hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Ski v Fortuna Oslo 09.10.2018

 

Tirsdag 09.10.2018: Ski v Fortuna Oslo

 

 

For andre dag p rad klarte jeg gi meg selv et veritabelt spark i baken slik at jeg kom meg ut med planer om f med meg en fotballkamp. Og p andre dag p rad skulle jeg se kamp p en bane som var en kandidat til tittelen nrmeste bane brukt for frstelagsfotball som jeg fortsatt ikke har sett kamp p. Etter at buss 510 hadde fraktet meg til Ski, bd det ogs p en mulighet til innta en middag p Balkan for frste gang p en god stund, for det hadde jeg satt av tid til fr jeg beveget meg mot kveldens kamparena. For n var det p tide huke av for en ny kamparena. Eller ville det egentlig vre det?? Kveldens kamp p Ski kunstgress hadde nemlig srget for en aldri s liten dose hodebry.

 

 

Jeg har tidligere beskt Ski Stadion ved flere anledninger; ogs for se Ski IL da de var den store klubben her i tiden fr satsingen Follo FK. Men hva s med Ski kunstgress? Jeg har lenge visst om de to kunstgressbanene som ligger ved siden av hverandre p andre siden av klubbhuset, men m innrmme at jeg har regnet de som en del av Ski idrettspark. Frst nylig begynte jeg tenke litt over dette, og den utlsende faktor var at Groundhopper-appen plutselig hadde lagt inn Ski kunstgress som egen bane. Dette har vrt - og vil fortsatt vre - et evig diskusjonstema blant groundhoppere, og selv om det sies at hobbyens eneste 'regel' er at hver enkelt bestemmer hvilke regler de velger flge, er det stadig diskusjon hvorvidt baner er regne som 'ny' bane eller ikke.

 

 

Her hjemme i norsk fotball er vi jo ikke helt uvant med at en rekke klubber spiller sine kamper p nrmest tilfeldige kunstgress-komplekser med flere baner eller selv disponerer to eller flere baner rett ved siden av hverandre som de bytter p spille p. Nr man gjr opp regnskap over beskte baner/stadioner; regner man da disse som n eller flere kamparenaer? Det vil vre en vurdering i hvert enkelt tilfelle, men i stor grad har jeg personlig ansett det som n og samme bane s fremt det har virket naturlig. Jeg ser imidlertid at Ski kunstgress kan oppfattes som separat fra Ski Stadion, spesielt siden det n er en annen klubb som benytter kunstgressbanene enn hva tilfelle er ved hovedbanen. Heldigvis har den nevnte appen nyd seg med regne Ski kunstgress som n bane, snarere enn to, for de har satt markren mellom de to banene som ligger rett ved siden av hverandre. Den dagen de eventuelt bestemmer seg for regne de som to baner, vil det dog vre litt vel dryt for undertegnede.

 

 

For hvor gr egentlig grensen? I England hadde kjente Hackney Marshes hele 120 baner p det meste, men ville det fles naturlig regne det som at man har sett fotball p 120 baner? Personlig blir det for meg totalt unaturlig, selv om jeg kjenner noen som garantert ville gjort nettopp det...og det etter ett besk (i tillegg til muligens regne med ytterligere en ekstra bane om noen guttunger sparket en ball utenfor banene). Men da jeg tok meg inn p et noks folketomt anlegg var det p tide rette oppmerksomheten mot kveldens kamp mellom Ski IL og Fortuna Oslo i 4. divisjon Oslo avdeling 3. Det var den avsluttende serierunden og lite spille for n som hjemmelaget etter runden fr hadde sikret plassen mens jumbo Fortuna Oslo var klare for nedrykk sammen med Oslo City. Dermed var det aldri noen fare for at det skulle bli noen folkefest denne kvelden, i motsetning til det overraskende livet som hadde mtt meg p Nordby i 7. divisjon kvelden fr.

 

 

Ski IL er en klubb stiftet i 1919, men fotballavdelingen ble som kjent en del av Follo Fotball i 2000, samtidig som Ski IL fortsatte som feeder/bredde-klubb i de lavere divisjoner. Denne kvelden skulle de penbart bruke Ski kunstgress # 1 (som m kunne kalles den 'vre banen'), og denne har bedre tribunefasiliter enn Ski kunstgress # 2 som ligger f meter unna p nedsiden. Alt av slike fasiliteter er finne p langsiden nrmest klubbhuset og Ski Stadion, og bestr av tre tilsynelatende hjemmesnekrede tribuner i tre. Den strste av disse har ogs tak og str verst av de tre - lengst bort fra den andre kunstgressbanen. Den var rett og slett ganske fjong, men det var tydelig at den ikke ville vre gjenstand for trengsel denne kvelden.

 

 

Denne avdelingen ble toppet av Rommen som for lengst var oppe, s alt var allerede avgjort bde i topp og bunn. Det var kun ren spille for, men likevel hadde kretsen sendt en dommerobservatr til Ski. Idet kampen ble sparket i gang og jeg beveget meg rundt banen for knipse noen bilder, kom jeg i prat med en kar som kom drassende p et stort nett med baller, og jeg ble stende og prate litt med denne klubb-representanten. Jeg hadde lagt merke til at deres forrige hjemmekamp hadde blitt spilt p kunstgress # 2, og denne karen kunne bekrefte at man har byttet litt p de to (et godt eksempel p 'dilemmaet' jeg nevner over), men fortalte at spillerne hadde uttrykt nske om at sesongens siste kamp skulle spilles p kunstgress # 1 fordi den visstnok er rlite mindre slik at de slapp lpe mer enn ndvendig.

 

 

Mens Ski tok et lite spillemessig overtak fortsatte jeg p min lille runde og vekslet ogs noen ord med bortelagets eneste innbytter som periodevis fungerte som ballgutt der borte p bortre langside. Fortuna Oslo er jo en av Oslos mange nomadiske klubber som flytter rundt mellom nrmest vilkrlige baner i hovedstaden. Den siste tiden skal de ha sltt seg ned ved Veitvetbanen, men kveldens innbytter visste penbart lite om deres tidligere omflakkende tilvrelse da han var ny i klubben som alts for lengst var nede som jumbo. De hang snn halvveis med til Ski fikk straffe etter en halvtime, men etter at Benjamin Dahl Haugen hadde omsatt straffesparket i scoring fikk gjestene raskt en ny i fleisen da Petter Hellerud-Riseld doblet ledelsen tre minutter senere. Det sto 2-0 til pause.

 

 

Tjue minutter ut i andre omgang reduserte Andreas Bakke til 2-1, men et eventuelt fornyet hp hos Oslo-laget var nok kortvarig, for fem minutter senere srget Muhammad Zeesham Ilyas for 3-1 med det jeg mener huske var et frispark som gikk gjennom hele feltet og inn i det bortre hjrnet. Ski hadde flere sjanser til ke ytterligere, og var et par ganger alene med keeper. Ved en av disse tilfellene ble de avblst for offside til tross for at spissen hadde startet minst en meter onside, og dommerobservatren noterte flittig og betrodde meg lattermildt at han nyde seg med notere den som 'meget tvilsom'. Ski fikk uansett sitt fjerde ml da Sander Wislff Kristoffersen fastsatt sluttresultatet til 4-1 foran det jeg talte meg frem til vre 16 tilskuere. De to lagene kunne ta ferie etter endt sesong, og jeg kunne strene mot bussholdeplassen og vente p bussen tilbake til Drbak i den sure hstkvelden.

 


 

 

Norwegian ground # 91:
Ski v Fortuna Oslo 4-1 (2-0)
4. divisjon Oslo avd. 3
Ski kunstgress (# 1), 9 October 2018
1-0 Benjamin Dahl Hagen (pen, 31)
2-0 Petter Hellerud-Riseld (34)
2-1 Andreas Bakke (66)
3-1 Muhammad Zeesham Ilyas (71)
4-1 Sander Wislff Kristoffersen (79)
Att: 16 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 13.10.2018: Ready v Trff 
Previous game: 08.10.2018: Nordby v Mercantile 

More pics 

 

 

Nordby v Mercantile 08.10.2018

 

Mandag 08.10.2018: Nordby v Mercantile

 

 

I perioder da jeg ikke er p reisefot er det slett ikke helt unormalt at jeg plukker meg ut noen kamper her hjemme som jeg finner interessante og aktuelle for et besk til en ny bane. Ofte blir det imidlertid til at jeg blir sittende hjemme uten finne den helt store motivasjonen til f ut fingeren og komme meg av grde. Det hadde ogs vrt tilfelle ved minst 4-5 anledninger den halvannen uken eller s som hadde gtt siden min forrige kamp. Utflukten til Gteborg hadde ogs endt opp med gjre et noe strre innhogg i lommeboka enn det jeg strengt tatt hadde satt pris p. Ogs denne mandagen var det utover ettermiddagen en liten tvil som meldte seg, men denne gang kom jeg meg ut dra for benytte sesongens siste mulighet til beske det som muligens er den banen med organisert frstelagsfotball som ligger nrmest min bopel men som hittil ikke hadde blitt beskt.

 

 

Den ikke altfor lange turen gikk fra Drbak til Nordby, der jeg denne kvelden skulle se 7. divisjons-fotball. Frste etappe gikk med buss til Sjskogen, der jeg hoppet av, krysset veien og kom meg med 520-bussen som skulle frakte meg et lite stykke opp i bakkene der Nordby IL spiller. Nordby er et omrde i s kommune, men jeg mistenker at beboerne p boligfeltene der i minst like stor grad fler seg tilknyttet Ski. Vinterbro-senteret er kanskje en av de lokale stedene som utenforstende vil kjenne til, og ikke langt derfra ligger enda mer kjente Tusenfryd. Der har man ogs det eneste strekket hvor E6 og E18 gr fysisk p samme vei i noen hundre meter. E6 passerer for vrig Nordby via Nordby-tunnelen som faktisk gr rett under Nordbybanen der jeg denne kvelden alts skulle se kamp.

 

 

S fr det vre en annen sak at jeg som vanlig nr jeg befinner meg i dette omrdet tenker tilbake til barndommen og turer vi hadde til Nordbytun ungdomsskole for svmme i bassenget der. N var det nemlig fotball det skulle dreie seg om, og jeg var uansett ikke riktig s langt oppe i de lange bakkene, for litt lenger nede i bakken steg jeg av og gikk en sideveien som leder til Nordby ILs tilholdssted. Klubben ble stiftet i 1946, og som vanlig er her til lands driver de ogs med flere andre idretter. Interessant(?) nok er en av disse faktisk vannpolo, som det ikke er mange klubber som driver med her i landet. Da jeg ankom med rundt tre kvarter til kampstart var det overraskende mange der for se en Jenter 14-kamp, og pen kiosk var det ogs. Det er man ikke alltid bortskjemt med p arenaene i Oslo-fotballens 7. divisjoner.

 

 

Nordbybanen er ikke uventet en temmelig spartansk affre, der det eneste av tribunefasiliteter er en tross alt fjong og tilsynelatende hjemmesnekret tre-tribune midt p nrmeste langside. Der man kommer inn ved denne langsidens ene hjrne ligger dessuten kiosken tilbaketrukket oppe i gress-skrningen med en etter forholdene stor terrasse. Et steinkast eller to fra banen, bak det ene mlet, str det en hall som s ut til vre av den oppblsbare sorten, og denne brukes nok til hndball etc. Ellers er banen i stor grad omkranset av skog. Etter at smjentenes kamp ble avsluttet inntok snart herrenes A-lag kunstgressbanen for varme opp litt, og jeg stusset over at det til tross for at noen av jentene og foreldrene forsvant ikke syntes bli frre tilskuere. Snarere motsatt, og det begynte demre for meg at jeg kanskje hadde undervurdert den lokale interessen for kveldens kamp som kunne sikre Nordby opprykk til 6. divisjon.

 

 

I 7. divisjon Oslo avdeling 3 var nemlig situasjonen den at Bkkelaget 3 allerede var oppe som vinner av avdelingen, men Nordstrand 2 la beslag p andreplassen. Sistnevnte var imidlertid ferdigspilt for sesongen og hadde kun to poeng ned til et Nordby som fra sin tredjeplass ville ta den andre opprykksplassen med seier i sesongavslutningen denne kvelden. Det var bare et Mercantile med kun ren spille for som sto i veien, og s lenge hjemmeseier betd at Nordby ville stjele opprykket fra en av disse hersens reservelagene, var det liten tvil om hva jeg hpet p. For ordens skyld skal det nevnes at dagens Mercantile i utgangspunktet ikke har noen forbindelse med den opprinnelige klubben med samme navn som var en dominerende storhet i fotball-Norge i tiden fr frste verdenskrig, men herlig se at det igjen har blitt bltt liv i dette stolte navnet slik at det holdes i hevd.

 

 

Den gang var det vestkantgutter som herjet for Mercantile, men dagens variant har rtter i Lambertseter-omrdet og spiller p Langerudbanen. Uansett var det gjestene fra Oslo som noe overraskende kom best i gang etter at ryken fra et par bluss hadde lagt seg (jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle f se lagene entre banen til bluss og musikk og med en entusiastisk speaker som introduserte de to lag). I det niende minutt slo Mercantile til da Geir Sfteland Sandvei besrget 0-1, og dermed var rammen satt for det som skulle flge - et desperat Nordby som jaktet utligning og vinnerml. Mercantile hadde imidlertid ikke til hensikt bare mte opp, og bd p skikkelig kamp. De kunne ogs doblet ledelsen fr pause, og selv da de grnne og rde vertene vknet opp forsvarte de seg godt mens Nordby periodevis slste.

 

 

Da 0-1 sto seg utover i andre omgang, begynte hjemmefolket for alvor frykte at de var vitne til at opprykket svant hen mens klokka tikket. Nordby presset mer og mer p, men det mtte et selvml til da utligningen kom med rundt ti minutter igjen av ordinr tid. Det var bare kaste alle eggene i n kurv n, og Nordby sendte ogs opp keeperen ved enhver anledning p tampen av kampen. P overtid kom den store sjansen Nordby hadde ventet p, men avslutningen smalt i stolpen til enorm frustrasjon for hjemmefolket som et par minutter etterp s dommeren blse av med 1-1 som sluttresultat. Dermed intet opprykk, og det er synd i den forstand at man heller burde hatt opp 'skikkelige' klubber som disse to. Men de fr prve igjen neste sesong.

 

 

Jeg hadde latt meg imponere voldsomt over fremmtet, og da speaker i lpet av annenomgangen annonserte at det var hele 167 tilskuere til stede, var det ikke langt fra det jeg selv hadde talt meg frem til. Det er mer enn lokale storebrdre som Drbak/Frogn og Follo har hatt p sine kamper, men s var det da ogs en Nordby-kar der som hadde fortalt meg at han tidligere i sesongen hadde vrt en av fem tilskuere, uten at jeg kan bekrefte dette. Uansett var jeg imponert over en ramme jeg ikke kan huske ha sett tidligere i norsk 7. divisjon. Bedre lykke neste gang for Nordby, og etter at den samme karen hadde bekreftet at gressbanen jeg tidligere selv har spilt p l litt lenger bort, satt jeg kursen hjemover fornyd med at jeg denne dagen hadde ftt ut fingeren og kommet meg p kamp.

 


 

Norwegian ground # 90:
Nordby v Mercantile 1-1 (0-1)
7. divisjon Oslo avd. 3
Nordbybanen, 8 October 2018
0-1 Geir Sfteland Sandvei (9)
1-1 Anders Nesbakken (og, 80)
Att: 167
Admission: Free 

 

Next game: 09.10.2018: Ski v Mercantile 
Previous game: 27.09.2018: IFK Gteborg v AIK 
Previous Norwegian game: 23.09.2018: Raufoss v Fredrikstad 

 

More pics 

 

 

IFK Gteborg v AIK 27.09.2018

 

Torsdag 27.09.2018: IFK Gteborg v AIK

 

 

I forbindelse med planleggingen av borteturen til Raufoss med FFK, hadde jeg omsider ogs meldt meg p Selbak-guttas planlagte busstur til den svenska storkampen IFK Gteborg v AIK. Mange av FFK-gutta har nemlig tydeligvis AIK-sympatier, og det var jo med disse at jeg ogs dro til min frste kamp i Sverige da vi i februar s AIK spille borte mot Oddevold i den svenske cupen. N var det storkamp i Allsvenskan det dreide seg om, og selv om jeg ikke har spesielt mye til overs for noen av klubbene og det faktum at det ville g med en god del kroner, hadde jeg meldt meg p og kunne da i hvert fall se frem mot en forhpentligvis artig tur og en ny bane. I tillegg bd det p en anledning til treffe igjen en kompis som var en av to engelskmenn som hadde tatt turen over og overnattet noen dager hos Jon Erik.

 

 

Hans bopel var ogs destinasjonen da jeg derfor tok lokalbussen opp til Korsegrden denne torsdagen. Der har det vrt mye surr med bussene i forbindelse med arbeidet ved Nordby-tunnelen, og jeg begynte lure p om bussen hadde kjrt omkjringen av s og allerede passert uten at jeg hadde sett den, men omsider kom den tjue minutter forsinket for frakte meg til Fredrikstad. I plankebyen var det bare komme seg med en av bussene som passerer Selbak (eller Sellebakk om man vil) p sin vei til Sarpsborg eller Moum. Jon Erik hadde lagt ut nkkel til meg, men allerede f minutter at jeg hadde lst meg inn kom engelskmennene med flge tilbake etter en bytur, og et lite yeblikk etter kom ogs Jon Erik hjem fra jobb slik at vi kunne gjre oss klar for ta plass p bussen som kort etter stoppet p veien utenfor.

 

 

Det var bare sette kursen mot Gteborg, og 'Fredrikstad-delegasjonen' utgjorde vel et 30-talls personer. Utenfor Strmstad plukket vi arrangr Anders og en av hans sstre som hadde dratt i forveien for hamstre inn drikkevarer p Systembolaget. I utkanten av Gteborg ble vi mtt av representanter for lovens lange arm som i form av to motorsyklister ga oss politieskorte den siste biten til Gamla Ullevi. Sjfr Roy hadde ftt oss trygt frem, og dryt to og en halv time etter avreise fra Selbak kunne vi stige av og finne oss en pub. Gteborg-polisen syntes ikke det var noen god id, og advarte om at det var flere grupper med hooligans i omrdet. Det var sikkert heller ikke uten grunn at et politihelikopter konstant surret rundt i luften over oss, men s lenge ordensmakten bekreftet at vi sto fritt til bevege oss der vi selv ville, valgte snaut halvparten av oss ignorere deres anbefalinger og finne oss et vannhull i nrheten.

 

 

Alle her i Norge kjenner forhpentligvis til Gteborg, men for ordens skyld er det Sveriges nest strste by med et innbyggertall p i underkant av 600 000. Dette passerer en million om man inkluderer hele by-regionen stor-Gteborg, og man har mer by p enn bare Liseberg. Byen ble i sin tid anlagt p ordre fra kong Gustav II Adolf, beliggende p vestkysten mellom det som da var danske Halland og norske Bohusln. Et antall hollendere og skotter satt tidlig sitt preg p byen, og noen av disse var blant de som slo seg opp p skipsbygging, handel, fiske og andre industrier som man hadde gode vilkr for her ved kysten, der Gteborg snart ble en stor og viktig havneby. Senere har den selvsagt ogs vrt kjent som hjemsted for industrigiganter som Volvo og SFK.

 

 

N hadde vi liten tid p oss til utforske byen, og mens Jon Erik var ivrig etter g ned til Gothia Towers der noen av hans AIK-kompiser var samlet, var de tydeligvis klare for bryte opp slik at jeg derfor ikke gadd g nesten helt ned til Liseberg. I stedet fikk jeg med meg gjengen til det som s ut til vre et skjenkested tilknyttet kino-senteret Filmstaden Bergakungen. Det viste seg stemme, og kanskje var de ansatte ved restaurant-baren Danilo noe undrende over at en gruppe p 10-15 nordmenn og engelskmenn stormet inn p jakt etter l, men det var med et smil at de serverte oss Tuborg fra tappekranene da vi tilbragte en liten halvtime der fr det var p tide returnere til kveldens kamparena.

 

 

IFK Gteborg ble stiftet i 1904 og er som kjent en av storklubbene i vrt naboland. Ikke bare har de rasket med seg 18 seriemesterskap og syv hjemlige cuptitler - de er ogs den eneste nordiske klubb som har vunnet en av de store europacupene. Det har de til alt overml gjort ved to anledninger, i form av triumfer i UEFA Cupen i 1982 og 1987. I den frste av disse var det selveste Hamburger SV som ble sltt 4-0 over de to finalekampene som denne turneringen da opererte med, og spesielt var 3-0-seieren p bortebane i Hamburg imponerende. I 1987 var det skotske Dundee United som ble sltt 2-1 sammenlagt i finalen. Dette var selvsagt en annen tid, men IFK Gteborg var en fotballstorhet, og i storhetstiden i 1980- og frste halvdel av 1990-rene var de i tillegg to ganger semifinalist og tre ganger kvartfinalist i serievinnercupen / Champions League og i 1979/90 kvartfinalist i cupvinnercupen.

 

 

Hvem husker vel ikke navn som Torbjrn Nilsson, Glenn Hysn, Glenn Strmberg, Roland Nilsson, Hkan Mild og Thomas Ravelli? Mitt eget tydeligste minne fra IFK Gteborg i denne tiden er fra deres prestasjon i serievinnercupen 1985/86, og da de spilte seg frem til semifinale mot selveste Barcelona kan jeg huske at jeg s returoppgjret p Camp Nou. Jeg er usikker p om kampen gikk p norsk TV, for da vi den gang bodde p Torp utenfor Fredrikstad fikk vi jo ogs inn svensk TV. Uansett hadde IFK vunnet 3-0 i Gteborg, men tapte med samme siffer i Catalonia slik at det omsider mtte straffer til. Der var det en nordmann som havnet i begivenhetenes sentrum, for minnet om Per Edmund Mordt som blste sin straffe hyt over sitter fortsatt festet p netthinnen til undertegnede.

 

 

Kveldens kamparena var alts Gamla Ullevi, som forvirrende nok er nyere enn Nya Ullevi som ligger et steinkast unna. Saken er den at det opprinnelige Gamla Ullevi ble revet i 2007 og et nytt stadion med samme navn ble pnet p samme sted i 2009. Kapasiteten skal vre 18 416, og det er langt mindre enn den strre naboen (Nya) Ullevi, men sistnevnte er langt mindre egnet til fotballkamper og brukes tydeligvis i disse dager frst og fremst til friidrett, konserter og andre store jippoer og arrangementer. Faktisk var Nya Gamla Ullevi det frste navnet man brukte da planene ble lagt frem, men det er kanskje nok forvirring som det er? Dagens Gamla Ullevi er uansett et noks typisk moderne stadion, der vel samtlige fire sider har toetasjes tribuner. Uten at jeg helt kan sette fingeren p hva, var det noe som gjorde at jeg likte anlegget bedre enn hva jeg hadde forventet av et spass nytt moderne stadion. Kanskje var det det faktum at den fltes mer intim enn forventet, og kanskje ogs at kortsidene byr p en blanding av st- og sittetribune.

 

 

Jon Erik hadde lagt ut 235 svenske kroner for min billett, og den hadde jeg fortsatt ikke klart surre bort da vi gikk for bli ransaket og ta oss gjennom inngangspartiet. Vel innenfor rakk vi kjpe med oss en l fr vi klatret opp p vre niv av kortsiden som huset bortefansen. P motsatt kortside var IFK-fansen i full gang med en oppvisning med tifo, ryk, bluss og blinkers, og det gikk ikke lang tid fr ogs hele vr kortside var fullstendig ryklagt da de tilreisende fra Stockholm svarte med et imponerende antall bluss. Det var n voldsom stemning, og selv undertegnede lot seg imponere. AIK-folket hadde tatt turen i et imponerende antall, men s toppet da ogs deres helter tabellen og s ut til g mot serietittel. 'Blvitt' p sin side sto faktisk i fare for havne nede i nedrykksstriden, s det var viktige poeng som det skulle kjempes om.

 

 

Det skulle vise seg bli en aldri s liten maktdemonstrasjon av bortelaget, og de hadde tilsynelatende full kontroll hele kvelden. I hvert fall etter at Tarik Elyounoussi etter dryt halvspilt frste omgang enkelt styrte et innlegg i ml til 0-1 og en fullt fortjent AIK-ledelse. Gjestene dominerte i det hele tatt stort mot et totalt tannlst hjemmelag og kunne gtt til pause med en strre ledelse. Etter hvilen virket det som om de la seg lenger bakp og lot Blvitt lne ballen mer, men vertene hadde s vidt jeg husker ikke et eneste skudd p ml hele kvelden og var aldri i nrheten av true AIK-mlet. I stedet kom AIK p flere skumle angrep, og det var alt annet enn ufortjent da Henok Goitom headet inn 0-2 p tampen.

 

 

Det ble ogs sluttresultatet foran 12 104 tilskuere, og hjemmefansen gikk nok meget skuffet hjem med AIK-fansens rop om Superettan, her kommer Blvitt ringende i rene, mens bortefolket ble stende igjen en god stund hedre sine utvalgte med sanger og rop. Selv en som i utgangspunktet har lite til overs for AIK mtte la seg imponere. Fredrikstad-delegasjonen var penbart tilfreds da vi kom oss tilbake p bussen. Vi kom oss etter hvert tilbake til Selbak, der jeg hoppet av sammen med Jon Erik og engelskmennene. Han skulle faktisk p jobb tidlig neste morgen, men da vi lste oss inn hos ham litt etter midnatt ble det likevel et par l i stua hans fr han sovnet i stolen. Bde han og en av engelskmennene kom seg til sengs, mens undertegnede og Steve Moss (som jeg tidligere ogs har mtt p rundreiser i England) var de siste to som holdt stand. Omsider var det kvelden ogs for oss, og etter ha hrt p Jon Erik snorke en stund sovnet ogs jeg. Jeg var glad det ikke var jeg som skulle tidlig opp og p jobb.

 


 

Swedish ground # 2:
IFK Gteborg v AIK 0-2 (0-1)
Allsvenskan
Gamla Ullevi, 27 September 2018
0-1 Tarik Elyounoussi (24)
0-2 Henok Goitom (89)
Att: 12 104
Admission: 235 SEK
Programme: Didn't see one

 

Next game: 08.10.2018: Nordby v Mercantile 
Previous game: 23.09.2018: Raufoss v Fredrikstad 
Previous swedish game: 24.02.2018: IK Oddevold v AIK 

 

More pics 

 

 

Raufoss v Fredrikstad 23.09.2018

 

Sndag 23.09.2018: Raufoss v Fredrikstad

 

 

Det var n tre uker siden sist jeg var p kamp, og flgelig nesten like lenge siden jeg kom hjem fra min store august-tur (som dog strakk seg et par dager inn i september). Abstinensene hadde begynt melde seg, men uten at jeg forelpig hadde latt meg friste spass til f ut fingeren og dra p noen av kampene jeg hadde vurdert her hjemme. Det var kanskje frst og fremst en slags 'depresjon' over ikke kunne f delta p hstens Western League Hop som gjorde seg gjeldende, men det var bare innse at andre jeg ikke ville bli finne ved Western League-banene nr moroa startet omtrent halvannen uke frem i tid. Det var bare finne noe trste seg med her hjemme, og jeg hadde tross alt vrt lysten p turen til Raufoss med FFK helt siden terminlistene kom.

 

 

Helt siden sammensetningen av 2. divisjons-avdelingene ble kjent hadde jeg mistenkt at det ikke ville bli noen plankekjring for FFK, og mitt tips var at Raufoss ville bli den hardeste ntta knekke i s mte. Det har vist seg stemme svrt godt, og fr bortekampen p Raufoss virket det i stadig strre grad som om om det var disse to det sto mellom i kampen om avdelings-tittelen og det direkte opprykket. FFK hadde en knapp ledelse p ett poeng til toer Raufoss, s dette var en avgjrende kamp. I den forbindelse forventet man storinnrykk p Toten, og FFK-folket var tidlig ute med ambisjoner om fylle hele tjue busser. Det viste seg vre noe vel ambisist, spesielt ettersom de mtte nye seg med 900 bortebilletter, hvorav 400 i frste omgang var remerket supportere som p egen maskin skulle ta seg til Raufoss.

 

 

Ved hjelp av mine Selbak-kompiser Jon Erik og Anders fikk jeg sikret meg plass p en av bussene som skulle plukke meg opp p Korsegrden langs E6. Som sagt s gjort, og etter ha tatt en lokal buss dit opp kom de omsider slik at jeg kunne ta plass p bussen med kurs for Toten. Noen ble ogs plukket opp i Oslo fr vi fortsatte oppover riksvei 4 med et par 'pissepauser' og et innlagt stopp p Lygnaster. Der ble det selvsagt fullstendig kaos nr kolonnen med et tosifret antall busser stoppet for at folk skulle f seg en rask matbit, og med k langt ut av dra forsvant plser og burgere s raskt at det tidlig ble klart at dette var ffengt. Det var bare fortsette mot Raufoss og heller raide plsebua p kamparenaen, og rundt tre timer etter at jeg hadde steget p parkerte vi i Raufoss sentrum.

 

 

De fleste vil forhpentligvis vite at Raufoss ligger i Oppland fylke, og at det er administrasjonssenter i Vestre Toten kommune. Tettstedet har rundt 7 500 innbyggere, og forbindes selvsagt gjerne med vpen- og ammunisjon-industrien. Raufoss var nemlig stedet for en av landets store industrieventyr, men n var det fotballen vi hadde kommet fr. Majoriteten av bussene hadde penbart kjrt rett til kamparenaen, men vr buss var en av to eller tre busser som valgte Likevel ble det tid til en aldri s liten dose med beger-svinging p puben Retro Bar. De som ikke var tilbake p bussen etter dryt tre kvarter mtte g til stadion, men vi var vel i hvert fall p vr buss alle mann alle, og selv om det var sndag virket det som om de fleste hadde klart gjre kl p et par glass av bde det ene og det andre.

 

 

Det var ikke lange veien opp til stedet der dagens fotball-slag skulle st, og det var bare finne frem billetter og spasere de siste meterne fra parkeringsplassen nede ved gamle Raufoss Stadion og opp den lille bakken opp til inngangspartiet. Billettene vitnet om at den opprinnelige prisen hadde vrt 150 kroner, men bortebillettene hadde blitt solgt for 175 kroner. Imidlertid var det lite klage p nr bussturen hadde kommet p 200 kroner - med kampbillett inkludert! Det var takket vre nringslivet i Fredrikstad som hadde stilt opp og sponset busser. Etter ha blitt grundig ransaket fikk vi n med et kvarters tid til avspark slippe innenfor for ta plass sammen med FFK-fansen som allerede befant seg inne p anlegget.

 

 

Raufoss Fotball er en del av Raufoss Idrettslag, som p typisk norsk vis ogs driver en rekke andre idretter. Organisert fotball skal ha blitt spilt allerede fr Raufoss IL ble stiftet i 1918, og fotballklubben har til og med tre sesonger bak seg p verste niv (1964, 1973 og 1974). I nyere tid vil nok mange huske at de rundt og like etter rtusenskiftet i flere sesonger hevdet seg hyt opp p niv to. Det endte med nedrykk i 2004, og etter at de returnerte med opprykk to r senere, ble det med n eneste sesong da de som visstnok frste norske klubb ble degradert med tvang. Etter denne degraderingen har klubbet flere ganger vrt svrt nr en retur, men det har alltid vrt minst ett lag foran de p tabellen. Forrige sesongs andreplass ble som kjent fulgt opp med kvalik-kamp mot Notodden, og der mtte det straffespark til fr Raufoss mtte se seg sltt. Sledes gjorde de i hvert fall en langt bedre figur enn det FFK gjorde da de senere i kvalifiseringen ble ydmyket og sendt hjem fra Notodden som slakt.

 

 

Som kjent har Raufoss-klubben i perioder hatt store konomiske problemer, og ogs p stadion-siden har man tilsynelatende hatt visse utfordringer. De tilbragte en mannsalder p Raufoss Stadion fr man i 2008 fant ut at den plutselig ikke var bra nok lenger. Av alle ting spilte de etter dette innendrs i Raufoss Storhall, fr man omsider fikk sttte for bygging av et nytt anlegg p Persvelkka like ved siden av. Denne skal p folkemunne vre kjent som 'vre bane', og i disse dager gr anlegget selvsagt under et sponsornavn slik tiden penbart krever, men med min 'skepsis' mot sponsornavn klarte jeg selvsagt grave meg frem til navnet Persvelkka som jeg sledes velger benytte. Uansett ble den nye hjemmebanen pnet i 2015, og i en fotball-nasjon som er infisert med kunstgress er det vel ingen overraskelse at det dessverre ogs er underlaget her.

 

 

Det var ikke lagt opp til at vi p borteseksjonen kunne ta oss rundt p banen, s jeg fikk ikke utforsket skikkelig, men det er tribunefasiliteter p begge langsider og ikke noe slikt bak noen av mlene. Etter ha kastet innp noen plser tok vi plass p enden av den ene tribunen, og herfra fikk vi se at Raufoss allerede i kampens fjerde minutt tok ledelsen ved Oskar Lken. Totningene var det frende laget, og det m innrmmes at det var klart mot spillets gang da FFK utlignet et dryt kvarter senere. Thomas Rekdal skal vre et skikkelig stortalent, og han viste i hvert fall frem skuddfoten da han plukket opp en retur p rundt tjue meter og sendte i vei et fantastisk skudd som suste inn i krysset. Etter dette tok FFK noe over og var faktisk det frende laget frem mot pause, men til tross for et par noks gode muligheter klarte de ikke omsette i scoringer. Dermed 1-1 halvveis.

 

 

Det var nrmest en slags deja vu etter hvilen, da Raufoss igjen fikk en tidlig scoring. Bare dryt fire minutter ut i omgangen srget nemlig Mikkel Maigaard Jakobsen for 2-1 med et utskt frispark, og det virket etter dette som om hjemmeseieren aldri var alvorlig truet. Jeg sto med en flelse at det virket langt mer sannsynlig med ytterligere Raufoss-ml da de gule og svarte fikk legge seg litt mer bakp og komme p en rekke farlige kontringer. Spikeren i FFK-kista kom da ogs med et dryt kvarter igjen da deres toppscorer Anton Henningson steg til vre og headet inn 3-1. Noen av de tilreisende hadde sett nok og gikk i bussen, mens jeg benyttet anledningen til snike meg forbi de mobile toalettene (som str p utsiden) og opp skrenten i hjrnet p den andre langsiden der hjemmefolket holdt til.

 

 

Der fikk jeg tatt et bilde fra ny vinkel, men ble avbrutt av en eldre Raufoss-fan jeg ble stende prate litt med. Han hevdet at de har vrt best i samtlige hjemmekamper denne sesongen, og at de sledes fortjener opprykket utfra kampene han hadde sett. Det var i hvert fall vanskelig vre uenig med ham i at Raufoss fortjente de tre poengene denne dagen og sledes overtok tabelltoppen. Jeg mistenkte at dette kunne vre avgjrelsen som falt og at det ville bli vanskelig hente inn de to poengene p totningene. Denne karen ga meg for vrig sitt eksemplar av det som med litt godvilje m kunne kalles et program, og jeg undret dog litt over hvorfor disse (s vidt jeg s) ikke hadde blitt delt ut p borteseksjonen. Det er da ikke vel bare hjemmefolket som har interesse av den slags lektyre?

 

 

Tilskuerrekord ble det sannelig ogs denne dagen, og den nye rekorden lyder p 2 104 tilskuere - godt hjulpet av at FFK solgte ut alle de 900 billettene de ble tildelt. Poengene ble dog alts igjen p Toten, og det som i 2018 var Opplands eneste representant i de tre verste divisjonene s n ut som favoritt til ta opprykket. For oss var det bare komme seg p bussen og bli med hjemover s vi ikke ble strandet i Raufoss. Etter x antall 'pissepauser' kunne jeg omsider stige av igjen p Korsegrden og nske resten av reiseflget god tur videre tilbake til Fredrikstad fr jeg smjogget bort til bussholdeplassen for komme meg tilbake til Drbak. I ettertid vet vi ogs at FFK heller ikke klarte utnytte sjansen da Raufoss snublet, og mens Raufoss er klare for opprykk m i skrivende stund Fredrikstad forberede seg p kvalifisering mot fortsatt ikke fastsatt motstander(e).

 


 

 

Norwegian ground # 89:
Raufoss v Fredrikstad 3-1 (1-1)
2. divisjon avd. 1
Persvelkka, 23 September 2018
1-0 Oskar Lken (4)
1-1 Thomas Rekdal (20)
2-1 Mikkel Maigaard Jakobsen (50)
3-1 Anton Henningson (74)
Att: 2 104
Admission: 150 kroner / 175 kroner 

 

Next game: 27.09.2018: IFK Gteborg v AIK 
Next Norwegian game: 08.10.2018: Nordby v Mercantile 
Previous game: 02.09.2018: Rupel Boom v Heist 
Previous Norwegian game: 11.06.2018: Drbak/Frogn v KFUM Oslo 2 

 

More pics 

 

 

Rupel Boom v Heist 02.09.2018

 

Sndag 02.09.2018: Rupel Boom v Heist

 

 

Da jeg vknet i det 'dystopiske marerittet' som er Brussel, var frste bud komme seg vekk fra byen s fort som mulig. Jeg kan ikke huske noen gang ha ftt et mer negativt frsteinntrykk av noe reiseml, og jeg hadde heller ikke til hensikt underske om byen fremsto i et bedre lys denne morgenen. P vei ned til den store jernbanestasjonen Midi / Zuid registrerte jeg dog at deler av det som dagen fr hadde fremsttt som en forslummet blanding av teltleir og flyktningleir n virket vre sted for et enormt arabisk marked , men fortsatt virket overhodet ikke som noe trivelig sted. Det var bare komme seg s raskt som r til Antwerpen, som var mlet for min Belgia-tur p vei hjem fra min store august-tur. Det var den sene ankomsten med Eurostar-toget i Brussel kvelden fr som gjorde at jeg overnattet i den belgiske hovedstaden, men n var det p tide sette kurs mot landets nest strste by.

 

 

Jeg hadde blinket meg en av avgangene til det privateide Thalys-selskapet med endestasjon Amsterdam, men da jeg gikk for kjpe billett ble jeg av frkna i skranken overtalt til heller g for en noe mer tidkrevende men langt billigere billett til et av det nasjonale belgiske togselskapet NMBS sine tog til Antwerpen. Jeg fulgte dette forslaget, og selv om det ikke var det beste toget jeg har vrt p, fikk det meg i hvert fall vekk fra Brussel mens jeg tygget p en innkjpt og noe seig baguette. En times tid senere sto jeg p Antwerpen-Centraal togstasjon og kikket meg imponert rundt i det storsltte stasjonsbygget som nrmest er en attraksjon i seg selv. Ogs da jeg kikket ut av stasjonen fikk jeg umiddelbart et langt bedre inntrykk av den flamske provins-hovedstaden enn hva tilfellet hadde vrt i Brussel, uten at det dessverre sier stort.

 

 

Jeg s straks Radisson Blu Astrid-hotellet p motsatt side av den store plassen p utsiden, og gikk dit for slenge fra meg bagasjen. Det var nemlig fortsatt et tre timer til innsjekking da jeg ankom byen som nok frst og fremst er kjent som senter for diamanthandel. Innbyggertallet her har passert en halv million, og jeg hadde valgt byen som base fordi jeg hadde blinket meg ut kamp p en bane som en stund har sttt verst p min liste over baner der jeg gjerne debuterte i belgisk fotball. Det dreier seg om Berchem Sport og deres aldeles fantastiske Ludo Coeckstadion i bydelen Berchem, sr i byen. Slik skulle det imidlertid ikke g, for allerede da jeg p planleggingsstadiet av turen booket Belgia-delen av turen gikk det dessverre ikke mange timene fr min groundhopper-kompis Splodge tipset meg om at man var i ferd med 'renovere' (les: rasere) det flotte stadionet til det ugjenkjennelige.

 

 

Jeg kom sledes i kontakt med Stphane Lievens som sannsynligvis er Belgias mest meritterte groundhopper, og til tross for at han ikke hadde sett det med selvsyn kunne han konstatere at de horrible og illevarslende ryktene viste seg stemme. Ikke lenge etter hadde han klart spore opp en video som han sendte meg, og det var bare trist se hvordan de hadde revet tribunene p tre av de fire sidene. Kun hovedtribunen sto igjen, og foran den ble jeg fortalt at de skulle sette opp en heslig midlertidig tribune. Dette hadde ene og alene vrt hovedgrunnen til at omveien hjem via Belgia i det hele tatt hadde blitt vurdert til begynne med, men det var penbart bare innse nederlaget og kikke seg rundt etter andre alternativer, for dette fristet ikke spesielt lenger, og p togturen opp fra Brussel hadde jeg da ogs skimtet banen som n fremsto som et temmelig trist skue.

 

 

Etter ha vurdert nye de interessante alternativene som lot meg beholde basen i Antwerpen, endte jeg til syvende og sist opp med Rupel Boom og deres Gemeentelijk Parkstadion. Det var alts dit jeg n hadde tenkt meg, men det tok en stund fr jeg skjnte at metroen/trikken jeg ventet p ikke stoppet p holdeplassen der jeg sto. Det hadde vrt deilig komme vekk fra alle de fransktalende i Brussel og opp til et omrde dominert av flamsk (nederlandsk), men nivet p engelskkunnskapene var ikke alltid spesielt imponerende her heller. En kvinne i 50-rene klarte imidlertid omsider signalisere at avgangen jeg skte gikk fra den underjordiske stasjonen rett under oss. Jeg flte meg nesten pinlig berrt da jeg oppdaget at jeg hadde sttt der 5-10 minutter uten engang registrere den egentlig godt skiltede nedgangen til metroen f meter unna.

 

 

Jeg fikk etter gjentatte forsk en av automatene til samarbeide spass at jeg fikk betalt 8 euro for et dagskort gyldig p all kollektiv i Antwerpen og omegn. Deretter hoppet jeg p en noe senere trikk enn planlagt, men oppdaget ved frste stopp at jeg n var i ferd med reise i feil retning! Snakk om klne, og jeg flte meg som en skikkelig grnnskolling da jeg mtte hoppe av og vente p neste tog tilbake med kurs srover. Det ble ikke bedre av at jeg presterte bli med forbi holdeplassen Antwerpen Station Zuid og i stedet mtte hoppe av p Silvertop som er holdeplassen etter. Dette begynte bli helt flaut, men det var heldigvis ikke mange meterne mellom de to holdeplassene, og jeg travet raskt tilbake til Antwerpen Zuid i god tid til komme meg med buss 500 herfra ned til den nordlige utkanten av Boom.

 

 

Bussen brukte rundt tjue minutter fra Antwerpen Zuid ned til holdeplassen Herenbaan, der jeg hoppet av og hadde en fem minutters spasertur foran meg til dagens kamparena. Boom er alts en by som ligger i Antwerpen-provinsen; et lite stykke sr for selve Antwerpen. Der ligger den ved den nordlige bredden av elven Rupel, som like nordvest for Boom renner ut i den strre elven Schelde (som igjen renner gjennom Antwerpen). Boom har rundt 17 000 innbyggere, og er i likhet med omrdet rundt kjent for leiren som har blitt utvunnet her. Bortsett fra dette er det ikke altfor mye jeg kan fortelle om Boom, men jeg s n frem til beske Gemeentelijk Parkstadion og gjre min belgiske fotball-debut ved se byens fotballstorhet i aksjon mot Heist.

 

 

Jeg s snart utsiden av den flotte hovedtribunen ruve bak en rekke trr der jeg kom gende gjennom et boligomrde, og noen strakser senere oppskte jeg billettluken der. I bytte mot 10 euro fikk jeg det som jeg mistenker vre den strste billetten jeg noen gang har sett - strre enn selv billettene den engelske FA har benyttet til sine kamper p Wembley. Det ene hjrnet av denne forvokste billetten ble revet av da jeg tok meg innenfor, der jeg raskt fant baren under hovedtribunen via inngangen i den ene enden rett ved der jeg kom inn. Der inne oppdaget jeg raskt at visse ting gjerne gjres p en litt annen mte her i Belgia, og selv om karen bak bardisken ikke var noen klpper i engelsk, forsto jeg snart at han pekte p en automat borte ved vinduene. Det viste seg at denne veksler penger til sjetonger som man deretter bruker som betalingsmiddel, og etter ha skaffet meg noen slike fikk jeg meg ogs et glass Hoegaarden.

 

 

Klubbens fulle offisielle navn er Koninklijke Rupel Boom, men det forkortes gjerne til K. Rupel Boom. Det formelig kryr av slike klubber som i Belgia p et eller annet vis tilsynelatende har ftt en slags kongelig status smykke seg med som et prefiks, men vi nyer oss med kalle klubben Rupel Boom. Den ble stiftet s sent som i 1998 og var da et resultat av en fusjon mellom de to klubbene K. Boom FC (som for gjre forvirringen tilnrmet komplett opprinnelig ble stiftet i 1908 under navnet Rupel FC Boom) og SK Rupel, og mtte startet opp i tredje niv av de belgisk provins-ligaer - noe som p den tiden betd niv sju av belgisk fotball. Der debuterte de opprykk i sin frste sesong, og to r senere ble det divisjonstittel og ytterligere opprykk. Nok et opprykk i 2004 betd at klubben var finne i de nasjonale divisjonene ved rykke opp i fjerdedivisjon.

 

 

2010/11-sesongen ble tilbragt p det nest verste niv, men det ble med den ene sesongen fr de rykket ned igjen til tredjedivisjon. Sesongen etter markerte Rupel Boom seg imidlertid i den belgiske cupen, der de tok seg helt frem til kvartfinalene etter ha sltt ut blant annet selveste Anderlecht - den belgiske fotballstorheten fremfor noen. Etter 2015/16-sesongen ble det gjennomfrt en omstrukturering av det belgiske ligasystemet som s antallet profesjonelle klubber redusert til 24. Disse utgjr n de to verste divisjonene, mens det under dette n er tre niver med amatrligaer - noe som for vrig betyr at de regionale 'provins-ligaene' har blitt presset ytterligere et hakk ned. Rupel Boom vant s sent som i vres sin avdeling p niv fire, og er derfor denne sesongen nyopprykket p det som heter Eerste Klasse Amateurs.

 

 

Gemeentelijk Parkstadion er en virkelig perle, og her skal det ha blitt spilt fotball siden tidlig i 1940-rene. Det sies dog at det den frste tiden var et noks spartansk anlegg med kun noen sm seksjoner med enkel sttribune under pen himmel. Det ble endret i 1970 da den store hovedtribunen ble pnet. Den har som nevnt en bar i frste etasje, og tribunefasilitetene er opphevet fra baken og entres via trapper p sidene. Der oppe er det med for vrig usedvanlig bratt, med 43 grader, og man har god utsikt over det som skjer ute p banen. Den er ogs fantastisk flott og er medvirkende til anlegget har en klassisk fremtoning som umiddelbart hadde ftt det til bruse i blodet hos undertegnede.

 

 

Det er ogs sttribunene som fra inngangspartiet rett ved siden av hovedtribunen strekker seg bortover mot den ene kortsiden og flger svingen rundt akkurat slik jeg liker. Den fortsetter alts over i det som blir en pen sttribune med skalt terracing p den kortsiden, videre rundt til bortre langside. Der borte er det ytterligere et overbygg som strekker seg omtrent hele banens lengde. P den siste kortsiden er det ogs en pen sttribune. Anlegget er i det hele tatt usedvanlig flott, og av typen som man eksempelvis i den engelske fotball-pyramiden dessverre har vrt mye 'flinkere' til radere ut, men som 'dinosaurer' som undertegnede fortsatt vet sette pris p. Det burde vre undvendig konstatere at den absolutt falt i smak, men for ordens skyld ble et rent stadion-messig stende som et hydepunkt sammen med besket hos Steeton.

 

 

Denne dagen var det sesongpning i Eerste Klasse Amateurs, og det nyopprykkede hjemmelaget skulle alts opp til eksamen. Man opererer penbart ikke med tilskuertall i Belgia, men i ettertid vil jeg tippe at 4-500 tilskuere hadde tatt turen. De fikk se at Dries Ventose tidlig var skummelt fremp for gjestene, men hans avslutning ble reddet av hjemmekeeper Yanni De Vriendt. I stedet var det vertene som snart tok en viss kontroll, men de mtte vente en halvtime fr det ble nettsus. Da sendte Yannis Augustynen i vei en suser som via tverrliggeren fant veien til ml helt oppe i krysset. Utakbart for Heist-keeper Fr Van Aerschot, og det sto 1-0. Heist forskte svare, og like fr pause var det igjen Ventose som prvde seg, men Boom-keeperen vartet opp med en flott redning slik at det fortsatt sto 1-0 halvveis.

 

 

Det var i og for seg greit nok, men mens lagene gikk i garderoben for ta pausepraten, benyttet undertegnede pausen til frst tmme blra i det pne og enkle pissoaret ute p sttribunen fr jeg returnerte til baren for f litt pfyll av forfriskninger. Jeg kan fortsatt ikke fortelle hvor mye en l kostet, for bartenderen syntes igjen bare svare 'ok' nr jeg spurte og uansett hvor mange sjetonger jeg tok opp. Han endte med f to sjetonger og syntes happy med det, men da jeg f minutter senere ogs rasket med meg en burger i burger-vogna p utsiden var det tilbake til god gammeldags betaling i cash. I ken der kom jeg ogs i prat med noen hjemmefans som insisterte p gi meg et Rupel Boom-skjerf etter ha fortalt at deres forhpninger i frste omgangen denne sesongen var etablere seg i divisjonen.

 

 

Det var drlig nytt for gjestene at Stig Engelen mtte bli igjen i garderoben etter ha pdratt seg en hndleddskade fr pause, men bortelaget var uansett nre p en utligning tidlig i annen omgang. Jason Adesanya fikk delvis pent ml avslutte p, men en Boom-forsvarer kom seg tilbake og fikk med nd og neppe reddet inne p streken. I stedet slo vertene til igjen etter en dry times spill, og det var Lucas Damblon som doblet ledelsen til 2-0. Vertene ble deretter redusert til ti mann da Jens De Paepe fikk sitt andre gule, men det hindret ikke hjemmelaget i sette spikeren i kista med tjue minutter igjen. Lennard Hens var denne gang mannen som sendte et frispark direkte i ml helt oppe i krysset. 3-0, og ingen vei tilbake for gjestene, for det ble ogs sluttresultatet etter at dommeren hadde blst i flyta for siste gang denne ettermiddagen.

 

 

For min del var det bare komme seg tilbake til sentrale Antwerpen med buss og trikk, for s sjekke inn ved Radisson Blu-hotellet der jeg hadde booket overnatting ved hjelp av bonuspoeng. Etter ha pustet ut og slappet av litt p det fine rommet, var det selvsagt p sin plass sjekke ut Antwerpen litt nrmere. P dette tidspunktet p en lrdag var selvsagt majoriteten av attraksjoner stengt, s da var det greit ha et par puber ty til. Bier Central var nok en rliten skuffelse, og det samme var absolutt The Duke of Wellington som jeg hadde sett omtalt som en engelsk pub men som fremsto mer som en noks stiv restaurant. Paters Vaetje falt langt bedre i smak, og hadde en flott beliggenhet rett ved den fine katedralen. Der ble jeg faktisk sittende prate litt med en britisk utflytter fra Halesowen (av alle steder) som n hadde dette som sin stampub.

 

 

Antwerpen har faktisk et red light district som i seg selv har blitt en attraksjon, s det mtte jeg ta en kikk p. Dessverre hadde et museum jeg hadde blitt tipset om et steinkast eller to unna for lengst stengt, s i stedet ble det heller pitstop p The Skipper, Cafe Falcon og til slutt Cafe Pelikaan fr jeg satt kursen tilbake mot hotellet noe senere enn opprinnelig planlagt. Heldigvis hadde jeg alt annet enn drlig tid dagen etter, men turens siste fotballkamp var n alts historie, og etter 26 kamper p 24 dager var det omsider p tide reise hjem til gamlelandet. Selv om det en stund fltes som om omveien via Belgia hadde vrt en fiasko etter raseringen av stadionet til Berchem Sport og en belgisk hovedstad som viste seg vre en meget utrivelig opplevelse, s jeg litt annerledes p det etter at Rupel Boom viste seg som en glimrende plan B mens Antwerpen var langt koseligere enn Brussel.

 

 

Etter at jeg morgenen etter hadde forsynt meg av frokost-buffeten som var inkludert, returnerte jeg til rommet og unnet meg litt mer svn fr jeg like fr klokka 12 gikk ned for sjekke ut og la de passe p bagasjen en liten stund mens jeg slo i hjel litt tid. Jeg hadde planlagt benytte sndags formiddag til sjekke ut Antwerpen Zoo som ligger svrt sentralt p motsatt side av plassen; rett ved siden av togstasjonen. Prisnivet gjorde til slutt at jeg droppet de planene, men da jeg returnerte for hente bagasjen ble jeg plutselig forelagt en regning for hotellrommet som allerede var betalt med poeng. De to frknene nektet g med p at dette var betalt, og heller ikke den mannlige sjefen de tilkalte ga meg medhold. Da de til slutt, etter nesten en halvtime, motvillig gikk med p ringe hovedkontoret ble de lange i maska og kom med en temmelig halvhjertet unnskyldning fr jeg fikk hente bagen min og ta plass p toget til Brussel-flyplassen. Turen var ved veis ende!

 


 

Belgian ground # 1:
Rupel Boom v Heist 3-0 (1-0)
Eerste Klasse Amateurs
Gemeentelijk Parkstadion, 2 September 2018
1-0 Yannis Augustynen (31)
2-0 Lucas Damblon (62)
3-0 Lennard Hens (71)
Att: ??
Admission: 10 euro
Programme: None 

 

Next game: 23.09.2018: Raufoss v Fredrikstad 
Previous game: 01.09.2018: Tilbury v Basildon United 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Tilbury v Basildon United 01.09.2018

 

Lrdag 01.09.2018: Tilbury v Basildon United

 

 

Da jeg vknet noe groggy i Newport denne lrdagsmorgenen var det i visshet om at det var siste dag p ballya fr turen skulle avsluttes med en dag eller to p det europeiske fastlandet. Jeg hadde bestilt plass p Eurostar-toget sin 19.34-avgang til Brussel, og hadde derfor vrt avhengig av den kampen jeg valgte meg denne dagen ble spilt p et sted som lot meg komme meg inn til London St. Pancras tidsnok til komme meg med. Av de aktuelle alternativene pekte Tilbury v Basildon United seg tidlig ut, og etter ha sjekket at det faktisk lot seg gjre, var det egentlig aldri noen tvil om at det skulle bli min kamp for dagen. Etter ha drasset med meg bagasjen gjennom Newport og plukket med meg et par smrbrd fra en Tesco-sjappe p veien, tok jeg derfor plass p 08.40-toget til London Paddington.

 

 

Etter ha ftt litt mer svn p veien, kunne jeg snaut tre timer senere stige av da vi ankom endestasjonen i halv tolv-tiden. N hadde jeg godt av tid til krysse den engelske hovedstaden ved ta tuben til Tower Hill og spasere de f minuttene derfra til London Fenchurch Street jernbanestasjon der togene til selskapet c2c starter sin ferd stover mot Essex. Idet jeg skulle passere billettsperringene p Tower Hill-stasjonen med min bagasje, hektet jeg meg imidlertid fast og revnet halve fronten p trya. Det var bare komme seg rundt hjrnet, vekk fra den verste flommen av turister p vei til Tower of London. Det var neppe attr noen av turistene hadde i blikket da jeg noen yeblikk senere fikk flerret av meg trye foran Fenchurch Street-stasjonen og erstattet den med en ny trye fra bagen.

 

 

Herfra rakk jeg til og med et tidligere tog enn opprinnelig planlagt, og siden jeg hadde mer enn nok av tid, valgte jeg som planlagt en vanningspause p en pub. De er det mildt sagt f av i omrdet rundt Tilbury Town stasjon, s jeg hoppet av n stasjon tidligere i nabobyen Grays, og fant frem til den gode puben The White Hart. Der kunne jeg puste ut med et glass fr jeg returnerte til stasjonen og ble med videre det ene stoppet til Tilbury Town. Etter over tre uker p rundreise var jeg n temmelig drittlei av dra rundt p den store og stadig tyngre bagen, s jeg valgte oppske et taxi-firma tvers over veien av stasjonen. Der fikk jeg ogs avtalt henting etter kampen fr en av deres sjfrer skysset meg opp til Tilbury FCs hjemmebane Chadfields.

 

 

Tilbury er en havneby i Essex med en beliggenhet ved Themsens nordlige bredd, omtrent tre og en halv mil st for sentrale London. Den ligger ved et punkt der Themsen smalner og gjr en sving, og dypvannshavnen Port of Tilbury er en av Storbritannias tre strste containerhavner. Den strategiske beliggenheten har ogs srget for at flere fort ble bygget her; det eldste ble p frste halvdel av 1500-tallet anlagt p ordre fra kong Henry VIII. I uminnelige tider har det ogs vrt en viktig ferjeforbindelse mellom Tilbury og Kent-byen Gravesend p andre siden av Themsen. Man har funnet kart fra 1500-tallet som vitner om en ferjerute her. Det var frst og fremst etter byggingen av Tilbury Docks p siste halvdel av 1800-tallet at Tilbury virkelig vokste til et sted av betydning, og byen hadde ved siste folketelling omtrent 12 500 tilskuere.

 

 

Etter ha takket drosjekusken for skyss, satt jeg kursen rett mot klubbhuset p utsiden av anlegget. Klubben hadde via Twitter tilbudt meg slenge fra meg bagasjen i styrerommet, men etter ha kjpt meg en pint tok jeg til takke med sprre frkna bak disken om f sette den fra meg i et hjrne der inne. Det var intet problem, og med en dry time til avspark satt jeg meg igjen ned for puste ut i klubbhusets koselige bar som allerede var noks godt beskt. Under en rykepause ute i det fine vret kunne jeg ogs benytte anledningen til g opp til inngangspartiet som n hadde pnet, for der bytte til meg et eksemplar av kveldens program. Det viste seg at de var inkludert i inngangspengene p 9, og derfor betalte jeg meg like godt inn etter at karen der forsikret meg om at han skulle huske meg til jeg kom tilbake.

 

 

Tilbury FC ble i 1889 stiftet av arbeidere ved Tilbury Docks og spilte frst i Gravesend League, fr det ble spill i ligaer som Grays & District League, Romford & District League, South Essex League og Kent League. I et par av disse - ikke minst Grays & District League - vant de en rekke trofeer. Etter annen verdenskrig var de finne i London League, der de tre ganger p fire r ble nummer to. I den siste av disse sesongene (1949/50) tok de seg for frste gang ogs til FA Cupens ordinre runde etter ha spilt hele ni kvalifiseringskamper, og det var nok likevel med hevet hode at de ryk ut av cupen med bortetap 0-4 for Notts County i frste runde. I perioden 1959-1962 hanket de inn fire strake ligatitler i London League, og i tre av disse fire sesongene vant de ogs den ligaens ligacup.

 

 

Etter den fjerde strake ligatittelen forlot de London League til fordel for Delphian League foran 1962/63-sesongen, men en sesong som endte med at den ligaen annullerte hele sesongen grunnet ekstremt vr, skulle ogs vise seg bli Delphian League sin siste, og i 1963 var den historie mens majoriteten av dens klubber var med stifte Athenian League sin nye Division Two. Den vant Tilbury p frste forsk, og med nytt opprykk i 1969 var de i toppdivisjonen til det som for de uinnvidde var en feederliga for Isthmian League. Etter en tredjeplass i 1973 fikk The Dockers vre med stifte den nye andredivisjonen til nettopp Isthmian League, og det er i den ligaen de har spilt de aller fleste av sine sesonger siden. Nevnes m for vrig ogs FA Cup-innsatsen i 1977/78, da de slo ut klubber som Kettering Town og Nuneaton Borough fr de frst i tredje runde mtte se seg sltt p bortebane hos sterke Stoke City.

 

 

Tilbury spilte p det tidspunktet sin andre sesong etter opprykk til Isthmian League sin toppdivisjon, og selv om pyramiden i dag ser litt annerledes ut, kan man nok si at 5. plassen i debutsesongen 1976/77 er deres beste ligainnsats. Nedrykket fra den ligaens toppdivisjon kom i 1980, og klubben har hittil ikke klart returnere dit. I stedet mtte de i 2005 ta turen ned i Essex Senior League etter ret fr ha blitt flyttet sidelengs over til Southern League Division One East, der de endte som jumbo. Oppholdet i Essex Senior League var kortvarig, for de returnerte p frste forsk etter tredjeplassen i 2006. Siden den gang har de vrt fast innslag i Isthmian League Division One North, der de med ett unntak har vrt finne p nedre tabellhalvdel. Det hindret de ikke i vinne sin andre ligacup-triumf i denne ligaen i 2009.

 

 

Tilbake i ntiden returnerte jeg til klubbhusets bar der jeg satt meg ned og leste litt i det som viste seg vre et godt kampprogram. En kikk p tabellen vitnet om at Tilbury heller ikke denne sesongen hadde hatt noen strlende start, der de sto med 0-1-2 og alts ett eneste poeng etter tre kamper. Det betd at de kun hadde poenglse Barking bak seg, og hadde drligere mlforskjell enn Soham Town Rangers - som for vrig var klubben de hadde tatt sitt hittil eneste poeng mot. I tillegg hadde The Dockers blitt sendt ut av FA Cupen med tap for Hertford Town. N skulle de alts opp mot Essex-rivalen Basildon United, og det nyopprykkede bortelaget var sammen med Aveley en av kun to klubber som sto med full pott. De to hadde kun spilt to ligakamper, vunnet begge, og l kun ett poeng bak duoen Romford og Maldon & Tiptree som i likhet med de fleste andre hadde spilt en kamp mer.

 

 

Det dro seg mot avspark, og det var dermed tid for g gjennom inngangspartiet og ta en kikk p stadionet som har vrt Tilburys hjemmebane siden 1945. Fr dette spilte de p flere baner i omrdet, men siden etter frste verdenskrig hadde de hatt fast tilhold p Orient Field som fikk sitt navn fordi eieren var en av direktrene i det som i dag er Leyton Orient. Under den annen verdenskrig tok forsvaret over banen og installerte luftvernskyts for beskytte byens havn. Da freden etter hvert kom var klubben innstilt p flytte inn igjen p Orient Field, men fikk n beskjed om at det kun ville skje dersom de gikk med p bli feederklubb for Orient. Det var de ikke spesielt interessert i, og fikk i stedet mulighet til flytte inn p en tomt rett ved. Der har de blitt siden, og da skjnner man at denne tomten har blitt til dagens Chadfields.

 

 

Den nevnte FA Cup-innsatsen i 1949/50-sesongen var medvirkende til at klubben nok penger i klubbkassa til at de kunne kjpt denne tomta, og i lpet av 1950- og 1960-rene ble Chadfields gradvis oppgradert. P den ene langsiden har man i dag en hovedtribune som i 1970 erstattet en tidligere mindre utgave. Dagens variant er en noks spesiell affre som er bygget i mur, og selv om den ikke kan sies vre direkte vakker, har den i hvert fall en solid dose karakter, og jeg likte den personlig. I frste etasje har den garderober, mens selve tribunen er over dette og entres via trapper p sidene. Der oppe har man benkerader i tre, og under en periode med oppgraderinger p siste halvdel av 1990-rene fikk man nytt tak p plass. I denne perioden var det dog p motsatt langside at de strste endringene skjedde.

 

 

Der ble det nemlig reist en ny sittetribune av murstein, og den har et par rader med benkerader i tre. Denne utgjr midtpartiet av bortre langside og flankeres av to strre partier med sttribune med overbygg. Dermed er det tribunefasiliteter langs omtrent hele denne langsiden. Bak mlene er det hard standing som gjelder, og noen store 'metall-nett' rett bak mlene reduserer utsikten herfra spass at de ikke virket som spesielt populre utkikkspunkt. P nrmeste kortside er det dessuten et matutsalg i en luke inn til det store klubbhus-bygget som dominerer denne kortsiden. Jeg har hrt flere beskrive det som direkte stygt, og kunne i hvert fall konstatere at klubbhuset er koseligere p innsiden enn det ser ut til fra utsiden (eller innsiden av anlegget for si det p den mten). Jeg likte meg personlig godt ved Chadfields.

 

 

Hjemmelaget var uten sin frstekeeper Ashlee Jones som hadde ftt det rde kortet i FA Cup-oppgjret mot Hertford Town, og derfor debuterte Harry Aldridge i Dockers-mlet. Hans lagkamerater startet kampen godt, men det var gjestene fra Basildon som etter et dryt kvarter tok ledelsen. Typisk nok var det ogs tidligere Tilbury-spiller Eljay Worrell som sendte bortelaget i fringen med en volley fra like utenfor 16-meteren. Tilbury kjempet seg tilbake, og tte minutter senere var vi like langt etter at Harry Norman spilte gjennom James Walker som utlignet til 1-1. Det var en del rusk i begge lags defensiv, men til tross for dette hadde de ikke de to mlvaktene altfor mye gjre herfra og frem mot pause. Det sto dermed fortsatt 1-1 da de to lagene tuslet i garderoben.

 

 

Undertegnede var en av de som benyttet pausen til en svipptur ut i klubbhusets bar, og der pratet jeg litt mer med noen representanter for de to lags supportere. Begge uttrykte ikke overraskende hp om kunne f et seiersml i andre omgang, og for Tilbury-fansen sin del var det ogs et hp 'snu kjerringa' etter en svak sesonginnledning. De la til at det hadde vrt morsomt hevde seg p vre halvdel av tabellen, men var - selv om det selvsagt var helt i starten av sesongen - i ferd med innse at det kunne bli nok en sesong der frst og frem blir viktig holde nedrykkssonen p trygg avstand. Ikke minst var det selvsagt spennende ogs hre hva bortefansen gjorde seg av tanker n etter at de hadde ftt en s god start etter opprykket fra Essex Senior League i vres, og to karer som ket ved siden av meg i baren hevdet at de var strlende fornyd med sesonginnledningen men at de likevel ville avvente litt til de virkelig hadde funnet fotfeste i divisjonen.

 

 

Det var vertskapet som nesten fikk en drmmestart p annenomgangen da et frispark fra kaptein Jack Carlile ble headet like utenfor av Simon Peddie. I stedet var det igjen Basildon United som slo til og tok ledelsen p nytt da et skudd fra Marcus Bowers fant veien til nettmaskene tte minutter etter hvilen. Tilbury forskte svare, og den beste muligheten til ny utligning tilfalt Harry Norman, men Basildon-keeper Connor Wheatley vartet opp med en flott redning. I stedet ble gjestenes Jack Adlington-Pile spilt gjennom p tampen og kunne satt spikeren i Tilbury-kista, men avslutningen gikk utenfor. Det endte likevel med borteseier, for ikke lenge etter blste dommeren av kampen med 1-2 som sluttresultat foran 149 tilskuere.

 

 

Selv skulle jeg jo raskt videre, s jeg hentet bagasjen i klubbhusets bar, takket for meg og nsket lykke til denne sesongen fr jeg gikk ut for mte drosjebilen som et lite minutt senere kom for skysse meg tilbake til Tilbury Town jernbanestasjon. Jeg hadde f problemer med rekke 17.27-toget som jeg ble med s langt som til West Ham, og derfra gikk turen videre med DLR (Dockland Lights Railway) til Stratford International fr jeg der hoppet p et tog inn til St. Pancras. Jeg ankom sistnevnte stasjon omtrent en time fr avgang for Eurostar sitt 19.34-tog til Brussel som jeg hadde betalt 50,50 euro for f bli med. Innsjekkingen minnet mest av alt om det som skjer p en flyplass, og snart kom jeg meg gjennom bde sikkerhetskontrollen og den franske passkontrollen der en arrogant fransk konstabel vinket meg videre med et surt og alt annet enn imtekommende uttrykk. Jeg var p vei til det europeiske fastlandet.

 

 

Toget brukte omtrent to timer til den belgiske hovedstaden, der jeg rett og slett fikk meg et enormt sjokk. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg nesten trodd at jeg gikk ut av stasjonen og befant meg midt i en forslummet flyktningleir et sted i Afrika. Dette var imidlertid Brussel; stedet hvor EU-diktatorene styrer Europa fra. Jeg tipper lederne der bor i flotte herskapshus i langt mer fasjonable omrder i utkanten av byen, for den belgiske hovedstaden fremsto s til de grader mkkete, utrygg og forslummet at den fikk selv Londons mindre trivelige omrder til virke noks koselige. Jeg kan ikke huske at jeg i voksen alder har vrt p tur til noe sted der jeg har flt meg spass utrygg som det jeg gjorde da jeg forserte bander av afrikanske migranter som vekslet mellom aggressiv tigging og forsk p selge meg narkotika.

 

 

Jeg kom meg i hvert fall hel og uskadd frem til Hotel Stalingrad, der jeg hadde betalt 49 euro for losji. Karen i resepsjonen gjettet ganske riktig at jeg hadde kommet med kveldstoget fra London, og fikk raskt sjekket meg inn. Med mitt frsteinntrykk av Brussel friskt i minne burde jeg kanskje holdt meg p rommet og tatt kvelden, men jeg dro ut en tur for sjekke livet. Hele sentrum kunne da ikke vre like ille som omrdet rundt den store jernbanestasjonen Midi (eller Zuid)? Tja, kanskje var det ekstra ille fordi det var lrdag kveld, men det var i hvert fall ikke mye bedre hverken fr eller etter at jeg tok metroen fra Lemonnier opp til De Brouckere for teste den engelske puben Churchill's. Den viste seg vre stengt, s det ble heller en tur innom vannhullene L'ecuyer og Roosters fr jeg returnerte til hotellet. Jeg var n egentlig bare klar for komme meg vekk fra Brussel raskest mulig.

 


 

 

English ground # 498:
Tilbury v Basildon United 1-2 (1-1)
Isthmian League Division One North
Chadfields, 1 September 2018
0-1 Eljay Worrell (17)
1-1 James Walker (25)
1-2 Marcus Bowers (54)
Att: 149
Admission: 9
Programme: Included
Pin badge: 3 

 

Next game: 02.09.2018: Rupel Boom v Heist 
Next UK game: ?? 
Previous game: 31.08.2018: Newport City v Brecon Northcote 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Newport City v Brecon Northcote 31.08.2018

 

Fredag 31.08.2018: Newport City v Brecon Northcote

 

 

Selv om den store august-turen skulle strekke seg noen dager inn i september, gikk den n dessverre fort mot slutten. Jeg hadde dog fortsatt et knippe kamper p menyen, men denne dagen hadde jeg lenge vrt fryktelig usikker p hvor jeg skulle dra. Jeg var fristet av hjemmekampen til Aberystwyth Town denne kvelden, men langt mindre fristet av den enorme reiseveien og grytidlige starten det ville medfre dagen etter. Jeg valgte avvente i det lengste for se hva annet som eventuelt ville dukke opp, og tok ikke noen beslutning et par dager i forveien. Det hadde et par uker i forveien dukket opp en kamp i den walisiske cupen der Newport City skulle ta imot Brecon Northcote i frste kvalifiseringsrunde, og etter en stund med tankevirksomhet rundt dette valgte jeg til slutt den varianten.

 

 

Derfor ble det nok en gang tur til Newport, men frst startet jeg dagen med spasere forbi Old Trafford, der ivrig selfie-knipsende turister allerede var i full sving, bort til puben The Bishop Blaize for f i meg en full english breakfast. Etter at siste bit med black pudding hadde blitt satt til livs var det bare returnere til min base ved Victoria Warehouse for pakke snippesken komme meg med trikken til Piccadilly. Fra Manchesters strste togstasjon hadde jeg valgt meg 10.31-toget som skulle helt til Milford Haven. S langt skulle ikke jeg, og etter rett i underkant av tre timer hoppet jeg igjen av i Newport, som tilfeldigvis ble svrt hyppig beskt p denne turen. Dette ville vre tredje dag med base i byen, og det p tre forskjellige overnattingssteder. Jeg hadde vrt skeptisk til Newport Student Village der jeg hadde betalt den noe spesielle summen 23.52, men det var i hvert fall et privat rom, og jeg skulle ogs bare sove der.

 

 

Det var fint vr, s jeg valgte g dit ned, gjennom sentrum og langs elven Usk ned til George Bridge som krysser elven rett ved siden av stedet jeg hadde valgt som base. Etter ha sjekket inn var det p tide med en pubmiddag, men for fjerde gang av fire mulige forsk p f meg en porsjon Flaming Dragon Curry registrerte jeg at de walisiske Wetherspoons-pubene tydeligvis ikke har det som str deres meny. Dermed kunne jeg like gjerne ta min business til en annen skikkelig pub, og p The Pen & Wig ble etter hvert j2o ogs byttet ut med cider etter at middagen var inntatt. Jeg beveget meg snart videre, og ikke vet jeg hvordan jeg under mine tidligere opphold i Newport har klart overse Ye Olde Murenger House, men med tilhold i en verneverdig bygning skal dette vre byens eldste pub - og etter n ha vrt innom en god del av byens vannhull, vil jeg si muligens ogs den beste.

 

 

Der hadde de til og med Samuel Smith's cider i tappekranene, og det ga naturligvis ekstra stjerne i boka hos undertegnede. Jeg fikk p dette tidspunktet melding fra min groundhopper-kompis Paul Fergusson som etter hvert ville vre p vei tilbake fra cricket i London og dermed gjre et stopp i Newport, og siden denne puben ble avtalt som mtested benyttet jeg n snart anledningen til forflytte meg over veien og ogs sjekke ut McCann's Rock 'n' Ale Bar og deretter Carpenters. Da jeg bestemte meg for at det var p tide komme seg mot kveldens kamparena, datt jeg jaggu ogs innom Potters fr jeg bestemte meg for ta en drosje. Det var et godt valg, for det er en tre kvarters spasertur fra sentrum og ut til Newport Stadium der Newport City n spiller sine hjemmekamper. Der ankom jeg med mellom en halvtime og tre kvarter til avspark.

 

 

Newport rundt 150 000 innbyggere i selve byen, og det gjr den til Wales' tredje strste by. Det fulle walisiske navnet p byen er Casnewydd-ar-Wysg, som betyr noe slikt som 'den nye borgen ved Usk' og henviser til borgen fra 1100-tallet som i dag er bevart som ruin. Newport har vrt og er fortsatt en viktig havn, og med sine dokkanlegg ligger den ved elven Usks utlp i Bristolkanalen. Den vokste voldsomt som utskipningshavn for kull fra gruvene i de walisiske dalene, og var frem til 1850-rene strre enn Cardiff. P denne tiden var byens ogs sentrum for chartist-bevegelsen som kjempet for sosiale og politiske reformer.

 

 

Klubben som denne kvelden hadde hjemmekamp ble i 1963 stiftet under navnet Spencer Works, og det var ganske sikkert arbeidere ved stlverket med samme navn som var medvirkende til dette. Dette stlverket var en hjrnesteinsbedrift som l rett ved landsbyen Llanwern like i utkanten av Newport. Klubben spilte i Newport & District League og deretter i Gwent County League. Etter to strake ligatitler i sistnevnte liga tok de i 1972 steget opp i Welsh Football League, og denne ligaen har de spilt i siden. De var en periode oppe i denne ligaens toppdivisjon, men de tilbragte vel mest tid i den midterste av ligaens tre divisjoner frem til de i 1988 endret navn til Llanwern AFC etter at stlverket hadde blitt til Llanwern Steelworks. Klubbens beste ligainnsats er tydeligvis 4. plassen de vren 1991 noterte i Welsh League sin toppdivisjon.

 

 

Senere ble det tffere, men selv om de mtte helt ned i Division Three som er denne ligaens tredje og nederste divisjon, hindret det de ikke i hanke inn ligacup-trofeet i 2008. De kom seg etter hvert opp en divisjon igjen ogs, men etter nedrykket i 2017 har de vrt tilbake i Welsh League Division Three . som enn s lenge opererer p fjerde niv av walisisk fotball (det skal skje enn omstrukturering etter denne sesongen, men det gr vi ikke inn p i denne omgang). Dagens navn har de for vrig kun spilt under siden 2016, da FAW (det walisiske forbundet) gikk med p navnebyttet som man nok hpet ville utvide deres nedslagsfelt noe hva gjelder trekke til seg tilskuere, sponsorer og interessenter for vrig. Sommeren 2016 holdt det dog p g virkelig galt da klubben nesten ble tvunget til legge ned driften etter at viktige lederskikkelser og en rekke spillere forlot klubben, men med nytt mannskap klarte de seg.

 

 

Jeg betalte meg inn med 3 og var i ferd med fiske frem ytterligere 1 for et eksemplar av kveldens kampprogram da karen i inngangspartiet plutselig kom p at de faktisk var utsolgt. Utsolgt allerede?? Det var fortsatt over en halvtime til avspark, og det skulle vise seg at ikke flere enn 10-15 tilskuere forelpig hadde ankommet, s det kan ikke ha vrt mange de hadde trykket opp. Han tipset meg om sjekke om de hadde et eksemplar liggende inne i matutsalget under hovedtribunen, og da karen bak disken der oppdaget at de hadde en norsk groundhopper p besk, forbarmet han seg spass over meg at jeg fikk hans program mot refundere hans utlegg 1. N skjnte jeg hva Paul Fergusson har ment nr han har nevnt walisiske klubber i lavere divisjoner som kun trykker en hndfull programmer..

 

 

Newport Stadium er nok for mange bedre kjent som Spytty Park, og da byens fotballstorhet Newport County i 1994 returnerte til hjembyen etter fem r i engelsk eksil (de fleste vil vel etter hvert n kjenne til historien med FAW som i denne perioden frste presse walisiske klubber i den engelske pyramiden til returnere til walisisk fotball ved nekte de spille p walisisk jord om de ikke adld). County har som kjent n flyttet til Rodney Parade, men Newport City spiller fortsatt her, slik de har gjort siden 2003. Newport Stadium ble pnet i 1994 og er et flerbruksanlegg som ogs er hjemsted for en friidrettsklubb, slik at man derfor har lpebaner rundt banen. Det er to tribuner - en p hver langside. En sittetribune p langsiden der jeg hadde kommet inn, og en sttribune p motsatt langside. Som nevnt var det et matutsalg under den frstnevnte tribune, men alts ingen bar oppdrive her. Tilbaketrukket bak det ene mlet er det ogs en liten sttribune der man str under pen himmel.

 

 

Jeg skulle n faktisk gjre min debut i den walisiske FA Cupen, og gjestene var Brecon Northcote fra Mid Wales League Division Two, som vil si niv fire av den walisiske fotballpyramiden. Dermed var det to klubber fra niv fire som skulle mtes, men gjestene hadde etter en spillerflukt hatt en grusom start p sesongen slik at de fortsatt sto uten poeng i ligaen, og det var noe av grunnen til at hjemmelaget Newport City var favoritt foran denne cupkampen. Det til tross for at de selv hadde hatt en noks ussel sesonginnledning, for etter sesongpnet med hjemmeseier over Tredegar Town, hadde de gtt p fire strake tap. Kanskje en av klubbene med seier og avansement her kunne snu den negative trenden?

 

 

Med en brus fra matutsalget i hnden gikk jeg ut for ta kikk, og ved 'indre bane' fikk jeg tilfeldigvis ogs tatt en kikk p lagoppstillingene ved hjelp av en representant som gikk forbi med de i hnden. Jeg er ikke kar om huske hvorvidt dette var dommeren eller en klubbrepresentant, men uansett dro det seg n mot avspark, og etter at lagene et yeblikk senere inntok banen, la jeg ut p en runde rundt banen mens jeg s kampen bli sparket i gang. Det ble noks tidlig klart at det unge bortelaget hadde mer enn nok med forsvare seg, men i ml hadde de keeper Tom Cutts som i lpet av kvelden leverte en rekke fantastiske redninger og absolutt var en av kampens store spillere. I tillegg var vertene alt annet enn effektive fr pause, men likevel scoret de omgangens eneste ml. Det kom fra straffemerket etter at dommeren muligens noe strengt dmte straffe etter dryt tjue minutter. Den omsatte Paddy Pope alts i scoring, og det sto 1-0 halvveis.

 

 

Etter hvilen var kampbildet stort sett det samme en god stund; med Newport City som presset p men fikk lite ut av sitt spillemessige overtak. Det ble en del brente sjanser eller avslutninger som ble mesterlig reddet av Northcote-keeper Cutts. Men s skulle det lsne skikkelig for vertene mot slutten. Kanskje begynte gjestene etter hvert bli slitne, eller muligens ble de straffet for forske st litt hyere i jakt p en utligning. I hvert fall doblet Kareem Leigh ledelsen til 2-0 i det 78. minutt, og kun fire minutter senere srget James Hill for 3-0. Ytterligere to minutter senere var Leigh igjen mannen bak 4-0, og i det sjette overtidsminutt fikk han sitt hattrick da han fastsatt sluttresultatet til 5-0. Dermed ble det til slutt et greit avansement, men min manuelle telling vitnet om at kun 49 tilskuere hadde sett forestillingen.

 

 

Jeg hadde forhndsbestilt taxi, men mtte snart ringe og purre p den. De hadde penbart problemer med finne frem i egen by, for jeg endte opp med mtte ringe de hele fire ganger fr en av de to drosjene (de mtte sende ut ytterligere en drosje siden den frste ikke fant frem!) omsider fant meg. Da hadde jeg sttt der i bortimot en halvtime, og var svrt lite imponert over det lokale selskapets lokalkunnskaper. Drosjekusken hadde n imidlertid ingen problemer med skysse meg tilbake til Ye Olde Murenger House i sentrum, der Paul Fergusson ventet p meg med en pint Samuel Smith's cider. Fro gjre en lang historie kort, ble vi sittende der helt til Paul gikk for ta siste tog tilbake til Chepstow. Selv stakk jeg innom The Lamb for ta et glass Rattler p vei tilbake til mitt krypinn. Avslutningsvis kan det legges til at dette dessverre ble en av bortelagets siste kamper, for et par uker senere s jeg at de hadde lagt ned sitt frstelag.

 


 

Welsh ground # 8:
Newport City v Brecon Northcote 5-0 (1-0)
Welsh Cup, 1st Qualifying Round
Newport Stadium, 31 August 2018
1-0 Paddy Pope (pen, 22)
2-0 Kareem Leigh (78)
3-0 James Hill (82)
4-0 Kareem Leigh (84)
5-0 Kareem Leigh (90+6)
Att: 49 (h/c)
Admission: 3
Programme: 1
Pin badge: n/a 

 

Next game: 01.09.2018: Tilbury v Basildon United 
Previous game: 30.08.2018: Irlam Steel v Walshaw Sports reserves 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Irlam Steel v Walshaw Sports reserves 30.08.2018

 

Torsdag 30.08.2018: Irlam Steel v Walshaw Sports reserves

 

 

For frste gang p en stund hadde jeg intet tidlig tog rekke, og jeg hadde derfor ingen hastverk med forlate Dewsbury. Med frokost inkludert i prisen ved Wellington Tavern var det likevel greit komme seg ned fr de visstnok skulle avslutte serveringen klokka 09.00, og etter ha benyttet snooze-knappen til rundt kvart p ni, kastet jeg meg i klrne og kom meg ned trappa. Der nede serverte verten med en full english breakfast som til min glede ogs inkluderte black pudding. Dessverre var tomatene av den hermetiserte og skrellede sorten, og de fikk dermed ligge igjen p tallerkenen da jeg returnerte til rommet for ta en halvtime til p yet. Det var frst i 11-tiden at jeg sjekket ut og mot Dewsbury jernbanestasjon, der jeg etter hvert tok plass p 11.29-toget til Manchester.

 

 

Dette toget hadde Manchester Airport som endestasjon, men jeg hoppet av p Manchester Oxford Road, og siden jeg hadde masser av tid unnet jeg meg en pint p den glimrende puben The Salisbury som ligger et steinkast fra sistnevnte stasjon. Det var fortsatt over to og en halv time til jeg kunne sjekke inn p min base for kvelden, s jeg hadde alt annet enn hastverk og bestemte meg derfor for ta en liten omvei til overnattingsstedet. Jeg ble sledes med et tog videre fra Manchester Oxford Road opp til Eccles, der jeg selv om det fortsatt var tidlig p dagen valgte innta dagens store porsjon Beef Madras. Det var jo tross alt torsdag.. Da jeg omsider bestemte meg for dra og forske sjekke inn, gikk ferden med en av byens trikker - eller Metrolink - ned til Exchange Quay. Den holdeplassen ligger f minutters gange fra Victoria Warehouse, der jeg hadde betalt hele 20 for overnatting.

 

 

Jeg hadde vrt litt skeptisk til dette overnattingsstedet, som er en ombygget gammel lagerbygning, og jeg mtte da ogs vente et lite kvarter til klokka slo 15.00 fr jeg fikk sjekke inn. Da det var unnagjort viste det seg imidlertid at det hadde vrt liten grunn til bekymring. Riktignok var det intet vindu p rommet, men det var ellers et helt godkjent privat rom med tilknyttet dusj og toalett, s det m sies ha vrt god valuta for pengene. Kanskje var det greit at det ikke fantes vinduer, for ellers ville jeg nok sett Old Trafford som ligger f minutters gange borti veien. Det var heldigvis ikke der jeg skulle se fotball denne gang heller, for jeg hadde i stedet tenkt meg til Irlam for dykke ned i Manchester League Division Two, som opererer p step 9 av non-league pyramiden. Jeg var derfor raskt p farten igjen, og jeg hadde allerede tidligere betalt 5,40 for et dagskort gyldig for hele Manchester Metrolink-nettverket, slik at jeg n lot en trikk frakte meg til Deansgate.

 

 

Der var det bare bytte til tog slik at jeg kom meg med 15.48-toget som skulle ta meg til Irlam, og det brukte temmelig nyaktig tretten minutter p turen dit. Der kunne jeg stige av selv se forvandlingene som har skjedd ved Irlam stasjon siden jeg sist sto p perrongen der. Da jeg en sommerdag i 2014 var her for beske Irlam FC, hadde stasjonsomrdet tilsynelatende blitt overlatt til naturen. Villnisset hadde overtatt den slitne og nitriste stasjonsomrdet, og stasjonsbygget selv sto forfallent med barrikaderte vinduer. Forvandlingen siden den gang er total, for omrdet og stasjonsbygget har blitt restaurert til sin fordums glans og huser i dag en flott caf/pub i tillegg til fungere som et slags jernbanemuseum. Nr jeg med en pint i hnden ruslet rundt og kikket p utstillingene, mtte jeg bare ta av meg den imaginre hatten og bye meg i stvet for hva de har ftt til her.

 

 

En kar jeg snart kom i snakk med p et av bordene p uteserveringen p perrongen pekte bort mot et bord litt lenger bort, og fortalte at karen som der var i ferd med bli intervjuet av et lokalt TV-team var mannen bak det hele. Det skal vre snakk om en lokal milliardr som har gjennomfrt en rekke slike prosjekter i Irlam og omegn, og visstnok er det denne karen som ogs kan takkes for mye av fasilitetene til Irlam Steel som jeg denne dagen skulle se i fotballkamp. Igjen; hatten av! Irlam er for vrig en by med snaut 20 000 innbyggere, og den sorterer under City of Salford, som igjen tilhrer Greater Manchester. Vi befinner oss rundt 12 kilometer srvest for sentrale Manchester, og Irlam ligger ved elven Irwell som ga den dens tidligere navn Irwellham.

 

 

Irlam var en liten landsby ogs etter jernbanens ankomst i 1873, men pningen av Manchester Ship Canal dryt tjue r senere skulle endre dette. Det la til rette for industri, og Irlam ble etter hvert et senter for stlindustri. Det tiltrakk seg arbeidere fra nr og fjern, og stlindustrien her ble etter hvert ogs tatt over av British Steel. I 1979 var det imidlertid slutt, og lokalsamfunnet her i Irlam har nok i perioden etter dette slitt en del med arbeidsledighet og effekten av dette. Irlam ligger p nordsiden av jernbanelinja med naboen Cadishead sr for denne, og disse to har n vokst helt sammen. Jeg hadde ogs tenkt meg en tur innom en mikropub nede i Cadishead, men samtalen med min lokale samtalepartner var spass trivelig at tiden fly litt fra meg, og da han bekreftet at det nok ville ta meg 15-20 minutter g dit ned (i motsatt retning av det jeg egentlig skulle) bestemte jeg meg for droppe den planen.

 

 

I stedet forlot jeg The Station med kurs for Irlam Steel Recreation Ground og planer om heller stoppe innom en annen lokal pub p veien. Valget falt p The White Horse som var godt beskt, men jeg var nok kanskje den eneste som ikke hadde veldig interesse for trekningen i europacupene som her ble vist direkte p TV-skjermene. Mens FIFA-pampene fortsatt var i gang med sin trekning tmte jeg glasset og tok meg videre den korte veien opp til kveldens kamparena. Det gjensto bare finne veien inn, for den ligger s til de grader bortgjemt at mange lokale som har bodd her i revis visstnok er uvitende om at det ligger en fotballbane der. Jeg hadde jo selv passert her da jeg s Irlam FC p Silver Street, men det falt meg aldri inn at det kunne vre slike fasiliteter der bak, selv om Irlam Steel Recreation & Social Club har fasade ut mot hovedgata (og byens livsnerve) Liverpool Road.

 

 

Utenfor inngangen der sto det to karer om penbart var lokale og muligens til og med kunne vre spillere, og de pekte med ned innkjrselen til siden for denne klubben og inn p en parkeringsplass p baksiden. Der inne ligger ikke bare en fotballbane, men et imponerende knippe sports-fasiliteter. For komme seg til fotballbanen m man nemlig frst forsere to baner for lawn bowls og deretter en hel cricketbane (der en klubbrepresentant bd meg passere via spillerinngangen til cricket-paviljongen for komme inn p denne) fr man kommer bort til selve fotballbanen som egentlig gr i ett med cricketbanen. Det skal godt gjres finne en mer bortgjemt bane i tettbygd strk, men Irlam Steel Recreation Ground ville - om jeg ikke via min sedvanlige grundige research visste om det p forhnd - bydd p en liten overraskelse.

 

 

P step 9 er man nemlig ikke altfor bortskjemt med tilskuerfasiliteter, men her har man ikke bare et lite overbygg, men et overbygg som p bortre langside faktisk strekker seg i hele banens lengde. Man str imidlertid rett p bakken, og det er ellers rundt banen ingenting. Sannsynligvis er det heller ikke meningen at publikum skal oppholde seg andre steder enn innunder overbygget. Banen var for vrig en historie i seg selv, for jeg har sett baner som heller voldsomt p langs eller tvers, men her var det flere steder der man hadde sm 'pukler' og ujevnheter i alle retninger. Spesielt var det tilfelle ved hjrnene, og nede ved det ene hjrneflagget var det rett og slett nesten en liten bakke! Det bidrar jo slik jeg ser det bare til litt sjarm, og Irlam Steel Recreation Ground har utvilsomt en god dose av nettopp det.

 

 

Det er lite jeg kan fortelle om Irlam Steel AFC, men sportsforeningen ble i 1920-rene stiftet som rekreasjon for arbeiderne ved stedets stlverk. Det som i hvert fall er p det rene er at klubben spilte i Lancashire & Cheshire League, fr de i 2012 tok plass i Manchester League. Der spilte de i ligaens Division One frem til vren 2017, da et sesong der de hpet om opprykk til Premier Division i stedet endte med nedrykk til Division Two etter et poengtrekk p ni poeng. Forrige sesong kavet de de i bunnen ogs der, men en av klubbrepresentantene fortalte at de hpet kunne klatre til toppdivisjonen og i frste omgang returnere til Division One med opprykk denne sesongen. Denne karen viste seg vre klubbformann Martin Ivison, og jeg hadde en hyggelig samtale med ham borte ved cricketpaviljongen.

 

 

Ivison spilte i sin tid selv fotball, og var en del av Conwy United-laget som i 1990-rene spilte i den walisiske toppdivisjonen. Etter raskt ha identifisert meg som en groundhopper, tilbd han seg uoppfordret skaffe til veie lagoppstillingene som han sendte meg p Twitter. Han viste ellers stor interesse for min store tur og spurte og grov rundt de forskjellige destinasjonene da han s listen over mitt kampprogram. En liten gruppe lokale som passerte med pints fra deres social club som de var i ferd med ta med seg over p fotballbanen var signalet om at det var greit komme seg dit bort. Etter ha forsert cricketbanen der banemannen var i full sving, tok jeg plass under det store overbygget og ventet p at dommeren skulle blse i gang kampen. Vertene sto med 3-1-0, og motstander som dessverre var et reservelag i form av Walshaw Sports reserves hadde notert seg for to seire og to tap s langt.

 

 

Det var innledningsvis noks jevnt, men det var gjestene som skapte farligheter og i det tiende minutt headet James Ainsworth i ml, men det var allerede blst. Like etter serverte imidlertid Irlam-keeper Chris Petrou ballen til gjestenes spiss Sam Woods, men ryddet opp i egen feil med en god inngripen. Omgangen var nesten halvspilt da han mtte kapitulere, og det var Kyle Hill som satt inn 0-1 med et skudd som gikk i ml via stolpen. Etter rundt halvtimen spilt begynte vertene omsider ta over banespillet, og skapte noen flere halvsjanser fr Connor McGuire styrte et hjrnespark i ml like fr pause. Et fint tidspunkt score p, og lagene tok pause ute p banen med 1-1 i protokollen. Jeg vurderte selv flge noen andres eksempel og stikke bort i klubbens social club for hente meg en pint, men slo det fra meg da jeg mistenkte at kampen fort kunne vre i gang igjen fr jeg ville vre tilbake.

 

 

Igjen var det innledningsvis jevnt i annen omgang, og det tok 12-13 minutter for det ble skapt noe virkelig skummelt foran mlene. Da tvang Kyle Bennett frem en god redning fra hjemmekeeper Petrou. Knapt tjue minutter ut i omgangen var gjestene igjen p farten da Kyle Hill skjt like over fra god posisjon. Fem minutter senere var det vertenes Nick Petrou ble spilt gjennom, og alene med keeper satt han ballen i ml, men dommeren dmte en noe tvilsom offside. N var hjemmelaget i sttet, og med et kvarter igjen skjt Dan Prescott i tverrliggeren, fr innbytter Scott Mills sekunder senere gjorde flott forarbeid og la inn i feltet. Der ble kun klarert til Dan Prescott som driblet seg fri og satt inn 2-1. I det 79. minutt ble deretter Nick Petrou felt av Walshaw-keeper Stephen Ritchie, og Rob Cooke satt omsider inn straffesparket til 3-1.

 

 

Hjemmelaget kunne kt ytterligere mot slutten, for en corner gikk i kneet p en Walshaw-forsvarer og i tverrligger og ned p streken fr ballen med nd og neppe ble klarert. P overtid hadde innbytter Salim Yasser to muligheter til pynte p resultatet, men det endte 3-1 foran det jeg talte meg frem til vre 18 tilskuere. Jeg hadde hatt en trivelig tidlig aften her, og det var fint f presset inn en torsdagskamp ogs denne uka. Jeg ble igjen for en pint borte i den koselige Irlam Steel Recreation & Social Club, fr jeg via en rask stopp ved The Ship gikk for rekke 21.14-toget som jeg ble med s langt som til Urmston. Ogs der har man en svrt trivelig pub tilknyttet stasjonen, og kanskje tilbragte jeg et par minutter for lenge ved The Steamhouse.

 

 

Da jeg etter ha gtt herfra og ankom mikropuben Prarie Schooner Taphouse samtidig som en gruppe p 5-6 andre, fikk vi nemlig beskjed om at de hadde stengt serveringen for to minutter siden, til tross for at klokka viste 22.12 mens pningstiden fortalte om at de skulle holdt pent til 23.00. Slikt blir det ikke gode kritikker av, og jeg mtte i stedet nye meg med svippturer innom Champs og The Tim Bobbin fr jeg igjen hoppet p 22.58-toget som fraktet meg tilbake til Deansgate. Derfra gjensto det bare komme seg med en av de siste trikkene og deretter spasere tilbake til Victoria Warehouse, der jeg omsider valgte unne meg en siste forfriskning i baren fr jeg tok kvelden.

 

 


 

 

English ground # 497:
Irlam Steel v Walshaw Sports reserves 3-1 (1-1)
Manchester League Division Two
Irlam Steel Recreation Ground, 30 August 2018
0-1 Kyle Hill (22)
1-1 Connor McGuire (41)
2-1 Dan Prescott (76)
3-1 Rob Cooke (pen, 81)
Att: 18 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 31.08.2018: Newport City v Brecon Northcote 
Previous game: 29.08.2018: Lower Hopton v DRAM Community 

More pics 

This day on a map 

 

 

Lower Hopton v DRAM Community 29.08.2018

Onsdag 29.08.2018: Lower Hopton v DRAM Community

 

 

Om jeg hadde hatt en lang reise dagen fr, m det samme kunne sies om ferden jeg hadde foran meg denne onsdagen da jeg for andre dag p rad slepte meg opp av senga fr klokka var seks. Rundt kvart over seks gikk jeg ned trappa p Vyvyan Arms i Camborne for slenge fra meg nkkelen p bardisken, og der ble jeg mtt av husfruen som hadde holdt ord og sto klar med varme smrbrd. Etter ha sjekket ut og spasert til Camborne jernbanestasjon tok jeg plass p 06.46-toget som jeg skulle vre med s langt som til Birmingham, og s snart frokosten hadde blitt satt til livs tok jeg sjansen p unne meg litt mer svn. Det var tross alt over fem timer opp til Birmingham New Street, og jeg sov helt til vi forlot Tiverton Parkway. Jeg vknet av at en kar som hadde kommet p der slo seg ned i nabosetet, og registrerte at toget n var helt fullt.

 

 

Dette var starten p en trivelig samtale med det som viste seg vre en Exeter City-fan som hadde mttet avbryte en ferie i Ilfracombe for toge til Birmingham New Street og mte sin snn som hadde blitt syk og sendt hjem med tog fra en skoletur oppe i Cumbria. Med hyggelig selskap gikk den turen til Birmingham noks raskt, og etter Bristol Parkway hadde ogs trengselen avtatt slik at det igjen virket som om Cross Country drev skyss av passasjerer og ikke kveg. P Birmingham New Street hadde jeg en halvtimes tid vente p neste tog, men jeg brukte tiden godt til bde rykepause og innkjp av en lunsj. Dagens andre tog-etappe tok snaut halvannen time, og omtrent idet klokka slo to sto jeg p perrongen p Manchester Piccadilly. Jeg var imidlertid fortsatt ikke fremme ved min destinasjon.

 

 

Under planleggingen av turen registrerte jeg tidlig at Littletown sto oppfrt med hjemmekamp denne dagen, og siden jeg en stund har nsket meg et besk der, valgte jeg raskt g for den. Overnatting ble derfor booket i Dewsbury som syntes vre en ok base nr bde logistikk og pris ble vurdert. Men nok en gang skulle det bli stukket alvorlige kjepper i hjulene for mine planer om Littletown-besk. Det er slett ikke frste gang jeg har planlagt besk ved deres Beck Lane for deretter bli offer for avlysninger og omberamminger, og da alt endelig l til rette p rets psketur, ble jeg jaggu offer for voldsomme forsinkelser p tognettet som gjorde at jeg ikke ville rekke frem i tide. Noen vil kanskje (eller kanskje ikke) huske at jeg den gang mtte hoppe av i Doncaster og f g for en god plan B med besk hos Brodsworth Welfare.

 

 

Denne gang visste jeg god tid i forveien at heller ikke det fjerde (eller var det sgar det femte?) forsket p beske Littletown skulle krones med suksess. Allerede fr avreise fra Norge hadde jeg nemlig merket meg at kampen mot Wakefield City hadde forsvunnet fra terminlista p klubbens FA Fulltime-side. Jeg foretak meg da ingen i hp om at den skulle dukke opp igjen, men det hadde penbart blitt flyttet. Det var uansett et par gode alternativ i nrheten, ikke minst et par kamper i samme liga (West Riding County Amateur League), s ogs etter en vurdering noen dager i forkant valgte jeg beholde basen i Dewsbury og g for kamp hos Lower Hopton siden det ikke var annet som fristet nok til anse pengene som tapt.

 

 

Derfor var det fortsatt med beryktede Dewsbury som destinasjon at jeg tok 14.17-toget videre fra Manchester Piccadilly, og etter en forelpig siste etappe p dryt 45 minutter kunne jeg noen minutter over tre stige av jernhesten i Dewsbury - etter bortimot tte og en halv time p reisefot. Jeg orienterte meg raskt frem til Wellington Tavern der jeg hadde betalt 25 for kost og losji, og fikk raskt sjekket inn. N var det bare komme seg av grde igjen om jeg skulle f noe ut av dagen, og etter en tidlig middag med pizza p Wetherspoons-puben The Time Piece beveget jeg meg tilbake til stasjonen for sjekke ut puben The West Riding som er tilknyttet Dewsbury stasjon. Den viste seg ogs vre vel verdt et besk, og jeg ble sittende kose meg der til jeg fant det for godt komme meg til Mirfield med 16.39-toget.

 

 

Det var kun snakk om et par stasjoner og en tur p 6-7 minutter fr jeg hoppet av i Mirfield. Dette er en by som skal ha et innbyggertall p rundt 19 000, og som alts ligger i grevskapet West Yorkshire - omtrent midt mellom Dewsbury i st-nordst og Huddersfield i srvest. Mirfield er blant annet hjembyen til bde skuespiller Sir Patrick Stewart og syklisten Brian Robinson som var frste brite til vinne en etappe i Tour de France. Utbyggingen av kanal-nettverket rundt Calder Canal bidro til gode vilkr for tekstilindustrien som en gang florerte i omrdet. Lower Hopton er for vrig n en del av Mirfield som ligger p srsiden av jernbanelinja, og inngr nok sammen med noen nrliggende grender i det nevnte innbyggertallet.

 

 

P vei til kamparenaen Woodend Road valgte jeg meg den koselige puben The Flowerpot som stoppested og sted for en aldri s liten strupe-lesk. Etter ha fulgt Calder Road langs elven Calder, dreide jeg etter hvert inn den Woodend Road, og om denne veien i starten var en smal og humpete vei, var det rett og slett en kjerrevei som snart tok av mot venstre der veien delte seg og et lite skilt p en stolpe pekte meg i riktig retning med klubbens navn. Like der oppe i enden av denne 'krtterstien' s jeg noen av spillerne parkere sine biler p utsiden, og hjemmelaget hadde i hvert fall mtt frem da jeg ankom med en dry halvtime til avspark klokka 18.00. Bortelaget DRAM Community fra Huddersfield hadde imidlertid fortsatt ikke vist seg, men jeg hadde ingen bange anelser da jeg slo meg ned klubbhuset med forfriskninger fra den noe spartanske baren.

 

 

Det er slett ikke mye jeg kan fortelle om Lower Hopton AFC. Faktisk kan jeg ikke engang berette nr klubben ble stiftet eller hva de gjorde fr de i 1968 tok plass i West Riding County Amateur League. Det jeg imidlertid kan fortelle er at de har spilt der siden den gang, og at de vren 2017 vant denne ligaen for frste gang etter 49 rs medlemskap. Denne ligaens fremtid har jo vrt meget usikker, og s sent som etter forrige sesong var det snakk om en mulig sammensling med West Yorkshire League (begge disse har hatt sin toppdivisjon p step 7 - alts niv 11) som mange hevder er bedre drevet, og ogs at West Riding County League ville miste sin step 7-status. Fusjonen ble ikke noe av i denne omgang, men WRCAL har jo ogs blitt betydelig redusert de siste rene, fra ha fire divisjoner til fjorrets to og n kun n etter at flere klubber i sommer hoppet over til nevnte West Yorkshire League.

 

 

Noen klubber vegret seg muligens for gjre dette fordi de da hadde mttet ta plass lavere ned i West Yorkshire League, men flere tok steget (slik som f.eks Salts), og West Riding County Amateur League har blant annet erstattet noen av disse med klubber (og reservelag) som tidligere spilte i dens lavere divisjoner. Derfor forventet mange at denne sesongen ville by p en veldig ujevn liga der noen av klubbene som har blitt flyttet opp vil g p et og annet stortap. Jeg har jo selv tidligere blitt offer for flere episoder i denne ligaen der bortelag ikke har klart stille lag, og det blir neppe bedre etter sommerens hendelser. Kanskje gr det uansett mot slutten for West Riding County Amateur League? Skjnt det har jo egentlig ikke jeg noen forutsetning for synse rundt, men jeg var n i hvert fall klar for kamp.

 

 

Det manglet bare et bortelag, og gjestene fra Huddersfield hadde fortsatt ikke ankommet da klokka passerte 18.00 og kampen skulle vrt i gang. Frst noen minutter etter planlagt kampstart kom den frste gruppen av bortespillere og -ledere, og dommeren som jeg hadde sltt av en liten prat med hadde n bestemt at ny kampstart var klokka 18.30 slik at gjestene skulle f varme opp litt. Da ogs bortelaget hadde ftt orden p sysakene og skriblet ned sin lagoppstilling, fikk jeg tatt en kikk ogs p listen over deres utvalgte takket vre en stresset DRAM-leder som nok ikke hadde hatt den mest optimale oppladningen. Man fr kanskje nye seg med fastsl at det er mye rart man skal oppleve i denne ligaen. N var i hvert fall begge lagene tils stede og klare for kamp, slik at det skulle bli en fotballkamp denne kvelden ogs.

 

 

Jeg skal ikke engang forske gjette meg frem til hvor lenge Woodend Road har vrt hjemmebane for Lower Hopton AFC, men for de som er vant til PL/FL-stadioner vil den i hvert fall fremst som en meget spartansk bane. Jeg likte meg dog her, og til tross for nrheten til Mirfield ligger den faktisk veldig landlig til - eller man fr i hvert fall flelsen av det. Det er ikke noe inngangsparti man m forsere som sdan (det var gratis inngang, og ikke overraskende intet program), men man kommer inn i det ene hjrnet der klubbhuset ligger tilbaketrukket fra banen. Rundt hele banen str man p bar bakke, og alt av fasiliteter for tilskuere er finne p bortre langside. Det bestr av et eneste overbygg som er bygget i en liten gress-skrning, og herfra har man god oversikt over det som skjer ute p gressmatta. Foran dette overbygget str en av laglederbenkene, mens den andre str p motsatt langside.

 

 

Kun et par minutter var spilt nr vertene fikk en enorm dobbeltsjanse, og DRAM-keeper Craig Roberts mtte varte opp med flotte redninger. Roberts holdt like etter p sl ballen i eget ml, og skulle virkelig f kjrt seg utover i kampen. Med tjue minutter passert begynte Lower Hopton virkelig sette inn sttet, og sjanser ble produsert p lpende bnd. James Heeley sendte et frispark rett i tverrliggeren, og kort etter hadde Bobby Evans en dobbeltsjanse der DRAM-keeperen igjen leverte glimrende blokkeringer. Han ble overlistet da James Heeley var alene gjennom og sendte ballen forbi ham, men den gikk ogs hrfint til side for ml. P tampen av omgangen ble ballen lagt tilbake til Josh Cooper som fra god posisjon s sin avslutning bli stoppet av en beinparade fra Roberts.

 

 

Vertene burde ledet med flere ml og kunne vrt halvveis til tosifret etter frste omgang, men det utrolig nok var det fortsatt mllst til pause. Etter hvilen tok det imidlertid ikke mer enn et dryt minutt fr hjemmelaget fikk hull p byllen etter en corner. Den ble stusset videre, og Adam Stephenson headet inn 1-0. Oppgaven ble ikke enklere for gjestene da det rundt fem minutter ut i omgangen tok full fyr i teltet. Etter nok en situasjon inne i DRAM-feltet barket to av deres spillere sammen, og de to lagkameratene var snart i full slsskamp. Her var det ikke bare dytting og knuffing, og det var nesten surrealistisk se de to lange ut skikkelige slag mot hverandre. Da man omsider fikk skilt de to kamphanene ble begge belnnet med direkte rdt kort av dommeren, og met ett var bortelaget redusert til ni spillere.

 

 

Umiddelbart var Lower Hopton fremp ved Josh Cooper som styrte ballen like utenfor, men kun minutter senere ble ledelsen doblet da et frispark ble sltt inn i feltet der Adam Salm styrte inn 2-0. Vertene stormet i angrep gang p gang, men fortsatte brenne sjanser samtidig som DRAM-keeperen vartet opp med noen fenomenale redninger. Adam Stephenson kunne i denne perioden alene scoret hattrick, men banens beste var for meg DRAM-keeper Roberts. Med et kvarter igjen fikk ogs gjestene sin frste sjanse da Nosie Ndlouv tvang frem en redning fra en hittil arbeidsledig Jeremy Travers i Lower Hopton-mlet. Da vertene omsider fikk sitt tredje ml med fem minutter igjen, var det i form av et langskudd fra Alex Barnes. Rett fra avspark reduserte faktisk Nosie Ndlouv til 3-1, men p overtid mistet gjestene ballen i eget forsvar slik at Alex Barnes kunne servere innbytter Leigh Miller som hadde en enkel jobb med sette inn 4-1.

 

 

Foran det jeg talte meg frem til vre 41 tilskuere endte det da ogs 4-1 - en seier som strengt tatt burde vrt langt strre. Jeg hadde uansett hatt en trivelig tidlig aften ved Woodend Road da jeg forlot stedet og trasket ned kjerreveien tilbake mot stasjonen. Jeg valgte stikke innom Navigation Tavern for en lynrask halv pint fr jeg satt meg p 20.39-toget tilbake til Dewsbury, der jeg igjen mtte en tur innom The West Riding. Kanskje har det noe med demografien i Dewsbury gjre, men bortsett fra denne gode puben er pub-landskapet der noe begrenset. To av pubene jeg hadde planlagt sjekke ut hadde vist seg vre stengt, selv om en lokal bekjent hevdet at en de fortsatt skulle vre i drift, s jeg returnerte snart til min base ved Wellington Tavern da dette tross alt er en pub.

 

 

Mitt lokale bekjentskap hadde advart om at det var temmelig tvilsomt klientell her, og selv om jeg raskt s hva han mente, hindret ikke det meg i kose meg med et par glass. Det var i hvert fall bedre enn hans tips om byens Wetherspoons-pub, og hans andre pub-tips ville kreve en spasertur gjennom det beryktede Savile Town! Jeg hadde ikke til hensikt forsere en sharia-kontrollert ikke-g sone og risikere steining som en 'vantro', s jeg ble p Wellington Tavern til de stengte serveringen. Deretter var det bare bite i det sure eplet og innse at den siste pinten mtte inntas p Wetherspoons-puben The Time Piece siden de var eneste pub som n var pen. Det ble med det ene glasset der, fr jeg litt fr midnatt trakk meg tilbake etter en lang dag p farten.

 


 

English ground # 496:
Lower Hopton v DRAM Community 4-1 (0-0)
West Riding County Amateur League
Woodend Road, 29 August 2018
1-0 Adam Stephenson (47)
2-0 Andy Salm (55)
3-0 Alex Barnes (86)
3-1 Nosie Ndlouv (87)
4-1 Leigh Miller (90+1)
Att: 41 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 30.08.2018: Irlam Steel v Walshaw Sports reserves 
Previous game: 28.08.2018: St. Just v West Cornwall 

More pics 

This day on a map 

 

 

St. Just v West Cornwall 28.08.2018

 

Tirsdag 28.08.2018: St. Just v West Cornwall

 

 

Etter mandagens trippel hadde jeg heldigvis kommet meg i seng i noenlunde rimelig tid, fr allerede et par minutter fr 05.30 vknet jeg av alarmen og rakk et morgenstell fr jeg sjekket ut fra Travelodge-hotellet og trasket til Romford stasjon for sette meg p 06.21-toget. Jeg hadde en lang reise foran meg ned til Cornwall, og i den forbindelse hadde det ikke vrt helt ideelt vkne opp i den stlige utkanten av London nr togene dit ned gr fra London Paddington, men etter ha tatt tuben fra Liverpool Street til Paddington ville jeg kunne sove mer nr jeg satt meg p 07.30-toget. Noen smrbrd ble kjpt inn fr jeg tok plass p dette toget til Penzance, og etter at denne frokosten hadde litt satt til livs, sovnet jeg ganske raskt.

 

 

Jeg vknet snn halvveis og registrerte s vidt at vi stoppet i Plymouth, og kort etter vknet jeg til skikkelig idet vi krysset Tamar Bridge som betd at vi var i ferd med forlate Devon og ta oss inn i Cornwall p andre siden av elven Tamar. Jeg hadde ftt rundt tre og en halv time med ekstra svn, men fortsatt var det godt over halvannen time igjen ned til Camborne, der jeg hadde booket overnatting. Litt fr klokka ett hadde jeg gtt av i Camborne og var ved hjelp av apostlenes hester p vei til Vyvyan Arms der jeg hadde betalt 30 for kost og losji. Det var egentlig fortsatt litt tid igjen til innsjekking, s jeg slo meg ned med en pint mens jeg ventet. Jeg overnattet ogs her da jeg i mai beskte Carharrack, og i likhet med den gang kom stedets landlady og annonserte at jeg kunne f sjekke inn fr glasset var halvtomt.

 

 

Det var godt nytt, for det ga meg muligheten til n et tidligere tog videre, og jeg fikk etter hvert ogs tid til en svipptur innom Red Jackets Tavern p vei tilbake til togstasjonen. Derfra skulle jeg ha 14.21-toget videre helt ned til Penzance - den srvestlige endestasjonen p det engelske tognettet. Noen vil kanskje huske at jeg i januar hadde en lang reise helt ned til St. Just som dessverre endte med bomtur da kampen der ble avlyst etter at jeg hadde ankommet St. Just og sjekket inn. N skulle jeg gjre et nytt forsk p se de i aksjon p Lafrowda Park, og det var blant annet prisnivet i St. Just denne dagen som gjorde at en base der ble valgt bort til fordel for Camborne. Slik er det vel p denne tiden av ret der nede, men denne gang var vret ogs langt bedre slik at jeg ikke fryktet en ny avlysning.

 

 

Toget ned til endestasjonen Penzance tok tjue minutter, og for n St. Just som ligger enda lenger vest, trenger man buss herfra. Jeg hadde n imidlertid god tid til sjekke ut et par puber i Penzance; noe jeg ikke hadde tid til ved forrige korsvei, som hittil var mitt eneste besk i byen. Det hadde jeg derfor tenkt bte litt p n, og jeg hadde blinket meg ut puben Lamp & Whistle, men det viste seg at den ikke pnet fr senere den ettermiddagen. Derfor fant jeg i stedet frem til The Longboat, og etter et glass Strongbow Cloudy Apple gikk turen videre til One and All. Ved The Crown fikk jeg til og med servert dagens frste Rattler fr jeg omsider gikk for ta 16.20-bussen til St. Just. Atlantic Coaster-bussen med nummer A17 i panna tok sin tid med dukke opp, men kom omsider slik at jeg fikk betalt 6,60 for en returbillett. Bussturen til St. Just tok rundt 25 minutter.

 

 

St. Just er en liten by som ligger omtrent kilometer vest for Penzance, med havet som nrmeste nabo i vest; i et omrde som har status som skalt Area of Outstanding Natural Beauty (det gjelder jo for s vidt rundt 1/3 av hele Cornwall). Mange vil si at grevskapet Cornwall i seg selv er en utpost, men St. Just er en virkelig utpost i s mte, og det skal vre fastlands-Storbritannias vestligste by. Den har nemlig status som town, men innbyggertallet i selve byen skal ikke vre mer enn rundt 2 000. St. Just har i likhet med mange andre samfunn i Cornwall lange tradisjoner innen gruvedrift, der man har gravd etter kobber og ikke minst tinn. Til tross for skuffelsen over avlysning hadde mitt forrige besk gitt inntrykk av en koselig liten by.

 

 

Den gang hadde jeg overnattet ved The Wellington, som er en av fire puber som ligger rundt byens torg, men frste stopp var n The Commercial siden det var den eneste St. Just-pub jeg ikke fikk avlagt en visitt den gang. Der ble det mer deilig Rattler, og det ble det sannelig ogs p The Wellington Hotel da jeg mtte inn for se om den sjarmerende jenta som hadde servert meg p nyret ogs var der n. Det var hun ikke, men jeg merket uansett at Rattler raskt gr til hodet p en stakkar, s det var greit komme seg ned til Lafrowda Park der det tross alt skulle spilles en fotballkamp. Etter ha ftt litt frisk luft p den korte spaserturen ned til dagens kamparena, var jeg klar for kamp, og med en snau time til avspark s jeg snart at det n var langt mer aktivitet enn hva tilfellet var sist gang jeg hadde befunnet meg her.

 

 

Det er ikke altfor mye jeg kan fortelle om St. Just AFC, men de er penbart stiftet i 1894, og de var i 1959 med stifte Cornwall Combination. Der befinner de seg faktisk fortsatt, og de vant denne ligaen i 1962, fr de senere har blitt nummer to ved seks anledninger (sist gang i 2005). Det ser rett og slett ut som om de er svrt tilfreds med den trygge tilvrelsen i Cornwall Combination, som n befinner seg p step 8 i non-league pyramiden og er en av feederligaene til South West Peninsula League. Med klubbens geografiske plassering kan man jo godt forst at en klatring i pyramiden vil kunne by p utfordringer som nok ikke frister voldsomt. Jeg tenker da selvsagt spesielt p kt reisevei og -utgifter. Slik er det her nede i det vestlige Cornwall, som er en virkelig utpost i fotball-England.

 

 

Jeg skal ikke begi meg ut p noen gjettekonkurranse om hvor lenge klubben har brukt Lafrowda Park som sin hjemmebane, men den ligger i hvert fall idyllisk til med Atlanterhavet som bakteppe. P en klar dag skal man herfra kunne vre i stand til se helt til Isles of Scilly. Det tilsynelatende nye klubbhuset ligger i hjrnet der man kommer inn, og det er p langsiden bortenfor dette at man finner det som er av tribunefasiliteter. Et noks slitent overbygg lener seg inntil en minst like falleferdig murvegg og gir tak over hodet til de som ser kampen herfra. Foran dette har man laglederbenkene, og rundt anlegget for vrig er man henvist til st rett p gresset uten tak over hodet. Jeg liker personlig Lafrowda Park og vil hevde at det slitne overbygget rett og slett oser av karakter, men dette er selvsagt arenaer for de spesielt interesserte, og sannsynligvis ikke for den jevne fotball-fan som synes dagens moderne PL/FL-stadioner er fantastiske greier.

 

 

Det ingen inngangspenger som ble avkrevd, og naturlig nok heller intet program trykket opp til dagens kamp, men i klubbhusets lille trivelige bar fikk jeg lesket strupen mens jeg samtalte litt med et par representanter for hjemmelaget. De to hadde liten tro p at The Tinners skal kunne kjempe i toppen, der de utropte klubber som Perranporth, St. Day og Penryn Athletic til favoritter. Selv hadde de startet med 2-1-2 p sine fem ligakamper hittil, men kom n fra to strake storseire, og toppscorer Jack Willis hadde notert seg for ikke mindre enn tte nettkjenninger p de tre siste kampene - inkludert hattrick i begge de to siste kampene. Jeg holdt de derfor som favoritter mot et West Cornwall som sto uten poeng etter sine fem frste kamper, og som ogs hadde gtt p til dels stygge tap.

 

 

Dette er en fin tid p ret for se midtukekamper ogs i ligaer som ikke ofte har det grunnet mangel p flomlys, og heldigvis skulle min tur til 'verdens ende' denne gang belnnes med kamp. Det hadde penbart ikke vrt noen selvflge, for jeg hrte n at bortelaget West Cornwall - som faktisk hrer hjemme rett ved Camborne, der jeg n hadde base - en stund i forveien hadde forskt f kampen utsatt grunnet vansker med f spillerne helt ned til St. Just en tirsdagskveld. I de forbindelse fr jeg bare takke West Cornwall for at de faktisk valgte stille i stedet for ta en 'Taunton Town' og utebli (i motsetning til Southern Leagues bruk av silkehansker med Taunton-klubben) ville nok uansett Cornwall Combination ha sltt hardere ned p dette med bter og poengtrekk, slik de har vist allerede denne sesongen.

 

 

Cornwall Combination er nok for tiden min favoritt-liga p step 8 av engelsk non-league, men jeg stusset over at Carharrack l som jumbo uten poeng og med en horribel mlforskjell. Dette er en klubb som de siste sesonger har kjempet i toppen, og som s sent som i 2017 vant denne ligaen. Da jeg for noen mneder siden hadde et herlig besk ved deres Howard Beauchamp Recreation Ground p tampen av forrige sesong, var det lite som vitnet om en klubb i krise, og i stedet var det irritasjon over at de flte seg tvunget til trekke sin sknad om opprykk til SWPL etter at FAs inspektr hadde ppekt at garderobene var en smule for sm. St. Just-folket kunne redegjre for hva som har skjedd siden dette, for manageren forlot i sommer klubben til fordel for Penryn Athletic og tok med seg bortimot rubb og rake av spillere.

 

 

N var det imidlertid St. Just og West Cornwall det dreide seg om, og under en tidligere rykepause hadde jeg kommet i prat med dommeren som tydeligvis ikke var ukjent med groundhoppere, for etter at jeg innrmmet tilhre den grupperingen, spurte han uoppfordret om jeg ville ha en kikk p lagoppstillingene fr jeg i det hele tatt rakk sprre. Da han deretter blste i gang kampen var det vertskapet som snart tok kommandoen og skapte de fleste sjansene, men et West Cornwall som var kledd i nrmest selvlysende oransje drakter holdt forelpig stand og hadde selv et par skumle kontringer. Jeg hadde hatt den imaginre lorgnetten spesielt rettet mot Jack Willis, og det var omsider han som etter 25 minutter fikk hull p byllen og srget for at de grnnkledde vertene gikk til pause med 1-0.

 

 

Det var ikke ufortjent, men det hadde ikke vrt noen maktforestilling av typen vi skulle f se etter hvilen. Gjestene kollapset nemlig i annenomgangen, og allerede i dens fjerde minutt doblet Callum George ledelsen til 2-0. Kun fire minutter senere mtte bortekeeper Ryan Barnes igjen plukke ballen ut av nettet, og det skulle mot slutten av kampen bli temmelig stygt for gjestene. Med tjue minutter igjen sto det 4-0 etter at Jack Willis hadde notert seg for hattrick for tredje kamp p rad. Ingen drlig prestasjon! Bortelaget lekket ytterligere noen ml mot slutten, og det endte til slutt med overbevisende 7-0 etter at Jack Willis scoret fire av mlene og ogs Stuart Nicholls og Tom Mannering tegnet seg p scoringslista. De tilreisende var nok glad for hre sluttsignalet, men de skal som sagt ha ros for ha mtt opp.

 

 

Min lange reise til St. Just hadde denne gang blitt belnnet med kamp, og som en av 35 tilskuere fikk jeg ogs se litt nettsus. Kampen hadde startet noe senere enn opprinnelig planlagt, s etter ha mttet stresse tilbake til bussen idet man gikk over p tilleggstid, kom jeg meg med nd og neppe med bussen tilbake til Penzance. Siden sulten hadde begynt melde seg, hoppet jeg av ved Wetherspoons-puben The Tremenheere der jeg fikk litt mat i skrotten. P vei til jernbanestasjonen fikk jeg ogs omsider stukket innom Lamp & Whistle som n hadde pnet (det hadde de gjort like etter at jeg satt kursen mot St. Just), lykkelig uvitende om kaoset som n rdet ved Penzance jernbanestasjon.

 

 

Da jeg like etter gikk dit ned s jeg straks at ikke alt var som det skulle, for grupper av turister omkranset de stakkars ansatte som forskte gi informasjon. Det var store problemer et eller annet sted lenger opp p den skalte Cornish Riviera-linja, og alle tog var enten innstilt eller sterkt forsinket. De ansatte kunne ikke engang fortelle nr man kunne regne med komme seg herfra, og 21.45-toget befant seg fortsatt ikke p perrongen da klokka passerte ti. I det fjerne kunne man etter hvert skimte et tog p vei inn til Penzance, og dette ble etter hvert til en forsinket 22.10-avgang som jeg ble med tilbake til Camborne. Der skulle jeg igjen ha en grytidlig start dagen etter, men ved ankomst Vyvyan Arms unnet jeg meg likevel et siste glass i puben der, og gikk til sengs med lfter om at husfruen skulle st opp tidlig og ordne en frokost jeg kunne ta med meg p toget.

 


 

 

English ground # 495:
St. Just v West Cornwall 7-0 (1-0)
Cornwall Combination
Lafrowda Park, 28 August 2018
1-0 Jack Willis (26)
2-0 Callum George (49)
3-0 Jack Willis (53)
4-0 Jack Willis (71)
5-0 Stuart Nicholls (81)
6-0 Jack Willis (86)
7-0 Tom Mannering (90+1)
Att: 35
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 29.08.2018: Lower Hopton v DRAM Community 
Previous game: 27.08.2018: Barkingside v Southend Manor 

More pics 

This day on a map 

 

 

Barkingside v Southend Manor 27.08.2018

 

Mandag 27.08.2018: Barkingside v Southend Manor

 

 

Dagen hadde allerede bydd p to kamper da jeg forlot Slough Towns nye hjemmebane Arbour Park, men jeg hadde en tredje og siste kamp p programmet. Man m jo utnytte det faktum at Bank Holiday Monday byr p slike muligheter, og selv om jeg hadde vrt litt avventende til hvorvidt jeg ville ta med denne tredje kampen som var en revisit til Barkingside (som banedeler hos Ilford), ble det nr valget av base omsider falt p Romford naturlig ogs f med seg Barkingside-kampen p vei 'hjem' siden det ikke var langt derfra. N var det bare komme seg med 17.11-toget inn til London Paddington og krysse metropolen p min ferd stover. P tuben var det et skikkelig freakshow denne ettermiddagen, og jeg mistenker at rsaken var 'sirkuset' som er Notting Hill Carneval.

 

 

Mens en stor gruppe med utskudd var involvert i omfattende hndgemeng inne i vognene kunne jeg heldigvis hoppe av ved Liverpool Street og fortsette videre stover med toget som gikk noen minutter over seks. Etter et dryt kvarter steg jeg av p stasjonen Seven Kings, en liten spasertur fra flerbruksanlegget Cricklefield Stadium. P veien dit hadde jeg planlagt en innlagt vanningspause ved puben The Cauliflower, men den virket ikke bare stengt men rett og slett nedlagt. Derfor fortsatte jeg ned til kveldens kamparena, der jeg med omtrent en time og et kvarter til avspark kunne betale meg inn med 5 som faktisk ogs inkluderte et eksemplar av kveldens kampprogram. Det er ingen drlig deal!

 

 

Dette var som nevnt en revisit da jeg en desember-dag i 2015 s Barkingside v Haringey Borough her, og ogs den gang var det snakk om en kveldskamp som avsluttet en trippel. Allerede noen r fr dette beskte jeg imidlertid ogs Barkingsides tidligere hjemmebane Oakside. Det var i april 2011 at jeg frste gang stiftet kjennskap med klubben og s de vre vertskap for davrende Bethnal Green United (n Tower Hamlets FC). Klubben hadde allerede p det tidspunktet solgt sin hjemmebane til Redbridge, og selv om slike som undertegnede vel egentlig fortsatt ser p det som banen til Barkingside, flyttet de i det herrens r 2014 ut for banedele med Ilford her ved Cricklefield Stadium.

 

 

Ilford er en by som i lpet av rene har blitt spist opp av st-London og som n er administrasjonssenter for bydelen Redbridge i det nordstlige London. Ilford-omrdet hadde ved siste folketelling dryt 165 000 innbyggere, og vi befinner oss her rundt halvannen mil nordst for Charing Cross i sentrale London. Historisk sett var Ilford et landlig tettsted i Essex, beliggende langs den viktige ferdselsren mellom London og Colchester. Byen vokste raskt etter jernbanens ankomst i 1839, og ble alts raskt spist opp av London. Ilford er fortsatt et viktig kommersielt senter i st-London. En dose ubrukelig kuriosa fr vre at Ilford er det eneste stedet i Storbritannia der det er funnet en komplett mammut-skalle. For vrig kan det legges til at Barkingside er et omrde like nord for Ilford, og som ogs tilhrer bydelen Redbridge.

 

 

Jeg nevnte at Cricklefield Stadium er et flerbruksanlegg der Ilford FC n er det egentlige hjemmelaget, og denne klubben har selv en svrt komplisert historie som vi ikke skal g altfor mye inn p denne gang. Det kan dog nevnes at dagens klubb, stiftet i 1987, kun er en etterkommer av en tidligere klubb med samme navn som var en storhet i amatr-fotballens glansdager. Denne klubben slo seg i 1979 sammen med Leytonstone og stiftet Leytonstone/Ilford som meget enkelt forklart (for den detaljerte versjonen er virkelig forvirrende) er en slags forgjenger til dagens Dagenham & Redbridge. Men n var det uansett Barkingside som var hjemmelag denne kvelden, s vi lar Ilford-historikken ligger til en passende anledning, og konstaterer i stedet bare at Cricklefield ikke er s aller verst til tross for vre et friidrettsstadion.

 

 

Adkomsten til anlegget gr gjennom et omrde med bygninger som tilhrer et eller annet slags akademi. I enden av denne lille blindveien ligger Cricklefield Stadium, hvis inngangsparti er p den ene flanken av nrmeste langside - rett ved siden av bygget som huser diverse kontorer, garderober etc. P innsiden, foran dette bygget, er der klassisk pen sttribune (terracing) som strekker seg bortover til en flott og klassisk sttribune som str midt p langsiden og byr p sitteplasser. Bortenfor denne er det mer terracing nedover mot bortre kortside, der det ikke er noen tilskuerfasiliteter. P motsatt kortside har man derimot mer terracing som her flger kurven rundt hele svingen og fortsetter over p bortre langside, der det midt p er et lite overbygg som gir tak over hodet til de stende tilskuerne. Litt synd med lpebanene, men sammenlignet med lignende anlegg er Cricklefield Stadion ikke blant de verste.

 

 

Barkingside FC ble stiftet i 1898 og spilte sine frste r i lokale ligaer som Ilford League og Walthamstow League, fr det etter krigen ble spill i London League og Greater London League. I 1987 tok de plass i Spartan League, og denne ble i 1997 vunnet i den siste sesongen fr den ligaen slo seg sammen med South Midlands League for stifte dagens Spartan South Midlands League. Sistnevnte ble ogs vunnet i 1999, men klubben hadde p denne tiden et nske om bytte over til Essex Senior League. Da det davrende reglementet visstnok ikke tillot slike sideveis forflytninger i pyramiden, lste klubben dette p temmelig drastisk vis med trekke seg fra SSML og ta en sesongs pause fra fotball fr de med suksess skte seg til Essex Senior League.

 

 

Over de neste 13 sesongene var det ofte finne p vre del av tabellen, men det endte gjerne med en rekke tredje- og fjerdeplasser, fr en 2. plass i 2013 viste seg godt nok til f sjansen til opprykk til step 4. Den takket de ja til, men deres tre sesonger i Isthmian League Division One North kan nok ikke sies ha vrt noen gedigen suksess. 20. plassen (av 24) i debutsesongen ble bestenotering, for sesongen etter var de avhengige av bendning for unng nedrykk - et nedrykk som uansett fulgte et r senere, da de vren 2016 endte som nest-jumbo og mtte returnere til Essex Senior League. Forelpig har de ikke vrt i nrheten av utfordre i kamp om opprykk og eventuell retur til step 4.

 

 

Det er nok ikke s mange jeg klubber jeg har beskt der inntrykket av at n mann er s til de grader viktig for klubben har vrt s sterkt som ved mine besk hos Barkingside, og den imponerende mannen er Jimmy Flanagan. Han er bde formann, klubbsekretr og rett og slett en altmuligmann som synes ta seg av det aller meste i klubben. Frste gang jeg s ham ved mitt besk til Oakside var han i full sving med pumpe opp baller fr kamp, og ved mitt frste besk til Cricklefield lp han frem og tilbake mellom forskjellige arbeidsoppgaver som formenn i Premier League eller Football League sannsynligvis ikke engang er klar over at m gjres. Likevel har Jimmy innimellom sine plikter ofte tid til sl av en liten prat med de fremmtte, og da jeg fikk noen ord med ham kunne han ogs bekrefte at klubben n ser for seg banedelingen her som en langsiktig lsning.

 

 

Spkefullt uttrykte han hp om at jeg kunne bringe litt hell slik at det kunne lsne offensivt, og da jeg snart satt oppe i baren i det nevnte byggets 2. etasje og kikket i programmet, var det lett se hvorfor. Klubben hadde nemlig startet med spille uavgjort i samtlige tre ligakamper hittil, og sto utrolig nok fortsatt med mlforskjellen 0-0! Til alt overml hadde de ogs spilt 0-0 i FA Cup-oppgjret mot Leyton Athletic, fr omkampen p bortebane endte med tap 0-3 og exit for en klubb som n alts fortsatt hadde tilgode score etter fem kamper hittil i sesongen! Man kan vel trygt si at det ikke akkurat luktet noe mlorgie. Bortelaget denne kvelden var Southend Manor som selv sto med 1-0-2 etter sine tre frste ligakamper.

 

 

Som vanlig er nr Barkingside har sine kveldskamper p slike dager, hadde det dukket opp en del groundhoppere, og det var flere kjente fjes innom baren der jeg n var opptatt med bla meg gjennom noen solide bunker med gamle programmer. Jeg klarte selvsagt ikke motst fristelsen, og det var med en pose p 15-20 programmer at jeg etter hvert gikk ned fra baren og inn igjen p banen. P vei dit stakk jeg hodet innom luka med matservering i enden av den nevnte bygget, rett ved inngangspartiet, og fikk meg sledes litt vomfyll mens jeg ventet p avspark i min tredje og siste kamp for dagen.

 

 

Barkingside har nok med sin mltrke savnet spissen Roddy Lemba som etter forrige sesong forsvant til Romford, og som jeg tilfeldigvis s score et sent vinnerml som sendte Romford videre i FA Cupen dagen fr, men denne kvelden s det tidlig ut som om de klarte seg uten ham da de tok ledelsen allerede i kampens andre minutt. Euan Taylor-Reid vant ballen p midtbanen og sendte en lang ball opp mot Jerry Jairette som headet ned til Bobby Sears, og broren til tidligere West Ham-spiller Freddy Sears gjorde sendte vertene i fringen med sitt frste ml for klubben. Enkelt og greit! Barkingside dominerte, og bde Jairette, Mark Frostick og Callum Matthews hadde muligheter fr Southend Manor plutselig slo tilbake med en heading fra Lee Delf som smalt i tverrliggeren.

 

 

Like etter doblet i stedet Barkingside ledelsen etter en skikkelig brler av Manor-keeper Lewis Catling. Han bommet rett og slett p et tilbakespill, og hans sleivspark ble snappet opp av Mark Frostick som satt ballen i ml. Omgangen var s vidt over halvspilt, og det s lyst ut for The 'Side som ledet 2-0, men gjestene kjempet seg stadig mer inn i kampen og tok mot slutten av omgangen over initiativet ute p banen. De spilte seg ogs frem til noen gode muligheter fr pause, og den strste kom da Charlie Bunns helt p tampen s sin avslutning reddet p streken av Side-forsvarer Aaron Hunwicks. Dermed sto det fortsatt 2-0 til pause, og hjemmefolket hadde nok troen p at man n skulle kunne hanke inn sesongens frste tre-poenger.

 

 

Etter at pause-forfriskninger var inntatt kunne vi se Southend Manor fortsette presset, og jeg ble noen minutter stende smprate litt med en groundhopper som driver en video-blogg. Idet jeg beveget meg litt videre passerte jeg Flanagan som kunne fortelle at det offisielle tilskuertallet var 82, og et yeblikk senere stnnet han oppgitt da et innlegg tolv minutter ut i omgangen endret retning og datt ned hos Rhys Fatt som reduserte til 2-1. Kort etter burde vertene gjenopprettet tomlsledelsen, og undertegnede var ikke den eneste som var overbevist om at Bobby Sears hadde ftt ballen over streken, men dommeren var ikke enig. En tilsvarende situasjon p motsatt banehalvdel fulgte, og Rhys Fatt flte seg snytt, men han fikk likevel sitt andre for kvelden tjue minutter ut i omgangen da han lobbet inn 2-2 over Side-keeper Mikel Breckenridge.

 

 

Det var liten tvil om at det n var gjestene fra Southend som hadde hatt initiativet etter pause, men n jevnet det seg litt ut igjen og begge lag s ut til g for de tre poengene. Vertene hadde en kjempesjanse til nettopp det da innbytter Jacob Dingli nesten kronet sin debut med scoring, men hans avslutning traff tverrliggeren. Med rundt fem minutter igjen av ordinr tid var det i stedet de gule og svarte gjestene som slo til, og Mohamed Kargbo hadde marginer med seg da han slo tunnel p en hjemmespiller, dro av en annen og sendte ballen i bue rundt keeper Breckenridge og i ml i det bortre hjrnet. Man kunne ikke annet enn applaudere, men for Barkingside sin del var det liten tid gjre det p, og det rant ut i sanden slik at de gikk p sesongens frste tap da de endte med 2-3 som sluttresultat.

 

 

Flanagan & Co var naturligvis skuffet etter det som tross alt var en imponerende snuoperasjon av bortelaget, men jeg nsket lykke til og takket for meg. Jeg valgte spasere forbi Seven Kings stasjon og fortsette videre til fots til Goodmayes, der jeg nemlig planla en tur innom puben The Bridge House rett ved siden av sistnevnte stasjon. Dette var faktisk dagens frste pub-besk, men det skulle uansett ikke bli altfor langvarig, for jeg passet p noks raskt komme meg tilbake til Romford med et av togene. Det hadde vrt en lang dag med hele tre kamper p menyen, og ikke minst hadde jeg en grytidlig start og meget lang reise foran meg morgenen etter, s det var greit komme seg i seng og f seg litt svn.

 


 

Revisit:
Barkingside v Southend Manor 2-3 (2-0)
Essex Senior League
Cricklefield Stadium, 27 August 2018
1-0 Bobby Sears (2)
2-0 Mark Frostick (24)
2-1 Rhys Fatt (57)
2-2 Rhys Fatt (66)
2-3 Mohamed Kargbo (85)
Att: 82
Admission: 5
Programme: Included

 

Next game: 28.08.2018: St. Just v West Cornwall 
Previous game: 27.08.2018: Slough Town v Dulwich Hamlet 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Slough Town v Dulwich Hamlet 27.08.2018

 

Mandag 27.08.2018: Slough Town v Dulwich Hamlet

 

 

Jeg hadde allerede sett n kamp denne dagen da jeg satt meg p 14.00-toget fra Hayes & Harlington for la jernhesten frakte meg de ti minuttene vestover til Slough. Etter ha sett AFC Hayes v CB Hounslow med tidlig avspark som min frste av tre kamper denne dagen, skulle alts turen g videre til kamp to, og jeg valgte kampen som bd p den enkleste og raskeste reiseveien - nemlig Slough Towns hjemmekamp i Conference Premier, der motstanderen Dulwich Hamlet nok ville srge for en aldri s liten hipster-invasjon i Slough. Toget var i rute, og ti over to kunne jeg spankulere ut av Slough stasjon og lange ut langs Stoke Road i retning av klubbens nye stadion Arbour Park.

 

 

Slough er en by som ligger helt st i grevskapet Berkshire, nesten helt inne ved stor-Londons vestligste bydeler. Vi befinner oss her dryt tre mil vest for Charing Cross i sentrale London, en halv mil nord for fasjonable Windsor, og snaut tre og en halv mil st-nordst for Reading. Innbyggertallet i Slough skal faktisk ha passert 150 000, og byen er en av de mest flerkulturelle i hele Storbritannia. Mange av innbyggerne jobber i byer som London og Reading, men Slough er selv faktisk den britiske byen utenfor London der flest multinasjonale selskaper har etablert sitt UK-kontor. Nringsparken Slough Trading Estate skal ogs vre Europas strste nringspark med n privat eier, og den skal alene st for over 17 000 arbeidsplasser. Slough har gjerne hatt et frynset rykte, men det har i hvert fall skjedd en storstilt oppgradering av sentrumsomrdet de siste rene. Bortsett fra tidligere togbytter var dette faktisk min frste visitt i byen.

 

 

Turen fra jernbanestasjonen til Arbour Park ble av Google Maps ansltt til ta et snaut kvarter til fots, men der jeg langet ut tilbakela jeg distansen p ti minutter og tok meg tid til knipse noen bilder av anleggets ytre fr jeg gikk for betale meg inn. Med rykfri arena var det bare ta noen siste trekk fr jeg stilte meg i k med en gruppe Dulwich-hipstere og punget ut 13 for f passere gjennom telleapparatene. P innsiden var det bare fiske frem ytterligere 2 for et eksemplar av dagens (meget gode) kampprogram. Deretter kunne jeg kikke meg raskt rundt p klubbens nye hjemmebane fr jeg satt kursen for baren verst p hovedtribunen. Fortsatt var det over en halvtime til avspark, s jeg hadde tid til f meg litt fde - bde fast og flytende.

 

 

Slough Town har en historie som strekker seg tilbake til 1890, da klubbene Swifts, Slough Albion og Young Men's Friendly Society slo seg sammen for stifte Slough FC. De spilte i ikke lenger eksisterende ligaer som Southern Alliance (sammen med blant annet Tottenham Hotspur) og Great Western Suburban League, og skte seg senere til Isthmian League. Da Wycombe Wanderers i 1921 i stedet ble foretrukket, tok Slough i stedet plass i Spartan League. I rene fr den annen verdenskrig ble de kastet ut av sin davrende hjemmebane The Dolphin Stadium som av eieren hadde blitt solgt, og etter en periode med banedeling hos Maidenhead United slo de seg sammen med klubben Slough Centre for kunne returnere til hjembyen under navnet Slough United. Det skulle imidlertid ikke vre siste gang i klubbens delvis kompliserte historie at de sttte p slike problemer.

 

 

Etter krigen var klubben ikke lystne p fortsette i Spartan League, og de var i stedet en av drivkreftene som frte til at en gruppe utbrytere stiftet den nye Corinthian League - noe som ga klubben deres kallenavn 'The Rebels'. Kort etter bestemte de to samarbeidsklubbene seg for skulle lag igjen, og tidligere Slough FC fortsatte n under dagens navn Slough Town. I 1951 vant de Corinthian League, men denne ligaen var historie da den i 1964 i realiteten ble 'spist opp' av sin feeder-liga Athenian League. Heller ikke denne ligaen eksisterer lenger, men Slough Town vant ligatittelen der i bde 1968, 1972 og 1973, og den siste av disse titlene ble fulgt opp av opprykk til Isthmian League. I 1973 spilte de seg ogs frem til finalen av FA Amateur Cup, men i det som skulle bli nest siste utgave av den prestisjetunge turneringen tapte de Wembley-finalen med 0-1 for Walton & Hersham.

 

 

Det var ogs det ret Slough Town flyttet inn p sin forrige hjemmebane Wexham Park, som n dessverre ligger brakk og forfaller et annet sted i byen. Uansett spilte The Rebels seg raskt opp i Isthmian League sin toppdivisjon, og de vant Isthmian-tittelen i bde 1981 og 1990, hvorav den siste av disse to titlene ble belnnet med opprykk til Conference (som p den tiden som kjent kun opererte med n divisjon). Femteplassen i 1993 str nok som klubbens bestenotering i ligaen, men etter fire sesonger rykket ned igjen. De returnerte umiddelbart med en andreplass, men etter tre nye sesonger fant eierne ut at de ikke lenger var villige til finansiere spill i Conference, og til tross for en ttendeplass i 1998 ble de derfor flyttet ned igjen i Isthmian League, og dette var starten p en nedtur som endte med ytterligere nedrykk i en 2007/08-sesong der klubben etter ha blitt flyttet over i Southern League endte nest sist i Southern League Division One South West.

 

 

Samtidig hadde klubben i 2002 sett seg ndt til selge Wexham Park, og det n var samling i bnn for en hjemls klubb som banedelte hos Windsor & Eton (og senere hos Beaconsfield SYCOB), men flere ganger feilet de i playoff etter gode sesonger. De var frst i 2015 at det lsnet med semifinaleseier over Rugby Town og finaleseier over Kettering Town - begge p bortebane - og mens arbeidet hadde startet p deres nye stadion hadde de sikret seg opprykk til step 4. Vren 2017 avsluttet de sin frste sesong p Arbour Park ved igjen ta seg til playoff, og selv om der der mtte se seg sltt av Leamington i semifinalen, slo de tilbake et r senere. Forrige sesongs tredjeplass i Southern League Premier ble nemlig fulgt opp med hjemmeseier over Kettering Town i playoff-semifinalen, og finalen borte mot Kings Lynn Town ble vunnet 2-1 etter at Manny Williams scoret seiersmlet i det 89. minutt.

 

 

Opprykket til Conference South kronet en sesong der de ogs kopiere sin bestenotering i FA Cupen ved ta seg til andre ordinre runde for ttende gang. Belnningen ble TV-kamp, og da var det tross alt kanskje ingen voldsom tragedie at Rochdale ble for sterke. Etter opprykket hadde de hittil startet Conference South-tilvrelsen med 2-2-2 p sine frste seks ligakamper, og skulle n opp mot et Dulwich Hamlet som p sin side sto med 1-1-4 s langt. Dette var ogs et mte mellom de to klubbene som rykket opp via playoff fra henholdsvis Southern League Premier og Isthmian League Premier, for i vres lyktes det endelig ogs for Dulwich Hamlet etter tre strake sesonger med playoff-exit - inkludert to strake finaletap. Dulwich Hamlet har jo n selv blitt hjemlse og spiller sine kamper p erkerival Tooting & Mitcham United sin hjemmebane Imperial Fields. Akkurat det er jo noe Slough Town vet et og annet om.

 

 

Som nevnt hadde jo allerede klubben opplevd dette tidligere da de i 2003 ogs mtte forlate Wexham Park som de ret fr hadde sett seg ndt til selge. Da de sommeren 2016 kunne flytte tilbake til hjembyen og innta Arbour Park, var det alts etter 13 r i eksil. P det tidspunktet var fortsatt anlegget ikke helt ferdigstilt, men n har klubben ftt en praktisk og funksjonelt sett fin hjemmebane hjemme i Slough. Fra utsiden har langsiden med hovedtribunen en viss egenart, men som med de fleste nye og moderne anlegg oser det ikke akkurat av karakter p innsiden, og Arbour Park fltes for meg frst og fremst sterilt og ga meg assosiasjoner til et slags 'byggesett'. Det hjelper heller ikke at man selvsagt har valgt g for kunstgress, men som sagt er det naturligvis et glimrende og funksjonelt anlegg for en klubb som selvsagt er sjeleglade for vre tilbake i hjembyen.

 

 

Om Wexham Park selv i sin nvrende tilstand skaper mer begeistring hos undertegnede, ligger faktisk Arbour Park nrmere sentrum og jernbanestasjonen. Hovedtribunen er bygget opp mot midten av bygget som dominerer den ene langsiden, der man som nevnt har inngang til blant annet baren verst p tribunen. Midt p bortre langside str ytterligere en sittetribune, mens det p de to kortsidene er sttribuner som fremstr identiske. De strekker seg begge i hele banens bredde og har noen metalltrinn man kan st p. Et av trekkene jeg faktisk likte ved anlegget var at man i enden av baren har en veranda der man kunne sette seg ut med sine forfriskninger og skue utover banen, men naturligvis skulle det vise seg at folk ble jaget inn herfra og verandaen stengt da det nrmet seg avspark. Typisk!

 

 

Ved siden av baren der oppe er det ogs et matutsalg, og mens jeg tygget p litt mat derfra gikk jeg ut og ned fra tribunen for sjekke ut klubbsjappa som jeg nok syntes var noe av det bedre ved anlegget. Bortenfor den ene enden av det nevnte bygget som dominerer denne langsiden hadde mange av supporterne samlet seg i en sone der det var utendrs servering av mat og drikke - ogs alkohol, og mens jeg gikk forbi der traff jeg ogs p Dulwich-supporteren Mishi som vel ogs er en slags groundhopper selv om han gjerne benekter det selv. Da han hrte at jeg hadde tenkt meg videre til Ilford for se Barkingside spille kveldskamp uttrykte ogs han interesse for dette, men frst skulle hans egne helter i sving, og etter ha hrt ham uttrykke hp om borteseier benyttet jeg anledningen til smette utenfor for ta en ryk fr avspark. Man fikk nemlig i det minste g ut og inn s lenge man fikk stempel, s det var da i hvert fall noe.

 

 

Da lagene inntok banen bet jeg meg merke i en noe spesiell detalj, for det viste seg at Dulwich-klubben ikke bare stilte med utelukkende 'fargede' aktrer, men det inkluderte nemlig ogs bde innbytterne og hele apparatet p laglederbenken. Jeg forskte i ettertid tenke etter hvorvidt det ogs hadde vrt tilfelle da jeg s Dulwich Hamlet borte mot Chelmsford City tidligere p denne turen, men dette er nok frste gang jeg har sett dette. Uansett var det hjemmelaget som startet best, og bde Lee Togwell, James Dobson og Louie Soares hadde tidlig muligheter mens gjestene slet med komme seg inn i kampen. Lange innkast fra Guy Hallis skapte ved flere anledninger hodebry for de tilreisende, og et av disse ble ved knapt halvspilt omgang headet like over av Ben Harris. Hamlet mtte vente over en halvtime fr de fikk sin frste sjanse ved Nyren Clunis, og i stedet var det Slough som fortsatte skape sjanser, men det var mllst halvveis.

 

 

Jeg benyttet pausen til ta en ny tur opp i baren, og en prat med en Slough-supporter var nrmest som hre en reprise av da Mishi hadde gitt uttrykk for at sesongens ambisjoner frst og fremst er etablere seg i divisjonen. Representantene fra de to klubbene virket ogs samstemt i synet p hvem som br ha favorittstempelet, og begge pekte umiddelbart p et nyopprykket og knallhardt satsende Billericay Town som de siste sesongene har hatt et budsjett som kun kan beskrives som aldeles vanvittig for nivet de har spilt p (dette var jo f dager fr Ricay-eier Glenn Tamplin bestemte seg for legge ut klubben for salg). Woking ble ogs nevnt som en favoritt, mens ingen av de to alts ville g ut med noe voldsomt ambisist ml for sine respektive klubber.

 

 

Slough-supporteren ogs hadde ppekt at klubben etter hvilen mtte begynne sette sjansene sine, og da jeg fra baren s at kampen igjen ble sparket i gang, gikk det kun 20-25 sekunder fr ballen l i Hamlet-nettet. Gjestene ble tatt p senga da Perry Coles spilt gjennom Louie Soares som sendte ballen forbi Hamlet-keeper Preston Edwards og i ml til 1-0. Ti minutter senere var vi like langt da Anthony Cook la inn og Afolabi Akinyemi fikk en altfor enkel jobb med stange inn utligningen til 1-1. De 1 010 tilskuerne s at hjemmelaget deretter hadde en god periode der de kunne og nok burde ha avgjort kampen. James Dobson utnyttet en forsvarsfeil men klarte ikke overliste keeper Edwards, og da The Rebels etter en times tid fikk ballen i nettet var linjemannen gledesdreper. Soares hadde stusset en lang ball videre til Perry Coles som skjt i ml, men Hamlet ble alts reddet av en linjemann som sett fra min posisjon gjorde en klar feil i den situasjonen.

 

 

I stedet tok gjestene nesten ledelsen da Akinyemi f minutter senere skjt i stolpen, men deretter var bde Coles, Ben Harris og Dobson (to ganger) fremp for Slough. Det ville seg imidlertid ikke, og Dulwich Hamlet tok etter hvert over og avsluttet sterkt. Med rundt fem minutter igjen av ordinr tid falt avgjrelsen da gjestenes Ashley Carew i et forsk p avslutning sleivsparket ballen slik at den falt perfekt til rette for lagkamerat Nyren Clunis som satt inn 1-2. En irritert Slough-keeper Jack Turner mtte for annen gang plukke ballen ut av nettet, og selv om hans lagkamerater presset p for en utligning mot slutten, endte det med borteseier 1-2 og dermed rosa hipster-jubel. Slough-folket vil nok p sin side ha irritert seg over misbrukte sjanser.

 

 

Etter det siste flytesttet gikk jeg temmelig raskt mot Slough stasjon for komme meg med 17.11-toget inn til London Paddington. Jeg hadde n sett to kamper s langt denne dagen, men skulle jo alts f med meg en tredje og siste kamp p motsatt side av den britiske hovedstaden, s det var bare komme seg av grde med kurs stover. Besket hos Slough Town og ved Arbour Park hadde kanskje ikke besrget full og uhemmet begeistring hos en kresen kar som undertegnede, men det er i hvert fall utvilsomt fint se at The Rebels er tilbake i hjembyen. Jeg skulle gjerne hatt tid til stikke innom Wexham Park for sjekke sta ved deres gamle hjemmebane, men det fr eventuelt bli en annen gang, for n hadde jeg nok med komme meg tilbake til jernbanestasjonen for komme meg med toget jeg hadde blinket meg ut.

 


 

 

English ground # 494:
Slough Town v Dulwich Hamlet 1-2 (0-0)
Conference South
Arbour Park, 27 August 2018
1-0 Louis Soares (46)
1-1 Afolabi Akinyemi (56)
1-2 Nyren Clunis (86)
Att: 1 010
Admission: 13
Programme: 2
Pin badge: 3

 

Next game: 27.08.2018: Barkingside v Southend Manor 
Previous game: 27.08.2018: AFC Hayes v CB Hounslow United 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

AFC Hayes v CB Hounslow United 27.08.2018

 

Mandag 27.08.2018: AFC Hayes v CB Hounslow United

 

 

Siste mandag i august er ensbetydende med Bank Holiday Monday, og det igjen betyr tidlig avspark i et par ligaer, slik at det pnet for muligheter for dobler og noen ganger ogs en og annen trippel. Etter at jeg to sesonger p rad har brent meg p satse p kamper i nordst for deretter bli offer for mange Northern League-klubbers penbare besettelse med endre kamptidspunktet fra 11.00 til meningslse 13.00 p kort varsel og med manglende informasjon, var jeg n tilbake i London-omrdet der man i hvert fall kan stole litt mer p at klubbene holder seg til det opprinnelige kamptidspunkt. Med avspark kl. 11.00 i Southern Combination og 11.30 i Combined Counties League, var det flere muligheter for kombinere en av disse med en av 15.00-kampene hyere opp i pyramiden.

 

 

Jeg bestemte meg til slutt for starte dagen med kamp hos AFC Hayes for deretter beske Slough Town, og en kveldskamp i Essex Senior League betd at jeg ogs kunne f med meg en revisit hos banedelende Barkingside. Siden jeg hadde base i Romford, var sistnevnte p veien 'hjem', s jeg bestemte meg for g for denne trippelen. Med smrbrd fra Tesco satt jeg meg p 08.53-toget fra Romford inn til London Liverpool Street, og jeg valgte derfra en rute hvor tubens Central Line fraktet meg til Northolt - via et bytte ved White City. Siste etappe fr frste kamp gikk med buss 90, og med en times tid til avspark ankom jeg kamparenaen der de ikke virket vre klare for beskende riktig enn.

 

 

AFC Hayes hrer ikke overraskende hjemme i Hayes-omrdet. Dette er en by som over rene har blitt spist opp av stor-London, og i dag er den som en drabantby helt vest i London - rundt to mil vest for Charing Cross. Hayes har i seg selv rett i underkant av 100 000 innbyggere, og er selv et resultat av fem mindre landsbyer som gjennom rene vokste sammen. Tradisjonelt hrte Hayes til det ikke lenger eksisterende grevskapet Middlesex, men har siden 1965 sortert under Great London, der den ligger i bydelen Hillingdon. Hayes er ellers kjent som tidligere hovedkvarter for plateselskapet EMI, og noen vil kanskje ha byttet ved stasjonen Hayes & Harlington p sin vei til eller fra Heathrow Airport som ikke ligger altfor langt unna.

