hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Whitchurch Alport v 1874 Northwich 20.08.2018

 

Mandag 20.08.2018: Whitchurch Alport v 1874 Northwich

 

 

Ny uke og nye muligheter, og jeg skulle forflytte meg nordover for ha base to dager i Manchester-traktene. Jeg slyfet hotell-frokosten ved Premier Inn-hotellet for heller raske med meg et par smrbrd fra en Tesco-sjappe p veien til Bristol Temple Meads. Der tok jeg plass p 10.00-toget til Manchester Piccadilly og duppet av allerede like etter Bristol Parkway. Et sted mellom sistnevnte og Cheltenham hadde toget blitt 20-25 minutter forsinket grunnet en skade p skinnegangen, men jeg hadde ikke drlig tid og skulle vre med toget helt til endestasjonen uten ha noen forbindelse som jeg p dd og liv mtte rekke, s jeg kunne ta livet med ro og lukke yene igjen. Den i utgangspunktet tre timer lange togturen opp til Manchester tok til slutt alts litt lenger tid enn planlagt, men jeg kom meg da frem til slutt.

 

 

Jeg hadde betalt 56 for to netters overnatting ved Travelodge Oldham, som til tross for navnet ikke ligger i Oldham sentrum, men ute ved motorveien M60 som er Manchesters ytre ringvei. Jeg mtte n ta meg dit opp for slenge fra meg bagasjen for deretter returnere til Manchester Piccadilly for ta toget til Whitchurch. Det skulle vise seg at hotellvalget var et alt annet enn praktisk med tanke p kveldens kamp, men i Whitchurch og omegn var det langt stivere overnattingspriser. Samtidig hadde det vrt langt mer praktisk med tanke p kampen i Rochdale dagen etter, og jeg var lysten p to dager p samme base slik at jeg slapp forflytte meg igjen dagen etter, selv om jeg i ettertid ser at jeg med fordel kunne punget ut noen f pund ekstra og overnattet i sentrale Manchester. Noe av grunnen til at s ikke ble gjort var rett og slett at jeg visste at sentrale Manchester ville vre et eneste stort sirkus nr man denne uken skulle arrangere Manchester Pride.

 

 

Fra Lever Street tok jeg uansett buss 181 etter ha betalt 4,80 for en dagsbillett. Bussen fraktet meg snart oppover Broadway, og sekunder etter at den hadde krysset den nevnte M60 kunne jeg takke sjfren og stige av etter 20-25 minutter p bussen. Utrolig nok fikk jeg n uten problemer sjekket inn umiddelbart p Travelodge-hotellet til tross for at det egentlig var tre kvarter til innsjekking. Jeg hadde belaget meg p mtte sl i hjel litt tid p puben Boat & Horses vegg-i-vegg, men dette ga i stedet grunn til feiring med en pint der. N kunne jeg returnere til Manchester med en tidligere buss enn planlagt, for s komme meg til Whitchurch med 15.31-toget slik jeg hadde hpet.

 

 

Toget brukte omtrent 55 minutter ned til Whitchurch som er en liten markedsby helt nord i grevskapet Shropshire. Byen har rundt 10 000 innbyggere og ligger 3 norske mil nord for Shrewsbury og like langt sr for Chester. I tillegg ligger den kun et par kilometer fra grensen mot Wales. Byens sentrum har over hundre verneverdige hus, og jeg skulle da snart ogs finne ut at det var et koselig sentrum. Whitchurch er for vrig kjent som en senter for osteproduksjon, og i tillegg var den hjemsted for et klokkemaker-firma fra 1690 som skal ha vrt verdens eldste produsent av urskiver for blant annet kirketrn. N hadde jeg et par timer p meg til ta en kikk p den koselige byen og ikke minst teste et par av dens puber.

 

 

Det skulle vise seg at byen hadde flere gode puber by p, og frste stopp var The Bulls Head fr jeg krysset over til Old Eagles rett p andre siden av veien. Old Town Hall Vaults ble siste stoppested fr jeg etter en liten spasertur rundt i byen satt kursen mot Yockings Park der Whitchurch Alport denne kvelden skulle vre vertskap for 1874 Northwich i North West Counties League Premier Division. Vel fremme der kunne jeg med rundt tre kvarter til kampstart betale meg inn med 5 pluss 2 for et eksemplar av kveldens gode kampprogram som jeg i klubbhusets bar kunne sette meg ned og lese litt i mens jeg lesket strupen, og jeg fikk etter hvert selskap av en kar jeg raskt identifiserte som en kompis av Ulster Jim som jeg hadde truffet p hos Coventry United tidligere p turen.

 

 

Whitchurch Alport ble stiftet i 1946, og det muligens litt snodige navne-suffikset henviser til Alport Farm som var hjemmet til en lokal fotballspiller som ble drept i den annen verdenskrig. De tok plass i Shrewsbury & District League som de i 1948 vant fr de var med stifte Mid-Cheshire League (dagens Cheshire League). Den ble vunnet i 1970, og i 1974 ble de en av f engelske klubber til vinne den walisiske Welsh Amateur Cup, og den siste vinner fr den turneringen endret navn til dagens FAW Intermediate Cup (i dag heter den FAW Trophy). Samtidig vant de Shropshire County Cup, men i jakten p en 'trippel' mtte de i Mid-Cheshire Leagues ligacupfinale se seg sltt av Kidsgrove Athletic. P siste halvdel av 1970-rene var det ogs her i Whitchurch Alport at en av mine gamle Reading-helter gjorde sin senior-debut; nemlig Jimmy Quinn.

 

 

Det er ikke altfor mange r siden at klubbens fremtid var svrt usikker, for i 2012 trakk de seg fra det som noen r tidligere hadde blitt omdpt til Cheshire League, og det s ut som om klubben muligens hadde spilt sin siste kamp. De ble reddet med i siste liten, og valgte ta plass i den nye Mercian Regional League (i dag Shropshire Premier League). Da det noen f r senere pnet seg en mulighet for ske seg til NWCL, valgte de gripe sjansen, og selv om deres sknad frst ble avsltt, fikk deres anke medhold slik at de sommeren 2015 kunne forberede seg p NWCL-spill. Deres debutsesong i NWCL Division One endte med sisteplass, og det var vel kun nedleggelsen av Manchester Flixton Villa og degraderingen av Rochdale Town som reddet de fra nedrykk, men de skulle komme sterkere tilbake.

 

 

2016/17-sesongen var det en klar forbedring da de endte p femteplass og sikret seg plass i playoff. Der ble City of Liverpool for sterke i semifinalen, men forrige sesong forbedret Alport seg ytterligere med en fjerdeplass og dermed ny playoff-deltakelse. Denne gang ble Sandbach United sltt 1-0 i semifinalen fr de beseiret Cammell Laird 2-1 i finalen foran 703 tilskuere - ny tilskuerrekord p Yockings Park. Det betyr at Whitchurch Alport etter tre sesonger som NWCL-klubb n befinner seg i NWCL Premier Division der de denne sesongen skal spille p det hyeste nivet de noensinne har konkurrert p. De har allerede skapt mer historie denne sesongen, for etter at forrige sesongs debut i FA Cupen endte med tap, hadde de n allerede tatt seg videre etter ha sltt Coventry Sphinx borte.

 

 

P ligafronten hadde hjemmelaget startet sin debutsesong i NWCL Premier med uavgjort 1-1 hjemme mot Ashton Athletic og deretter tap 2-3 borte mot Padiham. Dermed sto det med ett poeng og befant seg nede p en 16. plass av de tjue lagene, men de hadde ogs en kamp til gode p mange av de andre. Det hadde ogs dagens motstandere 1874 Northwich som faktisk befant seg p plassen bak og ogs sto med kun ett poeng etter to kamper. En prat med et par hjemmesupportere avslrte at de n s frem til FA Cup-kampen borte mot Walsall Wood som var klubben som hadde sltt de ut forrige sesong (det endte med en reprise), men hva ligaen angr mente de at de ikke hadde andre ambisjoner enn etablere seg i divisjonen.

 

 

Sannsynligvis var det flomlysene til Yockings Park jeg mente skimte fra toget et lite yeblikk fr det tidligere denne ettermiddagen hadde stoppet ved Whitchurch stasjon, og det er da heller ikke srlig langt i luftlinje til stasjonen, men Yockings Park ligger p en mte litt bortgjemt. Jeg skal ikke spekulere i hvor gammelt anlegget er eller hvor lenge klubben har spilt her, men anlegget domineres av en meget flott hovedtribune som str midt p den ene langsiden. P motsatt langside har man to enklere overbygg der det ene har en rad med seter i bakkant, og disse to er nok av nyere dato. For vrig er det ellers hard standing som gjelder. Ved siden av den nevnte hovedtribunen har man et koselig lite klubbhus, og der fikk jeg meg litt mat i skrotten i form av en burger.

 

 

Etter ha vrt en tur innom klubbsjappa kom jeg p utsiden ogs i snakk med et par bortesupportere som Jims kompis introduserte meg for. Denne protestklubben er jo som vanlig en av klubbene som tippes kjempe i toppen, men sesonginnledningen virket p meg noe skuffende i s mte. Ikke bare sto de med ett poeng etter to hjemmekamper, men samtidig hadde de etter omkamp rket ut av FA Cupen mot et Burscough som l nederst p NWCL Premier-tabellen (man kan jo sprre seg hva som har gtt s galt der). En av Northwich-gutta minnet om at hjemmetapet i ligaen hadde kommet mot et City of Liverpool som han ans som den kanskje strste ligafavoritten. De hpet imidlertid at ting kunne snu med et godt resultat denne kvelden.

 

 

Det var kanskje ingen overraskelse at 1874 Northwich hadde en del ball, men et godt organisert hjemmelag forsvarte seg meget godt og frustrerte etter hvert sine gjester. Tjue minutter ut i omgangen tok de ogs ledelsen da et hardt innlegg fra Simon Everall ble styrt i ml av Aaron Johns (eller en 1874-forsvarer, men Johns ble kreditert) til 1-0 uten at keeper Matthew Green kunne gjre stort. 1874 hadde flere gode sjanser til en utligning p motsatt banehalvdel, men Kazim Waite-Jackson skjt frst like utenfor fr sendte i vei et skudd som Alport-keeper Dave Parton fikk fingertuppene p. Ogs Joe Woolley var nre p med en avslutning som sneiet stolpen, men hjemmelaget holdt ut til pause og kunne g i garderoben med ledelse 1-0.

 

 

Bortesupporterne fra tidligere hadde forelpig hatt en frustrerende aften, og frustrasjonen deres ble ikke mindre utover i en andre omgang. Deres helter hadde riktignok startet andreomgangen med gire opp ytterligere et hakk, og de 284 tilskuerne s n en kamp som utspilte seg i et forrykende tempo. De var nre p med en volley fra Callum Gardner, og da Alport-spiller Joe Howell tvang frem en god redning p motsatt banehalvdel var det kun en liten 'pustepause' i 1874-presset. Vertene var nrmest beleiret, men deres midtforsvar med Joe Minshall og Leon Ashman hadde god kontroll p det meste som kom inn i feltet. Imidlertid var nok Alport-spillerne n litt stresset, for de var slurvete og fikk lite til stemme fremover nr de vant ballen, slik at 1874 raskt vant den tilbake og kunne fosse fremover.

 

 

Det gjorde de gang p gang, men det ville seg ikke foran ml, og avslutningene gikk enten over eller utenfor, eller de ble reddet av Alport-keeper Parton. Sistnevnte leverte blant annet en glimrende redning da Taylor Kennerley hadde en avslutning som hadde kurs for nettmaskene. Det var ikke vanskelig skjnne bortefansens frustrasjon, men i det fjerde overtidsminuttet ble et innlegg fra Kazim Waite-Jackson styrt inn av innbytter Matty Beale, og de tilreisende jublet som om de hadde vunnet kampen. Det gjorde de faktisk nesten ogs, da Scott McGowan omtrent rett fra avspark fikk lpe bortimot uhindret inn i Alport-feltet og sende i vei et skudd som gikk via utsiden av bortre stolpe. Dermed endte det 1-1, og man kan jo bare undre seg over hvem som var mest tilfreds med poengdelingen. Fr kampen ville jeg sagt hjemmelaget, men med tanke hva som skjedde p overtid er jeg ikke like sikker.

 

 

Neste tog tilbake til Manchester var n ikke fr 22.43, og dermed var det bare smre seg med tlmodighet. En av representantene for hjemmelaget tilbd meg skyss til Crewe, men siden han frst mtte gjre unna visse plikter ville jeg uansett ikke rekke noe tidligere tog derfra, men havne p samme tog som det fra Whitchurch. Jeg takket uansett for tilbudet og spaserte i stedet inn i Whitchurch sentrum for sl i hjel litt tid med en pint p Last Orders. Da jeg etter hvert gikk tilbake til stasjonen registrerte jeg at toget n var meldt bortimot ti minutter forsinket, og stressnivet kte noe nr det n for alvor begynte spke for rekke siste buss ved retur til Manchester.

 

 

Mens jeg ventet p toget kom jeg for vrig i prat med en annen groundhopper som hadde vrt p kampen, og det viste seg vre en sveitser som psto ha truffet meg fr uten huske hvor det var. Da toget kom ble jeg sittende prate med ham inntil han med nske om en fortsatt god reise gikk av i Crewe. Selv hadde jeg hatt et lite hp da toget hadde tatt inn tid mellom Whitchurch og Crewe, men herfra ble det i stedet enda mer forsinket enn det hadde vrt, og vi endte opp med ankomme Manchester Piccadilly et kvarter forsinket. Det var nok til miste siste buss, og det er egentlig utrolig at man i en storby som Manchester skal kunne ankomme f minutter etter midnatt og bli stende fast uten kollektivtransport, men det var bare bite i det sure eplet. En taxi fra Manchester Piccadilly tilbake til hotellet kom p rett i underkant av 20, og det var ingen optimal avslutning p kvelden.

 


 

English ground # 488:
Whitchurch Alport v 1874 Northwich 1-1 (1-0)
North West Counties League Premier Division
Yockings Park, 20 August 2018
1-0 Arron Johns (21)
1-1 Matty Beadle (90+4)
Att: 284
Admission: 5
Programme: 2
Pin badge: 3 

 

Next game: 21.08.2018: Rochdale v Barnsley 
Previous game: 19.08.2018: Barry Town United v Bala Town 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Barry Town United v Bala Town 19.08.2018

 

Sndag 19.08.2018: Barry Town United v Bala Town

 

 

Jeg merket frst lite til det da jeg ankom Newport stasjon denne sndagsmorgenen, men da jeg kom meg ned p perrongen rdet snart det komplette kaos. Informasjonstavlene viste plutselig forsinkelser p nesten samtlige tog, uten angi hvor store forsinkelsene var, og ansatte kom for fortelle at en 'maskin' brukt til vedlikehold av Severn-tunnelen hadde havarert der nede i tunnelen slik at den sperret for togene som skulle til og fra England. Dette hrtes umiddelbart ut som noe som ville komme til ta lang tid, og de ansatte gjentok at de ikke kunne si noe sikkert om forsinkelsen rene tidsmessig men at dette fort kunne vre en situasjon der det var snakk om timer. Det passet drlig siden min plan hadde vrt dra til Bristol og slenge fra meg bagasjen for deretter returnere til Wales og min planlagte kamp i Barry.

 

 

En dry halvtime senere var det fortsatt ingen endring i situasjonen, og under en rykepause p utsiden bestemte jeg meg for heller dra vestover med frste tog, og 09.33-toget mot Milford Haven som kom nordfra (og dermed ikke hadde blitt hindret i Severn-tunnelen) fraktet meg til Cardiff Central der den nye planen var finne et sted oppbevare bagasjen i noen timer. Dette er jo ikke alltid s enkelt i UK, takket vre blant annet IRA (selv om noen mener dette kun er en drlig unnskyldning man fortsatt bruker), og ved Cardiff Central er det ingen slike fasiliteter. Internett fortalte at det skulle vre finnes noe ved stasjonen Cardiff Queen Street, men etter ha slept med meg bagasjen dit opp fant jeg ut at det ikke stemte. Utrolig at det skal vre s vanskelig i den strste byen i Wales, s jeg ga midlertidig opp og benyttet i stedet anledningen til f i meg en frokost ved The Central Bar.

 

 

Da siste bit av black pudding ble slukt, hadde jeg egentlig bestemt meg for ta toget fra Queen Street rett til Barry - med bagasjen. Men da toget ble stende vente en stund p Cardiff Central ombestemte jeg meg og gikk av for slepe med meg bagasjen ut av stasjonen, forbi Principality Stadium, over elven Taff og opp til River House, der jeg visste at de i tillegg til hotellvirksomhet tilbd bagasjeoppbevaring ogs for personer som ikke var gjester der. Mon tro om det var 13 jeg betalte, men med mangel p konkurranse i en s stor by s blir det jo slik, og saken var i hvert fall ute av verden i noen timer slik at jeg kunne returnere til Cardiff Central for sette meg p 11.55 toget som brukte nyaktig 23 minutter til Barry.

 

 

Barry ligger helt sr i Wales, ut mot Bristolkanalen, og er administrasjonssenter for grevskapet Vale of Glamorgan. Det var opprinnelig en liten fiskerhavn, men vokste voldsomt etter at den i 1880 ble utskipningshavn for kull. Etter en stor utbygging av Barry Docks hadde byen i rene fr frste verdenskrig faktisk blitt verdens strste eksportr av kull. Etter hvert som ettersprselen etter kull sank, forsvant ogs mye av denne inntektskilden. Barry har 'spist opp' sine naboer Cadoxton, Barry Island og Sully, og er i dag den sjette strste byen i Wales, med et innbyggertall som har passert 50 000. Det er i dag ogs en seaside resort der folk kommer for forlyste seg p strendene eller p fornyelsesparken Barry Island Pleasure Park.

 

 

Selv hadde jeg ingen slike planer, og da det n hadde begynt regne litt var det mer aktuelt ske ly p puben The Sir Samuel Romelly mens den lille skuren ga seg. Jeg hadde fortsatt godt med tid fr dagens kamp skulle ha avspark klokka 14.30, og hadde derfor tid til ytterligere en pitstop, men jeg gikk rundt et kvarter langs Broad Street og Holton Road fr jeg kom til neste vanningshull som var The Buck. Etter en pint her var det bare ta fatt mot oppoverbakkene mot dagens kamparena Jenner Park, der jeg med rundt tre kvarter til avspark ankom og kunne betale meg inn med 7. Et eksemplar av dagens kampprogram ble ogs mitt for 2 fr en av karene i inngangspartiet pekte meg i retning av klubbhuset p motsatt kortside.

 

 

Barry Town United har rtter tilbake til en klubb som i 1892 ble stiftet under navnet Barry and Cadoxton District, men som skiftet navn en rekke ganger fr det i 1912 ble innkalt til mte p en lokal pub. Der ble Barry AFC stiftet, og som en rekke andre walisiske klubber i regionen skte de seg til den engelske pyramiden der de fikk innpass i Southern League. Da denne ligaen startet opp igjen etter frste verdenskrig (der klubbens kaptein var blant de mange som mistet livet i slaget ved Somme), ble den snart raidet av Football League som hentet opp samtlige klubber fra Southern Leagues toppdivisjon til sin nye tredjedivisjon. Southern League opererte deretter en periode med en engelsk og en walisisk avdeling, og vren 1921 vant Barry den sistnevnte. Samtidig skulle Football League utvide ytterligere med ha regionale tredjedivisjoner, og Barry hpet at de skulle bli valgt inn.

 

 

Det ble de ikke, og i tillegg mtte de se at den ren tilfalt et Aberdare Athletic som hadde endt p plassen bak. Klubben ble i over 60 r vrende i Southern League, som i 1937 gikk bort fra modellen med en egen walisisk avdeling. Etter annen verdenskrig tok klubben navnet Barry Town samtidig som Southern League gikk over til n toppdivisjon, og klubben registrerte sin beste plassering i denne ligaen med en femteplass i 1946. Klubben rykket i 1960 ned i Division One, og befant seg ofte p nedre del av tabellen inntil de i 1982 forlot Southern League. Det var problemer med flomlysene som ikke oppfylte Southern Leagues krav, og klubben tok reservelagets plass i Welsh League. Det sier kanskje litt om nivforskjellen den gang at Barry Town deretter vant denne ligaen seks ganger p sju sesonger i perioden 1983-1989 fr de returnerte til engelsk fotball etter ha utfrt de ndvendige oppgraderinger.

 

 

Det ble fire nye sesonger i Southern League Midland Division, men den siste av disse mtte spilles i eksil hos Worcester City(!) da de var en av tte klubber som nektet etterkomme det walisiske forbundets ordre om at walisiske klubber i engelsk fotball (med unntak av Cardiff City, Swansea City og Wrexham, som spilte i Football League) skulle returnere til walisisk fotball for ta plass i den nye nasjonale toppdivisjonen League of Wales (i dag Welsh Premier League). Disse tte fikk navnet the Irate Eight, men de ble snart redusert til fem klubber som n be nektet av FAW spille p walisisk jord s lenge de spilte i den engelske pyramiden. Etter en sesong i eksil valgte ogs Barry Town etterkomme kravet, men mtte n nye seg med ta plass p Welsh League Division One; niv to. Dette betd for vrig ogs at de ikke lenger vill kunne delta i den engelske FA Cupen som de hadde vrt et fast innslag i (med 2. ordinre runde som bestenotering).

 

 

Vren 1994 hadde de p frste forsk sikret seg opprykk til en walisisk toppdivisjon de snart skulle dominere. Etter ha debutert med en sjuendeplass fulgte tte sesonger som endte med hele sju ligatitler og en andreplass, fem titler i den Welsh Cup, fire ligacup-titler og flere mindre cuptitler. Barry Town dominerte totalt den walisiske fotballen, og det frte jo ogs til at de var fast innslag i europacupene, der de i 1996/97-utgaven av UEFA Cupen slo ut bde latviske Dinaburg og ungarske Budapest Vasutas fr det ble stopp mot Aberdeen i frste ordinre runde. Fem r senere ble de frste klubb fra League of Wales til avansere i Champions League da de slo ut FK Shamkir fra Aserbajdsjan, men det ble naturlig nok stopp mot Porto i neste runde, selv om de faktisk vant hjemmekampen 3-1.

 

 

Til tross for sin hjemlige dominans klarte klubben havne i konomiske problemer, og sommeren 2003 ble de satt under administrasjon. Det frte selvsagt til en spillerflukt, men de fikk til slutt en ny eier i Stuart Lovering. Lite visste man om hva man hadde i vente, men hans vanstyre kan sikkert leses mer om andre steder. Ett r etter ha vunnet bde serien og den gjeveste cupen, rykket Barry Town ned som tabelljumbo. I 2007 ble det ny jumboplass og ytterligere nedrykk til Welsh League Division Two, og selv om de returnerte p frste forsk, var ikke alt som det skulle vre. Lovering, som var i stadig konflikt med supporterne truet stadig med trekke klubben fra ligaspill, og da han p tampen av 2012/13-sesongen gjorde alvor av truslene svarte supporter-komiteen (som da faktisk hadde ansvar for fotballdelen) med ta navnet Barry Town United for signalisere at de sto samlet mot hans avgjrelse.

 

 

FAW hadde n bestemt at klubben skulle kastes ut av Welsh League, og da de skulle behandle en anke, brukte de fem minutter p opprettholde sin dom. Saken gikk faktisk til det ordinre rettssystemet, og til slutt var det en hyesterettsdommer i Cardiff som avgjorde at FAW ikke hadde sitt p det rene og ga klubben fullt medhold. Likevel mtte de starte opp i Welsh League Division Three, men med to strake opprykk var de tilbake p niv to, og divisjonstittelen i 2017 betd tre opprykk p fire r og en retur til Welsh Premier League. Barry-klubben er tilbake; n under navnet Barry Town United. Og da de markerte sin retur til toppdivisjonen med en sjuendeplass forrige sesong, er det kanskje bare starten p noe veldig bra? Det vil tiden vise, for det er jo en litt annen situasjon i WPL enn i deres gullalder.

 

 

Oppe i klubbhuset fikk jeg meg litt flytende forfriskninger som jeg nippet til mens jeg bladde i det gode programmet, og ellers fikk jeg her tak i bde en stensil med lagoppstillingene og en pin til min samling, og kunne reflektere over at Jenner Park var et noks fint sted se fotball til tross for at sine lpebaner. Ikke minst likte jeg mten man har bygget inn det fine klubbhuset i skrningen bak det ene mlet, slik at man derfra har panoramautsikt over banen bde fra innsiden og utsiden. Dette har vrt klubbens hjemmebane helt siden 1913 da de ble skjenket tomta av Jenner-familien som stadionet n er oppkalt etter. Siden den gang har den gjennomgtt flere oppgraderinger og ombygginger, men i dag har man moderne sittetribuner p begge langsidene. P den ene siden har man bygget en tribune inn i skrningen, og denne skal stamme fra siste halvdel av 1980-rene. P motsatt langside kom ytterligere en tribune til p midten av 1990-rene.

 

 

Kanskje er det ogs litt historisk grunn, for Jenner Park var i 1949/50-sesongen sted for Wales' frste kamp under flomlys da Barry Town mtte Newport County. Tilbake i 2018 var det denne dagen Bala Town som kom p besk fra det nordvestlige Wales. Gjestene hadde helgen fr seriepnet med seier 2-1 mot Carmarthen Town, og en av deres spillere hevdet i programmet at de satset p utfordre TNS (The New Saints) i kamp om tittelen. Her har vi noe av problemet i den walisiske toppdivisjonen, for det er f som tror p ramme alvor at noen andre enn TNS skal g mot sin trettende WPL-tittel, og sin ttende strake. Ikke bare er de det eneste laget i WPL som hrer hjemme i England, for de er ogs den eneste profesjonelle klubben i den walisiske pyramiden. Det var nettopp TNS som hadde banket Barry 5-1 helgen fr, og det er kanskje et tegn om hva som igjen vil skje i toppen denne sesongen, der det minner mest om Rosenborgs totale dominans her hjemme p berget.

 

 

I den forbindelse hjelper det vel heller ikke akkurat at man har valgt degradere forrige sesongs toer Bangor City da de ikke fikk fornyet lisens, men det har vel vrt litt typisk walisisk fotball at slikt ofte avgjres med andre kriterier enn det sportslige. Det skal det nok ogs bli mer av etter denne sesongen, da man skal gjennomfre frste ledd i en stor omstrukturering av den walisiske pyramiden. Det kunne jeg lese mer om i magasinet Welsh Football som ble solgt for 3 av en representant som beveget seg rundt p anlegget, og dette ble der beskrevet p en god mte. Da jeg etter hvert var p vei ut av klubbhuset traff jeg uventet p et kjent fjes da groundhopperen Jack Warner (ikke identisk med den korrupte FIFA-pampen) som hadde lokket med seg dama p langhelg i Wales. Hun hadde visst ikke vrt srlig imponert over at han hadde klart finne seg fotballkamper samtlige dager, s hun var muligens i ferd med ta sin hevn med litt shopping mens Jack hadde funnet selskap i Michael Squires som ogs er et kjent fjes i groundhopper-miljet.

 

 

Forrige sesongs mter skal ha vrt de frste mellom Barry Town United og Bala Town, og Bala hadde den gang vunnet ved begge anledninger. Barry-manager Gavin Chesterfield gjorde kun ett bytte p laget som hadde ftt unngjelde mot TNS i utkanten av Oswestry en ukes tid tidligere, men det s ut til at hans utvalgte skulle f en ny tff oppgave da Bala-kaptein Chris Venables headet inn 0-1 fra et frispark i kampens tolvte minutt. The Lakesiders hadde ftt en god start, men hjemmelaget sto imot og slo tilbake tjue minutter senere da Jonathan Hood utlignet til 1-1. Det jeg frst trodde var et innlegg hardt foran ml gikk i stedet inn i bortre hjrnet. Barry kunne deretter tatt ledelsen da fullstendig hplst forsvarsspill endte med at Kayne Mclaggon vant ballen fra en forsvarer som p dd og liv skulle prve drible seg ut av trbbel. Avslutningen endte i nettveggen, men Barry tok likevel ledelsen rett fr pause da Thomas Fry p overtid sendte et frispark rett i ml bak Bala-keeper Ashley Morris som kanskje burde reddet selv om det var godt plassert.

 

 

Etter en svipptur opp i klubbhuset kunne jeg komme ut igjen med en Bovril mens jeg s lagene igjen entre gressmatta (dvs kunstgresset, som de dessverre la om til for et par r siden), og jeg befant meg tilfeldigvis i perfekt posisjon da Barry igjen hadde ballen i nettet og linjemannen satt en stopper for jubelscenene med vinke for en offside - svrt tvilsomt for si det mildt, for jeg er selv overbevist om at en av forsvarerne opphevet offsiden med god margin. S heldige var ikke Bala da Sean Smith fikk sitt andre gule kort med et dryt kvarter igjen, og gjestene mtte fullfre med ti mann. Det hindret de ikke i utligne i det 82 minutt, og igjen var det kaptein Venables som gikk foran som et eksempel og headet inn et frispark. 2-2, og n var jeg nok ikke alene om fle at det gikk mot poengdeling.

 

 

Det skulle dog bli mer drama, for fire minutter senere ble et innlegg sltt inn i Bala-boksen. Innbytter Clayton Green traff ikke ballen med pannebrasken, og den spratt i stedet opp i overarmen p Kayne Mclaggon og inn i ml. Til tross for elleville protester fra Bala-spillerne sto dommeren ved sin avgjrelse om godkjenne, og det sto 3-2. Fr man rakk ta avspark hadde Evan Horwood protestert p seg et gult kort nummer to, og ikke lenge etter fikk han utrolig nok selskap av tomlsscorer Venables som led samme skjebne slik at Bala Town faktisk avsluttet kampen med kun tte spillere. Foran 432 tilskuere endte det ogs 3-2, og etter en spennende kamp valgte jeg raskt gjre en forsk p tilbakelegge distansen til Barry Docks stasjon p 12 minutter snarere enn de 16 minuttene Google Maps anslo. Det klarte jeg til og med med et par minutters margin, slik at jeg kom meg tilbake til Cardiff med 16.33-toget.

 

 

Der fikk jeg plukket opp bagasjen fr jeg unnet meg en middag p Wetherspoons-puben The Prince of Wales. Heller ikke her hadde de sin flaming dragon curry til tross for at den str p den walisiske menyen, men jeg fikk da dyttet innp noe mat fr jeg tok 18.10-toget stover til Bristol Temple Meads. Jeg hadde betalt 36 for overnatting p Premier Inn-hotellet ved Finzels Reach, men frst mtte jeg orientere meg frem dit via en labyrint av sperringer og provisoriske gangveier. Etter ha sjekket inn var det p tide med noe jeg virkelig hadde sett frem til, nemlig et besk p The Apple. Dette er en lekter som er ombygget til pub, og ikke helt unaturlig for denne del av landet s har de cider som sin spesialitet. Smaksprven var s god at jeg valgte meg en pint Freakshow, og det er den beste jeg har ftt p evigheter. The Apple var i det hele tatt allerede en av turens hydepunkter, og det var ikke engang en fotballkamp! Etter to pfyll i glasset var det litt motvillig at jeg inns at det var p tide forlate denne perlen ved Avons bredd, men det ble ogs en rliten svipptur innom The Kings Head fr jeg tok kvelden.

 


 

 

Welsh ground # 7:
Barry Town v Bala Town 3-2 (2-1)
Welsh Premier League
Jenner Park, 19 August 2018
0-1 Chris Venables (12)
1-1 Jonathan Hood (33)
2-1 Thomas Fry ( 45+2)
2-2 Chris Venables (82)
3-2 Kayne Mclaggon (86)
Att: 432
Admission: 7
Programme: 2
Pin badge: 3 

 

Next game: 20.08.2018: Whitchurch Alport v 1874 Northwich 
Previous game: 18.08.2018: Fareham Town v Shaftesbury 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Fareham Town v Shaftesbury 18.08.2018

 

Lrdag 18.08.2018: Fareham Town v Shaftesbury

 

 

Da jeg for noen r siden hadde brukt Abbey Guest House i Norwich som base i forbindelse med kamp hos Thetford Town og morgen etter skulle med et grytidlig tog for gjeste Blackpool Wren Rovers, hadde fruen i huset insistert p st opp i otta for servere meg frokost nesten to timer fr frokostserveringen egentlig skulle starte. Denne gang hadde hun igjen insistert p at jeg mtte f meg litt mat fr jeg sjekket ut, selv om hun denne gang slapp unna med fremskynde frokostserveringen med en halvtime. Jeg hadde denne dagen sett frem til beske Dodworth Miners Welfare som etter to strake divisjonstitler og opprykk skulle spille sin frste kamp i Sheffield (& Hallamshire) County Senior League Premier Division, og frste etappe p veien dit skulle g til Peterborough med 07.57-toget.

 

 

Det var et enormt lykketreff at jeg tilfeldigvis sjekket Twitter fr jeg gikk ned til frokost, for jeg registrerte da at jeg siden kvelden fr hadde ftt en melding fra Dodworth MW. Jeg m jo bare takke de for at de faktisk tok seg bryet med kontakte meg personlig etter ha sett mine planer om et besk, men det var nedslende nyheter de kom med. Deres kamp mot Frecheville Davy var nemlig avlyst da bortelaget ikke klarte stille lag (Dodworth MW ble tildelt seieren p walkover). Irriterende bde for meg og for Dodworth MW som jeg vet hadde gledet seg stort til denne kampen, men jeg slapp i hvert fall gjre en bomtur og til Barnsley-utkanten for deretter finne ut dette etter ankomsten der. S takk igjen til Dodworth MW, men n mtte jeg noks raskt legge nye planer for dagen.

 

 

Siden det var lrdag var det heldigvis et utall av muligheter, men overnatting var med tanke p dagen etter booket i Newport, slik at jeg mtte dra med meg bagasjen p kamp og deretter ta meg dit. Jeg m vel etter hvert kalle meg en gammel ringrev i 'faget', og av erfaring hadde jeg selvsagt laget en egen liste over alternative kamper i flge noe slikt skulle skje. Skulle jeg kanskje benytte anledningen til beske Littletown? Kanskje et besk hos Wimborne Town, der en tidligere avlysning har irritert meg i lang tid? Hva med en reisemessig mer praktisk lsning med kamp hos Mangotsfield United? Eller kanskje skulle jeg bare benytte anledningen til fullfre Conference Premier med kamp hos Barnet? Og nede p srkysten har jeg i lengre tid mer eller mindre lovet min groundhopper-kompis Paul 'Splodge' Proctor beske Fareham Town der han er klubbsekretr. Jeg hadde etter hvert en lang liste vurdere over frokost.

 

 

Da jeg trasket ned til Norwich stasjon hadde jeg fortsatt ikke bestemt meg, men Littletown fristet veldig. 'Problemet' der var at jeg hadde planlagt et besk der senere p turen, og selv om den kampen hadde forsvunnet fra terminlistene hadde jeg et naivt hp om at det skulle vise seg vre en feil. Samtidig ville det by p en noe kronglete reise ned til Newport etter kamp og en noks sen ankomst. Jeg fant ut at jeg frst mtte bestemme meg om jeg skulle dra mot nord med det planlagte toget eller finne meg noe i sr og heller ta 08.00-toget mot London. Etter en siste indre debatt med meg selv valgte jeg det siste, selv om Littletown-alternativet fortsatt spkte i bakhodet mens jeg toget mot London. P veien inn til metropolen bestemte jeg meg ogs for g for Fareham-alternativet.

 

 

Etter at tuben hadde tatt meg fra Liverpool Street til Farringdon kunne jeg der hoppe p toget som skulle ta meg s langt som til East Croydon, og det skulle ikke vre siste gang jeg denne dagen reflekterte over at det britiske togtilbudet synes bli drligere mens prisene stiger og stiger. Det er overhodet ikke vanskelig forst de fortvilte pendlerne som klager over skyhye priser for en hpls service der de sjelden eller aldri fr en sitteplass p sin vei til eller fra jobb. Tolv vogner som alle var totalt stappfulle kom seg til slutt til frem til East Croydon, og etter det forelpig siste togbyttet der fikk jeg en langt mer behagelig reise til Fareham, der jeg steg av ti minutters tid etter at klokka hadde passert halv ett.

 

 

Fareham er en markedsby i den srlige delen av grevskapet Hampshire. Med en beliggenhet mellom Portsmouth og Southampton har den kanskje en tendens til bli litt glemt og havne i skyggen av sine strre naboer, men har opplevd sterk vekst - ikke minst etter utstrakt boligbygging i 1960-rene. Leiren her har ogs gjort Fareham kjent for produksjon av blant annet teglstein som eksempelvis er brukt til bygge Royal Albert Hall. Innbyggertallet i selve Fareham by skal vre bortimot 45 000, og byen er ogs hjemsted for den britiske marinens sjkrigsskole med over 2 000 elever. For min del tok trasket jeg inn i sentrum og stakk innom pubene The Lord Arthur Lee og The Crown Inn fr jeg praiet en taxi til Fareham Towns hjemmebane Cams Alders.

 

 

Etter at drosjekusken hadde skysset meg til kamparenaen gikk jeg for betale meg inn, og karen som bemannet inngangspartiet rakk ikke engang be om de 6 fr jeg hrte en kjent stemme et sted lenger der inne: Hold on, just let him in. Rsten tilhrte naturligvis Splodge som hadde registrert endringene i mine planer og n kunne nske meg velkommen til Cams Alders med et hp om at jeg hadde bragt klubben litt hell. Han kom ut for en liten prat og pekte ut baren og et par andre fasiliteter fr han returnerte til sine arbeidsoppgaver. Mitt inntrykk er at en klubbsekretr alltid har nok drive med, og p kampdagene fremstr de for meg ofte som den virkelige drivkraften i sine klubber. Jeg har tidligere opplevd Splodge i sitt virke p bortebane, men n var han som en del av vertskapet naturlig nok langt mer travel.

 

 

Fareham Town ble stiftet i 1947 som et resultat av at tre lokale klubber slo seg sammen, og de startet opp i den ikke lenger eksisterende Hampshire League. Der spilte de seg snart opp i toppdivisjonen, og i lpet av 1960-rene vant de denne seks ganger p tte r - inkludert fem r p rad i perioden 1962-1967. Ytterligere to titler fulgte i 1970-rene fr de i 1979 fikk ta steget opp i Southern League. Tre r senere ble de flyttet opp i ligaens Premier Division i forbindelse med en omstrukturering, og ttendeplassen i debutsesongen 1982/83 str fortsatt som deres beste ligaplassering. P denne tiden var det ogs en lokal fotballegende som startet sin seniorkarriere hos nettopp Fareham Town, og Steve Claridge burde jo vre et kjent navn for de fleste som har fulgt med p engelsk fotball.

 

 

The Creeksiders var etter dette et noks fast innslag p nedre halvdel av Premier Division-tabellen, men i lpet av 1980-rene spilte de seg ogs frem til FA Cupens frste ordinre runde ved fire anledninger. Nrmest ytterligere avansement kom de i 1988/89 da de holdt Torquay United til 2-2 borte fr det ble et knepent 2-3-tap i omkampen. Enda mer imponerende var det kanskje da de to sesonger tidligere spilte seg helt frem til semifinalene i FA Trophy etter ha sltt ut klubber som Scarborough og Barnet. Farehams hjemmekamp i semifinalene ble spilt p The Dell i Southampton, og det var den senere vinneren Kidderminster Harriers som omsider ble for sterke og vant 2-0 sammenlagt.

 

 

Nedrykket fra Southern League Premier Division kom i 1989, og deretter fulgte ni sesonger i det som da het Southern League Southern Division fr de etter 1997/98-sesongen av konomiske grunner valgte si fra seg plassen og bli frivillig flyttet ned til Wessex League. Den ligaen som den gang kun hadde n divisjon har senere utvidet, men Fareham Town befinner seg fortsatt i dens toppdivisjon. Det har tilsynelatende aldri vrt noen fare for at de skulle returnere til Southern League, for med femteplassen i 2002/03 som beste ligaplassering siden den frivillige degraderingen har de heller tilbragt de fleste av sesongen siden den gang som en slags middelhavsfarer som ved et par anledninger har vrt nrmere ytterligere nedrykk.

 

 

Jeg hadde slengt fra meg bagen inne i baren som jeg fikk inntrykk av var en uavhengig bedrift med navnet The Venue. Der s det mest ut som om man gjorde klart til en senere bryllupsfeiring, men jeg fikk alts plassert bagen i et hjrne til de var klare for pne. I mellomtiden tok jeg en runde for kikke meg litt rundt p anlegget som har vrt Fareham Towns hjemmebane siden 1975. Cams Alders domineres av den store hovedtribunen som str midt p den ene langsiden. Dette er en opphyet sittetribune som entres via trapper i forkant, og dette er anleggets eneste tribune med hard standing rundt resten av banen, selv om det noen meter lenger bort er et overbygg som gir tak over hodet til de som velger st der litt tilbaketrukket fra banen. Laglederbenkene er p motsatt langside.

 

 

Grunnen til at hovedtribunen er litt tilbaketrukket skal for vrig vrt at man i 1980-rene anla en slags lpebane rundt banen. Selv om denne for lengst er fjernet og at man skal ha flyttet gjerdene nrmere banen igjen, ser det litt snodig ut med den pne plassen foran tribunen, men den tar seg flott ut og da jeg senere gikk en liten tur opp der i lpet av kampen kunne jeg ogs konstatere at man har god utsikt derfra. Da de hadde ftt pnet og ftt fart p tappekranene p The Venue fikk jeg kjpt meg en pint og tok den med p 'balkongen' p utsiden der jeg ogs kunne ta en kikke i programmet plydende 1 som jeg selvsagt hadde sikret meg ved min ankomst. Tavla med lagoppstillingene ble snart satt opp av Splodge, og jeg fikk litt skjenn da jeg gikk dit bort med pinten i hnden, s jeg fr bare beklage igjen overfor Splodge at jeg ikke var klar over at slikt var bannlyst utenfor The Venue og dens 'balkong'.

 

 

Splodge var ogs mannen bak kampprogrammet, og jeg likte hans egen groundhopper-spalte der han synset rundt sitt nylige besk til Atherstone Town og deres herlige stadion. Jeg likte meg da godt her ved Cams Alders ogs, men i programmet s jeg ogs forklaringen p Splodge sitt nske om at jeg skulle bringe de litt hell. Fareham Town hadde tapt samtlige av sine tre kamper hittil; to i ligaen, og senest en FA Cup-exit hjemme mot Frimley Green fra et niv lavere (CCL 1). N var det igjen ligaen det gjaldt nr de skulle opp mot et Shaftesbury som hadde n seier og n uavgjort i sine to frste ligakamper. Splodge var forsiktig optimist og hpet de i dag ville klare omsette sine sjanser, for det hadde de penbart slitt med hittil. P sprsml fra meg utropte han for vrig Sholing til ligafavoritt denne sesongen.

 

 

Det dro seg mot kamp og lagene kom omsider ut p banen slik at dommeren kunne blse i flyta og signalisere starten p kampen. I lpet av den frste omgangen skulle jeg med selvsyn f se hva Splodge mente da han snakket om omsette sjansene, og det tok ikke spesielt lang tid fr jeg skjnte hvor skoen trykket. Fareham Town leverte rett og slett en liten oppvisning i sjanseslseri, og allerede i kampens frste minutt kunne de tatt ledelsen da Ash Tattersall s sitt skudd bli reddet av Shaftesbury-keeper John Hill. Litt senere hadde de en dobbeltsjanse, men mens skuddet fra Bryn Mckie ble blokkert gikk returen fra Gary Austin rett p keeper. Ogs Tom Settle, Iamin Jatta og Curt Robbins hadde muligheter uten f ballen i ml, mens Shaftesbury ikke skapte stort. Fareham-keeper Derek Harding hadde en noks rolig dag p jobb s langt, selv om han hadde mttet i aksjon p et skudd fra Aaron White tidligere i omgangen.

 

 

Det var etter hvert noks utrolig at det sto 0-0 til pause, for Fareham burde gtt i garderoben med et par mls ledelse. Helt i starten av andre omgang var det i stedet Shaftesbury som nesten tok en sjokkartet ledelse mot spillets gang da Dan O'Sullivan sendte i vei et skudd som smalt i tverrliggeren. Deretter var vi tilbake i sporet fra fr pause, og Fareham-sjansene kom og gikk p lpende bnd uten at det ble nettsus. Det ville nrmest vrt fullstendig utrolig, men jeg begynte faktisk lure p om dette virkelig kunne ende mllst. Timen var spilt, og jeg hadde ikke fr tenkt tanken fr Iamin Jatta omsider fant nettmaskene med et skudd som snek seg inn bak Shaftesbury-keeperen. En meget fortjent ledelse, og jubel i Fareham-leiren.

 

 

Hjemmefolket fikk seg nok en stkk da Taoufik Ben Salem traff tverrliggeren like etter, og det var nok noen nerver ute og gikk - i hvert fall blant de som s p - da gjestene faktisk begynte presse litt p og skapte flere halvsjanser. Derfor var det nok en lettelse for de rde og svarte da de doblet ledelsen med dryt fem minutter igjen av ordinr tid. Gary Austin hadde iflge Splodge nylig takket nei til en overgang til en strre klubb i Wessex League, og det var han som n lurte offsidefella, rundet keeper og fastsatte sluttresultatet til 2-0. De 85 tilskuerne hadde ftt se Fareham sikre sine frste poeng for sesongen, uten at jeg skal hevde at det var min tilstedevrelse gjorde susen. Dagen hadde ftt en litt uheldig start, men med besket i Fareham ble det en trivelig dag likevel. Jeg takket Splodge for gjestfriheten og fulgte hans anvisning da jeg spaserte mot stasjonen. Etter en pint p The Buccaneer satt jeg meg p 17.47-toget til Cardiff.

 

 

Jeg skulle som tidligere nevnt av i Newport, men togturen som opprinnelig skulle ta dryt to og en halv time var mer enn lang nok da jeg igjen fikk erfare den negative siden med togreiser i UK. Et fullstendig overfylt tog (med blant annet et stort antall Portsmouth-supportere i mulig eksil som skulle hjem etter deres hjemmekamp) ble stadig mer forsinket da det var s fullt at noen titalls personer p hver stasjon frst mtte g av for slippe av passasjer som skulle av for s g p igjen. Det hjalp heller ikke at de deretter mtte begynne med toalettpauser p stasjonene fordi alle togets toaletter n var fulle! Det var en direkte befrielse omsider kunne g av i Newport, der vi ankom noe forsinket litt fr klokka ni.

 

 

Jeg kunne sikkert ha segnet om i senga da jeg snart sjekket inn p Queens Hotel, som er en Wetherspoons-pub med hotelldrift, men jeg var skrubbsulten og flte n behov for en sen pubmiddag. Dette mltidet ble inntatt p The John Wallace Linton fr jeg bare mtte g en liten tur for sjekke ut mikropuben The Cellar Door som jeg ikke hadde ftt tid til ved forrige overnatting i Newport noen dager tidligere. P vei tilbake derfra klarte jeg heller ikke motsto en ny liten tur innom The Lamb der jeg n visste at de hadde Rattler i en av tappekranene. Vel, det er vel menneskelig la seg friste innimellom. Og det ble da ogs med den ene fr jeg returnerte til min base etter nok en lang dag. Dagen derp skulle alts by p en ny dose med walisisk fotball.

 


 

 

English ground # 487:
Fareham Town v Shaftesbury 2-0 (0-0)
Wessex League Premier Division
Cams Alders, 18 August 2018
1-0 Iamin Jatta (63)
2-0 Gary Austin (85)
Att: 85
Admission: Let in for free (normally 6)
Programme: 1
Pin badge: 4 

 

Next game: 19.08.2018: Barry Town United v Bala Town 
Previous game: 17.08.2018: Wroxham v Great Yarmouth Town 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Wroxham v Great Yarmouth Town 17.08.2018

 

Fredag 17.08.2018: Wroxham v Great Yarmouth Town

 

 

Det er s deilig nr forsinkelser p jernbanenettverket for en gangs skyld gr i din favr. Det var tilfelle da jeg denne formiddagen foretok et togbytte i Peterborough. Men dagen hadde startet ved Larchwood Hotel i Scunthorpe, der jeg vknet og husket at jeg i lpet av natten ogs hadde vknet med voldsom hjerteklapp. Jeg flte meg imidlertid frisk n, og etter at verten hadde servert meg frokost gikk jeg for ta 09.08-toget den korte veien til Doncaster, der frste togbytte ble foretatt. S tilbake til Peterborough, der vi ankom i henhold til ruteplanen klokka 10.46 - ett lite minutt etter at toget til Norwich skulle ha gtt. Sistnevnte tog var imidlertid over et kvarter forsinket, s da slapp jeg enn 55 minutters ventetid i Peterborough og kunne i stedet hoppe p det forsinkede toget.

 

 

Til tross for at man aldri klarte hente inn noe av tiden - snarere tvert imot - betd det at jeg ankom Norwich lovlig tidlig da jeg steg av jernhesten der rundt klokka halv ett. Det var to timer til innsjekking, og selv om vertskapet ved Abbey Guest House har vist seg usedvanlig hjelpsomme tidligere, ville jeg ikke vre altfor frekk. I tillegg var vret s deilig at jeg rett og slett trasket over veien og slo meg ned p uteserveringen til puben Compleat Angler, der jeg koste meg med en pint i trivelige omgivelser mens svanene svmte forbi p elven Wensum. Etter en times tid der dro jeg bagasjen med meg til min base, der jeg hadde betalt 38 for kost og losji, og den asiatiske frkna i huset var like blid og hjelpsom som alltid og sjekket meg raskt inn med et bredt smil.

 

 

Under planleggingsstadiet hadde jeg en stund vurdert et besk til walisiske Aberystwyth Town denne dagen, men samtidig som det ville medfre en grytidlig start og lang reise dagen etter, samt at jeg ogs vurderte deres fredagskamp to uker senere, lot jeg meg friste av muligheten til beske Wroxham. Derfor ble det alts en tur til Norfolk denne dagen, med Norwich som base. Jeg var snart p farten igjen da jeg skulle ha tog opp til Wroxham, men frst var det greit f seg litt mat i skrotten. P The Queen of Iceni viste Wetherspoons-pubene seg igjen fra skyggesiden. Denne gang hadde de riktignok det jeg bestilte, men det ble levert til nabobordet der et fjols akkurat rakk delegge maten ved drukne den i ketchup fr han oppdaget at det ikke var det han hadde bestilt. Jeg ble utrolig nok spurt om jeg ville ha den, men det fr vre mte p hva jeg spiser, s jeg mtte pent vente p ny porsjon.

 

 

Det gjorde at det planlagte besket ved en annen pub mtte utg, og jeg mtte i stedet komme meg tilbake til Norwich stasjon for komme meg med 15.45-toget. Det brukte et kvarter opp til stasjonen Hoveton & Wroxham, og som navnet tilsier betjener den begge disse landsbyene som har vokst sammen. Disse ligger rundt halvannen mil nordst for Norwich, og har vokst sammen i en slik grad at det for utenforstende kan vre litt vanskelig vite hvor grensen gr. Wroxham hadde ved siste folketelling rett i overkant av 1 500 innbyggere mens Hoveton hadde et par hundre mer. Vi befinner oss her i omrdet kalt The Broads, som er et 300+ kvadratmeter stort omrde med et nettverk av elver og innsjer. Dette fikk i 1988 beskyttelsesstatus som likestiller det med nasjonalparkene.

 

 

Det litt snodige her er at majoriteten av innsjene ikke er naturlige, men oppsto som en flge av oversvmmelser da det tidligere ble drevet utstrakt utvinning av torv i dette omrdet. Det skal ha vrt romerne som begynte bruke torven som brensel, men senere ble det 'big business' da selv lokale klostre i middelalderen gjre gode penger p handel med torven. Havnivet steg til tross for bygging av diker og andre hindringer, og landskapet forandret seg til det vi ser i dag. Omrdet er n et populrt omrde for btferdsel, og tiltrekker seg en god del turister. Elven Bure er egentlig grensen mellom Hoveton - der bl.a togstasjonen ligger - og Wroxham, men sentrumsomrdet som de nrmest deler p Hoveton-bredden av elven kalles faktisk ofte Wroxham, og det bidrar nok til forvirringen.

 

 

Det var ogs der jeg fant frem til puben The Kings Head som falt godt i smak hos undertegnede. I krysset omtrent rett utsiden av denne puben kunne jeg se en annen kuriositet ved dette stedet. Roys of Wroxham pberoper seg vre verdens strste landsbybutikk, og det var ikke vanskelig se at Roy-familien eier det meste av butikker her. Det var Roy's kolonial, Roy's leketysbutikk, Roy's apotek etc etc. Roy eide tilsynelatende ikke The Kings Head, og p uteserveringen der satt jeg meg ned med utsikt mot elven for skrive et par postkort. Jeg burde nok blitt p The Kings Head, men jeg gikk etter hvert for finne et annet skjenkested som viste seg noks umulig ta seg til uten svmme, og etter ha resignert mtte jeg nye meg med en flaske cider p The Wherryman, som virket mer som en restaurant enn en pub.

 

 

Det var tydelig se at man nok gjr god butikk p turistene som kommer for bli skysset rundt p elvene og innsjene eller selv leie bt, for det vrimlet av turist- og utleiebter p marinaene. Selv hadde jeg ikke tid til hverken dette eller en tur med museumsjernbanen Bure Valley Railway (som jeg gjerne skulle ha tatt en tur med), for jeg hadde tross alt en kamp se, og det var etter hvert p tide g ned til kamparenaen. Apostlenes hester er neppe det beste fremkomstmiddelet her, for deler av veien fikk meg allerede til grue meg litt til returen som ville foreg i mrket. Det var kanskje ikke like stor lek med live som g fra eksempelvis Morpeth Towns eller Carharracks hjemmebane etter en kveldskamp, men den smale veien uten gatelys ville likevel ikke vre altfor trivelig.

 

 

Ellers var det en trivelig spasertur n i dagslys, og jeg kom meg da i hvert fall til Trafford Park der jeg kunne betale de 7 jeg ble avkrevd i inngangspartiet. I tillegg ble selvsagt et eksemplar av kveldens kampprogram plydende 1 forelpig lagt i veska mens jeg kikket meg rundt p vei til klubbhusets bar. Wroxham FC ble stiftet i 1892 og spilte sine frste tir i lokale ligaer som East Norfolk League, East Anglian League og Norwich & District League fr de i 1963 var med stifte Anglian Combination. I 1970-rene klatret de i denne ligaen, og etter to strake opprykk i 1977 og 1978 var de finne i toppdivisjon som de snart skulle dominere. I perioden 1982-1985 vant de denne ligaen fire r p rad, og i to av disse sesongene vant de i tillegg dens ligacup. En ny slik double ble vunnet i 1988 fr de deretter fikk vre med i Eastern Counties League sin nye frstedivisjon.

 

 

Den vant de p frste forsk, og det skulle ikke g lang tid fr de ogs skulle dominere ECL Premier Division. Ligatittelen vren 1992 skulle bli den frste av tre strake, og etter to sesongers pause vant de p nytt denne ligaen tre r p rad i perioden 1997-1999. De plusset p en ny ligatittel i 2007, og i lpet av disse rene hadde de ogs vunnet ECLs ligacup to ganger. I 2010 spilte de seg frem til finalen i FA Vase, men ble der knust 1-6 i mte med et Whitley Bay som p den tiden dominerte den turneringen. I 2012 sikret de seg igjen ECL-tittelen, og denne gang betd det opprykk til Isthmian League Division One North. Der slet de stort sett p nedre halvdel - unntaket er frst og fremst 8. plassen i 2015 - fr det omsider ble nedrykk tilbake til ECL Premier i 2017. Der befinner de seg fortsatt, men har de hp eller ambisjoner om returnere?

 

 

Iflge en klubbrepresentant jeg slo av noen ord med s er ikke det forelpig noe tema, og at han hevdet at de n er tilbake p et riktigere og mer naturlig niv, og at slike eventuelle ambisjoner eller ml vil ligge noen r frem i tid. 13. plassen forrige sesong vitner kanskje ogs om dette, for det var faktisk klubbens svakeste plassering noensinne siden opprykket til nettopp ECL Premier i 1989. Denne sesongen seriepnet de med 0-5 borte mot Godmanchester Rovers og deretter 1-1 hjemme mot Kirkley & Pakefield, men de var allerede ogs sltt ut av FA Cupen etter omkamp mot Saffron Walden Town. Vedkommende utpekte Stowmarket Town som sin favoritt denne sesongen, med Godmanchester Rovers og Histon som de strste utfordrerne.

 

 

Klubben flyttet inn p sin nvrende hjemmebane Trafford Park i perioden rundt annen verdenskrig, men mye av dagens fasiliteter stammer fra 1990-rene. P den ene langsiden ble det nvrende klubbhuset reist i 1994, mens hovedtribunen p motsatt langside er fire r eldre og erstattet en noe eldre tribune. Dette er en sittetribune som er av en blanding av treverk, blgeblikk og metall. Den eneste andre tribunen er finne bak det ene mlet, og den ser mest av alt ut som en moderne prefabrikert tribune som man selv har flikket litt p. For vrig kom ogs flomlysene her frst p plass tidlig i 1990-rene. De hadde man selvsagt bruk for denne kvelden nr de fikk besk av et Great Yarmouth Town som sto uten poeng etter to ligakamper.

 

 

Dette Norfolk-oppgjret fikk ingen heldig oppladning for gjestene fra Great Yarmouth, for Bloaters-spiller Sean Perfect skadet seg under oppvarmingen slik at de mtte gjre sene endringer p sin lagoppstilling. Hjemmelaget hadde tidlig et lite overtak i lokaloppgjret som startet i et hyt tempo og med en rekke deilige taklinger. Det var ikke ufortjent da vertene tok ledelsen halvveis ut i omgangen. Det skjedde faktisk p et tidspunkt da gjestene var p vei inn i kampen, og det var Ryan Miles som lp fra Bloaters-forsvaret fr han noe heldig 'fintet' ut bde en forsvarer og tidligere Wroxham-keeper Kingsley Barnes og sendte The Yachtsmen i fringen med 1-0. Mlscoreren mtte et kvarters tid senere ut med skade, men hjemmelaget hadde absolutt initiativet n, og en lobb fra tidligere Bloaters-spiller Cruise Nyadzayo gikk centimetere utenfor fr en heading fra Chris Skipper strk tverrliggeren.

 

 

Great Yarmouth Town fikk en bedre start p andre omgang, og Wroxham-keeper Connor Milligan mtte i aksjon for hindre gamle lagkamerater i score da han slo en avslutning til corner. Dommeren hadde imidlertid sett noe inne i feltet, og i ettertid ser det ut som om han mener Haydn Davis ble felt eller hindret. Uansett pekte han p straffemerket, og fem minutter ut i omgangen tok Davis selv straffesparket og utlignet til 1-1. Dette syntes vekke vertene til liv igjen, for det var som om de n satt inn et ekstra gir. Noen vil kanskje huske Simon Lappin fra bl.a Norwich City, og han sto bak mye med sine gode pasninger og ikke minst ddballer. Da Matt Doyle etter dryt halvspilt omgang ble meid ned p vei inn i feltet, var det nettopp Lappin som tok ansvar fra straffemerket. Han gjorde ingen feil, og Wroxham var igjen i fringen.

 

 

The Yachtsmen var penbart interessert i sette spikeren i Bloaters-kista, og Pete Wiltshire hadde tre gode muligheter til ke ledelsen, men redninger fra keeper Barnes og desperate blokkeringer fra hans forsvarsspillere reddet forelpig bortelaget fra ytterligere baklengs. Med snaut fem minutter igjen ble hjemmeseieren sikret etter en litt spesiell situasjon. Etter en skade p Wroxham-keeperen spilte hjemmelaget ballen tilbake til hans motpart i Bloaters-mlet, men keeper Barnes fulgte opp med et elendig utspill som serverte ballen p slvfat til Matt Doyle. Han passet til Jordan Bond som satt inn 3-1, og det hele virket avgjort. Gjestene hadde imidlertid en kjempesjanse helt p tampen, men avslutningen fra Aaron Saunders ble blokkert slik at det endte med 3-1 foran 260 tilskuere.

 

 

Jeg hadde intet realistisk hp om rekke 21.55-toget uten kunne teleportere eller sette ny rekord p distansen, for selv om toglinja gr rett forbi Trafford Park s er det et godt stykke g til Hoveton & Wroxham stasjon herfra (jeg vil ansl 20-25 minutter). Derfor tok jeg det like godt rolig p vei tilbake mot sentrum etter ha kommet meg gjennom den mrklagte strekningen med livet i behold. Neste tog var 22.58, s jeg kunne like gjerne stikke en ny tur innom The Kings Head p veien dit. Derfra fikk jeg flge av en feststemt gjeng som penbart ogs skulle ha toget tilbake til Norwich, og etter ha tilbragt et nytt kvarter p toget gikk jeg umiddelbart tilbake til min base for komme meg i seng.

 


 

 

English ground # 486:
Wroxham v Great Yarmouth Town 3-1 (1-0)
Eastern Counties League Premier Division
Trafford Park, 17 August 2018
1-0 Ryan Miles (23)
1-1 Haydn Davis (pen, 51)
2-1 Simon Lappin (pen, 71)
3-1 Jordan Bond (87)
Att: 260
Admission: 7
Programme: 1
Pin badge: 3,50 

 

Next game: 18.08.2018: Fareham Town v Shaftesbury 
Previous game: 16.08.2018: Appleby Frodingham v Clay Cross Town 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Appleby Frodingham v Clay Cross Town 16.08.2018

 

Torsdag 16.08.2018: Appleby Frodingham v Clay Cross Town

 

 

Jeg var temmelig skeptisk da jeg kikket ut av vinduet der jeg sto p rommet ved Victoria Hotel i Newport og s at det fortsatt dryppet fra oven idet jeg var klar for sjekke ut og komme meg av grde. Jeg vurderte ringe en taxi, men det verste regnet hadde gitt seg, og selv om jeg skulle krysse elven Usk via gangbrua og slepe med meg bagasjen gjennom Newport sentrum opp til togstasjonen, tenkte jeg som s at om det ikke ble verre enn dette igjen s ville det vre en grei morgentrim. Jeg hadde ikke fr levert fra meg nkkelen og rundet hjrnet fr det sluttet helt regne, og da ble det en noe lystigere promenade. Frokost i form av smrbrd ble kjpt inn fra en Tesco-sjappe i sentrum fr jeg gikk for sette meg p 08.19-toget.

 

 

Det hadde Manchester Piccadilly som endestasjon, men rundt klokka elleve steg jeg av i Stockport for gjre et togbytte og komme meg med 11.28-toget videre derfra. F minutter over klokka ett kunne jeg igjen g av jernhesten i Scunthorpe, der jeg aldri tidligere har vrt av toget, og orienterte meg frem til Larchwood Hotel. Der hadde jeg betalt 28 for overnatting, og fikk jeg umiddelbart sjekket inn og installert meg. Som s ofte ellers p torsdager hadde fotball-menyen vrt temmelig begrenset, men jeg merket meg tidlig at Scunthorpe-klubben Appleby Frodingham var satt opp med torsdagskamp mot Clay Cross Town i Central Midlands League, og det dukket aldri opp noe som fristet meg til endre de planene.

 

 

Scunthorpe er en industriby som ligger helt nord i grevskapet Lincolnshire, rundt fire norske mil nord for Lincoln. Innbyggertallet har i dag passert 80 000, og det gjr Scunthorpe til grevskapets tredje strste by etter Lincoln og Grimsby. Opprinnelig var det fem-seks mindre landsbyer her fr byen vokste frem rundt en rik re med jernmalm, og byen som gjerne kalles 'The Industrial Garden Town' er i dag Storbritannias strste senter for jernindustri. Allerede p 900-tallet utvant man jern her, men det var frst etter jernbanens ankomst at industrien virkelig vokste frem og folketallet kte voldsomt. Som nevnt hadde jeg faktisk bare passert Scunthorpe med tog tidligere, s n var det greit ta en spasertur i sentrum.

 

 

Om ikke Scunthorpe fremstr som den mest idylliske byen nr den passeres med toget, var ggata i sentrum noks koselig, selv om den forelpig til en viss grad ble dominert av lokale sulliker. Det var ogs tilfellet p pubene, for siden det var torsdag stakk jeg bortom Wetherspoons-puben The Blue Bell Inn for benytte meg av deres Curry Club og f en stor porsjon av min etter hvert s faste Beef Madras. Deretter returnerte jeg faktisk til Larchwood Hotel for ta meg en time p yet. Det behvdes kanskje, men frisk og rask kunne jeg sledes bevege meg ut i Scunthorpe igjen for sjekke ut pubene The Tavern og The Penny Bank fr jeg satt kursen mot kveldens kamparena. Det ble ogs en aldri s liten tur innom The Honest Lawyer p veien dit ned, men snart var jeg p vei igjen og krysset jernbanelinja.

 

 

Frodingham var en av de tidligere nevnte landsbyene som ble 'spist opp' av den voksende Scunthorpe, og det er kanskje naturlig tenke seg at fotballklubben Appleby Frodingham har sine rtter i det omrdet like nord for sentrum? En forgjenger med samme navn var etter 2. verdenskrig med stifte Lincolnshire League, og i 1978 var de finne i (den tidligere) Midland League. Da denne ligaen i 1982 slo seg sammen med Yorkshire League for stifte dagens Northern Counties East League, tok klubben plass i sistnevnte ligas Premier Division. Der befant de seg fortsatt da manager-teamet i lpet av 1985/86-sesongen tok med seg nrmest rubb og rake av spillere og forsvant til Winterton Rangers. Ved sesongslutt la deretter klubben ned driften.

 

 

Det ble imidlertid snart blst liv i klubbnavnet da klubben ble re-stiftet, og etter tre sesonger i lokale ligaer, var Appleby Frodingham igjen se i Lincolnshire League. Der tok de i 1994 ligatittelen, og i 2003 valgte de forske seg i Central Midlands League, der de etter sin frste sesong fikk rykke opp til toppdivisjonen som da hadde det temmelig grandiose navnet Supreme Division. Til tross for at de i lpet av de fire neste sesongene aldri var finne p vre halvdel, fikk de i 2008 innvilget sknaden om opprykk til Northern Counties East League Division One, der de debuterte med en 12. plass som fortsatt er den nye klubbens bestenotering i ligasammenheng. Da de i 2014 endte som jumbo for andre gang p tre r, ble det nedrykk tilbake til CML, som i mellomtiden hadde gtt bort fra Supreme Division men n heller opererer med to geografisk inndelte avdelinger. Appleby Frodingham er finne i CML North Division.

 

 

Klubben spiller i dag p Brumby Hall Sports Ground kun ti minutters ganger fra jernbanestasjonen i Scunthorpe; p srsiden av jernbanelinja. Der ligger den nrmest tilknyttet det store sportskomplekset The Pods, og etter ha gtt forbi sistnevnte kunne jeg snart spasere opp mot inngangspartiet og fiske frem lommeboka. Tilfeldighetene ville det slik at jeg vekslet noen raske ord med veteranen som bemannet inngangspartiet, og da han identifiserte meg som den norske groundhopper insisterte han p at jeg la mine 3 tilbake i pungen. Man kan jo fle seg litt brydd nr man blir pspandert og sluppet inn gratis selv om man selv kjenner at det ikke er helt fortjent eller at det i hvert fall finnes andre som fortjener det langt mer, men man m jo takke og bukke for selvsagt er det da ogs hyggelig at klubbene setter pris p at man kommer. Jeg kvitterte i hvert fall ut et program plydende 1 og lovet legge igjen noen riksdaler i baren.

 

 

Selv om det fortsatt var en halvtimes tid til avspark rakk jeg aldri lokalisere baren (som befant seg oppe i andreetasjen i bygget som man ser p utsiden og som dominerer den ene langsiden) da jeg kom i prat med noen trivelige klubbrepresentanter som ikke kunne vrt mer behjelpelige. En av de kunne fortelle at en annen klubbrepresentant som hadde ansvaret for salg av pins og andre effekter hadde dratt p ferie og at de for yeblikket befant seg innelst i hans bil, men de ba meg skrive ned min adresse og insisterte p sende en til meg i Norge fr de nektet plent ta betalt for dette. Ogs dommeren var behjelpelig da jeg stoppet ham p vei inn fra oppvarmingen for ettersprre lagoppstillingene som han sporenstreks dro frem slik at jeg kunne fotografere de.

 

 

Appleby Frodingham hadde sesongpnet helgen fr ved tape sin hittil eneste kamp 1-2 borte mot Renishaw Rangers. I deres program hadde de en detaljert gjennomgang av de foregende rundene i CML. Meget praktisk, og der kunne jeg ogs f bekreftet at det ville bli en tff kamp for de nr de n skulle vre vertskap for et Clay Cross Town som toppet tabellen etter ha vunnet begge sine kamper s langt. En totalt overlegen mlforskjell hadde de ogs, med 17-2 etter kun to kamper. Det var liten tvil om hvilken spiller jeg ville holde et ekstra ye med, for gjestenes Josh Parfitt hadde ikke bare scoret fire av mlene da Clay Cross knuste Phoenix 8-1 i seriepningen. Han hadde nemlig fulgt opp med hele fem ml i 9-1-seieren over Newark Town, og sto alts med 9 ml p to kamper!

 

 

Hjemmefolket virket ha liten tro p at de skulle kunne hevde seg i noen tetstrid, men hadde f problemer med peke p nettopp Clay Cross Town som favoritt i CML North, siden de skal satse noks friskt og ha en del midler. En person fra vertenes trenerapparat trakk blant annet frem Retford-klubbene Retford United og Retford FC nr jeg spurte hvem som kunne bli de tffeste utfordrerne, men han understreket igjen at Clay Cross Town er hans store favoritt til tittel og eventuelt opprykk til NCEL. Han innrmmet ogs ogs at det ville bli en tff kamp denne kvelden og at hjemmelaget nok burde si seg fornyd om de fikk med seg ett poeng, men la til at de selvsagt alltid spilte for vinne. Med det lot jeg ham fortsette sine forberedelser og tok selv oppstilling i pvente av at spillerne skulle komme ut av garderoben i det nevnte bygget og entre banen.

 

 

Det er for vrig p denne nrmeste langsiden at man finner det som er av tribunefasiliteter ved Brumby Hall. Her har man et parti med terracing som delvis er bygget innunder et slags overbygg p det nevnte bygget. Foran her har man laglederbenkene, og lenger ned langs denne langsiden str det ogs en liten sittetribune av den moderne og prefabrikerte sorten. Rundt resten av banen er det utelukkende hard standing. Vel, bak det ene mlet er det vel ikke engang det, og der var det penbart heller ikke meningen at supporterne skal bevege seg. Idet spillerne kom ut kom en av klubbrepresentantene fra tidligere bort for be meg komme opp i baren etter kamp for f litt mat fra spillernes matservering, og etter takket hjertelig var det p tide finne frem stoppeklokka i pvente av dommerens flytesignal.

 

 

Utfra min hukommelse startet det litt forsiktig og avventende, men det gikk ikke lang tid fr Clay Cross Town begynte male p og tok et initiativ. De skapte i perioder en god del problemer for et hardtarbeidende hjemmelag, som holdt unna til tjue minutter var spilt. Jeg hadde alts bestemt meg for holde et lite ye med Josh Parfitt, og ikke overraskende var det nettopp han som sendte gjestene i fringen med sitt tiende ml for sesongen. Intet annet enn imponerende ha notert seg for tosifret antall scoringer etter to og en kvart kamp! Samme mann kunne doblet ledelsen en liten stund senere, men vertene hadde fortsatt ikke gitt seg, og s lenge det kun var ett ml s hadde de hp om poeng. De hadde ogs selv et par halvsjanser, men det var ikke helt ufortjent at det sto 0-1 til pause.

 

 

I pausen fant jeg endelig veien opp til baren for hente meg en forfriskning, og jeg var tilbake f sekunder fr andre omgang ble sparket i gang. Om vertene hadde et lite hp om poeng, virket det som om det ble knust da Jordan Hendley i omgangens ttende minutt doblet bortelagets ledelse. N ble det vanskelig for de rdkledde, for gjestene som for anledningen stilte i noe bortimot et Crook Town-kostyme virket veldig sterke. De kunne kt ytterligere fr kampen gikk inn i en fase der lite skjedde. S med 5-6 minutter igjen satt Aiden Ordidge spikeren i kista ved fastsette sluttresultatet til 0-3 foran det jeg talte meg frem til vre 54 tilskuere. Hjemmelaget hadde i hvert fall sluppet finne frem kuleramme slik som Clay Cross Towns andre motstandere hittil, men det sprs om det var voldsomt til trst.

 

 

Etter kampslutt slo jeg meg ned med en pint oppe i baren, og fikk snart hyggelig selskap av personell som gjentok oppfordringen om at jeg mtte forsyne meg av maten som ble satt frem. Jeg flte det var greit vise folkeskikk nok til vente til spillerne hadde forsynt seg, men tok deretter gladelig en liten matbit. Det ble til og med pfyll i glasset, men det var etter hvert p tide takke for meg og for fantastisk gjestfrihet. Appleby Frodingham hadde vist seg som en utrolig gjestfri og vennlig klubb som det var en fryd beske. Det er bare nske lykke til resten av sesongen! Selv lot jeg deretter apostlenes hester frakte meg rett tilbake til Larchwood Hotel der jeg umiddelbart fant senga.

 


 

 

English ground # 485:
Appleby Frodingham v Clay Cross Town 0-3 (0-1)
Central Midlands League North Division
Brumby Hall Sports Ground, 16 August 2018
0-1 Joshua Parfitt (21)
0-2 Jordan Hendley (53)
0-3 Aiden Ordidge (85)
Att: 54 (h/c)
Admission: Let in for free (normally 3)
Programme: 1
Pin badge: n/a (they'll send me one for free) 

 

Next game: 17.08.2018: Wroxham v Great Yarmouth Town 
Previous game: 15.08.2018: Abergavenny Town v Monmouth Town 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Abergavenny Town v Monmouth Town 15.08.2018

 

Onsdag 15.08.2018: Abergavenny Town v Monmouth Town

 

 

Etter tirsdagens fyrverkeri av en kamp var det n p tide forlate Shepshed for sette kursen mot Wales for frste gang p turen, og f minutter over tte 'snek' jeg meg ut fra mitt B&B. Frste stopp var Coop-sjappe et steinkast unna, og frokost i form av smrbrd ble kjpt inn fr jeg med nd og neppe rakk komme meg med en buss som sto og ventet p holdeplassen. Nye 2,70 ble betalt for at buss 127 skulle frakte meg tilbake til Loughborough, og det brukte den rett i underkant av tjue minutter p. Jeg valgte f meg litt morgentrim ved spasere fra Loughborough sentrum til jernbanestasjonen, og der kom jeg meg med et noe tidligere tog enn planlagt. 09.26-toget fraktet meg den frste korte etappen til Leicester, og den var langt mer behagelig enn etappen videre derfra til Birmingham New Street.

 

 

Jeg hadde ikke tenkt over at toget jeg skulle benytte p denne etappen var Cross Country-toget som gr mellom Stansted Airport og Birmingham New Street og som stort sett alltid er fullstendig overfylt av passasjerer med masse bagasje. Igjen var det en marerittaktig tur der passasjerene mtte st som sild i tnne, og det var en befrielse kunne stige av i Englands nest strste by for trekke litt ufrisk luft fr jeg fartet videre. Tredje og forelpig siste togbytte fant sted ved Bristol Parkway, fr jeg omsider ankom Newport som skulle vre min base denne dagen - og ikke for siste gang p turen. Jeg unnet meg en taxi til Victoria Hotel, der jeg hadde betalt 28,50 for overnatting, men der var de strikse p innsjekkings-tiden, og jeg mtte pent g utenfor igjen og vente tjue minutters tid til klokka slo 14.00.

 

 

Jeg fikk omsider sjekket inn og slengt fra meg bagasjen p rommet, og med det gjort var det etter hvert p tide vende oppmerksomheten mot kveldens kamp. Denne kvelden var det Abergavenny Town som skulle f besk da det for meg hadde virket som det mest interessante valget denne onsdagen. Dermed mtte jeg igjen ta tog, men benyttet anledningen til en liten vanningspause ved puben Windsor Castle da jeg trasket tilbake mot stasjonen i Newport. 15.36-toget brukte 25 minutter p frakte meg nordover til Abergavenny, der jeg hadde avtalt mte min groundhopper-kompis Paul Fergusson. Klokka hadde alts s vidt passert fire da jeg spaserte innover mot sentrum, og jeg slo meg ned p Coach & Horses for vente p Paul.

 

 

Abergavenny er en markedsby i det walisiske grevskapet Monmouthshire i det srstlige Wales, der den ligger nrmest omringet av fjell og ser. Den har dryt 12 500 innbyggere og ligger ikke mer enn en snau mil fra grensen mot England. P walisisk heter byen Y Fenni, og var under romertiden hjemsted for et romersk fort ved navn Gobannium. Senere ble byen i middelalderen befestet med bymurer, og rett sr for byens sentrum kan man fortsatt se ruinene av normanner-borgen Abergavenny Castle som har sttt strategisk plassert over elven Usk og dalen den renner gjennom. I Abergavenny har det dessuten helt siden 1863 blitt arrangert kvegmarked p samme sted som det den dag i dag fortsatt avholdes med jevne mellomrom.

 

 

Det var s vidt jeg s intet kvegmarked denne dagen, men jeg var i ferd med gjre kl p pinten da Paul kom inn. Etter at han hadde unnet seg en halv pint valgte vi innta et mltid ved Wetherspoons-puben The Coliseum, som ikke overraskende viste seg vre en typisk Spoons-pub - ogs i den forstand at de var utsolgt for det jeg opprinnelig hadde tenkt bestille, fr de idet jeg begynte lure p hvor maten ble av kom for informere at de ogs manglet noen ingredienser til det jeg endte opp med bestille. Walisiske dragon bangers & mash ble dermed til 'bangers & baked beans' fr vi stakk for sjekke ut et par mer klassiske puber. Paul mtte ta hensyn til at han kjrte, men bde Hen & Chickens og Kings Arms Hotel falt uansett langt bedre i smak. Med rundt tre kvarter til kampstart kjrte deretter Paul oss opp til Pen-Y-Pound Stadium.

 

 

Abergavenny Town er en meget ung klubb - stiftet s sent som i 2014, men den har en eldre forgjenger hvis endelikt var katalysatoren for stiftelsen av dagens klubb. Det skal allerede ha vrt en rekke tidligere klubber som spilte i Abergavenny p 1800-tallet, men byens mest kjente klubb er Abergavenny Thursdays som faktisk har vrt walisiske mestre. De vant den walisiske cupen i 1952, fr de noen r senere vant to strake ligatitler i Welsh Football League i 1959 og 1960, og deretter var tapende cupfinalist i 1963. I 1991 vant de en tredje Welsh League-tittel og fulgte opp med forsvare den tittelen fr de deretter var en av klubbene som var med stifte den walisiske nasjonale toppdivisjonen League of Wales.

 

 

Det walisiske forbundet krevde garantier for at flomlys ville bli installert, og dette frte til en noe anstrengt konomi samtidig som usikkerheten rundt hvorvidt klubben faktisk ville f delta i den nye ligaens frste sesong var s stor at det utlste en spillerflukt. I tillegg forsvant ogs managerteamet, og 1992/93-sesongen endte med at Thursdays ble den frste jumbo i League of Wales og dermed rykket ned. I rene fr og etter rtusenskiftet presterte de deretter faktisk rykke ned hele fem ganger p seks sesonger (alle gangene etter ha endt som jumbo i den aktuelle divisjonen). Det endte i Gwent League Division Three, der de for ordens skyld endte opp med ytterligere en jumboplassering.

 

 

Det var ogs der de befant seg da de i 2013 mente at mangelen p spillere tvang de til legge ned driften. ret etter ble alts Abergavenny Town stiftet, og de tok (kanskje litt snodig) plass direkte i Gwent League Division One - hyere opp enn der forgjengeren hadde befunnet seg p sitt ddsleie. De vant uansett denne divisjonen p frste forsk og rykket opp i Welsh League Division Three, der en andreplass var nok til et andre strake opprykk. De befinner seg n alts i Welsh League Division Two (som for vrig er en av fire 'avdelinger' p niv tre av walisisk fotball), men jeg lest at de p lengre sikt faktisk har ambisjoner om spill i den walisiske toppdivisjonen League of Wales. Dette mtte jeg forhre meg litt om.

 

 

Det kunne jeg da ogs gjre etter ha betalt mine 4 i inngangspenger og sikret meg kveldens kampprogram plydende 1, for jeg ble stende prate litt med den trivelige karen i inngangspartiet mens Paul parkerte sin Mini. Han ga ganske riktig inntrykk av at klubben har ambisjoner om avansere i det walisiske systemet, og det kan skje snarere enn man aner. Etter innevrende sesong skal det nemlig gjennomfres en omfattende omstrukturering i walisisk fotball, der FAW (det walisiske forbundet) vil ta styringen over de to verste nivene. Ytterligere ett r frem i tid skal det samme skje med niv tre, og de som kjenner litt til walisisk fotball vet at ligatilhrighet, opp- og nedrykk da sannsynligvis vil avgjres minst like mye av kriterier som stadionkrav, konomi etc som av det sportslige.

 

 

I s mte mener Abergavenny Town seg noks godt rustet og hper kunne bli finne under FAWs styre allerede neste sesong, og det vil nok ogs vre noen klubber som blir degradert pga manglende lisens etc, slik at det pner for avansement for andre klubber. Man kan like det eller ikke, men slik er det n engang. Abergavenny Town mener ha orden p disse tingene og et anlegg som vil oppfylle FAWs krav som sannsynligvis vil bety en innskjerping, s de kan fort dra nytte av dette. Selv om den flotte hovedtribunen har vrt avsperret en god stund, mener de at Pen-Y-Pound Stadium skal oppfylle kravene, og hper visstnok ogs se hovedtribunen restaurert og gjenpnet en gang i fremtiden.

 

 

Fotball har blitt spilt her siden 1930-rene, og den herlige tribunen skal ha blitt reist p oppdrag fra Abergavenny Thursdays frste komite. Den str midt p den ene langsiden og er opphyet fra bakken. Der oppe har den bydd p benkerader i tre, men den har n faktisk vrt avsperret siden WPL-dagens tidlig i 1990-rene. I forkant har man noen trinn med terracing som dog er i bruk. Bak ml p den ene kortsiden har man en lignende seksjon i form av en sttribune under tak, og denne henger sammen med klubbhuset. Ellers er det skalt hard standing rundt resten av banen. Det er bare hpe at den flotte hovedtribunen vil best og p et tidspunkt gjenpnes. Det skal nevnes at denne tribunens 'indre' brukes av en lokal skytterklubb, og kanskje er det de som skal ha takken for at den i hvert fall ikke er revet.

 

 

Det var trivelige folk som tok oss imot p Pen-Y-Pound Stadium, og p innsiden ble jeg noks umiddelbart 'shanghaiet' av en hyggelig klubbrepresentant som gjenkjente meg fra Twitter og tilbd meg en aldri s liten rundtur som ogs inkluderte en kikk inn i garderobene; noe jeg hflig takket ja takk til. Abergavenny Town hadde for vrig startet sesongen med tap borte mot Cardiff-klubben Bridgend Street og var nok innstilt p reise kjerringa i det som var et lokaloppgjr mot 'grevskapsrival' Monmouth Town. Gjestene hadde p sin side startet sin ligasesong med uavgjort 1-1 mot Garden Village. Det var tid til bde en tid innom klubbhuset og en rundtur med en nrmere kikk p den gamle hovedtribunen fr det dro seg mot avspark.

 

 

Det var en tett og jevn kamp vi skulle bli vitne til, og en klubbrepresentant hadde tipset meg om at man ville f noen gode bilder fra et av hjrnene p kortsiden lengst fra inngangspartiet og klubbhuset. Det viste seg stemme godt, og med landskapet i de walisiske dalene er det vel ikke overraskende at jeg i tillegg til den gamle tribunen hadde en stor s som fint bakteppe mens jeg en periode s kampen herfra. Mens jeg foretok en liten rundtur rundt banen registrerte jeg at omgangen fortsatte slik den hadde innledet, med to lag som vekslet mellom nytralisere hverandre og spille seg frem til en og annen sjanse som dog aldri endte med nettsus. Da jeg var tilbake p sttribunen ved klubbhuset fryktet Paul allerede en mlls kamp da lagene snart gikk til pause p stillingen 0-0, men det hadde overhodet ikke vrt noen kjedelig forestilling.

 

 

Uavgjort ved pause var nok ikke et urettferdig resultat s langt, for det hadde vrt en jevn affre, og andre omgang fortsatte med mer av det samme. Til tross for flere gode sjanser ville ikke ballen i ml for noen av lagene, og Paul ble mer og mer sikkert i sin sak da han hevdet at vi var vitne til en 0-0-kamp. Naturlig nok begynte jeg mistenkte det samme da klokka tikket i vei uten noen scoringer, men det var som sagt fortsatt en spennende og noks underholdende kamp vi s. Det endte da ogs 0-0, og jeg skal ikke si hvem som hadde mest grunn til vre skuffet over det, for begge lags spillere virket faktisk lettere utilfreds med at de ikke hadde klart f et vinnerml. Vi hadde for vrig talt 108 tilskuere, men nr man senere har tallfestet det offisielle tallet til 120 s fr vi vel stole p det.

 

 

Vi takket snart for oss, og Paul skysset meg tilbake til Abergavenny stasjon der jeg slo meg ned med en pint p Great Western Hotel mens jeg ventet p 22.16-toget. Tilbake i Newport valgte jeg ogs stikke innom The Lamb, og det var et godt valg, for her hadde de Rattler i en av tappekranene. Det er ikke et altfor vanlig syn s langt fra Cornwall og Devon, s jeg benyttet anledningen til et glass eller to fr det var p tide returnere til basen for f litt svn. Det hadde vrt artig med et gjensyn med walisisk fotball, og Abergavenny Town hadde vrt et trivelig bekjentskap. Det skulle bli litt mer walisisk fotball senere p turen, men dagen etter skulle jeg tilbake til den engelske pyramiden, og en noks lang tur ventet meg i s mte.

 


 

 

Welsh ground # 6:
Abergavenny Town v Monmouth Town 0-0 (0-0)
Welsh League Division Two
Pen-Y-Pound Stadium, 15 August 2018
Att: 120
Admission: 4
Programme: 1
Pin badge: 3 

 

Next game: 16.08.2018: Appleby Frodingham v Clay Cross Town 
Previous game: 14.08.2018: Shepshed Dynamo v Worksop Town 

 

Next game 

 

This day on a map 

 

 

Shepshed Dynamo v Worksop Town 14.08.2018

 

Tirsdag 14.08.2018: Shepshed Dynamo v Worksop Town

 

 

Etter to dager med Romford som base, var det p tide midlertidig forlate st-London for sette kursen mot Midlands. Jeg vknet til nyheten om at London etter alle solemerker hadde vrt offer for et nytt islamistisk terrorangrep i form av en suppegjk som hadde kjrt ned flere fotgjengere og syklister fr han krasjet i sperringene utenfor Houses of Parliament, og regnet derfor med et mulig kaos i London-trafikken. Etter ha inntatt en frokost p The Worlds Inn merket jeg imidlertid ingenting til dette p togturen inn til Liverpool Street eller da jeg tok tuben videre til Kings Cross St. Pancras, og om jeg ikke hadde sett det p TV-nyhetene fr jeg sjekket ut ville jeg ikke ant noen ting om hva som hadde skjedd.

 

 

Det var East Midlands Trains' 11.31-tog som skulle frakte meg til Loughborough, der vi ankom 17 minutter forsinket. Det var nok til at jeg mistet bussen jeg hadde blinket meg ut, s jeg tok like godt beina fatt og slepte med meg bagasjen inn mot Loughborough sentrum, der jeg flte jeg fortjente en aldri s liten rast p puben The Three Nuns mens jeg ventet p en senere buss mot Shepshed, som var dagens endelige destinasjon. En kamp hos Shepshed Dynamo har jo en stund sttt p nskelisten, og ved et par anledninger har jeg blitt offer for avlysninger der. Denne dagen skulle intet stoppe meg, men det hadde imidlertid vrt en solid dose usikkerhet knyttet til dagens kamp og hva jeg eventuelt ville vre vitne til dersom det ble kamp.

 

 

Saken var nemlig den at Shepshed Dynamo i utgangspunktet var satt opp med ligakamp mot Walsall Wood i Midland League Premier Division, men s vet vi at midtukekamper i uka etter en FA Cup-helg p denne tiden av ret blir brukt til eventuelle omkamper som vil f prioritet og srge for utsettelse av ligakamper. Shepshed Dynamo hadde brukt helgen til spille FA Cup borte mot Worksop Town, og ved et uavgjortresultat der ville det i stedet bli omkamp i Shepshed denne tirsdagen - noe som overhodet ikke ville vre meg imot. Det eneste jeg fryktet var at kampen i Worksop fikk en avgjrelse samtidig som Walsall Wood mtte ut i omkamp, for da ville jeg st uten kamp i Shepshed.

 

 

Det skjedde heldigvis ikke, og da Worksop Town og Shepshed Dynamo spilte uavgjort var det klart at jeg ogs ville f servert en interessant FA Cup-omkamp. Turen hadde allerede blitt dominert av FA Cupen, og turens femte kamp ville vre den fjerde i denne turneringen. Det s jeg virkelig frem til da jeg gikk p buss nummer 127 og betalte 2,70 for en enkeltbillett til Shepshed, der jeg etter snaut tjue minutter p bussen kunne stige av. Innsjekking var visstnok ikke fr klokka 16.00(!), s jeg flte at det ikke var noe srlig poeng dukke opp der allerede halvannen times tid fr dette. I stedet slo jeg i hjel en snau time p puben The Red Lion fr jeg en halvtimes tid fr tiden ringte p hos The Guesthouse at Shepshed der jeg hadde betalt 35 for overnatting og n fikk sjekke inn uten det minste problem.

 

 

Shepshed er en liten by i det nordstlige Leicestershire, ikke langt fra Loughborough. Frem til 1888 gikk den under navnet Sheepshed, og det bekrefter vel kanskje det faktum at den vokste frem som et senter for ull-handel. Etter at motorveien M1 ble anlagt i nrheten, hadde Shepshed imidlertid blitt soveby for arbeidere som pendler til jobb i byer som Loughborough, Leicester, Derby og Nottingham. Det er visst ikke altfor lenge siden Shepshed fikk status som town, men det skal i dag vre omtrent 14 000 innbyggere der, og det skal en stund ga pberopt seg vre Storbritannias strste landsby. Noe annet de pberopte seg var ha det hyeste antall puber i forhold til innbyggertallet, men det er vel heller uhyre tvilsomt om dette fortsatt er tilfelle.

 

 

Jeg hadde jo allerede sjekket ut The Red Lion, som er en av tre puber rundt 'torget' Market Place, og etter at jeg hadde installert meg var det p p tide sjekke ut The Crown Hotel i hp om at de ogs hadde litt matservering by p. Bde der og p The Blue Ball hadde det vrt stengt da jeg tidligere ankom Shepshed, og de pnet vel ikke igjen fr klokka 16 s vidt jeg husker, men da jeg n kom traskende tilbake dit hadde de vitterlig pnet slik at jeg kunne f meg en pint. Matservering var det imidlertid ikke, og det var det heller ikke p The Blue Ball, s jeg gikk rett og slett en tur bort til Coop-sjappa for kjpe et par smrbrd fr jeg returnerte til sistnevnte. Om jeg ikke hadde merket noe til terroranslaget i London, var det n i hvert fall hett tema blant stamgjestene der, som fulgte direktesendingene p TV.

 

 

Klokka nrmet seg seks da jeg tmte glasset og tuslet et par minutter opp Loughborough Road for foreta en siste pitstop ved The Black Swan, omtrent akkurat der hvor jeg skulle dreie til venstre opp Butthole Lane. The Black Swan viste seg vre et passende sted for en siste oppladning, for de er penbart en av sponsorene til Shepshed Dynamo og hadde et lite utvalg av memorabilia knyttet til klubben. Det var imidlertid snart p tide bevege seg opp Butthole Lane etter ha tatt det obligatoriske bildet av gateskiltet, og noen strakser senere kunne jeg betale meg inn med 6 i inngangspenger pluss 1,50 for et eksemplar av det rykende ferske kampprogrammet. Hvordan kan man motst et besk til et stadion med et navn som Butthole Lane? Tja, n var jeg i hvert fall omsider her for se kamp, og jeg gledet meg stort.

 

 

Shepshed Dynamo har en noks innviklet historie, og den m nesten startes med stiftelsen av Shepshed Albion i 1879. Det var frst i 1907 at de ble med i Leicestershire Senior League, og de hadde raskt suksess med ligatitler i 1911 og 1921. De ble etter dette vrende i Leicestershire Senior League, der de en rekke ganger rykket opp og ned mellom dens to divisjoner. Etter ha blitt tatt over av en forretningsmann og eier av selskapet Charterhouse Holding plc, fikk klubben i 1975 dessverre et sponsornavn i form av Shepshed Charterhouse, men de fikk til gjengjeld ogs betydelig konomisk sttte derfra, og etter ha vunnet ligaens andredivisjon i 1978, fulgte de opp opprykket til toppdivisjonen med tre strake titler i Leicestershire Senior League fr de deretter fikk innpass i (en tidligere utgave av) Midland League i 1981.

 

 

Shepshed Charterhouse vant ogs Midland League p frste forsk, og de den ligaen ved sesongslutt slo seg sammen med Yorkshire League og stiftet dagens Northern Counties East League, tok de plass i sistnevntes Premier Division...som de igjen vant p frste forsk. Klubben hadde i det hele tatt en slags storhetsperiode, og det pflgende opprykket til Southern League endte med at de igjen tok nivet med storm og sikret nytt opprykk med en andreplass i den ligaens Midland Division. I Southern League Premier Division - som p det tidspunktet var en av tre ligaer p niv seks av den engelske fotballpyramiden - var sjuendeplassen i 1986 deres beste plassering fr de i 1988 ble flyttet sidelengs over i NPL Premier.

 

 

Der slet de umiddelbart i bunnen, og etter fire tunge sesonger i NPL (inkludert to strake sesonger som tabelljumbo), var det til slutt ingen bendning og de mtte i 1992 ta turen ned i NPL Division One. Samtidig byttet de navn tilbake til Shepshed Albion, men et andre strake nedrykk fulgte da de ble degradert til Midland Combination. N hadde klubben havnet i store konomiske problemer at man fryktet kroken p dra. Med hjelp fra den lokale rivalen Loughborough Dynamo klarte de f litt orden i sysakene, og for signalisere en ny ra re-stiftet man klubben under dagens navn Shepshed Dynamo, til re for den hjelpsomme naboen.

 

 

Shepshed Dynamo ble plassert i Midland Alliance, og denne ble vren 1996 vunnet i den 'nye' klubbens andre sesong. tte sesonger i Southern League Southern League Midland Division (og deretter (Western Division) fulgte, fr de vren 2004 endte som jumbo. Denne gang ble de 'reddet' av omstruktureringen som flge av man fikk p plass de regionale Conference-avdelingene, og selv om Shepshed-klubben dermed likevel plutselig befant seg ett niv lavere, ble de kun flyttet sidelengs til NPL Division One (som senere til Division One South). Der spilte de frem til 2012, da de som jumbo igjen mtte ta turen ned til det som n er step 5. Etter n sesong i United Counties League, var de tilbake i Midland Alliance, og selv om den n har blitt til (den nye) Midland Football League, befinner de seg fortsatt der enn s lenge.

 

 

Da jeg offentliggjorde min 'reiserute' for denne turen, ble jeg kontaktet av min groundhopper-kompis Neil Woolley, og selv om det var p et tidspunkt da vi enn ikke visste hvilken kamp vi eventuelt skulle f se, bekreftet han at han ville ta turen fra Mansfield dersom det ble kamp i Shepshed denne tirsdagen. Det ble det alts, og mens jeg ventet p ham inntok jeg klubbhusets bar der jeg snart ble dratt kjensel p av det som vel var klubbsekretren. Han hadde gjenkjent meg fra Twitter og kom n bort for nske velkommen og forre meg en suvenir i form av en kjleskaps-magnet med pskriften I like it up the Butthole. Enda festligere var det faktisk at flere jenter gikk rundt i tryer med denne pskriften. Et temmelig artig innslag! Klubbsekretren returnerte snart for gi meg en stensil med lagoppstillingene, og deretter gikk jeg innom klubbsjappa for sikre meg en pin og grave litt i kassene med gamle kampprogram.

 

 

Men frst benyttet jeg anledningen til kikke meg litt rundt med en liten runde rundt banen som skal ha vrt pnet i 1890-rene. Det skal nevnes at den i till sitt noe 'uheldige' navn (Butthole Lane skal vre en henvisning til at stedet tidligere ble brukt til bueskyting, der 'butthole' skal ha vrt en gammel betegnelse p blinken) ogs har det offisielle navnet The Dovecote. Dette anlegget har vrt hjemmebane for flere av fotballklubbene som har kommet og gtt i Shepshed, men hovedtribunen p bortre langside skal frst ha kommet p plass i perioden da Shepshed Charterhouse spilte seg opp i Southern League. Langsiden med klubbhuset kan vel p sin side best beskrives som et lappeteppe av diverse tribuneseksjoner. Den ene kortsiden har en mindre sittetribune bak det ene mlet, mens det p motsatt ende kun er pen hard standing som gjelder. Uansett likte jeg meg yeblikkelig meget godt her p The Dovecote.

 

 

Etter ha plukket med meg 15-20 eldre program fra klubbens bortekamper mot mer eller mindre perifere klubber, var jeg tilbake i baren og kunne lese litt mer i kveldens program inntil jeg fikk selskap av Neil. Han virket ogs fornyd med at det ble FA Cup-omkamp, men hpet at det ikke ville bli ndvendig med ekstraomganger. Kanskje l det litt i kortene at s ville skje, for i det opprinnelige oppgjret hadde Shepshed Dynamo tre ganger utlignet etter ha ligget under, og med ti mann sikret seg omkamp med 3-3. Denne kvelden skulle det dog avgjres hvem som skulle videre til cupens Preliminary Round og mte Carlton Town. Shepshed Dynamo hadde for vrig ikke hatt noen heldig start i ligaen, der de hadde tapt begge sine kamper hittil. Gjestene Worksop Town p sin side hadde vunnet sin eneste kamp s langt i NCEL Premier.

 

 

Det var lite av mlsjanser innledningsvis, men det var likevel ingen kjedelig kamp vi s, for det haglet med tette dueller og susende taklinger som vekselvis skapte begeistring og harme, avhengig av hvem man holdt med. Lite kan mle seg med en glimrende og knallhard takling, og dommeren var heldigvis ikke av den snerpete sorten. I det tjuende minutt fikk vi sannelig ogs nettsus da den store Worksop-spissen Craig Mitchell headet videre til Kyle Jordan som kom p lp og lobbet ballen over Dynamo-keeper Brandon Ganley. Vertenes kaptein Jake Betts ropte deretter p straffe da han mente seg meid ned av Worksop-keeper David Reay, men dommeren var ikke enig. Dryt fem minutter fr pause fikk likevel Dynamo sin utligning da Chris Acott la flott inn til Celson Patrocinio som stanget inn 1-1.

 

 

Etter et raskt inntak av forfriskninger s vi at ogs andre omgang startet uten altfor mange mlsjanser, men det var en tett og spennende kamp vi var vitne til. Begge lag hadde deretter mulighet til ta ledelsen fr bortelaget gjorde nettopp dette. Innbytter Thomas Poole befant seg ute p kanten rundt 25 meter fra ml, men sendte like godt i vei et susende skudd som gikk i ml via bortre stolpe. Dermed 1-2, og The Tigers n tatt ledelsen for femte gang i oppgjrene mot Shepshed-klubben. Ville det holde denne gang? Poole kunne i hvert fall kt ledelsen da han like etter rundet keeper, men vinkelen ble for skr og avslutningen gikk i nettveggen. Vertene begynte deretter presse desperat for en utligning, men det s lenge ut som om Poole hadde scoret vinnermlet. Helt til vi befant oss p overtid...

 

 

Etter et par gode sjanser hadde Shepshed ftt corner i det andre tilleggsminuttet, og selv keeper Ganley ble sendt opp. Det var kaos i Worksop-feltet og en heading ble frst reddet p streken av en forsvarer, men returen ble headet i ml av Courtney Meade. Hjemmelagets spillere og fans jublet som besatt etter ha sikret ekstraomganger med 2-2, mens en Neil som var klar for hjemreise fortvilte over at det ville bli en sen kveld. Selv hadde jeg ikke noe imot en ekstra dose av denne underholdningen, og tenkte egentlig at ingen av disse klubbene fortjente tape og bli sltt ut. Men det var det selvsagt en av de som mtte, og det var bare belage seg p en ny halvtimes tid med fotball for avgjre hvem det ville bli.

 

 

Om kampen hittil hadde vrt underholdende, skulle det virkelig ta full fyr i ekstraomgangene, og det gikk ikke mange minuttene fr Steven Wankiewicz headet inn en Worksop-corner. Ti minutter ut i ekstraomgangene var vi dog igjen like langt da en gammel kjenning presenterte seg. For noen r siden skamroste jeg Ryan Robbins etter ha sett ham imponere for Stamford i NPL, men n var han henvist til rollen som innbytter hos Shepshed Dynamo. Spilleren som hadde blitt utvist i det opprinnelige oppgjret tre dager tidligere hadde n kommet innp, og det var han som utlignet til 3-3 og srget for at Shepshed for sjette(!) gang hentet opp Worksops ledelse i lpet av de to kampene. Det ble fulgt opp av en feiring som vitnet om at han muligens fortsatt hadde bitre flelse overfor noen p Worksop-benken. Uansett sto det 3-3 da det var p tide bytte side og sette i gang de siste 15 minuttene.

 

 

Det gikk ikke mange sekundene fra avspark til ballen datt ned hos Mark Simpson inne i Shepshed-feltet. Han holdt hodet klart og pirket ballen i ml til 3-4. Kunne Dynamo komme tilbake nok en gang? Det virket i hvert fall langt mindre sannsynlig da Simpson seks minutter senere slo til igjen ved lobbe inn 3-5. Vertene hadde imidlertid ikke til hensikt gi seg, og Ryan Robbins skjt i tverrliggeren fr hjemmelaget ogs hadde en heading i stolpen. Kort etter headet Joe Pheasant inn reduseringen til 4-5 i det 115. minutt, og plutselig var det igjen nerve, men nrmere kom aldri Shepshed Dynamo som foran 207 betalende tilskuere mtte takke for seg i denne sesongens utgave av FA Cupen.

 

 

Hjemmefolket m ha flt det litt bittert etter en slik forrykende forestilling, og det var som sagt en kamp der jeg flte det var synd at en av de mtte tape, men en av verdens eldste klubber hadde tatt seg videre, og som en av deres representanter sa: Tenk om FA-sjefene og den jevne fotballsupporter hadde visst at slik drama utspiller seg i FA Cupens aller tidligste runder. Neil kunne omsider kunne sette seg i bilen med kurs for senga si hjemme i Mansfield, mens jeg takket for meg og travet tilbake til The Blue Ball der jeg unnet meg et siste glass fr det var sengetid ogs for undertegnede. Jeg hadde endelig ftt overvre kamp i Shepshed, og for en forestilling jeg ble vitne til p Butthole Lane!

 


 

English ground # 484:
Shepshed Dynamo v Worksop Town 4-5 AET (1-1, 2-2)
FA Cup, Extra Preliminary Round
Butthole Lane (aka The Dovecote), 14 August 2018
0-1 Kyle Jordan (20)
1-1 Celson Patrocinio (40)
1-2 Thomas Poole (72)
2-2 Courtney Meade (90+2)
2-3 Steven Wankiewicz (94)
3-3 Ryan Robbins (101)
3-4 Mark Simpson (106)
3-5 Mark Simpson (112)
4-5 Joe Pheasant (115)
Att: 207
Admission: 6
Programme: 1,50
Pin badge: 3,50 

 

Next game: 15.08.2018: Abergavenny Town v Monmouth Town 
Previous game: 13.08.2018: Chelmsford City v Dulwich Hamlet 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Chelmsford City v Dulwich Hamlet 13.08.2018

 

Mandag 13.08.2018: Chelmsford City v Dulwich Hamlet

 

 

Da jeg vknet i Romford var det deilig vite at jeg slapp dra med meg bagasjen ut p langtur denne dagen, men at jeg i stedet skulle ha Travelodge Romford The Quadrant som base ytterligere en natt. Det betd at jeg ogs hadde flust med tid til rdighet denne dagen, og at jeg kunne dra meg helt til 10.30-tiden. For f litt variasjon i hverdagen og sjekke ut en ny pub, valgte jeg innta min frokost en rliten togtur unna. Mellom Romford og Upminster gr en Overground-linje som kun har Emerson Park som stopp mellom disse to stasjonene, og det var til nettopp Emerson Park min utflukt n gikk. Denne stasjonen betjener Hornchurch, som kanskje burde vre mer kjent, og det var der jeg oppskte JJ Moons for bestille en full english breakfast som selvsagt inkluderte ekstra black pudding.

 

 

Deretter var det bare returnere til Romford, men jeg forlot aldri stasjonen da jeg i stedet bestemte meg for en tur inn til London, der jeg ville sjekke ut en fristende pub rett ved Liverpool Street. Williams Ale & Cider House viste seg da ogs vre verdt turen, selv om det var spass tidlig at jeg nyde meg med ett glass i den gode puben. Jeg hadde p dette tidspunktet merket meg at telefonen min ladet merkverdig sakte, og bestemte meg for finne ut av dette nr jeg returnerte til Romford for svippe innom hotellet. Det viste seg heldigvis vre laderen som var problemet snarere enn telefonen, s det var bare punge ut for en ny lader som til min lettelse syntes lse problemet. Med det ute av verden kunne jeg etter hvert sette kursen mot Chelmsford der jeg skulle se kamp senere p kvelden.

 

 

I stedet for vente p neste direkte-tog, tok jeg et av TfL-togene til Shenfield og foretok et raskt togbytte der, og jeg var i Chelmsford med flust av tid til utforske litt fr kamp. Chelmsford ligger midt i Essex, og det er kanskje noe av rsaken til at den er grevskapets administrasjonsby. Byen ligger omtrent fem norske mil nordst for det sentrale London, og det er omtrent amme avstand videre nordstover til Colchester. Selve byen har dryt 110 000 innbyggere, og er n i all hovedsak en pendlerby der en stor del av innbyggerne arbeider i London - gjerne i City eller Docklands. I romertiden var Chelmsford kjent under navnet Caesaromagus, og den har lenge vrt en markedsby for spesielt jordbruksprodukter. Chelmsford blir ogs kalt radioens fdested, da det var her Guglielmo Marconi pnet verdens frste kringkastings-sender.

 

 

Sist gang jeg var i Chelmsford var da jeg skulle ha buss herfra til Maldon i forbindelse med mitt besk hos Heybridge Swifts, og jeg trivdes den gang spass p The Railway Tavern at jeg ble vrende der og aldri rakk sjekke ut ytterligere vanningshull. Det hadde jeg n tenkt bte p, og et naturlig frste stopp i den forstand var The Ale House som ligger tilknyttet stasjonen og som hster mye lovord. Jeg oppdaget raskt at det ikke er helt uten grunn, og her hadde man ogs et godt utvalg av cider. Jeg fikk akkurat nippet til den gylne nektaren da jeg ble kontaktet av den norske groundhopperen Bjarte Wilhelm Hjarty som ogs hadde tenkt seg til Melbourne Stadium og hadde merket seg at jeg hadde samme destinasjon.

 

 

Det begynner jo bli en god del r siden n, men noen vil kanskje huske at TV2 i sin tid hadde en groundhopper-dokumentar der de fulgte Bjarte og broren p en tur over til England. N hadde bergenseren kanskje tatt med seg Bergens-vret til Essex, for kort tid fr han sammen med sitt reiseflge stakk hodet inn p The Ale House pnet himmelen seg i noen minutter. Jeg vil imidlertid ikke tro at det var nok til skremme en bergenser, men etter en kort rast gikk de for praie en taxi til sitt Chelmsford-hotell, og vi avtalte mtes p Wetherspoons-puben The Ivory Peg for f et mltid der. Det passet greit siden det uansett nrmet seg tid for en middag for undertegnede, og en liten stund etter at de forlot stedet gjorde jeg det samme og via en tur innom The Golden Fleece fant jeg frem til The Ivory Peg.

 

 

Der ble cider forelpig byttet ut med j2o, og jeg hadde akkurat ftt bestilt min porsjon med bangers & mash fr nordmennene entret puben og slo seg ned. De hadde hatt en lang togtur ned fra Middlesbrough, via York, Peterborough og Ipswich, og skulle videre til Bath for se Bath City dagen etter. De hadde i motsetning til undertegnede ingen planer om ankomme kamparenaen i god tid og hadde i stedet tenkt til bevilge seg en pub-til-pub-runde som skulle ende opp p The Ale House fr de ville ta taxi til stadionet like fr kampstart. Derfor forlot jeg etter hvert nordmennene og trasket tilbake til bussterminalen rett ved siden av togstasjonen. Der hadde jeg tid til et raskt glass p The Plough p andre siden av veien fr jeg steg p buss 54 og betalte 4,20 for en returbillett.

 

 

Jeg hoppet av ved en bussholdeplass en liten spasertur fra Melbourne Stadium, og et steinkast fra holdeplassen ligger puben The Red Beret, der jeg ble fristet til en siste vanningspause fr jeg trasket opp til kveldens kamparena. Jeg ankom med en dry halvtime til avspark i Conference South-oppgjret mellom Chelmsford City og nyopprykkede Dulwich Hamlet, og kunne konstatere at Melbourne Stadium var gjenstand for en aldri s liten hipster-invasjon - ikke spesielt overraskende tatt i betraktning hvem bortelaget var. Jeg registrerte ogs at jeg var langt fra alene om f litt hakeslepp da jeg ble avkrevd 15 i inngangspenger. Det er ikke bare meget stivt; jeg vil si faktisk si at det er p grensen til direkte uhrt i Conference South, og det var ikke vanskelig hre Dulwich-hipstere hylytt uttrykke avsky over det samme.

 

 

Innenfor telleapparatene byttet jeg 3 mot et kampprogram som nesten kunne vrt et Football League-program og ogs var priset deretter. Inne i klubbens bar kunne jeg sette meg ned og bla litt i dette programmet over en pint. Baren m da ogs kanskje sies vre den delen av anlegget jeg likte best, og jeg m rlig innrmme at Melbourne Stadium ikke er destinasjonen som har fristet meg mest, men p en dag der jeg allerede beskt s godt som alt av vrige hjemmelag p menyen, var det en fin anledning til avlagt et besk her. Jeg hadde nok vrt langt mer entusiastisk om The Clarets spilte p sin gamle hjemmebane New Writtle Street, men den er dessverre historie etter at klubben s seg tvunget til selge og flyttet ut i 1997.

 

 

Dagens klubb ble stiftet i 1938, men allerede i 1878 ble Chelmsford FC stiftet av medlemmer fra Chelmsford Lawn Tennis and Croquet Club som skte etter en aktivitet de kunne bedrive vinterstid. Denne klubben var senere med stifte bde Athenian League, Eastern Counties League og Essex Senior League. I 1938 fant man imidlertid ut at byen trengte en profesjonell fotballklubb som kunne vre med i Southern League. Etter ha sett hvordan grevskapsrival Colchester Town hadde gtt under etter stiftelsen av Colchester United valgte de imidlertid heller legge ned klubben og starte opp igjen som Chelmsford City - et navn de for vrig tok til tross for at ikke Chelmsford fikk tilbake sin city-status fr i 2012.

 

 

Den nye klubben fikk umiddelbart innpass i Southern League, og i sin frste sesong gjorde de seg ogs godt bemerket i selveste FA Cupen, da de tok seg helt til fjerde runde. Klubber som Kidderminster Harriers, Darlington og Southampton ble sltt ut fr Birmingham City omsider ble for sterke. Sesongen etter fulgte de opp med sin frste tittel i Southern League - en liga de spilte i helt frem til 2004. De sto da med fire titler da de ved omstruktureringen som skjedde dette ret (med stiftelsen av de regionale step 2-avdelingene i Conference) ble flyttet sidelengs over til Isthmian League. Denne ble vunnet i 2008, og da med opprykk til Conference South som belnning. De tre neste sesongene tok de seg til playoff, men ved samtlige anledninger ble de sltt ut i semifinalene. Etter en sesong rett utenfor playoff, var de igjen tilbake i playoff i 2013, men igjen mtte de se seg sltt i semifinalene, for fjerde gang p fem sesonger.

 

 

Etter noen tyngre sesonger var de igjen tilbake i playoff i 2017, og tok seg denne gang av Dartford i semifinalene, men i playoff-finalen borte mot Ebbsfleet United mtte de gi tapt. Og da Conference fr forrige sesong innfrte et latterlig system der klubbene helt ned til 7. plass kan kvalifisere seg til playoff, fikk sannelig Chelmsford nok en gang oppleve den bitre siden av playoff-ordningen da de til tros for hjemmebanefordel i kraft av sin 3. plass tapte semifinalen for Hampton & Richmond Borough. Jeg drister meg til tippe at Clarets-fansen ikke er blant playoff-ordningens strste tilhengere, s kanskje yner de et hp om at de denne gang kan ta tittelen? Vel, et par supportere jeg snakket med nlte ikke med utrope Woking til favoritt sammen med et nyopprykket Billericay Town som vil vre regne med s lenge deres eier Glenn Tamplin fortsetter se ut vanvittige summer for nivene klubben opererer p.

 

 

Woking var da ogs eneste klubb med full poengpott etter tre serierunder, fulgt av nettopp Billericay og en hndfull andre klubber p sju poeng. The Clarets hadde pnet med 0-0 hjemme mot Torquay United og knepent bortetap for Dartford, men kom n fra storseier 6-0 borte mot Hungerford Town to dager tidligere, og befant seg p en 10. plass med fire poeng. Med det l de ett poeng og fire plasser foran motstander Dulwich Hamlet som sto med 1-0-2. Idet jeg begynte gjre meg klar for g utenfor, ankom ogs den norske delegasjonen, men jeg gikk snart for ta oppstilling og se lagene innta banen. Det mtte jeg imidlertid gjre fra omrdet utenfor klubbhuset, for jeg fikk nemlig to vakter stormende etter meg da jeg dristet meg til ta med plastglasset med cider bort p en av tribunene slik jeg feilaktig fikk inntrykk av var tillatt.

 

 

Man ser noks raskt at Melbourne Park ikke er spesielt godt egnet for fotball, men det er i det minste tilbake i hjembyen etter at de flyttet inn p dette friidrettsanlegget i 2006. De hadde i all hast helt i starten av 1997/98-sesongen mttet forlate New Writtle Street som etter hvert ble solgt for usle 900 000, og mtte deretter fullfre sesongen med spill hos Maldon Town - en banedeling som ikke var heldig for noen av klubbene. Senere var de finne hos rivalen Billericay Town fr de alts kunne returnere til det som frst og fremst er og blir et friidrettsanlegg. Det er eid av lokale myndigheter og skal iflge en kilde ha blitt pnet i 1962. Det domineres av hovedtribunen p den ene langsiden, der rundt 1 000 tilskuere har sitteplasser p den opphyde tribunen. Her har man imidlertid lengdegrop, tte lpebaner og laglederbenkene mellom seg og gressmatta.

 

 

Motsatt langside domineres av veggen p bygget som huser stedets 'Sports & Athletics Centre', og denne har et lite overbygg. Under dette har de installert noen seterader, og mellom disse og klubbhuset er det et lite omrde for stende tilskuere. P begge kortsider har man installert midlertidige sttribuner, og spesielt nok er disse plassert rett bak mlene - alts innenfor lpebanene. Dette gjr at man herfra kommer nrmere p det som skjer ute p banen, og den strste av disse tribunene er p den nordlige kortsiden der man ogs har tak over hodet. P den mindre tribunen p den srlige kortsiden str man derimot under pen himmel. En annen litt spesiell ting her er at spillerne kommer ut p banen i det ene (srvestlige) hjrnet.

 

 

En artig detalj denne kvelden var at bortelaget stilte med utelukkende 'fargede' spillere, og det har jeg vel faktisk aldri tidligere opplevd. Uansett var det de rosa fra sr-London som startet best, og hjemmekeeper Ross Worner holdt tidlig p servere de en scoring p slvfat, men ble reddet av sin forsvarer Elliot Omozumwi som kom seg tilbake og fikk klarert. Likevel var vi kun i kampens fjerde minutt da ballen l i Chelmsford-mlet etter at Nyren Clunis fikk tid og rom til sende ballen i ml fra rundt tjue meter. Et dryt kvarter senere var det igjen svikt i Clarets-forsvaret da Jazzi Barnum-Bobb skulle passe tilbake til keeper Worner men i stedet sendte ballen rett til Hamlet-spiller Anthony Cook som dermed var alene gjennom. Vertene kan takke Worner for at han ryddet opp med en flott redning, men Clarets virket vre p noe gyngende grunn.

 

 

Etter halvspilt omgang begynte det svinge mer frem og tilbake, og vertene var n langt bedre med. Rhys Murphy hadde to avslutninger som gikk henholdsvis i nettveggen og ble reddet av Hamlet-keeperen, mens Michael Spillane skjt like over. Chelmsford styrte n spillet, og de fikk uttelling da Scott Fenwick i det 25. minutt fikk lagt inn og Rhys Murphy kunne styre inn utligningen til 1-1. Murphy kunne notert seg for et andre da han noen minutter senere var nre p med en volley som gikk like utenfor. Chelmsford fikk etter dette en serie med cornere der et par var virkelige skumle, men snart var det igjen en kamp som blget frem og tilbake. P overtid ble det drama da Clunis ble lagt i bakken inne i feltet, men linjemannen hadde allerede flagget for offside. Dommeren pekte p straffemerket fr han gikk over for samtale med sin linjemann, og til pipekonsert fra hjemmefansen valgte han st ved sin avgjrelse om dmme straffe. I omgangens femte(!) overtidsminutt var det Ashley Carew som steg frem og srget for 1-2 til pause.

 

 

Andre omgang skjedde det lite av interesse ute p banen fr dommeren igjen kom i fokus. Jeg vil si at holding er en uting, og til tross for bortefansens mishagsytringer skal dommeren ha ros for dmme straffe til Chelmsford for en holding inne i feltet i forbindelse med en corner (problemet er vel at man her ikke er konsekvent nok). Scott Fenwick gjorde ingen feil fra elleve-meteren og srget for 2-2 i omgangens tolvte minutt. Begge lag presset p for et vinnerml, og det var en interessant og spennende affre de 991 tilskuerne var vitne til. Gjestene var nre p da et innlegg ndde Clunis som bommet for nrmest pent ml, og p motsatt banehalvdel brant Fenwick en tilsvarende stor mulighet. Til tross for flere sjanser i begge ender av banen endte det med 2-2 og poengdeling.

 

 

Etter en rask 'samling' med nordmennene inne i klubbhuset tok gikk jeg for ta bussen tilbake til sentrum, der jeg valgte ogs ta en tur innom The Ship fr jeg hoppet p 23.09-toget sin fraktet meg direkte tilbake til Romford. Der fant jeg ut at jeg hadde tilbragt nok tid p pub denne dagen, og trakk meg derfor umiddelbart tilbake til hotellet for finne senga. Det hadde vrt deilig med en dag der jeg ikke hadde mttet slepe med meg bagasjen p kryss og tvers av ballya, men dagen etter skulle jeg forflytte meg igjen. Samtidig var dette turens fjerde dag, og den frste som ikke dreide seg om FA Cupen, men ogs det skulle endre seg igjen dagen etter, da det nok en gang var tid for en FA Cup-kamp. Det var bare krype under dyna og f seg litt svn fr den tid.

 


 

 

English ground 483:
Chelmsford City v Dulwich Hamlet 2-2 (1-2)
Conference South
Melbourne Stadium, 13 August 2018
0-1 Nyren Clunis (4)
1-1 Rhys Murphy (25)
1-2 Ashley Carew (pen, 45+5)
2-2 Scott Fenwick (pen, 57)
Att: 991
Admission: 15
Programme: 3
Pin badge: 3,50 

 

Next game: 14.08.2018: Shepshed Dynamo v Worksop Town 
Previous game: 12.08.2018: Coventry United v Rugby Town 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Coventry United v Rugby Town 12.08.2018

 

Sndag 12.08.2018: Coventry United v Rugby Town

 

 

Ved The Acorn Guest House i Sunderland hadde verten uoppfordret sagt seg villig til starte frokostserveringen noe tidligere enn planlagt siden jeg skulle tidlig av grde, og etter at jeg tuslet ned trappa f minutter fr halv tte, gikk det ikke lang tid fr han kom med tallerkenen med en full english breakfast. Det var begrenset kollektivtilbud denne sndagsmorgenen, s etter ha sjekket ut gikk jeg de rundt 15 minuttene via Mowbray Park til Sunderland stasjon for ta metroen til Newcastle. Frste avgang var 08.40, og den kom omsider i rute slik at jeg kunne starte ferden mot West Midlands, der jeg til slutt hadde valgt meg FA Cup-kampen Coventry United v Rugby Town. For tredje gang p tre dager sto alts en kamp i FA Cupens Extra Preliminary Round p menyen, og med hotell booket i st-London ville jeg mtte dra med meg bagasjen p kamp for deretter fortsette ferden ned mot hovedstaden etter kamp.

 

 

Bakgrunnen var valg av base denne sndagen var frst og fremst nsket om kunne ha to dager p samme hotell nr jeg dagen etter skulle se kamp i Chelmsford. Samtidig hadde jeg p det tidspunktet da hotellet ble booket ogs regnet med at sndagskampen ville bli hos St. Margaretsbury som ogs hadde sndagskamp i FA Cupen. Men da Coventry United omsider flyttet sin hjemmekamp pga hjemmekamp for rugby-klubben de banedeler hos, gjorde jeg om p planene og bestemte meg for kamp p Butts Park Arena i Coventry. Det var med 09.35-toget at jeg forlot Newcastle med kurs for Birmingham, men det ble et lynraskt rendevouz p perrongen i Sheffield, der jeg raskt hoppet av toget i noen sekunder for hilse p min Fredrikstad-kompis Jon Erik fr jeg steg p igjen slik at jeg var sikker p bli med videre. Jon Erik hadde ogs tenkt seg p FA Cup-kamp, og det var undertegnede som hadde tipset ham om kampen hos Hallam.

 

 

Det hadde ikke vrt meg imot dra dit heller, men jeg var tross alt lysten p beske nye jaktmarker, og etter et raskt togbytte, var det med en snau time til avspark at jeg sto utenfor Coventry stasjon. Coventry br vre kjent for de fleste, men har rundt 350 000 innbyggere i selve byen som for ordens skyld ligger helt st i grevskapet West Midlands - rundt tre mil st-srst for Birmingham. Byen vokste i sin tid frem rundt et benediktinerkloster, og var gjennom middelalderen et viktig sentrum for handel med ull og tekstiler. Senere har den vrt viktig i britisk bilindustri, og ble dessuten meget hardt rammet av de tyske bomberaid under 2. verdenskrig. Kun London, Hull og Plymouth skal ha hatt strre skader, og blant annet ble byens tidligere flotte katedral lagt i ruiner. En siste liten dose ubrukelig trivia: av alle engelske byer med city-status skal Coventry vre den som ligger lengst fra kysten.

 

 

Jeg valgte la en taxi skysse meg til Butts Park Arena, og den asiatiske drosjekusken skjnte etter hvert hvor jeg skulle slik at han fikk sluppet meg av ved riktig adresse rett utenfor anlegget. Idet jeg gikk ut s jeg sporenstreks et kjent fjes spasere over parkeringsplassen, og Leicester City-fan og groundhopper John Main sa seg umiddelbart villig til la meg slenge fra meg bagasjen i bagasjerommet hans. Med den ute av veien for en stund gikk vi for betale oss inn, og 7 fattigere kunne jeg passere gjennom telleapparatene for deretter fiske frem 1,50 til programselgeren p innsiden. Til gjengjeld fikk jeg et kampprogram i et uvanlig og snodig format - 'pocket size' kalte selgeren heftet som m vre av A6-format eller deromkring. Det hadde da uansett den forventede informasjon, og med det gikk jeg for finne baren under tribunen.

 

 

Der ventet nemlig en annen kjenning, for Ulster Jim hadde et par dager tidligere spurt om jeg hadde noen kamper planlagt i West Midlands, og da jeg nevnte denne kampen ga han beskjed om at han ogs ville ta turen. Stourbridge- og Nord-Irland-supporteren satt ganske riktig ved et av bordene inne i baren, og var vel den frste personen jeg s da jeg kikket inn der. Her skjnner man raskt at det er rugby-klubben som drifter anlegget og dens barer og matutsalg, og jeg unnet meg bde fast og flytende fde mens jeg samtalte med Jim og et par andre kjenninger av ham som snart slo seg ned ved bordet vrt. Skjnt i likhet med mange andre ble de stadig distrahert av en usedvanlig sprek og barmfager ung frken som spradet rundt med sin kjreste som neppe kan vre av den sjalu sorten.

 

 

Coventry United ble stiftet s sent som i 2013, og det var som et direkte resultat av alt surret rundt Coventry City (som nok skulle ha blitt p Highfield Road!). Av de som hadde sett seg lei p surrehuene i styret, eierne SISU og eierne av Ricoh Arena, var det fire venner som nok flte at eksiltilvrelsen i Northampton fikk begeret til renne over en gang for alle, og de fire stiftet Coventry United som det som vel m kunne kalles en protestklubb. De mtte starte opp p step 8 (eller niv 12 totalt), i Midland Combination Division Two, der de vren 2014 endte p en andreplass i sin frste sesong - en sesong der de blant annet registrerte en 28-0-seier over stakkars Polesworth.

 

 

Det var nok til f rykke opp, men siden Midland Combination og Midland Alliance etter den sesongen slo seg sammen og stiftet dagens Midland Football League, var det der de tok plass i Division Two. Den ble vunnet p frste forsk, og det ble ogs Division One ret etter, slik at Coventry United hadde sikret opprykk i samtlige av sine tre frste sesonger da de n tok plass i Midland Football League Premier Division. Der har det s langt blitt to ttendeplasser, men det er vel heller tvilsomt om deres ambisjoner begrenser seg til sl seg til ro med spill p step 5. De hadde da ogs startet sesongen med vinne begge sine ligakamper 1-0 - hjemme mot Shepshed Dynamo og borte mot South Normanton Athletic.

 

 

N var det alts imidlertid FA Cupen det dreide seg om, og kampen mot Rugby Town var en reprise fra forrige sesongs FA Cup-mte p samme stadiet av turneringen. Den gang endte det med 1-2 og Rugby-seier, og Coventry-klubben nsket n hevn. Forrige sesong var de to for vrig ogs ligarivaler i Midland League, der Rugby Town spilte forrige sesong etter nedrykket i 2017, men de har foran innevrende sesong blitt flyttet over til United Counties League. Der hadde de startet med seier 4-0 over Peterborough Northern Star og 2tap 0-2 mot Leicester Nirvana - begge p bortebane. Alle vi snakket med forventet en tett og jevn kamp, og det var bare komme seg ut og ta oppstilling da spillerne var i ferd med innta banen.

 

 

Butts Park Arena ble ferdigstilt s sent som i 2004, og eies av rugby union-klubben Coventry RFC. Ikke lenge etter flyttet ogs rugby league-klubben Coventry Bears inn, mens Coventry United startet en banedeling her fr forrige sesong (2017/18) etter tidligere ha spilt p Alan Higgs Centre og banedelt med Coventry Sphinx. Butts Park Arena har n eneste tribune, men det er en stor sittetribune som p den ene langsiden strekker seg hele banens lengde og alene skal ha kapasitet til 3 000 tilskuere. Ellers er det skalt hard standing som gjelder rundt resten av banen, men p bortre langside - som n var sperret av og utilgjengelig - skal det tidligere ha sttt en midlertidig tribune med kapasitet til ytterligere 1 000 tilskuere. Den skal dog ha blitt fjernet i 2006 da den visstnok ikke oppfylte sikkerhetskravene. Fortsatt er det et eller annet bygg der borte, men jeg kom meg alts ikke over for underske nrmere.

 

 

Det gr for vrig en jernbanelinje bak den ene kortsiden, men det var greit overlate trainspotting til andre nr kampen n ble sparket i gang. Det var et par halvsjanser begge veier, og Shaquille McDonald kunne vel kanskje gitt vertene ledelsen fr gjestene slo til i det niende minutt. Steffan Blake spilte gjennom Charlie Evans, og han pirket ballen videre til Danico Johnson som dundret inn 0-1 fra rundt straffemerket. Resten av omgangen kom det meste av sjanser og halvsjanser fra ddballer, og de ble det etter hvert en del av ettersom det til tider ogs ble litt ampert. Da vertene utlignet p overtid av frste omgang var det ogs i forbindelse med en ddball, og det var en klassescoring som ville ftt kommentatorene til g amok dersom det hadde dreid seg om Premier League.

 

 

Curvin Ellis ble felt like utenfor 16-meterstreken, og Cov-kaptein Robert Prinzel gikk for kraft da han dundret ballen rett i muren, men ballen falt ned for Ellis som med et slags brassespark sendte ballen i ml p nydelig vis uten at Rugby-keeper Matt Hill kunne gjre stort. En strlende finale p frste omgang, og til lyden av 'If The Kids Are United' gikk spillerne i garderoben mens vi oppskte baren for en rask forfriskning. Vi returnerte med perfekt timing idet dommeren blste i gang andre omgang, og vi fikk se et Rugby Town som n tilrev seg et initiativ. Charlie Evans ble spilt alene gjennom, men skjt rett p Cov-keeper Jack Tregartha som ogs mtte i aksjon for stoppe et skudd fra tidligere Coventry United-spiller Lewis Rankin. Bortelagets mlscorer Danico Johnson s ut som om han kunne trenge en strre shorts, men var et konstant uromoment og sendte i vei et skudd som smalt i stolpen. Rugby Town presset p n.

 

 

Hjemmelagets offside-felle var langt fra imponerende, og tjue minutter ut i omgangen slo den igjen sprekker da ballen ble vippet frem til Danico Johnson som hadde tid til kikke bort p linjemannen fr han alene med keeper sendte ballen i ml til 1-2. Dryt ti minutter senere gikk det fra vondt til verre for vertene, for Danico Johnson lurte igjen offside-fella og var helt alene da han ble meid ned av keeper Tregartha. Sisteskansen fikk se det rde kortet i sin Coventry United-debut etter ha frarvet motstanderspissen en soleklar mulighet for et hattrick, og dette gjorde selvsagt ikke jobben enklere for de rde og grnne. De hadde imidlertid et par sjanser eller halvsjanser der de skapte litt kaos i Rugby-feltet, men fikk aldri utligningen, og det ble deja-vu med 1-2 som sluttresultat for andre r p rad. Det skjedde denne gang foran 258 tilskuere; noe overraskende for oss som hadde tippet 350+.

 

 

Uansett, John Main tilbd meg skyss tilbake til Coventry stasjon, og derfor tok jeg farvel med Jim & Co og brt sporenstreks opp for bli med John. Etter ha takket for skyss kunne jeg ta plass p 17.30-toget til London Euston, og vel fremme der unnet jeg meg en aldri s liten pitstop ved Euston Tap (Eastlodge) fr jeg lot tuben frakte meg fra Euston Square til Liverpool Street. Siste etappe gikk med tog fra Liverpool Street til Romford, der jeg hadde betalt 67 for to netters overnatting ved Travelodge Romford The Quadrant. Etter ha sjekket inn hadde jeg tenkt sjekke ut en mikropub i Gidea Park, men da det begynte regne, droppet jeg de planene og valgte i stedet innta en pint og et mltid p The Goose, utenfor Romford stasjon. Kvelden ble avsluttet med en pint p The Lamb fr jeg trakk meg tilbake og fant senga.

 


 

English ground # 482:
Coventry United v Rugby Town 1-2 (1-2)
FA Cup, Extra Preliminary Round
Butts Park Arena, 12 August 2018
0-1 Danico Johnson (9)
1-1 Curvin Ellis (45+1)
1-2 Danico Johnson (66)
Att: 258
Admission: 7
Programme: 1,50
Pin badge: 3 

 

Next game: 13.08.2018: Chelmsford City v Dulwich Hamlet 
Previous game: 11.08.2018: Sunderland RCA v Ryhope CW 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

Sunderland RCA v Ryhope CW 11.08.2018

 

Lrdag 11.08.2018: Sunderland RCA v Ryhope CW

 

 

Jeg vknet av alarmen klokka 05.58 og kravlet lettere omtket ut av senga, men tre kvarters tid senere var jeg frisk og rask p vei ut av hotellet og over til Winners Triangle stasjon for ta meg til Reading med 07.02-toget. Det er en togtur p hele tte minutter, og jeg fikk raskt validert togpasset p Reading stasjon fr jeg kastet meg p 07.21-toget inn til London Paddington. Jeg skulle helt opp til nordst, og etter ha tatt tuben til Kings Cross St. Pancras, kunne jeg omsider sette meg ned p 09.00-toget mot Newcastle og unne meg litt mer svn p veien. F minutter fr klokka slo 12 kunne jeg stige av i det som nok er min engelske favoritt-by, men jeg skulle videre, og etter 5-6 mislykkede forsk p f en av billettautomatene p metroen til samarbeide, fikk jeg omsider kjpt billetten til Sunderland.

 

 

Hvorfor hadde jeg s valgt reise helt hit opp p det som tross alt var en lrdag med en hel haug av kamper p menyen? Vel, selv om det var flere fristende oppgjr - ikke minst i FA Cupens Extra Preliminary Round - klarte jeg til slutt ikke motst det jeg ikke vil nle med kalle rundens skikkelige godbit. Det dreide seg om et skikkelig grende-derby i Ryhope, der Sunderland RCA skulle ta imot Northern League-kollega og lokalrival Ryhope Colliery Welfare til dyst. Jeg liker Northern League, jeg liker de tidligste rundene av FA Cupen, og jeg liker lokaloppgjr som dette, s det var til slutt vanskelig komme utenom denne. Jeg ville ogs f selskap der av mine groundhopping-venner i nordst, Katie og Lee, men for slippe stresse ville jeg mtte dra med meg bagasjen rett p kamp for deretter sjekke inn etterp.

 

 

Etter ha tatt metroen ned til Sunderland, hoppet jeg derfor p buss 39 og kjpte en dagsbillett for Go NorthEast sine busser i omrdet. Etter dryt ti minutter p bussen steg jeg av i Ryhope, som er en landsby rett ved den srlige bygrensen til Sunderland, og som n er i ferd med bli spist opp av den langt strre naboen. Ryhope ligger omtrent midt mellom Sunderland sentrum og Seaham - fire-fem kilometer fra Sunderland sentrum, og selv om man ved folketellingen i 2011 registrerte snaut 10 500 innbyggere, opereres det n med et ansltt innbyggertall p rundt 14 000. I Ryhope drev man lenge med jordbruk, men som s mange andre steder i regionen skulle etter hvert kullgruvedriften overta som hovednringsvei. Det var vel etter den lokale gruvens pning i 1859 at innbyggertallet for alvor begynte vokse, men gruven stengte i 1966, og jernbanestasjonen er i dag borte selv om linjen til Seaham fortsatt gr gjennom landsbyen.

 

 

Det var fortsatt rundt to timer til avspark, og derfor benyttet jeg anledningen til hoppe av et steinkast fra puben The Guide Post og foreta en aldri s liten test av varene i tappekranene. Puben ble for yeblikket dominert av barnebursdag med viltre unger som herjet rundt mens de unge mdrene (som slett ikke var verst) gjorde sitt beste for kontrollere de. Jeg nyet meg uansett med ett glass, for det var p tide rette oppmerksomheten mot kampen, og via et par smug og gangveier tok jeg meg gjennom boligomrdet og fant frem til Meadow Park der jeg med bortimot halvannen time til avspark betalte meg inn med 6 pluss 1 for dagens kampprogram. Etter ha sltt av en liten prat med karene i inngangspartiet gikk jeg for slenge fra meg bagasjen i et hjrnet av klubbhusets bar. Det viste seg ikke vre noe problem, og jeg hadde ikke fr gjort s fr jeg kunne skimte Katie & Lee entre borte ved inngangspartiet.

 

 

Initialene i Sunderland RCA str for 'Ryhope Community Association', men klubben begynte i 1963 sitt liv som Ryhope Youth Club. Det var i 1971 at de tok navnet Ryhope Community Association, og spill i Seaham & District League og Houghton & District League hadde gitt en rekke titler, men etter ha ftt avslag p sknad om opptak til Wearside League la de ned driftet etter 1974/75-sesongen, og det gikk tre r fr man igjen blste liv i klubben som n tok plass i Northern Alliance. Der vant de i 1981 ligacupen samtidig som de tok andreplassen i ligaen, men de hadde blitt henvist til spill p en enkel bane tilknyttet en lokal skole. Det skulle endre seg da de n endelig klarte overbevise lokale myndigheter til f leie et stykke land der de etter hvert bygget opp sin nvrende hjemmebane Meadow Park.

 

 

I 1982 var de en av klubbene som fikk vre med stifte Northern Leagues Division Two da verdens nest eldste liga igjen utvidet med en andredivisjon. Vren 1984 sikret de seg andreplassen og opprykk til toppdivisjonen, men etter ha debutert med en 10. plass ble det snart for tft, og de mtte i 1988 ta turen ned igjen etter fire sesonger. I 1999 var det starten p en ny ra da de slo seg sammen med Wearside League-klubben Kennek Roker under navnet Kennek Ryhope Community Association, men de fortsatte slite i Division Two. I 2006 slo de seg igjen sammen med Springboard Sunderland og tok dagens navn - Sunderland RCA. En retur til toppdivisjon ble sikret med andreplassen i 2010, og en historisk bestenotering ble registrert med fjerdeplassen to r senere- en fjerdeplass som for vrig ble kopiert s sent som forrige sesong.

 

 

Det var blant mange knyttet relativt stor interesse til dagens oppgjr mot Ryhope CW. Som man skjnner - og ogs som tidligere nevnt - hrer alts begge klubbene hjemme i Ryhope, og i luftlinje skiller det vel kun noen f hundre meter mellom de to. Lee spdde optimistisk 7-800 tilskuere til dagens kamp, men en klubbrepresentant hadde vrt langt forsiktigere samtidig som han minnet om at mange av de to klubbenes supportere faktisk gr p begge klubbers hjemmekamper slik at de til en viss grad deler sine tilhengere. Med det i minne var det heller ikke srlig overraskende hre at de ogs har en meget vennlig rivalisering. Man var imidlertid ikke i tvil om at dagens kamp nok ville vre den hittil mest prestisjefulle mellom de to.

 

 

Jeg hadde sammen med Katie & Lee satt meg ned litt i skyggen p hovedtribunen, men vi hadde ikke sittet der lenge fr vi fikk selskap av utsendinger fra BT Sports som faktisk ogs hadde fattet interesse for dette lokaloppgjret. Lee hadde truffet p sin vei inn og selvsagt plapret om beskende fra Norge, s n fikk jeg selvsagt snart bde kamera og mikrofon i fjeset og mtte legge ut om hvorfor en nordmann befant seg p Meadow Park denne dagen. Det var heldigvis raskt unnagjort, og jeg humret snart for meg selv da ogs en noe tvilende Katie lot seg overtale til si noen ord om hvorfor hun foretrakk denne kampen og non-league fremfor kampene til Sunderland AFC. Hun kan nok takke seg selv for ha kommet i Sunderland-drakt!

 

 

Hjemmelaget hadde pnet ligasesongen med hjemmetap for Newcastle Benfield fr de slo nyopprykkede Whickham borte, og ogs Rhyope CW sto med n seier og ett tap etter to ligakamper i Northern League Division One. Denne ligaens toppdivisjon ble forelpig toppet av Bishop Auckland p mlforskjell foran Blyth AFC og Hebburn Town som ogs hadde full pott etter to kamper. Lee var litt usikker p Bishops men advarte mot et Hebburn Town som n skal ha en del midler, og ogs Blyth som det dog var knyttet stor usikkerhet til (det viste seg stemme da de p hplst vis valgte trekke seg og legge ned klubben et par uker senere!). Men n var det FA Cup det dreide seg om, og det var allerede klart at vinneren av dagens kamp ville gjeste NPL-klubben Clitheroe i neste runde.

 

 

Meadow Park var fr denne dagen en av kun tre baner jeg fortsatt hadde til gode beske i Northern Leagues toppdivisjon, og jeg likte meg umiddelbart noks godt her. Jeg hadde kommet inn i det ene hjrnet, og alt av tilskuerfasiliteter er finne p bortre langside sett derfra. Midt p denne langsiden str anleggets hovedtribune som er en fin sittetribune i mur. P sin ene side har den klubbhuset, mens fra tribunen og opp mot det andre hjrnet strekker seg et overbygg som gir tak over hodet til stende tilskuere samtidig som den rd- og hvitmalte blgeblikken i bakkant forteller hvem som har tilhold her. Rundt resten av banen er det skalt hard standing, og laglederbenkene i mur er p motsatt langside. Banen har forresten en temmelig heftig helling i lengderetningen, men det er vel det man kaller karakter.

 

 

Det er vel ikke helt overraskende at det er en rekke personer og spillere med forbindelser til begge klubber, og at det ogs denne dagen var flere aktrer som ville mte gamle lagkamerater. Vi ventet spent p avspark samtidig som vi noterte oss lagoppstillingene, men Lee mtte nok innse at han hadde vrt vel optimistisk i sitt tips av tilskuertall da vi nrmet oss kampstart uten at det hadde begynt nrme seg halvparten av hans anslag. Etter at lagene hadde blitt presentert og til og med stilt opp for lagbilder kunne vi starte ballet, og vi skulle bli vitne til en vanvittig kamp der det haglet med sjanser og interessante episoder. Det syntes som om vi alle hadde vertskapet som en liten favoritt, og det gikk ikke lenge fr denne mistanken ble styrket.

 

 

Allerede i kampens tredje minutt l den frste ballen i nettmaskene bak bortekeeper Jonathan Ball, etter at han frst hadde reddet et skudd men gitt en retur som Mark Davidson satt i ml til 1-0. Deretter fulgte en bisarr episode der spillet ble stoppet uten at vi kunne skjnne hva som var p ferde da vi ikke s noen spillere ligge nede e.l. Vi fikk snart svar p gten da en fra hjemmelagets benk kom lpende ut p banen og omsider fikk skuffet opp en voksen hunde-bsj som tydeligvis hadde vrt til sjenanse. Jeg kan ikke huske ha sett det fr! Med dette ute av verden fortsatte vertene presse p, og om jeg skulle gtt i detalj om alle mulighetene som ble skapt, ville det blitt en voldsom avhandling. De hadde hatt flere sjanser til doble ledelsen da Ryhope fikk sitt frste skudd p ml etter 12-13 minutter og sekunder senere traff Colin Larkin stolpen for RCA.

 

 

Jeg begynte faktisk tenke over hvorvidt RCA ville kunne svi for sjanseslsingen, men akkurat idet jeg tenkte tanken ble Michael Charlton spilt gjennom av Dylan Elliott og satt inn 2-0. Det var litt mot spillets gang da gjestene etter 25 minutter fikk et frispark som de reduserte fra, og de fikk hjelp av vertene da forsvarer Greg Swansbury var sistemann p ballen som snek seg forbi hans keeper Scott Pocklington. Ryhope var riktignok mer med etter halvspilt omgang, og skapte ogs mer fremover n, men fortsatt var det RCA som skapte de strste sjansene i en sjanse-bonanza av de sjeldne. Sett bort fra dette var jeg mest overrasket over se at Robbie Bird n spiller i Ryhope CW, og han var for vrig en av de som var nre p scoring i en omgang som endte med 2-1 men som kanskje heller burde ha endt 7-3.

 

 

Det startet nok litt roligere etter pause, men snart var vi i gang igjen, og etter et snaut kvarter ut i omgangen raget Mark Davidson hyest da han headet inn 3-1. Fem minutter senere flte nok de fleste av det var den endelige avgjrelsen som falt da et langt utspill ble sltt opp til Colin Larkin som enkelt lp gjennom et passivt Ryhope-forsvar (som virket mer opptatt av rope p offside) og plasserte ballen i ml til 4-1 etter at keeper Ball frst hadde parert hans frste avslutning. Nye fem minutter senere fikk Ryhope en ny hjelpende hnd fra vertene da James Ellis smatt forbi et par forsvarere og slo inn foran ml der RCA-innbytter Craig Hodgson styrte ballen i eget ml. Om Ryhope hadde ftt fornyet hp, ble det igjen knust med 12-13 minutter igjen, da Colin Larkin valgte ikke ta en 'Neymar' og ble stende p beina etter en takling for deretter sende ballen forbi keeper Ball til 5-2.

 

 

Ryhope ga tilsynelatende ikke opp, men utgjorde etter dette aldri noen voldsom trussel, samtidig som RCA etter hvert virket fornyd med dagens dont. Det ble likevel tillp til dramatikk p overtid da Ryhope-kaptein Ben Riding satt inn en heftig takling p Stephen Callen og de to mtte skilles etter at det ble tillp til hndgemeng. Dommeren var ikke imponert og ga begge direkte rdt kort, og slik endte en herlig kamp med 5-2 som sluttresultat. Selv om Lee var milevis fra sitt opprinnelige tips, hadde vi etter hvert ansltt rundt 300 tilskuere og ble litt overrasket da vi fikk vite at det offisielle tallet var 173, men igjen er jo dette noe man ser ofte i spesielt FA Cupens tidlige runder, uten at jeg skal trekke noen i tvil. De fremmtte hadde uansett ftt meget god valuta for sine penger, og n gjensto bare takke for meg fr jeg tuslet nedover med Katie & Lee.

 

 

Mens de gikk til bilen satt jeg kursen mot bussholdeplassen der en av bussene snart kom for skysse meg til en holdeplass i nrheten av The Acorn Guest House, der jeg hadde betalt 36 for kost og losji. Etter ha sjekket inn valgte jeg spasere inn i Sunderland sentrum siden det tross alt var lrdag og kvelden fortsatt var ung. Det tok et kvarters tid, og snart kunne jeg innta en middag p The Cooper Rose fr jeg gikk for sjekke ut noen av Sunderlands puber. I tur og orden ble Fitzgeralds, The Dun Cow, The Ship Isis og The Peacock testet, og siden det begynte regne, unnet jeg meg ogs en tur innom The Borough fr jeg krysset over til bussholdeplassen rett p andre siden av veien for ta bussen tilbake til mitt krypinn og ta kvelden etter nok en fin dag i nordst.

 


 

English ground # 481:
Sunderland RCA v Ryhope CW 5-2 (2-1)
FA Cup, Extra Preliminary Round
Meadow Park, 11 August 2018
1-0 Mark Davidson (3)
2-0 Michael Charlton (16)
2-1 Greg Swansbury (og, 26)
3-1 Mark Davidson (60)
4-1 Colin Larkin (65)
4-2 Craig Hodgson (og, 70)
5-2 Colin Larkin (77)
Att: 173
Admission: 6
Programme: 1
Pin badge: 3,50 

 

Next game: 12.08.2018: Coventry United v Rugby Town 
Previous game: 10.08.2018: Ascot United v Camberley Town 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

 

Ascot United v Camberley Town 10.08.2018

 

Fredag 10.08.2018: Ascot United v Camberley Town

 

 

Det var omsider klart for den voldsomme august-turen jeg hadde planlagt, men jeg m innrmme at det var med en rliten usikkerhet om hvorvidt jeg denne gang hadde tatt meg vann over hodet da jeg gikk for ta 04.43-bussen inn til Oslo. Bagen med bagasje pakket for tre og en halv uke ble slengt over skulderen og slept med til bussholdeplassen, og etter turen inn til hovedstaden kom jeg meg bort til Oslo S i god tid fr NSBs 05.57-tog som skulle frakte meg til Oslo Lufthavn Gardermoen. Denne varianten ble valgt da det var langt billigere enn benytte seg av flybussen eller for den saks skyld flytoget. SAS sin maskin hadde avgang kl. 07.55, og jeg fikk meg en dose ekstra svn p ferden over, fr jeg vknet kort tid fr vi noe forsinket landet p Heathrow. Den ene gangen jeg hadde klart surre bort bagasjekvitteringen, hadde det vrt typisk om det var da bagasjen gjorde et forsvinningsnummer, men heldigvis hadde ogs den blitt med riktig fly.

 

 

Turen fra Heathrow gikk frst med tube til Hatton Cross og buss derfra til Feltham, hvor jeg hadde til hensikt bytte til tog. Frst benyttet jeg dog anledningen til f i meg en full english breakfast p Wetherspoons-puben der, fr jeg kom meg med det noe forsinkede 11.46-toget. Turens frste kamp skulle finne sted i Ascot, der Ascot United skulle ta imot Camberley Town til lokaloppgjr i FA Cupen, og i den forbindelse hadde jeg booket rom p Travelodge-hotellet ved Winnersh Triangle, like utenfor Reading. Jeg hadde noen dager tidligere vrt i kontakt med min et par gamle Reading-kompiser som meldte sin interesse, og samtidig hadde groundhopperen Paul White meldt sin ankomst. De som kjenner Travelodge-kjeden og dens ofte strikte policy hva gjelder innsjekking vil skjnne at det var liten vits ta seg dit fr klokka i hvert begynte nrme seg 15. Derfor planla jeg hoppe av i Bracknell og/eller Wokingham for sl i hjel litt tid.

 

 

Klok av skade hadde jeg valgt ikke validere togpasset fr dagen etter, slik at jeg denne dagen mtte punge ut for togbillettene, men billetten fra Feltham til Winnersh Triangle var i hvert fall ikke dyrere enn 11,60 mens tur/retur-billetten fra Winnersh Triangle til Ascot kom p 6,10. De lot meg ogs hoppe av p veien for fortsette reisen senere, og det var det jeg snart gjorde etter at toget hadde passert Ascot og Bracknell og ankom Wokingham. Min kompis Marc Bonner, som er fra nettopp Wokingham, hadde advart om at sentrum fremsto som en enorm byggeplass og at arbeidet mtte vre tidenes mest langtrukne i sitt slag, og han overdrev i hvert fall ikke hva det frste angikk, men jeg klarte orientere meg rundt sperringene og fant frem til byens eldste pub, The Crispin.

 

 

Der var det meget stille og rolig p dette tidspunktet av dagen, men jeg hygget meg en stund med godt drikke og litt pork scratchings inntil jeg fant tiden moden for returnere til stasjonen for komme meg med 14.26-toget til Winners Triangle. Der var det ikke mange minuttene g til Travelodge-hotellet, hvor jeg hadde betalt 36 for overnatting, og jeg fikk til og med sjekket inn til tross for at det fortsatt var 15-20 minutter til klokka slo tre. Etter ha installert meg p rom 120 fikk jeg slappet i tre kvarters tid fr jeg gikk tilbake til stasjonen for la 15.49-toget frakte meg de 11 minuttene til Ascot. Der valgte jeg meg Station Inn som frste stoppested, like utenfor stasjonen, og til og med med en egenprodusert cider p menyen. Deres Station Inn Cider mtte selvsagt testes, og fikk ogs godkjent fr jeg spaserte videre innover mot Ascot sentrum mens den ene luksusbilen etter den andre fartet forbi.

 

 

De fleste vil nok ha hrt om Ascot, som er en liten by st i grevskapet Berkshire - en snau mil sr-srvest for Windsor, og 6-7 kilometer st for Bracknell. Folketallet ser ut til variere fra rundt 6 000 til omkring 12 000 avhengig av kilden og hva de anser som tilhre selve byen, som for vrig skal vre en av byene med hyest boligpriser i hele Storbritannia. De fleste av de her hjemme som kjenner til Ascot, vil nok frst og fremst forbinde den med veddelpsbanen Ascot Racecourse. Den ble grunnlagt av dronning Anne i 1711, og 'juvelen i kronen' er hesteveddelpet Royal Ascot som siden den gang har blitt arrangert rlig. Da samles gjerne sosieteten, inkludert kongefamilien som kommer i hest og kjerre fra Windsor-slottet.

 

 

Et steinkast fra veddelpsbanen holder fotballklubben Ascot United til i langt mer beskjedne kr, og denne klubben ble stiftet s sent som i 1965. Det var noen f r etter dette at de fikk tillatelse til flytte inn p sitt nvrende anlegg p det som inntil da hadde vrt en av veddelpsbanen parkeringsplasser. P et eller annet tidspunkt tok de plass i Reading & District League eller Reading Combination (som i 1989 slo seg sammen til Reading Senior League). I 2001 befant de seg i toppdivisjonen av Reading Senior League, og denne ble vunnet i 2007 (denne ligaen har senere endret navn til dagens Thames Valley League). Det medfrte opprykk til Hellenic League Division One East, og etter andreplassen i 2009 fikk de rykke opp i Hellenic League Premier Division, der de har holdt seg siden.

 

 

To pflgende tredjeplasser i 2014 og 2015 er forelpig bestenotering i Hellenic sin toppdivisjon, men de har ved et par anledninger ogs gjort seg litt bemerket i FA Vase-turneringen. I 2012/13-sesongen slo de ut Slimbridge, Chinnor, Colliers Wood United, Borrowash Victoria og Newport (IoW) fr de holdt Shildon til uavgjort borte i kvartfinalen. Dermed omkamp, og der mtte de gi tapt. Det mtte de ogs da de to sesonger senere igjen spilte seg frem til kvartfinalen i samme turnering, men denne gang var det SWPL-klubben St. Austell som til slutt vant knepent. Denne kvelden var det i FA Cupen at de skulle i aksjon, og jeg avtalte med min kompis Marc at han skulle plukke meg opp p puben The Stag, der jeg snart innfant meg etter en tur innom Bar 1. Han kom snart sammen med sin lille datter som han hadde hentet i barnehagen(?), og f minutter senere hadde vi orientert oss inn p veddelpsbanens omrde og parkert utenfor kveldens kamparena.

 

 

Media hadde selvsagt vrt opptatt med fortelle oss at det denne kvelden var starten p den nye Premier League-sesongen, men hvorfor i all verden skulle jeg vie oppmerksomhet til det nr det samtidig var tid for sesongens frste kamper i FA Cupen, som denne kvelden tjuvstartet med sin Extra Preliminary Round - den frste av de 'frkvalifiserende rundene'. I tillegg var det duket for en skikkelig lokalderby nr Camberley Town skulle komme p besk, men selv om det ikke er altfor langt til Camberley, p andre siden av grevskapsgrensen mot Surrey, har de to klubben faktisk sjelden mttes. Til det har Camberley Town stort sett spilt p langt hyere niv enn Ascot-klubben, og mens sistnevnte etter sin klatring har sltt seg til i Hellenic League, har samtidig Camberley Town etter sitt nedrykk fra Isthmian League i 2006 hatt tilhold i Combined Counties League. Selv om begge n spiller p step 5, er de dermed i forskjellige ligaer.

 

 

Vi betalte oss inn med 6, og et eksemplar av kveldens kampprogram plydende 1 ble forelpig lagt i veska mens vi inntok klubbhusets bar og jeg umiddelbart kunne fastsl at det var flere kjente fjes se. Groundhopperen Paul White hadde allerede ankommet, og vi fikk snart ogs selskap av Marcs foreldre som mente mitt besk hadde overbevist dem til ta turen fra Wokingham. The Bonners er ivrige Wokingham-fans (n Wokingham & Emmbrook), og Mr. Bonner var til og med med i styre og stell i den gamle og langt mer suksessrike Wokingham Town-klubben. De kjenner jo alle godt Binfield-manager Roger Herridge som ofte er og ser andre kamper i omrdet, og han kom snart bort for hilse p og nske meg tilbake til yriket idet ogs vr kompis Paul Brown meldte sin ankomst.

 

 

Jeg ble gjort oppmerksom p at jeg ogs hadde blitt gjenstand for oppmerksomhet i kveldens program, og kunne n selv se at det stemte. Utrolig nok klarte jeg ogs rive meg ls en liten stund for ta en aldri s liten kikk p anlegget fr avspark, og klubbens Racecourse Ground er noks spesiell i den forstand at den faktisk befinner seg inne p veddelpsbanen omrde - innenfor runden hestene lper (som man ser bak det ene mlet og som man faktisk kjrer under p vei til fotballbanen!). Dette var tidligere en av veddelpsbanens parkeringsplasser som Ascot United etter hvert fikk lov bygge p. Dagens klubbhus er fra 1992 og er finne p nrmeste langside der man kommer inn. Nede ved banen p denne langsiden finner man ogs anleggets eneste tribune, som er en sittetribune av den moderne, prefabrikerte sorten, og ellers er det hard standing som gjelder rundet resten av banen.

 

 

Ascot United hadde startet sin ligasesong med 3-3 borte mot Bishop Cleeve og seier 4-1 hjemme over Ardley United, mens det for meg var litt overraskende se at Camberley Town sto med tap i begge sine to kamper s langt i CCL Premier. Begge klubbene var naturligvis lystne p et avansement, ikke minst fordi FA fr denne sesongen endelig har gjort noe positivt ved doble pengepremiene i de tidlige rundene. Det betd at vinneren ikke bare ville f mte vinneren av Horndean v Godalming Town, men ogs innkassere 1 500 (750 til taperen). Inne i klubbhuset var det bare tmme glasset og ta en kikk p lagoppstillingene p vei ut, og idet vi tok oppstilling kom de to lagene ut. Det var klart for blse i gang 2018/19-utgaven av det som er (eller i hvert fall skulle vrt) verdens gjeveste cupturnering for klubblag.

 

 

Nathan Minhas kom til Ascot United fra Maidenhead United fr denne sesongen, og han hadde umiddelbart gjort seg bemerket med fem scoringer p de to frste kampene - inkludert et hattrick i siste kamp mot Ardley United. Allerede etter dryt tre minutter var han igjen p ferde og noterte seg for sitt sjette for sesongen. Bde undertegnede, speaker og flere rundt meg var overbevist om at det var et selvml, men Minhas mente at det var han som hadde ftt hodet sist p det lange innkastet fra Chris Ellis, og han ble til slutt kreditert. Uansett sto det 1-0 til de gule og bl, og dette var ogs frste scoring i FA Cupen 2018/19. Ellis spilte mot sin tidligere klubb, og sto nesten bak en ny scoring da han like etter spilte fri Dan Price, men sistnevnte s sin avslutning reddet av Camberley-keeper Harry Birchall. Det ble etter hvert lengre mellom sjansene, men Ascot United virket forelpig vre noe bedre og ledet fortjent ved pause.

 

 

Slik fortsatte det etter hvilen, og Kai Walters tvang frem en ny redning fra Birchall fr vertene ropte p hands i feltet. De trengte uansett ikke vente lenge p ny nettkjenning, for fem minutter ut i omgangen fikk de en corner, og James Haworth headet i ml via undersiden av tverrliggeren. 2-0, og Ellis dundret ballen i ml for sikkerhets skyld, men den hadde nok allerede vrt inne. Gjestene slo dog tilbake tte minutter senere da en crosser fra Matt Glass fant Brad Smith p bakerste stolpe, og sistnevnte fant nettmaskene og besrget 2-1. Hpet om en snuoperasjon fikk et skudd for baugen da gjestenes Dan Danisie fikk direkte rdt for en sen takling med et kvarters tid igjen, og i stedet var det vertene som flere ganger var nre p sette spikeren i Camberley-kista. En serie med gode redninger fra Birchall srget for at det imidlertid ikke ble flere ml, men Ascot United hadde tatt seg videre.

 

 

Neste stopp i deres FA Cup-sesong skulle bli Horndean, men for min del var neste stopp en retur til hotellet da jeg hadde en lang reise og tidlig start dagen etter. Det hadde vrt en trivelig kveld i Ascot, der det som visstnok var 277 tilskuere s The Yellamen avansere. Vi hadde blitt noe overrasket over tilskuertallet som omtrent samtlige av oss hadde tippet l p 350-400, men slik er det vel gjerne i FA Cupens tidligere runder. Marc tilbd meg skyss helt tilbake til hotellet, siden han uansett skulle til Wokingham, og jeg takket gladelig ja etter at han hadde forsikret om at det ikke var noe bry. Min store august-tur (som skulle strekke seg inn i september) hadde ftt en god start, og Ascot United hadde vrt trivelig vertskap. Det var bare hpe at det ville fortsette slik, og det ville det vel selvsagt..?

 


 

 

English ground # 480:
Ascot United v Camberley Town 2-1 (1-0)
FA Cup, Extra Preliminary Round
Ascot Racecourse Ground, 10 August 2018
1-0 Nathan Minhas (4)
2-0 James Haworth (51)
2-1 Brad Smith (59)
Att: 277
Admission: 6
Programme: 1
Pin badge: 3,60 

 

Next game: 11.08.2018: Sunderland RCA v Ryhope CW 
Previous game: 09.07.2018: Wanderers v Harray 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

August-tur 2018

 

 

Da er det p tide med 2018/19-sesongens frste store fotballtur, og jeg flyr over fredag 10. august. Selv om ikke alt er 100% spikret enn, begynner jeg n f en grei anelse om hvordan turen kan bli:


 

 

Fredag 10. august:
Ascot United v Camberley Town (FA Cup)
Overnatting v/ Winnersh Triangle, like utenfor Reading


Lrdag 11. august:
Sunderland RCA v Ryhope CW (FA Cup)
Overnatting i Sunderland


Sndag 12. august:
Coventry United v Rugby Town (FA Cup)
Overnatting i Romford (drar dit ned etter kamp)


Mandag 13. august:
Chelmsford City v Dulwich Hamlet (Conference South)
Overnatting i Romford


Tirsdag 14. august:
Shepshed Dynamo v Walsall Wood (MFL Premier)
Overnatting i Shepshed.
* Dersom Shepshed Dynamo spiller uavgjort i sin bortekamp mot Worksop Town i FA Cupen, blir det i stedet omkamp her denne dagen. Om s ikke skjer, er fingrene krysset for at Walsall Wood ogs unngr omkamp, for i motsatt fall blir det nok ingen kamp i Shepshed denne dagen, og jeg vil bli sittende med en bindende hotellreservasjon der.


Onsdag 15. august:
Abergavenny Town v Monmouth Town (Welsh League Div 2)
Overnatting i Newport


Torsdag 16. august:
Appleby Frodingham v Clay Cross Town (CML North)
Overnatting i Scunthorpe


Fredag 17. august:
Wroxham v Great Yarmouth Town (ECL Premier)
Overnatting i Norwich


Lrdag 18. august:
Dodworth Miners Welfare v Frecheville (Sheffield County Senior League Premier)
Overnattingssted forelpig usikkert. Vil nok dra srvestover etter kamp, og overnatte et praktisk sted med tanke p kampen dagen etter (kanskje Bristol, Newport, Cardiff e.l. - m se hvor langt ned jeg kan komme meg uten at det ogs blir FOR sent). Har n en refunderbar booking i Newport.


Sndag 19. august:
Barry Town United v Bala Town (Welsh PL)
Overnatting i Bristol


Mandag 20. august:
Whitchurch Alport v 1874 Northwich (NWCL Premier)
Overnatting i Moston, Manchester


Tirsdag 21. august:
Rochdale v Barnsley (League One)
Overnatting i Moston, Manchester


Onsdag 22. august:
Cromer Town v Buxton (Anglian Combiantion Div 2)
Overnatting i Norwich


Torsdag 23. august:
Ser ut til bli nok en 'revisit' til Easington Colliery v Durham City (Northern League 2)
Overnatting i s fall et sted i nordst, kanskje i Newcastle-omrdet?


Fredag 24. august:
Mickleover Sport v North Ferriby United (NPL Premier)
Overnatting i Derby


Lrdag 25. august:
Jeg luter mot Steeton v Atherton LR (NWCL 1 North)
Overnatting i s fall i Shipley


Sndag 26. august:
Avventer flere kamper og hper p noe interessant i FA Cupen (eller kanskje til og med Sunday League) denne sndagen. Hvis ikke kan det bli Cardiff Met v Caernarfon Town (Welsh PL), men om jeg skal vre rlig er det ikke mye i UK som frister meg mindre enn Cardiff Met. Har booket hotell i Romford, s vil uansett reise dit ned og overnatte der med tanke p neste dag. Det sprs om jeg rekker f med meg en av sndagskampene i den rlige Welsh Cup? Kanskje vil det vre noe i FA Cupen..? 


Mandag 27. august:
BH Monday, og etter at Northern League nok en gang viste seg uplitelige p denne dagen i fjor, vil jeg nok vre tilbake i London (overnatting i Romford) for en dobbel eller muligens til og med en trippel. Det ser ut til kunne bli:
11.00: AFC Hayes v CB Hounslow United (CCL Premier)
15.00: Slough Town v Dulwich Hamlet (Conference South)
19.45: En MULIG 'revisit' til Barkingside v Southend Manor (Essex Senior League)


Tirsdag 28. august:
St. Just v West Cornwall (Cornwall Combination)
Overnatting i Camborne


Onsdag 29. august:
Littletown v Wakefield City (West Riding County Amateur League Premier)
Overnatting i Dewsbury


Torsdag 30. august:
Fotballfri? Ser an eventuelle alternativer. Cardiff Met v Caernarfon Town er en mulighet, men det er lite av anlegg i UK som frister meg mindre, s jeg vil avvente.


Fredag 31. august:
Ogs her vil jeg avvente, selv om jeg har kikket p Aberystwyth Tonw v Llanelli Town (Welsh PL). Pga lang reisevei dagen etter kan det bli noe helt annet.


Lrdag 1. september:
Tilbury v Basildon United (Isthmian 1 North)
Overnatting i Brussel (jeg drar direkte fra kamp til St. Pancras hvor jeg tar Eurostar-toget)


Sndag 2. september:
En belgisk dobbel?
15.00 Berchem Sport v Bocholt
20.00 Kortrijk v Genk
Overnatting i Antwerpen
* Jeg fler selv at jeg er god p planlegging, men det er kanskje frst og fremst gjeldende i UK? Nr jeg n stikker ta ut i fremmed farvann, ser jeg allerede at det er ting jeg burde ha avklart fr jeg bestilte omveien via Belgia. Ikke minst gjelder dette situasjonen rundt Berchem Sports herlige hjemmebane Ludo Coeckstadion, der jeg en stund har nsket unnagjre min belgiske debut. Allerede dagen etter at Eurostar-tog og overnatting i Belgia var bestilt, ble jeg nemlig tipset om at man for tiden bedriver en omfattende renovering av anlegget. I den forbindelse fant jeg dette sjokkerende bildet som viser at deler av anlegget allerede er jevnet med jorden (og senere fant jeg en video som viser at kun hovedtribunen str igjen)! Usigelig trist! Jeg fr rett og slett ta en tur ut dit p morgenen og kikke for se om det er verdt det eller om jeg velger meg en annen kamp som frste del av den mulige dobbelen denne dagen.


Sndag 3. september:
Hjemreise fra Brussel


Om det blir slik, vil turen i s fall se slik ut. Men som sagt, det er et par dager der endringer er sannsynlig.

 

 

Wanderers v Harray 09.07.2018

 

Mandag 09.07.2018: Wanderers v Harray

 

 

Sammen med min mor hadde jeg n vrt en uke p farten i forbindelse med en fantastisk ferie i det skotske hylandet (ferien kan det leses mer om her) og fra Glasgow via overnattinger i Fort William, Kyle of Lochalsh, Inverness og Scrabster hadde vi n kommet oss til Orknyene der vi denne morgenen vknet i Kirkwall. Vi hadde ogs hele denne dagen til rdighet der fr vi skulle ha ferja klokka 23.00 p kvelden, og da var det selvsagt ingen grunn til ligge p latsiden. Som selvutnevnt reiseleder hadde jeg naturligvis lagt planer, og etter ha inntatt frokost p hotellet fikk vi satt fra oss bagasjen i resepsjonen og strk p dr for f litt ut av dagen.

 

 

Vi hadde s vidt vrt inne p tanken leie bil under vrt opphold p Orknyene, slik vi ogs hadde blitt tipset om p forhnd, for kollektivtilbudet rundt om p yene er nok kanskje ikke det aller mest imponerende. Da det hadde begynt nrme seg avreise hadde jeg imidlertid oppdaget rutebussen T11 som faktisk kjrer en slags turist-rute i form av en liten runde med innlagte stopp p bde Skara Brae og Ring of Brodgar. Det var nok til at vi valgte slyfe tankene om leiebil og i stedet benytte oss av dette tilbudet, og vi trasket snart opp for komme oss med 10.00-bussen. En usedvanlig trivelig sjfr kunne kvittere ut riktig billett for dagens frste og eneste avgang for denne ruta, og snart rullet vi vestover p Mainland-ya.

 

 

Via en tur innom Stromness kom vi etter en time p farten til oldtidsbyen Skara Brae der bussen skulle vente i en time og 25 minutter, og det var akkurat passe tid til f sett det som faktisk er Europas mest komplette bosetning av sitt slag. Den bestr av tte steinhus i en klynge, og disse antas ha blitt bygget omkring r 3100 f.kr. De skal ha vrt bebodd i rundt 600 r, og frem til 1850 l denne forhistoriske hemmeligheten gjemt under sanddynene, men det ret ble Skottland rammet av en voldsom storm som for vrig drepte over 200 mennesker og skapte enorme deleggelser. Den flerret samtidig av jord her p kysten slik at Skara Brae ble oppdaget, og den har i senere r naturlig nok blitt en turistattraksjon.

 

 

Tidligere kunne man g rundt i de sm husene, men det er det selvsagt slutt p. N har man i stedet laget en modell av det best bevarte huset som man kan g gjennom borte ved senteret ved inngangsomrdet. Man har funnet svar p mange sprsml vedrrende bosetningen ved Skara Bra, men fortsatt har man ikke noe sikkert svar p den kanskje strste gten. Hva skjedde med innbyggerne her, og hvorfor ble bosetningen til slutt forlatt? Det var uansett et interessant besk, og et steinkast unna den gamle bosetningen var det mer se p da det gamle godset Skaill House ogs er pen som turistattraksjon. Det var ogs artig, men n var det etter hvert p tide komme seg tilbake p bussen.

 

 

En kort kjretur unna var det et nytt stopp ved stein-sirkelen Ring of Brodgar, som fikk takene til g til Stonehenge. Sirkelen her har en diameter p 104 meter og er Storbritannias tredje strste. Den antas ha blitt reist mellom r 2500 og 2000 f.kr, og skal opprinnelig ha besttt av opp mot 60 steiner. I dag er det 27 som str igjen, og man kan jo undre seg over hva hensikten har vrt. Vr hensikt var n uansett komme oss tilbake til Kirkwall, og der var vi tilbake like etter klokka halv to. Etter en svipptur innom Orkney Wireless Museum ble det jaggu ogs nok en kikk inne i den imponerende St. Magnus Cathedral der vi ogs hadde vrt dagen fr. Deretter kunne vi tusle litt rundt i ggata og etter hvert unne oss en fortreffelig middag p St. Ola Hotel fr vi slo oss ned med en drink p puben Torvhaug. Kanskje ikke helt overraskende hadde jeg imidlertid planer om ogs f med meg en fotballkamp fr vi forlot Kirkwall.

 

 

Jeg kunne jo ikke beske Orknyene uten f med meg en kamp, og jeg hadde p forhnd registrert at det skulle spilles et par kamper denne kvelden. Det dreide seg om kamper i Orkney Amateur Football Association B League, som er deres niv to, og jeg hadde til slutt valgt meg oppgjret Wanderers v Harray som skulle spilles p Bignold Park en liten spasertur fra sentrum av Kirkwall. Denne gang var ikke min spreke mor spesielt lysten p vre med da jeg bekreftet at det nok ville vre en forblst gressbane uten noe som helst av tilskuerfasiliteter, s da klokka passerte seks forlot jeg henne snart trygt plassert p Torvhaug og trasket opp mot Bignold Park der det skulle vre avspark klokka 19.00.

 

 

Orknyenes fotballstorhet - i den grad vi kan kalle de det - er vel klubben Orkney FC, men denne klubben ble stiftet s sent som i 2012, som et resultat av det som i lengre tid hadde vrt et nske fra Orkney Amateur Football Association om at spillerne der skulle f konkurrere p et hyere niv. Dermed ble alts denne klubben stiftet og fikk umiddelbart innpass i North Caledonian League der de spiller mot klubber nord p det skotske fastlandet. De er n til alt overml regjerende mestre etter ha vunnet ligaen i 2017-18-sesongen. Orkney Amateur Football Association - som for vrig ogs er tilknyttet det skotske FA - er p sin side arrangr av ligaen p Orknyene, der ligaen (som spiller i sommerhalvret) bestr av to divisjoner med henholdsvis tte og seks klubber. Det var p det andre og nederste nivet jeg skulle se kamp denne kvelden, og til alt overml med tabelljumboen som vertskap og ta imot laget som l p plassen foran.

 

 

Det er ikke mye jeg kan fortelle om Wanderers, men de er en av flere klubber som bruker den kommunale Bignold Park. Etter at jeg hadde tatt meg inn gjennom porten og ut til banen der spillerne var i gang med oppvarmingen, kunne en kar nemlig bekrefte dette, og han fulgte opp med hevde at de her hadde det som nok var ligaens beste gressmatte. Denne karen viste seg vre dommeren, og noe skeptisk lot han meg avbilde stensilene med lagoppstillinger og undret seg om jeg var talentspeider eller spion fra en annen klubb. Etter ha mttet forklare hva en groundhopper var, ble han nysgjerrig p min hobby og syntes penbart det var artig med slike beskende som de neppe har srlig mange av her oppe p Orknyene.

 

 

Wanderers hadde penbart ikke hatt noen god sesong, og la alts som jumbo uten et eneste poeng p sine sju kamper hittil. I tillegg hadde de en ikke altfor lystig mlforskjell p -32, s da gjensto det se om jeg kunne bringe de litt hell. Gjestende Harray l p nest siste med 2-0-5 og dermed 6 poeng, mens det for ordens skyld var Accies som toppet med 6-0-0 og 18 poeng - poeng med Isles United som hadde en kamp mer spilt. Dommeren var ikke snauere enn at han spdde at jeg ville f se en del kort, og forklarte det med at Wanderers var 'a quite dirty side'. Etter at han hadde vrt en tur borte i bilen sin p den lille parkeringsplassen bak det ene mlet var han klar for blse i gang kampen.

 

 

Bignold Park er som nevnt en enkel og spartansk kamparena uten noen verdens ting av tilskuerfasiliteter. P bortre langside er det et enkelt tregjerde som enn s lenge skiller gressmatta fra en eng der et par biler etter hvert parkerte for flge kampen, men gjerdet st flere steder helt p skr og s ut til kunne blse ned hvert yeblikk. Ogs bak det ene mlet er det et slik (om enn litt mer stdig) tregjerde mellom mlet og den nevnte parkeringsplassen der det ogs satt et par tilskuere inne i bilene sine. Tilbaketrukket et godt stykke fra sidelinjen p den andre langsiden ligger en slags paviljong som penbart hadde garderober etc. Det var nemlig der spillerne var innom fr de igjen kom tilbake klar for kamp.

 

 

Det ble tidlig klart at nivet ikke var spesielt imponerende, og det var sjelden et av lagene klarte mange pasninger p rad innad i laget. Balltap ble etterfulgt av nye balltap, feilpasningene florerte, og svakt forsvarsspill frte til en rekke store sjanser som gang p gang ble brent med hplse avslutninger. Jeg skal derfor ikke g altfor mye i detalj, og de frreste vil kjenne til spillere eller ha interesse av en utfyllende rapport uansett, men om kvaliteten var fravrende, var det i hvert fall spennende der jeg undret meg som skulle klare utnytte motstandernes feil. Harray virket ha et lite spillemessig overtak, men det var sjanser som ble skapt og brent begge veier. N hper jeg ikke dommeren valgte imponere meg for st for sine ord tidligere, men like fr pause ga han en av hjemmespillerne direkte rdt kort etter en situasjon der jeg ikke helt fikk med meg hva som skjedde over p motsatt side av banen fra der jeg befant meg.

 

 

Det sto dermed utrolig nok 0-0 ved pause, selv om det sikkert hadde vrt minst 3-4 situasjoner der noen hadde vrt alene med keeper. Det fortsatte med sjanseslsing etter pause, og frustrasjonen kte gradvis hos den unge Harray-representanten som gikk langs sidelinjen og rykte mens han fungerte som linjemann. Han fikk skjenn av sine gutter da han dmte offside p en situasjon der de endelig fikk ballen i ml, men jeg kunne bekrefte at hans avgjrelse var korrekt da han snudde seg og spurte meg til rds der jeg hadde sttt perfekt plassert. Sjanse p sjanse ble brent, og jeg begynte mistenke at vi ikke ville f se ml, men i det 83. minutt tok faktisk hjemmelaget ledelsen da Aaron Alison satt inn 1-0. Frustrasjonen kte til nye hyder hos Harray-folket, men tre minutter senere fikk de sin utligning ved David Bain.

 

 

Harray presset p for f vinnermlet, men til tross for at de var nre p ved et par anledninger, endte det med 1-1 og poengdeling. Dermed sesongens frste poeng for Wanderers foran det jeg talte meg frem til vre 16 tilskuere, og med det strenet jeg tilbake til Torvhaug og fant min mor der jeg hadde forlatt henne. N var det etter hvert bare plukke opp bagasjen fra hotellet og praie en drosjebil ut til ferjekaia for komme seg til Aberdeen. Ferja skulle bruke natten p frakte oss dit ned, og vi hadde deretter en siste overnatting i South Queensferry fr vi skulle hjem. En fantastisk ferie gikk n virkelig mot slutten. Det var bare hpe p at jeg ogs dette ret skulle kunne f til en stor august-tur.

 


 

 

Scottish ground # 28:
Wanderers v Harray 1-1 (0-0)
Orkney Amateur Football Association B League
Bignold Park, 9 July 2018
1-0 Aaron Alison (83)
1-1 David Bain (86)
Att: 16 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: None 

 

Next game: 10.08.2018: Ascot United v Camberley Town 
Previous game: 06.07.2018: Nairn County v Inverness Caledonian Thistle 

 

More pics 

 

This day on the map here 

 

 

Nairn County v Inverness Caledonian Thistle 06.07.2018

 

Fredag 06.07.2018: Nairn County v Inverness Caledonian Thistle

 

 

Sammen med min mor var jeg godt i gang med vr herlige ferie i det skotske hylandet, og turen generelt kan leses mer om her, men vi hadde n allerede overnattet i Glasgow, Fort William, Kyle of Lochalsh og Inverness da vi denne fredagsmorgenen vknet i nettopp Inverness. Vi hadde allerede bak oss hydepunkter som fantastiske Eilean Donan og en rekke andre interessante attraksjoner i lpet av de dagene vi hadde vrt p farten, og mer skulle det bli. For eneste gang p turen overnattet vi n to netter p samme sted, slik at vi hadde n dag til p oss til utforske Inverness-omrdet, og det hadde vi selvsagt tenkt til utnytte. Man kan jo tross alt ikke sitte p hotellrommet nr man er p ferie med mye se og gjre.

 

 

Denne dagen hadde jeg ogs klart finne en fotballkamp jeg hadde tenkt f med meg p kvelden, men fr den tid hadde skulle vi p en utflukt vi hadde booket. Det dreide seg denne gang om et cruise p Loch Ness som vi p forhnd hadde bestemt oss for booke, med et inkludert stopp p Urquhart Castle. Vi hadde alts for lengst bestilt billetter hos Jacobite-selskapet som tilbyr disse utfluktene. Vrt cruise skulle ha avreise fra Dochgarroch Lock et lite stykke srvest for Inverness, og den joviale bussjfren som fraktet oss dit ned slapp oss p gratis. Da vi etter hvert steg om bord p bten Rebellion, ga verten Kenny turen en ekstra dimensjon med sine evner som entertainer. Han fortalte og liret kontinuerlig av seg interessante historier om omrdet og stedene vi passerte p vei ned p Loch Ness og ut til Urquhart Castle, der vi skulle f to timer i land.

 

 

Slottet - eller borgen om man vil - er i dag en ruin der de eldste delene stammer fra 1200-tallet mens nyere seksjoner er fra 1500-tallet. Urquhart Castle ligger flott til der det ble grunnlagt p siste halvdel av 1200-tallet, og senere skulle spille en viktig rolle i de skotske uavhengighetskrigene. Etter disse var det en periode kongelig slott, men ble i 1692 rasert for hindre at jakobitt-opprrere kunne benytte det som base. Det skulle vre undvendig si at det i dag er en av Skottlands mest beskte slottsruiner. Det var alts en flott utflukt, men vi intet til sjormen Nessie hverken p turen ned til Urquhart Castle eller opp igjen til Dochharroch Lock. Der var det bare takke Kenny & Co for en fin tur og vente p bussen som skulle skysse oss tilbake til Inverness sentrum. Vel fremme der ble det tid til en liten tur i byen og en aldri s liten forfriskning fr det alts var p tide med nye eventyr.

 

 

Jeg hadde til alt overml klart overtale min mor til bli med til Nairn der Nairn County skulle ta imot Inverness Caledonian Thistle til oppkjringskamp, og etter ha tatt 17-14-toget dit opp, kunne vi etter et lite kvarter stige av i Nairn, som er en liten by 27 kilometer st for Inverness. Det er med sine snaut 10 000 innbyggere den tredje strste byen i Highland-regionen, og er kjent som blant annet seaside resort og en populr destinasjon for golf-folket, men jeg har vel sjelden sett en by s 'driti' ned av mker. Kamparenaen Station Park ligger et steinkast fra togstasjonen, men siden vi hadde god tid valgte vi traske en i motsatt retning inn i sentrum. Vi gadd aldri g helt ned til vannet, men endte i stedet opp med ta en rask ved Uncle Bobs Bar fr vi gikk opp til Station Park, som jeg nemlig hadde funnet ut ikke hadde noen bar p sitt anlegg.

 

 

Nairn County ble stiftet i 1914, og har helt siden 1919 spilt i Highland League, men den eneste ligatittelen kom vren 1976. The Wee County, som klubben kalles, har imidlertid ogs vunnet dens ligacup ved to anledninger; i 1964 og 2011. I rene 1895-2007 spilte man en kvalifiserende cupturnering, og dette var gjerne den eneste mten non-league klubber kunne kvalifisere seg til den gjeveste skotske (FA) cupen p. The Qualifying Cup var inndelt i en nordlig og en srlig del, og de fire semifinalistene fra hver seksjon kvalifiserte seg til automatisk til den gjeve cupen. Nairn County vant den nordlige utgaven i 1969, men deres beste prestasjon i selveste Scottish Cup ser muligens ut til vre 1956/57-sesongen da de spilte seg frem til fjerde runde og kun mtte gi tapt etter omkamp mot Berwick Rangers.

 

 

Vi betalte oss inn p Station Park med 8 per person, og ikke overraskende kunne jeg fortalt at det dessverre ikke var noe program. Jeg benyttet imidlertid anledningen til huke tak i en klubbrepresentant som kunne finne frem en pin til min samling. 5 m sies vre noks stivt, men det la overhodet ingen demper p stemningen da jeg kunne kikke meg rundt p anlegget. Midt p den ene langsiden str hovedtribunen, og jeg skal ikke pst vite hvor gammel den er, men jeg har registrert at den visstnok ble restaurert i 2015. Den er uansett noks flott, og det var p dens benkerader i tre at vi slo oss ned i pvente av avspark. Snart ble jeg ogs oppmerksom p en klubbrepresentant som kom for dele ut stensiler med lagoppstillingene, og jeg fikk selvsagt kloa i en av disse fr jeg forelpig forlot min mor for ta en runde rundt banen idet man gjorde klart for avspark.

 

 

Bortenfor denne hovedtribunen er det et parti med en liten gressvoll av typen det engelske FA har lagt for hat. P bortre kortside er det skalt hard standing, og den strekker seg over p bortre langside der man ogs har et lengre parti med tak over hodet i form av et overbygg som strekker seg oppover langs denne langsiden. P kortsiden nrmest hovedinngangen er det en ny gressvoll som dominerer, og der var det flere som rett og slett hadde lagt seg ned eller installert seg med nrmest med en piknik i det fine vret. I hjrnet ved inngangspartiet str en brakke som virket vre deres VIP-avdeling forbeholdt klubbrepresentanter fra de to lagene, og vis--vis denne har man et matutsalg som gjorde meg lysten p en scotch pie. Jeg tester jo gjerne ut denne spesialiteten nr jeg er p kamp i Skottland, men jeg var n fortsatt spass mett etter en middag tidligere at det utgikk denne gang.

 

 

Kveldens gjester, Inverness Caledonian Thistle, spilte i den skotske toppdivisjonen frem til nedrykket derfra vren 2017, og de tok tilsynelatende et visst grep fra start. Deres spiss Jordan White var en stadig trussel med sin luftstyrke, og han headet tidlig like utenfor fr han med et skudd tvang frem en god redning fra Nairn-keeper James Kendall. Caley Thistle tok likevel ledelsen etter et lite kvarter da en corner fra Zach Elbouzedi ble stusset i ml av George Oakley. Elbouzedi kunne selv doblet ledelsen noen minutter etterp, men den irske ungdomslandslagsspilleren ble snytt for scoring ved at keeper Kendall leverte nok en god redning. Halvtimen var passert da Nairn County slo tilbake, og det var takket vre et langt oppspill til Max Ewan som dro seg inn i feltet og muligens tok Inverness-keeper Daniel Hoban litt p senga da han sendte ballen i bue over ham og i ml til 1-1.

 

 

Etter at gjestene hadde startet best, hadde n vertene absolutt kommet inn i kampen, og et par minutter fr pause kunne de tatt ledelsen da Kenny McKenzie fant Dylan MacKenzie med et innlegg, men til tross for god posisjon fikk ikke sistnevnte spesielt god treff og avslutningen gikk utenfor. Nesten umiddelbart ble det i stedet en kjempesjanse i motsatt ende av banen, der Jordan White ble spilt gjennom alene med keeper. Om han hadde spilt p tvers til mlscorer George Oakley kunne sistnevnte satt ballen i tomt ml, men White valgte i stedet avslutte selv og ble stoppet av Nairn-keeper Kendall som igjen vartet opp med en kjemperedning. Dermed 1-1 til pause, og ut fra stensilen med lagoppstillingene tydet mye p at hjemmelaget hadde til hensikt bytte hele elleveren i pausen.

 

 

Nairn County endte opp med bytte hele ni spillere fr andre omgang, og en av de som kom innp var fjorrets toppscorer Jordan MacRae. Han gjorde seg snart bemerket da han dryt fem minutter ut i andre omgang stormet inn i feltet og sende i vei et hardt skudd som bortekeeper Hoban mtte i aksjon for avverge. Hoban mtte igjen i ilden like etter, da et slapt tilbakespill ble snappet opp av Jack MacLean som dog ikke klarte overliste burvokteren. Inverness gjentok nesten ledelsen da Jordan White sendte i vei et skudd som endret retning og gikk like over tverrliggeren, og like etter fikk Oakley heade fra kort hold slik at hjemmelagets innbytter-keeper Dylan MacLean med nd og neppe fikk sltt ballen i tverrliggeren.

 

 

Keeper MacLean mtte igjen i aksjon med et dryt kvarter igjen da han fikk sltt avslutningen fra White utenfor, og etter dette dde kampen litt slik at det ebbet ut med 1-1 og uavgjort i denne oppkjringskampen. I deler av andre omgang hadde vi for vrig moret oss med at hjemmelagets innbytter Ryan MacDonald p avstand var svrt lik en av mine beste kompiser, ikke minst i lpesett og kroppsbygning. Jeg vet ikke hva de to lags managere fikk ut av denne kampen, men jeg hadde i hvert fall satt pris p besket til Station Park, og jeg tror ogs min mor syntes det var greit. Siden det n var 35-40 minutter til vrt tog tilbake til Inverness, valgte vi forlate Station Park ganske raskt for unne oss en drink, og nede i veien ringte vi p hos byens Royal British Legion-filial der vi ble sluppet inn og kunne bevilge oss forfriskninger fra baren.

 

 

Det var etter hvert bare tmme glasset for komme seg med toget for ikke strande i Nairn, og etter et dryt kvarter kunne vi igjen stige av i Inverness. Der stakk vi hodet innom The Gellions for se om det ogs denne kvelden var live folkemusikk og god stemning. Stemning var det i hvert fall, men det var penbart at det n var helg og fredagskveld, for trengselen var s voldsom at vi raskt snudde og i stedet unnet oss en pitstop p roligere Glenalbyn rett ved siden av hotellet. Etter en siste pint der var det bare finne senga p Premier Inn-hotellet, for morgenen etter skulle vr flotte tur fortsette ved at vi skulle toge videre og forflytte oss helt opp den nordlige tuppen av Skottland.

 


 

Scottish ground # 27:
Nairn County v Inverness Caledonian Thistle 1-1 (1-1)
Pre season friendly
Station Park, 6 July 2018
0-1 George Oakley (15)
1-1 Max Ewan (32)
Att: A few hundred
Admission: 8
Programme: None
Pin badge: 5 

 

Next game: 09.07.2018: Wanderers v Harray 
Previous game: 11.06.2018: Drbak/Frogn v KFUM  2 
Previous UK game: 15.05.2018: Cottesmore Amateurs v Hathern 

 

More pics 

 

This day on the map here 

 

 

Ferie sommer 2018: Det skotske Highlands og Orknyene

 

 

Her er noe litt utenom det vanlige fra denne kanten; nemlig et reisebrev fra ferien til det skotske hylandet og Orknyene juli 2018. Snurr film!

 

Dag 1: Mandag 02.07.2018

 

 

Selv om det ikke ble noen slik tur i fjor, har det det siste rene nrmest blitt en tradisjon at jeg tar en sommertur til Storbritannia sammen med min mor og min eldste nev. I r var det p tide med en ny tur, og denne gang skulle turen g til Skottland, der vi hovedsakelig ville ta for oss Highlands og Orknyene. Dog hadde min nev meldt pass denne gang grunnet andre ferieplaner (n kan han angre!), men det stoppet ikke meg og min spreke mor fra ta turen. Og for en fantastisk tur det skulle bli! Vi valgte ta en av ekspressbussene inn til Oslo, etterfulgt av et ordinrt NSB-tog opp til Gardermoen, og snart satt vi p Norwegian sin maskin til Edinburgh. Der varte og rakk det fr bagasjen vr omsider kom, men noe senere enn planlagt kunne vi sette kursen mot Glasgow, der vi skulle overnatte frste natt.

 

 

Etter ha tatt trikken fra flyplassen til Edinburgh Park kunne vi der sette oss p toget, og vi ble med s langt som Linlithgow fr vi byttet til et tog som skulle ta oss til Glasgow Queen Street. Da jeg booket Premier Inn-hotellet p Argyle Street, tenkte jeg rett og slett ikke over at det var Queen Street som skulle vre stasjonen vi benyttet oss av bde n og morgenen etter, men det er jo uansett ikke lange spaserturen. Det var dessverre n s sent p dagen at de fleste attraksjoner var stengt, og selv om jeg vurderte vise min mor det vanvittige Necropolis, bestemte vi oss heller for benytte kvelden til se VM-ttendedelsfinalen mellom Belgia og Japan der belgierne leverte en imponerende snuoperasjon. Kanskje ikke helt overraskende ble et av mine faste Glasgow-vannhull, The Horseshoe Bar, sted for dette. Deretter gikk turen innom bde Park Lane og Denholms, fr vi trakk oss tilbake...til Premier Inn-hotellet, og ikke det flotte Grand Central som vi passerte og som min mor n mente at vi skulle ha booket. Ferieturen var n i gang.


Dag 2: Tirsdag 03.07.2018

 

 

Da vi vknet i Glasgow denne morgenen var det egentlig startsignalet for at turen virkelig kunne starte, og neste post var n deler av en togtur som flere ganger har blitt kret til verdens vakreste. Frst var det imidlertid tid til en frokost p Wetherspoons-puben The Sir John Moore, der bde haggis og black pudding naturligvis var en del av min skotske frokost. Men s var det p tide ta plass p 08.21-toget til Mallaig og Oban. Den sagnomsuste West Highland Line gr fra Glasgow Queen Street til begge disse to stedene, men deler seg ved Crianlarich, og mens den ene delen fortsetter til Oban, gr resten videre til Fort William og endestasjonen Mallaig. For dele opp den lange togturen litt og ogs for unne oss et stopp i Fort William, hadde vi valgt g av der for deretter fortsette mot Mallaig dagen etter.

 

 

Fort William ligger rett ved Storbritannias hyeste fjell, Ben Nevis, som rager 1 345 meter over havet. Det er ogs den neste strste byen i Highlands-omrdet (etter Inverness), og har rundt 10 500 innbyggere. Fort William er en populr turistdestinasjon, og i kraft av sin beliggenhet er den spesielt en populr base for turgere, klatrere og friluftsmennesker for vrig. Vi hadde ikke slike utskeielser p menyen da vi etter dryt tre timer og tre kvarter steg av i Fort William og orienterte oss frem til stedets Premier Inn-hotel for sjekke inn. Der hadde vi betalt 118,50 for overnatting, men vi var likevel snart p farten igjen for sjekke ut byen med en liten promenade nedover ggata High Street, der vi tok en rast p puben Volunteer Arms. Etter at henholdsvis cider og gin & bitter lemon hadde blitt satt til livs var det tid til en kikk p West Highland Museum.

 

 

Jeg hadde vurdert en aldri s liten utflukt som mitt reiseflge syntes like, s etter ogs ha sjekket ut Ben Nevis Bar returnerte vi til togstasjonen for la toget frakte oss den ene stasjonen til Banavie, rett i utkanten av Fort William. Toget brukte kun 5-6 minutter dit, og et steinkast fra nevnte stasjon ligger slusene med navnet Neptune's Staircase. Dette underverket ble i sin tid bygget av Thomas Telford og er nrmest som starten p Caledonian Canal regne - en kanal som ogs inkluderer innsjer som bl.a Loch Ness, og som strekker seg omtrent ti norske mil nordstover til Inverness-omrdet. Neptune's Staircase skal ogs vre det lengste slusesystem av sitt slag i Storbritannia, og vi var faktisk ogs heldige med timingen da det n faktisk kom en bt, slik at vi fikk se de garvede arbeiderne operere slusene. Sola stekte voldsomt, men mens vi ventet p 17.20-toget tilbake til Fort William, kunne vi innta forfriskninger i hotellbaren til Moorings Hotel rett ved siden av slusene.

 

 

Tilbake i Fort William var det deretter p tide f i seg litt mat og ogs finne et sted se VM-kampen mellom England og Columbia. Etter ha testet The Grog & Gruel valgte vi g videre for sjekke om det var bedre p Wetherspoons-puben The Great Glen, og der fikk vi bde mat og gode plasser for se kampen. Folket virket vre delt, og det var nok de lokale skottene som hpet p engelsk exit og liret av seg mishagsytringer rettet mot sine naboer i sr, men etter en nervepirrende affre mtte de se sine granner ta seg videre til kvartfinale. P veien tilbake insisterte jeg ogs p en ny tur innom Volunteer Arms der det n var folkemusikk p menyen. Men deretter kom vi oss tilbake til hotellet rett i nrheten av det som viste seg ikke vre hjemmebanen til Fort William, men snarere arena for byens shinty-klubb. Shinty er jo faktisk en langt strre sport i deler av det vestlige Highlands, og det vitnet kanskje ogs de lokale avisene om, der sportsseksjonen tilsynelatende hadde et langt strre fokus p shinty. Fort William hadde i hvert fall vrt et trivelig bekjentskap.


Dag 3: Onsdag 04.07.2018

 

 

Det ble en hotell-frokost p Premier Inn-hotellet fr vi forlot Fort William med 08.30-toget og dermed fortsatte togturen mot Mallaig. Dette hadde vrt flott landskap se p turen opp til Fort William dagen fr, men det gikk ikke lenge fr vi skjnte at den virkelige flotte delen av togturen til Mallaig er strekningen mellom Fort William og Mallaig. Rett og slett slende og fantastisk landskap og utsikt, og selvsagt var den kjente Glenfinnan-viadukten ogs et hydepunkt i s mte. Den ble som mange kanskje vet brukt under filming av Harry Potter-filmene, men toget vrt skulle ikke til Hogwarts. Snaut to timer etter avgang gikk vi ut av Mallaig stasjon etter det som m vre den flotteste togtur jeg noen gang har vrt p.

 

 

Vi hadde kommet til linjens endestasjon, og herfra skulle neste etappe g med bt over til Armadale p Isle of Skye. Det var en time til Caledonian MacBrayne-ferja sin avgang klokka 11.00, men stedets pub hadde fortsatt ikke pnet, s etter ha vurdert en koselig kafeteria bestemte vi oss for heller g de f meterne ned p kaia for forhre oss p billettkontoret. Vre BritRail-pass skulle nemlig vre gyldige ogs p mange av selskapets ferjer, men i tilfelle vi mtte hente ut billetter e.l. stakk vi innom for dobbeltsjekke dette. Snart kom ogs ferja, og vi kunne etter hvert sl oss ned i kafeteriaen. Dette var noe annet enn Bast-ferja, for her var det selvsagt ogs alkoholservering, men det var kun en overfart p 35 minutter fr vi kunne sette fttene p land i Armadale, der det ved ferjekaia ikke var stort annet enn en liten kaf, en turistsjappe og en bussholdeplass.

 

 

Vi slo oss ned p en av benkene utenfor kafen mens vi ventet p 12.40-bussen som skulle frakte oss over ya og til dagens base i Kyle of Lochalsh. P bussholdeplassen sto det forsyne meg ogs to representanter fra Jehovas Vitner som snart la ut om bekjentskaper i og konferanser i Norge. Mon tro hvor mange de klarer omvende der p ferjekaia i temmelig avsidesliggende Armadale, men snart kom uansett vr buss med nummer 51 i panna. Den brukte 50 minutter p krysse Isle of Skye, ta en liten runde rundt i en landsby eller to, og til slutt skysse oss over Skye Bridge som siden 1995 har forbundet Isle of Skye med fastlandet og erstattet en tidligere ferje. Kyle of Lochalsh er en liten landsby med snaut 750 innbyggere, og den ligger 100 kilometer vest for Inverness - p halvya Lochalsh, ut mot sundet med Isle of Skye p andre siden. Landsbyen er et senter for transport og handel i omrdet, og ogs endestasjon for toglinjen som gr hit fra Inverness.

 

 

Det var ogs en av grunnene til at vi til tross for et ikke altfor imponerende utvalg hadde valgt overnatte her, og 103,50 hadde blitt betalt for kost og losji ved Kyle Hotel. Rommet var fortsatt ikke helt klart, s vi slang fra oss bagasjen og gikk oss en tur i landsbyen mens vi ventet p bussen som skulle ta oss til det som var forventet bli et av turens hydepunker. Etter ha kost oss nede ved vannet kom da snart ogs buss 217 som vi skulle vre med til en holdeplass like ved landsbyen Dornie. Der ligger nemlig et av de mest kjente og karakteristiske skotske slottene; Eilean Donan Castle. Dette hadde jeg virkelig sett frem til! Og der vi n s slottet foran oss ute p den lille ya Eilean Donan var det heller ikke vanskelig skjnne hvorfor det er et av de mest fotograferte monumenter i hele Skottland.

 

 

Etter ha betalt inngangspengene kunne vi spasere over gangbrua over til det pittoreske slottet som bare m ses. Det opprinnelige slottet ble bygget p 1200-tallet som forsvar mot vikinger og ble senere et maktsenter for Mackenzie-klanen fra Kintail. Eilean Donan har en svrt interessant historie, og de beskende fr p en glimrende mte vite mer om dens rolle i stadige kriger mot andre klaner, jakobitt-opprr og konflikter med den spanske armada som i 1719 raserte slottet totalt. Det ble p imponerende vis restaurert i rene 1919-1932 av oberstlytnant John MacRae-Gilstrap, og det var i den forbindelse at gangbroen ble bygget. Som en kuriositet kan det nevnes at slottet for vrig er ett av kun to i hele Storbritannia med venstrehendte spiraltrapper, som flge av at den regjerende kongen p tiden den ble bygget bar sverdet i venstrehnden. For oppsummere: Eilean Donan Castle var virkelig verdt besket! Om det skulle vre noe som helst tvil..

 

 

Etter denne flotte seansen hadde vi litt tid sl i hjel fr vi skulle ha bussen tilbake til Kyle klokka 19.27, for her er det ikke akkurat hyppig kollektivtransport, men det hadde jeg selvsagt tatt hyde for med litt eminent planlegging. Den lille landsbyen Dornie ligger nemlig som nevnt rett i nrheten, s vi spaserte rett og slett dit og slo oss ned med forfriskninger p puben Dornie Hotel. Mens vi satt der pnet ogs puben The Clachan igjen, slik at vi etter hvert flyttet oss dit bort. Tiden flyr nr man koser seg, og plutselig var det p tide g fr ta bussen tilbake til Kyle of Lochalsh der vi n fikk sjekket inn og installert oss. Etter en kveldstur i landsbyen klarte jeg ogs lure med min mor p en siste drink i hotellets bar, Nor-West Bar.


Dag 4: Torsdag 05.07.2018

 

 

Vi hadde en meget tidlig start, men innehaveren ved Kyle Hotel hadde lovet gjre klar frokost-pakke til oss som skulle ligger klar i resepsjonen. Det s vi imidlertid intet til da vi grytidlig snek oss ut og gikk ned til Kyle of Lochalsh stasjon for ta 06.11-toget til Inverness. For det frste var ikke neste tog fr 12.08, og for det andre hadde vi lyst til f mest mulig ut av dagen med en tidlig ankomst til Inverness. Selv om den ikke kunne mle seg helt med togturen dagen fr, var det en ny fin togtur vi n tok, men dessverre var det lite av mat spore p tralla som en meget blid og hyggelig kvinne snart kom trekkende med gjennom vogna. Ti p ni p morgenen ankom vi Highlands-hovedstaden Inverness som skulle vre vr base de to neste dagene.

 

 

Inverness er administrasjonssenter og strste by i regionen Highland, og kalles gjerne hylandets hovedstad. Byen ligger ved elven Ness som kommer fra den kjente Loch Ness og renner ut i et slags basseng her. Det har de siste rene vrt en av de raskest voksende byene i Storbritannia, og innbyggertallet har n passert 60 000 i selve byen. Ved vr ankomst litt fr klokka ni var vi sultne, og frste stopp ble derfor Rendezvous Cafe hvor jeg fikk kastet innp en eminent full scottish breakfast som selvsagt inkluderte bde haggis og black pudding. Med litt mat i skrotten fortsatte vi ned til Premier Inn Inverness Centre River Ness, der vi hadde betalt 133,50 for to netters overnatting. Spass tidlig var det selvsagt for mye hpe p at rommet var klart, men vi fikk slengt fra oss bagasjen slik at vi kunne rette oppmerksomheten mot en kikk rundt i byen og ikke minst en utflukt vi hadde planlagt.

 

 

Et lite stykke nordst for Inverness ligger Fort George, der landtunger p begge sider stikker ut og gjr innseilingen til Inverness noks smal akkurat her. Dermed var det et strategisk sted bygge det store fortet fra 1700-tallet som fortsatt er en operativ garnison men samtidig har blitt pnet for turister. Tilknyttet dette har man ogs The Highlanders Museum, og det er litt snodig at det penbart ikke gikk hverken turistbusser eller rutebusser dit ut. Imidlertid gr det rutebusser til den nrliggende landsbyen Ardersier, og derfor busset vi dit opp og la ut p det som skulle vise seg vre en meget trivelig spasertur p en dry halvtime langs stranda fra Ardersier opp til Fort George, der det virket som om de fleste fremmtte turistene hadde tatt seg dit i bobiler.

 

 

Det er nok av militrhistorie i dette omrdet, og under de skalte jakobittopprrene ble det tidligere fortet sprengt i 1746, men det formidable nye fortet som ble pbegynt to r senere har faktisk aldri blitt angrepet. Soldater som spradet rundt i uniform og lydene av skudd fra skytebanen vitnet om at fortsatt militr aktivitet her. Vi utforsket de pne delene av festningsverket og koste oss deretter i det fine vret da vi trasket tilbake til Ardersier samme vei vi hadde kommet. Vi vurderte en rast p en landsby-pub nede i veien for bussholdeplassen, men konstaterte at det var under ti minutter til avgang for bussen tilbake til Inverness, s forfriskningene fikk vente til vi hadde kommet oss til Inverness og sjekket inn. Etter at vi hadde ftt installert oss p rommet kunne vi ta turen over elva og forbi Inverness Castle for sl oss ned p koselige The Castle Tavern.

 

 

Koselig, men ogs noks full av turister. Det frte til at det var litt trangt om plassen, men vi fikk oss til slutt en sen middag fr vi tok en nrmere kikk p Inverness Castle og deretter gikk innom puben Lauders. Min mor trakk seg etter hvert tilbake til hotellet, og jeg ble med dit ned fr jeg valgte heller benytte anledningen til sjekke ut puben Glenalbyn like ved siden av. Sannelig ga ikke det spass mersmak at jeg ogs tok en tur opp igjen til The Caledonian og ogs unnet meg en siste pint ved The Gellions der det var fullt kjr med live folkemusikk og hy stemning. Ogs undertegnede kom seg omsider i seng etter en lang dag, men den frste dagen med Inverness som base hadde igjen vist seg bli en trivelig opplevelse.


Dag 5: Fredag 06.07.2018

 

 

Vi valgte droppe hotell-frokosten ved Premier Inn-hotellet til fordel for frokost ved Wetherspoons-puben The Kings Highway fr vi tok oppstilling p en av plassene som vi hadde funnet ut var holdeplass for turistbussene som kjrer ruter rundt i Inverness. Vi hadde nemlig ikke tenkt ligge p latsiden selv om vi skulle ha base i Inverness i ytterligere et dgn, og hvorfor skal man egentlig det nr det er s mye se? Vi hadde p forhnd bestemt oss for ta et cruise p Loch Ness, med et inkludert stopp p Urquhart Castle, og hadde for lengst bestilt billetter hos Jacobite-selskapet som tilbyr disse utfluktene. Vrt cruise skulle ha avreise fra Dochgarroch Lock et lite stykke srvest for Inverness, og den joviale bussjfren som fraktet oss dit ned slapp oss p gratis.

 

 

Da vi etter hvert steg om bord p bten Rebellion, ga verten Kenny turen en ekstra dimensjon med sine evner som entertainer. Han fortalte og sang(!) og liret kontinuerlig av seg interessante historier om omrdet og stedene vi passerte p vei ned p Loch Ness og ut til Urquhart Castle, der vi skulle f to timer i land. Slottet - eller borgen om man vil - er i dag en ruin der de eldste delene stammer fra 1200-tallet mens nyere seksjoner er fra 1500-tallet. Urquhart Castle ligger flott til der det ble grunnlagt p siste halvdel av 1200-tallet, og senere skulle spille en viktig rolle i de skotske uavhengighetskrigene. Etter disse var det en periode kongelig slott, men ble i 1692 rasert for hindre at jakobitt-opprrere kunne benytte det som base. Det skulle vre undvendig si at det i dag er en av Skottlands mest beskte slottsruiner.

 

 

Det var alts en flott utflukt, men vi s intet til sjormen Nessie hverken p turen ned til Urquhart Castle eller opp igjen til Dochgarroch Lock. Der var det bare takke Kenny & Co for en fin tur og vente p bussen som skulle skysse oss tilbake til Inverness sentrum. Vel fremme der ble det tid til en liten tur i byen og en aldri s liten forfriskning fr det var p tide med nye eventyr. Jeg hadde nemlig klart presse inn en fotballkamp - eller rettere sagt to - ogs p denne turen, og jeg hadde til alt overml klart overtale min mor til bli med til Nairn der Nairn County skulle ta imot Inverness Caledonian Thistle til oppkjringskamp, etter ha forsikret henne om at det ville dreie seg om et anlegg med tribunefasiliteter.

 

 

Mer om kvelden og kampen i Nairn kan leses her, men vi i hvert fall 17-14-toget dit opp, og etter et lite kvarter kunne vi stige av i Nairn, som er en liten by 27 kilometer st for Inverness. Det er med sine snaut 10 000 innbyggere den tredje strste byen i Highland-regionen, og er kjent som blant annet seaside resort og en populr destinasjon for golf-folket, men jeg har vel sjelden sett en by s 'driti' ned av mker. Kamparenaen Station Park ligger et steinkast fra togstasjonen, men siden vi hadde god tid valgte vi traske en tur i motsatt retning inn i sentrum. Vi gadd aldri g helt ned til vannet, men endte i stedet opp med ta en rask vanningspause ved Uncle Bobs Bar fr vi gikk opp til Station Park, som jeg nemlig hadde funnet ut ikke hadde noen bar p sitt anlegg.

 

 

Det var dessverre som ventet intet program i forbindelse med kveldens kamp, men etter ha betalt oss inn fikk jeg i hvert fall sikret meg en pin til min samling fr vi tok plass p den flotte hovedtribunen. Snart kom en klubbrepresentant og delte ut stensiler med kveldens lagoppstillinger, og jeg fikk sltt kloa i en slik fr jeg forlot min mor trygt plassert p tribunen og tok en runde idet treningskampen ble blst i gang. For gjre en lang historie kort, fikk vi se en noks artig kamp der gjestene tok ledelsen fr vertene utlignet fr pause og deretter holdt sin strre rival til uavgjort 1-1. Deretter var det bare vente p 22.10-toget tilbake til Inverness, og ventetiden ble sltt i hjel ved at vi gikk ned til byens Royal British Legion-filial og ringte p. Vi ble sluppet inn slik at vi i baren kunne bestille oss forfriskninger.

 

 

Med henholdsvis cider og gin & bitter lemon drukket opp kunne vi ta det nevnte toget tilbake til Inverness og der sjekke om det ogs denne kvelden var live folkemusikk og liv p The Gellions. Liv var det i hvert fall, men det var penbart at det n var fredagskveld, for trengselen var s voldsom og lydnivet s hyt at vi noks raskt gikk ut igjen. I stedet ble det en siste pitstop p Glenalbyn fr vi trakk oss tilbake. Morgenen etter skulle vi nemlig forlate Inverness, og jeg skulle da lenger nord p det britiske fastlandet enn jeg noen gang hadde vrt tidligere.


Dag 6: Lrdag 07.07.2018:

 

 

Vi hadde en stund vurdert forlate Inverness allerede med 07.00-toget til Wick, men endte opp med heller satse p 10.41-avgangen. Det betd at vi rakk en full scottish breakfast p Rendevouz Cafe fr vi starten togturen som skulle ta oss til det britiske tognettets nordligste stasjon; Thurso. Vrt tog skulle ta rundt tre timer og tre kvarter dit opp, og da vi etter en stund passerte fantastiske Dunrobin Castle (som ogs har egen stasjon p denne linja) angret vi p at vi ikke likevel hadde tatt det tidligere toget for hoppe av her og utforske litt. Man kan vel ikke f med seg alt.. Samtidig som det tidlige toget ble vurdert, hadde vi ogs fundert p om vi rett og slett skulle leie bil i Thurso denne dagen og utforske Caithness-omrdet litt p den mten, men vi endte opp med forkaste den iden slik at denne dagen i stedet egentlig ble en slags transportetappe.

 

 

Da vi ankom Thurso hadde jeg imidlertid blinket meg ut puben Top Joe's, der jeg hpet f kunne se Englands VM-kvartfinale mot Sverige fr vi la ut p den siste etappen til vr base i nrliggende Scrabster. Den planen viste seg fungere svrt godt, og engelskmennene klarte jo ogs biffen - noe som ikke ble satt spesielt stor pris p blant mange av de lokale p puben. BritRail-passet vi hadde kjpt skulle ogs dekke de ikke altfor hyppige bussene mellom Thurso og lille Scrabster, og selv om kvinnen bak rattet virket ukjent med dette lot hun oss sitte p vederlagsfritt. Scrabster ligger som sagt rett utenfor Thurso og er egentlig kun en liten husklynge bygget opp rundt det som er en viktig fiskehavn og ferjekai for bten til Orknyene. Det var sistnevnte som var grunnen til at vi hadde valgt oss Scrabster som base, da vi skulle ha bten herfra klokka 12.00 dagen etter.

 

 

Vi fikk sjekket inn ved The Ferry Inn, der vi hadde betalt 90 for kost og losji, og i hotellrestauranten The Upper Deck fikk vi servert et virkelig herremltid. Mens min mor trakk seg tilbake til rommet, sjekket jeg ut hotellbaren Popeyes der jeg ble sittende og se den dramatiske VM-kvartfinalen mellom vertsnasjonen Russland og Kroatia mens en stor gjeng med unggutter virkelig satt sitt preg p utelivet der denne lrdagskvelden. En gang mellom klokka elleve og tolv begynte de sette kursen mot Thurso i drosjer og andre biler mens jeg etter hvert ogs tmte glasset og fant tilbake til hotellrommet for f litt svn. Dagen etter skulle turen inn i en ny fase da vi alts skulle over til Orknyene.


Dag 7: Sndag 08.07.2018

 

 

Vi hadde valgt oss Scrabster som base ene og alene fordi det var herfra ferja skulle plukke oss opp for skysse oss opp til Stromness p Orknyene. Siden det var sndag, var frste avgang ikke fr klokka 12.00 denne dagen, og vi hadde god tid selv etter ha inntatt en god hotellfrokost ved The Ferry Inn. I 11-tiden sjekket vi ut og gikk opp mot ferjekaia like borte i veien, og etter hvert kunne vi stige om bord. Siden vi hadde oppgradert billetten til inkludere deres 'Magnus Lounge' tok vi straks plass der og kunne forsyne oss fritt fra utvalget av mat og drikke. Det ga meg ogs sjansen til teste et par forskjellige l fra Orkney Brewery mens vi foretok den halvannen times lange overfarten. En rykepause var perfekt timet da jeg gikk ut p dekk f strakser fr vi passerte den 137 meter hye rde sandsteins-sylen 'Old Man of Hoy' som er et kjent landemerket p kysten av ya Hoy.

 

 

Heldigvis hadde vi en rolig overfart over stredet ved navn Pentland Firth, for dette havomrdet er beryktet for potensielt voldsom sj i tillegg til ha en av de kraftigste tidevannsstrmmene i verden. Vi kom trygt i land i Stromness, og siden vi der hadde 40 minutter vente p bussen som skulle frakte oss til Kirkwall lenger vest p 'hovedya' Mainland, var det unnskyldning nok til sl seg ned med en pint p The Ferry Inn. Det viste seg vre en liten minibuss som kom, s det ble noks trangt om plassen p den halvtime lange bussturen, men vi kom oss i hvert fall frem til Kirkwall slik at vi kunne orientere oss frem til Kirkwall Hotel der vi hadde betalt 139,50 for overnatting med frokost inkludert. Med bagasjen trygt plassert p rommet kunne vi tusle en tur i Orknyenes hovedstad og strste by (med rundt 9 000 innbyggere) og beske en attraksjon jeg vet min mor har hatt lyst til beske i lang tid.

 

 

Jeg tenker da p St. Magnus Cathedral som plutselig dukket opp foran oss der vi kom spaserende opp Albert Street. Det er rett og slett et imponerende byggverk nr man tenker p at den skal ha blitt pbegynt i 1137. Man mener at yenes frste bispesete var i Birsay helt nordvest p Mainland-ya, der Orknyingenes saga forteller at Orkny-jarlen Torfinn Sigurdsson lot bygge en kirke. Hans snnesnn Magnus Erlendsson ble begravet der etter ha blitt drept rundt 1115, men etter at sistnevnte fikk tilnavnet 'den hellige' dryt tjue r etter sin dd ble etter hvert hans levninger flyttet til Kirkwall der man bygget den nye katedralen. Det er storslagne greier, og store deler av bygget er av en rdaktig stein som ikke engang finnes lokalt, men som iflge en lokal kar vi pratet med finnes et helt annet sted p ya.

 

 

Dette hadde min mor ventet lenge p f se, og ikke minst hadde iveren kommet igjen etter at Dag Lindebjerg hadde en serie fra Shetland og Orknyene p NRK for et par r siden, men n hadde hun ftt oppleve det. Ogs undertegnede mtte si seg enig i at det var et av hydepunktene p turen, og vi forlot forelpig katedralen for kikke litt mer rundt i Kirkwalls ggate. Mens min mor stakk en tur p hotellrommet valgte jeg teste ut pubene Torvhaug og Helgi's, fr vi gikk for spise p The Shore. Der fikk jeg servert noe som m vre det beste mltidet jeg har spist p r og dag, og da mitt reiseflge igjen trakk seg tilbake benyttet jeg sjansen til ogs teste ut The Auld Motor Hoose og Skipper's Bar. Sistnevnte var tilknyttet vrt hotell, og dermed hadde jeg kort vei da jeg gikk for finne senga.


Dag 8: Mandag 09.07.2018

 

 

Det er nesten utrolig at man som nordmann nrmest m reise til Orknyene for se og hre om vikingkulturen, men mens det iflge PK-eliten tydeligvis er noe vi ikke skal vre stolte av her hjemme, virket det motsatt i Kirkwall og p Orknyene der man ser slikt nesten overalt. Det var nesten s man som nordmann kom til et fremmed land og flte at det der faktisk var mer norsk enn Norge. Vi hadde uansett en hel dag til i Kirkwall da vi gikk ned for innta en hotell-frokost ved Kirkwall Hotel, og jeg hadde selvsagt lagt planer. Det er ikke vanskelig forst de som hevder det er en fordel leie bil nr man er p Orknyene som turist, og det var noe vi flyktig hadde vurdert inntil jeg fant bussruta T11 som nrmest kjrer en turist-runde rundt p Mainland-ya.

 

 

Bussen hadde avgang klokka 10.00, og en usedvanlig trivelig sjfr kvitterte ut billetter for oss fr han skysset oss mot det frste stoppet. Vi hadde sittet p bussen i en time da vi parkerte ved oldtidsbyen Skara Brae p vestkysten av Mainland. Dette er rett og slett Europas mest komplette bosetning av sitt slag, og bestr av tte steinhus i en klynge. Disse antas ha blitt bygget omkring r 3100 f.kr, og skal ha vrt bebodd i rundt 600 r. Frem til 1850 l denne forhistoriske hemmeligheten gjemt under sanddynene, men det ret ble Skottland rammet av en voldsom storm som for vrig drepte over 200 mennesker og skapte enorme deleggelser. Den flerret samtidig av jord her p kysten slik at Skara Brae ble oppdaget, og den har i senere r naturlig nok blitt en turistattraksjon.

 

 

Tidligere kunne man g rundt i de sm husene, men det er det selvsagt slutt p. N har man i stedet laget en modell av det best bevarte huset som man kan g gjennom borte ved senteret ved inngangsomrdet. Man har funnet svar p mange sprsml vedrrende bosetningen ved Skara Bra, men fortsatt har man ikke noe sikkert svar p den kanskje strste gten. Hva skjedde med innbyggerne her, og hvorfor ble bosetningen til slutt forlatt? Det var uansett et interessant besk, og et steinkast unna den gamle bosetningen var det mer se p da det gamle godset Skaill House ogs er pen som turistattraksjon. Det var ogs artig, men n var det etter hvert p tide komme seg tilbake p bussen.

 

 

En kort kjretur unna var det et nytt stopp ved stein-sirkelen Ring of Brodgar, som fikk tankene til g til Stonehenge. Sirkelen her har en diameter p 104 meter og er Storbritannias tredje strste. Den antas ha blitt reist mellom r 2500 og 2000 f.kr, og skal opprinnelig ha besttt av opp mot 60 steiner. I dag er det 27 som str igjen, og man kan jo undre seg over hva hensikten har vrt. Vr hensikt var n uansett komme oss tilbake til Kirkwall, der vi litt etter halv to var tilbake og benyttet anledningen til kikke innom stedets Wireless Museum. Det var vel ikke helt vr greie, men en liten del av utstillingen som viste Orknyenes rolle i andre verdenskrig var interessant, og vi ble ellers stende sl av en lengre prat med den trivelige eldre karen som var frivillig der. Jaggu fikk vi ikke ogs tatt ytterligere en kikk p St. Magnus Cathedral fr den stengte for dagen.

 

 

Vi hadde tidlig p morgenen slengt fra oss bagasjen i resepsjonen fordi vi skulle ha ferje til Aberdeen over natta, men den hadde ikke avgang fr klokka 23.00. Vi slo derfor i hjel litt mer tid ved innta en middag p St. Ola Hotel og deretter ta en drink ved puben Torvhaug. Jeg skulle benytte anledningen til noe s spesielt som f med meg en fotballkamp p Orknyene, og selv om min mor denne gang ikke ville vre med men heller ville sitte p Torvhaug og vente p meg, kunne jeg ikke la denne sjansen g fra meg. Derfor trasket jeg etter hvert oppover mot den kommunale Bignold Park der klubben Wanderers er en av de som bruker denne som hjemmebane. Denne kvelden skulle de ta imot Harray til kamp i Orkney Amateur Association B League, som er deres niv to.

 

 

En mer detaljert rapport fra denne fotballkampen kan leses her, men til tross for at nivet p ingen mte imponerte voldsomt, var det artig f med seg en kamp her, og Wanderers tok ogs sesongens frste poeng da det endte 1-1 til ergrelse fra Harray-representanten som gikk med flagget langs den ene sidelinja og kunne konstatere at det var heftig sjanseslsing. Tilbake p Torvhaug traff jeg igjen min mor, og sammen gikk vi for hente bagasjen p Kirkwall Hotell og deretter praie en taxi som tok oss til ferjekaia for Aberdeen-ferja et stykke utenfor byen. Ferja kom fra Lerwick (p Shetland) slik at vi kunne komme oss om bord fr den fortsatte mot Aberdeen. Vi hadde betalt for en utvendig skalt 'Premium'-lugar og fikk med det igjen inkludert adgang til deres 'Magnus Lounge', men selv om det ogs her var fri tilgang til mat og drikke var det her ikke noe barskap med alkoholholdige drikker. I stedet hadde vi ftt utdelt to kuponger hver, og de benyttet vi oss slik at jeg fikk testet ytterligere et par l fra Orkney Brewery fr vi tok kvelden.


Dag 9: Tirsdag 10.07.2018

 

 

Ferja hadde brukt natten p frakte oss fra Kirkwall til Aberdeen, og etter noen timer med overraskende god svn vknet vi klokka 06.00 av meldinger som over hyttaler-anlegget varslet om at vi i lpet av en times tid ville legge til i Aberdeen. Det var bare svinge seg og unnagjre et raskt morgenstell fr vi gikk for innta en frokost i btens 'Magnus Lounge'. Det var igjen inkludert pga den fine lugaren vi hadde kostet p oss, men frokosten her m sies ha vrt en skuffelse da vi mtte nye oss med kontinental frokost. Ikke minst var det skuffende da jeg etter frokost gikk gjennom kafeteriaen og s at de der faktisk hadde skikkelig scottish breakfast p menyen. Det hjalp n imidlertid lite vre misunnelig p de som n satt og koste seg med plser, egg, black pudding etc.

 

 

Det ble opplyst om at kunne velge oppholde seg p bten en stund til - mon tro om det var frem til klokka ni? - men vi hadde bestilt billetter for 08.20-toget og satt dermed ganske snart kursen mot jernbanestasjonen. Etter igjen ha satt fttene p det skotske fastlandet forlot vi alts raskt 'granittbyen' med kurs srover. Vi hadde opprinnelig vurdert hjemreise denne dagen, men da vi under planleggingen s at vi ville kunne f snaut med tid for rekke flyet fra Edinburgh Airport valgte vi bevilge oss ytterligere en dag og skte etter en koselig destinasjon som kunne passe med reiseruta. Valget fant p trivelige og temmelig fasjonable South Queensferry, der vi alts skulle ha vr siste overnatting.

 

 

Noen f minutter etter halv elleve kunne vi stige av i Inverkeithing, der vi skulle bytte til et tog som snart kom for frakte oss den siste korte etappen over 'fjorden' Firth of Forth. Det gikk deretter ikke mange minuttene fr vi ankom stasjonen Dalmeny og steg av, for sledes traske en noks kronglete vei ned til South Queensferry. Det tok oss 15-20 minutter g fra stasjonen og orientere oss frem til flott beliggende Orocco Pier der vi hadde betalt 184,50 for overnatting. Rommet var som forventet fortsatt ikke klart, men vi fikk slengt fra oss bagasjen og rettet oppmerksomheten mot en utflukt vi hadde planlagt. Vi hadde nemlig bestilt plass p et cruise p Firth of Forth med innlagt stopp p Inchcolm Island med blant annet det gamle klosteret Inchcolm Abbey. P veien bort til den relevante kaia hadde vi tid til raste og innta en lunsj ved den usedvanlig koselige puben The Ferry Tap.

 

 

South Queensferry er en by med rundt 9 000 innbyggere, og den ligger omtrent halvannen mil nordvest for Edinburgh, ved den srlige bredden av nevnte Firth of Forth. P den nordlige bredden ligger for vrig North Queensferry, og mellom disse to har det gtt ferje helt siden Queen Margaret opprettet en ferje-tjeneste her en gang p 1000-tallet. Det var ferje her helt frem til Forth Road Bridge ble pnet i 1964. Denne brua var imidlertid ikke konstruert for mengden av biler som etter hvert benyttet den, med opp til 65 000 biler i dgnet, og for et snaut r siden pnet den nye Crossferry Crossing rett ved siden av. En tredje bru er den karakteristiske jernbanebrua Fort Bridge som ble pnet allerede i 1890, og sammen utgjr de tre et interessant bakteppe.

 

 

Etter ha kastet i oss lunsjen kom vi oss bort til Hawes Pier der vi kunne stige om bord i bten som skulle kjre oss rundt i 'fjorden' og ut til Inchcolm Island, hvor vi skulle ha halvannen time i land. P denne ya ble klosteret Inchcolm Abbey grunnlagt allerede p 1100-tallet, men bde fr og etter dette har den ogs flere ganger spilt en viktig militr rolle. Allerede i romertiden antas det at den romerske flten en periode benyttet ya, og den ble flere ganger angrepet under de skotske uavhengighetskrigene. Ikke minst var den en del av forsvaret av Firth of Forth under bde frste og andre verdenskrig. P vei dit ut fikk vi se bde sel og lundefugl, og vel i land p ya registrerte vi raskt at den n er totalt overtatt av mker. Ikke minst da vi skulle utforske en gammel tunnelgang fra frste verdenskrig ble vi angrepet av aggressive mker som stupte ned og sneiet hodene vre slik at det bare var gjre retrett og heller ta en ny kikk p det gamle klosteret.

 

 

Tilbake i land kunne vi omsider g for sjekke inn, og det var liten tvil om at rommet var det fineste p turen. Derfor ville n min mor slappe av litt her, mens jeg gikk for sjekke ut puben The Staghead og deretter returnerte til The Ferry Tap, der vi avtalte mtes for se VM-semifinalen mellom Belgia og Frankrike. Puben var pyntet med belgiske flagg og andre effekter i de belgiske fargene, og jeg ble fortalt at de fr VM-sluttspillet startet hadde valgt seg Belgia som laget de ville flge. Da hpet vi i hvert fall p samme seierherre denne kvelden, men jeg fikk ikke uventet passet pskrevet da jeg p sprsml innrmmet at jeg helst s England vinne VM. Dessverre var det 'franskmennene' som vant, og litt irritert over det gikk vi for spise en middag ved Orocco Pier, der jeg blant annet fikk en utskt villsvin-plse servert. Jeg bevilget meg deretter en pint ved The Staghead og en siste svipptur bortom The Ferry Tap (der jeg hadde gjenglemt laderen min) fr ogs jeg tok kvelden.


Dag 10: Onsdag 11.07.2018

 

 

Det var tid for hjemreise, og vi hadde blinket oss ut 08.25-toget fra Dalmeny, men frst valgte vi betale de dryt ni pundene per person for en frokost ved Orocco Pier og fikk de samtidig til bestille en taxi til oss til klokka tte. Ved Dalmeny stasjon fikk jeg kjpt billetter som ogs ville vre gyldige for trikken ut til flyplassen, og etter fem minutter p toget hoppet vi av p stasjonen Edinburgh Gateway for ta trikken til Edinburgh Airport. Der benyttet jeg anledningen til kjpe med meg litt haggis og black pudding som jeg skulle ha med meg hjem til Norge. Jeg tror vi begge to sovnet ganske raskt p flyet, og jeg vknet idet vi landet p norsk asfalt p Gardermoen. N var det bare komme seg hjem herfra, etter det som hadde vrt en fantastisk tur. Jeg fr i den forbindelse ogs sende nok en varm tanke til mitt reiseflge - det er vel strengt tatt ingen jeg heller reiser sammen med!

 

Hele turen p et kart

 

 

Drbak/Frogn v KFUM Oslo II 11.06.2018

 

Mandag 11.06.2018: Drbak/Frogn v KFUM Oslo 2

 

 

Den lange perioden med finvr s dessverre omsider ut til vre historie - i hvert fall for yeblikket, for det var regnbyger som preget denne mandagen. Selv om en dose nedbr kanskje kom godt med n, var jeg samtidig ikke voldsomt lysten p tilbringe mandagskvelden bli klissvt, og p Seiersten Stadion er det ikke noe overbygg p tribunen. Det var bare se an vret og eventuelt ogs ta med seg en paraply, men om det virket bli for ille vurderte jeg heller bli hjemme. Det s imidlertid ut til klarne opp, og etter en siste liten skur var utsiktene spass gode at jeg bestemte meg for ta turen. Jeg syntes dessuten at Betsson sin odds p 1,84 for hjemmeseier var spass god at jeg lot meg friste, og dermed fikk jeg enda en grunn til innfinne meg p Seiesten Stadion.

 

 

Den vordende far og forsvarsklippen Nichlas (Furu) hadde allerede dratt ned, og etter ha spurt den hygravide Pia om hun hadde tenkt seg ned, fikk jeg hre at hun mente seg litt for stor og svanger til ta turen slik at hun heller ville holde seg hjemme, s derfor trasket jeg denne mandagen ned p egen hnd uten nabo-skyss. P veien dit ned ble jeg imidlertid passert av min mor som plukket meg opp, og etter ha vrt med henne en tur innom butikken kom jeg meg omsider til Seiersten Stadion der jeg igjen punget ut med 100 kroner som ble betalt med Vipps. Heller ikke denne gang var det noe kampprogram, s n kan det vel trygt sls fast en gang for alle at det n dessverre er historie...i hvert fall forelpig.

 

 

Da jeg ankom med en halvtimes tid til kamp var det hektisk aktivitet blant laglederne nede p indre bane, for visstnok hadde klubbens tre afrikanere/franskmenn fortsatt ikke ankommet etter at de iflge det jeg ble fortalt hadde flydd tilbake fra en visitt i Frankrike. Det var nok noe som gikk de fleste tilskuerne denne dagen hus forbi, for like etter min ankomst kom de inn porten og rakk vel derfor akkurat varme opp litt fr kampen mot reservelaget til KFUM Oslo. Forrige hjemmekamp mot Herd hadde endelig bydd p en mulighet for meg til se DFI i kamp mot et 'skikkelig' lag, men n var det alts tilbake til kamp mot reservelag.

 

 

Jeg hadde satt min litt til at DFI skulle opprettholde sin gode hjemmestatistikk der de hadde vunnet alle sesongens hjemmekamper hittil, men var samtidig oppmerksom p at l en spesiell historie bak den statistikken. Saken var nemlig den at de i samtlige hjemmekamper i serien hittil hadde ligger under og spilt hplse frsteomganger for s snu kampene med enorme andreomganger. Forrige hjemmekamp var et kroneksempel p dette, der de ved pause (og ogs da vi passerte timen) hadde ligger under 0-3 for Herd for deretter vinne 5-3 etter en vanvittig snuoperasjon. Kunne de gjre noe tilsvarende denne gang? Eller kunne de til og med unng nok en gang havne i en slik posisjon ved ogs levere fr pause?

 

 

Siden man ikke lenger fler at tilskuerne fortjener et kampprogram, mtte jeg ta en kikk p nettet for f bekreftet hvordan tabellen i 3. divisjon avdeling 1 s ut, og den ble fortsatt toppet av Oppsal. Oslo-klubben hadde etter ni runder ett poeng ned til Molde 2 og tre poeng ned til Follo. Trff befant seg p fjerde, mens DFI p femte hadde seks poeng opp til Oppsal men ogs en kamp til gode p alle lag foran seg. KFUM 2 l p sin side under nedrykksstreken p en 12. plass av de 14, men ville med en seier klatre over streken. Jeg har flt at DFI nok ikke er stabilt gode nok til kunne kjempe om opprykket til slutt, men det er morsomt at de henger med der oppe s lenge som mulig, og ingenting hadde vrt morsommere enn om jeg tok feil.

 

 

Ute p det hersens kunstgresset s det ut faktisk ut som om DFI denne gang hadde vknet allerede fra start, for de virket friske og skapte en del farligheter samtidig som forsvaret med Nichlas (Furu) og Mats Lien Vgan som stoppere hadde god kontroll der bak. Dette lovet godt, og de fleste trodde nok DFI skulle ta ledelsen da Magnus Fagernes ble felt og dommeren pekte p straffemerket, men kaptein Peder Mhle satt ballen utenfor KFUM-mlet. En god mulighet gikk dermed flyten, men hjemmelaget trengte ikke vente altfor lenge, for i det 27. minutt endte et meget godt angrep med at Atle Tronsmoen kunne styre inn 1-0 med utsiden av foten. De 119 tilskuerne p Seiersten kunne juble over at DFI hadde scoret kampens frste ml for frste gang i ligakamp p hjemmebane denne sesongen.

 

 

Ti minutter senere var DFI veldig nre igjen, da nok et flott angrep ble avsluttet med at Markus Aaser Grnli sendte i vei et skudd som med nd og neppe ble klarert til corner. P det pflgende hjrnesparket havnet ballen ut i returrommet der Aaser Grnli sto klar, og fra rundt 18 meter hamret han ballen i ml til 2-0 og ny jubel p tribunen der tilskuerne penbart visste verdsette det flotte mlet. DFI spilte n bra, og de kunne kt ytterligere fr pause, men da lagene gikk i garderoben halvveis sto det fortsatt 2-0 p mltavla. For frste gang denne sesongen ledet DFI ved pause i en kamp p Seiersten Stadion, og med de enorme andreomgangene klubben hadde levert her tidligere i sesongen, var det n store forventninger fr andre omgang.

 

 

Det var imidlertid som om alt var snudd p hodet denne kvelden, for etter pause var det KFUM-reservene som tok grep. Bortelaget var n klart best, og man m nesten sprre seg hva som hadde skjedd i pausen, for det var n lite som stemte offensivt for et DFI som til stadighet mistet ballen ved drible seg bort eller sl pasninger med feil adresse. KFUM hadde flere gode muligheter, men heldigvis var DFI-keeper Kristoffer Solberg i storform denne dagen, og etter kjempe-brleren i forrige hjemmekamp slo han n voldsomt tilbake som banens beste der han leverte en rekke klasseredninger - godt hjulpet av forsvarssjef Nichlas og hans makker Lien Vgan. Man ante vel det verste da KFUM fikk straffespark et lite stykke ut i omgangen, men keeper Solberg tok sannelig den ogs!

 

 

Solberg viste n virkelig hvorfor forventningene var hye da han ble hentet fra Holmen, og den engelske keeper-trener Scott Sedewick kunne endelig glise sitt til dels tannlse glis da hans elev noterte seg for den ene gode redningen etter den andre. DFI klarte utrolig nok ro det i land uten baklengsml, og det er vel deres frste smultring siden seriestarten borte mot Ready. Et lite skr i gleden var et veldig strengt og undvendig andre gule kort til Ibrahima Konate p overtid. Men med 2-0 og tre poeng tok klubben en steg eller to oppover p tabellen, poeng med Follo og tre poeng bak Oppsal. Det er fortsatt hp, selv om det kanskje ikke lover spesielt godt at de iflge ryktene vil miste et par av spillerne til bl.a studier etter sommeren. Den tid den sorg, for i yeblikket ser det noks bra ut. Og det hadde etter hvert ogs blitt en flott juni-kveld.

 


 

 

Revisit:
Drbak/Frogn v KFUM Oslo 2 2-0 (2-0)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 11 June 2018
1-0 Atle Norum Tronsmoen (27)
2-0 Markus Aaser Grnli (38)
Att: 119
Admission: 100 kroner

 

Next game: 06.07.2018: Nairn County v Inverness Caledonian Thistle 
Next Norwegian game: ??
Previous game: 03.06.2018: Drbak/Frogn v Herd 

More pics 

 

 

Drbak/Frogn v Herd 03.06.2018

 

Sndag 03.06.2018: Drbak/Frogn v Herd

 

 

Sndag ettermiddag kunne like gjerne benyttes til ta en tur ned p Seiersten Stadion for se om de lokale helter i Drbak/Frogn kunne opprettholde sin gode hjemmebanestatistikk og holde flge i det vre sjiktet av tabellen for 3. divisjon avdeling 1. Endelig var det ogs et ordentlig lag jeg kunne f se de mot i ligaspill denne sesongen, og ikke bare reservelag, for det var Herd som denne dagen skulle komme p besk fra lesund. Perioden med varme og fantastisk sommervr varte fortsatt, og idet jeg gikk ned trappa for sette kursen mot Seiersten, kom min nabo Pia ut og tilbd meg skyss om jeg ventet noen minutter da hun ogs - til tross for vre hygravid - hadde tenkt seg ned for se p den vordende far Nichlas.

 

 

Siden hun var barnevakt var hun tydeligvis ogs bekymret for st der i solsteiken, s hun hadde faktisk pakket med seg et telt som hun tenkte sl opp der nede, og snart fikk hun slengt det i bilen slik at vi kom oss ned til Seiersten med en halvtimes tid til avspark. Jeg betalte meg som vanlig inn med 100 kroner som jeg fortsatt synes er noe stivt i denne divisjonen, spesielt n som de tydeligvis ogs dessverre har avsluttet prosjektet med kampprogram for godt. Jeg har i hvert fall ikke sett noe program her denne sesongen, etter at det i fjor var fast praksis med et 4-siders program, og gutta som betjener inngangspartiet visste nok en gang ikke noe om dette annet enn at det ikke var noe program, s det har vel blitt bestemt i styret at man ikke lenger var nskelig eller at man ikke hadde tid/kapasitet

 

 

Det er medvirkende til at jeg vil si at tilbudet man betaler for n var noe bedre i fjor og at det er et steg i feil retning, men n er jo jeg litt snodig der, og den jevne tilskuer er kanskje revnende likegyldig selv om jeg vet om flere som satt stor pris p dette tilbudet. Det var uansett det som skulle skje ute p banen som tross alt var det viktigste, og der hadde man god tro p at DFI skulle kunne sikre seg tre nye hjemmepoeng. Noen av lagene hadde spilt 7 kamper mens andre hadde spilt 8, og det noe merkelige var at de fem frste p tabellen - inkludert DFI - alle kun hadde spilt sju ligakamper.

 

 

Oppsal ledet p mlforskjell foran Molde 2 og hadde to poeng ned til treer Follo og firer Trff, mens DFI p femte hadde fem poeng opp teten. Derfor var det viktig med full pott mot sunnmringene, og DFI hadde da ogs vrt gode hjemme da alle deres tre hjemmekamper i ligaen s langt hadde blitt vunnet med sifrene 4-2. Skjnt det er en sannhet med modifikasjoner at de har vrt gode. De har riktignok vrt veldig gode nr de har vrt gode, men i samtlige hjemmekamper hittil hadde de startet drlig og ligget under for deretter ha en stor oppgave foran seg i andre omgang. Kunne man unng havne i en slik situasjon denne gang?

 

 

Pia hadde ftt satt opp teltet og skt tilflukt i dets skygge sammen med noen smrollinger da jeg for frste gang mtte beske kiosken for f noe kaldt drikke i varmen like fr lagene kom p banen. Herd befant seg p en 10. plass og l dermed p plassen foran nedrykkssonen med kun ett poeng ned til Kristiansund 2 p gal side av streken, s de var nok selvsagt innstilt p gi de rdkledde fra badebyen hard kamp om poengene denne veldig varme sndagsettermiddagen. Likevel, og til tross for hjemmefansens tidligere erfaringer med svake frsteomganger hittil denne sesongen, var det bortimot sjokkartet det som utspilte seg ute p det hersens kunstgresset fr hvilen.

 

 

DFI virket hplst tannlse og det var tilsynelatende ingen plan over det de foretok seg der de s ut til lpe rundt som hodelse hns som til stadighet surret bort ballen. I kampens fjortende minutt dro Herd nytte av dette da Parfait Bizoza srget for 0-1 etter en vanvittig keepertabbe. Kanskje var det dette som skulle til for at DFI skulle vkne? Neida, det mtte mer til, for etter en halvtime l ballen p straffemerket etter at Herd fikk tildelt et straffespark som for meg nok s litt billig ut. Bizoza scoret sitt og Herds andre, og kun tre minutter senere hadde han fullfrt sitt hattrick og srget for at det sto 0-3 til pause.

 

 

De 102 tilskuerne var nrmest i sjokk, og majoriteten av hjemmefansen virket skjnt enige om at kampen var kjrt og at dette var et altfor stort underlege snu selv for et DFI som denne sesongen har gjort opphentinger i andre omgang til sin spesialitet. Jeg vekslet noen raske ord med den engelske keepertrener Scott fr han fartet over mot garderobene, og han var enig i at dette ble meget tft. 'We need a VERY big half', samtykket han fr han jogget avsted, og jeg m innrmme at jeg selv ikke kunne se det akkurat der og da. DFI hadde nok en gang satt seg i en vanskelig situasjon, men n var borteledelsen strre enn det de hadde hentet opp i tidligere kamper.

 

 

DFI-trener Teitur hadde flyttet opp Nichlas (Furu) p topp i et hp om raskest mulig f en redusering, men det s heller ikke altfor lovende ut da DFI i begynnelsen av andre omgang misset noen gigantiske sjanser. Det var i hvert fall positivt at de n hadde begynt faktisk skape disse sjansene, men det skulle g enda litt tid fr det lsnet. Da vi passerte en times spill begynte det se vanskelig ut da det fortsatt sto 0-3, men et dryt minutt senere kom reduseringen ved Markus Aaser Grnli. Da Nichlas Furu srget for 2-3 med tjue minutter igjen var ogs hpet tent for alvor, og n var DFI gode mens Herd-spillerne s stadig mer kjrt ut.

 

 

Philip Grnnern Ekeberg hadde kommet inn for DFIs frste mlscorer, og med sitt frste spark p ballen fikk han kjempetreff og utlignet til 3-3 i det 79. minutt. Jubelen hadde knapt lagt seg fr Nichlas fikk ballen i god posisjon inne i feltet, men i stedet for skyte selv (og risikere gjenta bommen alene med keeper i frste omgang) sentret han til unggutten Magnus Fagernes som satt inn 4-3. En vanvittig snuoperasjon var et faktum, men helt p tampen satt ogs Fagernes inn sitt andre og fastsatte sluttresultatet til 5-3. Det var bare gi seg ende over!

 

 

DFI hadde p under en halvtime snudd 0-3 til 5-3, og hvem hadde i ramme alvor trodd det med en halvtime igjen av ordinr tid? Dermed var det vel ogs desto morsommere, og DFI-gutta fikk fortjent hyllest med seg nr de omsider hadde jublet fra seg og gikk mot garderoben. Kanskje skal de begynne bare spille frsteomganger?? Etter kampen ble det treff p Pizza Baron, der bortimot hele Furu-klanen kom sammen med noen andre venner og kjente, og de satt der fortsatt da jeg satt kursen hjemover etter to timers tid. Ingenting utsette p underholdningen denne sndagen! Men som Scott uttrykte det p Pizza Baron etter kampen: Er det ndvendig gjre det s vanvittig spennende hver gang? Han undret p hvor lenge hjertet ville holde om det fortsatte slik, men han var da i hvert fall i live da vi forlot Pizza Baron.

 


 

 

Revisit:
Drbak/Frogn v Herd 5-3 (0-3)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 3 June 2018
0-1 Parfait Bizoza (14)
0-2 Parfait Bizoza (pen, 31)
0-3 Parfait Bizoza (34)
1-3 Markus Aaser Grnli (62)
2-3 Nichlas Furu (71)
3-3 Philip Grnnern Ekeberg (79)
4-3 Magnus Fagernes (82)
5-3 Magnus Fagernes (89)
Att: 102
Admission: 100 kroner

 

Next game: 11.06.2018: Drbak/Frogn v KFUM Oslo 2 
Previous game: 01.06.2018: Blaker v Srumsand 

More pics 

 

 

Blaker v Srumsand 01.06.2018

 

Fredag 01.06.2018: Blaker v Srumsand

 

 

Det var rets frste juni-dag, og den fantastiske perioden med varme og skikkelig sommervr s ut til fortsette i en evighet. Det skal man selvsagt ikke klage p, men samtidig fikk det meg igjen til sprre meg om jeg virkelig var kysten p tilbringe ettermiddagen og kvelden svettende p buss og tog med en kronglete reise til kampen jeg hadde vurdert dra p. Det var imidlertid ingen hvilken som helst kamp, men et heftig lokaloppgjr mellom Blaker og Srumsand, og noe spesielt ligger Blakers hjemmebane Bruvollen inne i midtomrde p en travbane, s jeg ble til slutt fristet til ta turen for kikke.

 

 

Det til tross for et det som sagt var en noks kronglete reise dit og tilbake, og denne begynte med at jeg tok bussen fra Skorkeberg og inn til Oslo for der sette meg p Kongsvinger-toget som jeg ble med s langt som til Srumsand. Jeg sendte en vennlig tanke til min mor som i sin tid gikk p husmorskole her, men jeg hadde nr sant skal sies mer enn nok med komme meg med buss 370B som kjrer den skalte 'Blaker ring'. Jeg skulle ha rundt fem minutter p meg til bytte, men toget hadde blitt forsinket slik at jeg steg av idet bussen skulle ha gtt. Heldigvis ventet sjfren av bussen som sto og ventet f meter fra perrongen slik at jeg kom meg med 17.38-bussen.

 

 

Dermed slapp jeg heldigvis vente p neste buss som ikke gikk fr 18.53, og det ville selvsagt ikke vrt spesielt hensiktsmessig nr kampstart var klokka 18.30. Blaker er for vrig et tettsted i Srum kommune, der det ligger ved Glommas stlige bredd rundt seks kilometer fra kommunesenteret Srumsand og dryt to mil nordst for Lillestrm. Det er kanskje mest kjent for Blaker Skanse som ble anlagt p 1600-tallet for beskytte overfartsstedet Blakersund. Uansett spiller dog ikke fotballklubben sine kamper i selve tettstedet Blaker, men alts p Bruvollen som ligger tilsynelatende noe grisgrendt litt lenger inn i landet.

 

 

Bussen brukte snaut ti minutter p frakte meg dit, og med omtrent 40 minutter til avspark steg jeg av p holdeplassen rett p andre siden av veien for innkjrselen som allerede ble flittig brukt av folk som kom kjrende til kveldens kamp. Her ligger et stort bygg som skal ha vrt et samfunnshus bygget p midten av 1950-rene, men restauranten som n skal holde til her s til tross for skilt p utsiden spass stengt ut at jeg ikke tok meg bryet med sjekke om den faktisk var pen. I stedet fulgte jeg oppkjrselen rundt til baksiden der idrettsanlegget ligger, og ganske riktig ligger fotballbanen inne p selve travbanens midtparti slik at det var diverse skilter om passe seg for hester.

 

 

Man m dermed ogs forsere travbanen der den trre grusen stvet s voldsomt at jeg yeblikkelig angret p ha tatt i bruk mine flunkende nye Adidas-joggesko. Ved inngangspartiet fikk jeg ved hjelp av Vipps betalt de 50 kronene som ble avkrevd av en kar som forelpig sto og lente seg henslengt opp mot et gjerde der, og han bekreftet som ventet at det ikke var noe som helst kampprogram samtidig som blikket hans vitnet om at han nok undret seg hva i all verden dette var for en snling som kom p besk. Han bekreftet dog videre at pressen var til stede i form av Romerikes Blad som ville streame kampen direkte, og det var tydelig at dette lokaloppgjret hadde skapt en viss interesse i lokalsamfunnet der familier og andre allerede hadde sltt seg ned med fluktstoler etc.

 

 

Blaker Idrettslag ble stiftet i 1922, og som de aller fleste andre norske idrettslag driver de selvsagt ogs en rekke andre idretter. Det er ikke altfor mye jeg kan fortelle om deres meritter innen fotballen, men jeg ser at de i 1950-rene spilte en periode i davrende 2.divisjon, uten at jeg p stende fot kan fortelle hvilket niv det var p den tiden (det verste nivet var vel p den tiden Hovedserien). I 1970- og 1980-rene var de nede i 7. divisjon, men har n spilt i 4. divisjon siden opprykket hsten 2015. Det var deilig se at de ganske riktig spilte p naturgress, men det er ikke mye tribunefasiliteter her, og det er kanskje naturlig nr den blir omkranset av en travbane. Foran og ved siden av klubbhuset og kiosken p den ene langsiden er det imidlertid noen benker.

 

 

I 4. divisjon Akershus hadde de aller fleste lagene n spilt 9 kamper, og tabellen ble toppet av Funnefoss/Vormsund som hadde ett poeng ned til Ull/Kisa 2 og tre poeng ned til duoen Klfta og Aurskog-Hland. Deretter var det en luke ned til Rlingen, Hauerseter og Srumsand som alle l p 12 poeng og allerede hadde 11 poeng opp til Fu/Vo. Srumsand p sjuende var jo ogs dagens bortelag, og l tre poeng foran tabellnabo og dagens vertskap Blaker p ttende. En mlls frste omgang var noks jevn, til tross for at Blaker skapte de farligste sjansene, men det som foregikk ute p banen i varmen vitnet egentlig lite om et lokaloppgjr. Som en uttrykte var det godt at det i hvert fall var naturgress s fikk et par ordentlige taklinger slik at vi ikke sovnet, som han uttrykte det.

 

 

Etter pause tok Blaker enda mer grep og var klart best. Mens et skuffende Srumsand virket svake, trykket Blaker p og fikk etter hvert uttelling da midtbanesjefen Martin Mathisen omsider fikk ballen i ml med 12-13 minutter igjen av ordinr tid. Srumsand hadde egentlig ikke voldsomt komme med, og det ebbet ut med 1-0 som sluttresultat foran det som i ettertid ble opplyst vre 350 tilskuere. Det var dryt hundre mer enn de 239 jeg talte meg frem til, s gudene vet hvor de kom fra, men det fr st for deres regning. Jeg hadde n nesten tre kvarter vente p 21.02-bussen tilbake, og etter ha passert sentrale steder som Fjuk og Myrimellom, kom jeg meg da tilbake til Srumsand slik at jeg kunne fortsette hjemreisen med tog derfra til Oslo og Drbak-bussen hjem.

 


 

Norwegian ground # 88:
Blaker v Srumsand 1-0 (0-0)
4. divisjon Akershus
Bruvollen, 1 June 2018
1-0 Martin Mathisen (78)
Att: 350
Admission: 50 kroner

 

Next game: 03.06.2018: Drbak/Frogn v Herd 
Previous game: 26.05.2018: Fram Larvik v Fredrikstad

More pics

 

Fram Larvik v Fredrikstad 26.05.2018

 

Lrdag 26.05.2018: Fram Larvik v Fredrikstad

 

 

Denne lrdagen var det duket for bortetur til Larvik, der FFK skulle spille mot Fram Larvik i Framparken, og kompiser p Selbak hadde satt opp buss som skulle ha tidlig avgang for gjre det til en skikkelig tur. Med avgang fra Selbak allerede klokka 08.00 hadde jeg dratt ned allerede dagen fr for overnatte hos min kompis Jon Erik. Vi hadde brukt fredagskvelden til se kamp i Tistedalen, og etter retur derfra hadde det blitt lystig lag med bde venner og tilfeldig forbipasserende som 'falt innom' verandaen til Jon Erik. Det ble faktisk s sent at klokka for lengst hadde passert tre da vi omsider kom oss i seng, og jeg ble ogs liggende vri meg en god stund i varmen.

 

 

Etter kun to-tre timers svn var jeg litt trtt i trynet da jeg vknet av alarmen rundt kvart over sju, og etter en dusj besto vr sparsommelige frokost av et par munnfuller med hvitlksbrd fra kvelden fr. Det fikk gjre nytten til vi kom oss p ferja, for vi skulle nemlig kjre ned til Strmstad og ta ferja derfra over til Sandefjord. Om underskuddet p svn eller den sparsommelige frokosten var rsaken skal vre usagt, men kort etter avreise ble i hvert fall formen temmelig elendig, og jeg slet p den siste biten fra grensen og ned til ferjeleiet i Strmstad, men var plutselig et nytt menneske da jeg der fikk avlagt et toalettbesk og pustet inn litt frisk sjluft.

 

 

Color Line sin bt kom snart fra Sandefjord og la til, og det gikk deretter ikke altfor lang tid fr vi kunne ta oss om bord. Vi satt kursen rett mot restauranten der mange av oss hadde booket bufft som vi forsynte oss flittig fra. Etter ha kastet innp litt skikkelig mat, steg ogs formen ytterligere et hakk, og jeg var nesten god som ny. Reiseleder Anders Amundsen-Askedal var ikke drligere enn at han deretter var raskt bortom baren og kom tilbake med en halvliter pils til meg. Denne tok jeg med meg opp p dekk, der ogs andre hadde hatt samme id, og det var deilig sitte der i sola samtidig som man ogs fikk litt vind i fleisen mens vi manvrerte oss gjennom den flotte skjrgrden.

 

 

Tanken med dra spass tidlig var for vrig f et par timer p pub i Larvik fr kampen, og det er slike borteturer som virkelig er artige, snarere enn slik de andre supporterbussene hadde lagt opp til ved ta en senere ferje og komme rett til stadionet like fr avspark. Litt ekstra artig ble det denne gang med ferje-overfarten som var en bonus i seg selv. Ferja brukte to og en halv time p overfarten, og fra og knirkefritt ned til Larvik der Jon Erik hadde booket puben Glassmesteren for oss. Han var selv fin i farta da vi kom dit, og fikk flere ganger huden full av en snerpete frue som klaget sin nd over larmete og ubehvlede fotballsupportere som hadde kommet nr hun tross alt var der frst og var til stor sjenanse for henne. Kanskje Jon Erik burde fortalt dette hespetreet at vi faktisk hadde reservert denne puben allerede mange dager i forveien.

 

 

Det ufyselige kvinnemennesket lot heller ikke sjansen g fra seg til overhvle to eldre FFK-supportere i 60-rene som satt i fred og ro og ikke gjorde noe galt, men hun mente visst at deres samtale var forstyrrende hennes egen samtale p nabobordet, og ga de klar beskjed om at de skulle komme seg tilbake til Fredrikstad. Heldigvis var ikke dette spetakkelet representativ for lokalbefolkningen for vrig der, og etter at hun heldigvis snart forlot etablissementet snftende og med nesa i sky fikk noen av de tilreisende i stedet selskap av langt mer vennligsinnede lokale som ga de en innfring i emner som larvikitt og Farris som jo er blant tingene kystbyen Larvik er kjent for.

 

 

N koste vi oss i Vestfold, men varmen gjorde at svetten silte, og det var bra jeg hadde tatt med meg hatt for hindre solbrenthet i vikene - s fr det heller vre at jeg ser noe bortimot tilbakestende ut med hodeplagg. Det var uansett artig ogs f en innfring i emnet Larvik-fotballen og ikke minst hre litt om forholdet mellom byens gamle fotball-storheter Fram Larvik og Larvik Turn. To eldre karer la ut om dette, selv om de begge innrmmet vre Turn-supportere. De to Larvik-klubbene har i lpet av historien byttet p vre best i byen og hadde hver sin storhetsperiode. Etter en periode der man ogs her i byen forskte seg med et ikke spesielt vellykket samarbeid (der Turn ikke var med) som ble til en av disse hersens paraplyklubbene, er heldigvis ogs Fram Larvik n tilbake med hovedsatsing under sitt tradisjonelle navn.

 

 

Fram Larvik ble stiftet i 1894 og driver som de fleste andre norske klubber ogs med andre idretter. De har for eksempel fostret skytelpere som Bjrg Eva Jensen og Tom Erik Oxholm. N skal vi imidlertid holde oss til fotballen, og det fortelles at man i 1902 valgte seg et omrde i Torstrand-omrdet som 'fotballslette' for klubben, og det er her man i dag finner Framparken. En av klubbens gode perioder var i etterkrigsrene, og de vant i 1949/50-sesongen det som da het hovedserien i fotball. Den var inndelt i to grupper, og Fram Larvik vant den ene fr de spilte avgjrende finaler mot vinneren av den andre - nemlig Fredrikstad. Ved den anledning var det Fram Larvik som seiret etter to kamper og kunne kalle seg seriemester.

 

 

F r senere var det Larvik Turn som hadde sin gullalder, men det gikk etter hvert nedover med de begge, og i 1999 ble Larvik Fotball stiftet som en samarbeidsklubb der Fram fikk med seg Nanset, Sporty, Nesjar, STAG, Tjlling og Halsen i et forsk p igjen f en toppklubb i Larvik. Larvik Turn valgte som nevnt ikke bli med p dette, men ambisjonen til den nye klubben som overtok Fram Larviks plass i 4. divisjon var 1. divisjons-spill innen 2004. De to frste rene endte begge med opprykk, men fikk det tyngre i 2. divisjon, der de etter 2004-sesongen ogs mtte veggen konomisk. Det betd slutten p Larvik Fotball, og Fram Larvik overtok deres plass i 2. divisjon, men rykket ned ret etter.

 

 

De vant sin 3. divisjons-avdeling i 2007, men p den tiden hadde som kjent 3. divisjon hele 24 avdelinger og vinnerne mtte spille avgjrende kvalifisering mot en annen avdelingsvinner. Der ble stsiden for sterke over to kamper, men da de gjentok bedriften ret etter ble Kvik Halden sltt i playoff og opprykket tilbake til 2. divisjon var klart. Der har de holdt seg siden, men det nrmeste de har vrt en retur til niv to er to tredjeplasser i 2013 og 2014 p et tidspunkt da 2. divisjon hadde fire avdelinger. Det ble selvsagt tffere nr disse ble redusert til to i forkant av 2017-sesongen, men Fram Larvik endte hyt nok oppe til at de fikk vre med videre i divisjonen.

 

 

Vi fikk etter hvert samlet troppene og kommet oss tilbake p bussen som n kjrte oss den korte veien ned til Framparken, der vi ankom med en snau halvtime til avspark. Etter ha ftt parkert steg vi av og tuslet bort til inngangspartiet for betale oss inn med 100 kroner, og i tillegg til en billett fikk jeg overrakt et kampprogram som var en enkel 4-siders affre i svart-hvitt. Det er egentlig ikke mer som skal til, og selv om jeg savnet en spalte med kommentar fra trener eller en annen fra Fram-apparatet (n skal man dog overhodet ikke vre kresen her til lands!), hadde den bde tabell, liste over de to lags tropper og de vrige kampene i denne serierunden. Vel innenfor portene var det bare kikke seg rundt fr jeg etter hvert fulgte etter de andre over p det som for anledningen tydeligvis var borteseksjonen.

 

 

Vi hadde entret Framparken p den ene kortsiden, der Framhallen ligger bak det ene mlet. Tribunefasilitetene er finne p langsidene, og midt p langsiden til venstre sett herfra har man en ny sittetribune som nr sant skal sies ser ut til vre av en midlertidig type. P motsatt langside er det en mer klassisk og pen tretribune som strekker seg hele banens lengde, og det var p den borterste halvdelen av denne at FFK-supporterne tilsynelatende hadde ftt beskjed om samle seg. Dette var penbart ikke populrt blant noen Fram-fans som klagde hylytt og ble noks ufine etter ha blitt forvist fra det som nok var deres faste plass, men det meste gikk stille og rolig for seg og FFK-fansen kunne da ogs fritt bevege seg frem og tilbake. Rett p utsiden av denne tribunen gr det forresten en toglinje, og jeg ble ganske overrasket over at det ene sporet her faktisk syntes vre hovedlinja mellom Oslo og Srlandet.

 

 

En uke eller to tidligere hadde jeg vrt av den oppfatning av at Raufoss var i ferd med dra fra i toppen og at et lite imponerende FFK ville ha mer enn nok med kjempe om andreplassen som gir kvalifisering. Siden den gang hadde Raufoss gtt p sesongens frste poengtap etter et tap i Asker, samtidig som andre benyttet sjansen til tette luka noe - deriblant FFK som til slutt hadde beseiret av Odd 2, selv om de i flge rapportene jeg fikk hadde spilt en hrreisende elendig frste omgang. Raufoss toppet fortsatt etter seks runder, men forspranget var n redusert til tre poeng som de hadde ned til duoen Asker og Grorud mens FFK og Elverum l ytterligere et poeng bak p fjerde og femte plass.

 

 

Jeg var nok ikke den eneste av de tilreisende som igjen fikk litt bange anelser da Fram yppet seg litt innledningsvis, men FFK skulle etter hvert ta ta tak og skape flere sjanser, og de var det beste laget i frste omgang. Da Eirik Mland fikk ballen i nettet hadde linjemannen allerede flagget for offside, men dryt tjue minutter ut i omgangen var Fram-forsvarer uheldig og klnete da han hektet en Tim Nilsen som var p vei ut mot hjrneflagget, og dommeren pekte p straffemerket. Kjell Rune Sellin steg omsider frem og sendte FFK i ledelsen ved banke ballen opp i det venstre hjrnet. FFK skapte flere halvsjanser etter dette, og mens Tim Nilsen s sin volley blokkert, skrudde Rocky Lekaj to ganger ballen like utenfor fra god posisjon. Dermed 0-1 til pause, og en FFK-ledelse som kanskje ogs kunne vrt et ml strre.

 

 

I solsteiken hadde varmen vrt s voldsom at jeg sammen med noen kompiser valgte se slutten p omgangen fra kortsiden der vi fant skygge takket vre Framhallen. Det hadde allerede ogs gtt 2-3 halvlitersflasker med vann, mens andre hadde annet medbragt drikke som igjen srget for at vaktene mtte bruke mesteparten av tiden p konfiskere alkohol og kaste ut lovbrytere. Nr man i ettertid ser at Fram Larvik visstnok skal vre i s store konomiske vansker at det spekuleres i om de i det hele tatt kan fullfre sesongen, skal det ikke mye fantasi til for tenke seg at klubben nok i stedet gjerne kunne tenkt seg kunne tjene noen kroner til klubbkassa p kunne ha egen servering. Men neida, ikke har i nisselandet Norge.

 

 

Noen nevnte at Fram hadde hpet p 2 000 tilskuere, uten at jeg vet om det stemmer, men i s fall vil det ha vrt noe skuffende med et tilskuertall som over hyttaleranlegget ble hevdet vre 850, hvorav rundt halvparten var fra plankebyen. Etter ogs ha ftt kastet innp en burger fikk de i hvert fall se Lekaj sl et frispark som Mislav Leko headet i ml til 2-0 i andre omgangs sjuende minutt. Der og da virket ledelsen trygg, men kun tre minutter senere fikk vertene straffe da Leko igjen var i begivenhetenes sentrum. Jone Rugland reduserte til 1-2, og det var ny spenning. Fram kom seg imidlertid ikke til noen nevneverdige store sjanser, og spesielt da de mot slutten kastet folk fremover i jakt p utligning kunne FFK bde en og to ganger ha avgjort om det hadde vrt litt mer presisjon i kontringsspillet.

 

 

Dermed endte det 1-2, og siden Raufoss hadde blitt holdt til 1-1 av Moss, betd det faktisk at tabelltoppen n potensielt var innen rekkevidde med seier over Raufoss i neste runde (helt slik gikk det dog ikke). En viss optimisme var kanskje p vei tilbake, og for oss var det p tide vende snuta hjemover. Hjemreisen gikk via Horten og med Bast-ferja derfra over til Moss, s jeg benyttet derfor anledningen til ta farvel med kompiser om bord p ferja, der vi for vrig ogs hadde selskap av FFK-spillerne som denne gang fikk ros. En annen som hadde vrt med Selbak-bussen og som skulle av her for toge fra Moss til Oslo var Elisabeth, og sammen med henne gikk jeg opp til Moss stasjon der vi fikk se at det var tog for buss p hele strekningen. Vi kom oss etter hvert med neste buss, og jeg hoppet av p Korsegrden for derfra ta Drbak-bussen og komme meg hjem etter en flott helg i trivelig selskap.

 


 

 

Norwegian ground # 87:
Fram Larvik v Fredrikstad 1-2 (0-1)
2. divisjon avd. 1
Framparken, 26 May 2016
0-1 Kjell Rune Sellin (pen, 22)
0-2 Mislav Leko (52)
1-2 Jone Rugland (pen, 55)
Att: 850
Admission: 100 kroner
Programme: Included (4-page leaflet)

 

Next game: 01.06.2018: Blaker v Srumsand 
Previous game: 25.05.2018: Tistedalen v s 

More pics 

 

 

Tistedalen v s 25.05.2018

 

Fredag 25.05.2018: Tistedalen v s

 

 

En ny helg var p trappene, og jeg hadde vurdert bli med FFK-kompiser p bortetur til Larvik for se aristokratene bryne seg p Fram Larvik p lrdagen. Selbak-bussen skulle ha tidlig avreise i 8-tiden p morgenen og kjre til Strmstad for ta ferja over til Sandefjord, og det gjorde at jeg ikke ville kunne ta meg ned til Fredrikstad i tide, men Jon Erik tilbd meg overnatting fra fredag til lrdag, og dermed var planen lagt. Han hadde imidlertid et ess i ermet som jeg ikke hadde regnet med, for da jeg et par dager fr satt og skulle bestille bussbillett til Fredrikstad, spurte han plutselig om vi ikke skulle f med oss en lokal kamp p fredagen, og han foreslo Tistedalen v s. Jeg var ikke vond be, og vi bestemte oss for dette.

 

 

Dermed var det bare bestille plass p en noe tidligere buss enn frst planlagt, og jeg var noks tidlig p plass p Korsegrden etter ha busset opp. Jeg hadde penbart ikke trengt ta en tidligere buss dit opp, for bussen til Fredrikstad (som skulle videre til Hvaler) var nemlig forsinket, men omsider kom den dryt ti minutter forsinket...og viste seg vre stappfull. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne stige p, men at det ikke var sitteplass til meg, slik at jeg mtte presse meg ned ved siden av en annen kar i trappa bak. I tillegg sto det flere i midtgangen, og det var bare belage seg p en marerittaktig tur i varmen. Ikke bare var det veldig varmt, men ungeskrik etc var heller ikke med p gjre det til noen fornyelse.

 

 

Man kan sprre seg hva som er vitsen med forhndsbestille billett nr man likevel ikke fr plass? Jeg har ved et par anledninger opplevd at flybussen opp til Gardermoen har vrt full nr den har kommet til Korsegrden, og da har de gitt beskjed om at det er satt opp ekstrabuss som kommer litt bak - og som derfor i hvert fall en av gangene ogs har vrt gratis. Det er noe slikt som burde vrt gjort, for sjfren m ha merket at han hadde overfylt buss allerede da han forlot Oslo, og Korsegrden er frste stopp etter dette. Jeg burde nesten sendt en klage og bedt om refundert hele eller deler av billettprisen. En annen ting jeg tenkte p er at man n risikerer bot om man ikke bruker sikkerhetsbelte i disse bussene, men hvordan har man da lov tillate passasjerer som str og sitter usikret i midtgangen mens bussen kjrer p E6? Merkelig!

 

 

Uansett var jeg i hvert fall p vei mot Fredrikstad, til tross for at det gikk i snilefart gjennom Rde og Karlshus etter at vi tok av den nevnte europaveien. Det var tydeligvis mange som skulle til Hvaler for helgen, men det lste seg snart opp igjen, og trafikken til Hvaler skal i hvert fall ikke ha skyld i mer kkjring ved rebekk, der det over lengre tid n har pgtt omfattende arbeid. Det var en befrielse omsider kunne stige av i Fredrikstad og bli plukket opp av Jon Erik slik at vi kunne sette kursen hjem til ham for et mltid han hadde forberedt. Svin for alle penga, og er herremltid var det da ogs vi fikk i oss i selskap av et par av Jon Eriks kompiser som hadde stukket innom. Ingen av de skulle imidlertid vre med til Tistedalen, dit vi etter hvert satt kursen.

 

 

Tistedalen er et gammelt sagbrukssted omtrent 4 kilometer utenfor Halden, og her har man virkelig tradisjoner for sagbruk og trevarehandel. Helt siden 1600-tallet har det vrt saget trelast her langs elven Tista. Sagbrukene her samlet seg p 1800-tallet til ett stort bruk under navnet Saugbruksforeningen, og dette var det strste sagbruket i hele Norge. Tettstedet her har med tiden vokst sammen med bosetningen i Halden, og regnes visstnok derfor ikke lenger som eget tettsted p offisielle statistikker. Det er ogs kjent for noe langt mindre lystig; nemlig Tistedals-drapene som gjorde at bygda kom i medias skelys i 1990-rene. Det var heldigvis noe langt hyggeligere vi var her for, og vi svingte snart ned mot Tistedalen Stadion som ligger fantastisk til nede ved innsjen Femsjen.

 

 

Den har ftt sitt navn fordi den er den femte og nederste av innsjene i Halden-vassdraget, og Tistedalen Stadion ligger i den srlige enden av denne; ikke veldig langt fra stedet der Tista renner ut av Femsjen p sin ferd mot Halden og Iddefjorden. Jeg vet at jeg som gutt spilte kamp for Torp her i Tistedalen, men jeg var overhodet ikke kar om kjenne meg igjen og si om det kan ha vrt i dette omrdet, der det ligger flere mindre kunstgressbaner ved siden av hovedbanen. Det har nok uansett endret seg voldsomt siden den gang, da vi etter all sannsynlighet spilte p en grusbane. Det opplyses at Tistedalen Stadion ble pnet i 1926, og tilskuerfasilitetene i dag bestr av en etter forholdene stor pen tretribune som strekker seg mesteparten av banens lengde.

 

 

Klubben ble i 1916 stiftet som Tistedalens IF, men allerede senere samme r overtok de utstyret til Tistedalen Turnforening og tok navnet Tistedalens Turn- og Idrettsforening, som fortsatt er det offisielle navnet og forklarer initialene TTIF som blant annet kan ses p veggen ved hallen ved siden av. Fotball kom frst p klubbprogrammet i 1924, og de spilte seg opp i det som da het A-klassen, fr de i 1931 ledet davrende davrende stlandsligaen etter halvspilt serie. I 1937 tok de seg helt til fjerde runde av cupen, der de mtte gi tapt for den senere vinneren Odd. Klubben spiller n i 4. divisjon stfold, som jeg forvirrende nok hadde visse problemer med finne p NFF sine sider fr jeg plutselig fant den under et nytt sponsornavn.

 

 

Etter ha betalt oss inn med 50 kroner hver s vi at groundhopperen Stig-Andr Lippert ogs hadde tatt turen og tatt oppstilling verst p tribunen der han sto som en gallionsfigur og speidet utover det som heldigvis er en skikkelig gressmatte. Etter ha spilt tidligere kamper i sesongen p kunstgressbanen ved siden av, var dette andre kamp p naturgresset i r, og det er alltid deilig kunne se kamp p skikkelig naturgress ogs her hjemme. Jon Erik ville innom kiosken for sjekke sannhetsgehalten i et rykte han hadde hrt om at man ikke solgte kvikk lunsj her i Tistedalen, og kom i prat med en eldre kar som hadde vrt involvert i driften i en mannsalder. Det viste seg at ryktet var betydelig overdrevet, men det var likevel spennende hre om forholdet mellom Tistedalen og Kvik Halden.

 

 

Jeg trodde de hadde et vennskapelig forhold til sin 'storebror', men det viser seg at det for mange er langt mer anstrengt enn som s, og at det til tider har vrt en noks heftig rivalisering - hva man n enn skal legge i akkurat det. Uansett var det en klubb fra mitt lokalomrde som n var gjester her nr Tistedalens helter skulle vre vertskap for s. Ingen av klubbene hadde hatt noen direkte knallstart p sesongen, og begge sto med kun fire poeng etter seks kamper. Kun mlforskjellen skilte de to, og s l med det p 10. plass av divisjonens 14 klubber, med Tistedalen p plassen bak seg. For ordens skyld var det Rde som hadde inntatt tabelltoppen og ledet med to poeng ned til Sarpsborg 08 II og Sprint-Jely.

 

 

Gjestene tok tak i kampen fra frste spark og fikk en kanonstart da Mathias Adrian Iversen utnyttet en grusom klarering i hjemmeforsvaret og alene med keeper satt ballen i ml til 0-1. Tolv minutter senere ble ledelsen doblet da Sivert Lie trakk seg fri p kanten og la inn til Tobias Jarnfeldt Borgen som enkelt bredsidet inn 0-2. s virket ha full kontroll, men av en eller annen grunn sies det at 2-0 er 'en farlig ledelse', og en liten periode slapp de vertene inn i kampen. Besfort Shala fikk i denne perioden styre midtbanen og Tistedalen produserte flere sjanser og reduserte etter en dry halvtime til 1-2 da Konrad Thgersen Jensen satt inn en retur etter at s-keeper Robin Jensen hadde reddet et skudd. Kun to minutter senere var vi like langt da Tistedalen fikk frispark og Hkon Sverre Bukholm fyrte ls. Ballen fikk en liten retningsforandring i s-muren og fant veien til nettmaskene, og det sto 2-2.

 

 

Kanskje var det dette som mtte til for at s skulle vkne igjen, men de samlet seg igjen og fem minutter utligningen tok de igjen ledelsen da Jarnfeldt Borgen scoret sitt andre med en volley som fra like utenfor 16-meteren suste i ml bak hjemmekeeperen. Dermed sto det 2-3 til pause etter at s ogs misset en kjempesjanse til ke ytterligere fr hvilen. I lpet av frste omgang hadde vi ogs ftt besk av en annen gammel kjenning da min kompis Atle, som n bor i Halden, hadde tatt turen for hilse p. Han kom bort p et tidspunkt da jeg befant meg bak det ene mlet og tok en liten fotorunde, og som involvert i barnefotballen i Halden mente han av erfaring at den idylliske beliggenheten har ikke er like idyllisk nr man i kaldere rstider har sure vinder inn fra Femsjen som kan gjre det noks utrivelig.

 

 

Etter underholdningen fr pause, ble det jeg talte meg frem til vre 93 tilskuere vitne til en langt mer rotete andre omgang. s virket fortsatt vre det beste laget og skapte noen farligheter, mens det Tistedalen hadde komme med stort sett var ddballer sltt inn foran s-mlet. Det var rett og slett ingen god omgang, men det var fr vi gikk over p overtid og det ble fullstendig kaos med vanvittige sjanser begge veier. En Tistedalen-spiller mtte redde p streken, og vertene hadde selv to farlige frispark fra 18-20 meter i tillegg til en sjanse der s-keeperen mtte ut i full strekk. Vi var i det sjuende tilleggsminuttet da Tistedalen igjen fikk et frispark ute ved sidelinja og lempet ballen inn i feltet. En hjemmespiller headet ballen i innsiden av stolpen, og Hkon Nikolay Berger Hauge satt inn 3-3 fr dommeren like etter blste for full tid.

 

 

Ingen av lagene var nok veldig fornyd med poengdeling, men kampen sett under ett var det nok helt klart s som hadde strst grunn til vre skuffet. Vi hadde i hvert fall hatt en trivelig aften i Tistedalen, og det var artig treffe igjen gamle kjente som vi n tok avskjed med fr vi etter hvert satt kursen tilbake mot Selbak. Morgenen etter skulle vi alts p bortetur til Larvik med tidlig avreise, men frst hadde Jon Erik planer om lystig lag, og det ble litt lystigere og en god del senere enn det han hadde sett for seg.

 


 

 

Norwegian ground # 86:
Tistedalen v s 3-3 (2-3)
4. divisjon stfold
Tistedalen Stadion, 25 May 2018
0-1 Mathias Adrian Iversen (5)
0-2 Tobias Jarnfeldt Borgen (17)
1-2 Konrad Thgersen Jensen (32)
2-2 Hkon Sverre Bukholm (34)
2-3 Tobias Jarnfeldt Borgen (39)
3-3 Hakon Nikolay Berger Hauge (90+7)
Att: 93 (h/c)
Admission: 50 kroner

 

Next game: 26.05.2018: Fram Larvik v Fredrikstad 
Previous game: 21.05.2018: Drbak/Frogn v Kristiansund 2 

More pics 

 

 

Drbak/Frogn v Kristiansund II 21.05.2018

 

Sndag 21.05.2018: Drbak/Frogn v Kristiansund 2

 

 

Jeg hadde n vrt hjemme noen dager og hadde ingen store reiseplaner fr Skottland-ferien i juli, men med fem dager siden sist kamp var det kanskje likevel p tide med en ny dose fotball? Jeg valgte i hvert fall dra ned p Seiersten Stadion denne sndagen for se mitt lokale Drbak/Frogn i aksjon mot andrelaget til Kristiansund. Jeg er jo som kjent ingen stor fan av se kamper med reservelag, og er alt annet enn noen tilhenger at de fr spille i den ordinre ligaen, men jeg hadde uansett ikke andre planer, og det er ogs litt enklere komme seg p kamp nr man ogs kjenner noen av de som spiller. Derfor tok jeg turen ned til Seiersten for se om DFI kunne tukte nordmringene og forbli uten poengtap p hjemmebane.

 

 

DFI sto med statistikken 3-1-1 s langt i ligaen etter ha sikret seg et poeng med poengdeling mot Trff p Reknesbanen i Molde en dry uke tidligere, mens Kristiansund 2 sto med 0-1-4 og alts ett eneste poeng etter fem runder, s det var absolutt berettiget hp om nye hjemmepoeng til badebyens helter. Da var det imidlertid greit vkne til liv allerede fr det nrmer seg pause, og det hadde i hvert fall vrt mye av utfordringen i hjemmekampene hittil. De har spilt bra p sitt beste, men det har nivet har slik jeg ser det vrt altfor ustabilt, i tillegg til at man som nevnt har satt seg selv i en posisjon der de har mttet sl tilbake fra et underlege.

 

 

Jeg betalte meg inn med 100 kroner som jeg fortsatt synes er en smule stivt i denne divisjonen, samtidig som jeg konstaterte nok en gang at det dessverre ikke var noe kampprogram denne gangen heller. Da var det kanskje ikke noe blaff forrige gang, og det kan vel kanskje tyde p at kampprogram n dessverre er en saga blott p Seiersten. Det er i s fall meget synd! Men fotballfans er jo uansett ikke bortskjemt med slikt her hjemme, og i s fall tenker de kanskje at det ikke er noe hensikt fortsette med det jeg mistenker kan ha vrt den engelske keepertreneren Scott Sedgewick sin id.

 

 

Det var igjen en noe shaky start p kampen, og jeg lot meg ikke imponere av det jeg s fra rdtryene i frste omgang, for selv om de ogs hadde et par halvsjanser, virket de vre p gyngende grunn ved flere anledninger. Det virket heller ikke som om hverken kommunikasjonen eller konsentrasjonen var helt der den skulle, og det var vel strengt tatt ikke helt ufortjent da de etter 35 minutter havnet under igjen etter at Ole Christian Hammerfjell Ster sendte KBK-reservene i fringen. Heldigvis dukket unggutten Magnus Fagernes opp og utlignet for DFI p et viktig tidspunkt i omgangens nest siste minutt, slik at de denne gang i hvert fall kunne g til pause med uavgjort 1-1 p mltavla.

 

 

De skulle dog havne under igjen da Hammerfjell Ster igjen var p farten og satt inn 1-2 i andre omgangs niende minutt, men snart vknet DFI sakte men sikkert, og et kvarter senere utlignet forsvarer Mats Lien Vgan til 2-2. DFI presset n p og spilte godt de siste 20-25 minuttene, men ledermlet lot vente p seg. Jeg hadde latt meg overraske av at Markus Aaser Grnli hadde startet p benken, for han har en tendens til score en del ml fra sin kantposisjon, og da han kom innp hevdet jeg overfor min samtalepartner Jens at han n kom til komme innp og score seiersmlet. I etterpklokskapens navn var det ikke noe drlig tips.

 

 

I kampens nest siste ordinre minutt havnet nemlig ballen hos Aaser Grnli, og han sendte i vei et skudd som fant veien til nettmaskene og utlste jubelscener blant de anslagsvis 150 tilskuerne p Seiersten. Kampen var snudd, og p overtid feide Magnus Fagernes all tvil til side da han enkelt kunne sette inn 4-2, som for tredje hjemmekamp p rad ble sluttresultatet for DFI. Dermed holdt de fortsatt godt flge der oppe p tabellen, men kan de gjre det helt inn? Jeg tviler p om de er stabilt gode nok til kjempe i den ytterste toppen over en lang sesong, men ingenting hadde vrt morsommere enn om de hadde klart det og kunne kjempe om opprykk.

 


 

 

Revisit:
Drbak/Frogn v Kristiansund 2 4-2 (1-1)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 21 May 2018
0-1 Ole Christian Hammerfjell Ster (36)
1-1 Magnus Fagernes (44)
1-2 Ole Christian Hammerfjell Ster (54)
2-2 Mats Lien Vgan (69)
3-2 Markus Aaser Grnli (89)
4-2 Magnus Fagernes (90+1)
Att: 150 (est)
Admission: 100 kroner
Programme: None (free teamsheet)

 

Next game: 25.05.2018: Tistedalen v s 
Previous game: 16.05.2018: Hnefoss BK v Fredrikstad 

More pics 

 

 

Hnefoss BK v Fredrikstad 16.05.2018

 

Onsdag 16.05.2018: Hnefoss BK v Fredrikstad

 

 

Det hadde vrt mye reising i det siste, og etter weekenden i Praha hadde jeg raskt fartet videre og unnet meg en siste tur over til Storbritannia for sesongen, slik at jeg n hadde en dry uke bak meg der da jeg denne formiddagen fly hjem fra Stansted Airport. Likevel hadde jeg tenkt meg rett p kamp, og da jeg landet p norsk jord p Gardermoen var det bare vente en times tid p bussen som etter sigende skulle g til Hnefoss klokka 16.00. Jeg ble litt overrasket over hva som kom da jeg noen minutter etter oppgitt avgang sto og speidet etter bussen idet en liten minibuss kom kjrende. Det viste seg at dette var transporten til Hnefoss, men jeg hadde fortsatt en enda strre overraskelse i vente.

 

 

Da jeg steg p for betale, ba nemlig sjfren om 300 kroner. Jeg presiserte at jeg kun skulle n vei, og han bekreftet igjen at en enveisbillett for turen som visstnok skulle ta en time og et kvarter vitterlig kostet TRE HUNDRE KRONER! Det var nesten s jeg satt i halsen, og et lite halvsekund vurderte jeg droppe hele Hnefoss-turen, men jeg hadde ogs avtalt mte kompiser der, s jeg fikk hostet opp og betalt blodsugeren slik at vi kom oss av grde. Noen minutter forsinket forlot bussen flyplassen og tok seg inn i Oppland og deretter inn i Buskerud, der jeg steg av i Hnefoss etter ha konstatert at fossen s imponerende ut. Etter ha spasert ned til dagens kamparena forventet jeg nesten se mine kompiser der allerede, men de hadde denne gang ikke satt opp egen buss, og bussen til Plankehaugen var forsinket.

 

 

Derfor benyttet jeg ventetiden til oppske billettluka og betale 120 kroner for en kampbillett for borteseksjonen. Mens jeg ventet registrerte jeg at man ogs s ut til dele ut noe som minnet om et program, og jeg gikk bort for sikre meg et eksemplar av det som viste seg minne mer om en 'flyer' med trykk p begge sider, der informasjonen begrenset seg til en tabell, de to lags tropper, og serierundens vrige kamper i 2. divisjon avdeling 1. Det var egentlig litt merkelig tenke p at dette oppgjret som for f r siden var et Eliteserie-oppgjr n var et oppgjr p niv tre av norsk fotball, men slik er det n engang, og kanskje er det greit se at FFK tross alt ikke er de eneste som har surret det til i de senere r.

 

 

Hnefoss BK har en historie tilbake til 1895 og stiftelsen av IF Liv, men dagens klubb er et resultat av flere senere sammenslinger. I 1909 ble Fossekallen IF stiftet, og denne klubben ble i 1940 sltt sammen med Hnefoss AIL. I 1987 ble IF Liv og Fossekallen sltt sammen til Liv/Fossekallen, fr de ti r senere endret navn til L/F Hnefoss og deretter i 2002 til det nvrende Hnefoss BK. Klubben rykket opp til toppdivisjonen i forkant av 2010-sesongen, men den endte med nedrykk etter ha tapt kvalik-finalen mot nettopp FFK. De tok seg tilbake p frste forsk og noterte seg for en 13. plass i 2012 fr de ret etter endte som jumbo og rykket ned igjen. To r senere ble det nytt nedrykk, slik at de n er finne i 2. divisjon. Det skal kanskje ogs nevnes at de i 2005 spilte seg frem til semifinale i cupen, der de tapte knepent for et Molde som senere ble det rets Norgesmester.

 

 

Hnefoss sin hjemmebane er kjent under et sponsornavn, men jeg velger kalle den Hnefoss Stadion, som jeg mener ha sett den omtalt som et sted tidligere. Dette er vel imidlertid kanskje navnet p den gamle hjemmebanen som ligger ved siden av med lpebaner og en noks fin tribune p den ene langsiden, selv om jeg ved nrmere ettertanke lurer p om ikke den heter Hnefoss Idrettspark. Alt dette ligger uansett fint til ute p en odde i Scjong-omrdet av byen, der Storelva renner forbi et steinkast unna. Det nye stadionet sto ferdig her i 2009 og har tribuner p tre av sidene. Hovedtribunen p den ene langsiden er en ren sittetribune, mens den mer entusiastiske hjemmefansen holdt til bak det ene mlet der de foretrakk sttribunen p den ene flanken mens resten av tribunen byr p sitteplasser. Bak det andre mlet er det en liten pen sttribune som denne dagen ikke var i bruk.

 

 

Supporterbussen fra Fredrikstad kom hplst sent, og da den parkerte bak den gamle banen, borte ved Schjonghallen, var det kun 4-5 minutter til avspark og absolutt p tide komme seg innenfor. Jon Erik og de andre kom seg snart av bussen, men ved inngangen til borteseksjonen fikk de beskjed om at de frst mtte g til billettluka ved kortsiden p motsatt ende av anlegget for kjpe billett. Ikke ideelt, men der har man for komme s sent, og det endte faktisk opp med ker som gjorde at de var spilt godt over et kvarter da de siste bortesupporterne kom seg innenfor. Hnefoss BK l som jumbo etter ha tapt samtlige av sine fire kamper s langt, mens FFK p 8. plass virket vre i fritt fall etter en resultatmessig positiv sesongstart.

 

 

Etter ti minutters spill, p et tidspunkt da flere FFK-fans var p utsiden, tok FFK ledelsen da Tim Nilsen med nd og neppe lurte offside-fella og satt inn 0-1. Samme mann var involvert da han litt senere presset Hnefoss-keeper Alexander Pedersen til en hpls klarering som gikk rett til Kjell Rune Sellin, men sistnevnte klarte ikke treffe det pne mlet. Ogs Hnefoss hadde sine muligheter, og FFK-keeper Hvar Jenssen mtte varte opp med gode redninger p avslutninger fra Kristoffer Hoven og Sivert verby. Jeg sto med en flelse av at vertene nrmet seg utligning, men det sto fortsatt 0-1 til pause. Det var greit f litt pfyll med brus i varmen, og mens jeg var ute for ta meg en ryk klarte selvsagt Jon Erik ogs introdusere meg for vaktene som en slags super-groundhopper og la ut om mine meritter i England s det nesten var flaut.

 

 

Dette syntes penbart et par av vaktene var spennende, for de begynte sprre meg ut, og ikke minst lurte de p hva jeg savnet her hjemme. Det er jo mye forskjellig det, men da jeg nevnte dette med at klubbene i non-league gjerne har egen bar som fungerer som et mtepunkt fr og etter kamp (og i noen tilfeller til og med p dager da det ikke er kamp), var det interessant hre de fortelle om at deres klubb har kjempet lenge for f til noe slikt her ved sitt stadion. Dessverre er det ikke enkelt i Norge, der man (kanskje ogs med rette med den norske mangelen p drikkekultur?) tror at noe slikt automatisk vil fre til fyllefest, s de har ikke overraskende ftt avslag p sknad om skjenking gang p gang, slik at de i stedet for tjene penger til klubbkassa m bruke tid p konfiskere innsmuglet alkohol fra tilskuerne p tribunen.

 

 

Andre omgang fortsatte i samme spor som den frste, med en pen kamp og sjanser og halvsjanser begge veier. Tim Nilsen var igjen fremp og var involvert i mye der fremme for FFK, men jeg syntes at Hnefoss etter hvert virket giftigere da de kom fremover, og etter snaut halvspilt omgang kom omsider utligningen da Sami Kamel hamret ballen i det bortre krysset. Dermed 1-1, og Hnefoss hadde n flere gode sjanser til ta ledelsen, og de viste at de enten var bedre enn tabellposisjonen tilsa (slik en av vaktene ogs hadde hevdet) eller at FFKs favorittstempel som vanlig har mest bakgrunn i deres navn. Det endte til slutt med poengdeling, og jeg vil pst at det var FFK som til slutt hadde mest grunn til vre fornyd med akkurat det, da det ikke ville vrt ufortjent om Hnefoss hadde tatt alle tre poengene.

 

 

Dette var frste gang jeg s FFK i aksjon denne sesongen, og jeg var dessverre alt annet enn overbevist om at de fortjente favorittstempelet pressen automatisk synes feste p de hver sesong. Raufoss var i ferd med rykke fra i toppen, og jeg flte at FFK n ville ha mer enn nok med kjempe om en mulig playoff-plass som nummer to. Jeg hadde blitt lovet skyss hjem med supporterbussen, der Jon Erik hadde vrt elskverdig nok til betale for meg, og snart var vi etter hvert p vei. Et problem dukket opp da bussjfren fant ut at bremsene var spass drlig at han ikke ville kjre Oslofjord-tunnelen , og dermed mtte vi kjre en litt lenger vei om Oslo. Min mor som hadde tilbudt seg hente meg ved Frogn videregende skole, tilbd seg i stedet hente meg p Korsegrden, og som sagt s gjort.

 


 

Norwegian ground # 85:
Hnefoss BK v Fredrikstad 1-1 (0-1)
2. divisjon avd. 1
Hnefoss Stadion, 16 May 2018
0-1 Tim Nilsen (11)
1-1 Sami Kamel (67)
Att: 970
Admission: 120 kroner
Programme: None (2 page leaflet free)

 

Next game: 21.05.2018: Drbak/Frogn v Kristiansund 2 
Previous game: 15.05.2018: Cottesmore Amateurs v Hathern 
Previous Norwegian game: 22.04.2018: Drbak/Frogn v Hdd 2 

More pics 

 

 

Cottesmore Amateurs v Hathern 15.05.2018

 

Tirsdag 15.05.2018: Cottesmore Amateurs v Hathern

 

 

Jeg vknet i Glasgow vel vitende om at det duket for sesongens siste kampdag hva gjaldt min fotballsesong i Storbritannia. Etter ha sjekket ut fra St. Enoch Hotel benyttet jeg anledningen til innta en full english breakfast ved The Crystal Palace fr jeg gikk for komme meg med 08.00-toget som skulle frakte meg helt ned til Birmingham. Rett i overkant av fire timer brukte det ned til Birmingham New Street, der jeg skulle ha 12.22-toget videre til Leicester, som jeg hadde valgt som base denne dagen. Rundt kvart over ett steg jeg av i Leicester og gikk snart for finne Grafton House, der jeg hadde betalt 24,62 for overnatting. Jeg fikk raskt sjekket inn, men var snart p farten igjen.

 

 

Jeg hadde lenge litt problemer med bestemme meg for kamp denne dagen, og noe av utfordringen var at jeg trengte en base som gjorde det mulig ta seg til Stansted i god tid fr hjemreise derfra klokka 11.55 dagen etter. Jeg kikket lenge p AFC Bentley og en mulig base i Doncaster eller til og med Peterborough, men da jeg igjen ble oppmerksom p at Cottesmore Amateurs hadde hjemmekamp ble jeg fristet dit. Jeg har en stund vrt lysten p et besk der, og jeg lette med lys og lykte etter aktuelle overnattingssteder i nrheten. Ikke veldig mye p menyen i Cottesmore, og det lille som var tilgjengelig i Oakham eller Melton Mowbray var vesentlig dyrere enn Leicester som dog er noe lenger unna, men jeg endte alts opp med Leicester som base til tross for at det ogs ville by p en noe tidligere avreise morgenen etter.

 

 

Reiseveien til Cottesmore - og frst og fremst returreisen - ville vre noks kronglete da bussene ville ha sluttet g etter kampen, slik at jeg dermed mtte ha taxi til Oakham og togstasjonen der, men Leicester-fan og groundhopper Ken Hall hadde sett p Twitter at jeg tenkte meg dit og tilbd meg skyss tilbake til Leicester slik at jeg ville f en langt enklere reise. N hadde jeg uansett frst tenkt til sl i hjel litt tid i Leicester, og etter en pub-middag ved The Last Plantagenet var det p tide finne frem til en mikropub jeg hadde gledet meg til beske. Jeg orienterte meg frem til The Blue Boar, som absolutt var verdt besket der jeg koste meg med litt real cider i selskap av 2-3 stamkunder som i samarbeid med verten var opptatt med lse kryssordet i en av dagens aviser.

 

 

Da jeg etter hvert brt opp, fant jeg ut at jeg p turen tilbake mot stasjonen ogs hadde tid til teste ut puben Barley Mow fr jeg gikk for ta 16.18-toget. Jeg skulle kun vre med til Melton Mowbray, og etter et kvarters tid kunne jeg stige av der og sl meg ned p The Boat Inn. Det viste seg vre en fantastisk liten pub, og jeg skulle i ettertid gjerne ha unnet meg en pint til der heller enn bryte opp, men jeg gikk etter hvert videre til The Grapes for en siste forfriskning fr jeg skulle ta meg til Cottesmore med buss RF2 sin 18.05-avgang. Denne bussen brukte omtrent 25 minutter til Cottesmore, der jeg steg av utenfor det som viste seg vre en trivelig landsbypub. The Sun Inn med sitt strtak ligger ved innkjrselen til det som var kveldens kamparena, og jeg lot meg selvsagt friste inn dit.

 

 

Cottesmore er en landsby nord i det lille grevskapet Rutland, som er det minste av Englands historiske grevskap. Rutland er p det meste kun 29 kilometer fra nord til sr, og 27 kilometer fra st til vest, og det var fr denne kvelden ogs det eneste av Englands grevskaper der jeg fortsatt hadde til gode se kamp. Cottesmore har rundt 2 000 innbyggere og er grevskapets strste landsby og tredje strste bosetning etter Oakham og Uppingham. Cottesmore har vrt kjent for flyvpenets base RAF Cottesmore like i utkanten av landsbyen, men som for noen r siden ble lagt ned. Det er likevel fortsatt militr aktivitet i omrdet, for kort etter at den stengte i 2012 ble den gjenpnet som militrleir for hren under navnet Kendrew Barracks. Cottesmore virket p meg som en koselig liten landsby.

 

 

Jeg satt meg utenfor med en pint, og jeg hadde ikke sittet der lenge fr en kjent skikkelse kom snikende for fotografere modellene av prins Harry og hans utkrede som i forbindelse med det (da) kommende bryllupet hadde blitt 'installert' p en benk noen meter bortenfor. Jeg dro straks kjensel p groundhopperen John Main, og han kom snart bort for en prat. Leicester City-supportere var godt representert blant groundhopperne da ogs Ken Hall snart kom kjrende forbi. De to gikk oppover mot kveldens kamparena mens jeg ble igjen for gjre kl p pinten fr jeg fulgte etter og med en noks dry halvtime til avspark betalte meg inn med 2. Som forventet var det dog intet kampprogram nr Cottesmore Amateurs denne kvelden skulle ta imot Hathern til duell i Leicestershire Senior League Premier Division.

 

 

Det var vel ikke altfor vanlig at engelske fotballklubber ble startet opp under andre verdenskrig, men Cottesmore Amateurs ble stiftet i 1941. Det er imidlertid ikke altfor enkelt finne ut hva drev med mellom dette og deres inntreden i Leicestershire Senior League i 1992. Den gang tok de plass i ligaens Division One, men en tredjeplass i debutsesongen var nok til at de fikk rykke opp i toppdivisjonen Premier Division der en fjerdeplass i 1997 str som deres beste plassering. Etter en hpls sesong i 2001/02 endte de som klar jumbo og rykket ned igjen, og vren 2008 endte de sist ogs i Division One. Uten at jeg har noen forklaring p det, ble de etter den sesongen likevel hentet opp til Premier Division til tross for jumboplasseringen, og der har de holdt seg siden.

 

 

Ved parkeringsplassen i enden av innkjrselen ligger garderobebygget et lite stykke fra selve banen ved Rogues Park, og deretter passerer man et par containere som gjr et eller annet nytte, fr man deretter kommer ned p selve banen der et lite tre-skur i det ene hjrnet virker vre anleggets hjerte og sentrum for det meste av aktivitet da det ogs er deres tea hut. Rogues Park er for vrig det man m kunne kalle en skjult liten perle for slike som meg, og tribunefasilitetene bestr av to mindre og tilsynelatende noks falleferdige overbygg i tre og blgeblikk - et p hver langside. P langsiden bortenfor den nevnte bua str en av disse og gir tak over hodet til de som str rett p bakken under her.

 

 

P motsatt langside, der man ogs finner laglederbenkene, er den andre enda mer falleferdig med et tak som minst ett sted kneler voldsomt og virker i ferd med falle ned. Det er dette som med et engelsk uttrykk kalles wonderfully ramshackle, og jeg elsker slikt. Dermed er det ingen overraskelse at Rogues Park s absolutt falt i smak og nrmest ga meg vann i munnen. Dette til tross for at bortre langside der det sistnevnte overbygget str virket vre sperret av under kampen, uten at det senere skulle stoppe meg i ta en tur over ogs under kampen. Det er for vrig ikke engang noe hard standing rundt banen, slik at tilskuerne str rett p gresset - eller om man befinner seg under overbyggene; p jordgrunnen. Rogues Park har n for vrig blitt omdpt til Westray Park til re for en klubbveteran som faktisk befant seg borte i den nevnte bua og som bekreftet at han s p det som en re.

 

 

Der borte fortalte ytterligere en groundhopper at han hadde ftt kloa i et gammel program fra karen inne i bua, og at det var ett igjen. I mangel p kampprogram i anledning kveldens kamp, fikk jeg sikret meg dette gamle programmet fra 1993/94-sesongen som kunne vre litt interessant lesning (det er alltid spennende se gamle programmers tabeller og se hvilke klubber som faktisk spilte i ligaen/divisjonen den gang) samt gjre nytte som 'introduksjons-bilde' p mitt blogginnlegg. Noen pin kunne de dog ikke hjelpe meg med, men vi ble stende i interessant samtale med flere av personene i klubbens styre og stell som kunne fortelle mer om klubben og Leicestershire Senior League, hvis toppdivisjon for ordens skyld er f finne p non-leagues step 7 (eller niv 11 totalt for de uinnvidde).

 

 

Jeg fikk forelpig ikke tak i lagoppstillingene fra dommertrioen da de kom ned mot banen, for de hadde lagt stensilene igjen i garderoben. Jeg fikk uansett fikset det senere, mot at jeg lovet rosende omtale av kamplederne, og de skulle da ogs klare seg greit etter hvert. Uansett markerte dommerens frste flytesignal at jeg n hadde sett fotball i samtlige engelske grevskap. Tittelkampen hadde sttt mellom Ingles og Bardon Hill, og frstnevnte hadde allerede vunnet ligaen p mlforskjell. Cottesmore Amateurs befant seg p en 11. plass og skulle n spille sin siste kamp for sesongen, mens gjestene Hathern p en 8. plass hadde ytterligere to kamper igjen. Det var da ogs en noks jevn kamp vi var vitne til, med sjanser og halvsjanser begge veier men to forsvar som forelpig virket ha temmelig god kontroll p det som kom.

 

 

Med fem minutter til pause kom imidlertid det frste mlet, og det var Liam Bailey som sendte gjestene i fringen. Den ledelsen holdt imidlertid ikke inn til pause, for i omgangens siste minutt dukket Tom Pope opp og utlignet til 1-1 som ble pauseresultatet. Vi hadde talt oss frem til at det var 26 tilskuere, og i pausen fikk Leicester-duoen i seg en kopp te mens vi fikk hre litt mer om saker og ting og ogs fikk bekreftet at Ibstock United tilsynelatende dessverre har lagt ned driften etter at vi hadde observert de p bunnen av tabellen med statistikken sin nullstilt. Veteranene hpet videre at hjemmelaget kunne levere en god andre omgang og avslutte sesongen med seier, og snart var vi i gang igjen.

 

 

Etter pause fortsatte det litt som i frste omgang, og jeg sto med en flelse at et lederml ville kunne komme begge veier, men igjen var det gjestene fra like utenfor Loughborough som tok ledelsen da Ryan Langdon tolv minutter ut i omgangen satt inn 1-2. Nok en gang hadde hjemmelaget en jobb gjre, og de hadde sjanser til utligne, samtidig som ogs gjestene kunne kt sin ledelse. Det gikk mot en knepen borteseier da Ben Richards med fem minutter igjen headet inn utligningen til 2-2 og srget for poengdeling. Begge klubber fikk en mulighet til avgjre helt p tampen, men da lederen for den eminente (vi fr f med det en gang til) dommertrioen blste for full tid var det alts med 2-2 som sluttresultat.

 

 

Vi takket for oss og nsket lykke til, og etter en prat med den trivelige dommertrioen som n omsider kunne tilby meg en kikk p lagoppstillingene slik at jeg hadde navn feste til aktrene som forelpig kun var spillernummere p min notatblokk, gikk jeg for finne Ken som hadde gtt i forveien ned til parkeringsplassen. Da slapp jeg alts taxi til Oakham med pflgende togtur derfra, men det var en overraskende lang kjretur p rutlandske og leicestershirske landeveier tilbake mot Leicester. Jeg fr igjen bruke dette medium til takke nok en gang for skyss, slik jeg ogs gjorde da jeg ble sluppet av utenfor mitt B&B. Jeg flte imidlertid for en siste pint, og omtrent rett overfor stasjonen var det fortsatt servering hos The Hind, der jeg endte opp med unne meg en pint eller to fr jeg trakk meg tilbake.

 

 

Sesongens siste britiske fotballtur hadde kommet til veis ende, og kun hjemreisen dagen etter gjensto. Det medfrte en tidlig start da jeg mtte komme meg med 07.18-toget fra Leicester. Etter ha brukt over to og en halv time p somle seg ned til Stansted Airport, ankom det omsider med dryt to timer til avgang for mitt fly. Normalt ville jeg ha valgt en avgang senere p ettermiddagen, men jeg hadde nemlig tenkt reise rett fra Gardermoen til Hnefoss for se FFK i bortekamp der. Uansett hadde denne siste turen bydd p tte kamper p like mange dager, og det var litt vemodig tenke p at nok en UK-sesong var slutt for min del. I begynnelsen av juli skal jeg over p ferie med min mor i det skotske hylandet og til Orknyene, s da gjenstr det se om jeg klarer f med meg en kamp eller to ogs p den turen.

 


 

 

English ground # 479:
Cottesmore Amateurs v Hathern 2-2 (1-1)
Leicestershire Senior League Premier Division
Rogues Park, 15 May 2018
0-1 Liam Bailey (41)
1-1 Tom Pope (45)
1-2 Ryan Langdon (58)
2-2 Ben Richards (86)
Att: 26 (h/c)
Admission: 2
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 16.05.2018: Hnefoss BK v Fredrikstad 
Next UK game: 06.07.2018: Nairn County v Inverness Caledonian Thistle 
Previous game: 14.05.2018: Arthurlie v Hurlford United 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Arthurlie v Hurlford United 14.05.2018

 

Mandag 14.05.2018: Arthurlie v Hurlford United

 

 

Jeg kunne sove ut skikkelig vel vitende om at jeg skulle ha Glasgow som base ytterligere et dgn, og jeg hadde faktisk bestemt meg for benytte deler av mandagen til leke turist. Til tross for at Glasgow om omegn etter hvert n har vrt base for meg en del ganger, har jeg gjort overraskende lite av slikt der i byen. Etter ha inntatt en full scottish breakfast ved puben The Crystal Palace, valgte jeg derfor spasere bort til togstasjonen Argyle Street for hoppe p et av togene som stoppet ved Partick p sin ferd vestover. Ikke altfor langt fra Partick stasjon ligger Riverside Museum flott til langs elven Clyde, og det er frst og fremst et transport-museum der det ikke er noe problem sl i hjel litt tid.

 

 

Ikke bare er det her en imponerende samling av gamle Glasgow-trikker og diverse andre doninger transportmidler, for spesielt artig var det ogs se at de har bygget opp en liten gatestump som skal forestille en autentisk Glasgow-gate fra rundt 100 r tilbake i tid. Etter ha brukt litt tid der inne fikk jeg ogs tid til en rask kikk p attraksjonen 'Tall Ship' i form av barken Glenlee som ligger p utsiden fr jeg returnerte til togstasjonen. Jeg hadde ytterligere litt 'sightseeing' p menyen, og fra Partick tok jeg toget stover til stasjonen High Street, som ligger en kort spasertur fra Glasgow Cathedral. P veien dit hilste jeg p statuen av den store mannen King William III som str like nedenfor katedralen som jeg etter hvert dukket inn i for flge turistenes eksempel ved ta en innvendig kikk.

 

 

Etter ha fulgt strmmen av turister der inne hadde jeg ytterligere planer rett i nrheten, for like bak Glasgow Cathedral ligger en spesiell og aldeles utrolig kirkegrd som har blitt en slags morbid attraksjon. The Necropolis er en rundt 15 hektar stor gammel gravplass, og den kan knapt beskrives med ord, men m rett og slett bare oppleves. Etter beskuet noen av de mest spektakulre av de omkring 3 500 monumentene, valgte jeg spasere videre vestover for ta turen innom den herlig lojalistiske Bristol Bar, men da jeg i varmen nrmet meg stasjonen Bellgrove vant lathansen i meg slik at jeg kastet meg p et tog som fraktet meg det ene stoppet til Duke Street. Et steinkast derfra ligger Rangers-puben Bristol Bar, og siden det var en stund siden jeg hadde kikket innom der, unnet jeg meg en glass eller to fr jeg toget tilbake mot sentrum.

 

 

Etter en svipptur innom hotellet var det p tide rette oppmerksomheten mot kveldens kamp og komme seg av grde, og jeg valgte meg 16.43-toget fra Glasgow Central som var en av de raskere togene. Det brukte kun 12 minutter til Barrhead, som var min destinasjon denne ettermiddagen. Det er en by som ligger omtrent 8 kilometer srvest for Glasgow - i 'grevskapet' East Renfrewshire - og som har snaut 20 000 innbyggere. Dagens Barrhead ble til ved at flere sm tektil-produserende landsbyer (Barrhead, Arthurlie, Grahamston og Gateside) vokste sammen. Senere var Barrhead et senter for diverse produksjon, og mange har nok tilbragt litt tid med akterspeilet plassert p et produkt laget i Barrhead, da porselensfabrikanten Amritage Shanks - som blant annet produserer toaletter - hadde en av sine fabrikker her. I dag er byen i stor grad en pendlerby for folk som jobber i Paisley og ikke minst Glasgow.

 

 

Det hadde vrt flere kamper som fristet meg i den skotske Junior-pyramiden denne dagen Bde Auchinleck Talbot og Irvine Meadow XI hadde hjemmekamper som fristet, men spesielt frstnevnte bd p en kronglete og tidkrevende retur etter kampslutt, s reiseruta var medvirkende da jeg til slutt valgte meg oppgjret Arthurlie v Hurlford United i SJFA West Region Super League Premier Division - den vestlige regionen toppdivisjon. Avspark var klokka 19.15, s jeg hadde i underkant av to og en halv time til avspark da jeg ankom Barrhead. Jeg vet ikke om mange stadioner som ligger nrmere enn togstasjon, for deres Dunterlie Park ligger omtrent rett p andre siden av veien for Barrhead stasjon, og jeg tok naturlig nok en liten kikk der fr jeg gikk for sjekke ut et par av byens vannhull.

 

 

Rett ved stasjonen ligger ogs puben The Brig Inn, og det ble frste stoppested. Jeg tilbragte en stund der fr jeg bestemte meg for oppske klubbens social club, som faktisk ikke ligger tilknyttet Dunterlie Park, men et annet sted i byen, sikkert ti minutters gange unna. Da jeg kom frem dit ble jeg dog mtt av stengte drer og et skilt som vitnet om at det var stengt p mandager. Det hadde jeg for s vidt ogs sett bli hevdet p Google Maps, men hadde da ikke trodd at det gjaldt ogs p kampdager. Vel vel, det var bare vende om, og p veien tilbake testet jeg i stedet baren Rumours fr jeg etter hvert valgte sette kursen mot Dunterlie Park, der man med snaut tre kvarter til avspark hadde pnet inngangspartiet.

 

 

Noen begynner sikkert bli lei av hre dette, men for ordens skyld burde jeg kanskje gjre oppmerksom p at skotske Junior-pyramiden ikke har noen verdens ting gjre med aldersbestemt fotball, men snarere er en egen pyramide som opererer parallelt med den 'ordinre' Senior-pyramiden, eller som en slags skotske non-league om man vil. Arthurlie FC ble uansett stiftet i 1874 og spilte faktisk i 'senior-fotballen' helt frem til 1929. Blant resultatene som er verdt merke seg fr deres tidligere dager er kanskje frst og fremst en 4-2 seier over selveste Celtic i 1896/97-utgaven av den gjeveste skotske cupen. Arthurlie tok deretter i 1901 plass i den skotske ligaens andredivisjon, der de i 1907 gjorde sin beste plassering med en tredjeplass.

 

 

Frste verdenskrig satt en stopper for ligaen i 1915, og da freden kom var ikke Arthurlie umiddelbart tilbake i ligaen, men ventet i stedet til 1923 da de med suksess skte opptak til ligaens nye tredjedivisjon. Den vant de p frste forsk og rykket opp igjen til andredivisjon, men vren 1929 srget konomiske problemer for at de s seg ndt til trekke seg fra ligaen seks runde fr slutt. Siden de hadde spilt alle sine kamper mot opprykkskandidatene, ble deres resultater stende. S kan man diskutere hvorvidt dette er samme klubb eller ikke, men en klubb med samme navn gjorde i hvert fall sitt inntog i Junior-pyramiden i 1930, og klubbhistorien jeg har lest omhandler uansett de to som en og samme klubb.

 

 

Arthurlie vant i 1937 den gjeve og svrt prestisjetunge Scottish Junior Cup, som er den strste tittel en Junior-klubb kan vinne, og det var liten tvil da de knuste Kirkintilloch Rob Roy hele 5-1 i finalen. Det skulle g 61 r fr de igjen vant denne tittelen, og i bde 1946 og 1981 ble det finaletap for henholdsvis Fauldhouse United og Pollok. Da de i 1998 igjen kunne heve det gjeve trofet fikk de samtidig hevn over rivalen Pollok som ble feid av banen med 4-0 i finalen. Da Arthurlie vant Central Premier League i 2001 ble de den nest siste vinneren fr toppdivisjonene i Central District og Ayrshire District slo seg sammen for stifte nye West Region ved omstruktureringen av Junior-pyramiden i 2002.

 

 

Arthurlie har aldri vunnet toppdivisjonen i West Region etter dette, men har hele fire ganger vrt nummer to - bde i 2004, 2005, 2010 og 2011. Flere av de siste sesongene har de imidlertid vrt langt nrere bunnstriden og leflet heftig med nedrykks-sonen eller i hvert fall kvalik-plassen. N betalte jeg meg inn med 6 og fikk ikke uventet bekreftet at det ikke var noe kampprogram i anledning dagens kamp mot Hurlford United. En kikk p Internet fortalte imidlertid det jeg egentlig allerede visste; at det ved frste yekast var en bunnkamp. Arthurlie l helt nede p nest siste med to poeng ned til jumboen Girvan, mens mens sistnevnte hadde fire kamper igjen hadde Arthurlie kun to. Sistnevnte hadde videre fem poeng opp til dagens bortelag, men Hurlford United hadde hele seks kamper igjen av sin ligasesong.

 

 

Dunterlie Park er den tredje banen med samme navn som har blitt brukt av Arthurlie, og dagens variant har vrt deres hjemmebane siden 1919. Det er da ogs utvilsomt et stadion som oser av karakter, og som umiddelbart falt i smak som forventet hos undertegnede. Man kan jo ikke unng like partiene med pne sttribuner i form av klassiske betongavsatser somdominerer kortsiden der man kommer inn. P sin venstre hnd har man her et bygg hvor man finner matutsalget, mens man lenger fremme har partiene med skalt terracing som gr ned mot banen lenger ned og som strekker seg hele banens bredde. Den fortsetter ogs med sttribuner ogs over p bortre langside, der man midt p har et etter forholdene noks stort overbygg midt p langsiden.

 

 

P bortre kortside str man p bar bakke uten noe tribunefasiliteter, mens det p den andre langsiden er hard standing i tillegg til et parti med et par trinn terracing nrmest kortsiden ved inngangspartiet. Laglederbenkene str midt p hver sin langside. Dunterlie Park er flott, og det er trivelige folk, s den er absolutt verdt et besk. Etter en rundtur rundt banen oppskte jeg matutsalget for f meg en obligatorisk scotch pie, for man kan da ikke beske nye baner i Skottland uten teste deres variant? Som s ofte fr var den s god at jeg endte opp med umiddelbart bestille meg en til. Deretter ble jeg oppskt av en veteran som ville selge meg lodd, og jeg kunne ikke vre drligere enn at jeg fisket opp noen mynter som han tok imot med en senete neve.

 

 

Fr avspark kom jeg borte ved langsiden med overbygget i snakk med en Arthurlie-supporter som skulle vise seg vre en interessant samtalepartner. Jeg mistenkte at det som vanlig ville vre to nedrykkere fra West Region Super League Premier Division, i tillegg til at nummer tre fra bunnen vil mtte spille playoff mot en klubb fra Division One, og ville derfor f bekreftet dette da det virket som om spesielt Arthurlie var i trbbel i s mte. Noe overraskende fortalte han at det ikke ville vre tilfelle denne gang, og at ingen vil rykke direkte ned. Jeg hadde ftt med meg at det vil skje visse omveltninger i skotsk fotball i sommer, med flere Junior-klubber som sker seg til 'Senior-pyramiden' i form av East of Scotland League (jeg m si jeg forelpig er litt tvilende til om jeg liker dette), men det har penbart gtt meg hus forbi at det ogs vil skje endringer i ligaen jeg n skulle se kamp i.

 

 

Iflge min samtalepartner skal divisjonene - i hvert fall toppdivisjonen - kes fra 12 til 16 klubber. Han mente som sagt at ingen skal ned, men at de to nederste m spille playoff mot lag nummer 5 og 6 fra Division One, hvorfra de fire verste ville rykke direkte opp. Det kan jo i seg selv bli spennende, samtidig som jeg undrer meg litt over hvordan det vil kunne bli med 16 klubber i divisjonene i Junior-fotballen der mange avlysninger har srget for at man har hatt mer enn nok med dagens antall de siste par rene. Det har frt til at sesongen har blitt forlenget langt ut i juni, men hvem s lenge man er forberedt p at det kan bli mer av dette, skal man vel kanskje ikke klage nr man som fotballfan og groundhopper fr en forlenget sesong.

 

 

Med tap ville det vre klart at Arthurlie ville ende blant de to nederste og dermed mtte gjennom en kvalifisering for beholde plassen, og de virket kanskje litt nervse der Hurlford virket skumlere allerede innledningsvis til tross for at det var noks jevnspilt den frste halvtimen. Jeg syntes likevel at forsvars-femmeren til Arthurlie var litt vel avventende og lot motstanderen f tid og rom til skape halvsjanser, og det var egentlig ingen overraskelse da en mulig offside-plassert Ross Robertson sendte gjestene i fringen i det 39. minutt. Arthurlie-keeper Grant Hay mtte stadig oftere i sving, og hans lagkamerater kan takke ham for at det kun sto 0-1 ved pause, etter at han reddet flott fra bde Calum Watt og Ryan Caddis.

 

 

Pausen ble brukt til hente enda en scotch pie, men da speaker ropte opp vinnerloddene og rpet at jeg hadde vunnet en av premiene, var jeg s oppslukt i diskusjon med min tidligere samtalepartner at jeg helt glemte hente premien. Den fr komme klubben til gode, hva n enn premien var. Ute p banen ble det snart klart at det ikke gikk hjemmelagets vei, for utover i andre omgang ble det snart noe som minnet om en enveiskjring mot Lie-mlet der Hurlford stormet i angrep gang p gang. Et frispark ble stoppet av muren fr Scott Ferguson sendte returen over, og deretter var Glen Mitchell nre p doble ledelsen etter flot forarbeid av Watt og mlscorer Robertson. Arthurlies frste ordentlige avslutning p ml kom frst etter en time, og skuddet til Jamie MacLennan bd p f problemer for Hurlford-keeper Alistair Brown.

 

 

P motsatt ende av banen fortsatte i stedet Hurlford sitt stormlp mot hjemmemlet, og bde Ross Fisher og Ross Robertson testet keeper Hay. Det var vel egentlig kun et tidssprsml om nr det andre mlet ville komme, og det skjedde fra straffemerket med rundt et kvarter igjen. Ross Robertson gjorde ingen feil da han scoret sitt og Hurlfords andre, og med ti minutter igjen satt Scott Ferguson spikeren i kista ved fastsette sluttresultatet til 0-3. Det var nr sant skal sies ikke noe mer enn de fortjente, for det var klasseforskjell p lagene - spesielt i andre omgang. Jeg vet av erfaring at man som regel ikke opererer med tilskuertall i Junior-pyramiden, s etter beste evne hadde jeg ogs talt meg frem til at det var 207 tilskuere. De hadde sett Hurlford herje med et Arthurlie som n mtte forberede seg p kvalifiserings-spill.

 

 

Selv om Arthurlie hadde problemer p banen, var det absolutt en trivelig visitt, men det var p tide komme seg tilbake til Glasgow, og jeg takket for meg og gikk for ta 21.23-toget som brukte et kvarters tid tilbake til Glasgow Central. Der ble det for en gangs skyld ikke en pitstop innom The Horse Shoe, for jeg tenkte denne gang heller teste ut noe nytt, og stakk derfor innom Denholms som jeg tidligere har passert en rekke ganger. En siste forfriskning ble deretter inntatt p Hootenannys, rett ved siden av min base ved St. Enoch Hotel. Jeg hadde blitt fortalt at jeg som gjest der ville f 15% rabatt her, men kvelden fr hadde jeg akkurat vrt for sen for rekke siste servering. Det var jeg ikke n, og den siste kvelden i Glasgow ble avsluttet med en flaske Bulmers eller to. N var det kun n kamp igjen av min britiske fotballsesong 2017/18.

 

 

Det kan avslutningsvis nevnes at nr dette skrives, er det f dager siden det ble klart at Arthurlie rykker ned til Division One etter ha tapt playoff-kampene mot Irvine Meadow XI som dermed rykker opp.

 


 

 

Scottish ground # 26:
Arthurlie v Hurlford United 0-3 (0-1)
SJFA West Region Super League Premier Division
Dunterlie Park, 14 May 2018
0-1 Ross Robertson (39)
0-2 Ross Robertson (pen, 75)
0-3 Scott Ferguson (81)
Att: 207 (h/c)
Admission: 6
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 15.05.2018: Cottesmore Amateurs v Hathern 
Previous game: 13.05.2018: Dumbarton v Alloa Athletic 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Dumbarton v Alloa Athletic 13.05.2018

 

Sndag 13.05.2018: Dumbarton v Alloa Athletic

 

 

Det er vel trygt si at sesongens siste fotballtur til Storbritannia gikk inn i avslutningsfasen da jeg denne sndagsmorgenen tok avskjed med min venninne Kay for sette kursen mot Skottland. Jeg valgte spasere til Thatto Heath stasjon, og benyttet anledningen til stoppe innom en sjappe for raske med meg dagens utgave av Non-League Paper som jeg kunne bla litt i mens 09.52-toget fraktet meg til Preston. Der satt jeg meg p 10.26-toget til Glasgow Central og kunne unne meg litt mer svn p veien opp til Skottlands strste by. Der hadde jeg betalt 79,80 for to netters overnatting ved St. Enoch Hotel, ikke langt fra Glasgow Central jernbanestasjon, og jeg gikk sporenstreks dit da jeg ankom noks presist klokka ett. Ikke overraskende var det fortsatt for tidlig til at jeg fikk sjekke inn, men jeg fikk i det minste slengt fra meg bagasjen slik at jeg raskt kunne returnere til stasjonen for komme meg med 13.45-toget som skulle ta meg til Dumbarton.

 

 

Dette var en dag der jeg lenge mtte avvente hva som ville st p kampmenyen, av den enkle grunn at denne sndagen ville st i playoff-finalenes tegn. I hvert fall for min del, som var langt mer fristet av playoff-finalene i Conference North/South enn serierunde i Premier League. Det var ogs flere kamper i den skotske toppdivisjonen denne dagen, men frst og fremst var jeg spent p hvem som ville bli klare for playoff-finaler, og det fant jeg ikke ut fr helgen fr, under min tur til Praha. Det ville seg slik at jeg allerede hadde beskt de som endte opp med hjemmebanefordel i finalene, men det var ogs en playoff-kamp i Skottland denne dagen, og da det bekreftet at Dumbarton ville ha hjemmekamp i andre finalekamp mot Alloa Athletic, endte jeg opp med bestemme meg for denne dysten som ville avgjre hvilken divisjon de to klubbene spiller i neste sesong. Det skotske fotball-orakelet Scott Struthers hadde forsikret meg om at det neppe ville bli noe problem f billett p kampdagen, og siden de ikke nevnte stort om billettsalg p sin hjemmeside stole jeg p at han hadde rett.

 

 

Dette var frste dag p turen der jeg ikke hadde noe som helst av uforutsette problemer eller forsinkelser p togene, s kanskje mtte jeg til Skottland for unng dette. ScotRail sitt tog brukte uansett 35 minutter til Dumbarton East, der jeg steg av og spaserte den ikke altfor lange veien ned til kamparenaen som har en temmelig spesiell beliggenhet. Dette har vrt medvirkende til at Dumbarton Football Stadium nok er mer kjent som 'The Rock (Stadium)', der den ligger ved siden av 'klippen' Dumbarton Rock. Dette er en vulkansk plugg av basalt, som iflge forstsegperne er over 300 millioner r gammel, og gammel er ogs festningen Dumbarton Castle som ligger tilknyttet denne. Allerede tilbake i jernalderen og muligens ogs fr dette skal stedet ha vrt strategisk viktig, og festningen skal allerede p 400-tallet ha vrt sete for det davrende kongerommet Strathclyde. Iflge legenden skal ogs trollmannen Merlin ha hatt tilhold her.

 

 

Dumbarton Rock har en lang historie der den har spilt en rolle i en hel rekke forskjellige konflikter, uten at vi skal g altfor detaljert inn p det, men de eldste restene av bygninger som i dag str igjen skal vre fra 1300-tallet. Dumbarton ligger for vrig ved den nordlige bredden av munningen til Clyde, ved stedet der elven Leven renner ut i denne. Byen er hovedsete for 'grevskapet' West Dunbartonshire, og har dryt 20 000 innbyggere. Dumbarton slo seg p 1800-tallet opp med skipsbygging, glassproduksjon og fremstilling av whisky, men er i dag i stor grad en pendlerby med en stor befolkningsandel som jobber i Glasgow. Ved foten av Dumbarton Rock var jeg innom stadionet og fikk bekreftet at man kunne betale seg inn med cash i inngangspartiene som enn ikke hadde pnet. Det var dryt halvannen time til avspark klokka 16.10, s jeg valgte flge tipsene om at det befant seg en pub litt lenger ned bak Dumbarton Rock.

 

 

Det viste seg stemme, men det var litt overraskende at den nevnte 'puben' rett og slett var klubbhuset til Dumbarton Rock Bowling Club, som alts bedriver lawn bowls. P banen(e) p utsiden var det kamp (om det heter det i den sporten) i gang, og da jeg tok meg inn i klubbhuset som var noks stappfullt av folk, s jeg at de tydeligvis ogs lager kampprogram i denne sporten. I hvert fall var det tilfellet n, for p bardisken s jeg et enkelt program i anledningen mens jeg ventet p bli servert. Etter ha tmt pinten var det p tide returnere til ettermiddagens kamparena, og til tross for at kapasiteten kun er 2 020 og det faktum at det var en viktig kamp, fikk jeg ganske riktig betalt meg inn med 16 i inngangspartiet etter ogs ha byttet 2,50 mot et eksemplar av dagens kampprogram.

 

 

Dumbarton FC ble stiftet allerede i 1872 og var en av Skottlands ledende klubber p slutten av 1800-tallet. De hadde vrt tapende finalist de to foregende rene da de i 1883 sikret seg sin frste og hittil eneste tittel i den gjeveste skotske (FA) cupen ved beseire Vale of Leven etter omkamp. Da den skotske ligaen ble startet opp i 1890, var Dumbarton til alt overml ligamester de frste to sesongene - i 1891 og 1892 - selv om de mtte dele frstnevnte tittel med Rangers. De var ogs tapende finalist i den skotske FA Cupen ved ytterligere tre anledninger fr rhundreskiftet, samtidig som de presterte rykke ned i 1896. Dumbarton har siden den gang tilbragt mye av sin tid i de lavere divisjoner, og de var den frste klubben som vant tittelen i alle de fire divisjonene. Deres hittil siste sesong i verste divisjon var i 1984/85.

 

 

De befant seg n inntil videre p nest verste niv - i det som n heter Championship - der de har befunnet seg siden opprykket i 2013. Etter at de denne sesongen endte p niende og dermed nest siste plass, mtte de imidlertid ut i playoff for holde plassen. Etter tatt seg av Arbroath over to kamper, kom de opp mot et Alloa Athletic som overraskende slo ut Raith Rovers i sin 'semifinale', og Dumbarton hadde vunnet frste mte hos Alloa med 1-0. Fr den andre og avgjrende kampen hadde de derfor et lite overtak over motstanderen som hadde endt p tredjeplass i divisjonen under. Jeg skulle gitt mye for se kampen p Boghead Park, som var Dumbartons hjemmebane i hele 121 r, og som skal ha vrt Skottlands eldste fotballbane i kontinuerlig bruk da den i 2000 dessverre ble erstattet.

 

 

Det nye anlegget har kun n tribune som er finne p den ene langsiden, og de tre andre sidene er utilgjengelige for publikum. Tribunen er en moderne sittetribune, og oser ikke akkurat av karakter, samtidig som mangelen p fasiliteter ellers gjr at Dumbarton Football Stadium ikke p noen mte tar plass p noen liste over mine favoritt-stadioner. Jeg undret meg frst over hvorfor man ikke har bygget tribunen p motsatt langside slik at man i hvert fall har utsikt mot Dumbarton Rock, men kom til at det nok ogs har noe med gjre at den skal gi ly for de kalde vindene som kan komme fra elven Clyde. Innunder anleggets eneste tribune fant jeg ut at klubben hadde en skikkelig bar som var pen fr kamp (den stengte like fr avspark), og der inne kunne jeg sette meg ned og bla litt i programmet over en pint. I det ene hjrnet hadde man ogs en provisorisk klubbsjappe, og jeg sikret meg bde en pin og et utvalg av eldre programmer som ble solgt for en billig penge. Mens jeg satt der ble jeg ogs kontaktet av min groundhopper-kollega Jim Brunt som ogs hadde tatt turen opp, og like etter at jeg hadde tatt plass helt verst i den ene enden av tribunen fikk jeg selskap av Jim.

 

 

Allerede i kampens frste minutt var sammenlagtledelsen til The Sons nre p forsvinne da Scott Gallacher mtte i aksjon for redde et skudd fra Jordan Kirkpatrick og Iain Flanningan satt returen i stolpen fra kloss hold. Frste omgang blget frem og tilbake, men det ble med halvsjanser begge veier, inntil vertenes Kevin Nisbit fikk st fritt og heade et innlegg p ml og Allooa-keeper Neil Parry mtte hente frem en reaksjonsredning. Da heller ikke Callum Gallagher klarte overliste Alloa-keeperen etter et flott raid av Tom Walsh, var det mllst ved pause, men etter hvilen var det gjestene som tok grep. I lpet av en andre omgang som Alloa etter hvert dominerte fullstendig, stormet de i angrep gang p gang, men mlet s ut til utebli. Ross Stewart og Callum Smith misset begge p gode muligheter, og sistnevnte traff ogs stolpen fr Kevin Cawley ogs bommet fra god posisjon. Dumbarton hadde mer enn nok med holde gjestene fra livet, og la seg penbart bakp i hp om holde ut.

 

 

Det virket da ogs g mot en mlls kamp og dermed Dumbarton-seier sammenlagt, men i det tredje tilleggsminuttet fikk de ikke klarert, og Ross Stewart fikk sendt ballen iml. Sons-keeper Gallacher fikk en hnd p avslutningen, men kunne kun styre den inn i ml. Dumbarton fortvilte, men n var det bare krumme nakken og forberede seg p ekstraomganger. Der slo Alloa raskt til igjen, for i frste ekstraomgangs femte minutt ble et frispark kun klarert s langt som til Jordan Fitzpatrick som dro seg inn i feltet og skjt fra skrtt hold. Nrmest i sakte film fant ballen veien til nettmaskene oppe i det bortre hjrnet, og n var det Alloa som hadde en fot i Championship. Dumbarton forskte svare, men det nrmeste de kom var et innlegg som av Grant Gallacher ble headet tilbake inn i feltet der en Sons-spiller var en liten centimeter for sent ut. Da dommeren blste av etter ekstraomgangene var det dermed med 0-2 som sluttresultat og 1-2 sammenlagt. Alloa Athletic rykker opp igjen etter to rs fravr, mens Dumbarton m ta den tunge turen ned i League One.

 

 

Jim hadde ftt en noe senere retur enn det han hadde hpet p, og det samme gjaldt vel i utgangspunktet meg, men jeg hadde dog ikke drlig tid. Jeg benyttet anledningen til spasere inn i sentrum for unne meg en porsjon haggis, neeps & tatties ved Wetherspoons-puben The Captain James Lang, og det ble deretter ogs tid til en pint ved The Burgh Bar fr jeg gikk for ta 20.10-toget fra Dumbarton Central til Glasgow Queen Street. Etter ha spasert ned til St. Enoch Hotel fikk jeg sjekket inn fr jeg igjen var p farten og oppskte et fast Glasgow-vannhull - nemlig den herlige puben The Horse Shoe. For teste et nytt skjenkested stakk jeg derfor innom The Drum & Monkey fr jeg etter hvert trakk meg tilbake. Det var deilig vite at jeg hadde nok en dag i Glasgow-omrdet foran meg, og jeg vurderte n bruke mandag formiddag til litt vaskeekte turisme.

 


 

Scottish ground # 25:
Dumbarton v Alloa Athletic 0-2 AET (0-0, 0-1)
Scottish Championship / League One play-off final, 2nd leg
Dumbarton Football Stadium, 13 May 2018
0-1 Ross Stewart (90+3)
0-2 Jordan Kirkpatrick (95)
Att: 1 115
Admission: 16
Programme: 2,50
Pin badge: 3

 

Next game: 14.05.2018: Arthurlie v Hurlford United 
Previous game: 12.05.2018: Knutsford v Congleton Vale Rovers 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Knutsford v Congleton Vale Rovers 12.05.2018

 

Lrdag 12.05.2018: Knutsford v Congleton Vale Rovers

 

 

Alarmen ringte allerede klokka 05.20, for jeg hadde en tidlig start nr jeg denne lrdagsmorgenen skulle forlate Torquay og igjen sette kursen nordover. Relativt svndrukken fikk jeg karret meg i dusjen og unnagjort morgenstellet fr jeg snek meg ut fra Ashley Court Hotel for ta 06.25-bussen til Torre stasjon. Der kom jeg meg med 06.42-toget som jeg ble med den korte turen til Newton Abbot, hvor jeg skulle ha 07.03-toget videre. Planen denne dagen hadde opprinnelig vrt beske Ball Haye Green og se det som sannsynligvis ville vre deres siste kamp noensinne fr de etter alle solemerker blir kastet ut fra sin hjemmebane, men da den kampen et par uker tidligere hadde blitt flyttet igjen mtte jeg i stedet avlegge en visitt der 9. mai (som i stedet ble deres siste kamp), og etter dette var det lenge usikkert hvor jeg ville befinne meg denne lrdagen.

 

 

Jeg hadde nsket se en kamp som gjorde det mulig dra til min venninne i St. Helens-traktene etter kampen for overnatte der, og kikket frst og fremst p Knutsford som et meget interessant alternativ i s mte. I lpet av turens frste dager hadde jeg imidlertid begynt kikke p et mulig besk hos Steeton, som denne lrdagen ville spille sin siste hjemmekamp p Summerhill Lane fr det neste sesong tar turen opp i NWCL og vil benytte det flotte rugby-stadionet Cougar Park i Keighley. Jeg begynte lute mot Steeton, som skulle mte Wakefield City til sesongavslutning i West Riding County Amateur League, men da jeg tok kontakt med Steeton-manager Roy Mason advarte han om at Wakefield City hadde meldt forfall til sine to eller tre siste ligakamper etter ikke ha klart stille lag.

 

 

Denne morgenen fikk jeg imidlertid en melding fra ham der han fortalte at Wakefield City hadde tatt kontakt kvelden fr for bekrefte at de ville mte. Derfor var jeg n p vei mot Leeds for gjre et forelpig siste togbytte der, men jeg begynte ane urd da vi ble stende lenge etter ha stoppet ved Bridgwater stasjon. Nye togproblemer var et faktum da vi omsider fikk opplyst at vi ventet p ambulanse som skulle hente en passasjer som hadde ftt illebefinnende. Alts ikke noen tekniske problemer denne gang, og man fr hpe at det gikk bra med vedkommende, men uansett var vi 35 minutter forsinket da vi igjen var p vei. Heldigvis var det i ruteplanen lagt inn godt med ventetid ved bde Swindon og ved en annen stasjon, slik at vi faktisk var tilbake i rute da jeg etter en hneblund vknet en halvtimes tid fr vi ankom Birmingham.

 

 

Da fikk jeg meg imidlertid en annen negativ overraskelse, for n hadde jeg bde ftt melding fra Roy Mason og en twitter-melding fra Steeton som fortalte at Wakefield City akkurat hadde ringt og fortalt at de likevel ikke kunne stille lag! Det virker totalt amatraktig, og man kan undre seg hvorfor ligaen ikke slr hardere ned p dette, da det tross alt pvirker ligaen selv og deres klubber negativt og (vil jeg pst) ikke akkurat styrker deres renomm. Steeton-folket var rasende da de akkurat hadde trykket opp kveldens kampprogram, og fortalte at de hadde til hensikt kreve at dette og andre utgifter dekket av et Wakefield City som etter sigende har hatt disse utfordringene fr n det er cricket-sesong.

 

 

For min del mtte jeg raskt stake ut ny kurs, og etter ha sjekket at jeg ville kunne ta meg til Knutsford, hoppet jeg av ved Birmingham New Street for toge videre derfra til Macclesfield via et togbytte i Stoke-on-Trent. Selvsagt var toget fra Stoke ogs forsinket, slik at det spkte voldsom for rekke bussen jeg mtte ha fra Macclesfield til Knutsford. Alternativt kunne jeg bli med det forsinkede til Stockport og toge ned igjen derfra til Knutsford, men det innebar en langt senere ankomst, s jeg valgte satse alt p ett kort og hoppet av i Macclesfield for deretter sette noe som m vre bortimot ny rekord p strekningen fra togstasjonen og opp til den aktuelle bussholdeplassen for buss nummer 88. Heseblesende skulle jeg til krysse veien idet den blinket seg ut fra holdeplassen, og jeg fikk gitt tegn slik at sjfren heldigvis ventet og kunne kvittere ut en billett mens jeg fikk igjen pusten.

 

 

Bussen brukte snaut 40 minutter p melkeruta til Knutsford, som er en by i den nordlige delen av grevskapet Cheshire. Den ligger omtrent 23 kilometer srvest for Manchester og rundt halvannen mil nord-nordvest for Macclesfield. Iflge legenden skal kongen kjent her hjemme som Knut den mektige ha velsignet et bryllup her fr han krysset elven Lilly som skal ha vrt farlig krysse p dette stedet. 'Kong Knuts vadested' er i dag hjemsted for mange pendlere som jobber i Manchester eller Liverpool, og ved siste folketelling var det dryt 13 000 innbyggere i byen. Knutsford og landsbyene i dens omegn er ogs blant omrdene der man finner de hyeste boligprisene utenfor London, og det faktum at mange PL-spillere og andre kjendiser har valgt bosette seg her br i seg selv vre et tegn p at det er noks fasjonabelt.

 

 

Jeg hadde n tid til unne meg en pint i varmen, og valget falt p uteserveringen ved The Lost & Found, siden den l beleilig rett ved bussholdeplassen der jeg hadde steget av. Jeg fikk kost meg litt i sola fr jeg tmte glasset, tok bagen p skulderen og trasket oppover mot dagens kamparena, Manchester Road. Det tok rundt ti minutter g dit opp, og jeg s innkjrselen p hyre hnd der jeg kom oppover veien med samme navn. Etter passert skiltene som nsket velkommen med klubbens artige logo, betalte jeg meg inn med 2 i tillegg til at jeg forsynte meg fra bunken med kampprogram som kostet 50p per stykk. Det var kun en enkel fire-siders blekke, men jeg har vel aldri tidligere sett en slik variant pakket med s mye informasjon.

 

 

Allerede i 1860-rene skal det ha blitt spilt fotball i Knutsford, men dagens klubb er stiftet i 1888, og man vet at de spilte i en liga ved navn Manchester Federation League, der de vant ligatittelen i 1899. Knutsford FC var i 1948 med stifte det som da het Mid-Cheshire League, og som de eneste av klubbene som var med i denne ligaen allerede fra starten, er de den eneste klubben som fortsatt befinner deg i det som i 2007 endret navn til Cheshire League. P det tidspunktet hadde Knutsford allerede vunnet ligatittelen i 1995, men det er frst og fremst de siste rene at de har gjort seg bemerket som en stormakt i Cheshire League, der de har vunnet ligatittelen i bde 2012, 2013 og 2016 samtidig som de har vunnet en rekke regionale og lokale cup-turneringer.

 

 

Fotballklubben har s vidt jeg har klart finne ut spilt p sin nvrende hjemmebane ved Manchester Road siden 1932, og det er et koselig lite anlegg. Den jevne fotballfan her hjemme ville selvsagt kalt det ganske spartansk, men jeg likte meg der umiddelbart. Man kommer inn i det ene hjrnet, der man passerer inngangspartiet og kommer inn p kortsiden der man har et klubbhus. Midt p nrmeste langside finner man anleggets eneste tribunebygg, og det gir tak over hodet til de som str p bar bakke under der...eller sitte p det varierte utvalget av diverse stoler, benker etc som hadde blitt plassert der. Hjemmelagets laglederbenk er plassert rett foran her, mens bortelagets er p motsatt langside. Ellers str man for vrig rett p gresset rundt banen.

 

 

Etter en kort prat med karen i inngangspartiet var jeg innom klubbhuset, der man har et matutsalg, og jeg fikk slenge fra meg bagen bak disken der inne. Der var det ogs en del gamle bilder og memorabilia kikke p p veggene, samtidig som jeg plutselig s en bunke med 'flyers' som fortalte mer om klubben og dens historie. Det var tydeligvis ikke vanskelig se at jeg var groundhopper, for p utsiden av klubbhuset kom det bort en kar idet jeg hadde fullfrt en liten fotorunde, og etter ha nsket meg velkommen spurte han om jeg ville ha en kikk p lagoppstillingene. Det ville jeg selvsagt, og han ilte inn i garderobene for sekunder senere returnere med stensilene som jeg fikk avbildet. Det er jo alltid en fordel ha noen navn koble opp mot de forskjellige aktrene der ute p banen.

 

 

Programmet bekreftet at Knutsford var p god vei mot sin fjerde ligatittel p sju sesonger. Selv om vi n var et stykke ut i mai mned, hadde de seks ligakamper igjen spille, men hadde hele 14 poengs ledelse ned til toer Whaley Bridge som ogs hadde en kamp mer spilt. De som er raske i hoderegning vil da forst at Knutsford denne dagen ville vinne ligatittelen med seier over gjestende Congleton Vale Rovers. Man skulle tro at de etter hvert kanskje var interessert i avansere ytterligere i pyramiden, men min samtalepartner fortalte at det ikke er spesielt enkelt. Selv om de skulle fle for opprykk - ikke minst n nr det i forkant av neste sesong hentes opp flere klubber til North West Counties League som vil f en andre Division One-avdeling p step 6. Problemet til Knutsford er at landeieren ikke tillater at de installerer flomlys, og det kreves jo i utgangspunktet p step 6.

 

 

Toppdivisjonen i Cheshire League er flgelig finne p step 7 - eller niv 11 totalt, for de som fortsatt ikke har skjnt denne terminologien - og er alts en feeder-liga for nevnte NWCL. Selv om Knutsford ikke vil ta steget opp, vil det likevel bli hentet opp flere klubber herfra, og av Cheshire League-klubbene i 2017/18, vil visstnok bde Ashton Town, Linotype Cheadle HN, Rylands og Wythenshawe Town bli finne i NWCL neste sesong. Det er synd at Knutsford ikke fr denne muligheten, og slik jeg tolket kroppssprket til flere av klubbrepresentantene p Manchester Road denne ettermiddagen, mistenker jeg at det var flere av de som mer enn gjerne skulle ha grepet denne muligheten.

 

 

Congleton VR befant seg midt p tabellen, p en 8. plass, s det var vertene som burde ha motivasjonen, og Knutsford virket da ogs interessert i vinne tittelen s raskt som mulig. De gikk nemlig friskt til verks, og kunne vel egentlig tatt ledelsen allerede fr Ben Brooks satt inn 1-0 i det 14. minutt. Congleton VR forsvarte seg imidlertid noks godt og hadde selv et par halvsjanser, men det var uten tvil Knutsford som var i frersetet, og ledelsen kunne vel ha vrt et ml strre da lagene gikk til pause p stillingen 1-0. I lpet av frste omgang hadde jeg ogs gjort et forsk p telle de fremmtte tilskuerne, og kom frem til at de var 82 i tallet. I pausen hadde jeg god tid til kjpe meg en brus og en pai, og en kort prat med min samtalepartner fra tidligere vitnet om at han tydeligvis var snn noenlunde fornyd med det han hadde sett hittil.

 

 

Kanskje hadde Knutsford-manager Scott Dignan manet sine utvalgte til f inn et andre ml s raskt som mulig, og det var uansett det de gjorde da Liam Crellin-Myers doblet ledelsen til 2-0 i andre omgangs sjuende minutt. Knutsford virket n ha full kontroll, og da Crellin-Myers kte til 3-0 med sitt andre ml for dagen snaut tjue minutter ut i omgangen, virket det noks klart at jeg ville bli vitne til feiring av ligatittel. Bortelaget var riktignok igjen fremp med et par halvsjanser, men det var fortsatt Knutsford som styrte og kunne kt ytterligere. De var kanskje uansett tilfreds med tingenes tilstand, og hadde f problemer med ro i land seieren. Da dommeren blste av med 3-0 som sluttresultat uteble imidlertid de voldsomme jubelscenene jeg hadde forestilt meg, og jeg mtte dobbeltsjekke at Knutsford faktisk hadde vunnet tittelen.

 

 

Det hadde forelpig vrt forsiktig jubel, og karen fra tidligere mente at det nok hadde gjre med at man ville vise respekt for gjestene. Da de noen minutter etter kampslutt gjorde klart for overrekkelsen av trofet slapp man imidlertid jubelen ls. Knutsford var igjen vinnere av Cheshire League, og hadde med dette sikret seg en gjev dobbel som ogs inkluderte Cheshire Amateur Cup-tittelen de hadde sikret seg noen uker tidligere. Etter at Knutsford-spillerne hadde jublet i noen minutter fikk jeg hentet bagen min fra klubbhuset og takket for meg fr jeg trasket tilbake mot Knutsford sentrum. Knutsford FC hadde vrt et trivelig bekjentskap, men n var det p tide komme seg av grde.

 

 

Jeg hadde tid til stoppe for en pint ved The Botanist fr jeg fortsatte til togstasjonen for rekke 17.43-toget som jeg ble med til Manchester Piccadilly. Siden det ville vre enda mer kronglete og tidkrevende ta seg til Thatto Heath, valgte jeg ta toget videre fra Manchester Piccadilly til Newton-le-Willows og der gjre et kjapt togbytte for ankomme Lea Green. Fra sistnevnte stasjon ville jeg ha bortimot en halvtimes gange foran meg, og da det ikke var drosjebiler oppdrive utenfor stasjonen og det frste selskapet jeg ringte fortalte om tre kvarters venting, valgte jeg g til min venninne i Thatto Heath. Det var ikke den mest spennende veien, men jeg kom da omsider frem, og etter et hjertelig gjensyn hadde vi en trivelig kveld.

 


 

English ground # 478:
Knutsford v Congleton Vale Rovers 3-0 (1-0)
Cheshire League Premier Division
Manchester Road, 12 May 2018
1-0 Ben Brooks (14)
2-0 Liam Crellin-Myers (52)
3-0 Liam Crellin-Myers (65)
Att: 82 (h/c)
Admission: 2
Programme: 50p
Pin badge: n/a

 

Next game: 13.05.2018: Dumbarton v Alloa Athletic 
Previous game: 11.05.2018: Teignmouth v Liverton United 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Teignmouth v Liverton United 11.05.2018

 

Fredag 11.05.2018: Teignmouth v Liverton United

 

 

Da jeg denne fredagen vknet opp i Camborne - langt nede i Cornwall - hadde jeg ogs tid til la meg varte opp med inkludert frokost ved Vyvyan Arms Hotel fr jeg skulle av grde igjen. Det hadde noe gjre med en endring i planene, for da den opprinnelige planen var beske Ball Haye Green lrdag 12. mai hadde jeg frst vurdert holde meg i det omrdet ogs p fredagen da Leek CSOB skulle ha hjemmekamp p fredagskvelden. Da det ble klart at Ball Haye Green likevel skulle spille kamp den lrdagen, begynte jeg kikke ogs p andre alternativer for fredagen, og da Teignmouth var oppfrt med hjemmekamp ga det meg ogs en overkommelig reisevei fra Cornwall. Jeg valgte meg til slutt Torquay som base, og etter frokosten var det ditt jeg satt kursen da jeg spaserte til Camborne jernbanestasjon for ta plass p 10.21-toget.

 

 

Jeg ble med s langt som til Newton Abbot, der jeg skulle bytte, men med en liten forsinkelse rakk jeg dessverre akkurat ikke Paignton-toget som forlot perrongen f sekunder etter at jeg steg av. Heldigvis mtte jeg ikke vente altfor lenge p neste tog, og ganske nyaktig klokka ett kunne jeg stige av i Torquay. Jeg hadde uansett ikke drlig tid, og siden det var en stund til det var klart for innsjekking, spaserte jeg til puben Bull & Bush, som l snn noenlunde p veien til mitt hotell for dagen. Nei, jeg hadde ikke bestilt rom p Fawlty Towers, men p Ashley Court Hotel, der jeg hadde betalt 30 for overnatting, og etter ha tmt pinten trasket jeg videre dit bort for la meg sjekke inn av deres variant av Basil Fawlty - eller var det kanskje Manuel? Uansett, jeg var snart p farten igjen og lot apostlenes hester frakte meg nedover mot Torquay sentrum.

 

 

Der mtte jeg selvsagt innom puben The Cider Press for sjekke sta og unne meg en pint Rattler, for man kan da ikke g forbi en pub med et slikt navn uten stikke innom. Det var da ogs alt annet enn tilfeldig at jeg ramlet inn der, for jeg hadde selvsagt blinket meg ut denne puben som stoppested allerede da jeg bestemte meg for Torquay som base, og den beskrives av flere som en slags hellig gral for cider-entusiaster. Jeg skulle gjerne tilbragt enda lenger tid der enn det jeg fikk, men mtte omsider f i meg litt mat og deretter sette kursen mot Teignmouth. Middagen ble inntatt ved Wetherspoons-puben The Green Ginger der et sammensurium av evinnelig ungeskrik og hylytte unger som jaget hverandre styende rundt i lokalet gjorde at jeg allerede hadde tillp til hodepine fr maten ble servert.

 

 

Det var synd det ikke hadde vrt matservering ved The Cider Press, og jeg vurderte returnere dit for ta et senere tog, men valgte likevel holde meg til planen. Heller enn spasere til Torquay stasjon, var det visstnok raskere ta bussen til Torre stasjon og hoppe p 16.21-toget derfra. Perrongen p Torre stasjon ble raskt fylt opp av hel brte med skoleungdom, og stasjon-personalet mtte gripe inn for stagge viltre gutter som herjet rundt og blant annet kastet egg p hverandre i et mulig forsk p imponere sine kvinnelige medelever. Uten at jeg skal vre altfor bombastisk, virket det ikke som om de hadde spesielt hell med dette. Idet toget stoppet ved Newton Abbot stasjon var det nok en gang duket for tog-kluss, for der ble vi stende uten at de klarte kraft til motoren igjen. Heldigvis fikk de etter hvert ordnet biffen, og et dryt kvarter forsinket tok vi oss videre, slik at jeg noe forsinket ankom Teignmouth litt fr klokka fem.

 

 

Teignmouth er en by som ligger ved kysten i den srlige delen av grevskapet Devon, og som har i underkant av 15 000 innbyggere. Byen ligger idyllisk p den nordlige bredden ved munningen av elven Teign, og gikk fra vre en fiskerlandsby og base for torskefiske i Newfoundland til i georgiansk tid bli et fasjonabelt feriested. Jernbanens ankomst med South Devon Railway i 1846 srget for ytterligere vekst, og Teignmouth har ikke bare fortsatt en operativ havn, men er fortsatt ogs et populrt reiseml - spesielt nr sesongen frister solhungrige til denne flotte delen av landet. Som en kuriositet kan det ogs nevnes at Teignmouth skal vre det siste stedet i England som ble invadert av fremmede styrker, og dette skjedde i 1690 da vemmelige franskmenn yppet seg. French Street og museet der har ftt navn til minne om dette.

 

 

Jeg hadde imidlertid andre ting fore, men idet toget rullet inn p perrongen i Teignmouth, pnet himmelen seg slik at jeg mtte ske ly i nrmeste pub. Det var tilfeldigvis nok en Wetherspoons-pub, og med siste pub-visitt i Torquay friskt i minne entret jeg noe skeptisk The Jolie Brise temmelig vt til tross for at det ikke hadde vrt lange travet fra stasjonen. Heldigvis ga regnet seg snart, for jeg hadde mer interessante puber beske, og flere personer hadde uavhengig av hverandre anbefalt The Blue Anchor som ogs hadde ftt megen ros p nettet. Det viste seg at det ikke var uten grunn, for det var en herlig liten pub. Etter ha mesket meg med Thatchers Gold og pork scratchings var det dog p tide sette kursen mot kveldens kamparena der det var avspark kvart p sju, og selv om Teignmouth er litt bakkete hadde jeg planlagt traske dit opp.

 

 

Det skulle vre en rundt tjue minutters spasertur, men n begynte det igjen regne ganske heftig, samtidig som jeg kom til et punkt i veien der Google Maps anbefalte en rute langs en firefelts hovedvei der det penbart ikke var ment at man skulle g til fots. Jeg snudde derfor og ilte tilbake til et drosje-kontor der jeg dessverre fikk hre at det var minst en halvtimes ventetid. Klokka var i ferd med passere seks, s det var bare snu nok en gang for likevel bruke apostlenes hester. Denne gang klarte jeg manvrere meg forbi hovedveien ved hjelp av en stikkvei og en overgang, og heldigvis sluttet det snart ogs regne igjen. Jeg var likevel fortsatt noks vt da jeg ankom Coombe Valley med en snau halvtime til avspark.

 

 

Teignmouth AFC ble stiftet i 1946, men jeg skal ikke pst vite hva de bedrev fr de i 1982 ble med i South Western League. Ti r senere var de med stifte Devon County League, men i 1999 rykket de tilsynelatende ned derfra til South Devon League, fr de i 2004 var tilbake i Devon County League og vant ligatittelen i sin frste sesong tilbake. Da Devon County League og South Western League i 2007 slo seg sammen var det for stifte South West Peninsula League, og Teignmouth var med fra starten og tok plass i Division One East. Der er det fortsatt finne til tross for at de fire siste sesongene har radet opp tre andreplasser og en tredjeplass. Denne sesongen var de ikke med s hyt oppe, men de har likevel hatt en viss suksess i kraft av vinne Devon Premier Cup for frste gang.

 

 

Ved inngangspartiet betalte jeg mine 4 og fikk overlevert et program som var inkludert i inngangspengene. Det var en enkel fire siders affre, men den gjorde absolutt nytten, og det er forstelig at man valgte en slik variant nr man allerede dagen etter(!) skulle spille sesongens siste ligakamp (mon tro hva PL-divaene ville ha sagt til noe slikt). Karen i inngangspartiet bekreftet ogs at baren var p utsiden, litt bortgjemt p nedsiden av parkeringsplassen, og jeg bestemte meg for at jeg hadde tid til en pint der, slik at jeg gikk ned trappene dit og slo meg ned med en forfriskning. I baren fikk jeg ogs skaffet meg en pin til min samling, og 5 m sies vre i stiveste laget, samtidig som jeg egentlig har f problemer med sttte klubbene p dette nivet. Etter ha tmt glasset noks raskt, var det p tide g opp igjen for ta en kikk p Coombe Valley og forberede seg p avspark.

 

 

Tittelkampen i SWPL 1 East hadde sttt mellom St. Martins og Newton Abbot Spurs, og frstnevnte hadde til slutt stukket av med tittelen. Teignmouth var p sin side nede p en 9.plass, men ville med seier klatre en plass, og det var jo slett ingen umulighet nr de n tok imot et Liverton United som allerede var bekreftet som tabelljumbo. Jeg var litt nysgjerrig p om det faktisk ville innebre nedrykk for Liverton, men det virket ikke som om det var noe tema, og sannsynligvis ville det vel uansett vre avhengig av at det var opprykkere fra feeder-ligaene. Dagen fr hadde jeg jo blant annet ftt bekreftet at Carharrack fra Cornish Combination hadde trukket sin sknad, s kanskje vil Liverton vre trygge.

 

 

Coombe Valley er en noks spesiell arena, og den ligger idyllisk til med et interessant bakteppe der man har utsikt til en stor skrning med masse boliger. Jeg skal ellers ikke forske gjette p hvor lenge dette har vrt hjemmebane for Teignmouth, men Coombe Valley kan uansett best beskrives som en tosidig bane der to av sidene er utilgjengelig for publikum. Anlegget entres p den ene kortsiden, der det gr trapper som leder opp til selve banen. I hjrnet man fr p sin venstre hnd er det et bygg der man blant annet har matutsalg, og utenfor der er det et lite overbygg. De fleste som str p denne kortsiden vil imidlertid befinne seg p et niv lavere enn gressmatta. Videre er det over p den ene langsiden en pen sttribune med avsatser som strekker seg rundt halve banens lengde.

 

 

Jeg fikk aldri surret meg til sprre noen om lagoppstillingene, men uansett tok snart hjemmelaget et grep om kampen og burde nok ha tatt ledelsen fr deres nummer 4 satt inn 1-0 i det 28. minutt. Ti minutter senere sto det 2-0, og ikke lenge etter virket det avgjort da en av Teignmouth-spissene srget for at det sto 3-0 til pause. Etter en liten svipptur i baren s jeg at gjestene fikk et lite hp tent da vi hadde passert en times spill, og en kar jeg sto og samtalte litt med fortalte at mlscoreren med nummer 3 p ryggen var hans snn som han fortalte het Seb Hennessy-Dobbs. Det gikk uansett ikke lenge fr The Teigns opprettet tremlsledelsen og dermed kte ytterliger fr sluttresultatet omsider ble fastsatt til 6-1 foran det som i ettertid ble oppgitt vre 57 tilskuere. Selv hadde jeg talt 24, uten at jeg skal spekulere i hvor de vrige kom fra.

 

 

Selv mtte jeg ile for rekke 20.50-toget tilbake til Torquay og sledes slippe vente p 21.54-toget, men jeg hadde drlig tid der jeg mtte tilbakelegge strekningen tilbake til stasjonen noe raskere enn de tjue minuttene som ble beregnet. P et kvarter kom jeg meg tilbake tidsnok til befinne meg p perrongen i god tid fr toget ogs kom noe forsinket. Jeg ble med tilbake til Torre, og tok bussen derfra ned til havneomrdet i Torquay, der jeg beskte bde Hole In The Wall og The Devon Arms. Disse to pubene ligger rett ved siden av hverandre nede i det trivelige omrdet ved havna, og mens frstnevnte hevder vre Torquays eldste pub, skryter sistnevnte av tittelen Torquay's original and oldest liquor selling establishment - uten at jeg skal synse rundt forskjellen. Med tidlig start dagen derp var det uansett greit trekke seg tilbake fr det ble altfor sent, og jeg lot derfor bussen frakte meg tilbake til hotellet der jeg straks fant senga.

 


 

 

English ground # 477:
Teignmouth v Liverton United 6-1 (3-0)
South West Peninsula League Division One East
Coombe Valley, 11 May 2018
1-0 Piers McLaughlin (28)
2-0 Jake Smith (38)
3-0 Sam Chapman (42)
3-1 Sebastian Hennessy-Dobbs (62)
4-1 Jack Baxter (68)
5-1 Jack Baxter (71)
6-1 J. James (79)
Att: 57
Admission: 4
Programme: Included
Pin badge: 5

 

Next game: 12.05.2018: Knutsford v Congleton Vale Rovers 
Previous game: 10.05.2018: Carharrack v St. Day 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Carharrack v St. Day 10.05.2018

 

Torsdag 10.05.2018: Carharrack v St. Day

 

 

Da jeg vknet p turens tredje dag, hadde jeg en lang reise foran meg, og jeg mtte frst og fremst komme meg fra Hanley til Stoke-on-Trent jernbanestasjon for rekke 08.07-toget. Derfor var det at jeg snek meg ut fra Verdon Guest House en gang etter klokka sju for g den korte veien bort til Hanley bussterminal og ta en av bussene som gr derfra forbi jernbanestasjonen. Jeg fikk kjpt inn frokost i form av en toastie og juice som jeg tok med meg p toget jeg skulle vre med s langt som til Birmingham New Street. Der skulle jeg gjre dagens frste togbytte, og heldigvis hadde jeg god nok tid til at en forsinket ankomst dit ikke hadde konsekvenser for min reise videre. Neste etappe gikk til Exeter, og jeg unnet meg litt mer svn p vei dit ned, men vknet i god tid til komme meg av p Exeter St. Davids.

 

 

Derfra gikk tredje og forelpig siste etappe helt ned til Camborne, der vi hadde forventet ankomst klokka 14.45, og noe forsinket (igjen) kunne jeg omsider stige av. Det er faktisk ikke mange ganger jeg har vrt s langt nede i Cornwall, men jeg hadde sett frem til gjensynet ved dette grevskapet. N trasket jeg bort til Vyvyan Arms, der jeg hadde betalt 30 for kost og losji. Det skulle vrt klart for innsjekking klokka 14.00, men inne i puben i frste etasje beklaget vertinnen at rommet ikke var helt klart, uten at det utlste sure miner da jeg slo i hjel ventetiden med en pint cider. Jeg hadde fortsatt ikke tmt glasset da jeg fikk beskjed om at de var klart, og jeg fikk raskt installert meg, men det var greit komme seg hurtig av grde igjen da jeg var avhengig av rekke 16.21-toget tilbake til Redruth og ogs tenkte f i meg et mltid fr den tid.

 

 

Siden det var torsdag la jeg derfor turen innom Wetherspoons-puben The John Francis Basset for benytte meg av deres curry club. Forutsigbar som jeg kanskje er ble det en stor porsjon Beef Madras som ble skylt ned med en flaske j2o fr jeg travet videre opp til stasjonen. 16.21-toget brukte seks minutter p ta seg det ene stoppet fra Camborne til Redruth, og her skulle jeg ha ytterligere seks minutter p meg til bytte til buss. Dette var da ogs rsaken til at jeg mtte ha dette toget for slippe en altfor sen ankomst til Carharrack - eller Karardhek om man foretrekker den korniske varianten - der det tydeligvis ikke er altfor hyppig avgang p kollektivtrafikken. Snart kom da ogs buss nummer 47 rundt hjrnet for plukke opp passasjerer.

 

 

Et kvarter senere sto jeg i lille Carharrack og kikket bort p puben Carharrack Stars som s mistenkelig stengt ut. Men fr vi gr videre er det kanskje p sin plass fortelle litt om Carharrack, som faktisk har en interessant historie. I dag er det en landsby som ligger rundt tre kilometer srst for Redruth - alts ganske langt nede i grevskapet Cornwall - og har omtrent 1 350 innbyggere. Fra p 1700-tallet vre en liten husklynge med max et dusin hus, vokste den frem som en landsby p begynnelsen av 1800-tallet, og som mange steder ellers i regionen skyldtes det gruvedriften. Omrdets tinn- og kobber-gruver tiltrakk seg arbeidere, og Consolidated Mines som var en sammensling av flere i omrdet gruver sysselsatte p det meste mer enn 3 000 arbeidere i disse gruvene.

 

 

Fra midten av 1820-rene gikk det faktisk ogs en slags jernbane her som forbandt gruvene med Redruth, og det skal ha vrt en linje der vognene opprinnelig ble dratt av hester. Etter en nedgang i kobberindustrien i Cornwall begynte etter hvert mange av gruvearbeiderne reise for finne arbeid andre steder, og ogs den nevnte banen ble senere omsider ogs nedlagt i 1915. Det er i dag lite spor igjen av bde dette og gruven med navn Ting Tang Mine som var den dominerende i Carharrack frem til nedleggelsen i 1867. Det er i dag langt fra like travelt her som det nok var den gang, og der jeg n sto i Carharrack, var mitt inntrykk at jeg befant meg i en svnig og forglemt liten landsby som har havnet i bakevja.

 

 

Kanskje var pningstidene til puben Carharrack Stars ogs et tegn p dette, for det m ha vrt langt travlere da den i 1850-rene pnet som Seven Stars. N var det ganske riktig stengt, og et skilt p utsiden fortalte om noen temmelig spesielle pningstider som jeg vel aldri har sett maken til. Landsbyens eneste gjenvrende pub holder rett og slett stengt hele dagen bde mandag, tirsdag, onsdag og torsdag, og har kun pent i perioden 19.00-00.00 fredag, lrdag og sndag! N hadde jeg riktignok beregnet rundt ti minutters gange til kveldens kamparena, som ligger et lite stykke sr for landsbyen, men selv med avspark klokka 18.30 var det godt over halvannen time til kampstart, og jeg kunne tenkt meg sl i hjel litt tid med en pint.

 

 

Heldigvis var det gode naboer her, for en kar som rett over veien sto p grdsplassen og vasket bilen sin, bekreftet frst at det ganske riktig var landsbyens eneste pub, fr han hoderystende sa seg enig i at det var noe spesielle pningstider de opererte med. Han la til at innehaveren n er i 90-rene, s det forklarer kanskje noe, selv om han da kanskje ogs burde ha flust av tid. Idet jeg snudde meg for g skjt han plutselig inn at det imidlertid l en social club litt oppe i veien og at den muligens var pen. Carharrack Club l tilsynelatende lengst inne inne i det som bde var en stikkvei og fremsto som en blindvei, s jeg hadde aldri i verden funnet den uten den lokale heltens hjelp. Gleden var stor da jeg ikke bare ble mtt av pne drer, men ogs fant ut at de i den for yeblikket folketomme baren ogs hadde Rattler p en av tappekranene.

 

 

Bartenderen bekreftet at det var rundt ti minutters gange, og etter ha latt meg underholde av The Chase p TV-skjermen tmte jeg glasset og strk p dr. Det var en skikkelig landevei jeg fulgte srover ut av landsbyen, uten bde fortau, skulder eller belysning, men ofte med skrenter p begge sider av veien. Jeg var glad det ikke var mrkt, for det kunne fort vrt en lek med livet spasere her nattestid eller i mrkere forhold. Etter hvert fikk jeg innkjrselen til Howard Beauchamp Recreation Ground p min hyre hnd, og jeg kunne se at det allerede var aktivitet der da jeg svingte inn der med 30-40 minutter til avspark. Her var det denne kvelden duket for et av Cornwalls skikkelige lokalderbies nr Carharrack skulle vre vertskap for St. Day, og jeg hadde gledet meg stort til akkurat dette.

 

 

De frste rapportene om fotball i Carharrack stammer fra 1930 og stiftelsen av Carharrack AFC, men dette er ikke identisk med dagens klubb, og denne forgjengeren forsvant p et eller annet tidspunkt - muligens som flge av andre verdenskrig? Dagens klubb med samme navn ble stiftet s sent som i 1965, og etter ha gjort suksess i en rekke mindre cupturneringer tok de i 1970 plass i Cornwall Combination, der de i sin andre sesong endte p en andreplass. Da tomten de da spilte p skiftet eier, skapte det i 1977 problemer da bonden plutselig plyde opp hele banen(!) midt i sesongen, og det hele endte med at Carharrack mtte trekke seg fra ligaen fr de ble liggende i dvale et par sesonger.

 

 

Da de igjen var i aktivitet var de finne i grevskapets Mining League og senere i Falmouth & Helston League, og disse to slo seg i 2011 for stifte den nye Trelawny League. Sistnevnte er en feederliga til Cornwall Combination, og da Carharrack vant tittelen i 2015 rykket de opp og returnerte til sistnevnte. Deres frste sesong tilbake i Cornwall Combination endte med andreplass, fr de i fjor sikret seg ligatittelen slik at det n var de regjerende mestrene jeg skulle beske. Ved innkjrselen satt det et par karer ved et bord, og de tok imot mine 2 i inngangspenger fr de ikke overraskende svarte at det ikke var noe kampprogram, men jeg ble stende noen minutter og sl av en prat med disse.

 

 

For de som ikke mtte vite det befinner Cornwall Combination seg step 8 (eller niv 12 totalt for de som fortsatt ikke er fortrolig med denne beskrivelsen), og det er en feederliga for South West Peninsula League. Eventuelle opprykkere tar plass i SWPL Division One West, og jeg hadde hrt rykter om at Carharrack denne sesongen var interessert i ta steget opp. Jeg ble n imidlertid fortalt at sknaden hadde blitt trukket etter at FAs folk hadde ppekt at garderobene var noe for sm, hvorp klubben hadde kommet til den konklusjon at de ikke hadde rd til bygge de ut. Det er trist, men det fyer seg inn i rekken av eksempler p saker der reglementet for meg kan synes noe strengt.

 

 

En kommentar rundt dette p min Twitter utlste i etterkant en voldsom debatt mellom Carharrack-representanter og SWPL-folk, men jeg syntes det var et godt poeng at det virket som om kravene i stadig strre grad er der med tanke p spillerne og deres fasiliteter enn tilskuerne og eventuelle tribunefasiliteter. De moderne og funksjonelle banene kan vre s nitriste de vil - nrmest som en drgende kjedelig kunstgressbane av typen som er vanlig i Oslo-omrdet - uten det minste av tilskuerfasiliteter, og til og med de forferdelige skalte caged grounds gir innpass hyere opp i pyramiden s lenge garderober etc er av riktig strrelse. Men samtidig finnes langt flottere anlegg med mye bedre tilskuerfasiliteter som ikke oppfyller kravene fordi garderobene er en halv kvadratmeter for sm eller en liten del av tribunen anses som noe utrygg i henhold til sikkerhetshysteriet som rr i den engelske fotballen.

 

 

Greit nok det, men forhindrer det spillerne i klare skifte i samme garderobe p nivet under? Og str tilskuerne mindre trygt p samme tribune et niv hyere? Vi har jo sett at det har blitt sett gjennom fingrene med at flere klubber i visse ligaer p step 6 ikke har flomlys, som ogs er et rkav p step 6, samtidig som det hndheves strengt i andre ligaer p samme niv. Denne sesongen har man ogs degradert en rekke tradisjonelle klubber fra step 6 av diverse grunner, samtidig som de i visse deler av landet fyller opp ligaene p samme niv med reservelag og det jeg vil kalle for tulle-klubber - eksempelvis den nye Hashtag United, som virker som noe vanvittig vs, men som utrolig nok har ftt direkte innpass p step 6 mens man sender ned klubber som Darlington RA, Brigg Town etc etc.

 

 

Uansett, n var det p tide kikke seg litt rundt p anlegget ved gamle Ting Tang Mine som n brer navnet Howard Beauchamp Recreation Ground. Jeg skal ikke pst vite nr Carharrack flyttet inn her, men jeg mistenker at det var en gang i 1990-rene. Uansett hadde de nok av arbeid foran seg da de mtte fjerne omtrent en acre med skog og trr for anlegge sin nye hjemmebane der, men de har ftt en fin og svrt koselig tumleplass som ligger idyllisk og landlig til omringet av skog. Man kommer inn bak det ene mlet, der det er parkeringsplass, og i det ene hjrnet er klubbhuset som huser bde et matutsalg og de nevnte garderobene. Dette fr man p sin hyre hnd nr man kommer inn, og midt p langsiden der borte finner man anleggets eneste tribune. Dette er en fjong liten affre i mur, som innvendig har to simple trebenker men ogs en hel rad av hvite plaststoler stilt opp i bakkant.

 

 

P den andre langsiden er det en voll som flger banen og som gir god oversikt dersom man nsker se kampen herfra. Det er ogs p denne langsiden at man finner laglederbenkene. Ellers er det ikke engang hard standing her p anlegget, men rundt store deler av banen er det strdd en 'sti' av pukk, og ellers str man rett p gresset. Bak den nevnte tribunen er det for vrig et tjern som jeg mistenkte at en god del baller havner i. Jeg likte meg umiddelbart svrt godt her p Howard Beacuhamp Recreation Ground, som levde opp til forventningene jeg hadde etter ha sett bildene til Laurence Reade, og meget trivelige folk var det ogs her. Etter ha ftt lagoppstillingene av dommeren var det etter hvert ogs klart for kamp.

 

 

Det var ikke bare en heftig lokaloppgjr - flere av de fremmtte kalte det Cornwalls strste derby - for det var ogs et toppoppgjr. Tabellen ble toppet av Perranporth som virket vre p god vei mot tittelen, for de hadde hele 12 poeng ned til toer (og dagens bortelag) St. Day som ikke lenger hadde mulighet til innhente de. Falmouth Town-reservene l p tredje med like mange poeng som St. Day, men med to kamper til gode p Perranporth. Carrharrack var finne p fjerdeplass, og hadde hele fem kamper til gode p Perranporth, men ogs 19 poeng opp til de, s det s ikke ut til at de skulle kunne klare forsvare tittelen fra i fjor. Lite visste uansett jeg og de andre om hva slags festforestilling vi skulle bys p denne kvelden.

 

 

Det hadde allerede vrt en fartsfylt affre s langt da bortelaget i gult og svart tok ledelsen ved Dan Richards etter ti minutter, og noen f minutter senere doblet Gavin Boon ledelsen. I det 25. minutt reduserte James Daniel til 1-2 for vertene, men de fremmtte hadde ikke rukket summe seg fr St. Day gikk rett i angrep og gjenopprettet tomlsledelsen ved Dan Richards. Igjen gikk det kun tre minutter fr James James reduserte p nytt. Med dryt fem minutter til pause srget Alex Hayhor for utligning til 3-3, og snuoperasjonen var et faktum da Jack James satt punktum for en aldeles vanvittig omgang med sende Carharrack i fringen 4-3 i omgangens nest siste minutt. Carharrack hadde alts gtt fra 1-3 til 4-3, og kanskje var det mer i vente i andre omgang?

 

 

I lpet av frste omgang hadde jeg beveget meg rundt banen og tatt bilder, samtidig som jeg benyttet anledningen til telle meg frem til at det var 71 tilskuere. En god del av de virket vre fra St. Day, men begge parter m ha latt seg underholde av det de fikk se fr pause, og en Carharrack-representant jeg ble stende se store deler av andre omgang sammen med sa seg enig i dette. Timen var passert med et par minutter da Dan Richards utlignet med sitt tredje ml for kvelden, uten at han var helt ferdig med det. Kampen sto og vippet med flere sjanser begge veier, men i det 84. minutt scoret Richards sitt fjerde for kvelden og srget for at det sto 4-5. Dette mtte da vre vinnermlet?

 

 

Det var noen store sjanser begge veier, og Carharrack kastet n folk fremover i jakten p utligning. Imidlertid tikket klokka over p overtid, men i det andre tilleggsminuttet ble ballen igjen pumpet inn i St. Day-feltet, og Matt McIlroy fikk avsluttet i ml til enorm jubel blant de rdkledde. Kort etter blste dommeren av en vanvittig fotballkamp, og for andre dag p rad hadde jeg sett hele ti ml. Ikke bare det, men jeg hadde endelig debutert i Cornwall Combination, og Carharrack hadde vrt et meget trivelig nytt bekjentskap. N var det p tide komme seg tilbake til Redruth og Camborne for ikke bli strandet ute p landsbygda. Jeg hadde funnet ut at buss U2 ville g fra et sted nede ved A393, like ved puben The Fox & Hounds, dryt ti minutters spasertur lenger srover. Dermed var det bare fortsette nedover langs den utrygge landeveien inn til jeg kom ned til krysset og stakk innom den nevnte puben.

 

 

Der ble det tid til en rask pint Strongbow Cloudy Apple fr 20.49-bussen kom noenlunde i rute for frakte meg dryt ti minuttene tilbake til Redruth. Jeg ble der fristet til en lynvisitt p puben The Oxford fr jeg ble med 21.18-toget til Camborne, og n ble det ogs tid til unne seg en Rattler p Tyacks Hotel, en pint Thatchers Haze p The White Hart, og en pint Thatchers Gold p Waggoners Arms p min vei tilbake til min base ved Vyvyan Arms Hotel, der jeg ogs kostet p meg en siste pint for hflighets skyld fr jeg trakk meg tilbake. Det hadde vrt en lang og innholdsrik dag, og det er alltid deilig komme tilbake til Cornwall, som er en herlig del av landet.

 


 

 

English ground # 476:
Carharrack v St. Day 5-5 (4-3)
Cornwall Combination
Howard Beauchamp Recreation Ground, 10 May 2018
0-1 Dan Richards (11)
0-2 Gavin Boon (14)
1-2 James Daniel (25)
1-3 Dan Richards (26)
2-3 Jack James (29)
3-3 Alex Hayhoe (40)
4-3 Jack James (44)
4-4 Dan Richards (63)
4-5 Dan Richards (84)
5-5 Matt McIlroy (90+2)
Att: 71 (h/c)
Admission: 2
Programme: None
Pin badge: Already had one 

 

Next game: 11.05.2018: Teignmouth v Liverton United 
Previous game: 09.05.2018: Ball Haye Green v Hanley Town reserves 

 

More pics 

 

This day on the map here 

 

 

Ball Haye Green v Hanley Town reserves 09.05.2018

 

Onsdag 09.05.2018: Ball Haye Green v Hanley Town reserves

 

 

Sesongens siste fotballtur til UK var i gang og dens frste kamp var allerede historie da jeg vknet opp i Glasgow med planer om ta med ned igjen til England. Jeg valgte spasere fra mitt hotell ved Cowcaddens metro-stasjon til Glasgow Central, og benyttet anledningen til innta en full scottish breakfast p Wetherspoons-puben The Society Room da jeg passerte den p vei til nevnte stasjon. Jeg kom meg p 08.40-toget, og byttet i bde Carlisle og Crewe fr jeg litt over klokka halv ett ankom Stoke-on-Trent etter ha hatt flaks med at forsinkelsene p samtlige tog ikke hadde vrt verre enn at jeg rakk forbindelsene videre og kom meg til Stoke med toget jeg opprinnelig hadde planlagt.

 

 

Jeg hadde bestilt overnatting i Hanley, som er det kommersielle sentrum i Stoke-on-Trent, og jeg valgte ta bussen dit fra togstasjonen. Siden det var samme selskap som skulle frakte meg til og fra Leek senere p dagen. Ved Hanley bussterminal steg jeg av og spaserte de f meterne bort til Verdon Guest House, der jeg ogs overnattet p forrige tur. Ogs denne gangen hadde jeg betalt 39 for overnatting, og med innsjekking allerede fra klokka 11.00 var det selvsagt intet problem f sjekket inn og raskt installert meg nr jeg n ringte p omtrent to timer etter dette. Jeg hadde tenkt ta en tidlig buss opp til Leek for virkelig f mest mulig ut av dagen der, men det ble da ogs tid til svippe innom en Stoke-pub fr jeg s gjorde.

 

 

Jeg skulle denne kvelden beske Ball Haye Green, som etter alle solemerker ville bli kastet ut fra sin hjemmebane etter sesongen, og jeg hadde hpet se kamp der allerede under min store psketur, men det var da en av (de altfor mange) kampene som ble offer for vrgudene. Da sesongen ble forlenget ut i mai og de avlyste kampene omberammet, var det ogs hovedgrunnen til at jeg begynte se p mulighetene for en siste liten tur, men opprinnelig var det lrdag 12. mai jeg hadde tenkt meg hit, da de skulle ta imot serieleder Wolstanton United til siste hjemmekamp der - for vrig samme kamp jeg skulle sett i april. Denne dagen hadde jeg opprinnelig i stedet blinket meg ut Cromer Town som destinasjon, og ogs det var en klubb jeg hadde planlagt se under psketuren, men den kampen ble ogs avlyst og omberammet.

 

 

Heldigvis rakk jeg ikke bestille noe bindende i Norfolk fr Ball Haye Green-folket tok kontakt for fortelle meg at deres kamp 12. mai ikke ville bli spilt da de denne dagen i stedet ville arrangere en slags cup-turnering til minne om en klubbveteran som gikk bort for en stund siden. De visste ikke kampen engang ville bli spilt (den endte opp med bli spilt tidligere i mneden), men tipset meg meg om at deres sannsynligvis siste hjemmekamp p Ball Haye Green Sports Ground n ville vre hjemmekampen mot Hanley Town-reservene 9. mai, og da var det lite annet gjre enn endre planene. Jeg er alltid litt skeptisk til kamper som involverer reservelag, men denne gang kunne jeg virkelig ikke tillate meg vre kresen.

 

 

Etter ha satt til livs en pint og en pose pork scratchings p The Unicorn Inn, tok jeg plass p buss nummer 18, som bruker en halvtimes tid til markedsbyen Leek. Den ligger dryt halvannen mil for Stoke-on-Trent, i den nordlige delen av grevskapet Staffordshire, og var allerede helt p begynnelsen av 1200-tallet sted for et viktig regionalt marked. Der ble det i hundrevis av r avholdt store kvegmarked som n er historie, og byen som i dag har dryt 20 000 innbyggere hadde i sin tid ogs en tekstilindustri. Ball Haye Green er for vrig en del av Leek, og boligbygging i 1820-rene gjorde det til en slags forstad som p 1900-tallet ble bygget ut ytterligere nordst i Leek. Det var dog ikke spesielt langt g fra Leek sentrum til Ball Haye Greens hjemmebane, og derfor hadde jeg frst tenkt foreta en liten pub-til-pub-runde fr jeg spaserte dit opp.

 

 

Frste stopp ble sledes Wetherspoons-puben The Green Dragon, der jeg fikk i meg et raskt mltid og en flaske med j2o fr det var p tide teste noen av de mer klassiske og herlige pubene i Leek. Det kryr formelig av flotte puber i Leek, men da jeg sommeren 2014 var her for se Leek Town v Leek CSOB, hadde jeg dessverre ikke tid til slikt, og det hadde jeg n tenkt bte p. Det ble en god dose med cider og pork scratchings nr jeg beskte bde Wilkes Head, The Cock Inn, The Roebuck Hotel og Beer Dock Leek, og etter at jeg ved sistnevnte svelget siste rest av noe s spesielt som en solbr-cider(!) hadde klokka endelig blitt spass at mikropuben Beyond The Pale var i ferd med pne.

 

 

Jeg hadde sett frem til teste ut denn mikropuben, og klokka hadde s vidt passert 17.00 med noen sekunder nr den flotte jenta der inne lste opp og slapp meg inn fr hun skjenket meg en cider. Med fare for gjenta meg selv; i Leek sentrum er det et s usedvanlig stort antall gode puber at man rett og slett ikke rekker innom alle p n dag, men kanskje var det uansett greit spare noen til en annen gang. Jeg hadde n for vrig ftt meldinger fra kjente som ogs skulle p kveldens kamp, og mens jeg var fullstendig klar over at Neil Woolley var p vei fra Mansfield, var det mer overraskende hre at Joanna Baroudi og Anthony Robinson hadde tatt turen ned fra Preston. Disse tok n kontakt for hre om jeg kunne legge ut for et eventuelt kampprogram til de.

 

 

Etter denne rundturen p et utvalg av Leeks herlige puber, var det p tide komme seg opp til kamparenaen, og det tok kun ti minutters tid g dit opp. Der jeg dreide til venstre inn innkjrselen til Ball Haye Green Working Men's Club, undret jeg meg om denne fortsatt var i drift eller ikke (allerede et halvt r etter britenes rykeforbud i 2007 hadde antall beskende hos disse etablissementene falt med rundt 8%), men tankene gikk snart i andre baner da jeg s kveldens kamparena bak den nevnte klubben. Der fikk jeg betalt meg inn med 2, og det inkluderte ogs et lodd til kveldens lotteri, men noe program var det dessverre ikke, selv om jeg og flere hadde rdet de til trykke et program og gjre en begivenhet ut av kvelden. Det hadde de da ogs sagt seg enig i nr siste kamp var ment spilles p lrdagen, men kanskje regnet de med at de ikke var verdt bryet p en onsdag kveld.

 

 

Selv om Ball Haye Green FC ble stiftet s tidlig som i 1880 er det usedvanlig vanskelig finne noe srlig informasjon om hva de faktisk har drevet med i alle disse rene. Det frste det opplyses om er gjerne at de i 1984 var med stifte Staffordshire Senior League, s man kan jo bare undre seg hva de har bedrevet i tiden fr det. De spilte uansett i denne ligaen, som senere byttet navn til Midland League (ikke relatert til dagens variant), helt til den i 2005 slo seg sammen med Staffordshire County League og stiftet dagens Staffordshire County Senior League. Klubbene fra Midland League tok plass i den nye ligaens Premier Division mens de vrige ble plassert i Division One og Division Two.

 

 

Ball Haye Green tok dermed alts plass i den nye ligaens toppdivisjon etter ha avsluttet Midland League-raen med en andreplass, og den Staffordshire County Senior Leagues frste sesong ble de igjen nummer to, fr de i 2011 sikret seg ligatittelen. De skte imidlertid aldri noe videre opprykk og ble dermed vrende, slik at de fortsatt befinner seg i Staffordshire County Senior League Premier Division. Det er bare hpe at det ogs er tilfelle neste sesong, for som nevnt vil de etter alle solemerker bli hjemlse etter sesongslutt, og da sprs det jo hva som vil skje videre med klubben og om de i s fall vil kunne finne et sted banedele. rsaken til alt dette er for vrig at grunneieren vil ha de vekk, og det mistenkes at det igjen har gjre med et nske om selge tomten til utbyggere.

 

 

Slik er det n engang nr man er i en situasjon der man ikke er herre over eget hus, og ekstra trist er det nr Ball Haye Green har spilt her i 80 r og kontinuerlig har oppgradert og vedlikeholdt det som er et koselig og flott anlegg. Det domineres totalt av et gammel fabrikkbygg som ruver voldsomt over bortre langside og srger for et interessant bakteppe som man ser med en gang man kommer inn i hjrnet p andre siden. Litt tilbaketrukket i motsatt hjrne p nrmeste kortside har man to klubbhus der det ene har en luke til matutsalg, og her er det et overbygg p utsiden. Over p bortre langside finner man det som ellers er av overbygg, og her strekker det seg omtrent halve banens lengde - forbi innbytterbenken til hjemmelaget - fr man kommer ut i et pent parti med et lite betongtrinn.

 

 

Rundt banen ellers er det, bde p den andre langsiden (der man ogs har parkering) og begge kortsidene, skalt hard standing samt enkelte smpartier der man vel ogs str rett p gresset/jorda. Anlegget har for vrig ogs flomlys, uten at det alts har fristet klubben til ske lykken videre oppover i pyramiden. Det er i det hele tatt en trivelig hjemmebane de har her...eller har hatt, for et par karer ved inngangen bekreftet at det s alt annet enn lyst ut. Man hadde visst fortsatt ikke gitt opp hpet om f landeieren til ombestemme seg, men det lovet ikke godt, og jeg fikk dessuten bekreftet at klubben kan bli degradert til step 8 dersom de blir stende uten hjemmebane fr neste sesong.

 

 

I s fall skal man kanskje heller ikke se helt bort fra at det i verste fall vil vre kroken p dra for Ball Haye Green FC, og det ville i seg selv vre en tragedie. Det frste som slo meg var at en banedeling p det nye anlegget til Leek CSOB mtte vre et aktuelt alternativ, men jeg kjenner ikke til hvordan mulighetene er for dette, og en av mine samtalepartnere trakk egentlig bare litt p skuldrene. Kanskje kunne han uansett ikke si stort. Etter ha tuslet bort til klubbhuset - der man for vrig ikke har noen bar - stakk jeg snuta inn i det av de to byggene som ikke har matutsalget, og mens jeg kikket p gamle bilder og memorabilia p veggene, fikk jeg ye p en bunke med gamle programmet. Jeg spurte karen der om jeg kunne ta en kikk, og han ga meg tillatelse til forsyne meg med en hndfull programmer som jeg ga ham 1 for.

 

 

Da hadde jeg i hvert fall noen eldre programmer bla litt i, inkludert ett jeg kan bruke p min blogg, men idet jeg kom ut derfra fikk jeg selskap av kjente. Frst kom Joanna og Anthony, og sekunder senere ankom Neill sammen med en annen groundhopper jeg kun kjenner av utseende. De ble ogs litt skuffet over mangelen p kampprogram, men ivret likevel etter se kamp her. Mens vi samtalte dro det seg etter hvert mot kampstart, og p disse nivene er det ofte et godt tips oppske dommeren dersom man er ute etter lagoppstillingene, s det var akkurat det jeg gjorde da jeg s ham kikke ut av garderobebygget. Jeg fikk huket tak i ham, og han hentet gladelig de to lappene med lagoppstillingene slik at jeg kunne ta bilde av de.

 

 

Det var nok ikke mange av de fremmtte som hadde forventet en spass vanvittig fotballkamp som det vi ble vitne til, men allerede innledningsvis var det ting som tydet p at dette ville bli sjanserikt. Ball Haye Green l fr kampen p en 8. plass mens Hanley Town-reservene befant seg p en 14. plass, men det var gjestene som i det tiende minutt tok ledelsen ved Brandon Burton. Tre minutter senere sto det 0-2 etter at Callum Brammer doblet ledelsen. Her gjaldt det flge med, fr i det 19. minutt reduserte Joel Dawson til 1-2, fr Brandon Burton scoret sitt andre og gjenopprettet gjestenes tomlsledelse etter dryt halvspilt omgang. S roet det seg utrolig nok ned litt hva gjelder scoringer, men det var likevel flere gode sjanser begge veier fr Callum Brammer igjen slo p overtid og srget for at det sto 1-4 ved pause. Dermed virket det egentlig allerede avgjort da man kunne ta en pause-Bovril.

 

 

Om det hele hadde virket avgjort allerede, fltes det definitivt som spikeren i kista da en uidentifisert spiller satt inn 1-5 kun et par minutter ut i andre omgang. Men da vi nrmet oss en times spill da Joel Dawson reduserte til 2-5, og fem minutter etter hadde vertene nytt hp p Mike Keates srget for 3-5. Det hpet ble raskt slukket igjen da Gareth Humphries like etter kte til 3-6, men det var fortsatt ogs en rekke sjanser begge veier i en kamp der forsvarsspillet naturlig nok ikke var det mest imponerende. Underholdende var det i hvert fall, og vertene reduserte igjen til 4-6 med dryt ti minutter igjen, og hadde deretter minst n avslutning i tverrliggeren fr dommeren blste av den mlrike affren med 4-6 som sluttresultat.

 

 

Alts ingen sportslig suksess for hjemmelaget i det som sannsynligvis var deres siste obligatoriske kamp her, og selv om de 81 tilskuere vi hadde talt oss frem til nok er noe mer enn det de vanligvis snitter, hadde man vel kanskje ogs ventet seg litt flere folk anledningen tatt i betraktning, men slik ble det vel nr siste kamp ble en onsdag kveld i stedet for en lrdag. I tillegg hadde vel mange av 'gribbene' allerede vrt der i lpet av sesongen. Vi takket uansett for oss og nsket lykke til, og etter ha tatt farvel med mine groundhopper-kompiser gikk jeg for ta en pint p The Red Lion mens jeg ventet p 22.08-bussen tilbake til Hanley.

 

 

Den kom noen minutter forsinket, og da jeg steg om bord fikk jeg meg en stygg overraskelse. Til tross for at ogs denne bussen var rute nummer 18 og iflge Google Maps ble driftet av det store selskapet First, fortalte sjfren at bussene etter klokka 19.00 blir kjrt av et mindre og uavhengig selskap som ikke blir subsidiert av det strre selskapet. Dermed var likevel ikke min billett gyldig, og jeg mtte punge ut for en ny billett for returen til Stoke; eller rettere sagt Hanley. Der rakk jeg sannelig ogs unne meg en siste pint p The Auctioneer fr jeg trakk meg tilbake. Jeg hadde ftt min debut i Staffordshire County Senior League, og ikke minste hadde jeg til slutt klart se kamp hos Ball Haye Green. Det er bare hpe at det ikke ble deres siste noensinne.

 


 

English ground # 475:
Ball Haye Green v Hanley Town reserves 4-6 (1-4)
Staffordshire County Senior League Premier Division
Ball Haye Green Sports Ground, 9 May 2018
0-1 Brandon Burton (10)
0-2 Callum Brammer (13)
1-2 Joel Dawson (19)
1-3 Brandon Burton (24)
1-4 Callum Brammer (45+1)
1-5 Nr ? (48)
2-5 Joel Dawson (59)
3-5 Mike Keates (64)
3-6 Gareth Humphries (66)
4-6 Jake Johnson (80)
Att: 81 (h/c)
Admission: 2
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 10.05.2018: Carharrack v St. Day 
Previous game: 08.05.2018: Partick Thistle v Motherwell 

 

More pics 

 

This day on the map here 

 

Partick Thistle v Motherwell 08.05.2018

 

Tirsdag 08.05.2018: Partick Thistle v Motherwell

 

 

Kun dryt 28 timer etter at Norwegian sitt kveldsfly fra Praha hadde landet p sndagskvelden med meg og min bror ombord etter en fantastisk helg i den tsjekkiske hovedstaden, var jeg faktisk igjen oppe i otta for legge ut p ny ferd. Da jeg hadde kommet hjem fra min store psketur, hadde jeg trodd at det var punktum for min britiske fotballsesong 2017/18, men s ble det plutselig alts en tur til. I lpet av psketuren hadde jeg planlagt besk hos Ball Haye Green som etter alle solemerker ville kastes ut fra sin hjemmebane etter sesongen, og da kampen ble avlyst trodde jeg jeg hadde mistet siste mulighet. Men med omberammede kamper og forlenget sesong ut i mai mned fikk jeg en ny sjanse, og dette var grunnen til at jeg i det hele tatt begynte kikke p en mulig siste svipptur over dammen fr sesongslutt.

 

 

N ble den ogs litt mer utvidet enn opprinnelig planlagt, og jeg hadde 8-9 dager p ballya foran meg da jeg litt etter klokka fire denne morgenen ble skysset til Korsegrden av min snille mor. Jeg fikk meg en snau halvtime p yet p flybussen opp til Gardermoen, og igjen litt svn p Ryanairs morgenfly som landet p 'essexsk' asfalt i henhold til ruteplanen. P togstasjonen ved Stansted Airport skulle jeg f en aldri s liten forsmak p togklusset som ventet meg den neste dagene, for de togene som ikke var kansellert var n voldsomt forsinket grunnet en signalfeil ved Bishops Stortford. Jeg hadde ikke regnet med rekke 09.30-toget, men det hadde blitt forsinket spass at det ikke hadde avgang fr etter klokka ti. Det var da visstnok den frste avgangen p over en time, og det frte selvsagt til at toget var fullstendig stappfullt.

 

 

Etter en svrt lite komfortabel reise ned til Tottenham Hale, var det en lettelse komme seg av toget og ta tuben til Euston for ta plass p 11.30-toget til Glasgow. Nr jeg skulle starte turen med kamp i Skottland, var det selvsagt langt fra ideelt fly til Stansted, men da jeg booket fly for kun 193 kroner, var det fortsatt noe uvisst hvor jeg ville se kamp denne dagen. Frst noen dager senere bestemte jeg meg for benytte anledningen til beske Partick Thistle. Togturen opp til Skottlands strste by gikk da ogs veldig greit, for etter ha stappet i meg et smrbrd sovnet jeg og sov helt til vi var et godt stykke inne i Skottland. Idet klokkene slo fire spaserte jeg ut av Glasgow Central og gikk for ta metroen til Cowcaddens.

 

 

Rett i nrheten av metrostasjonen der ligger easyHotel Glasgow, der jeg hadde betalt 24,99 for overnatting. Jeg var lite imponert ved min forrige overnatting her, men skulle bare sove, og det var jo rimelig. I tillegg var klokka allerede spass mye at jeg slapp vente p innsjekking, og jeg fikk rasket slengt fra meg bagen og kommet meg av grde igjen. Turen gikk n med buss til Maryhill-omrdet av Glasgow, der Partick Thistle spiller, for til tross for navnet er det n rundt 110 r siden de faktisk spilte i Partick. Maryhill ligger nord i Glasgow og strekker seg visstnok over en mil langs Maryhill Road, og det var langs denne veien at jeg gikk av for bevilge meg turens frste pint ved puben The Strathmore. Der fikk jeg ogs servert en aldeles herlig porsjon med haggis fr jeg beveget meg videre til Munns Bar, der utsmykningen vitner om at det penbart er en base for mange Partick Thistle-fans.

 

 

Partick Thistle skulle spille en viktig kamp mot Motherwell, men det skotske fotball-oraklet Scott Struthers hadde ment at det ikke ville by p problemer skaffe seg en billett p kampdagen til tross for at de kanskje ville vre i en situasjon der de mtte vinne for holde seg oppe. Det viste seg holde stikk, og situasjonen var uansett ikke helt slik da jeg spaserte ned til Firhill Stadium for bytte 22 mot en kampbillett. Nr sant skal sies hadde jeg ogs kikket innom allerede tidligere, fr jeg gikk til The Strathmore, men billettkontoret hadde da ikke pnet enn. Det hadde det n, og p utsiden fikk jeg ogs sikret meg et eksemplar av kveldens kampprogram (2,50) fr jeg stakk snuta kjapt innom klubbsjappa. Med en dry halvtime til kampstart gikk jeg omsider gjennom telleapparatene p Jackie Husband Stand p den ene langsiden.

 

 

Partick Thistle ble stiftet i 1876, og var i 1981 en av klubbens som var med stifte Scottish Football Alliance som en konkurrent til Scottish Football League. Dette var imidlertid en ganske kortlevd liga som snart s den eldre rivalen 'stjele' flere av sine klubber, og den ble til slutt lagt ned i 1897. Partick Thistle var blant klubbene som i 1893 tok steget over i Scottish Football League for bli med i den nye andredivisjon. De rykket opp og ned mellom de to divisjonene noen ganger, fr opprykket tilbake til toppdivisjonen i 1902 var siste gang p nesten 70 r at de byttet divisjon (i 1970). Klubbens strste triumf er utvilsomt seieren i den gjeveste skotske cupen i 1921, da Johnny Blair scoret det eneste mlet i finalen mot selveste Rangers. Ni r senere var The Jags igjen i finalen mot samme klubb, men da vant Rangers etter omkamp. I ligaen ser det ut som om en hndfull tredjeplasser (i bde 1940- 1950- og 1960-rene) er deres beste plassering, mens de i 1972 spilte seg frem til finalen i skotske ligacupen.

 

 

I den turneringen hadde de i 1950-rene vrt tapende finalist tre ganger p seks r, og de var voldsom underdog n Celtic var finalemotstander p Hampden Park. The Jags sjokkerte imidlertid med lede 4-0 ved pause, og en Celtic-redusering fra Kenny Dalglish var ikke nok til hindre Partick Thistle i vinne enkelt 4-1 og hanke inn ligacuptrofet med en aldri s liten skrell. Klubben havnet etter hvert i store problemer, og i 1998 var det kun etter kampanjen Save the Jags at man unngikk konkurs, men samtidig hadde de det ret ogs surret seg ned p ligaens tredje niv for frste gang, og var ogs en hrsbredd fra ytterligere ned rykk til ligaens kjeller-divisjon. Etter en positiv periode under ledelse av John Lambie var det nye sportslige problemer etter at han ga seg i 2003. Det sier litt om jojo-tilvrelsen at The Jags i perioden 1006-2006 rykket opp eller ned hele sju ganger.

 

 

De hadde n vrt tilbake i toppdivisjonen siden 2013, da de vant det som n er Championship, men deres plass i Scottish Premiership var alts alt annet enn trygg nr de n skulle ta imot Motherwell i nest siste serierunde. Mens gjestene hadde lite spille for i ligaen og nok ventet mer p cupfinalen mot Celtic, kjempet Jags for livet der de befant seg p nest siste plass med kun Ross County bak seg. Ett lag skulle direkte ned, mens neste siste plassen betyr playoff mot en klubb fra Championship. Partick Thistle hadde to poeng ned til jumboen Ross County og tre poeng opp til Hamilton Academical, men hadde ogs den drligste mlforskjellen av de tre, s en seier i sesongens siste hjemmekamp i ligaen ville komme godt med.

 

 

Partick Thistle hadde levd en noks omflakkende tilvrelse i Partick-omrdet fr de i 1891 slo seg ned p Meadowbank ved den nordlige bredden av elven Clyde, men i 1908 be de kastet ut for gjre plass til et skipsverft. Den n hjemlse klubben fant snart en tomt i Maryhill-omrdet og kjpte den av Caledonian Railway for 5 500. Her ble Firhill Stadium bygget og pnet p sensommeren 1909, og klubben har spilt her siden selv om anlegget i seg selv naturlig nok har endret seg en del i lpet av rene siden. Den flotteste tribunen er den gamle Main Stand fra 1927, og det er denne som frst og fremst gir anlegget sin karakter. Dessverre ble det i 2006 bestemt at denne med visse unntak ikke lenger skulle brukes p kampdager, men etter opprykket tilbake til toppdivisjonen i 2013 ble den gjenpnet som bortetribune, slik at det n var Moterwell-fansen som hadde tilhold der.

 

 

P motsatt langside hadde jeg selv alts valgt meg plass p den nye Jackie Husband Stand, som ble bygget i 1994 og som er oppkalt etter en tidligere Jags-spiller. Den nyeste tribunen er imidlertid John Lambie (North) Stand som p den ene langsiden er oppkalt etter den tidligere Jags-manageren. Begge disse to er nye og moderne sittetribuner, og jeg hadde valgt tribune med tanke p f fine bilder over mot gamle Main Stand. Den srlige kortsiden er for vrig uten tribunefasiliteter og er utilgjengelig for publikum. Oppe p tribunen fikk jeg uansett anledning til knipse et bilde av klubb-maskoten Kingsley som har vrt gjenstand for stor oppmerksomhet grunnet sitt spesielle utseende. Man kan i det hele tatt bare undre seg over hva han faktisk skal forestille, men maskoten som var et resultat av ny hovedsponsor, kan vel best beskrives som et 'sol-monster'.

 

 

Hjemmelaget startet friskt, og Kris Doolan - som i lpet av sesongen har blitt frste Jags-spiller til passere 100 ligaml - var tilrettelegger med gode innlegg da Conor Sammon headet like utenfor og da Ryan Edwards hadde bedre retning p sin heading. Dessverre for ham gikk den rett p Well-keeper Trevor Carson som gjorde en refleksredning med beina. Det tok litt tid fr gjestene kom seg ordentlig inn i kampen, men da hadde de en serie med hjrnespark som dog ikke utgjorde noen voldsom trussel, og Partick Thistle virket fortsatt skumlere da de kom fremover p banen. Da Well-keeperen mtte gi retur p et skudd fra Martin Woods, ble han reddet av at Charles Dunne kom seg tilbake tidsnok til hindre Doolan i sette inn returen, men det var fortsatt mllst da dommeren blste for pause.

 

 

Det hadde vrt positive tegn for hjemmefansen, og de vknet ytterligere til liv da nyheten om at Ross County l under spredte seg tidlig i andre omgang. Conor Sammon var nre p med et skudd som suste like over, men Motherwell hadde etter pause virket litt giftigere fremover, og hjemmelaget fikk et slag i trynet da et frispark ble sltt inn i feltet og Ryan Bowman kontant headet inn 0-1. I en jevnspilt andre omgang kunne ogs Motherwell doblet ledelsen like etter, men Curtis Main skjt like over mlet til Jags-keeper Tomas Cerny. Vertene forskte flytte seg hyere opp p banen i jakt p utligning, men det virket som om frustrasjonen var i ferd med bre seg bde p tribunen og ute p banen. Sammon skjt igjen like over, et skudd fra Christie Elliott ble reddet av keeper Carson, og innbytter Miles Story hadde en avslutning som snek seg gjennom hele feltet og like utenfor bortre stolpe.

 

 

Dermed endte det 0-1 foran 3 320 tilskuere, og det var tillp til buing p noen deler av tribunen. Det var imidlertid status quo i nedrykksstriden der alle de tre involverte hadde tapt, og det betd at alt ville avgjres i siste runde. Med tanke p mlforskjellen var Hamilton i realiteten sikre, og det beste Jags kunne hpe p var nok playoff-plassen. I ettertid vet vi at de klarte det, men at de deretter fulgte Ross County ned etter ha tapt playoff-finalen(e) mot Livingston. Det var de gule- og rd-stripede imidlertid lykkelig uvitende om da de forlot Firhill og diskuterte den viktige borteturen til Dundee i siste runde.

 

 

Selv hadde jeg vurdert en tur inn til Glasgow sentrum og The Horse Shoe, som har blitt et fast vanningshull, men etter en allerede lang dag valgte jeg hoppe av bussen like ved Cowcaddens metro-stasjon og i stedet unne meg en siste pint ved Jackson's Bar like ved hotellet. Der satt jeg og bladde litt dagens kampprogram fr jeg tmte glasset og trakk meg tilbake til min spartanske base for f litt svn. Sesongens siste tur til ballya var i gang, og dagen etter skulle jeg igjen ned til England, men allerede den kommende helgen ville jeg igjen vre tilbake i Skottland og Glasgow.

 


 

Scottish ground # 24:
Partick Thistle v Motherwell 0-1 (0-0)
Scottish Premiership
Firhill, 8 May 2018
0-1 Ryan Bowman (60)
Att: 3 320
Admission: 22
Programme: 2.50
Pin badge: 2 

 

Next game: 09.05.2018: Ball Haye Green v Hanley Town reserves 
Previous game: 05.05.2018: Slavia Praha v Viktoria Plzen 
Previous UK game: 15.04.2018: Beehive v Rio (@ Henry Barrass Stadium)

 

More pics 

 

This day on the map here 

 

 

Les mer i arkivet September 2018 August 2018 Juli 2018
Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker