Queens Park Rangers v Reading 25.08.2001

Lørdag 25.08.2001: Queens Park Rangers v Reading
Noen dager etter å ha sett Reading ta seg greit av Luton i ligacupen, tok jeg turen inn til London for å se Reading gjeste QPR på Loftus Road. Dette var faktisk første gang jeg skulle se en engelsk kamp der Reading ikke var hjemmelag, og jeg hadde først truffet min kompis Wes som bor i nettopp Shepherds Bush. Etter noen pints i nærområdet stakk han av gårde til en avtale, mens jeg tok plass på bortetribunen School End. Loftus Road var overraskende intim og man kom tett innpå det som utspilte seg på banen; men nå var jeg jo på denne tiden vant med Madejski Stadium.

Det var duket for møte mellom to klubber som begge hadde vunnet sine to første kamper i serien. Readings målfarlige duo med Jamie Cureton og Martin Butler var ute med småskader (selv om Cureton satt på benken), men i Nick Forster hadde de en god erstatter. En skade hadde holdt Forster ute av spill i nesten halvannet år, før han returnerte mot slutten av 2000/01-sesongen. Den hadde endt med bittert tap for Walsall etter ekstraomganger i playoff-finalen, men Reading-fansen var nå optimistiske med tanke på retur til nivå to.

Allerede fra start tok Reading kontrollen, og en Forster på vei inn i feltet ble lagt ned bakfra i det andre spilleminutt. Dommeren vinket imidlertid spillet videre, men Forster var involvert i det Reading skapte av farligheter. På midtbanen styrte James Harper spillet, mens kaptein Phil Parkinson som vanlig jobbet som en galeislave. Og på kantene skapte Alex Smith og Sammy Igoe hodebry for vertene. QPR-keeper Chris Day måtte gjøre en refleksredning da Forster var frempå, og like etter tok Forster på seg servitør-rollen da han la opp til Alex Smith som skjøt like utenfor med sitt noe svakere høyrebein. Vertenes beste sjanse kom i form av en heading fra innbytter Doudou, som med sin første berøring og fra god posisjon headet rett på keeper Phil Whitehead. Reading hadde vært klart best, men det sto 0-0 til pause.

Andre omgang startet som den første; med Reading i førersetet. Kampen foregikk nå i et høyere tempo, og det virket som et tidsspørsmål før Reading ville score. Gjestene fikk et frispark i god posisjon, og James Harper skrudde på glimrende vis ballen i mål oppe i krysset, rett foran oss på School End. Jubelen sto i taket på bortetribunen. Men vent nå litt…dommeren løp over for å konsultere med linjemannen som veivet febrilsk med flagget. Han hadde sett en offside-plassert spiller i feltet som han tydeligvis følte innvirket på spillet, og etter å først ha godkjent målet forandret dommeren mening og annulerte på råd fra linjemannen. Dagens høyeste jubelbrøl brøt ut blant hjemmefansen.

Reading malte imidlertid på, og imponerte med flott spill. Keeper Day måtte slenge seg på en avslutning fra innbytter Cureton, og Adrian Whitbread headet like over fra en corner. Reading-keeper Whitehead måtte i aksjon på en suser fra bortimot 30 meter, men det var Reading som presset på. Andy Hughes hadde kommet innpå for Igoe, og skapte umiddelbart farlige situasjoner med sin hurtighet. Men målet kom aldri, og QPR skal prise seg lykkelig over å ha fått ett poeng fra denne kampen.

Noe skuffende var det nok for Reading-fansen, men når alt kom til alt var de også optimistiske etter en maktdemonstrasjon spillemessig, og følte dette kunne være sesongen man sikret opprykk tilbake til nivå to. Reading hadde vært glimrende, og det eneste som manglet var målet. Men det er da også en viktig del av fotballen. For min del skulle jeg overnatte hos Wes, og etter å ha truffet ham igjen ble det etter hvert en noe mer fuktig lørdagskveld enn planlagt.

Og etter å ha avsluttet med en kanditat til prisen for verste bilde av Loftus Road:
For Reading endte sesongen med at opprykk til nivå to ble sikret på sesongens siste dag, der de møtte Brentford borte på Griffin Park. Den andre (og siste) direkte opprykksplassen sto mellom disse to, og Brentford måtte vinne mens Reading klarte seg med uavgjort. Da Jamie Cureton utlignet for Reading med 13 minutter igjen å spille, eksploderte det – og dette står fortsatt som et av mine beste minner fra min tid som Reading-supporter.
PS! Det nest siste bildet er ikke fra denne kampen, men fra en senere kamp, og er kun tatt med som illustrasjon.