Lørdag 01.05.2010: Gillingham v Southampton
Etter en tidlig togtur fra Reading inn til Paddington og tube gjennom London, befant jeg meg på St. Pancras togstasjon. Selv om den ser nymotens ut innvendig, og jeg har tatt tog derfra til både Nottingham og Sheffield tidligere, er den ikke veldig imponerende skiltet. Og jeg surret litt rundt først før jeg fant ut at Southeastern’s togruter til Kent har avgang fra terminalens innerste krok. Med litt innkjøpt lesestoff lot jeg toget bringe meg i retning grevskapet som kalles “The garden of England”, og kunne til slutt hoppe av toget i Gillingham. Der skulle hjemmelaget spille League One-kamp mot storheten Southampton senere på dagen, en livsviktig kamp for Gills i kampen mot nedrykk. Selv om kampen var betydningsløs for gjestene fra sydkysten, hadde de solgt ut sine billetter – og da jeg ringte Gillinghams ticket office for å sikre meg billett, var det en mistenksom resepsjonist som kunne fortelle at de hadde blitt nedringt av personer med sydkyst-dialekter på jakt etter billetter på de andre tribunene. Heldigvis ble jeg kvitt mistanken om å tilhøre denne kategorien, og billett var i boks.
Jeg hadde ikke før stukket hodet ut av stasjonen før jeg ble påprakket en løpeseddel reklamerende for vannhullet Southern Belle, perfekt beliggende tvers ovenfor stasjonen, og helt i begynnelsen av den koselige High Street. Et perfekt stoppested før man sjekker inn bagasjen på hotellet, tenkte jeg – det var jo uansett tidlig ennå, ikke engang tolv. Det hadde allerede begynt å yre av liv, og både lokale og spesielt tilreisende fra Hampshire var i full gang med vorspielet. Etter et par pints med Herefordshire-nektar gikk turen med taxi til King Charles Hotel, et meget imponerende hotell med flotte, store rom. Kjempevaluta for pengene, og egen fløy med røykerom har de til og med – noe som ikke lenger er hverdagskost. Etter en kjapp dusj spaserte jeg tilbake til Southern Belle ved hjelp av mitt faste kart printet ut fra nettet. En venninne jeg skulle møte her hadde ikke kommet ennå, men jeg fikk da slått av en prat med både hjemme- og bortefolk, og ikke minst tatt tempen på førstnevntes nerver og syn på sjansene til å overleve, mens jeg ventet på henne.
Hun hadde blitt forsinket, og da hun skulle sitte lenger ned på Rainham Stand enn meg sammen med familie, avtalte vi å heller møtes på Southern Belle etter kampen. Jeg gikk dermed for å plukke opp billetten, samt det faste skjerf og program. På plass på Rainham End kunne jeg se med egne øyne at Southampton-folket virkelig hadde møtt tallrike opp, der hele Brian Moore Stand på motsatt side var full av individer i rødt og hvitt. De skal være glad for at det var fint vær og sol, for den er uten tak og totalt åpen for elementene.
9 504 tilskuere kunne se kampen åpne friskt, og etter 19 minutter traff Saints-keeper Kelvin Davis’ klarering Gills-angriper Simeon Jackson, og ballen landet hos Rene Howe som enkelt kunne gi hjemmelaget ledelsen 1-0. Lee Barnard var farlig frempå for gjestene, men Gills hadde også sine sjanser og det var ikke ufortjent at de gikk til pause med ledelse. Etter hvilen satt innbytter Rickie Lambert fart i The Saints, men det var Gillingham som økte til 2-0 da Josh Gowling headet inn Curtis Westons innlegg – ikke så altfor lenge etter at Simeon Jackson hadde en heading i tverrliggeren. Etter 65 minutter reduserte David Connolly til 2-1 med et skudd fra utenfor 16-meteren, og sørget for en nervøs avslutning på Priestfield Stadium. Kun en kjemperedning av Gills-keeper Alan Julian hindret Rickie Lambert i å utligne, og nå var Gillingham virkelig på defensiven. De hadde nok med å forsvare seg, og Saints-kaptein Dean Hammond headet like utenfor idet klokken passerte 80 spilte minutter.
Etter fire lange tilleggsminutter var dog en kjempeviktig seier et faktum for hjemmelaget, og publikum var i ekstase. Som så ofte i sesongens siste hjemmekamp, ble banen invadert av unge Gills-fans som tydeligvis var overbevist om at nå hadde de sikret plassen. Noen illsinte sjeler skrek og bar seg over personene ute på banen. “Your fuc*ing idiots! Get off the pitch, you morons! We’re not safe yet!”. Men klubben hadde nå i hvert fall skjebnen i egne hender, da de var i førersetet ovenfor de andre dumpekandidatene Tranmere, Exeter og Hartlepool, og uavgjort mot allerede nedrykksklare Wycombe i siste kamp ville sikre plassen uavhengig av hva de andre gjorde. Imidlertid gikk absolutt alt mot Gillingham i siste runde – selv tapte de 3-0 i Buckinghamshire, mens både Exeter og Tranmere vant og Hartlepool spilte uavgjort – og dermed ble det nedrykk likevel. Men det er en annen historie..
Tilbake på Southern Belle ble vi et par timer og moret oss sammen med supportere fra begge lag, inntil det begynte å tynnes ut i rekkene av fotballsupportere. Jeg hadde uansett en tidlig start og lang dag planlagt for neste dag, så min venninne fulgte meg tilbake til hotellet, hvor vi etter hvert sa takk for nå. Et hyggelig møte med Gillingham var over for denne gang.
English ground # 26:
Gillingham v Southampton 2-1 (1-0)
League One
Priestfield Stadium, 1 May 2010
1-0 Rene Howe (19)
2-0 Josh Gowling (51)
2-1 David Connolly (65)
Att: 9 504
Admission: £23
Programme: £3
Next game: 02.05.2010: Reading v Preston North End
Previous game: 03.01.2010: West Ham United v Arsenal
