Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Fredrikstad v Notodden 12.11.2017

 

Søndag 12.11.2017: Fredrikstad v Notodden

 

 

For en som pleide å være på alle FFKs hjemmekamper og mange av bortekampene var det en stor overraskelse å finne ut hvor lenge det faktisk var siden sist jeg var på kamp på Fredrikstad Stadion. Da en bekjent spurte meg om dette et par dager før denne kampen, svarte jeg at det nok var minst tre-fire og sikkert også fem år siden, men det var egentlig litt sjokkerende å finne ut at det var hele sju og et halvt år siden sist! Da jeg så FFK spille uavgjort mot Mjøndalen i midten av april 2010 hadde jeg nok neppe noen anelse om at det skulle gå så lenge til neste gang. Hvorfor skulle det gå seg lang tid? Tja, det er jo ingen hemmelighet at jeg på det tidspunktet begynte å få litt avsmak for den moderne toppfotballen, og jeg følte i vel at FFK-laget den gangen i stadig mindre grad representerte meg, men likevel var det kanskje minst like tungtveiende at min bror hadde sluttet å dra på kampene slik at det ble dyrt å dra kollektivt tur/retur Fredrikstad hver kamp.

 

 

Siden den gang har min befatning med FFK-kamper begrenset seg til en og annen bortekamp i ligaen, og gjerne bortekamper i de tidlige cuprundene. For mange var utrolig nok FFK med et av divisjonens største budsjetter blant favorittene til å kjempe om opprykk, og det syntes jeg allerede før sesongen var merkelig all den tid de to sesonger på rad har leflet voldsomt med nedrykk til nivå tre - ikke minst da de i 2015 kun reddet seg takket være et meget sent overtidsmål i en annen kamp i siste runde. Nå hadde det før siste serierunde igjen sett meget stygt ut da italieneren omsider takket for seg (ikke et sekund for sent) og forlot trenerjobben med FFK på nedrykksplass, men den midlertidige(?) løsningen BP Ingebretsen som hadde ankommet fra Drammen, hadde i hvert fall klart å lede rødbuksene til seier over Sandnes Ulf samtidig som de fikk en hjelpende hånd av et Mjøndalen som slo Elverum, slik at FFK i det minste tok kvalik-plassen.

 

 

Det hadde da allerede vært en voldsom batalje i kampen om å få bli 2. divisjons-representanten i playoff, og det måtte straffespark til før Notodden etter hvert tok seg av Raufoss. Jeg hadde på dette tidspunktet allerede begynt å kikke på mulighetene for å dra på bortekampen i enten Notodden eller Raufoss dersom det ble kvalik på FFK, og det var egentlig kun bortekampen jeg opprinnelig vurderte å dra på for å få med meg en siste ny bane før jeg avsluttet min norske sesong og rettet alt fokus mot romjuls- og nyttårsturen til Storbritannia. Da jeg begynte å forhøre meg med kjente i plankebyen om mulig buss til Notodden, begynte jeg imidlertid snart å tenke på å muligens få med meg hjemmekampen, og et par dager i forkant tok jeg den endelige beslutningen og bestilte bussbilletter til 149 kroner hver vei.

 

 

Etter først og ha busset opp til Korsegården, kunne jeg snart ta plass på bussen nedover til Fredrikstad, der jeg ankom litt før klokka halv tre og ble møtt av en FFK-kompis. Etter en svipptur hjemom ham dro vi snart til OMG for å lade opp med en brus og etter hvert også en flaske cider på undertegnede. Der var det allerede litt liv i leiren, og det strømmet på også med kjente fjes i form av gamle kjente jeg ikke hadde sett på en god stund. I forbindelse med denne kampen hadde flere av klubbens sponsorer kjøpt opp ståtribunen på hjemmefeltet og delt ut gratisbilletter dit, og siden vi fortsatt ikke hadde fått surret oss til å hente billetter, var det greit at en gutta hadde vært og hentet ut 30 billetter tidligere på dagen og nå delte ut disse til de som ennå ikke hadde sikret seg billett. Etter at mørket hadde senket seg, var det etter hvert også på tide å spasere over gangbrua og bort til stadion.

 

 

Etter å ha tatt plass på tribunen kunne jeg med selvsyn se visse endringer jeg tross alt var klar over at jeg ville finne på stadionet som har vært klubbens hjemmebane siden 2007. Siden sist jeg var her har ikke bare ståseksjonen for hjemmesupporterne blitt flyttet til motsatt kortside, med dessverre har man også byttet ut det som gikk for å være en av landets beste gressmatter med kunstgress. Det virket uansett som om folk nå faktisk hadde god tro på at FFK skulle klare seg og følge opp seieren over Sandnes Ulf med å sikre eksistensen, men man skulle selvsagt ikke ta lett på et Notodden-lag som hadde vært gode da de sikret andreplassen bak Nest-Sotra i sin 2. divisjons-avdeling. Det var nå om å gjøre å få med seg et godt utgangspunkt før bortekampen i Telemark.

 

 

Jeg må innrømme at jeg tror FFK tross alt kanskje kunne hatt godt av en tur ned - vel og merke dersom det innebærer en solid opprydding i et styre av surrehuer som i flere år har gjort FFK til landets surreklubb nummer 1. Sett utenfra virker det for meg som om det viktigste for flere av styremedlemmene har vært personlig «prestisje» og å ikke tape ansikt, snarere enn å samarbeide til klubbens beste. Det sier også litt at man med en av divisjonens aller største budsjetter de siste årene har surret rundt nede i bunnstriden, og selv om jeg personlig synes det var en god nyhet at italieneren Loberto takket for seg, stikker tilsynelatende FFKs problemer dypere enn som så. Om (van)styret «overlever» et eventuelt nedrykk vil man uansett være like langt, og jeg minner om klubben ved sin forrige visitt på nivå tre brukte ti år på å komme tilbake.

 

 

Det var ikke altfor tillitvekkende det FFK leverte denne kvelden, og spesielt var førsteomgangen svake greier. Allerede etter fire minutter så jeg personlig nesten ballen i mål da gjestenes Erik Midtgarden avsluttet like utenfor. Notodden-trener Kenneth Dokken hadde åpenbart instruert sine gutter til å legge seg lavt og satse på kontringer. Det hadde de også en viss suksess med, for selv om FFK hadde nokså mye ball, var det ikke mye de skapte. Det manglet rett og slett både tempo i deres spill, og de virket ikke ha noen idéer eller initiativ der fremme, slik at deres angrepsspill ble akkurat slik Notodden ønsket det. Det tok tjue minutter og vel så det før Notodden-keeper Jonathan Johansson i det hele tatt ble testet av vertenes Rocky Lekaj, men gjestene virket skumlere når de kom fremover, selv om Erlend Hustad burde gjort bedre etter innlegg fra Midtgarden. Det burde også Shola Akinyemi da han fra en corner headet like utenfor gjestenes mål.

 

 

Dermed sto det fortsatt 0-0 til pause, og på det tidspunktet hadde også FFKs playmaker Joona Veteli måttet kaste inn håndkledet og byttes ut. Optimismen fra før kampstart var tilsynelatende i ferd med å bli til oppgitt skepsis blant en andel av hjemmefansen blant de 5 340 tilskuerne, og det må sies at spillernes innsats på ingen måte gjenspeilet innsatsen til klubbens syngende supportere. Foreløpig var det nok det tilreisende «Rallarberget» som hadde mest å juble for, og det virket som om det hadde kommet en god delegasjon fra Telemark. Min groundhopper-kollega Stig-André Lippert hadde for øvrig brukt pausen til å oppsøke kiosken, og hadde i den forbindelse tatt med seg et eksemplar av dagens kampprogram til meg. Dette var også nytt for meg at man har program som deles ut gratis i kiosk-utsalgene, og selv om det lille heftet ikke kan måle seg med det man blir bortskjemt med på kamper i Storbritannia, hadde det det mest vesentlige av innhold, og man er jo strengt tatt uansett ikke bortskjemt med slikt her hjemme.

 

 

FFK hevet seg etter hvert som andre omgang skred frem, og selv om Sanel Kapidzic headet Ludvig Begbys innlegg rett på keeper ti minutter minutter ut i omgangen, virket det en periode som om rødbuksene nærmet seg en forløsende scoring. Like etter hadde eksempelvis Begby selv en avslutning som endret retning og suste over mål. Notodden var slett ikke ufarlige, og de fikk snart kampens største sjanse da Erik Midtgarden dro seg inn i feltet og la inn til kaptein Borgar Velta som nærmest snublet ballen mot mål. På utrolig vis fikk også Henrik Bredeli klarert, og det var kanskje en liten dose flaks med i spillet da han fikk stukket frem et bein og endret retning på ballen kun en liten meter fra streken. Begge lag hadde etter dette et par halvsjanser, men til tross for at spesielt FFK trykket på mot slutten, ville det seg ikke for noen av lagene, og dermed endte det 0-0 slik at alt vil avgjøres på Notodden.

 

 

De tilreisende fra Telemark var nok klart mest fornøyd med akkurat det, for på bortetribunen veivet de voldsomt med blå flagg mens det var tilløp til forsiktig pipekonsert fra deler av FFK-tilhengerne. Jeg hadde over en time til bussen jeg hadde bestilt plass på, og sammen med et par kjente tok jeg turen tilbake til OMG for en ny flaske cider før det var på tide å vende snuta hjemover. Det var et skuffende FFK jeg hadde sett, uten at det i seg selv bør være overraskende slik klubben har holdt på de siste årene, men det var fortsatt spenning og alt står på spill når det skal avgjøres i Telemark. Det skjer førstkommende lørdag, og undertegnede har i den anledning allerede bestilt plass på en av supporterbussene. Der gjelder det!!


 

Revisit:
Fredrikstad v Notodden 0-0 (0-0)
1. divisjon playoff, 1st leg
Fredrikstad Stadion, 12 november 2017
Att: 5 340
Admission: Free (free entry to home terrace courtesy of club sponsors)
Programme: Free

 

Next game: 18.11.2017: Notodden v Fredrikstad 
Previous game: 21.10.2017: Østsiden v Drøbak/Frogn 

More pics 

 

 

Østsiden v Drøbak/Frogn 21.10.2017

 

Lørdag 21.10.2017: Østsiden v Drøbak/Frogn

 

 

Denne lørdagen var det sesongavslutning i 3. divisjon, og dermed forventet drama rundt om på flere av arenaene i divisjonens seks avdelinger. I avdeling 1 hadde jo allerede Moss feiret divisjonstittel og opprykk, men i bunnen var det stor spenning knyttet til hvem som ville følge med Odd III, Holmen og Spring/Jeløy ned i 4. divisjon. Min lokale klubb Drøbak/Frogn var blant de klubbene som kjempet mot nedrykk, og selv etter fire strake seire var de alt annet enn sikre før siste serierunde da de skulle til Fredrikstad for å avslutte sesongen med bortekamp mot Østsiden. Det at også Østsiden selv var i faresonen gjorde ikke spenningen mindre, og i løpet av uken ble det klart at jeg sammen med min nabo Pia ville ta turen.

 

 

Hun ville jo selvsagt se sin kjæreste Nichlas (Furu) styre DFI-forsvaret i kampen for ny kontrakt, men var ikke lysten på å kjøre alene, så jeg meldte meg selvsagt som frivillig passasjer, og hun foreslo snart å kombinere dette med en tur ned til Strömstad for litt «harry-handel» før kamp. Som sagt så gjort, og med avspark klokka 14.00 satset vi på avreise i 10.30-tiden. Da jeg kom meg opp den dagen og fikk snakket med Pia fra verandaen, viste deg seg at hun også skulle plukke opp en venninne først, og dermed forsøkte vi å dra like etter at klokka slo ti. Nichlas skulle dra nedover sammen med resten av DFI-troppen litt senere, så det var med to fine jenter som selskap at jeg snart ble skysset nedover mot svenskegrensen.

 

 

Vårt trekløver kom seg greit ned til Strömstad, der jentene fikk hamstret litt av hvert på Systembolaget før øvrige varer etter hvert ble kjøpt inn mens vi støtte på hele Furu-klanen. Deretter kunne vi igjen ta oss over riksgrensen tilbake til Norge. Etter at vi tok av i Årumkrysset og kjørte over Torp, var det for min del en reise tilbake på gamle trakter. I 1980-årene bodde jeg noen år på nettopp Torp, der vi passerte vårt gamle hus på vei til Østsiden stadion, der jeg også spilte en rekke ganger for Torp IF. Det er en arena der jeg har vært spiller langt oftere enn tilskuer, og selv om jeg mener å huske å også ha sett ytterligere et par lokaloppgjør mot Torp sitt A-lag der, er det kun én A-lagskamp jeg i disse dager med 100% sikkerhet kan fastslå å ha overvært.

 

 

Det var en cupkamp i 2001, da Østsiden slo storebror FFK med 2-0 i første runde av cupen. Kanskje ikke like ydmykende og pinlig som det den vanstyrte aristokraten FFK varter opp med i disse dager, men likevel sved det nok litt også den gang. Men nok om den falmede storheten på andre siden av brua i denne omgang, og videre til noe mer lystig. Vi fikk snart parkert utenfor dagens kamparena, og allerede før vi ved hjelp av Vipps betalte oss inn med 100 kroner per person hadde vi kunnet konstatere at det var en god del Drøbaks-folk som hadde tatt turen til Østfold for å få med seg det forventede dramaet denne dagen.

 

 

Østsiden ligger som navnet tilsier på østsiden av Glomma, med Fredrikstad sentrum rett på andre siden av Fredrikstadbrua som ikke ligger altfor mange hundre meter fra Østsiden stadion. Østsiden er tradisjonelt et arbeiderklassestrøk i området, og de som er litt kjent her vet for øvrig at den flotte Gamlebyen heller ikke ligger altfor langt unna. Østsiden IL ble stiftet i 1935, og åpnet to år senere sin første grusbane, mens gressbanen først ble åpnet i 1948. De driver selvsagt også med flere idretter, men fotballen er nok det klubben naturlig nok er mest kjent for - ikke minst takket være en tidligere landslagssjef med fortid i klubben.

 

 

Egil «Drillo» Olsen er imidlertid ikke den eneste som startet sin karriere i Østsiden, for også Jørn Andersen var i «Øssia» før han ble hentet av FFK. Han debuterte for rødbuksene i 1982 og var to år senere med å vinne cupen før han etter et kort opphold i Vål**enga gjorde tysker av seg. Østsiden slo forresten ut blant annet storklubben Lyn da de i 1962 tok seg til kvartfinale i cupen, og i både 1960- og 1970-årene var de i perioder å finne på nest øverste nivå av norsk fotball, der de ved noen anledninger også var nære på opprykk til toppdivisjonen. Mon tro om ikke 1976 var sist gang de var å finne på nivå to, og senere ble det tyngre tider før de i 1996 var tilbake på nivå tre. Deres siste opphold på nivå tre var i 2012-2013, og nå har det jo med færre avdelinger blitt vanskeligere. Nå gjaldt det å overleve på nivå fire.

 

 

Nå er nok langtidshukommelsen ikke den beste, men anlegget var ved første øyekast slik jeg husker det fra både 1980-årene og den nevnte cupkampen mot FFK. I hvert fall frem til jeg så kunstgressbanen bortenfor borte langside, for den kan jeg ikke huske, og jeg tviler på at den var der den gang. Slike uhumskheter var vel fortsatt ukjent den gang, og når vi ikke spilte på gressbanene til A-lagene, trente og spilte vi rett og slett på grusbaner. Uansett; det er fortsatt lite eller intet av tribunefasiliteter Østsiden kan by tilskuerne på, og unntaket er en slags veranda foran klubbhuset, der flere hadde funnet seg sitteplasser. Fra inngangen ved siden av klubbhuset og ned mot den ene kortsiden er det en gressvoll som fortsetter bortover ned denne kortsiden, over mot langsiden ut mot kunstgressbanen. Der finner man laglederbenkene og lite annet, og bak det bortre målet er det boligbebyggelse.

 

 

Status før denne siste kampen var at Strømsgodset II lå på plassen rett under nedrykksstreken med sine 33 poeng. Samme poengsum hadde DFI som kun var over streken på målforskjell, og disse to hadde to poeng opp til duoen Østsiden og Sarpsborg 08 II. Det var disse fire som kjempet om å unngå den siste nedrykksplassen, og i tillegg til kampen på Østsiden skulle Godset-reservene ta imot Oppsal mens Sarpsborg-reservene tok imot høstens store formlag Vestfossen. I kraft av at reservelagene som vanlig var ventet å forsterke med en rekke førstelagsspillere, syntes de fleste å forvente at en eventuell taper i kampen på Østsiden måtte ta turen ned. Det var nervøs stemning da lagene inntok banen med den karakteristiske Fredrikstad-brua som bakteppe.

 

 

Jeg liker slike kamper der mye står på spill for begge lag, og ikke minst når de utspiller seg på et slikt underlag som det Østsiden stadion bød på denne dagen. De siste årene har jeg dessverre ikke vært bortskjemt med fotball på ekte gress her hjemme hvor fotballen har blitt «infisert» av de hersens kunstgress-banene som har poppet opp som paddehatter, men nå var det ordentlig gress man skulle spille på, og attpåtil en skikkelig tung gressmate som visse steder truet med å bli litt gjørmete. Herlig! Snart registrerte jeg også at Oppsal hadde tatt en tidlig ledelse mot Godset-reservene, men de to lagene utpå banen her måtte tenke på seg selv, og det var tydelig at det sto mye på spill. Begge lag gikk helhjertet inn i duellene, og temperaturen var nokså høy allerede fra avspark.

 

 

Det var sjanser begge veier, men hjemmefolket trodde at Østsiden hadde tatt ledelsen da en av deres spillere satt ballen i mål. Det var imidlertid store protester fra DFI, for det virket som om dommeren først hadde stoppet spillet slik at mange av spillerne stoppet opp. For meg virket det deretter som om han etter et halvt sekund vinket spillet videre, så kanskje jeg hadde mistolket hans kroppsspråk. Til tross for at linjemannen var oppe med offside-flagget hadde jeg vel heller ikke hørt noe fløytesignal, men etter en diskusjon med sin linjemann valgte dommeren å annullere, og det var ifølge bedre plasserte personer (riktignok med DFI-sympatier) en korrekt avgjørelse. Begge lag hadde muligheter til å score, men det var målløst da lagene gikk til pause, og på det tidspunktet hadde også Godset-reservene snudd kampen slik at DFI i øyeblikket var nede.

 

 

DFI trengte nå mål, og ti minutter ut i omgangen fikk unggutten Magnus Fagernes kjempetreff fra rundt 18 meter. Ballen suste inn i mål bak Øssia-keeper, og jubelen brøt ut blant gjestene da deres toppscorer registrerte sitt mål nummer 15 for sesongen. Nå var det Østsiden som trengte mål, eller var det det? På Sarpsborg Stadion hadde nemlig Vestfossen få minutter tidligere tatt ledelsen slik at det nå var Sarpsborg-reservene som var nede, men med en utligning der ville alt endre seg igjen, så Østsiden jaktet utligning. Den jobben ble ikke enklere da Markus Ulstrup Engebretsen gikk litt for hardt inn i en takling og for andre gang på drøyt fem minutter fikk gult kort av dommeren fra Sprint/Jeløy. To gule blir som kjent rødt, og Østsiden måtte fullføre med ti mann.

 

 

Likevel var Østsiden skumle fremover, og DFI måtte kjempe med nebb og klør for å holde på ledelsen. Mens noen klaget på den vanskelige banen og mangel på «finspill», satt undertegnede pris på kampen til tross for at det var nokså nervøst. Østsiden fikk mot slutten et par store sjanser, og jeg var ikke den eneste som så en av de i mål da avslutningen trillet like utenfor stolpen til DFI-keeperen. Det ble likevel jubel også blant hjemmefolket da speaker omsider opplyste om at Vestfossen ledet i Sarpsborg. Vi begynte å lure på hvor mye dommeren egentlig hadde lagt til, men etter i overkant av sju minutter blåste han omsider av, og DFI-gutta kunne juble ekstatisk over fornyet kontrakt etter å ha avsluttet sesongen med fem strake seire. Det hadde sett så stygt ut noen uker tidligere, men nå var The Great Escape et faktum.

 

 

Med bekreftet sluttresultatet fra Sarpsborg var det også klart at Østsiden klarte seg, og da gikk det som jeg håpet - at begge klarte seg mens det i stedet var et av reservelagene (Sarpsborg 08 II) som måtte ned. Det sto for øvrig i sterk kontrast til det som skjedde i avdeling 2, der Lyn dessverre tapte opprykket til fordel for Stabæk II. Enda et reservelag på nivå 3 er alt annet enn gode nyheter. Det er uansett en helt annen historie, for nå var det jubelscener som utspilte seg ute på gressmatta, og mange av de bortimot 100 tilreisende fra Drøbak ble værende en stund for å hylle laget. De utgjorde en stor del av det jeg vil anslå var bortimot 150 tilskuere. Nå var det bare å sette kursen hjemover og få varene i hus.

 

 

For DFI sin del hadde nok ikke sesongen svart helt til forventningene (det endte med en 8. plass), men en sterk sesongavslutning avverget en total fiasko, og nå kan man forhåpentligvis bygge litt videre på dette til neste år. DFI-gutta feiret senere denne kvelden sin sesongavslutning på Skipperstua i Drøbak, og det var artig å konstatere at den godeste Nichlas (Furu) fikk prisene som både årets spiller og spillernes spiller for 2017. Nå får han vel kreve en bedre kontrakt, og for DFI sin del for man - selv om jeg liker spenning - håpe at de gjør det litt mindre spennende neste sesong. Om det da ikke er i toppen av tabellen... Denne kampen markerte muligens også slutten på min 2017-sesong i Norge, så det er bare å se frem mot Boxing Day og ny tur.

 


 

Revisit:
Østsiden v Drøbak/Frogn 0-1 (0-0)
3. divisjon avd. 1
Østsiden Stadion, 21 October 2017
0-1 Magnus Fagernes (56)
Att: 150-ish
Admission: 100 kroner

 

Next game: 12.11.2017: Fredrikstad v Notodden 
Previous game: 14.10.2017: Drøbak/Frogn v Sarpsborg 08 II 

More pics 

 

 

Drøbak/Frogn v Sarpsborg 08 II 14.10.2017

 

Lørdag 14.10.2017: Drøbak/Frogn v Sarpsborg 08 II

 

 

Min norske sesong gikk mot slutten, men The Great Escape var fortsatt mulig for min lokale klubb Drøbak/Frogn, og jeg måtte jo bare ta turen ned til Seiersten Stadion for å se på når de denne lørdagen skulle ta imot reservene til Sarpsborg 08 til livsviktig kamp i 3. divisjon avdeling 1. Dette var også sesongens siste hjemmekamp for DFI, og etter all sannsynlighet var kun seier godt nok om de skulle ha håp om å berge plassen. Denne dagen var også min kompis Morten tilbake på gamle trakter, og til tross for å være «barnevakt» denne dagen hadde han varslet interesse for å bli med å se sin nevø Nichlas (Furu) styre DFIs forsvar. Derfor gikk jeg den korte veien bort til hans søster for å møte ham der, og snart kjørte vi ned til Seiersten og betalte oss inn. Vi voksne måtte som vanlig punge ut 100 kroner, men barna gikk tydeligvis gratis.

 

 

Badebyguttene hadde fortsatt en jobb å gjøre, men det så langt lysere ut enn det hadde gjort et par uker tidligere. DFI befant seg fortsatt fjerde sist på tabellen, og dermed på den siste nedrykksplassen, men etter tre strake seire hadde avstanden opp til sikker plass blitt redusert til to poeng. Siden mitt forrige besøk da DFI på dramatisk vis slo Godset II med 2-1 etter seiersmål på overtid, hadde de vært på besøk i Skien, der jumboen Odd III hadde blitt nedsablet med hele 8-1. Det var nettopp Godset II som nå befant seg to poeng foran, rett over streken, og to poeng foran der igjen lå Vestfossen og Østsiden, med Ullern og Sarpsborg 08 II ytterligere ett poeng foran. Sistnevnte var altså på besøk i Drøbak denne dagen, og det er aldri lett å spille mot disse hersens reservelagene når de trenger poeng mot slutten av sesongen.

 

 

Det er jo ikke uvanlig at disse reservelagene stiller svært ujevne lag i løpet av sesongen, der de gjerne forsterker med spillere fra førstelags-troppen om de trenger poeng for å holde seg mot slutten av sesongen, og således har de flere ganger avgjort både opprykks- og nedrykkskamp. Reglene har vel blitt strammet inn ørlite på dette område(?), men med fare for å gjenta meg selv synes jeg ikke det er nok, og det er synd at de får være med å gi disse divisjonene et amatørpreg når de burde spilt i en egen liga for reservelag. Men nok om det, for det var ingenting vi fikk gjort noe med nå når det nærmet seg avspark på Seiersten Stadion.

 

 

Vi fikk se at hjemmelaget startet godt og spilte en god førsteomgang, og det var fortjent da Ibrahima Konate satt inn 1-0 etter tjue minutter. Nichlas Furu & Co i forsvaret hadde tilsynelatende full kontroll på Sarpsborg-angriperne, skjønt det var som vanlig en episode eller to der hjemmefansen satt med hjertet i halsen da DFI-keeperen fikk ballen i føttene. Heldigvis hadde også DFI denne gang marginer litt med seg, og de kunne gå til pause med ledelsen foran det speaker for en gangs skyld fortalte var 111 tilskuere (lokalavisen hevdet senere å ha talt 180 personer innenfor portene). Foreløpig gikk det veien for DFI-gutta, men det gjensto én omgang og sarpingene hadde selvsagt ikke resignert.

 

 

Etter pause ble DFI presset bakover, og tidvis var det en ganske kraftig press. Vi nærmet oss timen spilt da de blå fikk uttelling og Andreas Albech utlignet til 1-1. Et par minutter senere satt DFI-trener Teitur Thordarson innpå Atle Tronsmoen, som litt overraskende for meg hadde startet på benken, og var et umiddelbart friskt pust. Han hadde kun vært på banen i noen få minutter da han driblet seg inn i feltet og satt inn 2-1. Et unisont lettelsens sukk kunne nærmest høres over Seiersten Stadion da jubelen hadde lagt seg, og DFI kunne økt ledelsen, men også sarpingene hadde en god mulighet til å utligne. På overtid ble imidlertid seieren sikret da M'Bandy Camara fastsatt sluttresultatet til 3-1, og det var jubelscener i hjemmeleiren da dommeren blåste av til deres fjerde strake seier.

 

 

Samtidig fikk DFI en hjelpende hånd ved at Ullern hadde satt inn en sen utligning i sin hjemmekamp mot Godset II mens Kvik Halden hadde gjort det samme mot Østsiden. Dermed passerte DFI reservelaget fra Drammen på målforskjell mens det var to poeng opp til Østsiden. Det siste var viktig siden DFI i sin siste kamp skulle til Østsiden, og der ville de nå ha skjebnen i egne hender da en seier ville sikre plassen uansett. Jeg begynte umiddelbart å vurdere en tur ned til gamle trakter for å se kampen på Østsiden Stadion. Det som hadde sett nokså umulig ut for noen få uker siden, virket nå meget mulig, og en nervepirrende sesongavslutning ventet.

 


 

 

Revisit:
Drøbak/Frogn v Sarpsborg 08 II 3-1 (1-0)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 14 October 2017
1-0 Ibrahima Konate (21)
1-1 Andreas Albech (60)
2-1 Atle Tronsmoen (67)
3-1 M'Bandy Camara (90+2)
Att: 111
Admission: 100 kroner
Programme: Included

 

Next game: 21.10.2017: Østsiden v Drøbak/Frogn 
Previous game: 08.10.2017: Norway v Northern Ireland 

More pics 

 

 

Norge v Nord-Irland 08.10.2017

 

Søndag 08.10.2017: Norge v Nord-Irland

 

 

Heldigvis hadde jeg vært fornuftig nok til å ikke la det bli altfor sent i det nordirske selskapet på The Scotsman dagen før, og derfor var jeg nokså frisk og rask da jeg omsider våknet og etter hvert kom meg på bussen inn mot Oslo igjen. Der skulle Norge møte Nord-Irland i siste runde i deres VM-kvalifiseringsgruppe, og i takt med at min interesse for det engelske landslaget har hatt en dalende kurve de siste årene, må jeg innrømme å virkelig ha fått sansen for Nord-Irland. I motsetning til Norge hadde nordirene fortsatt mulighet til å kvalifisere seg for Russland-VM neste år, så jeg hadde fått min Stourbridge-kompis Ulster Jim til å ordne meg en billett i borteseksjonen. Jim hadde selv dessverre måttet kansellere på grunn av et dødsfall i familien noen dager i forkant, men hadde sendt min billett med en kar som skulle fly over fra London denne søndagen, og første stopp for meg var å hente billetten ved Scandic Vulkan Hotel.

 

 

Det gikk greit, og Richard viste seg å være en kar bosatt i Maidenhead. Han kom ned i lobbyen med min billett, og ville deretter ha et par timer til på øyet men mente han ville komme innom The Scotsman etter en høneblund. Selv busset jeg tilbake til sentrum og gikk fra holdeplassen ved Brugata til The Scotsman, der mine norske kompiser fortsatt ikke hadde møt opp. Det hadde imidlertid deler av kontingenten med våre venner fra Royal Bar på Sandy Row, og etter å ha punget ut 94 kroner for dagens første 0,4 med Somersby slo jeg meg ned sammen med de inntil de gikk for å sjekke ut «supporter-sonen» oppe ved Stortinget. Nordirene hadde virket invadert Oslo denne helgen, og hele Karl Johan var som kvelden før et menneskelig hav av grønt, mens det inne på The Scotsman var høy stemning og trengsel.

 

 

Etter hvert begynte også mine norske venner å ankomme (i tillegg til Richard), og de fleste av de hadde tenkt seg på kamp, mens et par hadde billetter til WASP-konserten. Den hadde jeg også vurdert, men det ble øyeblikkelig vraket da jeg så at de to dessverre kolliderte. I gruppe C hadde verdensmester Tyskland som ventet radet opp seire og tatt en enkel gruppeseier der de sto med 27 poeng og full poengpott etter ni av de ti rundene. Samtidig hadde Nord-Irland allerede sikret seg andreplassen, men spenningen i så måte var knyttet til hvorvidt de ville unngå å bli dårligste toer og dermed sikre seg en playoff-plass. Etter et par-tre timer på Scotsman gikk vi innom supporter-sonen, der en rekke nordirer ville by på Buckfast, før vi etter hvert fikk somlet oss ned på Tempest. Der kunne vi konstatere at skottene kun klarte uavgjort i sin siste kamp og dermed var ute. Trist, for selv om jeg har visse problemer med å holde med et skotsk lag hver gang jeg ser Scott Brown eller den motbydelige Leigh Griffiths, skulle jeg gjerne hatt med Skottland. Men dette resultatet betød også at Nord-Irland var sikret en plass i playoff!

 

 

Det var etter hvert på tide å komme seg på T-banen og sette kursen mot Ullevål Stadion - eller «kjøpesenteret», som min engelske groundhopper-kompis Paul Ferguson kaller det, da han mener stadionet fra utsiden ser ut som et under gjennomsnitts sjarmerende kjøpesenter. Jeg vet for øvrig at han ikke er overbegeistret for det som er på innsiden heller, men det får være en annen sak. Nå synes jeg vel ikke Ullevål er den kjipeste arenaen vi har, og man har i hvert fall fortsatt naturgress på Ullevål. Jeg hadde plass ved siden av Richard, og selv om vi åpenbart kunne ha gått inn samme inngang som de andre, trodde vi at vi måtte gå inn en av inngangspartiene som sto trykket på billetten, men det viste seg at bortefansen kanskje ikke uventet så bort fra bagateller som seksjons- og setenummer.

 

 

Det var i hvert fall liten tvil om hvem som ville vinne tribunekampen, og uten at jeg skal påstå at det er noen fasit, hørte jeg det snakkes om at mellom 2 000 og 3 000 nordirer hadde tatt turen til Oslo denne helgen. Uansett hvor mange de var som fylte bortetribunen bak det ene målet, skapte de i hvert fall en voldsom stemning allerede før før nasjonalsangene ble spilt og det etter hvert var klart for avspark. Norge hadde kun æren å spille for etter nok en mislykket kvalik, men hvordan ville Michael O'Neill og ikke minst hans utvalgte opptre nå som de en times tid tidligere hadde fått vite at de uansett var klare for kvalik? Det var vel egentlig nå det store spørsmålet da den ukrainske dommeren blåste i gang kampen.

 

 

Svaret var at i hvertfall undertegnede satt tidlig med en følelse av å se et nordirsk lag der mange av spillerne først og fremst virket opptatt av å ikke pådra seg kort, og med seks spillere fra start som med gult kort ville måtte stå over i playoff, var det nå kanskje ikke spesielt overraskende tross alt. Sånn sett ble det noe forsiktig over det hele, og det var en usedvanlig sjansefattig kamp de 10 244 tilskuerne fikk se. Nordirenes suksess under O'Neill virker i stor gard å ha blitt bygget på solid organisering, og de hadde få problemer defensivt, men det de skapte offensivt vil heller ikke ha skremt playoff-motstanderen, og først og fremst sto Håvard Nordtveit frem defensivt for Norge. Det var ingenting å si på at det sto 0-0 til pause, og man kunne bare håpe på en litt mer fartsfylt andre omgang.

 

 

Det fikk vi ikke, og det var først med tjue minutter igjen at det skjedde noe. Et innlegg fra Stefan Johansen - som for øvrig fikk fortjente pipekonserter for sin fortid i Celtic - skapte problemer for NI-keeper Michael McGowern, og etter at han fikk noen fingre på ballen landet den hos Chris Brunt, som på surrealistisk vis scoret selvmål ved å dundre ballen opp i nettaket da han prøvde å klarere. Det fikk til og med norske fans til å reise seg og applaudere noen sekunder - slett ikke verst! Gjestene syntes å ha blitt vekket litt av baklengsmålet, og Norges keeper Ørjan Nyland fikk så vidt fingrene på en volley fra Stuart Dallas, mens innbytter Kyle Laffert headet like over og Conor McLaughlin skjøt rett på Nyland. Dermed endte det 1-0, men mens seierherrene blir hjemme neste sommer, kan nordirene fortsatt sikre seg VM-deltakelse. Fingrene er krysset! Og med det var det bare å ta T-banen tilbake, med nordirer som hoppet og sang så man nesten trodde vognene skulle spore av. Etter å ha tatt farvel med Richard på Jernbanetorget gjensto bare bussturen hjem.

 


 

Revisit:
Norway v Northern Ireland 1-0 (0-0)
World Cup Qualifying, Group C
Ullevål Stadion, 8 October 2017
1-0 Chris Brunt (og, 71)
Att: 10 244
Admission: 150 kroner
Programme: Free 

 

Next game: 14.10.2017: Drøbak/Frogn v Sarpsborg 08 II 
Previous game: 07.10.2017: Romsås v Rommen 

 

More pics 

 

 

Romsås v Rommen 07.10.2017

 

Lørdag 07.10.2017: Romsås v Rommen

 

 

For min del dreide denne helgen seg mye om at Nord-Irland var på besøk i Oslo for å spille VM-kvalifiseringskamp på søndag kveld, og i den forbindelse hadde jeg også tenkt meg inn for å feste litt med nordirske venner og sympatisører på lørdagskvelden. Når jeg først hadde tenkt meg inn til Oslo åpnet det selvsagt for å også få med seg en kamp og besøke en ny bane. Jeg hadde opprinnelig sett på muligheten for å dra opp til Lillestrøm for å se lokaloppgjøret LSK 2 v Skjetten i LSK-hallen klokka 13.00 for deretter å ta meg til Romsås og et nytt lokaloppgjør i form av Romsås v Rommen klokka 16.00. Det skulle la seg gjøre, men jeg endte opp med å sove såpass lenge at den første kampen måtte utgå.

 

 

Derfor var det med planer om å dra rett til Romsås og Bjøråsen kunstgress at jeg satt meg på buss 500, og noe forsinket grunnet en stengt Nordby-tunnel og økt trafikk om Nesset kunne jeg stige av ved Oslo bussterminal og ta T-banen fra Grønland til Grorud. Det er fint at Ruter har utvidet sine soner slik at billettene har blitt billigere, men samtidig har de ikke utvidet billettenes gyldighetstid, slik at min billett faktisk utløp et lite minutt før jeg kunne ta plass på buss 63. Slik mine planer var kunne jeg egentlig betalt én kroner mer for en 24-timers billett, men gjort var gjort, og jeg tok sjansen på at jeg skulle unngå bot mens jeg ble busset opp til «toppen» av Romsås-bydelen av bussen som går i ring fra Grorud T-banestasjon og rundt Romsås.

 

 

De fleste vil vel vite at Romsås er drabantby nordøst i Oslo, og den preges av den spesielle og typiske drabantby-bebyggelsen som av OBOS ble oppført i løpet av 1960- og 1970-årene. Den såkalte Romsåsbyen består av seks borettslag med rundt 2 500 boenheter i form av blokker, der hvert borettslag er bygget rundt ett eller flere tun, og de er knyttet sammen med et nettverk av gangveier. Romsås var en stund å regne som en selvstendig bydel, men har siden en sammenslåing hørt innunder bydel Grorud. Helt oppe på toppen kunne jeg stige av rett utenfor Bjøråsen kunstgress, der oppvarmingen allerede var i gang da jeg ankom dagens kamparena med en halvtimes tid til avspark.

 

 

Det skulle kjempes om poeng i 4. divisjon Oslo avdeling 1, der det var siste serierunde, og i utgangspunktet skulle det vært litt spenning både i topp og bunn. Avdelingsvinneren skal opp i 3. divisjon, og der hadde Grei et to poengs forsprang på Holmlia. For Romsås sin del skulle de egentlig kjempet for tilværelsen og å unngå å følge med Røa ned i 5. divisjon, og de hadde en vanskelig jobb foran seg. Det eneste laget de hadde et ørlite teoretisk håp om å kunne innhente var Vollen, og Asker-klubben hadde et forsprang på tre poeng og elleve mål bedre målforskjell. Ikke et spesielt stort håp, men den lille muligheten for å få se en kamp der det sto noe på spill forsvant takket være at Vollens siste kamp var bortekamp mot et reservelag.

 

 

Den siste serierunden eller to burde jo foregå på en måte der samtlige kamper spilles samtidig, men denne dagen hadde Bærum 2 v Vollen allerede blitt spilt klokka 13.00, og med Vollen-seier var det allerede klart at Romsås var nede uansett utfall av lokaloppgjøret mot Rommen. Det er åpenbart at kampen på Kadettangen hadde måtte vike til fordel for 2. divisjons-kampen Bærum v Raufoss som skulle finne sted klokka 16.00, men dette føyer seg jo bare inn i rekken av argumenter for at reservelagene burde hatt en egen liga. Gang på gang har de påvirket både opp- og nedrykksstrid i diverse divisjoner og avdelinger, og det er medvirkende til at det hele slik jeg ser det får et latterlig og amatørmessig hobbypreg.

 

 

Om all spenning var borte, burde det i hvert fall være lokal prestisje å spille for, og jeg forventet naturligvis at Romsås var interessert i å gå ned med flagget til topps. I den forbindelse må jeg si at det for meg var overraskende å finne Romsås så langt nede på tabellen i år, for de imponerte meg i hvert fall én av de to gangene jeg så de i 2016-sesongen. Kanskje har de mistet noen spillere, uten at jeg har noe som helst grunnlag for å spekulere i dette, men jeg savnet i hvert fall denne dagen Lars Kaldhussæter, som scoret hattrick da jeg forrige sesong så at de som eneste lag ta poengene borte mot divisjonsvinner Holmlia, og som jeg også hadde merket meg da jeg litt tidligere hadde sett de borte mot Teisen. Jeg håpet nå i hvert fall på en god kamp da det etter hvert nærmet seg klokka 16.00 og avspark på Bjøråsen kunstgress.

 

 

Dette er en nokså typisk bane for lavere divisjoner i Oslo, med en spartansk kunstgressbane uten noe av tribunefasiliteter. På den ene langsiden har de i hvert fall en kiosk der jeg fikk kjøpt meg en Solo for å slukke tørsten på en nokså varm dag. Det spesielle med banen her er for øvrig at det kun er 85 meter fra mål til mål. Romsås Idrettslag ble naturlig nok stiftet så sent som i 1972, og blant spillere som spilte aldersbestemt fotball for klubben kan nevnes Joshua King, Mike Kjølø og Jan Derek Sørensen. Så spørs det om det muligens var en fremtidig storspiller å se på Bjøråsen denne lørdagen..?

 

 

Det jeg etter hvert fastsatte å være 53 tilskuere (det var ingen lett oppgave med masse folk som gikk forbi og med grupper av barn og ungdom som gikk til og fra) fikk i hvert fall se en første omgang der lagene byttet på å ha initiativ før bortelaget Rommen tok litt grep en periode. Vi fikk se flere muligheter som burde ha blitt utnyttet bedre, og målet lot vente på seg, men i omgangens nest siste minutt tok de grønne og hvite gjestene ledelsen. Det var ikke direkte ufortjent, men mens lagene gikk i garderoben brukte jeg et lite minutt av pausen til igjen å undre meg over en detalj. Jeg hadde igjen registrert at man spilte uten cornerflagg, og for en som er vant til å se sin fotball i England, er det snodig. Der vet jeg at man ikke får spille uten cornerflaggene på plass, og jeg har selv sett eksempler på at cornere har måttet tas på nytt etter at cornerflagget har vært ute av posisjon. Kanskje er det snakk om en særnorsk greie der man velger å se bort fra regelverket i de lavere divisjoner??

 

 

Uansett eksploderte det umiddelbart etter oppstart, og de gikk ikke mange sekundene før ballen lå i Rommen-målet etter utligning av Kevin Manosa Christensen i omgangens første angrep. Med tjue minutter igjen tok igjen Rommen ledelsen ved Justice Ace Amores Perez, og sju minutter senere økte de til 1-3 da Yazdani Unis Dalmacio Kamara scoret sitt andre for dagen. Romsås fikk straffe med seks-sju minutter igjen, men Mohammed Ali Essaidis redusering til 2-3 viste seg kun å bli et trøstemål. Romsås tok et foreløpig farvel med 4. divisjon med et tap, mens Grei hadde sikret seg divisjonstittelen med seier på Greibanen som må sies å være en av de mer trivelige banene i Oslo-fotballen.

 

 

Det var bare å tømme blæra og deretter ta seg opp på bussholdeplassen for å komme seg endover mot Oslo sentrum, der jeg hadde avtalt å treffe en rekke personer på The Scotsman. Der var det allerede kjempestemning, og de grønnkledde fra Ulster hadde virkelig invadert hovedstaden denne helgen. Flere av min venner var allerede til stede, og for å gjøre en lang historie kort ble det en meget trivelig kveld og oppladning til søndagens kamp før jeg omsider var fornuftig nok til å komme meg på en av bussene hjem før det ble altfor sent. Like før midnatt kunne jeg låse meg inn og få litt søvn før jeg igjen skulle innta hovedstaden dagen etter.


 

Norwegian ground # 80:
Romsås v Rommen 2-3 (0-1)
4. divisjon Oslo avd. 1
Bjøråsen kunstgress, 7 October 2017
0-1 Yazdani Unis Dalmacio Kamara (44)
1-1 Kevin Manosa Christensen (46)
1-2 Justice Ace Amores Perez (71)
1-3 Yazdani Unis Dalmacio Kamara (78)
2-3 Mohammed Ali Essaidi (pen, 84)
Att: 53 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 08.10.2017: Norway v Northern Ireland 
Previous game: 02.10.2017: Drøbak/Frogn v Strømsgodset II 

More pics 

 

 

Drøbak/Frogn v Strømsgodset II 02.10.2017

 

Mandag 02.10.2017: Drøbak/Frogn v Strømsgodset II

 

 

Det var drøyt to måneder siden sist jeg hadde sett min lokale klubb Drøbak/Frogn i aksjon, og mens jeg hadde vært på fotballtur rundt i Storbritannia, hadde DFI hatt en aldeles miserabel høstsesong. Etter at jeg så de slå Sprint/Jeløy i slutten av juli hadde de spilt uavgjort mot Ørn Horten - som for så vidt ikke er noe svakt resultat - for deretter å gå på seks strake nederlag som hadde bragt de helt ned i nedrykkssonen. De sto nå faktisk med nedrykksgjørme opp til ørene, og var i realiteten fullstendig avhengig av å vinne mandagskampen mot Strømsgodset II. En sårt etterlengtet seier borte mot Holmen helgen før hadde i hvert fall sørget for et lite håp, og til tross for den overhengende faren for regn valgte jeg å spasere ned for å ta en kikk.

 

 

Etter å ha betalt de 100 kronene som kreves for å komme inn på Seiersten Stadion kunne jeg konstatere at også byggearbeidet hadde gått litt fremover siden sist, før jeg slo av en prat med Jens som som vanlig hadde kommet for å se «svigersønn» Nichlas bryne seg på Godset-angriperne. Odd III, Holmen og Sprint/Jeløy var nå allerede nede, og nå var det en kamp om å unngå den siste nedrykksplassen og sikre en plass i 3. divisjon også neste år. Det så ikke spesielt lyst ut for et DFI som hadde sju poeng opp til Vestfossen og Østsiden på sikker plass, men de hadde i det minste denne hengekampen til gode.

 

 

Det hadde også Strømsgodset II, og kveldens gjester fra Drammen lå ett poeng foran Vestfossen og Østsiden igjen, slik at de hadde åtte poeng til DFI og nedrykkssonen. De var selv derfor ikke sikre, og for begge kveldens duellanter for det heller ikke fordelaktig at Vestfossen hadde vært høstens store formlag. For DFI var det nærmest vinn eller forsvinn denne kvelden, og det innrømmet også den engelske keeper-treneren Scott lettere nervøst før kamp. Det varte ikke lenge før det begynte å regne, men heldigvis hadde jeg tatt med paraply, i motsetning til Jens som til tross for at han kun bor et par hundre meter unna ikke gadd å gå hjemom. I stedet søkte han ly under det lille taket på kiosken, mens jeg gikk bort i «skammekroken» for å ta meg en røyk i påvente av avspark.

 

 

DFI fikk den verst tenkelige starten da Andreas Hoven satt inn 0-1 allerede etter et drøyt minutt, etter at DFI-keeperen igjen var på bærtur, og det var noen lange Drøbak-fjes å se på tribunen i regnværet. Hoven var mannen med kapteinsbindet for Godset denne mandagen, og en av flere spillere som hadde blitt hentet fra fra A-stallen. Også Christian Rubio Sivodedov, Mathias Gjerstrøm og ikke minst Pontus Engblom var med å forsterke laget. Hoven hadde i det minste spilt en rekke kamper for reservelaget denne sesongen, og også noen av de andre hadde vært innom B-laget i det siste, men jeg har som vanlig et problem med at disse reservelagene år etter år får være med så høyt oppe i ligasystemet og påvirke både opp- og nedrykkskamp ved å stille ujevne lag slik de gjerne gjør. Ja; det har vel blitt strammet inn noe på reglementet, men det er ikke nok for meg, og de burde spilt i en egen liga med kun andre reservelag!

 

 

Uansett; det virket som om DFI var litt stresset og ikke hang helt med innledningen, og etter det første målet så det ut til at Godset hadde en viss kontroll de første 10-15 minuttene. Da våknet DFI og kom seg inn i kampen med høyt press, og etter at det først jevnet seg ut litt tok de røde over mer av banespillet. Fremover skortet det imidlertid på presisjon, og gang på gang rant angrepene ut i sanden. Det gjorde også sitt til at Godset kom på flere skumle kontringer, men DFIs bakre firer var nå svært solid, ledet an av den godeste Nichlas (Furu). DFI burde ha fått en utligning for pause, men til tross for at de hadde hevet seg, måtte de likevel gå i garderoben med 0-1 halvveis.

 

 

Hver gang det så ut som jeg kunne senke og slå sammen paraplyen, gikk det ikke mange mange sekundene før den måtte opp igjen, og det var også tilfelle da andre omgang ble sparket i gang. DFI måtte nå ha uttelling i form av mål, og etter et par sjanser tidlig i omgangen kom utligningen i dens femte minutt da M'Bandy Camara satt inn 1-1. Man følte imidlertid at badeby-guttene trengte ett til, men til tross for flere lovende angrep ville det seg ikke. Det rant ut i sanden, eller avslutningene gikk utenfor eller ble stoppet av Godset-keeper Jørgen Johnsen, som for øvrig hadde kommet inn som reserve da målvakten Pål Vestly Heigre måtte ut med skade før tjue minutter var spilt av kampen.

 

 

Heldigvis virket forsvaret fortsatt å ha god kontroll da Godset kom på kontringer, og ved en av disse leverte Nichlas en glimrende og uhyre viktig blokkering da en av Godset-spissene trakk seg inn i feltet og avsluttet. DFI presset på, og fikk flere gode muligheter, men det befriende vinnermålet lot vente på seg. Minst én gang så jeg og mange med meg ballen i Godset-målet, men da klokka tikket over på overtid gikk det mot poengdeling - spesielt da en kjempesjanse endte opp med at ballen gikk centimetere utenfor stolpen. Med et drøyt kvarter igjen hadde veteranen Trygve Velten kommet innpå, og kun et par sekunder før vi hadde spilt de tre tilleggsminuttene endte ballen hos ham etter en blokkert mulighet inne i Godset-feltet. De gamle er eldst, og Velten dunket ballen i mål til til voldsom jubel på Seiersten Stadion, der jeg anslår at det hadde møtt frem rundt 120 tilskuere.

 

 

Man rakk så vidt å sparke i gang kampen igjen før dommeren fra Varteig blåste for full tid, og flere begeistrede DFI-folk løp inn på banen for å feire med de ekstatiske spillerne. Jeg hadde blitt tilbudt skyss hjem av Nichlas' mot Bente, og etter at jubelen omsider hadde lagt seg og Nichlas kom ut av garderoben rakk vi også å hente pizzaen jeg hadde bestilt. Nå så det litt lysere ut med fire poeng opp til sikker plass med tre runder igjen, og neste kamp var bortekampen mot den desiderte jumboen Odd III. Nå gjaldt det i første omgang å ikke skli på et bananskall nede i Grenland, så var det kanskje håp tross alt..

 


 

Revisit:
Drøbak/Frogn v Strømsgodset II 2-1 (0-1)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 2 October 2017
0-1 Andreas Hoven (2)
1-1 M'Bandy Camara (50)
2-1 Trygve Velten (90+3)
Att: 120-ish
Admission: 100 kroner
Programme: Included

 

Next game: 07.10.2017: Romsås v Rommen 
Previous game: 14.09.2017: Furuset v Jusstudentenes IK 

More pics 

 

 

Furuset v Jusstudentenes IK 14.09.2017

 

Torsdag 14.09.2017: Furuset v Jusstudentenes IK

 

 

Kanskje var det savnet etter fotballen etter den store august- og september-turen som gjorde det, men for andre dag på rad valgte jeg uansett å ta turen inn til Oslo for å besøke et nytt «stadion» og se en kamp. Hjemmekampene til både Abildsø, Høybråten/Stovner og Veitvet hadde blitt vurdert, og om det hadde blitt Veitvet ville jeg kombinert det med å treffe en kompis som har bosatt seg der, men da han hadde andre planer denne kvelden, ble det uansett til at jeg bestemte meg for det som tidlig var min favoritt til å få besøk - nemlig Furuset Stadion og kampen mellom Furuset og Jusstudentenes IK.Derfor var det med med Groruddalen som destinasjon at jeg satt meg på buss 500 med kurs for Oslo, og men en av bussene mot Romerike tok jeg meg fra bussterminalen til Furuset stadion.

 

 

Jeg husker kanskje feil, men jeg mener å huske at det lå et større stadion som også inkluderte løpebaner her da jeg daglig passerte forbi på vei til og fra jobb da jeg en periode i andre halvdel 1990-årene jobbet ved CCB Stål rett oppi veien. IKEA Furuset åpnet vel her i 1998, og med risiko for at jeg er helt på jordet mener jeg at det etter dette har skjedd endringer her. For noen år siden var det også snakk om store planer i forbindelse med at IKEA ville utvide, og disse planene inkluderte at de i bytte mot tomt ville besørge nye fasiliteter for Furuset IF. Ny fotballhall, nytt fotballstadion og ny tennishall skulle IKEA stå for mot å utvide utover der dagens tennishall står, og dette ville ikke vært første gang IKEA kjøpslår med klubben, for da de først åpnet så var vel det etter at de blant annet bygde ny ishockeyhall til klubben i form av Furuset Forum. De nye planene ble uansett tydeligvis lagt på is på et eller annet tidspunkt.

 

 

Gamle Furuset ishall lå jo der IKEA nå ligger, og når man først er inne på ishockey så er det nok først og fremst som ishockeyklubb at jeg og sikkert mange med meg kjenner Furuset, men fra starten i 1914 har man selvsagt også en lang historie også med blant annet fotball. Mer om det kan leses her, og som man der kan se var det lenge vanlig å kombinere de to nevnte idrettene. Ishockeyklubben etablerte seg som et topplag, men i disse dager er de en skygge av seg selv. Det kan jo selvsagt ha mye å gjøre med at lokalbefolkningen i dag er meget fremmedkulturell og at mange vil ha langt større interesse for eksempelvis cricket enn vintersport. Fotballklubben må imidlertid kunne sies å gjøre det nokså godt for tiden, for selv om det var tre runder igjen i 5. divisjon Oslo avdeling 1, hadde de allerede sikret seg et andre strake opprykk.

 

 

Furuset toppet nemlig med 37 på sine 15 kamper, og hadde tre poeng ned til Øvrevoll Hosle. Det er to som skal opp fra hver 5. divisjonsavdeling, og fra Furuset og ned til trioen OSI, Jusstudentenes IK, og Fagerborg II var det elleve poeng, så opprykket var som nevnt klart. Furuset var imidlertid lystne på også å ta tittelen foran et Øvrevoll Hosle som ikke virket spesielt populære her på Furuset stadion. Jeg var jo faktisk selv til stede da Øvrevoll Hosle v Furuset endte med borteseier 2-4 i sommer, men Bærumsklubben la visst senere inn protest etter at Furuset skal ha brukt en ikke-spilleberettiget spiller, og resultatet i den kampen ble til slutt i stedet satt til 3-0 med poengene tildelt Øvrevoll Hosle.

 

 

Nå skal jeg ikke spekulere i om man fortsatt må være student ved det Juridiske Fakultet for å få spille for Jusstudentenes IK, men det er uansett nærliggende å tro at det i all hovedsak er studenter der som utgjør spillertroppen, og jusstudentene var altså en av tre klubber som fortsatt hadde en ørlite teoretisk håp om å hente inn Øvrevoll Hosle og ta den andre og siste opprykksplassen. Da måtte de i så fall ha full pott i alle sine tre kamper, og først av alt mot et Furuset som har radet opp storseire denne sesongen. Furuset har ofte vært involvert i skikkelige målfester med masse mål begge veier; og først og fremst i deres favør. Jeg hadde derfor tro på en underholdende affære da jeg ankom kveldens kamparena, som er en nokså typisk og spartansk kunstgressbane. På den ene langsiden har man imidlertid en tilsynelatende hjemmesnekret tribune.

 

 

Det mest overraskende var at det var målløst ved pause, men det hadde vært flere sjanser i begge ender av banen da lagene gikk til pause med 0-0. Det skulle endre seg med fem mål i løpet av et snaut kvarter i andre omgang, og det var Adrian Kastrati som først sendte Furuset i føringen med 0-1 i det 58. minutt. Kun tre minutter senere var det status quo da Sam Joakim Kristiansen utlignet, og tjue minutter ut i omgangen hadde jusstudentene snudd kampen da Martin Svendal Aase satt inn 1-2. Ledelsen varte i kun to minutter før Nahom Haile Jonas sørget for 2-2, og noen få minutter senere var igjen Furuset i ledelsen da Dionysius Ferdinand Tason satt inn 3-2. Begge lag hadde sjanser etter dette, og ikke minst hadde hjemmelaget et par gode muligheter til å øke ytterligere, men det endte med 3-2 og ny seier for et Furuset som stormet mot divisjonstittelen. Idet fløyta gikk for full tid var jeg allerede ute på vei ut inngangspartiet og kunne ile mot bussholdeplassen på andresiden av veien for å komme meg hjemover.


 

Norwegian ground # 79:
Furuset v Jusstudentenens IK 3-2 (0-0)
5. divisjon Oslo avd. 1
Furuset Stadion, 14 September 2017
1-0 Adrian Kastrati (58)
1-1 Sam Joakim Kristiansen (61)
1-2 Martin Svendal Aase (66)
2-2 Nahom Haile Jonas (68)
3-2 Dionysius Ferdinand Tason (72)
Att: 34 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 02.10.2017: Drøbak/Frogn v Strømsgodset II 
Previous game: 13.09.2017: Hasle/Løren v Heming 

More pics 

 

 

Hasle/Løren v Heming 13.09.2017

 

Onsdag 13.09.2017: Hasle/Løren v Heming

 

 

Etter min store august- og september-tur var jeg nå i ferd med å komme meg litt inn i den gamle tralten. Savnet etter non-league fotballen var imidlertid fortsatt der, slik at jeg denne dagen bestemte meg for å se en kamp i et forsøk på å døyve abstinensene noe. Det måtte bli en tur inn til Oslo, der både Klemetsrud og Ellingsrud ble vurdert før jeg endte opp å bestemme meg for Hasle/Løren v Heming i 4. divisjon Oslo avdeling 2. Det var bare å sette seg på buss 500 inn til storbyen og ta T-banen opp til Økern for å gå derfra til Lørenbanen, som forventet viste seg å være en nokså typisk kunstgress-bane i Oslo-fotballens lavere divisjoner. Altså ikke noe særlig å hoppe i taket av begeistring over, men det får så være.

 

 

Denne kampen skulle fullføre den 17. av 22 serierunde i 4. divisjon Oslo avdeling 2, og med ti poeng opp til trygg plass var det vel trygt å anta at jumboplasserte Hasle/Løren var på full fart ned i 5. divisjon. Kveldens bortelag Heming var derimot de som best hadde heng på ledende Rilindja, men selv med seier ville de fortsatt ligge sju poeng bak tetlaget med fem runder igjen. Man skal jo imidlertid ikke gi opp, og det hadde kanskje ikke gjestene fra vestkanten gjort, selv om de nok selv innså at det skulle en del til å hente inn albaner-klubben og ta divisjonstittelen og den eneste opprykksplassen.

 

 

Lørenbanen er som sagt et nokså typisk eksempel på en fotballbane i de lavere divisjoner i hovedstaden, og det er en enkel inngjerdet kunstgressbane. Midt på den bortre langsiden står det imidlertid et artig lite tribunebygg som jeg ved første øyekast trodde var en av laglederbenkene. Det er en tretribune som må entres fra baksiden og som man kan stå inne i. Tribune er kanskje en raus beskrivelse, men det gir i hvert fall tak over hodet. Uten at jeg vet om det er lov for tilskuerne, virket det også som at det var mulig å ta seg opp på det taket, som i så måte kan fungere som en plattform, men den er kanskje mulig utkikkspunkt hvorfra man eventuelt kan filme kampene. Laglederbenkene står på hver sin side av dette lille bygget, mens man ved adkomsten på nærmeste kortside også har en kiosk der jeg fikk kjøpt meg en brus og en pølse.

 

 

Da kampen etter hvert kom i gang tok Heming kontrollen fra start, og burde tatt ledelsen etter et kvarters tid da Birger Easmussen fikk tåa på et innlegg og styrte den like utenfor. Det mest overraskende var at det tok såpass lang tid før gjestene fikk nettkjenning, for til tross for stor dominans var det først med ti minutter til pause at Severin Torp Brørby dundret inn 0-1. Samme mann var sist på ballen da et frispark ble tatt raskt og han kunne bredside inn 0-2 et par minutter før pause. I pausen ble jeg oppsøkt av groundhopperen Marius Helgå, og vi ble stående og prate slik at vi sammen kunne se at andre omgang fortsatte med Heming-dominans.

 

 

Vi beveget oss samtidig over på den andre langsiden mens vi forsøkte å knipse noen bilder. For min del ble det noen usedvanlig dårlige bilder som jeg bare får beklage, for det var ikke bare merkelige og elendige lysforhold for dette, men kanskje var det også på tide å oppgradere mobilen (noe som senere har blitt gjort). Uansett regnet vi oss frem til at vi var to av 16 tilskuere, og konstaterte også at gjestene økte ytterligere sju-åtte minutter ut i andre omgang. Deres tredje kom etter en corner, og vi var enige om at det fra vår posisjon så ut som et klart selvmål med Henrik Norlander som den hovedmistenkte, men Vital Curbis Kaba har blitt kreditert, så jeg får forholde meg til det. Det som egentlig var en enveiskjøring kunne endt med en større seier, men Heming nøyde seg med tre og deres mål var egentlig uansett aldri voldsomt truet, så med 0-3 som sluttresultat kunne jeg etter hvert strene nedover mot T-banestasjonen og vende snuta hjemover.

 


 

Norwegian ground # 78:
4. divisjon Oslo avd. 2
Lørenbanen, 13 September 2017
0-1 Severin Torp Brørby (36)
0-2 Severin Torp Brødby (43)
0-3 Vital Curtis Kaba (54)
Att: 16 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 14.09.2017: Furuset v Jusstudentenes IK 
Previous game: 10.09.2017: Vålerenga v Sarpsborg 08 

More pics 

 

 

Vålerenga v Sarpsborg 08 10.09.2017

 

Søndag 10.09.2017: Vålerenga v Sarpsborg 08

 

 

Mens jeg var på sesongens første store fotball-tur til Storbritannia, ble billettene til den første kampen på Vålerengas nye stadion lagt ut for offentlig salg, og selv om jeg ikke liker å gi penger til den klubben, er det ikke altfor ofte at det åpnes nye fotballstadioner her hjemme, så jeg bestemte meg nokså tidlig for at jeg ville forsøke å overvære åpningskampen mot Sarpsborg 08. Onsdag 16. august skulle eventuelle billetter som ikke var kjøpt av medlemmer av klubb og supporterklubb etc legges ut for salg, og det viste seg at det ikke var noen grunn til å stresse da det var mer enn nok av billetter igjen, men jeg fikk ordnet det på togturen fra Birmingham til Newcastle.

 

 

Da kampdagen kom og jeg våknet denne søndagen, var det faktisk bare i underkant av halvannet døgn siden jeg hadde kommet hjem fra England, og jeg følte nå egentlig ikke for å dra på kamp i det hele tatt. Jeg vurderte en liten stund å bli hjemme, men klarte omsider å motivere meg selv til å trosse regnværet og komme meg på bussen mot Oslo-ghettoen siden det tross alt var åpningskamp og jeg heller ikke likte tanken på å la de 220 kronene jeg hadde betalt for billetten gå til spille. Ved bussterminalen rakk jeg å kjøpe meg en pølse før jeg busset videre til Teisenkrysset og gikk den korte veien derfra til nye Vålerenga Stadion.

 

 

På dette tidspunktet hadde man fortsatt ikke solgt deler av sjela si for et usjarmerende sponsornavn, og klubben har gjort gode penger på det mange ser på som Oslo kommunes favorisering av klubben i forbindelse med det nye stadionet. Klubben fikk først denne tomten av Oslo kommune for kun 1 krone, og solgte deretter deler av tomten videre for 300 millioner kroner for å finansiere stadionprosjektet som totalt kom på 700 millioner. Et lån på 400 millioner kroner må nå også betales ned, og derfor har man også bygget skolelokaler som leies ut til Oslo kommune. Da utbyggingsavtalen også krevde at klubben utbedret Grenseveien, endte kommunen også opp med å ta denne regningen på ytterligere 25 millioner kroner.

 

 

Man forsvarer alt dette med at klubben gjør en viktig jobb i lokalsamfunnet, men det er det mange klubber som gjør, og ofte med ubetalte ildsjeler. Uansett skulle jeg nå forsøke å holde et så åpent sinn som mulig når jeg ankom anlegget jeg tidligere kun har sett på vei forbi på E6 under byggefasen - senest snaut to dager tidligere fra flybussen på vei hjem fra min store tur til balløya. Arbeidet med Vålerenga Stadion hadde startet sommeren 2015, etter at bystyret året før hadde godkjent byggeplanene og leieavtalen om en videregående skole i stadionbygget. Det var kvinnelaget til Vålerenga som hadde fått æren av å åpne anlegget offisielt med kamp dagen før, men for meg og mange andre var det dagens kamp mot Sarpsborg 08 som var å anse som den store åpningen, og det var ventet fullt hus.

 

 

I Vålerenga Stadion har klubben endelig fått en egen hjemmebane etter 104 år, og den fremstår som funksjonelt sett flott for klubben. På utsiden har den det som kan bli et fint supporterområde ved den ene kortsiden, der jeg snart køet for å komme meg innenfor på anleggets eneste ståtribune. Stadionet tar seg fint ut, men fremstår for meg også som nokså sterilt og kjedelig. Nå skal man ikke være altfor kravstor her hjemme i fotball-Norge, og i hvert fall ikke i Oslo-området, men det er synd at man ikke har funnet råd til å i hvert fall tette hjørnene. Av kapasiteten på 17 834 får rundt 6 000 plass på den nevnte ståtribunen, og den er av en den nye safe standing varianten med nedslagbare seter. Selv om jeg personlig ikke synes de er i nærheten av å være så flotte som en klassisk ståtribune, satt jeg pris på at man i hvert fall har en ståtribune.

 

 

Det er selvsagt her det vil koke mest blant hjemmefansen, og det var allerede stor trengsel på denne tribunen da jeg tok plass helt øverst. De tre øvrige tribunene er temmelig identiske av utseende, og til venstre for meg hadde jeg langsiden med det som må kunne kalles hovedtribunen og VIP-seksjon øverst. Det er også i tilknytning til denne at man finner nye Valle Hovin videregående skole. På bortre kortside hadde tilreisende sarpinger sørget fått deler av tribunen og sørget for at deres seksjon også var fylt til randen. Dessverre har man også ved dette anlegget valgt å legge kunstgress som underlag, og det skal ha vært et krav som Oslo kommune stilte for at VIF skulle få tomten - noe snodig med et bystyre der MDG vel er involvert.

 

 

Ute på den hersens kunstgressmatta var det markeringer, og etter at slimålen Raymond Johansen hadde holdt tale, ble det omsider klart for kamp. Jeg må innrømme at Vålerenga i hvertfall har det som er en god kandidat til tittelen Norges beste fotball-sang, og det var nesten gåsehud-faktor selv hos undertegnede da «Vålerenga kjerke» runget over anlegget med en ståtribune som stemte i av full hals. Jeg har vel aldri noen gang tidligere vært på en fotballkamp der jeg håpet på seier til Sarpsborg, men jeg må også erkjenne at jeg håpet smurfene fra Særp skulle ødelegge festen - spesielt siden det fortsatt også var et lite håp om at Vålerenga skulle kunne rykke ned. Og det var da også særpingene som startet klart best.

 

 

Laget fra «pæddekummen»jaktet medalje, og jeg registrerer at mange mener de er Norges beste lag på plast-underlag. De hadde vært klart best og skapt flere farligheter da de tjue minutter ut i kampen tok ledelsen helt fortjent. Et innlegg havnet hos Ole Jørgen Halvorsen som ladet kanonen og sendte ballen i mål nede i hjørnet. 0-1, og stillheten senket seg over Valle. Den ettertraktede Krepin Diatta var et konstant uromoment så lenge han var på banen, og han hadde like etter en god mulighet til å øke til 2-0, men hans volley ble reddet av Adam Larsen Kwarasay før Tobias Heintz skjøt over på returen. Vertene hang ikke med på sin egen fest den første halvtimen, men de hevet seg litt inn mot pause. En halvsjanse til Henrik Kjelsrud Johansen var likevel det nærmeste de kom før pause, og i stedet kunne Diatta igjen doblet ledelsen da han kom alene med keeper som reddet.

 

 

Det sto imidlertid 0-1 ved pause, og hjemmelaget ble avblåst for offside da de tidlig i andre omgang hadde en god mulighet i forbindelse med en corner. I stedet ble de kontret i senk, og Kwarasay måtte i aksjon da han fikk slått en kanon fra Joachim Thomassen i stolpen. Han måtte imidlertid gi tapt da Patrick Mortensen og Diatta kom alene med Vålerenga-keeperen, og alle gode ting var tre for Diatta da han satt inn 2-0. Luften gikk åpenbart ut av Vålerenga - og av kampen, med sarpinger som nå var fornøyd med tingenes tilstand. Det var først helt på slutten at vertene samlet seg til en liten sluttspurt, og på overtid fikk de i hvert fall et trøstemål da Magnus Lekven sendte i vei et prosjektil som duppet inn via stolpen til 1-2.

 

 

De 17 011 tilskuerne som ble oppgitt å ha vært til stede fikk dermed se dommeren blåse av med 1-2 som sluttresultat. Det var flere steder et stort antall av ledige seter, så jeg tror personlig at det reelle tilskuertallet var enda mindre, men i en kamp som ble omtalt som utsolgt kan man jo spørre seg hvor de øvrige var. Men verre var det at under halvparten så mange møtte opp da de to samme klubbene møttes på samme sted for å spille semifinale i cupen ti dager senere. Jeg hadde uansett fått se åpningskampen og hadde ingen grunn til å bli lenger enn nødvendig, så jeg kunne snart strene ned mot Helsfyr T-banestasjon for å starte hjemreisen.

 


 

Norwegian ground # 77:
Vålerenga v Sarpsborg 08 1-2 (0-1)
Eliteserien
Vålerenga Stadion, 10 September 2017
0-1 Ole Jørgen Halvorsen (21)
0-2 Krepin Diatta (57)
1-2 Magnus Lekven (90+2)
Att: 17 011
Admission: 230 kroner
Programme: n/a

 

Next game: 13.09.2017: Hasle/Løren v Heming 
Previous game: 06.09.2017: Darlington Railway Athletic v Tow Law Town 
Previous norwegian game: 29.07.2017: Drøbak/Frogn v Sprint/Jeløy 

More pics 

 

 

Sponsor


For de som måtte føle for å sponse meg med en pint eller et lite bidrag til neste tur, kan gjøre det her. Takk!

Anyone who feel like sponsoring me with a pint or a small contribution to my next trip, can do so here. Thanks!

 

 

Darlington Railway Athletic v Tow Law Town 06.09.2017

 

Onsdag 06.09.2017: Darlington Railway Athletic v Tow Law Town

 

 

Noe forundret våknet jeg i Chippenham av at det var hektisk aktivitet på mobiltelefonen min, der det rant inn med såkalte notifications fra Twitter og Facebook. Da jeg fikk summet meg registrerte jeg raskt at det var en følge av at BBC tidlig denne morgenen hadde publisert saken om meg etter intervjuet med Owen Amos på mandagen. Jeg fikk tatt en kikk mens jeg ventet på frokosten som jeg hadde bestilt til klokka 07.30, og Diana disket snart opp med en herlig full english før jeg etter hvert kunne sjekke ut fra Diana Lodge og traske ned til Chippenham jernbanestasjon for å sette meg på 08.25-toget inn til London Paddington. Jeg skulle igjen nordøstover til Darlington, der jeg skulle besøke Brinkburn Road for å se Darlington Railway Athletic. Etter å ha tatt meg fra Paddington til Kings Cross kom jeg meg med 11.00-toget nordover.

 

 

Dette var et Virgin-tog til Edinburgh med York som første stopp, og det var litt komisk da konduktøren kom for å sjekke billetter en times tid etter vi forlot Kings Cross. Ikke bare ble en forskrekket asiatisk kvinne på setet foran meg gjort oppmerksom på at dette toget slett ikke ville frakte henne til Stevenage, og at hun nå måtte bli med helt opp til York før hun kunne ta seg sørover igjen. Idet hun kastet seg over telefonen for å avlyse et møte, ropte en annen kvinne opp i forskrekkelse da hun innså at dette ikke var toget til Cambridge. Ganske imponerende å sitte i en times tid på dette hurtigtoget og ikke skjønne at det slett ikke er et langt mer lokalt tog. Noen ville få en lang tur sørover igjen. Det raste for øvrig inn med meldinger i løpet av togturen, og jeg ble blant annet kontaktet av flere medier som hadde sett BBC-artikkelen og nå gjerne ville ha et ord med meg, så jeg endte opp med en avtale med både BBC Radio Newcastle og radiostasjonen XS Manchester.

 

 

Rundt klokka ti på halv to kunne jeg spasere ut av Darlington stasjon og gå den korte veien ned til The Dalesman, der Sarah som med sitt sjarmerende og vinnende vesen som vanlig ventet med en varm velkomst. Etter å ha sjekket inn fikk jeg bestilt meg en pint og unnagjort de to avtalte radio-intervjuene slik at det var ute av veien, og dermed kunne jeg rette oppmerksomheten mot kveldens kamp. Planen hadde jo egentlig vært å besøke Darlo RA som del av en Darlo-dobbel sammen med storoppgjøret Darlington v Spennymoor Town en drøy uke tidligere, men nok en gang hadde altså en tilsynelatende meningsløs endring av kamptidspunktet ført til at de ikke gikk an å få med seg begge. Derfor hadde jeg nå også gjort om planene denne dagen, og det var enklere å gjøre nå som Lincoln United i stedet for ligakamp ville møte Corby Town i NPLs ligacup. Det var bare å håpe at jeg fortsatt var velkommen til Brinkburn Road etter min tirade da jeg fant ut om omberammingen på Bank Holiday Monday, men det var nok klubben selv som tapte på dette snarere enn meg og en haug av groundhoppere som hadde lagt samme plan.

 

 

Med fare for å gjenta meg selv er Darlington en stor markedsby som ligger sør i grevskapet County Durham og har drøyt 105 000 innbyggere. Byen var hjemsted for mektige kvekerfamilier som utover på 1800-tallet var sterkt medvirkende til byens vekst, slik som Joseph Pease som var en industriherre og filantrop som involverte seg i etableringen av det som ble verdens første passasjertoglinje - Stockton & Darlington Railway. Mye av Darlingtons senere historie har vært knyttet til jernbanen, og den opprinnelige Darlington-stasjonen nord i byen er fortsatt i bruk under navnet North Road, mens dagens stasjon fortsatt er et viktig stopp på hovedlinjen oppover østkysten. Darlington har også vært et senter for ingeniørkunst, først og fremst innen brobygging. Både Tyne Bridge, Middlesbrough Transporter Bridge og Humber Bridge er eksempler på broer bygget av et Darlington-firma, og på andre siden av kloden var det også tilfelle med Sydney Harbour Bridge.

 

 

Mer lokalt fikk jeg inntatt en curry ved Hungry Horse-puben Woollen Mill før jeg gikk opp til Tubwell Row for å sette meg på 17.35-bussen som skulle ta meg til Cockerton, som er en bydel nordøst i Darlington. Det er i disse traktene at Darlo RA hører hjemme, og som planlagt steg jeg av buss nummer 19 ikke så langt fra The Travellers Rest for å lade opp med en pint der før jeg trasket den siste biten opp til Brinkburn Road. Det var koselig nok på The Travellers Rest, men jeg brøt etter hvert opp og spaserte de fem minuttene opp til kveldens kamparena. Med en time til avspark betalte jeg meg der inn med £5 og fant frem ytterligere £1 for et eksemplar av kveldens kampprogram før jeg steg innenfor portene.

 

 

Darlington Railway Athletic ble stiftet i 1918, og tok året etter plass i Northern League. Våren 1921 tok de en sjetteplass, men etter å ha endt nest sist fire år senere hadde man i 1925 blant annet økonomiske problemer som var medvirkende til at man bestemte seg for å trekke seg og heller spille i Darlington & District League. Der vant de i 1933 ligatittelen, men deretter måtte de vente i over 30 år før de igjen sikret seg ligatroféet i 1964. Ytterligere fire år senere vant de The Double i form av både ligatittelen og den ligaens ligacup, før de i 1975 vant Durham Amateur Cup. Etter et mellomspill i Teesside League tok Darlo RA i 1990 steget opp i Wearside League, som på den tiden hadde to divisjoner, men til tross for at de sikret seg opprykk til toppdivisjonen i sin første sesong, valgte de våren 1992 å legge ned driften.

 

 

Etter et års pause ble det imidlertid blåst liv i klubben igjen, og våren 1999 vant de igjen Darlington & District League og valgte å prøve seg i Auckland & District League, der de to år senere sikret seg en ny ligatittel og på nytt tok steget opp i Wearside League. Våren 2005 ble Wearside League vunnet, og Darlo RA hadde dermed vunnet tre forskjellige ligatitler på tre sesonger når de nå returnerte til Northern League etter 80 års fravær. Tredjeplassen de debuterte med betød at de på første forsøk tok seg opp i toppdivisjonen, men der endte det med sisteplass og umiddelbart nedrykk tilbake til Division Two. Når norske medier en sjelden gang faktisk oppdager at det spilles fotball ikke bare utenfor Premier League, men også på nivåer som dette, er de raske med å omtale det som 'amatørfotball', og det er gjerne langt fra sannheten. Selv i Northern League Division Two er det vel kun Darlo RA og en eller to klubber til som ikke betaler sine spillere, og i så måte er det imponerende at klubben for noen få år siden tok to strake femteplasser.

 

 

Brinkburn Road har vært klubbens hjemmebane helt siden starten, og er litt spesiell i den forstand at hovedtribunen med de beste sitteplassene er plassert bak mål på den nærmeste kortsiden. Den strekker seg omtrent halve banens bredde, og under dens tak har man fire rader med røde, nedslagbare plastseter. Ikke nok med det, for det andre overbygget er også plassert på kortsiden, bak mål på motsatt ende av banen. Dette er tilsynelatende et eldre overbygg som fremstår noe slitent og vaklevorent, og i det ene hjørnet har man laget en liten seksjon med avsatser i tre som gjør at man kan se kampen fra en noe elevert posisjon. For øvrig er det hard standing som gjelder rundt resten av anlegget, og det er altså i sin tilfelle på begge langsidene. Jeg slo fast at jeg likte Brinkburn Road, og etter en rask kikk gikk jeg nå for å oppsøke klubbhusets bar i hjørnet ved inngangspartiet ut mot veien som har gitt anlegget sitt navn.

 

 

I den koselige baren fikk jeg betalt £2,80 for en pint Strongbow som jeg satt meg ned for å nippe til mens jeg knasket pork scratchings og bladde i programmet. En pin til min samling fikk jeg også tak i etter at jeg hadde blitt sendt inn på styrerommet, der trivelige ledere kunne hjelpe meg. Under en samtale med en av disse kom vi innpå avgjørelsen om å flytte mandagskampen en drøy uke tidligere, og selv om det så vidt jeg forstår var etter et forslag fra Northallerton Town, mente vedkommende at det uansett ikke hadde vært spesielt aktuelt å få til et slags samarbeid med storebror Darlington FC da de to visstnok ikke kommer særlig godt overens. Det kan så være, men jeg er sikker på at en rekke groundhoppere og andre tilskuere uansett ville benyttet seg av muligheten til en dobbel uavhengig om det var en avtale på plass eller ikke. Men nå kom jeg meg uansett likevel til Brinkburn Road på denne turen, og jeg så nå frem mot møtet med et Tow Law Town som syntes å være på vei oppover.

 

 

Min unge kompis Connor Lamb var på ferie i Hellas og kunne naturlig nok ikke være til stede, men jeg vet at han kjenner flere av Darlo RA-spillerne, og han er blant mange som har spådd en sesong der de vil kjempe på nedre del av tabellen. Også representanter for hjemmefolket innrømmet at dette slett ikke var urealistisk, og mente samtidig at de var en solid underdog i kveldens kamp mot Tow Law Town. En kikk på tabellen viste at Darlo RA med 2-1-6 på sine ni kamper lå på en 17. plass av de 21 lagene i divisjonen, men kun ett poeng foran jumbo West Allotment Celtic, og de hadde i tillegg spilt en kamp mer enn lagene bak seg på tabellen. Hva gjelder Tow Law Town har jeg jo allerede flere ganger denne sesongen hørt hvordan de etter noen svake sesonger nevnes som en av favorittene til divisjonstittelen og opprykk, og Chris Waddles gamle klubb var fortsatt ubeseiret og toppet da også tabellen med sine 6-3-0 og 21 poeng.

 

 

The Lawyers hadde imidlertid kun spilt to bortekamper før denne, og hadde måttet nøye seg med ett poeng i begge, men allerede i kampens andre minutt burde de tatt ledelsen da Kai Hewitson fikk løpe alene gjennom mens RA-forsvaret stoppet opp og ropte på offside. Hewitson sendte ballen forbi hjemmekeeper Paul Griffith, men Joseph Peel kom seg akkurat tidsnok tilbake til å få klarert på streken. Kun to minutter senere tok likevel gjestene ledelsen da et passivt RA-forsvar ga Lewy Teasdale muligheten til legge an og plassere ballen i mål etter godt forarbeid av Hewitson. Dermed 0-1, og det kunne blitt langt styggere da bortelaget spilte seg frem til en rekke sjanser mot et Darlo RA som i innledningen minnet mest om hodeløse høns som løp rundt nærmest på måfå. Etter ti minutter var Teasdale nære på å notere seg for sitt andre mål og doble ledelsen, men hjemmelaget ble denne gang reddet av stolpen.

 

 

Hewitson hadde også en ny stor sjanse da han nok en gang kom alene gjennom, men hans avslutning gikk rett på keeper Griffith. Etter hvert virket det også som om hjemmelaget fikk litt mer skikk på tingene og fikk samlet seg, og de fikk kjempet seg inn i kampen igjen uten at de av den grunn utgjorde noen voldsom trussel for Lawyers-keeper Tom Orton, som foreløpig hadde en rolig kveld på jobb. «There's only one team in Darlo», slo et par hjemmesupportere fast uten å klare å dra med seg særlig mange, men kanskje ga det hjemmelaget litt inspirasjon, for de hadde uten tvil hevet seg. De ventet nok nå på at dommeren skulle blåse for halv tid slik at de kunne få seg en pause med kun ett baklengs, men noen minutter før det skjedde fikk de i stedet en til i sekken da de mistet ballen på egen banehalvdel og Adam Nicholls - som for øvrig var enorm på sin venstrekant - fant Kai Hewitson som endelig fikk nettkjenning med sitt skudd fra rundt tjue meter.

 

 

Dermed sto det 0-2 til pause, og det var slett ikke ufortjent. Mens jeg i pausen gikk for å hente meg en ny pint i baren ble jeg også oppsøkt av en liten delegasjon fra bortelaget. De hadde sett at jeg skulle komme, og ville derfor forære meg visse klubb-effekter; blant annet et supporter-skjerf fra FA Vase-finalen på Wembley i 1998 (som de dessverre tapte for Tiverton Town). Jeg kan love at det ble satt stor pris på, og jeg må innrømme at det gleder meg å se at en klubb som Tow Law Town er på vei oppover igjen. De innrømmet at de håpet å kjempe i toppen etter at de skal ha fått litt friske midler skutt inn i klubben, men de advarte mot enda mer pengesterke klubber som Blyth AFC (som slik jeg forstår det har brutt ut fra Blyth Town snarere enn at det er et rent navneskifte) i tillegg til blant annet Hebburn Town (som også skal ha fått en økonomisk vitamininnsprøytning), Billingham Town og Northallerton Town.

 

 

Hjemmekeeper Griffith hadde slitt med sykdom og måtte i pausen takke for seg, og uten en reservekeeper på benken måtte forsvarsspilleren David Harrison ta ansvar da han ble byttet inn for å ta plassen i mål. Han fikk en alt annet enn heldig start da han sju minutter ut i omgangen sto for det som må karakteriseres som en keepertabbe ved å la et skudd fra Kai Hewitson glippe ut av hendene sine og gå mellom beina og inn i mål til 0-3. The Railwaymen forsøkte å svare, men skuddet fra Damon Reaks gikk via en motspiller og like utenfor til en resultatløs corner. I stedet var det gjestene som rullet opp sjanse etter sjanse, og med bedre uttelling kunne de nok når sant skal sies vunnet med dobbelt så stor margin som det de gjorde. Etter nytt flott forarbeid av Adam Nicholls, fikk Teasdale sin avslutning blokkert på streken, og Matt Soulsby fulgte opp med å banke returen i stolpen så det smalt i aluminiumet. Innbytter Dean Thaxton hadde nå erstattet Hewitson, og han burde ha puttet på ytterligere, men keeper-vikar Harrison hindret ham med en flott beinparade.

 

 

Med drøyt åtte minutter igjen klarte dog ikke hjemmelaget å stå imot, og den glimrende Adam Nicholls fikk skjære inn og servere på sølvfat til Teasdale som satt inn sitt andre og fastsatte sluttresultatet til 0-4. Nicholls selv kunne satt kronen på verket da han helt på tampen tok seg forbi minst fem motspillere før han avsluttet i nettveggen, men det var ingen tvil om at det var tre velfortjente poeng til Tow Law Town denne kvelden. De 69 tilskuerne hadde fått se en maktdemonstrasjon, og jeg følte samtidig litt med hjemmelaget, men det er nok ikke mot lag som Tow Law Town at de først og fremst skal hente mesteparten av sine poeng denne sesongen. Jeg valgte å bli igjen for en pint eller to i godt selskap i klubbhusets bar. Før og under kampen hadde jeg for øvrig blitt oppringt av en kar fra Dagbladet som ville ha en prat etter å ha sett BBC-artikkelen, og med en liten dose skepsis fikk jeg også tid til å svare på noen av hans spørsmål etter hvert som baren tømtes og spillerne satt kursen hjemover. Det gjorde snart også jeg, da jeg etter intervjuet fikk ringt en taxi og kommet meg tilbake til The Dalesman, der jeg lot Sarah servere meg kveldens siste glass før jeg trakk meg tilbake etter turens 27. og siste kamp.

 

 

Jeg hadde egentlig tenkt meg hjem dagen etter, men da jeg omsider fikk bestilt hjemreisen valgte jeg å utsette det med én dag og heller dra hjem på fredagen for å tilbringe en siste fotballfri dag med min venninne i St. Helens, som tydeligvis hadde lyst på besøk. Det var koselig, og før jeg forlot balløya for denne gang fikk jeg også æren av å bli intervjuet på The Non League Football Show (fra omtrent 34:40). Da tiden omsider var kommet for å ta avskjed med min venninne og UK etter tjuesju kamper på tjuefire dager, var det som vanlig med blandede følelser, der følelsen av å gjerne skulle blitt lenger som vanlig var den dominerende. Samtidig var jeg også sliten slik at det var greit å komme seg hjem, og da jeg på Gatwick nesten fikk bæremeiser i øyet i trengselen uten så mye som et «sorry», visste jeg at jeg igjen var blant nordmenn og på vei hjem. Jeg ser allerede frem til neste tur, og fly er allerede bestilt på Boxing Day. Det er vel heller tvilsomt om det blir noe før den tid.

 


 

English ground # 445:
Darlington Railway Athletic v Tow Law Town 0-4 (0-2)
Northern League Division Two
Brinkburn Road, 6 September 2017
0-1 Lewy Teasdale (4)
0-2 Kai Hewitson (43)
0-3 Kai Hewitson (53)
0-4 Lewy Teasdale (82)
Att: 69
Admission: £5
Programme: £1
Pin badge: £3

 

Next game: 10.09.2017: Vålerenga v Sarpsborg 08 
Next UK game: 26.12.2017: Tooting & Mitcham United v Dulwich Hamlet 
Previous game: 05.09.2017: Chippenham Town v Gloucester City 

More pics 

 

 

Chippenham Town v Gloucester City 05.09.2017

 

Tirsdag 05.09.2017: Chippenham Town v Gloucester City

 

 

Mesteparten av denne store turen hadde jeg tilbragt i nord-England, og jeg må innrømme at jeg trives godt i nord, men nå var det på tide å igjen ta en liten svipptur ned til sørlige deler av landet. Med innkjøpt frokost fra Tesco-sjappa i Lancaster gikk jeg derfor til togstasjonen for å komme meg med 08.57-toget. Dette var en dag jeg hadde vurdert flere destinasjoner og også en god stund holdt mulighetene åpne med tanke på først og fremst eventuelle omkamper i FA Cupen. Jeg hadde igjen også muligheten til å dra ut på Isle of Wight og besøke Newport (IoW) før de etter alle solemerker flytter ut ved sesongslutt, men valget falt til slutt på Chippenham Town og en visitt til deres hjemmebane Hardenhuish Park, som jeg gjerne ville besøke før stadionkravene i Conference eller andre innfall skulle få de til å finne på noe ugagn med sin hovedtribune.

 

 

Derfor var Chippenham min destinasjon, og togruta jeg valgte meg fra Lancaster og dit ned bød på ikke mindre enn fire bytter. Etter første togbytte i Wolverhampton, fulgte ytterligere bytter ved både Oxford, Didcot Parkway og til slutt Swindon, før jeg ankom Chippenham like etter klokka halv to - etter drøyt fire og en halv time på reisefot. Jeg hadde noen dager i forveien booket kost og losji ved Diana Lodge, som ligger langs Marshfield Road, omtrent midt mellom byens togstasjon og Chippenham Towns hjemmebane Hardenhuish Park. Slik sett var det en nokså ideell base, og jeg hadde betalt £40 for fornøyelsen. Etter å ha gått de rundt ti minuttene dit opp ble jeg ønsket hjertelig velkommen av Diana selv, som raskt fikk sjekket meg inn samtidig som hun lovet meg en utsøkt frokost morgenen etter.

 

 

Chippenham er en historisk markedsby som ligger i den nordvestlige delen av grevskapet Wiltshire; rundt to mil nordøst for Bath og drøyt 15 mil vest for London. Chippenham har med sine forsteder rundt 40 000 innbyggere, og ligger ved elven Avon (som for øvrig er en av flere britiske elver med dette navnet), med den sørlige delen av det idylliske Cotswolds-området rett nord for seg. Byen er som nevnt en historisk markedsby som senere vokste ved jernbanens ankomst på midten av 1800-tallet, og Chippenham er nå i stor grad en pendlerby med innbyggere som pendler til arbeid i Bath, Bristol eller til og med London. Etter å ha installert meg ville jeg nå rusle en tur inn i sentrum og ta en nærmere kikk på byen som jeg vel tidligere har vært i da jeg skiftet raskt mellom tog og buss til og fra en kamp hos Melksham Town for noen år siden.

 

 

Jeg hadde via undersøkelser valgt meg ut en flott pub å besøke, men før jeg stakk snuta innom Old Road Tavern tok jeg en tur oppom Hardenhuish Park for en liten kikk. Deretter var det også på tide å få litt mat i skrotten, så jeg vandret videre inn i sentrum - over brua som krysser over elven. På den andre siden orienterte jeg meg frem til Wetherspoons-puben The Bridgehouse, etter at jeg hadde blitt fristet til å snoke innom Waterstones-sjappa like ved. Det viste seg å være den femte filialen av denne bokhandler-kjeden hvor jeg uten hell forsøkte å slå kloa i årets Non-League Directory som de riktignok hevdet å ha på lager uten at så var tilfelle. Da fikk den bare bestilles ved hjemkomst Norge, men jeg gikk likevel ikke tomhendt, for jeg ble fristet til å punge ut £30 for en tjukk og utrolig flott illustrert innbundet bok som forteller forhistorien til George R.R. Martins A Song of Ice and Fire. Denne ble jeg selvsagt sittende å bla i mens jeg ventet på middagen ved Spoons-puben.

 

 

Jeg fikk da også skrevet et postkort til min kjære mor før jeg brøt opp og beveget meg videre, og i det fine været slo jeg meg rett og slett ned en liten halvtime på en benk i et idyllisk område langs elvebredden. Neste stopp ble The Brunel, som ligger rett ved viadukten som fører jernbanen over veien her. Etter en kjapp pint der var det omsider tid for å sjekke ut Old Road Tavern, og denne puben skuffet virkelig ikke. Mens jeg nøt min andre pint med Orchard Thieves og knasket på en pose pork scratchings kom plutselig min groundhopper-kompis Richard Bysouth inn. Han hadde tatt turen fra London og skulle i likhet med meg se Chippenham Town v Gloucester City, men i stedet for å lade opp i denne herlige, kritikerroste puben, valgte han snart å bryte opp for å i stedet benytte den langt kjipere Wetherspoons-puben. Hver sin smak, og forstå det den som kan, men det er personer som «samler på» Wetherspoons-puber akkurat som andre gjør fotballbaner, og han er altså en av disse.

 

 

Vi avtalte uansett å møtes senere på kveldens kamparena, og jeg ble sittende en stund til før jeg lettet på liket og trasket oppover Marshfield Road. Jeg fikk svippet innom mitt krypinn og slengt fra meg et par ting før jeg fortsatte mot kveldens kamparena, og med en times tid til avspark kunne jeg betale meg inn. £12 fattigere fikk jeg stige innenfor, og ytterligere £2,50 byttet eier da jeg skaffet meg et eksemplar av kveldens kampprogram som viste seg å være en 64-siders blekke med masse interessant innhold. Innenfor var man også i gang med salg av Golden Goal-billetter, og jeg slo på stortromma og valgte meg tre billetter før jeg kunne ta en ny rask tur rundt anlegget og deretter oppsøke klubbens bar oppe i andre etasjen på hovedtribunen.

 

 

Chippenham Town ble stiftet allerede i 1873, og tok i 1901 plass i Wiltshire League. Tre år senere ble de med i Western League mens de også fortsatte å spille i Wiltshire League (noe som ikke var helt uvanlig på den tiden). I 1906 trakk de seg fra Western League, men vant deretter Wiltshire League i både 1908 og 1909, før de fulgte opp med en rekke andreplasser. Ligatittelen ble igjen vunnet i 1929, og året etter ble det gjensyn med Western League, der de nå tok plass i Division Two. Denne ligaens to divisjoner ble redusert til èn i 1939, og da man startet opp igjen etter andre verdenskrig, tok Chippenham Town andreplassen i 1946. Det var kanskje en forsmak hva som skulle komme, for i 1952 sikret de seg ligatittelen samtidig som de for første gang spilte seg frem til FA Cupens første ordinære runde.

 

 

Utover i 1960-årene hadde man et par sesonger tilbake i Wiltshire League, før klubben i 1968 var å finne i Hellenis League, og deretter returnerte til Western League igjen i 1973. De de ble nummer to (bak Taunton Town) i Western League våren 2001, fikk de rykke opp i Southern League Division One West, der de debuterte med ny andreplass og et andre strake opprykk. Dermed startet Chippenham Town en tilværelse i Southern League Premier Division som skulle vare i 15 sesonger. De kvalifiserte seg ikke til å få være med å starte den nye Conference South i 2004, men var i de påfølgende sesongene flere ganger nære på å ta steget opp. Våren 2005 ble det andreplass, og Bedford Town ble slått i playoff-semien før de måtte se seg slått 0-1 av Hednesford Town i finalen. Året etter ble fjerdeplassen fulgt opp med seier over Kings Lynn Town i playoff-semien, men igjen ble det hjemmetap i finalen - denne gang med 2-3 for Bedford Town.

 

 

I 2008 ble det etter ny fjerdeplass stopp i playoff-semien med tap for Halesowen Town, mens de etter tredjeplassen i 2010 slo Hednesford Town i playoff-semien, men heller ikke denne gangen ville det seg da de tapte finalen borte mot Nuneaton Town. Man kan vel kanskje konkludere meg at Chippenham Town foreløpig ikke har hatt den beste playoff-statistikken, og i så måte var det nok greit at de slapp playoff da de i 2016/17-sesongen stormet mot Southern League-tittelen og direkte opprykk til Conference South, der de nå altså har tatt fatt på sin første sesong på dette nivået. De hadde da heller ikke gjort seg bort så langt, der de sto med 2-3-3 fra sine første åtte kamper og dermed befant seg på en 14. plass. Det var fire poeng opp til kveldens gjester Gloucester City som på sin side sto med 4-1-3, men det er vel andre lag som var forventet å kjempe helt i toppen.

 

 

Lokal uttale av engelske navn kan noen ganger virke nokså underlig, og Hardenhuish Park er et artig eksempel på dette. Når Hardenhuish uttales 'Harnish' dropper de lokale altså flere bokstaver og et par stavelser. Uansett flyttet Chippenham Town inn på Hardenhuish Park i 1919, etter å ha spilt på flere andre baner før dette. Klubbens hjemmebane har en flott og klassisk hovedtribune med et karakteristisk tak som dupper i front. Denne tribunen strekker seg rundt 1/3 av banens lengde, og har senere blitt utvidet i tillegg til at den nå også har fått selskap av en liten og ikke like karakteristisk tribune av den moderne, prefabrikerte sorten som står ved dens side. På motsatt langside er det i hele banens lengde ståplasser under tak, med overbygg som varierer i høyde ettersom den følger den noe skrånende gressmatta som heller nedover mot Bristol Road End. Både på sistnevnte og den andre kortsiden er det ståtribune som gjelder, men mens man på deler av Bristol Road End står under tak, har man ikke slik luksus på motsatt kortside.

 

 

Baren entres via en trapp på utsiden av den flotte hovedtribunens bakside, og på vei dit traff jeg igjen på Richard som hadde fått huket av sin Wetherspoons-pub og nå hadde kommet seg hit. Der inne kunne vi for øvrig se en rekke forskjellige effekter som var hengt opp på veggene og som vitnet om besøk fra Norge. Et par hjemmesupportere kunne fortelle om en norsk supporterklubb drevet av en ivrig kar fra det jeg mener var Rogaland, og som flere ganger hver sesong tar turen over; noen ganger med en hel gjeng av kompiser. Enda mer interessant var det dog å høre deres betraktninger rundt deres debutsesong i Conference South, og det syntes å være enighet om at man vil være fornøyd med å etablere seg i divisjonen.

 

 

Blant det som etter hvert viste seg å være 612 tilskuere hadde det også møtt opp endel supportere fra Gloucester, og jeg måtte nesten benytte anledningen til å spørre de tiger-stripede om situasjonen rundt deres nye stadion. Gloucester City har jo som kjent vært i eksil siden den store flommen i 2007 sørget for at de måtte forlate sin hjemmebane Meadow Park. Nå skal det endelig bygges nytt (og flomsikkert) stadion på samme sted, og jeg var nysgjerrig på om arbeidet hadde begynt. En av bortekarene kunne bekrefte at han så sent som uken i forveien hadde sett tegn som tydet på at arbeidet var i ferd med å starte, men mens noen fortsatt spekulerer i en mulig retur til neste sesong, mente de fremmøtte her at det nok var mer naturlig å sikte seg inn på 2019/20-sesongen. For øvrig fikk jeg også høre hvordan et par av de håpet at man kunne bygge videre på forrige sesongs 10. plass, og tigrene kom da også fra fire strake seire.

 

 

Da jeg hadde hentet meg en kopp Bovril og vi hadde tatt oppstilling i påvente av kampstart, fikk vi imidlertid snart se at det var vertene som kom best i gang, og allerede i kampens andre minutt tok de ledelsen slik at jeg kunne kaste mine tre Golden Goal-billetter som alle hadde første scoring i andre omgang. Man mente at det var Dave Pratt som headet ballen i bue over Tigers-keeper Tom Hadler og i mål, men for meg så det ut som et det var bortespiller Spencer Hamilton som headet i eget mål, og også ligaens egne nettsider har i ettertid registrert det som et selvmål. Uansett sto det 1-0, og ikke lenge etter kunne The Bluebirds doblet ledelsen etter flott forarbeid av Pratt, som var involvert i mye av det vertene skapte offensivt. Ved denne anledningen skiftet hans harde innlegg retning i Tigers-forsvarer Rob Cundy, men keeper Hadler reddet glimrende da han vartet opp med en refleksredning.

 

 

Ed Williams var god for et bortelag som etter dette hadde en god periode, og etter å ha dratt av tre mann skjøt han like utenfor via et Chippenham-bein. Williams var på farten igjen da han spilte gjennom Joe Parker, men sistnevntes skudd ble reddet av Bluebirds-keeper Jared Thompson. Hjemmelaget virket rett og slett noe skumlere når de kom fremover, og Dave Pratt var igjen frempå da han skar inn i feltet og avsluttet like utenfor. Bortekeeper Hadler måtte igjen i aksjon da Michael Jones fikk en tå på et innlegg og styrte ballen på mål, og helt på tampen hadde gjestene en mulighet da Ethan Moore headet rett utenfor. Dermed sto det 1-0 da dommeren blåste og spillerne gikk i garderoben mens jeg sammen med Richard gikk tilbake til baren.

 

 

Etter pause hadde Joe Parker allerede testet hjemmekeeper Thompson da Jake Andrews gjorde tilsvarende med bortekeeper Hadler, og ni minutter ut i andre omgang doblet Andrews hjemmelagets ledelse. Fra min posisjon var jeg umiddelbart sikker på at han måtte være i offside da han ble spilt gjennom, men jeg sto når sant skal sies ikke spesielt optimalt plassert for å bedømme det, og linjemannen holdt sitt flagg nede, så det var nok greit. Uansett sendte han ballen forbi bortekeeperen og i mål til 0-2. Chippenham Town var gode nå, og både Dean Evans, Michael Jones og Matt Smith hadde sjanser til å øke ytterligere mens jeg hentet meg en ny Bovril. Hjemmelagets ledelse fremsto etter hvert som temmelig fortjent.

 

 

For Gloucester City hadde Joe Hanks sendt en volley rett på keeper Thompson, og med ti minutter igjen sendte innbytter Zack Kotwica i vei et skudd som ble reddet greit av Chippenham-keeperen. Hjemmelaget virket nå mest opptatt av å ro i land de tre poengene, og bortelagets beste sjanse kom et par minutter på overtid da Joe Hanks fyrte løs og traff tverrliggeren. Til tross for at de i kampens avslutningsfase kastet folk fremover i et siste desperat forsøk på å hente opp de to målene, var det for sent for Gloucester City som etter fire strake seire nå altså led nederlag, og det var som sagt en nokså fortjent seier til Chippenham Town som jeg ut fra det jeg så denne kvelden mener skal være gode nok til å klare seg greit denne sesongen.

 

 

Mens Richard raskt satt kursen tilbake mot London, tok jeg igjen turen opp i baren og ble igjen for å unne meg en pint og samtale litt med noen av de fremmøtte. En representant for hjemmelaget ga meg dessuten en enda mer detaljert innføring i temaet rundt de norske supporterne og deres turer til Wiltshire, og jeg måtte nesten la den barmfagre frøkna bak baren gi meg et siste påfyll i glasset før jeg trakk meg tilbake. Jeg hadde trivdes ved Hardenhuish Park, som først og fremst takket være sin klassiske gamle hovedtribune er en koselig kamparena. Måtte det forbli slik til tross for suksess på banen. Jeg hadde uansett en ny lang reise når jeg dagen etter skulle se turens siste kamp, så jeg trasket snart tilbake til Diana Lodge og kom meg til sengs.

 


 

English ground # 444:
Chippenham Town v Gloucester City 2-0 (1-0)
Conference South
Hardenhuish Park, 5 September 2017
1-0 Spencer Hamilton (og, 2)
2-0 Jake Andrews (54)
Att: 612
Admission: £12
Programme: £2,50
Pin badge: £3

 

Next game: 06.09.2017: Darlington Railway Athletic v Tow Law Town 
Previous game: 04.09.2017: Carnforth Rangers v Cartmel & District 

More pics 

 

 

Carnforth Rangers v Cartmel & District 04.09.2017

 

Mandag 04.09.2017: Carnforth Rangers v Cartmel & District

 

 

Det er ikke hver mandagsmorgen at jeg våkner så frisk og opplagt som det tilfellet var da jeg denne morgenen våknet til liv i Birmingham. Jeg hadde ikke spesielt dårlig tid, så etter å ha fått i meg en frokost, tuslet jeg en liten tur rundt i sentrum før jeg gikk for å sjekke ut av Britannia-hotellet og komme meg ned til Birmingham New Street jernbanestasjon for å ta plass på 11.15-toget som skulle frakte meg opp til Lancaster. Denne mandagen bød på flere alternativer - også nye stadioner for meg, men det var likevel aldri noe som fristet mer enn et besøk til Carnforth Rangers og det som ville bli det laveste nivået jeg noengang har sett kamp på, og faktum var at jeg hadde sett frem til denne dagen og besøket i Carnforth. Ved avreise fra Birmingham var jeg allerede klar over at Northern Rail-streiken ville kunne stikke visse kjepper i hjulene senere den dagen, men først var det bare å komme seg til Lancaster.

 

 

Togturen dit opp tok i underkant av to timer, slik at jeg litt over klokka ett steg av og kunne dra meg meg pikkpakket gjennom sentrum for å finne St Thomas Cottage. Der hadde jeg betalt £40 for overnatting, men en total mangel på skilting gjorde det alt annet enn enkelt å finne. Dessverre hadde jeg ikke sett mailen de hadde sendt meg der det var lagt med bilde av inngangspartiet for at jeg lettere skulle finne frem. Jeg fant da uansett omsider frem og fikk raskt sjekket inn før jeg strøk på dør og gikk for å sjekke ut koselige Lancaster sentrum. På togturen nordover hadde jeg for øvrig blitt kontaktet av Owen Amos, sønn av tidligere Northern League-formann Mike Amos som jeg hadde truffet ved flere anledninger også på denne turen. Owen er journalist i BBC, og etter at hans far hadde nevnt meg og mine reiser ville han av en eller annen grunn intervju meg, så jeg lovet å ta kontakt når jeg var klar for en prat.

 

 

Rett nedenfor Lancaster Castle og med kun et par minutters gange til togstasjonen slo jeg meg ned ved Merchants 1688, og det syntes som et sted godt som noe til å få det unnagjort. Etter at Owen takket for praten og fortalte at han håpet å publisere artikkelen onsdag morgen i forbindelse med at jeg senere den dagen skulle se turens siste kamp, tømte jeg glasset og gikk mot stasjonen. Takket være Northern Rail-streiek måtte jeg med 14.37-toget til Carnforth, og jeg visste samtidig at siste tog tilbake ville gå allerede klokka 17.02, slik at returen ville måtte skje med buss. Men det skulle bli flere kjepper i hjulene, for da jeg ankom stasjonen med et kvarters tid til avgang var allerede toget kansellert grunnet en gasslekkasje langs linjen. Heldigvis var det i ferd med å ankomme busser som skulle være erstatning for tog, og bussturen opp til Carnforth gikk da også egentlig ganske radig tross alt.

 

 

Carnforth er en liten by helt nord i grevskapet Lancashire, et lite stykke nord for Lancaster - jeg vil anslå at det ikke er noe særlig mer enn en mil mellom de to. Byen har et innbyggertall på så vidt over 5 500, og mye av dens historie de siste par hundre årene har vært dominert av jernbanen, samt smelteverk og utvinning av kalkstein. Carnforth ble i sin tid et knutepunkt der tre jernbanelinjer møttes, og vokste fra en liten landsby til å bli en jernbane-by som også skulle bli hjemsted for et viktig jernbane-depot. Carnforth stasjon er verdt en kikk i seg selv, og var i 1945 åsted for innspillingen av David Leans kortfilm «Brief Encounter». Stasjonen er i dag bevart som et heritage centre og fremstår minst like mye som et museum som en jernbanestasjon. Jeg måtte selvsagt innom her for å ta en kikk før jeg beveget meg videre. Tilknyttet stasjonen ligger også micro-puben Snug Micro Pub, der jeg hadde planlagt et stopp, men den åpnet ikke før klokka 17.00.

 

 

Derfor tuslet jeg inn i byen og startet min planlagt pub-til-pub-runde i Carnforth med å gjeste et par andre etablissementer. Både Royal Hotel og Carnforth Hotel ble testet før turen gikk til County Hotel, der jeg også begynte å kjenne magen rumle. De serverte en aldeles utsøkt kalvelever med blant annet potetmos, bacon og brun saus, og etter dette herremåltidet kunne jeg så smått begynne å tenke på en retur til The Snug Micro Pub. Der ble jeg servert en pin Thistly Cross, og sannelig rakk jeg også å skrive et par postkort også. De ble postet på vei opp mot kveldens kamparena Quarry Lane, der det skulle være kampstart allerede klokka 18.15. Jeg visste at det ikke ville være noen bar eller lignende fasiliteter der, så etter en kikk på klokka så jeg at jeg også hadde tid til å stoppe innom Shovel Inn.

 

 

Det var da omsider på tide å tilbakelegge resten av strekningen, og jeg svingte snart ned til høyre på en grusvei som leder frem til Quarry Park. Denne grusveien er ikke bare lang, men også så vanvittig hullete og humpete at jeg vil tro det går hardt utover både eksospotter og annet utstyr på bilene som regelmessig kjører her. Med et kvarters tid til avspark ankom jeg da i hvert fall omsider Quarry Park, som ligger like skjermet som jeg hadde fått inntrykk av på kartet. Det er i seg selv en sentral og sentrumsnær beliggenhet, men det virker ikke slik når man er der omringet av grønt på alle kanter, og adkomsten skjer som nevnt via en lang grusvei i elendig forfatning. Det er kanskje grunnen til at en annen groundhopper kom over et amorøst par da han en dag kikket innom for å ta noen bilder. Det førte jo også til visse morsomheter der flere kjente undret seg om bakgrunnen for mitt besøk var iveren etter å ha funnet en mulig dogging spot, men jeg kunne berolige med at jeg hadde andre insentiv for mitt besøk.

 

 

Carnforth Rangers er ifølge deres logo stiftet i 1906, og selv om det ikke virker altfor enkelt å grave i deres historie, virker det som om de har tilbragt mye tid i North Lancashire & District League. Dette er en liga som ikke offisielt er med i den engelske fotball-pyramiden, men i realiteten er det en potensiell feeder-liga for West Lancashire League. Det vil si at dens øverste nivå vil være ensbetydende med non-league step 10 - eller nivå 14 totalt, dersom man ikke skulle forstå denne sjargongen. Klubben var da også en periode å finne i West Lancashire League, der de i 1990 rykket opp i toppdivisjonen. Det endte imidlertid med to sisteplasser, og etter at de første gang ble benådet fra nedrykk, måtte de i 1992 ta turen ned igjen. Carnforth Rangers var å finne i West Lancashire League frem til 2004/05-sesongen, da de ser ut til å ikke ha fullført sesongen, og det virker ssom om de har valgt å bli flyttet ned igjen til North Lancashire & Disctrict League.

 

 

Der vant de ligatittelen i både 2012, 2014 og senest i 2016, men de har åpenbart ikke vært interessert i noen retur til West Lancashire League. En kar jeg vekslet noen få ord med ga da også uttrykk for at det var tilfelle, og at det ville medført mer reising og dermed økte utgifter. Men han mente da også at det flere ganger har vært oppe til vurdering, og at det muligens kan bli aktuelt igjen ved en senere anledning. Denne ettermiddagen skulle de ta imot regjerende mestre Cartmel & District, så det var intet mindre enn et møte mellom de to siste sesongers ligamestre jeg skulle være vitne til. Når man legger til at gjestene også ble nummer to da Carnforth vant sin forrige ligatittel, var det duket for et storoppgjør i denne ligaen.

 

 

Idet jeg nådde enden av grusveien og kom inn på parkeringsplassen bak det ene målet hadde det plutselig begynt å regne ganske kraftig, og det var tydelig at jeg for første gang på en tur der jeg tross alt hadde vært nokså heldig med været, skulle få se kamp i skikkelig grisevær. Det var for øvrig ingen inngangspenger her, og naturlig nok heller intet kampprogram, men ringrev som jeg etter hvert er fikk jeg huket tak i dommeren idet han var i ferd med å titte ut av sin garderobe, og han gikk velvillig med på å fiske frem arket med lagoppstillinger slik at jeg fikk fotografert det og dermed hadde noen navn å henge på de forskjellige aktørene. Med det unnagjort var det bare å søke ly under tak på tribunen på bortre langside.

 

 

Quarry Park er et nokså beskjedent anlegg, og denne tribunen er det eneste av slike fasiliteter her. Samtidig er nok dette garantert blant ligaens beste anlegg - og sannsynligvis det beste. Den nevnte hovedtribunen har også åpenbart fått litt stell side bildene jeg først så herfra, og med nytt eller reparert tak forble jeg tørrskodd så lenge jeg befant meg der. Det er en tribune i hvit mur, med røde søyler og med klubbens initialer malt i rødt på veggen. Innvendig har den noen bratte trinn med betongavsatser som man kan stå eller sitte på. Bortsett fra dette er man rundt resten av anlegget henvist til å stå rett på gresset der det er mulig, og det er vel for øvrig kun deler av denne langsiden som var gjerdet inn med stolper og gelender. Laglederbenkene står på hver side av tribunen, og derfra fikk jeg noen snodige blikk da jeg tidlig i kampen trosset regnet og gikk en runde for å knipse noen bilder mens jeg på de få minuttene ble søkkvåt til skinnet.

 

 

Nå skal jeg ikke gå altfor detaljert til verks med selve kampen, men oppe på tribunen kom jeg i prat med en groundhopper fra Preston som hadde hørt at det skulle komme en nordmann, og jeg ble stående å se kampen med denne karen som til og med tilbød meg skyss tilbake til Lancaster etter kamp. Sammen med oss sto også moren til Carnforth-spiller Phillip Meeks, og som tre av det jeg talte meg frem til å være 41 tilskuere fikk vi se at Ryan Patterson sendte gjestene i føringen fra straffemerket i det 20. minutt etter en nokså sjansefattig innledning på kampen. Det hadde raskt blitt en tung og vanskelig gressmatte som ikke ble enklere av regnet som veltet ned med uforminsket styrke. Det utviklet seg til snart til å bli slike forhold jeg elsker å se kamp i, men jeg krysset fingrene for at jeg ikke skulle ha noen grunn til å frykte avlysning slik jeg mistenkte kunne vært tilfelle i visse andre ligaer. Det var en underholdende affære med en kamp som bølget frem og tilbake med sjanser begge veier, men ved pause sto det fortsatt 0-1.

 

 

Hjemmelaget stormet etter pause i angrep på jakt etter utligning, og det var kun Cartmel-keeper Andrew Kendal som hindret en tidlig redusering da han på kort tid vartet opp med tre gode redninger. Ni minutter ut i omgangen måtte han dog kapitulere da Aaron Hoyle fikk kjempetreff og utlignet til 1-1. Cartmel-keeperen var like etter reddende engel igjen da han reddet forsøket fra Haydn Holmes, og heller ikke Sam Frith klarte å overliste borte-keeperen som slo hans skudd over. Cartmel var også skumle da de kom fremover, men det var litt mot spillets gang da de igjen tok ledelsen i det 68. minutt. Et frispark ble slått inn i feltet, og Graham Rhodes headet i mål bak Carnforth-keeper Adam Bee. Jeg lot meg imponere over nivået som jeg må innrømme å ha vært litt skeptisk til, og det var som nevnt en meget underholdende kamp der Carnforth igjen måtte jakte på utligning.

 

 

Med ti minutter igjen burde vertene ha utlignet da Holmes kom alene med keeper, men han skjøt rett på målvakt Kendal som igjen vant duellen. Noen minutter senere fikk de imidlertid sin nokså fortjente utligning da Asa Stone besørget 2-2. Det var tid for flere mål, og helt på tampen holdt innbytter Jamie Chick på å sikre bortelaget alle poengene da han avsluttet i stolpen. Dermed endte det med 2-2 og poengdeling, og det var nok tross alt et nokså greit resultat kampen sett under ett. Preston-karen ville rett hjem, og det var uansett ingen grunn til å bli, så vi takket for oss før han manøvrerte seg forsiktig ut fra anlegget langs grusveien og satt kursen sørover. Turen ned til Lancaster gikk raskt, og det var fortsatt tidlig da han slapp meg av i sentrum, så jeg tok en tur ut på byen der.

 

 

Jeg hadde hatt et ørlite håp om å kunne finne et sted der man viste Tsjekkia v Nord-Irland, men skjønte raskt at jeg måtte ta til takke med England v Slovakia, som jeg så ferdig ved The Penny Bank. Da turen gikk videre til The Tap House havnet jeg midt oppe i ukas quiz, og da jeg etter et raskt glass der gikk for å avslutte kvelden ved Ring O Bells var det allerede stengt, slik at kveldens siste pint i stedet ble inntatt på Wetherspoons-puben The Sir Richard Owen. Det var på tide å ta kvelden etter det som hadde vært en lang dag, og jeg hadde heldigvis omsider også tørket ordentlig da jeg krøp under dyna. Carnforth og Carnforth Rangers hadde vært en interessant bekjentskap. Neste morgen ventet en ny kamp, og dessuten en nokså lang reise, så det var bare å få seg litt søvn.


 

English ground # 443:
Carnforth Rangers v Cartmel & District 2-2 (0-1)
North Lancashire & District League Premier Division
Quarry Park, 4 September 2017
0-1 Ryan Patterson (pen, 20)
1-1 Aaron Hoyle (54)
1-2 Graham Rhodes (68)
2-2 Asa Stone (84)
Att: 41 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 05.09.2017: Chippenham Town v Gloucester City 
Previous game: 03.09.2017: Romulus v Kettering Town 

More pics 

 

 

Romulus v Kettering Town (@ Sutton Coldfield Town) 03.09.2017

 

Søndag 03.09.2017: Romulus v Kettering Town (@ Sutton Coldfield Town)

 

 

Da jeg våknet i St. Helens var det en våt, grå og hustrig søndagsmorgen, og dette var en dag der jeg noen dager i forkant hadde fått solide kjepper stukket i hjulene for mine planer. Jeg hadde tidlig blinket meg ut League One-kampen Blackburn Rovers v Fleetwood Town, som skulle hatt avspark klokka 12.15 denne søndagen, og på en ukedag der utvalget gjerne er meget beskjedent var det en fin mulighet til å få besøkt Ewood Park. Jeg hadde dog ikke tatt høyde for at tre Blackburn-spillere skulle bli kalt opp til forskjellige landslagstropper slik at kampen ble utsatt, men heldigvis kunne groundhopperen John McClure informere meg om dette noen dager tidligere, på et tidspunkt da jeg fortsatt ikke hadde booket overnatting for denne dagen. Nokså ergerlig, men det var bare å ta en ny kikk på alternativene.

 

 

Den nærmeste jernbanestasjonen til Ewood Park er Mill Hill, og rett i nærheten spiller klubben Mill Hill FC i East Lancashire League. Samtidig har de også et Sunday League-lag som benytter hjemmebanen Griffin Park til sine kamper i Blackburn Sunday Football League. Jeg så lenge på muligheten til å dra dit opp, men jeg fant ut at jeg med søndagsruter nok ikke ville ankomme før et kvarters tid etter kampstart klokka 10.30 om jeg dro med tog. Alternativet var tre forskjellige busser, men ruten fremsto så kronglete at jeg slo det fra meg, og det var like greit siden jeg i ettertid registrerte at hjemmelaget vant på walkover slik at kampen kanskje ikke ble spilt. Uansett; det var i hvert fall FA Cup-helg, og det betød i det minste noen alternativer, og jeg kikket nå på disse. Av de fire søndagskampene var det kun Littlehampton Town som ikke var en «banedeler», og selv om det hadde vært trivelig med et gjensyn der, ville jeg aldri komme meg dit ned i tide.

 

 

Selv om jeg kvelden før hadde vurdert en siste gang å sette kursen mot Mill Hill, valgte jeg meg etter hvert en revisit til Sutton Coldfield Town, der deres leietakere Romulus skulle være vertskap for Kettering Town i FA Cupens første kvalifiseringsrunde. Derfor var det med Birmingham som destinasjon at jeg la ut fra St. Helens denne morgenen, men etter å ha toget til Wigan North Western benyttet jeg den 59 minutter lange ventetiden der til å innta en full english breakfast ved Wetherspoons-puben Moon Under Water før jeg tok plass på 10.28-toget som skulle frakte meg ned til Englands nest største by. Ved ankomst Birmingham fikk jeg dumpet bagasjen på Britannia-hotellet oppe på New Street, der jeg hadde betalt £38 for overnatting. Innsjekkingen fikk vente til senere, for nå strenet jeg ned igjen til Birmingham New Street for å rekke 12.06-toget til Sutton Coldfield.

 

 

Jeg mistet imidlertid dette toget med et nødskrik, da det forlot perrongen idet jeg kom ned rulletrappa. I stedet for å vente en halvtime på neste tog valgte jeg å heller ta 12.17-toget til Perry Barr for deretter å la buss 907 frakte meg derfra. Det virket som om det i hvert fall ikke var noen tregere løsning, for jeg ville ha en kortere spasertur fra bussholdeplassen enn fra jernbanestasjonen. Mens jeg byttet fra tog til buss ved Perry Barr traff jeg også på et kjent fjes i form av en groundhopper jeg ofte har sett på blant annet de organiserte Hop-arrangementene. Med lokalkjent reisefølge tok jeg dermed plass på 907-bussen som brukte rundt 25 minutter på å frakte oss til holdeplassen Duke Street; fem minutters gange fra Sutton Coldfield Towns hjemmebane Central Ground - også kjent som Coles Lane.

 

 

Sutton Coldfield er en by som ligger en drøy mil nordøst for sentrale Birmingham, og den har i slik grad vokst sammen med Englands nest største by at den er å anse nærmest som en ytre nordlig bydel. Historisk sett har byen tilhørt Warwickshire, men etter etableringen av det nye grevskapet West Midlands i 1974 har den sortert under sistnevnte. Sutton Coldfield har det som skal være Englands største bypark utenfor London, og etter jernbanens ankomst i 1860-årene var Sutton Park en populær destinasjon for Birmingham-folk som kom hit på utflukter for å slippe unna storbyens forurensing. I Sutton Park har man for øvrig også bevart en strekning av romerveien Icknield Street, som gikk fra Gloucestershire til South Yorkshire. Ellers var jernbanen selvsagt også medvirkende til at det landlige stedet vokste frem til å bli en pendlerby for Birmingham, og i dag bor det rundt 95 000 i Sutton Coldfield.

 

 

Da jeg nå kom gående nedover Coles Lane og snart svingte til venstre inn innkjørselen mot inngangspartiet, var det ikke første gang jeg så baksiden av den karakteristiske hovedtribunen foran meg. I romjula 2012 var jeg nemlig her og så Sutton Coldfield v Kidsgrove Athletic, der hjemmelaget snudde en underholdende kamp. Nå var det altså banedelende Romulus jeg skulle se i aksjon, og dette er første gang jeg gjør en revisit til en britisk bane med kunstgress. Det var kanskje medvirkende til at det var med litt blandede følelser at jeg gikk for å betale meg inn, men ingen regel uten unntak, og dette unntaket fra mine «regler» ga meg i hvert fall muligheten til å stifte bekjentskap med fotballklubben Romulus, samtidig som det også faktisk ville være første gang jeg så Kettering Town.

 

 

Romulus FC ble stiftet så sent som i 1979, og spilte opprinnelig Sunday League-fotball, men av spillere som kom gjennom deres system kan nevnes blant annet Dean Sturridge, Darius Vassell og Zat Knight. Etter flere år med suksess tok de i 1999 omsider steget opp i den ordinære pyramiden og tok plass i Midland Combination Division One. Etter å ha debutert med andreplass fikk de rykke opp i Midland Combination Premier Division. Der etablerte de seg umiddelbart i toppen, og da de i 2004 vant ligatittelen sikret de seg samtidig opprykk til Midland Alliance. Også her ble det et kort opphold, for tre år senere var en andreplass godt nok til at Romulus fikk ta steget opp på non-leagues step 4. De tre første sesongene der ble tilbragt i det som da het Southern League Division One Midlands, og det var åttendeplassen som de våren 2010 tok i sin siste sesong i denne divisjonen som står som deres bestenotering. Deretter ble de flyttet sidelengs fra Southern League over til NPL Division One South.

 

 

Årene i NPL 1 South har stort sett endt med plasseringer på nedre halvdel, bortsett fra to sesonger der de så vidt har karret seg opp på øvre halvdel med tiendeplasser. Heller ikke denne sesongen forventes Romulus å være blant klubbene som kjemper om divisjonstittel og opprykk. Etter å ha betalt meg inn med £8 og punget ut ytterligere £2 for et eksemplar av dagens kampprogram, kunne jeg konstatere at det ikke hadde noen tabell - slik man godt kunne unnet seg til tross for at det var FA Cup det denne søndagen var snakk om - men med hjelp av Non-League Paper som jeg hadde rasket med meg i Wigan, kunne jeg se at Romulus lå sist i NPL 1 South med kun ett poeng på sine fire kamper. Nå skulle de ikke bare opp mot en klubb fra nivået over, men Kettering Town var sågar også sammen med Banbury United den eneste klubben som i Southern League Premier Division sto med full poengpott etter fem kamper. Ingen lett oppgave for Romulus!

 

 

Da jeg ankom hadde jeg observert grinebiteren og groundhopperen Tony Morehead rett foran meg i køen, og han hadde ment at det var gjort visse endringer her siden mitt forrige besøk. Da jeg kom meg innenfor så jeg også at det viste seg å stemme. Central Ground har vært hjemmebane for Sutton Coldfield siden 1920, da de flyttet fra en bane litt lenger ned langs Coles Lane. Den opprinnelig hovedtribunen i tre brant ned i 1955, og den nåværende hovedtribunen kom raskt på plass som en erstatning etter denne. Den flotte og karakteristiske hovedtribunen står midt på langsiden rett ved siden av der man kommer inn, og den er opphøyet fra bakkenivå slik at den entres via trapper i sidene. Der oppe har man sitteplasser med god utsikt over banen, og man kan også se ned på laglederbenkene som befinner seg foran denne tribunen.

 

 

På kortsiden sett til venstre herfra kunne jeg se en av endringene som var gjort siden mitt forrige besøk, for på den ene flanken var det satt opp en liten tribune - eller rettere sagt et lite overbygg - som fremsto slik at jeg mistenkte at det var ment som en slags handicap-tribune. Ellers er det kun hard standing her, men lenger borte på denne kortsiden finne man klubbhuset med sin store og fine bar. Over på bortre langside var det endringer å se, og her var ikke forandringene til det bedre, for overbygget som på deler av langsiden ga tak over hodet til stående tilskuere er fjernet. I stedet har man helt nede mot hjørnet ved klubbhuset fått på plass en sittetribune av den moderne og prefabrikerte sorten. Lenger ned langs denne langsiden står man nå under åpen himmel. På den nederste kortsiden har man derimot forlenget det som var et lite overbygg rett bak mål, og det kunne virke som om dette arbeidet fortsatt var pågående.

 

 

Om man ser bort fra den hersens kunstgressbanen, liker jeg Central Ground, og det er først og fremst takket være den flotte hovedtribunen. For Romulus sin del har jo de allerede i en årrekke banedelt her, og har dermed for lengst slått røtter ved Coles Lane. Etter en kjapp kikk på anlegget satt jeg kursen mot klubbhusets bar, og det var fortsatt rundt halvannen time til avspark, så jeg gikk til innkjøp av en pint Strongbow og satt meg ned for å kikke litt i programmet. Det var nokså fort gjort, for det var nokså lite spennende innhold som druknet i reklamen, og programmet forsvarte på ingen måte prisen som var fire ganger så mye som det jeg hos Percy Main Amateurs tidligere på turen betalte for et program som ikke var noe dårligere. Men et sted skal vel klubben hente inntekter fra, for jeg skal ikke si hva de eventuelt får av bar-inntektene her.

 

 

Romulus hadde kommet inn i den såkalte Preliminary Round, som er den nest første av alle rundene i FA Cupen, og der hadde tatt seg av Rugby Town med borteseier 3-2. For Kettering Town sin del kom de inn nå i første kvalifiseringsrunde, og var når sant skal sies temmelig store favoritter til å ta seg videre. Den tilreisende Poppies-fansen var også i overveldende flertall, og de hadde god tro på avansement, samtidig som de håpet å kunne kjempe om opprykk enten i form av divisjonstittel eller via playoff. En rask prat med en representant for Romulus-ledelsen bekreftet at de ikke kunne hjelpe meg med en pin til min samling, og også at det for deres del kanskje ville gå mot en ny sesong der det gjelder å holde seg unna nedrykkssonen. I det minste er det i utgangspunktet noe enklere denne sesongen, da det i forbindelse med omstruktureringen etter sesongslutt kun er én klubb som skal ned.

 

 

Etter å ha fått sikret meg en stensil med lagoppstillingene, var det på tide å komme seg ut i påvente av kampstart, og de 249 tilskuerne fikk snart se at gjestene fra Northamptonshire tok initiativet allerede fra start. Rene Howe headet i tverrliggeren, men ble uansett vinket av for offside. Etter fem minutter var det likevel klart for borteledelse da Rhys Hoenes ble lagt i bakken slik at dommeren pekte på straffemerket. Hoenes tok selv straffesparket og sørget for 0-1, men Romulus kjempet seg etter dette inn i kampen og spilte åpenbart med hjertet utenpå drakta der de kastet seg inn i taklingen og kjempet for hver eneste ball. Sjansene de fikk var gjerne i forbindelse med dødballer som frispark, cornere og ikke minst deres lange innkast inn i feltet.

 

 

Poppies-keper Paul White måtte i aksjon med en fin redning da Romario Martin fyrte løs, og likeledes da et av de lange innkastene ble headet på mål av Malachi Farqhuarson. På motsatt ende av banen ble Roms-keeper Liam Sharpe testet av Rene Howe og Aaron O'Connor, mens Michael Richens headet like utenfor fra en corner. Hjemmelagets midtbanespiller Barry Fitzharris fikk deretter tid og rom til å sende i vei et skudd som holdt på å snike seg inn i mål, men Poppies-keeper White var raskt nede og fikk slått unna. Det var likevel bortelaget som var nærmere å øke sin ledelsen før pause, og helt på tampen av omgangen traff Rene Howe igjen tverrliggeren med et skudd. Dermed var det fortsatt håp for The Roms da spillerne gikk i garderoben med 0-1 som pauseresultat.

 

 

Inne i baren ga Roms-folket uttrykk for at de til tross for underlege var i ferd med å gjøre sin beste kamp for sesongen, for de hadde likt det de så av innsats fra de røde- og hvitstripede i første omgang. I pausen fikk jeg også slått av en ny prat med noen av de tilreisende supporterne, og det var interessant å høre deres betraktninger rundt deres rivaler i Southern League Premier denne sesongen. Til tross for at Banbury United foreløpig var eneste klubb som holdt følge, virket det som om de var mer redd for en klubb som Hereford FC, og advarte i tillegg for blant annet Kings Lynn Town og Slough Town. Noen av de ga for øvrig uttrykk for at de allerede burde hatt et andre mål, men sa seg litt imponert over måten hjemmelaget hadde fremstått på.

 

 

Allerede i andre omgangs fjerde minutt fikk Kettering sitt andre mål da Aaron O'Connor omsatte et flott innlegg fra Lindon Meikle i scoring, og med 0-2 virket det nå tøft for et hjemmelag som dog fortsatte å kjempe heroisk. De måtte imidlertid innse at det tross alt var en nivåforskjell som begynte å gjøre seg gjeldende, og like etter kunne bortelaget økt ytterligere da et skudd fra Hoenes gikk via O'Connor og suste like over mål. Timen var så vidt passert da Rene Howe la inn til Rhys Hoenes som hadde en enkel jobb med å sette inn 0-3. Det hele var avgjort, og Romulus kom nå kun på sjeldne besøk på Ketterings tredjedel av banen, men ved ett av disse hadde Cameron Lee en god sjanse da han headet like utenfor.

 

 

Med tjue minutter igjen virket det som om kampen døde hen og at begge lag nærmest sa seg fornøyde med dagens dont og ventet på sluttsignalet. Både Howe, Meikle og Brett Solkhon hadde imidlertid halvsjanser for gjestene mens Jordan Francis skjøt like utenfor for et slitent hjemmelag, men det var fortsatt med 0-3 på resultattavla at kamplederen omsider blåste av. Kettering Town var i «hatten» for trekningen av andre kvalifiseringsrunde, mens The Roms kunne konsentrere seg om ligaen inntil videre. Mens mange av de fremmøtte snart strømmet mot utgangen valgte jeg å unne meg en pint i klubbhusets bar, der jeg samtalte litt mer med noen av de involverte. Etter å ha tømt glasset var det på tide å komme seg ned til sentrale Birmingham for å sjekke inn, så det var bare å legge ut på den rundt kvarter lange spaserturen til Sutton Coldfield jernbanestasjon.

 

 

Der fant jeg ut at jeg like godt kunne unne meg en vanningspause ved puben The Station rett utenfor stasjonen, men med både pint og pork scratchings satt til livs kunne jeg omsider toge ned til Birmingham New Street og snart sjekke inn og installere meg på rom 528. Jeg må ha vært ganske sliten, for da jeg la meg ned på senga for å lukke øynene et lite minutt, sovnet jeg i 19-tiden og våknet nokså forfjamset rundt to timer senere. Jeg måtte ut en tur for å få i meg litt mat, men det ble en rask svipptur innom The Briar Rose før jeg etter fullført måltid returnerte til hotellsenga for å se over morgendagens reiseplaner og deretter la meg underholde av storfilmen «Heat». Robert De Niros karakter kom seg dessverre ikke unna denne gangen heller, og snart fikk jeg besøk av Jon Blund.

 


 

Revisit:
Romulus v Kettering Town 0-3 (0-1)
FA Cup, 1st Qualifying Round
Central Ground (aka Coles Lane), 3 September 2017
0-1 Rhys Hoenes (pen, 6)
0-2 Aaron O'Connor (49)
0-3 Rhys Hoenes (61)
Att: 249
Admission: £8
Programme: £2
Pin badge: n/a

 

Next game: 04.09.2017: Carnforth Rangers v Cartmel & District 
Previous game: 02.09.2017: Tranmere Rovers v Dover Athletic 

More pics 

 

 

Tranmere Rovers v Dover Athletic 02.09.2017

 

Lørdag 02.09.2017: Tranmere Rovers v Dover Athletic

 

 

Denne lørdagen hadde jeg sett meg ut to kamper på halvøya The Wirral, og etter en tidlig start og lang tur opp fra Llandrindod Wells i Wales, hadde jeg slengt fra meg bagasjen på Liverpool Lime Street og dratt nedover mot utkanten av Ellesmere Port for å se Vauxhall Motors v Heswall i West Cheshire League. Der fikk jeg se hjemmelaget vinne 5-0 før jeg gikk for å ta plass i den ventende drosjebilen, og sjåføren fikk raskt loset meg nordover på Wirral-halvøya, slik at jeg allerede fem-ti minutter over fem var fremme ved dagens andre kamparena; Prenton Park. Taksameteret hadde stoppet på £14,20, og etter at drosjekusken hadde fått betaling kunne jeg ta en kjapp kikk utenfor Tranmere Rovers' hjemmebane, der hjemmelaget skulle ta imot Dover Athletic til TV-kamp i Conference National med avspark klokka 17.30.

 

 

Tranmere er en del av byen Birkenhead, og selve navnet Tranmere skal stamme fra våre breddegrader. På 900-tallet slo ifølge historien norske vikinger seg ned her og kalte stedet Tranemyr. Birkenhead har drøyt 85 000 innbyggere og ligger som nevnt på halvøya Wirral, på vestbredden av elven Mersey. Tradisjonelt har området sortert under grevskapet Cheshire, men hører i dag til Merseyside. Byen er først og fremst kjent som en havneby og som hjemsted for flere store skipsverft - ikke minst det store Cammell Laird-verftet. Ellers er det nok flere som jobber inn i Liverpool, og det er gode forbindelse med både tog og biltunneler inn til Beatles-byen på den andre siden av elven Mersey.

 

 

I skyggen av giganter som Liverpool og Everton på den andre siden av elven, har Tranmere Rovers aldri hatt de enkleste arbeidsvilkår, men med langt mindre ressurser har de i perioder likevel slått bra fra seg. Klubben ble i 1884 stiftet under navnet Belmont FC, men tok allerede året etter dagens navn. Da Football League i 1921 ble utvidet var Rovers en av klubbene om fikk være med å stifte den nye tredjedivisjonens nordlige avdeling. I 1920-årene gå Tranmere også debut til en 16-åring som skulle bli en scoringslegende i engelsk fotball. 27 mål på 30 kamper ble fasiten i Rovers før Dixie Dean forsvant til Everton, der han ikke minst huskes for sin vanvittige rekord med 60 ligamål i øverste divisjon i 1927/28-sesongen. Tranmere Rovers var også med å sette en rekord som har stått siden Boxing Day 1933, for 13-4 seieren over Oldham Athletic er fortsatt tidenes mest målrike oppgjør i Football League, og i denne kampen scoret for øvrig Rovers' Robert «Bunny» Bell hele ni mål.

 

 

Våren 1938 rykket Tranmere for første gang opp på nivå to, men rykket rett ned igjen, og etter andre verdenskrig falt klubben hen til en tilværelse i de to laveste divisjoner, der de i perioder også var i fare for exit fra Football League. Under ledelse av manager John King skulle 1990-årene vise seg å bli klubbens beste periode, og i 1990 vant de Football League Trophy etter finaleseier 2-1 over Bristol Rovers. Da de sesongen etter vant playoff-finalen mot Bolton og sikret seg sitt andre opprykk på tre år, var de også tilbake på nest øverste nivå. Samme sesong hadde de også spilt seg frem til finale i Football League Trophy, men hadde der måttet gi tapt for Birmingham City. Manager John King hadde samlet en fin miks av ungdom og aldrende stjerner som John Aldridge og Pat Nevin, og utover 1990-årene kjempet faktisk klubben flere ganger om opprykk til den nye Premier League. Tre år åå¨rad i perioden 1993-1995 ble imidlertid fasiten tap i playoff-semifinalene.

 

 

I 1994 spilte Tranmere seg også frem til semifinalen i ligacupen, der de tapte for straffer for Aston Villa. Etter ti år måtte klubben i 2001 igjen ta turen ned på nivå tre etter å ha endt på sisteplass, men i tiden før og etter dette gjorde de flere gode cup-prestasjoner. I 2000 spilte de seg frem til ligacupfinalen, men der vant Leicester City til slutt 2-1. Mellom 2001 og 2004 nådde Tranmere også kvartfinalen i FA Cupen hele tre ganger. Våren 2014 rykket klubben ned i ligaens kjellerdivisjon, og sannelig endte de som jumbo året etter, slik at de måtte ta turen ned i Conference etter to strake nedrykk. I sin første sesong i Conference Premier misset de noe overraskende playoff, men etter andreplassen forrige sesong tok de seg av Aldershot Town i semifinalene og var klar for playoff-finale. Dessverre måtte de bite i gresset for Forest Green Rover, slik at de nå har tatt fatt på sin tredje sesong i non-league.

 

 

Jeg tok en runde rundt anleggets utside for å ta en kikk på statuen av John King, som står utenfor Main Stand ut mot Prenton Road. Mens jeg først var der stakk jeg snuta innom klubbsjappa for å sikre meg en pin til min samling samt et eksemplar av dagens kampprogram som jeg punget ut med £3 for. Jeg hadde tidligere på dagen bestilt billett på nettet for å spare litt tid, men det viste seg at det ikke gikk an å velge å plukke opp billetten ved ankomst, for jeg fikk i stedet tilsendt en PDF-fil. Uten mulighet til å få printet den ut forhørte jeg meg rundt dette, men utviklingen ved Prenton Park har tydeligvis kommet nokså langt, for jeg ble fortalt at jeg med telefonen simpelthen kunne scanne strekkoden ved inngangspartiet. Dermed gikk jeg mot korrekt inngangsparti for å ta meg inn på The Kop, men på veien måtte jeg sannelig min groundhopper-kompis Steve Williams, som er ihuga Tranmere-fan og fast innslag på Prenton Park. Vi avtale å treffes etter kamp før vi for av gårde i hver vår retning.

 

 

Prenton Park har vært klubbens hjemmebane siden 1912, men på midten av 1990-årene fikk anlegget en skikkelig ansiktsløftning med tre nye tribuner. Det domineres av hjemmetribunen The Kop som på den ene kortsiden ruver over resten av anlegget. På motsatt ende av banen hadde kontingenten av supportere fra Dover inntatt The Cowshed. Langsiden på min høyre side sett fra The Kop ble opprinnelig bygget som Borough Road Stand, men ble i 2002 omdøpt til ære for klubbens mest suksessrike manager. På den andre langsiden er Main Stand nå anleggets eldste, bygget i 1968. I en periode i 1990-årene så man på muligheten for å bygge ut Prenton Park til en kapasitet på rundt 30 000 - noe som er nesten det dobbelte av dagens kapasitet på 16 587, men på det nivået klubben nå spiller spørs det vel om ikke de planene ikke bare er lagt på is, men også begravet under en solid dose støv.

 

 

Tranmere Rovers må sies å ha hatt en skuffende sesongstart, og 2-3-2 og en 15. plass etter de første sju rundene var neppe det Rovers-fansen og de fleste andre hadde sett for seg. Det var nemlig status før dagens kamper, og hjemmefansen krevde nå at manager Micky Mellon og hans gutter leverte en seier og tre poeng. Dover Athletic på sin side lå på en 9. plass med 3-2-2, men det var en svært jevn divisjon så langt, der det kun skilte seks poeng mellom ledende Sutton United og Barrow på 19. plass. Nytt av året er jo også dette våset med at de har utvidet playoff i Conference-divisjonene til å inkludere seks lag fra andre- til sjuende-plass, så det holder jo snart uansett å havne midt på tabellen for å få kjempe om kvalifisering til opprykk. Dermed var det i hvert fall ingen grunn for Tranmere-fansen å resignere allerede.

 

 

Dover har mistet sin målmaskin Ricky Miller, men slår likevel fortsatt bra fra seg, selv om deres bestemann denne ettermiddagen nok var keeper Mitch Walker. Han reddet greit fra Andy Mangan før Andy Cook skjøt like utenfor for vertene. Den første omgangen var ikke på noen måte verdt de £17 jeg hadde betalt, og var til tider søvnmedisin med mye småspill som sjelden eller aldri førte til noe av betydning. Mitch Pinnock hadde en halvsjanse for gjestene fra Kent, men omgangens største sjanse fikk hjemmelagets Jeff Hughes da han var mål for en lang ball inn i feltet. Han tok ned ballen og fyrte løs mot mål, men Dover-keeper Walker var på pletten og reddet flott. Det var egentlig første omgangs beholdning, og dermed var det fortsatt målløst da dommeren blåste for pause i det jeg nå begynte å mistenke var en 0-0-kamp.

 

 

Nå er jo ikke lenger Prenton Park et FL-stadion for tiden, men på de fleste andre måter enn på det sportslige plan er Tranmere Rovers egentlig som en FL-klubb å regne, og i så måte var Prenton Park en liten positiv overraskelse. Det jeg spesielt likte var at man ikke bare hadde et røykeområdet bak tribunen, men på utsiden der var det også en slags bar der supporterne samlet seg for å innta en pause-pint. Ikke snakk om å stå i gangen under tribunen her altså, men en skikkelig bar med sofagrupper og bord slik at det nesten var som å være i klubbhuset til klubb på enda lavere nivåer. Skjønt, det var så fullt der at jeg jeg etter fem sekunder med sild i tønne valgte å snu rett innenfor døra. Likevel plukket jeg opp deler av samtaler der frustrerte hjemmefans ga uttrykk for misnøye med måten hjemmelaget fremsto på.

 

 

Tidlig i andre omgang hadde vertene en corner som ble headet på mål av Andy Cook, og kun en benparade av Dover-keeperen hindret scoring. Jeg håpet dette signaliserte mer underholdning i andre omgang, og snart var det Dover som prøvde seg med et skudd fra Femi Ilesamni som suste like utenfor Tranmere-målet. Innbytter James Norwood burde nok ha sørget for hjemmeledelse da han på blank kasse ikke klatre å styre inn et frispark, og på andre banehalvdel sendte Dover-innbytter Tobi Sho-Silva i vei et susende skudd som en flyvende Rovers-keeper Scott Davies måtte varte opp med en flott redning for å stoppe. Dover var enda nærmere da Ilesami igjen var frempå, men hans heading traff tverrliggeren. Kampen hadde åpnet seg opp, men etter hvert som klokka tikket ble også min mistanke om en målløs affære stadig styrket...inntil vi befant oss i det 79. minutt.

 

 

Det var en merkelig situasjon da Dover ble tildelt et omdiskutert straffespark. Headingen til Ryan Bird gikk rett i Rovers-forsvarer Ritchie Sutton, og når han skulle klarere, sparket han bort beinet til Bird som bakfra forsøkte å ta ballen fra ham. Rovers-fansen var i hvert fall ikke imponert, men Dover hadde uansett straffespark og Ryan Bird tok selv ansvar. Han dundret ballen i mål til 0-1, og en liten gruppe bortesupportere som hadde tatt den lange turen kunne slippe jubelen løs. Tranmere startet imidlertid å presse kraftig på i jakten på en utligning. De fleste trodde den skulle komme da Liam Ridehalgh ble spilt gjennom alene med keeper, men keeper Walker fikk med beinet stoppet ballen såpass at Connor Essam kom seg tilbake og fikk klarert nesten inne på streken. Deretter måtte Walker også hamle opp med både en volley fra James Norwood og et skudd fra Andy Cook, men etter fem tilleggsminutter kunne ringreven Chris Kinnear og hans Dover-spillere juble over tre poeng.

 

 

Dette var andre gang på tre sesonger at Dover vinner 1-0 på Prenton Park, og spillerne gikk av banen til pipekonsert fra Tranmere-fansen. Nå skal nok TV ha noe av skylden, men 4 101 tilskuere var også litt mindre enn det jeg hadde forventet ved Prenton Park. Uansett gikk jeg nå over til party-teltet bak Main Stand for å møte Steve som avtalt. Han spanderte en lokalbrygget øl på meg og ga uttrykk for at Tranmere slik de nå spilte skulle passe seg for lagene bak slik at de ikke «tok en York City». Etter en kjapp forfriskning gikk han og hans kompis videre til en lokal pub mens jeg satt kursen mot Liverpool. Bussen som var varslet kom aldri, og jeg valgte til slutt å spasere den lange veien til Birkenhead Central, der jeg omsider kom meg på et av togene inn til Liverpool Lime Street.

 

 

Der fikk jeg snart hentet ut bagasjen etter å ha punget ut, men deretter mistet jeg toget til St. Helens med et lite minutt, takket være noen franskmenn som hadde somlet og surret noe forferdelig foran meg i køen. Jeg hadde opprinnelig tenkt å overnatte hos min venninne i Thatto Heath, men hun skulle ha familiebesøk denne helgen, og derfor ville jeg ikke være til bry. Likevel valgte jeg meg en base like i nærheten der, siden The Royal Alfred har en praktisk beliggenhet rett utenfor togstasjonen St. Helens Central og dessuten var så billig som £25. Det var nå en time til neste tog, og å ha unnet meg en pint og betraktet de lettkledde frøknene på vei ut på utelivet i Liverpool, kunne jeg stige på det stappfulle toget. Etter en lang dag kom jeg meg omsider til St. Helens og The Royal Alfred, som er en pub med rom i overetasjen. Jeg fikk raskt sjekket inn, og ble dermed med i festlighetene nede i puben før jeg ved stengetid fant tilbake til senga og segnet om.


 

English ground # 442:
Tranmere Rovers v Dover Athletic 0-1 (0-0)
Conference Premier
Prenton Park, 2 September 2017
0-1 Ryan Bird (pen, 79)
Att: 4 101
Admission: £17
Programme: £3
Pin badge: £3

 

Next game: 03.09.2017: Romulus v Kettering Town 
Previous game: 02.09.2017: Vauxhall Motors v Heswall 

More pics 

 

 

Vauxhall Motors v Heswall 02.09.2017

 

Lørdag 02.09.2017: Vauxhall Motors v Heswall

 

 

Etter min lille walisiske utflukt var det på tide å si hwyl fawr til Cymru og returnere over grensen til England, og de begrensede togavgangene betød en tidlig start for å komme frem til min destinasjon i tide. Da alarmen gikk klokka 05.50 hadde jeg faktisk allerede vært våken i noen minutter, og etter å ha fått unnagjort morgenstellet kunne jeg sjekke ut fra Glen Usk Hotel. Skjønt, ingen var å se i resepsjonen, der jeg hadde blitt lovet en kvittering for min kontantbetaling dagen før, så da jeg etter fem minutters venting valgte å forlate åstedet håpet jeg at de hadde notert seg at jeg hadde betalt. Det var en disig og kald morgen da jeg spaserte ned til Llandrindod Wells jernbanestasjon for å vente på 06.55-toget til Shrewsbury.

 

 

Heldigvis kom toget ti minutter før avgang slik at jeg kunne komme meg inn i varmen, og etter at min plan hadde vært bytte tog ved Craven Arms, kunne konduktøren fortelle at jeg like godt kunne bytte til samme tog i Shrewsbury der det var mer fasiliteter. Ikke bare betød det at jeg slapp å vente utendørs i over tre kvarter på en stasjon med et leskur som eneste fasilitet, men det ga meg også muligheten til å få litt mer søvn uten å risikere å forsove seg og miste stasjonen. Etter togbytter i Shrewsbury og Crewe, kom jeg meg omsider til Liverpool Lime Street, der jeg ankom like før ti på halv elleve. Jeg skulle ikke bli værende altfor lenge i Liverpool, men fikk som planlagt slengt fra meg bagasjen ved byens største jernbanestasjon.

 

 

Jeg hadde planlagt to kamper denne dagen, men hadde nå god tid, så en skrubbsulten groundhopper gikk for å få i seg en full english breakfast. Det hadde ikke vært stort å oppdrive i Llandrindod Wells så tidlig den morgenen, men en skrubbsulten groundhopper fikk i hvert fall nå stillet hungeren ved Wetherspoons-puben The North Western, som er tilknyttet den Liverpool Lime Street jernbanestasjon. Man kan jo heller ikke gjeste Liverpool uten å stikke innom den fantastiske puben Ship & Mitre, og det var dit jeg deretter spaserte for å kose meg med en pint Orchard Pig. Jeg vurderte påfyll, men fant etter en rask vurdering av kollektivtrafikkens alternativer ut at det var like greit å bevege på seg.

 

 

Etter å ha trasket ned til Moorfields stasjon, satt jeg med på 12.18-toget som jeg ble med så langt som til Bebington, der jeg steg på buss nummer 2 og betalte £3,20 for en billett til Hooton Crossroads. Like etter at vi hadde krysset over grensen fra Merseyside til Cheshire trykket jeg for å signalisere at jeg ville av, takket sjåføren og steg av i det som må karakteriseres som et temmelig landlig område. Jeg hadde valgt denne ruta fordi jeg kunne gå herfra til dagens første kamparena på 15-20 minutter, og fordi jeg kunne ta en rast på puben The Chimneys. Planen var å se Vauxhall Motors spille hjemmekamp klokka 15.00, for deretter å la en ventende taxi frakte meg opp til Birkenhead i tide til å se TV-kampen Tranmere Rovers v Dover Athletic på Prenton Park klokka 17.30. Mens jeg rastet ved The Chimneys benyttet jeg derfor anledningen til å bestille billett til Tranmere-kampen.

 

 

Jeg priste meg lykkelig over at den rundt halvannen kilometer lange spaserturen fra The Chimneys til Vauxhall Motors' hjemmebane Rivacre Park ble unnagjort i dagslys, for det gikk ikke lenge før fortauet forsvant idet vi kom ut av det lille boligfeltet. På en landevei uten hverken fortau eller skuldre var det selv i dagslys en risikabel øvelse der bilene suste forbi i en fart som høyst sannsynlig overskred fartsgrensen betydelig. Jeg ankom likevel til slutt med livet i behold og med snaut tre kvarter til avspark. Ved inngangspartiet fikk jeg avlevert mine £3 og fikk samtidig vite at det ikke var noe program i dag. Nå er det alltid å anse som en bonus under non-leagues step 6, men jeg hadde likevel hatt forhåpninger om at en klubb som Vauxhall Motors ville ha et program å tilby. Jeg ble også fortalt at baren befant seg på utsiden, og med løfter om at jeg ville bli husket tuslet jeg over dit.

 

 

Vauxhall Motors FC holder til i - eller rettere sagt den nordlige utkanten av - Ellesmere Port, som er en by helt sørøst på halvøya Wirral. Der ligger den ved elven Merseys sørlige bredd, rett ved grevskapet Cheshire sin grense mot Merseyside. Ellesmere Port hører til førstnevnte, og vokste frem rundt Ellesmere-kanalen som var planlagt å forbinde elvene Mersey, Dee og Severn. Forbindelsen med Severn ble aldri fullført, men byen som opprinnelig var en landsby ved navn Netherpool vokste frem som en industriby og lastehavn - ikke minst etter åpningen av Manchester Ship Canal i 1894. I 1920-årene åpnet også et oljeraffineri som sørget for tilflytting og mange arbeidsplasser, og det samme var tilfelle da bilfabrikken Vauxhall Motors i 1962 åpnet her. Ellesmere Port har i dag rundt 60 000 innbyggere, og mange av disse er innflyttere fra Liverpool og Wales.

 

 

Fotballklubben var opprinnelig tilknyttet bilfabrikken med samme navn, og ble i 1963 stiftet for dens arbeidere. De første årene ble tilbragt i lokale ligaer som Ellesmore Port League og Wirral Combination, men de ble snart så sterke at de tok steget opp i West Cheshire League. Denne ligaen ble vunnet i 1986, og året etter fikk de innpass i North West Counties League. 1987 var også året da deres nye hjemmebane Rivacre Park ble åpnet, og det var nok en katalysator for kommende suksess. Etter å raskt ha spilt seg opp i NWCLs toppdivisjon, bestemte de seg imidlertid i 1992 for å returnere til West Cheshire League, men i 1995/96-sesongen var de tilbake og var ikke snauere enn at de i sin comeback-sesong vant divisjonstittelen og igjen var klare for NWCLs toppdivisjon. Våren 2000 ble også den vunnet, samtidig med at de spilte seg frem til semifinalen i FA Vase, og klubben rykket opp i NPL Division One.

 

 

Debutsesongen i NPL 1 endte med andreplass og et andre strake opprykk, og etter å umiddelbart ha etablert seg i toppen var de blant klubbene som i 2004 fikk være med å stifte den nye Conference North. Der befant de seg i ti sesonger, med 11. plassen i 2009 som beste resultat, før de i 2014 igjen fant ut at utgiftene var såpass store at de måtte takke for seg og igjen returnere til West Cheshire League, der de vel tok reservelagets plass. Det er lenge siden man hadde tilknytning til bilfabrikken nå, og det har flere ganger blitt vurdert navnebytter til eksempelvis Wirral FC for å tiltrekke seg tilskuere og sponsorer, men foreløpig har dette altså aldri skjedd. Som storfisken i West Cheshire League er det vel dog kanskje ventet at de etter hvert vil kikke oppover mot NWCL igjen, og en kar jeg snakket med mente at det nå absolutt var en ambisjon.

 

 

Den pene jenta bak baren tappet ikke bare en pint til meg, for hun kunne også anbefale et lokalt drosjefirma til min ferd etter kampen, og jeg noterte meg nummeret før jeg gikk for å ta meg inn igjen på anlegget og ta en kikk på det som nok uten tvil er det beste i West Cheshire League. Klubben hadde tidligere spilt på en bane ved navn Hooton Park da de i 1987 flyttet inn på Rivacre Park som ble åpnet med kamp mot tidligere landslagsspillere ledet av Bobby Robson. Rivacre Park har to etter forholdene store tribuner - en på hver langside. Midt på den ene langsiden har man hovedtribunen som er en sittetribune med blå og hvite seter, mens man på motsatt side har en ståtribune med overbygg og blåmalte bølgebrytere. Bortsett fra dette er det hard standing som gjelder.

 

 

Selv om hjemmefolket gledet seg til FA Vase-kamp mot 1874 Northwich lørdagen etter, som mange allerede snakket om, var det denne dagen ligaspill i West Cheshire League Division One det skulle dreie seg om, og for ordens skyld er dette toppdivisjonen i en av stadig færre ligaer som benytter denne logikken. Etter å ha innledet sesongen med to uavgjort-kamper, hadde de vunnet tre strake seire, slik at de sto med 3-2-0. Dagens gjester var Heswall, som på sin side hadde reist seg etter å ha innledet med to tap og nå sto med 2-1-2. Det var vel naturlig at jeg hadde hjemmelaget som en favoritt denne dagen. Før avspark rakk jeg også å forhøre meg med en kar som lovet å gjøre et forsøk på å spore opp en pin til min samling, og dermed kunne jeg se lagene komme ut av garderoben og entre banen.

 

 

Hjemmelaget hadde dominert granske kraftig uten uttelling det første kvarteret, men i det 18. minutt fikk de uttelling for presset da de fullt fortjent gikk opp i 1-0. Det var Luke Newcombe som bredsidet inn det første målet, og han var på farten igjen da vi var sekunder unna å ha spilt en halvtime. Denne gangen burde hans skudd vært reddet av Heswall-keeperen, men ballen snek seg likevel inn bak den frustrerte målvakten som ble liggende og fortvile i noen sekunder. 2-0 sto seg også til pause, og det var på ingen måte ufortjent med ledelse til hjemmelaget, for selv om Heswall hadde hatt et par halvsjanser, kunne vel egentlig ledelsen også vært større.

 

 

Bak det ene målet har man både garderobebygget og et eget bygg med matutsalg, og det var da jeg passerte førstnevnte på vei mot sistnevnte at min tidligere samtalepartner vinket meg over for å be meg bli med bort til en brakke i det bortre hjørnet. I hans kontor der unne saumfarte han skuffer og skap på jakt etter en pin til meg, men måtte foreløpig kapitulere og søke hjelp av en annen kar som visstnok skulle vite hvor de var. Med beskjed om at jeg forhåpentligvis kunne hente den etter kampslutt, kom jeg meg til slutt bort til matutsalget for å kjøpe en kopp Bovril før det var tid for å blåse i gang andre omgang.

 

 

Heswall startet ganske bra etter pause, og hjemmelaget fikk en støkk da gjestene etter å ha hatt et par halvsjanser plutselig avsluttet i stolpen. Sakte men sikkert tok dog vertene over igjen, og de burde kanskje ha økt ledelsen da en av deres spisser i forbindelse med et kort hjørnespark fikk vendt opp og skjøt like over fra god posisjon. Det var fortsatt en ørliten spenning så lenge hjemmelaget ikke klarte å sette spikeren i kista, men det så det ut som om de endelig gjorde i det 79. minutt da hjemmelaget kontret og kom alene gjennom med hele tre spillere. Dermed hadde innbytter Alex Griffiths omsider en enkel jobb med å dytte ballen i mål til 3-0, og om det ikke hadde virket avgjort før, så gjorde det definitivt det nå.

 

 

Bortelaget Heswall skal ha for at de aldri riktig ga opp, men helt på tampen raknet det på overtid, slik at det ble litt styggere enn deres innsats kanskje fortjente. I det fjerde tilleggsminuttet hadde Luke Newcombe et lite dribleshow før hans innlegg ble møtt av innbytter Jake Stinton som fikk stupt frem foran keeperen og headet inn 4-0. Fortsatt hadde Luke Newcombe tid til å fullføre sitt hattrick da han i det sjette tilleggsminuttet dro seg fri og avsluttet i det bortre hjørnet, og med det fastsatt han sluttresultatet til 5-0. Et imponerende resultat av Vauxhall Motors, men er de sterke nok til å ville kunne kjempe om tittelen? Tja, det gjenstår å se, men om de ønsker opprykk til step 6 er det vel uansett ikke nødvendigvis påkrevd at de vinner tittelen. Vi får nok rett og slett bare vente og se...

 

 

Jeg hadde en drosjebil som var på vei, men måtte først innom kontoret og hente min pin, som han nå hadde funnet frem. Han ba meg bare gå inn og hente den på hans kontor der han hadde lagt den frem til meg på pulten sin etter at jeg hadde gitt ham £3,50. Med det unnagjort takket jeg for meg og ønsket lykke til før jeg gikk ut for å finne den ventende taxien. Dagens første kamp var unnagjort, og Vauxhall Motors hadde vært et interessant bekjentskap for en som husker de som fast innslag på et høyere nivå. Nå bar det av sted til dagens andre kamp, så drosjekusken ble beordret i retning Prenton Park.

 


 

English ground # 441:
Vauxhall Motors v Heswall 5-0 (2-0)
West Cheshire League Division One
Rivacre Park, 2 September 2017
1-0 Luke Newcombe (18)
2-0 Luke Newcombe (30)
3-0 Alex Griffiths (79)
4-0 Jake Stinton (90+4)
5-0 Luke Newcombe (90+6)
Att: 61 (h/c)
Admission: £3
Programme: None
Pin badge: £3,50

 

Next game: 02.09.2017: Tranmere Rovers v Dover Athletic 
Previous game: 01.09.2017: Llandrindod Wells v Llanfair United 

More pics 

 

 

Llandrindod Wells v Llanfair United 01.09.2017

 

Fredag 01.09.2017: Llandrindod Wells v Llanfair United

 

 

Med en spennende destinasjon på fredagsmenyen, var jeg klar for en utflukt inn i tjukkeste Wales, men for å ta meg til Llandrindod Wells var jeg avhengig av toglinjen Heart of Wales Line som i all hovedsak er en enkeltsporet linje slik at det kun er fire avganger i hver retning. Selv om jeg hadde kikket på 10.09-toget var det litt tidlig å ankomme Llandrindod Wells allerede i halv tolv-tiden, så etter at min groundhopper-kollega Paul Ferguson foreslo en felles frokost og pubtreff i Shrewsbury, la jeg nye planer og siktet meg i stedet inn på 14.05-toget fra Shrewsbury. Nå ble det endring i hans planer som han i god tid hadde underrettet meg om, men jeg valgte likevel å følge denne planen på egenhånd, og etter å ha tatt bussen til Oakengates i 10.30-tiden, lot jeg toget frakte meg derfra til Shrewsbury.

 

 

Jeg har egentlig aldri tilbragt mye tid i den koselige Shropshire-byen, og bortsett fra togbytter begrenser tidligere erfaringer seg til en pitstop i en pub i nærheten av stasjonen mens jeg ventet på et tog. Nå slepte jeg med meg bagasjen ned til Wetherspoons-puben Shrewsbury Hotel, der jeg fikk meg en frokost som selvsagt inkluderte black pudding. Det er koselig der nede langs elven Severn, og etter å ha satt til livs frokosten fikk jeg slått i hjel litt tid med en pint ved The Kings Head før jeg beveget meg den korte veien videre til The Salopian Bar, som min lokale groundhopper-kompis og Shrewsbury Town-fan) Lee Vaughan hadde anbefalt som sin favoritt-pub i byen. Jeg skal ikke spekulere i om det skyldtes den sexy blonde frøkna bak baren, men hun fikk i hvert fall servere meg en pint Rattler før jeg etter hvert gikk for å komme meg på toget.

 

 

Det var en koselig togtur ned til Llandrindod Wells, der jeg etter halvannen times tid kunne stige av like etter halv fire. Dette er en liten by som vokste frem etter at man midt på 1800-tallet begynte å tiltrekke seg besøkende som kom på grunn av det som skulle være helsebringende kildevann i området. Flere spa-byer vokste frem her, og Llandrindod Wells er den største av disse. Etter jernbanens ankomst økte tilstrømningen av folk fra Midlands, nordvest-England og det sørlige Wales, og mye av byens flotte viktorianske arkitektur bærer fortsatt preg av å ha blitt bygget i denne «boom-perioden». Her finner man også artige uavhengige butikker i sentrum, og det var først etter en årelang kamp i retten at Tesco fikk lov å etablere et supermarked i byen.

 

 

Byen har i dag snaut 5 500 innbyggere, og var den største byen i det walisiske grevskapet Radnorshire frem til dette i 1974 ble en del av det nye og større grevskapet Powys. Etter en kraftig nedgang i spa-turismen, var det tyngre tider i området, men Llandrindod Wells ble i 1974 valgt som administrasjonsby for Powys, og dette skapte en del nye arbeidsplasser. Av de flotte hotellene som i sin tid ble bygget her er Glen Usk Hotel, der jeg hadde bestilt rom, og kanskje er det en ny nedgang i den lokale økonomien som var medvirkende til at jeg kun måtte betale £20. Jeg fikk raskt sjekket inn, og etter å ha slengt fra meg bagasjen gikk jeg for å kikke meg litt rundt i den koselige lille byen.

 

 

Etter en liten spasertur rundt i sentrum var første stoppested puben Arvon Ale House, som jeg hadde gledet meg til å besøke. Denne her flere ganger fått heder og ære, og kunne skryte av å ha blitt utnevnt til grevskapets «Cider Pub of the Year». Den skuffet da heller ikke, og mens jeg nøt en pint Lily the Pink oppdaget jeg at de hadde pork scracthings med habanero-smak. Det måtte selvsagt testes ut, og de var så gode at jeg måtte ha påfyll både i glasset og med snacks. Vertinnen fortalte at hun hadde flere poser som var noen dager over datoen som jeg kunne få for 50p, og jeg slo til og kjøpte for £5. Etter hvert valgte jeg å bryte opp og ta en tur opp for å se på kveldens kamparena mens det fortsatt var lyst, og på det ellers folketomme anlegget traff jeg på en kar som med nesten to timer til kamp allerede hadde slått seg ned på den flotte tribunen.

 

 

Han fortalte at han likte å komme tidlig og sitte i fred og ro og kikke utover banen, og etter en rask fotorunde og en kjapp prat med ham, pekte han ut en raskere vei tilbake til sentrum enn det jeg hadde benyttet meg av. En rumlende mage vitnet nemlig nå om at det var på tide å få i seg en middag, og det fristet veldig med en skikkelig curry da jeg passerte en indisk restaurant, men jeg valgte å gå for en noe raskere løsning, og tok derfor i stedet en burger ved The Temple Bar før jeg etter en svipptur innom hotellet returnerte til The Broadway, som er navnet på hjemmebanen til Llandrindod Wells AFC. Da jeg kom tuslende inn i det ene hjørnet så jeg umiddelbart at det nå selvsagt var langt mer aktivitet, og den ensomme karen fra tidligere hadde fått selskap av noen titalls personer som var samlet utenfor kiosken eller hadde tatt plass på tribunen over på motsatt langside.

 

 

Llandrindod Wells FC ble stiftet i 1883, og har tilbragt mye av sin historie i Mid-Wales League, der de har over hundre sesonger bak seg. Denne ligaens toppdivisjon operer på det tredje nivået av den walisiske fotball-pyramiden, og etter å ha endt på andreplass der fikk Llandrindod Wells i 1995 ta steget opp i Cymru Alliance med spill på nest øverste nivå. Det var vel også på denne tiden at Carl Robinson signerte for Wolverhampton Wanderers og startet en karriere i Football League som også endte med 52 landskamper for Wales. Etter fire sesonger i Cymru Alliance, der de to ganger oppnådde en sjuendeplass, valgte de å trekke seg fra ligaen og returnere til Mid-Wales League. Der slet de tungt, og etter tre strake sisteplasser så de seg nødt til å trekke seg fra ligaen midt i 2003/04-sesongen.

 

 

Jeg skal ikke påstå å ha fasiten for hva som skjedde, og om de muligens gikk konkurs, tok en pause, eller spilte i lavere ligaer. De var uansett tilbake for å spille 2010/11-sesongen i Mid-Wales League, som i mellomtiden hadde blitt utvidet med en andredivisjon, der klubben nå tok plass. Andreplass i 2013 var nok til å få opprykk til toppdivisjonen Division One, og som nyopprykket lag sikret de seg like godt ligatittelen våren 2014. Med nest siste plass ble det imidlertid umiddelbar retur denne gang, og The Spamen spiller nå sin tredje sesong tilbake i Mid-Wales League Division One, der de denne kvelden skulle være vertskap for Llanfair United. Hjemmelaget hadde hatt en fryktelig start på sesongen der de hadde tapt samtlige av sine fem kamper hittil, men de håpet det nå skulle snu mot et bortelag som sto med 3-1-2 på sine seks kamper.

 

 

Jeg kom i prat med en kar som bekreftet at joda, det er den herremannen i rød jakke der borte som samler inn inngangspengene. Vedkommende ba meg bare vente da han snart ville gå en runde med den lille bøtta si så snart kampen hadde startet. Under en samtale med ham og et par andre fikk jeg høre at klubben gjerne returnerte til Cymru Alliance, og enda mer overraskende hevdet de at sesongstarten med fem strake tap ikke hadde tatt knekken på håpet om å hevde seg i det øvre sjikt av tabellen. Jeg ble fortalt at august er en tøff måned med mange spillere som er på ferie etc, men at denne ligaen nå er så jevn at alle kan slå alle, slik at man med en god periode kan klatre heftig på tabellen.

 

 

The Broadway - som også kalles Lant Avenue - har sin flotte tribune å takke for at jeg hadde ønsket meg hit denne dagen, og den sørger for en god dose karakter. Dette er en tribune som står på den ene banehalvdelen på bortre langside, og den har benkerader man kan hvile akterspeilet på. Det er en flott tribune hvis front er malt i hvite og blå vertikale striper. Merkelig nok må man forsere gjerdet rundt selve banen for å ta seg inn på tribunen, og en klubbrepresentant fortalte meg at man valgte å stenge en åpning i gelenderet/gjerdet for å hindre sykling på banen da det tydeligvis var en populær fritidssyssel blant lokale barn og ungdom. Ellers er det intet av fasiliteter bortsett fra den nevnte kiosken i det ene hjørnet på motsatt langside, men den har også et lite overbygg på den ene siden. På denne langsiden har man også hard standing som strekker seg herfra opp mot den andre enden av banen. Ellers er det ikke engang hard standing, slik at man både på begge kortsidene og øvrige steder på anlegget står rett på gresset.

 

 

Ved siden av kiosken går det en nokså bratt sti opp til en bygning som ligger der oppe i skrenten, og det var herfra spillerne kom ned for å ta fatt på kveldens dyst. Det var en livlig start på kampen som bølget frem og tilbake, men hjemmelaget hadde kanskje hatt et ørlite initiativ da bortelagets spiss etter et drøyt kvarter ble spilt gjennom og avsluttet rett på keeper. Like etter var hjemmekeeperen satt ut av spill da en bortespiller avsluttet på mål, men forsvarer fikk reddet på streken. 25 minutter ut i kampen fikk vertene en kjempesjanse, og selv om det ikke var noen lagoppstillinger tilgjengelig (det gjorde heller ikke saken enklere at enkelte draktnummer hos hjemmelaget var skadet slik at nr 9 blant annet lignet voldsomt på nr 4), klarte jeg å resonnere meg frem til at det vel var Shane Pritchard som rundet keeper. Avslutningen ble imidlertid litt for svak, og en forsvarer kom seg tilbake og fikk klarert nesten helt inne på streken.

 

 

Få minutter senere fikk Llandrindod Wells og Pritchard sin scoring da Shaun Nicholls utnyttet en glipp i forsvaret og stjal ballen fra en forsvarer. Llanfair-keeperen gikk kun blokkert til Pritchard som satt inn 1-0, og tre minutter senere doblet hjemmelaget ledelsen. Denne gang var det Robbie Nicholls som la inn til Stuart Williams, og sistnevnte kunne styre inn 2-0. Bortelaget gikk imidlertid rett i angrep og reduserte til 2-1 ved Alun Hughes etter nølende forsvarsspill. Etter en heseblesende periode fortsatte det med Hawaii-fotball der det bølget frem og tilbake, men til tross for et par halvsjanser i begge ender av banen gikk lagene til pause med 2-1 i protokollen, og jeg kunne unne meg en Bovril.

 

 

Llanfair United startet andre omgang godt, og hadde tidlig sjanser til å utligne. Først hadde spissen ett skonummer for lite til å få tåa på et innlegg. Deretter dro en av deres kantspillere seg fri og skjøt slik at keeperen kun fikk parert, men bortespilleren som fulgte opp kom for tett på keeperen. Også hjemmelaget hadde en god sjanse da en corner endte med at et skudd ble blokkert, og etter en times spill fikk de straffespark da Shane Pritchard ble lagt i bakken. Kieran McCarley gjorde ingen feil og økte til 3-1. Snaut ti minutter senere var det imidlertid gjestenes tur til å få straffe, og Paul Griffiths leverte et fantastisk straffespark da han dundret ballen knallhardt i mål helt oppe i krysset så det smalt i aluminiumen. Dermed 3-2 og ny spenning.

 

 

Bortelaget hadde fått blod på tann og presset snart heftig på for en utligning mens hjemmelaget taklet og blokkerte med livet som innsats. De rødkledde fikk likevel et par store sjanser. Hjemmekeeperen måtte først varte opp med en glimrende redning etter et fint angrep der ballen ble lagt tilbake til en spiller som kanskje burde ha scoret. Deretter fikk bortelaget frispark fra rundt 17 meter med åtte minutter igjen, og deres nr. 12 sendte i vei en kanon av et skudd som smalt i tverrliggeren helt borte ved krysset. Helt på tampen fikk hjemmelaget en kontring, og undertegnede så i hvert fall ballen i mål da Robbie Nicholls avsluttet, men keeperen sto for en herlig redning. Gjestene fikk faktisk ballen i mål i det siste ordinære minutt, men da hadde dommeren allerede blåst for offside, og da den siste sjansen ble styrt like utenfor hjemmemålet, endte det med 3-2 og sesongens første poeng for Llandrindod Wells.

 

 

Jeg skal ikke på noen måte ta æren for å ha bragt litt vinnerlykke til den gamle spa-byens fotballag, men jeg måtte uansett bort og takke for meg, og igjen takke karen som tidligere på kvelden hadde klart å avsløre meg og hentet frem en pin som jeg fikk i gave. Jeg hadde en meget tidlig start dagen etter, så jeg ønsket lykke til og spaserte snart tilbake mot Glen Usk Hotel. Jeg vurderte en rask tur innom Arvon Ale House, men der var det stengt, så jeg unnet meg i stedet en siste pint i hotellbaren før jeg tok sjansen på å la den gamle heisen frakte meg et par etasjer opp slik at jeg kunne trekke meg tilbake og finne senga. Det hadde vært en herlig dag i Wales, men jeg skulle opp i otta for å returnere til England, så det var bare å krype under dyna.


 

Welsh ground # 3:
Llandrindod Wells v Llanfair United 3-2 (2-1)
Mid-Wales League Division One
The Broadway, 1 September 2017
1-0 Shane Pritchard (28)
2-0 Stuart Williams (31)
2-1 Alun Hughes (32)
3-1 Kieran McCarley (pen, 61)
3-2 Paul Griffiths (pen, 70)
Att: 57 (h/c)
Admission: £3
Programme: None
Pin badge: Free (gift from club)

 

Next game: 02.09.2017: Vauxhall Motors v Heswall 
Previous game: 31.08.2017: England U20s v Netherlands U20s (@ AFC Telford United) 

More pics 

 

 

England U20 v Nederland U20 (@AFC Telford United) 31.08.2017

 

Torsdag 31.08.2017: England U20 v Nederland U20 (@ AFC Telford United)

 

 

Hvor skulle ferden gå denne torsdagen? Det var lenge det store spørsmålet, og torsdagen er jo gjerne ukens vanskeligste dag når det er snakk om å finne fotball-alternativer. Jeg hadde funnet en kamp i Humber Premier League, der Sculcoates Amateurs skulle spille hjemmekamp, og et hotell ble booket i Hull med muligheter til å avbestille gratis helt frem til klokka 12 samme dag. Kamparenaen der virket å være en nitrist kunstgressbane tilknyttet en skole, så jeg holdt mulighetene åpne så lenge som mulig i håp om ytterligere alternativer. Royton Town spilte hjemme i Manchester League, men det fristet ikke med en revisit dit, og heller ikke en kamp i Hertfordshire County League virket veldig fristende.

 

 

Det var takket være min Rangers- og groundhopper-kompis Anthony Robinson at jeg fikk vite om et par andre alternativer som stort sett dreide seg om aldersbestemt fotball. Det er normalt ikke helt min greie, men det engelske U20-landslagets kamp mot Nederland ble vurdert, samtidig som jeg også kikket på mulighetene for å heller se rugby. Leeds Rhinos skulle ta imot Hull FC, men et par dager tidligere hadde jeg snakket med Peter Sixsmith som selv skulle dit, og han mente jeg bare kunne glemme å få en billett da deres Headingley-stadion også er delvis stengt med redusert kapasitet i forbindelse med en ombygging. På et par dagers varsel endte jeg derfor opp med å bestemme meg for England U20-kampen, og kansellerte hotellet i Hull for å i stedet bestille overnatting i Telford-området.

 

 

Jeg våknet opp på flotte Cedar Court Hotel i utkanten av Wakefield, og angret litt på at jeg valgte å benytte meg av deres frokost-buffet da regningen vel kom på over £15. Jeg var i hvert fall mett da jeg sjekket ut og gikk for å ta 09.54-bussen inn til Wakefield, men jeg var ikke den eneste som ble stående og vente på buss 444 som aldri kom. Den hadde fortsatt ikke dukket opp da en av Yorkshire Tiger-bussene kom klokka 10.31, og dermed mistet jeg toget jeg hadde siktet meg inn på fra Wakefeld Westgate. Etter et togbytte ved Birmingham New Street var det derfor en time senere enn planlagt at jeg steg av ved Wellington stasjon.litt over klokka to Jeg betalte £4,40 for en dagsbillett og lot buss nummer 7 frakte meg opp til Trench-området, der jeg hadde betalt £30 for overnatting ved Furnace House.

 

 

Telford er en såkalt new town som ligger øst i grevskapet Shropshire - drøyt to mil øst for Shrewsbury, og snaut fem mil nordvest for Birmingham. Byen ble anlagt i 1960- og 1970-årene og fikk navn etter Thomas Telford, som i sin tid sto bak mange vei- og jernbaneprosjekter i Shropshire. Den hadde sitt utspring i flere små byer og landsbyer som allerede lå der, slik som Wellington, Oakengates, Madeley og Dawley, for å nevne noen. Ikke minst har tilflytting fra Birmingham og Wolverhampton sørget for at Telford med sine drøyt 150 000 innbyggere nå er Shropshires største by, og fortsatt en av de raskest voksende i Storbritannia. Rett sør for byen ligger Ironbridge Gorge som står på UNESCOs verdensarvliste. Dette er en dal dannet av elven Severn, og den er har fått sitt navn etter jernbanebroen der som var sitt første av sitt slag i verden. Wellington er på sin side den største av stedene som har vokst frem til å bli Telford, og har alene drøyt 25 000 innbyggere. Det er her man finner AFC Telford Uniteds hjemmebane New Bucks Head.

 

 

Jeg hadde betalt £30 for overnatting ved Furnace House, og jeg fikk snart sjekket inn etter en prat med den joviale verten. Han hadde anbefalt maten ved pub-restauranten The Dun Cow noen minutters gange nede i veien, og etter å ha sett på menyen han hadde liggende virket det som et godt tips. Siden det var torsdag, hadde jeg tenkt å unne meg en curry på en lokal Wetherspoons-pub, men det kunne jeg like godt gjøre på The Dun Cow, og selv om det med gårsdagens mageknip friskt i minne kanskje ikke var det lureste å bestille min Lamb Madras «hot», så var det et herremåltid jeg fikk servert. Etter å svettet meg gjennom min tidlige middag, ble den skyld ned med en pint Strongbow, og deretter kunne jeg hoppe på buss 7 tilbake mot Wellington.

 

 

Jeg hadde fått bekreftet at det ikke var nødvendig å forhåndsbestille billett til kveldens kamp, og at det ville være mulighet for å betale i inngangspartiet, så det var ingen vits i å dra bortom New Bucks Head riktig ennå. Neste stopp ble i stedet puben The Cock Hotel noen få minutters gange lenger nede i veien. En pint eller to med Oldfields cider og noen pork scratchings senere brøt jeg omsider opp og trasket bortover mot New Bucks Head, der det allerede var aktivitet og tilløp til kødannelse ved inngangspartiene. På utsiden der så jeg en av programselgerne gå forbi, og jeg punget ut £3,50 for det som viste seg å være et felles-program som også dekket U21-lagets kamp mot Latvia og U19-lagets kamp mot Tyskland, som begge skulle spilles førstkommende tirsdag. Det er vel ikke altfor ofte at jeg betaler mer for kampprogrammet enn inngangen, men etter å ha sugd i meg en siste dose nikotin fikk jeg betalt meg inn med £3 og kunne kikke innenfor.

 

 

Dette er jo som nevnt hjemmebanen til AFC Telford United, men siden det ikke var den klubben jeg skulle se i aksjon, skal jeg ikke gå altfor mye i detalj her. Likevel skal det nevnes at dagens klubb ble stiftet i 2004 etter at forgjengeren Telford United gikk konkurs. Sistnevnte klubb ble stiftet allerede i 1872 som Parish Church Institute og ble noen år senere omdøpt til Wellington Town, før den i 1969 tok navnet Telford United. De hadde spilt seg opp via Birmingham & District League, Cheshire County League og Southern League da de i 1979 var med å stifte Conference. De var ved tre anledninger vinner av FA Trophy, men måtte altså legge ned driften i 2004, og stafettpinnen ble etter hvert tatt over av AFC Telford United, som ble stiftet av supporterne. Etter å ha startet i NPL Division One spilte de seg opp i Conference Premier, men har nå for tiden tilhold i Conference North.

 

 

New Bucks Head er bygget på samme sted som den flotte forgjengeren Bucks Head sto, og der begynte man i 2000 arbeidet med å rasere det gamle stadionet og bygge et nytt som sto klart i 2003. Telford Uniteds første sesong der endte jo med gråt og tenners gnissel, men har deretter naturlig nok vært hjemmebane for AFC Telford United helt siden dens oppstart. På den ene langsiden har man sittetribunen Sir Stephen Roberts Stand, som er en nokså tidstypisk og noe steril affære med VIP-bokser i bakkant. I hjørnet mot den ene kortsiden finner man «boksen» som huser politiets kontrollrom, mens det i det andre hjørnet er noen kontorer. De to kortsidene er for øvrig temmelig identiske, og disse er klassiske ståtribuner med blå bølgebrytere og med buede tak. På bortre langside er det også ståtribune, men her står man under åpen himmel, og denne delen av anlegget domineres også av baksiden på et murbygg som vel huser blant annet klubbkontorer.

 

 

Jeg hadde fryktet et temmelig trist nybygg, men selv om ikke New Bucks Head akkurat fikk blodet til å bruse av begeistring, var det langt bedre enn fryktet. Jeg ble positivt overrasket og er til og med tilbøyelig til å si at jeg likte meg nokså godt der. Da jeg kom inn på hovedtribunen, så jeg imidlertid at det i motsetning til det jeg hadde blitt informert om på utsiden også tydeligvis hadde blitt åpnet for tilskuere på en av kortsidene, og etter å ha knipset et par bilder fra sittetribunen gikk jeg bort mot hjørnet for å sjekke ut mulighetene for å ta meg over på ståtribunen bak mål. Der var en kar allerede i ferd med å overtale en vakt til å slippe ham forbi motsatt vei, og etter at jeg foreslo at vi byttet plass, gikk vakten med på dette. Det var bra, for i løpet av kampen fikk tilskuerne lov til å røyke i den ene enden av ståtribunen under åpen himmel på bortre langside.

 

 

Det engelske U20-landslaget ble jo i sommer verdensmestre etter å ha slått Venezuela i VM-finalen i Sør-Korea, og de skulle nå vise seg frem for Shropshire-publikummet. Flere av spillerne som var involvert i sommerens triumf er jo nå borte etter å ha tatt steget opp på U21-laget, slik som for eksempel Dominic Solanke som ble kåret til turneringens beste spiller, men samtidig har man selv hentet opp noen av spillerne som var med å sikre EM-tittelen for England U19 i sommerens turnering i Georgia. Det jeg merket meg som litt snodig var at det knapt var en eneste etnisk engelskmann i troppen, og det skulle vise seg at det til tross for at så godt som hele troppen ble brukt, kun var én etnisk anglosaksisk unggutt på banen for England denne kvelden - inntil han ble byttet ut.

 

 

England-manager Keith Downing startet med fem av spillerne som hadde spilt i sommeren U19-finale i Georgia, men det var nederlenderne som hadde kampens første sjanse da Leeds Uniteds nye signering Jay Roy Groot snublet i egne bein da han kom alene med Englands Bermuda-fødte keeper Nathan Trott. Hollenderne syntes å spille godt til de kom frem til Englands 16-meter, der det virket å stoppe opp og skorte på idéer og evne til å trenge gjennom et forsvar der stopperparet med Leicester Citys Darnell Johnson og Aston Villas Easah Suliman tilsynelatende hadde god kontroll. Da virket det skumlere når England angrep, og spesielt var Chris Willock - som i sommer forlot Arsenal til fordel for Benfica - god på høyrekanten. Ved snaut halvspilt omgang sto han bak forarbeidet da England burde tatt ledelsen ved Isaac Buckley-Ricketts, men spissen som er på utlån fra Manchester City til Twente hadde på seg ryggsekken og skjøt over.

 

 

Drøyt fem minutter senere fikk dog England sitt ledermål etter at Tottenham-spiller Marcus Edwards ble felt rundt 20 meter fra mål, og han sendte selv frisparket rett i krysset bak keeper Justin Bijlow. Det nærmeste nederlenderne kom utligning før pause var et skudd fra Ilias Alhaft som gikk like utenfor. Dermed 1-0 til pause etter en nokså jevn første omgang, men kampen skulle endre karakter tidlig i andre omgang. Nederlands kaptein Justin Hoogma kastet seg inn i et desperat forsøk på å hindre Stephy Mavididi å komme alene med keeper, og det jeg oppfattet som en glimrende takling ble av den bedre plasserte dommeren ansett som alt annet, slik at Hoffenheim-spilleren fikk se det røde kortet. Dette var et vendepunkt i kampen, for herfra og ut kunne det blitt nokså stygt da England utnyttet overtallet.

 

 

Det var imidlertid først med tjue minutter igjen at England doblet sin ledelse da Stephy Mavididi - på lån fra Arsenal til Preston North End - løp fra sin oppasser og satt inn 2-0. Drøyt fem minutter senere dundret Darnell Johnson inn 3-0, og det var fortsatt tid til å øke ytterligere da Marcus Edwards fikk sjansen fra straffemerket, men i stedet for å sette inn sitt andre mål, sendte han ballen over. Dermed endte det 3-0 i denne treningskampen, og jeg kunne ta farvel med den trivelige vakta som ved det som anledningen var røykesone hadde fortalt om kvelden da Wolverhampton-reservene spilte hjemmekamp her mot Liverpool-reservene med en Steven Gerrard på vei tilbake fra skade. Han mente det hadde vært 7 000 og sannsynligvis rundt 7 500 innenfor portene den kvelden, og det overgår jo dagens kapasitet på 6 300.

 

 

Likevel lot vi oss imponere av at 2 321 tilskuere nå hadde møtt frem og sett Englands U20-lag, og det var mer enn også denne vakten hadde tippet. Jeg hadde spørrende lurt på om det var over 1 500 til stede, og etter å ha dratt litt på det, mente han seg sikker på at det var nærmere 2 000 enn 1 500, men dette må sies å ha vært nokså imponerende fremmøte. Selv trasket jeg snart tilbake til Cock Hotel der jeg unnet meg en siste pint før jeg igjen gikk for å ta buss nummer 7 tilbake til mitt krypinn. Jeg hadde i det minste fått se en fotballkamp denne kvelden, og sa meg tross alt fornøyd med det da jeg krøp under dyna og begynte å se frem mot neste dag og en destinasjon jeg hadde sett frem til å besøke.


 

English ground # 440:
England U20s v Netherlands U20s 3-0 (1-0)
Friendly
New Bucks Head (@ AFC Telford United), 31 August 2017
1-0 Marcus Edwards (27)
2-0 Stephy Mavididi (70)
3-0 Darnell Johnson (76)
Att: 2 321
Admission: £3
Programme: £3,50

 

Next game: 01.09.2017: Llandrindod Wells v Llanfair United 
Previous game: 30.08.2017: Houghton Main v Swinton Athletic 

More pics 

 

 

Houghton Main v Swinton Athletic 30.08.2017

 

Onsdag 30.08.2017: Houghton Main v Swinton Athletic

 

 

Da jeg våknet i Blackpool kunne jeg konstatere at natteranglingen heldigvis hadde satt få fysiske spor. Jeg pakket etter hvert snippesken og forlot det ikke akkurat luksuriøse Singleton House Hotel. Jeg hadde en fortsatt gyldig 24-timers billett til Blackpool-trikkene, og valgte derfor å ta trikken fra Central Pier til North Pier og spasere derfra og til Blackpool North. Denne dagen hadde jeg planlagt å besøke Littletown i West Riding County Amateur League og se banen der Dennis Law i sin tid ble «oppdaget» mens han spilte for Huddersfield-reservene. Deres Beck Lane har vært en ønsket destinasjon en stund, men ved en tilfeldighet så jeg en ukes tid i forveien at kampen mot Lower Hopton hadde blitt reversert slik at det nå var en bortekamp for Littletown. Dette skyldtes visst dreneringsarbeid ved Beck Lane, og selv om klubben ikke bekreftet dette slik de lovet, var det snart åpenbart at dette var tilfelle, slik at jeg måtte ty til alternativer.

 

 

På listen over øvrige kamper jeg hadde vurdert, var det Houghton Main og Ball Haye Green som pekte seg ut, og etter å ha kansellert hotellet i Bradford bestemte jeg meg etter hvert for at det ville bli Houghton Main v Swinton Athletic i Sheffield & Hallamshire County Senior League. Overnatting i området der hadde bydd på visse utfordringer, og et godt egnet overnattingssted jeg kikket litt på ble utsolgt mens jeg somlet. Derfor endte jeg opp med å booke meg inn på en tidligere brukt base i utkanten av Wakefield. Med innkjøpte smørbrød som medbragt frokost tok jeg nå plass i køen for 10.11-toget til Leeds, som jeg ble med helt til endestasjonen. Derfra var det bare en kjapp togtur ned til Wakefield Westgate, hvor jeg gikk ned til bussholdeplassen for buss 436 som skulle frakte meg den siste lille etappen ut til motorveien M1.

 

 

Rett på andre siden av denne motorveien ligger det store og flotte Cedar Court Hotel, der jeg hadde gjort et kupp ved å betale £33,08 for overnatting i et dobbeltrom. Etter rundt ti minutter på bussen kunne jeg stige av utenfor hotellet som de siste par årene også har vært base for Ground UK's Easter Hop i NCEL, og da jeg kom inn i hotellets store lobby var det nesten så jeg forventet å bli møtt av Chris Berezai og Laurence Reade som var travelt opptatt med forberedelser og omringet av utålmodige groundhoppere som ventet på program-pakkene sine. Det var faktisk litt snodig å være der uten å se kjente fjes, men jeg fikk raskt sjekket inn og slengt fra meg bagasjen, og gikk deretter for å få meg litt mat i baren.

 

 

Mens jeg nippet til en pint og ventet på en ham & mustard sandwich registrerte jeg at klokka gikk fort mot 15.36 og avgang for bussen jeg hadde blinket meg ut tilbake til Wakefield. Jeg fikk dog slukt mitt lille måltid og kommet meg ned til bussholdeplassen i tide til å rekke den. Fra Wakefield Westgate gikk turen med 16.04-toget ned til Thurnscoe, der jeg etter drøyt tjue minutter kunne hoppe av og finne bussholdeplassen for buss 219. Etter å ha betalt £4,20 for en dagsbillett ble jeg med bussen i et drøyt kvarter, før jeg i den lille landsbyen Middlecliffe kunne takke sjåføren vennligst for skyss og traske opp mot ettermiddagens kamparena, der det skulle være avspark allerede klokka 18.00 - noe som selvsagt skyldes mangel på flomlys.

 

 

Middlecliffe er en liten landsby som ligger mellom Darfield og Great Houghton - et lite stykke øst for Barnsley. Vi befinner oss altså nord i grevskapet South Yorkshire, og like nordvest for Middlecliffe ligger den tilsynelatende enda mindre Little Houghton. Dette er alle steder med en fortid der kullgruvedriften sto sentralt, og fotballklubben Houghton Main har vel sitt navn fra en av gruvene. Middlecliffe var også fødested for den tidligere engelske landslagsspilleren Wilf Copping, som spilte for både Leeds United og Arsenal i mellomkrigsårene. Jeg skal ikke begi meg ut på å gjette noe innbyggertall i Middlecliffe, der klubben altså spiller sine hjemmekamper, men Great Houghton skal på sin side ha snaut 2 500 innbyggere og er en del større. Uansett spaserte jeg opp langs Middlecliffe Lane, der jeg snart fikk fotball- og cricketbanen på min høyre hånd.

 

 

Etter å ha tatt meg opp til inngangspartiet helt øverst, sto portene åpne slik at det bare var å ta seg inn. Klubbhuset og dens bar var fortsatt stengt, og til tross for at det allerede var en del aktivitet her, hadde jeg også registrert at fotballmålene fortsatt lå på bakken og ikke var satt opp i forkant av det som skulle være Houghton Mains første hjemmekamp for sesongen. Mens klubbhuset ligger helt øverst på anlegget, er fotballbanen helt i motsatt ende, på andre siden av cricketbanen. Fotballbanen har på borte langside en flott sittetribune med plastseter i klubbens sorte og oransje farger, der klubbens initialer HMFC blir stavet av oransje seter. Ellers er det ikke engang hard standing, slik at man rundt resten av banen står rett på gresset. Mens jeg var der nede for å ta en liten rekognoserings-runde, kom også noen av spillerne og lederne for å reise målene.

 

 

Det var også tidligere en klubb som spilte under Houghton Main-navnet i en kort periode like etter første verdenskrig, før denne klubben - som opprinnelig het Darfield St. George - tok navnet Darfield FC og senere gikk under i 1932. Den skal ikke ha noen tilknytning til dagens Houghton Main-klubb som skal ha blitt stiftet etter andre verdenskrig. Det virker som om de har tilbragt mange av årene siden den gang i Barnsley Association League og Doncaster Senior League, og det var tilsynelatende fra førstnevnte at de i 2003 tok steget opp i Sheffield & Hallamshire County League, der de tok plass i Division Two. Opprykk i debutsesongen ble fulgt opp med et andre strake opprykk, og klubben befant seg i ligaens toppdivisjon. Våren 2009 trakk de seg av en eller annen grunn fra denne ligaen.

 

 

Da Houghton Main igjen returnerte et år senere, måtte de igjen starte i Division Two av denne ligaen, men med to strake divisjonstitler spilte de seg i 2012 igjen opp i toppdivisjonen på kortest mulig tid. Der har de befunnet seg siden, og andreplassen våren 2015 står som deres bestenotering i ligaen, der de denne kvelden altså skulle møte Swinton Athletic til ligaoppgjør. Da jeg gikk tilbake til klubbhuset, hadde også baren åpnet slik at jeg fikk meg en pint mens jeg ventet på avspark. Jeg ble fortalt at det ikke hadde blitt trykket noe program i anledning dagens kamp, og jeg fikk videre høre at det tydeligvis ikke var inngangspenger, så jeg gjorde opp for dette med å kjøpe flere lodd fra en loddselger.

 

 

Houghton Main hadde sesongåpnet halvannen uke tidligere, og hadde spilt to bortekamper. Etter først å ha vunnet 3-1 borte mot Millmoor Juniors hadde de lidd nederlag med samme sifre hos Denaby United, slik at de sto med en seier og ett tap. Swinton Athletic hadde på sin side kun spilt én kamp, og de hadde knust Denaby Main med hele 8-0 på bortebane, men jeg mistenkte at dette kanskje sa mer om et Denaby Main som endte forrige sesong som håpløs jumbo i Premier Division men likevel ble benådet fra nedrykk. Begge lagene virket å ha god tro på triumf denne dagen, og etter at jeg hadde fått snoke i dommerens eksemplarer av lagoppstillingene, var det tid for å følge spillernes eksempel og paradere den lange veien bort til fotballbanen.

 

 

Det var en noe avventende start, og i løpet av det første kvarteret var høydepunktet et noe komisk øyeblikk da en av tilskuerne fikk et ublidt møte med matchballen. Han satt og dinglet med beina på innsiden av «gjerdet» som omkranser banen, og etter en duell suste ballen rett mot ham og traff ham temmelig hardt midt i familie-juvelene så han deiset i bakken og vred seg i smerte. Brite som han var klarte han faktisk å aldri slippe taket i pinten sin der han lå en liten halvmeter inne på banen, men kampen måtte stoppes et lite minutt mens han tvekroket kom seg av banen igjen. Vi nærmet oss halvspilt omgang da gjestene tok ledelsen like etter at det hadde begynt å regne, og det var Justin Greenwood som ble spilt gjennom og sendte ballen forbi Houghton-keeper Jack Hill til 0-1. Snart tittet sola frem igjen, men i dagens skiftende Yorkshire-vær hadde jeg nå midlertidig søkt tilhold på tribunen.

 

 

Med ti minutter til pause hadde hjemmelaget en god mulighet til å utligne, og jeg må innrømme at stensilen med hjemmelagets lagoppstillinger ikke var spesielt lett å lese da pennen ikke hadde gjort skikkelig gjennomslag, men det kan se ut som om hjemmelagets nummer 6, som skjøt etter at Swinton-keeper Jordan Watson var ute i feltet og avverget var en Taylor Jenkins(?). Uansett ble hans skudd blokkert på streken av en forsvarer, og i stedet stormet gjestene rett i angrep og sekunder senere lå ballen i Houghton-målet etter at Tommy Needham doblet ledelsen og sørget for at det sto 0-2 ved pause. Bortelaget valgte å ta pausepraten ute på banen mens hjemmelaget gikk den lange veien tilbake til klubbhuset.

 

 

For min del hadde jeg mot slutten av omgangen plutselig fått mageknip som skulle vise å ikke gi seg med det første, men jeg tok meg likevel over til klubbhuset for å hente meg en pint med Strongbow som jeg vel betalte £2,90 for. Det var kanskje for mye å håpe på at det skulle hjelpe, og det hadde det da heller ikke gjort da jeg igjen trasket over cricketbanen, der en klubbrepresentant ved hjelp av en dampveivals nå var i full gang med banestellet. Jeg ble stående en liten stund på denne langsiden ut mot cricketbanen og se andre omgangs første minutter før jeg gikk over igjen og tok oppstilling ved en av de moderne laglederbenkene som står på hver sin side av anleggets tribune.

 

 

Swinton Athletic startet andre omgang friskt, og drøyt fem minutter ut i omgangen hadde de en dobbeltsjanse der de først headet i tverrliggeren før returen ble glimrende reddet av Houghton-keeper Jack Hill. Han kunne dog intet gjøre etter snaut halvspilt omgang, da et frispark ble slått inn i feltet og Drew Sawdon styrte inn 0-3. Det virket avgjort, og kun et lite minutt senere måtte Houghton-keeperen igjen i aksjon med en god redning da han fikk slått til corner. Hjørnesparket ble stusset skummelt, men ble klarert, og med et kvarter igjen kom reduseringen til 1-3. Jeg har hatt visse utfordringer med å identifisere nummer 17 som vendte opp og scoret etter klabb og babb i Swinton-feltet, men tror Jordan Portman var målscoreren.

 

 

Dette var innledningen på to-tre vanvittige minutter, for rett fra avspark blir ballen sendt opp i Houghton-feltet, der keeperen roper «Keeper's!» for så å tape duellen slik at Ryan Doxey kunne heade i mål til 1-4. Som om ikke det var nok, var snart ballen oppe på motsatt side, og nå var det Swinton-keeper Jordan Watson sin tur til å surre det til. Han fikk det for seg at han skulle drible inne i eget felt, og mistet ballen til det jeg mener var Jack Portman, som enkelt kunne sette inn 2-4 i det åpne målet. Tre mål på tre minutter ble kanskje for mye for Houghton Main-treneren som av dommeren nå fikk beskjed om å fjerne seg fra banen. Kanskje var det i seg selv en passende straff for Manchester United-drakta han hadde på seg, men det var nok snarere hans sjokkerende tirade mot dommeren.

 

 

Han nektet plent for å ha kalt dommeren en «f***ing cunt», men det var neppe klokt å understreke det poenget med å avslutte sin forsvarstale med å kalle kamplederen en «f***ing dickhead». Dette var ikke de eneste slike skjellsordene han liret av seg da han i harnisk marsjerte over for å se resten av kampen fra bak det ene målet. Han fikk sammen med det jeg anslo til 42 tilskuere se en kamp der de siste 10-15 minuttene fremsto litt som en transportetappe, men på overtid kunne innbytter Jake Ford økt ledelsen ytterligere. Hans skudd suste imidlertid utenfor bortre stolpe, og dermed endte det med borteseier 2-4. Swinton Athletic sto dermed med full pott etter to kamper. Jeg hadde planer om å bli igjen for å snakke litt med klubbrepresentanter og høre litt om ambisjoner for sesongen etc, men med magesmerter valgte jeg å returnere med første mulighet.

 

 

Noen minutter over åtte kom buss 219 som nå skulle frakte meg videre mot Barnsley, og etter tjue minutters tid var vi fremme ved jernbanestasjonen i Barnsley, der jeg skulle ha i underkant av ti minutter på meg til å bytte til tog. Det viste seg imidlertid at toget var forsinket, og etter hvert som forsinkelsen ble større og større, begynte jeg å frykte at det skulle lide samme skjebne som det forrige toget som åpenbart hadde blitt kansellert. Da skranglekassa til Northern endelig kom, var det rundt en halvtime forsinket, og det førte til at jeg ikke rakk bussen jeg hadde planlagt å ta fra Wakefield Kirkgate.

 

 

Jeg begynte derfor å gå mot Westgate-området, men kom snart på en ventende drosje som jeg praiet, og £7 fattigere ble jeg sluppet av utenfor Cedar Court Hotel. Jeg hadde planlagt å spasere til The New Inn på andre siden av motorveien for å unne meg en pint ved puben jeg tidligere har forlystet meg i sammen med andre groundhoppere, men formen var såpass laber at jeg droppet både dette og en stopp innom hotellbaren, og i stedet fant senga og lot meg underholde av Liam Neeson som hamlet opp med kultne albanere i Taken. Det hadde i hvert fall vært et fint besøk hos Houghton Main, og nå håpet jeg bare at jeg skulle våkne i bedre form dagen etter.

 


 

English ground # 439:
Houghton Main v Swinton Athletic 2-4 (0-2)
Sheffield & Hallamshire County Senior League Premier Division
Middlecliffe Lane, 30 August 2017
0-1 Justin Greenwood (22)
0-2 Tommy Needham (35)
0-3 Drew Sawdon (66)
1-3 Jordan Portman (75)
1-4 Ryan Doxey (76)
2-4 Jack Portman (77)
Att: 42 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 31.08.2017: England U20s v Netherlands U20s (@ AFC Telford United) 
Previous game: 29.08.2017: Squires Gate v Barnoldswick United 

More pics 

 

 

Squires Gate v Barnoldswick Town 29.08.2017

 

Tirsdag 29.08.2017: Squires Gate v Barnoldswick United

 

 

Etter tre netter med base i Darlington var det på tide å ta et midlertidig farvel med The Dalesman, der jeg først fikk Sarah til å booke meg inn neste onsdag før jeg strøk på dør og trasket opp til stasjonen. Jeg hadde nok vært litt for ivrig med snooze-funksjonen for å rekke å surre meg dit tidsnok til å ta plass på 09.40-toget, så da ble det i stedet 10.37-toget som fikk æren av å frakte meg ned til Leeds, og det var egentlig det toget jeg først hadde sett på uansett. Det var kanskje ikke spesielt heldig, siden det etter et togbytte i Leeds ble en lang tur med en horde av skrikerunger som omtrent ikke holdt kjeft et eneste sekund på de to timene og ti minuttene derfra til vi endelig ankom Blackpool North kvart over to.

 

 

Jeg hadde vært litt usikker på min destinasjon denne dagen, og under planleggingen av turen vurderte jeg først et besøk til Cradley Town, men da jeg endte opp med å besøke de tidlig på turen, begynte jeg å kikke på andre alternativer denne dagen. Kamp hos Squires Gate i Blackpool ville by på en mulighet til å treffe min lokale kompis Steve Moss, men jeg var etter hvert også veldig fristet av muligheten til å se Lakenheath spille hjemmekamp i Cambridgeshire County League. Overnatting viste seg imidlertid å være en utfordring der oppe i det nordvestlige hjørnet av Suffolk, og det samme var transport tilbake til en eventuell mer sentral base etter kamp, og det var sterkt medvirkende til at det derfor ble Blackpool-tur for å se Squires Gate v Barnoldswick Town i North West Counties League.

 

 

Jeg hadde betalt meget overkommelige £14 for overnatting ved Singleton House Hotel, ikke langt fra Central Pier, og jeg unnet meg en taxi dit ned. Etter at drosjekusken hadde klart å orientere seg frem til riktig adresse, fant jeg huset der døra sto åpen og noen håndverkere var oppe i trappa i full gang med å pusse opp et av badene. Etter å ha ringt innehaveren ba han meg komme inn i huset ved siden av, og han fortalte at han eide fire eller fem hus i den lille sideveien Singleton Street. Mitt overnattingssted var ikke overraskende langt fra noe luksusetablissement, men jeg skulle bare overnatte der, og for £14 skal man selvsagt ikke være for kravstor, selv om det hadde vært en fordel om stikkontaktene fungerte slik at jeg fikk satt telefonen på lading da jeg senere den kvelden skulle legge meg...

 

 

Akkurat det siste var jeg dog lykkelig uvitende om da jeg snart spaserte meg en tur innover i Blackpool, som de aller fleste vil kjenne til, men for ordens skyld er det en by som ligger forblåst til på Lancashire-kysten med Irskesjøen som nærmeste nabo. Byen vokste frem som turistmål etter jernbanens ankomst i 1840-årene, da den forbandt de industrialiserte områdene av nord-England med kystbyen. Fortsatt er turismen alfa og omega, og selv om ikke Blackpool er som i sin storhetstid i forrige århundre, er den visst fortsatt britenes mest populære reisemål. På 1950-årene - før sydenturismen gjorde sitt voldsomme inntog - var det store navn som var faste underholdnings-innslag. Frank bodde Sinatra på Clifton Hotel, og på The Imperial var Liz Taylor's suite dekorert i fiolett for å stå til hennes øyne. Blackpool var virkelig «the place to be»!

 

 

Selv om byen med drøyt 140 000 innbyggere i dag ofte kan fremstå mer harry og litt nedslitt, er turismen likevel fortsatt dominerende, og horder av mennesker strømmer til strendene i høysesongen. De utgjør også byens største naturlige attraksjon. Byen er også kjent for et vanvittig uteliv, og er gjerne destinasjon for utdrikningslag og lignende festligheter. Mange kommer også for å se de årlige «Blackpool Illuminations», der godt over en million lyspærer tennes og lyser opp blant annet byens såkalte Golden Mile. Trikkelinjen fra 1885 som var verdens første elektriske er også nokså spesiell, og går 18 kilometer fra Starr Gate i sør til Fleetwood i nord. Her går fortsatt de eneste gjenværende førstegenerasjons sporvogner i England; skjønt akkurat disse er gjerne forbeholdt turistturer og den slags.

 

 

Spesielt nede ved promenaden langs sjøen bar byen preg av at Blackpool Illuminations var like rundt hjørnet, med start på fredagen, og det var mye arbeid og sperringer som følge av disse forberedelsene. Etter å ha tuslet litt rundt stakk jeg innom bokhandlerkjeden Waterstones, men måtte for n'te gang på turen innse at de heller ikke her hadde årets Non-League Club Directory slik de hadde annonsert for på nettet. Jeg fikk imidlertid rasket med meg en annen bok før jeg gikk for å unne meg en pint på koselige The Mitre, der jeg også fikk skrevet et par postkort. Etter å ha inntatt dagens middag ved Wetherspoons-puben The Layton Rakes skulle jeg nok i etterpåklokskapens navn returnert til The Mitre, men jeg bestemte meg for å kjøpe en 24-timersbillett for trikken og la den frakte meg ned til South Pier, der jeg hadde til hensikt å tilbringe litt tid ved Rangers-puben The Gallant Pioneer. Det ble bomtur!

 

 

I likhet med forrige gang jeg skulle stikke snuta innom her, var det nok en gang stengte dører som møtte meg. I følge skiltet som hang på døra som av en eller annen grunn er malt som et norsk flagg, skulle man åpne igjen klokka 17.00, men et drøyt kvarter etter dette var det fortsatt ingen aktivitet. Jeg saumfarte området etter gode puber, men etter å ha blitt tipset om The Velvet Coaster, viste det seg at dette var en enorm og sjarmløs Wetherspoons-pub der støyende barnefamilier dominerte. Jeg hadde hatt nok ungemas denne dagen, og etter å ha sjekket nettet fant jeg heldigvis puben The Last Resort et par minutters ganger borti veien. Dette var en koseligere, mer klassisk og langt roligere pub, og jeg slo meg ned med en Strongbow Cloudy Apple mens jeg ventet på at min kompis Steve skulle gjøre seg ferdig med arbeidsdagen og plukke meg opp.

 

 

Han dukket opp like før klokka halv sju, og vi hadde en ti minutters kjøretur foran oss til Squires Gate, som også er navnet på området sør i Blackpool der man finner både byens flyplass og de tre fotballklubbene Squires Gate FC, Blackpool Wren Rovers og AFC Blackpool. Steve hadde opprinnelig foreslått et pitstop på puben The Shovels like rundt hjørnet for kveldens kamparena, men på veien dit passerte vi Dunes Hotel på impuls svingte han i stedet inn der. Etter å ha forlystet oss der en stund så vi at klokka flyr i godt selskap, og vi hastet mot School Road der vi ankom med en halvtimes tid til avspark og betalte oss inn med £6 hver. Squires Gate sin hjemmebane ligger vegg i veggmed banen til Blackpool Wren Rovers, og de to deler en vegg på den ene langsiden, slik at det er teknisk umulig å finne to baner som ligger nærmere hverandre i den engelske pyramiden. Det er også kun et par minutter å gå til AFC Blackpools hjemmebane The Mechanics Ground, og nå var det kun Squires Gate jeg ikke hadde besøkt av de fire Blackpool-klubbene.

 

 

Det ble det nå en ordning på, og etter å også ha betalt £2 for et eksemplar av kveldens kampprogram kunne jeg konstatere at jeg umiddelbart likte School Road. Blackpool Wren Rovers' hjemmebane Bruce Park rett ved siden av er nok fortsatt min Blackpool-favoritt, men her var det trivelig. Programmet fikk for øvrig tommelen opp etter at jeg bladd raskt gjennom det mens vi unnet oss en pint i baren. Besøk fra Norge hadde tydeligvis ikke gått upåaktet hen, og Steve klarte jo heller ikke å holde kjeft om dette, men det førte i og for seg ikke med seg verre ting enn hyggelige samtaler med noen representanter for hjemmelagets klubbledelse. Jeg benyttet også anledningen til å bla gjennom et par esker med gamle kampprogrammer og plukket ut en liten bunke som inkluderte et par temmelig spesielle eksemplarer fra klubber og ligaer jeg aldri hadde forventet å finne noe program.

 

 

Klubben ble i 1948 stiftet under navnet Squires Gate British Legion, og de spilte sine første sesonger i Blackpool & District Amateur League, der de etter å ha forkortet til dagens navn i 1953 vant ligatittelen i både 1956 og 1957. Etter et kort opphold i Fylde District League tok de i 1961 plass i West Lancashire League, der de skulle tilbringe de neste tretti årene. Sommeren 1991 fikk de ta steget opp i North West Counties League Division Two, der de våren 2002 mistet andreplassen på målforskjell, men likevel fikk rykke opp i toppdivisjonen takket være Stand Athletics endelikt. Squires Gate har siden den gang vært å finne i toppdivisjonen som i 2008 endret navn fra Division One til Premier Division, og sjetteplassen i 2015 står som deres beste plassering. De to sesongene etter dette har de imidlertid flørtet heftig med nedrykksstriden og endt på plassen rett over nedrykkssonen.

 

 

Det er jo en kjent sak at temaet om en sammenslåing mellom de tre klubbene Squires Gate, Blackpool Wren Rovers og AFC Blackpool har vært vurdert ved flere anledninger, og det ble igjen diskutert for noen år siden, da man ville samle kreftene for å satse mot NPL. Det virker - kanskje heldigvis - som om dette nå er lagt på is; i hvert fall for en stund. Nå ha jo Wren Rovers gitt uttrykk for at de er nokså fornøyd med tingenes tilstand i West Lancashire League og ikke har de største ambisjoner om retur til NWCL, selv om de skal være sterkt ønsket av den ligaen. Samtidig har jo Squires Gate hatt et par tunge sesonger i NWCL Premier mens AFC Blackpool i fjor måtte ta turen ned i NWCL 1, så da gjenstår det å se om dette etter hvert vil bli et tema igjen om klubbens hver for seg skulle kjempe i motbakke.

 

 

Klubbens hjemmebane School Road har blitt gradvis oppgradert etter opprykket til North West Counties League, og her har Squires Gate en koselig liten hjemmebane. På utsiden skal man passe på å ta riktig inngangsparti, spesielt om Wren Rovers også spiller hjemme. Den røde døra til venstre tilhører Wren Rovers, mens man må sikte seg inn på den blå døra om man skal se kamp hos Squires Gate. Etter å ha passert gjennom denne, kommer man inn på den ene kortsiden, der man til rett til høyre for seg i det ene hjørnet har en liten tribune som byr på sitteplasser i form av noe slikt som tre benkerader. Den har et fundamant i hvit mur, og store deler av dens front har en mur som nærmest fremstår som et slags lite brystvern - i mangel på et bedre ord.

 

 

Lenger borte i hjørnet stor det som vel er garderobebygget, mens man over på langsiden her har klubbhuset, og bortenfor dette en større tribune i tilsynelatende samme stil som sin mindre motpart på kortsiden. Denne er imidlertid større og lengre, men her var det for få år siden tre forskjellige tribuneseksjoner, så den er nok et resultatet av at man har valgt å bygge om disse til én større tribune. På motsatt langside står et noe mer spinkelt og vaklevorent overbygg som gir tak over hodet til de som velger å stå her, mens det ellers på anlegget er hard standing som gjelder. Kveldens kampprogram viste seg å være godt oppdatert, og tabellen inkluderte faktisk også kampene som hadde blitt spilt dagen før, og før avspark tok jeg en ny kikk på denne.

 

 

Det er vel naturlig å tenke seg at toppkampen forventes å bli utkjempet av de to Runcorn-klubbene, de to Northwich-klubbene og Bootle, samt muligens en overraskelse eller to. Det er særdeles lite som tyder på at Squires Gate blir å finne der oppe, for de hadde tapt alle sine kamper og sto med 0-0-3 og en målforskjell på 2-13 samtidig som de allerede var slått ut av FA Cupen etter å ha fått 0-4 i sekken av Ashton Athletic. For gjestende Barnoldswick Town sin del sto de med 1-0-2 på sine tre ligakamper, og var nok på forhånd en liten favoritt denne kvelden. Hjemmefolket hadde dog selvsagt forhåpninger om at dette var kvelden da den vonde trenden skulle snus og man kunne notere seg for sesongens første poeng.

 

 

Gate-manager Danny Penswick hadde i hvert fall muligheten til å starte med sin nye midtbane-signering Gary Pett som hadde blitt skadet i sesongens første kamp, men det var gjestene som snart tilrev seg et initiativ, og etter halvspilt omgang tok de ledelsen da Joel Melia fosset ned høyrekanten og fant Mark Threlfall som dundret inn 0-1. Bortelaget traff deretter også stolpen i forbindelse med en innøvd corner-variant før Gate-keeper Ben Fletcher igjen måtte kapitulere med ti minutter til pause da Barlicks midtbanespiller Harry Thompson fikk tid og rom til å plassere ballen nede til hjørnet for målvakten. Dermed 0-2, og det så tungt ut for et vertskap hvis beste sjanse før pause kom da spissen Tarren Moxon bredsidet like utenfor stolpen. Samme utfall fikk avslutningen fra nevnte Gary Pett, og da kunne omsider Barlick gå til pause med fortjent tomålsledelse.

 

 

Eventuell frustrasjon ble kanskje til en viss optimisme for hjemmefolket da de se hvordan sine helter kom ut som et helt nytt lag i andre omgang og gikk offensivt til verks. Spissparet Tarren Moxon og Jack Williams spilte visst sammen for første gang, og det de viste frem bør uansett være en positiv ting å ta med seg videre. Det var Moxon som i omgangens sjuende minutt sørget for redusering til 1-2 og nytt håp da han hamret ballen inn i nettet. Sjefen selv, Danny Penswick, kunne utlignet etter rundt en times spill, men hans skudd gikk like utenfor. Hjemmelaget presset imidlertid på og var nærmest ugjenkjennelige sammenlignet med før pause, men stopperen Corey Moorhead klarte ikke å styre sin heading under tverrliggeren, slik at ballen landet oppe på målet til bortekeeper Connor King.

 

 

I stedet slo Barlick grusomt tilbake mot spillets gang da de kontret og Danny Boyle ble spilt gjennom og kunne sette inn 1-3. Man kunne ikke annet enn å føle med hjemmelaget som virkelig hadde hevet seg voldsomt og satt sine gjester under press, og de fortsatte da også å presse på for ny redusering, men kom aldri nærmere. Dermed endte det med borteseier 1-3, og selv om det kampen sett under ett ikke var noe slags ran, hadde vertene fortjent bedre med det de leverte etter pause. Steve takket nei til en ny pint da han skulle kjøre hjem, men jeg unnet meg en boks Strongbow mens i klubbhuset før vi dro. Vi ble fortalt at tilskuertallet var 75, og det var for meg noe skuffende på en kveld der Blackpool spilte i den nå raserte Football League Trophy.

 

 

Vi takket uansett snart for oss, og Steve skysset meg tilbake til Blackpool sentrum, der han slapp meg av utenfor puben The Litten Tree. Der er det ofte livlig, men det var åpenbart at det ikke var mest schwung over utelivet denne tirsdagskvelden. Likevel ble jeg ved stengetid fristet til å også stikke innom The Galleon Bar, der jeg fikk en melding fra Squires Gates Twitter-ansvarlige som lurte på om jeg hadde glemt igjen en pose med en bok og et par postkort. Det hadde jeg selvsagt, og selv om boken i seg selv ikke var noen krise, sa vedkommende seg villig til å i hvert fall poste postkortene ved leilighet. Vel, ved besøk i Blackpool er det lettere sagt enn gjort å ikke la seg friste ut på livet, og det ble igjen en sen kveld, men jeg kom meg da omsider tilbake til mitt ringe krypinn drøyt to timers tid etter at tirsdagen hadde blitt til onsdag.

 


 

English ground # 438:
Squires Gate v Barnoldswick United 1-3 (0-2)
North West Counties League Premier Division
School Road, 29 August 2017
0-1 Mark Threlfall (17)
0-2 Harry Thompson (35)
1-2 Tarren Moxon (52)
1-3 Daniel Boyle (72)
Att: 75
Admission: £6
Programme: £2
Pin badge: £3,50

 

Next game: 30.08.2017: Houghton Main v Swinton Athletic 
Previous game: 28.08.2017: Darlington v Spennymoor Town 

More pics 

 

 

Darlington v Spennymoor Town 28.08.2017

 

Mandag 28.08.2017: Darlington v Spennymoor Town

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det store lokaloppgjøret Darlington v Spennymoor Town skulle være min andre kamp denne dagen, og skuffelsen over at Darlo RA omberammet sin kamp at de to ikke lot seg kombinere var for lengst glemt etter at jeg hadde vært vitne til en herlig fotballkamp mellom Shildon og West Auckland Town. Også Peter Sixsmith hadde satt pris på forestillingen selv om hans Shildon-gutter måtte nøye seg med poengdeling i toppkampen, og da han i likhet med meg også skulle se Darlington v Spenny, fikk jeg skyss med ham til Blackwell Meadows i Darlington. Peter skulle selv unnagjøre et par ærend inne i sentrum, men slapp meg av utenfor Darlingtons nye hjemmebane omtrent kvart over ett. Til tross for at det så vidt hadde begynt å danne seg en liten kø allerede, var ennå ikke inngangspartiet åpnet, men etter et lite kvarter begynte de rundt halv to å slippe inn hjemmepublikummet.

 

 

Darlington er en stor markedsby som ligger sør i grevskapet County Durham og har drøyt 105 000 innbyggere. Byen var hjemsted for mektige kvekerfamilier som utover på 1800-tallet var sterkt medvirkende til byens vekst, slik som Joseph Pease som var en industriherre og filantrop som involverte seg i etableringen av det som ble verdens første passasjertoglinje - Stockton & Darlington Railway. Mye av Darlingtons senere historie har vært knyttet til jernbanen, og den opprinnelige Darlington-stasjonen nord i byen er fortsatt i bruk under navnet North Road, mens dagens stasjon fortsatt er et viktig stopp på hovedlinjen oppover østkysten. Darlington har også vært et senter for ingeniørkunst, først og fremst innen brobygging. Både Tyne Bridge, Middlesbrough Transporter Bridge og Humber Bridge ble bygget av et Darlington-firma, og på andre siden av kloden var det også tilfelle med Sydney Harbour Bridge.

 

 

Mer lokalt har Darlington nå flyttet hjem fra eksiltilværelsen i Bishop Auckland og tatt tilhold på den lokale rugbyklubbens hjemmebane Blackwell Meadows, som ligger tilknyttet et grøntområde mellom de sørlige bydelene Skerne Park og Blackwell. Det var der jeg nå fikk betalt meg inn med £14; noe jeg må si jeg synes er noe stivt for step 2 - spesielt med tanke på kampopplevelsen anlegget skulle by på. Det var i det minste en svært interessant kamp som sto på plakaten, og ytterligere £2,50 ble byttet mot et eksemplar av dagens kampprogram. Deretter var det bare å ta en tur innom klubbhusets bar mens jeg ventet på at kim Darlington-kompis Stephen Reid skulle ankomme. På mange måter var dette en glimrende kamp for et besøk til Blackwell Meadows, men samtidig gjorde segregering av tilskuerne at det motsatte også var tilfelle. Det gjorde at jeg ikke kunne bevege meg fritt rundt hele banen, og om jeg ikke hadde avtale å møte Darlo-supporteren Stephen, ville jeg nok menget meg med bortefolket.

 

 

Darlington FC ble stiftet i 1883 og var seks år senere med å stiftet den herlige Northern League, og deres første klubbsekretær var da også Samuel Craven, som regnes som hovedarkitekten bak etableringen av det som er verdens eldste eksisterende liga. Darlo vant Northern League i både 1896 og 1900 før de satset profesjonelt og entret den ikke lenger eksisterende North Eastern League, og i 1910/11-sesongen nådde de åttendedelsfinalene i FA Cupen, men måtte se seg slått av Swindon Town. To sesonger senere vant de North Eastern League, før første verdenskrig etter hvert satt stopper for mye av fotballen, men da freden omsider hadde kommet var Darlington en av klubbene som i 1921 ble invitert til å være med i Football Leagues nye regionale tredjedivisjon. Da Football League året før hadde utvidet med en tredjedivisjon hadde det nemlig blitt gjort ved at man nærmest «spiste opp» Southern League, og det eneste nordlige innslaget var Grimsby Town. Det ordnet man nå ved å hente flere nordlige klubber, og Darlington var derfor med å stifte den nye Division Three North.

 

 

Der debuterte de med å bli nummer to, og tre år senere sikret de seg tittelen og dermed opprykk til nivå to. 1925/26-sesongen som ble deres første på dette nivået står også som deres historisk bestenotering da de oppnådde en 14.plass, men året etter rykket de ned igjen, og de to sesongene skulle vise seg å bli Darlingtons første og eneste visitt på dette nivået, for i stedet ble de et fast innslag i Football Leagues kjellerdivisjon. Da de to tredjedivisjons-avdelingene i 1958 ble til en tredjedivisjon og en fjerdedivisjon, hadde da også Darlo havnet såpass langt nede at de måtte ta plass i Fourth Division. Etter dette ble det med tre korte visitter på nivå tre, mens de i 1989 også måtte ta turen ned i Conference. Det endte med umiddelbar retur og to strake opprykk, men etter sisteplass ble det ny retur til nivå 4, og 1991/92-sesongen står som deres siste på nivå tre. Det var med store økonomiske problemer at de i 2010 igjen måtte ned i Conference, og da det i 2011/12-sesongen sto så dårlig til at de ble satt under administrasjon, var det tredje gang på et tiår at så skjedde.

 

 

Med til historien hører jo også at Darlington Arena må ta sin del av skylden, og akkurat det var det tidligere eieren George Reynolds som sto bak. Mannen som faktisk hadde en fortid som en av landets beste skapsprengere kjøpte klubben i 1999, og det nye vanvittige stadionet med plass til 25 000 tilskuere var selvsagt opprinnelig oppkalt etter ham selv og så kun to ganger tilskuertallet krype så vidt over femsifret antall. Han hadde i utgangspunktet vært en nokså populær eier, men mens klubbkassa ble tømt og klubben led store økonomiske tap som følge av blant annet det store og dyre stadionet, veltet Reynolds seg i luksus med kjøp av både privatfly og helikopter, og når han i tillegg hadde en temmelig diktatorisk måte å håndtere kritikere på (som å oppsøke en ung gutt hjemme og skjelle ham ut etter noter og fortelle ham at han var utestengt på livstid) sank populariteten ganske dramatisk. Da klubben i 2004 ble satt under administrasjon ble Reynolds kjeppjaget ut av klubben, og det hjalp heller ikke på hans rykte at han et års tid senere ble stoppet av politiet med en halv million dollar i cash i bagasjerommet. Mannen som hevdet å ikke lenger ha råd til å betale hverken spillerlønninger eller kreditorer ble da senere også dømt for bl.a hvitvasking av penger.

 

 

Senere havnet som nevnt altså klubben igjen i problemer, men fikk en liten opptur da de våren 2011 spilte seg frem til finalen i FA Trophy, der Chris Senior ble den store helten da han i nest siste minutt av ekstraomgangene scoret kampens eneste mål og sørget for for seier over Mansfield Town. Den jublende Darlo-fansen var lykkelig uvitende om hva som ventet, for i en 2011/12-sesong der The Quakers slet tungt, ble klubben igjen satt under administrasjon, og poengstraffen sørget for at man til slutt havnet under nedrykksstreken. Nedrykk til Conference North var nå imidlertid klubbens minste problem, og de ble snart slått konkurs. Supporterne hadde dannet selskapet Darlington 1883 som overtok klubben, men da forhandlinger med kreditorene ikke førte frem sørget FAs nye regler om såkalte føniksklubber til at klubben fra deres side var å regne som ny klubb og at man dermed ikke kunne starte opp igjen høyere enn non-leagues step 5 (eller nivå 9 totalt). Videre får man ikke starte opp under samme navn, slik at man valgte Darlington 1883 selv om supporterne fortsatt ser på dette som samme klubb.

 

 

Uansett måtte Darlo starte opp i Northern League Division One, og etter en heftig duell med nettopp Spennymoor Town kronet de en fantastisk sesong med ligatittel og opprykk etter å ha satt ligarekord med hele 122 poeng på 46 kamper. De var manges favoritt til et andre strake opprykk, med i NPL 1 North ble andreplass fulgt opp med sjokktap hjemme mot Ramsbottom United i playoff-semien. Sesongen etter ble det igjen andreplass, men denne gang sikret de opprykket etter å ha beseiret Bamber Bridge i finalen. Et andre strake opprykk fulgte våren 2016 da NPL Premier ble vunnet, slik at klubben nå er å finne i Conference North. Foran denne sesongen har de også fått godkjent et navnebytte fra Darlington 1883 (tilbake) til Darlington FC, og kanskje kan de få ytterligere litt vind i seilene med retur til hjembyen. Dessverre er flotte Feethams, som var Darlos hjemmebane frem til 2003, en saga blott, og den store «hvite elefanten» Darlington Arena var aldri særlig aktuell som hjemmebane etter klubbens konkurs og gjenoppstandelse. Derfor ble det banedeling hos Bishop Auckland (etter at man først så på en lignende avtale med Shildon), og der ble Darlo værende i drøyt seks år frem til de i romjula 2016 kunne flytte inn hos rugby union-klubben ved Blackwell Meadows.

 

 

Murbygget som er rugbyklubbens klubbhus dominerer den ene langsiden der man kommer inn til siden for dette, og en seksjon med tre seterader under et overbygg her var visst det eneste av tribunefasiliteter som fantes her før Darlington FC kom. Midt på bortre langside har man satt opp en moderne sittetribune med plass til omtrent 300 tilskuere, og ellers er det hard standing under åpen himmel som gjelder både på resten av langsidene og hele den vestlige kortsiden der Spennymoor-fansen hadde blitt plassert. På den østlige kortsiden har man anleggets største tribune, og ikke bare er ståtribunen Tin Shed oppkalt etter en lignende konstruksjon på Feethams, men deler av rammeverket stammer også derfra. Inne i denne kan anslagsvis tusen tilskuere presse seg sammen. Det må sies at Blackwell Meadows slik jeg så det var temmelig uegnet som hjemmebane for klubben på nivået de nå befinner seg på, og ikke minst om de skulle rykke ytterligere et trinn opp - noe som også var grunnen til at de ikke fikk delta i playoff til Conference Premier i våres til tross for at de sportslig sett kvalifiserte seg.

 

 

Da Stephen ankom sammen med en kompis, ga han uttrykk for at han håpet de stadige utbedringene vil føre til at de denne gang kan få lov til det dersom de skulle kvalifisere seg - noe han selvsagt også håpet på. Selv om pengeinnsamling rundt om på anlegget vitnet om ytterligere planlagte utbedringer, sto undertegnede med et inntrykk at de nok foreløpig fortsatt var et lite stykke unne å kunne ha en hjemmebane som innfrir kravene til Conference Premier - og i hvert fall til Football League, der man kunne begynne å lure på om de trodde de var allerede. For £14 fikk mange av de 2 050 tilskuerne nemlig gleden av å bli behandlet nærmest som kriminelle da overivrige vakter plaget vettet av (og truet med utkastelse) de som måtte driste seg til å ta seg en røyk i et helt åpent og tilbaketrukket område i det bortre hjørnet der man i utgangspunktet ikke sjenerte noen. Det var også her vi ble henvist til å bruke de to-tre mobile toalettene når man befant seg i klubbhuset på motsatt side av banen. Toalettene der var nemlig forbeholdt medlemmer, og vi andre undermennesker ble bryskt vist bort av en vakt som sperret veien dit inn. På alle mine kamper på nivåer under de fem øverste divisjonene i den engelske pyramiden, kan jeg egentlig ikke huske å tidligere ha følt meg så til de grader som et nødvendig onde som klubben må innfinne seg med for å få tak i pengene de er ute etter.

 

 

Darlington har jo en lang fortid i Football League, og det er tydeligvis mange som tror at de fortsatt er en FL-klubb. For å få kloa i en stensil med lagoppstillingene måtte jeg ut med litt småmynt, og da vinden tok fatt i arket og blåste det innunder porten ved inngangen, ble jeg nesten beskyldt for å snike meg inn da jeg fikk åpnet porten på gløtt og fanget papiret. Heldigvis slapp jeg å punge ut nye £14, for det tviler jeg faktisk på at jeg hadde gjort på et tidspunkt der jeg allerede savnet Dean Street i Shildon. Nå håpet jeg bare at Spennymoor Town kunne fortsette sin gode start i Conference North, og uten at jeg denne gang hadde mulighet til å veksle noen ord med ham, så jeg Spenny-manager Jason Ainsley overvære oppvarmingen på motsatt banehalvdel. Slik jeg ser det er Conference North i likhet med i fjor fotball-Englands sannsynligvis tøffeste divisjon, og nyopprykkede Spenny hadde åpnet sterkt med 4-1-1 og befant seg på en fjerdeplass tre poeng bak Harrogate Town og Brackley Town. Darlo på sin side lå med 3-2-1 på en sjuendeplass ytterligere to poeng bak, men denne sesongen vil jo playoff i alle Conference-divisjonene gå helt ned til nettopp sjuendeplass, etter at de har bestemt seg for å innføre et amerikanisert system som virker fullstendig latterlig. Jeg nevner bare at man pga klubbene med bane som ikke kvalifiserte for playoff i fjor endte opp med å ha klubber fra nettopp sjuendeplass i Conference South-playoff. Om det samme er tilfelle med like mange klubber denne gang, vil man kunne nå playoff med en niendeplass, og da er det nesten så en plass midt på tabellen kvalifiserer til playoff!

 

 

Det var Spennymoor som var først frempå da Ryan Hall serverte et hardt innlegg som Glen Taylor stusset like utenfor, men Darlo svarte med en heading fra Mark Beck som tvang frem en glimrende reaksjonsredning fra Spenny-keeper Daniel Lowson. Det var likevel Spennymoor som var det beste laget i første omgang, og tidligere Darlo-spiller Ian Chandler styrte midtbanen sammen med David Foley som var banens gigant og en stadigtrussel for Darlo-forsvaret. Det var da også sistnevnte som etter halvspilt omgang trakk seg inn i feltet og avsluttet i nettaket bak Darlo-keeper Adam Bartlett. Vertene forsøkte å slå tilbake, men Mark Beck klarte ikke å omsette i mål etter godt forarbeid av Stephen Thompson, og helt på tampen av omgangen kunne Foley scoret sitt andre og doblet Spennymoors ledelse, men keeper Bartlett fikk kastet seg i veien og blokkert. Dermed sto det fortsatt 0-1 da lagene tok pause og Stephen insisterte på å spandere en runde i baren.

 

 

Hjemmelaget hevet seg noe i andre omgang, og Josh Gillies kunne scoret direkte fra en corner om ikke Christopher Chantler hadde stått våkent på streken og headet unna. Da vi nærmet oss timen spilt kom imidlertid utligningen, og Jason Ainsley vil neppe være tilfreds med keeperspillet ved den situasjonen. Darlo-keeper Bartlett tok et frispark som han sendte helt inn i Spennymoor-feltet, og da keeper Lowson kom ut for å gripe ballen, gikk den rett og slett gjennom fingrene hans og ga Gary Brown en enkel jobb med å heade den inn i det åpne målet. 1-1, og Darlington ropte snart også på straffespark da David Ferguson mente seg hindret, uten at dommeren sa seg enig. Steven Thompson headet deretter like utenfor, og Darlington virket å ha fått blod på tann. Mot slutten skapte derimot igjen Spennymoor flere gode sjanser, men keeper Bartlett reddet fra både Foley og innbytter Jake Orrell, mens en volley fra Rob Ramshaw suste like over i det siste ordinære minutt.

 

 

Det endte dermed med 1-1 og poengdeling, og det var vel kanskje greit i og for seg. Jeg tipper Jason Ainsley & Co ville tatt ett poeng borte i Darlington før kamp, så da får man vel si seg fornøyd med det. I baren hadde de nå faktisk også satt ut møblene slik at de i motsetning til tidligere også var mulig å sitte, og det var umulig å få spandert sin runde når Stephen igjen insisterte heftig på å få gjøre det. Han sa seg noenlunde fornøyd med ett poeng han også, men mente at Darlo må heve seg betraktelig om man skal kjempe om opprykk. Selv håper jeg mest av alt bare at noen klarer å stoppe Salford City, og det sa han seg lattermildt enig i. Han var også enig i at Blackwell Meadows ikke er noen ideell hjemmebane, og med tilskuertall som i dag hadde det vært vanskelig å se stort om man ikke befant seg på tribunene eller helt fremme ved gjerdet, men det vil vel skje ytterligere ting. Uansett ble jeg snart skysset inn til Darlington sentrum av Stephen og hans kompis, og jeg inntok et måltid ved The Darlington Flyer før jeg trakk meg tilbake til The Dalesman for å bli servert av den alltid sjarmerende Sarah mens jeg så AFC Fylde v Barrow på TV.


 

English ground # 437:
Darlington v Spennymoor Town 1-1 (0-1)
Conference North
Blackwell Meadows, 28 August 2017
0-1 David Foley (23)
1-1 Gary Brown (57)
Att: 2 050
Admission: £14
Programme: £2,50

 

Next game: 29.08.2017: Squires Gate v Barnoldswick Town 
Previous game: 28.08.2017: Shildon v West Auckland Town 

More pics 

 

 

Shildon v West Auckland Town 28.08.2017

 

Mandag 28.08.2017: Shildon v West Auckland Town

 

 

Siste mandag i august er i England ensbetydende med Bank Holiday Monday, og det igjen betyr en stor dag i non-league, der det flere deler av landet gjerne er mulighet for få med seg både to og kanskje tre kamper. Da jeg så gjennom terminlistene så jeg fort muligheten for en flott dobbel med Darlington RA v Northallerton Town fulgt av storoppgjøret Darlington v Spennymoor Town, og det var derfor jeg hadde bestilt overnatting i Darlington. Jeg spør meg etter hvert hvorfor Northern League i det hele tatt gidder å bruke 11.00 som standard kamptidspunkt denne dagen, for igjen ble majoriteten av dens kamper flyttet til et nokså meningsløst tidspunkt med avspark klokka 13.00. Det var ennå ikke tilfelle med min kamp da jeg hadde avreise fra Norge, men allerede mens jeg befant meg på turens første kamp i Dorchester fikk jeg den kjipe beskjeden.

 

 

Connor Lamb informerte meg om at Darlo RA nå på to ukers varsel hadde flyttet sin kamp til klokka 13.00, slik at dobbelen måtte utgå. Northern League-formann Mike Amos hintet senere på turen om at det visstnok var på forespørsel fra Northallerton Town, som var laget som på samme dag ett år tidligere stakk kjepper i hjulene for mine planer og dermed også gikk glipp av besøk fra blant annet 30-40 tørste tyske groundhoppere og to biler med groundhoppere fra Skottland. Jeg vil si at Darlo RA hadde en gyllen mulighet til å tiltrekke seg et tilskuertall som uten tvil ville overgått de de normalt har, og de kunne jo til og med spilt på dette med Darlo-storebrorens kamp senere for å lokke til seg fans som senere hadde tenkt seg dit. Når man vet at mange av klubbene er raskt ute med å klage på manglende støtte i lokalbefolkningen, kan man jo samtidig spørre seg hva disse klubbene selv gjør for å gripe slike muligheter.

 

 

Ikke minst var det et gunstig tidspunkt også fordi Darlingtons nye hjemmebane fortsatt er såpass ny at mange groundhoppere ikke har besøkt den, og det var flere av den arten som hadde lagt samme planer som meg. Da jeg fikk vite om omberammingen hadde jeg nok et behov for å holde litt i torsken, men min frustrasjon var kanskje ikke like stor som den groundhopperen Rusell Cox ga uttrykk for i Wycombe, da han og hans reisefølge var av flere som etter hvert valgte å avlyse sin tur sørfra og heller forbli i sør. Uansett hvor mye jeg liker Northern League, tror jeg nok at jeg klok av skade vil kunne bli å finne på en annen kant landet på denne dagen neste år, men etter å ha ristet av meg skuffelsen og kikket litt på alternativene, så jeg snart at Shildon v West Auckland Town fortsatt sto oppført med avspark klokka 11.00.

 

 

Man kan absolutt gjøre langt verre enn en revisit til Shildon og koselige Dean Street - ikke minst for et oppgjør egnet til å gi vann i munnen. Derfor var det med Shildon som destinasjon at jeg denne mandagsmorgenen la ut fra The Dalesman i Darlington og tok plass på 08.51-toget fra Darlington. Toget opp til Shildon tok rett i underkant av tjue minutter, og fra stasjonen helt sørøst i byen og opp til Dean Street tok det rundt et kvarter med apostlenes hester. Der virket ved første øyekast ikke som om det var særlig aktivitet der da jeg ankom med rundt halvannen time til avspark, men snart hørte jeg stemmer innenfor og så aktivitet inn i inngangspartiet, slik at jeg fikk betalt mine £6 i inngangspenger og £2 for et eksemplar av dagens program, som for øvrig viste seg å være god lesning.

 

 

Shildon er en liten by i grevskapet County Durham - drøyt tre kilometer sørøst for Bishop Auckland, og 18 kilometer nord for Darlington. Den har i dag drøyt 10 000 innbyggere, og anses faktisk som jernbanens vugge. Stockton and Darlington Railway ble i 1825 åpnet som en bedre måte å frakte kull fra kullfeltene nær Shildon til utskipningshavnen i Stockton-on-Tees, og ble også verdens første passasjerlinje. Locomotion No. 1 ble verdens første dampdrevne lokomotiv til å trekke et passasjertog, og i tillegg til å pryde logoen til byens fotballklubb har det vel også gitt navnet til jernbanemuseet i utkanten av Shildon - ikke altfor langt fra jernbanestasjonen. Byens vokste altså frem takket være kullfeltene i det østlige Durham, den industrielle revolusjon, og jernbanens komme.

 

 

Det kunne vært artig med en svipptur innom museet der for å lære mer om det George Stephenson og hans kumpaner fikk til her, men det var ganske sikkert stengt denne dagen, og jeg hadde uansett andre planer som inkluderte fotballkampen. Vel inne på Dean Street kunne jeg igjen skue over mot den karakteristiske hovedtribunen med det pagode-lignende taket, og da jeg tok meg over dit for å entre klubbens lille, koselige bar kunne jeg konstatere at de med så tidlig avspark hadde full english breakfast på menyen. Til £4 kunne jeg ikke si nei til det tilbudet, og snart kunne jeg få litt frokost i skrotten mens jeg samtalte litt med noen av de Shildon-supporterne som allerede hadde innfunnet seg.

 

 

Klubben ble i 1890 stiftet under navnet Shildon Athletic, og da Stockton St. Johns tidlig i 1903/04-sesongen måtte trekke seg fra Northern League, tok Shildon deres plass (og overtok spesielt nok også deres resultater og tabellposisjon). I 1907 hoppet de over til North Eastern League, og i 1923 fjernet de Athletic-suffikset og tok dagens navn, før de i 1932 returnerte til Northern League, der de har befunnet seg siden. Shildon hadde sin storhetstid i 1930-årene, og da de våren 1934 vant Northern League for første gang, var det kun den første av fire strake ligatitler. Legg til at de ikke bare tok en femte tittel i 1940, men at fem av deres etter hvert ni titler i Northern Leagues ligacup ble hanket inn i samme periode.

 

 

Det er vel nå sju ganger at Shildon har tatt seg til de ordinære rundene av FA Cupen, og det var også i denne perioden at de flere ganger gjorde dette - ikke minst i 1937/38-sesongen, da de tok seg til andre runde ved å slå ut Scarborough og Stalybridge Celtic før Dartford ble for sterke. Etter andre verdenskrig var Shildon ikke lenger like sterke, og de skulle gå lang til før man igjen kjempet om slik heder. Etter at Northern League igjen utvidet med en andredivisjon i 1982, måtte de tre år senere i stedet ta turen ned på ligaens andre nivå, men de var relativt raskt tilbake, og det samme var tilfelle ved to senere anledninger. Etter at de returnerte til toppdivisjonen i 2002 har de vært å finne der.

 

 

Da Shildon i 2003/04-sesongen spilte seg frem til første runde i FA Cupen, var det første gang på 42 år at de kvalifiserte seg til de ordinære rundene, og på stående fot lurer jeg på om ikke dette også er siste gang en Northern League-klubb klarte den bedriften. Ved det tilfellet ble det stopp borte mot Notts County, men Shildon hadde en periode sørget før bekymring hos Nottingham-klubbens fans før de omsider måtte takke for seg. Klubben med det passende navnet The Railwaymen etablerte seg snart igjen som et topplag i Northern League, men det var en snodig fotballopplevelse jeg fikk da jeg i april 2015 gjestet Bedlington Terriers der de fleste forventet å se Shildon hente Northern League-tittelen i en utsatt sesongavslutning der de «kun» trengte å slå sitt vertskap, men til tross for en rekke sjanser måtte nøye seg med 1-1 og se tittelen gå til Marske United.

 

 

De slo imidlertid grusomt tilbake da de sesongen etter tok sin femte Northern League-tittel, og den første siden 1940. Samtidig sikret de seg The Double ved også å vinne ligacupen for andre året på rad. Selv om det største favorittstempelet denne sesongen nok må gå til Morpeth Town, er Shildon slik jeg ser det en av de fremste utfordrerne sammen med nettopp det som var dagens motstander - West Auckland Town. Det var derfor duket for et durabelig oppgjør mellom to klubber jeg har tippet vil ende blant de 3-4 beste, og en spesiell affære da tidligere Shildon-manager Gary Forest nå ville returnere med sin nye klubb og en rekke spillere med fortid i Shildon. Det er heller ikke mange kilometerne herfra vestover til West Auckland, så jeg så frem til dette derbyet.

 

 

Da jeg etter å ha slukt frokosten kunne benytte en røykepause til å ta en tur rundt banen, kunne jeg se at både Amar Purewal, Anthony Bell, Ben Wood, Danny Parker og Darren Richardson hadde kommet for å forsøke ta poeng fra sin tidligere arbeidsgiver. Mens det skulle vise seg at Richardson startet på banken, var de andre i startelleveren. På sidelinjen sto spillende Shildon-manager Daniel Moore i samtale med sitt trenerapparat som inkluderte Micky Barron, og sistnevnte hadde jeg jo sett i aksjon i Horden dagen før. Under en kort ordveksling med ham innrømmet han at han ikke lenger var noen toppidrettsutøver og at han kjente gårsdagens økt på kroppen. Jeg ønsket lykke til og fortsatte på min runde rundt anlegget.

 

 

Det mange kanskje ikke vet om klubbens hjemmebane Dean Street er at den i tidligere dager het South Durham Athletic Ground og også hadde en sykkelbane. Den var nok borte da man i 1923 reiste den karakteristiske hovedtribunen som med sitt pagode-lignende tak gjør at den er et kjent og kjært innslag som er lett gjenkjennelig. Denne står midt på den ene langsiden og er opphøyet fra bakken slik at den må entres via trapper i forkant om man vil sitte der oppe under tak i de nokså bratte avsatsene. På motsatt langside har man et lenger overbygg som er bygget inn i en liten gressbanke og gir tak over hodet til stående tilskuere. Ellers er det hard standing som gjelder rundt resten av banen. Men etter at planene om å selge anlegget og flytte til et friidrettsstadion tilknyttet et sportskompleks et annet sted i byen heldigvis ble lagt på is, vil det nok snart bli endringer her ved Dean Street.

 

 

Man har nå i stedet bestemt seg for å bygge en ny sittetribune på bortre langside, der man allerede har åpnet for at supportere kan betale for sitt personlige sete for livet ut. For de som fryktet at den ville erstatte hovedtribunen kan da puste lettet ut...eller kan de det? For i beste fall vil visstnok hovedtribunen bli sperret av og forbli ute av bruk selv om den skulle bli stående slik Mike Amos og en del andre mente vil være tilfelle. Men da jeg senere denne dagen snakket med Peter Sixsmith (som selv har kjøpt seg et sete i den nye planlagte tribunen) mente han personlig at den uansett muligens vil måtte rives, så det er jo bare å kjenne sin besøkelsestid. Det ville være trist om det som nærmest har blitt som et fotballens landemerke å regne vil måtte vike, men noen vil samtidig mene at det er liten vits å ha et gammelt tribunebygg der som uansett ikke vil brukes.

 

 

Det er alltid trivelig å treffe på Shildon-folket når man er på sine rundreiser, og mange av deres kunnskapsrike supportere er interessante samtalepartnere. En av disse er nevnte Peter Sixsmith, og jeg visste at også han hadde tenkt seg videre til Darlington v Spennymoor Town etter kamp, så da jeg så ham ankomme fikk jeg snart bekreftet at han ville kunne gi meg skyss dit slik han hadde hintet om. Foran dagens kamp ble tabellen ikke overraskende toppet av Morpeth Town som hadde vunnet alle sine fem kamper og dermed sto med full poengpott. De ble pustet i nakken av et West Auckland som med 4-2-0 og 14 poeng på sine seks kamper hadde spilt én kamp mer enn både Morpeth og Shildon, som fulgte på tredje med 4-1-0 og 13 poeng, slik at det som nevnt var duket for en durabelig toppkamp da lagene snart inntok banen.

 

 

De tidligere Shildon-spillerne var sentrale for West denne formiddagen, og det var en av disse gamle kjenningene som etter ti minutter ga gjestene ledelsen. West-kaptein Ben Wood ble nemlig spilt gjennom av Adam Mitchell og sørget for 0-1 ved å sende ballen forbi Shildon-keeper Nick Liversedge. Shildon svarte med et susende skudd fra Bobby Greulich-Smith, men West-keeper Adam McHugh vartet opp med en glimrende redning. Også Shildon-keeperen måtte i aksjon for å hindre gamle lagkamerater da Anthony Bell fyrte løs og Amar Purewals forsøk på returen ble blokkert. Deretter måtte også et skudd fra Nathan Fisher reddes av Liversedge, før man i motsatt ende av banen var nære på en utligning da et innlegg fra Greulich-Smith nesten ble styrt i eget mål av Danny Parker og sistnevntes lagkamerat Adam Mitchell like etter måtte klarere med en heading inne på streken.

 

 

Presset fra hjemmelaget hadde økt, og spillende manager Daniel 'Bobby' Moore var ofte involvert. Han var mannen bak da Adam Burnicle hadde en skummel mulighet, og etter at Sam Hodgson også hadde truffet tverrliggeren med et skudd, var det etter veggspill med Moore at Adam Burnicle tok seg inn i feltet og utlignet til 1-1 på overtid av første omgang. Det hadde vært en meget god og svært underholdende omgang, og siden det fortsatt var nokså tidlig valgte jeg å nøye meg med en brus i pausen snarere enn en cider. Det fikk foreløpig holde med den gode pinten med Appleshed jeg under litt tvil inntok med frokosten. Uansett, det var bare å håpe på mer av det samme i andre omgang, og de to lagene skuffet ikke da de leverte det som jeg i ettertid nok vil huske tilbake på som turens beste kamp.

 

 

Shildon jaktet et ledermål og hadde et par gode muligheter tidlig i omgangen, før Nathan Fisher skjøt like over på motsatt banehalvdel. Hjemmelaget hadde tilrevet seg et lite initiativ og både Hodgson, Moore, Burnicle og Jamie Harwood hadde gode sjanser, men avslutningene gikk enten over, utenfor eller ble reddet av West-keeper McHugh. Også Dominic Curl hadde en heading som ble reddet, før Nathan Fisher igjen var frempå og skjøt like utenfor på motsatt banehalvdel. Det så ut til å gå mot uavgjort 1-1 da West-innbytter Denver Morris gikk i bakken og dommeren pekte på straffemerket. Anthony Bell steg frem og sendte med straffemål i det 83. minutt gjestene i ledelsen mot sin tidligere klubb.

 

 

Det var litt mot spillets gang, men det virket nå som om West skulle få med seg tre sterke bortepoeng fra Dean Street. Shildon hadde imidlertid ikke resignert helt, og flere minutter på overtid var det igjen klart for straffespark da dommeren mente at West-innbytter Darren Richardson dro ned sin gamle lagkamerat Daniel Moore. Vi var i det fjerde tilleggsminuttet da Matty Robson tok sats, og han holdt hodet kaldt da han dundret ballen i mål nede i det ene hjørnet og utlignet til 2-2. Det var da også noe av det aller siste som skjedde, og det ble altså poengdeling foran 341 tilskuere sin hadde fått se en herlig fotballkamp. Jeg hadde hatt en flott revisit til Shildon, men gikk nå ganske snart mot inngangspartiet for å møte Peter Sixsmith som skulle skysse meg til Darlington.


 

Revisit:
Shildon v West Auckland Town 2-2 (1-1)
Northern League Division One
Dean Street, 28 August 2017
0-1 Ben Wood (11)
1-1 Adam Burnicle (45+1)
1-2 Anthony Bell (pen, 83)
2-2 Matty Robson (pen, 90+4)
Att: 341
Admission: £6
Programme: £2

 

Next game: 28.08.2017: Darlington v Spennymoor Town 
Previous game: 27.08.2017: Horden CW v Hartlepool United 'Legends' 

More pics 

 

 

Horden CW v Hartlepool United 'Legends' 27.08.2017

 

Søndag 27.08.2017: Horden CW v Hartlepool United 'Legends'

 

 

Da jeg denne søndagen våknet i Darlington, merket jeg for så vidt gårsdagens eskapader, men var samtidig glad for at det ikke hadde gått alt for vilt for seg, for jeg hadde ting på agendaen som jeg virkelig hadde gledet meg til. Under planleggingen av turen så jeg tidlig på kampen Ross County v Rangers oppe i Skottland, men det bød på visse åpenbare utfordringer med en reise så langt nord - ikke minst i forhold til hvor jeg ville se kamp dagen før, og å komme seg opp til Dingwall i tide. Mens jeg fortsatt brynet hjernecellene på denne problemstillingen, tipset heldigvis min unge kompis Connor Lamb meg om en kamp i hans nærområde som ikke var å finne på noen terminlister.

 

 

Det hadde en naturlig forklaring i at det var en 'show-kamp' eller en slags 'veldedighets-kamp' til inntekt for den nye Horden-klubben, og da det bød på en mulighet til å endelig besøke et stadion som i lengre tid har figurert helt i toppen av min ønskeliste, var jeg ikke sen om å spikre denne i mine reiseplaner. Det var da også grunnen til at jeg etter kamp i Saltaire dagen før hadde reiset opp til Darlington og installert meg ved The Dalesman allerede på lørdag kveld. Jeg har vel aldri gledet meg mer til en sportslig sett betydningsløs 'showkamp' (som selvsagt var alt annet enn betydningsløs for Horden CW), og jeg ivret etter å komme meg til Horden og Welfare Park da jeg med frokost fra Sainsburys tuslet opp til Darlington jernbanestasjon.

 

 

Jeg hadde siktet meg inn på 10.41-toget, men siden 10.29-toget kom inn på perrongen like etter min ankomst, lot jeg like godt det frakte meg de drøyt 15 minuttene opp til Durham. Dermed hadde jeg også litt bedre tid da jeg gikk ned til Durham bussterminal, og jeg rakk også å sikre meg et eksemplar av dagens Non-League Paper før jeg kunne ta plass på buss 24 med avgang klokka 11.17 etter å ha punget ut med £7 for en dagsbillett. Bussturen til Horden tok i underkant av en time, og siden avspark var klokka 14.00 var det med godt over halvannen time til kampstart at jeg etter en kort spasertur kunne dreie ned South Terrace og få det flotte anlegget på min venstre hånd der den fantastiske hovedtribunen ruvet på motsatt side av banen.

 

 

Horden er en landsby helt øst i County Durham, ved kysten ut mot Nordsjøen. Den har har i dag rundt 9 000 innbyggere, og med en beliggenhet omtrent to mil sør for Sunderland, ligger den også rett øst for Peterlee som den i stor grad har vokst sammen med. Det er ikke altfor mange steder der kullgruvedriften har vært viktigere i lokalsamfunnet enn i nettopp Horden, for den store Horden Colliery var blant Europas største, og i løpet av første halvdel av 1900-tallet ble landsbyen bygget opp rundt denne «juvelen i kronen». Den enorme gruven hadde flere sjakter som strakte seg langt utover under Nordsjøen, og en mai-dag i 1930 satt de en europeisk dagsrekord med å utvinne 6 758 tonn kull - en rekord som sto i over 30 år. I 1935 var hele 4 342 arbeidere ansatt her, og på et tidspunkt jobbet over 90% av Hordens innbyggere i gruvene.

 

 

Da Horden Colliery stengte tidlig i 1987, skapte det naturlig nok en enorm arbeidsløshet. Hordens innbyggertall som nådde sin topp med 15 000 i 1951 sank raskt med fraflytting, og fortsatt ser man blant annet i flere av gatene rundt Welfare Park hus etter hus som er åpenbart forlatt og «barrikadert». Borte er også en rekke av tilbudene som ikke bare inkluderer togstasjonen som bar stedets navn, men også politistasjonen, brannstasjonen, minst én av skolene, butikker, kinoer etc. Det er nok harde kår i Horden; ikke bare for fotballen, men også for mange av de lokale innbyggerne. Det var uansett trivelige folk som ønsket meg velkommen og tok imot mine £2 i inngangspenger.

 

 

Dagens kamp var altså arrangert for å samle inn penger til den nye Horden-klubben, som hadde spilt seriekamp i Durham Alliance dagen før, men som nå skulle ha en vennskapelig dyst mot et lag bestående av gamle Hartlepool United-helter. Horden-karen Brian Honour hadde en lang karriere som Hartlepool United-spiller, og hadde under navnet Hartlepool United Legends invitert med seg en rekke tidligere Pools-helter som skulle trekke folk til Welfare Park denne søndagen. Jeg får bare igjen takke Connor for at han tipset meg om dette, og selv om han selv ikke ville være til stede, hadde han klart å besørge dagens kampprogram for Horden før han satt kursen mot sydenferie i Hellas.

 

 

En gjennomgang av Horden-fotballen krever selvsagt at man tar for seg Horden Colliery Welfare, som ble stiftet i 1908 og allerede fra starten spilte sine kamper på Welfare Park. I sine første år het klubben Horden Athletic, og gruvearbeiderne betalte et lite beløp fra sin lønningspose. De spilte i Wearside League og senere i den ikke lenger eksisterende North Eastern League, som de vant i 1938. Sesongen etter spilte Horden CW seg frem til FA Cupens andre runde, der det ble knepet tap 2-3 mot Newport County. Til tross for at de ved fem senere anledninger tok seg til første runde - senest i 1980/81 - klarte de aldri å kopiere denne bedriften. I 1964 vant de igjen Northern Eastern League i det som var den ligaens siste sesong.

 

 

Etter spilte de i Wearside League frem til 1975, da de fikk innpass i Northern League. Det var starten på 38 sesonger i denne tradisjonsrike ligaen, med tredjeplasser i 1980 og 1983 som historisk bestenotering for Horden CW. Klubben måtte i etter hvert ta turen ned i Division Two, og ikke minst merket også fotballklubben konsekvensene av at den store gruven ble nedlagt i 1987, og noen tunge år fulgte. I 2003 rykket de opp igjen i Northern Leagues toppdivisjon, men det ble med fire sesonger, og da de igjen var tok seg opp igjen i 2009 ble det med én sesong. Tre år senere måtte de våren 2013 ta turen ned i Wearside League etter å ha endt sist i Northern League Division Two, og der befant de seg da det i fjor høst var ny krise for Horden-fotballen.

 

 

Horden CW hadde kommet med kant med de lokale myndigheter som etterlyste betaling av regninger, og da det åpenbart var visse personlige konflikter involvert, virket de svært lite lystne på å forhandle med klubben, som fikk beskjed om å levere inn nøklene til Welfare Park. Det så mørkt ut for en klubb som har fostret en rekke kjente spillere. Colin Bell - Manchester City-legenden fremfor noen - startet sin karriere her. Det samme gjorde Bob Taylor, som var sønn av en gruvearbeider og senere ble kjent fra kanskje først og fremst West Bromwich. Tommy Garrett var selv arbeider i gruvene her og spiller for klubben før han senere ble engelsk landslagsspiller. Det samme var tilfelle med Horden-fødte Stan Anderson som vel fortsatt er den eneste spilleren som har vært kaptein for alle de tre store nordøst-klubbene - Newcastle United, Sunderland og Middlesbrough.

 

 

Daily Mail hadde en sjeldent bra artikkel om klubbens situasjon rundt tidspunktet for den siste hjemmekampen på Welfare Park, og hvorfor den måtte reddes. Etter en kort periode i eksil endte det dessverre likevel med at Horden Colliery Welfare ble til Darlington Reserves med ny hjemmebane ved Eastbourne Sports Complex i Darlington. Lederne forsvarte dette med at alternativene var at klubben gikk under fullstendig, men det er sannsynligvis fattig trøst for supporterne i Horden, som nok føler at det egentlig er (i hvert fall nesten) samme sak. Heldigvis var det noe som tok initiativ til å stifte en ny klubb, og Horden Community Welfare har beholdt initialene og fikk ikke minst starte opp med spill på Welfare Park.

 

 

Mange trodde nok at den nye klubben ville gå rett inn i Wearside League, men de valgte faktisk å i stedet starte opp i den feederliga, Durham Alliance Combination. Etter at jeg ved to-tre anledninger har blitt offer for omberamminger og endring av kamparena når jeg tidligere har planlagt visitter til Horden Welfare Park, fryktet jeg at jeg hadde gått glipp av muligheten til å se kamp der, og det var kanskje også derfor jeg ivrig kastet meg over denne søndagskampen. Etter at jeg kommenterte hvordan Connor åpenbart hadde fått ferdig kampprogrammet i tide, ble jeg identifisert av en kar som snart tilbød seg å vise meg rundt på anlegget med en omvisning også i garderobe-lokalene innunder den fantastiske tribunen.

 

 

Welfare Park domineres av den nevnte og utrolig flotte Grandstand som ruver over resten av anlegget. Dette er en tribune klassisk som noen, og den er opphøyet fra bakken og byr på sitteplasser til de som entrer den via trappene på siden. Den står midt på den ene langsiden, og på en av sidene er det en seksjon med klassisk terracing som strekker seg videre nedover mot hjørneflagget ved den øvre kortsiden. På sistnevnte, i likhet med den andre langsiden, er det mer terracing under åpen himmel, som her strekker seg henholdsvis i hele banens bredde og lengde. Som underlag var det her tidligere brukt jernbanesviller for å lage avsatser for terracing, men de ble i 1960-årene byttet ut med betong som nå er i ferd med å smuldre helt opp. Det hadde den allerede gjort også da den ble erklært usikker i 1980-årene, og klubben har nok stadig flikket på dette siden den gang.

 

 

Det er vanskelig å ikke like Welfare Park, men noen egen bar har de ikke lenger. Lee hadde fortalt meg at han mente de ikke ennå har fått lisens, men bak hovedtribunen ligger cricketbanen, og på andre siden av denne var det allerede godt fremmøte i cricketklubbens lokaler, der man også hadde satt ut et enormt partytelt og tydeligvis hadde besøk av et lite tivoli med karuseller og hoppeslott etc for barna. Inne i klubbhuset der fikk jeg bestilt meg dagens første pint som jeg nippet til mens jeg kikket i det nokså tynne programmet. Da jeg etter en stund returnerte, bidro jeg til klubbkassa med å også kjøpe et program til og sikre meg en pin til min samling, og snart så jeg også kjente fjes ankomme i form av Katie og Lee samt Katies datter Jade, som betalte seg inn i det øvre hjørnet, der man nå også hadde åpnet portene.

 

 

Før den tid hadde jeg også fått vekslet noen ord med en av de som skulle spille; nemlig Spennymoor-manager Jason Ainsley, som også hadde med seg sin assistent Tommy Miller på Hartlepool-laget. Med referanse til en artikkel i Non-League Paper spurte jeg avslutningsvis om han fortsatt var «i unåde» hos kona - eller in the doghouse, som var ordene han brukte. «Always in the doghouse, mate», var det lattermilde svaret hans før han gikk i garderoben. Det var tydelig at Horden-folket hadde kjent sin besøkelsestid, for det strømmet inn med folk, og Lee uttrykte med et smil hvordan det var ganske typisk Horden at mange besøkende også hadde med seg meget voksne forsyninger med medbragt drikke, samtidig som det virket som om flere av de allerede hadde vært i gang i noen timer. Men det var da tross alt Bank Holiday weekend..

 

 

Den nye Horden-klubben har altså startet opp i Durham Alliance Combination, og Lee måtte innrømme at det med respekt å melde er en temmelig svak liga. Jeg hadde spurt en av klubbrepresentantene om dette tidligere, og han fortalte at de ganske riktig fikk tilbud om en plass i Wearside League, men at det ble stilt økonomiske garantier som gjorde at de ikke ville ta sjansen på å måtte trekke seg halvveis i sesongen og derfor valgte å starte forsiktig i dens feederliga. Der hadde de på dette tidspunktet vunnet alle sine tre kamper med henholdsvis 18-1 borte mot Hylton Sports Club, 15-2 hjemme mot reservene til Jarrow FC, og senest 3-0 borte mot Hall Farm Glasshus. De regner da også med å være å finne i Wearside League neste sesong, og intet hadde vært bedre enn det.

 

 

Et ytterligere og eventuelt fremtidig avansement til Northern League vil kanskje vanskeliggjøres av flomlysmastene er fjernet siden jeg i oktober 2015 tok en kikk innom her på vei til kamp hos Easington Colliery, men det er det kanskje en nabokjerring som er glad for, for Lee kunne fortelle en vittig anekdote om et fruentimmer som under en kamp marsjerte opp og krevde at lysene ble slått av da de sjenerte hennes barn som skulle sove. Hadde hun ikke merket at det lå et idrettsanlegg rett ved siden av da hun flyttet inn?? Lee viste meg ellers et punkt bak det øvre målet der groundhoppere ynder å ta bilder mot den andre kortsiden og en bakgrunn hvor man nedover en gate av gamle arbeiderboliger ser ut til Nordsjøen og eventuelle skip der ute. Og med det var det klart for avspark.

 

 

Heldigvis hadde man klart å finne erstatninger for linjemennene som hadde måttet trekke seg på kort varsel, men også blant Hartlepool United 'Legends' var det et par som hadde måttet melde forfall, og vi merket oss tidlig at keeper Ian Naisbett åpenbart var en av disse. Man hadde fylt opp 'bortelaget' med et par lokale spillere som var ga en donasjon til klubben, og en av disse var en ung kar vi senere for identifisert som Josh Lincoln. Vi mistenkte at han kanskje var en Horden-spiller som for anledningen dro på seg motstander-trøya, mens Connor i ettertid kunne fortelle meg at han forrige sesong var i Easington Colliery og fikk noen kamper der. Uansett var det han som i det niende minutt åpnet scoringsballet og sørget for 0-1. Horden-spillerne hadde spilt ligakamp dagen før, og Lee kommenterte at mange av de også spiller Sunday League-fotball, slik at mange av de nok spilte sin andre kamp for dagen og tredje kamp på et snaut døgn.

 

 

Legends hadde også to mål annullert før man tok pause på 0-1 foran det som ble anslått å være 200-300 tilskuere. Vi tippet at det nok var noe nærmere 300 enn 200, og i tillegg var det minst like mange borte ved cricketklubben, selv om det kanskje ikke kom fotballklubben til gode? Jeg forsøkte å forestille meg hvordan det var her da rundt 8 000 presset seg inn i en FA Cup kamp mot Blyth Spartans i 1957. Kampprogrammene var nummerert, og i pausen foretok man også en loddtrekning der jeg faktisk vant premier på begge mine programmer. Både vinflasken og boksen med sjokolade ble donert tilbake til klubben slik at de kan bruke de som premier ved neste anledning, men det var uansett godt med litt vinnerlykke.

 

 

Josh Lincoln doblet ledelsen med sitt andre mål et snaut kvarter ut i andre omgang, før vertene reduserte til 1-2 ved en spiller Lee identifiserte som Peter Crawford. Vi har dog hatt visse utfordringer med noen av målscorerne, og siden det var en del klabb og babb inne i feltet, var dette kanskje målet som en av Horden-representantene noterte som et selvmål for Micky Barron (nå i Shildons trenerapparat etter å ha spilt over 300 kamper for Hartlepool United)? Uansett gjenopprettet gamlingene sin tomålsledelse like etter da Spenny-manager Jason Ainsley sendte i vei et skudd fra like utenfor 16-meteren som snek seg inn i mål. Og i det 69. minutt noterte Josh Lincoln seg for et hattrick da han økte til 1-4 - noe som fikk Lee til å hevde at Hartlepool United 'Legends' kanskje burde stille lag i Durham Alliance Combination.

 

 

To kjappe mål fra hjemmelagets Philly Quinn sørget for 3-4, men legendenes nummer 10 (som vi aldri klarte å identifisere) økte igjen ledelsen med et par minutter igjen, før vertene rakk å redusere til 4-5 i det siste ordinære minutt. Horden-keeper Shay Adamson ble kreditert et av målene, og det må ha vært dette siste, for han må da ha fått prøve seg som utespiller siden det åpenbart var en annen keeper i deres mål i andre omgang. Lee kunne fornøyd minne om sitt forhåndstips om at det typisk nok for slike kamper vil bli «en ettmålsseier med noe sånt som ni mål totalt», men vi får tro at vinneren var Horden CW som forhåpentligvis fikk inn noen kroner i klubbkassa denne dagen. Siden jeg ble tilbudt skyss til Peterlee bussterminal (hvor det går langt flere busser fra), forlot vi snart Welfare Park, og jeg kunne snart igjen takk Katie og Lee for skyss da vi tok farvel der.

 

 

Det var tid for en pint på Eden Bar før jeg busset tilbake til Durham og toget derfra ned til Darlington. Der var jeg snart å finne ved Hungry Horse-puben The Woolen Mill, der en curry ble min middag før jeg tuslet lenger inn i sentrum for å sjekke ut livet. Det var da også virkelig liv ute i Darlington denne kvelden, og etter en pitstop ved The Golden Cock fant jeg ut at The Boot & Shoe var så stappfull at jeg i stedet trakk meg raskt ut og slo meg ned på The Pennyweight, rett over veien. Der slapp jeg i hvert fall å stå som sild i tønne, og kunne i stedet kose meg med en pint mens jeg kikket ut av vinduet på de lettkledde jentene som var ute på livet. Det var vill vest på og rundt Tubwell Row, og da jeg gikk for å trekke meg tilbake var igjen ambulansen til stede ved The Boot & Shoe for å hente med seg en døddrukken jente samtidig som lovens lange arm hadde sitt fulle hyre med å håndtere noen kamphaner. Da var det like greit å trekke seg tilbake til The Dalesman og la den sjarmerende vertinnen Sarah skjenke meg en pint eller to før jeg tok kvelden.

 


 

English ground # 436:
Horden Community Welfare v Hartlepool United 'Legeds' 4-5 (0-1)
Welfare Park, 27 August 2017
0-1 Josh Lincoln (9)
0-2 Josh Lincoln (59)
1-2 Peter Crawford (60)
1-3 Jason Ainsley (63)
1-4 Josh Lincoln (69)
2-4 Philly Quinn (78)
3-4 Philly Quinn (81)
3-5 Nr 10 (87)
4-5 Shay Adamson (90)
Att: 250+ (est)
Admission: £2
Programme: £1
Pin badge: £2

 

Next game: 28.08.2017: Shildon v West Auckland Town 
Previous game: 26.08.2017: Salts v Wakefield City 

More pics 

 

 

Salts v Wakefield City 26.08.2017

 

Lørdag 26.08.2017: Salts v Wakefield City

 

 

Det hadde egentlig kun vært en svipptur ned til London-traktene, men jeg må innrømme at jeg gledet meg til å vende snuta nordover igjen etter frokost ved Premier Inn-hotellet i Woolwich, der jeg sørget for å få valuta for de £8,99. Da siste bit med både pølser, black pudding, egg og alt annet jeg bestilte på tallerkenen hadde blitt satt til livs var det på tide å sjekke ut og dra med seg pikkpakket bort til Woolwich Arsenal-stasjonen(e) der jeg tok plass på første DLR-tog mot Bank. Derfra gikk Northern Line til Kings Cross, hvor jeg kunne sette meg på 09.05-toget til Leeds. Denne dagen skulle jeg besøke en nokså spesiell destinasjon som jeg hadde sett frem til, og etter et togbytte i Leeds tok jeg meg videre med 11.56-toget som brukte et snaut kvarter til Saltaire, der jeg skulle se dagens kamp.

 

 

Saltaire er virkelig en interessant plass, og ble i 1851 grunnlagt av filantropen og industrieieren Sir Titus Salt som en såkalt model village - eller mønsterlandsby, som det kanskje heter på norsk. Etter å ha startet som partner i sin fars spinneri, slo han seg opp i Bradfords ullindustri, og hans stadig voksende foretak var i ferd med å vokse ut av sine lokaler. Med fem separate spinnerier i byen hadde industriherren vært tidlig ute med å bekymre seg for saker som både miljø/forurensning og arbeidernes velferd. Han kjøpte land i utkanten av Shipley og flyttet rett og slett hele sin virksomhet dit opp og bygget det enorme spinneriet Salts Mill, som på den tiden var verdens største industribygg. Nå kunne han operere rett ved jernbanen, og forbi renner både elven Aire og Leeds and Liverpool Canal, så dette var en gunstig beliggenhet.

 

 

I en tid hvor industriherrene neppe hadde altfor mye fokus på arbeidernes kår, var altså Sir Titus Salt opptatt av dette, og rundt det nye enorme spinneriet bygget han opp en landsby med flotte steinhus, vaskehus med rennende vann, badehus, sykehus, og diverse andre institusjoner og fasiliteter for utdannelse og rekreasjon. Landsbyens navn ble en kombinasjon av hans etternavn og navnet til elven Aire, og selv om denne interessante forretningsmannen døde i 1876, ligger han fortsatt i et mausoleum i den flotte kirken han selv sto bak byggingen av her. Og selv om produksjonen ved hans store spinneri stoppet for godt i 1986, lever hans navn videre nær sagt hvor enn man ser i hans hjertebarn av en landsby. Han skulle bare visst at den i 2001 ble innlemmet på UNSECOs verdensarvliste!

 

 

De fleste har sannsynligvis for lengst klart å resonnere seg frem til at Saltaire ligger i grevskapet West Yorkshire, der den i dag gjerne anses som en del av den langt større naboen Shipley, som igjen er en nordlig drabant til storbyen Bradford. Under planleggingen av turen måtte jeg vente lenge på at West Riding County Amateur League skulle offentliggjøre sine terminlister, og da de til slutt ble tilgjengelige kastet jeg meg over kampene til ikke minst Littletown og Salts. Det var sistnevnte jeg denne dagen skulle besøke, men først hadde jeg satt av et par timer til å kikke meg rundt i idylliske og godt bevarte Saltaire. Dessverre måtte jeg slepe med meg bagasjen fra stasjonen og forbi alle de individuelt vernede husene, men etter vanlig og møysommelig forhåndsarbeid og planlegging hadde jeg allerede blinket meg ut et passende sted for en rast.

 

 

Et helt naturlig stoppested var den meget gode puben Fanny's Ale & Cider House, som hadde et viktoriansk preg, og som skjenket meg to gode pints med cider mens jeg oppholdt meg der. Selv om det var aldri så trivelig der, er det visst noe som heter at det ikke gror mose på en rullende stein, så det var vel på tide å komme seg videre. Jeg tuslet nedover mot togstasjonen igjen, men passerte denne og krysset over kanalen, til krysset der innkjørselen til landsbyens sportsarenaer går inn mot venstre gjennom en koselig park. Der ligger den store puben The Boathouse med en fantastisk beliggenhet langs elven Aire, og det gjorde tilsynelatende god butikk med masse turister som både inne og utendørs koste seg med god mat og drikke. Siden jeg fortsatt hadde godt med tid måtte jeg nesten unne meg et glass der.

 

 

På vei ut og nedover mot sportsanlegget traff jeg på mine groundhopper venner Katie og Lee, som hadde tatt turen ned fra nordøst. De hadde allerede vært borte ved anlegget for å parkere og snakke med et par av de allerede fremmøtte klubbrepresentantene, og gikk seg nå en liten tur langs kanalen. Mens de gikk for å kikke seg litt rundt, fortsatte jeg etter en kort samtale mot sportsplassen for å få slengt fra meg bagen. Dette er et kompleks med fasiliteter for en rekke idretter som ble drevet i regi av den gamle hjørnesteinsbedriften, som altså tilbød en rekke aktiviteter til sportslig sportslig rekreasjon for sine arbeidere, og samtlige deler tilsynelatende fortsatt det store klubbhuset. Det kommer man til etter å ha passert tennisbanene og banene for lawn bowls, og bortenfor klubbhuset igjen ligger cricketbanen og to fotballbaner. Alt dette ligger svært idyllisk til på en tynn tarm der de har kanalen som nærmeste nabo på sørsiden og elven Aire som nærmeste nabo i nord.

 

 

I det flotte klubbhuset fikk jeg sette fra meg pikkpakket i et hjørne, og ble servert en forfriskende pint før jeg over for å ta en nærmere kikk på selve fotballbanen. Der hadde tydeligvis mine venner fra nordøst varslet om min ankomst, og jeg påtraff igjen disse idet jeg kom ut av klubbhuset, slik at vi kunne gå over for å få en varm velkomst. Fra matutsalget i veggen på garderobebygget der fikk jeg byttet £1 mot et eksemplar av dagens kampprogram, og ikke bare vil jeg tro at det kun er et fåtall klubber som trykker program i denne ligaen, men det var også et glossy og profesjonelt utseende program på 24 sider. Sir Titus Salt var i sin bransje blant de første som så mulighetene i bruke all fra alpakka, og dette var noe han bygget sitt imperium på, så det er ikke unaturlig at klubben som bærer hans navn videre heter nettopp...The Alpaca.

 

 

Mye av den tidligste historien til Salts FC har dessverre gått tapt, men selv om dette idrettsanleggets historie som idrettsplass sies å strekke seg tilbake til 1920-årene, oppgir klubben selv at Salts FC skal ha blitt stiftet i tiåret etter - altså i 1930-årene. Klubben har en lang historie i West Riding County Amateur League - som for ordens skyld er en feederliga for Northern Counties East League, og som dermed følgelig har sin toppdivisjon på non-leagues step 7. Fra 1955 spilte de ti sesonger i den tidligere Yorkshire League (hvorav tre sesonger i toppdivisjonen), som i 1982 var en av to ligaer som slo seg sammen for å stifte dagens Northern Counties East League. Det er ikke altfor mye informasjon å finne om klubbens meritter, men de har åpenbart tilbragt det meste av sin historie i det jeg for enkelthets skyld kaller West Riding League. Jeg vet at de i senere år har vært nede i Division One, men etter opprykket derfra i 2012 har de holdt seg i Premier Division.

 

 

Fotballdelen av anlegget består av ikke bare én, men to fotballbaner. Det jeg vil anse som «hovedbanen» er den som ligger nærmest cricketbanen, og på langsiden ut mot kanalen har man her altså et garderobebygg, mens det eneste av tribunefasiliteter er å finne på motsatt langside - ut mot elven Aire - der man på den ene banehalvdelen finner en flott ståtribune i mur. Denne har også et overbygg som gir tak over hodet til de som står på betongavsatsene her, og den er malt i klubbfargene blått og gult. Ellers er det ikke engang noe hard standing, så rundt banen ellers står man rett og slett på bar bakke med gresset som underlag. Bak det bortre målet legger den andre banen, og de to ligger med kortsidene mot hverandre og skilles kun av en liten kjerrevei. Den borterste banen har faktisk en egen tribune som er nærmest en kopi av sin kollega.

 

 

Uten at jeg skal være altfor påståelig, ser det - etter å ha studert noen oversiktsbilder - for meg ut som om det tidligere var to baner som lå på 90 grader i forhold til hverandre, og der begge tribunene var å finne på langsiden av hovedbanen, men det har tilsynelatende blitt anlagt nye baner der den ene også har blitt snudd 90 grader og med det som resultatet at de nå har hver sin tribune. Kanskje er det greit at de har to fotballbaner, for Salts stiller ikke bare et reservelag i Division One; de har også både et tredje- og fjerdelag som begge opererer i Carven & District League, og også to Sunday League-lag. Så her er det nok masse aktivitet! Jeg nevnte hvordan klubben trykker et flott program til sine kamp, og det ser også ut som om de til og med gjør dette for noen av kampene til reservelagene. Og ikke nok med det, for klubbens programmer gjøres som regel også tilgjengelig på nettet.

 

 

Salts' hjemmebane er også kjent for å ha tjent som hjemmebane for den fiktive klubben Barnstoneworth United i en episode av TV-serien Ripping Yarns med Monthy Python-gutta Terry Jones og Michael Palin som gikk på BBC2 på siste halvdel av 1970-årene. I denne episoden kommer supporteren Gordon (Palin) hjem etter nok et sviende nederlag og lar sitt raseri gå ut over møbler og annet inventar. «8-1! Eight bloody One!», klager han i en kjent replikk etter å ha sett sine helter bli ydmyket av Brighouse, og dette var grunnen til at Lee hadde ønsket seg en 8-1 denne dagen. Det blir bestemt at Barnstoneworth United skal legges ned og stadionet selges til en skraphandler, og det er da Gordon tar affære, men de som skulle ønske å se denne episoden i sin helhet kan heller ta en kikk her. Uansett var dette altså Salts' lille øyeblikk i rampelyset.

 

 

Det skal godt gjøres å ikke trives på besøk hos Salts, og i likhet med mine venner Katie og Lee likte jeg meg umiddelbart her. Etter at tre noe brydde groundhoppere hadde blitt fotografert for bruk i et kommende program, overhørte vi en interessant samtale utenfor garderobebygget. Dagens gjester var Wakefield City, som var nyopprykket fra Division One, og som for ordens skyld ikke har noe å gjøre med den ikke lenger eksisterende Wakefield-klubben som flyttet fra Emley og for noen år siden spilte i NPL. Det er også lite som tyder på noen forbindelse med Wakefield City-klubben som i 1921 var med å stifte den andre utgaven av Yorkshire League (som senere altså ble til NCEL) og som spilte der i 1920-årene. Uansett, etter to strake avlysninger hadde Wakefield City ikke spilt siden hjemmetapet i sesongstarten, og nå fant vi ut at det var nære på at det ikke hadde blitt kamp denne dagen heller.

 

 

Wakefield City-manageren kunne nemlig fortelle oss at han den morgenen hadde fått en mystisk tekstmelding om at kampen var avlyst pga overvann på banen. Det virket ikke som om det hadde regnet her i traktene, så kanskje skjønte han etter hvert at det var ugler i mosen, og fant omsider ut at informasjonen slett ikke stemte. Salts-folket benektet enhver kjennskap til denne tekstmeldingen, men for bortelaget hadde allerede noen av spillerne dratt på jobb eller til og med reist bort for helgen da de fikk melding om avlysning, og da kontrabeskjeden kom var det for sent for mange av de, slik at Wakefield City nå stilte uten flere av sine faste spillere. Heldigvis hadde de i hvert fall klart å stille lag, og skulle nå spille sin andre ligakamp for sesongen. Mens de hadde tapt sin eneste kamp, hadde Salts også tapt åpningskampen men sto nå med 2-1-1 etter fire kamper.

 

 

Jeg fikk huket tak i dommeren, og etter at han velvillig hadde bidratt med lagoppstillingene, var vi klare for avspark. En av lederne til hjemmelaget fortalte oss at de hittil i sesongen har slitt med å komme i gang, slik at de gjerne har måttet komme bakfra etter å ha våknet til live først langt ute i kampen. Etter at de skapte et flere gode muligheter i de første fem minuttene, så det ut som om de denne gang var friske fra første fløytestøt, men så falt de hen til det vår samtalepartner kalte gamle synder. Det ble ikke bedre av at deres kaptein Joe Pleasance hadde forsøkt å spille med en lyskestrekk, og selv om det kun ble avslørt da han tvunget til å løpe, var det tilfellet nettopp da Wakefield City plutselig slo til og et innlegg ble headet flott i mål av Robert Bloomfield. Hjemmelaget fikk byttet ut Pleasance, men det sto 0-1 i det 25. minutt.

 

 

Wakefield City la seg enda mer bakpå og forsvarte sin ledelse med nebb og klør, og mens Salts fortsatt å presse på, rev representanter for hjemmelaget seg i håret over det de så. Dette til tross for at deres gutter var det beste laget, men det hjelper som kjent lite når man ikke klarer å omsette de sjansene man får. Dermed sto det overraskende 0-1 til pause foran det vi talte oss frem til å være 47 tilskuere, og ingen virket mer overrasket over den enn en av bortelagets representanter som vi snakket med i pausen. Vi gadd ikke å gå helt bort til klubbhuset i pausen, og ble i stedet stående ved banen for å snakke med noen av de fremmøtte. Lee kommenterte at Salts nok allerede burde vært ute av syne halvveis, men det hadde ikke gitt uttelling i målprotokollen, og en av hjemmelagets ledere mente at det nå ble kjørt flere hårfønere på en gang i Salts-garderoben.

 

 

Om så var tilfelle, er det vanskelig å si om det i seg selv hadde noen innvirkning, men Salts fortsatte å presse på mens gjestene hadde parkert den berømte bussen og gjorde det vanskelig å bryte gjennom for et hjemmelag som ble tvunget til å spille mye på tvers. Det hjalp da klubbveteran Luke Lavery kom innpå og fra sin posisjon mellom forsvars- og midtbanerekka kunne distribuere pasninger som tvang Wakefield-forsvaret til å forflytte seg raskere. Timen var passert med et drøyt minutt da Salts omsider fikk utligningen som en god stund hadde ligget i kortene. Tom Boldy fikk ballen ute på høyrekanten og med en delikat ball bak forsvarslinja fant han Jonny Cunnington som kunne sette inn 1-1. Wakefield City kjempet på for å forsvare det ene poenget de nå hadde, men de begynte snart å se slitne ut.

 

 

Derfor var det vel egentlig kun et tidsspørsmål før Salts fikk snudde kampen, og etter å ha hatt flere muligheter skjedde det omsider da Cunnington i det 78. minutt scoret sitt andre og besørget 2-1 etter fint forarbeid av Brandon Hammond og innbytter Richard Magson. Etter å ha ledet så lenge, kollapset Wakefield City fullstendig på tampen, og det var kanskje ikke så rart situasjonen tatt i betraktning, der de etter hvert også hadde måttet sette innpå en eller to tilårskomne herrer. Fra det 85. minutt scoret hjemmelaget fire mål på fire minutter! Sam Waterhouse nettet først to ganger etter å ha skåret inn fra venstre, og innbytter Richard Magson fulgte opp med to raske mål etter å ha utnyttet slapt forsvarsspill der Wakefield-forsvaret sto meg hoftefeste og allerede hadde kapitulert. Dermed endte det med 6-1, og selv om bortelaget med sin innsats ikke hadde fortjent en slik smell, var det ingen tvil om at Salts-seieren var meget fortjent.

 

 

Lee fikk altså ikke sin 8-1, men vi ble uansett værende igjen for å etter hvert unne oss et glass borte i klubbhuset, der det ble ytterligere samtale med hjemmefolket. Jeg hadde som nevnt slept med meg bagasjen på kamp, og grunnen til det var at jeg hadde booket overnatting oppe i Darlington for å posisjonere meg i nordøst i forkant av kamp i Horden dagen etter. Katie og Lee skulle jo forbi Darlington på sin vei hjem, og tilbød meg nå skyss. Det takket jeg selvsagt ja takk til, og snart brøt vi opp og satt av gårde med nordøstlig kurs, selv om Lee uten hell forsøkte å overtale sjåfør Katie til å få ta en pitstop ved Fanny's Ale & Cider House. I stedet fikk han viljen sin da vi gjorde en stopp på veien, da vi et sted mellom Otley og Harrogate stoppet innom puben The Hunters Arms. Gudene vet hvor alle kundene kom fra, for den lå virkelig ute på bondelandet - halvannen kilometer eller to nord for den lille landsbyen Pool in Wharfedale.

 

 

Etter at Katie hadde klart å rive løs Lee fra flipperspillene og Space Invaders kunne vi fortsette vår ferd, og da jeg omsider ble sluppet av utenfor The Dalesman i Darlington og kunne takke for skyss, visste jeg allerede at jeg ville se de to igjen dagen etter. Jeg hadde booket overnatting for tre netter ved The Dalesman, og etter å ha betalt de £75 fikk jeg raskt sjekket inn før jeg igjen var på farten. Jeg hadde nemlig avtalt å møte en Darlington-kompis, og Stephen fortalte at han var ved sin lokale Rolling Mills social club nord i byen, så jeg tok en taxi dit opp. Det endte med å bli en nokså sen kveld, og det var først i halv to-tiden at jeg returnerte til The Dalesman med drosjebil. Det hørtes ut som om det fortsatt var lystig lag inne i puben da jeg låste meg inn sidedøren, til tross for at det var lenge etter stengetid og at den fremsto som stengt fra utsiden, men med morgenen etter i tankene gikk jeg opp trappa for å finne senga etter en lang, fin og innholdsrik dag.


 

English ground # 435:
Salts v Wakefield City 6-1 (0-1)
West Riding County Amateur League Premier Division
Salts Sports Ground, 26 August 2017
0-1 Robert Bloomfield (25)
1-1 Jonny Cunnington (62)
2-1 Jonny Cunnington (78)
3-1 Sam Waterhouse (85)
4-1 Sam Waterhouse (87)
5-1 Richard Magson (88)
6-1 Richard Magson (89)
Att: 47 (h/c)
Admission: Free
Programme: £1
Pin badge: n/a

 

Next game: 27.08.2017: Horden CW v Hartlepool United 'Legends' 
Previous game: 25.08.2017: Aveley v Witham Town 

More pics 

 

 

Aveley v Witham Town 25.08.2017

 

Fredag 25.08.2017: Aveley v Witham Town

 

 

Det var tid for å forlate Newcastle for siste gang på denne turen, og det var i og for seg litt trist, men jeg hadde i det minste flere dager foran meg i nordøst senere på turen. Det var uansett duket for en svipptur ned til London-traktene denne dagen, og igjen valgte jeg faktisk å droppe full english og nøye meg med en mer spartansk frokost handlet inn fra Sainsbyry's-sjappa ved Monument metro-stasjon. Jeg kom meg etter hvert ned til byens togstasjon for å ta plass på 09.30-toget, og mens jeg lot jernhesten frakte meg sørover til metropolen, måtte jeg ta en endelig beslutning på hvilken kamp jeg skulle se denne fredagskvelden. Det var nå sannelig på tide, og jeg veide på nytt de forskjellige alternativene opp mot hverandre, men dette var en dag som voldte meg en god del hodebry etter at planene som tidlig ble spikret likevel snart måtte endres.

 

 

Jeg hadde nemlig tidlig blinket meg ut FC Elmstead v Holmesdale i Southern Counties East League, der Holmesdale skulle være bortelag på sin egen hjemmebane i kamp mot sine leietakere. Hotell ble til og med booket med dette i tankene, men så ble kampen plutselig - og uvisst av hvilken grunn - omberammet i det stille, og det var ved en tilfeldighet at jeg oppdaget at den plutselig hadde forsvunnet fra terminlistene uten at hverken liga eller noen av klubbene opplyste om dette. Selv en rask Twitter-henvendelse til klubbene for å få bekreftet dette ble ikke besvart, men jeg forsto snart at så var tilfelle og at det bare var å se seg om etter andre planer. Jeg var fristet til å ta turen et helt annet sted i landet, men med en bindende hotellbooking var jeg lite lysten på å anse pengene som tapt, og valgte derfor å bite i det sure eplet og bli i London.

 

 

Derfor hadde jeg begynt å kikke på kampen Colliers Wood United v Epsom Ewell i Combined Counties League, og senere så jeg også at Isthmian League-kampen Aveley v Witham Town hadde blitt flyttet til denne fredagen. Det sto til slutt mellom disse to, og jeg valgte til slutt å legge ut en avstemning på Twitter. Da jeg på toget nedover til London sjekket resultatet, valgte jeg å følge flertallet som stemte for besøk ved Aveleys nye hjemmebane, og det virket uansett som om det i utgangspunktet ville by på en noe enklere reisevei fra der jeg hadde base ved Woolwich Arsenal. Ved ankomst London og Kings Cross gikk jeg derfor over til St. Pancras for å ta toget ned til Blackfriars, og derfra gikk turen videre med tubens Circle Line til Cannon Street og et siste togstrekke med 13.37-toget derfra til Woolwich Arsenal.

 

 

Premier Inn-hotellet der var et av de første som ble booket for denne turen, og jeg hadde betalt £33 for overnatting ved overnattingsstedet jeg snart orienterte meg frem til etter noen minutters gange fra jernbane- og DLR-stasjonene. Jeg fikk sjekket inn og gått gjennom reiseruta før jeg etter hvert gikk for å unne meg dagens første pint ved puben Elephant & Castle ved Woolwich Market. Deretter var det like greit å komme seg av gårde, og med DLR tok jeg meg til Limehouse via et togbytte ved Canning Town, for å så toge østover fra Limehouse til Ockendon. Derfra skulle jeg ha buss nummer 12 den siste biten til Aveley, men den var åpenbart forsinket. Etter 20-25 minutter som føltes som en liten evighet, kom til slutt en buss, men på Ensignbus sin avganger kan man ikke bruke Oyster Card, så jeg måtte fiske frem £2 i mynter til en billett. Like etter at vi passerte motorveien M25 kunne jeg trykke på knappen for å signalisere at jeg ville av, og jeg takket sjåføren for de 12 minuttene med skyss.

 

 

Aveley er en landsby med snaut 8 500 innbyggere, og den ligger i det helt sørvestlige hjørnet av grevskapet Essex. Vi befinner oss her imidlertid rett ved grensen til Greater London, og om man benytter Charing Cross som målepunkt for det sentrale London, ligger Aveley drøyt to og en halv mil østover derfra. Det må innrømmes at det var med nokså blandede følelser at jeg trasket den korte veien fra holdeplassen opp til Aveleys nye hjemmebane Parkside, for Aveleys gamle hjemmebane Mill Field - der jeg etter hvert fikk tre besøk (i 2013, 2014 og 2015) - var et aldeles herlig og klassisk anlegg som figurerte temmelig høyt oppe på min liste over favorittstadioner. Dessverre har nå den fantastiske hovedtribunen og de øvrige fasilitetene blitt jevnet med jorden, og Aveley hadde nå nylig flyttet inn på sin nye hjemmebane.

 

 

Det var derfor med en viss skepsis at jeg nå ankom Parkside, der jeg først og fremst fryktet en opplevelse som kun ville være en trist påminnelse om at nok en klubb har forkastet et herlig klassisk stadion til fordel for en moderne men usjarmerende erstatning. Da jeg så fasaden med klubbens navn foran meg, var det i hvert fall en positiv overraskelse, men så var det å finne inngangspartiet da. Skiltene pekte i retning forbi hovedbyggets fasade og ned til enden av den langsiden, men inngangspartiene der virket stengt. Kanskje var det automatiske dører, for plutselig åpnet en av de seg slik at jeg kunne betale meg inn med £10, som jeg for øvrig vil påstå er noe stivt på step 4. Ytterligere £2 ble byttet mot et kampprogram som var helt greit, men som nok ikke helt forsvarte prisen.

 

 

Klubben ble stiftet i 1927 og spilte i tiden frem til andre verdenskrig i lokale ligaer. Etter krigen tok de i 1949 plass i London League og klatret raskt til dens toppdivisjon som ble vunnet i 1955. To år senere hoppet de over til Delphian League, der de debuterte med en andreplass. I 1963 ble både Delphian League og Corinthian League spist opp av Athenian League, og ble i realiteten til henholdsvis Division Two og Division One i sistnevnte liga. Det vil si at Aveley ble å finne i Athenian League Division Two, men etter opprykk i 1969 og 1971 spilte de seg opp i toppdivisjonen Premier Division. Athenian League ble jo etter hvert offer for en voldsom uttynning av rekkene da Isthmian League utvidet ved å «stjele» klubber herfra i både 1973, 1977 og til slutt 1984 (da Athenian League omsider fikk dødsstøtet), og det var ved den første av disse anledningene at Aveley ble hentet opp i Isthmian League.

 

 

Bortsett fra to sesonger i Southern League i perioden 2005-2007, har de siden den gang (altså 1973) befunnet seg i Isthmian League, og da de våren 2009 vant Division One North sikret de seg for første gang opprykk til toppdivisjonen. Debutsesongen i Premier Division endte med tredjeplass, og dermed playoff om opprykk til Conference South, men tredjeplassen ble fulgt med semifinale-exit etter 0-1 hjemme mot senere finalevinner Boreham Wood, og i stedet måtte Aveley i 2012 ta turen ned igjen i Division One North, der de fortsatt befinner seg. Aveley befinner seg for øvrig i et området der det ikke bare er vanlig å få West Ham United inn med morsmelken, men også der et utall klubber ofte ligger til dels tett som hagl, så det er voldsom kamp om tilskuernes gunst her, men Aveley håper nå at deres nye Parkside skal bidra med litt drahjelp i så måte.

 

 

Mitt første inntrykk av den nye hjemmebanen deres da jeg kikket innenfor var at det var langt bedre enn jeg personlig hadde fryktet når man etter hvert har sett rekken av grusomt kjedelige nybygg de siste årene. I hvert fall om man ser bort fra det hersens kunstgressdekket som dessverre synes å være obligatorisk i disse dager, men det er en personlig preferanse som andre vil være uenig i, og uansett vil det garantert være bra for klubben, selv om en dinosaur som meg ikke ville følt for å se fotball der hver eneste uke. Til å være et nybygg ble jeg faktisk litt imponert over Parkside, og det er nesten ene og alene takket være det store hovedbygget på den ene langsiden, som huser et flott og romslig klubbhus med alt anlegget har å by på av fasiliteter. I forkant har man en sittetribune med seter i blå plast.

 

 

Tribunene er ellers av den prefabrikerte og ikke spesielt spennende sorten, og den største av disse øvrige tribunene er en sittetribune som står midt på motsatt langside. På den ene kortsiden er det ikke bare én, men to små ståtribuner, mens man på motsatt kortside har nøyd seg med én rett bak mål. Bortsett fra dette er det hard standing som gjelder. Nå var det uansett på tide å sjekke ut klubbhusets indre og unne seg en pint mens jeg ventet på avspark. Witham Town var kveldens gjester, men selv om det var tidlig i sesongen, savnet jeg igjen en tabell i programmet som heller ikke nevnte gjestende Witham Towns historie eller spillerstall med et eneste ord. I tillegg til flere spalter der vi ble ønsket velkommen til klubbens «nye fantastiske hjemmebane» kunne man i det minste lese kamprapporter fra klubbens exit i FA Cupen og liga-nederlaget mot Bowers & Pitsea i deres første hjemmekamp ved Parkside.

 

 

Ved hjelp av nettet klarte jeg imidlertid raskt å finne en tabell og konstatere at mens Aveley sto med 1-0-1 etter sine to ligakamper, og fant også ut at Witham Town hadde tapt begge sine, men at de i motsetning til Aveley var videre til første kvalifiseringsrunde i FA Cupen. Mens jeg satt der så jeg groundhopperen Russell Cox ankomme med reisefølge, og jeg slo snart av en prat med mannen bak bloggen The Wycombe Wanderer. Han slo i likhet med meg fast at selv om Parkside på ingen måte kan måle seg med Mill Field, så var det langt bedre enn også han hadde fryktet. Heller ikke han hadde særlig til overs for det horrible kunstgresset, men det var det ikke noe å gjøre med, så da det nærmet seg avspark og jeg hadde hentet meg en kopp Bovril, var det bare å etter beste evne forsøke å overse det faktumet og nyte kampen så godt som mulig.

 

 

Det var ikke så lett med en tam og dørgende kjedelig første omgang som egentlig burde vært forbigått i stillhet. Aveley fikk på sin side en uheldig start da Paul Preston måtte ut med skade, og om man skal tro medias kamprapporter i etterkant, klarte han å sette fast en av knottene i kunstgresset og fikk en vridning i kneet. Jeg nøyer meg med å konstatere at de selv har valgt dette underlaget. Uansett, de 292 tilskuerne så en forestilling totalt blottet for tempo, der det til tider virket som om samtlige utespillerne gjorde sitt beste for å klumpe seg sammen på midtbanen, der nær nær sagt hele første første omgang utspilte seg. Det lille som var av sjanser var det bortelaget Witham Town som hadde, men avslutningene var da ufarlige, og den ene gangen de fikk ballen i mål hadde allerede linjemannen markert for offside. Det var et foreløpig klart høydepunkt da dommeren blåste for pause og jeg kunne hente meg en brus i baren.

 

 

Samtidig så jeg også at de solgte kampprogrammet fra historiens siste kamp ved Mill Field, og i et øyeblikks nostalgi betalte jeg £3 for et eksemplar, selv om jeg umiddelbart stilte spørsmålstegn ved min beslutning og hva jeg skulle med dette. De har tydeligvis funnet ut at de skal melke dette for noen pund, men det er vel fortsatt langt igjen til Worcester City som i sin siste sesong ved herlige St. George's Lane krevde fra £12,95 for spesialproduserte skjerf og også trykket opp egne pins for hver eneste kamp den sesongen (toppfotball-takter med 50/50-skjerf til hver kamp neste..?). Med en ny kopp Bovril var det etter hvert på tide å komme seg ut igjen da spillerne var i ferd med å innta banen, og vi kunne bare håpe på bedre takter, for stort tammere kunne det strengt tatt kanskje ikke bli.

 

 

Det var i første rekke Witham Town som sørget for at det hevet seg noe, og for første gang virket det som om noen av aktørene ute på banen fant ut at det faktisk gikk an å bruke kantene. Bortelaget spilte seg frem til flere sjanser, men avslutningene var fortsatt for svake, og det var fortsatt ingen festforestilling vi så. Det var i perioder mest underholdende å beskue den ensomme Witham Town-supporteren der han i ensom majestet bak mål holdt det gående med sanger hele kampen gjennom. Elliot Ronto fikk plutselig to sjanser for Witham Town, og selv om Aveley-keeper Rhys Madden reddet hans første avslutning, ble den andre skrudd i mål til 0-1 i det 78. minutt. Endelig skjedde det noe, og Witham-manager Adam Flint virket også fornøyd på bortebenken.

 

 

Aveley reagerte på en positiv måte, og plutselig uten å ha skapt stort hele kampen så langt, begynte de nå å presse gjestene bakover. Det virket imidlertid å være resultatløst da klokka tikket over i tilleggstiden, men her skulle vi få servert en solid dose drama på overtid. I det femte tilleggsminuttet vant Aveley en corner, og Jack West steg til værs og headet inn utligningen til 1-1. Voldsom jubel blant hjemmefolket, med vi var ikke ferdig riktig ennå, for kun et minutts tid senere vant hjemmelaget ballen på gjestenes banehalvdel, og mens deres Witham-forsvaret rygget kunne Jordan Watson avansere før han sendte i vei et skudd som suste inn i krysset bak Witham-keeper Lewis Moore. Hjemmefolket jublet vilt mens gjestene fortvilte, og det var ikke tid til stort annet enn å ta avspark før dommeren blåste av til hjemmeseier 2-1. Konklusjonen får være at vi i hvert fall hadde fått se en vanvittig avslutning, og at Aveley har fått et anlegg som ganske sikkert vil være positivt for klubben.

 

 

Jeg valgte å raskt forlate Parkside for å spasere de 10-15 minuttene til bussholdeplassen ved St. Paul's Close - og passerte dermed få meter fra stedet der Mill Field inntil nylig sto. Buss 372 var forsinket, og sammen med en gruppe groundhoppere jeg dro kjensel på ble jeg stående og vente...og vente. En av de fant ut at avgangen visstnok hadde blitt kansellert, og det var en halvtime til neste avgang. Dermed var det også senere enn planlagt at vi kunne stige av ved Rainham jernbanestasjon. Med under et kvarter til neste tog mot London forkastet jeg planene om en pint ved The Phoenix, men det skulle jeg kanskje ikke gjort. Da jeg hoppet av toget ved Limehouse stasjon var nemlig puben Railway Tavern allerede stengt for kvelden, og noe mindre overraskende var det samme tilfelle ved Elephant & Castle da jeg hadde hoppet meg tilbake til Woolwich Arsenal med DLR-toget. Det var bare å ta kvelden...

 


 

English ground # 434:
Aveley v Witham Town 2-1 (0-0)
Isthmian League Division One North
Parkside, 25 August 2017
0-1 Elliot Ronto (78)
1-1 Jack West (90+5)
2-1 Jordan Watson (90+7)
Att: 292
Admission: £10
Programme: £2

 

Next game: 26.08.2017: Salts v Wakefield City 
Previous game: 24.08.2017: Newcastle Benfield v Guisborough Town 

More pics 

 

 

Newcastle Benfield v Guisborough Town 24.08.2017

 

Torsdag 24.08.2017: Newcastle Benfield v Guisborough Town

 

 

Igjen våknet jeg i Newcastle med hele dagen til disposisjon før kveldens kamp hos Newcastle Benfield, som kanskje har latt seg inspirere av den relative suksessen liga-kollega Easington Colliery har hatt de siste sesongene siden de selv denne sesongen har valgt å bruke torsdag som kampdag for sine hjemmekamper i midtuken. Uansett satt jeg pris på bidraget til kampprogrammet på en ukedag som ofte viser seg svært kinkig. Jeg valgte denne dagen å droppe varm frokost både ved Premier Inn-hotellet og andre steder som serverer slikt i Newcastle, og i stedet nøyet jeg meg med det som forhåpentligvis var en noe sunnere frokost da jeg kjøpte inn smørbrød fra Sainbury's-sjappa ved Monument metro-stasjon. Deretter gikk jeg til innkjøp av en dagsbillett for metroen og satt meg på et av togene vestover mot kysten.

 

 

Destinasjonen var idylliske Tynemouth, der jeg også tidligere har lekt turist - både på egen hånd og med min mor og min nevø. Etter den 23 minutter lange turen kunne jeg nå stige av ved den flotte og verneverdige stasjonen i Tynemouth, og det var som vanlig trivelig å spasere herfra langs Front Street ned til Tynemouth Castle & Priory. Her kneiser ruinene av klosteret og festningsverkene på en veldig klippe ut mot nordsjøen, og på plenen i forkant var en guttegjeng i full gang med en vennskapelig fotballkamp der genserne gjorde nytte som stolper. Jeg tror nok ikke jeg kan regne det som en besøkt 'bane', og tviler på at det var trykket opp noe program i anledningen, men de så ut til å storkose seg i likhet med turistene som på stranda langt der nede slikket sol, tok seg en dukkert eller satt sin tålmodighet på prøve i den lange køen for å kjøpe fish & chips hos Riley's Fish Shack, der skiltene advarte om køer på opp mot 45 minutter.

 

 

Nedover i bakken på motsatt side av klippen var jeg nesten fristet til å hilse den aldeles voldsomme statuen av Admiral Lord Cuthbert Collingham med å løfte på hatten jeg ikke hadde, men han var uansett opptatt med å skue utover elven Tynes munning fra sin eleverte posisjon på den nordlige bredden. Der snudd jeg imidlertid da det plutselig begynte så smått å dryppe fra oven, og denne gang bega jeg meg derfor ikke ut på den meget lange spaserturen ut til enden av piren og fyrhuset der ute. Jeg vet av erfaring hvor lang tid det tar, og var glad jeg ikke var helt der ute da regnbygen kom. I stedet søkte jeg raskt tilflukt i puben The Turks Head, som også er kjent som The Stuffed Dog. Det er nok noe eiendommelig å stoppe ut en hund, og ikke minst å stille den ut i et monter i veggen på en pub, men det skal være en kjent lokal hund, og de som en gang måtte befinne seg her kan selv lese historien på plaketter ved siden av legemet til Willie, som hunden het. Alternativt kan de lese den her.

 

 

Med både Strongbow og pork scratchings satt til livs konstaterte jeg at det også hadde klarnet opp igjen, og jeg gikk over veien for å sjekke ut puben The Salutation. Jeg skulle nok ha holdt meg ved den klassiske puben The Turks Head, for nå fant jeg i stedet noe som minnet mer om en pub-restaurant med assosiasjoner til Wetherspoons, og ikke minst et støyende lokale preget av turistfamilier med unger som løp rundt og ropte og skrek. Det ble et kort besøk for min del, og jeg returnerte til Willie's langt mindre støyende selskap, men fant snart ut at det var på tide å røre på seg. Jeg gikk derfor tilbake til stasjonen og tok metroen to stasjoner videre til Whitley Bay, hvor Wetherspoons-puben The Fire Station fikk servere meg en Beef Madras. Mett og fornøyd kunne jeg igjen sette kursen østover tilbake mot Newcastle og så smått begynne å rette oppmerksomheten mot kveldens kamp.

 

 

Jeg steg av igjen ved stasjonen Walkergate, som er nærmeste metro-stasjon for besøkende til Newcastle Benfield. Deres hjemmebane må kunne sies å tilhøre Walkergate, som også er en bydel i det østlige Newcastle. Rundt 10 000 av byens omlag 300 000 innbyggere hører hjemme i denne bydelen, som ligger mellom Walker i sør, Heaton i vest og Wallsend i øst. Rett ved Walkergate metro-stasjon ligger også to puber, og jeg hadde satt av tid til å teste ut både Railway Hotel og Wolsington Hotel. Ved førstnevnte ble jeg ønsket velkommen av en liten gruppe stamkunder som skulte mistenksomt et øyeblikk før de fortsatt sin samtale, samt et skilt over bardisken som var ment å jage bort Sunderland-folk med teksten «Nee mackems!». Både pinten og posen med pork scratching falt i hvert fall i god smak. Det samme var tilfelle ved Wolsington Hotel, der det var enda litt roligere med kun to-tre eldre stamkunder som var innom mens jeg beriket lokalet med min tilstedeværelse.

 

 

Det var på tide å drikke opp og komme seg opp til Sam Smith's Park, og etter drøyt fem minutters gange opp Benfield Road passerte jeg Benfield School, der fotballpersonligheter som Steve Bruce og Lee Clark i sin tid skal ha vært elever. Jeg svingte inn neste vei til høyre og så Sam Smith's Park foran meg ved siden av komplekset som ligger bak skolen og også inkluderer et par fotballbaner. Det var med en times tid til avspark at jeg betalte meg inn med £6 og kunne kikke innenfor, der programselgerne sto klare med et eksemplar av kveldens program som ble mitt for £1. Det var en kar som husket meg fra deres bortekamp i Penrith forrige sesong, og det ble en kort ordveksling med ham der han ønsket meg velkommen før han pekte meg i retning av klubbhusets bar. I baren der fikk jeg både en pint Woodpecker (£3) og en pin til min samling (£3,50), og kunne deretter sette meg ned for å lese nøyere i programmet.

 

 

Klubben har i løpet av sin relativt korte historie hatt en hel rekke navn, men dens røtter kan spores tilbake til 1988 og stiftelsen Brunswick Village, som tok plass i Northern Alliance Division Two. Etter kun én sesong endret de navn til Heaton Corner House, og da de sesongen etter vant divisjonen, var de klare for opprykk til Division One. Ytterligere et år frem i tid, i 1991, byttet klubben igjen navn - denne gang til Newcastle Benfield Park. Etter andreplass i 1994 rykket de opp i Northern Alliance Premier Division, og de debuterte i ligaens toppdivisjon ved å vinne The Double - både ligatittelen og ligaens ligacup ble altså hanket inn våren 1995. Likevel fikk de ikke rykke opp i Northern League, og de ble værende i Northern Alliance en stund til. I 1999 slo klubben seg sammen med (eller kanskje snarere spiste opp) den lokale rivalen North Shields St. Columbas og tok året etter navnet Newcastle Benfield Saints.

 

 

Da Northern Alliance-tittelen igjen ble vunnet i 2003 fikk de omsider rykke opp i Northern League, og da de debuterte med en andreplass i Division Two betød det et andre strake opprykk og plass i Northern League Division One - toppdivisjonen i verdens nest eldste eksisterende fotballiga. Etter sin første sesong der tok de det fryktelige sponsornavnet Newcastle Benfield (Bay Plastics), men to år senere (i 2007) slo det seg omsider - i hvert fall foreløpig - til ro ved å forkorte til dagens navn; etter en sesong der de vant ligaens ligacup. Klubbens største sesong er uten tvil 2008/09-sesongen da Tom Wade ledet de til en ligatittel som ble sikret med et sent vinnermål på det som var tidenes siste kamp på Penriths gamle flotte Southend Road, og i troféskapet den sesongen kunne The Lions også putte en ny ligacup-pokal som ironisk nok også ble vunnet med finaleseier over nettopp Penrith. Klubben forble i Northern League, og tetkamp har de siste årene blitt byttet ut med en tilværelse på nedre halvdel eller som middelhavsfarer.

 

 

Kan det være i ferd med å snu? Tja, jeg var av den oppfatning av at de hadde hatt en sterk innledning på sesongen, og selv om det ellers nokså gode programmet manglet en tabell (men et av annet venstrevridd politisk stikk fikk man trykket inn her og der) visste jeg at de på sine to bortekamper hadde knust Bishop Auckland 7-3 på og deretter holdt West Auckland Town til 2-2, i tillegg til at de hadde vunnet begge sine kamper i FA Cupen - mot West Allotment Celtic og Goole). Når man i ettertid vet hva slags katastrofestart Bishop Auckland hadde på sin ligasesong, sier det kanskje mest om utfordringene man hadde der, men uavgjort borte mot et West som mange ser på som Morpeth Towns kanskje sterkeste tittelutfordrer virket sterkt, og om veteranen Paul Brayson også fortsatt å pøse inn mål, hadde jeg en følelse av Benfield kunne gjøre sin beste sesong på flere år. Gjestende Guisborough Town sto med 0-1-2 i ligaen, og kom fra FA Cup-kamp der de hadde blitt slått ut med 1-5 av Shildon.

 

 

Sam Smith's Park har vært klubbens hjemmebane siden 1990, og entres helt nede i hjørnet på den ene kortsiden, der man også finner klubbhuset til venstre når man kommer inn. På begge kortsidene er det såkalt hard standing som gjelder, og det er også tilfelle på deler av langsidene, men her har man i tillegg visse tribunefasiliteter. Den som ifølge undertegnede var flottest av disse er sittetribunen som står midt på bortre langside. Den har mur-fundament og er kledd i bølgeblikk, byr på fem seterader med blå plastseter, og har én laglederbenk på hver side av seg. Midt på motsatt langside står nok en sittetribune som er nokså like i størrelse, men som fremstår noe mer moderne og som «mangler» støttepilarene i forkant. Mellom denne og hjørnet nede ved klubbhuset strekker seg dessuten et overbygg som gir (sannsynligvis nokså begrenset, dersom regnet kommer blåsende «riktig» vei) tak over hodet til stående tilskuere som velger å stå på et par betongtrinn litt tilbaketrukket fra banen.

 

 

Det overrasket meg ikke å se at hjemmelaget presset på fra starten, og allerede i kampens andre minutt hadde Guisborough store problemer med en corner fra Paul Brayson, og to ganger ble ballen blokkert på streken før en forsvarer fikk beinet den ut av stadionet. Paul Brayson trenger vel ingen introduksjon, og som gammel Reading-fan husker jeg ham også derfra. Om han i en alder av 40 fortsetter å pøse inn mål som han i de foregående sesonger har gjort for Benfield, regnet jeg med at det var han som skulle være deres danger man denne kvelden, men det skulle vise seg å være en annen kar som stjal showet. Mark Doninger - som for ordens skyld også har en fortid i blant annet norske Valdres(!) - ble i sommer signert fra Morpeth Town, og han hadde i likhet med Brayson scoret to mål på sesongens to første ligakamper (John Campbell sto med tre). Allerede i det tiende minutt kunne han plusse på den kontoen.

 

 

Hjemmelaget tok nemlig ledelsen da Paul Brayson snappet opp en hårreisende heading tilbake mot egen keeper fra en bortespiller, og han sentret til Mark Doninger som hadde en enkel jobb med å sette inn 1-0. Benfield fortsatte å føre, men til tross for en rekke sjanser klarte de foreløpig ikke å doble ledelsen. Et skudd fra Brayson hadde skummel retning men ble blokkert av en forsvarer. Likeledes endret et susende skudd fra John Campbell retning i en spiller og gikk like utenfor. Og da Brayson avsluttet etter et fint gjennomspill av Doninger, endte ballen opp med å barbere stolpen. Med rett i overkant av fem minutter til pause fikk omsider hjemmelaget sitt andre mål, og det kom etter kaos i Guisborough-feltet, der gjestene hadde problemer å klarere. Alex Nisbet fikk headet ballen videre til Doninger som satt inn sitt og Benfields andre. Dermed 2-0 da dommeren blåste for halv tid.

 

 

I pausen ble jeg oppsøkt av en klubbrepresentant som tilsynelatende hadde merket seg min tilstedeværelse og kom for å forsikre seg om at jeg trivdes, og siden jeg allerede hadde kjøpt en pin, forærte han meg et par andre saker - blant annet en penn som ble godt brukt senere på turen, etter at jeg rotet bort min egen. Han sa seg for øvrig fornøyd med det han hadde sett så langt denne kvelden, og med det gikk jeg for å kjøpe meg en cheeseburger og stikke snuta kjapt innom klubbhuset, som for øvrig har en artig Newcastle United-relatert mural - eller veggmaleri, som det vel heter på norsk. Etter en kort ordveksling med et kjent fjes der inne var det på tide å komme seg ut igjen, og som en av 142 betalende tilskuere kunne jeg se andre omgang sparkes i gang uten å vite hva som ventet meg av uventet kamputvikling.

 

 

Det begynte imidlertid som ventet, med et Benfield som jaktet ytterligere scoringer, og Doninger var nære på et hattrick da han styrte et innlegg fra John Campbell like utenfor. Han behøvde imidlertid ikke å vente altfor lenge, for da vi nærmet oss timen var det igjen fritt frem da hjemmelaget kom altfor enkelt til innlegg og Doninger kunne styre inn 3-0 fra nokså kloss hold. Manager Mark Convery var tilsynelatende fornøyd, og tok av både John Campbell, Matty Grieve og Michael Riley for å gi de litt hvile før lørdagens kamp. Samtidig hadde Guisborough-manager Gary Forster av samme grunn valgt å starte med både Steven Roberts, Louis Goldsack og Ben Hugill på benken for å sette de innpå. De to førstnevnte kom innpå i pausen mens Hugill kom inn umiddelbart etter det tredje målet, og nærmest ut av det blå reduserte innbytter Steven Roberts nå få minutter senere, slik at det sto 3-1.

 

 

Det var nærmest som om noen hadde slått av eller på en bryter, for etter dette endret kampen totalt karakter, og et hjemmelag som tilsynelatende hadde hatt full kontroll, hadde nå åpenbare problemer med å demme opp for et Guisborough Town som plutselig hadde fått blod på tann og stadig stormet i angrep. Spesielt defensivt var ikke hjemmelaget til å kjenne igjen, og i det 78. minutt slapp Steven Roberts til igjen slik at han kunne redusere til 3-2. Nå var det virkelig kamp, og Benfields kollaps var nesten komplett da Roberts kunne fullført sitt hattrick og et vanvittig comback, men han fikk ikke ordentlig treff og ballen gikk utenfor stolpen til Benfield-keeper Andrew Grainger. Det er kanskje i slike øyeblikk at man trenger en garvet veteran som kan holde holdet kaldt, og Paul Brayson var arkitekten da hjemmelaget utnyttet rommet gjestene etterlot seg og spilte serverte ballen perfekt til innbytter Steve Bowey som med få minutter igjen satt inn 4-2 og sørget for å berolige tynnslitte Benfield-nerver.

 

 

Det som hadde vært en snodig kamp endte da også med 4-2 som sluttresultat, men selv om Benfield lenge var i førersetet, følte jeg også litt med Guisborough som hadde slått sånn tilbake etter vertenes kollaps i andre omgang. Det i seg selv var medvirkende til at jeg kanskje måtte revurdere min følelse av at Benfield kanskje vil kunne forbedre forrige sesongs 10. plass. Det er selvsagt håpløs å gjøre slike betraktninger basert på én enkelt kamp, men i så tilfelle må normalen være mer av typen jeg så den første timen snarere enn den siste halvtimen. Etter en siste pint i baren var det uansett på tide å takke for seg og spasere tilbake til Walkergate metro-stasjon for å komme meg tilbake til Newcastle sentrum og hotellet mitt, der jeg umiddelbart fant senga for siste gang i Newcastle på denne turen.

 


 

English ground # 433:
Newcastle Benfield v Guisborough Town 4-2 (2-0)
Northern League Division One
Sam Smith's Park, 24 August 2017
1-0 Mark Doninger (10)
2-0 Mark Doninger (40)
3-0 Mark Doninger (58)
3-1 Steve Roberts (62)
3-2 Steve Roberts (79)
4-2 Steve Bowey (87)
Att: 142
Admission: £6
Programme: £1
Pin badge: £3,50

 

Next game: 25.08.2017: Aveley v Witham Town 
Previous game: 23.08.2017: Prudhoe Town v Windscale 

More pics 

 

 

Prudhoe Town v Windscale 23.08.2017

 

Onsdag 23.08.2017: Prudhoe Town v Windscale

 

 

Selv om det var tredje gang på turen at jeg våknet i Newcastle, var det også første gang på turen at jeg hadde samme base i mer enn enn natt, og etter den første av tre strake overnattinger i et av den flotte byens Premier Inn-hotellet valgte jeg å starte dagen med en stor selvkomponert full english i hotellets restaurant. Jeg hadde mye av dagen til disposisjon til å kose meg i Newcastle og omegn, og jeg vurderte en tur ut til flotte Tynemouth, men siden det virket noe utrygt med tanke på regn, utsatte jeg det til dagen etter og vandret i stedet litt rundt i Newcastle. Etter å ha kikket meg rundt på Grainger Market, ble dagens første pint inntatt på The Beehive, før jeg oppsøkte det som har blitt et fast vannhull. Ved The Bridge Hotel fikk jeg brukt et par timer til å se over planene for resten av turen, og selv om ikke alle beslutninger ble tatt riktig ennå, fikk jeg i hvert fall også benyttet anledningen til å bestille returflyet hjem fredag 8. september.

 

 

Med det og et par andre ting ute av verden kunne jeg etter hvert rette oppmerksomheten mot kveldens kamp, og allerede med 16.22-toget satt jeg kursen vestover med et par smørbrød som middag til inntak på toget. Det var Prudhoe Town som denne kvelden skulle besøkes, og man kan nesten ikke dra dit uten å stoppe innom den fantastiske og kritikerroste puben The Boathouse i Wylam. Den er flere ganger kåret til CAMRA Pub of the Year, ligger kloss inntil Wylam jernbanestasjon, og ble besøkt av et nokså samlet groundhopper-korps under Northern Leagues 'Easter Hop' i 2014, da jeg etter besøket hos Ryton & Crawcrook for første gang også stiftet bekjentskap med Whickham-folket. Puben har nærmest blitt en attraksjon som mange besøkende kommer langveis fra for å besøke, og selv om det var langt roligere denne gang, var det et absolutt trivelig gjensyn.

 

 

Da det nærmet seg avgang for 18.10-toget videre, var det bare å tømme pinten med Thistly Cross og la Carlisle-toget frakte meg det ene stoppet, og fire minutter senere hoppet jeg av i Prudhoe, som er en liten by i den sørvestlige delen av grevskapet Northumberland. Den har snaut 12 000 innbyggere og ligger 18 kilometer vest for Newcastle - ved den sørlige bredden av elven Tyne. Her finner man også Prudhoe Castle, som ble bygget en gang på 1000-tallet og var involvert i grensekrigene mellom England og Skottland. Prudhoe Castle var faktisk det eneste befestede forsvarsverket i daværende Northumbria som aldri på noe tidspunkt ble inntatt av skottene. I dag har Prudhoe et industriområde i Low Prudhoe, men er ellers i stor grad en pendlerby for Newcastle. Jeg skulle gjerne hatt tid til å utforske Prudhoe Castle litt nærmere, men det får bli ved neste korsvei. Jeg fant i det minste tid til en meget rask pint Strongbow Cloudy Apple på den koselige puben Adam & Eve før jeg skulle ha buss 10B klokka 18.30.

 

 

Jeg betalte £2,90 for en returbillett til holdeplassen Stoneflat Bank i West Wylam-området, og selv om det kun var en 4-5 minutters busstur, var jeg glad for at jeg så hadde gjort, for Prudhoe er virkelig bakkete, der mye av byen ligger i en bratt, nordvendt ås. Etter at bussen hadde klatret opp denne åsen, kunne jeg snart stige av og spasere de siste 7-8 minuttene til Kimberley Park, der jeg ble møtt av et inngangsparti som var lukket og låst. Klubbhusets bar var imidlertid åpen, med inngang fra utsiden, og der fikk jeg meg en pint Woodpecker og kom i prat med det som viste seg å være klubbens kit man. Han kunne fortelle at det dessverre ikke ville var noe kampprogram til kveldens kamp, men kunne berette litt mer om Wearside League-klubben som en stund har pirret min nysgjerrighet.

 

 

Klubben ble i 1959 stiftet som Ovington FC, og spilte først i Hexham & District League, før de gradvis klatret i pyramiden via Newcastle & District League, Northern Combination og Northern Amateur League. De to sistnevnte ble for øvrig i 1988 «spist opp» av Northern Alliance, men allerede i 1984 hadde klubben - nå under navnet Prudhoe East End - tatt plass i nettopp Northern Alliance. I 1988 rykket de opp i Northern League Division Two, og hadde vært fast innslag på øvre halvdel av tabellen da de i 1994 sikret seg en tredjeplass og opprykk til Division One for deretter å bytte til dagens navn. Prudhoe Towns første sesong i Northern Leagues øverste divisjon endte med sisteplass og umiddelbar retur til Division Two, og da de i 2002 rykket opp igjen måtte de nok en gang takke for seg etter én sesong da de ved sesongslutt våren 2003 befant seg på tredje sisteplass og dermed den siste nedrykksplassen.

 

 

Etter et par sesonger der de kjempet om nytt opprykk, fulgte noen tøffe sesonger, og i 2009 valgte klubben å trekke seg fra Northern League og ta en sesongs pause før de returnerte med spill i Wearside League, der de fortsatt befinner seg. I den eminente publikasjonen som ble utgitt i anledning Northern Leagues 125 års jubileum i 2014, kan man lese seg frem til at Prudhoe Town i mange år visstnok ble holdt i live - og Kimberley Park oppgradert - takket være en lokal forretningsmann som ble klubbformann, men som spesielt nok hevdet å aldri ha sett en eneste kamp. Det i seg selv er dog kanskje ikke så spesielt sammenlignet med dagens toppfotball og flere av de utenlandske eierne der, skjønt i Alex Waters' tilfelle var det kanskje ikke grunn til å stille spørsmålstegn ved hans motiver.

 

 

Den samme publikasjonen hevder at Prudhoe Town dessverre slet med likegyldighet i sitt lokalsamfunn, og det var tidlig klart at Prudhoe-folket heller ikke denne kvelden hadde kjent sin besøkelsestid. Min samtalepartner innrømmet da også at dette var et problem, og kanskje spesielt på dager hvor Newcastle United også spilte hjemme, slik de denne kvelden gjorde når de skulle ta imot Nottingham Forest i den 'nye asiatiske' cupen som inntil videre også fortsatt er kjent som ligacupen. Da jeg etter hvert ville benytte en røykepause til å ta en kikk på banen, ble jeg vist ut bakveien ut mot banen, men siden inngangspartiet nå var åpnet gikk jeg selvsagt først dit opp for å gjøre oppmerksom på at jeg ikke hadde betalt og fisket frem de £2 som ble avkrevd i inngangspenger. Der introduserte min tidligere samtalepartner meg også for det som viste seg å være klubbens nåværende formann, som fikk det til å høres ut som en ren tilfeldighet at han ble nettopp klubbformann etter at han opprinnelig stakk innom for å ta seg en pint her i klubbhusets bar i ny og ne.

 

 

Kimberley Park har alle sine tribunefasiliteter på den nærmeste langsiden. Øverst på denne langsiden ved inngangspartiet har man en seksjon med terracing med et overbygg som gir tak over hodet på en flat avsats helt øverst. Nedenfor klubbhuset står en moderne sittetribune av den prefabrikerte typen, og denne virker meget merkelig plassert da den befinner seg delvis foran et eldre og mer karakterfylt overbygg som står i bakkant. Det sistnevnte tribunebygget virker imidlertid ikke å være i bruk for tilskuere lenger, da den tilsynelatende ble brukt som oppbevaringsplass. Rundt banen ellers er det hard standing som gjelder, men jeg hadde nå blitt oppmerksom på selve målene ute på banen. Ved første øyekast virket det nesten som om den ene tverrliggeren ikke var helt i vater, og det slo meg snart at jeg faktisk beskuet mål som faktisk ikke var i aluminium, men i tre!

 

 

Tidligere på dagen hadde jeg fått melding fra den særs garvede groundhopperen Peter Miles, som advarte mot at tverrliggeren her faktisk brakk da Kimberley Park ble besøkt under en organisert 'Groundhop' i 1995 - angivelig av en Peterlee-spiller som i pausen klarte dette kunststykket - noe som førte til en forsinkelse mens en handyman fikk reparert tverrliggeren. Selv da han fortalte dette falt det meg ikke inn at det kunne være snakk om mål i treverk - med 'firkantede' stolper og tverrliggere - og når sant skal sies ville jeg kanskje til og med trodd at slikt ikke engang var tillatt lenger selv på dette nivået. Men det var uansett en aldeles herlig detalj, selv om Prudhoe-folket så på meg som om jeg drev gjøn da jeg ga uttrykk for min begeistring. De skjønte nok snart at jeg var oppriktig, men hevdet at det faktisk håper å få byttet de ut snart. På spørsmål om de kunne tenkt seg et nytt forsøk på spill i Northern League, svarte formannen at han gjerne ser klubben i Northern League igjen etter hvert, og med både flomlys og det meste annet på plass, burde i hvert fall Kimberley Park allerede oppfylle kravene.

 

 

Da må de vel i så fall hevde seg godt oppe på Wearside League-tabellen, men denne sesongen hadde de tapt samtlige fire ligakamper så langt. Nå var de altså på jakt etter sesongens første poeng når Windscale kom på besøk fra beryktede Sellafield i Cumbria. Gjestene hadde på sin side 1-1-2, men hadde kommet langveis fra og stilte uten innbyttere. Det skulle de få merke konsekvensene av, men til tross for at hjemmelaget hadde to gode sjanser tidlig, var Windscale friske i innledningen og deres spiss headet like over etter ti minutter. Kvarteret var passert da vertene slo til, og et innlegg ble av Steven Forster headet tilbake til Lee Garwood som styrte inn 1-0. Fem minutter senere var det Arron Fletcher som kunne bredside inn 2-0 etter et innlegg, og det så blytungt ut for et bortelag som nå også hadde blitt redusert til ti mann da en av deres spillere måtte hinke av med skade uten noen til å erstatte ham.

 

 

Arron Fletcher var igjen på farten med fem minutter til pause, men Windscale-keeperen fikk slått ballen i tverrligger og over. Fletcher lot seg imidlertid ikke stoppe, og i omgangens siste ordinære minutt sørget han for at det sto 3-0 til pause da han utnyttet en svak klarering og satt ballen i mål. Det var liten tvil om at dette ville ende i hjemmeseier, for det hadde etter hvert utviklet seg til å bli periodevis enveiskjøring, og etter at jeg hentet meg en ny pint Woodpecker i baren ble jeg også igjen oppsøkt av klubbformannen som beklaget at de ikke hadde noen pins men gjerne ville forære meg en Northumberland FA-vimpel som et memoar fra mitt besøk. Det ble selvsagt satt pris på, og jeg måtte igjen gi uttrykk for hvor synd det er at ikke en større del av Prudhoe-folket møter opp for å støtte sin lokale klubb, for jeg talte meg frem til kun 29 tilskuere denne onsdagskvelden, og det er trist.

 

 

De som hadde møtt frem fikk i hvert fall se hjemmelaget i samme stil etter pause, og allerede i omgangens tredje minutt fikk Arron Fletcher sitt hattrick da han satt inn 4-0. Kun to minutter senere økte Steven Forster til 5-0, og det begynte å bli litt småstygt. Vi nærmet oss timen da innbytter Luke Banks ble spilt gjennom, dro av en mann og sørget for 6-0, og snart var det ytterligere en Windscale-spiller som måtte kaste inn håndkledet slik at de måtte fullføre med ni mann. Etter dette hadde Prudhoe kanskje litt medfølelse med sine gjester da de muligens tok foten litt av gasspedalen..? Kampen døde i hvert fall hen og ebbet ut med en forestilling der begge lag tilsynelatende kun ventet på dommerens siste fløytestøt, slik at det også endte 6-0. Ingenting å si på en vel fortjent hjemmeseier, og selv om noen vil si at kampen etter hvert bar preg av at gjestene ble så til de grader redusert, var vel samtidig Prudhoe Town allerede godt ute av syne.

 

 

Etter å ha takket for meg og ønsket lykke til, begynte jeg for alvor å lure på om jeg hadde blingset voldsomt da jeg hadde sjekket rutetidene for bussen tilbake til Prudhoe stasjon, for nå var det ingen avgang å finne på en stund. Dermed var det bare å legge ut på det som ble anslått til en halvtimes spasertur tilbake til stasjonen, og i mørket brukte jeg nok også litt lenger tid på å orientere meg frem i bakkete landskap gjennom boligfeltene til der jeg kunne ta fatt på nedoverbakken mot stasjonen. Til slutt hadde jeg tid til å unne meg en vel fortjent rast på Adam & Eve før jeg gikk over for å ta plass på 22.40-toget tilbake til Newcastle. Etter den rundt 35 minutter lange togturen valgte jeg også å stikke innom Centurion Bar før jeg tusler tilbake mot hotellet. Det hadde vært en fin og interessant dag, og jeg hadde selvsagt mer fotball i nordøst i vente...men jeg tror nok det vil gå lenge til neste gang jeg eventuelt ser fotballmål i treverk. Herlig!


 

English ground # 432:
Prudhoe Town v Windscale 6-0 (3-0)
Wearside League
Kimberley Park, 23 August 2017
1-0 Lee Garwood (16)
2-0 Arron Fletcher (21)
3-0 Arron Fletcher (45)
4-0 Arron Fletcher (48)
5-0 Steven Forster (50)
6-0 Luke Banks (59)
Att: 29 (h/c)
Admission: £2
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 24.08.2017: Newcastle Benfield v Guisborough Town 
Previous game: 22.08.2017: Thornaby v Heaton Stannington 

More pics 

 

 

Thornaby v Heaton Stannington 22.08.2017

 

Tirsdag 22.08.2017: Thornaby v Heaton Stannington

 

 

Frokost var inkludert ved Talbot Hotel i Stourbridge, så da startet jeg selvsagt dagen med en full english der før jeg belaget meg på en lang tur opp til Newcastle, der jeg skulle ha base de neste tre døgn. Turen startet naturlig nok med den meget korte togturen fra Stourbridge Town til Stourbridge Junction, og etter ytterligere togbytte ved Smethwick Galton Bridge kunne jeg ved Birmingham New Street sette meg på 10.30-toget og duppe av litt igjen på ferden opp til Newcastle. Ved ankomst Geordie-byen kvart på to var det bare å traske til Premier Inn-hotellet på New Bridge Street, der jeg hadde betalt £113 for tre døgns overnatting. Etter å ha sjekket inn og fått installert meg, kunne jeg etter hvert ta turen ut igjen i Newcastle for å slå i hjel litt tid før jeg satt kursen mot kveldens kamp i Thornaby.

 

 

Første pitstop ble puben Bacchus, som ligger noe bortgjemt i en sidegate, men som var et trivelig bekjentskap. Jeg hadde opprinnelig tenkt å også unne meg en pint ved mitt faste vannhull, Bridge Hotel, men jeg hadde etter hvert somlet såpass at jeg fant det best å komme meg til jernbanestasjonen for å ta 16.30-toget mot Middlesbrough. Smørbrød ble kjøpt inn for togturen, og vi somlet oss snart nedover kysten. Etter en time og ni minutter kunne jeg stige av ved Thornaby stasjon, og siden det fortsatt var rundt to timer til avspark, var det på sin plass å finne seg en lokal pub. Jeg visste at utvalgte var særdeles skrint langs den anslagsvis 25 minutter lange spaserturen til Thornabys hjemmebane Teesdale Park, så med en viss skepsis inntok jeg puben The Dubliners like ved stasjonen.

 

 

Thornaby er en by som offisielt heter Thornaby-on-Tees, og som det fulle navnet vitner om, ligger den ved den sørlige bredden av elven Tees. Byen har snaut 25 000 innbyggere og ligger en halv mil sørøst for Stockton-on-Tees og seks kilometer sørvest for Middlesbrough. Man har funnet spor av bosetning fra rundt 3 000 f.Kr, men navnet stammer fra tiden rundt år 800 da den danske vikingkongen Halfdan Rangarsson skjenket området til en av sine adelsmenn; Thormod - altså «Thormodsby». Det motbeviste min teori om at det muligens stammet fra det nordiske Torneby, men kanskje var det likevel ikke helt på viddene. Senere hadde flyvåpenet base her, frem til RAF Thornaby ble nedlagt i 1958, men fortsatt kan man se spor av dette rundt om i byen. Thornaby anses ofte som en del av Stockton, men mens Thornaby ligger helt nord i North Yorkshire, ligger naboen Stockton i grevskapet County Durham - på nordsiden av grenseelven Tees.

 

 

Jeg hadde ikke engang vært klar over at det var «Champions» League denne kvelden, men da jeg entret The Dubliners viste min skepsis seg å være berettiget da en rekke Celtic-fans hadde inntatt etablissementet for å se deres bortekamp mot Astana, som hadde tidlig avspark. Jeg holdt imidlertid behørig avstand til «de uvaskede» lenger inn i lokalet, og da jeg hadde tømt pint-glasset hadde jeg god tro på at jeg hadde unngått å bli smittebærer av diverse uhumskheter. Rett på utsiden stoppet en taxi som om det var et tegn fra oven, og når jeg til stadighet har latt meg overraske over de rimelige drosjeprisene i Middlesbrough, var det ingen grunn til å tro at Thornaby var veldig mye dyrere, så jeg droppet den lange spaserturen og beordret drosjekusken i retning Teesdale Park. Han lurte på hvem som skulle spille, og hadde tilsynelatende ikke spesielt godt kjennskap til at det fantes en fotballklubb med byens navn, men han fikk i hvert fall raskt fraktet meg dit.

 

 

Klubben ble så sent som i 1980 stiftet som Stockton FC av en gjeng cricketspillere fra Stockton Cricket Club, og den har for ordens skyld ingen forbindelse med Stockton-klubben som vant tre titler i FA Amateur Cup og fem Northern League-titler for senere å bli til nå ikke lenger eksisterende Norton & Stockton Ancients. Man startet opp med spill i Wearside League, og til tross for at kun én gang var å finne på øvre halvdel, ble klubben hentet opp i Northern League da sistnevnte utvidet før 1985/86-sesongen. Våren 1988 vant de Northern League Divison Two og sikret opprykk til Division One, der femteplassen to sesonger senere fortsatt står som historisk bestenotering.

 

 

Kun et år senere ble det nedrykk, og det var starten på fem sesonger med fire opp- eller nedrykk mellom Northern Leagues to divisjoner. De slo seg en periode til ro med fire strake sesonger i Division One, før de rykket ned igjen i 2000, i en sesong der de byttet navn til Thornaby-on-Tees. Etter sesongen ble navnet endret til dagens Thornaby FC, med det hindret ikke en ny periode med fire strake sesonger med divisjonsbytte. Etter opprykket i 2003 så de endelig ut til å etablere seg i toppdivisjonen igjen, men så skulle ikke skje. Da man i 2006 måtte ta turen ned igjen i Division Two var det imidlertid ikke grunnet sportslige prestasjoner, men snarere grunnet en degradering som følge av at klubbens hjemmebane var så falleferdig og i så elendig forfatning at det var med nød og neppe den ble godkjent for Division Two. Anlegget har etter dette blitt renovert, men klubben er fortsatt å finne i Northern League Division Two.

 

 

Ved enden av den lange oppkjørselen ble jeg sluppet av, og selv om de kanskje ikke helt hadde åpnet ennå, fikk jeg snart betalt med inn med £5. For ytterligere £1 ble jeg også eier av et eksemplar av kveldens kampprogram, og der jeg satt meg ned i baren for å bla nærmere i det mens jeg nippet til en boks Woodpecker, fikk jeg snart selskap av ingen ringere enn tidligere Northern League-formann Mike Amos. Han er alltid en interessant samtalepartner, og han har tidligere beskrevet forvandlingen ved Teesdale Park som verdig en tittel i seg selv for «mest forbedrede stadion», og selv nå ga han igjen uttrykk for at først og fremst klubbhuset var bortimot ugjenkjennelig utbedret siden hans forrige visitt.

 

 

Da vi kom innpå temaet om Bank Holiday Monday, der jeg nå for lengst visste at det igjen var stukket kjepper i hjulene for mine planer ved at Darlington RA - angivelig på oppfordring fra Northallerton Town (som gjorde det samme med mine planer på samme tidspunkt i fjor, og dermed gikk glipp av 30-40 tørste, tyske groundhoppere) - hadde endret kamptidspunktet fra kl. 11.00 til et nokså meningsløst tidspunkt kl. 13.00, fortalte Mr. Amos umiddelbart at jeg var langt fra den eneste som hadde reagert negativt på dette. Slik jeg så det ville det være en gyllen mulighet for Darlo RA når storkampen Darlington v Spennymoor Town skulle spilles klokka 15, og Mike Amos mente da også å ha hørt visse signaler på at de nok angret litt på sin avgjørelse.

 

 

Snart ble det uansett et gjensyn med kjente fjes og gamle venner fra Heaton Stannington, som var kveldens bortelag. Dermed fikk vi selskap i sofaen av blant annet klubbsekretær Ken, som i likhet med Amos uttrykte forbauselse over endringene her, uten at jeg som førstegangsbesøkende kunne kommentere på akkurat dette, annet enn at det var et koselig lite klubbhus. Det har alltid vært koselig å trffe på Heaton Stan-folket, uansett om de har vært hjemmelag eller bortelag, og så også denne gang. Som tilfellet var da jeg så de på besøk hos Alnwick Town, ble jeg da de hørte at jeg igjen hadde Newcastle som base, tilbudt skyss tilbake til geordie-byen, og det takket jeg selvsagt gladelig ja til.

 

 

Teesdale Park kan ikke beskyldes for å være noe strømlinjeformet moderne anlegg, men det er nok også derfor det har en solid dose karakter. Bak mål på nærmeste kortside står en klassisk tribune i mur, som kanskje ser litt merkelig ut i den forstand at jeg ikke helt klarte å bestemme meg for om den tidligere hadde vært høyere og hatt tak eller ikke, men kanskje har den ikke det. Det er i hvert fall en sittetribune der man sitter under åpen himmel. Over på bortre langside er det hard standing som gjelder, og det eneste av tilskuerfasiliteter i tillegg til dette er et gammelt busskur som en håndfull tilskuere kan søke ly i om det skulle regne. På bortre kortside har man et herlig og tilsynelatende vaklevorent overbygg som gir tak over hodet til stående tilskuere; skjønt det har sitteplasser om man regner med sofaene som var satt ut der.

 

 

På nærmeste langside har man anleggets hovedtribune, og denne står på bortre banehalvdel i forhold til inngangspartiet. Sittetribunen her er bygget opp mot veggen av et murbygg, og et overbygg gir tak over hodet. Under den nevnte (og tydeligvis sårt tiltrengte) oppgraderingen av Teesdale Park, skaffet klubben seg seter fra de gamle banene til både Scarborough og Darlington, og man får gå ut fra at disse nå tjenestegjør på både hovedtribunen og sittetribunen bak det ene målet. Begge laglederbenkene står til siden får hovedtribunen - en på hver side av midtstreken. Jeg likte meg ved Teesdale Park, og jeg angret overhodet ikke på at jeg tidlig i planleggingen av turen spikret besøket hit denne kvelden.

 

 

Thornaby sto med 2-0-3 og seks poeng på sine fem ligakamper, mens Heaton Stan kun hadde spilt to ligakamper takket være FA Cup-deltakelse. De to hadde begge endt med poengdeling, og ikke minst uavgjort mot et Tow Law Town som er tippet i toppen virket nokså sterkt. Etter å ha tatt seg av Team North i FA Cupens Extra Preliminary Round, hadde de tre dager tidligere dessverre blitt slått ut av Consett, men kunne nå i hvert fall ha mer fokus på ligaen. Jeg ble fortalt at de hadde visse fravær takket være både skader, ferie og spillere som ikke klarte å få fri fra jobb. Videre ble jeg fortalt at Thornaby faktisk har signert hele 54(!) spillere; hvorav en hel rekke spillere fra Billingham Synthonia, og flere av de tidligere Synners-spillerne figurerte da også i lagoppstillingen da vi kom oss utenfor i påvente av kampstart.

 

 

På dette tidspunktet hadde allerede Mike Amos bemerket nok et tilfelle av slurv med kamptidspunktet på ligaens hjemmeside, for mens den fortalte om avspark klokka 19.30, var det riktige et kvarter senere. Det ville jo strengt tatt vært verre om det var omvendt slik at folk kom for sent til avspark, men saken er uansett at FA har bestemt at fast kampstart skal være 19.45, og ikke 19.30 slik man i denne ligaen gjerne har benyttet seg av med unntak av kampene som involverer klubbene i Cumbria. Det virker mest av alt som meningsløst pirk, spesielt når man vet at klubbene kunne søke om å likevel få opprettholde 19.30 som sin 'standard' kampstart for midtukekamper. Uansett var vel alle de etter hvert 59 tilskuerne til stede da dommeren omsider blåste i gang kveldens kamp.

 

 

Kampen bød innledningsvis ikke på så mange sjanser, og et halvhjertet rop om straffe fra hjemmelaget var det mest interessante som skjedde i så måte det første kvarteret. Snart måtte bortekeeper Matthew Smith i aksjon, og det gjorde han glimrende ved å redde et skudd fra Joe Hillerby som ble styrt videre av Lewis Murphy. Sistnevnte klarte noe senere å få ballen forbi keeper Smith fra skrått hold, men da var Jordan Ray redningsmann med en klarering inne i 5-meteren. For bortelaget hadde allerede Lawrence McKenna headet like over da Shane Jones fikk en god mulighet til å åpne scoringsballet. Avslutningen gikk utenfor Thornaby-keeper Guy Craggs' rekkevidde, men også hårfint utenfor bortre stolpe. I stedet slo hjemmelaget til et minutts tid senere, da Stephen Morrison fikk masse rom å boltre seg i på høyrekanten. Det utnyttet han til fulle ved å dra seg inn i feltet og sende ballen i mål til 1-0 i det 27. minutt.

 

 

Etter dette forsøkte både kaptein Dean Imray og Adam Laidler seg med avslutninger for gjestene, men begge gikk utenfor målet. Med snaut to minutter igjen til pause doblet i stedet Thornaby ledelsen, og igjen var deres kaptein Morrison involvert med et flott raid fra høyrebacken. Han fikk tid og rom til ikke bare å avansere, men også å legge tilbake til Ben Jackson som fra rundt ti meter kunne finne nettmaskene. Dermed 2-0, og mens The Stan hadde fått et vrient utgangspunkt før andre omgang, var sikkert hjemmemanager Steven Bell langt mer fornøyd med tingenes tilstand halvveis. Inne i klubbhuset var da også Stan-folket lettere resignert og veldig klar over at dette ble vanskelig. Samtidig reflekterte jeg igjen over hvor synd det er at ikke flere lokale kommer for å se Thornaby.

 

 

Stan-manager Derek Thompson hadde kanskje ikke vært blant de som allerede innkasserte en hjemmeseier, og kanskje hadde hans pauseprat hatt virkning, for Heaton Stan startet andre omgang friskt og kunne allerede etter et par minutter redusert da McKenna skjøt like utenfor. Et par minutter senere fikk han kampens største sjanse da et presist innlegg Alistair Stoddart fant hans hode, men med der han kun skulle styre ballen forbi keeper Craggs, headet han i stedet rett på målvakten. Shane Jones fikk deretter et skudd blokkert, mens Richard Hoggins headet like over, men det var på ingen måte noen enveiskjøring. Stan-keeper Smith måtte nemlig i aksjon ved flere anledninger, og både Charlie Marshall og Kurtis Howes var skummelt frempå. Det var i det hele tatt en underholdende kamp som nå ble preget av to lag som spilte artig fotball.

 

 

Det var sjanser i begge ender av banen, og om Thornaby hadde utnyttet bedre de rommene bortelaget etterlot seg bakover i sin jakt på en redusering, kunne de hatt satt en endelig spiker i kista, men The Stan tvang på sin side frem en rekke cornere som imidlertid kun endte med at Jordan Ray headet utenfor. Helt på tampen kunne Lewis Murphy drepe bortelagets siste håp da han ble spilt gjennom alene med keeper, men sisteskansen Smith vant den duellen. Da Stan-kaptein Imray headet kampens siste sjanse utenfor, endte det likevel med hjemmeseier 2-0 etter en underholdende kamp. Noe spesielt hadde Heaton Stannington ankommet Teesdale Park som ubeseiret i ligaen, men forlot Thornaby som tabelljumbo i Northern League Division Two denne kvelden, men det er jo slike snodige utfall man kan få nå man har en rekke hengekamper som følge av cupdeltakelse.

 

 

Thornaby hadde vært trivelig vertskap, og i baren kunne vi unne oss en siste pint før avreise mot Newcastle. Dette anses for å være en nokså åpen divisjon denne sesongen, men de fleste synes å nevne Blyth AFC med deres penger (selv om de nå skal ha visse problemer etter å ha brutt ut av Blyth Town), og det samme sies om Hebburn Town. Tow Law Town er også et lag i fremgang etter at også de skal ha få sprøytet inn litt frisk kapital, mens mange også mener at klubber som Billingham Town og Northallerton Town vil kjempe helt der oppe. Det blir uansett spennende! Det var uansett på tide å bryte opp, og etter å ha takket for meg ble jeg skysset tilbake til Newcastle av en Heaton Stan-gjeng som tilsynelatende alltid er like blide, uavhengig av kamputfall. Jeg ble sluppet av rett rundt hjørnet fra mitt hotell, og etter å raskt ha vurdert en siste pint, valgte jeg i stedet å finne senga.

 


 

English ground # 431:
Thornaby v Heaton Stannington  2-0 (2-0)
Northern League Division Two
Teesdale Park, 22 August 2017
1-0 Stephen Morrison (27)
2-0 Ben Jackson (43)
Att: 59
Admission: £5
Programme: £1
Pin badge: £3

 

Next game: 23.08.2017: Prudhoe Town v Windscale 
Previous game: 21.08.2017: Stourbridge v Nantwich Town 

More pics 

 

 

Stourbridge v Nantwich Town 21.08.2017

 

Mandag 21.08.2017: Stourbridge v Nantwich Town

 

 

Det var først kvelden før at jeg endelig bestemte meg for destinasjon denne dagen, som jeg i det lengste holdt åpen i påvente av eventuelle mandags-omkamper i FA Cupen. Programmet ellers var nemlig ikke altfor fristende hva gjaldt nye stadioner, og selv om en annen groundhopper forsøkte å lokke meg til Manchester for å se Manchester City v Everton, var det egentlig særdeles lite tiltalende. Av de nevnte omkampene var det heller ingen noe baner denne mandagen, og jeg hadde hele tiden hatt som plan B en revisit til Stourbridge. Det var i hvert fall langt mer fristende enn Premier League, men de siste dagene dukket det opp et interessant og spennende alternativ - nemlig lokaloppgjøret mellom Beith Juniors og Kilbirnie Ladeside. Cupkampen mellom de to skotske Junior-klubbene fristet virkelig, men det bød på visse utfordringer.

 

 

Det betød ikke bare en voldsom reisevei, men i tillegg hadde jeg denne gang et togpass som kun var gyldig i England, og jeg var ikke spesielt lysten på å punge ut om en av konduktørene skulle bite seg merke i dette. Samtidig var det tilsynelatende nokså vrient med overnatting, så etter å ha tenkt på dette dilemmaet hele søndagen, innså jeg til slutt at det det ikke ville bli noen Skottland denne gang. Jeg hadde da også halvveis lovet et nytt besøk i Stourbridge, så da ble det slik denne gang, og således hadde jeg Black Country som destinasjon da jeg våknet og etter hvert forlot The Peacock Inn denne mandagen. I lokalene hadde jeg funnet nummeret til et lokalt taxifirma, og jeg unnet meg en drosje til Loughborough togstasjon, der jeg satt meg på 10.21-toget.

 

 

Dette første av dagens tog tok meg kun til Leicester, der første togbytte fant sted. Om jeg hadde registrert at toget videre til Birmingham var Cross County sin rute fra Stansted Airport, hadde jeg nok vurdert å heller bytte i Derby, for den ruten er ofte et mareritt med kun to vogner stappfulle av turister med store mengder bagasje. Heldigvis var det ikke altfor ille denne gang, og jeg kom meg til Birmingham New Street, der jeg omsider klarte å spore opp et eksemplar av Non-League Paper som skulle ha kommet ut dagen. Rapporter om at det ikke hadde blitt sendt ut på søndagen ble bekreftet av kioskeieren som fortalte at de først hadde kommet denne morgenen. Nye togbytter ble uansett unnagjort ved Smethwick Galton Bridge og Stourbridge Junction før jeg kunne la den lille snodige togvogna frakte meg den siste lille biten på det som skal være Europas korteste jernbanelinje.

 

 

Doningen som går i trafikk de 1,3 kilometerne mellom Stourbridge Junction og Stourbridge Town er en virkelig en kuriositet i seg selv, men det var i henhold til ruteplanen at jeg kunne stige av den ved Stourbridge Town klokka 13.08. Derfra var det bare å slepe med seg bagasjen opp High Street til Talbot Hotel, der jeg hadde betalt £45 for kost og losji. I den gamle flotte bygningen ble jeg sjekket inn og kunne puste ut før jeg gikk for å forlyste meg litt i Stourbridge, som tidligere var en del av Worcestershire, men som 1974 har sortert under West Midlands, der det ligger helt vest i grevskapet. Vi befinner oss drøyt to mil vest for Birmingham, og i den sørvestligste delen av det som kalles Black Country. Byen har fått sitt navn etter elven Stour som renner gjennom den, og den har med forsteder drøyt mellom 60 000 og 65 000 innbyggere.

 

 

Stourbridge er kjent for sin glassproduksjon som også har gitt fotballklubbens sitt økenavn The Glassboys, og Stourbridge-glasset er ansett å være blant de fineste arbeidene i verden. Det var faktisk en vanlig gave til kongelige og andre høytstående personer, men glassproduksjonen her har nå nærmest blitt utradert takket være billigere produksjon i andre deler av verden. Det var koselig å bare kunne tusle litt rundt i Stourbridge sentrum, og dagens første pint ble inntatt på The Mitre mens jeg knasket på en pose pork scratchings - såpass må det være når man er i Black Country. The Old Bank var neste stoppested, og jeg fikk i hvert fall i meg nok svin denne dagen, for i tillegg til en pint og en ny pose pork scratchings lot jeg meg friste til å prøve en av deres pork pies.

 

 

Det var dog ikke mat nok for en voksen kar, og ved The Duke William ble det mer av den samme, men denne gang ble en fantastisk venison & bacon pie servert som et helt måltid, med brun saus, mushy peas og mustard mash. Aldeles fortreffelig! Etter å ha knasket i meg de siste bitene av pork scratchings var det på tide å spasere sakte oppover mot kveldens kamparena, der Stourbridge skulle ta imot Nantwich Town til dyst i Northern Premier League Premier Division. Ved den store buen som markerer innkjørselen til anlegget påtraff jeg min gamle busse Ulster Jim, og han inviterte meg innenfor for en prat mens hans gjorde klart for åpning av klubbsjappa som snart ble flittig besøkt av supportere som ville sikre seg et kampprogram eller forhøre som om plasser på bussen til kommende borteturer.

 

 

Klubben ble i 1876 stiftet under navnet Stourbridge Standard, men da de i 1890 tok plass i Birmingham & District League (som i 1962 ble til dagens West Midlands (Regional) League) hadde de allerede droppet navne-suffikset og tatt dagens navn. 1923/24-sesongen var en stor suksess da de tok sin første ligatittel samtidig som de sikret seg sin femte av etter hvert tolv titler i Worcester Senior Cup. Etter andre verdenskrig var Stourbridge å finne i Birmingham Combination, der de i 1952 vant ligatittelen før denne ligaen gikk under to år senere og klubben returnerte til Birmingham & District League. Da The Glassboys i 1971 endte på sjetteplass i det som nå het West Midlands (Regional) League, var det godt nok til at klubben ble valgt ut til å få være med i Southern League, som på det tidspunktet utvidet, og de tok plass i det som på den tiden het Division One North. Allerede i sin tredje sesong tok de våren 1974 tittelen i denne divisjonen og sikret opprykk til Southern League Premier Division.

 

 

Det ble med to sesonger, og da de på begynnelsen av 1980-årene rykket opp igjen, måtte de igjen ta turen ned etter to sesonger. Da de i 1991 igjen vant sin divisjon, ble de nektet opprykk da Southern League mente banen ikke oppfylte kravene, og våren 2000 måtte de ta turen ned i Midland Alliance etter å ha endt nest sist. Stourbridge vant Midland Alliance i både 2002 og 2003, men igjen ble man nektet opprykk på grunn av at banen deler den ene langsiden med cricket. Manager Joe Jackson takket for seg og ble erstattet av duoen Jon Ford og Gary Hackett, og når sistnevnte som kjent fortsatt er manager, har han etter hvert lang fartstid i Stourbridge. Mange av spillerne hadde også takket for seg, men etter å ha bygget opp et nytt lag kunne klubben i 2006 feire opprykk tilbake til Southern League etter å ha endt som nummer to.

 

 

De ble plassert i Southern League Division One Midlands, og etter tredjeplass i 2008 tok de seg av Sutton Coldfield Town i playoff-semien. I finalen ventet bortekamp mot toer Leamington, og Leon Broadhurst ble den store helten da han på tampen av ekstraomgangene scoret vinnermålet og sørget for Stourbridge-seier 2-1 - og det andre opprykket på tre sesonger. Sett bort fra to sesonger, har klubben etter dette vært fast innslag på øvre halvdel av tabellen i step 3-ligaene de har spilt i, men playoff har ikke vært noen suksess for Stourbridge etter 2008. Våren 2013 endte de på 2. plass bak Leamington, men måtte skuffende nok se seg slått 1-2 hjemme mot Gosport Borough i semien, og året etter ble det nytt semifinale-tap med samme sifre borte mot Chesham United. Stourbridge ble i 2014 flyttet sidelengs over til NPL, og forrige sesong var de igjen i playoff etter å ha endt på tredjeplass, men etter seier over Workington i semien, måtte de se seg slått i finalen borte mot Spennymoor Town.

 

 

Stourbridge har jo også gjort det svært godt i FA Cupen de siste årene. Det var først i 2003/10-sesongen at Stourbridge for første gang tok seg til første ordinære runde (der de tapte knepent 0-1 for Walsall), men to sesonger senere var de tilbake og skapte furore ved å først holde FL-klubben Plymouth Argyle til 3-3 i Devon for deretter å vinne omkampen 2-0 hjemme i Stourbridge. Dessverre ble Stevenage for sterke i neste runde, og to år senere var det igjen Stevenage som satt en stopper for cupeventyret i andre runde. I 2015/16-sesongen ble både Kidderminster Harriers og Dover Athletic slått ut før det ble stopp mot Eastleigh i andre runde, og forrige sesong var The Glassboys igjen på ferde med cup-eskapader. Whitehawk ble slått ut etter omkamp i første runde, og sannelig klarte de ikke å ta en ny gjev skalp da de slo ut Northampton Town med 1-0 og endelig klarte å ta seg til tredje runde. Det ble bortekamp mot Wycombe Wanderers, og Stourbridge klarte å utligne hjemmelagets ledelse før de på stillingen 1-1 hadde skudd i tverrliggeren, men en sen scoring av Adebayo Akinfenwa sørget for å knuse cupdrømmen for denne gang.

 

 

Men nå var det ligakamp i NPL Premier det skulle dreie seg om, og på besøk denne mandagen var Cheshire-klubben Nantwich Town som selv var i playoff forrige sesong. Fra Jim fikk jeg et eksemplar av dagens kampprogram for £2,50. Det begynner å nærme seg FL-priser, men så var det da også et særdeles godt og innholdsrikt program som uten tvil forsvarte prisen. Etter å ha hentet meg en pint Thatchers Haze fra baren kunne jeg også romstere gjennom klubbsjappas dunker med gamle kampprogrammer og velge meg ut en pen bunke til 10p per program. Før jeg midlertidig forlot Jim for å ta en ny kikk rundt banen, måtte jeg nesten også punge ut for en ny pin siden hjemmelaget har ny logo siden jeg sist var her, og da Jim også skaffet meg en stensil med lagoppstillingene var jeg klar for kamp.

 

 

War Memorial Athletic Ground har vært klubbens hjemmebane siden 1888, men har som nevnt også skapt en del hodebry for klubben. Lokale myndigheter har bestemt at det skal være flerbruksanlegg her, og det har nok ikke gjort det enklere å få til en ordning med tanke på langsiden ut mot cricketbanen. Som nevnt var jo dette ved flere anledninger en «detalj» som gjorde at de ble nektet opprykk, men man har tydeligvis jenket kravene noe på dette området, for Stourbridge har jo de siste årene fått delta i playoff om en plass i de regional Conference-divisjonene. På nærmeste kortside sto for øvrig tidligere en tretribune som dessverre ble revet i 1990, men her lurer jeg på om det ikke har skjedd en liten utbedring siden jeg ved min forrige visitt så Stourbridge knuse Leamington i januar 2013.

 

 

Her har man nemlig anlagt en seksjon med terracing og bølgebrytere som jeg ikke var kar om å huske, og det er å finne borterst på kortsiden - nærmest bortre langside, som domineres av hovedtribunen med det karakteristiske midtpartiet. Det skal stamme fra tiden før andre verdenskrig, men påbyggene på begge sider har kommet til senere. Det nevnte midtpartiet har et temmelig spesielt tak som gir en god dose karakter, og byr på sitteplasser, mens det under påbyggene er ståplasser. På bortre kortside står en nokså stor og romslig ståtribune som også skal stamme fra tiden før andre verdenskrig. War Memorial Athletic Ground er - til tross for utfordringene med den ene langsiden og cricketbanen der - et flott stadion der undertegnede i hvert fall liker seg godt. Klubbhuset ligger noe merkelig plassert til siden for nærmeste kortside - ut mot cricketbanen, og før avspark rakk jeg en tur tilbake dit for å hilse på gamle kjente.

 

 

Ikke minst formann Andy Pountey var det artig å treffe igjen, og til tross for at flere av deres spillere igjen har blitt snappet opp av klubber høyere opp (ikke minst Solihull Moors), håpet han at de igjen kan være med å kjempe om tittelen og opprykk. Stourbridge sto med sju poeng på sine tre ligakamper så langt, mens Nantwich Town sto med fire poeng, og det var som sagt en kamp mellom to klubber som var ventet å kunne kjempe om opprykk eller i hvert fall playoff. Luke Benbow har siden forrige sesong forlatt Stourbridge til fordel for Solihull Moors og Conference Premier, men Gary Hackett har erstattet ham ved å hente Jordan Archer fra Bedworth United, og Archer hadde allerede scoret fire mål på tre kamper denne sesongen, men det gjenstår å se hvor lenge han blir om han fortsetter å pøse inn mål.

 

 

Begge lag virket noe avventende fra start, og etter et kvarters spill hadde de 681 tilskuerne fortsatt ikke sett en avslutning på mål. Det var mye godt spill, men to forsvarsrekker som hadde tilsynelatende full kontroll på det som kom. Så, ut av intet, slo Jordan Archer til og utnyttet en glipp av Joel Stair. Archer stjal ballen og plasserte den forbi Dabbers-keeper Kristian Burzynski. Det var når sant skal sies omgangens eneste sjanse, der det altså var svært lite av action for an målene. Joel Stair forsøkte umiddelbart å gjøre opp for seg med et fint raid, men Stourbridge-forsvaret ordnet greit opp, og det samme gjorde bortekeeper Burzynski da han halvveis ut i omgangen var ute og plukket opp en ball som han måtte slippe for ikke å dra den med seg utenfor feltet. En svært sjansefattig omgang endte dermed med at lagene gikk i garderoben på stillingen 1-0.

 

 

Andre omgang var noe mer fartsfylt, og fem minutter etter pause fikk bortelaget sin utligning. Etter fint forarbeid av Jordan Davies la Caspar Hughes inn og fant Matt Bell som på bakre stolpe dundret ballen i mål på volley. Jordan Archer og Brandon Hague hadde halvsjanser for Stourbridge, men det var bortelaget som snart tok mer og mer over og som jaktet et seiersmål. Glassboys-keeper Matt Gould måtte varte opp med en benparade for å stoppe innbytter Kaiman Anderson, og da Gould litt senere måtte ruse ut for å klarere, forsøkte Sean Cooke seg med en lobb fra rundt 40 meter, men Gould slapp med skrekken. Også den gamle nordirske landslagsspilleren Steve Jones - som nå også er en av assistentene til Dabbers-manager Dave Cooke - fikk en god mulighet, men veteranen hadde bedre tid enn han nok trodde, og en muligens litt forhastet avslutning gikk over tverrliggeren.

 

 

Bortelaget ville nok på forhånd sagt seg meget godt fornøyd med poengdeling i Stourbridge, men slik det utartet seg, var det i stedet faktisk bortemanager Dave Cooke som hadde mest grunn til å være misfornøyd da de var nærmest seieren. Stourbridge tok på sin side over tabelltoppen midlertidig før resten av serierunden kvelden etter, og de var i det minste fortsatt ubeseiret. Inne i klubbhusets bar holdt formann Andy hoff som vanlig, og jeg ble sittende og samtale med blant annet ham, Jim og en manager Gary Hackett som allerede hadde begynt å se frem mot neste kamp mot Marine. Han roste for øvrig et Nantwich Town som også har hatt en god del utskiftninger i spillerstallen.

 

 

Etter hvert som klokka tikket inn i de sene timer, ble det stadig mindre folksomt i klubbhusets bar. Bortefolket hadde for lengst takket for seg, og Ulster Jim trakk seg også snart tilbake. Både hjemmespillerne og deres manager tok også kvelden, og til slutt satt jeg igjen sammen med formann Andy og en håndfull personer mens damene bak baren begynte å gjøre rent og klargjøre for å stenge. Igjen viste det seg altså at det ikke er lett å trekke seg tilbake når Andy stadig insisterer på å spandere ytterligere en pint, som da blir til nok en «siste» pint, og klokka hadde passert halv tolv da han lot damene få stenge baren og bestilte taxi. Han insisterte selvsagt også på å få skysse meg tilbake til hotellet, og på vei dit pekte han ut blomsterhavet foran nattklubben Chicago's, der deres tidligere ungdomsspiller Ryan Passey tragisk nok hadde blitt knivdrept et par uker tidligere (noe som ble markert under klubbens første hjemmekamp denne sesongen). Jeg takket uansett Andy for gjestfriheten og låste meg inn bakveien til Talbot Hotel for å stabbe meg i seng etter et meget trivelig gjensyn med The Glassboys og Stourbridge-folket.

 


 

Revisit:
Stourbridge v Nantwich Town 1-1 (1-0)
Northern Premier League Premier Division
War Memorial Athletic Ground, 21 August 2017
1-0 Jordan Archer (18)
1-1 Matthew Bell (51)
Att: 681
Admission: Free (otherwise £10)
Programme: £2,50
Pin badge: £3

 

Next game: 22.08.2017: Thornaby v Heaton Stannington 
Previous game: 20.08.2017: Quorn v AFC Mansfield 

More pics 

 

 

Quorn v AFC Mansfield 20.08.2017

 

Søndag 20.08.2017: Quorn v AFC Mansfield

 

 

Frokost var inkludert i de £40 jeg hadde betalt ved Royal Hotel i Dunston, men turens dag 7 og kun min andre full english breakfast?? Det må da være noe bortimot en rekord!? Den falt i hvert fall godt i smak, og etter også å ha fått unnagjort morgenstellet og gjort klart til avreise, valgte jeg å unne meg en taxi den ikke altfor lange veien inn til jernbanestasjonen i Newcastle. Derfra hadde jeg blinket meg ut 09.06-toget som viste seg å være fullt av Newcastle United-fans på vei til bortekamp i Huddersfield. Dermed ble det igjen en livlig halvannen time inntil jeg hoppet av for å unnagjøre et raskt togbytte i Leeds. Turen gikk videre med East Midlands sitt 10.50-tog mot London St. Pancras, og jeg ble med så langt som til Loughborough, der jeg kunne traske ut av stasjonen omtrent klokka kvart på ett.

 

 

Dette var en dag der jeg under planleggingen av turen mistenkte at jeg ville ende opp på en av FA Cup-kampene som uten tvil ville flyttes til søndag. I påvente av trekningen av cupens Preliminary Round og at så skulle skje, hadde jeg som foreløpig alternativ notert meg at East Stirling spilte hjemmekamp i den skotske Lowland League, men som ventet registrerte jeg at man etter hvert begynte å flytte visse kamper i FA Cupen. På dette stadiet av cupen gjelder det gjerne først og fremst hjemmekamper for banedelende klubber, men også klubber med fasiliteter som deles med cricket, og blant de sistnevnte ventet jeg på at Pickering Town skulle flytte sin hjemmekamp. Andre kamper ble flyttet, men det varte og rakk før Pickering Town omsider annonserte at det ble søndagskamp...og da så skjedde, informerte de samtidig om at kampen i stedet også ville spilles på hjemmebanen til Selby Town. Da var det ikke lenger like interessant, og det var bare å ta en ny kikk på alternativene.

 

 

Etter å ha sortert ut banedelerne, sto jeg igjen med Highworth Town og St. Margaretsbury, og reiseveien gjorde at jeg hellet mot sistnevnte. Heldigvis kom jeg aldri så langt som å booke hotellet jeg så på i London, for kun en drøy uke i forkant hadde man lovlig sent flyttet nok en kamp, og jeg bestemte raskt at Quorn v AFC Mansfield ville bli min FA Cup-kamp denne søndagen. Derfor gikk turen til Leicestershire, og jeg hadde betalt £30 for overnatting ved puben The Peacock Inn i Loughborough. Det var på ingen måte noe Ritz, men jeg skulle kun sove der, og etter å ha sjekket inn og fått ladet telefonen litt gikk jeg for å ta bussen ned til utkanten av Quorn. Etter å ha trasket til bussholdeplassen ble jeg stående der og vente på den noe forsinkede buss nummer 127, og om jeg ikke hadde visst bedre, ville jeg sagt at det asiatiske kvinnemennesket i 60-årene som skulle ha bussen til Leicester forsøkte å sjekke meg opp.

 

 

Etter å ha hørt gjentatte ganger hvor ensom hun var og hvordan hun måtte sove alene i den store senga si, ble jeg reddet av at bussen endelig kom, og etter at sjåføren mente det var billigst å kjøpe to enkeltbilletter, betalte jeg £2 for å la meg skysse de 6-7 minuttene ned til den nordøstlige utkanten av Quorn, et steinkast eller to fra dagens kamparena. Quorn er en landsby nord i grevskapet Leicestershire - snaut fem kilometer sørøst for Loughborough og i underkant av to mil nord for Leicester. Landsbyen har drøyt 5 000 innbyggere og het tidligere Quorndon, men dette navnet ble forkortet for å unngå forveksling med landsbyen Quarndon i Derbyshire. Her begynte man tidlig å bryte ut stein til produksjon av møllesteiner, og under romertiden ble steinen fra steinbruddene brukt til bygging i Leicester. Revejakt står også sterkt i Quorn, og den tradisjonsrike jakten som kalles The Quorn Hunt har holdt det gående siden 1696, og gjør det fortsatt da de til tross for forbudet i 2014 mener at de opererer innenfor loven.

 

 

Det var med en drøy time til avspark at jeg ankom klubbens hjemmebane Sutton Park, som også går under navnet Farley Way etter veien på utsiden, og £7 ble avlevert i inngangspartiet - £6 for inngang og ytterligere £1 for et eksemplar av dagens program. Deretter kikket jeg innenfor og ble umiddelbart møtt av et syn som var dagens første negative overraskelse. Jeg var overhodet ikke klar over at klubben hadde fjernet gressmatta for å legge kunstgress, og hadde ikke registrert disse planene noe sted. Lettere forfjamset måtte jeg spørre karen i inngangspartiet om dette, og han bekreftet at det ble gjort kun sju uker tidligere. Synd jeg ikke visste om dette, men kanskje bra for klubben, for sjansen er stor for at jeg da i stedet ville valgt meg St. Margaretsbury, i likhet med en annen groundhopper jeg snakket med like innenfor portene.

 

 

Klubben ble i 1924 stiftet under navnet Quorn Mehodists av en gruppe lokale kirkegjengere, og fikk i 1937 innpass i Leicestershire Senior League. I 1952 fjernet de navne-suffikset og tok dagens navn, men fortsatte å spille i Leicestershire Senior League helt frem til 2001, da de etter å ha vunnet ligatittelen der rykket opp i Midland Alliance. Der etablerte de seg raskt på den øvre delen av tabellen, og etter tredjeplassen i 2007 (i en sesong der de også spilte seg frem til femte runde i FA Vase) fikk de rykke opp i Northern Premier League, der de tok plass i Division One South. Tolvteplassen de noterte seg for i sine to første sesonger står fortsatt som deres beste ligainnsats, men etter at de våren 2012 endte nest sist måtte de ta turen ned igjen til step 5. De ble nå plassert i United Counties League, men etter én sesong der var de tilbake i Midland Alliance, som i 2014 ble til dagens Midland League.

 

 

Leicestershire-klubben har også fostret flere kjente spillere, og en av disse var Jack Lee som i 1940- og 1950-årene spilte for Leicester City og Derby County, og som scoret i sin eneste landskamp for England. Mer kjent i disse dager er nok Luke Varney som startet sin karriere her. Men av spillerne med kamper for klubben er nok Dion Dublin den som i dag er klart mest kjent. Quorn har lokale rivaler som Loughborough Dynamo og Shepshed Dynamo, men den geografisk nærmeste rivalen er Barrow Town. Denne dagen var det imidlertid den unge klubben AFC Mansfield som kom på besøk, og jeg hadde halvveis forventet at min groundhopper-kompis (og Mansfield Town-fan) Neil Woolley skulle ta turen, men han hadde måttet jobbe. AFC Mansfield ble jo stiftet så sent som i 2012, og mens jeg hadde sett Quorn få 0-5 i sekken borte mot Alvechurch på nyttårsaften i fjor, hadde jeg aldri tidligere sett Mansfield-klubben spille.

 

 

Jeg forventet meg et spennende oppgjør om avansement i verdens mest navngjetne cupturnering, og med en pint Thatchers Gold til £3,50 kunne jeg sette meg ned i klubbhuset og kikke nærmere på kampprogrammet som inneholdt fyldig historikk om begge klubber. Jeg fikk også sikret meg en pin fra baren før jeg fant tiden inne for en rundtur rundt på anlegget som så sent som i 1994 ble hjemmebane for Quorn, etter at de tidligere hadde spilt på en rekke baner i og rundt landsbyen. Warwick Avenue hadde vært deres hjemmebane da i 1994 altså flyttet til Farley Way/Sutton Park. På den ene langsiden har man et moderne og fint klubbhus, men uten tribune er man henvist til såkalt hard standing. På motsatt langside står imidlertid en etter forholdene stor sittetribune med plass til rundt 350 tilskuere.

 

 

Da Crewe Alexandra solgte Luke Varney videre til Charlton Athletic, sikret Quorn seg en pen slump penger som jeg mistenker at de blant annet har brukt til å reise en tribune også på den ene kortsiden. Dette er en ståtribune som strekker seg nesten hele banens bredde, og det er ved siden av denne at man har inngangspartiet. Kortsiden på motsatt ende av banen har kun hard standing. Det var et par kjente fjes å se da jeg returnerte til klubbhuset, og det var tydelig at en og annen groundhopper ikke overraskende hadde benyttet anledningen til å få meg seg en søndagskamp i FA Cupen. Etter å ha betalt £3 for en cheeseburger kunne jeg gå ut og etter hvert se lagene entre banen, og jeg registrerte at Quorn-keeperen jeg hadde stusset over på lagoppstillingene virkelig var den Russell Hoult. Den tidligere Premier League-keeperen er assistent for manager Dougie Keast, og skulle i en alder av 44 år nå også vokte Quorn-målet.

 

 

Veteran-keeperen hadde ikke altfor store utfordringer i en første omgang som var en sjansefattig og trist affære, selv om han måtte i aksjon et par ganger. Ikke minst virket gjestenes Oliver Fearon som en trussel der fremme, men foreløpig endte det med lite av betydning foran mål. For vertskapets del gikk den unge debutanten Cosmos Matwasa på et raid fra egen banehalvdel og fyrte av et skudd som Mansfield-keeper Jamie Green kom seg ned og fikk slått utenfor stolperota. Det var da også det eneste hjemmelaget hadde å by på offensivt i løpet av en første omgang som altså ikke vil gå inn i historiebøkene, og da dommeren signaliserte for halv tid gikk de to lagene i garderoben uten at vi hadde fått se hverken scoring eller noe særlig med sjanser. Jeg hadde allerede for lengst begynt å mistenke at det kunne gå mot 0-0 og omkamp.

 

 

Da andre omgang kom i gang virket det klart at Quorn hadde hevet seg spillemessig, men det manglet noe offensivt, og gjestene virket fortsatt skumlere når de kom i angrep. Snaut tjue minutter ut i omgangen tok hjemmelaget ledelsen nærmest ut av det blå, da flere mann stormet fremover i et angrep som endte med at Amarvir Sandhu styrte inn 1-0 under keeperen. Deretter ble debutanten Matwasa stoppet på kynisk vis rett utenfor 16-meterstreken da han kom på et nytt fint raid, og etter at synderen fikk se det gult kortet ble frisparket blåst himmelhøyt over mål. Quorn virket nå å ha litt vind i seilene, men så plutselig fulgte en vanvittig periode der de rotet bort det hele i løpet av noen få minutter.

 

 

Selv ikke Oliver Fearon selv kunne nok forestille seg hva vi hadde i vente da Phil Buxton i det 74. minutt vendte flott opp i feltet, dro av en mann og sendte ballen videre til Fearon som hamret inn utligningen. Vertenes ledelse hadde vart i ni minutter, men kun to snaue minutter senere ble Fearon igjen på farten da han ble spilt gjennom av Buxton, og han plasserte ballen forbi keeper Hoult og i mål i bortre hjørnet. Dermed 1-2, men Fearon var ikke ferdig riktig ennå, for like etter stormet Jimmy Ghaichem inn i feltet og la tilbake til Matty Plummer, og selv om Hoult parerte hans skudd, var Oliver Fearon perfekt plassert for å sette inn returen. Fearon hadde scoret hattrick og snudd 1-0 til 1-3 - og det på fire minutter! Det var nesten litt synd at Mansfield-manager Rudy Funk ganske umiddelbart etter dette valgte å ta ham av og la ham hvile.

 

 

Den tidligere Scarborough Athletic-manageren Funk og hans kolleger var i likhet med undertegnede tydeligvis lite imponert over underlaget, for da en av hans spillere åpenbart fikk en bit gummi-spon i øyet og måtte ha assistanse på sidelinjen, raste han voldsomt over dommerens beslutning om å ikke stoppe spillet mens «behandlingen» pågikk. «Det er ikke vi som har valgt å spille på denne dritten!», ropte han oppgitt mens dommeren bare vinket spillet videre og ba spilleren komme innpå igjen. AFC Mansfield hadde uansett gjort jobben, og Quorn klarte aldri å slå tilbake, slik at de 164 (eller 160 avhengig av hvilken kilde man velger å tro på) tilskuerne fikk se The Bulls ta seg videre til neste runde med 1-3 mens Quorn-folket kanskje får konsentrere seg om revejakt...også ligaspill i Midland League og andre cuper da, selvsagt.

 

 

Jeg ble igjen en stund i klubbhuset etter kampslutt, og slo av en prat med noen av representantene for de to klubbene. Jeg hadde undret meg litt over hvorfor dette hadde blitt søndagskamp, for det er ikke noe cricket som skaper «problemer» ved Quorns anlegg, slik tilfellet gjerne er ved andre anlegg i perioden før cricketsesongen avsluttes. Svaret var at Quorn hadde leid ut lokalene sine til et privat arrangement på lørdagen, og de hadde først foreslått å spille lørdag med tidlig avspark, men det hadde AFC Mansfield vært lite interessert i. Likeledes hadde de ikke vært særlig lystne på en fredagskamp med spillere som på såpass kort varsel ville ha problemer med å ta seg fri fra jobb, og derfor hadde det altså endt med søndagskamp - noe som i utgangspunktet da også hadde passet meg bra.

 

 

Etter å ha takket for meg spaserte jeg videre innover mot sentrum av landsbyen, for jeg hadde planlagt en liten pub-til-pub-runde for å sjekke vannhullene i Quorn. Først ut var den store puben The Quorndon Fox, før det ble et glass ved White Hart Inn. Tredje stoppested var The White Horse, der jeg også fant ut at det var på tide med et måltid. Et utsøkt steinovnsbakt pizza ble satt til livs før jeg også ble vitne til kveldens første håndgemeng. En meget overstadig tulling ropte og skrek og var til sjensanse, og presterte å knuse en av rutene i inngangspartiet da han ble kastet ut. Politiet ble tilkalt, og det var litt komisk å se at han ved deres ankomst forsøkte å spille bevisstløs i det som nok var et forsøk på å slippe glattcella. Min Quorn-visitt ble uansett avsluttet på The Royal Oak rett over veien, før jeg fant tiden inne for å ta buss 127 tilbake til Loughborough.

 

 

Merkelig nok hadde både The Peacock Inn og en pub et steinkast nede i veien som også hadde navnet The Royal valgt å stenge selv om klokka ikke engang var ti. Det får kanskje settes på kontoen for at det var søndag, men da ble det uansett ikke noen siste pint før jeg krøp til sengs, og det var kanskje like greit. Der fikk jeg til slutt også ha tatt en endelig - og svært vanskelig - beslutning på hvor jeg ville befinne meg dagen etter. Til tross for den lille skuffelsen over å finne kunstgress på Sutton Park/Farley Way hadde min dag og besøket i Quorn absolutt vært en fin opplevelse.

 


 

English ground # 430:
Quorn v AFC Mansfield 1-3 (0-0)
FA Cup, Preliminary Round
Sutton Park (aka Farley Way), 20 August 2017
1-0 Amarvir Sandhu (65)
1-1 Oliver Fearon (74)
1-2 Oliver Fearon (76)
1-3 Oliver Fearon (78)
Att: 164
Admission: £6
Programme: £1
Pin badge: £2

 

Next game: 21.08.2017: Stourbridge v Nantwich Town 
Previous game: 19.08.2017: Sunderland v Leeds United 

More pics 

 

 

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
Vikinghopper

Vikinghopper

44, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til å reise rundt i England for å besøke flest mulige stadioner. Til tross for å være Reading supporter har jeg nå etter å ha fått den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehåndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem øverste divisjoner. Den ble utgitt på Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har nå blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. Så løp og kjøp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, så jeg forsøkte en løsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de også ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg nå gått bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste måten å finne frem på vil nok imidlertid være å ta en kikk på kategoriene "Besøkte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt løpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt å begrense dette til å dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere spørsmål om dette har jeg nå valgt å legge ut tilsvarende "liste" over både Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjør med kampene i Storbritannia. Håper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Flag Counter

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits