Fredag 01.01.2010: Hayes & Yeading United v AFC Wimbledon
Det nye fotballåret skulle for min del begynne med en kort togtur østover fra Reading. Conference Premier-oppgjøret Hayes & Yeading United v AFC Wimbledon sto på menyen. Nyttårsfeiringen kvelden før hadde tydeligvis tatt på, for jeg klarte ikke å overtale noen av Reading-gutta til å bli med. Makan! Somletoget innover mot London bragte meg til Hayes & Harlington, selv om jeg først lurte på om jeg var kommet til India eller Bangladesh. Jeg må ha passert minst 50 individer før jeg så noe som lignet en etnisk engelskmann – og det var bartenderen på en pub noen hundre meter fra stasjonen. Der var det allerede en god del Wimbledon-supportere som jeg slo av en interessant prat med, mens jeg forsøkte å ikke grave for mye rundt temaet MK Dons.
Med utprintet kart fra verdensveven i hånd orienterte jeg meg frem til veien Church Road, og stadionet med samme navn dukket snart opp på venstre hånd – et flott, klassisk gammelt stadion med en litt rar hovedtribune som strekker seg kun halve lengden av banen, og som er hevet opp fra bakken. Ellers består anlegget av ståtribuner, og jeg likte umiddelbart det meget sjarmerende stadionet. Jeg betalte meg inn og valgte å benytte ventetiden ved å ta en kikk i programmet mens jeg lesket strupen på klubbhusets Ferdinand Suite. Der var det gjestene som var i klart flertall, og jeg benyttet anledningen til å slå av en prat med noen av de for å høre deres syn på saker og ting. De kunne med seier ta seg opp på fjerdeplass, og et par av supporterne innrømmet at de hadde forhåpninger om nok et opprykk. Et kvarter forsinket ble omsider kampen sparket i gang.
Jeg ble stående på tribunen bak det nærmeste målet, som viste seg å huse hoveddelen av de tilreisende. Kampen i seg selv må være noe av det nærmeste man må komme en lidelse som tilskuer (som det forøvrig var 1 829 i tallet av), der alt så ut til å gå i slow motion. En heading fra Jon Main som traff en United-forsvarer og gikk ut til en corner var det mest interessante som skjedde før pause. Det hadde gjort seg om spillet kunne varmet litt, for undertegnede var på dette tidspunkt mest bekymret for om det faktisk var mulig å fryse av seg brystvortene, og Strongbow var nå byttet ut med et par serveringer av varm sjokolade.
Dons hadde kun 6 dager i forveien slått dagens motstander hele 5-0 hjemme på Kingsmeadow, men selv om de tok seg opp litt rett etter pause, var det vanskelig å skjønne utfra denne nyttårsdagens forestilling. Jon Main fikk Wimbledons største sjanse, men headet over – og rett etter headet vertenes Ram Marwa inn kampens eneste mål. Det lille Wimbledon nå kom med, ble greit tatt hånd om av United-forsvarerne Tom Cadmore og Matt Ruby, og det var faktisk hjemmelaget som virket nærmere å score det andre. Men både målscorer Marwa og innbytter Esmond James brant sine halvsjanser, og det ebbet ut med 1-0.
En drøy engelsk mile tilbake til togstasjonen ble unnagjort ved hjelp av apostlenes hester. Og tilbake i Reading – med brystvortene i behold – ble programmet studert litt grundigere over et par Strongbow på Coopers Arms, før jeg tok taxi til hotellet med litt takeaway. Morgendagen ville bli innholdsrik, og Reading skulle få celebert besøk..
English ground # 24:
Hayes & Yeading United v AFC Wimbledon 1-0 (0-0)
Conference Premier
Church Road, 1 Januar 2010
1-0 Ram Marwa (59)
Att: 1 829
Admission: £14
Programme: £2,50
Next game: 02.01.2010: Reading v Liverpool
Previous game: 30.12.2009: Portsmouth v Arsenal
