Fredag 18.09.2009: Sheffield United v Sheffield Wednesday
Fredag morgen var dagen derpå etter en kveld på byen i Reading, og jeg våknet med en dundrende hodepine og med et ukjent kvinnemenneske i hotellsenga. Det skulle senere vise seg at hun mest sannsynlig til og med smittet meg med lungebetennelse. En dusj gjorde underverker, men frokosten valgte jeg ta på Wetherspoons-puben The Monk’s Retreat i sentrum. Heldigvis er Reading et av Englands største jernbanekryss, noe som gjør at man ofte slipper å dra gjennom London for å nå sin destinasjon. Detter var også tilfelle med min destinasjon denne dagen: nemlig stålbyen Sheffield. Dette var nok den kampen jeg isolert sett hadde gledet meg mest til på denne turen. Et Championship-oppgjør mellom byrivalene United og Wednesday er ikke hver dag man har sjansen til å få med seg. Det var også her jeg var mest usikker på å få billett. Billettene til kampen lå på Uniteds hjemmeside kun ute til salg som en pakke, hvor man samtidig måtte kjøpe billett til en annen kamp for £10. Men jeg tenkte som så at det er det sannelig verdt, uten at jeg husker om jeg valgte hjemmekamp mot Doncaster Rovers eller Ipswich Town som den andre kampen.
Jeg fant raskt ut at mitt hotell var like sentralt beliggende som de hadde skrytt av, og med kart og veibeskrivelser fra resepsjonen var jeg godt rustet til å finne frem. Jeg klarte ikke dy meg, men bare måtte innom The Crucible Theathre (mekka for snooker-sporten) før ferden gikk videre til Bramall Lane. Min Manc-kompis Barry her hjemme tok kontakt i rette tidspunkt og lurte på om jeg kunne legge ut for en ny Sheffield United-drakt han ville gi en Blades-kompis i bursdagsgave. Som sagt, så gjort. Drakta ble handlet inn sammen med de obligatoriske skjerf og program. The Wheat Sheaf Pub er en pub hvor supportere gjerne blir anbefalt å styre unna, og det var da også en god del ansikter tilstede fra Uniteds beryktede BBC. Men jeg var ikke deres motstander denne dagen, og endte opp med en artig prat med et par karakterer. Og jeg fikk til og med solgt billetten min til ekstra-kampen da pubeieren sa seg villig til å kjøpe den for de £10 jeg hadde gitt for den.
Men Steel City Derby er mer enn bare en fotballkamp. Jeg vil gå så langt som å karakterisere dette som et av de absolutt aller største hatoppgjørene i England. Jeg har faktisk sjelden eller aldri i mitt liv noen gang sett så mye politi på en gang. Og på utsiden sto til og med deler av Blades-folket klare med poser inneholdende urin – rede til å bombardere Owls-supportere som kjørte forbi. En lite hyggelig gest!
Stemningen var allerede elektrisk da jeg installerte meg på The Kop, og den ble ikke dårligere da Jamie Ward allerede etter 7 minutter sendte Blades i ledelsen etter en corner. Kvarteret spilt, og stemningen blant de rød-hvite skrus opp ytterligere et hakk da vår gamle Reading-spiss Darius Henderson styrer inn 2-0. Og allerede et par minutter før pause syntes kampen å være kjørt da Wednesday-forsvarer Lewis Buxton headet ballen i eget mål under press fra Darius Henderson. 3-0 til pause. Game over?
Neida, allerede i andre omgangs åpningsminutt sørget en volley fra Marcus Tudgay for å gi uglene fornyet håp. Etienne Esajas hadde kommet innpå som innbytter og stabilisert Wednesday, og det var ikke ufortjent at nederlenderen scoret et flott frisparkmål og dermed reduserte til 3-2 med 65 minutter spilt. Men til tross for stående ovasjoner fra sine egne, klarte ikke Wednesday å hente inn hele ledelsen, og dermed gikk alle tre poengene til den røde-hvite delen av byen.
Jeg var overhodet ikke i form etter kampen, og det ble derfor kun med en enkelt Strongbow før jeg returnerte til hotellet. Scenene rundt meg på vei fra Brammall Lane inn mot sentrum var helt uvirkelige. Det var politi overalt! Hele veien sto de i fullt riot gear, skulder til skulder på begge sider av veien innover mot sentrum. I lufta hadde de tre politihelikoptere, og langs Brammall Lane telte jeg hele åttiåtte av deres store riot vans!Det hørtes ut som om lyden av sirener kom fra alle kanter av området. Man skulle rett og slett tro det var tredje verdenskrig, og ikke en fotballkamp. Jeg leste i ettertid at South Yorkshire politiet hadde ute langt over 1000 personer i forbindelse med denne kampen! Det må bli litt av regning for klubbene.. Jeg må ærlig inrømme at jeg tenkte på at jeg gikk og bar på en pose fra Sheffield United clubshop, med Blades-logo smurt utover. Muligens ikke så populært dersom jeg skulle møtt på en kranglete gjeng med blåhvite ugler. Men jeg overlevde til slutt The Steel City Derby også…
English ground # 20:
Sheffield United v Sheffield Wednesday 3-2 (3-0)
Championship
Brammall Lane, 18 September 2009
1-0 Jamie Ward (7)
2-0 Darius Henderson (15)
3-0 Lewis Buxton (og, 42)
3-1 Marcus Tudgay (46)
3-2 Etienne Esajas (65)
Att: 29 210
Admission: £26
Programme: £3
Next game: 19.09.2009: Lincoln City v Shrewsbury Town
Previous game: 16.09.2009: Reading v Cardiff City