 

 

Det var dog fotballen jeg hadde kommet for, og Farm Park ligger tilbaketrukket fra veien i et rolig omrde i den nordlige utkanten av selve Hayes-omrdet. Da jeg ankom og stakk hodet innom klubbhuset som ligger p utsiden, var det jeg senere mistenkte var klubbformannen den eneste til stede der han var i full sving med stvsugeren. Han beroliget med at jeg ikke hadde gtt feil, og la til at baren muligens ville vre pen til klokka 12 eller til pause. Med det gikk jeg videre opp til inngangspartiet p baksiden og fikk etter hvert betalt de 6 som ble avkrevd i inngangspenger. Snart kom ogs karen med kampprogrammene priset til 1, og snart kunne jeg bla litt i et eksemplar mens jeg ventet p at det skulle dra seg mot kamp. Det var fortsatt en stund til avspark, men jeg fikk ogs sltt i hjel litt tid med en trivelig prat med en person fra hjemmeapparatet.

 

 

Det var frst i 1974 at klubben ble stiftet som en Sunday League-klubb under navnet Brook House, og de startet opp helt nede i Hayes & District Sunday League Division Seven(!). I 1982 hoppet de over til ordinr 'lrdagsfotball', men etter to sesonger i South-West Middlesex League var de i 1984 med stifte Middlesex County League. Ytterligere fire r frem i tid tok de plass i Spartan League, der de etter n sesong ble flyttet opp i ligaens Premier Division. Da Spartan League i 1997 slo seg sammen med South Midlands League og stiftet dagens Spartan South Midlands League, spilte Brook House der frem til 2004 da en andreplass var nok til f rykke opp til Isthmian League. Etter to sesonger hoppet de i 2006 over til Southern League der de tok plass i Division One South & West, og i 2007 tok de dagens navn AFC Hayes.

 

 

9. plassen vren 2009 str fortsatt som deres bestenotering i ligaen, og da de fra sommeren 2010 ble flyttet sidelengs over til Southern League Division One Central, var de stort sett fast innslag p nedre tabellhalvdel frem til jumboplassen og det pflgende nedrykket til step 5 i 2015. Siden den gang har de spilt i Combined Counties League Premier Division, og der har de hittil fortsatt med plasseringer p nedre halvdel av tabellen. Denne sesongen hadde de forelpig ogs startet med 1-0-3, der den eneste seieren hadde kommet borte mot Spelthorne Sports, og de hadde ogs allerede blitt sltt ut av FA Cupen med tap for Hellenic League-Lydney Town. Dagens motstander var CB Hounslow United, som noen har tippet som en mulig utfordrer til kjempe i det vre sjikt av tabellen, men som sto med 1-1-2 etter fire runder.

 

 

Det skal ha vrt i 1982 at klubben flyttet inn p Farm Park, og flomlysene ble i hvert fall innviet i 1992 med vennskapskamp mot Chelsea. Dette var fr storklubbene ble langt mer opptatt av reise kloden rundt for ke sin markedsverdi p andre kontinenter i forbindelse med treningskamper, men for de navngjetne gjestene den gang var en Neil Shipperley som noen kilder hevder selv skal ha spilt for Brook House. Hans far Dave var i hvert fall trener der i 1990-rene. Uansett er Farm Park i dag som fremstr noe slitent men ligger fint til i et grntomrde med bekken Yeading Brook som renner forbi p utsiden. Man kommer inn i det ene hjrnet, og kortsiden her har et overbygg som strekker seg store deler av kortsiden av gir tak over hodet til stende tilskuere - og en ansamling av vedlikeholds-utsyr og -maskiner, verkty og skrot.

 

 

P langsiden sett til hyre herfra har man frst en brakke som penbart huser klubbkontorer, garderober og en luke for matutsalg. Bortenfor har man et lite bygg med toaletter, fr man kommer til anleggets strste tribune. Dette er en sittetribune av den moderne, prefabrikerte sorten som str midt p langsiden, og bortsett fra dette er det hard standing som gjelder ned mot bortre kortside, der det er mer (og utelukkende) hard standing. Det er det ogs mye av p bortre langside, der den eneste tribunen er en bitteliten sttribune som ogs er av den prefabrikerte varianten. Under en rask ordveksling med en kar som tydeligvis ogs fungerte som banemann, gikk det tydelig frem at AFC Hayes ogs er plaget med ubudne gjester som bedriver vandalisme p banen deres, for han bannet og svertet over at plagendene igjen hadde vrt p ferde i lpet av natten. Det dreier seg om rever som graver opp deler av banen.

 

 

Angende dagens kamp ga han ellers uttrykk for at de hittil hadde hatt en del marginer mot seg og til dels vrt uheldige, men han var samtidig klar p de ikke p noen mte hadde forventninger om kjempe i toppen, og at en snarlig retur til step 4 heller ikke engang var noe tema. Manager Alan Galloway og hans team hadde i programmet tatt til orde for forby ordet 'unlucky' innad i spillergruppen og understreket at de mtte se seg selv i speilet og starte omsette alle sjansene de visstnok hadde skapt. Jeg skulle i lpet av formiddagen f en viss forstelse for hva han mente. Min samtalepartner fortalte meg ellers at jeg skulle kunne skaffe meg en pin til min samling i klubbhusets bar i pausen, fr han var behjelpelig med skaffe til veie lagoppstillingene s jeg fikk tatt en kikk og avbildet de.

 

 

Det hjalp meg blant annet identifisere Harry Carter som min tidligere samtalepartner hadde vrt glad for ha tilbake i aksjon etter at han tydeligvis hadde vrt ute en stund, og han markerte seg tidlig som drivkraften i det meste AFC Hayes skapte offensivt. Det var ogs han som etter et dryt kvarter spilte gjennom Sekani McCalmon som ble felt like utenfor gjestenes 16-meter. Carter la ballen til rette og sendte den deretter i ml helt borte i det ene hjrnet uten at Hounslow-keeper Rhys Forster kunne lastes. Dermed 1-0, og hjemmelaget fortsatte styre kampen mens gjestene ble lpende mye mellom og ikke fikk til sitt spil nr de fikk lne ballen. Carter var etter 25 minutter nre p med et skudd som sneiet stolpen, og fem minutters tid fr pause spilte han gjennom McCalmon som avsluttet langt utenfor fra god posisjon.

 

 

Helt p tampen av omgangen ble nok et frispark lftet inn i Hounslow-feltet av Harry Bishop, men headingen Matt Kaczmarek gikk like utenfor. Dermed 1-0 til pause, og en fullt fortjent ledelse til hjemmelaget. Selv ilte jeg ned til klubbhuset for unne meg dagens frste glass og samtidig forhre meg om en pin til min samling. Der hadde de n pnet, og det var et koselig lokale, men det hyggelige kvinnemennesket bak disken som mente at de var der et sted var tilsynelatende ikke i stand til finne de, slik at jeg ble bedt om returnere etter kamp. Jeg var ppasselig med tmme glasset tidsnok til at jeg kom meg igjen p banen til spillerne var tilbake utp gressmatte og dommer Fabio Roque p nytt kunne blse i gang.

 

 

Etter pause var det gjestene som kom best i gang, og de skapte problemer for Hayes med gode lp p kantene. Et slikt angrep endte med et innlegg inn i feltet der en bortespiller gikk i bakken og dommeren pekte p straffemerket. Triantafilos Skapetis tok ansvar, og i omgangens fjerde minutt utlignet han til 1-1. Snuoperasjonen kunne vrt et faktum da Mathew Riggs skjt like over, men det vertene tok igjen grep og burde gjenopprettet ledelsen da Omar Hassan skjt over ml fra god posisjon. Det var tydelig at AFC Hayes frst og fremst manglet en mlscorer, og det fikk vi nok et bevis p da McCalmon helt p tampen hadde en god sjanse men bortekeeper Forster fikk sltt ballen utenfor stolpen slik at lokaloppgjret endte med 1-1 og poengdeling foran det jeg hadde talt meg frem til vre 63 tilskuere men som senere ble bekreftet vre 56 (jeg m ha regnet med noen klubbrepresentanter).

 

 

Jeg hadde ikke all verdens tid om jeg skulle rekke 13.24-bussen videre ned til Hayes & Harlington stasjon, s jeg forlot noks raskt stedet og lot pin vre pin da jeg droppet svippturen innom klubbhuset for i stedet g rett til bussholdeplassen noen f meter nede i veien. Der sto allerede en annen groundhopper og ventet p bussen, og det skulle vise seg at han hadde valgt seg de samme to kampene jeg skulle starte denne dagen med. De tidlige avsparkene i Combined Counties League (og for den saks skyld ogs Southern Combiantion) hadde igjen vist seg praktisk for oss groundhoppere, og da jeg snart gikk av bussen og steg p 14.00-toget som frakte meg til Slough, kunne jeg se konstatere at kampen hos AFC Hayes hadde vrt en fin start p dagen.

 


 

English ground # 493:
AFC Hayes v CB Hounslow United 1-1 (1-0)
Combined Counties League Premier Division
Farm Park, 27 August 2018
1-0 Harry Carter (17)
1-1 Triantafilos Skapetis (pen, 49)
Att: 56
Admission: 6
Programme: 1
Pin badge: n/a 

 

Next game: 27.08.2018: Slough Town v Dulwich Hamlet 
Previous game: 26.08.2018: Romford v Baldock Town 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Romford v Baldock Town 26.08.2018

 

Sndag 26.08.2018: Romford v Baldock Town

 

 

Jeg merket at dagen fr hadde bydd p en omfattende pub-til-pub-runde da jeg forlot Homeleigh Hotel litt fr klokka tte, men jeg hadde ikke tatt helt av, og etter en full english breakfast p Wetherspoons-puben The Sir Norman Rae var jeg tilbake i tilnrmet god(?) gammel form. Etter at siste bit av black pudding hadde blitt stappet i gapet kunne jeg fortsette ned til Shipley jernbanestasjon for sette meg p toget til Leeds. Etter et kvarter kunne jeg der unnagjre et togbytte for komme meg p 09.40-toget og unne meg litt mer svn p veien ned til London Kings Cross. P veien hadde vi mtt p det varslede regnvret, og da jeg like fr klokka tolv stakk hodet ut av Kings Cross-stasjonen og vurderte en rask rykepause, formelig sprutregnet det i den engelske hovedstaden.

 

 

Det samme var tilfelle ved Liverpool Street, der jeg med nd og neppe kom meg med 12.23-toget som skulle frakte meg s langt som til Basildon. Faktisk hadde denne dagen srget for en del hodebry, og jeg avventet i det lengste med ta en avgjrelse. Vel og merke hadde jeg allerede bestemt meg for en base i London-omrdet da jeg ville forske meg p en mulig trippel der dagen etter (klok av skade valgte jeg denne gang ikke engang vurdere Northern League og muligheter i nordst), men jeg var pen for ta en omvei for se kamp og deretter reise ned til London-traktene. To helger tidligere hadde jeg hpet p avansement i FA Cupen for Pickering Town fordi de i s fall ville ha hjemmekamp i den pflgende runden som skulle spilles denne helgen, og jeg visste at sjansen var til stede for at de i s fall ville ha sndagskamp grunnet cricket.

 

 

Pickering vant da ogs, men ved nrmere ettertanke stilte jeg meg tvilende til om sndagskamp virkelig kunne vre aktuelt nr man i utgangspunktet skulle ha full runde i NPL dagen etter. Jaggu offentliggjorde ikke Pickering Town at FA Cup-kampen mot Colne s visst skulle spilles p sndag, men min begeistring var kortvarig da deres tweet snart ble slettet og sprsml om dette ble ignorert som om uttalelsen aldri hadde kommet. De hadde nok forregnet seg, for slikt hadde nok gtt i NCEL der de har spilt inntil opprykket i sommer, men NPL er visst langt mindre pne for flytte ligakamper av denne grunnen. Det endte i stedet med at kampen ble spilt lrdag, p banen til Scarborough Athletic, og det var ikke lenger like interessant.

 

 

Jeg satt igjen med en liste der eneste reelle alternativet vel var Cardiff Met i den walisiske toppdivisjonen, men deres hjemmebane ser s utrstelig kjedelig ut at det egentlig fristet mer med fotballfri. Jeg valgte til slutt gjre en revisit ved se Romford v Baldock Town i FA Cupen, blant annet fordi det var f og usle bilder jeg tok ved min forrige visitt til Rookery Hill, der Romford banedeler hos East Thurrock United, og blant annet fordi det var litt mer praktisk med tanke p at jeg tilfeldigvis hadde bestilt overnatting i...nettopp Romford. Et minutt eller to etter at klokka hadde passert ett kunne jeg stige av i Basildon og haste over til bussterminalen p motsatt side av veien. Herfra skulle jeg ha buss nummer 100, og etter at jeg hadde betalt for en returbillett brukte den et kvarters tid p skysse meg ned til Corringham, der jeg takket sjfren for turen og dristet meg ut i regnet.

 

 

Corringham har for lengst vokst sammen med og blitt en del av den strre naboen Stanford-le-Hope, som har rundt 30 000 innbyggere. Vi befinner oss her uansett i den srstlige delen av grevskapet Essex - snaut fire norske mil st for Charing Cross i den sentrale London, og omtrent to mil vest for Southend-on-Sea. Dette er jo en del av landet der store mengder londonere slo seg ned etter annen verdenskrig; ikke minst folk som flyttet ut fra Londons East End. I dag er det da ogs i stor grad en soveby der majoriteten arbeider i London. Ikke minst er det tilfellet etter at de to nrliggende oljeraffineriene ble lagt ned. Et av dem er imidlertid bygget om til en stor containerhavn. Dette er et stykke fra Romford, men det er alts her at Romford FC denne sesongen n banedeler med East Thurrock United.

 

 

Heldigvis hadde regnet avtatt noe, men det var fortsatt heftig nok til at jeg var temmelig vt da jeg etter en fem minutters spasertur fra bussholdeplassen ankom Rookery Hill og kunne ske ly i klubbhuset p utsiden. I baren der fikk jeg meg en pint og tillatelse til sette fra meg bagen i et hjrnet, fr jeg kunne henge opp jakka og trke litt. Det var fortsatt over en time til avspark og dermed forelpig ingen grunn til g innenfor riktig enn, men jeg benyttet en rykepause til g bort til inngangspartiet for bytte 2 mot et eksemplar av dagens kampprogram. Jeg tilbd samtidig betale meg inn mot et lfte om at karene der husket meg, og ytterligere 8 fattigere kunne jeg deretter returnere til min pint og bla litt i programmet.

 

 

Romford FC har en broket historie, og dagens klubb er faktisk den tredje i rekken av klubber som bruker dette navnet. Den originale klubben ble stiftet i 1876, og spilte i 1880/81-sesongen faktisk kvartfinale i FA Cupen (det var litt frre runder den gangen), men tapte der hele 0-15 for Darwen. Denne klubben ble i 1896 med i South Essex League, men interne stridigheter frte i 1909 til en splittelse og stiftelsen av den konkurrerende Romford United som til alt overml ble en rival i South Essex League. Begge disse klubbene gikk imidlertid under noks raskt, og en ny utgave av Romford FC ble stiftet i 1929. Denne utgaven flyttet inn p Brooklands Stadium og spilte seg opp i Isthmian League via London League og Athenian League. I 1948/49-sesongen var de foran 100 000 tilskuere tapende finalist i den prestisjetunge FA Amateur Cup da Bromley seiret 1-0 i den frste Wembley-finalen av denne tradisjonsrike (men ikke lenger eksisterende) turneringen.

 

 

Etter at de i 1959 hoppet over til Southern League, vant de i 1967 denne ligaens toppdivisjon (som da var en av tre divisjoner som opererte p nivet rett under Football League). Klubben satset i det hele tatt mye p opprykk til Football League og gjorde betydelige investeringer i sitt stadion for f innpass, men p en tid der dette skjedde via stemmegivning fra FL-klubbene (som gjerne vernet om sine egne) ble de stadig oversett. De hadde derfor havnet i stor gjeld som gjorde at de i 1975 mtte selge sin hjemmebane, og etter et par sesonger med banedeling gikk de konkurs i 1978 mens arbeidet p et nytt stadion s vidt hadde begynt. Det var frst i 1992 at man blste liv i klubbnavnet ved stifte dagens klubb, og de tok plass i Essex Senior League.

 

 

Etter ha banedelt hos Hornchurch og Ford United, flyttet de i 1996 inn hos Collier Row, og den sommeren slo de to seg sammen og tok navnet Collier Row & Romford. De spilte p Collier Row sin hjemmebane Sungate og tok deres plass i Isthmian League, men etter kun ett r endret de navnet tilbake til Romford FC. I 2002 rykket de ned fra Isthmian League til Essex League, og brukte sju sesonger p returnere ved vinne sistnevnte liga i 2009. P det tidspunktet hadde de ret fr forlatt Sungate-anlegget (der de hadde hatt en rekke problemer) for banedele med Aveley. Deretter ble det fra 2012 banedeling hos Thurrock, men da det tidligere i r ble annonsert at Thurrock vil legges ned og Ship Lane selges, ble de igjen ndt til flytte p seg. De har alts n ftt til en avtale med East Thurrock United.

 

 

Siden opprykket tilbake til step 4 i 2009 har klubben vrt finne i Isthmian League Division One North, der de med et par unntak har vrt fast innslag p nedre halvdel av tabellen. Den beste plasseringen for den 'nye' klubben er 8. plassen i 2013, men s sent som i vres var de kun ett poeng fra jumboplassen og nedrykk. De hadde imidlertid ftt en fin start p denne sesongen med en hjemmeseier 3-0 over Great Wakering Rovers som ble fulgt opp med poengdeling 1-1 borte mot Bury Town. N var det dog FA Cupen det dreide seg om, og gjestene var Baldock Town fra ett niv under - nemlig Spartan South Midlands League Premier Division, der de er nyopprykket. Etter en tff start med to tap hadde de tatt seg videre i FA Cupen ved hvle over Ipswich Wanderers med 5-0 p bortebane, og n kom de fra sin frste trepoenger i SSML Premier etter hjemmeseier over Wembley.

 

 

Dagens kamp var faktisk et mte mellom to banedelere, for Baldock Town banedeler selv hos Arlesey Town. Jeg ble sittende prate litt med et par av representantene som var ikledd klr med den tffe Baldock Town-logoen, og en av disse ga uttrykk for at man forhpentligvis kan flytte inn p nytt stadion i egen hjemby innen et r eller to. Lignende planer har jo ogs Boro (som Romford kalles) hatt en stund, og n ser det endelig ut som om det kan skje noe ogs p den fronten. I den forbindelse m jeg si at jeg skulle gitt mye for se dagens kamp p Romfords game hjemmebane Brooklands, som sies ha gjort flere FL-klubber misunnelige (noen flere bilder her, her, her og her) og skal ha hatt en eventyrlig atmosfre nr den var godt besatt, men det er n lenge siden den siste kamp ble spilt der i april 1977.

 

 

Jeg har som nevnt tidligere beskt Rookery Hill, men heller ikke den gang var det det 'ordentlige' hjemmelaget East Thurrock United jeg s i aksjon. Den oktober-dagen i 2011 var det nemlig det heftige Essex-derbyet Grays Athletic v Tilbury som sto p menyen, for Grays Athletic banedelte her p den tiden. Det hadde vrt en heftig affre der det for vrig var et massivt politioppbud man sjelden ser p dette nivet - grunnet voldsomme masseslagsml i begge mter sesongen fr, men som sagt var jeg alt for drlig til ta bilder (og de jeg tok var temmelig hplse). Mens Romford akkurat har flyttet inn her, har East Thurrock United holdt til her siden anlegget sto ferdig i 1985, og til tross for nrheten til et tungt industrielt omrde har faktisk Rookery Hill et noks landlig preg. N var det etter hvert p tide igjen stikke hodet innenfor og forberede seg p avspark, og p vei ut av klubbhuset traff jeg ogs p groundhopperen Ian Beadle som hadde tatt turen fra Hull. I den forbindelse kan det ogs nevnes at jeg i lpet av kampen ogs sttte p en annen norsk groundhopper.

 

 

Hovedtribunen p Rookery Hill har en hovedtribune som str midt p den ene langsiden og har sitteplass for 160 tilskuere. Ellers er det hard standing som gjelder resten av denne langsiden, der man for vrig ogs har plassert flere brakker som brukes til forskjellige ting som matutsalg, kontorer, klubbsjappe etc. To av dem er til og med stablet opp hverandre. P motsatt side virket det som om det hadde skjedd ting siden mitt forrige besk, og East Thurrock United har jo ogs klatret litt i systemet siden den gang. N har man her to sittetribuner - en p hver banehalvdel. Her har man ogs laglederbenkene, og det gjr at innbyttere og lagledere m krysse banen for ta plass der. P kortsiden Manorway End er det kun hard standing, mens Church End har to sm og litt snodige sttribuner som gir tak over hodet for et lite antall tilskuere.

 

 

Om man ser mot sistnevnte kortside kan man se hvor den har sitt navn fra, for i bakgrunnen kan se den lokale kirken St. Mary the Virgin som flott bakteppe. Det er p denne langsiden at Romford har satt opp en liten klubbsjappe, og der betalte jeg gerprisen 5 for en pin til min samling (jeg flte meg temmelig snytt nr Ian senere fortalte at han hadde blitt avkrevd 3, til tross for at det var en noe annen design). Det visste jeg dog forelpig intet om da jeg tok en kikk p lagoppstillingene og s lagene komme ut i regnvret og gjre seg klare til avspark. Romford startet friskt, og allerede i kampens fjerde minutt hadde kaptein Danny Cossington en heading som smalt i tverrliggeren, fr de beleiret Baldock-feltet og hadde et par skumle ddballer. Var det divisjonsforskjellen som viste seg?

 

 

Neida, gjestene kom snart mer med, men det var mot spillets gang at de tok ledelsen i det 13. minutt. Det startet med en glimrende takling p midtbanen av Lewis Barker, og endte med at Kim Forsyth ble spilt gjennom og sendte ballen forbi Romford-keeper Rhys Hughes og i ml via den bortre stolpen. Forsyth kunne like etter doblet ledelsen med en heading fra kloss hold, men keeper fikk med nd og neppe reddet. I det 19. minutt hadde Romford ftt et frispark, og det jeg allerede hadde sett av Kurt Smiths venstrefot gjorde at jeg skjerpet oppmerksomheten da han la ballen til rette. Godt valg, for han sendte ballen rundt muren og inn i bortre hjrne til 1-1. Romford tok igjen kommandoen, men hverken Roddy Lemba, Kurt Smith eller Ernest Okoh traff ml fra gode posisjoner. I stedet gjenopprettet Baldock nesten sin ledelse da Kim Forysth steg til vrs og vant hodeduellen med Romford-keeperen, men Boro-forsvarer Nick Reynolds kom seg tilbake og klarerte inne p streken.

 

 

Dryt fem minutter fr pause fikk hjemmelaget straffespark da dommeren mente at Greg Akpele ble lagt i bakken med ufine midler. Kurt Smith druset ballen i det ene hjrne mens Baldock-keeper Adam Harpur gikk motsatt vei, og lagene gikk til pause p stillingen 2-1. I de to frste minuttene etter pause hadde Romford to kjempesjanser til ke ledelsen, men etter dette skjedde det noe med vertene som lot gjestene ta over. Harry Holland headet utenfor fra god posisjon, men et dryt kvarter ut i omgangen srget Liam Kenna for 2-2 ved styre inn et innlegg. Etter dette var det rett og slett en forestilling som s ut til g mot uavgjort om omkamp, men i det nest siste ordinre minutt pekte dommeren igjen p straffemerket da Akpele gikk i bakken. Det virket noks billig fra min posisjon og Baldock-folket var i harnisk, men Roddy Lemba tok uansett ansvar n nr Kurt Smith hadde blitt byttet ut, og srget for at Romford vant 3-2 p dramatisk vis foran det som skal ha vrt 98 tilskuere.

 

 

Det hadde heldigvis sluttet regne, og etter ha hentet bagasjen traff jeg igjen p Ian Beadle p bussholdeplassen da han skulle ha samme buss. Etter returen til Basildon tok jeg farvel med ham da han gikk for ta toget mens jeg valgte unne meg en pint p The Beehive. Det ble ogs til et mltid p The Moon on the Square fr jeg omsider kom meg til Romford med toget - via et togbytte i Upminster. Jeg hadde betalt 50 for to netters overnatting ved Travelodge Romford Central; noe de to sjarmerende jentene i resepsjonen ppekte var et kupp. De fikk snart sjekket meg inn, og etter ha installert meg dro jeg en tur for sjekke ut en pub jeg ikke fikk tid til teste ved mitt opphold i Romford to ukers tid tidligere. Etter en kort busstur ble det med det ene glasset ved Gidea Park Micropub, og etter ogs ha vrt innom The Ship tok jeg toget den ene stasjonen tilbake til Romford, der jeg tok kvelden tidlig etter en svipptur innom The Bull. Det var tross alt en ny lang dag i vente - og den skulle by p hele tre kamper.

 


 

Revisit:
Romford v Baldock Town 3-2 (2-1)
FA Cup, Preliminary Round
Rookery Hill, 26 August 2018
0-1 Kim Forsyth (13)
1-1 Kurt Smith (19)
2-1 Kurt Smith (pen, 40)
2-2 Liam Kenna (62)
3-2 Roddy Lemba (pen, 89)
Att: 98
Admission: 8
Programme: 2
Pin badge: 5 

 

Next game: 27.08.2018: AFC Hayes v CB Hounslow United 
Previous game: 25.08.2018: Steeton v Atherton LR 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Steeton v Atherton Laburnum Rovers 25.08.2018

 

Lrdag 25.08.2018: Steeton v Atherton LR

 

 

Det var igjen lrdag, og det betd selvsagt at det var en fyldig fotballmeny velge fra denne dagen. Jeg hadde imidlertid for lengst tatt beslutningen, og stadionet jeg hadde valgt meg som dagens kamparena var sterkt medvirkende til at dette var en dag jeg virkelig hadde sett frem mot. Steeton hadde nemlig brukt sommeren til flytte inn p flotte og klassiske Cougar Park i Keighley, og det hadde gitt meg spass med vann i munnen at jeg lot meg friste til West Yorkshire til tross for at det denne dagen ogs var full runde i FA Cupen. Frst startet jeg imidlertid dagen med innta en full english breakfast ved Wetherspoons-puben The Thomas Leaper, men da siste bit av black pudding hadde blitt satt til livs ble jeg snart fraktet til Derby stasjon av drosjebilen som karen bak disken hadde tilkalt for meg.

 

 

Grunnet det omfattende arbeidet ved Derby jernbanestasjon mtte frste etappe g med buss for tog p strekningen Derby Chesterfield, og etter ha gtt gjennom stasjonen og ut p motsatt side fant jeg riktig buss. Jeg hadde siktet meg inn p 09.00-avgangen, men kom meg til og med en buss som gikk et kvarter tidligere, og bussen brukte igjen rundt 50 minutter p strekningen - denne gang i motsatt retning i forhold til dagen fr. Jeg hadde sett frem til bytte fra buss til tog, men etter ha kommet meg med 10.05-toget fra Chesterfield tenkte jeg raskt at det kanskje hadde vrt bedre med buss helt til Leeds snarere enn, for det var igjen stappfullt med passasjerer som mtte st i 'vestibylene' og bortover midtgangene i hele vognenes lengde. Det virker til tider vre Cross Country sitt varemerke.

 

 

Heldigvis var det ikke mer enn en snau time til Leeds, og selv om jeg der hadde blitt advart mot Northern Rail sin streik denne dagen (og sju pflgende lrdager), merket jeg heldigvis (forelpig) lite til dette da jeg byttet i Leeds og kom meg videre med 11.12-toget. Det var en langt mer behagelig etappe, og etter kun ti minutter kunne jeg stige av i Shipley, der jeg hadde booket overnatting. Jeg hadde betalt 35 for losji ved Homeleigh Hotel, og innsjekking allerede fra klokka 13.00 hadde ogs vrt medvirkende til at det ble valgt som base. Etter omsider ha brukt god tid p det som i utgangspunktet skulle vre rundt et kvarters gange fra stasjonen, fikk jeg til alt overml ogs sjekke inn tidlig slik at jeg kom meg videre til Keighley med et tidligere tog enn jeg hadde turt hpe p.

 

 

P vei tilbake til stasjonen mtte jeg imidlertid sjekke ut mikropuben The Triangle, men det beste seg vre litt for 'kunstnerisk' og 'hipster'-aktig for min smak, s jeg raste raskt videre for orientere meg frem til riktig perrong p en Shipley-stasjon som muligens kan virke litt forvirrende p en som ikke har brukt den fr. Ogs etappen til Keighley tok kun rundt ti minutter, og jeg hadde mer enn nok tid til koste p meg en pint og litt kos p den herlige puben Boltmakers Arms. Mens jeg hygget meg der, fikk jeg melding fra dagens hjemmelag som nsket meg velkommen og hevdet de s frem til endelig ha meg som gjest. Planen hadde vrt beske Steeton tilbake i mai, for se de spille sin siste hjemmekamp p Summerhill Lane (deres reservelag spiller dog fortsatt der) hjemme i Steeton fr de flyttet til Keighley og tok steget opp i NWCL. Den gang klarte ikke bortelaget stille lag, og jeg endte i stedet opp med et trivelig besk hos Knutsford.

 

 

Keighley (uttales omtrent slik man p engelsk ville uttalt Keith-lee) er en by som ligger 18 kilometer nordvest for Bradford, og som ved folketellingen i 2011 hadde dryt 56 000 innbyggere. Den ligger der elvene Aire og Worth renner sammen, og som mange andre byer i regionen har den en fortid der tekstilindustrien var helt sentral. Som de andre gamle tekstilbyene er Keighley i dag meget multikulturell, og det skulle jeg f et eksempel p da jeg etter kamp gikk tilbake til sentrum fra Cougar Park og p veien passerte nesten et tresifret antall personer fr jeg s en etnisk brite. Keighley er for vrig ogs startpunkt for museumsjernbanen Worth Valley Railway som gr herfra til Oxenhope. Da jeg ankom Keighley stasjon og s den koselige delen av stasjonen som blir brukt av denne museumsjernbanen, angret jeg sporenstreks litt p at jeg ikke hadde planlagt litt bedre og prioritert en tur med denne. Det fr bli en annen gang..

 

 

Det var etter hvert p tide tmme glasset og traske mot Cougar Park, beliggende ved et industriomrde der jeg ved ble mtt av synet av et herlig klassisk stadion som ga meg tillp til kribling i magen til tross for at jeg hele tiden visste at jeg hadde en godbit i vente - ikke minst etter at mine groundhopper-venner fra nordst, Katie & Lee, i tillegg til flere andre groundhoppere hadde lagt ut godt med fotografisk bevis etter sitt besk helgen fr. Jeg gikk n opp til inngangspartiet og fisket frem 5 i inngangspenger pluss 2 for et godt program av imponerende utseende, og jeg hadde s vidt ftt kastet et par blikk p herligheten innenfor da jeg ble stende prate litt med karen i inngangspartiet.

 

 

Det virker vre mye usikkerhet rundt den tidlige historien til Steeton AFC, og mens logoen vitner om at klubben skal ha blitt stiftet i 1905, forteller en annen kilde om at klubben muligens allerede var i sving i 1890-rene, samtidig som klubben i sitt program selv skriver at det var frst i 1908/09-sesongen at man for frste gang hadde et lag som spilte fotball i organisert form under navnet Steeton Church Lads Brigade. P denne tiden skal det ha vrt flere klubber som spilte under navn som inkluderte Steeton-navnet, men i 1910/11-sesongen sto man igjen med klubben som da het Steeton FC, og man mistenker at det har vrt snakk om en sammensling av minst tre klubber for samles om n slagkraftig klubb i landsbyen.

 

 

Klubben spilte i Keighley & District League, og i rene frem mot den annen verdenskrig vant de denne ligaen tre ganger - inkludert to strake titler i 1937 og 1938. Etter krigen tok de plass i Craven League, og hadde i 1950-rene en svak periode der de gikk p en rekke stygge tap og ofte hadde problemer med stille lag. De klarte snu dette og klatret igjen opp i Craven Leagues toppdivisjon, der de sikret seg flere andreplasser fr de i 1985 ble med i West Riding County Amateur League. Der hadde de deretter tilhold helt frem til i vres, men s sent som rundt rtusenskiftet slet de helt i bunn av denne ligaens tredje niv og mtte reddes av en restrukturering av ligaen. Med det snudde de trenden og klatret raskt opp til toppdivisjonen.

 

 

Dagens manager Roy Mason tok s vidt jeg kan se over i 2006, og i 2013 registrerte de sin til n beste ligaplassering med en 2. plass i West Riding County Amateur League Premier Division (det vil selvsagt forbedres innevrende sesong). Man tok i sommer avskjed med denne ligaen etter to strake tredjeplasser i 2017 og 2018, og fikk som kjent deretter godkjent sin sknad om opprykk til step 6 og North West Counties League, som jo har utvidet sin andredivisjon (Division One) med en andre avdeling. NWCL er en av to ligaer p step 5/6 som har gjort dette i sommer (i tillegg til Eastern Counties League), og Steeton ble med sin geografiske beliggenhet som ventet plassert i NWCL Division One North.

 

 

I forbindelse med at man har tatt steget opp, har jo ogs Steeton som nevnt flyttet fra Steeton og Summerhill Lane til Keighley og Cougar Park. Jeg skal ikke uttale meg om hvordan dette er i trd med reglene om at man ikke skal 'banedele seg til opprykk', men det var uansett en mulighet som Steeton-folket ikke hadde til hensikt la g fra seg. Steeton er en landsby med dryt 4 000 innbyggere, en halv mil nordvest for Keighley, og de har i utgangspunktet sikret seg en leieavtale p tre r, men personen jeg n snakket med understreket at de ser for seg at klubbens fremtid n er her p Cougar Park. Keighley har med sine forsteder og omkringliggende landsbyer et innbyggertall p over 70 000, og har ingen fotballklubb hyere opp i pyramiden, s de ser det som et potensial for sikre seg mange nye tilhengere her.

 

 

Cougar Park har blitt benyttet til idrett siden 1876 da rugby league-klubben Keighley RLFC ble stiftet, og jeg burde vel egentlig omtalt den som Lawkholme Lane, for det er navnet banen gikk under helt frem til 1995 (Keighley RLFC byttet tidlig i 1990-rene navn til Keighley Cougars og omdpte i samme periode sin hjemmebane). Mye av tribunefasilitetene stammer fra 1930-rene, for inntil dette hadde de besttt av pen terracing og en pen tribune p den ene siden. Dagens flotte hovedtribune ble pnet i 1933, samtidig som banen ble utvidet og ogs andre deler av anlegget ble oppgradert. Nr Steeton n har flyttet inn, er det for vrig ikke frste gang det spilles fotball her, for deres lokalrival Silsden spilte her i perioden 2003-2010. Steeton p sin side hadde spilt p The Oaks i Steeton fra 1908 til 1969, da de flyttet inn p Summerhill Lane - eller Dorin Wells Memorial Field om man vil. N skal alts reservelaget fortsette spille der mens frstelaget prver lykken i Keighley.

 

 

Anleggets virkelige perle er den herlige hovedtribunen som allerede er nevnt, og den byr p benkerader i tre. Det er tribuner av denne typen man dessverre i stor grad har klart utradere fra den engelske fotballpyramiden, og som gjr at tankene gr tilbake til en tid da fotballen ogs hyere opp i systemet var langt morsommere. De tre andre tribunene er i utgangspunktet noks like, i form av vre sttribuner med klassisk terracing og rde blgebrytere. Av disse tre er det kun p den ene kortsiden at man har tak over hodet, og bde den andre kortsiden og bortre langside virket vre sperret av og utilgjengelige for publikum. Da kampen senere startet fikk jeg tillatelse til ta meg rundt av en vakt som fortalte at ikke disse seksjonene var avsperret som sdan men at fotballklubben kun gjorde det fordi ligaen i motsatt fall ville kreve flere vakter.

 

 

Om det skulle vre noe som helst tvil; Cougar Park / Lawkholme Lane falt virkelig i smak i en slik grad at den nok umiddelbart tok plass hyt oppe p en tenkt liste over mine favoritt-stadioner - sannsynligvis rett inn p en topp 5-liste av de jeg har beskt p mine turer rundt i England. Etter ha tatt en rask kikk hadde jeg oppskt baren innunder den flotte hovedtribunen, og med flytende forfriskninger i hnda kunne jeg ta en nrmere kikk og ogs ta en tur opp p tribunen for speide utover. Jeg hadde ankommet med over en time til avspark, og s n at manager Roy Mason hadde tatt en pause fra oppvarmingen, s jeg gikk bort for introdusere meg selv og sl av en prat. Jeg har hatt kontakt med Roy en stund, men aldri tidligere mtt ham, s det var hyggelig. Han gjentok ogs det jeg tidligere hadde fortalt om at klubben n satser p sl rot i Keighley.

 

 

Steeton hadde hatt en fin start p sin NWCL-tilvrelse, for selv om de hadde startet med tre bortekamper hadde de tatt med seg tre poeng hjem fra bde Holker Old Boys og Avro, og selv om det hadde blitt tap i Garstang, slo The Chevrons tilbake med hjemmedebutere p Cougar Park med seier over AFC Blackpool forrige helg slik at de n sto med 3-0-1 p sine fire frste. Noe mer trblete hadde det vrt for dagens bortelag Atherton LR, for Laburnum Rovers sto med kun ett poeng p sine fire frste hittil. Etter tre strake tap kom de n fra uavgjort hjemme mot Chadderton, og tilbake i baren snakket jeg litt med en LR-representant som innrmmet at det har vrt en tung start og at det nok kan bli en tff sesong. P hans sprsml om jeg hadde beskt deres Crilly Park, kunne jeg bekrefte dette og at det til og med var for se det skalte 'Flat Cap-derbyet' mot Atherton Collieries.

 

 

Jeg fikk ogs hre litt mer om en tredje Atherton-klubb, Atherton Town, som f dager tidligere hadde vrt i media da de mtte avlyse sin hjemmekamp i Manchester League fordi noen lokale pbler faktisk hadde stjlet deres nett!! Min samtalepartner bekreftet at de heller ikke er den eneste non-league klubben i omrdet som plages med vandalisme. Det er slikt som fr en til nske at man fortsatt kunne sette slike idioter i gapestokk til spott og spe, men i disse dager er det garantert noen som ville blitt sttt av slikt (som med alt annet). Roy kom til og spanderte pfyll fra baren fr han gikk for oppildne sine utvalgte, og det dro seg etter hvert mot avspark slik at jeg tok med meg forfriskningene ut for ta oppstilling i pvente av at spillerne skulle entre banen.

 

 

Det var vertene som startet best, og Liam Blades - som visstnok gjorde sin Steeton-debut - hadde allerede markert seg ved skape problemer for gjestene da han i det 15. minutt var nre p markere sin debut med scoring. Kun en flott redning fra bortekeeper Louis Murray hindret scoring, men Ben Clarkson var frst fremp returen og satt inn 1-0. Atherton LR hadde deretter en heading like utenfor Steeton-mlet, men i det 27. minutt kom utligningen da ballen falt fint til rette for Henoc Mukendi som plasserte ballen forbi Steeton-keeper Alfie Stevens-Neale og inn i hjrnet av mlet. Under tre minutter senere var Mukendi p farten igjen og headet inn 1-2. Dryt fem minutter fr pause var vi igjen like langt da Aaron Hollindrake ble spilt gjennom med en glimrende pasning, og han gjorde ingen feil.

 

 

Det var fortsatt tid til mer drama fr pause, for da Ben Clarkson ble spilt gjennom helt p tampen av omgangen, mistet kanskje en utrusende bortekeeper Murray hodet litt og handset utenfor 16-meteren i et panikkartet forsk p hindre Clarkson fri ferdsel mot ml. Dommeren hadde egentlig intet annet valg enn vise ut Murray, og det var krise for et bortelag som ikke hadde noen reservekeeper p benken og dermed mtte sende en utespiller i ml. Siden vi allerede var p overtid ble han ikke satt p noen alvorlig prve fr dommeren blste for pause p stillingen 2-2. De 102 tilskuerne hadde ftt valuta for pengene s langt, og siden jeg frst er inne p tilskuertallet, hadde jeg registrert at Steeton i ukene fr hadde jobbet hardt for trekke til seg supportere i Keighley. Blant annet har de hatt stand p et lokalt kjpesenter der de ogs delte ut gratis sesongkort til barn, s man kan jo hpe at lokalbefolkningen etter hvert vil sttte mer opp om klubben.

 

 

De som hadde mtt frem ble i hvert fall underholdt ogs etter pause, og det gikk ikke lang tid gjestene var farlig fremp. En fantastisk takling fra stopper-debutant Macauley Haley mtte til for hindre mulig baklengs, og i stedet var det hans debutant-kollega Blades som i omgangens tolvte minutt sendte Steeton i fringen etter at han var ml for et frispark som han omsatte i scoring. Dryt ti minutter senere ble et innlegg stusset mot ml og gjestenes 'stand in keeper' fikk sltt i stolpen, men Ben Clarkson var p pletten og satt inn returen til 4-2. Et kvarters tid fr slutt var det nok avgjrelsen som falt da Andy Briggs ble spilt gjennom om kte til 5-2. Dryt fem minutter fr slutt sikret i hvert fall Henoc Mukendi seg matchballen da han noterte seg for hattrick ved sette inn en retur etter at Steeton-keeperen hadde levert en kjemperedning. Det var nok fattig trst, og gjestene virket innforsttt med at det kun var et trsteml.

 

 

En svrt underholdende kamp endte da ogs 5-3, og snart satt jeg i baren og hrte Roy Mason & Co kommentere utvalgte resultater i FA Cupen. Jeg takket etter hvert for meg og nsket lykke til fr jeg spaserte tilbake til Keighley sentrum via en annen vei enn tidligere. P vei til Keighley tidligere p dagen hadde konduktren fortalt meg at den nevnte streiken betd at siste tog tilbake til Shipley denne dagen var klokka 19.00, men jeg rakk bde et mltid p The Livery Rooms og en tur innom The Cavendish fr den tid. Jeg bestemte meg dessuten for ikke bli med helt tilbake til Shipley, men hoppe av i Bingley for sjekke ut noen puber der. Etter ha vrt innom bde The Myrtle Grove, The Library Tap og Bingley Tavern & Ale House, lot jeg i stedet en lokalbuss frakte meg til Saltaire.

 

 

Det bragte frem noen minner fra mitt besk hos Salts nesten nyaktig et r tidligere, og siden jeg aldri kom s langt den gang, benyttet jeg n anledningen til sjekke ut mikropuben Cap and Collar. Videre liker jeg bde fanny, ale og cider, s et herlig gjensyn med koselige Fanny's Ale & Cider House var p sin plass fr jeg beveget meg videre til The Salt Cellar. Etter ha spasert tilbake til Shipley lot jeg meg sannelig ogs friste til et glass p The Sun Hotel fr jeg omsider fant ut at jeg hadde ftt nok og at det var p tide trekke seg tilbake. Riktignok var det lrdagskvelden, men det kom en dag dagen etter ogs, og den skulle i tillegg (og ikke spesielt overraskende) by p en god del reising.


 

English ground # 492:
Steeton v Atherton LR 5-3 (2-2)
North West Counties Division One North
Cougar Park, 25 August 2018
1-0 Ben Clarkson (15)
1-1 Henoc Mukendi (27)
1-2 Henoc Mukendi (30)
2-2 Aaron Hollindrake (40)
3-2 Liam Blades (57)
4-2 Ben Clarkson (68)
5-2 Andrew Briggs (75)
5-3 Henoc Mukendi (85)
Att: 102
Admission: 5
Programme: 2
Pin badge: 3 

 

Next game: 26.08.2018: Romford v Baldock Town 
Previous game: 24.08.2018: Mickleover Sports v North Ferriby United 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Mickleover Sports v North Ferriby United 24.08.2018

 

Fredag 24.08.2018: Mickleover Sports v North Ferriby United

 

 

Det gror ikke mose p rullende stein, og selv om et lengre opphold i Newcastle ikke hadde vrt meg imot, var det igjen p tide flytte p seg. Jeg hadde tidlig valgt meg fredagskampen Mickleover Sports v North Ferriby United i NPL Premier, og selv om det dukket opp et par interessante kamper i FA Cupen, var jeg aldri inne p tanken om endre planene da jeg ogs hadde en bindende hotellreservasjon i Derby. Jeg hadde ikke drlig tid, men valgte nye meg med raske med meg noen smrbrd fra Sainsburys-sjappa inne p Newcastle stasjon fr jeg satt meg p 10.35-toget for unnagjre frste etappe p veien ned til Derby. Normalt sette skulle dette toget betjent ogs Derby stasjon, men slik var det ikke i denne perioden.

 

 

Omfattende arbeid ved Derby stasjon betd at stasjonen hadde blitt 'stengt' i siste halvdel av juli og ikke ville betjenes av tog igjen fr en dry uke ut i oktober. Derfor mtte jeg benytte meg av tog for buss fra Chesterfield, der jeg steg av etter to timer p jernhesten. Jeg fant snart frem til riktig buss, som etter hvert brukte rundt 50 minutter p sin tur srover i Derbyshire til grevskapets strste by der himmelen pnet seg et par minutter etter at vi ankom. Heldigvis ga det verste styrtregnet seg etter 5-10 minutter, men jeg valgte unne meg en taxi til Premier Inn-hotellet ved Cathedral Quarter der jeg hadde betalt 31,50 for overnatting. Der fikk jeg raskt sjekket meg inn, og n var det et midlertidig opphold da jeg gikk for innta en tidlig middag ved puben The Standing Order. Deretter var jeg klar for sjekke ut et par gode Derby-puber.

 

 

Neste stopp var The Old Silk Mill (Ale & Cider House), som var et naturlig valg for smake litt gyllen nektar. Dette skal ogs vre en av mange Derby-puber som psts vre hjemskt, men jeg ble ikke plaget av noe spkelse mens jeg hygget meg med en god pint. I mellomtiden returnerte styrtregnet, men jeg tok sjansen p lpe raskt over veien til Ye Olde Dolphin Inne, som noen hevder er Derbys eldste pub med pubdrift fra ca 1530. Denne puben skal hjemskes av ikke mindre enn fire gjenferd, men igjen merket jeg lite til dette. Derby kalles av noen den engelske 'spkelses-hovedstaden', og noen av de hjemskte stedene arrangerer til og med ghost tours. Jeg rakk ikke engang beske noen av de som troner helt verst p en liste over byens mest hjemskte puber, men Jorrocks var ikke en av disse. Etter at regnet hadde stoppet ble det uansett siste stoppested p vei til bussholdeplassen der jeg skulle ta bussen mot Mickleover.

 

 

Bussene ut mot Derby-forstaden opererer med et system de bussene Mickleover Green og Mickleover Green kjrer bortimot samme rute med en runde rundt i Mickleover og inn igjen til sentrale Derby, men kjrer denne runden i forskjellige retninger. Det var den bl jeg n skulle ha, og 18.00-bussen brukte dryt tjue minutter p ferden ut til Mickleover. De fleste vil kjenne til Derby, dens plassering sr i grevskapet Derbyshire, dens innbyggertall p rundt 250 000, og industrien tilknyttet blant annet bil- og fly-produksjon og jernbaneindustrien. Frre vil nok kjenne til Mickleover som er en bydel vest for Derby sentrum. Den skal vre en av Derbys strste bydeler, og forstaden skal ha omtrent 18 000 innbyggere.

 

 

Her hoppet jeg av rett fr vi kom til Station Road, der bussen skulle dreie srover mens jeg skulle begi meg ut p en ti minutters gange nordover til kveldens kamparena som har ftt sitt navn etter denne veien. P dette tidspunktet fr jeg passe p sende en alt annet enn vennlig tanke til idioten av en bilist sprytet meg ned ved kjre oppi en stor vanndam som hadde dannet seg slik at jeg ble klissvt. Jeg mtte rett og slett svinge innom puben The Great Northern for trke opp og la raseriet avta over en halv pint fr jeg fortsatte opp til Mickleover Sports' hjemmebane og betalte meg inn med 10. For 2 fikk jeg ogs med meg et eksemplar av kveldens kampprogram som jeg tok med meg inn i klubbhusets bar for bla litt i.

 

 

Mickleover Sports ble stiftet i 1948, under sitt opprinnelige navn Mickleover Old Boys, og de tok plass i Derby & District Senior League. Der hadde de tilhold helt frem til de i 1993 flyttet inn p sin nvrende hjemmebane, tok dagens navn og fikk innpass i Central Midlands League. Etter to sesonger i CML rykket de opp fra Premier Division til den davrende toppdivisjonen med den grandiose navnet Supreme Division. Da denne ble vunnet i 1999 betd det opprykk til Northern Counties East League, og etter umiddelbart ha etablert seg i toppen av NCEL 1, vant de i 2003 denne og sikret opprykk til NCEL Premier Division. Fire r senere vant de denne ligaens ligacup etter ha sltt Garforth Town p straffer i finalen, og i 2009 tok de ligatittelen og sikret dermed opprykk til step 4.

 

 

De ble plassert i NPL Division One South, og den ble vunnet p frste forsk, men etter to sesonger i NPL Premier Division rykket de ned igjen etter at et poengtrekk p tre poeng utgjorde forskjellen p nedrykk og sikker plass. De brukte tre sesonger p returnere ved vinne sin andre divisjonstittel i NPL 1 South vren 2009, og 13. plassen forrige sesong er deres forelpig bestenotering i ligasammenheng. I kveld skulle de alts mte et North Ferriby United som de siste par sesongene har vrt i fritt fall og har to strake nedrykk bak seg, og jeg mistenkte at jeg skulle se to lag som vil bli finne p nedre halvdel av tabellen nr status skal gjres opp. Hjemmelaget hadde startet sesongen med uavgjort borte mot Stalybridge Celtic og tap borte mot Gainsborough Trinity, mens gjestene hadde sesongpnet med uavgjort borte mot Marine og hjemmetap mot Whitby Town, s begge sto med ett poeng etter to kamper.

 

 

Mickleover Sports har alts spilt p sin nvrende hjemmebane siden 1993, da den omsider kunne flytte inn rundt ti r etter at man la planer for den nye banen. Den brer kanskje litt preg av at klubben p et tidspunkt klatret relativt hurtig i ligasystemet, men i det jeg vil tro har vrt en gradvis oppgradering de har motsttt fristelsen av installere de kjipeste utgavene av dagens moderne prefabrikerte tribuner som det siste rene har dukket opp som paddehatter. P nrmeste kortside er det ingen tribunefasiliteter, men her har man klubbhuset og et omrde for uteservering etc utenfor dette. P nrmeste kortside er det ikke n, men tre tribuneseksjoner. To av disse er enkle overbygg som gir tak over hodet for stende tilskuere og str p hver sin side av en strre sittetribune som str midt p langsiden. Ogs p bortre kortside er det et overbygg (jeg mistenker av nyere dato) som langs store deler av kortsiden gir tak over hodet til stende tilskuere.

 

 

Mesteparten av bortre langside er utilgjengelig for tilskuere, og det har gjre med at cricketbanen ved siden av faktisk overlapper fotballbanen. Det er derfor man ogs har sperret av hjrnet p nrmeste kortside, bortenfor inngangen til klubbhuset. Man kan jo ogs tenke seg at denne situasjonen med en overlappende cricketbane er grunnen til at de to frste ligakampene hadde blitt spilt p bortebane mens man denne helgen alts hadde fredagskamp. Slik er det jo flere klubber som har det s lenge cricketsesongen fortsatt pgr, men n s Mickleover-folket frem til sin frste hjemmekamp for sesongen.. Et par hjemmesupportere jeg slo av noen ord med mente at de skulle vre fornyd om deres helter kunne kopiere forrige sesongs 13. plass, men uttrykte et lite hp om at de ogs kunne forbedre dette, samtidig som ppekte at de er av de mindre klubbene i det som er en tff liga og divisjon.

 

 

Allerede i kampens andre minutt fikk gjestene fra Humberside en stor sjanse da Jordan Harrison ble spilt gjennom alene med keeper, men stresset av en jagende forsvarsspiller ble hans avslutning reddet av hjemmekeeper Lewis King. For vertene hadde Oliver Roberts en volley som gikk like utenfor, fr de fikk en serie med hjrnespark der den gamle Derby County-stopperen Pablo Mills raget hyest og fikk hodet p et par av de uten klare styre headingene p ml. Veteranen Mills skulle imidlertid p sin tid i rampelyset denne kvelden, for da halvtimen var passert med noen minutter fikk han ballen p det som m ha vrt rundt 35 meter. Derfra sendte han i vei et skudd som suste inn i krysset bak bortekeeper Lewis Exall. Et fantastisk ml fra den gamle sliteren, og hjemmelaget hadde snart muligheter til ke ledelsen.

 

 

I minuttene etter traff nemlig bde Evan Garnett og Nathan Jarman stolpen for vertene i minuttene etter dette. Et par minutter fr pause var Pablo Mills p rett sted da et frispark falt ned hos ham og han hamret inn 2-0 til Mickleover Sports. Gjestenes Dan Norton rakk heade like utenfor fr dommeren blste for pause, og hjemmelaget kunne g i garderoben med en ledelse som tross alt var fortjent. Jeg benyttet pausen til f meg en burger fra en av de to matutsalgene, og en bortesupporter som sto foran meg i ken irriterte seg tydeligvis over at tidligere North Ferriby-spiller Mason Warren hadde styrt midtbanen og skapt mye problemer for de tilreisende. Selv hadde jeg ogs tid til hente meg en boks Strongbow fra baren fr lagene igjen entret banen.

 

 

Om bortefolket flte at det allerede s vanskelig ut, skulle det ble enda verre ni minutter etter pause, da Evan Garnett p muligens litt heldig vis styrte inn 3-0 etter et innlegg. North Ferriby la om taktikken noe, og det s som om det umiddelbart bar frukter da The Villagers plutselig skapte langt mer problemer for vertskapet. Etter dryt halvspilt omgang fikk de en corner, og Dan Norton stupte frem og headet inn det de fleste antok var et trsteml. Jeg var blant de som tenkte det, men med blod p tann var det plutselig gjestene fra East Riding som plutselig presset p, og Mickleover Sports hadde mer enn nok med forsvare seg. I det 82. minutt styrte James Williamson inn et hardt innlegg fra Charlie Dunkerley, og srget med det for 3-2 og en spennende avslutning. De kom imidlertid ikke nrmere, og p overtid var det i stedet Mickleover Sports som hadde en stor mulighet til ke ledelsen, men foran 208 tilskuere endte det 3-2.

 

 

Dermed kunne hjemme-manager Jon McGrath puste lettet ut og feire tre poeng og rets frste seier, mens undertegnede travet raskt av sted mot bussholdeplassen der 21.54-bussen skulle plukke opp for skysse meg tilbake til Derby. Pustende og pesende rakk jeg frem akkurat i tide til komme meg med den nevnte bussen, og inne i Derbysentrum hadde jeg opprinnelig planlagt en tur innom The Tap for sjekke ut ogs denne puben, men det ble i stedet til at jeg gikk rett tilbake til hotellet. Allerede klokka halv tolv befant jeg meg i senga p rom 317. Og det p en fredagskveld! Var det alderen som omsider hadde begynt tynge??

 


 

English ground # 491:
Mickleover Sports v North Ferriby United 3-2 (2-0)
Northern Premier League Premier Division
Station Road, 24 August 2018
1-0 Pablo Mills (34)
2-0 Pablo Mills (43)
3-0 Evan Garnett (54)
3-1 Daniel Norton (69)
3-2 James Williamson (82)
Att: 208
Admission: 10
Programme: 2
Pin badge: 3,70 

 

Next game: 25.08.2018: Steeton v Atherton LR 
Previous game: 23.08.2018: Easington Colliery v Durham City 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Easington Colliery v Durham City 23.08.2018

 

Torsdag 23.08.2018: Easington Colliery v Durham City

 

 

S var det torsdag igjen da, og i motsetning til foregende torsdag hadde det under planleggingen av turen ikke vrt en spesiell kamp som pekte seg ut. Det var i det hele tatt svrt f kamper p menyen, og derfor vurderte jeg tidlig nok en revisit til Easington Colliery som har hatt suksess med sine torsdagskamper og denne kvelden skulle vre vertskap for Durham City. Imidlertid fulgte jeg med i tilfelle det skulle dukke opp ytterligere kamper og muligheter for beske en ny kamparena. Det gjorde det da sannelig ogs, i form av en kamp i gruppespillet til Wigan Cup(!) der den tidligere NWCL-klubben Garswood United iflge Cheshire League sin FA Full-time side skulle ha hjemmekamp. Derfor ble etter hvert overnatting i Liverpool booket (siden min venninne i St. Helens/Thatto Heath ville vre bortreist.

 

 

Det var da ogs planen inntil jeg helgen fr hadde registrert at de n hadde Garswood som bortelag, mens en annen kilde fortsatt hadde de som hjemmelag. Fr avreise hadde jeg registrert at en ringrev p Kempster-forumet kom med rd om dobbeltsjekke kamper i Cheshire League da det visstnok var et salig rot av feilinformasjon, endringer og omberamminger med manglende informasjon om dette. N var riktignok ikke kampen i regi av Cheshire League, men jeg i lpet av de neste dagens kontakt med bde de og Garswood United for f bekreftet riktig kampsted og -tidspunkt. Cheshire League svarte raskt, men informerte kun om det var infoen de hadde men at kampen ikke var i deres regi. Etter tre meldinger til Garswood United uten f svar, begynte jeg lure p om de ikke ville ha tilskuere p sin kamp, og tiden nrmet seg da jeg mtte ta en avgjrelse.

 

 

Jeg fant omsider Twitter-kontoen til det opprinnelige bortelaget Newburgh Harrock United, som er en klubb i Wigan Amateur League, og de bekreftet raskt at kamptidspunktet stemte men at kampen n i stedet skulle spilles p deres hjemmebane. Kanskje litt urettferdig, men jeg fryktet etter en lynrask sjekk at det n ville dreie seg om en slags typisk kunstgressbane i et bur eller tilsvarende kjipe greier tilknyttet en skole e.l. Derfor gjorde jeg nok en gang helomvending og bestemte meg likevel for gjre et fjerde besk hos Easington Colliery og treffe gamle venner der. Bookingen i Liverpool ble kansellert, og ny overnatting ble reservert i Newcastle. Det var alts med geordie-byen som destinasjon at jeg denne morgenen sjekket ut fra Abbey Guest House i Norwich etter ha satt til livs deres frokost.

 

 

Jeg ble med 08.57-toget s langt som til Peterborough, der jeg hadde 50 minutter vente p toget som skulle ta meg videre til Newcastle, og frst litt etter at klokka hadde passert halv to kunne jeg stige av der. Jeg hadde betalt 20,25 for overnatting ved Euro Hostel Newcastle, men siden det ikke var innsjekking fr klokka tre benyttet jeg frst anledningen til innta en stor porsjon Beef Madras p The Mile Castle. Det var jo tross alt torsdag og curry club, og tradisjonene skal vel holdes i hevd. Da jeg ankom Euro Hostel med en snau halvtime til innsjekking fikk jeg ikke helt uventet beskjed om vente til klokka 15.00, men slo i hjel den tiden med et glass p The Ware Rooms som ligger tilknyttet overnattingsstedet. Jeg hadde vrt litt skeptisk til Euro Hostel-etablissementet, men jeg hadde booket et privat rom, og etter ha ftt sjekke inn konstaterte jeg at det ikke hadde vrt noen som helst grunn til bekymring.

 

 

I et tidligere 'kapittel' p denne turen sa jeg vel noe slikt som at Manchester ikke akkurat er min engelske favoritt-by, men av de store byene er det liten tvil om at Newcastle er en meget klar kandidat til en slik tittel. Med endringen i dagens planer hadde jeg ftt et opphold i byen ogs denne gang, og det mtte jo markeres ved sjekke ut ytterligere et par av byens utall av gode puber. Lady Greys ble frste stopp fr turen gikk videre til The Old George og The Duke of Wellington. Alle meget gode puber, men det var etter hvert p tide komme seg ned til Easington Colliery, og det var metroen som fraktet meg ned til Sunderland-stasjonen Park Lane som er tilknyttet Sunderland Interchange med bussterminalen der jeg kunne stige p buss nummer 22. 5 ble betalt for en dagsbillett, og bussen satt av grde i rute klokka 18.05. En snau halvtime senere kunne jeg igjen stige av i Easington Colliery.

 

 

Easington Colliery ligger i den stlige delen av County Durham, og er i aller hyeste grad et gruvesamfunn - eller har vrt. Den lille byen vokste frem rundt en stor kullgruve som tiltrakk seg tusenvis av mennesker fra hele landet. Gruvedriften skjt for alvor fart i 1899, og gruven er nok mest kjent for den store ulykken som i 1951 kostet 83 mennesker livet. Det var i den forbindelse at det ble plantet 83 trr og satt opp et minnesmerke i en liten park som adkomsten til klubben gr gjennom. Da gruven stengte i 1993 betd det at hele 1 400 arbeidsplasser plutselig forsvant, og man br ikke tvile p at det merkes i en liten by som har rundt 5 000 innbyggere. Man sliter vel fortsatt noe med ettervirkningene av dette. Easington Colliery er for vrig ikke identisk med landsbyen Easington (som man har vokst sammen med), men noen vil nok ogs vite at det fiktive gruvesamfunnet i filmen Billy Elliott i virkeligheten er Easington Colliery.

 

 

Det var ingen tid til en pint ved The Victory denne gangen, for min unge venn og groundhopper-kollega Connor Lamb ventet p meg oppe ved inngangspartiet, og da jeg kom gjennom parken med rett i underkant av en time til avspark s jeg ham der oppe i svingen. Siden mitt forrige besk hos Easington Colliery har unge Connor blitt en del av klubbens styre og stell, og han ledet opp til inngangspartiet der han ga beskjed om at jeg ikke skulle betale. Han rasket ogs med seg et eksemplar av kveldens kampprogram, som han for vrig er mannen bak, og forrte meg dette vederlagsfritt fr vi entret klubbhuset som sannelig hadde ftt en liten ansiktslftning siden mitt forrige besk. Der man tidligere kunne g rett inn fra utsiden str n bardisken som er flyttet utover i rommet.

 

 

Fotballklubben Easington Colliery ble stiftet i 1913 og het opprinnelig Easington Colliery Welfare. De tok umiddelbart plass i Wearside League, der de har tilbragt majoriteten av sine sesonger, og denne ligaen har de vunnet ved fem anledninger. Klubben er n imidlertid tilbake i Northern League, der de n forsker seg for tredje gang. Det var i 1986 at de frste gang spilte seg opp fra Wearside League. Den gangen endte debutsesongen med et andre strake opprykk til Northern Leagues toppdivisjon Division One, der de hadde en 10. plass som bestenotering fr de etter noen r som heislag rykket ned i Northern Alliance i 2005. Etter et sidelengs bytte tilbake til Wearside League fikk de igjen prve seg i Northern League i 2011/12-sesongen, men det endte med jumboplass og umiddelbar retur.

 

 

Etter andreplassen i Wearside League vren 2015 synes de n ha etablert seg i Northern League Division Two med tre strake sesonger p vre halvdel, og Connor mente at hans hp om at de denne sesongen skal kunne kjempe om en av de tre opprykksplassene ogs br vre noks realistisk. De hadde da ogs vunnet sine alle sine fire ligakamper hittil, og fra deres tredjeplass skilte kun mlforskjellen opp til ledende Billingham Town og toer Chester-Le-Street Town som begge ogs hadde full pott. Easington Colliery kunne alts overta tabelltoppen denne kvelden, og de skulle vre vertskap for et Durham City som sto med 1-1-2 og som Connor mente var vesentlig svekket denne sesongen.

 

 

Mens jeg fik tatt en kikk p lagoppstillingene som Connor satt ved bordet og skriblet ned (han hadde penbart tatt midlertidig over flere av pliktene til klubbsekretr Billy Banks som var p ferie i Bournemouth), fikk vi ogs selskap av vre groundhopper-venner Katie og Lee, og sistnevnte virket enda sikrere i sitt tips om at Durham City sgar vil kunne komme til slite helt i bunnen. Alle nevnte de frst Billingham Town nr en divisjonsfavoritt skulle utropes, og Lee mente at et lag som Thornaby vil kunne utfordre; muligens sammen med Chester-Le-Street og denne kveldens hjemmelag. De fleste virket i hvert fall noks sikre p at Easington Colliery ville ha en god mulighet til overta tabelltoppen denne kvelden, og det skulle vi snart f en pekepinn p.

 

 

Welfare Park er et trivelig sted se fotball, og domineres av nrmeste langside, der man finner det aller meste av anleggets tribunefasiliteter. Her har man bde klubbhuset, hovedtribunen og en seksjon med klassisk terracing under pen himmel. Her har man plassert klubbhuset i mur noe tilbaketrukket p denne langsiden. P den ene siden av dette str hovedtribunen som er det eneste sted man har tak over hodet, og denne har en blanding av stplasser bakerst og sitteplasser i form av trebenker i forkant. Herfra og forbi klubbhuset strekker det seg alts et parti med terracing - klassiske betongavsatser for en sttribune. Nede i det ene hjrnet gr denne over i et parti med svrt bratte/hye betongtrinn p den ene kortsidens flanke. Rundt resten av banen er det skalt hard standing som gjelder. Fra Welfare Park har man for vrig flott utsikt over kysten nedover mot Hartlepool og videre srover.

 

 

Bilder fra sosiale medier hadde vitnet om at det fr min ankomst hadde vrt en regnbue over Welfare Park den dagen, men i en kamp som for vrig ble direktesendt ble Northern Leagues egen YouTube-kanal var det i hvert fall ikke gjestene fra grevskaps-hovedstaden som fant gull i enden av denne! De grnnkledde vertene hadde allerede hatt et par skremmeskudd da Jack Pounder i kampens sjuende minutt kunne utnytte slapt forsvarsspill ved sette inn 1-0. Kun fire minutter senere doblet samme mann ledelsen da han totalt upresset og med nrmeste forsvarsspiller flere meter unna fikk st fullstendig alene p et par meter og enkelt heade inn 2-0 fra et innlegg. Dette skulle vise seg vre et godt eksempel p gjestenes horrible forsvarsspill denne kvelden, for det var i perioder en sjokkerende oppvisning i hpls defensiv, og det er aldri noen fordel i Northern League.

 

 

Utrolig nok kom det ikke flere ml fr vi s vidt hadde passert 25 minutter, men da Ethan Wood ble spilt fint fri og hans innlegg fant Jack Pounder inne i feltet, kunne tafatte Durham-forsvarere se p at han s enkelt som helst trillet inn 3-0. Med sjansene som vertene skapte - og ikke minst fikk lov til skape - var det mest av alt et under at det kun var 3-0 til pause. Durham City (som faktisk hadde en god periode fr pause) var imidlertid ikke like hplse offensivt, og de hadde flere skumle tillp, men det manglet litt i avslutningene, og vertenes keeper-debutant Chris Rookes leverte ogs et par solide inngripener - frst og fremst p to avslutninger fra Glenn Anderson samt en heading fra Liam Butler som han fikk styrt like utenfor stolpen. Det er dog liten tvil om at det var Durham-keeper Joe Wilson som var den desidert travleste av de to burvokterne, og Durham kan delvis takke ham for at det ikke s styggere ut i mlprotokollen.

 

 

Andreomgangen var kun noen f minutter gammel da Jack Pounder scoret sitt og hjemmelagets fjerde for kvelden, og denne gang var det i hvert fall forsvarsspillere i nrheten av ham da han fra litt skrtt ute i feltet plasserte ballen i ml til 4-0. I omgangens tiende minutt var det liten tvil om hjem som ville overta tabelltoppen da Liam Cook fyrte ls og ballen endte i ml. Ballen ble dog helt klart styrt inn av en uheldig Tom Langan som omsider ble kreditert selvmlet, og 5-0. Ti minutter senere l ballen p straffemerket etter at David Gibson hadde felt Shane O'Brien. Jack Pounder gjorde ingen feil da han satt inn sitt femte(!) for kvelden, og det var i ferd med bli total ydmykelse for Durham City. Det skulle bli enda verre, og med snaut fem minutter igjen av ordinr tid frte en misforstelse i Durham-forsvaret til at Liam Adamson - som fr kampen var divisjonens toppscorer og som allerede nok kunne ha scoret minst et hattrick - fikk lpe alene mot keeper og elegant vippe ballen over ham og i ml.

 

 

Helt p tampen ble det ogs et humoristisk innslag da Carl Pottinger ropte p frispark, for deretter oppdage at det var en av hans lagkamerater som hadde dyttet ham i ryggen. Han tok det med et smil, og det var vel det eneste Durham City hadde smile for denne kvelden. Foran 131 tilskuere hadde de blitt feid av banen med 7-0 av et Easington Colliery som kunne ha scoret dobbelt s mange. Durham burde for ordens skyld hatt et par ml selv, men det er uten tvil defensivt at skoen trykker, og om jeg hadde vrt Durham City-supporter hadde jeg faktisk begynt bekymre meg for nedrykk til Wearside League! Skjnt man skal jo aldri dmme ut fra en enkelt kamp, men Durham City var fryktelig svake der bak, og selv om vertene var gode s fremsto de nok ogs som bedre enn de kanskje er takket vre et forsvar som i perioder nrmest var fravrende.

 

 

Jeg tipper dette vil vre to lag som ender opp i hver sin ende av tabellen, men det er jo lenge igjen og mye kan skje. Uansett takket jeg n for meg og gikk for ta 21.42-bussen tilbake til Sunderland Interchange og metroen videre derfra tilbake til Newcastle. Jeg unnet meg en liten svipptur innom A Head of Steam fr jeg trasket tilbake til mitt krypinn. Jeg var alt annet enn lei meg for at det tross alt hadde blitt et fjerde besk til Easington Colliery og Welfare Park. Faktisk er det vel n slik at det kun er to baner jeg har beskt flere ganger enn Welfare Park. Det er sannelig ikke sikkert at dette var siste besk heller, for jeg liker deres torsdagskamper som ofte gir mulighet til f med seg en kamp p en ukedag det til tider er vanskelig finne noe p.

 


 

Revisit:
Easington Colliery v Durham City 7-0 (3-0)
Northern League Division Two
Welfare Park, 23 August 2018
1-0 Jack Pounder (7)
2-0 Jack Pounder (11)
3-0 Jack Pounder (26)
4-0 Jack Pounder (48)
5-0 Tom Langan (og, 55)
6-0 Jack Pounder (pen, 65)
7-0 Liam Adamson (86)
Att: 131
Admission: Let in for free (normally 5)
Programme: Free (normally 1,50) 

 

Next game: 24.08.2018: Mickleover Sports v North Ferriby United 
Previous game: 22.08.2018: Cromer Town v Buxton 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Cromer Town v Buxton 22.08.2018

 

Onsdag 22.08.2018: Cromer Town v Buxton

 

 

Etter to dager med Travelodge Oldham som base, var det p tide forflytte seg igjen, og dagen startet med en busstur inn til sentrale Manchester fr jeg kjpte med meg frokost i form av smrbrd fra Sainsburys-sjappa inne p Manchester Piccadilly og satt meg p 09.43-toget som jeg skulle vre med helt til endestasjonen Norwich. Jeg fikk meg ogs en ekstra dose svn p den fire og en halv times lange togturen til East Anglia og Norfolk, og rundt kvart over ett spradet jeg ut av Norwich stasjon. Turen gikk rakt til Abbey Guest House, der jeg for andre gang p f dager skulle overnatte, og min mistanke om at det ville by p f problemer ankomme en times tid fr det egentlig var tid for innsjekking viste seg stemme da den kinesiske(?) husfruen igjen var imtekommende som vanlig.

 

 

Denne onsdagen skulle jeg gjeste en klubb som jeg en god stund har nsket beske, og Cromer Town og deres bane har en interessant nyere historie som faktisk ogs knyttes til Norge. Det har imidlertid ikke vrt bare enkelt f unnagjort dette besket, for da jeg frste gang hadde planer om dra dit ble kampen omberammet et par uker i forkant, mens mitt forrige besk var p min store psketur forrige sesong (psken 2018) da jeg kvelden i forveien fikk vite at kampen ville bli utsatt grunnet en skkvt bane. Ingen slike hindringer denne gang, men jeg hadde ikke gjort meg noen forhpninger om rekke 13.45-toget, s jeg stakk likegodt innom Coach & Horses for en pint og en pose pork scratchings fr jeg ble med 14.34-toget nordover.

 

 

Toglinjen fra Norwich opp til den nordlige Norfolk-kysten kalles Bittern Line, og har sin endestasjon i Sheringham. Dette er n den eneste gjenvrende toglinjen som betjener blant annet Cromer, og jeg hadde benyttet denne linjen bde da jeg noen dager tidligere hadde beskt Wroxham og ikke minst da jeg i august 2017 gjestet Sheringham, men n var det alts endelig Cromer sin tur. Toget brukte tre kvarter opp til Cromer, som alts ligger p Norfolks nordlige kyst ut mot Nordsjen - mellom tre og en halv og fire norske mil nord-nordst for Norwich. Ubeskjedent nok varsler flere av omrdets skilter om at man er i eller p vei til 'Norfolk-kystens perle', men s er da ogs Cromer en svrt koselig liten by.

 

 

Cromer har i overkant av 7 500 innbyggere, og er i dag en populr turist-destinasjon, men tradisjonelt er det fiskeri som har vrt alfa og omega her. P sommeren drev man fiske etter hummer og krabber, mens man p vinteren dro lenger ut p jakt etter sild, torsk etc. Her er man frst og fremst kjent for sitt fiske av taskekrabbe, og det i en slik grad at den i dette omrdet faktisk kalles Cromer crab. Det var ogs her i Cromer at Norfolks frste livbtstasjon pnet i 1804, med lokale fiskere som frivillige, og den lokale Henry Blogg er den mest dekorerte av alle RNLIs (Royal National Lifeboat Institution) redningsmenn. Det var p 1800-tallet at Cromer ble et feriested for fiffen i Norfolk, og etter jernbanens ankomst kom velstende ogs fra andre deler av landet - blant annet den fremtidige kong Edward VII som visstnok skal ha likt ha golf-ferie i Cromer.

 

 

Uten sammenligning for vrig var det n jeg som skulle forlyste meg med sport i Cromer, men jeg skulle nye meg med vre tilskuer, og sporten var fotball snarere enn golf. Jeg hadde imidlertid noen timer p meg til frst utforske og kose meg i Cromer, og frste stopp ble The White Horse fr jeg fortsatte innover i sentrum og ned mot sjen. Rett ved der man gr ned til Cromer Pier via gangveiene og trappene som hjelper enn ned klippene ligger puben The Wellington, og under neste stopp der rakk jeg ogs skrive et par postkort. Da jeg deretter tuslet en liten tur rundt i byen, hadde jeg bestemt meg for at jeg mtte teste den lokale spesialiteten Cromer Crab, men det burde jeg nok tenkt p tidligere, for ved samtlige utsalgssteder jeg passerte hang det lapper som vitnet om at de var utsolgt for sin lokale delikatesse.

 

 

Jeg inns etter hvert nederlaget og bestemte meg derfor for ta til takke med en pizza fra en pizzasjappe rett ved piren, og den tok jeg med meg bort til en benk p toppen av klippene der jeg kunne innta den med flott utsikt over piren og stranda som strakk seg bortover under klippene. Det var en herlig dag i Cromer, s det ble til og med fulgt opp med en is. Man m da kose seg litt nr man er p ferie! Jeg rakk til og med en aldri s liten tur innom The Kings Head fr jeg spaserte opp til Cabbell Park; hjemmebane for fotballklubben Cromer Town som jeg alts har nsket beske en stund. Her sto det forelpig ingen og samlet inn inngangspenger, s jeg spaserte rett inn p anlegget for ta en aldri s liten kikk fr jeg entret klubbhuset for legge igjen noen pund i klubbens egne bar.

 

 

Cromer Town er i dagens form et resultat av en fusjon i 1997, men har rtter mye lenger tilbake i tid. Cromer FC skal ha vrt stiftet u 1884, mens det er i 1998/99-sesongen at man i dag finner omtale av Cromer FC for frste gang, da de var tapende finalist i Norfolk Junior Cup. Denne turneringen vant de for vrig i 1903; samme ret som de ble med i Norfolk & Suffolk League. Den ligaen vant de i 1909, og i perioden frem til frste verdenskrig var de nummer to ved ytterligere tre anledninger. Fr den nevnte krigen vant de to r p rad Norfolk Senior Cup (1913 og 1914), og en tredje og forelpig siste triumf i denne cupturneringen kom i 1921. Etter nok en andreplass i Norfolk & Suffolk League valgte klubben i 1937 ta plass i Eastern Counties League, men oppholdet der skulle ikke vre av altfor lang varighet.

 

 

Da fotballen startet opp igjen etter annen verdenskrig, valgte klubben returnere til Norfolk & Suffolk League, og ble der inntil de i 1964 tok navnet Cromer Town samtidig som de var med stifte Anglian Combination - en liga de fortsatt spiller i. Den nevnte fusjonen i 1997 skjedde ved at de slo seg sammen med Madra United - en klubb som under sitt tidligere navn Overstrand FC hadde vunnet Anglian Combinations toppdivisjon i 1992. Ved sammenslingen tok man navnet Cromer United, men det ble igjen endret til dagens Cromer Town i 2003. Kanskje markerte det starten p det som skulle bli en svrt god periode for klubben som vant Anglian Combination hele fire ganger i perioden 2004-2012. I tillegg vant de flere av dens cuper, men alt dette virker n lenge siden. Cromer Town rykket i 2017 ned fra toppdivisjonen etter ha tapt 29 av sine 30 ligakamper (og med en mlforskjell p -131), og fulgte opp med et andre strake nedrykk i vres.

 

 

Siden mitt siste forsk p beske klubben hadde de alts rykket ned i Anglian Combination Division Two, som er ensbetydende med step 9 (eller niv 13 totalt, for de som fortsatt ikke har forsttt denne terminologien). Det har heller ikke bare vrt p banen at klubben har hatt utfordringer de siste rene. For noen r siden oppdaget man nemlig en klausul i testamentet til Evelyn Bond-Cabbell som etter frste verdenskrig donerte tomta som klubben(e) har spilt p siden 1922. Der str det nemlig at avtalen opphrer 21 r etter at King Edward VIIs siste arving dde. Her kommer den norske forbindelsen inn, for det var nemlig Kong Olav V av Norge som dde i 1991. Siden denne klausulen ble kjent har det vrt full forvirring i Cromer rundt klubbens fremtid ved Cabbell Park.

 

 

Noen eksperter som klubben har rdfrt seg med har hevdet at klausulen m medregne en Lord Harewood som fortsatt ikke var fdt p tidspunktet da testamentet var skrevet (eller da klubben flyttet inn), og han dde frst i 2011. Inne i klubbhuset s jeg imidlertid plansjer som vitnet om at klubben uansett har flytteplaner, og det dreier seg til og med om to forskjellige planer - tydeligvis avhengig av hvilken som fr gehr hos lokale myndigheter. Cabbell Park hadde for vrig tidligere en flott Grandstand i tre, men tidlig i 1990-rene ble den dessverre revet da den hadde forfalt slik at den ikke ble ansett som sikker (den kan ses p et par av bildene her). Av tribunefasiliteter str man n dermed igjen med et lite overbygg som p den ene langsiden str p banehalvdelen nrmest inngangen og klubbhuset.

 

 

En representant for hjemmelaget var behjelpelig med skaffe til veie lagoppstillingene slik at jeg fikk avbildet de, og samtidig bekreftet han at de dessverre ikke hadde noe kampprogram by p da printeren hadde problemer. Jeg overhrte imidlertid den spreke klubbformannen Jenna fortelle en som tydeligvis var fast gjest om disse problemene, men lovet printe ut et program til ham nr printeren var fikset 'siden hun visste at han likte dette'. Jeg forhrte meg om mulighetene for f sendt et til Norge, og det ville de gjerne, s jeg ga de noen pund og min adresse mot lfter om at jeg ville f et program i posten. Jenna var for vrig sikker p at de skulle klare stanse forfallet og unng et tredje strake nedrykk, og hpet i stedet at The Crabs vil kunne kjempe om en snarlig retur til Division One.

 

 

Cromer Town skulle spille sin frste kamp for sesongen, mens bortelaget Buxton (som selvsagt ikke er identisk med NPL-klubben fra hylandet i Derbyshire) allerede hadde unnagjort sin sesongdebut i ligaen med hjemmetap 0-2 for Sprowston Athletic. Etter at en kar som gikk og samlet inn inngangspenger ogs hadde ftt mine 2, kunne jeg se at det ikke startet spesielt godt for Cromer Town. Allerede i kampens femte minutt l de under etter at en lang ball opp mot William Callow endte med at Buxton-spissen sendte ballen i ml p volley. Kun noen f minutter senere gikk det fra vondt til verre da en Cromer-forsvarer p klnete vis sparket ballen opp i sin egen hnd i et forsk p klarere. Dommeren pekte p straffemerket, og Ashley Henderson utmanvrerte Crabs-keeper Lewis Amos og doblet ledelsen.

 

 

0-2 etter kun dryt tte minutter var naturligvis ingen heldig pning for vertene som imidlertid tok seg litt sammen. Tjue minutter ut i omgangen var de nre p i form av en heading som dalte over bortekeeperen, men en forsvarer fikk klarert inne p streken. Rundt fem minutter senere var det nok en gang skummelt i Buxton-feltet da et innlegg ble headet i egen tverrligger av en Buxton-spiller, som dermed sto for det som nok var hjemmelagets strste sjanse i en omgang som m sies ha vrt skuffende saker sett fra deres ststed. N var de avhengige av heve seg til andreomgangen om de skulle f noe som helst ut av denne kampen. Selv benyttet jeg den korte pausen til hente nye forsyninger fra klubbhusets bar.

 

 

Kanskje hadde ogs hjemmelaget ftt litt styrkedrikk i pausen, for allerede i andreomgangens to frste minutter viste de mer initiativ fremover enn de hadde gjort hele frste omgang sett under ett. De eventuelle styrkedrpene var dog ikke spesielt potente, for noen f minutter ut i omgangen klnet de det til i forsvar slik at gjestene fikk fritt leide mot ml. De ble imidlertid reddet av keeper Amos som ryddet opp med en god redning. Like etter ble Cromer-spiller Glen Marquis spilt gjennom, men n var det Buxton-keeperen sin tur til komme ut og avverge. Vi nrmet oss en times spill da Cromer fikk en (fra mitt ststed muligens litt billig) straffe, men Julio Pinto skjt rett p keeper. Sekunder senere er det Jack Crane som er i en duell med Buxton-keeperen der sistnevnte er heldig som fr tak i ballen. Det fikk han ogs da Marquis igjen ble spilt gjennom i en situasjon som endte med en svak heading rett p keeper.

 

 

Dermed endte det 0-2 foran det jeg talte meg frem til vre 81 tilskuere, og en skuffende sesongdebut for Cromer Town, men Jenna var overbevist om at The Crabs ville heve seg og snart begynne poengfangsten. Selv om det i skrivende stund ikke ser ut til ha sltt til enn, kan man jo hpe at s vil skje. Jeg hadde hatt en trivelig kveld som gjest hos Cromer Town, og ser gjerne at dekan komme seg opp en divisjon eller to igjen. Spennende skal det ogs bli se hva som vil skje med Cabbell Park og en eventuell ny hjemmebane. Jeg takket uansett etter hvert for meg og tuslet av grde for komme meg tilbake til Norwich med 22.25-toget; via en liten pitstop p The Albion. Tilbake i Norwich bar det rett til kys, for det var jo en ny dag med fotball som ventet - en dag der jeg lenge var i tvil om hvor jeg ville ende opp.

 


 

English ground # 490:
Cromer Town v Buxton 0-2 (0-2)
Anglian Combination Division Two
Cabbell Park, 22 August 2018
0-1 William Callow (5)
0-2 Ashley Henderson (pen, 9)
Att: 81 (h/c)
Admission: 2
Programme: None (printer problems, but they promised to print some and send me one)
Pin badge: 3 

 

Next game: 23.08.2018: Easington Colliery v Durham City 
Previous game: 21.08.2018: Rochdale v Barnsley 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Rochdale v Barnsley 21.08.2018

 

Tirsdag 21.08.2018: Rochdale v Barnsley

 

 

Selv om Travelodge Oldham ikke akkurat hadde vrt noen ideell base for mandagskampen, var det deilig denne morgenen kunne dra litt ekstra lenge i visshet om jeg i dag ikke trengte st opp for slepe med meg bagasjen for forflytte meg med tog land og strand rundt. Det var frst i 11-tiden at jeg gikk ut, krysset hovedveien Broadway og tok oppstilling p holdeplassen til en buss som snart kom og skysset meg inn til Oldham sentrum, der jeg p Wetherspoons-puben The Up Steps Inn kunne meske meg med en full english breakfast. Det burde vel vre undvendig legge til at ordren naturligvis inkluderte black pudding, og frokost klarer i hvert fall denne kjeden stort sett servere uten noe problemer.

 

 

Jeg har en innrmmelse komme med: Manchester er ikke blant mine favorittbyer i England. Spesielt er det tilfelle nr dens storklubber har hjemmekamper og horder av fotballturister gjr byen nrmest ubeboelig, men ogs i perioden da de arrangerer Manchester Pride og byen da gjerne forvandles til det jeg utfra tidligere erfaring personlig vil beskrive som en blanding av galehus, sirkus og freakshow. Det er imidlertid flere meget gode puber i byen, og grsdagens tur gjennom omrder av sentrum hadde beroliget meg tilstrekkelig om at invasjonens fr helgens hurlumhei enn ikke hadde startet for fullt til at jeg dristet meg en tur inn til sentrale Manchester ved g til innkjp av en dagsbillett til 7 for metroen og lokale busser og deretter la trikken skysse meg inn til Exchange Square.

 

 

Inne p Arndale-senteret ligger mikropuben med det originale navnet MicroPub, og for gjre en lang historie kort ble det frste stopp, fulgt av visitter ved Bar Fringe og The Angel. Det var etter hvert p tide sette kursen mot Rochdale, og siden jeg valgte toget og Northern Rail var det turens frste Pacer som fikk ren av frakte meg fra Manchester Victoria til Castleton, der jeg hoppet av for teste nok en mikropub. Jeg skal ikke skryte av at jeg kjente meg igjen ved Castleton stasjon, men det gjorde i hvert fall at jeg reflekterte over besket hos Rochdale Town i april 2014 og det faktum at klubben siden den gang dessverre er historie. Uansett gikk jeg de f meterne til The Old Post Office, der jeg nyet meg med en halv pint. Det ble faktisk en god del halve pints p denne turen, og s ogs ved denne anledningen da jeg ville komme meg videre inn til Rochdale med neste tog.

 

 

Som sagt s gjort, og f minutter senere steg jeg av p Rochdale stasjon. Beliggende dryt halvannen mil nordst for det sentrale Manchester, tilhrte Rochdale tidligere grevskapet Lancashire, men som de fleste kanskje vet sorterer de n under Greater Manchester. Som mange andre byer i denne delen av landet og distriktet har Rochdale en lang tradisjon innen tekstilindustri, og var en virkelig boomtown under den industrielle revolusjon. Rochdale-kanalen srget for frakt av bomull, ull og kull til og fra omrdet. I dag er Rochdale i langt strre grad en soveby for frst og fremst Manchester, men selve byen hadde ved siste folketelling over 100 000 innbyggere, mens det dobles om man tar med hele distriktet byen er administrasjonssentrum for. Det var for vrig her at institusjonen Co-op i sin tid s dagens lys i 1844.

 

 

Fra jernbanestasjonen valgte jeg la trikken frakte meg det ene stoppet opp til dens endestasjon; Rochdale Town Centre. Jeg m si at Rochdale p ingen mte er noe sted jeg ville anbefalt som feriedestinasjon, men n var det nok en gang fotballen jeg hadde kommet for. Frst var det imidlertid p tide fylle p energilagrene med litt mat, s The Regal Moon ble n neste stoppested fr jeg beveget meg til puben The Baum og byttet ut j2o med cider. Da glasset var tmt var det bare komme seg til Spotland, der Rochdale skulle vre vertskap for Barnsley i League One, og jeg klarte omsider manvrere meg over den travle hovedveien og finne riktig holdeplass. Jeg var usikker p om min dagsbillett dekket bussene her oppe i Rochdale, og det var ogs sjfren som etter et par sekunders betenkningstid likevel ba meg stige p.

 

 

Med godt over en time til avspark steg jeg av et steinkast fra Spotland, og siden jeg hadde spass god tid tok jeg like greit en spasertur rundt anleggets utside, og da jeg passerte billettlukene benyttet jeg anledningen til sikre meg en billett for 17 (selv om de bekreftet at man ganske riktig kunne betale i inngangspartiet). Tilbake ved inngangspartiet ut mot veien der jeg hadde gtt av bussen overleverte jeg ogs 3 til en programselger og fikk et eksemplar av kveldens program i retur. Det ble tatt med inn p The Ratcliffe som ligger rett ved siden av inngangspartiet her. Det fungerer nok som en slags bar for klubben, men mon tro om den ikke ogs er pen utenom fotballen? Uansett var det allerede noks folksomt der inne, og etter hvert ble det nesten som sild i tnne.

 

 

Rochdale AFC ble stiftet i 1907 og spilte sine frste r i Lancashire Combination. Flere r senere forskte de uten hell ske medlemskap i Football League, men da Football League i 1920 utvidet med en tredjedivisjon, ble det gjort ved at man praktisk talt 'spiste opp' Southern League, og divisjonens eneste nordlige innslag var Grimsby Town. Dette ble ret etter rettet opp ved at divisjonen fikk to avdelinger, hvorav Rochdale ble en av den nordlige avdelingens opprinnelige medlemmer. I 1958 var det igjen tid for en omstrukturering da det i stedet for to tredjedivisjons-avdelinger ble dannet en ny fjerdedivisjon. Rochdale klarte unng degradering ved havne p vre halvdel i den siste sesongen fr s skjedde, men allerede sesongen etter rykket de ned p niv fire. Klubben har i det hele tatt tilbragt en overveiende del av sin FL-tilvrelse i ligaens laveste divisjon.

 

 

Det var ogs som fjerdedivisjonslag at klubben i 1962 spilte seg frem til finalen i ligacupens sesong nummer to. Den gang var ligacupens format slik at finalen gikk over to kamper, og Norwich City vant 4-0 sammenlagt, men Rochdale er fortsatt den eneste klubb fra niv fire som har spilt seg frem til en av de store cupfinalene. Etter ha rykket opp i 1969 tilbragte Rochdale fem sesonger p niv tre fr de igjen var tilbake sin 'vante' divisjon. Der ble de faktisk vrende helt frem til de vren 2010 igjen kunne feire opprykk etter 36 rs ventetid - det lengste sammenhengende oppholdet p dette nivet av noen klubb. I perioden med flere navnebytter p divisjonene hadde til og med uttrykket The Rochdale Division blitt brukt p niv for unng forvirring. Tilbake i det som i dag heter League One endte klubben p en overraskende 9. plass - tangering av davrende bestenotering fra 1969/70- sesongen.

 

 

Muligens savnet Dale spill p niv fire, for de fulgte opp med rykke ned igjen vren 2012. To r senere var de imidlertid tilbake igjen etter ha tatt den siste opprykksplassen, og ttendeplassen vren 2015 betd at de gjorde sin beste ligasesong noensinne. S sent som forrige sesong gjorde de ogs en av sine beste sesonger i FA Cupen. To ganger tidligere hadde Dale tatt seg til femte runde, og etter ha sltt ut Bromley, Slough Town, Doncaster Rovers og Millwall (etter omkamp) holdt de selveste Tottenham Hotspur til omkamp. Imponerende, selv om de etter hvert fikk en aldri s liten fotballeksjon i omkampen p Wembley. Rochdale er vel n ogs den klubben som har spilt flest sesonger i Football League uten noen gang ha klart rykke opp til niv to. Det i seg selv er jo ogs en prestasjon..

 

 

Spotland er for vrig en av stadig frre FL-stadioner som en stund har fristet meg litt til besk, og dette var ikke bare turens eneste FL-kamp - det var ogs hele tre niver hyere enn noen annen engelsk kamp jeg s i denne omgang. S med en snarvisitt innom Football League var det vel bare forberede seg p rigide regler og morske vakter som skulte olmt p meg med mistenksomme blikk? Neida, fullt s ille var det ikke ved Spotland, der jeg hadde valgt kjpe billett til sttribunen Sandy Lane End bak det ene mlet, og selv om anlegget har blitt oppgradert i senere r, vil jeg ikke nle med si at Spotland er et langt over gjennomsnittet klassisk og koselig FL-stadion. Kanskje skyldes det nettopp den nevnte sttribunen. Jeg har imidlertid trodd at Spotland ble bygget spesielt etter stiftelsen av dagens klubb, men det er medfrer penbart ikke riktighet.

 

 

Her hadde det allerede tidligere ble spilt cricket da rugby-klubben St. Clement's flyttet inn i 1878. Banen var da kjent som St. Clement's Playing Fields, og etter rugby-klubbens sorti var den en kort periode blant annet hjemmebane for en tidligere fotballklubb som ogs het Rochdale AFC. Flere kilder hevder at dagens klubb faktisk ble stiftet for spille her. Som jeg var inne p ble det i 1990-rene gjennomfrt en omfattende ombygging, og tre av de fire tribunene ble da erstattet. Hovedtribunen Main Stand og Willbutts Lane Stand p hver sin langside - sistnevnte er n anleggets nyeste tribune etter ha blitt pnet i 2000 da den dessverre erstattet en flott tidligere sttribune. P den ene kortsiden har man Pearl Street Stand, og disse tre nye tribunene er egentlig noks ordinre og uspektakulre nye tribuner. Den eneste tribunen som overlevde denne perioden med ombygging var alts Sandy Lane End som n dermed er anleggets eneste gjenvrende sttribune. Det var da ogs derfor jeg kjpte billett til den tribunen.

 

 

Det skal kanskje ogs nevnes at anlegget siden 2016 ogs har vrt belemret med et sponsornavn, og nr man er p kamp og hrer speaker eller rett og slett leser i programmet er det ikke til unng f med seg dette navnet. Det er tydeligvis en bevisst strategi bruke det ved enhver anledning, og i deler av programmet ble det brukt s hyppig at teksten periodevis faktisk ble temmelig krkkete og fltes noks unaturlig. Men slik m man vel regne med i dagens fotball? Uansett, i det samme programmet kunne jeg ogs registrere at det etter tre serierunde i League One var to klubber med full pott - nemlig Peterborough United og Portsmouth. Deretter fulgte kveldens bortelag Barnsley med 2-1-0 og sju poeng, mens vertskapet Rochdale forelpig befant seg midt p treet med 1-1-1 og fire poeng.

 

 

Gjestene fra South Yorkshire tok kommandoen allerede fra start, og allerede i kampens tredje minutt leverte Dimitri Cavar et innlegg som ble headet i tverrliggeren av Kieffer Moore. Ikke lenge etter sendte Cavar selv i vei et skudd som endret retning i to forsvarere fr ballen snek seg utenfor stolpen til Dale-keeper Josh Lillis. Deretter var Barnsley farlig fremp igjen da Alex Mowatt traff stolpen. Bortelaget dominerte kraftig, og i det 35. minutt fikk de omsider uttelling da Kieffer Moore serverte en delikat crossball som headet i ml av Brad Potts p bakerste stolpe. Sju minutter senere var det Moore selv som doblet ledelsen da han noks enkelt fikk stige til vre inne i Rochdale-feltet og heade inn 0-2. Det var kun en redning fra hjemmekeeper Lillis som hindret Potts i score sitt andre og ke til 0-3 fr pause, og da lagene gikk i garderoben med 0-2 p resultattavla var det alt annet enn urettferdig, for Barnsley kunne strengt tatt ledet mer.

 

 

Hjemmelaget hadde en jobb gjre, og fikk sin klart strste sjanse da et innlegg helt i innledningen av annen omgang fant veien til Joe Rafferty som sto umarkert p bakre stolpe, men hans skudd fra noen f meter ble parert av bortekeeper Adam Davies. Fra den pflgende corneren kontret Barnsley sitt vertskap i senk, og etter at Mamadou Thiam hadde spilt gjennom Kieffer Moore vendte sistnevnte bort en forsvarer og satt ballen i bortre hjrne til 0-3 et par minutter inn i omgangen. Det ble ikke bedre for vertene at keeper Lillis mtte ut med skade etter en time, og etter halvspilt omgang fikk Moore sitt hattrick med det som p et vis nesten var en reprise av det forrige mlet. Denne gang gjorde han imidlertid det meste selv da han i etablert spill driblet seg inn fra kanten, dro av en forsvarer og plasserte ballen forbi innbytter Magnus Norman i Rochdale-mlet.

 

 

Det sto n 0-4, og mannen som hadde pst inn ml for Rotherham United forrige sesong, hadde sine tre frste ml for sesongen etter ha gtt mlls i de foregende kampene. Barnsley kunne kt ytterligere, for en heading fra Tom Bradshaw ble kun reddet p streken av en forsvarer. Dermed endte det 0-4 foran 4 359 tilskuere, hvorav 1 703 var bortefans som hadde god grunn til juble over det som hadde vrt en Barnsley-oppvisning mot et svakt Rochdale. N skal man ikke legge altfor mye i en enkelt kamp, men utfra det jeg s denne kvelden skulle man tro at Barnsley vil vre med kjempe om en umiddelbar retur til Championship. Hva s med Rochdale? De var fryktelig svake, men vil det si at jeg automatisk antar at de vil mtte kjempe for overleve? Tja, det kan vre Barnsley som spilte de drlige denne kvelden, men uansett var det svakt. Det er dog lenge igjen av sesongen, og de kan ha hatt en drlig dag.

 

 

Det var heftig trafikk p utsiden etter kampslutt, med lange ker og tilnrmet kork, slik at det varte og rakk fr bussen tilbake til Rochdale sentrum omsider kom omtrent en halvtime forsinket. Jeg kunne like gjerne unne meg en siste pitstop p puben Cask & Feather fr jeg spaserte til togstasjonen for ta toget til Moston. Derfra hadde jeg belaget meg p en spasertur p rundt et kvarter tilbake til hotellet, men idet jeg kom opp fra perrongen p Moston stasjon kom det sannelig en buss som skulle den veien, og siden jeg uansett hadde min dagsbillett lot jeg like gjerne den frakte meg. Det var deretter bare komme seg i seng, og mens kamp i League One denne dagen hadde vrt det hyeste nivet jeg opererte p p denne turen, skulle jeg dagen etter se kamp hele TI niver lenger ned i den engelske pyramiden; p det laveste nivet jeg skulle se kamp p i lpet av turen.

 


 

English ground # 489:
Rochdale v Barnsley 0-4 (0-2)
League One
Spotland, 21 August 2018
0-1 Brad Potts (35)
0-2 Kieffer Moore (42)
0-3 Kieffer Moore (48)
0-4 Kieffer Moore (68)
Att: 4 359 (with 1 703 away fans)
Admission: 17
Programme: 3
Pin badge: 3 

 

Next game: 22.08.2018: Cromer Town v Buxton 
Previous game: 20.08.2018: Whitchurch Alport v 1874 Northwich 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Whitchurch Alport v 1874 Northwich 20.08.2018

 

Mandag 20.08.2018: Whitchurch Alport v 1874 Northwich

 

 

Ny uke og nye muligheter, og jeg skulle forflytte meg nordover for ha base to dager i Manchester-traktene. Jeg slyfet hotell-frokosten ved Premier Inn-hotellet for heller raske med meg et par smrbrd fra en Tesco-sjappe p veien til Bristol Temple Meads. Der tok jeg plass p 10.00-toget til Manchester Piccadilly og duppet av allerede like etter Bristol Parkway. Et sted mellom sistnevnte og Cheltenham hadde toget blitt 20-25 minutter forsinket grunnet en skade p skinnegangen, men jeg hadde ikke drlig tid og skulle vre med toget helt til endestasjonen uten ha noen forbindelse som jeg p dd og liv mtte rekke, s jeg kunne ta livet med ro og lukke yene igjen. Den i utgangspunktet tre timer lange togturen opp til Manchester tok til slutt alts litt lenger tid enn planlagt, men jeg kom meg da frem til slutt.

 

 

Jeg hadde betalt 56 for to netters overnatting ved Travelodge Oldham, som til tross for navnet ikke ligger i Oldham sentrum, men ute ved motorveien M60 som er Manchesters ytre ringvei. Jeg mtte n ta meg dit opp for slenge fra meg bagasjen for deretter returnere til Manchester Piccadilly for ta toget til Whitchurch. Det skulle vise seg at hotellvalget var et alt annet enn praktisk med tanke p kveldens kamp, men i Whitchurch og omegn var det langt stivere overnattingspriser. Samtidig hadde det vrt langt mer praktisk med tanke p kampen i Rochdale dagen etter, og jeg var lysten p to dager p samme base slik at jeg slapp forflytte meg igjen dagen etter, selv om jeg i ettertid ser at jeg med fordel kunne punget ut noen f pund ekstra og overnattet i sentrale Manchester. Noe av grunnen til at s ikke ble gjort var rett og slett at jeg visste at sentrale Manchester ville vre et eneste stort sirkus nr man denne uken skulle arrangere Manchester Pride.

 

 

Fra Lever Street tok jeg uansett buss 181 etter ha betalt 4,80 for en dagsbillett. Bussen fraktet meg snart oppover Broadway, og sekunder etter at den hadde krysset den nevnte M60 kunne jeg takke sjfren og stige av etter 20-25 minutter p bussen. Utrolig nok fikk jeg n uten problemer sjekket inn umiddelbart p Travelodge-hotellet til tross for at det egentlig var tre kvarter til innsjekking. Jeg hadde belaget meg p mtte sl i hjel litt tid p puben Boat & Horses vegg-i-vegg, men dette ga i stedet grunn til feiring med en pint der. N kunne jeg returnere til Manchester med en tidligere buss enn planlagt, for s komme meg til Whitchurch med 15.31-toget slik jeg hadde hpet.

 

 

Toget brukte omtrent 55 minutter ned til Whitchurch som er en liten markedsby helt nord i grevskapet Shropshire. Byen har rundt 10 000 innbyggere og ligger 3 norske mil nord for Shrewsbury og like langt sr for Chester. I tillegg ligger den kun et par kilometer fra grensen mot Wales. Byens sentrum har over hundre verneverdige hus, og jeg skulle da snart ogs finne ut at det var et koselig sentrum. Whitchurch er for vrig kjent som en senter for osteproduksjon, og i tillegg var den hjemsted for et klokkemaker-firma fra 1690 som skal ha vrt verdens eldste produsent av urskiver for blant annet kirketrn. N hadde jeg et par timer p meg til ta en kikk p den koselige byen og ikke minst teste et par av dens puber.

 

 

Det skulle vise seg at byen hadde flere gode puber by p, og frste stopp var The Bulls Head fr jeg krysset over til Old Eagles rett p andre siden av veien. Old Town Hall Vaults ble siste stoppested fr jeg etter en liten spasertur rundt i byen satt kursen mot Yockings Park der Whitchurch Alport denne kvelden skulle vre vertskap for 1874 Northwich i North West Counties League Premier Division. Vel fremme der kunne jeg med rundt tre kvarter til kampstart betale meg inn med 5 pluss 2 for et eksemplar av kveldens gode kampprogram som jeg i klubbhusets bar kunne sette meg ned og lese litt i mens jeg lesket strupen, og jeg fikk etter hvert selskap av en kar jeg raskt identifiserte som en kompis av Ulster Jim som jeg hadde truffet p hos Coventry United tidligere p turen.

 

 

Whitchurch Alport ble stiftet i 1946, og det muligens litt snodige navne-suffikset henviser til Alport Farm som var hjemmet til en lokal fotballspiller som ble drept i den annen verdenskrig. De tok plass i Shrewsbury & District League som de i 1948 vant fr de var med stifte Mid-Cheshire League (dagens Cheshire League). Den ble vunnet i 1970, og i 1974 ble de en av f engelske klubber til vinne den walisiske Welsh Amateur Cup, og den siste vinner fr den turneringen endret navn til dagens FAW Intermediate Cup (i dag heter den FAW Trophy). Samtidig vant de Shropshire County Cup, men i jakten p en 'trippel' mtte de i Mid-Cheshire Leagues ligacupfinale se seg sltt av Kidsgrove Athletic. P siste halvdel av 1970-rene var det ogs her i Whitchurch Alport at en av mine gamle Reading-helter gjorde sin senior-debut; nemlig Jimmy Quinn.

 

 

Det er ikke altfor mange r siden at klubbens fremtid var svrt usikker, for i 2012 trakk de seg fra det som noen r tidligere hadde blitt omdpt til Cheshire League, og det s ut som om klubben muligens hadde spilt sin siste kamp. De ble reddet med i siste liten, og valgte ta plass i den nye Mercian Regional League (i dag Shropshire Premier League). Da det noen f r senere pnet seg en mulighet for ske seg til NWCL, valgte de gripe sjansen, og selv om deres sknad frst ble avsltt, fikk deres anke medhold slik at de sommeren 2015 kunne forberede seg p NWCL-spill. Deres debutsesong i NWCL Division One endte med sisteplass, og det var vel kun nedleggelsen av Manchester Flixton Villa og degraderingen av Rochdale Town som reddet de fra nedrykk, men de skulle komme sterkere tilbake.

 

 

2016/17-sesongen var det en klar forbedring da de endte p femteplass og sikret seg plass i playoff. Der ble City of Liverpool for sterke i semifinalen, men forrige sesong forbedret Alport seg ytterligere med en fjerdeplass og dermed ny playoff-deltakelse. Denne gang ble Sandbach United sltt 1-0 i semifinalen fr de beseiret Cammell Laird 2-1 i finalen foran 703 tilskuere - ny tilskuerrekord p Yockings Park. Det betyr at Whitchurch Alport etter tre sesonger som NWCL-klubb n befinner seg i NWCL Premier Division der de denne sesongen skal spille p det hyeste nivet de noensinne har konkurrert p. De har allerede skapt mer historie denne sesongen, for etter at forrige sesongs debut i FA Cupen endte med tap, hadde de n allerede tatt seg videre etter ha sltt Coventry Sphinx borte.

 

 

P ligafronten hadde hjemmelaget startet sin debutsesong i NWCL Premier med uavgjort 1-1 hjemme mot Ashton Athletic og deretter tap 2-3 borte mot Padiham. Dermed sto det med ett poeng og befant seg nede p en 16. plass av de tjue lagene, men de hadde ogs en kamp til gode p mange av de andre. Det hadde ogs dagens motstandere 1874 Northwich som faktisk befant seg p plassen bak og ogs sto med kun ett poeng etter to kamper. En prat med et par hjemmesupportere avslrte at de n s frem til FA Cup-kampen borte mot Walsall Wood som var klubben som hadde sltt de ut forrige sesong (det endte med en reprise), men hva ligaen angr mente de at de ikke hadde andre ambisjoner enn etablere seg i divisjonen.

 

 

Sannsynligvis var det flomlysene til Yockings Park jeg mente skimte fra toget et lite yeblikk fr det tidligere denne ettermiddagen hadde stoppet ved Whitchurch stasjon, og det er da heller ikke srlig langt i luftlinje til stasjonen, men Yockings Park ligger p en mte litt bortgjemt. Jeg skal ikke spekulere i hvor gammelt anlegget er eller hvor lenge klubben har spilt her, men anlegget domineres av en meget flott hovedtribune som str midt p den ene langsiden. P motsatt langside har man to enklere overbygg der det ene har en rad med seter i bakkant, og disse to er nok av nyere dato. For vrig er det ellers hard standing som gjelder. Ved siden av den nevnte hovedtribunen har man et koselig lite klubbhus, og der fikk jeg meg litt mat i skrotten i form av en burger.

 

 

Etter ha vrt en tur innom klubbsjappa kom jeg p utsiden ogs i snakk med et par bortesupportere som Jims kompis introduserte meg for. Denne protestklubben er jo som vanlig en av klubbene som tippes kjempe i toppen, men sesonginnledningen virket p meg noe skuffende i s mte. Ikke bare sto de med ett poeng etter to hjemmekamper, men samtidig hadde de etter omkamp rket ut av FA Cupen mot et Burscough som l nederst p NWCL Premier-tabellen (man kan jo sprre seg hva som har gtt s galt der). En av Northwich-gutta minnet om at hjemmetapet i ligaen hadde kommet mot et City of Liverpool som han ans som den kanskje strste ligafavoritten. De hpet imidlertid at ting kunne snu med et godt resultat denne kvelden.

 

 

Det var kanskje ingen overraskelse at 1874 Northwich hadde en del ball, men et godt organisert hjemmelag forsvarte seg meget godt og frustrerte etter hvert sine gjester. Tjue minutter ut i omgangen tok de ogs ledelsen da et hardt innlegg fra Simon Everall ble styrt i ml av Aaron Johns (eller en 1874-forsvarer, men Johns ble kreditert) til 1-0 uten at keeper Matthew Green kunne gjre stort. 1874 hadde flere gode sjanser til en utligning p motsatt banehalvdel, men Kazim Waite-Jackson skjt frst like utenfor fr sendte i vei et skudd som Alport-keeper Dave Parton fikk fingertuppene p. Ogs Joe Woolley var nre p med en avslutning som sneiet stolpen, men hjemmelaget holdt ut til pause og kunne g i garderoben med ledelse 1-0.

 

 

Bortesupporterne fra tidligere hadde forelpig hatt en frustrerende aften, og frustrasjonen deres ble ikke mindre utover i en andre omgang. Deres helter hadde riktignok startet andreomgangen med gire opp ytterligere et hakk, og de 284 tilskuerne s n en kamp som utspilte seg i et forrykende tempo. De var nre p med en volley fra Callum Gardner, og da Alport-spiller Joe Howell tvang frem en god redning p motsatt banehalvdel var det kun en liten 'pustepause' i 1874-presset. Vertene var nrmest beleiret, men deres midtforsvar med Joe Minshall og Leon Ashman hadde god kontroll p det meste som kom inn i feltet. Imidlertid var nok Alport-spillerne n litt stresset, for de var slurvete og fikk lite til stemme fremover nr de vant ballen, slik at 1874 raskt vant den tilbake og kunne fosse fremover.

 

 

Det gjorde de gang p gang, men det ville seg ikke foran ml, og avslutningene gikk enten over eller utenfor, eller de ble reddet av Alport-keeper Parton. Sistnevnte leverte blant annet en glimrende redning da Taylor Kennerley hadde en avslutning som hadde kurs for nettmaskene. Det var ikke vanskelig skjnne bortefansens frustrasjon, men i det fjerde overtidsminuttet ble et innlegg fra Kazim Waite-Jackson styrt inn av innbytter Matty Beale, og de tilreisende jublet som om de hadde vunnet kampen. Det gjorde de faktisk nesten ogs, da Scott McGowan omtrent rett fra avspark fikk lpe bortimot uhindret inn i Alport-feltet og sende i vei et skudd som gikk via utsiden av bortre stolpe. Dermed endte det 1-1, og man kan jo bare undre seg over hvem som var mest tilfreds med poengdelingen. Fr kampen ville jeg sagt hjemmelaget, men med tanke hva som skjedde p overtid er jeg ikke like sikker.

 

 

Neste tog tilbake til Manchester var n ikke fr 22.43, og dermed var det bare smre seg med tlmodighet. En av representantene for hjemmelaget tilbd meg skyss til Crewe, men siden han frst mtte gjre unna visse plikter ville jeg uansett ikke rekke noe tidligere tog derfra, men havne p samme tog som det fra Whitchurch. Jeg takket uansett for tilbudet og spaserte i stedet inn i Whitchurch sentrum for sl i hjel litt tid med en pint p Last Orders. Da jeg etter hvert gikk tilbake til stasjonen registrerte jeg at toget n var meldt bortimot ti minutter forsinket, og stressnivet kte noe nr det n for alvor begynte spke for rekke siste buss ved retur til Manchester.

 

 

Mens jeg ventet p toget kom jeg for vrig i prat med en annen groundhopper som hadde vrt p kampen, og det viste seg vre en sveitser som psto ha truffet meg fr uten huske hvor det var. Da toget kom ble jeg sittende prate med ham inntil han med nske om en fortsatt god reise gikk av i Crewe. Selv hadde jeg hatt et lite hp da toget hadde tatt inn tid mellom Whitchurch og Crewe, men herfra ble det i stedet enda mer forsinket enn det hadde vrt, og vi endte opp med ankomme Manchester Piccadilly et kvarter forsinket. Det var nok til miste siste buss, og det er egentlig utrolig at man i en storby som Manchester skal kunne ankomme f minutter etter midnatt og bli stende fast uten kollektivtransport, men det var bare bite i det sure eplet. En taxi fra Manchester Piccadilly tilbake til hotellet kom p rett i underkant av 20, og det var ingen optimal avslutning p kvelden.

 


 

English ground # 488:
Whitchurch Alport v 1874 Northwich 1-1 (1-0)
North West Counties League Premier Division
Yockings Park, 20 August 2018
1-0 Arron Johns (21)
1-1 Matty Beadle (90+4)
Att: 284
Admission: 5
Programme: 2
Pin badge: 3 

 

Next game: 21.08.2018: Rochdale v Barnsley 
Previous game: 19.08.2018: Barry Town United v Bala Town 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Barry Town United v Bala Town 19.08.2018

 

Sndag 19.08.2018: Barry Town United v Bala Town

 

 

Jeg merket frst lite til det da jeg ankom Newport stasjon denne sndagsmorgenen, men da jeg kom meg ned p perrongen rdet snart det komplette kaos. Informasjonstavlene viste plutselig forsinkelser p nesten samtlige tog, uten angi hvor store forsinkelsene var, og ansatte kom for fortelle at en 'maskin' brukt til vedlikehold av Severn-tunnelen hadde havarert der nede i tunnelen slik at den sperret for togene som skulle til og fra England. Dette hrtes umiddelbart ut som noe som ville komme til ta lang tid, og de ansatte gjentok at de ikke kunne si noe sikkert om forsinkelsen rene tidsmessig men at dette fort kunne vre en situasjon der det var snakk om timer. Det passet drlig siden min plan hadde vrt dra til Bristol og slenge fra meg bagasjen for deretter returnere til Wales og min planlagte kamp i Barry.

 

 

En dry halvtime senere var det fortsatt ingen endring i situasjonen, og under en rykepause p utsiden bestemte jeg meg for heller dra vestover med frste tog, og 09.33-toget mot Milford Haven som kom nordfra (og dermed ikke hadde blitt hindret i Severn-tunnelen) fraktet meg til Cardiff Central der den nye planen var finne et sted oppbevare bagasjen i noen timer. Dette er jo ikke alltid s enkelt i UK, takket vre blant annet IRA (selv om noen mener dette kun er en drlig unnskyldning man fortsatt bruker), og ved Cardiff Central er det ingen slike fasiliteter. Internett fortalte at det skulle vre finnes noe ved stasjonen Cardiff Queen Street, men etter ha slept med meg bagasjen dit opp fant jeg ut at det ikke stemte. Utrolig at det skal vre s vanskelig i den strste byen i Wales, s jeg ga midlertidig opp og benyttet i stedet anledningen til f i meg en frokost ved The Central Bar.

 

 

Da siste bit av black pudding ble slukt, hadde jeg egentlig bestemt meg for ta toget fra Queen Street rett til Barry - med bagasjen. Men da toget ble stende vente en stund p Cardiff Central ombestemte jeg meg og gikk av for slepe med meg bagasjen ut av stasjonen, forbi Principality Stadium, over elven Taff og opp til River House, der jeg visste at de i tillegg til hotellvirksomhet tilbd bagasjeoppbevaring ogs for personer som ikke var gjester der. Mon tro om det var 13 jeg betalte, men med mangel p konkurranse i en s stor by s blir det jo slik, og saken var i hvert fall ute av verden i noen timer slik at jeg kunne returnere til Cardiff Central for sette meg p 11.55 toget som brukte nyaktig 23 minutter til Barry.

 

 

Barry ligger helt sr i Wales, ut mot Bristolkanalen, og er administrasjonssenter for grevskapet Vale of Glamorgan. Det var opprinnelig en liten fiskerhavn, men vokste voldsomt etter at den i 1880 ble utskipningshavn for kull. Etter en stor utbygging av Barry Docks hadde byen i rene fr frste verdenskrig faktisk blitt verdens strste eksportr av kull. Etter hvert som ettersprselen etter kull sank, forsvant ogs mye av denne inntektskilden. Barry har 'spist opp' sine naboer Cadoxton, Barry Island og Sully, og er i dag den sjette strste byen i Wales, med et innbyggertall som har passert 50 000. Det er i dag ogs en seaside resort der folk kommer for forlyste seg p strendene eller p fornyelsesparken Barry Island Pleasure Park.

 

 

Selv hadde jeg ingen slike planer, og da det n hadde begynt regne litt var det mer aktuelt ske ly p puben The Sir Samuel Romelly mens den lille skuren ga seg. Jeg hadde fortsatt godt med tid fr dagens kamp skulle ha avspark klokka 14.30, og hadde derfor tid til ytterligere en pitstop, men jeg gikk rundt et kvarter langs Broad Street og Holton Road fr jeg kom til neste vanningshull som var The Buck. Etter en pint her var det bare ta fatt mot oppoverbakkene mot dagens kamparena Jenner Park, der jeg med rundt tre kvarter til avspark ankom og kunne betale meg inn med 7. Et eksemplar av dagens kampprogram ble ogs mitt for 2 fr en av karene i inngangspartiet pekte meg i retning av klubbhuset p motsatt kortside.

 

 

Barry Town United har rtter tilbake til en klubb som i 1892 ble stiftet under navnet Barry and Cadoxton District, men som skiftet navn en rekke ganger fr det i 1912 ble innkalt til mte p en lokal pub. Der ble Barry AFC stiftet, og som en rekke andre walisiske klubber i regionen skte de seg til den engelske pyramiden der de fikk innpass i Southern League. Da denne ligaen startet opp igjen etter frste verdenskrig (der klubbens kaptein var blant de mange som mistet livet i slaget ved Somme), ble den snart raidet av Football League som hentet opp samtlige klubber fra Southern Leagues toppdivisjon til sin nye tredjedivisjon. Southern League opererte deretter en periode med en engelsk og en walisisk avdeling, og vren 1921 vant Barry den sistnevnte. Samtidig skulle Football League utvide ytterligere med ha regionale tredjedivisjoner, og Barry hpet at de skulle bli valgt inn.

 

 

Det ble de ikke, og i tillegg mtte de se at den ren tilfalt et Aberdare Athletic som hadde endt p plassen bak. Klubben ble i over 60 r vrende i Southern League, som i 1937 gikk bort fra modellen med en egen walisisk avdeling. Etter annen verdenskrig tok klubben navnet Barry Town samtidig som Southern League gikk over til n toppdivisjon, og klubben registrerte sin beste plassering i denne ligaen med en femteplass i 1946. Klubben rykket i 1960 ned i Division One, og befant seg ofte p nedre del av tabellen inntil de i 1982 forlot Southern League. Det var problemer med flomlysene som ikke oppfylte Southern Leagues krav, og klubben tok reservelagets plass i Welsh League. Det sier kanskje litt om nivforskjellen den gang at Barry Town deretter vant denne ligaen seks ganger p sju sesonger i perioden 1983-1989 fr de returnerte til engelsk fotball etter ha utfrt de ndvendige oppgraderinger.

 

 

Det ble fire nye sesonger i Southern League Midland Division, men den siste av disse mtte spilles i eksil hos Worcester City(!) da de var en av tte klubber som nektet etterkomme det walisiske forbundets ordre om at walisiske klubber i engelsk fotball (med unntak av Cardiff City, Swansea City og Wrexham, som spilte i Football League) skulle returnere til walisisk fotball for ta plass i den nye nasjonale toppdivisjonen League of Wales (i dag Welsh Premier League). Disse tte fikk navnet the Irate Eight, men de ble snart redusert til fem klubber som n be nektet av FAW spille p walisisk jord s lenge de spilte i den engelske pyramiden. Etter en sesong i eksil valgte ogs Barry Town etterkomme kravet, men mtte n nye seg med ta plass p Welsh League Division One; niv to. Dette betd for vrig ogs at de ikke lenger vill kunne delta i den engelske FA Cupen som de hadde vrt et fast innslag i (med 2. ordinre runde som bestenotering).

 

 

Vren 1994 hadde de p frste forsk sikret seg opprykk til en walisisk toppdivisjon de snart skulle dominere. Etter ha debutert med en sjuendeplass fulgte tte sesonger som endte med hele sju ligatitler og en andreplass, fem titler i den Welsh Cup, fire ligacup-titler og flere mindre cuptitler. Barry Town dominerte totalt den walisiske fotballen, og det frte jo ogs til at de var fast innslag i europacupene, der de i 1996/97-utgaven av UEFA Cupen slo ut bde latviske Dinaburg og ungarske Budapest Vasutas fr det ble stopp mot Aberdeen i frste ordinre runde. Fem r senere ble de frste klubb fra League of Wales til avansere i Champions League da de slo ut FK Shamkir fra Aserbajdsjan, men det ble naturlig nok stopp mot Porto i neste runde, selv om de faktisk vant hjemmekampen 3-1.

 

 

Til tross for sin hjemlige dominans klarte klubben havne i konomiske problemer, og sommeren 2003 ble de satt under administrasjon. Det frte selvsagt til en spillerflukt, men de fikk til slutt en ny eier i Stuart Lovering. Lite visste man om hva man hadde i vente, men hans vanstyre kan sikkert leses mer om andre steder. Ett r etter ha vunnet bde serien og den gjeveste cupen, rykket Barry Town ned som tabelljumbo. I 2007 ble det ny jumboplass og ytterligere nedrykk til Welsh League Division Two, og selv om de returnerte p frste forsk, var ikke alt som det skulle vre. Lovering, som var i stadig konflikt med supporterne truet stadig med trekke klubben fra ligaspill, og da han p tampen av 2012/13-sesongen gjorde alvor av truslene svarte supporter-komiteen (som da faktisk hadde ansvar for fotballdelen) med ta navnet Barry Town United for signalisere at de sto samlet mot hans avgjrelse.

 

 

FAW hadde n bestemt at klubben skulle kastes ut av Welsh League, og da de skulle behandle en anke, brukte de fem minutter p opprettholde sin dom. Saken gikk faktisk til det ordinre rettssystemet, og til slutt var det en hyesterettsdommer i Cardiff som avgjorde at FAW ikke hadde sitt p det rene og ga klubben fullt medhold. Likevel mtte de starte opp i Welsh League Division Three, men med to strake opprykk var de tilbake p niv to, og divisjonstittelen i 2017 betd tre opprykk p fire r og en retur til Welsh Premier League. Barry-klubben er tilbake; n under navnet Barry Town United. Og da de markerte sin retur til toppdivisjonen med en sjuendeplass forrige sesong, er det kanskje bare starten p noe veldig bra? Det vil tiden vise, for det er jo en litt annen situasjon i WPL enn i deres gullalder.

 

 

Oppe i klubbhuset fikk jeg meg litt flytende forfriskninger som jeg nippet til mens jeg bladde i det gode programmet, og ellers fikk jeg her tak i bde en stensil med lagoppstillingene og en pin til min samling, og kunne reflektere over at Jenner Park var et noks fint sted se fotball til tross for at sine lpebaner. Ikke minst likte jeg mten man har bygget inn det fine klubbhuset i skrningen bak det ene mlet, slik at man derfra har panoramautsikt over banen bde fra innsiden og utsiden. Dette har vrt klubbens hjemmebane helt siden 1913 da de ble skjenket tomta av Jenner-familien som stadionet n er oppkalt etter. Siden den gang har den gjennomgtt flere oppgraderinger og ombygginger, men i dag har man moderne sittetribuner p begge langsidene. P den ene siden har man bygget en tribune inn i skrningen, og denne skal stamme fra siste halvdel av 1980-rene. P motsatt langside kom ytterligere en tribune til p midten av 1990-rene.

 

 

Kanskje er det ogs litt historisk grunn, for Jenner Park var i 1949/50-sesongen sted for Wales' frste kamp under flomlys da Barry Town mtte Newport County. Tilbake i 2018 var det denne dagen Bala Town som kom p besk fra det nordvestlige Wales. Gjestene hadde helgen fr seriepnet med seier 2-1 mot Carmarthen Town, og en av deres spillere hevdet i programmet at de satset p utfordre TNS (The New Saints) i kamp om tittelen. Her har vi noe av problemet i den walisiske toppdivisjonen, for det er f som tror p ramme alvor at noen andre enn TNS skal g mot sin trettende WPL-tittel, og sin ttende strake. Ikke bare er de det eneste laget i WPL som hrer hjemme i England, for de er ogs den eneste profesjonelle klubben i den walisiske pyramiden. Det var nettopp TNS som hadde banket Barry 5-1 helgen fr, og det er kanskje et tegn om hva som igjen vil skje i toppen denne sesongen, der det minner mest om Rosenborgs totale dominans her hjemme p berget.

 

 

I den forbindelse hjelper det vel heller ikke akkurat at man har valgt degradere forrige sesongs toer Bangor City da de ikke fikk fornyet lisens, men det har vel vrt litt typisk walisisk fotball at slikt ofte avgjres med andre kriterier enn det sportslige. Det skal det nok ogs bli mer av etter denne sesongen, da man skal gjennomfre frste ledd i en stor omstrukturering av den walisiske pyramiden. Det kunne jeg lese mer om i magasinet Welsh Football som ble solgt for 3 av en representant som beveget seg rundt p anlegget, og dette ble der beskrevet p en god mte. Da jeg etter hvert var p vei ut av klubbhuset traff jeg uventet p et kjent fjes da groundhopperen Jack Warner (ikke identisk med den korrupte FIFA-pampen) som hadde lokket med seg dama p langhelg i Wales. Hun hadde visst ikke vrt srlig imponert over at han hadde klart finne seg fotballkamper samtlige dager, s hun var muligens i ferd med ta sin hevn med litt shopping mens Jack hadde funnet selskap i Michael Squires som ogs er et kjent fjes i groundhopper-miljet.

 

 

Forrige sesongs mter skal ha vrt de frste mellom Barry Town United og Bala Town, og Bala hadde den gang vunnet ved begge anledninger. Barry-manager Gavin Chesterfield gjorde kun ett bytte p laget som hadde ftt unngjelde mot TNS i utkanten av Oswestry en ukes tid tidligere, men det s ut til at hans utvalgte skulle f en ny tff oppgave da Bala-kaptein Chris Venables headet inn 0-1 fra et frispark i kampens tolvte minutt. The Lakesiders hadde ftt en god start, men hjemmelaget sto imot og slo tilbake tjue minutter senere da Jonathan Hood utlignet til 1-1. Det jeg frst trodde var et innlegg hardt foran ml gikk i stedet inn i bortre hjrnet. Barry kunne deretter tatt ledelsen da fullstendig hplst forsvarsspill endte med at Kayne Mclaggon vant ballen fra en forsvarer som p dd og liv skulle prve drible seg ut av trbbel. Avslutningen endte i nettveggen, men Barry tok likevel ledelsen rett fr pause da Thomas Fry p overtid sendte et frispark rett i ml bak Bala-keeper Ashley Morris som kanskje burde reddet selv om det var godt plassert.

 

 

Etter en svipptur opp i klubbhuset kunne jeg komme ut igjen med en Bovril mens jeg s lagene igjen entre gressmatta (dvs kunstgresset, som de dessverre la om til for et par r siden), og jeg befant meg tilfeldigvis i perfekt posisjon da Barry igjen hadde ballen i nettet og linjemannen satt en stopper for jubelscenene med vinke for en offside - svrt tvilsomt for si det mildt, for jeg er selv overbevist om at en av forsvarerne opphevet offsiden med god margin. S heldige var ikke Bala da Sean Smith fikk sitt andre gule kort med et dryt kvarter igjen, og gjestene mtte fullfre med ti mann. Det hindret de ikke i utligne i det 82 minutt, og igjen var det kaptein Venables som gikk foran som et eksempel og headet inn et frispark. 2-2, og n var jeg nok ikke alene om fle at det gikk mot poengdeling.

 

 

Det skulle dog bli mer drama, for fire minutter senere ble et innlegg sltt inn i Bala-boksen. Innbytter Clayton Green traff ikke ballen med pannebrasken, og den spratt i stedet opp i overarmen p Kayne Mclaggon og inn i ml. Til tross for elleville protester fra Bala-spillerne sto dommeren ved sin avgjrelse om godkjenne, og det sto 3-2. Fr man rakk ta avspark hadde Evan Horwood protestert p seg et gult kort nummer to, og ikke lenge etter fikk han utrolig nok selskap av tomlsscorer Venables som led samme skjebne slik at Bala Town faktisk avsluttet kampen med kun tte spillere. Foran 432 tilskuere endte det ogs 3-2, og etter en spennende kamp valgte jeg raskt gjre en forsk p tilbakelegge distansen til Barry Docks stasjon p 12 minutter snarere enn de 16 minuttene Google Maps anslo. Det klarte jeg til og med med et par minutters margin, slik at jeg kom meg tilbake til Cardiff med 16.33-toget.

 

 

Der fikk jeg plukket opp bagasjen fr jeg unnet meg en middag p Wetherspoons-puben The Prince of Wales. Heller ikke her hadde de sin flaming dragon curry til tross for at den str p den walisiske menyen, men jeg fikk da dyttet innp noe mat fr jeg tok 18.10-toget stover til Bristol Temple Meads. Jeg hadde betalt 36 for overnatting p Premier Inn-hotellet ved Finzels Reach, men frst mtte jeg orientere meg frem dit via en labyrint av sperringer og provisoriske gangveier. Etter ha sjekket inn var det p tide med noe jeg virkelig hadde sett frem til, nemlig et besk p The Apple. Dette er en lekter som er ombygget til pub, og ikke helt unaturlig for denne del av landet s har de cider som sin spesialitet. Smaksprven var s god at jeg valgte meg en pint Freakshow, og det er den beste jeg har ftt p evigheter. The Apple var i det hele tatt allerede en av turens hydepunkter, og det var ikke engang en fotballkamp! Etter to pfyll i glasset var det litt motvillig at jeg inns at det var p tide forlate denne perlen ved Avons bredd, men det ble ogs en rliten svipptur innom The Kings Head fr jeg tok kvelden.

 


 

 

Welsh ground # 7:
Barry Town v Bala Town 3-2 (2-1)
Welsh Premier League
Jenner Park, 19 August 2018
0-1 Chris Venables (12)
1-1 Jonathan Hood (33)
2-1 Thomas Fry ( 45+2)
2-2 Chris Venables (82)
3-2 Kayne Mclaggon (86)
Att: 432
Admission: 7
Programme: 2
Pin badge: 3 

 

Next game: 20.08.2018: Whitchurch Alport v 1874 Northwich 
Previous game: 18.08.2018: Fareham Town v Shaftesbury 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Fareham Town v Shaftesbury 18.08.2018

 

Lrdag 18.08.2018: Fareham Town v Shaftesbury

 

 

Da jeg for noen r siden hadde brukt Abbey Guest House i Norwich som base i forbindelse med kamp hos Thetford Town og morgen etter skulle med et grytidlig tog for gjeste Blackpool Wren Rovers, hadde fruen i huset insistert p st opp i otta for servere meg frokost nesten to timer fr frokostserveringen egentlig skulle starte. Denne gang hadde hun igjen insistert p at jeg mtte f meg litt mat fr jeg sjekket ut, selv om hun denne gang slapp unna med fremskynde frokostserveringen med en halvtime. Jeg hadde denne dagen sett frem til beske Dodworth Miners Welfare som etter to strake divisjonstitler og opprykk skulle spille sin frste kamp i Sheffield (& Hallamshire) County Senior League Premier Division, og frste etappe p veien dit skulle g til Peterborough med 07.57-toget.

 

 

Det var et enormt lykketreff at jeg tilfeldigvis sjekket Twitter fr jeg gikk ned til frokost, for jeg registrerte da at jeg siden kvelden fr hadde ftt en melding fra Dodworth MW. Jeg m jo bare takke de for at de faktisk tok seg bryet med kontakte meg personlig etter ha sett mine planer om et besk, men det var nedslende nyheter de kom med. Deres kamp mot Frecheville Davy var nemlig avlyst da bortelaget ikke klarte stille lag (Dodworth MW ble tildelt seieren p walkover). Irriterende bde for meg og for Dodworth MW som jeg vet hadde gledet seg stort til denne kampen, men jeg slapp i hvert fall gjre en bomtur og til Barnsley-utkanten for deretter finne ut dette etter ankomsten der. S takk igjen til Dodworth MW, men n mtte jeg noks raskt legge nye planer for dagen.

 

 

Siden det var lrdag var det heldigvis et utall av muligheter, men overnatting var med tanke p dagen etter booket i Newport, slik at jeg mtte dra med meg bagasjen p kamp og deretter ta meg dit. Jeg m vel etter hvert kalle meg en gammel ringrev i 'faget', og av erfaring hadde jeg selvsagt laget en egen liste over alternative kamper i flge noe slikt skulle skje. Skulle jeg kanskje benytte anledningen til beske Littletown? Kanskje et besk hos Wimborne Town, der en tidligere avlysning har irritert meg i lang tid? Hva med en reisemessig mer praktisk lsning med kamp hos Mangotsfield United? Eller kanskje skulle jeg bare benytte anledningen til fullfre Conference Premier med kamp hos Barnet? Og nede p srkysten har jeg i lengre tid mer eller mindre lovet min groundhopper-kompis Paul 'Splodge' Proctor beske Fareham Town der han er klubbsekretr. Jeg hadde etter hvert en lang liste vurdere over frokost.

 

 

Da jeg trasket ned til Norwich stasjon hadde jeg fortsatt ikke bestemt meg, men Littletown fristet veldig. 'Problemet' der var at jeg hadde planlagt et besk der senere p turen, og selv om den kampen hadde forsvunnet fra terminlistene hadde jeg et naivt hp om at det skulle vise seg vre en feil. Samtidig ville det by p en noe kronglete reise ned til Newport etter kamp og en noks sen ankomst. Jeg fant ut at jeg frst mtte bestemme meg om jeg skulle dra mot nord med det planlagte toget eller finne meg noe i sr og heller ta 08.00-toget mot London. Etter en siste indre debatt med meg selv valgte jeg det siste, selv om Littletown-alternativet fortsatt spkte i bakhodet mens jeg toget mot London. P veien inn til metropolen bestemte jeg meg ogs for g for Fareham-alternativet.

 

 

Etter at tuben hadde tatt meg fra Liverpool Street til Farringdon kunne jeg der hoppe p toget som skulle ta meg s langt som til East Croydon, og det skulle ikke vre siste gang jeg denne dagen reflekterte over at det britiske togtilbudet synes bli drligere mens prisene stiger og stiger. Det er overhodet ikke vanskelig forst de fortvilte pendlerne som klager over skyhye priser for en hpls service der de sjelden eller aldri fr en sitteplass p sin vei til eller fra jobb. Tolv vogner som alle var totalt stappfulle kom seg til slutt til frem til East Croydon, og etter det forelpig siste togbyttet der fikk jeg en langt mer behagelig reise til Fareham, der jeg steg av ti minutters tid etter at klokka hadde passert halv ett.

 

 

Fareham er en markedsby i den srlige delen av grevskapet Hampshire. Med en beliggenhet mellom Portsmouth og Southampton har den kanskje en tendens til bli litt glemt og havne i skyggen av sine strre naboer, men har opplevd sterk vekst - ikke minst etter utstrakt boligbygging i 1960-rene. Leiren her har ogs gjort Fareham kjent for produksjon av blant annet teglstein som eksempelvis er brukt til bygge Royal Albert Hall. Innbyggertallet i selve Fareham by skal vre bortimot 45 000, og byen er ogs hjemsted for den britiske marinens sjkrigsskole med over 2 000 elever. For min del tok trasket jeg inn i sentrum og stakk innom pubene The Lord Arthur Lee og The Crown Inn fr jeg praiet en taxi til Fareham Towns hjemmebane Cams Alders.

 

 

Etter at drosjekusken hadde skysset meg til kamparenaen gikk jeg for betale meg inn, og karen som bemannet inngangspartiet rakk ikke engang be om de 6 fr jeg hrte en kjent stemme et sted lenger der inne: Hold on, just let him in. Rsten tilhrte naturligvis Splodge som hadde registrert endringene i mine planer og n kunne nske meg velkommen til Cams Alders med et hp om at jeg hadde bragt klubben litt hell. Han kom ut for en liten prat og pekte ut baren og et par andre fasiliteter fr han returnerte til sine arbeidsoppgaver. Mitt inntrykk er at en klubbsekretr alltid har nok drive med, og p kampdagene fremstr de for meg ofte som den virkelige drivkraften i sine klubber. Jeg har tidligere opplevd Splodge i sitt virke p bortebane, men n var han som en del av vertskapet naturlig nok langt mer travel.

 

 

Fareham Town ble stiftet i 1947 som et resultat av at tre lokale klubber slo seg sammen, og de startet opp i den ikke lenger eksisterende Hampshire League. Der spilte de seg snart opp i toppdivisjonen, og i lpet av 1960-rene vant de denne seks ganger p tte r - inkludert fem r p rad i perioden 1962-1967. Ytterligere to titler fulgte i 1970-rene fr de i 1979 fikk ta steget opp i Southern League. Tre r senere ble de flyttet opp i ligaens Premier Division i forbindelse med en omstrukturering, og ttendeplassen i debutsesongen 1982/83 str fortsatt som deres beste ligaplassering. P denne tiden var det ogs en lokal fotballegende som startet sin seniorkarriere hos nettopp Fareham Town, og Steve Claridge burde jo vre et kjent navn for de fleste som har fulgt med p engelsk fotball.

 

 

The Creeksiders var etter dette et noks fast innslag p nedre halvdel av Premier Division-tabellen, men i lpet av 1980-rene spilte de seg ogs frem til FA Cupens frste ordinre runde ved fire anledninger. Nrmest ytterligere avansement kom de i 1988/89 da de holdt Torquay United til 2-2 borte fr det ble et knepent 2-3-tap i omkampen. Enda mer imponerende var det kanskje da de to sesonger tidligere spilte seg helt frem til semifinalene i FA Trophy etter ha sltt ut klubber som Scarborough og Barnet. Farehams hjemmekamp i semifinalene ble spilt p The Dell i Southampton, og det var den senere vinneren Kidderminster Harriers som omsider ble for sterke og vant 2-0 sammenlagt.

 

 

Nedrykket fra Southern League Premier Division kom i 1989, og deretter fulgte ni sesonger i det som da het Southern League Southern Division fr de etter 1997/98-sesongen av konomiske grunner valgte si fra seg plassen og bli frivillig flyttet ned til Wessex League. Den ligaen som den gang kun hadde n divisjon har senere utvidet, men Fareham Town befinner seg fortsatt i dens toppdivisjon. Det har tilsynelatende aldri vrt noen fare for at de skulle returnere til Southern League, for med femteplassen i 2002/03 som beste ligaplassering siden den frivillige degraderingen har de heller tilbragt de fleste av sesongen siden den gang som en slags middelhavsfarer som ved et par anledninger har vrt nrmere ytterligere nedrykk.

 

 

Jeg hadde slengt fra meg bagen inne i baren som jeg fikk inntrykk av var en uavhengig bedrift med navnet The Venue. Der s det mest ut som om man gjorde klart til en senere bryllupsfeiring, men jeg fikk alts plassert bagen i et hjrne til de var klare for pne. I mellomtiden tok jeg en runde for kikke meg litt rundt p anlegget som har vrt Fareham Towns hjemmebane siden 1975. Cams Alders domineres av den store hovedtribunen som str midt p den ene langsiden. Dette er en opphyet sittetribune som entres via trapper i forkant, og dette er anleggets eneste tribune med hard standing rundt resten av banen, selv om det noen meter lenger bort er et overbygg som gir tak over hodet til de som velger st der litt tilbaketrukket fra banen. Laglederbenkene er p motsatt langside.

 

 

Grunnen til at hovedtribunen er litt tilbaketrukket skal for vrig vrt at man i 1980-rene anla en slags lpebane rundt banen. Selv om denne for lengst er fjernet og at man skal ha flyttet gjerdene nrmere banen igjen, ser det litt snodig ut med den pne plassen foran tribunen, men den tar seg flott ut og da jeg senere gikk en liten tur opp der i lpet av kampen kunne jeg ogs konstatere at man har god utsikt derfra. Da de hadde ftt pnet og ftt fart p tappekranene p The Venue fikk jeg kjpt meg en pint og tok den med p 'balkongen' p utsiden der jeg ogs kunne ta en kikke i programmet plydende 1 som jeg selvsagt hadde sikret meg ved min ankomst. Tavla med lagoppstillingene ble snart satt opp av Splodge, og jeg fikk litt skjenn da jeg gikk dit bort med pinten i hnden, s jeg fr bare beklage igjen overfor Splodge at jeg ikke var klar over at slikt var bannlyst utenfor The Venue og dens 'balkong'.

 

 

Splodge var ogs mannen bak kampprogrammet, og jeg likte hans egen groundhopper-spalte der han synset rundt sitt nylige besk til Atherstone Town og deres herlige stadion. Jeg likte meg da godt her ved Cams Alders ogs, men i programmet s jeg ogs forklaringen p Splodge sitt nske om at jeg skulle bringe de litt hell. Fareham Town hadde tapt samtlige av sine tre kamper hittil; to i ligaen, og senest en FA Cup-exit hjemme mot Frimley Green fra et niv lavere (CCL 1). N var det igjen ligaen det gjaldt nr de skulle opp mot et Shaftesbury som hadde n seier og n uavgjort i sine to frste ligakamper. Splodge var forsiktig optimist og hpet de i dag ville klare omsette sine sjanser, for det hadde de penbart slitt med hittil. P sprsml fra meg utropte han for vrig Sholing til ligafavoritt denne sesongen.

 

 

Det dro seg mot kamp og lagene kom omsider ut p banen slik at dommeren kunne blse i flyta og signalisere starten p kampen. I lpet av den frste omgangen skulle jeg med selvsyn f se hva Splodge mente da han snakket om omsette sjansene, og det tok ikke spesielt lang tid fr jeg skjnte hvor skoen trykket. Fareham Town leverte rett og slett en liten oppvisning i sjanseslseri, og allerede i kampens frste minutt kunne de tatt ledelsen da Ash Tattersall s sitt skudd bli reddet av Shaftesbury-keeper John Hill. Litt senere hadde de en dobbeltsjanse, men mens skuddet fra Bryn Mckie ble blokkert gikk returen fra Gary Austin rett p keeper. Ogs Tom Settle, Iamin Jatta og Curt Robbins hadde muligheter uten f ballen i ml, mens Shaftesbury ikke skapte stort. Fareham-keeper Derek Harding hadde en noks rolig dag p jobb s langt, selv om han hadde mttet i aksjon p et skudd fra Aaron White tidligere i omgangen.

 

 

Det var etter hvert noks utrolig at det sto 0-0 til pause, for Fareham burde gtt i garderoben med et par mls ledelse. Helt i starten av andre omgang var det i stedet Shaftesbury som nesten tok en sjokkartet ledelse mot spillets gang da Dan O'Sullivan sendte i vei et skudd som smalt i tverrliggeren. Deretter var vi tilbake i sporet fra fr pause, og Fareham-sjansene kom og gikk p lpende bnd uten at det ble nettsus. Det ville nrmest vrt fullstendig utrolig, men jeg begynte faktisk lure p om dette virkelig kunne ende mllst. Timen var spilt, og jeg hadde ikke fr tenkt tanken fr Iamin Jatta omsider fant nettmaskene med et skudd som snek seg inn bak Shaftesbury-keeperen. En meget fortjent ledelse, og jubel i Fareham-leiren.

 

 

Hjemmefolket fikk seg nok en stkk da Taoufik Ben Salem traff tverrliggeren like etter, og det var nok noen nerver ute og gikk - i hvert fall blant de som s p - da gjestene faktisk begynte presse litt p og skapte flere halvsjanser. Derfor var det nok en lettelse for de rde og svarte da de doblet ledelsen med dryt fem minutter igjen av ordinr tid. Gary Austin hadde iflge Splodge nylig takket nei til en overgang til en strre klubb i Wessex League, og det var han som n lurte offsidefella, rundet keeper og fastsatte sluttresultatet til 2-0. De 85 tilskuerne hadde ftt se Fareham sikre sine frste poeng for sesongen, uten at jeg skal hevde at det var min tilstedevrelse gjorde susen. Dagen hadde ftt en litt uheldig start, men med besket i Fareham ble det en trivelig dag likevel. Jeg takket Splodge for gjestfriheten og fulgte hans anvisning da jeg spaserte mot stasjonen. Etter en pint p The Buccaneer satt jeg meg p 17.47-toget til Cardiff.

 

 

Jeg skulle som tidligere nevnt av i Newport, men togturen som opprinnelig skulle ta dryt to og en halv time var mer enn lang nok da jeg igjen fikk erfare den negative siden med togreiser i UK. Et fullstendig overfylt tog (med blant annet et stort antall Portsmouth-supportere i mulig eksil som skulle hjem etter deres hjemmekamp) ble stadig mer forsinket da det var s fullt at noen titalls personer p hver stasjon frst mtte g av for slippe av passasjer som skulle av for s g p igjen. Det hjalp heller ikke at de deretter mtte begynne med toalettpauser p stasjonene fordi alle togets toaletter n var fulle! Det var en direkte befrielse omsider kunne g av i Newport, der vi ankom noe forsinket litt fr klokka ni.

 

 

Jeg kunne sikkert ha segnet om i senga da jeg snart sjekket inn p Queens Hotel, som er en Wetherspoons-pub med hotelldrift, men jeg var skrubbsulten og flte n behov for en sen pubmiddag. Dette mltidet ble inntatt p The John Wallace Linton fr jeg bare mtte g en liten tur for sjekke ut mikropuben The Cellar Door som jeg ikke hadde ftt tid til ved forrige overnatting i Newport noen dager tidligere. P vei tilbake derfra klarte jeg heller ikke motsto en ny liten tur innom The Lamb der jeg n visste at de hadde Rattler i en av tappekranene. Vel, det er vel menneskelig la seg friste innimellom. Og det ble da ogs med den ene fr jeg returnerte til min base etter nok en lang dag. Dagen derp skulle alts by p en ny dose med walisisk fotball.

 


 

 

English ground # 487:
Fareham Town v Shaftesbury 2-0 (0-0)
Wessex League Premier Division
Cams Alders, 18 August 2018
1-0 Iamin Jatta (63)
2-0 Gary Austin (85)
Att: 85
Admission: Let in for free (normally 6)
Programme: 1
Pin badge: 4 

 

Next game: 19.08.2018: Barry Town United v Bala Town 
Previous game: 17.08.2018: Wroxham v Great Yarmouth Town 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Wroxham v Great Yarmouth Town 17.08.2018

 

Fredag 17.08.2018: Wroxham v Great Yarmouth Town

 

 

Det er s deilig nr forsinkelser p jernbanenettverket for en gangs skyld gr i din favr. Det var tilfelle da jeg denne formiddagen foretok et togbytte i Peterborough. Men dagen hadde startet ved Larchwood Hotel i Scunthorpe, der jeg vknet og husket at jeg i lpet av natten ogs hadde vknet med voldsom hjerteklapp. Jeg flte meg imidlertid frisk n, og etter at verten hadde servert meg frokost gikk jeg for ta 09.08-toget den korte veien til Doncaster, der frste togbytte ble foretatt. S tilbake til Peterborough, der vi ankom i henhold til ruteplanen klokka 10.46 - ett lite minutt etter at toget til Norwich skulle ha gtt. Sistnevnte tog var imidlertid over et kvarter forsinket, s da slapp jeg enn 55 minutters ventetid i Peterborough og kunne i stedet hoppe p det forsinkede toget.

 

 

Til tross for at man aldri klarte hente inn noe av tiden - snarere tvert imot - betd det at jeg ankom Norwich lovlig tidlig da jeg steg av jernhesten der rundt klokka halv ett. Det var to timer til innsjekking, og selv om vertskapet ved Abbey Guest House har vist seg usedvanlig hjelpsomme tidligere, ville jeg ikke vre altfor frekk. I tillegg var vret s deilig at jeg rett og slett trasket over veien og slo meg ned p uteserveringen til puben Compleat Angler, der jeg koste meg med en pint i trivelige omgivelser mens svanene svmte forbi p elven Wensum. Etter en times tid der dro jeg bagasjen med meg til min base, der jeg hadde betalt 38 for kost og losji, og den asiatiske frkna i huset var like blid og hjelpsom som alltid og sjekket meg raskt inn med et bredt smil.

 

 

Under planleggingsstadiet hadde jeg en stund vurdert et besk til walisiske Aberystwyth Town denne dagen, men samtidig som det ville medfre en grytidlig start og lang reise dagen etter, samt at jeg ogs vurderte deres fredagskamp to uker senere, lot jeg meg friste av muligheten til beske Wroxham. Derfor ble det alts en tur til Norfolk denne dagen, med Norwich som base. Jeg var snart p farten igjen da jeg skulle ha tog opp til Wroxham, men frst var det greit f seg litt mat i skrotten. P The Queen of Iceni viste Wetherspoons-pubene seg igjen fra skyggesiden. Denne gang hadde de riktignok det jeg bestilte, men det ble levert til nabobordet der et fjols akkurat rakk delegge maten ved drukne den i ketchup fr han oppdaget at det ikke var det han hadde bestilt. Jeg ble utrolig nok spurt om jeg ville ha den, men det fr vre mte p hva jeg spiser, s jeg mtte pent vente p ny porsjon.

 

 

Det gjorde at det planlagte besket ved en annen pub mtte utg, og jeg mtte i stedet komme meg tilbake til Norwich stasjon for komme meg med 15.45-toget. Det brukte et kvarter opp til stasjonen Hoveton & Wroxham, og som navnet tilsier betjener den begge disse landsbyene som har vokst sammen. Disse ligger rundt halvannen mil nordst for Norwich, og har vokst sammen i en slik grad at det for utenforstende kan vre litt vanskelig vite hvor grensen gr. Wroxham hadde ved siste folketelling rett i overkant av 1 500 innbyggere mens Hoveton hadde et par hundre mer. Vi befinner oss her i omrdet kalt The Broads, som er et 300+ kvadratmeter stort omrde med et nettverk av elver og innsjer. Dette fikk i 1988 beskyttelsesstatus som likestiller det med nasjonalparkene.

 

 

Det litt snodige her er at majoriteten av innsjene ikke er naturlige, men oppsto som en flge av oversvmmelser da det tidligere ble drevet utstrakt utvinning av torv i dette omrdet. Det skal ha vrt romerne som begynte bruke torven som brensel, men senere ble det 'big business' da selv lokale klostre i middelalderen gjre gode penger p handel med torven. Havnivet steg til tross for bygging av diker og andre hindringer, og landskapet forandret seg til det vi ser i dag. Omrdet er n et populrt omrde for btferdsel, og tiltrekker seg en god del turister. Elven Bure er egentlig grensen mellom Hoveton - der bl.a togstasjonen ligger - og Wroxham, men sentrumsomrdet som de nrmest deler p Hoveton-bredden av elven kalles faktisk ofte Wroxham, og det bidrar nok til forvirringen.

 

 

Det var ogs der jeg fant frem til puben The Kings Head som falt godt i smak hos undertegnede. I krysset omtrent rett utsiden av denne puben kunne jeg se en annen kuriositet ved dette stedet. Roys of Wroxham pberoper seg vre verdens strste landsbybutikk, og det var ikke vanskelig se at Roy-familien eier det meste av butikker her. Det var Roy's kolonial, Roy's leketysbutikk, Roy's apotek etc etc. Roy eide tilsynelatende ikke The Kings Head, og p uteserveringen der satt jeg meg ned med utsikt mot elven for skrive et par postkort. Jeg burde nok blitt p The Kings Head, men jeg gikk etter hvert for finne et annet skjenkested som viste seg noks umulig ta seg til uten svmme, og etter ha resignert mtte jeg nye meg med en flaske cider p The Wherryman, som virket mer som en restaurant enn en pub.

 

 

Det var tydelig se at man nok gjr god butikk p turistene som kommer for bli skysset rundt p elvene og innsjene eller selv leie bt, for det vrimlet av turist- og utleiebter p marinaene. Selv hadde jeg ikke tid til hverken dette eller en tur med museumsjernbanen Bure Valley Railway (som jeg gjerne skulle ha tatt en tur med), for jeg hadde tross alt en kamp se, og det var etter hvert p tide g ned til kamparenaen. Apostlenes hester er neppe det beste fremkomstmiddelet her, for deler av veien fikk meg allerede til grue meg litt til returen som ville foreg i mrket. Det var kanskje ikke like stor lek med live som g fra eksempelvis Morpeth Towns eller Carharracks hjemmebane etter en kveldskamp, men den smale veien uten gatelys ville likevel ikke vre altfor trivelig.

 

 

Ellers var det en trivelig spasertur n i dagslys, og jeg kom meg da i hvert fall til Trafford Park der jeg kunne betale de 7 jeg ble avkrevd i inngangspartiet. I tillegg ble selvsagt et eksemplar av kveldens kampprogram plydende 1 forelpig lagt i veska mens jeg kikket meg rundt p vei til klubbhusets bar. Wroxham FC ble stiftet i 1892 og spilte sine frste tir i lokale ligaer som East Norfolk League, East Anglian League og Norwich & District League fr de i 1963 var med stifte Anglian Combination. I 1970-rene klatret de i denne ligaen, og etter to strake opprykk i 1977 og 1978 var de finne i toppdivisjon som de snart skulle dominere. I perioden 1982-1985 vant de denne ligaen fire r p rad, og i to av disse sesongene vant de i tillegg dens ligacup. En ny slik double ble vunnet i 1988 fr de deretter fikk vre med i Eastern Counties League sin nye frstedivisjon.

 

 

Den vant de p frste forsk, og det skulle ikke g lang tid fr de ogs skulle dominere ECL Premier Division. Ligatittelen vren 1992 skulle bli den frste av tre strake, og etter to sesongers pause vant de p nytt denne ligaen tre r p rad i perioden 1997-1999. De plusset p en ny ligatittel i 2007, og i lpet av disse rene hadde de ogs vunnet ECLs ligacup to ganger. I 2010 spilte de seg frem til finalen i FA Vase, men ble der knust 1-6 i mte med et Whitley Bay som p den tiden dominerte den turneringen. I 2012 sikret de seg igjen ECL-tittelen, og denne gang betd det opprykk til Isthmian League Division One North. Der slet de stort sett p nedre halvdel - unntaket er frst og fremst 8. plassen i 2015 - fr det omsider ble nedrykk tilbake til ECL Premier i 2017. Der befinner de seg fortsatt, men har de hp eller ambisjoner om returnere?

 

 

Iflge en klubbrepresentant jeg slo av noen ord med s er ikke det forelpig noe tema, og at han hevdet at de n er tilbake p et riktigere og mer naturlig niv, og at slike eventuelle ambisjoner eller ml vil ligge noen r frem i tid. 13. plassen forrige sesong vitner kanskje ogs om dette, for det var faktisk klubbens svakeste plassering noensinne siden opprykket til nettopp ECL Premier i 1989. Denne sesongen seriepnet de med 0-5 borte mot Godmanchester Rovers og deretter 1-1 hjemme mot Kirkley & Pakefield, men de var allerede ogs sltt ut av FA Cupen etter omkamp mot Saffron Walden Town. Vedkommende utpekte Stowmarket Town som sin favoritt denne sesongen, med Godmanchester Rovers og Histon som de strste utfordrerne.

 

 

Klubben flyttet inn p sin nvrende hjemmebane Trafford Park i perioden rundt annen verdenskrig, men mye av dagens fasiliteter stammer fra 1990-rene. P den ene langsiden ble det nvrende klubbhuset reist i 1994, mens hovedtribunen p motsatt langside er fire r eldre og erstattet en noe eldre tribune. Dette er en sittetribune som er av en blanding av treverk, blgeblikk og metall. Den eneste andre tribunen er finne bak det ene mlet, og den ser mest av alt ut som en moderne prefabrikert tribune som man selv har flikket litt p. For vrig kom ogs flomlysene her frst p plass tidlig i 1990-rene. De hadde man selvsagt bruk for denne kvelden nr de fikk besk av et Great Yarmouth Town som sto uten poeng etter to ligakamper.

 

 

Dette Norfolk-oppgjret fikk ingen heldig oppladning for gjestene fra Great Yarmouth, for Bloaters-spiller Sean Perfect skadet seg under oppvarmingen slik at de mtte gjre sene endringer p sin lagoppstilling. Hjemmelaget hadde tidlig et lite overtak i lokaloppgjret som startet i et hyt tempo og med en rekke deilige taklinger. Det var ikke ufortjent da vertene tok ledelsen halvveis ut i omgangen. Det skjedde faktisk p et tidspunkt da gjestene var p vei inn i kampen, og det var Ryan Miles som lp fra Bloaters-forsvaret fr han noe heldig 'fintet' ut bde en forsvarer og tidligere Wroxham-keeper Kingsley Barnes og sendte The Yachtsmen i fringen med 1-0. Mlscoreren mtte et kvarters tid senere ut med skade, men hjemmelaget hadde absolutt initiativet n, og en lobb fra tidligere Bloaters-spiller Cruise Nyadzayo gikk centimetere utenfor fr en heading fra Chris Skipper strk tverrliggeren.

 

 

Great Yarmouth Town fikk en bedre start p andre omgang, og Wroxham-keeper Connor Milligan mtte i aksjon for hindre gamle lagkamerater i score da han slo en avslutning til corner. Dommeren hadde imidlertid sett noe inne i feltet, og i ettertid ser det ut som om han mener Haydn Davis ble felt eller hindret. Uansett pekte han p straffemerket, og fem minutter ut i omgangen tok Davis selv straffesparket og utlignet til 1-1. Dette syntes vekke vertene til liv igjen, for det var som om de n satt inn et ekstra gir. Noen vil kanskje huske Simon Lappin fra bl.a Norwich City, og han sto bak mye med sine gode pasninger og ikke minst ddballer. Da Matt Doyle etter dryt halvspilt omgang ble meid ned p vei inn i feltet, var det nettopp Lappin som tok ansvar fra straffemerket. Han gjorde ingen feil, og Wroxham var igjen i fringen.

 

 

The Yachtsmen var penbart interessert i sette spikeren i Bloaters-kista, og Pete Wiltshire hadde tre gode muligheter til ke ledelsen, men redninger fra keeper Barnes og desperate blokkeringer fra hans forsvarsspillere reddet forelpig bortelaget fra ytterligere baklengs. Med snaut fem minutter igjen ble hjemmeseieren sikret etter en litt spesiell situasjon. Etter en skade p Wroxham-keeperen spilte hjemmelaget ballen tilbake til hans motpart i Bloaters-mlet, men keeper Barnes fulgte opp med et elendig utspill som serverte ballen p slvfat til Matt Doyle. Han passet til Jordan Bond som satt inn 3-1, og det hele virket avgjort. Gjestene hadde imidlertid en kjempesjanse helt p tampen, men avslutningen fra Aaron Saunders ble blokkert slik at det endte med 3-1 foran 260 tilskuere.

 

 

Jeg hadde intet realistisk hp om rekke 21.55-toget uten kunne teleportere eller sette ny rekord p distansen, for selv om toglinja gr rett forbi Trafford Park s er det et godt stykke g til Hoveton & Wroxham stasjon herfra (jeg vil ansl 20-25 minutter). Derfor tok jeg det like godt rolig p vei tilbake mot sentrum etter ha kommet meg gjennom den mrklagte strekningen med livet i behold. Neste tog var 22.58, s jeg kunne like gjerne stikke en ny tur innom The Kings Head p veien dit. Derfra fikk jeg flge av en feststemt gjeng som penbart ogs skulle ha toget tilbake til Norwich, og etter ha tilbragt et nytt kvarter p toget gikk jeg umiddelbart tilbake til min base for komme meg i seng.

 


 

 

English ground # 486:
Wroxham v Great Yarmouth Town 3-1 (1-0)
Eastern Counties League Premier Division
Trafford Park, 17 August 2018
1-0 Ryan Miles (23)
1-1 Haydn Davis (pen, 51)
2-1 Simon Lappin (pen, 71)
3-1 Jordan Bond (87)
Att: 260
Admission: 7
Programme: 1
Pin badge: 3,50 

 

Next game: 18.08.2018: Fareham Town v Shaftesbury 
Previous game: 16.08.2018: Appleby Frodingham v Clay Cross Town 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Appleby Frodingham v Clay Cross Town 16.08.2018

 

Torsdag 16.08.2018: Appleby Frodingham v Clay Cross Town

 

 

Jeg var temmelig skeptisk da jeg kikket ut av vinduet der jeg sto p rommet ved Victoria Hotel i Newport og s at det fortsatt dryppet fra oven idet jeg var klar for sjekke ut og komme meg av grde. Jeg vurderte ringe en taxi, men det verste regnet hadde gitt seg, og selv om jeg skulle krysse elven Usk via gangbrua og slepe med meg bagasjen gjennom Newport sentrum opp til togstasjonen, tenkte jeg som s at om det ikke ble verre enn dette igjen s ville det vre en grei morgentrim. Jeg hadde ikke fr levert fra meg nkkelen og rundet hjrnet fr det sluttet helt regne, og da ble det en noe lystigere promenade. Frokost i form av smrbrd ble kjpt inn fra en Tesco-sjappe i sentrum fr jeg gikk for sette meg p 08.19-toget.

 

 

Det hadde Manchester Piccadilly som endestasjon, men rundt klokka elleve steg jeg av i Stockport for gjre et togbytte og komme meg med 11.28-toget videre derfra. F minutter over klokka ett kunne jeg igjen g av jernhesten i Scunthorpe, der jeg aldri tidligere har vrt av toget, og orienterte meg frem til Larchwood Hotel. Der hadde jeg betalt 28 for overnatting, og fikk jeg umiddelbart sjekket inn og installert meg. Som s ofte ellers p torsdager hadde fotball-menyen vrt temmelig begrenset, men jeg merket meg tidlig at Scunthorpe-klubben Appleby Frodingham var satt opp med torsdagskamp mot Clay Cross Town i Central Midlands League, og det dukket aldri opp noe som fristet meg til endre de planene.

 

 

Scunthorpe er en industriby som ligger helt nord i grevskapet Lincolnshire, rundt fire norske mil nord for Lincoln. Innbyggertallet har i dag passert 80 000, og det gjr Scunthorpe til grevskapets tredje strste by etter Lincoln og Grimsby. Opprinnelig var det fem-seks mindre landsbyer her fr byen vokste frem rundt en rik re med jernmalm, og byen som gjerne kalles 'The Industrial Garden Town' er i dag Storbritannias strste senter for jernindustri. Allerede p 900-tallet utvant man jern her, men det var frst etter jernbanens ankomst at industrien virkelig vokste frem og folketallet kte voldsomt. Som nevnt hadde jeg faktisk bare passert Scunthorpe med tog tidligere, s n var det greit ta en spasertur i sentrum.

 

 

Om ikke Scunthorpe fremstr som den mest idylliske byen nr den passeres med toget, var ggata i sentrum noks koselig, selv om den forelpig til en viss grad ble dominert av lokale sulliker. Det var ogs tilfellet p pubene, for siden det var torsdag stakk jeg bortom Wetherspoons-puben The Blue Bell Inn for benytte meg av deres Curry Club og f en stor porsjon av min etter hvert s faste Beef Madras. Deretter returnerte jeg faktisk til Larchwood Hotel for ta meg en time p yet. Det behvdes kanskje, men frisk og rask kunne jeg sledes bevege meg ut i Scunthorpe igjen for sjekke ut pubene The Tavern og The Penny Bank fr jeg satt kursen mot kveldens kamparena. Det ble ogs en aldri s liten tur innom The Honest Lawyer p veien dit ned, men snart var jeg p vei igjen og krysset jernbanelinja.

 

 

Frodingham var en av de tidligere nevnte landsbyene som ble 'spist opp' av den voksende Scunthorpe, og det er kanskje naturlig tenke seg at fotballklubben Appleby Frodingham har sine rtter i det omrdet like nord for sentrum? En forgjenger med samme navn var etter 2. verdenskrig med stifte Lincolnshire League, og i 1978 var de finne i (den tidligere) Midland League. Da denne ligaen i 1982 slo seg sammen med Yorkshire League for stifte dagens Northern Counties East League, tok klubben plass i sistnevnte ligas Premier Division. Der befant de seg fortsatt da manager-teamet i lpet av 1985/86-sesongen tok med seg nrmest rubb og rake av spillere og forsvant til Winterton Rangers. Ved sesongslutt la deretter klubben ned driften.

 

 

Det ble imidlertid snart blst liv i klubbnavnet da klubben ble re-stiftet, og etter tre sesonger i lokale ligaer, var Appleby Frodingham igjen se i Lincolnshire League. Der tok de i 1994 ligatittelen, og i 2003 valgte de forske seg i Central Midlands League, der de etter sin frste sesong fikk rykke opp til toppdivisjonen som da hadde det temmelig grandiose navnet Supreme Division. Til tross for at de i lpet av de fire neste sesongene aldri var finne p vre halvdel, fikk de i 2008 innvilget sknaden om opprykk til Northern Counties East League Division One, der de debuterte med en 12. plass som fortsatt er den nye klubbens bestenotering i ligasammenheng. Da de i 2014 endte som jumbo for andre gang p tre r, ble det nedrykk tilbake til CML, som i mellomtiden hadde gtt bort fra Supreme Division men n heller opererer med to geografisk inndelte avdelinger. Appleby Frodingham er finne i CML North Division.

 

 

Klubben spiller i dag p Brumby Hall Sports Ground kun ti minutters ganger fra jernbanestasjonen i Scunthorpe; p srsiden av jernbanelinja. Der ligger den nrmest tilknyttet det store sportskomplekset The Pods, og etter ha gtt forbi sistnevnte kunne jeg snart spasere opp mot inngangspartiet og fiske frem lommeboka. Tilfeldighetene ville det slik at jeg vekslet noen raske ord med veteranen som bemannet inngangspartiet, og da han identifiserte meg som den norske groundhopper insisterte han p at jeg la mine 3 tilbake i pungen. Man kan jo fle seg litt brydd nr man blir pspandert og sluppet inn gratis selv om man selv kjenner at det ikke er helt fortjent eller at det i hvert fall finnes andre som fortjener det langt mer, men man m jo takke og bukke for selvsagt er det da ogs hyggelig at klubbene setter pris p at man kommer. Jeg kvitterte i hvert fall ut et program plydende 1 og lovet legge igjen noen riksdaler i baren.

 

 

Selv om det fortsatt var en halvtimes tid til avspark rakk jeg aldri lokalisere baren (som befant seg oppe i andreetasjen i bygget som man ser p utsiden og som dominerer den ene langsiden) da jeg kom i prat med noen trivelige klubbrepresentanter som ikke kunne vrt mer behjelpelige. En av de kunne fortelle at en annen klubbrepresentant som hadde ansvaret for salg av pins og andre effekter hadde dratt p ferie og at de for yeblikket befant seg innelst i hans bil, men de ba meg skrive ned min adresse og insisterte p sende en til meg i Norge fr de nektet plent ta betalt for dette. Ogs dommeren var behjelpelig da jeg stoppet ham p vei inn fra oppvarmingen for ettersprre lagoppstillingene som han sporenstreks dro frem slik at jeg kunne fotografere de.

 

 

Appleby Frodingham hadde sesongpnet helgen fr ved tape sin hittil eneste kamp 1-2 borte mot Renishaw Rangers. I deres program hadde de en detaljert gjennomgang av de foregende rundene i CML. Meget praktisk, og der kunne jeg ogs f bekreftet at det ville bli en tff kamp for de nr de n skulle vre vertskap for et Clay Cross Town som toppet tabellen etter ha vunnet begge sine kamper s langt. En totalt overlegen mlforskjell hadde de ogs, med 17-2 etter kun to kamper. Det var liten tvil om hvilken spiller jeg ville holde et ekstra ye med, for gjestenes Josh Parfitt hadde ikke bare scoret fire av mlene da Clay Cross knuste Phoenix 8-1 i seriepningen. Han hadde nemlig fulgt opp med hele fem ml i 9-1-seieren over Newark Town, og sto alts med 9 ml p to kamper!

 

 

Hjemmefolket virket ha liten tro p at de skulle kunne hevde seg i noen tetstrid, men hadde f problemer med peke p nettopp Clay Cross Town som favoritt i CML North, siden de skal satse noks friskt og ha en del midler. En person fra vertenes trenerapparat trakk blant annet frem Retford-klubbene Retford United og Retford FC nr jeg spurte hvem som kunne bli de tffeste utfordrerne, men han understreket igjen at Clay Cross Town er hans store favoritt til tittel og eventuelt opprykk til NCEL. Han innrmmet ogs ogs at det ville bli en tff kamp denne kvelden og at hjemmelaget nok burde si seg fornyd om de fikk med seg ett poeng, men la til at de selvsagt alltid spilte for vinne. Med det lot jeg ham fortsette sine forberedelser og tok selv oppstilling i pvente av at spillerne skulle komme ut av garderoben i det nevnte bygget og entre banen.

 

 

Det er for vrig p denne nrmeste langsiden at man finner det som er av tribunefasiliteter ved Brumby Hall. Her har man et parti med terracing som delvis er bygget innunder et slags overbygg p det nevnte bygget. Foran her har man laglederbenkene, og lenger ned langs denne langsiden str det ogs en liten sittetribune av den moderne og prefabrikerte sorten. Rundt resten av banen er det utelukkende hard standing. Vel, bak det ene mlet er det vel ikke engang det, og der var det penbart heller ikke meningen at supporterne skal bevege seg. Idet spillerne kom ut kom en av klubbrepresentantene fra tidligere bort for be meg komme opp i baren etter kamp for f litt mat fra spillernes matservering, og etter takket hjertelig var det p tide finne frem stoppeklokka i pvente av dommerens flytesignal.

 

 

Utfra min hukommelse startet det litt forsiktig og avventende, men det gikk ikke lang tid fr Clay Cross Town begynte male p og tok et initiativ. De skapte i perioder en god del problemer for et hardtarbeidende hjemmelag, som holdt unna til tjue minutter var spilt. Jeg hadde alts bestemt meg for holde et lite ye med Josh Parfitt, og ikke overraskende var det nettopp han som sendte gjestene i fringen med sitt tiende ml for sesongen. Intet annet enn imponerende ha notert seg for tosifret antall scoringer etter to og en kvart kamp! Samme mann kunne doblet ledelsen en liten stund senere, men vertene hadde fortsatt ikke gitt seg, og s lenge det kun var ett ml s hadde de hp om poeng. De hadde ogs selv et par halvsjanser, men det var ikke helt ufortjent at det sto 0-1 til pause.

 

 

I pausen fant jeg endelig veien opp til baren for hente meg en forfriskning, og jeg var tilbake f sekunder fr andre omgang ble sparket i gang. Om vertene hadde et lite hp om poeng, virket det som om det ble knust da Jordan Hendley i omgangens ttende minutt doblet bortelagets ledelse. N ble det vanskelig for de rdkledde, for gjestene som for anledningen stilte i noe bortimot et Crook Town-kostyme virket veldig sterke. De kunne kt ytterligere fr kampen gikk inn i en fase der lite skjedde. S med 5-6 minutter igjen satt Aiden Ordidge spikeren i kista ved fastsette sluttresultatet til 0-3 foran det jeg talte meg frem til vre 54 tilskuere. Hjemmelaget hadde i hvert fall sluppet finne frem kuleramme slik som Clay Cross Towns andre motstandere hittil, men det sprs om det var voldsomt til trst.

 

 

Etter kampslutt slo jeg meg ned med en pint oppe i baren, og fikk snart hyggelig selskap av personell som gjentok oppfordringen om at jeg mtte forsyne meg av maten som ble satt frem. Jeg flte det var greit vise folkeskikk nok til vente til spillerne hadde forsynt seg, men tok deretter gladelig en liten matbit. Det ble til og med pfyll i glasset, men det var etter hvert p tide takke for meg og for fantastisk gjestfrihet. Appleby Frodingham hadde vist seg som en utrolig gjestfri og vennlig klubb som det var en fryd beske. Det er bare nske lykke til resten av sesongen! Selv lot jeg deretter apostlenes hester frakte meg rett tilbake til Larchwood Hotel der jeg umiddelbart fant senga.

 


 

 

English ground # 485:
Appleby Frodingham v Clay Cross Town 0-3 (0-1)
Central Midlands League North Division
Brumby Hall Sports Ground, 16 August 2018
0-1 Joshua Parfitt (21)
0-2 Jordan Hendley (53)
0-3 Aiden Ordidge (85)
Att: 54 (h/c)
Admission: Let in for free (normally 3)
Programme: 1
Pin badge: n/a (they'll send me one for free) 

 

Next game: 17.08.2018: Wroxham v Great Yarmouth Town 
Previous game: 15.08.2018: Abergavenny Town v Monmouth Town 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Abergavenny Town v Monmouth Town 15.08.2018

 

Onsdag 15.08.2018: Abergavenny Town v Monmouth Town

 

 

Etter tirsdagens fyrverkeri av en kamp var det n p tide forlate Shepshed for sette kursen mot Wales for frste gang p turen, og f minutter over tte 'snek' jeg meg ut fra mitt B&B. Frste stopp var Coop-sjappe et steinkast unna, og frokost i form av smrbrd ble kjpt inn fr jeg med nd og neppe rakk komme meg med en buss som sto og ventet p holdeplassen. Nye 2,70 ble betalt for at buss 127 skulle frakte meg tilbake til Loughborough, og det brukte den rett i underkant av tjue minutter p. Jeg valgte f meg litt morgentrim ved spasere fra Loughborough sentrum til jernbanestasjonen, og der kom jeg meg med et noe tidligere tog enn planlagt. 09.26-toget fraktet meg den frste korte etappen til Leicester, og den var langt mer behagelig enn etappen videre derfra til Birmingham New Street.

 

 

Jeg hadde ikke tenkt over at toget jeg skulle benytte p denne etappen var Cross Country-toget som gr mellom Stansted Airport og Birmingham New Street og som stort sett alltid er fullstendig overfylt av passasjerer med masse bagasje. Igjen var det en marerittaktig tur der passasjerene mtte st som sild i tnne, og det var en befrielse kunne stige av i Englands nest strste by for trekke litt ufrisk luft fr jeg fartet videre. Tredje og forelpig siste togbytte fant sted ved Bristol Parkway, fr jeg omsider ankom Newport som skulle vre min base denne dagen - og ikke for siste gang p turen. Jeg unnet meg en taxi til Victoria Hotel, der jeg hadde betalt 28,50 for overnatting, men der var de strikse p innsjekkings-tiden, og jeg mtte pent g utenfor igjen og vente tjue minutters tid til klokka slo 14.00.

 

 

Jeg fikk omsider sjekket inn og slengt fra meg bagasjen p rommet, og med det gjort var det etter hvert p tide vende oppmerksomheten mot kveldens kamp. Denne kvelden var det Abergavenny Town som skulle f besk da det for meg hadde virket som det mest interessante valget denne onsdagen. Dermed mtte jeg igjen ta tog, men benyttet anledningen til en liten vanningspause ved puben Windsor Castle da jeg trasket tilbake mot stasjonen i Newport. 15.36-toget brukte 25 minutter p frakte meg nordover til Abergavenny, der jeg hadde avtalt mte min groundhopper-kompis Paul Fergusson. Klokka hadde alts s vidt passert fire da jeg spaserte innover mot sentrum, og jeg slo meg ned p Coach & Horses for vente p Paul.

 

 

Abergavenny er en markedsby i det walisiske grevskapet Monmouthshire i det srstlige Wales, der den ligger nrmest omringet av fjell og ser. Den har dryt 12 500 innbyggere og ligger ikke mer enn en snau mil fra grensen mot England. P walisisk heter byen Y Fenni, og var under romertiden hjemsted for et romersk fort ved navn Gobannium. Senere ble byen i middelalderen befestet med bymurer, og rett sr for byens sentrum kan man fortsatt se ruinene av normanner-borgen Abergavenny Castle som har sttt strategisk plassert over elven Usk og dalen den renner gjennom. I Abergavenny har det dessuten helt siden 1863 blitt arrangert kvegmarked p samme sted som det den dag i dag fortsatt avholdes med jevne mellomrom.

 

 

Det var s vidt jeg s intet kvegmarked denne dagen, men jeg var i ferd med gjre kl p pinten da Paul kom inn. Etter at han hadde unnet seg en halv pint valgte vi innta et mltid ved Wetherspoons-puben The Coliseum, som ikke overraskende viste seg vre en typisk Spoons-pub - ogs i den forstand at de var utsolgt for det jeg opprinnelig hadde tenkt bestille, fr de idet jeg begynte lure p hvor maten ble av kom for informere at de ogs manglet noen ingredienser til det jeg endte opp med bestille. Walisiske dragon bangers & mash ble dermed til 'bangers & baked beans' fr vi stakk for sjekke ut et par mer klassiske puber. Paul mtte ta hensyn til at han kjrte, men bde Hen & Chickens og Kings Arms Hotel falt uansett langt bedre i smak. Med rundt tre kvarter til kampstart kjrte deretter Paul oss opp til Pen-Y-Pound Stadium.

 

 

Abergavenny Town er en meget ung klubb - stiftet s sent som i 2014, men den har en eldre forgjenger hvis endelikt var katalysatoren for stiftelsen av dagens klubb. Det skal allerede ha vrt en rekke tidligere klubber som spilte i Abergavenny p 1800-tallet, men byens mest kjente klubb er Abergavenny Thursdays som faktisk har vrt walisiske mestre. De vant den walisiske cupen i 1952, fr de noen r senere vant to strake ligatitler i Welsh Football League i 1959 og 1960, og deretter var tapende cupfinalist i 1963. I 1991 vant de en tredje Welsh League-tittel og fulgte opp med forsvare den tittelen fr de deretter var en av klubbene som var med stifte den walisiske nasjonale toppdivisjonen League of Wales.

 

 

Det walisiske forbundet krevde garantier for at flomlys ville bli installert, og dette frte til en noe anstrengt konomi samtidig som usikkerheten rundt hvorvidt klubben faktisk ville f delta i den nye ligaens frste sesong var s stor at det utlste en spillerflukt. I tillegg forsvant ogs managerteamet, og 1992/93-sesongen endte med at Thursdays ble den frste jumbo i League of Wales og dermed rykket ned. I rene fr og etter rtusenskiftet presterte de deretter faktisk rykke ned hele fem ganger p seks sesonger (alle gangene etter ha endt som jumbo i den aktuelle divisjonen). Det endte i Gwent League Division Three, der de for ordens skyld endte opp med ytterligere en jumboplassering.

 

 

Det var ogs der de befant seg da de i 2013 mente at mangelen p spillere tvang de til legge ned driften. ret etter ble alts Abergavenny Town stiftet, og de tok (kanskje litt snodig) plass direkte i Gwent League Division One - hyere opp enn der forgjengeren hadde befunnet seg p sitt ddsleie. De vant uansett denne divisjonen p frste forsk og rykket opp i Welsh League Division Three, der en andreplass var nok til et andre strake opprykk. De befinner seg n alts i Welsh League Division Two (som for vrig er en av fire 'avdelinger' p niv tre av walisisk fotball), men jeg lest at de p lengre sikt faktisk har ambisjoner om spill i den walisiske toppdivisjonen League of Wales. Dette mtte jeg forhre meg litt om.

 

 

Det kunne jeg da ogs gjre etter ha betalt mine 4 i inngangspenger og sikret meg kveldens kampprogram plydende 1, for jeg ble stende prate litt med den trivelige karen i inngangspartiet mens Paul parkerte sin Mini. Han ga ganske riktig inntrykk av at klubben har ambisjoner om avansere i det walisiske systemet, og det kan skje snarere enn man aner. Etter innevrende sesong skal det nemlig gjennomfres en omfattende omstrukturering i walisisk fotball, der FAW (det walisiske forbundet) vil ta styringen over de to verste nivene. Ytterligere ett r frem i tid skal det samme skje med niv tre, og de som kjenner litt til walisisk fotball vet at ligatilhrighet, opp- og nedrykk da sannsynligvis vil avgjres minst like mye av kriterier som stadionkrav, konomi etc som av det sportslige.

 

 

I s mte mener Abergavenny Town seg noks godt rustet og hper kunne bli finne under FAWs styre allerede neste sesong, og det vil nok ogs vre noen klubber som blir degradert pga manglende lisens etc, slik at det pner for avansement for andre klubber. Man kan like det eller ikke, men slik er det n engang. Abergavenny Town mener ha orden p disse tingene og et anlegg som vil oppfylle FAWs krav som sannsynligvis vil bety en innskjerping, s de kan fort dra nytte av dette. Selv om den flotte hovedtribunen har vrt avsperret en god stund, mener de at Pen-Y-Pound Stadium skal oppfylle kravene, og hper visstnok ogs se hovedtribunen restaurert og gjenpnet en gang i fremtiden.

 

 

Fotball har blitt spilt her siden 1930-rene, og den herlige tribunen skal ha blitt reist p oppdrag fra Abergavenny Thursdays frste komite. Den str midt p den ene langsiden og er opphyet fra bakken. Der oppe har den bydd p benkerader i tre, men den har n faktisk vrt avsperret siden WPL-dagens tidlig i 1990-rene. I forkant har man noen trinn med terracing som dog er i bruk. Bak ml p den ene kortsiden har man en lignende seksjon i form av en sttribune under tak, og denne henger sammen med klubbhuset. Ellers er det skalt hard standing rundt resten av banen. Det er bare hpe at den flotte hovedtribunen vil best og p et tidspunkt gjenpnes. Det skal nevnes at denne tribunens 'indre' brukes av en lokal skytterklubb, og kanskje er det de som skal ha takken for at den i hvert fall ikke er revet.

 

 

Det var trivelige folk som tok oss imot p Pen-Y-Pound Stadium, og p innsiden ble jeg noks umiddelbart 'shanghaiet' av en hyggelig klubbrepresentant som gjenkjente meg fra Twitter og tilbd meg en aldri s liten rundtur som ogs inkluderte en kikk inn i garderobene; noe jeg hflig takket ja takk til. Abergavenny Town hadde for vrig startet sesongen med tap borte mot Cardiff-klubben Bridgend Street og var nok innstilt p reise kjerringa i det som var et lokaloppgjr mot 'grevskapsrival' Monmouth Town. Gjestene hadde p sin side startet sin ligasesong med uavgjort 1-1 mot Garden Village. Det var tid til bde en tid innom klubbhuset og en rundtur med en nrmere kikk p den gamle hovedtribunen fr det dro seg mot avspark.

 

 

Det var en tett og jevn kamp vi skulle bli vitne til, og en klubbrepresentant hadde tipset meg om at man ville f noen gode bilder fra et av hjrnene p kortsiden lengst fra inngangspartiet og klubbhuset. Det viste seg stemme godt, og med landskapet i de walisiske dalene er det vel ikke overraskende at jeg i tillegg til den gamle tribunen hadde en stor s som fint bakteppe mens jeg en periode s kampen herfra. Mens jeg foretok en liten rundtur rundt banen registrerte jeg at omgangen fortsatte slik den hadde innledet, med to lag som vekslet mellom nytralisere hverandre og spille seg frem til en og annen sjanse som dog aldri endte med nettsus. Da jeg var tilbake p sttribunen ved klubbhuset fryktet Paul allerede en mlls kamp da lagene snart gikk til pause p stillingen 0-0, men det hadde overhodet ikke vrt noen kjedelig forestilling.

 

 

Uavgjort ved pause var nok ikke et urettferdig resultat s langt, for det hadde vrt en jevn affre, og andre omgang fortsatte med mer av det samme. Til tross for flere gode sjanser ville ikke ballen i ml for noen av lagene, og Paul ble mer og mer sikkert i sin sak da han hevdet at vi var vitne til en 0-0-kamp. Naturlig nok begynte jeg mistenkte det samme da klokka tikket i vei uten noen scoringer, men det var som sagt fortsatt en spennende og noks underholdende kamp vi s. Det endte da ogs 0-0, og jeg skal ikke si hvem som hadde mest grunn til vre skuffet over det, for begge lags spillere virket faktisk lettere utilfreds med at de ikke hadde klart f et vinnerml. Vi hadde for vrig talt 108 tilskuere, men nr man senere har tallfestet det offisielle tallet til 120 s fr vi vel stole p det.

 

 

Vi takket snart for oss, og Paul skysset meg tilbake til Abergavenny stasjon der jeg slo meg ned med en pint p Great Western Hotel mens jeg ventet p 22.16-toget. Tilbake i Newport valgte jeg ogs stikke innom The Lamb, og det var et godt valg, for her hadde de Rattler i en av tappekranene. Det er ikke et altfor vanlig syn s langt fra Cornwall og Devon, s jeg benyttet anledningen til et glass eller to fr det var p tide returnere til basen for f litt svn. Det hadde vrt artig med et gjensyn med walisisk fotball, og Abergavenny Town hadde vrt et trivelig bekjentskap. Det skulle bli litt mer walisisk fotball senere p turen, men dagen etter skulle jeg tilbake til den engelske pyramiden, og en noks lang tur ventet meg i s mte.

 


 

 

Welsh ground # 6:
Abergavenny Town v Monmouth Town 0-0 (0-0)
Welsh League Division Two
Pen-Y-Pound Stadium, 15 August 2018
Att: 120
Admission: 4
Programme: 1
Pin badge: 3 

 

Next game: 16.08.2018: Appleby Frodingham v Clay Cross Town 
Previous game: 14.08.2018: Shepshed Dynamo v Worksop Town 

 

Next game 

 

This day on a map 

 

 

Shepshed Dynamo v Worksop Town 14.08.2018

 

Tirsdag 14.08.2018: Shepshed Dynamo v Worksop Town

 

 

Etter to dager med Romford som base, var det p tide midlertidig forlate st-London for sette kursen mot Midlands. Jeg vknet til nyheten om at London etter alle solemerker hadde vrt offer for et nytt islamistisk terrorangrep i form av en suppegjk som hadde kjrt ned flere fotgjengere og syklister fr han krasjet i sperringene utenfor Houses of Parliament, og regnet derfor med et mulig kaos i London-trafikken. Etter ha inntatt en frokost p The Worlds Inn merket jeg imidlertid ingenting til dette p togturen inn til Liverpool Street eller da jeg tok tuben videre til Kings Cross St. Pancras, og om jeg ikke hadde sett det p TV-nyhetene fr jeg sjekket ut ville jeg ikke ant noen ting om hva som hadde skjedd.

 

 

Det var East Midlands Trains' 11.31-tog som skulle frakte meg til Loughborough, der vi ankom 17 minutter forsinket. Det var nok til at jeg mistet bussen jeg hadde blinket meg ut, s jeg tok like godt beina fatt og slepte med meg bagasjen inn mot Loughborough sentrum, der jeg flte jeg fortjente en aldri s liten rast p puben The Three Nuns mens jeg ventet p en senere buss mot Shepshed, som var dagens endelige destinasjon. En kamp hos Shepshed Dynamo har jo en stund sttt p nskelisten, og ved et par anledninger har jeg blitt offer for avlysninger der. Denne dagen skulle intet stoppe meg, men det hadde imidlertid vrt en solid dose usikkerhet knyttet til dagens kamp og hva jeg eventuelt ville vre vitne til dersom det ble kamp.

 

 

Saken var nemlig den at Shepshed Dynamo i utgangspunktet var satt opp med ligakamp mot Walsall Wood i Midland League Premier Division, men s vet vi at midtukekamper i uka etter en FA Cup-helg p denne tiden av ret blir brukt til eventuelle omkamper som vil f prioritet og srge for utsettelse av ligakamper. Shepshed Dynamo hadde brukt helgen til spille FA Cup borte mot Worksop Town, og ved et uavgjortresultat der ville det i stedet bli omkamp i Shepshed denne tirsdagen - noe som overhodet ikke ville vre meg imot. Det eneste jeg fryktet var at kampen i Worksop fikk en avgjrelse samtidig som Walsall Wood mtte ut i omkamp, for da ville jeg st uten kamp i Shepshed.

 

 

Det skjedde heldigvis ikke, og da Worksop Town og Shepshed Dynamo spilte uavgjort var det klart at jeg ogs ville f servert en interessant FA Cup-omkamp. Turen hadde allerede blitt dominert av FA Cupen, og turens femte kamp ville vre den fjerde i denne turneringen. Det s jeg virkelig frem til da jeg gikk p buss nummer 127 og betalte 2,70 for en enkeltbillett til Shepshed, der jeg etter snaut tjue minutter p bussen kunne stige av. Innsjekking var visstnok ikke fr klokka 16.00(!), s jeg flte at det ikke var noe srlig poeng dukke opp der allerede halvannen times tid fr dette. I stedet slo jeg i hjel en snau time p puben The Red Lion fr jeg en halvtimes tid fr tiden ringte p hos The Guesthouse at Shepshed der jeg hadde betalt 35 for overnatting og n fikk sjekke inn uten det minste problem.

 

 

Shepshed er en liten by i det nordstlige Leicestershire, ikke langt fra Loughborough. Frem til 1888 gikk den under navnet Sheepshed, og det bekrefter vel kanskje det faktum at den vokste frem som et senter for ull-handel. Etter at motorveien M1 ble anlagt i nrheten, hadde Shepshed imidlertid blitt soveby for arbeidere som pendler til jobb i byer som Loughborough, Leicester, Derby og Nottingham. Det er visst ikke altfor lenge siden Shepshed fikk status som town, men det skal i dag vre omtrent 14 000 innbyggere der, og det skal en stund ga pberopt seg vre Storbritannias strste landsby. Noe annet de pberopte seg var ha det hyeste antall puber i forhold til innbyggertallet, men det er vel heller uhyre tvilsomt om dette fortsatt er tilfelle.

 

 

Jeg hadde jo allerede sjekket ut The Red Lion, som er en av tre puber rundt 'torget' Market Place, og etter at jeg hadde installert meg var det p p tide sjekke ut The Crown Hotel i hp om at de ogs hadde litt matservering by p. Bde der og p The Blue Ball hadde det vrt stengt da jeg tidligere ankom Shepshed, og de pnet vel ikke igjen fr klokka 16 s vidt jeg husker, men da jeg n kom traskende tilbake dit hadde de vitterlig pnet slik at jeg kunne f meg en pint. Matservering var det imidlertid ikke, og det var det heller ikke p The Blue Ball, s jeg gikk rett og slett en tur bort til Coop-sjappa for kjpe et par smrbrd fr jeg returnerte til sistnevnte. Om jeg ikke hadde merket noe til terroranslaget i London, var det n i hvert fall hett tema blant stamgjestene der, som fulgte direktesendingene p TV.

 

 

Klokka nrmet seg seks da jeg tmte glasset og tuslet et par minutter opp Loughborough Road for foreta en siste pitstop ved The Black Swan, omtrent akkurat der hvor jeg skulle dreie til venstre opp Butthole Lane. The Black Swan viste seg vre et passende sted for en siste oppladning, for de er penbart en av sponsorene til Shepshed Dynamo og hadde et lite utvalg av memorabilia knyttet til klubben. Det var imidlertid snart p tide bevege seg opp Butthole Lane etter ha tatt det obligatoriske bildet av gateskiltet, og noen strakser senere kunne jeg betale meg inn med 6 i inngangspenger pluss 1,50 for et eksemplar av det rykende ferske kampprogrammet. Hvordan kan man motst et besk til et stadion med et navn som Butthole Lane? Tja, n var jeg i hvert fall omsider her for se kamp, og jeg gledet meg stort.

 

 

Shepshed Dynamo har en noks innviklet historie, og den m nesten startes med stiftelsen av Shepshed Albion i 1879. Det var frst i 1907 at de ble med i Leicestershire Senior League, og de hadde raskt suksess med ligatitler i 1911 og 1921. De ble etter dette vrende i Leicestershire Senior League, der de en rekke ganger rykket opp og ned mellom dens to divisjoner. Etter ha blitt tatt over av en forretningsmann og eier av selskapet Charterhouse Holding plc, fikk klubben i 1975 dessverre et sponsornavn i form av Shepshed Charterhouse, men de fikk til gjengjeld ogs betydelig konomisk sttte derfra, og etter ha vunnet ligaens andredivisjon i 1978, fulgte de opp opprykket til toppdivisjonen med tre strake titler i Leicestershire Senior League fr de deretter fikk innpass i (en tidligere utgave av) Midland League i 1981.

 

 

Shepshed Charterhouse vant ogs Midland League p frste forsk, og de den ligaen ved sesongslutt slo seg sammen med Yorkshire League og stiftet dagens Northern Counties East League, tok de plass i sistnevntes Premier Division...som de igjen vant p frste forsk. Klubben hadde i det hele tatt en slags storhetsperiode, og det pflgende opprykket til Southern League endte med at de igjen tok nivet med storm og sikret nytt opprykk med en andreplass i den ligaens Midland Division. I Southern League Premier Division - som p det tidspunktet var en av tre ligaer p niv seks av den engelske fotballpyramiden - var sjuendeplassen i 1986 deres beste plassering fr de i 1988 ble flyttet sidelengs over i NPL Premier.

 

 

Der slet de umiddelbart i bunnen, og etter fire tunge sesonger i NPL (inkludert to strake sesonger som tabelljumbo), var det til slutt ingen bendning og de mtte i 1992 ta turen ned i NPL Division One. Samtidig byttet de navn tilbake til Shepshed Albion, men et andre strake nedrykk fulgte da de ble degradert til Midland Combination. N hadde klubben havnet i store konomiske problemer at man fryktet kroken p dra. Med hjelp fra den lokale rivalen Loughborough Dynamo klarte de f litt orden i sysakene, og for signalisere en ny ra re-stiftet man klubben under dagens navn Shepshed Dynamo, til re for den hjelpsomme naboen.

 

 

Shepshed Dynamo ble plassert i Midland Alliance, og denne ble vren 1996 vunnet i den 'nye' klubbens andre sesong. tte sesonger i Southern League Southern League Midland Division (og deretter (Western Division) fulgte, fr de vren 2004 endte som jumbo. Denne gang ble de 'reddet' av omstruktureringen som flge av man fikk p plass de regionale Conference-avdelingene, og selv om Shepshed-klubben dermed likevel plutselig befant seg ett niv lavere, ble de kun flyttet sidelengs til NPL Division One (som senere til Division One South). Der spilte de frem til 2012, da de som jumbo igjen mtte ta turen ned til det som n er step 5. Etter n sesong i United Counties League, var de tilbake i Midland Alliance, og selv om den n har blitt til (den nye) Midland Football League, befinner de seg fortsatt der enn s lenge.

 

 

Da jeg offentliggjorde min 'reiserute' for denne turen, ble jeg kontaktet av min groundhopper-kompis Neil Woolley, og selv om det var p et tidspunkt da vi enn ikke visste hvilken kamp vi eventuelt skulle f se, bekreftet han at han ville ta turen fra Mansfield dersom det ble kamp i Shepshed denne tirsdagen. Det ble det alts, og mens jeg ventet p ham inntok jeg klubbhusets bar der jeg snart ble dratt kjensel p av det som vel var klubbsekretren. Han hadde gjenkjent meg fra Twitter og kom n bort for nske velkommen og forre meg en suvenir i form av en kjleskaps-magnet med pskriften I like it up the Butthole. Enda festligere var det faktisk at flere jenter gikk rundt i tryer med denne pskriften. Et temmelig artig innslag! Klubbsekretren returnerte snart for gi meg en stensil med lagoppstillingene, og deretter gikk jeg innom klubbsjappa for sikre meg en pin og grave litt i kassene med gamle kampprogram.

 

 

Men frst benyttet jeg anledningen til kikke meg litt rundt med en liten runde rundt banen som skal ha vrt pnet i 1890-rene. Det skal nevnes at den i till sitt noe 'uheldige' navn (Butthole Lane skal vre en henvisning til at stedet tidligere ble brukt til bueskyting, der 'butthole' skal ha vrt en gammel betegnelse p blinken) ogs har det offisielle navnet The Dovecote. Dette anlegget har vrt hjemmebane for flere av fotballklubbene som har kommet og gtt i Shepshed, men hovedtribunen p bortre langside skal frst ha kommet p plass i perioden da Shepshed Charterhouse spilte seg opp i Southern League. Langsiden med klubbhuset kan vel p sin side best beskrives som et lappeteppe av diverse tribuneseksjoner. Den ene kortsiden har en mindre sittetribune bak det ene mlet, mens det p motsatt ende kun er pen hard standing som gjelder. Uansett likte jeg meg yeblikkelig meget godt her p The Dovecote.

 

 

Etter ha plukket med meg 15-20 eldre program fra klubbens bortekamper mot mer eller mindre perifere klubber, var jeg tilbake i baren og kunne lese litt mer i kveldens program inntil jeg fikk selskap av Neil. Han virket ogs fornyd med at det ble FA Cup-omkamp, men hpet at det ikke ville bli ndvendig med ekstraomganger. Kanskje l det litt i kortene at s ville skje, for i det opprinnelige oppgjret hadde Shepshed Dynamo tre ganger utlignet etter ha ligget under, og med ti mann sikret seg omkamp med 3-3. Denne kvelden skulle det dog avgjres hvem som skulle videre til cupens Preliminary Round og mte Carlton Town. Shepshed Dynamo hadde for vrig ikke hatt noen heldig start i ligaen, der de hadde tapt begge sine kamper hittil. Gjestene Worksop Town p sin side hadde vunnet sin eneste kamp s langt i NCEL Premier.

 

 

Det var lite av mlsjanser innledningsvis, men det var likevel ingen kjedelig kamp vi s, for det haglet med tette dueller og susende taklinger som vekselvis skapte begeistring og harme, avhengig av hvem man holdt med. Lite kan mle seg med en glimrende og knallhard takling, og dommeren var heldigvis ikke av den snerpete sorten. I det tjuende minutt fikk vi sannelig ogs nettsus da den store Worksop-spissen Craig Mitchell headet videre til Kyle Jordan som kom p lp og lobbet ballen over Dynamo-keeper Brandon Ganley. Vertenes kaptein Jake Betts ropte deretter p straffe da han mente seg meid ned av Worksop-keeper David Reay, men dommeren var ikke enig. Dryt fem minutter fr pause fikk likevel Dynamo sin utligning da Chris Acott la flott inn til Celson Patrocinio som stanget inn 1-1.

 

 

Etter et raskt inntak av forfriskninger s vi at ogs andre omgang startet uten altfor mange mlsjanser, men det var en tett og spennende kamp vi var vitne til. Begge lag hadde deretter mulighet til ta ledelsen fr bortelaget gjorde nettopp dette. Innbytter Thomas Poole befant seg ute p kanten rundt 25 meter fra ml, men sendte like godt i vei et susende skudd som gikk i ml via bortre stolpe. Dermed 1-2, og The Tigers n tatt ledelsen for femte gang i oppgjrene mot Shepshed-klubben. Ville det holde denne gang? Poole kunne i hvert fall kt ledelsen da han like etter rundet keeper, men vinkelen ble for skr og avslutningen gikk i nettveggen. Vertene begynte deretter presse desperat for en utligning, men det s lenge ut som om Poole hadde scoret vinnermlet. Helt til vi befant oss p overtid...

 

 

Etter et par gode sjanser hadde Shepshed ftt corner i det andre tilleggsminuttet, og selv keeper Ganley ble sendt opp. Det var kaos i Worksop-feltet og en heading ble frst reddet p streken av en forsvarer, men returen ble headet i ml av Courtney Meade. Hjemmelagets spillere og fans jublet som besatt etter ha sikret ekstraomganger med 2-2, mens en Neil som var klar for hjemreise fortvilte over at det ville bli en sen kveld. Selv hadde jeg ikke noe imot en ekstra dose av denne underholdningen, og tenkte egentlig at ingen av disse klubbene fortjente tape og bli sltt ut. Men det var det selvsagt en av de som mtte, og det var bare belage seg p en ny halvtimes tid med fotball for avgjre hvem det ville bli.

 

 

Om kampen hittil hadde vrt underholdende, skulle det virkelig ta full fyr i ekstraomgangene, og det gikk ikke mange minuttene fr Steven Wankiewicz headet inn en Worksop-corner. Ti minutter ut i ekstraomgangene var vi dog igjen like langt da en gammel kjenning presenterte seg. For noen r siden skamroste jeg Ryan Robbins etter ha sett ham imponere for Stamford i NPL, men n var han henvist til rollen som innbytter hos Shepshed Dynamo. Spilleren som hadde blitt utvist i det opprinnelige oppgjret tre dager tidligere hadde n kommet innp, og det var han som utlignet til 3-3 og srget for at Shepshed for sjette(!) gang hentet opp Worksops ledelse i lpet av de to kampene. Det ble fulgt opp av en feiring som vitnet om at han muligens fortsatt hadde bitre flelse overfor noen p Worksop-benken. Uansett sto det 3-3 da det var p tide bytte side og sette i gang de siste 15 minuttene.

 

 

Det gikk ikke mange sekundene fra avspark til ballen datt ned hos Mark Simpson inne i Shepshed-feltet. Han holdt hodet klart og pirket ballen i ml til 3-4. Kunne Dynamo komme tilbake nok en gang? Det virket i hvert fall langt mindre sannsynlig da Simpson seks minutter senere slo til igjen ved lobbe inn 3-5. Vertene hadde imidlertid ikke til hensikt gi seg, og Ryan Robbins skjt i tverrliggeren fr hjemmelaget ogs hadde en heading i stolpen. Kort etter headet Joe Pheasant inn reduseringen til 4-5 i det 115. minutt, og plutselig var det igjen nerve, men nrmere kom aldri Shepshed Dynamo som foran 207 betalende tilskuere mtte takke for seg i denne sesongens utgave av FA Cupen.

 

 

Hjemmefolket m ha flt det litt bittert etter en slik forrykende forestilling, og det var som sagt en kamp der jeg flte det var synd at en av de mtte tape, men en av verdens eldste klubber hadde tatt seg videre, og som en av deres representanter sa: Tenk om FA-sjefene og den jevne fotballsupporter hadde visst at slik drama utspiller seg i FA Cupens aller tidligste runder. Neil kunne omsider kunne sette seg i bilen med kurs for senga si hjemme i Mansfield, mens jeg takket for meg og travet tilbake til The Blue Ball der jeg unnet meg et siste glass fr det var sengetid ogs for undertegnede. Jeg hadde endelig ftt overvre kamp i Shepshed, og for en forestilling jeg ble vitne til p Butthole Lane!

 


 

English ground # 484:
Shepshed Dynamo v Worksop Town 4-5 AET (1-1, 2-2)
FA Cup, Extra Preliminary Round
Butthole Lane (aka The Dovecote), 14 August 2018
0-1 Kyle Jordan (20)
1-1 Celson Patrocinio (40)
1-2 Thomas Poole (72)
2-2 Courtney Meade (90+2)
2-3 Steven Wankiewicz (94)
3-3 Ryan Robbins (101)
3-4 Mark Simpson (106)
3-5 Mark Simpson (112)
4-5 Joe Pheasant (115)
Att: 207
Admission: 6
Programme: 1,50
Pin badge: 3,50 

 

Next game: 15.08.2018: Abergavenny Town v Monmouth Town 
Previous game: 13.08.2018: Chelmsford City v Dulwich Hamlet 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Chelmsford City v Dulwich Hamlet 13.08.2018

 

Mandag 13.08.2018: Chelmsford City v Dulwich Hamlet

 

 

Da jeg vknet i Romford var det deilig vite at jeg slapp dra med meg bagasjen ut p langtur denne dagen, men at jeg i stedet skulle ha Travelodge Romford The Quadrant som base ytterligere en natt. Det betd at jeg ogs hadde flust med tid til rdighet denne dagen, og at jeg kunne dra meg helt til 10.30-tiden. For f litt variasjon i hverdagen og sjekke ut en ny pub, valgte jeg innta min frokost en rliten togtur unna. Mellom Romford og Upminster gr en Overground-linje som kun har Emerson Park som stopp mellom disse to stasjonene, og det var til nettopp Emerson Park min utflukt n gikk. Denne stasjonen betjener Hornchurch, som kanskje burde vre mer kjent, og det var der jeg oppskte JJ Moons for bestille en full english breakfast som selvsagt inkluderte ekstra black pudding.

 

 

Deretter var det bare returnere til Romford, men jeg forlot aldri stasjonen da jeg i stedet bestemte meg for en tur inn til London, der jeg ville sjekke ut en fristende pub rett ved Liverpool Street. Williams Ale & Cider House viste seg da ogs vre verdt turen, selv om det var spass tidlig at jeg nyde meg med ett glass i den gode puben. Jeg hadde p dette tidspunktet merket meg at telefonen min ladet merkverdig sakte, og bestemte meg for finne ut av dette nr jeg returnerte til Romford for svippe innom hotellet. Det viste seg heldigvis vre laderen som var problemet snarere enn telefonen, s det var bare punge ut for en ny lader som til min lettelse syntes lse problemet. Med det ute av verden kunne jeg etter hvert sette kursen mot Chelmsford der jeg skulle se kamp senere p kvelden.

 

 

I stedet for vente p neste direkte-tog, tok jeg et av TfL-togene til Shenfield og foretok et raskt togbytte der, og jeg var i Chelmsford med flust av tid til utforske litt fr kamp. Chelmsford ligger midt i Essex, og det er kanskje noe av rsaken til at den er grevskapets administrasjonsby. Byen ligger omtrent fem norske mil nordst for det sentrale London, og det er omtrent amme avstand videre nordstover til Colchester. Selve byen har dryt 110 000 innbyggere, og er n i all hovedsak en pendlerby der en stor del av innbyggerne arbeider i London - gjerne i City eller Docklands. I romertiden var Chelmsford kjent under navnet Caesaromagus, og den har lenge vrt en markedsby for spesielt jordbruksprodukter. Chelmsford blir ogs kalt radioens fdested, da det var her Guglielmo Marconi pnet verdens frste kringkastings-sender.

 

 

Sist gang jeg var i Chelmsford var da jeg skulle ha buss herfra til Maldon i forbindelse med mitt besk hos Heybridge Swifts, og jeg trivdes den gang spass p The Railway Tavern at jeg ble vrende der og aldri rakk sjekke ut ytterligere vanningshull. Det hadde jeg n tenkt bte p, og et naturlig frste stopp i den forstand var The Ale House som ligger tilknyttet stasjonen og som hster mye lovord. Jeg oppdaget raskt at det ikke er helt uten grunn, og her hadde man ogs et godt utvalg av cider. Jeg fikk akkurat nippet til den gylne nektaren da jeg ble kontaktet av den norske groundhopperen Bjarte Wilhelm Hjarty som ogs hadde tenkt seg til Melbourne Stadium og hadde merket seg at jeg hadde samme destinasjon.

 

 

Det begynner jo bli en god del r siden n, men noen vil kanskje huske at TV2 i sin tid hadde en groundhopper-dokumentar der de fulgte Bjarte og broren p en tur over til England. N hadde bergenseren kanskje tatt med seg Bergens-vret til Essex, for kort tid fr han sammen med sitt reiseflge stakk hodet inn p The Ale House pnet himmelen seg i noen minutter. Jeg vil imidlertid ikke tro at det var nok til skremme en bergenser, men etter en kort rast gikk de for praie en taxi til sitt Chelmsford-hotell, og vi avtalte mtes p Wetherspoons-puben The Ivory Peg for f et mltid der. Det passet greit siden det uansett nrmet seg tid for en middag for undertegnede, og en liten stund etter at de forlot stedet gjorde jeg det samme og via en tur innom The Golden Fleece fant jeg frem til The Ivory Peg.

 

 

Der ble cider forelpig byttet ut med j2o, og jeg hadde akkurat ftt bestilt min porsjon med bangers & mash fr nordmennene entret puben og slo seg ned. De hadde hatt en lang togtur ned fra Middlesbrough, via York, Peterborough og Ipswich, og skulle videre til Bath for se Bath City dagen etter. De hadde i motsetning til undertegnede ingen planer om ankomme kamparenaen i god tid og hadde i stedet tenkt til bevilge seg en pub-til-pub-runde som skulle ende opp p The Ale House fr de ville ta taxi til stadionet like fr kampstart. Derfor forlot jeg etter hvert nordmennene og trasket tilbake til bussterminalen rett ved siden av togstasjonen. Der hadde jeg tid til et raskt glass p The Plough p andre siden av veien fr jeg steg p buss 54 og betalte 4,20 for en returbillett.

 

 

Jeg hoppet av ved en bussholdeplass en liten spasertur fra Melbourne Stadium, og et steinkast fra holdeplassen ligger puben The Red Beret, der jeg ble fristet til en siste vanningspause fr jeg trasket opp til kveldens kamparena. Jeg ankom med en dry halvtime til avspark i Conference South-oppgjret mellom Chelmsford City og nyopprykkede Dulwich Hamlet, og kunne konstatere at Melbourne Stadium var gjenstand for en aldri s liten hipster-invasjon - ikke spesielt overraskende tatt i betraktning hvem bortelaget var. Jeg registrerte ogs at jeg var langt fra alene om f litt hakeslepp da jeg ble avkrevd 15 i inngangspenger. Det er ikke bare meget stivt; jeg vil si faktisk si at det er p grensen til direkte uhrt i Conference South, og det var ikke vanskelig hre Dulwich-hipstere hylytt uttrykke avsky over det samme.

 

 

Innenfor telleapparatene byttet jeg 3 mot et kampprogram som nesten kunne vrt et Football League-program og ogs var priset deretter. Inne i klubbens bar kunne jeg sette meg ned og bla litt i dette programmet over en pint. Baren m da ogs kanskje sies vre den delen av anlegget jeg likte best, og jeg m rlig innrmme at Melbourne Stadium ikke er destinasjonen som har fristet meg mest, men p en dag der jeg allerede beskt s godt som alt av vrige hjemmelag p menyen, var det en fin anledning til avlagt et besk her. Jeg hadde nok vrt langt mer entusiastisk om The Clarets spilte p sin gamle hjemmebane New Writtle Street, men den er dessverre historie etter at klubben s seg tvunget til selge og flyttet ut i 1997.

 

 

Dagens klubb ble stiftet i 1938, men allerede i 1878 ble Chelmsford FC stiftet av medlemmer fra Chelmsford Lawn Tennis and Croquet Club som skte etter en aktivitet de kunne bedrive vinterstid. Denne klubben var senere med stifte bde Athenian League, Eastern Counties League og Essex Senior League. I 1938 fant man imidlertid ut at byen trengte en profesjonell fotballklubb som kunne vre med i Southern League. Etter ha sett hvordan grevskapsrival Colchester Town hadde gtt under etter stiftelsen av Colchester United valgte de imidlertid heller legge ned klubben og starte opp igjen som Chelmsford City - et navn de for vrig tok til tross for at ikke Chelmsford fikk tilbake sin city-status fr i 2012.

 

 

Den nye klubben fikk umiddelbart innpass i Southern League, og i sin frste sesong gjorde de seg ogs godt bemerket i selveste FA Cupen, da de tok seg helt til fjerde runde. Klubber som Kidderminster Harriers, Darlington og Southampton ble sltt ut fr Birmingham City omsider ble for sterke. Sesongen etter fulgte de opp med sin frste tittel i Southern League - en liga de spilte i helt frem til 2004. De sto da med fire titler da de ved omstruktureringen som skjedde dette ret (med stiftelsen av de regionale step 2-avdelingene i Conference) ble flyttet sidelengs over til Isthmian League. Denne ble vunnet i 2008, og da med opprykk til Conference South som belnning. De tre neste sesongene tok de seg til playoff, men ved samtlige anledninger ble de sltt ut i semifinalene. Etter en sesong rett utenfor playoff, var de igjen tilbake i playoff i 2013, men igjen mtte de se seg sltt i semifinalene, for fjerde gang p fem sesonger.

 

 

Etter noen tyngre sesonger var de igjen tilbake i playoff i 2017, og tok seg denne gang av Dartford i semifinalene, men i playoff-finalen borte mot Ebbsfleet United mtte de gi tapt. Og da Conference fr forrige sesong innfrte et latterlig system der klubbene helt ned til 7. plass kan kvalifisere seg til playoff, fikk sannelig Chelmsford nok en gang oppleve den bitre siden av playoff-ordningen da de til tros for hjemmebanefordel i kraft av sin 3. plass tapte semifinalen for Hampton & Richmond Borough. Jeg drister meg til tippe at Clarets-fansen ikke er blant playoff-ordningens strste tilhengere, s kanskje yner de et hp om at de denne gang kan ta tittelen? Vel, et par supportere jeg snakket med nlte ikke med utrope Woking til favoritt sammen med et nyopprykket Billericay Town som vil vre regne med s lenge deres eier Glenn Tamplin fortsetter se ut vanvittige summer for nivene klubben opererer p.

 

 

Woking var da ogs eneste klubb med full poengpott etter tre serierunder, fulgt av nettopp Billericay og en hndfull andre klubber p sju poeng. The Clarets hadde pnet med 0-0 hjemme mot Torquay United og knepent bortetap for Dartford, men kom n fra storseier 6-0 borte mot Hungerford Town to dager tidligere, og befant seg p en 10. plass med fire poeng. Med det l de ett poeng og fire plasser foran motstander Dulwich Hamlet som sto med 1-0-2. Idet jeg begynte gjre meg klar for g utenfor, ankom ogs den norske delegasjonen, men jeg gikk snart for ta oppstilling og se lagene innta banen. Det mtte jeg imidlertid gjre fra omrdet utenfor klubbhuset, for jeg fikk nemlig to vakter stormende etter meg da jeg dristet meg til ta med plastglasset med cider bort p en av tribunene slik jeg feilaktig fikk inntrykk av var tillatt.

 

 

Man ser noks raskt at Melbourne Park ikke er spesielt godt egnet for fotball, men det er i det minste tilbake i hjembyen etter at de flyttet inn p dette friidrettsanlegget i 2006. De hadde i all hast helt i starten av 1997/98-sesongen mttet forlate New Writtle Street som etter hvert ble solgt for usle 900 000, og mtte deretter fullfre sesongen med spill hos Maldon Town - en banedeling som ikke var heldig for noen av klubbene. Senere var de finne hos rivalen Billericay Town fr de alts kunne returnere til det som frst og fremst er og blir et friidrettsanlegg. Det er eid av lokale myndigheter og skal iflge en kilde ha blitt pnet i 1962. Det domineres av hovedtribunen p den ene langsiden, der rundt 1 000 tilskuere har sitteplasser p den opphyde tribunen. Her har man imidlertid lengdegrop, tte lpebaner og laglederbenkene mellom seg og gressmatta.

 

 

Motsatt langside domineres av veggen p bygget som huser stedets 'Sports & Athletics Centre', og denne har et lite overbygg. Under dette har de installert noen seterader, og mellom disse og klubbhuset er det et lite omrde for stende tilskuere. P begge kortsider har man installert midlertidige sttribuner, og spesielt nok er disse plassert rett bak mlene - alts innenfor lpebanene. Dette gjr at man herfra kommer nrmere p det som skjer ute p banen, og den strste av disse tribunene er p den nordlige kortsiden der man ogs har tak over hodet. P den mindre tribunen p den srlige kortsiden str man derimot under pen himmel. En annen litt spesiell ting her er at spillerne kommer ut p banen i det ene (srvestlige) hjrnet.

 

 

En artig detalj denne kvelden var at bortelaget stilte med utelukkende 'fargede' spillere, og det har jeg vel faktisk aldri tidligere opplevd. Uansett var det de rosa fra sr-London som startet best, og hjemmekeeper Ross Worner holdt tidlig p servere de en scoring p slvfat, men ble reddet av sin forsvarer Elliot Omozumwi som kom seg tilbake og fikk klarert. Likevel var vi kun i kampens fjerde minutt da ballen l i Chelmsford-mlet etter at Nyren Clunis fikk tid og rom til sende ballen i ml fra rundt tjue meter. Et dryt kvarter senere var det igjen svikt i Clarets-forsvaret da Jazzi Barnum-Bobb skulle passe tilbake til keeper Worner men i stedet sendte ballen rett til Hamlet-spiller Anthony Cook som dermed var alene gjennom. Vertene kan takke Worner for at han ryddet opp med en flott redning, men Clarets virket vre p noe gyngende grunn.

 

 

Etter halvspilt omgang begynte det svinge mer frem og tilbake, og vertene var n langt bedre med. Rhys Murphy hadde to avslutninger som gikk henholdsvis i nettveggen og ble reddet av Hamlet-keeperen, mens Michael Spillane skjt like over. Chelmsford styrte n spillet, og de fikk uttelling da Scott Fenwick i det 25. minutt fikk lagt inn og Rhys Murphy kunne styre inn utligningen til 1-1. Murphy kunne notert seg for et andre da han noen minutter senere var nre p med en volley som gikk like utenfor. Chelmsford fikk etter dette en serie med cornere der et par var virkelige skumle, men snart var det igjen en kamp som blget frem og tilbake. P overtid ble det drama da Clunis ble lagt i bakken inne i feltet, men linjemannen hadde allerede flagget for offside. Dommeren pekte p straffemerket fr han gikk over for samtale med sin linjemann, og til pipekonsert fra hjemmefansen valgte han st ved sin avgjrelse om dmme straffe. I omgangens femte(!) overtidsminutt var det Ashley Carew som steg frem og srget for 1-2 til pause.

 

 

Andre omgang skjedde det lite av interesse ute p banen fr dommeren igjen kom i fokus. Jeg vil si at holding er en uting, og til tross for bortefansens mishagsytringer skal dommeren ha ros for dmme straffe til Chelmsford for en holding inne i feltet i forbindelse med en corner (problemet er vel at man her ikke er konsekvent nok). Scott Fenwick gjorde ingen feil fra elleve-meteren og srget for 2-2 i omgangens tolvte minutt. Begge lag presset p for et vinnerml, og det var en interessant og spennende affre de 991 tilskuerne var vitne til. Gjestene var nre p da et innlegg ndde Clunis som bommet for nrmest pent ml, og p motsatt banehalvdel brant Fenwick en tilsvarende stor mulighet. Til tross for flere sjanser i begge ender av banen endte det med 2-2 og poengdeling.

 

 

Etter en rask 'samling' med nordmennene inne i klubbhuset tok gikk jeg for ta bussen tilbake til sentrum, der jeg valgte ogs ta en tur innom The Ship fr jeg hoppet p 23.09-toget sin fraktet meg direkte tilbake til Romford. Der fant jeg ut at jeg hadde tilbragt nok tid p pub denne dagen, og trakk meg derfor umiddelbart tilbake til hotellet for finne senga. Det hadde vrt deilig med en dag der jeg ikke hadde mttet slepe med meg bagasjen p kryss og tvers av ballya, men dagen etter skulle jeg forflytte meg igjen. Samtidig var dette turens fjerde dag, og den frste som ikke dreide seg om FA Cupen, men ogs det skulle endre seg igjen dagen etter, da det nok en gang var tid for en FA Cup-kamp. Det var bare krype under dyna og f seg litt svn fr den tid.

 


 

 

English ground 483:
Chelmsford City v Dulwich Hamlet 2-2 (1-2)
Conference South
Melbourne Stadium, 13 August 2018
0-1 Nyren Clunis (4)
1-1 Rhys Murphy (25)
1-2 Ashley Carew (pen, 45+5)
2-2 Scott Fenwick (pen, 57)
Att: 991
Admission: 15
Programme: 3
Pin badge: 3,50 

 

Next game: 14.08.2018: Shepshed Dynamo v Worksop Town 
Previous game: 12.08.2018: Coventry United v Rugby Town 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Coventry United v Rugby Town 12.08.2018

 

Sndag 12.08.2018: Coventry United v Rugby Town

 

 

Ved The Acorn Guest House i Sunderland hadde verten uoppfordret sagt seg villig til starte frokostserveringen noe tidligere enn planlagt siden jeg skulle tidlig av grde, og etter at jeg tuslet ned trappa f minutter fr halv tte, gikk det ikke lang tid fr han kom med tallerkenen med en full english breakfast. Det var begrenset kollektivtilbud denne sndagsmorgenen, s etter ha sjekket ut gikk jeg de rundt 15 minuttene via Mowbray Park til Sunderland stasjon for ta metroen til Newcastle. Frste avgang var 08.40, og den kom omsider i rute slik at jeg kunne starte ferden mot West Midlands, der jeg til slutt hadde valgt meg FA Cup-kampen Coventry United v Rugby Town. For tredje gang p tre dager sto alts en kamp i FA Cupens Extra Preliminary Round p menyen, og med hotell booket i st-London ville jeg mtte dra med meg bagasjen p kamp for deretter fortsette ferden ned mot hovedstaden etter kamp.

 

 

Bakgrunnen var valg av base denne sndagen var frst og fremst nsket om kunne ha to dager p samme hotell nr jeg dagen etter skulle se kamp i Chelmsford. Samtidig hadde jeg p det tidspunktet da hotellet ble booket ogs regnet med at sndagskampen ville bli hos St. Margaretsbury som ogs hadde sndagskamp i FA Cupen. Men da Coventry United omsider flyttet sin hjemmekamp pga hjemmekamp for rugby-klubben de banedeler hos, gjorde jeg om p planene og bestemte meg for kamp p Butts Park Arena i Coventry. Det var med 09.35-toget at jeg forlot Newcastle med kurs for Birmingham, men det ble et lynraskt rendevouz p perrongen i Sheffield, der jeg raskt hoppet av toget i noen sekunder for hilse p min Fredrikstad-kompis Jon Erik fr jeg steg p igjen slik at jeg var sikker p bli med videre. Jon Erik hadde ogs tenkt seg p FA Cup-kamp, og det var undertegnede som hadde tipset ham om kampen hos Hallam.

 

 

Det hadde ikke vrt meg imot dra dit heller, men jeg var tross alt lysten p beske nye jaktmarker, og etter et raskt togbytte, var det med en snau time til avspark at jeg sto utenfor Coventry stasjon. Coventry br vre kjent for de fleste, men har rundt 350 000 innbyggere i selve byen som for ordens skyld ligger helt st i grevskapet West Midlands - rundt tre mil st-srst for Birmingham. Byen vokste i sin tid frem rundt et benediktinerkloster, og var gjennom middelalderen et viktig sentrum for handel med ull og tekstiler. Senere har den vrt viktig i britisk bilindustri, og ble dessuten meget hardt rammet av de tyske bomberaid under 2. verdenskrig. Kun London, Hull og Plymouth skal ha hatt strre skader, og blant annet ble byens tidligere flotte katedral lagt i ruiner. En siste liten dose ubrukelig trivia: av alle engelske byer med city-status skal Coventry vre den som ligger lengst fra kysten.

 

 

Jeg valgte la en taxi skysse meg til Butts Park Arena, og den asiatiske drosjekusken skjnte etter hvert hvor jeg skulle slik at han fikk sluppet meg av ved riktig adresse rett utenfor anlegget. Idet jeg gikk ut s jeg sporenstreks et kjent fjes spasere over parkeringsplassen, og Leicester City-fan og groundhopper John Main sa seg umiddelbart villig til la meg slenge fra meg bagasjen i bagasjerommet hans. Med den ute av veien for en stund gikk vi for betale oss inn, og 7 fattigere kunne jeg passere gjennom telleapparatene for deretter fiske frem 1,50 til programselgeren p innsiden. Til gjengjeld fikk jeg et kampprogram i et uvanlig og snodig format - 'pocket size' kalte selgeren heftet som m vre av A6-format eller deromkring. Det hadde da uansett den forventede informasjon, og med det gikk jeg for finne baren under tribunen.

 

 

Der ventet nemlig en annen kjenning, for Ulster Jim hadde et par dager tidligere spurt om jeg hadde noen kamper planlagt i West Midlands, og da jeg nevnte denne kampen ga han beskjed om at han ogs ville ta turen. Stourbridge- og Nord-Irland-supporteren satt ganske riktig ved et av bordene inne i baren, og var vel den frste personen jeg s da jeg kikket inn der. Her skjnner man raskt at det er rugby-klubben som drifter anlegget og dens barer og matutsalg, og jeg unnet meg bde fast og flytende fde mens jeg samtalte med Jim og et par andre kjenninger av ham som snart slo seg ned ved bordet vrt. Skjnt i likhet med mange andre ble de stadig distrahert av en usedvanlig sprek og barmfager ung frken som spradet rundt med sin kjreste som neppe kan vre av den sjalu sorten.

 

 

Coventry United ble stiftet s sent som i 2013, og det var som et direkte resultat av alt surret rundt Coventry City (som nok skulle ha blitt p Highfield Road!). Av de som hadde sett seg lei p surrehuene i styret, eierne SISU og eierne av Ricoh Arena, var det fire venner som nok flte at eksiltilvrelsen i Northampton fikk begeret til renne over en gang for alle, og de fire stiftet Coventry United som det som vel m kunne kalles en protestklubb. De mtte starte opp p step 8 (eller niv 12 totalt), i Midland Combination Division Two, der de vren 2014 endte p en andreplass i sin frste sesong - en sesong der de blant annet registrerte en 28-0-seier over stakkars Polesworth.

 

 

Det var nok til f rykke opp, men siden Midland Combination og Midland Alliance etter den sesongen slo seg sammen og stiftet dagens Midland Football League, var det der de tok plass i Division Two. Den ble vunnet p frste forsk, og det ble ogs Division One ret etter, slik at Coventry United hadde sikret opprykk i samtlige av sine tre frste sesonger da de n tok plass i Midland Football League Premier Division. Der har det s langt blitt to ttendeplasser, men det er vel heller tvilsomt om deres ambisjoner begrenser seg til sl seg til ro med spill p step 5. De hadde da ogs startet sesongen med vinne begge sine ligakamper 1-0 - hjemme mot Shepshed Dynamo og borte mot South Normanton Athletic.

 

 

N var det alts imidlertid FA Cupen det dreide seg om, og kampen mot Rugby Town var en reprise fra forrige sesongs FA Cup-mte p samme stadiet av turneringen. Den gang endte det med 1-2 og Rugby-seier, og Coventry-klubben nsket n hevn. Forrige sesong var de to for vrig ogs ligarivaler i Midland League, der Rugby Town spilte forrige sesong etter nedrykket i 2017, men de har foran innevrende sesong blitt flyttet over til United Counties League. Der hadde de startet med seier 4-0 over Peterborough Northern Star og 2tap 0-2 mot Leicester Nirvana - begge p bortebane. Alle vi snakket med forventet en tett og jevn kamp, og det var bare komme seg ut og ta oppstilling da spillerne var i ferd med innta banen.

 

 

Butts Park Arena ble ferdigstilt s sent som i 2004, og eies av rugby union-klubben Coventry RFC. Ikke lenge etter flyttet ogs rugby league-klubben Coventry Bears inn, mens Coventry United startet en banedeling her fr forrige sesong (2017/18) etter tidligere ha spilt p Alan Higgs Centre og banedelt med Coventry Sphinx. Butts Park Arena har n eneste tribune, men det er en stor sittetribune som p den ene langsiden strekker seg hele banens lengde og alene skal ha kapasitet til 3 000 tilskuere. Ellers er det skalt hard standing som gjelder rundt resten av banen, men p bortre langside - som n var sperret av og utilgjengelig - skal det tidligere ha sttt en midlertidig tribune med kapasitet til ytterligere 1 000 tilskuere. Den skal dog ha blitt fjernet i 2006 da den visstnok ikke oppfylte sikkerhetskravene. Fortsatt er det et eller annet bygg der borte, men jeg kom meg alts ikke over for underske nrmere.

 

 

Det gr for vrig en jernbanelinje bak den ene kortsiden, men det var greit overlate trainspotting til andre nr kampen n ble sparket i gang. Det var et par halvsjanser begge veier, og Shaquille McDonald kunne vel kanskje gitt vertene ledelsen fr gjestene slo til i det niende minutt. Steffan Blake spilte gjennom Charlie Evans, og han pirket ballen videre til Danico Johnson som dundret inn 0-1 fra rundt straffemerket. Resten av omgangen kom det meste av sjanser og halvsjanser fra ddballer, og de ble det etter hvert en del av ettersom det til tider ogs ble litt ampert. Da vertene utlignet p overtid av frste omgang var det ogs i forbindelse med en ddball, og det var en klassescoring som ville ftt kommentatorene til g amok dersom det hadde dreid seg om Premier League.

 

 

Curvin Ellis ble felt like utenfor 16-meterstreken, og Cov-kaptein Robert Prinzel gikk for kraft da han dundret ballen rett i muren, men ballen falt ned for Ellis som med et slags brassespark sendte ballen i ml p nydelig vis uten at Rugby-keeper Matt Hill kunne gjre stort. En strlende finale p frste omgang, og til lyden av 'If The Kids Are United' gikk spillerne i garderoben mens vi oppskte baren for en rask forfriskning. Vi returnerte med perfekt timing idet dommeren blste i gang andre omgang, og vi fikk se et Rugby Town som n tilrev seg et initiativ. Charlie Evans ble spilt alene gjennom, men skjt rett p Cov-keeper Jack Tregartha som ogs mtte i aksjon for stoppe et skudd fra tidligere Coventry United-spiller Lewis Rankin. Bortelagets mlscorer Danico Johnson s ut som om han kunne trenge en strre shorts, men var et konstant uromoment og sendte i vei et skudd som smalt i stolpen. Rugby Town presset p n.

 

 

Hjemmelagets offside-felle var langt fra imponerende, og tjue minutter ut i omgangen slo den igjen sprekker da ballen ble vippet frem til Danico Johnson som hadde tid til kikke bort p linjemannen fr han alene med keeper sendte ballen i ml til 1-2. Dryt ti minutter senere gikk det fra vondt til verre for vertene, for Danico Johnson lurte igjen offside-fella og var helt alene da han ble meid ned av keeper Tregartha. Sisteskansen fikk se det rde kortet i sin Coventry United-debut etter ha frarvet motstanderspissen en soleklar mulighet for et hattrick, og dette gjorde selvsagt ikke jobben enklere for de rde og grnne. De hadde imidlertid et par sjanser eller halvsjanser der de skapte litt kaos i Rugby-feltet, men fikk aldri utligningen, og det ble deja-vu med 1-2 som sluttresultat for andre r p rad. Det skjedde denne gang foran 258 tilskuere; noe overraskende for oss som hadde tippet 350+.

 

 

Uansett, John Main tilbd meg skyss tilbake til Coventry stasjon, og derfor tok jeg farvel med Jim & Co og brt sporenstreks opp for bli med John. Etter ha takket for skyss kunne jeg ta plass p 17.30-toget til London Euston, og vel fremme der unnet jeg meg en aldri s liten pitstop ved Euston Tap (Eastlodge) fr jeg lot tuben frakte meg fra Euston Square til Liverpool Street. Siste etappe gikk med tog fra Liverpool Street til Romford, der jeg hadde betalt 67 for to netters overnatting ved Travelodge Romford The Quadrant. Etter ha sjekket inn hadde jeg tenkt sjekke ut en mikropub i Gidea Park, men da det begynte regne, droppet jeg de planene og valgte i stedet innta en pint og et mltid p The Goose, utenfor Romford stasjon. Kvelden ble avsluttet med en pint p The Lamb fr jeg trakk meg tilbake og fant senga.

 


 

English ground # 482:
Coventry United v Rugby Town 1-2 (1-2)
FA Cup, Extra Preliminary Round
Butts Park Arena, 12 August 2018
0-1 Danico Johnson (9)
1-1 Curvin Ellis (45+1)
1-2 Danico Johnson (66)
Att: 258
Admission: 7
Programme: 1,50
Pin badge: 3 

 

Next game: 13.08.2018: Chelmsford City v Dulwich Hamlet 
Previous game: 11.08.2018: Sunderland RCA v Ryhope CW 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Sunderland RCA v Ryhope CW 11.08.2018

 

Lrdag 11.08.2018: Sunderland RCA v Ryhope CW

 

 

Jeg vknet av alarmen klokka 05.58 og kravlet lettere omtket ut av senga, men tre kvarters tid senere var jeg frisk og rask p vei ut av hotellet og over til Winners Triangle stasjon for ta meg til Reading med 07.02-toget. Det er en togtur p hele tte minutter, og jeg fikk raskt validert togpasset p Reading stasjon fr jeg kastet meg p 07.21-toget inn til London Paddington. Jeg skulle helt opp til nordst, og etter ha tatt tuben til Kings Cross St. Pancras, kunne jeg omsider sette meg ned p 09.00-toget mot Newcastle og unne meg litt mer svn p veien. F minutter fr klokka slo 12 kunne jeg stige av i det som nok er min engelske favoritt-by, men jeg skulle videre, og etter 5-6 mislykkede forsk p f en av billettautomatene p metroen til samarbeide, fikk jeg omsider kjpt billetten til Sunderland.

 

 

Hvorfor hadde jeg s valgt reise helt hit opp p det som tross alt var en lrdag med en hel haug av kamper p menyen? Vel, selv om det var flere fristende oppgjr - ikke minst i FA Cupens Extra Preliminary Round - klarte jeg til slutt ikke motst det jeg ikke vil nle med kalle rundens skikkelige godbit. Det dreide seg om et skikkelig grende-derby i Ryhope, der Sunderland RCA skulle ta imot Northern League-kollega og lokalrival Ryhope Colliery Welfare til dyst. Jeg liker Northern League, jeg liker de tidligste rundene av FA Cupen, og jeg liker lokaloppgjr som dette, s det var til slutt vanskelig komme utenom denne. Jeg ville ogs f selskap der av mine groundhopping-venner i nordst, Katie og Lee, men for slippe stresse ville jeg mtte dra med meg bagasjen rett p kamp for deretter sjekke inn etterp.

 

 

Etter ha tatt metroen ned til Sunderland, hoppet jeg derfor p buss 39 og kjpte en dagsbillett for Go NorthEast sine busser i omrdet. Etter dryt ti minutter p bussen steg jeg av i Ryhope, som er en landsby rett ved den srlige bygrensen til Sunderland, og som n er i ferd med bli spist opp av den langt strre naboen. Ryhope ligger omtrent midt mellom Sunderland sentrum og Seaham - fire-fem kilometer fra Sunderland sentrum, og selv om man ved folketellingen i 2011 registrerte snaut 10 500 innbyggere, opereres det n med et ansltt innbyggertall p rundt 14 000. I Ryhope drev man lenge med jordbruk, men som s mange andre steder i regionen skulle etter hvert kullgruvedriften overta som hovednringsvei. Det var vel etter den lokale gruvens pning i 1859 at innbyggertallet for alvor begynte vokse, men gruven stengte i 1966, og jernbanestasjonen er i dag borte selv om linjen til Seaham fortsatt gr gjennom landsbyen.

 

 

Det var fortsatt rundt to timer til avspark, og derfor benyttet jeg anledningen til hoppe av et steinkast fra puben The Guide Post og foreta en aldri s liten test av varene i tappekranene. Puben ble for yeblikket dominert av barnebursdag med viltre unger som herjet rundt mens de unge mdrene (som slett ikke var verst) gjorde sitt beste for kontrollere de. Jeg nyet meg uansett med ett glass, for det var p tide rette oppmerksomheten mot kampen, og via et par smug og gangveier tok jeg meg gjennom boligomrdet og fant frem til Meadow Park der jeg med bortimot halvannen time til avspark betalte meg inn med 6 pluss 1 for dagens kampprogram. Etter ha sltt av en liten prat med karene i inngangspartiet gikk jeg for slenge fra meg bagasjen i et hjrnet av klubbhusets bar. Det viste seg ikke vre noe problem, og jeg hadde ikke fr gjort s fr jeg kunne skimte Katie & Lee entre borte ved inngangspartiet.

 

 

Initialene i Sunderland RCA str for 'Ryhope Community Association', men klubben begynte i 1963 sitt liv som Ryhope Youth Club. Det var i 1971 at de tok navnet Ryhope Community Association, og spill i Seaham & District League og Houghton & District League hadde gitt en rekke titler, men etter ha ftt avslag p sknad om opptak til Wearside League la de ned driftet etter 1974/75-sesongen, og det gikk tre r fr man igjen blste liv i klubben som n tok plass i Northern Alliance. Der vant de i 1981 ligacupen samtidig som de tok andreplassen i ligaen, men de hadde blitt henvist til spill p en enkel bane tilknyttet en lokal skole. Det skulle endre seg da de n endelig klarte overbevise lokale myndigheter til f leie et stykke land der de etter hvert bygget opp sin nvrende hjemmebane Meadow Park.

 

 

I 1982 var de en av klubbene som fikk vre med stifte Northern Leagues Division Two da verdens nest eldste liga igjen utvidet med en andredivisjon. Vren 1984 sikret de seg andreplassen og opprykk til toppdivisjonen, men etter ha debutert med en 10. plass ble det snart for tft, og de mtte i 1988 ta turen ned igjen etter fire sesonger. I 1999 var det starten p en ny ra da de slo seg sammen med Wearside League-klubben Kennek Roker under navnet Kennek Ryhope Community Association, men de fortsatte slite i Division Two. I 2006 slo de seg igjen sammen med Springboard Sunderland og tok dagens navn - Sunderland RCA. En retur til toppdivisjon ble sikret med andreplassen i 2010, og en historisk bestenotering ble registrert med fjerdeplassen to r senere- en fjerdeplass som for vrig ble kopiert s sent som forrige sesong.

 

 

Det var blant mange knyttet relativt stor interesse til dagens oppgjr mot Ryhope CW. Som man skjnner - og ogs som tidligere nevnt - hrer alts begge klubbene hjemme i Ryhope, og i luftlinje skiller det vel kun noen f hundre meter mellom de to. Lee spdde optimistisk 7-800 tilskuere til dagens kamp, men en klubbrepresentant hadde vrt langt forsiktigere samtidig som han minnet om at mange av de to klubbenes supportere faktisk gr p begge klubbers hjemmekamper slik at de til en viss grad deler sine tilhengere. Med det i minne var det heller ikke srlig overraskende hre at de ogs har en meget vennlig rivalisering. Man var imidlertid ikke i tvil om at dagens kamp nok ville vre den hittil mest prestisjefulle mellom de to.

 

 

Jeg hadde sammen med Katie & Lee satt meg ned litt i skyggen p hovedtribunen, men vi hadde ikke sittet der lenge fr vi fikk selskap av utsendinger fra BT Sports som faktisk ogs hadde fattet interesse for dette lokaloppgjret. Lee hadde truffet p sin vei inn og selvsagt plapret om beskende fra Norge, s n fikk jeg selvsagt snart bde kamera og mikrofon i fjeset og mtte legge ut om hvorfor en nordmann befant seg p Meadow Park denne dagen. Det var heldigvis raskt unnagjort, og jeg humret snart for meg selv da ogs en noe tvilende Katie lot seg overtale til si noen ord om hvorfor hun foretrakk denne kampen og non-league fremfor kampene til Sunderland AFC. Hun kan nok takke seg selv for ha kommet i Sunderland-drakt!

 

 

Hjemmelaget hadde pnet ligasesongen med hjemmetap for Newcastle Benfield fr de slo nyopprykkede Whickham borte, og ogs Rhyope CW sto med n seier og ett tap etter to ligakamper i Northern League Division One. Denne ligaens toppdivisjon ble forelpig toppet av Bishop Auckland p mlforskjell foran Blyth AFC og Hebburn Town som ogs hadde full pott etter to kamper. Lee var litt usikker p Bishops men advarte mot et Hebburn Town som n skal ha en del midler, og ogs Blyth som det dog var knyttet stor usikkerhet til (det viste seg stemme da de p hplst vis valgte trekke seg og legge ned klubben et par uker senere!). Men n var det FA Cup det dreide seg om, og det var allerede klart at vinneren av dagens kamp ville gjeste NPL-klubben Clitheroe i neste runde.

 

 

Meadow Park var fr denne dagen en av kun tre baner jeg fortsatt hadde til gode beske i Northern Leagues toppdivisjon, og jeg likte meg umiddelbart noks godt her. Jeg hadde kommet inn i det ene hjrnet, og alt av tilskuerfasiliteter er finne p bortre langside sett derfra. Midt p denne langsiden str anleggets hovedtribune som er en fin sittetribune i mur. P sin ene side har den klubbhuset, mens fra tribunen og opp mot det andre hjrnet strekker seg et overbygg som gir tak over hodet til stende tilskuere samtidig som den rd- og hvitmalte blgeblikken i bakkant forteller hvem som har tilhold her. Rundt resten av banen er det skalt hard standing, og laglederbenkene i mur er p motsatt langside. Banen har forresten en temmelig heftig helling i lengderetningen, men det er vel det man kaller karakter.

 

 

Det er vel ikke helt overraskende at det er en rekke personer og spillere med forbindelser til begge klubber, og at det ogs denne dagen var flere aktrer som ville mte gamle lagkamerater. Vi ventet spent p avspark samtidig som vi noterte oss lagoppstillingene, men Lee mtte nok innse at han hadde vrt vel optimistisk i sitt tips av tilskuertall da vi nrmet oss kampstart uten at det hadde begynt nrme seg halvparten av hans anslag. Etter at lagene hadde blitt presentert og til og med stilt opp for lagbilder kunne vi starte ballet, og vi skulle bli vitne til en vanvittig kamp der det haglet med sjanser og interessante episoder. Det syntes som om vi alle hadde vertskapet som en liten favoritt, og det gikk ikke lenge fr denne mistanken ble styrket.

 

 

Allerede i kampens tredje minutt l den frste ballen i nettmaskene bak bortekeeper Jonathan Ball, etter at han frst hadde reddet et skudd men gitt en retur som Mark Davidson satt i ml til 1-0. Deretter fulgte en bisarr episode der spillet ble stoppet uten at vi kunne skjnne hva som var p ferde da vi ikke s noen spillere ligge nede e.l. Vi fikk snart svar p gten da en fra hjemmelagets benk kom lpende ut p banen og omsider fikk skuffet opp en voksen hunde-bsj som tydeligvis hadde vrt til sjenanse. Jeg kan ikke huske ha sett det fr! Med dette ute av verden fortsatte vertene presse p, og om jeg skulle gtt i detalj om alle mulighetene som ble skapt, ville det blitt en voldsom avhandling. De hadde hatt flere sjanser til doble ledelsen da Ryhope fikk sitt frste skudd p ml etter 12-13 minutter og sekunder senere traff Colin Larkin stolpen for RCA.

 

 

Jeg begynte faktisk tenke over hvorvidt RCA ville kunne svi for sjanseslsingen, men akkurat idet jeg tenkte tanken ble Michael Charlton spilt gjennom av Dylan Elliott og satt inn 2-0. Det var litt mot spillets gang da gjestene etter 25 minutter fikk et frispark som de reduserte fra, og de fikk hjelp av vertene da forsvarer Greg Swansbury var sistemann p ballen som snek seg forbi hans keeper Scott Pocklington. Ryhope var riktignok mer med etter halvspilt omgang, og skapte ogs mer fremover n, men fortsatt var det RCA som skapte de strste sjansene i en sjanse-bonanza av de sjeldne. Sett bort fra dette var jeg mest overrasket over se at Robbie Bird n spiller i Ryhope CW, og han var for vrig en av de som var nre p scoring i en omgang som endte med 2-1 men som kanskje heller burde ha endt 7-3.

 

 

Det startet nok litt roligere etter pause, men snart var vi i gang igjen, og etter et snaut kvarter ut i omgangen raget Mark Davidson hyest da han headet inn 3-1. Fem minutter senere flte nok de fleste av det var den endelige avgjrelsen som falt da et langt utspill ble sltt opp til Colin Larkin som enkelt lp gjennom et passivt Ryhope-forsvar (som virket mer opptatt av rope p offside) og plasserte ballen i ml til 4-1 etter at keeper Ball frst hadde parert hans frste avslutning. Nye fem minutter senere fikk Ryhope en ny hjelpende hnd fra vertene da James Ellis smatt forbi et par forsvarere og slo inn foran ml der RCA-innbytter Craig Hodgson styrte ballen i eget ml. Om Ryhope hadde ftt fornyet hp, ble det igjen knust med 12-13 minutter igjen, da Colin Larkin valgte ikke ta en 'Neymar' og ble stende p beina etter en takling for deretter sende ballen forbi keeper Ball til 5-2.

 

 

Ryhope ga tilsynelatende ikke opp, men utgjorde etter dette aldri noen voldsom trussel, samtidig som RCA etter hvert virket fornyd med dagens dont. Det ble likevel tillp til dramatikk p overtid da Ryhope-kaptein Ben Riding satt inn en heftig takling p Stephen Callen og de to mtte skilles etter at det ble tillp til hndgemeng. Dommeren var ikke imponert og ga begge direkte rdt kort, og slik endte en herlig kamp med 5-2 som sluttresultat. Selv om Lee var milevis fra sitt opprinnelige tips, hadde vi etter hvert ansltt rundt 300 tilskuere og ble litt overrasket da vi fikk vite at det offisielle tallet var 173, men igjen er jo dette noe man ser ofte i spesielt FA Cupens tidlige runder, uten at jeg skal trekke noen i tvil. De fremmtte hadde uansett ftt meget god valuta for sine penger, og n gjensto bare takke for meg fr jeg tuslet nedover med Katie & Lee.

 

 

Mens de gikk til bilen satt jeg kursen mot bussholdeplassen der en av bussene snart kom for skysse meg til en holdeplass i nrheten av The Acorn Guest House, der jeg hadde betalt 36 for kost og losji. Etter ha sjekket inn valgte jeg spasere inn i Sunderland sentrum siden det tross alt var lrdag og kvelden fortsatt var ung. Det tok et kvarters tid, og snart kunne jeg innta en middag p The Cooper Rose fr jeg gikk for sjekke ut noen av Sunderlands puber. I tur og orden ble Fitzgeralds, The Dun Cow, The Ship Isis og The Peacock testet, og siden det begynte regne, unnet jeg meg ogs en tur innom The Borough fr jeg krysset over til bussholdeplassen rett p andre siden av veien for ta bussen tilbake til mitt krypinn og ta kvelden etter nok en fin dag i nordst.

 


 

English ground # 481:
Sunderland RCA v Ryhope CW 5-2 (2-1)
FA Cup, Extra Preliminary Round
Meadow Park, 11 August 2018
1-0 Mark Davidson (3)
2-0 Michael Charlton (16)
2-1 Greg Swansbury (og, 26)
3-1 Mark Davidson (60)
4-1 Colin Larkin (65)
4-2 Craig Hodgson (og, 70)
5-2 Colin Larkin (77)
Att: 173
Admission: 6
Programme: 1
Pin badge: 3,50 

 

Next game: 12.08.2018: Coventry United v Rugby Town 
Previous game: 10.08.2018: Ascot United v Camberley Town 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

 

Ascot United v Camberley Town 10.08.2018

 

Fredag 10.08.2018: Ascot United v Camberley Town

 

 

Det var omsider klart for den voldsomme august-turen jeg hadde planlagt, men jeg m innrmme at det var med en rliten usikkerhet om hvorvidt jeg denne gang hadde tatt meg vann over hodet da jeg gikk for ta 04.43-bussen inn til Oslo. Bagen med bagasje pakket for tre og en halv uke ble slengt over skulderen og slept med til bussholdeplassen, og etter turen inn til hovedstaden kom jeg meg bort til Oslo S i god tid fr NSBs 05.57-tog som skulle frakte meg til Oslo Lufthavn Gardermoen. Denne varianten ble valgt da det var langt billigere enn benytte seg av flybussen eller for den saks skyld flytoget. SAS sin maskin hadde avgang kl. 07.55, og jeg fikk meg en dose ekstra svn p ferden over, fr jeg vknet kort tid fr vi noe forsinket landet p Heathrow. Den ene gangen jeg hadde klart surre bort bagasjekvitteringen, hadde det vrt typisk om det var da bagasjen gjorde et forsvinningsnummer, men heldigvis hadde ogs den blitt med riktig fly.

 

 

Turen fra Heathrow gikk frst med tube til Hatton Cross og buss derfra til Feltham, hvor jeg hadde til hensikt bytte til tog. Frst benyttet jeg dog anledningen til f i meg en full english breakfast p Wetherspoons-puben der, fr jeg kom meg med det noe forsinkede 11.46-toget. Turens frste kamp skulle finne sted i Ascot, der Ascot United skulle ta imot Camberley Town til lokaloppgjr i FA Cupen, og i den forbindelse hadde jeg booket rom p Travelodge-hotellet ved Winnersh Triangle, like utenfor Reading. Jeg hadde noen dager tidligere vrt i kontakt med min et par gamle Reading-kompiser som meldte sin interesse, og samtidig hadde groundhopperen Paul White meldt sin ankomst. De som kjenner Travelodge-kjeden og dens ofte strikte policy hva gjelder innsjekking vil skjnne at det var liten vits ta seg dit fr klokka i hvert begynte nrme seg 15. Derfor planla jeg hoppe av i Bracknell og/eller Wokingham for sl i hjel litt tid.

 

 

Klok av skade hadde jeg valgt ikke validere togpasset fr dagen etter, slik at jeg denne dagen mtte punge ut for togbillettene, men billetten fra Feltham til Winnersh Triangle var i hvert fall ikke dyrere enn 11,60 mens tur/retur-billetten fra Winnersh Triangle til Ascot kom p 6,10. De lot meg ogs hoppe av p veien for fortsette reisen senere, og det var det jeg snart gjorde etter at toget hadde passert Ascot og Bracknell og ankom Wokingham. Min kompis Marc Bonner, som er fra nettopp Wokingham, hadde advart om at sentrum fremsto som en enorm byggeplass og at arbeidet mtte vre tidenes mest langtrukne i sitt slag, og han overdrev i hvert fall ikke hva det frste angikk, men jeg klarte orientere meg rundt sperringene og fant frem til byens eldste pub, The Crispin.

 

 

Der var det meget stille og rolig p dette tidspunktet av dagen, men jeg hygget meg en stund med godt drikke og litt pork scratchings inntil jeg fant tiden moden for returnere til stasjonen for komme meg med 14.26-toget til Winners Triangle. Der var det ikke mange minuttene g til Travelodge-hotellet, hvor jeg hadde betalt 36 for overnatting, og jeg fikk til og med sjekket inn til tross for at det fortsatt var 15-20 minutter til klokka slo tre. Etter ha installert meg p rom 120 fikk jeg slappet i tre kvarters tid fr jeg gikk tilbake til stasjonen for la 15.49-toget frakte meg de 11 minuttene til Ascot. Der valgte jeg meg Station Inn som frste stoppested, like utenfor stasjonen, og til og med med en egenprodusert cider p menyen. Deres Station Inn Cider mtte selvsagt testes, og fikk ogs godkjent fr jeg spaserte videre innover mot Ascot sentrum mens den ene luksusbilen etter den andre fartet forbi.

 

 

De fleste vil nok ha hrt om Ascot, som er en liten by st i grevskapet Berkshire - en snau mil sr-srvest for Windsor, og 6-7 kilometer st for Bracknell. Folketallet ser ut til variere fra rundt 6 000 til omkring 12 000 avhengig av kilden og hva de anser som tilhre selve byen, som for vrig skal vre en av byene med hyest boligpriser i hele Storbritannia. De fleste av de her hjemme som kjenner til Ascot, vil nok frst og fremst forbinde den med veddelpsbanen Ascot Racecourse. Den ble grunnlagt av dronning Anne i 1711, og 'juvelen i kronen' er hesteveddelpet Royal Ascot som siden den gang har blitt arrangert rlig. Da samles gjerne sosieteten, inkludert kongefamilien som kommer i hest og kjerre fra Windsor-slottet.

 

 

Et steinkast fra veddelpsbanen holder fotballklubben Ascot United til i langt mer beskjedne kr, og denne klubben ble stiftet s sent som i 1965. Det var noen f r etter dette at de fikk tillatelse til flytte inn p sitt nvrende anlegg p det som inntil da hadde vrt en av veddelpsbanen parkeringsplasser. P et eller annet tidspunkt tok de plass i Reading & District League eller Reading Combination (som i 1989 slo seg sammen til Reading Senior League). I 2001 befant de seg i toppdivisjonen av Reading Senior League, og denne ble vunnet i 2007 (denne ligaen har senere endret navn til dagens Thames Valley League). Det medfrte opprykk til Hellenic League Division One East, og etter andreplassen i 2009 fikk de rykke opp i Hellenic League Premier Division, der de har holdt seg siden.

 

 

To pflgende tredjeplasser i 2014 og 2015 er forelpig bestenotering i Hellenic sin toppdivisjon, men de har ved et par anledninger ogs gjort seg litt bemerket i FA Vase-turneringen. I 2012/13-sesongen slo de ut Slimbridge, Chinnor, Colliers Wood United, Borrowash Victoria og Newport (IoW) fr de holdt Shildon til uavgjort borte i kvartfinalen. Dermed omkamp, og der mtte de gi tapt. Det mtte de ogs da de to sesonger senere igjen spilte seg frem til kvartfinalen i samme turnering, men denne gang var det SWPL-klubben St. Austell som til slutt vant knepent. Denne kvelden var det i FA Cupen at de skulle i aksjon, og jeg avtalte med min kompis Marc at han skulle plukke meg opp p puben The Stag, der jeg snart innfant meg etter en tur innom Bar 1. Han kom snart sammen med sin lille datter som han hadde hentet i barnehagen(?), og f minutter senere hadde vi orientert oss inn p veddelpsbanens omrde og parkert utenfor kveldens kamparena.

 

 

Media hadde selvsagt vrt opptatt med fortelle oss at det denne kvelden var starten p den nye Premier League-sesongen, men hvorfor i all verden skulle jeg vie oppmerksomhet til det nr det samtidig var tid for sesongens frste kamper i FA Cupen, som denne kvelden tjuvstartet med sin Extra Preliminary Round - den frste av de 'frkvalifiserende rundene'. I tillegg var det duket for en skikkelig lokalderby nr Camberley Town skulle komme p besk, men selv om det ikke er altfor langt til Camberley, p andre siden av grevskapsgrensen mot Surrey, har de to klubben faktisk sjelden mttes. Til det har Camberley Town stort sett spilt p langt hyere niv enn Ascot-klubben, og mens sistnevnte etter sin klatring har sltt seg til i Hellenic League, har samtidig Camberley Town etter sitt nedrykk fra Isthmian League i 2006 hatt tilhold i Combined Counties League. Selv om begge n spiller p step 5, er de dermed i forskjellige ligaer.

 

 

Vi betalte oss inn med 6, og et eksemplar av kveldens kampprogram plydende 1 ble forelpig lagt i veska mens vi inntok klubbhusets bar og jeg umiddelbart kunne fastsl at det var flere kjente fjes se. Groundhopperen Paul White hadde allerede ankommet, og vi fikk snart ogs selskap av Marcs foreldre som mente mitt besk hadde overbevist dem til ta turen fra Wokingham. The Bonners er ivrige Wokingham-fans (n Wokingham & Emmbrook), og Mr. Bonner var til og med med i styre og stell i den gamle og langt mer suksessrike Wokingham Town-klubben. De kjenner jo alle godt Binfield-manager Roger Herridge som ofte er og ser andre kamper i omrdet, og han kom snart bort for hilse p og nske meg tilbake til yriket idet ogs vr kompis Paul Brown meldte sin ankomst.

 

 

Jeg ble gjort oppmerksom p at jeg ogs hadde blitt gjenstand for oppmerksomhet i kveldens program, og kunne n selv se at det stemte. Utrolig nok klarte jeg ogs rive meg ls en liten stund for ta en aldri s liten kikk p anlegget fr avspark, og klubbens Racecourse Ground er noks spesiell i den forstand at den faktisk befinner seg inne p veddelpsbanen omrde - innenfor runden hestene lper (som man ser bak det ene mlet og som man faktisk kjrer under p vei til fotballbanen!). Dette var tidligere en av veddelpsbanens parkeringsplasser som Ascot United etter hvert fikk lov bygge p. Dagens klubbhus er fra 1992 og er finne p nrmeste langside der man kommer inn. Nede ved banen p denne langsiden finner man ogs anleggets eneste tribune, som er en sittetribune av den moderne, prefabrikerte sorten, og ellers er det hard standing som gjelder rundet resten av banen.

 

 

Ascot United hadde startet sin ligasesong med 3-3 borte mot Bishop Cleeve og seier 4-1 hjemme over Ardley United, mens det for meg var litt overraskende se at Camberley Town sto med tap i begge sine to kamper s langt i CCL Premier. Begge klubbene var naturligvis lystne p et avansement, ikke minst fordi FA fr denne sesongen endelig har gjort noe positivt ved doble pengepremiene i de tidlige rundene. Det betd at vinneren ikke bare ville f mte vinneren av Horndean v Godalming Town, men ogs innkassere 1 500 (750 til taperen). Inne i klubbhuset var det bare tmme glasset og ta en kikk p lagoppstillingene p vei ut, og idet vi tok oppstilling kom de to lagene ut. Det var klart for blse i gang 2018/19-utgaven av det som er (eller i hvert fall skulle vrt) verdens gjeveste cupturnering for klubblag.

 

 

Nathan Minhas kom til Ascot United fra Maidenhead United fr denne sesongen, og han hadde umiddelbart gjort seg bemerket med fem scoringer p de to frste kampene - inkludert et hattrick i siste kamp mot Ardley United. Allerede etter dryt tre minutter var han igjen p ferde og noterte seg for sitt sjette for sesongen. Bde undertegnede, speaker og flere rundt meg var overbevist om at det var et selvml, men Minhas mente at det var han som hadde ftt hodet sist p det lange innkastet fra Chris Ellis, og han ble til slutt kreditert. Uansett sto det 1-0 til de gule og bl, og dette var ogs frste scoring i FA Cupen 2018/19. Ellis spilte mot sin tidligere klubb, og sto nesten bak en ny scoring da han like etter spilte fri Dan Price, men sistnevnte s sin avslutning reddet av Camberley-keeper Harry Birchall. Det ble etter hvert lengre mellom sjansene, men Ascot United virket forelpig vre noe bedre og ledet fortjent ved pause.

 

 

Slik fortsatte det etter hvilen, og Kai Walters tvang frem en ny redning fra Birchall fr vertene ropte p hands i feltet. De trengte uansett ikke vente lenge p ny nettkjenning, for fem minutter ut i omgangen fikk de en corner, og James Haworth headet i ml via undersiden av tverrliggeren. 2-0, og Ellis dundret ballen i ml for sikkerhets skyld, men den hadde nok allerede vrt inne. Gjestene slo dog tilbake tte minutter senere da en crosser fra Matt Glass fant Brad Smith p bakerste stolpe, og sistnevnte fant nettmaskene og besrget 2-1. Hpet om en snuoperasjon fikk et skudd for baugen da gjestenes Dan Danisie fikk direkte rdt for en sen takling med et kvarters tid igjen, og i stedet var det vertene som flere ganger var nre p sette spikeren i Camberley-kista. En serie med gode redninger fra Birchall srget for at det imidlertid ikke ble flere ml, men Ascot United hadde tatt seg videre.

 

 

Neste stopp i deres FA Cup-sesong skulle bli Horndean, men for min del var neste stopp en retur til hotellet da jeg hadde en lang reise og tidlig start dagen etter. Det hadde vrt en trivelig kveld i Ascot, der det som visstnok var 277 tilskuere s The Yellamen avansere. Vi hadde blitt noe overrasket over tilskuertallet som omtrent samtlige av oss hadde tippet l p 350-400, men slik er det vel gjerne i FA Cupens tidligere runder. Marc tilbd meg skyss helt tilbake til hotellet, siden han uansett skulle til Wokingham, og jeg takket gladelig ja etter at han hadde forsikret om at det ikke var noe bry. Min store august-tur (som skulle strekke seg inn i september) hadde ftt en god start, og Ascot United hadde vrt trivelig vertskap. Det var bare hpe at det ville fortsette slik, og det ville det vel selvsagt..?

 


 

 

English ground # 480:
Ascot United v Camberley Town 2-1 (1-0)
FA Cup, Extra Preliminary Round
Ascot Racecourse Ground, 10 August 2018
1-0 Nathan Minhas (4)
2-0 James Haworth (51)
2-1 Brad Smith (59)
Att: 277
Admission: 6
Programme: 1
Pin badge: 3,60 

 

Next game: 11.08.2018: Sunderland RCA v Ryhope CW 
Previous game: 09.07.2018: Wanderers v Harray 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Les mer i arkivet November 2018 Oktober 2018 September 2018
Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker