Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Pollok v Kirkintilloch Rob Roy 24.04.2017


Mandag 24.04.2017: Pollok v Kirkintilloch Rob Roy

 



Min voldsomme april-tur var nå inne i sin siste uke og «ikke-kartlagt farvann» i den forstand at jeg ved avreise fra Norge kun hadde spikret programmet opp til og med lørdag 22. april. Det var først dagen før at jeg omsider bestemte meg 100% for destinasjon denne mandagen, da jeg på toget hadde kunnet sette meg ned og sjekke terminlister i Non-League Paper og på nettet. Jeg hadde endt opp med å tilbringe søndagskvelden hos min venninne Kay i Thatto Heath utenfor St. Helens, og når hun nå måtte komme seg på jobb, ble jeg overlatt til meg selv hjemme hos henne en stund til jeg gikk ut på bussholdeplassen rett utenfor.

 



Derfra lot jeg buss 33 frakte meg til Thatto Heath jernbanestasjon, hvor jeg hadde sett meg ut 09.57-toget til Wigan North Western, og jeg fulgte samme prosedyre som ved en anledning tidligere på turen - nemlig å benytte stoppet i Wigan til å innta en full english breakfast. Med black pudding tilbake som et tilbud på Wetherspoons-kjedens frokostmeny stakk jeg nemlig igjen innom The Moon Under Water før jeg etter inntatt frokost trasket tilbake til Wigan North Western for å ta plass på 11.25-toget til Glasgow Central. Jeg skulle denne gang være med helt til den skotske endestasjonen, og det var en tur som tok drøyt to og en halv time.

 



Et par minutter etter at klokka slo to, kunne jeg spasere ut av stasjonen i Skottlands største by og orientere meg frem til St. Enoch Hotel, der jeg hadde betalt £32,30 for overnatting. Etter å ha fått sjekket inn og installert meg, var det tid for en pint på The Royal Scot før jeg måtte innom en av mine nye stamsteder i Glasgow - nemlig puben The Horseshoe Bar. Dette er en pub som ligger like rundt hjørnet for Glasgow Central, og heller ikke mange minutters gange fra den andre store sentrums-stasjonen Glasgow Queen Street. Den høster mye ros, og jeg får nesten takke Shaun Smith som i sin bok «
On the Trail of the Scottish Holy Grail» tipset meg om denne med de stadige omtaler den får i løpet av hans mange stopp i Glasgow.

 



I denne boken er alle klubber som har vunnet den gjeve og tradisjonsrike skotske Junior Cup i hans levetid viet et eget kapittel, og en av disse klubbene han besøkte i forbindelse med sitt verk var klubben jeg hadde tenkt til å besøke denne dagen. Da jeg så det var flere skotske Junior-kamper datofestet til denne dagen, valgte jeg meg raskt ut tre som det sto mellom, men hadde visse problemer med å velge blant disse. Både Pollok, Camelon Juniors og Ashfield var alle fristende destinasjoner, og siden jeg allerede hadde vært på Camelons flotte hjemmebane Carmuirs Park for å ta en kikk, kunne det kanskje vært greit å også få sett en kamp der. Men til slutt endte jeg opp med å velge meg Pollok og deres Newlandsfield Park denne gang.

 



Det skal også nevnes at jeg gjerne skulle hatt med meg også playoff-semifinalen Stourbridge v Workington, og jeg hadde nesten et lite snev av dårlig samvittighet for at det i stedet ble Skottland igjen. Det var imidlertid snart glemt da jeg etter hvert gikk for å ta lokaltoget fra Glasgow Central. Jeg rakk akkurat ikke et av togene som kjørte idet jeg entret perrongen, men det ga meg 15-20 minutter til å unne meg en pint Symonds ved The Beer House inne på stasjonen. Det er på ingen måte byens beste pub/bar, men snart var jeg uansett på toget med kurs mot Pollokshaws East, som var stasjonen jeg skulle stige av på, og togturen dit tok rett i overkant av ti minutter.

 



Glasgow vil jo være kjent for de fleste som Skottlands største by og en av Storbritannias største. Fra å være et lite landlig samfunn ved elven Clyde vokste den frem til det som på et tidspunkt var landets største havneby. Da innbyggertallet nådde sitt høyeste med godt over 1,1 millioner, skal Glasgow ha vært vest-Europas nest største by, men folketettheten var høy og deler av byen så forslummet at noe måtte gjøres. Flere prosjekter gikk ut på å oppgradere sentrumsbydelen samtidig som man etablerte flere såkalte satelitt-byer og new towns. Mange av innbyggerne flyttet dit, og selve Glasgow by har i dag drøyt 600 000 innbyggere, men det er nok det dobbelte om man regner med hele det som må kunne kalles stor-Glasgow. Pollok holder til i bydelen Newlands sør i byen, og dette er hovedsakelig et boligområde.

 



Polloks hjemmebane Newlandsfield Park ligger rett rundt hjørnet fra Pollokshaws East stasjon, og jeg var tidligere på turen innom her for å ta en kikk, men uten å klare å få særlig innsyn. Nå var det selvsagt langt mer aktivitet her, og jeg slo av en prat med en veteran på utsiden. Det er ingen bar ved klubbens anlegg, men mange benytter seg av puben The Quaich, som ligger like i nærheten på andre siden av jernbanebroen. Han pekte meg i riktig retning, og jeg valgte å følge dette tipset da det var godt med tid før avspark. Etter pint der valgte jeg imidlertid å returnere for å betale meg inn med de £6 som ble avkrevd. Samtidig fikk jeg beskjed om at det ikke var noe kampprogram denne dagen, til tross for at Pollok skal være en av Junior-klubbene som ofte trykker program.

 



Det burde kanskje ikke lenger våre nødvendig å til det kjedsommelige poengtere at den skotske Junior-fotballen ikke har noen verdens ting med aldersbestemt fotball å gjøre, men jeg får vel igjen fortelle at de snarere er en alternativ fotball-pyramide med et eget forbund (SJFA), og som kanskje best kan beskrives som et slags skotsk svar på den engelske non-league, selv om det her ikke er opp- og nedrykk mellom de to - i hvert fall ikke uten at man skifter status og forbund. Jeg har den siste tiden fått voldsom sans for denne skotske Junior-fotballen, der man gjerne er også litt mer avslappet med tanke på slike ting som stadionkrav, og det igjen gjør at man ofte får lov til å spille på herlige anlegg som er fulle av karakter, men som nok ikke ville oppfylt kravene høyere opp i den «ordinære» pyramiden.

 



Pollok må kunne sies å være en av storhetene i den skotske Junior-fotballen, der de ofte trekker flere tilskuere enn flere av klubbene i de lavere divisjoner av den skotske Football League. Klubben ble stiftet i 1908, og vant flere lokale cuper i løpet av 1940-årene, men det var først etter Third Lanarks endelikt i 1967 at det virkelig begynte å skje ting, da mange av Third Lanark-supporterne begynte å følge Pollok. Samtidig kan det jo også nevnes at det er en god del Rangers-supportere som også sympatiserer med The Lok, som i 1979 vant Central League. Dette var en av ligaene som ved den store omstruktureringen av Junior-pyramiden i 2002 ble del av den såkalte West Region, der de snart skulle bli en dominerende kraft i dens Super League Premier Division.

 



Før den tid hadde man imidlertid ved noen anledninger hanket inn den skotske Junior-fotballens gjeveste trofé - den skotske Junior Cup. Første gang de vant denne tittelen var i 1981, da Arthurlie ble beseiret 1-0 i finalen på Hampden Park. I 1985 måtte det omkamp til før man omsider sikret seg sin andre tittel i denne turneringen med seier over Petershill. Året etter var det en annen storhet, nemlig Auchinleck Talbot, som hindret en andre strake tittel da de ble for sterke i finalen. Pollok var imidlertid tilbake i finalen i 1997, og der Tayport ble slått 3-1. Igjen hadde de året etter muligheten til å forsvare tittelen, men ved den anledningen fikk Arthurlie hevn for finaletapet i '81 ved å vinne finalen 4-0.

 



Etter den nevnte omstruktureringen i 2002 ble Pollok den første ligamesteren i SJFA West Region sin toppdivisjon, Super League Premier Division. To sesonger senere vant de ligaen for andre gang i 2005, og ytterligere to år frem i tid plusset de på med en tredje ligatittel i 2007, før de forsvarte denne tittelen ved å ta sin foreløpig siste ligatittel i 2008. Fra starten av 2007/08-sesongen åpnet det skotske fotballforbundet SFA for å invitere forrige sesongs vinnerne av de fire store titlene i Junior-pyramiden (West Region, East Region, North Region, og den gjeve Junior Cup) til å delta i den skotske FA Cupen. Som en av disse tok Pollok seg til andre runde, der de tok ligaklubben Montrose til omkamp etter uavgjort 2-2 på bortebane, men måtte se at gjestene scoret kampens eneste mål i omkampen.

 



Etter den andre strake ligatittelen i 2008 var de følgelig igjen å finne i FA Cupen i 2008/09, men igjen ble det stopp i andre runde da de måtte gi tapt for Spartans. Denne sesongen hadde de mulighetene til en tredje strake ligatittel, men rotet bort en ledelse de siste åtte minuttene i siste serierunde. I stedet gikk det etter hvert nedover med Pollok, som i 2012 måtte spille kvalifisering for å unngå nedrykk. Etter å ha flørtet med nedrykkssonen også sesongen etter, måtte de omsider ta turen ned i 2014, etter det som var en katastrofal sesong for The Lok. De sikret seg dog umiddelbar retur med å vinne Super League Division One, og samtidig som de avsluttet comeback-sesongen 2015/16 med 5. plass, spilte de seg frem til sin sjette finale i Junior Cup. Da finalen mot Beith Juniors endte 1-1 måtte det straffer til, og Pollok måtte til slutt se seg slått.

 



I mangel på kampprogram hadde klubben i hvert fall hengt opp ark med tabeller for ligaens to øverste divisjoner, og de fortalte at Pollok med to kamper igjen av sin ligasesong i realiteten var nokså sikre fra nedrykk, der de la beslag på en sjuendeplass av toppdivisjonens tolv klubber. Kveldens gjester var Kirkintilloch Rob Roy, og de var faktisk en av klubbene som fortsatt kjempet om ligatittelen. Med seks kamper igjen av sin ligasesong toppet de tabellen, og to poeng bak hadde andreplasserte Beith Juniors fire kamper mer spilt. Dermed var det Junior-storheten Auchinleck Talbot og Glenafton Athletic som på tredje- og fjerdeplass utgjorde den største trusselen der de henholdsvis tre og fire poeng bak Rob Roy, men begge med en kamp til gode. Derfor var det et lag på poengjakt som nå gjestet Newlandsfield Park.

 



Dette har vært hjemmebane for Pollok siden 1928, og det er et herlig stadion av typen som er nokså typisk for de større klassiske Junior-arenaene. Også i Junior-pyramiden har de nymotens, kjipe kunstgress-kompleksene gjort sitt inntog, og derfor er det så herlig at man fortsatt har stadioner som Newlandsfield Park. Den domineres av et stort overbygg på den ene langsiden, og kort fortalt består tribunefasilitetene på alle fire sidene av ståtribuner med betongavsatser. Kapasiteten skal offisielt være 4 000, og det er beregnet på at 1 500 av de presser seg inn under det store overbygget som strekker seg mesteparten av langsiden. Når man kommer inn på den ene kortsiden, er det på sin venstre hånd at man har denne langsiden, og som bakteppe har man flere høyblokker som ruver i bakgrunnen på Coustonholm Road.

 



Det var gjestene som hadde det meste av spillet i starten av kampen, men Pollok fikk den første skikkelige sjansen da en ball ble flikket videre til Liam Rowan. Sistnevnte ble dermed spilt gjennom, men Rabs-keeper Jordan Brown vartet opp med en dobbeltredning. Både Chriss Duff og Jordan McGuire prøvde seg for bortelaget før en av deres spillere sendte et frispark i tverrliggeren. I det 18. minutt fikk de uttelling da et innlegg fra Danny McKenzie gikk via en Pollok-forsvarer og endte opp hos Kevin Watt som satt inn 0-1 bak Lok-keeper Jordan Longmuir. Etter dette endret kampen karakter, og vertene presset på for utligning. Rob Roy var ved et par anledninger på gyngende grunn, og de holdt ved en anledning på å virkelig surre det til for seg selv da Rabs-keeper Brown sendte et utspill rett i egen spiller, og da en forsvarer fulgte opp med å gi bort ballen, kunne det straffet seg, men Brown fikk omsider kontroll over ballen.

 



Brown måtte igjen i aksjon på en avslutning fra Kieran McAleenan, og like før pause fikk han hjelp av stolpen da Gary McCann fikk løpe inn helt alene på bakerste stolpe og styre et innlegg i aluminiumen. Dermed sto det fortsatt 0-1 da kamplederen blåste for halv tid, og de titteljagende gjestene var nok fornøyd med å kunne gå i garderoben med en knapp ledelse og brukt pausen til å få tatt grep. Selv benyttet jeg pausen til å ta en liten kikk innom klubbhuset i det ene hjørnet, og der titte litt på utstilt memorabilia som inkluderer diverse pokaler som klubben har rasket sammen opp gjennom årene. En klubbrepresentant kunne fortelle at de ikke hadde noen pins, men etter en kort prat med ham, ba han meg returnere etter kampslutt.

 



Jeg fikk også tid til å kjøpe meg en Scotch pie før jeg kunne konstatere at gjestene tidlig i andre omgang hadde en mulighet til å øke ledelsen, men avslutningen fra Lee Gallacher ble reddet av Lok-keeperen. Timen var så vidt passert da Rob Roy ble redusert til ti mann etter en hodeduell på midtbanen. Liam Rowan gikk opp for å heade, men bakfra kom bortelagets Danny Boyle susende i stor fart og meide ham ned med en trøkk i nakken eller bakhodet. Begge spillere trengte behandling etter kollisjonen, men dommeren mente at Boyle hadde brukt albuen, og ga ham direkte rødt kort. Thomas Hanlon sendte frisparket over mål, mens Gallacher på motsatt ende av banen fyrte av et varselskudd som vitnet om at Rob Roys ti mann ikke hadde til hensikt å gi seg.

 



Et kvarters tid etter utvisningen ble ballen spilt inn i Rabs-feltet, og i duell med Pollok-spiller Michael Daly, måtte keeper Brown bokse. Det gjorde han med nokså begrenset suksess, og ballen endte hos Gary McCann som lobbet ballen i mål på volley. Begge lag hadde sjanser til å avgjøre, men avslutningene ble enten reddet greit eller gikk utenfor eller over. Dermed endte det altså med 1-1 og poengdeling, og det var nok kanskje ikke gjestene altfor tilfreds med da de nok ville se på det som to tapte poeng i tittelkampen. Majoriteten av de 450-500 tilskuerne (klubben meldte senere om et offisielt tilskuertall på 460) virket dog å ha sett pris på forestillingen de hadde sett, og nå gikk jeg tilbake til klubbhuset slik jeg hadde lovet.

 



Der ble jeg etter hvert oppsøkt av min samtalepartner fra tidligere, og han hadde ikke klart å spore opp noen pin til min samling, men ville forære meg et Pollok-krus, og jeg tok selvsagt gladelig imot og takket hjertelig for suveniren. Det var åpenbart gjevt med besøk fra Norge, og til gjengjeld stilte jeg selvsagt opp da han ba om tillatelse til å avbilde meg foran tavla som beretter om klubbens meritter opp gjennom årene. Etter en trivelig prat ønsket jeg lykke til videre og lot ham returnere til sine plikter mens jeg spaserte de få titalls meterne bort til Pollokshaws East stasjon for å returnere til Glasgow sentrum. Kvelden var imidlertid fortsatt ung, og jeg hadde lagt en liten plan for kvelden.

 



Fra Glasgow Central trasket jeg opp til Glasgow Queen Street for å ta et lokaltog den korte veien til stasjonen Duke Street. Rett ved denne ligger Rangers-puben The Louden Tavern (en av to med dette navnet - den andre ligger i nærheten av Ibrox), og der unnet jeg meg en pint eller to i selskap av en eldre, ihuga Rangers-fan som hadde svært lite flatterende ting å se om den nåværende portugisiske Rangers-manageren. Jeg brøt etter hvert opp for å også stikke innom Bristol Bar; ytterligere en Rangers-bar som ligger kun et lite steinkast unna. Der var det de åpenbart i ferd med å stenge, men jeg rakk da en pint før jeg tok siste tog tilbake og bevilget meg en aller siste pitstop ved The Horseshoe Bar. Deretter var det bare å trekke seg tilbake og få seg litt søvn etter nok en herlig opplevelse i den skotske Junior-pyramiden.




Scottish ground # 17:
Pollok v Kirkintilloch Rob Roy 1-1 (0-1)
SJFA West Region Super League Premier Division
Newlandsfield Park, 24 April 2017
0-1 Kevin Watt (18)
1-1 Gary McCann (67)
Att: 460
Admission: £6
Programme: None
Pin badge: n/a

Next game: 25.04.2017: Spennymoor Town v Thurrock
Previous game: 23.04.2017: FC Bush v New Rivers (@ Henry Barrass Stadium)

More pics

 

FC Bush v New River (@Henry Barrass Stadium) 23.04.2017


Søndag 23.04.2017: FC Bush v New River (@Henry Barrass Stadium)

 



Det var søndag morgen, og jeg hadde noe helt spesielt på menyen denne formiddagen. Det var også grunnen til at dagen før hadde reist ned til London for å installere meg der etter å ha sett kamp i Newhall, Derbyshire. Jeg hadde nemlig litt tidligere i sesongen kommet over flotte bilder fra Henry Barrass Stadium som umiddelbart gjorde at jeg med tanke på et fremtidig besøk la meg på minnet at det klassiske gamle anlegget fortsatt brukes av Edmonton & District Sunday League, som blant annet avholder sine finaler der. Problemet med denne ligaen er at de kun publiserer sitt kampoppsett for en uke av gangen, og det gjør de to uker i forkant. Jeg hadde derfor fulgt nøye med når man nærmet seg offentliggjøring av kampene for denne søndagen, og fingrene var krysset for at den engelske nasjonaldagen ville by på en kamp der.

 



Jeg hadde under planleggingen av turen vært i kontakt med stadion-orakelet Peter Miles for å høre om han hadde noen formening om hvorvidt denne ligaen fortsatt ville være i gang på dette tidspunktet, men det kunne han ikke svare på. Det hindret ham imidlertid ikke i å «stjele» min idé ved å gjøre en revisit der i forbindelse med en cupfinale et par uker tidligere. Da man offentliggjorde kampene før søndag 16. april ble jeg skeptisk da det for første helg på lenge ikke var listet opp noen kamp der, men kun på de meget spartanske banene som omgir «hovedbanen» Henry Barrass Stadium. Lykken sto meg imidlertid bi da jeg registrerte at jeg kunne feire bursdag (ja, den samsvarer med St. George's Day) ved å den 23. april se finalen i Edmonton & District Sunday Leagues Senior Challenge Cup, som er denne ligaens gjeveste cup.

 



Med kampstart allerede klokka 10.30 var det bare å komme seg av gårde fra mitt overnattingssted i Poplar-området, og på veien opp til bussholdeplassen fikk jeg også snappet med meg et eksemplar av dagens Non-League Paper før jeg hoppet på buss 277. Denne hadde åpenbart Highbury Corner som endeholdeplass i stedet for Canonbury, slik jeg trodde det skulle være, men det kan for alt jeg vet være grunnet London maraton som åpenbart skulle avholdes denne dagen og allerede satt preg på visse området med avsperringer. Bussen skulle visst uansett forbi i nærheten av Hackney Downs Overground-stasjon, og jeg hoppet av i nærheten av denne stasjonen for å ta toget derfra til Edmonton Green. Derfra gikk den siste korte etappen med buss 192, før jeg kunne stige av et par steinkast fra Jubilee Park.

 



Inne i denne offentlige parken ligger Henry Barrass Stadium, eller det som i dag er igjen av den. Vi befinner oss her i bydelen Enfield, som er den nordligste av Londons bydeler. Edmonton ligger snaut 14 kilometer nord-nordøst for Charing Cross, som gjerne benyttes som referansepunkt for sentrale London. Om man ser på valgkretsene Edmonton Green, Lower Edmonton og Haselbury, er innbyggertallet for dette området drøyt 50 000, men etter at den lokale industrien så en nedgang fra siste halvdel av 1900-tallet, har dette vært en av områdene med høyest arbeidsledighet i landet. De senere år har Edmonton også blitt svært multikulturell. Men nå var det fotballen jeg hadde kommet for, og inne i parken kunne jeg snart se foran meg den herlige tribunen som fortsatt har fått stå i fred her.

 



Litt historikk er nok på sin plass med tanke på anlegget og klubbene som har benyttet det som sin hjemmebane, og først ut av disse var klubben Edmonton FC. Denne klubben ble stiftet tilbake i 1921, og på siste halvdel av 1920-årene hadde de åpenbart merket seg at de lokale myndigheter bygget Henry Barrass Stadium, og de fikk snart flytte inn der med åpningskamp mot et Tottenham Hotspur XI som ble sett av over tusen tilskuere. Edmonton spilte i London League (som gjennom en hel serie med senere sammenslåinger er en av ligaene som har blitt til dagens Spartan South Midlands League), og hadde håpet at deres nye hjemmebane skulle trekke til seg flere tilskuere, men de slet med lave tilskuertall, og med et anlegg som ikke var gjerdet inn var det dessuten vanskelig å hindre at folk så kampene uten å betale.

 



Med Spurs som en av sine nære naboer var det nok ikke lett å konkurrere om tilskuernes gunst, og dette første uansett igjen til en svak økonomi. Med en gjeld til ligaen valgte de midt i sesongen å forlate London League for å heller trappe ned med spill i Sunday League-fotballen, men London FA grep inn og forbød samtlige av klubbens spillere som fortsatt var registrert hos London League å spille noen form for organisert fotball i London inntil gjelden var betalt. Det skal etter hvert har løst seg, men Edmonton forsvant uansett snart fra fotballkartet. Først i 1947 ble det gjort et nytt forsøk på å etablere en skikkelig fotballklubb i området, og Edmonton Borough tok også opp arven med spill på Henry Barrass Stadium, der de åpnet med en kamp mot Chelsea-reservene som ble sett av 1 620 tilskuere.

 



Fortsatt slet man med å tilskuertallene, og det var ikke minst tilfelle når Spurs spilte hjemme samtidig. Da kunne det visst gjerne være lave tosifrede tilskuertall, og man begynte å se på muligheten for at mangelen på overbygg var en medvirkende faktor til at folk holdt seg borte. Derfor fikk de lokale myndigheter til å reise et tribunebygg på den sørlige langsiden, og dette sto klart til sesongstart 1949/50 og ga etter sigende ly til mellom 500 og 1000 tilskuere. Klubben hadde uansett slitt i London League, og et annet sted i nord-London hadde klubben Tufnell Park et slags motsatt problem. De hadde en lengre historie tilbake til 1907, og spilte i Isthmian League, men hadde vært hjemløse etter å ha mistet sin hjemmebane i Holloway. I 1950 slo de to seg sammen og tok navnet Tufnell Park Edmonton.

 



De fortsatte med spill på Henry Barrass Stadium, men tok Tufnell Parks plass i Isthmian League, og nå ble anlagt terracing under tribunen på den sørlige langsiden, samtidig som det ble bygget en ny tribune også på den nordlige langsiden. Den hadde da sitteplasser til 550 tilskuere, og dette må være identisk med tribunen som fortsatt står der den dag i dag. I Isthmian League hadde allerede sistnevnte slitt tungt med to strake sisteplasser før sammenslåingen, og optimismen svant raskt da også den nye klubben registrerte nå ytterligere to strake jumboplasser som fikk klubben til å revurdere sin posisjon. I et forsøk på å regruppere på et lavere nivå, trakk de seg i 1952 fra Isthmian League og søkte seg til Delphian League. I stedet fikk de innpass i Spartan League, der de tilbragte to sesonger før de hoppet over til nettopp Delphian League.

 



I løpet av 1950-årene var det ikke altfor mye å juble før, med en 9. plass som beste resultat, og i 1960 valgte man å fjerne Tufnell Park-delen av navnet som ble endret til Edmonton i et forsøk på å piske opp lokale entusiasme. Tre år senere ble de faktisk historiens siste vinner av Delphian League, og det skjedde på temmelig spesielt vis. Fimbulvinteren man opplevde i 1962/63 var så ekstrem at Delphian League med den enorme mengden avlyste kamper ikke så noen annen mulighet enn å avlyse den ordinære ligasesongen. I stedet avviklet man en slags nødløsning med to grupper av sju lag, der Edmonton (som hadde befunnet seg midt på tabellen da man avlyste) endte opp med å vinne den vestlige avdelingen, og dermed skulle møte vinneren av den østlige avdelingen til kamp om ligatittelen. Finalen ble spilt over to kamper, og Edmonton endte opp med å beseire Hertford Town.

 



Etter denne sesongen ble Delphian League i realiteten spist opp av Athenian League, og ble i bunn og sistnevnte ligas nye Division Two. Etter å ha endte på andreplass i 1970, rykket de opp til Division One, der de debuterte med en 8. plass. To år senere hadde klubben en ønskeliste over utbedringer de gjerne ville at lokale myndigheter skulle utføre ved deres hjemmebane. Da de fikk negativ respons, begynte man å se på andre muligheter, og året etter (i 1973) slo de seg sammen med klubben Wood Green Town. Den nye klubben begynte å spille på sistnevntes hjemmebane Coles Park, under navnet Edmonton & Haringey, og dette er identisk med klubben som tre år senere igjen skiftet navn.....til Haringey Borough. Dette er nok en klubb mange også vil kjenne i dag, i og med at de fortsatt spiller under dette navnet.

 



Deres tilknytning til Henry Barrass Stadium ble imidlertid avsluttet ved sammenslåingen i 1973, så deres rolle i denne historien slutter her. Men for en annen klubb begynner deres rolle i denne beretningen omtrent på samme tid, for klubben Old Edmontonians flyttet inn her en gang i 1970-årene. De hadde i 1926 blitt stiftet av tidligere elever og ansatte ved Edmonton County Grammar School, og har spilt det aller meste av sin historie i det som den gang het Old Boys League, men som i dag heter Amateur Football Combination, og som opererer i stor-London og omegn. Unntaket er en 10-årsperiode i 1970- og 1980-årene da Old Eds spilte i Southern Olympian League. Mens de har spilt sine kamper her på lørdagene, har altså Edmonton & District Sunday League benyttet anlegget til søndagskamper, men nå hadde visst Old Eds lagt ned driften...trodde jeg.

 



Henry Barrass Stadium er fremstår nok noe mer spartansk i dag enn i sine glansdager, og den tidligere nevnte eldste tribunen er nå borte, men fortsatt har man altså den andre tribunen her på den ene langsiden, og det er en virkelig flott sak. Med sitt lave tak i forkant er den nok likevel flottere å se på enn å se ut fra om man oppholder seg langt bak på tribunen. Borte er dog bølgebryterne som man på dette klippet fra 1980 kan se flankerte denne tribunen på resten av langsiden. Selve tribunen virker dessuten å være lenger fra selve banen enn det tilfellet var den gang, og i tillegg fremstår den i dag mer som en ståtribune med betongavsatser enn en sittetribune. Flott er den uansett, og jeg var ikke den eneste som hadde benyttet anledningen til å ta turen hit.

 



Snart fikk jeg nemlig selskap av mine groundhopper-kompiser Richard 'Cropper' Bysouth og Andy English. Mens sistnevnte hadde tatt turen fra East Anglia, hadde 'Cropper' som en av de nærmeste naboene til White Hart Lane hatt en kort vei hit. Etter at vi hadde kikket oss litt rundt, foreslo jeg at vi satt kursen opp mot en paviljong som ligger litt tilbaketrukket i det ene hjørnet. Der var det nemlig samlet en del folk, og jeg hadde registrert at Peter Miles ved sitt besøk et par uker tidligere hadde klart å slå kloa i et kampprogram, så jeg ville opp dit for å forhøre meg. Ganske riktig; etter først å ha trodd at vi lette etter toalettene, kunne en kar stikke hodet innenfor og hente 3 stk programmer til oss. Ikke verst!

 



Dette ble for øvrig starten på en interessant samtale der denne ligarepresentanten kunne fortelle mer om anlegget, og jeg spisset ørene der han berettet. Han bekreftet at det tidligere hadde vært en tribune på motsatt langside, og fortalte at dette var en tribune i tre, som dessverre ble brent ned av vandaler for en del år siden. Videre pekte han bort på et mur-bygg i anleggets andre ende, som han identifiserte som anleggets tidligere toalettblokk og nåværende klubbhus for Old Edmontonians. Overraskende var det også å høre han hevde at Old Eds faktisk ikke har lagt ned driften, men kun tatt seg en sesongs pause. Vi takket for praten og returnerte til tribunen for å passe på min bagasje som jeg hadde slept med meg hit.

 



Dagens finale skulle spilles mellom FC Bush og New River, og vi hadde også fått bekreftet av vår samtalepartner at ligaen Senior Challenge Cup, som det nå skulle spilles om, ganske riktig var deres gjeveste cup. Denne ligaen holder fortsatt på logikken ved at øverste divisjon heter Divison One, og det ser ut til at New River er en av dens beste klubber. FC Bush på sin side var ut fra logoen å dømme stiftet så sent som i 2016(!), men var allerede i ferd med å sikre seg Division Three-tittelen, og de hadde med seg en supportergruppe som hadde møtt mannsterke opp. Det var nok familie, WAGs, venner og kjente som med bannere og flagg i klubbens limegrønne farge var vanskelige å overse.

 



Jeg tror ikke jeg skal gå i noe voldsom detalj rundt det som skjedde på banen, men jeg lot meg imponere over nivået. Vi hadde jo ingen forutsetning til å identifisere spillere, spesielt ikke programmet virket å være helt oppdatert med tanke på lagoppstillinger og spillertropp, men mine ledsagere ga fort flere av spillerne økenavn som «Pogba» eller «Carlton Palmer» ut fra utseende eller kroppsfasong og løpesett. Keeperen til New River ble snart omdøpt til «Shrewsbury» eller «Salop», da han stilte i en fantastisk overdel som minnet mest om de gule- og blå-stripede drakter som Shrewsbury Town brukte blant annet rundt 1980. New River tok uansett ledelsen fra straffemerket i det 22. minutt, og Ola Akinnawo var målscorer.

 



Etter pause utlignet Jamie Yates for FC Bush i det 58. minutt, og til tross for flere sjanser begge veier sto det fortsatt 1-1 da dommeren blåste for full tid. Dermed måtte det ekstraomganger til, og sju minutter ut i første ekstraomgang ga Jordan Johnson igjen New River ledelsen. Da Leon Wildman (det var vel han som var «Pogba») økte ledelsen et par minutter ut i andre ekstraomgang virket det avgjort, og kanskje var det divisjonsforskjellen som til slutt viste seg i ekstraomgangene. Foran paviljongen kunne etter hvert New River heve cuptroféet foran det vi hadde talt oss frem til var 68 tilskuere (og da hadde vi forsøkt å luke ut ligarepresentanter og forbipasserende turgåere). Ved hjelp av et par av spillerne fikk jeg omsider også bekreftet målscorerne før det var på tide å bryte opp og forlate Henry Barrass Stadium.

 



Mon tro om ikke New River har en tilknytning til idrettsanlegget som inkluderer New River Stadium, der i hvert fall 'Cropper' hadde vurdert som sitt neste stoppested denne dagen. Der skulle visst kvinnelaget til Tottenham Hotspur spille kamp, men jeg følte vel egentlig ikke for å se kvinnefotball, og 'Cropper' hadde visst nå betenkeligheter han også. Han tilbød meg skyss til White Hart Lane stasjon for å gjøre min ferd ned til Euston noe enklere, og etter å ha tatt avskjed med ham kunne jeg ta tubens Victoria Line dit ned for å etter hvert sette meg på 14.28-toget. Jeg hadde egentlig booket hotell i Reading denne dagen, men valgte etter hvert å heller reise opp for å tilbringe kvelden med min venninne Kay i St. Helens - eller rettere sagt Thatto Heath.

 



Det passet uansett også bedre med min plan for dagen etter, der jeg kun en dag eller to i forkant hadde bestemt meg for Skottland og Glasgow som mandags-destinasjon. Jeg hadde tilbragt bursdagen min med å besøke Henry Barrass Stadium, og det angret jeg på ingen måte på, for jeg hadde virkelig kost meg. Nå gjensto bare togturen til Thatto Heath med et innlagt togbytte ved Wigan North Western, før jeg kunne hygge meg med Kay. Det ble til og med tid til en tur ned til hennes lokale pub The Boars Head og en pint eller to der før vi igjen trakk oss tilbake.





English ground # 417:
FC Bush v New River 1-3 AET (0-1, 1-1)
Edmonton & District Sunday League Senior Challenge Cup Final (@Henry Barrass Stadium)
Henry Barras Stadium, 23 April 2017
0-1 Ola Akinnawo (pen, 22)
1-1 Jamie Yates (58)
1-2 Jordan Johnson (97)
1-3 Leon Wildman (108)
Att: 68 (h/c)
Admission: Free
Programme: Free

Next game: 24.04.2017: Pollok v Kirkintilloch Rob Roy
Previous game: 22.04.2017: Newhall United v Cromford

More pics

 

 

Newhall United v Cromford 22.04.2017


Lørdag 22.04.2017: Newhall United v Cromford

 



Jeg hadde blinket meg ut 07.57-toget fra Norwich, men før jeg forlot Marlborough Guest House rakk jeg å få servert en full english breakfast før jeg slepte med meg bagasjen til stasjonen og tok plass på toget til Liverpool Lime Street. Jeg skulle være med så langt som til Nottingham, der jeg etter drøyt to og en halv time steg av for å foreta et togbytte. Dagens fotballdestinasjon var Newhall i Derbyshire, og for å ta meg dit måtte jeg ha tog videre til Burton upon Trent og buss derfra, men jeg lot være å stresse med å rekke første tog som gikk seks minutter etter min ankomst. I stedet gikk jeg den korte veien til den gode puben Vat & Fiddle, der de imidlertid fortsatt ikke hadde åpnet. Det var imidlertid ikke lenge til åpning klokka 11.00, så jeg satt meg ned for å vente på utsiden, og fikk snart selskap av en gruppe Forest-fans som svar ute etter et par pints før de skulle se sitt lag spille viktig hjemmekamp mot Reading.

 



Naturlig nok gikk også 11.10-toget uten meg, men etter å ha kost meg med en pint Stowford Press i sola ute på uteserveringen, kom jeg meg etter hvert på 11.41-toget, som brukte ganske nøyaktig 40 minutter til Burton upon Trent. Det var åpenbart kluss med nettet i bryggeribyen denne dagen, for da jeg kom ut av stasjonen hadde jeg store problemer med å få signal på telefonen. Jeg burde ha husket fra mitt besøk i Gresley i romjula at bussholdeplassen for buss nummer 8 var omtrent rett utenfor stasjonen, men jeg presterte å gå i feil retning, og bestemte meg for å fortsette innover mot sentrum for å kanskje finne et sted med WiFi. Kanskje var det rett og slett telefonen som var vrang, for det var heller ingen suksess, og ved busstasjonen i sentrum fant jeg ikke noe info om denne bussen. Uten muligheter for å rådføre meg med Google Maps bestemte jeg meg bare for å hoppe i en taxi da det tross alt ikke var altfor langt til Newhall.

 



Dette var for øvrig en dag der det lenge virket sannsynlig at jeg kunne befinne meg i Nord-Irland, og muligens med kamp hos Dundela. Da det ble klart at det ikke ville bli noen retur til Ulster i denne omgang, var det selvsagt nok å velge i også i den engelske pyramiden denne dagen, men valget sto til slutt mellom Brodsworth Welfare og Newhall United. Det ble til slutt Newhall United denne gang, og jeg hadde blitt fristet dit av blant annet Leon Gladwell flotte bilder fra deres hjemmebane The Hawfields. Newhall er en landsby helt sør i grevskapet Derbyshire, mellom Burton upon Trent og Swadlincote. Landsbyen har snaut 800 innbyggere, og herfra er det ikke langt til hverken Burton upon Trent på andre siden av Staffordshire-grensen i vest eller østover til markedsbyen Ashby-de-la-Zouch i Leicestershire.

 



Drosjekusken fant frem til St. John's Drive, der jeg så skiltet ved inngangspartiet og fikk befalt ham å stoppe idet han var i ferd med å feie forbi. Det var vel noe slikt som £8 fattigere at jeg hoppet ut og gikk for å ta en etterlengtet kikk på dette anlegget som hadde sett så herlig falleferdig ut på bildene jeg hadde sett. Det skal også sies at jeg senere hadde sett bildebevis som hintet om en viss oppgradering over tribune-overbyggene, og det viste seg å stemme. The Hawfields fremsto nå ikke riktig like forfallent og vaklevorent som bildene til Mr. Gladwell vitner om (det skulle da kanskje også bare mangle), så man har nok fått rettet opp og svingt malerkosten litt her og der, uten at det hadde gått altfor mye på bekostning av anleggets karakter.

 



Jeg gikk for å slenge fra meg bagasjen i et hjørnet av klubbhuset, og snart kom det også en kar som kunne ønske meg velkommen og fiske frem en boks Strongbow til £2. Han bekreftet at det ikke var inngangspenger, og at det heller ikke var noe kampprogram trykket opp til dagens kamp, men fortalte at klubben tidligere i sesongen stort sett hadde trykket opp program til sine hjemmekamper. Slik er det vel gjerne når man nærmer seg slutten av sesongen i disse ligaene et stykke ned i fotballpyramiden. Imidlertid klarte han å finne frem en pin som ble min for £3,50, og med det kunne jeg sette meg ned for å slappe av litt i sola med litt godt drikke.

 



Det skal ha vært klubber som spilte med Newhall-navnet allerede i 1879, og på slutten av 1800-tallet var det en periode en hel bråte klubber med landsbyens navn som del av sine klubbnavn. Første gang en Newhall United skal imidlertid ha vært i 1912/12-sesongen, mens dagens klubb antas å ha blitt stiftet i 1926. Etter spill i lokale ligaer, tok de i 1929 plass i Leicestershire Senior League, men den utgaven av ligaen opphørte å eksistere allerede året etter. Ved oppstart etter andre verdenskrig var klubben å finne i Burton & District League, som de vant i 1947. Deres beste prestasjon i FA Cupen kom i 1951/52-sesongen, da de tok seg til tredje kvalifiseringsrunde før de ble slått ut av Ilkeston Town.

 



I 1960- og 1970-årene spilte Newhall United i Central Alliance og etterkommeren East Midlands Regional League, der lokaloppgjørene mot Gresley Rovers trakk store tilskuermasser. 1970-årene var en god periode for klubben, der de to ganger sikret seg tittelen i Derbyshire Premier League, før de i 1983 tok plass i Central Midlands League, som for eventuelle lesere nok kanskje vil være en noe mer kjent liga. Newhall United spilte tolv sesonger i CML Premier Division - som til tross for navnet var denne ligaens andrenivå - med to femteplasser som beste resultat. I 1995 hoppet de i stedet over til Midland Combination og tok plass i Division One, der de etter tre sesonger trakk seg fra ligaspill for å ta en pause som etter hvert skulle vare i fire sesonger.

 



Da de startet opp igjen med å nok en gang vinne Burton & District League-tittelen, fulgte de opp med å i 2002 igjen ta plass i Midland Combination, der de nå måtte starte i Division Three. Etter to strake opprykk fulgte flere tyngre sesonger på nedre halvdel av Division One-tabellen før de i 2010 valgte å heller spille i Leicestershire Senior League i et forsøk på å kutte ned reiseutgiftene noe. En gang etter 2012 hoppet de over til Midlands Regional League, der de fortsatt hører hjemme og spiller i toppdivisjonen Premier Division. Midlands Regional League er for ordens skyld en liga som har sin toppdivisjon på step 8 (eller nivå 12 totalt, dersom man ikke skulle forstå sjargongen i non-league), og dette er en feederliga for Central Midlands League.

 



Dagens gjester var Cromford, som hører hjemme lenger nord i Derbyshire, like sør for Matlock. Et par av deres spillere var ute og varmet opp da jeg tok meg over på den nærmeste kortsiden for å gå en runde rundt banen. En av de var allerede inne i krattet bak mål for å forsøke å spore opp en ball på villspor da en av hans lagkamerater sendte av gårde en ny ball som bommet på mål og strøk like over hodet hans før den braste inn i villnisset og tok seg inn på nabotomten. Dette utløste en kraftsalve som fikk nabofruen til å reagere der inne i hagen. Han unnskyldte seg og forsøkte seg avvæpnende med en morsomhet om at hun må være temmelig lei av å få baller inn i hagen sin. Svaret var like kontant som det var kjølig: «I don't mind the balls. But I certainly do mind the language!».

 



The Hawfields har vært klubbens hjemmebane siden helt på starten av 1950-årene, og etter at de i 2004 hadde spilt seg opp til Midland Combination Division One etter to strake opprykk, ble det gjort visse oppgraderinger. Et nytt klubbhus med garderobefasiliteter var allerede reist da man påtok seg oppgaven med å jevne ut det som skal ha vært en notorisk hellende gressmatte. Jeg hadde kommet inn via innkjørselen nede ved det ene hjørnet, der veien leder opp mot parkeringsplassen ved den ene langsiden. Litt inne på den ene banehalvdelen står her et overbygg i tre som gir tak over hodet til i utgangspunktet stående tilskuere; skjønt det sto en del stoler her som de som ønsket kunne hvile akterspeilet på. Ellers står man her rett på bakken og gresset, men lenger opp langs denne langsiden har klubbhuset både et overbygg og en slags terrasse med bord, og mange valgte etter hvert å se kampen derfra.

 



På kortsiden sett til høyre herfra har man bak målet (der den tidligere nevnte episoden fant sted) et litt større overbygg som gir tak over hodet og et parti med hard standing, men dette er nokså gjengrodd. Også på bortre langside har man et lignende overbygg over nok en seksjon med hard standing, men her er det totalt gjengrodd, og på min runde rundt banen måtte jeg et par steder gå ut på banen og rundt laglederbenkene for å komme meg forbi steder der villnisset var i ferd med å ta fullstendig overhånd. På den siste kortsiden er det bare en gressvoll der det ikke finnes noen verdens ting av tilskuerfasiliteter og således er ubenyttet. Med min lille runde unnagjort var det tid nok til å hente nye forsyninger i klubbhuset og slå av en prat med noen av klubbrepresentantene som var til stede.

 



En av disse var hjemmelagets manager (eller var han kanskje assistenten?), og han kunne fortelle at representanter for Central Midlands League faktisk har vært her for å inspisere med tanke på mulighetene for et fremtidig opprykk dit, og at de stort sett var fornøyd med det de så, bortsett fra et par småting her og der. Utfordringen mente han først og fremst ville ligge i at de har problemer med å rekruttere frivillige blant lokalbefolkningen, og da man ved et eventuelt opprykk dit også må ta inngangspenger, stilte han spørsmålstegn med hvem som skulle utføre slike plikter som å betjene inngangspartiet og andre oppgaver man som supporter gjerne tar for gitt at blir gjort. Det er et problem av typen som de som kun følger fotball på de øverste nivåer ikke engang kan forestille seg at kan være et problem.

 



Flere av de fremmøtte var åpenbart spillernes kompiser og 'WAGs', og et par av de sistnevnte løp flere ganger for å betjene baren, så kanskje kan man rekruttere ytterligere der. Uansett må man nok - uten at jeg skal ha noen formening om akkurat hvor strenge CML er med akkurat dette - kvalifisere seg sportslig, og Newhall United var nok denne sesongen et stykke unna. Rowsley 86 hadde for øvrig allerede vunnet ligatittelen, og den var Newhall milevis unne å kjempe om, der de før dagens kamp lå på en 8. plass av de ti lagene i Midlands Regional Alliance Premier Division. Ut fra forrige sesong å dømme så det ut som om to klubber rykker ned, og med poeng i dette som var deres siste ligakamp for sesongen, ville Newhall klatre en plass. For gjestene Cromford så det litt styggere ut, for de lå på nest siste, og selv om de hadde tre kamper igjen av sin ligasesong (inkludert dagens kamp), hadde de også sju poeng opp til Newhall.

 



Utenfor utgangen til garderobene kom dommeren ut, og jeg ble stående og slå av en prat med ham, etter at han behjelpelig nok til å hente lagoppstillingene for meg, slik at jeg kunne ta en kikk og avfotografere de. Det er jo alltid kjekt å kunne ha noen navn og feste til spillerne man ser i aksjon. Dommeren irriterte seg dessuten over at en av hans linjemenn for dagen hadde meldt forfall på så kort varsel at han nå kun ville ha en offisiell linjemann. I en del ligaer bruker man jo på dette nivået klubbrepresentanter som linjemenn, men så altså ikke her, selv om én utvalgt person fra hver klubb nå måtte ta flagget og utføre linjemanngjerningen i hver sin omgang. Man fikk snart ordnet opp i dette før lagene entret banen - Newhall United i sine mørkeblå drakter, og bortelaget Cromford i rødt.

 



Etter avspark klokka 14.00 var det lite av sjanser å notere i min notatblokk det første kvarteret, med unntak av et eller to tilløp til halvsjanser. Deretter tok bortelaget initiativet og hadde en god periode, og i det 19. minutt fikk de uttelling da et innlegg fra Daniel Wildgoose ble headet i mal av Ryan Marchington. 0-1, og Cromford fulgte opp med presse frem flere hjørnespark og dødballer. Vi nærmet oss 25 minutter spilt da Wildgoose fikk sin avslutning reddet av Newhall-keeper Simon Baldwin som fikk slått til corner, og hjørnesparket ble av Joe Kay headet rett på keeper. Snaut ti minutter senere fikk bortelaget frispark like utenfor 16-meteren, og fra foten til Rhys Kinder gikk frisparket via muren og i mål til 0-2.

 



På dette tidspunktet var det ikke ufortjent, men Newhall United reiste seg og slo plutselig tilbake allerede to minutter senere, da Richard Draycott reduserte til 1-2 ved å heade kontant i mål fra et hjørnespark. To-tre minutter før pause var vi like langt da hjemmelaget fikk frispark 20-25 meter fra mål, og igjen gikk ballen via muren slik at Cromford-keeper Adam Gratton var utspilt da Steven Wayte utlignet til 2-2. Jeg hadde talt meg frem til 21 tilskuere på The Hawfields, og da dommeren blåste for halv tid hadde de i hvert fall fått se en underholdende første omgang som hadde bølget frem og tilbake og der begge lag hadde hatt hver sin dominerende periode. Jeg hadde for øvrig også fått tilbake signalet på telefonen, og fikk benyttet pausen til å plotte reiseruten videre etter kampslutt.

 



Etter sidebytte gikk det innledningsvis en stund uten at det var særlig å notere, men da timen var passert fikk gjestene tildelt et straffespark. Kaptein Kyle Johnson klarte imidlertid ikke å overliste hjemmekeeper Baldwin og brant straffemerket, før Ryan Marchington sendte returen over mål via en motspiller. Herfra og ut var det stort sett hjemmelaget som skapte sjanser, og bortekeeper Gratton fikk så vidt slått over da Sam Taylor ble spilt gjennom etter rundt halvspilt omgang. Hjørnesparket ble kun klarert ut til Richard Draycott som skjøt like over. Med et drøyt kvarter igjen hadde hjemmelaget frispark, og James Ward fyrte av et hardt skudd som imidlertid gikk rett på keeper. Deretter ble Sam Taylor nok en gang spilt gjennom, men da Cromford-keeperen reddet med en benparade, endte det med 2-2 og poengdeling.

 



For å posisjonere meg før kamp søndag formiddag, skulle jeg ned til London og installere meg der, og jeg gikk ganske snart for å hente bagasjen og slepe den med meg opp til bussholdeplassen lenger opp i St. John's Drive. Der kom snart buss nummer 8. som fraktet meg helt til jernbanestasjonen i Burton upon Trent. Derfra gikk den første korte etappen med tog til Tamworth, der jeg igjen byttet til 17.20-toget mot London Euston. Etter en røykepause kunne jeg ta tubens Northern Line ned til Bank, og bytte til DLR vestover til Westferry, der jeg spaserte de 5-6 minuttene opp til East India Dock Road. Der fant jeg frem til Davies Court, som virket å være studentboliger, men her hadde jeg betalt £35,50 for overnatting, og etter å ha betalt de ekstra £30 i depositum og bruke flere minutter på å fylle ut to forskjellige skjemaer, kunne jeg omsider få ta heisen opp og installere meg på mitt rom for natten.

 



Jeg burde ha ant lunta når jeg fikk e-mail om depositumet og at man måtte medbringe egne håndklær, men det var som vanlig svært dyrt å finne overnatting i London denne lørdagen, og jeg skulle tross alt bare sove der. Da jeg endelig kunne slenge fra meg bagasjen syntes jeg at en pint ikke var mindre enn fortjent etter en lang dag, men jeg var litt usikker på om jeg ville finne noe særlig utvalg av skikkelige puber i umiddelbar nærhet her i Poplar-området. Det viste seg heldigvis at The Manor Arms lå kun fem minutters rolig gange videre langs East India Dock Road, og med et klientell som må kunne omtales som interessant, tilbragte jeg lørdagskvelden mens jeg unnet meg to glass...eller ble det muligens tre? Newhall United hadde vel svart til forventningene, og da jeg omsider trakk meg tilbake, hadde jeg visse forhåpninger også til morgendagen og den interessante destinasjonen som da sto på menyen.





English ground # 416:
Newhall United v Cromford 2-2 (2-2)
Midlands Regional Alliance Premier Division
The Hawfields, 22 April 2017
0-1 Ryan Marchington (19)
0-2 Rhys Kinder (34)
1-2 Richard Draycott (36)
2-2 Steven Wayte (43)
Att: 21 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: £3,50

Next game: 23.04.2017: FC Bush v New River (@Henry Barrass Stadium)
Previous game: 21.04.2017: Norwich City v Brighton & Hove Albion

More pics

 

Norwich City v Brighton & Hove Albion 21.04.2017


Fredag 21.04.2017: Norwich City v Brighton & Hove Albion

 



Travelodge Oldham Chadderton hadde hatt en ypperlig beliggenhet som base for kampen hos Chadderton kvelden før, men like praktisk var det ikke da jeg denne morgenen skulle sette kursen mot Norwich. Jeg valgte å først ta meg inn til Manchester for å ta direktetoget fra Manchester Piccadilly, og jeg bestemte meg for å denne morgen ta meg inn til Manchester ved hjelp av tog snarere enn buss. Derfor fikk jeg en drosjebil til å plukke meg opp og svippe meg til stasjonen Mills Hill, der jeg klokka 07.50 kunne stige på lokaltoget til Manchester Victoria. En trikketur senere kunne jeg kjøpe inn frokost fra Sainsburys-sjappa på Manchester Piccadilly, og deretter finne veien til riktig perrong for å vente på at mitt tog skulle ankomme fra Liverpool med retning for endestasjonen Norwich. Avgang var 08.39, og med drøyt fire og en halv times reisevei kunne jeg også få litt mer blund på øynene.

 



Også dette var en dag der jeg en stund var usikker på hvor jeg ville ende opp, men den opprinnelig planen var både ambisiøs og nokså spesiell. Jeg håpet nemlig i det lengste å få tatt en tur over til Nord-Irland denne helgen, og planen i så måte var å ta ferje eller fly over til Dublin eller Belfast fredag morgen for å se Dundalk i den irske ligaen for deretter å finne en lørdags-kamp i Belfast-området og omsider dra over igjen lørdag kveld eller søndag morgen. Dette viste seg imidlertid både dyrt og kronglete å få presset inn i programmet, så jeg måtte omsider innse at det dessverre måtte utgå, og jeg ble tvunget tilbake til terminlistene som ikke bød på et altfor stort utvalg denne fredagen. Både walisiske Port Talbot Town og en revisit til herlige Ipswich Wanderers ble vurdert, men da Norwich City v Brighton & Hove Albion ble flyttet til fredagskvelden, bestemte jeg meg vel for at dette kunne være en god mulighet til å få huket av for Carrow Road.

 



Det virket imidlertid som om utfordringen kunne være å sikre seg en billett, og jeg var i ferd med å igjen kikke på de to andre alternativene da Ffion Thomas så min Twitter-status og tok kontakt for å tilby seg å hjelpe til. Som sesongkortinnehaver ved Carrow Road hadde hun da også muligheter til dette, og jeg overførte penger til henne slik at hun fikk bestilt en billett til meg. Det virket nemlig som om det nærmet seg utsolgt, så jeg tok ikke sjansen på å vente lenger på ytterligere alternativ som aldri ville dukke opp. Typisk nok skulle det jo dukke opp alternativ som egentlig fristet meg til å anse pengene for både kampbillett og hotell som tapt, for på nokså kort varsel hadde Ardrossan Winton Rovers blitt satt opp med cupkamp på hjemmebane denne fredagen. Jeg vurderte det lenge og nøye, men kom omsider frem til at jeg ikke hadde et budsjett som tillot pengesløsing av en slik grad.

 



Rundt kvart over ett var jeg fremme ved togets endestasjon i Norwich, og kunne snart traske mot Marlborough Guest House, der jeg hadde betalt £45 for kost og losji. Norwich burde være kjent for de fleste, men ligger altså i grevskapet Norfolk, i regionen som kalles East Anglia. Med en beliggenhet ganske isolert fra andre storbyer, har man gjerne tenkt på dette som bondelandet, men Norwich skal på et tidspunkt ha vært Englands nest største by. Den den industrielle revolusjon nådde imidlertid byen sent, slik at den ble forbigått. Innbyggertallet med forsteder er i dag rundt 215 000, mens snaut 150 000 av disse skal bo inne i selve bykjernen. Industri og skoproduksjon har de siste tiår veket plass for servicenæringer som ryggraden i næringslivet. Byen er også et nokså populært turistmål, spesielt grunnet mange gamle historiske bygninger som Norwich-katedralen og Norwich Castle. I tillegg har byen et av de største frilufts-markedene i Storbritannia.

 



Etter å ha fått sjekket inn og installert meg, spaserte jeg snart den ikke altfor lange veien ned til Carrow Road for å hente ut kampbilletten, før jeg krysset elven Wensum på vei inn mot sentrum for å finne meg en god pub og en matbit. Valget hadde falt på puben The Gardeners Arms, som skal være byens eldste pub med en mulig historie helt tilbake til 1530. Den er nok bedre kjent under navnet 'Murderers', etter et drap som ble begått her i 1895. Jeg fryktet at den ville fremstå som litt av en turistfelle, men dette var i hvert fall på dette tidspunktet nokså ubegrunnet, selv om det snart ble ganske travelt der inne. Jeg fikk i hvert fall kastet innpå en porsjon bangers & mash, servert i en enorm Yorkshire pudding. Dette ble skylt ned med litt cider, før jeg tok turen innom The Steam Packet for å sjekke står der. Etter et glass eller to der var det på tide å spasere tilbake til Carrow Road og rette oppmerksomheten mot kveldens kamp.

 



Norwich City ble stiftet etter et møte på Criterion Cafe i Norwich i 1902. Etter spill i Southern League var klubben etter første verdenskrig med å stifte Football Leagues nye tredjedivisjon i 1920. Det var imidlertid først flere tiår senere at det virkelig begynte å skje ting ute i Norfolk.
Man hadde som tredjedivisjonslag en flott sesong i FA Cupen i 1959. Først etter omkamp i semifinalen ble senere tapende finalist Luton Town for sterke. I 1962 vant Norwich City sitt første trofé da Rochdale ble slått 4-0 sammenlagt over to finalekamper i det som var ligacupens andre utgave. I 1972 vant Norwich andredivisjon og rykket dermed opp i øverste divisjon for første gang i klubbens historie. Året etter var de i sin første Wembley-finale, men måtte se seg slått 1-0 av Tottenham i ligacupfinalen. To år senere var de dog tilbake i samme finale, men tapte igjen med samme sifre - denne gang for Aston Villa.

 



Norwich City etablerte seg på øverste nivå, og da de ved tre anledninger i løpet av 1970- og 1980-årene rykket ned, rykket de hver eneste gang direkte opp igjen neste sesong. I 1985 sikret klubben seg et nytt trofé, og nok en gang var det i ligacupen. Sunderland ble beseiret 1-0 i en finale utkjempet mellom to lag som faktisk begge rykket ned ved sesongslutt. Norwich hadde i årene som fulgte noen av sine høyeste plasseringer i klubbens historie. 3. plassen under ledelse av manager Mike Walker står som klubbens beste ligaplassering i det som var Premier Leagues aller første sesong. De hadde ledet store deler av sesongen, men sviktet mot slutten, og måtte til slutt se Manchester United og Aston Villa foran seg. The Canaries hadde ved et par anledninger tidligere blitt fratatt muligheten for europacupspill grunnet UEFAs utestengelse av engelske klubber etter Heysel-tragedien, men nå fikk de endelig prøve seg i Europa. Det ble exit i tredje runde mot Inter Milan, men ikke før de hadde slått ut selveste Bayern München i runden før.

 



Etter dette gikk det nedover med Norwich City, og i en beklageligvis stadig mer pengeorientert sport rykket klubben ned i 1995. Den upopulære formannen Robert Chase trakk seg etter store protester fra supporterne som hadde sett seg lei på at klubben til stadighet solgte sine beste spillere. I 2004 rykket klubben opp igjen i Premier League, men det ble med en eneste sesong før man var tilbake på nivå to. Og nedturen stoppet ikke der, for i 2009 rykket Norwich ned igjen og befant seg nå på nivå tre for første gang på nesten 30 år. Også der fikk de en marerittaktig start da sesongens første kamp endte i sjokkartet hjemmetap 1-7 for Colchester United, faktisk klubbens heftigste hjemmetap noensinne. Allerede etter drøye 20 minutter hadde hjemmelaget fått fire i sekken, og to supportere entret banen i protest og rev i stykker sesongkortene sine. Manager Bryan Gunn fikk kort tid etterpå sparken, og ble erstattet av Paul Lambert fra nettopp Colchester United.

 



Under Lambert suste imidlertid Norwich gjennom divisjonen og rykket opp igjen på første forsøk. Og som om ikke det var nok sikret de det andre strake opprykk våren 2011, og var igjen tilbake i Premier League. Lambert var borte da de tre år senere måtte ta turen ned igjen, og etter å ha tilbragt de siste årene som et virkelig heislag, var de nå altså tilbake i Championship En av grunnene til at salget av kampbilletter så ut til å gå bra på det tidspunktet jeg kjøpte, var nok som Ffion Thomas sa at man da fortsatt hadde en mulighet på playoff. Med tre serierunder igjen hadde nå imidlertid playoff-toget gått, slik at kanarifuglene på en 8. plass i realiteten kun hadde æren (og eventuelle kontrakter) å spille for når de denne kvelden skulle ta imot allerede opprykksklare Brighton & Hove Albion.

 



Jeg hadde allerede tidligere på dagen vært innom klubbsjappa for å plukke opp en pin til min samling (£3,25), og hadde da samtidig også kunnet punge ut med £3,50 for et kampprogram, slik at jeg nå satt kursen direkte mot inngangspartiet til The Barclay Stand, der jeg hadde plass et stykke bak på nedre seksjon. Carrow Road har vært hjemmebane for Norwich City siden 1935, etter at de valgte å forlate sitt karakteristiske tidligere stadion, The Nest (et stadion som ville figurert høyt på min liste over fotballrelaterte reisemål dersom jeg fant om en tidsmaskin). Økende tilskuertall gjorde at man trengte noe mer egnet, og Carrow Road sto ferdig på kun 82 dager og fikk navn etter veien som går forbi på utsiden. Den har siden den gang gjennomgått flere ansiktsløftninger, og alle de originale tribunene er nå erstattet av nye tribuner.

 



Av disse er The Barclay en av kortsidene og tradisjonelt tilholdssted for den mest høylytte hjemmefansen. Dessverre ble den originale tribunen fra 1937 revet i 1992, da den ble erstattet med dagen toetasjes tribune. Den var da inspirert av tribunen på motsatt kortside, som i 1979 erstattet den tidligere River End, og sistnevnte navn brukes fortsatt av mange til tross for at erstatningen offisielt har et annet sponsornavn. Langsidene er South Stand og Geoffrey Watling City Stand, der sistnevnte er anleggets minste hva kapasitet gjelder, og det er her man også til tider har vurdert en oppgradering som eventuelt vil kunne øke anleggets kapasitet fra 27 244. Det vil nok først skje om Norwich City igjen etablerer seg i Premier League, men allerede denne sommeren skal man visstnok øke kapasiteten på The Barclay med drøyt tusen. Dette skal gjøres ved å erstatte setene her med seter som er 3 cm smalere. Dårlig nytt for alle som er større enn størrelse M! For å oppsummere så var vel min oppfatning av Carrow Road som forventet. Det var helt ok, men ikke lenger spesielt interessant.

 



Nå er jo også dette et nivå av engelsk fotball som jeg etter hvert har fått et noe ambivalent og ofte anstrengt forhold til, men da spillerne entret banen forsøkte jeg å innstille meg på å se kampen med et åpent sinn. Brighton var som sagt allerede klare for opprykk til PL, og ville med seier også sikre seg Championship-tittelen, men det var vertene som fikk den første sjansen, selv om Nelson Oliveira ikke helt nådde frem til Jonny Howsons innlegg. Mens bortefansen innimellom fikk forventede salver i form av sanger som «Does your boyfriend know you're here?», hadde de selv nokså konstant utsatt vertenes Alex Pritchard for en viss hets, men han slo tilbake da han i det 18. minutt sendte av gårde et skudd som smalt i tverrliggeren for deretter å treffe Brighton-keeper David Stockdale i ryggen og sprette inn i mål til 1-0.

 



Gjestene trodde de hadde utlignet da et innlegg fra Oliver Norwood fant hodet til Uwe Hunemeier, men en refleksredning fra Canaries-keeper John Ruddy sørget for at så ikke skjedde. Deretter ropte Brighton på straffe da Jamie Murphy mente seg lagt i bakken av Graham Dorrans. Det så ut som om det var kontakt, men Murphy virket da også å gå nokså lett i bakken, og dommeren vinket spillet videre. Så var det duket for en dose déjà-vu, da Pritchard med seks-sju minutter til pause igjen fyrte løs fra rundt 20 meter. Ballen traff denne stolpen, men resultatet var det samme da den igjen traff ryggen på keeper Stockdale og gikk i mål til 2-0. Hva er oddsen for at noe slikt skal skje to ganger i løpet av drøyt tjue minutter?!? De lagene gikk i garderoben ved pause på stilingen 2-0, fikk stakkars Stockdale rungende applaus fra hjemmepublikummet som lot ham få vite at de nå håpet på et hattrick.

 



Jeg hadde denne gang ikke til hensikt å køe en evighet for overpriset mat og drikke, så etter å ha konstatert at man her ikke slapp ut for å røyke, returnerte jeg straks til mitt sete i påvente av andre omgang. Glenn Murray hadde tidlig muligheten til å redusere, men hans heading ble reddet på streken av Jonny Howson. De 26 932 tilskuerne fikk etter dette se en andre omgang som aldri helt tok av, og det mest underholdende var egentlig hjemmefansens ironiske hyllest av motstanderens keeper med hymner som «You're defence is terrified, Stockdale's on fire» og «David Stockdale, he scores when he wants». For å gjøre en lang historie kort, endte det med hjemmeseier 2-0, og det må sies å være meget spesielt i en kamp der Norwich City faktisk ikke registrerte et eneste skudd på mål!

 



Brighton & Hove Albion måtte vente litt til på en eventuell tittel, men ifølge tilropene og sangene fra den leiren var de åpenbart fornøyde meg at de har rykket opp. Mon tro hvor lenge som vil gå før noen av de begynner å oppdage og at de nå skal spille i en liga der de sammen med majoriteten av konkurrentene vil spille for en 17. plass. For min del forlot jeg raskt Carrow Road, men passerte mitt overnattingssted og fortsatte opp på Thorpe Road, der jeg unnet meg en siste pint ved puben The Coach & Horses. Deretter var det bare å gå de få meterne tilbake til Marlborough Guest House for å komme seg i seng og få seg litt søvn før morgendagen, som igjen ville by på en nokså tidlig start.





English ground # 415:
Norwich City v Brighton & Hove Albion 2-0 (2-0)
Championship
Carrow Road, 21 April 2017
1-0 David Stockdale (og, 18)
2-0 David Stockdale (og, 39)
Att: 26 932
Admission: £31 (£30 + £1 booking fee)
Programme: £3,50
Pin badge: £3,25

Next game: 22.04.2017: Newhall United v Cromford
Previous game: 20.04.2017: Chadderton v City of Liverpool FC

More pics

 

Chadderton v City of Liverpool FC 20.04.2017


Torsdag 20.04.2017: Chadderton v City of Liverpool FC

 



Det var vel egentlig litt typisk at den ene dagen jeg virkelig kunne dra meg i senga, så våknet jeg klokka like etter klokka 05.00, og det tok en stund før jeg fikk sove igjen. Jeg hadde overhodet ingen hastverk med å forlate Alfreton, og da jeg endelig kom meg opp av senga, slepte jeg meg ned til Little Chef-restauranten som er tilknyttet Travelodge-hotellet for å starte dagen med en full english breakfast. Det var først med 12.08-toget at jeg forlot Alfreton, etter at jeg fikk frøkna i resepsjonen til å bestille en taxi til stasjonen. Rett i underkant av halvannen time tok togturen til Manchester Piccadilly, der jeg steg av med ytterligere litt tid å slå i hjel.

 



Under planleggingen av turen var dette en dag hvor kamputvalget var svært magert for å si det mildt. På et tidspunkt sto valget mellom en fotballfri dag og et besøk til Old Trafford, der Manchester United skulle møte et eller annet lag i Europa League, og selv om det hadde vært en fin mulighet til å få huket av for Old Trafford, skapte det ikke voldsom entusiasme hos undertegnede, som uansett sikkert ville hatt problemer med å sikre seg billett. I Spartan South Midlands League dukket det også opp et alternativ med Holmer Green som vertskap, men alt endret seg da ligacupen til North West Counties League nådde semifinale-stadiet og Chadderton ble satt opp med hjemmekamp i andre semifinalekamp denne dagen. Dette var helt andre saker, og avgjørelsen ble raskt tatt, selv om det senere dukket opp enda flere alternativ.

 



Denne gangen var jeg også klar over at Manchester United hadde hjemmekamp, slik at jeg var påpasselig med å ikke gjøre den kardinaltabben å booke hotell i sentrale Manchester. I stedet betalte jeg £29 for overnatting ved Travelodge Oldham Chadderton, og ville forhåpentligvis der være på trygg avstand fra hordene av utenlandske fotballturister som garantert ville innta og sette preg på bybildet. Samtidig hadde det for min del også en god beliggenhet en kort spasertur fra kveldens kamparena, og selv om det betød en litt kronglete reisevei morgenen etter, var det ikke noe å lure på. Innsjekking var ikke før klokka 15.00, og siden det var torsdag og 'Curry Club' hos Wetherspoons, benyttet jeg anledningen til det som etter hvert har blitt en fast torsdags-ritual - nemlig å innta en stor porsjon Beef Madras.

 



Omsider kunne jeg forlate Wetherspoons-puben ved Piccadilly og la buss 181 frakte meg opp til Chadderton, der jeg raskt fikk sjekket inn. Chadderton er historisk sett en del av Lancashire, men sorterer nå under det nye grevskapet Greater Manchester, der den har vokst sammen med den større naboen Oldham. Chadderton har en historie som industriby, som under den industrielle revolusjon vokste frem som et sentrum for tekstilindustrien, slik som var tilfelle med mange av byene i denne regionen. På begynnelsen av 1900-tallet var det faktisk over 50 tekstilspinnerier i Chadderton! I tillegg var det en viss gruvedrift her, men kullfeltet ble tømt raskere enn forventet, og da den siste gruven ble lagt ned i 1920, holdt fortsatt tekstilindustri det gående en stund før også den til slutt var en saga blott.

 



I dag er det annen type industri her, og mange av Chaddertons snaut 35 000 innbyggere jobber nok også i Manchester eller andre nærliggende byer. Chadderton ligger kun drøyt halvannen kilometer vest for Oldham, drøyt sju kilometer sør for Rochdale, og en snau mil nordøst for sentrale Manchester. Fra mitt hotell var det rundt et kvarter å gå ned Broadway til Chaddertons hjemmebane Andrew Street, men etter innsjekking var det først tid for å teste et par lokale puber. Jeg hadde i utgangspunktet vurdert å ta bussen inn til Oldham sentrum, men valgte nå i stedet å krysse Broadway og slå meg ned med en pint på The Rifle Range. Herfra er det faktisk ikke langt til Boundary Park, og denne Latics-puben ble også besøkt av undertegnede da jeg høsten 2011 besøkte Oldham Athletic. Jeg hadde nå forsøkt å lokke med meg et par lokale kompiser, men Jason var i Surrey i forbindelse med jobb, og Kevin hadde familiære forpliktelser.

 



Jeg klarte meg dog fint alene, og mens jeg koste meg med et par seidler med cider kunne jeg få gjort unna en del ting på nettet og sjekket og besvart e-poster i innboksen, samt sjekke ut kamputvalget og alternativene for neste uke. Etter å ha tømt det andre glasset takket jeg for meg og spaserte nedover i strålende vær. Neste stopp var The Spring Vale Inn, som med en beliggenhet rett rundt hjørnet fra kveldens kamparena selvsagt var et naturlig sted for en pitstop før jeg etter hvert gikk for å betale med inn med omtrent en time til kampstart. £5 i inngangspenger og £2 for et eksemplar av kveldens kampprogram ble bladd opp, og jeg fikk passere gjennom portene på Andrew Street.

 



Chadderton FC har røtter tilbake til 1946, da klubben ble stiftet under navnet Burnley Lane Estate Juniors. I motsetning til i Skottland vitner navnet her om at de spilte sin første sesong i aldersbestemt fotball, og det skjedde i Middleton Youth League. Allerede etter startet man også med «voksen-fotball», med et førstelag som snart var å finne i Oldham Amateur League, etter at klubbnavnet ble endret til North Chadderton Amateurs. På midten av 1950-årene tok de plass i Manchester Amateur League, og tok dagens navn i 1957, før de i 1963 tok steget opp i Manchester League. Der spilte de seg snart opp i toppdivisjonen, og i tok de ytterligere et steg oppover i pyramiden da de fikk innpass i den tradisjonsrike Lancashire Combination.

 



Dette var jo sammen med Cheshire County League en av de to ligaene som to år senere - i 1982 - slo seg sammen for å stifte dagens North West Counties League, og Chadderton var dermed med fra starten og har siden den gang spilt samtlige NWCL-sesonger. De aller fleste sesongene der har blitt tilbragt på ligaens andre nivå, og da de i 1989 rykket opp til dens toppdivisjon endte med jumboplass og umiddelbar retur. Langt bedre gikk det da de i 1992 returnerte til toppdivisjonen som da fortsatt het Division One, og tredjeplassen i den påfølgende sesongen er deres klart beste ligaplassering. Seks sesonger varte denne gang oppholdet i toppdivisjonen, og det kunne vært lenger, om de ikke i 1998 hadde blitt degradert som følge av at Andrew Street ikke lenger oppfylte kravene.

 



Siden den gang har de oppholdt seg i det som i 2008 endret navn fra NWCL Division Two til NWCL Division One. Da man før 2014/15-sesongen innførte playoff om den tredje opprykksplassen fra NWCL Division One, tok Chadderton den siste playoff-plassen, men de tapte 1-2 borte for AFC Darwen i semifinalen, og det er det nærmeste de hittil hittil har vært en retur til ligaens toppdivisjon. Jeg så Chadderton borte mot nettopp AFC Darwen få uker før de to møttes i den nevnte playoff-semifinalen, men nå skulle jeg se de på deres hjemmebane, og inne på Andrew Street fikk jeg tatt en rask kikk utover anlegget før jeg gikk for å sjekke ut klubbhuset og dets bar på den nærmeste kortsiden. Med en pint Strongbow til £3 kunne jeg sette meg ned og bla litt i programmet mens jeg ventet på avspark.

 



Chadderton lå for øyeblikket på en niendeplass uten noen mulighet på playoff, men denne kvelden dreide det seg altså om NWCLs ligacup, der gjestene var City of Liverpool FC som jaget opprykk i sin første sesong. Der de la beslag på en fjerdeplass hadde de allerede sikret seg en av playoff-plassene, og teoretisk hadde de også fortsatt mulighet på en av de to automatiske opprykksplassene, selv om seks poeng opp til andreplasserte Widnes realistisk sett virket å være nokså tøft med tre ligakamper igjen. Uansett, semifinalene i NWCLs ligacup går over to kamper, og Chadderton hadde en 2-0-ledelse etter første kamp på New Bucks Park, der Liverpool-klubben banedeler med Bootle. Finalen var datofestet til 17. mai med Fleetwood Towns Highbury Stadium som finalearena, og det var allerede klart at Barnoldswick Town ventet vinneren etter å ha slått ut nettopp Bootle i den andre semifinalen.

 



Det var altså to step 6-klubber som møttes i denne semifinalen, og følgelig ville Division One ha en representant i finalen. Det hadde allerede møtt frem en god del bortesupportere kledd i klubbens lilla farger, og jeg må innrømme at jeg var temmelig skeptisk da NWCL før denne sesongen på omsider valgte å tilby klubben den ledige plassen som Northwich Manchester Villas endelikt skapte. Min tanke var at man allerede har AFC Liverpool, men denne nye klubbens idé ved stiftelsen i 2015 var å være et alternativ for hele byen - ikke bare Liverpool-supportere, men også Everton-supportere og andre som har sett seg lei på eller blitt priset ut av den moderne toppfotballen i PL. Imidlertid synes det som om de faktisk har truffet noe, for de har hatt gode tilskuertall, så kanskje var det på tide at jeg revurderte min tidligere oppfatning og åpnet for at de faktisk kan ha noe for seg.

 



Jeg tok etter hvert en tur ut for å kikke meg litt nærmere rundt og ta en runde rundt banen, og konstaterte igjen at jeg likte meg ved Andrew Street. Jeg kan ikke si med sikkerhet nøyaktig hvor lenge dette har vært klubbens hjemmebane, men ut fra deres historikk er det mye som tyder på at de flyttet inn her på slutten av 1940-årene eller helt på starten av 1950-årene. Jeg hadde kommet inn i det ene hjørnet, der man altså finner klubbhuset på kortsiden. Ellers er det hard standing under åpen himmel som gjelder bak målet her, men over på bortre langside finner man bedre tribunefasiliteter. Så godt som hele denne langsiden har et overbygg, og midt på er det et parti med sittetribune, mens det er ståplasser med et betongtrinn eller to ute på flankene.

 



Bortre kortside har igjen kun
hard standing, men her befinner man seg oppe på en gressvoll, opphøyet fra banen og resten av anlegget. Det gjør at det i hjørnene går trapper herfra ned til begge langsidene. På den siste langsiden står man også under åpen himmel, på en blanding av ordinær hard standing og en betongavsats eller to. Her har man dessuten også laglederbenkene, der klubbenes representanter nå snart var i ferd med å ta plass - med manager Mark Howard som skulle forsøke å forsvare forspranget og ta Chadderton til finale, og hans motpart Simon Burton hvis utvalgte gutter denne kvelden hadde en jobb å gjøre i så måte.

 



Gjestene i lilla hadde vunnet begge ligamøtene de to imellom denne sesongen, og gikk offensivt til verks allerede fra start. De tilrev seg initiativet ute på banen og presset Chadderton bakover, men uten å skape de helt store sjansene. Det var faktisk Chaddertons unge mannskap som hadde omgangens største sjanse, men Aaron Scholes var litt for sen på avtrekkeren, og ikke fikk han straffespark slik noen ropte på heller - noe som så korrekt ut fra min posisjon. Med scoring for hjemmelaget der kunne det selvsagt blitt en helt annen kamp, men i stedet måtte de fortsatt forsvare seg mot et bortelag som trykket på. Den jobben klarte de foreløpig godt, slik at det fortsatt var målløst da lagene gikk til pause med Chadderton 45 minutter unna ligacupfinalen i Fleetwood på vår nasjonaldag.

 



Andre omgang bød med mer av det samme, der City of Liverpool presset på uten å få hull på byllen mot et hjemmelag som forsvarte seg heroisk. Det virket imidlertid som om det etter hvert ble litt mer brodd fremover for gjestene da de byttet innpå Matty Williams, og han viste ikke minst ved et par anledninger at han har en farlig frisparkfot. Også en innbytter hos hjemmelaget var et friskt pust, men jeg fikk ikke med meg navnet på deres spiller nummer 12, og uansett ble Aaron Scholes veldig alene der fremme sett fra vertskapets ståsted. Likevel var Chadderton nok sannsynligvis nokså tilfreds så lenge de klarte å holde sine gjester fra Liverpool fra livet og klokka tikket i deres favør. Men så...

 



De fleste sto nok med en følelse av at det gikk mot Chadderton-finale da gjestene fikk et frispark i det 84. minutt, men Matty Williams hadde som nevnt allerede vist frem sin frisparkfot, og nå måtte Chadderton-keeper Michael Smith kapitulere når Williams på flott vis sendte frisparket rett i mål. Chaddertons forsvarsmur hadde omsider slått sprekker, men Chadderton hadde fortsatt ledelsen sammenlagt. Gjestene hadde imidlertid fått blod på tann, og kun tre minutter senere klarte sannelig de lilla å presse frem en utligning. Joe Carmozzi var mannen som satt inn 0-2 og utløste jubelbrøl blant bortefolket og fortvilelse blant hjemmefansen. Det var altså 2-2 sammenlagt, og en NWCL-representant stående like ved siden av meg kunne bekrefte at de ville bli ekstraomganger før man eventuelt gikk til straffesparkkonkurranse.

 



Jeg hadde utover i andre omgang fått selskap av en kar som hadde tatt med sønnen sin på kamp, og jeg har også tidligere møtt Mark Metcalf, som til tross for å være en skikkelig raddis fremstår som en nokså trivelig kar når han vil. Det må sies å være et litt skremmende signal på fotballens utvikling at når sønnen hans benyttet pausen før ekstraomgangene til å trene på sine fotballferdigheter, så var filming noe av det han faktisk øvet på! Da vi kom i gang med ekstraomgangene virket det som om Chadderton forsøkte å legge seg høyere i banen, og til tross for at gjestene fortsatt hadde et visst initiativ, var det nå litt jevnere, men jeg var nok ikke den eneste av de 286 tilskuere (bortelaget har senere hevdet 298) som sto med en følelse av at det nå ville vippe de lillas vei.

 



Ikke minst var Matty Williams igjen nære på for bortelaget, men da hans frispark gikk noen centimetere over tverrliggeren, endte ekstraomgangene uten ytterligere mål. Med fornyet optimisme på Chaddertons vegne var det derfor bare å belage seg på straffesparkkonkurranse. Det skulle skytes på målet nærmest klubbhuset, og det så lyst ut for hjemmelaget da de ledet 3-2 etter at begge lagene hadde tatt tre straffer. Imidlertid brant de sine to neste mens gjestene satt sine, og bortekeeper Stephen Longrigg ble en av heltene for Liverpool-laget. Jeg kunne ikke annet enn å føle med Chadderton, som så lenge forsvarte seg tappert for deretter å bli slått ut på en så bitter måte, men det var utvilsomt fortjent at City of Liverpool avanserte ut fra det som skjedde denne kvelden.

 



I ettertid er det bare å ta av seg hatten for det City of Liverpool leverte i sin første sesong, for de hadde spilt seg frem til finalen også i cupen som kun er for lagene i NWCL Division One, og hadde allerede sikret seg det troféet da over 1300 tilskuere - majoriteten av de CoL-supportere - så klubben rykke opp til NWCL Premier med seier i playoff-finalen borte mot byrival Litherland REMYCA. Da de i ligacupfinalen i Fleetwood slo NWCL Premier-klubben Barnoldswick Town - også det etter straffespark - kunne de feire en vanvittig sesong som endte med opprykk og to cuptitler, og av bookmakeren Coral fikk de prisen som «Non-league club of the year». For Chaddertons del er det bare å prøve igjen neste sesong, men de sies å ha et ungt og lovende lag med fremtiden foran seg.

 



Med ekstraomganger og straffesparkkonkurranse hadde det blitt en senere kveld enn det jeg i utgangspunktet hadde forestilt meg. Det var nok også langt over legge tid for sønnen til Marc Metcalf, som tilbød meg skyss tilbake til hotellet siden han skulle forbi der på sin vei tilbake til det som vel er Halifax-området. Etter et par sekunders betenkningstid valgte jeg å droppe planen om en siste pint i klubbhuset for i stedet å takke ja til dette tilbudet, da det kanskje var greit å komme seg i loppekassa og få litt søvn. Jeg hadde nemlig en ny lang reise foran meg dagen etter. Tilbake til hotellet fikk jeg melding fra en groundhopper-kompis med takk for at jeg hadde anbefalt et besøk til Halesowen Town, som etter hvert også hadde hatt en omberammet kamp denne kvelden, og jeg kunne bekrefte at jeg også hadde satt pris på mitt besøk hos Chadderton.





English ground # 414:
Chadderton v City of Liverpool FC 0-2 (0-0) - 2-2 on aggregate, 3-4 on pens
North West Counties League League Cup. Semi Final 2nd leg
Andrew Street, 20 April 2017
0-1 Matthew Williams (84)
0-2 Joseph Carmozzi (87)
Att: 286
Admission: £5
Programme: £2
Pin badge: £2

Next game: 21.04.2017: Norwich City v Brighton & Hove Albion
Previous game: 19.04.2017: South Normanton Athletic v Holbrook Sports

More pics

 

South Normanton Athletic v Holbrook Sports 19.04.2017


Onsdag 19.04.2017: South Normanton Athletic v Holbrook Sports

 



Jeg skulle gjerne tilbragt mer tid i idylliske Ilfracombe, men jeg hadde en ny kamp på agendaen denne dagen, og måtte derfor videre. Det var med en lang ferd foran meg at jeg forlot den nordlige Devon-kysten med 07.36-bussen som skulle ta meg den første etappen fra Ilfracombe til Barnstaple. I etterpåklokskapens navn burde jeg siktet meg inn på 07.10-bussen, for jeg forregnet meg virkelig med hordene av skolebarn og -ungdom som åpenbart bruker dette som skyss til diverse skoler, og der store grupper elever til stadighet gikk av og på den fulle bussen, ble det snart nokså åpenbart at bussen ville bruke langt mer enn de 56 minuttene som ruteplanen fortalte om. Jeg skulle ha elleve minutter på meg til å bytte fra buss til tog ved Barnstaple stasjon, men ankom der over et kvarter forsinket, etter at 08.43-toget hadde forlatt perrongen.

 



Lettere irritert måtte jeg bare innse at det var en snau time å vente på neste avgang, men jeg fikk i hvert fall benyttet anledningen til å få kjøpt meg litt frokost fra en stor Tesco-filial like ved stasjonen. Den ble inntatt mens jeg ventet på 09.43-toget, og etter hvert var jeg omsider på vei sørover mot Exeter. Toglinjen mellom Exeter og Barnstaple kalles Tarka Line, og det er på ingen måte noe hurtigtog, men den går gjennom flott landskap der den betjener noen temmelig landlige stasjoner på sin ferd. Ved Exeter St. Davids fikk jeg kommet meg på neste tog som betjente Chesterfield, og jeg kunne unne meg litt mer søvn på den lange ferden nordøstover. Jeg duppet av idet toget stoppet i Taunton, og sov deretter til jeg med nokså god timing våknet idet vi forlot perrongen i Derby.

 



Omtrent klokka 15 kunne jeg stige av i Chesterfield, og nå gjensto kun den siste lille ti minutters etappen til Alfreton, som var valgt ut som min base for dagen. Jeg ankom Chesterfield en time senere enn opprinnelig planlagt, uten at det viste seg å være noen krise. Stedets Travelodge-hotell, der jeg hadde betalt £38 for overnatting, befant seg i utkanten på den andre siden av Alfreton, og det ble anslått til rundt 35 minutters gange, så planen hadde uansett vært å koste på meg en taxi fra stasjonen. Dette var for øvrig en dag der jeg lenge hadde vurdert mulighetene og avventet ytterligere alternativer, og til slutt hadde det stått mellom Houghton Main (i Sheffield & Hallamshire County Senior League) og South Normanton Athletic. Det var et tøft valg, men jeg valgte meg til slutt sistnevnte, blant annet fordi hotellet i Alfreton var billigere enn det jeg måtte ha gitt uten å ha en strevsom retur etter kamp hos Houhgton Main.

 



I tillegg skulle jeg treffe min groundhopper-kompis Neil Woolley, som også hadde lovet å plukke meg opp før kamp og skysse meg tilbake til hotellet etter kamp. Før den tid måtte jeg jo selvsagt sjekke ut Alfreton litt nærmere, i og med at jeg aldri kom så langt da jeg sommeren 2012 gjestet Alfreton Town og deres North Street. Jeg spaserte nå innover mot sentrum med det for øyet å teste et par av byens puber, og første stopp på veien ble The Miners Arms, som slett ikke var noe ille sted å ta en rast. Lenger inn i sentrum ble The Blue Bell neste etablissement til å få lov til å servere meg, og jeg valgte meg en pint av Rosie's Pig. Deretter endte jeg opp på den store King Alfred, der jeg også fikk i meg et måltid mens jeg avtalte møtetidspunkt med Neil. Han kom som avtalt med en snau time til avspark, og kjøreturen til kveldens kamparena Lees Lane tok ikke mer enn 7-8 minutter.

 



South Normanton er en landsby som ligger øst i grevskapet Derbyshire; ikke så langt fra grensen mot Nottinghamshire. Den ligger eksempelvis bare tre-fire kilometer øst for Alfreton, og har i dag rett i overkant av 9 000 innbyggere om man tar med det lille tettstedet Upper Birchwood. South Normanton har tradisjonelt vært et landsbruksamfunn der man i middelalderen også drev med garving som næringsvei. Det var senere fødebyen til Jedediah Strutt, som skulle bli en av pionerene innen tekstilindustrien ved å blant annet finne opp en maskin til produksjon av strømper. South Normanton ble et senter for slik produksjon, og de som arbeidet med dette hadde lange arbeidsdager sittende ved maskinene; noe som gjorde at de med sine slitte og skinnende buksebaker gjerne ble kalt 'Shiners' - og det har faktisk gitt fotballklubbens deres kallenavn. Tidlig i forrige århundre ble det for alvor også startet opp med gruvedrift her, og dette ble snart stedets dominerende næringsvei, så lenge det varte.

 



Klubben vi i dag kjenner som South Normanton Athletic har røtter tilbake til 1926 og stiftelsen av klubben South Normanton Miners Welfare. Så får man selv gjøre seg opp en mening om hvorvidt det er identisk med dagens klubb eller kun en forgjenger. De spilte uansett under dette navnet helt frem til 1990, da de endret navn til South Normanton Athletic og samtidig tok plass i Central Midlands League. Det er faktisk litt av en gåte for meg hva slags ligaer de før den tid spilte i, men uansett sikret de seg opprykk ved å i 1994 bli nummer to i CML Premier Division, som til tross for navnet ikke var ligaens toppdivisjon. I dag har jo CML kun to likestilte avdlinger på step 7 (North Division og South Division), men de brukte jo i flere år nemlig det enda mer pompøse navnet Supreme Division på sin toppdivisjon, og det var altså dit The Shiners rykket opp.

 



Ligaens regler tilsa at klubben måtte ha installert flomlys i løpet av sin tredje sesong i toppdivisjonen, og da det ikke hadde blitt gjort, ble klubben i 1997 degradert. Etter én sesong fikk de returnere til Supreme Division, der de raskt etablerte seg på øvre del av tabellen, og tredjeplassen i 2003 var tilstrekkelig til å sikre seg opprykk til Northern Counties East League. I 2007 rykket de opp til toppdivisjonen, men ett år senere ble en drastisk beslutning tatt, for med et aldrende styre og mangel på nye yngre krefter så man seg nødt til å legge ned driften. Etter hvert ble det heldigvis blåst liv i klubbnavnet igjen da man i 2009 var tilbake i Central Midlands League med et nytt styre. Da CML gjennomførte en omstrukturering i 2011, ble klubben plassert i den nye South Division, som nå altså er en av ligaens to likestilte avdelinger, og en andreplass i 2014 var nok til at de fikk rykke opp i East Midlands Counties League, der de fortsatt befinner seg.

 



Fremme ved Lees Lane betalte vi oss inn med £5 hver, og fikk beskjed om at kveldens kampprogram ikke hadde ankommet riktig ennå, men at de snart ville være å finne ved klubbsjappa på innsiden. Der ventet allerede et par andre groundhoppere, og en av disse var Jim Brunt, som også er styremedlem i FC United of Manchester, og hjalp meg med billett da jeg så de hjemme mot Stockport County tidlig i sesongen. Sist jeg så ham var i Gresley, og også da var Neil med, så vi oppsøkte nå klubbhusets bar for å slå av en prat over en pint. Da vi gikk for å sjekke ståa litt før avspark, hadde det fortsatt ikke kommet noe kampprogram, og det var etter hvert tydelig at så ikke ville skje, så da venter vel en bot fra ligaen.

 



I mangel på program måtte vi igjen ty til nettet for å ta en kikk på tabellen for East Midlands Counties League, og den fortalte at South Normanton Athletic nå var den eneste klubb med fortsatt mulighet til å innhente West Bridgford. Sistnevnte hadde ni poeng ned til toer Birstall United med kun to runder igjen. South Normanton Athletic lå før kveldens kamp på tredjeplass elleve poeng bak West Bridgford, men hadde også tre kamper til gode. Kveldens gjester var Holbrook Sports som befant seg på en 19. plass av de 22 klubbene i denne ligaen, så majoriteten av de fremmøtte forventet nok en hjemmeseier på Lees Lane denne aftenen. Om det ikke var noe program denne kvelden, fikk jeg i hvert fall tak i en pin til min samling ved å stikke snuta innom klubbsjappa for å snoke.

 



Lees Lane var klubbens - eller forgjengerens, om man velger å se det slik - hjemmebane allerede siden starten i 1926, og har fortsatt en solid dose karakter. Innenfor inngangspartiet ved det ene hjørnet har man klubbhuset med sin bar rett ved siden av på venstre hånd. Lenger nedover denne kortsiden har man klubbsjappa bygget inn i enden av anleggets største tribune. Dette er en sittetribune, og er altså plassert bak mål på denne kortsiden. Ikke nok med det, for i svingen herfra over mot bortre langside står ytterligere en tribune. Også dette er en sittetribune, men av en noe mindre størrelse. Nedover langs den nevnte langsiden er det hard standing, men med et større parti der et overbygg gir tak over hodet. På bortre kortside og den andre langsiden er det igjen hard standing, men her totalt under åpen himmel.

 



Lees Lane er altså nokså spesiell ved at mesteparten av tribunefasilitetene befinner seg på en av kortsidene, og den er også litt spesiell i den forstand at muren rundt banen antyder en oval som gjør det naturlig å spørre seg om det tidligere har vært arrangert speedway, hundeveddeløp eller lignende her. Samtidig spørs det om det hadde vært plass til noe slikt, selv om det selvsagt kan ha endret seg noe. Det var vel en av våre samtalepartnere som nevnte noe om dette, men jeg er ikke kar om å huske hvorvidt han mente det kun var anleggets design eller om det hadde vært en liten sykkelbane der. Jeg nevnte for øvrig at Lees Lane var skyld i en degradering i 1997, men jeg skylder da også å gjøre oppmerksom på at midlene som den gang var satt av til flomlys måtte brukes for å utbedre skader etter en brann som i 1996/97-sesongen totalskadet garderobebygget og holdt på å ta knekken på klubben. Til tross for dette og det harde arbeidet de la ned, viste ligaen altså ingen nåde den gang, men de ble jo ordnet opp i sesongen etter.

 



Nå var det på tide å rette oppmerksomheten mot gressmatta, men første omgang var på ingen måte noen festforestilling for den kresne tilskuer. Den besto mest av spill midt på banen, med lite av interesse som skjedde foran de to målene. Et par halvsjanser var det, men forsvarene virket å ha nokså god kontroll på det som kom, samtidig som det åpenbart manglet noe offensivt for begge lag. Hjemmelaget burde kanskje tatt ledelsen like før pause, men avslutningen var nokså svak og gikk utenfor gjestenes mål slik at det fortsatt var målløst da spillerne gikk i garderoben. Det offisielle tilskuertallet ble for øvrig etter hvert oppgitt å være 75, og det var nok ørlite høyere enn de 53 vi hadde talt oss frem til. Jeg mistenker at man kjører en variant man kjenner godt fra lavere divisjoner i Norge, der man gjerne opererer med anslag og gjetninger, og det at man veldig ofte har runde tall styrket også denne mistanken.

 



Det svirret nå rykter om at Nottingham-klubben West Bridgford ikke ville få godkjent sin bane for opprykk, og uten at jeg automatisk svelget dette rått, lurte jeg på om South Normanton Athletic ville ta opprykk om så var tilfelle. Et par karer vi pratet med mente at svaret var JA, men så gjenstår det jo selvsagt å se om disse ryktene har rot i virkeligheten. Vi fikk også høre litt mer om det som skjedde da man som nevnt følte seg nødt til å legge ned driften, og dette med et aldrende styre og bekymringer om hvem som skal ta over stafettpinnen, er jo også nå jeg tenkt over flere ganger når jeg har besøkt klubber der snittalderen på de involverte har vært meget høy. Samtidig ser vi jo at dagens unge generasjoner som regel heller følger PL-klubber fra andre siden av landet eller valser rundt i Messi- og Ronaldo-drakter. Ikke unaturlig det selvsagt, men heldigvis er det i hvert fall noen av de som vokser det av seg, for uten at det kommer yngre krefter til, vil en klubb naturlig nok være dødsdømt.

 



Etter hvilen skulle det i hvert fall bli langt mer å juble for for de som ønsket seg mål og sjanser. I omgangens 13. minutt sørget Shane Newton for hjemmeledelse 1-0, men kun fire minutter senere utlignet Phil Summerfield for gjestene. Det nærmet seg et kvarter igjen av ordinær tid da vertskapet igjen tok ledelsen, og Kevin Hemagou ble kreditert 2-1-målet. Nå hadde South Normanton Athletic koblet et visst grep, men Holbrook Sports prøvde seg med en par halvskumle kontringer. I det 84. minutt følte man imidlertid at avgjørelsen falt da Samuel Chambers økte til 3-1, og SNA kunne for så vidt puttet nok et mål helt på tampen. De var nok uansett fornøyd da dommeren blåste av med hjemmeseier og 3-1 som sluttresultat.

 



I ettertid røper jeg vel heller ingen stor hemmelighet når jeg forteller at man aldri klarte å innhente West Bridgford, som vant tittelen og rykket opp i Midlands Football League, så ryktene om de viste seg altså å ikke stemme. Vi forlot uansett Lees Lane ikke altfor lenge etter kampslutt. For første gang på en god stund hadde jeg en morgendag foran meg der jeg faktisk kunne dra meg litt, men Neil måtte forståelig nok hjem til kone og barn, så jeg lot ham skysse meg tilbake til mitt hotell og takket for skyss før han satt kursen mot Mansfield. Jeg vurderte å unne meg en siste pint i hotellbaren, men valgte i stedet å trekke meg tilbake til hotellrommet, der jeg ble liggende å se en film på TV før jeg tok kvelden.





English ground # 413:
South Normanton Athletic v Holbrook Sports 3-1 (0-0)
East Midlands Counties League
Lees Lane, 19 April 2017
1-0 Shane Newton (58)
1-1 Phil Summerfield (62)
2-1 Kevin Hemagou (74)
3-1 Samuel Chambers (84)
Att: 75
Admission: £5
Programme: None
Pin badge: £3

Next game: 20.04.2017: Chadderton v FC City of Liverpool
Previous game: 18.04.2017: Ilfracombe Town v Fremington

More pics

 

Ilfracombe Town v Fremington 18.04.2017


Tirsdag 18.04.2017: Ilfracombe Town v Fremington

 



Årets store 'Easter Hop' var nå ferdig, og jeg var på vei inn i en ny fase av min enorme og ambisiøse april-tur. Jeg hadde denne dagen en svært lang reise foran meg, og jeg hadde nok ikke fått like mange timer søvn som jeg helst burde hatt da jeg i 06.00-tiden sto opp sammen med min venninne Kay, som igjen hadde vært mitt vertskap for meg de to siste nettene. En drøy halvtime senere kom drosjebilen hun hadde bestilt til meg, og jeg kom meg med 06.57-toget fra Thatto Heath. Ved endestasjonen Wigan North Western hadde kunne jeg foreta et raskt togbytte og ta plass på 07.22-toget som skulle ta meg så langt som til Birmingham New Street. Etter et nytt raskt togbytte der, kunne jeg endelig ta sjansen på å blunde litt mens toget tok meg til Exeter St. Davids, der jeg skulle bytte til dagens siste tog.

 



Fra Exeter St. Davids trengte jeg nemlig opp til Barnstaple, men hadde nesten tre kvarters ventetid på toget videre dit, men dermed kunne jeg benytte anledningen til å endelig unne meg en røykepause. Siden jeg kun hadde spist et smørbrød på et av togene, fikk jeg også kjøpt meg et nytt smørbrød og litt leskedrikk før jeg steg på Barnstaple-toget med avgang 12.27. Denne jernbanelinjen har navnet Tarka Line, og på sin ferd gjennom idylliske omgivelser brukte den en time og ti minutter opp til endestasjonen Barnstaple. Jeg var fortsatt ikke fremme ved min destinasjon, og tidligere gikk det tog helt Ilfracombe, men det ble det slutt på i 1970, slik at jeg nå trengte buss på denne siste strekningen.

 



Jeg hadde ti minutter på meg til å bytte fra tog til buss, og heldigvis var bussholdeplassen rett utenfor Barnstaple jernbanestasjon, der buss nummer 21 snart kom. Etter 50-55 minutter på bussen kunne jeg i henhold til ruteplanen klokka 14.40 omsider hoppe av ved St. James's Place Gardens i Ilfracombe - over åtte timer etter at jeg hadde tatt et foreløpig farvel med Kay den morgenen. Et steinkast fra bussholdeplassen jeg nå steg av på ligger Ocean Backpackers, der jeg hadde betalt £30 for overnatting. Jeg hadde vel for så vidt merket meg at det ikke var innsjekking før klokka 16.00, men hadde regnet meg å kunne få slengt fra meg bagasjen for å utforske den idylliske byen i mellomtiden, men i stedet ble jeg møtt av låste dører og et skilt som fortalte at resepsjonen nå var stengt til klokka 16.00.

 



Ilfracombe er en kystby og seaside resort som ligger på den nordlige kysten av grevskapet Devon, og som i dag har omtrent 11 000 innbyggere. Her var det allerede i jernalderen en festning på klippen Hillsborough Hill som ruver som et landemerke over havnen, og næringsveiene her var tidlig knyttet til maritim aktivitet som fiske og handel med Wales, som ligger på den andre siden av den Bristolkanalen som her er en stor bukt. Med ferjer som opererte i denne bukta utviklet Ilfracombe seg snart til en populær turistdestinasjon, og dette skjøt ytterligere fart med jernbanens ankomst. I 1950-årene var pågangen så stor at det ikke rett og slett ikke var nok lokal arbeidskraft til å betjene turistnæringen, og man annonserte derfor gjerne etter arbeidskraft i nord-engelske byer som eksempelvis Manchester og Liverpool.

 



I denne gullalderen var det i høysesongen tusenvis av turister som ankom med tog hver lørdag, med minst like mange som kom med ferjene. Som mange andre slike turistdestinasjoner kom nedgangen da ikke minst sydenturismen skjøt fart i 1960-årene, og nedleggelsen av jernbanen sørget for ytterligere nedgang og stor arbeidsledighet. Senere har man igjen sett en viss oppsving med etableringen av diverse lettere industri, samtidig som det åpenbart fortsatt er en viss turisme her. Jeg skulle som sagt gjerne spasert litt rundt i den koselige byen, heller enn å slå i hjel tiden med en pint og et måltid på Wetherspoons-puben The Admiral Collingwood, men følte ikke for å slepe på bagasje for tre og en halv uke, og irriterte meg nå litt over at jeg ikke hadde brukt noe mer penger på et skikkelig hotell.

 



På slaget fire sto jeg igjen og ringte på ringeklokka til Ocean Backpackers, og etter noen minutter var det endelig aktivitet der inne, slik at jeg snart fikk sjekket inn. Jeg slang fra meg bagasjen på rommet og gikk straks av gårde for å se meg rundt. Spektakulære Tunnels Beeches skulle jeg gjerne tatt en kikk på, men der var det visst dessverre i ferd med å stenge, og det samme var vel tilfelle ved Ilfracombe Museum like ved, så jeg gikk i stedet ned for å utforske det koselige havneområdet. Der i den indre havnen lå båtene på sandgrunnen som et bevis på at tidevannsforskjellen her skal være den nest største i verden. På vei ut til tuppen og den kjente Verity-statuen, kunne jeg latt meg friste av tilbud om båtutflukter til Lundy Island, men med en fotballkamp på programmet hadde jeg ikke tid til slikt.

 



Etter litt vandring rundt i sentrumsgatene, oppsøkte jeg etter hvert puben George & Dragon, men ankom samtidig som en horde av utenlandske turister, og sjekket derfor i stedet ut The Boathouse, der jeg ble fristet innenfor av en plakat som på utsiden vitnet om et godt utvalg av cider. Dermed fikk jeg lesket strupen mens jeg rablet ned en hilsen på et par postkort jeg hadde kjøpt, og etter jeg også fikk postet disse var det etter hvert på tide å ta seg til kveldens kamparena Marlborough Park. Ilfracombe omgis av klipper og er usedvanlig bakkete, og Marlborough Park ligger nesten helt på toppen av bakkene på vei ut av byen. Bartenderen ved The Boathouse hadde derfor anbefalt meg å ta en taxi dit opp, i stedet for å traske over halvannen kilometer i konstant og bratt oppoverbakke. Også drosjekusken mente at det det var et godt valg, og etter hvert som bilen hans klatret oppover i åsen over Ilfracombe, var jeg snart glad for at jeg hadde fulgt rådet.

 



Med en drøy halvtime til avspark klokka 18.30 ble jeg sluppet av utenfor klubbhuset ved Marlborough Park, og dette var en visitt jeg virkelig hadde sett frem til. Jeg hadde rett og slett forventninger til at dette skulle bli et av turens store høydepunkter, og jeg har jo en stund ønsket meg til Marlborough Park. Et snaut år tidligere hadde jeg da også valgt meg ut Ilfracombe som vertskap for turens første kamp da jeg foretok min siste tur i 2015/16-sesongen. Etter at alt var booket ble den gang kampen flyttet på nokså kort varsel, og jeg ble sittende igjen med en hotellreservasjon i Ilfracombe som jeg omsider valgte å ikke benytte meg av da jeg i stedet valgte å besøke Treharris Athletic Western og deres fantastiske hjemmebane - i seg selv ikke noe dårlig erstatning, og spesielt siden den walisiske klubben nå dessverre har forlatt sin herlige Athletic Ground. Uansett; nå skulle jeg endelig se kamp ved Marlborough Park.

 



Ilfracombe Town ble i 1902 stiftet under navnet Ilfracombe FC, og var to år senere med å stifte North Devon League. I 1920 tok de dagens navn ved å legge til Town-suffikset, før de ytterligere to år senere tok plass i East Devon League. Etter andre verdenskrig var The Bluebirds med å stifte Western League Division Three, da denne ligaen i 1949 utvidet med en tredjedivisjon. 1952/53-sesongen står fortsatt som deres beste i FA Cupen, og det var kun knepent 0-1 tap borte mot Llanelli i fjerde kvalifiseringsrunde som hindret klubben i å ta seg til første ordinære runde. Våren 1953 hadde også klubben spilt seg opp i Western League sin toppdivisjon, men der ble det foreløpig med to sesonger før de rykket ned igjen, og fire år senere forlot de i 1959 Western League og returnerte til North Devon League.

 



Etter et kvart århundre i North Devon League var de i 1984 igjen tilbake i Western League, der de tok plass i det som nå het Division One. Opprykk til toppdivisjonen fulgte i 2007, og 2010 kapret de tredjeplassen og registrerte sin beste ligainnsats noen sinne. Dette ble kopiert påfølgende sesong, og på dette tidspunktet var det nok en rekke Southern League-klubber som etter å ha erfart bortekampene til Truro City fryktet nye lange borteturer til den utposten Ilfracombe tross alt er, for på denne tiden virket det som om Ilfracombe Town var ambisiøse og interessert i å ta steget opp på step 4. I 2011 vant man dessuten Western Leagues ligacup, men etter et par litt tyngre sesonger, valgte klubben i 2014 å takke for seg og forlate Western League Premier Division for igjen å returnere til North Devon League, der de overtok plassen til sitt reservelag.

 



Man kan kanskje si at ringen var sluttet med at man igjen returnerte til ligaen der man i sin tid startet, men etter to strake sjetteplasser siden den frivillige degraderingen, hadde jeg hørt rykter om at man etter denne sesongen håpet å kunne ta et steg opp igjen i fotball-pyramiden. North Devon League har sin toppdivisjon på step 8 (eller nivå 12 totalt, om man ikke helt forstår denne 'sjargongen'), og er en feederliga for South West Peninsula League. Da jeg gikk opp til banen ved hjelp av en trappegang ved siden av klubbhuset, virket det ikke som om det ble avkrevd noen inngangspenger, og det ble da også snart bekreftet av en klubbrepresentant som også innrømmet at de ofte ikke har trykket kampprogram de siste sesongene.

 



Om Ilfracombe by er idyllisk og pittoresk, må det samme kunne sies om Marlborough Park, som jeg begeistret nå kunne skue utover. Selv den obligatoriske turen innom klubbhusets bar måtte nå vente mens jeg tok en aldri så liten kikk og knipset noen bilder. Det var i 1923 at klubben sikret seg tomten, og etter å de fikk lagt gressmatte og den slags, har Ilfracombe Town spilt sine hjemmekamper her på Marlborough Park siden starten av 1924/25-sesongen. Det er åpenbart anlagt inn i «fjellsiden», og det har nok vært medvirkende til at gressmatta hadde en voldsom helling før den ble (i hvert fall nesten) jevnet ut. Et par steder henger det fortsatt skilt som vitner om perioden i Western League, og dette må være en kamparena som skiller seg kraftig ut i deres nåværende liga som jeg mistenker stort sett består av nokså spartanske anlegg.

 



Jeg kom opp ved siden av klubbhuset ved midten av den ene langsiden, der noen av tribunefasilitetene er å finne. Ved toppen av denne trappen kommer man nemlig opp mellom klubbhuset og en liten sittetribune som har støttepillarer i forkant og byr på anslagsvis rundt 50 blå plastseter til å hvile stussen på. Klubbhuset har ellers et ørlite overbygg som gir delvis tak over hodet til et lite parti der, men for øvrig er det hard standing under åpen himmel som gjelder her. Det er også tilfelle på bortre kortside, der jeg imidlertid i løpet av kampen kunne gå opp på en liten gressvoll bak en noe sliten redskapsbod i bølgeblikk for å god oversikt for å ta noen bilder. Borte langside byr på mer hard standing, men her har man også de to laglederbenkene.

 



Den virkelige perlen er kortsiden ut mot Marlborough Road, der man bak mål har en noe større tribune. Dette er hovedsakelig en sittetribune, men har ut mot begge endende en liten seksjon for eventuelle stående tilskuere under taket. Som bakteppe har man steinmuren ut mot Marlborough Road, og ikke minst et flott lite kapell på kirkegården på andre siden av veien. Som noen ganske riktig kommenterte da jeg postet bilder herfra; dette må utvilsomt være en av de mest pittoreske kortsider den engelske fotballen har å by på. Bortsett fra tribunen er det ellers mer hard standing, naturligvis. I hjørnet mot den bortre langsiden er det for øvrig et gammelt inngangsparti, men trappa som i den bratte skråningen førte dit opp ville nok gitt sikkerhets-hysterikerne fullstendig anfall, og den var åpenbart heller ikke i bruk lenger.

 



I kveld skulle Ilfracombe Town ta imot Fremington, og i mangel på et kampprogram sjekket jeg igjen tabellen for North Devon League Premier Division, som bekreftet det jeg mente å vite. Ilfracombe Town tronet på toppen av tabellen med imponerende 19-1-1 (og en målforskjell på vanvittige +109) på sine 21 ligakamper så langt, ut så vel ut til å gå mot ligatittelen. Kun to poeng bak lurte imidlertid Braunton som dog hadde en kamp mer spilt, så de hadde likevel ikke råd til å surre for mye i sesongavslutningen. Jeg forventet derfor en hjemmeseier når de denne kvelden altså skulle være vertskap for Fremington, som på sin side befant seg på en 10. plass av divisjonens 15 lag.

 



Inne i klubbhusets bar fikk jeg bestilt meg et glass med noe godt, og selv om jeg selvsagt også hadde stortrivdes på årets 'Easter Hop', var det samtidig litt godt å være tilbake i mer normal gjenge slik at man kommer litt tettere på klubben man besøker og klubbrepresentantene har litt bedre tid til å slå av en prat. Jeg var nemlig svært interessert i å høre mer om klubben fra de selv, og kom i prat med noen karer som kunne bekrefte at de etter tre sesonger tilbake i North Devon League føler seg rustet og lystne på å igjen prøve seg på et høyere nivå. Jeg fikk høre hvordan spillergruppen består av lokale gutter som også ser frem mot dette. Når spillerne etter hvert begynte å gjøre seg klare for å innta banen, var det bare å få seg påfyll i glasset og komme seg ut.

 



Det ble en ørliten forsinkelse da dommeren hadde glemt fløyta si i garderoben, men da han hadde løpt ned og hentet den, kunne han blåse i gang kampen. Vertene tok ikke overraskende et visst grep fra start, og i det femte minutt ble et hjørnespark omsatt i scoring da Joe Seldon headet i mål på bakerste stolpe. Etter dette fulgte en periode der jeg ikke lot meg imponere nevneverdig av det som skjedde, og hjemmelaget kom mer med. I det 19. minutt utlignet de etter at et innkast ble headet videre til Ryan Sanders, og han fikk stå helt alene og skyte i mål til 1-1. Altfor enkelt fra hjemmelagets ståsted, og en kar som sto ved siden av meg hevdet at vertskapet så langt leverte sin svakeste kamp på en god stund.

 



Fire minutter senere var de i hvert fall i ledelsen igjen, og det var Cassian Blackmore som fikk kronglet med seg ballen etter et innlegg, og halvveis liggende avsluttet han i mål til 2-1. Halvtimen var passert med et minutt eller så da hjemmelaget fikk en vanvittig trippel-sjanse og burde økt ledelsen. I løpet av få sekunder ble ballen blokkert tre ganger da Ilfracombe-spillerne nærmest sto i kø for å avslutte, og til slutt var det målscorer Blackmore sin avslutning som gikk via en motspiller og utenfor. Kampen hadde hevet seg noe, men ble i perioder nærmest blåst i stykker av en til tider voldsomt pirkete dommer som kanskje hadde et lite markeringsbehov. Uansett sto det fortsatt 2-1 halvveis, foran det jeg med en manuell telling hadde tallfestet til 79 tilskuere.

 



Det var egentlig litt merkelig at dommeren hadde glemt fløyta i garderoben før kamp, for han virket oppriktig glad i den, og drøyt fem minutter etter pause fikk han muligheten til å blåse for straffespark. Simon Townsend steg frem og økte hjemmelagets ledelse til 3-1, og det var ikke ufortjent, for nå hadde de hevet seg. Kun tre minutter senere var Simon Townsend på farten igjen, da han på flott vis headet et innlegg i mål til 4-1. Det virket for lengst avgjort, og fortsatt gjorde dommeren i perioder sitt beste for å stykke opp kampen med unødvendige avblåsninger og stopp i spillet.

 



Med et kvarter igjen var også Joe Seldon nære på å kunne feire sin andre scoring for dagen, men hans avslutning traff innsiden av stolpen før ballen spratt i sikkerhet for Fremington. Med rett i overkant av fem minutter igjen av ordinær tid fikk han imidlertid det andre målet sitt da han fastsatte sluttresultatet til 6-1. Keeperspillet var alt annet enn imponerende da han sendte et frispark rett i mål, for målmannen forsøkte ikke engang å slenge seg, men prøvde i stedet å sparke ballen...som han bommet på og derfor måtte hente ut av nettet for femte gang. Det var til slutt en overbevisende seier til hjemmelaget, til tross for at de åpenbart har enda mer å gå på, men de var nok uansett fornøyd med tre nye poeng og et nytt steg mot ligatittelen.

 



Jeg hadde tilbragt den siste delen av kampen på bortre langside, der jeg småpratet litt med en tidligere(?) klubbrepresentant som igjen kunne bekrefte at Ilfracombe Town vil bli å finne i South West Peninsula League neste sesong. De vil bli et flott tilskudd til en liga som de siste årene ofte har måttet ty til disse hersens reservelagene i sin liga, og til og med har sluppet de opp i sin øverste divisjon. Derfor er det gledelig å se når de i stedet får hentet opp klubber som Ilfracombe Town. Nå spaserte vi sammen over banen for å innta klubbhusets bar, der han spanderte neste runde, og snart kom også spillerne inn for å få seg en matbit og noe flytende fra baren, slik at jeg fikk de til å hjelpe meg med å identifisere dagens målscorere.

 



Jeg fikk beskjed om å forsyne meg av maten som hadde blitt satt frem, og det var en ordre jeg ikke kunne annet enn å adlyde. Jeg ble værende en stund, og var til slutt en av de siste til stede da jeg takket for meg og ønsket lykke til. En av klubbrepresentantene skulle samme vei, og slo følge med meg der vi spaserte ned bakkene mot sentrum. Der våre veier skiltes ønsket jeg igjen lykke til og gikk for å ta kvelden etter en lang dag. En ny lang reise ventet dagen etter, men Ilfracombe, Ilfracombe Town og Marlborough Park var denne dagen så absolutt verdt det, og blir ganske riktig stående som en av turens virkelige høydepunkter.






English ground # 412:
Ilfracombe Town v Fremington 5-1 (2-1)
North Devon League Premier Division
Marlborough Park, 18 April 2017
1-0 Joe Seldon (5)
1-1 Ryan Sanders (19)
2-1 Cassian Blackmore (23)
3-1 Simon Townsend (pen, 52)
4-1 Simon Townsend (55)
5-1 Cassian Blackmore (85)
Att: 79 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a

Next game: 19.04.2017: South Normanton Athletic v Holbrook Sports
Previous game: 18.04.2017: Maine Road v Abbey Hey

More pics

 

Kronologisk UK / Chronological UK - Part 2: 2016-20??


2016/17:
10.08.2016: Ayr United v Aberdeen
11.08.2016: Bristol Rovers v Cardiff City
12.08.2016: FC United of Manchester v Stockport County
13.08.2016: Minehead v Uphill Castle
14.08.2016: Irchester United v Thrapston Town
15.08.2016: Chatham Town v Tooting & Mitcham United
16.08.2016: Desborough Town v Leicester Nirvana
17.08.2016: Linlithgow Rose v Broxburn Athletic
18.08.2016: Royton Town v Dukinfield Town
19.08.2016: Dundee v Hamilton Academical
20.08.2016: Chester-le-Street Town v Marske United
21.08.2016: Cray Valley PM v Hastings United
22.08.2016: Hednesford Town v Marine
23.08.2016: AFC Fylde v Salford City
24.08.2016: Malvern Town v Bewdley Town
25.08.2016: West Ham United v Astra Giurgiu
26.08.2016: Ramsbottom United v Burscough
27.08.2016: Thorne Colliery v Harworth Colliery
28.08.2016: Sunderland U23 v Southampton U23
29.08.2016: Stockton Town v Easington Colliery
29.08.2016: Tadcaster Albion v Farsley Celtic
29.08.2016: Redcar Athletic v Windscale
30.08.2016: Gillingham Town v Bridport
31.08.2016: Annfield Plain v Richmond Town
11.11.2016: Northern Ireland v Azerbaijan
12.11.2016: Glentoran v Coleraine
13.11.2016: Chesterfield v Sheffield United
14.11.2016: Winsford United v Hanley Town
15.11.2016: Solihull Moors v Yeovil Town
26.12.2016: Wingate & Finchley v Staines Town
27.12.2016: Walton & Hersham v Westfield
27.12.2016: AFC Croydon Athletic v Cray Valley PM
27.12.2016: Binfield v Ascot United
29.12.2016: Ilkeston U21 v Boston United U21 (@Basford United)
30.12.2016: Gresley v Stocksbridge Park Steels
31.12.2016: AFC Wulfrunians v Sporting Khalsa
31.12.2016: Alvechurch v Quorn
01.01.2017: Hampton & Richmond Borough v Hemel Hempstead Town
02.01.2017: Dorking v Chessington & Hook United
02.01.2017: Godalming Town v Three Bridges
03.01.2017: West Auckland Town v Shildon
04.01.2017: Blyth Town v Team Northumbria
05.01.2017: Doncaster Rovers v Portsmouth
06.01.2017: Newark Town v Bilsthorpe
07.01.2017: Goole v Lancaster City
08.01.2017: Middlesbrough v Sheffield Wednesday
09.01.2017: Team Northumbria v Stockton Town
10.01.2017: Wellingborough Town v Harborough Town
11.01.2017: Gateshead v Kilmarnock
11.01.2017: Penrith v Newcastle Benfield
12.01.2017: Reading v Queens Park Rangers
13.01.2017: Caernarfon Town v Denbigh Town
14.01.2017: Ripon City v Rothwell
15.01.2017: Westfield United v Southey Wolves @Millmoor
16.01.2017: Herne Bay v Dover Athletic 
06.04.2017: Witton Albion v Spalding United
07.04.2017: Brandon United v Esh Winning
08.04.2017: Cambuslang Rangers v Lesmahagow
09.04.2017: Aberdeen v Rangers
11.04.2017: Cinderford Town v Cambridge City 
12.04.2017: Coxhoe Athletic v Sunderland West End
13.04.2017: Campion v Dronfield Town
14.04.2017: Garforth Town v Staveley Miners Welfare
14.04.2017: Harrogate Railway Athletic v Pickering Town
14.04.2017: Knaresborough Town v Pontefract Collieries
15.04.2017: Rossington Main v Hall Road Rangers
15.04.2017: Armthorpe Welfare v Hemsworth Miners Welfare
15.04.2017: Selby Town v Penistone Church
16.04.2017: Ashton Athletic v Squires Gate
16.04.2017: Ashton Town v Stockport Town
17.04.2017: Atherton Collieries v AFC Darwen
17.04.2017: Trafford v Colwyn Bay
17.04.2017: Maine Road v Abbey Hey
18.04.2017: Ilfracombe Town v Fremington
19.04.2017: South Normanton Athletic v Holbrook Sports
20.04.2017: Chadderton v City of Liverpool FC
21.04.2017: Norwich City v Brighton & Hove Albion
22.04.2017: Newhall United v Cromford
23.04.2017: FC Bush v New River (@Henry Barrass Stadium)
24.04.2017: Pollok v Kirkintilloch Rob Roy
25.04.2017: Spennymoor Town v Nantwich Town
26.04.2017: Thurrock v AFC Hornchurch
27.04.2017: Bewdley Town v Wellington Amateurs
28.04.2017: Bedfont Sports v Spelthorne Sports
29.04.2017: Brodsworth Welfare v Bawtry Town
30.04.2017: Charlton Athletic v Swindon Town

Kronologisk UK / Chronological UK - Part 1: 1995-2016

 

1995/96:
24.10.1995: Reading v Bury

1998/99:
27.03.1999: Reading v Manchester City
05.04.1999: Reading v Fulham

2001/02:
21.08.2001: Reading v Luton Town
25.08.2001: Queens Park Rangers v Reading
27.08.2001: West Bromwich Albion v Gillingham

2004/05:
28.12.2004: Preston North End v Reading
29.12.2004: Hull City v Doncaster Rovers

2008/09:
16.09.2008: Reading v Sheffield Wednesday
28.12.2008: Darlington v Chesterfield
29.12.2008: Blackpool v Wolverhampton Wanderers
01.01.2009: Oxford United v Salisbury City

2009/10:
31.07.2009: Notts County v Liverpool XI
01.08.2009: Nottingham Forest v Birmingham City
02.08.2009: Leicester City v Real Valladolid
03.08.2009: Bristol Rovers v Liverpool XI
04.08.2009: Peterborough United v Sunderland
11.09.2009: Southend United v Leeds United
12.09.2009: Watford v Barnsley
13.09.2009: Fulham v Everton
14.09.2009: Milton Keynes Dons v Norwich City
15.09.2009: Coventry City v Sheffield United
16.09.2009: Reading v Cardiff City
18.09.2009: Sheffield United v Sheffield Wednesday
19.09.2009: Lincoln City v Shrewsbury Town
28.12.2009: Leyton Orient v Southend United
30.12.2009: Portsmouth v Arsenal
01.01.2010: Hayes & Yeading United v AFC Wimbledon
02.01.2010: Reading v Liverpool
03.01.2010: West Ham United v Arsenal
01.05.2010: Gillingham v Southampton
02.05.2010: Reading v Preston North End
03.05.2010: Luton Town v York City

2010/11:
02.10.2010: Farnborough v Lewes
04.10.2010: Kingstonian v Sutton United
05.10.2010: Barnet v Southend United
08.01.2011: Southend United v Chesterfield
10.01.2011: Crawley Town v Derby County
12.01.2011: Swindon Supermarine v Halesowen Town
17.04.2011: Cray Wanderers v Bury Town
18.04.2011: Barkingside v Bethnal Green United
19.04.2011: Sheffield FC v Brigg Town
20.04.2011: Guildford City v Colliers Wood United
21.04.2011: Reading Town v Thame United
22.04.2011: Doncaster Rovers v Crystal Palace
22.04.2011: Leeds United v Reading
23.04.2011: FC Halifax Town v Mickleover Sports
25.04.2011: Macclesfield Town v Southend United
30.05.2011: Reading v Swansea City (playoff final @Wembley)

2011/12:
23.07.2011: Cambridge City v Cambridge United
15.08.2011: New Mills v Newcastle Town
16.08.2011: Boston United v Histon
17.08.2011: Worksop Town v Stafford Rangers
19.08.2011: Lye Town v Coventry Sphinx
20.08.2011: Basingstoke Town v Sutton United
21.08.2011: Swindon Town v Oxford United
22.08.2011: Gosport Borough v Didcot Town
23.08.2011: AFC Hornchurch v Canvey Island
24.08.2011: Chester v FC United of Manchester
05.10.2011: Grays Athletic v Tilbury
06.10.2011: Cambridge United v Stockport County
07.10.2011: Cammell Laird v Bamber Bridge
08.10.2011: Maidenhead United v Chelmsford City
09.10.2011: Hayes & Yeading United v Wrexham
10.10.2011: Oldham Athletic v Milton Keynes Dons
11.10.2011: Leatherhead v East Thurrock United
27.12.2011: Windsor v Egham Town
27.12.2011: Bournemouth FC v Christchurch
30.12.2011: Hereford Unted v Accrington Stanley
31.12.2011: Thatcham Town v Didcot Town
01.01.2012: Staines Town v Hampton & Richmond Borough
02.01.2012: Hallam v Handsworth FC
06.01.2012: Burton Albion v Accrington Stanley
07.01.2012: Chorley v North Ferriby United
26.03.2012: Hitchin Town v AFC Totton
27.03.2012: Dover Athletic v Hampton & Richmond Borough
28.03.2012: Folkestone Invicta v Walton Casuals
30.03.2012: Southend United v Cheltenham Town
31.03.2012: Rotherham United v Hereford United
02.04.2012: Bradford Park Avenue v Chorley
03.04.2012: Blyth Spartans v Solihull Moors
07.04.2012: Rangers v St. Mirren

2012/13:
18.07.2012: Sutton United v Leyton Orient
19.07.2012: Evesham United v Shrewsbury Town
20.07.2012: Grimsby Town v Hull City
21.07.2012: Banbury United v Oxford City
22.07.2012: Cheshunt v Enfield Town
23.07.2012: St. Albans City v Luton Town
24.07.2012: Runcorn Linnets v Colwyn Bay
25.07.2012: Alfreton Town v Notts County
26.07.2012: Eastwood Town v Scarborough Athletic
27.07.2012: Fleetwood Town v Oldham Athletic
28.07.2012: Southport v Wigan Athletic XI
22.09.2012: Ossett Town v Burscough
25.09.2012: Farsley AFC v Ossett Town
26.09.2012: Spennymoor Town v Billingham Town
28.09.2012: Cheltenham Town v Morecambe
29.09.2012: Marlow v Slimbridge
30.09.2012: Kingstonian v Eastbourne Town
01.10.2012: Boreham Wood v Billericay Town
02.10.2012: Scarborough Athletic v Parkgate
27.12.2012: Cleethorpes Town v Grimsby Borough
29.12.2012: Sutton Coldfield Town v Kidsgrove Athletic
01.01.2013: Clevedon Town v Bridgwater Town
01.01.2013: Keynsham Town v Calne Town
02.01.2013: Radford v Holbrook Sports
04.01.2013: Walsall v Portsmouth
05.01.2013: Stourbridge v Leamington
15.02.2013: Exeter City v Accrington Stanley
16.02.2013: Ebbsfleet United v Stockport County
17.02.2013: Huddersfield Town v Wigan Athletic
18.02.2013: Melksham Town v Bradford Town
26.03.2013: Rugby Town v Beaconsfield SYCOB
27.03.2013: Ashton United v Blyth Spartans
28.03.2013: AFC Blackpool v Maine Road
29.03.2013: Brentford v Notts County
29.03.2013: Henley Town v Bracknell Town
30.03.2013: Clapton v Sawbridgeworth Town
01.04.2013: Worcester City v Oxford City
02.04.2013: Atherton Laburnum Rovers v Atherton Collieries
03.04.2013: Guiseley v FC Halifax Town
04.04.2013: Lowestoft Town v Thurrock

2013/14:
22.07.2013: Bath City v Bristol City XI
23.07.2013: March Town United v Soham Town Rangers XI
24.07.2013: Bilston Town v Boldmere St. Michaels
25.07.2013: Dunstable Town v Luton Town XI
26.07.2013: Margate v Ramsgate
27.07.2013: Aveley v Dulwich Hamlet
17.08.2013: Stamford v Frickley Athletic
18.08.2013: Littlehampton Town v St. Francis Rangers
19.08.2013: Ilkeston v Stamford
20.08.2013: Workington v Stockport County
21.08.2013: Crook Town v Dunston UTS
22.08.2013: Bootle v AFC Liverpool
23.08.2013: Sholing v Blackfield & Langley
24.08.2013: Falmouth Town v Saltash United
26.08.2013: Ash United v Cove
26.08.2013: Aldershot Town v Woking
27.12.2013: Hadleigh United v Brantham Athletic
28.12.2013: Braintree Town v Tamworth
29.12.2013: Carlisle United v Peterborough United
30.12.2013: Atherton Collieries v Bacup & Rossendale Borough
01.01.2014: Matlock Town v Worksop Town
02.01.2014: Coleshill Town v Boldmere St. Michaels
04.01.2014: York City v Dagenham & Redbridge
05.01.2014: Port Vale v Plymouth Argyle
06.01.2014: Beaconsfield SYCOB v Godalming Town
07.01.2014: Gainsborough Trinity v Altrincham
08.01.2014: Billingham Synthonia v Seaton Carew
27.01.2014: Hastings United v Burgess Hill Town
28.01.2014: Belper Town v Gresley
29.01.2014: Burscough v Tranmere Rovers
21.02.2014: Shildon v Bedlington Terriers
22.02.2014: Halesowen Town v Chasetown
23.02.2014: Cray Wanderers v Lewes
24.02.2014: Wealdstone v Harrow Borough
25.02.2014: Carshalton Athletic v Dulwich Hamlet
26.02.2014: Buxton v Stamford
24.03.2014: Glossop North End v Runcorn Linnets
25.03.2014: Plymouth Argyle v Exeter City
26.03.2014: Altrincham v Bradford Park Avenue
27.03.2014: Abingdon Town v Highworth Town
28.03.2014: Yaxley v Peterborough Northern Star
29.03.2014: Saffron Walden Town v Long Melford
11.04.2014: Rotherham United v Bradford City
12.04.2014: Worthing v Guernsey
12.04.2014: Worthing United v Pagham
13.04.2014: AFC Fylde v Skelmersdale United (@Stockport County)
14.04.2014: Rochdale Town v Northwich Fllixton Villa
15.04.2014: Tunbridge Wells v Holmesdale
16.04.2014: Lewes v Wingate & Finchley
17.04.2014: Dunston UTS v Hebburn Town
18.04.2014: North Shields v West Allotment Celtic
18.04.2014: Whitley Bay v Newcastle Benfield
18.04.2014: Ashington v Crook Town
19.04.2014: Stocksbridge Park Steels v Kings Lynn Town
20.04.2014: Consett v Durham City
20.04.2014: Ryton & Crawcrook Albion v Whickham
21.04.2014: Billingham Town v Billingham Synthonia
21.04.2014: Hartlepool United v Morecambe
21.04.2014: Newton Aycliffe v Shildon
22.04.2014: Harwich & Parkeston v Gas Recreation
23.04.2014: Bracknell Town v Maidenhead United reserves

 

2014/15:
03.07.2014: Jarrow FC v Whitley Bay
19.07.2014: Biggleswade United v Biggleswade Town
20.07.2014: Irlam v Harrogate Railway Athletic
21.07.2014: Warrington Town v 1874 Northwich
22.07.2014: Bognor Regis Town v Reading XI
23.07.2014: Great Yarmouth Town v Norwich United
24.07.2014: Stourport Swifts v Stourbridge
25.07.2014: Taunton Town v Bitton
26.07.2014: Chesham United v Stevenage
27.07.2014: Leek Town v Leek CSOB
28.07.2014: Crockenhill v Phoenix Sports
29.07.2014: Salford City v Chorley
30.07.2014: Ossett Albion v Rotherham United XI
31.07.2014: Hertford Town v Tring Athletic
12.08.2014: Stalybridge Celtic v AFC Fylde
13.08.2014: Guisborough Town v North Shields
14.08.2014: Eastleigh v Aldershot Town
15.08.2014: Staveley Miners Welfare v Worksop Town
16.08.2014: Louth Town v Grimsby Borough
17.08.2014: AFC Emley v Ashton Athletic
18.08.2014: Billericay Town v Harrow Borough
19.08.2014: Mossley v Northwich Victoria
20.08.2014: Richmond Town v Hartlepool FC
21.08.2014: Richmond Mags v West Kirby reserves
22.08.2014: Tow Law Town v Esh Winning
23.08.2014: Ipswich Town v Norwich City
23.08.2014: Ipswich Wanderers v Thetford Town
24.08.2014: Tottenham Hotspur v Queens Park Rangers
25.08.2014: Gornal Athletic v Dudley Town
25.08.2014: Bolehall Swifts v Nuneaton Griff
26.08.2014: Gorleston v Fakenham Town
27.08.2014: Wivenhoe Town v Brantham Athletic
03.10.2014: Dagenham & Redbridge v Exeter City
04.10.2014: Bexhill United v Rochester United
05.10.2014: Maidstone United v Wingate & Finchley
06.10.2014: Hyde v Chorley
07.10.2014: Harrogate Town v Gainsborough Trinity
08.10.2014: Kidderminster Harriers v Welling United
09.10.2014: England v San Marino
10.10.2014: Corinthian-Casuals v Whyteleafe
11.10.2014: Kings Lynn Town v Lancaster City
12.10.2014: Barnsley v Bradford City
13.10.2014: Daisy Hill v Cheadle Town
14.10.2014: Lancaster City v Spennymoor Town
15.10.2014: Bacup & Rossendale Borough v Stockport Sports
21.11.2014: Cardiff City v Reading
22.11.2014: Merthyr Town v Swindon Supermarine
23.11.2014: Bishop Auckland v 1874 Northwich
24.11.2014: Aston Villa v Southampton
26.11.2014: Saltash United v St. Blazey
27.12.2014: Eastbourne Town v Eastbourne United
28.12.2014: Weymouth v Arlesey Town
29.12.2014: Yeovil Town v Leyton Orient
30.12.2014: Aveley v Tilbury
01.01.2015: Barrow v AFC Fylde
02.01.2015: Thetford Town v Ely City
03.01.2015: Blackpool Wren Rovers v Lostock St. Gerards
03.01.2015: AFC Blackpool v AFC Liverpool
04.01.2015: Nuneaton Town v Bristol Rovers
05.01.2015: Burnley v Tottenham Hotspur
06.01.2015: Frickley Athletic v Blyth Spartans
07.01.2015: Pontefract Collieries v Lincoln Moorlands Railway
29.01.2015: Bristol City v Gillingham
30.01.2015: AFC Bournemouth v Watford
31.01.2015: Brockenhurst v Fareham Town
01.02.2015: Southampton v Swansea City
24.03.2015: Clitheroe v Spennymoor Town
25.03.2015: AFC Darwen v Chadderton
26.03.2015: Bowers & Pitsea v Haringey Borough
27.03.2015: Nelson v Colne
28.03.2015: Droylsden v Bamber Bridge
29.03.2015: Fleetwood Town v Preston North End
31.03.2015: Prescot Cables v Lancaster City
01.04.2015: Whitby Town v FC United of Manchester
02.04.2015: Nostell Miners Welfare v Retford United
03.04.2015: Barton Town Old Boys v Cleethorpes Town
03.04.2015: Winterton Rangers v Yorkshire Amateur
03.04.2015: Grimsby Borough v Hall Road Rangers
04.04.2015: AFC Emley v Hemsworth Miners Welfare
04.04.2015: Parkgate v Staveley Miners Welfare
04.04.2015: Shaw Lane Aquaforce v Heanor Town
04.04.2015: Penistone Church v Pontefract Collieries
06.04.2015: Arundel v Chichester City
06.04.2015: Havant & Waterlooville v Bath City
07.04.2015: Haywards Heath Town v Mile Oak
08.04.2015: Chatteris Town v Girton United
09.04.2015: Raynes Park Vale v Guildford City
28.04.2015: Bamber Bridge v Northwich Victoria
29.04.2015: Bedlington Terriers v Shildon
30.04.2015: Wednesfield v Sporting Khalsa

 

2015/16:
08.07.2015: Hucknall Town v Coalville Town
09.07.2015: Shelley v AFC Emley
10.07.2015: Hebburn Town v Seaham Red Star
11.07.2015: South Shields v Darlington 1883
12.07.2015: AFC Fylde v Rochdale
13.07.2015: Retford United v Mansfield Town XI
14.07.2015: Kendal Town v Morecambe
15.07.2015: Kidsgrove Athletic v Port Vale
16.07.2015: Atherstone Town v Tamworth XI
17.07.2015: Spalding United v Stamford
18.07.2015: Coventry Sphinx v Worcester City XI
18.07.2015: Redditch United v Stourbridge
19.07.2015: Nantwich Town v Crewe Alexandra
11.08.2015: Whitstable Town v Folkestone Invicta
12.08.2015: Willington v Brandon United
13.08.2015: Easington Colliery v Crook Town
14.08.2015: Hoddesdon Town v Sawbridgeworth Town
15.08.2015: Esh Winning v Billingham Town
16.08.2015: Whickham v Padiham
17.08.2015: Brighouse Town v Ossett Town
18.08.2015: Bromsgrove Sporting v Racing Club Warwick
19.09.2015: Bodmin Town v Callington Town
20.08.2015: Northfield Town v Inkberrow
21.08.2015: Birmingham City v Derby County
22.08.2015: Wrexham v Welling United
23.08.2015: Everton v Manchester City
24.08.2015: Harrogate Railway Athletic v Scarborough Athletic
25.08.2015: Bury Town v Wroxham
26.08.2015: Chard Town v Radstock Town
27.08.2015: Bugbrooke St. Michaels v Northampton ON Chenecks
28.08.2015: St. Ives Town v Norwich United
29.08.2015: Beccles Town v North Walsham Town
30.08.2015: Erith & Belvedere v Carshalton Athletic
31.08.2015: Ashford Town (Mx) v Chertsey Town
31.08.2015: Staines Town v Hampton & Richmond Borough
31.08.2015: Wokingham & Emmbrook v Binfield
01.09.2015: Glasshoughton Welfare v Hallam
02.09.2015: Padiham v AFC Blackpool
13.10.2015: Boston Town v Peterborough Northern Star
14.10.2015: Morpeth Town v Dunston UTS
15.10.2015: Easington Colliery v Chester-le-Street
16.10.2015: Corsham Town v Calne Town
17.10.2015: Bitton v Street
17.10.2015: Oldland Abbotonians v Ashton & Backwell United
17.10.2015: Cadbury Heath v Cribbs
17.10.2015: Keynsham Town v Westbury Town
18.10.2015: Chipping Sodbury Town v Bishop Sutton
18.10.2015: Melksham Town v Gillingham Town
19.10.2015: Hungerford Town v Chesham United
20.10.2015: Stansted v Bowers & Pitsea
21.10.2015: Heaton Stannington v Willington
22.10.2015: Easington Colliery v Alnwick Town
23.10.2015: Hanworth Villa v Redhill
24.10.2015: Bedworth United v Bideford
25.10.2015: Grays Athletic v Welling United
26.10.2015: Highmoor Ibis v Royal Wootton Bassett
27.10.2015: Greenock Morton v St. Johnstone
28.10.2015: North Ferriby United v Stalybridge Celtic
26.12.2015: Bishop's Stortford v St. Albans City
27.12.2015: Hythe Town v Folkestone Invicta
28.12.2015: CB Hounslow United v Bedfont & Feltham
28.12.2015: Cockfosters v London Tigers
28.12.2015: Barkingside v Haringey Borough
29.12.2015: Alnwick Town v Heaton Stannington
30.12.2015: Hamilton Academical v Inverness Caledonian Thistle
30.12.2015: Motherwell v St. Johnstone
31.12.2015: Blochairn Star v St. Roch's
01.01.2016: Heanor Town v Shepshed Dynamo
02.01.2016: Alloa Athletic v Falkirk
03.01.2016: Forres Mechanics v Wick Academy
04.01.2016: Runcorn Town v North Shields
05.01.2016: Blackfield & Langley v Hamworthy United
06.01.2016: Newcastle United U18s v AFC Wimbledon U18s
07.01.2016: Wigan Athletic v Gillingham
08.01.2016: Brantham Athletic v Hadleigh United
09.01.2016: Berkhamsted v Hullbridge Sports
10.01.2016: AFC Dunstable v Salisbury
11.03.2016: Long Melford v Hadleigh United
12.03.2016: Stonehouse Town v Newent Town
13.03.2016: Wolverhampton Wanderers v Birmingham City
14.03.2016: West Didsbury & Chorlton v Abbey Hey
15.03.2016: Worsbrough Bridge Athletic v Hemsworth Miners Welfare
16.03.2016: Accrington Stanley v Wycombe Wanderers
17.03.2016: Hall Road Rangers v Worsbrough Bridge Athletic
18.03.2016: Falkirk v Rangers
19.03.2016: Hill of Beath Hawthorn v Linlithgow Rose
19.03.2016: Raith Rovers v Hibernian
20.03.2016: Dundee United v Dundee
21.03.2016: Jarrow Roofing v Morpeth Town
22.03.2016: Pelsall Villa v Littleton
23.03.2016: Petersfield Town v Northwood
24.03.2016: St. Austell v St. Blazey
25.03.2016: Plymouth Parkway v Elburton Villa
25.03.2016: Liskeard Athletic v Dobwalls
26.03.2016: Sticker v Wadebridge Town
26.03.2016: Truro City v Sutton United
28.03.2016: Dulwich Hamlet v Tonbridge Angels
28.03.2016: Millwall v Burton Albion
30.03.2016: Oughtibridge War Memorial v North Gawber Colliery
31.03.2016: Walsall Wood v Rocester
27.04.2016: Treharris Athletic Western v Panteg
28.04.2016: Cowes Sports v Newport (IoW)
29.04.2016: Fleet Spurs v Downton
30.04.2016: Chertsey Town v Knaphill
01.04.2016: Harlow Town v AFC Hornchurch
02.04.2016: APM Contrast v Sutton Athletic
03.04.2016: Shepton Mallet v Cadbury Heath
04.04.2016: Swanage Town & Herston v Cranborne
05.04.2016: Marske United v Newton Aycliffe
06.04.2016: Campion v Huddersfield YMCA
07.04.2016: Barnoldswick Town v Atherton Collieries
08.04.2016: Bury v Southend United
09.04.2016: Boldon CA v Redcar Athletic
10.04.2016: Askern v Glapwell
11.04.2016: Skegness Town v Wyberton


 

Maine Road v Abbey Hey 17.04.2017


Mandag 17.04.2017: Maine Road v Abbey Hey

 



Da jeg forlot Traffords hjemmebane Shawe View hadde jeg allerede fått med meg to kamper denne dagen, og jeg var ikke helt ferdig riktig ennå. Jeg slapp i hvert fall å måtte bestille taxi fra Shawe View til dagens tredje og siste kamp, for jeg hadde blitt tilbudt skyss av en annen groundhopper som også hadde valgt å i stedet se Trafford v Colwyn Bay enn å følge det offisielle programmet da det flyttet seg fra Atherton Collieries til West Didsbury & Chorlton. Nå skulle vi imidlertid få et siste gjensyn med arrangementet som skulle avsluttes med kamp hos Maine Road - den siste av 13 kamper i årets store 'Easter Hop'.

 



Karen som tilbød meg skyss er en 'skadedyrutrydder' fra Maidenhead, og han er både Maidenhead Town- og Millwall-supporter, i tillegg til å være litt av en skrue. I firmabilen til «Pest UK» forlot vi Flixton med kurs mot Chorlton, og jeg måtte jo bare spørre hva som var det ekleste oppdraget han hadde støtt på. Jeg fikk et merkelig blikk før han fulgte opp med å si at det selvsagt kommer an på øyet som ser, men at han ikke lar seg plage av slik. Han kunne fortelle at han gjerne tar livet av mus og rotter med bare hendene, men at det eneste han er redd for er hunder, for de er han merkelig nok livredd for. Turen gikk smidig, og etter 15-20 minutter var vi fremme ved Brantingham Road og vår destinasjon.

 



Chorlton, eller Chorlton-cum-Hardy som det heter offisielt, ligger drøyt seks kilometer sørvest for Manchester sentrum. Dette var i tidligere en landsby som befant seg ved Lancashires sørlige grense mot Cheshire, men området har for lengst blitt spist opp av storbyen Manchester, og Chorlton ble i 1904 offisielt innlemmet i Manchester. I dag er da også Chorlton en bydel i storbyen, med et eget befolkningstall anslått til drøyt 14 000. Befolkningsveksten fant i sin tid sted først og fremst sted etter at boligutbygging og jernbane- og metro-forbindelser gjorde at man trakk til seg mennesker som gjerne arbeidet inne i Manchester men ville bo litt mer landlig. Med en drøy halvtime til kampstart klokka 17.45 parkerte vi utenfor i Brantingham Road, og jeg takket for skyss og ønsket Maidenhead Town lykke til i opprykkskampen de var involvert i.

 



Min groundhopper-kompis Luke hadde etter dagens første kamp hos Atherton Collieries valgt å heller foreta en utflukt til Blackpool(?) med sin nye flamme, men hadde betalt for hele Hop-arrangementet, så der hadde han gitt meg sin billett slik at jeg kunne bruke den her hos Maine Road. Derfor nøyde jeg med å punge ut med £1,50 for et kampprogram som var tykt og innholdsrikt. Innenfor traff jeg også på de andre groundhopperne som hadde altså hadde vært hos West Didsbury & Chorlton, og da jeg fikk høre at de siden mitt besøk i mars 2016 har blitt fast møtested for en hel gjeng med venstreradikale hipster-supportere, var jeg enda gladere for at jeg hadde valgt å heller besøke Trafford og Shawe View.

 



Om ikke et navn som Maine Road FC i seg selv varsler om en tilknytning til Manchester City, er det liten tvil om dette når man også ser klubbens logo og klubbfarger, og klubben ble da også i 1955 opprinnelig stiftet av en gruppe Manchester City-supportere under navnet City Supporters Rusholme. Etter å ha spilt sine første sesonger i Rusholme Sunday League og Manchester Amateur Sunday League, flyttet de i 1960-årene sitt hovedkvarter til det nye Maine Road Social Club, og tok da dagens navn. Etter at de på begynnelsen av 1970-årene vant både ligaen og dens ligacup, søkte de nye utfordringer og hoppet over til den «ordinære» lørdagsfotballen og tok plass i Manchester League. De de våren 1983 vant ligatittelen, var det kun den første av fire strake ligatitler i Manchester League.

 



Klubben hadde i 1980 flyttet inn på sitt nåværende anlegg, og fremgangen hadde vært såpass at Maine Road i 1987 fikk innpass i North West Counties League. Da de to år senere endte på andreplass bak Vauxhall Motors, mistet de opprykket fordi deres hjemmebane ikke oppfylte kravene, men det var fikset da de sesongen etter tok Division Two-tittelen og rykket opp i NWCLs toppdivisjon. Etter 12 sesonger på dette nivået, opplevde klubben for første gang nedrykk i 2002, men trengte kun to sesonger på å returnere. De har siden den gang holdt seg i toppdivisjonen, som i mellomtiden har endret navn fra Division One til Premier Division, med andreplassen i 2013 som bestenotering. Den gang måtte de se seg slått med ett poeng av Padiham. I denne perioden søkte Maine Road for øvrig opprykk ved et par anledninger, men det har de imidlertid ikke gjort de siste årene.

 



Etter at Manchester City flyttet fra det sørlige Manchester til Eastlands øst i byen, holder nå faktisk Maine Road til nærmere Citys historiske hjemsted enn det oljesjeik-klubben selv gjør, men så var det denne tilknytningen da. Under mitt første besøk til AFC Blackpool var Maine Road gjester, og jeg hadde den gang en lengre samtale med en av klubbrepresentantene som hevdet at de nå har lite med hverandre å gjøre bortsett fra at de innimellom kan få et draktsett eller noe slikt. For en klubb stiftet av Manchester City-supportere er det vel ikke altfor overraskende at det åpenbart fortsatt er visse forbindelser, for klubbens hovedsponsor er Manchester City Supports Club, mens den skandinaviske avdelingen av denne også var godt synlig i programmet med annonser or sponsing av spillere etc.

 



Midt i en kompleks som består av en rekke fotballbaner står klubbhuset egentlig utenfor selve hovedbanen, og for å ta meg inn dit måtte jeg først orientere meg gjennom en liten labyrint av gjerder. Oppe i baren fikk jeg betalt £2 for en boks Strongbow, men kunne snart konstatere at klubben til tross for deres hjertelige velkomst hadde visse utfordringer denne dagen, for til tross for at de skrøt av hjemmelaget curry på menyen, var de allerede utsolgt, og da jeg i stedet betalte £2 for en steak & kidney pie, var den alt annet enn varm. Etter en prat med tyskeren Jens gikk vi ned igjen til banen og slo oss en stund sammen med Shaun Smith samt Lee, Katie & Jade mens vi ventet på at kampen skulle sparkes i gang.

 



Brantingham Road har altså vært klubbens hjemmebane siden 1980, etter at de tidligere hadde levd en noe omflakkende tilværelse. Som nevnt var den også grunn til at man i 1989 ble nektet opprykk til NWCLs toppdivisjon, og man gjorde åpenbart visse oppgraderinger etter dette. Det er fortsatt et nokså enkelt anlegg som kanskje heller ikke virker blant de mest spennende fra utsiden, men det er slett ikke verst, og de har i hvert fall ikke falt for fristelsen til å benytte seg av moderne prefabrikerte tribuner. På den ene langsiden har man begge laglederbenkene samt en ståtribune lenger nede på den ene banehalvdelen, der man har tak over hodet og noen betongtrinn å stå på. På den andre langsiden er det en tilsvarende med større tribune som byr på blanding av sitte- og ståtribune, mens det på kortsidene går i såkalt
hard standing.

 



Etter at jeg som nevnt tidligere på dagen hadde sett Atherton Collieries ta et steg nærmere ligatittelen og opprykk, ventet nå en kamp mellom to lag med langt mindre å spille for. Det var duket for lokal derby mot Abbey Hey, og både Maine Road og dagens gjester befant seg på nedre halvdel av NWCL Premier-tabellen. Det skilte fire poeng mellom de to i Abbey Heys fordel, og de hadde også spilt en kamp mindre enn sitt vertskap for ettermiddagen. Begge de to hadde for øvrig solid avstand ned til nedrykkssonen, så det var overhodet intet tema for to klubber som denne sesongen har vært middelhavsfarere. Vertene hadde for øvrig en rekke skadeforfall, så den snertne unge frøkna Lucy Weir hadde nok igjen vært travel, der hun var physio for både Maine Road og Ashton Town, i tillegg til at hun også hadde vært på dagens første kamp i kraft av å være Atherton Collieries-fan.

 



Abbey Hey startet best, og deres Ashford Blake hadde to ganger testet hjemmekeeper Ryan Livesey før vertene kom bedre med. De hadde tatt litt kontroll på midtbanen da de 259 tilskuerne i det 18. minutt fikk se det første målet. Joel Senior vant ballen og leverte flott forarbeid før han fant Martin Owen, som igjen spilte videre til Matthew Morgan. Sistnevnte nådde ballen rett før den utrusende bortekeeper Thomas French, trillet ballen forbi ham og sørget for ledelse 1-0. Abbey Hey reiste seg igjen og jaget utligning, men deres keeper French måtte varte opp med en god redning da Connor Hughes avslutter en Maine Road-kontring med. Abbey Hey burde utlignet da en uidentifisert spiller fyrte løs, men keeper Livesey fikk slått ballen ut via stolpen.

 



Dermed kunne hjemmelaget gå i garderoben med en knapp 1-0-ledelse da dommeren blåste for halv tid, og jeg benyttet pausen til å samtale litt med andre kjente og ukjente blant de fremmøtte. En av de tidligere ukjente var en hjemmesupporter som tydeligvis kjente en av mine samtalepartnere, og som stoppet opp der noen minutter. Dermed benyttet jeg anledningen til å spørre om hvorfor man for noen år tilbake søkte opprykk for deretter å slutte å søke, og ikke overraskende mente han det var en blanding av at klubben ikke minst var usikre på om de var i en posisjon til å ta steget opp, samtidig som det ble stadig tøffere å kjempe i toppen av denne ligaen. Han så imidlertid ikke bort fra at de igjen kan la seg friste til å søke på et senere tidspunkt.

 



Etter sidebytte var Abbey Hey igjen frempå tidlig i omgangen, og denne gang var det Nick Collins som sørget for at hjemmekeeperen holdt seg varm i trøya. Likevel var det hjemmelaget som fem minutter ut i omgangen doblet sin ledelsen da Matthew Morgan omsatte en pasning fra Connor Hughes i scoring og ledelse 2-0. Maine Road virket nå å ha kontroll, men da vi passerte en times spill var det tydelig at de var i ferd med å slippe gjestene inn i kampen. Tjue minutters tid ut i omgangen fant et innlegg Matthew Cook, og han reduserte til 2-1 og ga bortelaget fornyet håp. I den omvendte kampen tidligere i sesongen hadde Maine Road kastet bort en tomålsledelse og endt opp med å tape, og hjemmefolket begynte nok nå å frykte at så skulle skje igjen.

 



Abbey Hey presset da også for en utligning nå, og både Blake og Jonathon Hardy hadde avslutninger som gikk like over. Med snaut tolv minutter igjen kom utligningen da Road mistet ballen, og Ashford Blake fikk endelig uttelling da han fra like utenfor 16-meteren sendte i vei et skudd som snek seg i mål bak Road-keeper Livesey. Nå var hjemmefansen mest opptatt av at de ikke skulle ende opp med å tape, og det ønsket fikk de i hvert fall oppfylt selv om deres tidligere spiller Nicholas Alexander skjøt like utenfor for gjestene noen minutter på overtid. Kort tid etter var det slutt, og poengdelingen var et faktum.

 



Dette markerte også slutten på årets store 'Easter Hop', og det var mange kjente å ta avskjed med før jeg gikk for å finne korrekt holdeplass for bussen som skulle ta meg til Manchester Oxford Road. Fra togstasjonen der gikk ferden videre til Wigan North Western og et nytt togbytte for siste etappe til Thatto Heath, der jeg igjen altså skulle overnatte hos min venninne Kay. Jeg ankom togstasjonen der litt før klokka halv ti, og kunne spasere til hennes bopel for å tilbringe et par timer med henne før litt søvn måtte til. Jeg hadde nemlig en tidlig start og en voldsom reisevei dagen etter, da forventningene for skyhøye til det jeg hadde sett for meg som en av turens mulige høydepunkter.





English ground # 411:
Maine Road v Abbey Hey 2-2 (1-0)
North West Counties League Premier Division
Brantingham Road, 17 April 2017
1-0 Matthew Morgan (18)
2-0 Matthew Morgan (51)
2-1 Mattthew Cook (65)
2-2 Ashford Blake (79)
Att: 259
Admission: With Luke's Hop ticket (otherwise £5)
Programme: £1,50
Pin badge: £3

Next game: 18.08.2017: Ilfracombe Town v Fremington
Previous game: 17.04.2017: Trafford v Colwyn Bay

More pics

 

Trafford v Colwyn Bay 17.04.2017


Mandag 17.04.2017: Trafford v Colwyn Bay

 



Jeg hadde allerede fått med meg en revisit til Atherton Collieries denne mandagen andre påskedag, og siden det var full runde klokka 15.00, fulgte jeg ikke det offisielle 'Easter Hop'-programmet ved å dra videre til en revisit hos West Didsbury & Chorlton, slik mange av de andre groundhopperne gjorde. I stedet hadde jeg tenkt å benytte anledningen til å se en kamp i Northern Premier League Division One North - på nivået over - og besøke Trafford og deres hjemmebane Shawe View. Dette var en av kun fire baner jeg manglet i NPL 1 North, og ironisk nok var dagens motstander Colwyn Bay en av de andre tre jeg fortsatt hadde til gode å besøke. Jeg rakk imidlertid å tilbringe litt tid med Atherton Colls-folket i deres bar før jeg takket for meg og forlot Alder Street.

 



Jeg hadde blinket med ut 13.44-toget, og spaserte ned til Atherton stasjon, der jeg tok plass på dette toget. Etter rundt 35 minutter kunne jeg stige av og foreta et raskt togbytte, og 14.16-toget herfra brukte nøyaktig ti minutter til Chassen Road, som er noen få minutters gange fra Traffords hjemmebane Shawe View. Der ankom jeg altså med en snau halvtime til avspark, og fikk raskt betalt de £8 som ble avkrevd i inngangspenger, samt £2 for et eksemplar av dagens kampprogram. Det viste seg for øvrig å være et godt program, men de hadde nok surret litt med noe av innholdet, der flere sider med informasjon om bortelaget ikke tok for seg Colwyn Bay, men snarere Kendal Town som hadde vært gjester i deres siste hjemmekamp.

 



Jeg befant meg i Flixton, som er en landsby som hører til grevskapet Greater Manchester. Flixton har i dag drøyt 10 000 innbyggere, og ligger en snau mil sørvest for sentrale Manchester. Den industrielle revolusjon sørget for at det ble etablert noe tekstilindustri her, men ikke på langt nær i samme grad som andre nærliggende områder. Til tross for en befolkningsvekst på første halvdel av 1800-tallet var også den beskjeden sammenlignet med den eksplosjonsartede befolkningsveksten som flere av nabogrendene så. Flixton forble nokså landlig og avsides inntil jernbanelinja mellom Manchester og Liverpool begynte å betjene byen, og etter hvert har den blitt en slags drabantby og «pendlerby» for Manchester.

 



Trafford FC ble så sent som i 1990 stiftet under navnet North Trafford, og deres søknad om medlemskap i Mid-Cheshire League ble da opprinnelig avslått. Etter at en annen klubb trakk seg på kort varsel før sesongstart, fikk de imidlertid likevel innpass, og de debuterte med andreplass i Division Two og opprykk. Dette ble påfølgende sesong fulgt opp med en fjerdeplass, og det var nok til at de fikk ta plass i North West Counties League. I sin andre sesong i denne ligaen, tok de våren 1994 andreplassen bak Haslingden i det som da fortsatt hadde det logiske navnet Division Two, og rykket derfor opp i toppdivisjonen, samtidig som de etter denne sesongen endret navn til dagens Trafford FC.

 



e var umiddelbart å finne i toppen også der, og etter tredje- og fjerdeplass, kunne de i sin tredje sesong på nivået feire ligatittel våren 1997. Det betød også opprykk til step 4 og Northern Premier League. Etter å ha endt sist i 2003 måtte de ta turen ned igjen i NWCL, men returnerte etter at de i 2008 vant NWCL-tittelen foran et Salford City som på den tiden fortsatt hadde klubbsjela og integriteten i behold. Da de våren 2013 endte på fjerdeplass i NPL 1 North, betød det deltakelse i playoff, og til tross for at de måtte spille både semifinale og finale på bortebane, sikret de seg opprykket etter å først ha slått New Mills og deretter triumfert på straffesparkkonkurranse etter at finalen mot Cammell Laird endte målløs. Dermed var klubben klar for opprykk til NPL Premier Division.

 



Deres beste ligaplassering stammer fra 2013/14-sesongen da de debuterte på nivået med en 10. plass i NPL Premier. Men så var det denne vanskelige andresesongen det ofte snakkes om da... Den endte nemlig med nest sisteplass og retur til NPL 1 North, der de denne sesongen kjempet febrilsk om å kapre en av de siste playoff-plassene. Det klarte de ikke forrige sesong da de endte på 8. plass, og selv om de igjen befant seg i sjiktet rett bak playoff-plassene, hadde de denne gang langt bedre heng på disse i en divisjon som denne sesongen har vært langt tettere bak de to topplagene Farsley Celtic og Lancaster City som utkjempet en durabelig duell om det automatiske opprykket. Men mer om det snart..

 



Shawe View er langt eldre enn klubben, og det var Manchester City som i 1946 slo kloa i tomten de brukte som treningsbane. Den fungerte i årevis også som hjemmebane for deres ungdomslag, og den beskjedne belysningen besto den gang av halogenlamper festet på telegrafstolper. Etter at Manchester City senere flyttet til et mer moderne treningsanlegg, ble Shawe View benyttet av Altrincham-reservene, i tillegg til at det fungerte som rugby-bane. Deretter ble anlegget overtatt av den lokale klubben Urmston Town, som på midten av 1980-årene spilte et par sesonger i NWCL, men Shawe View hadde en stund ligget brakk da klubben som da het North Trafford flyttet inn og tok den i bruk.

 



Klubben har åpenbart gjort en fantastisk jobb med å ruste opp anlegget, for etter å først ha reist nye gjerder og anlagt såkalt
hard standing, ble det reist både en ny hovedtribune og ytterligere to tribuner/overbygg. Jeg hadde kommet inn hovedinngangen i det ene hjørnet, og det er midt på den nærmeste langsiden der at man finner hovedtribunen som er en sittetribune med seter som skal stamme fra Huddersfield Towns gamle Leeds Road. På denne langsiden finner man også laglederbenkene og klubbhuset, mens man på motsatt langside også har en tribune midt på. Denne strekker seg litt lenger enn hovedtribunen, og byr på to rader med seter, med mulighet for å stå bak disse. På kortsiden nede ved inngangspartiet er det kun hard standing under åpen himmel, mens man bak det bortre målet har et overbygg som gir tak over hodet til de som velger å stå på en seksjon med et par betongtrinn.

 



Shawe View er så absolutt et trivelig sted å se fotball, og du verden for en voldsom mengde med unger som hadde møtt frem. Noen av de var åpenbart maskoter eller ballgutter, men det var likevel et vanvittig antall barn der, og etter å ha køet en stund blant unge karer som hadde problemer med å bestemme seg for hva de ville ha, fikk jeg omsider betalt £2,30 for en
Chicken Balti pie med mushy peas og brun saus. Etter at herremåltidet var inntatt fikk jeg også sikret meg både en pin til min samling og en boks Strongbow som jeg tok med meg på en rask rekognoseringsrunde rundt banen. På runden traff jeg på en annen groundhopper som hadde valgt å ta en pause fra det offisielle programmet - en Maidenhead Town- og Millwall-fan fra Maidenhead, som i likhet med meg hadde tenkt seg videre til Maine Road etter kamp, og derfor tilbud meg skyss som jeg gladelig takket ja til slik at jeg likevel slapp å bestille taxi.

 



Som nevnt sto tittelkampen mellom Farsley Celtic og Lancaster City, og de to hadde god klaring ned til de øvrige. Dermed var det ytterligere tre playoff-plasser å kjempe om, og i så måte var det Ossett Town som ledet an på tredjeplass, der de sammen med Glossop North End hadde 69 poeng. Med to serierunder igjen var det Colne som med 68 poeng la beslag på femteplassen og dermed siste playoff-plass. Deretter fulgte Scarborough Athletic og Clitheroe med 67 poeng, før Trafford var å finne på åttendeplass med 66 poeng, og ble pustet i nakken av Brighouse Town med sine 65 poeng. Det er vel unødvendig å si at det var jevnt og at det ville bli et voldsomt kjør om playoff-plassene.

 



Selv om Trafford kun hadde tre poeng opp (og faktisk en bedre målforskjell) til Colne, var det selvsagt ikke ideelt med flere lag mellom seg og femteplassen, og siden jeg så vidt var inne på deres forrige kamp mot Kendal Town, så kunne den vise seg å bli avgjørende, for der rotet de bort en 2-0-ledelse og måtte nøye seg med ett poeng etter at Kendal hadde scoret to mål de siste fire minuttene. Nå nyttet det ikke å tenke på at man kunne hatt et bedre utgangspunkt med full pott i den kampen, men i stedet nullstille og sørge for å ta alle poengene mot dagens walisiske gjester. Colwyn Bay var på sin side å finne på en 13. plass, og hadde vel således i utgangspunktet lite annet enn æren å spille for.

 



Kampen mot Kendal ni dager tidligere var nå faktisk Traffords siste kamp, for de hadde hatt spillefri påskelørdagen, da andre resultater gikk mot klubben slik at Trafford hadde gått fra en fjerdeplass til en åttendeplass. De virket nå noe nervøse fra start, men nervene roet seg nok litt da de i det tolvte minutt fikk tildelt straffespark etter at Sam Barnes hadde handset i feltet. Aaron Burns tok ansvar for hjemmelaget og sendte Trafford i føringen 1-0 ved å finne nettmaskene bak Bay-keeper Karl Wills. Jubelen fra deler av de 325 tilskuerne klarte bare nesten å overdøve skrik og skrål fra horden av unger som virket langt mindre interessert i selve kampen enn å støyende jage hverandre rundt på anlegget. Waliserne hadde åpenbart uansett ikke til hensikt å dra tomhendt hjem, og de skulle snart slå tilbake.

 



Det nærmet seg halvtimen spilt da Barnes gjorde opp for seg for handsen ved å være sistemann på et frispark som ble slått inn i feltet. Ballen endte i mål bak Trafford-keeper Terry Smith, og det sto 1-1. Colwyn Bay hadde fått blod på tann, og Louis Corrigan sendte i vei et skudd som keeper Smith med nød og neppe fikk slått i tverrliggeren. Det var en god og spennende kamp vi var vitne til, og bortsett fra de nevnte ungene virket det som om så godt som samtlige lot seg underholde av det som ble levert. Ved sidebytte var det fortsatt uavgjort 1-1, og jeg benyttet anledningen til å hente nye forfriskninger fra klubbhusets bar, der det for anledningen var nokså travelt.

 



Etter pause fikk var det fortsatt nerve og spenning, og Colwyn Bay hadde tidlig en god sjanse da Danny Bartle skjøt like utenfor. Deretter var det Louis Corrigans tur til å igjen tvinge frem en god redning fra hjemmekeeperen. Ved rundt halvspilt omgang tok kampen en dramatisk vending i løpet av kort tid. Astley Mullholland driblet seg inn i Trafford-feltet, og uten at jeg kunne se noe forseelse, pekte den tross alt langt bedre plasserte dommeren på straffemerket. Danny Andrews steg frem, men Trafford-keeper Terry Smith kastet seg riktig vei og fikk slått straffesparket utenfor. Fra den påfølgende corneren kontret hjemmelaget, og Lee Neville spilte gjennom Jack Dorney, som fra fem-seks meter kunne trille ballen forbi Bay-keeper Wills og gi hjemmelaget Trafford ledelsen med 2-1.

 



Slik de andre resultatene utviklet seg, var det avgjørende for Trafford å holde på denne ledelsen. Det klarte de foreløpig, selv om de ved et par anledninger levde litt farlig der kampen bølget frem og tilbake med et par muligheter begge veier. Da dommeren etter noen tilleggsminutter omsider blåste av, var det med hjemmeseier 2-1 som sluttresultat, og Trafford-folket kunne juble over tre viktige poeng. Nå hadde de tatt seg opp på en sjetteplass, ett poeng bak den siste playoff-plassen, og det siste skulle avgjøres i siste serierunde da Trafford for sin del skulle gjeste playoff-rival Ossett Town i en vanskelig bortekamp.

 



I ettertid er det jo ingen hemmelighet at Trafford endte på en sjetteplass, to poeng bak Colne på den siste playoff-plassen, og dermed må belage seg på en ny sesong i NPL 1 North. Klubben og deres Shawe View hadde uansett vært et trivelig bekjentskap til tross for alt ungeskriket (kanskje begynner jeg å bli en gammel grinebiter), og jeg var fornøyd med mitt valg av kampprogram denne dagen da jeg gikk til inngangen for å møte groundhopperen som skulle gi meg skyss til Maine Road og deres hjemmebane Brantingham Road, der vi skulle se dagens tredje og siste kamp. Der skulle også årets store 'Easter Hop' avsluttes, så turen var snart i ferd med å gå inn i en ny fase.





English ground # 410:
Trafford v Colwyn Bay 2-1 (1-1)
Northern Premier League Division One North
Shawe View, 17 April 2017
1-0 Aaron Burns (pen, 12)
1-1 Sam Barnes (29)
2-1 Jack Dorney (68)
Att: 325
Admission: £8
Programme: £2
Pin badge: £3,50

Next game: 17.04.2017: Maine Road v Abbey Hey
Previous game: 17.04.2017: Atherton Collieries v AFC Darwen

More pics

 

Atherton Collieries v AFC Darwen 17.04.2017


Mandag 17.04.2017: Atherton Collieries v AFC Darwen

 



Selv om jeg etter dagens to første kamper hadde hoppet av det offisielle opplegget for årets 'Easter Hop', var jeg ikke helt ferdig med arrangementet som nå skulle avsluttes med tre mandagskamper på andre påskedag. Jeg hadde tidligere besøkt både Atherton Collieries og West Didsbury & Chorlton, og hadde derfor i stedet tenkt å få med meg kampen Trafford v Colwyn Bay i NPL 1 North før jeg tok turen til arrangementets siste kamp hos Maine Road. Siden det ikke var andre tidlige kamper som lot seg kombinere med Trafford, hadde jeg imidlertid få betenkeligheter med å bestemme meg for å starte dagen med en revisit til Atherton Collieries, som hadde vist seg som et trivelig vertskap da jeg gjestet deres hjemmebane Alder Street en mandagskveld dagen før nyttårsaften 2013. Derfor forlot jeg foreløpig min venninne Kay, som uansett hadde ting på agendaen for dagen, og fikk omsider snappet med meg gårsdagens Non-League Paper i en sjappe på spaserturen fra hennes bolig til Thatto Heath togstasjon.

 



Jeg satt meg på 08.57-toget til Wigan North Western, og etter 25 minutters tid kunne jeg der stige av. Jeg hadde sju minutter på meg til å bytte tog, og befant meg snart på vei mot Atherton, dit toget brukte snaut 25 minutter fra Wigan. Atherton er en by som historisk sett sorterte under Lancashire, men som nå hører innunder Greater Manchester, der den ligger vest i grevskapet - åtte kilometer vest for Wigan, og omtrent 17 kilometer nordvest for Manchester. Atherton er sterkt forbundet med kullgruvedrift, som i lang tid sto sentralt her frem til den siste gruven stengte i 1966. Spikerproduksjon og tekstilindustri er andre næringsveier som nå er en saga blott i byen som i dag har omtrent 22 000 innbyggere.

 



Mens jeg gikk fra stasjonen mot formiddagens kamparena og speidet etter en minibank, ble jeg passert av groundhopperen med artistnavnet Brekk Sarney - en merkelig Reading-kar som opptrer som tryllekunstner for barneselskaper og andre lignende begivenheter. Hans dype røst mumlet som vanlig noe jeg ikke var kar om å tyde, men jeg tippet han spurte om jeg trengte skyss ned til banen, og jeg vinket ham videre med svar om at jeg først måtte innom en minibank. Like etter passerte også den offisielle 'Hop'-bussen, og da jeg noen minutter senere kom spaserende på utsiden av det som også kalles Alder House, var den i ferd med å parkere. Da jeg tok betalte meg inn med £5, var det fortsatt en times tid til avspark, så timingen var ganske god. Ytterligere £1,50 ble byttet mot et program, og jeg kunne deretter kikke meg litt rundt før jeg inntok klubbhusets bar for å slå av en prat med noen kjente fjes.

 



Atherton Colliers ble i 1916 stiftet av lokale gruvearbeidere med det formål å samle inn penger for lokale involvert i krigsinnsatsen. Etter første verdenskrig spilte de i flere lokale ligaer som Bolton Combination og Lancashire Alliance. Førstnevnte liga har de for øvrig vunnet ved hele ti anledninger, ikke minst takket være fire titler på fem sesonger i perioden 1937-1941. Etter nok en tittel i 1945 forsvant de til Manchester League, og derfra videre til West Lancashire League og Lancashire Combination, før de på begynnelsen av 1950-årene var tilbake i Bolton Combination. Da kalenderen viste 1965 hadde de hanket inn fire nye ligatitler, og i 1971 var de tilbake i den tradisjonsrike Lancashire Combination. Senere fulgte fire sesonger i Cheshire County League, og disse to sistnevnte var jo som tidligere nevnt de to som i 1982 slo seg sammen og stiftet dagens North West Counties League.

 



Colls har siden den gang vært fast innslag i NWCL, men det var først i 1996 at de klarte å spille seg opp i ligaens toppdivisjon. Der klorte de seg fast - godt hjulpet av minst én benådning - helt frem til våren 2009. Dette var første sesong etter at NWCL kastet logikk til side og døpte om sin toppdivisjon fra Division One til Premier Division, og den endte altså med nedrykk for Colls. Seks sesonger brukte de på å returnere, og det gjorde de med bravur da de våren 2015 vant en klar divisjonstittel. Tilbake i toppdivisjonen var tredjeplassen forrige sesong deres historiske bestenotering, men denne sesongen så ut til å kunne overgå alt og bli deres beste sesong noensinne. Ikke bare ledet de nå NWCL Premier, men de hadde også tidvis imponert i den gjeve cupturneringen FA Vase, der de nok var skuffet over exiten i femte runde.

 



Groundhopperen Joseph Gibbon er med i styre og stell i klubben, men hadde selvsagt også vært til stede på flere andre av helgens Hop-kamper, og det var trivelig å se igjen både ham og klubbsekretær Emil Anderson. Jeg slo meg nokså umiddelbart hvordan Atherton Collieries åpenbart har tatt store steg siden mitt forrige besøk - ikke bare på banen, men også utenfor. Den gang var det 76 tilskuere som så laget knuse det som da het Bacup & Rossendale Borough 6-0 i ligacupen, mens man denne sesongen har ligaens nest høyeste snitt med 275 - kun slått av Runcorn Linnets - og de har aldri vært under 150 i ligaen. I tillegg virker det som om anlegget har fått litt omsorg og pleie siden min forrige visitt, som riktignok fant sted på en nitrist desemberkveld med ufyselig vær. Selv om dette var den første 'NWCL Hop', har jo dessuten også GroundhopUK vært her tidligere, da Colls under en tidligere 'NCEL Hop' på kort varsel gjorde en kjempeinnsats med å steppe inn for AFC Emley da sistnevnte ble offer for snø oppe i høylandet og måtte avlyse.

 



Alder Street, eller Alder House om man vil, skal ha vært klubbens hjemmebane helt fra starten i 1916. På et eller annet tidspunkt skal de ha snudd banen 90 grader, mens flomlys ble installert så sent som i 1994. Det var nok nokså slitent en periode, for en tribune som ble revet i 2007 beskrives som om den «lente seg fremover nærmest som i bønn om fortsatt eksistens». Denne var følgelig også borte lenge før mitt første besøk her, men selv om det i motsetning til den gang nå var dagslys, sto jeg med et inntrykk av at anlegget virket litt mindre slitent. Likevel har det beholdt sin karakter, og tribunefasilitetene er å finne på langsidene. En av disse er en sittetribune på langsiden der man kommer inn øverst i det ene hjørnet. På motsatt side av den skrånende gressmatta er det på den andre langsiden to overbygg som står rett ved siden av hverandre og gir tak over hodet til en miks av sitte- og ståplasser. Bortsett fra dette er det mye hard standing i tillegg til et par seksjoner med noen betongtrinn.

 



Som nevnt toppet altså Atherton Collieries tabellen, men det har igjen vært et voldsomt race i kampen om NWCL-tittelen og opprykket til step 4. De hadde nå fem poeng ned til Runcorn Linnets, som imidlertid hadde en kamp mer spilt. Deretter fulgte Bootle og Runcorn Town åtte poeng bak, men førstnevnte hadde en kamp til gode, og Atherton Collieries skulle møte Runcorn Town i siste serierunde. Alle disse fire hadde søkt om opprykk, og serieavslutningen mot Runcorn Town var en kamp Colls-folket tilsynelatende var nervøse for dersom den skulle vise seg direkte avgjørende, så de var nok ute etter å sikre seg nok poeng før den tid. Dagens motstander var faktisk en klubb hvis forgjenger har en historie i Football League, men AFC Darwen trengte nå selv poeng for å være helt sikre på å sikre plassen, selv om de med ni poeng ned til New Mills under streken, allerede burde være temmelig sikre.

 



Majoriteten av de 478 tilskuerne kunne slippe jubelen løs etter tre minutter, da Darwen-forsvarer Jamie Edwards var uheldig og styrte et innlegg i eget mål. Kun et par minutter senere trodde Jordan Cover han hadde doblet ledelsen, men linjemannen hadde flagget for offside, og målet ble annullert. Det tidlige ledermålet betød at Colls kunne senke skuldrene noe, og de vartet opp med flott fotball. Jordan Cover var igjen i begivenhetenes sentrum da han ble felt på vei inn i feltet, og i det tjuende minutt tok hans selv straffen, sendte Darwen-keeper Ben Proctor feil vei, og økte til 2-0 med sitt mål nummer 25 for sesongen. Etter at en Darwen-spiss hadde avsluttet like utenfor, hadde Cover både en og to sjanser til å øke ytterligere, men til tross for hjemmelagets dominans sto det fortsatt 2-0 da dommeren blåste og de fremmøtte kunne unne seg en pausepint eller Bovril.

 



Etter pause fortsatt vertene der de slapp, og i omgangens fjerde minutt fikk de sitt tredje mål. Darrhyl Mason hadde en glimrende kamp og var mannen bak da han etter et glimrende forarbeid spilte gjennom Cover, som fant Vinny Bailey, og han igjen fant nettmaskene. Etter snaut halvspilt omgang ville venstreback Gareth Peet være med på moroa, og etter at han stormet ned venstrekanten, ble hans presise innlegg headet i mål av Jordan Cover. Noen minutter senere fikk Cover sitt hattrick da han igjen omsatte et straffespark i scoring, og dermed 5-0. Jeg var overbevist om at det var ligamestrene jeg så imponere, men Darwen fikk da til slutt et trøstemål med ti minutter igjen av ordinær tid. De skal ha for at de aldri sluttet å kjempe, og spissen Nick Hepple var et godt eksempel på dette. Det var også han som var sist på ballen da bortelagets beste angrep for dagen endte i scoring og redusering til 5-1.

 



Gleden var stor blant Colls-folket i klubbhuset da den offisielle Hop-bussen satt kursen mot West Didsbury & Chorlton, men hverken Gibbo eller Emil ville høre noe om at vi sannsynligvis hadde sett mesterne - til det var de fortsatt altfor nervøse foran de resterende kampene, og de skulle selvsagt ikke ta noen ting på forskudd, men jeg følte meg der og da nokså overbevist om at Colls ville bli å se i NPL 1 North neste sesong. Det viste seg da også i ettertid å stemme. For egen del hadde jeg altså tenkt meg til Trafford, og jeg hadde tid til en pint i klubbhusets bar før jeg ønsket oppriktig lykke til og gikk for å rekke 13.44-toget som skulle ta meg den første etappen til Manchester Oxford Road.





Revisit:
Atherton Collieries v AFC Darwen 5-1 (2-0)
North West Counties League Premier Division
Alder Street, 17 April 2017
1-0 Jamie Edwards (og, 4)
2-0 Jordan Cover (pen, 20)
3-0 Vincent Bailey (49)
4-0 Jordan Cover (67)
5-0 Jordan Cover (pen, 71)
5-1 Nicholas Hepple (80)
Att: 478
Admission: £5
Programme: £1,50

Next game: 17.04.2017: Trafford v Colwyn Bay
Previous game: 16.04.2017: Ashton Town v Stockport Town

More pics

 

Ashton Town v Stockport Town 16.04.2017


Søndag 16.04.2017: Ashton Town v Stockport Town

 



Årets store 'Easter Hop' hadde inntatt North West Counties League, og vi hadde allerede sett en kamp i Ashton-in-Makerfield denne dagen da vi samlet oss ved bussen utenfor Ashton Athletics hjemmebane Brocstedes Park for å ta den korte ti minutters kjøreturen og krysse byen på var vei til Ashton Towns hjemmebane Edge Green Street, der vi snart ankom med god tid til avspark klokka 14.30. Med fare for å gjenta meg selv: Ashton-in-Makerfield er en by som tidligere hørte til Lancashire, men som i dag ligger helt vest i grevskapet Greater Manchester; omtrent på grensen mot Merseyside. Den har omtrent 28 000 innbyggere, og også her har man en historie med kullgruvedrift som var en sentral industri i området. I tillegg var byen kjent for sin produksjon av låser og hengsler.

 



Så tidlig som i 1903 var det en Ashton Town-klubb som tok plass i tradisjonsrike Lancashire Combination og rykket opp i dens toppdivisjon på første forsøk. Der spilte de noen sesonger mot klubber som Stockport County, Accrington Stanley, Oldham Athletic og Rochdale, før klubben mot slutten av 1910/11-sesongen trakk seg og så sin terminliste bli overtatt av Tyldesley Albion. Dagens ble på sin side ikke stiftet før i 1953, og da under navnet Makerfield Hill. Etter å ha spilt sine første sesonger i Wigan Sunday School League og St. Helens Combination, tok de i 1958 plass i Warrington & District League, der de snart skulle bli en dominerende kraft. Ligatittelen i 1960 var kun den første av fem ligatitler på seks sesonger i perioden 1960-1965, og de plusset senere på med en sjette ligatittel i 1970. I mellomtiden hadde de i 1962 endret navn til Ashton Town, før de to år senere flyttet inn på Edge Green Street.

 



Etter denne siste tittelen tok de steget opp i Lancashire Combination, før de hoppet over til Cheshire County League. Det var disse to ligaene som i 1982 slo seg sammen og stiftet dagen North West Counties League, og Ashton Town var altså med fra starten, der de tok plass i det som den gang var Division Three. På midten av 1980-årene måtte de ta en sesong i Manchester League før de i 1986 var tilbake i NWCL. I 1987 ble fjernet man den nederste divisjonen som ble innlemmet i Division Two, og når man vet at denne i 2008 endret navn til mer ulogiske Division One, så har Ashton Town nå spilt sammenhengende på NWCLs nivå to siden 1987, med sjetteplassen i 2013 som den beste plasseringen de har oppnådd.

 



Det var fortsatt ikke noe spesielt trivelig vær, men regnet hadde i hvert fall gitt seg og det så litt lysere ut i horisonten da vi ankom Edge Green Street etter omsider ha fått parkert bussen. Da vi kom oss innenfor portene ble det snart åpenbart at tilskuermassene allerede så ut til å sørge for visse utfordringer. Med et tilskuertall opp mot ti ganger det man er vant til, er det kanskje ikke så rart, men når etter hvert viste seg å være 315 tilskuere her denne dagen, kan man jo bare spørre seg hvordan det var her da hele 1 865 tilskuere møtte opp for å se FC United of Manchester spille her i 2007. Om det var stor pågang i baren, var det ingenting mot den enorme køen som slanget seg gjennom klubbhuset der sultne groundhoppere og andre tilskuere køet for å få seg en matbit i skrotten.

 



Da jeg endelig hadde sikret meg både fast og flytende føde, tok jeg meg ut i frisk luft og tok etter hvert en ny kikk på dagens kampprogram. Ashton Town har hatt en blytung sesong, og la beslag på jumboplassen, slik at mye tydet på nedrykk til step 7. Det var imidlertid kun målforskjellen som skilte de fra Eccleshall på plassen foran, men enda viktigere var det hele elleve poeng opp til Atherton LR, og selv om Ashton Town hadde fem kamper igjen mot de to andres fire, brant det virkelig et blått lys. I programmet hadde dog klubbformannen lovet at det unge laget skulle kjempe med nebb og klør, og dagens motstander var et Stockport Town som ble stiftet så sent som i 2014, og som befant seg midt på tabellen uten særlig å spille for bortsett fra æren.

 



En som hadde et par travle dager foran seg var en temmelig hot frøken ved navn Lucy Weir, for i kraft av å være såkalt physio for både Ashton Town og Maine Road, skulle hun i aksjon to dager på rad, i og med at sistnevnte skulle være vertskap for arrangementets siste kamp dagen etter. I tillegg er hun Atherton Collieries-fans, og ville derfor også være å se på Alders Street da de skulle starte mandagsprogrammet. Lucy hadde nok vært opptatt også i dagene før denne kampen, for Ashton Towns faste keeper var blant skadeforfallene. Med blant annet en ungdomskeeper som visstnok også spilte med en mindre skade, var derfor hjemmefolket avventende til hva de kunne forvente, og håpet å kunne komme unna med et hederlig resultat.

 



Anlegget ved Edge Green Street har altså vært klubbens hjemmebane siden 1964, men er i seg selv eldre enn som så, for den hadde før dette vært hjemmebane for en klubb ved navn Stubshaw Cross Rovers. Man får anta at klubben selv har stått for oppgraderinger etter hvert som det har vært påkrevd, og til tross for at alt av tribunefasiliteter befinner seg på den ene langsiden, er det en trivelig og sjarmerende kamparena. Det er hard standing rundt hele banen, men på den ene langsiden står det altså i tillegg to tribuner. Forfriskende nok har man ikke falt for fristelsen å installere nymotens prefabrikerte tribuner av typen man ser overalt, men de to er i stedet skikkelige og klassiske tribuner som byr på en blanding av sitteplasser og ståplasser under tak. Spesielt den minste av disse var en artig sak med en god dose karakter, og denne har utelukkende sitteplasser, mens den noe større naboen altså har en blanding av seter og ståplasser.

 



Stockport Town var nok ute etter å reise seg etter at de to dager tidligere hadde lidd et sviende og pinlig nederlag med 1-5 hjemme mot lokalrival Cheadle Town, og de tok etter hvert grep om kampen. De fikk til tider drive power play på hjemmelagets banehalvdel, mens vertene ble presset bakover og tvunget til å satse på lange baller fremover. Det nærmet seg halvtimen spilt da Adam Stubbs tok seg inn i Ashton-feltet og ble felt. Dommeren pekte på straffemerket, og Ben Halfacre steg frem og sendte gjestene i en fortjent ledelse. Alec Mudimu burde deretter ha doblet ledelsen, men hans avslutningen traff stolpen. Også Aaron Dwyer og Jamie Hinchcliffe hadde gode muligheter for gjestene, men det sto fortsatt kun 0-1 halvveis.

 



Noe av det vi lurte på i pausen var hvorvidt groundhopper Luke skulle klare å gjøre groundhopper også av sin nye flamme, for sannelig hadde han dratt med seg frøkna han hadde slått klørne i ute på byen i Wakefield på fredagskvelden, og fått henne til å kjøre til dagens kamper i NWCL. Men det var nok enda mer interessant å høre hva en hjemmesupporter tenkte om fremtiden. NWCL er jo normalt sett ikke den ligaen som har størst problemer med å rekruttere klubber fra sine feederligaer på step 7 - snarere tvert om. Derfor var det vel heller tvilsomt om lagene på nedrykksplass ville kunne ha håp om noen benådning. Men uansett skjebne ved sesongslutt, fikk jeg høre at man ville satse på å regruppere og å kjempe seg tilbake igjen.

 



Andre omgang bød på mer av det samme, og drøyt ti minutter ut i omgangen scoret Ben Halfacre sitt andre mål for dagen da han totalt umarkert fikk heade i mål. Han kunne også notert seg for et hattrick om det ikke var for en god redning fra Ashton-keeperen. De som hadde håpet å se unge frøken Lucy i aksjon måtte konstatere at det var hennes motpart som skulle få mest å gjøre mot slutten av kampen, for med ti minutter igjen måtte Aaron Dwyer kaste inn håndkledet på et tidspunkt da Stockport Town hadde foretatt alle sine bytter. Og som ikke det var nok ble de redusert til ni mann da også innbytter Syrone Allen måtte hinke av banen med skade. Ashton Town prøvde, men klarte ikke helt å dra nytte av denne fordelen, og det ebbet ut med borteseier 0-2.

 



De 315 tilskuerne satt kursen mot utgangen, og mange skulle videre til Runcorn Town, som skulle være vertskap for dagens tredje og siste kamp. Mens groundhopperne på den offisielle bussen samlet seg for avreise, hentet jeg for min del bagasjen min i bussen og gikk for å finne riktig bussholdeplass for bussene til St. Helens. Jeg skulle nemlig igjen overnatte hos min venninne Kay, og følte derfor jeg måtte være litt sosial, samtidig som jeg uansett hadde besøkt Runcorn Town tidligere. Etter bussturen til St. Helens måtte jeg bytte buss for den korte turen videre til Thatto Heath, og da det var litt venting på neste buss benyttet jeg anledningen til å unne meg en pint ved puben The Royal Alfred. Det hadde nemlig begynt å regne igjen, og det var derfor et passende sted å søke ly, men snart var jeg på vei mot Thatto Heath for å tilbringe kvelden med min venninne. Dagen etter skulle by på tre nye kamper.





English ground # 409:
Ashton Town v Stockport Town 0-2 (0-1)
North West Counties League Division One
Edge Green Street, 16 April 2017
0-1 Ben Halfacre (pen, 30)
0-2 Ben Halfacre (57)
Att: 315
Admission: With Hop ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop ticket (otherwise £?)
Pin badge: £3

 

Next game: 17.04.2017: Atherton Collieries v AFC Darwen
Previous game: 16.04.2017: Ashton Athletic v Squires Gate

 

More pics

 

Ashton Athletic v Squires Gate 16.04.2017


Søndag 16.04.2017: Ashton Athletic v Squires Gate




Jeg hadde fryktet at jeg skulle våkne opp fullstendig sauset, men selv om formen ikke var spesielt mye bedre enn dagen før, var den likevel langt bedre enn jeg hadde fryktet og egentlig forventet. Om det ikke ble verre enn dette, måtte jeg nok prise meg lykkelig over å ha sluppet nokså billig unna denne gang sammenlignet med hvordan det kunne vært. Det var bare å karre seg ned for å innta en frokost med Hop-arrangør Chris & Co før vi forlot Campanile-hotellet vi hadde måttet tilbringe denne ene natten på, og returnere til basen ved Cedar Court Hotel for å møte opp med de andre før avreise klokka 09.00.

 



Årets store 'Easter Hop' skulle nå forflytte seg til North West Counties League, men med fortsatt base ved Cedar Court Hotel. For min del var dette tidspunktet der jeg hadde planlagt å ta farvel med det offisielle arrangementet og kjøre mitt eget løp dets to siste dager. Imidlertid hadde det vist seg umulig å ta seg med offentlig transport fra Wakefield til Ashton-in-Makerfield tidsnok til kampstart for første kamp denne søndagen, og derfor hadde jeg også betalt for både busstransport samt dagens to første kamper. Den tredje kampen hos Runcorn Town hadde jeg valgt å droppe, da jeg igjen skulle overnatte hos min venninne i Thatto Heath, og derfor følte jeg måtte være litt sosial, samtidig som jeg uansett har gjestet Runcorn Town tidligere.

 



Med bagasjen min i «lasterommet» ankom vi etter hvert Ashton-in-Makerfield, der begge byens NWCL-klubber skulle besøkes denne dagen, og først ut var Ashton Athletic og deres Brocstedes Park. Ashton-in-Makerfield er en by som tidligere hørte til Lancashire, men som i dag ligger helt vest i grevskapet Greater Manchester; omtrent på grensen mot Merseyside. Den har omtrent 28 000 innbyggere, og også her har man en historie med kullgruvedrift som var en sentral industri i området. I tillegg var byen kjent for sin produksjon av låser og hengsler. Det var et ufyselig vær som snart møtte oss da vi tok oss inn gjennom inngangspartiet, så det var bare å søke ly i klubbhusets bar.

 



Ashton Athletic ble så sent som i 1968 stiftet som en Sunday League-klubb, og de spilte sine første år i Wigan Sunday League, der de umiddelbart spilte seg opp i toppdivisjonen og vant samtlige divisjoner i påfølgende sesonger. Etter dette tok de steget over i den ordinære «lørdagsfotballen» og fikk innpass i Warrington & District League, der ytterligere suksess førte til at de i 1978 fikk være med i Lancashire Combination. Denne tradisjonsrike ligaene slo seg i 1982 sammen med Cheshire County League og stiftet dagens NWCL, der Ashton Athletic altså var med fra starten. De ble imidlertid plassert i Division Three og endte sist i begge de to første sesongene. Da de to år senere, våren 1986, endte sist nok en gang, ble de degradert fordi deres Brocstedes Park ikke oppfylte ligakravene.

 



De tok etter hvert plass i Manchester League Division One, der de fortsatte å slite med plasseringer på nedre halvdel av tabellen. Da de i 2006 endte på fjerdeplass og hadde utført nødvendige oppgraderinger ved sitt anlegg, ble deres søknad om retur til NWCL innvilget. To sesonger betød en tredjeplass i Division Two at de fikk rykke opp i toppdivisjonen som etter den sesongen kastet logikk over bord og endret navn til Premier Division. Der har de holdt seg siden, selv om de etter å endt som jumbo våren 2011 kun overlevde i divisjonen fordi New Mills rykket opp og Rossendale United og Formby ble degradert. De siste årene har de imidlertid hevet seg og vært temmelig fast innslag på øvre halvdel av tabellen.

 



Om jeg skal dømme ut fra likes og retweets, er nok Ashton Athletic kanskje den klubben som har fulgt meg ivrigst på Twitter denne sesongen, og i så måte var det trivelig å endelig kunne komme å hilse på. Men en brus satt jeg og bladde litt programmet, som var et dobbeltnummer som også dekket kampen mot Abbey Hey tre dager tidligere. Det er aldri helt optimalt med slike dobbeltnummer, og det betød blant annet at jeg nå satt og studerte en seks dager gammel tabell, men programmet var av flott utseende og inneholdt ellers det man måtte kunne forvente av relevant informasjon. Jeg fikk også snart selskap av Lee og Katie, som hadde med seg Katies datter Jade, så det var bra jeg hadde husket å kjøpe med meg Skittles til henne slik jeg hadde lovet.

 



Non-League Paper kunne ellers bidra med mer oppdaterte tabeller på nettet, siden jeg fortsatt ikke hadde fått snappet opp et eksemplar denne søndagen. De fortalte uansett at Ashton Athletic nå befant seg på en niendeplass, og det med en eller to kamper mer spilt enn klubbene foran, i en divisjon der det var litt forskjell i antall spilte kamper grunnet perioder hvor hele ligarunder omtrent har regnet bort i løpet av vinteren og våren. Dagens gjester var Squires Gate, og klubben fra Blackpool lå tilsynelatende skummelt nær nedrykkssonen, men hadde ti poeng ned dit med fire kamper igjen for både seg selv og New Mills rett under streken, så en seier ville sikre deres videre eksistens.

 



Det er naturlig å tenke seg Brocstedes Park har vært klubbens hjemmebane det meste av deres eksistens, og kanskje helt fra starten i 1968. Som nevnt var den en gang skyld i klubbens degradering fra NWCL, og oppgraderinger har nok blitt gjort på dugnad. På tre av sidene er det kun hard standing, mens alt av tribunefasiliteter befinner seg på nærmeste langside, der man også har både klubbhuset og laglederbenkene. Her er det to tribuner, og det er ingen tvil om hvem av de jeg likte best. En av de er en liten sittetribune av den moderne prefabrikerte typen som står på et noe opphøyet område et stykke ned langs den ene banehalvdelen. Den andre er et langt mer klassisk og sjarmerende overbygg som på bortimot hele den andre banehalvdelen gir tak over hodet til en blanding av sittende og stående tilskuere.

 



Noen hadde snakket om en mulig ny tilskuerrekord på Brocstedes Park denne dagen, men det var kanskje litt vel optimistisk. Den skal visstnok stamme fra 17. september 2016 - altså tidligere denne sesongen, da 479 tilskuere møtte opp for å se Ashton Athletic for første gang spille andre kvalifiseringsrunde i FA Cupen. Motstander den dagen var FC Halifax Town, og man får vel tro at det var en del Halifax-fans som bidro til dette. For de som måtte lure, så endte det 0-5 den dagen. Det virket meget tvilsomt om man denne gang skulle komme opp i tilsvarende tilskuertall, men den tidligere rekorden på 202 ble i hvert fall passert med god margin. For å foregripe begivenhetenes gang noe, endte det opp med et tilskuertall på 298, og også det er selvsagt et langt større publikum enn det Ashton Athletic er vant med.

 



Det var nok som nevnt Squires Gate som trengte poengene mest, og dette burde være en bane de har gode minner fra, for så sent som forrige sesong var det nettopp her på Brocstedes Park at de sikret plassen på sesongens siste dag. Deres manager Daniel Penswick gikk tydeligvis offensivt ut med tre spillere på topp, og allerede i kampens andre minutt tok da også gjestene fra Blackpool ledelsen. Hjemmekeeper Martin Pearson klarte ikke å holde innlegget fra Tarren Moxon, og Joe Noblet var på rett sted og kunne dundre ballen opp i nettaket til 0-1. Ledelsen varte i kun sju minutter, og da hjemmelaget utlignet til 1-1 var det med en scoring som lokket frem klappsalvene hos også de nøytrale.

 



Et flott angrep ble avsluttet med at ballen ble spilt lavt inn i feltet, der Daniel Smith på bakerste stolpe rett og slett så ut til å hælsparke ballen i mål. Dette så likevel ikke ut til å påvirke Squires Gate nevneverdig, for de brettet opp ermene, og til tross for tabellposisjonen var de i lange perioder av førsteomgangen det førende laget. Både Max Rothwell og målscorer Noblet forsøkte lykken med skudd som gikk like utenfor. Mot slutten av omgangen hevet vertene seg igjen, og mon tro om det ikke var Marcus Cusani som skjøt like utenfor før Ashton presset på med tre-fire hjørnespark etter hverandre. Gjestene levde litt farlig ved et par av disse, men fikk omsider klarert, og det var uavgjort 1-1 da dommeren blåste for pause.

 



I løpet av de første 45 minuttene hadde det vært et ordentlig drittvær, og himmelens sluser hadde åpnet seg over Brocstedes Park. Det var ikke slikt vær en forkjølet nordmann hadde ønsket seg, men nå var det bare å søke ly i klubbhuset og forsøke litt selvmedisinering med vidundermedisin fra baren. Der traff jeg igjen på tyskeren Jens og hans nokså faste reisefølge Magret, og han hadde selvsagt allerede hentet seg godsaker fra baren, slik han vel nå har gjort ved over 6 000 baner. Vi samtalte litt om morgendagen, siden han da i likhet med undertegnede hadde vurdert et besøk til Trafford i stedet for kampen hos West Didsbury & Chorlton. Nå hadde han bestemt seg for likevel å følge det offisielle programmet med sistnevnte kamp som den midterste av tre kamper, og da var det bare å returnere til planen om å benytte seg av taxi for min del.

 



Uansett, tilbake til Brocstedes Park, og det var en ganske annen kamp de 298 tilskuerne fikk se etter pause. Squires Gate fremsto som en skygge av seg selv sammenlignet med de første 45 minuttene, men kanskje var det hjemmelaget som hadde hevet seg betraktelig, eller til og med en blanding av de to. Uansett var det slik omgangen utartet seg mest overraskende at vi måtte vente til det 63. minutt før vertene tok ledelsen, selv om de strengt tatt ikke hadde klart å spille seg frem til de aller største sjansene. Et Squires Gate-angrep ble brutt, og tre pasninger senere befant ballen seg i deres felt, der et innlegg fant Lee Vaughan, som igjen fant nettmaskene bak Gate-keeper Joseph Griffith. 2-1, og Ashton Athletic hadde snudd kampen.

 



I motsetning til i første omgang, slet nå gjestene fra Blackpool med å kjempe seg inn i kampene igjen, og det virket som om hjemmelaget hadde nokså god kontroll og var nærmere å øke ytterligere. De hadde et par gode muligheter til å gjøre nettopp det, men avslutningene sto enten ikke i stil eller de ble reddet av Gate-keeper Griffith. Først helt på tampen fikk Squires Gate en mulighet i form av et frispark, men til syvende og sist var Ashton Athletic nærmere 3-1 enn gjestene var en utligning, og det var ikke ufortjent da dommeren satt fløyta til munnen og sendte ut dagens siste fløytestøt med hjemmeseier 2-1 i protokollen.

 



Til tross for et skikkelig drittvær, hadde Ashton Athletic vært et trivelig bekjentskap. Dette markerte også starten på tidenes første 'Hop' i NWCL, selv om det i den forbindelse skal nevnes at Atherton Collieries steppet inn som reserveløsning for noen år siden da en kamp hos AFC Emley måtte avlyses grunnet snø. Besøket ved Brocstedes Park lovet i hvert fall godt med tanke på de kommende kampene. Jeg skulle selv være med når vi nå krysset byen og besøkte Ashton Town, men etter det ville jeg altså takke for meg og la de andre groundhopperne gjøre unna dagens tredje kamp hos Runcorn Town uten min deltakelse.






English ground # 408:
Ashton Athletic v Squires Gate 2-1 (1-1)
North West Counties League Premier Division
Brocstedes Park, 16 April 2017
0-1 Joseph Noblet (2)
1-1 Daniel Smith (9)
2-1 Lee Vaughan (63)
Att: 298
Admission: With Hop ticket (otherwise £6)
Programme: With Hop ticket (otherwise £2)
Pin badge: £3

Next game: 16.04.2017: Ashton Town v Stockport Town
Previous game: 15.04.2017: Selby Town v Penistone Church

More pics

 

 

Selby Town v Penistone Church 15.04.2017


Lørdag 15.04.2017: Selby Town v Penistone Church

 



Vi hadde allerede sett to kamper denne dagen, men etter besøkene hos Rossington Main og Armthorpe Welfare gjensto det ytterligere en tredje kamp på dagens 'Easter Hop'-meny. Derfor kom vi oss snart på bussen som ganske raskt satt kursen mot Selby og Selby Towns hjemmebane Flaxley Road. Det har vært et eller annet med den, byen og Selby Town som har pirret nysgjerrigheten til undertegnede, så dette var kanskje den kampen jeg hadde sett mest frem til i forbindelse med årets 'Easter Hop'. Dessverre ble det denne gang ikke mulighet til å utforske byen nærmere før kamp, og den fysiske formen tilsa vel uansett ikke at jeg ville følt for utstrakt vandring rundt i byen. Etter omtrent tre kvarters kjøretur, kom den offisielle 'Hop'-bussen frem til destinasjonen med en drøy time til avspark.

 



Selby er en markedsby med i underkant av 15 000 innbyggere. Historisk sett har den sortert under West Yorkshire, men ligger i dag helt sør i grevskapet North Yorkshire. Som navnet også kan vitne om, skal dette opprinnelig ha vært en viking-bosetning fra 700-tallet, og Den anglosaksiske krønike fra 779 omtaler stedet som 'Seletun'. Selby skal senere ha vært fødested for kong Henry I - den fjerde sønn av Vilhelm Erobreren. Med sin beliggenhet ved elven Ouse ble Selby en viktig havn, og de slo seg opp som et senter for skipsbygging. Mye av byens fremgang og velstand kom også fra handel med blant annet Leeds, og spesielt var dette tilfelle etter at kanalen Selby Canal ble åpnet i 1778, og forbant elven Ouse med elven Aire.

 



I tillegg har også Selby en historie med kullgruvedrift, og i en periode hadde kullfeltet i Selby noe av den mest avanserte gruveteknologien i Europa. En av de store gruvene her - Wistow Colliery - holder rekorden for mengde kull utvunnet på en uke, med hele 200 743 tonn i 1995. Selv om begge industrier nå er en saga blott i Selby, ser man fortsatt spor etter både gruvedrift og skipsbygging. Det skal også nevnes at byen er kjent for sin store klosterkirke Selby Abbey, som faktisk er større enn noen av landets katedraler. I dag er Selby først og fremst en pendlerby for byer som Leeds, York og Wakefield.

 



Det var nå i hvert fall oppholdsvær da vi ankom Selby, og ikke lenge etter at vi hadde tatt oss inn gjennom inngangspartiet, kikket sannelig også sola frem igjen og sendte noen etterlengtede varme stråler ned på Flaxley Road. Der virket det allerede nokså klart at tilskuertallet igjen ville øke sammenlignet med den forrige kampen i Armthorpe, og blant annet var jo majoriteten av de som hadde benyttet anledningen til å se Billingham Synthonias siste hjemmekamp på Central Avenue nå også på vei tilbake til det offisielle arrangementet igjen. Etter en liten kikk rundt banen var det bare å oppsøke klubbhusets bar for å få seg en pint og nippe til mens jeg bladde litt i kveldens kampprogram, og kanskje også unne meg en ørliten feiring av det som faktisk var mitt stadion mummer 500 totalt.

 



Selby Town ble stiftet i 1919, og var året etter med å stifte den andre utgaven av Yorkshire League. Dette er ligaen som i 1982 slo seg sammen med den tidligere Midland League og stiftet dagens Northern Counties East League, og Selby Town er faktisk den eneste klubben som i samtlige 62 år holdt til i Yorkshire League. The Robins hadde en storhetstid på midten av 1930-årene, med tre ligatitler på fire de fire sesongene i perioden 1933-1936. Etter krigen plusset de på med ytterlige to strake ligatitler i 1953 og 1954, og i løpet av 1950-årene tok de seg til FA Cupens ordinære runder ved hele fire anledninger, hvorav 1954/55-sesongen står som deres beste FA Cup-prestasjon etter at de nådde andre ordinære runde.

 



I 1953/54-sesongen møtte hele 7 000 tilskuere opp da klubben i FA Cupens første runde møtte Football League-klubben Bradford Park Avenue. Dette skal fortsatt være tilskuerrekord, men Selby måtte gi tapt med 0-2. Sesongen etter tok de seg som nevnt et steg videre i samme turnering, men etter å ha slått ut Gainsborough Trinity og Rhyl, led Selby Town nederlag med 0-2 for Hastings United i andre runde. Det skal også nevnes at de i tillegg til sine fem ligatitler i Yorkshire League også vant den ligaens ligacup ved fire anledninger, samt to titler i både West Riding County Cup og West Riding Challenge Cup, og en triumf i West Riding Senior Cup. Jeg nevnte at Selby spilte samtlige sesonger i Yorkshire League, og etter at det ved den nevnte sammenslåingen ble til NCEL i 1982, har de sannelig også spilt samtlige sesonger i den ligaen også.

 



Utover i 1970-årene hadde klubben falt ned i Yorkshire League Division Three, og derfor ble de ved NCELs oppstart i 1982 plassert i det som de første årene het Division Two North. Sakte men sikkert spilte de seg oppover, og i 1996 kunne de feire Division One-tittel og opprykk til NCEL Premier Division. Der ble de værende i 16 år, med andreplassen bak rivalen Goole i 2005 som beste resultat. Etter tredjeplassen i 2009 gikk det snart tyngre, og i 2012 måtte de ta turen ned igjen i NCEL Division, der de fortsatt har tilhold etter å stort sett ha vært middelhavsfarer med plasseringer midt på tabellen i årene etter nedrykket. Det var derfor kanskje ingen overraskelse at de igjen befant seg midt på tabellen.

 



Flaxley Road har vært Selby Towns hjemmebane siden tidlig i 1950-årene, og er et koselig anlegg med en dose karakter. Denne er først og fremst å finne på den ene kortsiden, der man faktisk finner anleggets største tribune. Her er det en blanding av sittetribune og ståtribune, med tak over hodet i nesten hele banens bredde, og med klubbens navn påmalt med store bokstaver på veggen bak tilskuerne. På motsatt kortside er den en langt mindre og mer moderne ståtribune av den prefabrikerte typen rett bak mål, og ellers såkalt
hard standing. Sistnevnte er det også mye av på begge langsidene, der man også har seksjoner med betongavsatser under åpen himmel. Klubbhuset er å finne på nærmeste langside rett ved siden av inngangspartiet, og det var også der borte at jeg nå gikk for å få meg litt mat.

 



Jeg ble nemlig fristet til å prøve de kulinariske tilbudene som klubben hadde vartet opp med, og betalte £2,50 for en porsjon chicken curry og ris, som falt meget godt i smak. Klokka begynte så smått å nærme seg kampstart klokka 18.00 da Luke, Vinny, 'Cropper' og flere av de andre som hadde vært i Billingham ankom nå med det som tross alt var god margin, etter å ha sett The Synners slå Whickham 2-0. En annen klubb som for noen år siden hadde planer om et nytt stadion er nettopp Selby Town, som håpet å flytte inn på et nybygg ved siden av Selby College i byens utkant. Dette skulle være et stadion av Conference-standard, og denne skulle finansieres ved at man solgte sin nåværende hjemmebane til en boligutbygger som ville bygge 59 boliger der, men det virker som om dette for lengst har blitt lagt på is etter problemer med byggetillatelse.

 



For Selby Town sin del lå de før helgens kamper på en 11. plass, men med en kamp til gode på Winterton Rangers som kun lå foran på målforskjell. Dermed kunne de med poeng denne kvelden sikre tiendeplassen om resultatet et annet sted gikk deres vei, og om en slik plassering kanskje ikke var den største motivasjonen i seg selv, skal man være klar over at klubbene på dette nivået gjerne også kjemper om en best mulig tabellplassering for å kvalifisere seg til neste sesongs FA Cup - helst med en topp 4-plassering, men normalt er det av forskjellige grunner også klubber litt lenger ned på tabellen som får delta. Selby Town hadde nok derfor fortsatt en ørliten mulighet til å oppnå dette, men det skal innrømmes at det temmelig usannsynlig.

 



Bortelaget var denne kvelden femteplasserte Penistone Church, og for de var situasjonen litt annerledes. De hadde allerede sikret seg en plass i playoff, men hadde ingen mulighet til å innhente de tre som kjempet om tittelen og de to direkte opprykksplassene. Så var spørsmålet om de ville ta det med ro og kanskje hvile spillere før playoff, eller om de ville satse for fullt for å sikre seg hjemmebanefordel i playoff-semien. Om planen var det første, virket det i hvert fall ikke som om bortefolket ville bekrefte dette, og jeg kjente heller ikke deres spillertropp godt nok til å trekke noen konklusjon etter å ha studert lagoppstillingene som hadde blitt hengt opp på veggen utenfor klubbhuset.

 



Det virket i hvert fall som om begge klubbene var i noe bortimot feriemodus og tok livet med ro ute på banen, for det var nokså tamme saker de 386 tilskuerne fikk servert innledningsvis. Det tok 25 minutter før vi fikk en avslutning på mål, og det var hjemmelagets Wayne Brook som testet Church-keeper Marcus Pimbler. Vertene begynte å heve seg litt nå, og ti minutter senere fikk de uttelling og tok ledelsen 1-0 da Dane Mortimer hoppet høyest inne i feltet og headet i mål et innlegg fra Jason Crisp. Etter dette fortsatte det som tidligere uten at det skjedde stort foran de to målene, og jeg hørte flere rundt meg kommentere at de nesten følte de så en treningskamp. Kanskje hadde både Selby-manager Nigel Emery og hans motpart Ian Richards noe å jobbe med da lagene gikk i garderoben på stillingen 1-0 halvveis.

 



Til tross for at det ikke var noen voldsom festforestilling vi så langt hadde vært vitne til, var det likevel god stemning blant de fremmøtte. Da jeg i pausen ble stående sammen med et par hjemmesupportere, benyttet jeg anledningen til å spørre litt om disse nevnte planene om et nytt stadion. Den ene av de så ut som et stort spørsmålstegn, men hans kollega bekreftet at det stemte, men hevdet at han nå ikke hadde hørt noe om disse planene på en god del år, og at han derfor regnet med at de om ikke døde og begravet så i hvert fall lagt på is for en god stund. God nytt for de av oss som like klassiske anlegg som Flaxley Road langt bedre enn de ofte nitriste nybyggene, men det spørs om klubbledelsen ser det på samme måte.

 



Andre omgang ga oss innledningsvis noe av det samme som den første, for igjen skjedde det nærmest ingenting av interesse før omgangen var bortimot halvspilt. Litt ut av det blå fikk gjestene en god mulighet, og mens hjemmekeeper Peter Lawrie klarte å blokkere da Andy Ring headet på mål fra kort hold, kunne han lite gjøre da Scott Whittington fulgte opp med å styre ballen i nettet og utligne til 1-1. Etter dette ble det plutselig - og endelig - litt liv i kampen, som åpnet seg opp litt der begge klubbene nå syntes å ville ha et seiersmål. Selby var ubeseiret på de siste sju ligakampene (4-3-0), og var nok åpenbart interessert i å opprettholde denne statistikken, men deres keeper Lawrie måtte med et kvarter igjen levere en herlig dobbeltredning.

 



Selby Town kom med en sluttspurt og Jason Crisp var frempå der hjemmelaget nå stadig stormet i angrep, men den største sjansen var det venstreback James Arnold som sto for da han sendte i vei et skudd som smalt i tverrliggeren. I stedet fikk også gjestene muligheten til å knipe seieren da keeper Lawrie var feilplassert, men han ble reddet av sin forsvarer og målscorer Mortimer som reddet på streken. Dermed endte det omsider 1-1 etter en kamp som tok seg opp mot slutten, og mens Selby nå hadde gått åtte kamper uten tap, betød Winterton Rangers' tap hos Eccleshill United at de også sikret tiendeplassen. For Penistone Church sin del kunne de belage seg på playoff-spill om opprykk til NCEL Premier. I ettertid vet vi jo at de tok den siste playoff-plassen og fulgte opp med å vinne hele kvalifiseringen - blant annet på bekostning av stakkars AFC Emley som lå så godt an - i tillegg til at de deretter også rasket med seg sesongens ligacup i NCEL.

 



For oss var det bare å komme seg på bussen og returnere til basen utenfor Wakefield, men jeg kunne fortsatt ikke ta kvelden riktig ennå. Arrangør Chris Berezai hadde nemlig informert meg om at Cedar Grove Hotel var overbooket, og en håndfull av oss måtte derfor tilbringe natten ved et annet hotell i nærheten. Jeg var en av de som nå plukket opp bagasjen og ble kjørt ned til Campanile Hotel av John Main. Ikke samme standard som Cedar Court, men jeg følte uansett ikke for annet enn å krype under dyna og forhåpentligvis svette ut dritten jeg brygget på. Derfor takket jeg nei til forespørselen om å bli med opp på en lokal pub, og fant i stedet senga nokså umiddelbart. NCEL-delen av årets store 'Easter Hop' var ferdig, og dagen etter skulle den innta North West Counties League.





English ground # 407:
Selby Town v Penistone Church 1-1 (1-0)
Northern Counties East League Division One
Flaxley Road, 15 April 2017
1-0 Dane Mortimer (35)
1-1 Scott Whittington (68)
Att: 386
Admission: With Hop ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop ticket (otherwise £1,50)
Pin badge: £3

Next game: 16.04.2017: Ashton Athletic v Squires Gate
Previous game: 15.14.2017: Armthorpe Welfare v Hemsworth Miners Welfare

More pics

 

Armthorpe Welfare v Hemsworth Miners Welfare 15.04.2017


Lørdag 15.04.2017: Armthorpe Welfare v Hemsworth Miners Welfare

 



Etter å ha gjestet Rossington Main, hadde vi fortsatt to kamper foran oss denne lørdagen, og neste stopp for Armthorpe, så turen gikk fra et tidligere gruvesamfunn til et annet. Bussturen tok da heller ikke mer særlig mer enn et kvarters tid, så det var ikke altfor god tid til å lese i kampprogrammet for kampen vi skulle se hos Armthorpe Welfare. Med en stadig synkende form med sår hals og rennende nese rakk jeg imidlertid å bla nok i det til å konstatere at det var et godt program, og at vertskapet åpenbart så frem til å ta imot årets 'Easter Hop' ved deres Welfare Ground - eller Church Street, som deres hjemmebane også kalles.

 



Armthorpe er en landsby som ligger like øst-nordøst for Doncaster. Her var det bosetning allerede i romertiden, og Armthorpe var lange kjent som et rikt jordbruksområde, men i senere år er det kullgruvedriften som har stått sentralt. I løpet av 1800-tallet og første del av 1900-tallet økte innbyggertallet voldsomt i forbindelse med denne industrien. Den store gruven her (Markham Main) stengte imidlertid i 1996, og det sørget for en tid med depresjon og høy arbeidsledighet. Siden den gang har man imidlertid sett flere selskaper etablere annen type industri her, eller store lager og distribusjons-sentre som det eksempelvis IKEA nå har her. Armthorpe skal i dag ha et innbyggertall på rundt 14 500.

 



Det Armthorpe imidlertid nok er mest kjent for når det er snakk om fotball, er at det er fødestedet til Kevin Keegan. Men ikke nok med det, for en annen engelske kjent landslagsspiller vokste nemlig også opp her i Armthorpe - nemlig Peter Swan som spilte midtstopper for Sheffield Wednesday og England i 1960-årene. Vi ankom Welfare Ground i Armthorpe litt mindre tallrike enn opprinnelig forventet denne dagen, for siden Northern League-klubben Billingham Synthonia noen dager tidligere hadde opplyst om at de ville forlate sin hjemmebane Central Avenue ved sesongslutt, var det naturlig nok flere av de som ikke hadde vært der allerede som nå ville benytte muligheten til å dra dit opp og se deres foreløpig siste hjemmekamp der (de har i hvert fall uttrykt håp om en mulig senere retur, men det får tiden vise).

 



Det falt ikke i spesielt god jord hos arrangørene, som snart «truet» med å i fremtiden sette opp et program som gjør at man ikke kan dra på en annen kamp uten å miste minst to av kampene på arrangementets program. Jeg har ikke noe problem med å se deres side av saken, men det er da heller ingen som helst tvil om at jeg forstår godt at man ville ha med seg et besøk ved Central Avenue, og jeg ville nok vurdert det selv om jeg ikke allerede hadde vært der. Armthorpe Welfare hadde heller ikke gått glipp av noe hva gjelder inngangspengene, som allerede var forhåndsbetalt, men så vet man jo samtidig at mange gjerne bruker mer penger i eksempelvis i baren eller matutsalget, og slik sett var det jo selvsagt synd for Armthorpe Welfare, som virkelig hadde gjort seg flid.

 



Armthorpe Welfare ble stiftet i 1926, og spilte sine første år i lokale ligaer som Doncaster Red Triangle League, før de i 1935 startet en halvprofesjonell satsing og tok plass i Sheffield Association League (en av de to ligaene som i 1983 slo seg sammen og stiftet dagens Sheffield & Hallamshire County Senior League). I 1950 trakk de seg og ble med i Doncaster & District League, der de snart skulle bli en dominerende kraft. Da de våren 1953 vant ligatittelen, var det kun den første av tre strake ligamesterskap. Da kalenderen viste 1962, hadde de vunnet ligatittelen sju av de ti siste sesongene, og de fulgte opp med ytterligere en ligatittel i 1965. To år senere rykket klubben ned, og ytterligere to nedrykk senere befant de seg i 1973 helt nede i Division Three av Doncaster & District League.

 



I 1974 ble klubben også lagt ned, men to år senere ble den vekket til liv igjen, og man spilte seg raskt opp igjen til Doncaster & District Leagues toppdivisjon, der de vant sin niende ligatittel i 1983. Samme sesong vant de også denne ligaens ligacup for fjerde året på rad, og tok deretter plass i Northern Counties East League, som hadde blitt stiftet året før. På dette tidspunktet var denne ligaen fortsatt på et stadie der de i sine første leveår eksperimenterte litt med antall divisjoner og avdelinger, og The Wellie tok plass i Division Two North. Etter en andreplass i debutsesongen og påfølgende omstrukturering var de deretter å finne i Division One Central, og da de vant denne på første forsøk rykket de våren 1985 opp i ligaens toppdivisjon.

 



Inntil nå hadde de faktisk holdt seg der siden den gang, med 32 strake sesonger i NCEL Premier Division bak seg, og med andreplassen i 1988 som beste plassering, da de tapte tittelen til AFC Emley på målforskjell. Det beste de har gjort siden den gang er tredjeplassen i 2010, men de senere år er det snarere tunge sesonger på nedre halvdel av tabellen som har vært normen, og denne sesongen var det slutt. Et tap tidligere i uken betød nemlig at Armthorpe Welfare nå allerede var nedrykksklare da vi ankom. Med tre kamper igjen av sin sesong hadde de elleve poeng opp til Parkgate på sikker plass, og enkel hoderegning betød da at de var nede - uten at det hindret klubben i å være et svært trivelig vertskap denne lørdagen.

 



Formen tatt i betraktning fristet det mindre enn vanlig med forfriskninger fra baren, men jeg kjøpte en kopp Bovril og betalte £2,50 for en Beef Barbecue Pie med mushy peas og brun saus. Etter å ha satt til livs dette smakfulle måltidet, prøvde jeg meg likevel på en pint mens jeg satt meg ned og bladde litt mer i programmet med tyskerne Jens og Magret som selskap. Denne dagen kom også deler av groundhopper-gjengen fra nordøst, for Lee og Katie var der med Katies datter Jade. I tillegg hadde duoen Peter Sixsmith og Harvey Harris tatt turen, men det var åpenbart ingen sympati å få fra herr Sixsmith. «That's what happens when you go out with an open coat», hevdet han. Eller «Ååpen kååt», som han ville sagt det. «My mum would never let me leave the house with an open coat!». Jeg hadde dog bare vært en tur på toalettet, men passet på å dra opp glidelåsen godt før vi igjen gikk ut i drittværet som nå lå over Doncaster-traktene.

 



Jeg skal ikke prøve å gjette meg frem til hvor lenge Armthorpe Welfare har spilt på sin Welfare ground, men det er åpenbart en god stund. Det er mye hard standing her, men på den ene langsiden står den åpenbart hjemmelagde hovedtribunen inne på den ene banehalvdelen. Denne byr på sitteplasser, og er en ganske sjarmerende sak med nok av karakter. På motsatt langside står laglederbenkene i mur, og denne har ellers i likhet med de to kortsidene såkalt hard standing. I tillegg har man rett bak det ene målet et parti med opphøyde trinn for de stående tilskuerne som velger å stå under taket som gir ly her. Det er et koselig anlegg der jeg ville trivdes om det ikke var for drittværet og den dårlige formen.

 



Armthorpe Welfares tabellposisjon og dystre skjebne ved sesongslutt er nevnt, men de håpet selvsagt å i hvert fall avslutte sesongen så godt som mulig. I deres nest siste hjemmekamp for sesongen var det Hemsworth Miners Welfare som denne ettermiddagen gjestet Welfare Ground, så det var et møte mellom to gamle «gruve-klubber». Hemsworth Miners Welfare befant seg på sin side på en 10. plass, og var altså plassert omtrent midt på tabellen, slik at de i utgangspunktet kanskje ikke hadde all verden å spille for. Det var som sagt litt synd for Armthorpe Welfare at noen valgte å ta turen til Billingham, og 231 tilskuere var jo en ganske merkbar nedgang fra vår første kamp denne dagen. Men nå var nok også lørdag klokka 14.00 det vanskeligste tidspunktet i løpet av helgen i så måte, da det selvsagt ville være en rekke alternativer klokka 15.00, og oppmøtet var da uansett langt bedre enn det klubben er vant til.

 



Hemsworth viste fra start at de hadde skumle hensikter, og allerede i det fjerde minutt tok de ledelsen da Nash Connolly dro seg inn og dundret ballen i nettveggens innside i det bortre hjørnet. Ti minutter var spilt da vertene var frempå, men skuddet fra Jason Kearsley ble slått utenfor av Hemsworth-keeper Sam Leigh. Etter at gjestenes Nick Guest hadde headet utenfor fra god posisjon, burde Armthorpe ha utlignet idet vi nærmet oss halvspilt omgang. Liam Turner dro seg på ypperlig vis forbi sin oppasser og stormet mot mål, men keeper Leigh fikk med nød og neppe rykket ut og blokkert hans avslutning. Like etter ble Gary Collier spilt gjennom, men også han ble stoppet av bortekeeper Leigh. Armthorpe hadde åpenbart kommet seg etter det tidlige baklengsmålet, og det hadde vært nokså jevnspilt, men så endret alt seg da vi passerte halvtimen.

 



Armthorpe-keeper Liam Copley hadde allerede måttet i aksjon for å redde et godt skudd fra Richard Collier da målscorer Nash Connolly tok på seg hovmesterrollen. Han trakk seg fri på høyrekanten, skar inn i feltet og spilte tilbake til Bill Law, som avsluttet i mål til 0-2. Og kun to minutter senere sto det 0-3 da kantspilleren Richard Connolly godt hjulpet av en klart merkbar vind slo et hjørnespark som blåste rett inn i mål. Om det ikke var ufortjent at bortelaget ledet, så var i hvert fall pauseresultatet noe flatterende med tanke på ledelsens størrelse, og Armthorpe-manager Mick Carmody hadde nok ingen lystig pauseprat foran seg mens jeg forsøkte meg på en pint cider fra baren.

 



Hjemmelaget gjorde ett bytte i pausen, men kampen fortsatte likevel å vippe i gjestenes favør, og igjen var det Richard Collier som etter en drøy time vendte opp og sendte et skudd i mål nede i hjørnet til Armthorpe-keeper Copley. Det hjalp heller ikke saken at vertene måtte spille det siste kvarteret med ti mann etter at spillende assistent-manager Ben Chapman måtte kaste inn håndkledet med en skade på et tidspunkt da de hadde gjort alle sine tre bytter. Det er kanskje noe med det at det i motgang heller ikke har hellet med seg. Dette dro uansett gjestene nytte av, og i det 82. minutt sikret Richard Collier seg matchballen da han sendte i vei et skudd som snek seg i mål like under tverrliggeren.

 



Vertene skulle imidlertid få en liten belønning for strevet, men reduseringen til 1-5 med to-tre minutter igjen var nok fattig trøst. Med tanke på de to lagene som møttes var det kanskje passende at det igjen var en Collier som tegnet seg på scoringslista, og denne gang var det hjemmelagets Gary Collier som ble spilt gjennom av Reuben Pearse etter at sistnevnte vant en duell. Colliers avslutning ble først reddet av keeper Leigh, men returen satt han i mål. Hans navnebror på bortelaget, Richard Collier, hadde jo imidlertid allerede notert seg for et hattrick, men hadde åpenbart ikke tenkt å stoppe der. Idet klokka tikket over på overtid kom nemlig Hemsworth Miners Welfare igjen, og Richard Collier satt inn sitt fjerde for dagen og fastsatt sluttresultatet til 1-6 med det som også var hans åttende mål på seks kamper.

 



En imponerende oppvisning av Hemsworth og Richard Collier, men man kunne heller ikke annet enn å føle litt med stakkars Armthorpe Welfare som nå altså tar farvel med NCEL Premier etter 32 sesonger. Det var dog ingen sure miner der klubbrepresentanter sto og delte ut blå muffins med klubbens logo på til de som etter kampslutt gikk mot utgangen. En annen artig detalj jeg virkelig likte var at de på utenfor klubbhuset nå hadde satt opp et stort skilt der man kunne lese seg frem til tilskuertall, målscorerne og tidspunkt for scoringene på sin vei ut av anlegget. Dette er en idé jeg virkelig hadde sansen for, at jeg skulle gjerne sett flere ta i bruk denne metoden. Det var bare å takke for seg, og for vår del var det deretter samling på bussen for å sette kursen nordover mot Selby og dagens tredje og siste kamp.





English ground # 406:
Armthorpe Welfare v Hemsworth Miners Welfare 1-6 (0-3)
Northern Counties East League Premier Division
Welfare Ground, 15 April 2017
0-1 Nash Connolly (4)
0-2 Bill Law (31)
0-3 Richard Collier (33)
0-4 Richard Collier (62)
0-5 Richard Collier (82)
1-5 Gary Collier (88)
1-6 Richard Collier (90+1)
Att: 231
Admission: With Hop ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop ticket (otherwise £1,50)
Pin badge: £3

Next game: 15.04.2017: Selby Town v Penistone Church
Previous game: 15.04.2017: Rossington Main v Hall Road Rangers

More pics

 

Rossington Main v Hall Road Rangers 15.04.2017


Lørdag 15.04.2017: Rossington Main v Hall Road Rangers

 



Det var klart for en dag med tre nye kamper i Northern Counties East League i anledning årets 'Easter Hop', men ikke bare betalte jeg for å ikke komme meg i seng før klokka var nesten 04.00. Etter altfor få timer med søvn hadde jeg også våknet med en sår hals og rennende nese, og da jeg litt før klokka åtte inntok matsalen for å forsyne meg av hotellets frokost-buffét var formen godt under pari. På vei ut igjen etter frokost traff jeg komisk nok på Luke, som akkurat da returnerte til hotellet etter vår vift på byen kvelden før. Han hadde tilbragt resten av natten hos en lokal frøken vi traff ute på byen, og hun hadde nå kjørt ham tilbake til hotellet. Kanskje ville det likevel være noen på bussen som var enda trøttere enn undertegnede.

 



Som planlagt var det i 08.45-tiden avreise fra Cedar Court Hotel med kurs for Doncaster-traktene, der dagens første kamp skulle finne sted i Rossington. Området som går under navnet Rossington har omtrent 13 500 innbyggere, og består egentlig av flere små landsbyer, der en av de også heter Rossington, mens de andre er Hesley, Littleworth, New Rossington, Rossington Bridge og Shooters Hill. Vi befinner oss like utenfor den sørøstlige utkanten av Doncaster, og i så måte er det vel neppe noen overraskelse at det her er snakk om gamle gruvesamfunn. Kullgruvedriften har stått sentralt, og den store gruven Rossington Main Colliery var en av de områdets siste som fortsatt produserte kull, inntil den stengte for godt så sent som i 2007. Kun et par kilometer øst for Rossington ligger også Doncaster Sheffield Airport - tidligere Robin Hood Airport.

 



Uten noen spesiell stor suksess hadde jeg benyttet bussturen til å forsøke å få meg litt blund på øynene, men da vi parkerte utenfor Rossington Mains hjemmebane Oxford Street hadde det ikke blitt noe særlig av akkurat det. Denne banen er for øvrig også kjent som The Welfare Ground - alt annet enn et uvanlig stadionnavn i områder med tidligere gruvesamfunn. På utsiden var klubbnavnet påmalt asfalten utenfor inngangspartiet, der jeg snart tok meg innenfor med min 'Hop-billett' og satt kursen mot klubbhusets bar for litt selvmedisinering. Jeg ble i så måte bistått av min groundhopper-venninne Joanna, som hadde tatt turen ned fra Preston med sin sønn Thomas og partner Anthony, for da hun fisket opp to paracet fra veska takket jeg ja takk og skylte de ned med en slurk Strongbow i håp om at det skulle bedre formen noe.

 



Det antas at Rossington Main ble stiftet i 1919 under navnet Rossington Main Colliery, og de spilte da på en bane bak kontorene til gruveselskapet med samme navn. I 1924/25-sesongen gjorde de det som fortsatt er deres beste innsats i FA Cupen, da de tok seg til fjerde kvalifiseringsrunde, der de tapte 0-3 for Lincoln City. Doncaster & District League ble vunnet i 1945, men etter nasjonaliseringen av kullgruveindustrien endret de i 1948 navn til Rossington Main Welfare. De fortsatte dog med spill i Doncaster & District League og Sheffield Association League (en av klubbene som i 1983 slo seg sammen til dagens Sheffield & Hallamshire County League) frem til 1975, da de prøvde seg i Yorkshire League.

 



Dette var jo igjen en av ligaens som i 1982 slo seg sammen med den tidligere Midland League for å stifte dagens Northern Counties East League, men da hadde allerede Rosso takket for seg etter fem tøffe sesonger i Yorkshire League. I stedet tok de i 1983 i stedet plass i Central Midlands League samtidig som de tok navnet Rossington Main, og de spilte seg snart opp i den ligaens øverste divisjon. I 1991 fikk de innpass i NCEL Division One, der de nå har hatt tilhold helt siden den gang. Deres beste ligaplassering er sjuendeplassen de oppnådde i samtlige av sine tre første sesonger i NCEL, og dette ble for øvrig også kopiert i 2012. Rosso har opp gjennom årene også produsert flere spillere som senere har spilt i Football League, og ikke minst er det flere av disse som senere har ikledd seg Doncaster Rovers-drakta.

 



Det skal også nevnes at Rossington Main i 1998 offisielt slo seg sammen med klubben Rossington FC, som var en klubb som i 1970-årene ble startet opp som Sunday League-klubb under navnet Station FC, men som senere tok steget opp i Central Midlands League. Selv om det offisielt var en sammenslåing, virker det i praksis mer som om denne klubben ble «spist opp» av Rossington Main, for man fortsatt med spill under deres navn, på deres bane, og i ligaen der de hørte hjemme. Etter å ha hatt en trivelig samtale med Joanna (og Thomas, som i løpet av dagen skulle ha full kontroll over antall pints jeg tyllet i meg), kjempet jeg meg opp av stolen og gikk ut for å ta en nærmere kikk på anlegget som har vært klubbens hjemmebane siden 1921.

 



Fasilitetene ved Oxford Street bærer preg av at de i all hovedsak er «hjemmesnekret» av klubbens egne folk, og de har all grunn til å være stolte av dugnadsjobben de har gjort. Nærmeste langside er rett og slett et lappeteppe av forskjellige seksjoner der lite «matcher», men sjarmen er utvilsomt til stede. Midt på motsatt langside står en sittetribune, mens det eller er såkalt hard standing - noe det også er på begge kortsidene. I ettertid vil jeg nok si at Oxford Street var et av de mest sjarmerende anleggene på årets 'Easter Hop', og kanskje det jeg personlig satt mest pris på av alle jeg besøkte i løpet av de fem dagene. En trivelig klubb var det også, og et godt vertskap for det som etter hvert viste seg å være 323 tilskuere.

 



Jeg hadde allerede på forhånd tatt en kikk i kampprogrammet som viste at Rossington Main før helgens kamper befant seg nede på en 15. plass. Med god form den siste tiden hadde de sikret fortsatt eksistens og hadde nå i utgangspunktet lite å spille for. Det var en tøff test som ventet, for bortelaget Hall Road Rangers hadde definitivt noe å spille for. De var nemlig involvert i kampen om NCEL Division One-tittelen og de to automatiske opprykksplassene. Etter at vi kvelden før hadde sett Pontefract Collieries vinne hos Knaresborough Town, hadde Pontefract overtatt tabelltoppen på bedremålforskjell enn AFC Emley, men Hall Road Rangers hadde kun to poeng opp og denne kampen til gode på de to, så gjestene fra Hull ville med seier overta tabelltoppen før siste serierunde.

 



De to automatiske opprykksplassene sto mellom disse tre, og det er selvsagt stor forskjell på å ende blant de to og det å måtte kjempe i playoff. Rosso hadde som nevnt vist god form der de var ubeseiret på de fem siste ligakamper (3-2-0), og i programmet hadde jeg merket meg at manager Chris Glarvey hadde god tro på at hans utvalgte skulle kunne stikke kjepper i hjulene for Hull-klubbens opprykksplaner med hjemmeseier og tre nye poeng. For egen del må jeg innrømme at jeg ikke ville hatt noe imot å se AFC Emley ta seg opp sammen med Pontefract Collieries, så det måtte gjerne ende med hjemmepoeng for min del. Det nærmet seg kampstart, og med en Bovril tok jeg oppstilling for å se lagene innta banen.

 



Hall Road Rangers kom fra storseier 8-0 over det allerede for lengst håpløst fortapte bunnlaget Nostell Miners Welfare, men det var vel lite som tydet på at de skulle få en like enkel dag på jobben denne gang, for Nostell Miners Welfare har denne sesongen vært elendige, og et Rossington Main i god form ville garantert by på langt bedre motstand enn som så. Det syntes i hvert fall å være den gjengse oppfatning blant de fremmøtte da vi tok oss ut i Rossington-formiddagen, og etter at dagens dommer blåste i gang kampen med et tydelig fløytestøt nokså presist klokka 11.00, viste det seg nokså snart å holde stikk.

 



Riktignok holdt Hall Road Rangers sitt vertskap godt fra livet i en første omgang der de spilte mot en merkbar vind, men de skapte heller ikke de altfor store sjansene selv. Et av unntakene var da en heading fra James Piercy fra et hjørnespark, men selv om han traff Rosso-målet, ble ballen klarert inne på streken. Halvtimen var passert da hjemmelagets Jason Stokes ble spilt gjennom alene med keeper, men da det først glapp der bak, ble gjestene reddet av at keeper Phil Dobson reddet mesterlig. Kun noen få minutter etter slo Rangers tilbake da de brøt et Rosso-angrep og kontret. Josh Batty dro seg inn i feltet og ble lagt i bakken med en klønete takling, og dommeren pekte på straffemerket. Chris Spinks sendte Rosso-keeperen feil vei, scoret sitt mål nummer 26 for sesongen, og sørget for at det sto 0-1 da pausesignalet gikk.

 



Pausen ble brukt til å kjøpe meg en brus og samtale flyktig med en Rosso-kar som bekreftet at klubben nok er ganske fornøyd med spill på dette nivået, selv om de sikkert ikke hadde takket nei til å etter hvert prøve seg på nivået over i ligaens Premier Division. Bortefolket hadde nok mer grunn til å være nervøse til tross for at de ledet halvveis, gitt deres behov for poeng i opprykkskampen, for Rosso hadde hengt nokså godt med de første 45 minuttene. Før lagene igjen inntok banen slo jeg meg sammen med tyskeren Jens, og forhørte meg om hans mandagsplaner i håp om å kunne slå meg sammen med og få skyss av ham dersom han hadde de samme planene. Men nå var det bare å rette oppmerksomheten mot det som skulle skje ute på gressmatta.

 



Etter hvilen var det hjemmelaget som tok grep og nok var det beste laget, men Jason Stokes brant igjen en kjempesjanse mens Niall Simpson avsluttet utenfor da det var hans tur til å bli spilt gjennom alene med Rangers-keeper Dobson. Det bil være naturlig å tenke seg at bortefolket på dette tidspunktet sto med hjertet i halsen, men Hall Road Rangers fikk samlet troppene, og deres forsvarsrekke ble glimrende ledet av Ash Dexter og slapp deretter til lite av muligheter. De skapte nå ikke stort selv offensivt, men virket fornøyd med å forsvare sin ledelse, og til tross for at Rosso fikk styre en del, ebbet det ut med 0-1 og borteseier.

 



Det betød at Hall Road Rangers overtok tabelltoppen foreløpig, inntil AFC Emley skulle spille sin siste ligakamp for sesongen senere denne ettermiddagen. Men de var altså fortsatt herre over sin egen skjebne hva gjaldt både tittel og opprykk, og i ettertid kan jeg jo røpe at Hull-klubben ganske riktig vant også sin siste ligakamp og dermed divisjonstittelen. For vår del var det bare å samle seg ved bussen som raskt skulle videre den korte turen til Armthorpe Welfare og neste kamp, men besøket hos Rossington Main hadde vært en trivelig opplevelse - til tross for at den fysiske formen ikke var noe særlig å skryte av for undertegnedes del.





English ground # 405:
Rossington Main v Hall Road Rangers 0-1 (0-1)
Northern Counties East League Division One
Oxford Street (aka Welfare Ground), 15 April 2017
0-1 Christopher Spinks (pen, 36)
Att: 323
Admission: With Hop ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop ticket (otherwise £1,50)
Pin badge: £3

Next game: 15.04.2017: Armthorpe Welfare v Hemsworth Miners Welfare
Previous game: 14.04.2017: Knaresborough Town v Pontefract Collieries

More pics

 

Knaresborough Town v Pontefract Collieries 14.04.2017


Fredag 14.04.2017: Knaresborough Town v Pontefract Collieries

 



Til tross for at vi allerede hadde sett to kampen, var vi fortsatt ikke ferdig for dagen, og Easter Hop-bussen forlot Harrogate Railway Athletic med kurs mot Knaresborough og dagens tredje kamp. Det er bare noen få kilometer fra Starbeck til Knaresborough, som kun ligger rundt seks kilometer øst for Harrogate, så det var ingen lang busstur vi hadde fremfor oss. Det var imidlertid en del trafikk, antakelig delvis grunnet turister som skulle til eller fra, og det forsinket oss noe, men etter tjue minutters tid kunne vi stige av bussen ved Manse Lane og Knaresborough Towns hjemmebane med samme navn. Vi hadde for så vidt også kjørt gjennom Knaresborough på vei til Starbeck og Harrogate Railway Athletic noe tidligere på dagen, men nå var det altså deres tur til å få besøk av årets 'Easter Hop'.

 



Knaresborough er en historisk markedsby som vokste frem rundt normannerborgen som har gitt byen sitt navn. Knaresborough Castle ble rundt år 1100 bygget på en klippe over elven Nidd, på et punkt som i dag ruver over det idylliske stedet der byenes kjente akvadukt krysser denne elven. Borgen har en interessant historie, men i dag er det ruinene som står igjen som en turistattraksjon. Enn annen av disse er Mother Shipton's Cave, som skal være fødestedet til en mytisk spåkone som levde for rundt 500 år siden og skal ha vært nærmest ubeskrivelig heslig. I nyere tid ble markedsbyen Knaresborough i likhet med - men i langt mindre grad enn - naboen Harrogate et åsted for spa- og kurbad. I dag har byen drøyt 15 000 innbyggere og er hovedsakelig en pendlerby, men det er også en liten turistnæring her.

 



Det er tydeligvis en liten usikkerhet knyttet til eksakt når Knaresborough FC - som de da het - først ble stiftet, men det finnes bevis for spill før 1902, og når man flere steder benytter 1900 som stiftelsesdato, er det sikkert et viss belegg for dette. Faktum er uansett at klubben dominerte York & District League (i dag York League) de første årene på 1900-tallet, med tre strake ligatitler i perioden 1903-1905. Den siste av disse tre titlene ble dessuten vunnet etter at de gikk gjennom hele ligasesongen uten et eneste poengtap. Ledelsen i Northern League var åpenbart blant de som lot seg imponere, for Knaresborough ble deretter invitert til å ta plass i deres liga, der de spilte mot klubber som York City og Scarborough. Det kan jo for øvrig nevnes at York City våren 1910 endte som jumbo da Knaresborough debuterte med en niendeplass av tolv klubber, før det påfølgende sesong var Knaresboroughs tur til å innta jumboplassen, og etter to nokså tøffe sesonger var det slutt på Northern League-eventyret.

 



Etter at klubben hadde ligget brakk en periode, returnerte de etter første verdenskrig til York League, og vant igjen denne i både 1925, 1926 og 1929. I 1930 trakk de seg fra ligaen, men to pr senere var de tilbake under navnet Knaresborough Town, og allerede i sin andre sesong tilbake vant de igjen ligatittelen i 1934, samtidig som de vant samtlige tre (lokale) cuper de deltok i. Da de forsvarte ligatittelen året etter, var dette deres niende og siste tittel i York League, før de igjen la ned driften ved starten av andre verdenskrig. Da man startet opp igjen returnerte de ikke til York League, men tilbragte de neste tiårene i West Yorkshire League og dens feederliga Harrogate & District League (som de vant tre år på rad i midten av 1960-årene). Så sent som i 1993 forlot de Harrogate & District League etter omsider å ha fått klarsignal til igjen å ta steget opp i West Yorkshire League.

 



De returnerte ved å vinne ligaens Premier Division Cup i 1993/94, men det var først i 2008/09 at Knaresborough Town klarte å sikre seg ligatittelen i West Yorkshire League. Sesongen etter vant de West Riding County Challenge Cup, mens de etter tredjeplassen i ligaen våren 2012 fikk ta steget opp i Northern Counties East League. Plasseringene 8-6-12-8-7 tyder vel på at de har etablert seg greit i NCEL Division One. For helgens kamper befant de seg igjen i denne sonen, på en sjuendeplass, og dermed på plassen rett bak playoff-sonen. Opp til Hallam på sjetteplass (og dermed siste playoff-plass) var det elleve poeng, og med kun to kamper igjen sier det seg selv at playoff-toget hadde forlatt perrongen, men The Boro er nok en klubb som kanskje selv håper å kjempe om en playoff-plass i kommende sesonger.

 



Det skal var nesten synd at jeg ikke hadde tid til å utforske nøyere den idylliske byen før kamp, men vi hadde en kamp og se frem til, og tok innenfor ved å vise våre 'Easter hop'-billetter. Det skal ha vært på slutten av 1950-årene at Knaresborough Town flyttet inn her på Manse Lane, og det er naturlig å tenke seg at det har blitt gradvis oppgradert i takt med avansementet i fotballpyramiden de senere år - noe den nok også bærer litt preg av. Etter å ha blitt møtt av smijernsporter med klubbens navn og passert inngangspartiet nær et av hjørnene på en av langsidene, kunne jeg konstatere at tilskuerfasilitetene stort sett består av såkalt hard standing rundt hele banen. På nærmeste kortside har man dessuten en liten ståtribune av den moderne prefabrikerte sorten, mens en tilsvarende type sittetribune med et 60-talls seter er å finne på bortre langside.

 



Om ikke Manse Lane er noen direkte perle av et klassisk anlegg som oser av karakter, var det overhodet ingenting å utsette på Knaresborough Towns prestasjoner som vertskap. Deres catering var upåklagelig, og de hadde slått på stortromma ved å for anledningen hente inn flere typer lokalt øl, inkludert flere real ales som øldrikkerne satt pris på - og øl-monstre er det flere av blant de faste Hop-deltakerne. Også i matveien hadde de gjort seg stor flid, og jeg kunne ikke motstå å prøve deres hjemmelagde Cottage Pie servert med mushy peas og brun saus, og til en pris av £3 - for øvrig mindre enn det jeg ved flere anledninger betalte for en liten, simpel pai uten tilbehør hos Football League-klubber i løpet av mine siste turer.

 



Med forfriskninger fra baren tok jeg, etter å ha inntatt måltidet, sammen med tyskeren Jens og hans groundhopper-partner Magret plass ved et av bordene på utsiden av klubbhuset som før øvrig ligger ved et av banens hjørner. Der hadde man en slags veranda til å fremstå nærmest som en uteservering på en bar, og vi var åpenbart ikke som trivdes der og med måten Knaresborough Town utmerket seg som vertskap. Ikke minst lot både jeg og andre seg imponerende hvordan de håndterte det som faktisk skulle vise seg å bli det største tilskuertallet i NCEL-delen av årets 'Easter Hop', og det nest høyeste totalt - kun slått av Atherton Collieries. Arrangørene talte seg etter hvert frem til 405 tilskuere, mens ligaen av en eller annen grunn i ettertid har endret dette til 427 i ettertid. Uansett er det tre-fire ganger så mange som Knaresborough Town er vant med, så all honnør til arrangørklubben.

 



De hadde også en tøff oppgave foran seg denne kvelden, for på besøk var opprykksjagende Pontefract Collieries, som var ute etter å sikre seg en umiddelbar retur til NCEL Premier Division. Knaresborough Towns tabellposisjon ble nevnt, men for gjestenes del dreide det seg om å sikre seg en av de to automatiske opprykksplassene. De hadde allerede sikret minimum playoff, og de var sammen med AFC Emley og Hall Road Rangers en av tre klubber som kjempet om tittelen og altså de to automatiske opprykksplassene. AFC Emley ledet an to poeng foran Hall Road Rangers, med Pontefract Collieries ytterligere et poeng bak, men de to sistnevnte hadde to kamper igjen mot Emleys ene, så det var stor spenning knyttet til sesongavslutningen.

 



Om jeg har vært et svært uheldig omen for Harrogate Railway Athletic ved mine besøk til deres Station View, er nok Pontefract Collieries en av klubbene som burde være langt gladere for å se meg. Jeg hadde riktignok kun sett de to ganger tidligere, men for en vanvittig uttelling de hadde på de to kampene! Da jeg besøkte deres hjemmebane Skinner Lane i januar 2015, feide de stakkars Lincoln Moorlands Railway totalt av banen med hele 12-2, og dette er fortsatt den mest målrike kampen jeg har sett. Da jeg snaut tre måneder senere så de som bortelag hos Penistone Church i forbindelse med det årets 'Easter Hop', endte det 0-7 og altså med ny storseier til The Colls. Dermed sto de med to seire og vanvittige 19-2 i målforskjell på de to kampene jeg hadde sett de i, så for de var nok i hvert fall min tilstedeværelse et godt omen.

 



Fra vår utkikkspost utenfor klubbhuset kunne vi se at Glyn Cotton sendte et frispark utenfor for gjestene tidlig i kampen, men de over 400 tilskuerne fikk se en nokså jevn første omgang der begge lagene kjempet som løver, men hvor Knaresborough Town klarte å holde sine gjester i sjakk. Selv var de frempå ved et par anledninger, og spissen Fraser Lancaster hadde to gode forsøk som gikk henholdsvis like over og utenfor. Med snaut ti minutter til pause fyrte Lancaster løs igjen, og skuddet ble først blokkert, men Colin Heath var på rett sted til rett til og trillet ballen forbi Ben Saynor i Colls-målet. Dermed sto det 1-0, men gjestene forsøkte å svare umiddelbart. Skuddet fra Jack Greenhough endret imidlertid retning og seilte like utenfor mål, og da Colls-keeper Saynor vartet opp med en flott redning på headingen fra Brad Walker, så sto det fortsatt 1-0 da dommeren blåste for pause og lagene gikk i garderoben.

 



En hjemmesupporter som vi samtalte kort med i pausen var fornøyd med det han hadde sett i første omgang, og på direkte spørsmål bekreftet han at han gjerne ser sin klubb kjempe om playoff-plass neste sesong. Like fornøyde var ikke et par Colls-supportere som slo seg ned ved siden av oss en liten stund, men de hadde fortsatt tro på at de skulle kunne snu det i andre omgang, og at de skulle kunne ta en av de to automatiske opprykksplassene. Det ville i så fall bety en tredje strake sesong med skifte mellom ligaens Premier Division og Division One, og jeg var litt overrasket over at de rykket rett ned igjen forrige sesong etter det jeg hadde sett av de sesongen før. Jeg fikk også vite at Colls-sekretær Trevor, som jeg stiftet bekjentskap med ved mitt besøk til Skinner Lane, hadde andre forpliktelser denne kvelden og derfor ikke var til stede, men kanskje fikk de i hvert fall fornyet håp da jeg fortalte de om min Ponte Colls-statistikk.

 



Den lå jo selvsagt an til å sprekke halvveis, men pausepraten hadde i hvert fall kanskje gjort susen for gjestene, og Glyn Connor hadde allerede vært frempå med et godt forsøk da han fem minutter ut i omgangen utlignet til 1-1 etter et hjørnespark. Ballen ble ikke skikkelig klarert, og havnet hos Cotton som dunket den i mål. Fem minutter senere hadde de tilreisende fra lakris-byen snudd kampen, og det fremsto vel egentlig først som et innlegg da Luke Jeffs sendte ballen inn i feltet på en måte som gjorde at den gikk i en bue over hjemmekeeper Ben Ledger og dalte ned i det bortre hjørnet. 1-2, og nå hadde Knaresborough store problemer med å demme opp for bortelaget som spilte med et helt annet tempo enn i første omgang.

 



Det nærmet seg halvspilt andre omgang da Ponte Colls slo til igjen, og da et frispark ikke ble skikkelig klarert var det denne gang Jack Greenhough som smalt inn 1-3. Nå gikk hjemmelaget fullstendig i oppløsning, og to minutter senere skar Kane Reece inn fra venstrekanten, tok seg forbi flere nokså passive hjemmespillere og sendte ballen i mål til 1-4. Jubelen blant bortefolket hadde knapt stilnet da Boro-keeper Ledger et minutts tid senere måtte plukke ballen ut av nettmaskene for tredje gang på fire minutter. Det var Glyn Cotton som så at Ledger sto langt ute, og med en utsøkt lobb sørget for 1-5 med sitt andre mål for dagen. Fullstendig kollaps for vertene, men etter dette var det bare å konstatere at bortelaget nok tok foten av gasspedalen en smule. Knaresborough fikk også summet seg noe, og fikk et par muligheter til å redusere, men Harry Browns skudd ble reddet av keeper, mens Colin Heath headet sin mulighet utenfor.

 



Dermed endte det 1-5 foran et publikum som hadde latt seg imponere av det Pontefract Collieries leverte etter pause. For Knaresborough Town sin del, hadde det jo sett så lovende ut halvveis, men det var kanskje litt Jekyll & Hyde-takter over det de leverte om man ser de to omgangene opp mot hverandre, og det hang ikke helt med da gjestene virkelig skrudde opp tempoet i andre omgang. Samtidig betød jo dette at Pontefract Colls har en statistikk som ingen andre hva gjelder kamper som jeg har sett de spille i. Etter å ha sett de tre ganger, står de nå med tre seire og utrolige 24-3 i målforskjell. Jeg tipper de gjerne skulle hatt meg som fast tilskuer på deres kamper!

 



Nå i ettertid når dette omsider skrives, vet vi jo også utfallet av ligainnspurten i denne divisjonen, og i den forbindelse røper jeg kanskje ingen stor hemmelighet når jeg forteller at Pontefract Collieries til slutt rykket opp (sammen med Hall Road Rangers og playoff-vinner Penistone Church). Så gjenstår det om se om de denne gangen klarer å etablere seg eller om de nok en gang kommer rett ned igjen. Dette markerte også slutten på langfredags-programmet, og etter tre kamper var nok de fleste fornøyd da det var på tide få gjetet saueflokken på bussen og returnere til våre base ved Cedar Grove Hotel like utenfor Wakefield.

 



Vel fremme ved hotellet var kvelden ennå ung - eller i hvert fall ung nok til at noen av den yngre garden blant groundhopperne følte for å ta seg en tur ut på byen i Wakefield. Jeg lot meg overtale av Luke, Vinny og 'Cropper', og en drosjebil kom snart og hentet oss for å slippe oss av ved The Wakey Tavern. Etter et glass eller to der gikk turen etter hvert videre, og for å gjøre en lang historie kort, var vi innom både The Six Chimneys, Vegas, og Reflex, før vi til slutt endte opp på klubben med det spesielle navnet Fanny & Bacardi, der Luke klarte å slo kloa i en lokal frøken. Da jeg fant tiden moden for å ta kvelden, hadde han derfor andre planer, mens også de andre følte for ytterligere forlystelser. Derfor var det alene at jeg fikk praiet en taxi som tok meg tilbake til hotellet mye senere enn planlagt.






English ground # 404:
Knaresborough Town v Pontefract Collieries 1-5 (1-0)
Northern Counties East League Division One
Manse Lane, 14 April 2017
1-0 Colin Heath (37)
1-1 Glynn Cotton (51)
1-2 Luke Jeffs (56)
1-3 Jack Greenhough (67)
1-4 Kane Reece (69)
1-5 Glynn Cotton (70)
Att: 427
Admission: With Hop ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop ticket (otherwise £1,50)
Pin badge: £3,50

Next game: 15.04.2017: Rossington Main v Hall Road Rangers
Previous game: 14.04.2017: Harrogate Railway Athletic v Pickering Town

More pics

 

 

Harrogate Railway Athletic v Pickering Town 14.04.2017


Fredag 14.04.2017: Harrogate Railway Athletic v Pickering Town

 



Årets store 'Easter Hop' var nå godt i gang - større enn noensinne - og etter å ha sett dagens første kamp hos Garforth Town, var vi snart på vei nordover mot Harrogate og den andre av tre kamper denne dagen. Det var visst nokså kaotiske forhold på motorveien A1 denne dagen i forbindelse med påsketrafikken, men behjelpelige Garforth-representanter hadde visstnok heldigvis tipset arrangørene om dette slik at vår buss kjørte en annen vei og unngikk trafikkork. Til tross for dette var det fortsatt god tid til avspark da vi - etter å ha kjørt gjennom noen åpenbart svært velstående landsbyer på veien - ankom Starbeck, der Harrogate Railway Athletic spiller sine hjemmekamper på Station View. Dette var en revisit for min del, etter at jeg for første gang besøkte Station View tilbake i august 2015, men den gang bragte jeg de ikke mye hell da de fikk 0-6 i sekken av Scarborough Athletic i Northern Premier League Division One North.

 



Harrogate er blant Englands mest fasjonable byer, og har et innbyggertall på omtrent 75 000. Byen ligger omtrent to norske mil nord for Leeds og tre mil vest for York, og hørte historisk sett til West Yorkshire. Nå sorterer den imidlertid under Englands største grevskap, North Yorkshire, og er også kjent som en såkalt
spa town. Etter at mineralrike kilder ble oppdaget på 1600-tallet vokste byen frem som et spa- og kur-sted, og det er fortsatt dette mange av turistene kommer for. Til tross for en av landets høyeste boligpriser, har byen også flere ganger blitt kåret til Englands beste sted å bo, samtidig som den i 2013 faktisk ble kåret til verdens tredje mest romantiske by - foran byer som Paris, Roma og Venezia. Starbeck på sin side er en bydel i Harrogates utkant, og har i seg selv i overkant av 6 000 innbyggere.

 



Etter at bussen hadde fått parkert, kunne vi snart innta anlegget og det store klubbhuset i det ene hjørnet. Der vartet klubben opp med utvidet meny for anledningen, og jeg valgte å betale £2,50 for en porsjon av deres chili servert med bakt potet. Tiden frem til avspark ble ellers brukt til å samtale med kjente og hittil ukjente blant de øvrige fremmøtte mens jeg lesket strupen med en pint Strongbow og knasket på en pose
pork scratchings. Jeg kunne ikke unngå å bite meg merke i at en av mine samtalepartnere bemerket at hjemmelaget nå skal befinne seg i en økonomisk knipe som kan vise seg å bli så alvorlig at de vil kunne måtte selge sin hjemmebane. Man vet jo at det stort sett alltid betyr flytting til et nytt og langt kjipere anlegg, så vi får håpe de kan klare å klore seg fast ved Station View, men om dette stemmer kan det virke som om klubben kan ha en potensielt vanskelig avgjørelse fremfor seg.

 



Harrogate Railway Athletic ble i 1935 stiftet av jernbanearbeidere som jobbet ved et depot her ved Starbeck. Deres arbeidsgiver LNER (London & North Eastern Railway) var en av de såkalte fire store før de ble splittet av som følge av nasjonaliseringen av jernbanen i 1948. I sine første år besto klubben utelukkende av jernbanearbeidere, og i tillegg til spill i Harrogate & District League, deltok de også blant i British Railways National Cup, der de spilte seg frem til finalen i 1946. Senere ble de på midten av 1950-årene med i Yorkshire League, som i 1982 slo seg sammen med en tidligere liga ved navn Midland League for å stifte den nye Northern Counties East League. Der tok The Rail plass i den tidens Division Two North, men hadde spilt seg opp i Premier Division da de i 2002/03-sesongen gjorde furore i FA Cupen ved å bli tidenes lavest rangerte klubb til å nå andre ordinære runde. Der fikk de hjemmekamp mot Bristol City, valgte å spille den hjemme, og ble belønnet med TV-kamp på Sky. De gjorde seg heller ikke bort selv om de til slutt måtte gi tapt 1-3, og de hadde så absolutt gjort seg bemerket.

 



Etter å ha endt på 3. plass i NCEL Premier våren 2007, fikk de rykke opp i Northern Premier League, der de naturlig nok tok plass i Division One North. Debutsesongen på det nivået så da også klubben nok en gang ta seg til andre ordinære runde i FA Cupen, der de denne gang trakk hjemmekamp mot Mansfield Town. Denne gang var BBC Match of the Day til stede for å sende live, og The Rail ga sine langt mer meritterte gjester en liten støkk før de måtte gi tapt 2-3. Etter opprykket i 2007 var The Rail gjerne et fast innslag på nedre halvdel av NPL 1 North-tabellen, der de ved én anledning også var avhengige av benådning grunnet andre klubbers degradering for å holde plassen. I 2014/15-sesongen var de imidlertid kanskje divisjonens største positive overraskelse. Godt hjulpet av målene til Nathan Cartman, som ble divisjonens toppscorer, sikret de seg en 8. plass som betød tidenes beste ligasesong for klubben.

 



Dessverre for The Rail var forrige sesong en helt annen historie. Cartman hadde forsvunnet til Darlington, og uten at det var den eneste grunnen, slet The Rail i bunnen. Da status ble gjort opp våren 2016, befant klubben seg på nest sisteplass, og måtte ta turen tilbake til NCEL etter ni sesonger på step 4. Også i NCEL Premier har klubben slitt etter nedrykket, og befant seg nå igjen på nedre tabellhalvdel også der. Med tre kamper igjen av sesongen var de fortsatt ikke helt sikre, men med sju poeng og tre plasser ned til nedrykkssonen skulle vel mye gå galt om de ikke skulle sikre seg en ny sesong på nivået. Denne dagen hadde de i hvert fall en voksen oppgave foran seg, for på besøk var et Pickering Town som lå på andreplass og fortsatt hadde et ørlite håp om å kunne innhente FA Vase-finalistene Cleethorpes Town. Sistnevnte hadde to poengs ledelse på Pickering, og ikke minst også tre kamper til gode i kraft av blant annet å god innsats og mange kamper i blant annet FA Vase, der de altså har spilt seg frem til årets finale.

 



Vi hadde kommet inn i det ene hjørnet på nærmeste langside, der fasilitetene (eller mangelen på slike) består av
hard standing, men på utsiden her står det altså en stor dominerende kloss av en mursteinsbygning som huser både garderober og kontorer, samt klubbhusets bar oppe i andre etasje. Også på kortsiden til venstre sett herfra er det hard standing som gjelder, mens det på bortre langside er et parti med betongtrinn for stående tilskuere, før man nærmere midten har en liten sittetribune av den moderne, prefabrikerte typen stående mellom laglederbenkene. Station View har naturlig nok endret seg lite siden mitt forrige besøk, og dermed var det fortsatt den bortre kortsiden som falt best i smak hos undertegnede. Der man har en tribuneseksjon som strekker seg nesten hele banens bredde, og mens den ene halvdelen er sittetribune, byr den andre halvdelen på tak over hodet for et antall stående tilskuere.

 



I klubbens barndom hadde jernbanearbeiderne fått låne £1 500 fra arbeidsgiveren LNER for å kjøpe tomten der deres hjemmebane nå ligger. Intet lite beløp den gangen, og over 300 jernbanearbeidere var med på å betale 1d (en gammel penny) hver i uka som nedbetaling på lånet. Om ikke Station View fremstår som noen virkelig klassiker av et anlegg, så er det et koselig lite anlegg der jeg igjen trivdes som gjest hos en trivelig klubb. Gressmatta har for øvrig en heftig sidelengs helling som er meget merkbar, og anlegget lever for øvrig opp til sitt navn med en beliggenhet rett rundt hjørnet for Starbeck stasjon og med utsikt mot togene som passerer utenfor på vei mellom Harrogate og Knaresborough. Det var nå bare å tømme glasset og komme seg ut for å ta oppstilling i påvente av avspark.

 



Harrogate Railway Athletic hadde tapt ti av sine elleve siste kamper, og kom fra en ydmykende opplevelse i Grimsby, der de hadde fått hele 1-10 i fleisen av Cleethorpes Town, så det var ikke spesielt overraskende at det var Pickering Town som tok initiativet. Gjestene presset på uten å få uttelling, men de var flere ganger nære på, og Rail-keeper James Webster hadde nok å henge fingrene i det første kvarteret. Vertene hadde på sin side lite og by på før Henry King sendte i vei et ambisiøst skudd som fra rundt 30 meter suste over Pickering-målet. Akkurat idet vertene så ut til å kjempe seg litt inn i kampen, ble The Rail redusert til 10 mann da forsvarer Mike Morris fikk direkte rødt kort for å ha lekt keeper og reddet med hånda fra Eddy Birch inne på streken. Straffespark ble det selvsagt også, og med første omgang ganske nøyaktig halvspilt steg Lewis Taylor frem og besørget 0-1.

 



Morris hadde akkurat returnert etter skade, og vertskapet hadde gledet seg over dette, men da han nå hadde fått marsjordre ble det blytungt for hjemmelaget. Man følte faktisk allerede at dette nærmest var avgjort, og drøyt tim minutter senere så det enda mørkere ut for vertene da Nick Thompson fikk stå umarkert på bakerste stolpe og doble ledelsen ved å heade et innlegg i mål. Det så ut til at de røde og grønne skulle klare å unngå ytterligere baklengs før pause, men i omgangens siste ordinære minutt slo gjestene til igjen da Eddy Birch fra like utenfor 16-meteren sendte i vei et skudd som fant veien til nettmaskene. Selv om de som sagt burde være trygge i praksis, befant hjemmelaget seg også nå i en situasjon der det kunne være avgjørende å begrense antall baklengsmål i tilfelle målforskjellen skulle bli utslagsgivende i nedrykkskampen, og da spillerne gikk i garderoben med 0-3 i protokollen, hadde neppe Rail-manager Ray Green noen spesielt lystig pauseprat foran seg i hjemmegarderoben.

 



Da hadde nok hans motpart Paul Marshall en hyggeligere jobb mens jeg sammen med mange av de andre 353 tilskuerne valgte å benytte pausen til å innta forfriskninger i påvente av andre omgang. I løpet av pausen fikk jeg også slått av en prat med en lokal kar som kunne fortelle litt mer om disse økonomiske problemene jeg hadde hørt rykter om tidligere. Han mente at pengesekken nå ganske riktig var tom, og at det er en stund siden spillerne ble betalt. Man skulle jo tro at den tidligere nevnte Bristol City-kampen og inntektene man den gang fikk i forbindelse med TV-kampen ville være et solid tilskudd til videre drift i mange år, men det jo nå en del år siden, samtidig som at pengene ifølge min samtalepartner i all hovedsak gikk med til å betale allerede eksisterende gjeld. Det er bare å krysse fingrene for at de kan holde hodet over vannet.

 



Sportslig sett var det heller ikke altfor lystig om dagen, og målforskjellen fikk enda en trøkk kun seks-sju minutter ut i andre omgang. Hjemmelaget klarte ikke å klarere et hjørnespark fra Pickering, og ballen falt perfekt til rette for Pikes-forsvarer George Bissett, som fikk ballen omtrent rett i beina og fra få meter tuppet inn 0-4. Det begynte å se temmelig stygt ut for vertene, som dog fikk sin beste mulighet etter en times spill. Cameron Lyn spilte gjennom Roy Fogarty, men sistnevnte valgte å runde keeper, og kom deretter på såpass skrått hold at Pikes-spillere kom seg tilbake og sjansen rant ut i sanden. Kun et lite minutt senere var det på motsatt ende av banen en gammel kjenning som viste hvordan det skulle gjøres.

 



Også ved mitt forrige besøk ved Station View så jeg Ryan Blott tegne seg på scoringslista, men da som Scarborough Athletic-spiller. Det var heller ikke eneste gang jeg har sett ham få nettsus for Boro, men nå er han å finne i Pickering Town, og det var han som fikk æren av å sette inn 0-5 og sette den siste spikeren i Rail-kista. Nå skal det også sies at seieren kunne vært enda større, for Pickering hadde også etter dette en rekke sjanser, men en kombinasjon av sjansesløsing og oppofrende og heroisk forsvarsspill av hjemmespillere som fortsatt kastet seg helhjertet ned for å blokkere skudd sørget for at sifrene ikke ble enda styggere. Det hjalp jo selvsagt ikke hjemmelaget at de fikk en mann utvist, men allerede før den tid hadde det for så vidt vært klasseforskjell på de to lagene, og det var alt annet enn en ufortjent borteseier.

 



Jeg kunne imidlertid ikke unngå å føle litt medfølelse med Harrogate Railway Athletic, men de håper nok at de aldri ser undertegnede på Station View igjen. Jeg har nemlig vært alt annet enn et godt omen for klubben i forbindelse med deres hjemmekamper. Riktignok har jeg sett de vinne borte i en treningskamp mot Irlam, med etter to besøk ved Station View har jeg nå sett de tape begge kampene - med en sammenlagt målforskjell på stygge 0-11!! Det var uansett på tide å farte videre mot vår neste destinasjon og kamp hos Knaresborough Town, og så snart hele saueflokken hadde kommet seg på bussen, startet vi den korte kjøreturen til Knaresborough, der vi skulle se dagens tredje og siste kamp.





Revisit:
Harrogate Railway Athletic v Pickering Town 0-5 (0-3)
Northern Counties East League Premier Division
Station View, 14 April 2017
0-1 Lewis Taylor (pen, 23)
0-2 Nicholas Thompson (34)
0-3 Eddy Birch (45)
0-4 George Bissett (52)
0-5 Ryan Blott (61)
Att: 353
Admission: With Hop ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop ticket (otherwise £1,50

Next game: 14.04.2017: Knaresborough Town v Pontefract Collieries
Previous game: 14.04.2017: Garforth Town v Staveley Miners Welfare

More pics

 

Garforth Town v Staveley Miners Welfare 14.04.2017


Fredag 14.04.2017: Garforth Town v Staveley Miners Welfare

 



Årets 'Easter Hop' hadde riktignok tjuvstartet hos Campion kvelden før, men det var denne dagen det tette kampprogrammet startet. Tre kamper sto på langfredags-programmet, og jeg skulle være med på alle tre - inkludert en revisit til Harrogate Railway Athletic. Først på menyen denne dagen sto imidlertid Garforth Town v Staveley Miners Welfare, og det var bare å kaste innpå litt frokost fra bufféten før avreise klokka ni. Dessverre var det ingen black pudding å se, men det ble kompensert for med et lite lass bacon og en ekstra pølse. En horde av pensjonister på tur hadde inntatt matsalen, og lurte nok på hva det var for en merkelig gjeng som etter hvert fikk samlet seg og kommet seg på bussen som klokka ni hadde avreise med Garforth Town som første destinasjon. Jeg kikket litt i dagens tre kampprogrammer som jeg hadde tatt meg som lektyre på bussen, og turen gikk radig.

 



Garforth ligger øst i grevskapet West Yorkshire - en drøy mil øst for Leeds, og sorterer under den enhetlige myndigheten City of Leeds. Nå er det ikke helt uvanlig at man i England har andre mindre byer innenfor bygrensene til en større by, men Garforth skal vel kanskje snarere kalles en landsby all den tid den ikke har bystatus. Landsbyens vekst skyldes først og fremst at det fra 1600-tallet ble startet opp med det som etter hvert ble utstrakt gruvedrift i området, der den velstående Gascoigne-familien opererte en rekke kullgruver. De er for lengst historie i dette området, og Garforth er nå mer å regne som en pendlerby for nærliggende Leeds. Garforth har omtrent 15 000 innbyggere, og mange av de som ikke arbeider inne i Leeds, er ansatt i lokal produksjonsindustri. Klubbens hjemmebane ligger i den nordøstlige utkanten av Garforth, og vi ankom med god tid til å kikke oss rundt og innta forfriskninger før avspark klokka 11.00.

 



Garforth Town ble så sent som i 1964 stiftet under navnet Miners Arms, og startet opp som et Sunday League-lag med base i puben klubben ble oppkalt etter. Etter å ha spilt i Elmet Sunday League og Leeds Sunday Combination, var det i 1976 at de tok steget over i den 'ordinære' lørdags-fotballen og tok plass i West Yorkshire League. To år senere hadde de tatt navnet Garforth Miners da de fikk innvilget sitt ønske om en plass i Yorkshire League. Der tok de plass i ligaens Division Three, men i sin andre sesong endte de våren 1980 på andreplass og rykket opp i Division Two. Denne ligaen slo seg som kjent i 1982 sammen med den tidligere Midland League for å stifte dagens Northern Counties East League, der Garforth Town ble plassert i NCEL Division One North - en av hele tre Division One-avdelinger de første årene av NCELs eksistens.

 



I 1985 sørget en omstrukturering av ligaen for at klubben ble plassert i den nye Division Two, samtidig som de hadde tatt dagens navn, Garforth Town. På første forsøk rykket de opp til Division One etter en andreplass, og det var starten på et tolv sesonger langt opphold i denne divisjonen. I 1998 vant de divisjonen og rykket opp i ligaens toppdivisjon, Premier Division, samtidig som de vant sin første av etter hvert fire West Riding County Cup-titler. Etter en lovende debutsesong i ligaens toppdivisjon, gikk det snart tyngre for Garforth Town, som i 2002 endte som jumbo og kun ble reddet av at Denaby United dessverre måtte legge ned driften. Det viste seg å kun være en utsettelse av nedrykket som påfølgende sesong kom etter ny jumboplassering. I 2003 ble dog klubben kjøpt av forretningsmannen Simon Clifford, og en ny æra i klubbens historie skulle bli skrevet.

 



Clifford var tilsynelatende besatt av brasiliansk fotball, og sto bak flere brasilianske fotballskoler i Leeds-traktene. Naivt nok skal han ha tatt over klubben med en uttalt visjon om å gjøre Garforth Town til en Premier League-klubb(!) innen tjue år! Han tok selv over som manager tidlig i 2004/05-sesongen, og gjorde flere meget oppsiktsvekkende signeringer. Ikke minst signert han den brasilianske tidligere superstjernen Sócrates, som mange vil huske fra VM i 1982, men den da 50 år gamle brasilianeren fikk kun én eneste kamp...som innbytter (se klipp her). Likevel var det et firesifret antall tilskuere til stede da han kom innpå mot Tadcaster Albion. En annen av Cliffords signeringer som endte opp med litt mer spilletid var den tidligere Manchester United-spilleren Lee Sharpe, og det kan jo også nevnes at han sommeren etter også fikk brasilianeren Careca til å ikle seg Garforth-trøya i en treningskamp.

 



Den nevnte 2004/05-sesongen endte med andreplass og opprykk tilbake til NCEL Premier Division, og en fjerdeplass to sesonger senere, var nok til at klubben i 2007 fikk rykke opp i Northern Premier League Division One North. Deres klart beste plassering der er femteplassen de noterte seg for våre 2012, og det betød at de også kvalifiserte seg for playoff. I semifinalen borte mot Curzon Ashton måtte de imidlertid se seg slått på straffer etter at kampen hadde endt 2-2, og sesongen etter endte i stedet med jumboplass og nedrykk tilbake til NCEL. Clifford forsvant etter hvert, og etter nedrykket i 2013 befinner klubben seg fortsatt i NCEL Premier, der de siden den gang har nøyd seg med plasseringer på nedre tabellhalvdel - eller i sjiktet rett under midten av tabellen, om man vil. Der hadde de igjen slått seg til, men nå var det først på tide med dagens første pint.

 



Klubbens tidligere hjemmebane i Brierlands Lane hadde hindret klubben i å klatre i pyramiden etter at lokale beboere hadde klart å sette en stopper for installasjon av flomlys, men boligutbyggeren Wheatley Construction tilbød seg å bygge ett nytt stadion for klubben et annet sted mot at de fikk overta tomten. Dette har vist seg å være et sjeldent eksempel på at fotballklubb og utbygger har samarbeidet for begges beste. Wheatley Park ble etter hvert åpnet i 1998, og her har man i det minste forsøkt å skape litt karakter med et temmelig spesielt design på anleggets eneste skikkelige tribune. Det er det spesielle taket som gjør at det skiller seg ut, der det nærmest synes å sveve høyt over tribunen, uten noen «vegg» i bakkant. Det gjør når sant skal sies taket ganske meningsløst når det regner, for vind og regn blåser rett gjennom, men det er da i det minste et forsøk på å gjøre noe annerledes. Ellers er det såkalt
hard standing rundt resten av banen, med et lite overbygg rett bak det ene målet.

 



Klubbhusets bar er å finne i et bygg som er koblet til tribunebygget med en spesiell «tunnel» som fungerer som gangvei (men kanskje mer som et slags
hospitality area). Siden det var såpass tidlig, valgte jeg meg en j2o før jeg snart likevel falt for fristelsen og betalte £3,50 for en pint Strongbow. Det var igjen masse kjente fjes å se, både fra inn- og utland. Heller ikke her var jeg eneste nordmann, for Brann-supporter Bjarte hadde tatt turen han hadde sagt at han skulle, og jeg slo meg ned en stund med ham. En kikk på tabellen viste som nevnt at Garforth igjen hadde lagt seg til i sjiktet like nedenfor midten av tabellen, der de før helgens kamper la beslag på 14. plassen. Imidlertid hadde de kamper til gode på klubbene foran, så de hadde en god mulighet til å klatre i hvert fall et par plasser, selv om de med svak sesongavslutning også ville kunne droppe ytterligere en plass eller to. Dagens gjester var Staveley Miners Welfare, og de befant seg på sin side på en sjetteplass.

 



Mens spillerne entret banen ble jeg kontaktet av en kar som ledet en gruppe studenter som gjerne ville intervjue meg i forbindelse med et prosjekt de hadde, og da de skulle følge helgens 'Hop' og dokumentere dette på film, avtalte vi å prates i løpet av en av lørdagskampene. Etter et minutts applaus for en avdød klubbrepresentant var vi også klare for å sparke i gang dagens første kamp, men de 324 tilskuerne som sørget for sesongbeste, skulle ikke få se noen voldsom festforestilling. Det var nemlig en kamp av typen som den jevne fotballsupporter ville karakterisert som alt annet enn det, for det var langt mellom de virkelig sjansene, og finspillet var det så som så med. Imidlertid fikk vi se en kamp der begge lagene kjempet hardt, men hvor de to lags forsvarsrekker syntes å ha god kontroll på det som kom offensivt, der det virker å skorte noe mer. Etter at gjestene hadde hatt et tidlig initiativ, jevnet det seg ut, og etter et par halvsjanser begge veier, sto det fortsatt 0-0 ved pause.

 



Etter perioder med både overskyet vær, duskregn og sol, hadde det i løpet av første omgang begynt å bøtte ned med regn. Det gjorde at mange av de som søkte tilflukt på tribunen selv fikk erfare hvor lite ly den egentlig kan gi for regn når det også blåser. Dette var fortsatt den meteorologiske ståa da jeg etter en pausepint kom ut igjen for å se mer av det samme. Tidlig i andre omgang hadde dog begge lag en nokså god mulighet. James Beaston skjøt like utenfor for vertene, mens gjestenes Craig Getliff headet like utenfor fra en corner. Hjemmelagets beste sjanse kom etter omtrent en times tid, da en langpasning fant Mark Simpson som tvang frem en god redning fra bortekeeper Lewis Naylor. Men fortsatt manglet det noe helt der fremme hos begge lag, og det var som sagt forsvarernes kamp.

 



Gjestene fra Derbyshire hadde sin beste sjanse på tampen, i form av et frispark fra innbytter Alan Lee som endret retning og gikk like utenfor. Deretter headet Steven Carty like over sekunder før dommeren blåste av med 0-0 på resultattavla. En kamp for entusiastene snarere enn den jevne fotballfan, og jeg hørte mange rundt meg som klaget over det de mente var en elendig forestilling, men det hadde i hvert fall ikke vært noe å utsette på innsatsen. Det var bare det at det offensive ikke matchet det defensive, og at det var så som så med skikkelige sjanser. Det hadde uansett vært et trivelig besøk hos Garforth Town, der det igjen var strålende sol fra nærmest skyfri himmel da vi etter hvert kom oss på bussen for å sette kursen mot Harrogate (eller rettere sagt Starbeck) og dagens andre kamp.





English ground # 403:
Garforth Town v Staveley Miners Welfare 0-0 (0-0)
Northern Counties East League Premier Division
Wheatley Park, 14 April 2017
Att: 324
Admission: With Hop ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop ticket (otherwise £1,50)
Pin badge: £3

Next game: 14.04.2017: Harrogate Railway Athletic v Pickering Town
Previous game: 13.04.2017: Campion v Dronfield Town

More pics

 

Campion v Dronfield Town 13.04.2017


Torsdag 13.04.2017: Campion v Dronfield Town

 



Turen gikk nå inn i sin andre uke, og også inn i en fase som skulle bli preget av årets store 'Easter Hop', som skulle tjuvstarte med én kamp denne kvelden, før den fortsatte med ytterligere tolv kamper over de neste fire dagene. Jeg hadde bestemt meg for å være til stede på flesteparten av disse - inkludert flere revisits - og hadde blant annet bestilt full pakke for NCEL-delen av arrangementet. Arrangementets base var flotte Cedar Court Hotel rett utenfor Wakefield, og moroa skulle starte med et besøk til Campion, som er nyopprykket og dermed var en ny destinasjon for nesten samtlige. Det var ikke tilfellet for meg, og da Bottesford Town etter hvert fikk en hengekamp omberammet til denne dagen, var jeg lysten på å dra dit. Det lot seg imidlertid ikke gjøre å ta seg tilbake til Wakefield etter kamp, og med kamp og ikke minst hotell allerede booket og betalt, valgte jeg å holde meg til det planlagte Hop-programmet inntil videre.

 



Men først var det på tide å forlate Darlington, og denne formiddagen hadde jeg ingen hast. Jeg var nokså tidlig oppe for å kjøpe inn en nokså beskjeden frokost fra Sainsburys-sjappa oppe i veien, og kunne deretter ta liver med ro en time eller to før jeg tok med meg bagasjen, sjekket ut, og gikk for å ta plass på 11.13-toget som skulle ta meg direkte til Wakefield Westgate. Da jeg steg av der var klokka fortsatt ikke engang halv ett, så det var egentlig ingen vits å allerede sette kursen mot hotellet. I stedet trasket jeg ned til Wetherspoons-puben The Six Chimneys for å slå i hjel litt tid med en flaske j2o og et måltid. Torsdag er tross alt Curry Club, og da var det nesten obligatorisk for meg med en Beef Madras. Jeg var for øvrig ikke den eneste der som hadde kommet for å delta på årets 'Easter Hop', for det var flere kjente groundhopper-fjes å se.

 



Mens de fleste av disse åpenbart hadde tenkt å slå i hjel ytterligere litt tid der, gikk jeg for å ta bussen ut til hotellet, og det første jeg så der var flere groundhoppere. Arrangør Chris Berezai var med et par medhjelpere allerede i full sving med forberedelser i et hjørne av lobbyen, og fikk snart også selskap av sin kollega Laurence Reade. Det var ikke spesielt enkelt for de å fokusere på å sette samme alle programpakkene så lenge utålmodige groundhoppere som ankom ignorerte skiltene som ba dem om å smøre seg med tålmodighet og gi de arbeidsro. Til slutt måtte man lage en hindring av utvalgte møbler som befant seg i denne salongen, med undertegnede utnevnt som vakt med arbeidsinstruks som gikk ut på å hindre de som måtte forsøke å forsere denne blokaden. Jeg hadde nemlig fått sjekke inn og installere meg på rommet, og kunne nå unne meg en pint fra hotellbaren mens jeg utførte denne oppgaven som i sannhetens navn først og fremst besto av å sitte i en stol som sperret veien.

 



Noe forsinket fikk man omsider orden i sysakene, og man kunne så smått begynne å tenke på avreise klokka 17.30. Sammen med faste innslag som Luke, Vinny og 'Cropper' benyttet jeg ventetiden med forfriskninger i baren, og etter hvert ankom bussen og man fikk omsider også samlet saueflokken og startet turen mot Bradford og Manningham. Fra min pakke med programmer tok jeg med meg kveldens kampprogram for å lese litt i det på bussen, og det viste seg å være et glossy program av typen der man bruker det samme for alle kamp, men inni var det lagt ved et oppdatert hefte som i seg selv kunne gjort nytte som kveldens kampprogram. Som nevnt ville dette for min del være en revisit, og jeg var nok ganske alene om det på bussen, for så sent som forrige sesong spilte de i West Riding County Amateur League da jeg ved mitt forrige besøk så Huddersfield YMCA løfte ligatittelen på Manningham Mills Sports Ground.

 



Bradford ligger i grevskapet West Yorkshire, snaue halvannen mil vest for Leeds. Byen har en lang historie som senter for ullindustrien, som strekker seg tilbake til 1300-tallet. Det var på denne tiden at man også startet å utvinne kull, mens det noen hundre år frem i tid var tekstilindustrien som tok over og førte til en eksplosjonsartet vekst på 1800-tallet. Ellers er Bradford kjent for å være en av landets mest multikulturelle byer, og det er ikke minst tilfelle i Manningham-området der Campion hører hjemme. Da alvorlige raseopptøyer herjet England sommeren 2001, var Manningham sentrum for det som fikk navnet Bradford Riots, i tillegg til at man i 1995 hadde de såkalte Manningham Riots. Dette var også tidligere den 'jødiske bydelen' av Bradford, men det er kanskje ikke direkte overraskende at denne befolkningen har sett en sterk nedgang i det som er område som har fått rykte på seg som et vekstområde for radikal islamisering.

 



Fra min tidligere opplevelse av bydelen, visste jeg at den snarere er mer fremmedkulturell enn 'multikulturell', for det er nokså kjemisk fritt for briter av kaukasisk ætt her, og man kan fort få inntrykk av å befinne seg i Karachi snarere enn Storbritannia. Det er nok lenge siden Manningham var hjemsted for store tekstilspinnerier og herskapshus for regionens velstående kjøpmenn. Den enorme Lister Mills går også under navnet Manningham Mills og var i sin tid verdens største produsent av silke. Fortsatt står de enorme bygningene som landemerket i Bradfords
skyline - ikke minst gjelder det den høye pipa som ses fra store deler av byen. I dag har deler av det enorme anlegget allerede blitt omgjort til leiligheter. Faktisk så har vel Campions hjemmebane vært en del av rekreasjonstilbudet til enorme Manningham Mills, der bortimot 7 000 av de ansatte var med på spleiselaget som besørget fasiliteter for en rekke aktiviteter som fotball, cricket, tennis, bordtennis, snooker, bowls, og til og med ballroom dancing! Her er det mye historie, men det spørs om personene som i 1865 grunnla denne sportsdelen ville gjenkjent dagens anlegg, som jeg har sett omtales med en rekke navn - blant annet Scotchman Road etter veien som går forbi på utsiden.

 



Det er her man ankommer, og denne gang var det langt mer folksomt utenfor, med klubbrepresentanter som pekte vei inn mot inngangspartiet som på banens ene kortside, som domineres av det store klubbhuset. Fortsatt er det hard standing som gjelder på begge kortsidene og den bortre langsiden som deles med cricketbanen ved siden av. Og fortsatt er alt av tribunefasiliteter å finne på den andre langsiden, der en artig liten ståtribune i mur strekker seg rundt halve banens lengde. Drøyt halvparten av denne har en stillas-lignende konstruksjon i forkant som holder oppe et bølgeblikk-tak, og tilskuerne står på noen betongavsatser. Men noe nytt har skjedd, for ved mitt forrige besøk hørte jeg at de snart skulle få flomlys, og de kom på plass i fjor sommer. Videre var det snakk om å ordne opp på bortre kortside, slik at man kunne ta seg rundt hele banen, men denne kvelden var jeg faktisk ikke der borte for å sjekke opp eventuelle utbedringer. Ikke minst har klubben videre planer om minst en tribune på den ene langsiden, som er planlagt adskilt fra cricketbanen med et gjerde.

 



Dagens klubb ble opprinnelig stiftet i 1963 under navnet St. Edmund Campion og tok dagens forkortede navn i 1976. De spilte sine første år i lokale ligaer i Bradford, før de i 1981 tok plass i West Riding County Amateur League. I 1985 hadde klubben store økonomiske problemer og Campion AFC måtte 'reformeres', men i 1993 hadde de spilt seg opp i denne ligaens Premier Division. I perioden 2006-2008 vant de denne ligaens ligacup for Premier Division-klubber tre år på rad, og i denne turneringen var de også tapende finalist både i 2014 og 2015. Forrige sesong ble altså deres siste i West Riding County Amateur League, da de tok avskjed med en tredjeplass. Skjønt det er ikke helt riktig, for andrelaget har overtatt plassen i denne ligaen mens førstelaget altså fikk innpass i Northern Counties East League.

 



Den største forskjellen fra mitt forrige besøk var nok imidlertid rammen rundt, som var nokså fraværende den gang. I motsetning til da var det denne gang kampprogram, åpent klubbhus (med bar) og salg av klubbeffekter (slik at jeg omsider fikk snappet opp en Campion-pin). Det myldret av groundhoppere og mange kjente fjes, og klubben gjorde nok god business der de selvsagt hadde disket opp med både curry (kanskje ingen bombe i Bradford?) og chili. For £2 sikret jeg meg en porsjon, og den var så godt at jeg bestemte meg for å returnere for å også teste chilien litt senere. Da cider-utvalget dessverre kun besto av Magners, måtte den imidlertid skylles ned med annen drikke, uten at det la noen demper på stemningen. Tyskeren Jens var selvsagt til stede, og noe annet var vel heller ikke ventet av en mann som for lengst har passert 6 000 besøkte fotballstadioner. Han hadde resit med sin faste reisepartner Magret, og de skulle jeg tilbringe en god del tid sammen med de kommende dagene.

 



Like forventet var det nok ikke å støte på andre nordmenn her, om jeg da ikke visste at Bjarte Wilhelm Hjartøy hadde hintet om at han ville innfinne seg hos Campion samt hos Garforth Town formiddagen etter, og oppe i klubbhusets bar så ham da også snart der han satt med en pint og vinket meg over. Det ble tid til en trivelig prat over en pint, før det var på tide å rette oppmerksomheten mot det som skulle skje utpå gressmatta. Med to ligakamper igjen av sesongen befant Campion seg på 8. plass i sin debutsesong i NCEL Division One, og de ville uansett ende mellom sjuende og niende. Klubbene fra tredje til sjette spiller jo playoff om opprykk fra denne divisjonen, men opp dit var det hele 13 poeng. Dronfield Town var på sin side nummer fire fra bunnen, men hadde betryggende klaring ned til de to bunnlagene Nostell Miners Welfare og Westella & Willerby.

 



Det har nok vært langt større tilskuermasser her i tidligere dager, men 268 tilskuere var visst faktisk rekord for Campion i nyere tid, men majoriteten av de var nok ikke altfor underholdt av de det så i første omgang, som egentlig kan oppsummeres ganske enkelt. Det var svært lite som skjedde foran målene, og det var som om kampen aldri kom riktig helt i gang Det hadde rett og slett skjedd svært lite av interesse da jeg helt på tampen av omgangen slo av en kort prat med en klubbrepresentant som bekreftet at de forståelig nok var fornøyde med debutsesongen i NCEL, og som videre uttalte at et naturlig mål for neste sesong vil være å satse mot opprykk eller i hvert fall sikte seg inn på playoff-sonen. Da dommeren blåste av og jeg gikk for å hente meg en porsjon chili var det altså målløst, og det var lite som hadde vitnet om det vi skulle få servert etter at pause-pinten var inntatt i klubbhuset.

 



Fortsatt befant jeg meg fortsatt der - i ferd med å tømme glasset, og kikkende gjennom vinduet fra baren i 2. etasje - da det ble action umiddelbart. I omgangens første minutt tok Dronfield Town ledelsen da Daniel Wood leverte en utsøkt lobb over Campion-keeper Danny Armitage og i mål. Hjemmelaget gikk imidlertid rett i angrep, og et minutts tid senere fikk de straffespark da Eli Hey ble meid ned. Jeg raste ned trappa og kom meg ut tidsnok til å se at Jason Davis la ballen på straffemerket og omsatte i scoring. 1-1! Kampen dreide i hjemmelagets favør, men det var de siste drøye tjue minuttene at de avgjorde . Først var det den tidligere Ossett Town-spissen Danny Cunningham som sendte i vei et skudd som snek seg inn i nettmaskene bak Dronfield-keeper Jamie Davies, og med et snaut kvarter igjen økte Ben Kendall til 3-1 med et skudd i krysset. Noen minutter før slutt satt Eli Hey spikeren i kista og fastsatte sluttresultatet til 4-1 etter å ha vendt opp og sendt ballen i mål.

 



Det ble altså til slutt en overbevisende seier til hjemmelaget, og det var fornøyde groundhoppere som snart tok plass på bussen for å returnere til vår base utenfor Wakefield. Easter Hop 2017 var i gang, og de kommende dagens ville bli virkelig travle! Da vi kom oss tilbake til hotellet, var det en svipptur innom rommet før det etter hvert ble en liten samling ute i hotellbaren. Folk syntes tilfreds med arrangementets første dag, og praten gikk en stund til folk begynte å trekke seg tilbake. Etter er Chris tok kvelden, var det snart bare meg, Luke og Vinny igjen i baren, og da også jeg trakk meg tilbake rundt midnatt, var Vinny sistemann. Det var bare å få seg litt søvn før fredagens tre kamper, så jeg krøp snart under dyna og slukket lyset.





Revisit:
Campion v Dronfield Town 4-1 (0-0)
Northern Counties East League Division One
Manningham Mills Ground, 13 April 2017
0-1 Daniel Wood (46)
1-1 Jason Davis (pen, 48)
2-1 Daniel Cunningham (70)
3-1 Benjamin Kendall (77)
4-1 Eli Hey (87)
Att: 268
Admission: With Hop ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop ticket (otherwise £2)
Pin badge: £3

 

Next game: 14.04.2017: Garforth Town v Staveley Miners Welfare
Previous game: 12.04.2017: Coxhoe Athletic v Sunderland West End

More pics

 

Coxhoe Athletic v Sunderland West End 12.04.2017


Onsdag 12.04.2017: Coxhoe Athletic v Sunderland West End

 



Ved Station Hotel i Gloucester kan de virkelig det med full english breakfast - det må sies. Den inkluderte både black pudding og fried bread, og det er ikke hverdagskost å få servert i sør. Deres Gloucester Spot Dog pølser var også utsøkte! Men nok matblogg i denne omgang... Jeg hadde en lang reise foran meg opp til nordøst, og etter å ha gaflet i meg den herlige frokosten tok jeg etter hvert med meg bagasjen, sjekket ut, og gikk de få 10-20 meterne opp til det som må være en av den britiske jernbanens styggeste stasjonsbygninger. Jeg hadde siktet meg inn på 09.50-toget fra Gloucester til Birmingham New Street, der jeg droppet stresset ved å løpe rundt som en idiot og i stedet lot første tog gå, for deretter å ta plass på 11.30-toget som skulle ta meg så langt som til Darlington.

 



Jeg hadde igjen valgt å benytte The Dalesman som base, da de tilbyr billig overnatting for £25 med en beliggenhet kun et par steinkast fra Darlington stasjon. Toget ankom Darlington rundt kvart over to, og få minutter senere hadde jeg blitt sjekket inn og kunne installere meg på rommet, før jeg gikk ned igjen til puben for å unne meg en pint. Denne gang ble det også tid til å sjekke ut The Old Vic på andre siden av veien, der de spesialiserer seg på
real ales og real ciders i andreetasjen på en bygning som slett ikke ligner noen pub. Etter å ha tømt cider-glasset var det bare å strene opp til togstasjonen for å la 15.41-toget frakte meg ytterligere nordover...til Durham. Etter å ha småjogget fra stasjonen der og ned til byens busstasjon, rakk jeg med nød og neppe buss 58 sin 16.05-avgang fordi sjåføren hadde problemer med å få lukket døra skikkelig.

 



Bussen brukte drøyt tjue minutter ned til Coxhoe, som var min fotballdestinasjon for dagen, etter at jeg raskt forkastet alternativer i Wales da Wearside League omsider offentliggjorde sine april-kamper. Coxhoe er en liten by som ligger anslagsvis en snau mil sør-sørvest for Durham. Coxhoe har rett i overkant av 7 000 innbyggere, og som så mange andre steder i grevskapet County Durham har kullgruvedriftens vært alfa og omega også her. Utvinning av kull var allerede godt i gang på siste halvdel av 1700-tallet, og i årene mellom 1801 og 1841 økte innbyggertallet fra 117 til nesten 4 000. Gruvedriften her er nå en saga blott, men fortsatt ser man spor etter dette i området. Coxhoe hadde tidligere ikke bare en, men to togstasjoner - en nord i byen, og en i sør. I disse dager er de imidlertid begge for lengst lagt ned, og det var derfor jeg hadde måttet benytte meg av bussen fra Durham for å ta meg hit denne ettermiddagen.

 



I forhold til kveldens kamparena, Beechfield Park, hadde jeg blitt med bussen en holdeplass eller to lenger, for å sjekke ståa ved puben The Red Lion. Tilsynelatende var det imidlertid noe snodig i Coxhoe, som virket nesten tørrlagt på dette tidspunktet, for Red Lion var stengt, og bortsett fra bilene som kjørte forbi virket det faktisk ikke å være særlig med aktivitet. Selv om det var lenge til kampstart, bestemte jeg meg for å gå mot Beechfield Park for å i hvert fall ta en kikk, men håpet om å passere en pub var åpenbart ikke berettiget. Jeg passerte riktignok noe som så ut som en
Social Club, som jeg senere hørte skulle være åpen, men da jeg gikk forbi fremsto den så stengt at jeg ikke engang gadd å prøve inngangsdøra.

 



I stedet fortsatte jeg altså mot Beechfield Park, og etter å ha dreid av mot høyre så jeg snart stadionet foran meg på høyre hånd, vis-à-vis det som åpenbart er et nybygget boligfelt. Der var det langt mer aktivitet enn inne på banen på motsatt side av veien, men etter å ha stått et minutts tid og betraktet den artige tribunen på denne langsiden, ble jeg snart oppmerksom på en kar på motsatt side av banen. Han var i full gang med å klargjøre for kamp, og da han mot den ene målet for å henge opp nettet, gikk jeg dit ned for å høre om det var greit at jeg tok en kikk og tok noen bilder. «
Of course, do whatever you want, mate», svarte han, før han la til at det bare var å gå på banen om jeg ønsket.

 



Coxhoe Athletic har en ikke altfor lang, men likevel tilsynelatende innviklet historie. Det har selvsagt blitt spilt fotball i Coxhoe lengre tilbake i tid, også på slutten av 1800-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet hadde de flere klubber bar byens navn; slik som Coxhoe Pottery, Coxhoe St. Mary's og Coxhoe United. Men dagens klubb skal ha utspring i en klubb ved navn Steetley FC, og dette var bedriftslaget til Steetley Lime Company - et Derbyshire-selskap som drev med utvinning av kalkstein og hadde en 'filial' her i Coxhoe. Ut fra logoen å dømme får man legge til grunn at denne ble stiftet i 1950, og på denne tiden hadde jo de fleste store selskaper med respekt for seg selv egne sportsanlegg for diverse sporter. I dette tilfellet var det i hvert fall snakk om både fotball og cricket.

 



Det som er klart er at dette selskapet la ned driften i Coxhoe en gang i løpet av 1970-årene, og Coxhoe Athletic tok over driften av fotballklubben. Vi vet også at de spilte i Auckland & District League og senere Durham Alliance, før de i 2004 tok steget opp i Wearside League. Fjerdeplassen i debutsesongen er deres beste ligaplassering, men noen år senere var tilsynelatende klubben i store problemer, for det sies at et samarbeid med Spennymoor Town var med å redde klubben. Fra 2014 spilte derfor nemlig klubben to sesonger under navnet Spennymoor Town Reserves - altså som Spennymoors reservelag. De er fortsatt å finne i Wearside League, men denne sesongen er de heldigvis også tilbake som Coxhoe Athletic.

 



Beechfield Park er et anlegg som kunne huset fotball på høyere nivåer, og det er utvilsomt et av de bedre anleggene i Wearside League. På den nevnte langsiden ut mot veien står denne nevnte snodige tribunen rett ved inngangspartiet. Det er et lite overbygg kledd i grønn bølgeblikk som fra anleggets innside virker merkelig «smal», men som gir tak over hodet til de som velger å stå her...eller sitte på en benk der inne. På begge kortsider er det
hard standing som gjelder - med en gressbanke lenger bak det bortre målet. Øverst der oppe står faktisk en liten hjemmelaget benk med en egen liten takkonstruksjon. Det er på den andre langsiden at man finner majoriteten av tilskuerfasilitetene, med to tribuner - en ståtribune og en sittetribune.

 



Denne ståtribunen er i sannhetens navn kun et overbygg som gir tak over hodet, og også her er det
hard standing. Unntaket er selvsagt sittetribunen midt på denne langsiden, og tilbaketrukket mellom disse to tribunene har man et par «brakker» som har forskjellige funksjoner. En av de fungerer som matutsalg, mens en annen tydeligvis blir brukt til både kontor og såkalt hospitality area. Etter å ha trasket en runde rundt banen, stoppet jeg igjen opp for å veksle noen ord med min tidligere samtalepartner, som tipset meg om en restaurant rett nede i veien, der han mente jeg skulle kunne få meg en pint. Et av de få minusene ved Beechfield Park er nemlig at de ikke har en egen bar. Med fortsatt nesten halvannen time til avspark, tenkte jeg å gå dit ned for en pint, men dette ble faktisk starten på en lang og interessant samtale som gjorde at tiden fløy.

 



Ikke minst var det interessant å høre ham fortelle litt om klubben og bakgrunnen for perioden som Spennymoors reservelag, og han bekreftet da også at den ikke altfor populære avgjørelsen nok reddet klubben fra den sikre undergang, samtidig som han selvsagt uttrykte begeistring for at de nå var tilbake under Coxhoe Athletic-navnet. Videre var det ikke mindre interessant å høre hans betraktninger rundt toppkampen i Wearside League og kampen om opprykk herfra. Redcar Athletic må ha vært overbevist om at det endelig var deres tur denne gang, men noe overraskende for meg har både Jarrow og Richmond Town søkt, og førstnevnte så ut til å gå mot klar tittel. Enda mer overraskende var det å høre at de faktisk skal ha fått positive signaler, for ved mitt besøk til deres hjemmebane Perth Green i 2014, var det en svært spartansk bane.

 



Jeg ble fortalt at de siden den gang nå skal ha fått installert flomlys og til og med installert én eller muligens to små prefabrikerte tribuner, slik at de antas å kunne oppfylle stadionkravene for Northern League. Sistnevnte kan snart kanskje ha behov for flere klubber, etter at Norton & Stockton Ancients forsvant midt under sesongen, og det samme kan skje med West Allotment Celtic etter sesongslutt, i tillegg til at det forventes at man vil plukke noen klubber derfra ved innføringen av en ny step 4-liga om et drøyt års tid. Også Richmond Town kanskje noe overraskende hevdet seg i toppen av Wearside League denne sesongen, og enda mer overraskende er det at de har søkt opprykk, for også deres hjemmebane Earls Orchard holder - til tross for et fantastisk bakteppe - knapt nok Wearside League-standard.

 



Det var nok derfor de tidligere i sesongen begynte å snuse på banedelinger et godt stykke hjemmefra, og selv om man i utgangspunktet ikke skal kunne banedele seg til opprykk, så vet man jo at det tidligere har skjedd merkeligere ting. Richmond Town viste visst interesse for Norton & Stockton Ancients' hjemmebane, men så kom Billingham Synthonia på banen og fortalte at de vil forlate Central Avenue etter sesongen, og dermed ble de en langt mer aktuell leietaker på Ancients' bane. Uansett bar på dette tidspunktet Wearside League preg av en til dels enorm forskjell i antall spilte kamper, som gjorde tabellen nokså uoversiktlig. For eksempel hadde Darlington-reservene (tidligere Horden CW) allerede spilt alle sine 38 ligakamper, mens en klubb som Cleator Moor Celtic kun hadde spilt 26, og dermed hadde hele tolv kamper igjen! De ville få en heseblesende sesongavslutning, men man får håpe de likevel hadde sympati med PL-divaene som innimellom må spiller to kamper i uka..

 



Det var altså Jarrow som toppet med 89 poeng på sine 36 kamper, og de hadde hele 18 poeng ned til toer Redcar, som dog hadde fire kamper til gode, men som på sin side også ble presset av Richmond Town. Mer interessant for kveldens kamp var det at både Coxhoe Athletic og gjestende Sunderland West End befant seg i tabellens midtsjikt, med Coxhoe på 8. plass, og bortelaget tre plasseringer og sju poeng bak, men med to kamper mindre spilt. Min groundhopper-kompis Lee hadde fortalt meg at bortelaget etter hans mening var et underholdende lag å se, men igjen så jeg hverken ham eller Katie denne kvelden. Mon tro om Katie måtte jobbe..? Unge Connor Lamb hadde i forkant gitt uttrykk for at han ville innfinne seg, men en ukes tid tidligere hadde han gitt kontrabeskjed da han måtte i en konfirmasjon i Skottland.

 



Samtalen med Coxhoe-karen pågikk så lenge at jeg med snaut tre kvarter til avspark til slutt valgte å droppe restaurantbesøket og heller betale ham de £3 som ble avkrevd i inngangspenger. Han hadde fortalt at de i høstsesongen hadde hatt kampprogram å by på, men at de på et tidspunkt droppet dette da etterspørselen dessverre ikke var til stede. Da flere klubbrepresentanter ankom, ble jeg imidlertid bedt inn i den ene brakka hvor jeg fikk beskjed om at jeg bare kunne forsyne meg med gamle programmer. I veska havnet både et par av klubbens egne programmer fra tidligere i denne sesongen, samt noen langt eldre programmer fra klubber som Spennymoor Town, Horden CW og Ferryhill Athletic, og da hadde jeg jo sikret meg litt interessant lesning for buss- og tog-turen tilbake etter kamp.

 



Da matutsalget åpnet, benyttet jeg også anledningen til å betale rimelige £2 for en
mince pie med mushy peas. Om ikke Lee, Katie eller Connor var til stede, traff jeg likevel snart på et kjent fjes i form av en groundhopper fra Middlesbrough, som jeg skulle se også flere steder i løpet av den kommende langhelgens 'Easter Hop'. Spillerne kom snart inn på banen, og den lave sola gjorde at jeg valgte å slå følge med Boro-karen over på den andre langsiden for å slippe å myse mot sola i første omgang. Etter en litt nølende innledning, ble det snart klart at vi skulle bli vitne til en virkelig underholdende kamp, og gjestenes Keiron Martin med nummer 2 på ryggen imponerte meg tidlig ved å være involvert av det meste som skjedde fremover for bortelaget.

 



Etter snaut ti minutter var han alene med Coxhoe-keeper Luke Cowie, men sistnevnte reddet både denne muligheten og et frekt hælspark like etter. Keiron Martin var også mannen bak et innlegg som nesten blåste rett inn i mål, før han like etter spilte vegg og avsluttet på mål, der keeper Cowie reddet greit. En av hans lagkamerater var deretter alene gjennom, men leverte en meget svak avslutning utenfor. I stedet gikk Coxhoe rett i angrep, og borte-keeper Neal Bussey måtte varte opp med en benparade på avslutningen fra Kyle Morris. Med tre-fire minutter til pause tok gjestene ledelsen da Richie McKenna omsider fikk ballen i mål på tredje forsøk etter to blokkeringer. Imidlertid sov de da Martin Thompson ble spilt gjennom og utlignet umiddelbart etterpå, og gjestene kunne gått til pause med ledelse, men en av deres spillere fulgte opp et flott raid hvor han dro av 2-3 mann med å lobbe like over.

 



Dermed 1-1 til pause, og jeg trasket bort til brakka der jeg hadde blitt lovet en kopp te. Da sola gikk ned ble det etter hvert temmelig kaldt, så på veien dit hadde jeg allerede betalt £1 for en kopp Bovril, så jeg takket høflig nei takk, men satt pris på en rask pauseprat med representanter for de to klubbene før det var på tide å ta fatt på andre omgang. Jeg hadde talt meg frem til et tilskuertall på 49, og de skulle igjen få se en underholdende omgang som startet med at hjemmelagets Ross Morrow avsluttet fra god posisjon men rett på keeper. Timen var passert da Robert Thompson gjenopprettet hjemmelagets ledelse ved å spille ballen forbi keeper og pirke den i mål rett foran en forsvarer. Men igjen slo gjestene raskt tilbake, for fire minutter senere var det igjen like i målprotokollen. Keiron Martin hadde som nevnt vært frisk i første omgang, og han fikk velfortjent belønning i form av sin scoring til 2-2.

 



Med rundt seks minutter igjen så det ut til at gjestene skulle ta med seg alle poengene da de for første gang tok ledelsen. David Keithley steg til værs, og med en kanonkule av en heading fikk han nettmaskene til å bule. Denne gang var det imidlertid hjemmelagets tur til å slå tilbake nokså umiddelbart, for kun to minutter senere ble et innlegg slått over på bakre stolpe, og der fyrte Mark Brown løs på volley og sørget for at sluttresultatet ble 3-3 etter en herlig underholdende kamp. Jeg trasket bort for å takke for meg, og ble stående å samtale litt med et par personer før jeg spaserte ned til bussholdeplassen for å returnere til Darlington, via Durham. Med tidlig avspark betød det at jeg denne kvelden også kunne returnere litt tidligere, og 20.38-bussen ankom i rute.

 



Etter å ha toget tilbake til Darlington og ankommet The Dalesman litt før klokka ti, oppdaget jeg at de faktisk var i ferd med å stenge baren fordi samtlige av kundene nettopp hadde gått hjem. Jeg lot husfruen få stenge i fred, og gikk i stedet opp på Hogans, rett utenfor Darlington stasjon, og unnet meg en siste pint der. Coxhoe Athletic hadde vært et trivelig nytt bekjentskap i Wearside League, der jeg gjerne besøker Prudhoe Town som neste klubb. Dette var også den siste kampen før årets store 'Easter Hop' skulle tjuvstarte dagen etter, så jeg hadde en travel langhelg foran meg, slik at det bare var å tømme glasset og komme seg tilbake til rommet sitt.





English ground # 402:
Coxhoe Athletic v Sunderland West End 3-3 (1-1)
Wearside League
Beechfield Park, 12 April 2017
1-0 Richie McKenna (42)
1-1 Martin Thompson (43)
2-1 Robert Thompson (62)
2-2 Keiron Martin (66)
2-3 David Keithley (84)
3-3 Mark Brown (86)
Att:49 (h/c)
Admission: £3
Programme: None
Pin badge: n/a

Next game: 13.04.2017: Campion v Dronfield Town
Previous game: 11.04.2017: Cinderford Town v Cambridge City

More pics

 

Cinderford Town v Cambridge City 11.04.2017


Tirsdag 11.04.2017: Cinderford Town v Cambridge City

 



Etter en nokså sen natt var jeg ikke den eneste som fortsatt var trøtt da alarmen ringte og det var på tide å stå opp (etter litt heftig bruk av snooze-funksjonen, men mens min venninne Kay etter hvert dro på jobb, kunne jeg i det minste slappe av ytterligere en times tid før jeg etter hvert låste meg ut og lot buss 33 frakte den den korte turen til Thatto Heath togstasjon. Derfra tok jeg 08.57-toget til Wigan, der jeg bestemte meg for å benytte anledningen til å innta en full english breakfast før jeg fortsatte ferden ned til Gloucester, som hadde blitt valgt som base for dagen. Det var ingen vits å ankomme lenge før man åpnet for innsjekking der nede, så jeg lot både ett og to tog gå mens jeg mesket meg på Weterspoons-puben Moon Under Water. Det var nemlig med stor glede at jeg hadde registrert at black pudding var tilbake på kjedens frokost-tallerken, med valg om å legge til delikatessen for 75p ekstra.

 



Dette var en dag der det tidlig på planleggingsstadiet var nokså begrenset utvalg av kamper som vakte min interesse i den engelske pyramiden, og derfor kikket jeg en stund på muligheten for å dra til den walisiske utposten Haverfordwest for å se Haverfordwest County. Jeg bestilte til og med hotell i byen, men med mulighet for avbestilling, og det skulle jeg benytte meg av da denne tirsdagen etter hvert begynte å bli fylt opp av hengekamper. Cinderford Town v Cambridge City var en av disse, og en jeg raskt fattet interesse for. Uten å foregripe begivenhetenes gang, dukket det samtidig opp fristende saker i nordøst dagen etter, og da ville jeg få en langt enklere reise fra Gloucestershire enn fra Haverfordwest. Hotellet ble derfor kansellert, og etter å ha sjekket bussforbindelsen til Cinderford (der de få stedene som tilbød overnatting var temmelig dyre denne dagen), ble omsider ny bestilling lagt inn ved Station Hotel i Gloucester.

 



Jeg kom meg omsider på et av togene sørover fra Wigan North Western, og etter drøyt halvannen time kunne jeg stige av ved Birmingham New Street og forberede meg på den siste 50 minutter lange togetappen til Gloucester, der jeg fortsatt ankom en halvtimes tid før det oppgitte tidspunktet for innsjekking. Jeg hadde betalt £39 for kost og losji, og fikk likevel raskt sjekket inn og installert meg på rommet før jeg returnerte til puben i underetasjen for å sette meg ned med en pint mens jeg gikk gjennom et par saker og ting. Den ene pinten ble til to før jeg brøt opp og spaserte en tur rundt i sentrum. Det var fortsatt litt tidlig å sette kursen mot Cinderford, så jeg snappet opp et postkort til min mor som jeg satt meg ned for å skrive over en pint på The Regal. Deretter var det bare å traske den korte veien bort til byens bussterminal for å sette meg på buss 31 med en returbillett til Cinderford i neven.

 



Bussen brukte 35 minutter på turen til Cinderford, som er en liten by i den østlige utkanten av Forest of Dean, vest i grevskapet Gloucester. Vi befinner oss her et lite stykke vest-sørvest for 'grevskaps-hovedstaden' Gloucester, eller mellom Gloucester og den walisiske grensen som heller ikke er så altfor langt unna. Cinderford har rett i underkant av 8 500 innbyggere, og har en historie der gruvedrift har stått sentralt, med utvinning av jern og kull. Gruvene er nå for lengst stengt, og det skapte store problemer i Cinderford, men i dag har de blitt erstattet av annen blandet industri. Likevel kan man fortsatt se spor etter en fortid der gruvedriften var sentral; ikke minst i form av statuer og minnesmerker. I Forest of Dean er det visst masse villsvin, men jeg traff heldigvis ikke på noen kranglete representanter for denne arten da jeg steg av og orienterte meg frem til puben The Fern Ticket.

 



Planen var å også teste puben The Golden Lion, men der ble jeg møtt av låste dører, og returnerte derfor til The Fern Ticket for an andre pint. Bartenderen og et par av stamkundene ved baren mente at de nok holdt stengt for å få flere kunder til denne puben i dag, og jeg forsto at det måtte ha seg slik at de to hadde samme eier - noe jeg da også fikk bekreftet. Jeg har forresten lenge hatt lyst til å besøke den noe spesielle attraksjonen Littledean Jail, som er gjort om til et museum helt utenom det vanlige. Derfor har det lenge vært i tankene at det skulle gjøres når jeg besøkte Cinderford Town, men problemet er at også åpningstidene er temmelig sære, og denne dagen var det dessverre stengt. Hovedattraksjonen for meg denne dagen var jo uansett Causeway Ground og kampen som skulle spilles der, så jeg gikk snart dit opp for å betale meg inn.

 



Cinderford Town ble stiftet i 1922 og tok plass i Gloucestershire Northern Senior League, der de vant ligatittelen i 1939, før krigen satt midlertidig stopper for ligaen. Etter krigen var klubben å finne i Western League, der de i i 1957 vant daværende Division Two og rykket opp til den ligaens toppdivisjon, men to år senere takket de for seg og returnerte til Gloucester Northern Senior League. Der vant de igjen tittelen i 1961 og fulgte opp med to strake sesonger som nummer to, før de startet en periode der de var innom en rekke ligaer. Kort fortalt var det spill i både Warwickshire Combination, West Midlands (Regional) League, Gloucestershire County League og Midland Combination, før de i 1990 tok plass i Hellenic League Division One. Den ble vunnet på første forsøk, og i 1995 vant de også den ligaens Premier Division (i tillegg til to av ligaens cuper) og sikret seg dermed opprykk til Southern League.

 



Til tross for at de ved noen anledninger leflet heftig med nedrykk, klarte de å etablere seg på step 4 og ble et fast innslag i en av Southern Leagues Division One-avdelinger. I 1995/96-sesongen tok The Foresters seg til FA Cupens ordinære runder for første gang i klubbens historie. Etter at Tuffley Rovers, Gloucester City, Forest Green Rovers (etter to omkamper) og Bath City hadde blitt slått ut i kvalifiseringsrundene, ble Bromsgrove Rovers beseiret 2-1 i første runde. Også i andre runde måtte det omkamp til da Gravesend & Northfleet (identisk med dagens Ebbsfleet United) omsider ble for sterke. Så sent som forrige sesong gjorde de sin til da beste ligainnsats ved å vinne Southern League Division One South & West og sikre seg opprykk til Southern League Premier Division. Etter sesongslutt våren 2016 vakte det imidlertid oppsikt da de valgte å si fra seg opprykket for å bli på step 4.

 



Det startet en voldsom brudulje der Evesham United ble flyttet sidelengs fra Division One South & West til Northern Premier League Division One South. Det var de slett ikke fornøyd med, og anket avgjørelsen inn for FA, som reverserte avgjørelsen og bestemte at Cinderford måtte ta opprykket. Det igjen sørget for at Stamford, som allerede hadde blitt informert om at de ville bli benådet, likevel rykket ned, samtidig som det igjen fikk følger for et Corby Town som ble flyttet fra Southern League Premier til NPL Premier. Cinderford Town, som etter sigende hadde en gjeld på rundt £30 000 til skattemyndighetene, var redde for utgifter som følge av blant annet lengre borteturer, men fikk til slutt valget mellom å ta opprykket eller å si fra seg plassen i Southern League, og da var nok valget enkelt.

 



Det var tydelig at FA og ligaene på dette nivået ikke var vant med klubber som takker nei til opprykk, og selv om jeg i utgangspunktet er for at klubbene kan takke nei også enda høyere opp (som gammel Reading-supporter ønsket jeg eksempelvis ved deres siste Championship-tittel at de skulle vinne tittelen men kunne 'slippe' opprykk til Premier League), var vel saken her at Cinderford var lovlig sent ute med å informere om dette. Forhåpentligvis har alle parter lært litt av dette slik at det kan løses langt smidigere ved en eventuell tilsvarende situasjon i fremtiden. Nå skal det også sies at noen spekulerte i hvorvidt den plutselige uviljen mot opprykk skyldtes at føniksklubben Hereford samtidig rykket opp og ville bli en soleklar kandidat til å plasseres i nettopp Southern 1 South & West, slik at Cinderford-folket derfor så for seg en meget innbringende hjemmekamp mot Hereford dersom de ble værende. Det blir imidlertid kun spekulasjoner, og det blir litt søkt for min del.

 



Jeg fikk uansett avlevert min £10-seddel ved inngangspartiet, og fisket frem ytterligere £2 som ble byttet mot kveldens kampprogram. Det kunne jeg ta med meg inn i klubbhusets bar på den ene langsiden, og bla i mens jeg nippet til en pint Strongbow til £3,20. Da jeg første blinket meg ut denne kampen i Southern League Premier Division, var jeg klar over at det kunne vise seg å bli en kamp mellom to klubber som allerede hadde rykket ned. Vel, det var nå tilfelle med hjemmelaget, som etter tap for Banbury United tre dager tidligere hadde fått bekreftet nedrykket de i praksis hadde vært klar for en stund. Men Cambridge City hadde på sin side gitt seg selv fornøyet håp ved å vinne to strake kamper - en av dem det omvendte oppgjøret ti dager tidligere. Inne i klubbhuset dro jeg da også kjensel på deres formann Kevin Satchell i en liten gjeng med Cambridge City-representanter, og han endte jeg opp med å slå av en aldri så liten prat med.

 



Klubben har jo som kjent befunnet seg i en eksiltilværelse som har blitt noe lenger enn forventet etter at de forlot Milton Road i 2013, og nylig fikk planene om nytt stadion i Sawston et nytt skudd for baugen da en rettsinstans dømte til fordel for en lokal nabo som har klaget. Satchell hadde imidlertid tro på at neste rettsinstans vil finne i deres favør når saken skal endelig(?) avgjøres til sommeren. Om de da får den endelige byggetillatelsen håpet han på å kunne flytte inn i løpet av høstsesongen, men det gjenstår jo å se. De har i hvert fall sikret seg forlengelse av banedelings-avtalen med St. Ives Town, men akkurat for øyeblikket hadde var de nok mest opptatt av å kjempe mot nedrykk. De befant seg som nummer tre fra bunnen, etter poeng bak Hayes & Yeading United, men enda viktigere var det at de hadde tre poeng opp til Kings Langley på sikker plass. De hadde imidlertid kveldens kamp til gode, men også en langt dårligere målforskjell, så de trengte virkelig poeng.

 



Hva så med hjemmelaget? Avgjørelsen om å takke nei til opprykk var medvirkende til at manageren og så godt som hele spillertroppen forsvant, og det var nå kun to spillere igjen fra forrige sesongs spillertropp. Slik sett har ikke Cinderford gjort seg bort, for mange spådde at de ville bli en kasteball, og så ille har det ikke vært. Men vil de igjen satse på toppkamp neste sesong? De vil nok kanskje uansett ikke være blant favorittene, men man får se om den nye manageren Paul Michael får skikk på sakene. Jeg gikk uansett for å ta en runde rundt banen, og traff på Tony Morehead, som hadde kjørt tre timers tid fra Manchester. Causeway Ground har vært klubbens hjemmebane siden 1947, og har i seg selv en interessant historie. Man spilte tidligere på an bane ved navn Mousel Barn, men da man skulle starte opp igjen etter krigen, fant nemlig Cinderford Town ut at deres hjemmebane i mellomtiden hadde blitt solgt uten deres viten! Ikke nok men det, men en rekke utstyr og redskaper tilhørende klubben hadde også forsvunnet fra et redskapsskjul.

 



Klubben betalte den ikke ubetydelige summen av £1000 for tomtene som i dag huser Causeway Ground, og det påvirket økonomien såpass at den første tribunekonstruksjonen var et ombygget redskapsskjul. To større tribuner kom til i perioden frem til tidlig i 1950-årene. Stadionet forble deretter uforandret frem til 1994, da man påtok seg oppgaven med å jevne ut den betydelige hellingen som deres gressmatte hadde hatt. Av jorda som ble gravd opp laget man en liten voll på bortre langside, der man i forbindelse med opprykket til Southern League året etter anla noen små ståtribune-seksjoner med såkalt terracing. I dag er det først og fremst hard standing som gjelder på både denne siden og begge kortsidene. Majoriteten av tilskuerfasilitetene finnes på nærmeste kortside, der hovedtribunen i midten er anleggets perle. Dette er en klassisk og flott tribune som byr på sitteplasser. Ved siden av denne, nærmest inngangspartiet, har man en seksjon der stående tilskuere har tak over hodet, mens en mer vaklevoren utgave byr på tilsvarende lenger opp mot bortre kortside.

 



Denne kampen ble første forsøkt spilt i desember, og Cambridge City ble den gang «snytt» for seieren da kampen ble avbrutt nokså sent med The Lilywhites i ledelsen. Gjestene hadde åpenbart bestemt seg for å reise hjem til Cambridgeshire med alle poengene, for de gikk ut i hundre, og allerede i kampens femte minutt fikk de uttelling da en corner ble stusset videre og Norman Wabo styrte i mål på bakerste stolpe. 0-1 til de for anledningen lyseblå gjestene, og det var en ledelse som ikke ble truet med det første, for det tok tjue minutter før vertene hadde en avslutning som City-keeper Dean Snedker måtte hanskes med. Det var nå så som så med drama foran målene, og det meste av det som kunne minne om mulige farligheter kom i form av dødballer. Helt på tampen av omgangen var det tilfelle da Lee Stevenson kunne doblet ledelsen med et frispark fra langt hold. Det så nesten ut som om Foresters-keeper Cameron Clark ble litt satt ut, så kanskje var det en ørliten retningsendring, men uansett så (og hørtes) det ut for meg som om ballen smalt i stolpen. Uansett sto det 0-1 halvveis.

 



Etter en pause-pint var jeg klar for andre omgang, og fikk se keeper Clarke holde sitt Cinderford inne i kampen ved å redde en avslutning fra Oliver Snaith. Deretter var det Dan Walker sin tur til å teste Town-keeperen to ganger på like mange minutter, mens Snaith fikk en kjempesjanse da han etter nølende forsvarsspill ble spilt gjennom nærmest alene med keeper. Ballen fikk nok en litt ugunstig sprett for ham, for avslutningen gikk over mål. Cinderford hadde før dette hatt en mulighet i form av en heading like over, men til tross for at de hevet seg noe og hadde et og annet skummelt angrep, sto jeg med en følelse av at det var mer sannsynlig å se gjestene doble ledelsen. Men når man misser klare sjanser, kan man fort bli straffet, og det er kun én sjanse som skal til. Den fikk hjemmelaget helt på tampen, etter en høy ball inn i feltet, som etter en duell havnet i beina til Nick Harrhy. Han fikk ikke helt vendt opp og avsluttet slik han ville, og desperate City-spillere fikk klarert.

 



Dermed endte det med 0-1 og borteseier foran 102 tilskuere - for øvrig hjemmelagets laveste tilskuertall denne sesongen - og Cambridge City kunne legge ut på den lange hjemturen med tre viktige poeng i bagasjen. Jeg hadde sett meg ut 22.27-bussen tilbake til Gloucester, og kunne derfor unne meg en siste pint i baren, der jeg gratulerte Satchell & Co med seieren. Nå i ettertid vet vi jo at Cambridge City leverte en forrykende sesongavslutning med 5-1-0 på de siste seks, men likevel rykket ned. Så var det altså likevel to nedrykkere jeg så denne kvelden, selv om jeg på det tidspunktet ga Cambridge City en ok mulighet. Vel, jeg kom meg uansett tilbake med planlagt buss, og etter en siste pitstop på en Gloucester-pub. Min base for kvelden var strategisk plassert mellom busstasjonen og togstasjonen, så jeg hadde ikke lang vei til senga da jeg tømte kveldens siste glass og trakk meg tilbake like før midnatt.





English ground # 401:
Cinderford Town v Cambridge City 0-1 (0-1)
Southern League Premier Division
Causeway Ground, 11 April 2017
0-1 Norman Wabo (5)
Att: 102
Admission: £10
Programme: £2
Pin badge: £3

Next game: 12.04.2017: Coxhoe Athletic v Sunderland West End
Previous game: 09.04.2017: Aberdeen v Rangers

More pics

 

10.04.2017: En kikk på Hampden Park (Queens Park / Scotland)


Mandag 10.04.2017: Hampden Park (Queens Park / Scotland)

 



Etter å ha kikket innom restene av Third Lanarks gamle hjemmebane Cathkin Park, spaserte jeg videre den korte veien ned til den nåværende Hampden Park, der Queens Park nå spiller sine hjemmekamper, sammen med det skotske landslaget. Det må være en noe spesiell opplevelse å se Queens Park spille hjemmekamper der, med det som stort sett er noen hundre tilskuere i et anlegg med en kapasitet på nesten 52 000. Skjønt dette stadionet hadde tidligere en langt høyere kapasitet, og fra åpningen i 1903 var det verdens største stadion frem til Maracana ble ferdigstilt i 1950. På det meste var kapasiteten 183 388, selv om det skotske FA nektet salg av mer enn 150 000 billetter, og den offisielle tilskuerrekorden lyder på 149 415 fra en landskamp mellom Skottland og England i 1937 - selv om man mener at ytterligere minst 20 000 tok seg inn uten billett.

 





Det er vel ikke overraskende at det ikke var snakk om å kunne ta seg inn på selve Hampden Park, som altså er den tredje versjonen av stadioner med dette navnet. Ved siden av har man den såkalte Little Hampden, og der kunne jeg kanskje tatt meg inn, men med alderbestemte kamper med ganske små barn som spilte, ville det nok neppe vært spesielt populært å valse inn for å ta bilder. Derfor nøyde jeg meg med en rask kikk gjennom en port i et av hjørnene, før jeg gikk for å ta toget fra stasjonen Mount Florida. Jeg hadde tid til enda en stopp, og steg av ved Pollokshaws East, der den skotske Junior-klubben Polloks hjemmebane, Newlandsfield Park, ligger et steinkast unna. Imidlertid var det heller ikke mye å se så lenge jeg ikke klarte å ta meg inn, og jeg hoppet snart på toget igjen for å returnere til sentrale Glasgow, der jeg skulle hente bagasjen på hotellet før jeg satt kursen sørover.

 







 

 

10.04.2017: En kikk på Cathkin Park (Third Lanark)


Mandag 10.04.2017: Cathkin Park (Third Lanark)

 



Min lille kaledonske weekend gikk mot slutten for denne gang, men jeg hadde ikke noe umiddelbart hastverk med å forlate Glasgow. Denne dagen hadde jeg planlagt noe så spesielt som å «bevilge» meg en fotballfri dag, og det til tross for at det var kamper på menyen. Et besøk hos Barnton ville vel ligget godt an i så måte, men denne gang valgte jeg å heller være sosial og tilbringe tid med en venninne i St. Helens...eller nærmere bestemt i Thatto Heath. Hun regnet imidlertid ikke med å være hjemme fra jobb før en gang mellom klokka 17 og 18, så jeg tenkte å først slå i hjel et par timer i Glasgow før jeg satt kursen sørover.

 





Jeg hadde en plan for dette, men etter å ha gjennomført morgenstellet, var det først på tide med en frokost. Da Wetherspoons-kjedens puber sør for grensen fjernet black pudding fra menyen, beholdt de den tydeligvis i Skottland, og da var det nokså greit å krysse over rett borti veien for å innta dagens første måltid ved Spoons-puben The Sir John Moore. Deretter var det bare å returnere til hotellrommet, pakke sammen, sjekke ut, og samtidig slenge fra meg bagen for oppbevaring i hotellresepsjonen for noen timer. Jeg hadde planlagt en noe spesiell utflukt, og det var derfor jeg tok toget fra Glasgow Central til Crosshill, der jeg hadde en kort spasertur ned til det som var min destinasjon.

 





I parken Cathkin Park kan man fortsatt tydelig se restene av ståtribunene på anlegget med samme navn, som var hjemmebane for Third Lanark fra 1903 og frem til de i 1967 ble den første store skotske klubben som gikk konkurs. På tre av sidene står fortsatt de gjengrodde ståtribunene der, nærmest som et minnesmerke, og Cathkin Park har blitt et slags pilegrimssted for de med interesse for fotballhistorie som besøker Glasgow, og det var nokså surrealistisk å ta seg rundt på ståtribunene som snart åpenbarte seg foran meg inne i parken, der turgåere luftet sine hunder nede ved det som var gressmatta. Det vil si, gressmatta er fortsatt der og i bruk igjen, men litt mer om det senere.

 





Third Lanark ble stiftet allerede i 1872, som et lag tilknyttet militæravdelingen 3rd Lanarkshire Rifle Volunteers, og var samme år med å stifte det skotske FA. I 1889 spilte de seg frem til finale i den skotske FA Cupen, og etter omkamp sikret de seg troféet med 2-1 over Celtic. Året etter var de med å stifte den skotske ligaen, der de i årevis var et fast innslag på øverste nivå. I 1903 endret de navnet til Third Lanark, etter at forbindelsen til det nevnte militæravdelingen ble brutt. Våren 1904 sikret de seg det skotske ligamesterskapet, og det til tross for at de måtte spille alle sine kamper på andre baner. Sesongen etter vant de sin andre og siste FA Cup-tittel. Igjen fikk finalen til omkamp, og denne gang var det Rangers som ble beseiret 3-1.

 





Med unntak av tre svippturer nedom nivå to i 1920- og 1930-årene, holdt Third Lanark seg på øverste nivå frem til tidlig i 1950-årene. Det nærmeste de kom å kopiere cuptriumfene i den skotske cupen, var tre semifinaler i løpet av 1950-årene, der de for øvrig også hadde en tre sesongers «svipptur» på nivå tre, mens man i 1960/61 hadde en stor sesong og endte på tredjeplass i ligaen. Fire år senere rykket klubben igjen ned...for siste gang, for i 1967 ble klubben slått konkurs og det var kroken på døra for en virkelig tradisjonsrik klubb. Senere har det blitt blåst liv i klubbnavnet, for i 1996 var det en gruppe som startet opp igjen med spill i Greater Glasgow Amateur League. I 2008 kom det signaler om at den nye Third Lanark var en av interessentene til å ta over ligaplassen til Gretna etter at sistnevnte hadde gått konkurs, men til slutt var de ikke å finne blant søkerne.

 





Cathkin Park har en interessant men nokså komplisert historie, og Third Lanark spilte først på en tidligere bane med samme navn. Dette var deres hjemmebane frem til 1903, da de flyttet inn på det som skulle ble deres hjemmebane frem til 1967. Dette stadionet var opprinnelig bygget i 1884 som det andre ved navnet Hampden Park, og var hjemmebane for Queens Park. Da sistnevnte klubb flyttet til den tredje (og nåværende) utgaven av Hampden Park, tok Third Lanark over leiekontrakten og døpte det om til New Cathkin Park. Dette er dog identisk med anlegget man i dag fortsatt kan se restene av, så «New»-prefikset forsvant på et eller annet tidspunkt.

 





Third Lanark måtte vente litt før de kunne flytte inn, og det var derfor de som nevnt visstnok spilte alle sine kamper i 1903/04-sesongen andre steder. Deres siste kamp på Cathkin Park var 25 april 1967, og etter dette har naturen gjennom flere tiår gjenerobret tribunene på et anlegg som i sin tid huset et par landskamper - hvorav kampen mellom Skottland og England i mars 1884 skal ha vært tidens første all-ticket kamp. På det som var den ene langsiden, går nå en sti der hundeiere var i ferd med å lufte sine firbeinte, men innimellom trærne og buskaset på de tre andre sidene, kunne jeg se de gamle ståtribunene med sine rødmalte bølgebrytere.

 





Som sagt, en temmelig surrealistisk opplevelse, men kanskje ville det være enda snodigere å se en kamp fra disse tribunene. For som jeg så vidt var inne på, spilles det igjen fotball her, og det er altså den nye Third Lanark-klubben som spiller sine hjemmekamper her i Greater Glasgow Amateur League. Uten at jeg har fått bekreftet dette, ser jeg også at en klubb ved navn Hampden AFC skal benytte banen, og en kilde sier at det samme gjelder en gutteklubb fra Jimmy Johnstone Academy, hva nå enn liga de spiller i. For min del spaserte jeg videre den korte veien ned til Hampden Park for å ta en kikk også der før jeg returnerte til sentrale Glasgow for å plukke opp bagasjen og vende snuta sørover mot St. Helens-området, der jeg skulle overnatte hos og tilbringe dagen (eller i hvert fall kvelden) med en venninne.

 

Aberdeen v Rangers 09.04.2017


Søndag 09.04.2017: Aberdeen v Rangers

 



Da jeg kreket meg opp av senga i 08.30-tiden var det åpenbart at gårsdagens eskapader hadde satt visse spor, og selv etter en dusj var formen såpass under pari at jeg misunnet Anthony som hadde sluknet på hotellet sitt rett etter innsjekking kvelden før. Håpet var at en skikkelig full scottish breakfast vile bøte på den fysiske tilstanden, og jeg hadde valgt meg ut The Old Blackfriars som åsted for inntak av en slik. På veien dit måtte jeg imidlertid først innom togstasjonen i Aberdeen for å slenge fra meg pikkpakket på bagasjeoppbevaringen der i noen timer, men det var en rask prosess og attpåtil billig med kun £2 å betale. Vel fremme utenfor The Old Blackfriars registrerte jeg at de ikke åpnet før klokka 10, men det var ikke altfor lenge å vente før jeg ble sluppet inn og kunne bestille mens jeg ventet på Joanna og Anthony.

 



Groundhopper-paret fra Preston skulle og på dagens kamp mellom Aberdeen og Rangers, og hadde toget opp fra Glasgow sammen med meg kvelden før for å overnatte i Aberdeen. Det var tross alt tidlig avspark denne søndagen, og Anthony hadde vært behjelpelig med å skaffe billett. Han er Rangers-supporter som tilsynelatende er på de fleste av klubbens kamper, og med et nettverk i fotball-Skottland som gjorde at han via en bekjent i Aberdeen hadde klart å sikre oss billetter. Disse hadde det nok vært voldsom rift om, og oppbudet av både bortesupportere og politi utenfor pubene på torget ved Old Blackfriars bar tydelig bud om at en stor mengde bortefans allerede hadde ankommet. Jeg hadde gitt beskjed om mine frokostplaner og fikk beskjed om at de andre ville komme til Old Blackfriars for å møte meg der.

 



Kjært barn har mange navn, og 'The Granite City' og 'The Grey City' er blant en rekke kallenavn på byen som ikke helt uten grunn også kalles Europas oljehovedstad og ligger nærmest som en utpost langt nord langs den skotske østkysten. I selve byen bor det rundt 200 000 mennesker, og det gjør Aberdeen til Skottlands tredje største by. Aberdeen ligger like sør for utløpet til elven Don, og er en sammensmelting av de to middelalderbyene Old Aberdeen og New Aberdeen, som begge har en historie tilbake til 1100-tallet, og som for lengst har vokst sammen. Tidligere var fiske den klart viktigste næringsveien her, i tillegg til skipsbygging papir- og tekstilindustri, men oljefunnene på britisk endret raskt på dette. Byens havn har nå stor trafikk av forsyningsfartøyer som forsyner oljeindustrien i Nordsjøen, og helikopterflyplassen skal være verdens største. Kanskje ikke helt unaturlig at den norske vennskapsbyen er Stavanger.

 



Da vår Aberdeen-kontakt Paul Williamson ankom møtestedet, gjenkjente han meg og kom bort til bordet. På dette tidspunktet begynte jeg allerede å lure på hvor frokosten ble av, og da Joanna og Anthony ankom litt senere, hadde det gått rundt 40 minutter siden jeg bestilte. En ansatt kom først for å forhøre seg om hva jeg faktisk hadde bestilt, og få minutter senere returnerte han for å refundere meg og tilby meg en ny flaske j2o siden de hadde glemt meg! Han lovet at det nå ikke ville ta lang tid, og kort tid etter kom frokosten omsider på bordet - sent, men godt, og til og med gratis. Etter at jeg hadde fått presset i meg frokosten, brøt vi opp og spaserte i retning av Pittodrie Stadium. Det var en nokså enkel og grei spasertur, og da vi svingte til høyre og så stadionet foran oss, hadde vi brukt omtrent tjue minutter fra Old Blackfriars.

 



Vi kikket oss litt om på anleggets utside mens Paul fortalte om planene for et nytt stadion som klubben håper å bygge. Den siste tomta de nå har sett seg ut skal være ute i Kingsford-området, tilsynelatende langt ute i gokk nesten en mil vest for Aberdeen sentrum, og til tross for klager fra noen av de lokale innbyggerne, håper de at man vil få byggetillatelsen når lokale myndigheter skal ta den endelige avgjørelsen til sommeren. I så fall vil Pittodrie Stadium bli solgt til boligutbyggere, og av en eller annen grunn mener de at man i motsatt fall risikerer at klubben vil gå under, for i dagens moderne toppfotball kan man tydeligvis ikke lenger drifte en klubb og hevde seg sportslig uten å ha et mytt, topp moderne og gjerne sjarmløst anlegg et eller annet sted ute i periferien. Greit, det er satt litt på spissen, men jeg synes det virker temmelig drastisk å hevde at klubben ikke lenger vil være levedyktig om de må bli på Pittodrie. Skremselspropaganda??

 



Aberdeen FC burde være kjent for de fleste, men kanskje er det ikke alle som vet at de i 1903 ble stiftet etter at tre lokale klubber slo seg sammen - en annen klubb med navnet Aberdeen FC, Victoria United, og Orion. Den nye Aberdeen-klubben fikk året etter innvilget sin søknad om plass i den skotske ligaen, der de tok plass i andredivisjon. Til tross for at de debuterte med 7. plass våren 1905, ble de etter en avstemning valgt ut til å få rykke opp i den øverste divisjonen...og derfra har de aldri rykket ned! På grunn av stadig økende problemer under første verdenskrig valgte de imidlertid å trekke seg i 1917, men var tilbake igjen to år senere, selv om de måtte vente til etter andre verdenskrig før de så smått kunne begynne å forsyne seg av store titler.

 



Aberdeen hadde i 1937 tapt sin første finale i den skotske FA Cupen, men ti år senere var de tilbake under ledelse av manager Dave Halliday og sikret seg sin første store tittel med seier 2-1 over Hibernian i finalen. Våren 1955 tok de også sin første ligatittel før Halliday forsvant, men merkelig nok fikk de ikke representere Skottland i europacupen, da man av en eller annen grunn hadde valgt å sende en spesiell invitasjon til Hibs. Da Aberdeen i 1970 igjen sikret seg det skotske FA Cup-troféet hadde de fire strake finaletap bak seg i denne turneringen, men foran over 108 000 tilskuere på Hampden Park vant man altså igjen den skotske cupen med finaleseier over Celtic. Til tross for at de jevnlig kjempet om titler, bød imidlertid 1970-årene på relativt få troféer. Men så ankom Alex Ferguson i 1978 for å ta manager-jobben.

 



Han ledet klubben til sin andre ligatittel våren 1980, og dette bygget de på ved å vinne den skotske cupen tre år på rad i perioden 1982-1984, samtidig som de i 1983 vant den europeiske cupvinnercupen med finaleseier over Real Madrid, og deretter den europeiske 'Super Cup' med seier 2-0 over serievinnercup-vinner Hamburg. Forsvaret av cupvinnercup-tittelen endte året etter i semifinalen, der de tapte for Porto, men de hadde blitt et storlag og fortsatte altså å hanke inn titler hjemme i Skottland. Cup-triumfen i 1984 ble nevnt, og da de det året også vant ligaen betød det 'The Double'. Ligatittelen ble forsvart med ny tittel i 1985, før de i 1986 nøyde seg med en cup-dobbel i form av triumfer i den skotske cupen samt en tredje triumf i ligacupen. Og deretter forsvant Ferguson til Manchester United i november 1986.

 



Etter dette har de ikke klart å fortsette trofé-sankingen fra 1980-årene, selv om de igjen vant både den skotske cupen og ligacupen i 1990. Det er deres siste store tittel, selv om de to ganger senere har vunnet den skotske ligacupen - senest i 2014, da de tok sin sjette ligacup-tittel. Siden Ferguson-æraen har de ved sju anledninger endt som nummer to i ligaen, men det nærmeste de har kommet ligatittelen er nok i 1990/91-sesongen, da tittelkampen ble avgjort på sesongens siste dag. Aberdeen tapte både kampen og tittelen til Rangers den gang, og fire sesonger senere var de faktisk i fare for å rykke ned da de endte nest sist og måtte gjennom playoff for å beholde plassen. Det klarte de med avgjørende seier over Dunfermline Athletic, men fortsatte å slite, og etter jumboplass i 2000 ble de kun reddet fra automatisk nedrykk av at skottenes Premier League utvidet fra ti til tolv lag og at Falkirks daværende stadion ikke oppfylte kravene til å få delta i playoff.

 



De siste par sesongene har pila pekt oppover igjen, og klubben jaktet nå sin andre strake andreplass i ligaen. De befant seg riktignok et lite hav bak de ufyselige grønn-hvite fra øst-Glasgow, som dessverre allerede hadde sikret seg ligatroféet, men de hadde en solid luke på 13 poeng ned til tredjeplasserte Rangers, som dog hadde en kamp til gode på The Dons. En hjemmeseier over Rangers denne dagen ville bety at Aberdeen ville feste et enda mer solid grep om andreplassen som de uansett ville være storfavoritt til. For Rangers sin del hadde de i hvert fall åtte poeng ned til St. Johnstone på fjerde, så det var mye vann mellom båtene i toppen. Paul leverte ut billettene han hadde sikret oss i hjemmeseksjonen, og jeg overleverte de £25 han hadde lagt ut for meg, før vi gikk til hver vår tribune. Joanna & Anthony hadde billetter på Main Stand på den ene langsiden, mens Paul muligens hadde plass på South Stand, og undertegnede på sin side kunne ta seg inn på den ruvende Richard Donald Stand.

 



Pittodrie Stadium har selvsagt blitt kraftig oppdatert og modernisert de siste tiårene, men likevel har deler av anlegget en del karakter, og det er jo et stadion med masse historie, slik at det etter min mening ville være synd om Paul får rett i at det sannsynligvis kun har et par sesonger igjen. Pittodrie har vært hjemmebane for dagens klubb helt siden starten i 1903, men er enda eldre enn dette, for fra ferdigstillelsen i 1899 var det den nevnte opprinnelige Aberdeen FC-klubben som spilte her. På den ene langsiden er Main Stand både anleggets eldste og mest karakterfulle tribune; bygget i 1925. På motsatt side er South Stand et motstykke i så måte, og lenge var denne langsiden uutviklet med en stor «voll», og senere en stor ståtribune under åpen himmel, mens den som på resten av anlegget nå har sitteplasser, samt et tak som ikke helt gir ly for alle de rundt 8 400 tilskuerne der er plass til der.

 



Det er også på South Stand at bortesupporterne blir plassert, og da ute på flanken nærmest den store Richard Donald Stand bak det ene målet. Sistnevnte er som nevnt en tribune som ikke minst fra utsiden ser temmelig voldsom ut. Med en kapasitet på drøyt 6 000, har den to nivåer med en rekke av tolv VIP-bokser mellom seg. Denne tribunen sto ferdig i 1993 og erstattet den tidligere Beach End. På andre enden av banen har man den langt mindre og eldre Merkland Stand, som kun har ett nivå, men som er tribunen man gjerne ser fotografert på utsiden, der klubbnavnet er hugget inn i granitt-fasaden ved det flotte inngangspartiet midt på. Atmosfæren var der for øvrig ikke noe å si på, der et par tusen tilreisende Rangers-fansen skapte et voldsomt liv allerede før avspark. De fikk tilsvar fra Dons-fansen, som også hadde kjent sin besøkelsestid, slik de stort sett gjør når Glasgow-gigantene er på besøk. Å si at de to store Glasgow-klubbene er meget upopulære i Aberdeen er ingen overdrivelse, og Pittodrie har igjen også blitt et vanskelig sted å gjeste.

 



Aberdeen sto meg 10-1-0 på de siste elleve hjemmekampene, og hadde dessuten vunnet 15 av de 17 kampene sine totalt sett. Rangers på sin side kom fra to strake poengdelinger, og det har nok blitt litt for mange av disse denne sesongen. Det gikk ikke lang tid før den hatske stemningen på tribunen kanskje hadde smittet litt over på spillerne som allerede etter noen få minutter røyk i tottene på hverandre etter takling av Jack Ryan på Joe Garner. Sistnevnte reagerte voldsomt, og de to knuffet og var oppe i ansiktet på hverandre, men det var direkte pinlig å se hvordan Rangers-spissen Garner kastet seg teatralsk i bakken før dommeren belønnet begge med gult kort. Etter et par halvsjanser til hjemmelaget, var det Garner som fikk kampens første skikkelige målsjanse da Kenny Miller snappet stjal ballen fra et Aberdeen-innkast og Rangers kom to mot to. Millers skudd gikk via en forsvarer og endte hos Garner, som dro av en mann, men skuddet ble reddet av Dons-keeper Joe Lewis.

 



Like etter leverte Garner en utsøkt crossball inn til Martyn Waghorn som på volley avsluttet over fra god posisjon, mens Aberdeen senere hadde et par angrep som kunne blitt virkelig farlige dersom den siste pasningen hadde vært mer presis. Dessverre var det i stedet til tider dårlige skuespillerprestasjoner som til tider satt preg på resten av omgangen. Først var det Dons-keeper Lewis sin tur til å vri seg i smerte et minutt eller to etter en duell der reprisene viste at ingen spiller var borti ham. Deretter var det Graeme Shinnie sin tur til å prøve seg som skuespiller, men når hans prestasjon nærmest fikk folk som Vin Diesel og The Rock til å fremstå som karakterskuespillere, er det kanskje greit å holde seg til å spille fotball. Det var uansett fortsatt målløst og altså uavgjort halvveis, og det var bare å håpe på bedre saker i den andre omgangen. Jeg vil da si at det ønsket gikk sånn noenlunde i oppfyllelse.

 



Rangers hadde flere forfall defensivt, og det begynte nok kanskje å vise seg etter pause, da Aberdeen tok grep, drevet frem av kantene Niall McGinn og Jonny Hayes (sistnevnte en spiller jeg husker fra hans tid i Readings ungdomsakademi) som tidvis terroriserte Gers-backene. I perioder var det bølge på bølge av røde spillere som stormet i angrep, og Rangers hadde sitt fulle hyret på å holde sitt vertskap fra livet. Imidlertid manglet ofte fortsatt presisjonen og hellet i den avgjørende siste pasningen eller innlegget, men etter en time fikk Adam Rooney en kjempesjanse. Jeg har ofte uttrykt tvil om hvorvidt Wes Foderingham er god nok i Rangers-målet, for jeg synes til tider at han kan gjøre mye rart, men han kan da også dra frem noen klasseredninger, og enhånds-redningen i dette tilfellet var definitivt en slik. Aberdeen fortsatte å presse på, men så...

 



Mot spillets gang kontret Rangers inn det første målet i det 79. minutt. Waghorns avslutning ble reddet, men veteranen Kenny Miller satt returen kontant i nettaket. Jubelen hadde fortsatt ikke stilnet i borteseksjonen da samme mann slo til kun et minutt senere. Joe Dodoo stjal ballen etter håpløst pasningsspill i Dons-forsvaret, og spilte frem Miller som trillet ballen forbi keeper Lewis til 0-2. Aberdeen virket helt lamslått, og kun drøyt tre minutter senere satt Joe Dodoo spikeren i kista da han fikk avansere merkelig upresset, trekke seg inn i banen og avslutte i mål. Mange av hjemmesupporterne som ikke allerede hadde reist seg for å gå, stormet nå mot utgangene i fullt raseri mens noen av de leverte en solid salve av ukvemsord mot borteseksjonen. På overtid var det nytt surr i Dons-forsvaret, og Dodoo stjal ballen og avsluttet i tverrligger, før Miller headet returen på mål, men måtte se at Andrew Considine reddet på streken.

 



Dermed endte det med 0-3, og selv om det må innrømmes at resultatet var temmelig flatterende, var det en fantastisk borteseier for Rangers. Likevel forbeholder jeg meg retten til å fortsatt være skeptisk til hvorvidt portugiseren Pedro Caixinha er rett mann i manager-stolen. Men det var nok som den mest fornøyde mannen på Richard Donald Stand at jeg forlot Pittodrie, men et forsøk på å snike meg innenfor de åpne portene på Main Stand for å ta et bilde derfra mot den store Richard Donald Stand ble bryskt avvist av en nokså uhøflig vakt, og med uforrettet sak trasket jeg mot Aberdeen togstasjon for å hente ut bagasjen, handle inn proviant for togturen, og sette meg på 15.28-toget mot Glasgow Queen Street. Vel fremme i Glasgow der ble det tid til et måltid på Bierkeller og en pint på den ikoniske Horseshoe Bar før Joanna & Anthony satt kursen mot Preston og jeg gikk for å sjekke inn ved Premier Inn-hotellet på Argyle Street, der jeg hadde betalt£38,50 for overnatting. Senere ble det en retur til The Horseshoe Bar for min del, før jeg trakk meg tilbake og tok kvelden.




Scottish ground # 16:
Aberdeen v Rangers 0-3 (0-0)
Pittodrie, 9 April 2017
0-1 Kenny Miller (79)
0-2 Kenny Miller (80)
0-3 Joe Dodoo (83)
Att: 19 332
Admission: £25
Programme: £3
Pin badge: £3

 

Next game: 11.04.2017: Cinderford Town v Cambridge City
Previous game: 08.04.2017: Cambuslang Rangers v Lesmahagow 

 

More pics

 

 

Cambuslang Rangers v Lesmahagow 08.04.2017


Lørdag 08.04.2017: Cambuslang Rangers v Lesmahagow

 



Før jeg forlot Durham hadde jeg til hensikt å dra nytte av frokost-buffeten ved Radisson Blu-hotellet, og jeg savnet vel kun black pudding, men kompenserte med et lite lass med bacon og en ekstra pølse eller to. I luftlinje er det ikke spesielt langt til jernbanestasjonen, men den er både litt kronglete og temmelig bakkete ditt opp, og mens det for så vidt var greit å slepe med seg tre og en halv ukes bagasje ned til hotellet dagen før, valgte jeg å unne meg en taxi når jeg nå skulle oppover. En av jentene i resepsjonen hadde sørget for å bestille drosje til meg, og da jeg kom ned igjen fra rommet for å sjekke ut, sto den som avtalt og ventet på meg klokka 08.50. Det var perfekt med tanke på at jeg skulle ha 09.15-toget nordover, som var startskuddet på det som skulle bli to dager i Skottland.

 



Bakgrunnen for at jeg valgte å reise opp til Skottland var søndagskampen Aberdeen v Rangers, og siden den hadde tidlig avspark klokka 12.00, sier det seg selv at det ville være en fordel å komme seg opp til utposten Aberdeen allerede lørdag kveld. Derfor hadde jeg kikket på lørdagskamper som gjorde det mulig å komme seg opp til Aberdeen etter kamp - helst med 17.41-toget fra Glasgow Queen Street. Jeg valgte meg opprinnelig ut oppgjøret Albion Rovers v Stranraer, men da denne helgens kampoppsett for den skotske Junior-pyramidens West Region omsider ble offentliggjort (som noen kanskje vil vite, er jo ikke Junior-fotballen kjent for å være spesielt raske med dette) var det flere fristende alternativer der som gjorde at jeg til slutt ombestemte meg.

 



Det var først og fremst oppgjørene Pollok v Neilston og Cambuslang Rangers v Lesmahagow som tiltrakk seg min oppmerksomhet, og selv om også Sauchie v Armadale Thistle ble vurdert, var det snart de to andre det sto mellom. Etter kamp skulle jeg møte mine groundhopper-venner Joanna og Anthony for å toge opp til Aberdeen med de, og de hadde valgt seg Pollok-kampen. Jeg var veldig fristet av begge, men jeg har tidligere besøkt flotte Somervell Park i Cambuslang for å ta bilder, og jeg lovet egentlig den gang å returnere for å se kamp, og dette var en fin mulighet i så måte. I tillegg var det faktum at kampen i Cambuslang var en ligakamp mens Pollok spilte kamp i en regional cup kanskje en liten medvirkende faktor til at jeg til slutt falt ned på Cambuslang.

 



Dermed var det bare å ta plass på det nevnte toget til Glasgow Central, som jeg dog ikke skulle være med helt til endestasjonen. Etter drøyt to og en halv time hoppet jeg i stedet av ved Motherwell, der jeg kunne unne meg en røykepause før jeg gjennomførte togbyttet og satt kursen mot Cambuslang, og få minutter etter klokka halv ett - med nesten halvannen time til avspark klokka 14.00 - kunne jeg omsider spasere ut av Cambuslang stasjon, krysse over veien og gå de få meterne ned til Somervell Park. Der var det foreløpig altfor stor aktivitet på utsiden, men et par personer hadde allerede møtt opp og bekreftet at supporterbaren Sweepers allerede var åpen, og jeg gikk snart dit inn for å slenge fra meg bagasjen.

 



Cambuslang er en by helt nordvest i South Lanarkshire, og kan i disse dager trygt kalles en drabantby i Glasgows sørøstlige utkant. Cambuslang ligger rett sør for elven Clyde; omtrent en norsk mil sørøst for sentrum av Skottlands største by, og har i dag rundt 25 000 innbyggere. Den har opp gjennom årene ofte blitt kalt ' Skottlands største landsby'. Cambuslang har tradisjonelt vært et relativt velstående område, som først slo seg opp med landbruk og produksjon av mat, ull og tekstiler, og deretter med blant annet kalkstein, kull og jern. har en lang historie med kullgruvedrift og jern- og stålindustri, og selv om det fortsatt er litt igjen av sistnevnte, har disse stort sett blitt erstattet av andre næringsveier, spesielt innen distribusjons- og servicenæringer. For de som husker Midge Ure og Ultravox fra 1970- og 1980-årene, ble han for øvrig født i nettopp Cambuslang, men for min del var det nå fotballen jeg hadde kommet for.

 



Det har lenge blitt spilt fotball i byen, og etter å ha blitt stiftet i 1874, var Cambuslang FC tapende finalist i den skotske cupfinalen i 1888, før de to år senere var med å stifte den skotske Football League og debuterte med fjerdeplass. Etter ligaens andre sesong hadde de endt nest sist og valgte å trekke seg fra ligaen som da ble utvidet med en andredivisjon. I 1987 var det uansett kroken på døra, og dagens Junior-klubb Cambuslang Rangers har ingen ting med denne tidligere Cambuslang-klubben å gjøre. Imidlertid kan de spore sin historie tilbake til en klubb ved navn Leeside som i 1892 startet opp med Junior-fotball i 1892 og endret navnet til Clyde Rovers. Det skal være denne klubben som i 1899 tok navnet Cambuslang Rangers, og sistnevnte årstall benyttes åpenbart som stiftelsesår.

 



Samtidig gikk de fra å spille i rødt til dagens kongeblå drakter og tok kallenavnet The Wee Rangers. Til tross for dette og den åpenbare likheten mellom de to klubbers logoer, skal det ikke være noen forbindelse med den mer kjente storklubben Rangers. Uansett, klubben tok i 1900 plass i Glasgow & District Junior League, som de vant i sin andre og tredje sesong, før de i 1904 skiftet til Glasgow Junior League samtidig som de flyttet inn på Somervell Park. Denne ligaen ble vunnet tre ganger i perioden 1911-1916. Det virkelig store i den skotske Junior-fotballen er den svært prestisjetunge Scottish Junior Cup, og 'The Lang' var tapende finalist i både 1920 og 1927. Deres første triumf i denne turneringen kom imidlertid i 1938, da Benburb ble slått 3-2 i finalen.

 



De var igjen tapende finalist i både 1945, 1961 og 1964, men noe stort var i emning, og i 1969-finalen var de tilbake og beseiret Kirkintillioch Rob Roy med 1-0 på Hampden Park. Dette var starten på en storhetsperiode der The Lane var en dominerende kraft i Junior-fotballen, og på første halvdel av 1970-årene vant de et utall forskjellige cup- og ligatitler. I 1970/71-sesongen vant de blant annet den første av fire strake ligatitler i Central League, som de da befant seg i, samtidig som de igjen vant den gjeve Scottish Junior Cup etter finaleseier 2-1 over Newtongrange Star. Som første klubb i det 20. århundre forsvarte de den tittelen da de sesongen etter slo Bonnyrigg Rose i finalen, og de hadde muligheten til å bli første klubb som vant dette troféet tre år på rad, men etter to uavgjorte finalekamper måtte de i 1973 til slutt se seg slått 0-1 av Irvine Meadow.

 



I 1974 var de imidlertid tilbake i sin fjerde strake finale (og den femte på seks år), og gjenerobret toppgevinsten i skotsk Junior-fotball med finaleseier 3-1 over Linlithgow Rose. Dette var klubbens siste triumf i denne turneringen, men de er med det blant et lite knippe klubber med fem Junior Cup-titler, og kun Auchinleck Talbot har flere. Siden dette har man aldri klart å leve opp til storhetstiden, men deres dominans i denne perioden gjorde at skotske aviser utnevnte Cambuslang Rangers til «århundrets Junior-lag». Den skotske Junior-pyramiden gjennomgikk som noen muligens vil vite en omfattende omstrukturering i 2002, og man opererer nå med tre regioner (West, East, og North), der Cambuslang Rangers hører hjemme i West Region. Etter at de rykket opp forrige sesong, er de denne sesongen å finne i Central District Division One, som er en av to divisjoner på det tredje nivået i West Region.

 



Det burde i utgangspunktet kanskje være unødvendig nå, men for ordens skyld understreker jeg igjen at den skotske Junior-fotballen ikke har noen verdens ting med aldersbestemt fotball å gjøre , men at det snarere er en slags skotsk motstykke til den engelske non-league, med eget fotballforbund og ligapyramide som opererer parallelt med den «ordinære» og mer kjente pyramiden. Jeg må innrømme å ha falt for den skotske Junior-fotballen, som byr på en rekke flotte, tradisjonsrike klubber med en lang og interessant historie, og ikke minst en rekke fortsatt flotte karakterfulle anlegg som følge av at man virker langt mer avslappet i forhold til ting som stadionkrav og den slags. Somervell Park er et av disse flotte anleggene, men før jeg kunne ta en runde rundt banen, var det tid for en rast i klubbens bar, der jeg fikk tillatelse til å sette fra beg pikkpakket bak baren.

 



Med en pint Strongbow til £2,90 kunne jeg leske strupen og puste ut etter turen opp fra Durham, og mens jeg satt der så jeg at en eldre kar satt med en hel bunke programmer som han var i ferd med å pakke ned og klargjøre for salg. Det var ganske riktig dagens program, og for £1 sikret jeg et eksemplar som jeg kunne kikke litt i (og som jeg dessverre klarte å surre bort på turen til Aberdeen litt senere). Det var absolutt et godt program, og gleden var stor, for kampprogram er ikke akkurat hverdagskost i Junior-fotballen. Noen vil ha program før større kamper, mens enda færre har det på nokså fast basis. The Lang er visst av klubbene som ofte utgir program, og hatten av for det. En ting jeg undret meg på angående klubben er hvordan deres logo har en slående likhet med logoen til Glasgow-giganten Rangers, men det skal ikke være noen som helst forbindelse mellom de to klubbene.

 



Dette og andre spørsmål røpet nok at jeg var alt annet enn lokal, og katten var snart ute av sekken. Det var åpenbart gildt med besøk fra Norge på Somervell Park, og noen hadde snart informert flere representanter for klubbledelsen, som kom ilende til for å ønske velkommen. En eller to av de sprang snart rundt for å samle sammen diverse effekter som skulle overrekkes meg, og jeg takket hjertelig for både skjerf og to forskjellige pins (med logo fra forskjellige epoker). Med påfyll i glasset fikk jeg også slukket kunnskapstørsten noe med spørsmål rundt klubben, deres hjemmebane og storhetstiden deres, og jeg lyttet oppmerksomt når de svarte og utbroderte med historier og anekdoter.

 



Da jeg igjen tømte glasset og fant tiden inne for å betale meg inn med de £5 som ble avkrevd, kom en av mine samtalepartnere snart ilende og ba meg putte seddelen tilbake i lommeboka mens han instruerte karen som bemannet inngangspartiet om at jeg ikke skulle betale. Det var bare å nok en gang takke aller nådigst der jeg entret Somervell Park og igjen kunne skue utover anlegget. Det er et virkelig flott anlegg som er nokså enkelt å beskrive, for rundt hele er det klassisk ståtribuner - såkalt
terracing - lagt inn i det som åpenbart har vært gressbanker av typen som det engelske fotballforbundet sør for grensen har lagt for hat i sitt sikkerhetshysteri. Disse ser man derimot ofte i skotsk Junior-fotball, men det er en annen historie. Det eneste stedet på Somervell Park hvor man har tak over hodet er på bortre langside, der midtpartiet har et tribunebygg som strekker seg drøyt halve banens lengde.

 



Jeg visste at Cambuslang Rangers var involvert i toppkampen og dermed hadde muligheten for et andre strake opprykk, og en kikk på tabellen bekreftet dette, samtidig som den fortalte at det var en tvekamp mellom tre klubber som kjempet om de to opprykksplassene. The Wee Gers toppet tabellen, men hadde kun to poeng ned til St. Roch's som hadde én kamp til gode. Ned til Larkhall Thistle på tredje hadde de åtte poeng, men sistnevnte hadde hele fire kamper til gode, så det lå an til å bli et skikkelig rotterace der alle poeng ville telle. I så måte var det viktig å ta alle tre poengene mot et Lesmahagow som slet lenger ned på tabellen, men som ville kunne spille en nøkkelrolle i kraft av at de også skulle møte de to andre tittelkandidatene i sesongavslutningen. Mens jeg ventet på avspark, benyttet jeg anledningen til å betale £1 for en
scotch pie fra matutsalget, og den var så god at jeg returnerte for å kjøpe én til mens spillerne kom på banen.

 



Hjemmelaget tok initiativet fra start, og eventuelle nerver hos hjemmefansen ble kanskje beroliget noe da John Gemmill sendte vertskapet i føringen allerede i det sjuende minutt. The Lang dominerte stort i perioder, men vi nærmet oss halvtimen spilt da Dale Simeon doblet ledelsen. Samme mann var igjen på farten kun et minutts tid senere, og med 3-0 etter en halvtimes tid virket det egentlig allerede avgjort. Når sant skal sies kunne The Lang gått til pause med større ledelse, om det ikke hadde vært for at Gow-keeper Cherrie vartet opp med et par vanvittige redninger. Jeg hadde latt meg imponere av vertene og måten de i perioder rundspilte sine gjester på, og 3-0 til pause var når sant skal sies ikke mer enn de fortjente.

 



En representant for klubbledelsen hadde flere ganger oppfordret meg til å komme opp i deres
hospitality area i pausen, og det ville være uhøflig å avslå. Dette befinner seg i andre etasje av bygget som står i det ene hjørnet, med en egen liten ståtribune-seksjon foran seg. Og en av mine samtalepartnere hadde mot slutten av første omgang pekt ut en og annen av tilskuerne som sto der, og identifisert dem som spillere fra klubbens storhetstid. Nå stakk jeg som lovet dit opp, og en klubbrepresentant klarte å fiske frem en flaske cider til meg. Vanligvis trives jeg langt bedre i klubbhusets bar enn i disse «VIP-seksjonene» med severing av te og småkaker, og der det gjerne er litt stivere. Det var uansett trivelig og slå av en prat med noen av klubbenes representanter, og det ga meg også en mulighet til å ta en kikk på noen flere av klubbens pokaler og annen type memorabilia som var utstilt der oppe.

 



Ute på tribunen igjen kunne jeg snart se at Cambuslang Rangers fortsatte der de slapp, og kun et drøyt minutt ut i andre omgang tegnet Jordan Morton seg på scoringslista da han satt inn 4-0. Det var nærmest total enveiskjøring, og det mest overraskende var egentlig at ikke ledelsen var større. Igjen var det gjestenes keeper Cherrie som var en medvirkende grunn til dette, og han dro igjen frem et par glimrende redninger i tillegg til å også redde et straffespark. Det kunne blitt virkelig stygt uten hans innsats i målet, og kanskje tok også hjemmelaget foten litt av gasspedalen utover i andre omgang. På overtid måtte han imidlertid hente ballen ut av nettet igjen én siste gang da Kris Gebbie fastsatt sluttresultatet til 5-0 og satt punktum for en maktdemonstrasjon der hjemmelaget sikret seg tre viktige poeng.

 



Jeg hadde i løpet av kampen talt meg frem 169 tilskuere, og flesteparten av de var storfornøyd med det de hadde sett, mens bortefolket kanskje måtte begynne å kikke seg litt over skulderen. Jeg måtte innom klubbens bar for å hente bagasjen, og unnet meg en siste pint og en sjekk av pauseresultatene på TV-skjermen som viste Sky Sports Soccer Saturday før jeg etter hvert takket for meg, ønsket lykke til og trasket opp til stasjonen for å sette meg på 16.26-toget inn til Glasgow Central. Det brukte nøyaktig 13 minutter dit inn, og som avtalt gikk jeg for å møte Joanna & Anthony på puben Toby Jug rett på utsiden. De var sammen med noen bekjente i ferd med å tømme glassene sine på uteserveringen, og snart gikk vi videre til en annen pub da Anthony ville se om hans utvalgte hest kunne vinne ham som penger ved å triumfere i dagens store løp i Grand National.

 



Etter at økene hadde kommet seg i mål, var det på tide å handle inn litt medbragte forfriskninger for togturen, før vi gikk for å ta plass på 17.41-toget fra Glasgow Queen Street til Aberdeen. På den snaut tre timer lange togturen fikk jeg etter hvert minst to anledninger til å ta en rask røykepause, da toget ved et par stasjoner ble stående å vente i 10-15 minutter. Like etter klokka halv ni ankom vi omsider utposten og oljebyen Aberdeen, og jeg gikk for å sjekke inn ved Antrim Guest House, der jeg hadde betalt £35 for overnatting. Husfruen hadde via email tipset meg om en snarvei som skulle gå gjennom P-huset, men etter at en kanskje noe påseilet nordmann hadde gått seg bort og gått i ring der inne, ga han opp og unnet seg rett og slett en taxi de få hundre meterne bort til sitt overnattingssted.

 



Etter å ha blitt sjekket inn av verten, var planen å møte Preston-paret igjen på et av byens mange skjenkesteder, men jeg fikk plutselig ikke svar fra Anthony, og dagen etter skulle det vise seg at han hadde sluknet fullstendig på senga - med jakke og sko fortsatt på - mens han ventet på at Joanna skulle fjonge seg og gjøre seg klar. Hun hadde visst kommet ut av badet for å finne ham i svettende og i dvale liggende rett ut på hotellsenga, og dermed ble jeg ensom svale ute på byen i Aberdeen denne kvelden. Da jeg gikk for å sjekke ut skjenkestedene på og rundt Union Street, var det med en plan om at det kun skulle være en rolig siste pint eller to, men da jeg var på vei tilbake til mitt overnattingssted etter å ha vært innom både The Stag, Campus og The Abercombie Bar, gikk det ikke helt som planlagt.

 



Da jeg passerte strippeklubben Silhouettes lot jeg meg nemlig overtale til å stikke snuta innom da det også virket å være siste skjenkested på veien tilbake til Antrim Guest House. Jeg får skylde på at det dessverre ble litt mye alkoholinntak på og etter togturen opp til Aberdeen denne kvelden, og at det ikke bare har skyld i at jeg surret bort kampprogrammet, men også at jeg ikke kom meg i seng før klokka var rundt kvart på ett om natten. Jeg veltet opp trappa og segnet om i senga, som snart syntes å rotere. Likevel sovnet jeg heldigvis nokså raskt, etter det som tross alt hadde vært en flott dag, med Cambuslang Rangers som et interessant og fint nytt bekjentskap i den herlige skotske Junior-fotballen.





Scottish ground # 15:
Cambuslang Rangers v Lesmahagow 5-0 (3-0)
SJFA West Region Central District Division One
Somervell Park, 8 April 2017
1-0 John Gemmell (7)
2-0 Dale Simeon (29)
3-0 Dale Simeon (30)
4-0 Jordan Morton (47)
5-0 Kris Gebbie (90+1)
Att: 169 (h/c)
Admission: Let in for free (otherwise £5)
Programme: £1
Pin badge: Free (given two different ones as gifts from the club)

 

Next game: 09.04.2017: Aberdeen v Rangers
Previous game: 07.04.2017: Brandon United v Esh Winning

More pics

 

 

Brandon United v Esh Winning 07.04.2017


Fredag 07.04.2017: Brandon United v Esh Winning

 



Tilfeldighetene vil det noen ganger slik at enkelte fotballstadioner er vanskeligere å få besøkt i forbindelse med kamp enn andre, og selv om det når sant skal sies ikke bare har vært tilfeldigheter involvert i dette tilfellet, har Brandon United for meg vært en slik destinasjon. Senest på min forrige tur hadde jeg i romjula min tredje avlysning nettopp der, og det sørget igjen for en voldsomt frustrerende aften i nord-øst etter hvert som også kveldens andre alternativer gikk dukken. Denne dagen hadde jeg planlagt et nytt forsøk med fredagskampen mot Esh Winning, og dette var faktisk den samme kampen som jeg hadde planlagt å se forrige gang, men som altså ble omberammet etter at gressmatta ikke taklet nedbørsmengdene den gang. Det var bare å krysse fingrene for at alle gode ting nå var fire, og det passet kanskje godt med at Welfare Ground i så fall ville være min bane nummer 400 i den engelske fotballpyramiden.

 



Da jeg litt etter klokka ni gikk ned for å sjekke ut og spasere til Lostock Gralam togstasjon, var det derfor for å sette kursen mot Durham. Første etappe gikk med 09.34-toget til Manchester Piccadilly, der jeg handlet inn frokost fra Sainsburys-sjappa på stasjonen og satt meg på 10.57-toget som skulle ta meg til Durham via et nytt togbytte i York. Jeg hadde slått på stortromma og ved hjelp av SAS Eurobonus-poeng booket meg inn ved Radisson Blu-hotellet, og jeg tok beina fatt dit ned. Dette hotellet ligger flott til langs elven Wear som renner gjennom Durham sentrum (som på sin side ser delvis ut som en byggeplass for tiden), og jeg fikk raskt sjekket inn og installert meg på rom 139. Deretter gikk jeg ut i byen for å unne meg en pint og benytte anledningen til å innta et måltid, og valget falt denne gang på puben The Fighting Cocks.

 



På menyen der ble jeg fristet av 'Giant Yorkshire Pudding with Liver & Onions', og herligheten ble servert med erter og pommes frites. Etter et fortreffelig måltid ble det tid til en ny pint mens jeg på TV-en kunne følge med på nyhetssendingen fra terroraksjonen i Stockholm, før jeg omsider fikk melding fra min venninne Michelle, som jeg hadde avtalt å møte før kamp. Møtestedet ble Lloyds-puben The Bishops Mill, i et moderne kompleks rett over elven fra mitt hotell for dagen. Etter å ha hygget meg en stund i trivelig selskap, var det etter hvert på tide å rette oppmerksomheten mot kveldens kamp og sette kursen mot Brandon, og det skulle skje med buss 49A. Den rakk jeg med nød og neppe fordi avgangen fra bussterminalen i Durham skjedde et lite minutt eller to forsinket sammenlignet med ruteplanen, og etter en snaut tjue minutters busstur kunne jeg stige av i Brandon og traske de få minuttene opp til Welfare Ground.

 



Brandon er en landsby som ligger like utenfor Durham, et lite stykke sørvest for grevskapshovedstaden. Dette var et område preget av jordbruk, frem til man i 1850-årene så en voldsom endring med etableringen av kullgruvene som skulle bli så dominerende i regionen. Dette førte til en mangedobling av innbyggertallet, og fra å være en landsby med rundt 500 innbyggere i 1851, var det i 1894 et firesifret antall personer som arbeidet ved Brandon Colliery alene. Av de tre gruvene var dette også den siste som la ned driften, da det i 1968 var kroken på døra, og gruvedrift i Brandon var en saga blott. I dag er det naturlig nok en stor del av stedets arbeidsstyrke som pendler til Durham for å jobbe.

 



Brandon United ble stiftet i 1968 av arbeidere ved det lokale firmaet Rostrons, og dette var også navnet det først spilte under. De ble med i Durham & District Sunday League, der de vant Division Three på første forsøk, før de fulgte opp med å vinne Division Two året etter. Brandon United skulle komme til å dominere Durham & District Sunday League i 1970-årene, og da de vant ligaen i 1974 var det kun den første av fire strake titler i denne ligaen, samtidig som de i tre av disse sesongene også vant Durham Sunday Cup, i tillegg til FA Sunday Cup-tittelen (den gjeveste av alle innen Sunday League Football) i 1975/76. Etter den fjerde strake ligatittelen i 1977 tok de steget over i 'lørdagsfotballen' med spill i Northern Alliance, som de vant i sine to første sesonger.

 



1979/80-sesongen var deres første som deltaker i FA Cupen, og det markerte de med å ta seg til første ordinære runde, der de måtte spille sin hjemmekamp på hjemmebanen til Spennymoor United og tapte 0-3 for Bradford City. Etter denne sesongen forlot de Northern Alliance og tilbragte en sesong i Northern Amateur League, før de i 1981 ble valgt inn i Wearside League. Der ble de kun to sesonger før de tok steget opp i Northern League Division Two. Deres andre sesong der endte våren 1985 med divisjonstittel og opprykk til Northern Leagues øverste divisjon. I 1988/89-sesongen tok klubben seg igjen til første ordinære runde av FA Cupen, og Doncaster Rovers ble holdt til 0-0 på bortebane. De valgte å også spille omkampen på Belle Vue i Doncaster, og Football League-klubben vant knepent 2-1.

 



På midten av 1990-årene måtte klubben igjen returnere til Division Two, men rykket opp igjen i 2000, og det var Brandon United som i 2002/03-sesongen endelig skulle utfordre Bedlington Terriers' Northern League-hegemoni. Bedlington-klubben hadde vunnet Northern League fem år på rad da Brandon United i 2003 vant ligatittelen og henviste Terriers til andreplassen. Tre år senere ble det dog nedrykk igjen, og klubben har siden den gang befunnet seg i Northern League Division Two, der de de siste årene har vært fast innslag på tabellens nedre del. Tre ganger siden det nevnte nedrykket har de endt sist men blitt benådet grunnet mangel på opprykkere fra Northern Leagues feeder-ligaer. Nå lå de imidlertid an til å gjøre sin beste sesong på en god stund, men mer om akkurat det litt senere.

 



Der jeg kom gående mot inngangspartiet, ble jeg møtt av Alan Smith, som åpenbart hadde dratt kjensel på meg fra Twitter. Han har tidligere vært involvert i styre og stell i klubben, der han åpenbart har lang fartstid, og selv om han nå vel hadde valgt å trappe ned, ønsket han meg hjertelig velkommen til deres Welfare Ground. Jeg nevnte at det tross alt kanskje ikke er helt tilfeldig at at jeg blitt offer for flere avlysninger her tidligere, og etter at Alan hadde insistert på å betale mine £5 i inngangspenger og £1 for kveldens kampprogram, og vi hadde gått opp trappene som leder opp til banen, registrerte jeg raskt hvor værutsatt anlegget er. Det har selvsagt heller ikke hjulpet at to av disse avlysningene fant sted henholdsvis i romjula og i første uke av januar, og på det som utover kvelden skulle bli en svært kjølig opplevelse, kunne jeg bare tenke meg hvordan det er her når det virkelig står på med vær og vind.

 



Her kan det være voldsomme og iskalde vinder som kommer feiende over områdets heier, som jeg nå fortsatt hadde utsikt over før mørket senket seg. Jeg hadde ankommet med omtrent en time til avspark klokka 19.30, og det var nok av tid til å unne seg en pint i klubbens bar på utsiden av inngangspartiet. Etter å ha speidet utover banen, gikk jeg derfor ned dit igjen, og Alan presenterte meg for mannen bak bardisken, som jeg etter hvert mistenkte for å stadig gi meg heftig rabatt ved å kreve £2 for mine pints med Woodpecker. Med et glass nektar og en pose pork scratchings satt jeg med ned for å ta en rask kikk i programmet jeg hadde betalt £1 for, mens Alan samtalte med noen klubbrepresentanter. Da jeg tømte glasset og gikk ut igjen for å ta en litt nøyere kikk rundt banen, ble jeg «shanghaiet» for å bli fotografert med manager Lee Jewett og en representant for spillergruppa.

 



Welfare Ground er langt eldre enn fotballklubben, som måtte gjøre flere oppgraderinger her da de tok steget over i «lørdagsfotballen» og avanserte i pyramiden. Flomlysene kom ved hjelp av et lån på plass i 1978, mens hovedtribunen ble innviet med kamp mot Sunderland i august 1985. Dette er nå anleggets eneste tribune, men som nevnt fortalte jo Alan om tribunen som blåste over ende på den ene kortsiden. Det er dog på motsatt langside at man kommer inn via noen trapper opp fra inngangspartiet, og her er det såkalt hard standing slik det også er rundt resten av banen, i tillegg til at det er partier med en opphøyet avsats og også et parti med noen trebenker. Dette er også tilfelle på de andre tre sidene, men bortre langside har altså i tillegg hovedtribunen som er det eneste stedet der man har tak over hodet. Her er det høyt under taket, og den er nærmest inndelt i flere seksjoner, med en blanding av ståtribune og sitteseksjon der trebenker er til tilskuernes disposisjon.

 



Dette var et lokaloppgjør mellom to klubber som de siste årene har vært faste innslag på nedre halvdel av tabellen i Northern League Division Two, men selv om vertskapet foreløpig ikke var helt 100% sikret, lå de som nevnt an til å kunne gjøre sin beste sesong siden sjetteplassen våren 2009. De ville de klare dersom de beholdt 14. plassen de la beslag på før kamp, og selv om det allerede var klart at det også var det beste det de matematisk kunne oppnå, hadde de også kamper til gode på de fleste av lagene som jaget bak. For gjestende Esh Winning sin del så det styggere ut, og med kun Ryton & Crawcrook Albion bak seg på tabellen, trengte de sårt poeng. De hadde ett poeng ned til sistnevnte, men hadde også spilt en kamp mer. Så spørs det hva som skjer etter sesongen, og om Norton & Stockton Ancients' undergang og en mulig tilsvarende skjebne for West Allotment Celtic vil føre til nye benådninger.

 



Lagoppstillingene hadde blitt teipet opp på en container som gjør nytte som matutsalg ved siden av hovedtribunen, og spillerne kom etter hvert ut fra garderobebygget i det ene hjørnet. Brandon har kanskje ikke riktig det samme ryktet som Tow Law, men Welfare Ground går likevel for å være en av ligaens aller kaldeste baner, og det ble riktig surt og kaldt da sola var på vei ned langt der borte over heiene. Derfor var det imponerende at 125 tilskuere hadde tatt turen, og spesielt når man vet at Brandon United hittil denne sesongen hadde hatt et tilskuersnitt på nøyaktig 50,71. Godt å se at beslutningen om å flytte lokaloppgjøret til fredag kveld hadde blitt belønnet med sesongens klart beste tilskuertall. Med tanke på de to klubbenes tabellposisjoner, var det kanskje noe underlig at de var ubeseiret på henholdsvis tre og fire kamper, men Brandon United kom fra 1-2-0, mens Esh Winning hadde notert seg for 1-3-0 på de fire siste i ligaen.

 



Det ble tidlig klart at vi ikke ville få servert noen stor forestilling, og innledningen bar preg av en meget hard bane (kanskje litt merkelig hvor snare man er med å avlyse for frosne baner i vintermånedene, mens man hvert år spiller en rekke hengekamper på knallharde baner i sesongavslutningen) som en av bortelagets ledere sammenlignet med betongunderlaget som utgjør en «gangvei» rundt banen. Esh Winning så ut til å satse på kontringer, og det var de som etter halvspilt første omgang skapte det første som minnet om en sjanse. Skuddet fra Callum Boakes ble imidlertid reddet av Brandon-keeper Tom Orton, men etter en drøy halvtime måtte sistnevnte kapitulere da ballen spratt heldig for Andrew Clarkson, som sendte i vei et langskudd som suste inn i nettmaskene. Clarkson representerte nettopp Brandon United tidligere i sesongen, og i så måte var det vel litt typisk at det var ham som satt inn 0-1.

 



Esh Winning hadde på dette tidspunktet tatt en viss kontroll over banespillet, og hjemmelaget kom kun til én ordentlig sjanse. Den fikk Daniel Quine, men hans avslutning et par minutter før pause ble parert til hjørnespark av Esh-keeper Mark Fish, og dermed 0-1 i målprotokollen til pause. Den benyttet jeg til å igjen stikke snuta innom klubbens bar, der jeg bestilte nye forfriskninger og forhørte meg angående en pin til min samling. Det var de utsolgt for, og jeg forsto snart også grunnen til at de var i ferd med å bestille nye, for i stedet forsøkte «bartenderen» å prakke på meg en Brandon United-lue med klubbens nye logo som førstelaget skal begynne å bruke fra og med neste sesong. Det hadde nå blitt så surt at jeg angret på å ikke ha tatt med både lue, hansker og genser, og jeg valgte derfor å bla opp det som vel var £5. Med ny lue tredd godt nedover ørene kunne jeg komme meg opp igjen før spillerne kom tilbake på banen.

 



Jeg rakk også å forhøre meg litt med Alan og en annen kar om diverse ting jeg lurte på, og det var interessant å høre de fortelle om da Brandon vant Northern League-tittelen. Det jeg ikke minst lurte på i den forbindelse var imidlertid det sportslige forfallet i de påfølgende sesongene, og spesielt hva som kunne ha vært årsaken til dette. Alan fortalte at pengekassa raskt ble nokså slunken og at spillere forsvant til andre klubber. Det virker også som om noe lignende har vært et scenario som til stadighet har gjentatt seg i de senere år, for hver gang en ny manager har klart å samle sammen et lag som kan synes å ha noe på gang, har han tilsynelatende snart forsvunnet og tatt med seg store deler av spillertroppen slik at man har måttet begynne å bygge fra grunnen igjen.

 



Alan mente for øvrig også at jeg var vitne til hjemmelagets svakeste forestilling for sesongen, og det vil være direkte løgn å påstå at de imponerte. Esh Winning virket å ha full kontroll, der kaptein Scott Arnott og Matthew Soulsby styrte midtbanen, mens forsvarsrekka deres imponerte og hadde få problemer med å rydde opp i alt som Brandon United kom med av offensive baller. Noen minutter ut i omgangen ropte gjestene på straffe da Kai Hewitson mente seg lagt i bakken, men dommeren vinket spillere videre. Det var Esh som skapte det som kom av sjanser, og i motsetning til hjemmelaget syntes deres kampplan å fungere til punkt og prikke. Clarkson avsluttet rett på keeper, Hewitson skjøt like utenfor, og Boakes tvang frem en god redning fra Brandon-keeper Fish, som omsider måtte plukke ballen ut av garnet igjen etter snaut halvspilt omgang.

 



Boakes spilte fri Nick Marley på høyrekanten, og sistnevnte skar inn i feltet, der han dro av en forsvarer før han sendte ballen forbi Fish og i mål. 0-2! Etter dette døde kampen hen, og Esh virket fornøyd med kveldens innsats, mens Brandon fikk litt mer fotfeste. De klarte imidlertid ikke å spille seg frem til stort mot et Esh-forsvar som tilsynelatende hadde god kontroll på situasjonen. Den forventede sluttspurten fra Brandon United kom ikke, og det virket rett og slett som om gjestene hadde tatt fullstendig luven av sitt vertskap. Brandon så ut til å spille uten selvtillit, og var kanskje fornøyd med å endelig få høre sluttsignalet. Det var i hvert fall Esh-folket, som jublet over tre viktige poeng, som betød at de nå hadde fire poengs luke til Ryton & Crawcrook Albion - dog med to kamper mer spilt.

 



Andre representanter for hjemmefolket gjentok det Alan hadde sagt om at jeg hadde vært vitne til hjemmelagets dårligste kamp for sesongen, men jeg hadde likevel kost meg under mitt besøk til Welfare Ground - til tross for at det etter hvert hadde vært en kald opplevelse. Alan insisterte på å skysse meg tilbake til hotellet mitt, og jeg fikk inntrykk av at han selv bodde i Durham, slik at jeg takket ja til dette. Det viste seg imidlertid at han bodde rett borti veien fra Welfare Ground, og jeg følte meg nærmest litt brydd da jeg fant ut at han hadde kjørt de rundt ti minuttene inn til Durham ens ærende for å slippe av meg og deretter kjøre tilbake. Jeg må bare takke Brandon United og Alan Smith for gjestfriheten, og da jeg omsider krøp under dyna etter å ha kostet på meg en siste pint med Strongbow Cloudy Apple i hotellbaren, var jeg glad for at alle gode ting i denne sammenheng var fire.





English ground # 400:
Brandon United v Esh Winning 0-2 (0-1)
Northern League Division Two
Welfare Ground, 7 April 2017
0-1 Andrew Clarkson (32)
0-2 Nicholas Marley (68)
Att: 125
Programme: Former committee member paid for me (otherwise £5)
Programme: £1
Pin badge: n/a

 

Next game: 08.04.2017: Cambuslang Rangers  Lesmahagow
Previous game: 06.04.2017: Witton Albion v Spalding United

More pics

 

 

Witton Albion v Spalding United 06.04.2017


Torsdag 06.04.2017: Witton Albion v Spalding United

 



Etter uker med møysommelig planlegging var det igjen på tide å legge ut på tur til balløya. Jeg hadde bestilt plass på SAS sitt formiddagsfly, men da jeg satt ut hjemmefra denne torsdagen, hadde jeg fortsatt ikke bestilt hjemreise eller lagt planer for det som lå an til å bli turens siste uke. Men med planer om å muligens få med meg en og annen playoff-kamp på step 3/4 i den siste uken i april, var det likevel mye som tydet på at det var en av mine mest ambisiøse turer jeg la ut på. Den siste snaue uken før avreise hadde blitt preget av at togpasset jeg hadde bestilt ikke hadde ankommet, og stressfaktoren ble etter hvert merkbar da det var fortsatt var tilfelle to dager før avreise. Jeg hadde vært i løpende kontakt med det aktuelle selskapet, som hadde bedt meg avvente, men dagen før avreise var det ingen vei utenom. De måtte nå sende meg et nytt togpass med ekspress-levering til hotellet jeg skulle overnatte på den første natten.

 



Mens jeg igjen forbannet sjefs-ugla Trine Schei Grande og hennes medløpere som ga dødsstøtet til Rygge, dro jeg med meg pikkpakket på 07.28-bussen inn til Oslo, for å ta flytoget derfra til Gardermoen. På perrongen på Oslo S traff jeg på gamle kjente fra tiden som stamkunde på Belfry, og Russell hadde med kone og venner booket plass på samme fly som meg. Han skulle i første omgang ikke på besøk hjem til Sheffield denne dagen, men i stedet tilbringe en langhelg i Liverpool med sitt reisefølge - med Grand National på Aintree som høydepunktet. Jeg fikk meg en liten dose ekstra søvn mens 10.50-flyet fraktet oss til Manchester Airport, og sammen tok vi en liten pitstop for å unne oss en pint ved et skjenkested på flyplassen før vi tok plass på 13.40-toget mot Liverpool Lime Street. Ved Manchester Piccadilly tok jeg avskjed med Russell & Co og byttet til 14.19-toget mot Chester, som skulle frakte meg til Lostock Gralam.

 



Der hadde jeg betalt £44 for overnatting ved stedets nye Travelodge, og fra Lostock Gralam stasjon tok det meg et kvarters tid å traske dit. Lettelsen var stor da frøkna bak disken umiddelbart fortalte at det hadde kommet en leveranse av reisedokumenter til meg, og med togpasset endelig trygt i min forvaring og en stor bekymring mindre, kunne jeg installere meg på rommet og slappe av litt før jeg igjen var på farten. På veien tilbake til togstasjonen tok jeg en ørliten omvei for å unne meg en pint ved The Slow & Easy, der jeg faktisk hadde forsøkt å bestille overnatting før jeg booket ved Travelodge-hotellet. De tilbød visst ikke overnatting akkurat for øyeblikket, men det var uansett ikke derfor jeg nå svippet innom her. Rett bak denne puben har man nemlig The Park Stadium, som er hjemmebanen til Cheshire League-klubben Lostock Gralam, og etter å ha unnet meg en pint gikk jeg for å ta en kikk der.

 



Det viste seg som forventet å være et temmelig spartansk anlegg som dog hadde en bitteliten tribune på den ene langsiden, og etter å ha knipset noen bilder spaserte jeg ned til togstasjonen for å toge inn til Northwich, som er neste stasjon på denne linjen. Northwich er en by med rett i underkant av 20 000 innbyggere, og den ligger i grevskapet Cheshire; i hjertet av slette-området som kalles Cheshire Plains. Herfra er det snaut tre norske mil vestover til Chester og snaut to og en halv mil nordover til Warrington. Northwich ligger der elvene Weaver og Dene renner sammen, og var under romertiden kjent som Condate - ikke bare som et viktig krysningspunkt, men også grunnet saltforekomstene som romerne var interessert i. Også i senere tid skulle saltet spille en vesentlig rolle i Northwich, der området ved og rundt byen ble åsted for en rekke saltgruver.

 



Dette var i lang tid byens og områdets viktigste næringsvei, og selv om man på 1800-tallet fikk over til andre måter å utvinne saltet på, har man den dag i dag utfordringer med innsynkning som følge av gruvedriften. Saltindustrien var for øvrig så viktig at man i dag finner et museum som tar for seg dette her i byen. I tillegg tiltrakk det seg etter hvert også annen type industri, og ikke minst gjaldt det den kjemiske industrigiganten ICI som anla flere anlegg i området. Witton Albion spiller forresten i dag sine hjemmekamper i Wincham, som er en liten landsby i den nordøstlige utkanten av Northwich, men før jeg satt kursen dit ut ville jeg teste et par av byens puber. Det kan for øvrig nevnes at Northwich ikke var min opprinnelige destinasjon denne dagen, for jeg hadde egentlig sett på fly dagen etter, men siden alt var fullbooket eller svinedyrt, måtte jeg velge meg et torsdags-fly. Planen var da å tilbringe en fotballfri dag hos en venninne i St. Helens-traktene, men da Witton Albion v Spalding United ble omberammet til denne dagen, ble planene raskt endret.

 



Torsdag er ensbetydende med Curry Club hos Wetherspoons, og tradisjonen tro valgte jeg å benytte anledningen til å innta en Beef Madras ved The Penny Black - i et flott bindingsverkshus - før jeg gikk videre til The Swinging With for å se hvorfor denne puben høster ros. Med snaut halvannen time til avspark var det omsider på tide å tømme glasset og finne en lokal drosjekusk til å skysse meg ut til Wincham Park, og på et taxi-kontor rett i nærheten ble jeg sittende et lite kvarter å vente før min drosjebil kom for å plukke meg opp og frakte meg til kveldens kamparena, der jeg ankom med omtrent en time til avspark, og kunne betale meg inn med £9. Jeg fikk vite at kveldens kampprogram ennå ikke hadde dukket opp, men at de nok ville dukke opp ganske snart. Derfor stakk jeg i stedet innom klubbhusets bar der jeg betalte £3 for en pint Thatchers Gold.

 



Northwich hadde i 1880-årene flere forskjellige klubber som benyttet seg av Witton-navnet, men første gang Witton Albion nevnes er i forbindelse med en kamp spilt 26 oktober 1887. Da man ikke har funnet omtaler av ytterligere kamper før 1890, er det noen som har undret seg over hvorvidt dette er samme klubb, men vi får velge å la den tvilen komme de til gode. Det som er sikkert er at Albion var innom både Northwich & District League, Crewe & District League, Cheshire League, The Combination, Manchester League og Lancashire Combination, før de i 1920 var med å stifte Cheshire County League. I perioden 1949-1954 vant de denne ligaen ved tre anledninger, men da Northern Premier League ble stiftet i 1968 og en rekke Cheshire-klubber fikk være med, var det ikke tilfelle med Witton Albion, som etter en avstemning ikke fikk innpass. Det antas at dette var som følge av at erkerivalen (og den gamle non-league-storheten) Northwich Victoria hadde overtalt de andre klubbene til å ikke stemme inn Witton Albion.

 



Dermed måtte Albion kjempe videre i Cheshire County League noen sesonger til, inntil de etter en andreplass våren 1979 fikk plass i NPL samtidig som en del av klubbene derfra - inkludert rivalen Northwich Victoria - var med å stifte den nye Alliance Premier League, som den da het (i dag kjent som Conference Premier). Albion debuterte med en andreplass, men måtte vente til våren 1991 før det ble overgått. I sin andre sesong på sin nye hjemmebane, Wincham Park, vant de NPL hele 16 poeng foran toer Stalybridge Celtic, og opprykket til Conference og non-leagues øverste nivå var sikret. Samme sesong spilte de seg frem til semifinalen i FA Trophy, der det ble knepent tap for Kidderminster Harriers, etter at det hadde stått likt etter to kamper og en tredje og avgjørende kamp måtte spilles på nøytral bane.

 



Påfølgende sesong tok de seg helt til finalen i FA Trophy, men Wembley-finalen endte med tap da de måtte gi tapt for Colchester United. Dette var da også deres debutsesong i Conference, og med 10. plass noterte de seg for sin hittil beste ligaplassering samtidig som de tok plassen foran erkerivalen Northwich Victoria., som de har en heftig rivalisering med. Etter dette gikk det imidlertid en del tyngre, og etter tre sesonger i Conference måtte Albion våre 1994 takke for seg og returnere til NPL da de for første gang i sin historie fikk oppleve nedrykk. Ytterligere nedrykk til NPL Division One fulgte nye tre år senere, og siden den gang har de vekslet mellom spill i NPL Premier og NPLs regionale andredivisjoner (Division 1 North/South).

 



Det nærmeste de siden den gang har kommet opprykk til de nå regionaliserte Conference-divisjonene på step 2, er da de to år på rad tok andreplassen for deretter å lide nederlag i playoff. Våren 2007 mistet de tittelen og det automatiske opprykket med knappest mulig margin på sesongens siste dag. Til tross for at de hadde tre treff i stolper og tverrligger de siste tjue minuttene, klarte ikke Albion å få det ene målet de trengte, og tapte derfor tittelen og opprykket til Burscough på målforskjell - med ett fattig mål. I playoff fulgte de opp med å tape finalen for AFC Telford United. Året etter - i 2008 - var det Fleetwood Town som tok tittelen to poeng foran Albion, som denne gang røk ut i playoff-semien mot Buxton - etter straffesparkkonkurranse. I stedet ble det ny retur til step 4 året etter, og selv om de i 2012 rykket opp via playoff etter finaleseier over Curzon Ashton, har de nå vært tilbake på step 4 siden nedrykket i 2015.

 



Om Witton Albion skal det også nevnes at de spesielt i etterkrigsårene var et nokså fast innslag i FA Cupens ordinære runder, der de ved et par anledninger også tok seg til andre runde. I 1951/52-sesongen var det Football League-klubben Workington som vant knepent etter omkamp i andre runde, og to sesonger senere var det Grimsby Town som hadde rollen som gledesdrepere på samme stadiet - også det etter omkamp. Også på første halvdel av 1990-årene var de stadig i de ordinære rundene, men sist gang de tok seg til andre runde er nå tilbake i 1991/92-sesongen, da Preston North End ble for sterke. Det er da også en og annen spiller som opp gjennom årene har dratt på seg Witton Albions røde- og hvit-stripede drakt og som flere også her hjemme vil kjenne igjen navnene på. Dennis Viollet hadde et opphold her på tampen av sin karriere, mens spillere som Geoff Horsfield og den tidligere nordirske landslagsspilleren Chris Nicholl var i klubben i startfasen av sine karrierer.

 



Witton Albion er en klubb som jeg lenge har vært litt nysgjerrig på, og ikke minst gjelder det også den meget bitre rivaliseringen som de altså har med Northwich Victoria. Ifølge flere kilder ble Witton Albion til alt overmål i sin tid startet opp av Vics-spillere som var uenig i klubbens planer om å starte en helprofesjonell satsing. Northwich Victoria tok som kjent(?) plass i Football Leagues nye andredivisjon i 1892, og spilte altså noen sesonger på det nest øverste nivået av engelsk fotball, der en av deres spillere var en viss waliser ved navn Billy Meredith - ofte kalt fotballens første superstjerne. Senere utkjempet de to klubbene en rekke dueller i blant annet Cheshire League og Cheshire County League, og langfredag 1949 møtte hele 11 290 tilskuere opp for å se lokalderbyet mellom de to. Mange fryktet imidlertid at 2016/17-sesongens lokaloppgjør i NPL 1 South kan vise seg å bli de siste mellom de to.

 



Etter flere år med voldsomme problemer for Northwich Victoria, var det nemlig flere som fryktet at det kan ende med konkurs og klubbens endelikt etter sesongslutt - blant dem en lokal journalist som følger lokalfotballen tett. Nå ser det visstnok ut som om de kan ha blitt reddet; administrasjon, poengtrekk og nedrykk til step 5 til tross. Men mens de rykker ned, var Witton Albion involvert i kampen om automatisk opprykk, og det er jo tross alt de dette skulle dreie seg om. Tetduellen i NPL 1 South hadde utviklet seg til en voldsom tvekamp mellom Shaw Lane og Witton Albion, som hadde en voksen luke ned til de øvrige. Witton Albion hadde grunnet blant annet cupinnsats hatt en rekke hengekamper og jaktet bakfra store deler av sesongen, og på dette tidspunktet skilte det ett poeng i Barnsley-klubbens favør, men Witton Albion hadde kveldens hengekamp til gode.

 



Det var imidlertid tøff motstand, for på besøk var tredjeplasserte Spalding United. Lincolnshire-klubben hadde riktignok 18 poeng opp til kveldens vertskap, men var selvsagt ute etter å konsolidere sin playoff-plass. Det var altså duket for toppkamp, og for hjemmelaget en slags generalprøve før de uken etter skulle gjeste Shaw Lane for det som lå an til å bli litt av et oppgjør mellom de to tittelkandidatene. Inne i klubbhusets hadde man satt opp en provisorisk klubbsjappe i form av et bord der man solgte diverse effekter. Noe snodig all den tid jeg hadde blitt fortalt at de skal ha en skikkelig klubbsjappe forbundet med klubbens eget museum(!) i et bygg i et av anleggets hjørner, men jeg skulle snart få en forklaring på dette. Etter å ha sikret meg en pin til min samling, fikk jeg høre at de ikke kunne finne(!) kveldens kampprogram, og dette skulle vise seg å ha en viss sammenheng.

 



Wincham Park ble ferdigstilt i 1989, og Witton Albion flyttet da fra langt flottere Central Ground - som raskt og nådeløst ble jevnet med jorden og erstattet med en stor Sainsburys-butikk inne i Northwich sentrum - og inn på det funksjonelle, men langt kjipere nye stadionet. For all del, det finnes langt verre nybygg, men som de fleste andre i denne kategorien oser ikke Wincham Park akkurat av historikk og karakter. Jeg hadde kommet inn via inngangspartiet i det ene hjørnet, og fikk da hovedtribunen foran meg på høyre hånd. Dette er en nokså ordinær sittetribune som strekker seg nesten hele banens lengde, og bygget her huser også klubbhusets bar. De tre andre sidene byr på nokså identiske tribunefasiliteter med såkalt terracing (betongavsatser for ståtribune), og med tak over hodet på midtpartiene. I hjørnet mellom hovedtribunen og bortre kortside finner man det nevnte museet, og jeg hadde sett frem til en kikk der, men typisk nok når jeg endelig var på besøk, var det selvsagt stengt akkurat denne kvelden.

 



Angående Wincham Park skal det også nevnes at den nevnte rivalen Northwich Victoria denne sesongen har banedelt her for andre sesong på rad, men at det endrer seg etter sesongslutt (senere har det blitt klart at de ser ut til å overleve og visstnok vil banedele hos Barnton). På min ferd rundt anlegget traff jeg på grinebiteren Tony Morehead og hans kompis Sid, som nå også er styremedlem hos Barrow. Mens jeg sto og samtalte med de, kom en annen kjenning av de to og fortalte at karen som vanligvis har ansvaret for museet ikke var til stede denne kvelden, og at de mistenkte at kveldens kampprogram var låst inne der uten at noen syntes å ha nøklene. Helt utrolig amatørmessig, og ganske vanvittig dersom det i en klubb på Witton Albions størrelse kun er én person som har nøkler til deler av anlegget! Det kan vel trygt sies at vi ikke var spesielt imponert så langt.

 



Dette var tredje forsøk på å få spilt denne kampen, og for Witton Albion var det deres tredje av fire kamper i løpet av en 8-dagers periode. Mon tro om de følte sympati med de stakkars PL-spillerne som syter over å innimellom måtte spille to kamper i uken.. Uansett kom de nå fra frem strake ligaseire etter det overraskende hjemmetapet for Rugby Town i midten av mars, og sto med 17-2-2 på de 21 ligakampene de hadde spilt siden nyttår. Da kampen startet, tok da også vertskapet et spillemessig initiativ, men Spalding-forsvaret klarte foreløpig å holde hjemmelaget fra livet, og det skjedde lite foran målene. Vi hadde passert halvtimen, og idet en sidemann kommenterte at kampen trengte et mål, kom det som på bestilling. Tom Owens dro av en forsvarer, og fra like utenfor 16-meteren sendte han ballen opp i krysset bak Spalding-keeper Michael Duggan. En utsøkt scoring, og det sto 1-0. The Tulips kunne svart nokså umiddelbart da Bradley Wells så at Albion-keeper Calvin Hare var ut av posisjon, men hans lobb manglet den nødvendige presisjon, slik at vertene fortsatt tok med seg en knapp ledelse i garderoben halvveis.

 



I pausen oppsøkte jeg igjen klubbhusets bar for å få forfriskninger, men der inne ble jeg møtt av baluba med et lite knippe tilskuere og groundhoppere i opphetet diskusjon med en kvinnelig klubbrepresentant. De var tydeligvis fortsatt rasende over mangel på kampprogram, og hun fikk blant høre hvordan mangel på kampprogram er et brudd på denne ligaens reglement. Det viste seg at de sinte tilskuerne hadde fått nyss i at man hadde funnet omslagene til programmene, selv om selve programmene fortsatt var antatt låst inne, og de krevde at man nå delte ut disse. Temmelig snodig, men jeg rasket med meg et av omslagene før pågangen ble så stor at man bestemte seg for å ta 20p i betaling, og etter at jeg hadde tømt glasset og kommet meg ut igjen, kunne jeg høre at dette ble formidlet over høyttaleranlegget mens jeg gikk til innkjøp av en steak pie med mushy peas og brun saus (£3)

 



Witton Albion var førersetet da man startet opp igjen etter pause, og det var ikke ufortjent da William Jones doblet ledelsen til 2-0 med en lobb sju minutter ut i omgangen. Denne gangen svarte The Tulips umiddelbart, og det var Leon Mettam som kun et drøyt minutt senere scoret da han styrte ballen i mål på et hjørnespark. Witton kunne gjenopprettet tomålsledelsen, men William Jones' skudd ble reddet av keeper Duggan, og i stedet slo Spalding til igjen etter halvspilt omgang. Jordan Lemon sendte i vei et velplassert skudd som fant nettmaskene, og dermed 2-2. Hjemmelaget hadde rotet bort tomålsledelsen, og virket nå å være på gyngende grunn, men samlet seg til en innspurt. Etter en periode med Hawaii-fotball og sjanser begge veier, satt de inn et press der de jaktet vinnermålet, og helt på tampen fikk William Jones en kjempesjanse som han imidlertid misset. Dermed endte det 2-2 foran 299 betalende tilskuere, og stillheten som senket seg idet dommeren blåste av vitnet nok om at hjemmefansen ikke visste helt hvordan de skulle reagere på dette resultatet.

 



Tony Morehead hadde tilbudt meg skyss tilbake til hotellet da han uansett skulle forbi den veien, og jeg takket gladelig ja slik at jeg slapp å tilkalle en taxi. Jeg ble sluppet av på hovedveien utenfor, og fant snart senga etter en lang dag. For Witton Albion sin del var det nå kun målforskjellen som skilte de fra tabelltoppen og Shaw Lane, men det kan legges til at sistnevnte scoret kampens eneste mål da de møttes i Barnsley uken etter, og da det noen dager senere ble kjent at Witton Albion ville bli ilagt en poengstraff på tre poeng for bruk av en ikke-spilleberettiget spiller i et oppgjør mot Stocksbridge Park Steels, var tittelkampen avgjort. Witton Albion måtte til slutt nøye seg med andreplassen, men i ettertid vet vi jo at de klarte brasene og tok seg opp via playoff - med seire over AFC Rushden & Diamonds i semifinalen og nettopp Spalding United i finalen - i en sesong der hjemmebanefordelen i playoff faktisk gjorde seg gjeldende i samtlige tre NPL-divisjoner.





English ground # 399:
Witton Albion v Spalding United 2-2 (1-0)
Northern Premier League Division One South
Wincham Park, 6 April 2017
1-0 Thomas Owens (32)
2-0 William Jones (53)
2-1 Leon Mettam (54)
2-2 Jordan Lemon (68)
Att: 299
Admission: £9
Programme: None (they couldn't find the programmes(!), but sold the wraps arounds for 20p)
Pin badge: £4

 

Next game: 07.04.2017: Brandon United v Esh Winning
Previous game: 29.03.2017: Hauerseter v Skjetten
Previous UK game: 16.01.2017: Herne Bay v Dover Athletic 

 

More pics

 

 

06.04.2017: En kikk på The Park Stadium (Lostock Gralam)


Torsdag 06.04.2017: The Park Stadium (Lostock Gralam)

 



Jeg hadde innledet min store april-tur med å fly over til Manchester, og befant meg nå i Lostock Gralam, der jeg hadde base i forbindelse med Witton Albion v Spalding United, som skulle bli turens første kamp. Etter å ha sjekket inn ved stedets nye Travelodge-hotell, spaserte jeg snart tilbake mot togstasjonen, med tok en ørliten omvei for å unne meg en pint ved The Slow & Easy Hotel. Der hadde jeg faktisk forhørt meg med tanke på overnatting før jeg booket Travelodge-hotellet, men de tilbød visst ikke overnatting akkurat for øyeblikket. Pubdrift er det i hvert fall, men det var ikke bare derfor jeg stakk innom her.

 



Lostock Gralam FC spiller nemlig sine kamper på 'The Park Stadium', som ligger rett bak denne puben, og da måtte jeg selvsagt ta en kikk. Klubben skal være stiftet i 1892, og har spilt her helt siden oppstarten den gang. Lostock Gralam var i 1948 med å stifte Mid-Cheshire League, som i 2007 skiftet navn til dagens Cheshire League. , og de skulle snart dominere denne ligaen. Da de våren 1951 sikret seg Mid-Cheshire League-troféet, var det kun den første av tre strake ligatitler, som ble fulgt opp med en andreplass i 1954.

 



Deretter måtte de vente til våren 1963 før de igjen kunne løfte liga-troféet, før det ble ny andreplass året etter. I 1964/65-sesongen måtte de nøye seg med femteplass, men du verden som de slo tilbake i 1965/66-sesongen! De endte rett og slett opp med å vinne samtlige 24 ligakamper, og noterte seg for målforskjellen 120-15! Igjen var dette den første av tre strake ligatitler, og da de våren 1968 løftet pokalen for tredje år på rad, hadde de kun tapt to ligakamper på tre sesonger!

 



The Grey Lambs var på denne tiden også fast innslag i FA Cupen, der de imidlertid aldri kom seg forbi kvalifiseringsrundene, men det er verdt å merke seg at de i 1950- og 1960-årene hadde flere gode resultater, og ikke minst at de ved et par anledninger tok seg videre ved å slå ut langt større lokale klubber som Northwich Victoria og Witton Albion.

 



Lostock Gralam forlot Mid-Cheshire League i 1975, og jeg er for øyeblikket dessverre ikke kar om å fortelle hva de foretok seg etter dette, men de dukket igjen opp i Mid-Cheshire League i 1993, da de tok plass i ligaens Division Two, som da var denne ligaens nivå to. De har ved et par anledninger returnert til ligaens toppdivisjon, som for øvrig i 2014 ble omdøpt fra Division One til Premier Division, men har returnert etter et par sesonger, og rykket i 2015 til og med i den nye Division Two, men rykket opp igjen på ligaens andre nivå etter forrige sesong, og har denne sesongen vært å finne på midten av tabellen.

 



The Park Stadium høres mer grandiost ut enn det er, for klubbens hjemmebane er temmelig spartansk, med kun en bitteliten tribune på den ene langsiden som de eneste tilskuerfasiliteter. Den byr på sitteplasser i form av en trebenk, og er å finne på den ene banehalvdelen, bortenfor bortelagets moderne laglederbenk. Hjemmelaget sin laglederbenk er nemlig å finne på motsatt langside, og rundt hele banen står man rett på gresset. Det er altså ingen såkalt hard standing. Etter en kjapp fotorunde, forlot jeg The Park Stadium for å traske ned til togstasjonen.

 

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
Vikinghopper

Vikinghopper

44, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til å reise rundt i England for å besøke flest mulige stadioner. Til tross for å være Reading supporter har jeg nå etter å ha fått den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehåndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem øverste divisjoner. Den ble utgitt på Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har nå blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. Så løp og kjøp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, så jeg forsøkte en løsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de også ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg nå gått bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste måten å finne frem på vil nok imidlertid være å ta en kikk på kategoriene "Besøkte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt løpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt å begrense dette til å dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere spørsmål om dette har jeg nå valgt å legge ut tilsvarende "liste" over både Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjør med kampene i Storbritannia. Håper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Flag Counter

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits