Lørdag 02.01.2010: Reading v Liverpool
Jeg hadde en travel dag foran meg da jeg hadde planlagt å få med meg to kamper i FA Cupen. Bristol City skulle ta imot sine walisiske rivaler Cardiff City fra den andre siden av Severn og Bristol Channel, og denne hadde tidlig avspark. Jeg hadde regnet lenge på reisetider, sjekket togrutene og snakket med fotball-bereiste venner for å finne ut om det lot seg gjøre å få med seg denne kampen, for så å nå tilbake til Reading og den sene kampen mot selveste Liverpool.
Jeg satt meg på toget vestover, og min gode venn Matt fra vår fiende Oxford United hadde satt meg i kontakt med noen Bristol City-gutter som avtalte å møte meg. Toget hadde nettopp rullet ut av Didcot Parkway da tekstmeldinger fra både Matt og to av Bristol-gutta rant inn i ganske synkront. “Game off! Frozen pitch”. Nå var det ganske bortkastet å dra helt til Bristol, så ved neste stopp i Swindon hoppet jeg av for å ta toget tilbake til Reading. Mens jeg sto utenfor Swindon stasjon og døyvet mitt nikotinsug, kom det en stor gruppe som straks tiltrakk seg min oppmerksomhet. Rundt 100 Swindon casuals åpenbart på vei til FA cupkamp borte mot Fulham! Riktignok var ikke Reading motstander for dagen – og jeg var alene, men Reading supportere er aldri populære i Swindon-kretser. Mens jeg gikk inn for å nå toget mitt, ble de imidlertid stående igjen for å vente på flere medlemmer av gruppa jeg hørte de snakke med på telefon.
Etter rundt en halvtimes togtur var jeg tilbake i Reading, og Coopers Arms var målet. Ved exit Reading stasjon, ble jeg imidlertid tatt til side av et overivrig medlem av politistyrken som hadde tatt oppstilling utenfor stasjonen. «You ok there mate? You Liverpool?». Doh. En jeg kjente igjen som en av Readings Football Intelligence Officers, kom imidlertid til og brøt inn. «No, this fella is Reading. Go on mate, your lads are up the Coopers. Take it easy». Vel, takk til deg.. På Coopers Arms begynte det allerede å bli liv, og jeg ble mottatt med forundring inntil jeg fikk forklart tilstanden på Ashton Gate. Samtalen gikk om de andre FA cupkampene som etter hvert begynte, og det ble sendt hyppige blikk mot Jeff Stelling & co på TV-skjermen. Tiden begynte å nærme seg avspark også for oss, og buss 79 tok oss ut til Madejski Stadium, der vi tok plass på East Stand.
Det ble en jevn affære som startet litt nervøst fra begge lag, men med kvarteret spilt headet Jobie McAnuff ballen i mål bak Pepe Raina, etter at keeperen ikke var helt heldig med klareringen av en cross fra den fantastiske Gylfi Sigurdsson. Men linjemannen var ikke helt enig, siden han hadde observert en offside-plassert Grzegorz Rasiak innvirke på spillet. Fortsatt 0-0. Det svingte frem og tilbake, med sjanser for bl.a Readings Gylfi Sigurdsson og Liverpools N’Gog og Kuyt, samt rop om straffe da Martin Skrtel tydelig holdt i drakta til Gylfi. Etter 24 minutter eksploderte det da Simon Church pirket inn fra kort hold etter pasning fra Rasiak. 1-0, og The Royals var i ekstase! Etter kun fire hjemmeseire i 2009, viste East Stand en stor porsjon selvironi. «We’re winning at home. How shit must you be? We’re winning at home!» runget mot scouserne. Det virket skummelt de fleste gangene Livepool kom, og ikke overraskende var det Steven Gerrard og Fernando Torres som sto bak de største farlighetene. Og etter at Torres hadde brent en stor sjanse ved å heade utenfor fra 7-8 meter, tok kaptein Gerrard saken i egne hender. Det eminente skrudde innlegget fra hjørnet av 16-meteren gikk akkurat klar av skoen til Dirk Kuyt, som kastet seg frem. Det distraherte Reading keeper Adam Federici nok til at ballen skrudde inn ved bortre stolpe, og 1-1. En brent Torres-sjanse senere var det pause for lagene og 23 656 tilskuere på et visstnok utsolgt «MadStad».
Blant de var tidligere Reading-manager Steve Coppell, som fra sin plass blant bortesupporterne på South Stand ble gjenstand for hyllest fra hjemmefolket. «There’s only one decent scouser» må da i og for seg sies å være et kompliment når de andre gjestene ble servert forutsigbare perler som «You dirty thieving bastards» og «Where’s my car stereo?». Andre omgang startet som første omgang sluttet, og en jevn kamp bølget frem og tilbake. Church virket kreativ, Gylfi viste hvorfor han var klubbens toppscorer (endte på over 20 mål fra midtbaneposisjon) og McAnuff terroriserte Liverpool på høyresiden. Gylfi hadde et skudd som sved fingertuppene til Reina; Torres med det tilsvarende andre veien. Idet man begynte å gjøre seg klare for omkamp, førte et øyeblikks tap av konsentrasjon til at Liverpool og Dirk Kuyt fikk en siste mulighet til å avgjøre på overtid, men headingen hans gikk over med store deler av målet åpent. 1-1 var i og for seg ikke noe mer enn Reading fortjente, og jeg kjente umiddelbart et stikk av sjalusi da kompisene mine allerede la planer om tur til Anfield halvannen uke senere. Og for den som ikke husker det, kan jeg fortelle at Reading vant omkampen på Anfield 2-1 etter ekstraomganger.
Etter at buss 79 fraktet oss tilbake til sentrum bar det tilbake til Coopers Arms der stemningen etter hvert sto i taket. Nå kunne festen starte for alvor, og det var jo til og med lørdag. Plutselig fikk en kompis melding om at noen av våre var under angrep av scousere nede på Three Guiness ved stasjonen. Vi beveget oss raskt ned mot åstedet, men ble bestemt stoppet av lovens lange arm 200 meter unna. De ga klar beskjed om at de allerede hadde stengt av stedet, og at alle som gikk inn ville bli behandlet på samme måte som de som allerede var der inne, som ble registrert med navn, bilder og fingeravtrykk. Vi vendte tilbake til Coopers Arms, og en halvtimes tid senere kom en gjeng inn med assorterte blåveiser og andre skrammer, og ble selvsagt gjenstand for godsinnet latter. Det skulle langt mer til enn som så for å legge en demper på festen denne kvelden, og etter et par timer på Coopers Arms flyttet de fortsatt tilstedeværende av oss festen til Reflex og andre nattklubber.
En fin fotballdag var over. Bare så synd med den avlyste kampen. Jeg fikk forøvrig tilbud om gratis inngang på den omberammede kampen i Bristol, men av naturlige årsaker var ikke det veldig aktuelt – så jeg fikk i hvert fall igjen pengene.
Re-visit:
Reading v Liverpool 1-1 (0-0)
FA cup 3rd round
Madejski Stadium, 2 January 2010
1-0 Simon Church (24)
1-1 Steven Gerrard (36)
Att: 23 656
Admission: £26,50
Programme: £3
Next game: 03.01.2010: West Ham United v Arsenal
Previous game: 01.01.2010: Hayes & Yeading United v AFC Wimbledon
