Nantwich Town v Crewe Alexandra 19.07.2015


Søndag 19.07.2015: Nantwich Town v Crewe Alexandra

 

Vi hadde kommet frem til turens siste dag. Det var på tide å returnere til Norge, selv om jeg selvsagt skulle blitt noen dager til. Før jeg vendte snuta mot Manchester Airport hadde jeg imidlertid tenkt å få med meg en siste kamp denne søndagen; nemlig lokaloppgjøret mellom Nantwich Town og Crewe Alexandra. Dette var selvsagt nøye planlagt slik at jeg kunne reise rett derfra til flyplassen. Men dagen startet nede i Birmingham, der jeg ble servert en herlig full english breakfast ved Rollason Wood Hotel, før jeg unnet meg en taxi ned til togstasjonen Gravelly Hill. Etter den korte turen ned til Birmingham New Street, kunne jeg for alvor starte dagens ferd, der neste etappe gikk til Shrewsbury. 10.04-toget mot Aberystwyth var i rute, og en drøy time senere kunne jeg stige av i Shrewsbury, der jeg hadde i overkant av tjue minutter å vente på neste tog.

 

Nå som jeg har sluttet å røyke måtte jeg jo finne på noe annet innimellom, og siden jeg vel aldri har vært av toget i Shrewsbury tidligere, valgte jeg å ta en liten kjapp kikk utenfor. Jeg har hørt veldig mye fint om Shrewsbury, og byen ser da også meget koselig ut. Her skulle jeg kanskje foreta lengre besøk en gang. Bare så synd at Shrewsbury Town ikke lenger spiller på herlige Gay Meadow, men på et moderne sjelløst anlegg som må være noe av det minst fristende i hele det engelske ligasystemet. Vel, min ferd gikk videre, og omtrent kvart over tolv kom jeg spankulerende ut av Nantwich stasjon og strenet over til The Railway Hotel rett ved siden av.

 

Markedsbyen Nantwich ligger i grevskapet Cheshire, ikke mange kilometerne fra Crewe. Byen har et innbyggertall på rundt 17 000, og allerede i romertiden var den et senter for saltproduksjon. Saltet herfra ble har også blitt brukt i flere andre næringsveier som har stått sterkt lokalt, slik som meieriindustriens produksjon av Cheshire-ost og i områdets garverier. For ordens skyld: både salthusene og garveriene er for lengst borte. Mens jeg slukket tørsten med en pint Strongbow, kunne kroverten på Railway Hotel fortelle at det kun var et kvarts tid å gå opp til Weaver Stadium, og undret seg hvorfor jeg vurderte taxi. Men da han så den store bagen som jeg tross alt var nokså drittlei av å drasse rundt på, tilbød han seg plutselig å kjøre meg opp dit for £5! Driver pubvertene i Nantwich også som pirattaxier på fritiden? «Doing all sorts here, mate» var det lattermilde svaret mens jeg tømte glasset.

 

Jeg ble snart satt av utenfor Weaver Stadium, som har vært hjemmebane for Nantwich Town siden 2007, da de flyttet fra Jackson Avenue. Jeg skulle gjerne sett at dagens kamp var på sistnevnte, men den er nok for lengst jevnet med jorden. Weaver Stadium har fått navn etter elven som renner forbi et steinkast unna, og foreløpig har det i hvert fall ikke måttet vike til fordel for et usjarmerende sponsornavn. Det var fortsatt en time og et kvarter til avspark klokka 14.00. Noe av det første jeg så var at klubbsjappa var åpen, så jeg benyttet anledningen til å betale £3,50 for en pin. På disken lå også dagens kampprogram, så jeg byttet selvsagt også ytterligere £2 mot et eksemplar som viste seg å ikke bare omfatte dagens kamp, men samtlige av sommerens treningskamper. Med det unnagjort kunne jeg omsider betale meg inn med £8 og ta en nærmere kikk på anlegget.

 

Som nybygg flest er Weaver Stadium moderne og funksjonelt sett flott, men også temmelig anonymt og uinteressant. Det domineres totalt av hovedtribunen på den ene langsiden, og dette er en sittetribune. Den store klossen av et bygg huser også alt som er av kontorer, garderober og den slags, i tillegg til klubbens egen bar i andre etasje. På bortre langside har man det som må kunne kalles en nokså ordinær, moderne ståtribune. Rent bortsett fra dette er det såkalt hard standing som gjelder på weaver Stadium. Jeg stusset imidlertid litt på det enslige lille busskuret som står på den ene kortsiden. Klubbhusets bar kan entres fra innsiden på toppen av hovedtribunen, og det var dit jeg nå satt kursen. Selv om jeg nå syntes at dette var en praktisk løsning, skulle det vise seg å være langt mindre praktisk i trengselen ved pause og kampslutt.

 

Jeg hadde allerede vært oppe for å slenge fra meg bagen i et hjørne av den store baren, og kunne nå sette meg ned med en pint Strongbow til £3,50 som jeg nøt mens jeg bladde litt i programmet. Nantwich Town ble stiftet i 1884, under navnet Nantwich FC, og var i 1982 med å stifte North West Counties League. Det skjedde som kjent ved at Cheshire County League og Lancashire Combination slo seg sammen, og Nantwich Town hadde for ordens skyld vært medlem i førstnevnte. Nantwich Town vant i 2005/06-sesongen FA Vase etter finaleseier 3-1 over Hillingdon Borough. Neste sesong endte med tredjeplass i NWCL, men da NPL denne sommeren utvidet sin Division Two med en andre avdeling, var det nok til å få plass i NPL Division One South. Der debuterte de med en ny tredjeplass, før de vant playoff-finalen mot Sheffield FC etter straffespark, og de har vært å finne i NPL Premier Division siden.

 

Etter at deres første sesong på det nivået endte med nok en tredjeplass, var de nære på å sikre seg et tredje strake opprykk, men måtte omsider se seg slått av Ilkeston Town i playoff-finalen. Manager Steve Davis hadde tatt klubben fra NWCL til NPL Premier (og nesten til Conference North), og det var nok til at han tidlig i neste sesong ble hentet til Crewe Alexandra som assistent til Gudjon Thordarsson. Dette var jo i seg selv et litt interessant poeng ved dagens kamp, da Davis nå har vært manager i Crewe Alexndra siden legenden Dario Gradi kastet inn håndkledet for (foreløpig?) siste gang.

 

Siden den gang har klubben stort sett vært å finne på nedre halvdel av tabellen, og en supporter som slo seg ned ved bordet mitt forventet mer av det samme denne sesongen. Han var dog litt usikker på hva han burde kunne forvente, men hevdet at målet først og fremst er å holde nedrykksstriden på behørig avstand, samtidig som han mente han ville være svært fornøyd om man kunne befinne seg på øvre halvdel ved sesongslutt. Han fortalte at han (visstnok) i likhet med mange Nantwich-supportere også er supporter av Crewe Alexandra, og etter at jeg hadde fått slått kloa i en stensil med de to lagenes lagoppstillinger, tok han seg tid til å gå gjennom begge lag spiller for spiller. Etter at han hadde øst av sin kunnskap om de to klubbene, følte jeg meg langt bedre rustet før kampstart.

 

Denne karen mente at han også som Crewe-supporter ville måtte forvente en kamp for å overleve i League One kommende sesong, men håpet at de ville kunne overraske positivt og overleve igjen. Ved Weaver Stadium fikk jeg også se hvordan man kan gjøre det for å trekke folk også til treningskamper. Tidligere på turen hadde jeg jo reagert på at den manglende innsatsen fra klubbene, men Nantwich Town hadde slått på stortromma i anledningen FL-naboens besøk. Her var det trykket program, her var klubbsjappa åpen, og her var matutsalgene åpne og i stand til å servere alt som sto på menyen. Men i tillegg hadde de ikke minst et par andre stands der man serverte annen mat. Et sted bød man på flere chili-retter, men et par andre karer grillet en hel gris og serverte hog roast. For £4,50 fikk jeg tatt en smakebit på sistnevte, som selvsagt falt i smak. Jeg kunne si at noen og enhver hadde noe å lære, men i ettertid har jeg hørt av andre at dette kun var en engangstilfelle, og at det disse tilbudene var nærmest fraværende.

 

Mens jeg gomlet på de svinaktig gode godsakene fra grillen, traff jeg også på noen kjente fjes som hadde tatt turen til Cheshire, Natntwich og Weaver Stadium denne søndagen. Jeg visste for øvrig at den gamle grinebiteren Tony skulle ta turen fra Manchester-traktene, og det hadde han gjort sammen med en annen eldre Manchester City-supporter. Snart traff jeg også på en groundhopper fra Rugby, og selv om jeg ikke er i stand til å huske vedkommendes navn så har jeg truffet på ham ved en rekke anledninger; senest i forbindelse ved årets NCEL Easter Hop. Jeg valgte imidlertid å ta oppstilling for meg selv på bortre langside, og snart var det klart for avspark i den etter hvert årvisse treningskampen mellom de to.

 

Nantwich Town startet på en måte som tydet på at de ikke hadde overdreven respekt for sine gjester, men de skulle raskt få en i fleisen. Bortelagets første skikkelige angrep endte med en corner, og dødballen ble headet i stolpen av George Cooper. Dabbers-keeper Terry Smith måtte kapitulere da returen ble satt inn av Harrys Davis, som har en fortid som tidligere lånespiller i nettopp Nantwich. Få minutter senere kunne det stått 0-2, og George Cooper hadde nok også fortjent bedre, men hans frekke lobb fra bortimot 25 meter traff tverrliggeren. Etter dette stoppet det litt opp for The Alex, som snart virket å ha store problemer med å bryte ned et hjemmelag som nå var godt organisert, og The Dabbers kom nå selv også mer med i kampen.

 

Alex-keeper Ben Garatt hadde stort sett vært tilskuer i den første snaue halvtimen, men ble nå en periode en travel mann. I det 33. minutt ble han satt ut av egen spiller, da et frispark fra Matt Bell ble headet i eget mål av George Day. Det så noe snodig ut, og om det ikke hadde vært selvmål, ville man kunne sagt at det var en utsøkt scoring. The Dabbers fikk nå blod på tann, og de hadde en god sjanse til å ta ledelsen da Matty Kosylo headet Lewis Shorts innlegg på mål, men keeper Garatt reddet mesterlig. Det gjorde han også da Kosylo ble spilt gjennom like før pause, og heller ikke et skudd fra veteran og tidligere Crewe-spiller Steve Jones fant veien til nettmaskene, slik at lagene gikk i garderoben på stillingen 1-1.

 

Manager Phil Parkinson (for ordens skyld ikke identisk med min gamle Reading-helt som for tiden er manager i Bradford City) hadde grunn til å være fornøyd med det hans grønnkledde gutter hadde levert i avslutningen av første omgang. George Cooper kunne gjenopprettet gjestenes ledelse tidlig i omgangen, men skjøt like utenfor. Ti minutter ut i omgangen sto det imidlertid 1-2, da Lauri Dalla Valle bredsidet ballen i mål etter forarbeid av Brad Inman. Vertene ga seg imidlertid ikke, og i perioder dominerte de banespillet mot sine høyere rangerte gjester. Matty Kosylo var meget god på den ene kanten, og han kunne straffet keeper Garatt som surret etter en times spill. Det var flere enn undertegnede som trodde Kosylo traff mål, men hans avslutning gikk millimetere på utsiden av målet, før han kort etter ble byttet ut.

 

Etter at en rekke bytter satt et visst preg på andreomgangen, var det som om Crewe Alexandra med et kvarter igjen skrudde opp et ekstra hakk. Innbytter Chris Atkinson tilførte en ekstra brodd, og hans spilte gjennom George Cooper som satt inn 1-3 og omsider altså fikk sitt mål. Atkinson kunne kort etter scoret selv, men ble stoppet Krystian Burzynski, som hadde kommet inn i Dabbers-målet. Innbytter-keeperen klønet det imidlertid til sekunder senere, og Callum Saunders kunne stjele ballen og sette spikeren i kista få minutter etter at han selv hadde kommet innpå som innbytter. 1-4 ble da også sluttresultatet foran hele 1 067 tilskuere som hadde sett en underholdende kamp. Det var klasseforskjell tross alt, og ikke ufortjent at Crewe Alexandra vant, men Nantwich Town hadde gjort en god figur, og resultatet ble kanskje ørlite styggere enn nødvendig.

 

Selv hadde jeg på forhånd ringt taxi som skulle hente meg klokka 16.00. Det ville forhåpentligvis gi publikum 10-15 minutter på å komme seg ut slik at «kaoset» kunne avta, samtidig som jeg slapp å stresse opp for å hente bagen min. Jeg forkastet tanken på en rask halv pint, og det var like godt, for da jeg kom ut fem på fire sto allerede taxien der og ventet. Etter at sjåføren innledningsvis var skeptisk til om vi ville nå frem til Nantwich jernbanestasjon tidsnok til å rekke 16.18-toget, fikk vi snart kreket oss forbi både ett og to av lyskryssene som var med å skape kø, og jeg kunne hoppe av med nesten ti minutter til gode, slik at jeg slapp å dra frem plan B (omdirigering av taxien til Crewe, og neste tog derfra). Etter et kjapt togbytte i Wilmslow, ankom jeg da også Manchester Airport, der Ryanairs avgang til Rygge klokka 20.05 markerte slutten på min tur.

 

Det hadde vært en flott tur; en tur som startet med en ferie med familie, og som endte i en lengre fotball-del med 13 kamper på 12 dager. Det har vært tid for både glede, begeistring og ergrelse, og det er vel slik det skal være. Muligens vil dette være siste året jeg drar på en tur av denne størrelsen for å se fotball i feriemånedene, men vi får se. Det som er helt sikkert er at det ikke blir lenge til neste tur, for jeg setter meg snart igjen på flyet over for å se enda flere kamper og besøke nye destinasjoner. Avslutningsvis får jeg bare takke min kjøre mor som igjen stilte opp for å hente meg på Rygge, og etter en fin tur er det alltid hyggelig å komme hjem til slik service.

English ground # 269:
Nantwich Town v Crewe Alexandra 1-4 (1-1)
Pre season friendly
Weaver Stadium, 19 July 2015
0-1 Harry Davis (7)
1-1 George Ray (og, 33)
1-2 Lauri Dalla Valle (55)
1-3 George Cooper (76)
1-4 Callum Saunders (79)
Att: 1 067
Admission: £8
Programme: £2
Pin badge: £3,50

 

Next game: 11.08.2015: Whitstable Town v Folkestone Invicta
Previous game: 18.07.2015: Redditch United v Stourbridge

 

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg