hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Northfield Town v Inkberrow 20.08.2015


Torsdag 20.08.2015: Northfield Town v Inkberrow

 



Jeg hadde blitt lovet en glimrende full english breakfast ved White Hart Inn, og det unge paret leverte virkelig varene. Det var en variant omtrent s god som man kan f det uten black pudding, og en virkelig geners og smakfull porsjon. Etter denne finfine starten p dagen var det p tide forlate Bodmin og starte den lange reise tilbake til Birmingham. Jeg hadde ganske optimistisk tatt sjansen p en dristig variant som medfrte at jeg kun ville ha fire minutter p meg til bytte fra buss til tog ved Bodmin Parkway, men da bussholdeplassen er rett utenfor stasjonen, hpet jeg i det lengste at det ikke ville by p problemer. Slik skulle det ikke g..

 



Buss nummer 75 skulle plukke opp ved holdeplassen Mount Folly klokka 09.23 for frakte meg ti ti minuttene til Bodmin Parkway, men det varte og rakk fr den omsider dukket opp tte minutter forsinket. Dersom ikke 09.37-toget var forsinket, spkte det n voldsomt for mine muligheter for rekke direktetoget, men det var tydelig at ikke bondeknlene her nede p landet i Cornwall ikke hadde like stor hastverk. Her var man penbart bedagelig anlagt, og til tross for forsinkelsen tok bussjfren seg tid til smprate med de lokale ved av- og pstigning. Da vi omsider nrmet oss togstasjonen, passerte vi under en jernbanebro idet toget jeg antok var mitt tog suste forbi over oss. Det viste seg vre korrekt antatt, og jeg hadde n to muligheter - enten vente en time og et kvarter p neste direktetog, eller vente en halvtime p neste tog til Plymouth for der vente dryt 40 minutter p neste tog mot Birmingham.

 



Jeg valgte det siste alternativet, og skal ikke nekte for at det var med en smule irritasjon at jeg noe forsinket kunne starte ferden nordstover. Men omsider kom jeg meg til Birmingham New Street, der jeg rett fr klokka tre kunne stige av en time senere enn planlagt. N gjensto kun den rundt ti minutter lange turen med lokaltoget som skulle ta meg til Gravelly Hill, og snart kunne jeg igjen drasse med meg bagen til Rollason Wood Hotel. Det skulle vre min base de kommende to dager, og jeg hadde betalt 53,90 for to dagers kost og losji. Ved ankomst kunne jeg endelig sjekke inn og slappe av et lite kvarter fr jeg igjen var p farten. Jeg hadde nemlig noen ting p dagsorden, og min utvalgte kamp denne torsdagen hadde i tillegg avspark allerede klokka 18.30 grunnet mangel p flomlys.

 



Togene som betjener Gravelly Hill kjrer den skalte Cross City Line, og kjrer mellom Litchfield Trent Valley i nord og Redditch i sr. P vei srover til Redditch betjener de ogs Northfield, som var min destinasjon, og sledes slapp jeg ogs bytte tog. Men to stasjoner fr Northfield hoppet jeg av p Bournville stasjon for foreta en planlagt liten utflukt til Cadbury Athletics hjemmebane, Bourneville Recreation Ground. Dens popularitet blant stadion-entusiaster skyldes frst og fremst den fantastiske cricket-paviljongen bak det ene mlet, og det er synd at de for tiden ikke har mulighet til benytte sin egen hjemmebane, som for vrig ligger rett ved siden av Cadburys bermte sjokoladefabrikk. Mangelen p flomlys gjr at de ikke kan spille sine hjemmekamper her i Midland Football League Division One, og derfor banedeler de for tiden hos sin nabo Pilkington XXX.

 



Sistnevntes hjemmebane ligger rett ved Kings Norton stasjon, som var neste stopp p veien til Northfield, og jeg hadde opprinnelig tenkt til hoppe av ogs der for ta en kikk. N fikk jeg ikke fullt like god tid som jeg hadde planlagt, og droppet derfor dette besket for bli med videre til Northfield. Dette er et omrde i det srlige stor-Birmingham, og sledes er det neppe spesielt overraskende at det n i stor grad er et boligomrde der mange av de rundt 25 000 innbyggerne jobber inne i sentrale Birmingham. Dagen fr hadde jeg hatt selskap av min Birmingham-kompis Dean da jeg beskte Bodmin Town, og Northfield er faktisk hans nromrde, slik at han hadde gitt meg et par tips.

 



Jeg var allerede klar over at det var noks langt fra Northfield stasjon til Shenley Lane, der Northfield Town spiller sine kamper - noe slikt som en snau halvtimes gange, og en god del oppoverbakke. Hans advarsler var imidlertid ikke mer fryktinngytende enn at jeg valgte spasere denne ruten, med en innlagt pitstop p puben The Great Stone, som hadde ftt varme anbefalinger fra Dean - og ikke uten grunn. Etter en liten pustepause ved den trivelige puben, trasket jeg videre mot mitt ml, og omsider kunne jeg der jeg gikk oppover Shenley Lane se oppkjrselen til anlegget med samme navn foran meg p hyre hnd. Jeg hadde denne torsdagen kun funnet to kamper - begge i Midland Football League, og en av de skulle alts spilles her. Det hadde sttt mellom Feckenham i MFL Division Two og Northfield Town i MFL Division Three, og etter via bilder p internett ha sltt fast at sistnevnte s litt mer fristende ut, i tillegg til ha en langt mer sentral beliggenhet (Feckenham hrer hjemme i periferien utenfor Redditch), valgte jeg meg til slutt alts Northfield Town.

 



Northfield Town har rtter tilbake til 1950-rene, da de spilte under navnet Allen's Cross og senere (etter en sammensling med Castle Rovers) Cross Castle United, men de synes bruke 1966 som sitt stiftelsesr. Det var da sistnevnte klubb tok navnet Northfield Town, og de har tilbragt nesten hele sin historie i Midland Combination. Dennel igaens verste niv ble vunnet ved to anledninger - i 1976 het den Division One, mens den i 1995 het Premier Division etter et navnebytte i 1984. Sannsynligvis var det ogs den gang mangelen p flomlys som gjorde at de ikke kunne avansere videre i pyramiden? Etter rtusenskiftet rykket de ned og ble et fast innslag i dagens Division One, fr de igjen rykket ned i 2013/14, som var den siste sesongen fr Midland Combination slo seg sammen med Midland Alliance. I den nye Midland Football League ble de plassert i Division Three, som er denne ligaens laveste niv, og som tilsvarer non-leagues step 8.

 



Ved Shenley Lane var det satt ut et enkelt skilt som vitnet om at det var kamp, og to personer som bemannet inngangspartiet luktet straks lunta og avslrte meg som den norske groundhopperen de hadde ftt med seg skulle vre til stede denne kvelden. Jeg kunne ikke annet enn bekrefte deres mistanke, og de mtte lattermildt berette at de f minutter i forveien hadde konfrontert en groundhopper fra det nordlige Wales med de samme mistankene i den tro at han var undertegnede. De to insisterte uansett p at jeg ikke skulle betale de 2 det krevdes i inngangspenger, og mtte samtidig beklage at det ikke noe kampprogram. Det var heller ikke helt uventet, s det var ikke den strste skuffelsen at jeg gikk inn for ta en nrmere kikk p deres hjemmebane.

 



De som aldri har sett srlig mye fotball i non-league vil sikkert karakterisere Shenley Lane som meget spartansk, men for meg var det faktisk overraskende utbygget med tribuner p to av sidene og et stort og romslig klubbhus. Anlegget har egentlig det offisielle navnet Shenley Lane Association & Sports Centre, og fotballklubben er kun en av idrettsklubbene som benytter diverse fasiliteter her. Klubbhuset er finne bak nrmeste ml, der man ogs har en noks fjong sttribune i mur. Over p bortre langside har man et parti med et par betongtrinn som leder bort til nok en sttribune som str midt p langsiden med laglederbenkene p hver sin side. Bortenfor dette er det
hard standing, og over p bortre kortside er det i likhet med den andre langsiden kun gressplen p andre siden av gjerdet som omkranser selve banen. Faktisk flte jeg raskt at jeg likte meg godt her, og det overgikk mine beskjedne forventninger.

 



Det gjorde virkelig ogs klubbhuset og dens bar, for jeg hadde vrt usikker p hva jeg skulle forvente av slike fasiliteter, og om de i det hele tatt hadde noe slikt. Det hadde de til gangs, og klubbhuset rommet en ganske stor og koselig bar, der jeg umiddelbart fikk selskap av en av personene fra inngangspartiet. Jeg er dessverre ikke i stand til erindre mannens navn, og det er bare beklage p det sterkeste, for han var i likhet med alle andre jeg ble introdusert for en svrt trivelig vert som ikke kunne gjorde sitt ytterste for at jeg skulle trives. Han ble da ogs en ledsager utover kvelden, men allerede n insisterte han p betale for min frste runde med cider, fr han introduserte meg for klubbens manager.

 



Min nye busse kunne fortelle at han var mer interessert i cricket enn i fotball, og at han var mye tyngre involvert i cricketklubben. Imidlertid kunne han fortelle litt om utfordringen med mangeldne flomlys. Jeg ble nemlig fortalt at lokale myndigheter for endel r siden stilte seg positive til flomlys her, men p det tidspunktet var tydeligvis ikke klubben spesielt interessert i kostnadene det ville medfre. Og nr de i senere r har ytret nske om dette, er ikke lenger velviljen hos lokale myndigheter (og naboer) til stede, slik at det vil vre begrenset hvor langt man kan avansere (ytterligere ett opprykk til step 7 er ofte vre grense). Likevel var han tilfreds med klubbens hjemmebane, og hevdet lattermildt at klatring i pyramiden uansett ikke har vrt noe tema slik klubben har fremsttt sportslig de siste rene.

 



Forrige sesong endte de nemlig sist i hele Midland Football League Division Three, men selv om han innrmmet liten innsikt i hva de andre klubbene ville st for denne sesongen, hpet han p en forbedring og en plassering hyere p tabellen. Det var kun spilt en runde i denne divisjonen, og Northfield Town hadde innledet med uavgjort 1-1 borte mot Badsey Rangers. Kveldens gjester var Inkberrow, som hadde tatt den korte turen opp fra Worcestershire, og for deres del var det faktisk sesongens frste kamp man snart skulle i gang med. Min samtalepartner slo lattermildt fast at Northfield Town med hjemmeseier ville innta tabelltoppen. Da lagene entret banen var det mest oppsiktsvekkende at gjestene kun hadde sju spillere p banen! Mens linjemannen sjekket det ene nettet, spurte jeg ham og dette, og svaret var at de siste spillerne hadde blitt forsinket men var p vei. Med mangel p flomlys kan man selvsagt ikke utsette avspark noe srlig, og det var dommeren klar over da han blste i gang kampen mens gjestenes nummer 10 kom lpende ut av garderoben og entret banen.

 



De tre siste hadde jeg sett komme stormende inn i garderoben mens jeg samtalte raskt med linjemannen, og kun et par minutter var spilt da ytterligere to Inkberrow-spillere kom lpenede utp, og da det var spilt tre-fire minutter kom endelig sistemann, slik at de omsider var fulltallig. Heldigvis hadde heller ikke dette vrt avgjrende i form av scoring, og det var i det hele tatt lite som minnet om scoringssjanser de frste 20-25 minuttene. Kvaliteten var s som s, og kanskje tok det meg ogs en stund vende meg til dette. Det nrmeste man kom var noen langskudd som gikk utenfor, over eller rett p keeper. Min kumpan hadde ment at vertenes nummer 9, Elliot Nash, var mannen flge, og i likhet med sine lagkamerater Phil Murphy, Chirs Tabberner og Jordan Hartley mtte han se sitt langskudd bli reddet greit av Inkberrow-keeper Daniel Dawson.

 



Etter at det kun hadde vrt halvsjanser i form av noks ufarlige langskudd, ble vi servert en liten perle da hjemmelaget tok ledelsen med ti minutter til pause. En corner ble headet p ml, og keeper Dawson bokset ballen som landet hos Wayne Boyce. P volley dro han til og sendte ballen i bortre hjrnet. Et virkelig flott ml, men selv om han nok vil si at det var hensikten, var det flere som umiddelbart lurte p om det ogs hadde vrt en porsjon flaks inne i bildet. I omgangens nest siste minutt ble vi ogs vitne til en flott detalj da Elliot Nash frekt hlsparket til Phil Murphy som kunne doblet ledelsen, men hans avslutningen smalt i stedet i tverrliggeren. Helt p tampen fikk gjestene sin frste store sjanse da et innkast inn i feltet frte til skikkelig mlje, men da vertene omsider fikk klarert, sto det 1-0 til pause.

 



I lpet av den korte pausen rakk jeg hente meg en ny pint, og det som ble anltt til vre 48 tilskuere kunne se at Inkberrows Nicholas Gregson-Jones tidlig i andre omgang skrudde et frispark like over. Northfield Town hadde vrt det beste laget i frste omgang, men det begynte n jevne seg litt mer ut. Med en time spilt klarte dog Lewis Jones lure gjestenes offside-felle, og satt inn 2-0. Var det avgjrelsen som falt? Det kunne i hvert fall virke slik, for f minutter senere kunne en misforstelse mellom keeper og forsvarer endt med at vertene kte ytterligere, men lobben fra Chris Tabberner gikk like utenfor. Mens jeg skte midlertidig ly for regnet som hadde begynt dryppe fra oven, ble Lewis Jones spilt alene gjennom med en flott chip, men klarte ikke kontrollere ballen. S, med dryt ti minutter igjen, reduserte plutselig Nathan Davies til 1-2, og gjestene fikk fornyet hp.

 



Inkberrow forskte presse p for utligning, men det nrmeste de kom var da George Thomas(?) headet p ml, og keeper Keith Rostill fikk svidt fingertuppene p ballen og med nd og neppe vippet den over. Dermed endte det med hjemmeseier 2-1, og forrige sesongs tabelljumbo inntok faktisk tabelltoppen - om enn kun midlertidig. Det hadde ogs vrt en fortjent seier, og etter jeg innledningsvis delvis lot meg frustrere av kvaliteten de frste 25 minuttene, ble det etter hvert noks underholdende. Inne i klubbhusets bar ble det nye pints med min nye kompis fra tidligere, som ogs bd meg forsyne meg av maten som hadde blitt satt frem til spillerne. Selv dommertrioen kom bort for undrende forhre seg om den norske groundhopperen de hadde hrt rykter om, og hvorfor i all verden jeg hadde valgt komme til Shenley Lane. Det ble trivelig samtale med en rekke personer jeg ble introdusert for, men det var etter hvert p tide komme seg av grde.

 



Min samtalepartner hadde imidlertid nok et tilbud i ermet. Han hadde tenkt seg p sin lokale pub oppe i det noe mer sentrale Selly Oak, og hevdet at jernbanestasjonen der ogs var et steinkast unna. Han lurte n p om jeg ville vre med dit, og jeg takket hflig ja til tilbudet. Etter at han hadde kjrt oss til puben The Bear and Staff, ble det der tid til ytterligere et par pints i hyggelig selskap, fr jeg omsider takket for meg og nsket lykke til. Northfield Town hadde vrt et trivelig nytt bekjentskap, og ogs overgtt mine forventninger p flere omrder. N gjensto kun togturen inn til Birmingham New Street, togbytte og tog til Gravelly Hill, og spaserturen derfra til hotellet. Der var hotellbaren fortsatt pen, og siden jeg ikke p noen mte hadde noen tidlig start dagen etter, unnet jeg meg en siste Strongbow fr jeg gikk til sengs etter en lang dag.





English ground # 279:
Northfield Town v Inkberrow 2-1 (1-0)
Midland Football League Division Three
Shenley Lane, 20 August 2015
1-0 Wayne Boyce (36)
2-0 Lewis Jones (60)
2-1 Nathan Davies (80)
Att: 48
Admission: 2 (but let in for free)
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 21.08.2015: Birmingham City v Derby County
Previous game: 19.08.2015: Bodmin Town v Callington Town

 

More pics

 

 

 

Kommenter / comment

Skriv en ny kommentar

Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv