Whitley Bay v Newcastle Benfield 18.04.2014

 

Fredag 18.04.2014: Whitley Bay v Newcastle Benfield

 

Etter å ha sett North Shields beseire West Allotment Celtic og motta pokalen som bevis på at de var vinner av Northern League Division Two, kom snart groundhopperne seg igjen på den offisielle bussen slik at den kunne frakte oss den ikke altfor lange veien til Whitley Bay, der dagens andre kamp skulle ha avspark klokka 14.30. Jeg har tidligere passert Hillheads Park og sett det gjennom bussvinduet på vei til kamp i Blyth, og det har en stund vært blant de Northern League-anleggene jeg gjerne skulle ha besøkt. Og etter en ti minutters kjøretur fra North Shields kunne vi stige av utenfor Whitley Bays hjemmebane.

 

Igjen viste vi kun frem Easter Hop-billettene og slapp dermed å betale de £5 som ble avkrevd tilskuerne. Kampprogrammet som vi allerede hadde fått utlevert var en dobbeltnummer som grunnet deadline hos trykkeriet også omfattet hjemmekampen mot Celtic Nation tre dager tidligere. Men det var et godt og lett oversiktlig program som attpåtil hadde tabeller for Northern Leagues feeder-ligaer. Ved inngangspartiet lå klubbens egen Seahorse Pub, men en forfriskende pint var foreløpig fortsatt ikke noe tema, og med en times tid til avspark gikk jeg i stedet inn gjennom telleapparatene for å ta en runde rundt Hillheads Park.

 

Det var absolutt et flott og trivelig stadion som møtte oss da vi kom inn nederst på den ene langsiden, med bygget som huser Seahorse Pub på vår høyre side ned mot hjørneflagget. Lenger opp i motsatt retning på denne langsiden er det en seksjon med betongavsatser der et lite tak gir ly for de som står helt bakerst. Inntil denne seksjonen står hovedtribunen med sine sitteplasser, med en flomlysmast som strekker seg gjennom gjennom taket, og med laglederbenkene i forkant. Sett fra andre deler av anlegget domineres utsynet mot denne langsiden ellers av den store Whitley Bay Ice Rank som ligger i bakgrunnen; ishallen der blant annet ishockeylaget Whitley Warriors spiller sine kamper.

 

Jeg gikk forbi hovedtribunen og ante fred og ingen fare, før jeg plutselig holdt på å tråkke på en død mus! Vel, uansett…bortenfor hovedtribunen er det mindre med fasiliteter og tilskuere her står langs banen på et par betongtrinn under åpen himmel. Dette er også tilfelle med bortre langside, der et overbygg med klubbens navn i front (slik også hovedtribunen har) gir tak over hodet for de som står på midten av denne langsiden. På flanken ut mot nærmeste kortside står en bu med matutsalg. Fasilitetene (eller mangel på disse) er de samme som på motsatt kortside; det er igjen disse to betongtrinnene under åpen himmel.

 

Igjen var det nye fjes å se, hilse på og bli introdusert for – inkludert en rekke personer jeg tidligere kun har kjent som brukernavn på Kempster-forumet. Jeg ble stående en stund og snakke litt med «UKPunk», «Splodge», «Sussexhopper» og andre kjente fjes i groundhoppermiljøet, og om ikke annet virket nå den døde musa å ha blitt fjernet, for ingen av de hadde sett den på sin runde rundt anlegget like etter meg. Mannen med nicket UKPunk har tidligere fortalt meg om en kar i miljøet som visstnok nekter å bruke sokker og sko, og ikke eier et eneste par sko. Selv i sin jobb som vindusvasker skal han visstnok ikke benytte sko, og på vinteren strekker han seg til å bruke sandaler. Han ble nå pekt ut for meg, og ganske riktig tråkket han rundt (slik han gjorde hele langhelgen) uten sko. Man skal se mye rart!

 

Dagens mostander var Newcastle Benfield, og hverken Whitley Bay eller gjestene hadde noe særlig mer enn æren å spille for der de lå plassert midt på tabellen. Et par hjemmesupportere uttrykte dog et håp om at de kunne avslutte sesongen godt og muligens avansere noen plasser fra 11. plassen de lå på før kampstart, uten at det var veldig liv om å gjøre. Ellers virket de mer opptatt av en forestående semifinale mot Whitehaven i ligaens ligacup. Klubben har jo også en fortid i Northern Premier League, der de spilte i perioden 1988-2000, med 10. plassen i NPL Premier Division i 1993/94 som historisk bestenotering i ligasammenheng. Man uttrykte imidlertid en viss skepsis til hvorvidt det i nærmeste fremtid vil være særlig aktuelt å igjen søke om opprykk til step 4, og de siste sesongene har man jo uansett vært litt for langt unna rent sportslig.

 

Ellers forbinder nok mange Whitley Bay med FA Vase, og ikke uten grunn. Med fire triumfer er det ingen andre som har vunnet denne turneringen flere ganger (Billericay Town er nærmest med tre), og samtlige har kommet etter årtusen-skiftet. I tillegg til seieren i 2002 vant de også tre år på rad i periode 2009-2011, noe som også er rekord. Nå er det jo mange av turneringens tidligere vinnere som senere har tatt turen oppover i pyramiden, til nivåer der klubbene ikke får være med i denne flotte cupen. Men det bør ikke ta bort noe av glansen ved denne prestasjonen, for det er en meget vanskelig turnering å vinne.

 

Noe skuffende var det å konstatere at vi også i dagens andre kamp ble snytt for en av de store attraksjonene. Jeg hadde vært spent på å se Whitley Bays veteranspiss Paul Chow i aksjon, men kapteinen med 35 ligamål på samvittigheten denne sesongen var dessverre utilgjengelig. Han ble i stedet erstattet av unggutten Andy Robertson som skal ha imponert på reservelaget, mens midtstopper Craig Smith tok over kapteinsbindet for et hjemmelag som gjorde seks bytter på laget som hadde tapt 0-3 for Celtic Nation tre dager tidligere.

 

Vertene tok et lite initiativ fra start, og hadde tidlige sjanser til å ta ledelsen. Først helt i starten da en umarkert Alex Kempster var en hårsbredd fra å få en fot på innlegget fra Craig McFarlane, og etter rundt ti minutter da Tony Stephenson ble glimrende spilt gjennom av Michael McMullen. Han rundet Benfield-keeper Andrew Grainger, men ble presset såpass langt ut at avslutningen traff aluminiumen helt oppe i krysset og spratt ut i sikkerhet. McFarlane var for meg kampens store spiller, der han til stadighet skapte problemer for gjestene fra sin posisjon ute på høyrekanten. Og han var også mannen bak forarbeidet og innlegget da Chris Reid headet på mål, men keeper Grainger kom seg ned i hjørnet og fikk reddet.

 

Newcastle Benfield hadde ikke skapt stort i innledningen, men da vi passerte halvtimen skjøt veteranspiss Paul Brayson fra rundt 20 meter, og ballen som hadde retning mot krysset ble såvidt slått til corner av Bay-keeper Mark Cook. Noen minutter senere måtte Cook igjen i aksjon da et frispark fra Mark Convery skiftet retning og nesten snek seg inn nede ved stolpen. Benfield hadde nå sin beste periode i kampen, og få minutter før pause sendte James Luccock i vei et langskudd som gikk like utenfor.

 

Totalt sett hadde nok vertene vært det beste laget, men etter en god Benfield-periode mot slutten var det kanskje ikke all verden å si på 0-0 til pause. Mannen bak bloggen The Groundhog hadde pekt ut en person han påsto var en nordmann som hadde besøkt over 6000 baner, hvorav rundt 500 i England. Jeg var nysgjerrig på hvem det kunne være, og gikk for å sjekke ut dette. Men da jeg nærmet meg den utpekte mannen med den brune jakka så jeg snart at det dreide seg om tyskeren Jens (også kjent fra Kempster-forumet) som jeg tidligere i sesongen traff da jeg besøkte Coleshill Town. Han hadde sammen med sin bedre halvdel og en kompis kjørt helt fra Tyskland for å være med på blant annet Northern Leagues Easter Hop. Jeg kunne ikke takke nei da Jens spanderte en pause-pint, og jeg ble stående sammen med ham resten av kampen.

 

Tidlig i andre omgang kom jammen også spillende assistentmanager Steve Foster innpå og erstattet Chris Reid i vertenes forsvar. Han ble snart satt på prøve da Paul Brayson tok seg ned til dødlinja og la tilbake til Phil Cave, men sistnevntes avslutning gikk gjennom feltet og utenfor lengste stolpe. Men Whitley Bay var noe bedre, og etter 65 minutter fikk de omsider uttelling for sitt lille overtak da unggutten Andy Robertson takket for tilliten ved å dundre inn ledermålet fra drøye 10 meter. Ballen smalt i tverrliggeren og ned i bakken på riktig side av streken før den spratt ut igjen. Linjemannen hadde hatt falkeblikk og markerte for mål, mens tyske Jens muligens ikke satt videre pris på koblinger til Geoff Hurst og VM-finalen i 1966.

 

Sjøhestene fortsatte og presse, og med ti minutter igjen doblet de ledelsen etter et flott angrep. Thomas Bott vant ballen på egen banehalvdel og etter flott samspill med Robertson og Tony Stephenson havnet ballen ute hos Craign McFarlane. Han avanserte et par meter før han sendte i vei et hardt skudd som gikk i bue over keeper Grainger og i mål. 2-0 etter 80 minutter, og kampens syntes vel avgjort. Da var det ikke lenger nok med en spillende assistentmanager på banen, så like etter satt Whitley Bay like godt innpå sin fitness coach David Berry som erstatter for Tony Stephenson.

 

Newcastle Benfield skal ha for at de aldri ga opp, og til tross for at de spilte sin tredje kamp på fem dager kjempet de tappert. Tre minutter før slutt fikk de da også om ikke annet et trøstemål da Paul Braysons avslutning gikk via Bays vikarierende kaptein Craig Smith og satt keeper Cook ut av spill. På overtid holdt faktisk gjestene også på å stjele med seg et poeng, men skuddet fra Steven Baptist ble glimrende reddet med en benparade av Cook. Og da tidligere Bay-forsvarer Stephen Tobin headet corneren over ble alle poengene igjen på Hillheads Park, der vertskapet til slutt vant nokså fortjent 2-1.

 

Hjemmelaget har kanskje hatt en noe skuffende sesong til de å være, men vi får se hva de kommende sesonger vil bringe for den tradisjonsrike klubben. Det var for øvrig knyttet litt spenning til publikumstallet i Whitley Bay etter den voldsomme publikumsfesten i North Shields tidligere på dagen, men det var nok en del groundhoppere som allerede hadde besøkt Whitley Bay og derfor hadde valgt å heller se andre kamper i regionen med avspark klokka 15.00. Ikke minst Gateshead hadde nok «stjålet» noen av disse, men 588 var likevel klart sesongbeste på Hillshead Park. Det var igjen på tide å finne tilbake til bussen, og fra Nordsjø-kysten øst for Newcastle var vi snart på vei nordover til Ashington, der den tredje og siste kamp for dagen skulle ha avspark klokka 18.30.

 

English ground # 163:
Whitley Bay – Newcastle Benfield 2-1 (0-0)
Northern League Division One
Hillheads Park, 18 April 2014
1-0 Andy Robertson (65)
2-0 Craig McFarlane (80)
2-1 Paul Brayson (87)
Att: 588
Admission: Included in NL Easter Hop ticket (otherwise £5)
Programme: Included in NL Easter Hop ticket (otherwise £1)

 

Next game: 18.04.2014: Ashington v Crook Town
Previous game: 18.04.2014: North Shields v West Allotment Celtic

 
More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg