Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Hednesford Town v Marine 22.08.2016


Mandag 22.08.2016: Hednesford Town v Marine

 



Jeg må innrømme at jeg ikke er overbegeistret for pommes frites til frokost, men da jeg inntok en full english breakfast på kaféen Munchees i Reading, var det likevel inkludert på varianten jeg først og fremst valgte meg fordi den inkluderte fried bread (men dessverre ingen black pudding). Mandag morgen betyr nye uke og nye muligheter, og for meg var det ensbetydende med sju nye kamper. Etter å ha lest litt i Non-League Paper før og etter frokosten, var det etter hvert på tide å sjekke ut fra Mercure George Hotel og forlate Reading med kurs mot Walsall og etter hvert Hednesford, og ikke overraskende var første etappe fra Reading til Birmingham ensbetydende med fulle Cross Country-tog, i tillegg til at det også var nye forsinkelser.

 



Jeg hadde heldigvis ikke dårlig tid, og jeg var da også såpass heldig at jeg raskt fant et ledig sete i den ureserverte vogna. Det er vanligvis strekningen mellom Reading og Birmingham som er den travleste på denne linja - ikke minst rundt turistfella Oxford - men jeg kom meg til Birmingham New Street uten altfor mye irritasjon. Jeg fikk imidlertid snart noe annet å irriterte meg langt mer over, for min unge venn Connor Lamb kunne fortelle at han oppe i nordøst hadde hørt stygge rykter om at Northallerton Town nå hadde bestemt seg for å flytte sin mandagskamp uken etter fra 11.00 til 13.00 og dermed ødelegge trippelen både undertegnede og en andre groundhoppere hadde blinket seg ut. Jeg ante uråd og spurte klubben direkte om dette via Twitter mens jeg gjennomførte togbyttet i Birmingham og startet den snaut halvtimes lange etappen opp til Walsall.

 



Jeg hadde betalt £35 for overnatting ved Premier Inn-hotellet i Walsall sentrum, og orienterte meg frem dit slik at jeg fikk sjekket inn og installert meg. Deretter var det bare å finne en pub for å slå i hjel litt tid med en pint før jeg satt kursen mot Hednesford, der Hednesford Town skulle være vertskap for Marine. Jeg kunne sikkert gjort bedre research, men det virket ikke som om utvalget var spesielt imponerende rundt byens jernbanestasjon, og Red Lion virket som en tradisjonell pub der den også lå kjekt til like ved stasjonen. Jeg fikk imidlertid snart en mistanke som viste seg å bli bekreftet; nemlig at dette også skal være Walsalls fremste
'gay pub'. Min Strongbow ble raskt svelget unna i et tempo som jeg knapt har prestert siden ungdomsårene da stikkord var drikkespill, trakt og hageslange. Det var nok greit å bare komme seg til Hednesford sporenstreks og heller ta oppladningen der.

 



Toget opp til Hednesford tok tjue minutter, og på veien krysset vi grevskapsgrensen mellom West Midlands og Staffordshire. Kort etter at jeg steg av toget begynte det å dryppe, og jeg hadde ikke kommet langt da regnet økte merkbart slik at jeg valgte å søke ly med en pint på Wetherspoons-puben Hedgeford Lodge. Til tross for at jeg også begynte å bli sulten og ikke hadde spist siden frokost, slo jeg fra meg tanken om å også bestille mat, og etter den ene pinten hadde regnet forsvunnet slik at jeg kunne fortsette min spasertur til Keys Park. Men det var fortsatt en god stund til avspark, og planen hadde hele tiden vært å gjøre ytterligere en pitstop ved puben The Cross Keys, som har en særdeles viktig plass i Hednesford Towns historie.

 



Men først er kanskje på sin plass å fortelle at Hednesford er en liten by med drøyt 17 000 innbyggere, og at den ligger sør i grevskapet Staffordshire, der den nærmest har vokst sammen med sine naboer Heath Hayes og den noe større Cannock. Hednesford var et viktig senter for regionens kullgruveindustri, og om ikke fotballklubbens kallenavn 'The Pitmen' skulle være bevis nok for dette, så vitner også et stort minnesmerke i sentrum om denne industriens storhetstid i området. Under første verdenskrig ble det dessuten etablert to store militære treningsleire her, og over en kvart million britiske og allierte soldater var innom her før de ble sendt til Vestfronten. Etter nedgangen i gruveindustrien har Hednesford i større grad blitt en pendlerby for blant annet Birmingham og de andre større byene i området.

 



Tilbake på Cross Keys Hotel hadde jeg fått meg en pint med gyllen nektar, og jeg befant meg nærmest på hellig grunn hva den lokale fotballklubben gjelder. Etter å ha spilt sine første år på en bane kjent som 'The Tins', var det nemlig hit man i 1903 flyttet for å slå seg ned på det som skulle bli deres hjemmebane de neste 92 årene. Denne hjemmebanen var selvsagt Cross Keys, som lå rett bak vertshuset som den naturlig nok fikk sitt navn etter. Dessverre er det i få spor av den der det i dag er et boligområde, mens Cross Keys Hotel drives av ingen ringere enn klubblegenden Chris Brindley, som blant annet var en viktig del av laget som i 2004 vant FA Trophy. Som spillende assistent-manager var det han som scoret vinnermålet i finalen, og rundt i hans pub er det en rekke memorabilia å se fra blant denne triumfen.

 



Hednesford Town ble stiftet i 1880, og tok snart plass i Birmingham & District League, som senere ble til dagens West Midlands (Regional) League. De gjorde seg tilsynelatende ikke spesielt bemerket i sine første tiår, og de var også et par turer nede i Birmingham Combination (som ble vunnet to ganger). De vant omsider WMRL Premier Division våren 1978, og hadde etablert seg som et topplag i den ligaen da de i 1984 fikk rykke opp i Southern League og tok plass i det som da het Division One Midland. I 1992 rykket de opp i Southern League Premier Division, og ytterligere tre år senere vant de Southern League-tittelen og opprykk til Conference. Tredjeplassen i debutsesongen (1995/96) på non-leagues øverste nivå står fortsatt som klubbens bestenotering i ligasammenheng, og den ble fulgt opp med flere plasseringer på øvre halvdel av tabellen før nedrykket kom etter sisteplassen våren 2001.

 



Tilbake i Southern League slet de igjen på nedre halvdel, og det var skuffelse over at man i 2004 ikke klarte å kvalifisere seg til å få bli med i de nye regionale Conference-divisjonene (Conference North/South), men sesongen blir likevel husket for den nevnte FA Trophy-triumfen, der Canvey Island ble slått 3-2 i finalen etter Chris Brindleys senere vinnermål. Brindley tok da over som manager før påfølgende sesong, og førte klubben til opprykk via playoff. Det måtte straffer til for å slå Merthyr Tydfil i semifinalen, og bortekamp også i finalen var ingen hindring da de scoret kampens eneste mål i finalen mot Chippenham Town. Opprykket til Conference North ble imidlertid fulgt opp av jumboplass og nytt nedrykk - denne gang til Northern Premier League. Det var først da de etter tre sesonger ble flyttet tilbake til Southern League at de igjen kjempet om opprykk for alvor, og selv om de våren 2010 måtte gi tapt i playoff-semien da Chippenham Town fikk sin revansj, var de tilbake året etter. Denne gang var det imidlertid Salisbury City som ble for sterke i finalen, og da man igjen ble flyttet tilbake til NPL var det i 2012 Bradford Park Avenue som feide The Pitmen av banen i semien.

 



Man fryktet vel det verste igjen da 2012/13-sesongen endte med andreplass på målforskjell bak North Ferriby United, men i playoff-semien ble AFC Fylde slått etter straffesparkkonkurranse. I finalen på Keys Park ventet et FC United of Manchester som selv hadde sine playoff-spøkelser å stri med, og 4 412 tilskuere så The Pitmen returnere til Conference North med seier 2-1. Mange lot seg overraske at de med en 4. plass igjen sikret seg playoff-deltakelse, men de hadde et godt lag der undertegnede ikke minst lot seg imponere av Elliott Durrell. Han hadde dog allerede for lengst forlatt klubben til fordel for Wrexham da klubben måtte gi tapt for Altrincham med 3-4 sammenlagt i semifinalene. Påfølgende sesong lå klubben lenge an til igjen å kapre en plass i playoff, men en svak sesongavslutning gjorde at man havnet utenfor, og det var kanskje et varsel om hva som skulle komme forrige sesong da de endte nest sist og igjen rykket ned i NPL Premier.

 



Som et apropos kan jeg jo også nevne at nettopp Elliott Durrell faktisk hadde vært i søkelyset kun to dager tidligere da han scoret et mål fra midtbanen for sin nåværende klubb Chester, og som mange beskrev som 'bedre enn Beckhams'. Det får folk selv bedømme, men det var uansett en avsporing. Det var på tide å tømme glasset og spasere den siste biten opp mot Keys Park, som altså har vært klubbens hjemmebane siden 1995, og der betalte jeg meg inn med £11. Innenfor fikk en programselger ytterligere £2 for et eksemplar av kveldens program som for øvrig var meget godt, og jeg valgte å ta en liten runde rundt banen før jeg oppsøkte klubbhusets bar i hovedtribunens andre etasje.

 



Keys Park har ikke karakteren til gamle Cross Keys, og fremstår langt mer anonymt, men det byr på gode fasiliteter med tribuner på samtlige fire sider av banen - to sittetribuner og to ståtribuner. En av sittetribunene er hovedtribune Main Stand som strekker seg omtrent halve banens lengde der den står midt på den ene langsiden. Den andre sittetribunen står på kortsiden Hednesford End, som visstnok gis bortesupporterne dersom det skulle være behov for segregering, og denne strekker seg ikke helt banens fulle bredde. Det gjør derimot ståtribunen på kortsiden Heath Hayes End, som er ganske identisk i stil med Wimblebury Terrace, med den forskjell at sistnevnte naturlig nok er noe større da den befinner seg på den ene langsiden og strekker seg hele banens lengde. Til tross for en viss mangel på karakter, likte jeg meg umiddelbart nokså godt på Keys Park, som slett ikke er så verst sammenlignet med mange andre anlegg som er bygget de siste tiårene.

 



På min lille runde benyttet jeg også anledningen til å oppsøke en av burger-vognene for å få i meg litt mat i form av en
jumbo cheese dog til £3, og da var det bare å entre anleggets bar via trappene i enden av hovedtribunen. Det var en da også en trivelig bar, hvis vinduer dessuten byr på flott utsikt over banen, og med en pint Kingstone Press til £3 satt jeg meg ned for å bla litt i det gode programmet. Da jeg studerte tabellen for NPL Premier la jeg først og fremst merke til at ingen av klubbene hadde full poengpott etter tre runder, men at kveldens vertskap hadde sanket 6 poeng etter at hjemmeseier over Spennymoor Town og borteseier over Stourbridge hadde blitt fulgt opp med tap borte mot Ashton United. Sistnevnte var en av to klubber på 7 poeng, og toppet på målforskjell foran Marine, som altså var kveldens bortelag.

 



Det er en vanskelig divisjon å spå, men det var åpenbart at undertegnede ikke var den eneste som på forhånd så på Blyth Spartans som den kanskje største favoritten, selv om mange også nevnte klubber som Workington, Spennymoor Town, Ashton United og en håndfull andre som outsidere - inkludert nyopprykkede klubber som Warrington Town og kanskje også Stafford Rangers. Og Hednesford Town håper selvsagt at også de vil kunne være med i toppen og kjempe om en umiddelbar retur til Conference North. Ellers var det i denne divisjonen en del snakk om Ilkeston, som hadde fått 'startnekt' inntil de hadde klart å betale en gjeld som plutselig hadde dukket opp, og som fortsatt hadde til gode å spille kamp denne sesongen.

 



Jeg fikk ved mitt bord selskap av et par bortesupportere som hadde tatt turen fra Merseyside, og jeg var litt interessert i å høre hva slags tanker de gjorde seg. De sa seg naturlig nok fornøyd med sesongstarten, og mente at de nok hadde et bedre lag enn på flere sesonger, slik at de uttrykte det de mente var berettiget håp om å ta seg opp på øvre halvdel og kanskje til og med også kunne kjempe om en plass i playoff om ting gikk deres vei. De hevdet også at de nok ville være ganske fornøyd om de fikk med seg ett poeng hjem fra Staffordshire denne kvelden, men at de selvsagt håpet på alle tre. Da fikk jeg inntrykk av at de to Hednesford-supporterne som snart slo seg ned var noe mer storforlangende hva gjaldt poengfangst denne kvelden. Avspark hadde for øvrig blitt utsatt ti minutter da bortelaget hadde blitt forsinket i trafikken og ankommet sent, og da jeg gikk for å ta oppstilling på en av ståtribunene benyttet jeg anledningen til å stikke innom klubbsjappa for å betale £3,50 for en pin til min samling.

 



Da vi omsider kom i gang, var det hjemmelaget som tidlig hadde et lite spillemessig overtak, men uten å skape noen skikkelige farligheter. Et vådeskudd fra tidligere Stourbridge-spiller Sean Geddes som gikk over mål var det nærmeste de hadde kommet da Marine begynte å skape visse problemer, og ikke minst var Craig Lindfield et uromoment der fremme for gjestene. Han burde også ha gitt Marine ledelsen ved deres første skikkelige sjanse, men han fikk ikke ordentlig treff og sleivsparket ballen utenfor. En periode fulgte der begge lag vekslet mellom å vise frem pasningsspill uten at det førte til stort av muligheter. Vertenes George Carline fikk etter en halvtimes tid sitt skudd blokkert, noen minutter senere leverte Hednesford-keeper Dan Crane en god redning på avslutningen fra Marine-spiss Lindford, før sistnevnte muligens burde gjort bedre da han nokså upresset headet rett på keeper fra rundt fem meter.

 



Dermed var det målløst til pause, og jeg mistenkte at jeg ikke ville være vitne til noen mål denne kvelden. Pausen tillot uansett en svipptur bortom matserveringen for å kjøpe en Bovril, og mens den ble satt til avkjøling registrerte jeg at Northallerton Town hadde besvart min tidligere nevnte forespørsel ved å bekrefte at man ganske riktig hadde flyttet sin
Bank Holiday Monday kamp til et meningsløst 13.00-tidspunkt, slik at de gikk glipp av inntektene fra alle groundhopperne som nå måtte finne et annet reisemål. Northern League er en glimrende liga på banen, men kan samtidig fremstå marerittaktig amatørmessig på visse området utenfor. Det er dessverre ikke noe nytt med full forvirring rundt tidspunktene for avspark på slike spesielle dager i denne ligaen, og selv noen dager etterpå var endringen fortsatt ikke annonsert før jeg påpekte dette med kun 4-5 dager til kamp. Håpløst!

 



Men den tid, den sorg, og tilbake på ståtribunen med min Bovril kunne jeg se at The Mariners startet andre omgang friskt. Min 'frykt' for et målløst oppgjør viste seg ubegrunnet da en lang klarering fra Marine-keeper Calvin Hare kun tre minutter ut i omgangen ble jaktet av Joe Mwasile, som utnyttet nøling i Hednesford-forsvaret, ventet ut keeper Crane og satt inn 0-1 fra skrått hold. Målscorer Mwasile fulgte deretter opp med dobbel salto og noen gymnastiske elementer som kanskje fikk Marine-manager Sean Hessey til å holde pusten, men det gikk bra denne gang. For Hednesford-manager sin del Liam McDonald sin del betød det at hans gutter igjen måtte komme bakfra og snu kampen om de ønsket seier, men det var nettopp det de hadde gjort i sine seire så langt denne sesongen.

 



The Pitmen slo da også tilbake i det 73. minutt, etter at både Ashley Sammons og Sean Geddes hadde avsluttet utenfor, og det var kaptein Tom Thorley som var målscorer da han fra rundt 16-meteren hamret ballen i mål bak Marine-keeper Calvin Hare. 1-1, og hjemmelaget fikk nå blod på tann, der de burde ha fullført snuoperasjonen drøyt ti minutter senere. Høyreback Rhys Thompson ble spilt gjennom, men hans avslutning gikk centimetre utenfor stolpen. For andre kamp på rad måtte imidlertid Hednesford Town avslutte med ti mann etter at Tristian Dunkley fikk sitt andre gule med fem minutter igjen av ordinær tid, og det hadde åpenbart den effekten at det lille initiativet de nå hadde raskt forsvant som dugg for solen, slik at de ebbet ut med 1-1 og poengdeling - noe som sett under ett egentlig var et nokså greit resultat.

 



De 424 tilskuerne hadde ikke sett noen voldsom festforestilling, men det hadde likevel vært spennende. Siden toget tilbake til Walsall nå ikke gikk før 22.48, og med en anslått gangtid på snaut 25 minutter tilbake til Hednesford stasjon, hadde jeg tid til en siste pint, men den valgte jeg å innta på Cross Keys Hotel. Der kom jeg i snakk med et par hjemmesupportere som ikke virket helt overbevisende da de etter å ha tygd litt på det hevdet å være sånn passelig fornøyd med ett poeng. Klokka hadde passert 23 med et lite kvarter da jeg hadde unnagjort togturen tilbake til Walsall og omsider fant veien ut av stasjonen. Til tross for at en feststemt jentegjeng på toget vitnet om det motsatte, fremsto Walsall sentrum for meg nå temmelig dødt, men ved siden av hotellet hadde utestedet The Wharf tilsynelatende fortsatt åpent, og jeg bestemte meg for å unne meg en siste pint der. Men..

 



Først og fremst er det naturlig å spørre seg hvor langt forfallet har kommet i Walsall, for jeg må innrømme at dette kanskje ikke var stedet der jeg forventet at de to dørvaktene i skudd- og stikksikre vester skulle beordre meg å tømme lommene utover bordet for deretter å ransake meg grundig og til slutt sjekke meg med metalldetektor. Mye styr for å komme inn på en nattklubb, og i ettertid mistenker jeg også at det var der min nyinnkjøpte Hednesford Town-pin forsvant uten at jeg engang fikk lesket strupen. For på innsiden ble jeg nemlig vitne til et surrealistisk og komisk opptrinn der anslagsvis rundt 50 personer sto i bar-kø mens etablissementets ansatte forsøke å bryte opp det datastyrte kassaapparatet som hadde gått i vranglås. Hverken brekkjern eller hammer og meisel hadde ennå ikke hjulpet da jeg etter fem minutters tid ga opp og i stedet trakk meg tilbake til hotellsenga.





English ground # 361:
Hednesford Town v Marine 1-1 (0-0)
Northern Premier League Premier Division
Keys Park, 22 August 2016
0-1 Joe Mwasile (49)
1-1 Thomas Thorley (73)
Att: 424
Admission: £11
Programme: £2
Pin badge: £3,50

 

Next game: 23.08.2016: AFC Fylde v Salford City
Previous game: 21.08.2016: Cray Valley PM v Hastings United

 

More pics

 

 

Cray Valley Paper Mills v Hastings United 21.08.2016


Søndag 21.08.2016: Cray Valley PM v Hastings United

 



Med en relativt tidlig start som følge av en lang reise, bød det på en utfordring å komme seg fra Chester-le-Street søndagens første tog derfra betjente stasjonen på et tidspunkt da jeg allerede burde være godt på vei. Dette hadde jeg imidlertid selvsagt opp før jeg dagen før booket overnatting der, og funnet ut at jeg i følge Google Maps ville kunne ta meg til Durham med buss 21 klokka 08.44. Jeg rakk til og med såvidt i innta en frokost ved Lambton Arms Hotel før jeg sjekket ut og krysset over til bussholdeplassen på andre siden av veien, der jeg et lite øyeblikk begynte å ane uråd siden jeg ikke var kar om å finne den nevnte avgangen på rutetabellene der. Noen minutter forsinket kom heldigvis buss nummer 21, slik at jeg kunne puste lettet ut og konstatere at Google Maps igjen hadde vist seg pålitelig.

 



Jeg hadde ventet i det lengste med å bestemme meg for destinasjon for hva både kamp og overnatting gjaldt denne dagen; først og fremst i håp om at en av helgens interessante FA Cup-kamper skulle flyttes til denne søndagen. Flere kamper ble da også flyttet, men felles for alle var at hjemmelagene var klubber som banedeler hos andre klubber, og om jeg skulle besøke en ny destinasjon så skulle jeg helst gjerne sett anleggets 'virkelige' hjemmelag i aksjon. Beaconsfield SYCOB var imidlertid en slik klubb, men da jeg allerede har vært der, var jeg fortsatt avventende da jeg kvelden før satt med en pint på min base i Chester-le-Street og gjorde en siste vurdering. Selv om Worksop Town nå offisielt er banedelere hos Handsworth Parramore, ser jeg på de som Sandy Lanes rettmessige 'eier', og en revisit ble vurdert da det også var det eneste nordlige alternativ i FA Cupen.

 



Det i seg selv er kanskje ikke spesielt overraskende tross alt, når man vet at flere av de mer sørlige step 5/6-ligaene nærmest bugner av banedelende klubber. En av disse er Southern Counties East League, og det var en av dens klubber jeg omsider valgte meg ut. Igjen var en av årsakene til det at selv om Cray Valley Paper Mills nå offisielt er banedelende hos en annen klubb, så velger jeg å fortsatt se på klubben som de rettmessige 'eierne' av Badgers Sports Ground, selv om de nå har solgt den til tilsynelatende ambisiøse Greenwich Borough. Etter å ha sjekket at jeg kunne ta meg dit i tide, valgte jeg å gå for dette alternativet til tross for reiseveien det medførte, og sistnevnte var nok også noe av grunnen til at jeg i et plutselig anfall av sunn fornuft valgte å avslutte kvelden noe tidligere enn planlagt kvelden før.

 



£3,30 fattigere kom jeg meg til busstasjonen i Durham, og etter å ha rasket med meg dagens utgave av Non-League Paper, trasket jeg opp til togstasjonen for å ta plass på 09.38-toget til London Kings Cross. På den tre timer lange etappen fikk jeg meg også litt mer søvn, og nokså frisk og rask krysset jeg raskt over til St. Pancras for å la et av de raske togene mot Kent med Stratford International som første stopp frakte meg de rundt fem minuttene til sistnevnte stopp. Jeg hadde nemlig plottet meg ut en rute der neste etappe gikk derfra og med DLR ned til endestasjonen Woolwich Arsenal, hvor jeg igjen måtte bytte transportmiddel for siste etappe. Den gikk med buss 122 som brukte et kvarter på å frakte meg ned til Eltham og bussholdeplassen som var snaut fem minutters gange fra dagens kamparena.

 



Eltham er hovedsakelig et boligområde i London-bydelen Greenwich, som i 2012 fikk kongelig status og nå offisielt heter Royal Greenwich. Vi befinner oss altså i det sørøstlige London, der Eltham ligger 14 kilometer sørøst for Charing Cross, som er målepunktet man bruker på det sentrale London. Eltham har uvanlig mye grøntområder for å være innenfor London-grensene, og stedet var også temmelig landlig frem til begynnelsen av 1900-tallet. Da hadde Englands kongelige allerede i mange århundrer hatt et palass her, og mens historien til Eltham Palace strekker seg tilbake til 1200-tallet, er det fortsatt i dag stedets mest kjente turistattraksjon. Mellom 1900 og utbruddet av første verdenskrig ble Eltham gjenstand for voldsom boligutbygging og ble snart spist opp av London-metropolen. Det skal i dag bo drøyt 60 000 i valgkretsen Eltham.

 



Med rett i underkant av en time til avspark kom jeg spaserende ned Middle Park Avenue og dreide til høyre inn på parkeringsplassen til Badgers Sports Ground. Klubbhusets ligger tilknyttet på utsiden, men åpenbart med innganger fra begge sider (selv om det innerste delen med inngang/utgang mot anen virket å være forbeholdt klubbenes ledelse, sponsorer, andre VIP-gjester og den slags), og utenfor baren hadde man et utendørsområde med stoler og bord der en del personer allerede hygget seg med en pint eller to i det fine været. Jeg strøk først forbi og oppsøkte inngangspartiet like bortenfor, da jeg klok av skade ville slå kloa i et program før de ble utsolgt. Det viste seg at det var inkludert i de £8 man krevde i inngangspenger, men jeg fikk en liten billett som bevis på at jeg hadde betalt, og kunne således oppsøke baren for å få slengt fra meg bagasjen som jeg altså endte opp med å måtte dra med meg på kamp for andre dag på rad.

 



Fotballklubben Cray Valley PM ble stiftet i 1919, og det fulle navnet er altså Cray Valley Paper Mills, selv om de to siste initialene i dag gjerne blir forkortet. Navnet har sammenheng med at man var sterkt tilknyttet en stor bedrift med samme navn som holdt til nede i St. Pauls Cray, og selv om jeg ikke har dekning for å hevde at de oppsto som et direkte bedriftslag så er det på det rene at man spilte - og fortsatt spiller - i bedriftens farger, at de spilte sine hjemmekamper på bedriftens idrettsanlegg, og ble sponset av bedrifts eiere, Nash-familien, frem til bedriften ble lagt ned i 1980. Det i seg selv tyder jo på at det opprinnelig kan ha vært et bedriftslag, som man andre steder vet ble opprettet i regi av lokale hjørnesteinsbedrifter, men jeg har ikke funnet kilder som slår fast dette. Uansett valgte fotballklubben å fortsette etter at bedriften stengte, med en omflakkende og nomadisk tilværelse inntil de omsider slo seg ned på Badgers Sports Ground noen kilometer lenger nordvest.

 



De spilte en årrekke i diverse lokale ligaer før de i 1991 fikk innpass i Spartan League, som i 1997 ble til dagens Spartan South Midlands League etter en sammenslåing, og Cray Valley PM tok plass i Division One. Der ble de kun én sesong før de byttet til London Intermediate League. I 2002 ble de valgt inn i Kent County League, der de vant Division One West i sin første sesong. To år senere vant de også ligaens Premier Division, men ble nektet opprykk da deres hjemmebane ikke oppfylte kravene. Det hadde blitt ordnet opp i da de i 2011 fikk rykke opp etter å ha endt på 3. plass, og det som skulle være et opprykk til Kent Invicta League ble i stedet et opprykk ytterligere et steg til Kent League, slik at de i realiteten ble flyttet opp to nivåer da det ble en plass ledig eter at Sporting Bengal United hadde blitt flyttet over til Essex Senior League. Kent League byttet som kjent navn til Southern Counties East League i 2013, og klubben har spilt der siden, med 7. plassene i 2014 og 2015 som bestenotering.

 



Etter å ha betalt £3,60 for en pint Strongbow, kunne jeg sette meg ned og bla litt i et godt kampprogram. Dagens gjester i FA Cupen var Hastings United, og det var i programmet at jeg registrerte at de to også forrige sesong møttes her på dette stadiet av samme turnering. Den gang endte det 0-2, og en nokså stor kontingent av Hastings-supportere håpet naturligvis at historien skulle gjenta seg, selv om et par av de under en rask samtale fortalte at bortelaget var voldsomt skaderammet offensivt. Inn i baren kom nå en representant for hjemmelagets klubbledelse og delte ut stensiler med lagoppstillinger, og dette er jo noe man ikke ser så ofte nede i sør. Jeg ble imidlertid stående og snakke noen minutter med vedkommende som blant annet kunne bekrefte at Greenwich Borough nå har sikret seg førsteretten til bruk av Badgers Sports Ground de neste 30 årene, men at avtalen også sikrer Cray Valley PMs videre bruk av anlegget som leietakere.

 



Da jeg tidligere noen dager tidligere hadde vært nede i Kent, hadde jeg da også hørt flere omtale Greenwich Borough som 'moneybags', og de vant da også nokså overlegent forrige sesongs utgave av Southern Counties East League (heretter forkortet til SCEL), som altså er ligaen der Cray Valley PM hører hjemme. Angående denne ligaen skal det også nevnes at den før sesong slo seg sammen med (eller rettere sagt spiste opp) Kent Invicta League, som nå har blitt til SCEL Division One. I Premier Division håpet Cray Valley på å muligens gjøre sin beste ligasesong noensinne, om man skal tro et par av supporterne. De hadde hittil i sesongen slått Southwick 4-0 i FA Cupen mens det hadde blitt en seier (5-1 hjemme over Deal Town) og senest et tap (2-4 borte mot Erith & Belvedere) i ligaen.

 



Hastings United kom som step 4-klubb inn på dette stadiet av FA Cupen, men i ligaen hadde de slått South Park og spilt uavgjort på besøk hos Herne Bay, og undertegnede er åpenbart ikke den eneste som føler at de kan være en utfordrer i Isthmian League Division One South denne sesongen. Dagens lagoppstillinger bekreftet imidlertid at skade-pratet ikke bare hadde vært spill for galleriet, for gjestene hadde så mange offensive fravær at Sam Cole var den eneste angriperen, og midtstopper Steve Watt ble omskolert til å være hans spissmakker for anledningen. Før jeg gikk for å ta oppstilling inne på anlegget spurte jeg etter en pin til min samling, og hjemmelagets representant med lagoppstillingene gikk for å forhøre seg inne i VIP-avdelingen. Derfra kom han ut med det han fortalte var deres siste pin, og gjennom vinduene i dørene så den da også ut til å komme fra jakkeslaget til klubbformannen(?) selv, men den ble uansett min for £3,50.

 



Etter at Greenwich Borough overtok Badgers Sports Ground har de ikke somlet med å sette sitt preg på anlegget, som samtidig har fått det lite sjarmerende sponsornavnet DGS Marine Stadium, og de omkransende gjerdene har fått noen strøk med maling i klubbfargene slik at de nå er røde- og svart-stripede. Inngangspartiet er på den ene langsiden, og anlegget er enkelt å beskrive. Rundt hele banen er det såkalt hard standing under åpen himmel, og på hver av langsidene står det en liten tribune. Ved et nokså moderne anlegg er det ikke spesielt overraskende at begge er typiske prefabrikerte tribuner. På den nærmeste langsiden er det en liten ståtribune rett ved siden av inngangspartiet, mens man på motsatt langside har en noe større sittetribune.

 



Det var som sagt en fin sommerdag, men gjestene hadde i første omgang en merkbar motvind, og i en nokså sjansefattig omgang var det lite som skjedde de første tjue minuttene. Det var hjemmelaget som fikk kampens første reelle sjanse da Leigh Bremner avsluttet og Hastings-keeper Ryan Nicholls måtte i aksjon for å gjøre seg fortjent til dagens lønn. Noen minutter senere tok Hastings United første stikk da Wayne Wilson slo et frispark inn i feltet og spiss-vikar Steve Watt strakk frem beinet og styrte ballen i tverrliggeren og ned rett innenfor streken. Et ørlite "Geoff Hurst-øyeblikk", men dommer og linjemann markerte unisont og raskt for mål, og til tross for at Watt var vikar, var dette hans tredje mål på tre kamper.

 



Frem til dette hadde det vært nokså jevnt, og selv om Hastings United etter dette egentlig virket å ha relativt god kontroll, var det et par halvskumle episoder før pause der hjemmelaget var frempå og luktet på utligning. En god Leigh Bremner så keeper Nicholls stå langt ute, og forsøkte seg på en lobb som landet oppå nettaket, mens kantspilleren Richie Hamill sendte i vei et susende langskudd som gikk like over. Dette var vertenes beste periode, men det var likevel Hastings som virket skarpest, og ikke minst på dødball, der de skapte flere farligheter når ballen havnet inne i Millers-feltet. Like før pause kunne de også doblet ledelsen, men avslutningen fra Sam Cruttwell ble stoppet av en refleksredning fra Millers-keeper Colin Barnes, og dermed sto det 0-1 da pause-pinten kunne inntas.

 



Etter en rask visitt tilbake i klubbhusets trivelige bar kunne jeg se at bortelaget tok initiativet allerede fra start i andre omgang, og drøyt åtte minutter ut i omgangen doblet de ledelsen da målscorer Watt la tilbake til Sam Cole som skrudde ballen i mål fra like utenfor 16-meteren. 2-0, og nå var det nok ikke mange av de 192 tilskuerne som hadde tro på en snuoperasjon. I stedet var gjestene frempå igjen da Matt Bodkin få minutter senere ladet kanonen fra rundt 30 meter og ballen smalt i tverrliggeren med voldsom kraft. Cruttwell ville også prøve seg fra langt hold, men hans forsøk gikk utenfor. Hastings-keeper Nicholls måtte vel ikke gjøre en eneste redning av betydning i løpet av hele andre omgang. På tampen holdt Hastings på å presse inn et tredje mål, men hjemmekeeper Barnes hindret selvmål. Da dommeren blåste av med 0-2 som sluttresultat sto jeg da også med en følelse av at Hastings hadde gjort akkurat det de måtte uten å noen gang måtte bruke mer enn tredjegiret.

 



Det var forresten allerede klart hvilken motstander Hastings United skulle møte i neste runde, og de kunne nå se frem mot bortekamp mot enten Camberley Town eller Bishops Cleeve, etter at de to sistnevnte hadde spilt uavgjort dagen før og måtte ut i omkamp. For min del var det først da jeg etter kampslutt satt i klubbhusets bar at jeg omsider bestemte meg for overnattingssted og booket hotell. Det ville være naturlig å tenke seg en base et sted i London, men jeg valgte til slutt å booke overnatting i Reading, der jeg betalte £49 for losji ved Mercure George Hotel. Etter å ha tømt glasset var det etter hvert på tide å takke for seg og spasere opp til bussholdeplassen for å starte ferden dit.

 



Jeg hadde plottet ut en rute som betød at første etappe gikk med buss 321 til Lewisham stasjon, der jeg hoppet på toget inn til London Charing Cross, for deretter å la tubens Bakerloo Line frakte meg til Paddington. Derfra gikk siste etappe til Reading, der jeg raskt fikk sjekket inn etter en lang dag på farten. Tvers over veien for mitt hotell, som for øvrig skal være Readings eldste fortsatt eksisterende bygg, ligger puben The Alehouse, og det ble valgt som tumleplass da jeg møtte en gammel kompis for et kjapt glass. Her finnes også 'ekte' cider i kranene, og jeg valgte meg en pint Tutts Clump Rum Cask som ble fulgt opp av et vågalt valg om å teste den 14,5% sterke Lyme Bay Mead Perry. Således var det kanskje greit at denne pærecideren ble kveldens siste før vi brøt opp og jeg tuslet over til hotellet for å legge meg på senga med dagens Non-League Paper.




English ground # 360:
Cray Valley PM v Greenwich Borough 0-2 (0-1)
FA Cup, Preliminary Round
Badgers Sports Ground, 21 August 2016
0-1 Steve Watt (24)
0-2 Sam Cole (53)
Att: 192
Admission: £8
Programme: Included
Pin badge: £3,50

 

Next game: 22.08.2016: Hednesford Town v Marine
Previous game: 20.08.2016: Chester-le-Street Town v Marske United

More pics

 

 

Chester-le-Street Town v Marske United 20.08.2016


Lørdag 20.08.2016: Chester-le-Street Town v Marske United

 



Jeg valgte å likevel betale for og bevilge meg tid til en frokost ved Queens Hotel før jeg i 9-tiden sjekket ut og spaserte ned til Dundee jernbanestasjon for å starte ferden sørover tilbake til England, og det var overraskende god plass på 09.32-toget denne lørdagsmorgenen. Det var først noen dager tidligere at jeg hadde endelig bestemt meg for destinasjon, kamp og ikke minst overnattingssted denne dagen, og jeg hadde vurdert flere alternativ i nord-England som jeg ville kunne nå fra Dundee. Jeg hadde vurdert overnatting i Leeds-traktene for å kunne kombinere det med å treffe en gammel kjenning, og kikket derfor på hjemmekampene for både Yorkshire Amateur og Garforth Town i NCEL, men for sistnevntes del skal jo de besøkes på sesongens Easter Hop i NCEL (og NWCL), og jeg må dessuten innrømme at jeg først og fremst var fristet av et par kamper i FA Cupen denne helgen.

 



Tadcaster Albion v Scarborough Athletic fanget naturlig nok min interesse som en av rundens godbiter, men da jeg uansett hadde planer om Tadcaster-visitt en drøy uke senere, endte jeg i stedet opp med en annen godbit fra den gjeve cupens såkalte preliminary round - nemlig Chester-le-Street Town v Marske United - som i utgangspunktet også bød på en noe enklere reisevei. Imidlertid var mitt tog sørover noe forsinket på veien ned til Newcastle, der jeg etter planen skulle ha kun ti minutters tid på å bytte til et tog som betjente Chester-le-Street, var det på tide å tenke på plan B. Da vi nærmet oss Newcastle, hadde jeg åpnet håp om å likevel rekke denne forbindelsen, men det var før vi ble holdt igjen i nesten et kvarter utenfor geordie-byen.

 



Over høyttaleranlegget hadde vi blitt nokså oppdatert på ståa, men det virket å være det komplette kaos som rådet på Newcastle stasjon, og det var for min del en lite lystig déjà vu der tankene ble ledet tilbake til en morgen tilbake i januar, da jeg ble stående fast i Newcastle på vei til nettopp Dundee. Denne gang virket det i det minste å være til dels kraftige forsinkelser som florerte snarere enn kanselleringer, og jeg valgte raskt det som syntes som beste reserveløsning; nemlig å bli med toget ned til Durham og ta buss derfra og rett på kamp. Planen hadde vært å ta toget til Chester-le-Street og slenge fra seg bagasjen ved Lambton Arms Hotel før jeg tok buss eller taxi til dagens kamparena, Moor Park, men nå måtte jeg i stedet nok en gang dra med meg bagasjen på kamp for så å sjekke inn senere.

 



Chester-le-Street er en markedsby med i underkant av 25 000 innbyggere, som ligger mellom Newcastle og Durham. Sagt på en annen måte ligger den helt nord i grevskapet County Durham, omtrent 11 kilometer sør for Newcastle og 13 kilometer vest for Sunderland. Chester-delen av navnet kommer fra det latinske castra for en befestet by, og Street viser til den romerske veien som i dag er hovedgata Front Street. Byens sognekirke er kjent for at legemet av St. Cuthbert (en nord-engelsk helgen) lå der i 112 år før det ble flyttet til Durham-katedralen. Samme kirke skal også ha vært åsted for den første oversettelsen av bibelen til engelsk. Min første virkelige fotballhelt, den engelske landslagskapteinen Bryan Robson, var fra Chester-le-Street, og han er heller ikke den eneste landslagsspiller med opphav herfra, da også Colin Todd kan nevnes i så måte. Ingen av de spilte imidlertid for den lokale klubben.

 



Chester-le-Street Towns hjemmebane Moor Park ligger ikke inne i Chester-le-Street, men i den lille landsbyen - eller rettere sagt husklynga - Chester Moor et stykke sør for byen, og siden jeg måtte ha buss også derfra og inn til sentrum etter kamp, valgte jeg å betale for en dagsbillett. Etter å ha gått ned fra togstasjonen til busstasjonen i Durham, ble jeg dermed avkrevd £4,85 da jeg steg på buss X21, som brukte tolv minutter på ferden opp til Chester Moor. Det er vel nesten rundt det dobbelte av det jeg brukte på å krysse den sterkt trafikkerte firefelts veien og over til puben Chester Moor Inn, som ligger ved innkjørselen til Moor Park, og derfor strøk jeg forbi mens jeg tenkte som så at man med hell kanskje kunne investert i et fotgjengerfelt her.

 



Jeg var på vei til å betale inngangspengene på £6 da karen i inngangspartiet gjorde oppmerksom på at klubbhuset og dets tilhørende bar er å finne på utsiden; noe jeg så da jeg gjorde en helomvending for å se hvor han pekte, og med en times tid til avspark var det jo like greit å stikke innom der først. Jeg benyttet uansett anledningen til å sikre meg et eksemplar av dagens kampprogram for £1, og gikk derfor for å sette fra meg bagen i klubbhusets bar etter først å ha byttet £2,80 mot en boks Strongbow. Lenger inne i lokalet så jeg raskt noen kjente skikkelser, og ble umiddelbart klar over at jeg ikke var den eneste groundhopperen på Moor Park denne dagen. Denne FA Cup-godbiten hadde tiltrukket seg groundhopper-kjendiser som GroundhopUK-arrangør Chris Berezai og hans kompis Jack Warner, og med Eddie McGeown utgjorde de en trio ved bordet der jeg nå slo meg ned for å samtale litt.

 



Dagens utgave av Chester-le-Street Town har intet slektskap med en klubb med samme navn som spilte i North Eastern League i 1920-årene, for dagens klubb ble faktisk stiftet først i 1972, og da under navnet Garden Farm, etter puben der den ble stiftet. Etter å først ha spilt i Newcastle City Amateur League og Washington League, fikk de i 1977 innpass i Wearside League og tok året etter dagens navn. De vant våren 1981 Wearside League-tittelen, men ventet til 1983 med å ta plass i Northern League, der de vant Division Two på første forsøk. Siden den gang har de vekslet mellom spill i Division One (som det etter hvert skulle være unødvendig å påpeke er denne ligaens øverste) og Division Two, og deres beste ligaplassering er 3. plassen de oppnådde som nyopprykket i 1998/99-sesongen. Etter siste nedrykk til Division Two i 2010 trengte de denne gang seks sesonger på å returnere til toppdivisjonen, men gjorde det med tredjeplassen forrige sesong.

 



Selv om ikke The Cestrians hadde noen ungdomsavdeling før i 1995, har de etter hvert avlet frem et tosifret antall spillere som har endt opp i profesjonell fotball. Som man så vakkert beskriver det i "Northern Conquest" - boka som ble utgitt i anledning Northern Leagues 125 års jubileum i 2014: En tirsdag kveld i november 2002 scoret 17-åringen Daniel (Danny) Graham to mål for Chester-le-Street borte mot Billingham Synthonia i en kamp i Northern League Division Two. Han ble senere plukket opp av Middlesbrough, og ble i 2013 den dyreste tidligere Northern League-spiller noen gang da Sunderland hentet ham fra Swansea City for £5 millioner. Han var da også en del av Chester-le-Streets juniorlag som i 2003/04 imponerte ved å spille seg frem til 16-delsfinalen i FA Youth Cup etter å ha slått ut flere juniorlagene til flere Football League-klubber.

 



Hjemmelaget hadde forsert første hinder i sesongens FA Cup ved å slå Garforth Town 3-0 her på Moor Park, men hadde etter det fått en ussel start på livet tilbake i Northern Leagues toppdivisjon, der de hadde tapt samtlige tre ligakamper så langt. Gjestende Marske United hadde på sin side vunnet forrige FA Cup-rundes storkamp med 3-1 over South Shields før de i ligaen hadde hjemmeseier over Newton Aycliffe og bortetap mot Bishop Auckland, og de måtte tåle favorittstempelet denne lørdagen. Mens vertenes mål for ligasesongen var å holde plassen og etablere seg, har nemlig Marske de siste sesongene etablert seg som et topplag. Etter at groundhop-arrangør Chris hadde sett på min reiseplan og fortalt meg hvor jeg burde ha vært helgen etter (hans 'hop' i Wales), var det på tide å tømme glasset og betale seg inn med £6.

 



Moor Park har vært klubbens hjemmebane siden 1980, da de flyttet inn på et meget spartansk anlegg som kunne hadde et lite garderobebygg og en simpelt inngjerdet bane uten noe som helst av tilskuerfasiliteter. Siden den gang har de gradvis oppgradert anlegget, og det er gjort på en sympatisk måte som gjør at Moor Park fremstår nokså hjemmekoselig. Det opplyses at over £200 000 og et voldsomt antall timer dugnadsarbeid har gått med i arbeidet, og resultatet er blant annet en hovedtribune med sitteplasser til rundt 200 tilskuere, klassiske tribuneseksjoner i form av såkalt terracing, inkludert seksjoner med overbygg som til sammen gir tak over hodet til anslagsvis 500 personer, og ellers såkalt hard standing rundt hele anlegget.

 



Vi kom inn i det ene hjørnet, og umiddelbart til høyre for meg var det på den nærmeste kortsiden hard standing med enkle overbygg som dekket en god del av denne kortsiden. På langsiden sett til venstre herfra er det mer av det samme, med hard standing og en og annen seksjon med enkle overbygg. Vi gikk over på bortre kortside og slo oss ned der, på en tribuneseksjon som falt i smak hos undertegnede Her er det en klassisk ståtribune med betongavsatser og tak over hodet, og betongavsatsene fortsetter også et stykke videre ute på flankene. Over på bortre langside har man først et parti med betongavsatser oppe i hjørnet, før man etter hvert kommer til hovedtribunen som står midt på denne langsiden. Den byr som sagt på sitteplasser i form av røde plastseter, er opphøyet fra bakkenivå, og entres via trapper i forkant. Foran denne tribunen har man laglederbenkene i mur, og Moor Park må i det store og hele sies å være et nokså trivelig sted å se fotball.

 



Jeg ble senere denne ettermiddagen fortalt hvordan Marske United hittil i sesongen hadde fremstått som litt 'slow starters' i sine kamper, og da var det kanskje likevel ikke så overraskende at det var vertene som skapte mest det første kvarteret. Lee Mole headet like utenfor på en corner, og etter et flott innlegg led et skudd fra Dominic Laws samme skjebne noen få minutter etter. Som det ble hintet til, tok det Marske et kvarters tid å skape sin første sjanse, men den var da også stor da Jamie Owens headet i tverrliggeren. Et lite øyeblikk senere sendte Glen Butterworth i vei et susende skudd som Chester-keeper Jack Wilson kun fikk parert rett til Andrew Ramsbottom, og sistnevnte burde nok ha gjort bedre enn å avslutte over. Marske United hadde uansett våknet, og det var et varsel om hva som skulle komme.

 



Gjestene hadde tatt kontrollen, og etter 25 minutter fikk de uttelling da nok en corner fra Matthew Bell ble headet i mål av Jamie Owens. Kun et minutts tid senere var Bell mannen bak da de doblet ledelsen. Hans forarbeid og flotte pasning til Reece Kelly ute på venstrekanten ble fulgt opp av sistnevnte som dro av to mann da han skar innover i banen og skrudde ballen på herlig vis rundt keeper Wilson. 0-2, men Marske ga seg ikke der. Vi hadde såvidt passert halvtimen med noen få sekunder da Marske scoret sitt tredje mål på fem minutter, og denne gang kom det fra straffemerket etter at dommeren mente at Daniel Hepplewhite hadde handset inne i feltet. Frem steg Danny Earl, og selv om keeper Wilson gikk riktig vei, var Earls straffe så hard at han intet kunne gjøre. Det virket avgjort, men Marske-keeper Robert Dean måtte varte opp med en god redning da han like før pause reddet et susende langskudd fra Dominic Laws.

 



Det hadde allerede like før kampstart begynt å regne, og da dommeren blåste for pause, travet jeg raskt i retning klubbhuset på utsiden for å bevilge meg en rask pause-forfriskning fra baren. Men pauseresultatet 0-3 hadde hjemmefolket tilsynelatende resignert og innsett at sesongens FA Cup-eventyr nok var over, men karen som tidligere hadde gravd frem pins til gruppen av groundhoppere, klarte da også å levere et aldri så lite smil da han fisket frem en ny boks Strongbow til meg mens han trøstet seg selv med forsikringer om at det tross alt er viktigere å holde plassen i ligaen og starte poengsankingen der. Et par bortesupportere som gjenkjente meg fra mitt besøk hos Marske United tre og en halv måned tidligere sa seg naturlig nok fornøyd med første omgang, og etter en kjapp samtale var det bare å gå ut i regnet igjen og søke ly inne på anlegget.

 



Jeg har ingen anelse om hva Cestrians-manager Colin Wake sa til sine gutter i pausen, men vertene startet andre omgang på en måte som kunne tyde på at de nok hadde håp om et raskt mål for å komme seg inn i kampen igjen, og Jack Honour tvang frem en ny god redning fra Marske-keeper Dean. Men åtte minutter ut i omgangen var det game over da bortelaget fjernet enhver tvil og satt spikeren i Cestrians-kista, og målscorer var denne gang Matthew Bell, som hadde imponert meg før pause. Det luktet imidlertid offside på Danny Earl da han i forkant ble spilt gjennom sammen med Jamie Owens, men linjemannen vinket ikke. Etter at hjemmekeeper Wilson parerte Owens' avslutning landet ballen hos Ball, som fra 7-8 meter satt inn 0-4.

 



Både Nathan Mulligan og Danny Earl hadde mulighet til å øke ytterligere, men så sine avslutninger reddet av Wilson, før Mulligan med tjue minutter igjen av ordinær tid overlisten Chester-keeperen, men ballen traff stolpen. Etter dette virket det som om de tok foten litt av gasspedalen, og hjemmelaget virket også å ha gitt opp, der begge lag så ut til å først og fremst vente på sluttsignalet, men Daniel Hepplewhite rakk å heade like utenfor for vertene før dommeren blåste i sin fløyte for siste gang denne ettermiddagen. Chester-le-Street Town var ute av sesongens FA Cup, mens Marske-manager Carl Jarrett og hans utvalgte hadde tatt seg videre til neste runde, der de skulle være vertskap for NPL-klubben Marine.

 



Etter å ha tatt farvel med groundhopperne som raskt satt kursen hjemover, returnerte jeg selv til klubbhuset for å unne meg ytterligere en Strongbow eller to. Der fikk jeg snart selskap av Marske-formann Peter Collinson som gjenkjente meg og kom bort for å slå av en prat. Etter å ha studert mitt kampprogram, hadde han naturlig nok merket seg at jeg skulle se nettopp Marine borte mot Hednesford Town to dager senere, og hevdet spøkefullt at jeg kunne spionere litt for Marske-klubben. Etter tre kvarters tid var det på tide å ta med seg pikkpakket og komme seg inn til Chester-le-Street for å få sjekket inn, og etter en trivelig ettermiddag på Moor Park takket jeg for meg og ønsket begge leire lykke til før jeg strøk på dør.

 



Bussen var i rute og kom snart for å frakte meg de fem minuttene inn til sentrum, og et steinkast unna holdeplassen lå Lambton Arms Hotel, der jeg hadde betalt £55 for overnatting. Jeg fikk raskt sjekket inn, og etter å ha fått installert meg og pustet ut litt på rommet, gikk jeg ned i den store puben i underetasjen, der det allerede var nokså bra liv. En relativt lokal venninne hadde hevdet at utelivet i Chester-le-Street faktisk er meget bra, men dessverre klarte jeg ikke å overtale henne til å endre planene hun allerede hadde lagt for å i stedet holde meg med selskap og bevise det. Likevel hadde jeg etter hvert en fin kveld der, før jeg omsider fikk et anfall av sunn fornuft og trakk meg tilbake en gang før midnatt.




English ground # 359:
Chester-le-Street Town v Marske United 0-4 (0-3)
FA Cup, Preliminary Round
Moor Park, 20 August 2016
0-1 Jamie Owens (26)
0-2 Reece Kelly (27)
0-3 Danny Earl (pen, 31)
0-4 Matthew Bell (54)
Att: 152
Admission: £6
Programme: £1
Pin badge: £3

 

Next game: 21.08.2016: Cray Valley PM v Hastings United
Previous game: 19.08.2016: Dundee v Hamilton Academical

More pics

 

 

Dundee v Hamilton Academical 19.08.2016


Fredag 19.08.2016: Dundee v Hamilton Academical

 



For andre gang på denne turen våknet jeg i Manchester, men heller ikke denne dagen ble det frokost ved Home Sweet Home i byens Northern Quarter. I stedet valgte jeg å droppe varm frokost til fordel for smørbrød og juice som ble kjøpt inn på Manchester Piccadilly togstasjon før jeg satt meg på 10.16- toget som skulle frakte meg til Haymarket, som var første etappe på min ferd opp til Dundee. Dermed overlot jeg Manchester til hordene av asiater og skandinaver som nå ankom byen kledd fra topp til tå i ManU-plagg og minnet om at det var fredagskamp også på Old Trafford. Det var altså god timing på min exit fra byen, der jeg også våknet til de første regndråper siden turens første dag for 9 dager siden, så håpet var å ikke bare unnslippe hordene av utenlandske fotballturister, men også regnværet.

 



Etter rett i overkant av tre timer kunne jeg stige av på Haymarket der jeg hadde et lite kvarter på meg til å bytte tog. Andre og siste etappe opp til Dundee tok en times tid, og litt etter klokka halv tre kunne jeg spasere ut av stasjonen der og orientere meg frem til Best Western-hotellet Queens Hotel, der jeg hadde betalt £40 for overnatting. Regnværet hadde foreløpig ikke fulgt etter meg, men det virket såpass grått og truende at jeg likevel tok med meg paraply i bagen da jeg etter å ha sjekket inn gikk for å innta en tidlig middag. Det skjedde på Nether Inn, rett nedenfor hotellet mitt, og måltidet besto av en porsjon mangers & mash. Det virket som om det denne gang skulle gå langt bedre enn hva tilfellet var sist jeg hadde planer om å se kamp på Dens Park...

 



Noen vil kanskje huske at jeg på min romjuls- og nyttårstur forrige sesong hadde planer om å se lokalderbyet Dundee v Dundee United, og at jeg til og med hadde sikret meg billett, men at jeg i stedet ble offer for det komplette tog-kaos da jeg skulle ha morgenens første tog fra Newcastle. Jeg kom meg altså aldri på kampen, og etter å ha ventet en evighet på at man skulle sette opp busser som erstatning for togene, ankom jeg jeg omsider Dundee først etter kampslutt. Den gang måtte jeg nøye meg med en utvendig kikk på Dens Park morgenen etter, mens jeg i hvert fall fikk med Dundee-derbyet på Tannadice noen måneder senere. Nå som jeg allerede var i byen, tydet imidlertid ting på at jeg denne gang også skulle få med meg kamp på Dens Park.

 



Dundee ligger på nordsiden av 'fjorden' Firth of Tay, på den skotske østkysten, omtrent seks norske mil nord-nordøst for Edinburgh. Med et innbyggertall på rett i underkant av 150 000 er Dundee Skottlands fjerde største by, og dens vekst på 1800-tallet hadde ikke minst sammenheng med jute-industrien som vokste frem her. 'RRS Discovery' var polarskuta som Robert Falcon Scott brukte, og hun ble ikke bare bygget her i Dundee, men ligger nå også nede i havna som museumsskip, et steinkast fra byens jernbanestasjon. Deler av dette området er for tiden en byggeplass, da man er i ferd med å gi deler av byen en voldsom ansiktsløftning som visstnok ble påbegynt i 2001 og som skal ha en prislapp på vanvittige 1 milliard pund!

 



Heller ikke denne gang tok jeg meg tid til å ta en nærmere kikk på RRS Discovery, for jeg satt i stedet kursen mot kveldens kamparena. Dundee er bakkete, og veien fra sentrum opp til byens to ligastadioner går omtrent konstant i oppoverbakke, slik at jeg ga buss nummer 18 æren av å frakte meg i hvert fall en god del av veien. £1,50 fattigere kunne jeg takke sjåføren og stige av et par minutters unna Dens Park, der jeg først stakk innom for å hente billetten jeg hadde betalt skjorta for - eller mer presist £24; som inkluderte et bestillingsgebyr på nokså hårreisende £2 som jeg må si jeg synes var vel stivt. Rimelig var vel heller ikke kveldens kampprogram som jeg plukket med meg for £3, men slik skal det vel være, og for øvrig registrerte jeg at også Dundee er blant de skotske ligaklubbene som ikke har pins i sitt ellers meget brede utvalg av supportereffekter.

 



Siden det fortsatt var nesten to timer til kampstart, fant jeg frem til baren The Ambassador rett oppe i veien på Clepington Road, og der slo jeg meg ned med en pint mens jeg bladde litt i kveldens kampprogram - et program som med fordel kunne ha hatt en tabell, selv om man kun var to runder inn i ligasesongen. Kveldens kamp skulle altså tjuvstarte den tredje ligarunden, og etter å ha blitt slått ut av ligacupen etter gruppespillet, hadde Dundee startet ligasesongen med borteseier over Ross County og hjemmetap for Rangers. Om man skal dømme ut fra samtalene som foregikk blant hjemmesupportere på bordene rundt meg, virket de optimistiske med tanke på poeng mot Hamilton Academical denne kvelden. Gjestene hadde imidlertid åpnet ligasesongen med å holde Rangers til 1-1 på Ibrox, men kanskje er Rangers noe overvurdert i kraft av sitt navn, for Hamilton tapte deretter hjemme for lokalrival Motherwell.

 



Dundee FC ble stiftet i 1893, og fikk umiddelbart innpass i den skotske Football League som det året utvidet med en andredivisjon. Dundee ble imidlertid plassert rett i den øverste divisjonen, og har også holdt seg der i store deler av sin historie. Klubben hadde sin storhetstid på begynnelsen av 1960-årene, da selveste Bill Shankly ledet klubben til deres første og hittil eneste ligatittel i 1962. Påfølgende sesong tok de seg helt til semifinalen i den europeiske serievinnercupen, som den gang var den gjeveste europacupen (før 'Champions' League-våset). Både Köln, Sporting Lisboa og Anderlecht ble slått ut før man omsider måtte gi tapt for AC Milan i semifinalene. Etter å ha tapt klart i Milano, hjalp det lite at returkampen på Dens Park ble vunnet.

 



Dundee har også vunnet den skotske FA Cupen, men det skjedde så langt tilbake som i 1910, da Clyde ble slått etter to omkamper. Siden den gang har de fire ganger vært tapende finalist i den turneringen, mens de i hvert fall har vunnet tre av de seks ligacup-finalene de har spilt. Sist gang var i 1973/74-sesongen, så også det begynner å bli en stund siden. Imidlertid har de også to triumfer i Challenge Cup, som vel kan beskrives som en skotsk variant av Football League Trophy, og det har da også sammenheng med at klubben i de senere år i langt større grad enn tidligere har hatt visitter nede på nivå to. Fra 2005 tilbragte de til og med hele sju sesonger på det nivået før de rykket opp igjen til Premiership. Det endte med umiddelbart nedrykk, men de slo den gang tilbake på første forsøk da de sikret seg nytt opprykk som divisjonsvinner i 2014.

 



Kanskje kan det være et naturlig mål å forbedre forrige sesongs 8. plass, men etter å ha mistet sin toppscorer Kane Hemmings til Oxford United kan det kanskje bli tøft. Hemmings 21 ligamål var nest flest i Premiership forrige sesong, og da jeg i mars så Dundee-derbyet på Tannadice så la jeg da også godt merke til hvordan Hemmings scoret begge målene i førsteomgang og imponerte periodevis så lenge Dundee spilte med fullt lag og han fikk assistanse fra medspillerne. Vel, mitt besøk på Tannadice var uansett for lengst historie, men om ikke annet forventet jeg noe bedre kundebehandling på Dens Park; noe som i sannhetens navn ikke skulle så altfor mye til. Og etter en svipptur innom også Whites Bar, kunne jeg returnere til kveldens kamparena og ta plass på Bobby Cox Stand på den ene kortsiden.

 



Dens Park er selvsagt sammen med Tannadice kjent for å være den britiske ligafotballens to nærmeste naboer, og førstnevnte ble åpnet i 1889 da Dundee FC flyttet fra sin tidligere hjemmebane Carolina Port. Den har også vært klubbens hjemmebane siden den gang, og i dag er det først og fremst de to kortside-tribunene Bobby Cox Stand og Bill Shankly Stand som fremstår som mer moderne enn resten av anlegget. Opprykket i 1999 resulterte dessverre i at de tidligere ståtribunene her måtte erstattes av nye moderne sittetribuner som kom på plass i løpet av kun 82 dager i forkant av sesongstarten i 1999. Disse to tribunene er temmelig like av utseende og har begge en tilskuerkapasitet på rundt 3 000.

 



Imidlertid er det på langsidene at man fortsatt kan finne spor av anleggets karakter, og til venstre for der jeg nå sto ser på hovedtribunen Main Stand raskt tydelige bevis på hvordan anlegget tidligere var noe ovalt. Det vil være naturlig å tenke seg at dette var en følge av at anlegget tidligere også har vært benyttet til greyhound racing i to perioder, med tribunene som ble tegnet av mesterarkitekten Archibald Leitch er eldre enn som så. Uansett så betyr det at dersom man sitter midt på hovedtribunen så vil man være lenger fra banen enn ute på flankene. Både innvendig og fra utsiden bærer den fortsatt preg av å være en klassisk tribune, og den har støttepilarer som gjør den fin å se på men potensielt litt mindre fin å se ut fra.

 



På motsatt langside har man den tidligere ståtribunen South Stand som kun strekker seg rundt 2/3 av banens lengde, og her ser man straks at det har vært snakk om en klassisk tribune. Dessverre ble også den i 1990-årene sterilisert noe og omgjort til sittetribune, og restene av betongavsatsene for ståplasser som fortsatt er synlig på den ene flanken er nå utilgjengelig for publikum. Men om man ikke lenger kan se fotball stående på Dens Park, så tar i hvert fall også South Stand seg godt ut fortsatt - så lenge det varer... Dessverre er det nemlig ikke alle som setter like stor pris på klassiske anlegg, og i tillegg er det skumle planer som noen dager tidligere nok en gang hadde dukket opp i media.

 



Hva gjelder South Stand så offentliggjorde klubben allerede i 2007 at man hadde planer om å selge deler av tomten bak denne tribunen og deretter erstatte den med en ny og moderne tribune. Året etter annonserte man at man regnet med snarlige "positive nyheter" angående dette, men heldigvis ble det deretter helt stille. Nå har det jo heller ikke ikke vært mangel på personer som opp gjennom årene har ment at byens to store klubber burde banedele, og at et eventuelt nytt stadion burde være felles for de to. Ikke minst var det et tema da Skottland søkte om å få være vertskap for EM 2008, men da skottene ikke fikk mesterskapet ble det heldigvis lagt på is, og heller ikke innad i klubbene har det vært voldsom begeistring for idéen om banedeling. Men...

 



Få dager tidligere hadde det igjen dukket opp lite lystige historier i media, der klubbledelsen i Dundee igjen uttrykte ønske om å forlate Dens Park til fordel for et nybygg i byens utkant. Eiernes oppkjøp av en tomt i Camperdown Park-området tyder jo dessverre på at så vil kunne være tilfelle. Som om ikke det var ille nok, våknet med dette også alle spaltistene som tok til ordet for at den eneste fornuftige løsningen var at Dundee United ble med på flyttingen slik at de to kunne dele hjemmebane. Spalten til Michael Gannon i Daily Record var et godt eksempel i så måte, men når han presterer å lire av seg fraser som at Dens Park ikke lenger er 'fit for purpose' og at det er som en favela å regne sammenlignet med dagens moderne stadioner, så mister han ikke så rent lite av troverdigheten hos undertegnede.

 



Gannon må gjerne ønske seg et landskap der samtlige ligastadioner er identiske plastikk-anlegg som fremstår som kjipe blåkopier av hverandre, og hvor det er naturlig for klubber i samme by å banedele, men han må ikke tro at han i så fall taler for et samlet supportkorps. Det han elegant avfeier som 'nostalgisk nonsens' er noe av det som har vært med å forme klubbenes og supporternes egen historie, identitet og tilhørighet. Om Gannon var flau over Dens Park, så falt den delvis i god smak hos undertegnede, men det skulle bli tydelig at den moderne fotballen allerede har inntatt anlegget uavhengig av hvor fjonge de klassiske gamle tribunene fortsatt er. For jeg har vel knapt opplevd maken til elendig stemning på dette nivået som det jeg skulle bli vitne til denne kvelden, men mer om det etter hvert.

 



I og med at det har regnet stort sett hver gang jeg har befunnet meg i Dundee, var det vel ingen overraskelse at de allerede hadde begynt å regne i det som åpenbart er Skottlands svar på Bergen da speaker ønsket velkommen til 'en fredagskveld med festfotball under flomlysene'. Vel, det var i hvert fall fredag kveld, og flomlysene var riktignok også tent, men festen fant aldri veien til Dens Park, og ikke minst var det et tilsynelatende alt annet enn feststemt publikum som hadde møtt opp. Til tross for at Dundee startet best og styrte kampen det første kvarteret var det knapt en lyd å høre fra de 5 287 fremmøtte annet en unisone utbrudd av "oooh" og "aaah"når en av hjemmeheltene skjøt like over, eller en aldri så liten høflig mini-klappsalve ved en god pasning.

 



Etter å ha sett at det var noen ledige seter på bakerste rad, hadde jeg rett før kampstart sneket meg dit opp med forhåpninger om at det ville gjøre det enklere å få lov til å se kampen stående, men da dommerens fløyte signaliserte starten på kampen fikk jeg meg en aldri så liten overraskelse. Som om det var signalet de alle ventet på, satt alle seg ned på setet sitt som en lydig hund, og der et tresifret antall mennesker to sekunder tidligere hadde stått oppreist, var jeg nå plutselig den eneste som sto oppreist bortsett fra en håndfull bortesupportere på motsatt kortside. Jeg har jo lest om hvor strenge man er på dette på Dens Park, og kanskje var det ikke tilfeldig at de minst 4-5 ganger før kampstart fortalte over høyttaleranlegget hvor farlig det var å se kampen stående og at dette derfor var strengt forbudt og ville føre til at man risikerte å bli kastet ut. Jeg angret umiddelbart på at jeg ikke hadde kjøpt billett på bortetribunen der et lite antall supportere i hvert fall så ut til å få lov til å stå i fred.

 



Kanskje savnet nok hjemmelaget nevnte Hemmings på topp, for selv om de hadde tatt et initiativ, klarte de ikke å omsette overtaket i scoring eller de største sjanser. Mot spillets gang tok i stedet gjestene ledelsen på fantastisk flott vis da unggutten Darren Lyon hamret ballen i krysset fra rundt 25 meter. Dee-keeper Scott Bain måtte kapitulere, og 21-åringen Lyon kunne feire sitt første mål for The Accies. Han vil neppe score mange flottere! Kun fire minutter senere fikk imidlertid Dundee uttelling da Mark O'Hara profitterte på håpløs markering i forbindelse med en corner. Han fikk løpe inn veldig alene på bakre stolpe, og utlignet fullt fortjent til 1-1. Det utløste kveldens første og eneste virkelige jubelbrus blant hjemmefansen, der det eller ikke var det minste tegn til synging på tribunen. Vertene presset likevel på, og kun udyktighet foran mål hindret de i å snu kampen. Nærmest var de da Darren O'Dea headet like utenfor og da debutanten Faissal El Bakhtaoui avsluttet utenfor fra god posisjon.

 



Dermed sto det 1-1 til pause, og da jeg vet av erfaring hvor lite man i Dundee setter pris på røykerne blant publikum, valgte jeg å i stedet benytte anledningen til å smake på klubbens paier. For £1,95 fikk jeg en scotch pie som tross alt falt godt i smak, men den kunne ikke riktig ennå skylles ned av en glohet Bovril som kostet meg urimelige £2,10. Ågerpris! Sesongens første Bovril er muligens også den dyreste jeg noen gang har kjøpt..? Men den gjorde i hvert fall godt i skrotten der man ut fra været å dømme skulle tro det var oktober eller november og ikke midten av august. Regnet fortsatte å bøtte ned hele kvelden, og det var rett og slett temmelig ufyselig. Kanskje kan også noe av forklaringen på den totale mangelen på atmosfære ligger der, men jeg tvilte litt, og undret meg først og fremst over hvor det hadde blitt av gruppen av Dundee-fans som på bortetribunen på Tannadice hadde sørget for slik stemning noen måneder tidligere.

 



En som tydeligvis hadde benyttet pausen godt var Hamilton-manager Martin Canning, for hans gutter tok etter hvert over spillet i andre omgang, der spesielt Louis Longridge var god på venstrekanten og skapte en god del hodebry for vertene. Darian MacKinnon hadde en gyllen mulighet da han ble spilt gjennom, men alene med keeper Bain satt han ballen utenfor. Dundee-laget var en skygge av seg selv etter pause, men Rory Loy tvang i hvert fall frem en god redning fra Accies-keeper Remi Matthews. Det var dog Hamilton som kom nærmest, og ikke minst da Michael Devlin headet en corner på mål, der Dundee-forsvarer Kevin Holt fikk klarert på streken. Dermed endte det 1-1, og Dundee var dermed foreløpig på tabelltopp i noen timer. Likevel var det et tydelig misfornøyd hjemmepublikum som virket like utilfreds som sin manager Paul Hartley, men de bør kanskje se seg i speilt da de for meg var den største skuffelsen av alle den kvelden.

 



Jeg forlot biblioteket Dens Park, og siden regnet fortsatt høljet ned unnet jeg meg en buss tilbake. Mens jeg ventet på den forsøkte jeg å huske sist gang jeg så ligafotball med så tamt publikum på tribunen. Det eneste jeg kan komme på var kampen Cardiff City v Reading i november 2014, da det hadde vært fullstendig dødt om det ikke var for bortefansen. Det hadde også vært tilfelle denne kvelden i Dundee, men når man tilsynelatende har klart å kue sine egne supportere til å bli lydige roboter, så ligger nok noe av forklaringen her. For egen del klarte jeg nesten å surre meg bort da jeg etter å ha hoppet av bussen skulle ta en snarvei som viste seg å ikke være så kløktig som det jeg først trodde. Jeg fant dog tilbake til Nether Inn, der jeg så britenes kvinnelige landhockey-lag ta OL-gull mens jeg unnet meg en pint...og da jeg trakk meg tilbake til Queens Hotel ble det jammen nok et glass for høflighets skyld før jeg fant senga.




Scottish ground # 14:
Dundee v Hamilton Academical 1-1 (1-1)
Scottish Premiership
Dens Park, 19 August 2016
0-1 Darren Lyon (13)
1-1 Mark O'Hara (17)
Att: 5 287
Admission: £22 (+£2 booking fee!)
Programme: £3
Pin badge: n/a

 

Next game: 20.08.2016: Chester-le-Street Town v Marske United
Previous game: 18.08.2016: Royton Town v Dukinfield Town

 

More pics

 

 

Royton Town v Dukinfield Town 18.08.2016


Torsdag 18.08.2016: Royton Town v Dukinfield Town

 



Da jeg først våknet opp i Skottland, var det selvsagt på sin plass å finne en frokost som inkluderte haggis, og rett over veien for mitt hotell lå Orchard Hotel, der jeg faktisk ladet opp til kamp da jeg så Falkirk v Rangers tilbake i mars. De hadde en fristende frokostmeny, og man kan knapt få en bedre start på dagen enn det jeg fikk ved å bli servert en full scottish breakfast som inkluderte både haggis, black pudding og tattie scone. Skottland er herlig, men etter denne himmelske frokosten var det på tide å pakke snippesken, sjekke ut fra Antonine Hotel og oppsøke togstasjonen Falkirk High for å midlertidig forlate Skottland med en svipptur sør for grensen. Mitt reisemål for dagen var Manchester, og etter den første korte etappen til Haymarket, kunne jeg der stige på 10.12-toget som skulle frakte meg helt ned til Manchester Piccadilly.

 



Klokka hadde blitt halv to da jeg satt føttene på perrongen på Manchester Piccadilly og tok rulletrappen ned til metroen for å kjøpe en dagsbillett for både trikk og buss. Jeg hadde betalt £32 for overnatting ved Ibis budget-hotellet på Great Pollard Street, der jeg en rekke ganger tidligere også har hatt base. Selv om det så absolutt er gangavstand dit, valgte jeg å ta Ashton-trikken én holdeplass østover til stasjonen New Islington, som ligger rett ved hotellet, siden jeg tross alt hadde investert i en dagsbillett. Etter å ha fått sjekket inn gikk turen raskt tilbake med trikken for å treffe en venninne over et måltid ved Wetherspoons-puben ved Piccadilly Gardens, og siden torsdag er 'Curry Club' valgte jeg meg en stor
Beef Madras som ble skylt ned med en j2o og deretter en pint Strongbow.

 



Torsdag er stort sett en dag med et særdeles tynt kamputvalg, og selv om jeg denne torsdagen fant en håndfull kamper i den engelske pyramiden, var halvparten av de kamper som involverte reservelag. I NWCL banedeler imidlertid St. Helens Town med Prescot Cables mens de fullfører arbeidet med sin egen nye hjemmebane, og et gjensyn med deilige Hope Street hadde nok ikke vært å forakte. I Northern League sto også Durham City oppført som hjemmelag denne kvelden, men de banedeler nå med Consett, hvis nye hjemmebane var så nitrist at jeg nesten mistet livsgnisten fullstendig da jeg gjorde unna det som nok ganske sikkert blir stående som eneste visitt der. Ti ville hester ville ikke kunne dratt meg dit denne kvelden, og selv om St. Helens Town ble vurdert, valgte jeg meg likevel til slutt en ny destinasjon og oppgjøret Royton Town v Dukinfield Town i Manchester League Premier Division.

 



Etter å ha tatt farvel med min venninne var det etter hvert på tide å vende snuta mot Royton-området helt nord i Oldham, og det var buss nummer 182 som fikk æren av å frakte meg de tre kvarterene til mitt bestemmelsessted, selv om det i sannhetens navn tok noe lenger tid da bussen i perioder stampet i trafikkorken ut av Manchester. Holdeplassen der jeg steg av ligger rett over veien fra puben Carter's Arms, og det var selvsagt ikke helt tilfeldig, men snarere et resultat av god planlegging der tanken naturligvis hadde vært å foreta en pitstop her for å innta flytende forfriskninger før jeg spaserte ned til Royton Towns nye hjemmebane som ligger kun fem minutters gange unna, og jeg var nokså sikker på at det der ikke ville tilbys noe slikt.

 



Royton er en liten by som det er mer naturlig å se på som en nordlig forstad til Oldham, for det er det den i realiteten fremstår som, og de drøyt 20 000 innbyggerne sorterer da også under 'storbykommunen' Metropolitan Borough of Oldham. Royton ligger drøyt 2,5 kilometer nord-nordvest for sentrale Oldham, rundt en halv mil sør-sørvest for Rochdale, og en og en kvart mil nordøst for Manchester. Så sent som på 1700-tallet var det et meget landlig område der de få innbyggerne stort sett drev landbruk, men noen tiår senere hadde man en eksplosjonsartet utbygging og befolkningsvekst, og som så mange andre byer i området ble Royton etter den industrielle revolusjon et et sentrum for tekstilindustrien. På det meste hadde man over 40 bomullsspinnerier - noen av de blant landets største - som var arbeidsplasser for over 80% av stedets befolkning, og på det meste sto Royton og Oldham alene for 13% av verdens produksjon. Byens siste bomullsspinneri stengte i 1998, men noen av de store byggene er fortsatt å se i, og et av de skulle gi et interessant bakteppe for kveldens kamp.

 



Etter å ha overlevd de lokale stamkundenes skepsis og slukket tørsten med en pint, tenkte jeg å benytte anledningen til å ta en aldri så liten spasertur ned til Oldham Athletics hjemmebane Boundary Park. Den ligger nemlig kun fem minutters ytterligere gange nedover Broadway, så jeg var jo omtrent halvveis dit da jeg passerte innkjørselen til Oldham Academy North, der kveldens kamp skulle spilles. Et par minutter senere svingte jeg til venstre inn Hilbre Avenue og så foran meg den nye tribunen som nå endelig har kommet på plass. Ved mitt besøk på Boundary Park i oktober 2011 hadde man fortsatt kun tribune på tre av sidene etter at den gamle Lookers Stand hadde blitt jevnet med jorden. Nå er den nye og moderne North Stand på plass, og det var derfor jeg ville svippe innom for å ta en kikk. Jeg må innrømme at de gamle, slitne fasaden til hovedtribunen på motsatt langside fortsatt besørget mer attrå hos undertegnede, og jeg registrerte at Boundary Park også fortsatt har et sett med flotte, klassiske flomlys som jeg håper det ikke finnes planer om å erstatte.

 



Etter å ha fullført runden rundt Boundary Park var det på tide å ta seg tilbake til Oldham Academy North, der det skulle være kampstart klokka 19.45, og som navnet røper så er dette ganske riktig en bane som ligger tilknyttet en nybygget utdanningsinstitusjon. Jeg liker jo ofte å ankomme tidlig, men med det i tankene mistenkte jeg at det ikke ville være særlig ramme rundt kampen, og dette viste seg å stemme da jeg fant frem til adkomsten som gikk via en av skolebygningenes korridorer, der jeg registrerte at hjemmelagets garderobe for anledningen var det som normalt er skolens jentegarderobe. Inne bak en slags skranke i inngangspartiet satt en klubbrepresentant som bekreftet at det bare var å følge korridoren som ganske riktig ledet ut til banene på baksiden, og det var ikke akkurat med vann i munnen at jeg speidet ut over kveldens kamparena.

 



Jeg har jo en stund hørt 'skrekkhistorier' om såkalte
caged grounds som gjør sitt inntog i de britiske fotballpyramidene, og fotballbanen her er en slik - gjerdet inne med et nettinggjerde slik at publikum på innsiden må stå langs sidelinjen uten noe som helst av tribunefasiliteter. Det skulle etter hvert vise seg at mange av de lokale fremmøtte valgte å stå på utsiden av gjerdet, ved siden av inngangen der de kunne stå på toppen av en liten mur og se kampen fra elevert posisjon. Banens underlag er tidsriktig kunstgress, og om det ikke hadde vært for et interessant bakteppe hadde jeg kanskje følt at jeg hadde funnet en ny utfordrer til Consett i tittelen 'kjipeste besøkte anlegg' på step 7 og over. Da det nærmet seg kampstart fikk vi da også beskjed om at man ville ha publikum over på bortre langside eller utenfor gjerdet, og da forsvant jo også dette bakteppet om man da ikke ville stå på utsiden. Man skal ikke være altfor kresen på dette nivået, og det er sikkert et funksjonelt sett glimrende anlegg for klubbens behov, men jeg var nå litt usikker på om jeg hadde gjort et riktig valg.

 



Royton Town ble stiftet som et bedriftslag for firmaet Stotts Benham, og tok dagens navn i 1985. De spilte i Rochdale Alliance Premier Division, der de var ubeseiret i over to og et halvt år da de i 1994 tok steget opp i Lancashire Amateur League. På tre år spilte de seg opp fra Division Two til Premier Division, men problemer med deres daværende hjemmebane førte til at de ble degradert. Etter å ha funnet en ny hjemmebane var de snart tilbake, og i 2001 tok de plass i Manchester League, der de vant Division One i sin debutsesong og rykket opp til Premier Division, der de fortsatt oppholder seg. Dette er altså non-leagues step 7, eller nivå 11 totalt om man vil, og Royton Town vant denne ligaen i 2004. Siden den gang har de vekslet mellom å kjempe i toppen og å slite i bunnen, men forrige sesongs andreplass bak vinneren Prestwich Heys var deres beste sesong siden den nevnte ligatriumfen.

 



Kveldens gjester var Dukinfield Town, som har enda lenger fartstid i denne ligaen, men ingen av de virker vel spesielt interesserte i å ta steget opp i NWCL. Den eneste søkeren forrige sesong var jo ligavinner Prestwich Heys som nå har tatt det nevnte steget opp, og uten at jeg kjenner de andre klubbene og deres hjemmebaner, er det vel kanskje heller ikke altfor mange av de som ville oppfylt kravene til spill på step 6. Før vi ble gjetet over på bortre langside med beskjed om å stille oss bak sperrebåndene, hadde jeg støtt på en groundhopper som dro kjensel på meg, uten at jeg nå er i ferd med å huske hans navn, og han ble igjen oppsøkt av en annen groundhopper han kjente. Den kanskje eneste naturlige kandidaten til å søke var jo Rochdale Town som på kontroversielt vis ble degradert fra NWCL til nettopp Manchester League i sommer. Men...

 



Rochdale Town ble altså som sagt degradert etter at man mente å ha funnet mangler ved det som var en av undertegnedes favoritt-arenaer i NWCL, og klubben hevdet at det kun dreide seg om en manglende lås på et toalett, mens motparten hevdet det kun var en av flere mangler som hadde blitt påpekt. Rochdale Town anket avgjørelsen, men tapte, og ble erstattet av nok en tilsynelatende noe meningsløs klubb i form av City of Liverpool FC. Jeg var nok blant flere som håpet at Rochdale Town kunne returnere etter en sesong på step 7, men nå kunne de to groundhopperne fortelle triste nyheter som jeg ikke hadde fått med meg, og som gikk ut på at klubben kun et par dager tidligere hadde valgt å legge ned driften.

 



Vel, det var uansett en avsporing, og også ved Oldham Academy North var det på tide å rette oppmerksomheten mot det som skjedde ute på gressmatta - unnskyld, 4G-matta - der spillerne nå var kom spaserende gjennom åpningen i nettinggjerdet og tok seg ned på banen for å starte kveldens kamp. Det er vel også på sin plass å nevne at Royton Town sto med 1-1-1 på de tre første ligakampene mens gjestende Dukinfield Town sto med 1-0-2, og mine samtalepartnere mente det virket noe usikkert denne sesongen, men tippet at Royton Town igjen vil kunne være å finne i det øvre sjiktet av tabellen.

 



Det var en jevn start på kampen, og selv om det var en og annen sjanse og halvsjanse begge veier, var det foreløpig noe som manglet helt der fremme. Jeg har jo dessuten tidligere uttrykt hvordan jeg føler at det fort kan bli litt tamt og 'pent og pyntelig' på kunstgress, og det var også en følelse jeg sto med denne kvelden. En annen følelse jeg sto med var at det lå et mål i lufta og at det etter hvert virket som om hjemmelaget var mest troende til å score det, men til tross for et par muligheter var det fortsatt målløst da dommeren blåste for pause og lagene kunne gå i garderoben. Selv måtte jeg bare vente på at de skulle dukke opp igjen, og uten noe program å lese i, gikk jeg i stedet tilbake til bortre langside for å samtale litt med de to tidligere nevnte groundhopperne.

 



Andre omgang skulle bli en noe friskere affære, og snaut ti minutter etter pause tok hjemmelaget ledelsen da Jordan Schofield fikk nettkjenning og sørget for 1-0. Det var ikke helt ufortjent, selv om gjestene hadde hengt godt med, men drøyt ti minutter senere doblet Royton Town også ledelsen. Denne gang var det Wayne Dean som fikk kreditert et flott mål, og vi sto vel med en følelse av at kampen var avgjort. Dukinfield yppet seg litt, men hjemmelagets ledelse var vel egentlig aldri alvorlig truet, all den tid gjestene ikke fikk noen redusering, og foran det jeg talte meg frem til var 46 fremmøtte sikret Royton Town seg alle tre poengene da 2-0 også ble sluttresultatet.

 



Jeg forlot raskt åstedet og spaserte den korte veien opp til bussholdeplassen der buss nummer 181 snart kom for å plukke meg opp. Drøye 35 minutter senere var jeg tilbake i sentrale Manchester der jeg unnet meg en svipptur innom en pub. Turen gikk deretter innom en kolonial for å kjøpe inn litt snacks som jeg tok med meg på trikken og satt kursen tilbake til hotellet og fant senga. Dagen etter skulle jeg igjen opp til Skottland, så etter å ha lest litt i min medbragte bok var det nok greit å få seg litt søvn.






English ground # 358:
Royton Town v Dukinfield Town 2-0 (0-0)
Manchester League Premier Division
Oldham Academy North, 18 August 2016
1-0 Jordan Schofield (55)
2-0 Wayne Dean (66)
Att: 46 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 19.08.2016: Dundee v Hamilton Academical
Previous game: 17.08.2016: Linlithgow Rose v Broxburn Athletic

 

More pics

 

 

18.08.2016: En ny kikk på Boundary Park (Oldham Athletic)


Torsdag 18.08.2016: Boundary Park (Oldham Athletic)

 











Jeg befant meg i det nordlige Oldham, der jeg denne kvelden skulle se Royton Town spille hjemmekamp i Manchester League på sin nye hjemmebane Oldham Academy North, og i den forbindelse hadde jeg etter å ha hoppet av bussen slått meg ned på puben Carter's Arms, en aldri så liten spasertur ned til Oldham Athletics hjemmebane Boundary Park. Den ligger nemlig kun fem minutters ytterligere gange nedover Broadway i forhold til kveldens kamparena, så jeg var jo omtrent halvveis dit da jeg passerte innkjørselen til Oldham Academy North, og valgte derfor å ta en ny kikk.

 









Et par minutter senere svingte jeg til venstre inn Hilbre Avenue og så foran meg den nye tribunen som nå endelig har kommet på plass. Ved mitt besøk på Boundary Park i oktober 2011 hadde man fortsatt kun tribune på tre av sidene etter at den gamle Lookers Stand hadde blitt jevnet med jorden. Nå er den nye og moderne North Stand på plass, og det var derfor jeg ville svippe innom for å ta en kikk. Jeg må innrømme at de gamle, slitne fasaden til hovedtribunen på motsatt langside fortsatt besørget mer attrå hos undertegnede, og jeg registrerte at Boundary Park også fortsatt har et sett med flotte, klassiske flomlys som jeg håper det ikke finnes planer om å erstatte. Og med det, etter fullført runde, forlot jeg Boundary Park og rettet oppmerksomheten mot kveldens kamp.

 









 

 

Linlithgow Rose v Broxburn Athletic 17.08.2016


Onsdag 17.08.2016: Linlithgow Rose v Broxburn Athletic

 



Jeg hadde en meget tidlig start denne morgenen, men kom meg opp slik at jeg rakk både dusj og øvrig morgenstell før jeg snek meg ut fra The George et par minutter før klokka slo 07.00. Jeg skulle forlate Desborough med 07.12-bussen til Market Harborough, og heldigvis åpnet Co-ops supermarked over veien allerede klokka sju, og der den lå rett ved siden av bussholdeplassen rakk jeg å stikke innom for å kjøpe inn frokost i form av smørbrød og juice. Etter å ha vurdert en rekke alternativer, hadde jeg omsider latt meg friste nok av et besøk hos Linlithgow Rose at jeg følte den tidlige starten og lange reisen opp til Skottland var en liten pris å betale. Jeg hadde etter planen kun åtte minutter på meg til å bytte fra buss til tog i Market Harborough, så heldigvis kom buss X10 i rute, og kunne etter omtrent tjue minutter slippe meg av utenfor jernbanestasjonen der.

 



Uten problem kom jeg meg også på riktig tog og fikk unnagjort den snaut 40 minutter lange etappen opp til Derby. Der var det nesten en halvtime å vente før jeg kunne ta plass på toget som skulle frakte meg så langt som til Haymarket i Edinburgh, og på den fire og en halv time lange etappen kunne jeg også få meg litt mer søvn. Så får det heller være at jeg surret det til da jeg skulle bytte tog for den siste etappen til Falkirk, som jeg hadde valgt som base. De to Falkirk-stasjonene Falkirk High og Falkirk Grahamston betjenes blant annet av tog som går forskjellige ruter mellom Edinburgh og Glasgow, og til tross for at jeg burde husket det etter mitt forrige besøk i Falkirk, klarte jeg nå å blande de to.

 



Av en eller annen grunn fikk jeg det plutselig for meg at Falkirk High var nærmest min destinasjon, mens det i realiteten var Falkirk Grahamston jeg skulle til. Nå er jo ikke avstanden på noen måte avskrekkende, men etter rundt sju timers reise og med drøye tre ukers bagasje å dra på valgte jeg likevel å benytte meg av en drosjebil som sto rett på utsiden av Falkirk High. Drosjekusken fikk skysse meg til Antonine Hotel, der jeg hadde betalt £35 for overnatting, og jeg ble raskt sjekket inn slik at jeg kunne komme meg ut i byen og få litt mat i skrotten. Haggis sto nå selvsagt øverst på ønskelisten, og rett rundt hjørnet lå Wetherspoons-puben The Carron Works, der jeg valgte meg en porsjon haggis, neeps & tatties før jeg etter hvert satt meg på toget tilbake til Linlithgow for å få tid til å utforske et par av den byens puber.

 



Linlithgow er en by med snaut 20 000 innbyggere, og som ligger tre norske mil vest for Edinburgh. Den ligger nordvest i regionen West Lothian, og er for mange først og fremst kjent for Linlithgow Palace, som var fødested for både James V av Skottland og Mary, Queens of Scots. Her var det allerede på 1100-tallet en kongelig herskapshus som rundt år 1300 av engelske styrker ble erstattet av en festning kjent som The Peel, hvis oppgave var å sikre forsyningsrutene mellom Edinburgh Castle og Stirling Castle. Denne ble angrepet, rasert og erobret av Robert Bruce og hans skotske styrker. Senere ble den delvis ødelagt i en brann på 1400-tallet, før James I av Skottland bygget den opp igjen som bolig for de skotske kongelige. Slottet er i dag en ruin, men også en populær turistattraksjon.

 



Det er altså masser av historie i Linlithgow, og et lite stykke nord for byen hadde den antoninske mur sin vestlige ende i Bo'ness. Jeg tok vel for meg dette etter mitt besøk ved Falkirk Stadium tilbake i mars, men for ordens skyld så kan jeg gjenta at den antoninske mur var en romersk forsvarsmur som ble påbegynt i år 142 på ordre fra den romerske keiser Antoninus Pius, og som skulle erstatte den langt mer kjente Hadrians mur 160 kilometer lenger sør. 'Muren' var tre meter høy og fem meter bred, og strakte seg 63 kilometer over det skotske lavlandet (fra Firth of Clyde til Firth of Forth) som var under piktisk kontroll, og man fikk reist 19 små fort langs muren før den ble oppgitt. I motsetning til den mer kjente Hadrians mur som ble bygget i stein, er mesteparten av den antoniske mur i dag borte, da den var bygget av jord og tre. Jeg skulle gjerne tatt en utflukt til et av stedene man fortsatt kan se seksjoner av den, men nå hadde jeg annet fore.

 



Linlithgow skal nemlig ha en rekke gode puber, og jeg aktet å sjekke ut et par av disse etter å ha unnagjort den 12-13 minutter lange togturen fra Falkirk Grahamston. Første stopp i så tilfelle var The Four Marys, før turen gikk videre til Crown Arms, og etter å ha tømt glasset var det på tide å fortsette mot kveldens kamparena, Prestonfield, der det skulle være avspark klokka 19.00. Det var fortsatt godt over en time til kampstart da jeg ankom, og det er ikke alltid vanlig at klubbene i den skotske junior-pyramiden har klubbhus med bar, men Linlithgow Rose har på utsiden av anlegget sin egen Social Club, som man kaller det nord for grensen, og der slo jeg meg ned med en pint Strongbow som vel kostet meg £3.

 



Linlithgow Rose ble stiftet i 1889, og er en av de største og mest kjente klubbene i den skotske junior-pyramiden, som jeg for n-te vil presisere ikke har noen verdens ting med aldersbestemt fotball å gjøre. Før dagens system med tre regioner, besto den skotske junior-fotballen av seks regioner som hver styrte sitt eget ligasystem, og Linlithgow Rose tok i 1924 plass i West Lothian Junior League, som de vant på første forsøk. Om vi forflytter oss noen tiår frem i tid, var klubben å finne i Edinburgh & District League da de i 1965 vant sin første av fire strake ligatitler i denne ligaen. Snart var de å finne i East Region League, og også der skulle de bli en dominerende kraft, for tittelen i 1975 var den første av det som skulle vise seg å bli ni ligatitler.

 



Etter den nevnte reformen i junior-pyramiden, har Linlithgow Rose vært å finne i SJFA East Region Superleague, som er en av tre divisjoner på junior-pyramidens øverste nivå (de to andre er toppdivisjonene i SJFA West Region og SJFA North Region). Denne vant de i både 2004, 2007 og 2013. For klubbene i den skotske junior-pyramiden er det likevel Scottish Junior Cup som har vært den gjeveste av alle titler, og den har The Rose vunnet fire ganger (1965, 2002, 2006, 2010), i tillegg til at de har vært tapende finalist tre ganger (1974, 2003, 2013). Fra og med 2007/08-sesongen ble også den skotske FA Cupen åpnet for de tre junior-regionenes respektive tittelvinnere fra foregående sesong, og senere også forrige sesongs vinner av Scottish Junior Cup, og junior-klubbene har til tider slått bra fra seg.

 



Allerede i denne første sesongen var Linlithgow Rose en av representantene, og tok seg til fjerde runde før de måtte gi tapt for Queen of the South. Det skal også nevnes at også klubber med lisens både hos 'junior-forbundet' SJFA og det 'ordinære' skotske fotballforbundet SFA også fikk delta i skottenes FA Cup, men det begrenset seg kun til klubben Girvan, inntil Linlithgow Rose og Banks O'Dee også oppnådde en slik status for et par år siden, og nå altså får delta. Det utnyttet The Rose til det fulle sist sesong da de skapte noe bortimot furore og blant annet slo ut ligaklubben Forfar Athletic på bortebane i sin ferd mot femte runde - tilsvarende åttendedelsfinalene. Det måtte en Premiership-klubb til for å slå de ut da de gikk ned med flagget til topps etter tap 2-4 borte mot Ross County etter 1-1 til pause. En heroisk cupinnsats var over, men Linlithgow Rose hadde virkelig satt junior-fotballen på kartet igjen.

 



I den skotske junior-pyramiden er det imidlertid ikke vanlig med kampprogram, og selv om klubber som Linlithgow Rose trykker opp program til noen av sine større kamper, var det ikke noe slikt denne kvelden, slik at jeg ikke hadde noe program å bla i der jeg nøt min pint i deres godt besøkte social club. Jeg kunne imidlertid registrere at The Rose hadde åpnet sesongen med å tape sine to første kamper, og etter at de var ubeseiret hjemme på Prestonfield hele forrige sesong, var det nok et lite sjokk å tape 1-2 hjemme for Broughty Athletic i sesongpremieren. Det ble fulgt opp med bortetap mot Camelon Juniors, før sesongens første poeng kom med borteseieren over Penicuik Athletic. Det betød at Broxburn Athletic helst burde slås om de skulle holde følge med klubber som Kelty Harts og regjerende mester Bonnyrigg Rose.

 



De to sistnevnte er de to siste sesongers ligamestre og de to klubbene som endte forrige sesong foran Linlithgow Rose. Broxburn Athletic sto på sin side med 1-1-1 etter de tre første kampene, og selv om hjemmelaget var favoritter, forventet man en tøff kamp mot klubben som endte forrige sesong på 6. plass. Det nærmet seg sakte men sikkert avspark som plutselig hadde blitt fremskutt til klokka 18.45, og jeg gikk for å betale meg inn med de £6 som ble avkrevd for inngang til det som har vært klubbens hjemmebane siden 1949. Siden den gang har det blitt til det som etter manges mening er et av junior-pyramidens beste stadioner, og selv om jeg ved min ankomst hadde hatt et visst innsyn over gjerdet, kunne jeg nå endelig ta en ordentlig og nøyere kikk rundt anlegget.

 



Jeg kom inn på den ene flanken av den nærmeste kortsiden, og på den kortsiden er det klassisk ståtribune med betongavsatser under åpen himmel. Det er det også på langsiden man får foran seg på høyre side innenfor inngangspartiet, og her er det midt på langsiden også et flott overbygg som gir tak over hodet såfremt man ikke står helt foran. På bortre kortside er det kun en gressbanke bak mål, men et par familier hadde slått seg ned her som om de var på piknik. I hjørnet på denne kortsiden var det tydeligvis også et andre inngangsparti, og kanskje var det også i bruk denne kvelden, for det var åpenbart bemannet av en kar da jeg gikk forbi her.

 



Anlegget domineres av hovedtribunen på den andre langsiden, og dette er en toetasjes affære som kunne hørt hjemme i Football League. I underetasjen er det garderober, kontorer og den slags, og utenfor her er det hard standing, selv om man nok vil ha noe begrenset utsikt grunnet laglederbenkene rett foran. Andreetasjen entres via trapper på flankene, og byr på sitteplasser i form av 301 plastseter i klubbens rødbrune og hvite farger. Denne ruvende tribunen står midt på langsiden, men ytterligere hard standing på begge sider av denne. Jeg beveget meg igjen over mot den andre langsiden og tok oppstilling på ståtribunen der i påvente av den nå nært forestående kampstart.

 



Rose startet best, men det gikk et drøyt kvarter før Tommy Coyne hadde den første reelle muligheten med et skudd som ble flott blokkert av bortekeeper Connor Wallace. Etter at Ross Gray hadde på seg ryggsekken og skjøt over, var Coyne igjen på farten med en avslutning som gikk like utenfor stolpen da han nok burde ha scoret. Vi nærmet oss halvtimen da Rose fikk en advarsel i form av et Broxburn-frispark som Kieran Anderson sendte like utenfor, og ytterligere en advarsel kom da Alexander Miller stjal ballen i Rose-forsvaret. Med kun Rose-keeper Richie Barnard mellom seg og målet, forsøkte han å plassere ballen i det bortre hjørnet, men traff stolpen. Hjemmelaget tok ikke advarselen på alvor, og fire minutter senere fikk de unngjelde da gjestene tok ledelsen.

 



Kieran Anderson ble spilt gjennom, og Rose-forsvaret virket mer opptatt av å rope på offside enn å følge mannen som satt ballen mellom beina på Rose-keeper Barnard og i mål til 0-1. Ledelsen varte imidlertid ikke lenger enn to minutter, for da dommeren mente at et innlegg ble blokkert med armen av en Broxburn-forsvarer, pekte han resolutt på straffemerket. Tommy Coyne steg frem og utlignet til 1-1 med seks-sju minutter til pause. Nå hadde Rose våknet igjen, men til tross for at de presset på og hadde et par halvsjanser, sto det fortsatt 1-1 da dommeren blåste for halv tid og en rekke supportere strømmet mot utgangen for å unne seg en rask pause-pint.

 



En av de var undertegnede, som ble overraskende raskt servert, og etter å ha tømt glasset hadde jeg til og med tid til overs for å teste klubbens paier ved matutsalget øverst på ståtribunen på langsiden. Jeg betalte £1,50 for en scotch pie som var så god at jeg sporenstreks gikk til innkjøp av en til idet spillerne igjen inntok banen og gjorde seg klar for de siste 45 minuttene. De skotske paiene er ofte mye mer "fettete" enn de man blir servert sør for grensen, og jeg har hørt flere mistenke de for å være frityrstekt, men de er ofte også meget gode. Men nok matblogg, og tilbake til fotballen og det som skjedde ute på Prestonfield-matta.

 



Hjemmelaget hadde allerede spilt seg frem til et par muligheter da Coyne og Blair Batchelor seks minutter ut i omgangen gjorde forarbeidet for Kevin Kelbie som bredsiden ballen i mål fra 16-meterstreken. Linlithgow Rose hadde snudd kampen og ledet 2-1, og kun en god redning fra Broxburn-keeper Wallace hindret ytterligere scoring da Jack Beaumont fyrte av litt senere. Det gikk mot hjemmeseier, men i kampens siste ordinære minutt ble det drama på Prestonfield. Det spørs om ikke dommertrioen overså en hands i forkant av et angrep som endte med at Broxburn Athletic fikk kriget ballen i mål, men kanskje skjedde rettferdigheten fyllest da linjemannen markerte for offside og målet ble annullert. På overtid ble et frispark fra Beaumont stoppet av Broxburn-keeper Wallace, og dermed endte det 2-1.

 



Linlithgow Rose tok altså sin andre strake seier, og det var som sagt viktig om man hadde intensjoner om å henge med tabelltoppende Kelty Harts, som også hadde vunnet denne kvelden og som nå sto med fire seire av fire mulige. Etter å nok en gang ha sjekket togavgangene tilbake til Falkirk, forkastet jeg tanken om å slå meg ned med en siste pint før jeg dro, og gikk i stedet tilbake mot stasjonen med håp om å rekke toget jeg hadde blinket meg ut. Det rakk jeg med et par minutters margin, og tilbake i Falkirk valgte jeg å sjekke ut sportsbaren Sportsters, uten at det skulle vise seg å være noen direkte glimrende avgjørelse.

 



Jeg forsto nemlig raskt at det denne kvelden hadde stått Champions League kvalifisering på menyen, og her krydde det av utskudd med Celtic-sympatier som hadde møtt opp for å se de motbydelige grønn-hvite på TV. Jeg hadde jo selvsagt registrert med voldsom skadefryd at de til spott og spe hadde tapt det første oppgjøret mot lille Lincoln Red Imps fra Gibraltar, men det ble snart klart for meg at det ikke var håp om noen reprise denne kvelden, og etter å ha tømt glasset forlot jeg bermen for å trekke meg tilbake til hotellet. Der unnet jeg meg i stedet en siste forfriskning i hotellbaren før jeg fant senga etter en lang dag.





Scottish ground # 13:
Linlithgow Rose v Broxburn Athletic 2-1 (1-1)
SJFA East Region Superleague
Prestonfield, 17 August 2016
0-1 Kieran Anderson (37)
1-1 Tommy Coyne (pen, 39)
2-1 Kevin Kelbie (52)
Att: 282 (h/c)
Admission: £6
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 18.08.2016: Royton Town v Dukinfield Town
Previous game: 16.08.2016: Desborough Town v Leicester Nirvana

 

More pics

 

 

Desborough Town v Leicester Nirvana 16.08.2016


Tirsdag 16.08.2016: Desborough Town v Leicester Nirvana

 



Også i sør kan de når de vil, og det nøt jeg godt av da jeg etter å ha våknet i Gillingham gikk over veien for å innta en full english breakfast på Medway Cafe, der jeg valgte meg en herlig variant som inneholdt både black pudding og bubble and squeak. Etter en slik knallstart på dagen var jeg klar til å legge ut på dagens reise, og en gang mellom klokka ti og halv elleve forlot jeg Balmoral Guest House og krysset over til togstasjonen i Gillingham for å sette meg på toget til London St. Pancras. Den turen tok rundt rett i overkant av tre kvarter og var første etappe på en dag der tidlig hadde sett frem til som et forventet høydepunkt - uavhengig av hvem jeg valgte meg av de to destinasjonene som det lenge sto mellom.

 



Det var en rekke alternativ som ble sterkt vurdert, men det var tidlig klart at det sto mellom Halstead Town v Newmarket Town i ECL Division One og Desborough Town v Leicester Nirvana i UCL Premier, og jeg hadde lenge store problemer med å velge mellom de to. Jeg tenkte kanskje min venninne i Coggeshall hadde lyst på besøk, og hun har siden sist flyttet til Colne Engaine som ligger like utenfor Halstead, men hun ville denne uken være bortreist på ferie, og uten henne virket det nokså problematisk med overnatting i Halstead. Prisene i området var temmelig stive, og det var åpenbart også en utfordring å ta seg tilbake til rimelige områder etter kamp. Da jeg kunne booke overnatting for rimelige £35 sentralt i Desborough, var det derfor medvirkende til at det til slutt ble tur til Northamptonshire.

 



St. Pancras kan som jeg tidligere har vært inne på være en litt forvirrende stasjon, der de forskjellige selskapene har avgang fra forskjellige deler av stasjonen, men en rutinert ringrev med mange års reising bak seg i Storbritannia visste nå selvsagt hvordan man skulle ta seg fra det øvre nivået brukt av South West Trains til det øvre nivået som benyttes av East Midlands Trains. Mon tro om det ikke var toget mot Corby som klokka 12.01 forlot perrongen, og 58 minutter senere kunne jeg stige av i Kettering og bevege meg mot busstasjonen. Med over tre ukers bagasje å slepe på, var jeg lite lysten på det som skulle være 12 minutters gang opp til holdeplassen der bussen til Desborough skulle plukke opp, og jeg valgte å unnagjøre også denne lille etappen med buss - ikke minst siden jeg fant en passende buss fra samme selskap.

 



Bussen fra Stagecoach Northamptonshire kom snart, men sjåføren klarte tydeligvis ikke helt å finne ut av hvordan han skulle klare å gi meg en billett som med et bussbytte dekket meg helt opp til Desborough, og han endte opp med å bare vinke meg på med beskjed om at jeg kunne betale på neste buss. Som sagt så gjort, og etter noen få minutter takket jeg sjåføren og steg av litt lenger inne i sentrum ved byens knutepunkt for rutebiltrafikken. Etter å ha orientert meg frem til riktig holdeplass kom jeg meg også på buss nummer 19 og kjøpte en enkeltbillett til Desborough, der jeg altså hadde bestilt overnatting ved puben The George. Når holdeplassen har fått navn etter puben (noe som ikke er unormalt i UK), skjønner man at den er like på utsiden, og sånn sett var det beleilig for undertegnede da jeg etter en liten halvtime kunne stige av.

 



Desborough er en by med drøyt 10 000 innbyggere, og den ligger i det nordlige Northamptonshire, midt mellom Kettering og Market Harborough. Nærmere bestemt er man her åtte kilometer nordvest for Kettering og samme avstand sørøst for Market Harborough, og for øvrig er man også åtte kilometer sørvest for Corby. Desborough vokste frem rundt tekstilindustrien med sine spinnerier og veverier, og på 1800-tallet spesialiserte man seg her på silke. I 1857 kom jernbanen til byen, men stasjonen ble dessverre nedlagt i 1968, og det var derfor jeg altså var avhengig av buss. Ellers forbindes ofte byen med sine sterke forbindelser til Co-op bevegelsen, og i byens nordlige utkant finnes nå litt lett industri.

 



Da jeg hoppet av bussen var det fortsatt et lite kvarter til innsjekking klokka 14.00, så jeg hadde tid til å unne meg en aldri så liten røykepause (ja, jeg skal prøve å slutte igjen) før jeg raskt ble sjekket inn og kunne installere meg og slappe av litt på rommet. Jeg ivret imidlertid meget etter å spasere opp til kveldens kamparena for å ta en kikk på Desborough Towns hjemmebane Waterworks Field, og siden det for øyeblikket ikke virket å være matservering ved hverken The George eller The Oak Tree rett ved siden av, valgte jeg å la smørbrød fra Co-op-sjappa tvers over veien gjøre nytte som middag som ble inntatt mens jeg trasket oppover Gold Street, som snart endrer navn til Braybrooke Road før jeg skimtet de flotte flomlysene foran meg oppe i bakken.

 



Dessverre kom jeg meg ikke inn på anlegget, slik at jeg måtte nøye meg med en kikk gjennom gjerdet, men det jeg så sørget ikke for å dempe min iver i forkant av kveldens kamp - snarere tvert imot! Men jeg måtte altså smøre meg med tålmodighet der jeg returnerte til The George for å slå i hjel litt tid med en pint eller to og litt lesing i både Non-league Paper og en medbragt bok. Jeg hadde egentlig også vurdert en kjapp busstur tilbake til Rothwell, som bussen hadde kjørt gjennom tidligere, for å ta en kikk på Cecil Street, som var hjemmebane for den ikke lenger eksisterende klubben Rothwell Town, men etter å ha vært i kontakt med min groundhopper-kollega Jim McAlwane hadde jeg fått beskjed om at det ikke var verdt bryet fordi den nå dessverre har blitt jevnet med jorden.

 



Jim hadde også tenkt seg til Desborough denne kvelden sammen med sin bedre halvdel Sharon, og hadde gitt signal om at han ville ankomme tidlig, men ga nå beskjed om at vi i stedet ville treffes på stadionet. Etter hvert var det på tide å igjen spasere dit opp, og selv om det fortsatt var nesten halvannen time til avspark da jeg ankom, var det nå aktivitet der slik at jeg i hvert fall fikk entret klubbhusets bar utenfor inngangspartiet som fortsatt ikke var bemannet. Innenfor satt klubbrepresentanter opptatt med å stifte kveldens kampprogram, og jeg betalte £1 for et eksemplar der midtsidene falt ut idet jeg mottok det. Jeg fikk et nytt eksemplar med samme resultat, og 'programselgeren' ga en av sine kollegaer en humoristisk reprimande der han undret seg om kraften hadde forlatt armene hans med årene, hvorpå vedkommende svarte med et glis at det var fordi kveldens program var så tykt.

 



Fullt så tykt var det kanskje ikke at akkurat det skulle være noe problem, men de 28 sidene inneholdt en god del interessant lesning som jeg fordypet meg i mens jeg nippet til en pint Strongbow til £2,80. Det var litt rart å tenke på at klubbhuset jeg satt i var en branntomt for noen år siden, for det gamle klubbhuset blant dessverre ned i 2008. De har fått reist et nytt klubbhus, men en mengde troféer, bilder og memorabilia fra klubbens lange historie er tragisk nok tapt for alltid. Heldigvis klarte man i det minste å begrense brannen såpass at den ikke tok med seg de flotte tribuneseksjonene på Waterworks Field, og etter at en klubbrepresentant klarte å rote frem en pin til meg (£2,50), benyttet jeg en røykepause til å stikke hodet innenfor inngangspartiet som nå var i ferd med å åpne.

 



Desborough Town ble stiftet i 1896, og ble umiddelbart med i Northamptonshire League som hadde startet opp året før. Når man vet at denne ligaen i 1934 endret navn til dagens United Counties League, så skjønner man også at Desborough Town har meget lang fartstid i ligaen, og med unntak av 1945/46-sesongen har de deltatt i samtlige av denne ligaens sesonger siden den gang. I tillegg har de alltid vært å finne i dens toppdivisjon, som de har vunnet ved ni anledninger - 5 mens den het Northamptonshire League, og 4 etter navnebyttet til UCL. Kun Rushden Town har vunnet den flere ganger. Desborough Town har også et noe spesielt kallenavn med opphav i den lokale dialekten, og det er for øvrig ikke bare i fotballsammenheng at man ser "Ar Tarn" bli brukt. For de som fortsatt måtte lure, så er det altså den lokale varianten av '
our town'.

 



Northamptonshire League ble vunnet i 1901, 1902 og 1907, men det var nok 1920-årene som var klubbens virkelige gullalder, da ligaen igjen ble vunnet i 1921, 1924, 1925 og 1928. I 1926/27-sesongen tok de seg også for første og hittil eneste gang til FA Cupens ordinære runder, og borte mot Football League-klubben Doncaster Rovers var de åtte minutter fra å sikre seg omkamp hjemme i Desborough da tåka sørget for at kampen ble avbrutt. Da de senere returnerte til Belle Vue for å prøve igjen vant imidlertid Doncaster Rovers 3-0. Etter andre verdenskrig og det tidligere navnebyttet til United Counties League har de måttet nøye seg med ligatitler i 1949 og 1967, så det er nå en stund siden sist.

 



Det siste drøye tiåret har de i stedet vært nokså fast innslag på tabellens midtre og nedre del, men unntaket var en god 2007/08-sesong der de endte på 3. plass samtidig som de triumferte i UCLs ligacup etter finaleseier over Daventry Town. Med klubbens mildt sagt lange historie i denne ligaen, virker det jo selvsagt som om Ar Tarn sier seg tilfreds med tilholdet der og ikke har store tanker om å ta steget videre oppover i pyramiden, og akkurat det fikk jeg vel på nokså kort og konsist vis bekreftet fra en klubbrepresentant som jeg vekslet noen ord med før jeg kikket innenfor inngangspartiet. Og du verden for en perle jeg fikk se da jeg endelig kunne speide utover Waterworks Field!

 



Anlegget entres på kortsiden der man har klubbhuset på utsiden, og her har man bak mål et flott tribunebygg som er kledd i blått bølgeblikk og gir tak over hodet til de som velger å stå på den såkalte
hard standing som finnes her. Ved siden av har man ved inngangspartiet et mindre parti med et noe mer spinkelt overbygg, og når man tar turen over på den vesntre langsiden er det også tilfelle her, der et tilsvarende parti strekker seg bortover mot det som er anleggets virkelige perle - nemlig hovedtribunen som står midt på langsiden. Jeg ble fortalt at denne herligheten av en hovedtribune skal være satt opp i 1927, og den er byr på sitteplasser i form av benkerader i tre. Den er også herlig 'vindskjev' der taket 'dupper' merkelig i den ene enden.

 



Bortsett fra dette er det hard standing som gjelder, og på bortre langside ser man tydelig at man tidligere delte med den lokale cricketklubben. En av karene i inngangspartiet hevdet at det å bli kvitt cricketklubben var noe av det beste som hadde skjedd klubben, men jeg har intet grunnlag for å spekulere i om det skyldes gnisninger de to imellom eller om han kun fastslo at livet var enklere uten en slik banedeling og de begrensninger det kan innebære. Jeg benyttet uansett anledningen til å betale mine £5 i inngangspenger før jeg returnerte til baren for å unne meg ytterligere en pint før kampstart, og jeg fikk dermed litt mer tid til å lese i programmet og ta en ny kikk på divisjonens tabell.

 



Det var imidlertid i FA Cupen at begge lag hadde startet sin sesong ti dager tidligere, og mens Desborough Town hadde tatt seg videre med borteseier 1-0 over Tring Athletic, hadde Leicester Nirvana takket for seg og røket ved første hinder etter 1-2 hjemme mot Dunkirk. I ligaen hadde Ar Tarn startet med seier 2-0 over Kirby Muxloe og tap 1-3 for sterke Yaxley - begge på bortebane. Også kveldens gjester hadde startet med en seier og ett tap, og hjemmefolket var optimistiske med tanke på mulighetene for tre poeng denne kvelden, for en av de spådde også at hjemmelaget kan vise seg å gå mot en sesong som er bedre enn på mange år. Og for ordens skyld; Leicester Nirvana er identisk med klubben som frem til i fjor het Thurnby Nirvana, og som i 2008 var et resultat av en sammenslåing mellom de to klubbene Thurnby Rangers og...Leicester Nirvana. Så de har altså tatt navnet til en av de opprinnelige klubbene.

 



Det nærmet seg avspark, og Jim og Sharon hadde også ankommet da jeg tok meg ut på tribunen. Som Leicester-jente og Leicester City-fan var det tydeligvis naturlig for Sharon å holde med Leicester-klubben, som for meg imidlertid fremsto på en måte som gjorde at jeg mistenkte at de kan være en slags etnisk klubb. Det var Jim som først luftet denne idéen, for på lagoppstillingen var det vel kun ett eller to anglosaksiske navn, men nå er jo også Leicester en by der hvite briter utgjør en minoritet, så kanskje var det bare et naturlig bilde på Hamilton-området av Leicester, der de er fra..? Uansett var vi ikke like sikre på hjemmeseier som det min tidligere samtalepartner hadde vært, for selv om de skal ha fått helt nytt trenerteam i løpet av sommeren, var Nirvana klubben som i fjor endte på andreplass bak AFC Kempston Rovers.

 



Det var ikke akkurat noe fyrverkeri av en første omgang vi fikk se, for til tross for en del finspill og flere lovende angrep, skjedde det ikke stort foran målene, og det var heller ikke en eneste skikkelig sjanse å skrive hjem om. Spesielt hjemmekeeper Chris Jones kunne nesten like gjerne ha tilbragt første omgang med en pint i klubbhusets bar, for han var totalt arbeidsledig da gjestene aldri var i nærheten av å true målet hans. I motsatt ende skapte i hvert fall Ar Tarn et par halvsjanser, men etter en nokså kjedelig omgang gikk spillerne i garderoben på stillingen 0-0, og jeg benyttet anledningen til å hente meg en ny pint.

 



Det måtte nesten bare ta seg opp etter pausen, og Desborough-manager Chris Bradshaw hadde kanskje sagt noen velvalgte ord i garderoben, for hjemmelaget begynte snart å dominere og virket nok litt skarpere enn før hvilen. Det lå et mål i luften, og et kvarter ut i omgangen kom det etter et hjørnespark. Inne i feltet var ballen sist innom beinet til forsvareren Leo Adams før den fant veien til nettmaskene. 1-0, og vertene kunne fort doblet ledelsen, men Nirvana-keeper Tasiwa Nyambiya leverte et par gode redninger - ikke minst på et godt slått frispark fra Dan Grainger som han fikk slått i stolpen. Ar Tarn virket egentlig aldri truet, og rodde til slutt i land en fortjent 1-0-seier som kunne vært større.

 



Nå kunne nok Desborough Town se frem mot helgen og FA Cup-oppgjøret mot London Colney med selvtillit, og jeg tenkte som så at det forhåpentligvis ville dukke opp flere tilskuere enn de 64 betalende som hadde besøkt Waterworks Field denne kvelden. Det gjorde det kun marginalt (76), og dessverre fikk de også se Ar Tarn ryke ut av FA Cupen, men man får håpe at de kan få litt bedre grep om det lokale publikum om de leverer stabilt gode resultater, og således er det jo gledelig å se at de ser ut til å ha fått en finfin start på ligasesongen. Dessverre fikk jeg også inntrykk av at majoriteten av byens fotballinteresserte er av typen som heller støtter storklubber på andre deler av landet (eller for den saks skyld kontinentet), om man skal dømme ut fra antallet nolduser jeg så sprade rundt i drakter fra Manchester- og London-klubber, og til og med spanske og tyske innslag...for ikke snakke om gjøken som hadde valgt seg en Argentina-drakt som for ikke mange år siden antagelig ville fått ham lynsjet på byens torg.

 



Kanskje hadde man i hvert fall den gang litt mer av det som kalles integritet (ja, det har kanskje blitt et fremmedord, men dagens ungdom får i så fall slå det opp). Uansett, jeg tok farvel med Jim og Sharon som straks satt seg i bilen, og etter et raskt glass takket også jeg for meg og ønsket oppriktig lykke til denne sesongen. Deretter var det bare å traske tilbake ned til The George, der jeg unnet meg det som skulle være en siste pint mens jeg så OL-sendinger sammen med en hyggelig gruppe av det som åpenbart var stamgjester. Jeg hadde en meget tidlig start dagen etter, men det var faktisk så hyggelig at jeg lot meg friste til påfyll i glasset. Etter å ha sett britene nok en gang herje fullstendig i den olympiske sykkelvelodromen var det dog på tide å si god natt og trekke meg tilbake for å få noen timer på øyet.






English ground # 357:
Desborough Town v Leicester Nirvana 1-0 (0-0)
United Counties League Premier Division
Waterworks Field, 16 August 2016
1-0 Leo Adams (61)
Att: 64
Admission: £5
Programme: £1
Pin badge: £2,50

 

Next game: 17.08.2016: Linlithgow Rose v Broxburn Athletic
Previous game: 15.08.2016: Chatham Town v Tooting & Mitcham United

More pics

 

 

Chatham Town v Tooting & Mitcham United 15.08.2016


Mandag 15.08.2016: Chatham Town v Tooting & Mitcham United

 



Ny uke og ny muligheter; noe som i mitt tilfelle var ensbetydende med en nye uke med kamp hver dag. Denne mandagen hadde jeg imidlertid alt annet enn hastverk, og etter å ha forsynt meg av Travelodge-hotellets frokostbuffet kunne jeg returnere til rommet for å slappe av litt på senga med en medbragt bok. Det var ikke før rundt halv tolv at jeg sjekket ut og gikk de få meterne til Rugby stasjon for å ta plass på 11.53-toget til London Euston. Da jeg ankom metropolen traff jeg mot alle odds en kjenning utenfor Euston stasjon. Min gamle Reading-kompis Rob skulle i et møte rett ved Mornington Crescent tube-stasjon, og jeg takket ja til en rask pint i nærheten der, selv om det betød at jeg måtte slepe med meg bagasjen på en liten omvei. Etter et kort men trivelig treff var det på tide å fortsette min ferd mot Kent, og latsabben i meg fikk gehør for sitt forslag om å ta tuben den korte veien til Kings Cross St. Pancras.

 



Da jeg vurderte alternativene for denne dagen, var Chatham Town tidlig en favoritt til å få besøk i konkurranse med bl.a Curzon Ashton, Maine Road og Binfield. To-tre ganger har jeg blitt offer for avlysning hos Curzon Ashton, og Tameside Stadium virket tross alt ikke så flott at jeg ivret spesielt etter å prøve igjen. De har da også en rekke mandagskamper, slik at de ikke vil kunne besøkes enkelt senere, og det samme gjaldt for både Maine Road og Binfield. Til slutt var det nok Binfield som kanskje var den største utfordreren, men Hellenic League er ikke blant mine favorittligaer ettersom har åpnet for reservelag også i sin toppdivisjon, og bildemateriale røpet at Maidstone Road Sports Ground i Chatham så overraskende sprekt ut, slik at jeg lot meg friste dit.

 



Jeg hadde vært i kontakt med groundhopperen Mick, som ikke bor spesielt langt derfra, og han var interessert i møtes. Han hadde til alt overmål invitert meg på middag og tilbudt meg skyss til og fra kamp, og det kunne jeg jo ikke si nei til. Da jeg noe forsinket kom meg til St. Pancras og satt meg på et av snøggtogene nedover Kent-kysten, ga jeg beskjed, og da jeg snaut tre kvarter senere unnet meg en røykepause på utsiden av Gillingham stasjon, dukket plutselig Mick opp for å ønske meg velkommen til Kent. Jeg hadde nemlig valgt meg Gillingham som base, og rett rundt hjørnet for stasjonen i Gillingham ligger Balmoral Guest House, der jeg hadde betalt £43,50 for losji. Til tross for Micks protester ville jeg først sjekke inn og få slengt fra meg bagasjen før vi dro av gårde, og jeg tror nok han hadde et poeng når han kommenterte at jenta som sjekket meg inn må være noe av de sprekeste Medway-området har å by på.

 



Mick benyttet nå anledningen til å vise meg Star Meadow; hjemmebanen til Hollands & Blair, før vi forlot Gillingham og kjørte mot noe mer fasjonable Rochester. Vi slo oss ned på uteserveringen til puben Ye Arrow, med flott utsikt mot Rochester Castle, og koste oss der en halvtimes tid. Deretter gikk ferden hjem til Mick i den lille landsbyen Burham, der hans bedre halvdel Deb nesten hadde middagen klar. Også Micks kompis Brendan hadde kommet til middag, og både han og Mick skulle være med på kveldens kamp. Ute i hagen ble vi sittende og snakke fotball til Deb kom med det som var et herlig måltid, og jeg får bare benytte anledningen til å takke de for fantastisk gjestfrihet som ble satt stor pris på! Etter herremåltidet brøt vi opp og forlot Deb for å ta oss til Chatham og kveldens kamp.

 



Chatham ligger i det nordlige Kent, der den er en av de fem byene som har vokst sammen til det urbane området som gjerne kalles Medwaybyene, og som sammen har et innbyggertall på rundt 275 000. Rett i overkant av 75 000 av disse skal høre inn under Chatham, som er den midterste av de fem Medwaybyene (fra vest mot øst: Strood, Rochester, Chatham, Gillingham, og Rainham). Fellesnavnet kommer naturlig nok fra elven Medway, og Chatham ligger ved dennes sørlige bredd. Her hadde man allerede i lang tid drevet bygging av båter og krigsskip da det ble anlagt en marinebase som ble sentral i oppbyggingen av den britiske marine på 1500-tallet. Da Chatham Dockyard ble nedlagt i 1984, mistet hele 7 000 mennesker sine jobber og arbeidsledigheten skjøt til himmels, men en revitalisering av område har ført til jobber i andre sektorer, og en rekke av de gamle marinebyggene er i dag gjort om til museer etc.

 



Charles Dickens bodde i Chatham i sin barndom, fra han var 5 til 10 år gammel (da han flyttet til Rochester), og beskrev det senere som den kanskje lykkeligste perioden i hans barndom. Like ved Chatham Historic Dockyard kan man ved Dickens World foreta en reise i det viktorianske England, og jeg hadde vurdert en kikk innom der før kamp, men nå dukket det jo opp andre planer, og det var uansett ikke spesielt enkelt å finne ut om det faktisk var åpent. Derfor får det bli en annen gang, og nå var det jo uansett fotball jeg hovedsakelig hadde kommet for å se. Med rundt tre kvarter til avspark parkerte vi utenfor Chatham Towns hjemmebane og kunne betale oss inn med £9 hver, samtidig som jeg selvsagt sikret meg et eksemplar av kveldens kampprogram mot et bidrag på ytterligere £2.

 



Det virker å være en del forvirring knyttet til klubbens tidligste dager, for mens noen kilder oppgir stiftelsesåret å være 1894, operer andre med 1882, og det er på det rene at en Chatham FC startet opp på sistnevnte tidspunkt etter en sammenslåing av klubbene Rochester Invicta og Royal Engineers Band. Det er også et uomtvistelig faktum at denne klubben gjorde seg kraftig bemerket i FA Cupen i 1888/89-sesongen, og mye tyder på at dette er samme klubb som i dag heter Chatham Town, mens navnebyttet synes å ha skjedd like etter andre verdenskrig, da de igjen slo seg sammen med den lokale klubben Shorts FC. Det nevnte FA Cup-eventyret endte først i kvartfinalen (som den sesongen, grunnet en rekke kvalifiseringsrunder, faktisk bare var tredje ordinære runde), og deres vei til kvartfinalen tvang faktisk FA til å gjøre visse regelendringer.

 



Chatham spilte den gang på en stor, åpen plass kalt Great Lines, og denne var eid av det militære. Det var medvirkende til at man ikke kunne ta inngangspenger, og artikler fra datidens lokale aviser forteller om tilskuermasser på over 20 000 som kom for å se FA Cup-kampene mot Nottingham Forest og West Bromwich Albion. Etter to uavgjorte kamper mot Forest, ble den andre tredje kampen spilt på nøytral grunn på den kjente cricketarenaen The Oval i London, og der seiret Chatham 3-2. Til tross for hjemmebanefordel i kvartfinalen, fikk de imidlertid en skikkelig leksjon av WBA, og de fikk 1-10 i sekken av det som tross alt var et av de ypperste topplagene på den tiden.

 



Det var etter dette at FA bestemte at alle kamper i FA Cupen må spilles på inngjerdede arenaer, der man kunne ta inngangspenger som skulle deles med bortelaget, så man kan si at Chatham har vært med å forme reglementet. Denne erfaringen var da også bakgrunnen for at klubben valgte å flytte på seg, og i 1890 flyttet de inn på dagens Maidstone Road Sports Ground. Chatham Town var med å stifte både Kent League og Southern League, og vekslet mellom spill i de to. Det er kanskje naturlig at det ble best troféfangst i Kent League, som ble vunnet fem ganger i perioden frem til siste halvdel av 1920-årene. Denne utgaven av Kent League opphørte å eksistere i 1959, og Chatham Town var da med å stifte Aetolian League, der de våren 1964 ble den siste vinneren før denne ligaen slo seg sammen med London League og ble til Metropolitan League. Der ble Chatham Town i fire år til, før de de i 1968 tok plass i den nye Kent League, som hadde gjenoppstått to år tidligere.

 



De har etter hvert plusset på med ytterligere fem titler i denne versjonen av Kent League (som er identisk med det som i dag er Southern Counties East League), og en av disse kom i en periode midt på 1970-årene da de spilte noen sesonger under navnet Medway FC. Det skal ha vært et 'forslag' fra lokale myndigheter, men det var tydeligvis ingen suksess, og de var snart tilbake under navnet Chatham Town. De prøvde seg også igjen i Southern League i 1980-årene, men de merket raskt at tilskuertallene ble svekket med færre lokaloppgjør, og med tosifrede tilskuertall havnet de også snart i økonomiske vansker. Således var det på det tidspunktet kanskje ikke noen krise at de våren 1988 endte sist og måtte returnere til Kent League.

 



Der slet de igjen umiddelbart, men etter å ha få bygget fra bunnen igjen var de snart tilbake i toppen, og de tok et foreløpig siste farvel med Kent League (nå altså SCEL) ved å vinne tittelen i 2001 og igjen rykke opp i Southern League. Etter fem sesonger ble de flyttet over til Isthmian League, der de har blitt flyttet mellom Division One North og Division One South, men uansett hvilken av de divisjonene de har befunnet seg i, har de i samtlige sesonger hittil vært å finne midt på eller som oftest på nedre halvdel av tabellen. Siden opprykket i 2001, er faktisk 10. plassen i 2009 deres bestenotering. De er nå tilbake i den sørlige av Isthmian Leagues to divisjoner på dette nivået, og om man ser på Themsen som en naturlig grense, kan man vel si at det nok er der de hører hjemme.

 



Maidstone Road Sports Ground har som nevnt vært klubbens hjemmebane siden 1890, og til tross for at den har gjennomgått store forandringer siden den gang og på ingen måte fremstår som så gammel, var den en meget positiv overraskelse for undertegnede. Inngangspartiet er i det ene hjørnet, og på kortsiden rett foran oss så vi klubbhuset og dets tilhørende tribunefasiliteter som ble reist så sent som i 1996. Her fant vi inngangen til klubbhusets bar, der vi gikk for å innta forfriskninger, men jeg kunne snart se at man på utsiden har noen trinn med klassisk ståtribune som strekker seg nesten hele banens bredde; komplett med flotte rødmalte bølgebrytere. På høyre hånd sett herfra har man anleggets største tribune på langsiden 'Bournville Avenue side', og her hadde man tidligere både sittetribune og ståtribune, men det er nå en stor sittetribune med benkerader til å hvile akterspeilet.

 



Motsatt langside kalles 'Cemetery side'; ganske naturlig da man har en stor kirkegård som nærmeste nabo på denne siden. Begge langsidene hadde for øvrig tidligere tribuner i tre som ble erstattet i 1950-årene, og også på 'Cemetery side' er det nå sitteplasser som gjelder på en tribune som er noe mindre enn sin motpart på motsatt langside, men som har plastseter i stedet for benkerader. Ellers er det hard standing som gjelder rundt anlegget, og det er ikke minst tilfelle på bortre kortside, der det ikke finnes noe av tribunefasiliteter. Imidlertid var området bak mål åpenbart en populær plass for dumpingplass for diverse avfall, og om argumentet fra forbund og ligaledelse er at man kan bruke det som ammunisjon, man kan jo bare undre seg over forbundet mot flasker og glass på tribunene når det ligger hauger av murstein, betongklumper og det som verre er kun noen få meter unna.

 



Isthmian League hadde startet opp først to dager tidligere, og Chatham Town hadde startet sin ligasesong i Division One South med 0-0 borte mot Three Bridges. Nå var det Tooting & Mitcham som skulle gjeste Maidstone Road Sports Ground, og de hadde også nøyd seg med ett poeng og 1-1 hjemme mot Herne Bay. Man kan jo tenke seg at det vil kunne bli en langt mer åpen divisjon denne sesongen, etter at Folkestone Invicta vant en suveren tittel forrige sesong og omsider rykket opp igjen, og det vil være en rekke lag som har ambisjoner om å være med i kampen om tittel, opprykk eller playoff. Mick mente at kveldens gjester var blant de som vil kunne ha slike forhåpninger, og han er ikke den første jeg har hørt si akkurat det. Samtidig vil nok klubber som Dorking Wanderers og Hythe Town være sugne på å hevde seg igjen, og det samme tror jeg min egen lille 'dark horse' Hastings United vil være.

 



Hva så med Chatham Town? Vel, mens vi koste oss med en pint vekslet jeg noen ord med en hjemmesupporter, og mens man kanskje skulle tro at de igjen var fornøyd med å holde nedrykkssonen på betryggende avstand, håpet i hvert fall han at man denne sesongen også kunne ta seg opp på øvre halvdel av tabellen. Jeg fikk også sikret men en pin til min samling, og etter å ha betalt de £3,50 stusset jeg dog litt over at det var en noe merkelig logo som i hvert fall ikke er identisk med den man nå benytter seg av. Uansett, det nærmet seg avspark, og vi tok en runde rundt anlegget. På min runde traff jeg den notoriske gjerrigknarken Howard, en groundhopper fra Nottingham som hadde tatt seg råd til en tur sørover. Det var selvsagt fordi han hadde gjort et kupp med Megabus, og han skulle også ha nattbussen fra London til Penzance etter kamp, da han hadde betalt utrolige £1 for en billett helt dit ned!

 



Gjestene hadde med seg en del supportere som skapte liv og røre, og også på banen var det The Terrors som startet best. Etter ni og et halvt minutt tok de ledelsen da den gode høyrekanten Jordan Robert ble spilt fri og fant Danny Bassett som fra rundt 16-meteren på sin side fant nettmaskene nede i bortre hjørnet. 0-1, og The Terrors fortsatte å presse på. Jordan Roberts hadde allerede testet hjemmekeeper Henry Newcombe da han ti minutter etter scoringen doblet ledelsen med et fantastisk mål. Han mottok ballen på midtbanen, dro av en mann og avanserte noe før han upresset fikk legge an og sende i vei et herlig skudd som suste inn i det høyre krysset. Keeper Newcombe kunne nok ikke lastes, men Chatham-manager Tony Beckingham vil nok ha stilt spørsmålstegn ved hvor enkelt Roberts fikk boltre seg.

 



Det var først nå Chatham Town virket å våkne til liv, men de hadde nå en voksen oppgave foran seg. Ricky Gundry spilte gjennom Aaron Rhule, men hans skudd gikk rett på Terrors-keeper Matt Pierson. I motsatt ende forsøkte Danny Bassett seg på en reprise av sin tidligere scoring, men Newcombe ryddet opp, og med snaut to minutter til pause fikk The Chats sin redusering. Et flott innlegg ble stusset videre av Ricky Gundry, og Ade Yusuff fikk headet inn 1-2. Første omgang var en underholdende affære, og Chatham Town hadde nå fått blod på tann der de spilte seg frem til flere sjanser og halvsjanser. Hjemmefolket ropte også på straffe da Aaron Rhule gikk i bakken i duell med Terrors-keeperen seks-sju minutter før pause, men da lagene gikk i garderoben sto det fortsatt 1-2.

 



Det virket for øvrig som om Chatham Towns beslutning om å spille sine hjemmekamper i midtuken på mandag kveld denne sesongen kan vise seg å være en god idé som kan betale seg - i hvert fall om tilskuertallet denne kvelden legges til grunn. 241 ble senere korrigert til 239, men det må sies å være bra for en mandagskveld når vi vet at man ved kun fem anledninger trakk over 200 tilskuere forrige sesong. Noen ganger nytter det å tenke litt i nye baner, og det sier seg selv at man kanskje kan trekke en og annen ekstra tilskuer innenfor portene når hjemmekampene ikke kolliderer med hjemmekampene til lokale klubber som Gillingham og Maidstone United. Pausen ble for vår del ellers benyttet til å hente påfyll av forfriskninger fra baren før vi tok oppstilling i påvente av andre omgang.

 



Etter at de første 45 minuttene hadde bydd på god underholdning, var det etter pause mer tråkige saker som ble levert. Det ble med en halvsjanse til Chatham Town og Yusuff før det tok seg opp litt igjen det siste kvarteret. Vertene hadde nok frem til det vært det minst svake laget etter pause, og således var det sett ut fra andre omgang kanskje litt ufortjent da bortelaget økte til 1-3 i det 77. minutt. Det var en svak klarering fra midtstopper Abdul Lyoubi som førte til at Billy Dunn fikk kontrollert ballen og sendt i vei et skudd som endret retning i Chats-spiller Junior Kaffo. Med keeper utspilt gikk ballen i mål, det sto 1-3, og man sto med en følelse av at det var avgjørelsen som falt. Det skjedde deretter lite foran målene før Ricky Gundry på overtid headet inn reduseringen til 2-3 på et frispark fra Austin Edwards.

 



Det var fortsatt tid for Terror å gjenopprette tomålsledelsen, men et skudd fra innbytter Leon Lalor-Dell ble reddet på streken av en Lyoubi som på en måte gjorde opp for sin tidligere feil. Terrors virket nå uansett mest opptatt av å drøye ut tiden, og manager Frank Wilson og hans gutter kunne omsider juble over tre poeng da dommeren til slutt blåste av med 2-3 som sluttresultat. Gjerrigknarken Howard var selvsagt raskt frempå med forespørsel om å få skyss til Chatham stasjon, og Mick stilte villig opp da det vel uansett var på vei til Gillingham, der han skulle slippe meg av ved Balmoral Guest House. Siden kvelden fortsatt var nokså ung, oppsøkte jeg puben The Britannia, der jeg koste meg med en siste pint som ble til enda en pint mens jeg i selskap med en trivelig gruppe stamkunder så britene herje i den olympiske sykkelvelodromen. Den unge flotte frøkna fra tidligere var ikke å se da jeg omsider fikk returnert til mitt krypinn og låst meg inn, men likevel var jeg fornøyd med dagen da jeg fant senga mens jeg sendte en varm tanke til Mick & Co for herlig gjestfrihet.





English ground # 356:
Chatham Town v Tooting & Mitcham United 2-3 (1-2)
Isthmian League Division One South
Maidstone Road Sports Ground, 15 August 2016
0-1 Danny Bassett (10)
0-2 Tauren Roberts (20)
1-2 Ade Yusuff (29)
1-3 Junior Kaffo (og, 77)
2-3 Ricky Gundry (90+1)
Att: 239
Admission: £9
Programme: £2
Pin badge: £3,50

 

Next game: 16.08.2016: Desborough Town v Leicester Nirvana
Previous game: 14.08.2016: Irchester United v Thrapston Town

 

More pics

 

 

Irchester United v Thrapston Town 14.08.2016


Søndag 14.08.2016: Irchester United v Thrapston Town

 



Søndag morgen betyr i England betyr at undertegnede er på desperat jakt etter dagens utgave av Non-league Paper, men etter et par bomturer innom innvandrersjappene langs Horn Lane i Acton, ga jeg midlertidig opp jakten og dumpet innom Acton Cafe for å innta en ok full english breakfast, i den grad en slik kan få god karakter når den mangler black pudding, slik den altfor ofte gjør nede i sør. Jeg hadde i hvert fall fått i meg litt frokost før jeg tuslet tilbake til mitt krypinn A to Z Hotel og sjekket ut i 09.30-tiden. Jeg hadde denne dagen tenkt meg til Irchester i Northamptonshire, og togene hadde fortsatt ikke begynt å gå fra Acton Main Line, så jeg tok buss 266 de drøye ti minuttene opp til Willesdon Junction, som er et knutepunkt for London-metropolens underground og overground. Derfra gikk turen med tubens Bakerloo Line nordover til Harrow & Wealdstone, der jeg sannelig også klarte å snappe opp dagens Non-league Paper i en kiosk før jeg skulle hoppe på 10.40-toget til Northampton. Etter en time og fem minutter steg jeg av og spaserte til byens busstasjonen, men siden jeg fortsatt hadde over en halvtime til rute X47s avgang, slo jeg i hjel litt tid med en aldri så liten kjapp pint på Wetherspoons-puben The Moon on the Square, som lå rett ved siden av.

 



Det var forventet at dagens kamp ville tiltrekke seg en rekke groundhoppere, for det er ikke så altfor ofte at man i non-league spiller ligakamper på søndager - i hvert fall ikke om man ikke banedeler med andre klubber. Derfor var det ikke overraskende at jeg tilbake på busstasjonen så et kjent fjes sitte og vente på den samme bussen som jeg skulle ha. Det er en kar jeg ikke kan si at jeg kjenner, men jeg har en rekke ganger sett den eldre groundhopperen fra Shrewsbury rundt om på mine reiser; ikke minst i forbindelse med arrangerte
groundhops. Mens jeg vekslet noen ord med ham, kom nok en kar jeg gjenkjente som groundhopper, men som jeg ikke kjenner. Sjåføren på buss X47 solgte meg en returbillett, og selv om jeg syntes £6,55 var i stiveste laget, var det bare å sette seg ned og lese litt mer i Non-league Paper mens vi unnagjorde bussturen på rundt en time ut til lille Irchester, der vi takket sjåføren for skyss og steg av med i underkant av halvannen time til kampstart.

 



Irchester er en landsby med omtrent 4 750 innbyggere, og den ligger kun rundt tre kilometer sørøst for Wellingborough og sørvest for Rushden. Vi befinner oss altså i grevskapet Northamptonshire, og for å plassere landsbyen mer ytterligere for de som ikke nødvendigvis er lokalkjent, ligger Irchester eksempelvis 18 kilometer nordøst for Northampton og drøyt ni mil (i luftlinje) nordvest for sentrale London. Landsbyens navn har opp gjennom årene blitt skrevet på en rekke forskjellige måter, og en teori er at navnet stammer fra det eldre anglosaksiske navnet for 'Iron Fortess' - eller 'jernfestning' om man foretrekker norsk. Dette kan ha bakgrunn i at romerne i sin tid hadde en befestning i den nordlige utkanten av dagens Irchester, og selv om det romerske navnet for lengst har gått i glemmeboken, har man da funnet en rekke bevis og spor etter den romerske 'byen'. Det er nok liten tvil om at dette også har vært med på å gi klubben Irchester United sitt kallenavn 'The Romans', og det var denne klubben jeg nå hadde kommet for å se.

 



Innerst i den lille blindveien Alfred Street finner man klubbens hjemmebane med samme navn (selv om man også ser et eller to andre navn brukt), og her var det allerede hektisk aktivitet med da jeg gikk opp til inngangspartiet for å betale meg inn med £3. Et program til ytterligere £1 ble også handlet inn før jeg krysset den lille parkeringsplassen og konstaterte at anlegget er like spartansk som jeg hadde fått inntrykk av på bilder jeg hadde sett. Deretter var det bare å dreie til venstre og finne frem til klubbhuset innerst på parkeringsplassen, og da dette var andre dag på rad der jeg måtte slepe med meg bagasjen på kamp, var det bare å få dumpet den under et bord i et hjørne. Groundhopperen Paul White hadde som ventet tatt turen fra nordvest-London, og satt på et bord sammen med noen kompiser. Han hadde med seg den nyeste utgaven av hans årlige utgivelse, der han i programform går gjennom alle sine kamper for foregående sesong. Dette går han til inntekt for en veldedig organisasjon, og etter å ha oppsøkt baren og kjøpt en pint Strongbow, byttet jeg £2 mot et eksemplar.

 



Dette var ikke de eneste groundhopperne der, for snart så jeg også kjente fjes på et annet bord. Grinebiteren Tony Morehead hadde nemlig tatt turen fra Manchester med sin kompis Des, og befant seg nå i passiar med garvede groundhoppere som John Main og Peter Ford. Mon tro om jeg ikke så den kjente groundhopperen Eddie McGeown tusle rundt på området der også. Dessverre kunne de heller ikke her hjelpe meg med en pin til min samling, og noe overraskende med tanke på det de må ha regnet med skulle bli et godt oppmøte av groundhoppere var det særdeles overraskende å konstatere at det faktisk ikke var noe matservering denne dagen, men jeg fikk da i hvert fall betalt nye £3,10 for påfyll av Strongbow. Under en røykepause tok jeg dessuten en nærmere kikk på anlegget, hvis tribunefasiliteter utelukkende består av den lille prefabrikerte sittetribunen på nærmeste kortside. Ellers er det
hard standing under åpen himmel som gjelder, og på den bortre langsiden (bortenfor klubbhuset igjen) går fotballbanen rett over i cricketbanen. Dette er da også grunnen til at Irchester-klubben gjerne starter sesongen med en rekke bortekamper, og at dagens hjemmekamp hadde blitt flyttet til søndag.

 



Irchester United ble stiftet i 1893, og tok i 1896 plass i Northamptonshire League, som var navnet på denne ligaen frem til man i 1934 byttet navn til dagens United Counties League. Klubben trakk seg imidlertid etter én sesong, og det var først i 1930 at de igjen var å finne der. I 1936 takket de igjen for seg, men de var tilbake i 1969, og har siden den gang vært å finne i UCL. I 1980 tok klubben navnet Irchester Eastfield, men returnerte til dagens navn ti år senere. Irchester United tok sin første tittel da de våren 2011 vant UCL Division One og med det opprykk til ligaens Premier Division. Dette markerte første gang klubben spilte i ligaens øverste divisjon mens man har operert med flere divisjoner, og 10. plassen våren 2012 var deres beste før de fulgte opp med to sesonger i bunnen av tabellen og nedrykk som jumbo i 2013. I sesongene etter nedrykket har de heller ikke vist tegn på å kunne kjempe om en retur, og har i stedet vært å finne på nedre halvdel, men nå hadde de startet sesongen med to seire på to mulige.

 



UCL hadde jo tjuvstartet allerede i slutten av juli, som en del av groundhop-arrangementet i UCL og Peterborough & District League, og borteseire over Wooford United (1-0) og et Potton United (1-3) som assistentmanager Matty Freeman i programform hevdet vil være 'der oppe' markerte en god start for The Romans. Og når man denne søndagen skulle ta imot et Thrapston Town som hadde lidd nederlag i sin eneste kamp hittil (3-4 borte mot Wellingborough Whitworth), hadde nok vertskapet visse forhåpninger om en tredje strake seier. Tabellen i programmet hadde hjemmelaget på tredjeplass, men hadde ikke inkludert kampene som var spilt dagen før, og selv om det selvsagt var svært tidlig, hadde en klubb som Oakham United signalisert sine intensjoner ved å ta sin fjerde strake seier. Det var også litt merkelig å se Daventry Towns navn i denne ligaen og divisjonen igjen, og de hadde dagen før sesongåpnet med bortetap for nevnte Potton United.

 



Kampen fikk ingen lystig start for hjemmelaget, og deres keeper Dale Hamilton hadde allerede fomlet to ganger med ballen da det ved tredje anledning kostet vertene dyrt. Jedd Whiteman takket og bukket, og satt inn 0-1 allerede i kampens sjuende spilleminutt. Vertene slo imidlertid tilbake på flott vis da Ty Clark hamret ballen i mål på volley og utlignet til 1-1. Det var også stillingen da lagene gikk til pause foran det som offisielt var 89 tilskuere. Jeg talte for øvrig selv 104, men får stole på de offisielle tallene. Pausen ble benyttet til å hente meg en ny pint og litt småprat med noen av de fremmøtte groundhopperne, som man nok forstår utgjorde en solid andel av de fremmøtte tilskuerne. Jeg mistenker at det også fantes en og annen i klubbhuset som heller ikke hadde betalt, for noen var tydeligvis kun der for å se TV-overføring fra søndagens kamper i Premier League. Bra å se at en gruppe lokale i Irchester støtter sin lokale klubb/business Manchester United ved å møte opp i full ManU-mundur og juble hemningsløst over scoring mot det som vel var AFC Bournemouth. Vel, det var dagens ironiske sleivspark. Nå var det på tide å se andre omgang i en langt mer interessant affære.

 



Heller ikke starten av andre omgang gikk hjemmelagets vei i grevskapsderbyet, for kun drøyt tre minutter var spilt da The Thrapo igjen tok føringen. Denne gang var det Mason Thomas som besørget nettkjenning, og det sto 1-2. Samme mann var på ferde igjen kun fire minutter senere, men hjemmelaget kan virkelig takke seg selv da det var en vanvittig forsvarsblunder og misforståelse mellom keeper Hamilton og en forsvarer som gjorde at Mason Thomas kunne snappe til seg ballen, og han hadde en relativt enkel jobb med å sette den i mål til 1-3. Luften gikk litt ut av The Romans, og de skal kanskje være fornøyd med at det ikke ble enda styggere, for Thrapston Town kunne fort scoret både to og tre ganger til før dommeren omsider blåste for å signalisere full tid. 1-3 betød både sesongens første poengtap for vertene og sesongens første seier for gjestene, selv om det selvsagt er latterlig å gjøre slike poenger
tidlig.

 



Mens mange av groundhopperne brøt opp umiddelbart for å vende snuta hjemover, hadde jeg tid til en siste pint i klubbhusets bar før jeg gikk for å rekke 17.20-bussen fra holdeplassen rett oppi veien. Irchester-spillerne kom snart skuffet inn, men de satset på å slå tilbake i neste kamp. Selv hadde jeg selvsagt en ny kamp allerede neste dag, og det var snart på tide å komme seg av gårde. De to samme groundhopperne som hadde vært på min buss på vei til kamp var igjen på bussen tilbake, der de skulle hjem til henholdsvis Shrewsbury og Birmingham. Selv hadde jeg booket hotell i Rugby, og vi kom oss alle tre på 18.55-toget fra Northampton til Birmingham New Street. Der ble vi "underholdt" av en aldeles udregelig kvinnemenneske som holdt en monolog for hele kupeen, slik at jeg fant frem hodetelefonene. Da jeg etter tjue minutters togtur kunne stige av i Rugby, var jeg mest av alt overrasket at ingen ennå ikke hadde kastet henne av toget eller gitt henne en velfortjent overhøvling.

 



Jeg hadde betalt £32 for overnatting ved Travelodge Rugby Central, og fant straks hotellet som ligger rett på andre siden av veien for Rugby jernbanestasjon. Jeg fikk raskt sjekket inn, og i mangelen på matservering på kampen, var jeg nå så skrubbsulten at jeg umiddelbart unnet meg en middag nede i hotellets restaurant. Deretter var det på tide å treffe en venninne som jeg hadde avtalt å møtes for en pint eller tre. Det var en trivelig avslutning på en lang dag som jeg fikk benyttet til å besøke en destinasjon som nok ikke ville blitt prioritert altfor heftig om det ikke hadde vært åsted for søndagskamp. Nå hadde jeg heller ingen tidlig start dagen etter, slik at jeg kunne slå ut håret litt uten å måtte ta hensyn til akkurat det.




English ground # 355:
Irchester United v Thrapston Town 1-3 (1-1)
United Counties League Division One
Alfred Street, 14 August 2016
0-1 Jedd Whiteman (7)
1-1 Ty Clark (38)
1-2 Mason Thomas (49)
1-3 Mason Thomas (53)
Att: 89
Admission: £3
Programme: £1
Pin badge: n/a

 

Next game: 15.08.2016: Chatham Town v Tooting & Mitcham United
Previous game: 13.08.2016: Minehead v Uphill Castle

More pics

 

 

Minehead v Uphill Castle 13.08.2016


Lørdag 13.08.2016: Minehead v Uphill Castle

 



De faste lesere av mine skriverier - om det i det hele tatt finnes noen slike - vil nok nå kanskje vite at når jeg overnatter i Manchester, er det ofte ensbetydende med en utmerket full english breakfast hos kaféen Home Sweet Home, og ikke minst siden den denne gang lå kun noen få meter fra der jeg hadde overnattet, skulle man kanskje tro at så også var tilfelle denne gang. Jeg hadde imidlertid en så tidlig start at det fortsatt var en god stund til de åpnet da jeg klokka kvart over sju snek meg ut fra mitt krypinn ved The Millstone med kurs for trikkeholdeplassen Market Street. Etter at trikken hadde fraktet meg ned til togstasjonen Manchester Piccadilly, rakk jeg å kjøpe inn noen smørbrød som ble min frokost etter at jeg hadde satt meg på 08.07-toget til Paignton.

 



Jeg skulle bli med så langt som til Taunton, og jeg hadde en nesten fire timers togreise på å få litt mer søvn. I Taunton hadde jeg rundt et kvarter på meg til buss 28 plukket opp utenfor stasjonen, og jeg betalte £6 for en returbillett til Minehead, som skulle være åstedet for min utvalgte fotballkamp for dagen. Bussen bruker omtrent en time og et kvarter på sin ferd nordvestover fra Taunton til Minehead, og jeg skulle ønske at jeg hadde hatt litt bedre tid denne dagen. Ideelt sett skulle jeg gjerne ha overnattet i Minehead og hatt tid til å utforske den koselige byen litt, og ikke minst skulle jeg gjerne hatt tid til å ta meg dit ved hjelp av museumsjernbanen West Somerset Railway, som faktisk skal være landets lengste museumsjernbane.

 



Bussturen gjennom Somerset-landskapet hadde ikke vart så altfor lenge da vi stoppet ved stasjonen i Bishops Lydeard, der den nevnte museumsjernbanen stort sett starter sin ferd mot Watchet og Minehead. Et av togene sto nå på perrongen klar til avgang, men jeg fikk inntrykk av at de kanskje ikke korresponderer helt med bussene, for omtrent før avstigende passasjerer hadde kommet seg av bussen, fløytet damplokomotivet og satte av gårde med kurs nordover mot kysten. Det får bli en annen gang for undertegnedes del, og i stedet ble jeg med bussen videre på dens melkerute rundt i denne delen av Somerset. Klokka halv to steg av på det som skal være den nærmeste holdeplassen for Mineheads hjemmebane The Recreation Ground. Jeg takket sjåføren som vanlig er, og slepte med meg pikkpakket de få minuttene ned til stadionet.

 



Minehead er en kystby med i underkant av 12 000 innbyggere, som ligger på sørsiden av den store bukta Bristol Channel. Vi befinner oss i den vestlige delen av grevskapet Somerset, der Minehead ligger snaut tre og en halv mil nordvest for grevskapshovedstaden Taunton. Allerede på 1300-tallet hadde det blitt anlagt en liten havn i Minehead, og i løpet av middelalderen ble byen et viktig handelssentrum. På 1900-tallet begynte denne handelstrafikken til sjøs å benytte større havnebyer i landsdelen, men da hadde allerede turisme tatt over som byens viktigste næringsvei. Det var i viktoriatiden at turistene begynte å strømme til Minehead, og her i byen finner man fortsatt en av kun tre gjenværende Butlins ferieleire. I Minehead finner man også startstedet for South West Coast Path, som skal være landets lengste tursti. Den strekker seg hele 1 014 kilometer og ender i Poole Harbour i Dorset.

 



Minehead og The Recreation Ground har en stund figurert svært høyt oppe på min ønskeliste over fotballdestinasjoner, og det var i underkant av halvannen time til avspark da jeg sto på parkeringsplassen og beundret den flotte hovedtribunen fra utsiden. Inngangspartiet virket fortsatt å være ubemannet, men jeg gikk innenfor og fikk tatt en nærmere kikk på herligheten før jeg gikk for å sette fra meg bagasjen i klubbhusets flotte bar. Den befinner seg innunder tribunen, og der var en gruppe hjemmespillere samlet, men baren virket fortsatt stengt og ubemannet. En skjeggete kar syntes tydeligvis jeg så forvirret ut, for han kom for å spørre om jeg trengte assistanse. Dette var starten på en lengre samtale med John Burns, som virket å ha et eller annet verv i klubben, og som ga grønt lys til at jeg kunne slenge fra meg bagasjen under et bord i et hjørne.

 



Det kom også en kar for å betjene baren slik at jeg fikk slukket tørsten med en boks Cola til £1 før jeg byttet ut brus med cider og betalte £2,50 for en boks Thatcher's Gold. John gikk for å hente dagens kampprogram, og jeg byttet £1 mot et eksemplar før jeg forsøkte å fritte ham ut om hans syn på saker og ting og lure ut av ham en og annen anekdote fra hans fartstid i en klubb med en interessant historie. Ikke minst var det interessant å høre ham si at klubben faktisk ivret etter å forhåpentligvis kunne returnere til Western League, og han både håpet og hadde tilsynelatende god tro på at dette kan være sesongen der man tar første steg på veien tilbake dit. Deretter unnskyldte han seg da han hadde noen plikter før kampstart, og han forsvant ut døra mens jeg ble sittende å bla i programmet med en eller annen for meg uinteressant PL-kamp på TV i bakgrunnen.

 



Minehead AFC ble stiftet så langt tilbake som i 1889, og spilte i lokale ligaer frem til 1923, da de ble med i Western League. Etter å ha endt sist i ligaen to sesonger på rad, trakk de seg i 1928, men var tilbake i Western League i 1949, der de nå tok plass i det som da var Division Three. Sakte men sikkert klatret de divisjonene i denne ligaen, og i 1957 var de tilbake i dens toppdivisjon, som da het Division One. I 1970/71 tok klubben seg for første gang til de ordinære rundene av FA Cupen, der de tapte knepent 1-2 for Shrewsbury Town i første runde, og 1970-årene skulle vise seg å bli klubbens storhetsperiode, som på mange måter startet med at de våren 1972 rykket opp i Southern League.

 



I Southern League Division One South kjempet de umiddelbart i øvre del av tabellen, og 5. plass i debutsesongen ble fulgt opp med 4. plass og 3. plass før de vant divisjonen i 1975/76 og rykket opp til Southern League Premier Division. Sesongen som fulgte står som deres beste noensinne, og vi skal huske at dette på det tidspunktet var en av tre ligaer hvis toppdivisjon sto for nivået rett under Football League. Av disse ble Southern League vunnet av Wimbledon, som etter sesongslutt ble valgt inn i Football League som erstatning for Workington, men lille Minehead sikret seg en vanvittig imponerende andreplass bak Wimbledon. Samme sesong tok de seg også til andre runde i FA Cupen, etter å ha slått ut FL-klubben Swansea City med 1-0-seier på Vetch Field, men de måtte gi tapt for Portsmouth med 1-2 på Fratton Park.

 



I 1977/78-sesongen klarte de ikke å følge opp den sterke ligainnsatsen, og det endte med nedrykk etter at de manglet ett poeng på å beholde plassen. I FA Cupen fortsette de derimot å imponere, og denne gang slo de ut både Salisbury og Wycombe Wanderers før eventyret igjen endte i andre runde med bortetap for FL-klubben Exeter City. Samtidig som også de tok seg til FA Cupens første runde i tre av de fire neste sesongene, kjempet de også om retur til Southern League Premier Division de første par årene etter nedrykket, før det gikk nedover, og det endte med nedrykk tilbake til Western League i 1983. I løpet av sine mange år i Western League har Minehead faktisk aldri vunnet denne ligaens toppdivisjon, som nå hadde blitt omdøpt til Premier Division, og etter nedrykket var de nå nærmest fast innslag midt på og snart i bunnen av tabellen.

 



Etter to strake sisteplasser kom nedrykket til Division One, og en retur til Premier Division i 1991 ble kortvarig og endte med nytt nedrykk etter tre sesonger. Etter et navnebytte til Minehead Town vant de igjen Division One og rykket opp i 1999, men denne gang endte det med to strake sesonger som jumbo før de rykket ned nok en gang. Fem av de ni neste sesongene endte faktisk klubben sist i hele Western League, og våren 2010 var det ingen nåde da de ble degradert til Somerset County League. To år senere droppet de igjen Town-suffikset, men 2. plassen i 102/13-sesongen var et fjernt minne da de våren 2015 endte nest sist og rykket ned i Division One West. Enda fjernere er nok minnene om glansdagene da de ville feid av banen førstelagene til de klubbene hvis reservelag man nå kjemper om ligapoeng mot.

 



Det er litt trist å se klubben så langt nede som Somerset County Division One West, som er ensbetydende med non-leagues step 8, men forhåpentligvis kan de denne sesongen i hvert fall ta første steg på veien tilbake etter at forrige sesongs tredjeplass betød at man var tre poeng og en plass fra opprykk. Jeg hadde i programmet sett at man kunne sponse en spiller for den nette sum av £25 ved å snakke med John, og da jeg nå følte for å støtte klubben litt, oppsøkte jeg ham på utsiden. Jeg hadde også gjort ham oppmerksom på at jeg ikke hadde betalt for entré, og han fortalte at de nå ikke tar inngangspenger, så jeg følte for å gi noe tilbake. Jeg hadde ingen kjennskap til spillerne, men blant de ledige spillerne foreslo han Luke Bloys, som han beskrev som en spiller med en kompromissløs spillestil som gjorde at han ofte pådrar seg et og annet gult kort. Det hørtes bra ut, og for £25 var jeg nå 2016/17-sesongens stolte sponsor av Mr. Bloys.

 



The Recreation Ground kalles ofte også Irnham Road, og tribunefasilitetene består ene og alene av sitteplassene oppe på den flotte hovedtribunen, som er opphøyd fra bakken og byr på benkerader i tre. Men du verden for en herlig tribune! Den er temmelig original der den nærmest titter opp fra taksteinen på klubbhuset, og den entres via en trapp som for meg først virket utilgjengelig. I bygget som huser klubbhusets bar har man nemlig litt lenger bort en dør som nå var stengt, og det er gjennom denne at man finner trappa opp på tribunen. Da det nærmet seg kampstart skulle det dog vise seg at den ble låst opp, slik at de som ville se kampen derfra kunne gjøre det. Bortsett fra denne tribunen er det såkalt hard standing som gjelder, og knapt nok det, der man de fleste steder står rett på gresset.

 



Jeg likte meg umiddelbart ved dette sjarmerende anlegget, men også her skulle det også vise seg å være en mulig malurt i begeret. Ut av intet fortalte nemlig John plutselig om planer som går ut på at man vil rive tribunen og klubbhuset for å bygge nytt klubbhus lenger bort på denne langsiden, for å gi plass til et Premier Inn-hotell som man vil bygge på deler av tomta. Det vil i seg selv være tragisk å miste den flotte tribunen ved anlegget, så her er det bare å kjenne sin besøkelsestid. Imidlertid virket det temmelig uklart når dette eventuelt vil skje, og mens John mente at dette kan være siste sesong før så skjer, virket det som om han hadde mer tro på at det kunne ta ytterligere et års tid, og man vet jo av erfaring at slikt gjerne drar ut litt i tid i forhold til planene. Kanskje er det også lov å krysse fingrene for at planene vil strande..

 



Det nærmet seg kampstart da jeg også ble oppsøkt av en dame som tydeligvis også var involvert i klubbens styre og stell. Det var Val Newbold som gjerne ville ønske meg velkommen til Minehead, og etter en kort prat forsvant hun, bare for å returnere med en usedvanlig flott gave. Hun overrakte meg nemlig en Minehead-drakt som takk for og til minne om mitt besøk. Dessverre var den litt i snaueste laget, men det får kanskje være en motivasjon til å slanke seg, for den var meget flott og jeg kan love at både drakten og den flotte gesten ble satt særdeles stor pris på! Slikt sier mye om klubben og personene som er involvert, og det er dette som er så herlig med non-league, at man stort sett blir satt pris på som tilskuer og ikke bare blir sett på som en kunde man kan melke for mest mulig penger.

 



Jeg fikk hjelp av Val til å notere ned riktig lagoppstilling, og en kar fra bortelaget var behjelpelig med Uphill Castle sin startellever. Gjestene fra Weston-Super-Mare var nyopprykket fra Division Two West, og spilte tidligere under navnet Westland United. I min naivitet hadde jeg tro på en nokså grei skuring for hjemmelaget, men det skulle vise seg å ikke være tilfelle. Etter en jevn innledning på kampen, så man snart tegn på at gjestene virket fornøyd med å holde Minehead fra livet, men det var likevel Uphill Castle som fikk kampens første sjanse. En lobb fra Dan Thomas sørget nok for et øyeblikks bekymring hos Minehead-keeper Sam Tarr, som riktignok fikk rygget raskt tilbake, men han var nok likevel lettet da ballen traff toppen av tverrliggeren og spratt i sikkerhet.

 



Minehead slo tilbake da et innlegg fra Harry Scatchard fant Chris Newbold, men midtstopperens heading tilbake i feltet traff igjen toppen av tverrliggeren med bortekeeper Luke Bryant bortimot utspilt. Minehead hadde tilrevet seg et initiativ og avsluttet omgangen godt, men det manglet noe offensivt, og det stoppet opp når man kom til gjestenes 16-meter. Dermed var det fortsatt målløst ved pause, og jeg gikk for å hente en ny boks med Thatcher's Gold og litt vomfyll fra kjøkkenet. Minehead-folket måtte ellers beklage at de ikke hadde noen pin til min samling, og etter å ha benyttet anledningen til å sjekke noen pauseresultater på Sky Sports Soccer Saturday på fjernsynet, var det på tide å ta oppstilling for andre omgang.

 



Minehead gikk offensivt til verks etter pause, men etter at en volley fra Max Smith gikk like utenfor gjestenes mål, var det Uphill Castle som åtte minutter ut i omgangen tok ledelsen mot spillets gang. Dan Thomas var deres uromoment der fremme, og hadde allerede skapt visse problemer for Minehead-forsvaret da han ble spilt fri og lobbet ballen i mål fra rundt 25 meter mens vertene forgjeves ropte på offside. Det sto 0-1, men Val minnet om at Minehead visstnok hadde vunnet alle sine oppkjøringskamper med sifrene 2-1, og hun hadde fortsatt tro på seier. Minehead presset da også på, og spilte seg nå frem til flere gode sjanser - ikke minst da innbytter Guy Burns gikk på et flott løp og forserte flere forsvarere før han la opp til Max Smith, men hans avslutning ble flott reddet av bortekeeper Bryant.

 



Med ti minutter igjen av ordinær tid kom omsider utligningen da Bryant måtte gi en retur, og Chris Newbold var først frempå og fikk satt inn en fortjent utligning til 1-1. Lettelsen var tydelig å se på hjemmefolket, og det ble til begeistring fem-seks minutter senere da en rekke angrep endte med at Minehead-kaptein Mike Mullen headet ballen mot mål, og Guy Burns satt pannebrasken til og styrte inn 2-1 og det som skulle vise seg å være vinnermålet. Val fikk altså rett i sin spådom, og det var tre fortjente poeng som sørget for tre kjærkomne hjemmepoeng i sesongstarten. Jeg hadde talt 78 tilskuere, og majoriteten av de kunne etter hvert dra fornøyde hjem. Selv hadde jeg tatt sikte på å rekke 17.00-bussen tilbake til Taunton - noe som også var grunnen til min at jeg ankom tidlig for å få litt tid hos klubben, og jeg takket for meg og ønsket lykke til før jeg spaserte opp til bussholdeplassen.

 



Jeg hadde faktisk valgt å bestille hotell i London denne dagen, for selv om jeg gjerne skulle overnattet i Minehead, ville jeg ikke hatt noen som helst mulighet for å rekke frem til avspark i søndagskampen i Irchester dagen etter. Jeg kunne kanskje med nød og neppe klart det fra Taunton med en tidlig start og lang reisevei, men når jeg først måtte velge meg base vekk fra Minehead, kunne jeg like gjerne gjøre unna mest mulig av reiseveien denne ettermiddagen. Tilbake i Taunton var 18.32-toget til London Paddington i rute, og jeg kom meg til Paddington akkurat for sent til å rekke lokaltoget som skulle ta meg til stasjonen Acton Main Line, der jeg hadde betalt £25 for overnatting. Dermed var det bare å belage seg på en halvtimes venting på neste tog, men jeg ville i hvert fall rekke innsjekkingsfristen klokka 22.00 med god margin - noe som også var medvirkende til min nokså raske exit fra Minehead.

 



Hvis denne kvelden var representativ for normalen, kan man ikke annet ennå undre seg over hvordan de som er dårlige til beins kommer seg til riktig plattform for lokaltogene til Greenford. Man må nemlig vente ved informasjonstavlene på at riktig plattform annonseres, og i dette tilfellet skjedde det med kun 3-4 minutter til avgang. Da det i tillegg tok meg to og et halvt minutt å beinfly til plattform 13 med bagasjen på slep, og at 21.15-toget kort etter forlot plattformen, kan man jo spørre seg. Jeg rakk innsjekkingen med en drøy halvtime til deadline, men var raskt på farten igjen da jeg følte at jeg nå fortjente en pint. En ti minutters gange videre nedover Horn Lane finne man noen av pubene i Acton, og på The Six Bells ble det to pints før jeg trakk meg tilbake etter en lang men trivelig dag. Minehead hadde vært en fantastisk fint bekjentskap, og kanskje kan jeg en dag returnere med West Somerset Railway.




English ground # 354:
Minehead v Uphill Castle 2-1 (0-0)
Somerset County League Division One West
The Recreation Ground, 13 August 2016
0-1 Daniel Thomas (54)
1-1 Chris Newbold (79)
2-1 Guy Burns (85)
Att: 78 (h/c)
Admission: Free
Programme: £1
Pin badge: n/a

 

Next game: 14.08.2016: Irchester United v Thrapston Town
Previous game: 12.08.2016: FC United of Manchester v Stockport County

 

More pics

 

 

FC United of Manchester v Stockport County 12.08.2016


Fredag 12.08.2016: FC United of Manchester v Stockport County

 



Siden jeg først overnattet i en Wetherspoons-pub, var det jo tross alt nokså praktisk å ta til takke med en frokost der før jeg omsider sjekket ut fra Queens Hotel. Det var på tide å forlate Newport og de sørøstlige Wales, og dagens reise gikk langs samme rute jeg dagen før hadde kommet motsatt vei. Jeg skulle dog ikke like langt denne dagen, og jeg hadde blinket meg ut 11.04-toget som var et direktetog til Manchester Piccadilly. Det viste seg imidlertid at dette toget nå kun ville gå så langt som til Crewe, der jeg igjen måtte bytte for å ta meg videre til Manchester. Jeg kom meg snart frem, tok trikken opp til Market Street, og fant frem til puben The Millstone. Den ligger midt i byens Northern Quarter, og under navnet The Little Northern Hotel at The Millstone tilbyr de også overnatting med rimelige priser, slik at jeg hadde sluppet unna med kun £25 for losji.

 



Det var først i ettertid at jeg så mailen de hadde sendt meg dagen før, der de etterlyste tidspunkt for min ankomst, så jeg kan egentlig takke meg selv for at vedkommende med ansvar for hotelldriften ikke var til stede da jeg ankom. Riktig person ble imidlertid ringt etter, og jeg ble fortalt at det ikke ville ta altfor lang tid. Mens jeg ventet unnet jeg meg en pint Strongbow, og etter et drøyt kvarter kom kvinnemennesket som nå raskt fikk sjekket meg inn. Deretter var det bare å slenge fra seg pikkpakket og få installert seg før jeg igjen var på farten. Det var forresten ingen selvfølge at jeg endte opp i Manchester denne dagen, og jeg kan takke en groundhopper-kollega og kjenning for at så ble tilfelle.

 



Da FC United of Manchester v Stockport County ble flyttet til fredagen, bestemte jeg meg raskt for å få med meg denne kampen, men det skulle vise seg å by på en virkelig utfordring å sikre seg billett. Hjemmelaget hadde blitt underlagt restriksjoner som gjorde at de valgte å kun selge til medlemmer. Dog informerte de om at man dersom man ble medlem før en gitt frist, ville man kunne få kjøpe billetter når neste "ladning" billetter ble lagt ut for salg. Men hvorfor i all verden skulle jeg betale £12 for å bli medlem bare for å få kjøpt en kampbillett til denne ene kampen - en kampbillett som var 25% billigere enn medlemskapet?? Det strider mot det meste av mine prinsipper, og jeg begynte i stedet å kikke annensteds.

 



Jeg kikket først på Swaffham Town v Thetford, men da Pickering Towns hjemmekamp mot Worksop Town i NCEL Premier Division ble flyttet til fredagen, var jeg mer fristet så i lende. Problemet var at det ikke var mulig å ta seg tilbake til en mer sentral base etter kampslutt, og det var i det hele tatt så som så med engelske alternativer som lot seg kombinere med mitt spikrede og lenge etterlengtede besøk i Minehead dagen etter. Derfor begynte jeg å skule til fredagskampene i den walisiske fotballen, og falt til slutt ned på Prestatyn Town. Jeg bestilte til og med hotell i Crewe med dette - og turen ned til Minehead dagen etter - i tankene, men så ble jeg via Kempster-forumet kontaktet av groundhopperen Jim Brunt.

 



Jeg har tidligere møtt Jim ved flere anledninger, og ikke bare er han groundhopper, supporter og medlem av FC United of Manchester. Han sitter også i styret av denne klubben, og han tok nå kontakt for å meddele at han gjerne ville hjelpe til med å skaffe meg en billett. Han fortalte at styret om et par dager ville behandle et forslag om at medlemmene nå kunne få kjøpe flere billetter til denne kampen, og da det ble vedtatt, ga han beskjed om at billett nå var i boks. Planen ble endret, hotellet i Crewe ble avbestilt, og nytt overnattingssted ble altså booket i Manchester. Det kan tydeligvis lønne seg å ha bekjentskaper rundt om i fotball-England, og fredagen bød tross alt på en finfin mulighet til å besøke Broadhurst Park.

 



Jeg tuslet etter hvert ned mot Manchester Victoria for å la meg frakte nordøstover i byen. Både trikk og tog kunne benyttes, men jeg valgte sistnevnte siden jeg uansett hadde togpasset mitt på innerlomma. Da jeg overhodet ikke hadde hastverk, gjorde det ikke stort at 16.54-toget var ørlite forsinket, og etter sju minutter kunne jeg hoppe av på første stopp; nemlig Moston. Et steinkast fra sistnevnte stasjon ligger puben The Gardiners Arms, og der slo jeg meg ned en drøy times tid for å lade opp til kamp. Moston er hovedsakelig et boligområde som ligger rundt en halv mil nordøst for sentrale Manchester. Dette var tidligere en landsby som etter hvert ble spist opp av Manchester og i likhet med mange andre steder i regionen ble åsted for tekstilindustri.

 



Dette er ikke langt fra stedet der Manchester United i 1878 ble stiftet som Newton Heath LYR av arbeidere ved Lancashire and Yorkshire Railway, og selv om det til tider kan virke som om det som nå er et multinasjonalt selskap har større forankring i andre land og på andre kontinenter, har klubben fortsatt sterke forbindelser til dette området av Manchester. Det burde være kjent for de fleste, men FC United of Manchester ble altså stiftet i 2005 av supportere som var utilfreds med hvordan klubben stadig utviklet seg til å bli mer business enn fotballklubb. Den utløsende faktoren i så måte var amerikaneren Malcom Glazers overtakelse av klubben, og idéen om å stifte en 'protestklubb' ble først trykket i ManU-fanzinen Red Issue. Det er kanskje ikke like kjent at dette faktisk ikke var første gang slike drastiske planer ble luftet, for også da BskyB forsøkte å overta klubben i 1998 ble dette vurdert.

 



FC United of Manchester tok plass i North West Counties League, og i debutsesongen 2005/06 feide de gjennom det som da het NWCL Division Two mens de sørget før en rekke tilskuerrekorder rundt i ligaen. Det var også tilfelle sesongen etter da de fulgte opp med en andre strake tittel og opprykk fra NWCL til Northern Premier League, samtidig som de også vant NWCLs ligacup. Debutsesongen i NPL Division One North endte med 2. plass, men det ble for tredje sesong på rad opprykksjubel etter at de triumferte i play-off. Etter å ha tatt seg av Bamber Bridge i semifinalen, ble Skelmersdale United beseiret 4-1 i finalen. I NPL Premier Division skulle det vise seg langt vanskeligere, og de skulle til slutt bruke sju sesonger på å forsere dette hinderet. Playoff-systemet var kanskje ikke lenger spesielt populært blant United-folket da de tre ganger på fire sesonger i perioden 2011-2014 ble slått ut i playoff - inkludert to ganger som tapende finalist.

 



Våren 2011 måtte de gi tapt for Colwyn Bay i finalen, før det to år senere var Hednesford Town som ble for sterke i finalen. Ytterligere ett år frem i tid røk de ut i semifinalen mot Ashton United, men våren 2015 kunne de omsider ferie opprykk til Conference North da de slapp playoff ved å sikre seg NPL-tittelen og automatisk opprykk. FC United of Manchester har så vidt jeg vet omtrent 5 000 medlemmer som alle er medeiere i klubben, og med én stemme for hvert medlem, men spørsmålet er kanskje om de nå har nådd et nivå der det er vanskelig - for ikke å si umulig på en del områder - å unngå måtte gå på akkord med sine egne prinsipper og vedtekter.

 



Når man klatrer såpass i pyramiden vil man nødvendigvis omsider komme til et punkt der man enten man vil eller ikke blir en del av den moderne fotballen og alt det innebærer, og her er det en rekke ting som strider mot det FC United har vedtatt som sine prinsipper og vedtekter. Dette har da også allerede resultert i flere protestaksjoner fra supportere som har vært utilfreds med et og annet. Billettsituasjonen rundt kveldens kamp mot Stockport, der man krevde at man først betalte for å bli medlem, er jo en typisk slik sak jeg vil si strider mot klubbens opprinnelige idé. I dette fikk jeg støtte av groundhopperen Tony Morehead som jeg traff utenfor stadionet sammen med Jim Brunt. For en gangs skyld var jeg enig med raddisen Morehead i noe, selv om han som Manchester City-supporter kanskje har noen ekstra grunner til å mislike oppkomlingene.

 



Jeg hadde altså forlatt The Gardeners Arms og spasert ned langs Lightbowne Road for å møte Jim Brunt utenfor Broadhurst Park. Han hadde tekstet meg for å beklage at han ikke ville være der før etter ti på sju, og det var derfor jeg hadde unnet meg et ekstra glass på puben før jeg dro ned til klubbens nye stadion, der jeg uansett ikke ville komme inn for å benytte meg av barfasilitetene før jeg hadde mottatt billetten. Jeg ankom et lite kvarter før Jim, og fikk tatt en kikk på det nye anleggets ytre, som skiller seg litt fra de typiske nye plastanleggene som de siste årene har dukket opp nærmest som blåkopier av hverandre - ikke minst er tre-fasaden et originalt trekk. Jeg rakk også å betale £2 til en programselger som leverte ut et eksemplar av kveldens program, og jeg fikk bladd litt i det før Jim altså kom og fikk gitt meg billetten. Han måtte stresse av gårde da han hadde noen styreplikter, men med seg fikk han både sine £9 og min oppriktige takk for hjelpen.

 



Noe forsinket ble Broadhurst Park omsider ferdigstilt og åpnet i mai 2015, etter at klubben i bortimot ti år hadde banedelt hos flere klubber i Greater Manchester - ikke minst på Gigg Lane i Bury. Innvendig viste deres nye stadion seg også å være av de bedre og mer interessant nybyggene, og inntar nok en andreplass på en eventuell liste over mine nybygg-favoritter; bak foreløpig suverene Weymouth. Det er først og fremst ståtribunen på kortsiden St. Mary's Road End som er fjong, og denne har da også en interessant historie. Northwich Victorias tidligere hjemmebane Drill Field var en av verdens aller eldste fotballstadioner da det dessverre ble revet i 2002, men den langt nyere ståtribunen Dene Bank Stand ble demontert og flyttet til The Vics nye Victoria Stadium. Etter at også sistnevnte ble stengt i 2012 og senere jevnet med jorden, ble denne tribunen resirkulert for andre gang, og deler av den ble brukt altså brukt her på St. Mary's Road End.

 



Sett til venstre herfra hadde jeg hovedtribunen Main Stand, og det er her man finner anleggets eneste sitteplasser. På den andre langsiden byr North Terrace på såkalt hard standing under tak, og den er nokså lik kortsiden Lighbowne Road End, der bortefolket blir plassert når supporterne segregeres. Man har jo nå nådd et nivå der dette stadig oftere blir et tema, og det var også tilfelle når Stockport County nå kom på besøk for å kappes om poeng i Conference North. Og for en divisjon det er denne sesongen! Når vi ser på klubbene som denne sesongen spiller i Conference North, er det min påstand er at det i 2016/17-sesongen er den klart tøffeste divisjonen i hele den engelske fotballpyramiden.

 



Det vil være naturlig å tenke seg at de aller fleste av divisjonens klubber vil ha målsetning om å kjempe om opprykk eller i hvert fall en plass i playoff. Tidligere Football League-klubber som Stockport County, Kidderminster Harriers og Boston Town møter konkurranse fra hardt satsende oppkomlinger som AFC Fylde, Salford City og til en viss grad Harrogate Town (kanskje kan FC United også nevnes i den sammenheng). Samtidig har man føniksklubber som FC Halifax Town og Darlington 1883, hvis forgjengere har en lang historie i Football League bak seg, og som begge vil være å regne med. Og om man ser på de andre lagene som nylig for ikke altfor lenge siden har vært å finne i non-leagues øverste divisjon, har man både AFC Telford United, Alfreton Town, Altrincham, Chorley, Nuneaton Town og Tamworth, for å nevne noen. Det vil bli et aldeles vanvittig race om opprykk og playoff.

 



Hjemmelaget hadde startet sin ligasesong med to uavgjort kamper; borte mot Chorley og hjemme mot AFC Telford United. Gjestene fra Stockport toppet på sin side tabellen med to seire av to mulige (selv om bl.a. AFC Fylde kun hadde spilt én kamp), og jeg må innrømme at jeg ved sesongstart hadde en følelse av at det fort kunne stå mellom nettopp Stockport og AFC Fylde denne sesongen. Men det er som sagt en vanvittig divisjon som det virker nokså håpløst å spå riktig ennå. Under ståtribunen på St. Mary's Road End har man en bar, og der betalte jeg £3 for en flaske Bulmers som ble drukket mens jeg bladde litt mer i programmet. FCUM skal ha ros for originalitet også på matfronten, for mens man som omreisende 'fotballturist' (spesielt i sør) kan bli nokså raskt lei burgere og pommes frites, bød man her på en rekke forskjellige pølser som lå og godgjorde seg på grillen og som fikk tankene til å gå til Tyskland og andre europeiske land. £5 er ikke altfor billig, men det var deres Boardwalk Sausage verdt - en eikerøkt svine- og storfe-pølse toppet med bacon, Monterey Jack-ost og løk.

 



Kampen var innledningsvis en sjansefattig affære der ingen av lagene klarte å skape de store sjansene eller klare å tilrive seg et initiativ. Da kvarteret ble passert, var det fortsatt ikke stort å fortelle, og det mest interessante som da hadde skjedd var kanskje at bortefansen hadde revet ned en del av de store FCUM-bannerne som hang på det som var kveldens bortetribune. Det var stort sett halvsjanser de 3 030 tilskuerne hadde vært vitne til da vertene tok ledelsen etter en drøy halvtime. Ute på venstrekanten fikk Chris Chantler tid til å sikte, og hans innlegg fant Matthew Wolfenden som kom løpende inn bakerst i feltet. Han bredsidet ballen i mål bak County-keeper Ben Hinchcliffe, og det sto 1-0, til stor glede for de jublene hjemmesupporterne på St. Mary's Road End der vi sto.

 



"Two club twats", kommenterte grinebiteren Tony, og sangrepertoaret virket da også å bestå av en stor andel Manchester United-hymner og nidviser om Premier League-klubbens rivaler, så det var unektelig vanskelig å argumentere med ham på det punktet. John Marsden kunne utlignet like etter, men hans skudd gikk i nettveggen, og i stedet var det hjemmelaget som avsluttet omgangen sterkt og som kunne økt ledelsen. Da Sam Sheridan spilte fri Scott Kay nærmest alene med keeper, mistet imidlertid sistnevnte kontrollen over ballen, slik at det sto 1-0 til pause. Jeg vurderte en tur i baren, men slo det fra meg og gikk i stedet for å tømme blæra og ta en blås i røykehjørnet. På de nye anleggene er det jo ingen selvfølge at man tillater røykeområder, men her har man i hvert fall tatt et visst hensyn også til de nikotinavhengige.

 



Stockport-manager Jim Gannon hadde tatt grep i pausen, og en svak og ineffektiv Courtney Meppen-Walter ble erstattet av Scott Spencer. Allerede tidlig i omgangen så det ut til å ha hjulpet, da Spencer var mannen som hev seg frem for å avslutte...men han måtte dessverre se sin avslutning gå i stolpen, og Dale Tongue fikk klarert for vertene. Ti minutter ut i omgangen så det ut som om vertene doblet ledelsen da Tom Greaves' innlegg ble styrt på mål av tidligere County-spiller Sam Sheridan, men ballen gikk via foten til Stockports Mike Clarke, traff undersiden av tverrliggeren og spratt ned på streken der den ble fanget av keeper Hinchcliffe. Etter dette hadde gjestene igjen en del spill på vertenes banehalvdel, men det endte stort sett med avslutninger som gikk enten i FCUM-blokka eller utenfor målet til keeper Dave Carnell.

 



I stedet kom de største sjansene den andre veien, og Stockport hadde keeper Hinchcliffe å takke da avslutningen til Jerome Wright ble reddet på glimrende vis. Dessverre klarte han ikke å hindre at målet likevel kom med 4-5 minutter igjen av ordinær tid. Et innkast inn i feltet ble headet frem og tilbake før ballen havnet hos Nathan Lowe, som fra like utenfor 16-meteren sendte i vei et skudd som muligens endret retning i lagkamerat og innbytter Dale Johnson før det fant veien til nettmaskene. På overtid kunne John Marsden redusert for gjestene, men hans skudd traff stolpen (hvis FCUM-keeper Carnell fikk fingrene på den, var det en glimrende redning!), og dermed endte det med 2-0 og hjemmeseier, slik at det var FCUM-manager Karl Marginson som kunne juble over tre poeng.

 



På dette tidspunktet var allerede mange av Stockport-supporterne på vei ut av stadionet, med det som var igjen av FCUM-bannere som ble revet ned på bortetribunen, mens de trøstet seg med at de fortsatt var 'top of the league...enn så lenge, før runden skulle fullføres dagen etter. Det hører også til sjeldenhetene på step 2 med et såpass heftig politioppbud som det man så denne kvelden, men til tross for dette ble jeg vitne til historiens mest patetiske basketak mellom to grupper med ungdom mens jeg spaserte nedover mot trikkeholdeplassen Newton Heath and Moston. Som ventet var det en fullstappet trikk som fraktet meg tilbake til Victoria, og etter å ha spasert opp til mitt krypinn (der det faktisk var imponerende liv), nøyde jeg meg med en siste pint før høflighets skyld før jeg overlot festlighetene til de mange partyløvene som hadde fylt lokalet og trakk meg tilbake til andre etasje for å få litt søvn før den tidlige starten og lange reisen dagen etter.





English ground # 353:
FC United of Manchester v Stockport County 2-0 (1-0)
Conference North
Broadhurst Park, 12 August 2016
1-0 Matthew Wolfenden (32)
2-0 Nathan Lowe (86)
Att: 3 030
Admission: £9
Programme: £2
Pin badge: £3

 

Next game: 13.08.2016: Minehead v Uphill Castle
Previous game: 11.08.2016: Bristol Rovers v Cardiff City

 

More pics

 

 

Bristol Rovers v Cardiff City 11.08.2016

 

Torsdag 11.08.2016: Bristol Rovers v Cardiff City

 



Visitten i Ayr hadde vært en flott start på min store august-tur, og jeg hadde selvsagt planer om å benytte anledningen til å starte torsdagen med en skotsk frokost før jeg fartet videre, men da jeg våknet var jeg fortsatt såpass trøtt at jeg i halvsøvne valgte å droppe full scottish til fordel for ytterligere en times søvn før jeg gikk for å ta plass på 08.50-toget til Glasgow Central, der jeg skulle unnagjøre dagens første togbytte. Min innkjøpte frokost besto av smørbrød som ble inntatt på toget, og nå gikk den betydelig lengre andre etappen fra Glasgow til Crewe. Derfra gikk tredje og siste etappe med Arriva Wales sitt tog mot Milford Haven, og jeg ble med så langt som til Newport i den sørøstlige Wales.

 



Først ti på halv fire ankom jeg Newport, der jeg hadde betalt £36 for overnatting ved Wetherspoons-puben The Queens Hotel. Det var muligens et litt snodig valg av base da jeg tross alt skulle se Bristol Rovers, men igjen viste Bristol seg som vanlig såpass dyrt at jeg derfor valgte å sove i den walisiske byen. Typisk nok var det et svært begrenset kamputvalg på torsdag, men jeg vurderte et fjerde gjensyn med Welfare Park i Easington Colliery, der noen andre gamle kjenninger i form av Heaton Stannington var på besøk. Da ligacupkampen hos Bristol Rovers ble flyttet til torsdagen var det imidlertid en god anledning til å ta en ny og sannsynligvis siste kikk på Memorial Stadium - spesielt ettersom jeg ikke var videre flink til å ta bilder på den tiden da jeg var på dette stadionet forrige gang.

 



Det skjedde noen år tilbake i tid; nærmere bestemt sommeren 2009, da hjemmelaget møtte et Liverpool XI. Den gang var Rickie Lambert fortsatt Rovers-spiller, og han scoret da også et av målene da piratene senket Liverpool-reservene med 4-3 den august-kvelden for såvidt over sju år siden. Minnene fra 'The Mem' var såpass positive at jeg altså gjerne uansett tok en ny kikk, og da Bristol Rovers var blant klubbene som stemte nei til sludderet som har resultert i at U23-lag nå får delta i Football League Trophy, så styrte de også klar av min foreløpige boikott. Da det et par dager før min avreise som forventet fortsatt ikke hadde dukket opp ytterligere alternativer, bestilte jeg billett på internett til den nette pris av £10 pluss 75p i booking-gebyr, og planen for torsdagskvelden var lagt.

 



Jeg ble raskt sjekket inn, og siden jeg først overnattet ved en Wetherspoons-pub, var det praktisk å spise der. Torsdag er 'curry night' i kjedens puber, og en stor
beef Madras ble min tidlige middag før jeg snart spaserte den korte veien tilbake til jernbanestasjonen for å igjen sette meg på toget. En snau halvtime senere steg jeg av på stasjonen Filton Abbey Wood, og rett oppe i veien fant jeg bussholdeplassen for buss 72. Jeg betalte £1,50 for å la den frakte meg nedover Filton Avenue, og hoppet av like i nærheten av Memorial Stadium, der jeg stakk innom for å plukke opp billetten jeg hadde bestilt. Etter å ha knipset noen eksteriøre bilder, valgte jeg å spasere opp til puben The Wellington, som ligger like oppi veien.

 



Bristol Rovers' nåværende hjemmebane ligger i Horfield, som er et boligområde og en bydel i det nordlige Bristol. Dette var tidligere kjent som et lovløst område, da Horfield Wood huset en rekke tyver, banditter og det man kalte 'løsgjengere'. Området forble nokså landlig frem til begynnelsen på 1800-tallet, da utbyggingen skjøt fart. Selve Bristol bør ikke behøve noen introduksjon, men det er altså en viktig havne- og industriby beliggende ved grenseelven Severn, ca 15 kilometer ovenfor dennes munning. Frem til 1700-tallet var det Englands viktigste havneby etter London, med store inntekter fra blant annet slavehandelen. Et av mange eksempler på byens maritime arv er "SS Great Britain" som ved sjøsetting i 1843 var verdens største skip, og som fortsatt er en populær turistattraksjon.

 



Nå hadde jeg imidlertid andre ting på tapetet denne kvelden enn sightseeing, og med en pint nektar fra Bath Ciders satt jeg meg ned og bladde i programmet jeg hadde snappet opp for £2 mens jeg hentet kampbilletten. Det var fortsatt to timer til kamp til kampstart, men allerede var det godt fremmøte ved The Wellington, der uteserveringen var full av folk i Rovers-farger som nøt det fine været. Jeg må innrømme at så lenge ikke Bristol Rovers surrer altfor mye med draktene sine, så er det etter min mening få om noen FL-klubber som har flottere hjemmedrakter, og det var naturlig nok et populært kostyme denne kvelden. Mens to frustrerte bileiere skrev skademelding i påsyn av en mengde skuelystne rett utenfor puben, tømte jeg snart det andre glasset og beveget meg tilbake mot Memorial Stadium.

 



Bristol Rovers ble i det herrens år 1883 stiftet under navnet Black Arabs, før de året etter byttet navn til Eastville Rovers i et forsøk på å øke den lokale oppslutningen. Dagens navn tok man i 1897, og Rovers var i 1920 med å stifte Football Leagues nye tredjedivisjon, der de holdt seg helt til 1953. Siden den gang har de stort sett tilbragt en tilværelse med bytter mellom nivå to og tre. Samtidig er de en av fire klubber som rakk å raske med seg Watney Cup-troféet, som de vant i 1972. Dette var en kortlevd cupturnering på første halvdel av 1970-årene, der deltakerne var den foregående sesongens to mestscorende lag i hver divisjon. Dette var fir øvrig også den første engelske turnering der man benyttet seg av straffesparkkonkurranse, og da Rovers i 1972 sikret seg troféet var det nettopp på straffer etter at finalen mot Sheffield United hadde endt 0-0.

 



Våren 2001 rykket klubben for første gang ned på nivå fire, og fulgte neste sesong opp med å ende nest sist i hele ligaen - i den siste sesongen der kun ett lag rykket ned til Conference. The Pirates gjorde seg bemerket i 2007/08-utgaven av FA Cupen da de spilte seg frem til kvartfinale, der de imidlertid måtte gi tapt for West Bromwich Albion. Med det kopierte de sin beste FA Cup-innsats som også ble oppnådd to ganger i 1950-årene. På dette tidspunktet hadde de tatt seg tilbake til nivå tre, men i 2011 var de tilbake i ligaens kjellerdivisjon, og ytterligere tre år senere måtte de som kjent omsider ta turen ned i Conference da de igjen endte nest sist i ligaen etter et voldsomt drama på siste kampdag. Bristol Rovers hadde få dager slått nedrykksrival Wycombe Wanderes i en viktig sekspoengskamp, og klarte seg med uavgjort i siste kamp hjemme mot Mansfield Town. Men samtidig som både Wycombe Wanderers og Northampton Town vant, tapte Rovers 0-1, og havnet bak Wycombe på målforskjell. Etter 94 i ligaen år var Bristol Rovers ikke lenger en Football League klubb.

 



I sin nye Conference-tilværelse fikk Rovers en litt treg start på sesongen, men radet snart opp en resultatrekke som endte med kun to tap på 39 kamper. Likevel måtte de se seg slått av Barnet i tittelkampen, men etter å ha tatt seg av Forest Green Rovers i semifinalene, var de klare for playoff-finale mot Grimsby Town. Det sto 1-1 etter både 90 minutter og ekstraomganger, og det var Rovers som seiret på straffer og kunne feire retur til Football League på første forsøk. Tilbake i ligaen sikret de seg et andre strake opprykk ved å ta den tredje og siste opprykksplassen, slik at de nå er tilbake på nivå tre. De hadde dog ikke fått den beste starten da de helgen før hadde sesongåpnet med tap i Scunthorpe United, men nå var det ligacupen det dreide seg om, uten at de nødvendigvis var noe enklere med Championship-klubben Cardiff City på besøk - et Cardiff som for ordens skyld hadde startet sin ligasesong med 0-0 borte mot Birmingham City.

 



Det var noen interessante poeng med kveldens kamp, og et av disse var det faktum at Cardiff-manager Paul Trollope og hans assistent Lennie Lawrence tidligere hadde de samme jobbene hos dagens vertskap. Ikke bare var de på Rovers' laglederbenk ved min forrige visitt til 'The Mem', men også da disse to klubbene noen få uker senere møttes for foreløpig siste gang i offisiell kamp. Også den gang, sent i august 2009, var det ligacup det dreide seg om, men den gang var det i Cardiff der waliserne vant 3-1. Ved Memorial Stadium finner man på utsiden av kortsiden North Terrace en bar der man kan slukke tørsten, og det var mitt neste og siste pitstop før kamp. Der uttrykte en liten gruppe Rovers-supportere som jeg delte bord med ambisjoner om å i første rekke sikre plassen og etablere seg igjen på nivået, mens det åpenbart var noe mer usikkerhet som rådet rundt stadionsituasjonen.

 



Man har jo nå i noen år hatt planer om å forlate Memorial Stadium til fordel for et nytt stadion som var planlagt bygget ved UWE (University of West England) oppe ved Stoke Gifford. Salget av 'The Mem' til supermarkedkjeden Sainsburys var en viktig del av disse planene, men da Sainsburys plutselig ville kansellere salgskontrakten ble det rabalder og midlertidig stopp i byggeplanene. Rovers gikk rettens vei, men tapte, før de anket igjen, og saken gikk nye runder i rettsvesenet. Siden den gang har dessverre også Rovers havnet på utenlandske hender, og er nå eid av personer fra Jordan. De virker ikke å helt ha gitt opp planene om det nye stadionet, men det virker for meg som om det for tiden er noe usikkert hva som vil skje. Jeg tømte nå uansett min pint med Thatcher's Haze (£2,60) og gikk for å ta plass på North Terrace, som jeg husket som en flott og klassisk ståtribune. Jeg husket ikke feil, og den er hovedgrunnen til at Memorial Stadium fortsatt er en interessant tumleplass.

 



Memorial Stadium har kun vært hjemmebane for Bristol Rovers siden 1986, men har en historie som strekker seg mye lenger tilbake. På dette område hadde faktisk Buffalo Bill sin 'Wild West Show' i 1891, og to år senere begynte rugbyklubben Clifton RFC å spille kamper der. Under første verdenskrig ble den spartanske tomta som nå ble kalt Buffalo Bill's Field gjort om til å huse kolonihager og grønnsakslapper, men etter krigen ble den kjøpt av den daværende Bristol-sheriffen og gitt til Bristol Rugby Club. I 1921 åpnet Memorial Stadium som hjemmebane for denne rugby union-klubben, som spilte sine hjemmekamper der helt frem til 2014 (da de flyttet inn på Ashton Gate). For Bristol Rovers sin del hadde de spilt på sin hjemmebane Eastville i 89 år da de i 1986 ble tvunget til å forlate den grunnet store økonomiske problemer. Deretter fulgte ti år i eksil på herlige Twerton Park i Bath før de i 1996 omsider kunne returnere til Bristol og flytte inn på Memorial Stadium.

 



Den klassiske ståtribunen North Stand er som sagt den tribuneseksjonen som undertegnede setter klart mest pris på der, og under taket på den kortsiden skulle jeg igjen altså få høre hjemmefansen fremføre sin hymne "Goodnight Irene" et antall ganger i løpet av kvelden. Eller domineres anlegget av tribunene på langsidene, og det er et anlegg som har gjennomgått betydelige oppgraderinger og endringer opp gjennom årene. East Stand ruver i høyden midt på den ene langsiden, og dette er en sittetribune som er opphøyet fra bakkenivå og entres via trapper på siden. Foran og til siden for denne tribunen er det ståtribuner under åpen himmel. På motsatt langside ser West Stand mer ut som en cricket-tribune, og den har en rekke VIP-bokser øverst, og deretter sitteplasser. Også her er det ståplasser i forkant, og denne tribunen flankeres også av to mindre tribuner meg egne overbygg - en liten ståtribune på flanken mot North Terrace, og på den andre siden en merkelig liten sittetribune som ser mest ut som en midlertidig tribune med et teltlignende tak. Noe av det samme preget har sittetribunen South Stand på den bortre kortsiden.

 



Det nærmet seg etter hvert avspark, og speaker minnet om at trekningen for neste runde allerede hadde blitt foretatt, og informerte deretter om at motstanderen for kveldens seierherre ville avhenge av hvem seierherren var! FA og EFL (pføy!) fortsetter tydeligvis sin innsats for å ødelegge cupturneringene som best de kan, og nå har det tydeligvis blitt innført et slags seeding-tøv som åpenbart hadde gått meg hus forbi, til tross for at en kjenning i løpet av kvelden kunne informere meg om at det nå begynner å bli noen år siden. Men så er det da også lenge siden sist jeg så kamp i denne turneringen. Da jeg begynte å tenke over det, var det nærmest sjokkerende at vi faktisk må helt tilbake til august 2001 og oppgjøret Reading v Luton Town! Bortekamp mot Chelsea ventet dersom Bristol Rovers nå skulle vinne, mens Cardiff ville møte Scunthorpe om de triumferte. Samtidig betød det at allerede kvalifiserte Bristol Citys motstander ville avgjøres av kveldens kamp. Ikke ideelt, men det er vel en liten pris å betale for å sikre seg at storlagene får en enklest mulig vei til finalen.

 



Dersom Vincent Tan var til stede satt han nok pris på at Cardiff stilte i røde uniformer, men Cardiff-supporterne på ståtribunen bortenfor East Stand var nok ikke altfor imponert over det de denne kvelden skulle få se fra sine spillere. Riktignok hadde de innledningsvis en del ball, men det ble mye trilling frem og tilbake uten at de skapte noe særlig. Det som skjedde i begge ender av banen begrenset seg stort sett til skudd fra distanse som gikk utenfor, selv om hjemmelaget etter hvert tilrev seg et lite initiativ og virket skumlere offensivt. Omgangens største sjanse kom da et innlegg traff hodet til Matty Taylor, som nok mente å heade på mål, men det ble i stedet en heading tilbake i feltet, der Cardiff-forsvarer Sean Morrison med nød og neppe klarte å avverge nesten inne på streken i kamp med Stuart Sinclair. Da pausen ble benyttet til å betale £3,20 for en
cornish pasty, var det nesten høydepunktet så langt.

 



Om den store underholdningen hadde manglet i første omgang, skulle det ikke bli bedre etter pause, og de som hadde forventet at waliserne nå ville heve seg, så snart at så ikke var tilfelle. I stedet var det Bristol Rovers som fortsatt virket å ha et overtak, og de kunne fort tatt ledelsen da en corner endte med at Bruno Manga sleivsparket ballen mot eget mål. Han overlistet nesten overlistet sin egen keeper Simon Moore, men i det som skulle vise seg å bli hans siste kamp for klubben (før han signerte for Sheffield United), ryddet Moore opp. Fortsatt hadde spillerne ikke fått fininnstilt sine sikter, for avslutningene fortsatte å gå over og utenfor. Således var det ikke helt overraskende at kampen gikk til ekstraomganger etter at det sto 0-0 ved full tid, og jeg måtte nå sjekke mine returmuligheter.

 



Den farligste Cardiff-sjansen hadde kommet i andre omgang da Anthony Pilkington ble spilt gjennom og avsluttet i nettveggen, og det tok hele 104 minutter før samme mann sto for walisernes første avslutning på mål! Gas-keeper Steve Mildenhall reddet imidlertid, og på motsatt side måtte hans motpart i Cardiff-målet hanskes med en god avslutning fra Matty Taylor etter at vi hadde beveget oss over i andre ekstraomgang. Med drøyt fem minutter igjen ble det endelig nettsus, og avgjørelsen falt med en herlig scoring fra Chris Lines. Han plukket opp ballen på rundt 30 meter og sendte i vei et skudd som fant veien til nettmaskene oppe i hjørnet for Simon Moore som måtte kapitulere. 1-0! Innbytter Frederic Gounongbe trodde nok at han hadde utlignet like etter, men hans avslutning traff innsiden av stolpen og trillet ut i fanget på keeper Mildenhall. Cardiff klarte ikke å tvinge frem den nødvendige utligningen, og dommeren blåste omsider av til ekstatisk jubel blant Gas-folket.

 



Det hadde da også vært en fortjent seier for hjemmelaget, og nå ventet altså Chelsea på Stamford Bridge i neste runde, da man må kunne forvente større fremmøte enn de 4 851 tilskuerne som hadde betalt seg inn på Memorial Stadium denne kvelden. Bussene som går oppover Filton Avenue hadde nå åpenbart blitt parkert for kvelden, og jeg hadde egentlig ikke noe annet valg enn å legge ut på en spasertur som på Google Maps blir anslått til å ta 35 minutter. Et stykke på veien kan man velge å krysse jernbanelinja og gå langs en gang- og sykkelvei som følger denne jernbanelinja. Google Maps anbefalte dette som den raskeste veien, men en lokal kar som jeg ble gående sammen med et lite stykke trådet meg til å heller følge Filton Avenue. Jeg skulle selvsagt lyttet til de lokale og fulgt hans råd, som jeg senere så kun var to minutter tregere...for jeg oppdaget snart at denne gang- og sykkelveien snart skar ut i et ingenmannsland på et enormt 'jorde' der jeg gikk i et så stummende mørke at jeg nesten ikke så hvor jeg gikk!

 



Flere ganger var jeg på vei ut i villnisset i grøfta, men heldigvis kom jeg etter hvert til et parti der man hadde satt ned belysning i bakken, før det omsider igjen svingte inn mot jernbanelinja som den fulgte opp til stasjonen. Kveldens siste tog tilbake til Newport var forsinket, og forsinkelsen fortsatte å øke i antall minutter der toget åpenbart hadde visse utfordringer et sted mellom Bristol Temple Meads og Filton Abbey Wood. Drøyt ti minutter forsinket kom 23.01-toget, og jeg var til slutt tilbake på Queens Hotel kun noen få minutter før siste servering ved midnatt. Gjensynet med Memorial Stadium (og Irene) hadde tross alt vært trivelig. For det som nå heter EFL Cup sin del, kan det kanskje fort bli like lenge til neste gang, for seeding-systemet de har innført siden min siste ligacup-erfaring er ikke noe som gjør at jeg ivrer etter å se mer fra denne turneringen. Etter en rask siste pint var det ikke bare "
good night" for Irene, men også for meg.





Revisit:
Bristol Rovers v Cardiff City 1-0 AET (0-0, 0-0)
League Cup, 1st round
Memorial Ground, 11 August 2016
1-0 Chris Lines (115)
Att: 4 851
Admission: £10 (+75p booking fee)
Programme: £2

 

Next game: 12.08.2016: FC United of Manchester v Stockport County
Previous game: 10.08.2016: Ayr United v Aberdeen

More pics

 

 

Ayr United v Aberdeen 10.08.2016

 

Onsdag 10.08.2016: Ayr United v Aberdeen

 



Til tross for at media forsøkte å fortelle oss at så ikke var tilfelle riktig ennå, all den tid Premier League ennå ikke hadde startet opp, var 2016/17-sesongen faktisk allerede godt i gang, og jeg var gira på å komme meg av gårde på sesongens første tur. Jeg skulle gjerne reist over noen dager tidligere for å få med meg sesongens første FA Cup-weekend, der Halstead Town (som definitivt er å finne på min ønskeliste) hadde fredagskamp som fristet spesielt, men visse forpliktelser gjorde at tidligste mulige avreise var onsdag 10. august. Terminlistene hadde blitt gransket grundig, og plass på morgenflyet fra Rygge til Stansted ble bestilt for denne dagen. Men da det var tid for avreise, gikk ikke alt like smertefritt helt i starten.

 



Jeg presterte nemlig å forsove meg, men ble heldigvis reddet av min snille mor som igjen hadde tilbudt seg å sto opp i otta for å skysse meg til Rygge. Vi hadde avtalt å ringes klokka 04.00, men telefonen hadde tydeligvis blitt satt på lydløs, slik at jeg ikke våknet som planlagt, og forfjamset og søvndrukken våknet jeg av at hun låste seg inn i min leilighet drøyt tjue minutter senere. Heldigvis hadde jeg pakket det aller meste klart kvelden før, og ytterligere et lite kvarter senere satt vi i bilen på vei mot flyplassen...et kvarters tid senere enn planlagt, men det viste seg å holde i massevis, og jeg kunne snart lukke øynene litt igjen på flyet. Jeg våknet da vi landet på Stansted; en flyplass som når sant skal sies ikke var helt ideell for den destinasjon jeg omsider endte opp med å velge meg denne onsdagen.

 



Det så lenge ut som om turen ville starte med kamp hos Brandon United i Northern League, men etter hvert ble det klart at jeg i stedet lot meg friste av et par kamper i Skottland, og jeg hadde vel egentlig bestemt meg sånn halvveis for kamp med Camelon Juniors som hjemmelag (i sterk konkurranse med Vale of Leven) da trekningen i den skotske ligacupen resulterte i onsdagskamp på flotte Somerset Park i Ayr, der hjemmelaget Ayr United skulle ta imot selveste Aberdeen. Dermed valgte jeg å i stedet benytte anledningen til å besøke Somerset Park mens jeg fortsatt kan. Det medførte selvsagt en betydelig reisevei fra Stansted Airport, men det var selvsagt ingen hinder. Da var det en større utfordring at vi landet noe forsinket, og ikke minst at jeg måtte via London, der en voldsom mengde turister skapte såpass kaos på undergrunnen at min ferd fra Tottenham Hale til Euston tok noe lenger tid enn strengt tatt nødvendig.

 



Kanskje kan jeg likevel først og fremst takke meg selv og den kjappe røykepausen jeg bevilget meg ved Tottenham Hale (ja, røykeslutten gitt på en liten midlertidig sprekk gitt), for det var med et lite minutt at jeg mistet Glasgow-toget jeg hadde blinket meg ut, slik at jeg nå ville ankomme Ayr en time senere enn planlagt. Det var bare å riste av seg irritasjonen og komme seg på neste tog. Igjen benyttet jeg anledningen til å få meg litt søvn, og minst tre og en halv av de fire og en halv timene toget brukte til Glasgow Central tilbragte jeg i bevisstløs tilstand. Derfra gjensto kun etappen på drøyt tre kvarter til Ayr, og i overkant av fem timer og tre kvarter etter at jeg hadde forlatt London, kunne jeg spasere ut av jernbanestasjonen i Ayr med kurs for overnattingsstedet jeg hadde booket. Ayrshire & Galloway ligger rett rundt hjørnet fra togstasjonen, fungerer som både pub/bar og hotell, og jeg hadde betalt den nette sum av £35 for overnatting der.

 



Ayr er en by med drøyt 45 000 innbyggere, og 55 kilometer sørvest for Glasgow ligger den ved kysten i det sørvestlige Skottland, i regionen South Ayrshire. Der ligger byen Ayr ved munningen av elven med samme navn, og som ga gode vilkår for skipsbyggingen som tidligere var en viktig industri. I løpet av 1800- og 1900-tallet ble Ayr også et populært utfartssted for turister, og det er fortsatt en viktig næring i byen. Det samme kan ikke sies om tekstilindustrien, som også var en viktig næringsvei, for i løpet av 1970-årene var det kroken på døra for denne produksjonen i Ayr. Den skotske nasjonaldikteren Robert Burns ble født i det som i dag er den sørlige bydelen Galloway, og en statue av ham sto på torget rett foran mitt hotell. Fotballklubben Ayr Uniteds i utgangspunktet noe besynderlige kallenavn 'The Honest Men' stammer da også fra en linje i hans verk "Tam o' Shanter".

 



Ayr har også et koselig sentrum som sies å huse en rekke gode puber, og jeg hadde håpet å utforske noen av disse, men etter å først ha sjekket inn like før halv fem, var det begrenset med tid, og først på agendaen sto en kjapp middag. På Wetherspoons-puben The West Kirk fikk jeg helt nedpå turens første pint og mesket meg med en scotty dog (en slags 'chili dog' med haggis i stedet for chili), før jeg krysset en av broene over elven Ayr. Like på andre siden lå byens eldste pub, The Black Bull, beleilig på min rute mot Somerset Park. Der foretok jeg en liten rast med godt drikke før jeg utålmodig ivret videre mot kveldens kamparena for å ta en kikk. Værmeldingene hadde gitt litt grunn til bekymring, for man hadde varslet om at det vestlige Skottland kunne få over 100 mm nedbør i løpet av onsdagen og torsdagen! Heldigvis skulle det heftigste regnet styre klar av Ayr og falle lenger nord, og foreløpig hadde ikke en eneste dråpe falt på meg.

 



Somerset Park åpenbarte seg snart foran meg, og inngangspartiet i det ene hjørnet ved krysset op utsiden var som en herlig flashback til en tid da ligafotball var morsommere og ikke ennå hadde blitt 'big business' - en tid da fotballstadioner hadde karakter og 'all seater' var et ukjent begrep. Herfra strekker den flotte hovedtribunen seg bortover langsiden mot toglinja som går forbi hjørnet på motsatt side av denne, og jeg hadde da også fått et flott glimt av hovedtribunen fra togvinduet rett før min ankomst i Ayr litt tidligere. Jeg var tidlig ute, og selv om noen vakter og funksjonærer allerede hadde møtt frem, var det en stund til man ville åpne, men klubbsjappa på utsiden var åpen, og jeg stakk hodet innom der for en kikk. En pin til min samling ble kjøpt inn for £2,99, og på utsiden hadde nå programselgerne begynt å vise seg med kveldens rykende ferske kampprogram, slik at jeg bladde opp ytterligere £2 for et eksemplar.

 



Ayr United ble stiftet i 1910 etter en sammenslåing av klubbene Ayr Parkhouse og Ayr FC, hvorav sistnevnte igjen hadde blitt dannet i 1879 etter en sammenslåing av Ayr Thistle og Ayr Academicals. Sistnevnte var igjen et resultat av en sammenslåing, så fotballen har lange tradisjoner i Ayr. Ayr United tok umiddelbart plass i den skotske ligaens andredivisjon, og debuterte med en 2. plass før divisjonen ble vunnet året etter. Den gang var ikke det i seg selv nok for opprykk, men etter å ha vunnet divisjonen for andre år på rad i 1913 ble de valgt inn i den øverste divisjonen. Deres beste ligaplassering er 4. plassen i 1916, og over de neste 70 årene skulle de et antall ganger rykke opp og ned mellom de to øverste divisjonene.

 



Nevnes skal også Jimmy Smith, som i 1927/28-sesongen (samme sesong som Dixie Dean scoret sine langt mer berømte 60 ligamål) scoret vanvittige 66 ligamål på 38 kamper for Ayr United - noe som faktisk er britisk ligarekord. Det sikret ham en overgang til Liverpool, der han igjen ble toppscorer før han sjokkerende nok meldte overgang til non-league og Tunbridge Wells Rangers (i dag Tunbridge Wells FC). Helt utenkelig i dag, og meget spesielt også den gang, selv om han returnerte til ligafotball. For Ayr sin del markerte nedrykket i 1986 første gang klubben befant seg på nivå tre, og siden den gang har det i stedet vært nivå to og tre man har vekslet mellom å spille i, for siste sesong på øverste nivå er nå så lenge siden som 1977/78. Ayr United har heller aldri vunnet noen av de store skotske cupene, men var tapende finalist i ligacupen i 2001/02; noe de også to ganger tidligere (1990/91 og 1991/92) har vært i Challenge Cup (en slags skotsk variant av Football League Trophy).

 



The Honest Men er nå i hvert fall tilbake på nivå to etter at 2. plassen forrige sesong ble fulgt opp med playoff-triumf, men hadde nå startet ligasesongen i Championship med hjemmetap 0-2 for Raith Rovers. Da hadde det gått bedre i ligacupen, som har gjennomgått en omveltning undertegnede ikke er udelt positiv til, med gruppespill, seedinger etc. Uansett hadde de slått godt fra seg i gruppe med Hamilton Academical, St. Mirren, Livingston og Edinburgh City, der de hadde gått videre som en av de 4 beste toerne. Nå var det på tide med cupspill i det som realiteten kan kalles åttendedelsfinaler, og gjester var altså Premiership-klubben Aberdeen, som først kom inn på dette stadiet. De hadde startet sin ligasesong med et kanskje noe skuffende 0-0 borte mot St. Johnstone, men enda mer skuffende var det nok da de en snau uke tidligere hadde blitt slått ut av Europa League av slovenske Maribor.

 



Ut fra programmet kunne jeg lese at Aberdeen har et godt tak på Ayr United i ligacupsammenheng, der ni tidligere møter i denne turneringen viste 6-3-0 i The Dons' favør, og ved halvparten av Aberdeens 6 ligacuptriumfer har de slått ut nettopp Ayr United på veien. Ayr-kaptein Nicky Devlin kunne dessuten i sin spalte fortelle at kveldskamper under flomlysene på Somerset Park gir en helt spesiell atmosfære, og jeg tvilte overhodet ikke, selv om jeg selvsagt raskt hadde registrert at de klassiske flotte flomlysmastene nå dessverre har blitt erstattet med nye og langt kjipere master som ikke på noen måte sørget for like stor attrå hos undertegnede. Det hadde nå begynt å regne, og jeg håpet å kunne få søke ly med en pint i supporterbaren Ally MacLeod Suite, men der viste det seg å være krav om medlemskap. Heldigvis åpnet man snart portene, samtidig som regnet stoppet, og jeg kunne betale meg inn med £17.

 



Endelig kunne jeg skue utover Somerset Parks indre, og til tross for de nye moderne flomlysmastene hersker det liten tvil om at det er en perle av et anlegg. Somerset Park ble i 1888 åpnet som hjemmebane for nevnte Ayr FC, og er altså eldre enn dagens Ayr United. Kanskje var det den gang en tilfeldighet som var bakgrunnen for Ayr FCs beslutning om å flytte fra Beresford Park, som var åsted for et kvegshow(!) da Ayr FC skulle møte Aston Villa til vennskapskamp. Resten er historie, og Ayr United kjøpte omsider Somerset Park for £2500 i 1920. Hoveddelen av dagens hovedtribune ble bygget fire år senere, og denne flotte tribunen er anleggets eneste sittetribune. Den er opphøyet fra bakkenivå og entres via innvendige trapper. I 1989 ble denne tribunen forlenget, men det ble heldigvis gjort på en sympatisk måte.

 



Begge kortsidene er klassiske ståtribuner hvis største forskjell er takene. Railway End fikk sitt tak i 1933, og den gang hadde faktisk denne tribunen en egen seksjon der kvinnelige tilskuere ble plassert, mens den i disse dager blir gitt bortesupporterne. På Somerset Road End var det først i 1971 at man bygget tak over tribunen, og dette ble i 2011 så skadet i stormer sent i 2011 at man måtte legge nytt tak (man fulgte deretter opp med å gjøre det samme på Railway End). I hjørnet mellom Somerset Road End og den bortre langsiden North Terrace følger avsatsene med ståtribune svingen flott rundt, og det er som kjent(?) et trekk jeg er meget svak for. North Terrace er meget spesiell i den forstand at det er den eneste 'åpne' ståtribunen på en langside i skotsk ligafotball. Det vil si at den ikke har tak, og at man her dermed er utsatt for vær og vind i hele banens lengde. Øverst bak denne tribunen har man den nevnte Ally MacLeod Suite og dens lille parkeringsplass som jeg hadde skuet ut fra etter å ha blitt nektet inngang.

 



Jeg nevnte flomlysene og at jeg savnet de klassiske mastene som var Somerset Parks opprinnelige flomlysmaster. Her fikk man nemlig flomlys temmelig sent på grunn av at man befinner seg i innflygningen til nærliggende Glasgow Prestwick Airport. Først i 1970 var de på plass, men i 2011 ble de dessverre erstattet av de nåværende flomlysene. Likevel, la meg gjenta meg selv, dersom det skulle være tvil: Somerset Park er en perle av et anlegg, og det har en karakter som overgår alt man f.eks finner i de fire øverste engelske divisjonene for øyeblikket. Man sier da også at det sammen med Greenock Mortons Cappielow Park er det flotteste skotsk ligafotball har å by på (nå synes jeg Albion Rovers' hjemmebane Cliftonhill også ser meget sprek ut). Muligens holder jeg en ørliten knapp på Cappielow, men du verden så herlig Somerset Park er!

 



Siden midten av 1990-årene har det med jevne mellomrom blitt offentliggjort skumle planer om å forlate Somerset Park til fordel for et nybygget stadion - sist gang for snaut to år siden da en forretningsmann hadde store planer for Ayr United, som han var i forhandlinger om å overta. Heldigvis har så fortsatt ikke skjedd, men det var en medvirkende årsak til at jeg ville komme meg hit så fort som mulig før de valgte å "oppgradere" sitt flotte stadion. Jeg kunne begge meg fritt på hjemmetribunene, men valgte å ikke betale ekstra for å gå opp i hovedtribunen. Derfor beveget jeg meg mellom North Terrace og Somerset Road End da jeg knipset mine bilder mens det dro seg mot avspark. Aberdeen-fansen hadde også kjent sin besøkelsestid denne onsdagskvelden, og 984 av dem hadde tatt den lange turen. De utgjorde en imponerende andel av det som etter hvert viste seg å være 2 653 tilskuere på Somerset Park denne kvelden.

 



Jeg tok oppstilling øverst på North Terrace, og derfra fikk jeg se at vertene fikk en lite lystig start på kampen. Allerede i kampens andre minutt tok Aberdeen ledelsen da Daryll Meggatt styrte Wes Burns' innlegg i eget mål. 0-1, men allerede noen få minutter senere burde nok Ayr ha utlignet da Alan Forrest ble spilt gjennom og forsøkte å lobbe over Aberdeen-keeper Joe Lewis som sto langt ute, men sistnevnte fikk rygget hurtig og langt nok til at han avverget. Det var et lite lyspunkt for Ayr-supporterne før Aberdeen tok et solid grep om kampen og dominerte stort. Det mest overraskende var etter hvert at de rødkledte måtte vente helt til det 30. minutt før de doblet ledelsen, men det det skjedde var det etter et flott angrep der Shay Logan på høyrekanten crosset over på bakerste stolpe, der Niall McGinn kom på løp og satt inn 0-2.

 



Kun et par minutter senere var det neste tre da en heading fra Adam Rooney traff stolpen. Deretter misbrukte Wes Burns to gode muligheter; først ved å avslutte utenfor fra god posisjon, og så ved å skyte fra spiss vinkel mens Ryan Jack var helt alene på nærmest blank goal. Det var ingen tegn til at Ayr hadde noe å komme med, men med fem minutter til pause slo de plutselig til og reduserte etter en trippelsjanse. Dons-keeper Lewis kunne bare parere et skudd fra Jamie Thomas, før Jamie Adams satt returen i tverrliggeren, men alle gode ting var tre da Alan Forrest kronglet inn 1-2. Det sto seg til pause, og Ayr var med i kampen igjen.

 



Pausen ble brukt til å prøvesmake paiene på Somerset Park. Jeg valgte å betale £2 for en steak pie, men hva skulle den skylles ned med? Alkohol er ikke å få kjøpt på skotske ligabaner, og heller ikke brusflasker hadde man å tilby her. Jeg følte meg derfor nesten som et barn igjen da paien ble inntatt sammen med en liten 'boks' Capri-Sonne. Samtidig fikk vi nå en liten forsmak på regnet som utover i andre omgang skulle komme til å hølje ned over det flotte anlegget, og mens paraplyene kom opp på North Terrace, beveget jeg meg over på Somerton Road End. Der hadde jeg også en kjapp prat med en hjemmesupporter som hevdet at målet for sesongen først og fremst er å sikre plassen og etablere seg i Championship.

 



Bortelaget tok raskt kontrollen også etter pause, men til tross for å dominere banespillet slet de med å få den tredje scoringen. Det var en god del marginer involvert i akkurat det, for to ganger sendte Wes Burns i vei susende skudd som smalt i tverrliggeren, mens samme mann også tvang frem en flott redning fra hjemmekeeper Greg Fleming. Aberdeen burde på dette tidspunktet ha avgjort kampen for lengst, men i stedet slapp de Ayr inn igjen i kamper. Vertene ropte på straffe da Jamie Adams ble dratt ned inne i Dons-feltet, men dommeren var ikke enig. Etter hvert som klokka tikket mot full tid presset Ayr på og fikk et par gode muligheter - ikke minst da en corner havnet hos en Jamie Adams som fikk stå merkelig alene, men han nærmest kneet ballen over mål. Kaptein Nicky Devlin stjal på overtid ballen fra en Dons-forsvarer etter en svak pasning fra keeper Lewis, men da også hans skudd gikk over mål, endte det 1-2 og Aberdeen var videre i ligacupen mens Ayr United var ute.

 



Somerset Park hadde vært et meget flott bekjentskap, men nå var det ikke stort annet å gjøre enn å traske tilbake mot hotellet. Heldigvis hadde regnet nå avtatt igjen, og stoppet snart fullstendig, slik at den medbragte paraplyen kunne legges sammen og puttes tilbake i veska mens jeg igjen krysset en av broene over elven Ayr. Jeg gikk denne gang forbi både The Black Bull og andre puber, da planen var å komme meg under dyna nokså raskt. Da jeg returnerte til mitt krypinn, ombestemte jeg meg og valgte å likevel unne meg en siste pint før jeg fant senga. Det hadde vært en flott start på turen, og dagen etter skulle by på nok en lang reisevei.





Scottish ground # 12:
Ayr United v Aberdeen 1-2 (1-2)
Scottish League Cup, Round of 16
Somerset Park, 10 August 2016
0-1 Darryl Meggatt (og, 3)
0-2 Niall McGinn (30)
1-2 Alan Forrest (41)
Att: 2 653
Admission: £17
Programme: £2
Pin badge: £2,99

 

Next game: 11.08.2016: Bristol Rovers v Cardiff City
Previous game: 28.06.2016: Vestli v Grüner
Previous UK game: 11.05.2016: Skegness Town v Wyberton

 

More pics

 

 

August-tur 2016


Den engelske 2016/17-sesongen er jo allerede i full gang, og jeg er selvsagt nokså raskt ute med å vende snuta mot balløya for det som blir nok en monster-tur.

 





Onsdag 10. august:
Ayr United v Aberdeen (Scottish League Cup)

Det blir en laaang vei opp til Skottland, all den tid jeg lander på Stansted, men det bør Somerset Park være verdt - selv om den har fått nye og mer moderne flomlysmaster. Jeg hadde innstilt meg på et besøk hos Camelon i den skotske Junior-pyramiden, men da Ayr United fikk hjemmekamp i ligacuptrekningen, bestemte jeg meg raskt for å gjøre om planene. Overnatting skulle foregå i Glasgow, men etter en ekstra vurdering valgte jeg overnatting lokale i Ayr, der jeg forhåpentligvis ikke blir offer for de skotske togstreikene som har pågått i Skottland den siste tiden (men som for øyeblikket synes å ha blitt innstilt).

 

Torsdag 11. august:
Bristol Rovers v Cardiff City (League Cup)

Som vanlig for en torsdag, er det ikke noe stort utvalg, men siden denne ligacupkampen er på menyen, vil jeg nok benytte anledningen til å ta en siste kikk på Memorial Ground. Siden Bristol Rovers var en av klubbene som stemte NEI til sludderet som har ødelagt Football League Trophy, går de også klar av min boikott, slik at jeg kan dra med god samvittighet. Bristol er som vanlig en vrien by å finne billig overnatting, så jeg har foreløpig bestilt meg et rom på en pub i Newport, altså over grensen i Wales.

 

Fredag 12. august:
FC United of Manchester v Stockport County (Conference North)

Da denne kampen ble gjort til såkalt all-ticket, og man satt krav om at kun medlemmer får kjøpe billett i hjemmeseksjonen (i Stockport-seksjonen er det selvsagt ikke vits å prøve engang), ga jeg egentlig opp da jeg ikke hadde til hensikt å la meg presse til å betale for et jævla medlemskap bare for å få kunne kjøpt billett til denne ene kampen. I stedet kikket jeg på et alternativ med kamp hos Prestatyn Town (v Ruthin Town) i Wales, og bestilte sågar et hotell i Crewe med det i tankene. Men deretter ble jeg kontaktet av groundhopper-kollega Jim Brunt som visstnok sitter i FCUM-styret, og han har visst nå fikset en billet til meg. Dermed blir det besøk på Broadhurst Park, og hotellet i Crewe ble gebyrfritt kansellert og erstattet med et krypinn i Manchester.

 

Lørdag 13. august:
Minehead v Uphill Castle (Somerset County League 1 West)

Ingen skal beskylde meg for å ikke prioritere et besøk hos Minehead, som en stund har figurert høyt oppe på min ønskeliste. Derfor er jeg villig til å ha en tidlig start og lang reise både før og etter kamp, og når jeg etter kamp drar helt opp til London (for å komme meg i posisjon til å nå frem til Irchester dagen etter) vil jeg ved ankomst på kvelden ha tilbragt rundt 11 timer på offentlige transportmidler den dagen...slepende på bagasje!! Men et besøk hos den tidligere Western League-klubben Minehead frister noe aldeles voldsomt.

 

Søndag 14. august:
Irchester United v Thrapston Town (UCL 1)

Ikke veldig mye på menyen, selvsagt, og derfor byr dette på en god mulighet til å få med seg Irchester. Etter kamp går turen videre til Rugby, der jeg har bestilt hotell.

 

Mandag 15 august:
Chatham Town v Tooting & Mitcham United (Isthmian 1 South)

Av mandags-alternativene ble jeg mest fristet av bildene jeg så fra Chatham Town, der jeg stifter to nye bekjentskap. Overnatting skjer i Gillingham.

 

Tirsdag 16. august:
Desborough Town v Leicester Nirvana (UCL Premier)

En destinasjon som har stått på min agenda en stund, og senest på min påsketur hadde jeg planlagt et besøk her, men den gang ble min planlagte kamp flyttet. Det sto mellom denne og Halstead Town, men til slutt var det en noe kinkig hotell- og transport-situasjon i Halstead-området som gjorde utslaget. Halstead får kanskje vente til en gang min venninne i Coggeshall er tilbake fra egen ferie og jeg kan overnatte hos henne. Denne gang blir det Desborough, og jeg overnatter lokalt i Desborough.

 

Onsdag 17. august:
Linlithgow Rose v Broxburn Athletic (SJFA East Superleague)

Til tross for en tidlig start og lang reisevei, er det utvalget i Skottland som fristet mest denne dagen, og jeg fant ut at Linlithgow Rose hadde vært gjevt. Overnatting i Falkirk.

 

Torsdag 18. august:
Royton Town v Dukinfield Town (Manchester League Premier)

Igjen et lite utvalg som forventet, og det frister overhodet ikke å returnere til det fryktelige anlegget i Consett for å se Durham City. Da tar jeg heller tempen på Manchester League ved å se Royton Town i den nordlige delen av Oldham. Overnatting i Manchester.

 

Fredag 19. august:
Dundee v Hamilton Academical (Scottish Premiership)

Etter å ha blitt utålmodig i vente på mulige FA Cup-kamper, bestilte jeg hotell i Dundee, der jeg gjør et nytt forsøk etter at jeg forrige sesong ble offer for togkluss på vei til Dundee-derbyet på Dens Park og ankom Dundee rett etter kampslutt. Hotellbookingen kan avbestilles gebyrfritt frem til noen dager i forkant, dersom noe virkelig spennende skulle dukke opp, men jeg begynner å føle at det heller mot en ny visitt i Dundee.

 

Lørdag 20. august:
Chester-le-Street Town v Marske United (FA Cup)

Jeg vil bevege meg sørover over den engelske grensen og finne noe på veien sørover - enten i England eller Skottland. Foreløpig er jeg mest fristet av Chester-le-Street Town v Marske United i FA Cupen. Overnatting ikke booket.

 

Søndag 21. august:
???

Foreløpig uvisst, men jeg håper og tror på at det blir noen søndagskamper i FA Cupen, slik at jeg kan finne meg en interessant kamp der.

 

Mandag 22. august:
Hednesford Town v Marine (NPL Premier)

Denne er nok spikret, og hotell er allerede booket i Walsall.

 

Tirsdag 23. august:
AFC Fylde v Salford City (Conference North)

Det sto lenge mellom Shepshed Dynamo og AFC Fylde, og noen engelske bekjente uttrykte interesse for å være med om det ble besøk til AFC Fylde sitt nye anlegg, Mill Farm. Derfor vil jeg innfinne meg der, for billett er nå bestilt, og det samme er overnatting i Blackpool.

 

Onsdag 24. august:
Malvern Town v Bewdley Town (WMRL Premier)

Malvern bør bli et fint bekjentskap, og hotell er bestilt i Worcester. Det kan imidlertid avbestilles gebyrfritt frem til noen dager i forkant, slik at det fortsatt er tid til å la seg friste om det f.eks skulle bli en interessant omkamp i FA Cupen denne kvelden. Men jeg føler meg nokså viss på at det blir Malvern.

 

Torsdag 25. august:
West Ham United v Astra Giurgiu (Europa League)

Spørsmål 1: Får jeg billett? Jeg får bare vente å se, for 15. august skal visst billetter legges ut for vanlige folk etter at sesongkortinnehavere og medlemmer har forsynt seg.
Spørsmål 2: Gidder jeg å se kamp en for meg uinteressant kamp i en enda mer uinteressant turnering?? Eller skal jeg heller forlyste meg med nok en revisit til Easington Colliery og deres hjemmemøte med Blyth Town? Det får jeg tygge på til 15. august, og mine skriverier og forfatterskap tatt i betraktning hadde det vært en fin anledning om jeg først skulle se kamp ved det tidligere olympiske anlegget. I så fall må det da kanskje kunne gå an å stille med relativt åpent sinn og håpe på en god kamp om ikke annet..

 

Fredag 26. august:
Ramsbottom United v Burscough (NPL 1 North)

Tidligere planer (FC Clacton) ble raskt forkastet da denne kampen ble omberammet fra lørdag til fredag. Jeg gleder meg til besøk i Ramsbottom, og kanskje vil jeg benytte anledningen til å ta museumsjernbanen East Lancashire Railway opp til Rawtenstall og tilbake før kamp. Overnatting i Bury eller Manchester.

 

Lørdag 27. august:
Thorne Colliery v Harworth Colliery (CML North)

Nok en destinasjon som jeg lenge har ønsket meg til, og som også har stått på programmet tidligere - seneste på min tur i mai, da min planlagte kamp dog ble flyttet. Overnatting i Thorne, som for de uinnvidde ligger et lite stykke nordøst for Doncaster.

 

Søndag 28. august:
Sunderland U23 v Southampton U23 (PL2 Division 1)

Her kan det nok fort også bli fotballfri, om det ikke skulle dukke opp noe av interesse. Denne Sunderland-kampen spilles på den gamle hjemmebanen til den ikke lenger eksisterende klubben Eppleton Colliery Welfare, men om jeg såvidt skal klare å ta meg dit før avspark, betinger det at morgenens første buss fra Thorne til Doncaster (før søndagstogene begynner å gå fra Thorne North) er i rute og at 6 minutter er tilstrekkelig til å få byttet fra buss til tog. Overnatting i Darlington.

 

Mandag 29. august:
Kl. 11.00: Northallerton Town v Darlington Railway Athletic (Northern League 2)
Kl. 15.00: Tadcaster Albion v Farsley Celtic (NPL 1 North)
Kl. 19.45: Redcar Athletic v Windscale (Wearside League)

Jeg går ambisiøst til verks i nordøst, der jeg har blinket meg ut en mulig trippel, og krysser fingrene for at ingen av disse blir flyttet. To av klubbene har om ikke annet gitt signaler om at det ikke er aktuelt, og Redcar bekreftet sågar overfor meg personlig at det blir kveldskamp med avspark 19.45 hos dem. Overnatting i Darlington.

 

Tirsdag 30. august:
Gillingham Town v Bridport (Western Premier)

En lang reisevei var vel hovedgrunnen til at jeg lenge var usikker, og det er andre alternativer, men det faktum at Gillingham Town spiller sin siste sesong på sin nåværende hjemmebane gjorde at jeg til slutt ikke kunne gjøre annet enn å gå for denne. Overnatting i Yeovil, men jeg vil måtte forhåndsbestille taxi fra Yeovil Junction ved retur på kveldstid, uten at det i seg selv bør være noe voldsomt problem (selv om jeg har en og annen høne å plukke med minst en av taxiselskapene i Yeovil).

 

Onsdag 31. august:
Annfield Plain v Richmond Town (Wearside League)

Etter at Annfield Plain ble "dumpet" til fordel for tidenes siste kamp på Skegness Towns Burgh Road på min siste tur, har turen nå omsider kommet for å endelig få avlagt et besøk. Overnatting i Newcastle, og fly hjem fra Edinburgh dagen etter.

 

 

Vestli v Grüner 28.06.2016

 

Tirsdag 28.06.2016: Vestli v Grüner

 



Så ble altså likevel ikke kampen på Kongsvinger den siste før min ferie i Storbritannia. Etter at jeg dagen før hadde måttet lide meg gjennom det som må være det engelske landslagets flaueste og mest ydmykende 'prestasjon' i min levetid (må man kanskje tilbake til 'katastrofen' i 1950-VM for å finne tilsvarende, da et England som tidligere nærmest hadde sett på seg selv som for gode til å være med i VM gikk på et sjokkartet tap mot et USA som knappest spilte fotball?), følte jeg behov for å se en kamp med to lag som faktisk spilte med glød, stolthet og passion (noe islendingene på sin side hadde gjort da de fullt fortjent hadde vunnet etter å ha vært nærmere 3-1 enn de overbetalte engelske «stjernene» var utligning.

 



Det var denne dagen dessuten spillefri i et EM jeg på dette tidspunktet også følte meg temmelig ferdig med, og derfor tok jeg en kikk på terminlistene for å sondere kamputvalget denne tirsdagen. Det var et par andre alternativer som jeg også kikket på, men det var kampen Vestli v Grüner som tidlig tiltrakk seg min interesse. Det var ikke minst en kamp mellom to førstelag, og bød på en god mulighet til å gjeste og ta en nærmere kikk på Jesperud Arena, som er det muligens noe grandiose navnet på Vestlis hjemmebane.

 



Av bitter erfaring har jeg jo etter hvert lært meg at det kan være en meget slitsom opplevelse å ta ettermiddags-bussene inn til Oslo i helgene i sommerhalvåret, og det skyldes hordene som stiger på ved Tusenfryd og som ikke alltid har lært seg folkeskikk. Av en eller annen grunn hadde jeg ikke tenkt på at skoleferien nå hadde begynt, slik at det nå også på hverdager kan være en enerverende tur inn til hovedstaden. Allerede da jeg steg på var bussen fra Drøbak overraskende full, men bussturen gikk på skinner inntil vi kom til Tusenfryd. Der ble vi stående i 5-10 minutter mens hordene kranglet om hvem som skulle på og hvem som skulle få på sine barnevogner etc. Herfra og inn til Oslo ble det en noe mer svett opplevelse, men jeg kom da omsider frem og kunne stige av utenfor Bussterminalen.

 



Jeg satt meg snart på T-banen mot Vestli, med nesa i en medbragt bok. Vestli IL spiller kun et par hundre meter bak Stovner senter, og derfor gikk jeg av på linjens nest siste holdeplass; Stovner. Denne bydelen i det nordøstlige Oslo var i middelalderen en jordbruksbygd, og selv om det ble bygget ut litt helt på begynnelsen av 1900-tallet, var det først etter at Oslo kommune i 1965 vedtok ytterligere utbygging at det for alvor eksploderte. I dag domineres området av blokkbebyggelse, og jordbrukerne fra tidligere tider hadde nok aldri verden kjent seg igjen.

 



Selv undertegnede lurte et lite øyeblikk på om T-banen hadde fraktet meg til Mogadishu der jeg spaserte den korte veien fra stasjonen til Jesperud Arena, for til tross for at det krydde av barn og ungdom på gangveiene og ikke minst i barnehagene rett ved banen, så jeg ikke en eneste etnisk nordmann fra jeg forlot Stovner Senter til jeg tok meg helt rundt på bortre langside av Jesperud Arena, da en av Vestli-lederne kom ut fra klubbhuset. Temmelig uvant for en som bor et godt stykke unna Groruddalen.

 



Vel, Jesperud Arena er et nokså typisk anlegg for dette nivået, der det eneste som finnes av tribunefasiliteter er en liten seksjon med benkerader i tre på bortre langside. Laglederbenkene er å finne på motsatt langside, der et omfattende gravearbeide gjorde at denne siden for tiden var utilgjengelig for tilskuere. Det var også tilfelle bak mål på bortre langside, mens man utenfor banen på nærmeste kortside fant det nevnte klubbhuset tilbaketrukket på den andre siden av gangveien som går forbi her. Blokkbebyggelsen sørger på sin side for et interessant bakteppe på nesten alle kanter.

 



Vestli Idrettslag ble stiftet i 1972, og er kanskje mest kjent for sine håndballherrer som i mange år spilte i Eliteserien. De har også flere norgesmestre i tennis, men det begrenset hva jeg kan fortelle om klubbens fotballgren. De hadde imidlertid spilt en rekke sesonger i 3. divisjon da de i 2012 rykket ned i 4. divisjon. Der har de holdt seg siden, og har siden den gang stort sett vært å finne på nedre del av tabellen.

 



Det var også tilfelle så langt denne sesongen i 4. divisjon Oslo avdeling 2, der tittelkampen i første omgang syntes å stå mellom Fagerborg og Heming, mens både Vestli og kveldens gjester fra Grüner hadde mer enn nok med å holde seg over streken. De to hadde kun Korsvoll 2 og Abildsø bak seg, og Grüner på 10. plass hadde tre poeng ned til Abildsø rett under streken. På plassen foran Grüner lå Vestli, som igjen hadde tre poeng ned til Grüner, og hjemmelaget hadde med seier muligheten til å komme seg á poeng med Oslo City og Fossum.

 



Jeg så Grüner tidligere denne sesongen da jeg besøkte Heming, og ble ikke akkurat overbevist over det jeg så, men nå viser det seg jo at Heming kjemper i toppen, så kanskje de lilla fra 'løkka' kunne by kveldens motstander på mer kamp....og også mer kamp enn det engelskmennene hadde gitt Island. Men for Grüners del kunnem an håpe at man hadde mer fornuft enn Roy Hodgson viste da han blant annet igjen valgte å gi håpløse Raheem Sterling tillit. Og når sant skal sies hadde de to lags offensive spillere allerede i løpet av de første par minuttene vist mer initiativ enn Sterling og Daniel Sturridge gjorde kombinert i løpet av Island-kampen.

 



Jeg talte et 59 tilskuere, og de fikk de første ti minuttene se et par halvsjanser begge veier, men i motsetning til Joe Hart hadde keeperne få problemer med å fange det som kom deres vei. Jeg sto dog med en følelse av at Vestli virket noe skumlere når de kom i angrep, og i det tolvte spilleminutt tok de ledelsen ved Rajanan Ratneshan. Hjemmelaget hadde en god periode etter dette, og det var ikke ufortjent da Mohamed Hirsi doblet ledelsen etter snaut 25 minutter. Deretter fulgte et par halvsjanser til begge lag, men til tross for at spillerne tilsynelatende hadde siktet noe bedre innstilt enn det Harry Kane hadde hatt kvelden før, sto det fortsatt 2-0 til pause.

 



Mens Roy Hodgson kvelden før på uforståelig vis hadde benyttet pausen til å bytte ut den spilleren som kanskje var minst svak i første omgang for å erstatte ham med en som knapt har spilt fotball det siste året og som bar preg av nettopp det, må Grüner-ledelsen ha gjort en bedre jobb denne kvelden, for bortelaget startet andre omgang langt bedre. Det manglet imidlertid noe der fremme, og fortsatt kom også Vestli på en og annen skummel visitt, men tjue minutter ut i omgangen fikk gjestene uttelling da Keinan Ahmed kriget inn reduseringen.

 



I likhet med kampen kvelden før sto det nå 2-1, men i motsetning til det tafatte engelske laget hadde Grüner i det minste fortsatt noe å by på i denne situasjonen, og de jaktet utligning der de åpenbart hadde fått blod på tann. Vestli kom fortsatt på et og annet angrep, men de ble stadig mer sporadiske og etter hvert som det tikket mot slutt og over på overtiden hadde de lilla nærmest beleiret Vestli-feltet. De klarte dog aldri å presse frem noen utligning, og dermed endte det 2-1 til hjemmelaget, og kampen sett under ett var det kanskje ikke noe å si på akkurat det.

 



Selv strenet jeg raskt tilbake mot Stovner T-banestasjon, og etter å ha klart å svinge utenom en heftig krangel mellom de mange utenlandske narkoselgerne utenfor Grønland T-banestasjon, kom jeg meg etter hvert også helskinnet på bussen tilbake til Drøbak (selv om det var en svett affære da bussens varmeapparater tydeligvis sto på fullt kun få dager før kalenderen viste juli!). Avslutningsvis får jeg beklage de stadige referansene til Islands ydmykelse av England, men det føltes naturlig, og fungerte også som et nødvendig utløp for litt frustrasjon. Nå håper jeg å slippe å se Sterling i England-drakt igjen, og at Island kan gjenta mirakelet mot Frankrike på en dag da jeg starter min ferie i Storbritannia med min mor og nevø. På gjensyn etter ferien. Heia Island!

 





Norwegian ground # 60:
Vestli v Grüner 2-1 (2-0)
4. divisjon Oslo avd. 2
Jesperud Arena, 28 June 2016
1-0 Rajanan Ratneshan (12)
2-0 Mohamed Hirsi (25)
2-1 Keinan Ahmed (65)
Att: 59 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 10.08.2016: Ayr United v Aberdeen
Next Norwegian game: ???
Previous game: 19.06.2016: Kongsvinger v Fredrikstad

More pics

 

 

 

Kongsvinger v Fredrikstad 19.06.2016

 

Søndag 19.06.2016: Kongsvinger v Fredrikstad

 



Den eneste pausen jeg opprinnelig hadde planlagt fra EM-fotballen - vel, bortsett fra en ferie i England og Nord-Irland i perioden 3-13 juli - var Iron Maiden konserten i Oslo 15. juni, men jeg hadde samtidig i lengre tid vurdert å bli med på FFKs bortetur til Kongsvinger denne søndagen. Det var lenge siden jeg hadde vært på Gjemselund, og i Kongsvinger hadde byens næringsliv gått sammen om å by på gratis inngang til samtlige fremmøtte og i tillegg sponse med x antall kroner pr. tilskuer. Samtidig hadde min FFK-kompis Jon varslet besøk fra England, og nærmest lovet at jeg skulle komme, så jeg endte opp med å overføre 200 kroner for å få sitte på tur/retur med 'Selbak-bussen' han satt opp.

 



Jon hadde lovet at det ikke var noe problem å plukke meg opp ved Korsegården oppe på E6, og etter å ha spist en sen frokost tok jeg meg dit opp med bussen mot Ski. Jeg hadde vært usikker på om jeg ville være der før de, men da jeg ankom viste det seg at de ikke hadde kommet lenger enn til Rygge og knapt nok det, så det ble en liten ventetid før bussen omsider kom for å plukke meg opp. Jeg hadde knapt kommet på før jeg fikk trykket en boksøl i neven, og stemningen var allerede god der bussen fortsatte sin ferd nordover mot Hedmark og Finnskogen.

 



Jeg fikk plass ved en av engelskmennene som hadde tatt turen, og ble sittende å samtale med ham mens bussen tok seg forbi Oslo og etter hvert krysset Vorma. Deretter fulgte vi Glomma, inntil også Norges lengste elv ble krysset både en og to ganger idet vi kjørte inn i Kongsvinger. Selve byen ligger jo på begge sider av Glomma, og har omtrent 12 000 innbyggere. Det skulle vel være unødvendig å ta med at Kongsvinger ligger helt sørøst i Hedmark fylke, ikke langt fra svenskegrensen. Både svenskehandel og en kikk på Kongsvinger festning måtte imidlertid utgå da vi hadde andre ting på agendaen.

 



Med i overkant av to timer til kampstart ankom vi byen, og fant frem til serveringsstedet Telegrafen, der vi hadde planlagt å ta oppladningen. Der forlystet vi oss med god mat og drikke mens antallet steg i takt med at de andre supporterbussene ankom og klokka tikket sakte men sikkert mot avspark klokka 18.00. Med en halvtimes tid til avspark var det omsider på tide å tømme glassene og komme seg på bussen igjen for å kjøre den korte veien opp til Gjemselund Stadion, som ligger fint til langs Glommas bredd. Vi fikk snart parkert bussen, og det var som nevnt gratis inngang, slik at vi entret stadionet uten å bli noe fattigere.

 



Gjemselund Stadion sto ferdig sommeren 1953, og har vært KILs hjemmebane siden. Det domineres av hovedtribunen med sitteplasser, som ble bygget på midten av 1980-årene. Denne ligger på langsiden ut mot Glomma, og ruver over resten av anlegget. På motsatt langside har man sittetribune som ser ut som en typisk midlertidig tribune, mens det på begge kortsidene er ståtribuner under åpen himmel. Det er kun på hovedtribunen at man befinner seg under tak, men denne dagen var det deilig sommervær og lite å bekymre seg for.

 



Kongsvinger Idrettslag ble stiftet i 1892, og førstelaget på fotballsiden går nå under navnet Kongsvinger IL Toppfotball. Klubben gjorde lenge lite ut av seg og var gjerne et 'heislag' i datidens 3. og 4. divisjon i landsserien, før de i stedet ble et heislag mellom 2. og 3. divisjon. Det var først i 1980-årene at de havnet i det virkelige søkelyset, og 1980- og 1990-årene står som klubbens storhetstid. Den startet vel med opprykket til øverste nivå i 1982, og det skulle bli starten på en periode med 17 strake sesonger på øverste nivå, der høydepunktet nok var ligasølv i 1992, i tillegg til to bronsemedaljer og fire semifinaler i cupen.

 



Jeg forbinder jo personlig KIL med spillere som Øyvind Tomteberget, Even Pellerud og Olav Nysæter, og senere karer som Dag Riisnæs og Kjell Roar Kaasa. De to siste var vel i hvert fall med på 'sølvlaget', og jeg vil mene at i hvert fall Riisnæs fortsatt var med da de i møtte selveste Juventus i 1993/94-utgaven av UEFA Cupen. Deres hjemmekamp ble den gangen dessverre flyttet til Ullevål, og etter uavgjort der, gikk italienerne videre med hjemmeseier i Torino. Men etter hvert som vi nærmet oss årtusenskiftet kom også nedturen for gutta fra skauen.

 



Etter å ha måttet ut i kvalik-kamper mot Kjelsås sesongen før, endte 1999-sesongen med nedrykk fra Eliteserien, og to år senere rykket de også ned i 2. divisjon. Mitt forrige (og første) besøk på Gjemselund Stadion var i 2002-sesongen, da FFK hadde sin store opprykkssesong og startet klatringen tilbake mot toppen etter et tiår i ørkenen. For KIL sin del har de siden den gang tatt seg tilbake til øverste nivå, og ned igjen til 2. divisjon, der de dog vant sin avdeling i fjor, slik at de nå er tilbake i 1. divisjon som nyopprykkede.

 



Kongsvinger har denne sesongen også tatt seg til kvartfinalene i cupen, men nå var det ligaspill i 1. divisjon det dreide seg om. Der befant KIL seg på en 7. plass før dagens kamper; med 18 poeng på deres 12 kamper hadde de et stykke opp til lederduoen Kristiansund og Sandefjord, men var kun målforskjellen bak den siste playoff-plassen. De hadde sju poeng ned til gjestene fra Fredrikstad, og for rødbuksene så det noe styggere ut der de befant seg under streken med kun to lag bak seg. Igjen var det heldigvis kun bare målforskjellen som skilte de fra Bryne over streken.

 



Sist jeg så Fredrikstad (borte mot Strømmen helt i starten av sesongen) mistenkte jeg at jeg kanskje aldri tidligere hadde sett et FFK-lag fremstå så tafatt og tannløst. Jeg har sett noen kamper der et håpløst FFK har blitt feid av banen, men det var i hvert fall lenge siden sist jeg hadde sett noe som på Strømmen, der de vel ikke engang hadde en eneste avslutning på mål! Selv om de i Jan Halvor Halvorsen fikk inn en trener jeg hadde tro på, er min oppfatning at det har vært altfor mange inkompetente surrebukker i klubbledelsen, og jeg stilte meg tidlig tvilende til tipsene om FFK som en opprykkskandidat denne sesongen. Men nå hadde de vunnet to av de siste tre kampene, og kom fra hjemmeseier over Bryne, så kanskje var de nå på rett kurs?

 



Det var en jevnspilt liten halvtime med få sjanser før FFK radet opp et flott angrep på venstrekanten, der Kristian Brix spilte fri Ludvig Begby som fosset ned langs kanten. Hans innlegg fant Sanel Kapidzic foran mål, og det sto 0-1. Det utløste det som må være en kandidat til tittelen 'årets mest patetiske baneinvasjon', der medlemmer av FFKs ultras-gruppering 'Supras' hadde 'lovet' å storme banen ved scoring, men endte opp med en situasjon der alle ventet på at noen andre skulle være den første på banen. Den eneste personer som såvidt kom seg en liten meter innpå kunstgresset ble nesten kastet ut av vaktene som allerede hadde satt liten pris på at de overså henstillingene om å ikke rive og slite i noen noen meget vaklevorne 'bølgebrytere' oppe på bortetribunen.

 



FFK forvaltet sin ledelse på en nokså god måte frem mot pause, og KIL fremsto ikke som noen stor trussel på dette tidspunktet. Det betyr overhodet ikke at man følte seg seierssikre på bortetribunen, men de kunne i hvert fall ta pause på stillingen 0-1 og Jon kunne via 'live-tabellen' konstatere at FFK nå i øyeblikket befant seg over nedrykksstreken. De to gjestende Leeds-supporterne var først og fremst forbauset over mangelen på politioppbud på stadion, slik de også hadde vært på serveringsstedet i sentrum før kamp, og at ingen hadde blitt kastet ut eller til og med arrestert etter den nevnte 'baneinvasjonen'.

 



I andre omgang ble det litt mer fart over sakene, og KIL fikk nå mye mer rom som de visste å utnytte. Drøyt ti minutter ut i omgangen bet hjemmelaget seg fast etter en corner, og Martin Ellingsen fikk stå merkelig alene og umarkert. Han tok med seg ballen og banket den opp i nettaket bak FFK-keeper Håvar Jensen. 1-1, og nå var det KIL som hadde initiativet. Ikke minst fikk Moustapha N'Diaye nok en gang FFK-fansen til å rive seg i håret med sine feilpasninger og balltap, og Adem Güven var nære på å sende KIL i ledelsen med et skudd fra 16 meter. Men så, med ti minutter igjen, falt avgjørelsen.

 



Innbytter Filip Westgaard sendte i vei et skudd fra drøyt tjue meter, og ballen seilte inn i krysset . Et skikkelig kremmerhus! Etter dette gikk piffen ut av hjemmelaget, og FFK var nærmere 1-3 enn KIL var utligning. Ikke minst hadde Sanel Kapidzic en god sjanse til å punktere kampen, men det endte til slutt med 1-2 og borteseier foran 2 852 tilskuere. Et godt tilskuertall for KIL, som også fikk solide inntekter til klubbkassa. Som nevnt hadde regionens næringsliv forpliktet seg til å betale det som etter hvert ble 219 kroner pr. tilskuer, og dermed fikk KIL inn rett i underkant av 625 000 kroner som kanskje var en liten trøst etter tapet.

 



Vi tok ganske snart fatt på turen hjemover, og jeg ble på bussen blant annet sittende og snakke med engelskmennene som for øvrig skulle fly hjem dagen etter. De ga uttrykk for at de hadde storkost seg, og det hadde for så vidt også jeg. Slike borteturer er alltid festlig, og det var lenge siden sist nå. Jeg ble sluppet av igjen på Korsegården, slik at jeg kunne ta bussen hjem derfra og få med meg den siste snaue halvtimen av Romanias oppgjør mot Albania. Var kampen på Kongsvinger den siste jeg får med meg live før jeg drar på en ferie til England og Nord-Irland i begynnelsen av juli? Mye kan tyde på det.
 




Revisit:
Kongsvinger v Fredrikstad 1-2 (0-1)
1. divisjon
Gjemselund Stadion, 19 June 2016
0-1 Sanel Kapidzic (28)
1-1 Martin Ellingsen (58)
1-2 Filip Johansen Westgaard (81)
Att: 2 852
Admission: Free

 

Next game: 28.06.2016: Vestli v Grüner
Previous game: 09.06.2016: Rygge v Torp

 

More pics

 

 

 

Rygge v Torp 09.06.2016

 

Torsdag 09.06.2016: Rygge v Torp

 



Det var den siste kvelden før EM-sirkuset begynte, så hvorfor ikke få med seg en kamp denne torsdagen? Det var slik jeg tenkte, og på kampmenyen denne kvelden så jeg tidlig muligheten for å se min gamle klubb Torp når de skulle gjeste Rygge i 5. divisjon Østfold avdeling 2. Det bød på en litt kronglete reise, men da jeg tidligere i sesongen så Torp spille mot HSV i Vestby, lot jeg meg underholde mer enn jeg har gjort på veldig lenge på f.eks. FFK-kamp, og det fristet meg til en tur over Østfold-grensen.

 



Første etappe gikk med buss til Ski, da jeg måtte helt dit opp for å sette meg på Gøteborg-toget, som også viste seg å være kraftig forsinket. Dette førte åpenbart til problemer med NSBs billett-app, som ikke lenger ville la meg kjøpe billett til dette toget etter den opprinnelige avgangstiden. Man blir jo snart tvunget til å laste ned en jævla app for alt mulig, uansett hva man skal gjøre, men det er kanskje en annen sak. Uansett hadde forsinkelsen gjort at jeg ble mer opptatt av å sjekke om jeg faktisk ville rekke kampen, og da jeg igjen kom på at jeg måtte ha billett, var det tydeligvis altså for sent.

 



Derfor steg jeg på uten billett og med planer om å forhøre meg med togpersonalet om dette, men der jeg ble sittende med nesa i en bok så jeg aldri noe til vedkommende før jeg steg av på Rygge stasjon, og da kunne det være det samme. Jeg hadde da nemlig kun et par minutter på meg til å krysse sporene via undergangen og løpe den korte veien opp til Rygge Stadion før kampen ble sparket i gang. Heldigvis ligger Rygge Stadion kun et 'steinkast' unna stasjonen, og selv om man må rundt et kvartal, rakk jeg akkurat frem tidsnok og kunne høre fløyta idet jeg rundt hjørnet på klubbhuset og kikket utover kunstgressmatta.

 



Rygge Idrettslag ble stiftet i 1932, og det er ikke altfor mye jeg kan fortelle om deres fotballklubb, som jeg husker å ha spilt mot noen ganger i mine yngre dager. De spilte dog i 4. divisjon frem til de tilsynelatende rykket ned i 2014, men lå foreløpig i en klynge midt på tabellen som ble toppet av nettopp Torp. De nyopprykkede gjestene hadde hatt en god sesongstart, og sto med 19 poeng på sine 8 kamper. Med det hadde de fire poeng ned til toer Trosvik II, seks poeng ned til duoen Begby og Sprint/Jeløy II, og sju poeng ned til HSV på femteplass.

 



Deretter fulgte fire lag på 10 poeng, og Rygge var å finne på 7. plass med foreløpig nest best målforskjell av disse. Det var imidlertid også bare tre små poeng ned til Tistedalen II under nedrykksstreken, så en seier kunne komme godt med for begge lag. Rygge Stadion er et nokså typisk anlegg for lavere divisjoner i dette nivået, og også her har man etter hvert selvsagt fått på plass dette evinnelige kunstgresset som snart er å finne på hver eneste fotballbane.

 



Tilskuerfasilitetene er å finne på nærmeste langside, der en åpen liten tribune er å finne på den ene siden av klubbhuset, med laglederbenkene på motsatt langside. Det som er noe spesielt med kunstgressbanen her er at hele midtsirkelen er dekket av det jeg antar er logoen til en eller annen sponsor. Klubbhuset har garderober i underetasjen nede på nivå med banen, mens man i etasjen over har en liten kiosk eller kafeteria med inngang rett ved siden av den nevnte tribunen, der en gjeng med 'torpingær' hadde slått seg ned.

 



Jeg måtte overfor en engelsk kompis forklare at det slett ikke var et 'airport derby' slik han trodde det var, men at det snarere var snakk om Torp fra Fredrikstad-distriktet (mellom Fredrikstad og Sarpsborg, for de uinnvidde) og at de ikke hadde noe med flyplassen nær Sandefjord å gjøre. Dermed ødela jeg også hans gode poeng. Ute på banen var det uansett svake greier som ble vist frem, og det var liten tvil om at dette var et klart steg ned i forhold det jeg hadde sett i 4. divisjon dagen før. Kvaliteten var så som så, og det virket nokså planløst det begge lag foretok seg der de slet med å ta grep om en tett med kvalitetsmessig svak kamp.

 



Det mest interessante som skjedde i første omgang var egentlig at jeg syntes det var noe meget kjent med dommeren, og jeg så etter hvert at det var ingen ringere enn en gammel kompis. Zoran Puvatcha var forsangeren fremfor noen hos FFK-supporterne, og det ble aldri det samme etter at han trappet ned pga det jeg var en heller dårlig behandling av klubben og ikke minst supporterklubben Plankehaugen. Han dømmer for Kråkerøy, og etter å ha blåst til pause på stillingen 0-0 kom han bort for å hilse på. Han undret seg også på hva i all verden jeg gjorde i Rygge, og det var kanskje et betimelig spørsmål.

 



Dette gjorde at jeg også kom i snakk med noen av torpingene som hadde tatt turen, og de lurte nå på hvor på Torp jeg hadde bodd, når jeg spilte der og hvem jeg hadde spilt sammen med. Tiden flyr, og det er nå lenge siden jeg flyttet fra «Basberg-huset» og Torp, men jeg fikk da vite og annet om hva noen av mine tidligere klassekamerater og lagkamerater nå drev med. Og i andre omgang fikk vi da også noen mål, selv om torpingene ved min side hevdet at det muligens var hittil sesongverste fra de gutta i sorte trøyer. De tok dog ikke engang to minutter for Joachim Hansen sørget for 0-1 og altså borteledelse.

 



Knapt ti minutter senere sto det 0-2 da Thomas Thorvaldsen tegnet seg på scoringslista - en av mange blad Thorvaldsen hos Torp, og et drøyt kvarter ut i andre omgang var kampen avgjort da Joachim Hansen scoret sitt andre og fastsatt sluttresultatet til 0-3. Fortsatt var ikke veteranene på tribunen tilfreds med spillet, men om de ikke imponerte voldsomt spillemessig akkurat denne dagen, så var i hvert fall Torp effektive. Det var ikke Rygge, som virket tannløse og fikk til lite offensivt, og Torp hadde til slutt få problemer med å ro i land seieren.

 



Da det med fem minutters tid igjen begynte å regne, takket gjengen med bortesupporterne for seg og kjørte hjem mot Torp, og sannelig hadde ikke også jeg fått tilbud om skyss fra min kjære mor som hadde ringt meg i første omgang og tilbudt seg å komme og hente meg. Det sluttet altså 0-3 foran et publikum som jeg på egen hånd tallfestet til 39, og etter å først ha slitt litt med enveiskjørte gater i Rygge, kom min trofaste mor snart for å plukke meg opp etter at jeg hadde slått av en rask prat med Zoran. Siste kamp før EM, og artig å se Torp igjen....ikke minst at de gjør det godt og topper tabellen.
 





Norwegian ground # 59:
Rygge v Torp 0-3 (0-0)
5. divisjon Østfold avd. 2
Rygge Stadion, 9 June 2016
0-1 Joachim Hansen (47)
0-2 Thomas Thorvaldsen (56)
0-3 Joachim Hansen (62)
Att: 39 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 19.06.2016: Kongsvinger v Fredrikstad
Previous game: 07.06.2016: Holmlia v Romsås

 

More pics

 

 

 

Holmlia v Romsås 07.06.2016

 

Tirsdag 07.06.2016: Holmlia v Romsås

 



For tredje dag på rad vurderte jeg en tur inn til Oslo for å se fotball, og for tredje dag på rad hadde jeg visse problemer med å bestemme meg om jeg skulle dra helt til jeg gikk mot bussholdeplassen og satt meg på bussen. Ingen vei tilbake, men det var bare å utnytte de siste dagene før EM startet. Jeg hadde vurdert noen forskjellige alternative, men sto raskt igjen med Vestli, Rustad eller Holmlia. Da Vestlis kamp var mot et reservelag, utgikk den likevel ganske raskt, og som jeg mistenkte helt fra starten var det Holmlias hjemmekamp mot Romsås som til slutt ble mest fristende.

 



Derfor ble jeg denne gangen ikke med bussen helt inn til bussterminalen i Oslo, men hoppet i stedet av ved Katten (på Mosseveien) og gikk opp den bratte og svingete 'stien' med navn Siksakveien, som leder opp til Ljabruveien. Herfra gikk ferden videre med buss til Hauketo stasjon, der jeg igjen byttet til bussen som skulle ta meg den siste korte etappen til Holmlia og Lusetjern kunstgress. Da jeg kom ned gangveien mot anlegget, så jeg at det allerede var en god del aktivitet på banen der, med aldersbestemt kamp og deler av storfamilier på tribunen.

 



Lusetjern er egentlig et nokså typisk anlegg for lavere divisjoner i denne regionen; en delvis inngjerdet kunstgressbane med tribune under åpen himmel på den ene langsiden. Men først fikk jeg foran meg klubbhuset på den andre langsiden; ned til høyre for gangveien jeg kom gående på og som fortsetter fremover bak den ene kortsiden. Det er kanskje vel overdrevent å kalle det et skogholt, men bak mål på motsatt kortside er det i hvert fall en del trær mellom banen og nok en gangvei som leder ned mot et åpent grøntområde bortenfor langsiden med klubbhuset. Tribunen på den andre langsiden hadde allerede blitt tatt i bruk av en del fremmøtte.

 



Det virket foreløpig å være en blanding av foreldre og bekjente som så fotball, supportere som nå ankom for å se kveldens seniorkamp, og lokale 'gjenger' som bare 'hang' ved tribunen og lekeapparatene på utearealet ved Lusetjern skole som ligger ut mot banen. Jeg var omringet av et voldsomt antall personer som gjorde sitt ytterste for å radbrekke det norske språket med det man åpenbart kaller 'kebab-norsk', og selv åpenbart etniske nordmenn snakket mest gebrokkent av alle der de skrøt til sine kompiser om hvordan de hadde konvertert. Det er kanskje slik de 'må' gjøre for å få innpass i disse traktene, som jo har et noe frynsete rykte (selvsagt avhengig av hvem man snakker med).

 



Men nå så jeg uansett frem til kamp, og det var da også duket for en spennende kamp i toppen av 4. divisjon Oslo avdeling 1, der Holmlia toppet med 28 poeng på sine ti kamper. En imponerende start der en uavgjort (1-1 borte mot KFUM II) var deres eneste poengtap. Der hadde de tre poeng ned til nettopp KFUMs reserver på 2. plass, og ytterligere to poeng ned til tredjeplasserte Nesodden. Kveldens gjester, Romsås, var tippet som en tittelutfordrer denne sesongen, men hadde nå en jobb å gjøre der de fra sin 4. plass hadde 10 poeng opp til Holmlia.

 



Holmlia Sportsklubb ble stiftet så sent som i 1983, og mest suksess er det vel deres innebandy-avdeling som har hatt; ikke minst på kvinnesiden. Fotballklubben tilbragte lenge en anonym tilværelse langt nede i divisjonene, inntil de i 2008 sikret seg opprykk til 3. divisjon etter at de skal ha rykket opp fire divisjoner på fire sesonger! Etter å ha debutert med 3. plass på dette nivået, overlevde de den påfølgende sesongens restrukturering der halvparten av lagene i divisjonen rykket ned da man gikk fra 24 til 12 avdelinger. 5. plassen er deres beste ligaplassering noensinne, og ble kopiert i 2011, før de to år senere rykket ned.

 



Det endte med et andre strake nedrykk, før de i fjor (2015) rykket opp igjen i 4. divisjon, og slik de har startet 2016-sesongen ser det jo ikke ut som om de har til hensikt å stoppe der. Holmlia har jo også fostret flere kjente fotballspillere, og blant de er Mohammed Fellah, Adama Diomande, og ikke minst Jonathan Parr. For Romsås sin del, er vel også de interessert i å ta seg ut igjen av 4. divisjon, etter nedrykket for to år siden. Men nå skal det jo også skje en omveltning i divisjonssystemet etter denne sesongen. Da jeg i våres så Romsås borte mot bunnlaget Teisen, var de uansett ikke altfor overbevisende, selv om de til slutt vant greit, men de har åpenbart vært litt ustabile og kastet bort en del poeng denne sesongen.

 



Allerede far start var det åpenbart for meg at Holmlia hadde et lag med gode tekniske spillere som skapte problemer for Romsås. De sto for en rekke gode prestasjoner, og jeg mistenker at jeg nok så to lag som var bedre enn de jeg dagen før hadde sett i divisjonen over. Det var ikke ufortjent at Mohammed Aouragh sendte Holmlia i ledelsen med 1-0 i kampens tiende minutt. Det virket som om Romsås sin mulighet først og fremst var dødballer, og å kjempe Holmlia ut av stilen. Gjestene var farligst på sine lange innkast, og det var etter et av disse at Lars Kaldhussæter utlignet kun et par minutter senere. I det 19. spilleminutt scoret imidlertid Ayyub Boullala målet som sørget for at hjemmelaget gikk til pause med en ikke ufortjent ledelse.

 



Det virket i andre omgang som om Romsås fikk kampen litt mer inn i sitt spor, men de måtte vente til det var drøyt 20 minutter igjen før de fikk uttelling. I den nevnte bortekampen mot Teisen hadde jeg merket meg Lars Kaldshussæter, som også da hadde tegnet seg på scoringslista, og det var han som nå kjempet inn utligningen til 2-2. Fortsatt var dog Holmlias fotrappe teknikere en trussel, og de skal ha ros for offensiv satsing ved å legge igjen tre spillere på topp ved defensive dødballer. Begge lag hadde sjanser til å avgjøre, men det var omsider gjestene fra Romsås som fikk belønning for en god andre omgang da Kaldhussæter fullførte sitt hattrick med kun et par minutter igjen, og sørget for jubel blant bortesupporterne.

 



Hvor ofte ser man en spiller med nr 3 score hattrick?? Ikke så altfor ofte, men Kaldhussæter er en åpenbar trussel fremover på banen, ikke minst i forbindelse med de lange innkastene. I ettertid har man operert med et langt lavere offisielt tilskuertall, og på dette nivået er det gjerne estimater av svært varierende kvalitet man benytter seg av, men jeg talte i løpet av første omgang hele 147 tilskuere etter å ha luket ut åpenbare lagledere etc. En solid seier for Romsås, men Holmlia vil fortsatt være min tittelfavoritt, da Romsås nok allerede har surret bort for mange poeng. Jeg forlot raskt Lusetjern og spaserte opp til bussholdeplassen for å starte hjemturen. Det hadde vært en artig og underholdende fotballkamp, men nå var det greit å komme seg hjem. Wollah.
 


 

Norwegian ground # 58:
Holmlia v Romsås 2-3 (2-1)
4. divisjon Oslo avd. 1
Lusetjern, 7 June 2016
1-0 Mohammed Aouragh (10)
1-1 Lars Kaldhussæter (13)
2-1 Ayyub Boullala (19)
2-2 Lars Kaldhussæter (69)
2-3 Lars Kaldhussæter (87)
Att: 147 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 09.06.2016: Rygge v Torp
Previous game: 06.06.2016: Manglerud Star v Skjetten

 

More pics

 

 

 

Manglerud Star v Skjetten 06.06.2016

 

Mandag 06.06.2016: Manglerud Star v Skjetten

 



For andre dag på rad vurderte jeg en tur inn til Oslo for å se fotball, og for andre dag på rad hadde jeg visse problemer med å bestemme meg helt til jeg gikk mot bussholdeplassen og satt meg på bussen. Ingen vei tilbake, men det var bare å utnytte dagene før EM startet. Jeg hadde vurdert et par forskjellige kamper; ikke minst et besøk hos Røa som skulle ta imot FFK II. Selv med mine FFK-sympatier valgte jeg til slutt en kamp der jeg i stedet kunne se to førstelag, og Manglerud Star skulle ta imot Skjetten til en kamp med avspark halvannen time tidligere, slik at det også betød en noe tidligere hjemkomst denne kvelden.

 



T-banen fraktet meg til Manglerud, der jeg hadde tid til å stikke en kjapp tur innom Manglerud-senteret før jeg spaserte mot Manglerud Idrettspark og kunstgressbanen der kveldens kamp skulle spilles. Med rundt 20 minutter til avspark var jeg likevel blant de første ankomne, om man ser bort fra en del fremmøtte foreldre som så sine håpefulle spille kamp aldersbestemt kamp på en liten bane bak det ene målet. Anlegget ligger overraskende koselig til med et skogsområde på flere kanter. Det eneste som finnes av tribunefasiliteter er en liten tribuneseksjon på den ene langsiden. Den byr på 8-10 betongtrinn der man kan stå eller sitte alt etter som hva man ønsker.

 



Bortsett fra dette er det altså ikke stort av tilskuerfasiliteter, men de veldig grønnmalte (og temmelig glorete) laglederbenkene står på motsatt langside. I nærmeste hjørne på sistnevnte langside har man dessuten en egen café med navnet Stjerna Café, men da jeg aldri entret dette bygget i løpet av mitt besøk, kan jeg ikke kommentere på hva som befant seg der inne. Ikke unormalt for dette nivået var det fritt frem for tilskuere uten at man ble avkrevd inngangspenger, så jeg tok meg inn og satt meg ned på tribunen for å kikke litt på tabellen mens jeg ventet på avspark.

 



For de fleste vil kanskje navnet Manglerud Star være ensbetydende med ishockey, der de i en årrekke har vært et nokså fast innslag i Eliteserien. De er jo til og med to ganger Norgesmestre, med to strake triumfer i 1977 og 1978. Men noen vil vite at klubbnavnet også har vært representert på nest øverste nivå av norsk fotball. Men før den tid hadde Manglerud Star allerede et lag i 2. divisjon da fem lokale klubber i 2000 slo sammen toppsatsingen og stiftet klubben Oslo Øst. De fem var Oppsal, Abildsø, Manglerud Star, Nordstrand og Rustad (senere kom Hauketo til mens Nordstrand trakk seg ut). Med store vyer fikk de til og med i stand en samarbeidsavtale med selveste Manchester United, og i den forbindelse kom Alex Ferguson selv på besøk.

 



Oslo Øst tok plassen til Manglerud Star, og rykket opp i 1. divisjon i høsten 2001, der de debuterte med en 10. plass før de rykket ned igjen i 2003. Den pengelense klubben lå med brukket rygg, men klarte å få i stand en samarbeidsavtale med FC Lyn, og utover i 2004 begynte man å snakke om bedre tider igjen. Året etter rykket de igjen opp, men de slet fortsatt voldsomt økonomisk, og da de tok løs på 2006-sesongen var det under navnet Manglerud Star Toppfotball, etter en ny sammenslåing. Den sesongen endte med umiddelbart nedrykk, og de var deretter å finne i 2. divisjon frem til de gikk konkurs i april 2011.

 



Har så dagens klubb noen relasjon til den 'gamle' klubben? Det får kanskje være opp til hver enkelt å vurdere, for mens noen kilder hevder at dagens klubb ble 'reformert' i 2013, mener andre at et M/S-lag allerede spilte i 5. divisjon i 2012 (noe som bekreftes av tabellene fra 2012, og jeg kan lese et annet sted at det fortelles om en klubb som også i Oslo Øst-tiden fortsatte å spille under M/S-navnet). Uansett rykket M/S opp til 4. divisjon i 2013 etter å ha gått gjennom sesongen ubeseiret. Og i fjor (2015) høst vant de sin 4. divisjonsavdeling og rykket opp i 3. divisjon. Dagens oppgjør mot Skjetten dreide seg da også om ligapoeng i 3. divisjon avdeling 2.

 



Det skal jo skje store omveltninger i ligastrukturen etter denne sesongen, og ingen vil i den forstand rykke opp fra 3. divisjon, men topplagene vil få være med i den 'nye' 3. divisjon som fra neste sesong vil ha kun 6 avdelinger (med 2. divisjons halvert til 2 avdelinger). Det gjelder så vidt jeg har forstått å bli blant de fire fremste i sin 3. divisjonsavdeling for å få bli med der, mens resten vil rykke ned og ta plass en ny 4. divisjon med 24 avdelinger. Det ser ut som også 5.plassen skal holde for å få spille playoff om å få bli med i den nye 3.divisjon, men for en som er vant til å følge engelsk fotball på lavere nivåer, er det nærmest utrolig å se hvor lite som faktisk er skrevet rundt akkurat dette.

 



I toppen av denne avdelingen hadde uansett Lyn (19 poeng) skaffet seg en liten luke med tre poeng ned til Lokomotiv Oslo, men mellom sistnevnte og Lørenskog II på 8. plass skilte det kun ytterligere tre poeng, så det var temmelig jevnt. Dagens bortelag, Skjetten, befant seg på 5. plassen, med ett poeng opp til duoen Kjelsås II og Korsvoll (sistnevnte med en kamp mer spilt). Vertskapet Manglerud Star lå helt i bunnen med kun fire poeng, sammen med Grorud II, og trengte således virkelig en seier, men Skjetten var nokså store favoritter ut fra tabellen, og ikke minst om kan skulle gå ut fra bookmakernes odds på kampen.

 



Da kampen omsider ble sparket i gang var det imidlertid hjemmelaget som snart tok initiativet, og man skulle nesten tro at det var de som kjempet i toppen mens gjestene var bunnlaget. Skjetten har når sant skal sies hatt en ujevn start på sesongen, og en av deres folk innrømmet at de har svingt voldsomt i prestasjonene, så absolutt sjokkerende var det kanskje ikke. M/S hadde mye ball i første omgang, men det manglet noe helt der fremme. De stanget mot en kompakt Skjetten-mur og slet muligens litt med oppfinnsomheten der det virket som om de på død og liv skulle tre ballen gjennom midten der det var som trangest.

 



De kom seg dog til flere halvsjanser, men samtidig måtte de være oppmerksom på Skjettens kaptein og storscorer Andreas Eriksen, som skapte litt hodebry når gjestene kom fremover. Jeg sto med en liten følelse av at hjemmelaget kunne ha ledet ved pause om de hadde vært litt mindre redde for å løsne skudd, men som nevnt virket det til tider som om de nærmest skulle forsøke å fremstå som Spania og passe ballen helt inn i motstanderens mål. Dermed sto det fortsatt 0-0 da dommeren blåste for halv tid.

 



Skjetten hadde på sin side satset på et kompakt forsvar og liten risiko ved å ha til enhver tid å ha mange folk bak ballen, og offensivt forsøkte de til stadighet å spille baller i bakrom. Det var slik de tok ledelsen i andre omgangs første minutt, da de rett fra avspark spilte ballen i bakrom og M/S-forsvaret fomlet det til for seg selv. Kommunikasjonen uteble, og det endte med et selvmål av Morten Granan. Skjetten skapte etter dette en rekke sjanser, og burde økt ledelsen, men Timan Taagholi i MS-målet gjør blant annet noen gode redninger. M/S skaper ikke mye nå, og det ser ut til å gå mot en komfortabel borteseier tross alt.

 



Andre omgang ble etter hvert også preget av en rekke stopp og bytter; ikke minst var det flere M/S-spillere som måtte gi seg. Så, i kampens tredje overtidsminutt, slår de ballen opp i Skjetten-feltet. Marius Arnesen headet videre til Bendik Larsen som kom inn på løp bak i feltet og satt ballen i mål i motsatt hjørne. 1-1, og det var knapt tid til å ta avspark før dommeren blåste av med poengdeling som endelig resultat. For egen del spaserte jeg straks tilbake til Manglerud T-banestasjon for å starte hjemreisen til Drøbak, vel vitende om at jeg igjen måtte forsere horden av utlendinger som tydeligvis har fritt leide til å selge narkotika utenfor Grønland T-banestasjon.




Norwegian ground # 57:
Manglerud Star v Skjetten 1-1 (0-0)
3. divisjon avd. 2
Manglerud Idrettspark, 6 June 2016
0-1 Morten Granan (og, 46)
1-1 Bendik Larsen (90+3)
Att: 49 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 07.06.2016: Holmlia v Romsås
Previous game: 05.06.2016: Oppsal v Alta

 

More pics

 

 

Oppsal v Alta 05.06.2016

 

Søndag 05.06.2016: Oppsal v Alta

 



Den engelske sesongen var nå en gang for alle avsluttet for min del etter at jeg 12. mai hadde kommet hjem fra min aller siste tur for sesongen, og jeg hadde også rukket en liten svipptur til Danmark etter den tid. Nå hadde jeg tenkt å benytte de siste dagene før EM til å også få med meg noen norske kamper, og denne søndagen hadde jeg vurdert å ta turen inn til Oslo for å se Oppsal v Alta. Etter å ha dratt meg opp av senga, var jeg imidlertid lenge i tvil om jeg virkelig skulle gidde, men etter noen timer der jeg en rekke ganger ombestemte meg, valgte jeg til slutt å spasere til bussholdeplassen for å ta buss 500 til Oslo.

 



Derfra tok jeg T-banen fra Grønland til Tveita, som jeg hadde funnet ut var den mest praktiske stasjonen med tanke på Trasop Idrettspark, der Oppsal spiller sine kamper. Etter å ha trasket dit opp, fikk jeg etter hvert betalt meg inn etter å ha forsert det som fremsto som et forvirrende mylder av avsperringer. Kampprogram er ikke dagligdags i Norge, men Oppsal hadde i hvert fall trått til med et 4-siders hefte. Jeg vil tro at de dog hadde surret det til litt, for de hadde åpenbart måttet ta sprittusjen fatt for å endre motstander fra Skeid til Alta på forsiden. De slo virkelig på stortromma, og hadde til og med egne kampbilletter som man fikk utdelt etter å ha betalt de 100 kronene man ble avkrevd.

 



Oppsal Idrettsforening ble stiftet i 1912, og er nok for de fleste kjent som håndballklubb; ikke minst for sitt herrelag som dominerte norsk håndball i 1970-årene. For de som i likhet med undertegnede ser på håndball som hands, er kanskje Espen Bredesen den mest kjente idrettsutøveren som representerte klubben. Klubben har også fostret en og annen fotballspiller som senere har spilt på øverste nivå, og for å holde oss til fotballen så vant de forrige sesong sin avdeling i 3. divisjon etter en tøff duell med Kråkerøy. Det betød opprykk til 2. divisjon, og denne sesongen er første gang klubben spiller på dette nivået.

 



Fotballstadionet på Trasop ligger tilknyttet et større anlegg, og ved ankomsten får man foran seg først en annen kunstgressbane som ligger på 'nedsiden', og herfra går det noen trapper opp til hovedbanens ene langside. Det er kun på denne langsiden at det finnes tilskuerfasiliteter i form av noen betongtrinn som utgjør en ståtribune som strekker seg nedover denne langsiden. Midt på denne ståtribunen har man også snekret sammen et bittelite overbygg med sitteplasser til en håndfull personer. Banen omkranses av løpebaner for friidrett, og har selvsagt kunstgress slik tiden tydeligvis krever. Ellers ligger den fint til, innrammet av et lite skogsområde på et par av sidene. De har en kiosk på den nevnte langsiden, i enden nærmest inngangspartiet, og der fikk jeg omsider byttet noen mynter mot en 7Up av det som må være områdets tregeste betjening.

 



Det skal jo gjøres store omveltninger i norske fotball etter inneværende sesong, og det er ikke alt som er like enkelt å rede ut, men for 2. divisjon betyr det at de fire avdelingene skal bli til to avdelinger. Derfor må man bli blant de sju beste i avdelingene for å få beholde plassen, mens resten vil rykken ned i det som så vidt jeg forstår skal bli seks nye avdelinger av 3. divisjon. Dagens gjester på Trasop var Alta, og disse to klubbene var blant de som håpet å kjempe om fornyet kontrakt. De to tabellnaboene sto begge med 9 poeng på 8 kamper (Alta foran på målforskjell), og la beslag på 9. og 10. plassen, og de hadde fire poeng opp til Follo på den viktige 7. plassen. I toppen hadde for øvrig Tromsdalen 24 poeng, og kun et Finnsnes ett poeng bak (men også med en kamp mer spilt) holdt litt følge der de ble fulgt av en trio på 15 poeng.

 



Det var altså en viktig kamp der uavgjort nok ikke var bra nok for noen av lagene om de ville henge med i kampen om fornyet kontrakt i divisjonen, og det var Alta som takket være kombinasjonen Magnus Killingberg Nikolaisen og Vegard Braaten skapte de beste sjansene tidlig i kampen. Alta hadde faktisk en god del supportere til stede, men jeg tipper nokså mange av disse bor i Oslo-området. Alta fikk en hjelpende hånd av Oppsal-keeper Mathias Eriksen Ranmark som kastet ballen rett i ryggen på Vegard Braaten, men etter at han spilte frem Nikolaisen endte det med en svak avslutning utenfor. Oppsal hevet seg noe utover i omgangen, og Kristian Bjørseth hadde et par gode muligheter. Først avsluttet han fra spiss vinkel, men Alta-keeper Kjetil Thomassen reddet. Deretter fikk Bjørseth et overlegg fra Mats Winsnes, og selv om han var i bedre posisjon, endte avslutningen oppe i et av trærne som omkranser anlegget. Det var målløst til pause.

 



Hjemmelaget startet andre omgang friskest, og hadde et mål annullert for offside før de med timen passert fikk uttelling. Ryan Doghman hadde den siste tiden fått prøve seg i et par kamper som innbytter etter å ha blitt hentet opp fra juniorlaget, og han spilte nå sin første kamp fra start for Oppsals førstelag. Hans press førte til at Alta-forsvarer Øyvind Veseth Olsen klønet det til, mistet balansen og falt, og Doughman gjorde ingen feil da han utnyttet situasjonen og kom alene med keeper. Iskaldt lobbet han over Alta-keeperen, og dermed 1-0. Oppsal gjorde snart et par bytter, og jeg trodde de nå ville styrke det defensive og forsøke og ri på ledelsen. I stedet satset de friskt med offensive bytter for å sette spikeren i Alta-kista.

 



Med friske bein i angrepet viste Oppsal ingen tegn til å legge seg bakpå, og da Alta nå måtte fremover på banen, fikk de også nå og da litt rom å boltre seg i. Etter en defensiv feilpasning av Alta, kom de to mot en, og innbytter Adrian Fritzøe Østman trillet ballen til Doughman, men han satt ballen i tverrliggeren. Den andre innbytteren, Chimaobi Ifejilika, headet returen utenfor. Helt på tampen kom Alta til et par gode muligheter der de presset på for utligning, men Oppsal leverte oppofrende forsvarsspill. I tillegg headet El Hadji Sega Ngom den største Alta-sjansen over da han fikk muligheten fra kloss hold. Dermed kunne Oppsal juble over sesongens første hjemmeseier, mens jeg kunne spasere tilbake til T-banen og vende snuta hjemover.




Norwegian ground # 56:
Oppsal v Alta 1-0 (0-0)
2. divisjon avd. 1
Trasop Idrettspark, 5 June 2016
1-0 Ryan Doghman (63)
Att: 139
Admission: 100 kr
Programme: Free 4-page leaflet

 

Next game: 06.06.2016: Manglerud Star v Skjetten
Previous game: 27.05.2016: Frederikshavn fI v Aalborg BK II
Previous Norwegian game: 20.04.2016: Bøler v Fire Lys

 

More pics

 

 

 

Frederikshavn fI v Aalborg III 27.05.2016

 

Fredag 27.05.2016: Frederikshavn fI v Aalborg BK III

 



Jeg hadde en stund sett på mulighetene for å ta en svipptur ned til Danmark for å ta en kikk på Frederikshavn Stadion, som ut fra billedmateriale jeg hadde kommet over så aldeles fantastisk ut, og derfor befant jeg meg nå i Aalborg, der jeg dagen før hadde sett AaB i aksjon etter å ha reist ned med Stena Saga onsdag kveld. Denne fredagen var det imidlertid duket for det som for meg var turens høydepunkt og årsaken til at jeg i det hele tatt dro. Det var på tide å forlate Aalborg og sette kursen nordover på Jylland, over til Vendsyssel og til Frederikshavn. Overnattingsstedet lå i likhet med hjemmebanen til AaB i Vestbyen, som man av navnet forstår er vest i byen, og derfor spaserte jeg nå til jernbanestasjonen Aalborg Vestby.

 



På denne ubetjente stasjonen fikk jeg igjen betalt 100 kroner for en billett tilbake til Frederikshavn. 12.04-toget var i rute, og jeg tilbragte reisen på en time og et kvarter med å lese litt. Ved Hjørring forsøkte jeg igjen å få øye på Hjørring Stadion, hjemmebanen til Vendsyssel FF (tidligere FC Hjørring), men jeg skal ikke påstå med 100% sikkerhet at flomlysene jeg så tilhørte dette stadionet. Frokost var ikke inkludert der jeg hadde overnattet i Aalborg, og jeg hadde fortsatt ikke spist frokost, slik at magen rumlet da jeg fikk av toget vel fremme i Frederikshavn. Med fare for endetarms-svie lot jeg meg friste av en «Ghost chili»-pølse i kiosken på stasjonen, og det gjorde susen slik at jeg med fornyet energi kunne spasere gjennom sentrum og opp mot Bellami B&B, der jeg hadde booket overnatting.

 



Den trivelige vertinnen var hjemme og fikk sjekket meg inn og mottatt sine 400 kroner, før hun bød meg på en flaske vann fra kjøleskapet og overlot meg til meg selv. Frederikshavn bør være kjent for de fleste nordmenn, men det er kanskje ikke mange som vet at byen opprinnelig het 'Fladstrand', før den ble døpt om til ære for Kong Frederik 6. Frederikshavn ligger på østkysten av Vendsyssel (som er den nordligste delen av Jylland, nord for Limfjorden), ut mot Kattegat, og tradisjonelt har de viktigste næringsveiene vært fiske og verftsindustri. I tillegg er nok byen for oss nordmenn (og sikkert også svensker) kjent som ferjehavn. Frederikshavn oppgis å ha 23 402 innbyggere i det herrens år 2016.

 



Jeg ivret etter en kikk på kveldens kamparena, der det var avspark klokka 19.00, og derfor gikk jeg allerede nå en tur dit opp for å ta en titt. I det ene hjørnet sto en port åpen, og en håndverker var i ferd med å gjøre en eller annen jobb der inne, men da jeg tok meg inn og gikk bort til ham, mente han at han kun hadde blitt låst inn og at jeg nok burde vente til de åpnet før kamp. Jeg fikk i hvert fall en liten kikk på det som ventet meg, og uten å foregripe begivenhetene, kan jeg si at jeg ble alt annet enn skuffet. Jeg fulgte uansett hans råd og gikk i stedet for å slå i hjel et par timer i sentrum av byen.

 



Nede på Søndergade ligger den brune puben Lygten, og det var et godt sted å slå seg ned for en stakket stund. En broket forsamling slukket tørsten med (i all hovedsak) diverse flaskeøl som kroverten trakk opp fra bak disken, og også her var det tillatt med røyking innendørs - noe som fortsatt virket uvant for en som har blitt vant til den norske (og britiske) røykeloven. Jeg holdt meg til Grøn Tuborg, og 16 kroner flasken på et utested er noe annet enn det nordmenn er vant til. Avbrutt av en svipptur for å hente meg en ny herlig pølse fra en pølsevogn i nærheten, tilbragte jeg et par timer ved Lygten, der jeg også hadde en trivelig samtale med et par av de lokale. På veggen hang en gammel karikaturtegning fra en lokal avis som feiret den lokale fotballklubbens opprykk til Danmarks øverste divisjon, og den detaljerte tegningen ble studert med stor interesse.

 



Frederikshavn fI står for Frederikshavn forenede Idrætsklubber, og forkortes også FfI. Klubben ble stiftet i 1931, og driver også flere andre idretter, men la oss holde oss til fotballen. Det virker veldig lenge siden nå, men i årene 1960-62 og 1977-78 spilte klubben faktisk i danskenes øverste divisjon; den første av disse periodene godt hjulpet av en av Danmarks største fotballspillere gjennom tidene - Harald Nielsen. Spilleren som også fikk tilnavnet «Guld-Harald» var født i Frederikshavn, og debuterte som 16-åring for sin lokale klubb i mars 1959. Der skulle han etter hvert score 44 mål på 50 kamper før han i 1961 dro til suksess i italiensk Serie A.

 



Harald Nielsen ble ligaens toppscorer i sin debutsesong, og han debuterte snart på det danske landslaget, der han vel fortsatt er den yngste debutant (17 år og 332 dager). I klubbens debutsesong på øverste nivå ble FfI nummer 5, og Nielsen ble igjen ligaens toppscorer. Den sommeren (1960) tok det danske landslaget sølvmedaljene i OL i Roma, og Nielsens tilnavn «Guld-Harald» kom for øvrig av at han selvsikkert hadde spådd gull i forkant av denne turneringen. Da Harald Nielsen i 1961 forlot FfI, toppet de den danske toppdivisjonen, men klarte ikke å holde på den posisjonen etter at han dro til Italia og Bologna.

 



Da det danske fotballforbundet DBU helt frem til 1971 hadde en holdning som betød at kun amatører kunne spille for landslaget, betød det også slutten på Nielsens imponerende landslagskarriere, der han til tross for å fortsatt være kun 19 år, ble stående med vanvittige 15 mål på 14 landskamper. Nielsen på sin side fortsatte å imponere i Italia, der han ble ligamester for Bologna i 1964, og toppscorer i Serie A i både 1963 og 1964. Overgangen til Inter i 1967 gjorde ham den gang til tidenes dyreste fotballspiller - den eneste skandinav til å inneha denne tittelen. Der vant han den uoffisielle VM-tittelen for klubblag etter å ha beseiret et Santos med Pelé på laget, men en ryggskade satt snart en stopper for hans karriere.

 



Det er nå lenge siden Harald Nielsens og FfIs glansdager. Legenden døde dessverre i fjor (august 2015), og Frederikshavn-klubben er en skygge av seg selv der den befinner seg på et historisk bunnivå. Den danske fotballpyramiden kan virke noe innviklet, men kort forklart så er den vel foreløpig noe slik som dette (det skal vel skje visse endringer før neste sesong): Under det som kalles Danmarksturneringen (Superligaen, 1. divisjon, og 2. divisjon), har man Danmarksserien. Disse divisjonene er i regi av DBU sentralt. Under dette har man regionale ligaer som Jyllandserien, Fynserien, etc, og disse arrangeres av DBU sine lokallag, som f.eks. DBU Jylland. Herfra blir det litt komplisert, så for enkelthets skyld, la oss holde oss til DBU Jylland denne gang. Under Jyllandserien har man forskjellige divisjoner som går under navnene 'Serie 1', 'Serie 2' osv, og disse har alle flere regionale avdelinger.

 



Etter at Frederikshavn fI lenge var fast innslag i 2. divisjon, Danmarksserien, eller det som tidligere het kvalifikationsrækken, har klubben ikke bare rast ned i Jyllandserien, men også ned i dens Serie 1, der de til alt overmål lå an til å rykke ned til Serie 2 (som er ensbetydende med nivå 7 av dansk fotball)! Det virker som om det er fullstendig krise i klubben, men på nettet hadde jeg i forkant kommet over noen artikler fra i fjor som fortalte om en plan der målsetningen var at FfI i 2020 skal spille i 2. divisjon med tilskuertall på 1 500 til 2 000. Det virket ikke spesielt realistisk for øyeblikket, der FfI i stedet var på vei i motsatt retning.

 



I Danmark operer man med et latterlig system der klubbene spiller på lisenser som kan overtas av og overføres til andre klubber et helt annet sted, og i 2004 var det snakk om å flytte den konkursrammede 1. divisjonsklubben FC Nordjylland til Frederikshavn. Denne klubben spilte på lisensen til Aalborg Chang, som ikke så seg kapable til å drifte en klubb på det nivået, og Frederikshavn var blant flere byer favoritt til å ta over dette laget. Det manglet bare et «godkjent-stempel» fra DBU, som imidlertid endte opp med å si nei. Mange frederikshavnere synes kanskje det var synd, men vi tradisjonalister klarer vel ikke helt å se logikken i et slikt system, slik at det kanskje var like greit.

 



I stedet var FfI involvert som samarbeidsklubb da Vendsyssel FF i 2013 ble startet opp som en toppsatsing som spilte på lisensen til FC Hjørring. Diverse Hjørring-klubber har vel opp gjennom historien vært rivaler for FfI, og således virker det litt merkelig at man plutselig skulle gå inn som en samarbeidsklubb her, men så vidt jeg forstår trakk FfI seg raskt ut igjen av dette(?). Tradisjonene lenge leve, og man trenger nå bare litt entusiasme igjen i Frederikshavn, der jeg mistenker at de nok mister mange supportere til AaB, da klubbtilhørighet og lojalitet taper for mulighetene for å reise ned til Aalborg for å se en suksessrik klubb i Superligaen...eller til Hjørring for den saks skyld. Ingen skal beskylde den nye generasjonen av supportere for å ha voldsom lojalitet til sine lokale klubber, og Danmark er sannsynligvis intet unntak.

 



Det var etter hvert på tide å tømme den fjerde Tuborg-flasken og spasere opp til Frederikshavn, som fortsatt skal ha en imponerende kapasitet på 15 000. Man kan jo tenke seg hvordan stemningen var her i glansdagene, men det er som sagt lenge siden. Med sommerfugler i magen nærmet jeg meg inngangspartiet, der jeg betalte 20 kroner for entré. Her var det også trykket et 16-siders program i anledning dagens kamp, og det var attpåtil inkludert i prisen. Karen i inngangspartiet fortalte at de i disse dager gjerne hadde rundt 100 tilskuere, men det virket ikke som om han trodde det minste på meg da jeg hevdet at dette faktisk var den lille turens høydepunkt og selve grunnen til at jeg i det hele tatt hadde valgt å reise, snarere enn AaB-kampen dagen før.

 



Jeg kan imidlertid love at det var alt annet enn løgn, og den største grunnen til dette var det fantastisk flotte stadionet jeg nå tok en nærmere kikk på. Det domineres selvsagt av den voldsomme og klassiske perlen av en hovedtribune som på den ene langsiden ruver over resten av anlegget, og der jeg kom inn på den ene kortsiden hadde jeg den foran meg på min venstre side. Den fantastisk flotte tribunen har to etasjer, der man har ståplasser i forma av såkalt terracing i forkant, mens sitteplassene oppe i andreetasje er i form av fjonge benkerader i tre. Det skal være plass til 1 000 sittende tilskuere, og for å komme seg opp hit må man benytte seg av noen innendørs trapper som entres via en inngang på tribunens bakside.

 



Til side for den store hovedtribunen er det et parti med mer åpen terracing - altså avsatser med åpen ståtribune, og øverst her finner man et overbygg der man allerede hadde fyrt opp en stor grill. 'Pølsehuset' sto det på et skilt oppe på overbygget, og med rundt tre kvarter til avspark var man allerede i gang med å klargjøre de fristende pølsene som synes å være obligatorisk på fotballkamp i Danmark. På bortre kortside er det kun såkalt hard standing inntil man kommer bort i hjørnet mot bortre langside. Der står et stort stadionur og viser stillingen, og i forkant av dette har man mer klassisk ståtribune med avsatser som akkurat her følger svingen rundt over på bortre langside på en herlig måte. Det er lite undertegnede liker bedre enn akkurat dette (bortsett fra kanskje en fantastisk tribune), og disse trinnene med ståtribune strekker seg i hele banens lengde før de også svinger rundt over på nærmeste kortside.

 



Slik strekker også de åpne ståtribunene seg nedover mot inngangspartiet, der det ender og går over i en liten plass med noen benker foran klubbhuset. I sistnevntes første etasje er det en café, men der var jeg aldri innom da jeg i løpet av mitt opphold fikk alt jeg trengte i 'Pølsehuset'. Der hadde tydeligvis en innvandrer lettere for å forstå min norsk enn den innfødte dansken som trakterte grillen, og det var førstnevnte som måtte trå til for å dra opp en øl fra bak disken. De hadde minst tre sorter, og jeg valgte meg igjen Grøn Tuborg. Grillmesteren kom seg da også etter det som nok var en liten tilvenningsfase, og kunne snart servere meg en herlig og stor pølse som var så god at jeg snart måtte returnere for å få en til. Om det skulle være nødvendig å slå det fast: Frederikshavn Stadion svarte virkelig til forventningene, og av mine besøkte arenaer tar det foreløpig soleklart tittelen som mitt favoritt-stadion utenfor Storbritannia.

 



Forutsetningene for dagens kamp var at FfI nærmest måtte vinne for å ha håp om å unngå nedrykk, og i programmet slo man under den western-aktige overskriften «Last Chance Saloon!» fast at de gikk til de fire siste kampene med innstillingen om at alle fire måtte vinnes, før de fulgte opp med å si at selv ikke det nødvendigvis er nok. FfI befant seg på 8. og sisteplass med 1-1-6 og kun 4 poeng. De hadde 6 poeng opp til Skagen IK og ytterligere ett opp til Sulsted. Dagens gjester var AaB III; altså Aalborg BKs tredjelag, som befant seg på plassen over Sulsted, med 8 poeng ned til FfI. At et reservelag, og til og med et tredjelag, var gjester denne kvelden var selvsagt ikke helt optimalt da jeg helst ser førstelagene i sving, men man kan ikke alltid være for kresen, og det var slik det ble denne gang.

 



FfI har et meget ungt lag, og en av karene som sto på ståtribunen ved 'Pølsehuset' bekreftet at talentene gjerne blir snappet opp av Vendsyssel FF eller AaB så fort de 'slår gjennom' eller viser seg frem. Det var gjestene fra Aalborg som startet best, der de tok initiativet meg fysisk styrke og giftighet på først og fremst dødballer. Dette var slik de innledningsvis voldte sitt vertskap en god del hodebry, og FfI-keeper Kenneth Isaksen måtte levere flere gode inngripener for å holde det unge hjemmelaget inne i kampen. Men FfI kom seg etter hvert mer med i kampen, og Jeppe Birklykke ble spilt gjennom alene med keeper, men fikk en litt for heftig touch. I stedet tok AaB ledelsen drøyt fem minutter før pause, og det var innbytter Niels Greth som litt for enkelt ble spilt fri i bakrommet og kunne sette inn 0-1. Dermed kunne de og deres trener Jens Peter Hansen gå i garderoben men ledelse, mens hjemmelagets trener Jakob Borup igjen hadde litt å ordne på.

 



Angående innbyttene så var det tydelig klart at man her hadde muligheten til å bytte spillere ut og inn som man ville, og slik jeg forsto min sidemann var det ikke lenger noen begrensning på dette. Jeg er usikker på om dette kun er et prøveprosjekt eller ikke, men et annet prøveprosjekt skapte i hvert fall en smule forvirring hos undertegnede. Uten å foregripe begivenhetenes gang, så oppdaget jeg nemlig i andre omgang at gjestene plutselig kun hadde ni mann på banen, og kunne ikke forstå at jeg skulle ha oversett to røde kort. Det hadde jeg da heller ikke, og det viste seg at dette snarere hadde bakgrunn i to gule kort som jeg imidlertid registrerte i rask rekkefølge. Og dette prøveprosjektet går altså ut på at man med gult kort blir utvist i 10 minutter. Jeg må innrømme at det ikke falt helt i smak hos undertegnede, som fikk en liten følelse av å se en lilleputtkamp. Det blir litt «hobby-preget». Men det syntes da som om de øvrige tilskuerne hadde blitt vant til denne snodige ordningen.

 



De røde- og svartstripete vertene hadde til tross for baklengsmålet avsluttet første omgang mer positivt, og allerede i andre omgangs andre minutt fikk de uttelling da et frispark havnet hos Mads Møller som la opp til Jesper Gasberg. Sistnevnte gjorde ingen feil, og utlignet til 1-1. Like etter hadde Jeppe Birkelykke en kjempesjanse til å sende vertene i føringen da han ble spilt alene gjennom, men dette startet en vanvittig rekke av kjempesjanser som FfI skuslet vekk på nærmest utrolig vis. AaB-forsvaret var virkelig på gyngende grunn, og jeg mistet nærmest tellingen på hvor mange ganger Birkelykke og de andre FfI-spillerne kom alene gjennom uten å klare å score. Avslutningene gikk enten utenfor, over, eller rett på målvakten, eller de kom for tett oppi AaB-keeperen.

 



I tillegg hadde Marcus Grønning en heading som traff tverrliggeren, men det ville seg ikke til tross for gavmildt forsvarsspill. Kanskje så jeg her prov på hvor skoen mest av alt trykket. Aalborg-reservene hadde da også et par gode sjanser der FfI-keeper Isaksen var reddende engel, men det var tross alt hjemmelaget som nå fremstå farligst i jakt på et vinnermål. Om det på dette tidspunktet hadde stått for eksempel 8-3 ville ikke det gitt noe veldig galt bilde av kampen, men det var som sagt et sjansesløseri av en annen verden. I det 82. minutt kom Marcus Grønning på et godt raid og la inn i feltet, der hans innlegg fant Mads Møller, og denne gang kunne han ikke bomme. Det gjorde han heller ikke, og da han satt inn 2-1 utløste det en ellevill jubeldans fra trener Jakob Borup på sidelinjen.

 



Det var imidlertid ikke helt over riktig ennå, og AaB hadde snart ballen i nettet, men linjemannen hadde markert for offside. Helt på tampen hadde også gjestene en kjempesjanse som endte med en avslutning med kurs mot krysser, men keeper Isaksen leverte en fantastisk redning da han med nød og neppe fikk slått ballen over. Det holdt hardt, men da dommeren blåste for full tid kunne FfI juble over tre livsviktige poeng som ga fortsatt håp. Jeg talte vel noe slik som 70-75 tilskuere, så de har åpenbart tatt i litt når de oppgir det offisielle tilskuertallet til 150, men uansett var det god stemning blant de fremmøtte som applauderte sine gutter av banen. Etter en kort passiar med et par av de 'røde bavianer' kunne jeg ønske lykke til og spasere tilbake til mitt krypinn.

 



Jeg vurderte å traske ned til Lygten for å ta en svipptur innom for en siste forfriskning, men valgte i stedet å trekke meg tilbake for å ta en tidlig kveld med lesing på senga. Jeg hadde tross alt en tidlig start dagen etter, da jeg skulle ha ferjen tilbake til Norge. Det hadde vært en vellykket tur, der besøket ved Frederikshavn Stadion som ventet ble det store høydepunktet for min del. En visitt kan anbefales på det varmeste, men vær oppmerksom på at de tidligere nevnte ambisjoner (om de fortsatt står ved lag) også synes å inkludere en mulig ny hjemmebane, slik jeg tolker denne artikkelen fra i fjor. I ettertid kan jeg også fortelle at FfI dessverre likevel rykket ned. Kom så, de røde bavianer!!!
 





Danish ground # 5:
Frederikshavn fI v Aalborg BK III 2-1 (0-1)
DBU Jylland Serie 1, pool 5
Frederikshavn Stadion, 27 May 2016
0-1 Niels Greth (40)
1-1 Jesper Gasberg (47)
2-1 Mads Møller (82)
Att: 150
Admission: 20 DKK
Programme: Included

 

Next game: 05.06.2016: Oppsal v Alta
Next Danish game: TBA
Previous game: 26.05.2016: Aalborg BK v FC Midtjylland

 

More pics

 

 

 

Aalborg BK v FC Midtjylland 25.05.2016

 

Torsdag 26.05.2016: Aalborg BK v FC Midtjylland

 



Danmark er deilig, men nå var det altfor lenge siden sist jeg hadde vært på besøk hos våre gamle 'koloniherrer'. Derfor hadde jeg en stund sett på mulighetene for en liten svipptur dit ned, og ikke minst hadde jeg bitt meg merke i at man i Frederikshavn har et fantastisk flott og klassisk stadion som jeg gjerne ville ta en nærmere kikk på. Jeg kikket derfor på deres kampoppsett og vurderte noen forskjellige helger, og kom etter hvert til at det måtte bli denne helgen, så jeg bestilte meg billett med Stena Line og la ut fra Oslo onsdag kveld.

 



Jeg har vel aldri hatt en roligere tur med Stena Line, som ikke lenger virket å ha den partystemningen som jeg husket fra mine yngre dager. Nå var det jo riktignok også onsdag, og ikke helg, men likevel var snittalderen temmelig høy, og det samme med 'dansband-faktoren'. Kun tre-fire øl ble det på meg i baren før jeg var i seng en gang rundt midnatt. Ved ankomst Frederikshavn tidlig neste morgen, var det bare å traske mot togstasjonen, for jeg hadde denne dagen tenkt meg ned til Aalborg. Stasjonen i Frederikshavn var ubetjent, men jeg fikk kjøpt en billett på automaten. Den kostet meg 100 danske kroner, pluss 30 kroner for det de kaller en 'pladsbillet' - altså en setereservasjon.

 



Det kunne jeg kanskje spart meg, men det ble likevel såpass travelt at jeg var glad jeg gjorde det, der jeg tilbragte mesteparten av togturen på rundt en time og et kvarter med nesa begravet i en medbragt bok. Da jeg ankom Aalborg, var ikke klokka mer enn kvart på ti, og innsjekking ved mitt B&B var ikke før klokka 16.00. Jeg hadde heldigvis en plan om hvordan jeg skulle slå i hjel litt tid, og jeg tok derfor en taxi ut til Aalborg Zoo for å tilbringe et par timer der. Etter å ha betalt den trivelige drosjekusken ganske nøyaktig 100 kroner, kunne jeg betale meg inn og beskue noen snodige (og noen ikke fullt så snodige) dyr.

 



Tiden fløy der jeg koste meg i byens zoo, og da jeg omsider hadde fullført hele runden, hadde det faktisk gått nesten tre timer. Utenfor sto det ingen drosjebiler, så jeg bestemte meg for å spasere inn til sentrum med bistand fra Google Maps. Aalborg er en herlig by der jeg husker spesielt godt at jeg for noen år siden koste meg i en ukes tid med en kompisgjeng. Den gangen ble det festet hardt på party-gaten Jomfru Ane gade, og det var dit jeg nå satt kursen. Jeg fant etter hvert frem, men fant ut at den engelske London Pub holdt til et par kvartaler unna, så jeg gikk dit og satt meg ned med en pint (ja, faktisk en ordentlig pint) med Stowford Press til 55 kroner.

 



Her slo det meg plutselig at røyking åpenbart var tillatt inne i lokalet, og det er jo også litt uvant for en del av oss i disse dager. Danskenes røykelov åpner nemlig for røyking på serveringssteder under 40 kvadratmeter, og det har ført til at flere har bygget om for å akkurat komme innenfor, samtidig som mange visstnok også fortsatt ignorerer hele røykeloven. Danskene er et herlig folk med en mye mer avslappet holdning til ting enn det vi er vant til med vårt overformynderi her i Norge, der den moralske pekefingeren aldri er langt unna. En pint ble til en til mens jeg skrev et par postkort og leste litt i min bok, før jeg tuslet nedover igjen mot Jomfru Ane gade og også tok en øl på et av stedene der.

 



Aalborg er blant Danmarks eldste byer, og skal ha vært bebodd allerede på 600-tallet. Omtrent tusen år senere vokste byen frem da den fikk et oppsving på grunn av det rike sildefisket rundt Jylland, og på 1800-tallet var det tobakkhandelen med USA som la grunnlaget for byens industrielle utvikling, og sigarfabrikken C.W. Obel var på et tidspunkt Europas nest største tobakksfabrikk. I dag er Aalborg også kjent for sin snaps. Geografisk ligger den på sørsiden av Limfjorden, som skiller resten av Jylland fra den nordre delen Vendsyssel på nordsiden. Selve Aalborg by har snaut 115 000 (drøyt 200 000 i kommunen), og det gjør den også til Danmarks fjerde største by. I tillegg er den heldig nok til å ha Fredrikstad som sin vennskapsby (og med min tilknytning til England, får jeg nevne at vennskapsbyen der er Lancaster).

 



Etter å også ha fått dyttet en skikkelig frankfurter i kjeften, dro klokka seg etter hvert mot et tidspunkt da jeg kunne begynne å spasere utover mot Friis Bed & Bath, der jeg hadde betalt 450 kroner for overnatting et steinkast fra kveldens kamparena. For det var fotballen som denne gang hadde lokket meg til Aalborg, der byens helter i AaB skulle ta imot et FC Midtjylland som kjempet om andreplassen i den danske Superligaen. Mitt krypinn for natten viste seg å være en privatbolig i enden av en rolig liten sidegate, og det var fortsatt ingen hjemme da jeg ringte på for å sjekke inn. Heller ikke på det oppgitte telefonnummeret fikk jeg svar, men en hyggelig dame ringte meg umiddelbart opp igjen og fortalte at hun hadde lagt ut nøkkel slik at jeg kunne låse meg inn i underetasjen.

 



Etter at husfruen hadde kommet seg hjem fra arbeid og jeg hadde fått gjort opp regningen, spaserte jeg etter hvert den korte veien ned til Nordjyske Arena. Jeg hadde allerede i forkant betalt 135 kroner for en billett på ståtribunen på den vestlige kortsiden, der den mest ivrige hjemmefansen samles. Den opprinnelige Aalborg Stadion lå på samme sted, og ble åpnet for første gang i 1920. I 1927 fikk den sin første skikkelige tribune, og ti år senere en stor flott hoved-tribune i tre. Dette stadionet brant ned i 1960, og man bygget straks et nytt stadion som åpnet i 1962, og som imidlertid hadde gressmatta snudd 90 grader i forhold til forgjengeren. Anlegget ble i 2002 totalt ombygget slik vi i dag kjenner det.

 



Aalborg BK ble stiftet i 1885, og det er etter at Superligaen ble stiftet i 1991 at de har sine største triumfer. Fire ganger er de danske ligamestre (1994/95, 1998/99, 2007/08 og 2013/14), mens de tre ganger har vunnet den danske cupen (som de også har vært tapende finalist i hele 8 ganger) - sist gang i 2013/14-sesongen da de tok the double. Dette var nest siste serierunde, og AaB lå på en 6. plass med to poeng opp til Brøndby på 5. plassen og seks poeng ned til duoen Randers og OB. Tittelen hadde allerede FCK sikret seg, men det var kamp om andreplassen. Den var det SønderjyskE som lå best an til å kapre, der de hadde tre poeng ned til FC Midtjylland som var kveldens gjester i Aalborg.

 



Nordmenn er jo ikke så vant til at det er liv og røre ved et stadion med halvannen time til avspark, og det er jo ingen hemmelighet at mangelen på ramme rundt kampen har noe å gjøre med at man må gi folk et insentiv til å møte opp. I engelsk non-league utgjør jo overskudddet fra klubbhusenes egne barer gjerne majoriteten av deres inntekter, men da man i Norge har bestemt seg for at muligheten for å møtes på kamparenaen for en pils før kamp gjør at alle og enhver automatisk blir en «voldsbølle», har man jo ikke denne muligheten. I Aalborg hadde også danskene fyret opp store griller med variert utvalg av skikkelige og store pølser som får den norske menyen med vaffel og 'pølse i lompe' til å fremstå som verdens kjedeligste meny.

 



De meget fristende pølsene måtte selvsagt prøvesmakes, og smakte like godt som de så ut. De fikk da også bein å gå på, men enda travlere enn pølse-grilleren var jentene som fortløpende tappet øl til tørste fans. Underholdningen sto en musiker for, der han fremførte en rekke danske klassiskere som ikke minst inkluderte en hel rekke av Kim Larsen-perler. Det overrasket meg litt at jeg aldri så noe til noe kampprogram, men da jeg omsider entret stadionet så jeg at de også denne kortsiden hadde ikke bare én, men tre serveringssteder. I hver ende av kortsiden var det en stor kiosk som med skiltet «Pause = Pølse» fristet med flere gode pølser, i tillegg til at de også her hadde flere tappekraner med øl. Også midt på kortsiden, helt bakerst på tribunen, hadde de et eget ølutsalg, der supporterne allerede var i ferd med å benytte seg av tilbudene om 5 øl for prisen av 4 - og selvsagt har man egne spesiallagde papp-redskaper for å bære alle disse.

 



NFF ville selvsagt ristet trist på hodet, men det var en voldsom stemning, og for ordens skyld så det ikke ut til at noen av de mange barna fikk traumer for livet. Nå kan det ha vært andre takter på det som på motsatt side er familietribunen (som deles med bortefolket som har sin ståtribune på den andre halvdelen), men også på fotballstadionet klarer danskene å nyte livet uten moraliserende pekefingre og overformynderi. Røykeforbudet ble helt åpenbart heller ikke håndhevet spesielt drakonisk her, med vakter som gikk centimetere unna uten å bry seg, i hvert fall da de foregikk sånn halvveis diskret. Kampen var for øvrig blitt profilert som klubbveteranen Thomas Augustinussens siste hjemmekamp etter 20 år i klubben, og han ble hyllet før avspark.

 



Kampen startet nokså tregt, men gjestene tilrev seg snart et lite initiativ, og i forbindelse med et hjørnespark stanget Martin Pusic ballen i mål. Dommeren annullerte imidlertid, og det virket for meg noe mystisk, men linjemannen hadde vært oppe med flagget for å signalisere for offside. Det utløste en og annen spekulasjon på Twitter om at dommertrioen kanskje gjerne ville se sølvet havne nede i Haderslev, men AaB hevet seg uansett og hadde nå en god periode. Det var imidlertid i denne perioden at Midtjylland igjen var frempå, men Kristoffer Olsson traff stolpen. Hjemmelaget avsluttet omgangen godt, men Midtjyllands keeper ble aldri alvorlig truet, slik at det var målløst ved pause.

 



Tidlig i andre omgang testet Mikkel Duelund AaB-keeper Nicolai Larsen, men det var likevel AB som hadde startet omgangen friskest. De virket dog som om det manglet noe offensivt, men Jannik Pohl var nære på å overliste bortekeeper Mikkel Andersen. AaB tok etter hvert et lite grep om kampen, og både innbytter Paul Onuachu og Nicolaj Thomsen hadde muligheter før Jannik Pohl igjen tvang frem en god redning, og da Rasmus Jönsson omsider fikk ballen i mål for AaB, var linjemannen igjen oppe med flagget. Helt på tampen hadde gjestene en sjanse til å avgjøre, men innbytterne Pione Sisto og Nikolay Bodurov gikk vel litt i veien for hverandre der en eller begge headet ballen over.

 



Dermed endte det målløst, med 0-0 og poengdeling foran 7 403 tilskuere som kunne gå sånn passelig halvfornøyde hjem. Før den tid hadde også Thomas Augustinussen kommet innpå for å gjøre sin kamp nummer 419 for klubben, og siste hjemmekamp før han gir seg. Han kom selvsagt stående applaus da han kom innpå, og det samme etter kampslutt. Jeg ble stående igjen noen minutter for å lodde stemningen før jeg omsider valgte å gå mot utgangen og vende snuta mot etablissementet der jeg hadde et rom for natten. Min lille dansketur hadde fått en fin og koselig start, men det forventede høydepunktet skulle komme dagen etter. Selv om jeg var litt fristet til å dra inn til Jomfru Ane gade, forkastet jeg fort den tanken og fant i stedet senga.
 





Danish ground # 4:
Aalborg BK v FC Midtjylland  0-0 (0-0)
Superligaen
Nordjyske Arena, 26 May 2016
Att: 7 403
Admission: 125 DKK
Programme: -

 

Next game: 27.05.2016: Frederikshavn fI v Aalborg BK III
Previous game: 11.05.2016: Skegness Town v Wyberton
Previous danish game: 18.06.2005: Køge BK v BK Frem

 

More pics

 

 

 

Skegness Town v Wyberton 11.05.2016

 

Onsdag 11.05.2016: Skegness Town v Wyberton

 



Det var klart for siste kampdag på min tur, og det hadde vært endringer i planene for denne dagen siden jeg forlot fedrelandet to uker tidligere. Jeg hadde opprinnelig planlagt å overnatte en tredje natt i Newcastle for å se Wearside League-oppgjøret Annfield Plain v Redcar Athletic, men mens jeg på turens første dag nøt mitt besøk ved fantastiske Athletic Ground i walisiske Treharris, var man mye lenger øst i ferd med å spille tittelavgjørende kamp i Lincolnshire League som skulle få innvirkning på mine planer. Kampen på Lincolnshire-kysten, der Skegness Town tok imot Wyberton Town, var ikke bare kamp mellom to tittelkandidater, men også tidenes siste kamp på Burgh Road i Skegness. Men der hadde værgudene satt en stopper for festen med styrtregn, kraftig vind og til og med snø, slik at kampen hadde blitt avbrutt etter 31 minutter, og dermed måtte omberammes.

 



Etter at jeg plutselig ble klar over dette, holdt jeg i løpet av turen et øye med utviklingen i Skegness, og så tidlig som 30. april registrerte jeg at liga-nettsiden til FA Full-time nå hadde omberammet til onsdag 11. mai. Det gjorde at jeg umiddelbart begynte å vurdere muligheten for å dra dit, til tross for at jeg hadde en bindende hotell-reservasjon i Newcastle for ytterligere en natt. Jeg hadde ved innsjekking likevel forhørt meg om mulighetene for å eventuelt få kreditt for denne siste natten. Det hadde som ventet ikke latt seg gjøre, men det var forsøket verdt, og jeg hadde registrert at overnatting i Skegness var såpass rimelig at det ikke ville være altfor kostbart å anse pengene som tapt. Jeg hadde blitt gitt en ekstra aller siste sjanse til å besøke Burgh Road, men bruke fortsatt mange dager på å bestemme meg.

 



Min groundhopper-kompis Lee Stewart hadde vært blant groundhopperne som den siste tiden hadde benyttet anledningen til å besøke Burgh Road, og jeg tok kontakt meg ham for å spørre om det faktisk var verdt en visitt. Det mente han at det var, og han ga klart uttrykk for at han likte det og beskrev det som 'quirky' før han lovet å poste sine bilder derfra. Han holdt det han lovet, og det så da også koselig ut på Burgh Road, men det var likevel ikke før kvelden før at jeg tok den endelige beslutningen mens jeg satt på toget fra Doncaster til Newcastle på vei hjem fra kamp hos Askern. Til syvende og sist kom jeg til den konklusjonen at jeg nok ville angre i ettertid om jeg ikke benyttet denne siste muligheten til å besøke Burgh Road, og at Annfield Plain fortsatt forhåpentligvis i stedet kan besøkes på en kommende tur.

 



En dag tidligere enn opprinnelig planlagt sjekket jeg derfor ut fra Tune Hotel og trasket opp til Newcastle stasjon for å starte den nokså kronglete reisen ned til Skegness, men jeg hadde selvsagt satt av tid til å innta full scottish breakfast (selvsagt med haggis inkludert) før jeg satt meg på 09.35-toget sørover. Det tegnet til å bli en ny herlig dag med flott vær i geordie-byen, men dagens første togbytte ble foretatt i Doncaster, der det også denne dagen var nitrist med regn og grå himmel. Etter en snau halvtimes ventetid kunne jeg ta fatt på neste etappe til Grantham, der det var nye 25 minutters venting i Margaret Thatchers fødeby før jeg startet dagens tredje og siste tog-etappe oppover igjen mot endestasjonen i Skegness, der jeg omsider ankom kun et par minutter før byens klokketårn markerte at klokka var to.

 



Skeg, Skeggy, Costa del Skeg, Skegvegas, 'the Blackpool of the East Coast'. Skegness har etter hvert fått mange økenavn som populær seaside resort på østkysten, men man har også en historie fra tiden før det ble et turistmål. Navnet skal stamme fra danske vikinger som i sin tid herjet denne delen av landet, mens Skegness i mange hundre år etter dette var en liten fiskerlandsby. Det var på siste del av 1880-tallet at man etter jernbanens ankomst i 1875 så mulighetene for at de fine strendene kunne tiltrekke seg ferierende fra industribyene i Midlands, og Thomas Cook (mannen som startet reiselivs-selskapet med samme navn) var en av de som så potensialet. I 1908 startet også daværende Great Northern Railway med spesialtog fra London Kings Cross til Skegness, og figuren 'Jolly Fisherman' som den gang prydet reklameplakaten har blitt et kjent symbol på byen - i slik grad at det står en statue av ham utenfor Skegness stasjon. Butlins er en kjede av feriekolonier, og i 1936 ble den første slike feriekolonien startet i nettopp Skegness, der turismen fortsatt står sentralt den dag i dag.

 



Skegness har i dag rundt 20 000 innbyggere, og ligger omtrent sju norske mil øst for Lincoln. Jeg hadde betalt £24,75 for kost og losji ved Charnwood Hotel, og etter den lange turen ned fra Newcastle unnet jeg meg en taxi til mitt krypinn, som en forundret drosjekusk mente hadde blitt nedlagt. Det er nok nye eiere, for det var da aktivitet der, og inngangspartiet og gangen bar preg av oppussing. I ettertid slår det meg at jeg aldri så noe til velkomstdrinken de på booking.com lovet meg som såkalt 'Genius', men jeg fikk raskt sjekket inn slik at jeg kunne ta beina fatt og utforske byen litt før kveldens kamp. Turen gikk ned mot Skegness Pier og et sentrumsområde som var litt vel turistifisert og 'glorete'. Det krydde av «fish & chips»-sjapper i området rundt piren, og det ville nesten være uhøflig å ikke foreta en prøvesmaking, så jeg valgte meg en sjappe med uteservering og bestilte en large haddock.

 



Den ble bestilt med både chips og mushy peas, og jeg fikk stappet i meg mesteparten av den store porsjonen før det igjen var på tide å lette på liket. Fra andreetasje av bygningen innerst på piren kunne jeg tydelig høre at det ble spilt bingo, mens jeg passerte et etter hvert nokså stort antall amusement arcades (vi kaller det vel på godt norsk en spillehall) og sjapper som reklamerte for sin fish & chips. I området nede ved piren virket det som om det var disse to businessene som dominerte, i tillegg til noen sjapper som åpenbart spesialiserte seg på å selge strand-rekvisitter, nips og suvenirer til turistene. En tilsynelatende langt mer 'vulgær' (om man kan bruke det ordet) og usjarmerende turistfelle enn koselige Swanage, der jeg hadde befunnet meg en uke tidligere. Jeg søkte i stedet tilflukt på puben The Red Lion, der jeg slukket tørsten med en pint Strongbow mens jeg skrev to postkort som jeg fikk postet på vei til neste vannhull.

 



Jeg fulgte veien Roman Bank til den støtte på Burgh Road og jeg skulle dreie til venstre, men på andre siden av det krysset ligger kneipa The Ship, og der hadde jeg planlagt en pitstop siden jeg hadde nokså god tid. Med snaut to timer til kampstart bestilte jeg meg en pint cider som jeg koste meg med en liten halvtime, før jeg omsider gikk den siste biten opp Burgh Road (som for ordens skyld uttales 'Borough' Road). Der fikk jeg snart kveldens kamparena med samme navn på min venstre side, og med en drøy time til avspark var det aktivitet der allerede, slik at jeg fikk betalt inngangspengene på £2 og ytterligere £1 for et eksemplar av kampprogrammet som man allerede hadde klart. Deretter var det jo bare å stikke snuta innenfor for å ta en kikk på herligheten som for siste gang altså skulle være åsted for kamp.

 



Det første som møtte meg på utsiden var fasaden på klubbhuset, som har en inngang også ut mot hovedveien, og som fortalte tydelig hvem som holdt til der. Ved siden av fant jeg inngangspartiet, og da jeg kom meg innenfor, befant jeg meg i det ene hjørnet. Her så jeg at klubbhuset strakk seg bortover kortsiden, der det like bortenfor er et annet bygg som huser garderober og et matutsalg. Mellom disse byggene og banen er det en liten grusvei, og banen ble her rammet inn av en mur i (sånn cirka) hoftehøyde som var å finne rundt store deler av banen. Det var lite av tilskuerfasiliteter på tre av sidene, og det skulle etter hvert vise seg at mange sto både på utsiden og innside av den lille muren. Rundt stort sett hele banen var det nemlig nokså god plass mellom muren og sidelinjene.

 



Laglederbenkene var dog å finne på bortre langside, og også her sto eventuelle tilskuere rett på gresset (på utsiden eller innsiden) uten noen fasiliteter. På nærmeste langside, som jeg fikk på min umiddelbare høyre da jeg kom inn, fant jeg anleggets eneste tribune og det som ellers er av tilskuerfasiliteter. Midt på denne langsiden har man et parti bak muren der man har lagt heller, og her har man også laget noen provisoriske benkerader ved hjelp av noen steinblokker og planker. Lenger bort på dette partiet gir en artig tribune tak over hodet til de som sitter der, og bak benkeraden der er det faktisk installert en rad med noe som kun kan karakteriseres som 'kinoseter'! Bortenfor dette er det flere heller å stå på, før det ytre gjerdet skjærer inn og ender denne tribuneseksjonen, slik at det på den bortre delen av denne langsiden ikke er noen mur, og det er langt smalere mellom gjerdet og sidelinjen der.

 



Jeg forsto hva Lee hadde ment med at Burgh Road var quirky (original, spesiell, og ukonvensjonell er kanskje beskrivende norske ord), og den hadde så definitivt masse karakter. Jeg likte meg umiddelbart der, og var glad for at jeg til slutt hadde valgt å komme. Samtidig var det vanskelig å ikke bli trist og nostalgisk ved tanken på at dette var siste kamp her og at de snart vil flytte til en mer moderne og langt kjipere (men selvsagt langt mer funksjonell) hjemmebane. En av utfordringene ved Burgh Road er jo selvsagt mangelen på flomlys, som nok var medvirkende til at det denne kvelden var avspark klokka 19.00, og det slipper de så vidt jeg vet å bekymre seg om på når de neste sesong flytter inn på Vertigo Stadium, som er sponsornavnet på deres nye hjemmebane på Wainfleet Road.

 



Stadionet på Burgh Road vil da bli til en handelspark som vil huse både supermarkedkjeden Aldi og flere andre forretninger, og selv tanken på et nytt og moderne kompleks med (selvsagt) 3G-underlag ikke akkurat ga undertegnede vann i munnen, vil det sikkert hjelpe klubben på sikt, og noen veteraner som satt på tribunen ga da også uttrykk for at de så fremover, selv om de raskt innrømmet vemod også de. En av de pekte også over mot bortre langside (eller var det bortre kortside) og fortalte at det tidligere hadde stått en tre-tribune der; noe som var ukjent for meg. Hans sidemann undret seg over hvor jeg kom fra og hvor jeg skulle overnatte, og da jeg nevnte Charnwood Hotel, parerte han raskt ved å fastslå at de ligger i 29 Scarborough Road. Han så nok min noe overraskede mine, og før jeg i det hele tatt rakk å spørre, fortalte han at han hadde langt over 40 års fartstid som postbud i byen. Jeg hadde en interessant samtale med de eldre herrene, som kunne gi meg en innføring i diverse ting, slik som forholdet mellom Skegness Town og Skegness United, som jeg var litt nysgjerrig på.

 



Skegness Town ble stiftet i 1946, etter at byens to klubber - Skegness United (en tidligere versjon) og Skegness Blue Rovers - forsvant i løpet av krigsårene. Året etter flyttet de inn på Burgh Road, og var i 1948 med å stifte Lincolnshire League, som de vant i både 1952 og 1956. Sistnevnte sesong (1966/56) er også eneste gang de tok seg til FA Cupens ordinære runde (selv om de deltok regelmessig i denne turneringen frem til 1976/77), men etter å ha slått ut både Grantham og Gainsborough Trinity, måtte de se seg slått av Worksop i første ordinære runde. Etter å ha hatt suksess med tre titler på fem sesonger i Central Alliance (South), var Skegness Town etter hvert å finne i en av de tidligere utgavene av Midland League, som i 1962 ble 'reformert' etter et års pause, og som i 1982 deretter slo seg sammen med Yorkshire League og dannet dagens Northern Counties East League. Der var The Lilywhites med i én sesong før de returnerte til Lincolnshire League i 1983.

 



Der vant de igjen ligaen i både 2007 og 2008, før de tok sin femte ligatittel i 2014. Og denne sesongen hadde de altså nylig innkassert sin Lincolnshire League-tittel nummer seks. Det hadde fortsatt vært kamp om tittelen da denne kampen opprinnelig ble spilt (og avbrutt), med gjestende Wyberton det eneste laget som kunne innhente ledende Skegness Town. En uke før dagens omberammede kamp hadde derimot Wyberton gått på poengtap da de kun spilte uavgjort mot Lincoln Railway, og det betød at Skegness var ligamestre. Det betød også at dagens kamp hadde nokså liten betydning, selv om Wyberton med seier ville kunne ta andreplassen fra Hykeham Town. Med alle andre kamper i ligaen for lengst unnagjort; var det kanskje en mulighet for at klubbene og ligaen derfor ville tenke som så at vi avlyser kampen og lar 1-1-resultatet fra den avbrutte kampen stå?

 



Kanskje ikke spesielt trolig, siden Skegness Town nok ville sette pris på å få tildelt troféet foran sine fans, men det var merkelig liten informasjon å få, og kun den nevnte FA Full-time siden hadde kampen på sin terminliste. I dagene før kampen forsøkte jeg derfor flere ganger å forhøre meg med både klubb og liga, men selv om begge ble kontaktet 2 eller 3 ganger på Twitter, var det ingen tilbakemelding å få...før Skegness Town plutselig sendte meg melding to dager før kamp om at den ville bli spilt. Der jeg satt meg ned i det koselige klubbhuset med en pint Strongbow til £3, priset jeg meg nå lykkelig over at jeg var her. Kunne det bli bedre? Tja, det måtte kanskje vært om det var et lokaloppgjør mot Skegness United og det sto om tittelen...men nå skal man ikke være kresen. Der jeg satt og kikket i programmet, fikk jeg snart selskap av mannen som i første omgang hadde satt meg på sporet av denne omberammede kampen; nemlig Russell Cox ('The Wycombe Wanderer'), som ankom sammen med sin groundhopper-kompis Chris.

 



Det dro seg mot avspark, og jeg tok oppstilling på nærmeste langside og startet stoppeklokka. Wyberton hadde åpenbart kommet med skumle intensjoner om å sikre seg andreplassen og å spolere festen for sitt vertskap. Seriemesterne hadde holdt nullen i sine fire siste kamper, men allerede i det tiende minutt sprakk den statistikken da Curtis Revell sendte gjestene i føringen. Skeg-keeper James Lambley måtte deretter i aksjon på avslutninger fra Revell og tidligere Skeg-spiller Lee Orrey, og disse to gjorde at hjemmeforsvaret måtte holde seg på tå hev. På motsatt side sto Jordan Smith, McCauley Parker, Luke Rayner-Mistry og Wade Hurst foreløpig bak mye av det vertene skapte, og det var hele veien en artig kamp som bølget frem og tilbake med sjanser begge veier.

 



Etter drøyt halvspilt omgang fikk vertene sin utligning da en corner havnet hos kaptein Ben Davison som la opp til toppscorer Will Britton, og sistnevnte headet inn 1-1 med sitt 23. ligamål for sesongen (ett bak ligaens toppscorer Simon Mowbray fra Lincoln Railway). Skegness Town fikk blod på tann og tok noe mer over nå, og med drøyt sju minutter til pause slo Liam Parker et frispark som ble headet inn av kaptein Ben Davison. 2-1, og vertene hadde snudd kampen. De hvilte imidlertid ikke på laurbærene, og man fikk egentlig en følelse av at avgjørelsen falt da Luke Rayner-Mistry økte til 3-1 i omgangens nest siste ordinære minutt.. Det var også stillingen da dommeren blåste for pause etter en spennende og underholdende omgang.

 



I pausen kom vi i prat med ligasekretæren som jeg dessverre ikke er i stand til å huske navnet på, og han fikk nærmest hakeslepp når han fikk vite at jeg hadde kommet fra Norge etter å ha spurt Russell hvor vi hadde reist fra. Han beklaget dessuten på det sterkeste at han hadde oversett Twitter-meldingene jeg hadde sendt angående kampen, og fremsto som en jovial og hyggelig kar. Lincolnshire League er jo som noen vil vite(?) ikke en del av den ordinære pyramiden, men klubber har likevel rykket opp herfra til ligaer som Northern Counties East League, United Counties League, eller Central Midlands League...om sistnevnte kan kalles et opprykk, siden mange ser på Lincolnshire League som en slags uoffisiell step 7-liga. Det har faktisk vært snakk om at ligaen i sommer vil få step 7-status å ta plass i pyramiden, men det kunne ikke overraskende ligasekretæren si noe om.

 



Om vi hadde trodd at kampen var avgjort, hadde Wyberton andre planer da de kom ut i andre omgang på et vis som gjorde at de reduserte til 3-2 ved Lee Orrey, som altså scoret mot gamle lagkamerater. Gjestene viste nå en voldsom innsatsvilje, og Skegness hadde nå nok med å forsvare seg der majoriteten av spillet nå foregikk inne på deres halvdel. Med drøyt åtte minutter igjen av ordinær tid kunne de dog puste ut litt etter at innbytter Ben Drysdale hadde stormet ned høyrekanten og sendt inn et innlegg som ble headet i mål av Ben Davison, som dermed økte til 4-2 med sitt andre mål for kvelden. Wyberton skal ha ros for at de aldri ga opp, og i det neste siste ordinære minutt reduserte de igjen ved Ben Jacques. Det var imidlertid så nære de kom, og etter at Skegness hadde klart å holde på ledelsen de siste minuttene, endte det til slutt med hjemmeseier 4-3 til seriemesterne.

 



Det var kanskje passende at tidenes siste kamp på Burgh Road ble avsluttet ved at hjemmelaget fikk utdelt ligapokalen til stor jubel blant spillere, ledere, og mange av de 104 tilskuerne jeg hadde talt. Alle samlet seg ved muren på kortsiden foran klubbhuset, der ligarepresentanten tok mikrofonen for å presentere sesongens triumfatorer. Et ubekvemt lite øyeblikk fulgte da han under sin innledende tale plutselig annonserte besøk fra Norge og ba vedkommende om å stige frem og tilkjennegi seg. Heldigvis var oppmerksomheten snart tilbake hos ligavinnerne, og kaptein Ben Davison kunne løfte pokalen. Etter at jubelen hadde lagt seg ble jeg imidlertid også kontaktet av en journalist som kom bort og ville høre mer om min reise og hvorfor jeg hadde valgt å besøke Burgh Road. Heldigvis ikke de vanskeligste ting å svare på, selv om man selvsagt føler at man for slike uinnvidde personer nok fremstår som litt av en skrulling...eller i hvert fall temmelig spesiell.

 



Inne i klubbhuset var det da også både spillere og ledere fra begge lag som kom bort for å forhøre seg om det virkelig stemte at jeg kom fra Norge, og det var trivelige folk som også oppfordret meg til å forsyne meg av matfatene som hadde blitt satt frem. De bekreftet også at jeg hadde notert meg riktige målscorere, mens en samtale med en av lederne bragte på det rene at flytting til ny hjemmebane fort kan bety at de snart vil søke seg oppover i pyramiden. Jeg ble fortalt at det nye anlegget vil bli bygget for å kunne oppfylle kravene for spill på step 5, slik at opprykk til i første omgang step 6 kan bli aktuelt. Det i seg selv vil kunne starte en interessant debatt om hvilken liga som potensielt ville passet klubben best.

 



Skegness ligger nemlig nokså isolert til et Lincolnshire-grevskap som ikke alltid er det mest praktiske å reise i. Veier og transport er i visse deler av grevskapet ikke akkurat imponerende, og landeveiene fra Boston opp til Skegness skal for eksempel være litt av et mareritt. Skegness ligger jo geografisk omtrent mellom Boston Town i UCL og Louth Town som inntil forrige sesong spilte i NCEL, men dette får være et tema for diskusjon når og ikke minst dersom Skegness Town skulle ta steget opp. Etter å ha takket ja til en av spillernes tilbud om en siste pint, begynte jeg i likhet med resten av folket etter hvert å tenke på retretten. Den spandable spillerne forlot åstedet slik at jeg ikke fikk gjengjeldt gesten, så jeg takket i stedet for meg og spaserte ned til The Ship. Der unnet jeg meg en liten pitstop og et aller siste glass før jeg stabbet tilbake mot Charnwood Hotel. Turens og sesongens siste kamp hadde vært en verdig avslutning, med en trivelig klubb som vertskap om med en underholdende kamp. Nå gjensto dessverre bare returen til Norge dagen etter.

 



Det er alltid med en litt kjip følelse at man bryter opp med kurs for flyplassen, som denne gang var Stansted. Det betød togbytter i Grantham og Peterborough, og jeg hadde så god tid at jeg valgte å benytte togbyttet i Peterborough til å slå i hjel drøyt halvannen times tid med Beef Madras, j2o og lesing i en medbragt bok på Wetherspoons-puben Drapers Arms. Deretter var det bare å komme seg på toget igjen og gjøre unna den siste etappen, og omsider fly hjem til Rygge der min snille mor hentet meg. Det hadde igjen vært en fabelaktig tur, og jammen fikk jeg ved to anledninger sett siste hjemmekamp på de respektive anlegg (vel og merke om man legger til grunn at APM Contrast sin hjemmebane Cobdown ikke lenger blir det samme når det under navnet K Sports blir 'oppgradert' i sommer). Men i ettertid er det nok likevel besøkene i Treharris og Swanage som for meg vil stå som de største høydepunktene. 2015/16-sesongen er historie. Hele 115 britiske kamper ble det på meg - langt mer enn jeg hadde håpet å tro på! Nå er det bare å vente på seriestart for 2016/17-sesongen.
 





English ground # 352:
Skegness Town v Wyberton 4-3 (3-1)
Lincolnshire League
Burgh Road, 11 May 2016
0-1 Curtis Revell (10)
1-1 Will Britton (24)
2-1 Ben Davison (38)
3-1 Luke Rayner-Mistry (44)
3-2 Lee Orrey (50)
4-2 Ben Davison (82)
4-3 Ben Jaques (89)
Att: 104 (h/c)
Admission: £2
Programme: £1
Pin badge: n/a

 

Next game: 26.05.2016: Aalborg BK v FC Midtjylland
Next UK game: 10.08.2016: Ayr United v Aberdeen
Previous game: 10.05.2016: Askern v Glapwell

 

More pics

 

 

 

Askern v Glapwell 10.05.2016

 

Tirsdag 20.05.2016: Askern v Glapwell

 



Slik det ble med endringer i mine planer for siste dag av turen, så var det ikke like praktisk å ha base i Newcastle i tre netter, slik det var da jeg la de opprinnelige planene. Heller ikke da hadde Newcastle vært helt ideelt for denne tirsdagen, da jeg hadde tenkt meg til South Yorkshire og Doncaster-traktene, men jeg siden jeg på det tidspunktet hadde kamper i nordøst på menyen for både mandagen og onsdagen, hadde jeg likevel valgt å bli værende i deilige Newcastle for å slippe å farte opp og ned med masse bagasje og bytte hoteller etc. Det betød en temmelig sen retur til Newcastle etter kveldskamp tirsdag kveld, men det fikk så være.

 



Ved mine (etter hvert nokså mange) opphold i Newcastle den siste tiden, har det nå nærmest blitt en vane at jeg inntar frokosten inne på Newcastle jernbanestasjon, der Centurion Bar har en kafé som åpner langt tidligere enn deres hovedbar. På menyen der har de en full scottish breakfast som om ønskelig inkluderer haggis, og ikke bare ønsket jeg den skotske delikatessen...det er selve hovedgrunnen til at det i løpet av sesongen har blitt en del frokoster her. I motsetning til forrige gang hadde de heldigvis også haggis i beholdningen, og etter denne strålende starten på dagen kunne jeg...ja, hva skulle jeg egentlig gjøre for å slå i hjel noen timer? Det er ikke det største problemet i Newcastle; spesielt ikke med så herlig vær som vi nå hadde.

 



Finværet hadde nærmest fulgt meg rundt i England, og nå var det på tide å nyte det med en rolig spasertur på måfå, der jeg endte opp med å krysse High Level Bridge over til Gateshead. En rekke busker og trær sto i full blomst, og Tyneside viste seg virkelig fra solsiden. Med et par innlagte pauser for å lese litt i Non League Paper på en parkbenk, nærmet jeg meg Swing Bridge, som tok meg tilbake til Newcastle-siden. Via trappene Dog Leap Steps tok jeg meg opp til Bridge Hotel, der jeg satt meg ned med en pint mens jeg leste litt og tok en siste sjekk for å forsikre meg om at kveldens kamp ikke hadde blitt avlyst før jeg omsider gikk opp til Newcastle stasjon for å sette meg på toget sørover mot Doncaster.

 



Jeg hadde fått rapporter fra min groundhopper-kompis Neil Wolley fra Mansfield, som hadde bestemt seg for å se samme kamp som meg, og han var bekymret over at det han beskrev som et konstant regnvær som hadde 'herjet' der nede hele dagen. Litt uvirkelig der jeg i Newcastle hadde kost meg med sol fra skyfri himmel, men det var uansett ikke det eneste som ga meg litt grunn til bekymring. Mitt valg hadde falt på oppgjøret mellom Askern og Glapwell i Central Midlands League North Division, og saken var nemlig den at Askern ved et par anledninger den siste tiden hadde hatt et par av sine bortekamper avlyst da de ikke hadde klart å stille lag. Forhåpentligvis ville de klare det når det denne gang var hjemmekamp, men deres Twitter-konto hadde ikke blitt oppdatert på år og dag, så der var det ingen hjelp å få. Via Twitter-kontoen til bortelaget Glapwell så jeg imidlertid at de varslet om at det ville bli kamp.

 



I bakhånd hadde jeg også et par andre alternativer i Doncaster-området, i tilfelle det mot formodning skulle bli problemer, men vi skulle heldigvis ikke behøve hverken hjemmekampen til Yorkshire Main eller noen av de andre alternativene, og etter snaut halvannen time på toget kunne jeg stige av i Doncaster. Vi hadde møtt regnet et stykke sør for York, og i Doncaster var det mørk himmel og regn, men optimistisk tok jeg meg over til bussholdeplassen for å finne riktig avgangssted for buss 409. Den brukte 25 minutter fra Doncaster Interchange til stedet der jeg allerede i 1745-tiden takket sjåføren og hoppet av ved krysset Sutton Road/Alfred Road i den lille byen Askern.

 



Askern ligger nordøst i grevskapet South Yorkshire - omlag en norsk mil nord for Doncaster - og er nok mest kjent som en liten gruveby. Det var imidlertid som såkalt spa town at den første ble kjent på 1800-tallet, og de velstående kom for å ble 'behandlet' med det etter sigende helsebringende og helbredende vannet der. Tidlig på 1900-tallet fant man førsteklasses kull i området, og byen vokste ytterligere som kullgruveby, samtidig som dette raskt tok knekken på stedets spa-industri, da fiffens åpenbart følte at dette raserte deres idyll og raskt uteble. Den siste gruven stengte for øvrig i 1990, og Askern har i dag drøyt 5 500 innbyggere. Tidligere hadde man egen jernbanestasjon her, men den ble nedlagt allerede i 1947, og det var grunnen til at jeg hadde reist med buss den siste etappen fra Doncaster.

 



Fotballklubben er nok for de fleste kjent som Askern Welfare, og for noen kanskje som Askern Villa. Det var under det førstnevnte navnet at de ble stiftet i 1924, og Askern Welfare har da også vært navnet i mesteparten av klubbens historie. De spilte sine første sesonger i lokale ligaer i Doncaster-regionen, og i 1967 vant de for første og eneste gang Doncaster & District League. Da de våren 1992 endte på andreplass for andre år på rad, tok de steget opp i Central Midlands League (heretter forkortet CML), der de tok plass i denne ligaens Premier Division. Man skulle kanskje tro at dette var ligaens øverste nivå, men noen vil kanskje huske at det tilsynelatende ikke var 'storslagent' nok for CML, som over der igjen hadde Supreme Division som sin øverste divisjon frem til 2011.

 



Askern Welfare rykket opp i nettopp CML Supreme Division i 2001, men rykket ned igjen etter fire sesonger. De returnerte imidlertid på første forsøk våren 2006, og to år senere vant de CML Supreme Division. Dermed sikret de seg opprykk til Northern Counties East League (NCEL) og byttet samtidig navn til Askern Villa. Tredjeplassen i debutsesongen i NCEL Division One er deres beste ligaplassering, men etter fem sesonger måtte de i 2013 igjen ta turen ned i CML etter å ha endt som tabelljumbo i NCEL Division One og satt negativ ligarekord ved å slippe inn hele 173 mål! I mellomtiden hadde altså CML gjennomgått en strukturendring, og borte var nå Supreme Division og Premier Division. De to var i stedet erstattet med to likestilte step 7-divisjoner CML Division North og CML Division South. Klubben tok plass i førstnevnte og skiftet samtidig igjen navnet til Askern FC.

 



Der jeg noen få meter etter bussholdeplassen krysset veien og dreide til høyre ned den lille veien Manor Way, så jeg snart Askern Miners Welfare Club foran meg der veien gjorde en 90 graders venstresving. Dette med såkalte 'Welfare Clubs' er jo et erketypisk britisk fenomen som man gjerne ser i game gruvesamfunn, og dette har garantert vært et samlingspunkt for gruvearbeiderne i tillegg til lokalidretten. I 'hagen' foran bygget står et gammelt gruvehjul til minne om denne fortiden, og her gikk det en sti ned mot anlegget, forbi det jeg mistenkte var fasiliteter for lawn bowls. Stien ledet til en port som sto ulåst, og derfra gikk en liten provisorisk bro over en bekk. På andre siden av bekken befant jeg meg på utsiden fotballstadionet, og ved siden av cricketbanen som ligger bak førstnevntes kortside. Det er på denne kortsiden at man finner inngangspartiet, og selv om det var en god stund til kampstart fikk jeg betalt meg inn med £3, og i tillegg hadde de trykket opp programmer som allerede var klare, slik at jeg betalte ytterligere £1 for et eksemplar.

 



Vel innenfor befant jeg meg i hjørnet på denne kortsiden, og bak målet der står et murbygg som jeg først trodde var klubbhuset. Slik jeg etter hvert forsto det er dette snarere klubbhuset til cricketklubben, men man benytter garderobene i første etasje der. Ellers er det kun hard standing bak mål, og det er også tilfelle på motsatt kortside. Midt på nærmeste langside har man en etter forholdene ganske stor tribune som er bygget i mur og kledd i bølgeblikk. Den har snaut 100 plastseter der man kan hvile akterspeilet om ønskelig, og den skal ha blitt reist i forbindelse med at de i sin tid søkte seg til NCEL. På motsatt langside er det en noe mindre parti midt på der stående tilskuere har tak over hodet og noen avsatser å stå på slik at de kan stå opphøyet og dermed se over laglederbenkene som også står der. Bortsett fra dette er det hard standing som gjelder også på langsidene.

 



Nederst på nærmeste langside, nede ved inngangspartiet, står en stor container som gjør nytte som tea bar, og da jeg forhørte meg med karen som betjente inngangen, anbefalte han meg å tusle opp til Askern Miners Welfare Club, der de hadde en stor bar som var åpen for supportere. Det er tydeligvis den de bruker som klubbhus, og ved lovnader om at han ville huske meg, gikk jeg de få meterne tilbake dit. Der var det virkelige flotte og overraskende store fasiliteter de hadde, og ikke bare hadde de et vanlig biljardbord, men også plass til to store snookerbord, i tillegg til sitteplasser i massevis. Jeg gikk til innkjøp av en pint cider og slo meg ned ved et av bordene for å bli litt nøyere i programmet, som i hvert fall hadde en oppdatert tabell og historikk for begge klubber. Jeg hadde samtidig sendt melding til Neil om hvor jeg befant meg, og han satt etter hvert kursen rett for 'Welfare-klubben' uten å betale seg inn først. Han kjøpte en runde til oss i baren, og etter å ha pratet litt om løst og fast drakk vi opp og gikk mot inngangen.

 



Kveldens bortelag Glapwell hadde allerede sikret seg tittelen, og noen vil kanskje huske at de for noen år siden spilte helt oppe i Northern Premier League (NPL), etter at de spilte seg opp via CML og NCEL. Tre sesonger ble tilbragt i NPL Division One South, og så sent som våren 2010 var de tapende finalist i playoff-finalen (knepent 0-1-tap borte for Chasetown) der premien altså var spill i NPL Premier Division. Ett år senere måtte de i stedet motvillig trekke seg fra ligaen og la seg degraderes tre nivåer tilbake til CML North etter en sesong der de hadde blitt låst ute av sin egen hjemmebane grunnet en konflikt over lisensen der. De spilte derfor flere kamper på Mansfield Towns Mill Field den sesongen, men da de returnerte til egen hjemmebane var det visst også endel graderings-utfordringer der. Med tanke på hvilke nivåer de har spilt på, er det sannsynligvis overraskende for endel å høre at Glapwells hjemmebane ikke oppfyller kravene for step 6, og at de derfor ikke ville kunne rykke opp. Men saken er at de - uvisst av hvilken grunn - blant annet skal ha fjernet flomlysmastene siden den gang.

 



Dette gjorde at det fortsatt var spenning om opprykket, og andreplasserte Ollerton Town var favoritt til å få ta plass i NCEL. På tredje fulgte ferdigspile Phoenix, som ikke hadde søkt, fulgt av et Appleby Frodingham som heller ikke hadde søkt. Det hadde ferdigspilte Harworth Colliery, mens Askern befant seg på en 7. plass og også overraskende nok fortsatt hadde forhåpninger om å få tildelt opprykket. De hadde riktignok søkt, men de var nå avhengig av at begge de to andre søkerklubbene fikk tommelen ned av FAs 'banegraderere'. En lokal kar informerte oss om at Askern måtte ha 5. plassen og dermed måtte vinne sine tre siste kamper, men da jeg senere tok en enda nøyere kikk på tabellen, kan jeg ikke skjønne hvordan han fikk det til å stemme, for det syntes for meg som om 5. plassen allerede var utenfor rekkevidde da Askern hadde 11 poeng dit opp med tre kamper igjen å spille.

 



Reglementet er innviklet nok, men uansett er det kanskje greit at en klubb som Askern ikke rykker opp når de ved minst to anledninger denne sesongen ikke var i stand til å stille lag. Den lokale skikkelsen mente at alt dette ville bli bedre neste sesong dersom de skulle rykke opp, men jeg kan nå i ettertid røpe at det til slutt sto mellom Ollerton Town og Harworth Colliery (og at Ollerton Town i skrivende stund har fått opprykket for et par dager siden), så da får Askern prøve igjen neste sesong. Det var imidlertid en meget svekket Glapwell som gjestet Welfare Ground denne kvelden, og en klubbrepresentant fortalte oss at de stilte uten 8 spillere som normalt ville ha startet. På sin Twitter sendte de kanskje et lite stikk til Askern da de uttalte at de i mangel på spillere fort kunne valgt å melde forfall til kveldens kamp 'slik andre nok ville gjort', men at det ikke lå i deres natur. Det var jeg og Neil glade for at de ikke gjorde, for vi ville se kamp.

 



Tidlig i første omgang var det lite som vitnet om at denne omberammede kampen skulle ende slik den gjorde, for det var en stund nokså jevnt selv om Leigh Hutchinson ga vertene ledelsen i det niende spilleminutt. Vår lokale sidemann bekymret seg over at Askern nå la seg bakpå for å ri på ledelsen og således ville bli straffet i stedet for å satse på å avgjøre kampen med en ny scoring eller to. Glapwell hadde da også et par muligheter til å utligne, men etter en drøy halvtime fikk hjemmelaget roet nervene da Leigh Hutchinson satt inn sitt andre og doblet ledelsen. Kun to minutter senere sto det 3-0 da Shaun Mundy tegnet seg på scoringslista, og nå begynte Askern-folket virkelig å tro på tre poeng. 3-0 var da også stillingen ved pause, og kampen virket strengt tatt avgjort.

 



Om den ikke var det ved pause, så var den i hvert fall det i andre omgangs femte minutt, da Hutchinson fullførte sitt hattrick og sørget for 4-0. Timen var så vidt passert da Shaun Mundy besørget 5-0 med sitt andre for kvelden, og selv om det nå begynte å bli temmelig stygge sifre, hadde ikke Glapwell-keeper Ryan Hopkins plukket ballen ut av nettet for siste gang. Jeg begynte føle litt med seriemesterne da innbytter Michael Attard satt inn 6-0, og samme mann fastsatt sluttresultatet til 7-0 i det nest siste ordinære minutt. Man skal dog huske på at dette var et særs svekket Glapwell som heller ikke hadde noe å spille for, men det var likevel synd at vi ikke fikk se de fra en litt annen side. For Askerns del var det først og fremst synd at kun et usselt antall tilskuere hadde tatt bryet verdt med å møte opp. Etter å ha luket bort åpenbare klubbrepresentanter ved laglederbenkene, hadde jeg talt kun 18 tilskuere, og det er dårlige greier.

 



Vi hadde uansett kost oss ved Welfare Ground, der det i andre omgang hadde begynt så smått å dryppe litt fra oven igjen etter at regnet tidligere hadde stoppet omtrent idet jeg satt meg på bussen fra Doncaster. Jeg stakk snuta innom klubbens tea bar, der vedkommende hadde klart å lete frem en pin som jeg hadde blitt lovet da jeg i pausen kjøpte meg en 7Up. Nå hadde jeg en returbillett med bussen, men Neil tilbød meg skyss tilbake til Doncaster stasjon da han visstnok uansett måtte gjennom byens sentrum på sin vei. Det takket jeg ja til, og det ga oss også muligheten til å ta en siste glass i 'Welfare-klubben'. Cider til meg, og denne gang alkoholfritt til sjåføren. Omkring ti på ti brøt vi opp, og jeg kunne snart takke for skyss og ønske Neil god tur hjem mens jeg selv gikk for å vente på kveldens siste tog tilbake til Newcastle.

 



Gudene vet hvorfor 22.46-toget var programfestet til å ta nesten tre hele timer fra Doncaster til Newcastle, men etter det som syntes som en lang ventetid på toget, fant jeg omsider ut at toget var nesten en hel halvtime foran skjema da det ankom Northallerton! Vi ble imidlertid informert om at de ikke hadde lov til å kjøre videre før tiden, så da satt vi også der og blomstret en halv evighet før vi fortsatte mot Newcastle og endelig ankom klokka 00.43. Snakker om unødvendig lang reisevei tilbake fra kamp! Jeg spaserte rett tilbake til hotellet og fant senga, der jeg kunne fordøye dagens inntrykk. Askern hadde vært et trivelig bekjentskap, og om jeg ved planlegging av turen hadde visst at kampen Thorne Colliery v Askern (som jeg hadde planlagt å se 30/4) ville bli flyttet til 12/5, ville jeg nok forlenget turen med ytterligere en dag for å få med meg den også.
 





English ground # 351:
Askern v Glapwell 7-0 (3-0)
Central Midlands League Division North
Welfare Ground, 10 May 2016
1-0 Leigh Hutchinson (9)
2-0 Leigh Hutchinson (33)
3-0 Shaun Mundy (35)
4-0 Leigh Hutchinson (50)
5-0 Shaun Mundy (62)
6-0 Michael Attard (79)
7-0 Michael Attard (89)
Att: 18 (h/c)
Admission: £3
Programme: £1
Pin badge: £3

 

Next game: 11.05.2016: Skegness Town v Wyberton
Previous game: 09.05.2016: Boldon CA v Redcar Athletic

 

More pics

 

 

 

Boldon CA v Redcar Athletic 09.05.2016

 

Mandag 09.05.2016: Boldon CA v Redcar Athletic

 



Overnatting i Manchester har for meg blitt nokså ensbetydende med frokost på Home Sweet Home i Northern Quarter, kun et par minutters gange for Britannia Sachas Hotel, der jeg denne gang hadde overnattet. Siden mitt siste besøk hadde de endret sin full english breakfast noe, men den falt fortsatt meget godt i smak. Etter denne herlige starten på mandagen kunne jeg returnere til hotellet for å passe sammen og starte ferden mot Newcastle, der jeg i utgangspunktet skulle ha base for turens tre siste netter. Nå oppdaget jeg imidlertid at direktetoget som skulle ta meg fra Manchester Victoria til Newcastle med avgang klokka 10.51 hadde blitt innstilt, og det samme var tilfelle med tilsvarende tog en time senere, slik at det var liten vits å gå til Victoria. Alternativet var tog fra Manchester Piccadilly med togbytte i York, og det var med et av disse TransPennine Express-togene at jeg klokka 11.26 forlot Manchester.

 



Oppslukt av Non League Paper gikk turen nokså fort, og kvart på to ankom jeg den herlige geordie-byen, der jeg kunne spasere ned den bratte bakken Side ned mot Quayside-området ved elven Tyne. Der nede i dette idylliske området av Newcastle hadde jeg betalt £116,10 for tre netters overnatting ved Tune Hotel, men jeg hadde nå - etter en god del grubling de siste dagene - nesten endelig bestemt meg for å droppe den siste dagen og min planlagte kamp hos Annfield Plain for i stedet å få med meg tidenes aller siste kamp på Skegness Towns hjemmebane Burgh Road. Selv om det i utgangspunktet var en bindende booking, spurte jeg derfor likevel om det eksempelvis var mulig å få kreditt for denne siste natten. Det var det ikke, men jeg forsøkte da i hvert fall. Den som intet våger, intet vinner, og alt det der.

 



Jeg fikk raskt sjekket inn på det som nok er det beste hotellet jeg bodde på i løpet av turen, men jeg var likevel nokså raskt ute igjen for å nyte noen timer i Newcastle før kveldens kamp. Jeg hadde tenkt meg til Boldon Colliery for å se Boldon CA spille hjemmekamp i Wearside League, og siden jeg var usikker på hva som ville tilbys av mat der, valgte jeg å innta en solid middag på puben The Akenside Traders, der jeg fra den fristende menyen valgte meg en tradisjonell rett i form av en Cumberland Sausage Ring. Etter å ha skylt ned denne herligheten med en pint cider, tuslet jeg litt rundt og nøt det fine været før jeg gikk for å gjøre unna det som etter hvert er en fast pitstop på Bridge Hotel. Turen dit opp gikk via et kjent 'landemerke' som jeg har benyttet nokså hyppig denne sesongen - nemlig trappene 'Dog Leap Stairs' som går fra Side opp til Newcastle Castle inntil jernbane-viadukten. Enhver geordie med respekt for seg selv kjenner Dog Leap Stairs, som til og med blir nevnt i teksten til Dire Straits' «Down to the Waterline».

 



Etter en pint på Bridge Hotel, var det etter hvert på tide å sette kursen mot Boldon Colliery, og for første etappe trasket jeg tilbake til Newcastle Central for å ta metroen til Heworth. Der ventet jeg på at buss 35A skulle komme for å skysse meg videre, og etter å ha betalt for en returbillett ble jeg med de ni minuttene bussen brukte på å nå holdeplassen ved stedets ASDA-sjappe. Der takket jeg sjåføren for skyss og steg av med noen minutters gange foran meg. Boldon Colliery er en av tre landsbyer som sammen kalles The Boldons. De to andre er West Boldon og East Boldon, og om jeg ikke er kar om å fortelle hvor mange som bor i Boldon Colliery, så skal innbyggertallet kombinert for The Boldons være drøyt 13 000. Vi befinner oss her i grevskapet Tyne & Wear, og området mellom Newcastle og Sunderland. Som det går frem av navnet har gruvedriften stått sentralt i Boldon Colliery, i likhet med The Boldons og andre deler av dette området for øvrig.

 



Etter en kort spasertur ble jeg møtt av ikke bare én, men to fotballstadioner som ligger rett ved siden av hverandre på hver sin side av den lille parkeringsplassen, og denne kvelden skulle det attpåtil arrangeres kamp på begge to! Nå skal jeg prøve å ikke gjøre det altfor innviklet med alle Boldon-navnene, men det andre stadionet er hjemmebanen til Northern League-klubben Jarrow Roofing BCA, hvis fulle navn er Jarrow Roofing Boldon Community Association. Deres hjemmebane er Boldon Colliery Association Sports Ground (gjerne forkortet til Boldon CA Sports Ground), og der så jeg kamp på min forrige tur i mars. Rett ved siden av, på andre siden av innkjørselen og parkeringsplassen, holder Wearside League-klubben Boldon Colliery Association (eller Boldon CA) til på sin hjemmebane Boldon Colliery Welfare Ground, og denne gang var det der jeg skulle se fotball.

 



For de som fortsatt henger med, kan jeg fortelle at jeg allerede ved innkjørselen så prov på at det skulle spilles kamp også hos naboen Jarrow Roofing BCA, for ut av et par bilder som nå parkerte kom det bortesupportere fra North Shields. Det var lettere surrealistisk å se de betale seg inn rett på andre siden i forhold til der jeg nå gikk for å betale meg inn med £2,50. Jeg fikk samtidig bekreftet at det dessverre ikke hadde blitt trykket noe kampprogram, men jeg hadde ikke til hensikt å la det legge noen demper på stemningen, og gikk innenfor for å ta en kikk på Boldon Colliery Welfare Ground. Jeg hadde jo allerede en viss peiling på hva som ventet meg, for da jeg i mars gjestet Jarrow Roofing BCA hadde jeg så vidt kikket innenfor porten her som den gang sto åpen. Den kvelden ble jeg imidlertid 'avbrutt' av Roofing-formannen som ville låse meg inn for å ta noen bilder der før det var for mørkt, og da jeg igjen var utenfor hadde Boldon CA-folket lokket porten i sitt inngangsparti.

 



Jeg hadde imidlertid sett nok til å kunne slå fast at Boldon CA byr på overraskende gode fasiliteter som jeg mistenker må være blant de bedre i Wearside League. Det er hard standing rundt hele banen, som entres øverst på den ene langsiden. Man kommer inn på et parti under tak, og dette strekker seg nedover mot høyre, med en tea bar rett ved siden av telleapparatene, og deretter en tribuneseksjon der man under taket også har satt opp en rekke stoler. Lenger ned på denne langsiden har man laglederbenkene. På motsatt langside har man en større tribuneseksjon der man også står under tak, og denne konstruksjonen har klubbnavnet på et skilt i «panna». På kortsiden oppe ved inngangspartiet står klubbhuset som i hvert fall huser garderober, men det skal være usagt hva annet som er inne i dette bygget, for det var i hvert fall ingen bar åpen ved mitt besøk.

 



Boldon CA ble stiftet i 1892, som en av klubbene som i samme år var med å stifte Wearside League, der de fortsatt befinner seg den dag i dag. Den gang het de Boldon Swifts, men har siden den gang vært gjennom en rekke navneendringer. Både Boldon Star og ikke minst Boldon Villa ble benyttet før de i 1933 ble til Boldon Colliery Welfare, etter den lokale kullgruven som på den tiden blomstret voldsomt. Dagens navn tok de i 1976, da de ble knyttet opp mot det såkalte Community Association , men de lokale omtaler fortsatt helst klubben som Boldon Villa - eller bare The Villa, slik man kan se malt på en trekonstruksjon inntil pipa på klubbhusets tak. Klubben har ved fire anledninger vunnet Wearside League - i 1953, 1955, 1975, og sist gang i 1997.

 



Boldon CA var også moderklubben til Sam Bartam, som ble født i South Shields og vokste opp i Boldon, der han kombinerte fotball med morgenskift i den lokale kullgruven. Han spilte på den tiden spiss, og under et opphold i North Shields, der han hadde sin onkel som spissmakker, scoret han 33 mål på kun 25 kamper. Tilbake i daværende Boldon Villa meldte han seg frivillig til å stå i mål da deres ordinære keeper ble skadet, og i denne kampen i 1934 ble han observert av talentspeideren Angus Seed, som var bror av Charlton Athletic-manager Jimmy Seed. Resten er historie, og Bartram står i dag på sokkel utenfor The Valley. Han kunne kanskje dagens Villa-lag trengt, for sju av de åtte siste sesonger har de endt på nedre halvdel, men 11. plassen de la beslag på ville i hvert fall være en bedre plassering enn de siste tre sesonger.

 



Dagens kamp var vertenes siste ligakamp for sesongen, og de kunne knapt hatt tøffere motstand. På besøk var et Recar Athletic som jaktet andreplassen bak suveren Stockton Town. Sistnevnte hadde allerede vunnet Wearside League for fjerde sesong på rad, og med ny hjemmebane hadde de også fått klarsignal for opprykk til Northern League. Men FA hadde forhørt seg om flere av step 7-ligaene - blant de Wearside League - var villige til å la to klubber rykke opp, og etter at de skal ha blitt akseptert, var det en rekke rykter rundt en eventuell andre opprykker fra Wearside League. Kun Stockton Town, Redcar Athletic og Whitehaven hadde søkt seg opp, men Northern League ville også få opp Blyth Town fra sin andre feederliga, Northern Alliance. Dermed ville det ikke være plass til ytterligere opprykkere der, og det gikk nå rykter om at Redcar muligens ville bli tilbudt plass i North West Counties League (NWCL). De samme ryktene hevdet at de i så tilfelle ville takke nei; naturlig nok med tanke på beliggenhet som ikke på noen måte samsvarer med NWCL-spill.

 



Mens jeg sto der og blomstret så jeg en kar ved siden av meg som tydeligvis hadde lagoppstillingene, og jeg spurte ham om så var tilfelle slik at jeg kunne få en kikk. Han beklaget at hans papirer var lagoppstillingene fra deres forrige kamp, og dette viste seg å være ingen ringere enn Redcar-manager Steve Connolly. Han virket nærmest fullstendig sjokkert da han på spørsmål fikk vite at jeg hadde reist fra Norge for å drive groundhopping i non-league, og han ble ikke mindre overrasket etter å ha bedt om å få se mitt program for turen. Han insisterte nå på å ta pennen fatt for å skrive ned sitt lag for kvelden med fulle navn for meg. Videre kunne han også delvis bekrefte det ryktene fortalte, men poengterte at de ikke hadde blitt tilbudt noe som helst foreløpig...kun at også han har hørt NWCL-ryktene, og at de som ventet i så fall nok ville takke nei til et slikt tilbud.

 



Connolly fortalte at mange har nevnt for ham hvordan veien uansett vil ligge åpen neste sesong uten Stockton Town, men som han sa så er det jo langt fra gitt at det ikke er andre som da vil gi de knallhard kamp om tittelen og opprykk. Kveldens to motstandere skulle jo forresten opprinnelig møtes i finalen av Shipowners' Charity Cup, som er en temmelig gjev cupturnering blant Wearside-klubbene. Denne skulle spilles 20 mai, og Boldon CA (som for øvrig hadde vunnet den også fire ganger tidligere) hadde på imponerende vis tatt seg til finalen ved å slå ut den regjerende mester Stockton Town i semifinalen. I den andre semifinalen hadde det dog blitt drama, og da kampen mellom Redcar Athletic og Gateshead Leam Rangers omsider kunne bli spilt etter flere omberamminger, hadde Redcar gjort en glipp som kostet de finaleplassen til tross for at de vant kampen. De benyttet en innbytter som ikke hadde blitt registrert som følge av en glipp, og de gjorde da også selv oppmerksom på dette da de fant det ut. Connolly kunne derfor bekrefte at de dessverre ikke ble å finne i finalen, som nå i stedet skulle spilles mellom Boldon CA og Gateshead Leam Rangers.

 



Jeg takket Connolly for hjelpen og samtalen, og tok oppstilling under taket på bortre langside noen få minutter før lagene entret banen. Jeg har en klar oppfatning av at det er en viss nivåforskjell innad i denne ligaen (Richmond Town skulle bevise dette ettertrykkelig ved å knuse stakkars Murton hele 19-0 denne kvelden!!), og Redcar er blant lagene som har radet opp noen storseire, slik at det egentlig ikke var noen overraskelse da det etter hvert utviklet seg til noe som i perioder nærmest virket som treningsøkt for gjestene. Allerede i kampens andre minutt tok de ledelsen da Kristian Kamara spilte frem Joel Callender med en utsøkt ball over Villa-forsvaret. Hans innlegg ble møtt av James Swann, som gjorde akkurat nok til at ballen gikk over linje til tross for iherdige klareringsforsøk fra to forsvarere. For meg så det ut som et selvmål av Sean Gardner, men da jeg i ettertid ser at Swann har blitt kreditert, få jeg la tvilen komme ham til gode.

 



Ti minutter senere sto det 0-2 etter en flott prestasjon av James Swann. Han vippet ballen over en forsvarer og løp forbi ham før han avsluttet i venstre hjørne uten at Villa-keeper James Lone kunne gjøre stort. Jeg sto allerede med en følelse av at kampen var avgjort, og det virket da også som om Redcar Athletic nå tok foten ørlite av gasspedalen og gjorde akkurat så mye som de måtte. Likevel kunne de økt både en og to ganger, og ikke minst hadde Andy Jennings en god mulighet. Han var tilbake etter tre kamper ute, og kunne med scoring ta klubbrekorden for antall mål i en enkelt sesong. Da han stupte frem på en lang pasning inn i feltet for å styre inn, gikk imidlertid ballen like over, og dermed sto det 0-2 ved pause. Hjemmelaget hadde på sin side hatt lite å komme med, og jeg tror ærlig talt ikke at Redcar-keeper Will Lawrence måtte gjøre en eneste redning i løpet av hele kampen.

 



Andre omgang fortsatt som den første, med gjestene i førersetet, og det virket bare som et tidsspørsmål før de igjen ville få uttelling. Boldon CA hadde nok med å forsvare seg, men klarte det nå på på et eller annet vis til vi hadde spilt i 76 minutter. Da vant Joel Callender ballen med en glimrende takling, og fant Chris Atkinson som fra 25 meter sendte i vei en suser som fant veien til nettmaskene. Noen minutter senere kom Chris Bivens stormende og avsluttet på utsiden av krysstolpen, men Redcar var ikke ferdige. I det nest siste ordinære minutt spilte Chris Atkinson vegg med Andy Jennings, tok seg inn i feltet, og avsluttet forbi keeper Lone til 0-4. Og på overtid vant Atkinson ballen og spilte frem Joel Callender, som plasserte ballen under keeper Lone og fastsatt sluttresultatet til 0-5. En overbevisende seier som nok sier mer om Redcar Athletic enn om Boldon CA.

 



Etter kampen hadde jeg litt tid til over før 21.51-bussen som jeg hadde blinket meg ut, og valgte derfor å ta en pint i baren hos naboen Jarrow Roofing BCA, der det hadde endt 1-1. En klubbrepresentant for Boldon CA hadde før kampen gitt uttrykk for en viss irritasjon over at Jarrow Roofing hadde valgt å spille denne kvelden, og påpekte at deres midtuke-kampdag' er tirsdag. Jeg trodde først irritasjonen skyldes at Northern League-klubben 'stjeler' tilskuere, og jeg talte da også kun 19 tilskuere på Wearside League-kampen denne kvelden (etter å ha forsøkt å sortere ut de åpenbare klubbrepresentantene ved laglederbenkene), men slik jeg forsto ham var det faktum at parkeringsplassen ble så full en viktigere grunn til hans irritasjon. Forholdet de to naboklubbene imellom virker imidlertid å være godt, for jeg hadde ikke før satt meg ned med en flaske Woodpecker før spillere og ledere fra både Boldon CA og Redcar også inntok baren.

 



Der hadde jeg et par trivelige samtaler med representanter for flere av kveldens involverte klubber, men det var etter hvert på tide å sluke restene av den gylne nektaren og spasere mot bussholdeplassen. Jeg ønsket Boldon CA-folket lykke til i finalen av Shipowners' Charity Cup (der de sikret seg sin femte triumf i turneringen med seier 3-2 over Gateshead Leam Rangers), og før jeg rakk å gå rundt bordet før å ønske Steve Connolly og Redcar-delegasjonen lykke til neste sesong - uavhengig av liga - fór han opp av stolen og kom meg i møte for å ønske god reise videre. Jeg ble oppfordret til å besøke Redcar på en kommende reise, og han syntes det var litt synd at jeg til slutt hadde valgt bort deres bortekamp hos Annfield Plain (som faktisk endte 0-13!!) to dager senere til fordel for Skegness, men man kan ikke få med seg alt. Jeg hastet av sted mot bussholdeplassen og ankom like før buss 35A, som fraktet meg tilbake til Heworth. Derfra gjensto metro-turen inn til sentrale Newcastle og spaserturen tilbake til hotellet - selv om jeg unnet meg en siste pint på The Akenside Traders før jeg krysset over for å finne senga.
 




English ground # 350:
Boldon CA v Redcar Athletic 0-5 (0-2)
Wearside League
Boldon Colliery Welfare Ground, 9 May 2016
0-1 Sean Gardner (og, 2)
0-2 James Swann (12)
0-3 Chris Atkinson (77)
0-4 Chris Atkinson (89)
0-5 Joel Callender (90+1)
Att: 19 (h/c)
Admission: £2,50
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 10.05.2016: Askern v Glapwell
Previous game: 08.05.2016: Bury v Southend United

 

More pics

 

 

 

Bury v Southend United 08.05.2016

 

Søndag 08.05.2016: Bury v Southend United

 



Søndagens første tog fra Warrington Central til Manchester hadde avgang klokka 08.44, og jeg hadde til hensikt å være med for å slenge fra meg bagasjen på mitt hotell i Manchester før jeg satt kursen mot Bury og Gigg Lane, der det var ligaavslutning i League One. Jeg vet etter hvert av erfaring at det er liten vits å stresse rundt i jakten på Non League Paper i rugby-byen Warrington - i hvert fall i området rundt Warrington Central, så jeg ventet til vi etter 25 minutter ankom Manchester Piccadilly, der jeg plukket opp et eksemplar fra en av stasjonens WHSmith-sjapper. Etter å ha gått til innkjøp av en dagsbillett for alle soner med byens Metrolink, var det bare å ta trikken opp til Market Street og slenge fra seg bagasjen på Britannia Sachas Hotel, der jeg hadde betalt £39 for overnatting.

 



Med det unnagjort kunne jeg returnere til trikkeholdeplassen for å ta trikken nordover mot Bury, men først unnet jeg meg en kjapp frokost i form av en toastie fra en bod mens jeg gjorde en siste vurdering av alternativene. Dagens gjester i Bury var Southend United, der jeg hadde avtalt å treffe noen Southend-kompiser, men jeg hadde dagen før fått beskjed om at min kompis Scott av private og familiære årsaker for første gang på år og dag måtte gå glipp av en Southend-kamp. Jeg begynte så smått å vurdere å sette kursen mot Lancashire-kysten og den andre playoff-semifinalen mellom AFC Fylde og Harrogate Town. Etter en siste vurdering på en benk i sentrale Manchester, bestemte jeg meg til slutt for at reiseveien dit ville være unødvendig lang, samtidig som jeg var hypp på å få besøkt et for meg nytt stadion i Gigg Lane, og ikke minst var det jo fortsatt flere andre kompiser som regnet med at jeg skulle innfinne meg der.

 



Derfor satt jeg meg på trikken med Bury Interchange som endeholdeplass, og ble med helt dit. Da jeg steg av, kikket jeg innom puben The Art Picture House, men der var det så fullt at det var umulig å oppdrive et ledig bord. Derfor spaserte jeg i stedet de rundt 15 minuttene nedover Knowsley Street og Manchester Road. Puben Staff of Life så rett og slett nedlagt ut - i hvert fall var den godt stengt - men like etter at jeg passerte den svingte jeg til venstre opp Gigg Lane og gikk til billettlukene for å betale £18 for en billett i borteseksjonen. Jeg må innrømme at jeg ikke kikket spesielt nøye, men noen klubbsjappa så jeg ikke noe til. Derimot var det allerede flere programselgere ute i området foran stadionet, og for £3 fikk jeg en murstein av et kampprogram; 124 sider i et nokså snodig format.

 



Med kampbilletten sikret, spaserte jeg igjen nedover til Manchester Road for å følge denne videre ned mot puben Swan & Cemetary, men da jeg kom ned på Manchester Road, så jeg at det på et stort parkområde på motsatt side av denne hovedveien ble spilt ikke mindre enn to fotballkamper. Oppe på Manchester Road slo jeg meg ned på en provisorisk benk for å kikke litt på det som nok var kampen i en lokal Sunday League. Flere andre - tilsynelatende stort sett venner og kjente - hadde også møtt opp for å nyte det deilige været der de satt eller lå rett ut og badet i sol nede rundt banene, og i de drøye 20 minuttene jeg satt og så på ble jeg ved flere anledninger nokså imponert over nivået. Jeg burde nesten tatt bryet med å finne ut hvem som spilte, men det gjorde jeg imidlertid ikke.

 



Bury er en by med drøyt 55 000 innbyggere, som nå sorterer under grevskapet Greater Manchester, og som ligger snaut 13 kilometer nord-nordvest for Manchester sentrum (og 9 kilometer øst for Bolton). Det er i nettopp Manchester at en stor del av befolkningen jobber, men slik var det ikke alltid. Utviklingen i Bury skjøt for alvor fart med den industrielle revolusjon, og ikke minst med bomulls-industrien. Bury er også kjent for sitt åpne market og ikke minst for sin kulinariske spesialitet black pudding, så sistnevnte burde jo gjorde det til et reisemål midt i blinken for undertegnede og andre elskere av denne herligheten. Man kan finne referanser til black pudding nesten overalt i byen, som også er åsted for verdensmesterskap i den noe spesielle øvelsen «black pudding-kasting»!

 



Det var uansett snart tid for å bryte opp og fortsette nedover mot Swan & Cemetary, der jeg hadde avtalt å møte min Southend-kompis Kieran Wiggins som skulle komme sammen med et par andre kompiser. Jeg slo meg ned der med et glass Strongbow og bladde litt i dagens Non League Paper. Kan man bedre ha det?? Jeg hadde nesten gjort kål på min pint da Kieran kom inn sammen med blant annet Mark og Matt, og jeg takket ja til påfyll. Det viste seg at de hadde Strongbows nye 'Cloudy Apple' variant i tappekranene, og det var virkelig herlige saker. Southend-gutta hadde kommet opp dagen før, og hadde i likhet med meg slitt med å finne billig overnatting i Manchester lørdag kveld, slik at de endte opp med et Travelodge-hotell i Oldham. Vi ble sittende på Swan & Cemetary til vi med en halvtime til avspark spaserte de 5-10 minuttene tilbake til Gigg Lane, og mine følgesvenner fikk raskt ordnet seg billetter slik at vi kunne gå inn på Manchester Road End, bak det ene målet.

 



Gigg Lane har vært Burys hjemmebane siden det ble bygget for klubben ved dens stiftelse i 1895. På 1990-tallet gjennomgikk anlegget en total ombygging, og den nyeste tribunen er nå Cemetary End Stand, som i 1999 erstattet en gammel ståtribune. Bak mål på motsatt kortside finner man altså Manchester Road End - også kalt West Stand - der jeg tok oppstilling sammen med Southend-fansen. Den største tribunen er Les Hart Stand, som ble omdøpt fra South Stand sommeren 2010 for å hedre den avdøde klubblegenden. Main Stand på motsatt langside har en merkelig boks-lignende konstruksjon i front, med vinduer ut mot banen. Man kan jo spørre seg hvor mye penger klubben årlig bruker på nye vinduer... Selv om Gigg Lane for lengst har blitt såkalt all seater og som sagt har 'oppgradert', har man likevel en viss følelse av at man befinner seg på et klassisk britisk fotballstadion.

 



Bury er ikke det første laget de fleste vil tenke på når man snakker om gamle storheter, men klubben har en stolt historie i engelsk fotball. Ni år etter at klubben så dagens lys i 1885 ble Bury valgt inn i Football Leagues andredivisjon, som de vant allerede ved første forsøk. The Shakers holdt seg i den øverste divisjonen til 1912, og i mellomtiden hadde de til og med sikret seg to FA cuptriumfer. Finaleseier 4-0 over Southampton i 1900 ble fulgt opp med hele 6-0 over Derby i 1903-finalen. Sistnevnte er fortsatt tidenes største seier i en FA cupfinale. I 1924 var Bury igjen tilbake i øverste divisjon, og 4. plassen i 1925/26 er klubbens beste ligaplassering noensinne. I 1929 rykket de imidlertid ned igjen etter det som er klubbens foreløpig siste sesong i det ypperste selskap.

 



I 1957 rykket Bury før første gang ned til nivå tre, og siden den gang har klubben vekslet mellom spill i ligaens tre nederste divisjoner. Foreløpig siste visitt på nest øverste nivå var på slutten av 1990-årene, etter to strake opprykk. Men etter kun to sesonger måtte de igjen ta turen nedover i systemet, da de våren 1999 ble offer for et besynderlig system som man opererte med i tre sesonger. Dette gikk ut på at antall scorede mål gikk foran total målforskjell ved poenglikhet. Bury hadde bedre total målforskjell enn Port Vale som klarte seg, men hadde scoret færre mål. Dermed endte det med et noe uheldig nedrykk. Noen tiår tidligere - i 1954/55 sesongen, skrev forøvrig Bury seg inn i historiebøkene på en annen måte. Deres maraton-møte med Stoke City i tredje runde av FA cupen ble først avgjort i siste spilleminutt av ekstraomgangene i den femte kampen; etter hele 9 timer og 22 minutters spill. Dette er rekord for de ordinære rundene.

 



Dagens kamp i League One var et møte mellom to klubber som begge rykket opp fra League Two våren 2015. Bury sikret seg da den tredje og siste automatiske opprykksplassen, mens Southend United tok seg opp via playoff på uhyre dramatisk vis. Etter at de trengte ekstraomganger for å ta seg av Stevenage i semifinalene, gikk det også til ekstraomganger etter 0-0 ved full tid i Wembley-finalen mot Wycombe Wanderers, og etter å ha havnet under utlignet Joe Pigott to minutter på overtid av ekstraomgangene før Southend triumferte på straffer. Nå var de tabellnaboer før siste serierunde, med Southend to poengs luke i favør Southend på 14. plassen. Southend var vel en stund med å playoff-kampen, men hadde rast nedover tabellen utover året. Man kan si at dette var en ubetydelig kamp, men den var likevel litt spesiell for mange av hjemmesupporterne og minst en av deres helter. Ryan Lowe skulle nemlig spille sin siste kamp for The Shakers.

 



I det som skulle bli en livlig første omgang var det Southend United som slo til først, da Frank Moussa tidlig sendte The Shrimpers i føringen med et skudd fra like utenfor 16-meteren. Ikke det hardeste skuddet eller reneste treffet jeg har sett, men ballen snek seg inn nede ved stolpen til venstre for Bury-keeper Chris Neal. Det var sjanser og halvsjanser begge veier, og med tjue minutter på klokka da Ryan Lowe var mannen bak et innlegg som ble styrt i eget mål av Adam Barrett. 1-1, og vi var like langt, men det varte ikke lenge. Kun to minutter senere gjentok Southend ledelsen da et langt innkast førte til klabb og babb i feltet, og David Mooney kunne sette inn 1-2 foran Southend-fansen som utgjorde 398 av de 3 575 tilskuerne, men som fra mitt ståsted dominerte tribunene og aldri stoppet å synge.

 



Etter å ha blitt spilt frem av Danny Mayor, satt Ryan Lowe ballen i nettet, men linjemannen hadde vinket. I en frenetisk periode måtte han imidlertid ikke vente lenge før han fikk sjansen igjen. Nok en gang var det Mayor som var tilrettelegger da han etter drøyt 28 minutter la tilbake til Ryan Lowe som utlignet til 2-2 ved å bredside ballen i mål fra like innenfor 16-meteren. Jeg var nok imidlertid ikke den eneste som mente at Shrimpers-keeper Daniel Bentley nok burde ha tatt den. Southend hadde sjanser til å igjen ta ledelsen før pause, men skuddet til David Worral smalt i stolpen, slik at lagene gikk i garderoben på stillingen 2-2.

 



Andre omgang ble en langt roligere og mer sjansefattig affære, men Southend-folket underholdt seg selv med en tilsynelatende uendelig conga akkompagnert av klassikeren 'Twist and Shout'. De fikk se David Mooney treffe tverrliggeren med en volley, og helt på tampen holdt innbytter Sam McQueen på å tvinge inn vinnermålet for Southend, men i stedet gikk Bury i angrep, og headingen til Ryan Lowe traff armen til McQueen. Dommeren pekte på straffemerket, og hvem andre enn Ryan Lowe steg frem for å ta straffesparket i kampens fjerde tilleggsminutt. Med sitt siste spark på ballen som Bury-spiller satt han ballen nede i sitt venstre hjørnet, og ble dermed både tomålsscorer og matchvinner, i tillegg til at han ikke overraskende ble utnevnt til Man of the Match - ingen dårlig avslutning på Bury-karrieren. Drittungene som hadde invadert banen for å feire måtte ledsaget av pipekonsert jages opp igjen på tribunen slik at kampen kunne sparkes i gang igjen. Det gikk sånn cirka 4,88 sekunder før dommeren blåste av og lømlene igjen inntok banen.

video:mov1635

 

Bury hadde med seieren gått forbi Southend på tabellen, uten at det betød all verden i en divisjon der Burton Albion tok den andre opprykksplassen og slo følge med allerede opprykksklare Wigan Athletic opp i Championship. I bunnen var det Blackpool og Doncaster Rovers som måtte slå følge med Crewe Alexandra og Colchester United ned i League Two, og meningene var delte blant Southend-folket da jeg spurte et par av de hva om erkerival Colchesters nedrykk. Mens noen godter seg og ønsker de dit pepper'n gror, var det andre som setter pris på derby-kampene og derfor syntes det var litt synd. FL-fans er kanskje ikke det rette publikummet for å slå fast at de nå i hvert fall slipper borteturer til det som fremstår som en av ligaens aller kjipeste nybygg (og det skal litt til!), men jeg tok uansett snart farvel med Kieran & Co som etter å ha applaudert sine helter av banen skulle kjøre nedover mot Essex.

video:mov1638

 

Selv spaserte jeg tilbake mot Bury Interchange, og jeg vurderte å innta et måltid ved The Art Picture House, men der var det fortsatt kamp om bordene, så jeg tok i stedet første trikk mot Manchester. Der fikk jeg omsider sjekket inn ved Britannia Sachas Hotel før jeg gikk for å innta en bedre middag. Dagens kamp hadde hatt avspark allerede klokka 13.30, og det slo meg plutselig hvor tidlig det fortsatt var. Jeg hadde ingen planer for kvelden, og vurderte å kontakte noen av mine bekjente i området, men jeg valgte i stedet til slutt å bare nyte muligheten for å slappe av. Over en time ble tilbragt på en parkbenk ved Piccadilly mens jeg leste i Non League Paper, og denne ble lest enda nøyere etter at jeg trakk meg tilbake til hotellrommet for en rolig kveld med film på TV. Turens eneste FL-innslag hadde faktisk vært både morsomt og trivelig, men nå skulle jeg dagen etter tilbake til non-league.
 





English ground # 349:
Bury v Southend United 3-2 (2-2)
League One
Gigg Lane, 8 May 2016
0-1 Frank Moussa (8)
1-1 Adam Barrett (og, 21)
1-2 David Mooney (23)
2-2 Ryan Lowe (29)
3-2 Ryan Lowe (pen, 90+4)
Att: 3 575
Admission: £18
Programme: £3
Pin badge: n/a

 

Next game: 09.05.2016: Boldon CA v Redcar Athletic
Previous game: 07.05.2016: Barnoldswick Town v Atherton Collieries

 

More pics

 

 

 

Barnoldswick Town v Atherton Collieries 07.05.2016

 

Lørdag 07.05.2016: Barnoldswick Town v Atherton Collieries

 



Det er ikke hver dag at jeg spiser frokost i såpass jålete omgivelser, men jeg hadde etter litt detektivarbeid valgt å teste tilbudet ved Brown's Brasserie & Bar i Leeds sentrum. Klaveret var for anledningen ubemannet i de fasjonable lokalene, men det var likevel akkompagnert av taffelmusikk at jeg inntok en herlig full english breakfast som fortjente litt ekstra drikkepenger. Deretter var det bare å returnere til Discovery Hotel og pakke sammen sakene for å forlate Leeds med 11.56-toget til Skipton. Turen langs Airedale Line tar snaut tre kvarter, og ved endestasjonen kunne jeg stige av med god til på meg til å finne bussholdeplassen for min videre transport.

 



Under planleggingen av turen var dette en dag som voldte meg litt hodebry, og til tross for et stort utvalg av kamper, hadde jeg lenge store problemer med å bestemme meg for en destinasjon. Det hadde delvis bakgrunn i at jeg hadde bestemt meg for å ha base i Manchester dagen etter, og med tidlig avspark i Bury hadde det vært mest ideelt å også våkne opp der. Utfordringen var at hotellprisene i Manchester - uvisst av hvilken grunn - var skyhøye på lørdagen. Derfor begynte jeg tidlig å se på alternative overnattingssteder for fredagen i de nærliggende områdene, samtidig som jeg saumfarte kampprogrammet etter kamper som jeg kunne se på vei til et slikt overnattingssted. En venninne i Warrington 'maste' om at jeg skulle komme dit igjen, og det var for så vidt ingen dum beliggenhet i så måte, og der jeg slapp jeg langt billigere unna enn i Manchester.

 



Med hotellet der booket, gjensto det bare å bestemme seg for kamp, og jeg var nokså fristet av hjemmekampen til Malvern Town, men en nokså håpløs reisevei gjorde at jeg valgte den bort slik at jeg får ha et besøk der til gode. I stedet falt valget på Barnoldswick Town v Atherton Collieries i North West Counties League Premier Division, og selv om det var en kronglete reisevei også herfra ned til Warrington etter kamp, var den ikke verre enn at jeg fant ut at den var verdt det. Planen var lagt. Jeg lot bussen 'The Witch Way' passere for å i stedet vente på buss 180, som tilsynelatende var noe mer gunstig for meg, samtidig som det også var denne bussruten som skulle frakte meg videre fra Barnoldswick til Clitheroe etter kamp.

 



Det var kanskje litt flaks at jeg hadde tatt et tidligere tog enn strengt tatt nødvendig og dermed hadde litt ekstra tid på å orientere meg frem til holdeplassen før bussen skulle plukke opp klokka 13.17, for den eneste holdeplassen jeg så på riktig side av hovedveien utenfor Skipton stasjon hadde ingen informasjon som vitnet om at buss 180 stoppet der. I tillegg fikk jeg ikke holdeplassens plassering med å stemme i forhold til Google Maps, som hevdet at den skulle være på motsatt side av oppkjørselen til togstasjonen. En forbipasserende kar i tog-uniform fra selskapet Northern kunne heldigvis kaste lys over saken og bekrefte at jeg sto på riktig holdeplass, da holdeplassen nylig hadde blitt flyttet noen titalls meter i forbindelse med utbedring av krysset der. Noen minutter forsinket kom omsider bussen, og i samråd med sjåføren kjøpte jeg en dagsbillett før jeg kunne krysse over grevskapsgrensen fra North Yorkshire til Lancashire.

 



Barnoldswick - eller Barlick, som de lokale ynder å kalle stedet - er en by som ligger helt øst i det som i dag er grevskapet Lancashire. Her ligger den vel bortimot halvannen norsk mil nord for Burnley, og det er snaut fem norske mil til både Leeds, Manchester, og Preston. 'Barlick' var i århundrer en liten landsby, men da Leeds and Liverpool Canal og senere jernbanen (som ble stengt i 1965) ankom, skjøt den allerede eksisterende ull-industrien fart, samtidig som det ble et av regionens mange sentre for tekstilindustri. De hadde på det meste ha hatt 13 spinnerier her i Barnoldswick, og Bancroft Mill var det siste som ble åpnet, rett etter første verdenskrig. Det har nå delvis blitt gjort om til museum, men jeg hadde selvsagt andre planer i byen med rundt 11 000 innbyggere.

 



Fra 1894 til 1974 tilhørte Barnoldswick grevskapet West Yorkshire, selv om både postadresser og telefonnummer allerede den gang knyttet de opp mot Lancashire. Da de i 1974 sammen med noen mindre omkringliggende landsbyer ble flyttet over til å sortere under Pendle-distriktet av Lancashire, var det et sårt punkt for mange av innbyggerne...og det er faktisk fortsatt til en viss grad tilfelle den dag i dag, der mange av de lokale vil kunne påstå ganske hardnakket at de ikke er noe som helst annet enn vaskeekte Yorkshiremen. Så kanskje skal jeg ikke si at jeg satt foten på 'Lancashirsk' jord etter et drøyt kvarter på bussen, men klokka var i hvert fall fem over halv to da jeg takket sjåføren og steg av iden nordlige utkanten av Barnoldswick og kunne traske de fem minuttene til dagens kamparena.

 



Jeg betalte £5 for inngang, og et eksemplar av dagens kampprogram gjorde meg ytterligere £1 fattigere, men nå var jeg først og fremst innstilt på å få slengt fra meg bagen. Derfor satt jeg kursen rett mot klubbhusets flotte bar, der jeg fikk sette fra meg pikkpakket i et hjørne etter å ha betalt £2,30 for en boks med Strongbow. Etter å ha tilbragt mesteparten av turen hittil nede i sør, hadde jeg etter hvert blitt ganske lei av en meny som på kampene stort sett besto av burger, chips, burger & chips, chips & burger, eller 'chips with chips and more chips', så nå når jeg var tilbake i nord-England som kulinarisk sett gjerne er litt mer interessant og tradisjonelt, ble jeg også fristet av paien som mannen på sidebordet nå fikk servert. Jeg ble fortalt at de foreløpig kun hadde chicken & mushroom pie, men det var godt nok for meg, og for rimelige £1,80 fikk jeg en stor pai med mushy peas og brun saus, servert på ordentlig tallerken. Og det var et herlig måltid!

 



Barnoldswick Towns hjemmebane har nå i årevis gått under sponsornavnet Silentnight Stadium som følge av en sponsoravtale med en tilsynelatende lojal tilhenger i den lokale senge- og madrass-produsenten Silentnight. De har etter hvert klart å gjemme anleggets opprinnelig navn ganske ettertrykkelig; faktisk så godt at jeg virkelig måtte grave for å finne det jeg mistenker er riktig svar. Jeg ser at det visse steder omtales som West Close Road (og i ettertid ser jeg også en variant med bare West Close), spesielt i eldre artikler, så derfor var det det jeg bestemte meg for å benytte meg av. Jeg burde også vurdert muligheten for at Victory Park kan ha vært det tidligere navnet, for det er navnet på en større grøntområde som omkranser stadionet og har en rekke andre baner og fasiliteter for andre idretter. Det som uansett er på det rene er at det er et nokså koselig stadion jeg gikk ut for å ta en nærmere kikk på.

 



Man kommer inn i hjørnet på kortsiden som kalles 'Sewer End' etter kloakkrenseanlegget et steinkast unna på utsiden her. Foreløpig kjente jeg ikke noe til ufine lukter, men på denne kortsiden har man mye av anleggets fasiliteter - inkludert det nevnte klubbhuset. Mellom inngangspartiet og klubbhuset er det en tribuneseksjon med to rader med blå plastseter. Disse er nummererte, men jeg la senere merke til at det tydeligvis har gått vedkommende hus forbi da de ble installert, for de står fullstendig hulter til bulter om man går ut fra numrene. På andre siden av klubbhuset har man to tilsvarende tribuneseksjoner, slik at alle sitteplassene er å finne på denne kortsiden. Sett fra denne enden av banen, byr venstre langside utelukkende på såkalt hard standing, og det er også tilfelle på bortre kortside. På den andre langsiden har man i tillegg det som må kunne kalles anleggets hovedtribune midt på langsiden. Denne gir tak over hodet til stående tilskuere, og er originalt nok bygget i stein; noe som gir en fin touch. Det er også på denne langsiden at man finner de to laglederbenkene.

 



Det var en klubb med samme navn som spilte i 1920- og 1930-årene, men dagens klubb ble stiftet så sent som i 2003, etter en sammenslåing av Barnoldswick United og Barnoldswick Park Rovers. Klubben selv synes dog å regne sin historie tilbake til 1972 og stiftelsen av nevnte Barnoldswick United. Denne fikk først navnet Barnoldswick United (1972), og ved å inkludere årstallet slapp de å overta gjelden til en tidligere Barnoldswick United som gikk konkurs. Som de selv sier i sitt program; slik er ikke av liten betydning for en Yorkshireman (Yorkshire-folket har litt av det samme rykter som bl.a. Donald Duck har gitt skottene, og her ser man for øvrig igjen denne Yorkshire-koblingen). Klubben spilte sine første år i Craven & District League og East Lancashire League før de tok skrittet opp i West Lancashire League. Der befant de seg også når de i 2003 altså slo seg sammen med Barnoldswick Park Rovers og tok dagens navn.

 



Barnoldswick Town fikk sommeren 2009 innpass i North West Counties League (NWCL) Division One, og deres målsetning foran debutsesongen i en ny liga var å ikke rykke ned. I stedet endte det med 2. plass og opprykk til Premier Division, der de har holdt seg siden. Igjen var målsetningen å ikke rykke ned, men de debuterte på 7. plass, som igjen ble fulgt opp med historisk bestenotering i form av 4. plassen våren 2012. Etter en 9. plass, gikk det deretter litt tyngre, med to sesonger der de har vært å finne på nedre halvdel av tabellen. Det var med nød og neppe at de klarte seg unna nedrykk forrige sesong, men denne gang var Barlick i ferd med å gjøre en bedre sesong igjen, og lå på øvre halvdel før siste serierunde.

 



Det var altså duket for den avsluttende serierunden i NWCL, og oppmerksomheten var først og fremst rettet mot tittelkamp mellom Colne og Runcorn Linnets (som begge seiret slik at Colne tok tittelen og opprykket til NPL), i tillegg til en dramatisk nedrykksstrid. For Barnoldswick Town sin del la de beslag på 10. plassen (av 22), og hadde ett poeng opp til Padiham som på plassen over hadde en råtøff sesongavslutning hjemme mot et Runcorn Linnets som måtte vinne for å ha noen sjanse for å rykke opp...og gjerne vinne stort. Det var da heller ingen walkover som ventet Barlick, for dagens gjester var Atherton Collieries, som til tross for å være nyopprykket har gjort en fantastisk sesong ved allerede å sikre seg 3. plassen, samtidig som de hadde spilt seg frem til NWCLs ligacupfinale. Denne skulle spilles på nøytral bane hos Fleetwood Town kun tre dager senere (og kun én dag etter at de hadde møtt Prestwich Heys i finalen av Boston Hospital Cup, om man vil legge til det), og det skulle etter hvert vise seg at gjestene valgte å hvile noen av sine spillere - ikke minst ligaens toppscorer Mark Battersby.

 



Da jeg gikk for å ta en runde rundt banen, kom jeg foreløpig ikke lenger enn like utenfor klubbhuset, der jeg støtte på kjentfolk i form av groundhopper-paret Lee og Katie. De hadde kjørt fra nordøst og hadde med seg Katies datter Jade, og jeg ble nå stående å snakke litt med de, før vi gikk for å se på lagoppstillingene som ble hengt opp utenfor klubbhuset. Jeg var ikke overrasket over å se de her i Barnoldswick, for Katie hadde gitt beskjed et par dager i forveien at de også hadde valgt seg Barlick som reisemål. Jeg var da kanskje mest overrasket over at det var her jeg ville se de, og ikke på en av mine kamper i nordøst, men nå mot slutten av sesongen var visst Katie lei av å besøke de samme banene om og om igjen i Northern League, Wearside League etc og ville reise lenger for å få oppleve noen nye steder og baner.

 



I rettferdighetens navn skal det nevnes at også hjemmelaget hadde et par fravær, men i motsetning til gjestene hadde de ingen flere kamper å ta hensyn til denne sesongen. Vi så da også at det var en nokså jevnspilt innledning der Harry Thompson hadde den første sjansen for hjemmelaget. Hans skudd gikk over målet til Colls-keeper Kyle Haslam, men like etter tok vertene ledelsen i kampens sjuende minutt. Den storvokste Barlick-spissen Matthew Simpson så ut til å miste kontrollen over ballen, men den fant veien til Dalton Hutchinson som satt ballen i mål via stolpen. 1-0, og vertene fremsto nå på en måte som gjorde at et nytt hjemmemål virket noe mer sannsynlig enn en utligning. Simpson hadde en dupper som landet oppå mål, og Mark Threlfall brant en stor mulighet da han ble spilt gjennom alene med keeper. Jonathan Hurst, James Kirby og Kristian Holt hadde muligheter for gjestene, men i stedet var det Barlick som med drøye sju minutter til pause doblet sin ledelse. Denne gang gjorde hjemmelagets toppscorer Mark Threlfall ingen feil da han fra rundt 20 meter skrudde ballen i mål i det bortre krysset.

 



2-0 var også pauseresultatet, og jeg gikk for å ta noen flere bilder. Det var en dag med sol fra klar himmel, og det var så varmt at svetten silte i der vi sto i solsteken. Fotoforholdene var likevel ikke helt optimale, for på bildene kunne vi se en slags merkelig dis som vi ikke opplevde i virkeligheten. Selv Lee med sitt profesjonelle kamera bekreftet at han hadde de samme utfordringene, men vi fikk da etter hvert knipset noe som får dage sånn halvveis. Jeg har visst en stor fan i Jade, og tilbragte pausen med å være lekekamerat for henne - uvisst med hvilket hell, for jeg klarte ikke helt å finne 9-åringen i meg, men hun virket da fornøyd. Jeg tipper det ikke alltid er like morsomt for henne (og broren Daniel som denne gang ikke var med) å være med på alle disse kampene, men hun hadde nå faktisk selv begynt å notere i sin egen lille 'fotball-bok', så kanskje hun begynner å bli lettere 'miljøskadet'.

 



Kristian Holt hadde tidlig i andre omgang en mulighet til å redusere, men hans flikk gikk utenfor. I stedet hadde vertene en formidabel trippel-sjanse da det var fullstendig kaos inne i feltet, og Colls-spillerne fikk blokkert på streken minst tre ganger i løpet av få sekunder før de fikk klarert. Threlfall avsluttet først via beina til keeper Haslam. Ballen havnet hos Ben Gorman som fyrte løs, men Josh Messer fikk blokkert før Dalton Hutchison sendte ballen på mål igjen. Haslam blokkerte skuddet, og da ballen spant i retning av krysset fikk Sulay Ahmed omsider headet unna. Et par minutter etter at timen var passert fikk likevel vertene sitt tredje mål, og det kom på en snodig måte etter at de hadde blitt tildelt et frispark så vidt inne på gjestenes banehalvdel. Fra rundt 35 meter sendte Harry Thompson ballen inn i feltet, og Colls-keeper Haslam kom ut for å plukke den i en klynge av spillere, men ballen gikk over alle og inn i mål mens Haslam ropte på frispark. 3-0.

 



Jade fikk en skjennepreken av Lee for å ha forstyrret ham slik at han for tredje gang i kampen gikk glipp av målet, og hun hadde vel bare så vidt sluttet å furte da Haslam måtte plukke ballen ut av nettet for fjerde gang. Igjen var det Threlfall som var frempå med sitt ligamål nummer 18 for sesongen. 'How the hell are you third in the league?' undret en hjemmesupporter seg, og for gjestene skulle det bli enda verre, for etter at Matthew Simpson hadde truffet tverrliggeren, ble også Harry Thompson tomålsscorer da han satt inn 5-0 fra kort hold. Dette begynte å bli nærmest surrealistisk, men med seks minutter igjen fikk Colls i hvert fall et trøstemål da James Kirby fastsatte sluttresultatet til 5-1 fra 25 meter. Han rakk også å brenne en enklere sjanse som ble reddet av hjemmekeeper Jordan Gidley før dommeren blåste av til jubel blant Barlick-folket og lettelse for Colls-folket.

 



Mens hjemmemanager Stewart Airdrie hadde ledet sitt lag for siste gang denne sesongen, hadde dog hans Colls-motpart Michael Clegg to kommende cupfinaler å se frem mot, og ikke minst ligacupfinalen i Fleetwood hadde supporterne forventninger til (de vant da omsider også finalen 5-1 over ligavinner Colne). Jeg tok snart farvel med Lee, Katie og Jade som satt kursen mot County Durham, mens jeg trakk meg tilbake til klubbhusets bar for å unne meg en boks Strongbow mens jeg ventet på bussen. Der rullet resultatene fra dagens FL-kamper over TV-skjermen, og det slo meg at vi ikke hadde sett vår groundhopper-kollega Joseph Gibbons som er Colls-fan og synes å være på de fleste av deres kamper. Dette hadde da også Lee kommentert, men han hadde vel en god grunn til å befinne seg annensteds. Jeg hadde uansett noen trivelige samtaler med representanter for både borte- og hjemmefolk, før det var på tide å ta bagen på skulderen og slepe med seg pikkpakket ned til bussholdeplassen.

 



Jeg trasket nå ned til en annen holdeplass enn tidligere, og Barnoldswick sentrum virket nokså trivelig, selv om mange av butikkene nå var stengt, men det virker å ha en stor andel av uavhengige sjapper av diverse slag, og nærmest ingen store kjede-forretninger. Da buss nummer 180 kom, var det samme bussjåfør som tidligere, og han brukte rundt 25 minutter på turen til Clitheroe, der jeg hoppet av rett utenfor togstasjonen. Herfra hadde jeg siktet meg inn på 18.45-toget, og etter en snau halvtimes ventetid kunne jeg starte ferden videre. Den skulle by på togbytter ved både Blackburn og Preston, før jeg omsider ankom Warrington Bank Quay like før klokka halv ni. Der var ikke været like fint som lenger nord, og det begynte å regne mens jeg spaserte mot hotellet. Jeg fikk sjekket inn før min venninne snart kom for å møte meg, og vi hadde en trivelig kveld før jeg falt i søvn etter en lang dag.
 





English ground # 348:
Barnoldswick Town v Atherton Collieries 5-1 (2-0)
North West Counties League Premier Division
West Close Road, 7 May 2016
1-0 Dalton Hutchison (7)
2-0 Mark Threlfall (38)
3-0 Harry Thompson (63)
4-0 Mark Threlfall (66)
5-0 Harry Thompson (79)
5-1 James Kirby (84)
Att: 105
Admission: £5
Programme: £1
Pin badge: £3

Next game: 08.05.2016: Bury v Southend United
Previous game: 06.05.2016: Campion v Huddersfield YMCA

More pics

 

 

 

Campion v Huddersfield YMCA 06.05.2016

 

Fredag 06.05.2016: Campion v Huddersfield YMCA

 



Dagen startet med jakten på en skikkelig frokost i Middlesbrough, og takket være litt møysommelig detektivarbeid klarte jeg å spore opp Roy's Café, der jeg satt til livs en herlig full english breakfast som selvsagt også inkluderte black pudding. Etter denne gode starten på dagen var det bare å returnere til The Abingdon for å pakke sammen og forberede seg på avreise. Jeg vurderte å ringe en taxi, men valgte til slutt å spasere gjennom sentrum opp til stasjonen for å etter hvert sette meg på 11.28 toget mot Manchester Airport. Jeg skulle dog bare med så langt som til Leeds, som jeg hadde valgt som base for dagen, og etter rett i overkant av en time og tjue minutter kunne jeg stige av i det som er den kulturelle, økonomiske og kommersielle 'hovedstaden' i West Yorkshire.

 



Jeg hadde betalt £50 for overnatting ved Discovery Inn, som ligger rett over veien for Leeds stasjon, og mens jeg ventet på at klokka skulle nærme seg tid for innsjekking, valgte jeg å slå meg ned på den gode puben The Scarborough Hotel (aka Scarborough Taps) vegg i vegg for å unne meg en fortreffelig pint med Mortimer's Orchard. Litt før tiden fikk jeg sjekket inn, og returnerte snart til Scarborough Taps for å få meg en ny pint og et lite mellommåltid, siden jeg var meget usikker på hva som var å få av matservering på kveldens kamp. En god beslutning skulle det vise seg, og med avspark allerede klokka 18.00 var det bare å vende snuta mot Bradford, der kampen skulle finne sted.

 



Dette var en av de dagene der jeg lenge vurderte alternativene, og menyen ble delvis dominert av diverse ligacupfinaler som skulle spilles på nøytral grunn. Jeg kikket lenge og vel på Orpingtons hjemmekamp i Kent Invicta League, helt til jeg fant ut at den hadde blitt flyttet fra deres hjemmebane. Det var da jeg kom over en interessant omberammet toppkamp i West Riding County Amateur League Premier Division, som for ordens skyld er non-league step 7 (eller nivå 11 totalt). Der skulle Campion ta imot et Huddersfield YMCA som allerede var ligamestre, samtidig som de selv ble nevnt hyppig i forbindelse med opprykk til step 6 og Northern Counties East League. Bildemateriale jeg fant tydet da også på at deres hjemmebane kanskje var verdt et besøk, så jeg tok etter hvert 15.51-toget som brukte tjue minutter på turen til Bradford Forster Square med Northerns nye moderne togsett.

 



Bradford ligger i grevskapet West Yorkshire, snaue halvannen mil vest for Leeds. Byen har en lang historie som senter for ullindustrien, som strekker seg tilbake til 1300-tallet. Det var på denne tiden at man også startet å utvinne kull, mens det noen hundre år frem i tid var tekstilindustrien som tok over og førte til en eksplosjonsartet vekst på 1800-tallet. Ellers er Bradford kjent for å være en av landets mest multikulturelle byer, og det er ikke minst tilfelle i Manningham-området der Campion hører hjemme. Da alvorlige raseopptøyer herjet England sommeren 2001, var Manningham sentrum for det som fikk navnet Bradford Riots, i tillegg til at man i 1995 hadde de såkalte Manningham Riots. Dette var også tidligere den 'jødiske bydelen' av Bradford, men det er kanskje ikke direkte overraskende at denne befolkningen har sett en sterk nedgang i det som er område som har fått rykte på seg som et vekstområde for radikal islamisering.

 



Jeg vil nok utfra min opplevelse av bydelen hevde at den snarere er mer fremmedkulturell enn 'multikulturell', for det var vel så godt som kjemisk fritt for briter av kaukasisk ætt etter hvert som buss 680 nærmet seg min holdeplass. Jeg hadde steget på utenfor Bradford Forster Square og betalt £4 for en dagsbillett til First-bussene i Bradford., og da jeg etter 11 minutter kunne hoppe av, gjensto en liten spasertur gjennom noen kvartaler som ga inntrykk av at jeg befant meg i Karachi snarere enn Storbritannia. Det er nok lenge siden Manningham var hjemsted for store tekstilspinnerier og herskapshus for regionens velstående kjøpmenn. Den enorme Lister Mills går også under navnet Manningham Mills og var i sin tid verdens største produsent av silke. Fortsatt står de enorme bygningene som landemerket i Bradfords skyline - ikke minst gjelder det den høye pipa som ses fra store deler av byen. I dag har deler av det enorme anlegget allerede blitt omgjort til leiligheter.

 



Faktisk så har vel Campions hjemmebane vært en del av rekreasjonstilbudet til enorme Manningham Mills, der bortimot 7 000 av de ansatte var med på spleiselaget for som sørget for fasiliteter for en rekke aktiviteter som fotball, cricket, tennis, bordtennis, snooker, bowls, og til og med ballroom dancing! Her er det mye historie, men det spørs om personene som i 1865 grunnla denne sportsdelen ville gjenkjent dagens anlegg, som jeg har sett omtales med en rekke navn - blant annet Scotchman Road etter veien som går forbi på utsiden. Det var denne veien jeg kom gående på før jeg fikk inngangen til anlegget på min høyre hånd og tok meg inn på det er fotballbanens ene kortside. Med en time og et kvarter til kampstart var det ikke voldsom aktivitet der, bortsett fra en gruppe spillere og klubbledere som slo av en prat på den lille parkeringsplassen utenfor inngangspartiet.

 



På denne kortsiden har man et stort bygg som huser garderober og den slags, og sannsynligvis også en bar som jeg fikk beskjed om at ikke ville åpne før noe senere. Av tilskuerfasiliteter er det kun hard standing under åpen himmel, og det er tilfelle på begge kortsidene i tillegg til den ene langsiden. Alt som er av skikkelige tilskuerfasiliteter og karakter er å finne på venstre langside sett fra inngangspartiet. Her finner man en temmelig fjong liten ståtribune i mur som strekker seg rundt halve banens lengde. Drøyt halvparten av denne har en stillas-lignende konstruksjon i forkant som holder oppe et bølgeblikk-tak, og tilskuerne står på noen betongavsatser. Laglederbenkene er å finne på motsatt langside, der et enkelt tau skiller fotballbanen fra cricket-fasilitetene ved siden av - og ikke overraskende med tanke på områdets demografi var det der minst like stor aktivitet blant unge asiater enn det som etter hvert var tilfelle ved fotballbanen.

 



Dagens klubb ble opprinnelig stiftet i 1963 under navnet St. Edmund Campion og tok dagens forkortede navn i 1976. De spilte sine første år i lokale ligaer i Bradford, før de i 1981 tok plass i West Riding County Amateur League. I 1985 hadde klubben store økonomiske problemer og Campion AFC måtte 'reformeres', men i 1993 hadde de spilt seg opp i denne ligaens Premier Division. I perioden 2006-2008 vant de denne ligaens ligacup for Premier Division-klubber tre år på rad, og i denne turneringen var de også tapende finalist både i 2014 og 2015. Det gikk sterke rykter om at dette ville bli deres siste sesong i WRCAL og at de ville få innpass i Northern Counties East League ved sesongslutt.

 



Etter å ha fullført min runde rundt anlegget fikk jeg slått av en liten prat med en i utgangspunktet nokså ordknapp representant for hjemmelaget, som i hvert fall bekreftet at det var gratis entré og at det ikke hadde blitt trykket opp noe program. Jeg tok i stedet en kjapp kikk på tabellen på internett, og dette er jo en liga som de siste årene har blitt dominert av Huddersfield-klubben Bay Athletic. Da de forrige sesong (2014/15) vant ligatittelen så var det for sjuende gang på ti sesonger, og det var et sjokk da de noen uker etter valgte å legge ned driften kort etter at de hadde sikret seg The Double ved også å vinne Huddersfield FA Challenge Cup. Nå er det en ny Huddersfield-klubb som umiddelbart har tatt over tronen, for Huddersfield YMCA hadde allerede sikret seg tittelen et par dager i forveien, og hadde allerede også vunnet Huddersfield District Cup, samtidig som de hadde spilt seg frem til finalen i den nevnte ligacupen i WRCAL Premier Division (som de til slutt vant). Så det var ingen enkel motstander Campion hadde i sin sesongavslutning.

 



Takket være en behjelpelig klubbrepresentant fikk jeg tatt en kikk på lagoppstillingene rett før lagene inntok banen. Gjestene skulle få utdelt ligatroféet etter kamp, og hjemmelaget stilte opp på to rekker for å applaudere ligamestrene inn på banen. Men vent nå litt, for dette var litt forvirrende. Hvorfor stilte hjemmelaget i hel-blått kostyme mens gjestene bar de røde og svarte fargene som også er Campions hovedfarger? Der jeg tok oppstilling på tribunen på den ene langsiden, fikk jeg svar fra en klubbrepresentant, og det viste seg at Huddersfield-laget hadde glemt å pakke med seg sine bortedrakter slik at det nå var hjemmelaget som nå for anledningen stilte i sine bortedrakter. Så fikk jeg i hvert fall klarhet i det før kampen ble sparket i gang noe forsinket.

 



Campion ønsket nok å bli det eneste laget som beseiret Huddersfield YMCA i begge ligamøter denne sesongen, og etter en tett og jevnspilt innledning fikk vertene en god start, for da vi passerte tolv minutter spilt satt Andrew Tasker inn kampens første mål. Dermed 1-0, men det var en spennende kamp som utover i omgangen bølget frem og tilbake med sjanser og halvsjanser begge veier. Ikke minst var skapte man en del ute på kantene, og kom seg således frem til en og annen farlighet. Kanskje ville det med noe mer effektivitet vært flere mål i første omgang, men det sto fortsatt 1-0 da dommeren blåste for halv tid og lagene gikk i garderoben. Det vil si ett av lagene, for det andre valgte å bli igjen ute på gressmatta.

 



Heller ikke undertegnede hadde noe å gjøre inne i klubbhuset, for baren som muligens befinner seg der inne var fortsatt ikke åpen, så jeg tok i stedet en liten prat med klubbrepresentanten som hadde hjulpet meg med lagoppstillingene. Han kunne bekrefte at det var sannhet i ryktene om opprykk til NCEL for hjemmelaget, men understreket at den endelige avgjørelsen ikke ville falle før neste torsdag (der opprykket ble bekreftet). I tillegg fortalte han om noen av de planlagte utbedringene som dermed må gjøres i sommer, og ikke minst gjelder det installasjon av flomlys. Med foreløpig forbehold ga han uttrykk for at han gledet seg til å starte et eventuelt NCEL-eventyr, og slo fast at man da selvsagt også vil ha kampprogram til sine kamper, i tillegg til noen effekter som f.eks pins som han måtte beklage at de ikke hadde.

 



Andre omgang fortsatte som den første, med spill som bølget frem og tilbake, men gjestene virket muligens noe giftigere nå, og fikk uttelling like før timen var spilt. Brighton Mugadza var mannen som utlignet til 1-1, og fire minutter senere hadde YMCA snudd kampen da Craig Burns satt inn 1-2 og sørget for ledelse til bortelaget. Andre omgang ble for øvrig etter hvert skjemmet av en krangel innad i bortelagets rekker, der to av spillerne var i stadig munnhuggeri med hverandre. Her var det ikke snakk om å skvære opp og legge saken død, før hver gang de var i nærheten av hverandre var det nå drittslenging og tilløp til knuffing, og til slutt måtte medspillerne gå mellom samtidig som dommeren rett og slett blåste av og sa tydelig fra at nok var nok.

 



Dette stoppet tilsynelatende kranglefantene, som dog fortsatt ikke virket spesielt tilfreds med hverandre. De skulle uansett få andre ting å tenke på, og kanskje burde de konsentrert seg mer om selve kampen, for i det 77. minutt utlignet hjemmelagets Fabian Evans til 2-2, som skulle vise seg å bli sluttresultatet til tross for et par gode sjanser begge veier i sluttminuttene. Ikke minst hadde gjestene en gyllen mulighet til å score seiersmålet på overtid, men uavgjort var vel et greit resultat sett under ett. Det tok seg uansett ikke ut å starte opp kranglingen igjen riktig ennå, for ligaledelsen sto nå klar med ligatroféet som skulle deles ut, så nå fikk man være venner til pokalen var delt ut og alle bildene hadde blitt tatt.

 



Etter at champagne-spruten hadde lagt seg, kunne jeg gratulere en av YMCA-lederne på min vei ut, og han sa seg selvsagt storfornøyd med å vinne tittelen (drøyt to uker senere sørget de altså for The Treble ved å vinne den nevnte ligacupen). På spørsmål om de i likhet med Campion kunne se for seg mulig avansement i pyramiden om noen år, var han tvilende til dette, og hevdet at det først og fremst ville by på voldsomme og dyre oppgraderinger ved deres hjemmebane. Saken er imidlertid slik at YMCA denne sesongen søkte om opprykk, men deres hjemmebane er meget spartansk uten det minste av tilskuerfasiliteter. Denne er dog tilknyttet samme komplekset som banen til rugby-klubben med samme navn, og denne ville bestått stadionkravene med glans. Men forholdet mellom de to skal visst ikke være det beste, og rugby-klubben skal ha vist liten interesse for å banedele. Dermed trakk YMCA sin søknad, og kanskje var det bakgrunnen for at han var såpass 'negativ'. Jeg takket uansett for praten og ønsket også min tidligere samtalepartner fra Campion lykke til i NCEL før jeg forlot Manningham Mills Sports Ground.

 



Jeg hadde i utgangspunktet planlagt å ta buss tilbake til Bradford Forster Square, og hadde jo allerede betalt for en dagsbillett, men følte nå for en spasertur. Derfor valgte jeg å bruke apostlenes hester og gå de angivelige 25 minuttene nordøstover til stasjonen Frizinghall. Det var stort sett nedoverbakke hele veien, og da jeg krysset den koselige parken Lister Park (alias Manningham Park) så jeg også første spor av innfødte briter for første gang siden jeg forlot fotballbanen. 20.41-toget var i rute, men allerede ved neste stopp måtte jeg hoppe av i Shipley for å gjøre et raskt togbytte. Shipley er også en av disse stasjonene der det er fort gjort å tabbe seg ut da noen av sporene ligger et stykke unna de andre, men heldigvis oppdaget jeg dette nokså umiddelbart og fikk krysset over til riktig spor slik at jeg kom meg tilbake til Leeds litt etter klokka ni.

 



Der valgte jeg å tilbringe litt tid på Scarborough Taps med et par pints Mortimer's Orchard før jeg gikk for å ta med meg en ørliten takeaway-pizza tilbake til hotellrommet. Jeg klarte aldri å overtale en venninne i byen til å komme ut og holde meg med selskap, da hun ikke så min melding på Facebook før dagen etter, men jeg fikk da stiftet bekjentskap med Campion denne dagen, og det skal bli interessant å se hva de kan ha å by på i NCEL Division One neste sesong, der de er en av to nye klubber som vil erstatte Hull United (som blir degradert da de har mistet sin hjemmebane) og Lincoln Moorlands Railway.
 





English ground # 347:
Campion v Huddersfield YMCA 2-2 (1-0)
West Riding County Amateur League Premier Division
Manningham Mills Sports Ground, 6 May 2016
1-0 Andrew Tasker (13)
1-1 Brighton Mugadza (59)
1-2 Craig Burns (63)
2-2 Fabian Evans (77)
Att: 42 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 07.05.2016: Barnoldswick Town v Atherton Collieries
Previous game: 05.05.2016: Marske United v Newton Aycliffe

 

More pics

 

 

 

Marske United v Newton Aycliffe 05.05.2016

 

Torsdag 05.05.2016: Marske United v Newton Aycliffe

 



Jeg skulle gjerne blitt lenger i herlige Swanage, men jeg hadde det som vel var turens lengste reise foran meg, og hadde derfor en tidlig start, så det var bare å komme seg av gårde. Frokost hadde vært inkludert i prisen ved The White Swan, men med en såpass tidlig start måtte jeg dessverre låse meg ut før frokostserveringen startet. Planen var å ta 07.45-bussen fra Swanage til Bournemouth, og bussen med rutenavnet 50 Breezer sto allerede klar på holdeplassen da jeg ankom. Jeg betalte £6,50 for en enkeltbillett til Bournemouth, og gikk opp i andreetasjen for å sette meg utendørs i den åpne bakre delen. Der var imidlertid setene våte, og vitnet om at det hadde vært en liten skur i løpet av natten, og jeg satt meg derfor i den fremre delen under tak.

 



Fra Swanage og halvøya Isle of Purbeck benytter denne bussen seg av Sandbanks Ferry; en ferje som blir trukket frem og tilbake av kjettinger der den krysser den trange munningen til den grunne bukta Poole Harbour. Denne ferjeturen gjør at man slipper en fire mils omvei rundt på veien mellom Isle of Purbeck på den ene siden og Poole og Bournemouth på den andre siden. Etter å kjørt en stund rundt på kryss og tvers i Bournemouth, kunne jeg etter en times tid takke sjåføren og stige av utenfor Bournemouth jernbanestasjon, der jeg raskt skulle bytte til London-toget med avgang klokka 08.59. Det skulle imidlertid snart vise seg at min lange reise denne dagen skulle bli unødvendig kronglete grunnet visse problemer som dukket opp.

 



Denne morgenen hadde det nemlig brutt ut en større brann ved Vauxhall stasjon i det sørlige London, og noen vil kanskje vite at det er et område som er blant de aller travleste på det britiske tognettet. Med en rekke av linjene stengt betød dette kanselleringer og kraftige forsinkelser, og da vi nærmet oss Basingstoke opplyste konduktøren om at det var uvisst hvor stor forsinkelsen ville bli, men at han regnet med å ankomme London Waterloo minst en time forsinket. Derfor var rådet til de som ikke nødvendigvis skulle til nettopp Waterloo å hoppe av i Basingstoke, ta toget derfra til Reading, og deretter ta en av de mange togene derfra inn til London Paddington. Det var akkurat dette jeg noe oppgitt bestemte meg for å gjøre, og etter å ha krysset over fra Paddington til Kings Cross, kunne jeg legge togkluss bak meg og på alvor starte turen nordover.

 



Etter et nytt togbytte i Darlington, ankom jeg omsider Middlesbrough etter over 8 timer på farten...og en time senere enn planlagt. Jeg vil påstå at Middlesbrough etter mitt skjønn må være en av landets billigste byer hva gjelder taxipriser, og derfor unnet jeg meg en drosjebil til The Abingdon, der jeg hadde betalt £22,50 for overnatting. Drosjekusken fant frem til 11 Abingdon Road, der det ikke var noen verdens ting som tydet på at det var noe slags overnattings-etablissement i det typiske rekkehuset. Døren sto imidlertid halvåpen, og det som åpenbart var en håndverker bekreftet at jeg hadde kommet til rett sted, og ringte for å tilkalle eieren. Det viste seg å være et guest house der de nettopp hadde åpnet med drift i to boliger vegg i vegg, og en yngre kar kom snart og fikk sjekket meg inn og vist meg fasilitetene.

 



Siden klokka nå hadde passert fire, var jeg snart på farten for å sette kursen mot Marske og kveldens kamp der, men først foretok jeg en pitstop for å innta en middag. Ikke langt fra Middlesbrough jernbanestasjon ligger Wetherspoons-puben The Isaac Wilson, som ironisk nok er oppkalt etter en innbitt avholdsmann og alkoholmotstander, og siden det var torsdag benyttet jeg meg av kjedens Curry Club ved å bestille en stor porsjon Beef Madras som ble skylt ned med en flaske j2o. Deretter var det bare å traske opp til stasjonen for å unnagjøre den tjue minutter lange togturen østover til Marske. Tungt industrialiserte Middlesbrough er når sant skal sies ikke øyrikets mest sjarmerende by (til tross for et par trivelige gågate-områder i sentrum), men det er på ingen måte noe triveligere det området toget passerer på sin ferd mot Redcar, med områdets enorme stålverk og annen industri som bakteppe. En sterk kontrast til idyllen jeg hadde opplevd i Swanage dagen før.

 



Det skal være langt koseligere inne i selve Redcar, og ikke minst nede ved byens fine sandstrender. Også når man når Marske er det noe triveligere, og landsbyen som offisielt heter Marske-by-the-Sea ligger helt nordøst i grevskapet North Yorkshire - helt ute ved Nordsjø-kysten, mellom Redcar i nord og Saltburn-by-the-Sea i sør. De to sistnevnte er såkalte seaside resort, mens Marske til tross for en beliggenhet rett ved kysten ikke anses for å være det. Majoriteten av innbyggerne her jobber i industrien i Middlesbrough og Redcar, og derfor har mange vært fortvilet over så mange som 2 200 arbeidsplasser kan ha gått tapt etter at store deler av stålverket i Redcar ble lagt ned i fjor. Under de to verdenskrigene hadde det britiske luftvåpenet en base her i området, men den ble etter andre verdenskrig tatt over av den kjemiske bedriften ICI og ble senere åsted for et boligområde. Forhåpentligvis ville det gå bedre med meg enn det gjorde med et norsk skip som i 1180 ble plyndret av lokale; noe som førte til at byen ble bøtelagt med 20 mark.

 



Jeg hadde fra flere hold blitt informert om at Marske United for tiden ikke hadde lisens for alkoholservering i sitt klubbhus, og foretok derfor i stedet oppladningen på puben The Zetland Hotel, et steinkast fra Marske jernbanestasjon. Mens jeg lesket strupen med en pint Carling cider, ble jeg etter hvert oppsøkt av en kar som kom bort til mitt bord for å spørre om jeg var den norske groundhopperen som han via Twitter hadde sett ville gjeste Mount Pleasant denne dagen. Det måtte jeg svare bekreftende på, og denne karen viste seg å være en del av supportergrupperingen som går under navnet Tin Shed Titans. Han hadde lagt merke til min ambisiøse reiserute, og kikket storøyd og lett hoderystende på mitt kampprogram for denne sesongens siste tur.

 



Man vet at fotball har blitt spilt i Marske siden tidlig i 1880-årene, men dagens Marske United ble stiftet så sent som i 1956. Siden den gang kan man utvilsomt si at klubben har klatret sakte men sikkert i pyramiden, for etter å ha startet opp i lokale ligaer som Cleveland League og South Bank League, fikk de i 1976 endelig ta plass i Teesside League på sjette forsøk. Tidlig i 1980-årene hadde de blitt et topplag i denne ligaen, og da de vant Teesside League for andre gang i 1985, sikret de seg samtidig opprykk til Wearside League. Etter at et poengtrekk på tre poeng gjorde at de mistet Wearside League-tittelen i 1994, fulgte de opp med ny 2. plass før man endelig tok tittelen i 1996. Etter at dette ble fulgt opp med ny 2. plass, fikk de rykke opp i Northern League Division Two, der debutsesongen endte med 3. plass og nytt opprykk våren 1998.

 



De har holdt seg i Northern League siden den gang, selv om de våren 2004 måtte returnere til League Two. Sju sesonger brukte de på å returnere til Division One i 2011, men de færreste hadde vel den gang sett for seg suksessen de snart skulle oppleve. De hadde gjort det godt i flere cupturneringer, og tok seg blant annet til kvartfinale i FA Vase i både 2000/01 og 2008/09, så kanskje var det et lite tegn om hva som skulle komme da de i 2013/14-sesongen ble vinner av Northern Leagues ligacup. Men etter at de samme sesong endte på 16. plass i ligaen var det nok ikke mange som forventet det som skjedde den påfølgende sesongen (altså forrige sesong). Det ble etter hvert klart at de var i ferd med overgå sin tidligere bestenotering (3. plass i 2001), og de endte til slutt opp med å vinne den gjeve Northern League-tittelen da storfavoritt Shildon med undertegnede som tilskuer ikke klarte å hente de tre poengene de trengte i sesongavslutningen, og et Marske United som allerede var ferdigspilt kunne nærmest vantro slippe jubelen løs.

 



Det var vel heller ingen som forventet at 'lille' Marske United skulle gjenta denne bedriften for andre sesong på rad, men igjen har de utover i sesongen kommet snikende og klatret slik at de nok en gang var i ferd med å gjøre en svært god sesong. Etter at ikke minst et umenneskelig tøft kampprogram og god cupinnsats gjorde kål på Morpeth Towns tittelmuligheter, var det omsider Marske United som igjen sto frem som den kraftigste utfordrer til Shildon. Men tre dager tidligere hadde Shildon fått oppreisning for forrige sesong da de sikret seg tittelen med en overbevisende borteseier 4-0 over Bishop Auckland mens Marske United tapte 0-2 hjemme for sin lokale erkerival Guisborough Town. De var imidlertid i en svært god posisjon med tanke på sikre seg 2. plassen som i seg selv vil bety nok en imponerende sesong av The Seasiders.

 



Etter en rask og trivelig samtale med et par av Tin Shed Titans-gjengen, vendte de oppmerksomheten mot sin bestilte middag, mens jeg tømte glasset for å spasere den korte veien til Marske Uniteds hjemmebane Mount Pleasant. Med en drøy halvtime til avspark betalte jeg meg inn med £6, og betalte ytterligere £1 for et eksemplar av kveldens kampprogram. Jeg har tidligere hørt flere rose Marske-programmet, og ble derfor litt overrasket over hvor enkelt og 'hjemmelaget' kveldens variant fremsto. Et 16-siders hefte i svart/hvitt som hvem som helst kunne printet hjemmefra, men det inneholdt da likevel den nødvendige info og litt interessant stoff, samtidig som det ikke inneholdt noe som helst reklame.

 



Mount Pleasant skulle vært besøkt allerede på min forrige tur, da jeg endret planene for å få med meg den omberammede kampen mellom Marske United og Washington, men jeg hadde knapt før endret planene før kampen igjen ble flyttet for å kunne huse Jeff Stelling og hans Men United-arrangement, slik at jeg i stedet endte opp med å besøke Jarrow Roofing BCA. Men denne gang ble det besøk på anlegget som offisielt går under navnet GER Stadium, og jeg må innrømme at jeg ved første øyekast kanskje ble ørlite skuffet - uvisst av hvilken grunn, men kanskje er det bildemateriale jeg har sett som ga inntrykk av et noe mindre spartansk anlegg og litt mer karakter? Men nå hadde jeg jo blitt temmelig bortskjemt med noen fantastiske stadioner på denne turen, og når jeg fikk fordøyd inntrykkene litt så skal det sies at Mount Pleasant tross alt er et koselig lite anlegg i en liga som de siste årene har mistet flere av sine flotteste anlegg.

 



Jeg kom inn på den ene langsiden, der jeg måtte ta meg opp en trapp for å komme opp til banen som ligger opphøyet i forhold til klubbhus, garderober, vogna som gjorde nytte som matutsalg, og brakka som man åpenbart brukte til hospitality. På toppen av denne lille trappa for man det som må kunne kalles hovedtribunen umiddelbart på sin venstre hånd. Det slo meg etter hvert at det kanskje er her jeg savnet litt karakter i forhold til tidligere bilder jeg hadde sett, for denne sittetribunen har enten blitt 'oppgradert' eller mest sannsynlig erstattet med en ny og moderne variant av den prefabrikerte typen. Borte var tribunen som var malt i klubbens gule og blå farger og med matchende seter, og der sto nå i stedet en langt tristere variant med tre rader med plastseter. Lenger bort på denne langsiden har man det såkalt Tin Shed som gir tak over hodet til de tilskuerne som velger å stå her.

 



Ellers er det hard standing under åpen himmel, slik det også utelukkende er på både bortre kortside og bortre langside. På sistnevnte har man for øvrig laglederbenkene. Over på den andre kortsiden er det også hard standing som gjelder, men i hjørnet nærmest inngangspartiet har man en liten seksjon med tak over hodet. Etter å ha fullført min lille fotorunde rundt banen, overhørte jeg tilfeldigvis en samtale ved inngangspartiet, der tidligere klubbformann Peter Collinson ga beskjed om å holde utkikk etter en kar med norsk aksent da de ventet besøk fra Norge. Dette er vel karen som etter forrige sesong trappet ned for å bli commercial manager og overlate 'formannsklubba' til Steve Jones, og jeg følte nesten at jeg måtte stige frem og introdusere meg selv. Han virket noe overrasket, men det var da meg han hadde jaktet på, og han ønsket meg hjertelig velkommen før han ba meg vente og stakk av gårde for å hente noe.

 



Han returnerte snart med en Marske United spillerdrakt som han gjerne ville overrekke meg som takk for mitt besøk, og jeg kunne jo bare takke for gjestfriheten som karakteriserer så mange av klubbene i Northern League. At drakten i størrelse XL viste seg å være altfor snau for en tjukkas som undertegnede er jo en annen sak, og ikke deres feil. Etter at overrekkelsen av drakta hadde blitt behørig fotografert som om jeg var en nysignering, hadde jeg en trivelig samtale med Collinson og et par andre klubbrepresentanter mens det dro seg mot avspark. Jeg fikk pekt ut tavla med lagoppstillingene som nå hadde blitt satt opp ved den nye(?) tribunens side ved toppen av trappa, og var nå klar for kamp. Marske kjempet altså for en andreplass de lå svært godt an til å kapre, men de skulle denne kvelden opp mot et Newton Aycliffe som uten tvil har hevet seg under manager Peter Dixon, og som så ut til å gå mot sin beste ligaplassering noensinne (9. plass i 2012). De lå før kampen på en 6. plass, og en borteseier denne kvelden ville med tre kamper igjen bety ny bestenotering.



Vertene hadde allerede hatt en god mulighet ved Dan Newby da en heading fra en Newton Aycliffe-corner landet oppå tverrliggeren til Marske-keeper Robert Dean. Sistnevnte måtte i aksjon med en god redning da John Campbell ble spilt gjennom, før hjemmelaget etter en tett og jevn innledning hadde en periode med press. Aycliffe-keeper James Winter fomlet med et innlegg og mistet ballen, og avslutningen fra Reece Kelly ble reddet på streken. Like etter hadde Marske igjen en avslutning blokkert inne på streken, før det jevnet seg litt ut igjen med sjanser begge veier. Rett før pause hadde Marske en ny god periode der Kelly hadde to muligheter på kort tid, før kaptein Adam Wheatley så sin heading fra en corner bli headet unna inne på streken James Owens jaktet deretter en lang ball og avsluttet knallhardt i nettveggen, før han fikk uttelling med et drøyt minutt igjen til pause. Owens ble spilt frem av Glen Butterworth, og gjorde ingen feil da han satt ballen i mål til 1-0.



Det hadde vært en underholdende omgang med spill som bølget frem og tilbake, men det var ikke helt ufortjent at Marske hadde en knapp ledelse til pause. Det var ikke måte for hvor grådig jeg var ved mitt besøk til Mount Pleasant denne dagen en av de tre Golden Goal-loddene jeg hadde kjøpt viste da 44 minutter, så da jeg gikk for å hente premien i brakka på nedsiden, hadde en av damene i ledelsen ikke bare klart å rote frem en pin til min samling, i tillegg til at jeg også ble overrakt et par andre effekter som nøkkelring, penn etc, uten at de gikk med på å motta betaling for noe som helst...men sannelig kom jeg også for å innkassere Golden Goal-gevinsten som jeg mener var på et sted mellom £20 og £30.



Newton Aycliffe presset på for utligning etter pause, og de hadde et par gode muligheter - ikke minst ved den tidligere Hartlepool United-spilleren Zak Boagey. Hjemmelagets muligheter virket nå først og fremst å komme i form av kontringer, og det var kanskje fortjent da gjestene fikk sin utligning med rundt 20 minutter igjen. Vertene ropte på offside da John Campbell ble spilt gjennom, men linjemannen holdt flagget nede, og Campbell sendte ballen forbi keeper Dean og i mål til 1-1. Gjestene fikk deretter et frispark i skummel posisjon, og Dennis Knight skrudde ballen rundt muren, men keeper Dean lot seg ikke utmanøvrere. Marske hadde også selv muligheter til å score vinnermålet, men Reece Kelly headet like utenfor for kort hold og god posisjon, og i stedet slo Newton Aycliffe tilbake idet vi gikk over på tilleggstiden.



Det var faktisk fra et Marske-frispark at Newton Aycliffe kontret etter at ballen hadde gått i muren, og etter en flott kontring var det igjen John Campbell som satt ballen i nettet og som med et sent vinnermål sørget for at det endte 1-2 foran 138 tilskuere. Hjemmemanager Carl Jarrett og hans gutter var synlig skuffet, men de hadde fortsatt et godt grep om andreplassen da de vel kun trengte én seier på sine tre siste kamper, selv om det var vanskelige bortekamper mot Morpeth og Guisborough samt hjemmekamp mot Consett. Newton Aycliffe hadde allerede gjort sin beste sesong noensinne. Jeg valgte å la 21.35-toget kjøre uten meg, og i stedet takke ja til invitasjonen om en 'post match pint' på The Zetland Hotel sammen med Marske-troppen, for deretter å ta 22.43-toget.




Spillere og trenere ankom puben ganske raskt, ikke lenge etter meg, og innehaveren bød på chips til alle gjestene. Det var en trivelig time eller så i godt selskap, der flere av spillerne kom for å høre mer om mine rundreiser i den engelske fotballpyramiden. Men etter hvert var det på tide å tømme glasset og takke for meg, og både Collinson og manager Jarrett kom bort for å takke for oppmøte og ønske meg god reise videre. Deretter snek jeg meg ut og trasket de få meterne opp til stasjonen som betjenes av tog mellom Saltburn og Darlington. Klokka hadde så vidt passert 23 da jeg ankom Middlesbrough, men puben Last Orders var åpen like ved stasjonen. Derfor unnet jeg meg en siste pint der før jeg etter en lang dag spaserte tilbake til The Abingdon for å finne senga.
 





English ground # 346:
Marske United v Newton Aycliffe 1-2 (1-0)
Northern League Division Two
Mount Pleasant, 5 May 2016
1-0 James Owens (44)
1-1 John Campbell (70)
1-2 John Campbell (90+1)
Att: 138
Admission: £6
Programme: £1
Pin badge: Free (given to me by club officials - along with a Marske shirt and some other merchandise)

 

Next game: 06.05.2016: Campion v Huddersfield YMCA
Previous game: 04.05.2016: Swanage Town & Herston v Cranborne

 

More pics

 

 

 

Les mer i arkivet » September 2016 » August 2016 » Juli 2016
Vikinghopper

Vikinghopper

43, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til å reise rundt i England for å besøke flest mulige stadioner. Til tross for å være Reading supporter har jeg nå etter å ha fått den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehåndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem øverste divisjoner. Den ble utgitt på Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har nå blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. Så løp og kjøp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, så jeg forsøkte en løsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de også ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg nå gått bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste måten å finne frem på vil nok imidlertid være å ta en kikk på kategoriene "Besøkte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt løpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt å begrense dette til å dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere spørsmål om dette har jeg nå valgt å legge ut tilsvarende "liste" over både Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjør med kampene i Storbritannia. Håper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Flag Counter

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits