Parkgate v Staveley Miners Welfare 04.04.2015

 


Lørdag 04.04.2015: Parkgate v Staveley Miners Welfare

 

Vi var godt i gang med programmet for tredje og siste dag av NCELs Easter Hop, og etter det som for min del var en revisit til koselige The Welfare Ground i Emley, var det på tide å la den offisielle Groundhop-bussen frakte oss fra Emley til åstedet for dagens andre kamp. Turen gikk nå sørøstover der vi forlot West Yorkshire og tok oss inn i South Yorkshire mens undertegnede gransket nøyere kampprogrammet for den kommende kampen, og etter en drøy halvtimes tid på Yorkshire-veiene ankom vi omsider Parkgates hjemmebane Roundwood Pavilion med omtrent 40 minutter til planlagt avspark klokka 13.45.

 

Parkgate er i disse dager en bydel nordøst i Rotherham, eller rettere sagt en drabantby. Her har den for lengst blitt spist opp av den større drabantbyen Rawmarsh som har et innbyggertall på drøyt 18 000, men begge hører vel nå egentlig til den langt større byen Rotherham. Dette området hørte tidligere til West Yorkshire, men sorterer nå altså inn under South Yorkshire, og som i Rotherham for øvrig – for ikke å snakke om den enda større nabobyen Sheffield – har stålindustrien også vært viktig i Parkgate, der man tidligere hadde et stort jern- og stålverk som nå imidlertid er nedlagt. Dette gjenspeiles da også i klubbens kallenavn, The Steelmen.

 

Klubbens hjemmebane ligger tilknyttet et større anlegg med det usjarmerende navnet Roundwood Sports Complex med fasiliteter for flere idretter, og et lite steinkast unna ligger til og med Roundwood Golf Club med sin 18 hulls golfbane. Roundwood Pavilion er vel egentlig kun navnet på kompleksets sentrale bygg med klubbhus, kontorer, garderober og bar. Denne befinner seg rett utenfor selve fotballbanen, og inngangspartiet til sistnevnte befinner seg noen få meter videre oppover gangveien som går opp fra parkeringsplassen. Det kan først som sist også nevnes at fotballbanen her dessuten benyttes av reservelaget til Rotherham United.

 

Jeg valgte å ta en tur innom den nevnte baren før jeg tok meg inn på selve fotballbanen, og tok meg opp i andre etasje der jeg fant baren. Skuffelsen var imidlertid stor da det viste seg at de ikke hadde ordentlig cider hverken på tappekraner eller flaske. Magners er riktignok langt fra så ille på fat som på flaske (det skal da også godt gjøres!), men nå når de sponser Celtic er det uansett et totalt og komplett uaktuelt alternativ for meg. Jeg valgte derfor å heller bytte midlertidig til øl, og betalte £3 for en pint Carling. Ut av vinduene på den ene siden av lokalet kunne jeg se ut mot deler av fotballbanen, og etter hvert så jeg da også at spillerne kom ut fra garderobene som tydeligvis befant seg rett under oss og stilte seg opp for å entre banen via noen trapper som ga adgang til banen. Det skjedde i det ene hjørnet der de tok seg ut på gressmatta via en åpning i hekken som omkranser deler av anlegget.

 

Parkgate ble stiftet så sent som i 1969 under navnet BSC Parkgate, der forkortelsen sto for British Steel Corporation, og de spilte sine første sesonger i Sheffield & Hallamshire County Senior League. I 1974 tok de plass i Yorkshire League, og var blant klubbene som i 1982 fikk være med å stifte NCEL da Yorkshire League slo seg sammen med Midland League. I 1990 byttet de navn til RES Parkgate, og denne gang sto forkortelsen for Rotherham Engineering Steels, før de fire år senere fjernet prefikset og tok dagens navn. Med opprykket i 2007 tok klubben seg for første gang opp i Northern Counties East League Premier Division der de har holdt seg siden, med andreplassen i 2011 som bestenotering.

 

Denne sesongen var de imidlertid å finne på nedre halvdel av tabellen, der de før dagens kamp lå på 15. plass av 21 lag. De hadde imidlertid vunnet fire av sine siste seks kamper i ligaen, og hadde forhåpninger om tre poeng når Staveley Miners Welfare nå hadde tatt turen fra Derbyshire. Gjestene hadde startet sesongen godt, og går mot en av sine beste sesonger noensinne. Da jeg tidligere i sesongen gjestet deres Inkersall Road hevdet de at de ikke hadde til hensikt å søke opprykk da de overhodet ikke var gode nok og uansett stortrives i NCEL Premier, der de nå har spilt siden opprykket som vinner av Division One i 2011. Men så sent som i romjula var de faktisk helt oppe på tredjeplass, og virket faktisk å muligens kunne forbedre sin hittil beste ligaplassering som kom med femteplassen i 2012. Etter en noe svakere periode etter nyttår hadde de imidlertid falt ned til åttendeplass på tabellen, og kom nå fra tre strake tap.

 

Jeg tok meg opp på anlegget som entres på den ene kortsiden, og det er her man faktisk har anleggets hovedtribune. Denne sittetribunen har man til høyre for seg når man kommer inn, bortenfor et murbygg som ved inngangspartiet gjør nytte som tea bar. På andre side av inngangspartiet er det dessuten et parti der man har ståplasser under tak. Jeg valgte imidlertid å ta meg over på langsiden til høyre sett herfra. Tilskuerfasilitetene på denne langsiden står oppe på en bitte liten gressvoll, og består av ståplasser i form av hard standing og et par betongtrinn, med et parti på nærmeste banehalvdel der tilskuerne har tak over hodet. Det er også på denne langsiden at man finner laglederbenkene.

 

På motsatt langside er det derimot ingen verdens ting bortsett fra den store hekken som skiller fotballbanen fra cricketbanen på den andre siden. På bortre kortside er det hard standing under åpen himmel. Ved min plass på langsiden fikk jeg snart selskap av Lee og Katie som tross tidligere tvil hadde valgt å ta med seg hennes to barn for å se samtlige av dagens fire kamper. Det hadde kanskje allerede vært en lang dag for de to barna, som var i ferd med å påføre Katie et illebefinnende slik at hun måtte true med å låse de inn i bilen om de ikke oppførte seg. Det skal ikke bare være enkelt, og stakkars Katie måtte etter hvert tilbringe store deler av kampen på å aktivere de to bak det bortre målet slik at Lee kunne få sett kampen i fred. Heldigvis hadde vi fått skaffet stensiler med lagoppstillingene, for varianten av kråketær som med rosa kritt var notert ned på tavla var nærmest uleselig.

 

Det var gjestene som dominerte fra start, men Parkgate var flinke til å ha mange spillere bak ballen til enhver tid, og trakk ned mange folk hver eneste gang det var dødball imot. Pasningsfoten til James Ashmore fant ved disse stort sett lagkamerater inne i Parkgate-feltet, men da dette feltet også var tett befolket av Parkgate-spillere var det ingen enkel oppgave å skape de helt store sjansene. Ellis Wall, Jahmal Smith, og nevnte Ashmore hadde alle muligheter til å gi gjestene ledelsen, men det endte med skudd utenfor eller redning av hjemmekeeper Jamie Bailey. I midtforsvaret til Staveley lot jeg meg imponere av den 17 år gamle Alex Pugh, som ute på banen fremsto langt mer moden enn alderen skulle tilsi. Han er en av flere Staveley-spillere med fortid i akademiet til Sheffield United, og her kan Staveley-klubben ha en liten juvel.

 

Hjemmelaget hadde vært nokså tannløse og hatt nok med å forsvare seg, men på tampen av første omgang var de nok heldige som slapp represalier da Jonathan Wragg med sin veivende høyrearm slo Ryan Watters i ansiktet. Sistnevnte hadde for øvrig kommet inn som innbytter da Jordan Hodder allerede etter 25 minutter måtte hinke av banen. Til tross for heftige rop fra både bortespillere og ikke minst publikum, virket det ikke som om hverken dommeren eller linjemannen så situasjonen, og dermed var det fortsatt 11 mot 11 og målløst da lagene gikk i garderoben etter det som når sant skal sies var en nokså tam første omgang.

 

Uaktsomme eller tilsiktede slag ble ikke bare delt ut ute på banen, for en frustrert Katie hadde sitt fulle hyre med å stagge sine avkom som med sin knuffing var i ferd med å virkelig pådra seg Katies vrede. Nå skal det legges til at de egentlig er herlige unger, men det er likevel ikke vanskelig å forstå at det kan bli litt mye for foreldre som tross alt må passe på sine unger konstant og ikke kan stikke av for å ta seg en pause. I stedet for å returnere til klubbhusets bar benyttet jeg heller pausen til en prat med Lee og Katie, samt Staveleys egen groundhopper Rob som også har verv hos dagens bortelag. Etter tre strake tap var han nå fornøyd med det han hadde sett hittil, men håpet selvsagt at hans lag kunne bryte ned Parkgates forsvarsmur i andre omgang.

 

Det er jo i denne divisjonen også en spennende toppkamp der flere klubber kjemper om tittelen og opprykk til step 4. Det virket som om det nå ville stå mellom Shaw Lane Aquaforce og Worksop Town, og Rob virket å muligens ha mest tro på Barnsley-klubben Shaw Lane Aquaforce da de tross alt hadde kamper til gode. Vi ble av et storfornøyd vertskap dessuten informert om at dagens tilskuertall var 301, og også her betød det klart sesongbeste for Parkgate hjemme på Roundwood Pavilion. Det betød at NCELs Easter Hop hadde medvirket til tilskuermessig bestenotering for sesongen hos samtlige seks kamper så langt.

 

Vertskapet fikk mer å glede seg over i andre omgangs første minutt, da Adam Stapleford-Jones tok seg gjennom et passivt Staveley-forsvar, fintet ut keeper Steve Hernandez og satt ballen i mål. Det sto 1-0 etter en sjokkåpning på andre omgang, og sett i lys av første omgang var det ikke helt fortjent. Men Parkgate var langt bedre med i perioden etter pause, så manager Stuart Lowe hadde kanskje lykkes med sin pauseprat. Målscorer Stapleford-Jones kunne fort også doblet ledelsen etter å ha driblet vekk Ross Goodwin, men keeper Hernandez leverte en glimrende redning, og Staveley viste snart at Robs bekymring om lav moral etter de tre nevnte tapene var ubegrunnet da de i stedet brettet opp ermene og viste en solid dose moral og kampånd.

 

Timen var passert med et par minutter da Staveley utlignet i forbindelse med en corner fra James Ashmore. Ballen gikk gjennom feltet, og ble møtt av innbytter Ryan Wattes som hamret inn utligningen til 1-1. Gjestene hadde nå fått blod på tann og jaktet et ledermål, og de synes nå også i større grad å ha funnet oppskriften på å bryte ned Parkgate-forsvaret. De trodde nok et øyeblikk de hadde snudd kampen etter en vanvittig serie med sjanser som startet med at Ellis Wall spilte gjennom Ashmore. Hans avslutning ble reddet, men returen fant veien til Jahmal Smith, som to ganger i løpet av et lite øyeblikk så sine avslutninger bli reddet av keeper Jamie Bailey. Ballen ble kun halvveis klarert, og Sam Finlaw sendte i vei et skudd som smalt i aluminiumen. Parkgate hadde virkelig englevakt under dette angrepet!

 

Staveley ga seg imidlertid ikke, og med krummet nakke fortsatte de å presse på. Klokka tikket ubønnhørlig mot full tid da Ellis Wall med snaut tre minutter igjen av ordinær tid fyrte av et skudd som keeper Bailey måtte gi retur på. Jahmal Smith var først frempå, og denne gang plasserte han ballen i mål til ellevill jubel blant lagkameratene og deler av de fremmøtte. Snuoperasjonen var et faktum, og det var da heller ikke ufortjent. På overtid hadde Ryan Johnson en mulighet til å utligne for vertene, men unggutten Alex Pugh satt inn en glimrende takling i siste liten idet Parkgate-spissen skulle fyre av fra god posisjon. Dermed var det bortefolket som kunne feire tre ligapoeng etter at det endte 1-2.

 

I andre omgang hadde det vært en underholdende affære, og Staveley-manager James Colliver var borte hos Rob med et bredt glis. Vi skulle imidlertid raskt videre til neste kamp i Barnsley, der Shaw Lane Aquaforce skulle være vertskap for dagens tredje kamp, så jeg tok en meget midlertidig avskjed med Lee, Katie og ungene før jeg returnerte til bussen. Nå knyttet det seg mest spenning til banens forfatning ved Shaw Lane, der Aquaforce helt siden arrangementets start hadde klaget sin nød over en håpløs bane. Det ville vi tidsnok få mulighet til å bedømme med egne øyne, for snart forlot bussen Roundwood Pavilion, Parkgate og Rotherham med kurs nordvestover.

 

English ground # 246:
Parkgate v Staveley Miners Welfare 1-2 (0-0)
Northern Counties East League Premier Division
Roundwoood Pavilion, 4 April 2015
1-0 Adam Stapleford-Jones (46)
1-1 Ryan Watters (63)
1-2 Jahmal Smith (88)
Att: 301
Admission: Free with groundhop ticket (otherwise £5)
Programme: Free with groundhop ticket (otherwise £1,50)
Pin badge: £3,50

Next game: 04.04.2015: Shaw Lane Aquaforce v Heanor Town
Previous game: 04.04.2015: AFC Emley v Hemsworth Miners Welfare

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg