Shaw Lane Aquaforce v Heanor Town 04.04.2015

 


Lørdag 04.04.2015: Shaw Lane Aquaforce v Heanor Town

 

Etter kampen i Parkgate-området av Rotherham var det på tide å sette kursen mot dagens tredje kamp som skulle gå av stabelen i Barnsley klokka 16.45. Turen gikk derfor nordvestover, og etter rundt en halvtimes kjøring ankom vi vår destinasjon med rundt halvtimen til avspark. Her ved Shaw Lane, en liten spasertur sør-sørvest for Barnsley sentrum, spiller en oppkomling som er et temmelig nytt bekjentskap for de fotballinteresserte – nemlig klubben med det spesielle og originale navnet Shaw Lane Aquaforce. De har med rekordfart tatt seg oppover i pyramiden de siste sesongene, og har også en litt spesiell historie.

 

Barnsley ligger som de fleste nok vet i grevskapet South Yorkshire, omtrent to norske mil nord for Sheffield og nærmere tre mil sør for Leeds. Selve byen har rundt 80 000 innbyggere, og er mest kjent som gruveby, selv om de tidligere gruvene lå i de nærliggende landsbyene i byens utkant. Samtlige gruver her er for lengst stengt, mens det enn så lenge fortsatt holdes liv i glassblåsingen som er en annen av byens tradisjonelle industrier. Barnsley er ingen voldsom turistmagnet, men er omgitt av flott naturlandskap og flere pittoreske små landsbyer. Om man regner med disse og alle forstedene er folketallet dessuten nesten tre ganger så høyt.

 

Ved ankomst Shaw Lane kunne vi se at klubbens hjemmebane ligger med en rekke andre baner rundt, og man passerer først den store cricketbanen som ligger ved siden av. I tillegg er det altså rundt fotballbanen en rekke andre anlegg, ikke minst fotball- og rugbybaner. I tillegg til fotball, cricket og rugby union drives det her også med både squash, (lawn) bowls, friidrett og bueskyting, og fotballklubben deler sin gressmatte med stedets rugby union klubb. Dette er da også medvirkende til at man til tider har hatt store problemer med å få skikk på banen, og ved flere anledninger denne sesongen har de sett seg nødt til å flytte hjemmekamper til både Barnsleys hjemmebane Oakwell og til og med Worksop.

 

Shaw Lane Aquaforce blir ofte beskyldt for å være en kjøpeklubb uten særlig med supportere, og trekkes derfor gjerne frem som et eksempel på en klubb der ballongen vil sprekke totalt når formannen med pengesekken eventuelt velger å trekke seg ut. Men la oss nå for en gangs skyld se litt på dette fra en annen synsvinkel. Forestill deg at du er en ihuga Sheffield Wednesday-fan bosatt i Barnsley, der du har bygget opp en vellykket og lukrativ bedrift. Du bruker en voldsom sum penger (var det virkelig £35 000 jeg hørte?!?) på en VIP-boks på Hillsborough, der du billedlig talt kan velte deg i rekesmørbrød og cocktails. Du har vunnet livets lotteri, men likevel…det er noe som mangler. Du savner noe. Den moderne fotballen har sørget for at du ikke lenger føler den nærheten til klubben som du en gang gjorde.

 

Dette var realiteten for Craig Wood, som omsider valgte en annen løsning for igjen å komme nærmere fotballen. Han tok over en lokal Sunday league klubb et steinkast fra sin bolig – for øvrig samme klubb som han en gang hadde kjøpt et sett med nye drakter til; selvsagt i Sheffield Wednesday-farger. Deretter har han sprøytet sine egne penger inn i klubben som nå jaktet sitt tredje opprykk på tre sesonger. Det spesielle Aquaforce-suffikset er da naturligvis, som de fleste vil ha gjettet seg frem til, identisk med navnet på hans bedrift. Og det er i meget korte trekk bakgrunnen til Shaw Lane Aquaforce.

 

Klubben har riktignok røtter tilbake til 1991, men da som ungdomsklubb og senere Sunday league klubb. Etter at formann Wood kom inn ble klubben restiftet som Shaw Lane Aquaforce i 2012, og de regner dette som sitt stiftelsesår. Deres første sesong ble spilt i Sheffield & Hallamshire County Senior League Premier Division, som ble vunnet på første forsøk. Det ble fulgt opp med ny tittel sesongen etter da de debuterte i NCEL Division One i fjor, og nå går de altså for tittelen i NCEL Premier. Legg til at de under navnet Aquaforce Barnsley (før en sammenslåing med den lokale klubben Barugh sommeren 2012) også vant Sheffield & Hallamshire County League Division One våren 2012, slik at de i realiteten kan gå mot sitt fjerde strake opprykk (og tittel)!

 

Inngangspartiet er på den ene flanken av den østlige langsiden, der man også har klubbhuset. Langs hele denne langsiden består tilskuerfasilitetene utelukkende av såkalt hard standing. Bortre kortside er dessuten ubenyttet med kun en jordvoll bak mål, men i hjørnet mellom disse står en resultattavle. Hjemmefolket hadde kanskje vært i det optimistiske hjørnet da plakaten med tallet 6 sto først i bunken med plakater som sto lent inntil resultattavla. På nærmeste kortside sto det en flunkende ny sittetribune av den moderne prefabrikerte sorten, og ifølge kampprogrammet markerte faktisk dagens kamp åpningen av denne tribunen, som jeg fikk høre at hadde vært utslagsgivende i forhold til at klubbens anlegg har fått tommelen opp for spill på step 4 av FAs utsendinger som sysler med banegraderinger.

 

Anleggets mest interessante tribune er derimot hovedtribunen på bortre langside, som med sitt originale design i det minste har litt karakter. Bakerst på denne tribunen er det blant annet også en tea bar, der de også solgte alkohol slik at jeg slapp å ta turen ut igjen på utsiden der den virkelige baren visstnok finnes. For £2 fikk jeg en boks Strongbow helt i et plastglass, og jeg kunne ta oppstilling ut mot siden av denne tribunen, på en avsats i bakkant av sitteplassene. Der var det en port som ledet ut til det som åpenbart var en rugbybane på baksiden. Den var stort sett et eneste gjørmebad, og det skulle i løpet av kampen også vise seg at den var et populært avtrede for de pissatrengte som ikke følte for å gå helt over til toalettene på motsatt langside.

 

Det var altså en viktig kamp i NCEL Premier Division, der Shaw Lane Aquaforce før dagens runde befant seg på tredjeplass med fem poeng opp til ledende Worksop Town, som imidlertid hadde spilt tre kamper mer. Mellom de to lå Cleethorpes som vi dagen før hadde sett vinne, og de var to poeng foran Shaw Lane med fire kamper mer spilt. Sånn sett hadde Shaw Lane muligheten til å ta seg opp på andreplass igjen, men meldingene vitnet også om at Worksop akkurat hadde vunnet sin kamp. Dermed måtte hjemmelaget ha poeng når de nå tok imot Heanor Town som hadde tatt turen fra Derbyshire. Gjestene lå på sjuendeplass og kom fra seier 5-1 over Bridlington Town, men hadde før det tre strake tap. Shaw Lane kom fra fire strake seire, etter å ha tapt to på rad før det, og de hadde vunnet 3-0 i det omvendte møtet to uker tidligere.

 

Oppe på min utkikkspost fikk jeg snart besøk av Katies to barn – ti år gamle Daniel, og Jade som kunne fortelle at hun snart fyller åtte. Lee og Katie hadde tatt plass lenger ned på sittetribunen, og jeg bestemte meg for at min gode gjerning for dagen ville være å avlaste Katie litt ved å fungere som barnepike. Mens lagene inntok banen hørte jeg allerede stadige rop om «help!», der de tydeligvis låste hverandre ute på den nevnte rugbybanen bak. Snart fant de heldigvis ut at låsen på porten ikke fungerte helt som den skulle, og jeg hadde uansett ingenting imot deres selskap, der de i hvert fall fikk meg til å trekke på smilebåndet med sine stadige påfunn. Jeg hadde imidlertid ikke samvittighet til å røpe at de sannsynligvis ikke skulle hjem etter denne kampen, slik de trodde, men i stedet etter all sannsynlighet også ville være å se på dagens fjerde kamp.

 

Gjestene fra Derbyshire åpnet best og hadde tittelkandidatene tidvis på hæla, og allerede etter et par minutter var de farlig frempå da Nathan Benger headet like over. Enda nærmere kom de etter 12-13 minutter da Jay Cooper sendte i vei en suser som smalt i tverrliggeren bak Aquaforce-keeper (og tidligere Heanor-spiller) Ian Deakin. Etter halvspilt første omgang begynte det å jevne seg mer ut, og mens jeg følte at Heanor fortsatt var best i banespillet, var det nå vertene som spilte seg frem til flest sjanser. Danny Frost var to ganger frempå, men Lions-keeper Jason Fisher ryddet opp – og da debutanten i målet måtte gi retur på Frosts andre sjanse så ble han reddet av Greg Marriott som reddet på streken.

 

Det var en spennende kamp vi var vitne til, men jeg sto personlig med en følelse av at det var en ørliten smule ufortjent da hjemmelaget tok ledelsen med åtte minutter til pause. De ble noe snodig tildelt et frispark som utløste store protester fra Heanor-benken, og de ble ikke mindre da Sam Dentons harde frispark gikk under den hoppende muren og snek seg i mål. 1-0 til Shaw Lane Aquaforce, og Heanor-manager Glen Clarence var fortsatt rasende på dommertrioen da lagene gikk til pause med vertene i føringen til tross for at de tilreisende i perioder hadde dominert mot ligafavorittene og vært et artig bekjentskap. Det var vel egentlig også hjemmelagets maskot Desmond the Duck, som i motsetning til før kamp ikke benyttet pausen til et vanvittig danseshow. Men kanskje skal hjemmelaget være glad for at ikke personer med tilknytning Disney-konsernet har vært til stede ved Shaw Lane, for slik han nærmest fremstår som en kopi av Donald Duck er det ikke vanskelig å se for seg at det fort kunne endt i søksmål.

 

Jeg nøyde meg igjen med å oppsøke klubbens tea bar for å hente en ny Strongbow, og fikk der selskap av Jade. Jeg klarte ikke å motsto sjarmtrollet som uten tvil kommer til å bli meget populær blant gutta om noen år, og til tross for at hun sa at hun egentlig ikke fikk spise godteri uten lov, valgte hun seg omsider ut en pose Skittles etter at jeg hadde understreket at det tross alt var helg og at det var vår lille hemmelighet. Da broren kom tilbake var det imidlertid ikke lett å få henne til å dele litt med ham, og han løp da selvsagt for å sladre til Katie. Heldigvis havnet jeg ikke i svarteboka hennes, og jeg fikk også slått av en prat med en hjemmesupporter som nå hadde god tro på tittel og opprykk til step 4.


Nå var jeg faktisk aldri innom den ordentlige baren, som visstnok befant seg i klubbhuset på motsatt langside, med inngang fra utsiden. Dermed kan jeg ikke uttale meg om hvor travelt det var der, men i likhet med Grimsby Borough (som vi altså hadde besøkt dagen før) så har Shaw Lane Aquaforce en utfordring i kraft av at de ikke selv eier anlegget. Også her er det lokalmyndighetene som står som eier, og som i stedet for klubben således får inntektene fra ikke minst baren, som gjerne er det området klubbene nedover i non-league tjener mest på. Dette var for øvrig eneste kamp på årets NCEL Hop der det ikke ble satt sesongbeste hva tilskuertall gjelder, for selv om vertskapet var storfornøyd 344 fremmøtte, var det likevel et godt stykke opp til tilskuerrekorden som ble satt i høst da hele 904 tilskuere møtte opp for å se lokaloppgjøret mot Athersley Recreation.

 

Andre omgang startet noe tregere, og begge lag virket nå å ha større problemer med å spille seg frem til sjanser. Heanor-keeper Fisher leverte imidlertid nok en god redning da Lee Morris spilte fri Danny Frost som kom nokså alene med Fisher. Heanor-fansen hadde møtt frem i godt antall og ga masse lyd fra seg, og halvveis ut i omgangen mente de og deres helter seg snytt for straffespark i forbindelse med et skudd fra Jay Cooper som ble klarert på streken. Dommeren lot seg derimot ikke overbevise, og vertene kunne i stedet doblet ledelsen, men Lee Morris brant et par gode sjanser. For Heanor hadde både Nick Hall og Kieran Debrower (sistnevnte scoret visst 50 mål sist sesong) skudd som suste like utenfor, men det skal også nevnes at hjemmelagets forsvar var meget godt der det ble styrt av målscorer Denton og Stefan Holt.

 

Likevel var det forståelig at Heanor Town var skuffet da dommeren blåste av med 1-0 som sluttresultat i en kamp der bortelaget hadde fortjent noe mer. De var fortsatt ikke spesielt fornøyde med dommeren, og fornøyde var vel heller ikke Daniel og Jade som fant ut at de ikke skulle hjem, men snarere til Penistone og dagens fjerde kamp. «Have we been bad?» spurte Jade, som lurte på om det var en eventuell straff, og undertegnede kunne i hvert fall avkrefte at det hadde vært tilfelle mens de var mitt «ansvar». Det var tydeligvis raskt glemt, og humøret var snart tilbake hos de to små. Katie kunne senere fortelle at jeg tydeligvis har fått en ny fan i Jade, så jeg må åpenbart ha gjort noe riktig. Uansett var det på tide å forlate Shaw Lane og Barnsley til fordel for Penistone og dagens fjerde og siste kamp etter å ha sett Shaw Lane Aquaforce ta tre viktige poeng og et steg nærmere tittel og opprykk.

English ground # 247:
Shaw Lane Aquaforce v Heanor Town 1-0 (1-0)
Northern Counties East League Premier Division
Shaw Lane, 4 April 2015
1-0 Sam Denton (38)
Att: 344
Admission: Free with groundhop ticket (otherwise £5)
Programme: Free with groundhop ticket (otherwise £1,50)
Pin badge: £3

Next game: 04.04.2015: Penistone Church v Pontefract Collieries
Previous game: 04.04.2015: Parkgate v Staveley Miners Welfare

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg