Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Solihull Moors v Yeovil Town 15.11.2016


Tirsdag 15.11.2016: Solihull Moors v Yeovil Town

 



Klokka var i ferd med å passere 10.00 da jeg som anvist forlot rommet med nøkkelen i døra og gikk ned i puben for å ta meg ut via bakveien. Frokost var ikke inkludert i de £29 jeg hadde betalt for overnattingen ved Golden Lion i Middlewich, men på parkeringsplassen på utsiden hadde de faktisk en vogn der de drev matutsalg med både frokost- og lunsj-meny. Jeg valgte meg en egg & bacon bap som jeg tok med ned til bussholdeplassen, og jeg burde vel ha ventet med å spise den til buss nummer 37 hadde fraktet meg de sju minuttene til Winsford stasjon, der jeg uansett hadde en halvtimes tid å vente på toget. For om ikke den nye hvite jakka mi hadde fått kjørt seg nok kvelden før, da jeg to ganger presterte å gå på trynet, fikk den nå gjennomgå med litt rennende eggeplomme da jeg utålmodig skulle ta en bit mens jeg ventet på 10.27-bussen.

 



Enda hardere gikk det utover genseren, og selvsagt kom bussen akkurat nå mens jeg på beste vis forsøkte å redusere skaden med en serviett. Sammen med et snodig blikk fikk jeg av sjåføren utlevert en enkeltbillett pålydende £2,70, og etter den korte turen kunne jeg takke for skyss og benytte ventetiden på Winsford stasjon til å skifte genser. Jeg hadde sett meg ut 11.08-toget som skulle frakte meg direkte til Birmingham New Street, og etter at toget ankom i rute, tok denne etappen en time og ti minutter. Siden det ikke var innsjekking før klokka 14.00, valgte jeg å slå i hjel litt tid med en flaske j2o på Wetherspoons-puben The Briar Rose, der jeg også leste litt mer i søndagens Non-League Paper og etter hvert en medbragt bok.

 



Under planleggingen av denne turen, var dette en dag der jeg tidlig blinket meg ut oppgjøret Seaham Red Star v Marske United i Northern League, som jeg virkelig så frem til. Det gikk imidlertid ikke mange dagene før jeg registrerte at denne kampen hadde blitt fjernet fra terminlista for å bli omberammet, siden Northern League nå ville benytte denne dagen til å arrangere kamper sin ligacup. Etter en rekke nye studier av kamputvalget, var det ikke noe som utmerket seg i like stor grad, selv om jeg vurderte en lang tur ned til Bashley, og ikke minst en tur til Lincoln United, samt en rekke andre alternativer. Helgen før min avreise var det første ordinære runde i sesongens FA Cup, og eventuelle omkamper ville også kunne være aktuelle. Av disse merket jeg meg først og fremst Solihull Moors' omkamp på hjemmebane, men jeg valgte til slutt å utsette avgjørelsen og ta en endelig beslutning på søndagen...to dager før.

 



I løpet av helgen hadde jeg egentlig helt mest mot Solihull Moors og omkampen på deres Damson Park, og endelig beslutning ble tatt søndag kveld etter å for siste gang ha saumfart kampoppsettet i blant annet Non-League Paper. Når jeg de siste par årene har hatt base i Birmingham, har jeg ofte overnattet ved Rollason Wood Hotel oppe i Erdington-området, der man ofte får særdeles billig kost og losji, men da prisen i løpet av min periode med betenkningstid hadde gått opp fra £27 til £39, valgte jeg like gjerne å betale £42 for en langt mer sentral base ved et annet hotell jeg opp gjennom årene har brukt hyppig - nemlig Britannia Hotel på New Street. Da jeg ankom litt over klokka 14.00, var det allerede kø for å få sjekket inn, og datasystemet hadde tydeligvis bestemt seg for å krangle, men etter et kvarters tid med venting fikk jeg installert meg på det store dobbeltrommet jeg tydeligvis hadde blitt oppgradert til.

 



Etter å ha slappet av litt på rommet var det tid for en liten spasertur langs New Street - der man var i ferd med å gjøre klar en rekke boder for julegateåpning - før jeg bestemte meg for å gå for å ta toget til Birmingham International. Buss 966 går i rute mellom Erdington og Solihull, og det var denne bussen som skulle frakte meg den ikke altfor lange veien fra bussholdeplassen ved flyplassen til holdeplassen ved den store Land Rover-fabrikken rett ved siden av Damson Park. National Express West Midlands opererer hverken med returbilletter eller vekslepenger, så jeg gikk til innkjøp av en dagsbillett til £4 og betalte med riktig veksel som jeg hadde lagt til side med dette i tankene. Etter en kort busstur steg jeg av der ute i landskapet et sted mellom Solihull og Birmingham International Airport.

 



Solihull ligger snaut halvannen mil sørøst for Birmingham sentrum, og anses gjerne for å være blant de mest velstående byene i West Midlands. I motsetning til Birmingham fant aldri den industrielle revolusjon helt veien til Solihull, som ved inngangen til forrige århundre fortsatt var en liten markedsby med drøyt 7 500 innbyggere. I dag er innbyggertallet rundt 95 000 i selve byen, som også har en rekke drabantbyer og et omland som gjør at Solihull 'kommune' har over 205 000 innbyggere. Befolkningsveksten skuldes flere faktorer, som "oppryddingen" i slumområdene i Birmingham og ikke minst det faktum at store landområder ble gjort tilgjengelig for bygging av boligfelt som tiltrakk seg mennesker fra alle deler av landet. I tillegg var oppgraderingen av en lokal flyplass til det som i dag er Birmingham International Airport en faktor, sammen med åpningen av den nevnte bilfabrikken som i dag tilhører Land Rover. Den ble et bombemål under krigen da man laget flymotorer til luftforsvaret her.

 



Damson Park ligger altså et lite stykke utenfor byen, i Solihulls nord-nordøstlige utkant, og inngangspartiene hadde fortsatt ikke åpnet da jeg etter noen minutters spasertur fra bussholdeplassen ankom med nesten en time og tre kvarter til avspark. Solihull Moors har ikke bare bar én bar i sitt klubbhus på utsiden, men visstnok hele tre, og jeg betalte £3,25 for en pint Strongbow og slo meg ned på et av bordene. Foreløpig var det alt annet enn trangt om plassen, men det var ventet storinnrykk, og på utsiden av klubbhuset var de i full gang med blant annet grilling av burgere. Det var her ikke noe mushy peas å få med min cheese & onion pie, som i stedet kom med pommes frites og brun saus (muligens er Solihull litt for langt sør til at man skal forvente mushy peas). Jeg befant meg snart i samtale med en eldre lokal kar som kanskje ikke kan kalles en groundhopper, men snarere en fotballentusiast som likte å reise rundt på kamper i distriktet.

 



Mens vi satt der og småpratet kom det en kar forbi med et kampprogram, og mannen som åpenbart tilhørte klubbledelsen tilbød seg å hente to eksemplarer til oss fra styrerommet. Han fikk £3 av hver, og vi kunne ta en kikk i det gode programmet. Snart begynte det også å strømme på med folk, og også supporterbussen(e) fra Yeovil hadde åpenbart ankommet. Etter å ha tømt det andre glasset, benyttet jeg anledningen til å stikke ut for å betale meg inn med £14 før jeg returnerte til klubbhusets bar for en siste pint før kampstart. Vi fikk også slått av en prat med et par Yeovil-supportere som slo seg ned på nabobordet og fortalte at de var sterke i troen på avansement til andre runde, der bortekamp mot Luton Town ventet vinneren av kveldens omkamp.

 



Solihull Moors ble stiftet så sent som i 2007, da de to klubbene Solihull Borough og Moor Green slo seg sammen. Sistnevnte var den eldste av de to og vel også den noe mer meritterte. Den nye klubben tok plassen til Moor Green i Conference North, mens de valgte å benytte Solihull Boroughs hjemmebane Damson Park som sin hjemmebane. Deres ligahistorie så langt tar ikke all verdens tid å berette om, da den inntil forrige sesong hadde vært nokså udramatisk. De første sesongene var de å finne på nedre halvdel av tabellen, mens de senere ved noen anledninger var oppe og snuste på playoff. Så, nærmest ut av det blå, vant de forrige sesong den tøffe Conference North etter en imponerende sesong under ledelse av manager Marcus Bignot. Dermed opprykk til non-leagues ypperste selskap, der de nå i ferd med å gjøre sin debutsesong.

 



Marcus Bignot har imidlertid gjort sitt, og han hadde vært det store samtaleemnet i dagens opp mot denne kampen, da han hadde blitt hentet til managerjobben i Grimsby Town. Erstatteren var den unge manageren Liam McDonald, som hadde blitt lokket fra Hednesford Town, og som nå skulle få sin ilddåp i kveldens omkamp. Hans nye klubb hadde med avansementet til de ordinære rundene allerede tatt seg lenger i FA Cupen enn noen gang tidligere i sin korte historie i verdens gjeveste cupturnering. Selv om gjestene fra Somerset var de flestes favoritt, hadde da også Moors imponert i første møte på Huish Park, der de som bortelag kom fra to måls underlege og sikret 2-2 og omkamp mot motstand fra divisjoner høyere. Slik sett skulle de heller ikke avskrives, og jeg så for meg en mer åpen affære enn det mange tilsynelatende spådde.

 



Det var på tide å ta seg inn på Damson Park, der det nå var lange køer utenfor inngangspartiet med en halvtimes tid til avspark. Heldigvis hadde jeg nå min billett slik at jeg fikk bruke sideinngangen, og kunne kikke meg rundt på et allerede godt besatt Damson Park før kampstart. Dette har var som sagt hjemmebanen til Solihull Borough, og da de i 1989 solgte sin tidligere hjemmebane Widney Lane hadde de neppe trodd at det skulle gå elleve år før de igjen ville ha et eget hjem. Denne perioden i eksil ble tilbragt med banedeling hos Redditch United og senere hos Moor Green mens de forsøkte å ruste opp en meget enkel bane på en tomt de hadde kjøpt i Tamworth Lane i Shirley. Dette viste seg imidlertid svært problematisk da den lå i et såkalt grøntbelte, og samtlige av utrolige 36 søknader om byggetillatelse ble avslått!

 



I 1999 rettet de i stedet oppmerksomheten mot en tomt som huset en nedlagt nattklubb og en driving range som var en del av et gammelt golf-anlegg. Det nye anlegget som etter hvert fikk en prislapp på £2 millioner ble snart en realitet, og den gamle nattklubben ble bygget om til dagens klubbhus, mens golfanleggets driving range på snedig vis ble forvandlet til en ståtribune. Fra 2005 var det Moor Green sin tur til å banedele hos Solihull Borough, etter at deres hjemmebane The Moorlands brant ned etter brannstiftelse, og to år senere slo de to seg altså sammen. Damson Park er en salig blanding av forskjellige fasiliteter, og bortre kortside har kun såkalt hard standing. Det var også tilfelle på bortre kortside, men der har man nå også satt opp en sittetribune med et meget midlertidig preg helt nederst mot den nevnte kortsiden.

 



På den andre kortsiden, ved siden av inngangspartiet, har man tribunen som står der det tidligere var en driving range, uten at man klarer å se dette. Dette er nå en blanding av sittetribune og ståtribune, og det var her den harde kjernen av hjemmefans hadde samlet seg. På nærmeste langside er hovedtribunen Main Stand tilknyttet det nevnte ombygde klubbhuset, og snodig nok har man på taket av denne tribunen installert en ekstra "etasje" i form av en slags "balkong" hvor klubbfunksjonærer, sponsorer og annet fintfolk fra sin utkikkspost kan få glimrende oversikt over banen...og nærliggende Birmingham International Airport. Før jeg tok en kjapp runde rundt banen tok jeg en kikk innom klubbsjappa, men måtte skuffet innse at de for utsolgt for pins. Men nå var det klart for kamp!

 



Hjemmelaget hadde reklamert for kampen ved å kalle den sin største kamp noensinne, og deres spillere responderte med å starte friskt. Det endte dog med et par avslutninger utenfor, før det jevnet seg mer ut, og i en nokså sjansefattig første omgang var det etter hvert gjestene som tok litt over og fikk de største mulighetene. Darren Ward hadde allerede skutt like over da Tom Eaves så sin heading bli reddet på streken av Moors-forsvarer Jordan Gough. Otis Khan testet deretter Moors-keeper Nathan Vaughan, som fikk slått over til corner. For hjemmelaget sin del var det foreløpig ikke de største farlighetene de skapte for Glovers-keeper Artur Krysiak, som hadde få problemer med de avslutningene som kom på mål. Dermed målløst til pause, og jeg hadde allerede en skummel følelse om at dette kunne gå til ekstraomganger, slik at jeg benyttet pausen til å sjekke bussalternativene ved en eventuell senere kveld enn forventet.

 



Om første omgang var nokså sjansefattig, må det samme kunne sies om andre omgang, som fortsatte i noenlunde samme spor. Det var temmelig jevnspilt ute på banen, men det føltes kanskje som om Yeovil hadde et ørlite overtak da de virket litt skumlere fremover - ikke at det florerte med farligheter akkurat, og Moors-forsvaret viste seg vanskelig å bryte ned. Omari Sterling-James fikk også en halvsjanse for vertene, men vinkelen ble for spiss for den tidligere Alvechurch-spilleren. Like etter var det dårlig nytt for vertene da keeper Vaughan gikk ned med skade. Etter flere minutter med behandling måtte han kaste inn håndkledet og ble erstattet av reservekeeper Danny Lewis. Klokka tikket mot full tid, og på overtid kunne Moors sikret avansementet da keeper Krysiak måtte gi retur og Shepherd Murombedzi fikk deres største mulighet i ordinær tid, men Krysiak leverte igjen en flott parade som sørget for ekstraomganger.

 



Blant annet takket være behandlingen av Vaughan endte andre omgang så sent at jeg allerede stilte meg sterkt tvilende til om jeg i det hele tatt ville rekke siste buss tilbake, og jeg måtte bestemme meg for om jeg ville gå før kampslutt eller å friste lykken med en taxi. Etter alle de målløse minuttene var det typisk at vi fikk scoring allerede i ekstraomgangenes tredje minutt! Det var innbytter Francois Zoko som avanserte med ballen og sendte den i mål med et langskudd som gikk via undersiden av tverrliggeren. 0-1, og jubel blant Somerset-folket. Ryan Hedges kunne kort etter avgjort, men innbytter Lewis i Moors-målet holdt sitt lag inne i kampen. Nå var det plutselig liv i kampen, og Sterling-James hadde like etter en god mulighet til å utligne, men hans avslutning snek seg utenfor stolpen.

 



The Moors måtte imidlertid ikke vente lenge på sin utligning, for etter at Sterling-James ble hindret av Liam Shepherd. Så mente i hvert fall dommeren som pekte på straffemerket, og Akwasi Asante gjorde ingen feil da han satt inn 1-1 i ekstraomgangenes niende minutt. Deretter døde det hen igjen, og kampen bar nå i periodevis preg av spillere som slet med strekk og diverse andre småskader. Det var åpenbart at det gikk mot straffesparkkonkurranse, og mens lagene byttet side hadde jeg benyttet anledningen til å forhøre meg med en av vaktene som kunne berolige med at man i klubbhuset hadde telefon med direktelinje til en lokal taxisentral, og at drosjebilene plukket opp i veien på utsiden. Dermed var det bare å glemme hele bussen og forberede seg på straffer, men i det som var omtrent kampens siste spark, gikk et innlegg fra bortelagets Ryan Hodges i stolpen mens hjemmepublikummet gispet.

 



Det hele skulle altså avgjøres på straffer, og hjemmelaget vant myntkastet slik at det skulle foregå foran deres fans. Yeovil Town startet, men bommet på to av sine tre første straffer - Ryan Dickson skjøt utenfor, og innbytter Danny Lewis reddet straffen fra Tom Eaves - mens Solihull Moors scoret på sine tre første. Selv om Zoko satt inn Yeovils fjerde straffe, kunne Omari Sterling-James sende Midlands-laget videre. Han scoret, og dermed holdt det med åtte straffer for å kåre Solihull Moors som vinner. Det var selvsagt duket for invasjon av banen der hjemmefolket feiret avansement til andre ordinære runde, og jeg ble stående og observere noen minutter før jeg gikk for å ringe en taxi som riktig nok kom etter 10-15 minutter. Det hadde vært knyttet litt spenning til om det ville bli tilskuerrekord på Damson Park, men 1 460 var over 500 mindre enn tilskuertallet fra Tranmeres nylige visitt i ligaen. Det virket for meg som om det var langt flere der, og jeg hadde tippet over 2 000. Ut fra samtaler jeg hørte da tilskuertallet ble annonsert, var jeg tydeligvis heller ikke den eneste, men det får så være.

 



Drosjekusken fraktet meg raskt og rimelig tilbake til Birmingham International slik at jeg fikk kastet meg på et av togene inn til Birmingham New Street. Den lille november-turens siste kamp var unnagjort, og nå gjensto kun returen fra Heathrow til Gardermoen dagen etter. Jeg hadde opprinnelig planlagt ytterligere en dag på balløya for å se Frome Town v Chesham United, men jeg valgte å droppe det av en eneste grunn. Om enten Frome eller Chesham eller begge hadde spilt uavgjort i FA Trophy-runden som ble avholdt 12. november, ville kampen bli omberammet, og jeg ville blitt sittende med et hotell i Frome som enten ville vært svinedyrt eller inkludere bindende reservasjon, og det er heller ikke særlig mange steder hvor man kan se kveldskamp i midtuka for så å komme seg tilbake til Frome med kollektivtransport. Nå unngikk begge omkamp, men det kunne jeg ikke vite da jeg booket, og jeg var denne gang ikke villig til å ta sjansen. Greit å heller bruke pengene til å spare opp til en heftig romjuls- og nyttårs-tur!




English ground # 375:
Solihull Moors v Hanley Town 1-1 AET (0-0, 0-0) - 4-2 on penalties
FA Cup, 1st Round Replay
Damson Park, 15 November 2016
0-1 Francois Zoko (93)
1-1 Akwasi Asante (pen, 99)
Att: 1 460
Admission: £14
Programme: £3
Pin badge: n/a

 

Next game: ??
Previous game: 14.11.2016: Winsford United v Hanley Town

 

More pics

 

 

Winsford United v Hanley Town 14.11.2016


Mandag 14.11.2016: Winsford United v Hanley Town

 



Jeg hadde overhodet ingen hast med å forlate Sheffield, og hadde derfor avtalt å møte en gammel flamme som tilfeldigvis hadde fri denne dagen. Etter å ha startet dagen med frokost på mitt Premier Inn-hotell, gikk jeg derfor ut for å møte Kimberley, og vi hadde et par timer til å hygge oss før vi brøt opp fra Bankers Draft. Hun hadde et sykehusbesøk på agendaen, mens undertegnede på sin side skulle sette kursen mot Cheshire. Igjen valgte latsabben i meg å ta trikken de to holdeplassene fra Castle Square ned til jernbanestasjonen, der jeg hadde siktet meg inn på et tog med avgang klokka 12.11. Etter å først ha booket et hotell i Crewe, hadde jeg funnet et bedre og billigere alternativ i Middlewich, som dermed ble valgt som dagens base, og selv om veien dit ikke var så altfor lang, innebar den både flere togbytter og en etappe med buss.

 



Første del av reisen gikk med tog til Stockport, mens den korte andre togetappen gikk derfra til Wilmslow. Derfra gjensto et kvarters togtur ned til Sandbach, før den siste etappen skulle gå med buss nummer 37 opp til Middlewich. Etter å ha orientert meg frem til den nærliggende bussholdeplassen som Google Maps anbefalte, var det slett ingen holdeplass å finne der - i hvert fall ikke på riktig side av veien. En lokal eldre herremann som spaserte forbi klødde seg i hodet og forbannet seg på at bussholdeplassen vitterlig hadde vært nettopp her. Jeg så nå buss 37 komme borte i veien, og nå var det intet annet å gjøre enn å håpe at sjåføren uansett ville stoppe. Det gjorde han heldigvis, og etter å ha fortalt at holdeplassen nylig hadde blitt flyttet til andre siden av krysset, fikset han meg en dagsbillett til £5,30. Jeg skulle nemlig benytte denne bussruta også senere denne dagen, både til og fra kamp.

 



Etter i underkant av et kvarter på bussen kunne jeg stige av et steinkast fra puben Golden Lion i Middlewich få minutter før klokka slo 14.00. Det var fortsatt en times tid til innsjekking, og derfor benyttet jeg anledningen til å gjøre noe jeg uansett hadde planlagt; nemlig å ta en kikk på Middlewich Towns hjemmebane Seddon Street. Takket være et innlegg på en groundhopper-blogg, hadde jeg blitt oppmerksom på at de hadde fasiliteter som må sies å være nokså enestående for non-leagues step 8. Det så ut til at man i klubbhuset nå var opptatt med å arrangere bingo, om man skal dømme etter både skiltet på utsiden og de grå kvinne-frisyrene jeg skimtet toppen av der jeg snek meg forbi vinduene og inn gjennom den åpne porten.

 



En noe mer omfattende omtale av Seddon Street og Middlewich Town kan finnes et annet sted, men det slo meg som sagt at dette må være det klart beste anlegget i Cheshire League Division One. Begge kortsidene byr kun på såkalt hard standing, men midt på den ene langsiden står en meget karakteristisk og fjong tribune. Tilskuerne som velger å se kampen herfra må entre den via en liten trapp i hver ende, og opphøyd fra bakken har de to rader med plastseter til disposisjon. Det spesielle er at man rett under seg har to innbytterbenker som er bygget inn i tribunen, og om man skal dømme ut fra finerplatene og plankene som hadde blitt spikret fast i gulvet oppe på tribunen, kan det tyde på at noen har endt opp nede på innbytterbenken etter å ha gått gjennom gulvet. På motsatt langside er det også en tribune, og dette er et noe mindre overbygg i mur, som dog er noe merkelig plassert delvis bak ytterligere to sammenhengende laglederbenker i mur. Jeg lurte først på om det var en erstatning for de andre laglederbenkene, men det skulle ikke overraske meg om lagene rett og slett benytter samtlige - med lagene på hver sin side av banen.

 



Etter min lille runde rundt på Seddon Street, var det bare å spasere tilbake til Golden Lion for å sjekke inn, eller i hvert fall ta seg en pint mens man ventet på å få sjekket inn. Det viste seg imidlertid at puben var stengt frem til klokka 15.00, så det var bare å sette seg ned med en bok og vente på utsiden en halvtimes tid. Jeg fikk omsider sjekket inn, og etter at den sjarmerende jenta bak disken hadde vist meg til rommet, fikk jeg installert meg og slappet av en halvtimes tid før jeg gikk ned i puben for å unne meg en pint mens jeg ga den stakkars telefonen min en liten time med lading. Én pint ble til to, og jeg ble også fristet til å gå til innkjøp av en av deres hjemmelagde pork pies. Min favoritt-type hva paier gjelder, og servert med sennep var den intet mindre enn fantastisk. Jeg var fristet til å kjøpe en til, men det var greit å begrense seg før jeg skulle på kamp og således teste paiene også ved Winsford United.

 



Jeg valgte å ta 17.27-bussen til Winsford, og nærmest vantro konstaterte jeg igjen at det ikke var tegn etter bussholdeplassen som Google Maps anbefalte. Til alt overmål var dette stedet der jeg tidligere hadde gått av bussen, men da hadde jeg ikke tenkt i de baner, slik at jeg ikke registrerte at det her kun var en lyktestolpe med en søppelkasse på. Det var bare å bli stående til buss 37 kom, og sjåføren stoppet han... Lattermildt hevdet han at han holdeplassen fortsatt var i bruk, og benektet kjennskap til at den skulle være flyttet, før han nærmest spørrende mente at de nok bruker lyktestolpen og søppelkassa som 'landemerke' for holdeplassen. Snodige greier, men jeg kom meg da til Winsford, der jeg etter ganske nøyaktig ni minutter på bussen kunne takke for skyss og stige av i krysset Station Road / Kingsway. Det var bare å labbe oppover sistnevnte til jeg etter få minutter fikk kveldens kamparena på min høyre hånd, få meter fra puben The Top House, som nå var mitt mål.

 



Winsford er en by som ligger midt i grevskapet Cheshire, ved elven Weaver. Den vokste frem rundt saltgruveindustrien, etter at elven ble kanalisert og muliggjorde frakt med lektere til havnene i Runcorn og Liverpool. Byen har i dag rett i overkant av 30 000 innbyggere, og deles i to av den nevnte elven. Egentlig deles byen gjerne inn i tre deler, med Wharton på den østlige siden av elven og Over på den vestlige, med bydelen Swanlow and Dene like sør for sistnevnte. Winsford United spiller i Wharton-delen som altså er øst for elven, og der slo jeg meg ned med en pint på puben Top Hat, som er nærmeste nabo til klubbens hjemmebane. Fra uteserveringen eller røykearealet i bakgården ser man over til anleggets inngangsparti, der det foreløpig så nokså dødt ut, til tross for en viss aktivitet på parkeringsplassen. Men mens jeg sto der og speidet over, kom jeg i prat med det som viste seg å være klubbens 'groundsman', som før han svelget unna pinten sin og forsvant, tipset meg om at klubbhusets bar allerede var åpen, så jeg fulgte hans eksempel ved å tømme glasset og fartet over dit.

 



Winsford United ble i 1883 stiftet under navnet Over Athletic; noe som tyder på at de hadde sitt opphav på vestsiden av elven. De spilte faktisk i walisiske Combination Football League før de tok dagens navn og senere la ned driftet en gang før første verdenskrig, men da freden igjen hadde senket seg startet de opp igjen og var i 1919 med å stifte Cheshire County League. De var etter hvert et fast innslag i denne ligaen som de vant de to ganger (i 1921 og 1977) før den i 1982 slo seg sammen med Lancashire Combination for å danne dagens North West Counties League. I 1987 prøvde Winsford United seg i Northern Premier League, der de fikk være med da denne ligaen utvidet med en andre divisjon. Etter 2. plass våren 1992 rykket de opp i NPLs toppdivisjon, der de debuterte med ny 2. plass - klubbens beste ligaplassering, der kun ligavinner Southport sto mellom de og opprykk til Conference.

 



Etter dette gikk det tyngre, og våren 2000 rykket de ned som jumbo, før de sesongen etter fulgte opp med et andre strake nedrykk, slik at de igjen befant seg i NWCL. To år senere ble det et tredje nedrykk på fire sesonger. Det var først i 2007 at The Blues returnerte til NWCLs toppdivisjon, der de har befunnet seg siden, og kveldens kappestrid mot Hanley Town dreide seg om ligapoeng i North West Counties League Premier Division. Det skal også nevnes at Winsford United har sett en og annen kjent spiller ikle seg deres drakt, og den mest navngjetne er nok den walisiske keeperlegenden Neville Southall, som gikk derfra til Bury - før han senere skulle bli en Everton-legende. Han var selvsagt å se på en såkalt timeline som prydet en av veggene inne i klubbhuset (for øvrig en svært god idé), som jeg fant frem til ved å gå rundt på baksiden av anlegget.

 



Der inne fikk jeg lesket strupen med en pint Strongbow til £3, mens jeg samtalte litt med en av de få fremmøtte. Det var fortsatt rundt halvannen time til kampstart, så det var stort sett spillere og lagledere som foreløpig sto for aktiviteten, i tillegg til ildsjelene som klargjorde matutsalg og den slags. Snart kom imidlertid en kar med kveldens kampprogram, og jeg benyttet anledningen til å bytte £2 mot et eksemplar som viste seg nokså tjukt og innholdsrikt. For vertene var kveldens kamp den første av seks strake hjemmekamper, og de kunne trenge poeng etter å ha falt ned på 17. plass, etter å ha tapt tre av de fire siste kampene. De hadde dog spilt færre kamper enn noe annet lag i divisjonen, men hadde tøff motstand i et Hanley Town som befant seg på 7. plass.

 



NWCL har de siste årene bydd på en voldsom kamp om opprykksplassen herfra, og forrige sesong var det den step 5-ligaen med flest søkere. Igjen ser det ut til å bli et voldsomt race om tittelen og opprykket, og det vil tilsynelatende stå mellom Runcorn Town, Atherton Collieries, Bootle, Runcorn Linnets og 1874 Northwich. Disse fem har fått en solid luke i toppen av tabellen, og i kveldens kampprogram registrerte jeg at det for Runcorn Towns del nok har noe å gjøre med at storscoreren Craig Cairns allerede hadde registrert seg for 36 mål denne sesongen, og vi var ikke engang halvveis i november! Jeg fikk inntrykk av at Winsford United kan være villige til å søke opprykk igjen når og om det skulle føles riktig, men at det neppe blir denne sesongen. Til det er nok den nevnte femmerbanden for langt foran til at det skulle være noe poeng. Hanley Town på sjuende lå for eksempel 19 poeng bak ledende Runcorn Town, og 11 poeng bak 1874 Northwich på 5. plassen, og det med en og to flere kamper spilt. Mellom Hanley Town og Winsford United skilte det ti plasseringer, men kun åtte poeng, og da hadde Winsford hele fem kamper til gode på sine gjester fra 'the Potteries'.

 



Det var på tide å ta en titt på anlegget, og jeg gikk gjennom klubbhuset for å se meg rundt. Det var etter tiden i walisisk fotball at klubben flyttet inn her, på det som da het Great Western Playing Field. Senere har man omdøpt stadionet til Barton Stadium etter R.G. Barton, som var den ledende kraften i komiteen som blåste liv i klubben igjen etter første verdenskrig. Det spesielle med dette stadionet er at det tidligere også ble brukt til hundeveddeløp, slik at det er ovalt - eller mer presist; elliptisk. På langsiden med klubbhuset har man en herlig og gammel tribune som fremstår nærmest som et overbygg på det nevnte klubbhuset, og der har man noen rader med seter. Ellers er det mye hard standing, og det er også tilfelle på begge kortsidene, mens man på den andre langsiden har et overbygg som gir tak over hodet til stående tilskuere. Det er også der man finner laglederbenkene, og jeg hadde via Twitter blitt oppfordret til å møte opp der i løpet av kampen for å treffe en gruppe som kalte seg 'The Firm'.

 



Det skal selvsagt også nevnes at protest-klubben 1874 Northwich spiller sine kamper her, og det hadde nok vært interessant å være til stede når de møter Northwich Victoria - klubben de ga opp etter årevis med den notoriske eieren Jim Rushe og hans vanstyre - i Cheshire Senior Cup i januar. Men det er en avsporing, og etter å ha fått påfyll i glasset, gikk jeg som planlagt for å teste paiene hos 'Debs Cafe' som serverer mat til hungrige tilskuere. £2,50 for en steak pie med mushy peas og brun saus må kunne sies å være et røverkjøp, og denne herligheten fikk meg til å reflektere over hvor deilig det var å være tilbake i non-league. Stakkars PL/FL-folket som betaler langt mer for langt kjipere og masseproduserte paier som man stort sett ikke engang får slik deilig tilbehør til. Og med det slo kanskje karmaen inn, da jeg skle og datt på ræva mens jeg helte saus over meg selv og slo tinningen i en av setene i enden på en av seteradene! Det var bare å komme seg på beina og få tørket av seg selv og den hvite(!) nye jakka mi, for deretter å spise opp før det etter hvert var på tide å forberede seg på avspark.

 



Gutta i 'The Firm' sto ganske riktig ved laglederbenkene, og en av de kunne fortelle om det han mente var seks endringer i startoppstillingen i forhold til laget som hadde møtt Barnton en uke tidligere. Det var hjemmelaget som fikk den første sjansen, og det var en stor mulig Tom Wakefield fikk da han ble spilt gjennom allerede etter et par minutter, men han klarte ikke å omsette i scoring. I stedet skulle første omgang bli et sorgens kapittel for de blåkledde, og i det 13. minutt fikk Daniel Cope stå helt umarkert på bakre stolpe og enkelt heade inn 0-1. Gjestene fra Stoke doblet ledelsen kun tre minutter senere da Jonathan Sheldon scoret direkte på et frispark fra rundt 25 meter - for øvrig et totalt unødvendig frispark sett fra vertenes ståsted. Winsford presset på i et forsøk på å komme tilbake i kampen, men til tross for en del ballinnehav klarte de ikke å true målet til bortekeeper Joe Hemmings, og i tilleggstiden av første omgang sørget en litt merkelig manøver fra en Winsford-forsvarer (som dukket da et innlegg ble slått inn i feltet) for at Jonathan Higham kunne heade inn 0-3.

 



Det var dermed pauseresultatet da lagene gikk i garderoben etter det som Winsford Uniteds del var en katastrofalt dårlig første omgang. Det kunne blitt enda verre da Hanley Town umiddelbart kunne puttet sitt fjerde etter at vi startet opp igjen, men Winsford-keeper Michael Langley var på pletten. Og kanskje hadde Winsford-manager Lee Duckworth brukt hårføneren i garderoben, for hjemmelaget fremsto nå langt bedre der de presset på for å få en tidlig redusering og komme seg inn i kampen igjen. Fem minutter ut i omgangen fikk de nettopp det da et frispark ble slått inn i feltet og Harry Brazel headet kontant i mål. 1-3, og det var fortsatt lenge igjen. Var det likevel håp for de blå?

 



Det trodde man i hvert fall da ballen igjen lå i Hanley-nettet etter en times spill. Tom Wakefield satt ballen i mål i duell med keeper Hemmings, men jubelen stilnet da linjemannen hadde flagget for angrep på keeper og målet ble annullert. Kanskje noe billig, da sistnevnte først og fremst så ut til å ha blitt satt ut av spretten som ga ballen en kinkig skru, men keeper er jo ofte nokså fredet i disse dager. Med ti minutters tid igjen kokte det over da Brazel satt inn en heftig takling på Hanley-kaptein Joshua Thorpe, og sistnevnte reagerte med å slå til ham. Som om ikke det var nok, bestemte hans lagkamerat og målscorer Jonathan Sheldon for å følge opp med å lugge(!) Brazel kraftig i hans lange manke, og begge Hanley-spillerne fikk se det røde kortet. Hjemmefolket ble styrket i troen på at de mot ni mann skulle kunne komme tilbake, men etter at de hadde presset på store deler av omgangen, spilte de seg kun frem til én sjanse etter dette, og Tom Wakefield avsluttet rett på keeper. Dermed endte det 1-3 foran 154 betalende tilskuere.

 



Det som vel var kveldens siste buss tilbake til Middlewich hadde avgang klokka 22.27, og jeg hadde derfor tid til å unne meg en pint til i klubbhuset, der jeg også fikk surret meg til å betale £2,50 for en pin til min samling. Jeg ønsket god tur hjem til både gutta i 'The Firm' og en lokal groundhopper jeg hadde pratet med før kampstart, og registrerte for øvrig at jeg nå faktisk hadde både sår og antydning til kul i tinningen. Snakker om kløne...og jeg var ikke helt ferdig riktig ennå! Etter en prat med noen skuffede representanter for hjemmefolket, takket jeg for meg og ønsket lykke til. Det hadde vært et trivelig besøk hos Winsford United, men nå var det bare å lange ut mot bussholdeplassen. På et mørkt strekke på veien dit ned gikk jeg da også på trynet igjen da jeg presterte å skli på en ansamling med våte blader. Den nye hvite jakka fikk virkelig kjørt seg denne kvelden! Bussen var i hvert fall i rute slik at jeg kom meg tilbake til Golden Lion og kunne unne meg med en siste pint og en pose ekte pork scratchings før jeg trakk meg tilbake og tok kvelden.





English ground # 374:
Winsford City v Hanley Town 1-3 (0-3)
North West Counties League Premier Division
Great Western Playing Field (aka Barton Stadium), 14 November 2016
0-1 Daniel Cope (13)
0-2 Jonathan Sheldon (16)
0-3 Jonathan Higham (45+1)
1-3 Harry Brazel (51)
Att: 154
Admission: £6
Pin badge: £2,50

 

Next game: 15.11.2016: Solihull Moors v Yeovil Town
Previous game: 13.11.2016: Chesterfield v Sheffield United

 

More pics

 

 

14.11.2016: En kikk på Seddon Street (Middlewich Town)


Mandag 14.11.2016: Seddon Street (Middlewich Town)

 



Jeg befant meg i Cheshire i forbindelse med kamp hos Winsford United, og da jeg få minutter før klokka to steg av et steinkast fra puben Golden Lion i Middlewich, der jeg hadde booket overnatting, var det fortsatt en times tid til innsjekking. Derfor benyttet jeg anledningen til å gjøre noe jeg uansett hadde planlagt; nemlig å ta en kikk på Middlewich Towns hjemmebane Seddon Street. Takket være et innlegg på en groundhopper-blogg, hadde jeg blitt oppmerksom på at de hadde fasiliteter som må sies å være nokså enestående for non-leagues step 8. Det så ut til at man i klubbhuset nå var opptatt med å arrangere bingo, om man skal dømme etter både skiltet på utsiden og de grå kvinne-frisyrene jeg skimtet toppen av der jeg snek meg forbi vinduene og inn gjennom den åpne porten.

 







Det som først slo meg var som sagt at dette må være det klart beste anlegget i Cheshire League Division One. Begge kortsidene byr kun på såkalt hard standing, men midt på den ene langsiden står en meget karakteristisk og fjong tribune. Tilskuerne som velger å se kampen herfra må entre den via en liten trapp i hver ende, og opphøyd fra bakken har de to rader med plastseter til disposisjon. Det spesielle er at man rett under seg har to innbytterbenker som er bygget inn i tribunen, og om man skal dømme ut fra finerplatene og plankene som hadde blitt spikret fast i gulvet oppe på tribunen, kan det tyde på at noen har endt opp nede på innbytterbenken etter å ha gått gjennom gulvet. På motsatt langside er det også en tribune, og dette er et noe mindre overbygg i mur, som dog er noe merkelig plassert delvis bak ytterligere to sammenhengende laglederbenker i mur. Jeg lurte først på om det var en erstatning for de andre laglederbenkene, men det skulle ikke overraske meg om lagene rett og slett benytter samtlige - med lagene på hver sin side av banen.

 









Middlewich Town har en historie som kan spores tilbake til klubben Middlewich Athletic, som i hvert fall eksisterte siden 1912. Denne klubben tok i 1952 plass i det som da het Mid-Cheshire League, som de vant ved fem anledninger i perioden frem til 1975, før de prøvde seg i den ikke lenger eksisterende Cheshire County League (som i 1982 slo seg sammen med Lancashire Combination og dannet dagens North West Counties League). I 1985 var de tilbake i Mid-Cheshire League, men i 1996 tok de steget opp i North West Counties League, der de spilte tre sesonger i denne ligaens andredivisjon før de slo seg sammen med Middlewich Town Youth og tok navnet Middlewich Town. Noen kilder oppgir derfor dette som klubbens stiftelsesår, men uansett: samtidig returnerte klubben igjen til Mid-Cheshire League.

 









Denne ligaen endret i 2007 navn til Cheshire League, og Middlewich Town fortsatte å kjempe i toppen noen år, før det for noen år siden begynte å gå litt tyngre, og våren 2014 rykket de ned i ligaens andre nivå etter å ha endt sist. Der befinner de seg fortsatt, og det betyr altså at de spiller på det som er non-leagues step 8 - eller nivå 12 totalt om man vil. Jeg tar gjerne en tur tilbake hit for å se kamp en gang i fremtiden, men nå var det på tide å forlate sjarmerende Seddon Street for å spasere tilbake til Golden Lion og vente på at de åpnet, slik at jeg kunne sjekke inn og rette fokus mot kveldens kamp i Winsford.

 









 

More pics

 

 

Chesterfield v Sheffield United 13.11.2016


Søndag 13.11.2016: Chesterfield v Sheffield United

 



Jeg var litt vel ivrig med snooze-funksjonen denne søndagen, og den snaue timen med ekstra søvn gikk på bekostning av min planlagte hotellfrokost, men jeg hadde sikkert ikke vondt av å avstå fra en dag med full english breakfast. Etter å ha sjekket ut fra Premier Inn-hotellet benyttet jeg i stedet den korte spaserturen ned til Moston jernbanestasjon til å stikke innom en lokal sjappe for å raske med meg et smørbrød, og sannelig hadde han ikke også tatt inn dagens utgave av Non-League Paper som selvsagt også havnet i min handlekurv. Etter å ha flydd over fra Belfast til Manchester kvelden før, hadde jeg valgt overnatting i Manchester-området i frykt for å miste siste kveldstog mot Sheffield, så nå benyttet jeg i stedet formiddagen til å ta meg dit ned.

 



Forsinkelsen på 10.25-toget fra Moston var heldigvis kun på et par minutter, og Northern Rail-toget fraktet meg den korte turen ned til Manchester Victoria, der det bare var å bytte til trikk for å ta seg til Manchester Piccadilly. Da dette også var Remembrance Day-helgen, skulle det selvsagt være markeringer britene verdig. De er vanvittig flinke til slikt, og også denne dagen skulle det markeres - noe som blant annet innebar at busser og trikker ville stoppe opp i to minutter presis klokka 11.00. Jeg rakk å komme meg av trikken på Piccadilly noen få minutter før så skjedde, og fikk i stedet med meg markeringen inne på togstasjonen, der alt stoppet opp i et par minutter før det ved siste trompet-støt ble normal aktivitet igjen. 11.18-toget mot Cleethorpes fraktet meg så langt som til Sheffield, der jeg byttet til et av de mange togene med Chesterfield som første stoppested på sin ferd sørover.

 



På agendaen denne søndagen sto et besøk til Chesterfields nye hjemmebane, og det var grunnen til at jeg allerede kvelden før hadde flydd over fra Belfast. Ved avreise fra Belfast følte jeg at jeg gjerne skulle vært lenger i byen, og var litt usikker på om jeg hadde tatt et riktig valg i så måte, men selv om dagens kamp og stadion ikke var den jeg hadde sett mest frem til, var det selvsagt en god mulighet til å besøke et stadion på en ukedag da det ofte er lite på menyen, og dermed krysse av for nok et FL-stadion jeg ikke trengte å bruke en mer travel kampdag på ved en senere anledning. I tillegg skulle jeg treffe min groundhopper-kompis Neil fra Mansfield, som hadde fikset billetter til oss, og siden han skulle kjøre til Chesterfield hadde han gått med på at jeg kunne slenge fra meg bagen i hans bil slik at jeg slapp å sjekke inn i Sheffield på vei ned til Chesterfield.

 



Chesterfield er en markedsby som ligger nordøst i grevskapet Derbyshire, snaut fire norske mil nord for Derby, og drøyt to mil sør for Sheffield. Byen har rett i overkant av 100 000 innbyggere, og beliggende ved kullfeltene i Midlands har man lange tradisjoner med gruvedrift. Chesterfield er dog kanskje mest kjent for det såkalte "Crooked Spire" - det merkelig vridde tårnet på kirken Saint Marys and All Saints, som kan ses på langavstand og har gitt kallenavn til fotballklubben jeg denne dagen skulle se. Legendene er mange, men én forteller at tårnet bøyde seg for å se nærmere på en jomfru som giftet seg i kirken. En annen mener at det var selveste djevelen som i smerte hoppet over kirken og slo spiret ut av stilling etter å ha blitt skodd feil av en lokal smed. Chesterfield er videre kjent for sitt marked som er blant de største i landet.

 



Nå hadde jeg andre ting fore i Chesterfield, og møteplass var puben The White Swan rett ved siden av den nevnte kirken inne i sentrum, fem minutters gange eller så fra jernbanestasjonen. Den ble valgt fordi den tilsynelatende hadde en forholdsvis stor parkeringsplass rett ved siden av, og etter å ha ankommet Chesterfield i rute ti over halv ett, trasket jeg dit opp. Et par minutter etter min ankomst kom Neil inn og fortalte at han hadde parkert et annet sted da han ikke hadde funnet innkjørselen til denne parkeringsplassen. Vi unnet oss en rask pint før vi trasket av gårde mot dagens kamparena, der det skulle være avspark klokka 14.15, og Neils bil var parkert på veien dit, slik at jeg fikk slengt fra meg pikkpakket i hans bagasjerom. Chesterfields nye hjemmebane ligger nord for sentrum, og etter 25 minutters gange hadde vi det foran oss, og vi kunne oppsøke billettluka for å hente ut billettene.

 



Med den nokså lokale rivalen Sheffield United på besøk var kampen flyttet til søndag, i tillegg til at det ble iverksatt visse billettrestriksjoner. Tilsynelatende besto de dog først og fremst i at det ikke ville bli salg av billetter på kampdagen (ei heller dagen før), og man har da sett strengere tiltak tatt i bruk, så Neil hadde ikke hatt problemer med sin bestilling, selv om jenta i billettluken syntes å stusse litt da hun ba ham å oppgi sin postkode. Mansfield-adresser er kanskje ikke det mest dagligdagse for Spireites-fan, og de fleste vil vel kjenne til rivaliseringen mellom Chesterfield og Mansfield Town, som uten tvil må kunne sies å være meget heftig. Disse oppgjørene er bortimot en garanti for at gruvestreikene i 1970-årene og beskyldninger om streikebryteri hagler fra selv fans som er født de siste par tiårene; selvsagt ledsaget av en strøm av andre skjellsord og nokså ufine kallenavn.

 



Et oppgjør mellom de to hadde selvsagt ikke vært å forakte, og ikke minst på gamle klassiske Saltergate - aka Recreation Ground. Jeg kom meg dessverre aldri til Chesterfields tidligere tumleplass, som nå dessverre for lengst har blitt erstattet med boliger, men jeg skulle gitt nokså mye for en tidsmaskin og muligheten til å se dagens kamp der, snarere enn på det nye anlegget som har hatt et par forskjellige sponsornavn, men som jeg velger å omtale som Whittington Moor etter navnet man brukte under planleggingsstadiet med henvisning til den nærliggende ytre bydelen med samme navn. Det nye anlegget er ikke veldig spennende eller originalt, selv om det heller ikke er av verstingene hva nybygg gjelder, og klubben har selvsagt fått et funksjonelt sett flott og moderne stadion.

 



Etter lenge å ha operert med 1866 som stiftelsesår, mener man nå at det ikke finnes bevis for noe slikt for året etter - i 1867. Uansett er Chesterfield en gammel klubb, og ble startet opp av spillere fra Chesterfield Cricket Club. Klubben har stort sett oppholdt seg i Football Leagues to laveste divisjoner, og de fleste titler i troféskapet er herfra. Chesterfield Town, som de da het, ble valgt inn i Football Leagues andredivisjon i 1899 (på bekostning av Blackpool, som returnerte året etter), og debuterte med en 7. plass. Etter ti år var det slutt, da de i 1909 ble erstattet av Lincoln City etter å vært et bunnlag i flere strake sesonger, og de returnerte til Midland League hvor de hadde kommet fra. I 1921 var de imidlertid tilbake uten Town-suffikset, og de tok plass i den nordlige avdelingen av ligaens nye regionaliserte tredjedivisjon. Etter å ha vunnet denne divisjonen for andre gang i 1936, holdt de seg på nest øverste nivå frem til 1951, med 4. plass i 1946/47 som historisk bestenotering.

 



Siden den gang har Chesterfield hatt tilhold i ligaens to nederste divisjon, og mest oppmerksomhet har de vel fått for sin innsats i FA Cupen, der de i 1996/97-sesongen gjorde furore ved å ta seg helt til semifinalen. Den nokså lokale kjempen Nottingham Forest var blant ofrene, og denne triumfen ar man levd lenge på. Det var til slutt Middlesbrough som i semifinalen knuste drømmen om å bli første lag fra nivå tre i finalen - og da første etter 0-3 i omkampen etter 3-3 i det første møtet, der Chesterfield til alt overmål fikk et mål feilaktig annullert. Dommer David Elleray er fremdeles ikke tilgitt, og bør vel velge andre feriemål enn Chesterfield. Chesterfield er selvsagt også kjent som klubben der Gordon Banks - muligens tidenes beste keeper - gjorde sin debut.

 



Han kunne de kanskje hatt bruk for denne sesongen, for etter å ha åpnet sesongen med to seire og en uavgjort på sine tre første ligakamper, har det senere vært et sorgens kapittel. The Spireites sto nå med kun ett poeng på de åtte siste i ligaen, og hadde kun én seier på de siste 13 ligakampene (1-2-10). Ikke spesielt ideelt når motstander var et virkelig formlag, og Sheffield United hadde hatt en helt motsatt utvikling på sin ligasesong, der de sto uten seier på sine fire første, men nå sto uten tap på de neste 11 kampene (8-3-0), og hadde med seier muligheten til å innta andreplassen. For Chesterfield sin del betød Shrewsbury Towns hjemmeseier over Oxford United dagen før at The Spireties nå var jumbo i League One, og med fem poeng opp til trygg plass kunne et poeng eller tre gjort seg.

 



Etter en kikk innom klubbsjappa hadde jeg også sikret meg en pin til min samling (£3), og vi kunne ta oss rundt til langsiden East Stand. Der fikk vi også tid til å kjøpe noe vomfyll, og i tillegg til å betale £3 for en chicken balti pie og £3,50 for en pint Carling cider, spanderte jeg også en pai på Neil, som takket nei til en ny pint da han måtte kjøre hjem etter kamp. Det var da også det minste jeg kunne gjøre siden han hadde ordnet billetter til oss. Etter at vi hadde inntatt de temmelig ordinære paiene og jeg hadde tømt plastglasset, fant vi omsider frem til våre seter nesten helt øverst på langsiden East Stand, og denne tribunen er nokså lik Main Stand på motsatt langside, med først og fremst den forskjellen at sistnevnte har en rekke VIP-bokser og den slags helt øverst. Begge disse langsidene har buede tak, og ingen av hjørnene er fylt inn, slik at man altså har fire enkeltstående tribuner. Kortsidene er igjen temmelig like, og bortefansen hadde fylt North Stand til høyre for oss, men hjemmefolket skulle skape mest liv på motsatt ende av banen. Blades-fansen hadde også fått en stor seksjon på den nordlige flanken av East Stand.

 



Selv om Chesterfield slet i ligaen, kom de faktisk fra to strake seire i henholdsvis FA Cup og Football League Trophy, og manager Danny Wilson håpet nok at man kunne ta med seg dette inn i ligaen når The Spireites skulle opp mot en av hans tidligere arbeidsgivere. I forhåndsomtalen hadde ikke minst media vært opptatt av hvorvidt Ched Evans ville score mot sin tidligere klubb, og mannen som nå har blitt renvasket for voldtektsanklagene (etter å ha sonet to og et halvt år i fengsel!) var i hvert fall involvert da hjemmelaget sjokket sine gjester allerede i kampens andre minutt. Evans trakk seg fri og la opp til Jon Nolan som hamret ballen opp i nettaket bak Blades-keeper Simon Moore, og hans første mål for Chesterfield gjorde at det sto 1-0.

 



For gjestene var det innledningsvis Kieron Freeman som fremsto som den største trusselen, da Blades først og fremst fikk sine muligheter på kontringer. Utover i omgangen spilte de seg mer inn i kampen, men Chesterfield imponerte i måten Blades-sjansene gjerne ble begrenset til langskudd. Spireites-keeper Ryan Fulton måtte imidlertid varte opp med en god redning på et av disse, da Mark Duffy fyrte løs. Jeg satt hele omgangen med følelsen av at gjestene fortsatt ville komme tilbake og snu dette, men det var Chesterfield som før pause var nærmest ny scoring, og de var uheldige som ikke doblet ledelsen da Ian Evatt headet i tverrliggeren etter en corner fra Jay O'Shea. Dermed gikk lagene i garderoben med 1-0 på resultattavla, og det var selvsagt Chesterfield-fansen svært fornøyd med.

 



De var på dette tidspunktet selvsagt lykkelig uvitende om hva som skulle komme. Selv benyttet jeg anledningen til å ta en røykepause på utsiden, for her slipper man i hvert fall ut røykerne i pausen. Mens jeg sto der ute ble jeg oppmerksom på en flott detalj utenfor East Stand, der man har en såkalt 'Memorial garden' for blant annet Chesterfield-spillere som har falt i krig, og denne var for anledningen selvsagt pyntet med kranser og den slags. Tilbake på tribunen kunne vi se at dommeren allerede noen få minutter ut i andre omgang åpenbart ga klar beskjed til hjemmelagets spillere om at han ikke satt pris på uthaling av tiden. Hadde Chesterfield allerede begynt å tenke i de baner? Etter at Billy Sharp hadde vært frempå for gjestene, hadde imidlertid Ched Evans en mulighet, og selv om keeper Moore fikk en hånd på ballen, så den ut til å fortsatt ha retning mot mål, men en forsvarer fikk klarert.

 



Det gikk dog ikke lenge før United fikk sin utligning, og den kom etter et innlegg fra kanten som ble headet i mål av Kieron Freeman. 1-1, og nå fulgte en periode der kampen åpnet seg opp og begge lag syntes å ville gå for alle tre poengene. Ched Evans fikk en siste sjanse før han ble byttet ut, mens Daniel Lafferty headet like utenfor for gjestene. The Blades tok etter hvert helt tydelig over banespillet, og spesielt etter at manager Chris Wilder gjorde offensive bytter, presset de Chesterfield bakover. Med snaut tjue minutter igjen ga det resultater da John Fleck vant ballen fra veteranen Ritchie Humphreys og skjøt i mål fra like utenfor 16-meteren. 1-2, og kampen var snudd. Blades-fansen feiret fortsatt hemningsløst da Chesterfield-keeper Fulton igjen måtte plukke ballen ut av nettmaskene etter at målsniken Billy Sharp hadde headet i mål på bakre stolpe.

 



Vi hadde så vidt passert 80 spilte minutter da siste rest av Chesterfield-håp ble fjernet av en gammel kjenning. Innbytter Leon Clarke har tidligere vært på lån hos nettopp Chesterfield, og han var mannen som besørget 1-4 da han skjøt i mål fra rundt tjue meter. Keeper Fulton burde kanskje kunnet ta akkurat den, men kampen var uansett avgjort, og Spireites-fansen stormet mot utgangene mens Mansfield-supporter Neil humret for seg selv og hadde problemer med å skjule sin begeistring. Resten av kampen var en formalitet, og da Jay O'Shea misset en kjempesjanse til å redusere helt på tampen, endte det 1-4 foran 8 451 tilskuere. Skjønt, mange av disse hadde allerede forlatt åstedet da dommeren blåste av, men jeg vil tippe at samtlige 2 761 Blades-supportere fortsatt var der for å hylle sine helter som for anledningen var kledd i svart og oransje.

 



Atmosfæren hadde tidvis vært overraskende god, når tilskuerne innimellom de langt mer rolige periode virkelig gikk inn for å skape stemning, og vi hadde også fått se det som nå må fremsto som den kanskje største opprykksfavoritten (skjønt, det sa jeg om Sheffield United også de to foregående sesongene). Vi spaserte tilbake til sentrum og ble stående og prate litt ved Neils bil før han satt kursen tilbake til Mansfield. Selv valgte jeg å stikke innom serveringsstedet Einstein's for å innta en middag der, og det viste seg å være en liten bit av Deutschland midt i Chesterfield sentrum. Jeg endte opp med å bestille en porsjon curry würst med diverse tilbehør, samt en pint cider, og det falt virkelig i smak.

 



Nå gjensto det bare å ta seg opp til Sheffield for å sjekke inn, og ved ankomst Sheffield hadde det begynt å regne, slik at jeg valgte å ta trikken de to holdeplassene fra stasjonen opp til Castle Square - et kvartal fra Premier Inn-hotell i Angel Street, der jeg hadde betalt £35,50 for overnatting. Etter å ha sjekket inn og installert meg, kom jeg meg omsider ut og tok en svipptur opp til puben Bankers Draft for å unne meg en pint. Det ble imidlertid med denne ene pinten, før jeg returnerte til hotellet og tok tidlig kvelden med filmer på TV. Selv om det hadde vært litt trist å gå fra The Oval i Belfast til langt mindre det langt mindre sjarmerende stadionet i Whittington Moor, hadde det vært nok en fin dag med groundhopping, og så skal det selvsagt sies at det er få stadioner som ikke vil oppleves som et antiklimaks etter et besøk på The Oval. Chesterfields nye stadion var heller ikke riktig den verstingen jeg hadde fryktet, men jeg skulle fortsatt likt å sett dagens kamp på Saltergate.





English ground # 373:
Chesterfield v Sheffield United 1-4 (1-0)
League One
Whittington Moor, 13 November 2016
1-0 Jon Nolan (2)
1-1 Kieron Freeman (54)
1-2 John Fleck (72)
1-3 Billy Sharp (73)
1-4 Leon Clarke (81)
Att: 8 451
Admission: £25
Programme: £3
Pin badge: £3

 

Next game: 14.11.2016: Winsford United v Hanley Town
Previous game: 12.11.2016: Glentoran v Coleraine

 

More pics

 

 

Glentoran v Coleraine 12.11.2016


Lørdag 12.11.2016: Glentoran v Coleraine

 



Etter eskapadene kvelden før, kunne jeg da jeg våknet nok en gang konstatere at jeg ikke er 23 år lenger. Formen var nokså slapp, men det hadde jeg håp om at en skikkelig 'Ulster Fry' ville bøte på. Jeg hadde fått noen frokost-tips dagen før, men da jeg foreløpig ikke følte for en lenger spasertur enn strengt tatt nødvendig, nøyde jeg med å krysse over til Harlem Café rett rundt hjørnet fra hotellet. Det var vel muligens også det etablissementet taxisjåføren hadde anbefalt da han i de tidlige nattetimer hadde skysset meg hjem fra Taughmonagh Social Club kvelden før, og selv om serveringsstedene her midt i det nokså turistifiserte strøket av sentrum opererer med noe stivere priser enn alternativet på Sandy Row som jeg egentlig hadde vurdert, hadde jeg overhodet ingen verdens ting å utsette på 'Ulster Fry'-frokosten jeg fikk servert.

 



Den hjalp da også markant på formen, men klokka var allerede i ferd med å passere 11.30, og jeg hadde nå rett og slett glemt at jeg hadde planer om å oppsøke en boksignering med UDA-mannen Frank Portinari. Da jeg senere kom på det, hadde jeg for lengst betalt £3,40 for en dagsbillett for Metro-bussene i Belfast, tatt buss 4A østover til en av holdeplassene på Newtownards Road, unnagjort et ærend på postkontoret der, og tatt en liten spasertur for å kikke på noen av områdets mange murals. Det var først da jeg ladet opp til kamp med en cider på Raven Social Club at jeg kom på mine tidlige planer, og da var det allerede for sent. Men det var heller ikke helt tilfeldig at jeg stakk innom nettopp dette stedet.

 



Denne helgen var det også en kontingent med skotske Rangers-supportere, og en av disse var Barry McNeil, som er identisk med mannen som hjalp meg med en borte-billett i Rangers-seksjonen da jeg i våres besøkte Falkirk. Han og sannsynligvis også hans reisefølge hadde planer om å benytte Belfast-helgen til å se de to samme kampene som meg, og selv om jeg ikke hadde sett noe til ham hverken før, under eller etter kampen på Windsor Park kvelden før, hadde han denne formiddagen tatt kontakt for å fortelle at Raven Social Club var deres møtested. Jeg hadde ikke før bestilt meg en forfriskning før jeg fikk kontrabeskjed om at taxisjåføren deres faktisk ikke hadde peiling hvor dette var og at de derfor hadde dratt til 'Welders', som jeg regnet med var Harland & Wolff Welders Social Club.




Da jeg hadde tømt i meg den gylne nektaren var klokka rundt kvart over ett, og selv om det kun ville vært en ørliten omvei på et kvartal eller to, tenkte jeg som så at det var like greit å heller sette kursen rett mot dagens kamparena. Jeg ivret rett og slett voldsomt etter å få tatt The Oval nærmere i øyesyn, for hjemmebanen til Glentoran var rett og slett hovedgrunnen til at jeg i det hele tatt begynte å planlegge denne turen. Sagt på en annen måte: uten kamp her denne lørdagen, ville det ganske sikkert ikke blitt noen november-tur. The Oval figurerte nemlig helt på toppen av en tenkt liste over mine prioriterte fotball-reisemål, og grunnen til dette er at det nå igjen er planer om å totalrenovere (les: sterilisere) det fantastiske anlegget.




The Oval ligger altså i det østlige Belfast, på øst-siden av elven Lagan, ikke langt fra de enorme dokk-områdene som har spilt en så viktig rolle i byens historie. Jeg nevnte Harland & Wolff Welders, som også er en fotballklubb som holder til ikke langt fra The Oval, og som navnet tilsier ble denne klubben stiftet av sveisere ved verftet Harland & Wolff, der man finner verdens største tørrdokk. Det var her man bygget blant annet alle skipene til White Star Line; inkludert RMS Titanic, og i den forbindelse kan det nevnes at Titanic-museet så absolutt er å anbefale. Verftets to enorme kraner Samson og Goliath har blitt landemerker i seg selv der de kan ses fra lang avstand, og også når man er inne på The Oval ruver de i bakgrunnen når man ser i deres retning.



Glentoran ble stiftet i 1882, og sammen med erkerivalen Linfield går de gjerne under betegnelsen 'Belfast's big two'. De to Belfast-klubbene har nemlig dominert nordirsk fotball - ikke minst etter at Belfast Celtic forsvant i 1949 - og de har mellom seg vunnet hele 74 av de 115 ligatitlene siden den nordirske ligaen startet opp i 1890 (hele 51 for Linfield, og 23 for Glentoran). Etter at Linfield vant de tre første ligatitlene, vant The Glens sin første i 1894, og før utbruddet av første verdenskrig hadde de plusset på med ytterligere fire titler, i tillegg til at de i 1914 vant sin første av etter hvert 22 titler i den nordirske cupen. Samme år ble det arrangert en europeisk turnering ved navn Vienna Cup, og den ble også vunnet av Glentoran til tross for at en datidens storhet som Burnley var blant deltakerne.



I 1960-årene skulle Glentoran også markere seg med flere gode enkeltresultater i Europa, samtidig som de i perioden 1964-1972 vant fem ligatitler som tok totalen opp i 15 ligatitler. I Europa gjorde de som nevnt flere gode kamper mot større navn, og dette var gjerne i form av svært hederlige uavgjort-resultater på hjemmebane. At bortekampene mot disse større klubbene ble tapt er en annen historie, men man holdt Panathinaikos til 2-2 i serievinnercupen i 1964/65, før man tapte knepent 2-3 borte. Påfølgende sesong i UEFA Cup-forgjengeren Fairs Cup ble det 3-3 hjemme mot Anderlecht og et knepent tap 0-1 borte. I 1966/67-utgaven av cupvinnercupen var det Rangers som ble holdt til uavgjort 1-1 før skottene vant returmøtet i Glasgow.

 



Det som imidlertid ofte blir trukket frem som Glentorans største øyeblikk i Europa er imidlertid møtet med storheten Benfica i 1967/68-utgaven av serievinnercupen. Portugiserne hadde superstjernen Eusebio på laget, men det var The Glens som tok ledelsen på The Oval, og John Colrain sitt mål etter ti minutter så lenge ut til å være vinnermålet. Tommy Jackson hadde markert Eusebio totalt ut av kampen, men noen få minutter før slutt kom sistnevnte til sin eneste sjanse den dagen, og det var nok til at han scoret og sørget for 1-1. Etter heltemodig innsats i returkampen klarte Glentoran uavgjort 0-0 i Lisboa, men Benfica gikk dermed videre på bortemål, og gikk som kjent etter hvert helt til finalen mot Manchester United. 1967 var det for øvrig Glentoran med sine spillere og under ledelse av spillende manager John Colrain som under navnet Detroit Cougars deltok i United Soccer Association, som var et forsøk på å etablere en profesjonell fotball-liga i USA, men det er en helt annen historie.

 



I 1973/74-sesongen tok Glentoran seg faktisk helt til kvartfinalen av den europeiske cupvinnercupen, der de dog måtte gi tapt for Borussia Mönchengladbach. Fire år senere var de et misset straffespark fra et uavgjortresultat hjemme mot Juventus i den gjeveste europacupen (altså serievinnercupen). Det er nå lenge siden storhetstidene, og de siste årene har vært nokså tunge med Glentoran som en middelhavsfarer. Siste ligatittel kom i 2009, og de siste fem sesongers ligaplasseringer er 6-4-5-6-6. I det minste vant de våren 2015 nok en tittel i den gjeveste hjemlige cupen da Portadown ble slått 1-0 i finalen. Dette var Glentorans tittel nummer 22 i den turneringen (hvorav fire strake i 1980-årene), og i tillegg har de selvsagt en rekke titler i både ligacup og andre mindre cupturneringer.

 



Glentoran har selvsagt fostret en rekke kjente spillere opp gjennom årene, men den kanskje største av dem alle glapp gjennom fingrene på de. En ung lokal gutt med navn George Best ble ofte tatt med på Glentoran-kamp av sin bestefar, og var Glens-fan. Han ble da også vurdert av klubben, men de bestemte seg for at han var "for liten og lett". Doh! Jeg tipper at det var en og annen som etter hvert angret på akkurat den beslutningen, for speideren Bob Bishop så noe helt annet, og resten er - som de sier - historie. I min historie om dette besøket til Belfast skal det kanskje også nevnes at jeg hadde vurdert en svipptur bortom Wilgar Park i Strandtown, et lite stykke lenger øst. Der skulle Dundela spille kamp klokka 14.00, og jeg hadde vurdert å kikke innom før kamp for å ta en kikk. Synd det ikke var avspark eksempelvis klokka 12.00, slik at jeg kunne fått med meg begge, og jeg valgte som sagt nå uansett å sette kursen rett mot The Oval.

 



Der jeg nå kom gående østover langs Mersey Street, kunne jeg se den høye hovedtribunen ruve over bygningene her og der, og jeg kjente nærmest blodet bruse allerede før jeg dreide til venstre inn i Parkgate Drive og så herligheten foran meg i all sin prakt - i hvert fall det man kan se fra utsiden her. Der jeg fotograferte heftig mens jeg nærmet meg inngangspartiet, var det nok tydelig at jeg var en fotballturist, og en kar som drev innsamling til et veldedig formål utenfor inngangspartiet kunne lattermildt fortelle at de tydeligvis har blitt temmelig vant til dette. Han fortalte om besøkende fra både Luxemburg, Tyskland, Sveits, Belgia, samt øvrige deler av Storbritannia i forbindelse med siste hjemmekamp, og det virket ikke som han helt forsto hvorfor horder av groundhoppere denne sesongen har valfartet til fantastiske The Oval.

 



The Oval er uansett en populær destinasjon for groundhoppere og andre fotballsupportere som vet å sette pris på klassiske anlegg, men nå har de nevnte oppgraderingsplanene ført til at mange nå valfarter hit for å få det med seg før det er for sent. The Oval har etter hvert blitt temmelig slitent, og det er da heller ikke første gang man vurderer slike og lignende planer. Helt siden 2002 har det blitt snakk om en mulig flytting, og i 2012 la Glentoran frem planer om å bygge et nytt stadion i byens Titanic Quarter, mens det året etter gikk sterke rykter om at en eiendomsutvikler var i ferd med å legge inn et bud på The Oval, som ville rives for å gjøre plass til boliger (sågar sosialboliger). Heldigvis har dette foreløpig ikke blitt noe av, men sent i fjor dukket det igjen opp skumle planer på horisonten.

 



Det var flere alternativer som ble vurdert, og et av disse var bygging av et helt nytt stadion rett på andre siden av hovedveien Sydenham By-Pass (A2), som sammen med jernbanelinja mellom Belfast og Bangor går rett utenfor bortre langside. Etter at man fikk bevilget penger fra det offentlige til å utbedre fasilitetene ved enten å bygge nytt stadion eller å totalrenovere The Oval, var det en diskusjon frem og tilbake vedrørende hva man ville velge, og i våres fikk vi vite at man tydeligvis har gått for en løsning der man vil bli på The Oval. Den som måtte tro at disse planene vil sikre den klassiske arenaens fortsatte eksistens må imidlertid tro om igjen, for det er ingen liten oppgradering man ser for seg. Alt som er av tribuneseksjoner vil nemlig jevnes med jorda og erstattes med nye tribuner, samtidig som gressmatte skal snus 90 grader. Det skal bli til et stadion med en kapasitet på rundt 8 000, hvorav omtrent 6 000 skal være sitteplasser.

 



Men når vil dette skje?? Det er ikke godt å si, for man har vært temmelig vage på akkurat dette. Signalene har tydet på at man kanskje vil starte arbeidet etter sesongslutt, men siden noen har ymtet frempå om muligheter for en oppstart i løpet av inneværende sesong, aktet jeg ikke å ta sjansen på å vente for lenge, i frykt for å gå glipp av denne herligheten. Det er vel lite trolig at man går for sistnevnte løsning, og da er det vel egentlig mer sannsynlig at man også vil starte 2017/18-sesongen her, men det var greit å benytte anledningen til et besøk så fort som overhodet mulig. Karen jeg snakket med på utsiden av inngangspartiet hadde faktisk liten tro på at de nevnte planene ville settes ut i livet i det hele tatt! Hans argument var at "dette er Glentoran, så her tar ting tid, og ender gjerne med at ting blir lagt på is". Jeg takket for praten og betalte meg inn med £10. På innsiden kvittet jeg meg med ytterligere £3 for å motta et eksemplar av dagens kampprogram.

 



Jeg kom inn på den ene langsiden, der man entrer et åpent område mellom inngangspartiet og den veldig grønne hovedtribunen som ruver der. The Oval har vært klubbens hjemmebane siden 1892, og om man nå ender opp med å snu gressmatta slik man planlegger, så vil det faktisk ikke være første gang det skjer. Også i 1903 ble den nemlig snudd 90 grader. The Oval har en interessant historie, og i 1941 ble den totalskadet under et tysk bomberaid mot de nærliggende dokkanleggene. Begge de to Grandstand-tribunene man da hadde ble fullstendig ødelagt, og på selve banen var det enormt krater som i årevis senere skapte store problemer med drenering og oversvømmelser skapt av elven Connswater. Det var først i 1949 at Glentoran igjen kunne spille kamper her, og det var stort sett opp til klubbens supportere å bygge opp igjen fasilitetene ved The Oval.

 



Dagens hovedtribune ble reist i 1953, og hadde opprinnelig en paddock med ståplasser i forkant, men denne har for lengst fått installert seter og blitt omgjort til en 'family stand' som nå utgjør den nedre seksjonen av hovedtribunen. Det større øvre nivået entres via trapper fra utsiden (baksiden) og byr på en blanding av treseter og nyere plastseter. 2 720 tilskuere kan hvile akterspeilet på hovedtribunen, og det bratte øvre nivået byr også på en enestående utsikt over både dokkområdet med de nevnte kjempe-kranene, og Cave Hill som ruver over byen i bakgrunnen. Etter at jeg omsider klarte å rive meg vekk fra det flotte skuet og tatt meg ned igjen på bakkenivå, benyttet jeg anledningen til å kikke raskt innom klubbsjappa, der jeg betalte £3 for en pin til min samling. Det fristet å slå meg ned med en forfriskning i serveringslokalet der, men jeg ville først fullføre min runde rundt det herlige anlegget.

 



Man skjønner hvordan The Oval har fått sitt navn (selv om den i sannhetens navn er mer elliptisk enn oval), for til begge sider for hovedtribunen har man klassisk ståtribune med betongavsatser som under åpen himmel strekker seg ned mot hjørnene og svinger rundt over på kortsidene. Slik fortsetter de over på den bortre langsiden, der man har anleggets andre tribune. I det nordvestlige hjørnet, ved siden av Railway Stand, satt man - uvisst av hvilken grunn - i 1995 opp et enormt skilt med teksten "JESUS". Dette fikk en del oppmerksomhet, men ble fjernet i 2010. Tribunen på bortre langside kalles altså Railway Stand på grunn av den nevnte toglinjen på utsiden, og dette var tidligere en ståtribune der de samme klassiske seksjonene med terracing fortsatte under overbygget. I senere år har dette blitt omgjort til en sittetribune med en kapasitet til 2 070 tilskuere ved at man har boltet fast seter til betongavsatsene.

 



Det skal også nevnes at noen av seksjonene med åpen ståtribune (som altså går rundt hele anlegget, kun avbrutt av de nevnte tribuneseksjonene) er sperret av etter at sikkerhetshysteriet også her har tatt overhånd. I langt større grad enn installasjon av seter på tidligere stå-seksjoner er dette grunnen til at anleggets kapasitet er langt lavere enn tidligere. Kapasiteten på 26 556 er nå av sikkerhetshensyn, og noen kilder oppgir nå at den tillatte kapasiteten nå er så lav som 6 050. Da kan man til sammenligning tenke på at tilskuerrekorden er fra en europacupkamp mot Rangers høsten 1966, da 55 000 sto som sild i tønne. Der jeg gikk langs seteradene på Railway Stand så jeg snart at jeg ikke ville kunne gå rundt banen, for ved enden av denne tribunen var en seksjon bortenfor sperret av med høye gjerder malt i klubbens farger (grønt, rødt og svart).

 



Imidlertid så jeg noe annet der inne på tribunen; nemlig et kjent groundhopper-fjes. Paul Brockett har jeg truffet en rekke steder rundt om i England, og også han hadde altså benyttet anledningen til å ta turen til Belfast denne helgen, der han nå gikk med et par andre groundhoppere. Han hadde i motsetning til undertegnede fulgt rådet fra Laurence Reade om å ta kontakt med klubbsekretæren for å melde sin ankomst og forhøre seg om mulighetene for en liten omvisning. Jeg syntes for egen del at det ble litt vel påtrengende, men Paul & Co hadde uansett blitt belønnet med en omvisning oppe i premie-rommet og de øvrige indre gemakker. Han kunne også fortelle at han hadde fått servert en historie som vitnet om at de nevnte stadion-planene nok vil skje likevel.

 



Det var da også de signalene man absolutt fikk ved å kikke i det meget gode programmet, som blant flere interessante artikler inneholdt en sak om en bok som snart ville være ute for salg. "There's A Green Sward Called The Oval" må kunne sies å være et kjærlighets-produkt, der forfatteren (og klubbens tidligere program-redaktør) Sam Robinson valgte å skrive en 224 siders bok (med 64 sider med bilder) om The Oval og dens spennende historie da han plutselig innså den reelle muligheten for at det klassiske anleggets tid faktisk går mot slutten, og at det denne gang synes å være en realitet. Den var ikke ute riktig ennå, men etter min hjemkomst fra denne turen har jeg for øvrig bestilt meg et eksemplar som jeg virkelig ser frem til å fordype meg i.

 



Siden veien videre var sperret, var det bare å snu for å ta seg over på den østlige kortsiden for en kikk der. Overfor betongsavsatsene er det her en gress-skråning som gir flott utsikt over banen, og der var mens jeg sto her på denne kortsiden at jeg også plutselig registrerte et trekke ved anlegget som i disse dager er litt spesielt. Til tross for anleggets form er det for øvrig ikke løpebaner eller lignende, men i forkant av tribuneneseksjonene er det fortsatt et høyt gjerde som omkranser banen - nærmest slik man husker de fra engelsk fotball i 1970- og 1980-årene. Nå har det riktignok godt hardt for seg ved flere anledninger når spesielt Linfield har vært på besøk, men det spørs om ikke disse gjerdene nå først og fremst fortsatt står der fordi man rett og slett ikke har fått surret seg til å fjerne de.

 



Paul hadde av klubbsekretæren blitt fortalt at det klokka 14.30 ville bli avholdt en seremoni utenfor hovedtribunen i forbindelse med 'Remembrance Day'. Slikt tar ikke britene lett på, og vi gikk selvsagt for å overvære dette. En representant fra Glentorans klubbledelse holdt en kort tale, og representanter fra begge klubber og militæret la ned kranser før klubb-presten (ja, her er det tydeligvis ikke unormalt at klubbene har en egen prest!) tok ordet og seremonien ble avsluttet med et minutts stillhet.

"They shall grow not old, as we that are left grow old:
Age shall not weary them, nor the years condemn.
At the going down of the sun and in the morning,
We will remember them."

 



En kikk på tabellen i programmet kunne også avsløre at NIFL Premiership ble toppet av Belfast-rivalen Crusaders, som dermed ligger godt an til å ta sin tredje strake ligatittel, mens Linfield var nærmeste konkurrent tre poeng bak. Glentoran har som nevnt hatt noen ganske tunge sesonger der de ikke minst har slitt økonomisk, og de befant seg helt nede på 9. plass av de tolv klubbene i toppdivisjonen. Det sier kanskje litt om situasjonen i den tidligere storklubben at flere av supporterne sa seg enige med det man ga uttrykk for i programmet; nemlig at ambisjonen for sesongen nå må være å sikte seg inn på sjetteplassen før tabellen deles i to, og dette vil også kvalifisere for playoff om deltakelse i Europa League. Opp til Glenavon på sjetteplassen var det før denne serierunden fire poeng.

 



The Glens hadde i hvert fall sett bedring den siste tiden, og de var nå ubeseiret på de fem siste ligakampene, med 11 poeng av 15 mulige (3-2-0), slik at man hadde et berettiget håp om at dette ville fortsette når Coleraine denne lørdagen kom på besøk. Coleraine la beslag på femteplassen, som er identisk med plasseringen de fikk forrige sesong, og hadde ti poeng opp til ledende Crusaders, fire poeng ned til Ards på sjuende, og seks poeng ned til Glentoran. Jeg hadde registrert hvordan flere mente at Glens-fansen ikke er den mest tålmodige, og etter 0-0 i forrige hjemmekamp mot bunnlaget Portadown hadde laget blitt pepet av banen. Før kamp var det for øvrig lett å høre at krisen i Portadown var et hett samtaletema, der de nå har fått en heftig poengtrekk, og manager Vinny Arkins har langet ut mot forbundet som han mener forfølger klubben. Men også det er en annen historie.

 



Gary Haveron er manager for Glentoran, og han hadde nok som nevnt et berettiget håp om å fortsette rekken av kamper der The Glens er ubeseiret, men i det som var en nokså begredelig kamp følte jeg allerede nokså tidlig at det var gjestene fra Coleraine som virket noe skarpere når de kom fremover. Jordan Allan fikk den første skikkelige sjansen da han ble spilt gjennom, men Glens-keeper (og kaptein) Elliott Morris reddet med en benparade. Hjemmelaget svarte med et skudd fra Curtis Allen, men Christopher Johns i Coleraine-målet hadde få problemer. The Bannsiders burde tatt ledelsen da Jordan Allan igjen var på ferde like for pause, mens hans avslutning gikk utenfor målet til hjemmekeeper Morris, og sistnevnte måtte like etter i ilden igjen. Han vartet opp med en helt fantastisk redning da Adam Mullen fikk stå alene foran mål, og det var dermed målløst da lagene gikk i garderoben.

 



I pausen benyttet jeg anledningen til å traske litt vekk fra min posisjon i det sørøstlige hjørnet for å speide litt etter skotske Barry, men blant de 1 675 betalende tilskuerne så jeg aldri snurten av ham. Etter å ha kjøpt meg en brus i kiosken kunne jeg også konstatere at ingen av mine innkjøpte lodd viste seg å være vinnerloddet i dagens '50/50 draw', så jeg tok igjen oppstilling på den østlige kortsiden og bladde litt mer i programmet mens jeg ventet på at spillerne igjen skulle entre banen for andre omgang. Det hadde så vidt begynt å mørkne, og flomlysene hadde for lengst blitt slått på da vi startet opp igjen, og det var Coleraine-manager Oran Kearney som fikk grunn til å juble tidlig i andre omgang.

 



Allerede i omgangens andre minutt ble Jamie McGonigle spilt gjennom av Darren McCauley, og han gjorde ingen feil da han sendte ballen forbi keeper Morris og inn i Glens-nettet. 0-1. Gjestene kunne økt ytterligere, og Glentoran hadde sin keeper å takke for at ikke McAuley ikke doblet ledelsen fra en corner. Etter rundt en time spilt var Morris igjen redningsmannen da Jordan Allan utnyttet nølende forsvarsspill og snappet opp en heading tilbake til keeper. Morris reddet hans avslutning, mens Bradley Lyons noen minutter senere skjøt like utenfor. Glentoran hadde nå lite å svare med, og skapte lite offensivt. Jeg fikk heller aldri se den tidligere Rangers-spissen på banen for The Glens, og det nærmeste Glentoran kom en utligning var Chris Laverys volleys som etter halvspilt andre omgang gikk utenfor målet til Coleraine-keeper Johns.

 



I stedet kunne Lyons satt spikeren i kista med sju-åtte minutter igjen, men hverken han eller McGonigle klarte å doble ledelsen, og da Curtis Allen headet hjemmelagets siste sjanse utenfor endte det med borteseier 0-1. Misfornøyde hjemmefans hadde da allerede i flere titalls minutter kommet med mishagsytringer og oppgitte utrop, og majoriteten av de fremmøtte forlot The Oval frustrerte. Selv skulle jeg fly tilbake til Manchester denne kvelden, og hadde slengt fra meg bagen på hotellet inne i sentrale Belfast, slik at jeg nå måtte haste dit og hente den før jeg satt kursen mot flyplassen. Jeg følte imidlertid at jeg måtte unne meg et lite minutt der jeg snudde meg og tok en siste kikk utover The Oval før jeg forlot det fantastiske stadionet. La det ikke være noen tvil - The Oval ble umiddelbart et av mine absolutte favorittstadioner.

 



Nede på Newtownards Road kom snart buss 4B som fraktet meg tilbake til sentrum, og fra Donegal Square var det kort vei til Park Inn Radisson-hotellet, der jeg raskt fikk plukket opp bagasjen. Derfra var det bare å spasere over til Europa Buscentre for å ta buss 300 til flyplassen, og det hele hadde faktisk gått så radig at jeg nå med nød og neppe rakk 17.30-bussen i stedet for å måtte vente på 18.00-avgangen slik jeg hadde forventet. Tre kvarter senere steg jeg av utenfor Belfast International i god tid før avgang for EasyJets avgang til Manchester klokka 20.15. Jeg skulle gjerne vært lenger i Belfast, men hotell var temmelig dyrt denne lørdagen (i tillegg til at mange var fullbooket), og i tillegg var det best å komme seg over til England allerede denne kvelden siden jeg også hadde planlagt kamp på søndagen.

 



Med søndagskamp i Chesterfield hadde jeg vurdert overnatting i Sheffield allerede fra lørdag til mandag, men med planlagt landing i Manchester 21.10 tok jeg ikke sjansen på at en eventuell forsinkelse skulle føre til at jeg mistet 21.47-toget som jeg ville være avhengig av. Det viste seg å ikke være noe problem da vi også landet godt før tiden, men slikt vet man jo aldri, og jeg hadde til slutt endt opp med å booke et hotell i Manchester-området - eller mer presist i Moston, nesten helt oppe i Oldham. Manchester hadde nemlig igjen vist seg nokså dyrt på en lørdag, og jeg måtte til slutt punge ut £67 for overnatting ved Premier Inn Oldham Broadway. Etter å ha tatt meg dit opp med buss 181 fra sentrale Manchester, kunne jeg kanskje hørt om noen av mine Oldham-kompiser var klar for en pint, men etter en lang dag stupte jeg i stedet rett til sengs og ble liggende å se på høydepunktene fra dagens runde i Football League før jeg sovnet.





Northern Irish ground # 2:
Glentoran v Coleraine 0-1 (0-0)
NIFL Premiership
The Oval, 12 November 2016
0-1 Jamie McGonigle (47)
Att: 1 675
Admission: £10
Programme: £3
Pin badge: £3

 

Next game: 13.11.2016: Chesterfield v Sheffield United
Previous game: 11.11.2016: Northern Ireland v Azerbaijan

 

More pics

 

 

Nord-Irland v Aserbajdsjan 11.11.2016


Fredag 11.11.2016: Nord-Irland v Aserbajdsjan

 



Jeg hadde håpet å kunne foreta en oktober-tur som inkluderte årets Western League Hop, men måtte dessverre innse at den denne gang måtte utgå. Da jeg litt senere i stedet så muligheten for en liten november-tur, var det imidlertid en aldri så liten trøst, og ikke minst ivret jeg nå voldsomt etter et gjensyn med Belfast og et besøk ved Glentorans fantastiske hjemmebane The Oval, som var hovedårsaken til at jeg i det hele tatt begynte å kikke på muligheten for å ta turen over. Jeg hadde bestilt plass på SAS sitt formiddagsfly til Manchester denne fredagen, og hadde der en time og et kvarter på å bytte til EasyJet sitt fly til Belfast. Etter at SAS-maskinen også landet noe tidligere enn planlagt, viste det seg også å være mer enn nok av tid. Vel fremme på Belfast International, var det bare å vente på buss 300 til sentrale Belfast, og etter at den kom nokså forsinket kunne jeg betale £10,50 for en returbillett og la den frakte meg de 45 minuttene ned til Europa Buscentre i Belfast sentrum.

 



Jeg hadde brukt mine fars Eurobonus-poeng til å booke overnatting ved Park Inn by Radisson på Clarence Street West, et par minutters gange fra bussterminalen, og jeg fikk raskt sjekket inn før jeg umiddelbart var på farten ut døra igjen. Klokka var nå nemlig i ferd med å bli fem, og jeg hadde planer for kvelden som først og fremst gikk ut på at jeg skulle møte min kompis Ulster Jim. Etter at jeg startet planleggingen av turen, oppdaget jeg nemlig at Nord-Irland skulle spille VM-kvalifiseringskamp mot Aserbajdsjan på Windsor Park denne fredagen, og Ulster Jim hadde vært behjelpelig med å ordne meg en billett til kampen som hadde blitt utsolgt flere uker i forkant. Nordiren som nå bor i West Midlands og som i lengre tid har styrt klubbsjappa til Stourbridge, traff jeg første gang for snart fire år siden, under et besøk til Stourbridge, og vi har holdt kontakten siden den gang.

 



Møtested var Laverys Bar, og da jeg ankom der få minutter over fem, var Jim og et par av hans kumpaner i ferd med å tømme sine glass, og vi benyttet anledningen til å flytte oss over rundt hjørnet til The Royal Bar på Sandy Row. Der kunne jeg unne meg turens første pint mens vi ladet opp med herlig lojalistisk live-musikk, og et par norske kompiser som hadde tatt seg en helgetur var allerede på plass. De hadde ikke tenkt seg på kampen, men hadde i likhet med flere engelske kompiser som ville ankomme utover ettermiddagen og kvelden reist over hovedsakelig for å unne seg en helgetur med kompiser i forbindelse med Remembrance Day-helgen og diverse arrangementer i forbindelse med dette. Jim fikk de £35 som han hadde lagt ut for billetten som ville gi meg adgang til North Stand, og stemningen sto i taket der vi rakk å helle innpå to-tre pints før de av oss som skulle på kamp brøt opp for å driste oss ut i regnet og spasere de rundt tjue minuttene ned til Windsor Park.

 



Windsor Park er hjemmebane både for den nordirske fotballstorheten Linfield og det nordirske landslaget, og har fått sitt navn etter det område av sør-Belfast det ligger i. For å ta litt raskt om Belfast, så burde det vel være unødvendig å fortelle at det er Nord-Irlands største by og administrasjonssenter. Med det relativt nye bygrensene ble innbyggertallet i selve Belfast by i 2014 beregnet til 333 000, men om man inkluderer omliggende områder som det vil være naturlig å se på som en del av storbyområdet, vil dette tallet i stedet være drøyt 585 000. Belfast spilte en vesentlig rolle i den industrielle revolusjon, og var frem til midten av 1900-tallet et betydelig globalt industrisentrum. Byen ligger ved elven Lagan, og er fortsatt hjemsted for verdens største tørrdokk. De enorme kranene ved verftet Harland and Wolff er da også kjente landemerker, og det var blant annet her Titanic ble bygget (den delen av byen skulle jeg igjen stifte nærmere bekjentskap med dagen etter).

 



Da man i 1903 begynte byggingen av Windsor Park, var det etter et design av stadion-arkitekten fremfor noen - skotten Archibald Leitch, men da det ble åpnet i 1905 så det nok en ganske annerledes ut enn det gjør i dag. Lenge var det kun én sittetribune i form av en klassisk Grandstand som sto på langsiden der man i dag har South Stand, og i forkant av denne hadde man en 'paddock' med ståtribune. De tre andre sidene hadde ståtribune, og kortsiden The Kop var den eneste under åpen himmel. På det meste hadde Windsor Park en kapasitet på 60 000, men i 1960-årene ble den andre kortsiden, the Railway End, omgjort til sittetribune, og i 1980-årene ble deretter ståtribunen på North Stand revet og erstattet med en ny toetasjes sittetribune. Anlegget ble renovert ytterligere i 1996, da også ståtribunen på The Kop ble rasert og erstattet med den nye sittetribunen Kop Stand. Så sent som i fjor startet man igjen en ny oppgradering av Windsor Park, der nå også Grandstand-tribunen dessverre ble revet og erstattet med den nye South Stand. Samtidig fant man sprekker i fundamentet på en av tribunene, slik at man også valgte å erstatte begge kortsidene. Begge langsidene har for øvrig nå to nivåer, mens kortsidene har ett stort nivå.

 



Jeg skulle gjerne vært her før den gamle Grandstand forsvant, men det hjelper lite å tenke slik, og man finner langt kjipere anlegg enn Windsor Park. Det at den nordirske fansen skulle vise seg å skape en flott atmosfære var da også medvirkende til et godt inntrykk. Men la oss ikke foregripe begivenhetenes gang. Der Ulster Jim fortsatte mot inngangen til The Kop, dreide jeg inn mot inngangen til North Stand og kunne omsider søke ly for regnet ved å dukke inn under sistnevnte tribune. Der fikk jeg byttet £4 mot et eksemplar av kveldens kampprogram, og ytterligere £3 ble også betalt for fanzinen Everywhere We Go, som denne gang hadde blant annet en omfattende gjennomgang av det nordirske landslagets tur til Frankrike i sommerens EM-sluttspill. Jeg fikk også anledningen til å dytte en burger i truten, siden jeg ikke hadde spist stort siden avreise fra Gardermoen.

 



Nå vi først er inne på sommerens EM, så var (i hvert fall for min del) Nord-Irland et særdeles velkomment og friskt pust, så lenge det varte. Dette var da også første gang de deltok i et EM-sluttspill, men de har jo som kjent tidligere vært med i VM-sluttspill. Da Peter McParlands scoringer var medvirkende til at de tok seg helt til kvartfinalen i 1958-VM, var det selvsagt noe før min tid, men jeg husker godt deres deltakelse i både 1982-VM i Spania og 1986-VM i Mexico. Det noe spesielle med Nord-Irland er jo at dagens nordirske fotballforbund IFA (Irish Football Association) og landslaget i perioden frem til 1921 representerte hele Irland, før FAI (Football Association of Ireland) ble stiftet som fotballens øverste organ i den irske republikk og det som i dag er Irland.

 



Som en rak motsetning til situasjonen i Norge, er nå entusiasmen voldsom rundt landslaget i Nord-Irland, og man håper nok å igjen kunne kvalifisere seg til et VM. Gruppeseieren vil selvsagt gå til Tyskland, men da de andre lagene i gruppa er Aserbajdsjan, Norge, San Marino og Tsjekkia, er det s slett ikke utenkelig at nordirene skal kunne klare andreplassen og dermed få muligheten til å kvalifisere seg til Russland-VM i 2018 via playoff. Norge er nok slik de fremstår for tiden kun en marginalt større trussel en San Marino, og på forhånd ville nok de fleste si at Tsjekkia blir den hardeste utfordreren i så måte. Det var imidlertid Aserbajdsjan som la beslag på andreplassen etter tre runder, og laget fra Kaukasus hadde faktisk til gode å slippe inn mål så langt. De hører jo egentlig hjemme i Asia, men lagene fra Kaukasus er jo medlemmer av UEFA, og Aserbajdsjans kamper hadde vært alt annet enn målfester så langt. Tyskland ledet med maksimal uttelling og 9 poeng, mens Aserbajdsjan på andre hadde 7 poeng (2-1-0 og en målforskjell på 2-0). Nord-Irland på tredje hadde 4 poeng (1-1-1, men de hadde møtt både Tyskland og Tsjekkia borte) og ville passere sine gjester med seier. For ordens skyld hadde Norge 3 poeng, Tsjekkia 2 poeng og San Marino 0 poeng.

 



Dette må kunne sies å ha vært en nøkkelkamp for Michael O'Neill og hans utvalgte, for med tap ville det se veldig tøft ut, mens man med seier derimot ville skaffe seg et godt utgangspunkt foran kampene i 2017. Aserbajdsjan har under sin trener Robert Prosinecki - den gamle kroatiske storspiller - imidlertid vist seg vanskelige å bryte ned, og hans bortelag hadde tidlig et par halvsjanser som satt et lite støkk i hjemmepublikummet. Mens regnet økte i styrke, tok nordirene dog gradvis over kontrollen, ledet an av ikke minst en glimrende Chris Brunt. Shane Ferguson hadde allerede fått en god mulighet og avsluttet i nettveggen, og Brunt hadde headet rett på keeper da vertene tok ledelsen i det 27. minutt. Et innkast ble stusset videre av Jonathan 'Jonny' Evans, og Kyle Lafferty kunne sette inn 1-0 til voldsom jubel. Tretten minutter senere ble ledelsen doblet da Chris Brunt sendte et utsøkt innoverskrudd frispark inn i feltet, der ballen traff pannebrasken til Gareth McAuley, og det var like lite å utsette på hans heading som besørget 2-0 og ikke ga Aserbajdsjan-keeper Kamran Aghayev noen særlig sjanse. Nordirenes ledelse virket komfortabel da de gikk i garderoben ved pause.

 



Aserbajdsjan skapte et par farligheter tidlig i andre omgang, og innbytter Deniz Yilmaz ble spilt gjennom av det som vel var Ruslan Gurbanov, men en utrusende Michael McGovern i det nordirske målet fikk avverget. I stedet fikk hjemmelaget igjen kampen inn i sitt spor. Deres press uten ball sørget for at gjestene fikk liten tid med ball, og en rekke ganger ble de stresset til feilpasninger som førte til at vertene vant igjen ballen. Flere mål lå nesten litt i kortene, og tjue minutter ut i andre omgang fikk Nord-Irland sitt tredje. Vertene viste styrke på dødball, og også dette målet kom fra en dødball - denne gang fra et hjørnespark som fant Conor McLauglin på første stolpe, og han headet i mål til 3-0 med sitt første landslagsmål. Kampen var avgjort, og "Will Grigg's on fire" runget igjen over Windsor Park, slik den hadde gjort da han noen minutter tidligere hadde kommet innpå, og en rekke andre anledninger i løpet av kampen. En Chris Brunt som hadde spilt med bandasjert hodet etter en skade han pådro seg tidlig i første omgang, fikk æren av å sette kronen på verket i det 83. minutt. Brunt gikk jo glipp av sommerens EM med en skade, og således var det kanskje et lite plaster på såret da han fastsatte sluttresultatet til 4-0 med et skudd fra like utenfor 16-meteren. Muligens fikk kaptein Steven Davis en ørliten touch som gjorde at ballen så ut til å endre litt retning, men Brunt ble kreditert og 18 404 kunne juble over tre poeng - det vil si med unntak av den lille kontingenten fra Aserbajdsjan.

 



Det var altså godt besatt på et stadion som nå oppgis å ha en kapasitet på 18 614, og høljregnet la ingen demper på jubelscenene. Spesielt på The Kop hadde det vært voldsom stemning kampen gjennom, og jeg tror ikke det var en eneste person på denne tribunen som ikke sto oppreist i samtlige 90 minutter. Nord-Irland hadde dermed også tatt seg forbi Aserbajdsjan, som for øvrig også hadde blitt passert av et Tsjekkia som ikke uventet beseiret Norge. Jeg hadde tatt med meg en liten sammenleggbar paraply med det varslede skybruddet i tankene, men den hadde jeg selvsagt lagt igjen på Royal Bar, så nå måtte jeg traske tilbake i drittværet. Det var bare å trekke Pelsall Villa-lua godt ned over ørene og lange ut langs gater der vannet nå rant i strie strømmer og hadde laget store vannpytter. Heldigvis hadde jeg på meg en delvis vannavstøtende jakke, slik at jeg kunne blitt langt våtere enn det jeg var da jeg igjen dukket inn på Royal Bar og av en kompis fikk overrakt min paraply tjue minutters tid etter at jeg egentlig hadde bruk for den.

 



Nå hadde også flere kompiser fra Birmingham og omegn ankommet, og det ble snart bestemt at vi skulle ta en taxi ned til Taughmonagh Social Club, der jeg også tilbragte et par kvelder i juli. Dette etablissementet ligger enda lenger sør i Belfast, og en liten taxitur senere steg jeg ut av drosjebilen....og mistet kveldens kampprogram rett i en enorm vannpytt, slik at det skulle vise seg å bli totalt ødelagt (jeg må nok gå til anskaffelse av et nytt eksemplar til min samling). For å gjøre en lang historie kort, ble det noen timer med begersvinging i trivelig selskap før jeg fikk personalet til å ringe en taxi for å frakte meg tilbake til hotellet før det ble altfor sent. Den ankom litt før klokka to, og det hadde allerede vært en temmelig fuktig kveld. Nå var det på tide å få seg litt søvn for turens forventede høydepunkt dagen etter.






Northern Irish ground # 1:
Northern Ireland v Azerbaijan 4-0 (2-0)
FIFA World Cup Russia 2018, Qualifying Group C
Windsor Park, 11 November 2016
1-0 Kyle Lafferty (27)
2-0 Gareth McAuley (40)
3-0 Conor McLauglin (66)
4-0 Chris Brunt (83)
Att: 18 404
Admission: £35
Programme: £4

 

Next game: 12.11.2016: Glentoran v Coleraine
Previous game: 15.10.2016: Drøbak/Frogn v Oslojuvelene
Previous UK game: 31.08.2016: Annfield Plain v Richmond Town

 

More pics

 

 

November-tur 2016

 




Dessverre måtte jeg etter hvert innse at det ikke ville bli noen oktober-tur, og at høstens Western League Hop dermed måtte foregå uten meg, men nå er jeg i stedet klar for en november-tur. Denne vil ta meg over til Nord-Irland og Belfast (jeg krysser fingrene for at mitt fly til Manchester er noenlunde i rute da jeg har en time og et kvarter på meg til å bytte), der Glentorans hjemmebane The Oval er ventet å bli turens store høydepunkt. Foreløpig reiserute er som følger:

 

Fredag 11. November:
Nord-Irland v Aserbajdsjan  (WC Qualification)


Det var først etter at jeg valgte meg ut denne helgen for å få med meg Glentoran at jeg fant ut at det også på fredagen skulle spilles fotball i Belfast. Heltene fra sommerens EM-sluttspill skal forsøke å kvalifisere seg også for VM i Russland 2018, og tar imot Aserbajdsjan på Windsor Park. Kampen er nå for lengst utsolgt, men takket være min kompis Ulster Jim og hans uvurderlige hjelp får jeg nå med meg denne kampen, da han skal ha skaffet meg en billett. Overnatting i Belfast.

 

Lørdag 12 November:
Glentoran v Coleraine  (NI Prem)




The Oval er hovedgrunnen til at det i det i hele tatt blir tur denne gang, for intet stadion rangerer for øyeblikket høyere på en tenkt liste over mine ønske-destinasjoner hva stadioner angår. Fantastiske The Oval skal snart dessverre jevnes med jorda for å bygges om totalt, og mens det i seg selv er intet mindre enn en tragedie, har det heller ikke vært spesielt enkelt å finne ut når dette vil skje, bortsett fra at det er nært forestående. Mange har snakket om at man vil vente til etter sesongslutt med å starte rivingsarbeidet, mens andre uttrykker frykt for at det kan skje i løpet av sesongen, og jeg akter ikke å ta noen sjanse. Jeg vil slenge fra meg bagasjen på hotellet den formiddagen, og plukke den opp etter kamp, for jeg flyr tilbake til Manchester den kvelden og overnatter i Moston-området.

 

Søndag 13 November:
Chesterfield v Sheffield United  (League One)


Jeg benytter søndagen til å få med meg et FL-oppgjør, og min kompis (og Mansfield Town-supporter!) Neil har ordnet meg billett til kampen hos et Chesterfield som jo er erkerivalene til hans helter. Jeg skulle gitt mye for å se denne kampen på Saltergate, men har dessverre ingen tidsmaskin, så Chesterfields nye kjipe stadion får duge for denne gang. Overnatting i Sheffield.

 

Mandag 14 November:
Winsford United v Hanley Town  (NWCL Prem)


Mandag kveld vil jeg få med meg oppgjøret Winsford United v Hanley Town i North West Counties League Premier Division. Etter at siden med kampoppsettet på NWCLs hjemmeside har levd sitt eget liv noen dager, ser det nå igjen ut som om den vil gå som planlagt, og jeg ser frem til et besøk ved Barton Stadium, som fortsatt skal bære preg av at det tidligere også har vært åsted for hundeveddeløp. Overnatting er booket i Crewe, men i skrivende stund vurderer jeg sterkt å avbestille og heller booke et krypinn i Middlewich. I så fall vil jeg nok prøve å også få tatt en kikk på den tilsynelatende interessante hjemmebanen til Middlewich Town.

 

Tirsdag 15 November:
TBC (bestemmes senere; sannsynligvis søndag 12/11)


Da jeg først begynte å se på mulighetene for denne turen, blinket jeg meg ganske umiddelbart ut oppgjøret Seaham Red Star v Marske United i Northern League, men denne kampen har nå dessverre for lengst blitt omberammet, og jeg har ikke vært kar om å finne noe som i like stor grad frister. Denne dagen domineres av forskjellige ligacuper og grevskapscuper, og jeg har valgt å holde denne datoen åpen i tilfelle det skulle dukke opp en interessant omkamp i FA Trophy eller mot formodning FA Vase (der omkamper dessverre nå er en sjeldenhet). Om jeg skulle velge meg en cupkamp så er det noen kamper i NPLs ligacup jeg kunne valgt meg, mens Ramsgate v Ebbsfleet United er et interessant alternativ i Kent Senior Cup. Skjønt, spørsmålet er hvor interessant det vil bli om f.eks. Ebbsfleet stiller et reservepreget lag. Det er bare å vente å se hvor jeg ender opp.. Hjemreise onsdag.


Jeg snuste opprinnelig på muligheten til å bli en dag til, og reise hjem på torsdagen. I den forbindelse kikket jeg på oppgjøret Frome Town v Chesham United i Southern League, og jeg fant også ut at hotell i Frome var billigere enn vanlig. Denne prisen steg imidlertid raskt de neste dagene, mens jeg ventet for å se om de to klubbene tok seg videre i FA Trophy. Om en eller begge klubbene i neste runde av denne turneringen må ha omkamp, vil det nemlig sørge for at ligakampen må omberammes, og med begge lag videre er jeg rett og slett ikke villig til å risikere å bli sittende i Frome med et dyrt hotellrom jeg ikke kan avbestille. Dermed hjemreise onsdag.

 

 

Drøbak/Frogn v Oslojuvelene 15.10.2016


Lørdag 15.10.2016: Drøbak/Frogn v Oslojuvelene

 



Kun et par dager etter at jeg snaut to uker tidligere hadde sett min lokale klubb Drøbak/Frogn i aksjon på Seiersten Stadion, kom meldingen om deres siste hjemmekamp for sesongen måtte spilles på Frogn kunstgress på Måna da en feil med undervarmeanlegget gjorde at man plutselig måtte grave opp banen med det nye fordømte kunstgresset for å få det fikset før vinteren kom. Det høres kanskje unødvendig klønete ut, men uansett bød det på en etter hvert sjelden mulighet til å se AFI i kamp på Frogn kunstgress, der de jo spilte sine hjemmekamper store deler av forrige sesong mens Seiersten Stadion ble bygget om. Dermed kom jeg til å tenke på den unge groundhopperen Stig-André Lippert som er mannen bak loggen På Bortebane, og tipset ham og dette. Han var åpenbart lysten på å benytte seg av denne muligheten, og det ble etter hvert klart at også undertegnede måtte ta seg en tur slik at vi kunne møtes for å slå av en prat.

 





Han hadde allerede ankommet da jeg kom traskende ned gangveien fra Frogn videregående skole til anlegget som altså ligger bak den nevnte skolen. Men før vi fikk stiftet bekjentskap måtte også jeg betale meg inn med 100 kroner. Om jeg skal si noe om det, så synes jeg faktisk 100 kroner er noe drøyt på dette nivået, og de som har lest mine blogginnlegg fra tidligere i sesongen vil vite at jeg ved andre kamper på dette nivået inne i Oslo har registrert at man der stort sett opererer med gratis inngang. Nå er det muligens et Oslo-fenomen, men den eneste arenaen jeg har betalt for inngang under 2. divisjon i år er hos Holmen, der de tok 50 kroner. Om jeg skal være helt ærlig, føler jeg vel at 50 kroner er mer riktig enn det dobbelte, som var det jeg også betalte ved mitt besøk på Frogn kunstgress forrige sesong. Nå et år senere er det altså det dobbelte, og det at kampen var ment å bli spilt på Seiersten Stadion synes jeg ikke har noen betydning. Kanskje hadde en mellomting vært mer riktig, men da vil man selvsagt ha en utfordring med veksel. Eller kanskje er det bare jeg som er helt på jordet...

 



Det DFI i hvert fall skal ha skryt for er at de faktisk har begynt å produsere et lite program som er inkludert i prisen. En enkel 4-siders affære som fremstår som et A4-ark brettet i to, men det er ikke så mye som skal til. Dette er da også noe folk legger merke til, og min groundhopper-kollega kommenterte da også på akkurat dette. I tillegg til at man få en tabell og en kort hilsen/vurdering fra trener Teitur Thordarsson var det også stappet en stensil med lagoppstilling inni hvert program, og også det er et steg i riktig retning. Mon tro om ikke det keeper-trener Scott Sedgewick som har tatt med seg en og annen idé fra England. Uansett, dagens kamp mellom DFI og Oslojuvelene var viktig i den forstand at DFI med seier ville sikre seg femteplassen som gir fornyet kontrakt i den 'nye' 3. divisjon (eller Regionserien) neste år. Oslojuvelene, som vel er et lag for innflyttere fra Grenlandsområdet, hadde på sin side ikke noe spesielt å spille for.

 



Frogn kunstgress er som tidligere nevnt meget spartansk, og det er intet av tribunefasiliteter rundt kunstgressbanen som ligger med skog på alle kanter. Om det i det hele tatt finnes noe av karakter, så er det at den ene langsiden virker sprengt ut av fjellet slik at man kan stå oppe på en slags fjellhylle oppe i skrenten der og se kampen med god oversikt. Bak det nærmeste målet er det kioskutsalg. I løpet av kampen ble jeg stående og samtale med Stig-André, og var således ikke like oppmerksom som vanlig, men vi fikk da med oss det viktigste, og så at det var en og annen mulighet i begge ender, men at det ikke var ufortjent da DFI tok ledelsen ved M'bandy Camara i kampens 18. minutt. 1-0 sto seg også til pause.

 



Min nabo og kompis Nichlas Furu hadde åpenbart kommet seg etter bruddet i hånda, og var i startoppstillingen. Halvveis ut i andre omgang kriget han inn 2-0, og står med et imponerende målsnitt denne sesongen. Da M'bandy Camara fem minutter senere scoret sitt andre for dagen, fastsatt han samtidig sluttresultatet til 3-0, og ingen av de 101 tilskuerne kan nok nekte på at det var fortjent. Drøbak/Frogn er å finne i 3. divisjon også neste sesong, da det ser ut som om det vil hete Regionserien, og det ga da grunn til feiring for DFI-guttene. Selv ble jeg tilbudt skyss hjem av Stig-André, og vi benyttet anledningen til å svippe innom Seiersten Stadion slik at han fikk tatt en kikk her. Jeg tror vel han kom til den konklusjon at han venter med sitt besøk til byggearbeidet er ferdig og det ikke ser ut som en byggeplass. Avslutningsvis er det bare å ønske DFI lykke til neste sesong!

 







Revisit:
Drøbak/Frogn v Oslojuvelene 3-0 (1-0)
3. divisjon avd. 1
Frogn kunstgress, 15 October 2016
1-0 M'bandy Camara (18)
2-0 Nichlas Furu (68)
3-0 M'bandy Camara (73)
Att: 101
Admission: 100 kr
Programme: Included (4 page leaflet + team sheet)

 

Next game: 11.11.2016: Northern Ireland v Azerbaijan
Next Norwegian game: ???
Previous game: 03.10.2016: Drøbak/Frogn v Follo II

 

More pics

 

 

Drøbak/Frogn v Follo II 03.10.2016


Mandag 03.10.2016: Drøbak/Frogn v Follo II

 



Sist gang jeg så min lokale klubb Drøbak/Frogn spille hjemmekamp på Seiersten Stadion var faktisk 16. mai-kampen mot Moss; en stund før DFI forlot Seiersten Stadion for å spille sine kamper på Måna (Frogn kunstgress) mens Seiersten Stadion gjennomgikk en omfattende ombygging. Selv om de vel returnerte mot slutten av forrige sesong, hadde jeg fortsatt til gode å se en kamp etter deres retur, og denne mandagskvelden var en fin mulighet i så måte. Et lokalderby sto også på menyen, selv om en kamp mot Follo kanskje ikke er helt det samme når det er snakk om sistnevntes reservelag.

 



Jeg valgte uansett å traske ned til Seiersten Stadion, og der hadde det skjedd ting siden sist. Selv om jeg har registrert byggeaktiviteten ved en og annen spasertur forbi der, var det likevel overraskende å se hvor endret det hele var. Her skal det også bygges både tilhørende svømmehall og 'boksehall', i tillegg til at det vel skal reises en ny utgave av Frognhallen som tidligere sto øverst på langsiden med tribunefasiliteter, og det hele må fortsatt kunne beskrives som «work in progress», der anlegget nå fortsatt fremsto som en byggeplass.

 



Benkeradene i tre er nå fjernet fra langsiden som er opphøyet fra bakken, og erstattet med betongavsatser der man på deler av tribunen har installert plastseter. Tribunen strekker seg dog ikke like langt som den gamle gjorde, og jeg undret meg litt over at tilskuerkapasiteten der tilsynelatende har blitt redusert noe. Det er ellers vanskelig å kommentere på anlegget mens det fortsatt fremstår som en halvferdig byggeplass, men jeg fikk inntrykk av at meningene var nokså delte blant de jeg snakket med. Noen likte det mens andre var litt skeptiske. Det skal også nevnes at man også hadde benyttet anledningen til å legge om til kunstgress - sikkert glimrende for klubben, uten at undertegnede som den tradisjonalisten jeg er jublet over akkurat det.

 



Det er altså kun den bortre langsiden som byr på tilskuerfasiliteter, og rundt banen har man for øvrig også løpebaner. I hjørnet ved den bortre kortsiden ned mot Drøbak barneskole er det en klippe som i min barndom og ungdom var kjent som gratishaugen der noen valgte å sitte oppe i skogen med noen pils og flott utsikt. Der er det for lengst blitt gjerdet inn, men da planene om ombygging ble offentliggjort lurte jeg litt på om man hadde tenkt å også bygge tribune inn mot fjellet der. Med løpebanene er man dog et stykke unna, så det var kanskje ikke helt naturlig å gjøre det.

 



Derimot var det i sin tid planer om å bygge tribune også på den andre langsiden, der man nå hadde et midlertidig(?) inngangsparti - muligens midlertidig fordi det tidligere inngangspartiet nå er fullstendig utilgjengelig inne på byggeplassen. Men tilbake til de nevnte tribuneplanene, så ble jeg fortalt at dette ble lagt på is på grunn av en gruppe trær rett utenfor gjerdet, der det også er en eik eller to som skal være fredet. I disse dager er det nok ikke behov for slikt, men det var annerledes da klubben hadde sin storhetstid for et par tiår siden.

 



Drøbak/Frogn Idrettslag har røtter tilbake til 1918, men klubben i sin nåværende form er et resultat av en sammenslåing i 1946, da Drøbak Idrettsforening (stiftet 1918), Drøbak Ballklubb (stiftet 1920) og Frogn Idrettslag (stiftet 1934) slo seg sammen. Da jeg i min barndom var på mine første DFI-kamper var klubben å finne langt nede i divisjonene, men det skulle snart endre seg, for i 1980-årene satt klubben det som visstnok fortsatt er rekord i antall strake opprykk. Etter tre opprykk på rad var de å finne på nivå to, og debutsesongen 1986 endte der med at de ble nummer to i sin avdeling (bak Moss) og uten hell spilte kvalifisering om opprykk til toppdivisjonen.

 



Seks år senere gjentok de denne bedriften da de endte som nummer to bak suverene Bodø/Glimt i sin avdeling av det som nå hadde fått det misvisende navnet 1. divisjon, og nå var man enda nærmere det som nå hadde fått navnet Eliteserien. Etter å ha slått Strømmen i første kvalik-kamp, ville uavgjort mot HamKam på Briskeby være nok til at DFI rykket opp på øverste nivå, og de hadde lenge 1-1 før Hamar-laget scoret et sent seiersmål. I de kommende sesongene var DFI stadig involvert i toppkampen uten at de klarte å sikre hverken direkte opprykk eller kvalik, og i 1997 rykket de i stedet ned i 2. divisjon.

 



Tre år senere ble det også nytt nedrykk til 3. divisjon, før de rykket opp igjen i 2003. Siden den gang har de i perioder hatt ambisjoner om retur til nivå to, men i stedet har de gått mellom spill i 2- divisjon og 3. divisjon, og det er i sistnevnte at de nå spiller i 3. divisjon avdeling 1. Det er som følge av den kommende omstruktureringen ingen som rykker opp fra 3. divisjon denne sesongen, men de fire øverste vil være kvalifisert for neste sesongs 'nye' 3. divisjon - kalt Regionserien - der avdelingene skal halveres fra dagens 12 til 6. I tillegg skal de åtte beste femmerne med, og det var i første omgang femteplassen DFI nå hadde siktet seg inn på.

 



Tittelkampen sto mellom Kråkerøy og andrelaget til Sarpsborg 08, som ble jaget av Østsiden. Sprint/Jeløy la beslag på fjerdeplassen med sju poeng ned til femteplasserte DFI, som dog hadde kveldens kamp til gode. De hadde på sin side ett poeng ned til Nordstrand som også hadde en kamp mer spilt, slik at DFI med seier kunne ta et lite steg mot å sikre femteplassen, og det var allerede klart at femteplassen i denne divisjonen ville ha nok poeng til å få bli. Vi hadde for øvrig vært ute på byen på lørdagen for å feire bursdagen til min nabo og kompis Nichlas Furu, og han hadde prestert å brekke hånda på søndagstrening. Forhåpentligvis var det ikke som et direkte resultat av natteranglingen, men faktum var at han uansett startet på benken og nok ikke ville komme innpå dersom hjemmelaget ledet klart.

 



Han var heldigvis ikke voldsomt savnet der fremme hos DFI, som periodevis kjørte fullstendig karusell med Follo-reservene. Allerede i det tredje minutt sørget Peder Mæhle for 1-0, og Mahmet Atik doblet ledelsen seks minutter senere. Ledelsen kunne vært større da Follo kun et minutts tid etter reduserte til 2-1 ved Mats Fredriksen, men det gjorde de opp for da Kawan Hussaini satt inn to raske mål slik at det sto 4-1 ved drøyt halvspilt omgang. Vi nærmet oss halvtimen da M'bandy Camara besørget 5-1, og noen minutter etter fikk Kawan Hussaini sitt hattrick da han satt inn 6-1 i det 32. minutt.

 



DFI brant i tillegg flere gode sjanser, og da dommeren blåste for halv tid kunne det faktisk ha vært enda styggere for Ski-laget om alt hadde gått badebyguttenes vei. Allerede ved drøyt halvspilt første omgang hadde flere av de 116 betalende tilskuerne begynt å snakke om tosifret, men man vet jo av erfaring at målene ikke alltid fortsetter å renne inn selv om det er tilfelle på et tidlig stadie av kampen. Seieren og de tre poengene virket dog selvsagt sikret. Jeg vil også benytte anledningen til å si at offentliggjøringen av tilskuertallet ble møtt med vantro ikke bare hos undertegnede, men hos flere av mine sidemenn, da vi hadde vært sikre på at det var bortimot det dobbelte. Pauseplanen om å gå til innkjøp av en hamburger som det ble annonsert for falt for øvrig i fisk da de ikke hadde flere hamburgerbrød!

 



Den første halvdelen av andre omgang ble litt av et antiklimaks sammenlignet med den første, og man fikk inntrykk av at DFI nå var fornøyd og også valgte å ta av og hvile noen spillere. Da alle deres bytter var gjort, kunne Nichlas benytte anledningen til å komme seg til Ski sykehus for å få gipset hånda mens hans lagkamerater fullførte jobben. Med et kvarter igjen fikk imidlertid Follo 2 nok et trøstemål, og igjen var det Mats Fredriksen som besørget deres mål. DFI var imidlertid ikke helt ferdig likevel, og tre minutter unna fikk de en vanvittig billig straffe. Fra mitt ståsted var det overhodet ingen forseelse, og om man skal dømme ut fra den lattermilde hoderistingen rundt meg, var jeg ikke det eneste som reagerte på dette, men DFI hadde da også tilsynelatende blitt snytt for i hvert fall ett straffespark noe tidligere av en svak dommer.

 



Mikkel Aarstrand satt uansett straffesparket i mål, og på overtid fastsatt innbytter Atle Norum Tronsmoen sluttresultatet til 8-2. Hockeysifre på Seiersten Stadion, og det betød at jeg på mine tre siste kamper hadde fått se hele 25 mål. Hadde bare det vært nok til å dempe savnet etter en ny fotballtur til Storbritannia... For DFI sin del var vel det eneste skåret i gleden at de halvveis ut i andre omgang nok en gang hadde fått en keeper utvist, men nå hadde de i det minste skaffet seg en luke ned til Nordstrand og så ut til å klare brasene selv om det imidlertid gjensto et par tøffe kamper.






Revisit:
Drøbak/Frogn v Follo II 8-2 (6-1)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 3 October 2016
1-0 Peder Mæhle (3)
2-0 Mehmet Atik (9)
2-1 Mats Fredriksen (10)
3-1 Kawan Hussaini (23)
4-1 Kawan Hussaini (24)
5-1 M'bandy Camara (29)
6-1 Kawan Hussaini (32)
6-2 Mats Fredriksen (76)
7-2 Mikkel Aarstrand (pen, 79)
8-2 Atle Norum Tronsmoen (90+2)
Att: 116
Admission: 100 kroner
Programme: Included (4 page leaflet + team sheet)

 

Next game: 15.10.2016: Drøbak/Frogn v Oslojuvelene
Previous game: 19.09.2016: Holmen v Kongsberg

More pics

 

 

Holmen v Kongsberg 19.09.2016


Mandag 19.09.2016: Holmen v Kongsberg

 



Etter å ha sett Stabæk-reservene slå Mo, forlot jeg raskt Nadderud kunstgress for å ta meg til dagens andre kamp, og første etappe gikk med buss til Lysaker stasjon, der jeg først hadde visse problemer med å finne frem til riktig «perrong» for neste buss videre til Holmen. Jeg kom meg etter hvert på buss 252 mot Spikkestad, og etter et kvarter kunne jeg stige av like ved Holmensenteret. Jeg følte først at jeg befant meg i et lite ingenmannsland, men Holmen er kanskje ikke så usentralt som det virket, der det ligger langs E18 mellom Sandvika og Asker. Holmen Arena var min destinasjon, og idrettsanlegget lå få minutter unna, slik at jeg bare hadde å krysse over fra Holmensenteret på andre siden av en stor rundkjøring/trafikkmaskin.

 



Holmen IF ble stiftet i 1918, og driver i ekte norsk stil også med en hel rekke andre idretter. Etter to strake opprykk hadde fotballklubben en snarvisitt i 2. divisjon i 1994, som endte med umiddelbart nedrykk. Siden den gang skiftet de på å spille i 3. divisjon og 4. divisjon, frem til det igjen var to strake opprykk som førte til at de i 2015 var tilbake i 2. divisjon. Denne gang beholdt de plassen med en 9. plass, men året etter måtte de igjen ta turen ned etter å ha endt sist. Med andre ord: de er denne sesongen tilbake i 3. divisjon, der de spiller i avdeling 4.

 



Holmen Arena høres gjevere ut enn det er, for det er nok en gang et nokså typisk anlegg for lavere divisjoner i Oslo-regionen. En kjip kunstgressmatte som er gjerdet inn med et lavt standard nettinggjerde og har Slemmestadveien som nærmeste nabo på den ene langsiden. På den andre langsiden finnes det eneste som «arenaen» byr på i form av tribunefasiliteter; nemlig to moderne og temmelig grelle metalltribuner som er stilt inntil hverandre og byr på sitteplasser.

 



Et stykke bak dette er det en ås der man fortsatt ser tydelige spor etter hoppbakkene som har stått der, og de to nevnte tribunene står nærmest på det som må ha vært «sletta» for hopperne. Tilbaketrukket et steinkast fra banen var også et klubbhus og en kiosk der jeg gikk for å kjøpe meg en brus. På veien dit la jeg merke til at selv om kortsiden jeg tok meg inn på hadde vært ubemannet, så satt det en kar og betjente inngangspartiet i hjørnet på motsatt kortside. Jeg måtte oppsøke ham før han spurte om jeg skulle se kamp, slik at det virket nokså vilkårlig hvem som betalte eller ikke. Jeg mistenker at ikke alle var like ærlige.

 



Det er da også første gang denne sesongen jeg har betalt inngangspenger på kamper i Norge under 2. divisjon, men 50 kroner var ikke altfor avskrekkende tross alt. Veteranen som satt ved bordet der kunne også bekrefte at de nevnte hoppbakkene nylig hadde blitt revet, der nå kun deler sto igjen. Han fortalte vel også hva K-punkt eller bakkerekord hadde vært i den største av de tre(?) bakkene, men det er jeg ikke kar om å huske. Jeg hadde ellers en trivelig samtale med ham frem til det kom presse fra Kongsberg og jeg overlot ham til hans plikter.

 



Det nærmet seg kampstart klokka 18.30, og i 3. divisjon avdeling 4 var stillingen den at Vestfossen ledet an men ble jaget av et kobbel av reservelag fra Strømsgodset, Mjøndalen og Odd som alle hadde en kamp til gode. Denne avdelingen har i år hele fem reservelag, og det gjør ikke akkurat susen for min interesse, men spenningen var uansett knyttet til hvorvidt Holmen kunne klatre et par plasser fra sin sjuendeplass og kvalifisere seg til neste års 'nye' 3. divisjon.

 



Det skal jo som kjent etter sesongen foretas en omstrukturering av ligaen, og det betyr at ingen rykker opp fra 3. divisjon i år, men de fire øverste får bli med i den nye 3. divisjon - kalt Regionserien - der avdelingene skal halveres fra dagens 12 til 6. For å være sikre på å få være med på dette må man ende blant de fire beste, men også femteplassen kan gi fornyet kontrakt da de åtte beste femmerne også skal med. Holmen lå à poeng med Halsen på sjette, og hadde tre poeng opp til Ready og Odd 3 på henholdsvis femte og fjerde. For Odd og Godset er det jo i denne divisjonen også snakk om tredjelaget, slik at det her kan bli endringer om deres andrelag skulle rykke ned fra divisjonen over. Jeg skal imidlertid ikke komme med nye frustrerte tirader om reservelagenes plass i ligaen.

 



Heldigvis var det ikke noe reservelag involvert i denne kampen, der Holmen skulle ta imot Kongsberg, men jeg tok meg i å tenke at en by som Kongsberg burde hatt et bedre fotballag. De var dog i realiteten allerede fortapt og vil spille på et enda lavere nivå neste sesong. Det hadde jo selvsagt vært mye artigere å ha slike lag med høyere opp i stedet for tredjelagene til Godset, Odd etc (ok, så klarte jeg ikke riktig å holde meg fra å komme med et siste sukk).

 



Det virket innledningsvis nokså jevnt, men Holmen tilrev seg et lite initiativ og tok ledelsen ved Bjørnar Dalsegg Sæter etter et kvarter. Det var på ingen måte noen enveiskjøring, og Kongsberg hadde også sine sjanser, men slet med å skape skikkelig sjanser og sløste voldsomt med de de fikk. I stedet doblet Mikkel Herman Røisland vertenes ledelse etter en knapp halvtime, og da Jakob Bergman Hole satt inn et straffespark og besørget 3-0 fem minutter senere var jeg nok ikke den eneste som følte at kampen for lengst var avgjort.

 



Ellers kan jeg jo igjen bare undres over hvordan man har kommet frem til et tilskuertall på 37 når jeg selv talte hele 86 - altså godt over det dobbelte. Besynderlig siden man her også tok inngangspenger, men som jeg nevnte var det alt annet enn vanskelig å spasere rett inn. I tillegg virket det som om det foregikk trening for jenter i aldersbestemte klasser på en liten gressmatte mellom banen og de ikke lenger eksisterende hoppbakkene, slik at det kan ha vært en rekke foreldre og andre involverte som benyttet anledningen til å se kamp og dermed ble talt av undertegnede.

 



Uansett, snaut ti minutter ut i andre omgang satt Bjørnar Dalsegg Sæter spikeren i Kongsberg-kista med sitt andre for dagen, og med 4-0 var det game over. Med tjue minutter igjen reduserte dog Jørgen Fjærdingstad Hagen for Kongsberg, og da samme mann pyntet ytterligere på resultatet sju minutter senere var det faktisk nesten så man begynte å ane ørlite spenning igjen. Nå var det gjestene som presset på, men Holmen klarte å ro seieren i land slik at de fortsatt hadde berettiget håp om fornyet kontrakt. Selv startet jeg umiddelbart på den lange veien hjem.





Norwegian ground # 66:
Holmen v Kongsberg 4-2 (3-0)
3. divisjon avd. 4
Holmen Arena, 19 September 2016
1-0 Bjørnar Dalsegg Sæter (16)
2-0 Mikkel Herman Røisland (30)
3-0 Jakob Bergman Hole (pen, 35)
4-0 Bjørnar Dalsegg Sæter (55)
4-1 Jørgen Fjerdingstad Hagen (71)
4-2 Jørgen Fjærdingstad Hagen (78)
Att: 37
Admission: 50 kroner

 

Next game: 03.10.2016: Drøbak/Frogn v Follo II
Previous game: 19.09.2016: Stabæk II v Mo

More pics

 

 

Stabæk II v Mo 19.09.2016


Mandag 19.09.2016: Stabæk II v Mo

 



Som tidligere nevnt er jeg ikke overvettes begeistret for kamper som inkluderer reservelag, og når reservelaget i tillegg står oppført som hjemmelag, er det i all hovedsak uinteressant for meg og mange andre groundhoppere, da man selvsagt helst vil se førstelaget spille når man først skal besøke et nytt stadion. De eneste unntakene er der det er snakk om en bane som kun benyttes av den aktuelle klubbens reservelag, og noen slike har vi her hjemme. I Oslo-området er Valhall Arena (VIF 2) og LSK-hallen (LSK 2) gode eksempler på dette, men også i Stabæks tilfelle har reservene en egen kunstgressbane på utsiden av Nadderud Stadion.

 



Jeg ville vanligvis ikke ha tatt meg bryet med å dra hit, men hovedgrunnen til at jeg valgte å dra dit denne mandagen var rett og slett at det var tidlig avspark, Klokka 15.00 på en mandag er et nokså snodig tidspunkt for en fotballkamp, og hadde nok bakgrunn i at nordlendingene fra Mo i Rana hadde et fly å rekke for å komme seg hjem samme dag. Uansett betød det at det plutselig var muligheter for en dobbel, og jeg fant kveldskampen Holmen v Kongsberg som kanskje gjorde det verdt turen likevel, og siden jeg hadde anledning til det valgte jeg å sette meg på bussen inn til hovedstaden.

 



Det bød også på en god anledning til å kombinere med lunsjavtale med min far, slik at jeg også dro inn noe tidligere, men etter at vi hadde spist lunsj og pratet litt dro han i et møte mens jeg snart satt meg på T-banen vestover. Kolsåsbanen fraktet meg over grensen til Akershus og Bærum, der jeg hoppet av på Bekkestua stasjon og spaserte ned mot Nadderud Stadion. Det var imidlertid altså ikke på selve Nadderud Stadion dagens kamp skulle spilles, men snarere på en av kunstgressbanene på utsiden. Jeg sier 'en av' fordi det faktisk ikke bare er en men to kunstgressbaner her som ligger på hver sin side av Nadderud Stadion. Det skal fra undertegnedes side være usagt om andrelaget bytter på å bruke disse to eller om de holder seg til den ene.

 



Jeg hadde vurdert en halvliter på puben Onkel Blaa, men valgte i stedet å kjøpe med meg iste og sette meg ned i en liten gressvoll bak det ene målet for å lese litt i en medbragt bok mens jeg ventet på at det skulle nærme seg kampstart. Jeg hadde ankommet med drøyt tre kvarter til avspark, og der de på et slikt tidspunkt hadde vært aktivitet ved en britisk kamp, er det her hjemme selvsagt nærmest helt folketomt uten noe særlig ramme. Et lite kvarter før kampstart hadde det begynt å samle seg noen fremmøtte, og snart så jeg også en kar som gikk rundt og delte ut tekstiler med lagoppstillinger, slik at jeg fikk snappet til meg et eksemplar.

 



Nadderud kunstgress er ikke mye å skryte av - eller sagt på en annen måte så er det vel riktigere å si at det ikke akkurat er voldsomt spennende. Denne beskrivelsen er av kunstgressbanen som er nærmest hovedveien, og det er kort og godt en kunstgressbane uten tilskuerfasiliteter. Langs den ene langsiden går det imidlertid en steinmur mellom kunstgressbanen og 'gangveien' som går opphøyd fra banen mellom denne banen og Nadderud Stadion. Her sto også en speaker og leste opp lagoppstillingene over sin mikrofon, og artig nok hadde den gamle storkeeperen og nåværende Mo-trener Thor-André Olsen satt opp seg selv om innbytter i en alder av 52 år.

 



I 2. divisjon avdeling 1 var det i realiteten kun teori som kunne hindre Tromsdalen i å ta tittel og opprykk, men hverken Stabæk 2 eller Mo var innblandet i toppkampen. Mo var til og med klar jumbo og dermed klar for neste sesongs 3. divisjon. Etter inneværende sesong skal jo dessuten ligaen omstruktureres, og for 2. divisjon bertyr det at fire avdelinger skal reduseres til to. Dermed gjaldt det å bli dårligst nummer sju for å få bli med i den nye 2. divisjon neste år, og selv om det også for Stabæk 2 sin del så stygt ut så var ikke alt håp ute i og med at de hadde en teoretisk sjanse. Med seier i denne hengekampen vill de ha sju poeng opp til Kjelsås på 7. plass med fem kamper igjen, og det ble også diskutert blant hjemmefansen.

 



For meg er reservelagenes deltakelse i den ordinære ligaen en skikkelig uting, og vi har sett flere ganger hvordan de har påvirket både opprykks- og nedrykksstrid. En tittelkandidat kan for eksempel møte et gitt reservelag tidlig i sesongen når de stiller med reserver og urutinerte unggutter, mens en annen tittelkandidat kan møte samme reservelag på tampen av sesongen, men da komme opp mot et lag toppet med flere førstelagsspillere om de trenger poeng for å beholde plassen. Ikke overraskende overhørte jeg da også flere Stabæk-fans som diskuterte muligheten for å hente ned flere førstelagsspillere i innspurten til reservelaget. Ideelt sett burde reservelagene spilt i en egen reserveliga, men det er dessverre neppe noe tema for NFF, som i det minste burde benytte anledningen til å etter sesongslutt sørge for at det øverste nivået reservene kan spille på blir dyttet ned minst ett hakk.

 



Uansett var det denne mandagen tidlig klart at Stabæk-reservene hadde få problemer med nordlendingene som de periodevis rundspilte, og allerede i kampens fjerde minutt sørget Ohi Kwoeme Omoijuanfu for 1-0. Oskar Løken doblet ledelsen fem minutter senere, og man sto allerede med en følelse av at dette kunne bli virkelig stygt. På sidelinjen jublet målscorerens far Karl Petter Løken, og han var ikke den eneste tidligere landslagsspiller som hadde møtt frem, for også Lars Bohinen hadde kommet for å se sin sønn Emil Bohinen i Stabæk-drakta. Ut av intet fikk Mo en redusering få minutter etter da Jesper Daland var uheldig og satt ballen i eget mål, og Mo var godt med i en kort periode før en navnebror av undertegnede besørget 3-1 i det 18. minutt.

 



3-1 sto seg også til pause, og det var noe flatterende for bortelaget, for om Stabæk ikke hadde drevet et vanvittig sjansesløseri kunne de ha scoret minst dobbelt så mange i første omgang. Speaker opplyste om at en av portene inn til selve Nadderud Stadion hadde blitt åpnet slik at publikum kunne benytte seg av toaletter og kiosk der inne, og jeg benyttet pausen til å gjøre begge deler. For øvrig talte jeg meg frem til 68 tilskuere, mens jeg i ettertid ser at man opererer med 92 fremmøtte. Gudene vet hvor alle disse kom fra og hvordan de falt ned på det tallet, men så ussel er jeg neppe i telling.

 



Etter pause var det fortsatt vertene som kjørte på, og to mål av Markus Myre Aanesland sørget for at det sto 5-1 etter en times tid. Drøyt ti minutter senere tegnet Sebastian Pedersen seg på scoringslista, og da Omoijuanfu også han ble tomålsscorer sto det 7-1 med snaut ti minutter igjen. På overtid satt Remi Jakobsen inn et trøstemål for Mo, uten at det kanskje var særlig til trøst, og fastsatte samtidig sluttresultatet til 7-2. Ingenting å si på hjemmeseieren, og sannsynligvis en lang reise hjem for gjestene. For egen del ruslet jeg snart ned til bussholdeplassen for å sette kursen mot dagens andre kamp.





Norwegian ground # 65:
Stabæk II v Mo 7-2 (3-1)
2. divisjon avd. 1
Nadderud kunstgress, 19 September 2016
1-0 Ohi Kwoeme Omoijuanfu (4)
2-0 Oskar Johannes Løken (9)
2-1 Jesper Daland (og, 13)
3-1 Anders Johans Johansen (18)
4-1 Markus Myre Aanesland (50)
5-1 Markus Myre Aanesland (60)
6-1 Sebastian Pedersen (72)
7-1 Ohi Kwoeme Omoijanfu (82)
7-2 Remi Jakobsen (90+2)
Att: 92
Admission: Free

 

Next game: 19.09.2016: Holmen v Kongsberg
Previous game: 13.09.2016: Kolbotn v Frigg II

More pics

 

 

Kolbotn v Frigg II 13.09.2016


Tirsdag 13.09.2016: Kolbotn v Frigg II

 



Etter å ha vurdert frem og tilbake en stund endte det til slutt med at jeg for andre dag på rad bestemte meg for å benytte kvelden til å besøke et for meg nytt fotballstadion for å se kamp. Til tross for at et reservelag var involvert som bortelag, valgte jeg meg denne kvelden oppgjøret mellom Kolbotn og Frigg 2, og hovedgrunnen til dette var at kampen skulle spilles på hjemmelagets hovedarena Sofiemyr Stadion og ikke kunstgressbanen ved siden av. I en jungel av temmelig nitriste anlegg i Oslo og omegn, har nemlig Sofiemyr Stadion i det minste en ørliten dose med karakter.

 



Med bil er det enkelt å ta seg raskt fra Drøbak til Sofiemyr, men det er noe mer kronglete om man må reise kollektivt. Begge er nå i samme sone, og Ruter-appen ga da også tydelig beskjed om at jeg ville belastes for reise innen en og samme sone, til tross for at et bussbytte måtte unnagjøres inne på Mosseveien rett innenfor Oslo-grensen. Jeg stolte på at jeg likevel hadde mitt på det tørre da jeg etter hvert steg av bussen på holdeplassen Katten og strevde meg opp serpentiner-svingene i stien som har navnet Siksakveien. Vel oppe tok jeg oppstilling på bussholdeplassen ved samme navn, rett nedenfor Ljan stasjon, og ventet på buss 81A som skulle frakte meg videre.

 



Noen minutter forsinket kom bussen, og jeg spaserte rett inn i en billettkontroll. Selv om jeg mente å ha mitt på det rene, mistenkte jeg at kontrollørene kanskje ikke ville være helt enige, men de var ikke grundigere enn at de såvidt kikket på mobilskjermen min og så at jeg hadde gyldig billett. Etter å ha passert Hauketo ble bussen også såpass tømt at det til og med ble ledige seter. Jeg hoppet omsider av utenfor Sofiemyr Senter, der jeg konstaterte at puben/pizzarestauranten jeg husket ganske riktig var borte slik en lokal kompis hadde fortalt da jeg et par timer tidligere hadde forhørt meg om han var interessert i å være med.

 



Med såpass sent varsel hadde han uansett andre forpliktelser, slik at jeg igjen kjørte solo på fotballkamp. Etter en svipptur innom den lokale Rema-sjappa orienterte jeg meg frem til inngangen som var å finne i motsatt ende av banen Som vanlig er på dette nivået i Oslo-området, virket det å være gratis inngang, så jeg gikk bare inn og kunne se en større gruppe ungdom fra fridrettsgruppa i full gang med sin trening på løpebanen som går rundt selve banen. For Sofiemyr Stadion er et flerbruksanlegg, og til tross for det så er det blant de mer spennende arenaer i hovedstadsregionen - noe som egentlig sier mest om hvor mange kjipe kamparenaer det er.

 



Fotballklubben er en del av Kolbotn IL, som skal ha vært stiftet i 1916, og som i så fall feirer sitt 100 års-jubileum i år. Som mange andre norske idrettslag driver de med en hel rekke forskjellige idretter, men er takket være Jon Rønningen kanskje mest kjent for bryting. Om vi holder oss til fotball så er det ikke til å legge skjul på at det er deres kvinnelag som først og fremst har satt de på fotballkartet som en av landets beste kvinnelige fotballklubber. Herrene er på sin side nå å finne nede i 4. divisjon, men spilte i 2. divisjon så sent som i 1993.

 



Det som er av karakter på Sofiemyr Stadion er å finne på bortre langside, og den delen av anlegget er faktisk ganske fjong, der den åpenbart er sprengt inn i fjellet. Tribunen her er anleggets eneste, og det er en opphøyet tribune med betongavsatser, som strekker seg hele banens lengde. På midtpartiet har man tak over hodet, og der er det hovedsakelig sitteplasser i form av plastseter som er montert i betongen. Noen sitteplasser er også å finne under åpen himmel ute på flankene, men her er det mer ståplasser. På denne langsiden finner man også et snodig 'tårn' som jeg mistenker er tilholdssted for anleggets speaker. Laglederbenkene er å finne på motsatt langside.

 



Hva angår speakeren, er det nok (i likhet med Røa som jeg besøkte kvelden før) først og fremst i forbindelse med kvinnelagets kamper at man har et slikt tilbud. Det samme gjelder vel også kiosken som forble stengt, men som ligger flott til i hjørnet mellom den nevnte tribunen og inngangspartiet, med flott utsikt over banen. Sammenlignet med majoriteten av regionens anlegg, er Sofiemyr Stadion ganske fjong, og det har også tidligere blitt benyttet til å arrangere kvinnelandskamper, i tillegg til at det i tidligere år også ble benyttet til skøyteløp. Tilskuerrekorden sies å være 1 547, og skal stamme fra en kvinnelandskamp i fotball mellom Norge og Australia i 1997. Slik tall var ikke forventet denne kvelden.

 



Det dreide seg nå om 4. divisjon Oslo avdeling , der Årvoll var suveren serieleder med sine 48 poeng etter 19 serierunder. Deretter fulgte Lille Tøyen med 37 poeng, foran Lyn 2 og kveldens vertskap Kolbotn som begge lå på 33 poeng. Kveldens bortelag Frigg 2 lå på sjetteplassen, to plasser og fire poeng bak Kolbotn, med Ski mellom seg. Reserver eller ei; Frigg hadde faktisk med seg et par supportere som med jevne mellomrom gaulet om at «Frigg er digg!» og andre lignende 'perler', og de skulle faktisk få litt å juble for.

 



Etter det som var en nokså jevnspilt innledning tok nemlig gjestene ledelsen da vi nærmet oss halvspilt omgang, og Kenneth Torvik Tønne var mannen som sørget for 0-1. Det var ingen direkte stor forestilling jeg var vitne til, og det mest skuffende var kanskje hvor tannløse først og fremst vertene var offensivt. Begge lag benyttet dog resten av omgangen til å sløse bort de få skikkelige sjansene de fikk, slik at det sto 0-1 halvveis.

 



Etter pause var det mer av det samme, samtidig som det etter hvert begynte å bli litt ampert. Igjen var vi så godt som halvveis ut i omgangen da Frigg-reservene igjen fant nettmaskene, og denne gang var det Bård Ola Tjønneland som la på til 0-2. Kolbotn fikk også sin innbytter Robin Stengraff Hjorth utvist med direkte rødt kort etter en grisetakling, og det endte med bortseier 0-2 foran det jeg jeg talte meg frem til var 44 tilskuere. Senere har man offisielt anslått det til 40 tilskuere, men jeg vet av erfaring at tilskuertallene i kamper med gratis inngang på dette nivået gjerne kun er et resultat av at en klubbrepresentant har gjort et raskt overslag.

 



Det var ikke direkte ufortjent med borteseier , og om ikke annet hadde jeg fått gjestet Sofiemyr Stadion og sett en kamp på naturgress - noe som dessverre ikke er spesielt vanlig lenger på disse trakter. I løpet av pausen hadde jeg dessuten snakket med min mor, som faktisk tilbød seg å komme for og hente meg slik at jeg slapp å krongle meg hjem kollektivt. Hun ankom som avtalt rundt ti minutter etter kampslutt, og dermed var jeg også hjemme noe tidligere enn antatt.





Norwegian ground # 64:
Kolbotn v Frigg II 0-2 (0-1)
4. divisjon Oslo avd. 3
Sofiemyr Stadion, 13 September 2016
0-1 Kenneth Torvik Tønne (22)
0-2 Bård Ola Tjønneland (67)
Att: 44 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 19.09.2016: Stabæk II v Mo
Previous game: 12.09.2016: Røa v Ås

More pics

 

 

Røa v Ås 12.09.2016


Mandag 12.09.2016: Røa v Ås

 



Her hjemme i Norge er mandag en ukedag der fotball-menyen gjerne domineres av kamper som involverer reservelag; noe som ikke akkurat frister undertegnede voldsomt. Denne mandagen var det imidlertid en kamp som lokket meg til Oslo uten å måtte se reservelag i aksjon, og det dreide seg om oppgjøret mellom Røa og Ås i 3. divisjon avdeling 1. Dermed gikk igjen turen inn til Oslo med buss, og heldigvis slapp jeg denne gang å stifte ytterligere bekjentskap med en destinasjon i Groruddalen, men kunne i stedet sette meg på T-banen mot Østerås og etter hvert stige av på Røa og beste vestkant.

 



Her holder Røa IL til, og som klubblogoen bærer preg av så var det som ski- og skytterforening at klubben opprinnelig ble stiftet i det herrens år 1900. Senere kom andre idretter til, og fotballen kom vel på programmet i 1918, men idrettsforeningen er nok langt mer kjent for annet enn sitt herrelag i fotball. Ikke minst gjelder dette vintersports-utøvere som Olav Hansson og Martin Johnsrud Sundby, men jeg så ikke noe til hverken 'stilhopperen fra Røa' eller langrennsløperen som kanskje var mer opptatt av å finne en ny lokal Ventolin-langer.

 



Av klubbens fotballag er det naturligvis kvinnelaget til Røa som må kunne sies å ha vært flaggskipet, og deres «Dynamite Girls» har siden 2004 fem triumfer i både serie og cup. Det er liten tvil om at herrelaget har tilbragt en tilværelse i skyggen av damelaget, men gutta spiller enn så lenge altså i 3. divisjon, der de så sent som forrige sesong endte helt oppe på andreplass i sin avdeling - kun slått med ett poeng av avdelingsvinner og opprykker Frigg. Denne sesongen har det imidlertid gått langt tyngre.

 



Etter en liten spasertur så jeg etter hvert Røabanen foran meg, og der var det hektisk aktivitet med foreldre som slapp av eller plukket opp sine håpefully, og inne på selve anlegget var det en rekke barn og ungdom som trente og/eller spilt kamp under oppsyn av ivrige foreldre. Her har man et par kunstgressbaner ved siden av hverandre, og på banen nærmest klubbhuset var det åpenbart aldersbestemte klasser som var i aksjon der man nå hadde delt banen i to. Et gjerde og stort nett skiller denne fra hovedbanen bortenfor.

 



Den er nokså spartansk, men man blir jo ikke akkurat bortskjemt i Oslo-regionen, og igjen kan man nok takke klubbens kvinnelag for at den har såpass med tilskuerfasiliteter som den faktisk har. På den ene langsiden finner man nemlig to tribuner. Den største av disse er en tretribune der man på majoriteten av denne har festet plastseter på avsatsene. Den andre er en mindre og mer moderne tribune i metall som også byr på sitteplasser i form av plastseter. Laglederbenkene er å finne på motsatt langside; på hver sin side av et merkelig bygg som tårner over denne langsiden og sannsynligvis er tilholdssted for speaker etc. Ikke at man hadde noe slikt denne kvelden, da det sikkert er forbeholdt kvinnelagets kamper i Toppserien.

 



Tabellen i 3. divisjon avdeling 1 ble toppet av Kråkerøy, som dog ble utfordret av Østsiden og Sarpsborg 2, som lå henholdsvis fire og sju poeng bak - men da skal det sies at Særpingens reservelag hadde en kamp til gode. Etter at Kråkerøy som forhåndsfavoritter tapte tittelkampen mot Oppsal i fjor, må jeg innrømme at jeg unner de tittelen denne gang, og således er det synd at de i så fall ikke får rykke opp i 2. divisjon - og det sier jeg ikke bare fordi min fars familie er fra Kråkerøy. Som kjent skal jo den norske ligaen gjennomgå en aldri så liten omveltning før neste sesong, og kun de fire øverste er garantert å få være med i den «nye» 3. divisjon i 2017, samtidig som de beste femmerne også skal med. Men altså intet opprykk denne sesongen, og det betyr jo i seg selv en noe mindre gulrot enn normalt.

 



Noen slike forhåpninger hadde uansett ikke Røa, som før kveldens hengekamp lå på siste plass med kun 4 poeng på sine 19 kamper. Gjestene denne kvelden var en klubb som er nokså lokal for undertegnede, og Ås hadde vel kanskje heller ikke de altfor største forhåpningene om å få bli med i den nye 3. divisjon. Til det hadde de vel for mange klubber mellom seg og min lokale klubb Drøbak/Frogn som la beslag på en av 5.plassene som virket å gi fornyet kontrakt. Opp til sin lokalrival DFI hadde Ås hele ti poeng før kveldens kamp, dog med en kamp til gode. Tatt i betraktning den svake sesongen til Røa, så var jo også Ås favoritt.

 



Ås-trener Tor Arild Haddal poengterte da også at alt kunne skje i sesongavslutningen, og ville derfor på sin side ikke utelukke at det fortsatt var håp for de grønnkledde fra Ås. Da var i så fall dette en kamp de måtte vinne, og Ås presset da også på og spilte seg frem til flere sjanser og halvsjanser. I det 25. minutt tok de ledelsen da en Røa-spiller var uheldig og styrte ballen i eget mål, men selv om Ås styrte så var det imidlertid ingen enveiskjøring. Røa hang relativt godt med, og kun fire minutter senere utlignet de ved Gerard Seland slik at det sto 1-1 til pause.

 



Med status quo opprettet bød andre omgang på mer av det samme, med et Ås-lag som presset på men stanget mot Røa-forsvaret som kjempet med nebb og klør for det ene poenget. Med ni minutter igjen ble imidlertid Ås tildelt et straffespark, og Anders Tronbøl sørget for 1-2. Ytterligere to minutter senere ble vel tvilen fjernet da Oskar Aas hamret ballen i mål og fastsatte sluttresultatet til 1-3. En fortjent borteseier foran det jeg med visse utfordringer talte meg frem til var et publikum på 28 tilskuere; utfordringer fordi det med aktivitet på nabobanen var en rekke personer som gikk til og fra, i tillegg til flere turgåere som stoppet opp for å kikke litt (jeg valgte å ikke inkludere noen av disse).

 



Uansett var det ingen grunn til å bli igjen ved Røabanen, og jeg trasket tilbake opp bakkene mot T-banestasjonen mens jeg konstaterte at Sarpsborg 2 hadde vunnet 5-0 borte mot Follo 2 slik at det fortsatt var spenning også i toppen av denne divisjonen - opprykk eller ei. Siden jeg fikk en telefonsamtale, glemte jeg helt å betale før jeg steg på T-banen, men hadde griseflaks da samtalen ble avsluttet og jeg husket å gjøre dette kun et lite minutt eller to før det kom på kontrollører. Da gjensto bare bussturen hjem til Drøbak; for anledningen med en kandidat til tittelen Ruters mest gretne bussjåfør.





Norwegian ground # 63:
Røa v Ås 1-3 (1-1)
3. divisjon avd. 1
Røabanen, 12 September 2016
0-1 Torkil Andreassen (og, 25)
1-1 Gerard Seland (29)
1-2 Anders Tronbøl (pen, 82)
1-3 Oskar Aas (84)
Att: 28 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 13.09.2016: Kolbotn v Frigg II
Previous game: 07.09.2016: Lambertseter v Bøler

More pics

 

 

Lambertseter v Bøler 07.09.2016


Onsdag 07.09.2016: Lambertseter v Bøler

 



For andre dag på rad førte fotball-abstinensene til at jeg valgte å ta turen inn til Oslo for å se kamp, og jeg ville benytte anledningen til å ta en nærmere kikk på et anlegg som i hvert fall er litt mer spennende enn det som gjerne er normen for de lavere divisjoner i Oslo-regionen. Jeg valgte å ta en nokså tidlig buss inn til Oslo for der å sette meg på T-banen mot Bergkrystallen. På Lambertseter stasjon hoppet jeg av og slo meg ned på Oliven Kjøkken og Bar, som er et serveringssted tilknyttet Lambertseter Senter.

 



Det er jo ikke ofte jeg unner meg en slik oppladning før kamp her hjemme, men her i det mange omtaler som landets første drabantby ladet jeg opp med å bestille meg en pizza og til og med en halvliter pils. Det vil si, når sant skal sies så hadde jeg først spasert opp til kveldens kamparena for å ta en kikk på Lambertseter Stadion i dagslys, for deretter å returnere til det nevnte etablissementet, men etter å ha inntatt et godt måltid kunne jeg igjen sette kursen dit opp med rundt tre kvarter til kampstart.

 



Noen vil huske at Lambertseter Stadion for noen år siden var åsted for fotball på nest øverste nivå da den noen år etter årtusenskiftet ble brukt som hjemmebane for samarbeidsklubben Oslo Øst da de spilte seg opp og senere også spilte under navnet Manglerud/Star før de gikk konkurs. Det er jo snakk om et flerbruksanlegg, og bortsett fra dette har det også blitt brukt til både skøyteløp og ikke minst friidrett. Denne sesongen er vel Lambertseter IF den eneste klubben som benytter denne banen til fotball.

 



Denne klubben ble i 1945 stiftet under navnet Høgda Idrettsforening, da man den gang hovedsakelig rekrutterte fra Bekkelagshøgda og Nordstrandshøgda, men etter at drabantbyen Lambertseter noen år senere skjøt opp, endret man i 1952 klubbens navn for å reflektere dette. De spiller for tiden i 6. divisjon Oslo avdeling 3, der de denne kvelden skulle opp mot et Bøler-lag som jeg jo gjestet tidligere i sesongen da de knuste bunnlaget Fire Lys.

 



Dette er en avdeling som før kampen ble toppet av Furuset som hadde fem poeng ned til Nordstrand 2 og ytterligere sju poeng ned til treer Christiania. Lambertseter befant seg på sjetteplass med 18 poeng på sine 14 kamper, og hadde dermed hele 19 poeng opp til Furuset og 14 poeng opp til andreplassen som vel også gir opprykk. Derimot var det kortere ned til nedrykksstreken, og de hadde seks poeng ned til Hasle/Løren 2 som lå rett under streken. For Bøler sin del betød 8. plassen i realiteten at de lå på tredje siste og hadde kun tre poeng til gode på H/L-reservene.

 



Lambertseter Stadion har altså løpebaner rundt banen, og i mine skriverier fra mine reiser rundt om i den engelske fotballpyramiden har jeg vel en rekke ganger poengtert at jeg ikke akkurat er noen voldsom fan av dette, men når man sammenligner med de kjipe moderne og funksjonelle anleggene som det kryr av i norsk fotball - i hvert fall i Oslo-området - så er Lambertseter Stadion faktisk å foretrekke slik jeg ser det, og her kan man da også fortsatt se fotball spilt på naturgress, slik det var ment!

 



Ikke minst er ståtribunen på den ene langsiden en grunn til at jeg rangerer Lambertseter Stadion foran mange andre Oslo-arenaer, og den er faktisk ganske flott der den strekker seg mesteparten av banens lengde - komplett med «bølgebrytere». Den er da også anleggets eneste tribune, og laglederbenkene er å finne på motsatt langside. Da jeg hadde stukket oppom for å ta en kikk litt tidligere, hadde anlegget vært samlingssted for en rekke personer som benyttet løpebanene til å drive løpetrening i det jeg mistenker var i regi av friidrettsklubben.

 



Da lagene entret banen var friidrettsfolket i ferd med å avslutte, men hadde fått selskap av et antall mosjonister som benyttet kvelden til å ta en treningsøkt der de løp, jogget eller gikk rundt og rundt banen mens kampen ble blåst i gang og startet nokså jevnt før gjestene fra Bøler snart tok et lite initiativ. Det var derfor ikke ufortjent da gjestene tok ledelsen ved Magnus Måna Andersen da vi nærmet oss halvspilt omgang, og en ukjent spiller som forsvant for meg i klynga av Bøler-spillere under målfeiringen doblet ledelsen med 6-7 minutter til pause. Dermed 0-2 halvveis.

 



Da Kenneth Brataas satt inn 0-3 drøyt fem minutter ut i andre omgang var jeg neppe den eneste som sto med en følelse av at det var avgjørelsen som falt, og dette mistanken ble vel egentlig bare bekreftet da Sebastian Høitomt satt inn 0-4 halvveis ut i omgangen. Hjemmelaget gikk imidlertid rett i angrep og sikret seg et straffespark som ble satt i mål av William Olsen. Var det likevel håp for Lambertseter??

 



Neida, for to minutter senere scoret Høitomt sitt andre slik at det sto 1-5, og da hjemmelagets Dario Sedlanic fant nettmaskene med et kvarter igjen av kampen, var det selvsagt bare et trøstemål. Bøler hadde utover i andre omgang virket fornøyd med tingenes tilstand, og hjemmelaget presset på for ytterligere redusering uten at de klarte å utnytte noen flere sjanser. Dermed var det med 2-5 som resultat at dommeren blåste av idet jeg snudde meg for å beine tilbake til T-banestasjonen for å komme meg hjem.

 








Norwegian ground # 62:
Lambertseter v Bøler 2-5 (0-2)
6. divisjon avd. 1
Lambertseter Stadion, 7 September 2016
0-1 Magnus Måna Andersen (22)
0-2 Unknown (39)
0-3 Kenneth Brataas (52)
0-4 Sebastian Høitomt (68)
1-4 William Olsen (pen, 70)
1-5 Sebastian Høitomt (72)
2-5 Dario Sedlanic (76)
Att: 49 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 12.09.2016: Røa v Ås
Previous game: 06.09.2016: Oslo City v Oppsal II

 

More pics

 

 

Oslo City v Oppsal II 06.09.2016


Tirsdag 06.09.2016: Oslo City v Oppsal II

 



Jeg var allerede på plass på Rommensletta kunstgress, der jeg hadde sett Rommen v Grüner ende 0-1. Allerede før spillerne fra den kampen hadde kommet seg av banen, entret spillerne fra Oslo City og Oppsal II kunstgressmatta for å starte sitt oppgjør i det klokka hadde passert planlagt tidspunkt for avspark klokka 20.15 med et par små minutter. Mørket hadde nå for lengst senket seg og flomlysene var tent, og i likhet med foregående kamp var også dette et oppgjør i 4. divisjon Oslo avdeling 2, der Oslo City før dagens kamper hadde ni poeng ned til lagene under nedrykksstreken mens Oppsal-reservene lå midt på tabellen, 12 poeng foran kveldens vertskap. Oslo City er en meget flerkulturell klubb som ble stiftet i 1987 - for øvrig like før byggingen av kjøpesenteret med samme navn - og den har jo opp gjennom årene blitt noe beryktet etter flere medieoppslag der man fikk en del oppmerksomhet for sine noe «spesielle spillestil» og kamper som rett og slett endte i masseslagsmål og fullstendig kaos.

 



2010-sesongen spilte Oslo City sin første og hittil eneste sesong i 2. divisjon (nivå tre), men nå er de altså tilbake i 4. divisjon, og spiller åpenbart de fleste av sine hjemmekamper på Rommensletta, som er en enkel kunstgressbane typisk for de lavere divisjoner i denne regionen. Vertene for anledningen tok også ledelsen etter en snau halvtime, men med omtrent fem minutter til pause utlignet Oppsal-reservene, slik at det sto 1-1 til pause. Det var etter hvilen at det eksploderte på Rommensletta kunstgress, og om ikke det var direkte velspilt, så ble det i hvert fall en spennende kamp etter hvert. Ytterligere to ganger tok Oslo City ledelsen, men begge ganger utlignet bortelaget, før de med åtte-ni minutter igjen også tok ledelsen for første gang. Et selvmål med få minutter igjen betød at det igjen var status quo, og det gikk mot 4-4 og poengdeling da Amadou Sanyang på overtid besørget 5-4 og hjemmeseier etter en frenetisk andre omgang.

 







Revisit:
Oslo City v Oppsal II 5-4 (1-1)
4. divisjon Oslo avd. 2
Rommensletta, 6 September 2016
1-0 Rodrigo Rodriguez Castillo (28)
1-1 Marius Nordskag Løvhaug (40)
2-1 Imad Essaouiqui (pen, 55)
2-2 Adrian Fritzøe Østman (59)
3-2 Moudassar K. Mehmood (60)
3-3 Marius Nordskag Løvhaug (77)
3-4 Aman Haram Babic (82)
4-4 Unknown (og, 87)
5-4 Amadou Sanyang (90+)
Att: 22 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 07.09.2016: Lambertseter v Bøler
Previous game: 06.09.2016: Rommen v Grüner

More pics

 

 

Rommen v Grüner 06.09.2016


Tirsdag 06.09.2016: Rommen v Grüner

 



Det var kun noen få dager siden jeg hadde kommet hjem fra min store august-tur over til Storbritannia, men allerede hadde jeg tilløp til abstinenser. Til tross for at jeg etter hvert vet av erfaring at disse ikke helt lar seg fjerne med fotball her hjemme, er det vel i hvert fall bedre enn ingenting, og da jeg så muligheten for å se to kamper etter hverandre, valgte jeg denne tirsdagskvelden å tross alt sette kursen mot Oslo og Groruddalen, der de to kampene skulle spilles etter hverandre på samme bane - nemlig Rommensletta kunstgress, der Rommen skulle ta imot Grüner klokka 18.30, før banedelende Oslo City skulle møte Oppsal 2.

 



Turen inn til Oslo gikk som vanlig med buss fra Drøbak; i dette tilfellet ekspress-bussen 500E til Oslo Bussterminal. Derfra gjensto bare en tur med T-banen, som imidlertid skulle frakte meg nesten helt til enden av Grorudbanen mot Vestli. Først på linjens tredje siste stopp steg jeg av på Rommen stasjon og spaserte de drøyt fem minuttene ned til kveldens kamparena. Dette er jo et anlegg som i ekte Oslo-ånd blir brukt av et helt vanvittig antall klubber. I hovedstaden er det jo langt flere klubber enn anlegg, og dermed har man en situasjon der flere av disse klubbene benytter seg av en rekke forskjellige slike anlegg, og kan spille en hjemmekamp på Rommensletta, den neste på Ekeberg, og deretter på Jordal, Bjølsen, Marienlyst e.l. Så mye for tilhørighet..

 



Uansett så er vel Rommensletta å anse som først og fremst hjemmebane for Rommen, og også når det skal beskrives så er det naturlig å kalle det et typisk anlegg for de lavere divisjoner i hovedstaden. Som så mange andre av områdets baner er det nemlig er enkelt og meget uinteressant anlegg blottet for tilskuerfasiliteter og med en kunstgressbane som er gjerdet inn. Skjønt man kan kanskje velge å kalle et par benker på den ene langsiden for tilskuerfasiliteter, men av de svært få fremmøtte var det vel minst like mange som valgte undertegnedes variant ved å slå seg ned på gressvollen på bortre langside. Vel og merke etter at jeg hadde vært innom klubbhusets kiosk, som faktisk holdt åpent og kunne slå inn en Fanta på kassa.

 



Fotballklubben Rommen er en del av Rommen Sportsklubb, og ble stiftet i 1997 som en sammenslåing av Smedstua IL og Stovnerkameratene BK. Likevel bruker de Smetstua ILs stiftelsesår 1970 på sin logo. Rommen var jo også en av klubbene som for noen år siden var med på storsatsingen Groruddalen BK. Den hadde jo ambisjoner om opprykk til 1. divisjon, men det nærmeste de kom i sin korte levetid var tredjeplassen i 2. divisjon i 2007, og det var etter den sesongen at det hele raknet. Trenerteamet forsvant til Bryne og man mistet store deler av spillergruppa. En håpløs 2008-sesong endte deretter med jumboplass og nedrykk til et nivå der man vel ville møte minst en av sine samarbeidsklubber, og man innså at klubben ikke lenger hadde livets rett og la ned driften.

 



Nå spiller altså Rommen i 4. divisjon; nærmere bestemt 4. divisjon Oslo avdeling 2, der de før denne kvelden lå på 5. plass, men med ni poeng opp til ledende Heming med fire kamper igjen. Kveldens gjester var et Grüner-lag som jeg tilfeldigvis har lært å kjenne litt dette året da jeg allerede hadde sett de tre ganger i løpet av sesongen. De lilla lå på tredje siste plass - plassen over nedrykksstreken - men siden de hadde seks poeng ned til Korsvoll II under streken, var det vel rimelig å tenke seg at en seier denne kvelden ville være et langt steg mot å vinne kampen mot nedrykk.

 



Det var en kamp som bølget frem og tilbake med sjanser begge veier, og selv om Rommen i perioder styrte litt av banespillet, sto jeg tidlig med følelsen om at Grüner utgjorde en noe større offensiv trussel. Det var dermed ikke direkte ufortjent da Besar Avdi satt itt 0-1 fem miutters tid før pause. Etter hvilen hadde laget fra Dælenenga ytterligere to avslutninger i tverrliggeren, og var dermed nærmere 0-2 enn hjemmelaget var utligning, selv om vertene presset på mot slutten. Det endte med 0-1 og borteseier, og jeg kunne gå for å kjøpe meg en ny Fanta mens de to lagene gikk av banen og ble erstattet av to nye lag.





Norwegian ground # 61:
Rommen v Grüner 0-1 (0-1)
4. divisjon Oslo avd. 2
Rommensletta, 6 September 2016
0-1 Besar Avdi (41)
Att: 18 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 06.09.2016: Oslo City v Oppsal II
Previous game: 31.08.2016: Annfield Plain v Richmond Town
Previous Norwegian game: 28.06.2016: Vestli v Grüner

More pics

 

 

Annfield Plain v Richmond Town 31.08.2016


Onsdag 31.08.2016: Annfield Plain v Richmond Town

 



Ved Mermaid Hotel i Yeovil var 'kontinental frokost' inkludert i prisen, men hvorfor i all verden skulle jeg nøye meg med det når jeg for £2 kunne 'oppgradere' til en full english breakfast? Da jeg kvelden før inntok en siste pint i selskap med stedets vertinne, benyttet jeg derfor anledningen til å bestille frokostservering til klokka 07.15, og da jeg kom ned hadde jeg allerede pakket sammen bagasjen og tatt den med meg ned slik at jeg kunne farte av gårde rett etter frokosten. Jeg hadde siktet meg inn på 08.28-toget fra Yeovil Junction, og var avhengig av å ta bussen dit ut fra en holdeplass et stenikast unna, der bussen skulle plukke opp ganske nøyaktig klokka åtte.

 



Etter å ha betalt £2,70 for å la meg frakte de drøyt tre kilometerne ut til den nevnte stasjonen, og jeg hadde flaks som fikk kastet meg ned i et sete på toget som skulle frakte meg opp til London. I anledning skoleferien hadde South West Trains nemlig halvert antall vogner på linjen mellom Exeter og London, selv om man skulle tro at det først og fremst er voksne pendlere som benytter seg av toget, og i de to vognene var det etter at vi hadde unnagjort første stopp i Sherborne bortimot like mange passasjerer som måtte stå som de som var heldige nok til å få sitte. Selskapet hadde neppe gjort seg voldsomt populære blant frustrerte og rasende passasjerer, og noen av de måtte stå hele veien til London, selv om man ble lovet flere sitteplasser ved ankomst Salisbury. Der skulle nemlig dette toget ble hektet sammen med toget som kom fra Bristol, men da det også allerede var temmelig fullt som følge av den samme politikken, var det liten hjelp.

 



Vi kom oss dog til London etter det som for min del likevel var en noe svett første etappe for dagen, men litt før klokka elleve kunne jeg stige av på London Waterloo og puste ut før jeg lot tuben frakte meg opp til Kings Cross. Der tok jeg plass på 12.00-toget som jeg skulle være med så langt som til Newcastle, og etter rundt to timer og femti minutter kunne jeg stige av i geordie-byen som igjen hadde blitt valgt ut til å være min base for turens siste overnatting. Nå var det bare å spasere ned det koselige Side-området og sjekke inn på Tune Hotel, der jeg hadde betalt £34 for overnatting. Om jeg skulle ha noe slikt som en og annen fast leser, vil de nok etter hvert vite at Newcastle er en av mine favorittbyer, og således var det ikke helt tilfeldig at jeg hadde valgt meg base her, i tillegg til at de var nokså praktisk med tanke på både ettermiddagens destinasjon og morgendagens videre reise.

 



Jeg skulle denne kvelden endelig få besøke Derwent Park og se Annfield Plain, etter at opprinnelig skulle vært der allerede i mai, men den gang endret jeg til slutt planer da jeg fikk en ekstra siste sjanse til å se siste kamp noensinne på Skegness Town sitt tidligere stadion, og følte at det var en mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg. Med nokså tidlig avspark klokka 18.30 hadde jeg ikke all verdens tid før jeg igjen måtte forlate Newcastle for å sette kursen mot Annfield Plain, men etter å ha sjekket inn og installert meg, krysset jeg over til puben The Akenside Traders for å få litt mat i skrotten. Etter å ha inntatt en stor og herlig porsjon bangers & mash hadde jeg fortsatt tid til å svippe innom nok et av mine etter hvert faste stoppesteder i byen.

 



Etter å ha pest meg opp de såkalte Dog Leap Stairs ved siden av jernbaneviadukten, strenet jeg nemlig bort til The Bridge Hotel for å unne meg en lynrask pint med Aspall før jeg gikk for å ta bussen fra bussholdeplassen rett bortenfor byens High Level Bridge, som jo krysser elven Tyne rett ved siden av Bridge Hotel. Kanskje var det de vonde minnene om det nitriste nye stadionet i Consett som fremkalte underbevisste aversjoner, men stikk i strid med planen lot jeg ufrivillig bussen med Consett i panna passere. Det var når sant skal sies snarere et øyeblikks uoppmerksomhet der jeg i strømmen av busser som stoppet der ikke fikk med meg at den sto bak en annen buss, og dermed var det bare å i stedet vente noen minutter på buss X31 til Stanley og innfinne meg med et bussbytte.

 



Jeg betalte £6,30 for en dagsbillett for de relevante soner, og etter drøyt tre kvarter ankom vi noe forsinket bussterminalen i Stanley, der jeg stresset over til plattform C for å kaste meg på buss 78 før den kjørte av gårde. Etter denne siste seks minutter lange bussetappen til Annfield Plain kunne jeg takke sjåføren for skyss og stige av på West Road like etter at vi hadde passert stedets Tesco. Herfra var det kun noen få minutters gange til Derwent Park, som jeg fant ved å temmelig raskt dreie til venstre ned en liten vei som åpenbart ikke hadde noe eget navn. Kanskje går også denne under navnet West Road, men uansett var faktum det at jeg ved å holde til venstre og fortsette rett frem, så at den i enden gikk over til å bli en smal liten grusvei som svingte mot høyre og ble til en parkeringsplass utenfor fotballstadionet.

 



Annfield Plain er en landsby som ligger oppe i høylandet nord i County Durham. Her ligger den på et platå mellom Stanley (4 km mot nordøst) og Consett (8 km mot vest). For å ytterligere plassere den for de som ikke er så lokalkjente, befinner vi oss to norske mil sørvest for Newcastle, mens det er tilsvarende avstand til Sunderland. I forhold til grevskapshovedstaden Durham er Annfield Plain 16 kilometer lenger nordvest, og landsbyen i seg selv har et innbyggertall på drøyt 3 500 - selv om dette i hvert fall dobles om man regner med de omliggende enda mindre stedene. For 500 år siden var den viktigste næringsveien her sauehold, mens landsbyen historie som gruveby begynte på 1600-tallet.

 



Da etterspørselen etter kull steg voldsomt i forbindelse med den industrielle revolusjon, ble det anlagt flere og dypere miner, og som i regionen for øvrig var snart kullgruvedriften alfa og omega. I den forbindelse ankom også jernbanen Annfield Plain, som fikk sin egen stasjon åpnet i 1894, på linjen mellom Newcastle og Consett. Denne ble hovedsakelig bygget for å frakte kull, men ble nedlagt i 1955, og i dag står det et supermaked på tomta der man tidligere fant landsbyens togstasjon. Gruveindustrien kollapset som kjent for noen tiår siden, men det er i Annfield Plain fortsatt spor etter denne delen av landsbyens historie. I dag er Annfield Plain stort sett tilholdssted for pendlere som jobber i Newcastle og Gateshead.

 



Allerede fra utsiden av Derwent Park fikk jeg bekreftet inntrykket jeg ut fra bildemateriale allerede hadde, av et aldeles "herlig fallerdig" stadion som nå frembrakte et bredt smil og besørget heftig attrå og iver hos undertegnede. Det var en times tid til avspark da jeg ankom, og jeg betalte med glede de £2 som ble avkrevd i inngangspenger, men dessverre fikk jeg av karen i inngangspartiet bekreftet min mistanke om at det ikke hadde blitt trykket opp noe program i anledning kveldens kamp mot Richmond Town. Grunnen til at kampen var satt opp med avspark allerede klokka 18.30 hadde forresten den naturlige grunn at man ikke har flomlys ved Derwent Park.

 



Det hadde tidligere vært en klubb som opererte med det noe suspekte navnet Annfield Celtic, men de skal for lengst ha vært historie da dagens klubb ble stiftet i 1925 og tok plass i den ikke lenger eksisterende North Eastern League. Der tilbragte de nesten 40 år, men denne perioden virker tilsynelatende nokså lite begivenhetsrik, til tross for at de i hvert fall spilte seg frem til FA Cupens første ordinære runde ved to anledninger i 1920-årene. Det gjentok de i 1964/65-sesongen, da det for andre gang på rad var Southport som ble for sterke. Imidlertid er det en rekke spillere som har vært innom klubben som på et tidspunkt har spilt profesjonelt i Football League - enten i starten eller på slutten av sin karriere.

 



En av disse var Norman Wilkinson som avsluttet sin karriere her etter å ha startet hos den tids amatør-storhet Crook Town for deretter å spille profesjonelt for Hull City og ikke minst York City. Med sistnevnte var han en del av laget som til tross for å høre til i den tidens Third Division North spilte seg frem til semifinale av FA Cupen i 1954/55-sesongen, for der å ta de senere vinnerne Newcastle United til omkamp. For øvrig har fortsatt ingen scoret flere mål for York City enn Wilkinson. I 1964 tok Annfield Plain plass i Wearside League, der de fortsatt befinner seg, og denne ligaen vant de i 1987. Det har ofte svingt voldsomt i prestasjoner fra sesong til sesong, og et eksempel på det er at de fulgte opp ligatriumfen med å ende tredje sist sesong etter.

 



Under ledelse av manager Kenny Lindoe vant klubben igjen Wearside League i 1998, men da Derwent Park ikke oppfylte kravene til spill i Northern League, mistet de snart sin manager til Brandon United, der Lindoe tok sistnevnte klubb fra bunnen av Division Two til opprykk til Division One på to sesonger. Forø vrig var det nok enda mer imponerende at han ytterligere tre år senere brøt seiershegemoniet til den gang pengesterke Bedlington Terriers ved å vinne Northern League-tittelen med Brandon United, før han satt kursen mot Consett. Uansett, siden den gang er Annfield Plains beste ligaplassering sjetteplassene i 2005 og 2010, og de senere år har de vært fast innslag på tabellens nedre del.

 



Som mange andre klubber sliter Annfield Plain også med hærverk, innbrudd og vandalisme, og det virker ut fra det jeg ble fortalt av min unge groundhopper-busse Connor Lamb som om dette er et problem denne klubben sliter mer med enn de fleste. Det nordøstlige England er fullt av eksempler på non-league-klubber som til slutt har bukket under etter en årelang og forgjeves kamp mot vandaler og innbruddstyver, og det kommer vel til et punkt der man til slutt ikke har hverken ressurser eller ork til å krumme nakken og fortsette når man gang på gang blir utsatt for slikt av først og fremst lokal ungdom som klubben faktisk skal være et tilbud for. I så måte er det imponerende at ildsjelene hos Annfield Plain fortsatt ikke har latt seg knekke, samtidig som man gjerne skulle sett de ansvarlige få en dose skikkelig pryl og settes i gapestokk til spott og spe på landsbyens torg.

 



Derwent Park er så langt fra plastanleggene i Premier League man kan komme, og det er som sagt et herlig (og herlig forfallent) anlegg som jeg mistenker kun de virkelige feinschmeckerne vil sitte pris på. Rundt nesten hele banen er det i all hovedsak gressbanker av typen som FA i senere år har lagt for hat (men som man ser er utbredt ved en rekke eldre stadioner i den skotske Junior-pyramiden), og det eneste stedet det er såkalt hard standing er deler av nærmeste kortside og nærmeste langside. Man kommer inn i hjørnet mellom de to, og anleggets eneste tribune er på langsiden som man får foran seg på høyre side når man kommer inn. Dette er en herlig ståtribune med fundament i mur og betong, og som er kledd i bølgeblikk. Det samme materialet gir også tak over hodet, og blir holdt oppe av noen metallstolper. På den øverste betong-avsatsen sto det en rekke stoler slik at en og annen kan hvile akterspeilet. Denne tribunen lener seg forresten inn mot klubbhuset i mur som ligger bak tribunen.

 



Videre bortenfor denne tribunen går den over i en ganske lik men noe lenger tribuneseksjon med mer ståtribune. Kanskje kan man tenke seg at det også på deler av denne har vært et tak tidligere, men nå står man i hvert fall under åpen himmel her. På bortre langside er det øverst på gressbanken et "gjerde" i grønn og rusten bølgeblikk som buer innover helt på toppen. Jeg skal ikke påstå bombastisk at hensikten har vært å gi litt beskyttelse for regn etc, men i så fall er det ikke rare beskyttelsen det gir om ikke regnet kommer bakfra. En artig og original detalj er det i hvert fall, og mer av det samme er det langs hele bortre langside, der et identisk "gjerde" også her står øverst på gressbanken. Her er det imidlertid så rustent og fallerferdig at de på flere steder kneler fullstendig og nærmest har rast sammen totalt. Jeg falt umiddelbart pladask for Derwent Park!

 



I det nevnte klubbhuset var det ingen bar i den forstand, for jeg fant ut at det var en tea bar noen av de fremmøtte oppsøkte etter at jeg hadde foretatt min runde rundt banen. "Cider???" gjentok gamlingen bak skranken spørrende, med en mine som understreket at det kanskje var et av de merkeligste spørsmålene han hadde fått på lang tid. "Hold on", fortsatte han før jeg rakk å spørre hva annet han hadde å tilby (det var visst kun kaffe og te), og gravde frem en boks med Fosters som han hevdet hadde stått igjen etter et møte tidligere i uken. Han fortalte at de ikke hadde lisens til å selge alkohol, men mens jeg selvsagt helt uavhengig valgte å donere £1 i glasset på disken, mente han at ingenting hindret ham i å forære meg ølen slik han nå ville.

 



"A bit???", gjentok igjen veteranen lakonisk, som om det var tidenes underdrivelse etter at jeg spørrende hadde gjengitt de triste beretningene om at de sliter 'litt' med stadig hærverk for å høre deres versjon. Jeg fikk nå høre førstehåndsberetninger om hva de hadde å slite med, og som eksempel fikk jeg et par ferske historier fra de siste ukene, der noen hadde brutt seg inn for å robbe kjøleskapet i klubbhuset, brutt seg inn og stjålet en tilhenger som sto parkert innenfor porten, og mon tro om det ikke også hadde blitt drevet ildspåsettelse diverse steder rundt på og utenfor anlegget. Hoderystende kunne jeg bare nok en gang la meg imponere av at klubbens ildsjeler ikke resignerer. Noen pin til min samling kunne han dessverre ikke hjelpe med, og jeg takket foreløpig for praten og tok med meg ølen ut igjen i den friske sensommerlufta.

 



Til tross for mangel på kampprogram fikk jeg via Google bekreftet at Annfield Plain lå omtrent midt på tabellen og sto med statistikken 3-1-4 etter at de to dager tidligere hadde gått på et sviende nederlag 1-5 borte mot bunnlaget Wolviston. Gjestene fra Richmond Town var på sin side involvert i toppen, der Jarrow ledet med 6-1-1 og 19 poeng på sine 8 kamper. Deretter fulgte Coxhoe Athletic og Boldon CA som begge sto med 6-0-2 og 18 poeng. Richmond Town på fjerde hadde statistikken 5-1-1 og dermed en kamp til gode på lagene foran, slik at de med seier ville komme á poeng med Jarrow. Blant ledelsen til laget som hadde reist fra den svært idylliske North Yorkshire-byen kom jeg i prat med en kar som åpenbart gledet seg over å høre om mitt besøk til Earls Orchard to år tidligere, og han kunne fortelle at de nå hadde en heftig strid med en av naboene, samtidig som han ga uttrykk for at de fortsatt ser på mulighetene for å flytt fra sin hjemmebane, som må kunne sies å ha et av fotballens flotteste baktepper.

 



Klokka passerte etter hvert 18.30 uten at vi hadde kommet i gang, og uten flomlys ville det kunne bety at man etter hvert ville kunne risikere en utfordring med tanke på skumringen, avhengig av hvor stor forsinkelsen ble. Før vi omsider hadde kommet i gang hadde det for øvrig vært flere personer - både lokale hjemmesupportere og en groundhopper fra nordøst - som kom bortom for å forhøre seg om jeg var identisk med den norske groundhopperen som via Twitter hadde røpet sin tilstedeværelse på Derwent Park denne kvelden, og jeg kunne ikke annet enn å bekrefte denne overfor trivelige personer som jeg slo av en prat med mens vi ventet på at dommeren omsider skulle blåse i gang kampen.

 



Min nevnte samtaleparter fra Richmond Town hadde i vår tidligere samtale også nevnt at deres manager Chris Lax hadde hadde hatt en liten utfordring med tanke på å få samlet spillere til kveldens kamp, og at han i løpet av dagen hadde vært travelt opptatt på telefonen. I den forbindelse kom de visstnok også til Annfield Plain med to ferske nysigneringer, der Mark Hemmingway gikk rett inn på venstrebacken og fikk sin debut umiddelbart. Det var faktisk også han som fikk kampens første skikkelige sjanse, men vinkelen ble nok litt vel spiss, og hjemmekeeper Joe Longstaff reddet greit med en benparade. De lange utspillene til Longstaff var faktisk et angrepsvåpen i seg selv, og i lange perioder var det de som skapte mest trøbbel for gjestene. Det var imidlertid de tilreisende som tok initativet og førte kampen.

 



Etter et snaut kvarter tok de også ledelsen ved kaptein Scott Ryan, som i løpet av kvelden skapte masse trøbbel for hjemmelaget med sin fart. 0-1, men The Plainsmen hadde selvsagt ingen planer om å resignere av den grunn. Drøyt fem minutter senere utlignet de nemlig da Carl Malpass headet inn et innlegg fra Jake Hall. Richmond-keeper Karl Latcham kunne intet gjøre, og det sto 1-1. Det var egentlig mot spillets gang, og både Nathan O'Connor, Connor Lyon og Scott Ryan hadde muligheter til å gjenopprette bortelagets ledelse, men det var fortsatt uavgjort da dommeren blåste av omgangen etter 40 minutter. Det var selvsagt en konsekvens av forsinkelsen, og en samtale med de to klubbene som åpenbart hadde blitt enige om å spille noe kortere omganger for å komme i mål før mørket senket seg.

 



Det i seg selv gjør jo at man kanskje kan få en liten følelse av at det blir litt hobbypreget, uten at det denne kvelden var medvirkende til å påvirke i negativ retning mitt inntrykk, kampopplevelse eller trivselsnivå. Det var jo dårlige muligheter for en pause-pint, men jeg følte derimot for å benytte pausen til å få en kopp med Bovril. Det viste seg at det heller ikke var å oppdrive på Derwent Park, slik at pausen i stedet ble benyttet til å telle meg frem til et tilskuertall på 48, og deretter en rask samtale med en av de fremmøtte hjemmesupporterne. Ikke bare hadde man bestemt seg for å forkorte de to omgangene, men også pausen, slik at det kun var en rask pustepause på rundt fem minutter før man igjen var i gang.

 



Det var igjen gjestene som først og fremst så ut til å jakte et vinnermål, og både Dan Caisley, Nathan O'Connor og Scott Ryan hadde muligheter til å besørge nettopp det, samtidig som Callum Boakes var skummelt frempå for vertene. Etter hvert som klokka tikket mot full tid og mørket begynte å sige på faretruende raskt, virket Richmond Town å ha et solid grep om banespillet der de stadig mer desperat presset på, og Scott Ryan var nære på da hans heading gikk i tverrliggeren. Gjestenes andre nysignering, Bradley Simmons, kom innpå og skapte ytterligere problemer for vertskapet. Med kortere omganger og skumringen stadig mer fremtredende var det litt vanskelig å vite hvor lenge som gjensto, men linjemannen hadde overfor en av spillerne gitt indikasjon på at vi gikk over på tillagt tid idet gjestene fikk en corner.

 



Kaptein Ryan slo corneren og fant Mark Edzes som kom på et løp inn i feltet og headet ballen videre. Der inne i feltet fikk Alex Caisley satt hodet på ballen og styrt den i mål bak hjemmekeeper Longstaff. Dette utløste voldsom jubel blant de tilreisende både på og utenfor banen, og tilsvarende fortvilelse blant hjemmespillere og hjemmefans. Ut fra min klokke - som jeg riktignok startet litt sent ved starten av andre omgang - fikk jeg det ikke helt til å stemme at det var spilt 40 minutter etter pause, men jeg hadde som nevnt hørt at dommertrioen ga beskjed om hvor lenge det var igjen. Det var uansett ikke mye tid hjemmelaget fikk til å svare, og da sluttsignalet gikk var det med 1-2 som sluttresultat.

 



Jeg hadde blinket meg ut 20.46-bussen tilbake til Newcastle, slik at det for min del snart var tid for å forlate Derwent Park. Det var faktisk nesten litt trist, for jeg falt virkelig for både Derwent Park og Annfield Plain, som da også var lett å forelske seg litt i. Jeg ønsker de lykke til og returnerer gjerne en annen gang om muligheten skulle by seg innimellom jakten på nye destinasjoner. Buss nummer 6 var i rute, og via en aldri så liten melkerute rundt om oppe i høylandet skulle den bruke en times tid på å frakte meg tilbake til Newcastle slik at jeg slapp å bytte buss, men jeg slapp da i hvert fall å bytte buss. Når man vet at Whickham ligger på en høyde over Gateshead og at det er temmelig bakkete dit opp, var det åpenbart at vi hadde vært ganske høyt oppe på heiene når det etter å først ha tatt oss enda høyere opp til noen små landsbyer virket å kjøre stort sett nedoverbakke en god stund før vi altså kom til Whickham.

 



Etter 24 kamper på 22 kamper, hadde dette vært turens siste kamp før jeg skulle fly hjem dagen etter, og jeg hadde vurdert å benytte meg av anledningen til å kaste meg ut i Newcastles sagnomsuste uteliv. Ved ankomst Newcastle valgte jeg imidlertid å i stedet trekke meg nokså raskt tilbake til hotellet, og derfor var jeg frisk og uthvilt da jeg våknet opp og kunne sjekke ut neste morgen. Mitt togpass var kun gyldig frem til onsdagen, men da jeg under planleggingen av turen kunne forhåndsbestille togbillett fra Newcastle og helt opp til Edinburgh Park i utkanten av Edinburgh for kun £10,10 var det ingen krise. Det gjaldt bare å komme seg på riktig tog, og etter å ha inntatt en full scottish breakfast inne på Newcastle togstasjon, kom jeg meg da også på 10.42-toget.

 



Etter et kjapt togbytte ved Haymarket var det eneste som gjensto av turen å betale £5,50 for å la trikken frakte meg til Edinburgh Airport og fly hjem derfra. Det var en god mulighet til å fylle handleposen med både haggis og
black pudding ved et utsalg på flyplassen, slik at jeg kunne ta med meg noen godsaker hjem. Dessverre var det ikke like mye fint å si om servicen ved flyplassens Wetherspoons-pub, der de helt glemte bort min matbestilling, slik at jeg etter nesten tre kvarter måtte gå og be om pengene tilbake og deretter nøye meg med innkjøpte smørbrød fra WHSmith. Min snille mor hadde igjen tilbudt seg å hente meg på Rygge, og den lange turen var ved veis ende. En fantastisk tur hadde det vært, og Annfield Plain står som et av høydepunktene. Nå er det bare å håpe at det ikke blir altfor lenge til neste gang.





English ground # 372:
Annfield Plain v Richmond Town 1-2 (1-1)
Wearside League
Derwent Park, 31 August 2016
0-1 Scott Ryan (15)
1-1 Carl Malpass (21)
1-2 Alex Caisley (injury time)
Att: 48 (h/c)
Admission: £2
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 06.09.2016: Rommen v Grüner
Next UK game: 11.11.2016: Northern Ireland v Azerbaijan
Previous game: 30.08.2016: Gillingham Town v Bridport

More pics

 

Gillingham Town v Bridport 30.08.2016


Tirsdag 30.08.2016: Gillingham Town v Bridport

 



Etter to dager med base i Darlington var det på tide å forlate det nordøstlige England midlertidig. Siden jeg ville befinne meg i nordøst også på onsdagen, hadde det selvsagt vært enklere å finne seg en tirsdags-destinasjon i denne delen av landet, men selv etter å ha saumfart kamputvalget var det tidlig klart at jeg ikke kunne la muligheten gå fra meg til å besøke Gillingham Town denne dagen. De skal nemlig i lengre tid hatt planer om å flytte fra sin hjemmebane Hardings Lane, og det ser nå ut som om det dessverre endelig vil skje etter sesongslutt. Derfor ble det da også til slutt en tur til Dorset denne tirsdagen, og heldigvis er jeg ikke lettskremt når det gjelder lange togturer rundt i kongedømmet.

 



Jeg hadde valgt å betale noen få pund ekstra for en full english breakfast som jeg rakk å kaste i meg før jeg sjekket ut av The Dalesman Hotel og gikk for å ta plass på 08.28-toget fra Darlington stasjon. Neste stopp var London Kings Cross, der jeg ørlite forsinket ankom litt før klokka slo elleve, og derfra var det bare å la tuben frakte seg ned til Waterloo. Jeg skulle nok ikke unnet meg en kjapp røykepause ved Kings Cross, for turister skapte ikke overraskende kaos i rulletrapper og inne på stasjonene generelt, og situasjonen der en gruppe italienere sørget for at nødstoppen måtte benyttes i rulletrappa opp fra Waterloo tube-stasjon var nok til at jeg var et lite minutt for sent ute for å rekke 11.20-toget mot Exeter. Dermed valgte jeg å slå meg ned på den litt for fancy Cabin Wine Bar inne på Waterloo togstasjon og vente en time på neste avgang.

 



Om jeg ikke hadde befunnet meg i London, ville jeg sagt at £5 for en flaske Aspall Premier Cru Cyder er noe bortimot landeveisrøveri. Imidlertid minnet en kompis meg om at denne cideren koster 148 kroner i Oslo! Jeg nøyde meg uansett med én før jeg tok plass på 12.20-toget, og dermed var det ytterligere en togetappe på rundt to timer og et kvarter før jeg kunne stige av på Yeovil Junction. Jeg hadde nemlig valgt meg Yeovil som base. Sist gang jeg var her var vel da jeg så Yeovil Town i romjula 2014, og den gang glemte jeg igjen mine elgskinnshansker på stasjonen da jeg forlot byen. Det var nå ingen spor etter hanskene mine, men da Yeovil ironisk nok er kjent for sin hanskeproduksjon som til alt overmål har gitt byens fotballklubb dens kallenavn, skulle man da heller ikke tro at lokalbefolkningen måtte ty til å stjele hansker.

 



Både Yeovil Junction og byens andre togstasjon, Yeovil Pen Mill, ligger et godt stykke utenfor sentrum, og buss 68 som skysser de drøyt tre kilometerne herfra og inn til byen korresponderer ikke alltid. Det gjorde den heldigvis nå, men siden jeg allerede hadde registrert at det ikke var tilfelle når jeg noe senere skulle tilbake for å dra til kveldens kamparena i Gillingham, nøyde jeg meg med å betale for en enkeltbillett inn til sentrum. Der hadde jeg betalt £35 for kost og losji ved The Mermaid Hotel, som er en pub med rom i etasjene over. Jeg fikk raskt sjekket inn, og etter å ha slengt fra meg bagasjen og pustet ut, var det bare å stryke på dør igjen for å få i seg en tidlig middag. Ved Wetherspoons-puben William Dampier gikk det tydeligvis i bedagelig tempo, og man var nærmest en kandidat for tregeste service, men heldigvis rakk jeg å dytte ned en chili dog før jeg strenet opp til busstasjonen rett rundt hjørnet.

 



I og med den manglende korrespondansen på dette tidspunktet med Yeovil Junction, hadde jeg nemlig falt ned på en annen reiserute til Gillingham, og den gikk i to etapper hvorav den første gikk med buss fra Yeovil til den sjarmerende nabobyen Sherborne. £4,10 betalte jeg for den fornøyelsen, og bussturen med buss 57 tok rundt tjue minutter. I Sherborne byttet jeg fra buss til tog, og ble med det ene stoppet til Gillingham - også kalt Gillingham (Dorset) for å skille den fra den mer kjente byen med samme navn i Kent, og i den forbindelse kan det nevnes at jeg har hørt om flere fotballfans som har tatt toget til feil Gillingham og endt opp her på landsbygda i det nordlige Dorset; tro det eller ei.

 



Denne utgaven av Gillingham er en by som ligger i Blackmoor Vale i den nordlige delen av grevskapet Dorset, og i motsetning til sin motpart i Kent uttales byens navn med en 'hard' G (slik vi også i Norge gjerne uttaler bokstaven G). Gillingham er grevskapets nordligste by, beliggende omtrent 8 km nordvest for idylliske Shaftesbury, og har i dag i overkant av 11 500 innbyggere. En steinaldergrav vitner om at stedet har vært befolket i lang tid, og man vet at over halvparten av byens befolkning strøk med i svartedauden i 1348, før den senere ble et sentrum for områdets landbruk. Nå var det imidlertid fotballen som var bakgrunnen for mitt besøk, og jeg hadde satt av tid til en kjapp pint på veien, men siden jeg ikke passerte noen pub på spaserturen fra stasjonen, gikk ferden rett til Hardings Lane og kveldens kamparena.

 



Etter de mystiske hendelsene i Yeovil, der jeg tilsynelatende hadde sterkt signal men fortsatt intet internett, hadde det tydeligvis ordnet seg i Gillingham da jeg trasket opp Hardings Lane og så anlegget med samme navn i enden av veien. Med halvannen times tid til kampstart var jeg tidlig ute, og inngangspartiet var foreløpig ikke bemannet, men jeg peiset rett forbi da jeg registrerte at døren inn til klubbhusets bar like innenfor virket å være åpen. Det viste seg å stemme, og jeg fikk lesket strupen med en pint Thatchers Gold til £2,50. Snart var det også litt aktivitet ved inngangspartiet utenfor, og selv om man foreløpig ikke var klar for å bemanne det, så jeg at de ankom med kveldens kampprogram, slik at jeg for å bytte £1,50 for et eksemplar, slik at jeg også fikk litt lesestoff.

 



Etter å ha tømt glasset, snek jeg meg meg videre ned til banen for å ta en kikk på anlegget. Det er faktisk et lite stykke fra klubbhuset og ned til selve banen, som har mye hard standing under åpen himmel. På nærmeste langside står det en liten og moderne prefabrikert tribune som byr på ståplasser, men anleggets perle er å finne på bortre langside i form av den flotte tretribunen som har fått installert plastseter i klubbens oransje farger. Hardings Lane ligger veldig åpent til med jorder rundt seg, og med jernbanelinja et steinkast unna. At denne flotte tribunen er støttet opp med tjukke støtte-bjelker i bakkant kan tyde på at den nok har blåst over ende mer enn en gang opp gjennom årene, og der på tribunens bakside har man også fått en inntektskilde ved å bruke denne veggen som reklameplakat for et togselskap.

 



Om man tar toget langs denne linja, vil man nemlig ha flott utsikt over Hardings Lane rett før man ankommer Gillingham (Dorset) om man kommer fra London, og rett etter avgang Gillingham om man kjører i retning London. En spesiell greie jeg merket meg var at på jordene som omkranser anlegget var det nå en rekke firkantede høyballer som sto plassert rundt om, og noen av disse skulle i løpet av kvelden vise seg å være kjekke å lene seg mot for noen av tilskuerne. Jeg likte Hardings Lane; ikke minst takket være den flotte tretribunen, og returnerte til klubbhusets bar for å få påfyll i glasset. På veien dit inn stakk jeg bortom karen som nå hadde bemannet inngangspartiet, slik at jeg fikk betalt mine £6, og sannelig klarte han ikke også å rote frem en pin som ble min etter at jeg punget ut ytterligere £2,50.

 



Gillingham Town ble stiftet i 1879, og de skal med det være den eldste fotballklubben i Dorset. Det var dog først i 1970 at de tok plass i Dorset Combination, som senere har byttet navn til Dorset Premier League. Klubben ble nummer to i denne ligaen våren 2003, og da denne 2. plassen ble kopiert i 2008 fikk de rykke opp i Western League. De vant i 2009/10-sesongen Dorset Senior Cup - en turnering de for øvrig var tapende finalist i forrige sesong - da de slo Wimborne Town 2-1 etter ekstraomganger, og to år senere sikret de seg opprykk til Western League Premier Division ved å ende på 3. plass i Division One. De to første sesongene i Premier Division endte med 3. plass, men senere har de fått det litt tøffere.

 



De er imidlertid fortsatt å finne i Western League Premier Division, og det var denne kvelden duket for et Dorset-derby i denne divisjonen når Bridport kom på besøk fra den sørvestlige delen av grevskapet. Hjemmelaget hadde startet sesongen fint, men hadde nå tapt sine to siste, og dermed befant de seg tredje sist med 0-1-2 og kun ett poeng på sine tre ligakamper. Noe av grunnen var at de kun hadde spilt halvparten så mange kamper som noen av de andre klubbene, og det var igjen en følge av avansement og omkamp i FA Cupen, der de hadde slått ut sterke Bristol Manor Farm etter omkamp, og deretter AFC Totton. Nå var det mange som så frem til neste runde og hjemmekampen mot Southern League Premier-klubben Cirencester Town, og dette ble åpenbart heftig debattert i baren denne kvelden.

 



Først var det dog Bridport som skulle nedkjempes i ligaen, og også bortelaget lå på nedre halvdel med 1-2-3 og fem poeng på sine seks kamper. I toppen var det ikke uventet klubber som Melksham Town, Bristol Manor Farm, Buckland Athletic og Willand Rovers som hadde satt standard, og dette firkløveret hadde alle 13 poeng og ledet an med en liten luke ned til forfølgerne. Denne ligaen er jo dessuten igjen gjenstand for en arrangert 'groundhop' helgen 7-9 oktober, som jeg hadde håpet å være til stede på, men som jeg i ettertid innså at dessverre måtte utgå denne gang. Den var i hvert fall også tema i en diskusjon mellom ligasekretæren og en representant for hjemmelaget, som begge tok oppstilling rett ved siden av meg på nærmeste langside da det etter hvert begynte å nærme seg kampstart.

 



Bortelagets Ed Butcher fikk kampens første skikkelige sjanse, men Gills-keeper Jamie Beale gjorde en fin benparade. Butcher var mannen bak det meste av gjestenes farligheter, men det var snart hjemmelaget som tok over, og etter snaut 12 minutter tok de ledelsen da en lang ball falt til rette for Harry Baker som nådeløst satt ballen forbi Bridport-keeper Jason Hutchings. 1-0, og Baker var på ferde et minutts tid etter, men denne gang vant keeper Hutchings duellen. Jack Vance hadde også muligheten til å doble ledelsen, men hans skudd gikk i stolpen. Da Bridport fikk ballen i nettet, hadde linjedommeren markert for offside, og dermed sto det 1-0 da dommeren blåste i fløyta og signaliserte at vi var halvveis.

 



Etter en kjapp pause-pint var det klart for andre omgang, og hjemmelaget skulle vise seg å dominere enda mer etter pause. Harry Baker var igjen på farten etter et par minutter, men bortekeeper Hutchings reddet denne gang greit. Sistnevnte var imidlertid redusert til å være tilskuer da Aiden Chainey etter en drøy time sendte i vei et susende langskudd som smalt i stolpen. Mark Salter hadde like etter en sjelden mulighet til å utligne, men det ble litt skrått hold slik at hjemmekeeper Beale hadde en grei oppgave. Etter dette falt kampen voldsomt i kvalitet, der hjemmelaget nå åpenbart spilte for å få klokka til å gå. Det eneste nevneverdige som skjedde den siste snaue halvtimen var en ny avslutning fra Chainey som ble reddet av Hutchings, og dermed fikk de 62 betalende tilskuerne se at det endte med hjemmeseier 1-0.

 



I løpet av mitt besøk denne kvelden rakk jeg å samtale med en og annen klubbrepresentant som bekreftet at håpet var å flytte til nytt og mer moderne anlegg etter denne sesongen. Det sa man riktignok også forrige sesong, men denne gangen virker det som om det er alvor. Det vil være trist å se klubben forlate det som har vært deres hjemmebane siden 1925, men det er vel et tegn i tiden at klubbene søker seg til mer moderne anlegg som er enklere å vedlikeholde, så det er bare å oppfordre de som er lystne på å stifte bekjentskap med Hardings Lane til å kjenne sin besøkelsestid og ta turen før det er for sent. Jeg er i hvert fall glad for at jeg tok den lange turen ned fra nordøst denne dagen, selv om det også betød en lang reise opp igjen dagen etter.

 



Jeg hadde blinket meg ut 22.35-toget tilbake til Yeovil Junction, og derfor takket jeg for meg etter en pint eller to i klubbhuset. Toget var i rute og brukte tjue minutter på å frakte meg de to stasjonene ned til Yeovil Junction, der bussene for lengst hadde sluttet å gå. Det hadde jeg selvsagt vært såpass klar over at jeg tidligere på dagen hadde forhåndsbestilt en taxi som nå ankom idet jeg spaserte ut av stasjonen. Jeg hadde følt at jeg hadde en høne å plukke med Yeovil-drosjene etter mitt forrige besøk i byen, men heldigvis viste de seg mer pålitelige denne gang. Samtidig var min tidligere erfaring medvirkende til at jeg ikke kunne annet enn å forbarme meg over en ung mor med sin sønn som nå fikk beskjed om at taxien var booket og at de måtte bestille en ny. Jeg lot de derfor bli med i min taxi slik at de kunne ta den videre når jeg steg av utenfor The Mermaid, der det fortsatt ble servert forfriskninger fra tappekranene.

 



Derfor valgte jeg å for høflighets skyld unne meg en siste pint eller to mens jeg pratet litt med kvinnemennesket bak baren. Hun trodde først jeg hadde vært på Yeovil Town-kamp, der de hadde hatt hjemmekamp i Football League Trophy - nå under nytt navn som EFL Trophy og fullstendig ødelagt av reservelagenes inntog. Det ble tema mens hun serverte meg gyllen nektar, og vi ble sittende og le etter hvert som den ene fiasko-historien etter den andre strømmet inn fra EFL Trophy-runden. De 29 kampene hadde totalt så vidt over 40 000 tilskuere. I Fleetwood møtte kun 392 tilskuere opp for å se Fleetwood Town møte Blackburn-reservene. Port Vale hadde sitt svakeste tilskuertall på over 30 år, og Bolton hadde sitt svakeste noensinne på sitt nye plaststadion. I Blackpool hadde de nøyd seg med å åpne én tribune, og Wycombe hadde kun forhåndssolgt 3 (tre!) billetter til sin bortekamp. Herlig å se boikotten herje med dette våset. Og med det trakk jeg meg tilbake for å få litt søvn.





English ground # 371:
Gillingham Town v Bridport 1-0 (1-0)
Western League Premier Division
Hardings Lane, 30 August 2016
1-0 Harry Baker (12)
Att: 62
Admission: £6
Programme: £1,50
Pin badge: £2,50

 

Next game: 31.08.2016: Annfield Plain v Richmond Town
Previous game: 29.08.2016: Redcar Athletic v Windscale

 

More pics

 

 

Redcar Athletic v Windscale 29.08.2016


Mandag 29.08.2016: Redcar Athletic v Windscale

 



Etter å ha sett dagens andre kamp og tatt farvel med Katie og Lee for siste gang på denne turen, var det på tide å komme seg fra Tadcaster og setter kursen mot dagens tredje og siste kamp. Den skulle foregå i Redcar, og første etappe gikk med bussruta Coastliner 840 som plukket opp på hovedveien utenfor John Smith's Brewery. 23 minutter senere og £4,20 fattigere kunne jeg stige av utenfor togstasjonen i York, der jeg hadde drøyt ti minutter på meg til å hoppe på 17.32-toget som skulle ta meg nordover så langt som til Darlington. Like før klokka seks ankom jeg kvekerbyen der jeg hadde våknet opp denne dagen og fortsatt skulle ha base ytterligere en natt, og jeg hadde rukket å stikke en svipptur innom mitt krypinn for natten mens jeg ventet en drøy halvtime på togforbindelsen videre fra Darlington til Redcar East, men valgte i stedet å fordrive tiden med en pint og en pasty ved kafeteriaen på platform 1.

 



Wearside League hadde denne dagen flere kamper med sent avspark, men kampen i Redcar hadde med avspark klokka 19.45 den seneste kampstarten, slik at det var det alternativet som ga meg best tid til å ta seg dit, samtidig som jeg uansett ville hatt problemer med å ta meg til flere av de andre kamparenaene. I tillegg var jeg nysgjerrig på Redcar Athletic som nå var favoritt til Wearside League-tittelen etter Stockton Towns opprykk, og jeg hadde fått et positivt inntrykk av folkene i klubben da jeg så de borte mot Boldon CA på tampen av forrige sesong, og der deres manager Steve Connolly hadde tatt seg tid til å skrive ned deres lagoppstilling for meg. 18.33-toget var nå heldigvis i rute, og det var det også da jeg kvart over sju kunne stige av på stasjonen Redcar East med et lite kvarters gange foran meg.

 



Redcar er en by som ligger helt oppe i det nordøstlige hjørnet av North Yorkshire; rett sørøst for munningen av elven Tees, og rundt 12 kilometer øst-nordøst før Middlesbrough. Dette var opprinnelig en fiskerlandsby, men etter jernbanens ankomst like før 1850 ble det også en badeby, der turistene ankom for å boltre seg på de lange sandstrendene ut mot den kalde Nordsjøen. På denne tiden fant man også store mengder jernmalm, og i senere tid har området blitt svært tungt industrialisert. Området mellom Middlesbrough og Redcar fremstår som et veritabelt "industri-helvete"; noe som også kan ses tydelig fra toget, og ved det enorme stålverket i Redcars vestlige utkant finner man blant annet Europas nest største smelteovn. Redcar har i dag rundt 35 000 innbyggere, og da jeg steg av ved stasjonen Redcar East, registrerte jeg at det er mer enn bare industri her.

 



Etter å ha langet ut nedover ut gjennom et boligområde, kunne jeg snart dreie til høyre ned Green Lane, der jeg så klubbens fotballstadion med samme navn ligge åpent og forblåst til på venstre hånd foran meg. Jeg fikk betalt mine £3 i inngangspenger, og jeg registrerte at det ikke hadde vært nødvendig å sende Tweet til klubben med beskjed om å spare et eksemplar av kveldens kampprogram. Med snaut tjue minutter til avspark var de nemlig ikke utsolgt, og for ytterligere £1 ble jeg innehaver av et program som hadde fint og glossy utseende, og som jeg mistenker må være blant de beste i Wearside League. De fleste hadde fortsatt søkt tilflukt i klubbhusets bar, og jeg stakk innom der for å innta en lynrask forfriskning i form av en boks Strongbow til £2.

 



Redcar Athletic er en ung klubb, stiftet så sent som i 1993, men fotballen i Redcar har røtter mye lenger tilbake. En for øvrig ubeslektet Redcar-klubb spilte i Northern League for rundt et århundre siden, men gjorde seg nokså lite bemerket i de sesongene de spilte der før de forsvant i 1922. Da dagens klubb så dagens lys i 1993 var det under navnet Teesside Athletic, og klubben tok opp arven etter en Middlesbrough-basert klubb med samme navn etter at denne hadde gått under med økonomiske problemer. De første årene ble det kun satset på aldersbestemte lag, og det var først etter årtusenskiftet at man startet opp seniorsatsing med spill i Teesside League. I 2005 fikk klubben innpass i Wearside League, og siden den gang har de for lengst etablert seg i toppen av denne ligaen. I 2007 vant de ligacupen, og de har også rasket med seg et par andre lokale cuper. I 2010 tok man dagens navn, og man har nå i flere år hatt uttalte ambisjoner om opprykk til Northern League, slik at Redcar-navnet igjen kan bli å finne i denne tradisjonsrike ligaen.

 



Det skjedde nesten i år, etter at Redcar Athletic kopierte andreplassen fra 2012, og dermed tangerte sin beste ligaplassering. Opprykket gikk til Stockton Town, som igjen var suveren ligamester, men klubben hadde likevel håp om å få ta steg topp i en av step 6-ligaene, selv om reglene i utgangspunktet tilsier kun en opprykker fra hver step 7-liga. Ryktene gikk imidlertid om at FA hadde spurt noen av step 7-ligaene om de var villige til å la to klubber rykke opp for å på den måten fylle opp noen ledige plasser på step 6. North West Counties League var en av ligaene som hadde ledige plasser, men også de ble etter hvert fylt opp, og Redcar Athletic fikk beskjed om at det ikke ville bli noe opprykk. Innen den tid hadde det gått rykter om at Redcar ville bli tilbudt en plass i NWCL, men at de forståelig nok ville takke nei til å spille i en liga hvis nedslagsfelt på ingen måte samsvarer med Redcars geografiske beliggenhet. Likevel valgte man å anke avgjørelsen, og det er naturlig å tenke seg at anken gikk ut på at de ville ha en plass i Northern League, men den ble uansett avvist.

 



Imidlertid var de nå storfavoritt til å sikre seg opprykket på egen hånd ved å vinne Wearside-tittelen denne sesongen. Forrige sesong var det kun to andre søkere - Stockton Town og Whitehaven, og begge disse er nå borte etter Stockton Towns opprykk og Whitehavens beslutning om å la seg flytte sidelengs til West Lancashire League. Det er få andre som er troende til å søke opprykk, og i følge lokale kjentfolk som kjenner Wearside League, er det kanskje enda færre som faktisk har anlegg som vil bli akseptert i Northern League. Jeg blir fortalt at Coxhoe Athletic skal være blant de sistnevnte, og at de har et sjarmerende anlegg som også oppfyller kravene, men jeg mistenker at de kanskje er tilfreds med tilværelsen i Wearside League.

 



Etter å ha blitt ønsket hjertelig velkommen av manager Steve Connolly og andre representanter for hjemmelaget, hadde jeg også rukket å bla litt i programmet. Tabellen der var ikke helt oppdatert, men faktum var at Redcar Athletic hadde en del å gjøre, for selv om statistikken 4-2-1 ikke er så verst, så er det neppe det de hadde sett for seg ved sesongstart, og Connolly bekreftet vel at han syntes det var et par poengtap for mye i det siste. Etter å ha innledet sesongen med tre strake ligaseire, hadde de nå nemlig 1-2-1 på de fire siste, og i likhet med meg forvantet Connolly at det skulle snu denne kvelden - ikke minst mot et Windscale som lå tredje sist med 1-1-5. Det var Jarrow som ledet med 19 poeng på sine åtte kamper, foran Richmond Town med 16 poeng på sju kamper. Deretter fulgte en håndfull lag med 15 poeng, og omsider Redcar Athletic med 14 poeng på sine sju kamper.

 



Fotballstadionet ved Green Lane entres via inngangspartiet i det ene hjørnet, og byr i all hovedsak kun på såkalt hard standing under åpen himmel rundt hele banen. Unntaket er "skuret" som er reist i denne enden av nærmeste langside; rett ved siden av inngangspartiet. Det gir tak over hodet til de som velger å stå der, og der inne står det også et par trebenker. Lenger ned langs denne langsiden står de nokså fjonge laglederbenkene i rød og blå mur. På motsatt langside er det ikke langt til Nordsjøen på utsiden, og en lokal skikkelse fortalte at kun en maisåker ligger mellom de to. Han prøvde seg med en morsomhet om at barn har blitt borte der i åkeren, men det er ikke det eneste merkelige som skjer ved Green Lane.

 



Ute på gressmatta var det nemlig et merkelig mønster med ringer av forskjellig størrelse her og der, og det var nesten så man kunne tenke seg at den hadde vært åsted for UFO-landinger e.l. En representant for hjemmelaget nikket lattermildt og hevdet at de faktisk hadde spurt seg det samme, før de hadde funnet ut at det imidlertid dreier seg om noe langt mindre mystisk, da det skal være en sopp som har angrepet gressmatta. Enkelte skumle ting har vel opp gjennom årene også skjedd ved det kjernefysiske anlegget i Sellafield, og det er faktisk der kveldens gjester har sitt opphav. Windscale AFC ble i 1950 nemlig stiftet av arbeiderne ved dette notoriske anlegget, og er nå tilbake i Wearside League etter noen år i Cumberland County League. De hadde altså tatt turen fra vestkysten av Cumbria, og må sies å ha vært underdogs.

 



Redcar hadde visstnok gjort flere endringer i startoppstillingen i håp om å snu trenden, men de som i likhet med undertegnede hadde regnet med å få se et hjemmelag som dominerte mot antatt svakere motstand, fikk seg i første omgang en voldsom overraskelse. Det var som å se et helt annet lag enn det jeg hadde sett i Boldon på tampen av forrige sesong, og ikke minst defensivt var det nærmest fullstendig kaos hos vertene, der gjestene gang på gang fikk bortimot fritt spillerom. Matthew Metcalf burde i det tiende minutt ha scoret for bortelaget da han kun skulle styre inn et innlegg fra 4-5 meter. I stedet forsøkte han seg på en "piruett" før han bommet fullstendig på ballen da han skulle avslutte. Windscale måtte imidlertid bare vente et drøyt minutt før de tok ledelsen på et langskudd fra Reece Fretwell. Hans skudd så ut til å gå over målet til Redcar-keeper Matthew Berry, men duppet i siste liten og gikk i mål til 0-1.

 



Vi nærmet oss halvspilt omgang da Jason Livingstone ble spilt gjennom, men Redcar-keeperen kom flott ut og reddet med brystet. Kun et par minutter senere var imidlertid Livingstone gjennom igjen, og denne gang sendte spissen ballen forbi Berry og i mål til 0-2. Hjemmelaget virket nærmest sjokkerte der de løp rundt som hodeløse kyllinger mens Windscale fortsatte å fosse i angrep. Redcar-forsvarer Chris Atkinson var kanskje noe heldig som kun fikk rødt da han hindret Livingstone da sistnevnte igjen var på vei alene gjennom. Livingstone var et konstant uromoment, og da en hjemmespiller skle, var han ikke sen om å stjele ballen og avslutte på mål, men keeper Berry fikk parert og deretter reddet på streken ballen som spant mot mål. Det var først med et par minutter til pause at vertene skapte en skikkelig sjanse, men til tross for at Andy Williams fikk to muligheter, var det Windscale-keeper James Dolan som gikk seirende ut av duellen.

 



Dermed sto det meget overraskende 0-2 til pause, og det var alt annet enn ufortjent. Windscale var faktisk uheldige som ikke gikk i garderoben med en større ledelse, og jeg kunne ikke annet enn å undre meg over hvorvidt det var snakk om en liten undervurdering fra hjemmelaget. En rasende Redcar-manager Connolly så ikke bort fra dette, men hevdet at spillerne burde være profesjonelle nok til å unngå noe slik, og der han mørk i blinket strenet mot garderoben forsikret han at hans utvalgte nå virkelig skulle få høre hvor David kjøpte ølet. Selv hadde jeg som vanlig gått til innkjøp av lodd i diverse lotterier, slik jeg stort sett gjør i non-league, og jammen ble jeg ikke trukket ut som vinner av dagens 1. premie i deres half time draw. Premien som var en kasse øl av typen Fosters (det skulle tatt seg ut i Norge!) ble donert tilbake til klubben til bruk som premie i neste lotteri, da jeg ikke hadde tenkt å bære den rundt med meg resten av turen og likevel gjerne ville gi noe tilbake til klubben, og det ble satt stor pris på.

 



I og med at vertene hadde klart å begrense det til to baklengs før pause, hadde jeg fortsatt en mistanke om at Redcar kunne slå tilbake og snu kampen, men det første kvarteret varslet ingen umiddelbar bedring - i hvert fall ikke offensivt. Reduseringen kom dog etter en times spill, da innbytterne Lewis Wood og Bryan Stewart gjorde forarbeidet, og sistnevntes innlegg ble presset over streken (sammen med gjestenes keeper og en av forsvarsspillerne) av Andy Williams. 1-2, og det var tydeligvis det som skulle til, for nå hadde vertene blod på tann. Målscorer Williams ble et par minutter senere spilt gjennom av Anthony Jones, men avslutningen gikk like utenfor. I det 77 minutt var det Lewis Wood som fikk muligheten til å utligne, men hans heading smalt i tverrliggeren.

 



Redcar fortsatte imidlertid å presse på, og da det gjensto rundt ti minutter av ordinær tid fikk de frispark like utenfor 16-meteren. Bryan Stewart steg frem for å ta frisparket, og hans flotte skudd suste rett i mål til 2-2. Hjemmelaget hadde klart å komme seg tilbake til status quo, men maktet aldri å få seiersmålet mot et Windscale-lag som nå desperat forsvarte seg med nebb og klør. Etter det de presterte før pause var det heller ikke ufortjent at de til slutt fikk med seg et poeng hjem til Cumbria. Hjemmefolket hadde nok litt blandede følelser, der de tross alt hadde sikret seg et poeng etter å ha kommet bakfra, men det forventes mer i Redcar, og flere av de 58 tilskuerne og majoriteten av hjemmelagets trenerapparat virket fortsatt være i harnisk over det de hadde prestert før pause.

 



Inne i klubbhusets bar var det snart gemyttlig stemning der den norske groundhopper ble vartet opp av hyggelig klubbrepresentanter. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle få gratis matservering, og en porsjon curry falt god i smak. Noen pin til min samling hadde jeg ikke klart å spore opp, men jeg ble fortalt at de hadde en bestilling inne, og at de skulle sende meg en til Norge. Betaling ble bryskt avfeid med beskjed om at det skulle bare mangle etter at jeg hadde donert min premier tilbake til klubben og kommet så langt for å se de. Connnolly & Co beklaget at jeg ikke hadde fått sett Redcar Athletic på sitt beste når jeg først hadde kommet meg til Green Lane, men jeg kunne som sant var forsikre om at jeg uansett hadde satt pris på mitt besøk og gjestfriheten. Etter en Strongbow eller to i klubbhuset var det på tide å takke for meg og ønske lykke til før jeg trasket tilbake til stasjonen for å ta plass på 22.49-toget fra Redcar East. Ved ankomst Darlington tre kvarter senere var det bare å trekke seg tilbake til The Dalesman Hotel, der de fortsatt serverte, slik at jeg for høflighets skyld tok en siste pint i den sjarmerende landlady sitt selskap før jeg fant senga etter en lang dag.






English ground # 370:
Redcar Athletic v Windscale 2-2 (0-2)
Wearside League
Green Lane, 29 August 2016
0-1 Reece Fretwell (11)
0-2 Jason Livingstone (24)
1-2 Andy Jennings (61)
2-2 Bryan Stewart (80)
Att: 58
Admission: £3
Programme: £1
Pin badge: n/a (but they had some ordered, and promised to send me one for free)

 

Next game: 30.08.2016: Gillingham Town v Bridport
Previous game: 29.08.2016: Tadcaster Albion v Farsley Celtic

More pics

 

 

Tadcaster Albion v Farsley Celtic 29.08.2016


Mandag 29.08.2016: Tadcaster Albion v Farsley Celtic

 



Jeg hadde allerede sett den første av tre planlagte kamper denne mandagen, men takket være Northallerton Towns beslutning om å foreta en nokså sen flytting av kamptidspunktet hadde jeg måttet gjøre om på planene for dagens første kamp og i stedet dra til Stockton Town. Da mine venner Katie og Lee var der og hadde tenkt seg videre til Bradford Park Avenue, tilbød de meg skyss et stykke nedover A1 slik at jeg slapp å stresse med å stresse til taxi til Thornaby umiddelbart etter kampslutt for å omsider ankomme Tadcaster Albion med kun et par minutter til rådighet. Planen var nå å få bestilt en taxi som kunne plukke meg opp på avkjørselen fra A1 der A68 går østover mot Tadcaster. Det skulle imidlertid vise seg langt vanskeligere enn antatt der jeg forsøkte å bestille taxi mens vi suste sørover på A1.

 



Jeg regnet med å være ved det nevnte knutepunktet rundt klokka to, og Google Maps anslo kjøretiden derfra til Tadcaster Albions hjemmebane til å være 8 minutter. Imidlertid var det snart klart at ingen av Tadcasters drosjefirmaer var spesielt lystne på denne turen, for de var enten "fullbooket" eller hadde tatt seg fri for dagen! Etter å ha forsøkt rubb og rake av firmaene i Tadcaster- og Bramham-området, var det ikke annet å gjøre enn å prøve firmaer i York. Et av firmaene der sa de kunne ta turen, men advarte om at de ville koste rundt £30 da jeg også måtte betale for deres lange tur fra York og ut til det som tydeligvis var utenfor deres normale område. Etter tegn fra Katie tok jeg betenkningstid, og mens jeg hadde sittet i telefonen hadde de diskutert hvorvidt de skulle droppe Bradford-turen for i stedet å bli med meg til Tadcaster slik at jeg slapp den dyre drosjeturen.

 



Da vi noen få kilometere senere støtte på varsler om kø på motorveien videre sørover, ble deres avgjørelse tatt da de nå fryktet å ikke rekke frem til Bradford Park Avenue og deres Horsfall Stadium i tide. Dermed ble det ikke bare kamp ved Ings Lane i Tadcaster på meg, men også på radarparet Katie og Lee. Jeg må bare takke så mye for skyss, selv om jeg til tross for at køen nok hadde større skyld i akkurat det, følte meg litt skyldig i at de hadde måttet endre sine planer. Etter å ha svingt av avkjørselen mot Tadcaster, kom vi oss raskt inn i bryggeri-byen og fant frem til klubbens hjemmebane som ligger rett John Smith's bryggeri. Da vi fikk parkert og kommet oss ut av bilen, kjente vi da også straks den umiskjennelige lukten av humle som kom fra bryggeriet, der vi nå gikk for å betale oss inn på anlegget med en liten time til kampstart.

 



Tadcaster er en markedsby som ligger sør i grevskapet North Yorkshire; drøyt halvannen mil sørvest for York, og snaut to norske mil nordøst for Leeds. Byen har cirka 6 000 innbyggere, og er nok først og fremst kjent for sine bryggerier. Kun Burton upon Trent kan sies å være et viktigere sentrum i den engelske bryggeri-industrien enn den lille Yorkshire-byen Tadcaster, og i dag er det fortsatt tre bryggerier igjen i byen; The Tower Brewery (Coors), John Smith's og Samuel Smith's Old Brewery. Sistnevnte er det eldste bryggeriet i Yorkshire, og produserer en aldeles himmelsk cider som slik jeg ser det altfor sjelden er å finne i tappekraner rundt om i landet. Tadcaster ble for øvrig svært hardt rammet av storflommen i romjula 2015, som blant annet førte til at en bro fra 1700-tallet kollapset da elven Wharfe gikk over sine bredder. Det resulterte i at byen nærmest ble delt i to uten muligheter til å kunne ta seg fra den ene delen til den andre.

 



Inngang kostet £7 og programmet var priset til £1,50, og det minste jeg kunne gjøre var å spandere inngang og program på Katie og Lee. Sistnevnte kommenterte raskt at det hadde forandret seg siden hans siste besøk, og at en revisit derfor ikke hadde vært så galt likevel. Også fotballklubben var nemlig hardt rammet av den nevnte flommen forrige sesong, da deres hjemmebane ble oversvømt av en blanding av vann og kloakk, og det forurensede vannet gjorde ikke minst stor skade på klubbhuset som måtte totalrenoveres og bygges om. Heldigvis fikk de økonomisk støtte fra et FA-fond, slik at de kunne utføre det nødvendige arbeidet etter en lang periode uten at de fikk arrangert hjemmekamper.

 



Tadcaster Albion ble i 1892 stiftet som John Smith's FC, men mens det er naturlig å tenke seg at det var som et bedriftslag for bryggeriet med samme navn, mener kilder at navnevalget i stedet har bakgrunn i at man spilte på en bane rett bak bryggeriet. Klubben spilte tidlig i York Football League, der det også ser ut til at de hadde tilhold helt frem til første halvdel av 1970-årene. Den ligaen ble kun vunnet én gang - i 1947/48 ? men da hadde de for lengst tatt dagens navn. Det skjedde første gang i 1923, men merkelig nok var de tilbake som John Smith's FC noen få år senere, og det var ikke det merkeligste som skjedde før krigen. I 1930 ble det nemlig stiftet nok et lag under navnet Tadcaster Albion, og de to spilte på samme bane og i samme liga, der de til og med avanserte i ligaen sammen.

 



Man tror at dette var en snodig måte å gardere seg på, slik at dersom den ene klubben havnet i trøbbel, slik det hadde skjedd tidlig i 1920-årene, så kunne den andre klubben fortsette. Uansett sørget andre verdenskrig for at de snart slo seg sammen, og de har siden spilt under dagens navn. I 1973 tok klubben spranget over i Yorkshire League, der de fire år senere hadde spilt seg opp i ligaens toppdivisjon. Etter to strake nedrykk var de imidlertid enda raskere tilbake i Division Three, der de befant seg da denne ligaen i 1982 slo seg sammen med den tidligere Midland League for å danne dagens Northern Counties East League. De måtte dog vente helt til 2010 før de omsider klarte å spille seg opp i NCELs toppdivisjon.

 



Etter at de sikret seg opprykket ved å vinne Division One, etablerte de seg umiddelbart på øvre del av tabellen i NCEL Premier Division, og etter å ha radet opp ligaplasseringene 4-8-6-3-3, kunne de våren 2016 omsider juble over ligatittel etter en heftig duell med Handsworth Parramore. Det betød at klubben også var klar for Northern Premier League, og i dette som er deres debutsesong, har de naturlig nok blitt plassert i NPL Division One North. Der hadde de etter tre kamper nå lagt beslag på en av playoff-plassene med to seire og ett tap. Taddy var et av fire lag på seks poeng, og foran lå Droylsden med sju poeng og serieleder Farsley Celtic med full pott og ni poeng. Sistnevnte var da også dagens bortelag her på Ings Lane, og de hadde fortsatt til gode å slippe inn mål i ligaen, så vi forventet et tett og spennende oppgjør.

 



Ings Lane var også navnet på klubbens tidligere hjemmebane, som lå rundt hundre meter lenger nede langs elven. Der spilte de frem til 1960, da de flyttet inn på dagens anlegg. Enda lenger tilbake i tid hadde man for øvrig spilt på en bane langs Station Road, mens man benyttet puben The Falcon som garderobe etc, slik at en prosesjon av spillere, dommere og funksjonærer som trasket gjennom byen bærende på målnett, cornerflagg, baller etc, ikke var uvanlig. Det er dog lenge siden på mange måter, og tilbake til dagens anlegg så gjør man vel sitt beste for å kamuflere det tradisjonelle navnet med en utstrakt bruk av det til enhver tid eksisterende sponsornavnet, men The Park er vel det enkle opprinnelige navnet, samtidig som jeg velger å bruke Ings Lane som det er listet som en rekke steder.

 



Inngang skjer på den ene langsiden der man også finner klubbhuset med dets fasiliteter. Foran på dette bygget har man noen betingtrinn som gjør det til en liten ståtribune; litt av samme type som det man har i Margate. Ellers er det mye hard standing både her og på bortre langside. Bak det ene målet - sett til høyre fra langsiden med klubbhuset - står det en liten prefabrikert sittetribune med plastseter i de gamle klubbfargene rødt og blått (det røde er nå byttet ut med gult). Men den største endringen er nok at man nylig har installert en tribune også på den andre kortsiden. Dette er en større sittetribune som ble reist i sommer, så det var ikke rart at Lee ikke gjenkjente den. Katie insisterte på å spandere lunsj fra matutsalget, og vi rakk også en forfriskning i baren før avspark. Dessverre var det ingen Samuel Smith's cider der, men det har nok med kontrakter med andre bryggerier å gjøre. En Strongbow falt uansett godt i smak.

 



Etter at Katie og Lee hadde gått til innkjøp av Tadcaster Albion-håndklær til £10 pr. stk. var det bare å oppstilling for kampstart. Farsley Celtic har nå altså tatt forgjengerens suffiks som gir ekle assosiasjoner, og hadde som nevnt hatt en imponerende sesongstart, men det var vertene som startet best. Connor Sellars fant venstreback Steven Jeff med en glimrende pasning, men avslutningen fikk like utenfor, og etter et kvarter fyrte Charlie Binns av et skudd på volley som suste over tverrliggeren til Farsleys nordirske keeper Graeme McKibbin. Da Tom Corner gikk i bakken etter å blitt brukt som klatrestativ av Farsley-spiller Aiden Savory, ropte hjemmelaget på straffe, men dommeren vinket spillet videre.

 



Til tross for at gjestene etter hvert tilbragte en del tid på vertenes halvdel, tok det 37 minutter før de skapte noe virkelig skummelt. Paul Walker spilte gjennom James Walshaw, og storscoreren satt ballen i mål, men linjemannen var oppe med flagget for å markere offside. Dermed var det fortsatt 0-0 og målløst til pause da dagens dommeren fant det for godt å signalisere halv tid. Vi var enige om at vi var i ferd med å se to gode lag "kansellere hverandre ut", og spesielt var det mye godt defensivt spill å se, der ingen av lagene slapp motstanderen til altfor mange sjanser. Kanskje var det duften av humle som lå over anlegget som fristet oss, men vi benyttet i hvert fall pausen til å hente påfyll i baren, og radarparet fra nordøst fikk også dobbeltsjekket sin reiserute til sin tredje kamp for dagen hos F1 Racing i York Football League.

 



Det var gjestene som nå startet best etter hvilen, og fem minutter ut i andre omgang burde kanskje Richard Marshall ha scoret med sin heading som imidlertid gikk rett på keeper Ingham, som i likhet med sin motpart er nordire. James Walsham hadde allerede notert seg for seks mål denne sesongen, og var nære på å plusse på kontoen med et skudd som etter 72 minutter gikk like utenfor. Igjen var det en omgang med solid forsvarsspill og lite sjanser, men Charlie Binns hadde en mulighet før vertene før Farsley presset på helt mot slutten. Da Nathan Turner sendte en av deres beste sjanser over, endte det imidlertid målløst, og etter sluttsignalet virket faktisk begge lagene nokså fornøyd med poengdeling.

 



For Farsley sin del betød det jo også at de fortsatt var ubeseiret og hadde til gode å slippe inn mål. Vi sto som sagt med en følelse av at vi hadde sett to gode lag, men ble noe overrasket over at tilskuertallet var så høyt som 510, og Lee hadde vel tippet mellom 300 og 350. Ved nærmere ettertanke var det nokså trangt om plassen i baren og en del steder rundt anlegget, og det er ikke alltid så enkelt å anslå tilskuertall på "fremmede" anlegg. Om 510 var det faktisk antallet betalende tilskuere så er det imponerende tall for Tadcaster-klubben, som tydeligvis har klart å skape lokal entusiasme. Kanskje de skulle få være med i den "nye" EFL Trophy, siden de trekker flere tilskuere enn PL-reservene som FA og "EFL" påstod skulle være et trekkplaster og en positiv tilvekst til turneringen. Nei; nok sarkastiske sleivspark nå..

 



Katie og Lee skulle videre mot den nordlige utkanten av York for å se F1 Racing i en York Football League som jeg mistenker er av de aller svakeste ligaene på step 7, men insisterte på å svippe meg de få hundre meterne opp på hovedveien slik at jeg skulle rekke bussen. Jeg takket for skyss og ønsket god tur etter å ha truffet de siste gang på denne turen (men for tredje dag på rad). Tadcaster Albion hadde vært et trivelig bekjentskap, men nå var det på tide å komme seg videre. Bussen Coastliner 840 var i rute på sin ferd mot Thornton-le-Dale, og jeg betalte £4,20 for å la meg frakte de snaue 25 minuttene inn til York og togstasjonen der, for deretter å starte ferden mot min Redcar og min tredje kamp for dagen.





English ground # 369:
Tadcaster Albion v Farsley Celtic 0-0 (0-0)
Northern Premier League Division One North
Ings Lane, 29 August 2016
Att: 510
Admission: £7
Programme: £1,50
Pin badge: £3,50

 

Next game: 29.08.2016: Redcar Athletic v Windscale
Previous game: 29.08.2016: Stockton Town v Easington Colliery

 

More pics

 

 

Stockton Town v Easington Colliery 29.08.2016


Mandag 29.08.2016: Stockton Town v Easington Colliery

 



Siste mandag i august er i England ensbetydende med Bank Holiday Monday og en rekke tidlige avspark i visse ligaer, som åpnet for å se både to og tre kamper. Overnatting ved The Dalesman Hotel i Darlington hadde derfor blitt booket slik at jeg allerede var skulle være posisjonert for å kunne benytte dagen til en saftig trippel, der første stopp skulle være hos Northallerton Town, før turen skulle gå videre til Tadcaster Albion og til slutt Redcar Athletic - alt på samme dag. Men om Northern League er en fantastisk liga å følge, er den blant de som har en del utfordringer utenfor banen, og den er vitterlig blant de mest frustrerende å drive groundhopping i når det er snakk om slike spesielle kampdager. Ganske riktig skulle det også nå dukke opp endringer som satt en kraftig kjepp i hjulene for meg og mine planer for dagen, og igjen presterte man å endre kamptidspunktet i Northallerton på temmelig kort varsel.

 



Det må da nemlig slik jeg ser det kunne sies å være lovlig sent varsel når jeg først en uke i forkant hørte rykter om dette, og fortsatt viste da både ligaens hjemmeside og hjemmesiden til bortelaget Darlington Railway Athletic avspark klokka 11.00 og ikke 13.00, slik jeg nå hørte rykter om. Northallerton Town kan sikkert forsvare seg med at deres hjemmeside ikke viste 11.00, men det viste heller ikke 13.00, for på deres hjemmeside fant man fortsatt ikke annet kampoppsett enn treningskampene for sommeren 2014! Igjen særs imponerende informasjon fra klubben altså; og av en eller annen grunn hadde de heller ikke benyttet anledningen til å informere folk om dette via Twitter, der de i det minste virker noe mer aktive. Det var først etter at jeg en uke i forkant tok spurte de dirkete via Twitter at de bekreftet det nye kamptidspunktet, og først ytterligere en dag eller to etter kom Twitter-meldingen som informerte folk om dette etter at jeg hadde foreslått at det kanskje kunne være en god idé all den tid jeg visste at en rekke groundhoppere hadde blinket seg ut dette som dagens første kamp.

 



Min skotske groundhopper-kollega Scott Struthers var en av disse, og det var først etter at han tilfeldigvis så en av min statusoppdateringer på Facebook at han fikk med seg dette, der han hadde tenkt seg til Northallerton med en bil full av kompiser. I tillegg hørte jeg samtidig om en gruppe på 15-20 tyske og sveitsiske groundhoppere som hadde tenkt seg dit, men som endte opp med å i frustrasjon avbestille sine hotell og heller velge seg London-området som destinasjon den dagen. Kun en liten time etter at jeg postet på Facebook i frustrasjon, var jeg allerede oppe i rundt 25 personer som hadde blitt offer for dette, og når det garantert var andre jeg ikke kjente til, skal det ikke mye til å se for seg at Northallerton Town så ut til å gå glipp av en god del inntekter denne dagen.

 



De må gjerne omberamme sine kamper, men det må da for f... gå an å gjøre det litt tidligere og informere ordentlig i god tid!? Det er temmelig håpløst å planlegge tur for de langveisfarende når man skal holde på slik. Så får det heller være at jeg heller ikke skjønner tankegangen bak beslutningen, for avspark klokka 13.00 er håpløst idiotisk om man håper å trekke til seg mye folk på dager som dette. Med et slikt tidspunkt går man glipp av en god del folk, for ingen vil kunne rekke til Northallerton i tide etter å ha sett en av kampene som faktisk opprettholdt 11.00 som avspark, og heller ikke vil de rekke å ta seg fra Northallerton for å rekke en av kampene klokka 15.00. Med kampstart 11.00 ville det være en rekke personer som ville sett på det som en fin anledning til å lade opp til en kamp litt senere - også supportere og kanskje til og med spillere fra klubber som har kamp klokka 15.00. Og selv om jeg nå brukte Northallerton Town som eksempel, så gjelder dette selvsagt ikke bare de, men alle klubbene i denne ligaen.

 



Etter å ha studert kampmenyen inngående i løpet av uka, hadde jeg til og med klart å få bekreftet hva status var for samtlige kamper i Northern League, slik at jeg kunne forsøke å klekke ut en plan B. Det var bare å håpe at surrehuene i denne ligaens klubber endelig hadde bestemt seg og ikke ville ombestemme seg igjen. Jeg kan uansett takke min venn Connor Lamb for at jeg i hele tatt ble klar over endringen av kamptidspunktet, slik at jeg ikke ble stående som et naut i Northallerton. Min plan B betød en enda tidligere start, slik at jeg ikke hadde tid til å vente på frokostservering, og derfor hadde det heller ikke blitt bestilt. I stedet kjøpte jeg meg smørbrød på Darlington stasjon og satt meg på toget til Saltburn. Jeg ble med så langt som til Thornaby, der jeg etter snaut tjue minutter steg av og snart byttet til toget som skulle ta meg videre de rundt fem minuttene opp til Stockton. Fra stasjonen der hadde jeg rundt tjue minutters gange foran meg før jeg ankom klubbens nye hjemmebane langs Bishopton Road West.

 



Stockton-on-Tees er en markedsby som ligger sør i County Durham, der elven Tees skiller den fra Middlesbrough og North Yorkshire. Byen har i dag rett i underkant av 85 000 innbyggere, og er i likhet med mange av sine nabobyer en industriby. Skipsbygging var tidlig en viktig næringsvei her, og vokste seg stor på 1600-tallet, samtidig som også andre industrier vokste frem, slik som jernindustrien. Stockton ble en viktig havn for regionen, og herfra eksporterte man ikke minst tau og lignende produkter produsert av byens mange repslagere. Byen er også kjent for sin for at Stockton and Darlington Railway åpnet som verdens første dampdrevne passasjertoglinje i 1825, og på denne gikk togene i rute mellom Shildon og Stockton. Slik fraktet man også kull fra gruvene lenger inn i County Durham og til utskipningshavner som Stockton. Stockton skal også verdens eldste stasjonsbygning, selv om det ikke er den man benytter i dag, da denne ligger på et annet sted i byen.

 



Fotballklubben Stockton Town ble stiftet så sent som i 1979 under navnet Hartburn Juniors, og var i mange år et rent junior-lag som først spilte i en 5-a-side liga i Middlesbrough. Det holdt seg til aldersbestemt fotball helt frem til 2009, da de tok plass i Teesside League Division, der de endte på 4. plass samtidig som de søkte medlemskap i Wearside League. Den ble innvilget, men de fikk i 2010/11-sesongen en tung start på sitt nye nivå. En god siste halvdel av sesongen sørget imidlertid for at de endte på en 10. plass, og det skulle snart bli så mye bedre. Etter å ha fulgt opp med en tredjeplass sesongen etter, skulle de snart dominere denne ligaen totalt. Da de våren 2013 tok ligatittelen i sin tredje sesong i ligaen, var det bare starten på det som skulle bli fire strake ligatitler i Wearside League. I 2014/15-sesongen vant de fire titler, da de i tillegg til Wearside-tittelen vant denne ligaens ligacup, Monkwear Charity Cup og Shipowners Charity Cup. Med unntak av sistnevnte vant de igjen alle de nevnte titlene sist sesong, og denne gang hadde også fått seg en hjemmebane som gjorde at de fikk innpass i Northern League.

 



Klubben spilte inntil i våres på en temmelig spartansk bane på den andre siden av Stockton Sixth Form College, som også den nye hjemmebanen ligger tilknyttet. Der har de også fått opp flomlys, og etter at FAs utsendinger ga anlegget tommelen opp mot slutten av forrige sesong, valgte de å ikke vente til 2016/17-sesongen, men i stedet flytte inn umiddelbart helt på tampen av sesongen. Jeg visste ut fra rapporter og bildemateriale jeg har sett at det på ingen måte var et anlegg som ville besørge attrå hos undertegnede, men for klubbens del er dette helt fantastisk og har gitt de muligheten til å klatre i pyramiden. Jeg ankom med en time til kampstart, og valgte å stikke hodet innom baren i et av byggene på utsiden - på motsatt side av skolebygget. Siden det var tidlig, nøyde jeg meg med å betale £1,90 for en flaske j2o før jeg gikk for å betale meg inn med £5 pluss £1 for et program.

 



Bishopton Road West var også navnet på klubbens gamle hjemmebane, men da det virker som om det også benyttes på den nye, har jeg ingen innsigelser mot det. Det er uansett når sant skal sies en ganske nitrist affære slik mitt syn på slike stadioner er, og jeg tok meg umiddelbart i å vurdere om Consett sit nye stadion har fått en utfordrer til tittelen Northern Leagues kjipeste anlegg noe som skal en god del til. Anlegget omgis av et moderne og kjedelig grønt gjerde, og inngangspartiet er i en åpning i dette på den ene langsiden. Rett ved siden av så jeg anleggets foreløpig eneste tribune, og dette er en ståtribune av den prefabrikerte sorten. Ellers er det hard standing på betongunderlag rundt hele banen, som dessverre også har fått installert kunstgress. Jeg kunne imidlertid lese i programmet at de hadde planer om å snart få på plass ytterligere en tribune som de ventet på at skulle bli levert, og da var det snakk om en sittetribune.

 



I motsetning til Consett så har imidlertid ikke Stockton Town forlatt et flott, klassisk anlegg for å flytte inn på sin nye hjemmebane, og i deres tilfelle vil det nok uten tvil føles som et steg i riktig retning. Og selv om slike som meg finner det dørgende kjedelig, så er det nå en gang slik at det vil være ypperlig for klubbens behov. Det samme kan sies om kunstgresset, selv om man liker det eller ikke - og jeg hører utvilsomt til den siste gruppen. Det er greit med et besøk her og der, men jeg må samtidig innrømme at jeg er glad jeg slipper å se alle mine kamper i slike omgivelser. Da jeg hadde fullført min lille runde rundt banen var det likevel noe som fikk meg til å komme til den konklusjonen at Consett likevel nok er et ørlite hestehode foran i "kampen" om den lite gjeve tittelen tross alt.

 



Innen den tid hadde jeg truffet på en rekke kjente fjes, og jeg visste jo at mine venner Katie og Lee ville komme - denne gang uten noen av Katies barn, som hadde fått fotballfri siden paret i likhet med meg hadde en lang dag foran seg med planer om å se tre kamper. Det hadde også gamle groundhopper-kjenninger som John McClure og Paul Brockett, for å nevne noen av de kjente fjesene som hadde møtt frem. Scott Struthers hadde i stedet valgt seg Bedlington Terriers, men også blant de fremmøtte her var det flere enn undertegnede som i utgangspunktet hadde siktet seg inn på Northallerton Town. Takket være sistnevnte klubb hadde jeg nå også en utfordring med å ta meg videre til Tadcaster, og jeg var avhengig av å ha en taxi ventende idet fløytesignalet gikk for å i all hast svippe meg til Thornaby stasjon. I tillegg måtte jeg ha buss fra York, og jeg ville ankomme stadionet i Tadcaster med under fem minutter til avspark. Igjen takk, Northallerton Town! Katie og Lee hadde tenkt seg videre til Bradford Park Avenue (og deretter F1 Racing i York League), og da de nå tilbød meg skyss til et sted på veien der jeg kunne bestille en taxi fra utkanten av Tadcaster, takket jeg ja til det tilbudet.

 



Med det problemet foreløpig ute av verden kunne jeg rette oppmerksomheten mot kamp, og det dreide seg altså om ligapoeng i Northern League Division Two. Det var også en toppkamp i divisjonen, der nyopprykkede Stockton Town toppet tabellen med 5-2-0 og 17 poeng på sine 7 kamper. De hadde ett poeng ned til Team Northumbria som dog hadde en kamp til gode, og det samme hadde treer Easington Colliery som altså var dagens gjester, og som lå ytterligere ett poeng bak der igjen. Easington Colliery var jo klubben jeg så mer enn noen annen forrige sesong, og ved tre anledninger så jeg hjemmekamper på deres Welfare Park. Også de har altså hatt en overraskende sterk start på sesongen, så jeg forventet en spennende kamp. En og annen representant for gjestene kjente meg da også igjen og kom bortom for en kort prat slik at jeg fikk ønsket lykke til før kappestriden ute på banen kunne begynne.

 



Gjestene var nok ute etter å revansjere det skuffende hjemmetapet for Billingham Town to dager tidligere, og gjorde en god figur i en første omgang som var nokså tett og jevn. Det er nok ikke mange som ser flere kamper i denne ligaen enn Lee, og han mistenkte at Stockton Town ville være en tittelkandidat og i hvert fall en favoritt til å ta en av de tre opprykksplassene, mens han mente at Easington Colliery nok vil få det litt tøffere etter hvert, men at de likevel skulle kunne være en kandidat for topp 6. Det var da også vertene som nok skapte de fleste farlighetene i første omgang, men det var de grønnkledde gjestene som sto for omgangens største sjanse da en balle ble lagt tilbake til Bryan Norton som avsluttet i innsiden av stolpen og ut. Selv om det var bortekeeper Kyle Donaldson som måtte oftere i aksjon, hadde han før pause stort sett grei kontroll med det som kom innenfor stolpene.

 



Andre omgang var innledningsvis mye av det samme, med få virkelig store sjanser, om man ser bort fra at vertenes Joe Carter avsluttet i stolpen. Etter dette var det flere halvsjanser til Stockton, og en og annen halvsjanse til gjestene. Jeg sto med en stadig sterkere følelse av at et eventuelt første mål ville være avgjørende, mens andre nå uttalte sin økende mistanke om at det gikk mot 0-0. Med tjue minutters tid igjen headet imidlertid hjemmelagets Kallum Hannah et innlegg i mål, og det sto 1-0. Det åpnet seg nå litt mer opp, og hjemmelaget hadde et par muligheter til å øke samtidig som en god mulighet ble misset i motsatt ende før avgjørelsen falt. Det så for meg ut som om det var Kallum Hannah som ble dratt ned da han var på vei inn i feltet, og dommeren pekte på straffemerket og viste Chris Freeman hans andre gule kort. Dermed måtte han tusle av banen før Tom Coulthard med sju minutters tid igjen omsatte straffesparket i mål og fastsatte sluttresultatet til 2-0. Vertene klarte nemlig ikke å score på to gode muligheter på tampen, men var nok uansett fornøyd med tre poeng.

 



184 tilskuere kunne konstatere at Stockton Town fortsatt var på tabelltopp, og i ettertid var det interessant å registrere at tilskuertallet i Northallerton var nokså stakkarslige 91. Jeg er ikke i tvil om at de kunne doblet det om de hadde holdt seg til den opprinnelige kamptiden, men det får være deres valg. Bortelaget jeg akkurat hadde sett, nemlig Easington Colliery, er jo i seg selv et eksempel på at man kan tjene noe på å tenke utradisjonelt, for deres torsdagskamper har vært en suksess. En rekke groundhoppere satt nå kursen mot nye destinasjoner, og jeg registrerte at flere hadde blinket seg ut Spennymoor Town klokka 15.00 etterfulgt av kveldskamp hos Coxhoe Athletic. Selv satt jeg meg i bilen sammen med Katie og Lee, som altså skulle slippe meg av ved en avkjørsel fra A1. Det skulle dog vise seg å være enklere sagt enn gjort å organisere skyss derfra.





English ground # 368:
Stockton Town v Easington Colliery 2-0 (0-0)
Northern League Division Two
Bishopton Road West, 29 August 2016
1-0 Kallum Hannah (70)
2-0 Tom Coulthard (pen, 84)
Att: 184
Admission: £5
Programme: £1
Pin badge: n/a (pins forgot at home, and didn't wanna post to Norway)

 

Next game: 29.08.2016: Tadcaster Albion v Farsley Celtic
Previous game: 28.08.2016: Sunderland U23 v Southampton U23

More pics

 

 

Sunderland U23 v Southampton U23 28.08.2016 (@Eppleton Colliery Welfare)


Søndag 28.08.2016: Sunderland U23 v Southampton U23

 



Da jeg våknet opp i Thorne denne søndagen, visst jeg allerede på forhånd at jeg ikke ville ha tid til å benytte meg av den inkluderte frokosten ved Thorne Central Guest House, siden søndags-serveringen startet først 08.30, mens bussen jeg var avhengig av å rekke hadde avgang 08.42. I tillegg var jeg avhengig av at buss nummer 8 var i rute, slik at jeg kom meg til Doncaster, der jeg skulle ha noen få minutter på meg til å bytte fra buss til tog. Dette var nemlig på et tidspunkt da søndagsdagene ikke ennå hadde begynt å gå fra Thorne North, men bussen var heldigvis i rute slik at jeg £3 fattigere og med lettere antydning til skallebank kunne la den frakte meg de rundt 40 minuttene den brukte på melkeruta ned til Doncaster.

 



Denne dagen hadde rett og slett bydd på en aldri så liten utfordring når det gjaldt å velge seg ut en kamp, og spesielt var det tilfelle da jeg hadde booket overnatting i Darlington for å posisjonere meg der foran morgendagens trippel med tidlig avspark. En groundhopper-kompis forsøkte å lokke meg til Manchester, der damelaget til Manchester City skulle spille hjemmekamp på Citys Academy Stadium, og jeg kunne sikkert fått bistand av en City-kjenning til å også skaffe meg billett til PL-kampen Manchester City v West Ham United etterpå. Imidlertid må jeg innrømme at kvinnefotball aldri har vært helt min greie, og det fristet omtrent like lite som å se Man City spille i 'Premiershite'. Da vekte faktisk noen kamper i walisisk Premier League større interesse, men samtlige alternativer ville bety en svært sen ankomst til Darlington. Etter å ha vurdert en fotballfri dag falt jeg derfor omsider ned på et noe spesielt alternativ.

 



Jeg hadde nemlig nå tenkt meg til Hetton-le-Hole for å se Sunderlands U23-lag spille ligakamp på den tidligere hjemmebanen til en klubb som dessverre gikk under i 2005. Heldigvis viste seg at Google Maps også hadde vært temmelig sjenerøse med gangtiden fra den relevante bussholdeplassen i Doncaster til byens togstasjon, og jeg brukte langt mindre tid enn den kronglete omveien appen foreslo for å krysse over gangen over til togstasjonen. Derfor fikk jeg til og med tid til å raske med meg dagens Non-League Paper fra en kiosk inne på stasjonen før jeg tok plass på 09.37-toget nordover. Jeg skulle være med så langt som til Durham, og kjøpte for en gangs skyld frokost på toget som jeg inntok mens jeg fordypet meg i min innkjøpte fotballavis.

 



Toget ankom klokka 10.45 Durham i henhold til ruteplanen, og jeg hadde rett i overkant av tjue minutter til å ta meg ned til busstasjonen i Durham. De som er kjent i byen vet at det er godt av tid, og inne på bussterminalen kom jeg i snakk med en Sunderland-fan som kledd i supporterutstyr åpenbart hadde samme destinasjon som undertegnede. Jeg ante noen sekunder litt uråd da han nevnte at klubben flere ganger har endret kamparena for sine U23-kamper på kort varsel, men en rask sjekk på Twitter røpet ikke noen slike skumle planer denne gang. Snart var jeg og bagasjen min på vei etter at jeg hadde betalt £6,30 for en dagsbillett for de relevante soner, og etter 25 minutter hoppet jeg av på et kryss i Hetton-le-Hole, der jeg skulle bytte buss fra Prince Bishops 20 til Red Arrows X1, som fraktet meg de siste 4-5 minuttene ned til min destinasjon.

 



Hetton-le-Hole er en by som ligger rett sør for Houghton-le-Spring, omtrent halvveis mellom Durham og Sunderland. Vi befinner oss helt sør i grevskapet Tyne & Wear, og byen har omtrent 14 500 innbyggere. For de som kjenner regionen er det neppe spesielt overraskende at også dette er en by med lange tradisjoner for kullgruvedrift. Faktisk har man helt siden romertiden drevet kullgruvedrift her, selv om det selvsagt var på en helt annen måte og skala enn det som var tilfelle nærmere vår egen tid. I dag er det få spor etter gruvedriften i byen som også er kjent som fødested for to store fotballpersonligheter som ble født med et års mellomrom og dermed vokste opp her samtidig - nemlig legendene Bob Paisley og Harry Potts. Førstnevnte har for øvrig også en egen memorial utenfor det som for meg var dagens kamparena.

 



Det var også her i Hetton-le-Hole at fotballklubben Eppleton Colliery Welfare holdt til, og dagens kamparena var i sin tid deres hjemmebane, om enn i en litt annen form. Denne klubben ble stiftet i 1929, og spilte etter andre verdenskrig noen sesonger i den ikke lenger eksisterende North Eastern League, og ble senere et fast innslag i Wearside League, der de i 1980- og begynnelsen av 1990-årene hadde suksess. To andreplasser på rad ble fulgt opp av to strake ligatitler i 1991 og 1992, før de fikk innpass i Northern League. På første forsøk vant de Northern League Division Two og rykket opp i ligaens toppdivisjon, der de debuterte med en 16. plass som skulle bli deres beste ligaplassering.

 



Etter tre sesonger i Northern League Division One rykket de våren 1996 ned igjen til Division Two, og også der slet de i bunnen i de påfølgende sesonger. Da de våren 2005 rykket ned etter å ha endt sist i ligaen, var det fjerde gang på de fem siste sesongene at klubben hadde endt som jumbo i Northern League, og de tok nå tilhold i feeder-ligaen Northern Alliance. I dens Premier Division fortsatte de å slite og endte umiddelbart sist også der, slik at de nå var å finne i Northern Alliance Division One - ensbetydende med non-leagues step 8, eller nivå 12 om man vil. Sesongen der skulle dessverre også vise seg å bli deres siste, for etter å ha endt på 11. plass våren 2005 hadde man omsider nådd et punkt der man måtte gi etter for vandalisering og år med vanstyre. Det var kroken på døra, og regionen hadde mistet nok en fotballklubb.

 



Om man trekker en linje fra Hartlepool til Durham og videre derfra opp til Sunderland, har man et geografisk triangel som nærmest fremstår som et slags fotballens Bermudatriangel. I motsetning til sistnevnte er det i dette triangelet som hovedsakelig dekker det østlige County Durham ikke fartøy som fly og skip som forsvinner, men snarere fotballklubber. Området har rett og slett fått et uheldig rykte på seg for å være en gravplass for fotballklubber, og Eppleton Colliery Welfare føyer seg inn i rekken av klubber som Peterlee Newtown, Shotton Comrades, Wingate, Blackhall Colliery Welfare, Murton og en rekke andre som har bukket under. Og når jeg i etterkant skriver dette har jeg nylig fått klare indikasjoner via kjentfolk på at også Horden Colliery Welfare vil forsvinne ved at de snart vil flytte Darlington for å bli reservelaget til Darlington 1883.

 



Det er bare så trist det som skjer her, men hva kan være årsaken til dette? Tja, hvem vet. Men det som er på det rene er at mange av klubbene i regionen kjempet en årelang kamp mot vandalisme utført av lokal ungdom; akkurat som en rekke klubber fortsatt kjemper den samme desperate kampen. I mange av disse gamle gruvesamfunnene har arbeidsledigheten vært stor etter gruvenes endelikt, og det er til dels tøffe byer og områder man opererer i, men det er ingen unnskyldning for å vandalisere noe som faktisk som er der som et tilbud til dem. Det er på tide å finne frem igjen gapestokken som straff for slike håpløse ugjerninger, og sette krapylene der til spott og spe på torgene. Samtidig har apatien åpenbart tatt overhånd, og det virker som om den store majoriteten av lokalbefolkningen rett og slett ikke bryr seg lenger, samtidig som mange sprader rundt i de nyeste Premier League-draktene til sine favorittklubber fra helt andre kanter av landet.

 



Etter å ha tatt en kikk på minnesmerket over Bob Paisley gikk jeg mot inngangspartiet, der jeg imidlertid fikk beskjed om at det ikke var noen bar på innsiden, men at jeg i stedet kunne oppsøke Bob Paisley Bar i bygget på utsiden, bak den ene kortsiden. Det gjorde jeg, og i andre etasje fant jeg baren og fikk lov til å sette fra meg bagasjen under et bord i hjørnet før jeg unnet meg en j2o. Dagens kamp var opprinnelig satt opp med kampstart klokka 12.00, men dagen i forveien hadde jeg registrert at den var flyttet til 13.00, og siden jeg ankom rundt fem minutter på tolv, var det greit for meg da det ga meg litt bedre tid. Selv om det fortsatt var tidlig valgte jeg også å unne meg en pint Strongbow til £3, og tok den med meg ut på barens veranda som gir en aldeles strålende utsikt over banen.

 



Stadionet kalles fortsatt Eppleton Colliery Welfare Ground, som det eneste gjenværende bevis på den tidligere klubbens tilhold her, men anlegget går også under navnet The Hetton Centre, selv om det egentlig virker å være navnet bygget som på utsiden huser en rekke fasiliteter. Stadionet er enkelt å beskrive, da tre av sidene kun byr på såkalt hard standing under åpen himmel. Unntaket er langsiden ut mot der man ankommer, og dit gikk jeg nå for å betale meg inn med £3. Ved siden av inngangspartiet har man midt på denne langsiden anleggets eneste tribune, og denne har sitteplass for ca 250 tilskuere som får hvile akterspeilet på blå plastseter. I tillegg har den også et parti for med ståtribune lenger bak, og det anslås at rundt 350 stående tilskuere får plass der. Tidligere skal det også ha vært en tribune bak målet der man finner det nevnte Hetton Centre, som står på stedet der det tidligere var en cricketbane.

 



Det var ikke trykket opp noe program til dagens kamp, men en klubbrepresentant for Sunderland bød meg vente litt da hans kollega hadde gått for å trykke opp noen flere stensiler med dagens lagoppstillinger. Etter å ha fått det i neven gikk det ikke lenge før mine venner Katie og Lee ankom, og selv om de dagen før ikke hadde vært 100% sikre på om de ville komme, var det alt annet enn uventet - spesielt ettersom Katie bor rett oppe i veien, og det faktum at det ikke var stort annet på fotball-menyen. Hennes datter Jade var også med denne dagen, og vi tok oppstilling sammen med et par Sunderland-fans og groundhoppere som de kjente fra tidligere. Kampen vil skulle se var i en liga som for meg var et nytt bekjentskap, og jeg må ærlig innrømme at jeg var temmelig likegyldig til utfallet av det som skjedde ute på banen, men da det ble som det ble og alternativet var fotballfri, var det greit å få med seg en søndagskamp i godt selskap.

 



Kampen var altså et møte mellom U23-lagene til Sunderland og Southampton i det som nå heter Premier League 2, etter at det i 2012 ble startet opp som en del av Professional Development League. Den har inntil nå vært forbeholdt U21-spillere, men før denne sesongen ble aldersgrensen endret slik at det nå er snakk om U23. Begge disse klubbene er å finne i den øverste divisjonen som altså er Premier League 2 Division 1. Der hadde Sunderland startet med å spille uavgjort 1-1 hjemme mot et Chelsea U23 som ut fra det jeg ble fortalt var en av tittelfavorittene, for deretter å vinne borte mot Leicester City U23. Southampton U23 hadde vunnet begge sine to kamper; først en overbevisende borteseier med 4-1 over Liverpool U23, og deretter en visstnok minst like imponerende 2-0-seier hjemme over et Manchester United U23 som jeg ble fortalt var regjerende mestre og den kanskje største favoritten.

 



Det er jo disse U23-lagene til først og fremst PL-klubbene at noldusene i FA og Football League har ivret etter å få inn i Football League Trophy, til store protester fra supportere som selvsagt har blitt ignorert. Fotballstyresmaktene trodde selvsagt folk skulle strømme til for å se sine klubber spille mot reservene og ungdommene til de store plastklubbene, men om så var tilfelle, hvorfor var det da så dårlig fremmøte her? De to lagene var jo begge eksempler på det FA mente skulle være "publikumsmagneter" for klubber i League One og League Two, men Lee kommenterte tidlig det svake publikumstallet som viste seg å være 179, og hevdet at Sunderlands damelag har et langt høyere snitt enn som så. Kanskje FA og EFL (som nå er Football Leagues nye idiotiske navn) vil invitere dameklubbene til EFL Trophy også?? Ut fra deres logikk ville vel det være en sikker publikumsvinner, og siden de ofte er svært opptatt av å være politisk korrekte, kunne det jo i tillegg vist at de tok likestilling på alvor.

 



Uansett; nok sarkasme. Ute på banen var vertene raskest ut av startblokkene og tok ledelsen allerede i kampens andre minutt da Josh Maja snappet opp et håpløst tilbakespill fra Will Wood, rundet keeper Adam Parkes og satt inn 1-0. Gjestene forsøkte å svare, og Thomas O'Connor avsluttet like utenfor, før Maja George Honeyman to ganger var frempå for vertene. Saints-spiss Olufela Olomola testet hjemmekeeper Maksymilian Stryjek som nektet ham scoring med en god redning, og drøyt fem minutter før pause doblet i stedet Josh Maja hjemmelagets ledelse med sin andre scoring for dagen da han headet inn innlegget fra Joshua Robson. 2-0 var også stillingen da dommeren blåste for pause, og det må kunne sies å ha vært nokså fortjent.

 



Jeg valgte å benytte pausen til å returnere til baren på utsiden og unne meg en pint, og jeg så også de første fem minuttene av andre omgang fra verandaen der, før jeg gikk ned for å ta plass sammen med de andre på bortre langside. Store deler av andre omgang var en dørgende kjedelig affære der ingen av lagene virket interessert eller kapable til å skape noe som helst av interesse, og Lee hevdet da også at disse U23-kampene ofte daler voldsomt i kvalitet utover i kampene, uten at jeg har noe grunnlag for å kommentere akkurat det. Idet vi var i ferd med å passere timen satt imidlertid George Honeyman inn 3-0, og kampen virket avgjort. The Saints kunne redusert like etter, da klabb og babb i feltet førte til at Will Good fikk en god mulighet, men hans skudd traff lagkamerat Olomola som ufrivillig styrte ballen utenfor. Og da hjemmelagets Rees Greenwood avsluttet rett på keeper Parkes etter å ha blitt spilt gjennom, så sluttet det 3-0.

 



Mine venner forlot raskt åstedet mens jeg gikk for å hente bagasjen min i baren, og nå var det bare å i første omgang ta seg tilbake til Durham med de samme to bussene jeg hadde benyttet meg av tidligere - i motsatt retning, selvsagt. En times tid etter at jeg hadde forlatt busstasjonen i Hetton-le-Hole, hadde jeg rukket å spasere opp til togstasjonen i Durham for å ta plass på første tog sørover til Darlington, der jeg hadde betalt £50 for to netters overnatting ved The Dalesman Hotel. Det ligger rett nede i veien for Darlington stasjon, og etter et kvarters tid på toget kunne jeg gå dit ned og bli raskt sjekket inn. Nå var planen å få seg et måltid, og da en sjappe rett ved siden av hadde kjempetilbud på pizza, valgte jeg denne enkle løsningen før jeg tok en tur inn i sentrum for å unne meg en pint ved The Quakerhouse. Jeg hadde vurdert å ta en tur ut til Blackwell Meadows for å ta en kikk på hva de har gjort ved det som snart skal bli Darlington 1883s nye hjemmebane, men jeg droppet tanken og bestemte meg for å vente til jeg en gang kommer meg dit. I stedet returnerte jeg til The Dalesman og unnet meg en siste pint før jeg tok tidlig kvelden med filmen The Conjuring på TV.





English ground # 367:
Sunderland U23 v Southampton U23 3-0 (2-0)
Premier League 2 Division 1
Eppleton Colliery Welfare Ground, 28 August 2016
1-0 Josh Maja (2)
2-0 Josh Maja (40)
3-0 George Honeyman (60)
Att: 179
Admission: £3
Programme: None

 

Next game: 29.08.2016: Stockton Town v Easington Colliery
Previous game: 27.08.2016: Thorne Colliery v Harworth Colliery

More pics

 

 

Thorne Colliery v Harworth Colliery 27.08.2016


Lørdag 27.08.2016: Thorne Colliery v Harworth Colliery

 



Med overnatting i Bury skulle det vare mangle om man ikke klarte å finne seg en full english breakfast som inkluderte black pudding, og det gjorde de også ved Premier Inn-hotellet. Jeg kunne sikkert funnet et uavhengig og kanskje litt mer spennende sted i nærheten, men latsabben i meg vant slik at jeg betalte ekstra for å innta frokost ved hotellet før jeg brøt opp og betalte £4,10 for en trikkebillett ned til Manchester. Der var togstasjonen Manchester Piccadilly tilsynelatende fortsatt delvis beleiret av forskjellige oppmerksomhetssyke avvikere, og jeg hoppet så snøggt som mulig på Cleethorpes-toget med avgang klokka 11.20. Dette skulle frakte meg så langt som til Doncaster, der jeg etter en time og et kvarter kunne stige av og raskt bytte til lokaltoget mot Hull.

 



Lørdag var selvsagt ensbetydende med fullt kampprogram og dermed hadde jeg et stort utvalg å velge fra under planleggingen av turen, men til tross for flere interessante muligheter var det ganske raskt klart hvor jeg ville denne dagen. På min siste tur forrige sesong hadde jeg blinket meg ut kampen Thorne Colliery v Askern, men da den ble omberammet noen dager før min avreise var det andre gang jeg uten hell hadde planlagt et besøk hos Thorne Colliery, hvis hjemmebane en god stund har figurert ganske høyt på min ønskeliste. Derfor bestemte jeg meg egentlig nokså tidlig for å få til et lenge etterlengtet besøk der da jeg denne gang så at de denne dagen sto oppført med hjemmekamp mot Harworth Colliery.

 



Et par kompiser hadde forsøkt å lokke meg til London med gratisbillett til oppgjøret Tottenham Hotspur v Liverpool, men om man virkelig trodde at det jeg ville velge Thorne Colliery og Welfare Ground for å i stedet benytte lørdagen til å gjøre en revisit til White Hart Lane for å se PL-fotball, så kjenner de meg nok langt dårligere enn de tror. Thorne Colliery var en av destinasjonene jeg virkelig hadde sett frem til på denne turen, og jeg ivret der jeg etter en kvarters tid hoppet av toget på stasjonen Thorne North og orienterte meg frem til Thorne Central Guest House, der jeg hadde betalt £35 for kost og losji. Ved mitt forrige forsøk på å besøke Thorne Colliery, hadde jeg fått kansellere bestillingen her, og således var det greit at det denne gang endelig ble kamp slik at jeg slapp å avbestille igjen.

 



Thorne er en markedsby i det nordøstlige hjørnet av grevskapet South Yorkshire, rundt halvannen mil nordøst for Doncaster. Byen har i dag rundt 17 000 innbyggere, og var tidligere en gruveby der kullgruven Thorne Colliery var en viktig hjørnesteinsbedrift. Dette til tross for at gruven hadde en til dels svært vanskelig historie med blant annet dødsulykker, oversvømmelser, tekniske utfordring og vedlikeholdsproblemer, og til slutt geologiske problemer som omsider satt en endelig stopper for produksjonen. Senere forslag om å starte opp igjen førte aldri frem, og mange av innbyggerne pendler nå i stedet til Doncaster eller Sheffield. Fotballklubben spiller sine hjemmekamper oppe i Moorends, som er en landsby i den nordlige utkanten av Thorne, og for øvrig også fødested for keeperen Everton-legenden Ted Sagar.

 



Jeg hadde ankommet togstasjonen Thorne North et par små minutter før klokka viste 13.00, og det tok meg ti minutter å slepe drasse med meg bagasjen det nevnte etablissement som skulle være min base for natten. Siden det ble opplyst at innsjekking var fra klokka 15.00 hadde jeg på forhånd tatt kontakt med håp om å få slenge fra meg bagasjen før jeg dro på kamp, og ikke bare fikk jeg lov til det, men jeg fikk også sjekke inn allerede nå, slik at jeg snart kunne vende snuta mot Moorends og Welfare Ground. Jeg følte hvordan jeg også burde fått i meg litt mat først, men siden jeg visste at Thorne Colliery ikke har noe klubbhus og dermed var usikker på om det ville være noe matservering, rasket jeg med meg et smørbrød fra en sjappa jeg passerte på vei til bussholdeplassen. Buss 8A var i rute, og jeg betalte £3 for å la den frakte meg de ni minuttene opp til den relevante holdeplassen i Moorends.

 



Derfra skulle det være ti minutters gange til klubbens hjemmebane, men jeg hadde ikke før dreid inn på Grange Road før jeg ble tutet på av en bil med noen kjente fjes. Det var ingen ringere enn radarparet fra nordøst; mine groundhopper-venner Katie og Lee, som kom kjørende i Katies bil som hun har gitt navnet Blossom. Med seg hadde de også en av Katies barn; den sjarmerende urokråka Jade. Jeg visste at de også de hadde bestemt seg for å komme hit denne dagen etter å ha sett mitt kampprogram, men jeg skulle se mer av de enn forventet de kommende dagene. Jeg takket uansett nei takk til skyss den lille biten til anlegget, da jeg kun skulle rett frem på Grange Road og uansett følte at jeg hadde gått av å bevege litt på meg etter å ha tilbragt et par timer på toget.

 



Det er faktisk en stor dose usikkerhet knyttet til når fotballklubben Thorne Colliery ble stiftet, men det virker i hvert fall som om de først var i medias søkelys da de i 1927 debuterte i FA Cupen med å ta seg til tredje kvalifiseringsrunde - noe de for øvrig hittil aldri har klart å gjenta. I 1932 tok de plass i Yorkshire League. Klubben hadde der sin beste periode i årene umiddelbart etter andre verdenskrig, og i første ligasesong etter krigen endte de på andreplass. Sesongen etter forbedret de dette ved å våren 1947 vinne ligatittelen. Etter dette gikk det nedover med klubben, og etter hvert som Yorkshire League utvidet med flere divisjoner befant de seg på midten av 1970-årene i ligaens Division Three.

 



Helt mot slutten av dette tiåret rykket klubben opp to år på rad og var igjen i ligaens toppdivisjon, men like raskt rykket de ned de to divisjonene igjen, og det siste nedrykket kom på et noe uheldig tidspunkt. Noen vil vite at Yorkshire League i 1982 slo seg sammen med den tidligere Midland League og således stiftet den nye Northern Counties East League, og nedrykket den våren betød at Thorne Colliery ble plassert i NCEL Division Two North - en av to regionale avdelinger på ligaens tredjenivå, som man den gang opererte med. NCELs første sesonger ble preget av en del omstruktureringer, men Thorne Colliery sitt opphold i den nye ligaen tok uansett slutt allerede etter fire sesonger da de i 1986 tok den drastiske beslutningen om å trekke seg fra ligaen og ta samling i Doncaster & District League, som er en feeder-liga til Central Midlands League.

 



Etter fem strake ligatitler følte de seg i 1993 klare til å ta steget opp i nettopp Central Midlands League, der de i 1995 sikret seg opprykk til den ligaens Supreme Division. Dette var frem til 2011 det pretensiøse navnet på ligaens toppdivisjon, men Thorne Colliery måtte nøye seg med 7. plass i 1997 før det året etter ble nedrykk tilbake til Premier Division. Der var de fast innslag frem til den nevnte omstruktureringen i 2011, da man gikk over til et system der de to divisjonene ble gjort om til en nordlig (North Division) og en sørlig (South Division) divisjon som begge er likestilte på non-leagues step 7 (eller nivå 11 totalt om man vil). Thorne Colliery hører hjemme i North Division, og har en 3. plass våren 2014 som sin beste plassering siden den gang.

 



Idet jeg kom til punktet hvor Grange Road skifter navn til Goole Road, så jeg et stykke foran meg på høyre hånd hovedgrunnen til min iver etter å besøke denne klubben - nemlig den fantastiske hovedtribunen. Den blåmalte herligheten sto der fremme med utsiden mot meg, og jeg forserte grinda som tydet på at dette - til tross for navnet - nok ikke er den mest praktiske veien til Goole. Et steinkast lenger fremme var den da også sperret med nok en bom, og mens Goole Road fortsatte fremover mot det som tilsynelatende var et ingenmannsland, var det her en oppkjørsel opp til høyre som ledet til idrettsplassen. Der oppe så jeg hvordan Katie, som tydeligvis hadde klart å åpne den første grinda nå var i ferd med å spole over en liten plen for å komme seg over til en slags parkeringsplass.

 



Her har fotballklubben naboer som tydelig vitner om at fotball ikke er den eneste sporten som bedrives her. Samme oppkjørsel benyttes også for å ta seg til cricketklubben som har egen bane vis-à-vis, og en sliten bygning eller to her kan mistenkes å tilhøre cricketklubben. Ved siden av disse er det også fasiliteter for
lawn bowls, i tillegg til en liten asfaltert plass for diverse ballspill av mer hobby-preget art. Jeg måtte opp igjen med mine venner, og etter at de hadde oppsøkt det nevnte bygget som nå fremsto mer slitent enn først antatt, var det på tide å ta en kikk på fotball-anlegget som var gjerdet inn med et gjerde som gir fullt innsyn, men hvis port foreløpig virket lukket. Dagens dommertrio var imidlertid der inne i full gang med å inspisere banen, og da vi oppdaget at porten ikke var låst, dristet vi oss innenfor for å ta en kikk.

 



Anlegget virker å gå under en rekke navn, og omtales også som blant annet både Recreation Ground og Grange Road, men jeg har valgt å benytte Welfare Ground da det var det jeg først noterte meg. Det er naturlig å tenke seg at dette har vært et sted der arbeiderne ved den nevnte gruven i dens regi drev idrett som fysisk adspredelse, og når man kommer gående langs gangveien på utsiden ser man også at et gammel "gruvehjul" står der som et monument over stedets gruvehistorie med den flotte hovedtribunen i bakgrunnen. For tribunen er virkelig fantastisk flott der den som anleggets eneste tribune står midt på nærmeste langside. Den stammer fra før andre verdenskrig og er bygget i mur. Innvendig har den et lite antall seter mens det i hovedsak er avsatser der man kan hvile akterspeilet på treplanker som er montert fast.

 



Bortsett fra tribunen er det på denne langsiden såkalt
hard standing under åpen himmel, mens man står rett på gress-underlaget om man ønsker å se kampen fra en av de andre sidene. Rett ved siden av tribunen står det et par brakker - malt i blått for å passe inn med omgivelsene - og i hvert fall en av disse gjør nytte som tea bar. Vi hadde nesten kommet oss bort til disse brakkene da vi fikk morske og mistenksomme blikk fra en kar som kom oss i møte og opplyste om at det kostet penger å komme inn. Vi hadde selvsagt til hensikt å betale, og han fikk mine £3 i neven samtidig som han bekreftet at det hadde blitt printet opp et kampprogram. Inne i den nevnte brakka traff vi på klubbsekretær Joy som ikke bare kunne by på kampprogram til £1, men hun fikk også fisket en boks Strongbow ut av kjøleskapet mot et bidrag til klubbkassa på £1,50.

 



Det eneste som manglet var en pin til min samling, men det måtte hun beklage at de ikke hadde siden etterspørselen ikke lenger var der. I så måte var kanskje denne dagen litt overraskende da ikke bare vi spurte om pins, for snart ankom også min kompis Neil fra Mansfield, og også han var ute etter en slik memorabilia. Som et lite plaster kunne Joy diske opp med bacon-smørbrød med nystekt bacon til hungrige banehoppere, selv om Jade ikke var helt fornøyd der hun fikk panikk av vepsene som viste voldsom interesse for hennes mat. Selv trivdes jeg allerede, og tribunen alene var grunn nok til å innfri de høye forventningene jeg hadde hatt til et anlegg som for øvrig heller ikke har flomlys - noe som gjør at mulighetene for å se midtukekamp her er temmelig begrenset. Men jeg hadde allerede kommet til den konklusjonen at det var vel verdt å bruke en lørdag på.

 



Thorne Colliery skulle altså ta imot Harworth Colliery fra det nordlige Nottinghamshire til kamp om poeng i Central Midlands League North Division, og nå nærmet det seg avspark. Det var tydeligvis et meget begrenset antall programmer de hadde trykket opp, for Neil hadde ved sin ankomst fått beskjed om at det var utsolgt, men ut fra et temmelig enkelt program kunne jeg i det minste se at hjemmelaget hadde startet sin sesong med 0-2-1 på sine første tre kamper. Deres hittil siste kamp en uke tidligere hadde endt 5-5 på besøk hos Retford FC (som i realiteten vel er reservelaget til Retford United, som de klatre å snike inn i ligaen ved å benytte et annet navn), så det var kanskje et berettiget håp om en målrik affære.

 



Harworth Colliery hadde på sin side startet sesongen med å knuse Welbeck Lions hele 13-0, uten at man skal legge altfor mye i de sifrene da vi vet at Welbeck Lions forrige sesong var divisjonens prügelknabe med statistikken 1-1-26 og en målforskjell på skrekkelige -195(!!), og det ser ut som om de fortsetter i samme spor denne sesongen. Uansett hadde Harworth-klubben fulgt opp med å tape for Clay Cross Town, og dette var de eneste to kampene de hadde spilt hittil. Før avspark diskuterte vi forresten hva som nå var bortelagets nåværende korrekte navn, for klubben som har vært kjent som Harworth Colliery Institute synes nå å ha droppet Institute-suffikset. Det kan også nevnes at vi litt tidligere var i passiar med dommertrioen, og en av linjemennene kunne fortelle at han få dager tidligere hadde kommet hjem fra Norge etter å ha dømt en rekke kamper i årets Norway Cup. Man får velge å tro at dagens kamp ville bety et sprang opp i kvalitet.

 



For en gangs skyld valgte vi å sette oss på tribunen, der en kar bak oss kommenterte at banen virket litt humpete her og der, men slik skal det vel være når man er heldige nok til å kunne spille på naturgress, og jeg hadde nok uansett ikke bitt meg merke i det om han ikke hadde kommentert det. Kampen startet nokså jevnt, men vi satt snart med et inntrykk av at bortelaget virket litt skumlere når de kom fremover, og med 13 minutter passert tok de da også ledelsen ved Josh Davies. Hjemmelaget forsøkte å svare, men bortelaget hadde tilsynelatende heller ikke til hensikt å ri på ledelsen sin, og det kunne vært ytterligere scoringer begge veier før dommeren blåste i fløyta for å signalisere pause.

 



Det var likevel med en fortjent ledelse at gjestene også startet andre omgang best, og snaut fem minutter ut i omgangen doblet Michael Davies ledelsen ved å sette inn 0-2. Et lite kvatrer senere var samme mann igjen på pletten og besørget 0-3, og da var jeg vel ikke den eneste som følte at det var spikeren i kista og at kampen var avgjort. Ytterligere fire minutter senere fikk imidlertid hjemmelaget tent et lite håp med reduseringen til Darren Fell, og de fikk nå en periode litt blod på tann, men med et kvarter igjen av ordinær tid sørget Callum Hudson for 1-4 og fastsatt med det sluttresultatet foran det vi gjennom en manuell telling fikk til å bli et tilskuertall på 34. I perioder av andre omgang hadde det vært litt klasseforskjell, og det var til slutt en fullt fortjent seier for bortelaget.

 



Til tross for hjemmetap hadde det vært en trivelig ettermiddag hos Thorne Colliery, og vi takket for oss og ønsket lykke til. Mine venner skulle straks sette kursen hjemover, og Katie og Lee tilbød meg skyss ned til sentrum av Thorne, der jeg oppsøkte puben The Red Bear for å få i meg en middag. Dette ble også mitt tilholdssted utover kvelden, og der ble det faktisk kjempestemning med lokalbefolkningen som virkelig var ute og svingte seg. Det ble litt mer begersvinging enn planlagt da jeg endte opp med å få være med en feststemte gruppe i deres festligheter, men etter at vi også hadde tatt en svipptur innom puben The Windmill, fikk jeg et anfall av fornuft og trakk meg tilbake en halvtimes tid etter midnatt. Besøket i Thorne og hos Thorne Colliery hadde vært en suksess, og kan anbefales for de som setter pris på klassiske tribuner som den man finner der, og som formelig skriker ut etter større tilskuertall.





English ground # 366:
Thorne Colliery v Harworth Colliery 1-4 (0-1)
Central Midlands League North Division
Welfare Ground, 27 August 2016
0-1 Josh Davies (14)
0-2 Michael Davies (50)
0-3 Michael Davies (64)
1-3 Darren Fell (68)
1-4 Callum Hudson (76)
Att: 34 (h/c)
Admission: £3
Programme: £1
Pin badge: n/a

 

Next game: 28.08.2016: Sunderland U23 v Southampton U23
Previous game: 26.08.2016: Ramsbottom United v Burscough

More pics

 

 

Ramsbottom United v Burscough 26.08.2016


Fredag 26.08.2016: Ramsbottom United v Burscough

 



Frokost var ikke inkludert ved det lugubre York Hotel i Ilford, og selv om de ansatte hadde forsøkt å overtale meg til å benytte meg et rimelig frokost-tilbud de tilbød med en samarbeidende kafé like ved siden av, var jeg mest interessert i å komme meg raskest mulig vekk fra Ilford. Derfor sjekket jeg raskt ut og tok umiddelbart et tog inn til London Liverpool Street, for deretter å ta tuben til Euston. På Euston stasjon gikk jeg til innkjøp av frokost i form av smørbrød og juice som jeg tok med meg på Manchester-toget. Etter gårsdagens pliktløp var dette en dag jeg hadde sett frem til sett helt siden Ramsbottom United flyttet sin hjemmekamp mot Burscough til fredag kveld, og i den anledning hadde jeg også lagt planer i forkant av kampen.

 



Ved planlegging av denne turen vurdert jeg en stund faktisk også en svipptur over til Nord-Irland denne dagen, med fredagskamp hos Carrick Rangers etterfulgt av hjemmekamp for Linfield dagen etter. Det viste seg selvsagt å være en økonomisk utskeielse som også skulle passe inn i det øvrige kampprogrammet, selv om jeg nok ville vært troende til å grave litt dypere i lommeboka om helgen hadde bydd på hjemmekamp for Glentoran, hvis særdeles flotte stadion The Oval for tiden står aller høyest på min ønskeliste da den tragisk nok snart skal jevnes med jorden. Forhåpentligvis kommer jeg meg dit litt senere denne sesongen, for en retur til Ulster utgikk altså i denne omgang, men da den i seg selv fristende Ramsbottom-kampen ble et alternativ, følte jeg uansett på ingen måte at det var noen form for reserveløsning.

 



Etter en drøyt to timer lang togtur fra London ankom jeg Manchester Piccadilly, der jeg først og fremst lurte på om det var et kjempesirkus i byen som muligens savnet hele sitt freakshow som så ut til å være på rømmen. Der selv politiet åpenbart hadde lagt til side annet arbeid for å mannsterke møte opp med egne regnbuefargede stands der de delte ut et utvalg av pamfletter og løpesedler, slo det meg at jeg selvsagt noen dager tidligere hadde sett voldsom PR for helgens "Pride"-festival da jeg forlot byen. Det er vel i disse dager alt annet enn politisk korrekt å si at jeg nå var glad jeg hadde valgt Bury som dagens base i stedet for sentrale Manchester, for de skal få lov til å holde på for min del, men jeg må likevel spørre meg om hvor grensen går for hva man skal drive med i offentligheten. Det er jo ingen tvil om at dette for mange er om å gjøre å strekke strikken og flytte grenser lengst mulig, men var det virkelig nødvendig for en liten gruppe jeg så å skremme barn til gråt ved å herje rundt på stasjonen iført kun gassmasker og lær-"truser". Og må man i dagens samfunn virkelig måtte regne med å forklare for sine barn hvorfor to personer (igjen kun iført lær-"truser") krøp på alle fire rundt på stasjonen mens to de av to lærkledde ledsagere ble ledet i hundebånd?!?

 



Jeg forlot uansett raskt Sodoma & Gomorra ved å sette meg på trikken til Bury, som bruker rundt en halvtime opp til endeholdeplassen. Jeg hadde faktisk ventet til dagen før med å bestille hotell, men endte opp med å betale £49,50 for overnatting ved Premier Inn-hotellet som ligger et steinkast unna buss- og trikketerminalen i Bury. Jeg fikk raskt sjekket inn og slengt fra meg pikkpakket før jeg ganske snart stormet ut igjen, for jeg hadde som nevnt andre planer, og disse gikk ut på å forlyste meg med en tur med museumsjernbanen East Lancashire Railway. Selv om Bury i dag ikke har noen togstasjon på det ordinære tognettet, har det ikke alltid vært slik, og stasjonen Bury Bolton Street er et minne om dette. I dag er den første holdeplass de nordgående togene stopper ved på sin vei fra Heywood nordover til Rawtenstall, og det gjorde meg heller ikke noe at en av Burys beste puber, The Trackside, er å finne på en av perrongene på den fantastisk koselige stasjonen som har blitt bevart i sin klassiske stil.

 



Dagens siste tog til Rawtennstall gikk med damplokomotiv og hadde avgang klokka 15.45, og denne museumsjernbanen bød også på en unik mulighet til å ta seg til Ramsbottom på en koselig og spesiell måte. Etter Haywood og Bury Bolton Street stopper nemlig dens tog ved stasjonene Summerseat, Ramsbottom, Irwell Vale og til slutt Rawtenstall, og jeg betalte £8 for en returbillett da jeg planla å bli med helt opp til endestasjonen for deretter å bli med tilbake til Ramsbottom. Mens jeg ventet på toget, slo jeg meg ned på den nevnte puben The Trackside, der jeg koste meg med en flaske utsøkt Cornish Gold Cyder, og der kunne jeg saktens ha tilbragt flere timer mens jeg kikket på togene som gikk forbi. Det var nok imidlertid greit å komme seg med dagens siste tog da det tøffet inn på perrongen.

 



Engelskmennene er usedvanlig flinke til å ta vare på slike deler av sin historie, og det er da også grunnen til at de rundt om i landet har en rekke fantastiske museumsjernbaner som har blitt meget populære turistattraksjoner. East Lancashire Railway går gjennom flott landskap, og er som en reise tilbake i tiden der man sitter i tidsriktige vogner bemannet av personell i like tidsriktige uniformer. Selv billetten var autentisk gammeldags. Banens forgjenger ble i sin tid åpnet i 1846 for å betjene dette distriktet nord for Manchester, der en rekke byer under den industrielle revolusjon vokste frem som såkalte mill towns som del av regionen som fikk navnet Cottonopolis. Linjens passasjertrafikk i opphørte i 1972, før den ble besluttet stengt totalt i 1980, men siden den gang har altså entusiaster klart å gjenåpne den som en museumsjernbane som absolutt kan anbefales.

 



Jeg var altså ikke med helt fra den sørlige endestasjonen i Heywood, men turen fra Bury til Rawtenstall tar en halvtime, og på veien dit var det også trivelig å få et flyktig gjensyn med et fraflyttet fotballstadion som jeg besøkte i fjor høst - selv om det denne gang kun var i form av en rask kikk gjennom vinduene idet vi for forbi. Ewood Bridge var hjemmebane for Haslingden og senere for Stand Athletic, og måten jeg for et år siden fant den overgitt til naturen var både svært vakkert og usedvanlig trist på en gang. Mer om dette samt bilder det virkelig er anbefalt å ta en kikk på kan for øvrig finnes i mitt blogginnlegg fra mitt besøk til Ewood Bridge. Mens damplokomotivet snudde for å forberede returen, ble vi stående et kvarter på Rawtenstall stasjon, men jeg fant ut at dette var litt kort tid til å teste stasjonspuben som også her får meget gode skussmål. Turen tilbake til Ramsbottom tok et kvarter, og klokka kvart på fem kunne jeg stige av der og rette fokus mot kveldens kamp.

 



Ramsbottom er en markedsby med rett i underkant av 18 000 innbyggere, og selv man tradisjonelt tilhører Lancashire, ligger den med dagens grevskapsinndeling helt nord i grevskapet Greater Manchester - drøyt seks kilometer nord-nordvest for Bury og snaut to norske mil nord-nordvest for sentrale Manchester. Ramsbottom ligger ved elven Irwell, og her var det tidligere landbruk man i alt hovedsak drev med, før den på første halvdel av 1800-tallet ble en mill town med bomullsspinnerier og veverier. I disse dager har den blitt en turistattraksjon i seg selv, ikke minst takket være East Lancashire Railway, og den ligger da også flott til omkranset av høylandet i Penninene. Jeg tippet at jeg kjenner i hvert fall én som har gått tur opp til toppen av Holcombe Hill, der Peel Tower tårner over byen.

 



En annen sak av interesse er selvsagt verdensmesterskapet i Black Pudding-kasting som årlig avholdes i Ramsbottom. Dette er jo som selve Mekka å regne for en elsker av black pudding, og man kan muligens si at dette ikke er noen måte å behandle den utsøkte lokale delikatessen på, men litt moro skal man jo ha det. Denne konkurransen har som mye annet i området røtter tilbake til århundrer med kjekling mellom Lancashire og Yorkshire. Selve konkurransen går ut på at man skal kaste black pudding på Yorkshire-puddinger som er hengt opp, og vinneren er den som slår ned flest Yorkshire-puddinger med sine kast. Konkurransen arrangers i september måned, så da er det bare å kjenne sin besøkelsestid. I så måte var jeg da også litt tidlig ute med mitt besøk til trivelige Ramsbottom.

 



Da jeg steg av og så toget forsvinne i retning Bury mens damplokomotivet fløytet ivrig, var det fortsatt altså hele tre timer til kamp. Rett ved siden av den koselige stasjonen ligger imidlertid puben The Railway, og der var det ikke vanskelig å slå i hjel litt tid. Da jeg ikke hadde spist siden frokost, var det også en god mulighet til å stagge den etter hvert svært merkbare sulten ved å bestille meg en hjemmelaget pizza fra deres meny. Den falt godt i smak og ble skylt ned med en pint gyllen nektar, og etter å ha fått påfyll i glasset var det fortsatt godt av tid til å se seg litt rundt i byen. Etter en liten spasertur der jeg trasket litt rundt halvveis på måfå, rakk jeg også et lite glass på puben The Oaks før jeg satt kursen mot kveldens kamparena, som jeg fant ved å følge en vei som går ned langs toglinjen og leder til både fotballstadionet og cricketklubben som ligger rett ved siden av som nærmeste nabo.

 



Det var fortsatt halvannen time til avspark da jeg troppet opp ved inngangspartiet og betalte meg inn med £8, pluss ytterligere £2 for et eksemplar av kveldens kampprogram som absolutt var god lesning. Rett innenfor inngangspartiet står det en stor brakke som gjør nytte som matutsalg og såkalt tea bar, og her fikk jeg også byttet £3,50 mot en pin til min samling, men noen cider fikk jeg dog ikke. I stedet fikk jeg beskjed om at man benytter baren i cricketklubbens klubbhus, men at de muligens ikke hadde åpnet ennå. Derfor benyttet jeg foreløpig i stedet anledningen til å ta en liten runde rundt banen for å ta anlegget nærmere i øyesyn og (forhåpentligvis) knipse noen blinkskudd, i den grad det er mulig med et mobilkamera.

 



Dette har vært klubbens hjemmebane siden 1980, og det er egentlig litt overraskende at man på den tiden fortsatt var i stand til å kapre en så sentrumsnær tomt, men da klubben flyttet inn her var denne tomten ikke i bruk, og man beskriver den selv med ordet wasteland. Det er ikke lenger en passende beskrivelse på det klubben på imponerende vis sakte men sikkert har oppgradert til å bli et flott anlegg med en idyllisk beliggenhet der elven Irwell slanger seg rundt på to av sidene. Nettopp dette var dog også bakgrunnen for de voldsomme problemene klubben sto overfor da den vanvittige flommen i romjula 2015 sørget for at anlegget sto fullstendig under vann og at man til slutt gikk over to måneder uten å kunne spille hjemmekamp. I den nevnte brakka henger flere bilder som viser den dramatiske situasjonen, og da skal man jo også vite at dette heller ikke var første gang at man blir flomrammet her.

 



Harry Williams Riverside Stadium bærer navnet til grunnleggeren og formannen, og entres på den ene langsiden, der tilskuerfasilitetene er begrenset til hard standing under åpen himmel. I bakkant her finnes det imidlertid et bygg som ser ut som det kan huse klubbkontorer, VIP-område og garderober. Jeg beveget meg med klokka og vendte snuta mot bortre kortside, der man finner en ståtribune med noen betongtrinn og tak over hodet, og på utsiden her renner altså elven Irwell. Det gjør den også på utsiden bak bortre langside, da den gjør en sving her. Denne langsiden har to tribuner av forskjellig størrelse, og begge er sittetribuner. Den minste av disse har blå treseter, mens den største har plastseter i samme farge, og disse gjorde tidligere nytte på Manchester Citys gamle hjemmebane Maine Road.

 



På den siste kortsiden er det igjen hard standing som gjelder, men her har man på deler av langsiden et overbygg som gir tak over hodet. Selv om flere av tribuneseksjonene er nokså nye og ser temmelig moderne ut, er det ikke snakk om noen prefabrikerte tribuner. Jeg likte meg også umiddelbart på Riverside Stadium, som er nokså idyllisk plassert der den ligger innklemt mellom elven Irwell, cricketbanen og den nevnte toglinjen som jeg tidligere hadde vært passasjer på. Med min lille rundt unnagjort fikk jeg klarsignal til å oppsøke baren, og fikk med meg på veien en billett som bevis på at jeg hadde betalt og vært innenfor. Da var det bare å gå de få meterne bort til cricketklubben, der jeg kunne beundre en særdeles flott cricket-paviljong mens jeg sammen med en håndfull andre ventet på at baren i nabobygget skulle åpne.

 



Ramsbottom United ble stiftet så sent som i 1966, av dagens formann Harry Williams, og spilte sine første år i lokale ligaer som Bolton Amateur League og Bolton Combination. Etter å ha spilt i sistnevnte siden 1969, tok de i 1989 plass i Manchester League Division One, på et tidspunkt da de et snaut tiår tidligere altså hadde flyttet inn på det som fortsatt er deres hjemmebane. I sin andre sesong i Manchester League vant de divisjonen (på målforskjell foran den nevnte tidligere rivalen Haslingden) og rykket opp i ligaens Premier Division, og i 1995 fikk de til tross for en 7. plass rykke opp i North West Counties League. Våren 1997 vant de NWCL Division Two, og rykket opp i toppdivisjonen som på det tidspunktet het Division One.

 



Det var først sommeren 2008 at NWCL Division One byttet navn til NWCL Premier Division slik trenden til tross for logiske brister tydeligvis krevde. Rammy hadde uansett holdt seg i toppdivisjonen i samtlige sesonger siden opprykket, og våren 2012 sikret de seg 2012-tittelen og opprykk til Northern Premier League. Debutsesongen i NPL Division One North endte med en imponerende sjetteplass, men enda mer imponerende var de de gjorde i den påfølgende 2013/14-sesongen da 5. plassen man sikret seg til tross for poengtrekk ble fulgt opp med playoff-suksess mot alle odds. I semifinalen ventet nemlig bortekamp mot storfavoritt Darlington 1883, men Rammy utløste en aldri så liten bombe ved å vinne 2-0 før de også vant finalekampen 3-2 over Bamber Bridge på bortebane. Lille Ramsbottom United var i NPL Premier!

 



Der debuterte de med en 17. plass som er klubbens beste ligainnsats, men halvveis inn i sesongen hadde det dessverre allerede begynt å slå sprekker da managerduoen Anthony Johnson og Bernard Morley forlot skuta etter å blitt lokket til den mørke siden, og de tok snart med seg en store deler av spillertroppen til medieyndlingene i Salford City. Det var dermed klart at 2015/16-sesongen aldri ville bli enkel, og etter å ha endt sist opplevde klubben for første gang nedrykk da de måtte returnere til NPL Division One North. Det var i denne divisjonen at man denne kvelden skulle møte Burscough, og vi måtte heldigvis kun vente noen få minutter før vi nå ble sluppet inn i baren slik at jeg kunne betale £3,30 for en pint Kingstone Press og sette meg ned for å bla litt i programmet i fred og ro.

 



Jeg står ved min ros av programmet, men vil også mene at det kunne gjort seg med en tabell, selv om det var tidlig i sesongen. Faktum var uansett at Rammy hadde sesongåpnet med hjemmeseier over Goole, men nå kan man kanskje stille spørsmålstegn med hvorvidt Goole er noen målestokk denne sesongen, og siden den gang hadde da også Rammy tapt borte mot Kendal Town samtidig som de røyk ut av cupen med hjemmetap for verdens eldste fotballklubb Sheffield FC helgen før. For Burscough sin del hadde de innledet ligasesongen med å få 0-4 i sekken på besøk hos Trafford, før de spilte en målløs kamp hjemme mot Lancaster City, men de hadde i det minste tatt seg videre i FA Cupen der de i sin hittil siste kamp hadde tatt seg greit av Parkgate. Det var nok andre klubber som denne sesongen var forventet å kjempe helt i toppen, men noen hjemmesupportere ved nabobordet var i hvert fall optimistiske med tanke på seiersmulighetene denne kvelden.

 



Da jeg skulle tilbake inn på anlegget var jeg plutselig ikke kar om å finne igjen billetten der jeg ble stående og grave i lommene uten resultat, og jeg mistenkte at den lå igjen på bordet i baren, men før jeg kom så langt ble jeg heldigvis gjenkjent av en klubbrepresentant i inngangspartiet slik at jeg ble vinket innenfor. Der på innsiden traff jeg også på groundhopperen Tony Morehead, som jeg for så vidt var klar over at ville befinne seg her denne kvelden, men han sto nå og samtalte med et annet kjent fjes som jeg i ettertid plutselig ikke er i stand å huske hvem var. Det var uansett Tony, som Manchester City-supporter, som kunne fortelle meg om de nevnte setene fra Maine Road.. Etter en liten prat var det på tide å kaste innpå oppmerksomheten mot banen mens jeg gaflet i meg fleskesvor med jalapeno-smak.

 



Det var da også en underholdende innledning vi fikk se, og gjestene fikk en knallstart da de tok ledelsen i det sjuende spilleminutt. En ball inn i feltet ble av Dennis Sherriff lagt tilbake til Dean Shacklock som kom på et løp og hamret inn 0-1. Status quo var gjenopprettet kun tre minutter senere da en corner kun ble klarert ut til en Rammy-spiller som spilte ballen tilbake ut på kanten til Darren Green, og hans innlegg ble på glimrende vis headet i mål av Rammys nye kaptein Gareth Seddon. Ti minutter senere hadde vertene snudd kampen da Jason Hart sørget for 2-1, og samme mann kunne økt ledelsen da han ble spilt gjennom og avsluttet i stolpen. Gareth Seddon var også frempå igjen, men da hans heading gikk like over, sto det 2-1 på resultattavla da dommeren blåste for pause.

 



Det var litt synd at pizzaen tidligere hadde mettet meg såpass at jeg helt glemte å smake på klubbens paier med tilhørende mushy peas, men jeg rakk da i hvert fall å ile en tur bort til baren for å unne meg et raskt glass i pausen. Stemningen var nå god blant hjemmesupporterne, men etter å ha returnerte idet spillerne inntok banen, så jeg snart et hardtkjempende Burscough-lag som på ingen måte hadde gitt opp. Elliott Nevitt sendte i vei et skudd som virket å være på vei inn, men Rammy-keeper Jack Cookson fikk slått den utenfor med en feberredning. Det var hans mål som nå var mer truet enn hans motpart Xavier Parisi, og Burscough-spiller Joel Douglas fikk like etter en avslutning blokkert slik at ballen endret retning og gikk over. Da utligningen kom med et drøyt kvarter igjen av ordinær tid var det ikke direkte ufortjent, og det var et flott mål der Elliott Nevitt dempet ballen på brystet og hamret ballen i krysset fra rett utenfor 16-meteren.

 



Etter dette fikk de 264 tilskuerne se et par sjanser begge veier, men nå virket det igjen som om det var hjemmelaget som hadde mest å by på, og den største sjansen kom da et innlegg fra Alex Meaney endret retning i en Burscough-spiller og nesten gikk i mål der den dalte i bue over keeper Parisi, men en Burscough-forsvarer kom seg tilbake på streken og fikk med nød og neppe headet unna, slik at det endte 2-2. Det virket nok umiddelbart som om gjestene var litt mer fornøyde med det enn vertskapet, og undertegnede var i hvert fall fornøyd med en strålende dag og besøket i Ramsbottom når jeg forlot åstedet og gikk for å ta buss 472 tilbake til Bury. Tjue minutter brukte den på etappen til Bury Interchange, og jeg trakk meg umiddelbart tilbake og fant senga med litt lesestoff før lyset ble slukket.





English ground # 365:
Ramsbottom United v Burscough 2-2 (2-1)
Northern Premier League Division One North
Riverside Stadium, 26 August 2016
0-1 Dean Shacklock (7)
1-1 Gareth Seddon (10)
2-1 Jason Hart (20)
2-2 Elliott Nevitt (73)
Att: 264
Admission: £8
Programme: £2
Pin badge: £3,50

 

Next game: 27.08.2016: Thorne Colliery v Harworth Colliery
Previous game: 25.08.2016: West Ham United v Astra Giurgiu

More pics

 

 

26.08.2016: En tur med East Lancashire Railway

 



Da jeg denne fredagskvelden skulle på kamp hos Ramsbottom United, skulle det bare mangle om jeg ikke benyttet anledningen til å ta en tur med en av områdets store turistattraksjoner - den fantastiske museumsjernbanen East Lancashire Railway - og la den frakte meg til kamp. Vel, i hvert fall etter at jeg først hadde vært med opp til den nordlige endestasjonen i Rawtenstall. Mer om dette og mitt besøk hos Ramsbottom United kan leses et annet sted, men her følger i hvert fall noen bilder fra min tur med East Lancashire Railway - en liten reise tilbake i tiden.











Jeg hadde denne dagen hotell i Bury, og selv om den byen i dag ikke har noen togstasjon på det ordinære tognettet, har det ikke alltid vært slik, og stasjonen Bury Bolton Street er et minne om dette. I dag er det den første holdeplassen de nordgående togene stopper ved på sin vei fra Heywood nordover til Rawtenstall, og det gjorde meg heller ikke noe at en av Burys beste puber, The Trackside, er å finne på en av perrongene på den fantastisk koselige stasjonen som har blitt bevart i sin klassiske stil. Dagens siste tog til Rawtennstall gikk med damplokomotiv og hadde avgang klokka 15.45, og denne museumsjernbanen bød også på en unik mulighet til å ta seg til Ramsbottom på en koselig og spesiell måte. Etter Haywood og Bury Bolton Street stopper nemlig dens tog ved stasjonene Summerseat, Ramsbottom, Irwell Vale og til slutt Rawtenstall, og jeg betalte £8 for en returbillett da jeg planla å bli med helt opp til endestasjonen for deretter å bli med tilbake til Ramsbottom. Mens jeg ventet på toget, slo jeg meg ned på den nevnte puben The Trackside, der jeg koste meg med en flaske utsøkt Cornish Gold Cyder, og der kunne jeg saktens ha tilbragt flere timer mens jeg kikket på togene som gikk forbi. Det var nok imidlertid greit å komme seg med dagens siste tog da det tøffet inn på perrongen.










Engelskmennene er usedvanlig flinke til å ta vare på slike deler av sin historie, og det er da også grunnen til at de rundt om i landet har en rekke fantastiske museumsjernbaner som har blitt meget populære turistattraksjoner. East Lancashire Railway går gjennom flott landskap, og er som en reise tilbake i tiden der man sitter i tidsriktige vogner bemannet av personell i like tidsriktige uniformer. Selv billetten var autentisk gammeldags. Banens forgjenger ble i sin tid åpnet i 1846 for å betjene dette distriktet nord for Manchester, der en rekke byer under den industrielle revolusjon vokste frem som såkalte mill towns som del av regionen som fikk navnet Cottonopolis. Linjens passasjertrafikk i opphørte i 1972, før den ble besluttet stengt totalt i 1980, men siden den gang har altså entusiaster klart å gjenåpne den som en museumsjernbane som absolutt kan anbefales.










 

 

West Ham United v Astra Giurgiu 25.08.2016


Torsdag 25.08.2016: West Ham United v Astra Giurgiu

 



Med frokost inkludert i prisen ved Severn View Hotel i Worcester, var det ingen grunn til å ikke benytte seg av dette før jeg sjekket ut og igjen var på reisefot. Slik det utviklet seg må jeg innrømme at dette var dagen jeg minst så frem mot, selv om jeg selvsagt gjorde valgene selv, men om man ikke er interessert i å lese syting og mishagsytringer myntet på den moderne fotballen med sine turneringer og nybygg, kan det anbefales å avslutte her og finne på noe annet. Selv da jeg med blandede følelser sto på perrongen på Worcester Foregate Street og ventet på toget til London, gjorde jeg en aller siste vurdering og spurte meg selv for n'te gang om jeg hadde valgt riktig, og selv om jeg fortsatt var særdeles usikker, tok jeg plass på toget.

 



Helt siden UEFA Cupen ble til Europa League i 2009 har jeg ment at dette er en fullstendig tullete turnering som fremstår som en slags 'trøstepremie' for UEFA som gir storklubbene som blir slått ut av 'Champions' League en ny mulighet til å hevde seg økonomisk og sportslig. I likhet med 'Champions' League er uansett min interesse for turneringen totalt fraværende, og har hittil begrenset seg til å se FFK bli ydmyket av Lech Poznan. Men to det eller ei; denne sommeren valgte jeg faktisk å se trekningen for den siste kvalifiseringsrunden og også holde et lite øye med resultatet til Aberdeen da jeg ante muligheten for at de med avansement ville få hjemmekamp denne torsdagen - noe som til tross for en kamp med for meg begrenset interesse ville bydd på en fin mulighet til å besøke Pittodrie. Laget fra den skotske oljebyen ble imidlertid slått ut, men derimot merket jeg meg at West Ham hadde tatt seg videre og ville ha hjemmekamp denne torsdagen, slik at det i hvert fall ville være et alternativ på en ukedag som ofte byr på svært lite fotball.

 



Det ville da også by på en fin mulighet til å se deres nye hjemmebane, selv om det heller ikke akkurat fikk blodet til å bruse, men jeg kikket innom hjemmesidene og fant ut at billettene ville gå for £10. Som ventet var det ikke mange alternativer, men når sant skal sies virket en fjerde revisit til Welfare Park for å se Easington Colliery v Blyth Town i Northern League Division Two langt mer fristende og forlokkende. Om jeg ville til en bane jeg hittil ikke hadde besøkt denne dagen, var alternativene begrenset til to kamper i North Lancashire & District League Division Two (ensbetydende med step 12 - eller nivå 16 totalt). Tilsynelatende enkle "kamparenaer" i offentlige parker skremte meg ikke bort like mye som det faktum at begge bortelagene var reservelag, og dermed ble det raskt forkastet. Det var West Ham eller Easington Colliery.

 



Jeg kom til den konklusjon at det med en billettpris på £10 ikke ville være noen krise om jeg kjøpte billett til West Ham-kampen og senere ombestemte meg, og da billettene ble lagt ut for såkalt general sale mandag 15. august benyttet jeg anledningen. Med et ekstra pund i gebyr for å få lov til å gjøre deres jobb, endte jeg opp med å betale £11, og i tiden frem mot kampdagen fant jeg ut at en og annen kjenning også skulle på denne kampen. Jeg fikk snart en følelse av at jeg nå nesten måtte dit, og selv om jeg isolert sett visste at jeg i langt større grad ville trives hos gamle kjente i Easington Colliery, var det andre som påpekte at skribenten i meg nesten måtte benytte denne anledningen. Noen påpekte ganske riktig at man neppe vil slippe unna med £11 om man senere skal se ligakamp eller hjemlig cupkamp på Olympic Stadium, og mot bedre viten valgte jeg å gå på kompromiss med magefølelsen, slik at det likevel ble øst-London.

 



Ved Worcester Foregate Street innså jeg at jeg hadde blingset noe da jeg før frokost sjekket togtidene, men det var ikke et større problem enn at jeg kun ble med 11.03-toget et par minutter til Worcester Shrub Hill, for derfra å ta 11.22-toget til London Paddington. Drøyt to timer senere kunne jeg ta tuben til Liverpool Street, og derfra gjensto kun en liten tog-etappe på et kvarters tid ut til Ilford, der jeg hadde betalt £39 for overnatting ved York Hotel. Det ble umiddelbart klart for meg at dette etablissementet like ved togstasjonen i Ilford ikke var noe Ritz, men nå skulle jeg jo heldigvis bare overnatte der, og jeg fikk raskt sjekket inn uten at jeg vel brøt noen av punktene på reglementet som til forveksling kunne minne litt om Sharia-lover. Med tanke på demografien i området, kryr det vel ikke akkurat lenger av puber i Ilford, og i stedet for å lete rundt i det lite trivelige området valgte jeg å nøye meg med et måltid på Wetherspoons-puben The Great Spoon of Ilford før jeg returnerte til togstasjonen.

 



Etter å tatt toget tilbake til Stratford kunne jeg egentlig gått derfra, men jeg hadde fått anbefalt et skjenkested eller to i nærheten av Overground-stasjonen Hackney Wick, som også er i gangavstand til det olympiske stadion, og tok derfra Overground-tog videre ett stopp for å gå av der. Stadionet befinner seg i et våtlandsområde der jeg vil tro det er fort gjort å gå seg vill i mylderet av broer og stier som krysser og går langs de forskjellige grener av elven Lea og kanalene som er tilknyttet den. Dette er et grenseområde mellom London-bydelene Newham, Tower Hamlets og Hackney, og allerede for 200 år siden blomstret industrien langs elven Lea. En rekke av de gamle industritomtene er i dag omgjort til blant annet atelier og studioer for kunstnere, og mange vil således peke på bohempreget. For egen del synes jeg det fremsto som et delvis forslummet område med en rekke shabby småbedrifter, og som var bortimot totalt nedtagget av graffiti. The White Building hadde blitt anbefalt som en utmerket skjenkested for cider, men til tross for at man hadde en stor uteservering langs en av kanalene, var det så fullstappet der at jeg etter et kvarter i kø med svetten snart rennende nedover ryggen la det på is og i stedet gikk for å hente ut billetten jeg hadde bestilt.

 



Det skulle vel egentlig være ganske unødvendig å presentere klubben West Ham United, for selv om premieskapet ikke helt reflekterer klubbens stilling på balløya, så er det en av Englands mest populære og tradisjonsrike klubber. Det hele startet i 1895 under navnet Thames Ironworks FC, som bedriftslaget til firmaet med samme navn. I 1900 tok man dagens navn, og etter at The Hammers ble valgt i Football Leagues andredivisjon i 1919, har de siden den gang aldri vært utenfor de to øverste divisjoner. De har aldri vært engelsk ligamester, og kanskje noe overraskende er deres beste ligainnsats 3. plassen i 1985/86-sesongen. Da har de gjort det skarpere i cupturneringer, selv om det endte med tap i deres første FA Cup-finale - den herostratisk berømte 'White Horse Final' i 1923, som var den første på Wembley, der de måtte gi tapt for Bolton Wanderers. De måtte vente en god stund på neste mulighet.

 



Det var i 1960-årene at West Ham under ledelse av manager Ron Greenwood hadde sin beste periode. FA Cupen ble omsider vunnet i 1964 etter finaleseier over Preston North End, og året etter fulgte de opp med suksess i den europeiske cupvinnercupen der 1860 München ble slått i finalen. At dette ble gjort med et lag nesten utelukkende bestående av London-gutter er et tankekors i dagens fotball, og de var sesongen etter nære på å forsvare cupvinnercup-tittelen men tapte i semifinalene mot Borussia Dortmund. På denne tiden var da også flere av klubbens spillere sentrale i det engelske landslaget, og blant engelske VM-vinnere i 1966 var Hammers- og landslagskaptein Bobby Moore, Geoff Hurst som ble hattrick-helt i VM-finalen, og Martin Peters som også scoret i finaleseieren over Tyskland.

 



West Ham United vant igjen FA Cupen i 1975, da de i finalen beseiret (2-0) et Fulham med Bobby Moore på laget, og igjen tok man seg påfølgende sesong til finalen i den europeiske cupvinnercupen, der man denne gang imidlertid måtte se seg slått av belgiske Anderlecht. Da en ny FA Cup-triumf fulgte i 1980 - med finaleseier 1-0 over Arsenal - var The Hammers i andredivisjon, og dette er fortsatt siste gang verdens gjeveste cupturnering ble vunnet av en klubb utenfor øverste divisjon. Sesongen etter rykket de også opp igjen, men har siden den gang vært på flere visitter på nivå to. Klubben fra Øst-London har alltid hatt profiler og enkeltspillere, men har nok blitt mer kjent for å fostre frem stjernespillere som deretter går til andre og større klubber. Det nærmeste klubben har kommet et trofé av betydning siden 1980 er den tapte FA Cup-finalen i 2006, da Liverpool på overtid sikret ekstraomganger og senere vant etter straffesparkkonkurranse. Men West Ham United forblir et stort navn i engelsk fotball; ikke minst takket være sine mange og trofaste supportere.

 



Trofaste har mange i hvert fall vært frem til nå, men det har i forkant av flyttingen fra Boleyn Ground vært knyttet en viss spenning til hvordan fansen ville reagere på at klubben flyttet ut av sitt tradisjonelle område og en hjemmebane med en lang historie og inn på et temmelig sjelløst anlegg som først og fremst er bygget som friidrettsarena i en annen del av byen. Samtidig er det vel lenge siden området rundt Boleyn Ground var noe kjerneområde for klubben, der befolkningen i dag i all hovedsak er asiatiske innvandrere med langt større interesse for cricket og bønn i moskeene. Det er dog ingen hemmelighet at mange har signalisert at dette ville bety slutten på deres tid som fast innslag på hjemmekamper, og blant de West Ham-supporterne jeg selv kjenner, har jeg vel fortsatt til gode å høre noen av de uttrykke begeistring med tanke på dette. Samtidig vet nok klubben godt hvordan den moderne fotballen fungerer og at man med et nytt "storslagent" anlegg vil kunne tiltrekke seg store navn på spillersiden som igjen vil føre til at horder av den nye generasjonen fotballsupportere vil komme stormende til fra både andre bydeler, andre deler av landet, og andre land og verdensdeler - i hvert fall så lenge man har en viss suksess på banen og kan kjempe i verdens mest oppskrytte liga. Og i sannhetens navn hadde de visstnok allerede solgt rundt 50 000 sesongkort!

 



Kanskje er det en av grunnene til at klubben har valgt å inkludere London-navnet i sin nye logo, som naturlig nok måtte endres ved flyttingen fra Boleyn Ground da den gamle inneholdt tårnene på fasaden til sistnevnte stadion, og dermed vil forsøke å markedsføre seg selv som en klubb for "hele London". Det kan jo i seg selv slå begge veier, men de håper vel at gevinsten i form av nye supportere vil overgå antallet øst-londonere som føler seg støtt vekk. Olympic Stadium, som klubben nå også har omdøpt til London Stadium, ligger som kjent tilknyttet PL-parken Queen Elizabeth Olympic Park, og jeg ankom nå nordfra der jeg kom gående på en av de brede avenyene med kurs mot stadion og skulpturen og observasjonstårnet Orbit Tower som rett ved siden av ser mest ut som en berg-og-dalbane når man ser den fra avstand. Etter å ha gått rundt halve stadionets utside fant jeg billettkontoret og fikk der hentet ut min billett, før jeg raskt stakk snuta innom klubbens nye store Superstore for å betale £3 for en pin og £3,50 for et eksemplar av kveldens kampprogram.

 



Det var fortsatt nesten to timer til kampstart, og jeg vurderte flyktig en retur til The White Building for å leske strupen med en pint på det som faktisk ble rapportert å være årets hittil varmeste dag i London. Jeg følte imidlertid at jeg de timene jeg svettet meg gjennom turen fra Worcester til Ilford, samt den i dobbelt forstand svette opplevelsen i trengselen ved nevnte skjenkested noe tidligere, slik at jeg forkastet denne tanken og gikk i stedet til innkjøp av en flaske Fanta fra en av de mange bodene som solgte mat på utsiden. £2,90 for en flaske Fanta er jo norsk pris, og det virket å være veiledende for samtlige utsalg på og rundt anlegget, da det også var prisen da jeg omsider kom meg innenfor. Men foreløpig gikk jeg for å slå meg ned på en benk nede ved kanalen, der jeg kikket litt i programmet som snart ble lagt bort til fordel for min medbragte bok som jeg nå var glad jeg hadde tatt med meg fra hotellet. Hodetelefonene hadde jeg heldigvis også tatt med, og jeg tilbragte en drøy halvtime der med å lese og lytte til et album hvis tittel tilfeldigvis var nokså beskrivende på det som ventet meg.

 



Ikke bare er Dystopia det beste Megadeth-album på år og dag, men tittelsporet hadde også passet svært godt som lydspor da jeg etter å ha blitt grundig ransaket kunne entre inngangsparti J og selv ta anleggets indre i nærmere øyesyn. Sjelden har uttrykket "
bowl design" passet bedre på et stadion, og rundt hele det uinteressante og lite inspirerende indre er det to etasjer med tribuner, selv om man på West Stand (som selvsagt allerede har fått et annet sponsornavn) har et stort område med VIP-fasiliteter som kan gi inntrykk av et tredje nivå. Det er i og for seg noe merkelig at de har blitt plassert på denne langsiden, der man er lengst unna banen, for her er man såpass langt unna gressmatta at man kanskje likevel ikke skal le avvisende av spøkene om at man bør få med kikkert i billettprisen. Midt på denne langsiden vil man selv på de fremste seteradene være bortimot en halv banebredde unna banens sidelinje! Dette har nok en naturlig forklaring i at de nederste nivåene er seksjoner som kan skyves frem og tilbake ettersom anlegget også skal fortsette å være friidrettsarena, men det forklarer vel ikke helt hvorfor man er lenger unna på denne siden enn på de andre. Ellers er det også store gap mellom disse flyttbare nedre nivåene og 'andreetasjene', slik at man har laget 'gangveier' og installert en rekke storskjermer. Et karakterisk trekk er dog de triangulære klasene av flomlys oppunder taket rundt anlegget.

 



Ut fra bildebevis var jeg nokså forberedt på at jeg ville mislike anlegget, men da jeg først befant meg på Bobby Moore Stand så mislikte jeg det ikke. Jeg hatet det, og etter hvert som kvelden skred frem så kom jeg til den konklusjon at jeg hatet det temmelig intenst. Jeg synes først og fremst synd på West Ham-fansen som etter 112 år på Boleyn Ground blir flyttet til dette dystopiske anlegget. Alle kjenner vel til hvordan dette anlegget ble bygget til London-OL i 2012, og likeledes er vel prosessen som førte til at det ble West Ham Uniteds hjemmebane godt kjent. Både Tottenham Hotspur og mer lokale Leyton Orient var jo også interessert, men til slutt ble det altså The Hammers som fikk tilslaget med en 99 år lang leieavtale. Ikke minst er det jo mange som har reagert på at klubben i realiteten fikk en voldsom fordel ved at det er skattebetalerne som i hovedsak har betalt majoriteten av de voldsomme kostnadene dette medførte. West Ham har kun stått for £15 millioner av de £272 millionene det kostet å bygge om stadionet som nå totalt skal ha kostet britiske skattebetalere nesten en milliard pund.

 



Med en leie på £2,5 millioner i året kunne man jo tenkt seg at klubben eventuelt vil kunne slite om de skulle rykke ned, men leia vil halveres om de skulle rykke ned i Championship, samtidig som den vil øke om man skulle kvalifisere seg for 'Champions' League. I tillegg slipper klubben å bekoste vakthold, politi, vedlikehold av banen etc. Til tross for såpeboblene som nå fosset ut av såpeboble-kanonene og med klubbhymnen "
I'm Forever Blowing Bubbles" strømmende ut av høyttalerne slo det meg at jeg likevel ikke hadde en følelse av å være på West Hams hjemmebane. I stedet sto jeg med en følelse av at jeg kunne vært på et hvilket som helst stadion som en nøytral kamparena. Dette vil da også være en utfordring ved et anlegg der man hvert år etter sigende vil måtte fjerne alle skilt etc som bærer klubbens navn for så å installere det igjen ved sesongstart. Jeg fant uansett frem til riktig rad og setenummer der jeg hadde fått et sete på fremste rad på 'andreetasjen'.

 



Det var rett og slett tilfeldig, for da jeg bestilte fikk jeg kun velge tribuneseksjon og ikke rad/sete, selv om jeg snakket med andre som mener de fikk dette valget. I etterkant av klubbens første PL-kamp her hadde det blitt masse skriverier om at et antall bortesupportere fra Bournemouth hadde måttet stå da de fikk tildelt plasser der setene fortsatt ikke var installert, samtidig som klubben var mest opptatt av å kaste ut hjemmesupportere som ville se kampen stående. Det var selvsagt for mye å håpe på at jeg skulle få tildelt en plass uten sete, og allerede før kampstart hadde vi vel hørt formaningene om hvor farlig det var å stå (og at det derfor var strengt ulovlig og førte til utkastelse og mulig utestenging fra fremtidige kamper) at selv de rumenske bortesupporterne nok kunne de på rams. Merkelig hvordan jeg har overlevd i alle disse årene.. Det var uansett på tide å snu oppmerksomheten mot kveldens kamp, og det var først nå jeg ved hjelp av en rask ny kikk i programmet fant ut at dette var andre sesong på rad at West Ham United møtte nettopp rumenske Astra Giurgiu på dette stadiet av denne turneringen - den siste kvalifiseringsrunden før gruppespillet, og jeg leste meg frem til at det forrige sesong var rumenerne som trakk det lengste strået.

 



Første kamp i Romania hadde endt 1-1, og mitt håp for kvelden var først og fremst at det ikke skulle gå til ekstraomganger. Hjemmelaget var da også favoritter, og derfor forventet jeg at de skulle klare brasene i løpet av 90 minutter, selv om noen uttrykte bekymring over at de manglet Dimitri Payet. Kanskje var det en medvirkende årsak til at de syntes å mangle kreativitet i løpet av det som skulle bli en frustrerende kveld for The Hammers, og selv da linjemannen ga de en gavepakke ved å ikke gjøre jobben sin klarte ikke en offside-plassert Jonathan Calleri å utnytte det da han kom alene med Astra-keeper Silviu Lung Jr. Sistnevnte er sønn av keeperen Silviu Lung som spilte 77 landskamper for Romania og som voktet deres mål i både EM 1984 og VM 1990, og junior skulle etter hvert stå frem som banens gigant denne kvelden. I løpet av første omgang må han ha nærmet seg et tosifret antall redninger - ikke minst på langskudd fra Pedro Obang og Winston Reid. Den tidligere Reading-spilleren Mikhail Antonia hadde dessuten et skudd som endret retning og gikk utenfor, men et bortelag som visste de måtte score for å avansere ble litt modigere mot slutten av omgangen, og i dens siste minutt ble et tafatt Hammers-forsvar utmanøvrert da Filipe Teixeira ble spilt gjennom og sendte ballen i mål bak keeper Darren Randolph. Det er ni år siden Teixeira scoret tre mål på tre kamper for West Bromwich Albion, og han har nok siden den gang gått i glemselen hos mange engelske fotballfans, men Hammers-fansen vil kanskje huske ham etter dette.

 



Etter denne kalddusjen startet West Ham jakten på utligning etter pause, men det var fortsatt noe som manglet. Calleri brant igjen en stor sjanse da han fikk heade på nesten blank goal, men endte opp med å 'skuldre' ballen på mål, der keeper Lung i sannhetens navn leverte en kjemperedning. Mikhail Antonio stupte like etter frem for å heade inn, men han ble snarere skutt i senk slik at ballen gikk via ham og utenfor. Et lite lyspunkt for vertene sto Ashley Fletcher for da han kom inn og som et frisk pust og løftet laget noe. Inne i boksen føyde han seg imidlertid inn i rekken av spillere som misbrukte gode muligheter da han fra fem meter skjøt rett på keeper Lung som fortsatte å imponere. Enner Valencia var en annen innbytter som prøvde seg, men han var svært anonym bortsett fra da han sendte i vei et frispark som Lung slo utenfor med en ny glimrende redning. Jeg ble stadig mer urolig for en utligning, men Lung ordnet også opp med et par siste desperate forsøk, og dommeren blåste av til rumensk jubel etter 0-1 og dermed 1-2 sammenlagt.

 



West Ham United hadde for andre år på rad blitt slått ut av det rumenske laget som hadde kommet fra tap 1-5 for CFR Cluj i hjemlig serie, og som hadde fått sin manager Marius Sumudica suspendert i hjemlig liga for brudd på gambling-reglementet. Man kan jo også legge til at Astra-manageren opplyste at de operer med et lønnsbudsjett som tilsvarer £110 000 i måneden, og når man sammenligner det med West Hams lønnsbudsjett på rundt £80 millioner i løpet av inneværende sesong, så er det kanskje ikke rart at hjemmefansen nok syntes det var litt flaut der de som de ikke allerede hadde forlatt arenaen responderte med pipekonsert. Der og da leverte de vel muligens kveldens høyeste desibelnivå siden Astra-målet hadde sørget for tystnad på et anlegg der atmosfæren blant de 56 932 tilskuerne heller ikke var elektrisk før dette. Om ikke annet var undertegnede fornøyd med at jeg slapp ekstraomganger, da 90 minutter var mer enn nok for meg på et anlegg som sikkert er supert for friidrett, men ikke for fotball (og det har med langt mer enn løpebaner å gjøre).

 

 

Jeg hadde avtalt å møte min groundhopper-kompis Brenden, som nå tok kontakt for å avtale møtested. Han hadde tatt turen ned fra Preston, og skulle om noen få dager flytte til Kina(!) for å jobbe der i tre år. Derfor var det en fin anledning til å treffes - noe som også hadde vært en medvirkende årsak til mitt valg denne dagen, og mens jeg ventet på ham traff jeg på en annen groundhopper-kjenning som før han jogget av gårde rakk å bekrefte at stadionet heller ikke falt i smak hos ham. Kort etter kom også Brenden, og vi spaserte opp til The White Building, der det imidlertid var så fullt at vi valgte å ta Overground-toget to stasjoner videre til Hackney Central og heller ta en pint i roligere omgivelser ved puben The Cock Tavern. Det ble to pints med Equinox cider på begge to før vi brøt opp, og etter å ha ønsket Brenden lykke til i Kina, tok jeg Overground-toget tilbake til Stratford og tog videre til Ilford, der jeg kunne krype til køys i visshet om at morgendagen var en dag jeg så frem til og som ville by på en retur til non-league.





English ground # 364:
West Ham United v Astra Giurgiu 0-1 (0-1)
Europa League, Play-off Round
Olympic Stadium, 25 August 2016
0-1 Filipe Teixeira (45)
Att: 56 932
Admission: £10 (+ £1 booking fee)
Programme: £3,50
Pin badge: £3

 

Next game: 26.08.2016: Ramsbottom United v Burscough
Previous game: 24.08.2016: Malvern Town v Bewdley Town

More pics

 

 

Malvern Town v Bewdley Town 24.08.2016


Onsdag 24.08.2016: Malvern Town v Bewdley Town

 



Når man har overnattet i Blackpool, er det når sant skal sies ingen selvfølge at man våknet opp frisk og rask og uten antydning til kuppelhue, men denne gang hadde jeg klart å motsto fristelsen av å kaste meg ut i byens herostratisk berømte uteliv som det går gjetord om langt utenfor landegrensene, og det var jeg glad for da jeg tuslet ned for å få servert en full english breakfast. Den kunne kanskje ikke måle seg med varianten jeg ved de siste par besøkene i byen hadde blitt vant til ved Wexford's Diner et steinkast unna, og som jeg også hadde vurdert denne gang, men all den tid frokosten var inkludert i prisen ved etablissementet Newbury kunne jeg like gjerne spare noen pund, og det var da egentlig heller ingenting å utsette på deres variant. Da klokka slo ti hadde jeg nettopp sjekket ut og var på vei opp til togstasjonen Blackpool North.

 



Derfra startet ferden som denne dagen skulle ta meg ned til West Midlands og Worcestershire, og første etappe gikk med 10.40-toget til Preston, der jeg byttet til toget som skulle ta meg ned til Birmingham New Street. Det foreløpig siste strekket gikk derfra til Worcester Foregate Street, der jeg rundt klokka halv tre kunne stige av etter nesten fire timer på farten. Jeg hadde betalt £39 for kost og losji ved Severn View Hotel, og siden det ikke er første gang det var min base, fant jeg raskt frem til dette etablissementet som slik navnet tilsier ligger nede ved Severn-elven som renner gjennom byen. Jeg fikk sjekket inn og slengt fra meg bagasjen, og deretter var det på tide å få seg et skikkelig måltid i skrotten.

 



Allerede på spaserturen fra togstasjonen hadde jeg merket meg at restauranten Poppins fristet med det som viste seg å være en voksen porsjon
liver & onions, og når man for £5,99 også inkluderte hjemmelaget is til dessert, var jeg ikke vond å be. Et herlig tradisjonelt måltid falt svært godt i smak hos undertegnede, som snart slentret videre bort til togstasjonen, men fant ut at det var tid til en kjapp pitstop på Wetherspoons-puben The Postal Order rett ved siden av. Etter å ha lesket strupen med en flaske Orchard Pig Reveller var det på tide å sette seg på et av togene som skulle videre mot Malvern, der jeg denne kvelden hadde blinket meg ut West Midlands (Regional) League-kampen mellom Malvern Town og Bewdley Town på Langland Stadium.

 



Under planleggingen av denne turen var jeg dog klar over at jeg var nødt til å holde et lite øye med Malvern Towns innsats i FA Cupen, for dersom de hadde tatt seg til cupens
preliminary round og der spilt uavgjort, ville ligakampen mot Bewdley Town etter alle solemerker ble omberammet. Det viste seg å være lite å "bekymre" seg for da Malvern-klubben røyk ut ved første hinder da de i extra preliminary round tapte hjemme 1-2 for Rocester. Kamp hos Corby Town vært et av de mest aktuelle alternativene som jeg først vurderte, men nå slapp jeg å bekymre meg over slikt. Togturen mellom Worcester og Malvern tar kun drøyt ti minutter, og jeg hoppet av på stasjonen Malvern Link for å lade opp med en pint Strongbow Cloudy Apple på puben The Bakery Inn.

 



Malvern ligger i det vestlige Worcestershire, ikke langt fra grevskaps-grensen mot Herefordshire, og har omtrent 30 000 innbyggere. Dette inkluderer både det tradisjonelle og kommersielle sentrum Great Malvern ved den østlige foten av Malvern Hills, og det mindre Malvern Link som nord for sentrum har godt fra å være en egen landsby til å vokse sammen med Great Malvern som en slags forstad. Det nevnte høydedraget Malvern Hills har fått utmerkelsen
'Area of Outstanding Natural Beauty', og omtales gjerne som West Midlands' mest populære turistattraksjon som ikke koster penger. Her finner man også vannkilden som på 1800-tallet førte til at Malvern vokste frem som en såkalt spa town, med velstående turister som kom for å besøke deres kurbad. Denne industrien hadde selvsagt en nedgangstid mot slutten av Viktoriatiden, men i Malvern var man tidlig ute med å gjøre om mange av de gamle villaene og hotellene til private skoler og andre utdanningsinstitusjoner.

 



Nå hadde ikke jeg kommet for å få hverken spa-behandling eller utdanning (og ei heller en date med Cher Lloyd som noen morsomme kompiser antydet), og omsider tømte jeg glasset da det var på tide å oppsøke kveldens kamparena. Jeg valgte å la buss 44D frakte meg dit ned, og £1,50 fattigere kunne jeg etter fem minutter stige av ved en holdeplass et par minutters gange fra Langland Stadium. Der kunne jeg betalte meg inn med £4 og sikre meg et eksemplar av kveldens kampprogram for ytterligere £1. Det var i overkant av en time til avspark, og første stopp var klubbhusets bar der jeg betalte £2,90 for en pint Aspall som jeg nippet til mens jeg bladde i det nokså enkle programmet.

 



Man blir tydeligvis ikke helt enige om hvorvidt Malvern Town ble stiftet i 1946 eller 1947, men de ble uansett startet opp under navnet Barnards Green FC, og spilte sine første sesonger i Worcestershire League. Man ser også ut til å ganske snart ha endret sitt navn til dagens Malvern Town FC, for det var navnet også da de i 1955 tok plass i Worcestershire Combination (som senere ble til Midland Combination) og vant denne ligaen på første forsøk. Da de i 1979 hoppet over til West Midlands (Regional) League hadde de i så godt som samtlige sesonger vært å finne i tabellens øvre del, uten å klare å kopiere debutsesongens ligatittel. I 1990-årene måtte de tilbringe to sesonger nede i WMRL Division One, men var snart tilbake i ligaens Premier Division som omsider ble vunnet våren 2004.

 



Dermed sikret Malvern Town opprykk til Midland Alliance, og to sesonger senere var tredjeplassen der godt nok til de også fikk rykke opp i Southern League for å ta plass i divisjonen som den sommeren (2006) ble omdøpt til Division One Midlands. Etter å ha debutert med 17. plass, gikk det snart tyngre, og etter å ha endt nest sist sesongen etter ble man kun reddet av at Berkhamsted Town gikk konkurs. Kanskje var benådningen en bjørnetjeneste, for påfølgende sesong gikk Malvern Town på en rekke sviende stortap, endte helt sist og måtte returnere til Midland Alliance. Der fortsatte The Hillsiders å slite, og to sesonger senere endte det våren 2011 med nytt nedrykk tilbake til WMRL Premier Division. Etter at man for noen få sesonger siden var på konkursens rand med voldsomme økonomiske problemer, virker det nå som om det ser lysere ut enn på lenge for Malvern Town.

 



Malvern Town endte forrige sesong på en oppløftende 3. plass, og selv om de som nevnt hadde blitt slått ut av FA Cupen, hadde de starten ligasesongen 2016/17 med å vinne samtlige av sine tre kamper så langt. Enda mer imponerende var det at det hadde blitt gjort uten å slippe inn mål, slik at de nå sto med statistikken 3-0-0 og en imponerende målforskjell på 13-0. En klubbrepresentant mente at det ikke hadde vært ham imot om klubben skulle sikre seg opprykk, men dette er en vanskelig liga å ta seg ut av da det normalt kun er én opprykksplass, og i toppen virket når sant skal sies Wolverhampton Sporting Community usedvanlig sterke der de sto med 5-0-0 og full poengpott så langt. Kveldens gjester Bewdley Town sto med 0-2-3 og jaktet sin første seier for sesongen, og således var hjemmelaget på papiret nokså stor favoritt.

 



Flotte bilder fra Langland Stadium hadde vært medvirkende til at jeg endte opp her denne kvelden, og nå gikk jeg for å ta en kikk. Og la det være sagt med en gang; her dreier det seg i stor grad om hovedtribunen og et flott bakteppe. Den nente hovedtribunen står midt på den ene langsiden, rett ved siden av inngangspartiet. Sitteplassene den byr på er opphøyet fra bakken og entres via trapper i forkant, og foran disse er det også en slags
paddock der man kan se kampen stående. Laglederbenkene i mur er også på denne langsiden, men på hver sin side for hovedtribunen; lenger ut på flankene. Bortsett fra denne fjonge tribunen er det stort sett kun hard standing rundt hele banen, med unntak av et lite parti midt på motsatt langside, der et lite provisorisk overbygg gir tak over hodet til de som står på en liten betongplatting her.

 



For noen få år siden var det nærmest opplest og vedtatt at klubbens tid ved Langland Stadium gikk mot slutten og at man ville se seg om etter et nytt sted å spille siden man så seg nødt til å selge sin hjemmebane for å ikke gå konkurs. Etter at klubben ble reddet av at to lokale forretningsmenn tok over, har man åpenbart gått bort fra dette, og gikk i stedet inn for å ruste opp Langland Stadium, samtidig som noe så sjeldent som samarbeidsvillige lokalpolitikere tilsynelatende har lagt visse ting til rette. Planene skal for øvrig innebære et nytt og større klubbhus med bedre fasiliteter, mens de dessverre også vil bety at gress-underlaget blir byttet ut med kunstgress. Om jeg ikke nevnte det vedrørende klubbhuset og dets bar, så et de å finne i bygget i bakkant av hovedtribunen, og jeg hadde tenkt meg tilbake dit for å unne meg påfyll i glasset...etter at jeg hadde nytt utsikten fra bortre langside litt.

 



Når man står på bortre langside og skuer over mot hovedtribunen på motsatt side, kan man nemlig ikke unngå å legge merke til det flotte bakteppet i form av Malvern Hills som i bakgrunnen tårner over anlegget. Der oppe på høydedragets høyeste punkt, Worcestershire Beacon (425 m.o.h.), skal man ha en panoramautsikt som gjør at man skal kunne se deler av 13 grevskaper, i tillegg til Bristol-kanalen og katedralene i både Worcester, Gloucester og Hereford. Det sies jo ofte at fastboende gjerne kan ta lokal natur og forskjellige attraksjoner for gitt, og man kan spørre seg om det er tilfelle når man på Langland Stadium valgte å bygge hovedtribunen slik at den gir utsikt mot et nokså trist boligfelt heller enn den flotte utsikten man ville hatt mot Malvern Hills om den hadde stått på motsatt side.

 



Tilbake i baren kom jeg i prat med et par karer på nabobordet, som lot meg ta en kikk på lagoppstillingene der nå satt med. Dette viste seg å være representanter for bortelaget Bewdley Town, og det var starten på en lengre samtale med noen meget trivelige karer som mente at jeg snart måtte legge turen til Bewdley Town og deres Ribbesford Meadow, der jeg ville ønskes hjertelig velkommen. Det ville da også vært en spennende destinasjon, og siden jeg for noen år siden hadde en affære med en frøken fra nettopp Bewdley, burde jeg kanskje ha benyttet anledningen tidligere. Uansett; bortefolket mente at de nok var bedre enn det tabellen foreløpig vitnet om, men at de forventet en beintøff kamp denne kvelden.

 



Det var da også tydelig at gjestene virket å ha kommet til Langland Stadium med håp om å krige seg til uavgjort og ta med seg ett poeng nordover. Det var da noe de også gjorde på imponerende vis og i slik grad at selv om Malvern hadde mest ball og et spillemessig initiativ, så slet de tidlig med å skape noe særlig med sjanser, og Bewdley hadde faktisk selv også et par skumle kontringer som dog heller ikke førte til noe av betydning. Den første halvdelen av første omgang var langt noen festforestilling, og da vi passerte halvspilt omgang, var vel det mest dramatiske som hadde skjedd for undertegnedes del at en løpsk ball plutselig kom farende og slo overende mitt knapt halvfulle pint-glass (som heldigvis var i plast) slik at jeg med nød og neppe unngikk en cider-dusj. Jeg oppfattet faren akkurat tidsnok der en duell førte til at pinten virket utsatt der den sto på toppen av gjerdet, men jeg ble likevel gjenstand for latter fra noen sidemenn som sto like ved meg under overbygget på bortre langside.

 



De 107 tilskuerne fikk i hvert fall se at det hevet seg noe da vi nærmet oss halvtimen, og ikke minst hjemmelaget begynte å nærme seg målet. Både Dave Reynolds og Luke Corbett hadde scoret i samtlige av vertenes ligakamper så langt denne sesongen, og det var en statistikk de nok var ivrige etter å opprettholde. Reynolds hadde allerede vært frempå med en avslutning like utenfor da han sendte Malvern Town i føringen med det som ganske sikkert egentlig var ment som et innlegg. Ballen gikk imidlertid gjennom hele feltet og utmanøvrerte keeper Darren Steadman før den gikk i mål via innsiden av bortre stolpe. Vi hadde passert 33 minutter, og det sto 1-0 etter at Malvern omsider klarte å bryte gjennom - dog med en liten dose tur involvert. Ledelsen sto seg imidlertid kun i drøyt fem minutter, og utligningen var nesten direkte komisk.

 



En lang ball ble spilt opp i Malvern-feltet, og hjemmekeeper Charlie Weaver hadde ikke den beste inntreden da en bortespiller fikk avsluttet på mål. Ballen traff stolpen, og da Malvern-forsvarer Dene Whittal-Williams tilsynelatende skulle klarere til corner, headet han i stedet nærmest på uforklarlig vis ballen i eget mål. Hjemmelagets første baklengsmål i ligaen denne sesongen var et faktum, og det kom altså i form av selvmål som sørget for at det nå sto 1-1. Det var også stillingen da dommeren blåste for pause, og det var nok liten tvil om at hjemmefolket var noe skuffet over pauseresultatet og at de ikke hadde klart å holde på ledelsen. Selv benyttet jeg anledningen til å erstatte den skadeskutte pinten med en Bovril til £1 samtidig som jeg lot en chicken & mushroom pie til £2 døyve antydningen til rumling i magen.

 



Bewdley Town gikk respektløst til verks i andre omgang, og var tidlig frempå med en skummel avslutning som suste like over, men snart var det igjen Malvern Town presset for igjen å ta ledelsen. Ti minutter ut i omgangen hadde Luke Corbett en gyllen mulighet da han ble spilt gjennom alene med keeper Steadman, men gjestenes sisteskanse rykket ut og gikk seirende ut av duellen. Ti minutter senere var det Nathan Hayward sin tur til å prøve seg, men hans skudd gikk igjen like over mål. Gjestene holt deretter på å ta ledelsen mot spillets gang etter at en god kontring endte med en avslutning som gikk like utenfor. Med et kvarter igjen begynte det virkelig å dra seg til, og Malvern hev stadig flere folk fremover i jakten på seiersmålet, mens Bewdley forsvarte seg godt med nebb og klør.

 



Det brøt nesten ut fullt basketak etter en episode der en Bewdley-spiller kolliderte med representanter for vertenes trenerapparat på sidelinjen, men dommeren fikk omsider ordnet opp, og når vi nå dro oss mot full tid var det lange perioder med det som må kunne kalles
power play der Malvern nærmest beleiret Bewdley-feltet. Bewdley virket nå fornøyd med å måke ballen unna og la klokka gå, men helt på tampen var hjemmelaget utrolig nærme da Luke Corbett fyrte av et skudd som smalt i stolpen etter godt forarbeid av innbytter Matthew Turner. Et meget hardt kjempende Bewdley Town fikk omsider et tross alt velfortjent poeng da dommeren blåste av med 1-1 som sluttresultat. Malvern Town var jo på sin side fortsatt ubeseiret, men jeg var likevel ikke i tvil om at dette nok føltes som et nederlag for dem.

 



Da var det selvsagt tvert om for min Bewdley-kjenning og hans kollegaer, og jeg slo meg ned for å unne meg en siste pint i baren, siden jeg ikke hadde store forhåpninger om å kunne rekke 21.56-toget. 22.22-toget skulle imidlertid la seg gjøre, og da buss 44D skulle plukke opp like nede i veien klokka 22.09, var det planen jeg falt ned på. Etter å ha drukket opp, takket for meg og forlatt Langland Stadium med de beste lykkeønskninger, gikk imidlertid ikke alt som smurt. Jeg begynte å lure på om Google Maps for første gang hadde surret det til for meg med rutetidene, og snart innså jeg at jeg ikke ville rekke toget. Rundt ti minutter forsinket kom omsider bussen, og jeg betalte de £1,80 til sjåføren som hevdet at forsinkelsen skyldtes et ødelagt speedometer som måtte fikses før han kunne fortsette.

 



Sjåføren fikk likevel sin takk da jeg etter seks minutter steg av et steinkast fra Great Malvern jernbanestasjon 4-5 minutter etter at toget mot Worcester skulle ha forlatt stasjonen. Jeg hadde jo opplevd en god del forsinkelser den siste tiden, og raste derfor inn på plattformen for å sjekke, men da jeg for en gangs skyld hadde satt pris på en aldri så liten forsinkelse mellom Hereford og Malvern, var toget selvsagt i rute og allerede på god vei mot Worcester. Det betød at jeg hadde en drøy time å slå i hjel før neste tog, og jeg fant frem til puben The Morgan en liten spasertur unna, der jeg slo meg ned med en pint og tok nok en kikk på kveldens kampprogram. 23.27-toget var kveldens siste, og heldigvis i rute, slik at jeg ikke ble strandet. Etter den 12 minutter lange togturen spaserte jeg sporenstreks tilbake til Severn View Hotel og fant senga.





English ground # 363:
Malvern Town v Bewdley Town 1-1 (1-1)
West Midlands (Regional) League Premier Division
Langland Stadium, 24 August 2016
1-0 Dave Reynolds (34)
1-1 Dene Whittal-Williams (og, 40)
Att: 107
Admission: £4
Programme: £1
Pin badge: n/a

 

Next game: 25.08.2016: West Ham United v Astra Giurgiu
Previous game: 23.08.2016: AFC Fylde v Salford City

More pics

 

 

AFC Fylde v Salford City 23.08.2016


Tirsdag 23.08.2016: AFC Fylde v Salford City

 



Jeg valgte å betale ekstra for en full english breakfast ved Premier Inn-hotellet i Walsall før jeg sjekket ut og gikk for å ta 10.15-toget til Birmingham, som var første etappe på en reise som denne dagen ville ta meg til Blackpool. Toget som skulle frakte meg nordover fra Storbritannias nest største by opp til Preston ble imidlertid så forsinket på veien at jeg mistet forbindelsen i Preston, selv om jeg skulle hatt over 20 minutter på å bytte tog. Det var faktisk femte gang på de seks siste dagene at jeg opplevde forsinkelser på tognettet, men heldigvis er det nokså hyppige avganger fra Preston mot Blackpool North, og jeg hadde jo også fortsatt både søndagens Non-League Paper og medbragt bok å lese i. Jeg kom meg snart til Blackpool, der jeg spaserte ut av stasjonen Blackpool North noen minutter etter at mitt valgte krypinn Newbury hadde åpnet for innsjekking klokka 14.00. Jeg hadde betalt £20 for kost og losji ved etablissementet som ligger kun et par kvartaler fra nevnte stasjon, og selv om man her befinner seg midt i Blackpools bøg-område, håpet jeg å slippe å gå til sengs med kyskhetsbelte da min utvalgte base faktisk annonserte med at man foretrakk tradisjonelle kjernefamilier som gjester.

 



Jeg ble imidlertid litt nysgjerrig på hvem 'Vodka Ken' var og hvorfor han hadde fått en minneplakett på en av benkene på utearealet til et noe lugubert Blackpool-etablissement. Det er da også en måte å bli husket på. Jeg fikk uansett raskt sjekket inn, og deretter gikk turen snart til puben The Litten Tree, som jeg etter hvert har fått for vane å stikke innom når jeg er i Blackpool. Jeg hadde avtalt å treffe min kompis Steve, som tidligere i år var en av flere Leeds-supportere som tok turen over for å bli med på Fredrikstads bortekamp mot Kongsvinger. Da han bor i Poulton-området hadde han vist interesse for å møtes og bli med på det som var kun AFC Fyldes andre hjemmekamp på deres nye stadion, og det var grunnen til at jeg til slutt valgte meg denne kampen etter at også Shepshed Dynamo hadde blitt meget sterkt vurdert. Han hadde sluttet tidlig på jobb denne dagen, og ga nå beskjed om at han var på vei, så jeg benyttet anledningen til å innta en tidlig middag. En porsjon
bangers & mash med ekstra pølser hadde akkurat blitt slukt og skylt ned med j2o da Steve sendte melding om at han sto utenfor.

 



Etter en rask rådslagning fant vi ut at første post på programmet burde være å oppsøke klubbens nye stadion Mill Farm for å sikre oss billetter til kveldens kamp mot Salford City. Jeg hadde på forhånd bestilt billett på nettet, der jeg etter en del utfordringer som førte at jeg til og med måtte ringe klubben, fant ut at det var en feil med nettsiden deres som snart ble fikset, slik at jeg fikk betalt de £12 som ble avkrevd for en plass på ståtribunene. "
So you're the viking then? You've made us international now", spøkte de to personene i luka ved billettkontoret der de raskt fikk fisket frem riktig billett og også betjent Steve. Han mente dog at vi måtte spille mer på dette, og før jeg rakk å protestere hadde han spurt en klubbrepresentant som sto like ved om det var muligheter for at en langsveisfarende groundhopper fra Norge kunne få en smugkikk innenfor. Karen svarte at det kunne selvsagt ordnes, og han tok selv på seg rollen som guide der han ba oss følge etter ham.

 



AFC Fylde har jo hatt voldsomme vyer der et nytt stadion har vært en viktig brikke i disse planene, og da vi kom kjørende og så det nye stadionet fra veien, så vi jo også umiddelbart at det ikke er snakk om noe typisk anlegg for non-leagues step 2. Kveldens kamp mot Salford City var vel opprinnelig terminfestet som den første hjemmekampen, men da man så at man ikke ville bli helt ferdig med arbeidet i tide, ble denne utsatt slik at hjemmedebuten skjedde mot Brackley Town ti dager tidligere. Da vi fulgte veloppdragent etter vår guide inn på anlegget, var det da også tydelig at en og annen ting ikke ennå var på plass. Ikke minst merket jeg meg at gjerdet som skal omkranse selve banen fortsatt ikke var reist, og i løpet av kvelden skulle vi også merke at flere av toalettblokkene fortsatt ikke var åpnet, men det er ting som jeg regner med at man raskt ville få på plass.

 



Man har altså flyttet inn på Mill Farm etter kun fire år på Kellamergh Park, og når alt er klart skal deres nye hjemmebane ha en kapasitet på 6 000. Fotballstadionet er også midtpunktet i det som er en liten 'sportslandsby' som også inkluderer et supermarked (Aldi) rett ved siden av, i tillegg til blant annet hotell og restaurant. Men la oss holde oss til selve fotballstadionet, hvis hovedtribune West Stand er nokså dominerende på den ene langsiden. Dette er foreløpig anleggets eneste sittetribune (men det gjenstår å se hva man eventuelt vil kunne velge å gjøre senere på den uutbyggede nordlige kortsiden), og byr på sitteplass til 2 000 tilskuere. Fra motsatt langside kan man få visse assosiasjoner til hovedtribunen hos Fleetwood Town, og det er jo også samme arkitektfirma som står bak. Det er nokså langt opp fra setene og opp til det buede taket som høyt der oppe gir det jeg i de 'rette' værforhold vil anta kan være nokså begrenset ly, og bak/over sitteplassene har tribunen en rekke vinduer som gir utsyn fra en rekke fjonge VIP-områder vi fikk en kjapp kikk inn i. Jo nærmere man kommer disse, jo mer polstring syntes det å være på tribunens komfortable seter.

 



Den nordlige kortsiden er som nevnt fortsatt ganske spartansk der den kun byr på såkalt
hard standing under åpen himmel, men om klubben fortsetter sin fenomenale fremgang vil det kanskje med tiden ble aktuelt å få opp en tribune også her. På borte langside er East Terrace som navnet sier en ståtribune som strekker seg hele banens lengde, men unntak av plassen som opptas av tribunens toalettblokker som fortsatt ikke var klare for bruk ved mitt besøk. South Stand er en naturlig nok mindre ståtribune, all den tid den befinner seg på den ene kortsiden, men den er uansett temmelig lik East Terrace i stil og utforming. Mitt generelle totalinntrykk var at Mill Farm nesten allerede fremsto som et Football League-anlegg, og da det også er klubbens uttalte og hårete mål, er det liten tvil om at AFC Fylde har fått en hjemmebane som står i stil med deres ambisjoner. Det skal også sies at selv om det ikke er all verden av den karakteren man finner i de eldre klassiske anleggene, så er Mill Farm på ingen måte noen versting i nybygg-klassen, selv om det ikke nødvendigvis sier så mye.

 



Vi takket for den kjappe omvisningen og dro for å lade opp med en pint. Pub-landskapet er alt annet enn imponerende her ute i Weshams nordlige utkant, men jeg mente å huske fra mitt besøk ved Kellamergh Park at det var en pub et steinkast unna togstasjonen Kirkham & Wesham, som betjener de to småbyene der klubben har sine røtter. Det var nok noen hundre meter lenger unna enn jeg husket, og puben jeg ikke lenger er kar om å huske navnet på var nå uansett stengt. Steve manøvrerte seg derfor frem til en annen pub der vi ble møtt av håndverkere som fortalte at også denne puben nå var stengt for oppussing under nytt eierskap. Det begynte å virke som om det for tiden var harde tider for områdets pubgjengere, men Steve kjørte nordover ut av Wesham til The Villa, som var et etablissement som fremsto mer som en italiensk restaurant enn en pub, men vi slo oss ned der for å innta forfriskninger.

 



De to småbyene Kirkham og Wesham tilhører hvert sitt lokale distrikt, men har vokst sammen og ligger på hver sin side av jernbanelinjen der de altså deler stasjon. Vi befinner oss i Fylde-delen av Lancashire, omtrent halvveis mellom Preston og Blackpool, der Kirkham med sine drøyt 7 000 innbyggere er den største av de to. Den ligger på sørsiden av jernbanelinjen og er en gammel markedsby og tidligere åsted for et romersk fort. På nordsiden er Wesham en god del mindre, og det er for øvrig nord for Wesham igjen at AFC Fylde har bygget sitt nye stadion, halvveis mellom byen og motorveien M55. Etter å ha tømt glassene foreslo Steve å finne et annet sted, og han skysset oss til puben The Grapes i landsbyen Wrea Green, der vi tok den siste oppladnings-pinten. Det føltes som om vi hadde kjørt på kryss og tvers gjennom en rekke landsbyer som er blant landsdelens mest velstående, men nå var det snart på tide å returnere til Mill Farm for å se kamp.

 



Da vi med rett i overkant av en time til kampstart skulle ta av i rundkjøringen og svinge inn på anlegget, sto det funksjonærer der og vinket oss videre da parkeringsplassen allerede visstnok var full. Om ikke annet lovet det godt for kveldens tilskuertall, men nå måtte vi finne en parkeringsplass i en av sidegatene. Det fant vi heldigvis raskt, slik at vi snart kunne spasere tilbake til anlegget og sjekke ut deres bar med navnet Bradleys Sports Bar. Den var nokså fullpakket og så meget fjong ut, men £4,95 for en flaske Old Moult cider må sies å være nokså drøyt. Etter denne kjappe forfriskningen var vi klare for å entre anlegget, og på veien betalte jeg £2 for et eksemplar av kveldens kampprogram før vi gikk rett forbi de lange køene ved billettkontoret og tok oss inn. Det skal også nevnes at klubben har installert et helt nytt system der man kan kjøpe både hjemme- og bortebilletter på nettet, printe de ut hjemme, eller til og med laste de ned på telefonen for å scanne den i inngangspartiet.

 



Dagens klubb ble stiftet i 1998 som Kirkham & Wesham FC etter at Kirkham Town og Wesham FC slo seg sammen, og de tok plass i West Lancashire League. Da de vant denne ligaens Premier Division våren 2000 var det starten på en voldsom dominans som endte med sju ligatitler på åtte sesonger før de etter siste triumf i 2007 tok steget opp i North West Counties League. Samtidig som de tok den nye ligaen med storm hevdet de seg umiddelbart også i FA Vase, der de deltok for første gang, og det endte med at de tok seg helt til finalen. Lowestoft Town var motstander, og etter å ha ligget under store deler av kampen snudde Kirkham & Wesham til seier 2-1 med to mål de siste seks minuttene. Den 17 år gamle innbytteren Mat Walwyn ble den store helten da han scoret begge målene, og Lancashire-klubben kunne denne mai-dagen i 2008 løfte sin første nasjonale tittel foran nesten 20 000 tilskuere på Wembley. Denne sesongen endte også med jubel i ligaen etter at 2. plass betød opprykk til NWCL Premier Division. Sommeren 2008 endret de navnet il AFC Fylde i et forsøk på å utvide sitt nedslagsfelt.

 



Under nytt navn fortsatte de klatringen, og ligatittel i 2009 betød det tredje opprykket på tre sesonger når de nå var klare for Northern Premier League. Etter at debutsesongen i NPL Division One North endte med 5. plass og finaletap for Chorley i playoff, slo de tilbake ved å vinne divisjonen og sikre nytt opprykk året etter (2012). Også i NPL Premier ble det 5. plass og playoff-exit i debutsesongen, men historien gjentok seg da de våren 2014 fulgte opp en 3. plass med å vinne playoff-finalen mot Ashton United etter straffesparkkonkurranse. Etter fem opprykk på åtte sesonger var AFC Fylde klare for Conference North. Klubben har heller ikke tenkt å gi seg der, for man har hele tiden uttalt at målet er spill i Football League innen 2022. De to sesongene etter siste opprykk har endt med henholdsvis 2. plass og 3. plass, men ved begge anledninger har man røket ut i playoff - senest i forrige sesongs playoff-finale da North Ferriby United seiret etter ekstraomganger, uten at det har lagt noen demper på ambisjonene.

 



Som jeg tidligere har vært inne på, så er denne sesongens Conference North vanvittig tøff, der den er fylt til randen av gamle storheter som ønsker seg tilbake og ambisiøse oppkomlinger som AFC Fylde er et godt eksempel på. Det er ikke mange klubber der som ikke før sesongen vil ha hatt som målsetning å i hvert fall kjempe om en plass i playoff, og det vil bli et vanvittig race om både tittel og playoff-plasser. Finnes det i det hele tatt noen divisjon som denne sesongen er tøffere på papiret enn Conference North? Selv svarer jeg et soleklart nei, men AFC Fylde hadde med en flott sesongstart uansett gitt signal om at de vil være å regne med. En liten malurt var det at hjemmedebuten på Mill Farm endte med at Brackley Town ødela festen da The Coasters måtte nøye seg med 1-1 og poengdeling, men det var da også eneste poengtap etter at de andre tre kampene alle var vunnet - samtlige på bortebane, og spesielt 6-0 over Altrincham en uke tidligere hadde vært imponerende.

 



En av utfordrerne er forventet å bli en annen 'oppkomling' - nemlig de nyopprykkede medieyndlingene i Salford City, og det var de som gjestet Mill Farm denne kvelden. Mens vertene lå ett poeng bak tetduoen FC Halifax Town og Harrogate Town, var det kun målforskjellen som gjorde at de toppet en gruppe av fire klubber som alle hadde 10 poeng, og en av disse var BBC-favorittene Salford City. Mellom de to lå Kidderminster Harriers, mens Darlington 1883 fulgte bak Salford-klubben. I likhet med Darlo hadde begge kveldens duellanter dog én kamp til gode på de øvrige nevnte, og en eventuell seierherre ville dermed overta tabelltoppen mens hjemmelaget i kraft av sin målforskjell også ville gjøre det ved uavgjort. AFC Fylde hadde scoret 14 mål på sine tre siste kamper, og jeg håpet å se de sende et antall baller i nettmaskene til bortelaget også denne kvelden. På East Terrace støtte jeg på flere groundhoppere; først Jack Warner, og dermed min Preston-baserte venninne Joanna som var her sammen med sin partner Anthony som foreløpig hadde gjemt seg. Men nå kunne kampen starte.

 



Sam Finley startet sin første kamp for sesongen etter å ha vært suspendert, og i kampens tiende minutt var det han som sørget for at jeg fikk starten jeg hadde ønsket meg da han tråklet seg gjennom og satt ballen i nettaket til 1-0. På motsatt enda av banen vikarierte Tony Thompson for en skadet Rhys Taylor i Fylde-målet, og selv om stedfortrederen virket noe nølende og usikker ved et par anledninger, var det en god redning han leverte da han var raskt nede og parerte frisparket fra Matthew Warburton. Samtidig kom det fortsatt folk inn inngangspartiet, og et kvarter ut i omgangen skimtet vi fortsatt deler av en liten kø utenfor ved billettlukene. Noe å jobbe med for vertskapet, men det går seg nok til. Ute på banen var Danny Rowe tydeligvis ivrig etter å doble ledelsen, men hans skudd suste over tverrliggeren til Salford-keeper Jay Lynch. En av episodene jeg siktet til med keeper-vikaren var i forbindelse med en Salford-corner som skapte panikk i Fylde-forsvaret etter at Thompson hadde bommet på ballen. Både Jordan Hulme og Billy Priestly stupte frem for å presse ballen i mål, men et Fylde-bein fikk klarert.

 



Dessverre kom likevel utligningen i det 27. minutt, og det var et unødvendig balltap som sørget for at James Poole fikk spille gjennom Jordan Hulme, og sistnevnte plasserte ballen i mål. Det virket rett og slett litt for enkelt, men vertene kunne igjen tatt ledelsen da godt forarbeid og innlegg fra av Rowe ble fulgt opp med en altfor svak avslutning av James Hardy som ikke var helt heldig med sin heading. Nytt og enda mer håpløst balltap i eget forsvar første til at Mike Phenix fikk storme inn i feltet og legge tilbake til James Poole, men hans avslutning ble heldigvis reddet av Thompson. Et kontroversielt øyeblikk fulgte da James Hardy ble spilt gjennom, og på vei inn i feltet ble han tilsynelatende regelrett meid ned av keeper Lynch, men dommeren vinket spillet videre. Muligens gjorde Hardy et byks der han flakset gjennom luftet i håp om å ikke bli fullstendig maltraktert eller lide samme skjebne som Patrick Battiston. Jeg sier ikke at Lynch sin inngripen var like voldsom som den til Harald Schumacher i VM-semien 1982, men i likhet med det eksempelet dømte dommeren utspill fra mål. Jeg var ikke alene om å føle at dette skulle vært straffespark, og i motsatt fall burde kanskje Hardy fått gult kort for filming. Vertene presset på mot slutten av omgangen, men da Danny Holmes hamret ballen over sto det 1-1 til pause.

 



Det hadde vært en underholdende kamp så langt, og det fortsatte etter pause, selv om vi det første kvarteret ikke så de største sjansene. Men sekunder før timen var spilt tok gjestene ledelsen fra et frispark som ble slått inn i feltet, og høyreback Michael Nottingham knuste Fylde-keeper Thompson i duellen. Salford-supporterne jublet og sang nå nidviser om Blackpool, da de åpenbart mente hjemmefansen besto av frustrerte Blackpool-fans. Det er sikkert en og annen av de, men bortefolket burde kanskje først og fremst sett seg selv i speilet, for det var ikke akkurat mange som bar klubbens tradisjonelle oransje og svarte farger. I stedet var flertallet av oransje trøyer åpenbart hjemmelagets bortedrakter, mens majoriteten av de drakt-kledde bortesupportere bar de nye røde fargene som de gamle ManU-spillerne som eier klubben (det er noe feil når dagens spillere tjener så mye at de kan kjøpe andre klubber!) har prakket på den etter å ha rasert og pisset på dens identitet og historie ved å vise seg som intet annet enn et femhodet Vincent Tan-aktig troll. En rekke supportere har vendt klubben ryggen da de følte at det ikke lenger var deres klubb, men suksessen og BBC-oppmerksomheten har selvsagt ført til at flere "supportere" også har kommet stormende til for å være med på suksessen, og der majoriteten av de nå sto i sine nye røde drakter og harselerte med Fylde-fansen, fremsto de vel selv bare som litt patetiske.

 



Målet kom da også litt mot spillets gang i denne perioden, men vertene lot seg ikke knekke, og Bohan Dixon tvang Salford-keeper Lynch til å gjøre en god redning før vertenes målmaskin viste seg frem etter bortimot halvspilt omgang. Danny Rowe hadde scoret seks mål på de fire første kampene, hvorav fire i siste kamp mot Alfreton Town, og etter å ha dratt av et par mann sendte han nå fra drøyt 25 meter i vei et skudd som suste inn i krysset mens Salford-keeperen var redusert til en tilskuer. Ti minutter senere hadde vertene fått frispark fra nesten samme hold, og de for anledningen blåkledde gjestene var nok litt nervøse når Rowe gjorde seg klar, men et fantastisk frispark traff innsiden av stolpen helt oppe i krysset og gikk på utrolig vis ikke inn, og ballen kom for brått på Caspar Hughes til at han klarte å sette inn returen. Man sto nå med en følelse av at et eventuelt seiersmål ville komme hjemmelagets vei, men Mike Phoenix ville det annerledes, og skjøt først like utenfor etter en kontring før han kort etter var mål for en lang ball. Han vant duellen og endte opp med å skru ballen opp i krysset. 2-3, og med fem minutter igjen av ordinær tid lurte man på om dette var avgjørelsen som falt.

 



Klokka passerte 90 minutter, og vi hadde vel innsett at muligheten nå var stor for at 'det onde' ville seire, men dette var en kamp som hadde nerve til det aller siste, og på overtid ble vertenes Adam Bond spilt fri på høyrekanten. Han tok seg til dødlinja og la inn en crosser som fant midtstopper Steve Williams helt umarkert, og sistnevnte headet kontant inn utligningen til 3-3. Det var ikke mer enn AFC Fylde fortjente etter en tross alt jevn kamp, og representanter for begge klubber kommenterte i ettertid at dette var til da deres tøffeste motstandere denne sesongen. Jeg forventer da også at begge disse klubbene vil være med i toppkampen. Avslutningsvis kan det nevnes at 1 832 tilskuere betød det høyeste tilskuertall noensinne for en hjemmekamp for AFC Fylde (selv om rekorden ble slått ikke lenge etter), og de gode tilskuertallene man har hatt så langt denne sesongen må være herlig å se for ledelsen som har jobbet i mange år for dette. Steve ville komme seg hjemover, så etter å ha tatt farvel med de kjenninger jeg hadde støtt på, returnerte vi snart til Blackpool, der han slapp meg av utenfor mitt krypinn for natten. Jeg takket for skyss og selskap, og valgte deretter å unne meg en siste pint på The Duke of York, et steinkast unna. Blackpools vanvittige uteliv fristet selvsagt litt, men jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle ut på galeien denne kvelden, og etter denne ene pinten gikk jeg for å finne senga.





English ground # 362:
AFC Fylde v Salford City 3-3 (1-1)
Conference North
Mill Farm, 23 August 2016
1-0 Sam Finley (10)
1-1 Jordan Hulme (27)
1-2 Michael Nottingham (60)
2-2 Danny Rowe (67)
2-3 Mike Phenix (85)
3-3 Steve Williams (90+1)
Att: 1 832
Admission: £12
Programme: £3

 

Next game: 24.08.2016: Malvern Town v Bewdley Town
Previous game: 22.08.2016: Hednesford Town v Marine

 

More pics

 

 

Hednesford Town v Marine 22.08.2016


Mandag 22.08.2016: Hednesford Town v Marine

 



Jeg må innrømme at jeg ikke er overbegeistret for pommes frites til frokost, men da jeg inntok en full english breakfast på kaféen Munchees i Reading, var det likevel inkludert på varianten jeg først og fremst valgte meg fordi den inkluderte fried bread (men dessverre ingen black pudding). Mandag morgen betyr nye uke og nye muligheter, og for meg var det ensbetydende med sju nye kamper. Etter å ha lest litt i Non-League Paper før og etter frokosten, var det etter hvert på tide å sjekke ut fra Mercure George Hotel og forlate Reading med kurs mot Walsall og etter hvert Hednesford, og ikke overraskende var første etappe fra Reading til Birmingham ensbetydende med fulle Cross Country-tog, i tillegg til at det også var nye forsinkelser.

 



Jeg hadde heldigvis ikke dårlig tid, og jeg var da også såpass heldig at jeg raskt fant et ledig sete i den ureserverte vogna. Det er vanligvis strekningen mellom Reading og Birmingham som er den travleste på denne linja - ikke minst rundt turistfella Oxford - men jeg kom meg til Birmingham New Street uten altfor mye irritasjon. Jeg fikk imidlertid snart noe annet å irriterte meg langt mer over, for min unge venn Connor Lamb kunne fortelle at han oppe i nordøst hadde hørt stygge rykter om at Northallerton Town nå hadde bestemt seg for å flytte sin mandagskamp uken etter fra 11.00 til 13.00 og dermed ødelegge trippelen både undertegnede og en andre groundhoppere hadde blinket seg ut. Jeg ante uråd og spurte klubben direkte om dette via Twitter mens jeg gjennomførte togbyttet i Birmingham og startet den snaut halvtimes lange etappen opp til Walsall.

 



Jeg hadde betalt £35 for overnatting ved Premier Inn-hotellet i Walsall sentrum, og orienterte meg frem dit slik at jeg fikk sjekket inn og installert meg. Deretter var det bare å finne en pub for å slå i hjel litt tid med en pint før jeg satt kursen mot Hednesford, der Hednesford Town skulle være vertskap for Marine. Jeg kunne sikkert gjort bedre research, men det virket ikke som om utvalget var spesielt imponerende rundt byens jernbanestasjon, og Red Lion virket som en tradisjonell pub der den også lå kjekt til like ved stasjonen. Jeg fikk imidlertid snart en mistanke som viste seg å bli bekreftet; nemlig at dette også skal være Walsalls fremste
'gay pub'. Min Strongbow ble raskt svelget unna i et tempo som jeg knapt har prestert siden ungdomsårene da stikkord var drikkespill, trakt og hageslange. Det var nok greit å bare komme seg til Hednesford sporenstreks og heller ta oppladningen der.

 



Toget opp til Hednesford tok tjue minutter, og på veien krysset vi grevskapsgrensen mellom West Midlands og Staffordshire. Kort etter at jeg steg av toget begynte det å dryppe, og jeg hadde ikke kommet langt da regnet økte merkbart slik at jeg valgte å søke ly med en pint på Wetherspoons-puben Hedgeford Lodge. Til tross for at jeg også begynte å bli sulten og ikke hadde spist siden frokost, slo jeg fra meg tanken om å også bestille mat, og etter den ene pinten hadde regnet forsvunnet slik at jeg kunne fortsette min spasertur til Keys Park. Men det var fortsatt en god stund til avspark, og planen hadde hele tiden vært å gjøre ytterligere en pitstop ved puben The Cross Keys, som har en særdeles viktig plass i Hednesford Towns historie.

 



Men først er kanskje på sin plass å fortelle at Hednesford er en liten by med drøyt 17 000 innbyggere, og at den ligger sør i grevskapet Staffordshire, der den nærmest har vokst sammen med sine naboer Heath Hayes og den noe større Cannock. Hednesford var et viktig senter for regionens kullgruveindustri, og om ikke fotballklubbens kallenavn 'The Pitmen' skulle være bevis nok for dette, så vitner også et stort minnesmerke i sentrum om denne industriens storhetstid i området. Under første verdenskrig ble det dessuten etablert to store militære treningsleire her, og over en kvart million britiske og allierte soldater var innom her før de ble sendt til Vestfronten. Etter nedgangen i gruveindustrien har Hednesford i større grad blitt en pendlerby for blant annet Birmingham og de andre større byene i området.

 



Tilbake på Cross Keys Hotel hadde jeg fått meg en pint med gyllen nektar, og jeg befant meg nærmest på hellig grunn hva den lokale fotballklubben gjelder. Etter å ha spilt sine første år på en bane kjent som 'The Tins', var det nemlig hit man i 1903 flyttet for å slå seg ned på det som skulle bli deres hjemmebane de neste 92 årene. Denne hjemmebanen var selvsagt Cross Keys, som lå rett bak vertshuset som den naturlig nok fikk sitt navn etter. Dessverre er det i få spor av den der det i dag er et boligområde, mens Cross Keys Hotel drives av ingen ringere enn klubblegenden Chris Brindley, som blant annet var en viktig del av laget som i 2004 vant FA Trophy. Som spillende assistent-manager var det han som scoret vinnermålet i finalen, og rundt i hans pub er det en rekke memorabilia å se fra blant denne triumfen.

 



Hednesford Town ble stiftet i 1880, og tok snart plass i Birmingham & District League, som senere ble til dagens West Midlands (Regional) League. De gjorde seg tilsynelatende ikke spesielt bemerket i sine første tiår, og de var også et par turer nede i Birmingham Combination (som ble vunnet to ganger). De vant omsider WMRL Premier Division våren 1978, og hadde etablert seg som et topplag i den ligaen da de i 1984 fikk rykke opp i Southern League og tok plass i det som da het Division One Midland. I 1992 rykket de opp i Southern League Premier Division, og ytterligere tre år senere vant de Southern League-tittelen og opprykk til Conference. Tredjeplassen i debutsesongen (1995/96) på non-leagues øverste nivå står fortsatt som klubbens bestenotering i ligasammenheng, og den ble fulgt opp med flere plasseringer på øvre halvdel av tabellen før nedrykket kom etter sisteplassen våren 2001.

 



Tilbake i Southern League slet de igjen på nedre halvdel, og det var skuffelse over at man i 2004 ikke klarte å kvalifisere seg til å få bli med i de nye regionale Conference-divisjonene (Conference North/South), men sesongen blir likevel husket for den nevnte FA Trophy-triumfen, der Canvey Island ble slått 3-2 i finalen etter Chris Brindleys senere vinnermål. Brindley tok da over som manager før påfølgende sesong, og førte klubben til opprykk via playoff. Det måtte straffer til for å slå Merthyr Tydfil i semifinalen, og bortekamp også i finalen var ingen hindring da de scoret kampens eneste mål i finalen mot Chippenham Town. Opprykket til Conference North ble imidlertid fulgt opp av jumboplass og nytt nedrykk - denne gang til Northern Premier League. Det var først da de etter tre sesonger ble flyttet tilbake til Southern League at de igjen kjempet om opprykk for alvor, og selv om de våren 2010 måtte gi tapt i playoff-semien da Chippenham Town fikk sin revansj, var de tilbake året etter. Denne gang var det imidlertid Salisbury City som ble for sterke i finalen, og da man igjen ble flyttet tilbake til NPL var det i 2012 Bradford Park Avenue som feide The Pitmen av banen i semien.

 



Man fryktet vel det verste igjen da 2012/13-sesongen endte med andreplass på målforskjell bak North Ferriby United, men i playoff-semien ble AFC Fylde slått etter straffesparkkonkurranse. I finalen på Keys Park ventet et FC United of Manchester som selv hadde sine playoff-spøkelser å stri med, og 4 412 tilskuere så The Pitmen returnere til Conference North med seier 2-1. Mange lot seg overraske at de med en 4. plass igjen sikret seg playoff-deltakelse, men de hadde et godt lag der undertegnede ikke minst lot seg imponere av Elliott Durrell. Han hadde dog allerede for lengst forlatt klubben til fordel for Wrexham da klubben måtte gi tapt for Altrincham med 3-4 sammenlagt i semifinalene. Påfølgende sesong lå klubben lenge an til igjen å kapre en plass i playoff, men en svak sesongavslutning gjorde at man havnet utenfor, og det var kanskje et varsel om hva som skulle komme forrige sesong da de endte nest sist og igjen rykket ned i NPL Premier.

 



Som et apropos kan jeg jo også nevne at nettopp Elliott Durrell faktisk hadde vært i søkelyset kun to dager tidligere da han scoret et mål fra midtbanen for sin nåværende klubb Chester, og som mange beskrev som 'bedre enn Beckhams'. Det får folk selv bedømme, men det var uansett en avsporing. Det var på tide å tømme glasset og spasere den siste biten opp mot Keys Park, som altså har vært klubbens hjemmebane siden 1995, og der betalte jeg meg inn med £11. Innenfor fikk en programselger ytterligere £2 for et eksemplar av kveldens program som for øvrig var meget godt, og jeg valgte å ta en liten runde rundt banen før jeg oppsøkte klubbhusets bar i hovedtribunens andre etasje.

 



Keys Park har ikke karakteren til gamle Cross Keys, og fremstår langt mer anonymt, men det byr på gode fasiliteter med tribuner på samtlige fire sider av banen - to sittetribuner og to ståtribuner. En av sittetribunene er hovedtribune Main Stand som strekker seg omtrent halve banens lengde der den står midt på den ene langsiden. Den andre sittetribunen står på kortsiden Hednesford End, som visstnok gis bortesupporterne dersom det skulle være behov for segregering, og denne strekker seg ikke helt banens fulle bredde. Det gjør derimot ståtribunen på kortsiden Heath Hayes End, som er ganske identisk i stil med Wimblebury Terrace, med den forskjell at sistnevnte naturlig nok er noe større da den befinner seg på den ene langsiden og strekker seg hele banens lengde. Til tross for en viss mangel på karakter, likte jeg meg umiddelbart nokså godt på Keys Park, som slett ikke er så verst sammenlignet med mange andre anlegg som er bygget de siste tiårene.

 



På min lille runde benyttet jeg også anledningen til å oppsøke en av burger-vognene for å få i meg litt mat i form av en
jumbo cheese dog til £3, og da var det bare å entre anleggets bar via trappene i enden av hovedtribunen. Det var en da også en trivelig bar, hvis vinduer dessuten byr på flott utsikt over banen, og med en pint Kingstone Press til £3 satt jeg meg ned for å bla litt i det gode programmet. Da jeg studerte tabellen for NPL Premier la jeg først og fremst merke til at ingen av klubbene hadde full poengpott etter tre runder, men at kveldens vertskap hadde sanket 6 poeng etter at hjemmeseier over Spennymoor Town og borteseier over Stourbridge hadde blitt fulgt opp med tap borte mot Ashton United. Sistnevnte var en av to klubber på 7 poeng, og toppet på målforskjell foran Marine, som altså var kveldens bortelag.

 



Det er en vanskelig divisjon å spå, men det var åpenbart at undertegnede ikke var den eneste som på forhånd så på Blyth Spartans som den kanskje største favoritten, selv om mange også nevnte klubber som Workington, Spennymoor Town, Ashton United og en håndfull andre som outsidere - inkludert nyopprykkede klubber som Warrington Town og kanskje også Stafford Rangers. Og Hednesford Town håper selvsagt at også de vil kunne være med i toppen og kjempe om en umiddelbar retur til Conference North. Ellers var det i denne divisjonen en del snakk om Ilkeston, som hadde fått 'startnekt' inntil de hadde klart å betale en gjeld som plutselig hadde dukket opp, og som fortsatt hadde til gode å spille kamp denne sesongen.

 



Jeg fikk ved mitt bord selskap av et par bortesupportere som hadde tatt turen fra Merseyside, og jeg var litt interessert i å høre hva slags tanker de gjorde seg. De sa seg naturlig nok fornøyd med sesongstarten, og mente at de nok hadde et bedre lag enn på flere sesonger, slik at de uttrykte det de mente var berettiget håp om å ta seg opp på øvre halvdel og kanskje til og med også kunne kjempe om en plass i playoff om ting gikk deres vei. De hevdet også at de nok ville være ganske fornøyd om de fikk med seg ett poeng hjem fra Staffordshire denne kvelden, men at de selvsagt håpet på alle tre. Da fikk jeg inntrykk av at de to Hednesford-supporterne som snart slo seg ned var noe mer storforlangende hva gjaldt poengfangst denne kvelden. Avspark hadde for øvrig blitt utsatt ti minutter da bortelaget hadde blitt forsinket i trafikken og ankommet sent, og da jeg gikk for å ta oppstilling på en av ståtribunene benyttet jeg anledningen til å stikke innom klubbsjappa for å betale £3,50 for en pin til min samling.

 



Da vi omsider kom i gang, var det hjemmelaget som tidlig hadde et lite spillemessig overtak, men uten å skape noen skikkelige farligheter. Et vådeskudd fra tidligere Stourbridge-spiller Sean Geddes som gikk over mål var det nærmeste de hadde kommet da Marine begynte å skape visse problemer, og ikke minst var Craig Lindfield et uromoment der fremme for gjestene. Han burde også ha gitt Marine ledelsen ved deres første skikkelige sjanse, men han fikk ikke ordentlig treff og sleivsparket ballen utenfor. En periode fulgte der begge lag vekslet mellom å vise frem pasningsspill uten at det førte til stort av muligheter. Vertenes George Carline fikk etter en halvtimes tid sitt skudd blokkert, noen minutter senere leverte Hednesford-keeper Dan Crane en god redning på avslutningen fra Marine-spiss Lindford, før sistnevnte muligens burde gjort bedre da han nokså upresset headet rett på keeper fra rundt fem meter.

 



Dermed var det målløst til pause, og jeg mistenkte at jeg ikke ville være vitne til noen mål denne kvelden. Pausen tillot uansett en svipptur bortom matserveringen for å kjøpe en Bovril, og mens den ble satt til avkjøling registrerte jeg at Northallerton Town hadde besvart min tidligere nevnte forespørsel ved å bekrefte at man ganske riktig hadde flyttet sin
Bank Holiday Monday kamp til et meningsløst 13.00-tidspunkt, slik at de gikk glipp av inntektene fra alle groundhopperne som nå måtte finne et annet reisemål. Northern League er en glimrende liga på banen, men kan samtidig fremstå marerittaktig amatørmessig på visse området utenfor. Det er dessverre ikke noe nytt med full forvirring rundt tidspunktene for avspark på slike spesielle dager i denne ligaen, og selv noen dager etterpå var endringen fortsatt ikke annonsert før jeg påpekte dette med kun 4-5 dager til kamp. Håpløst!

 



Men den tid, den sorg, og tilbake på ståtribunen med min Bovril kunne jeg se at The Mariners startet andre omgang friskt. Min 'frykt' for et målløst oppgjør viste seg ubegrunnet da en lang klarering fra Marine-keeper Calvin Hare kun tre minutter ut i omgangen ble jaktet av Joe Mwasile, som utnyttet nøling i Hednesford-forsvaret, ventet ut keeper Crane og satt inn 0-1 fra skrått hold. Målscorer Mwasile fulgte deretter opp med dobbel salto og noen gymnastiske elementer som kanskje fikk Marine-manager Sean Hessey til å holde pusten, men det gikk bra denne gang. For Hednesford-manager sin del Liam McDonald sin del betød det at hans gutter igjen måtte komme bakfra og snu kampen om de ønsket seier, men det var nettopp det de hadde gjort i sine seire så langt denne sesongen.

 



The Pitmen slo da også tilbake i det 73. minutt, etter at både Ashley Sammons og Sean Geddes hadde avsluttet utenfor, og det var kaptein Tom Thorley som var målscorer da han fra rundt 16-meteren hamret ballen i mål bak Marine-keeper Calvin Hare. 1-1, og hjemmelaget fikk nå blod på tann, der de burde ha fullført snuoperasjonen drøyt ti minutter senere. Høyreback Rhys Thompson ble spilt gjennom, men hans avslutning gikk centimetre utenfor stolpen. For andre kamp på rad måtte imidlertid Hednesford Town avslutte med ti mann etter at Tristian Dunkley fikk sitt andre gule med fem minutter igjen av ordinær tid, og det hadde åpenbart den effekten at det lille initiativet de nå hadde raskt forsvant som dugg for solen, slik at de ebbet ut med 1-1 og poengdeling - noe som sett under ett egentlig var et nokså greit resultat.

 



De 424 tilskuerne hadde ikke sett noen voldsom festforestilling, men det hadde likevel vært spennende. Siden toget tilbake til Walsall nå ikke gikk før 22.48, og med en anslått gangtid på snaut 25 minutter tilbake til Hednesford stasjon, hadde jeg tid til en siste pint, men den valgte jeg å innta på Cross Keys Hotel. Der kom jeg i snakk med et par hjemmesupportere som ikke virket helt overbevisende da de etter å ha tygd litt på det hevdet å være sånn passelig fornøyd med ett poeng. Klokka hadde passert 23 med et lite kvarter da jeg hadde unnagjort togturen tilbake til Walsall og omsider fant veien ut av stasjonen. Til tross for at en feststemt jentegjeng på toget vitnet om det motsatte, fremsto Walsall sentrum for meg nå temmelig dødt, men ved siden av hotellet hadde utestedet The Wharf tilsynelatende fortsatt åpent, og jeg bestemte meg for å unne meg en siste pint der. Men..

 



Først og fremst er det naturlig å spørre seg hvor langt forfallet har kommet i Walsall, for jeg må innrømme at dette kanskje ikke var stedet der jeg forventet at de to dørvaktene i skudd- og stikksikre vester skulle beordre meg å tømme lommene utover bordet for deretter å ransake meg grundig og til slutt sjekke meg med metalldetektor. Mye styr for å komme inn på en nattklubb, og i ettertid mistenker jeg også at det var der min nyinnkjøpte Hednesford Town-pin forsvant uten at jeg engang fikk lesket strupen. For på innsiden ble jeg nemlig vitne til et surrealistisk og komisk opptrinn der anslagsvis rundt 50 personer sto i bar-kø mens etablissementets ansatte forsøke å bryte opp det datastyrte kassaapparatet som hadde gått i vranglås. Hverken brekkjern eller hammer og meisel hadde ennå ikke hjulpet da jeg etter fem minutters tid ga opp og i stedet trakk meg tilbake til hotellsenga.





English ground # 361:
Hednesford Town v Marine 1-1 (0-0)
Northern Premier League Premier Division
Keys Park, 22 August 2016
0-1 Joe Mwasile (49)
1-1 Thomas Thorley (73)
Att: 424
Admission: £11
Programme: £2
Pin badge: £3,50

 

Next game: 23.08.2016: AFC Fylde v Salford City
Previous game: 21.08.2016: Cray Valley PM v Hastings United

 

More pics

 

 

Cray Valley Paper Mills v Hastings United 21.08.2016


Søndag 21.08.2016: Cray Valley PM v Hastings United

 



Med en relativt tidlig start som følge av en lang reise, bød det på en utfordring å komme seg fra Chester-le-Street søndagens første tog derfra betjente stasjonen på et tidspunkt da jeg allerede burde være godt på vei. Dette hadde jeg imidlertid selvsagt opp før jeg dagen før booket overnatting der, og funnet ut at jeg i følge Google Maps ville kunne ta meg til Durham med buss 21 klokka 08.44. Jeg rakk til og med såvidt i innta en frokost ved Lambton Arms Hotel før jeg sjekket ut og krysset over til bussholdeplassen på andre siden av veien, der jeg et lite øyeblikk begynte å ane uråd siden jeg ikke var kar om å finne den nevnte avgangen på rutetabellene der. Noen minutter forsinket kom heldigvis buss nummer 21, slik at jeg kunne puste lettet ut og konstatere at Google Maps igjen hadde vist seg pålitelig.

 



Jeg hadde ventet i det lengste med å bestemme meg for destinasjon for hva både kamp og overnatting gjaldt denne dagen; først og fremst i håp om at en av helgens interessante FA Cup-kamper skulle flyttes til denne søndagen. Flere kamper ble da også flyttet, men felles for alle var at hjemmelagene var klubber som banedeler hos andre klubber, og om jeg skulle besøke en ny destinasjon så skulle jeg helst gjerne sett anleggets 'virkelige' hjemmelag i aksjon. Beaconsfield SYCOB var imidlertid en slik klubb, men da jeg allerede har vært der, var jeg fortsatt avventende da jeg kvelden før satt med en pint på min base i Chester-le-Street og gjorde en siste vurdering. Selv om Worksop Town nå offisielt er banedelere hos Handsworth Parramore, ser jeg på de som Sandy Lanes rettmessige 'eier', og en revisit ble vurdert da det også var det eneste nordlige alternativ i FA Cupen.

 



Det i seg selv er kanskje ikke spesielt overraskende tross alt, når man vet at flere av de mer sørlige step 5/6-ligaene nærmest bugner av banedelende klubber. En av disse er Southern Counties East League, og det var en av dens klubber jeg omsider valgte meg ut. Igjen var en av årsakene til det at selv om Cray Valley Paper Mills nå offisielt er banedelende hos en annen klubb, så velger jeg å fortsatt se på klubben som de rettmessige 'eierne' av Badgers Sports Ground, selv om de nå har solgt den til tilsynelatende ambisiøse Greenwich Borough. Etter å ha sjekket at jeg kunne ta meg dit i tide, valgte jeg å gå for dette alternativet til tross for reiseveien det medførte, og sistnevnte var nok også noe av grunnen til at jeg i et plutselig anfall av sunn fornuft valgte å avslutte kvelden noe tidligere enn planlagt kvelden før.

 



£3,30 fattigere kom jeg meg til busstasjonen i Durham, og etter å ha rasket med meg dagens utgave av Non-League Paper, trasket jeg opp til togstasjonen for å ta plass på 09.38-toget til London Kings Cross. På den tre timer lange etappen fikk jeg meg også litt mer søvn, og nokså frisk og rask krysset jeg raskt over til St. Pancras for å la et av de raske togene mot Kent med Stratford International som første stopp frakte meg de rundt fem minuttene til sistnevnte stopp. Jeg hadde nemlig plottet meg ut en rute der neste etappe gikk derfra og med DLR ned til endestasjonen Woolwich Arsenal, hvor jeg igjen måtte bytte transportmiddel for siste etappe. Den gikk med buss 122 som brukte et kvarter på å frakte meg ned til Eltham og bussholdeplassen som var snaut fem minutters gange fra dagens kamparena.

 



Eltham er hovedsakelig et boligområde i London-bydelen Greenwich, som i 2012 fikk kongelig status og nå offisielt heter Royal Greenwich. Vi befinner oss altså i det sørøstlige London, der Eltham ligger 14 kilometer sørøst for Charing Cross, som er målepunktet man bruker på det sentrale London. Eltham har uvanlig mye grøntområder for å være innenfor London-grensene, og stedet var også temmelig landlig frem til begynnelsen av 1900-tallet. Da hadde Englands kongelige allerede i mange århundrer hatt et palass her, og mens historien til Eltham Palace strekker seg tilbake til 1200-tallet, er det fortsatt i dag stedets mest kjente turistattraksjon. Mellom 1900 og utbruddet av første verdenskrig ble Eltham gjenstand for voldsom boligutbygging og ble snart spist opp av London-metropolen. Det skal i dag bo drøyt 60 000 i valgkretsen Eltham.

 



Med rett i underkant av en time til avspark kom jeg spaserende ned Middle Park Avenue og dreide til høyre inn på parkeringsplassen til Badgers Sports Ground. Klubbhusets ligger tilknyttet på utsiden, men åpenbart med innganger fra begge sider (selv om det innerste delen med inngang/utgang mot anen virket å være forbeholdt klubbenes ledelse, sponsorer, andre VIP-gjester og den slags), og utenfor baren hadde man et utendørsområde med stoler og bord der en del personer allerede hygget seg med en pint eller to i det fine været. Jeg strøk først forbi og oppsøkte inngangspartiet like bortenfor, da jeg klok av skade ville slå kloa i et program før de ble utsolgt. Det viste seg at det var inkludert i de £8 man krevde i inngangspenger, men jeg fikk en liten billett som bevis på at jeg hadde betalt, og kunne således oppsøke baren for å få slengt fra meg bagasjen som jeg altså endte opp med å måtte dra med meg på kamp for andre dag på rad.

 



Fotballklubben Cray Valley PM ble stiftet i 1919, og det fulle navnet er altså Cray Valley Paper Mills, selv om de to siste initialene i dag gjerne blir forkortet. Navnet har sammenheng med at man var sterkt tilknyttet en stor bedrift med samme navn som holdt til nede i St. Pauls Cray, og selv om jeg ikke har dekning for å hevde at de oppsto som et direkte bedriftslag så er det på det rene at man spilte - og fortsatt spiller - i bedriftens farger, at de spilte sine hjemmekamper på bedriftens idrettsanlegg, og ble sponset av bedrifts eiere, Nash-familien, frem til bedriften ble lagt ned i 1980. Det i seg selv tyder jo på at det opprinnelig kan ha vært et bedriftslag, som man andre steder vet ble opprettet i regi av lokale hjørnesteinsbedrifter, men jeg har ikke funnet kilder som slår fast dette. Uansett valgte fotballklubben å fortsette etter at bedriften stengte, med en omflakkende og nomadisk tilværelse inntil de omsider slo seg ned på Badgers Sports Ground noen kilometer lenger nordvest.

 



De spilte en årrekke i diverse lokale ligaer før de i 1991 fikk innpass i Spartan League, som i 1997 ble til dagens Spartan South Midlands League etter en sammenslåing, og Cray Valley PM tok plass i Division One. Der ble de kun én sesong før de byttet til London Intermediate League. I 2002 ble de valgt inn i Kent County League, der de vant Division One West i sin første sesong. To år senere vant de også ligaens Premier Division, men ble nektet opprykk da deres hjemmebane ikke oppfylte kravene. Det hadde blitt ordnet opp i da de i 2011 fikk rykke opp etter å ha endt på 3. plass, og det som skulle være et opprykk til Kent Invicta League ble i stedet et opprykk ytterligere et steg til Kent League, slik at de i realiteten ble flyttet opp to nivåer da det ble en plass ledig eter at Sporting Bengal United hadde blitt flyttet over til Essex Senior League. Kent League byttet som kjent navn til Southern Counties East League i 2013, og klubben har spilt der siden, med 7. plassene i 2014 og 2015 som bestenotering.

 



Etter å ha betalt £3,60 for en pint Strongbow, kunne jeg sette meg ned og bla litt i et godt kampprogram. Dagens gjester i FA Cupen var Hastings United, og det var i programmet at jeg registrerte at de to også forrige sesong møttes her på dette stadiet av samme turnering. Den gang endte det 0-2, og en nokså stor kontingent av Hastings-supportere håpet naturligvis at historien skulle gjenta seg, selv om et par av de under en rask samtale fortalte at bortelaget var voldsomt skaderammet offensivt. Inn i baren kom nå en representant for hjemmelagets klubbledelse og delte ut stensiler med lagoppstillinger, og dette er jo noe man ikke ser så ofte nede i sør. Jeg ble imidlertid stående og snakke noen minutter med vedkommende som blant annet kunne bekrefte at Greenwich Borough nå har sikret seg førsteretten til bruk av Badgers Sports Ground de neste 30 årene, men at avtalen også sikrer Cray Valley PMs videre bruk av anlegget som leietakere.

 



Da jeg tidligere noen dager tidligere hadde vært nede i Kent, hadde jeg da også hørt flere omtale Greenwich Borough som 'moneybags', og de vant da også nokså overlegent forrige sesongs utgave av Southern Counties East League (heretter forkortet til SCEL), som altså er ligaen der Cray Valley PM hører hjemme. Angående denne ligaen skal det også nevnes at den før sesong slo seg sammen med (eller rettere sagt spiste opp) Kent Invicta League, som nå har blitt til SCEL Division One. I Premier Division håpet Cray Valley på å muligens gjøre sin beste ligasesong noensinne, om man skal tro et par av supporterne. De hadde hittil i sesongen slått Southwick 4-0 i FA Cupen mens det hadde blitt en seier (5-1 hjemme over Deal Town) og senest et tap (2-4 borte mot Erith & Belvedere) i ligaen.

 



Hastings United kom som step 4-klubb inn på dette stadiet av FA Cupen, men i ligaen hadde de slått South Park og spilt uavgjort på besøk hos Herne Bay, og undertegnede er åpenbart ikke den eneste som føler at de kan være en utfordrer i Isthmian League Division One South denne sesongen. Dagens lagoppstillinger bekreftet imidlertid at skade-pratet ikke bare hadde vært spill for galleriet, for gjestene hadde så mange offensive fravær at Sam Cole var den eneste angriperen, og midtstopper Steve Watt ble omskolert til å være hans spissmakker for anledningen. Før jeg gikk for å ta oppstilling inne på anlegget spurte jeg etter en pin til min samling, og hjemmelagets representant med lagoppstillingene gikk for å forhøre seg inne i VIP-avdelingen. Derfra kom han ut med det han fortalte var deres siste pin, og gjennom vinduene i dørene så den da også ut til å komme fra jakkeslaget til klubbformannen(?) selv, men den ble uansett min for £3,50.

 



Etter at Greenwich Borough overtok Badgers Sports Ground har de ikke somlet med å sette sitt preg på anlegget, som samtidig har fått det lite sjarmerende sponsornavnet DGS Marine Stadium, og de omkransende gjerdene har fått noen strøk med maling i klubbfargene slik at de nå er røde- og svart-stripede. Inngangspartiet er på den ene langsiden, og anlegget er enkelt å beskrive. Rundt hele banen er det såkalt hard standing under åpen himmel, og på hver av langsidene står det en liten tribune. Ved et nokså moderne anlegg er det ikke spesielt overraskende at begge er typiske prefabrikerte tribuner. På den nærmeste langsiden er det en liten ståtribune rett ved siden av inngangspartiet, mens man på motsatt langside har en noe større sittetribune.

 



Det var som sagt en fin sommerdag, men gjestene hadde i første omgang en merkbar motvind, og i en nokså sjansefattig omgang var det lite som skjedde de første tjue minuttene. Det var hjemmelaget som fikk kampens første reelle sjanse da Leigh Bremner avsluttet og Hastings-keeper Ryan Nicholls måtte i aksjon for å gjøre seg fortjent til dagens lønn. Noen minutter senere tok Hastings United første stikk da Wayne Wilson slo et frispark inn i feltet og spiss-vikar Steve Watt strakk frem beinet og styrte ballen i tverrliggeren og ned rett innenfor streken. Et ørlite "Geoff Hurst-øyeblikk", men dommer og linjemann markerte unisont og raskt for mål, og til tross for at Watt var vikar, var dette hans tredje mål på tre kamper.

 



Frem til dette hadde det vært nokså jevnt, og selv om Hastings United etter dette egentlig virket å ha relativt god kontroll, var det et par halvskumle episoder før pause der hjemmelaget var frempå og luktet på utligning. En god Leigh Bremner så keeper Nicholls stå langt ute, og forsøkte seg på en lobb som landet oppå nettaket, mens kantspilleren Richie Hamill sendte i vei et susende langskudd som gikk like over. Dette var vertenes beste periode, men det var likevel Hastings som virket skarpest, og ikke minst på dødball, der de skapte flere farligheter når ballen havnet inne i Millers-feltet. Like før pause kunne de også doblet ledelsen, men avslutningen fra Sam Cruttwell ble stoppet av en refleksredning fra Millers-keeper Colin Barnes, og dermed sto det 0-1 da pause-pinten kunne inntas.

 



Etter en rask visitt tilbake i klubbhusets trivelige bar kunne jeg se at bortelaget tok initiativet allerede fra start i andre omgang, og drøyt åtte minutter ut i omgangen doblet de ledelsen da målscorer Watt la tilbake til Sam Cole som skrudde ballen i mål fra like utenfor 16-meteren. 2-0, og nå var det nok ikke mange av de 192 tilskuerne som hadde tro på en snuoperasjon. I stedet var gjestene frempå igjen da Matt Bodkin få minutter senere ladet kanonen fra rundt 30 meter og ballen smalt i tverrliggeren med voldsom kraft. Cruttwell ville også prøve seg fra langt hold, men hans forsøk gikk utenfor. Hastings-keeper Nicholls måtte vel ikke gjøre en eneste redning av betydning i løpet av hele andre omgang. På tampen holdt Hastings på å presse inn et tredje mål, men hjemmekeeper Barnes hindret selvmål. Da dommeren blåste av med 0-2 som sluttresultat sto jeg da også med en følelse av at Hastings hadde gjort akkurat det de måtte uten å noen gang måtte bruke mer enn tredjegiret.

 



Det var forresten allerede klart hvilken motstander Hastings United skulle møte i neste runde, og de kunne nå se frem mot bortekamp mot enten Camberley Town eller Bishops Cleeve, etter at de to sistnevnte hadde spilt uavgjort dagen før og måtte ut i omkamp. For min del var det først da jeg etter kampslutt satt i klubbhusets bar at jeg omsider bestemte meg for overnattingssted og booket hotell. Det ville være naturlig å tenke seg en base et sted i London, men jeg valgte til slutt å booke overnatting i Reading, der jeg betalte £49 for losji ved Mercure George Hotel. Etter å ha tømt glasset var det etter hvert på tide å takke for seg og spasere opp til bussholdeplassen for å starte ferden dit.

 



Jeg hadde plottet ut en rute som betød at første etappe gikk med buss 321 til Lewisham stasjon, der jeg hoppet på toget inn til London Charing Cross, for deretter å la tubens Bakerloo Line frakte meg til Paddington. Derfra gikk siste etappe til Reading, der jeg raskt fikk sjekket inn etter en lang dag på farten. Tvers over veien for mitt hotell, som for øvrig skal være Readings eldste fortsatt eksisterende bygg, ligger puben The Alehouse, og det ble valgt som tumleplass da jeg møtte en gammel kompis for et kjapt glass. Her finnes også 'ekte' cider i kranene, og jeg valgte meg en pint Tutts Clump Rum Cask som ble fulgt opp av et vågalt valg om å teste den 14,5% sterke Lyme Bay Mead Perry. Således var det kanskje greit at denne pærecideren ble kveldens siste før vi brøt opp og jeg tuslet over til hotellet for å legge meg på senga med dagens Non-League Paper.




English ground # 360:
Cray Valley PM v Greenwich Borough 0-2 (0-1)
FA Cup, Preliminary Round
Badgers Sports Ground, 21 August 2016
0-1 Steve Watt (24)
0-2 Sam Cole (53)
Att: 192
Admission: £8
Programme: Included
Pin badge: £3,50

 

Next game: 22.08.2016: Hednesford Town v Marine
Previous game: 20.08.2016: Chester-le-Street Town v Marske United

More pics

 

 

Les mer i arkivet » November 2016 » Oktober 2016 » September 2016
Vikinghopper

Vikinghopper

43, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til å reise rundt i England for å besøke flest mulige stadioner. Til tross for å være Reading supporter har jeg nå etter å ha fått den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehåndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem øverste divisjoner. Den ble utgitt på Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har nå blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. Så løp og kjøp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, så jeg forsøkte en løsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de også ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg nå gått bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste måten å finne frem på vil nok imidlertid være å ta en kikk på kategoriene "Besøkte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt løpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt å begrense dette til å dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere spørsmål om dette har jeg nå valgt å legge ut tilsvarende "liste" over både Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjør med kampene i Storbritannia. Håper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Flag Counter

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits