hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Queen of the South v Falkirk 03.04.2018

 

Tirsdag 03.04.2018: Queen of the South v Falkirk

 

 

Så var det etter tre netter altså omsider på tide å forlate Eastleigh og sør-England for denne gang, og jeg hadde en lang reise foran meg da jeg sjekket ut fra Travelodge-hotellet vis-à-vis Eastleigh jernbanestasjon. Denne morgenen hadde jeg ikke engang tid til å innta en full english på The Wagon Works rett ved siden av hotellet, for jeg skulle av gårde med 08.13-toget til London Waterloo. Etter en time og tjuefem minutter kunne jeg der stige av og komme meg med tubens Northern Line til Euston, og der fikk jeg endelig kjøpt inn litt frokost før jeg hoppet på 10.30-toget. Det skulle ta meg helt opp til Carlisle, og etter at frokosten var satt til livs allerede idet vi forlot perrongen, sovnet jeg. Jeg registrerte så vidt at vi stoppet i Warrington, Wigan og Preston, før jeg våknet igjen i Penrith og tenkte at det nå var greit å holde seg våken.

 

 

Rundt kvart på to var jeg igjen på vei ut av Carlisle stasjon, og der regnet det såpass utenfor at dey fristet lite å slepe med seg bagasjen til mitt overnattingssted, slik at jeg rett og slett valgte å ta en taxi selv om jeg ikke skulle spesielt langt. Drosjekusken ble beordret i retning av Corner House Guest House, der jeg hadde betalt £23 for overnatting. Jeg ble raskt sjekket inn og fikk installert meg, men var snart på farten igjen, og regnet hadde heldigvis avtatt og nesten opphørt fullstendig da jeg spaserte de rundt ti minuttene tilbake til stasjonen. Selv om jeg hadde base i Carlisle, skulle jeg nemlig videre til Dumfries, for det var der jeg skulle se kamp denne kvelden. Carlisle ble rett og slett valgt som base fordi det var langt billigere.

 

 

Under planleggingen av turen så det en stund ut til at jeg ville ende opp i nordøst og besøke Sunderland RCA i Northern League, og jeg booket til og med hotell i Dunston/Gateshead med den i tankene. Da Queen of the South sin hjemmekamp mot Falkirk ble omberammet til denne dagen var jeg vel imidlertid aldri i tvil om at jeg ville ende opp der, for et besøk ved flotte Palmerston Park har jeg ønsket meg en god stund, og en meget uhøytidelig avstemning på Twitter og Facebook viste at en stor overvekt av andre groundhoppere der var enige med meg i den vurderingen. I tillegg virket Dumfries som en koselig by, og jeg hadde sett frem mot besøket til både byen og fotballstadionet der.

 

 

Toget fra Carlisle passerte stasjoner som Gretna Green og Annan før det etter 37 minutter ankom Dumfries som er en markedsby i det sørvestlige Skottland, der den er administrasjonssenter for 'grevskapet' Dumfries & Galloway. Som markedsby for den landlige regionen rundt har Dumfries tradisjonelt vært en nokså velstående by, selv om dens bysentrum i senere år skal ha lidd noe av omlegging av veien og bygging av kjøpesenteret i utkanten. Dumfries har i underkant av 50 000 innbyggere, og forbindes også ofte med den skotske nasjonalpoeten Robert Burnes, som tilbragte sine siste år og døde her i byen. Det var for øvrig også her i Dumfries at den norske brigaden hadde tilhold under andre verdenskrig. Dumfries virket i det hele tatt som en spennende by, så jeg hadde sett frem til å utforske byen.

 

 

Regnet hadde heldigvis gitt seg helt, og etter å ha tuslet en liten tur fra jernbanestasjonen og gjennom sentrum, satt jeg snart kursen mot en pub jeg også hadde sett frem til å teste. Cavens Arms har faktisk vunnet prisen som «Dumfries CAMRA pub of the year» hvert eneste år siden 2006, og det gjør man nok ikke sånn helt uten videre. Stedet har en minst like stor restaurant-del, og dermed var det selvsagt også et greit sted å få i seg en middag. Jeg klarte selvsagt ikke å motstå haggis-rettene på menyen, og etter først å ha godkjent forretten med haggis-fylt sopp, mesket jeg meg med hovedretten haggis, leek & cheese melt. Vel, hvorfor ikke når man først er i Skottland.. Et fortreffelig måltid var det da også, men selv om jeg følte for påfyll i glasset, var det greit å komme seg videre.

 

 

Neste stopp var The New Bazaar, som også hadde blitt anbefalt meg, men der var det nokså stille denne ettermiddagen. Etter å ha krysset over elven Nith, var det nesten litt komisk å se hvordan det jeg antar var to stamkunder som sto og og tok seg en røyk i inngangspartiet til hver sin pub mens de samtalte over den smale veien mellom Navigation Inn og The Globe Inn. Da jeg svingte innom førstnevnte var det mest tilfeldigheter da det var denne siden jeg gående på, og da jeg fant ut at jeg hadde tid til nok en pint før kamp, var det igjen nokså tilfeldig at den ble inntatt ved Spread Eagle Inn som ligger vegg-i-vegg med The Globe Inn. Akkurat her i dette området av byen ligger vannhullene åpenbart tett.

 

 

Herfra er det kun fem minutters gange opp til kveldens kamparena Palmerston Park, som jeg altså hadde sett frem til å besøke, og flomlysene viste vei dit. Jeg fikk betalt £16 for min billett og fra en programselger fikk jeg byttet £1,50 mot et eksemplar av kveldens program. Jeg så aldri noen klubbsjappe, men nå jeg gikk heller ikke hele runde rundt anlegget før jeg gikk inn inngangspartiet på langsiden der man finner East Stand. Kampen jeg skulle se var et oppgjør i skotske Championship, og en omberammet sådan som egentlig skulle vært spilt 3. mars. Utsettelsen fra måneden før var et resultat av at bortelaget Falkirk hadde tatt seg til kvartfinalen i den skotske cupen som ble spilt den helgen.

 

 

Fotballklubben Queen of the South ble stiftet i 1919 og tok sitt navn etter et tilnavn på hjembyen. Når det sies, bør det også legges til at klubbens kallenavn 'The Doonhamers' er identisk med et navn som brukes om personer fra Dumfries. Etter mislykkede søknader til Scottish League i både 1921 og 1922, var alle gode ting tre for klubben da de i 1923 ble tatt inn i det gode selskap i forbindelse med at ligaen utvidet med en tredjedivisjon. I deres andre ligasesong ble det opprykk, og ytterligere opprykk i 1933 førte klubben opp i den skotske toppdivisjonen, der fjerdeplassen i 1934 fortsatt er deres bestenotering i ligasammenheng. I 1949/50-sesongen spilte de seg frem til semifinalen i den gjeveste skotske cupen, og etter 1-1 måtte det omkamp til før de omsider måtte gi tapt for giganten Rangers.

 

 

Året etter rykket klubben ned, med i perioden 1933-1959 hadde de kun én sesong utenfor toppdivisjonen (som imidlertid lenge hadde langt flere klubber enn i dag), for de rykket rett opp igjen. Nytt nedrykk i 1959 ble fulgt opp av nytt opprykk i 1962, før man våren 1964 tok et foreløpig siste farvel med den skotske toppdivisjonen og i stedet startet en tilværelse der de med jevne mellomrom vekslet mellom spill på nivå to og tre. Det var som representant fra nivå to (som da het First Division) at de i 2008 spilte seg helt frem til finalen i den gjeveste skotske cupen, men igjen var det Rangers som hadde rollen som overmenn da The Doonhamers tapte 2-3. Man går tydeligvis inn for å skapem est mulig forvirring også i Skottland, for siden den gang har igjen divisjonene byttet navn, men etter en svipptur ned på nivået under har klubben nå i hvert fall befunnet seg på nivå to (og det som nå altså heter Championship) siden 2013.

 

 

Da de våren 2014 tok seg til playoff med en fjerdeplass, var det nettopp kveldens motstander Falkirk som i semifinalene satt en stopper for drømmene om en retur til eliten etter at også ekstraomganger måtte til. Og året etter ble det ny fjerdeplass og knepent playoff-tap med 2-3 sammenlagt for Rangers i semifinalene. I årene etter har man ikke nådd helt opp og gjerne vaket i et slags ingenmannsland i sjiktet mellom playoff og nedrykksstriden. Ingen sted på programmets 16 sider hadde man funnet plass til en tabell, men det kan igjen bli en sesong i dette sjiktet, for vertene hadde fire poeng opp til playoff-sonen samt både en og to kamper mer spilt enn noen av lagene foran seg. Falkirk hadde på sin side hatt en aldeles fryktelig start på sesongen, men virket å ha fått skuta litt mer på rett kjøl etter hvert, og hadde nå ti poeng ned til nest sisteplassen som betyr playoff mot lagene fra divisjonen under.

 

 

Der Palmerston Park ligger var det tidligere en gård, men man regner med at fotball har blitt spilt der siden 1870-årene. Imidlertid ble den visst ikke åpnet offisielt som fotball-stadion før Queen of the South ble stiftet i 1919 og umiddelbart tok det som sin hjemmebane. På langsiden der jeg hadde kommet inn sto det tidligere en tribune ved navn Jimmy Jolly's Bullshed eller Coo Shed, og denne ble bygget rundt tiden da klubben i 1933 spilte seg opp i toppdivisjonen for første gang. Dessverre er den for lengst historie, og den ble i 1995 erstattet med den langt mer moderne og funksjonelle - men også langt mer anonyme - East Stand, som er en sittetribune med plass til rett i underkant av 2 200 tilskuere.

 

 

På motsatt langside har man en av anleggets virkelige perler, nemlig hovedtribunen Main Stand som skal være bygget i 1965, og som virkelig oser karakter. Dette er en klassisk tribune som byr på 1 185 sitteplasser, er opphøyd fra bakken og strekker seg i underkant av halve banens lengde. Den andre virkelige perlen er å finne på den ene kortsiden i form av den aldeles fantastiske ståtribunen Portland Drive Terrace, som nå skal være den største gjenværende ståtribunen i skotske fotball, med en kapasitet på 3 345. Her er det virkelig karakter i bøtter og spann, og jeg ble rent yr da gikk tok en nærmere kikk. På motsatt kortside er Terregles Street End en ståtribune som er anleggets eneste under åpen himmel, men denne virket å være stengt denne dagen, og det kan for alt jeg vet være normen i disse dager.

 

 

Det skal godt gjøres å ikke like Palmerston Park, og jeg falt umiddelbart for anlegget som takket være sine klassiske tribuner er så flott at jeg nesten glemte at de dessverre nå har hatt kunstgress siden sommeren 2013. Jeg skulle selvsagt gjerne sett kamp her før det ble gjort, men slik er det nå engang, og man kan vel ikke få med seg alt. Oppe på herlige Portland Drive Terrace virket det som om et par hjemmefans jeg snakket med fortsatt ikke helt hadde gitt opp playoff-håpet, men de var enige om at da måtte Falkirk helst beseires slik at alle tre poengene ble igjen på Palmerston Park denne kvelden. For 20p fikk jeg også tak i en stensil med lagoppstillingene før de to lagene inntok banen.

 

 

Hjemme-manager Gary Naysmith var fortsatt uten sin skadde toppscorer Stephen Dobbie, og allerede i det femte minutt var de i trøbbel da en forsvarstabbe gjorde at Andy Nelson kunne løpe gjennom og plassere ballen i mål bak Doonhamers-keeper Jack Leighfield. Dermed 0-1, og Falkirk fortsatte å styre kampen mot et vertskap som den første halvtimen virket fullstendig tafatt. Heldigvis for de klarte ikke Falkirk å putte på ytterligere i denne perioden, men med et kvarter igjen av omgangen var det kun et velfortjent gult kort til Falkirk-spiller Alex Jakubiak for filming som hadde gitt grunn til jubel fra hjemmefansen. Det siste kvartet skjedde det imidlertid noe med Queens, for nå fikk de plutselig mer flyt over spillet, og både Joe Thomson med en stupheading og Dom Thomas med et skudd like utenfor var nære på å utligne, men det sto fortsatt 0-1 da lagene gikk til pause.

 

 

Selv måtte jeg i pausen dessverre ty til smugrøyking bak endetribunen med det flotte mønet, for heller ikke på Palmerston Park er røykerne lenger velkommen og bys ikke engang på muligheten for å slippes ut på et røykeområde i pausen. Uansett hadde hjemmelaget avsluttet omgangen godt, selv om det kanskje ikke var altfor stor optimisme å spore blant hjemmesupporterne blant de kun 1 062 fremmøte - et tilskuertall som vertskapet uttrykte stor skuffelse og nærmest sjokk over. Hjemmelaget startet også andre omgang godt, og kun drøye fem minutter ut i omgangen fikk de sin utligning etter en corner. Den ble headet tilbake til Joe Thomson, og han dundret ballen i mål fra rundt straffemerket, uten særlig muligheter for Bairns-keeper Conor Hazard til å avverge. 1-1, og nå ble det litt mer liv igjen på Portland Drive Terrace.

 

 

Nå var det Queens som var i førersetet og presset på for et ledermål, og Dom Thomas og Derek Lyle var farlig frempå, samtidig som Jordan McGhee headet like utenfor Queen-målet fra et frispark. Da Falkirk ga bort en tilsynelatende fullstendig unødvendig corner, utnyttet igjen vertene dette da Darren Brownlie steg til vers og på glimrende vis headet inn 2-1 i det 73. minutt. Kampen var snudd, og Queens burde litt senere ha avgjort da Thomson ble spilt gjennom, men fra håpløs vinkel og med innbytter Nikolay Todorov i glimrende posisjon valgte han på uforståelig vis å skyte selv og gi Falkirk-keeperen en enkel oppgave. Det spørs hvordan nattesøvnen var senere den kvelden, for akkurat den skulle han få angre på.

 

 

Med tre og et halvt minutt igjen av ordinær tid slo nemlig Falkirk til igjen, og etter fint spill mellom innbytterne Alexander Harris og Louis Longridge ute på høyrekanten spilte Harris fri Longridge, og en smule tafatt forsvarsspill gjorde at han passerte en mann og satt inn utligningen til 2-2. Samtidig kom det meldinger om at Dunfermline Athletic var i ferd med å vinne sin kamp, ogplayoff-håpet var i ferd med å svinne totalt for et Queen of the South som etter dette aldri klarte å skape nye farligheter foran Falkirk-målet. Dermed endte det med 2-2 og poengdeling etter en underholdende andre omgang som periodevis igjen ble spilt i drivende regn. Det var bare å håpe jeg ikke ville bli altfor våt på vei tilbake til togstasjonen.

 

 

Heldigvis var det nå ikke altfor kraftig nedbør som kom, og tilbake i sentrum valgte jeg å stikke innom Robert The Bruce for en porsjon med haggis til kveldsmat mens jeg ventet på 23.00-toget. Det fikk jeg da også, men gudene vet hva som skjedde på denne Wetherspoons-puben, for de var tømme for både Strongbow og Thatchers Gold samt all flaske-cider, og hadde kun Magners å by på. Nei takk! Porsjonen med skottenes herlige nasjonalrett ble i stedet skylt ned med j2o for jeg raskt forduftet, men jeg hadde da også tid til en siste liten pitstop, og den ble unnagjort på The Fleshers Arms før jeg gikk for å rekke toget. Vel tilbake i Carlisle gjensto bare spaserturen tilbake til mitt krypinn, og jeg motsto fristelsen av pubene langs ruta, slik at rundt midnatt lå under dyna etter en flott dag med en periodevis artig kamp på et herlig stadion.

 


 

Scottish ground # 21:
Queen of the South v Falkirk 2-2 (0-1)
Scottish Championship
Palmerston Park, 3 April 2018
0-1 Andrew Nelson (5)
1-1 Joe Thomson (51)
2-1 Darren Brownlie (73)
2-2 Louis Longridge (87)
Att: 1 062
Admission: £16
Programme: £1,50
Pin badge: n/a

 

Next game: 04.04.2018: Cheadle Town v Stockport Town 
Previous game: 02.04.2018: Whitehawk v Havant & Waterlooville 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Whitehawk v Havant & Waterlooville 02.04.2018

 

Mandag 02.04.2018: Whitehawk v Havent & Waterlooville

 

 

Til tross for at det krydde av baneinspeksjoner og kanselleringer på sørkysten og for så vidt også andre deler av landet denne dagen, hadde jeg klart å få med meg en av Southern Combination-kampene med tidlig avspark, men selv etter å ha sett AFC Varndeanians på Withdean Stadium i Brighton var jeg fortsatt ikke helt ferdig med dagens fotball-dont på andre påskedag. Da jeg etter at min plan A gikk fløyten bestemte meg for å bli med toget helt til Brighton for å se AFC Varndeanians klokka 11.00, betød det at både Eastbourne Borough og Whitehawk ble naturlige kandidater å få besøk senere på dagen. Og på vei til Brighton og Withdean Stadium hadde jeg fått melding av groundhopperen Ian Bailey som også skulle til Withdean og hadde tenkt seg videre til nettopp Whitehawk og tilbød meg skyss dit da det kan være en litt kronglete destinasjon å ta seg til så lenge man reiser kollektivt.

 

 

Rett etter kampslutt satt vi snart kursen sørøstover i Brighton i Ians Mini Morris, og det tok ikke all verdens tid før vi kunne ta av på avstikkeren som leder til Whitehawks hjemmebane i Brightons østlige utkant. Her ligger The Enclosed Ground litt bortgjemt med en campingplass som nærmeste nabo og tilsynelatende omgikk av grøntområder. Klubben har tatt navnet etter området der man i 1930-årene startet bygging av et stort boligfelt med nesten 1200 boliger. Mye av dette boligfeltet ble bygget om i løpet av 1970- og 1980-årene da man også la om flere av veiene. Med fare for å gjenta meg selv bør jo ellers selve Brighton være kjent for de fleste, men det var altså lenge kun en liten fiskerlandsby. Først på slutten av 1700-tallet ble den en populær badeby for fiffen som nok lot seg lokke av at den daværende tronarvingen som senere ble King George IV skal ha tilbragt mye av sin tid her.

 

 

Da vi ankom The Enclosed Ground var klubben fortsatt nokså sikre på at det ville bli kamp, men den lille usikkerheten en kar ved inngangspartiet uttrykte var knyttet til hvorvidt dommeren ville si seg enig, og kamplederen var da også nå i ferd med å ta en ny kikk på banen. Etter at Ian fikk bekreftet at han ville få pengene tilbake ved en eventuell avlysning nå, valgte vi å ta sjansen og betalte oss inn med £12 hver, i tillegg til £2 for dagens kampprogram som var av flott utseende med 52 sider. Det var fortsatt iver halvannen time til avspark, men dommertrioen ute på banen virket så ut til å være fornøyd med måten ballen spratt og rullet på, så beroliget av det inntok vi klubbhuset der jeg betalte for begges drikke som takk for skyss. I matutsalget der hadde de faktisk fish & chips på menyen, og jeg bestemte meg for å prøve den.

 

 

Whitehawk FC ble stiftet i 1945 under navnet Whitehawk & Manor Old Boys, og tok i 1952 plass i Sussex County League (dagens Southern Combination). I løpet av 1950-årene ble de tre år på rad nummer to i denne ligaen, før de i 1960 tok dagens kortere navn. Whitehawk spilte i Sussex County League helt frem til opprykket i 2010, og med unntak av fem sesonger var de å finne i denne ligaens øverste divisjon, der de i flere perioder var et topplag. I tillegg til ytterligere fem andreplasser, ble Sussex County League vunnet ved fire anledninger. Det skjedde i 1962, 1964, 1984 og altså i 2010. Det var etter sistnevnte triumf at man startet en klatring som endte med tre opprykk på fire sesonger. Debutsesongen i Isthmian League Division One South endte med tredjeplass og semifinale-exit i playoff da de måtte se seg slått på straffesparkkonkurranse av Leatherhead.

 

 

Sesongen etter slo de sterkt tilbake og sikret seg tittelen i samme divisjon, før de tok et andre strake opprykk ved å vinne Isthmian League Premier Division våren 2013. Debutsesongen i Conference South ble brukt til å etablere seg på nivået (selv om de lenge leflet med nedrykksstriden). Fjerdeplassen i 2014/15-sesongen står som klubbens bestenotering i ligaen, men da de deretter spilte seg frem til playoff-finalen (ved å slå Basingstoke Town i semifinalene) ble etter hvert Boreham Wood for sterke. Femteplassen året etter ble igjen fulgt opp av playoff-exit, men denne gang i semifinalene mot et Ebbsfleet United som til slutt vant på straffespark. Klubbens klatring i pyramiden har visst vært assistert av pengesterke bakmenn som ikke har vært redde for å bruek sine midler på klubben. Kritikken fra andre lags supportere har derfor vært at denne klubben uten særlig publikumstekke (nivået tatt i betraktning) har forkjøpt å kjøpe seg til suksess, og at det vil ende med 'gråt og tenners gnissel' når boble etter hvert sprekker, slik de regner med.

 

 

Tiden vil kanskje vise om skeptikerne får rett eller ikke, men det har ikke vært noe i veien med ambisjonene i klubben. Før 2013/14-sesongen ville de rett og slett bytte navn til Brighton City i et forsøk på å heve sin profil og utvide sitt nedslagsområde. Petimeterne vil nok hevde at dette er et noe snodig navn da Brighton by alene ikke har city-status men kun har det sammen med nabobyen Hove, og uansett satt FA ned foten og avslo navnebyttet. Man trodde at de på et eller annet tidspunkt ville søke på nytt om dette, men foreløpig har dette ikke blitt gjort. Det skal kanskje også nevnes at Whitehawk er en av klubbene som har blitt 'kapret' av en betydelig gruppe venstreekstreme fjoller som utrolig nok får bruke klubben og dens kamper som politisk plattform og kamparena.

 

 

På veggen i klubbhuset har et bilde av Jeremy Corbyn med Whitehawk-skjerf nærmest fått æresplassen, og det alene var vel nesten nok til at jeg fikk bekreftet den skepsis jeg hadde hatt for å dra hit, og i hvert fall nok til at mine sympatier denne dagen ville ligge hos bortelaget Havant & Waterlooville. Whitehawk har uansett hatt en tung sesong, og de befant seg før kampen fortsatt på en sisteplass, stadig nærmere nedrykket som virket uunngåelig. Det betød at det var topp mot bunn når The Hawks kom på besøk til The Hawks, og bortelaget trengte poeng for å holde tittelrival Dartford på avstand. Ian nøyde seg med sin ene pint da han skulle kjøre etterpå, men undertegnede hentet seg i hvert fall påfyll i baren før det gode programmet ble studert nærmere mens cideren ble nippet til. Før avspark fikk jeg også tatt en kikk på lagoppstillingene som ble hengt opp, og jeg tok deretter en liten runde på The Enclosed Ground før avspark.

 

 

The Enclosed Ground ble åpnet i 1890, men da som cricketbane, og det var først i 1950-årene at Whitehawk flyttet inn. De siste årenes klatring i pyramiden har krevd stadige oppgraderinger og utbedringer som har blitt utført etter hvert som klubben har rykket opp. Sammenlignet med mange andre anlegg på step 2 er The Enclosed Ground nokså enkelt og spartansk, men ikke minst bak målene har det skjedd ting. Her har man installert seksjoner med sittetribuner av den midlertidige sorten, og mye om ikke alt av dette er vel noen av de gamle midlertidige tribunene som Brighton & Hove Albion i sin tid brukte mens de spilte på Withdean Stadium. På kortsiden South Stand (eller 'The Din' står man under tak, mens man på bortre kortsiden North Stand står under åpen himmel utsatt for vær og vind. Til tross for at sistnevnte er lengst fra sjøen, kalles den tydeligvis 'the Sea End' på folkemunne, og grunnen skal være at man herfra kan se den engelske kanal.

 

 

På langsiden med inngangspartiet finner man hovedtribunen Main Stand, som er en mindre sittetribune under tak. Denne står midt på langsiden, og strekker seg ikke lenger enn omtrent kvarte banens lengde. Klubbhuset ligger også på denne langsiden, nede i hjørnet mot South Stand. På motsatt langside er 'East side' ikke tilgjengelig for publikum, og her finnes intet annet enn de to laglederbenkene. Bak disse er det en stor gressvoll, og tidligere skal dette ha vært et populært utkikkspunkt for tilskuerne, men FA er jo ikke videre begeistret for slikt lenger, så tiden da man kunne se fotball derfra er en saga blott. Selv valgte jeg å ta oppstilling på den sørlige kortsiden sammen med bortefansen.

 

 

Selv om Whitehawk lå som jumbo hadde de kun tapt en av sine siste seks i ligaen (2-3-1) og den svake sesongen skyldes i stor grad en horribel start der de ikke vant sin første kamp før på oktobers siste dag. Denne kampen startet imidlertid på et vis som gjorde at jeg tidlig mistenkte at det ville bli total enveiskjøring. Det første kvarteret dominerte gjestene totalt, og hjemmelaget hadde mer enn nok med å holde motstanderen fra livet og få ballen unna mens Havant gang på gang fosset i angrep. Ikke minst var tidligere Brighton-spiller Wes Fogden et konstant problem for vertene, og det var nettopp gjestenes playmaker som tidlig tvang frem en god redning fra hjemme-keeper Daniel Wilks. Andreas Robinson hadde deretter et langskudd som fikk en lei stuss på det sleipe underlaget, og Wilks holdt på å fomle ballen inn i eget mål.

 

 

Etter den påfølgende corneren fikk Wes Fogden to avslutninger blokkert i rask rekkefølge, men det var kun fem minutter spilt, og det kunne allerede vært flere mål til gjestene. Fogden kunne med litt hell alene ha scoret hattrick de første ti minuttene, for snart var han på ferde igjen og dro seg løs og avsluttet på mål, og kun en glimrende beinparade fra hjemmekeeper Wilks sørget for at det fortsatt utrolig nok sto 0-0. Men så etter et kvarters tid skjedde det plutselig noe. Whitehawk kjempet seg inn i kampen, fikk mer kontroll på det defensive og begynte til og med å true fremover. Det utviklet seg nå faktisk til å bli en jevnspilt kamp, selv om bortekeeper Ryan Young og hans mål ikke var under noen voldsom trussel før pause.

 

 

Bortefansen var litt skuffet over at de ikke hadde klart å utnytte overtaket de hadde hatt det første lille kvarteret, men satset på at de skulle klare å få uttelling i andre omgang. Jeg valgte å bytte kortside sammen med de for å få tatt noen bilder også fra motsatt ende av banen. I likhet med undertegnede var det åpenbart også mange av bortesupporterne som allerede var drittlei av en fjompenisse blant hjemmefansen, for i løpet av første omgang hadde han nærmest konstant stått og slått i en bjelle som laget en etter hvert voldsom irriterende lyd. Skjønt når jeg sier han, så burde jeg kanskje heller si hen, for hos denne klubben skal man vel kanskje ikke anta noens kjønn..? Nå når jeg flyttet meg over til den åpne kortsiden var det for øvrig typisk at det igjen begynte å droppe fra oven, men heldigvis var det foreløpig kun lett yr.

 

 

Kunne nå Lee Bradburys utvalgte starte som i første omgang og faktisk få inn en befriende scoring? Nei, andre omgang ble i stedet preget av mye kjemping på midtbanen og få virkelige sjanser foran de to målene. Det ble med halvsjanser begge veier, og kanskje var begge lag nå litt preget av hva som sto på spill. Vertene måtte ha poeng for å i det hele tatt ha et lite håp om å kunne overleve i divisjonen, mens gjestene gjerne ville ha poengene for å opprettholde initiativet overfor Dartford som hadde fått sin kamp avlyst. Da regnet etter hvert økte på igjen i styrke søkte jeg tilflukt på Main Stand sammen med Ian, og derfra kunne vi se at kampen faktisk endte 0-0 foran 277 betalende tilskuere.

 

 

For Havant & Waterlooville var det nok kanskje to tapte poeng, og selv om de økte ledelsen på toppen av tabellen til tre poeng, hadde nå Dartford en kamp til gode. Ian skulle nå videre til Whyteleafe for å se en tredje kamp denne dagen, mens jeg skulle vende snuta vestover igjen, og Ian tilbød seg å gi meg skyss til togstasjonen London Road. Etter å ha takket for skyss og ønsket god tur til Surrey, hadde jeg tid til en halv pint ved The Signalman rett over veien for stasjonen, før jeg deretter tog den korte togturen inn til Brighton. Der ble et raskt togbytte unnagjort, men jeg tenkte som så at jeg hadde nok av tid til å gjøre et par stopp på veien tilbake til Eastleigh. Derfor hoppet jeg av i Lancing for å ta en rast med en pint på puben The Railway før jeg igjen hoppet på jernhesten.

 

 

Det begynte også å bli tid for en middag, så da jeg nærmet meg Chichester bestemte jeg meg for å gå av der for å innta måltidet på The Dolphin & Anchor. På vei tilbake til stasjonen ble igjen j2o byttet ut med cider da jeg sannelig også hadde tid til en tur innom The Foundry. For å komme meg tilbake til Eastleigh måtte jeg bytte tog ved Fratton, så også der ble det tid til pitstop ved både The John Jacques og Froddington Arms, før jeg omsider returnerte til Eastleigh. Dette var tredje og siste kveld med Travelodge-hotellet der som base, og heller ikke denne gangen klarte jeg å motsto en svipptur innom The Wagon Works før jeg trakk meg tilbake. Etter noen dager nede ved sørkysten var det på tide med en lang reise morgenen etter.

 


 

 

English ground # 466:
Whitehawk v Havant & Waterlooville 0-0 (0-0)
Conference South
The Enclosed Ground, 2 April 2018
Att: 277
Admission: £12
Programme: £2
Pin badge: £4

 

Next game: 03.04.2018: Queen of the South v Falkirk 
Previous gane: 02.04.2018: AFC Varndeanians v St. Francis Rangers 

More pics 

This day on the map here 

 

 

AFC Varndeanians v St. Francis Rangers 02.04.2018

 

Mandag 02.04.2018: AFC Varndeanians v St. Francis Rangers

 

 

Andre påskedag gir ofte mulighet for å få med seg to eller kanskje til og med tre kamper, men det var med en viss skepsis at jeg denne morgenen våknet i Eastleigh. Det hadde tilsynelatende fortsatt å regne hele natten gjennom, og jeg startet igjen dagen med å innta en full english breakfast på The Wagon Works mens jeg sjekket status hos klubbene jeg hadde tenkt å besøke. Plan A hadde vært å starte med lokaloppgjøret Pagham v Chichester klokka 11.00, for deretter å ile til det nordlige Portsmouth-området for å se Moneyfields v Ashford Town klokka 15.00, før jeg hadde muligheten for å avslutte dagen med en revisit til Fratton Park for oppgjøret Portsmouth v Wigan Athletic dersom jeg skulle føle for det. Problemet var at regnet igjen hadde skapt voldsomme problemer og Twitter-feeden var allerede proppfull av statuser som fortalte om baneinspeksjoner og avlyste kamper.

 

 

Jeg hadde brukt en god del tid på å sjekke reiseruter ved planleggingen av dagens kamper, og derfor var det for å si det mildt temmelig skuffende da Pagham allerede mens jeg spiste min frokost kunne fortelle at deres kamp hadde bukket under. Hjemmekampen til Wick kunne også kombineres med Moneyfields, men også derfra kom det dystre meldinger (begge ble da også avlyst!). Derfor begynte jeg å kikke på Rustington, som jeg ble tipset om av groundhopper-kollega og Fareham Town-sekretær Paul 'Splodge' Proctor. Jeg satt meg som planlagt på 08.31-toget, og byttet også som planlagt i nettopp Fareham. Da toget nærmet seg Angmering ble jeg oppmerksom på at Brighton-klubben AFC Varndeanians tvitret om at deres kamp ville bli spilt, og jeg visste at jeg derfra ville kunne ta meg videre til både Whitehawk og Eastbourne Borough, så etter en rask debatt med meg selv valgte jeg å bli værende på toget og dra et godt stykke lenger øst enn det planen opprinnelig hadde vært denne dagen.

 

 

Jeg ble følgelig med toget helt inn til Brighton, der jeg lot en av byens busser frakte meg fra stasjonen og opp til den vestlige enden av Tongdean Lane. Herfra hadde jeg 10-15 minutters gange foran meg på nevnte vei, og heldigvis var det nedoverbakke, for den var virkelig bratt. I bunnen så jeg dog snart Withdean Stadium foran meg, og ved dette komplekset var det bare å orientere seg frem til inngangspartiet på den ene kortsiden. Det klarte jeg, og der kunne jeg betale meg inn ved å overrekke en £5-seddel til den trivelige karen som satt ved bordet og ga meg et eksemplar av dagens kampprogram som var inkludert i prisen. Innenfor traff jeg raskt også på groundhopperen (og Chelsea-supporteren) Ian Bailey som via Twitter hadde tatt kontakt for å tilby meg skyss herfra til en av 15.00-kampene, og det var selvsagt et tilbud jeg ikke kunne takke nei til.

 

 

Beliggende ved sørkysten i grevskapet East Sussex var Brighton en liten fiskerlandsby før det på andre halvdel av 1700-tallet ble en fasjonabel badeby for de rike - ikke minst etter at den daværende tronarvingen som senere ble King George IV tilbragte mye av sin tid her. Det var for øvrig han som fikk bygget den spesielle Royal Pavilion som er en attraksjon i seg selv. Byen har vokst sammen med naboen Hove, og sammen fikk de som Brighton & Hove city-status i år 2000. Sammen skal de ha omtrent 290 000 innbyggere. Kallenavnet London-by-the-sea er ikke helt upassende med tanke på Brightons kosmopolitiske preg. Byen burde vel uansett være godt kjent for de fleste, og mange vil vite at Brighton ofte også kalles Storbritannias «homo-hovedstad», så det gjelder kanskje å huske kyskhetsbeltet.

 

 

AFC Varndeanians ble stiftet i 1929 da medlemmer av klubben Seconday Old Boys - dominert av tidligere elever ved Varndean School - endret dens navn til Old Varndeanians og bestemte at kun tidligere elever ved den nevnte skolen fra nå av ville få innpass i klubben. De tok den tidligere klubbens plass i Brighton, Hove & District League. Da man startet opp igjen etter andre verdenskrig var klubben helt nede i Division Three av denne ligaen, men i 1952 hadde de nådd toppdivisjonen. Fire år senere fikk de innpass i Sussex County League, der to tok plass i Division Two. Etter å ha startet tilværelsen der med tre strake andreplasser, vant Old Varndeanians divisjonen i 1960 og rykket opp til toppdivisjonen. Samtidig åpnet de for at også brødre og sønner av tidligere Varndean-elever kunne representere klubben, og 9. plassen i 1961 er så vidt jeg kan se deres bestenotering i ligasammenheng, før de året etter endte som jumbo og rykket ned igjen fra toppdivisjonen.

 

 

Old Varndeanians ble værende i Sussex County Division Two inntil de i 1973 forlot ligaen og returnerte til Brighton, Hove & District League. Der vant de Premier Division-tittelen på første forsøk i 1974, og utover 1980- og 1990-årene ble det en haug med andreplasser før de igjen vant ligaen i 2000, 2001 og 2003. Deretter tok de plass i Mid-Sussex League, og vant ligatittelen der i 2004, 2007 og 2009. Det var i 2015 at de tok dagens navn, og samtidig returnerte de til tidligere Sussex County League som siden sist hadde blitt til Southern Combination. Division Two ble våren 2016 vunnet på første forsøk, slik at de nå hører hjemme i Division One (som er ligaens nivå to, nå som også denne ligaen har forkastet logikken). Forrige sesong endte de som jumbo, men ble på et eller annet vis benådet, slik at de fortsatt spiller der.

 

 

Withdean Stadium er i utgangspunktet et friidrettsstadion som ble bygget i 1936, og de fleste vil nok huske at det var en ikke altfor ideell hjemmebane for Brighton & Hove Albion i årene 1999-2011, etter at kyniske gribber på eiersiden i 1997 hadde solgt klubbens gamle flotte hjemmebane Goldstone Ground for egen vinning og gjort seg til de mest forhatte menn i Sussex. AFC Varndeanians har nå spilt her siden 2015, men de midlertidige tribunene fra The Seagulls' periode med spill på anlegget. Den eneste tribunen er sittetribunen North Stand som strekker seg mesteparten av banens lengde på den ene langsiden. På den andre langsiden hadde man tidligere den største av de midlertidige tribunene, men i dag er det kun en gressvoll som dog har noen høye betongtrinn og en gangvei på toppen der man nok kunne sett kampen fra.

 

 

Imidlertid virker det - om man skal dømme ut fra skilt på denne langsiden - som om denne langsiden i dag egentlig ikke er tiltenkt brukt av tilskuere. Noe klubbhus med bar finnes heller ikke her, men oppe i svingen på den bortre kortsiden har man åpenbart en tea bar, og jeg hadde fått beskjed om at jeg kunne gå dit opp for å få en kopp kaffe eller te som også var inkludert i inngangspengene. Selv om jeg sikkert kunne klart å få ned en kopp te, drikker jeg egentlig ingen av delene, så jeg sjekket aldri ut dette tilbudet. Der oppe sto uansett snart spillerne klare til å ta oppstilling og marsjere ned på banen, så etter en samtale med Ian benyttet jeg anledningen til å ta en rask runde og knipse noen bilder. Kampen som var i ferd med å starte var en duell på nedre halvdel av tabellen, der vertene nok burde være sikre til tross for å ligge fjerde sist med flere kamper spilt enn lagene rundt og bak seg. Det skilte tre plasser og åtte poeng mellom de og dagens gjester St. Francis Rangers.

 

 

Det var ingen lagoppstillinger tilgjengelig, så det var bare å gjøre det beste ut av det. Bortelaget fra Haywards Heath sto uansett med tre strake seire, og de gikk offensivt til verks, men det snart ganske jevnspilt i en underholdende omgang som bølget frem og tilbake med sjanser og halvsjanser begge veier. Det var imidlertid bortelaget som tok ledelsen da Ross McDonald sendte ballen forbi Varndeanians-keeper Tom Bradford, og i omgangens siste ordinære minutt doblet Ross Jones deres ledelse slik at pauseresultatet var 0-2. Det var i og for seg greit selv om omgangen nok hadde vært en del jevnere enn som så. Hjemmelaget hadde nå en jobb og gjøre etter pause, på en bane der det nå igjen hadde begynte å regne.

 

 

Rett bak tribunen ligger puben The Sportsman, og et par karer som sto med hver sin pint og hadde en røykepause på deres uteareal fristet meg nå voldsomt til å stikke innom for en pause-pint. Imidlertid er det et gjerde som skiller den fra tribunen, slik at man jeg måtte gått helt ut og rundt for å ta seg dit. Jeg tenker jo som så at her kunne man gjort en avtale med denne puben og heller fått satt opp en port som kunne åpnes i pausen etc, men det er kanskje ikke i stadioneiernes interesse. Jeg slo meg i stedet ned sammen med Ian og snakket litt med ham mens vi sammen sjekket status for de aktuelle 15.00-kampene.

 

 

Han hadde fortsatt Whitehawk som sin favoritt, og hadde deretter tenkt seg på en tredje kamp som vel var Istmian League-oppgjøret Dorking Wanderers v Burgess Hill som skulle spilles hos Whyteleafe. Dit hadde ikke jeg tenkt å bli med, da det så vidt jeg så ville by på en svært sen retur til Eastleigh, samtidig som jeg gjerne sparer besøket der til Whyteleafe spiller selv. Men jeg bestemte meg for å sitte på med ham videre til Whitehawk heller enn å ta den langt mer kronglete kollektive reisen til Eastbourne Borough. Planene var dermed lagt når de to lags spillere igjen kom ut på banen, og nå var vi spente på om AFC Varndeanians ville kunne slå tilbake eller om gjestene ville kontrollere inn seieren.

 

 

Igjen var det underholdende ting vi fikk se, og mens hjemmelaget jaktet redusering hadde også gjestene muligheter til å sette spikeren i kista. Varndeanians kom nærmere og nærmere, og kanskje begynte St. Francis Rangers gradvis å bli fornøyd med tingenes tilstand. Reduseringen kom da også, men da Matt Waterman satt inn 1-2 i det 88. minutt, var det nok kanskje litt for sent. Til tross for et par gode muligheter i sluttminuttene og på overtid da vertene presset på, klarte Haywards Heath-klubben å holde ut slik at det endte med borteseier 1-2. Jeg hadde i løpet av kampen talt meg frem til 83 tilskuere, og selv om jeg nok må ha inkludert en og annen offisiell representant, var det overraskende å i ettertid se at tilskuertallet ble oppgitt til kun 28.

 

 

En annen sak jeg hadde vært litt nysgjerrig på var hva som har skjedd med St. Francis Rangers, og jeg mistenkte at deres fall fra toppdivisjonen har hatt sammenheng med at mange der hoppet over til lokalrival Haywards Heath Town som nå jakter opprykk til step 4, og en kar ved vår side nikket på et slikt vis at jeg tolket det som i hvert fall en delvis forklaring. Uansett var det på tide å takke for oss og sette kursen mot dagens andre kamp. Det var artig å omsider få tatt en kikk på Withdean som i sin tid ble beskrevet som det kanskje verste stadionet i Football League. Jeg er overbevist om at AFC Varndeanians er langt mer fornøyd der enn det Brighton & Hove Albion var.

 


 

 

English ground # 465:
AFC Varndeanians v St. Francis Rangers 1-2 (0-2)
Southern Combination Division One
Withdean Stadium, 2 April 2018
0-1 Ross McDonald (38)
0-2 Ross Jones (45)
1-2 Matt Waterman (88)
Att: 28 (83 h/c)
Admission: £5
Programme: Included
Pin badge: n/a 

 

Next game: 02.04.2018: AFC Varndeanians v St. Francis Rangers 
Previous game: 01.04.2018: Rangers Legends (Lee Rigby Select XI) v Portsmouth Legends (Lee Rigby Memorial Cup @ AFC Portchester) 

 

More pics 

 

This day on the map here 

 

 

Rangers Legends (Lee Rigby Select XI) v Pompey Legends (@ AFC Portchester) 01.04.2018

 

Søndag 01.04.2018: Rangers Legends (Lee Rigby Select XI v Portsmouth Legends (@ AFC Portchester)

 

 

Påskesøndagen hadde som søndager flest ikke den altfor omfattende fotball-menyen, men jeg hadde tidlig blinket meg ut en veldedighetskamp som var hovedgrunnen til at jeg hadde installert meg i Eastleigh kvelden i forveien. Det var snakk om den årlige Lee Rigby Memorial Cup der Lee Rigby Selct XI (eller Rangers Legends) møter Portsmouth Legends. Som navnet tilsier er førstnevnte et lag bestående av gamle Rangers-spillere krydret med flere gjeste-spillere, og motstanderne er naturlig nok et lag bestående av tidligere Pompey-spillere. Selve kampen var imidlertid ikke det viktigste når disse skulle møtes for det som vel var den tredje utgaven av denne veldedighetskampen, og som vanlig skulle kampen spilles hos AFC Portchester.

 

 

Jeg hadde gledet meg til denne tilstelningen, og billett til £12 var for lengst bestilt og lå klar til avhenting i inngangen hos vertskapet. Men før jeg satt kursen dit, var det selvsagt på sin plass med en frokost, og black pudding ble naturligvis lagt til min engelske frokost på Wetherspoons-puben The Wagon Works vegg-i-vegg med mitt Travelodge-hotell før jeg omsider krysset over til jernbanestasjonen for å ta plass på 09.26-toget. Tjuetre minutter brukte toget til Portchester, der jeg var tidlig på plass med tanke på at avspark ikke var før klokka 14.00. Jeg hadde blitt fortalt at det var en fordel å være tidlig ute da det i fjor hadde blitt meget folksomt, men nå hadde jeg en god del tid å slå i hjel.

 

 

Portchester ligger rundt seks kilometer nordvest for Portsmouth - mellom Cosham og Fareham, som de til en viss grad har vokst sammen med. Portchester var opprinnelig en liten landsby, men er nå en del av det nokså befolkede området mellom Portsmouth og Southampton, og til tross for at den i dag har snaut 18 000 innbyggere, regnes den tydelig av mange som en slags forstad til Fareham. Vi befinner oss altså i den sørlige delen av grevskapet Hampshire, og Portchester er kanskje mest kjent for middelalderborgen Portchester Castle nede ved den naturlige Portsmouth Harbour. Her sto tidligere det romerske fortet Portus Adurni, som skal være det best bevarte romer-fortet nord for alpene, og som senere ble «bygget inn» i nevnte Portchester Castle.

 

 

Det er bortimot en halvtimes gange fra togstasjonen i Portchester til AFC Portchesters hjemmebane Wicor Recreation Ground, men på veien valgte jeg å ta en pitstop da jeg passerte Hungry Horse-puben The Seagull, der det hadde samlet seg en stor gjeng Rangers-supportere som tydeligvis hadde kjørt ned fra Glasgow i løpet av natten. I motsetning til de syntes jeg det fortsatt var litt tidlig for dagens første pint, så det ble for min del kun en j2o og litt trivelig samtale med skottene før jeg etter hvert takk beina fatt igjen. Da jeg kom frem til Wicor Recreation Ground i 11-tiden var det allerede noen titalls tilskuere tilstede, til tross for at det var tre timers tid til avspark. Det var allerede også aktivitet ute på gressmatta, der en ungdomskamp ble spilt, og etter at jenta i inngangspartiet hadde funnet riktig konvolutt med min kampbillett, kunne jeg ta meg innenfor.

 

 

Selv om det ikke var AFC Portchester som skulle i sving på sin hjemmebane denne dagen, kan det jo nevnes at denne klubben ble stiftet så sent som i 1971, og da under navnet Loyds Sports. De startet som en Sunday League-klubb som opprinnelig spilte helt nede i Division Six avd City of Portsmouth Sunday League. For å gjøre en lang historie kort, slo de seg sammen med en annen klubb to år senere, og da de i 1976 tok navnet Wicor Mill, tok de samtidig plass i Portsmouth & District League. I 1998 fikk de rykke opp i daværende Hampshire League, og tok året etter dagens navn. Da denne ligaen i 2004 ble spist opp av Wessex League for å bli sistnevntes tredjedivisjon. Våren 2012 sikret de seg opprykk til Wessex League sin toppdivisjon, og tredjeplassen tre år senere står fortsatt som deres bestenotering i ligasammenheng.

 

 

Jeg skal ikke prøve å spekulere meg frem til hvor lenge klubben har spilt på Wicor Recreation Ground eller hvor lenge det har vært åsted for organisert fotball, men jeg benyttet uansett anledningen til å kikke meg rundt på anlegget mens vertskapet fartet frem og tilbake og forberedte seg på storinnrykk. En rekke flagg var allerede hengt opp, og noen hadde tatt oppstilling i en av de innendørs barene og i øl-teltet der man allerede hadde åpnet for business og sikkert hadde vært det siden portene åpnet klokka 09.30. Inn i klubbhuset og hoved-baren der kom jeg ikke, for det området var forbeholdt de som hadde kjøpt betalt ekstra for noen dyrere billetter som vel inkluderte inkluderte både bevertning og sosialisering med de gamle stjernene før og etter kamp. Også på min billett var første pint gratis, for deretter å koste £2 frem til det som vel var klokka ett, og det var etter hvert på tide å hente ut pinten som var inkludert.

 

 

Jeg hadde entret Wicor Recreation Ground i det ene hjørnet, der langsiden med klubbhuset var foran meg på høyre side. Bortenfor klubbhuset er det her en liten tribuneseksjon før man finner en større tribuneseksjon lenger ned på denne langsiden. På motsatt langside er det en tribune midt på. På kortsiden ved inngangspartiet er det også en tribune bak mål, og mellom den og inngangspartiet sto de nevnte øl-teltene. Enda nærmere inngangspartiet står også et annet bygg, og der var det også bar. Men en pint cider derfra og med deilig vær og sol på himmelen slo jeg meg ned på en av benkene utenfor klubbhuset, der jeg ble sittende å bla litt i programmet jeg hadde betalt £3 for, mens jeg ventet på å få selskap av en kar jeg hadde avtalt å møte. Det er ikke altfor ofte jeg omgås nordmenn på mine rundturer på balløya, men snart ankom bergenseren Tom Morken og slo seg ned for å holde meg med selskap.

 

 

Tom er ifølge ham selv en leser av bloggen min som har latt seg inspirere til å foreta et dykk ned i non-league, og nå virket han helt klart i ferd med å bli hektet. Jeg hadde selv tipset ham om helgens SWPL Easter Hop nede i Devon, og han hadde fulgt tipset og åpenbart storkost seg der. Likeledes tipset jeg ham om dagens kamp i Portchester (i tillegg til en eller to cupfinaler nede i Cornwall, som vel endte opp med å bli avlyst denne søndagen), og han må ha likt idéen, for han valgte å følge mitt eksempel og kjøpe billett til veldedighetskampen. Dette ble starten på en fin dag i godt selskap, og det var da også allerede god stemning blant store mengder av fremmøtte lojalister og Rangers-supportere - og andre som hadde møtt opp for å støtte en god sak til inntekt for Lee Rigby Foundation.

 

 

Før kamp ble det også underholdning i form av flute bands fra blant annet Corby, og det måtte jo selvsagt bli allsang da slageren «The Sash» ble spilt. Etter hvert kom da også en broket forsamling av spillere ut på banen, og etter en lengre fotoseanse var det klart for avspark. Det er naturligvis gjerne en avslappet atmosfære både på og utenfor banen ved slike kamper, og det er ikke uvanlig at disse kampene ende med mange mål til begge lag og at de gjerne fordeles nokså broderlig. Det var ikke helt slik det skulle gå denne dagen, men da Rangers-lagets keeper Wayne Shaw (kjent fra Sutton United og den famøse/idiotiske pai-episoden der bookmakeren som sponset kampen gjorde sitt beste for å bringe non-league fotballen i vanry) måtte plukke ballen ut av nettet halvveis ut i omgangen, fikk jeg bare et glimt av trøye nummer 9 som jublet før vedkommende ble omringet og bejublet av lagkamerater.

 

 

Jeg hadde en sterk følelse av at det var Paul Walsh som scoret for Pompey-laget, men ble litt usikker da jeg et lite minutt senere så at de faktisk hadde to spillere med nummer 9 på ryggen. Kun tre minutter etter det første målet ble ledelsen doblet, og nå var det liten tvil om at den nummer 9 som nå hadde vist gamle kunster ved å score på volley var Svetoslav Todorov. Tolv minutter senere sto det 0-3 da Sean Davis tegnet seg på scoringslista, og det var også stillingen halvveis etter en omgang spilt i all gemyttlighet. Jeg la for øvrig min elsk på de fantastiske oransje draktene Rangers Legends spilte med, og jeg hadde et håp om at de var produsert i store nok størrelser da selv yrkesmilitær og SAS-mann Phil Campion nesten fikk på seg sin - selv om magen til tider ikke helt ville holde seg innenfor. Men da jeg i pausen fant ut at de faktisk solgte disse i en av bodene, hadde de dessverre kun størrelse M og L igjen der.

 

 

Dermed får en slik bestilling eventuelt gjøres på nettet senere, og i denne omgang fikk jeg nøye meg med å se de spillerne som hadde ikledd seg den forsøke å snu kampen. I stedet var det Chris Burns som etter hvert fastsatt sluttresultatet til 0-4, men det var en rekke sjanser i en kamp der det delvis (og naturlig nok) gikk i et noe mer bedagelig tempo enn man er vant med. Det var morsomt å se flere av de gamle stjernene, og sent i kampen holdt faktisk Phil Campion på å redusere for laget som hadde den gamle storscorer Mark Hateley som manager. Han dro av to mann men avslutningen ble reddet av keeper, og her var uansett alle vinnere da siste fløytesignal gikk. Jeg skulle gjerne likt å vite hvor mange tilskuere som var der, men det var sannelig ikke lett å synse seg frem til. Jeg har fortsatt ikke sett noe tilskuertall, men jeg føler meg ganske sikker på at det var et firesifret sådan.

 

 

Etter å ha blitt igjen en times tid, valgte den godeste Tom Morken å henge seg på en liten pub-runde jeg hadde planlagt. Etter å ha trasket tilbake til togstasjonen lot vi 19.15-toget i «feil» retning, østover til Cosham, der jeg hadde planlagt å innta en Wetherspoons-middag på. Det var tross alt påskesøndag, men der visste jeg at vi ville få servert mat, og en all day brunch (selvsagt igjen inkludert black pudding) ble for min del skylt ned med j2o før vi igjen tok toget tilbake vestover. Jeg hadde funnet et par mikropuber jeg ville friste i Southampton-området, og første stopp ble Woolston der vi var enige om at Olaf's Tun Craft Ale Bar så absolutt var verdt turen og fikk tommelen opp.

 

 

Nå fulgte en ny kort togtur videre til St. Denys, der neste stopp ble mickopuben The Bookshop Alehouse, og det viste seg å være nettopp det navnet tilsier ? en artig kombinasjon av mikropub og antikvariat med salg av gamle bøker. Nå hadde det begynt å regne, men heldigvis lå neste vannhull like nedi veien, og The Hobbit var midt i blinket for en Tolkien- og fantasty-fan. Et gjennomført tema, og også Tom likte seg tydeligvis der, men vi motsto begge fristelsen av å ta utfordringen med å prøve alle deres drinker med navn som The Sauron etc. Da vi hastet tilbake til stasjonen rakk vi sannelig også en rask halv pint på The Dolphin rett ved siden av stasjonen før vi kom oss med våre respektive tog.

 

 

Nå skiltes nemlig våre veier, for mens jeg skulle ha tog direkte tilbake til Eastleigh, skulle Tom tilbake til Fareham via et togbytte ved Southampton Central. Jaggu ble det ikke også en siste pint inne på The Wagon Works før jeg tok kvelden. Det hadde vært en fin dag, og i perioder var det til og med fint vær før regnet omsider kom. Lee Rigby Memorial Cup var en fin opplevelse, og jeg jeg vender gjerne tilbake neste år. Tom var også et trivelig bekjentskap som jeg mistenker at jeg vil kunne se mer til på turer i fremtiden. Nå var jeg allerede bekymret for min planlagte dobbel dagen etter, for det ble allerede varslet om baneinspeksjoner og dystre utsikter. Men den tid den sorg, tenkte jeg da jeg krøp under dyna.

 


 

English ground # 464:
Rangers Legends (Lee Rigby Select XI) v Portsmouth Legends 0-4 (0-3)
Charity Match
1 April 2018, Wicor Recreation Ground (at AFC Portchester)
0-1 Paul Walsh(?) (23)
0-2 Svetoslav Todorov (26)
0-3 Sean Davis (38)
0-4 Chris Burns (57)
Att: ??
Admission: £12
Programme: £3

 

Next game: 02.04.2018: AFC Varndeanians v St. Francis Rangers 
Previous game: 31.03.2018: Didcot Town v Cinderford Town 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Didcot Town v Cinderford Town 31.03.2018

 

Lørdag 31.03.2018: Didcot Town v Cinderford Town

 

 

Etter fredagens dobbel var det nå på tide å komme seg sørover, og planen var opprinnelig å forlate Birmingham med 07.30-toget fra Birmingham New Street til Gloucester for der å bytte tog og dra til Frome. Jeg har en stund ønsket å besøke Somerset-klubben Frome Town, men det har ikke vist seg spesielt enkelt. Forrige gang var det den totalt uprofesjonelle holdningen til Taunton Town som stakk kjepper i hjulene for meg da de som bortelag først på ettermiddagen på kampdagen informerte at de «ikke klarte å stille lag» i ligacupkampen hos Frome Town (noe spesielt for en klubb som gikk mot en suveren divisjonstittel og med et betydelig budsjett for divisjonen de spilte i, og jeg er ikke i tvil om at de rett og slett ikke gadd å møte opp for heller å konsentrere seg om ligatittelen). Denne gang var det ikke slik skamfull opptreden fra Taunton Town eller andre som var problemet, men snarere været.

 

 

Jeg registrerte nemlig at Frome Town kvelden før hadde opplyst på sin Twitter-konto at kampen mot Banbury United ville være gjenstand for en baneinspeksjon klokka 09.00 på morgenen, og derfor avventet jeg for å eventuelt ta et senere tog klokka 09.33. Allerede fra 9-tiden var jeg på plass på Birmingham New Street der jeg hadde funnet frem listen over alternativer og oppdaterte meg på status i Frome og ved andre aktuelle kamparenaer. Det begynte å nærme seg tidspunktet da jeg måtte komme meg til perrongen om jeg skulle til Frome, men akkurat idet jeg var i ferd med å reise meg, kom beskjeden...game OFF! Det var bare å innse nederlaget og finne seg en ny destinasjon, men med hotell i Eastleigh måtte det være noe som også ga meg muligheten til å ta meg ned dit etter kamp uten at det ble altfor sent.

 

 

Jeg vurderte først et besøk til Leighton Town, men også der skulle det være baneinspeksjon klokka 10.30, og en representant for ligaen var ikke spesielt positiv med tanke på utfallet. Samtidig registrerte jeg at Didcot Town varslet om at deres kamp «for øyeblikket» lå an til å bli spilt som planlagt dersom det ikke kom noe særlig mer regn, og det kunne være en aktuell løsning, samtidig som jeg også kikket på både Tilbury og Basildon United, som dog ville by på en mer kronglete reisevei. Så lenge som jeg ble sittende å surre, ble det til slutt uansett for sent for at jeg skulle komme meg til de to sistnevnte, så jeg bestemte meg til slutt for å dra mot Didcot og håpe at deres spådom holdt stikk. 11.04-toget fraktet meg til Oxford, og etter togbyttet der og den siste lille etappen til Didcot Parkway, ankom jeg den lille jernbanebyen i rute klokka 12.51.

 

 

Didcot er en by i det sørlige Oxfordshire som i dag har drøyt 25 000 innbyggere. Den ligger snaut to og en halv mil sør for Oxford og like langt nordvest for Reading. Frem til 1974 tilhørte Didcot grevskapet Berkshire, men siden den gang har den sortert under Oxfordshire. Fra jernbanens ankomst i 1839 har jernbanen vært viktig i Didcot, der man også har både jernbanemuseum og et senter for restaurering av togmateriell. Her kan man lære mer om Isembard Kingdom Brunel og hans Great Western Railway. Didcot er ellers kjent for de store kraftverkene med pipene (eller rettere sagt kjøletårnene) som er synlig på flere mils avstand og som flere ganger har figurert høyt på lister over «Britain's worst eyesores». Tre av de seks tårnene ble for øvrig revet for noen få år siden. I området rundt Didcot er det jordbruk som gjelder, og ikke bare dyrkes hvete og bygg, men her er det faktisk også flere bønder som dyrker frem valmuer for lovlig produksjon av morfin og heroin til helsevesenet.

 

 

Selv nøyde jeg meg med cider, og valgte å innta et glass på The Prince Of Wales rett overfor stasjonen. Deretter var det bare å slepe med seg pikkpakket rundt til Didcot Towns hjemmebane Loop Meadow, og til tross for at det slett ikke er langt i luftlinje, må man gå en omvei rundt for å krysse under jernbanelinjen. Med snaut halvannen time til avspark ankom jeg og fikk tillatelse til å slenge fra meg bagasjen i et hjørne av klubbhusets bar, der jeg satt meg ned med en pint etter å ha gått for å betale £9 i inngangspenger og £2 for et eksemplar av dagens kampprogram. Heldigvis virker utsagnet om at «man blir hva man spiser» å ikke ha særlig rot i virkeligheten, ellers ville jeg nok risikert å ha endt opp som en enorm pork scratching denne dagen, for posen jeg nå satt og knasket på var nok kun en av hele 7-8 poser jeg fikk i meg på en dag da jeg flere ganger somlet med måltidene og derfor måtte ty til småspising av snacks.

 

 

Didcot Town ble stiftet i 1907, og spilte tidlig i North Berks League og senere Reading League. Etter noen sesonger i Metropolitan League (da Metropolitan & District League) var de i 1953 med å stifte Hellenic League, og ble deretter den ligaens første seriemester. Med unntak av noen sesonger på slutten av 1950- og starten av 1960-årene, ble de værende i Hellenic League de neste drøyt femti årene. I 2004/05-sesongen kostet et poengtrekk på ett eneste poeng Didcot Town ligatittelen, og de måtte nøye seg med andreplassen, men dette var likevel en stor sesong i klubbens historie. Det var nemlig sesongen da de vant FA Vase. Lag som Gosport Borough, Bury Town og Colne ble slått ut før Jarrow Roofing BCA ble beseiret i semifinalene, og i finalen mot AFC Sudbury ble det igjen seier 3-2.

 

 

Sesongen etter fikk de også revansje i ligaen da de med sine 105 poeng på 40 ligakamper vant tittelen suverent og ble første klubb i Hellenic Leagues toppdivisjon til å passere 100 poeng. Det betød også opprykk til Southern League, der de tok plass i det som da het Division One South & West. Tredjeplassen i 2008 ble ikke fulgt opp i playoff, der de i semifinalen røyk på straffer mot Oxford City, men året etter ble det igjen opprykk da femteplassen denne gang førte til playoff-suksess. Windsor & Eton ble slått i semifinalen før AFC Totton ble beseiret i finalen, og Didcot Town rykket opp i Southern League Premier Division. 15. plassen i debutsesongen 2009/10 står fortsatt som deres bestenotering all den tid 19. plassen året etter betød nedrykk tilbake til Division One South & West.

 

 

I 2015/16-sesongen tok The Railwaymen seg til FA Cupens ordinære runder for første gang, men hjemme på Loop Meadow måtte de til slutt se seg slått 0-3 av Exeter City i første runde. Etter nedrykket i 2011 hadde klubben noen sesonger på nedre halvdel av tabellen, men har de siste par årene figurert i midtsjiktet. Nå var de så absolutt involvert i kampen om en playoff-plass, der de før dagens kamp befant seg på en sjetteplass, og med to lag som rykker direkte opp grunnet omstruktureringen etter sesongslutt, vil da også sjetteplass kvalifisere til playoff denne gang. Taunton Town gikk dessverre mot en soleklar tittel mens Salisbury så ut til å knipe andreplassen. Didcot ble pustet i nakken av Evesham United kun ett poeng bak og AFC Totton to poeng bak, og man skal heller ikke glemme Bideford som så fem poeng bak men med tre kamper til gode. Dagens gjester var Cinderford Town som befant seg nede på en 17. plass.

 

 

Det var litt synd jeg aldri kom meg til Loop Meadow mens Ady Williams var manager, for han var virkelig en mine store Reading-helter i det som nå virker som en fjern fortid. Vel, det var uansett tid for å kikke seg rundt inne på Loop Meadow, som har vært klubben hjemmebane siden 2000. Før det spilte klubben på Station Road, men klubben brukte pengene de fikk ved salget av denne til å bygge nye Loop Meadow som har sin hovedtribune bygget inntil murbygningen som huser blant annet klubbhusets bar, garderober, kontorer og alt annet. Dette er en sittetribune med plass til anslagsvis rundt 150 tilskuere. På kortsiden til høyre sett herfra har man bak mål hele tre mindre tribuner - i midten en ståtribune med fundament i mur, som blir flankert av nokså identiske sittetribuner av den moderne, prefabrikerte sorten. Rundt resten av banen er det hard standing under åpen himmel som gjelder, og laglederbenkene er for øvrig på bortre langside.

 

 

Mens jeg tuslet rundt der og kikket meg rundt, så jeg at lagoppstillingene var i ferd med å henges opp, og da jeg tok en kikk på disse kom jeg i prat med en kar som etter hvert klarte å identifisere meg som den norske groundhopperen. Han tilbød seg å hente en stensil med lagoppstillingene til meg, og vi ble deretter stående i en (i hvert fall for meg) interessant samtale frem til det nærmet seg kampstart. Det var mye spekulasjoner og rykter rundt den kommende omstruktureringen og følgende av det, men han håpet uansett at Didcot Town ville kunne holde på en playoff-plass og således konkurrere om opprykk tilbake til step 3.Før han takket for praten og unnskyldte seg for å farte av gårde til noen ventende plikter, mente han at dagens kamp i så måte var en av de som nok burde vinnes.

 

 

Diddy-manager Andy Ballard hadde visstnok noen fravær å slite med, og i løpet av en sjansefattig og nokså kjedelig første omgang ble det klart at de skulle måtte slite for poengene på et ikke altfor enkelt underlag. Det skjedde ikke altfor mye foran målene før pause, og George Reid hadde hjemmelagets eneste avslutninger i form av et skudd rett på keeper og et skudd som gikk utenfor målet til Didcot-keeper Cameron Clarke. Den klart største sjansen før hvilen var det gjestene fra Gloucestershire som fikk, men skuddet fra Matt McDonald smalt i tverrliggeren bak Diddy-keeper Leigh Bedwell. Dermed var det fortsatt målløst da lagene gikk i garderoben og jeg gikk for å unne meg en aldri så liten pause-pint.

 

 

Min samtalepartner fra tidligere beklaget den svake forestillingen jeg hittil hadde vært vitne til, men kampen tok litt mer fyr etter pause. Det vil si, den startet på samme måte, men i omgangens tolvte minutt fikk hjemmelagets Callum McNish direkte rødt kort for å på idiotisk vis ha nikket til en motspiller i brystet rett foran nesa på dommeren. Likevel var det hjemmelaget som to minutter senere tok ledelsen med ti mann da George Reid sendte i vei et skudd (eller var det et innlegg?) som Cinderford-keeperen kun klarte å parere inn i eget mål via stolpen. Nå var det om å gjøre for Didcot å holde på ledelsen, for bortelaget våknet og begynte å jage en utligning, og Richard Greaves var nære på denne utligningen da hans avslutning smalt i stolpen. Deretter burde nok Craig Norman ha scoret da han headet like utenfor mens det virket enklere å score.

 

 

Innbytter Robbie Atkinson testet Didcot-keeper Bedwell som vartet opp med en god redning, og det så ut til at vertene skulle klare å ro i land de tre poengene. Men i kampens nest siste ordinære minutt ble et innlegg slått inn i feltet, og Richard Greaves raget høyest og headet inn 1-1. Skuffede Didcot-spillere lå i gresset og fortvilte, og da dommeren etter hvert blåste av følte nok hjemmefolket at dette var to poeng tapt i playoff-kampen. Den sene utligningen hadde da også, kombinert med resultater andre steder, sendt de ut av playoff-sonen. Flere av hjemmesupporterne blant de 152 tilskuerne snakket allerede om neste kamp og hvordan man må reise seg. Selv valgte jeg å bli igjen for en siste pint før jeg omsider tok med meg bagasjen og tuslet tilbake mot togstasjonen for å rekke 17.29-toget.

 

 

Det ble nå togbytter i både Reading og Basingstoke før jeg ankom Eastleigh og spaserte ut av stasjonen idet en klokke i byen kimet for å markere at klokka var sju. Travelodge-hotellet i Eastleigh ligger rett på andre siden av veien, og der hadde jeg betalt £112 for tre netters overnatting. Jeg fikk raskt sjekket inn og slengt fra meg bagasjen før jeg omsider fikk i meg et skikkelig måltid på Wetherspoons-puben The Wagon Works ved siden av. Deretter gikk jeg for å oppsøke mikropuben Steam Town Brew Co på andre siden av jernbanelinja, og der ble j2o byttet ut med en pint Cornish Orchards. Det var fint å se at det var ganske folksomt der, men etter å ha satt til livs både den gylne nektaren og posen med BBQ pork scratchings gikk jeg igjen tilbake til togstasjonen. Jeg hadde nemlig flere puber å teste ut før jeg tok kvelden.

 

 

Toget brukte ikke mange minuttene på å frakte meg det ene stoppet til Chandlers Ford, og der fant jeg raskt The Steel Tank Alehouse, hvor det ble mer av både cider og pork scratchings. Da jeg etter hvert mistet toget tilbake med nød og neppe, kunne jeg like godt også unne meg en pint på Monks Brook mens jeg ventet på neste tog. Der var det virkelig fullt med folk som åpenbart var ute for å se en boksekamp på TV, og det var også tilfelle da jeg omsider returnerte til Eastleigh og stakk innom The Station for en siste pint. Det var etter hvert på tide å trekke seg tilbake etter en lang dag på farten. Didcot Town hadde vært min redning denne dagen, og jeg hadde satt pris på mitt besøk der, men nå var det bare å komme seg i seng. Morgendagen skulle by på en noe spesiell kamp som jeg en stund virkelig hadde gledet meg til.

 


 

 

English ground # 463:
Didcot Town v Cinderford Town 1-1 (0-0)
Southern League Division One West
Loop Meadow, 31 March 2018
1-0 George Reid (59)
1-1 Richard Greaves (89)
Att: 152
Admission: £9
Programme: £2
Pin badge: £3,50

 

Next game: 01.04.2018: Rangers Legends (Lee Rigby Select XI) v Portsmouth Legends (Lee Rigby Memorial Cup @ AFC Portchester) 
Previous game: 30.03.2018: Tamworth v North Ferriby United 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Tamworth v North Ferriby United 30.03.2018

 

Fredag 30.03.2018: Tamworth v North Ferriby United

 

 

Etter å ha sett Sheffield Wednesday beseire Preston North End skulle jeg videre til Tamworth for å se dagens andre kamp der, men jeg mistet 17.27-toget fra Sheffield stasjon med et nødskrik og måtte bli igjen på perrongen mens toget kjørte av gårde uten meg. Dette toget ville uansett betinget et togbytte i Derby, der det for øvrig også var kveldskamp på menyen hos Derby County (som var min plan B om det skulle gå skeis med Tamworth), mens neste tog klokka 17.58 ville frakte meg direkte til Tamworth, så det var ingen direkte krise. Det betinget bare at jeg ikke glemte tiden mens jeg bevilget meg en halv vente-pint på Sheffield Tap. Det klarte jeg å unngå, selv om jeg gjerne skulle hatt tid til å smake på deres black pudding pork pies som de fristet med.

 

 

Jeg kom meg på det nevnte toget, og drøyt tre kvarter senere steg jeg av i Tamworth med en times tid til kampstart. Jeg skulle gjerne hatt litt bedre tid i Tamworth for å sjekke ut et par puber og mikropuber, men jeg var ivrig etter å komme meg til kamparenaen The Lamb Ground, og siden det i tillegg hadde begynt å regne, valgte jeg å sporenstreks stikke hodet innom taxikontoret rett ved siden av for å bli skysset til banen. Det jeg mistenker var to tyske(?) groundhoppere hadde muligens samme idé da de kom rett bak meg, men de virket akkurat da så oppslukt av samtalen seg imellom at jeg droppet å spørre om de skulle samme vei. Det var da uansett ikke lange turen, og snart ble jeg sluppet av inne på parkeringsplassen foran inngangspartiet til The Lamb Ground.

 

 

Tamworth er en stor markedsby i det sørøstlige Staffordshire - 23 kilometer nordøst for Birmingham og 166 kilometer nordvest for London. Byen har fått sitt navn etter elven Tame som renner gjennom den, og er med sine omtrent 77 000 innbyggere den nest største byen i dagens Staffordshire - etter Stoke-on-Trent. I sentrum er den gamle normannerborgen Tamworth Castle en attraksjon, og det samme kan vel sies om Snowdome, som er Vest-Europas første innendørs skibakke med ekte snø. Frem til 2001 var Tamworth forresten hjemsted for bilfabrikanten Reliant, som blant annet produserte den legendariske og beryktede trehjulingen «Robin», men det var heldigvis ingen slik som hadde skysset meg til kampen. Siste dose med ubrukelig trivia får være at Tamworth i 2013 faktisk ble kåret til landets «mest overvektige by».

 

 

Før jeg betalte meg inn, stakk jeg hodet innom brakka som fungerer som klubbsjappe på utsiden, og der fikk jeg sikret meg både en pin og et eksemplar av kveldens kampprogram, i bytte mot henholdsvis £3 og £2,50. Det sto også et par baljer med programmer der, og på spørsmål om hvor mye de kostet, fikk jeg beskjed om at det stort sett var klubbens programmer fra tidligere i sesongen og fra enda lenger tilbake, og at jeg bare kunne forsyne meg gratis. Jeg lot meg ikke be to ganger, men begrenset meg til å raske med meg en liten bunke på 7-8 programmer. Så var det endelig på tide å ta seg innenfor telleapparatene, og inngangspengene på £12 ble avlevert en kar som slapp meg innenfor og uoppfordret pekte meg mot klubbhusets bar i hjørnet på motsatt side av kortsiden der jeg kom inn.

 

 

Da fotballklubben Tamworth Castle FC gikk under i 1933, gikk det ikke altfor lenge før en lokal forretningsmann tok affære. Hans åpne brev i lokalavisen var starten på en kampanje som endte med stiftelsen av dagens klubb. The Lambs spilte sine første år i Birmingham Combination, men i 1954 ble denne ligaen i realiteten spist opp av Birmingham & District League som på den tiden var regionens sterkeste liga med en status langt høyere enn det den har i dag. I 1962 byttet igjen denne ligaen navn til dagens West Midlands (Regional) League, og Tamworth tok der ligatittelen i både 1964 og 1966. Etter en tredje ligatittel i 1972 tok de omsider steget opp i Southern League, og ble senere flyttet over til Northern Premier League, men sviktende tilskuertall og anstrengt økonomi gjorde at de i 1984 returnerte til WMRL for å regruppere med nye eiere.

 

 

Etter en fjerde WMRL-tittel i 1988 var de tilbake i Southern League, der de tok plass i Division One Midland, og de kjempet umiddelbart i toppen. 1988/89-sesongen huskes imidlertid for deres innsats i en av cupturneringene, og klubben hadde de foregående sesongene gjort det godt i blant annet FA Vase, men i dette som ble deres siste sesong i med spill i den turneringen, opplevde de sin kanskje største dag da de etter 1-1 i første finalekamp på Wembley slo Sudbury Town 3-0 i omkampen. Til tross for at de som nevnt hadde hevdet seg i toppen, måtte Tamworth vente til 1997 før de kunne feire divisjonstittel og opprykk til Southern League Premier Division, og i 2003 ble også denne vunnet slik at de var klare for spill i non-leagues toppdivisjon Conference. Denne sesongen tok de seg også til finalen i FA Trophy, men led der nederlag for Burscough.

 

 

Etter opprykket i 2003 spilte Tamworth fire sesonger på non-leagues øverste nivå, med 15. plassen i 2005 som bestenotering, før de i 2007 måtte ta turen ned i den nye Conference North (de regionale Conference-divisjonene på step 2 kom til i 2004). I denne perioden hadde de to ganger også tatt seg til tredje ordinære runde av FA Cupen, og ved en av disse anledningene måtte de straffespark til før de måtte gi tapt for Stoke City etter to uavgjort-kamper. I 2009 returnerte de til Conference Premier, før de i 2011/12-sesongen igjen tok seg til tredje runde i FA Cupen. Denne gang var det selveste Everton som ble for sterke, og våren 2014 tok de også et foreløpig siste farvel med non-leagues toppdivisjon da de etter fem sesonger rykket ned igjen til Conference North.

 

 

Over en pint i klubbhuset kunne jeg i programmets tabell få bekreftet at klubben fort kan bli degradert enda et nivå ved sesongslutt. Det faktum at Salford City dessverre så ut til å stikke av med Conference North-tittelen og det automatiske opprykket var nemlig av nokså akademisk interesse for det som denne kvelden var et oppgjør i bunnstriden. Det er tre lag som skal ned, og Tamworth lå på fjerde siste plass kun ett poeng foran AFC Telford United på plassen bak, samtidig som de også hadde spilt to kamper mer. I så måte var det kanskje greit at kveldens gjester var jumbo og allerede nedrykksklare North Ferriby United, som har hatt det tungt i det siste, og Tamworth så nok på dette som en godt mulighet til å sikre seg tre livsviktige poeng mot FA Trophy-vinnerne fra 2015. Dette har også igjen vært en vinter og vår preget av avlysninger, og kampprogrammets forside viste for øvrig et bilde fra forrige hjemmekamp mot Harrogate Town som tilsynelatende ble spilt i delvis «snøstorm».

 

 

The Lamb Ground ligger i Kettlebrook-området av Tamworth, og har vært klubbens hjemmebane siden 1934. Den er oppkalt etter en pub som tidligere sto ved innkjørselen til dagens parkeringsplass, og som de første årene ble benyttet som omkledningsrom før spillerne jogget over til selve banen. Mye har imidlertid skjedd siden den gang, og i tillegg til å være anleggets eneste sittetribune er også Main Stand også den nyeste. Den sto ferdig i 1996 og byr på sitteplasser til 518 tilskuere på langsiden der jeg hadde kommet inn. På motsatt side er ståtribunen The Shed tilholdssted for hjemmesupporterne i det såkalte «Shed Choir». Den ene kortsiden, Castle End, er en ståtribune under åpen himmel, mens man stort sett står under tak på Meadow Street End på bortre kortside, der jeg forstår at bortesupporterne gjerne blir plassert om det skulle være behov for segregering.

 

 

Jeg husker i ettertid å ha lest om planer som vil kunne bety bygging av en ny hovedtribune som erstatning for dagens Main Stand som deretter var tenkt flyttet til Castle End, men jeg glemte helt å spørre om dette, og så lenge klubben sliter sportslig er det vel kanskje naturlig å tenke seg at slike utskeielser har blitt lagt på is? Før kampstart rakk jeg i hvert fall å kjøpe meg en pai med obligatorisk tilbehør (der har man noe å lære i sør!) i form av ertestuing og brun saus og sette den til livs i baren før det var på komme seg ut idet lagene inntok banen. Været fristet noen til å kikke gjennom et vindu i klubbhuset, men undertegnede trosset regnet som fortsatt ikke var altfor kraftig og tok plass i The Shed, som jeg syntes virket som en fin plass å se kampen fra. Jeg irriterer meg fortsatt litt over at jeg aldri kom meg hit før de la kunstgress, men The Lamb Ground er fortsatt et trivelig stadion.

 

 

Til tross for at North Ferriby United var desidert jumbo og håpløst fortapt, hadde de kun ett tap på sine fem siste i ligaen (2-2-1), og i sin siste kamp hadde de holdt den sannsynlige mesteren Salford City til uavgjort etter å før det igjen ha slått et da playoff-jagende Blyth Spartans, så det var ikke gitt at det ville bli noen enkel oppgave for et Tamworth sto uten seier på sine siste tolv (0-5-7). Likevel startet The Lambs friskt, og de hadde allerede hatt et par halvsjanser da Dior Angus dro seg inn i feltet og løftet ballen opp i nettaket og sendte Tamworth i føringen 1-0 i det 19. minutt. Det utløste full jubel i The Shed, og åtte minutter senere fikk hjemmefansen mer å juble for da deres helter doblet ledelsen. Steph Morley sendte et frispark inn i feltet og Aman Verma raget høyest og headet inn 2-0.

 

 

Hjemmelaget virket å ha full kontroll, og var igjen nære på med et frispark som gjestenes debutant-keeper Lewis Exall imidlertid reddet nede ved stolpen. Bortelaget hadde lite å komme meg før pause, og hjemmekeeper Jack Stevens måtte aldri i aksjon før hvilen. I stedet slo Tamworth til igjen, og etter at Verma hadde headet i stolpen kunne Akwasi Asante sette inn returen i omgangens siste ordinære minutt og sørge for at manager Mike Fowler og hans gutter kunne gå i garderoben med ledelse 3-0. For egen del konstaterte jeg mot slutten av omgangen hvor pirkete noen kan være - selv i non-league. Jeg fikk nemlig reprimande for å røyke under taket på Meadow Street End til tross for at jeg sto helt i enden, bortimot ti meter fra nærmeste person. Vakten som kom ilende fortalte at det er kun er lov å røyke der man ikke har tak over hodet, og da jeg stilte meg på andre siden av muren jeg hadde lent meg til, var det tydeligvis ikke lenger noe problem selv om jeg hadde flyttet meg under en halvmeter.

 

 

Derfor var jeg litt våtere da jeg noen minutter senere søkte ly i klubbhuset med en pint. Et par Tamworth-supportere som slo seg ned ved bordet mitt var fornøyd med det de hadde sett så langt, og påpekte ganske riktig at gjestene hadde slitt med deres lange baller opp mot Asante og Angus. De fryktet imidlertid fortsatt et eventuelt nedrykk, og påpekte at de hadde noen tøffe kamper i vente - ikke minste bortekamper mot både Kidderminster Harriers og formsterke Stockport County. Ellers kunne en av de fortelle mer fra sesongen da Tamworth vant FA Vase i 1989, og det var selvsagt interessant. Det var imidlertid snart på tide å tømme glasset, men jeg ble stående og se de første to minuttene gjennom vinduet mens så ble gjort, før jeg dukket ut i det som nå var et enda kraftigere regnvær.

 

 

North Ferriby United startet bedre etter pause, og i omgangens tolvte minutt reduserte de da James Nicholls vant ballen på midtbanen, spilte vegg med Lewis Collins og sendte ballen forbi Tamworth-keeper Jack Stevens og i mål til 3-1. Til tross for fornyet håp for gjestene, tok Tamworth snart igjen kontroll over kampen, og tjue minutter ut i omgangen sto det 4-1 da en corner ble slått inn i feltet og Jack Lane fikk vende opp og sette ballen i mål. Det var høy stemning i The Shed, men ute på banen ble det nå litt transportetappe, og selv om hjemmelaget hadde flere muligheter til å øke ytterligere, endte det til slutt med hjemmeseier 4-1 foran 665 tilskuere. Det hadde i løpet av andre omgang regnet så kraftig at jeg bestilte taxi til etter kampslutt, men ute på parkeringsplassen der det hadde dannet seg dammer, var det ingen drosjebil å se.

 

 

Jeg fikk snart en telefonoppringing fra sjåføren som ba meg komme ned å møte ham da han ikke kom seg inn pga all den utgående trafikken. Turen gikk til mikropuben The King's Ditch, og det viste seg å være et utmerket valg av stoppested. Rundt kvart over ti var det dog tid for å bryte opp og komme seg tilbake til stasjonen for å rekke 22.35-toget til Birmingham New Street. Heldigvis hadde regnet avtatt noe, og ved ankomst Birmingham var det ikke lenger så ille. Etter å ha fått sjekket inn unnet jeg meg en tur ut for å ta en siste pint på puben The Square Peg, men jeg returnerte raskt til hotellet for å komme meg under dyna - lykkelig uvitende om problemene som ventet dagen etter. Når dette skrives i ettertid, kan jeg vel også røpe at det ikke endte spesielt bra for Tamworth, som til slutt fulgte med North Ferriby United (og Gainsborough Trinity) ned på step 3. 

 


 

English ground # 462:
Tamworth v North Ferriby United 4-1 (3-0)
Conference North
The Lamb Ground, 30 March 2018
1-0 Dior Angus (19)
2-0 Aman Verma (27)
3-0 Akwasi Asante (45)
3-1 James Nicholls (57)
4-1 Jack Lane (65)
Att: 665
Admission: £12
Programme: £2,50
Pin badge: £3

 

Next game: 31.03.2018: Didcot Town v Cinderford Town 
Previous game: 30.03.2018: Sheffield Wednesday v Preston North End 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Sheffield Wednesday v Preston North End 30.03.2018

 

Fredag 30.03.2018: Sheffield Wednesday v Preston North End

 

 

Jeg hadde igjen en tidlig start når langfredagen skulle benyttes til å se to kamper. Det er vel ikke hverdagskost at jeg i disse dager gjør dobler såpass høyt opp i pyramiden som jeg skulle gjøre denne dagen, men majoriteten av non-league hadde sitt kampprogram på lørdagen, og med kveldskamper hos både Derby County og Tamworth ga meg mulighet til en dobbel. Nå kunne jeg fått med meg tre kamper nede i Devon, der SWPL Easter Hop gikk av stabelen denne helgen, men slik ble det ikke denne gangen, og det var kanskje like greit når jeg registrerte noen av problemene de slet med der nede - inkludert både en buss som ikke dukket opp som avtalt og en kamp som måtte flyttes til en annen klubbs kunstgressbane som en reserveløsning. Arrangementet hadde også passet nokså dårlig med tanke på hvor jeg befant meg dagen før, og derfor så jeg muligheten for å besøke en av få stadioner som fortsatt fristet meg litt i Football League - Sheffield Wednesdays hjemmebane Hillsborough Stadium.

 

 

Plan A var å kombinere dette med et besøk til Tamworth senere på kvelden, men jeg kunne ikke dra med meg bagasjen på kamp i Championship, så jeg så på flere mulige baser før jeg til slutt endte opp med å bestille i Birmingham. Jeg ville nemlig kunne rekke ned dit for å slenge fra meg bagasjen før jeg deretter toget opp til Sheffield, og etter kampen i Tamworth ville det ikke være spesielt lang vei tilbake til Englands nest største by. Dermed var planen lagt, og allerede få minutter over sju på morgenen avlevere jeg nøkkelkortet i resepsjonen og tok oppstilling på utsiden for å vente på taxien jeg kvelden før hadde bestilt til klokka 07.10. Jeg husket hvordan personen i andre enden av telefonen hadde klaget over bestillinger fra hotellet der kundene ikke hadde møtt opp, men idet jeg begynte å bekymre meg over hvorvidt min bestilling hadde blitt ignorert, kom drosjekusken et par minutter forsinket for å skysse meg til togstasjonen Mill Hill.

 

 

Derfra skulle jeg ha 07.27-toget, som jeg rakk med god margin, og det fraktet meg de snaut tjue minuttene til Preston, der jeg hadde en halvtimes tid på meg før 08.17-toget som jeg ble med helt til Birmingham New Street. Jeg hadde betalt £30 for overnatting ved Britannia-hotellet på New Street, og til tross for en liten forsinkelse rakk jeg å trave opp og slenge fra meg bagasjen og vende tilbake til stasjonen tidsnok til å uten problemer komme meg med 10.30-toget. Nå var jeg på vei mot dagens første kamp, og en time og tre kvarter senere sto jeg på trikkeholdeplassen utenfor Sheffield stasjon. En dagsbillett ble kjøpt, og trikken fraktet meg til Hillsborough trikkeholdsplass rett utenfor Wetherspoons-puben The Rawson Spring, der jeg entret for å få meg litt mat i skrotten før det ble for travelt.

 

 

Byen Sheffield bør jo være kjent for de fleste, men det er altså den største byen i grevskapet South Yorkshire, og som kjent omtales den gjerne som «The Steel City». Selv om også andre næringsveier som bl.a gruvedrift har hatt en betydning her, er Sheffield først og fremst verdenskjent for sin betydelige stålindustri. Også her har man imidlertid sett nedgang grunnet internasjonal konkurranse, men selv om arbeiderbyen Sheffield nå har et noe mer variert næringsliv, har stålindustrien fortsatt sterke røtter her. Sheffield er også kjent for The Crucible Theatre, der snooker-sporten har sine gjeveste turneringer. Innbyggertallet i selve Sheffield by ble i 2016 beregnet til drøyt 575 000, men om man inkluderer hele storkommunen, vil dette faktisk nesten tredobles. Owlerton og Hillsborough, der Sheffield Wednesday hører hjemme, er arbeiderklassestrøk og bydeler nordvest for Sheffield sentrum.

 

 

Etter at en pizza hadde blitt satt til livs, lot jeg den gule trikkelinjen frakte meg de to holdeplassene herfra til Leppings Lane. Der oppsøkte jeg den nærliggende puben The Park, der jeg etter å ha fått vaktenes klarsignal til å passere unnet meg en pint før jeg spaserte ned mot Hillsborough Stadium for å plukke opp kampbilletten. Den hadde jeg punget ut nokså uhyrlige £33 for, og det til tross for at det var det billigste alternativet. Da jeg for noen få år siden hadde en flamme i disse traktene av Sheffield, var jeg et par ganger forbi Hillsborough Stadium, men faktisk uten at jeg noen gang kikket meg mer rundt der enn å ta en kikk på minnesmerket fra Hillsborough-tragedien i 1989. Det ble også gjort denne gang, før jeg oppsøkte billettkontoret og fikk hentet ut min billett. Deretter ble det tid til en tur innom klubbsjappa før jeg på vei borte til utsiden av store The Kop betalte £3 for et kampprogram.

 

 

The Wednesday Cricket Club hadde tatt navnet etter ukedagen de spilte på, og da medlemmer herfra i 1867 stiftet en fotballklubb for å holde seg i form i vintermånedene fikk også denne det noe snodige navnet. I 1890 spilte The Wednesday seg frem til FA Cup.finale, men fikk 1-6 i sekken av Blackburn Rovers. Football League ble i 1892 utvidet ved i realiteten å «spise opp» den konkurrerende Football Alliance. The Wednesday ble ansett som en av de sterkeste lagene fra denne ligaen, og fikk plass direkte i Football Leagues øverste divisjon. I 1896 sikret klubben seg sitt første store trofé da Wolverhampton Wanderers ble slått 2-1 i FA Cup-finalen, og etter 1902/03-sesongen kunne de rydde plass også til det gjeve ligatroféet. Ligatittelen ble forsvart året etter, og i 1907 vant de igjen FA Cupen etter finaleseier 2-1 over Everton.

 

 

Etter en tredje ligatittel i 1929, valgte de å ta med Sheffield i klubbnavnet, og det var under dagens navn at Sheffield Wednesday nok en gang forsvarte ligatittelen påfølgende sesong. Klubbens fjerde ligatittel i 1930 er imidlertid også deres siste, men i FA Cupen hanket de også inn troféet i 1935 etter å ha slått West Bromwich Albion med 4-2 i finalen. Klubben falt etter hvert hen til en jojo-tilværelse mellom de to øverste divisjonene, men tok seg til FA Cup-finalen også i 1966. Der ledet de også 2-0, men Everton slo tilbake med tre mål på 15 minutter i 2. omgang og vant 3-2. På siste halvdel av 1970-årene befant Wednesday seg for første gang på nivå tre, før de slo tilbake og tilbragte mesteparten av de to neste tiårene på øverste nivå. I 1991 ble Manchester United slått 1-0 i ligacupfinalen da klubben sikret seg sitt første store trofé på 56 år.

 

 

To år senere spilte de seg frem til finalen i både ligacupen og FA Cupen, men tapte dessverre begge to. Begge mot Arsenal, og begge med 1-2 - selv om det også måtte omkamp til i FA Cup-finalen. Wednesday forfalt igjen sportslig, og rykket ned i år 2000 for deretter å surre seg ned igjen på nivå tre. Det var et sulteforet og kravstort publikum selvsagt langt fra fornøyd med, men fansen var nok i langt mer tilfreds da Wednesday våren 2012 sikret opprykk til Championship på sesongens siste dag etter en durabelig duell med sin erkerival Sheffield United. Jeg vil personlig hevde at det er lite om noe av såkalte hatoppgjør i engelsk fotball som kan måle seg med The Steel City Derby. I store deler av 1880-årene brukte faktisk Wednesday Bramall Lane som sin hjemmebane, flere år før Sheffield United ble stiftet i 1889 og etter hvert skulle gjøre det til sin hjemmebane.

 

 

Etter et par sesonger ved Olive Grove, flyttet Wednesday inn på Hillsborough Stadium (den gang Owlerton Stadium) da det sto klart i 1899, og det har vært deres hjemmebane siden. Hillsborough vil for alltid være forbundet med tragedien den 15. april 1989 da 96 Liverpool-supportere døde etter å ha blitt klemt i hjel på Leppings Lane End. Den har selvsagt blitt modernisert siden den gang, men har fortsatt et utseende som gir den litt karakter. Jeg skulle uansett stå på nevnte The Kop på motsatt langside, som tidligere var en enorm ståtribune under åpen himmel. I dag er selvsagt også den modernisert og i likhet med resten av anlegget byr den i dag kun på sitteplasser. På høyre langside sett herfra har man North Stand som vel ikke er den mest interessante, men det var den åpenbart da den ble åpnet i 1961 og sett på som et arkitektonisk vidunder.

 

 

På motsatt side er South Stand anleggets største tribune, og tribunen fra 1901 ble tegnet av stadion-arkitekten fremfor noen; selveste Archibald Leitch. Denne ble i 1996 utvidet med et andre nivå i forkant av at Hillsborough ble brukt til å arrangere fotball-EM i 1996, men på taket har man fortsatt det flotte mønet som ofte har vært Leitch sin «signatur». Det var godt å se at Hillsborough Stadium, til tross for å ha blitt modernisert til et all seater-stadion, fortsatt minner om et klassisk fotballstadion. En annen ting jeg likte da jeg inntok The Kop var at man sto fritt til å bevege seg mellom det åpne området nede ved inngangspartiene - der det også var røykeområder - og tribunen oppe på toppen av trappene i løpet av kampen. Jeg hadde som normalt når jeg ser kamper i FL bestilt plass helt øverst i håp om å få kunne se kampen stående, og jeg slet meg dit opp og tok plass i påvente av avspark.

 

 

Med åtte serierunder igjen burde vel Sheffield Wednesday ha vært trygge på sin 17. plass, til tross for at det kun var ni poeng ned til nedrykkssonen. Gjestende Preston North End jaget på sin side en playoff-plass, og hadde fra sin 8. plass kun to poeng opp til Middlesbrough på den siste playoff-plassen. Det var da også gjestene fra Lancashire som startet best, og i en omgang uten de altfor største sjansene, var de flere ganger skummelt frempå der de truet bakrommet til Wednesday, med Paul Gallacher som mannen bak mye av det. Hverken Tom Barkhuizen eller Paul Hungtingdon klarte å omsette hans utsøkte avleveringer. De fleste halvsjansene begge veier kom i forbindelse med dødballer, og helt på tampen av omgangen var det etter et frispark at Preston burde ha tatt ledelsen på omgangens klart største sjanse. Ben Pearson slo inn i feltet og fant kaptein Paul Huntingdon som headet videre til Ben Davies, men til tross for å være på blank goal klarte sistnevnte kun å heade rett på Owls-keeper Joe Wildsmith.

 

 

Dermed var det målløst til pause etter en omgang der Preston North End hadde sett skumlest ut, men lite ante jeg og de andre tilstedeværende om hva som ventet oss etter pause da jeg gikk ned trappene for å unne meg en røykepause og en kopp skoldende het Bovril som tilbake på tribunen ble satt til avkjøling til kampen ble blåst i gang igjen. Den for meg fullstendig ukjente Wednesday-manageren Jos Luhukay hadde i pausen satt innpå Lucas João på topp sammen med Atdhe Nuhiu, og det skulle vise seg å bære frukter. I andre omgangs femte minutt havnet ballen inne i et folksomt Preston-felt der Nuhiu fikk skutt ballen i mål bak PNE-keeper Declan Rudd. Kun halvannet minutt senere sto det 2-0, og det virket nesten altfor enkelt da Barry Bannans pasning i bakrommet ble headet i bue over Rudd og inn i mål av João. 2-0!

 

 

Til tross for to raske baklengsmål virket Preston alt annet enn resignerte, og de hadde et par enorme sjanser til å redusere. Først fant en crosser Sean Maguire som tilsynelatende hallen en enkel jobb, men han bommet rett og slett på ballen, og Owls-kaptein Tom Lees fikk omsider klarert liggende. Deretter hadde et innlegg fra Barkhuizen kurs for Callum Robinson som kom på løp bakerst i feltet med målet så godt som åpent, men forsvarer Jack Hunt fikk kastet seg frem og styrt ballen i egen stolpe og ut før Barkhuizen sekunder senere headet like utenfor. Preston gjorde et dobbelbytte og de to innbytterne Louis Moult og Daniel Johnson var like etter involvert da omsider fikk utligningen i det 72. minutt. Johnson spilte vegg med Callum Robinson og la inn til Moult som styrte inn reduseringen til 2-1.

 

 

Preston presset på for utligning, samtidig som det åpnet for skumle Wednesday-kontringer, og det var på en av disse at Lucas João hadde en god mulighet til å avgjøre i det siste ordinære minutt. Fernando Forestieri hadde fått stående applaus da han kom innpå for sin første kamp siden august, og tilbake etter skadeavbrekket hadde også han en god mulighet som endte med at hans skudd ble blokkert. Fra den påfølgende (korte) corneren i det andre tilleggsminutt driblet imidlertid Atdhe Nuhiu seg imidlertid rett og slett fra hjørneflagget og inn i feltet før han plasserte ballen i bortre kryss til 3-1. Kampen var avgjort, men det var likevel tid for Forestieri å sette kronen på verket da Wednesday fikk frispark like utenfor 16-meteren. I det sjette tilleggsminutt markerte han sitt comeback ved å sende ballen over muren og rett i mål til 4-1.

 

 

På det tidspunktet sto jeg klar til å rase ned trappa mot utgangen, og da dommeren sekunder senere blåste av, var det bare å lange ut mot trikkeholdeplassen. Wednesday hadde vunnet en imponerende seier, men hele 4-1 var nok noe flatterende. 26 588 tilskuere hadde uansett fått se en underholdende andre omgang, og nå var det vel heller ikke lenger tvil om at Sheffield Wednesday vil være en Championship-klubb også i 2018/19-sesongen. For Preston North End sin del var det nok en strek i regningen i deres playoff-jakt, men en bortesupporter jeg snakket på på trikken etter kampen hadde fortsatt tro på at det fortsatt kunne gå tross alt. Selv hadde jeg trivdes bedre enn jeg hadde trodd jeg skulle på Hillsborough Stadium, men nå var det bare å komme seg mot dagens andre kamp - kveldskampen nede i Tamworth.

 

 

For å komme meg til togstasjonen måtte jeg enten gå et lite stykke eller bytte trikk på et eller annet punkt langs ruta ned til sentrum, og siden jeg hadde knapt med tid valgte jeg den siste løsningen da en av trikkene på den blå linjen uansett så ut til å være like bak oss. Det var likevel ikke nok til at jeg rakk 17.29-toget som lukket dørene idet jeg raste ned på perrongen. Dermed var det bare å unne seg en halv pint inne på Sheffield Tap mens jeg ventet på 17.58-toget, som i motsetning til det tidligere ville frakte meg direkte til Tamworth. Det ble et flyktig gjensyn med Sheffield denne gang, men det hadde vært artig...selv om min gamle flamme ikke var personen inne i klubbens ugle-maskot denne gang, slik hun skal ha vært ved flere anledninger for endel år siden. Nå var det bare å tømme glasset og komme seg med neste tog!

 


 

English ground # 461:
Sheffield Wednesday v Preston North End 4-1 (0-0)
Championship
Hillsborough Stadium, 30 March 2018
1-0 Atdhe Nuhiu (50)
2-0 Lucas João (52)
2-1 Louis Moult (72)
3-1 Atdhe Nuhiu (90+2)
4-1 Fernando Forestieri (90+6)
Att: 26 588
Admission: £33
Programme: £3
Pin badge: £3,50

 

Next game: 30.03.2018: Tamworth v North Ferriby United 
Previous game: 29.03.2018: Blackburn Rovers v Bradford City 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Blackburn Rovers v Bradford City 29.03.2018

 

Torsdag 29.03.2018: Blackburn Rovers v Bradford City

 

 

Idet klokka nærmet seg halv ni tuslet jeg ut fra Bridge House Guest House i Hawick for å komme meg med 08.44-bussen tilbake til Carlisle. En butikk på veien hadde ikke voldsomt å by på hva gjaldt frokost, men det var midlertidig glemt da jeg steg på buss X95 med returbilletten kjøpt dagen før. Naturlig nok tok også bussturen tilbake til Carlisle en time og 25 minutter, og tilbake på engelsk jord kunne jeg handle inn frokost på WHSmith før jeg tok plass på 10.30-toget. Jeg hadde vurdert en noe senere avgang for å innta en skikkelig frokost på en av de to Wetherspoons-pubene like ved Carlisle stasjon, men det ville bli nok slike frokoster i løpet av turen, og jeg hadde i tillegg planer om en tidlig middag ved ankomst Darwen. Det var bare å ta seg dit ned, og det var ting som tydet på at det muligens kunne bli litt mer kronglete enn vanlig på en dag da noen av rutene til Northern var rammet av streik.

 

 

Ved ankomst Preston fikk jeg imidlertid etter hvert bekreftet at min plan B med tog derfra til Bolton og opp igjen til Darwen ville la seg gjøre. Etter det nevnte togbyttet i Bolton ankom jeg derfor omsider Darwen og spaserte ut av stasjonen der rundt ti på halv to. Jeg hadde betalt £28 for overnatting ved Travelodge-hotellet oppe ved M65, rett ved siden av hjemmebanen til AFC Darwen, men det var liten vits å dra dit opp såpass tidlig, så jeg benyttet som planlagt noe av ventetiden til å få i meg en lovlig tidlig middag. Torsdag betyr Curry Club hos Wetherspoons-kjeden, og The Old Chapel lå praktisk plassert ikke så langt fra stasjonen, slik at det ble en Beef Madras også denne torsdagen. En vittig kompis mente det kanskje var passende på en dag hvor jeg skulle se Blackburn Rovers v Bradford City.

 

 

Da jeg fortsatt hadde litt tid å slå i hjel, ble det også en svipptur innom The Bridgewater, der j2o ble byttet ut med cider. Etter at glasset ble tømt for sin gylne eliksir, var det imidlertid på tide å komme seg av gårde, og jeg betalte for en dagsbillett på buss nummer 1 som går i rute oppover Blackburn Road / Bolton Road. Jeg skulle nemlig benytte meg av denne både til og fra kamp, men først var det tid for å sjekke inn, og etter å gått snarveien via Redvers Road fikk jeg snart installert meg på rommet. Da jeg besøkte AFC Darwen i mars 2015, hadde jeg et rom med utsikt over deres hjemmebane. Denne gang fikk jeg rom på motsatt side, men fra trappegangen kunne jeg unne meg en kikk på The Anchor Ground på min vei ut igjen i Lancashire-ettermiddagen.

 

 

Jeg hadde kommet over en mikropub som virket som et fristende sted å lade opp til kamp, uten at jeg klarte å se Darwen Tap da jeg hadde passert den med bussen, men jeg valgte nå å spasere tilbake dit. Imidlertid klarte jeg ikke å motstå en tur innom The Anchor på veien dit, men snart kunne jeg da se Darwen Tap på min venstre hånd og slå meg ned i det som ganske riktig viste seg å være et usedvanlig koselig vanningshull. En gammel kompis fra Oslo-puben Belfry har flyttet tilbake til Blackburn, og Daniel Woodhouse hadde tatt kontakt da han så jeg skulle stoppe her. Jeg informerte ham om at jeg ville befinne meg på Darwen Tap, og satt meg til å vente med en pint. Mikropuben har nok forbedringspotensiale på real cider-fronten, men en pint Thatchers var da ikke feil, og den fikk ekstra stjerne i boka for å selge pork scratchings med habenero-smak i løsvekt fra en krukke. En nokså stor pose for kun 80p kunne man da heller ikke klage på.

 

 

Daniel dukket omsider opp etter å ha sluttet på jobb, og vi ble sittende en stund og prate og kose oss ved Darwen Tap før vi bestemte oss for å skifte beite. En rask busstur førte oss til Golden Cup rett ved siden av M65, og der ble det tid til en siste pint før han satt kursen hjemover og jeg igjen hoppet på bussen for å la den frakte meg den siste biten ned til Ewood Park. Da jeg som nevnte besøkte AFC Darwen for fire år siden, tok jeg tidligere den dagen en utvendig kikk på Ewood Park, men nå skulle jeg også få sett kamp her. Torsdag hadde da også virket som en fin dag å bruke til å huke av for et FL-stadion jeg neppe ville besøkt på en lørdag eller tirsdag, og samtidig var det også en av grunnene til at jeg denne påsken hadde valgt bort SWPL Easter Hop, der torsdagskampen var hos Newton Abbot Spurs som jeg uansett besøkte i januar.

 

 

Blackburn er en industriby i den østlige Lancashire - 14 kilometer øst for Preston og 34 kilometer nord-nordøst for Manchester. Det var dette området som var åsted for den industrielle revolusjon, og Blackburn var et sentrum for tekstilindustrien. Oppfinneren av «Spinning Jenny», James Hargreaves, var en vever i nettopp Blackburn-området. Siden den gang har det selvsagt som kjent gått nedover med tekstilindustrien i regionen. Blackburn har i dag snaut 120 000 innbyggere, og har vokst sammen med den mindre naboen Darwen i en slik grad at distriktet kalles har navnet Blackburn with Darwen. Blackburn er for øvrig en av byene med høyest prosentandel av muslimske innbyggere i hele Storbritannia, men ble faktisk skånet for raseopptøyene som i 2001 herjet andre byer i nordvest, som for eksempel Burnley og Oldham.

 

 

Jeg hadde på forhånd betalt £22 for en billett til kveldens kamp, og oppsøkte billettkontoret for å hente ut denne, samtidig jeg av en programselger fikk et eksemplar av kveldens kampprogram for £3. Med det unnagjort var det tid nok til å kikke litt i klubbsjappa, der jeg rasket med meg en pin til min samling før jeg gikk for å finne plassen på Riverside Stand på den ene langsiden. På veien dit bort tok jeg også en kikk på en detalj ved Ewood Park som jeg også forrige gang likte godt; nemlig den lille hagen til minne om tidligere eier Jack Walker som det også står en statue av der. Han ville nok ikke vært spesielt tilfreds med hvordan ting har blitt under de upopulære indiske eierne, men nå virket det i hvert fall som om klubben kan gå mot en mulig retur til Championship.

 

 

Mange husker sikkert Blackburn Rovers' siste storhetstid på midten av 1990-årene, da eier Jack Walker med sine pundsedler og dyre spillerkjøp sikret ligatittelen i 1994/95, men faktum er at klubben var enda mer suksessfull i sine tidligere dager. Klubben hadde blitt stiftet i 1875, og det var i 1884 at Rovers sikret seg sitt første trofé i FA Cupen med finaleseier over skotske Queens Park. Samme lag møttes i finalen året etter, og igjen var det Blackburn som vant, og sannelig vant ikke Rovers i 1886 den gjeveste cupen for tredje året på rad - den gang etter finaleseier over West Bromwich Albion. 6-1 seieren over Sheffield Wednesday i 1890 står fortsatt som en av de største seire i en FA Cup-finale, og William Townley ble i den forbindelse førstemann til å score hattrick i en finale. Da Rovers fulgte opp med å slå Notts County 3-1 i finalen året etter hadde de altså sikret seg imponerende fem FA Cup-titler på åtte sesonger.

 

 

I ligasammenheng hadde Blackburn Rovers vært med fra starten da de i 1888 var en av de 12 klubbene som var med å stifte Football League. I 1912 kunne de endelig kalle seg seriemester, og to år senere gjentok de denne bedriften. Da Huddersfield Town ble slått i FA Cup-finalen i 1928 sikret klubben seg også sin sjette FA Cup-tittel - noe som skulle vise seg å bli deres siste store tittel på nesten 70 år. Utover i forrige århundre ble de etter hvert en middelhavsfarer med perioder på nivå to, og i FA Cup-finalen i 1960 var de sjanseløse mot et Wolverhampton Wanderers som vant 3-0. Etter nedrykk i 1966 begynte i 26 år langt fravær fra øverste divisjon, med noen år på nivå tre i 1970-årene som lavmål. Det var under 1990/91-sesongen at den nå avdøde Jack Walker tok over som eier og således startet en ny æra.

 

 

Med en haug av pundsedler og Kenny Dalglish som nyutnevnt manager bragt han raskt suksess til klubben, og det ble satt ny overgangsrekord i engelsk fotball da Blackburn Rovers hentet den da 23 år gamle Southampton-spissen Alan Shearer for £3,3 millioner. De som den gangen syntes ting var i ferd med å gå fullstendig over styr, skulle bare visst... Uansett fulgte flere spillere, og Rovers var raskt tilbake i det gode selskap. Etter å ha blitt nummer to i 1993/94, satt de sesongen etter kronen på verket med klubbens første ligatittel på 81 år. Tittelkampen sto mellom Rovers og Manchester United, og ble avgjort på sesongens siste dag. I de neste årene klarte klubben aldri å følge opp dette, og i 1999 rykket Rovers ned. Med det er de fortsatt den eneste klubben som har både vunnet og rykket ned fra Premier League.

 

 

To år senere - etter en emosjonell sesong der klubbens eier Jack Walker døde - var Blackburn tilbake i Premier League, men et par sjetteplasser var det beste de presterte før de i 2012 endte med nytt nedrykk etter en sesong preget av store protester mot manager Steve Kean og de indiske eiernes (van)styre. Verre skulle det bli, for våren 2017 endte med nytt nedrykk slik at Blackburn Rovers nå spiller på nivå to for første gang siden 1979/80. Den gang returnerte de til nivå to på første forsøk. Så gjenstår det å se om de kan gjøre det samme denne gang, og som jeg nevnte ser den historien ut til å muligens gjenta seg. Uansett kan ingen ta fra Blackburn Rovers deres stolte historie som en av de gamle virkelige storhetene og det faktum at de er en av kun tre klubber som var med å stifte både Football League og Premier League.

 

 

Ewood Park ble åpnet i 1882, og Rovers har spilt der siden de flyttet fra Leamington Street i 1890, men dagens stadion har selvsagt blitt grundig fornyet siden den gang. Den eldste tribunen er nå Riverside Stand, som i kjølevannet av Bradford-brannen ikke besto en sikkerhetskontroll, slik at den gamle tretribunen i 1988 ble byttet ut med dagens konstruksjon. Det var i den forbindelse at man overtalte den lokale stålmagnaten Jack Walker til å donere stål til bygging av denne nye tribunen, og han endte som kjent opp med å kjøpe klubben ikke lenge etter. Resultatet var uansett en tribune med plass til rundt 4 000 tilskuere, men som faktisk ikke falt i smake hos alle supporterne. Det er da også etter all sannsynlighet her eventuelle fremtidige utbedringer først vil skje, og jeg ser at mange mener den ikke kan måle seg med de tre andre mer moderne tribunene, men for meg var det i hvert fall den som så ut til å mest karakter, og det var også hovedgrunnen til at jeg kjøpte billett der.

 

 

De tre andre tribunene er nokså like og består alle av to nivåer adskilt av et parti med VIP-bokser. Bortefansen hadde tatt plass plassert borterst på Darwen End, mens Blackburn End er temmelig identisk på motsatt kortside. På langsiden jeg så over på står Jack Walker Stand, og da denne i 1994 erstattet den tidligere Nuttall Stand markerte det slutten på de omfattende oppgraderingene på første halvdel av 1990-årene. Rovers jaktet som nevnt en av de to automatiske opprykksplassene og umiddelbar retur til Championship, men befant seg på tredjeplass på League One-tabellen før kveldens kamp, med ett poeng opp til andreplasserte Wigan Athletic som også hadde en kamp mindre spilt. Imidlertid var det kun to poeng opp til ledende Shrewsbury Town som på sin side hadde spilt en kamp mindre enn Blackburn igjen, og Rovers kunne dermed innta en midlertidig tabelltopp med seier denne kvelden. Gjestene var Bradford City som på sin side hadde hatt en god start på sesongen men sluknet totalt den siste tiden og rast ned til en 10. plass.

 

 

Det var vertskapet som gikk ut i hundre og skapte flere sjanser tidlig i kampen. Dominic Samuel var på full fart gjennom da han ble holdt tilbake av en Bradford-forsvarer som slapp med gult, mens Bantams-keeper Colin Doyle måtte i aksjon med en parade da hans forsvarer ga bort ballen i egen boks og Corry Evans fyrte løs. Marcus Antonsson hadde like etter en strålende mulighet da et frispark ble slått inn i feltet, og han burde nok truffet mål snarere enn å heade utenfor. Vi nærmet oss halvspilt omgang da Bradford også fikk hjelp av aluminiumen, for etter at en blanding av skudd og innlegg ble headet ut på streken, skjøt Antonsson i stolpen via en Bradford-spiller, og sekunder senere gikk Bradley Dacks innlegg igjen via en bortespiller og traff tverrliggeren. Selv om Bradford City burde ha poeng for å henge med i playoff-kampen, var det svært lite de kom med offensivt, og Blackburn burde ha ledet da lagene gikk i garderoben med 0-0 som pauseresultat.

 

 

Med en Bovril i hånden kunne jeg se at kampen fortsatte i samme spor etter pause, med et Bradford-lag som tilsynelatende hadde mer enn nok med å forsvare seg mot Blackburn-spillerne som fosset frem gang på gang. Det manglet imidlertid noe i avslutningsfasen hos vertene, men etter halvspilt andre omgang fikk de omsider uttelling. Corry Evans spilte gjennom Bradley Dack, og sistnevnte markerte sin ligakamp nummer 200 med å sende ballen forbi keeper Doyle til en fortjent 1-0-ledelse. Bradford City hadde i løpet av kampen ikke et eneste skudd på mål, og det var på ingen måte ufortjent da hjemmelaget doblet ledelsen med to minutter igjen. Det var etter godt forarbeid av Bradley Dack og Adam Armstrong at ballen havnet hos innbytter Craig Conway som satt inn 2-0. Foran 13 443 tilskuere ble det også sluttresultatet, og Blackburn hadde inntatt en foreløpig tabelltopp.

 

 

Det er en trio med Blackburn, Wigan og Shrewsbury Town som har kjempet om de to automatiske opprykksplassene hele sesongen, men til tross for en utrolig imponerende sesongstart av et Shrewsbury-lag jeg personlig aldri hadde tippet på øvre halvdel, har jeg en stund mistenkt at det vil bli Blackburn og Wigan som tar de, og det er i og for seg litt synd da det hadde vært artig med litt friskt blod i Championship i form av Salop. Det kan det jo fort uansett bli, men vi får se.. I løpet av kampen hadde det uansett begynt å regne ganske kraftig, og det var noen utrivelige minutter jeg ved et fullt busskur ventet på bussen. Etter den korte bussturen rakk jeg å bli enda våtere mens jeg travet tilbake til hotellet. Det var bare å komme seg inn for å tørke og etter hvert finne senga, for jeg hadde en ny tidlig start morgenen etter.

 


 

English ground # 460:
Blackburn Rovers v Bradford City 2-0 (0-0)
League One
Ewood Park, 29 March 2018
1-0 Bradley Dack (68)
2-0 Craug Conway (80)
Att: 13 443
Admission: £22
Programme: £3
Pin badge: £2,49 

 

Next game: 30.03.2018: Sheffield Wednesday v Preston North End 
Previous game: 28.03.2018: Hawick Royal Albert v Vale of Leithen 

 

More pics 

 

This day on the map her 

 

 

Hawick Royal Albert v Vale of Leithen 28.03.2018

 

Onsdag 28.03.2018: Hawick Royal Albert v Vale of Leithen

 

 

Jeg var fortsatt temmelig trøtt i trynet da jeg noe motvillig karret meg opp av senga like før klokka 7 får å slepe meg i dusjen og komme meg av gårde tidsnok til å rekke 07.57-toget som jeg hadde blinket meg ut. Det klarte jeg med god margin, og etter en halvtime kunne jeg stige av og krysse over til Wigan North Western. Derfra skulle jeg ha toget videre til Carlisle, og selv om jeg fryktet litt å våkne opp i Glasgow, tok sjansen på en liten blund på veien. Jeg kom meg heldigvis av på riktig stasjon, og hadde nå i henhold til planen tid til å innta en frokost i Carlisle mens jeg ventet på bussen som skulle frakte meg neste etappe. En full english breakfast som selvsagt ble bestilt med black pudding ble inntatt før jeg gikk for å ta plass på buss X95 som skulle frakte meg over den skotske grensen og opp til Hawick.

 

 

Denne dagen hadde etter hvert gitt meg langt mer hodebry enn forventet, for selv om tidlig kikket på Rushden & Higham United i United Counties League som et hett alternativ, var jeg sikker på at planen hadde blitt spikret da Hawick Royal Albert fikk omberammet en kamp mot Spartans i skotske Lowland League denne dagen. Overnatting ble til og med booket i Hawick med dette i tankene, men så førte nye avlysninger til at allerede omberammede kamper ble flyttet på, og kampen i Hawick fikk ny dato. Dermed var det bare å benytte seg av muligheten til å avbestille gratis mens man kunne, og igjen begynte jeg å kikke på Rushden & Higham United. Men før jeg kom så langt som å bestille overnatting ved stedet jeg kikket på i Wellingborough, skjedde det igjen uventede ting. Ytterligere avlysninger betød flere omberamminger, og plutselig hadde Hawick Royal Albert igjen en hjemmekamp denne dagen - nå mot Vale of Leithen.

 

 

Overnattingsstedet jeg først hadde booket for £32 var nå fullbooket, så jeg endte opp med å betale £10 mer ved Bridge House Guest House, der jeg imidlertid kunne sjekke inn allerede fra klokka 12.30. Det var da også noe av grunnen til at jeg hadde hatt tidlig avreise for å få litt ut av dagen i Hawick, og selv om jeg ikke skulle med bussen før dagen etter, fortalte bussjåføren at jeg likevel kunne kjøpe en returbillett. Den var ikke gratis, for den kostet vel noe sånt som £13,20,men så brukte vi da også nesten halvannen time på ferden fra Carlisle til Hawick. Etter at vi hadde fått karret oss over den skotske grensen, gikk deler av turen gjennom idyllisk landskap inntil jeg noen minutter over tolv kunne stige av og gå for å sjekke inn.

 

 

Hawick er en liten by som ligger i den skotske regionen Scottish Borders, og med sin beliggenhet i hjertet av Teviotdale er den blant de skotske byene som ligger lengst fra havet. I dag bor det drøyt 14 000 mennesker i Hawick, der husene gjerne har en særpreget arkitektur med sandsteinsbygninger og skiferplater på taket. Byen er ellers kjent for sin industri med strikkevarer, og for sin årlige Common Riding festival der man minnes lokale som ofret liver i grensekriger med England eller i konflikter mot andre klaner. Dialekten her kalles «Teri talk», og innbyggerne kalles gjerne «Teries», men for å bli ansett som en ekte teri var det tidligere et krav om at man måtte være født i Hawick. Det er vanskeligere nå som det lokale fødehjemmet er nedlagt. Det er også tilfelle med jernbanestasjonen som ble lagt ned i 1969, og det er også den naturlige grunnen til at jeg måtte benytte meg av buss fra Carlisle til Hawick.

 

 

Jeg var selvsagt snart på farten igjen, og der jeg trasket en liten runde rundt i sentrum kunne jeg raskt konstatere at Hawick er en koselig liten by. Jeg valgte meg omsider Office Bar som åsted for dagens første pint, før jeg beveget meg videre til Exchange Bar som nok må kåres til min personlige favoritt av vannhullene jeg besøkte i Hawick denne dagen. Postkort ble etter hvert handlet inn og skrevet under en svipptur innom Waverley Bar, men stadig knasking av pork scratchings vitnet nok om at det var på tide med litt skikkelig mat i skrotten, og man kan jo ikke gjeste Skottland uten å få i seg litt deilig haggis. I den hensikt oppsøkte jeg Wetherspoons-puben The Boutree der en porsjon haggis, neeps & tatties ble skylt ned med en flaske j2o. I løpet av oppholdet i Hawick passerte jeg for øvrig også en rekke slaktere som skrøt av å være prisvinnende haggis og black pudding-makere, og i så måte var det ergerlig å vite at jeg ikke kunne gå til storinnkjøp.

 

 

Da jeg krysset over elven Tiviot, ble jeg møtt av stengte dører ved The Station Bar, og mon tro hva som foregår på denne nordsiden av elven, for rett borte i veien var sannelig også den tilsynelatende Mansfield Bar stengt. Dette var stoppesteder jeg som vanlig hadde blinket meg ut på forhånd, men redningen ble en bule jeg strengt tatt ikke hadde funnet på kartet. Det var rett og slett en tilfeldighet at jeg skimtet skiltene til Trinity Bar tilbake på den andre siden av elven idet jeg var i ferd med å passere en gangbro over elven. Derfor krysset jeg over igjen og unnet meg den siste oppladnings-pinten der, men mens jeg så gjorde hadde det sannelig også begynt å regne, og etter dette skulle jeg først på turens nest siste dag - 17 dager senere! - igjen oppleve en dag uten at det på et eller annet tidspunkt falt nedbør i hodet på meg.

 

 

Det var snart på tide å krysse over gangbrua igjen, og idet jeg nærmet meg rugby-stadionet Mansfield Haugh hadde det utviklet seg til å bli nokså ufyselig, og en haglbyge gjorde det til alt annet enn en trivelig spasertur. For en som kommer fra et land der alt av idrettsgrener helst skal inn under samme klubb og paraplyorganisasjon og dele funksjonelle flerbruksanlegg, kan det være litt snodig å se hvordan man ofte britene tradisjonelt har operert med langt mer frittstående klubber med egne anlegg for fotball, rugby, cricket etc, og Hawick er et godt eksempel på dette der rugby-anlegget ligger rett ved siden av fotballstadionet jeg hadde kurs for. Begge har også fjonge tribuner, og mellom de to er kun det jeg trodde kanskje var banen til en cricketklubb, men som jeg senere ble fortalt var en del av tomten til rugby-klubben. Snart så jeg foran meg fotballstadionets tribune som når sant skal sies nok er hovedgrunnen til at jeg en stund hadde ønsket meg hit, og jeg slo nokså umiddelbart fast at den så ut til å leve opp til forventningene.

 

 

Jeg betalte meg inn med £6 med en drøy time til avspark, og fikk en spiller på vei inn til å lede vei og peke ut inngangen til klubbhusets bar oppe i tribunen. Der ble jeg oppmerksom på kveldens programmer og fikk byttet £2 mot et eksemplar. Før jeg rakk å spørre, hadde den eldre kvinnen også spurt om jeg ikke ville ha en pin badge, og ytterligere £2 var ingen ublu pris for suveniren jeg snart puttet i lomma. Programmet var med sine 12 sider ikke det tjukkeste, men var av flott utseende og hadde noe interessant stoff. Imidlertid savnet jeg en tabell, men det er kanskje et tegn på at hjemmelaget sliter tungt når man ikke inkluderer en slik. Nedbøren hadde uansett snart gitt seg slik at det var på tide å benytte en røykepause til å ta en kikke på Albert Park.

 

 

Hawick Royal Albert ble stiftet i 1947, da de brøt ut av klubben Hawick Railway som faktisk kun hadde blitt stiftet året før. The Albert debuterte ved å vinne Border Amateur League i sin første sesong (1947/48), og tok i 1953 plass i East of Scotland League. Da Scottish Football League i 1966 søkte etter en ny medlemsklubb etter Third Lanarks endelikt, var Hawick Royal Albert faktisk en av søkerklubbene, men Clydebank ble foretrukket. Svaret fra The Albert var å vinne East of Scotland League i både 1967 og 1968, før de fulgte opp med en tredje tittel i 1974. Året etter var det igjen en ledig plass i Scottish Football League, som skulle gjennomgå en omstrukturering. Hawick Royal Albert var igjen blant søkerne, men ble eliminert i første avstemmingsrunde da man endte opp med å velge inn Ferranti Thistle (senere Livingston).

 

 

Det skal også nevnes at klubben som også har kallenavnet The Royalists ved to anledninger vant den såkalte Scottish Qualifying Cup South. Fra 1895 til 2007 ble det nemlig arrangert en cup der de skotske klubbene utenfor ligaen kunne kvalifisere seg til den gjeveste skotske (FA) Cupen. Dette ble gjort ved at man arrangerte en nordlig og en sørlig cup, og de åtte klubbene som spilte seg frem til semifinalene i disse to kvalifiserte seg automatisk til den skotske FA Cupen. Dette ble det altså slutt på i 2007, da man i stedet innførte et system hvor medlemsklubbene i SFA fikk automatisk innpass, og forrige sesong tok Hawick Royal Albert seg helt til tredje runde, etter å ha slått ut blant annet ligaklubben Berwick Rangers.

 

 

I ligaen ble klubben med nest sisteplass våren 1988 degradert fra East of Scotland League sin toppdivisjon etter at de den sesongen hadde innført en Division One. De returnerte aldri før de to divisjonene igjen ble slått sammen til én i 2015. Da hadde de faktisk endt på jumboplass i 8 av de 10 siste sesongene, men likevel var 5. plassen i 2016 nok til at de fikk ta steget opp i Lowland League. Der har de imidlertid slitt tungt, og selv om de hadde to lag bak seg i debutsesongen, har de denne sesongen fremstått som en soleklar jumbo der de nå sto med kun fem poeng på 25 ligakamper. Det var et bunnoppgjør vi skulle være vitne til, for gjestende Vale of Leithen befant seg på plassen foran, men det skilte hele 15 poeng mellom de to, og Hawick Royal Albert vil etter det jeg ble fortalt med all sannsynlighet returnere til East of Scotland League etter sesongslutt.

 

 

Albert Park sto ferdig i 1963, og klubben har spilt her siden den gang. Hovedattraksjonen er naturligvis den flotte hovedtribunen som står midt på den ene langsiden og byr på benkerader i tre. Til den ene siden for denne står et knøttlite overbygg som banemannen lattermildt fortalte var handicap-tribunen, og bort til denne er det hard standing, men ellers står man på de andre sidene av banen rett på gresset. Mens jeg slo av en prat med den nevnte banemannen på min vei opp i baren igjen, kom det bort en kar for å hilse på. I tillegg til å være Luton Town-fan er Dave Higgins også groundhopper, og jeg burde jo strengt tatt dratt kjensel på ham all den tid vi er venner på Facebook, men det blir mange groundhopper-fjes en stakkar skal holde styr på, så det var bra han ga meg en påminnelse ved å faktisk introdusere seg.

 

 

Vale of Leithen spilte for å ta igjen Dalbeattie Star og Gala Fairydean Rovers på plassene foran seg, og da kampen startet fikk de en knallstart da Liall Smith allerede i kampens andre minutt ble spilt gjennom og sendte ballen forbi Hawick-keeper Craig Saunders og i mål til 0-1. Vale presset i det hele tatt på i innledningen, men i det sjette minutt utlignet hjemmelaget. En heading fra Jon Tully traff tverrliggeren, men Danny McFadden omsatte returen i scoring, og dermed 1-1. Gjestene hadde mest ball og styrte spillet, men Hawick-keeperen vartet opp med gode redninger på avslutninger fra både Tommy Patterson og Cameron Dawson. Hjemmelaget så på sin side ut til å satse mest på lange baller i bakrommet, der deres hurtige offensive angripere gjorde at de ikke var ufarlige. Da det ble ny scoring få minutter før pause, var det likevel bortelaget som igjen tok ledelsen etter at Sean Stewart scoret på andre forsøk og sørget for 1-2 til pause.

 

 

Etter hvilen var det kun sjansesløseri som hindret gjestene i å avgjøre kampen tidlig i omgangen, men etter en liten dødperiode slo de plutselig til i da Steven Lynch i det 65. minutt headet inn 1-3 etter en corner. Ti minutter senere ble Stewart lagt i bakken, dommeren pekte på straffemerket, og Tommy Patterson satt spikeren i kista ved å sette inn 1-4. Vale of Leithen måtte spille de siste ti minuttene med ti mann da en av innbytterne hinket av med en vridning i kneet, men Hawick klarte ikke å dra fordel av dette. Dermed endte det med borteseier 1-4 foran det vi anslo å være rundt 70-75 tilskuere på Albert Park. Det er bare å lykke Hawick Royal Albert lykke til videre, uansett hva fremtiden bringer. Om det skulle bli retur til East of Scotland League, er det ikke nødvendigvis noen enkel tilværelse som venter, for man regner med at flere klubber fla den skotske Junior-pyramiden vil søke seg dit neste sesong, inkludert minst en eller to av storklubbene der.

 

 

Det hadde igjen så smått begynt å regne, så Dave tilbød meg skyss tilbake inn til sentrum, og etter at vi hadde takket for oss takket jeg snart for skyss og gikk for å unne meg en siste pint på Exchange Bar. Etter å ha tømt både pint-glasset og posen med pork scratchings var det bare å trekke seg tilbake, for selv om Hawick, Hawick Royal Albert og Albert Park hadde vært trivelige nye bekjentskap, var det tross alt en ny dag og nye eventyr som ventet dagen etter. Dagen i Hawick var en av de jeg virkelig hadde sett frem til på den store påsketuren min, og den skuffet da vel heller ikke. Etter mye om og men og surr frem og tilbake denne dagen under planleggingen av turen, er jeg glad jeg til slutt endte opp her i de skotske grensetraktene.


 

Scottish ground # 20:
Hawick Royal Albert v Vale of Leithen 1-4 (1-2)
Lowland League
Albert Park, 28 March 2018
0-1 Liall Smith (2)
1-1 Danny McFadden (6)
1-2 Sean Stewart (43)
1-3 Steven Lynch (65)
1-4 Tommy Patterson (pen, 76)
Att: Maybe around 75 (est)
Admission: £6
Programme: £2
Pin badge: £2

 

Next game: 29.03.2018: Blackburn Rovers v Bradford City 
Previous game: 27.03.2018: Marine v Nantwich Town 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Marine v Nantwich Town 27.03.2018

 

Tirsdag 27.03.2018: Marine v Nantwich Town 

 

 

Mens andre var på påskefjellet eller på vei dit, var det for min del endelig tid for å starte den store påsketuren som selvsagt skulle benyttes til å få nye doser med britisk fotball. Min snille mor hadde nok en gang stått opp tidlig for å skysse meg til Korsegården, der jeg steg på flybussen til Gardermoen, og etter hvert var jeg på vei over Nordsjøen med Ryanair sitt morgenfly til Stansted. Det var når sant skal sies langt fra ideelt med tanke på hvor jeg skulle se tuens første kamp, men dette flyet hadde blitt bestilt helt tilbake i november; på et tidspunkt da jeg ikke hadde den minste anelse om hvor jeg ville befinne meg denne kvelden. Dette ble gjort da påsketuristene allerede hadde sørget for flere utsolgte og nokså dyre fly, så nå var det bare å belage seg på litt ekstra reising etter overfarten.

 

 

Med kamp hos Marine hadde overnatting blitt booket i Southport, og dermed hadde jeg fortsatt 4-5 timers reise foran meg da jeg satt meg på 10.15-toget fra Stansted Airport. Etter å ha hoppet av ved Tottenham Hale og latt tuben frakte meg til Euston, kunne jeg unne meg litt mer søvn på 11.30-toget derfra, og da jeg steg av ved Wigan North Western, gjensto bare den siste etappen med 14.03-toget fra Wigan Wallgate til Southport. Liverpool hadde for øvrig også blitt vurdert som base, men bød på veldig stive priser denne dagen, slik at jeg valgte å heller betale £22 ved Richmond House Hotel i Southport. Jeg så da også frem til et aldri så lite gjensyn med byen som jeg vel ikke har vært i siden sommeren 2012, i tillegg til et besøk i forbindelse med byens store årlige oransje-marsj en gang for bortimot 20 år siden, men som jeg husket som en trivelig by.

 

 

Jeg orienterte meg nokså raskt frem til mitt krypinn for natten og fikk sjekket inn før jeg snart var på farten igjen. Det gjelder jo å få noe ut av dagen, og da kan man ikke slo rot på hotellrommet, så jeg oppsøkte en aldeles herlig mikropub som jeg hadde blinket meg ut på forhånd. Ikke bare fikk Tap and Bottles i Southport æren av å være turens første pub, men den vil også bli stående som en av de beste - om ikke den aller beste. Lite om noe kan måle seg med en skikkelig mikropub, og pinten med Seacider falt i smak, i likhet med en snadderaktig pork pie. På turen opp fra London hadde jeg for øvrig blitt gjort oppmerksom på at det skulle avholdes en baneinspeksjon tidlig på ettermiddagen, men allerede før jeg kom frem til Southport hadde den heldigvis blitt avlyst da den viste seg unødvendig, og dermed ville det bli kamp på Rossett Park denne kvelden.

 

 

Marine hører hjemme i Crosby, som ligger langs toglinjen mellom Southport og Liverpool, og langs denne linjen ligger det et imponerende antall mikropuber strategisk plassert ved forskjellige togstasjoner. Jeg hadde dessverre ingen mulighet til å teste de alle sammen, men jeg hadde da i det minste blinket meg ut noen av de, og da jeg satt meg på toget igjen fra Southport ble det en meget kort tur til Birkdale, der The Barrel House ligger rett ved stasjonen og fikk helt klart tommelen opp. Det ble også stopp ved Hillside (der jeg testet The Pines, men dessverre måtte sløyfe besøket ved The Grasshopper) og Freshfield (der jeg koste meg ved Beer Station), før jeg omsider ankom stasjonen Blundellsands & Crosby og svippet innom The Cornerpost Microbpub som jeg hadde fått anbefalt. Mikropuben Liverpool Pigeon en spasertur unna hadde tirsdags-stengt, og jeg hadde uansett ikke fått særlig med tid til å dra innom, så i stedet satt jeg nå kursen mot Rossett Park og kveldens kamp.

 

 

Crosby er en by som ligger ved Merseyside-kysten en drøy mil nord for Liverpool. Dette er et område der vikingene herjet, og dette kan man fortsatt se spor av i diverse lokale stedsnavn. Crosby har et innbyggertall, men består egentlig av flere mindre steder som har vokst sammen. Great Crosby er hovedområdet som ga navn til byen. Det nokså fasjonable Blundellsands er bosted for mange av regionens kjendiser, fotballspillere og forretningsmenn. Crosby inkluderer også Waterloo, Brighton-le-Sands og Thornton. Like utenfor ligger landsbyen Little Crosby som også regnes som en del av Crosby, og mange anser det som den eldste eksisterende romersk-katolske landsbyen i England, der man fortsatt har et nokså landlig preg samtidig som man blant annet har valgt å fortsatt ikke ha gatelys. Crosby har i disse dager tilsammen rett i overkant av 50 000 innbyggere, og mange jobber naturlig nok inne i Liverpool.

 

 

Ved ankomst Rossett Park så jeg at inngangen til klubbhusets bar var fra utsiden, men jeg valgte først å betale meg inn med £10 og putte et eksemplar av kveldens kampprogram pålydende £2 i bagen. Jeg hadde knapt vendt meg om før jeg kom i snakk med en klubbrepresentant som klarte å identifisere meg som den norske groundhopperen, og mens jeg slo av en prat med ham kom også klubbens spreke fotograf Susan til og kapret meg for å dra meg med på en foto-runde. Hun er nok uten tvil den heiteste klubbfotograf som har fått den tvilsomme ære av å forevige undertegnede, og jeg lot meg velvillig geleide inn på anlegget for å posere på utvalgte steder hun pekte ut. Etter hvert kom også manager-assistent Tony Sullivan ut for å overrekke meg et Marine-skjerf og et eksemplar av kveldens program som han i all hast hadde fått samtlige spillere til å signere, og etter at overrekkelsen hadde blitt behørig dokumentert, kunne jeg omsider innta klubbhusets bar for å bla litt i programmet over en pint.

 

 

Da Marine FC ble stiftet i 1894, tok de navnet etter et lokalt hotell i Waterloo der stiftelsesmøtet hadde funnet sted. Klubben satt tidlig sitt preg på den lokale amatørfotballen, der de vant en rekke titler i I Zingari League og senere Liverpool Combination (to ligaer som i 2006 for øvrig slo seg sammen for å stifte dagens Liverpool County Premier League). Som et tegn på deres styrke kan det nevnes at de i 1931/32-sesongen spilte seg frem til finalen i den svært prestisjetunge FA Amateur Cup, der de imidlertid tapte for Dulwich Hamlet. I 1935 tok de plass i den profesjonelle Lancashire Combination, og spilte der helt frem til 1969, da de hoppet over til Cheshire County League, som ble vunnet for første gang i 1974. Deretter fulgte nye ligatitler i 1976 og 1978, før de i 1979 tok steget opp i Northern Premier League.

 

 

Det skal nevnes at Roly Howard allerede i 1972 hadde tatt manager-jobben i Marine, og den skulle han ha helt til han pensjonerte seg i 2005 - etter 33 år og hele 1 975 obligatoriske kamper ved roret. Det gjorde ham visstnok til mannen med lengst manager-karriere i en og samme klubb etter andre verdenskrig. Uansett; etter at klubben i 1979 tok steget opp i NPL, etablerte de seg raskt på øvre halvdel av tabellen. Samtidig spilte de seg i 1983/84-sesongen frem til semifinale i FA Trophy, men det var utover i 1990-årene at det virkelig begynte å svinge av Marine. Ny semifinale i FA Trophy i 1991/92 ble sesongen etter fulgt opp med at de for første (og hittil eneste) gang tok seg helt til tredje ordinære runde av FA Cupen, der de for øvrig måtte gi tapt for Crewe Alexandra.

 

 

Våren 1994 kunne de endelig også juble over ligatittel i NPL, men gleden var kanskje kortvarig, for et opprykk til Conference ble det imidlertid ikke. Deres hjemmebane Rossett Park oppfylte nemlig ikke Conference-kravene, og det samme var tilfelle da de året etter forsvarte NPL-tittelen. Marine har siden den gang holdt seg i NPLs toppdivisjon, men en epoke var altså slutt da Roly Howard i 2005 takket for seg etter med et finaletap for Everton i Liverpool Senior Cup - en turnering Marine for ordens skyld har vunnet sju ganger, i tillegg til en rekke andre lokale og regionale cupturneringer. En rekke FL-spillere har også vært innom Marine i løpet av sine karrierer, og blant spillerne som startet sine karrierer her kan nevnes Jason McAteer og nåværende Wigan Athletic-manager Paul Cook.

 

 

Rossett Park ble åpnet i 1903, og har helt siden den gang vært hjemmebane for Marine, som inntil da hadde hatt tilhold på Waterloo Park. Rossett Park har som nevnt i perioder vært en liten hemsko i den forstand at den tidligere har hindret ytterligere klatring i systemet, og problemet har først og fremst vært at den ene langsiden ligger så tett på husenes bakgårder i Rossett Road at denne siden av banen er utilgjengelig for tilskuere. Her har man for øvrig en artig løsning der man på innsiden av muren har notert ned husnummer som tilsvarer de forskjellige bakgårdene slik at man vet hvilket hus man skal ringe på når man vil hente løpske baller. Inngangsparti (og klubbhus) er i dag plassert på kortsiden ut mot Collage Road, der man også finner anleggets største tribune bak mål, men slik har det ikke alltid vært.

 

 

Tidligere var det nemlig en ståtribune kjent som 'The Shed' som sto her, mens den originale Grandstand sto på Crossender Road End bak motsatt mål. Begge disse ble revet i 1999 da man startet et omfattende oppgradering-arbeid som førte til at den nevnte sittetribunen 'Millenium Stand' nå ruver bak mål på College Road End, med et parti åpen ståtribune mellom denne og det ene hjørnet. Sett til venstre herfra har man man en ståtribune som strekker seg store deler av langsiden ut mot Jubilee Road, mens motsatt langside altså er utilgjengelig og kun huser laglederbenkene. På bortre kortside har man bak mål en åpen ståtribune. Jeg likte meg ved Rossett Park, der Susan også hadde fortalt mer om nye oppgraderingsplaner jeg hadde lest om, og som først og fremst virker å dreie seg om nye fasiliteter på College Road End.

 

 

Marine har hatt en litt kronglete sesong, og befant seg før kveldens kamp på 21. plass - eller fjerde sist om man vil - i NPL Premier, men denne sesongen er det jo kun ett lag som skal ned, og Marine hadde betryggende avstand ned til Halesown Town og ikke minst jumbo Sutton Coldfield Town som var de to som kjempet for livet for å unngå degradering. Kveldens motstander for Marine var et Nantwich Town som forrige sesong tok seg til playoff, og i så måte har de kanskje hatt en noe skuffende ligasesong når de nå var å finne på en 14. plass. Det skilte sju poeng mellom de to lagene, men Marine hadde vunnet fire av sine siste seks ligakamper, så jeg forventet en spennende kamp da jeg etter hvert kvitterte ut en Bovril og tok oppstilling i påvente av avspark denne kjølige mars-kvelden på Rossett Park.

 

 

Det var de grønnkledde fra Cheshire som startet best og som var det førende laget i første omgang. Da de tidlig i omgangen ropte på straffespark, er det mye mulig at Courtney Wildin faktisk ble tatt, men han gjorde nok samtidig litt for mye ut av det da han gikk altfor enkelt i bakken. Gjestene tok likevel ledelsen i det 20. minutt da et skudd ble blokkert og ballen havnet hos Harry Clayton som sendte ballen forbi Marine-keeper Martin Fearson og sørget for 0-1. En god Sean Cook var involvert i en god del for et Nantwich-lag som hadde mye ball, og mens han før scoringen hadde sendt et langskudd like over, hadde han like etter målet et godt skudd som hadde kurs for krysset og som tvang frem en flott redning fra keeper Fearon. Det tok en halvtimes tid før Marine fikk sin første avslutning på mål, og Adam Hughes fikk egentlig kun halvtreff, slik at Dabbers-keeper Myles Boney fikk ryddet greit opp.

 

 

Dermed sto det fortsatt 0-1 til pause da lagene gikk i garderoben for å ta pausepraten og undertegnede gikk for å få litt mat og påfyll av Bovril. Det gjorde godt, akkurat som pausen tydeligvis hadde gjort hjemmelaget godt, for etter å ha plundret før pause, startet de nå friskest i andre omgang. Tidlig i omgangen skapte et skummelt innlegg tilløp til panikk i Dabbers-feltet før forsvarerne omsider fikk klarert. Marine holdt på å bli tatt på senga da gjestene slo tilbake og Clayton så ut til å ta seg forbi keeper Fearon, men i en ren løpsduell kom sistnevnte seg tilbake og fikk kastet seg ned for å forhindre det som så ut som et sannsynlig mål. Etter en times spill kom i stedet utligningen på en corner, og det var Josh Amis som steg til værs og headet ballen ned i bakken og inn i mål til 1-1.

 

 

Dette var spissens fjerde mål på tre kampen, og han burde nok sendt Marine i ledelsen da han et drøyt kvarter senere ble spilt fint gjennom, men han nølte nok litt for lenge med å avslutte, slik at Dabbers-forsvarer Joel Stair fikk blokkert mesterlig. Deretter serverte vertenes Kenny Strickland igjen en presis corner som denne gang ble headet like utenfor. Nantwich var også interessert i alle tre poengene og yppet seg mot slutten, men en god Marine-keeper Fearon reddet skudd fra både Nantwich-kaptein Casper Hughes og Joe Mwasile. Da Amis gikk i bakken mot slutten, var det Marine sin tur til å rope på straffe, men dommeren vinket nok korrekt spillet videre også denne gang, og blåste snart i fløyta med 1-1 som sluttresultat foran 362 tilskuere.

 

 

Det ville være uhøflig å ikke stikke snuta innom klubbhusets bar for å unne seg en pint og takke Susan og de andre for gjestfriheten før jeg stakk av gårde. Snart takket jeg imidlertid for meg, men lot meg nå lokke til en siste rask forfriskning på The Edinburgh før jeg gikk for å rekke 22.42-toget. Det hadde vært en vellykket avgjørelse å velge Marine og Rossett Park som åsted for turens første kamp, og jeg kunne vel knapt valgt bedre steder i så måte. På den 27 minutter lange turen tilbake til Southport kunne jeg reflektere over en trivelig aften, før jeg spaserte de fem minuttene i lett yr tilbake til min base for å få litt sårt tiltrengt søvn før neste dag og nye eventyr.

 


 

English ground # 459:
Marine v Nantwich Town 1-1 (0-1)
Northern Premier League Premier Division
Rossett Park, 27 March 2018
0-1 Harry Clayton (20)
1-1 Joshua Amis (61)
Att: 362
Admission: £10
Programme: £2
Pin badge: £3 

 

Next game: 28.03.2018: Hawick Royal Albert v Vale of Leithen 
Previous game: 21.03.2018: Manglerud Star v Drøbak/Frogn (@ Måna, Drøbak) 
Previous UK game: 17.03.2018: Crusaders v Dungannon Swifts 

 

More pics 

 

This day on the map here 

 

 

Påsketur 2018

 

Det har heller ikke denne gangen vært bare enkelt å spikre min store påsketur, og den siste uka har også bydd på eksta utfordringer i form av et B&B som måtte kansellere min booking for to netter grunnet sykdom. Det førte til at jeg heller enn å betale minst 2-3 ganger prisen ved andre lokale etablissementer, valgte å endre totalt på planene. I tillegg var det en dag eller to der jeg har hatt problemer med å bestemme meg, men etter ukesvis med planlegging (den begynte strengt tatt allerede i god tid før jul) skal jeg vel nå omsider ha klart å få på plass en reiserute. Med avreise på tirsdag er vel ikke det noe for tidlig..

 

 

Tirsdag 27.03.2018:
Marine v Nantwich Town (NPL Premier) 

Så skal jeg tilsynelatende omsider få besøkt Rossett Park, der jeg ser frem til å starte turen. Overnatting i Southport.

Onsdag 28.03.2018:
Hawick Royal Albert v Vale of Leithen (Lowland League) 

Denne dagen voldte meg en god del hodebry, for etter at jeg først kikket på Rushden & Higham United, kastet jeg meg raskt over den omberammede kampen Hawick Royal Albert v Spartans i skotske Lowland League. Få dager etter jeg hadde booket hotell, kom deretter sjokkbeskjeden om at kampen hadde blitt flyttet IGJEN! Frustrert fikk jeg heldigvis avbestilt hotellet gratis, og igjen begynte jeg å vurdere Rushden og overnatting i Wellingborough. Jeg kom i det minste aldri så langt som å faktisk bestille der, for plutselig sørget nye avlysninger i Skottland for at Hawick Royal Albert fikk nok en hjemmekamp omberammet - igjen med 28/3 som ny kampdato. Hotellet jeg opprinnelig hadde booket var nå forsyne meg fullbooket, men jeg fant et nytt overnattingssted som bare var noen pund dyrere. Dermed blir det debut i Lowland League og besøk til nok et område av Skottland som virker spennende. Overnatting i Hawick.

Torsdag 29.03.2018:
Blackburn Rovers v Bradford City (League One) 

På et tidspunkt da jeg aldri så for meg hvor fyldig fotball-menyen skulle bli på torsdagene denne våren, booket jeg tidlig bindende hotell i Blackburn/Darwen-området, men det er uansett greit å endelig få besøkt Ewood Park. 

Fredag 30.03.2018:
Kl. 15.00: Sheffield Wednesday v Preston North End (Championship) 
Kl. 19.45: Tamworth v North Ferriby United (Conference North) 

Langfredagen blir benyttet til en dobbel. Overnatting i Birmingham. 

Lørdag 31.03.2018:
Frome Town v Banbury United (Southern League Premier) 

Jeg har noen dager foran meg nede på sørkysten, og på veien ned dit benytter jeg anledningen til å gjøre et nytt forsøk på å se Frome Town spille hjemmekamp. Heldigvis er det ingen Taunton Town som kan stikke kjepper i hjulene denne gang. Overnatting i Eastleigh. 

Søndag 01.04.2018:
Rangers Legends v Pompey Legends (Lee Rigby Memorial Cup) - @ AFC Portchester 

Påskesøndag har i likhet med vanlige søndager et temmelig begrenset utvalg, og det som tidlig ble gjenstand for min interesse denne dagen var veldedighetskampen der gamle helter fra Rangers og Portsmouth skal møtes til inntekt for Lee Rigby Foundation. Overnatting i Eastleigh.

Mandag 02.04.2018:
Kl. 11.00: Pagham v Chichester City (Southern Combination Premier) 
Kl. 15.00: Moneyfields v Ashford Town (Mx) (Southern League 1 East)
En ørliten mulighet for revisit:
Kl. 17.30: Portsmouth v Wigan Athletic (League One) 

Jeg stoler ikke lenger på at Northern League-klubbene holder seg til de oppsatte kamptidspunktene, da de synes å ha en mani med poengløse 13.00-avspark - gjerne med endringer på kort varsel. Derfor blir det sørkysten når det denne dagen ligger til rette for dobler og til og med tripler. Jeg vurderte lenge frem og tilbake mellom Pagham og Wick hva gjelder den tidlige kampen, men har vel endt opp med Pagham og lokaloppgjøret mot Chichester City. Derfra skal jeg kunne komme meg greit til Moneyfields, og med en taxi fra Fratton stasjon vil jeg til og med kunne innfinne meg der en drøy halvtime før avspark. Det er ikke lenger fra Fratton Park enn at jeg vil kunne spasere dit for en tredje kamp, men jeg er meget usikker på om jeg gidder å unnagjøre en revisit der denne gang. Overnatting i Eastleigh.

Tirsdag 03.04.2018:
Queen of the South v Falkirk (Scottish Chamionship) 

Jeg lutet lenge mot Sunderland RCA i Northern League, men jeg klarte ikke helt å dy meg da Queen of the South fikk denne kampen omberammet, og dermed blir det en lang reise og besøk til Dumfries og Palmerston Park. Overnatting i Carlisle. 

Onsdag 04.04.2018:
Ball Haye Green v Wolstanton United (Staffordshire County League Premier) 

Leek-klubben Ball Haye Green spiller sin siste sesong ved sin hjemmebane gjennom over åtte tiår da de dessverre blir kastet ut etter sesongslutt. Dermed er jeg påpasselig med å få avlagt en visitt. Overnatting i Hanley, Stoke-on-Trent.

Torsdag 05.04.2018:
Shepshed Dynamo v Quorn (Midland League Premier) 

En torsdag med en såpass fristende meny at man har visse problemer med å velge er absolutt ikke hverdagskost. Jeg endret mening flere ganger etter hvert som det ble lagt til omberammede kamper (og noen som falt fra), og lot meg en periode friste av Leighton Town. Hotellsituasjonen var imidlertid et problem, og selv om det overhodet ikke var ideelt, ble overnatting booket i Luton. Men så dukket plutselig kampen ved Butthole Lane (The Dovecote) i Shepshed opp, og jeg lot meg friste til å endre planene, slik at jeg nå får besøkt et anlegg jeg lenge har ønsket meg til. Bare det gamle stadionnavnet er jo omtrent verdt turen alene! Overnatting i Loughborough.

Fredag 06.04.2018:
Stanway Rovers v Coggeshall Town (Eastern Counties League Premier) 

Jeg blinket meg nokså tidlig ut denne kampen, men overnattingen var litt kinkig og var en av de aller siste jeg booket. Overnatting i London (Wembley). 

Lørdag 07.04.2018:
Ashfield v Bellshill Athletic (SJFA West Central Division 2)

Jeg ventet her lenge på April-kampene til West Riding League for å se om Littletown hadde hjemmekamp, men de lar fortsatt(!!) vente på seg. I stedet begynte jeg tidlig å heller se på Lakenheath i Cambridgeshire County League og bestemte meg egentlig for dette. Av en eller annen grunn ventet jeg så lenge med hotellbookingen at hotellet jeg hadde kikket på ble utsolgt, og da jeg tok en ny kikk valgte jeg å gjøre en meget sen endring i programmet ved å heller få en dose skotsk Junior-fotballen (nei, det har fortsatt ingenting med aldersbestemt fotball å gjøre). Ashfield har en stund fristet til tross for å dele sitt stadion med speedway. Overnatting i Crookston, Glasgow.

Søndag 08.04.2018:
Crownpoint United v Overlee Partizans (Scottish Sunday Trophy) - @ Stenhousemuir 

Også her var det mye frem og tilbake. Jeg hadde egentlig lyst på en utflukt til Belgia for å besøke Berchem Sport, men mens jeg somlet og regnet på om jeg hadde råd til en så stor påsketur, gikk Eurostar-prisene opp voldsomt, slik at jeg ikke lenger kunne forsvare en såpass stor utgiftspost for én dags skyld. I stedet fant jeg ut at Sheppey United og Whitstable Town skulle spille finale i Kent Senior Trophy denne dagen. Selv om jeg ante ugler i mosen ved at kampen på FA Full-time var planlagt spilt på Sheppey Uniteds Holm Park, gikk det flere dager før jeg plutselig oppdaget at dette ganske riktig er feil, og at kampen skal spilles hos Maidstone United (den er for øvrig fortsatt listet med feil kamparena hos FA Full-time!). Dit gidder jeg ikke å dra, og jeg begynte å mistenke at det kunne bli en fotballfri søndag, selv om Ammanford (i Wales) var et alternativ. Da jeg plutselig bestemte meg for å dra den lange veien opp til Skottland på lørdagen, åpnet det imidlertid også for en cupkamp i det som kkanskje kan sammenlignes med FA Amateur Cup i England. Det er semifinaler, og de skal spilles på hjemmebanen til Stenhousemuir, med meg til stede på en av de. Overnatting i Crookston, i utkanten av Glasgow.

Mandag 09.04.2018:
Lincoln United v Basford United (NPL 1 South) 

Det gikk lenge før det begynte å dukke opp noe særlig med kamper denne dagen, men etter hvert som været skapte problemer ble utvalget stadig bedre. Jeg kikket tidlig på Knypersley Victoria i Staffordshire County League, og gikk så langt som i booke hotell i Tunstall, Stoke-on-Trent. Det var før Lincoln United ble satt oppm ed hjemmekamp, og selv om en ekstra natts tenkepause gjorde at jeg måtte punge ut noe mer enn jeg hadde håpet på, blir det nå forhåpentligvis endelig suksess når jeg gjør et nytt forsøk på å gjeste Ashby Avenue. Overnatting i Lincoln. 

Tirsdag 10.04.2018:
Berwick Rangers v Stenhousemuir (Scottish League 2) 

Nok en dag der det har blitt sene endringer, og denne gang var det ikke bare min skyld. Jeg ble tidlig fristet av et besøk hos Carharrack (i Cornwall Combination) og booket overnatting i Redruth. Tidligere denne uken ble jeg imidlertid kontakten av B&B-innehaveren som beklaget at han måtte kansellere min to dagers booking grunnet sykdom. Andre alternativer i området var nå såpass mye dyrere eller upraktiske at jeg valgte å ta en ny kikk på kamputvalget. Der fant jeg Berwick Rangers, som nå vil få besøk av undertegnede. Overnatting i Berwick-upon-Tweed. 

Onsdag 11.04.2018:
Birtley Town v FC United of Newcastle (Northern Alliance Premier) 

Her ble planene endret som en følge av endringene jeg ble tvunget til å gjøre dagen før. Jeg har søkt etter noe som begeistrer meg, men har foreløpig nøyd meg med Birtley Town. Det er nesten for ille om jeg to turer på rad ikke skulle tilbringe en eneste dag i Newcastle, og det var noe av grunnen til dette valget. Overnatting i Dunston, Gateshead. 

Torsdag 12.04.2018: 
Bradford City v Shrewsbury Town (League One) 

Jeg kikket lenge på Chepstow Town i Wales, før Leighton Town fikk en kamp omberammet. Det er imidlertid i grevskapscupen, og visse bitre cup-erfaringer den siste tiden sitter fortsatt friskt i minne (takket være Taunton Town), så jeg var litt betenkelig. Da Bradford Citys hjemmekamp mot Shrewsbury Town ble valgt som TV-kamp og flyttet til torsdag, syntes det som en god mulighet til å fa besøkt Valley Parade på en ukedag da det normalt uansett ikke er voldsomt utvalg. 

Fredag 13.04.2018: 
Halstead Town v Woodbridge Town (Eastern Counties League 1) 

Noen vil vite at jeg lenge har ønsket meg til Halstead, men problemet i denne divisjonen er at den lider under et altfor stort antall reservelag, slik at jeg tidligere har vært lunken når Halstead Town har møtt disse. Nå er det både fredagskamp og ikke minst kamp mot et annet førstelag, og da slår jeg til! Overnatting i Halstead. 

Lørdag 14.04.2018:
Cromer Town v Bungay Town (Anglian Combination 1) 

Denne dagen er fortsatt ikke 100% spikret, men det kan fort bli en tur til Cromer på nordkysten av Norfolk. Hjemreise dagen etter. 

 

Om det blir som beskrevet over, og alt går etter planen, vil turen i så fall se slik ut: 

 

 

 

Manglerud Star v Drøbak/Frogn 21.03.2018 (@ Drøbak/Frogn)

 

Onsdag 21.03.2018: Manglerud Star v Drøbak/Frogn (@ Drøbak/Frogn)

 

 

Så skulle det likevel bli tid til en kamp også her hjemme før påsketuren, men det var overhodet ikke noen selvfølge at jeg ville benytte anledningen til å se norsk cup-fotball denne kvelden. Det var ikke bare bare å løsrive seg fra planleggingen av påsketuren, og jeg burde strengt tatt kanskje holdt meg hjemme for å spare penger, samtidig som været var alt annet enn fristende å bevege seg ut i. Jeg hadde imidlertid tidlig blinket meg ut tre kamper som de mest aktuelle dersom jeg mot formodning skulle bestemme meg for å se kamp, og av disse tre var Årvoll v Rilindja den eneste som ville by på en ny bane for meg. Etter hvert som jeg utover ettermiddagen surret rundt mens fotballen gikk i glemmeboka, utgikk uansett det alternativet.

 

 

Dermed satt jeg igjen med Ås v Selbak og Manglerud Star v Drøbak/Frogn. Jeg hadde noen dager i forkant funnet ut at M/S hadde hatt så store problemer med å finne en bane som var klar for sesongstart at de til slutt frasa seg hjemmebanefordelen. På det tidspunktet hadde allerede kampen på Ås Stadion blitt flyttet til DFIs hjemmebane Seiersten Stadion, slik at DFIs opprinnelige bortekamp nå ikke kunne spilles der men i stedet måtte spilles på Månabanen (Frogn kunstgress) som stort sett har vært deres 'reservebane' som også ble brukt av midlertidig av førstelaget mens Seiersten Stadion ble 'oppgradert' for et par år siden. Det var først snaut to timers tid før avspark at jeg bestemte meg for å dra på kamp, og fortsatt var det ikke før jeg gikk mot bussholdeplassen at jeg bestemte meg for å dra opp til Måna og se DFI.

 

 

Nevnes skal forresten også et tema jeg synes det er interessant å synse litt rundt, og det er dessverre det faktum at majoriteten av klubbene her hjemme er rett og slett elendige hva gjelder å informere potensielt publikum via sosiale medier - i hvert fall for en som er bortskjemt med hvordan britiske klubber også langt, langt ned i systemet gjerne er flinke til dette. Man trenger ikke å kjøre løpende oppdateringer hvert eneste minutt fra kampene, slik noen av disse gjør, men det tar ikke all verdens tid og slenge ut en Twitter-melding et par ganger om dagen, eller å dagen før og på kampdagen informere om kamp, oppdatere ved mål, og fortelle om sluttresultatet samtidig som man minner om tid og sted for neste kamp. I stedet er det her til lands slik at man må orientere seg gjennom en jungel av forskjellige sider på det som tross alt ofte er paraplyklubber, og deretter lete med lys og lykte etter A-lagets side blant vrimmelen av aldersbestemte klasser for begge kjønn.

 

 

Det er sikkert fint nok da de mange klubbers fokus tydeligvis først og fremst er på dette med breddeidrett og aktiviteter for barn og ungdom, men informasjonen om A-laget er likevel ofte svært mangelfull på sidene som virker å være mer ment for foreldre og klubbpersonell som vil holde seg oppdatert på treningstider etc. For å ta et eksempel, var det hverken på hjemmesidene til Ås eller Selbak nevnt med så mye som et eneste ord at deres kamp var flyttet, til tross for at det skjedde lenge før kampdagen. Er man rett og slett ikke interessert i tilskuere i breddefotballen her hjemme?? Det får være så sin sak at informasjon om treningskamper generelt er mangelfull og som oftest totalt fraværende eller også direkte feil, men det må da kunne forventes at man nå det drar seg mot seriestart klarer å komme ut med litt informasjon om det som tross alt er obligatoriske kamper. Eller er det bare jeg som er bortskjemt og kravstor??

 

 

Etter å ha trasket i snø og klin fra Heer bussholdeplass til Månabanen bak Frogn videregående skole, gikk jeg uansett rett forbi vaktene som denne gang ikke hadde satt opp noe bord for betaling, og jeg fikk bare et nikk idet jeg gikk forbi og tenkte som så at det da sikkert var gratis inngang. De skulle vise seg å ikke stemme, for noen kompiser som kom litt senere hadde blitt avkrevd 100 kroner - igjen vil jeg si at dette er temmelig stivt, både i 3. divisjon og ikke minst i en kvalifiseringsrunde til cupen som spilles på en kjip reservebane ute i hutiheita. Nå var det som vanlig mange som sto oppe på berghylla på den ene langsiden, der klubben visstnok ikke kan avkreve betaling. Det var uansett klart for årets første kamp for begge lag, med 4. divisjons-laget Manglerud Star på «hjemmebane» borte i Drøbak mot Drøbak/Frogn fra nivået over.

 

 

Det var nok til at mange åpenbart forventet en scorings-show fra DFI sin side, men så enkelt er det selvsagt sjelden. Etter at kampen hadde vært en tam affære innledningsvis, var det i hvert fall nokså fortjent at DFOI tok ledelsen etter drøyt halvspilt omgang da kaptein Peder Mæhle bredsidet i mål. Med underkjølt yr og nokså surt, var det heldigvis en kort pause før man startet andre omgang, og nå tok DFI enda mer tak. De hadde allerede truffet stolpen da Atle Tronsmoen herjet på kanten og la inn til Markus Aaser Grønli som headet i mål etter en drøy time. Helt mot spillets gang utnyttet plutselig M/S en glipp i DFI-forsvaret, og Anders Blom-Jensen reduserte sikkert. Gleden var dog kortvarig, for kun et minutt senere slo DFI-kaptein Peder Mæhle til igjen og fastsatte sluttresultatet til 3-1 da han banket inn en retur. Skjønt 1-3 er vel det korrekte all den tid Manglerud Star offisielt sto som hjemmelag.

 

 

DFI var uansett videre, og det uten at Nichlas (Furu) måtte i aksjon denne kvelden. Drøbaks egen George Best - eller er det kanskje Robin Friday (som det for øvrig kan leses mer om her, for de som måtte være ukjente med ham)? - hadde klart å tråkke over på lørdagskvelden, og behøvde aldri å kastes innpå fra benken. Det var han nok tilfreds med utfra det han hadde å si i pausen. Uansett glemte jeg å høre med ham om han skulle hentes av Pia, men jeg slo uansett følge med en bekjent som skulle samme vei.Det var bare å komme seg hjem, og for egen del kjenner jeg nå at det skal bli godt å komme seg en tur over til Storbritannia igjen. Mon tro om ikke den neste kvalifiseringsrunden vil spilles mens jeg er over der og forlyster meg...

 


 

Revisit:
Manglerud Star v Drøbak/Frogn 1-3 (0-1)
Norwegian cup, 1st qualifying round
Månabanen, 21 March 2018 (at Drøbak/Frogn)
0-1 Peder Mæhle (24)
0-2 Markus Aaser Grønli (62)
1-2 Anders Blom-Jensen (74)
1-3 Peder Mæhle (75)
Att: 57 (h/c)
Admission: 100 kroner 

 

Next game: 27.03.2018: Marine v Nantwich Town 
Previous game: 17.03.2018: Crusaders v Dungannon Swifts 
Previous norwegian game: 18.11.2017: Notodden v Fredrikstad 

 

More pics 

 

 

 

Crusaders v Dungannon Swifts 17.03.2018

 

Lørdag 17.03.2018: Crusaders v Dungannon Swifts

 

 

Da mesteparten av familien unnet seg en weekend i Belfast for å feire min mors 70-årsdag, er det vel ingen overraskelse at jeg så på mulighetene for å også få med en dose fotball. Jeg hadde allerede på fredagskvelden tatt en svipptur med toget ned til den irske republikken for å se Dundalk spille kamp rett på andre siden av grensen, og sannelig min hatt hadde jeg ikke også fått grønt lys til å dra på kamp også på lørdagen, siden det denne gang var snakk om en mer lokal kamp og dermed et noe mer kortvarig fravær fra mitt reisefølge. Til gjengjeld var det bare å igjen ta på seg rollen som reiseleder da vi etter en hotellfrokost satt kursen mot Titanic-museet i to drosjebiler. Både min mor og jeg har vært der tidligere, men det utrolig flotte museet er alltid verdt en kikk, og selv om det ikke alltid er bare enkelt å ha med seg en 4-åring, satt nok også resten av reisefølget pris på tiden vi tilbragte der.

 

 

Deler av reisefølget ville deretter returnere til sentrum for å være sikre på å få med seg starten av St. Patrick's Day-paraden, men da det er en jippo jeg selv kan spare meg litt for, valgte jeg å heller bli igjen for å ta en kikk ombord på SS Nomadic som vi ikke hadde fått tid til sist vi var der. Min bror valgte å bli igjen sammen med meg, for deretter å spasere tilbake til sentrum, og da vi kom ned på Donegall Square kunne vi se paraden komme mot oss nede ved City Hall. Vi valgte å krysse over mens vi kunne, og slo oss ned en stund på puben The Fountain Tavern. Vi har knapt halvveis i hver vår pint da min mor ringte, og vi avtalte å møtes nede på May Street. De andre hadde imidlertid klart å gå seg vill, men da de uansett hadde tenkt seg tilbake til hotellet for en stakket stund, fikk jeg beskjed om at jeg bare kunne dra mot kamp og at de skulle spørre seg frem.

 

 

Jeg prøvde forgjeves å overtale min bror til å bli med, men selv om han senere innrømmet å ha revurdert det kort idet jeg rundet hjørnet, var det derfor alene at jeg satt kursen mot Seaview. Dermed var det bare å traske opp på Upper Queen Street for å ta en av bussene med nummer 2 som kjører utover Shore Road, og etter å ha betalt £3,70 for en dagsbillett, ble jeg med de 10-15 minuttene nordover i byen. Bussen stopper rett utenfor Cruaders' hjemmebane Seaview, der jeg med nesten halvannen time til kampstart steg av og tok en kikk på anleggets ytre. Ikke minst måtte selvsagt veggmaleriet på hjørnet St. Vincent Street foreviges, før jeg tuslet ned den nevnte gata og entret klubbens bar, The Crues Bar.

 

 

Før jeg går inn på temaet Crusaders, tror jeg det kan være på sin plass med en aldri så liten innføring i det nokså kompliserte temaet nord-irsk fotball. Ikke bare har den nord-irske ligaen en innviklet historie med en rekke omstruktureringer i nyere tid, men i tillegg opererer man med et system der klubbene deles inn i tre grupperinger etter hva slags lisens man har, og dette avgjøres igjen av visse kriterier som må innfris. Disse tre er senior, intermediate og junior, og selv om det ikke alltid har vært slik så har klubbene i de to øverste divisjonene senior-status, mens (den nye) Northern Ireland Football League også har en NIFL Premier Intermediate League som er nivå tre i pyramiden, og de som vil rykke opp herfra må oppfylle kravene for senior-status/lisens. Ytterligere fire regionale intermediate-ligaer finnes, og herfra kan klubbene rykke opp til NIFL Intermediate League ved å vinne sin liga samtidig som de oppfyller de relevante kriterier. Under der igjen har man junior-ligaer, men det skal vi ikke bevege oss inn på i denne omgang.

 

 

Northern Ireland Football League var tidligere kjent som the Irish League, og da den ble grunnlagt i 1890 var den faktisk verdens nest eldste nasjonale fotball-liga - stiftet en uke før den skotske ligaen. Som naturlig var på en tid da hele den irske øya var en del av det britiske imperiet, var det opprinnelig stiftet som en liga for hele Irland, men ble dominert av klubber fra Belfast, og ingen klubb fra det som i dag er republikken Irland hadde vunnet denne ligaen da de i 1921 trakk seg ut da de fikk sin egen League of Ireland. Det er uansett en annen historie, så la oss omsider se litt på Crusaders, som ble stiftet i 1898. De spilte i flere lokale ligaer før de i 1921 ble valgt inn i daværende Irish Intermediate League, og de ble raskt en av de beste intermediate-klubbene i landet. De vant en bråte med titler, og i 1920-årene alene spilte de seg tre ganger frem til semifinalene i den gjeveste cupen, og slo ved flere anledninger ut langt større klubber.

 

 

Til tross for denne suksessen og det faktum at Crusaders gang på gang søkte om innpass i Irish League, ble søknadene stadig avslått. Frustrasjonen skal en periode ha vært så stor at man vurderte en søknad til både den skotske ligaen og League og Ireland i den nye irske republikken. Noen år etter at fotballen startet opp igjen etter andre verdenskrig fikk de imidlerid omsider muligheten de hadde ventet på. Våren 1949 vant Crusaders sin niende tittel i Irish Intermediate League ved å sette poengrekord, samtidig som storklubben Belfast Celtic valgte å trekke seg fra ligaen av politiske grunner (det hadde vært flere grove tilfeller av vold og opptøyer i forbindelse med deres kamper), og Crusaders fikk endelig ligaplassen de så sårt hadde ønsket seg.

 

 

I disse dager har jo klubben blitt en av storhetene i nordirsk fotball, men slik var det ikke da de i debutsesongen endte nest sist og måtte gjennom en avstemning-prosess for å beholde plassen. Det var først i 1960-årene at man begynte å få suksess på sitt nye nivå, og klubben med kallenavnene 'The Hatchetmen' og 'The Crues' overrasket stort ved å vinne den gjeveste cupen Irish Cup i både 1967 og 1968 ved å finale slå favorittene Glentoran (3-1) og Linfield (2-0). Det betød at Crusaders for første gang var klar for Europa, der de blant annet fikk prøve seg mot Valencia. I 1973 hanket de inn sin første av etter hvert seks ligatitler i toppdivisjonen, og fulgte deretter opp med en ny ligatittel i 1976.

 

 

Ellers var også fotballen preget av 'The Troubles' i 1970-årene, og utrolig nok var det nesten 2 000 polititjenestemenn på vakt ved Seaview i forbindelse med et oppgjør mot erkerival Cliftonville i 1979, mens 12 januar 1980 er en mørk dag i klubbens historie. Den dagen ble politimannen David Purse skutt av en snikskytter fra terror-organisasjonen IRA mens han var på vakt ved Seaview. Man måtte uansett vente til 1990-årene får Crusaders kunne gjøre plass til nye store troféer i premieskapet. Ligaen ble vunnet i både 1995 og 1997, før de igjen måtte vente noen år, men de siste årene har de som kjent etablert seg som en stormakt med en tredje cuptriumf i 2009 og ligatitler i både 2015 og 2016. Forrige sesong ble det andreplass bak Linfield, men The Crues er denne sesongen igjen involvert i tittelkampen som denne gang fremstår som en duell mellom de to klubbene Crusaders og Coleraine.

 

 

Inne i den koselige baren var det allerede litt aktivitet der man også viste en eller annen FA Cup-kamp på TV, og jeg slo meg ned med en pint Blackthorn og slo av en prat med en kar som jeg snart fikk selskap av ved mitt bord. Under en røykepause så jeg at inngangspartiene nå var åpnet, og jeg benyttet anledningen til å spørre om tillatelse til å gå innenfor for å kjøpe et program. Det fikk jeg lov til, og £2 fattigere kunne jeg returnere til The Crues Bar med litt lektyre å bla i mens jeg koste meg med påfyll i glasset. I programmet kunne jeg få bekreftet at Crusaders toppet tabellen med to poeng ned til Coleraine og hele 14 poeng ned til treer Glenavon. Dagens gjester på Seaview var et Dungannon Swifts som la på en 9. plass av de tolv lagene i toppdivisjonen, men med solid luke på 15 poeng ned til Carrick Rangers på nest sisteplass som betyr kvalik og hele 22 poeng ned til Ballinamallard United på jumboplassen som gir direkte nedrykk.

 

 

Det var etter hvert på tide å tømme glasset og betale seg inn med £11, for deretter å kunne skue utover et Seaview jeg en stund har ønsket meg til. Jeg skulle dog gjerne vært her litt tidligere, for ikke bare har man nå dessverre lagt kunstgress - noe man som første klubb i den nordirske toppdivisjonen gjorde i 2009 - samtidig som St. Vincent Street Stand i 2011 gikk fra å være ståtribune til sittetribune ved at klassisk terracing ble erstattet med røde og svarte plastseter. Det var i det innerste hjørnet ved siden av denne tribunen at jeg hadde betalt meg inn, og den nevnte tribunen tar seg uansett fortsatt ganske flott ut med et fjongt tak som dekker mesteparten av tribunen.

 

 

Hovedtribunen Main Stand er en brattere (og høyere) sittetribune som står midt på motsatt langside. Den ble reist i 1970-årene og erstattet en tidligere hovedtribune fra 1950-årene. Dagens Main Stand er opphevet fra bakken slik at den entres via trapper i endene, og den fikk en ansiktsløftning for noen år siden. Som man kanskje skjønner har det skjedd en god del ved Seaview de senere årene. På den ene flanken er det et lite parti med ståtribune under åpen himmel. Som man skjønner har det skjedd mye ved Seaview de senere år, og ikke minst gjelder det tribunene på kortsidene. Begge kortsidene hadde klassisk terracing som i 2011 ble erstattet med nye sittetribuner som er nokså identiske. Seaview er fortsatt et koselig anlegg, og ligger inneklemt mellom hovedveien Shore Road og jernbanelinjen der togene suser forbi på sin ferd mellom Belfast og Larne.

 

 

Crusaders var store favoritter, og allerede i kampens første minutt kunne de tatt ledelsen da Jordan Owens headet på mål der Swifts-keeper Andy Coleman reddet, og like etter var vertene enda nærmere da Darren Murray skjøt i tverrliggeren. Etter dette døde kampen litt hen, til tross for et spillemessig overtak for Crusaders, men i det 34. minutt fikk de uttelling da Billy Jo Burn slo et frispark og Crues-legenden og kapteinen Colin Coates headet i mål til 1-0. Gjestene hadde ikke altfor mye å by på fremover, og den danske Crues-keeper Brian Jensen ble aldri satt på prøve. 1-0 var dermed også stillingen ved pause, og uten å ha imponert voldsomt gikk hjemmelaget i garderoben med det som tross alt må sies å ha vært en fortjent ledelse.

 

 

Jeg hadde funnet ut at Crusaders også har en mindre bar tilknyttet Main Stand, men en rask kikk avslørte at her tilsynelatende fantes kun Magners på cider-fronten, så jeg returnerte i stedet tilbake til The Crues Bar på utsiden av motsatt langside for å bevilge meg en ny runde med Blackthorn. Jeg rakk akkurat å gjøre kål på den og ta meg ut igjen før jeg hørte dommerens fløyte signalisere starten på andre omgang idet jeg rundet hjørnet og igjen tok meg innenfor portene. Jeg hadde for øvrig blitt litt skuffet over oppmøtet denne ettermiddagen, for det som etter hvert viste seg å være 715 tilskuere er ikke altfor imponerende for en klubb som kjemper om ligatittelen, uavhengig av hva motstanderen heter.

 

 

Det var nok heller ikke den beste kampen Crusaders har spilt, men de virket i hvert fall å ha en viss kontroll på tingene, og kunne økt ved Paul Heatley som dog avsluttet utenfor. Gjestene på sin side hadde fortsatt ikke all verden å komme med, og til tross for flott pasningsspill endte deres beste angrep opp med at ballen ble klarert inne feltet, før de like etter fikk frispark i god posisjon men sendte ballen himmelhøyt over målet til dansken Jensen. I stedet doblet Crues ledelsen i det 70. minutt, og det var Gavin Whyte som etter et frekt hælspark fra Heatley satt inn 2-0 bak Coleman i Swifts-målet. Det virket avgjort, men med kun et par minutter igjen kunne Whyte snappe opp en svak pasning i gjestenes forsvar, og alene med keeper gjorde han ingen feil da han fastsatte sluttresultatet til 3-0.

 

 

Coleraine var også i ferd med å vinne sin kamp, så tvekampen mellom de to fortsetter. Da dommeren blåste av satt jeg selv straks kursen mot bussholdeplassen oppe i veien. Jeg hadde hatt en fin opplevelse ved Seaview, selv om det hadde vært temmelig surt og jeg måtte ty til både skinnhansker og min trofaste Pelsall Villa-lue i den sure vinden. I perioder hadde det også vært snø i luften, uten at nordirene så ut til å la seg affisere; illustrert ved at flere faktisk gikk i shorts. Mens jeg ventet på en buss nummer 2 som så ut til å utebli slik at jeg hadde belaget meg på neste avgang, stoppet en annen buss og bekreftet at han skulle til Donegall Square, og dermed kom jeg meg etter hvert tilbake til fasjonable Fitzwilliam Hotel, der familien ventet på meg.

 

 

Kvelden skulle først og fremst benyttes til å feire min mor med restaurant-middag, og mens de kvinnelige medlemmene av vårt reisefølge og min lille nevø gjorde seg klare, gikk jeg og min bror ned i hotellbaren for å ta et glass mens vi ventet. Med perfekt timing kom de andre slik at vi kunne spasere til restauranten der vi hadde reservert bord, og det ble et par hyggelige timer før vi brøt opp. Intet besøk til Belfast uten å stikke innom puben og turistattraksjonen The Crown, mente min mor, men fortalte at det kvelden før hadde vært fullstendig fullpakket der inne. Det var også tilfelle denne kvelden, og én pint der inne i trengselen var mer enn nok. De andre trakk seg tilbake mens jeg overtalte min bror til å bli med ned på Royal Bar på Sandy Row.

 

 

Der ble lørdagen avsluttet med tre pints eller så før vi trakk oss tilbake til hotellet og tok kvelden. Nå gjensto bare returen til Norge dagen etter, men vi rakk da også litt turist-virksomhet i form av en kikk i City Hall formiddagen etter, før vi kom oss til flyplassen og startet hjemturen. Det skulle vise seg å bli en langdrøy affære med kraftig forsinkelse videre fra London Heathrow, der det faktisk var snøkaos. Men helgen hadde vært en suksess, og det var ikke minst hyggelig å reise over med familien. Jeg fikk forsyne meg også med meg to kamper, så også på den fronten var det bare fryd og gammen. Nå er det bare å se frem til den store påsketuren!


 

Northern Irish ground # 5:
Crusaders v Dungannon Swifts 3-0 (1-0)
NIFL Premiership
Seaview, 17 March 2018
1-0 Colin Coates (34)
2-0 Gavin Whyte (70)
3-0 Gavin Whyte (88)
Att: 715
Admission: £11
Programme: £2
Pin badge: £3

 

Next game: 21.03.2018: Manglerud Star v Drøbak/Frogn (@ Drøbak/Frogn) 
Next UK game: 27.03.2018: Marine v Nantwich Town 
Previous game: 16.03.2018: Dundalk v Waterford 
Previous UK game: 16.01.2018: Canvey Island v Heybridge Swifts 

More pics 

This day on the map here 

 

Dundalk v Waterford 16.03.2018

 

Fredag 16.03.2018: Dundalk v Waterford

 

 

Det var på tide å ta noen dagers pause fra planleggingen av den store påsketuren og unne seg en familie-weekend i Belfast for å feire min mors 70-årsdag. I den forbindelse så jeg selvsagt muligheten for å få med seg en kamp eller to, og fikk grønt lys for dette. Grytidlig fredag morgen kjørte jeg, min mor, mine to søsken og en av mine nevøer opp til Gardermoen for å la British Airways frakte oss over Nordsjøen. Etter å ha tatt oss fra terminal 5 til terminal 2, hadde vi akkurat tid til å innta en frokost før vi måtte stresse mot gaten. Litt før halv ett landet Aer Lingus sin maskin på George Best Belfast City Airport, og det var bare en kort drosjetur inn til sentrum og fasjonable Fitzwilliam Hotel, der vi raskt fikk sjekket inn og installert oss.

 

 

Jeg liker meg alltid i Belfast, og det var bare å komme seg ut for å få litt ut av dagen, så vi spaserte bort til St. George's Market for å ta en kikk. Derfra gikk turen via kjøpesenteret Victoria Square videre til Commercial Court for å taste ut en eller to av pubene der. På koselige Duke of York var det såpass travelt at et måltid imidlertid måtte inntas på et annet etablissement rundt hjørnet. Turen gikk videre til The Dirty Onion, og da klokka hadde passert fem, følte deler av reisefølget for å ta et par timer tilbake på hotellet. Det hadde tross alt vært en lang dag med vekkerklokker som ringte like før klokka 04.00, så med noen tips fulgte jeg de litt av veien og pekte de i riktig retning før jeg selv tok meg til togstasjonen Belfast Central og betalte £17,50 for en returbillett til Dundalk.

 

 

Det var altså duket for min debut hva gjelder fotball i den irske republikken, og 18.05-toget brukte en time og et kvarter fra Belfast ned til Dundalk rett på den andre siden av grensen. Dundalk er en by med i overkant av 35 000 innbyggere, og den er administrasjonssenter for County Louth - det nordøstligste grevskapet i Irland. Dundalk ligger omtrent halvveis mellom Dublin og Belfast, og er beliggende ved elven Castletown som her renner ut i Dundalk Bay. Da Irland ble delt i 1921 ble Dundalk en grenseby, der det under den irske borgerkrigen var flere trefninger. Etter at Irland ble med i EU i 1972, sørget økt konkurranse for at den lokale industrien fikk problemer, og arbeidsledigheten var en periode høyest i Irland - noe som skapte grobunn for blant annet sosial uro og økt politisk ekstremisme.

 

 

Heldigvis ligger Oriel Park sentralt plassert kun et par minutters gange fra togstasjonen i Dundalk, så det var med et 15-20 minutter til avspark at jeg ankom og kunne betale meg inn med 15 euro. Det var altså frem med euroen vi hadde husket å ta meg hjemmefra, og på innsiden betalte jeg 3 euro for et eksemplar av kveldens kampprogram. Det har ofte blitt sagt at den irske ligaen ikke anses for å være spesielt populær selv blant irene selv, og her i Norge vil nok mange se på den som en nokså svak bakgårds-liga, men det får stå for deres regning. Det som er helt sikkert i så måte, er at det selv majoriteten av Eliteserie-klubbene ikke klarer hjemme - nemlig å trykke opp et skikkelig kampprogram - ja, det klarer de med bravur her. Et 40 siders tykt og glossy eksemplar kan man bare drømme om hjemme i Norge.

 

 

Det finnes rapporter om organisert fotball i Dundalk så langt tilbake som i 1892, mens Dundalk FC ikke ble stiftet før i 1903. Med sine 12 ligatitler og 10 cuptitler er de en av de mest meritterte klubbene i irsk fotball. Da man etter Irlands uavhengighet startet opp League of Ireland i 1921, var de imidlertid ikke med, da denne da besto av kun Dublin-klubber som hadde hatt tilhold i Leinster League. Dette åpnet derimot for at de året etter fikk innpass i Leinster League under navnet Dundalk GNR (forkortelsen sto for Great Northern Railway), som den eneste klubben utenfor Dublin, og i 1926 ble de valgt inn i League of Ireland på bekostning av Dublin-klubben Pioneers. I 1930 fjernet de GNR-suffikset, og tre år senere kunne de som første provins-klubb feire ligatittelen i League of Ireland.

 

 

Det var altså deres første av tolv ligatitler, og det skulle gå nesten 30 år før de gjentok bedriften våren 1963, men i mellomtiden hadde de vunnet fire cuptitler. En ny ligatittel fulgte i 1967, men det var utover 1970- og 1980-årene at Dundalk hadde en virkelig storhetstid, og en periode var de imponerende nok ubeseiret på hjemmebane i europacuper til tross for motstand som Tottenham, Celtic, PSV, Porto og Hajduk Split. Mellom 1976 og 1988 vant de fire nye ligatitler og fire cuptitler - inkludert 'the double' i 1988. Ligatittelen ble også sikret i 1991 og 1995, men på tampen av 1990-årene rykket Dundalk ned i League of Ireland First Division, og til tross for at de rykket opp igjen i 2001, ble det umiddelbart nedrykk og noen år der man slet tyngre også på nivået under. Det skal også nevnes at den irske ligaen la om til sommersesong i 2003, og tre år senere ble det virkelig drama da Dundalk i 2006 trodde de hadde sikret seg opprykk tilbake til eliten.

 

 

Før en omstrukturering i forkant av 2007-sesongen ble det for første gang nemlig arrangert kvalifiseringskamper mellom en klubb fra First Division og klubben på nest-sisteplass i Premier Division, og Dundalk slo der Waterford, men så viste det seg at de likevel ikke fikk opprykket. Det ble nemlig hevdet at også andre kriterier ble lagt til grunn, og det hele endte faktisk opp med at Galway United fikk opprykket til tross for at de hadde endt på plassen bak Dundalk. Protestene var så heftige at det endte med en situasjon der en Dundalk-supporter oppsøkte det irske fotballforbundet og helte bensin utover deres resepsjons-område og truet med å tenne på! Det ble heldigvis avverget, men Dundalk måtte vente to år til før de omsider sikret opprykk med divisjonstittel i 2008.

 

 

Dundalk var snart tilbake med en ny storhetsperiode, og andreplassen i 2013 var bare et lite varsel på hva som skulle komme, for The Lilywhites tok tre strake ligatitler i 2014, 2015 og 2016. I 2015 tok de for øvrig også 'the double', og i løpet av 2016/17-utgaven av Europa-cupene gjorde de seg også bemerket på kontinentet. I «Champions» League ble de etter hvert slått ut av Legia Warszawa i playoff-runden, men i Europa League ble de den første irske klubb til å både ta poeng og å vinne en kamp i en av de nye (etter min mening latterlige) gruppespillene av europacupene. I forrige sesong av League of Ireland var Cork City nokså overlegne, og Dundalk måtte nøye seg med andreplass, men de håper nok å kunne utfordre igjen også i 2018-sesongen.

 

 

Oriel Park ble åpnet i 1919, men det var ikke før i 1936 at den ble tatt i bruk som fotballklubbens hjemmebane. Jeg ble møtt av det som fortsatt fremstår som et klassisk anlegg, til tross for visse 'oppgraderinger' i senere år. Det har man ikke minst sin flotte hovedtribune å takke for, og denne skal stamme fra 1960-årene og står midt på langsiden der jeg hadde gått gjennom inngangspartiet for hjemmefans ved siden av dens ene ende. Det er en nokså bratt hovedtribune med det som skal være rundt 1 000 plastseter - uten at jeg talte disse - og i forkant har den en paddock. I 2007 ble taket skadet i en storm, og deler av taket ble erstattet og bygget på med et påbygg som stikker ut og gir en viss ly også for de i paddocken. Som en slags forlengelse av denne paddocken strekker det seg også et parti med en blanding av sitte- og ståplasser bortover forbi det nevnte inngangspartiet og ned mot det ene hjørnet.

 

 

UEFAs krav gjorde at klubben så seg nødt til å installere seter her på det som tidligere var en åpen terrace, og resultatet er en snodig seksjon der noen rader med plastseter under åpen himmel svinger seg i en slags L-form over på en liten del av kortsiden. Denne kortsiden byr ellers kun på en temmelig slak gress-skråning av typen det engelske FA har lagt for hat, men der en del supportere valgte å ta oppstilling denne kvelden. Over på bortre langside var det allerede et imponerende liv og nokså folksomt, og den harde kjerne av hjemmesupportere her stoppet tilsynelatende aldri sin konstante tromming og synging i løpet av kampen. Her var det tidligere en ståtribune ved navn 'The Shed' som strakte seg hele banens lengde, men det var før det på utsiden ble bygget et stort ungdomssenter som nå dominerer denne langsiden samtidig som gamle The Shed er revet og erstattet med en ny og mindre sittetribune som «drukner» litt mot det store usjarmerende bygget i bakgrunnen.

 

 

Bak det andre målet er det ingen fasiliteter, og denne var også sperret av og gjorde nytte som parkeringsplass for noen biler. Dermed fikk jeg heller ikke gått runden rundt banen og tatt en kikk på partiet med gammel klassisk terracing der et lite antall bortefans hadde installert seg. Dette partiet er rett ved siden av hovedtribunen, og det så ut som en sliten gammel ståtribune-seksjon av typen som så så sliten ut at man bare var nødt til å like det - uten at jeg altså kom nærme nok til å ta en nøyere kikk, skjønt jeg så at man også her har installert plastseter på deler av den. I stedet oppsøkte jeg matutsalget i den nærmeste enden av hovedtribunen for å gå til innkjøp av en burger, og lagene kom deretter på banen mens jeg tok en kikk på tabellen i kampprogrammet.

 

 

Etter fem serierunder var Dundalk det eneste ubeseirede laget, men med 2-3-0 og ni poeng hadde de fra sin tredjeplass tre poeng opp til regjerende mester Cork City og nyopprykkede Waterford som begge sto med 4-0-1, og de var nettopp Waterford som gjestet Oriel Park denne kvelden. Dundalk-fansen håper nok at de igjen skal kunne kjempe om tittelen, men utfra Waterfords sesonginnledning å dømme skulle vertskapet nå kanskje få seg en aldri så liten test? Gjestene fra sør hang i hvert fall godt med fra starten, og etter en tam innledning der lagene nøytraliserte hverandre, hadde de en nokså god mulighet. Hjemmekeeper Gary Rogers sto sin kamp nummer 500 i den irske toppdivisjonen måtte rykke ut i feltet for å avverge, og Derek Daly avsluttet like over. Den første gode sjansen for vertene kom da Patrick Hoban la tilbake til Karolis Chvedukas, men Waterford-keeper Lawrence Vigouroux fikk slått til corner.

 

 

Vicouroux måtte i aksjon igjen på tilsvarende måte da Dane Massey litt senere fyrte løs etter flott forarbeid av en Michael Duffy som for meg var kampens store spiller, men etter en ikke altfor innholdsrik første omgang var det fortsatt målløst da dommeren blåste for pause. Den benyttet jeg til å stikke innom 'Town Bar' som ligger under hovedtribunen og entres via en dør i enden av denne. Der inne måtte jeg punge ut 5 euro for en cider, og fikk ikke uventet høre noen representanter for hjemmelaget hevde at Dundalk måtte heve seg og sette inn et ekstra gir i andre omgang. Det var da også akkurat det 'The Town' gjorde! Da jeg kom ut igjen akkurat tidsnok til å få med meg avspark, gikk det nemlig ikke lenge før vi så at vertskapet tok et klart initiativ.

 

 

Allerede i de første minuttene av andre omgang skapte Dundalk minst like mange gode sjanser som vi hadde sett før pause, og Michael Duffy var stort sett involvert. Det var han også da keeper Vigouroux måtte gi retur og Dane Massey satt ballen over mål. Snaut ti minutter ut i omgangen fikk hjemmelaget nettkjenning da Vigouroux igjen måtte gi retur på et skudd fra Jamie McGrath og Patrick Hoban satt ballen i mål. Gleden var imidlertid kortvarig da linjemannen hadde hevet flagget for å markere for offside. Waterford kunne mot spillets gang tatt ledelsen da John Martin ble spilt gjennom, men jubilanten Rogers i Dundalk-målet ryddet opp med en benparade, og Dundalk fortsatte å presse på.

 

 

Pat Hoban headet like over, og Duffy varet konstant uromoment på venstrekanten, men til tross for en rekke gode sjanser ville ikke ballen i mål for hjemmelaget. Bortelaget på sin side hadde stadig bedre tid og var åpenbart nå kun interessert i å ta med seg det ene poenget sørover, og jeg hadde belaget meg på at jeg var vitne til en målløs forestilling da klokka tikket over på tilleggstiden. I det fjerde tilleggsminuttet var Michael Duffy imidlertid på ferde igjen ute på kanten, og hans innlegg hadde retning mot hodet til Patrick Hoban, men det var tilsynelatende Waterford-forsvarer Garry Comerford som fikk hodet på ballen og sendte den i eget mål til voldsomme jubelscener fra Dundalk-spillerne og deres fans.

 

 

Kort etter gikk sluttsignalet, og 2 215 tilskuere hadde sett Dundalk vinne 1-0 etter dramaet på overtid. For min del var det bare å strene tilbake til togstasjonen der kveldens siste tog tilbake til Belfast skulle ha avgang klokka 21.50, og til tross for at det hadde vært en meget lang dag og at Belfast Central var endestasjonen, duppet jeg ikke av slik jeg med fare for å våkne i Dublin hadde gjort på turen ned. I stedet satt jeg og leste i kveldens kampprogram og reflekterte over min debut i den irske republikkens fotball-pyramide og toppdivisjon. Jeg har flere ganger hørt den bli beskrevet som en liga som selv mange av irene selv nedlatende ser på nærmest med forakt. Det stemte om ikke annet dårlig med det inntrykket jeg fikk ved Oriel Park denne kvelden.

 

 

Jeg lot meg nemlig imponere over stemningen, og jeg skal ikke si når jeg sist hørte 2 215 tilskuere lage en slik stemning, men det har i hvert fall ikke vært altfor ofte. Jeg er glad jeg benyttet anledningen til å få med meg denne kampen, selv om det ble en nokså sen retur til Belfast, der jeg litt etter klokka halv tolv listet meg inn på hotellrommet for å ikke vekke min bror som i likhet med mitt øvrige reisefølge allerede hadde lagt seg. Det var bare å lade opp til lørdagen, som skulle by på nye sprell - både med feiring av min mors fødselsdag, litt turist-aktiviteter, og for min del også en ny fotballkamp.

 


 

Republic of Ireland ground # 1:
Dundalk v Waterford 1-0 (0-0)
League of Ireland Premier Division
Oriel Park, 16 March 2018
1-0 Garry Comerford (OG, 90+4)
Att: 2 215
Admission: 15 euro
Programme: 3 euro

 

Next game: 17.03.2018: Crusaders v Dungannon Swifts 
Previous game: 24.02.2018: IK Oddevold v AIK 

More pics 

This day on a map here 

 

 

 

IK Oddevold v AIK 24.02.2018

 

Lørdag 24.02.2018: IK Oddevold v AIK

 

 

Nå har riktignok mitt fokus vært rettet mot den britiske fotballen, men hvorfor har det egentlig tatt meg så lang tid å se fotballkamp i vårt naboland Sverige? Tja, si det. Uansett var det nå duket for min debut i svensk fotball etter at min FFK-kompis Jon hadde tatt initiativ til å sette opp buss med tanke på en tur til nabolandet for å se cupkamp. Hans motiv for dette var å se AIK, og selv om jeg i motsetning til ham og flere av de andre ikke har noen som helst sympatier for Solna-klubben, lot jeg meg overtale da jeg så for meg en artig og trivelig tur med noen FFK-kompiser som også hadde meldt seg på. Derfor var det bare å la OL være OL for en stakket stund; spesielt siden jeg ikke ville gå glipp av noe av spesiell interesse denne dagen.

 

 

Jeg registrerte såvidt at Norges langrenns-herrer nok kunne trengt noen ekstra doser astmamedisin og en heftig runde eller to med forstøver-apparatene der de kom i mål på femmila mens jeg inntok frokosten min og snart satt kursen mot Korsegården. Derfra hadde jeg allerede bestilt plass på 09.28-bussen til Fredrikstad, og vel fremme i plankebyen var Jon Erik snart på plass som avtalt for å plukke meg opp. Planen var avreise klokka fra Selbak klokka 10.45, og vi kom oss vel av gårde sånn noenlunde i henhold til dette. Det ble et par raske stopp for å plukke opp noen andre på veien, og det var bra jeg hadde husket å finne frem og ta med et eksemplar av min siste bok, for i Halden-området steg min groundhopper-kollega Stig-André Lippert på, og han hadde etterlyst en kopi av boka.

 

 

Etter hvert kom vi oss ned til Uddevalla, som bør være kjent for de fleste, men som for ordens skyld er den største byen i det svenske landskapet Bohuslän. Denne byen har opp gjennom årene tilhørt både Norge, Sverige og Danmark, og har skiftet nasjonalitet hele sju ganger, men dette var en del av Norge da den på 1400-tallet vokste frem under navnet Oddevold eller Oddevald. Det var da en handelsplass som snart ble et sentrum for trelasthandel og sagbruksdrift, og økonomien har i stor grad vært basert på dette, selv om industrialiseringen på 1800-tallet etter hvert sørget for et mer variert næringsliv. Etter den såkalte Roskilde-freden i 1658 ble byen sammen med resten av Båhuslen/Bohuslän innlemmet i Sverige, og byens navn ble forsvensket til Uddevalla. I dag bor det rundt 35 000 i Uddevalla.

 

 

Der var det først en stopp på Systembolaget i byens utkant, før vi like etter klokka ett parkerte i Uddevalla sentrum og spaserte opp til Harrys, som er en pub og restaurant. Der virket de tilsynelatende først litt skeptiske når vår gruppe av nordmenn steg inn og på spørsmål kunne informere om at vi var 29 personer, men de skjønte snart at det var fotballkamp og forventet storinnrykk denne dagen, og vi fikk slippe innenfor slik at vi kunne forlyste oss der halvannen times tid. Snart strømmet det på med bortefans fra Stockholm, og de gjorde nok god butikk frem til det var på tide for oss å bryte opp. Jeg hadde også rukket å trykke en korv i truten før vi brøt opp og satt kursen for Kamratgården i 15-tiden.

 

 

Fotballklubben IK Oddevold holder med sitt navn liv i det gamle stedsnavnet, men i god tid før dagens tur hadde jeg funnet ut at kampen dessverre ikke ville bli spilt på deres hjemmebane Rimnersvallen - kjent fra 1958-VM da Brasil blant annet spilte gruppespills-kamp mot Østerrike her på sin vei mot VM-tittelen. Kanskje var det den tidlige starten med fotball allerede i februar som gjorde det, for cupkampen mot AIK hadde i stedet blitt flyttet til IFK Uddevalla sin hjemmebane Kamratgården og kunstgresset der. Jeg foretrekker alltid å se klubbene jeg besøker på sine ordentlige hjemmebaner, samtidig som jeg så godt det lar seg gjøre forsøker å spare stadioner til jeg kan se det ordentlige hjemmelaget, og det var grunnen til at jeg tidlig hadde vært litt usikker på om jeg skulle dra, men man kan ikke alltid være så kresen.

 

 

IK Oddevold hadde sin spede start i en bydelsklubb ved navn Karlsbergs IF, og ble offisielt stiftet i 1932. To år senere tok de dagens navn, og i løpet av 1950-årene - etter at de omsider hadde flyttet inn på Rimnersvallen - startet de også en klatring i divisjonssystemet. I begynnelsen av 1960-årene snuste de også på spill i Allsvenskan med et par sesonger der de endte høyt oppe i Division 2 (tilsvarende dagens Superettan). Det var på midten av 1990-årene at IK Oddevold omsider fikk oppleve spill på øverste nivå, da de under ledelse av Torbjörn Nilsson sikret divisjonstittel og opprykk til Allsvenskan. Deres første sesong på øverste nivå ble også den hittil eneste, og jumboplassen i 1996 ble fulgt opp med ny jumboplass og et andre strake nedrykk.

 

 

Med nytt nedrykk i 1999 hadde Oddevold rykket ned tre ganger på fire år, og siden den gang har de flere ganger rykket opp og ned mellom nivå tre og fire. De spiller nå i Division 1 Södra, som er en av to avdelinger på nivå tre, og etter det siste opprykket i 2010 har de også flere ganger kjempet i toppen, med andreplass og kvalifiseringsspill i 2013 som det nærmeste de foreløpig har vært en retur til nest øverste nivå. Nå var det imidlertid cupspill det skulle dreie seg om, og svenskene har en merkelig variant av sin cup. De to første rundene var allerede spilt i fjor, og nå var det duket for gruppespill med åtte grupper à fire lag. Deretter vil vinneren av disse gruppene gå til kvatfinale. En litt snodig løsning, og jeg kan ikke si jeg er noen voldsom fan av gruppespill i cupturneringer, men slik er det nå.

 

 

IK Oddevold er i gruppe 2 sammen med AIK, Halmstad og Syrianska FC, og i konkurranse med klubber høyere opp i systemet hadde de på papiret derfor en tøff oppgave med å ta seg videre, men de hadde startet gruppespillet med uavgjort 1-1 borte mot Halmstad en uke tidligere, samtidig som AIK hadde vunnet 2-1 hjemme mot Syrianska FC. Mange regnet kanskje med grei skuring for et storheten AIK som har spilt flere sesonger på øverste nivå enn noen annen svensk klubb, men jeg var blant de som håpet på en liten skrell da vi ankom Kamratgården og fikk utdelt billettene vi allerede hadde betalt for. 150 svenske kroner var prisen for å komme seg innenfor, og der fikk vi også utdelt gratis program (som jeg egentlig heller vil karakterisere som et enkelt 4 siders hefte) før vi kunne kikke utover dagens kamparena.

 

 

Kamratgården har to tribuner på den ene langsiden, og jeg hadde vurdert å heller kjøpe en hjemmebillett da det kanskje ville gitt meg litt mer bevegelsesfrihet rundt anlegget, men nå var vi jo på tur med folk med bortesympatier, og vi hadde fått tildelt den ene tribunen som sto nærmest inngangspartiet der vi kom inn i det ene hjørnet, med tribunene til høyre for oss. Det virket vel egentlig ikke som om vi kunne uansett ville fått beveget oss noe særlig mer rundt banen om vi hadde befunnet oss på hjemmeseksjonen, selv om vi da sannsynligvis også ville ha kunnet ta oss over på bortre langside der mange supportere valgte å stå og se kampen fra en elevert posisjon oppe på en berghylle. Begge kortsidene er uten tribunefasiliteter.

 

 

I hjørnet ved borte-inngangen satt vi kursen mot matutsalget, men problemet er at man ikke tar kort. Det eneste alternativet til svenske kontanter er Swish, som vel er en svensk variant av vår Vipps, men der får man heller ikke registrert seg uten svensk bankkort. Heldigvis hadde Mr. Lippert en viss erfaring med svensk fotball og vært føre var ved å ta ut noen svenske penger, slik at han fikk spandere en burger på undertegnede før vi etter hvert tok plass på tribunen og avventet kampstart klokka 16.00. Vi kunne snart med selvsyn se at Jon Erik hadde rett da han på bussen hadde fortalt at den gamle FFK-helten Tarik Elyounoussi hadde signert for AIK i løpet av vinteren, og Joe Erik hadde i den anledning vært innom Tariks barndomsklubb Nylende for å avhente en Nylende-drakt og -skjerf han skulle overrekke Tarik etter kamp.

 

 

Kampen kom omsider i gang, og gjestene tok full kontroll der ute på kunstgresset. Vertene fikk knapt låne ballen innledningsvis, og til tross for at det ikke alltid var enkelt å se hva som skjedde foran det bortre målet gjennom alle bannerne og røyken fra en mengde bluss, var det tydelig at AIK presset på. I det niende minutt fikk de da også uttelling da et innlegg fra Stefan Silva fant nettopp Tarik som hadde sneket seg inn bakerst i feltet, og til tross for at han etter kampen ga uttrykk for at det var en av de verste banene han noengang hadde spilt på, klarte Tarik å bredside ballen i mål til 0-1. AIK fortsatte å dominere, og jeg fryktet at det for Oddevold sin del kunne bli stygt da AIK doblet ledelsen i det 25. minutt. En AIK-spiller raidet nedover høyrekanten og la inn til Tarik som igjen la tilbake til Nahil Bahoui, og sistnevnte - som er tilbake i AIK på lån fra sveitsiske Grasshoppers - bredsidet flott inn via tverrliggeren, uten at Oddevold-keeper Robin Gustafsson kunne lastes.

 

 

I stedet for å kapitulere, slo i stedet Oddevold tilbake, og nesten ut av intet fikk de mot slutten av omgangen et straffespark etter at Fredrik Sönderqvist la inn til Liridan Selmani som ble felt av Haukur Hauksson idet han skulle avslutte. Selmani tok selv straffesparket, sendte Oscar Linnér i AIK-målet til den ene siden og reduserte til 1-2 med noen få minutter til pause. Det var da også resultatet halvveis, og AIK-trener Rikard Norling og de tilreisende fra Stockholm hadde fått noe å tenke på. Det skal for øvrig nevnes at AIK-fansen nok utgjorde et flertall av de 1 118 tilskuere, og de holdt de gående hele kampen gjennom med blant annet sanger og flagging. Ikke minst hyllet de gjentatte ganger sin tidligere kaptein og forsvarsklippe Nils-Eric «Nisse» Johansson som like i forkant hadde blitt tvunget til å legge opp.

 

 

Allerede et drøyt minutt ut i andre omgang, kunne ting raskt ha endret seg da Jesper Lövdahl var på vei mot mål da AIKs Hauksson som allerede hadde gult kort hindret ham med en kynisk måte hindret ham et par meter utenfor 16-meteren. Islendingen slapp unna nytt kort, og i stedet skapte AIK snart det som nok var kampens største sjanse, men en totalt umarkert Stefan Silva skjøt utenfor fra 8-10 meter. Etter dette var det faktisk Oddevold som tok over en del av spillet og flere ganger truet AIK-målet i sin jakt på utligning. Petrit Zhubi dro seg inn i feltet og sendte i vei et skudd som AIK-keeperen slo til corner, og snart var Hauksson igjen i begivenhetenes sentrum da han nok en gang måtte ta ufine metoder i bruk for å stoppe Lövdahl. AIK på sin side kunne økt ledelsen, men et susende skudd fra Ahmed Yasin smalt i tverrliggeren.

 

 

Mot slutten var det overraskende nok Oddevold som presset på for utligning, og det virket nå som om AIK hadde nok med å holde de i sjakk. Vertene sendte også opp keeper Gustafsson på et par dødballer, og de hadde et par skumle sjanser, men dessverre klarte de ikke å få ballen i nettet før dommeren etter drøyt tre minutters tilleggstid blåste av. Litt irriterende for undertegnede som tross alt hadde satset på en skrell med mitt 2-2-tips i vår interne konkurranse på bussen, og Oddevold var ved et par anledninger nære på å vinne potten for meg, men sett under ett var det vel fortjent at AIK vant, selv om Oddevold imponerte i andre omgang. Sistnevnte er nå ute av cupen for denne gang, mens AIK vil ta seg videre til kvartfinale om de unngår tap når de tar imot Halmstad i siste gruppespillsrunde.

 

 

Etter kamp fikk vi også overrakt Nylende-drakta til Tarik, som til gjengjeld dro av seg sin matchdrakt av ga den til Jon Erik. Med det unnagjort vendte vi snart tilbake til bussen for å returnere til Norge, og etter å ha sluppet av og tatt farvel med noen av deltakerne langs veien, var vi tilbake i Fredrikstad en halvtimes tid før avgang for 21.00-bussen som jeg hadde billett til. Fin timing, og dermed gjensto kun etappen tilbake til Korsegården, der min mor ventet trofast for å plukke meg opp. Hun fikk i hvert fall en kartong med vin fra Systembolaget som takk. Debuten i svensk fotball var uansett vel overstått, og da gjenstår det å se om det kan bli mer svensk fotball fremover.

 


 

Swedish ground # 1:
IK Oddevold v AIK 1-2 (1-2)
Swedish Cup, Group Stage
Kamratgården (at IFK Uddevalla), 24 February 2018
0-1 Tarik Elyounoussi (9)
0-2 Nahil Bahoui (25)
1-2 Liridon Selmani (pen, 42)
Att: 1 118
Admission: 150 SEK
Programme: Included (4 page leaflet)

 

Next game: 16.03.2018: Dundalk v Waterford 
Previous game: 16.01.2018: Canvey Island v Heybridge Swifts 

More pics 

 

 

Canvey Island v Heybridge Swifts 16.01.2018

 

Tirsdag 16.01.2018: Canvey Island v Heybridge Swifts

 

 

Det er alltid greit å overnatte i London når man morgenen etter har tid til å ta turen ned til Westminster-området for å unne seg en frokost ved det kritikerroste Regency Café. Det er ikke helt uten grunn at den flere ganger har figurert på lister over Londons beste spisesteder, i selskap med langt mer fasjonable og jålete restauranter. Derfor foreslo jeg det som møtested da Steve Hall insisterte på å møtes over lunsj eller en sen frokost, og etter å ha sjekket ut fra Travelodge Wembley-hotellet gikk derfor turen med tube ned til Pimlico, før jeg slepte med meg bagasjen derfra og bort til det nevnte etablissementet. Jeg hadde ikke ventet lenge på utsiden før Steve ankom, og vi fikk kapret et bord like ved inngangen. For meg var det snakk om en litt sen frokost, og en full english ble bestilt med både black pudding og fried bread som tillegg.

 

 

Den herlige frokosten ble inntatt, og etter at han hadde fått tømt kaffekoppen sin brøt vi opp da det var på tide for meg å sette kursen østover. Steve fulgte meg så langt som til tube-stasjonen St. James Park, der vi tok farvel før jeg lot Distict Line frakte meg østover. For andre gang på turen skulle jeg overnatte ved det nye Premier Inn Dagenham-hotellet som ligger ved Dagenham Dock, og denne gangen valgte jeg altså en litt annen rute da jeg lot District Line frakte meg helt til Becontree, der jeg steg av og tok buss 145 som slapp meg av like utenfor hotellet hvor jeg igjen hadde betalt £29 for overnatting. Kveldens kamp skulle finne sted på Canvey Island, og etter å ha sjekket reiseruta dit, var jeg snart på farten igjen.

 

 

Etter at bussen tilbake til Barking ble litt forsinket i trafikken, mistet jeg toget jeg hadde blinket meg ut med et lite minutt, men heldigvis er det nokså hyppige avganger her, så jeg satt snart på 16.16-toget mot Shoeburyness. Jeg skulle imidlertid bare til Benfleet, der jeg hadde avtalt å møte min Southend-kompis Scott som nå driver for seg selv som drosjesjåfør. Han kunne bekrefte at puben Admiral Jellicoe nå var lagt ned, og da dette var stedet jeg hadde vurdert som åsted for en liten oppladning til kamp, måtte vi finne et nytt møtested. Han foreslo The Oysterfleet, og mente samtidig at det var enklere at han plukket meg opp utenfor Benfleet stasjon, så da ble det slik. Scott skulle ha datteren sin og ville derfor likevel ikke være med på kamp, men det var trivelig å treffes igjen for første gang på en god stund.

 

 

Canvey Island er som navnet tilsier en øy som sorterer under Essex. Med sine 18 kvadratkilometer er den kun adskilt fra fastlandet på den nordlige siden av Themsens munning med det som mange steder kun er en liten vannstripe ikke stort bredere enn en liten elv og knapt nok det. Her på øya bor det i dag drøyt 38 000 mennesker, og til tross for at hele øya er drenert sjøbunn har det vært beboelse her siden romernes inntog. På Canvey Island drev man lenge hovedsakelig med landbruk, men i perioder på første halvdel av 1900-tallet var dette også den raskest voksende britiske «badebyen», samtidig som den allerede før andre verdenskrig ble åsted for petrokjemisk industri som man på deler av øya fortsatt ser spor av i form av store havneanlegg med enorme oppbevaringstanker for gass og petroliums-produkter.

 

 

Mesteparten av boligbebyggelsen på Canvey Island ligger bare så vidt over havoverflaten, og deler av øya ligger også under denne, slik at den har vært spesielt utsatt for flom. Det er den katastrofale flommen i 1953 et bevis på, da 58 mennesker omkom og over 13 000 innbyggere måtte evakueres. Etter dette har man bygget over tre kilometer med moderne, solide flomvern som skal hindre lignende episoder i fremtiden, så jeg regnet med at jeg var trygg da Scott fraktet oss over den lille brua like bortenfor Benfleet stasjon og påpekte at vi nå forlot fastlandet. Det kan avslutningsvis også nevnes at det blant deler av befolkningen på øya faktisk drives kampanjevirksomhet for et uavhengig Canvey Island. Foreløpig var vi i hvert fall i Essex da Scott parkerte foran The Oysterfleet Hotel, som ble vårt tilholdssted i en liten time inntil Scott skulle tilbake til datteren sin og tilbød å skysse meg til kveldens kamparena Park Lane.

 

 

Det var imidlertid fortsatt en god stund til kampstart, så jeg takket høflig nei takk og unnet meg i stedet et påfyll i glasset for å heller ta en senere buss dit bort. Da jeg gikk for å vente på buss 27 eller 27X, fant jeg holdeplassen like rundt hjørnet, og snart kom bussen som brukte fem minutter på å frakte meg til stedet der jeg hoppet av, ved den ene enden av Park Lane som ledet meg til stadionet med samme navn. For siste gang på denne turen betalte jeg meg inn på et fotballstadion med £10, og for ytterligere £2 fikk jeg også med meg et eksemplar av kveldens kampprogram. Det begynte allerede å bli temmelig kjølig med en kald vind som blåste inn fra sjøen, så etter et raskt blikk på den åpne ståtribunen ved kortsiden der jeg hadde kommet inn, søkte jeg meg inn i klubbhusets varme.

 

 

Canvey Island FC ble stiftet i 1926, og har siden den gang spilt i en hel rekke ligaer - inkludert flere som ikke lenger eksisterer. Fra starten i Southend & District gikk ferden videre via Thurrock Combination, Parthenon League, London League, Greater London League og Metropolitan-London League. Sistnevnte er en av forgjengerne til dagens Spartan South Midlands League, og den i 1975 gjennomgikk en av sine sammenslåinger hoppet samtidig Canvey Island i stedet over til Essex Senior League, der de skulle oppholde seg en del år. Våren 1987 vant de for første gang denne ligaen, og rasket tre år senere med seg ligaens ligacup, men det var utover i 1990-årene at ting virkelig skulle begynne å skje på øya hva fotball gjelder.

 

 

Forretningsmann og tidligere Canvey Island-spiller Jeff King tok i 1992 over The Seagulls, som både eier og manager. Med hans pengesekk og under hans styre sikret klubben seg i 1992/93-sesongen både liga- og ligacup-tittelen, samtidig som de spilte seg frem til semifinalene i FA Vase. Det var imidlertid først året etter at de fikk rykke opp i Isthmian League som på den tiden faktisk hadde hele fire divisjoner. På første forsøk sikret de seg opprykk fra Division Three, og året etter (1996) fulgte de opp med å vinne Division Two. Etter et lite feilskjær med nedrykk, fulgte deretter to strake divisjonstitler slik at klubben i 1999 kunne feire opprykk til Isthmian Premier Division. Det var på dette tidspunktet kun vinneren som fikk rykke opp derfra, og etter en femteplass og tre strake andreplasser tok Canvey Island endelig tittelen våren 2004.

 

 

Det skal også nevnes at de i løpet av denne perioden også gjorde seg sterkt bemerket i diverse cuper, og ikke minst må man da trekke frem FA Trophy-triumfen i 2001, da de slo ut en rekke lag fra non-leagues toppdivisjon og finale-beseiret favoritt Forest Green Rovers for å bli det første Isthmian League på over tjue år til å vinne FA Trophy. Året etter tok de seg for første gang til tredje ordinære runde av FA Cupen, og slo ut FL-klubber som Wigan Athletic og Northampton Town før de omsider måtte gi tapt for Burnley. Lille Canvey Island debuterte i det som nå hadde blitt Conference Premier med en 18. plass i 2005, og fulgte opp med en 14. plass, men etter sesongavslutningen i 2006 besluttet Jeff King at det han anså som svake tilskuertall ikke forsvarte hans investeringer. Han mente han hadde ført klubben så langt han kunne, og tok med seg pengesekken for å ta over Chelmsford City.

 

 

Canvey Island var i krise, og det var nok med tungt hjerte at de før 2006/07-sesongen besluttet å frivillig droppe tre divisjoner for å spille i Isthmian League Division One North. Våren 2008 tok de steget opp i Isthmian Premier da en femteplass ble fulgt opp med playoff-triumf etter finaleseier på straffespark over Redbridge. Forrige sesong måtte de imidlertid ta turen ned igjen til step 4 da våren 2017 endte med nedrykk, men selv om AFC Hornchurch nå så ut til å gå mot tittelen, lå The Seagulls fortsatt nokså godt an med tanke på den andre opprykksplassen som man denne sesongen vil operere med i forbindelse med at det før neste sesong vil bli en fjerde avdeling på step 3 (og for den saks skyld også en sjuende på step 4).

 

 

Park Lane har så vidt jeg vet vært klubbens hjemmebane siden 1962, men så sent som i 1980-årene var det et meget spartansk anlegg, der det eneste av tilskuerfasiliteter skal ha vært et gammelt busskur som ga tak over hodet til en håndsfull personer. Det var først etter Jeff King sin ankomst at det begynte å skje ting ved Park Lane i forbindelse med klubbens voldsomme klatring i fotball-pyramiden, og i dag ser det helt annerledes ut der. På den ene langsiden har man nå en hovedtribune som strekker seg drøyt halve banens lengde, og ved siden av denne sittetribunen har man klubbhuset som strekker seg derfra og ned mot inngangspartiet der jeg hadde kommet inn i det ene hjørnet. På motsatt langside er det to overbygg av nokså god størrelse som gir tak over hodet til stående tilskuere.

 

 

Begge kortsidene byr på ståtribuner i form av terracing - altså betongavsatser som gjør at man kan se kampen fra litt elevert posisjon. Ingen av disse byr på tak over hodet, men spesielt den tidligere nevnte ståtribunen på kortsiden ved inngangspartiet må være av de absolutt største av sitt slag på dette nivået, og er med sine gulmalte bølgebrytere et flott skue. Den byr også på det som utvilsomt er anleggets beste utsikt til det som skjer ute på gressmatta. Mye av anlegget er i det hele talt malt i klubbens gule og blå farger, og mon tro om ikke Park Lane også er det lavestliggende anlegget i fotball-England..? Det er i hvert fall en av få baner i landet som skal ligger under havoverflaten, og herfra kan man derfor se opp på de store båtene som kjører forbi. Jeg likte meg ved Park Lane, til tross for at vinden inn fra sjøen sørget for at det var temmelig friskt.

 

 

Jeg måtte selvsagt stikke hodet innom klubbsjappa for å sjekke, og med en pin i lomma slo jeg av en rask prat med klubbrepresentanten der, som naturlig nok hadde forhåpninger om en umiddelbar til step 3 og Isthmian League Premier Division. Han håpet også at de ville klare det ved å ta en av de automatiske opprykks-plassene og slippe usikkerheten ved et playoff, men ville selvsagt ta til takke med suksess også der, før han understreket at det selvsagt var lenge igjen av sesongen. Det dro seg etter hvert mot avspark, men først rakk jeg også en tur innom speaker-bua, der de 2-3 karene som okkuperte mer enn gjerne hjalp meg med en stensil med lagoppstillingene. Det ble fulgt opp med spørsmål om jeg var groundhopperen som hadde kommet fra Norge, og jeg måtte innrømme at det var ganske riktig gjettet.

 

 

Isthmian League Division One North ble som nevnt toppet av AFC Hornchurch, som hadde tre poeng ned til (og to kamper til gode på) Bowers & Pitsea og hele 15 poeng ned til Dereham Town. Ned til Canvey Island var det ytterligere to poeng, men The Seagulls hadde hele fire kamper til gode på Bowers og to kamper til gode på de to andre, slik at de ville ta seg opp på tredjeplass med seier. Enda flere kamper til gode hadde kveldens gjester Heybridge Swifts, som blant annet grunnet gode innsatser i diverse cuper kun hadde spilt 17 ligakamper - sammenlignet med de 30 som for eksempel Bowers hadde spilt. Faktisk ville de med seier i samtlige hengekamper i kunne ta seg helt opp på andreplass, men det er jo selvsagt på teori og praksis, og det er jo aldri så enkelt å ha et slikt antall hengekamper. Med så få kamper spilt i ligaen, lå de faktisk godt an der de befant seg på en 15. plass.

 

 

Siden mitt besøk hos Heybridge Swifts uken før hadde Swifts dessverre omsider røket ut av FA Trophy borte på det hersens kunstgresset hos Maidstone United, men nå kunne de om ikke annet i hvert fall konsentrere seg om ligaspill, og det var gjestene som tidlig var frempå. Kreshnic Krasniqi fikk til og med en dobbeltsjanse da han først skar inn på et fint løp, men hans avslutning ble reddet av Seagulls-keeper Jack Giddens som etter hvert ryddet opp etter å først ha gitt retur. I motsatt ende av banen endte en corner med at George Sykes så sin avslutning bli blokkert på streken før Frankie Merrifield sendte returen like over via ryggen til en motspiller. Canvey Island og hjemmefansen trengte imidlertid ikke å vente altfor lenge før de kunne juble.

 

 

Vi var i det tjuende minuttet da et innlegg fra Sam Collins ble headet tilbake i feltet av Merrifield, og Mitchell Gilbey kunne sette pannebrasken til og styre inn 1-0. Åtte minutter senere slo vertene til igjen, og igjen var det Collins som med en lang ball fant Gilbey, og sistnevnte la inn i feltet der George Sykes møtte ballen med en volley som sørget for nettsus og 2-0. Hjemmelaget virket nå å være i full kontroll, og burde kanskje økt ytterligere. Gilbey og Merrifield hadde de beste mulighetene før gjestene rett før pause plutselig fikk en god sjanse der de burde ha redusert. Ballen ble headet tilbake til Swifts' venstreback Toby Stevenson som plutselig sto helt alene i Canvey-feltet, men dessverre for ham brukte han en ekstra touch som gjorde at keeper Giddens kom helt oppi ham, og han fikk også en fingertupp på avslutningen til Juan Luque.

 

 

Dermed kunne de 221 tilskuerne konstatere at det sto 2-0 halvveis, og jeg var ikke den eneste av de som søkte tilbake til klubbhusets varme. Andre omgang skulle vise seg å bli en enda kjøligere opplevelse, og vinden gikk gjennom marg og bein der jeg fra den store ståtribunen bak det ene målet kunne konstatere at andre omgang ble en langt mindre hendelsesrik affære. Canvey Island virket rett og slett tilfreds med tingenes tilstand og satset nå på kontringer mens de lot gjestene få spille mer med kula. Swifts var ikke minst nære på en redusering da et skudd med rundt ti minutter igjen snek seg forbi Canvey-keeperen, men vingen Ryan Melaugh kom seg tilbake og fikk klarert inne på streken.

 

 

Heybridge presset på og spilte seg frem til ytterligere et par halvsjanser, og ikke minst tvang Joe Gardner frem en god redning fra Canvey-keeperen. Det ville seg ikke for bortelaget, og i stedet satt vertene spikeren i kista på overtid. Til tross for at det var to Swifts-forsvarere som forsøkte å stoppe George Sykes, kjempet han seg inn i feltet og sendte ballen forbi Swifts-keeper Danny Sambridge og inn i bortre hjørnet. Vi befant oss i det andre tilleggsminuttet, og det sto 3-0. Ikke lenge etter blåste dommeren for full tid, og Canvey Island hadde tatt tre poeng som kan vise seg viktige i opprykkskampen, der de uten tvil vil være en klubb å se opp for. Hutrende takket jeg for meg og gikk snart for å rekke 21.52-bussen tilbake til Benfleet stasjon.

 

 

Der rakk jeg 22.17-toget, og ved Barking byttet jeg igjen til bussen som ville frakte meg helt til holdeplassen rett utenfor hotellet. Turens 19. og siste kamp var et faktum, og nå gjensto kun én siste overnatting før hjemturen dagen etter. Det ble et par kamper mindre enn planlagt, grunnet et par skuffelser, men det hadde vært en ny fin tur. Siden jeg ikke skulle fly hjem før onsdag ettermiddag, benyttet jeg dagen til å reise opp til Stamford for å treffe en venninne. Der fikk jeg også stukket innom en tradisjonell slakter for å hamstre black pudding, pork scratchings og et par andre godsaker til en verdi av £40-50 som jeg skulle ha med meg hjem. Det var bare å belage seg på en uke eller to med black pudding til det aller meste av måltid. Ryanair-maskinen fraktet meg etter hvert fra Stansted til Gardermoen, og turen var dessverre ved veis ende. Nå er det bare å spare opp til neste tur.

 


 

English ground # 458:
Canvey Island v Heybridge Swifts 3-0 (2-0)
Isthmian League Division One North
Park Lane, 16 January 2018
1-0 Mitchell Gilbey (20)
2-0 George Sykes (28)
3-0 George Sykes (90+2)
Att: 221
Admission: £10
Programme: £2
Pin badge: £2,50

 

Next game: 24.02.2018: IK Oddevold v AIK 
Next UK game: 17.03.2018: Crusaders v Dungannon Swifts 
Previous game: 15.01.2018: Haringey Borough v AFC Hornchurch 

More pics 

 

 

Haringey Borough v AFC Hornchurch 15.01.2018

 

Mandag 15.01.2018: Haringey Borough v AFC Hornchurch

 

 

Uten at det var det var det helt store, hadde jeg allerede benyttet anledningen til å se én kamp denne dagen da Chesterfield-supporteren Chris og min groundhopper-kompis Neil Woolley slapp meg av utenfor togstasjonen Turkey Street like etter klokka to. Nå hadde jeg noen timer å slå i hjel før kveldens kamp som var «hovedretten», og jeg hadde for så vidt vurdert å ta turen inn til mer sentrale deler av London, men valgte etter hvert i stedet å holde meg i dens nordlige utkant mens jeg sakte beveget meg nedover mot Tottenham-traktene. Jeg hadde blinket meg ut mikropuben The Green Dragon Alehouse i Enfield-traktene som et fint sted å lade opp til kamp, men den viste seg dessverre å være stengt på mandager. Likevel tok jeg toget den ene stasjonen ned til Southbury og buss derfra til Enfield Town, der jeg steg av utenfor sistnevnte stasjon.

 

 

Det begynte nå igjen å regne såpass at jeg søkte tilflukt i puben The Kings Head, der jeg ble værende en stund mens jeg også fikk meg litt mat i skrotten. Da regnet ga seg spaserte jeg raskt til stasjonen Enfield Chase for å la lokaltoget frakte meg tre stasjoner ned til Parsons Green, og etter at jeg hadde unnet meg en pint ved The Alfred Herring, fikk jeg da jeg gikk den korte veien tilbake til Parsons Green stasjon oppleve hvor kronglete det noen ganger kan være å reise med BritRail-passene på lokaltog som Londons Overground-tog. Her er man nok vant til at folk benytter Oyster-kort, og sperringene er ikke alltid bemannet, slik at man må oppsøke medlemmer av betjeningen som ofte er totalt ukjent med slike togpass.

 

 

Uansett kom jeg meg snart ytterligere to stasjoner sørover til Alexandra Palace, der en pint Orchard Pig Reveller ventet på meg ved The Starting Gate like ved. Nå begynte jeg å nærme meg området der kveldens kamp skulle spilles med Haringey Borough som vertskap, og etter en liten spasertur ble neste stoppested Jolly Anglers, rett ved tube-stasjonen Wood Lane. Deretter viste Wetherspoons-puben Spouters Corner rett rundt hjørnet seg å ikke være altfor spennende, så det ble en lynvisitt før jeg valgte meg The Goose på andre siden av veien som siste stoppested før jeg satt kursen mot Coles Lane og kveldens kamp. Det skulle jeg angre litt på, for da jeg oppsøkte bussholdeplassen så varte det og rakk før buss W3 omsider kom over et kvarter forsinket - og etter at 2 avganger skulle ha passert i dette tidsrommet.

 

 

Tottenham er som de fleste nok vil vite et distrikt i nord-London som nå hører innunder bydelen Haringey. Her vokste det først frem en liten bebyggelse langs romerveien Ermine Street som gikk fra London til Lincoln og York. Dette var lenge et landlig område som i middelalderen ble et populært rekreasjons-område for kongelige og rike London-beboere, og det var fortsatt nokså landlig og temmelig fasjonabelt frem til 1870-årene. Da kom jernbanen og endret det hele, og Tottenham ble åsted for utbygging av rimeligere boliger og billig pendling inn til sentrale London. Senere har deler av Tottenham blitt beryktet for store problemer med gjengkriminalitet, og det meget flerkulturelle området er av landets fattigste og en av de med høyest arbeidsledighet og kriminalitet.

 

 

At kveldens kamparena Coles Park ligger langs White Hart Lane vitner om at Haringey Borough hører hjemme ikke altfor langt fra storklubben Tottenham Hotspur, og det var på denne veien at jeg med en times tid til avspark steg av et steinkast fra inngangspartiet. Der betalte jeg mine £7 pluss ytterligere £2 for et eksemplar av kveldens kampprogram, før jeg satt kursen mot klubbhusets bar for å granske det litt nærmere over en pint. Der traff jeg imidlertid raskt på groundhopperen Paul White, som jeg jo visste ville være der, men også Scarborough-supporteren Rob som nå bor i London og som jeg ser rett som det er på baner rundt omkring. Han uttrykte begeistring over at hans klubb nå kan spille i hjembyen Scarborough, og det sa jeg meg enig i, men han satt åpenbart så liten pris på min misnøye med at de har valgt å legge kunstgress på sitt nye anlegg at han vendte om på hælen og strenet molefonken ut av baren.

 

 

Haringey Borough slik klubben fremstår i dag ble stiftet så sent som i 1973, men har røtter mye lenger tilbake. Nå er det virkelig bare å holde tunga rett i munnen, for dette er innviklet! La oss starte i 1907 og stiftelsen av klubben Tufnell Park, som snart markerte seg som en av landets beste amatørklubber . noe som understrekes ved at de i 1919/20 var tapende finalist i den prestisjetunge FA Amateur Cup. Allerede i 1911 hadde deres reservelag imidlertid brutt ut og stiftet en ny klubb under navnet Tufnell Spartans, og disse tidligere reservene tok i 1920 navnet Wood Green Town og flyttet i 1930 inn på Coles Park. Den opprinnelige Tufnell Park slo seg på sin side i 1950 sammen med klubben Edmonton Borough og tok navnet Tufnell Park Edmonton. De tok Tufnell Parks plass i Isthmian League, der de hadde endt som jumbo to år på rad, og ytterligere to jumboplasser fulgte før de etter en degradering spilte i Spartan League og Delphian League.

 

 

I 1960 endret denne klubben navnet til Edmonton, og da Delphian League gikk under tok de plass i Athenian League. De spilte før øvrig sine hjemmekamper på den tradisjonsrike Henry Barrass Stadium, som jeg i fjor gjesten i forbindelse med en finale i Edmonton & District Sunday League, og som nok ser noe annerledes ut i dag. Uansett; i 1970 endrer Wood Green Town navn til Haringey Borough. Og tre år senere slår disse to klubbene seg sammen og stifter dagens klubb under navnet Edmonton & Haringey. For de som fortsatt henger med kan man kanskje si at Tufnell Park og Tufnell Spartans på en måte (og via en rekke sammenslåinger) hadde funnet tilbake til hverandre igjen 62 år etter at reservene brøt ut?

 

 

Den nye klubben tok Edmontons plass i Athenian League Division One, der de sliter i bunnen og bytter navn til Haringey Borough etter å ha endt sist i 1976. Da Athenian League ble lagt ned i 1984 var klubben en av mange som hoppet over til Isthmian League for å utgjøre deres nye regionale Division Two, men i 1988 trakk de seg fra ligaen, og etter et års pause tok de plass i Spartan League. Det skal også nevnes at klubben i 1991 vant London Senior Cup, før de i 1996 endret navn til Tufnell Park. Året etter returnerte de til dagens navn, før sammenslåinger av Spartan League og South Midlands League førte til at de nå spilte i Spartan South Midlands League. Rundt og etter årtusenskiftet slet de ofte i bunnen, og så sent som i 2008 var de nede i SSML Division One. I 2013 flyttet de sidelengs over til Essex Senior League, og min mistanke om at dette kan være den svakeste av alle step 5-ligaer ble ikke minsket av at de umiddelbart hevdet seg i toppen og fulgte opp andreplassen i debutsesongen med tittel og opprykk i 2015.

 

 

I sin andre sesong i Isthmian League Division One North endte de forrige sesong på femteplass, men måtte i playoff-semien gi tapt etter 4-5 borte mot Maldon & Tiptree. Nå hadde de igjen fortsatt en mulighet på playoff, men det var en tøff test som ventet når selveste serielederen AFC Hornchurch kom på besøk denne kvelden. Jeg hadde forresten hørt flere nevne hvordan Haringey Borough faktisk skal dele ut gratis sesongkort til tilskuere som spør etter dette, og det er jo mildt sagt intet dårlig tilbud, men jeg hadde ikke slike hensikter, og forespurte derfor aldri om dette. Imidlertid tok jeg en grundig kikk i pappeskene med gamle programmer som var til salgs for en liten donasjon av en størrelse man selv følte passet. Noen pund i vekslepenger klirret i skåla mens en liten bunke programmer fant veien ned i veska mi, og jeg gikk deretter for å spore opp en stensil med lagoppstillingene før jeg tok en liten kikk på anlegget i påvente av kampstart.

 

 

Coles Park har vært klubbens hjemmebane siden starten, og var som nevnt også hjemmebane for en av forgjengerne Wood Green Town siden 1930. Den domineres i dag av den etter forholdene store hovedtribunen som er opphøyet fra bakken og ruver over resten av anlegget. Den entres via trapper på siden, er malt i grønt og gult, og byr der oppe på sitteplasser i form av grønne plastseter. Her skal visst 280 personer kunne hvile akterspeilet, men dette er også det eneste av tribunefasiliteter ved Coles Park. Skjønt like bortenfor er det på denne langsiden også et ørlite overbygg der stående tilskuere i bakkant kan få tak over hodet, men jeg er usikker hvor mye ly den smale stripen med bølgeblikk-tak gir når det regner. Foruten dette er det hard standing som gjelder rundt resten av banen.

 

 

Som jeg nevnte var det kveldens gjester AFC Hornchurch som toppet tabellen, og ikke bare hadde de tre poeng ned til toer Bowers & Pitsea, men også tre kamper til gode, mens de hadde én kamp og hele tolv poeng til gode på treer Dereham Town. For Haringey Borough sin del lå de på en sjuendeplass - á poeng med Potters Bar Town på plassen foran. Det er jo denne sesongen åpenbart to som skal direkte opp, i forbindelse med omstruktureringen etter sesongslutt, slik at også sjetteplassen vil gi playoff denne sesongen. Hjemmelaget hadde hatt en dårlig periode i desember, men var nå kanskje på riktig kurs etter to strake seire. Gjestende The Urchins kom på sin side fra tre strake seire - inkludert kampen jeg så hos Heybridge Swifts uken før - og sto med 11-2-2 på sine siste 15 i ligaen.

 

 

Det var bare å gjøre seg klar til kamp på det som nå dessverre er et kunstgress-dekke, men det så ikke ut til å stoppe serielederne som i det tiende minutt fikk et frispark like utenfor hjørnet av 16-meteren. Brad Warner hadde scoret begge målene da jeg som nevnt så de beseire Heybridge Swifts fem døgn tidligere, og det var han som nå slo frisparket som Theo Fairweather-Johnson headet i mål til 0-1. En annen gammel kjenning er George Purcell, som pøste inn mål for The Urchins før han ble skadet i 2016/17-sesongen. Nå ser han ut til å være på vei tilbake mot godt gammelt slag, og bare noen minutter senere kunne han doblet ledelsen med en volley som Borough-keeper Austin Byfield måtte slå over. På motsatt banehalvdel måtte Urchins-keeper Sam Mott gi retur på et langskudd fra Derek Asamoah, men fikk ordnet opp før Michael O'Donoghue kunne styre inn returen.

 

 

Etter et par halvsjanser begge veier sto det dermed fortsatt 0-1 halvveis, og jeg benyttet pausen til å slå av en prat med noen av supporterne. Representanter for hjemmefolket håpet selvsagt at de kunne snu det i andre omgang, og hadde ikke minst forhåpninger om å klare en playoff-plass til slutt. Hornchurch-fansen jeg snakket med var fornøyd med ledelsen, og uttrykte håp om et tidlig andre mål i andre omgang, samtidig som de slo fast at de nå selvsagt gikk for både automatisk opprykk og divisjonstittel. Jeg har jo for øvrig med selvsyn sett AFC Hornchurch bli slått ut i playoff de to siste sesongene - forrige sesong i semifinalen borte mot Thurrock, og sesongen før i finalen borte mot Harlow Town. Begge ganger led de altså nederlag mot laget som til slutt tok seg opp, men denne sesongen er det kanskje Urchins sin tur..?

 

 

Det var imidlertid vertene som presset på etter pause, og de spilte seg frem til flere nokså gode muligheter. Halvveis ut i andre omgangen burde de nok utlignet da et hardt innlegg fra Lawrence Yiga skapte problemer i Hornchurch-forsvarer, men innbytter Harrison Georgiou klarte kun å styre ballen like utenfor stolpen. Like etter var det den tidligere ghanesiske landslagsspiller Derek Asamoah som prøvde seg med et skudd som endret retning og gikk like utenfor, men Borough fortsatte å presse mens gjestene med nød og neppe fikk blokkert avslutninger fra Asamoah og O'Donoghue. Hornchurch hadde en skummel corner som nesten gikk rett i mål, men keeper Byfield fikk slått til nytt hjørnespark.

 

 

Det var likevel mot spillets gang at bortelaget økte ledelsen fra den påfølgende corneren fra Purcell. Målscorer Fairwather-Johnson hadde måttet hinke av banen midtveis i første omgang, og det var nok et tap for gjestene, men det var hans erstatter Leon McLenzie som nå headet inn 0-2 i det 87. minutt og sørget for at poengene tilsynelatende var sikre. Vel, fullt så sikre var de kanskje ikke riktig ennå, for Anthony McDonald sendte først i vei et susende langskudd som gikk i nettveggen, og sekunder etter at vi gikk over på tilleggstiden stupte Lawrence Yiga frem og headet et innoverskrudd innlegg i mål bak Urchins-keeper Mott. 1-2, og nå hadde vertene fått blod på tann der de fosset fremover. Et par ganger i tilleggstiden var det tilløp til kaos inne i Hornchurch-feltet, men de klarte til slutt å ri av stormen, ikke minst takket være en solid defensiv takling helt på tampen.

 

 

Dermed endte det 1-2 foran 216 tilskuere, og Hornchurch ser ut til å suse mot tittelen. Dessverre virket det ikke som om det går noen direktebuss fra denne delen av nord-London over til Wembley-området, så jeg gikk raskt for å ta bussen tilbake til Wood Lane. Derfra gikk turen med tubens Piccadilly Line ned til sentrale London, der jeg benyttet Knightsbridge til å bytte til et annet Piccadilly Line-tog. Jeg følte imidlertid for en siste pint, og i dette fasjonable strøket ble en forfriskning inntatt på Paxtons Head, før jeg fortsatte ferden til North Ealing. Derfra lot jeg buss 112 frakte meg til holdeplassen utenfor hotellet, der jeg etter hvert trakk meg tilbake for å hoppe i loppekassa etter nok en lang dag. Nå gikk turen virkelig mot slutten, og det var kun én kamp igjen på agendaen.


 

English ground # 457:
Haringey Borough v AFC Hornchurch 1-2 (0-1)
Isthmian League Division One North
Coles Park, 15 January 2018
0-1 Theo Fairweather-Johnson (10)
0-2 Leon McKenzie (87)
1-2 Lawrence Yiga (90+1)
Att: 216
Admission: £7
Programme: £2
Pin badge: £3

 

Next game: 16.01.2018: Canvey Island v Heybridge Swifts 
Previous game: 15.01.2018: Tottenham Hotspur U23 v Everton U23 

More pics 

 

 

Tottenham Hotspur U23 v Everton U23 15.01.2018

 

Mandag 15.01.2018: Tottenham Hotspur U23 v Everton U23

 

 

Etter lørdagens bomtur til tjukkeste Cornwall hadde jeg i det minste litt hell med meg da jeg søndag morgen sjekket ut fra The Wellington og forlot St. Just med dagens første buss til Penzance. Den skulle nemlig bruke 33 minutter og ankomme Penzance 09.45 - kun to minutter før et av togene mot London Paddington. Imidlertid kom bussen et par minutter tidligere, og ankom faktisk Penzance flere minutter før fastsatt tid, slik at jeg rakk 09.47-toget uten å måtte vente på neste tog klokka 11.00. Det ble likevel en lang tur opp til London, der jeg først rundt klokka 16.15 kunne sjekke inn på Travelodge Wembley-hotellet på North Circular Road, der jeg hadde betalt £51 for to netters overnatting. Turen gikk nå inn i avslutningsfasen, men nå jeg våknet på mandag morgen hadde jeg ikke bare én men to kamper på menyen denne dagen.

 

 

Noe så sjeldent som en kamp med avspark klokka 12.00 på en ganske ordinær mandag sto på menyen, og uten at den i seg selv fikk blodet til å bruse av begeistring, var det en fin mulighet til å i hvert fall få med seg en ekstra kamp ikke altfor langt fra der jeg skulle besøke Haringey Borough senere på kvelden. Det ga meg også muligheten til å treffe min groundhopper-kompis Neil Woolley, som hadde meldt fra om at han hadde fri og ville ta turen fra Mansfield for å finne seg en dobbel. Den tidlige kampen var en kamp i Premier League 2, der man som kjent finner det som nå er U23-lagene til storklubbene, og det var Tottenham Hotspur U23 som ville ta imot Everton U23 på sitt treningssenter i Enfield.

 

 

Etter å ha spasert til Stonebridge Park, gikk turen med tube via Oxford Circus til Tottenham Hale, der jeg tok et av de nordgående Overground-togene til Waltham Cross. Her var det bare å åpne paraplyen mens jeg fant frem til bussholdeplassen for buss 217, som fraktet meg en god del av veien. Det var likevel et drøyt kvarter å gå fra holdeplassen der jeg steg av til treningssenteret på Hotspur Way, der man åpenbart må ha et helt team av heltidsansatte gartnere til å stelle områdets upåklagelig stelte gressmatter, prydbusker, gress-skulpturer og til og med en liten minigolfbane. Omkring på anlegget ligger det som må være et tosifret antall baner, og i midten av det hele finner vi bygget som utgjør feltets hovedkvarter. Jeg følte meg nesten som om jeg var i ferd med å ta meg over grensen til det gamle DDR der jeg spaserte forbi en vaktpost mens bilene måtte stoppe en etter en for å få klarsignal til å passere og få bommen hevet for seg.

 

 

Utenfor hovedbygget sto et myndig kvinnemenneske og dirigerte bilene mens hun skjelte ut de som ikke umiddelbart forsto hennes signaler. En skikkelig overhøvling ble tildelt en stakkars nederlands fotballturist som gjorde dristet seg til å ta et bilde av fasaden på hovedbygget. Heldigvis så hun ikke at jeg gjorde det samme, for det er fotoforbud på hele anlegget. Snart kom Neil sammen med Chesterfield-karen Chris, samtidig som en gruppe nordmenn passerte meg. Det skulle irritere meg en stund at jeg ikke var kar om å identifisere en av de som jeg var skråsikker på er eller har vært fotballtrener her hjemme, men det var uansett langt mer glamorøse gjester her denne dagen. Både David Pleat og Kenny Jackett var blant de fremmøtte, og sistnevnte hilste til og med på oss med et nikk og et «ok lads?». I tillegg så vi snart den gamle storkeeperen Pat Jennings passere.

 

 

Det var ikke noe program, men i resepsjonen ble det snart delt ut gratis stensiler med lagoppstillingene. Deretter gikk vi for å ta oppstilling ved banen der kampen skulle spilles - en simpel bane uten noen verdens ting av tribunefasiliteter, men med hard standing på den ene langsiden som er den eneste tilgjengelige for publikum. Laglederbenkene er på motsatt langside slik at de kommende PL-divaene ikke skal kunne sjeneres av publikum. De regjerende mestre fra Everton hadde ti poeng opp til ledende Liverpool, men også to kamper til gode på sine naboer. Tottenhams unggutter var målforskjellen fra nedrykk forrige sesong, og lå nå på siste plass. Det var for øvrig artig å se Manchester United på den andre nedrykksplassen.

 

 

Jeg skal ikke dvele altfor mye ved denne kampen, og i løpet av en kjedelig første omgang var det faktisk perioder der jeg angret på at jeg kom - ikke minst fordi paraplyen hadde avgått med døden slik at jeg sto og hutret i regnet. Da pausesignalet gikk var høydepunktet faktisk å komme inn i varmen i noen minutter - etter å først ha sneket meg litt unna for å bryte røykeforbudet man selvsagt også har på hele det store anlegget. Vi begynte å mistenke en målløs kamp da Shayon Harrison sendte vertene i føringen halvveis ut i andre omgang, og kanskje begynte Spurs å drømme om sin tredje seier for sesongen. Kun tre minutter senere utlignet imidlertid Anthony Evans og med ti minutter hadde Everton snudd kampen etter at Evans også scoret det som skulle vise seg å bli vinnermålet. Dermed kunne Evertons U23-manager David Unsworth juble over tre nye poeng, mens et ukjent antall tilskuere snart forlot åstedet. Det gjorde også vi, og Chris tilbød meg skyss ned til Turkey Street togstasjon, der jeg takket for skyss og rettet oppmerksomheten mot dagens andre kamp.


 

English ground # 456:
Tottenham Hotspur U23 v Everton U23 1-2 (0-0)
Premier League 2
Hotspur Way, 15 January 2018
1-0 Jack Roles (68)
1-1 Anthony Evans (71)
1-2 Anthony Evans (80)
Att: ???
Admission: Free
Programme: None

 

Next game: 15.01.2018: Haringey Borough v AFC Hornchurch 
Previous game: 12.01.2018: Newton Abbot Spurs v Bovey Tracey 

More pics 

 

 

13.01.2018: En lang og bortkastet reise / En kikk på Lafrowda Park (St. Just)

 

Lørdag 13.01.2018: En lang og bortkastet reise / En kikk på Lafrowda Park (St. Just)

 

 

Etter gårsdagens kamp hos Newton Abbot Spurs hadde jeg en lang reise foran meg fra min base i Exeter ned til tuppen av Cornwall, og jeg var allerede på forhånd klar over at den lange reisen ville bli ekstra lang og kronglete grunnet vedlikeholdsarbeid som betød at strekningen mellom Exeter St. David's og Plymouth ville foregå med buss for tog og derfor ta lengre tid. Jeg var derfor oppe i otta for å spasere de få meterne over til Exeter St. David's i god tid før avgang klokka 07.00, og etter å ha fått bekreftet at det ikke ville være noen direkte-buss til Plymouth tok jeg plass på bussen som også ville betjene stasjoner som Newton Abbot og Totnes. Over to timer tok bussturen ned til Plymouth, der vi i hvert fall ankom slik at jeg rakk både en rask røykepause og å kjøpe meg noen smørbrød før jeg steg på 09.20-toget til Penzance.

 

 

Jeg hadde valgt meg en fristende destinasjon i Cornwall, der St. Just skulle ta imot St. Day til kamp i Cornwall Combination, som er en feeder-liga til South West Peninsula League og dermed regnes som non-leagues step 8. Værmeldingen hadde imidlertid vært alt annet enn lystig, og de dystre spådommene om rundt 25mm regn denne lørdagen hadde gjort meg litt usikker på om jeg valgte riktig ved å holde meg til plan A heller enn å kansellere hotell-bookingen og heller reise oppover til andre deler av landet. Det hadde ikke vær noe tegn til regn i Exeter, men selv om værmeldingen nå var i hvert fall noe lystigere, hadde vi møtt på regnet like før vi ankom Plymouth. Jeg var bevæpnet med en rekke backup-alternativer, men jeg hadde ikke vært lenge på toget da min plan B gikk fløyten med avlysningen hos Carharrack. Deretter fulgte snart i rask rekkefølge en rekke av de øvrige kampene i Cornwall.

 

 

Det så nokså mørkt ut da jeg like før klokka halv tolv ankom den sørvestlige endestasjonen Penzance, og på det tidspunktet hadde også Truro City sin hjemmekamp blitt avlyst, slik at kampen hos St. Just nå snart var den eneste gjenværende i hele grevskapet. Jeg hadde ikke fått svar fra eller sett noen uttalelse fra hverken hjemmelaget eller bortelaget, men måtte bare tenke som så at intet nytt var godt nytt. Jeg ble ikke veldig optimistisk av regnet som veltet voldsomt ned over Penzance mens jeg ventet på 12.10-bussen som skulle ta meg til St. Just, og bare på det lille halvminuttet det tok meg å gå fra togstasjonen til busstasjonen hadde jeg rukket å bli dyvåt til skinnet. Nå var det uansett for lengst for sent å snu, så det var bare å satse alt på ett kort og håpe på et aldri så lite mirakel.

 

 

Atlantic Coaster-bussen med nummer A17 i panna brukte omtrent 25 minutter på turen til St. Just, som skal være den vestligste byen på det britiske fastlandet. Den ligger omtrent 13 kilometer vest for Penzance, med havet som nabo i vest; i et område som har status som såkalt Area of Outstanding Natural Beauty. St. Just har lange tradisjoner innen gruvedrift, der man har gravd etter kobber og tinn. Det skal bo rundt 2 000 personer i selve St. Just, mens innbyggertallet mer enn dobler seg om man tar med hele sognet. Allerede da bussen kjørte over byens torg fikk jeg inntrykk av en koselig liten by, og da jeg kort etter hoppet av og spaserte opp igjen til torget for å sjekke inn ved The Wellington, fikk jeg bekreftet dette inntrykket. Denne puben er en av fire som ligger rundt byens torg, og jeg hadde betalt £30,38 for kost og losji.

 

 

Den trivelige jenta bak disken lot meg slenge fra meg bagasjen og skjenket meg en pint som jeg tross alt hadde tid til før jeg spaserte ned til kamparenaen Lafrowda Park. I løpet av bussturen hadde jeg funnet frem til hjemmelagets Facebook-side, som tilsynelatende var i hvert fall noe mer brukt enn deres Twitter, og der hadde en person postet informasjon om at det faktisk var «game ON» ved Lafrowda Park til tross for det han hevdet var en flokk ender som svømte runde på banen. Det var strålende nyheter, og jeg postet et svar før jeg tømte glasset for å bevege meg nedover. Jeg hadde ikke kommet altfor langt før jeg igjen fikk tilsvar fra en annen person som kort tid i forveien hadde postet ny informasjon som jeg ikke hadde sett. Kampen var nå dessverre likevel avlyst! Det var som et slag i solar plexus, og ironisk nok hadde det nå også sluttet å regne!

 

 

Utrolig bittert og irriterende, men den lange reisen hadde vist seg bortkastet, og alt av alternativer i Cornwall hadde lidd samme skjebne. Det var bare å innse nederlaget, som må sies å ha vært spesielt bittert på en lørdag, da det tross alt er så uendelig mange kamper man kunne ha valgt seg. Denne dagen var det ikke uprofesjonell og respektløs oppførsel à la Taunton Town som ødela, men snarere værgudene. Slik er det når man tross alt blir «fanget» i en utpost, men det var bare å svelge skuffelsen som best man kunne, og siden jeg tross alt hadde kommet helt ned hit, fortsatte jeg selvsagt mot Ladrowda Park for å ta en kikk på herligheten som hadde fristet meg til å legge ut på den lange reisen til «verdens ende».

 

 

Det er ikke altfor mye jeg kan fortelle om St. Just AFC, men de er åpenbart stiftet i 1894, og de var i 1959 med å stifte Cornwall Combination, som de fortsatt spiller i. Denne ligaen vant de våren 1962, og senere har de ved seks anledninger blitt nummer to. Det ser rett og slett ut som om de er tilfreds med den trygge tilværelsen i Cornwall Combination, og med deres geografisk plassering kan man jo godt forstå at en klatring i pyramiden vil kunne by på utfordringer som ikke frister voldsomt - jeg tenker da selvsagt spesielt på økt reisevei og -utgifter. Jeg skal ikke på noen måte begi meg ut på noen gjettekonkurranse om hvor lenge klubben har brukt Lafrowda Park som sin hjemmebane, men jeg svingte snart inn på oppkjørselen og så anlegget foran meg.

 

 

Det var ikke spor etter noen av klubbens representanter, men Lafrowda Park lå der idyllisk med Atlanterhavet som bakteppe. Skjønt idyllisk var det kanskje ikke med det våte været denne dagen, men på en klar dag skal man kunne se helt til Isles of Scilly herfra. Det tilsynelatende nye klubbhuset ligger i hjørnet der man kommer inn, og det er på langsiden bortenfor dette at man finner det som er av tribunefasiliteter ved Lafrowda Park. Et nokså slitent overbygg lener seg inntil en minst like falleferdig murvegg, og gir tak over hodet til de som ser kampen herfra. Foran dette har man laglederbenkene, og ellers rundt anlegget er man henvist til å stå rett på gresset uten tak over hodet.

 

 

Jeg likte Lafrowda Park, og irriterte meg igjen over dagens avlysning. Det surklet alvorlig under føttene mine for hvert eneste skritt jeg tok, og selv om jeg selv ville godkjent gressmatta for kamp, skjønte jeg denne gang faktisk hvorfor man hadde valgt å avlyse - i hvert fall målt opp mot andre avlysninger jeg har blitt offer for, der jeg i motsetning til pysete dommere har funnet lite feil på gressmatta. Foran laglederbenkene og tribunen var det et lite gjørmebad, og selv om det var bedre ute på selve banen, var det temmelig vått. Det var bare å innse den bitre realiteten, og med en siste kikk utover Lafrowda Park snudde jeg meg og forlot anlegget for å returnere til The Wellington. Jeg må komme tilbake en annen gang, men da blir det garantert på en annen årstid.

 

 

For å gjøre en lang historie kort, ble det i stedet en liten pub-til-pub-runde etter at jeg hadde sjekket inn. Bagasjen min var blitt plassert på rommet, så det var bare å installere seg og deretter kose seg som best man kunne i St. Just. På vei ut så jeg et skilt som fortalte om rugbykamp klokka 14.30, og om jeg hadde sett det litt tidligere, kunne jeg slått i hjel et par timer der, men nå var det for sent. I stedet fikk jeg sjekket ut både Kings Arms og Star Inn før jeg returnerte til min base for å få meg et måltid. Jeg hadde planlagt en tidlig kveld, men den utrolig sjarmerende Tammy bak disken og en gruppe artige stamkunder og andre overnattingsgjester sørget for at det ble langt senere enn planlagt ved å stadig by på påfyll i glasset. Jeg kom meg omsider likevel i seng, etter det som hadde vært en trivelig dag i St. Just, men likevel en bomtur.

 

 

Newton Abbot Spurs v Bovey Tracey 12.01.2018

 

Fredag 12.01.2018: Newton Abbot Spurs v Bovey Tracey

 

 

Det var kanskje greit at jeg i første omgang ikke forsynte meg altfor grådig fra Premier Inn-hotellets frokost-buffét ved Southampton Airport, for med speilegg som hadde en hard hinne og bacon som knapt kan kalles lunkent, var den alt annet enn imponerende. Det var bare å ta seg en ekstra pølse og la resten ligge igjen på tallerkenen før jeg gikk for å pakke snippesken og sjekke ut. Jeg hadde en stund hatt visse problemer med å bestemme meg for destinasjon denne fredagen, og det hadde først og fremst stått mellom to lokaloppgjør. Nede i Devon skulle Newton Abbot Spurs ta imot sine lokalrivaler Bovey Tracey, men hjemmelaget der skulle også være vertskap for torsdagskampen som innleder årets SWPL Easter Hop, og jeg vurderte å spare besøket der til det arrangementet. Samtidig var jeg nokså fristet av lokaloppgjøret Willington v Crook Town i County Durham, der jeg ikke ville hatt noe imot en revisit til flotte Hall Lane.

 

 

Det som til slutt gjorde utslaget var ikke bare at jeg var noe usikker på om jeg i det hele tatt ville få med meg East Hop-arrangementet denne sesongen, men ikke minst at jeg var svært fristet av en kamp og destinasjon i Cornwall dagen etter. Det siste skulle vise seg å bli en aldri så liten fiasko takket være lite samarbeidsvillige værguder, men uansett ble det altså Newton Abbot denne dagen, og etter den ikke spesielt imponerende frokosten satt jeg meg på toget fra Southampton Airport til Reading, der jeg fikk unnagjort et togbytte på min vei ned til Exeter. Da jeg steg av ved Exeter St. David's rundt kvart på ett, var det fortsatt en drøy time til innsjekking, men jeg fikk slengt fra meg bagasjen og benyttet ventetiden til å unne meg en aldri så liten lunsj og en flaske j2o ved puben The Imperial.

 

 

Etter å ha fått sjekket inn var det på tide med en tur inn i Exeter sentrum. Om jeg hadde fått sjekket inn tidligere, hadde jeg vurdert muligheten for en svipptur ned til Torquay for å forlyste meg et par timer der, men når jeg nå hadde litt mindre tid, var det greit å nøye seg med en pitstop ved mikropuben The Beer Cellar - rett utenfor Exeter Cathedral, der den første utgaven av oransjeordenen forresten skal ha blitt grunnlagt av King William III i 1688. Det måtte nesten markeres med en pint West Cornish Orchards før jeg brøt opp og trasket opp til togstasjonen Exeter Central for å la et mer lokalt tog mot Paignton frakte meg de snaue førti minuttene ned til Newton Abbot, der det skulle være avspark klokka 19.30.

 

 

Newton Abbot er en historisk markedsby i det sørlige Devon; omtrent to og en kvart norsk mil i luftlinje sør-sørvest for Exeter. Ullhandel og senere lær- og diverse tekstilindustri var viktige næringsveier her, men ved jernbanens ankomst i 1846 ble byen endret fra en landlig markedsby til en base for industrien, og her hadde man i lenge viktige tog-depoter for vedlikehold av lokomotiver. Det var da også først og fremst takket være jernbanen at Newton Abbot vokste raskt under Viktoriatiden. Tog-depotene er for lengst stengt, men Newton Abbot har i dag drøyt 25 500 innbyggere, og er også kjent for Newton Abbot Racecourse som ifølge flere kilder skal være den vestligste galoppbanen i Storbritannia. Britene liker jo slikt, men Newton Abbot er også hjemsted for det som for meg var en langt mer interessant «attraksjon».

 

 

Skjønt jeg vil hevde at Ye Olde Cider Bar kan forsvare tittelen attraksjon uten gåseøyne, for ikke bare er dette et herlig etablissement. Det skal visstnok også være en av kun to gjenværende tradisjonelle cider houses i Storbritannia. Den tradisjonelle sagmuggen på gulvet og reglene om at kvinner og turister kun blir servert halve pints er for lengst historie, og jeg fikk testet et par pints med lokal gyllen nektar mens jeg tilbragt litt mer tid enn planlagt der. Etter en samtale med en eldre stamkunde som fortalte om sin tid i handelsflåten og hyppige besøk til Norge, var det på tide å tømme det som vel var det tredje glasset, og jeg hadde nå brukt såpass med tid her at de øvrige pub-visittene jeg hadde planlagt måtte utgå. Dessverre betød det at jeg ikke heller fikk all verdens tid til å sjekke ut mikropuben som er tilknyttet bryggeriet Tuckers Maltings.

 

 

I stedet bar det rett mot Recreation Ground, som er hjemmebane for Newton Abbot Spurs, og som naturlig nok derfor var åsted for kveldens lokalderby. Jeg betalte meg snart inn med £4, og et 36-siders program var inkludert i prisen. Med gårsdagens visitt til Winchester City friskt i minne (der de tre nivåer høyere nå har droppet kampprogrammene som de påstår er et rent tapsprosjekt som truer klubbens økonomi), kommenterte jeg sarkastisk hvordan dette rent økonomisk måtte ta fullstendig knekken på en klubb tre nivåer lavere og med langt færre supportere. Veteranen i inngangspartiet blåste i barten og ristet oppgitt på hodet av påstandene fra Winchester-folket, før han han gjentok det jeg selv hadde sagt om at de faktisk er i en bransje der man (som i de fleste andre bransjer) har mye å tjene på å gjøre en liten innsats for at publikum skal være fornøyd og komme tilbake.

 

 

Med det oppsøkte jeg klubbhusets bar for å ta den siste oppladningen over en pint mens jeg fordypet meg litt i kveldens kampprogram, som for øvrig absolutt fikk tommelen opp. Det er ikke hverdagskost med et så godt program på non-leagues step 7, der man for den saks skyld ikke er altfor bortskjemt med program i det hele tatt. Tilbake på utsiden fikk jeg snart øye på ligasekretær Phil Hiscox, som også er mannen som arrangerer årets SWPL Easter Hop, og han er alltid en trivelig samtalepartner. Han introduserte meg for sin sidemann som viste seg å være en Western League-representant som jeg ikke er kar om å huske navnet på, og som uansett skal få lov til å være anonym grunnet noe av det han fortalte meg av forskjellige ting.

 

 

Ikke minst var han rystet meg åpenbart ikke overrasket da han hørte om min fadese i Somerset to dager tidligere. Da han hevdet å ha vært involvert i nettopp Taunton Town tidligere, forventet jeg ikke den tiraden han deretter kom meg. Han hevdet at dette var langt fra første gang de utviste en total mangel på respekt overfor andre, og la til at det var flere eksempler på lignende oppførsel som gjorde at han til slutt forlot klubben som han nå hadde lite godt å si om. Det var også han som fortalte om eksempler på at klubber har blitt kastet ut av FA Cupen for en sesong eller to for lignende ting som det Taunton Town hadde gjort meg til offer for på onsdagen, og det synes jeg når sant skal sies hadde vært til pass - i tillegg til poengtrekk i ligaen.

 

 

Men nok om den vitsen av en fotballklubb. Mer interessant var det å høre ham fortelle om hvem av Western League-klubbene som ville søke seg til step 4, samtidig som jeg allerede var klar over at Plymouth Parkway ville være den eneste søkeren fra SWPL Premier til Western League Premier. Både han og Phil syntes enige om at Plymouth Parkway vil suse gjennom Western League og ta seg opp til step 4 og Southern League på første forsøk, uten at det kanskje er altfor overraskende all den tid de har imponert i SWPL Premier de siste årene. Nå var det imidlertid en av divisjonene under det skulle dreie seg om da Newton Abbot Spurs tok imot Bovey Tracey til dyst i South West Peninsula League Division One East.

 

 

Newton Abbot Spurs ble stiftet såpass sent som i 1938, og var i 1951 med å stifte South Western League. Der ble det i første omgang med to sesonger, men i 1959 var de igjen tilbake før de nok en gang trakk seg i 1971 for å spille i South Devon League. I 1966 fikk de plass i Devon County League, der deres beste plassering var tredjeplassen våren 2000. I 2007 ble dagens South West Peninsula League stiftet ved at man slo sammen Devon County League og South Western League, og Newton Abbot Spurs fikk være med fra starten og tok plass i den nye ligaens øverste divisjon. 12. plassen i Premier Division i den nye ligaens første sesong er deres beste plassering siden den gang, før de året etter endte sist og måtte ta turen ned i Division One East, der de fortsatt befinner seg.

 

 

Recreation Ground har vært klubbens hjemmebane siden 1947, og Phil hadde før kamp tipset meg om at det i klubbhusets korridorer henger minst ett bilde som viser hvordan man i tidligere dager også arrangerte speedway og hadde en stor og tilsynelatende flott tribune på den ene langsiden. Utfra dette bildet klarte jeg imidlertid ikke å skjønne hvor den må ha stått, om ikke fotballbanen har blitt flyttet, for mens man har cricketbanen på den ene siden er det ikke langt bort til husene på utsiden på den andre siden. Klubbhuset ligger rett ved inngangspartiet, mellom fotballbanen og cricketbanen. Utenfor her er det et koselig inngjerdet område med et par «piknik-benker». På begge langsidene er det utelukkende hard standing under åpen himmel, mens det på bortre kortside er et lite tribunebygg som gir tak over hodet til stående tilskuere. I motsett enda av banen, rett ved inngangspartiet, står det også en liten sittetribune på denne kortsidens ene flanke.

 

 

Det var ikke bare et lokalderby som sto på menyen denne kvelden; det var også et toppoppgjør der de to lagene øverst på tabellen barket sammen. Newton Abbot Spurs toppet tabellen med 12-1-5 og 40 poeng på sine 19 kamper, og hadde seks poeng ned til Bovey Tracey som imidlertid hadde hele fire kamper til gode. Deretter fulgte Budleigh Salterton, Crediton United, University of Exeter og St. Martins. Det var selvsagt en viktig kamp i tittel- og opprykksstriden, og med hjemmeseier ville vertene få en ganske stor luke, mens Bovey Tracey med borteseier ville krype helt opp i ryggen på Newton Abbot Spurs. Det var tydelig at folket også hadde latt seg friste av denne kampen, for ved et stadion der normalen er 50-80 tilskuere, var det åpenbart godt over 200 personer til stede da spillerne inntok banen.

 

 

En groundhopper hadde fått tak i lagoppstillingene, men hjemmelagets lag var skrevet med fornavn, kallenavn og den slags, så selv om jeg fikk knipset et bilde av de var det en oppgave i seg selv å dekryptere hjemmelagets lagoppstilling. De to ligarepresentantene var gode å ha i så måte, men det var uansett liten tvil om at det var kaptein Adam Dyson som etter 25 minutter sendte hjemmelaget i en nokså fortjent ledelse. Etter to blokkerte avslutninger headet han inn en retur som bortekeeperen og sørget for 1-0. På dette tidspunktet hadde gjestene tidlig ropt på straffe etter det de mente var en hands, mens det for øvrig hadde vært mye kjemping på midtbanen. Gjestenes beste sjanse kom i form av et skudd fra Callum Livingstone, men hjemmekeeper Dom Aplin reddet. Vi var sekunder unna å ha spilt en halv time da hans lagkamerat Shaun Bowden doblet ledelsen ved å sette inn 2-0, og første omgangs maktdemonstrasjon ble fullført ved at Dyson økte til 3-0 i omgangens andre tilleggsminutt.

 

 

Det var egentlig lite å si på at hjemmelaget gikk i garderoben med ledelse til pause, og det føltes som om det tredje målet på overtid var den berømte spikeren i kista som sørget for at det allerede var avgjort. Det kunne faktisk vært enda styggere for gjestene om ikke Dyson hadde misset en stor sjanse da han på stillingen 2-0 stjal ballen fra George Buckmaster men avsluttet like utenfor fra god posisjon. Bovey Tracey-manager Cyril Gosling hadde virkelig en jobb å gjøre i garderoben. For egen del var min jobb å presse seg frem til bardisken og få bestilt en pint med gyllen nektar. Det var som nevnt godt besøkt denne kvelden, og vertene høstet fruktene av beslutningen om å flytte kampen til fredagskvelden. En klubbrepresentant fortalte om det jeg mener var 183 klikk på «telleren», men han bekreftet fornøyd at det reelle tallet på de tilstedeværende nok var bortimot 230-250 (senere har man omsider offentliggjort det offisielle tilskuertallet på 227).

 

 

I andre omgang fikk vi se en aldeles vanvittig miss fra hjemmelaget etter at Dyson hadde brukt Buckmaster som rundingsbøye og lagt inn til en av hjemmespillerne med etternavn Moseley. Om det var Scott eller Liam skal være usagt, men uansett gikk avslutningen fra to meters hold utrolig nok over det åpne målet. Gjestenes Jacob Scott prøvde seg to ganger, men Spurs-keeper Aplin ryddet opp ved begge anledninger. Med rundt ti minutter igjen måtte hans motpart Matt Bojar i Bovey Tracey-målet kapitulere for fjerde gang da stakkars Buckmaster skle og Spurs-kaptein Dyson stjal ballen og sikret seg et hat-trick ved å lobbe i mål fra rundt tjue meter. Helt på tampen kunne Liam Jones besørget et femte hjemmemål, men keeper Bojar reddet slik at det endte med en likevel overbevisende 4-0-seier til hjemmelaget.

 

 

En trivelig aften ved Recreation Ground gikk mot slutten, og jeg unnet meg en siste pint mens jeg varmet meg litt i klubbhuset. Deretter takket jeg for meg og gikk for å rekke 22.06-toget tilbake til Exeter. Det var på Exeter St. David's 22.40 i henhold til ruteplanen, og siden jeg hadde en tidlig start dagen etter, var det ikke snakk om noe siste pitstop. Nå var det bare å komme seg tilbake til hotellet tvers over veien for togstasjonen for å krype under dyna og få seg litt sårt tiltrengt søvn før den lange reisen som dagen etter skulle bringe meg helt ned til St. Just - nesten helt nede ved Lands End. Lite visste jeg om at det dessverre skulle vise seg å bli en bomtur. Uansett så hadde Newton Abbot Spurs vært et trivelig og interessant bekjentskap, og om de fortsetter slik de gjorde denne kvelden, spørs det om de ikke vil være tilbake i SWPLs toppdivisjon neste sesong.

 


 

English ground # 455:
Newton Abbot Spurs v Bovey Tracey 4-0 (3-0)
South West Peninsula League Division One East
Recreation Ground, 12 January 2018
1-0 Adam Dyson (26)
2-0 Shaun Bowden (30)
3-0 Adam Dyson (45+2)
4-0 Adam Dyson (80)
Att: 227
Admission: £4
Programme: Included
Pin badge: £3

 

Next game: 15.01.2018: Tottenham Hotspur U23 v Everton U23 
Previous game: 11.01.2018: Winchester City v Southampton 

More pics 

 

 

Winchester City v Southampton 11.01.2018

 

Torsdag 11.01.2018: Winchester City v Southampton

 

 

Irritasjonen over gårsdagens parodiske fadese og Taunton Towns avskyelige oppførsel og totale mangel på respekt boblet fortsatt i meg da jeg etter en full english ved The Last Post forlot Southend for å sette kursen mot Hampshire. Etter å ha krysset London og foretatt et par bytter, ankom jeg Southampton Airport. Et steinkast fra togstasjonen der ligger Premier Inn-hotellet hvor jeg hadde betalt £34 for overnatting og snart fikk sjekket inn. Dette var valgt som en praktisk base grunnet sin nærhet til det dyrere Winchester, der jeg skulle se kamp denne kvelden. Ikke lenge etter var jeg igjen på farten og tok toget dit opp for å lade opp og tilbringe litt tid i Englands gamle hovedstad før kamp.

 

 

Siden det tross alt var en torsdag var dette naturlig nok en dag der jeg under planleggingen av turen lenge ventet på at det skulle dukke opp noen kamper, uten at jeg hadde altfor store forventninger til akkurat det. Det så lenge ut som om jeg måtte nøye meg med en aldersbestemt kamp, og jeg hadde egentlig halvveis avfunnet meg med at det ville bli en visitt til Tilbury for å se deres U21-lag. Det var inntil jeg kun et par dager før avreise plutselig ble oppmerksom på at Winchester City var satt opp med hjemmekamp mot Southampton i Southampton Senior Cup. Det førte til umiddelbare endringer i planene, som snart ble spikret. Med Taunton Towns hån mot Southern League, supportere og motstanderklubber dagen før friskt i minne var det greit å ta en ekstra sjekk for å forsikre seg om at ikke Southampton hadde valgt å gjøre noe tilsvarende.

 

 

Det var tydelig at det denne dagen ville bli kamp, og dermed var det bare å toge den korte veien opp til Winchester. Dette er virkelig en by med masse historie, og den ligger drøyt to mil nord-nordøst for Southampton og snaut ti mil sørvest for London. Selve Winchester by har i dag drøyt 45 000 innbyggere, og er kanskje mest kjent for sin katedral fra 1100-tallet som er en av Europas største. I denne kan man se kong Arthurs runde bord - eller i hvert fall en kopi av dette. I byen har man også Winchester College fra 1382, som skal være Storbritannias eldste skoleinstitusjon som fortsatt holder hus i sine originale bygninger.

 

 

Man vet at det har vært bosetninger her allerede i jernalderen, og under romertiden var Winchester under den tidens navn Venta Belgarum en svært viktig by. Som jeg såvidt var inne på var Winchester senere også hovedstaden i kongedømmet Wessex, og deretter i det samlede England. Byens betydning som maktsentrum og kulturelt sentrum ble stadig bekreftet ved at kongelige kroninger, fødsler, begravelser og bryllup fant sted i Winchester, men utover 1100- og 1200-tallet ble maktsentrumet gradvis flyttet til det som ble den nye hovedstaden i London. Winchester var i middelalderen et viktig sentrum for ullhandelen, og senere et viktig sted for pilegrimmer som benyttet den gamle pilegrimsleden derfra til Canterbury.

 

 

Til tross for at jeg de siste årene har passert Winchester en rekke ganger med toget, har jeg ikke vært i byen siden en ferie fra tiden da jeg gikk på barneskolen, og det husker jeg svært lite av. Etter å ha spasert fra togstasjonen og inn i sentrum kunne jeg imidlertid slå fast at det er et trivelig bysentrum. Etter en kikk på katedralen slo jeg meg ned med en pint på The Old Vine, før turen gikk videre til Royal Oak, som er en av flere puber som påberoper seg å være Englands eldste pub. Mon tro hva Ye Olde Trip to Jerusalem i Nottingham har å si til dette.. Uansett var det en koselig pub, men snart ble det i stedet et kjapt måltid og en j2o ved Wetherspoons-puben The Old Gaolhouse. Deretter fikk jeg stukket innom både The Hyde Tavern og The King Alfred på vei opp til kveldens kamparena The City Ground, der jeg betalte meg inn med £5.

 

 

Winchester City ble i 1891 stiftet under navnet Winchester Swallows FC, og tok dagens navn i 1907. De spilte en årrekke i den tidligere Hampshire League, men i 1971 prøvde de seg i Southern League, der de debuterte med en 12. plass i Division One South. Etter to sesonger var de i problemer og måtte returnere til Hampshire League, der de neste sesongene ble tilbragt i de lavere divisjoner av den ligaen. Det var først i 2003 at de vant Hampshire League Premier Division og kunne rykke opp i Wessex League. 2003/04-sesongen ble en stor opplevelse, for ikke bare vant de både Wessex League og dens ligacup, men med finaleseier 2-0 over AFC Sudbury sikret de seg til slutt også det gjeve FA Vase-troféet.

 

 

Grunnet stadionkravene fikk klubben ikke rykke opp i Southern League, men da Wessex League-tittelen igjen ble vunnet våren 2006 fikk de ta turen opp i Southern League Division One South & West. Tre år senere sørget en poengstraff for at klubben endte på nedrykksplass og måtte returnere til Wessex League, og da de igjen tok seg opp med en ny Wessex League-tittel i 2012, ble det umiddelbart nedrykk da de sesongen etter endte på sisteplass. Andreplassen i Wessex League i 2015 var nok til at de nok en gang fikk rykke opp i Southern League, der de fortsatt befinner seg i det som nå heter Southern League Division One West. Denne kvelden skulle det imidlertid dreie seg om Southampton Senior Cup, der selveste Southampton denne sesongen var med for å markere turneringens 100-årsjubileum.

 

 

Dessverre var det ikke noe program trykket opp til denne kampen, for Southern League har jo sammen med Isthmian League dessverre gått bort fra sitt krav om kampprogram på step 3/4, sålenge klubben produserer en online-versjon som kan lastes ned på nett, og Winchester City er blant klubbene som har valgt å benytte seg av dette. La oss dvele ørlite ved akkurat dette, for det var bakgrunnen for en diskusjon jeg hadde med flere denne kvelden og de kommende dagene. Når man vet at det selv i den norske Eliteserien sjelden eller aldri ser snurten av noe som minner om et kampprogram, skal man som nordmann kanskje være forsiktig med å kritisere, men jeg mener at det på dette nivået faktisk bør forventes at man byr på et program. Mens det er lite som slår det å kunne fordype seg i et skikkelig program over en pint i klubbhuset før kamp, spør jeg meg hvem som gidder å sitte der og laste ned et online-program på telefonen sin.

 

 

Jeg har ikke noe problem med manglende program på lavere nivåer som step 7 etc, men forventer som sagt program så høyt opp i pyramiden, og det er grunnen til at jeg valgte å aldri så liten boikott med å spise før kamp og foreta mesteparten av oppladningen i puber på vei til stadion, begrense pengebruken ved The City Ground og ikke kjøpe lodd i diverse lotterier de hadde. Flere groundhoppere jeg kjenner hadde da også valgt å holde seg borte grunnet nettopp dette, mens noen av klubbens ledere og supportere mente dette var egoistisk. Og jeg som i alle år har trodd at klubbene er i et marked der «kundene» er i sin fulle rett til å velge bort tilbud og varer man føler ikke lenger lever opp til deres forventninger!?

 

 

Noen hevdet at klubben tapte £50 per kamp på å trykke program, mens en annen påsto det var £2000 per sesong. Jeg vil påstå at man man havner i økonomiske problemer grunnet trykking av programmer, så betaler man kanskje sine spillere for mye. Til sammenligning kan det nevnes at jeg dagen etter var på besøk hos Newton Abbot Spurs tre nivåer lenger ned i pyramiden, og der var et 36-siders program til og med inkludert i inngangen. I tillegg kunne min groundhopper-kollega Paul Ferguson fortelle om klubber i den walisiske Gwent County League som ikke engang tar inngangspenger, men som produserer flotte programmer, så om ikke Winchester City og andre step 3/4-klubber har økonomisk kapasitet til å lage et enkelt program, så er det noe fundamentalt feil et eller annet sted. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til, og kanskje kunne de til og med fått en sponsor til å betale for programmene, slik flere klubber har gjort.

 

 

Uansett var jeg en rask tur innom klubbhuset der jeg unnet meg kveldens eneste pint under min tid ved The City Ground, som har blitt oppgradert i løpet av de senere årene. På bortre langside står et overbygg som gir tak over hodet for anslagsvis rundt 200 tilskuere, og på denne langsiden har man også laglederbenkene. De øvrige tribunene er anonyme tribuner av den moderne, prefabrikerte sorten, og en av disse er en større sittetribune-variant på den andre langsiden, mens man på den ene kortsiden har en langt mindre versjon som byr på ståplasser til et mindre antall personer. Klubbhuset ved The City Ground ligger også på kortsiden bak det ene målet, og det var der jeg nå fikk tak i et stensil med lagoppstillingene før jeg gikk ut for å ta oppstilling klar for avspark.

 

 

Nå skal det sies at det ikke på noen måte var førstelaget til Southampton som kom på besøk denne kvelden, men snarere deres U23-lag, og det var da også et meget ungdommelig og reservepreget Winchester-lag som nå skulle forsvare klubbens farger. Hjemmelaget hadde slått ut AFC Stoneham og Nursling i tidligere runder, og nå var det klart for kvartfinale, men det ble tidlig klart at det ville bli en tøff kveld for hjemmelagets unggutter. Olufela Olomola - som har spilt nokså fast og scoret sju mål for Yeovil Town tidligere i sesongen - var nære på å sende gjestene i en tidlig ledelse, men The Saints trengte ikke å vente lenge før Nathan Tella sørget for 0-1 med et skudd som etter et kvarters tid snek seg inn nede i det ene hjørnet.

 

 

Olomola traff deretter tverrliggeren, og Winchester-forsvaret som ble ledet av av kaptein Kieran Winman måtte flere ganger i aksjon for å hindre ytterligere baklengs. Det nærmeste de selv kom var et par halvsjanser for Josh McCormick som Saints-keeper Kingsley Latham ryddet greit opp i. Siph Mdalose skjøt like utenfor Winchester-målet helt på tampen av omgangen, før Tom O'Connor tvang hjemmekeeper Josh Toombs til å gjøre en god redning. Winchester City gjorde i det hele tatt en god innsats ved å holde 0-1 helt til dommeren blåste for pause og de to lagene gikk i garderoben etter halvspilt kamp.

 

 

Gjestene satt innpå Tyreke Johnson som med sin fart skapte masse hodebry for vertene, og han hadde et mål annullert før han deretter la opp til Callum Slattery som avsluttet over. Tjue minutters tid ut i omgangen var imidlertid kampen tilsynelatende avgjort etter to raske mål, og det var nettopp Tyreke Johnson som i det 64. minutt dukket opp på bakerste stolpe og omsatte innlegget til Mdalose i scoring. Kun et minutts tid senere sto det 0-3 da Mdalose selv stjal ballen og satt denn i mål etter at en hjemmeforsvarer hadde sklidd inne i feltet. Det var nå bare snakk om å begrense nederlaget, og Southampton kunne økt ytterligere da Olomola nok en gang traff tverrliggeren, men hjemmelaget kjempet i hvert fall til siste slutt og får satse på at de har dratt nyttig erfaring av kampen som også endte 0-3 foran 353 tilskuere.

 

 

Jeg forlot snart The City Ground og valgte i stedet å ta min post match pint ved puben The Albion, like ved togstasjonen. Tanken var at det var like greit da det ikke er særlig med puber rundt Southampton Airport, men da jeg omsider kom meg tilbake dit med et av togene ble det likevel en tur innom hotellbaren. Der fikk jeg sett over planene for noen av de kommende dagene, og ikke minst helgen som jeg fortsatt bekymret meg for etter å ha sett lite lystige værmeldinger. Det hadde i hvert fall vært en bedre dagen enn dagen før, uten noen Taunton Town til å stikke kjepper i hjulene. Det var etter hvert bare å ta seg en siste røyk og trekke seg tilbake til hotellrommet for å finne senga.

 


 

English ground # 454:
Winchester City v Southampton 0-3 (0-1)
Southampton Senior Cup, Quarter Final
The City Ground, 11 January 2018
0-1 Nathan Tella (16)
0-2 Tyreke Johnson (64)
0-3 Siph Mdalose (65)
Att: 353
Admission: £5
Programme: None (only online version)
Pin badge: £3

 

Next game: 12.01.2018: Newton Abbot Spurs v Bovey Tracey 
Previous game: 09.01.2018: Heybridge Swifts v AFC Hornchurch 

More pics 

 

 

10.01.2018: Frustrasjon og ergrelse i Somerset


Onsdag 10.01.2018: Frustrasjon og ergrelse i Somerset

 

 

Frome og Frome Town har lenge vært en destinasjon jeg har ønsket meg til, og denne dagen skulle jeg endelig få besøke Badgers Hill. En av utfordringene her har ofte vært overnatting og hotellprisene i Somerset-byen, men denne gang hadde Premier Inn-hotellet i Frome lokket med kun £29 for overnatting, og planen var lagt. Fra Seven Kings i øst-London gikk turen gjennom London til Paddington, og derfra via et togbytte i Westbury og ned til Frome, der jeg rundt kvart på ett ankom og tok en taxi opp til hotellet i byens nordøstlige utkant. Jeg så frem mot kveldens kamp mellom Frome Town og Taunton Town i Southern Leagues ligacup, men jeg hadde ikke før sjekket inn før jeg imidlertid fikk en nedslående melding fra Frome Town som kunne fortelle at kampen var avlyst etter at bortelaget utrolig nok ikke klarte å stille lag! Nokså utrolig på dette nivået, og av en klubb som klart topper Southern League Division One West og tilsynelatende suser mot opprykk til ligaens toppdivisjon.

 

 

Taunton Town betaler sine spillere for å spille, og da de kort tid i forveien hadde knust AFC Totton i ligaspill, hadde sistnevntes manager kalt de «The Manchester City of our division», men det virket for meg nokså åpenbart at de var lite lystne på å spille i ligacupen, der de i de tidligere rundene skal ha benyttet utelukkende ungdoms-spillere. Representanten fra Frome Town var alt annet enn imponert etter at Taunton Town først like etter klokka ett på kampdagen hadde gitt beskjed om at det ikke ville bli kamp - etter at hjemmelaget denne dagen hadde jobbet 4-5 timer på gressmatta, trykket opp kampprogram, og ikke minst bestilt catering. I tillegg hadde flere av spillerne deres allerede tatt seg fri halve dagen, inkludert en som reiser fra Northampton! Man skulle jo tro at man skulle ha en viss oversikt noe tidligere dersom det var arbeidsplikter som hindret visse spillere i å delta, men det var utrolig nok aldri noe tema å benytte førstelagsspillere. Jeg har jo selv også sett kamper på lavere nivåer der både aldrende managere og andre har måttet trekke på seg drakta.

 

 

Om jeg hadde blitt offer for en avlysning grunnet baneforholdende, hadde jeg ikke vært så rasende, men dette er noe helt annet. At jeg personlig sløste bort en god del penger denne dagen får være så sin sak, men verre er den totale mangel på respekt som Taunton Town viste overfor både Frome Town, tilreisende fans og også Southern League sin cupturnering. Jeg forventet faktisk at Southern League ville slå ned på dette, da det tross alt er med på å underminere deres turnering. Med en klubb som er i ferd med å kjøpe seg divisjonstittelen, hadde uansett en bot neppe vært den verste straffen, og jeg må si jeg ser poenget til de som via Twitter og andre sosiale medier tok til orde for poengtrekk i ligaen. Jeg er skråsikker på at de ville møtt opp dersom det var ligaspill eller dersom ligapoeng sto på spill. Tilfeldigvis kom jeg noen dager senere i prat med en Western League-representant som tidligere hadde vært involvert i Taunton Town. Han fortalte at dette ikke var første gang den klubben viste en total mangel på respekt overfor andre, og la til at det var en grunn til at han i sin tid forlot klubben.

 

 

Videre berettet han om et tilfelle der en klubb faktisk ble kastet ut av FA Cupen en sesong eller to for lignende oppførsel, og det er også en straff som svir da det er en potensiell gullgruve for klubber på dette nivået dersom de skal ta seg langt. Kanskje hadde det i tillegg til poengstraff vært en passende straff overfor Taunton Town, som jeg faktisk pleide å like, men som jeg nå inderlig håper vil snuble og kaste bort opprykket. Det eneste alternativet for meg nå var Bristol Telephones i Western League, som etter hvert også ble avlyst. Jeg var nå uansett så eitrende forbanna at jeg droppet alle mulige planer om fotball, og mens det kokte innvendig, sjekket jeg ut en halvtimes tid etter å ha sjekket inn, og dro i stedet den lange veien tilbake til Essex for å treffe en venninne. Taunton Town hadde vist seg som en skam for Southern League! Det var bare å håpe på bedre hell dagen etter.

 

 

Heybridge Swifts v AFC Hornchurch 09.01.2018

 

Tirsdag 09.01.2018: Heybridge Swifts v AFC Hornchurch

 

 

Det var ikke akkurat den lengste reisen jeg hadde foran meg da jeg denne morgenen sjekket ut av Premier Inn-hotellet ved Dagenham Dock for å forflytte meg til en ny base i øst-London. Det var bare snakk om en liten busstur opp til Chadwell Heath for derfra å la toget frakte meg to stasjoner vestover til Seven Kings, rett ved Ilford. Da jeg gikk på bussen var det imidlertid noe som ikke stemte, for jeg fikk beskjed om at det plutselig ikke var dekning på Oyster-kortet. Det var bare å gå av igjen og gå til en butikk/kiosk rundt hjørnet der de kunne fylle på kortet mitt. Butikkinnehaveren sveipet kortet og bekreftet at saldoen faktisk var i minus! Jeg var ikke engang klar over at det gikk an, og gudene vet hvordan det har skjedd, men jeg må på en eller annen måte ha glemt eller unngått å sveipe inn eller ut i forbindelse med den marerittaktige tube-turen dagen før.

 

 

Etter å ha fylt på litt penger kunne jeg prøve på nytt, og denne gang var det med langt mer suksess at jeg gikk på bussen. Togstasjonene ligger tett i dette området, og togturen fra Chadwell Heath til Seven Kings tok ikke mange minuttene. Et lite minutt fra sistnevnte stasjon ligger etablissementet Seven Kings Road i gata med samme navn, og der hadde jeg betalt £25 for overnatting. Det var imidlertid ingen verdens ting som vitnet om at dette var noe annet enn en privatbolig, og jeg hadde vært litt skeptisk til dette stedet, men ikke minst muligheten for innsjekking allerede fra klokka 08.00(!) var medvirkende til at jeg tok sjansen. Nå var det imidlertid ingen som svarte da jeg ringte på ringeklokka. Var jeg låst ute og henvist til en tilværelse som uteligger??

 

 

Neida, etter å ha ringt nummeret som var oppgitt på bookingen kom jeg i kontakt med et kvinnemenneske som fortalte at hun sporenstreks skulle sende sin sønn for å slippe meg inn. Mens jeg snakket med henne kom en ung kvinne som slapp meg inn og lot meg vente inne på kjøkkenet til den nevnte sønnen kom noen minutter senere. Asiaten fikk snart vist meg til rommet mitt, og ville samtidig imponere med noen norske gloser etter å ha fortalt at han hadde familie i Oslo - selvsagt i Groruddalen. Når jeg denne kvelden skulle besøke Heybridge Swifts, hadde jeg opprinnelig planlagt å bo i Maldon, men stedet jeg fant der beklaget at de var fullbooket, og derfor ble Seven Kings valgt som base grunnet togforbindelsen fra Chelmsford eller Witham, samt den tidlige innsjekkingen som ville la meg sette kursen mot Maldon nokså tidlig. Jeg hadde dog somlet litt mer enn planlagt denne formiddagen, men var snart på vei.

 

 

Etter et togbytte i Romford kunne jeg stige av i Chelmsford og unne meg en pint Strongbow Cloudy Apple ved The Railway Tavern. Som navnet tilsier, ligger den rett ved siden av togstasjonen, og der var det så koselig at jeg rett og slett valgte meg et påfyll og faktisk glemte klokka litt. Da jeg plutselig oppdaget hvordan tiden faktisk hadde flydd, var det greit å tømme glasset og komme seg til bussterminalen for å kvittere ut en returbillett til Maldon. Bussen brukte rundt 35 minutter på turen gjennom Essex-landskapet og ut til Maldon, der jeg gjerne skulle hatt litt mer tid til å se meg rundt i dagslys, men nå var det vel uansett ikke akkurat årstiden for «høysesong» i salt-byen Maldon, som likevel virket som en trivelig plass. Det var også der jeg ville foreta en liten oppladning før jeg tok den korte turen opp til Heybridge.

 

 

Heybridge er en stor landsby ved den østlige Essex-kysten, og med sine drøyt 8 000 innbyggere burde den i utgangspunktet være stor nok til å klassifiseres som en liten by, men den har altså ikke town-status. Heybridge har på mange måter vokst sammen med den større nabobyen Maldon, som noen kanskje vil vite er en verdenskjent produsent av havsalt, og de to skilles kun av elven Blackwater som like øst for disse renner ut i en bukt ut mot Nordsjøen. Heybridge var i stor grad et landsbruks-samfunn frem til 1970- og 1980-årene, da mye av jordbruksområdene ble gjenstand for boligutbygging. Her hadde man også en hjørnesteinsbedrift i form av E.H. Bentall & Co, som produserte landsbruksutstyr og -maskiner fra 1805 frem til nedleggelsen i 1984. I dag har fabrikklokalene blitt erstattet med et kjøpesenter, og mange av innbyggerne jobber nok i dag andre steder.

 

 

Før jeg dro dit var det først og fremst på tide å få i seg et kjapt lite måltid, og kanskje litt forutsigbart ble det gjort ved Wetherspoons-puben The Rose & Crown, før det var på tide å finne en skikkelig pub som jeg hadde sett frem til å besøke. Mikropuben Farmers Yard skuffet på ingen måte, og det viste seg ikke overraskende å være et fantastisk sted for meg å lade opp med en pint eller to og nok en pose pork scratchings. Herren ved nabobordet var etter hvert opptatt med å hjelpe stedets landlady med hennes kryssord, og da jeg tilfeldigvis spurte henne om det var en taxiholdeplass i nærheten, spurte han umiddelbart hvor jeg skulle og tilbød meg deretter skyss da han skulle forbi hjemmebanen til Heybridge Swifts. Da vi rundt klokka halv sju brøt opp fra denne herlige mikropuben, ble jeg skysset helt til inngangspartiet i hans Mini Morris, og jeg takket så mye for skyss før jeg gikk for å betale meg inn.

 

 

£10 fattigere (£8 for inngang og £2 for program) tok jeg meg innenfor og skuet raskt utover anlegget før jeg satt kursen mot klubbhuset med klubbens koselige bar, der jeg satt meg ned med en pint og leste litt i det gode og flott utseende programmet. På vei dit inn ble jeg forresten gjenkjent av en kar som tilbød meg skyss til Witham stasjon etter kamp. Returen til øst-London hadde en stund sett nokså umulig ut, men jeg hadde til slutt funnet ut at det fra Maldon sentrum gikk en buss tilbake til Chelmsford klokka 22, slik at planen hadde vært å bestille en taxi ned dit etter kampen. Med vedkommendes tilbød kunne jeg imidlertid droppe dette, så jeg takket gladelig ja takk til skyss, og vi avtalte å møtes ved utgangen rett etter kampslutt.

 

 

Heybridge Swifts ble stiftet i 1880 som Heybridge Football Club, og etter at de omsider tok plass i Essex & Suffolk Border League, ble de - med unntak av et svært flyktig opphold i South Essex League - værende der i lang tid. Faktisk var de å finne der frem til 1971, da de var en av de ni klubbene som var med å stifte Essex Senior League. Antallet økte gradvis, men Heybridge slet de første sesongene i bunnen, og endte sågar som jumbo i 1974. De skulle imidlertid slå kraftig tilbake, og etter andreplassen i 1981, vant de Essex Senior League-tittelen i både 1982, 1983 og 1984. Etter den tredje strake tittelen tok de steget opp i Isthmian League, der de tok plass i det som den gang var Division Two North. Den divisjonen ble vunnet i 1990, og ytterligere seks år senere betød en andreplass i Division One at de var klare for Isthmian League Premier Division.

 

 

Utover i 1990-årene begynte de også å gjøre seg bemerket i FAs cupturneringer, og i 1994/95 spilte de seg for første gang frem til FA Cupens ordinære runder. Deres hjemmekamp i første runde ble flyttet til Colchester Uniteds gamle Layer Road, og der måtte de gi tapt 0-2 for ligaklubben Gillingham. Dette ble for øvrig senere kopiert i både 1997/98 og 2002/03, med henholdsvis AFC Bournemouth og Bristol City i rollen som overmenn. I den forbindelse skal det selvsagt også nevnes at de i 1997/98 spilte seg helt frem til kvartfinalen i FA Trophy, men etter å ha feid over Kidderminster Harriers i runden før, måtte de se seg knepent slått av et Woking-lag som endte opp med å vinne hele turneringen det året.

 

 

I Isthmian Leagues toppdivisjon hevdet de seg i perioder godt, og den beste ligainnsatsen kom i 2005/06-sesongen, da de endte på andreplass bak Braintree Town - men for eksempel to plasser foran en klubb som AFC Wimbledon. Andreplassen betød også hjemmebanefordel i playoff, men etter at semifinalen mot Hampton & Richmond Borough endte 1-1, måtte Swifts se seg slått på straffer. Tre år senere - i 2009 - måtte de i stedet ta turen ned igjen i Isthmian 1 North etter 13 sesonger, og der befinner de seg fortsatt. Siden nedrykket har de vekslet mellom å kvalifisere seg for playoff og å kave på nedre halvdel av tabellen, og de siste par sesongene har de vært skummelt nær nedrykkssonen.

 

 

Det virket som om de denne sesongen hadde fått litt mer vind i seilene, for de har gjort det bra i flere cupturneringer. Ikke bare kopierte de sin beste innsats i FA Cupen ved å ta seg til første ordinære runde (der de til slutt måtte gi tapt borte mot Exeter City), men de var også med i FA Trophy, der de har slått ut en rekke lag fra ett og to nivåer over. Dette har vært sterkt medvirkende til at klubben hadde en rekke hengekamper, og på et tidspunkt da klubben kun hadde spilt ti kamper i ligaen, hadde vel samtlige andre klubber i divisjonen spilt minst tjue! Til tross for dette var det bare såvidt at de nå befant seg på nedre halvdel, men det ville bli en tøff test når tabelltopp AFC Hornchurch kom på besøk til Scraley Road denne kvelden.

 

 

Heybridge Swifts spilte tidligere i en årrekke (far 1890) på Bentall's Sports Ground, tilknyttet den tidligere nevnte hjørnesteinsbedriften, men da denne på første halvdel av 1960-årene ble solgt for å etter hvert bli kjøpesenter, ble klubben sammen med den lokale cricketklubben kastet ut uten forvarsel, og de fant også ut av mye av deres utstyr hadde blitt enten kastet eller ødelagt. Klubben var på nippet til å legge ned driften, men etter et par sesonger med banedeling hos Sadd's Athletic, ble den reddet av at man i 1966 kom over og sikret seg tomten som den gang var en gulrot-åker men som i dag fortsatt er deres hjemmebane, selv om den naturligvis har blitt grundig oppgradert siden den gang.

 

 

Scraley Road er naturligvis oppkalt etter veien som går forbi på utsiden, og entres på den ene kortsiden, der man får klubbhuset på sin venstre hånd. Her har man også et matutsalg, og utenfor her står det dessuten flere bord der det nok er triveligere å nyte utepils og kamp når det er langt varmere i været. Sett til høyre herfra har man på den vestlige langsiden en tribune som byr på sitteplasser i form av trebenker. På bortre kortside har man en ståtribune som i 1995 fikk et overbygg som senere blåste av i en storm og sørget for at Scraley Road en periode ble stengt av lokale myndigheter før den ble gjenreist. På den østlige langsiden finner man nok en stittetribune, og denne skal være fra 1996. Jeg må si at jeg likte meg godt på Scraley Road, og så nå frem til kamp.

 

 

Som nevnt var det AFC Hornchurch som ledet an i Isthmian League Division One North, og til tross for å ha spilt henholdsvis tre og to kamper mindre, hadde de tre og sju poeng ned til toer Bowers & Pitsea og treer Dereham Town. De to sistnevnte ble pustet i nakken av Maldon & Tiptree, Canvey Island og Potters Bar Town, som foreløpig la beslag på de øvrige playoff-plassene. Heybridge Swifts lå som nevnt på en 14. plass av de 24 klubbene i divisjonen, men mens de hadde spilt kun 16 seriekamper, var det ingen av de andre som hadde spilt færre enn 23. Når avstanden opp til playoff var 12 poeng, var det selvsagt heller ingen grunn til å gi opp det håpet, selv om det nå var serielederen som var motstander akkurat denne kvelden.

 

 

Hjemmelaget vil nok kanskje savne sin toppscorer Sam Bantick som på dette tidspunktet hadde signert for Tonbridge Angels, og i tillegg hadde de et par skadefravær, men fikk likevel en tidlig sjanse som dog endte med at Harrison Chatting på volley sendte ballen over mål. I stedet var det gjestene fra Upminster-traktene som tok ledelsen i det åttende minutt. Swifts-forsvaret var ikke helt heldige da en lang ball fant Brad Warner, og mannen med en fortid i Bowers & Pitsea dro seg inn i banen og avsluttet i mål forbi Swifts-keeper Danny Sambridge. Det meste av spillet foregikk på midtbanen, men Warner var etter snaut halvspilt omgang igjen frempå med et frispark som endret retning og gikk like utenfor til et hjørnespark.

 

 

Hjemmelaget hadde deretter et par halvsjanser, men i omgangens siste ordinære minutt var kanskje tankene allerede i garderoben i Swifts-forsvaret da Brad Warner fikk gå fra egen banehalvdel og etter hvert sette inn sitt og gjestenes andre mål. Dermed 0-2, og det var også stillingen da lagene gikk i garderoben mens undertegnede oppsøkte baren for å bytte ut Bovril med en ny pint i klubbhusets varme. Et par hjemmesupportere jeg snakket med mente at det egentlig hadde vært nokså jevnt men at to glipp i forsvaret var forskjellen på lagene, selv om det selvsagt er en del av gamet. Flere av hjemmesupporterne blant de 196 tilskuerne uttrykte for øvrig i løpet av kvelden nokså stor misnøye med dommeren, uten at han slik jeg så det utmerket seg altfor mye i negativ retning.

 

 

Swifts forsøkte å kjempe seg inn i kampen igjen etter pause, og etter et frispark som gikk i muren ble returen sendt like over tverrliggeren til Urchins-keeper Sam Mott. Gjestenes stopper-par med Kenzer Lee og Nathan Cooper var imponerende hele kampen og gjorde det svært vanskelig for hjemmelaget. Med tjue minutter igjen var det imidlertid tilløp til kaos i Hornchurch-feltet etter et langt innkast fra Kreshnic Krasniqi, men ballen ble omsider klarert. Swifts presset imidlertid på, og Juan Luque var en stadig trussel på venstrekanten, men klokka arbeidet for gjestene, som også hadde en mulighet til å øke ledelsen. Warner fikk imidlertid ikke sitt hattrick da han sendte skuddet over mål, men etter noen minutters tilleggstid kunne han og hans lagkamerater i hvert fall juble over tre poeng.

 

 

AFC Hornchurch tok dermed ytterligere et lite skritt mot divisjonstittelen og opprykk, men det var selvsagt lenge igjen av sesongen. For min del hadde jeg allerede tatt oppstilling ved inngangspartiet for å se de siste minuttene derfra mens jeg ventet på karen som skulle gi meg skyss. Der ble jeg stående og vente...og vente...og vente, og da da flomlysene etter hvert ble slått av skjønte jeg at idioten hadde dratt allerede. Nå hadde jeg latt siste buss gå på grunn av denne stuten, så jeg innså at det ville bli taxi helt til Chelmsford. Jeg fikk frøkna bak bak baren i klubbhuset til å tilkalle en drosjebil for meg mens jeg benyttet ventetiden til en rask siste pint - i tillegg til å sende vedkommende en alt annet en vennlig tanke der jeg håpet han hadde fått motorhavari eller kjørt i grøfta.

 

 

Taxien kom for å skysse meg tilbake til Chelmsford, og drosjekusken var enig i at jeg hadde blitt offer for en sjofel oppførsel. Han var da også en trivelig kar som ga meg beskjed om at £20 var greit for taxituren som visstnok ellers ville kommet på noe mer, og han slapp meg av utenfor Chelmsford stasjon noen minutter før et av togene jeg kunne benytte meg av. Etter et raskt togbytte ved Shenfield var jeg snart tilbake i mitt krypinn ved Seven Kings, der jeg forferdet registrerte at rommet mitt ikke hadde et eneste strømuttak, slik at jeg måtte ned og låne kjøkkenet for å la telefonen få litt sårt tiltrengt strøm før jeg la meg - lykkelig uvitende om parodien jeg skulle bli offer for dagen etter.

 


 

English ground # 453:
Heybridge Swifts v AFC Hornchurch 0-2 (0-1)
Isthmian League Division One North
Scraley Road, 9 January 2018
0-1 Brad Warner (8)
0-2 Brad Warner (45)
Att: 196
Admission: £8
Programme: £2
Pin badge: £3

 

Next game: 11.01.2018: Winchester City v Southampton 
Previous game: 08.01.2018: Tower Hamlets v Sawbridgeworth Town 

More pics 

 

 

Tower Hamlets v Sawbridgeworth Town 08.01.2018

 

Mandag 08.01.2018: Tower Hamlets v Sawbridgeworth Town

 

 

Det var på tide å forlate Shrewsbury og Shropshire, og igjen valgte jeg å droppe en full english ved hotellet til fordel for smørbrød som jeg rasket med meg før jeg satt meg på 10.00-toget. Destinasjonen var øst-London, og veien dit ned gikk via et togbytte i knutepunktet Crewe. Like etter klokka halv ett kunne jeg unne meg en røykepause mens jeg spaserte fra London Euston til tube-stasjonen Euston Square, der jeg fikk trykket meg inn på et Circle Line-tog som skulle ta meg til Tower Hill. Et steinkast derfra ligger togstasjonen Fenchurch Street som er startsted for c2c sine tog østover mot blant annet Southend. Jeg kom meg på en av disse, og etter i underkant av tjue minutter steg jeg av ved Dagenham Dock. Her hadde jeg betalt £29 for overnatting ved det nye Premier Inn Dagenham, og etter en liten spasertur gjennom et trist industriområde kom jeg meg opp på hovedveien A1306 der hotellet ligger.

 

 

Jeg fikk raskt sjekket inn, og etter å ha gitt telefonen en aldri så liten dose med strøm, var jeg på farten igjen. Dette var en dag der jeg lenge ventet på ytterligere alternativer før jeg omsider innså at de ikke ville komme. Jeg kunne også valgt meg Haringey Borough, men de ville bli besøkt neste mandag, og om jeg dro dit denne dagen vill jeg stå uten «nye» stadioner å besøke uken etter. Dermed ble det til slutt Tower Hamlets som skulle få besøk denne kvelden, og jeg tok en av de lokale bussene opp til Dagenham Heathway tube-stasjon, der jeg valgte å få i meg et raskt måltid ved Wetherspoons-puben The Lord Denman som ligger rett ved. Deretter var det bare å komme seg på tuben og vende snuta vestover, og planen var å lade opp med en liten pub-til-pub-runde i området mellom stasjonene Stepnet Green og Mile End.

 

 

Lite visste jeg imidlertid om problemene som skulle sørge for en marerittaktig ferd vestover, for vi hadde nesten ikke før forlatt perrongen ved Dagenham Heathway før vi stoppet og ble stående en liten evighet mens vi ble fortalt om en signalfeil ved Whitechapel som skapte voldsomme problemer og forsinkelser på blant annet hele District Line. Det tok bortimot en halvtime bare å komme seg det ene stoppet til Becontree, og jeg skjønte at dette ville ta tid. Da vi omsider kom oss til Barking, ble alle oppfordret på det sterkeste til å bytte og finne alternative ruter, men det virket ikke som om det var noen slik som var spesielt praktisk for min del, så det var bare å bite i det sure eplet og bli med videre mens vi sneglet oss vestover med stadige stopp.

 

 

Da vi etter en liten evighet til slutt kom oss til Mile End, valgte jeg å gå av der i stedet for å bli stående fast igjen på vei til Stepney Green som var neste stasjon. District Line-toget hadde faktisk prestrert å bruke hele én time og 50 minutter på å ta seg de ti stoppene fra Dagenham Heathway til Mile End, og det betød selvsagt at jeg plutselig hadde fått langt mindre tid til min lille pub-runde. Nesten utslitt etter reisen forkastet jeg derfor planene og slo meg ned på første og beste sted, og karen bak disken ved The New Globe lot meg også få lade telefonen litt mens jeg slappet av med en pint og håpet at ting ville gå mer på skinner når det etter hvert ble tid for å ta seg ned til Mile End Stadium for å se kamp.

 

 

Klubben jeg denne dagen skulle besøke har sitt opphav i Bethnal Green, som er et distrikt i øst-London. Utover på 1700-tallet sto silkeindustrien sterkt her, og mange hugenotter og irer kom for å jobbe som vevere. På slutten av 1800-tallet var Bethnal Green en av de verste og fattigste slummene i London, og Jack the Ripper var jo for øvrig aktiv i disse traktene. Under andre verdenskrig var Bethnal Green tube-stasjon i 1943 åsted for en tragedie da store folkemengder søkte tilflukt etter at flyalarmen gikk. Det brøt ut panikk og 173 mennesker ble klemt til døde. Mile End, der klubben i dag spiller, er slett ikke langt unna. Det ligger 5-6 kilometer øst-nordøst for Charing Cross i London sentrum, og skal være en av Londons første forsteder.

 

 

Både Bethnal Green og Mile End er i dag en del av bydelen Tower Hamlets, som på sin side ble opprettet da man i 1965 slo sammen bydelene Stepney, Poplar og Bethnal Green. Dette er i det hele tatt et ekstremt fremmedkulturelt område, og er en av de områdene i Storbritannia der hvite briter utgjør den minste prosentandelen av innbyggerne. Bydelen har i overkant 300 000 innbyggere, og helt sør i bydelen har man ute på Isle of Dogs noen av Londons høyeste bygninger tilknyttet finanssenteret Canary Wharf, som man for øvrig kan se lyse opp i bakgrunnen fra deler av Mile End Stadium, der jeg altså skulle se kamp i Essex Senior League denne mandagskvelden. Det var etter hvert bare å tømme glasset og komme seg av gårde.

 

 

Veien dit ned gikk via parken Mile End Park, der den nevnte kamparenaen ligger helt sør i parken. Nå var det bare å orientere seg frem til inngangspartiet, som jeg snart skjønte var tilknyttet bygget på anleggets ene langside. Her måtte man inn i bygget for deretter å betale i skranken for å få slippe gjennom telleapparatene som står der i resepsjonen. Ved siden av der sto allerede et stativ med et stort ark der man hadde skrevet ned kveldens lagoppstillinger, og jeg fikk snart passere gjennom etter å ha betalt mine £6. Her er det ingen klubbhus med bar, men i en tea bar rett på innsiden fikk jeg byttet ytterligere £1,50 mot et eksemplar av kveldens kampprogram som var en nokså tynn lefse - ikke minst til å være et dobbelt-program som også tok for seg kampen mot Enfield 1893 to dager tidligere.

 

 

Da jeg for første gang stiftet kjennskap med kveldens hjemmelag - en april-dag i 2011, da jeg som nokså grønn i non-league så de som bortelag på det tidligere anlegget til Barkingside - het de faktisk Bethnal Green United. Denne klubben ble så sent som i 2000 stiftet med det formålet å være et rekreasjonstilbud for lokal ungdom og således gjøre en jobb i det ofte nokså trøblete lokalsamfunnet. Klubben spilte i flere lokale mindre ligaer, men tok snart plass i Middlesex County League, og da de i 2009 vant denne ligaen fikk de rykke opp i Essex Senior League. I sin debutsesong endte de på en 5. plass, samtidig som de vant begge cupene som Essex Senior League opererer med - både ligacupen og den såkalte Gordon Brasted Trophy.

 

 

Dette ble fulgt opp med en ny sesong der de kjempet høyt oppe, og fjerdeplassen i 2011 står fortsatt som deres bestenotering. Den påfølgende sesongen tok de seg helt til femte ordinære runde av FA Vase, der de omsider måtte gi tapt for sterke Dunston UTS. Klubben hadde helt siden 2007 planlagt å bytte navn til Tower Hamlets FC så snart man oppnådde såkalt seniorstatus, men det var først i 2013 at man gjennomgikk dette navnebyttet som var ment å gi klubben et større nedslagsfelt ved å representere hele bydelen. Under det nye navnet ble den tidligere nevnte fjerdeplassen kopiert i 2014, men i sesongene deretter har det gått tyngre, og man har i stedet slitt på nedre halvdel av Essex Senior League-tabellen.

 

 

Jeg hadde avtalt å møte Millwall-supporter og groundhopper Steve Allison, som nå også er med i teamet til den glimrende hjemmesiden FootballGroundMap, og snart ankom han med sine to sønner. Det ble tid til en interessant prat, og med turen fra Dagenham fortsatt friskt i minne var jeg ikke sen om å aksepterte hans tilbud om skyss etter kamp, siden han uansett skulle forbi der på sin vei hjem. Han fortalte også at han ser kamp ved Mile End Stadium rett som det er, i og med at Tower Hamlets har en god del mandagskamper da de har valgt dette som sin midtuke-kampdag. Det kan være en god idé i et område av landet der det kryr av klubber, men det var ikke akkurat trengsel for å komme seg inn på Mile End Stadium denne mandagen heller.

 

 

Mile End Stadium er et flerbruks-stadion med løpebaner og nokså stor avstand mellom banen og den eneste tribunen, og det var mye av grunnen til at jeg lenge avventet ytterligere alternativer, men når jeg først befant meg der og kunne ta en nærmere kikk, slo jeg fast at tribunen i hvert fall gir god utsikt over banen der den er opphevet fra bakken. Denne er altså å finne på den ene langsiden, og herfra ser man rett over i det som skal være en stor svømmehall utenfor på bortre langside, med laglederbenkene foran seg. Rundt resten av anlegget er man henvist til hard standing, og det er åpenbart at tanken er at publikum skal befinne seg på tribunen. Om man ser til høyre fra tribunen, har man bak kortsiden som i det minste har interessant bakteppe med lysene og skyskraperne fra Canary Wharf i bakgrunnen.

 

 

Det var Redbridge som toppet tabellen i Essex Senior League, med fire poeng ned til FC Romania, sju poeng ned til treer Basildon United, og åtte poeng ned til Takeley. De to siste hadde dog en kamp til gode, og nevnes skal kanskje også Great Wakering Rovers som hadde ti poeng opp til ledende Redbridge, men også to kamper til gode. Mer relevant for dagens kamp var det at Tower Hamlets befant seg på en åttendeplass med hele 25 poeng opp til Redbridge, mens gjestende Sawbridgeworth Town lå som nummer 15 av de 21 klubbene i ligaen - ni poeng bak sitt vertskap, men med to kamper mindre spilt. Det var for øvrig interessant å høre Steve fortelle at han har hørt rykter om at FC Romanis kan velge å legge ned om de ikke omsider skulle klare å rykke opp denne sesongen.

 

 

Mens spillerne inntok banen og speaker leste opp lagoppstillingene, la jeg ut på en runde rundt banen for å knipse noen bilder, men jeg fikk med meg at Montel Williams tidlig hadde en god sjanse for vertene. Hans lobb over Sawbo-keeper Matt Ponter gikk imidlertid også millimetere utenfor stolpen, og i det 19. minutt var det gjestene fra Hertfordshire som tok ledelsen da Aaron Thomas fikk stå helt alene og heade et innlegg i mål til 0-1. Bortelaget hadde etter dette et par halvsjanser, men avslutningene var ikke i nærheten av å treffe innenfor stolpene til hjemmekeeper James Pellin, og dermed sto det fortsatt 0-1 da spillerne tok pause mens vi benyttet anledningen til å varme oss litt i lobbyen, uten at jeg lot meg friste til å bruke penger på automatene som er eneste alternativ hos en klubb som heller ikke har matservering.

 

 

Andre omgang var kun et par minutter gammel da Montel Williams vant ballen og danset seg langs dødlinjen før han sendte ballen via en medspiller, og det var nærmest utrolig at ballen ikke gikk i mål da også Kane Wilson forsøkte å sende den over streken. En liggende Wilson lyktes imidlertid bedre på returen og utlignet til 1-1 fra kloss hold. Kun fem minutter senere hadde hjemmelaget snudd kampen da Montel Williams ble spilt gjennom og sendte ballen forbi Sawbo-keeper Ponter og i mål til 2-1. Toby Cleaver hadde allerede vært nære på utligning med et skudd i nettveggen da et hjørnespark endte hos navnebror (og kanskje bror?) Oliver Cleaver som fra rundt straffemerket sendte ballen i mål og besørget 2-2 etter en snau times spill.

 

 

Samme mann kunne fort sørget for ny borte-ledelse da det noe senere var en vanvittig sjansebonanza foran hjemmemålet. Hamlets-keeper Pellin hadde i forbindelse med en corner bokset to ganger i løpet av et lite sekund, og etter et blokkert skudd ble ballen løftet inn igjen i feltet, der to Sawbo-spillere sto helt alene mens hjemmelaget ropte på offside. Sawbo-kaptein Lewis Deamer kom altfor tett oppi keeperen, og Oliver Cleaver som først hadde åpent mål brukte såpass med tid at en forsvarer kom seg tilbake og med nød og neppe fikk reddet på streken. Keeper Pellin måtte på tampen igjen i aksjon for å avverge da en Sawbo-spiller sendte i vei et susende skudd som endret retning i en spiller. Likevel skulle de 52 betalende tilskuerne få god valuta for pengene med en skikkelig dose overtids-drama.

 

 

Etter at en hjemmespiller med meid overende pekte nemlig dommeren på straffemerket, og vi beveget oss over på tilleggstiden da Igor Furtado gjorde seg klar. Straffesparket sendte han imidlertid via tverrliggeren og over, men det var ikke slutt riktig ennå. I det tredje tilleggsminuttet var det nemlig klart for nytt straffespark til hjemmelaget. Nå var det Antonio Montiero sin tur til å prøve seg, men utrolig nok misset også han da Sawbo-keeperen kastet seg riktig vei og reddet en nokså svak straffe i keeper-høyde. Dermed endte det med 2-2 og poengdeling, og det er naturlig å tenke seg at hjemmelaget var mest skuffet etter å ha brent to sene straffespark, men Sawbridgeworth Town hadde da også hatt en periode med nokså heftig press, så kanskje var det et greit resultat tross alt.

 

 

På vei ut pekte Steve på plakaten med lagoppstillingene der han fortalte at de pleier å notere tilskuertallet, men det var ikke gjort dette gang, så vi fikk bekreftet det av en klubbrepresentant som Steve kjente. Imidlertid oppdaget jeg nå det som sto der om totalt røykeforbud på hele anlegget, men det var litt sent for en som hadde tatt seg flere røykepauser under kampen. Snart var vi uansett på vei østover mot Dagenham, der jeg kunne takke for skyss og unne meg en siste pint i Brewers Fayre-restauranten rett ved siden av hotellet før de stengte for kvelden. Deretter var det bare å trekke seg tilbake og finne senga for å lade opp til en ny dag med fotball og groundhopping.

 


 

English ground # 452:
Tower Hamlets v Sawbridgeworth Town 2-2 (0-1)
Essex Senior League, 8 January 2018
0-1 Aaron Thomas (19)
1-1 Kane Wilson (48)
2-1 Montel Williams (53)
2-2 Ollie Cleaver (60)
Att: 52
Admission: £6
Programme: £1,50
Pin badge: n/a

 

Next game: 09.01.2018: Heybridge Swifts v AFC Hornchurch 
Previous game: 07.01.2018: Shrewsbury Town v West Ham United 

More pics 

 

 

Shrewsbury Town v West Ham United 07.01.2018

 

Søndag 07.01.2018: Shrewsbury Town v West Ham United

 

 

Det gjelder å kanskje tenke ørlite på kostholdet en gang i blant; det er i hvert fall det jeg til stadighet blir fortalt når jeg er på mine rundreiser. Jeg mistenker at det er snakk personer som bare er sjalu der de sitter med sine kjipe havregryn og ser bilder av mine full english breakfasts. Uansett valgte jeg denne dagen å igjen droppe den varme frokosten ved Premier Inn-hotellet til fordel for smørbrød som jeg rasket med meg på vei til Leeds stasjon. Da Shrewsbury Town ble trukket opp av hatten med hjemmekamp mot West Ham United i tredje runde av FA Cupen var det en kamp jeg umiddelbart så på som en kandidat til å bli flyttet for å bli TV-kamp, og det viste seg å stemme da den snart ble flyttet til søndagen. Jeg tok kontakt med min groundhopper-kompis Lee Vaughan, som er Shrewsbury-supporter og bor i byen, og han kunne ganske riktig hjelpe til med billett. Jeg ville imidlertid se an litt først i tilfelle det skulle dukke opp noe interessant i Sunday League, men da billettene etter hvert ble lagt ut for salg ga jeg ham likevel klarsignal og bestemte meg for at turen ville gå til Shrewsbury.

 

 

Tidligste mulighet til å ta seg dit ned med tog denne søndagen var med 09.16-toget som tok meg så langt som til Manchester Piccadilly, og der kunne jeg foreta dagens første og eneste togbytte. Vi ankom Shrewsbury i rute klokka 10.41, og jeg fikk raskt slengt fra meg bagasjen ved Premier Inn-hotellet i sentrum, der jeg hadde betalt £29 for overnatting. Med det gjort kunne jeg oppsøke puben The Salopian noen få meter lenger nede i veien, og der ventet som avtalt Lee. Markedsbyen Shrewsbury ligger i grevskapet Shropshire, snaue 15 kilometer fra den walisiske grensen og 60 kilometer nordvest for Birmingham. Byen slo seg i middelalderen opp som sentrum for først og fremst ull-handel, og har en betydelig historie. Med sin beliggenhet har den også hatt en viktig rolle i konfliktene mellom England og Wales, og har til og med et walisisk navn - Amwythig. Det pittoreske og historiske sentrum skal ha over 600 verneverdige hus. Fra Bridgnorth stasjon like sørøst for Shrewsbury kan man for øvrig ta museumsjernbanen Severn Valley Railway, som er en av grevskapets største turistattraksjoner.

 

 

Nå var det selvsagt andre ting vi hadde fore, og Lee hadde allerede forhåndsbestilt taxi for å ta oss ut til klubbens nye stadion, men vi rakk en pint før det var på tide å bryte opp og gå på utsiden for å vente på drosjebilen. Jeg skulle selvsagt ønske at dagens kamp ble spilt på klubbens gamle, sjarmerende hjemmebane Gay Meadow, som jeg dessverre aldri fikk besøkt, men det nytter lite å irritere seg over slike ting. Nå sant skal sies var nok deres nye hjemmebane New Meadow sammen med Colchester Uniteds nye stadion de to som fristet meg minst av de FL-anlegg jeg hittil ikke hadde besøkt, men dette var om ikke annet en god mulighet til å få huket av for The New Meadow - med både søndagskamp og en motstander som nok ville sørge for at det i det minste ble godt besøkt og forhåpentligvis god stemning. Vi kom oss etter hvert til det nye anlegget som selvsagt ligger et godt stykke utenfor byen, slik nybyggene ofte synes å kreve, og der var det på utsiden satt opp telt og boder med servering av mat og drikke, slik at tok den siste oppladningen der.

 

 

Selv om de ble stiftet så lanngt tilbake som i 1886 er Shrewsbury Town en relativt ung klubb i Football League-sammenheng. Etter å ha spilt i Birmingham & District League og Midland League, var det først i 1950 at de ble valgt inn i Football League da den utvidet fra 88 til 90 klubber. De tok plass i tredjedivisjonens nordlige avdeling, og det er også på nivå tre at de har tilbragt flest sesonger siden den gang. Da ligacupen i 1960/61 ble arrangert for første gang, spilte Salop seg frem til semifinale, der de imidlertid måtte gi tapt for Rotherham United med 3-4 over to kamper. I den enda gjevere FA Cupen nådde de kvartfinalen i 1978/79-sesongen - klubbens beste FA Cup-innsats noensinne. Først etter omkamp måtte de se seg slått av Wolverhampton Wanderers, men den våren var samtidig starten på klubbens beste periode i ligaen- Våren 1979 vant Shrewsbury nemlig tredjedivisjon og rykket opp til nivå to for første gang. Klubbens hittil eneste periode på det nivået varte i ti år, med to 8. plasser som historisk bestenotering. I tillegg kopierte de våren 1982 bragden fra tre sesonger tidligere med nok en kvartfinale i FA Cupen. Denne gang var det Leicester City som hadde rollene som overmenn.

 

 

Etter at de tok farvel med nivå to i 1989 har hverdagen vært hardere for Shropshire-klubben, og lavmålet ble vel nådd da de etter en horribel sesongavslutning våren 2003 rykket ut av ligaen og ned i Conference. Ganske utrolig av et lag som samme sesong hadde slått ut selveste Everton av FA Cupen! En snarlig retur ble spådd, men det måtte playoff til, og finalemotstander i 2004 var Aldershot Town. 1-1 etter full tid og ekstraomganger betød straffer, og keeper Scott Howe ble den store helten da han reddet tre strake Shots-straffer og sørget for at The Shrews kunne juble over umiddelbar retur til Football League. I årene etter vekslet klubben mellom å flørte med nedrykk og å kjempe om opprykk - inkludert to tapte playoff-finaler. I 2007 ble Shrewsburt første FL-klubb som scoret på nye Wembley, men tapte til slutt playoff-finalen 1-3 for Bristol Rovers, og to år senere var det Gillingham som vant finalen 1-0. Våren 2012 kunne imidlertid Salop slippe jubelen løs da den hjemvendte helten Graham Turner ledet klubben til opprykk, og dermed retur til nivå tre for første gang etter årtusenskiftet.

 

 

Selv om de to år senere måtte en tur ned igjen, returnerte de våren 2015 på første forsøk, men det var overraskende å se hvordan de under ledelse av manager Paul Hurst startet denne sesongen på vanvittig vis og sto ubeseiret etter de 15 første ligakampene (11-4-0). Etter dette fulgte en liten downperiode, men Salop var fortsatt å finne på en av de direkte opprykksplassene der de la beslag på andreplassen bak Wigan Athletic og foran Blackburn Rovers. Salop-fansen hadde begynt å drømme om en retur til nivå to, men jeg hadde selv en følelse av at Wigan og Blackburn kan bli for sterke til slutt og at det dermed kan bli en tredjeplass som betyr at man må ut i playoff. Lee var tilbøyelig til å være enig, men håpet naturligvis at vi tok feil, og la også til at det selvsagt uansett ville være en god sesong for hans klubb. Nå var det imidlertid FA Cupen det skulle dreie seg om denne dagen, og med en godt gående League One-klubb hjemme mot en PL-klubb på skråplanet (West Ham United) var jeg nok ikke den eneste som så mulighetene for en aldri så liten skrell denne søndagen.

 

 

Jeg hadde allerede fått både kikket innom klubbsjappa og rasket med med et program til £3 fra en av programselgerne, og nå var det etter hvert på tide å ta seg inn på langsiden West Stand, der Lee hadde betalt £20 per billett. Siden det herrens år 1910 hadde Salop spilt på Gay Meadow, og i store deler av denne perioden hadde Fred Davies ligger ute på elven Severn i sin coracle - en liten jolle - klar til å fiske opp løpske baller på en måte kun han klarte i elvens strømninger. Stadige oversvømmelser var nok dessverre en sterkt medvirkende årsak til at klubben etter hvert valgte å flytte på seg, og New Meadow ble sommeren 2007 åpnet i den sørlige utkanten av Shrewsbury. Det er egentlig ikke så vanskelig å beskrive det nye anlegget innvendig, for de fire frittstående tribunene er nærmest identiske. Slik tiden tydeligvis krever har de naturlig nok også noen stadig skiftende sponsornavn, men heldigvis går det fortsatt an å bruke kompassretningene, og Roland Wycherley (East) Stand er den eneste som skiller seg ørlite fra de andre. Det gjør den både fordi den er oppkalt etter klubbens formann, og fordi den har et parti for pressen midt på og en rekke VIP-bokser bakerst. Shrewsbury Town har for øvrig søkt om å få installere safe standing på en seksjon på South Stand, men nå når man plutselig snuser på et mulig opprykk til et nivå der det anleggene dessverre må være all seater, skal det bli spennende å se om de får kalde føtter.

 

 

I disse nokså kjedelige og sterile omgivelsene virket det i hvert fall som om det ville bli et godt fremmøte, og selv om FA Cupen nå hadde nådd et stadie der jeg normalt anser moroa som over og kun ser frem mot neste sesongs kvalifiseringsrunder, så jeg nå faktisk frem mot kampstart. Media var naturligvis også opptatt av at Joe Hart var tilbake i Shrewsbury for å spille mot moderklubben, og det var den engelske landslagskeeperen som skulle få klart mest å gjøre. Han skal nok være glad for at Ben Godfrey fikk en dårlig touch da han ble mål for et skummelt innlegg, og likeledes at en susende volley fra Omar Beckles gikk like over. Nærmest scoring i første omgang kom Mat Sadler da han utnyttet svakt forsvarsspill og skar inn i feltet alene mot Hart. Vinkelen var imidlertid noe spiss, og Hart fikk reddet, slik han også gjorde på et skudd fra Alex Rodman. Vertene hadde kunnet sluppet inn fir mål på hjemmebane hittil denne sesongen, og de har garantert blitt satt på langt større tester enn det PL-klubben bød de på. Salop-keeper Dean Henderson var nærmest arbeidsledig, og The Hammers var heldige som ikke lå under med både ett og to mål til pause.

 

 

Andre omgang fortsatte som den første hadde endt; med hjemmelaget som kjørte på fremover og et West Ham som i stadig større grad virket å spille for et uavgjort-resultat. Salop spilte seg frem til flere sjanser, men på et eller annet vis slapp The Hammers med skrekken hver gang - ikke minst da de etter et frispark leverte hårreisende forsvarsspill mens oppofrende Salop-spillere gjenvant ballen og la den tilbake til Joe Nolan som fra god posisjon skjøt over. En ypperlig overgangsmulighet surret de også bort da de hadde mulighet til å komme to mot én. West Ham-spillerne virket nå mest interessert i å drøye tiden, og deres fremmedlegion syntes å benytte enhver anledning til å falle om og rulle rundt på gressmatta. Jeg håper noen til slutt klarte å fakke snikskytteren som må ha befunnet seg et sted på tribunen. Det sier vel sitt at den eneste West Ham-sjansen - om det kan kalles det - som ble vist på BBCs høydepunkter senere på dagen var et skudd fra Pedro Obiang som gikk 6-7 meter utenfor Salop-målet. Shrewsbury Town hadde til tider rundspilt PL-klubben, men da dommeren omsider blåste for full tid, kunne de 9 535 tilskuere konstatere at det ble 0-0 og dermed omkamp.

 

 

Den bestemte Lee seg raskt for at han skulle på, og jeg syntes nesten synd på ham som måtte se kamp ved West Hams nye horrible anlegg. En annen ting var spørsmålet om hvorvidt dette var en misbrukt sjanse for Shrewsbury, og Lee var også redd for at så var tilfelle. Ikke overraskende valgte deler av media å fokusere på at de stakkars PL-divaene tross alt spilte sin tredje kamp på seks dager, men West Ham var forferdelige denne dagen og fortjente på ingen måte omkamp. Lee foreslo at vi spaserte tilbake til sentrum for også å stikke innom en pub eller to på veie, og jeg istemte uten å vite hvor langt det egentlig var. Vi stoppet etter hvert innom en pub jeg ikke er kar om å huske navnet på, men der var det mange bekjente av Lee, og vi ble værende der en stund før vi tuslet videre og også stakk innom The Prince of Wales. Deretter gikk vi omsider inn i sentrum slik at jeg fikk sjekket inn før kvelden ble avsluttet med et par pint på The Salopian, der jeg lot meg friste av at de hadde cideren Rattler i tappekranene. Det hadde vært en fin anledningen til å see Shrewsbury Town på deres nye hjemmebane, det var hyggelig treffe Lee igjen, og jeg husket til slutt også å stikke innom minibanken slik at jeg fikk gitt ham pengene han hadd lagt ut. Jeg ønsket lykke til i omkampen da han ble hentet av sin bedre halvdel og jeg selv gikk for å ta kvelden.

 


 

English ground # 451:
Shrewsbury Town v West Ham United 0-0 (0-0)
FA Cup, 3rd Round
The New Meadow, 7 January 2018
Att: 9 535
Admission: £20
Programme: £3
Pin badge: £3

 

Next game: 08.01.2018: Tower Hamlets v Sawbridgeworth Town 
Previous game: 06.01.2018: Robin Hood Athletic v Hartshead 

More pics 

 

 

Robin Hood Athletic v Hartshead 06.01.2018

 

Lørdag 06.01.2018: Robin Hood Athletic v Hartshead

 

 

Før jeg forlot Llandudno for siste gang på denne turen, var det greit å få i seg litt næring. Jeg hadde blinket meg ut 08.45-toget, og da passet det godt å innta en full english Molly's Café rett ved siden av togstasjonen. Jeg kan styre min begeistring for hermetiserte, skrellede tomater, men ellers var frokosten meget god. Mett og fornøyd kunne jeg derfor sette meg på toget med kurs for Manchester, der jeg etter rett i overkant av to timer kunne unnagjøre dagens første og eneste togbytte ved Manchester Oxford Road. Jeg hadde en times tid med tog foran meg, og klokka hadde passert tolv med et lite kvarter da jeg spaserte ut av Leeds stasjon. Jeg hadde betalt £29 for overnatting ved det nye Premier Inn-hotellet på Whitehall Road, og selv om det fortsatt var en god stund til innsjekking, fikk jeg raskt sjekke inn allerede.

 

 

Nå måtte jeg ta en rask avgjørelse, for jeg hadde kommet til Leeds med først og fremst en plan A og en plan B, men også en rekke andre alternativer som imidlertid krevde ytterligere reisevei og derfor en snøgg avreise fra Yorkshires største by. Min plan A var en visitt til Robin Hood Athletic som spiller i toppdivisjonen West Yorkshire League, men problemet var at de ikke syntes å være altfor aktive på Twitter, slik at jeg ikke hadde sett noen bekreftelse på at kampen faktisk ville spilles og ikke var avlyst. Derfor hadde jeg også sett på min plan B der Yorkshire Amateur skulle ta imot AFC Emley til dyst i Northern Counties East League Division One, og den kampen hadde et ekstra spenningsmoment da Emleys tidligere storscorer Ashley Flynn nå spiller for nettopp Yorkshire Amateur.

 

 

Sistnevnte kamp var allerede bekreftet 'ON', så nå måtte jeg raskt bestemme meg for om jeg dro dit eller om jeg satt kursen mot Robin Hood uten å ha fått bekreftet om det var tilfelle også der. De hadde fortsatt ikke kommet med noen oppdatering på Twitter, men etter en rask sjekk fant jeg en annen kar - muligens en spiller - som kort tid i forveien hadde postet en statusoppdatering som omhandlet dagens kamp. Dermed så det absolutt ut som om det ble kamp, og planen var lagt. Jeg strøk på dør for å gå gjennom Leeds sentrum mot byens bussterminal. Der fant jeg snart frem til riktig avgangssted for bussen med navn Sapphire 110, og kvitterte etter hvert ut en returbillett til Robin Hood.

 

 

Klubben jeg denne lørdagen skulle besøke hører altså ikke hjemme i Nottingham, slik noen kanskje kan tro. Robin Hood er nemlig også navnet på en landsby rett sør for Leeds - eller mellom Leeds og Wakefield om man vil; like ved motorveien M1 og rett vest for Rothwell. Robin Hood er et tidligere gruvesamfunn, der den lokale kullgruven i glansdagene sysselsatte flere hundre arbeidere. Det begynner dog å bli en stund siden det var kroken på døra der i gården. Med landsbyens navn er det selvsagt naturlig å tenke seg at det er en forbindelse med sagnhelten med samme navn, og man mistenker at så også kan være tilfelle, siden mange av de opprinnelige historiene beskriver hvordan han åpenbart drev hyppig aktivitet i navngitte områder som antas å være identisk med steder i dagens Wakefield-område.

 

 

Bussen brukte 15-20 minutter til stedet der jeg steg av like ved puben The Coach & Horses, som har gitt navn til det som var dagens kamparena. Da Robin Hood Athletic ikke har skjenkeløyve ved sin Coach & Horses Ground, benytter klubben gjerne denne puben før og etter kamper. Dette er vitterlig ikke første gang jeg besøker en klubb som utenfor sitt stadion har en Coach & Horses pub som de benytter på denne måten, og det fikk meg da også til å tenke tilbake til mitt besøk hos Sheffield FC for en del år siden - på et tidspunkt da jeg var langt grønnere i non-league. Her ved Robin Hood Athletic sin variant av Coach & Horses Ground går adkomsten til banen via en liten humpete vei som leder fra pubens parkeringsplass og inn på banen bak det ene målet.

 

 

Jeg hadde vurdert en tur innom denne puben, men var ivrig etter å først få tatt en kikk på dagens kamparena, og var uansett på dette tidspunktet også uvitende om at det ikke var noen bar inne på anlegget. I tillegg var det nå også bare snaut tre kvarter til avspark klokka 14.00, så det var greit å komme seg innenfor. Her var det gratis inngang, så det var bare å spasere rett inn og konstatere at oppvarmingen tydeligvis var i gang. En av spillerne jeg passerte bekreftet at det ville bli kamp, og gressmatta så da også fin ut. Dermed slapp jeg å haste tilbake, og kunne i stedet ta meg over på den bortre langsiden for å knipse noen bilder av den flotte tribunen og deretter stikke innom klubbhuset ved siden av for å slukke tørsten med en brus.

 

 

Det er tilsynelatende ikke altfor enkelt å finne en virkelig detaljert beskrivelse av historien til Robin Hood Athletic, men det er på det rene at de ble stiftet i 1952. Videre fortelles det om hvordan de først spilte i Leeds Combination før de raskt spilte seg opp West Yorkshire League, der de fortsatt befinner seg. Det er også på det rene at klubben aldri har vunnet denne ligaen, men de har da rasket med seg en og annen cuptittel, som den øverste divisjonens ligacup i 1976 og 1986, og ikke minst Leeds & District FA Senior Challenge Cup ved fire anledninger (senest i 1987). Roy Ellam var en spiller som i 1960- og 1970-årene spilte i Football League for både Brasford City og Huddersfield Town, og han skal ha startet sin karriere hos Robin Hood Athletic. Det var for øvrig i 1968 at de flyttet inn på sin nåværende hjemmebane, hvis flotte tribune selvsagt var sterkt medvirkende til at jeg nå befant meg her.

 

 

Denne lille tribunen skal stamme fra siste halvdel av 1970-årene, og er en fjong affære som er bygget på nærmest som en del av klubbhuset. Den byr på rundt ti trinn med betongavsatser og et par rødmalte små benker helt øverst. Den står midt på det som er den bortre langsiden når man entrer anlegget, og det også her man finner det øvrige av fasiliteter. Det nevnte klubbhuset i mur har en liten tea bar, i tillegg til garderober som faktisk er på hver sin side av tribunen, slik at lagene før kamp faktisk tar oppstilling på hver sin side av denne. Mens den ene laglederbenken også er å finne her, er bortelagets laglederbenk faktisk på motsatt langside. På partiet fra det ene hjørnet og forbi klubbhuset og tribunen og ned til hjemmelagets laglederbenk er det for øvrig lagt hard standing, mens man rundt resten av banen står rett på gresset uten noen form for tribunefasiliteter.

 

 

Utenfor hjemmegarderoben kom jeg i prat med et par representanter for Robin Hood Athletic, og jeg benyttet anledningen til å spørre om bunken med heller som lå stablet inntil laglederbenken der faktisk skulle benyttes til å legge ytterligere hard standing, men en av lederne avviste dette og fastslo lattermildt at de hadde ligget der så lenge han hadde vært involvert i klubben. De siste årene har jeg også flere ganger sett debattanter nevne klubben som en mulig søker når temaet om opprykk fra step 7 kommer på banen, men foreløpig har ikke dette skjedd, og jeg fikk også inntrykk av at de foreløpig er tilfreds med fortsatt spill i West Yorkshire League, der de denne ettermiddagen skulle spille om poeng når de tok imot Hartshead - en klubb som inntil denne turen faktisk var helt ukjent for meg.

 

 

For ordens skyld kan det nevnes at West Yorkshire League er en av ligaene som har sin toppdivisjon Premier Division på non-leagues step 7 - eller nivå 11 totalt, for de som ikke skulle forstå denne «sjargongen». Ligaen ble toppet av Beeston St. Anthony's, som hadde en luke på seks poeng ned til toer Ilkley Town. Deretter fulgte Shelley og Leeds City, mens man måtte ned på tabellens nedre halvdel for å finne dagens to duellanter, som faktisk også var tabellnaboer. Robin Hood Athletic befant seg på 12. plass av de 16 klubbene i divisjonen, mens Hartshead på plassen foran hadde to poeng og to kamper til gode på sitt vertskap for dagen. Derfor så jeg for meg et tett og jevnt oppgjør, og jeg hadde i god tid før avspark benyttet anledningen til å huke tak i dommertrioen idet de gikk mot garderoben etter sin oppvarming.

 

 

De kunne som forventet hjelpe til med lagoppstillingene, og mens jeg fikk fotografere de mente dagens kampleder at han nå forventet gode kritikker om en eminent dommer på min blogg. Det var også tid til å hente seg en brus til, og da jeg forhørte meg om hvorvidt de hadde noen pins til salgs, hadde de da også det. Kvinnen bak disken beklaget at de var utsolgt for den røde varianten, men den grønne hun fikk rotet frem av en boks var helt grei for meg, og det er lenge siden jeg har betalt så lite som £2 for en slik suvenir. Etter dette var det bare å vente på at lagene skulle ta oppstilling utenfor hver sin garderobeinngang for så å innta banen på kampledernes signal. Jeg så kamp i denne ligaen da jeg forrige sesong besøkte Ripon City, men det var i ligaens Division Two, men nå var det klart for min debut i West Yorkshire League Premier Division.

 

 

Innledningen på kampen virket noe avventende, og det må innrømmes at kvaliteten ikke alltid var altfor imponerende - spesielt hva gjelder overblikk og det å se gode pasnings-muligheter, men begge lag var nok noe rustne etter at ingen av de hadde spilt kamper siden tidlig i desember. Nathan Foster hadde allerede testet hjemmekeeper Lee Wood med et langskudd da han headet like utenfor, og like etter halvspilt omgang kunne det fort endt med scoring da gjestenes Nick Lambert sendte en aldeles vill klarering - eller et forsøk på sådan - like over eget mål. Det var kaos i Hartshead-forsvaret da Paul Mitchell la inn drøyt ti minutter senere, men hjemmelaget fikk omsider klarert etter litt heftig flipperspill i feltet. Vertene virket stadig skumlere, og i omgangens siste minutt fikk de uttelling da Corey Eaton ble spilt fri på høyrekanten, trakk seg innover og avsluttet i bortre hjørne til 1-0.

 

 

Kort etter blåste dommeren for pause, slik at det også var stillingen halvveis. Danny Bridges lurte tidlig i andre omgang offside-fella, og vertene kunne doblet ledelsen da han la inn til Jamie Lister, men sistnevnte styrte ballen like utenfor stolpen til Hartshead-keeper Frazer Robinson. Bridges måtte uansett snart ut med strekkskade, og da vi nærmet oss en times spill var det i stedet hjemmekeeper Wood som fikk problemer da han måtte gi retur på et skudd, og på pletten var Nick Lambert for å sette inn utligningen i det 59. minutt. Den godeste Lambert var langt fra like heldig 5-6 minutter senere, da det så ut som om det var han som styrte innlegget fra James Finlayson inn i eget mål til 2-1. Etter dette måtte også Chris Brown ut med strekkskade for vertene, men de forsvarte seg bra mot et Hartshead som nå spilte langt mer direkte i sin jakt på ny utligning.

 

 

Med rundt ti minutter igjen virket det avgjort da Jamie Lister ble spilt gjennom og passet til Declan Parker som satt inn 3-1. Men Hartshead hadde ikke gikk seg, og med fire minutter igjen fikk gjestene fra Liversedge-traktene straffespark da en hjemmespiller blokkerte skudd med hendene. Ikke bare pekte dommeren på straffemerket, men trakk også opp det røde kortet til Harold Djeukam. Var det likevel duket for ny spenning? Neida, keeper Lee Wood reddet straffesparket, og da Liam Fox satt ballen utenfor da han kom alene gjennom, endte det med hjemmeseier 3-1 foran det jeg tallfestet til 37 tilskuere. Det var litt vanskelig å beregne med flere som kom og gikk, men det får være en annen sak.

 

 

Etter kampen gikk jeg snart til puben på utsiden, der jeg etter hvert fikk selskap av spillere og klubbledere. Jeg hadde egentlig kun tenkt å unne meg en kjapp pint mens jeg ventet på bussen, men Coach & Horses viste seg å være en så koselig pub at jeg ble værende mye lenger enn planlagt. Jeg fikk inntrykk av at det var en landsbypub som virkelig viste seg å være et samlingspunkt i lokalsamfunnet, og det var så trivelig der at jeg ble værende til klokka for lengst hadde passert 19.00. Da tenkte jeg som så at det omsider var på tide å bryte opp og komme seg tilbake til Leeds, der jeg tok en tur innom puben West Riding og deretter Scarborough Hotel før jeg trakk meg stille og rolig tilbake til hotellrommet.

 


 

English ground # 450:
Robin Hood Athletic v Hartshead 3-1 (1-0)
West Yorkshire League Premier Division
Coach & Horses Ground, 6 January 2018
1-0 Corey Eaton (45)
1-1 Nick Lambert (59)
2-1 Nick Lambert (og, 65)
3-1 Declan Parker (80)
Att: 37 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: £2

 

Next game: 07.01.2018: Shrewsbury Town v West Ham United 
Previous game: 05.01.2018: Prestatyn Town v The New Saints 

More pics 

 

 

Prestatyn Town v The New Saints 05.01.2018

 

Fredag 05.01.2018: Prestatyn Town v The New Saints

 

 

Frem og tilbake er like langt, og etter torsdagens bomtur var det bare å forlate Darlington med uforrettet sak for å returnere til Llandudno - om enn via en noe annen rute. Jeg droppet denne dagen en full english til fordel for smørbrød som på den korte veien til Darlington stasjon ble plukket opp fa Sainsburys-sjappa like rundt hjørnet. Der jeg dagen før hadde måttet gjennomføre fire togbytter, holdt det denne gang med ett eneste togbytte ved Manchester Piccadilly. Vel fremme i Llandudno kunne jeg igjen bli sjekket inn av asiaten ved Broadway Hotel, der jeg denne dagen hadde betalt £30 for kost og losji. Jeg var raskt ute av døra igjen, og jeg hadde egentlig ønsket meg en ny tur til Conwy, men en sjekk av togtidene vitnet om at det passet såpass dårlig med en retur til Prestatyn at jeg droppet det.

 

 

Dermed ble det heller en mulighet til å igjen stikke innom mikropuben TAPPS for å nyte ytterligere et par glass med Jaspel Spiced Cider. Denne gang var det heller ingen noen gnålende jazz-musikk, og jeg koste meg inntil jeg valgte å oppsøke Llandudno stasjon for å sette kursen østover mot Prestatyn. Etter en drøy halvtime kunne jeg stige av og stikke snuta innom puben The William Morgan, der jeg overrasket konstanterte at jeg åpenbart hadde entret en Wetherspoons-pub. Det var først etter 5-10 minutter der at jeg tilfeldigvis oppdaget at så ikke var tilfelle, men enten har det tidligere vært en slik med nye eiere, eller så har eierne gjort sitt beste for å imitere en. Derfor gikk turen nokså raskt videre til The Royal Victoria på andre siden av jernbanelinja, men det ble et kort pitstop da det var på tide å komme seg til kveldens kamparena.

 

 

Prestatyn ligger altså på den walisiske nordkysten, ut mot Irskesjøen, og byens romerske bad er blant de få gjenværende bevisene på at romerne hadde det som antas ha vært et fort her langs den romerske veien mellom Chester og Caernarfon. Mye av den nye bebyggelsen er imidlertid bygget på land der man i etterpåklokskapens navn nok gjerne skulle ha foretatt utgravninger. Prestatyn var et lite samfunn med under tusen innbyggere frem til jernbanens ankomst, men med den kom snart den viktorianske fiffen da «Sunny Prestatyn» ble kjent for sine flotte strender, det rene vannet og diverse underholdnings-artister lands strandpromenaden. Slike ferier var jo ansett som helsebringende på den tiden, og i likhet med øvrige kystbyer i dette området ble Prestatyn en såkalt seaside resort. Turismen har fortsatt en vesentlig plass i lokaløkonomien, men som i området for øvrig har man jo sett nedgangstider. I dag har byen omtrent 19 000 innbyggere.

 

 

Det var her i Prestatyn at jeg denne kvelden skulle debutere i den walisiske toppdivisjonen Welsh Premier League, selv om den egentlig skulle ha funnet sted fem dager tidligere - på nyttårsaften. Som tidligere nevnt ble jo kampen mellom The New Saints og Newtown den dagen merkelig nok flyttet tilbake til lørdagen (etter å allerede ha blitt flyttet til søndagen) slik at jeg ble stående uten kamp. Det var ytterligere en grunn til at jeg håpet på hjemmeseier denne kvelden da jeg betalte meg inn med £7 og betalte ytterligere £2 for et eksemplar av kveldens kampprogram, for ironisk nok var det The New Saints som nå var på besøk i Prestatyn. For de som i likhet med undertegnede har latt seg frustrere av Rosenborg-dominansen her i Norge, kan man se til Wales der TNS visstnok er den walisiske pyramidens eneste helprofesjonelle klubb og går mot en sjuende strake ligatittel - og sin ellevte totalt; alle siden år 2000.

 

 

Innenfor portene på Bastion Gardens satt jeg straks kursen mot klubbhusets bar på den nærmeste kortsiden, og der traff jeg igjen som forventet på groundhopperen Paul White. Mer overraskende var det at også et par andre groundhopper-kompiser hadde møtt frem, for både Gyles og Andy English hadde tatt turen fra East Anglia og skulle overnatte i Prestatyn. Vi ble sittende å prate litt rundt et av bordene, inntil en klubbrepresentant som tidligere hadde fortalt om problemer med printeren nå berettet om at den nå var fikset men at de måtte få tak i en av de få stensilene med lagoppstillinger som allerede var printet ut for å kopiere den. Det fikk Gyles til å umiddelbart ta affære, og etter å ha sporet opp en av de oppsøkte han klubbkontorene og returnerte snart med en liten bunke som han delte ut.

 

 

Bastion Gardens har vært klubbens hjemmebane siden 1969, og den lenge etter dette ha vært en temmelig spartansk og simpel affære med et garderobebygg som eneste bygning og intet av tilskuerfasiliteter. Et enkelt lite overbygg som ble reist på slutten av 1970-årene var det eneste frem til 1993 da klubben ble valgt inn i Welsh Alliance. Da begynte det å skje ting ved anlegget som inntil dette kun hadde hatt en bane som kun hadde blitt «gjerdet inn» med tau. Av de lokale myndigheter fikk klubben noen gamle busskur som senere har blitt fjernet, og man fikk samtidig utvidet klubbhuset som omsider fikk en egen bar. Dette ble markert med kamp mot et Manchester United XI da 3 200 møtte opp, men det var i årene etter årtusenskiftet at det virkelig begynte å skje saker og ting.

 

 

Ikke minst måtte de gjøres oppgraderinger da de i 2008 sikret seg opprykk til Welsh Premier League og plutselig hadde åtte dager på seg til å utføre en rekke oppgraderinger. Heldigvis for klubben ble denne fristen forlenget, men det var imponerende arbeid som på rekordtid ble utført på dugnad. Senere har enda strengere krav ført til at ytterligere oppgraderinger, men Bastion Gardens har fortsatt sin hovedinngang på den ene kortsiden, der man også har klubbhuset. Her er tilskuerfasilitetene begrenset til hard standing, men helt nederst i det ene hjørnet står et bittelite overbygg. Det er over på bortre langside at man finner omtrent det som er av tribuner, og det er nå flere sittetribuner som ved siden av hverandre som til sammen strekker seg nesten hele banens lengde. På bortre kortside er det kun åpen hard standing, og det er det nå også på den siste langsiden ut mot husene på Bastion Road.

 

 

Prestatyn Town operer med 1910 som året for sin stiftelse, men det er åpenbart et noe uoversiktlig bilde hva fotball i Pretatyn gjelder i tidligere dager. Mens man har funnet bevis for fotballspill i Prestatyn allerede i 1890-årene, er det nemlig visse kilder som hevder at klubben slik vi kjenner den i dag ikke så dagens lys før i 1930-årene, da de tok i bruk en bane like ved det som i dag er deres stadion. Sponsornavn på fotballklubber er en fryktelig uting, og heldigvis varte det kun en kort periode for Prestatyn Town sin del da de i 1990 tok sponsornavnet Prestatyn Town Nova. På denne tiden spilte de i Welsh Alliance, og på midten av 1990-årene tok de to strake andreplasser, før det i 1998 brygget opp til bråk og intriger. Det endte med en splittelse der noen brøt ut av klubben og stiftet en ny klubb ved navn Prestatyn Nova, og Prestatyn Town sa fra seg plassen i Welsh Alliance for å regruppere i Clwyd League, der de for øvrig også tidligere hadde spilt.

 

 

Etter å ha vunnet den ligaen i 1999 returnerte de til Welsh Alliance, og da de i 2006 sikret seg også den ligatittelen, betød det opprykk til Cymru Alliance. I 2008 ble også den vunnet, og Prestatyn Town var dermed klar for spill i Welsh Premier League for første gang. To ganger (2011 og 2013) sikret de seg femteplasser som fortsatt står som klubbens bestenotering, før de i 2015 endte som jumbo og rykket ned. Så sent som i fjor (2017) slo de tilbake med å vinne en suveren tittel i Cymru Alliance (26-2-2 taler for seg!) og returnerte til toppdivisjonen etter to sesongers fravær. Det skal også nevnes at klubben i 2013 vant den walisiske cupen med finaleseier over Bangor City, som ble slått 3-1 etter ekstraomganger.

 

 

Nå var det altså ligaspill det dreide seg om, og jeg hadde tidlig blinket meg ut kampen i Prestatyn, selv om jeg nok ville latt meg friste til Bangor dersom Bangord City fortsatt spilt på sin gamle hjemmebane Farrar Road. Det gjør de ikke, og derfor ble det i stedet Bastion Gardens. Det nærmet seg nå den latterlige splitten i den walisiske toppdivisjonen ledet TNS ikke overraskende med ni poeng ned til toer Connah's Quay Nomads. Det var to runder til ligatabellen skulle deles i to og de seks øverste skulle til det som kalles Championship Group, og med to kamper igjen før så skulle skje var selvsagt TNS for lengst klare for dette. Prestatyn Town lå på sin side nest sist og vil måtte ta plass i gruppa med de siste seks som spiller om å unngå det som i utgangspunktet er to nedrykksplasser.

 

 

Takke meg til et skikkelig ligaspill uten slikt fjollete og kompliserende fiksfakseri, men i Wales mener de at det faktisk har vært en suksess med økt interesse og større tilskuertall. Dette ble jo også gjort fordi mange etterlyste kamper med betydning, og det er jo dessverre en konsekvens av den moderne toppfotballen som man ser i stadig flere land; at de samme klubbene år etter år dominerer, godt hjulpet av at de ved å kvalifisere seg til turneringer som «Champions» League får enda mer penger slik at avstanden mellom de og de øvrige i den hjemlige ligaen gjerne øker ytterligere for hver gang så skjer. Selv uten at TNS noen gang har vært i nærheten av å kvalifisere seg til gruppespillet i de nye håpløse europacupene, har de de siste årene altså vært en versting hva gjelder manglende spenning, med én helprofesjonell klubb som konkurrerer mot halvprofesjonelle, men vi håpet på et lite sjokk denne kvelden.

 

 

Prestatyn Town startet da også godt, og skapte problemer for ligalederne der de allerede i løpet av kampens første fem minutter skapte flere sjanser og halvsjanser, men dessverre var det The New Saints - eller Y Seintiau Newydd, som de tydeligvis heter på walisisk (skjønt jeg tviler på at mange i klubben snakker det språket da de faktisk har sin base like utenfor engelske Oswestry og har hovedsakelig engelske spillere og ledere) - som mot spillets gang tok ledelsen i det åttende minutt. Aeron Edwards fyrte løs, og Seasiders-keeper Carl Jones klarte ikke å holde ballen som rullet videre mot mål. Greg Draper hadde tilsynelatende en enkel oppgave med å dytte den over streken, men ble åpenbart så forstyrret av en forsvarer at han endte opp med å sende ballen sidelengs. Der kom imidlertid Wes Fletcher og satt inn 0-1.

 

 

Overraskende nok var det hjemmelaget som fortsatt var det førende laget utpå gressmatta, og spesielt Jack Kenny skapte hodebry for Shropshire-klubben i en første omgang der Prestatyn hadde de fleste sjansene - dessverre uten å få uttelling. Av de som var nære på var Kenny selv, som med en avslutning tvang TNS-keeper Paul Harrison til å gjøre en god redning. Det måtte han også gjøre da Kenny spilte gjennom Noah Edwards, mens Carl Draper fikk TNS sin beste sjanse til å øke ledelsen før pause, men hjemmeforsvaret fikk og keeper Jones fikk omsider ryddet opp. Dermed sto det 0-1 i protokollen da spillerne gikk i garderoben og vi gikk til baren for å få litt forfriskninger inne i varmen.

 

 

Like før avspark hadde jeg blitt kontaktet av en kar som undret seg over hvem jeg jobbet for, og det må ha vært mitt uttrykk der jeg nok så ut som et spørsmålstegn som fikk ham til å følge opp med at han regnet meg jeg jobbet for media siden jeg tok bilder. Jeg svarte som sant var at jeg kun var en groundhopper, og da hans oppfølgingsspørsmål førte til at jeg måtte ut med at jeg var fra Norge, ledet det igjen selvsagt til en lengre samtale med det som viste seg å være ligaens formann - eller var det mon tro ligasekretæren? Uansett hadde jeg en høne å plukke med ham angående den tidligere nevnte omberammingen av TNS sin kamp på nyttårsaften, og han beklaget det samtidig som kom med en forklaring som oppklarte det hele, før han la til at de normalt sett ikke ville godtatt dette på så kort varsel.

 

 

Det hele var grunnet en avlysning på TNS sitt kunstgress (legg merke til det, alle dere som synes å tro at kunstgress automatisk betyr garantert kamp!) uken i forveien, som sørget for at de ville fått tre kamper på fem dager. Derfor ville de ha ytterligere en hviledag mellom to av disse, og svaret på hvorfor denne kampen ikke kunne omberammes til et tidligere tidspunkt er selvsagt igjen den nevnte splitten som skulle skje etter kampene lørdag 13. januar, og det faktum at den måtte spilles før den tid. Da fikk jeg i hvert fall en forklaring. Uansett kom nå denne karen bort til meg igjen i pausen for å spørre om han kunne få intervjue meg til ligaens egen podcast som postes på deres hjemmeside. Til tross for å ha blitt tatt litt på sparket og å ikke føle meg helt komfortabel, kunen jeg nesten ikke si nei til dette.

 

 

De av oss som hadde fått forhåpninger av hjemmelagets gode første omgang, kom raskt ned på jorden da TNS gikk ut i hundre etter pausen, og håpet føltes allerede knust i omgangens andre minutt da Jon Routledge skjøt i mål fra like utenfor 16-meteren. Og etter en times spill var det avgjort da en corner ble headet ned av Connell Rawlinson og innbytter Alex Darlington vendte opp og plasserte ballen i nettaket til 0-3. I det 73. minutt var det 0-4 etter at et innlegg fant Aeron Edwards som headet i mål på bakerste stolpe, og kvelden som hadde startet så lovende for Prestatyn Town var i ferd med å bli til et mareritt. Det kunne blitt enda verre da Ryan Brobbel ble spilt gjennom nærmest alene med keeper, men hans chip gikk utenfor stolpen.

 

 

Prestatyn Town fikk omsider sitt trøstemål, og det var om ikke annet kveldens flotteste. Innbytter Oliver Buckley gjorde sin debut etter overgangen fra lokalrival Rhyl, og etter flott spill trakk han seg i kampens siste ordinære minutt inn i banen og sendte i vei et skudd som fra like utenfor 16-meteren suste inn i nettmaskene. Det utløste applaus fra de 196 tilskuerne, men det var selvsagt kun et trøstemål, og snart blåste dommeren i fløyta for siste gang med 1-4 som sluttresultat. Det var min andre kamp på rad i Wales med dette resultatet, og det betød at TNS tok ytterligere kjempesteg mot nok en ligatittel. Mon tro om de danset i gatene i The New Saints denne kvelden?? Uansett betød det også at Prestatyn Town fortsatt var heftig involvert i nedrykksstriden.

 

 

Paul White hadde igjen tilbudet meg skyss tilbake til Llandudno, der også han fortsatt overnattet på hotell, men først ble vi stående og prate litt med et par klubbrepresentanter og ligarepresentanten. Jeg hadde før kamp undret meg litt over hvorvidt en klubb som Colwyn Bay kunne klart seg i Welsh Premier League, men hadde i løpet av kampen blitt litt mer skeptisk til dette, og ligarepresentanten mente at de hadde hatt mer enn nok med spill i eksempelvis Cymru Alliance. Han la til at Colwyn Bay for noen år siden ble invitert til å delta i en av det walisiske forbundets turneringer, men at de takket nei. Det var uansett en avsporing, men nå takket vi snart for oss og ønsket Prestatyn-folket lykke til.

 

 

Vi tok også avskjed med Gyles og Andy som altså skulle bli over i Prestatyn, og med Paul bak rattet var jeg snart på vei tilbake til Llandudno. Nok en gang valgte jeg å unne meg siste pint på The Kings Arms, der Paul slapp meg av rett på utsiden. Da både glasset og posen med pork scratchings var tømt, var det på tide å trekke seg tilbake til min base ved The Broadway Hotel for å ta kvelden etter en lang men trivelig dag. Jeg hadde omsider også fått debutert i den walisiske toppdivisjonen, og dagen etter var det igjen på tide å returnere til England og den engelske pyramiden, der jeg ville nå ville holde meg resten av turen.

 


 

Welsh ground # 5:
Prestatyn Town v The New Saints 1-4 (0-1)
Welsh Premier League
Bastion Gardens, 5 January 2018
0-1 Wes Fletcher (8)
0-2 Jon Routledge (47)
0-3 Alex Darlington (61)
0-4 Aeron Edwards (73)
1-4 Oliver Buckley (90)
Att: 196
Admission: £7
Programme: £2
Pin badge: £3

 

Next game: 06.01.2018: Robin Hood Athletic v Hartshead 
Previous game: 03.01.2018: Conwy Borough v Llandudno Albion 

More pics 

 

 

04.01.2018: En lang og bortkastet reise

 

Torsdag 04.01.2018: En lang og bortkastet reise

 

 

Torsdag er som kjent gjerne en ukedag med få eller ingen kamper på balløya, og da jeg under planleggingen ikke fant noen kamper denne dagen, hadde jeg opprinnelig planlagt en fotballfri dag som jeg hadde tenkt skulle benyttes til en utflukt eller to i den nordlige Wales. Det var imidlertid før Spennymoor Town bestemte seg for å bruke denne dagen til å gjøre nok et forsøk på å få avviklet deres FA Trophy-kamp mot Gainsborough Trinity som allerede hadde blitt utsatt flere ganger. Det ville være en lang tur fra Llandudno for det som ville være nok en revisit til Brewery Field, men jeg liker meg meget godt i nordøst og jeg liker Spennymoor Town, så muligheten for å se en kamp denne torsdagen og få et gjensyn med Spenny-folket gjorde at det ble for fristende. Med kamp hos Conwy Borough på onsdag og Prestatyn Town på fredag hadde jeg opprinnelig bestilt tre netters overnatting i Llandudno, men jeg hadde på nyttårsaften tatt en beslutning som jeg nok skulle angre litt på.

 

 

Bookingen ble nemlig endret til å kun gjelde onsdag og fredag, og jeg hadde deretter tatt kontakt med Sarah ved The Dalesman i Darlington for å høre om hun hadde noe ledig denne torsdagen. Det hadde hun, og derfor var det med Darlington som destinasjon at jeg gjorde meg klar til å midlertidig forlate Llandudno og den walisiske nordkysten. Først skulle jeg dog la asiaten servere meg en frokost for å få litt næring før den lange reisen, men da jeg kom ned til avtalt tid kvart på åtte var han ikke å se. Først ti minutters tid senere kom han, og selv om jeg nå begynte å få dårlig tid insisterte han på at det skulle gå raskt slik at jeg fortsatt hadde tid til frokost før jeg hastet til 08.30-toget. Mens den ble tilberedt gikk jeg for å hente bagasjen og gjøre meg klar til en rask exit, og da min full english snart kom ble den raskt satt til livs før jeg sjekket ut og rakk det nevnte toget med glans.

 

 

Den lange reisen bød på togbytter ved både Chester, Crewe, Manchester Piccadilly og York, og på veien holdt jeg et øye med Twitter-oppdateringene fra Spennymoor, der det hadde blitt annonsert baneinspeksjon. Det skal nevnes at jeg allerede kvelden før hadde blitt kontaktet av en representant for Spennymoor Town, som fortalte at han siden jeg skulle reise så langt ville fortelle om våte forhold og at kampen sto i fare. Han ba meg om å behandle informasjonen som konfidensiell siden klubben offisielt ikke ennå kunne gå ut med noe informasjon, men mente det nok ville bli en baneinspeksjon og at den ikke nødvendigvis ville gi positivt utfall. Dette beviser bare nok en gang at Spennymoor Town er en fantastisk klubb, for det er slett ikke alle som ville tatt seg bryet med å ta kontakt angående dette. Det var uansett for sent for meg som nå for lengst hadde kansellert i Llandudno og booket i Darlington, så jeg kunne bare håpe på at regnet der oppe i County Durham avtok og at den inspiserende dommeren ikke var av den pysete sorten.

 

 

Ironisk nok hadde Spennymoor Town noen dager tidligere postet et bilde der de skrøt av hvor fantastisk deres Brewery Field så ut, men nå var det åpenbart andre forhold der, og rapportene denne morgenen tydet på at regnet heller ikke hadde gitt seg. Derfor var det ikke spesielt overraskende, men likevel skuffende, da jeg under togbyttet i York registrerte at kampen nå igjen hadde blitt utsatt. Allerede før jeg var fremme i Darlington var det altså klart at dagens lange reise hadde vært en bomtur, men det var bare å gjøre det beste ut av det. Da jeg rundt klokka ett omsider kunne stige av i Darlington og snart entre The Dalesman, gjorde den varme mottakelsen fra sjarmerende Sarah i hvert fall godt. Men hva skulle man finne på i Darlington nå som jeg ikke lenger hadde noen kamp å se frem mot?

 

 

Over en pint ved The Dalesman vurderte jeg dette, og bestemte meg etter hvert for å benytte anledningen til å ta en kikk på jernbanemuseet Head of Steam. Det ligger et steinkast fra jernbanestasjonen North Road, men da jeg til slutt fikk surret meg opp til Darlington stasjon for å ta toget de tre minuttene dit, var klokka blitt såpass at det begynte å nærme seg stengetid klokka 15.30. Jeg hadde nå kun en halvtimes tid på meg, men karen i resepsjonen mente det kunne være akkurat nok hvis jeg var rask, og kvitterte derfor ut en honnør-billett til meg som en liten rabatt. Det var interessant for de som er interessert i slik, og de generelt historie-interesserte, og den store stjernen i utstillingen er Locomotion No. 1 - lokomotivet fra 1825 som ble det første damplokomotivet til å trekke et passasjertog.

 

 

Ved stengetid takket jeg for kikken og gikk ut igjen i Darlington-ettermiddagen, der hemmelen åpnet seg fullstendig et minutt eller to senere. Det var bare å søke tilflukt i en pub, og dessverre er nå The Central Borough lagt ned, men et kvartal eller to bortenfor fant jeg heldigvis puben The Builders Arms, der jeg kunne tørke litt mens jeg inntok en pint og håpet regnet skulle avta. Det hadde det ikke gjort da jeg gikk for å ta bussen inn til Darlington sentrum, og jeg måtte ta i bruk paraplyen mens jeg gikk den korte turen til bussholdeplassen. Siden det var torsdag, ble middagen en stor Beef Madras ved Wetherspoons-puben The William Stead, før turen gikk videre til pubene The Golden Cock og The Boot and Shoe. Deretter trakk jeg meg omsider tilbake til min base ved The Dalesman, for å ta en rolig kveld med noen pints der.

 

 

Det var selvsagt nokså bittert at min lange reise denne dagen endte i bomtur, og selv noen av supporterne begynte tydeligvis å spørre seg om den aktuelle FA Trophy-kampen i det hele tatt ville bli spilt før det var klart for neste runde. Værgudene er det imidlertid ikke noen verdens ting å gjøre med, og siden jeg selv ikke var for å ta en kikk på matta ved Brewery Field skal jeg denne gang heller ikke skylde på pysete dommere, selv om vi vet at det skal langt mindre til for å avlyse i disse dager enn det jeg setter pris på. Det var bare å håpe på bedre hell når jeg dagen etter igjen skulle tilbake til Llandudno og ha det som base når jeg så fredagskamp hos Prestatyn Town.

 

 

 

Conwy Borough v Llandudno Albion 03.01.2018

 

Onsdag 03.01.2018: Conwy Borough v Llandudno Albion

 

 

Mitt opphold i Skottland ble denne gang av det nokså kortvarige slaget, for etter én natt i Glasgow var det på tide å igjen ta turen ned til det nordlige Wales. Jeg hadde egentlig satt meg fore å spore opp en full scottish som inkluderte både black pudding og haggis, men denne morgenen var jeg såpass ivrig med snooze-funksjonen at det som sannsynligvis var turens siste sjanse til å få servert litt haggis til frokost gikk fløyten til fordel for litt ekstra søvn, og da jeg sjekket og gikk til Glasgow Central for å rekke 08.40-toget måtte jeg i stedet nøye meg med smørbrød fra Sainsburys som jeg tok med meg på toget. Jeg skulle ha seks minutter på meg til å bytte tog ved Warrington Bank Quay, men toget dit ned ble såpass forsinket at vi ankom Warrington noen minutter for sent.

 

 

Irriterende nok gjorde det at jeg nå hadde nesten en time å vente på neste tog til Llandudno, men med Patten Arms Hotel rett på utsiden av stasjonen valgte jeg å slå meg ned med en pint der mens jeg ventet på 12.27-toget. Om ikke annet betød dette at jeg slapp ytterligere togbytte ved Llandudno Junction, men jeg ankom likevel Llandudno en times tid senere en planlagt og fikk derfor litt mindre tid i byen denne dagen enn jeg hadde håpet på. Det skapte åpenbart også undring hos den asiatiske hotelleieren ved Broadway Hotel, der jeg hadde sendt en forespørsel om tidlig innsjekking. Opprinnelig hadde jeg også bestilt tre strake netters overnatting her, men da Spennymoor Town igjen måtte omberamme sin kamp mot Gainsborough Trinity i FA Trophy til torsdagen, hadde jeg valgt å kansellere og booke på nytt for kun onsdag og fredag - noe jeg for øvrig skulle komme til å angre litt på.

 

 

Jeg hadde betalt £33,75 for kost og losji, og etter å ha fått sjekket inn var jeg umiddelbart på farten igjen og på vei ut døra idet klokka begynte å nærme seg halv tre. Jeg hadde ønsket meg litt mer tid i den walisiske kyst- og feriebyen Llandudno, men da jeg gikk gjennom det koselige sentrum var det ikke vanskelig å se at det var lavsesong. Man kan nærmest se for seg hvordan det i viktoriatiden var fiffen som regjerte her, som på det storslåtte Grand Hotel i den vestlige enden av stranda og strandpromenaden og rett ved Llandudno Pier. Bak ruver den store kalksteinsodden Great Orme, men i lavsesongen går dessverre hverken kabelbanen eller de gamle trikkene på Great Orme Tramway. Det er nok bare å komme tilbake en gang på sommeren. Likevel var det åpenbart en del turister her også nå.

 

 

Første post på programmet var nå å få seg litt mat i skrotten, og gjerne så raskt som mulig, så da ble løsningen nok en gang byens Wetherspoons-pub. På The Palladium slukte jeg er porsjon faggots og en flaske j2o i de gamle kinolokalene før jeg fartet videre mot en pub jeg hadde sett frem til å besøke. Mikropuben TAPPS var da også et trivelig bekjentskap, og pinten med Jaspel Spiced Cider var det heller ikke stort å utsette på. Verre var den veldig masete jazz-musikken som etter hvert nesten jaget meg på dør før jeg hadde tømt glasset. Heldigvis ble den omsider dempet, men jeg var uansett snart på vei tilbake til togstasjonen for å ta den korte turen til Conwy. 16.07-toget fraktet meg kun til Llandudno Junction, men et raskt togbytte der sørget for at jeg etter noen få minutter befant meg i Conwy.

 

 

Conwy er en liten by som altså ligger på den nordlige kysten av Wales, rett ved stedet der elven med sammen navn renner ut i Irskesjøen. Selve byen har et innbyggertall på drøyt 4 000, og er et populært mål for turister som kommer for å nyte strandlivet eller å beskue den veldige Conwy Castle som dominerer den lille byen. Denne borgen ble på ordre fra kong Edward I bygget mellom 1283 og 1289. De som bor innenfor bymurene til den gamle befestede byen kalles ofte Jackdaws etter kaiene som holder til i disse gamle bymurene. Conwy Suspension Bridge har også blitt en attraksjon i seg selv, og det samme kan vel kanskje sies om det som ifølge Guiness' rekordbok er Storbritannias minste hus.

 

 

Jeg ankom Conwy akkurat tidsnok til å få tatt en kikk på den imponerende Conwy Castle før det ble for mørkt, og tuslet deretter en liten tur rundt i idylliske Conwy sentrum. Castle Hotel ble åstedet for en pitstop før det knirkende skiltet på utsiden av Ye Olde Mailcoach lokket meg inn også der. Jeg hadde fått anbefalt Bank of Conwy, og den puben fikk æren av å bli siste stopp på min lille pubrunde før jeg gikk for å ta bussen ut mot kveldens kamparena. Jeg undret meg litt over å bli avkrevd hele £3,80 for det som viste seg å være en tre minutters busstur(!), men snart var det glemt da jeg ankom Y Morfa og kunne betale meg inn med £5. Jeg ble fortalt at det dessverre ikke var trykket opp noe program til kveldens kamp da den ansvarlige enten var syk eller på ferie, men vedkommende lovet uoppfordret å finne frem et par gamle program til meg.

 

 

Conwy Borough ble så sent som i 1977 stiftet under navnet Conwy United, men byen hadde litt tidligere hatt klubben Borough United som i 1963 vant den walisiske cupen og deretter deltok i den europeiske cupvinnercupen før klubben gikk under i 1967. Den etterlot seg nok et tomrom, og det tok altså ti år før det skulle fylles av daværende Conwy United, som snart ble valgt inn i Welsh League (North) som senere ble til Welsh Alliance League. Denne ligaen vant de i både 1985 og 1986, før de i 1990 var med å stifte Cymru Alliance (som i dag opererer på nivå to av walisisk fotball). Da man i 1992 omsider fikk på plass League of Wales som en nasjonal walisisk toppdivisjon, var også Conwy United med fra starten, og tredjeplassen i 1996 står som deres bestenotering. Det betød også deltakelse i den europeiske Intertoto-turneringen, men økonomien ble snart anstrengt, og det endte med nedrykk i 2000.

 

 

Klubben bestemte seg da for å ikke ta sin plass i Cymru Alliance, men i stedet spille i Welsh Alliance, som opererer på nivå tre i den walisiske pyramiden. Der vekslet de mellom å kjempe i øvre del av tabellen og å kave i bunnen, men ligatittelen i 2011 sørget for opprykk til Cymru Alliance. Klubben endret i 2012 navnet til dagens Conwy Borough, og hadde et par gode sesonger i tetstriden før det igjen gikk tyngre. Våren 2017 endte de i nedrykkssonen og måtte igjen ta turen ned i Welsh Alliance. Det skal også nevnes at en tidligere toppkeeper spilte deler av sin ungdoms-karriere i klubben, og den Llandudno-fødte Neville Southall burde være et kjent navn for alle som er interessert i fotball.

 

 

Inne i klubbhuset traff jeg på groundhopperen Paul White som jeg hadde vært i kontakt meg forut for mine dager i nord-Wales, siden han også hadde latt seg friste opp fra London for å tilbringe noen dager her i området. Han insisterte på å spandere min første pint, og overrakte meg også et eksemplar av heftet han hvert år gir ut med en gjennomgang av alle hans kamper foregående sesong. Denne gang var det også undertegnede som var fotografen bak bildet på forsiden som avbildet ham idet han betalte seg inn hos Penrith. Bort til vårt bord kom snart klubbrepresentanten fra tidligere og ga meg et par program fra forrige sesong slik han hadde lovet. Etter å ha tømt glasset var det etter hvert på tide å ta en nærmere kikk på Y Morfa.

 

 

Det er et flott anlegg Conwy Borough har som sin hjemmebane, men jeg var litt nysgjerrig på hva navnet betyr. Med mitt besøk i Caernarfon friskt i minne antok jeg at også Conwy befant seg i et område der det walisiske språket slår sterkt, men en person fra klubbledelsen var åpenbart ikke altfor stødig i språket, så han måtte faktisk google seg frem til at det visstnok oversettes til engelsk med «the marsh». Uansett hadde jeg kommet inn på den ene kortsiden, der man finner klubbhuset og ellers kun hard standing. Bortre langside er imidlertid en fjong affære der en åpen ståtribune med klassisk terracing strekker seg hele banens lengde - med unntak av midtpartiet der en sittetribune er bygget inn i betongavsatsene og gir tak over hodet. Dette må kunne kalles hovedtribunen, selv om det er en enda større sittetribune som på bortre kortside strekker seg nesten hele banens bredde.

 

 

På den siste langsiden er det for det meste åpen hard standing i tillegg til at man også finner laglederbenkene her, men på banehalvdelen ned mot inngangspartiet og kortsiden med klubbhuset er det et overbygg som gir tak over hodet til stående tilskuere. Med fare for å gjenta meg selv, jeg likte godt Y Morfa, der jeg umiddelbart fant meg til rette og så frem mot kveldens kamp som var et lokalderby. Hvem ved sine fulle fem ville finne på å velge seg Arsenal v Chelsea når man denne kvelden i stedet kunne se Conwy Borough v Llandudno Albion?? I hvertfall ikke undertegnede, og det kom etter hvert flere tilskuere for å benytte onsdagskvelden til å se en dose fotball ved trivelige Y Morfa.

 

 

Conwy Borough hadde så langt hatt en god sesong, for det må det vel være lov å si når klubben tross alt toppet tabellen og således lå godt an til å kunne kjempe om en umiddelbar retur til Cymru Alliance. På sine 13 ligakamper hittil sto de med 33 poeng og hadde fire poeng ned til toer Llangefni som ble fulgt av ytterligere en rekke «Llan-klubber» som Llanrwst, Llanberis og Llanrug. En annen klubb i denne kategorien som fulgte litt lenger bak var kveldens gjester, og Llandudno Albion var å finne på nedre halvdel av tabellen, men hadde samtidig kamper til gode på samtlige klubber i divisjonen bortsett fra én. Jeg ble fortalt at Albion er en ren amatørklubb som fordi de banedeler hos Welsh Premier League-klubben Llandudno FC heller ikke kunne rykket opp til Cymru Alliance om de hadde kvalifisert seg sportslig. Kanskje også visse andre nasjoner og ligaer burde bli strengere på akkurat dette punktet..?

 

 

Hjemmelaget var uubeseiret i ligaspill denne sesongen (10-3-0) og var nok i de flestes øyne store favoritter mot amatørene fra Llandudno Albion, men vi så tidlig signaler på at ikke alt gikk helt etter oppskriften. Gjestene hadde en merkbar vind i ryggen i første omgang, og like før vi passerte kvarteret spilt, tok de en overraskelse ledelse da en lang ball fra Carl Roberts gikk over Conwy-forsvaret. David Maddock fikk en touch som overrumplet Borough-keeperen og hans forsvar ytterligere, og Brendun Hogan var uheldig og satt ballen i eget mål. Conwy stormet rett i angrep og fikk et frispark ganske nøyaktig på 16-meterstreken, men etter at Corrig McGonigle kom seg på beina igjen og hamret ballen mot mål, spratt den i sikkerhet via muren.

 

 

De som forventet et comeback fra Conwy Borough, måtte overrasket registrere at det imidlertid var Albion som fortsatte å presse og å styre spillet, og i det 27. minutt doblet de ledelsen da et frispark ble slått inn i feltet og Callum Jones var raskest frempå og sørget for 0-2. Det var da også stillingen da jeg gikk for å unne meg en pause-pint, og en av klubbrepresentantene fra tidligere fortalte på dette tidspunktet at tilskuertallet var 150. Jeg mistenker sterkt at de i denne ligaen kun gjør et slags overslag, for det opereres veldig mye med runde tall. Det var vel også en av tingene jeg fikk bekreftet, men 150 var nok uansett et godt anslag. Samme kar uttrykte for øvrig skuffelse, og mente at dette tross alt var en motstander de egentlig burde slå greit, men minnet også på at gjestene hadde vært i voldsom form i det siste og var ubeseiret siden deres forrige møte i november, da Conwy vant det omvendte oppgjøret 6-2.

 

 

Det virket som om hjemmelaget hadde til hensikt å snu kampen da de etter pause gikk ut i hundre med, og Corrig McGonigle fikk snart en stor sjanse da han fikk ballen i beina med målet bortimot åpent. Hans avslutning gikk imidlertid utenfor, og det skulle vise seg kostbart da gjestene i neste angrep i stedet økte ytterligere. Denne gang var det storscorer David Maddock som økte til 0-3 med sitt mål nummer 14 på sju kamper! Vertene gjorde noen bytter og kastet folk fremover, men til tross for at de nå presset på og skapte flere sjanser, var de ineffektive, og Albion var fortsatt skumle på sine kontringer. Det var på en av disse at Ricky Jones satt inn 0-4 i det 60. minutt, og om ikke kampen var avgjort før så var den det nå.

 

 

Conwy Borough fortsatte imidlertid å presse, men med fare for å gjenta meg selv så fortsatte de også sjansesløsingen. Det skal også sies at Albion-keeper Carl Roberts sto som en levende vegg, og selv da hjemmelaget fikk straffespark med snaut tjue minutter igjen av ordinær tid sto han i veien for Corrig McGonigle og reddet glimrende. Nå fikk riktignok vertene omsider hull på byllen da Jamie Roberts reduserte til 1-4 i det 84. minutt, men det var selvsagt altfor sent for Gareth «Perry» Thomas sine gutter som måtte innse at sesongens første liganederlag var et faktum. For hans motpart Paul Cheung var det ikke bare den sjuende strake kampen uten tap, men de hadde også vunnet seks av disse og scoret hele 34 mål i denne perioden - hvorav Maddock som nevnt hadde scoret 14 av de.

 

 

Gjestene hadde altså stjålet showet totalt denne kvelden, og klubben som for ikke altfor lenge siden hadde ligget nest sist på tabellen, klatret nå opp på en sjetteplass! Conwy Borough-folket innrømmet glatt at de hadde vært nest best denne kvelden og at de hadde tapt fortjent. Det var imidlertid bare å ønske de lykke til da jeg sammen med Paul White etter hvert forlot Y Morfa. Siden også han hadde hotell i Llandudno hadde han tilbudt meg skyss tilbake dit, og det takket jeg selvsagt ja til. Siden jeg ble sluppet av utenfor puben The Kings Arms, passet det godt å ta seg en siste pint der før jeg trakk meg tilbake til hotellet. Der hadde den joviale asiatiske innehaveren fortsatt åpent i baren, så en aller siste forfriskning ble det dog. Det hadde vært en lang men fin dag, og jeg må nok en gang komme tilbake til Llandudno og Conwy i sommerhalvåret. Med den tanken krøp jeg under dyna, lykkelig uvitende om at en bomtur skulle stå for døren dagen etter.

 


 

Welsh ground # 4:
Conwy Borough v Llandudno Albion 1-4 (0-2)
Welsh Alliance Division One
Y Morfa, 3 January 2018
0-1 Brendun Hogan (og, 15)
0-2 Callum Jones (29)
0-3 David Maddock (49)
0-4 Ricky Jones (60)
1-4 Jamie Roberts (84)
Att: 150
Admission: £5
Programme: None
Pin badge: £3

 

Next game: 05.01.2018: Prestatyn Town v The New Saints 
Previous game: 02.01.2018: Blackburn United v Pumpherston 

More pics 

 

 

Blackburn United v Pumpherston 02.01.2018

 

Tirsdag 02.01.2018: Blackburn United v Pumpherston

 

 

Jeg hadde allerede sett Albion Rovers sikre seg et hjemmepoeng på overtid i sin kamp mot lokalrivalen Airdrieonians da jeg nå vendte oppmerksomheten mot dagens andre kamp. Takket være at andre nyttårsdag er såkalt bank holiday i Skottland, hadde nemlig ligakampene hatt avspark klokka 15.00 til tross for at det var tirsdag. Det er ikke alltid så enkelt å finne dobler ved hjelp av den herlige skotske junior-pyramiden, men denne dagen var det i hvert fall flere av dens klubber som hadde arrangert treningskamper, og de fleste av de hadde valgt kveldskamp. Dermed fikk jeg en bonus-kamp da jeg så muligheten for å enkelt ta meg til kampen Blackburn United v Pumpherston etter kampslutt ved Cliftonhill. Etter å ha tatt 17.16-toget fra Coatdyke til Bathgate, hadde jeg tid til å unne meg en pint ved Railway Tavern mens jeg ventet på buss 26A som skulle frakte meg ned til Blackburn.

 

 

Dette er for ordens skyld altså ikke den mer kjente Blackburn i engelske Lancashire, men en liten skotsk som ligger i det skotske grevskapet West Lothian, like sør for Bathgate og rett vest for Livingston. Forklart på en annen måte ligger den drøyt tre mil vest for Edinburgh og fire mil øst for Glasgow, og den har omtrent 5 000 innbyggere. Blackburn vokste frem rundt bomulls- og tekstilindustrien, men ble senere på midten av 1800-tallet et senter for kullgruvedrift. Ellers er den i disse dager kanskje mer kjent som hjemstedet til Susan Boyle, og også John Brown som var med å vinne ni strake ligatitler for Rangers skal ifølge visse kilder ha sitt opphav her. Det som nå ga meg mest bekymring var at bussen som normalt nokså pålitelige Google Maps hadde fortalt om ikke virket som den ville komme. Ti minutter etter at den skulle ha vært der fikk jeg derfor praiet en taxi som tilfeldigvis kjørte forbi.

 

 

Ved ankomst New Murrayfield Park var det som annonsert åpne porter, men en innsamlings-bøtte ved inngangspartiet slik at man kunne donere det man følte for. Anlegget er som navnet tilsier oppkalt etter klubbens tidligere hjemmebane Murrayfield Park, som ligger rett ved siden av, og herfra har man faktisk tatt med seg det som er det nye anleggets eneste tribune. Flyttingen skjedde i september 2013, og det nye anlegget er et typisk moderne kunstgress-anlegg som har den nevnte tribunen å takke for det som er av karakter her. Der man kommer inn på den ene kortsiden kan man se den midt på bortre langside, og den gir tak over hodet til et antall tilskuere som velger å stå her. Med det våte været var det nok greit å ha litt ly i tilfelle himmelen skulle åpne seg igjen.

 

 

Det er ikke altfor mye jeg kan fortelle om klubben Blackburn United, men den ble stiftet i 1978, og det var spillere Alan Irvine og Chris Innes startet sine karrierer - begge spillere som senere skulle på øverste nivå i Skottland, og Irvine fikk sågar et par kamper for selveste Liverpool i 1986/87-sesongen. Jeg får vel igjen gjøre de som mot formodning ennå ikke har fått det med seg at den skotske Junior-pyramiden ikke har noe som helst med aldersbestemt fotball å gjøre, men snarere er en slags skotsk «non-league» - i mangel på en bedre forklaring. Denne er delt inn i tre regioner - East, West og North - og Blackburn United spilte i fjor i East Region South Division, som er en av to avdelinger på det tredje og nederste nivået i East Region. Med andreplass der sikret de seg imidlertid opprykk til East Region Premier League, som følgelig er regionens nivå to.

 

 

Motstanderne i kveldens treningskamp var Pumpherston, som forrige sesong endte på plassen bak Blackburn United, og som dermed måtte bli igjen i den divisjonen. De hører hjemme i den østlige utkanten av Livingstone, så det var også to nokså lokale rivaler som skulle måle krefter denne kvelden. Min groundhopper-kollega Scott Struthers er mannen å kjenne om man lurer på noe i skotsk fotball, og det var han jeg dagen før hadde henvendt meg til for å høre om han kunne bekrefte at denne kampen ville finne sted siden jeg på det tidspunktet ikke hadde sett det bekreftet noe annet sted enn på en (glimrende) nettside som lister opp kamper i Skottland. Graeme McGinty var visst mannen å snakke med når det gjelder Blackburn United, og Scott kjente ham selvsagt slik at han rask spurte og fikk det bekreftet.

 

 

Når jeg nå ankom fikk jeg snart pekt ut Graeme som ga meg en varm velkomst og uoppfordret spurte om jeg var interessert i en pin som han hadde rotet frem etter å ha hørt jeg skulle komme. Han nektet å ta betalt for den, men jeg takket og bukket og ble deretter stå og samtale med ham for å få litt mer innblikk i klubben. Da han i forbifarten nevnte en mulig delvis sammenslåing av Junior-pyramiden og den «ordinære» skotske pyramiden ble jeg nærmest paff. Dette måtte jeg høre mer om, men Graeme hadde nå noen plikter å se til, så det fikk vente. Da spillerne snart inntok banen fikk jeg i stedet knipset noen bilder før jeg tok oppstilling i den nevnte tribunen. Pumpherston kom best i gang på kunstgresset og ble tildelt straffespark som Ally McRitchie omsatte i scoring i kampens niende minutt, og 0-1 var også stillingen da Scott Struthers like etter dette ankom etter en familiemiddag.

 

 

Han hadde imidlertid også sett en annen treningskamp tidligere på ettermiddagen før familiære plikter fikk prioritet, og sammen med ham ble jeg stående å se en første omgang som endte uten ytterligere scoringer. Han tilbød seg å skysse meg tilbake til Glasgow etter kamp, og det satt jeg virkelig pris på da arbeidet på toglinjene ville ha sørget for en usedvanlig kronglete og tidkrevende retur til storbyen. Scott jobber også for UEFA, der hans jobb slik jeg forstår det blant annet går ut på å inspisere og gradere baner, og det er usedvanlig interessant å høre anekdoter fra en som har besøkte alle skotske fotballbaner bortsett fra 2-3 stykker nord for Aberdeen.

 

 

Ikke minst måtte jeg riste lattermildt på hodet av hans beretning fra da Motherwell skulle være vertskap for et færøysk lag i europacupen for en del år siden, og i tråd med deres ansvar og plikter som vertskap hadde de forsøkt å ta kontakt med sine motstandere for å høre hvilken flyplass de ville plukkes opp på. De hadde imidlertid ikke fått svar på hverken telefon eller telefaks, før en klubbrepresentant plutselig ble ringt opp midt på natten og ble fortalt på gebrokkent engelsk at «vi er her, hvor er dere?». Det viste seg at det færøyske laget hadde reist med fiskerbåten til en av spillerne og hadde ankommet Scrabster - omtrent så langt nord det er fysisk mulig å komme på det skotske fastlandet! For å gjøre en lang historie kort, hadde Motherwell (som allerede hadde sendt ut busser til både Edinburgh Airport og Glasgow Airport i tilfelle) faktisk sendte en buss for å hente de, med flere sjåfører som måtte bytte på å kjøre den lange turen.

 

 

Scott kunne uansett fortelle mer om denne «sammenslåingen» jeg nevnte, og jeg ble i hvert litt mer beroliget da han mente det «kun» er snakk om et antall klubber som ser på muligheten for å hoppe over i den «ordinære» pyramiden ved å stifte en slags «West of Scotland League». Ute på kunstgresset startet det opp igjen, og det så etter hvert ut som om hjemmespiller Craig Young ble sendt av banen, men hverken jeg eller Scott hadde sett noe rødt kort. Nå var jo dette en treningskamp, og Graeme kunne senere fortelle at dommeren hadde «invitert» Young til å ta seg en hvil. Uansett utlignet Blackburn United da Andy McQuillan med rundt tjue minutter igjen fant nettmaskene, men sju minutter senere sendte Jack Beaumont igjen Pumpherston i ledelsen, og det ebbet da til slutt også ut med 1-2 foran det jeg tallfestet til 49 tilskuere.

 

 

Scott holdt ord, og etter å ha takket for oss var vi snart på vei mot Glasgow mens Scott hele veien pekte og fortalte om områdene vi passerte og hvilke fotballklubber som holder til der. Det er nesten så man skulle ønske at veien var lengre, for det er usedvanlig interessant å høre på en person med en slik kunnskap. Det var nok uansett langt nok for ham, som tross alt hadde kjørt litt av en omvei for å skysse meg til Glasgow Central før han returnerte til sin base et sted i Hamilton-området. Jeg kunne bare takke for skyss og slentre opp til The Horseshoe Bar, der jeg syntes jeg fortjente litt pork scratchings og en siste pint før jeg tok kvelden. Dette var en dag der værmeldingene hadde sørget for stor bekymring, men ikke bare hadde det vært en suksess med kamp på Cliftonhill; jeg hadde også fått en bonuskamp hos Blackburn United, så det hadde vært en fin dag.

 


 

Scottish ground # 19:
Blackburn United v Pumpherston 1-2 (0-1)
Friendly
New Murrayfield Park, 2 January 2018
0-1 Ally McRitchie (pen, 9)
1-1 Andy McQuillan (70)
1-2 Jack Beaumont (77)
Att: 49 (h/c)
Admission: Donation on the gate
Programme: None
Pin badge: Free (gift from the club)

 

Next game: 03.01.2018: Conwy Borough v Llandudno Albion 
Previous game: 02.01.2018: Albion Rovers v Airdrieonians 

More pics 

 

 

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018
Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til å reise rundt i England for å besøke flest mulige stadioner. Til tross for å være Reading supporter har jeg nå etter å ha fått den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehåndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem øverste divisjoner. Den ble utgitt på Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har nå blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. Så løp og kjøp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, så jeg forsøkte en løsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de også ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg nå gått bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste måten å finne frem på vil nok imidlertid være å ta en kikk på kategoriene "Besøkte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt løpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt å begrense dette til å dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere spørsmål om dette har jeg nå valgt å legge ut tilsvarende "liste" over både Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjør med kampene i Storbritannia. Håper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Flag Counter

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker