Selv om jeg mandag morgen (endelig) skulle fly en tur over til Storbritannia igjen, hadde jeg tid til å få med meg en kamp også denne søndagen, og spesielt når det var Fredrikstad som skulle i aksjon. Eller rettere sagt, det var Fredrikstad 2 som skulle spille treningskamp, og Fram Larvik var motstander. Denne kampen var egentlig satt opp på Fredrikstad Stadion, men ble av en eller annen grunn etter hvert flyttet til Østfoldhallen. Det var det først kvelden før at jeg fikk med meg, og selv om jeg må innrømme at jeg begynner å bli temmelig lei av Østfoldhallen akkurat nå, endret det ikke på planene for hverken meg eller Jon Erik, som også hadde tenkt seg på kampen. Siden kampen skulle foregå inne i hallen, slik at han slapp å stå ute og fryse (for å sitere ham), fikk vi også med oss Christian.
Fram Larviks nedrykk fra 2. divisjon i fjor høst betyr at de i likhet med FFK 2 skal spille i 3. divisjon i år, men de to kommer ikke til å møtes, da de er i forskjellige avdelinger. Det er tydeligvis Pors som må finne seg i å være favoritt i Larvik-klubbens avdeling, men nå skulle vi få sett litt på hva Fram kunne by på, og ikke minst hvordan FFK 2 sto seg mot de. Bortelaget tok tidlig initiativet mot et ungt lag med FFK-rekrutter, og i det 28. minutt dukket Brian Lysemo Johansen opp på bakre stolpe og hadde en nokså enkel jobb med å sette inn 0-1. Seks minutter senere noterte samme mann seg for sitt andre da Larvik-klubben doblet ledelsen, og 0-2 skulle etter hvert også vise seg å være pauseresultatet.
Tidlig i andre omgang økte Fram ytterligere, og det var Marius Jacobsen som skjøt kontant i nettaket. Rett før matchuret bikket 60 spilte minutter kom det nok en scoring, og denne gang var det Oliver Armando Brandsæter Helgeland som styrte inn et innlegg og økte til 0-4. Med et kvarter igjen fikk det unge FFK-laget sitt trøstemål, og det var også en flott scoring. Et fint innlegg, og en like fin heading i mål, og dermed sto det 1-4. Det ble til slutt også sluttresultatet, og nå var det bare å komme seg hjem for å gjøre de siste forberedelsene før avreisen til Storbritannia mandag morgen. De neste kapitlene vil etter hvert derfor omhandle turen der.
Revisit:
Fredrikstad 2 v Fram Larvik 1-4 (0-2)
Friendly
Østfoldhallen, 10 March 2024
0-1 Brian Lysemo Johansen (28)
0-2 Brian Lysemo Johansen (34)
0-3 Marius Jacobsen (48)
0-4 Oliver Armando Brandsæter Helgeland (60)
1-4 (76)
Att: Ca. 50 (est)
Admission: Free
Next game: 11.03.2024: Charnock Richard v West Didsbury & Chorlton
Next norwegian game: ???
Previous game: 09.03.2024: Østsiden v Lisleby (@ Østfoldhallen)
Lørdag 09.03.2024: Østsiden v Lisleby (@ Østfoldhallen)
Endelig var det også på tide med en tellende kamp i 2024, og det skulle dreie seg om første kvalifiseringsrunde i den norske cupen. Jeg befant meg allerede i Østfoldhallen, der jeg hadde sett Selbak slå Trosvik i en treningskamp, og skulle egentlig også sett Kvik Halden og Sprint-Jeløy måle krefter, men den hadde blitt flyttet til Jeløya og Bellevue. Dermed hadde jeg rundt to og en halv time og slå i hjel før cupkampen mellom Østsiden og Lisleby, og var derfor en tur nede i senteret før jeg slo meg ned igjen inne i hallen for å vente. Også for to år siden møttes Østsiden og Lisleby på dette stadiet av cupen, og den gang vant Øssia på kunstgresset på Lisleby, men ut fra det jeg hadde sett i treningskampene hittil, var jeg ikke bombesikker på at det nødvendig ville gjenta seg denne gang.
Det var Lisleby som stormet i angrep og tok ledelsen i kampens fjerde minutt. Jonas Zakariassen ble hindret på vei gjennom, men ‘Zakka’ fikk pirket ballen videre til Marcus Jensen som på elegant vis vippet ballen over Øssia-keeperen og i mål til 0-1. Imidlertid klarte Lisleby flere ganger i løpet av kampen å surre det til for seg i eget forsvar, og det var blant annet tilfelle fem minutter senere, da de ga bort ballen til Muhamed Berisha som fikk fritt leide mot mål. Avslutningen fra Øssia-spilleren dundret imidlertid i tverrliggeren og ned, så Lisleby slapp med skrekken i den situasjonen. Det bølget etter hvert litt frem og tilbake, og Zakka hadde blant annet et fint raid som ble fulgt opp med skudd like over. Drøyt fem minutter før pause fikk imidlertid Øssia straffespark, og Muhamed Berisha var sikker som banken da han utlignet og sørget for at det sto 1-1 til pause.
Kampen sto og vippet da Øssia ble redusert til ti mann. Noen vil huske Stian Bendvold fra FFKs rekruttlag, men han debuterte før Øssia i denne kampen. I det 79. minutt var debuten over da han fikk sitt andre gule og måtte forlate banen. Nesten åtte minutter på overtid holdt Lisleby på å avgjøre da et innlegg ble styrt på mål og så ut til å treffe utsiden av stolpen. 1-1 ved full tid betød ekstraomganger, og om Lisleby kanskje burde avgjort i ordinær tid, hadde de i hvert fall sjanser til å gjøre det i ekstraomgangene, men det ble ikke mer nettsus i Østfoldhallen denne dagen. Dermed skulle det avgjøres på straffer, og da Lisleby bommet sin første så det muligens ut til å gå Øssias vei, men Lislebys keeper reddet to av de neste tre Øssia-straffene mens Lisleby scoret på resten av sine, og dermed var det Lisleby som kunne juble over avansement. Det var bare å komme seg hjem etter en lang dags økt i hallen.
Revisit:
Østsiden v Lisleby 1-1 AET (1-1, 1-1) – 2-3 on pens
Norwegian Cup, 1st Qualifying Round
Østfoldhallen, 9 March 2024
0-1 Marcus Jensen (4)
1-1 Muhamed Berisha (pen, 41)
Att: Ca. 150 (est)
Admission: 50 NOK
Lørdag 09.03.2024: Trosvik v Selbak (@ Østfoldhallen)
Jeg merker at det begynner å bli bra med kamper i Østfoldhallen på meg for i år nå, men likevel var det dit jeg satt kursen denne lørdagsmorgenen. Der skulle det etter planen nemlig spilles tre kamper, og selv om det etter en endring endte opp med å kun bli to, dro jeg likevel tidlig over dit for å se Selbak spille treningskamp mot Trosvik med kampstart allerede klokken 11.00. Om det jeg hadde sett av Selbak hittil ikke hadde vært direkte fryktinngytende, vet jeg samtidig at de har manglet noen sentrale spillere, samtidig som jeg mistenker at de også har vært rammet av at årets vinter har gjort treningsforholdene vanskelige frem til nå. For Trosvik sin del følte jeg heller ikke at jeg kunne legge altfor mye i det jeg hadde sett av de hittil, for kampen mot Gresvik var først og fremst en fryktelig dårlig kamp, og nedsablingen av Torp er jeg usikker på om noen av aktørene fikk spesielt mye ut av.
Det var heller ikke denne gang en kamp som vil gå inn i historiebøkene som en enorm festforestilling, men der jeg satt sammen med Trond Sæterøy følte vi at Trosvik hadde et lite initiativ og at det var noe litt daft over Selbak den første halvtimen. Plutselig skapte de imidlertid mer fremover på to-tre minutter enn de hadde gjort hele resten av omgangen til sammen, men den var Trosvik som tok ledelsen, og det skjedde fra straffemerket. Jeg var ikke godt nok plassert til å kunne felle noen bastant dom over den dommeravgjørelsen, men det så ikke ut som noen skandale, selv om jeg overhørte noen som mente den var litt billig. Straffesparket ble uansett omsatt i scoring, og dermed sto det 1-0 til Trosvik halvveis.
I andre omgangs femte minutt utlignet Selbak ved Emil Aasen, og drøyt fem minutter senere hadde de snudd kampen. Et gjennomspill ble fulgt opp med runding av keeper, og vinkelen ble såpass skrå at det ble lagt tilbake til Sebastian Engsmyr som avsluttet i mål til 1-2. Om vi spoler frem til det 85. minutt, var Trosvik veldig nær en utligning da de hadde en avslutning som smalt i tverrliggeren. I kampens siste ordinære minutt var det i stedet Selbak som satt spikeren i kista med en perle av en scoring, og igjen var det Emil Aasen som fant det bortre krysset. Dermed endte det 1-3, og siden kampen mellom Kvik Halden og Sprint-Jeløy som skulle vært spilt klokken 13.00 var flyttet til sistnevntes hjemmebane Bellevue, var det bare å slå i hjel litt tid nede på senteret før cupkampen mellom Østsiden og Lisleby.
Revisit:
Trosvik v Selbak 1-3 (1-0)
Friendly
Østfoldhallen, 9 March 2024
1-0 (pen, 43)
1-1 Emil Aasen (50)
2-1 Sebastian Engsmyr (56)
3-1 Emil Aasen (90)
Att: Ca. 50 (est)
Admission: Free
Fredag 08.03.2024: Kråkerøy v Ås (@ Østfoldhallen)
Etter at vi tidligere på dagen hadde sett FFK slå Sandefjord Fotball 2-0 i en treningskamp på Fredrikstad Stadion, dro vi omsider hvert til vårt. Selv hadde jeg opprinnelig vurdert en tur i Østfoldhallen for å se ytterligere en kamp denne dagen, for der skulle Kråkerøy og Ås måle krefter, men jeg valgte nå å heller dra og klippe meg slik at jeg fikk det gjort for avreise for England-turen på mandag. Etter å komme ut fra frisøren nyklipt, hadde det gått såpass raskt at jeg fant ut at jeg likevel ville rekke kampen i Østfoldhallen uten problem, og jeg ble med ferga fra Selbak over til Lisleby for å busse derfra opp til Østfoldhallen, der jeg til tross for en noe forsinket buss ankom med rundt tjue minutter til avspark.
Det viste seg at også Ås hadde blitt litt forsinket grunnet en ulykke på E6, men vi var snart i gang i en kamp som skulle by en fartsfylt innledning mellom to lag som gjerne ville gå raskt i angrep. Det var Kråkerøy som slo til først, og Fredrik Arni Bjørgulfsen fikk stå helt alene på bakre stolpe og sette inn 1-0. Fire minutter senere var Ås i angrep, og etter en blokkering falt ballen til rette for en Ås-spiller som utlignet til 1-1 med et skudd forbi en muligens noe dekket keeper. Kråkerøy var mer effektive, og i det 17. minutt fant Arni makker Henrik Temte som satt sendte de tilbake i ledelsen med 2-1, og ti minutter senere var det Arni selv som igjen tegnet seg på scoringslista da han pirket ballen forbi keeper og i mål til 3-1 etter å ha blitt spilt gjennom. Ytterligere ti minutter senere ble også Henrik Temte tomålsscorer etter et lekkert fremspill fra Håkon Wæhler, og det sto 4-1 til pause.
Om det ikke var direkte ufortjent at Kråkerøy ledet halvveis, var tre måls ledelse muligens noe flatterende. Etter hvilen falt kampen tilsynelatende litt i intensitet, før det etter hvert ble litt Hawaii-preg over det hele. Med snaut ti minutter igjen økte Guled Kamal til 5-1 med et skudd fra rundt 16-meteren som gikk inn via innsiden av stolpen. Mot slutten var det imidlertid Ås som satt inn et aldri så lite press, og de fikk et straffespark som det vel var Anders Tronbøl som i det 88. minutt omsatte sikkert i scoring og dermed reduserte til 5-2. Flere mål ble det imidlertid ikke, til tross for et par gode Ås-sjanser på overtid. Nå var det bare å komme seg hjemover til den andre siden av elva, og sannelig kom ikke Lislebys Petter Fossengen kjørende mens jeg sto og ventet på bussen og tilbud meg skyss, så det får jeg jo bare takke for.
Revisit:
Kråkerøy v Ås 5-2 (4-1)
Friendly
Østfoldhallen, 8 March 2024
1-0 Fredrik Arni Bjørgulfsen (7)
1-1 (11)
2-1 Henrik Temte (17)
3-1 Fredrik Arni Bjørgulfsen (27)
4-1 Henrik Temte (37)
5-1 Guled Kamal (82)
5-2 Anders Tronbøl (pen, 88)
Att: Ca. 50 (est)
Admission: Free
Fredag 08.03.2024: Fredrikstad v Sandefjord Fotball
Etter at torsdagskvelden hadde blitt tilbragt i Stjernehallen var det nå klart for en fotballkamp igjen, og til og med årets første kamp på selveste Fredrikstad Stadion, der FFK skulle fortsette sin sesongoppkjøring med å spille treningskamp mot Sandefjord Fotball. Hittil synes jeg det har sett bra og solid ut sett med FFK-øyne, og vi var spent på fortsettelsen. Selv om det var midt på dagen på en fredag, var vi derfor en liten gjeng som tok turen inn til byen og etter hvert tok oppstilling på Sørsia. Litt merkelig må det sies å være at visse andre personer som for noen år siden drev utstrakt boikott mot Ståplass Nord nå faktisk valgte å heller slå seg ned nettopp der heller enn på Sørsia, og det blir ikke mindre snodig – eller komisk, om man vil – når det samtidig dreier seg om personer som gjør åpenbare forsøk på å ta eierskap over nettopp Sørsia-navnet.
Ute på banen var uansett to lag som etter FFKs opprykk også skal møtes i årets Eliteserie, og uten å ha veldig inngående kjennskap til hva som har skjedd der i de senere år, så jeg vel på dagens motstander litt på samme måte som HamKam, som FFK hadde møtt (og slått 4-0) to uker tidligere, i den grad at det kan være et av lagene man kanskje bør satse på å ha bak seg på tabellen. Sandefjord fremsto imidlertid som et mer spillende lag, og de første tjue minuttene var det nokså jevnspilt, og kanskje også med et lite overtak for gjestene fra Vestfold. De store sjansene uteble imidlertid inn til videre, og avslutningene endte enten rett på keeper eller gikk utenfor. Det var inntil FFK i det 37. minutt tok ledelsen. Mai Traore la tilbake 45 grader, og inne i feltet kom nykommer Morten Bjørlo stormende og sendte FFK i ledelsen 1-0.
Målscoreren var en av de som ble byttet ut i pausen, og da vi kom i gang igjen, var det FFK som hadde mye ball, men uten å skape de helt store problemene for gjestenes målvakt. Etter en times tid var Sandefjord nære på da Alexander Ruud Tveter sto på bakre stolpe og var klar til å heade et innlegg i mål, men Maxwell Woledzi var reddende engel da han fikk kastet seg foran og klarert til corner. Det åpnet seg litt mer opp for FFK, og på en kontring et par minutter senere endte ballen hos den hjemvendte sønn Simen Rafn som fyrte løs. Skuddet fikk åpenbart en touch i en Sandefjord-forsvarer, og dermed ble nok keeperen litt satt ut av spill. Det sto uansett 2-0, og det skulle etter hvert også vise seg å bli sluttresultatet. Uten å briljere voldsomt, hadde FFK dratt i gang nok en solid seier, og dessuten holdt nullen for fjerde gang på de åtte treningskampene. Vår nye danske keeper Jonathan Fischer har vel dessuten fortsatt til gode å slippe inn mål i FFK-drakta.
Neste test blir KFUM hjemme, men da er jeg i Storbritannia. Jeg vil imidlertid være hjemme igjen til bortekampen mot Strømsgodset, og det skal bli spennende å følge FFK videre i oppkjøringen, og ikke minst når alvoret starter i år. Turer til bortekampene mot Brann, Viking, Tromsø og Rosenborg er allerede bestilt, så det er bare å håpe på en fin FFK-vår. Etter at spillerne hadde takket før støtten pakket vi sammen og gikk inn i sentrum, der noen av oss inntok et måltid på Burger King. Jeg hadde egentlig tenkt meg videre på en andre kamp for dagen, for i Østfoldhallen skulle Kråkerøy møte Ås litt senere, men jeg bestemte meg i stedet for å benytte sjansen til å klippe meg før UK-turen. Det gikk imidlertid såpass raskt at jeg fant ut at jeg likevel ville rekke kampen i Østfoldhallen ved å ta ferga fra Selbak over til Lisleby, men mer om den kampen i neste kapittel.
Revisit:
Fredrikstad v Sandefjord Fotball 2-0 (1-0)
Friendly
Fredrikstad Stadion, 8 March 2024
1-0 Morten Bjørlo (38)
2-0 Simen Rafn (63)
Att: ???
Admission: Season Ticket
Etter mandagens svipptur over grensen, var det tilbake til norsk fotball denne kvelden, og det sto til slutt mellom Tunebanen og Moa da jeg skulle velge meg kveldens destinasjon. Det ble til slutt Moa, der Greåker og Lisleby skulle møtes til treningskamp. Dette er to lag som også skal møtes i årets 4. divisjon, etter at Greåker sikret seg opprykk tilbake dit sammen med Selbak, samtidig som Lisleby reddet sin plass i divisjonen med et aldri så lite nødskrik. Ut fra det jeg har sett hittil i treningskampene, vil det overraske meg stort om de blir å finne der nede i sumpa igjen i år, for jeg synes det virker som de har noe bra på gang. Hva Greåker gjelder, hadde jeg fortsatt til gode å se de i 2024, så jeg var også litt spent på hvordan de ville fremstå.
Etter å ha busset opp til Greåker, gjensto bare spaserturen bort til Moa, der jeg ankom i god tid før avspark. Da lagene hadde kommet seg ned trappa fra klubbhuset igjen og kampen kom i gang, kunne jeg nokså raskt se at Greåker fortsatt ser ut til å være gode på det de også var gode på i fjor. De kommer ofte hurtig fremover, med baller opp og innlegg fra kanten som ofte blir farlige. De hadde da også vært skumlest frempå da de i det 25. minutt fikk ballen i nettet, og nettkjenningen kom nettopp etter et innlegg fra kanten som ble styrt inn, men offside-flagget var denne gang oppe. Det var kort oppsummert fortsatt målløst ved pause, da det ble gjort en hel rekke bytter i forkant av andre omgang.
Det var lenge så som så med de store sjansene, selv om Lisleby utover i andre omgang begynte å presse merkbart. Jeg begynte rett og slett å lure på om min ‘streak’ med 114 strake kamper med scoringer skulle ryke, men så fikk Lisleby uttelling etter et fint angrep. En lang ball opp på venstrekanten, det ble dratt av en mann og lagt inn i feltet, og lagt tilbake til Imran Ibrahim som avsluttet kontant i nota. Fem minutter senere fikk Greåker et frispark på 16-meterstreken, og ballen ble curlet rett opp i det bortre krysset. 1-1. Ytterligere tre minutter frem i tid var imidlertid Lisleby tilbake i ledelsen etter at et frispark ble slått inn i feltet. Det ble headet i tverrliggeren, og returen ble på nærmest utrolig vis blokkert av Greåker-keeperen før Jens-Kristian Jørgensen omsider fikk kjempet ballen i mål til 1-2. Det gikk mot Lisleby-seier, men i det tredje overtidsminuttet ble et Greåker-frispark headet i mål på bakre stolpe, og dermed endte det 2-2.
Revisit:
Greåker v Lisleby 2-2 (0-0)
Friendly
Moa, 5 March 2024
0-1 Imran Ibrahim (79)
1-1 (84)
1-2 Jens-Kristian Jørgensen (88)
2-2 (90+3)
Att: 28 (h/c)
Admission: Free
Kalenderen viste nå faktisk mars måned uten at jeg foreløpig hadde sett kamp på en eneste ny bane hittil i det nye året, og det er sannelig ikke i henhold til tradisjonen. På dette tidspunktet av året har jeg jo ofte allerede hatt en god del nye baner på samvittigheten, og en kikk i arkivene viser at vi – om vi ser bort fra Covid-året 2021 – må helt tilbake til 2008 for å finne sist gang jeg ikke hadde noen ny bane i løpet av årets to første måneder (og for ordens skyld den første). Vi skal altså tilbake til en tid før jeg i det hele tatt begynte med banehopping. Det var selvsagt på sin plass å gjøre noe med dette, og selv om jeg hadde hanglet ørlite i noen dager, var ikke formen verre enn at jeg valgte å sette kursen over grensen, slik planen også hadde vært. Årets første nye bane skulle nå nemlig besøkes, og det skulle skje i Sverige; nærmere bestemt i Ed.
I fjor sommer toget jeg til Ed på den svenske nasjonaldagen for besøke Eds FFs hjemmebane, Bergslätt IP, og nå hadde jeg for lengst blinket meg ut en treningskamp mellom Eds FF og Åsebro IF på deres nye kunstgressbane som ligger på den andre siden av tettstedet. Planen var nok en gang å ta toget begge veier, siden det også lot seg gjøre å ta seg tilbake derfra etter kamp på den måten. Jeg busset etter hvert opp til Sarpsborg for å komme meg 16.45-toget mot Göteborg, og et par små minutter før klokka slo 18 steg jeg av på stasjonen i Ed, som er dette togets første stoppested etter å ha forlatt Norge og entret Sverige. Det var en times tid til kampstart, og jeg hadde ifølge Google Maps et drøyt kvarters gange foran meg. For sikkerhets skyld tok jeg også ut noen svenske kontanter på veien, uten at det skulle bli behov for de denne gang.
Jeg befant meg nå i Västra Götalands len, men i landskapet Dalsland. Tettstedet Ed har i dag rundt 3 000 innbyggere, og det er omtrent tre fjerdedeler av innbyggerne i Dals-Eds kommune, der Ed er kommunesentrum. Tettstedet ligger mellom de to innsjøene Stora Le og Lilla Le, og den største av disse to er for øvrig en av Sveriges dypeste innsjøer. Ed har vært et turiststed fra tidlig på 1900-tallet, med natur, friluftsliv og rekreasjon som trekkplaster. Det er på det rene at Karl XII i sin tid også overnattet her i området, og slikt vet man å bruke i markedsføring. Han har til og med fått sitt eget museum i Ed, og ‘Karl XII-stugan’, som dog sies å ha blitt bygget først rundt 50 år etter hans død i 1718. Det er også en god del andre fornminner i området, men nå var det fotballen jeg hadde kommet for.
Den nye kunstgressbanen i Ed ligger øst for sentrum, slik at jeg fra stasjonen nå spaserte i motsatt retning i forhold til mitt besøk på Bergslätt IP. Den nye banen har selvsagt fått et sponsornavn, men jeg velger å referere til den som Nya Hagavallen, og den ligger rett ved siden av en innendørshall. Selve banen er gjerdet inn, men på bortre langside er det en skråning der man fra kan se kampen fra elevert posisjon, og der har man installert både en trapp og en rekke benker. Angående kunstgress så har man jo også det i Sverige, men der er mann i langt større grad enn i Norge flinke til å ta vare på gressbanene, og mange steder har man både naturgress og kunstgress, men bruker kunstgressbanen i A-lags-regi kun når været ikke tillater bruk av naturgresset.
Dagens treningskamp var for øvrig mellom to klubber som hører hjemme i Division 4 Bohuslän Dalsland, som er ensbetydende med nivå seks av svensk fotball. I den divisjonen ble Eds FF i fjor nummer tre, mens Åsebro IF ble nummer sju. Allerede etter et par minutter var hjemmelaget nære på å ta ledelsen da de prøvde seg fra distanse. Åsebro-keeperen hadde tydeligvis langt mindre kontroll på skuddet enn det han tilsynelatende trodde, for ballen traff begge stolpene før den spratt i sikkerhet. Ed var gjennom store deler av kampen flinke til å bruke kantene, og kom ofte til innlegg eller skar inn derfra. I det 19. minutt var det nettopp på denne måten ledermålet kom. Innlegget inn foran mål ble av Måns Wennerström styrt inn via stolpen, og det sto 1-0. Det var kort fortalt også stillingen ved pause, og det var ikke ufortjent.
Fem minutter ut i andre omgang var Ed farlig frempå igjen med et skudd som sneiet stolpen, men i perioden etter dette viste Åsebro at de nå var langt mer med i kampen, og i det 58. minutt fikk de uttelling i målprotokollen. Også for gjestene var oppskriften et innlegg fra høyre kant, og Stefan Flood headet inn utligningen til 2-2. Det var imidlertid ingenting å si på at Ed tok tilbake ledelsen i det 70. minutt, da Filip Hagberg satt inn 2-1 med et utsøkt skudd fra bortimot 25 meter. Med ti minutter igjen sørget et selvmål for at det sto 3-1, og noen få minutter senere fastsatt Pontus Johannesson sluttresultatet til 4-1 da han ladet kanonen og scoret direkte på frispark fra drøyt 20 meter.
En fortjent seier til Eds FF, og det var ikke noen grunn til å stå igjen å henge i kveldskulda, så jeg langet nå ut for å rekke en tur innom et av Eds supermarkeder før stengetid. 21.28-toget tilbake viste seg å være drøyt ti minutter forsinket, så det var bare å prøve som best man kunne å holde varmen mens jeg ventet på perrongen. Det var deilig å omsider komme seg inn i varmen på toget, men da jeg gikk av i Sarpsborg mistet jeg akkurat bussen med et par minutter, og i stedet for å stå hutrende og vente, spaserte jeg til bussterminalen for å holde meg i bevegelse, og tok bussen hjem derfra. En ny bane hadde blitt besøkt, så det måtte jeg si meg fornøyd med. I skrivende stund har jeg bestilt meg en aldri så liten tur til Storbritannia, så neste nye bane blir å finne der borte.
Swedish ground # 52:
Eds FF v Åsebro IF 4-1 (1-0)
Friendly
Nya Hagavallen, 4 March 2024
1-0 Måns Wennerström (19)
1-1 Stefan Flood (58)
2-1 Filip Hagberg (70)
3-1 Own goal (81)
4-1 Pontus Johannesson (85)
Att: 69 (h/c)
Admission: Free
For første gang i år kunne jeg tusle opp på Selbak Stadion for å se Selbak spille kamp, og det gjorde jeg til tross for at det regnet og var temmelig utrivelig, og det faktum at jeg hadde vært litt snufsete et par dager. På denne tiden av året dreide det seg naturligvis om en kamp på kunstgresset der, og den aktuelle kampen var en treningskamp mot Tistedalen. Dette er to lag som har byttet plass siden forrige sesong, for mens Selbak vant fjorårets 5. divisjon og med det rykket opp til årets 4. divisjon, endte Tistedalen som fjorårets jumbo i kretsens 4. divisjon og gikk motsatt vei med nedrykk til 5. divisjon.
Det var Selbak som startet best, og etter noen få minutter fikk de kampens første sjanse. Den kom fra et hjørnespark, og Siako headet like over mål. I det sjuende minutt sto det imidlertid 1-0, og det var Sivert Thorsen som sendte Selbak i ledelsen med en perle via aluminiumen og inn. Vi nærmet oss et kvarter spilt da Tistedalen fikk kjempet ballen i mål, men det ble blåst frispark utover. Et par minutter etter fikk gjestenes keeper reddet et farlig Selbak-skudd ved å slå godt til corner, men på den påfølgende corneren kranglet Selbak ballen i mål, og dermed 2-0, med Sivert Thorsen som målscorer igjen. Et par minutter før pause måtte Selbak-keeperen i ilden for å hindre redusering, men den kom uansett kun sekunder senere da Valmir Mustafa nettet og sørget for at det sto 2-1 til pause.
Det ble gjort mange bytter i pausen – i hvert fall hos hjemmelaget, som jeg tross alt fulgte mest med på og kjenner best. Tidlig i andre omgang headet Jardar Megaard inn fra et hjørnespark, og utlignet med det til 2-2 for Tistedalen. Det virket rett og slett som om noe av lufta etter hvert gikk ut av Selbak, og da vi nærmet oss halvspilt andre omgang scoret Tistedalen igjen etter et frispark inn i feltet. Det var visstnok en Selbak-spiller som var sist på ballen og satt ballen i eget mål, men gjestene hadde uansett snudd kampen og ledet 3-2. Det gikk mot borteseier, men på slutten hadde Sivert Thorsen bestemt seg for å komme innpå igjen for å gjøre vei i vellinga, og sannelig var det ikke han som i det 89. minutt rev seg løs inne i feltet, headet inn et hjørnespark og utlignet til 3-3 med sitt tredje mål for dagen. Det ble også sluttresultatet, og jeg spaserte raskt hjemover, men hattrick-helten rakk å rope på meg for å minne meg på at han hadde blitt tremålsscorer. Det blir spennende å følge Selbak også i år.
Fredag 01.03.2024: Østsiden G19 v Selbak G19 (@ Østfoldhallen)
Jeg befant meg i Østfoldhallen, der jeg hadde sett Lisleby beseire Kråkerøy i treningskampen mellom de to, men det viste seg at det deretter også skulle være en kamp mellom G19-lagene til Østsiden og Selbak, så jeg bestemte meg for å bli igjen og titte litt, og selvsagt endte jeg opp med å rett og slett se hele kampen. Jeg må først og fremst si at jeg synes det er veldig artig at begge disse klubbene har klart å stille G19-lag på bena igjen etter noen år uten. Jeg hadde for øvrig ingen formening om styrkeforholdet mellom de to før kampstart, da jeg etter en kjapp røykepause ble stående og se på de første 10-15 minuttene før jeg bestemte meg for å bli og satt meg ned.
Øssia tok ledelsen i det 17. minutt, og etter en drøy halvtime var de nære på å doble ledelsen da de skjøt i stolpen. Noen minutter senere gjentok den historien seg, da de traff innsiden av stolpen.1-0 sto det til pause, og Øssia hadde igjen ballen i mål et snaut kvarter ut i andre omgang, men det ble annullert for offside. Et par minutter senere var Selbak nære på med en avslutning som gikk i nettveggen, men etter halvspilt andre omgang doblet i stedet Øssia ledelsen da en Selbak-spiller var uheldig og styrte ballen i eget mål. Selbak svarte med et flott angrep som endte med et gjennomspill og skudd som smalt i tverrliggeren, men måtte se at Øssia noen minutter senere scoret et tredje mål. Kort oppsummert endte det 3-0, og det var ikke helt ufortjent med Øssia-seier ved denne anledningen.
Revisit:
Østsiden G19 v Selbak G19 3-0 (1-0)
Friendly
Østfoldhallen, 1 March 2024
1-0 (17)
2-0 (68)
3-0 (75)
Att: Ca. 60 (est)
Admission: Free
Fredag 01.03.2024: Kråkerøy v Lisleby (@ Østfoldhallen)
Denne fredagen var det igjen Østfoldhallen som var stedet, for der skulle Kråkerøy og Lisleby møtes til treningskamp. Det var bare å busse dit, og det skulle vise seg å bli to kamper på meg i Østfoldhallen denne kvelden, men det visste jeg fortsatt ikke da jeg ankom. Det var altså to klubber fra kretsens 4. divisjon som nå skulle måle krefter, og mens Kråkerøy tok tredjeplassen i fjor, slet Lisleby i motsatt ende av tabellen og reddet plassen med et nødskrik. Ut fra det jeg hadde sett av Kråkerøy i treningskampene hittil, hadde jeg inntrykk av at de fremsto solide, og selv om Lisleby også hadde slått godt fra seg, må jeg innrømme at jeg på forhånd mistenkte at de ville kunne få visse problemer mot Kråkerøy.
Fem minutter var spilt da Lisleby fikk et frispark ute på siden. Det endte i mål, og Steven Wilondja var målscoreren som sørget for 0-1. Kråkerøy svarte direkte, og et minutt senere ble et innlegg foran mål styrt inn, men jubelen var kortvarig da det ble annullert for offside. Kråkerøy hadde deretter et skudd fra distanse som hadde kurs mot krysset, men keeperen fikk slått over. Halvtimen var passert da det var Lisleby sin tur til å få et mål annullert, og det lignet veldig på situasjonen der Kråkerøy fikk sin nettkjenning annullert. Innlegg foran mål, ballen ble enkelt styrt inn, men flagget var oppe. Dermed sto det fortsatt 0-1 til pause.
I det 53. minutt doblet Imran Ibrahim ledelsen for Lisleby, og 0-2 var fortsatt stillingen da vi nærmet oss halvspilt andre omgang. Da hadde Kråkerøy et skudd fra distanse som suste over tverrliggeren, og nærmere skulle de ikke komme. I stedet var Lisleby nære på å øke ytterligere i det 80. minutt, etter en godt angrep som endte med en skummel avslutning som dog ikke traff helt. Fire minutter senere fikk de imidlertid sitt tredje. Igjen var det et godt angrep, og Capital Oukbay dunket kontant inn 0-3. Det ble også sluttresultatet, og jeg lot meg imponere over Lisleby i denne kampen. Det virker som de jobber godt der nå og har noe på gang. Det kan sikkert sies at Kråkerøy manglet et par av sine faste travere, men jeg tar likevel ingenting bort fra Lislebys gode prestasjon denne fredagen. Jeg vil bli meget overrasket om de ikke kommer en del høyere på tabellen enn i fjor.
Revisit:
Kråkerøy v Lisleby 0-3 (0-1)
Friendly
Østfoldhallen, 1 March 2024
0-1 Steven Wilondja (6)
0-2 Imran Ibrahim (53)
0-3 Capital Oukbay (84)
Att: Ca. 75 (est)
Admission: Free