Redditch United v Stourbridge 18.07.2015

Lørdag 18.07.2015: Redditch United v Stourbridge

 

Etter å ha sett Coventry Sphinx banke Worcester City, forlot jeg i hui og hast Sphinx Drive for å sette kursen mot det som jeg hadde forventet skulle bli dagens «hovedrett» i Redditch. Taxisjåføren fikk meg nokså raskt frem til Coventry stasjon, der et forsinket tog ble meldt akkurat idet jeg ankom. Dette ble jeg med til Birmingham New Street, der jeg igjen hadde flaks da 13.22-toget til Redditch var forsinket med to små minutter. Det var akkurat nok til at jeg rakk å komme meg over til riktig plattform og kastet meg på. For en gangs skyld hadde forsinkelser vært av det gode for undertegnedes del.

 

Dermed hadde jeg noe bedre tid på meg enn antatt og fryktet da jeg rundt fem over to ankom endestasjonen Redditch, i det nordøstlige delen av grevskapet Worcestershire. I middelalderen etablerte byen seg som et senter for produksjon av nåler, og på et tidspunkt skal 90% av verdens nåler ha blitt produsert i og rundt Redditch. Noe senere var man også et senter for produksjon av fiskekroker og annet fiskeutstyr, men i dag er dette erstattet med mer moderne industri. I 1964 fikk byen status som såkalt new town, og innbyggertallet økte raskt fra 32 000 til over 75 000. I dag anslås det til drøyt 80 000, og mange av de som flyttet inn i de mange nybygde boligfeltene kom flyttende fra Birmingham. Det er da også mange av innbyggerne som daglig pendler nettopp til Birmingham for å jobbe.

 

Det er under ti minutters gange fra Redditch jernbanestasjon til Redditch Uniteds hjemmebane Valley Stadium, der hjemmelaget skulle ta imot Stourbridge til kamp i Worcestershire Senior Cup. Worcestershire FA hadde bestemt at man denne sesongen skulle arrangere sin grevskapscup som en sommerturnering, og dette var dermed sesongens første obligatoriske kamp for begge klubber. Det var sterkt medvirkende til at jeg også hadde valgt meg ut denne kampen, samtidig som Valley Stadium en stund har pirret nysgjerrigheten min. Selv om dette var første kamp i den nevnte cupen, var det også med rette at de kalte de en kvartfinale, og det var allerede klart at vinnerne ville møte Kidderminster Harriers.

 

Der jeg svingte ned Holmwood Drive og nærmet meg inngangspartiet, så vitterlig Valley Stadium flott ut. Jeg fikk kastet bagen gjennom telleapparatene før jeg selv fulgte etter, £10 fattigere og skuffet over at en step 3-klubb ikke engang hadde tatt seg bryet verdt med å trykke opp program. Jeg føler det er et skikkelig paradoks at klubben på en siden tilsynelatende mener at en kamp i grevskapscupen som spilles nærmest som en treningskamp midt i sommerferien er verdt £10, som vel er det samme som deres ligakamper, samtidig som de ikke anså kampen som å være viktig nok til å trykke opp et program. Og det skulle ikke ende der.. Men først gikk jeg for å slenge fra meg bagen i klubbhusets bar.

 

Det trivelige folket bak baren oppe i andre etasje ga ikke bare klarsignal til at jeg kunne sette fra meg bagen i et hjørne, men tilbød også å oppbevare den bak baren. Jeg kjøpte samtidig med meg en pint med Somersby til £3, som jeg fikk ta med meg på en liten runde rundt banen på anlegget som har vært Uniteds hjemmebane siden 1948. Klubben kjøpte tomten her billig etter krigen, og gradvis bygget opp det som har blitt et interessant og nokså spesielt stadion. Inngangspartiet befinner seg nede i det ene hjørnet, og vel innenfor har man langsiden med anleggets hovedtribune rett foran seg. Denne ble reist i 1979, da klubben var med å stifte det som nå er kjent som Conference, og er temmelig spesiell med det dominerende klubbhuset som nærmest gir inntrykk av å lene seg fremover over sittetribunen i forkant.

 

På samme tidspunkt fant man det for godt å endelig erstatte et tidligere overbygg som på motsatt langside hadde blåst ned i en storm mange år tidligere. Her er det nå ståtribune ståtribune der et overbygg i hvert fall gir tak over hodet til de som står bakerst/øverst. På denne langsiden står også laglederbenkene. Nede på bortre langside sto det tidligere en midlertidig tribune, men den er nå borte, slik at det kun er hard standing her. Men i hjørnet mellom denne kortsiden og bortre langside så jeg dessuten nok et inngangsparti som tydeligvis ikke har blitt brukt på lang tid. På motsatt side er kortsiden ved hovedinngangen langt mer sjarmerende, der den byr på en flott klassisk ståtribune med røde bølgebrytere, og i bakkant har den i overbygg nokså likt det man finner på ståtribunen på bortre langside.

 

Under navnet Redditch Town ble klubben stiftet så langt tilbake som i 1891, og vekslet mellom spill i Birmingham Combination og Birmingham & District League. Sistnevnte ble jo senere – i 1962 – til West Midlands (Regional) League, og det var mens de spilte i denne at man i 1971 tok dagens navn, etter at de en stund kun het Redditch. Det var også på denne tiden at man startet klatringen i pyramiden, og 1972/73-sesongens var deres debut i Southern League, før de i 1979 som nevnt altså fikk være med å stifte den nye Alliance Premier League – dagens Conference Premier. Der endte de på sisteplass og rykket ned etter en sesong, men etter omstruktureringen i 2004 var de tilbake i den nye Conference North, der de holdt seg til nedrykket i 2011. Siden den gang har de spilt i Southern League Premier Division, og det er først forrige sesong at de for alvor kjempet om en retur, men med en 6. plass havnet de utenfor playoff og må prøve igjen.

 

Jeg likte i det hele tatt Valley Stadium godt, men var når sant skal sies mindre imponert over hva klubben hadde stelt til i forbindelse med sesongens første obligatoriske kamp. Tilbake i baren ble jeg servert nok en pint av den hyggelige betjeningen, som imidlertid måtte beklage at de ikke solgte hverken pins eller andre supporterartikler, og at klubbsjappa ikke var åpen denne dagen. Med min Kidsgrove-visitt friskt i minnet gadd jeg ikke engang å forhøre meg med representanter for klubbledelsen, og gikk i stedet for å spore opp en stensil med lagoppstillingene som jeg overhørte at en annen groundhopper få beskjed om at de nå var i ferd med å trykke opp på et av kontorene i første etasje. Der fikk vi jeg imidlertid vite at de hadde gått tom for papir, og at det derfor ikke ville bli delt ut lagoppstillinger!

 

Jeg konkluderte at dette rett og slett er dårlig planlegging, men fikk i det minste tatt en kikk på (og avbildet) eksemplaret som ble hengt opp ved inngangen til klubbhuset. Der sto jeg rett ved matutsalget, og en sulten nordmann bestemte seg for å bestille en pai med ertestuing og saus. Men neida, betjeningen måtte beklage at de ikke hadde noen paier…før de fortsatte å ramse opp hva annet fra menyen de ikke kunne tilby. Det viste seg at man kun hadde en eller to av tingene som sto på den mye lengre menyen, og jeg kan ikke engang huske om det var en burger eller pølse jeg tok til takke med. Det gjorde i det minste midlertidig nytte ved å ta knekken på den akutte sulten, men jeg var nok dessverre ikke spesielt imponert.

 

Hvis tanken bak Worcestershire FAs beslutning om å gjøre sin grevskapscup til en sommerturnering var å øke dens status og/eller oppslutning, virker det dessverre temmelig nyttesløst – i hvert fall om man skal dømme ut fra min visitt til Valley Stadium. Når man virker til de grader uforberedt og pakken som tilbys er såpass redusert, må man tolke det dithen at man ikke anser kampen som verdig noe mer. Spørsmålet blir jo da hvordan de samtidig kan mene at inngangspengene bør være det samme som ved en ligakamp!? Jeg har denne sommeren irritert meg over både uhøflige og uinteresserte klubbledere, men også (og i større grad) det jeg tolker som en likegyldighet ved treningskampene, og sistnevnte er grunnen til at jeg mistenker at dette blir siste år jeg gjennomfører en slik sommer-tur som dette.

 

En ting er å operere med redusert tilbud i en «irrelevant» treningskamp der man forventer at svært få tilskuere gidder å møte opp, og jeg har ingen problemer med å forstå at mange klubber føler at det ikke er verdt å kaste bort tid, penger og ressurser på å holde alt åpent for slike kamper. Men når det er snakk om lokal oppgjør eller kamper mot storklubber der man forventer gode tilskuertall er saken en ganske annen, og da må klubben spørre seg følgende før de maner publikum om å komme og vise sin støtte: Hvorfor skal publikum gidde å komme og gjøre en innsats hvis ikke vi som klubb gjør det samme? Enda verre er det når denne ‘likegyldigheten’ synes å innta også obligatoriske kamper – selv om det er grevskapscup aldri så mye – og klubber som til daglig spiller i ligaer der man faktisk får bøter for f.eks å ikke ha kampprogram til sine ligakamper. Eller er alt dette bare undertegnedes røykeslutt som har gjort meg til en irritabel grinebiter??

 

Andre får gjerne mene at jeg har blitt kravstor, men nok om det…jeg hadde uansett ikke til hensikt å la vertskapets manglende innsats legge ytterligere demper på fotballopplevelsen jeg tross alt hadde kommet for. Jeg hadde i forkant av kampen tatt kontakt med min Stourbridge-kjenning ‘Ulster Jim’, som kunne berette at han imidlertid hadde forpliktelser andre steder denne dagen. Han fortalte også at min gamle busse, Stourbridge-formann Andy Poutney, var i Irland på det som hørtes ut som en blanding av heisatur og bursdagsfest. Dermed ville ingen av de to være å se i Redditch denne dagen. Man kan gå gjennom klubbhusets bar i andre etasje, og jeg kjøpte meg meg en pint Somersby som jeg tok med meg ut for å ta oppstilling ved siden av klubbhuset og hovedtribunen; ved en tenkt 20-meterslinje fra målet på bortre kortside.

 

Vertene kunne tatt en tidlig ledelse, men skuddet fra Jordan Cullinane-Liburd traff utsiden av stolpen. Bortsett fra dette var det Stourbridge som startet best, og etter et snaut kvarter tok de ledelsen. Lee Chilton spilte frem Drew Canavan med en frekk pasning, og hans innlegg ble enkelt headet i mål av nysigneringen Jamie Insall, som de siste par sesongene har vært en målgarantist for både Littleton og senest Bromyard Town. Ledelsen varte imidlertid kun i tre minutter, og Redditch slo tilbake med en nykommer. Jamey Osborne sendte i vei et frispark som smalt i tverrliggeren, men returen ble omsatt i scoring av Jordan Archer.

 

Junior Smikle hadde umiddelbart en god mulighet til å gi gjenopprette gjestenes ledelse, men hans avslutning gikk utenfor målet til Reds-keeper Keiron Preston, og det var nå hjemmelaget som snart hadde initiativet ute på banen. Stourbridge-keeper Charlie Price vartet opp med flotte redninger på avslutninger fra både George Carline og Redditch-kaptein Daniel Dubidat, og holdt The Glassboys inne i kampen. Etter en lovende start var det kanskje Stourbridge-manager Gary Hackett som hadde mest grunn til å være fornøyd med at det sto 1-1 til pause. En Stourbridge-supporter jeg traff på i baren i pausen var veldig usikker på hva han skulle forvente av årets sesong, etter at de har mistet en rekke spillere. Han hadde dog håp om at målscorer Insall kunne fylle noe av tomrommet og bøtte inn mål også for The Glassboys. Her skal det imidlertid legges til at Insall etter min hjemkomst plutselig ble tilbudt prøvespill hos skotske Hibs!

 

Andre omgang startet noe bedagelig, men tok seg snart opp, og Leon Broadhurst var reddende engel for gjestene da han med nød og neppe kom seg tilbake på streken for å blokkere avslutningen fra Jordan Archer. Deretter måtte Price i aksjon på nok et frispark fra Jamey Osborne, før det var Stourbridge sin tur til å treffe tverrliggeren i form av Junior Smikles avslutning. Det virket som om kampen gikk mot ekstraomganger, skjønt noen informerte meg om at man eventuelt ville gå rett til straffesparkkonkurranse…det virket å være litt forvirring rundt dette. Men i kampens nest siste ordinære minutt dukket uansett innbytter Luke Shearer opp og satt inn vinnemålet. Vertene hadde vunnet 2-1 og ville nå møte Kidderminster Harriers i semifinale.

 

Etter en pint i baren tok jeg med meg bagen min og tuslet mot togstasjonen. Det hadde allerede vært en lang dag, og på toget duppet jeg av allerede før vi passerte Alvechurch. Heldigvis våknet jeg idet vi trillet inn på Birmingham New Street, slik at jeg slapp å bli med ufrivillig til Lichfield City. Men da slo det meg at at dette jo var det samme toget som betjener stasjonen Gravelly Hill, som er den nærmeste stasjonen til Rollason Wood Hotel, der jeg hadde betalt £27 for kost og losji. Derfor ble jeg like godt med dit med en gang, og etter et kvarters spasertur fra stasjonen fikk jeg sjekket inn. Jeg returnerte snart til baren i første etasje for å teste deres hjemmelagde smørbrød og smake litt på varene i baren. Turen gikk mot slutten og dette var den siste overnatting for denne gang. Det hadde vært nok en fin dag med to kamper på menyen, og til tross for en liten skuffelse i Redditch, hadde jeg satt pris på besøket også der.

English ground # 268:
Redditch United v Stourbridge 2-1 (1-1)
Worcestershire Senior Cup, Quarter Final
Valley Stadium, 18 July 2015
0-1 Jamie Insall (15)
1-1 Jordan Archer(18)
2-1 Luke Shearer (89)
Att: 224
Admission: £10
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 19.07.2015: Nantwich Town v Crewe Alexandra
Previous game: 18.07.2015: Coventry Sphinx v Worcester City XI

 

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg