Søndag 03.01.2010: West Ham United v Arsenal
Ny dag, nye muligheter. Så også i FA Cupen, der jeg denne gang satset på at West Ham skulle klare det Portsmouth ikke klarte noen dager tidligere – nemlig å slå Arsenal. Ved ankomst London Paddington møtte jeg dog mitt første hinder for dagen. Som vanlig i London er helg ensbetydende med arbeid og utbedringer på undergrunnsnettet, med redusert service og/eller helt stengte linjer. Denne gang passet resultatene av dagens arbeider meg svært dårlig, og jeg ble stående å studere undergrunnskartet i et par minutter før jeg fant en løsning. Den besto i en kort ett stopps tur til Baker Street hvor jeg byttet til Jubilee Line til West Ham via omveien sør for elva gjennom Docklands og Millwall-land. Stasjonen West Ham er fortsatt et godt stykke unna, så ytterligere en tur på to holdeplasser bragte meg til Upton Park.
Nedover Green Street krydde det allerede av folk, og om jeg trodde Newcome Arms i Portsmouth var eksempel på en fullpakket pub, ante jeg lite om hva som ventet meg på The Boleyn Tavern – på hjørnet rett utenfor Boleyn Ground. Etter å ha tatt statuen av West Hams VM-vinnere i nærmere øyesyn på utsiden, gjorde jeg meg klar til å entre stedet, men det var som en vegg av mennesker helt bort til døra, og så sild i tønne som det kan bli. Jeg brukte 5-10 minutter bare på å ta meg de få meterne bort til baren, og tenkte da som så at denne plassen gir jeg ikke fra meg. På TV-skjermen var Leeds United i ferd med å slå ut Manchester United av FA Cupen, og cockney’ene skrek og skrålte for Leeds. Og da sluttsignalet gikk, skulle man nesten tro det var West Ham selv som hadde vunnet. Hele puben eksploderte i begeistring over Manchester Uniteds ulykke.
Ved bestilling av denne kampbilletten over telefon, ga jeg beskjed om at billetten ville bli hentet på kampdagen. Dette må de imidlertid ha misforstått, for bare noen dager før avreise England fikk jeg brev fra West Ham Football Club dumpende ned i postkassa, og dette inneholdt min kampbillett. Temmelig flaks jeg ikke allerede hadde reist over da den ankom.
Jeg hadde billett på nedre del Bobby Moore Stand, og der var det virkelig trøkk. Det var så nakkehårene reiste seg da hjemmefansen dro igang sin sedvanlige Forever blowing bubbles. Arsenal-supporterne var på sin side faktisk fått hele Sir Trevor Brooking Stand (North Stand) til sin disposisjon bak det andre målet.
West Ham med Gianfranco Zola som manager slet tungt i ligaen, men gikk på med dødsforakt mot langt bedre plasserte Arsenal. 25 549 tilskuere så The Hammers så godt some trille ball i hatt med Gunners i 70 minutter. Arsenal ble holdt på avstand og tvunget til avslutninger fra langt hold, mens West Ham tvang vikarierende Arsenal-keeper Lukasz Fabianski til å gjøre flere feberredninger. På overtid i første omgang ble Alessandro Diamanti spilt gjennom av Valon Behrami, og satt ballen i mål bak Fabianski.
Etter pause fortsatte West Ham å dominere, og Junior Stanislaus kunne doblet ledelsen. I stedet kom Arsenal gradvis inn i kampen, og med 12 minutter igjen kunne Aaron Ramsey sende Gunners-fansen til himmels med utligning. Fem minutter senere sørget Eduardo med et hodestøt for at snuoperasjonen var komplett og avansementet sikret. Helt på tampen kunne Arsenal fått sitt tredje, men Fabio Daprela reddet på streken fra Carlos Vela.
Etter kampslutt var det totalt kaos og endeløse køer ved Upton Park tube-stasjon, og det ble en lengre periode med venting i køen før jeg kunne starte ferden tilbake til Reading. Vel fremme ble det et pitstop på Coopers Arms før turen gikk tilbake til hotellet for å få litt søvn før hjemreise dagen etter.
English ground # 25:
West Ham United v Arsenal 1-2 (1-0)
FA cup, 3rd round
Boleyn Ground, 3 January 2010
1-0 Alessandro Diamanti (45+1)
1-1 Aaron Ramsey (78)
1-2 Eduardo (83)
Att: 25 549
Admission: £35
Programme: £3,50
Next game: 01.05.2010: Gillingham v Southampton
Previous game: 02.01.2010: Reading v Liverpool