Dulwich Hamlet v Tonbridge Angels 28.03.2016


Mandag 28.03.2016: Dulwich Hamlet v Tonbridge Angels

Da det på søndagen var tid for å forlate herlige Cornwall – eller Kernow, om man foretrekker den korniske varianten – hadde jeg vurdert et par kampalternativer den dagen. En ligakamp hos Boca Seniors i North Devon League sto på søndagsmenyen, i tillegg til to cupfinaler i Cornwall (ligacupfinaler i henholdsvis Cornwall Combination og East Cornwall League), og mest fristende var ligacupfinalen i Cornwall Combination som dog ble spilt helt nede i Porthleven, og da det ville by på en betydelig omvei og en meget sen ankomst til London, endte jeg til slutt opp med å vrake alle alternativer og i stedet ta en fotballfri dag mens jeg i stedet unnagjorde den lange transportetappen opp til London. På den lange togturen opp fra Truro hadde jeg virkelig begynt å merke at jeg var i ferd med å brygge på noe, og da jeg omsider ankom London var jeg i såpass slapp form at jeg ikke var videre klar for en rangel på byen slik en kompis hadde foreslått. I stedet holdt jeg meg på Travelodge-hotellet på North Circular Road i Wembley-området, der jeg hadde betalt £58 for to netters overnatting.

I løpet av søndagskvelden og natten hørte jeg hvordan stormen Katie herjet utenfor, og da jeg mandag morgen gikk ned for å benytte meg av hotellets frokostbuffe, var det lett å se sporene etter henne i form av store dammer på utsiden. Med det sagt så var det likevel overraskende hvilke problemer hun etter hvert førte med seg med tanke på at hun hadde rast fra seg i løpet av natten slik at det nå var opphold og solskinn. Man skal imidlertid ikke lenger la seg overraske av avlysninger i den engelske pyramiden, som jo har blitt lovlig pinglete når det er muligheter for å bli våt og/eller gjørmete. Etter hvert som flere kamper allerede var avlyst, fryktet jeg tidlig at min trippel ville bli redusert til en dobbel.

Da jeg startet planleggingen av turen, blinket jeg meg tidlig ut lokaloppgjøret Horsham YMCA v Horsham som første kamp i en mulig trippel, men som vanlig skulle det noen dager senere vise seg at Horsham-klubbene igjen valgte å vike fra normen med kampstart klokka 11.00 i Southern Combination på såkalte bank holiday Mondays, og hjemmelaget bekreftet via Twitter at kampen ville flyttes til 14.00, slik at den ikke lenger passet inn i mine planer. I stedet landet jeg på en plan med formiddagskampen Chertsey Town v Ashford Town (Mx) i Combined Counties League som første kamp, men også her valgte man noen dager før kamp å flytte kampen fra 11.30 til 12.30, og det vanskeliggjorde oppgaven med å komme seg til neste kamp hos Walton & Hersham før kampstart. Det eneste reelle alternativet var kamp hos Westfield (som også ble avlyst), så jeg valgte å satse på at jeg slapp å betale skjorta for taxi fra Chertsey til Walton, og det var utgangspunktet da jeg forlot hotellet klar for kamp.

Da formen ikke var all verden hadde jeg unnet meg en taxi den korte veien opp til Stonebridge Park tube-stasjon for derfra å ta Bakerloo Line sørover. Idet jeg hoppet ut av taxien kom det imidlertid ent forfjamset kvinnemenneske som kunne fortelle at alle tog på denne linjen var innstilt grunnet en mur som hadde rast ned ved Queens Park stasjon. Drosjekusken fikk med seg at noe var på ferde idet han snudde, og stoppet for å sjekke, slik at vi i samråd med en tube-ansatt fant ut at det beste var å sette kursen mot Willesden Junction, der jeg ville kunne ta et Overground-tog ned til Clapham Junction. Sjåføren kjørte meg dit uten å kreve mer betaling, og jeg kunne omsider ta fatt på turen mot Chertsey…trodde jeg. Idet jeg entret stasjonen fant jeg ut at kampen i Chertsey nå var avlyst, og få sekunder etter forsvant også kampen i Westfield. Det var bare å innse at jeg nå sto igjen med en dobbel.

Jeg hoppet likevel på toget, men steg av ved Shepherds Bush og tok Central Line noen stasjoner østover til Tottenham Court Road for å installere meg på en sentralt beliggende pub der jeg kunne snylte på deres WiFi og saumfare alternativene. Den eneste gjenværende av CCLs formiddagskamper var kampen på Guildford Citys trøstesløse friidrettsstadion, og deler av togtrafikken i det området var uansett midlertidig innstilt grunnet nedblåste trær på linjene. Det var bare å begynne å konsentrere seg om 15.00-kampene, der jeg mens jeg lesket strupen med en j2o snart fant ut at Walton & Hersham v Dorking Wanderers nå også føyde seg inn i rekken av avlyste kamper, slik at det ikke bli noen mulighet i denne omgang til å besøke et Stompond Lane som det ryktes skal ha begrenset med tid igjen. Jeg visste at APM Contrast hadde hjemmekamp, og sjekket status på denne, men den var også allerede avlyst.

Jeg sto til slutt igjen med alternativene Wingate & Finchley, Hampton & Richmond eller Dulwich Hamlet, og valgte meg omsider sistnevnte grunnet den enklere reiseveien derfra til kveldskampen hos Millwall, som jeg allerede hadde billett til. Jeg kunne koste på meg en j2o til før jeg lettere irritert pakket sammen og forlot puben The Montagu Pyke mens jeg forbannet stormen Katie og pinglete britiske dommere. Min venninne Katie fraskrev seg for øvrig alt ansvar der hun var på besøk hjemme i New Zeland og kjente lite til stormen som bar hennes navn. Turen gikk nå til London Bridge med tubens Northern Line og Jubilee Line, og der satt jeg meg på toget til East Croydon som skulle frakte meg så langt som til East Dulwich. Etter 12 minutter hoppet jeg av og kunne gå den korte veien opp til Dulwich Hamlets hjemmebane Champion Hill. Det var fortsatt over to timer til avspark, og jeg slo meg ned 20-30 minutters tid i en liten park ved siden av stadionet, der jeg leste litt i gårsdagens Non-League Paper.

Dulwich er et område i sør-London som hovedsakelig ligger innenfor bydelen Southwark. Dulwich består av East Dulwich, Dulwich Village, og West Dulwich. Noen vil sikkert protestere heftig, men jeg vil påstå at dette er langt fra Londons beste strøk, der det grenser til beryktede områder som Brixton og Peckham Rye. Et stykke lenger sør har man derimot Crystal Palace og Norwood. Uansett, jeg gikk etter hvert for å betale meg inn med £10, og for ytterligere £2 kunne jeg putte et program i veska. Når jeg kom innenfor var det egentlig ikke overraskende å umiddelbart registrere hvordan klubben har blitt fullstendig ‘kapret’ av venstreradikale fjotter som bruker denne arenaen som politisk talerstol, men det var likevel sjokkerende å se i hvilken grad det er tilfelle. Her kryr det av venstreradikale plakater, bannere, klistremerker og grafitti, og det er litt ironisk med tanke på at fotballforbundet (i likhet med her hjemme) i årevis pratet om at ‘politikk ikke hører hjemme i fotballen’, men det gjelder tydeligvis ikke så lenge man står på det som anses som ‘riktig’ side politisk.

Dulwich Hamlet er en tradisjonsrik klubb som ble stiftet i 1893, og som i 1907 tok plass i Isthmian League. Siden har de spilt i denne ligaen helt frem til i dag, og fem ganger har de vunnet ligatittelen i Isthmian League (i 1920, 1926, 1933, 1949 og 1978). Dulwich Hamlet var også en storhet i amatørfotballens glansdager, og vant hele fire ganger den gjeve FA Amateur League (i 1920, 1932, 1934 og 1937). I tillegg har de vunnet London Senior Cup med fem anledninger og Surrey Senior Cup ved hele 16 anledninger (noe som er rekord). Dulwich Hamlet var også klubben der Edgar Keil spilte hele sin karriere, samtidig som han ble den siste non-league spilleren til å representere det engelske landslaget. Om man skal tro plakatene, bannerne og sangene så hylles han tilsynelatende i dag dessverre først og fremst som en venstreradikal tullebukk, og ikke som den gode spilleren han var. Men klubben har da også oppkalt veistubben utenfor anlegget etter ham.

Etter årtusenskiftet tilbragte Hamlet en rekke år på Isthmians nivå to før de sikret retur til Premier Division våren 2013. I sesongene etter dette har de vært involvert i og rundt playoff-sjiktet, og det er også tilfelle denne sesongen. Tabellen viste at Hampton & Richmond Borough toppet tre poeng foran East Thurrock United og fire poeng ned til Tonbridge Angels, som var dagens bortelag på Champion Hill. På fjerde plass lå Bognor Regis Town som grunnet sin flotte innsats ikke minst i FA Trophy hadde fem kamper til gode på lagene foran, og ni poeng opp til teten, så de fremsto i aller høyeste grad som en skummel kandidat. Deretter fulgte Dulwich Hamlet på den siste playoff-plassen, men med Kingstonian og Leiston bak seg på kun målforskjell, og Kingstonian hadde i tillegg en kamp til gode på Hamlet. Det var duket for en interessant kamp i opprykks- og playoff-kampen.

1991 var et trist år for non-league fotballen i London, da byens største non-league stadion Champion Hill ble revet for å gi plass til en Sainsburys-sjappe. Her hadde Dulwich Hamlet spilt siden 1912, og flere ganger var det over 20 000 tilskuere her; som da FA Amateur Cup-finalen mellom Kingstonian og Stockton ble spilt her i 1933. Dette stadionet hadde en flott og klassisk hovedtribune i tre, og på slutten av 1980-årene hadde man selvsagt fått det for seg at dette var farlig, slik at den i likhet med noen av ståtribunene ble stengt. Da Sainsburys i 1991 kom med et tilbud klubben ikke kunne si nei til, var anleggets skjebne beseglet, og snart var det revet og erstattet med et supermarked. Til gjengjeld bygget supermarkedkjeden et nytt anlegg til klubben rett ved siden av, og hovedtribunen på det nye Champion Hill står der man fant en av langsidene til den gamle banen med samme navn. Med en offisiell kapasitet på 3 000 er det selvsagt langt mindre enn forgjengeren, og denne ble først testet da man under en kamp mot Maidstone United på tampen av forrige sesong fylte anlegget.

Dagens anlegg entres i det ene hjørnet, og på kortsiden her er det stort sett hard standing, i tillegg til et opphøyet parti med noen betongtrinn. Motsatt kortside er nokså identisk, og byr på det samme, mens man på bortre langside har et parti med ståtribune der man også har tak over hodet. Anleggets hovedtribune er å finne på den andre langsiden, og dette er en sittetribune som entres via trapper i forkant. Den er bygget opp mot en stor murbygning som huser både kontorer, garderober, klubbhusets bar, og visstnok også et treningssenter. Denne langsiden ga meg egentlig visse assosiasjoner til Staines Town og deres Wheatsheaf Park. Baren entres via trappene som leder til inngangen øverst på tribunen, og her var det allerede godt besøkt da jeg tok turen dit opp etter å ha slått av en prat med Hamlet-supporteren (og mannen bak bloggen ‘Grounds for concern’) Mishi. I baren måtte jeg punge ut £3,80 for en pint med Symonds, som jeg nippet til mens jeg kikket litt i programmet.

Dulwich Hamlet hadde lenge vært involvert i kampen om direkte opprykk, men en svak periode der de nå sto med 1-5-3 på de ni siste ligakampene gjorde at de nå hadde mer enn nok med å sikre en plass i playoff. Tonbridge Angels sto på sin side med 4-0-1 på de fem siste i ligaen. Dagens Næringsliv hadde for øvrig noen dager tidligere en artikkel som tok for seg tilfellet Dulwich Hamlet og deres tiltrekningskraft på londonere som hadde sett seg lei på den moderne fotballen. Selvsagt går de som vanlig i den typiske fella 99,9% synes å gå i når man skal ta for seg non-league, og for å gi artikkelen en interessant overskrift og ingress pøses det selvsagt på med den totalt feilaktige beskrivelsen amatørfotball. Nordmenn synes å tro at alt utenfor Premier League og Championship – eller i hvert fall utenfor Football League – automatisk er amatørklubber, mens sannheten er at amatørtiden er et for lengst avsluttet kapittel for den gamle amatør-storhet Dulwich Hamlet, som er en halvprofesjonell klubb.

Typisk sensasjons-journalistikk er det også å påstå at Dulwich Hamlet ‘trekker 3 000 tilskuere’ på sine kamper, når sannheten er at de kun to ganger så vidt har passert 2 000 denne sesongen; med 2 249 mot Enfield Town som bestenotering for sesongen på dette tidspunktet, med et snitt på drøyt 1 200. Det er likevel imponerende for dette nivået, og kun Darlington 1883 var i nærheten av å matche dette snittet på step 3. Etter mitt besøk har det også økt noe, men selv om klubbrepresentanter i artikkelen uttaler at de prøver å ikke bli en slags jippo som tiltrekker seg hipstere kun fordi det er ‘hipt’ og ‘kult’ å se Dulwich Hamlet, så fikk jeg selv inntrykk av at dette nettopp er tilfelle med deler av hjemmepublikummet, uten at det i seg selv skal brukes negativt mot klubben.

Nettopp det hadde tydeligvis også de livlige bortesupporterne fra Kent merket seg, der innimellom sine ablegøyer sendte periodevise stikk mot hjemmefansen under hele kampen. ‘‘Where were you when you were shit?‘, ville de vite, men fikk vel aldri noe svar. Noe måtte jo gjestenes supportere underholde seg med etter at deres helter leverte kamikaze-aktig forsvarsspill i innledningen som i realiteten ble avgjørende for kamputfallet. Allerede i kampens tredje minutt tok Roman Michael-Percil seg inn i feltet og la opp til Dipo Akinyemi som satt inn kampens første mål. Allerede sju minutter senere doblet vertene ledelsen etter at Nyren Clunis’ innlegg fant Akinyemi. Hans heading ble først reddet av Angels-keeper Anthony Di Bernardo, men returen headet Akinyemi i mål. 2-0, og gjestene hadde fått skikkelig bakoversveis.

Clunis skapte stadig problemer for Angels, og han hadde selv en avslutning som gikk like over. Gjestene kom gradvis mer med i kampen, og venstreback Jack Partner hadde et flott raid inn i feltet der han ble stoppet, men ballen havnet hos hans lagkamerat James Folkes på høyrebacken. Angels ropte på straffe da han ble lagt ned, men dommeren dømte frispark like utenfor, og forsøket fra Luke Allen ble reddet av Hamlet-keeper Preston Edwards. Like etter halvtimen Nicky Wheeler på farten, men hans forsøk ble også reddet av Edwards, slik at det sto 2-0 da dommeren etter hvert blåste for pause. Det var selvsagt Hamlet-manager Gavin Rose som hadde mest grunn til å være fornøyd med omgangen – langt mer enn sin motpart Steve McKimm, som hadde et og annet å rette på til andre omgang.

Jeg bestemte meg raskt for at jeg ikke gadd trengselen oppe i baren, og selv om de også har et system der man kan kjøpe drikkebonger til bruk i en mindre bar utenfor for raskere servering, hadde jeg ikke benyttet meg av dette tilbudet. I stedet testet jeg maten som Mishi hadde skrytt av, og han hadde forsvart de høye prisene i de to matutsalgene ved å hevde at de var en del uvanlige saker og skikkelige råvarer. Jeg valgte meg en bratwürst til £5, og den var i hvert fall god, uten at jeg skal svare på om den helt forsvarte prisen sammenlignet med matprisene i divisjonen for øvrig. Mens folk strømmet ut av baren etter å ha fått påfyll i sine plastglass, tok jeg oppstilling klar for andre omgang.

Der så jeg innledningsvis at Tonbridge Angels presset vertskapet bakover, men uten å skape noen klare sjanser, og det var i denne perioden faktisk Hamlet som var nærmest scoring da Nyren Clunis ble spilt fri av Akimyemi. Skuddet fra Clunis ble imidlertid reddet, og Akinyemi nådde ikke helt frem for å nå returen. Tjue minutter ut i omgangen fikk Angels-spiller Nathan Elder kjempetreff, men hans skudd smalt i tverrliggeren, og returen fra Charlie Webster ble reddet av av Hamlet-keeper Edwards. Noen minutter senere fikk Angels endelig uttelling etter et flott angrep, og da Luke Allen ble spilt gjennom sendte han ballen forbi Hamlet-keeperen og i mål til 2-1. Det var kamp igjen, og Angels presset på for utligning, men de kom dessverre ikke nærmere enn en heading fra Nathan Elder som gikk like utenfor.

Dermed endte det med 2-1 og hjemmeseier, og majoriteten av de 1 434 tilskuere var fornøyde med dagens dont. Det var jo selvsagt et imponerende tall i denne divisjonen, og var med å ytterligere heve Hamlets tilskuersnitt noe. Mishi hadde fristet meg med en omvisning i de avstenge delene av klubbhuset etter kamp for å se på bilder, troféer etc, men jeg valgte å foreta en rask retrett. Formen var ikke all verden, og jeg hadde nå rettet fokus mot neste kamp hos Millwall, så jeg gikk straks til togstasjonen for å komme meg dit og hente min billett.


English ground # 335:
Dulwich Hamlet v Tonbridge Angels 2-1 (2-0)
Isthmian League Premier Division
Champion Hill, 28 March 2016
1-0 Afolabi Akinyemi (3)
2-0 Afolabi Akinyemi (10)
2-1 Luke Allen (70)
Att: 1 434
Admission: £10
Programme: £2
Pin badge: £3

Next game: 28.03.2016: Millwall v Burton Albion
Previous game: 26.03.2016: Truro City v Sutton United

More pics

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg