Droylsden v Bamber Bridge 28.03.2015

 


Lørdag 28.03.2015: Droylsden v Bamber Bridge

 

Jeg bar noe preg av at det kvelden i forveien hadde blitt litt vel fuktig i Nelson da jeg sto opp litt før klokka ni, men en dusj hjalp litt på formen, og en planlagt full english breakfast på restauranten Kennanks utenfor Travelodge-hotellet var forventet å gjøre ytterligere mirakler med skrotten før jeg forlot Burnley. Det var da også tilfelle, og igjen var både black pudding og fried bread inkludert. Planen for dagen var å dra med meg bagasjen opp til Cumbria for å se Kendal Town v Northwich Victoria for deretter å dra ned til Blackpool for å installere meg der før søndagskampen i Fleetwood. Men mens jeg satt og mesket meg med frokosten ble jeg oppmerksom på at det hadde blitt annonsert pitch inspection på Parkside Road i Kendal. Den skulle finne sted klokka 10.00, og få minutter etter dette tidspunktet var turens første avlysning dessverre et faktum.

 

Trist at jeg heller ikke denne gang fikk besøkt et anlegg som i lengre tid har figurert på min ønskeliste, men det var bare å bite i det sure eplet og kikke etter alternativer. Jeg hadde pakket klart for å ha avreise med 10.38-toget, men valgte nå å vente til neste tog en time senere mens jeg fant frem lista over alternative kamper og kikket i kampprogrammet i Non-League Paper. En interessant mulighet i så måte var Northwich Flixton Villa v Atherton Laburnum Rovers, der det spekuleres i at Valley Road i Flixton snart vil kunne være historie etter sesongslutt, når Northwich Victoria flytter inn hos rival Witton Albion mens det er usikkert hva som skjer med deres «reservelag» Northwich Flixton Villa. Det skulle vise seg å bli avlysning også der, og mest fristende i nordvest denne dagen var nå uansett Droylsden v Bamber Bridge.

 

Kompiser fra Southend som var på vei til deres bortekamp i Bury oppfordret meg til å komme dit, og både denne og Rochdale v Yeovil Town ble vurdert som alternativ dersom regnet også skulle skape problemer i Droylsden. Jeg var i tillegg avhengig av at det var mulig å ta seg relativt raskt til Blackpool etter kamp, da hotellet der tydeligvis krevde innsjekking før klokka 20. Jeg hadde bestemt meg for Droylsden, men fortsatte å følge utviklingen med jevne mellomrom på veien ned til Manchester via togbytte i Blackburn. Klubben var ikke spesielt flinke til å svare på henvendelser, og var sikkert opptatt med helt andre ting, men da jeg ankom Manchester Victoria kunne jeg se at de i det minste hadde publisert et «før og etter»-bilde på Twitter der de opplyste Bamber Bridge om at banen nå så langt bedre ut og at det virket lovende. Det var godt nok for meg, og da Metro-stasjonen tilknyttet Manchester Victoria nå er oppe og går igjen etter oppussingen, satt jeg meg på trikken til Piccadilly og byttet der til trikk mot Ashton-under-Lyne.

 

Droylsden er en drabantby drøyt seks kilometer øst for Manchester sentrum, med et innbyggertall på i underkant av 25 000. Den sorterer under Tameside-området av Greater Manchester. Med sin geografiske beliggenhet er det kanskje ikke overraskende at også Droylsden var en såkalt mill town og et senter for bomullsindustri. I dag er den mer en pendlerby for Manchester, som nærmest har spist opp Droylsden. Stedets togstasjon ble lagt ned i 1968, men tidlig i 2013 ble Droylsden metro-stasjon åpnet som endestasjon på linjen som senere samme år ble forlenget ut til Ashton-under-Lyne. Ifølge ryktene er Droylsden langt fra det beste strøket av Manchester, og kanskje er det et signal om det at den enøyde desperadoen, gangsteren og morderen Dale Cregan er fra nettopp Droylsden. Jeg hadde uansett ingen planer om å legge meg ut med gangstere i Manchesters gangland, og hadde da i hvert fall en trivelig liten stopp der da jeg i fjor sommer faktisk tok en tur ut til Droylsden for å slå i hjel litt tid ved å ta en kikk på deres hjemmebane.

 

Det var kanskje et nytt signal om området at en liten gutt i 11-12 års alderen benyttet det drøye kvarteret på metroen ut til Droylsden til å «underholde» passasjerene med battlerapping (eller hva nå enn faenskapet heter) om hvordan han skulle skyte og knivstikke de, mens hans sannsynligvis enda yngre søster presterte å spørre hoderystende passasjerer om grunnen til at de stirret sånn var at de ville knulle henne! Foreldrene i midten av tjueårene var derimot mer opptatt av å planlegge kveldens fest over telefon. Temmelig sjokkerende, og det oser vel ikke akkurat fremtidig Oxbridge-utdannelse og sosietetsliv. Det er bare å konstatere nok en gang at klasseskillet i Storbritannia er helt enormt. Vel, jeg kom meg av metroen i Droylsden og gikk de få minuttene ned til stadionet med det tøffe navnet Butcher’s Arms.

 

Droylsden har spilt her siden starten i 1892, da de ble stiftet av eieren av puben Butcher’s Arms. Denne lå tidligere rett utenfor inngangspartiet, men ble for et par år siden revet. Imidlertid ligger puben Kings Head på andre siden av inngangspartiet, rett før man kommer til dette, men jeg motsto fristelsen og gikk i stedet for å betale meg inn med £8 og konstatere at det fortsatt var planlagt kamp her. Det var enda godt, for med kun en drøy time til kampstart var det nå tvilsomt om jeg ville rukket opp til Bury, slik at det eneste reelle alternativet om det nå skulle bli en sen avlysning ville være en revisit på flotte Hurst Cross (der Ashton United tok imot Witton Albion) eller hos Hyde (som møtte Stockport County). Et kampprogram pålydende £2 ble også handlet inn før jeg inntok klubbhusets bar. Denne er både stor og koselig, med en slags delvis pub-følelse, og for £3 fikk jeg servert en pint Strongbow. Den koselige damen bak disken sa seg villig til å sette bagen min på bakrommet, og ble svært interessert i min voldsomme påsketur. Etter en samtale med henne satt jeg meg ned og studerte det gode kampprogrammet.

 

Det var en 48-siders blekke som vel inneholdt alt man måtte ønske av informasjon. Dagens kamp dreide seg altså om poeng i Northern Premier League Division One North, og gjestene var Bamber Bridge som hadde tatt turen ned fra Lancashire. De hører hjemme omtrent en halv norsk mil sør-sørøst for Preston, og hadde fått skikkelig bakoversveis da de to klubbene møttes der på sesongens første dag. Droylsden hadde en katastrofal fjorårssesong da de rykket ned fra NPL Premier som soleklar jumbo, men de slo til med hele 7-1 i Bamber Bridge på denne sesongens første dag, før de kom ned på jorden igjen med 0-1 hjemme for New Mills i neste kamp. Dette har da også vært deres problem denne sesongen, der manager Dave Pace pekte på den manglende stabiliteten som den største utfordringen. De hadde tapt sin siste kamp borte mot Burscough, og manageren fastslo i sin spalte at det tapet nok tok livet av siste lille rest av playoff-håp for klubben som nå lå på 9. plass med 11 poeng opp til Spennymoor Town på 5. plass og altså siste playoff-plass (og i tillegg med to kamper mer spilt).

 

For Bamber Bridge sin del hadde de virkelig reist seg siden smellen i seriepremieren, og la nå beslag på fjerdeplassen på tabellen. De hadde vist solid form den siste tiden, og kom fra fire strake ligaseire, 5-1-0 på de siste seks, og 9-2-1 på de siste tolv (der tapet kom borte mot tittelkandidat Darlington 1883). De tilreisende var imidlertid ikke sikre ennå på at de hadde playoff-billetten i lomma, og mente de burde ha en trepoenger for å holde bak seg både Spennymoor og ikke minst Mossley og Scarborough Athletic som jaget bak playoff-sjiktet. Jeg har som nevnt vært på Butcher’s Arms tidligere, da jeg sommeren 2014 tok en liten tur ut for å ta en kikk på anlegget, men under en røykepause benyttet jeg anledningen til å ta en ny runde rundt banen.

 

Man kommer inn på den ene langsiden der det store klubbhuset i mur står ved siden av hovedtribunen. Sistnevnte er en sittetribune som står midt på langsiden, er opphøyet fra bakken og entres via trapper i forkant. Det er også på denne langsiden at man finne laglederbenkene. Kortsiden sett til venstre herfra byr på en ståtribune under tak som strekker seg hele banens bredde. Det er vel trygt å anta at stadionets eldste del er den bortre langsiden, der en sjarmerende og noe mer sliten konstruksjon strekker seg omtrent halve banens lengde og gir tak over hodet til de som står her. Bortre kortside byr utelukkende på såkalt hard standing under åpen himmel. Butcher’s Arms er absolutt et anlegg med karakter, og til tross for at jeg fortsatt irriterte meg over avlysningen i Kendal, var jeg likevel glad for at jeg endelig skulle få sett kamp her. Det var tydelig at banemannskapet hadde gjort en formidabel innsats med gressmatta, men likevel var den i en tilstand som tilsa at det nok ville spøkt heftig for kamp med en mer pysete dommer, og da gikk tankene ikke minst til Isthmian League som virker å ha blitt usedvanlig pinglete.

 

Ved min tidligere nevnte visitt hadde jeg hatt en lengre samtale med det jeg mistenker er klubbpresident Nigel Corry, og samme mann slo jeg av en ny liten prat med etter at jeg hadde gått til innkjøp av en ny pint og han kom for å dele ut stensiler med lagoppstillingene. Han var i det minste langt mer lystig nå enn hva tilfellet hadde vært i fjor sommer, da man nylig hadde avsluttet den hårreisende sesongen i NPL Premier. For ordens skyld kan det jo nevnes at Droylsden så sent som i 2008 spilte i Conference Premier, etter å ha vunnet Conference North året før. Droylsden var jo i sin tid med å stifte North West Counties League, men har merkelig nok aldri spilt i den ligaens øverste divisjon. Da de vant denne ligaens Division Two (nåværende Division One) i 1987, var dette nemlig på et tidspunkt da Northern Premier League utvidet med en Division One, og Droylsden fikk innvilget sin søknad om å få delta der. Det nevnte oppholdet på non-leagues øverste nivå i 2007/08-sesongen endte for øvrig også med sisteplass og umiddelbar retur til Conference North. Der holdt de seg til 2013, og fjorårets nedrykk fra NPL Premier var altså det andre på rad. Det ser i hvert fall lysere ut enn på lenge nå.

 

Mens jeg gikk til innkjøp av en steak & kidney pie (£1,50) og tok oppstilling under tak på bortre langside, ble kampen startet på et noe vanskelig underlag. Droylsden hadde scoret flest mål i divisjonen, og de slipper også inn nokså mange mål, slik at deres kamper gjerne er en garanti for mål. Man måtte vente et lite kvarter på det første målet denne kvelden, og det kom fra straffemerket. Sean Myler felte Brig-kaptein Matty Kay, og selv om sistnevnte så ut til å falle enkelt og noe «forsinket» i forhold til taklingen, var det nok likevel en forseelse. Daniel Mahoney steg frem og satt straffesparket sikkert i mål bak Bloods-keeper Craig Ellison. 0-1. Kun et minutt senere satt dog gjestenes supportere sangen i halsen da Paul Alexander serverte en horribel tversoverpasning i eget forsvar. Den ble snappet opp av Fernando Moke som satt ballen i mål bak Brig-keeper Lee Dovey og utlignet til 1-1.

 

Drøyt ti minutter senere tok hjemmelaget ledelsen etter at debutant Sam Hillhouse (på lån fra FC Halifax Town) trakk seg flott fri på kanten og fant Michael Monaghan som satt inn 2-1. Og det gikk ikke lenge før The Bloods økte igjen, men denne gang i form av et av de merkeligste målene jeg med selvsyn har sett på en engelsk fotballbane. Gjestene hadde et innkast inne på egen banehalvdel, og Daniel Mahoney spilte fra rundt 30 meter ballen tilbake til egen keeper, men målvakt Dovey skle og måtte se ballen trille inn i det tomme målet. Mens halvparten av de 224 tilskuerne hånlo, forsøkte de resterende å forstå hva som hadde skjedd, og det var tydelig at også speaker måtte konsultere videobildene, for informasjonen over høyttaleranlegget uteble.

 

3-1 sto seg til pause, og den ble tilbragt i baren der jeg nippet til en Strongbow mens jeg betraktet resultatene på Sky Sports Soccer Saturday som ble vist på lokalets TV-skjermer. Der kunne jeg konstatere at jeg hadde gjort klokt i å velge Droylsden og Butcher’s Arms fremfor å la meg lokke til Bury, for kampen på Gigg Lane hadde faktisk ble avbrutt etter kun sju minutter!Senere skulle det forresten også vise seg at kampene hos Ashton United og Hyde begge hadde blitt avbrutt etter henholdsvis 60 og 87(!) minutter, så denne gang hadde jeg flaks. Man skal jo ha litt av det en gang i blant også.. Jeg tømte glasset og tok igjen oppstilling idet spillerne kom tilbake på banen klare for å sparke i gang andre omgang.

 

I omgangens sjuende minutt reduserte gjestene ved Alistair Waddecar som headet inn et innlegg fra Darren Green, og nå presset Bamber Bridge på for utligning. Nå kom det imidlertid et aldeles ufyselig vær der kraftig regn ble blåst sidelengs av en sur vind. På få øyeblikk gikk gressmatta fra å være «vanskelig» til å bli aldeles håpløs, og jeg begynte seriøst å frykte at dommeren ville blåse av. Det var som en reise i tiden, tilbake til en herlig tid da spillerne og dommerne overhodet ikke var redd for hverken vann eller gjørme. Selv elsker jeg gjensyn med slike kamper, og kanskje har det også noe med å gjøre med at det minner meg om en tid da toppfotballen var langt artigere, men selv om jeg nå koste meg i ly av tribunetaket var jeg stadig mer engstelig for at kamplederen skulle si at nok var nok. I den forbindelse må jeg takke dommeren, som ikke var av bransjens eldste, for at han hadde baller nok til å fullføre i det som i senere kamprapporter blir beskrevet som «appalling conditions». For denne kampen ville i 9 av 10 tilfeller garantert blitt avbrutt (se bildene mot slutten av dette klippet og døm selv).

 

Bamber Bridge var nære på utligning da Wadecarr traff stolpen, mens debutant Hillhouse kunne satt spikeren i kista på motsatt banehalvdel da han kom alene med keeper, men hans lobb gikk over. Da det var Ciaran Kilheeney sin tur til å komme alene med Brig-keeperen i siste ordinære minutt, sto det uansett 4-2 og kampen virket avgjort. I det tredje overtidsminuttet var det en gammel kjenning som kjempet inn ny redusering fra en corner. 37 år gamle Jon Macken, med en fortid i blant annet Preston og Manchester City, var sist på ballen. Droylsden surret det umiddelbart til med et klønete avspark, og sannelig fikk ikke Bamber Bridge muligheten til å utligne. Macken spilte frem Matty Kay som rundt keeper, men han mistet balansen, og det virket uansett som om det var forsvarsspillere på vei tilbake på streken. Dermed endte det 4-3 til Droylsden etter en svært underholdende fotballkamp.

 

Etter en kjapp pint i baren fikk jeg hentet bagen fra bakrommet og takket for et hyggelig besøk før jeg strøk på dør. Turen gikk med trikken tilbake til Manchester Piccadilly, der jeg hoppet på toget til Blackpool North. Fra endestasjonen var det kun noen få minutters gange til Vienna Hotel, som jeg for øvrig også bodde på da jeg så Blackpool Wren Rovers tidlig i januar. Jeg fikk raskt sjekket inn, og det er vel ingen overraskelse hva som deretter skjedde. Det var lørdag kveld, og jeg var i Blackpool. Selvsagt endte det med at jeg havnet ute på byens fantastiske uteliv. Denne gang ble det faktisk litt vel masete etter hvert, så jeg forlot The Litten Tree like etter klokka ett og trakk meg tilbake til hotellsenga.

English ground # 240:
Droylsden v Bamber Bridge 4-3 (3-1)
Northern Premier League Division One North
Butcher’s Arms, 28 March 2015
0-1 Daniel Mahoney (pen, 15)
1-1 Fernando Moke (16)
2-1 Michael Monaghan (28)
3-1 Daniel Mahoney (og, 30)
3-2 Alistair Waddecar (52)
4-2 Ciaran Kilheeney (90)
4-3 Jon Macken (90+3)
Att: 224
Admission: £8
Programme: £2
Pin badge: £3

Next game: 29.03.2015: Fleetwood Town v Preston North End
Previous game: 27.03.2015: Nelson v Colne

More pics

 

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg