Onsdag 15.07.2015: Kidsgrove Athletic v Port Vale
Mitt første tog denne morgenen gikk ikke før 11.06, men utsjekking fra County Hotel i Kendal var allerede klokka 10, så etter en full english breakfast og en dusj, var det på tide å pakke snippesken. Det var uansett så fint vær at en liten time ble tilbragt med en bok i solveggen utenfor hotellet. Toget hadde jeg blinket meg ut fordi dette var et direktetog til Manchester Piccadilly, der jeg skulle bytte tog. Kvart på to kunne jeg spasere ut av stasjonen i Stoke-on-Trent og sjekke inn på Britannia Hotel rett over veien for stasjonen. Jeg har også tidligere brukt dette hotellet som base, og denne gang hadde jeg betalt £46,50 for kost og losji.
Noen dager tidligere, da jeg sammen med min kompis Anthony så AFC Fylde v Rochdale, hadde jeg nevnt for ham at jeg denne gang ville benytte anledningen til å kikke litt på hjemmebanen til en gammel lokal non-league storhet mens jeg befant meg i The Potteries. Det dreide seg om Trentmill Road, hjemmebane for Eastwood Hanley, som på begynnelsen av 1990-årene ble tvunget til å forlate sin hjemmebane grunnet stadige tilfeller av vandalisme, og la ned driften i 1997. Nå hadde det blitt blåst nytt liv i klubbnavnet, og etter å ha slappet av litt på hotellrommet, trasket jeg de 20-25 minuttene for å ta en kikk.
I den forbindelse hadde Anthony satt meg i forbindelse med en kompis som var involvert i den nye klubben, og som tilbød seg å vise meg rundt. Han måtte imidlertid jobbe til klokka 18, slik at jeg stakk opp alene, men han bød meg ringe hans kompis Paul Wright, som er manager for klubben, slik at han kunne fortelle meg mer. Da jeg fant frem og fikk tatt en kikk rundt på klubbens tradisjonelle hjemmebane, så jeg at den bærer preg av å være fraflyttet, og kun restene av en av ståtribune er å se nå. Jeg fikk vite at den «nye» klubben er en annen lokal juniorklubb som har tatt navnet Eastwood Hanley for å holde historien i hevd, og foran 2014/15-sesongen har de startet opp seniorlag som vil spille i Staffordshire County League Division Two North. Det er non-leagues step 9, eller nivå 13 totalt, og de vil nå benytte Trentmill Road som hjemmebane.
Jeg takket Paul for samtalen og trasket tilbake mot hotellet. Etter en svipptur oppom rommet var det på tide å sette kursen mot kveldens kamp hos Kidsgrove Athletic – ironisk nok en av klubbene som dro nytte av Eastwood Hanleys kollaps, da de tok over flere av spillerne. Jeg siktet meg inn på 17.59-toget mot Manchester, som hadde Kidsgrove som første stopp. Sju minutter senere steg jeg av, og kunne spasere mot Clough Hall. Kidsgrove er en by i Staffordshire med rett i underkant av 25 000 innbyggere. Den ligger nord for Stoke-on-Trent – nesten på grensen til Cheshire, og vokste frem rundt kullgruveindustrien. Alle gruvene er nå for lengst stengt. Seddon Stadium er ikke altfor langt fra togstasjonen i luftlinje, men man må gå en ganske lang omvei rundt, og først etter drøyt tjue minutter hadde jeg klart å orientere meg frem til min destinasjon.
Inngangspenger i form av £5 ble betalt, og her hadde man i anledning kveldens kamp også trykket opp kampprogram. Mot et bidrag på £2 havnet naturligvis et eksemplar i veska mi, og med en drøy time til avspark kunne jeg foreta en rask runde rundt banen som har vært Kidsgrove Athletics hjemmebane siden rundt 1960. Den gang var det kun en enkel gressmatte uten noe som helst av fasiliteter, men i dag er saken en helt annen, og man har nå tribuner på alle fire sider. Stadionet gikk opprinnelig under navnet Clough Hall, som også er navnet på delen av Kidsgrove vi befinner oss i, samtidig som at anlegget ligger tilknyttet en offentlig park ved navn Clough Hall Park. I disse dager er den kanskje bedre kjent som Seddon Stadium eller et av de enda nyere sponsornavnene, men jeg er jo som kjent en tradisjonalist på dette området.
Etter å ha kommet inn hovedinngangen på den ene langsiden, kunne jeg registrere at denne langsiden er et lite lappeteppe av bygg og tribuneseksjoner. Nede i hjørnet ved inngangspartiet er det nokså trangt, men det var foreløpig ikke kommet altfor mange, slik at jeg tok meg greit bort til partiet ved siden av, der man har noen sitteplasser under tak. Så kommer man til en åpning som leder til klubbhusets bar som ligger bak tribunen(e) her, før partiet med sitteplasser under tak fortsetter videre nedover. På midten av dette partiet har man en veranda som gir flott utsikt for det som sannsynligvis er sponsorer og andre betydningsfulle gjester som kan flotte seg i en brakke der oppe i andre etasje. Bortenfor partiene med sittetribune er det hard standing ned mot bortre kortside.
Der har man en tribune som strekker seg i hele banens bredde, med kun en til to rader med seter. I det bortre hjørnet her er det også et andre inngangsparti. På bortre langside er det også hard standing som gjelder, bortsett fra midt på, der man finner nok en sittetribune. Det er også her man finner laglederbenkene. Også på kortsiden nærmest der jeg kom inn er det en sittetribune bak mål, og ellers hard standing. Med runden unnagjort oppsøkte jeg baren, der jeg betalte £3 for en flaske Bulmers, og satt meg ned for å bla litt i kampprogrammet. Som i Retford to dager tidligere traff jeg også her på denne eldre groundhopperen fra Leicester, og det var åpenbart flere groundhoppere som hadde valgt seg denne kampen mot lokal motstand fra Football League – nemlig Port Vale, som hadde lovet å bringe sitt førstelag.
Kidsgrove Athletic ble stiftet så sent som i 1952, etter at en tidligere klubb ble lagt ned etter utbruddet av andre verdenskrig. Etter noen sesonger i Burslem & Tunstall League tok de plass i Staffordshire County League. Etter at denne ble vunnet våren 1966, søkte de seg til Mid-Cheshire League. Det var ikke en avgjørelse alle var like fornøyde med i Staffordshire, men denne ligaen ble uansett vunnet ved fire anledninger før man i 1990 tok plass i North West Counties League. Etter sin andre sesong der rykket de opp i dennes ligaens øverste divisjon, til tross for å ha blitt nummer 10, fordi anleggene til mange av klubbene foran ikke oppfylte kravene. Kidsgrove grep sjansen, og som tidligere nevnt ble de vel av klubbene som nøt godt av Eastwood Hanleys undergang i 1997, da de tok over mange av spillerne.
De vant da også NWCL våren 1998, men fikk ikke rykke opp i NPL da anlegget ikke oppfylte kravene. Denne sesongen spilte de seg for øvrig også frem til semifinalen i FA Vase, men sammenlagt over to semifinaler tapte de knepent for Tiverton Town. Hjemmebanen var utbedret da de vant NWCL-tittelen igjen fire år senere, og de fikk dermed ta plass i NPL Division One. Der (og senere i Division One South) har de stort sett vært å finne på tabellens nedre halvdel, med 2009/10-sesongen som deres beste, da de endte på 4. plass men måtte gi tapt for Glapwell i playoff-semifinalen. Ellers har de mer enn en gang blitt reddet fra nedrykk til NWCL grunnet benådning, og det har vært tilfelle de to siste sesongene.
Med godt fremmøte og en navngjeten, lokal motstander var det egentlig nokså merkelig at Kidsgrove Athletic tydeligvis ikke mente at det var verdt å holde klubbsjappa åpen. Undertegnede og den eldre Leicester-karen fikk i baren vite at klubbsjappa ikke åpnet før ligasesongen var i gang, og at vi måtte returnere da. En av flere groundhoppere der hadde poengtert at hverken groundhoppere eller bortesupportere nok ville komme tilbake, men det ble møtt med trekk på skuldrene og beskjed om at klubbrepresentanter ikke hadde anledning til å fly frem og tilbake for å hente pins, skjerf etc. Man vet jo at mange mindre klubber nedover i non-league ikke har en sjappe i den forstand, men selger slikt fra bak baren, så ikke vet jeg hvorfor de ikke kunne ha et lite lager av et par ting der om de ikke gadd å åpne sjappa.
Blant både groundhoppere og bortesupportere er det mange som samler på forskjellige typer memorabilia og liker å kjøpe et memento fra alle klubber man har besøkt. Det skulle vise seg at de denne kvelden var 818 betalende tilskuere, og jeg spør meg hvor mange ganger kommende sesong Kidsgrove Athletic vil ha flere tilskuere innenfor portene. Svaret er at det neppe vil skje i det hele tatt, såfremt man ikke trekker en storfisk i en av cupene. Derfor er det merkelig at de ikke at de opererer på «halv maskin». Jeg spør meg: hvorfor skal publikum gjøre en innsats for å komme på kamp når klubben selv ikke gidder å legge seg litt i selen? Eller er det bare min røykeslutt som var i ferd med å gjøre meg til en grinebiter??Nå skal det jo nevnes at de her i det minste trykket opp et program, men jeg synes likevel det var litt snodig at man var så imot å åpne sjappa når jeg også overhørte minst 10-15 bortefans spørre om dette. Vel, kanskje de har penger nok og ikke trenger inntekter fra sjappa..?
På bordene i den nokså store baren hadde klubben også lagt ut stensiler som viste bilder av utbedringene man hadde gjort i løpet av sommeren. Like før avspark fikk jeg også slått kloa i en stensil med lagoppstillingene. En hjemmesupporter sto med flere ark, og i den tro at han delte de ut, spurte jeg om han hadde et til overs. Det viste seg imidlertid at Port Vale ville bytte alle spillerne i pausen, og deres lag for andre omgang hadde blitt trykket på et eget ark. Han ga meg likevel sine to ark da han hevdet å kunne fikse nye til seg selv. Han advarte også mot noen endringer i gjestenes lagoppstilling. Typisk pre-season. Etter å ha hentet en ny flaske Bulmers tok jeg oppstilling bortenfor tribunen(e) på nærmeste langside, og med et par Vale-supportere ved min side fikk jeg raskt bragt klarhet i tingene vedrørende deres utvalgte.
Kidsgrove-supporterne hadde uttrykt optimisme, og mente ikke bare at de nå skulle være gode nok til å holde nedrykksstriden på behørig avstand og ikke være avhengig av benådning, men også muligens kikke oppover mot playoff-kampen. Denne optimismen virket først og fremst å være knyttet til returen til en gammel klubbhelt i løpet av forrige sesong, nemlig den gamle manageren Peter Ward. Han har flere perioder som manager i klubben, og ble lokket tilbake fra en rolle i apparatet til Leek Town. Derfra skal han nå ha lokket til seg noen av forrige sesonges Leek-spillere, om man skal tro supporterne jeg snakket med. Port Vale-supporterne var derimot overraskende defensive og hevdet at alfa og omega er å overleve i League One denne sesongen. De hevdet at de ville være fornøyde så lenge de unngikk nedrykk, og fastslo at de forventer en svært tøff 2015/16-sesong.
Vale-manager Rob Page vil nok kanskje ha litt høyere mål, men det var først nå at jeg la merke til at Tom Page manglet. Jeg ble dog raskt fortalt at han hadde brukt sommeren til å signere for Bury. Det var uansett Port Vale som snart tilrev seg et initativ, og Chris Birchall hadda allerede skutt like utenfor da han etter snaue ti minutter spilte gjennom Colin Daniel som satt inn 0-1 bak hjemmekeeper Ben Chapman. Både tidligere Vale-spiller Ross Davidson og Jordan Johnson hadde mulighet til å utligne for vertene, men Vale-keeper Sam Johnson sto i veien. I stedet doblet gjestene ledelsen da Birchalls innlegg på kontant vis ble sendt i mål på volley av Ryan McGivern. Etter en snau halvtime kunne McGovern fort scoret i feil ende, da hans tilbakespill gikk forbi keeper Johnson, som imidlertid rakk tilbake tidsnok til å klarere nesten inne på streken. Birchall kunne scoret Port Vales tredje, men traff nettveggen, slik at det sto 0-2 til pause.
Port Vale-manager Rob Page nøyde seg med å gjøre to bytter i pausen, og det hadde ikke vært spilt mange sekunder av andre omgang før ballen igjen lå i hjemmelagets mål. Chris Birchall hadde vært god, og fikk sitt fortjente mål da Ryan Lloyd trakk seg fri og la inn, og Birchall kunne bredside inn 0-3 via tverrliggeren. Grove-keeper Chapman var deretter raskt ute for å avverge en en-mot-en situasjon da den gode Michael Brown spilte gjennom Lloyd. Brown gjorde en solid figur i rollen som ballfordeler. Idet timen var spilt, byttet Port Vale ut alle de ni som ikke hadde blitt byttet ut til pause, men holdt på å bli tatt på senga da tidligere Vale-spiss Anthony Malbon brant en god mulighet.
Prøvespiller AJ Leitch-Smith var en av de to som hadde kommet på for Vale ved pause, og i det 73. minutt besørget han gjestenes fjerde. Samme mann kunne scoret igjen kort etter, men Chapman i Grove-målet leverte en god redning. Leitch-Smith fikk likevel sitt andre med drøyt tre minutter igjen, og fastsatte sluttresultatet til 0-5. Ikke ufortjent, og Leitch-Smith ble da også belønnet med kontrakt noen dager senere. Det var imidlertid ingen sure miner blant Kidsgrove-fansen jeg snakket med, og de nøyet seg med å slå fast at de uansett skal være nivåforskjell når man møter motstand fra fem nivåer høyere opp.
Toget tilbake til Stoke gikk ikke før 22.30, så for min del valgte jeg derfor å uansett unne meg en siste flaske Bulmers mens jeg snyltet litt strøm for å lade telefonen og bladde litt mer i kveldens program. Få minutter før klokka slo ti brøt jeg opp og spaserte tilbake til Kidsgrove stasjon. Ti minutter brukte toget denne gang ned til Stoke, og der bestemte jeg meg for å ta en spasertur innover mot sentrum for å ta en pint på The Glebe før stengetid. Som sagt så gjort, og etter en pint med Old Rosie trakk jeg meg tilbake for å finne hotellsenga.
English ground # 264:
Kidsgrove Athletic v Port Vale 0-5 (0-2)
Pre season friendly
Clough Hall, 15 July 2015
0-1 Colin Daniel (10)
0-2 Ryan McGivern (18)
0-3 Chris Birchall (46)
0-4 AJ Leitch-Smith (73)
0-5 AJ Leitch-Smith (87)
Att: 818
Admission: £5
Programme: £2
Pin badge: n/a
Next game: 16.07.2015: Atherstone Town v Tamworth XI
Previous game: 14.07.2015: Kendal Town v Morecambe
