Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Aveley v Witham Town 25.08.2017

 

Fredag 25.08.2017: Aveley v Witham Town

 

 

Det var tid for å forlate Newcastle for siste gang på denne turen, og det var i og for seg litt trist, men jeg hadde i det minste flere dager foran meg i nordøst senere på turen. Det var uansett duket for en svipptur ned til London-traktene denne dagen, og igjen valgte jeg faktisk å droppe full english og nøye meg med en mer spartansk frokost handlet inn fra Sainsbyry's-sjappa ved Monument metro-stasjon. Jeg kom meg etter hvert ned til byens togstasjon for å ta plass på 09.30-toget, og mens jeg lot jernhesten frakte meg sørover til metropolen, måtte jeg ta en endelig beslutning på hvilken kamp jeg skulle se denne fredagskvelden. Det var nå sannelig på tide, og jeg veide på nytt de forskjellige alternativene opp mot hverandre, men dette var en dag som voldte meg en god del hodebry etter at planene som tidlig ble spikret likevel snart måtte endres.

 

 

Jeg hadde nemlig tidlig blinket meg ut FC Elmstead v Holmesdale i Southern Counties East League, der Holmesdale skulle være bortelag på sin egen hjemmebane i kamp mot sine leietakere. Hotell ble til og med booket med dette i tankene, men så ble kampen plutselig - og uvisst av hvilken grunn - omberammet i det stille, og det var ved en tilfeldighet at jeg oppdaget at den plutselig hadde forsvunnet fra terminlistene uten at hverken liga eller noen av klubbene opplyste om dette. Selv en rask Twitter-henvendelse til klubbene for å få bekreftet dette ble ikke besvart, men jeg forsto snart at så var tilfelle og at det bare var å se seg om etter andre planer. Jeg var fristet til å ta turen et helt annet sted i landet, men med en bindende hotellbooking var jeg lite lysten på å anse pengene som tapt, og valgte derfor å bite i det sure eplet og bli i London.

 

 

Derfor hadde jeg begynt å kikke på kampen Colliers Wood United v Epsom Ewell i Combined Counties League, og senere så jeg også at Isthmian League-kampen Aveley v Witham Town hadde blitt flyttet til denne fredagen. Det sto til slutt mellom disse to, og jeg valgte til slutt å legge ut en avstemning på Twitter. Da jeg på toget nedover til London sjekket resultatet, valgte jeg å følge flertallet som stemte for besøk ved Aveleys nye hjemmebane, og det virket uansett som om det i utgangspunktet ville by på en noe enklere reisevei fra der jeg hadde base ved Woolwich Arsenal. Ved ankomst London og Kings Cross gikk jeg derfor over til St. Pancras for å ta toget ned til Blackfriars, og derfra gikk turen videre med tubens Circle Line til Cannon Street og et siste togstrekke med 13.37-toget derfra til Woolwich Arsenal.

 

 

Premier Inn-hotellet der var et av de første som ble booket for denne turen, og jeg hadde betalt £33 for overnatting ved overnattingsstedet jeg snart orienterte meg frem til etter noen minutters gange fra jernbane- og DLR-stasjonene. Jeg fikk sjekket inn og gått gjennom reiseruta før jeg etter hvert gikk for å unne meg dagens første pint ved puben Elephant & Castle ved Woolwich Market. Deretter var det like greit å komme seg av gårde, og med DLR tok jeg meg til Limehouse via et togbytte ved Canning Town, for å så toge østover fra Limehouse til Ockendon. Derfra skulle jeg ha buss nummer 12 den siste biten til Aveley, men den var åpenbart forsinket. Etter 20-25 minutter som føltes som en liten evighet, kom til slutt en buss, men på Ensignbus sin avganger kan man ikke bruke Oyster Card, så jeg måtte fiske frem £2 i mynter til en billett. Like etter at vi passerte motorveien M25 kunne jeg trykke på knappen for å signalisere at jeg ville av, og jeg takket sjåføren for de 12 minuttene med skyss.

 

 

Aveley er en landsby med snaut 8 500 innbyggere, og den ligger i det helt sørvestlige hjørnet av grevskapet Essex. Vi befinner oss her imidlertid rett ved grensen til Greater London, og om man benytter Charing Cross som målepunkt for det sentrale London, ligger Aveley drøyt to og en halv mil østover derfra. Det må innrømmes at det var med nokså blandede følelser at jeg trasket den korte veien fra holdeplassen opp til Aveleys nye hjemmebane Parkside, for Aveleys gamle hjemmebane Mill Field - der jeg etter hvert fikk tre besøk (i 2013, 2014 og 2015) - var et aldeles herlig og klassisk anlegg som figurerte temmelig høyt oppe på min liste over favorittstadioner. Dessverre har nå den fantastiske hovedtribunen og de øvrige fasilitetene blitt jevnet med jorden, og Aveley hadde nå nylig flyttet inn på sin nye hjemmebane.

 

 

Det var derfor med en viss skepsis at jeg nå ankom Parkside, der jeg først og fremst fryktet en opplevelse som kun ville være en trist påminnelse om at nok en klubb har forkastet et herlig klassisk stadion til fordel for en moderne men usjarmerende erstatning. Da jeg så fasaden med klubbens navn foran meg, var det i hvert fall en positiv overraskelse, men så var det å finne inngangspartiet da. Skiltene pekte i retning forbi hovedbyggets fasade og ned til enden av den langsiden, men inngangspartiene der virket stengt. Kanskje var det automatiske dører, for plutselig åpnet en av de seg slik at jeg kunne betale meg inn med £10, som jeg for øvrig vil påstå er noe stivt på step 4. Ytterligere £2 ble byttet mot et kampprogram som var helt greit, men som nok ikke helt forsvarte prisen.

 

 

Klubben ble stiftet i 1927 og spilte i tiden frem til andre verdenskrig i lokale ligaer. Etter krigen tok de i 1949 plass i London League og klatret raskt til dens toppdivisjon som ble vunnet i 1955. To år senere hoppet de over til Delphian League, der de debuterte med en andreplass. I 1963 ble både Delphian League og Corinthian League spist opp av Athenian League, og ble i realiteten til henholdsvis Division Two og Division One i sistnevnte liga. Det vil si at Aveley ble å finne i Athenian League Division Two, men etter opprykk i 1969 og 1971 spilte de seg opp i toppdivisjonen Premier Division. Athenian League ble jo etter hvert offer for en voldsom uttynning av rekkene da Isthmian League utvidet ved å «stjele» klubber herfra i både 1973, 1977 og til slutt 1984 (da Athenian League omsider fikk dødsstøtet), og det var ved den første av disse anledningene at Aveley ble hentet opp i Isthmian League.

 

 

Bortsett fra to sesonger i Southern League i perioden 2005-2007, har de siden den gang (altså 1973) befunnet seg i Isthmian League, og da de våren 2009 vant Division One North sikret de seg for første gang opprykk til toppdivisjonen. Debutsesongen i Premier Division endte med tredjeplass, og dermed playoff om opprykk til Conference South, men tredjeplassen ble fulgt med semifinale-exit etter 0-1 hjemme mot senere finalevinner Boreham Wood, og i stedet måtte Aveley i 2012 ta turen ned igjen i Division One North, der de fortsatt befinner seg. Aveley befinner seg for øvrig i et området der det ikke bare er vanlig å få West Ham United inn med morsmelken, men også der et utall klubber ofte ligger til dels tett som hagl, så det er voldsom kamp om tilskuernes gunst her, men Aveley håper nå at deres nye Parkside skal bidra med litt drahjelp i så måte.

 

 

Mitt første inntrykk av den nye hjemmebanen deres da jeg kikket innenfor var at det var langt bedre enn jeg personlig hadde fryktet når man etter hvert har sett rekken av grusomt kjedelige nybygg de siste årene. I hvert fall om man ser bort fra det hersens kunstgressdekket som dessverre synes å være obligatorisk i disse dager, men det er en personlig preferanse som andre vil være uenig i, og uansett vil det garantert være bra for klubben, selv om en dinosaur som meg ikke ville følt for å se fotball der hver eneste uke. Til å være et nybygg ble jeg faktisk litt imponert over Parkside, og det er nesten ene og alene takket være det store hovedbygget på den ene langsiden, som huser et flott og romslig klubbhus med alt anlegget har å by på av fasiliteter. I forkant har man en sittetribune med seter i blå plast.

 

 

Tribunene er ellers av den prefabrikerte og ikke spesielt spennende sorten, og den største av disse øvrige tribunene er en sittetribune som står midt på motsatt langside. På den ene kortsiden er det ikke bare én, men to små ståtribuner, mens man på motsatt kortside har nøyd seg med én rett bak mål. Bortsett fra dette er det hard standing som gjelder. Nå var det uansett på tide å sjekke ut klubbhusets indre og unne seg en pint mens jeg ventet på avspark. Witham Town var kveldens gjester, men selv om det var tidlig i sesongen, savnet jeg igjen en tabell i programmet som heller ikke nevnte gjestende Witham Towns historie eller spillerstall med et eneste ord. I tillegg til flere spalter der vi ble ønsket velkommen til klubbens «nye fantastiske hjemmebane» kunne man i det minste lese kamprapporter fra klubbens exit i FA Cupen og liga-nederlaget mot Bowers & Pitsea i deres første hjemmekamp ved Parkside.

 

 

Ved hjelp av nettet klarte jeg imidlertid raskt å finne en tabell og konstatere at mens Aveley sto med 1-0-1 etter sine to ligakamper, og fant også ut at Witham Town hadde tapt begge sine, men at de i motsetning til Aveley var videre til første kvalifiseringsrunde i FA Cupen. Mens jeg satt der så jeg groundhopperen Russell Cox ankomme med reisefølge, og jeg slo snart av en prat med mannen bak bloggen The Wycombe Wanderer. Han slo i likhet med meg fast at selv om Parkside på ingen måte kan måle seg med Mill Field, så var det langt bedre enn også han hadde fryktet. Heller ikke han hadde særlig til overs for det horrible kunstgresset, men det var det ikke noe å gjøre med, så da det nærmet seg avspark og jeg hadde hentet meg en kopp Bovril, var det bare å etter beste evne forsøke å overse det faktumet og nyte kampen så godt som mulig.

 

 

Det var ikke så lett med en tam og dørgende kjedelig første omgang som egentlig burde vært forbigått i stillhet. Aveley fikk på sin side en uheldig start da Paul Preston måtte ut med skade, og om man skal tro medias kamprapporter i etterkant, klarte han å sette fast en av knottene i kunstgresset og fikk en vridning i kneet. Jeg nøyer meg med å konstatere at de selv har valgt dette underlaget. Uansett, de 292 tilskuerne så en forestilling totalt blottet for tempo, der det til tider virket som om samtlige utespillerne gjorde sitt beste for å klumpe seg sammen på midtbanen, der nær nær sagt hele første første omgang utspilte seg. Det lille som var av sjanser var det bortelaget Witham Town som hadde, men avslutningene var da ufarlige, og den ene gangen de fikk ballen i mål hadde allerede linjemannen markert for offside. Det var et foreløpig klart høydepunkt da dommeren blåste for pause og jeg kunne hente meg en brus i baren.

 

 

Samtidig så jeg også at de solgte kampprogrammet fra historiens siste kamp ved Mill Field, og i et øyeblikks nostalgi betalte jeg £3 for et eksemplar, selv om jeg umiddelbart stilte spørsmålstegn ved min beslutning og hva jeg skulle med dette. De har tydeligvis funnet ut at de skal melke dette for noen pund, men det er vel fortsatt langt igjen til Worcester City som i sin siste sesong ved herlige St. George's Lane krevde fra £12,95 for spesialproduserte skjerf og også trykket opp egne pins for hver eneste kamp den sesongen (toppfotball-takter med 50/50-skjerf til hver kamp neste..?). Med en ny kopp Bovril var det etter hvert på tide å komme seg ut igjen da spillerne var i ferd med å innta banen, og vi kunne bare håpe på bedre takter, for stort tammere kunne det strengt tatt kanskje ikke bli.

 

 

Det var i første rekke Witham Town som sørget for at det hevet seg noe, og for første gang virket det som om noen av aktørene ute på banen fant ut at det faktisk gikk an å bruke kantene. Bortelaget spilte seg frem til flere sjanser, men avslutningene var fortsatt for svake, og det var fortsatt ingen festforestilling vi så. Det var i perioder mest underholdende å beskue den ensomme Witham Town-supporteren der han i ensom majestet bak mål holdt det gående med sanger hele kampen gjennom. Elliot Ronto fikk plutselig to sjanser for Witham Town, og selv om Aveley-keeper Rhys Madden reddet hans første avslutning, ble den andre skrudd i mål til 0-1 i det 78. minutt. Endelig skjedde det noe, og Witham-manager Adam Flint virket også fornøyd på bortebenken.

 

 

Aveley reagerte på en positiv måte, og plutselig uten å ha skapt stort hele kampen så langt, begynte de nå å presse gjestene bakover. Det virket imidlertid å være resultatløst da klokka tikket over i tilleggstiden, men her skulle vi få servert en solid dose drama på overtid. I det femte tilleggsminuttet vant Aveley en corner, og Jack West steg til værs og headet inn utligningen til 1-1. Voldsom jubel blant hjemmefolket, med vi var ikke ferdig riktig ennå, for kun et minutts tid senere vant hjemmelaget ballen på gjestenes banehalvdel, og mens deres Witham-forsvaret rygget kunne Jordan Watson avansere før han sendte i vei et skudd som suste inn i krysset bak Witham-keeper Lewis Moore. Hjemmefolket jublet vilt mens gjestene fortvilte, og det var ikke tid til stort annet enn å ta avspark før dommeren blåste av til hjemmeseier 2-1. Konklusjonen får være at vi i hvert fall hadde fått se en vanvittig avslutning, og at Aveley har fått et anlegg som ganske sikkert vil være positivt for klubben.

 

 

Jeg valgte å raskt forlate Parkside for å spasere de 10-15 minuttene til bussholdeplassen ved St. Paul's Close - og passerte dermed få meter fra stedet der Mill Field inntil nylig sto. Buss 372 var forsinket, og sammen med en gruppe groundhoppere jeg dro kjensel på ble jeg stående og vente...og vente. En av de fant ut at avgangen visstnok hadde blitt kansellert, og det var en halvtime til neste avgang. Dermed var det også senere enn planlagt at vi kunne stige av ved Rainham jernbanestasjon. Med under et kvarter til neste tog mot London forkastet jeg planene om en pint ved The Phoenix, men det skulle jeg kanskje ikke gjort. Da jeg hoppet av toget ved Limehouse stasjon var nemlig puben Railway Tavern allerede stengt for kvelden, og noe mindre overraskende var det samme tilfelle ved Elephant & Castle da jeg hadde hoppet meg tilbake til Woolwich Arsenal med DLR-toget. Det var bare å ta kvelden...

 


 

English ground # 434:
Aveley v Witham Town 2-1 (0-0)
Isthmian League Division One North
Parkside, 25 August 2017
0-1 Elliot Ronto (78)
1-1 Jack West (90+5)
2-1 Jordan Watson (90+7)
Att: 292
Admission: £10
Programme: £2

 

Next game: 26.08.2017: Salts v Wakefield City 
Previous game: 24.08.2017: Newcastle Benfield v Guisborough Town 

More pics 

 

 

Newcastle Benfield v Guisborough Town 24.08.2017

 

Torsdag 24.08.2017: Newcastle Benfield v Guisborough Town

 

 

Igjen våknet jeg i Newcastle med hele dagen til disposisjon før kveldens kamp hos Newcastle Benfield, som kanskje har latt seg inspirere av den relative suksessen liga-kollega Easington Colliery har hatt de siste sesongene siden de selv denne sesongen har valgt å bruke torsdag som kampdag for sine hjemmekamper i midtuken. Uansett satt jeg pris på bidraget til kampprogrammet på en ukedag som ofte viser seg svært kinkig. Jeg valgte denne dagen å droppe varm frokost både ved Premier Inn-hotellet og andre steder som serverer slikt i Newcastle, og i stedet nøyet jeg meg med det som forhåpentligvis var en noe sunnere frokost da jeg kjøpte inn smørbrød fra Sainbury's-sjappa ved Monument metro-stasjon. Deretter gikk jeg til innkjøp av en dagsbillett for metroen og satt meg på et av togene vestover mot kysten.

 

 

Destinasjonen var idylliske Tynemouth, der jeg også tidligere har lekt turist - både på egen hånd og med min mor og min nevø. Etter den 23 minutter lange turen kunne jeg nå stige av ved den flotte og verneverdige stasjonen i Tynemouth, og det var som vanlig trivelig å spasere herfra langs Front Street ned til Tynemouth Castle & Priory. Her kneiser ruinene av klosteret og festningsverkene på en veldig klippe ut mot nordsjøen, og på plenen i forkant var en guttegjeng i full gang med en vennskapelig fotballkamp der genserne gjorde nytte som stolper. Jeg tror nok ikke jeg kan regne det som en besøkt 'bane', og tviler på at det var trykket opp noe program i anledningen, men de så ut til å storkose seg i likhet med turistene som på stranda langt der nede slikket sol, tok seg en dukkert eller satt sin tålmodighet på prøve i den lange køen for å kjøpe fish & chips hos Riley's Fish Shack, der skiltene advarte om køer på opp mot 45 minutter.

 

 

Nedover i bakken på motsatt side av klippen var jeg nesten fristet til å hilse den aldeles voldsomme statuen av Admiral Lord Cuthbert Collingham med å løfte på hatten jeg ikke hadde, men han var uansett opptatt med å skue utover elven Tynes munning fra sin eleverte posisjon på den nordlige bredden. Der snudd jeg imidlertid da det plutselig begynte så smått å dryppe fra oven, og denne gang bega jeg meg derfor ikke ut på den meget lange spaserturen ut til enden av piren og fyrhuset der ute. Jeg vet av erfaring hvor lang tid det tar, og var glad jeg ikke var helt der ute da regnbygen kom. I stedet søkte jeg raskt tilflukt i puben The Turks Head, som også er kjent som The Stuffed Dog. Det er nok noe eiendommelig å stoppe ut en hund, og ikke minst å stille den ut i et monter i veggen på en pub, men det skal være en kjent lokal hund, og de som en gang måtte befinne seg her kan selv lese historien på plaketter ved siden av legemet til Willie, som hunden het. Alternativt kan de lese den her.

 

 

Med både Strongbow og pork scratchings satt til livs konstaterte jeg at det også hadde klarnet opp igjen, og jeg gikk over veien for å sjekke ut puben The Salutation. Jeg skulle nok ha holdt meg ved den klassiske puben The Turks Head, for nå fant jeg i stedet noe som minnet mer om en pub-restaurant med assosiasjoner til Wetherspoons, og ikke minst et støyende lokale preget av turistfamilier med unger som løp rundt og ropte og skrek. Det ble et kort besøk for min del, og jeg returnerte til Willie's langt mindre støyende selskap, men fant snart ut at det var på tide å røre på seg. Jeg gikk derfor tilbake til stasjonen og tok metroen to stasjoner videre til Whitley Bay, hvor Wetherspoons-puben The Fire Station fikk servere meg en Beef Madras. Mett og fornøyd kunne jeg igjen sette kursen østover tilbake mot Newcastle og så smått begynne å rette oppmerksomheten mot kveldens kamp.

 

 

Jeg steg av igjen ved stasjonen Walkergate, som er nærmeste metro-stasjon for besøkende til Newcastle Benfield. Deres hjemmebane må kunne sies å tilhøre Walkergate, som også er en bydel i det østlige Newcastle. Rundt 10 000 av byens omlag 300 000 innbyggere hører hjemme i denne bydelen, som ligger mellom Walker i sør, Heaton i vest og Wallsend i øst. Rett ved Walkergate metro-stasjon ligger også to puber, og jeg hadde satt av tid til å teste ut både Railway Hotel og Wolsington Hotel. Ved førstnevnte ble jeg ønsket velkommen av en liten gruppe stamkunder som skulte mistenksomt et øyeblikk før de fortsatt sin samtale, samt et skilt over bardisken som var ment å jage bort Sunderland-folk med teksten «Nee mackems!». Både pinten og posen med pork scratching falt i hvert fall i god smak. Det samme var tilfelle ved Wolsington Hotel, der det var enda litt roligere med kun to-tre eldre stamkunder som var innom mens jeg beriket lokalet med min tilstedeværelse.

 

 

Det var på tide å drikke opp og komme seg opp til Sam Smith's Park, og etter drøyt fem minutters gange opp Benfield Road passerte jeg Benfield School, der fotballpersonligheter som Steve Bruce og Lee Clark i sin tid skal ha vært elever. Jeg svingte inn neste vei til høyre og så Sam Smith's Park foran meg ved siden av komplekset som ligger bak skolen og også inkluderer et par fotballbaner. Det var med en times tid til avspark at jeg betalte meg inn med £6 og kunne kikke innenfor, der programselgerne sto klare med et eksemplar av kveldens program som ble mitt for £1. Det var en kar som husket meg fra deres bortekamp i Penrith forrige sesong, og det ble en kort ordveksling med ham der han ønsket meg velkommen før han pekte meg i retning av klubbhusets bar. I baren der fikk jeg både en pint Woodpecker (£3) og en pin til min samling (£3,50), og kunne deretter sette meg ned for å lese nøyere i programmet.

 

 

Klubben har i løpet av sin relativt korte historie hatt en hel rekke navn, men dens røtter kan spores tilbake til 1988 og stiftelsen Brunswick Village, som tok plass i Northern Alliance Division Two. Etter kun én sesong endret de navn til Heaton Corner House, og da de sesongen etter vant divisjonen, var de klare for opprykk til Division One. Ytterligere et år frem i tid, i 1991, byttet klubben igjen navn - denne gang til Newcastle Benfield Park. Etter andreplass i 1994 rykket de opp i Northern Alliance Premier Division, og de debuterte i ligaens toppdivisjon ved å vinne The Double - både ligatittelen og ligaens ligacup ble altså hanket inn våren 1995. Likevel fikk de ikke rykke opp i Northern League, og de ble værende i Northern Alliance en stund til. I 1999 slo klubben seg sammen med (eller kanskje snarere spiste opp) den lokale rivalen North Shields St. Columbas og tok året etter navnet Newcastle Benfield Saints.

 

 

Da Northern Alliance-tittelen igjen ble vunnet i 2003 fikk de omsider rykke opp i Northern League, og da de debuterte med en andreplass i Division Two betød det et andre strake opprykk og plass i Northern League Division One - toppdivisjonen i verdens nest eldste eksisterende fotballiga. Etter sin første sesong der tok de det fryktelige sponsornavnet Newcastle Benfield (Bay Plastics), men to år senere (i 2007) slo det seg omsider - i hvert fall foreløpig - til ro ved å forkorte til dagens navn; etter en sesong der de vant ligaens ligacup. Klubbens største sesong er uten tvil 2008/09-sesongen da Tom Wade ledet de til en ligatittel som ble sikret med et sent vinnermål på det som var tidenes siste kamp på Penriths gamle flotte Southend Road, og i troféskapet den sesongen kunne The Lions også putte en ny ligacup-pokal som ironisk nok også ble vunnet med finaleseier over nettopp Penrith. Klubben forble i Northern League, og tetkamp har de siste årene blitt byttet ut med en tilværelse på nedre halvdel eller som middelhavsfarer.

 

 

Kan det være i ferd med å snu? Tja, jeg var av den oppfatning av at de hadde hatt en sterk innledning på sesongen, og selv om det ellers nokså gode programmet manglet en tabell (men et av annet venstrevridd politisk stikk fikk man trykket inn her og der) visste jeg at de på sine to bortekamper hadde knust Bishop Auckland 7-3 på og deretter holdt West Auckland Town til 2-2, i tillegg til at de hadde vunnet begge sine kamper i FA Cupen - mot West Allotment Celtic og Goole). Når man i ettertid vet hva slags katastrofestart Bishop Auckland hadde på sin ligasesong, sier det kanskje mest om utfordringene man hadde der, men uavgjort borte mot et West som mange ser på som Morpeth Towns kanskje sterkeste tittelutfordrer virket sterkt, og om veteranen Paul Brayson også fortsatt å pøse inn mål, hadde jeg en følelse av Benfield kunne gjøre sin beste sesong på flere år. Gjestende Guisborough Town sto med 0-1-2 i ligaen, og kom fra FA Cup-kamp der de hadde blitt slått ut med 1-5 av Shildon.

 

 

Sam Smith's Park har vært klubbens hjemmebane siden 1990, og entres helt nede i hjørnet på den ene kortsiden, der man også finner klubbhuset til venstre når man kommer inn. På begge kortsidene er det såkalt hard standing som gjelder, og det er også tilfelle på deler av langsidene, men her har man i tillegg visse tribunefasiliteter. Den som ifølge undertegnede var flottest av disse er sittetribunen som står midt på bortre langside. Den har mur-fundament og er kledd i bølgeblikk, byr på fem seterader med blå plastseter, og har én laglederbenk på hver side av seg. Midt på motsatt langside står nok en sittetribune som er nokså like i størrelse, men som fremstår noe mer moderne og som «mangler» støttepilarene i forkant. Mellom denne og hjørnet nede ved klubbhuset strekker seg dessuten et overbygg som gir (sannsynligvis nokså begrenset, dersom regnet kommer blåsende «riktig» vei) tak over hodet til stående tilskuere som velger å stå på et par betongtrinn litt tilbaketrukket fra banen.

 

 

Det overrasket meg ikke å se at hjemmelaget presset på fra starten, og allerede i kampens andre minutt hadde Guisborough store problemer med en corner fra Paul Brayson, og to ganger ble ballen blokkert på streken før en forsvarer fikk beinet den ut av stadionet. Paul Brayson trenger vel ingen introduksjon, og som gammel Reading-fan husker jeg ham også derfra. Om han i en alder av 40 fortsetter å pøse inn mål som han i de foregående sesonger har gjort for Benfield, regnet jeg med at det var han som skulle være deres danger man denne kvelden, men det skulle vise seg å være en annen kar som stjal showet. Mark Doninger - som for ordens skyld også har en fortid i blant annet norske Valdres(!) - ble i sommer signert fra Morpeth Town, og han hadde i likhet med Brayson scoret to mål på sesongens to første ligakamper (John Campbell sto med tre). Allerede i det tiende minutt kunne han plusse på den kontoen.

 

 

Hjemmelaget tok nemlig ledelsen da Paul Brayson snappet opp en hårreisende heading tilbake mot egen keeper fra en bortespiller, og han sentret til Mark Doninger som hadde en enkel jobb med å sette inn 1-0. Benfield fortsatte å føre, men til tross for en rekke sjanser klarte de foreløpig ikke å doble ledelsen. Et skudd fra Brayson hadde skummel retning men ble blokkert av en forsvarer. Likeledes endret et susende skudd fra John Campbell retning i en spiller og gikk like utenfor. Og da Brayson avsluttet etter et fint gjennomspill av Doninger, endte ballen opp med å barbere stolpen. Med rett i overkant av fem minutter til pause fikk omsider hjemmelaget sitt andre mål, og det kom etter kaos i Guisborough-feltet, der gjestene hadde problemer å klarere. Alex Nisbet fikk headet ballen videre til Doninger som satt inn sitt og Benfields andre. Dermed 2-0 da dommeren blåste for halv tid.

 

 

I pausen ble jeg oppsøkt av en klubbrepresentant som tilsynelatende hadde merket seg min tilstedeværelse og kom for å forsikre seg om at jeg trivdes, og siden jeg allerede hadde kjøpt en pin, forærte han meg et par andre saker - blant annet en penn som ble godt brukt senere på turen, etter at jeg rotet bort min egen. Han sa seg for øvrig fornøyd med det han hadde sett så langt denne kvelden, og med det gikk jeg for å kjøpe meg en cheeseburger og stikke snuta kjapt innom klubbhuset, som for øvrig har en artig Newcastle United-relatert mural - eller veggmaleri, som det vel heter på norsk. Etter en kort ordveksling med et kjent fjes der inne var det på tide å komme seg ut igjen, og som en av 142 betalende tilskuere kunne jeg se andre omgang sparkes i gang uten å vite hva som ventet meg av uventet kamputvikling.

 

 

Det begynte imidlertid som ventet, med et Benfield som jaktet ytterligere scoringer, og Doninger var nære på et hattrick da han styrte et innlegg fra John Campbell like utenfor. Han behøvde imidlertid ikke å vente altfor lenge, for da vi nærmet oss timen var det igjen fritt frem da hjemmelaget kom altfor enkelt til innlegg og Doninger kunne styre inn 3-0 fra nokså kloss hold. Manager Mark Convery var tilsynelatende fornøyd, og tok av både John Campbell, Matty Grieve og Michael Riley for å gi de litt hvile før lørdagens kamp. Samtidig hadde Guisborough-manager Gary Forster av samme grunn valgt å starte med både Steven Roberts, Louis Goldsack og Ben Hugill på benken for å sette de innpå. De to førstnevnte kom innpå i pausen mens Hugill kom inn umiddelbart etter det tredje målet, og nærmest ut av det blå reduserte innbytter Steven Roberts nå få minutter senere, slik at det sto 3-1.

 

 

Det var nærmest som om noen hadde slått av eller på en bryter, for etter dette endret kampen totalt karakter, og et hjemmelag som tilsynelatende hadde hatt full kontroll, hadde nå åpenbare problemer med å demme opp for et Guisborough Town som plutselig hadde fått blod på tann og stadig stormet i angrep. Spesielt defensivt var ikke hjemmelaget til å kjenne igjen, og i det 78. minutt slapp Steven Roberts til igjen slik at han kunne redusere til 3-2. Nå var det virkelig kamp, og Benfields kollaps var nesten komplett da Roberts kunne fullført sitt hattrick og et vanvittig comback, men han fikk ikke ordentlig treff og ballen gikk utenfor stolpen til Benfield-keeper Andrew Grainger. Det er kanskje i slike øyeblikk at man trenger en garvet veteran som kan holde holdet kaldt, og Paul Brayson var arkitekten da hjemmelaget utnyttet rommet gjestene etterlot seg og spilte serverte ballen perfekt til innbytter Steve Bowey som med få minutter igjen satt inn 4-2 og sørget for å berolige tynnslitte Benfield-nerver.

 

 

Det som hadde vært en snodig kamp endte da også med 4-2 som sluttresultat, men selv om Benfield lenge var i førersetet, følte jeg også litt med Guisborough som hadde slått sånn tilbake etter vertenes kollaps i andre omgang. Det i seg selv var medvirkende til at jeg kanskje måtte revurdere min følelse av at Benfield kanskje vil kunne forbedre forrige sesongs 10. plass. Det er selvsagt håpløs å gjøre slike betraktninger basert på én enkelt kamp, men i så tilfelle må normalen være mer av typen jeg så den første timen snarere enn den siste halvtimen. Etter en siste pint i baren var det uansett på tide å takke for seg og spasere tilbake til Walkergate metro-stasjon for å komme meg tilbake til Newcastle sentrum og hotellet mitt, der jeg umiddelbart fant senga for siste gang i Newcastle på denne turen.

 


 

English ground # 433:
Newcastle Benfield v Guisborough Town 4-2 (2-0)
Northern League Division One
Sam Smith's Park, 24 August 2017
1-0 Mark Doninger (10)
2-0 Mark Doninger (40)
3-0 Mark Doninger (58)
3-1 Steve Roberts (62)
3-2 Steve Roberts (79)
4-2 Steve Bowey (87)
Att: 142
Admission: £6
Programme: £1
Pin badge: £3,50

 

Next game: 25.08.2017: Aveley v Witham Town 
Previous game: 23.08.2017: Prudhoe Town v Windscale 

More pics 

 

 

Prudhoe Town v Windscale 23.08.2017

 

Onsdag 23.08.2017: Prudhoe Town v Windscale

 

 

Selv om det var tredje gang på turen at jeg våknet i Newcastle, var det også første gang på turen at jeg hadde samme base i mer enn enn natt, og etter den første av tre strake overnattinger i et av den flotte byens Premier Inn-hotellet valgte jeg å starte dagen med en stor selvkomponert full english i hotellets restaurant. Jeg hadde mye av dagen til disposisjon til å kose meg i Newcastle og omegn, og jeg vurderte en tur ut til flotte Tynemouth, men siden det virket noe utrygt med tanke på regn, utsatte jeg det til dagen etter og vandret i stedet litt rundt i Newcastle. Etter å ha kikket meg rundt på Grainger Market, ble dagens første pint inntatt på The Beehive, før jeg oppsøkte det som har blitt et fast vannhull. Ved The Bridge Hotel fikk jeg brukt et par timer til å se over planene for resten av turen, og selv om ikke alle beslutninger ble tatt riktig ennå, fikk jeg i hvert fall også benyttet anledningen til å bestille returflyet hjem fredag 8. september.

 

 

Med det og et par andre ting ute av verden kunne jeg etter hvert rette oppmerksomheten mot kveldens kamp, og allerede med 16.22-toget satt jeg kursen vestover med et par smørbrød som middag til inntak på toget. Det var Prudhoe Town som denne kvelden skulle besøkes, og man kan nesten ikke dra dit uten å stoppe innom den fantastiske og kritikerroste puben The Boathouse i Wylam. Den er flere ganger kåret til CAMRA Pub of the Year, ligger kloss inntil Wylam jernbanestasjon, og ble besøkt av et nokså samlet groundhopper-korps under Northern Leagues 'Easter Hop' i 2014, da jeg etter besøket hos Ryton & Crawcrook for første gang også stiftet bekjentskap med Whickham-folket. Puben har nærmest blitt en attraksjon som mange besøkende kommer langveis fra for å besøke, og selv om det var langt roligere denne gang, var det et absolutt trivelig gjensyn.

 

 

Da det nærmet seg avgang for 18.10-toget videre, var det bare å tømme pinten med Thistly Cross og la Carlisle-toget frakte meg det ene stoppet, og fire minutter senere hoppet jeg av i Prudhoe, som er en liten by i den sørvestlige delen av grevskapet Northumberland. Den har snaut 12 000 innbyggere og ligger 18 kilometer vest for Newcastle - ved den sørlige bredden av elven Tyne. Her finner man også Prudhoe Castle, som ble bygget en gang på 1000-tallet og var involvert i grensekrigene mellom England og Skottland. Prudhoe Castle var faktisk det eneste befestede forsvarsverket i daværende Northumbria som aldri på noe tidspunkt ble inntatt av skottene. I dag har Prudhoe et industriområde i Low Prudhoe, men er ellers i stor grad en pendlerby for Newcastle. Jeg skulle gjerne hatt tid til å utforske Prudhoe Castle litt nærmere, men det får bli ved neste korsvei. Jeg fant i det minste tid til en meget rask pint Strongbow Cloudy Apple på den koselige puben Adam & Eve før jeg skulle ha buss 10B klokka 18.30.

 

 

Jeg betalte £2,90 for en returbillett til holdeplassen Stoneflat Bank i West Wylam-området, og selv om det kun var en 4-5 minutters busstur, var jeg glad for at jeg så hadde gjort, for Prudhoe er virkelig bakkete, der mye av byen ligger i en bratt, nordvendt ås. Etter at bussen hadde klatret opp denne åsen, kunne jeg snart stige av og spasere de siste 7-8 minuttene til Kimberley Park, der jeg ble møtt av et inngangsparti som var lukket og låst. Klubbhusets bar var imidlertid åpen, med inngang fra utsiden, og der fikk jeg meg en pint Woodpecker og kom i prat med det som viste seg å være klubbens kit man. Han kunne fortelle at det dessverre ikke ville var noe kampprogram til kveldens kamp, men kunne berette litt mer om Wearside League-klubben som en stund har pirret min nysgjerrighet.

 

 

Klubben ble i 1959 stiftet som Ovington FC, og spilte først i Hexham & District League, før de gradvis klatret i pyramiden via Newcastle & District League, Northern Combination og Northern Amateur League. De to sistnevnte ble for øvrig i 1988 «spist opp» av Northern Alliance, men allerede i 1984 hadde klubben - nå under navnet Prudhoe East End - tatt plass i nettopp Northern Alliance. I 1988 rykket de opp i Northern League Division Two, og hadde vært fast innslag på øvre halvdel av tabellen da de i 1994 sikret seg en tredjeplass og opprykk til Division One for deretter å bytte til dagens navn. Prudhoe Towns første sesong i Northern Leagues øverste divisjon endte med sisteplass og umiddelbar retur til Division Two, og da de i 2002 rykket opp igjen måtte de nok en gang takke for seg etter én sesong da de ved sesongslutt våren 2003 befant seg på tredje sisteplass og dermed den siste nedrykksplassen.

 

 

Etter et par sesonger der de kjempet om nytt opprykk, fulgte noen tøffe sesonger, og i 2009 valgte klubben å trekke seg fra Northern League og ta en sesongs pause før de returnerte med spill i Wearside League, der de fortsatt befinner seg. I den eminente publikasjonen som ble utgitt i anledning Northern Leagues 125 års jubileum i 2014, kan man lese seg frem til at Prudhoe Town i mange år visstnok ble holdt i live - og Kimberley Park oppgradert - takket være en lokal forretningsmann som ble klubbformann, men som spesielt nok hevdet å aldri ha sett en eneste kamp. Det i seg selv er dog kanskje ikke så spesielt sammenlignet med dagens toppfotball og flere av de utenlandske eierne der, skjønt i Alex Waters' tilfelle var det kanskje ikke grunn til å stille spørsmålstegn ved hans motiver.

 

 

Den samme publikasjonen hevder at Prudhoe Town dessverre slet med likegyldighet i sitt lokalsamfunn, og det var tidlig klart at Prudhoe-folket heller ikke denne kvelden hadde kjent sin besøkelsestid. Min samtalepartner innrømmet da også at dette var et problem, og kanskje spesielt på dager hvor Newcastle United også spilte hjemme, slik de denne kvelden gjorde når de skulle ta imot Nottingham Forest i den 'nye asiatiske' cupen som inntil videre også fortsatt er kjent som ligacupen. Da jeg etter hvert ville benytte en røykepause til å ta en kikk på banen, ble jeg vist ut bakveien ut mot banen, men siden inngangspartiet nå var åpnet gikk jeg selvsagt først dit opp for å gjøre oppmerksom på at jeg ikke hadde betalt og fisket frem de £2 som ble avkrevd i inngangspenger. Der introduserte min tidligere samtalepartner meg også for det som viste seg å være klubbens nåværende formann, som fikk det til å høres ut som en ren tilfeldighet at han ble nettopp klubbformann etter at han opprinnelig stakk innom for å ta seg en pint her i klubbhusets bar i ny og ne.

 

 

Kimberley Park har alle sine tribunefasiliteter på den nærmeste langsiden. Øverst på denne langsiden ved inngangspartiet har man en seksjon med terracing med et overbygg som gir tak over hodet på en flat avsats helt øverst. Nedenfor klubbhuset står en moderne sittetribune av den prefabrikerte typen, og denne virker meget merkelig plassert da den befinner seg delvis foran et eldre og mer karakterfylt overbygg som står i bakkant. Det sistnevnte tribunebygget virker imidlertid ikke å være i bruk for tilskuere lenger, da den tilsynelatende ble brukt som oppbevaringsplass. Rundt banen ellers er det hard standing som gjelder, men jeg hadde nå blitt oppmerksom på selve målene ute på banen. Ved første øyekast virket det nesten som om den ene tverrliggeren ikke var helt i vater, og det slo meg snart at jeg faktisk beskuet mål som faktisk ikke var i aluminium, men i tre!

 

 

Tidligere på dagen hadde jeg fått melding fra den særs garvede groundhopperen Peter Miles, som advarte mot at tverrliggeren her faktisk brakk da Kimberley Park ble besøkt under en organisert 'Groundhop' i 1995 - angivelig av en Peterlee-spiller som i pausen klarte dette kunststykket - noe som førte til en forsinkelse mens en handyman fikk reparert tverrliggeren. Selv da han fortalte dette falt det meg ikke inn at det kunne være snakk om mål i treverk - med 'firkantede' stolper og tverrliggere - og når sant skal sies ville jeg kanskje til og med trodd at slikt ikke engang var tillatt lenger selv på dette nivået. Men det var uansett en aldeles herlig detalj, selv om Prudhoe-folket så på meg som om jeg drev gjøn da jeg ga uttrykk for min begeistring. De skjønte nok snart at jeg var oppriktig, men hevdet at det faktisk håper å få byttet de ut snart. På spørsmål om de kunne tenkt seg et nytt forsøk på spill i Northern League, svarte formannen at han gjerne ser klubben i Northern League igjen etter hvert, og med både flomlys og det meste annet på plass, burde i hvert fall Kimberley Park allerede oppfylle kravene.

 

 

Da må de vel i så fall hevde seg godt oppe på Wearside League-tabellen, men denne sesongen hadde de tapt samtlige fire ligakamper så langt. Nå var de altså på jakt etter sesongens første poeng når Windscale kom på besøk fra beryktede Sellafield i Cumbria. Gjestene hadde på sin side 1-1-2, men hadde kommet langveis fra og stilte uten innbyttere. Det skulle de få merke konsekvensene av, men til tross for at hjemmelaget hadde to gode sjanser tidlig, var Windscale friske i innledningen og deres spiss headet like over etter ti minutter. Kvarteret var passert da vertene slo til, og et innlegg ble av Steven Forster headet tilbake til Lee Garwood som styrte inn 1-0. Fem minutter senere var det Arron Fletcher som kunne bredside inn 2-0 etter et innlegg, og det så blytungt ut for et bortelag som nå også hadde blitt redusert til ti mann da en av deres spillere måtte hinke av med skade uten noen til å erstatte ham.

 

 

Arron Fletcher var igjen på farten med fem minutter til pause, men Windscale-keeperen fikk slått ballen i tverrligger og over. Fletcher lot seg imidlertid ikke stoppe, og i omgangens siste ordinære minutt sørget han for at det sto 3-0 til pause da han utnyttet en svak klarering og satt ballen i mål. Det var liten tvil om at dette ville ende i hjemmeseier, for det hadde etter hvert utviklet seg til å bli periodevis enveiskjøring, og etter at jeg hentet meg en ny pint Woodpecker i baren ble jeg også igjen oppsøkt av klubbformannen som beklaget at de ikke hadde noen pins men gjerne ville forære meg en Northumberland FA-vimpel som et memoar fra mitt besøk. Det ble selvsagt satt pris på, og jeg måtte igjen gi uttrykk for hvor synd det er at ikke en større del av Prudhoe-folket møter opp for å støtte sin lokale klubb, for jeg talte meg frem til kun 29 tilskuere denne onsdagskvelden, og det er trist.

 

 

De som hadde møtt frem fikk i hvert fall se hjemmelaget i samme stil etter pause, og allerede i omgangens tredje minutt fikk Arron Fletcher sitt hattrick da han satt inn 4-0. Kun to minutter senere økte Steven Forster til 5-0, og det begynte å bli litt småstygt. Vi nærmet oss timen da innbytter Luke Banks ble spilt gjennom, dro av en mann og sørget for 6-0, og snart var det ytterligere en Windscale-spiller som måtte kaste inn håndkledet slik at de måtte fullføre med ni mann. Etter dette hadde Prudhoe kanskje litt medfølelse med sine gjester da de muligens tok foten litt av gasspedalen..? Kampen døde i hvert fall hen og ebbet ut med en forestilling der begge lag tilsynelatende kun ventet på dommerens siste fløytestøt, slik at det også endte 6-0. Ingenting å si på en vel fortjent hjemmeseier, og selv om noen vil si at kampen etter hvert bar preg av at gjestene ble så til de grader redusert, var vel samtidig Prudhoe Town allerede godt ute av syne.

 

 

Etter å ha takket for meg og ønsket lykke til, begynte jeg for alvor å lure på om jeg hadde blingset voldsomt da jeg hadde sjekket rutetidene for bussen tilbake til Prudhoe stasjon, for nå var det ingen avgang å finne på en stund. Dermed var det bare å legge ut på det som ble anslått til en halvtimes spasertur tilbake til stasjonen, og i mørket brukte jeg nok også litt lenger tid på å orientere meg frem i bakkete landskap gjennom boligfeltene til der jeg kunne ta fatt på nedoverbakken mot stasjonen. Til slutt hadde jeg tid til å unne meg en vel fortjent rast på Adam & Eve før jeg gikk over for å ta plass på 22.40-toget tilbake til Newcastle. Etter den rundt 35 minutter lange togturen valgte jeg også å stikke innom Centurion Bar før jeg tusler tilbake mot hotellet. Det hadde vært en fin og interessant dag, og jeg hadde selvsagt mer fotball i nordøst i vente...men jeg tror nok det vil gå lenge til neste gang jeg eventuelt ser fotballmål i treverk. Herlig!


 

English ground # 432:
Prudhoe Town v Windscale 6-0 (3-0)
Wearside League
Kimberley Park, 23 August 2017
1-0 Lee Garwood (16)
2-0 Arron Fletcher (21)
3-0 Arron Fletcher (45)
4-0 Arron Fletcher (48)
5-0 Steven Forster (50)
6-0 Luke Banks (59)
Att: 29 (h/c)
Admission: £2
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 24.08.2017: Newcastle Benfield v Guisborough Town 
Previous game: 22.08.2017: Thornaby v Heaton Stannington 

More pics 

 

 

Thornaby v Heaton Stannington 22.08.2017

 

Tirsdag 22.08.2017: Thornaby v Heaton Stannington

 

 

Frokost var inkludert ved Talbot Hotel i Stourbridge, så da startet jeg selvsagt dagen med en full english der før jeg belaget meg på en lang tur opp til Newcastle, der jeg skulle ha base de neste tre døgn. Turen startet naturlig nok med den meget korte togturen fra Stourbridge Town til Stourbridge Junction, og etter ytterligere togbytte ved Smethwick Galton Bridge kunne jeg ved Birmingham New Street sette meg på 10.30-toget og duppe av litt igjen på ferden opp til Newcastle. Ved ankomst Geordie-byen kvart på to var det bare å traske til Premier Inn-hotellet på New Bridge Street, der jeg hadde betalt £113 for tre døgns overnatting. Etter å ha sjekket inn og fått installert meg, kunne jeg etter hvert ta turen ut igjen i Newcastle for å slå i hjel litt tid før jeg satt kursen mot kveldens kamp i Thornaby.

 

 

Første pitstop ble puben Bacchus, som ligger noe bortgjemt i en sidegate, men som var et trivelig bekjentskap. Jeg hadde opprinnelig tenkt å også unne meg en pint ved mitt faste vannhull, Bridge Hotel, men jeg hadde etter hvert somlet såpass at jeg fant det best å komme meg til jernbanestasjonen for å ta 16.30-toget mot Middlesbrough. Smørbrød ble kjøpt inn for togturen, og vi somlet oss snart nedover kysten. Etter en time og ni minutter kunne jeg stige av ved Thornaby stasjon, og siden det fortsatt var rundt to timer til avspark, var det på sin plass å finne seg en lokal pub. Jeg visste at utvalgte var særdeles skrint langs den anslagsvis 25 minutter lange spaserturen til Thornabys hjemmebane Teesdale Park, så med en viss skepsis inntok jeg puben The Dubliners like ved stasjonen.

 

 

Thornaby er en by som offisielt heter Thornaby-on-Tees, og som det fulle navnet vitner om, ligger den ved den sørlige bredden av elven Tees. Byen har snaut 25 000 innbyggere og ligger en halv mil sørøst for Stockton-on-Tees og seks kilometer sørvest for Middlesbrough. Man har funnet spor av bosetning fra rundt 3 000 f.Kr, men navnet stammer fra tiden rundt år 800 da den danske vikingkongen Halfdan Rangarsson skjenket området til en av sine adelsmenn; Thormod - altså «Thormodsby». Det motbeviste min teori om at det muligens stammet fra det nordiske Torneby, men kanskje var det likevel ikke helt på viddene. Senere hadde flyvåpenet base her, frem til RAF Thornaby ble nedlagt i 1958, men fortsatt kan man se spor av dette rundt om i byen. Thornaby anses ofte som en del av Stockton, men mens Thornaby ligger helt nord i North Yorkshire, ligger naboen Stockton i grevskapet County Durham - på nordsiden av grenseelven Tees.

 

 

Jeg hadde ikke engang vært klar over at det var «Champions» League denne kvelden, men da jeg entret The Dubliners viste min skepsis seg å være berettiget da en rekke Celtic-fans hadde inntatt etablissementet for å se deres bortekamp mot Astana, som hadde tidlig avspark. Jeg holdt imidlertid behørig avstand til «de uvaskede» lenger inn i lokalet, og da jeg hadde tømt pint-glasset hadde jeg god tro på at jeg hadde unngått å bli smittebærer av diverse uhumskheter. Rett på utsiden stoppet en taxi som om det var et tegn fra oven, og når jeg til stadighet har latt meg overraske over de rimelige drosjeprisene i Middlesbrough, var det ingen grunn til å tro at Thornaby var veldig mye dyrere, så jeg droppet den lange spaserturen og beordret drosjekusken i retning Teesdale Park. Han lurte på hvem som skulle spille, og hadde tilsynelatende ikke spesielt godt kjennskap til at det fantes en fotballklubb med byens navn, men han fikk i hvert fall raskt fraktet meg dit.

 

 

Klubben ble så sent som i 1980 stiftet som Stockton FC av en gjeng cricketspillere fra Stockton Cricket Club, og den har for ordens skyld ingen forbindelse med Stockton-klubben som vant tre titler i FA Amateur Cup og fem Northern League-titler for senere å bli til nå ikke lenger eksisterende Norton & Stockton Ancients. Man startet opp med spill i Wearside League, og til tross for at kun én gang var å finne på øvre halvdel, ble klubben hentet opp i Northern League da sistnevnte utvidet før 1985/86-sesongen. Våren 1988 vant de Northern League Divison Two og sikret opprykk til Division One, der femteplassen to sesonger senere fortsatt står som historisk bestenotering.

 

 

Kun et år senere ble det nedrykk, og det var starten på fem sesonger med fire opp- eller nedrykk mellom Northern Leagues to divisjoner. De slo seg en periode til ro med fire strake sesonger i Division One, før de rykket ned igjen i 2000, i en sesong der de byttet navn til Thornaby-on-Tees. Etter sesongen ble navnet endret til dagens Thornaby FC, med det hindret ikke en ny periode med fire strake sesonger med divisjonsbytte. Etter opprykket i 2003 så de endelig ut til å etablere seg i toppdivisjonen igjen, men så skulle ikke skje. Da man i 2006 måtte ta turen ned igjen i Division Two var det imidlertid ikke grunnet sportslige prestasjoner, men snarere grunnet en degradering som følge av at klubbens hjemmebane var så falleferdig og i så elendig forfatning at det var med nød og neppe den ble godkjent for Division Two. Anlegget har etter dette blitt renovert, men klubben er fortsatt å finne i Northern League Division Two.

 

 

Ved enden av den lange oppkjørselen ble jeg sluppet av, og selv om de kanskje ikke helt hadde åpnet ennå, fikk jeg snart betalt med inn med £5. For ytterligere £1 ble jeg også eier av et eksemplar av kveldens kampprogram, og der jeg satt meg ned i baren for å bla nærmere i det mens jeg nippet til en boks Woodpecker, fikk jeg snart selskap av ingen ringere enn tidligere Northern League-formann Mike Amos. Han er alltid en interessant samtalepartner, og han har tidligere beskrevet forvandlingen ved Teesdale Park som verdig en tittel i seg selv for «mest forbedrede stadion», og selv nå ga han igjen uttrykk for at først og fremst klubbhuset var bortimot ugjenkjennelig utbedret siden hans forrige visitt.

 

 

Da vi kom innpå temaet om Bank Holiday Monday, der jeg nå for lengst visste at det igjen var stukket kjepper i hjulene for mine planer ved at Darlington RA - angivelig på oppfordring fra Northallerton Town (som gjorde det samme med mine planer på samme tidspunkt i fjor, og dermed gikk glipp av 30-40 tørste, tyske groundhoppere) - hadde endret kamptidspunktet fra kl. 11.00 til et nokså meningsløst tidspunkt kl. 13.00, fortalte Mr. Amos umiddelbart at jeg var langt fra den eneste som hadde reagert negativt på dette. Slik jeg så det ville det være en gyllen mulighet for Darlo RA når storkampen Darlington v Spennymoor Town skulle spilles klokka 15, og Mike Amos mente da også å ha hørt visse signaler på at de nok angret litt på sin avgjørelse.

 

 

Snart ble det uansett et gjensyn med kjente fjes og gamle venner fra Heaton Stannington, som var kveldens bortelag. Dermed fikk vi selskap i sofaen av blant annet klubbsekretær Ken, som i likhet med Amos uttrykte forbauselse over endringene her, uten at jeg som førstegangsbesøkende kunne kommentere på akkurat dette, annet enn at det var et koselig lite klubbhus. Det har alltid vært koselig å trffe på Heaton Stan-folket, uansett om de har vært hjemmelag eller bortelag, og så også denne gang. Som tilfellet var da jeg så de på besøk hos Alnwick Town, ble jeg da de hørte at jeg igjen hadde Newcastle som base, tilbudt skyss tilbake til geordie-byen, og det takket jeg selvsagt gladelig ja til.

 

 

Teesdale Park kan ikke beskyldes for å være noe strømlinjeformet moderne anlegg, men det er nok også derfor det har en solid dose karakter. Bak mål på nærmeste kortside står en klassisk tribune i mur, som kanskje ser litt merkelig ut i den forstand at jeg ikke helt klarte å bestemme meg for om den tidligere hadde vært høyere og hatt tak eller ikke, men kanskje har den ikke det. Det er i hvert fall en sittetribune der man sitter under åpen himmel. Over på bortre langside er det hard standing som gjelder, og det eneste av tilskuerfasiliteter i tillegg til dette er et gammelt busskur som en håndfull tilskuere kan søke ly i om det skulle regne. På bortre kortside har man et herlig og tilsynelatende vaklevorent overbygg som gir tak over hodet til stående tilskuere; skjønt det har sitteplasser om man regner med sofaene som var satt ut der.

 

 

På nærmeste langside har man anleggets hovedtribune, og denne står på bortre banehalvdel i forhold til inngangspartiet. Sittetribunen her er bygget opp mot veggen av et murbygg, og et overbygg gir tak over hodet. Under den nevnte (og tydeligvis sårt tiltrengte) oppgraderingen av Teesdale Park, skaffet klubben seg seter fra de gamle banene til både Scarborough og Darlington, og man får gå ut fra at disse nå tjenestegjør på både hovedtribunen og sittetribunen bak det ene målet. Begge laglederbenkene står til siden får hovedtribunen - en på hver side av midtstreken. Jeg likte meg ved Teesdale Park, og jeg angret overhodet ikke på at jeg tidlig i planleggingen av turen spikret besøket hit denne kvelden.

 

 

Thornaby sto med 2-0-3 og seks poeng på sine fem ligakamper, mens Heaton Stan kun hadde spilt to ligakamper takket være FA Cup-deltakelse. De to hadde begge endt med poengdeling, og ikke minst uavgjort mot et Tow Law Town som er tippet i toppen virket nokså sterkt. Etter å ha tatt seg av Team North i FA Cupens Extra Preliminary Round, hadde de tre dager tidligere dessverre blitt slått ut av Consett, men kunne nå i hvert fall ha mer fokus på ligaen. Jeg ble fortalt at de hadde visse fravær takket være både skader, ferie og spillere som ikke klarte å få fri fra jobb. Videre ble jeg fortalt at Thornaby faktisk har signert hele 54(!) spillere; hvorav en hel rekke spillere fra Billingham Synthonia, og flere av de tidligere Synners-spillerne figurerte da også i lagoppstillingen da vi kom oss utenfor i påvente av kampstart.

 

 

På dette tidspunktet hadde allerede Mike Amos bemerket nok et tilfelle av slurv med kamptidspunktet på ligaens hjemmeside, for mens den fortalte om avspark klokka 19.30, var det riktige et kvarter senere. Det ville jo strengt tatt vært verre om det var omvendt slik at folk kom for sent til avspark, men saken er uansett at FA har bestemt at fast kampstart skal være 19.45, og ikke 19.30 slik man i denne ligaen gjerne har benyttet seg av med unntak av kampene som involverer klubbene i Cumbria. Det virker mest av alt som meningsløst pirk, spesielt når man vet at klubbene kunne søke om å likevel få opprettholde 19.30 som sin 'standard' kampstart for midtukekamper. Uansett var vel alle de etter hvert 59 tilskuerne til stede da dommeren omsider blåste i gang kveldens kamp.

 

 

Kampen bød innledningsvis ikke på så mange sjanser, og et halvhjertet rop om straffe fra hjemmelaget var det mest interessante som skjedde i så måte det første kvarteret. Snart måtte bortekeeper Matthew Smith i aksjon, og det gjorde han glimrende ved å redde et skudd fra Joe Hillerby som ble styrt videre av Lewis Murphy. Sistnevnte klarte noe senere å få ballen forbi keeper Smith fra skrått hold, men da var Jordan Ray redningsmann med en klarering inne i 5-meteren. For bortelaget hadde allerede Lawrence McKenna headet like over da Shane Jones fikk en god mulighet til å åpne scoringsballet. Avslutningen gikk utenfor Thornaby-keeper Guy Craggs' rekkevidde, men også hårfint utenfor bortre stolpe. I stedet slo hjemmelaget til et minutts tid senere, da Stephen Morrison fikk masse rom å boltre seg i på høyrekanten. Det utnyttet han til fulle ved å dra seg inn i feltet og sende ballen i mål til 1-0 i det 27. minutt.

 

 

Etter dette forsøkte både kaptein Dean Imray og Adam Laidler seg med avslutninger for gjestene, men begge gikk utenfor målet. Med snaut to minutter igjen til pause doblet i stedet Thornaby ledelsen, og igjen var deres kaptein Morrison involvert med et flott raid fra høyrebacken. Han fikk tid og rom til ikke bare å avansere, men også å legge tilbake til Ben Jackson som fra rundt ti meter kunne finne nettmaskene. Dermed 2-0, og mens The Stan hadde fått et vrient utgangspunkt før andre omgang, var sikkert hjemmemanager Steven Bell langt mer fornøyd med tingenes tilstand halvveis. Inne i klubbhuset var da også Stan-folket lettere resignert og veldig klar over at dette ble vanskelig. Samtidig reflekterte jeg igjen over hvor synd det er at ikke flere lokale kommer for å se Thornaby.

 

 

Stan-manager Derek Thompson hadde kanskje ikke vært blant de som allerede innkasserte en hjemmeseier, og kanskje hadde hans pauseprat hatt virkning, for Heaton Stan startet andre omgang friskt og kunne allerede etter et par minutter redusert da McKenna skjøt like utenfor. Et par minutter senere fikk han kampens største sjanse da et presist innlegg Alistair Stoddart fant hans hode, men med der han kun skulle styre ballen forbi keeper Craggs, headet han i stedet rett på målvakten. Shane Jones fikk deretter et skudd blokkert, mens Richard Hoggins headet like over, men det var på ingen måte noen enveiskjøring. Stan-keeper Smith måtte nemlig i aksjon ved flere anledninger, og både Charlie Marshall og Kurtis Howes var skummelt frempå. Det var i det hele tatt en underholdende kamp som nå ble preget av to lag som spilte artig fotball.

 

 

Det var sjanser i begge ender av banen, og om Thornaby hadde utnyttet bedre de rommene bortelaget etterlot seg bakover i sin jakt på en redusering, kunne de hatt satt en endelig spiker i kista, men The Stan tvang på sin side frem en rekke cornere som imidlertid kun endte med at Jordan Ray headet utenfor. Helt på tampen kunne Lewis Murphy drepe bortelagets siste håp da han ble spilt gjennom alene med keeper, men sisteskansen Smith vant den duellen. Da Stan-kaptein Imray headet kampens siste sjanse utenfor, endte det likevel med hjemmeseier 2-0 etter en underholdende kamp. Noe spesielt hadde Heaton Stannington ankommet Teesdale Park som ubeseiret i ligaen, men forlot Thornaby som tabelljumbo i Northern League Division Two denne kvelden, men det er jo slike snodige utfall man kan få nå man har en rekke hengekamper som følge av cupdeltakelse.

 

 

Thornaby hadde vært trivelig vertskap, og i baren kunne vi unne oss en siste pint før avreise mot Newcastle. Dette anses for å være en nokså åpen divisjon denne sesongen, men de fleste synes å nevne Blyth AFC med deres penger (selv om de nå skal ha visse problemer etter å ha brutt ut av Blyth Town), og det samme sies om Hebburn Town. Tow Law Town er også et lag i fremgang etter at også de skal ha få sprøytet inn litt frisk kapital, mens mange også mener at klubber som Billingham Town og Northallerton Town vil kjempe helt der oppe. Det blir uansett spennende! Det var uansett på tide å bryte opp, og etter å ha takket for meg ble jeg skysset tilbake til Newcastle av en Heaton Stan-gjeng som tilsynelatende alltid er like blide, uavhengig av kamputfall. Jeg ble sluppet av rett rundt hjørnet fra mitt hotell, og etter å raskt ha vurdert en siste pint, valgte jeg i stedet å finne senga.

 


 

English ground # 431:
Thornaby v Heaton Stannington  2-0 (2-0)
Northern League Division Two
Teesdale Park, 22 August 2017
1-0 Stephen Morrison (27)
2-0 Ben Jackson (43)
Att: 59
Admission: £5
Programme: £1
Pin badge: £3

 

Next game: 23.08.2017: Prudhoe Town v Windscale 
Previous game: 21.08.2017: Stourbridge v Nantwich Town 

More pics 

 

 

Stourbridge v Nantwich Town 21.08.2017

 

Mandag 21.08.2017: Stourbridge v Nantwich Town

 

 

Det var først kvelden før at jeg endelig bestemte meg for destinasjon denne dagen, som jeg i det lengste holdt åpen i påvente av eventuelle mandags-omkamper i FA Cupen. Programmet ellers var nemlig ikke altfor fristende hva gjaldt nye stadioner, og selv om en annen groundhopper forsøkte å lokke meg til Manchester for å se Manchester City v Everton, var det egentlig særdeles lite tiltalende. Av de nevnte omkampene var det heller ingen noe baner denne mandagen, og jeg hadde hele tiden hatt som plan B en revisit til Stourbridge. Det var i hvert fall langt mer fristende enn Premier League, men de siste dagene dukket det opp et interessant og spennende alternativ - nemlig lokaloppgjøret mellom Beith Juniors og Kilbirnie Ladeside. Cupkampen mellom de to skotske Junior-klubbene fristet virkelig, men det bød på visse utfordringer.

 

 

Det betød ikke bare en voldsom reisevei, men i tillegg hadde jeg denne gang et togpass som kun var gyldig i England, og jeg var ikke spesielt lysten på å punge ut om en av konduktørene skulle bite seg merke i dette. Samtidig var det tilsynelatende nokså vrient med overnatting, så etter å ha tenkt på dette dilemmaet hele søndagen, innså jeg til slutt at det det ikke ville bli noen Skottland denne gang. Jeg hadde da også halvveis lovet et nytt besøk i Stourbridge, så da ble det slik denne gang, og således hadde jeg Black Country som destinasjon da jeg våknet og etter hvert forlot The Peacock Inn denne mandagen. I lokalene hadde jeg funnet nummeret til et lokalt taxifirma, og jeg unnet meg en drosje til Loughborough togstasjon, der jeg satt meg på 10.21-toget.

 

 

Dette første av dagens tog tok meg kun til Leicester, der første togbytte fant sted. Om jeg hadde registrert at toget videre til Birmingham var Cross County sin rute fra Stansted Airport, hadde jeg nok vurdert å heller bytte i Derby, for den ruten er ofte et mareritt med kun to vogner stappfulle av turister med store mengder bagasje. Heldigvis var det ikke altfor ille denne gang, og jeg kom meg til Birmingham New Street, der jeg omsider klarte å spore opp et eksemplar av Non-League Paper som skulle ha kommet ut dagen. Rapporter om at det ikke hadde blitt sendt ut på søndagen ble bekreftet av kioskeieren som fortalte at de først hadde kommet denne morgenen. Nye togbytter ble uansett unnagjort ved Smethwick Galton Bridge og Stourbridge Junction før jeg kunne la den lille snodige togvogna frakte meg den siste lille biten på det som skal være Europas korteste jernbanelinje.

 

 

Doningen som går i trafikk de 1,3 kilometerne mellom Stourbridge Junction og Stourbridge Town er en virkelig en kuriositet i seg selv, men det var i henhold til ruteplanen at jeg kunne stige av den ved Stourbridge Town klokka 13.08. Derfra var det bare å slepe med seg bagasjen opp High Street til Talbot Hotel, der jeg hadde betalt £45 for kost og losji. I den gamle flotte bygningen ble jeg sjekket inn og kunne puste ut før jeg gikk for å forlyste meg litt i Stourbridge, som tidligere var en del av Worcestershire, men som 1974 har sortert under West Midlands, der det ligger helt vest i grevskapet. Vi befinner oss drøyt to mil vest for Birmingham, og i den sørvestligste delen av det som kalles Black Country. Byen har fått sitt navn etter elven Stour som renner gjennom den, og den har med forsteder drøyt mellom 60 000 og 65 000 innbyggere.

 

 

Stourbridge er kjent for sin glassproduksjon som også har gitt fotballklubbens sitt økenavn The Glassboys, og Stourbridge-glasset er ansett å være blant de fineste arbeidene i verden. Det var faktisk en vanlig gave til kongelige og andre høytstående personer, men glassproduksjonen her har nå nærmest blitt utradert takket være billigere produksjon i andre deler av verden. Det var koselig å bare kunne tusle litt rundt i Stourbridge sentrum, og dagens første pint ble inntatt på The Mitre mens jeg knasket på en pose pork scratchings - såpass må det være når man er i Black Country. The Old Bank var neste stoppested, og jeg fikk i hvert fall i meg nok svin denne dagen, for i tillegg til en pint og en ny pose pork scratchings lot jeg meg friste til å prøve en av deres pork pies.

 

 

Det var dog ikke mat nok for en voksen kar, og ved The Duke William ble det mer av den samme, men denne gang ble en fantastisk venison & bacon pie servert som et helt måltid, med brun saus, mushy peas og mustard mash. Aldeles fortreffelig! Etter å ha knasket i meg de siste bitene av pork scratchings var det på tide å spasere sakte oppover mot kveldens kamparena, der Stourbridge skulle ta imot Nantwich Town til dyst i Northern Premier League Premier Division. Ved den store buen som markerer innkjørselen til anlegget påtraff jeg min gamle busse Ulster Jim, og han inviterte meg innenfor for en prat mens hans gjorde klart for åpning av klubbsjappa som snart ble flittig besøkt av supportere som ville sikre seg et kampprogram eller forhøre som om plasser på bussen til kommende borteturer.

 

 

Klubben ble i 1876 stiftet under navnet Stourbridge Standard, men da de i 1890 tok plass i Birmingham & District League (som i 1962 ble til dagens West Midlands (Regional) League) hadde de allerede droppet navne-suffikset og tatt dagens navn. 1923/24-sesongen var en stor suksess da de tok sin første ligatittel samtidig som de sikret seg sin femte av etter hvert tolv titler i Worcester Senior Cup. Etter andre verdenskrig var Stourbridge å finne i Birmingham Combination, der de i 1952 vant ligatittelen før denne ligaen gikk under to år senere og klubben returnerte til Birmingham & District League. Da The Glassboys i 1971 endte på sjetteplass i det som nå het West Midlands (Regional) League, var det godt nok til at klubben ble valgt ut til å få være med i Southern League, som på det tidspunktet utvidet, og de tok plass i det som på den tiden het Division One North. Allerede i sin tredje sesong tok de våren 1974 tittelen i denne divisjonen og sikret opprykk til Southern League Premier Division.

 

 

Det ble med to sesonger, og da de på begynnelsen av 1980-årene rykket opp igjen, måtte de igjen ta turen ned etter to sesonger. Da de i 1991 igjen vant sin divisjon, ble de nektet opprykk da Southern League mente banen ikke oppfylte kravene, og våren 2000 måtte de ta turen ned i Midland Alliance etter å ha endt nest sist. Stourbridge vant Midland Alliance i både 2002 og 2003, men igjen ble man nektet opprykk på grunn av at banen deler den ene langsiden med cricket. Manager Joe Jackson takket for seg og ble erstattet av duoen Jon Ford og Gary Hackett, og når sistnevnte som kjent fortsatt er manager, har han etter hvert lang fartstid i Stourbridge. Mange av spillerne hadde også takket for seg, men etter å ha bygget opp et nytt lag kunne klubben i 2006 feire opprykk tilbake til Southern League etter å ha endt som nummer to.

 

 

De ble plassert i Southern League Division One Midlands, og etter tredjeplass i 2008 tok de seg av Sutton Coldfield Town i playoff-semien. I finalen ventet bortekamp mot toer Leamington, og Leon Broadhurst ble den store helten da han på tampen av ekstraomgangene scoret vinnermålet og sørget for Stourbridge-seier 2-1 - og det andre opprykket på tre sesonger. Sett bort fra to sesonger, har klubben etter dette vært fast innslag på øvre halvdel av tabellen i step 3-ligaene de har spilt i, men playoff har ikke vært noen suksess for Stourbridge etter 2008. Våren 2013 endte de på 2. plass bak Leamington, men måtte skuffende nok se seg slått 1-2 hjemme mot Gosport Borough i semien, og året etter ble det nytt semifinale-tap med samme sifre borte mot Chesham United. Stourbridge ble i 2014 flyttet sidelengs over til NPL, og forrige sesong var de igjen i playoff etter å ha endt på tredjeplass, men etter seier over Workington i semien, måtte de se seg slått i finalen borte mot Spennymoor Town.

 

 

Stourbridge har jo også gjort det svært godt i FA Cupen de siste årene. Det var først i 2003/10-sesongen at Stourbridge for første gang tok seg til første ordinære runde (der de tapte knepent 0-1 for Walsall), men to sesonger senere var de tilbake og skapte furore ved å først holde FL-klubben Plymouth Argyle til 3-3 i Devon for deretter å vinne omkampen 2-0 hjemme i Stourbridge. Dessverre ble Stevenage for sterke i neste runde, og to år senere var det igjen Stevenage som satt en stopper for cupeventyret i andre runde. I 2015/16-sesongen ble både Kidderminster Harriers og Dover Athletic slått ut før det ble stopp mot Eastleigh i andre runde, og forrige sesong var The Glassboys igjen på ferde med cup-eskapader. Whitehawk ble slått ut etter omkamp i første runde, og sannelig klarte de ikke å ta en ny gjev skalp da de slo ut Northampton Town med 1-0 og endelig klarte å ta seg til tredje runde. Det ble bortekamp mot Wycombe Wanderers, og Stourbridge klarte å utligne hjemmelagets ledelse før de på stillingen 1-1 hadde skudd i tverrliggeren, men en sen scoring av Adebayo Akinfenwa sørget for å knuse cupdrømmen for denne gang.

 

 

Men nå var det ligakamp i NPL Premier det skulle dreie seg om, og på besøk denne mandagen var Cheshire-klubben Nantwich Town som selv var i playoff forrige sesong. Fra Jim fikk jeg et eksemplar av dagens kampprogram for £2,50. Det begynner å nærme seg FL-priser, men så var det da også et særdeles godt og innholdsrikt program som uten tvil forsvarte prisen. Etter å ha hentet meg en pint Thatchers Haze fra baren kunne jeg også romstere gjennom klubbsjappas dunker med gamle kampprogrammer og velge meg ut en pen bunke til 10p per program. Før jeg midlertidig forlot Jim for å ta en ny kikk rundt banen, måtte jeg nesten også punge ut for en ny pin siden hjemmelaget har ny logo siden jeg sist var her, og da Jim også skaffet meg en stensil med lagoppstillingene var jeg klar for kamp.

 

 

War Memorial Athletic Ground har vært klubbens hjemmebane siden 1888, men har som nevnt også skapt en del hodebry for klubben. Lokale myndigheter har bestemt at det skal være flerbruksanlegg her, og det har nok ikke gjort det enklere å få til en ordning med tanke på langsiden ut mot cricketbanen. Som nevnt var jo dette ved flere anledninger en «detalj» som gjorde at de ble nektet opprykk, men man har tydeligvis jenket kravene noe på dette området, for Stourbridge har jo de siste årene fått delta i playoff om en plass i de regional Conference-divisjonene. På nærmeste kortside sto for øvrig tidligere en tretribune som dessverre ble revet i 1990, men her lurer jeg på om det ikke har skjedd en liten utbedring siden jeg ved min forrige visitt så Stourbridge knuse Leamington i januar 2013.

 

 

Her har man nemlig anlagt en seksjon med terracing og bølgebrytere som jeg ikke var kar om å huske, og det er å finne borterst på kortsiden - nærmest bortre langside, som domineres av hovedtribunen med det karakteristiske midtpartiet. Det skal stamme fra tiden før andre verdenskrig, men påbyggene på begge sider har kommet til senere. Det nevnte midtpartiet har et temmelig spesielt tak som gir en god dose karakter, og byr på sitteplasser, mens det under påbyggene er ståplasser. På bortre kortside står en nokså stor og romslig ståtribune som også skal stamme fra tiden før andre verdenskrig. War Memorial Athletic Ground er - til tross for utfordringene med den ene langsiden og cricketbanen der - et flott stadion der undertegnede i hvert fall liker seg godt. Klubbhuset ligger noe merkelig plassert til siden for nærmeste kortside - ut mot cricketbanen, og før avspark rakk jeg en tur tilbake dit for å hilse på gamle kjente.

 

 

Ikke minst formann Andy Pountey var det artig å treffe igjen, og til tross for at flere av deres spillere igjen har blitt snappet opp av klubber høyere opp (ikke minst Solihull Moors), håpet han at de igjen kan være med å kjempe om tittelen og opprykk. Stourbridge sto med sju poeng på sine tre ligakamper så langt, mens Nantwich Town sto med fire poeng, og det var som sagt en kamp mellom to klubber som var ventet å kunne kjempe om opprykk eller i hvert fall playoff. Luke Benbow har siden forrige sesong forlatt Stourbridge til fordel for Solihull Moors og Conference Premier, men Gary Hackett har erstattet ham ved å hente Jordan Archer fra Bedworth United, og Archer hadde allerede scoret fire mål på tre kamper denne sesongen, men det gjenstår å se hvor lenge han blir om han fortsetter å pøse inn mål.

 

 

Begge lag virket noe avventende fra start, og etter et kvarters spill hadde de 681 tilskuerne fortsatt ikke sett en avslutning på mål. Det var mye godt spill, men to forsvarsrekker som hadde tilsynelatende full kontroll på det som kom. Så, ut av intet, slo Jordan Archer til og utnyttet en glipp av Joel Stair. Archer stjal ballen og plasserte den forbi Dabbers-keeper Kristian Burzynski. Det var når sant skal sies omgangens eneste sjanse, der det altså var svært lite av action for an målene. Joel Stair forsøkte umiddelbart å gjøre opp for seg med et fint raid, men Stourbridge-forsvaret ordnet greit opp, og det samme gjorde bortekeeper Burzynski da han halvveis ut i omgangen var ute og plukket opp en ball som han måtte slippe for ikke å dra den med seg utenfor feltet. En svært sjansefattig omgang endte dermed med at lagene gikk i garderoben på stillingen 1-0.

 

 

Andre omgang var noe mer fartsfylt, og fem minutter etter pause fikk bortelaget sin utligning. Etter fint forarbeid av Jordan Davies la Caspar Hughes inn og fant Matt Bell som på bakre stolpe dundret ballen i mål på volley. Jordan Archer og Brandon Hague hadde halvsjanser for Stourbridge, men det var bortelaget som snart tok mer og mer over og som jaktet et seiersmål. Glassboys-keeper Matt Gould måtte varte opp med en benparade for å stoppe innbytter Kaiman Anderson, og da Gould litt senere måtte ruse ut for å klarere, forsøkte Sean Cooke seg med en lobb fra rundt 40 meter, men Gould slapp med skrekken. Også den gamle nordirske landslagsspilleren Steve Jones - som nå også er en av assistentene til Dabbers-manager Dave Cooke - fikk en god mulighet, men veteranen hadde bedre tid enn han nok trodde, og en muligens litt forhastet avslutning gikk over tverrliggeren.

 

 

Bortelaget ville nok på forhånd sagt seg meget godt fornøyd med poengdeling i Stourbridge, men slik det utartet seg, var det i stedet faktisk bortemanager Dave Cooke som hadde mest grunn til å være misfornøyd da de var nærmest seieren. Stourbridge tok på sin side over tabelltoppen midlertidig før resten av serierunden kvelden etter, og de var i det minste fortsatt ubeseiret. Inne i klubbhusets bar holdt formann Andy hoff som vanlig, og jeg ble sittende og samtale med blant annet ham, Jim og en manager Gary Hackett som allerede hadde begynt å se frem mot neste kamp mot Marine. Han roste for øvrig et Nantwich Town som også har hatt en god del utskiftninger i spillerstallen.

 

 

Etter hvert som klokka tikket inn i de sene timer, ble det stadig mindre folksomt i klubbhusets bar. Bortefolket hadde for lengst takket for seg, og Ulster Jim trakk seg også snart tilbake. Både hjemmespillerne og deres manager tok også kvelden, og til slutt satt jeg igjen sammen med formann Andy og en håndfull personer mens damene bak baren begynte å gjøre rent og klargjøre for å stenge. Igjen viste det seg altså at det ikke er lett å trekke seg tilbake når Andy stadig insisterer på å spandere ytterligere en pint, som da blir til nok en «siste» pint, og klokka hadde passert halv tolv da han lot damene få stenge baren og bestilte taxi. Han insisterte selvsagt også på å få skysse meg tilbake til hotellet, og på vei dit pekte han ut blomsterhavet foran nattklubben Chicago's, der deres tidligere ungdomsspiller Ryan Passey tragisk nok hadde blitt knivdrept et par uker tidligere (noe som ble markert under klubbens første hjemmekamp denne sesongen). Jeg takket uansett Andy for gjestfriheten og låste meg inn bakveien til Talbot Hotel for å stabbe meg i seng etter et meget trivelig gjensyn med The Glassboys og Stourbridge-folket.

 


 

Revisit:
Stourbridge v Nantwich Town 1-1 (1-0)
Northern Premier League Premier Division
War Memorial Athletic Ground, 21 August 2017
1-0 Jordan Archer (18)
1-1 Matthew Bell (51)
Att: 681
Admission: Free (otherwise £10)
Programme: £2,50
Pin badge: £3

 

Next game: 22.08.2017: Thornaby v Heaton Stannington 
Previous game: 20.08.2017: Quorn v AFC Mansfield 

More pics 

 

 

Quorn v AFC Mansfield 20.08.2017

 

Søndag 20.08.2017: Quorn v AFC Mansfield

 

 

Frokost var inkludert i de £40 jeg hadde betalt ved Royal Hotel i Dunston, men turens dag 7 og kun min andre full english breakfast?? Det må da være noe bortimot en rekord!? Den falt i hvert fall godt i smak, og etter også å ha fått unnagjort morgenstellet og gjort klart til avreise, valgte jeg å unne meg en taxi den ikke altfor lange veien inn til jernbanestasjonen i Newcastle. Derfra hadde jeg blinket meg ut 09.06-toget som viste seg å være fullt av Newcastle United-fans på vei til bortekamp i Huddersfield. Dermed ble det igjen en livlig halvannen time inntil jeg hoppet av for å unnagjøre et raskt togbytte i Leeds. Turen gikk videre med East Midlands sitt 10.50-tog mot London St. Pancras, og jeg ble med så langt som til Loughborough, der jeg kunne traske ut av stasjonen omtrent klokka kvart på ett.

 

 

Dette var en dag der jeg under planleggingen av turen mistenkte at jeg ville ende opp på en av FA Cup-kampene som uten tvil ville flyttes til søndag. I påvente av trekningen av cupens Preliminary Round og at så skulle skje, hadde jeg som foreløpig alternativ notert meg at East Stirling spilte hjemmekamp i den skotske Lowland League, men som ventet registrerte jeg at man etter hvert begynte å flytte visse kamper i FA Cupen. På dette stadiet av cupen gjelder det gjerne først og fremst hjemmekamper for banedelende klubber, men også klubber med fasiliteter som deles med cricket, og blant de sistnevnte ventet jeg på at Pickering Town skulle flytte sin hjemmekamp. Andre kamper ble flyttet, men det varte og rakk før Pickering Town omsider annonserte at det ble søndagskamp...og da så skjedde, informerte de samtidig om at kampen i stedet også ville spilles på hjemmebanen til Selby Town. Da var det ikke lenger like interessant, og det var bare å ta en ny kikk på alternativene.

 

 

Etter å ha sortert ut banedelerne, sto jeg igjen med Highworth Town og St. Margaretsbury, og reiseveien gjorde at jeg hellet mot sistnevnte. Heldigvis kom jeg aldri så langt som å booke hotellet jeg så på i London, for kun en drøy uke i forkant hadde man lovlig sent flyttet nok en kamp, og jeg bestemte raskt at Quorn v AFC Mansfield ville bli min FA Cup-kamp denne søndagen. Derfor gikk turen til Leicestershire, og jeg hadde betalt £30 for overnatting ved puben The Peacock Inn i Loughborough. Det var på ingen måte noe Ritz, men jeg skulle kun sove der, og etter å ha sjekket inn og fått ladet telefonen litt gikk jeg for å ta bussen ned til utkanten av Quorn. Etter å ha trasket til bussholdeplassen ble jeg stående der og vente på den noe forsinkede buss nummer 127, og om jeg ikke hadde visst bedre, ville jeg sagt at det asiatiske kvinnemennesket i 60-årene som skulle ha bussen til Leicester forsøkte å sjekke meg opp.

 

 

Etter å ha hørt gjentatte ganger hvor ensom hun var og hvordan hun måtte sove alene i den store senga si, ble jeg reddet av at bussen endelig kom, og etter at sjåføren mente det var billigst å kjøpe to enkeltbilletter, betalte jeg £2 for å la meg skysse de 6-7 minuttene ned til den nordøstlige utkanten av Quorn, et steinkast eller to fra dagens kamparena. Quorn er en landsby nord i grevskapet Leicestershire - snaut fem kilometer sørøst for Loughborough og i underkant av to mil nord for Leicester. Landsbyen har drøyt 5 000 innbyggere og het tidligere Quorndon, men dette navnet ble forkortet for å unngå forveksling med landsbyen Quarndon i Derbyshire. Her begynte man tidlig å bryte ut stein til produksjon av møllesteiner, og under romertiden ble steinen fra steinbruddene brukt til bygging i Leicester. Revejakt står også sterkt i Quorn, og den tradisjonsrike jakten som kalles The Quorn Hunt har holdt det gående siden 1696, og gjør det fortsatt da de til tross for forbudet i 2014 mener at de opererer innenfor loven.

 

 

Det var med en drøy time til avspark at jeg ankom klubbens hjemmebane Sutton Park, som også går under navnet Farley Way etter veien på utsiden, og £7 ble avlevert i inngangspartiet - £6 for inngang og ytterligere £1 for et eksemplar av dagens program. Deretter kikket jeg innenfor og ble umiddelbart møtt av et syn som var dagens første negative overraskelse. Jeg var overhodet ikke klar over at klubben hadde fjernet gressmatta for å legge kunstgress, og hadde ikke registrert disse planene noe sted. Lettere forfjamset måtte jeg spørre karen i inngangspartiet om dette, og han bekreftet at det ble gjort kun sju uker tidligere. Synd jeg ikke visste om dette, men kanskje bra for klubben, for sjansen er stor for at jeg da i stedet ville valgt meg St. Margaretsbury, i likhet med en annen groundhopper jeg snakket med like innenfor portene.

 

 

Klubben ble i 1924 stiftet under navnet Quorn Mehodists av en gruppe lokale kirkegjengere, og fikk i 1937 innpass i Leicestershire Senior League. I 1952 fjernet de navne-suffikset og tok dagens navn, men fortsatte å spille i Leicestershire Senior League helt frem til 2001, da de etter å ha vunnet ligatittelen der rykket opp i Midland Alliance. Der etablerte de seg raskt på den øvre delen av tabellen, og etter tredjeplassen i 2007 (i en sesong der de også spilte seg frem til femte runde i FA Vase) fikk de rykke opp i Northern Premier League, der de tok plass i Division One South. Tolvteplassen de noterte seg for i sine to første sesonger står fortsatt som deres beste ligainnsats, men etter at de våren 2012 endte nest sist måtte de ta turen ned igjen til step 5. De ble nå plassert i United Counties League, men etter én sesong der var de tilbake i Midland Alliance, som i 2014 ble til dagens Midland League.

 

 

Leicestershire-klubben har også fostret flere kjente spillere, og en av disse var Jack Lee som i 1940- og 1950-årene spilte for Leicester City og Derby County, og som scoret i sin eneste landskamp for England. Mer kjent i disse dager er nok Luke Varney som startet sin karriere her. Men av spillerne med kamper for klubben er nok Dion Dublin den som i dag er klart mest kjent. Quorn har lokale rivaler som Loughborough Dynamo og Shepshed Dynamo, men den geografisk nærmeste rivalen er Barrow Town. Denne dagen var det imidlertid den unge klubben AFC Mansfield som kom på besøk, og jeg hadde halvveis forventet at min groundhopper-kompis (og Mansfield Town-fan) Neil Woolley skulle ta turen, men han hadde måttet jobbe. AFC Mansfield ble jo stiftet så sent som i 2012, og mens jeg hadde sett Quorn få 0-5 i sekken borte mot Alvechurch på nyttårsaften i fjor, hadde jeg aldri tidligere sett Mansfield-klubben spille.

 

 

Jeg forventet meg et spennende oppgjør om avansement i verdens mest navngjetne cupturnering, og med en pint Thatchers Gold til £3,50 kunne jeg sette meg ned i klubbhuset og kikke nærmere på kampprogrammet som inneholdt fyldig historikk om begge klubber. Jeg fikk også sikret meg en pin fra baren før jeg fant tiden inne for en rundtur rundt på anlegget som så sent som i 1994 ble hjemmebane for Quorn, etter at de tidligere hadde spilt på en rekke baner i og rundt landsbyen. Warwick Avenue hadde vært deres hjemmebane da i 1994 altså flyttet til Farley Way/Sutton Park. På den ene langsiden har man et moderne og fint klubbhus, men uten tribune er man henvist til såkalt hard standing. På motsatt langside står imidlertid en etter forholdene stor sittetribune med plass til rundt 350 tilskuere.

 

 

Da Crewe Alexandra solgte Luke Varney videre til Charlton Athletic, sikret Quorn seg en pen slump penger som jeg mistenker at de blant annet har brukt til å reise en tribune også på den ene kortsiden. Dette er en ståtribune som strekker seg nesten hele banens bredde, og det er ved siden av denne at man har inngangspartiet. Kortsiden på motsatt ende av banen har kun hard standing. Det var et par kjente fjes å se da jeg returnerte til klubbhuset, og det var tydelig at en og annen groundhopper ikke overraskende hadde benyttet anledningen til å få meg seg en søndagskamp i FA Cupen. Etter å ha betalt £3 for en cheeseburger kunne jeg gå ut og etter hvert se lagene entre banen, og jeg registrerte at Quorn-keeperen jeg hadde stusset over på lagoppstillingene virkelig var den Russell Hoult. Den tidligere Premier League-keeperen er assistent for manager Dougie Keast, og skulle i en alder av 44 år nå også vokte Quorn-målet.

 

 

Veteran-keeperen hadde ikke altfor store utfordringer i en første omgang som var en sjansefattig og trist affære, selv om han måtte i aksjon et par ganger. Ikke minst virket gjestenes Oliver Fearon som en trussel der fremme, men foreløpig endte det med lite av betydning foran mål. For vertskapets del gikk den unge debutanten Cosmos Matwasa på et raid fra egen banehalvdel og fyrte av et skudd som Mansfield-keeper Jamie Green kom seg ned og fikk slått utenfor stolperota. Det var da også det eneste hjemmelaget hadde å by på offensivt i løpet av en første omgang som altså ikke vil gå inn i historiebøkene, og da dommeren signaliserte for halv tid gikk de to lagene i garderoben uten at vi hadde fått se hverken scoring eller noe særlig med sjanser. Jeg hadde allerede for lengst begynt å mistenke at det kunne gå mot 0-0 og omkamp.

 

 

Da andre omgang kom i gang virket det klart at Quorn hadde hevet seg spillemessig, men det manglet noe offensivt, og gjestene virket fortsatt skumlere når de kom i angrep. Snaut tjue minutter ut i omgangen tok hjemmelaget ledelsen nærmest ut av det blå, da flere mann stormet fremover i et angrep som endte med at Amarvir Sandhu styrte inn 1-0 under keeperen. Deretter ble debutanten Matwasa stoppet på kynisk vis rett utenfor 16-meterstreken da han kom på et nytt fint raid, og etter at synderen fikk se det gult kortet ble frisparket blåst himmelhøyt over mål. Quorn virket nå å ha litt vind i seilene, men så plutselig fulgte en vanvittig periode der de rotet bort det hele i løpet av noen få minutter.

 

 

Selv ikke Oliver Fearon selv kunne nok forestille seg hva vi hadde i vente da Phil Buxton i det 74. minutt vendte flott opp i feltet, dro av en mann og sendte ballen videre til Fearon som hamret inn utligningen. Vertenes ledelse hadde vart i ni minutter, men kun to snaue minutter senere ble Fearon igjen på farten da han ble spilt gjennom av Buxton, og han plasserte ballen forbi keeper Hoult og i mål i bortre hjørnet. Dermed 1-2, men Fearon var ikke ferdig riktig ennå, for like etter stormet Jimmy Ghaichem inn i feltet og la tilbake til Matty Plummer, og selv om Hoult parerte hans skudd, var Oliver Fearon perfekt plassert for å sette inn returen. Fearon hadde scoret hattrick og snudd 1-0 til 1-3 - og det på fire minutter! Det var nesten litt synd at Mansfield-manager Rudy Funk ganske umiddelbart etter dette valgte å ta ham av og la ham hvile.

 

 

Den tidligere Scarborough Athletic-manageren Funk og hans kolleger var i likhet med undertegnede tydeligvis lite imponert over underlaget, for da en av hans spillere åpenbart fikk en bit gummi-spon i øyet og måtte ha assistanse på sidelinjen, raste han voldsomt over dommerens beslutning om å ikke stoppe spillet mens «behandlingen» pågikk. «Det er ikke vi som har valgt å spille på denne dritten!», ropte han oppgitt mens dommeren bare vinket spillet videre og ba spilleren komme innpå igjen. AFC Mansfield hadde uansett gjort jobben, og Quorn klarte aldri å slå tilbake, slik at de 164 (eller 160 avhengig av hvilken kilde man velger å tro på) tilskuerne fikk se The Bulls ta seg videre til neste runde med 1-3 mens Quorn-folket kanskje får konsentrere seg om revejakt...også ligaspill i Midland League og andre cuper da, selvsagt.

 

 

Jeg ble igjen en stund i klubbhuset etter kampslutt, og slo av en prat med noen av representantene for de to klubbene. Jeg hadde undret meg litt over hvorfor dette hadde blitt søndagskamp, for det er ikke noe cricket som skaper «problemer» ved Quorns anlegg, slik tilfellet gjerne er ved andre anlegg i perioden før cricketsesongen avsluttes. Svaret var at Quorn hadde leid ut lokalene sine til et privat arrangement på lørdagen, og de hadde først foreslått å spille lørdag med tidlig avspark, men det hadde AFC Mansfield vært lite interessert i. Likeledes hadde de ikke vært særlig lystne på en fredagskamp med spillere som på såpass kort varsel ville ha problemer med å ta seg fri fra jobb, og derfor hadde det altså endt med søndagskamp - noe som i utgangspunktet da også hadde passet meg bra.

 

 

Etter å ha takket for meg spaserte jeg videre innover mot sentrum av landsbyen, for jeg hadde planlagt en liten pub-til-pub-runde for å sjekke vannhullene i Quorn. Først ut var den store puben The Quorndon Fox, før det ble et glass ved White Hart Inn. Tredje stoppested var The White Horse, der jeg også fant ut at det var på tide med et måltid. Et utsøkt steinovnsbakt pizza ble satt til livs før jeg også ble vitne til kveldens første håndgemeng. En meget overstadig tulling ropte og skrek og var til sjensanse, og presterte å knuse en av rutene i inngangspartiet da han ble kastet ut. Politiet ble tilkalt, og det var litt komisk å se at han ved deres ankomst forsøkte å spille bevisstløs i det som nok var et forsøk på å slippe glattcella. Min Quorn-visitt ble uansett avsluttet på The Royal Oak rett over veien, før jeg fant tiden inne for å ta buss 127 tilbake til Loughborough.

 

 

Merkelig nok hadde både The Peacock Inn og en pub et steinkast nede i veien som også hadde navnet The Royal valgt å stenge selv om klokka ikke engang var ti. Det får kanskje settes på kontoen for at det var søndag, men da ble det uansett ikke noen siste pint før jeg krøp til sengs, og det var kanskje like greit. Der fikk jeg til slutt også ha tatt en endelig - og svært vanskelig - beslutning på hvor jeg ville befinne meg dagen etter. Til tross for den lille skuffelsen over å finne kunstgress på Sutton Park/Farley Way hadde min dag og besøket i Quorn absolutt vært en fin opplevelse.

 


 

English ground # 430:
Quorn v AFC Mansfield 1-3 (0-0)
FA Cup, Preliminary Round
Sutton Park (aka Farley Way), 20 August 2017
1-0 Amarvir Sandhu (65)
1-1 Oliver Fearon (74)
1-2 Oliver Fearon (76)
1-3 Oliver Fearon (78)
Att: 164
Admission: £6
Programme: £1
Pin badge: £2

 

Next game: 21.08.2017: Stourbridge v Nantwich Town 
Previous game: 19.08.2017: Sunderland v Leeds United 

More pics 

 

 

Sunderland v Leeds United 19.08.2017

 

Lørdag 19.08.2017: Sunderland v Leeds United

 

 

Det er ingen tvil om at 'hovedretten' for meg denne lørdagen var kampen hos Percy Main Amateurs, og jeg hadde egentlig allerede bestemt meg for å dra dit denne lørdagen da jeg under planleggingen av turen etter hvert merket meg at Sunderland v Leeds United hadde blitt TV-kamp med sent avspark, og at det kunne la seg gjøre å kombinere de to slik at Sunderland-kampen kunne bli en bonus og Stadium of Light kunne besøkes på et tidspunkt da det uansett ikke var annet på menyen. Min snedige plan for å ta meg hurtigere ned til Stadium of Light gikk altså ut på å ta taxi fra Percy Main via Tyne-tunnelen, og etter omsider å ha fått sjåføren til å oppdage hvor Brockley Whins er, klarte jeg vitterlig å komme meg på et tidligere tog fra metro-stasjonen der, etter å ha sluppet omveien via sentrale Newcastle. Jeg fikk så vidt presset meg inn på den allerede stappfulle metroen, og sto som sild i tønne omringet av Leeds-fans og politi til vi ankom stasjonen Stadium of Light. Siden det virket som om metroen ville bli holdt igjen en stund der, hoppet jeg av i stedet for å bli med ytterligere en stasjon til St. Peters.

 

 

Det skulle vel i utgangspunktet være unødvendig å fortelle at Sunderland ligger nordøst i England, drøyt halvannen mil sørøst for Newcastle. Byen var på et tidspunkt blant verdens største hva gjelder skipsbygging, men det siste verftet stengte i 1988. I flere hundre år hadde byen også kullgruvedrift som en viktig næringsvei, men den siste gruven i området stengte i 1994. Også den kommersielle glassindustrien man har drevet med her er nå borte. I stedet er det nå i stor grad nye servicenæringer som har tatt over. Innbyggerne i Sunderland kalles som kjent gjerne mackems, og selve byen har snaut 185 000 av dem. Da jeg vurderte min snedige reiserute ned fra Percy Main, rådførte jeg meg blant med Newcastle United- og Gateshead-supporter Shaun Smith, som ikke overraskende mente at jeg måtte kunne finne bedre ting å gjøre ved å holde meg i Newcastle-traktene heller enn å dra ned til Sunderland. Motsetningene mellom Newcastle og Sunderland kan spores helt tilbake til den engelske borgerkrigen på 1600-tallet, da de såkalte roundheads sto sterkt i Sunderland i motsetning til rojalistene i Newcastle, og oppgjørene mellom Newcastle United og Sunderland er jo fortsatt blant de heftigste og mest prestisjefylte lokalderbies i England.

 

 

Kanskje Sunderland skal få noen ekstrapoeng fra denne kanten, da de i motsetning til Newcastle tross alt stemte for Brexit, men det er en helt annen sak. Uansett trasket jeg nå mot fra metrostasjonen sammen med en horde av Leeds-supportere som ble holdt under oppsyn av en mengde politifolk. Det hindret ikke at det flere ganger på den korte turen brøt ut slagsmål mellom Leeds-fans og hjemmefans langs ruta, og det var i ferd med å utarte ytterligere idet jeg svingte ned mot billettkontoret og overlot dem til å slå hverandre helseløse der oppe på veien. Min Leeds-kompis Steve hadde fortalt at det tidvis har vært et anstrengt forhold mellom de to, og kanskje var det som nå fikk utløp. Jeg fikk uansett snart kjøpt meg en billett til £25, og før jeg entret arenaen fant jeg også en programselger som ga meg et eksemplar av dagens program i bytte mot £3. En svipptur innom klubbsjappa fikk vente til etter kamp.

 

 

De som begynner å bli såpass godt voksne at de husker tilbake til en langt morsommere tid i engelsk toppfotball, vil kanskje smilende (om man da ikke er Leeds-supporter) minnes bildene av Sunderland-manager Bob Stoke som løpet jublende over Wembley-matta i sin karakteristiske Trilby-hatt etter den sensasjonelle FA Cup-triumfen over Leeds United i 1973. Dette er fortsatt den siste store tittel Sunderland har sikret seg, men tilbake i de riktig gamle dager var det mer sølvtøy som havnet der oppe i nordøst. Klubben ble i 1879 stiftet under navnet Sunderland & District Teachers, og var som navnet sier faktisk en klubb for lokale lærere. Man åpnet dog raskt for også andre, og et meget slagkraftig lag ble etter hvert bygget opp - ikke minst takket være import av skotske spillere. Navnet var for lengst forkortet til Sunderland AFC da de sommeren 1890 ble valgt inn i Football League på bekostning av Stoke City.

 

 

Ligaens grunnlegger William McGregor kalte laget «The Team of All Talents» etter at de hadde beseiret hans Aston Villa 7-2, og allerede i sin andre sesong i Football League sikret Sunderland seg sin første ligatittel våren 1891 - en tittel de forsvarte sesongen etter. Nye ligatitler fulgte i 1895, 1902 og 1913, og Sunderland var fortsatt et godt lag da man startet opp igjen etter første verdenskrig, men måtte vente til 1936 før de vant sin sjette ligatittel. Faktisk er dette siste gang et lag i stripete drakter har vunnet den engelske ligaen! Året etter vant klubben sin første FA Cup med finaleseier 3-1 over Preston North End. Etter andre verdenskrig var ikke Sunderland like sterke, og en imponerende periode på 68 år i toppdivisjonen endte med nedrykk i 1958.

 

 

Siden den gang har de rykket opp og ned mellom de to øverste divisjonene et utall ganger, men var som andredivisjonslag at de i 1973 spilte seg frem til finalen i FA Cupen. Motstander Leeds United var Englands sannsynligvis beste lag på den tiden, og de fleste eksperter var overbevist om at dette var plankekjøring. Men med 100 000 på tribunene sendte Ian Porterfield andredivisjonslaget i føringen, og da Sunderland-keeper Jimmy Montgomery i andre omgang leverte en vanvittig dobbelt-redning verden kanskje aldri har sett maken til, seiret etter hvert David over Goliat. Etter dette har det vært få titler å feire, og det nærmeste man har vært er to tapte finaler - 0-1 for Norwich City i ligacupen i 1985, og deretter 0-1 for Liverpool i FA Cupfinalen 1992. Den ene sesongen man tilbragte på nivå tre i 1987/88 står som klubbens sportslige bunnivå, men de tok seg tilbake til toppdivisjonen igjen, og har i perioder fortsatt sin heistilværelse; senest med nedrykk fra Premier League i våres.

 

 

Jeg skulle gitt mye for å se denne kampen på Sunderlands gamle hjemmebane Roker Park, men da den hersens Taylor-rapporten etter Hillsborough-tragedien ble lagt frem i 1990, vurderte Sunderland-styret snart å bygge nytt stadion snarere enn å forsøke en vanskelig ombygging. Dermed ble Stadium of Light bygget, og etter 99 år på Roker Park kunne de i 1997 flytte inn på det som høstet mange lovord som et storslått stadion. Man kan ikke benekte at det er storslagent og funksjonelt sett et flott, moderne stadion som garantert tjener klubben bedre i disse dager enn hva Roker Park ville gjort, men likevel blir det for min del litt kjedelig og karakterløst, og igjen er det denne følelsen at man like gjerne kunne befunnet seg hos Southampton, Middlesbrough, Derby County, Coventry City etc - i hvert fall om det ikke hadde vært for fargen og påskriften i setene og det faktum at Stadium of Light er en del større en de andre nevnte. Min personlige favoritt-detalj ved anlegget befinner seg på utsiden, og det er den artige statuen av Bob Stokoe.

 

 

Tribunene har navn etter kompassretningene, og jeg hadde sikret meg plass på kortsiden South Stand. Bak motsatt mål har North Stand sammen med langsiden West Stand har en etasje mer enn de to øvrige, og er dermed noe høyere. Jeg hadde åpenbart blingset voldsomt da jeg med ti minutter til avspark tok meg innenfor og befant meg på West Stand, men heldigvis kunne jeg uhindret ta meg rundt på «gangveien» slik at jeg kom meg over på South Stand. Derfra kunne jeg speide over på Leeds-supporterne som befant seg på en fullpakket øvre del av North Stand, og min Leeds-kompis Steve hadde med nød og neppe klart å sikre seg en billett var et eller annet sted der oppe. Det hadde visst vært voldsomt rift om de 2 900 bortebillettene, og Sunderland skal ifølge Steve ha avvist å gi de flere billetter. Det er litt snodig all den tid fremmøtet denne dagen var skuffende svakt etter forholdene, for etter hvert skulle det vise seg at det offisielle tilskuertallet var 31 237 i et stadion med kapasitet på 49 000 - og da ser jeg slett ikke bort fra at man også har talt med noen sesongkortinnehavere som kanskje hadde bestemt seg for heller å se kampen for TV, for det var meget glissent mange steder.

 

 

De som hadde møtt opp og befant seg i den harde kjerne av hjemmesupportere på South Stand gjorde i hvert fall sitt ytterste for å skape stemning, og snart var det klart for avspark i en kamp mellom to lag som begge sto med 5 poeng etter tre serierunder. En ekstra spiss på kampen var det kanskje også at Sunderland nå ble ledet av den tidligere Leeds-manageren Sumon Grayson, og det var hans nye klubb som startet best. Lewis Grabban var akkurat litt for sent frempå for å kunne styre et innlegg i mål, og James Vaughan hadde deretter flott skuddlege til å sende The Black Cats i føringen om det ikke hadde vært for en oppofrende blokkering fra Pontus Jansson som kastet seg foran skuddet som virket ha retning mot mål. Snaut tjue minutter var spilt da hele stadionet nok trodde at Lewis Grabban skulle score.

 

 

Han fikk en fin pasning, dro av en mann og plasserte ballen forbi Leeds-keeper Felix Wiedwald, men Leeds-forsvarer Liam Cooper hadde kommet seg tilbake på streken og fikk nok av kraniet på ballen til å heade den i tverrliggeren og ut i Leeds-keeperens trygge favn. Det var kanskje et lite vendepunkt, for Sunderland hadde dominert frem til det, men kun et minutts tid senere lå ballen i hjemmelagets nett. Lamine Kone hang overhodet ikke med da Ezgjan Alioski spilte gjennom Samuel Sáiz som plasserte ballen forbi hjemmekeeper Jason Steele. 0-1 totalt mot spillets gang, men nå endret kampen karakter, for Sunderland hadde hatt sin beste periode, mens Leeds nå virket skumlere når de kom fremover. Lee Cattermole fikk likevel testet Leeds-keeperen med et langskudd før lagene gikk i garderoben med 0-1 på resultattavla.

 

 

Andre omgang fortsatt der den første hadde sluttet; med et plutselig tannløst Sunderland som var totalt ugjenkjennelige sammenlignet med kampens første tjue minutter, og et Leeds som virket å stadig spille på seg mer selvtillit. Alioski hadde en kanon av et frispark som gikk rett på Sunderland-keeperen som gikk bokset unna. Med et kvarters tid igjen ble Sunderland kontret i senk, og et hardt innlegg fra målscorer Sáiz virket litt for hardt og høyt, men Stuart Dallas kom seg på et eller annet vis over ballen og fikk headet inn 0-2 fra bakre stolpe. Det var liten tvil om at dette var game over, for det virket nå ikke som om Sunderland ville klare å score om de så spilte hele kvelden. Det hadde de da heller ikke klart da dommeren blåste av, selv om Billy Jones var nære på da han avsluttet i nettveggen helt på tampen. Dermed 0-2, og jeg forlot Stadium of Light med en følelse av at dette kanskje kan være Leeds sin sesong.

 

 

Etter kampslutt gikk jeg rundt til klubbsjappa som ganske riktig fortsatt holdt åpent, og der fikk jeg sikret meg en pin til min samling. Etter Sunderlands hjemmekamper opererer metroen med et system der det kun er nordgående tog mot Newcastle som stopper ved stasjonen Stadium of Light, og kun sørgående tog som stopper ved St. Peters. Det var uansett såpass folksomt med lange køer at jeg bestemte meg for å i stedet spasere over broen Wearmouth Bridge inn til Sunderland sentrum. Jeg hadde nemlig ikke spist siden frokost, og nå var jeg skrubbsulten, så da jeg kom over på sørsiden av elven Wear satt jeg kursen mot Wetherspoons-puben The William Jameson, der jeg visste at jeg i hvert fall ville få servert et måltid. Dessverre ble den tilhørende pinten servert i plastglass, men slikt får man vel tåle.

 

 

Etter å ha fått litt mat i skrotten, gikk jeg den korte veien til Sunderland jernbanestasjon for å ta toget opp til Newcastle. Jeg rakk akkurat 20.39-toget som brukte 25 på ferden, og jeg unnet meg en pint på The Centurion mens jeg ventet på neste buss som skulle frakte meg tilbake til min base ved Royal Hotel i Dunston. Der var det liv i lokalene, og tydeligvis en stor privat fest i et av rommene, og før jeg trakk meg tilbake lot jeg meg friste til å ta en siste pint eller to mens jeg kikket litt nøyere i dagens kampprogrammer. Det hadde vært en begivenhetsrik dag der høydepunktet var besøket hos Percy Main Amateurs, og jeg var på langt nær ferdig med hverken nordøst eller Newcastle-området for denne turen, selv om ferden dagen etter ville bringe meg litt sørover igjen.

 


 

English ground # 429:
Sunderland v Leeds United 0-2 (0-1)
Championship
Stadium of Light, 19 August 2017
0-1 Samuel Sáiz (21)
0-2 Stuart Dallas (76)
Att: 31 237
Admission: £25
Programme: £3
Pin badge: £2,49 

 

Next game: 20.08.2017: Quorn v AFC Mansfield 
Previous game: 19.08.2017: Percy Main Amateurs v Quorn 

 

More pics 

 

 

Percy Main Amateurs v Wallington 19.08.2017

 

Lørdag 19.08.2017: Percy Main Amateurs v Wallington

 

 

Jeg var allerede dagen før klar over at jeg ville få en enda litt tidligere start på lørdag morgen, og ikke minst en noe mer kronglete reisevei på den lange ferden opp til Newcastle. Da jeg i løpet av fredagen hadde tatt en ny sjekk av reiseruten, så jeg nemlig at det var buss for tog mellom Norwich og Peterborough denne helgen, og dermed valgte jeg å komme meg opp ekstra tidlig for å komme meg med en tidligere avgang og forhåpentligvis unngå å miste forbindelsen fra Peterborough i tilfelle forsinkelser. Det viste seg i stedet at de to timene og ti minuttene som var «beregnet» åpenbart var et meget forsiktig anslag som tok stor høyde for nettopp forsinkelser, og bussen endte opp med å kun bruke en time og 35 minutter til Peterborough, slik at jeg plutselig hadde god tid der før jeg kom meg på et tidligere tog nordover enn planlagt.

 

 

Overnatting i Newcastle sentrum var dyrt denne dagen, og jeg hadde måttet punge ut med minst det dobbelte eller tredobbelte av de £40 jeg endte opp med å betale for kost og losji ved Royal Hotel i Dunston-området av Gateshead. Bussruta Red Kite 47 brukte i underkant av ti minutter på å frakte meg til holdeplassen rett utenfor dette etablissementet, der jeg like etter klokka 12 entret i håp om å kunne få sjekke inn - eller i hvert fall få slenge fra meg bagasjen - nesten en time før opprinnelig innsjekkingstid. Det viste seg å ikke være noe problem, og jeg ble raskt sjekket inn før jeg etter kort tid gikk ut igjen for å ta bussen tilbake til Newcastle. Deretter var det bare å ta metroen vestover fra Monument til Percy Main, hvor Percy Main Amateurs spiller sine hjemmekamper på Purvis Park et steinkast eller to unna metrostasjonen.

 

 

Percy Main er opprinnelig en liten landsby som nå i stor grad for lengst har blitt spist opp av nabobyen North Shields i øst. Vi befinner oss altså i grevskapet Tyne & Wear, omtrent en mil øst for Newcastle - på den nordlige bredden av elven Tyne, og rett ved den nordlige enden av Tyne-tunnelen som var faktisk var sentral i mine kampplaner denne dagen. Jeg hadde nemlig tenkt meg videre til TV-kamp med sen kampstart i Sunderland, og hadde derfor tenkt å la en taxi frakte meg over elven og til en av metrostasjonene der for å spare tid på å dra innom Newcastle og bytte metro der for så å dra utover igjen på den sørlige siden. Men først var det duket for det som for meg var dagens klare høydepunkt; nemlig kampen mellom Percy Main Amateurs og Wallington i Northern Alliance Premier Division.

 

 

Avspark i denne kampen var klokka 14.30, og det var med rundt tre kvarter til avspark at jeg tok meg inn inngangspartiet som går gjennom klubbhuset og betalte mine £2 i inngangspenger. Etter at de lokale først nok undret seg litt over hva dette var for en fremmedkar, fikk jeg en varm velkomst. En bunke med kampprogrammer var også en gledelig bonus, og for 50p kjøpte jeg et eksemplar før jeg bestemte meg for å kjøpe med et ekstra til en samler jeg kjenner. Ytterligere £3 ble byttet mot en pin til min samling, etter at jeg også hadde fisket opp £1,50 for en boks Strongbow. Under en samtale med en av klubbrepresentantene fant de ut av hvor jeg hadde kommet fra, og nå ville klubbens programredaktør gjerne ha et kort intervju så han kan kunne lage en liten sak i neste program. Selv om jeg var mer usikker på hvor interessant det ville være for leserne, kunne jeg selvsagt ikke si nei til det.

 

 

Percy Main Amateurs ble i 1919 stiftet av en gruppe soldater som kom hjem fra første verdenskrig, og da de ble med i Northern Amateur League debuterte de med å vinne ligaen i sin første sesong. I perioden 1926-1928 tok de fire strake ligatitler i denne ligaen, samtidig som de gjorde de godt i flere lokale cuper. I 1929/30-sesongen tok de seg også helt til kvartfinalen i den prestisjetunge FA Amateur Cup. Etter dette fulgte et mellomspill i Tyneside Senior League før de var tilbake i Northern Amateur League. I 1968 tok de plass i Northern Alliance, der de åpenbart har holdt seg siden. Northumberland Amateur Cup-titler i 1968, 1970 og 1971 ble fulgt opp med seier i Northern Alliance League Cup da Bedlington Terriers ble slått i finalen året etter.

 

 

Klubben hadde en god periode på begynnelsen av 1980, og vant Northern Alliance-tittelen i både 1981 og 1982, og fulgte året etter opp med en andreplass samtidig som de spilte seg helt frem til femte runde av FA Vase. Etter dette gikk det litt tyngre, og i 1991 måtte de ta turen ned i ligaens Division One. De var tilbake i toppdivisjonen i 1999, men rykket i 2006 ned igjen. Siden den gang har de rykket opp og ned ved flere anledninger, men har nå vært tilbake i ligaens øverste divisjon siden 2015, og an av de lokale mente at man igjen vil være fornøyd med å konsolidere og holde nedrykkssonen på avstand. Derfor håpet han at de kunne sikre seg sesongens første seier når Wallington nå kom på besøk denne lørdagen.

 

 

Purvis Park het opprinnelig Middle Row Park, men ble i 1996 omdøpt til ære for Ian Purvis som hadde tjent klubben i over 50 år som både spiller, klubbsekretær og formann. Fotballbanen ligger rett ved siden av den lokale cricketklubben, men de to klubbene har egne fasiliteter og hvert sitt klubbhus og inngangsparti, og banene er adskilt av en hekk. Det aller meste av fotballbanens fasiliteter er å finne på langsiden der man også finner klubbhuset. Dette står på banehalvdelen nærmest cricketbanen og har et overbygg som langs hele dets front gir tak over hodet til tilskuerne som velger å se kampen herfra. Her står man opphøyet fra gressmatta, og spillerne må på sin vei fra garderobene gå ned noen trapper når de skal innta banen. Videre bortenfor dette har man fortsatt et platå der det er hard standing som gjelder.

 

 

De øvrige sidene virker ikke å være ment for tilskuerne, men i det høye gresset (og villnisset) på bortre langside hadde min groundhopper-kompis Lee Stewart fortalt meg at det skjulte seg en mengde hagegnomer. Temmelig snodig, men det viste seg å stemme. En cricketkamp var allerede i gang på banen ved siden av, og noen av aktørene der skulle i løpet av kampen benytte pauser i spiller til å kikke rundt hekken for å se fotballkampen, samtidig som et par av tilskuerne vandret litt frem og tilbake. Percy Main hadde tapt sine to første kamper, borte mot Ashington Colliers og borte mot regjerende mester Killingworth Town. Også Wallington hadde tapt begge sine kamper - begge hjemmekamper - mot Seaton Delaval og Birtley Town.

 

 

Etter mitt besøk til Seaton Delaval Amateurs tre dager tidligere var jo dette min andre kamp i Northern Alliance. Igjen hadde jeg fått høre hvordan dette nå er en temmelig åpen divisjon som ikke lenger domineres av én klubb, men selv om Killingworth Town er tittelforsvarer og slo Percy Main i forrige kamp, ga min samtalepartner uttrykk for en følelse av at de muligens er noe svekket, og han hadde ikke latt seg imponere selv om Percy Main fikk 0-3 i sekken. Igjen var det klubber som Birtley Town, Seaton Delaval Amateurs, Birtley Town og Newcastle University som ble nevnt som tittelutfordrere, mens han også advarte mot et Ashington Colliers som mange synes å ha god tro på denne sesongen. Men nå hadde jeg da jeg leste i dagens kampprogram sett en urovekkende sak angående Percy Main Amateurs.

 

 

Det viser seg nemlig at klubbhuset er i så dårlig forstand at det ikke lenger anses som levedyktig, og det kreves dessverre riving og bygging av et nytt klubbhus. Av en eller annen grunn anser klubben det ikke mulig å fortsette driften uten at så skjer, og mener at man i så fall vil kunne bli tvunget til å legge ned driften. De hadde hatt ekspertise på befaring og fått en overslag som jeg mener de sa var £150 000. Det er kanskje en ukeslønn for en gjennomsnittlig Premier League-diva, men en aldeles vanvittig formue for en klubb som Percy Main Amateurs, selv om de har startet en innsamlingsaksjon. Håpet er kanskje at de lokale myndigheter kan bistå, og det er nok derfor klubben forsøker å tegne et bilde av det som også skal bli et community center med diverse tilbud for lokalbefolkningen.

 

 

Det høres kanskje ikke spesielt sjarmerende ut, men det vil være særdeles trist om klubben skulle opphøre å eksistere. Selv om det dessverre er en dråpe i havet, donerte jeg derfor £20 til saken, selv om den aktuelle klubbrepresentanten forsøkte å presse seddelen tilbake i lommeboka mi. Jeg fikk overtalt ham til å ta imot ved å foreslå at han til gjengjeld kunne sende meg et eksemplar av neste program der saken om mitt besøk skulle figurere, og etter at han også insisterte på å få spandere min neste Strongbow, kom vi til slutt til en enighet. Nå var det uansett på tide å rette oppmerksomheten mot kampen, og med ny forsyning av gyllen nektar fra Herefordshire kunne jeg gå for å spore opp lagoppstillingene for deretter å ta oppstilling i påvente av at spillerne skulle innta banen.

 

 

Percy Main Amateurs startet best, og fikk belønning i det 14. minutt da Jonathan Storey rundet keeper og fra skrått hold satt ballen i mål via en forsvarer som desperat forsøkte å avverge helt inne på streken. Dermed 1-0, og fem minutter senere sendte vertenes Jacob Forster i vei et godt skudd som dog duppet akkurat litt for sent. Ytterligere to minutter frem i tid ble et innlegg nesten styrt i egen mål av en borteforsvarer, men Wallington slapp med skrekken, og etter dette jevnet det seg ut før gjestene også tok over. 25 minutter var passert da Percy Main-keeper Robert Rodgerson måtte i aksjon på et skudd som fikk en lei sprett, og drøyt ti minutter senere måtte han kapitulere da kaos og flipperspill i feltet endte opp med at John Paxton fikk vende opp, avslutte i mål og utligne til 1-1, som også var stillingen ved pause.

 

 

Hjemmemanager Richard Nugent var visst fortsatt på ferie i Skottland, og kanskje kunne de behøvd ham nå, for Wallington fortsatte etter pause å presse på. Spesielt deres nr 10, Jordan Nellis, var enorm og utmerket seg banens klart beste der han var et konstant problem for hjemmelaget. Likevel var det vertene som nesten gikk i ledelsen på en kontring åtte minutter ut i omgangen. Jonathon Storey ble spilt alene gjennom og forsøkte å lobbe over en utrusende keeper, men avslutningen gikk også like utenfor stolpen. En time var spilt da Jordan Nellis gikk i bakken inne i feltet, og selv om det fra min posisjon kanskje så noe enkelt ut, var dommeren langt bedre plassert da han markerte for straffespark til gjestene. Ben Fenwick gjorde ingen feil, og det sto nå 1-2.

 

 

Fem minutter senere var Jordan Nellis igjen på farten og kom seg til avslutning fra skrått hold, men Percy Main-keeperen vartet opp med en god redning. Derfra gikk hjemmelaget rett i angrep, og dommeren blåste for straffespark og delte ut et rødt kort for det som så ut som en hands inne i Wallington-feltet. Det var en gyllen mulighet for hjemmelaget, men så presterte man å brenne straffesparket. Helt på tampen hadde hjemmelagets innbytter Stewart Wright en heading på mål som tvang frem en god redning, og sekunder senere reddet en forsvarer inne på streken, slik at det endte med 1-2 og borteseier.

 

 

Det var tross alt ikke helt ufortjent slik som det utviklet seg, men hjemmelaget bør også kunne ta med seg visse positive ting fra denne kampen, for de startet godt frem til snaut halvveis i første omgang. For min del gjensto det bare å takke for meg og ønske lykke til videre i sesongen før jeg tok farvel med Percy Main Amateurs og gikk for å sette meg i den ventende drosjen på utsiden. Drosjekusken hadde faktisk aldri hørt om Brockley Whins og metrostasjonen der, hvor ifølge min slu plan ville hoppe på metroen mot Sunderland og således rekke et tidligere tog, men jeg klarte etter hvert å finne frem en adresse rett ved metrostasjonen slik at han fant frem tid etter å ha krysset over til sørsiden av elven Tyne ved hjelp av Tyne-tunnelen. Og således var jeg på god vei til dagens andre kamp...

 


 

English ground # 428:
Percy Main Amateurs v Wallington 1-2 (1-1)
Northern Alliance Premier Division
Purvis Park, 19 August 2017
1-0 Jonathon Storey (14)
1-1 John Paxton (35)
1-2 Ben Fenwick (pen, 61)
Att: 43 (h/c)
Admission: £2
Programme: 50p
Pin badge: £3

 

Next game: 19.08.2017: Sunderland v Leeds United 
Previous game: 18.08.2017: Sheringham v Watton United 

More pics 

 

 

Sheringham v Watton United 18.08.2017

 

Fredag 18.08.2017: Sheringham v Watton United

 

 

Det var to trøtte individer som våknet etter å ha fått altfor lite søvn, men vi hadde begge en tidlig start. Min venninne Kay skulle på jobb og måtte gå hjemmefra klokka 07.15, mens jeg hadde en lang reise foran meg og hadde blinket meg ut 07.25-toget fra Thatto Heath. Kay hadde bestilt taxi for meg til klokka 07.10, og etter å ha tatt farvel med henne ble jeg skysset ned til jernbanestasjonen for å finne ut at toget var fem minutter forsinket. Ved Wigan North Western rakk jeg likevel å kjøpe meg en frokost-toast før jeg satt meg på 08.09-toget til London Euston og kunne få litt mer søvn på veien dit ned. Jeg hadde dog fortsatt et stykke reisevei igjen, og etter å ha tatt meg til London Liverpool Street, lot jeg 11.00-toget frakte meg til Norwich, der toget ankom i henhold til ruteplanen klokka 12.50. Rett rundt hjørnet ligger Central Hotel med en fin beliggenhet langs elven Wensum, og jeg hadde betalt £40 for overnatting der. En trivelig vert fikk raskt sjekket meg inn og vist meg til mitt rom i en annen bygning et par hus nedenfor, og jeg fikk slengt fra meg pikkpakket og pustet ut litt før jeg igjen var på farten. Jeg skulle nemlig videre, for Norwich var kun valgt som en praktisk base for å gjøre det mulig å komme frem til Newcastle i tide dagen etter. Kveldens kamp skulle nemlig foregå i Sheringham, og nå skulle jeg ha 13.45-toget dit opp.

 

 

Sheringham er endestasjonen for den såkalte Bittern Line fra Norwich, og toget bruker omtrent en time på turen opp til Sheringham, som ligger helt oppe på nordkysten av Norfolk. Sheringham er en by med snaut 7 500 innbyggere, og i disse dager er den nok mest kjent som en turistdestinasjon. Opprinnelig var det to landsbyer - Lower Sheringham og Upper Sheringham - og fiske var sammen med landbruk den klart viktigste næringsveien. Jernbanens ankomst var også viktig i den forstand at den gjorde det enklere å frakte fisk, krabber, hummer etc til markedene andre steder. Fiske er det fortsatt her, men nå har man altså også turismen å leve av. I tillegg til å være endestasjon for jernbanens Bittern Line, opererer også museumsjernbanen North Norfolk Railway mellom Sheringham og Holt, og dette var grunnen til at jeg hadde stresset opp til Sheringham såpass tidlig; for å rekke dagens siste avgang med damplokomotiv klokka 15.30. Jeg oppdaget at jeg hadde glemt å ta med meg laderen fra hotellet, så jeg benyttet ventetiden til å stikke bort på den store Tesco-sjappa (som de for øvrig kjempet 14 år i rettsapparatet for å få bygge) for å få tak i en ny lader til min stakkars mobil som har blitt svært så strømhungrig. Med det unnagjort var jeg klar for en liten koselig utflukt med gammeldags tog.

 

 

£12,50 ble betalt, og etter at toget hadde tøffet seg inn på perrongen og damplokomotivet hadde fått snudd, kunne jeg snart la meg frakte de 25 minuttene til Holt langs den idylliske linjen som kalles Poppy Line. Jeg vurderte å unne meg dagens første pint mens man klargjorde for returen, men brukte i stedet halvtimen ved Holt stasjon på å kikke meg litt rundt og studere en slags utstilling de har i en gammel jernbanevogn der. Turen tilbake til Sheringham gikk noen minutter raskere, og etter denne fine lille utflukten var det på tide å utforske Sheringham nøyere. Etter å ha trasket nedover mot vannet i en strøm av turister falt valget på The Lobster da det var på tide å få seg en pint og et lite måltid, og siden jeg fikk satt telefonen på lading bestilte jeg et glass til mens stakkaren fikk seg litt sårt tiltrengt energi. Turen gikk deretter videre til The Two Lifeboats et lite steinkast unna, helt nede ved strandpromenaden, der det var mer travelt med turister. Etter å ha fått skrevet og postet et par postkort rakk jeg sannelig også å kikke raskt innom museet The Mo, der jeg kunne lære mer om byens historie og beskue noen av byens opprinnelige livbåter, før det omsider var på tide å spasere utover mot kveldens kamparena.

 

 

Fra jeg igjen passerte byenes togstasjon tok det meg et snaut kvarter å gå ut til fotballklubbens hjemmebane Weybourne Road - eller The Recreation Ground, som selve banen kanskje egentlig heter. Sheringham FC ble stiftet i 1897, men jeg er i hvert fall ikke til å fortelle særlig mye om hva de foretok seg i sine første tiår. Det som er på det rene er at de i hvert fall i en periode fra 1947 var fast innslag i FA Cupen. I løpet av de neste 15 sesongen klarte de imidlertid kun å vinne én av sine kamper i denne gjeve cupturneringen. Sheringham vant våren 1970 sin første ligatittel i Anglian Combination, men har siden den gang spilt i omtrent alle dens ligaens divisjoner. Et par år etter årtusenskiftet var de å finne helt nede i Division Three da de i 2003 sikret seg opprykk ved å vinne divisjonstittelen. Det var starten på en opptur som endte med tre strake divisjonstitler og opprykk for klubben som dermed var tilbake i Premier Division. Der etablerte de seg umiddelbart på øvre del av tabellen, og i 2009 vant de sin andre og foreløpig siste ligatittel i Anglian Combination.

 

 

Det viste seg imidlertid vanskelig å følge opp, og etter noen litt tyngre sesonger endte Sheringham våren 2015 som jumbo og måtte ta turen ned igjen i Division One, der de fortsatt befinner seg. Det skal også nevnes at Sheringham tre ganger har vært tapende finalist i Norfolk Senior Cup, og det i seg selv er ingen dårlig prestasjon når man vet at klubber som Kings Lynn (og senere Kings Lynn Town) og ungguttene til Norwich City er blant klubbene som gjerne deltar der, sammen med et lite kobbel av Eastern Counties League-klubber. Angående det siste, kan det jo for de uinnvidde fortelles at Anglian Combination er en feederliga for nettopp Eastern Counties League, og ligaens Division One der Sheringham befinner seg er ensbetydende med non-league step 8 (eller nivå 12 totalt, for de som fortsatt ikke har forstått denne terminologien). Jeg fikk betalt meg inn med £3 og ble samtidig fortalt at de ikke var noe kampprogram ved denne anledning (skjønt jeg vet de hadde det i samme divisjon forrige sesong), og med det gikk jeg for å få meg en forfriskning i klubbens bar i et bygg på utsiden av selve banen.

 

 

Baren viste seg å være folketom og stengt, men et av jentene ved inngangspartiet til banen kom ilende til for å følge med opp og servere meg en boks Strongbow. Jeg er dessverre ikke kar om å huske hva slags funksjon han hadde i klubben, men jeg kom etter hvert i prat med Paul Belton som ønsket meg hjertelig velkommen på et vis typisk for dette nivået av non-league. Han var en interessant samtalepartner som også mente (og håpet) at Sheringham denne sesongen vil kunne kjempe om divisjonstittelen og opprykk tilbake til Premier Division. Klubbens hjemmebane domineres av sin eneste tribune, og det er en flott og etter forholdende stor affære på bortre langside som sikkert kan gi plass til et par hundre tilskuere. Ellers er man henvist til å stå under åpen himmel rundt banen for øvrig, gjerne med kun gresset som underlag. De har dog flomlys, og dermed skal det nok ikke mye arbeid til for å få anlegget godkjent for ECL en gang i fremtiden, men med Sheringhams geografiske plassering er det kanskje heller tvilsomt om det er ønskelig med de økte reiseutgiftene det vil medføre.

 

 

Sheringham hadde sesongåpnet tre dager tidligere med 1-1 og poengdeling hjemme mot Hindringham, mens Watton United hadde fått 1-4 i sekken på besøk hos Mundford, og Paul håpet nå på å kunne innkassere sesongens første trepoenger. The Shannocks startet i hvert fall bra, og etter kun et drøyt minutt snappet Chris Fuller opp et tilbakespill, men hans avslutning gikk like utenfor Watton-målet. I det niende minutt var vertene enda nærmere et ledermål da en av deres spillere headet et frispark i stolpen. Etter et drøyt kvarter fikk gjestene sin første gode sjanse, men avslutningen ble blokkert, og få minutter senere åpnet hjemmelaget scoringsprotokollen. Det ble flipperspill i feltet etter en corner, og Shannocks-kaptein Shane Cox headet inn 1-0. En halvtime var spilt da hjemmekeeper Nathan Lomax måtte i aksjon med en god redning på et skudd fra skrått hold, og på den påfølgende corneren ble han reddet av sin forsvarer Phil Sands som reddet på streken da Craig Burton avsluttet på mål.

 

 

Gjestene hadde en god periode akkurat nå, og et par minutter etter skjøt John Dack like utenfor. Hjemmelaget var imidlertid farlige med en Chris Fuller som skapte problemer for borteforsvaret. Igjen snappet han opp et tilbakespill og dro denne gang av en mann før han avsluttet, men nok en gang gikk ballen utenfor stolpen. Med snaut fem minutter til pause fikk han imidlertid nettkjenning da han ble spilt fri på høyrekanten, dro av to mann og plasserte ballen i bortre hjørne bak Watton-keeper Matthew Colly. Dermed sto det 2-0 da lagene tok seg en kort pause. Paul Belton hadde for øvrig kommet bort til meg med de to lagoppstillingene tidlig i omgangen, og mens jeg hentet meg en ny boks Strongbow kom han igjen bort for å overrekke meg noe. Han hadde kanskje fått med seg at jeg var på jakt etter en pin til min samling, og siden de ikke hadde noen for øyeblikket, var det absolutt ingen dårlig erstatning å bli forært en Sheringham-drakt! Jeg ble fortalt at jeg nå var klubbens nummer 15, og så at det ganske riktig stemte, samtidig som jeg håpet de ikke ville få bruk for meg som innbytter.

 

 

Videre insisterte Paul på å gi meg skyss til togstasjonen etter kamp, og dette viser bare nok en gang hvor fantastisk man blir tatt imot og tatt vare på hos mange av disse klubbene. Først var det jo selvsagt en omgang til som skulle spilles, og i andre omgangs åttende minutt reduserte John Dack til 2-1 fra 12 yards etter at bortelaget ble tildelt straffespark. Et eventuelt fornyet håp ble umiddelbart knust da Sheringham stormet rett i angrep og Jack Crane gjenopprettet tomålsledelsen, og snaut ti minutter senere føltes det som om kampen var avgjort da Ash Davis satt inn 4-1. Sheringham klarte seg i det hele tatt godt uten sin nye nummer 15, og resten av kampen ble egentlig en transportetappe. I kampens nest siste ordinære minutt noterte Chris Fuller seg også for sitt andre for kvelden da han fastsatte sluttresultatet til 5-1 foran et publikum som jeg talte meg frem til å være 68 i tallet.

 

 

Jeg hadde ikke dårlig tid - i hvert fall ikke siden Paul skulle svippe meg tilbake til stasjonen, og slo etter kamp av en prat med ytterligere representanter for de to klubbene og et par andre fremmøtte før jeg takket for meg og gjorde noe jeg ble advart mot som barn; nemlig å gå inn i en bil med en fremmed mann. Paul hadde heldigvis ikke onde hensikter, og da han slapp meg av kunne jeg bare takke aller nådigst for en fantastisk mottakelse og gjestfrihet før jeg tok plass på 22.17-toget tilbake til Norwich. Selv om dette ikke var siste tog for kvelden, var det nokså fullt av feststemte mennesker - ikke minst etter at en mengde slike kom på i Cromer, der det denne helgen vel var Cromer Festival. Da passet det dårlig at togets eneste toalett var ute av drift, men konduktøren kunne meddele over høyttaleranlegget at han hadde snakket med Norwich stasjon og bedt de holde toalettene åpne lenger enn vanlig stengetid klokka 23, så da vi ankom Norwich var det en mengde personer som med full blære styrtet mot toalettene. Selv hadde jeg en tidlig start dagen etter, så jeg trakk meg umiddelbart tilbake til mitt krypinn.

 


 

English ground # 427:
Sheringham v Watton United 5-1 (2-0)
Anglian Combination Division One
Weybourne Road, 18 August 2017
1-0 Shane Cox (19)
2-0 Chris Fuller (40)
2-1 John Dack (pen, 53)
3-1 Jack Crane (54)
4-1 Ash Davis (63)
5-1 Chris Fuller (89)
Att: 68 (h/c)
Admission: £3
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 19.08.2017: Percy Main Amateurs v Wallington 
Previous game: 17.08.2017: St. Helens Town v Abbey Hulton United 

More pics 

 

 

St. Helens Town v Abbey Hulton United 17.08.2017

 

Torsdag 17.08.2017: St. Helens Town v Abbey Hulton United

 

 

Jeg har et par faste steder for inntak av frokost når jeg overnatter i Newcastle, men denne gang valgte jeg bort både en enorm full english ved The Butterfly Cabinet og en full scottish med haggis på Newcastle stasjon for å i stedet nøye meg med et smørbrød fra Sainsburys før jeg satt meg på 10.24-toget til Carlisle. Jeg hadde nemlig planer om å slå i hjel litt tid med et måltid i Wigan, og valgte dessuten ruten om Carlisle heller enn å unnagjøre togbytter i York og Manchester. Det var ikke voldsom forskjell i tid, og linjen mellom og Newcastle er nokså koselig, så det var greit med litt avveksling. I Carlisle valgte jeg til og med å la første tog sørover til Wigan gå, og unnet meg en pint Symonds ved The Griffin utenfor stasjonen. Årsaken til det bedagelige tempoet jeg forflyttet meg på, var at jeg skulle besøke min venninne i Thatto Heath, der hun ikke regnet med å være ferdig på jobb før en gang etter klokka 18 eller muligens til og med 19. Da jeg omsider kom meg ned til Wigan, valgte jeg som planlagt å benytte meg av Wetherspoons-kjedens faste torsdags-innslag, 'Curry Club', og etter en Beef Madras kunne jeg etter hvert sette meg på toget igjen ved Wigan North Western klar for siste etappe til Thatto Heath.

 

 

Vertskap for kveldens kamp skulle være St. Helens Town, som etter lange forsinkelser endelig skulle spille sin første kamp på sitt nye anlegg etter flere år i eksil, men det hadde vært voldsomt drama i kulissene da de først helgen før hadde fått godkjent banen for spill i North West Counties League. Heldigvis hadde klubbrepresentanten Andy Langley holdt meg løpende orientert om utviklingen, og jeg kunne etter hvert trekke et lettelsens sukk over å slippe å endre torsdagsplanene. Nå var det spørsmålet hvorvidt min venninne ville bli ferdig på jobb tidsnok til å kunne bli med på kamp, som jeg hadde foreslått. Samtidig hadde hun glemt å legge ut nøkkelen, slik at hun uansett måtte stikke en svipptur hjemom for å slippe meg inn, så da rett utenfor hennes bopel hoppet av buss nummer 33 fra Thatto Heath stasjon, var hun allerede til stede for å ønske meg velkommen. Hun stakk snart av gårde igjen, men fortalte at hun ville være tilbake i 18-tiden, om drøyt to timer. Derfor stakk jeg en tur ned til hennes lokale pub The Boars Head for å se over kommende dagers planer over en pint med Strongbow Cloudy Apple.

 

 

Som om ikke den tidlige curry-middagen i Wigan noen timer tidligere var nok, hadde sannelig også min venninne Kay bestemt seg for å bestille curry, og ba meg ta en kikk på menyen til en lokal indisk restaurant. Jeg hadde ikke før satt meg ned med min andre pint før hun sendte meg melding og spurte om jeg kunne stikke opp og motta maten i 17.45-tiden i tilfelle den kom tidlig. Idet jeg rundet hjørnet sto ganske riktig sjåføren og banket på døra, og det gikk ikke lang tid før Kay kom slik at vi kunne bestille taxi til 18.45 og få i oss litt mat. Med en enorm porsjon og verdens største naan-brød hadde jeg nå problemer med å sette til livs min Lamb Madras, og etter å ha trøkket ned rundt halvparten var jeg klar for å komme meg på kamp. Det tok drosjekusken snaut ti minutter på å orientere seg frem til sportskomplekset ved Ruskin Drive, der vi snart også klarte å finne frem til selve fotballbanen. Jeg betalte oss inn med £5 per hode, og fisket frem ytterligere £2 for et eksemplar av kveldens program som viste seg å være tykt og meget godt. Rett innenfor portene påtraff vi Andy Langley, som ønsket velkommen samtidig som han informerte om at bortelaget Abbey Hulton United var forsinket i trafikken opp fra Stoke-traktene slik at avspark var utsatt med 25 minutter. Dermed var det like greit å ta en pint i baren på utsiden så lenge.

 

 

St. Helens er en stor by i grevskapet Merseyside, 18 kilometer øst for sentrale Liverpool og 23 kilometer vest for Manchester sentrum. Det er drøyt 100 000 innbyggere i selve St. Helens, som for mange kanskje først og fremst er kjent som en rugby-by. Byen vokste raskt under den industrielle revolusjon og ble et senter for både kullgruvedrift og glassindustri. Kullgruvedriften er selvsagt en saga blott, men selv om heller ikke glassindustrien er like dominerende som den en gang var, har glassfabrikanten Pilkington sitt hovedkvarter i byen og er fortsatt en av dens største og viktigste arbeidsgivere. Også mange av bryggeriene som byen var kjent for er nå borte. Hva fotballklubben St. Helens Town gjelder har den selvsagt hatt tøffe kår i den rugby-gale byen og med storklubber i Liverpool (og sikkert også Manchester) som lokker til seg de fotballinteresserte. Den første utgaven av klubben ble stiftet i 1901 og spilte i Lancashire og Lancashire Combination, der de hadde en viss tidlig suksess før de tilsynelatende måtte legge ned driften halvveis gjennom 1928/29-sesongen. Det var først etter andre verdenskrig at en gruppe lokale forretningsmenn blåste liv i klubben igjen i 1946.

 

 

De spilte etter hvert i Liverpool County Combination, der de hadde et tilskuersnitt på over 2 000 i 1948/49-sesongen, På denne tiden var den tidligere tyske krigsfangen Bert Trautmann klubbens keeper, og da han senere i 1949 ble solgt til Manchester City (der han ble herostratisk berømt for å ha fullført FA Cup-finalen 1956 med brukket nakke) ble det som del av avtalen arrangert en vennskapskamp mellom de to som «mellom 8 000 og 9 000» møtte opp for å se. St. Helens Town tok i 1949 på ny plass i Lancashire Combination, som på denne tiden var en meget sterk og ansett liga, og klubben vurderte i denne perioden ved flere anledninger å søke om opptak i Football League. Da Northern Premier League ble stiftet i 1968 ble Lancashire Combination tappet for mange av toppklubbene sine, og St. Helens Town flyttet i 1975 over til Cheshire County League. Disse to ligaene fusjonerte som kjent i 1982, da de ble til dagens North West Counties League, og St. Helens Town var altså med fra starten. Deres beste ligainnsats siden den gang er tredjeplass, som de har oppnådd tre ganger. Deres store triumf stammer imidlertid fra 1986/87-sesongen, da de spilte seg frem til finalen i FA Vase, og i Wembley-finalen ble Warrington Town beseiret med 3-2. Så sent som i 2015 måtte St. Helens Town for første gang siden stiftelsen av NWCL ta turen ned i det som nå er ligaens Division One.

 

 

Bert Trautmann ble nevnt, men det er også flere andre kjente spillere som har startet sin karriere i St. Helens Town - ikke minst Bill Foulkes som senere ble kjent som Manchester United-spiller, og John Connelly som var en del av den troppen som vant VM for England i 1966. Da klubbens hjemmebane Houghton Road ble solgt til boligutbygging i 2002, skulle det bli starten på en lang periode i eksil. Etter banedeling med rugbyklubbens gamle Knowsley Road, fulgte banedeling hos både Ashton Town, Ashton Athletic og Prescot Cables. Således må det være fantastisk å komme hjem igjen til egen bane i St. Helens, og noen vil si at det var på tide etter at de etter planen skulle ha flyttet inn allerede ved starten av forrige sesong. Banen brukes også av Cheshire League-klubben Pilkington, men nå var det endelig Town sin tur. Dessverre er anlegget et nitrist og typisk eksempel på de nye moderne anleggene, inngjerdet av et anonymt grønt nettinggjerde og med en moderne prefabrikert sittetribune på den ene langsiden i tillegg til hard standing rundt resten av banen. For undertegnedes del hjalp det heller ikke med kunstgress, og det var i tillegg et forvirrende virvar av markeringer i diverse farger for både 5-a-side og fotball for forskjellige aldersklasser.

 

 

Dette er nok en av de kjipeste stedene jeg har sett fotball i UK, men Andy Langley fortalte at han på en eller annen måte håper å i hvert fall få satt et noe mer personlig preg på anlegget etter hvert. Uansett så er jo dette selvsagt fantastisk sett fra klubbens ståsted - ikke bare å komme hjem til byen, men mulighetene et slikt anlegg tross alt byr på. Og det er vel når alt kommer til alt kanskje det viktigste..? Det er også en vennlig klubb, og jeg ble tatt godt imot. Baren som ligger utenfor selve fotballbanen er også fin og moderne, men jeg er usikker på om klubben får sin del av inntektene derfra. Gjestene fra Staffordshire hadde ifølge en groundhopper ankommet nøyaktig klokka 19.34, og klokka viste nøyaktig 20.11 da kampen omsider ble sparket i gang. Det skulle få store konsekvenser. Når jeg er inne på groundhoppere, skal det også nevnes at det selvsagt var flere kjente groundhopper-fjes til stede, og etter en kort ordveksling med Tony Morehead ble vi stående å prate litt med Preston-paret Joanna og Anthony. Jeg fikk også bekreftet at den lave sola sørget for at jeg ikke var den eneste som slet med å få tatt noe som i det hele tatt minnet om noen akseptable bilder. Det var uansett kanskje ikke all verdens spennende å ta bilder av, men jeg får uansett unnskylde de horrible bildene (bortsett fra det ene bilde jeg lånte fra nettet).

 

 

Med tanke på hvordan kvelden utviklet seg, skal jeg denne gang ikke gå altfor mye i detalj rundt selve kampen, men det var en temmelig skrekkelig affære som utspilte seg foran 178 tilskuere som måtte lide seg gjennom store deler av kampen. Da dommeren blåste for pause var det nesten høydepunktet så langt, men i andre omgang hadde i det minste hjemmelaget et skudd i tverrliggeren og deretter et par store sjanser. Det gikk imidlertid mot 0-0 da kampen gikk over på overtid, og jeg kunne etter hvert se at dommeren kikket på sin klokka og virket å være på vei til å heve fløyta mot munnen idet noe skjedde inne i feltet under et angrep fra bortelaget. Dommeren pekte på straffemerket, og vi kunne høre at en av trenerne på bortebenken spurte linjemannen om hvor lenge som var igjen, med svar om at straffesparket ville bli det siste som skjedde....eller «this is it» som han sa. Uheldigvis gikk det litt mer tid på å behandle en skadet hjemmespiller, men snart kunne Josh Graham gjøre seg klar for å ta straffesparket og muligens bli kveldens helt i borteleiren. Vi befant oss i det femte tilleggs minutt. Ballen lå på straffemerket, Graham tok noen skritt tilbake, tok sats....og dermed ble det mørkt!

 

 

Det var fullstendig surrealistisk, og vi var omringet av hoderystende tilskuere. En mistanke jeg fikk gjorde at jeg kikket på klokka og konstaterte at den var nøyaktig 22.00. Mistanken ble styrket da dommeren allerede etter et lite minutt ganske umiddelbart blåste i fløyta for å signalisere avbrutt kamp rett etter en rask samtale med en representant for hjemmelaget, og borte ved inngangspartiet traff jeg på Andy Langley som ganske riktig kunne bekrefte at det var snakk om en flomlys med en automatisk timer som slår seg av på sekundet klokka 22.00, uten mulighet for å få de på igjen. Det har nok vært en del av kravene for å få bygge ut bane her, men jeg vil tro de har fått noen tøffe spørsmål fra ligaen etter dette. Dette hadde selvsagt bakgrunn i forsinkelsen, men det er litt snodig at aktørene på banen ikke var klar over dette. Og hva vil de gjøre ved cupkamper der det kan gå til ekstraomganger? Tidlig avspark er selvsagt svaret på det spørsmålet, men dette er selvsagt ikke 100% ideelt. I skrivende stund står fortsatt kampen som «A-A under etterforskning» på ligaens nettside, og jeg vil tippe at den vil bli spilt på nytt. Om ikke straffesparket hadde blitt idømt, tror jeg nok man kunne ha satt seg fornøyd og ansett det som en fullbyrdet kamp som endte 0-0, men all den tid bortelaget tross alt hadde fått straffesparket endrer det selvsagt saken fullstendig. Uansett var det trist for St. Helens Town på det som skulle være deres store dag. For vår del fikk vi bestilt en taxi som snart kom for å hente oss og skysse oss tilbake til Kay.


 

English ground # 426:
St. Helens Town v Abbey Hulton United A-A (game abandoned in 95th minute due to floodlight failiure - with score at 0-0, but away team about to take a penalty)
North West Counties League Division One
Ruskin Drive, 17 August 2017
Att: 178
Admission: £5
Programme: £2
Pin badge: £3,50

 

Next game: 18.08.2017: Sheringham v Watton United 
Previous game: 16.08.2017: Seaton Delaval Amateurs v Gateshead Rutherford 

More pics 

 

 

Seaton Delaval Amateurs v Gateshead Rutherford 16.08.2017

 

Onsdag 16.08.2017: Seaton Delaval Amateurs v Gateshead Rutherford

 

 

For første gang på turen var det på tide å sette kursen mot en yndet destinasjon og det som nok er min favoritt blant engelske storbyer. Newcastle var nemlig valgt som base denne dagen, og ferden mot nordøst startet med en busstur inn til sentrale Birmingham, der buss 126 slapp meg av like bak stasjonen Birmingham New Street. Jeg hadde tid til å kjøpe inn frokost før jeg satt meg på 10.30-toget, og rundt kvart på to kunne jeg igjen spasere ut av Newcastle stasjon for første gang på denne turen - men slett ikke siste. Jeg hadde betalt £34 for overnatting ved Tune Hotel, men siden det ikke var innsjekking før klokka 15.00, tok jeg like godt turen innom et av mine faste vannhull i gerodie-byen; nemlig Bridge Hotel, som må sies å være en av mine favorittpuber. En panini ble min lunsj der, og etter å ha fått sett litt på planene for de kommende dagene over en pint, kunne jeg ta meg ned de kjente Dog Leap Stairs og sjekke inn nede på Side.

 

 

Etter å ha tatt metroen opp til Haymarket, mistet jeg 15.52-bussen fra bussterminalen der med et lite halvminutt, men det ga meg muligheten til en rask vanningspause på puben The Junction vis-à-vis mens jeg ventet på at Max X7-bussen hadde neste avgang mot Blyth klokka 16.22. Jeg betalte £6 for en dagsbillett, siden det var billigere enn å kjøpe en returbillett til Seaton Delaval, og lot bussen frakte meg i sneglefart ut av Newcastle opp mot Northumberland. Det kunne virke som om bussen kjørte en melkerute ut av Newcastle, og det gjorde den nok også, men det var først og fremst trafikken som var et mareritt oppe i Longbenton-området og som gjorde at vi brukte en time og ti minutter opp til stedet der jeg steg av rett utenfor Seaton Delaval Amateurs' hjemmebane Wheatridge Park, med puben The Hastings Arms på motsatt side av veien. Det var en forsinkelse på 20-25 minutter i forhold til ruteplanen, og turen tok tre ganger så lang tid som det vanligvis tar å kjøre selv med bil.

 

 

Uansett hadde jeg tid til å krysse over veien og sjekke ut The Hastings Arms før avspark klokka 18.30, og dette var en kamp jeg hadde sett frem til. Først skal det imidlertid kanskje nevnes at Seaton Delaval er en landsby helt sørøst i grevskapet Northumberland. Den har i underkant av 4 500 innbyggere, og ligger altså mellom Newcastle og Blyth - like øst for Cramlington. Dette var fødested for flere engelske landslagsspillere. De fleste vil kjenne til den tidligere Arsenal- og Liverpool-spilleren Ray Kennedy, som ble født her. Det samme ble brødrene Clem og George Stephenson (noe lenger tilbake i tid) som begge fikk landskamper for England. Jeg hadde som sagt sett frem til kveldens kamp i en liga jeg fortsatt hadde til gode å se kamp i, får når jeg snart har besøkt det som er å besøke i Northern League, var det kanskje på tide å foreta et dykk ned i dens feederliga Northern Alliance, siden den andre feederligaen Wearside League etter hvert har blitt nokså godt besøkt.

 

 

Ved inngangspartiet sto det en ung gutt med en liten bøtte og tok imot inngangspengene, og mine £2 fant veien dit før jeg kunne skue utover Wheatridge Park, som jeg hadde sett Shaun Smith poste flotte bilder av. Disse var sterkt medvirkende til å pirre min nysgjerrighet, og jeg ble ikke skuffet. Fasilitetene ved Wheatridge Park er i all hovedsak å finne på langsiden ut mot hovedveien A192 (Astley Road) som går forbi på utsiden. Det er takket være denne langsiden at Wheatridge Park er et herlig lite stadion som formelig oser av karakter. Her har man klubbhuset midt på langsiden, og i forkant av dette er det en fantastisk tribuneseksjon som ser temmelig sliten og vaklevoren ut, men du verden for en karakter! Under taket byr den på ståplasser i form av klassisk terracing, skjønt det var satt ut noen stoler for de som ville sitte. På begge sidene av denne seksjonen er det mer - og nokså overgrodd - terracing under åpen himmel nedover mot hjørneflaggene.

 

 

For øvrig er det hard standing som gjelder, og noen steder knapt nok det, men på den bortre langside står det et snodig lite skur som nesten mest av alt minner om et skilderhus og der det skal godt gjøres å presse inn noe særlig mer enn 3-4 personer. Borte ved klubbhuset har man en tea bar som serverer gjennom en luke ut mot tribuneseksjonen, og ved siden av døren hang det et skilt der det står «Bar upstairs». Jeg regnet med at inngangen derfor var via denne døren, men den viste seg låst. Etter å ha tatt noen bilder og kikket meg rundt, spurte jeg derfor en klubbrepresentant om de ikke hadde til hensikt å åpne baren. Det var slik jeg fant ut at adgangen dit faktisk skjer via døra på enden av klubbhuset, der et skilt hadde stanset meg med påskriften «Players & officials only». Det var likevel altså der man entret, og jeg måtte gå ned en gang forbi garderobene og opp trappa til andre etasje for å finne baren.

 

 

Seaton Delaval Amateurs ble først stiftet i 1920, og spilte sine første år i lokale ligaer før de i 1930 ble med i den ikke lenger eksisterende North Eastern League, der de spilte mot lag som Blyth Spartans og reservelagene til storhetene i nordøst. Da fotballen startet opp igjen etter andre verdenskrig var klubben å finne i lokale amatørligaer, før de i 1955 tok plass i Northern Alliance. I 1968 var det imidlertid kroken på døra da klubben la ned driften, og først i 1983 ble det igjen blåst liv i klubbnavnet da de startet opp igjen med spill i Northern Alliance. De sikret seg sin første Northern Alliance-tittel i 1990, og fulgte opp med nye ligatitler i 1993 og 1996, så 1990-årene var et godt tiår for klubben. Samtidig skal det nevnes at de i 1994 mer eller mindre «spiste opp» den lokale rivalen Seaton Delaval Seaton Terrace, som selv hadde vunnet Northern Alliance et par ganger i 1980-årene.

 

 

Oppe i klubbhusets andre etasje stakk jeg hodet inn i første rom og fant to karer som så på meg som om jeg hadde gått meg vil og spurte om de kunne hjelpe meg med å finne frem. En av disse var det jeg antar var klubbformannen, som pekte meg mot baren rundt hjørnet og selv gikk for å fiske frem en boks Strongbow til meg. Jeg endte opp med å ha en lengre samtale med denne karen, som hadde en fortid i Bedlington Terriers, og det var interessante ting han kunne fortelle. Tilfeldighetene ville det at jeg spurte om de etter alle disse årene aldri har hatt et ønsker om å prøve seg i Northern League, men jeg ble nokså overrasket da han svarte at det var akkurat slike ambisjoner de nå hadde. Han fortalte at de håper det kan bli en realitet i løpet av noen år, men deretter fulgte han opp med relevant informasjon som ikke var like lystig.

 

 

Saken er nemlig den at klubbens ambisjoner om Northern League-spill ikke inkluderer Wheatridge Park, som riktignok ikke har flomlys og derfor ikke oppfyller kravene. Man skulle tro det er mulig å få opp flomlys her, men jeg ble fortalt at klubben allerede har levert inn søknad om byggetillatelse for et nytt stadion et sted i landsbyens vestlige utkant. Wheatridge Park vil i så fall selges til en boligutbygger, men de kan få visse utfordringer da tomten de har sett seg ut som åsted for en ny hjemmebane er i et i utgangspunktet vernet grøntområde. Klubben håpet å likevel få tillatelsen, og selv om det nok er minst et par år unna å eventuelt realiseres, kan det være verdt å avlegge Wheatridge Park en visitt mens man kan.

 

 

Da jeg dreide samtalen over på forventningene til årets sesong i Northern Alliance Premier Division, mente han at det ville være en veldig åpen divisjon, uten et lag som dominerer totalt slik daværende Blyth Town gjorde i årene før de i 2016 rykket opp (Blyth Town er nå for øvrig tilbake i Northern Alliance Division Two etter at Blyth AFC kuppet klubben og deretter brøt ut, men det er en annen historie). Han mente at regjerende mester Killingworth Town ville få kamp av klubber som Birtley Town og Newcastle University, og la til at han ikke så noen grunn til at ikke også Seaton Delaval Amateurs skulle kunne være med å kjempe helt i toppen og kanskje sikre seg en ny ligatittel. Kveldens motstander var Gateshead Rutherford, som han mente også hadde forsterket siden sist sesong, men jeg hadde en følelse av at dette burde kunne bli hjemmeseier. Jeg hadde også blitt fortalt at de dessverre ikke trykker kampprogram for tiden, men at de kanskje ville gjøre det utover i sesongen.

 

 

Jeg fikk stukket snuta innom klubbens tea bar innunder den sjarmerende tribunen og fant samtidig ut at den tidligere låste døra var inngangen inn dit for jentene som betjente utsalget. Det nærmet seg kampstart, og jeg hadde klart å spore opp de to lags lagoppstillinger slik at jeg hadde noen navn å feste til ansiktene og numrene til spillerne der ute på banen. Jeg var klar for min debut i Northern Alliance, og var spent på hva som ventet meg av underholdning ute på gressmatta da jeg tok oppstilling og spillerne entret banen ledet an av dommertrioen. Det var duket for andre serierunde, og mens Seaton Delaval Amateurs vant sin første kamp hjemme mot Whitley Bay A, hadde Gateshead Rutherford lidd nederlag hjemme mot Newcastle University. Det kan også legges til at Northern Alliance føyer seg inn i rekken av step 7-ligaer (nivå 11 for de uinnvidde) som har offisielle linjemenn, og så kan det gjentas at den sammen med Wearside League er en feederliga for Northern League.

 

 

Hjemmelaget startet friskt og kom seg til et par farlige innlegg. Deretter presset gjestene på en liten periode før det jevnet seg ut, men i det 25. minutt fikk vertskapet hull på byllen. Matthew Hayton ble spilt gjennom, rundet Rutherford-keeper Richard Heiniger og satt inn 1-0. Like etter hadde gjestenes Dylan Howourth to ganger i løpet av få minutter skudd som gikk like utenfor stolpen. Med ti minutter til pause kunne hjemmelaget doblet ledelsen etter at Nathan Ray dundret ned høyrekanten og la tilbake til Matthew Hayton, men målscoreren klarte ikke å notere seg for sitt andre da han i stedet sendte ballen over mål. 2-0 ble det likevel i omgangens nest siste ordinære minutt da Michael Baxter ble spilt frem og skar inn i feltet for deretter å sende ballen forbi Rutherford-keeperen. På overtid av første omgang ble gjestenes Cameron Nichol felt en meter utenfor 16-meteren og tok frisparket selv, men ballen gikk i muren.

 

 

Dermed 2-0 til pause, og jeg benyttet selv anledningen til å igjen ta en svipptur opp i baren for å få kvittert ut en ny boks Strongbow og slå av en ny liten prat med min tidligere samtalepartner som sa seg fornøyd med det han hadde sett de første 45 minuttene. Med nye forsyninger av proviant kunne jeg snart se at det innledningsvis i andre omgang virket å være litt stillingskrig med lite av sjanser. Ti minutter ut i omgangen måtte hjemmekeeper Sean Korsbo gi retur på et skudd fra Cameron Nichol, men hans forsvar fikk klarert. Det meste av banespillet foregikk nå på midtbanen, og jeg dristet meg til å både unnagjøre et toalettbesøk og å hente meg en Bovril uten å gå glipp av noe spesielt.

 

 

Med et drøyt kvarter igjen av ordinær tid var det plutselig ny spenning da bortelaget sendte et frispark inn i feltet og Andrew Davidson headet inn reduseringen til 2-1. Åtte minutter senere ble imidlertid bortelagets fornyede håp knust da innbytter Michael Tams satt inn 3-1 fra skrått hold. Det var ikke ufortjent, og vertene kunne også økt ytterligere helt på tampen, men skuddet fra Matthew Hayton ble glimrende reddet av Rutherford-keeper Richard Heiniger. Dermed ebbet det ut med 3-1 i målprotokollen og en fortjent hjemmeseier til Seaton Delaval Amateurs. Det hadde vært et meget trivelig og interessant bekjentskap, og det gjensto bare å takke for meg og ønske lykke til før jeg gikk for å rekke 20.15-bussen tilbake til Newcastle for således å slippe å vente en time på neste avgang.

 

 

Heldigvis gikk bussturen en god del raskere tilbake til Newcastle - selv om den fortsatt brukte rundt det dobbelte av hva man bruker med bil - og etter 45 minutter ble jeg sluppet av ved Haymarket bussterminal. Det var ikke senere enn at jeg unnet meg en pint på puben The Hotspur før jeg spaserte tilbake mot hotellet, via nok en rask liten kikk innom Bridge Hotel. Besøket hos Seaton Delaval Amateurs vil stå som et av mange høydepunkt på turen, og det var også fint å være tilbake i nordøst med Newcastle som base. Jeg skulle farte videre neste dag, men ville returnere med base her flere dager senere på turen. Så da jeg krøp til køys var jeg fornøyd og tilfreds med dagens dont, og klar for nye eventyr dagen etter.

 


 

English ground # 425:
Seaton Delaval Amateurs v Gateshead Rutherford 3-1 (2-0)
Northern Alliance Premier Division
Wheatridge Park, 16 August 2017
1-0 Matthew Hayton (25)
2-0 Michael Baxter (44)
2-1 Andrew Davidson (74)
3-1 Michael Tams
Att: 36 (h/c)
Admission: £2
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 17.08.2017: St. Helens Town v Abbey Hulton United 
Previous game: 15.08.2017: Cradley Town v Dudley Town 

More pics 

 

 

Cradley Town v Dudley Town 15.08.2017

 

Tirsdag 15.08.2017: Cradley Town v Dudley Town

 

 

Jeg hadde strengt tatt kanskje ikke behøvd å ha på noen alarm, for Weymouth har naturlig nok et stort antall måker, og noen av disse bråkebøttene sørget for at jeg allerede i 06.45-tiden våknet og kom meg opp allerede før alarmen ringte, uten at det la noen demper på humøret. Frokost var inkludert ved Sailors Return i Weymouth, og verten vartet opp med en herlig full english som også inkluderte black pudding - ikke alltid så vanlig i sør, men et desto mer velkomment innslag på min frokost-tallerken. Deretter var det bare å samle sammen pikkpakket og traske opp mot Weymouth stasjon for å sette seg på 09.20-toget som skulle ta meg så langt som til Bournemouth. Ruteplanleggeren hadde egentlig foreslått togbytte ved Southampton Central, men da det uansett var samme toget jeg skulle ha videre, valgte jeg å bytte allerede i Bournemouth, siden det er der Cross Country-toget mot Manchester starter.

 

 

Jeg hadde denne dagen opprinnelig sett på mulighetene for en tur til Isle of Wight for å få besøkt Newport (IoW) sin hjemmebane St. George's Park før de etter alle solemerker flytter ut ved sesongslutt. Jeg var til og med i ferd med å booke overnatting der, men det som til slutt talte mot var ikke bare det som visstnok skal være Europas dyreste ferjestrekning per kilometer, men ikke minst også den lange og meget kronglete turen jeg ville få opp til Newcastle dagen etter. Vurdert ble også Skelmersdale United, som det var enda mer hastverk med da de allerede i oktober eller november vil bli tvunget ut og må starte en eksiltilværelse hos Prescot Cables. Problemet der var imidlertid at det ikke var et eneste rom å oppdrive i Skelmersdale den dagen, og transportmulighetene tilbake til andre steder var for å si det mildt så som så etter kampslutt, så det måtte dessverre utgå. Cradley Town er imidlertid en destinasjon jeg har vært lysten på en stund, og da de ble satt opp med hjemmekamp denne kvelden, falt jeg til slutt ned på deres lokaloppgjør mot Dudley Town.

 

 

Dermed gikk turen nå mot Black Country-traktene, og Birmingham New Street var neste stopp etter det nevnte togbyttet i Bournemouth. Like etter kvart på to kunne jeg stige av der og traske opp til Colmore Row for å hoppe på buss nummer 9 og betale £4 for en dagsbillett. Jeg hadde betalt £25 for overnatting ved Birmingham Best Inn, og etter en 20 minutters busstur vestover langs Hagley Road, takket jeg sjåføren og steg av ved krysset Hagley Road West / Wolverhampton Road - rett ved skiltet som ønsker velkommen til forstaden Quinton. Jeg fikk raskt sjekket inn, og siden min mobil har et stadig mindre utholdende batteri, fikk stakkaren en sårt tiltrengt oppladning før jeg gikk over veien for å innta et måltid ved puben Amber Tavern. En deilig porsjon gammon ble satt til livs før jeg igjen var på farten og igjen hoppet på buss nummer 9 for å la den frakte meg videre vestover, til Cradley.

 

 

Cradley er en landsby som ligger omtrent halvannen mil vest for Birmingham, like ved Halesowen. Den anses på mange måter som en del av Halesowen, og bebyggelsen er da ofte også sammenhengende i dette området, der Cradley har Halesowen som nærmeste nabo i øst, Lye i vest, og Cradley Heath i nord. I motsetning til andre deler av området som historisk sett har sortert under Worcestershire, var Cradley å finne i en Shropshire-enklave inntil etableringen av grevskapet West Midlands i 1974. Cradley ble på 1800-tallet kjent som et senter for kjettingproduksjon, og ankerkjettingene til selveste Titanic ble blant annet produsert her. I tillegg ble det i århundrer drevet spikerproduksjon her, og i likhet med andre steder i regionen ble det etter hvert også drevet betydelig kullgruvedrift. Det er litt vanskelig å anslå noe innbyggertall, men valgkretsen Cradley and Wollescote hadde 13 340 innbyggere i 2011. Dette inkluderer altså Wollescote, men tydeligvis ikke Cradley Heath som senere vokste frem nord for Cradley.

 

 

Etter å ha busset en snau halvtime ankom jeg altså Cradley, der jeg steg av like ved puben The Round of Beef, som var mitt neste stopp. Jeg hadde allerede konstatert at området er nokså bakkete, og jeg slo fra meg tanken om å spasere en omvei for å sjekke ut Halesowen Harriers' gamle hjemmebane Park Road - ikke minst siden jeg hadde lest meg frem til at tribunene for lengst var jevnet med jorden og anlegget sterilisert og omgjort til et moderne sportskompleks med blant annet en rekke små kunstgressbaner og ballbinger. I stedet forlystet jeg meg med en pint eller to før jeg trasket ned mot Beech View Avenue og Cradley Towns hjemmebane The Beeches for å betale meg inn med £5. Jeg ble fortalt at klubbhusets bar var på utsiden, men jeg fikk et stempel og benyttet anledningen til å raske med meg et program til £1,50 for å studere over en pint, siden det tross alt fortsatt var nesten en time til avspark.

 

 

Cradley Town ble stiftet i 1948, men flere kilder bruker også 1970 som stiftelsesår, da Haden Rangers og Albion Rovers slo seg sammen og ble til Albion Haden United dette året. De tok i 1971 plass i Midland Combination Division Two, som de vant i sin andre sesong, men til tross for dette fikk de ikke rykke opp. I 1975 tok de dagens navn, og Cradley Town hadde to andreplasser i de påfølgende sesongene, men måtte vente til 1979 før de fikk opprykket sitt. I 1983 tok de spranget over til West Midlands (Regional) League, med rykket ned fra dens Premier Division i sin første sesong. I 1991 klarte de å returnere, og i 1999 tok de andreplassen i ligaen, som gjorde at de fikk rykke opp i daværende Midland Alliance.

 

 

Der holdt de seg helt frem til 2011, men i de elleve sesongene var det kun to ganger at de ikke var blant de fire nederste på tabellen; med 12. plassen våren 2001 som historisk bestenotering. I 2010 måtte de altså ta turen ned igjen i West Midlands (Regional) League, der de fortsatt befinner seg i den ligaens toppdivisjon. Denne kvelden skulle de ta imot de lokale rivalene fra Dudley Town, som i seg selv har en interessant historie med spill i Southern League store deler av 1980- og 1990-årene. Det hører også med til historien at klubbens hjemmebane i 1985 ble åsted for et synkehull da gamle gruveganger under banen kollapset, og med en lengre periode i eksil og senere tilværelse på langt mer spartanske baner har det nok ikke vært spesielt enkelt. Cradley Town hadde vunnet sine to første ligakamper - begge på hjemmebane - før de nå kom fra bortetap for Tividale, mens Dudley Town sto med en seier og ett tap på sine to spilte kamper.

 

 

Kveldens kampprogram var et godt sådan, og spesielt satt jeg enorm pris på den fantastiske fem sider lange artikkelen om en engelsk landslags-legende som dessverre i altfor stor grad er henvist til glemselen i disse dager. Om man da ikke er Derby County-fan - for Derby-fansen synger fortsatt om Steve Bloomer, som i 1874 ble født i Bridge Street i nettopp Cradley. Det var nok en ulykke for Black Country-fotballen og dens klubber at hans foreldre valgte å flytte til Derby da Steve var fem år. Målmaskinen Bloomer er fortsatt den spilleren med det beste målsnittet på det det engelske landslaget. 28 mål puttet han på sine 23 landskamper i perioden 1895-1907, og den gang spilte man jo langt færre landskamper enn hva tilfellet er i dag. Det var først i 1956 at han ble passert av Nat Lofthouse på toppscorerlista for The Three Lions, men det spørs om hans målsnitt noen gang vil bli slått. En meget interessant spiller som det anbefales å lese seg opp på om nødvendig, for jeg skal ikke fordype meg altfor mye i hans historie i denne omgang.

 

 

Jeg hadde hatt kontakt med min Birmingham-kompis (og Villa-supporter) Dean, som tidligere har vært med meg på kamp i non-league og som igjen hadde vist interesse for å holde meg med selskap denne kvelden. Idet jeg satt fordypet i programmet og var i ferd med å gjøre kål på pinten min, stakk han hodet inn i klubbhusets bar sammen med sin sønn. Han avslo tilbudet om en pint, og det var kanskje like greit, for det begynte å nærme seg avspark slik at det bare var å komme seg inn og benytte de siste drøye ti minuttene før kampstart til å ta en nøyere kikk på anlegget og etter hvert få knipset noen blinkskudd. The Beeches er nok ikke et anlegg for de som foretrekker de moderne arenaene, men snarere noe for feinschmeckerne med sans for klassiske (og litt slitne) anlegg. Det falt raskt i smak hos undertegnede, og byr på overbygg på tre av sidene.

 

 

På kortsiden ved inngangspartiet er det et lite overbygg bak mål, mens et litt større et er å finne på langsiden sett til høyre herfra. Sistnevnte har en rad med seter i tillegg til ståplasser i form av hard standing i bakkant - eller kanskje er det ment som en passasje. Bak det bortre målet er det et flott og enda litt større overbygg, og igjen var det en blanding av seter og ståplasser. Det var nok denne seksjonen jeg personlig satt aller mest pris på, og The Beeches levde vel opp til mine forventninger, selv om det kanskje er mer usikkert hva Dean & sønn syntes om fasilitetene - vant som de er med fasilitetene på Villa Park. De virket i hvert fall å trives, og fordypet seg i likhet med undertegnede i kampen da den ble blåst i gang. Det skulle da også vise seg at vi skulle bys på en spennende og underholdende kamp.

 

 

The Hammers startet kampen godt på hjemmebane, men fikk seg en i fleisen da Dudley-laget kontret og fikk lagt inn fra høyrekanten. På bakre stolpe var det en av Dudley-spillerne som kom først på ballen i duell med Cradley-keeper Richard Kennedy, og den traff muligens stolpen før den falt perfekt til rette for Alex Wright som kunne hamre inn 0-1 i det åttende minutt. Vertene brettet opp ermene og kjempet videre, og de styrte klart banespillet, men måtte likevel være obs på Dudley-spiss Alex Cameron som var et mål for gjestenes lange baller når Cradley-angrepene ble brutt. Dudley Town forsvarte seg med nebb og klør, og spesielt Andy Arnold var enorm defensivt. Det var etter hvert ganske utrolig at det fortsatt sto 0-1 til pause, for både Darren Whitley, Joseph Drake-Cervantes og Magdy Ahmed hadde avslutninger blokkert inne på streken. Likevel var det altså med borteledelse at lagene gikk i garderoben - og vi i baren.

 

 

Deans sønn kom etter hvert løpende inn i baren for å fortelle at lagene var på vei utpå banen igjen, og med en Bovril i hånda var det på tide å ta oppstilling igjen. Andre omgang fortsatte slik store deler av den første hadde utartet seg; med et hjemmelag som presset på ganske voldsomt. De måtte imidlertid vente til det 63. minutt før utligningen kom, og da skuddet til Josh McKenzie traff kryss-stolpen var det som om man tenkte at dette ikke var vertenes dag, men Chris Rabone fikk tak i ballen og la inn igjen til innbytter Garfield Robinson som headet i mål to minutter etter at han kom innpå. Dermed 1-1, og nå var det nok noen og enhver som forventet å se The Hammers fullføre snuoperasjonen. Det var alt annet enn ufortjent, og ti minutters tid etter burde Cradley tatt ledelsen da Garfield Robinson la opp til Scott Stevenson. Sistnevnte hadde tilsynelatende en enkel jobb med å få ballen i mål, men avslutningen gikk i stedet over.

 

 

Det var nærmest uvirkelig da Dudley Town igjen tok ledelsen med snaut ti minutter igjen av ordinær tid. Shawn Devonport stormet ned høyrekanten på en kontring, og selv om forsvarer Leigh Pardoe så ut til å ha full kontroll på innlegget, presterte sistnevnte å skli slik at Alex Cameron takket og bukket og satt inn 1-2. Flere lokale uttrykte resignasjon og slo fast at det simpelthen ikke var Cradleys dag, men ute på banen hadde hjemmelaget ikke gitt opp, for to minutter senere sendte Scott Stevenson i vei et skudd som fra rundt 30 meter snek seg innenfor stolpen og suste inn i nettmaskene bak Dudley-keeper Ashley Horton. Og de røde og svarte var ikke ferdig med det, for ytterligere to minutter senere spilte Leigh Pardoe gjennom Darren Whitley som stusset inn 3-2. Cradley Town-manager Andy Wyton kunne juble vilt med sine ledsagere på benken, og de 66 betalende tilskuerne hadde blitt servert god underholdning.

 

 

Da dommeren blåste av sto det fortsatt 3-2 - noe annet enn hjemmeseier ville vært et lite ran - og dermed var fortsatt Cradley Town uten poengtap på hjemmebane. Kan de være med å kjempe helt i toppen denne sesongen? En lokal figur mente at man nok ikke skal regne med å se de i noen tittelstrid sammen med lag som Wolverhampton Sporting Community og Malvern Town, men at det måtte være lov å håpe på at The Hammers kanskje skal kunne hevde seg godt oppe på øvre halvdel. For min del ble jeg tilbudt skyss tilbake til hotellet av Dean - det vil si jeg ble sluppet av utenfor Amber Arms, der jeg unnet meg en siste pint før jeg krysset den travle veien og fant senga etter nok en fin og begivenhetsrik dag med groundhopping i den herlige engelske non-league pyramiden. Dean og hans sønn benyttet for øvrig anledningen til å spørre meg om deres lokale klubb Northfield Town, som de nå gjerne ville se, så kanskje har jeg til og med klart å få vekket også deres interesse for fotball på disse nivåene.

 


 

English ground # 424:
Cradley Town v Dudley Town 3-2 (0-1)
West Midlands (Regional) League Premier Division
The Beeches, 15 August 2017
0-1 Alex Wright (8)
1-1 Garfield Robinson (63)
1-2 Alex Cameron (81)
2-2 Scott Stevenson (83)
3-2 Darren Whitley (85)
Att: 66
Admission: £5
Programme: £1,50
Pin badge: £3,50

 

Next game: 16.08.2017: Seaton Delaval Amateurs v Gateshead Rutherford 
Previous game: 14.08.2017: Dorchester Town v Basingstoke Town 

 

More pics 

 

 

Dorchester Town v Basingstoke Town 14.08.2017

 

Mandag 14.08.2017: Dorchester Town v Basingstoke Town

 

 

Det var et par minutter før klokka 04.00 at alarmen ringte, og denne gang spratt jeg opp, klar til å bli skysset til Korsegården og flybussens holdeplass der. Min snille mor hadde igjen tilbudt seg å stå opp i otta for å kjøre meg dit opp, og kom som vanlig trofast kjørende for å plukke meg opp et lite kvarter senere, slik at jeg var på Korsegården i relativt god tid for å rekke 04.32-bussen til Gardermoen. Jeg hadde flere dager i forveien fått beskjed om at Norwegians avgang DY1302 til Gatwick klokka 07.20 skulle flys av selskapet Xtra Airways, og det viste seg at den Boeing 737-800 maskinen som skulle frakte meg over Nordsjøen faktisk var flyet som Hillary Clinton brukte i sin presidentvalgkamp. Kanskje var det denne gang ikke 'Crooked Hillary' sin skyld at flyet tok av noe forsinket? Uansett var tidstapet tatt inn da jeg landet på Gatwick og snart kunne sette meg på turens første tog.

 

 

Første etappe gikk til Clapham Junction som for tiden var åsted for nokså kaotiske tilstander i forbindelse med at deler av den store og viktige stasjonen er helt eller delvis stengt mens man gjennomfører oppgraderingsarbeid, og etter at jeg i 15-20 minutter hadde slept bagasjen med meg stasjonen rundt etter jakt på et eksemplar av gårsdagens Non-League Paper, ga jeg opp og satt meg på på 10.32-toget med Weymouth som endeholdeplass. Litt ekstra søvn fikk jeg også på de omtrent to timer og 45 minuttene dit ned. Jeg hadde betalt £40 for kost og losji ved puben Sailors Return helt nede ved den koselige havna, og etter å ha unnet meg en drosje dit ned, fikk jeg sjekket inn og installert meg før jeg for lot innehaveren sjenke meg turens første pint. Det ble for ordens skyld en pint Thatchers Gold, ledsaget av turens første av mange poser med pork scratching.

 

 

Det ble også tid til å ta en liten spasertur rundt i den koselige byen, og det var ikke bare på grunn av overnattingsprisene og at jeg hadde valgt meg Weymouth som base for turens første kamp i nabobyen Dorchester. Utvalget er naturlig nok også langt bedre i turistbyen Weymouth, og i tillegg er det en svært trivelig plass. Jeg fikk etter hvert også sikret meg Non-League Paper og deretter skrevet et par postkort under en vanningspause på The White Hart Tavern på min vei opp til The Handmade Pie & Ale House, der jeg hadde planlagt et herremåltid. Maten der skuffer aldri, og en pint var denne gang inkludert i prisen. Med en beliggenhet vis-à-vis jernbanestasjonen var det også et praktisk sted å stikke innom før jeg omsider satt meg på 17.03-toget tilbake mot Dorchester, og ni minutter senere kunne jeg stige av på stasjonen Dorchester South.

 

 

Dorchester er administrasjonsby for grevskapet Dorset, og ligger en drøy mil nord for Weymouth. Vi befinner oss altså helt nede ved sørkysten og den engelske kanal, og her vet man at det allerede for 6 000 år siden bodde lokale stammer. En bygdeborg fra jernalderen antas å ha vært blant landets mektigste i sin tid. Noen av de nevnte stammene befant seg fortsatt der da romerne ankom, men ble nedkjempet av romerne som i år 70 grunnla byen under navnet Durnovaria. Det ble et viktig regionalt handelssentrum og skysstasjon, og deler av de romerske bymurene kan fortsatt ses. Som administrasjonsby jobber i dag mange av de drøyt 19 000 innbyggerne i selve byen (med byens omland er innbyggertallet omtrent det dobbelte) i administrasjon, utdanning- og helsesektoren. Byens kanskje mest kjente sønn er forfatteren Thomas Hardy.

 

 

Et steinkast fra stasjonen Dorchester South ligger puben The Brewhouse (& Kitchen), som jeg mistenker er puben til naboen Dorchester Brewery, og det var nå et naturlig stoppested. Etter å ha tømt det første glasset fikk jeg øye på en flaske-cider som måtte testes. 'Blowhorn' fra Cotswold Ciders var et nytt bekjentskap for meg, og noe så spesielt som en curry cider. Noe spesielt, men slett ikke verst! Det var uansett snart på tide å komme seg av gårde av traske ned til til Avenue Stadium, som med sin karakteristiske 'Tesco-arkitektur' snart kunne skimtes foran meg på min venstre hånd. Etter en liten kikk på det eksteriøre, betalte jeg meg inn med £10 og kunne med en drøy time til avspark stikke snuta innenfor portene etter å ha blitt fortalt at programmet fortsatt ikke hadde ankommet og at det muligens hadde vært et problem hos trykkeriet.

 

 

Da Dorchester Town solgte sin flotte tidligere hjemmebane Avenue Ground, flyttet de kun et par hundre meter til den nye Avenue Stadium som sto ferdig i 1990. Den ligger på land som er eid av hertugen av Cornwall - som er ingen ringere enn Prince Charles - og den arkitektur-interesserte tronarvingen insisterte på bruken av hans personlige arkitekter. Det har nok vært sørget for at Avenue Stadium til tross for å være det jeg fortsatt anser som et nybygg har en egenart som er uvanlig for den nyere tids anlegg. Spesielt innvendig syntes jeg umiddelbart at den tok seg flott ut, og etter en runde rundt banen slo det meg at dette inntrykket paradoksalt nok kanskje forsterkes noe av at det begynner å bli litt slitent her og der. Mange velger ofte å sammenligne det med erkerivalen Weymouths Wessex Stadium (som ble åpnet tre år tidligere) og hevder at Dorchester trakk det klart lengste strået.

 

 

Selv holder jeg nok fortsatt Weymouths hjemmebane som en ørliten personlig favoritt blant nybyggene, men Avenue Stadium er uten tvil også flott - ikke bare til å være et nybygg, men uavhengig av dette. Av mine besøkte stadioner i UK er det vel kanskje bare disse to jeg personlig vil si akkurat det om (og da anser jeg som nybygg alt som er bygget fra 1980-årene og utover). I likhet med Weymouths anlegg fremstår nemlig Avenue Stadium i hvert fall på innsiden som noe eldre enn den er, og med en viss dose karakter som har vært sjelden kost de siste tiårene. Anlegget domineres noe av hovedtribunen som også er den eneste sittetribunen, og som har et tak med et flott møne - et stadig sjeldnere syn. De tre andre sidene har klassiske ståtribuner med blåmalte bølgebrytere (det gjør alltid susen!), og den nordlige kortsiden er den eneste under åpen himmel. At AFC Bournemouth i 2001/02-sesongen spilte flere av sine FL-kamper her sier noe av stadionets potensiale.

 

 

Hovedtribunen er flankert av ytterligere seksjoner med ståtribuner under åpen himmel, og en av disse var markert som røykesone, selv om det utover kvelden virket som om de fremmøtte uansett fikk ta seg en blås der det passet seg. Innunder hovedtribunen ligger klubbhusets bar, og det var dit jeg nå satt kursen etter min lille runde. Etter å ha fått servert en pint, fikk jeg av en klubbrepresentant bekreftet at det ikke ville bli noe program denne kvelden som følge av de angivelige problemene hos trykkeriet. Jeg lurte litt på om dette føyde seg inn i rekken av unnskyldninger, og med tanke på at minst en eller to av step 3/4-ligaene har forkastet kravet om produksjon om kampprogram så lenge man har de tilgjengelig for nedlastning på internett, spurte jeg meg hvorvidt dette kanskje var et eksempel på en klubb som fulgte i blant annet Carshalton Athletics fotspor ved å sløyfe papirutgaven.

 

 

Jeg vil påstå at det er en trist dag når kampprogrammet i papir forsvinner til fordel for en online-utgave. Både for meg og mange andre er det en vesentlig del av kampopplevelsen å kunne sitte og bla i programmet over en pint før kampen, og en digital utgave vil overhodet ikke være det samme. Jeg sliter nok med et altfor raskt døende mobil-batteri som det er på mine turer, og hva er oddsen for at jeg i etterkant vil lese like nøye et program jeg må laste ned?? Nei, takke meg til et skikkelig kampprogram! Nå skal det i rettferdighetens navn sies at det i Dorchester Towns tilfelle denne kvelden virket som om problemene med trykkeriet var reelle, for etter at klubbsekretær Dave Ring sendte meg en link, konstaterer jeg da vitterlig at forsiden forteller om kveldens program skulle kostet £2.

 

 

Dorchester Town ble stiftet i 1880, og var i 1896 med å starte opp Dorset League. De hadde iidlertid liten suksess der før de omsider vant tittelen i i 1937/38. Etter andre verdenskrig tok klubben i 1947 plass i Western League, og etter å ha spilt seg opp i ligaens toppdivisjon, tok de Western League-tittelen i 1955. 1950-årene så også The Magpies hevde seg i andre turneringer, for ikke bare sikret de seg i 1951 sin første av etter hvert tolv Dorset Senior Cup-titler, tok de seg også flere ganger til FA Cupens ordinære runder. I 1954/55 tok de seg til andre runde, der de omsider måtte gi tapt for et York City som den sesongen var tapende semifinalist. Tre sesonger var det Plymouth Argyle som ble for sterke på samme stadiet av den gjeve cupturneringen. Ytterligere fire Dorset Senior Cup-titler hadde blitt hanket inn da Dorchester Town i 1972 fikk ta steget opp fra Western League til Southern League, der de tok plass i Division One South.

 

 

Etter en andreplass i 1977/78 fikk de sin første smak på Southern League Premier-fotball, men rykket rett ned igjen, før de flere ganger rykket opp og ned de kommende sesongene. I 1981/82-sesongen var de igjen i andre ordinære runde av FA Cupen, der de holdt grevskaps-storebror AFC Bournemouth til uavgjort 1-1 før de tapte omkampen 1-2 på Dean Court. Etter opprykk i 1986 spilte Dorchester-klubben 14 strake sesonger i Southern League Premier Division, men hadde vært nede en tur igjen da de som nyopprykket lag sikret seg ytterligere opprykk ved omstruktureringen og etableringen av de regionale Conference-divisjonene i 2004. Dermed fulgte 10 sesonger i Conference South, der åttendeplassen i debutsesongen 2004/05 senere står som historisk bestenotering. Den ble imidlertid kopiert så sent som i 2012/13, men sesongen etter ble det jumboplass og nedrykk tilbake til Southern League.

 

 

I sesongene siden den gang har de vært å finne på nedre halvdel av tabellen, eller i beste fall i midtsjiktet, og de har vært langt unna en retur til Conference South. Et par supportere jeg snakket med i baren før kampstart spådde da også en tung sesong, og mente at klubben hadde visse økonomiske vansker. De fortalte at de denne sesongen ville si seg fornøyd om de klarte å holde nedrykksstreken på avstand, men denne kvelden øynet de håp når de skulle ta imot en annen klubb som har slitt tungt den siste tiden - nemlig Basingstoke Town, som til slutt klarte å sikre seg en siste sesong på The Camrose, men som etter all sannsynlighet snart vil være hjemløse. Også de er ventet å gå mot en ny tung sesong, så det ville kunne være viktige poeng på spill.

 

 

For en stund siden fikk jeg med litt hjelp kontakt med en Basingstoke-fan som hadde kampprogrammet jeg glemte igjen på bussen etter mitt besøk til The Camrose (og som jeg fortsatt ikke har klart å finne et nytt eksemplar av), og han sa seg villig til å sende det til meg, men vi mistet kontakten før han kom så langt som å grave det frem. Derfor var det litt overraskende da vedkommende plutselig kom bort og introduserte seg da jeg kom ut igjen på tribunen. Han lovet igjen å finne det frem og få sendt det (og det lå da også i postkassa mi da jeg hjem fra turen, så takk til Matt Warmington). Mens jeg gikk for å ta oppstillingen med sine Basingstoke-kompiser bak det ene målet, la jeg igjen ut på en ny runde for å knipse noen flere bilder med «match action» idet spillerne kom utpå gressmatta og første omgang ble blåst i gang.

 

 

Det var Basingstokes venstreving Sam Smart som tidlig skapte en del problemer for det svart- og hvit stripede vertene, da han med sin hurtighet utnyttet rommet bak forsvarerne og kom seg til noen skumle innlegg. Et av disse førte til en heading fra Ben Wright som ble slått til corner. Det gikk et kvarter før Dorchester fikk sin første og eneste avslutning på mål i første omgang, og det måtte et frispark til. David Jerrard skrudde ballen rundt muren, men Dragons-keeper Colm McCaddem fikk slått til corner. Smart var igjen mannen bak da hans innlegg fant Marcus Johnson-Schuster, men Basingstoke-kapteinen klarte ikke å treffe mål fra god posisjon. Jerrard skal vel være den kreative offensive kraften for hjemmelaget, og med 7-8 minutter til pause så han at McCaddem sto langt ute og forsøkte seg på en lobb fra rundt 30 meter som imidlertid gikk like utenfor. Like etter var i stedet Ben Wright på farten på motsatt ende av banen, men etter å ha dratt av to mann gikk hans avslutning via et Dorchester-bein og rett i armene på hjemmekeeper Chris Weale.

 

 

Dermed var det målløst ved pause, og jeg sto med en følelse av å ha sett to lag som går mot en tung sesong - skjønt det er selvsagt veldig tidlig å synes om slikt ennå. Likeledes sto jeg også med en følelse av at jeg kunne være vitne til en 0-0 på turens første kamp. Like før pause fikk jeg også kanskje også et lite prov på at finansene ikke er helt på topp i Dorchester Town for tiden, for da jeg dristet meg til et raskt toalettbesøk i den ene hjørnet av banen, oppdaget jeg raskt at lysene ikke fungerte inne på det aktuelle toalettet. Dermed befant jeg meg i stummende mørke, men ved hjelp av en lighter fikk jeg i det minste frem til 'pisserenna'. Pausen ble for øvrig brukt til å samtale med et par av de fremmøtte, samt en groundhopper i Dorchester-apparatet.

 

 

Dorchester-manager Craig Laird og hans assistent - min gamle Reading-helt, Trevor Senior - hadde tilsynelatende brukt pausen godt, for de kom langt friskere ut i andre omgang. I hvert fall satt pasningsspillet langt bedre, selv om de store sjansene fortsatt uteble. I stedet kunne de fått en på trynet da Basingstoke kontret i det 58. minutt. Etter en lang ball frem mot Arron Jarvis, vant sistnevnte duellen med Magpies-keeper Chris Weale og kom først til ballen. Han sentret til Sam Smart som skulle sette ballen i det nesten åpne målet, men i stedet gikk avslutningen over mål. Hjemmelaget ble deretter reddet av en viktig blokkering fra Ross Carmichael, etter at gjestenes George Bennet hadde fosset ned høyrekanten og lagt inn et skummelt innlegg. Var Basingstoke i ferd med å ta over igjen??

 

 

Jeg hadde ikke før tenkt tanken da hjemmelaget slo til. Vi hadde såvidt passert en times spill da Jamie Beasley gjorde et fint forarbeid og David Jerrard la presist inn til Ollie Griggs som headet i mål til 1-0. Målscoreren ble deretter umiddelbart byttet ut med en ekstra forsvarer da manager Craig åpenbart ville legge seg bakpå og forsvare ledelsen. Like etter kunne de i stedet doblet sin ledelse da Jerrard fikk vende opp og avslutte inne i feltet, men avslutningen ble tam og skapte lite hodebry for Dragons-keeper McCaddem. Jerrard måtte etter hvert også hinke av med en skade, og Basingstoke kastet frem det de hadde i jakten på en utligning. En volley fra Ben Wright som endret retning og et frispark fra George Bennett som ble reddet av keeper Weale var imidlertid det nærmeste gjestene fra Hampshire kom, og dermed var det hjemmelaget som foran 469 tilskuere kunne juble over tre poeng da dommeren blåste i fløyta for siste gang denne kvelden.

 

 

For min del var det bare å å komme seg tilbake til Dorchester South stasjon for å rekke 22.12-toget tilbake Weymouth, og med rundt et kvarters spasertur bød det på få problemer. Flesteparten av turistene fra tidligere var nå borte fra Weymouth-gatene der jeg strenet i retning av Sailors Return, hvor jeg unnet meg en siste pint før sengetid. Avslutningsvis kan det vel også nevnes at Dorchester Town-manager Craig Laird et par uker senere - mot slutten av min tur - sa opp sin stilling. For min del hadde turen bare såvidt startet. Én kamp var unnagjort, men jeg hadde etter planen ytterligere 26 å se frem mot da jeg krøp under dyna for å få litt søvn.

 


 

English ground # 423:
Dorchester Town v Basingstoke Town 1-0 (0-0)
Southern League Premier Division
Avenue Stadium, 14 August 2017
1-0 Ollie Griggs (61)
Att: 469
Admission: £10
Programme: None due to problem at the printers (online version available to download)
Pin badge: £3,50

 

Next game: 15.08.2017: Cradley Town v Dudley Town 
Previous game: 29.07.2017: Drøbak/Frogn v Sprint/Jeløy 
Previous UK game: 30.04.2017: Charlton Athletic v Swindon Town 

 

More pics 

 

 

August-tur 2017

 

Det begynner etter hvert å nærme seg avreise mandag morgen, og det er kanskje på høy tid å presentere mitt program, selv om det fortsatt ikke er helt spikret. Visse dager vil fortsatt holdes helt eller delvis åpne, og ikke minst kan eventuelle FA Cup-kamper føre til endringer. Når det er sagt, kan også programmet ende opp med å bli slik som jeg akkurat for øyeblikket ser for meg:

 

 

 

Mandag 14 August:
Dorchester Town v Basingstoke Town (Southern League Premier Division)

Jeg starter turen med en visitt til Dorset, og overnatting er booket i Weymouth.

 

Tirsdag 15 August:
Cradley Town v Dudley Town (West Midlands (Regional) League Premier Division)

Jeg valgte etter hvert å droppe planene om å besøke Newport (IoW) og Isle of Wight - i hvert fall i denne omgang. Tidlig start og en laaang reisevei dagen etter var en faktor, sammen med det som visstnok skal være Europas dyreste ferje-overfart i forhold til distanse (luftbåtebåten koster £17 hver vei for de ti minuttene det tar mellom Portsmouth og Ryde). Derfor begynte jeg å kikke på Cradley Town, som jeg opprinnelig hadde vurdert som høyaktuelt alternativt to uker senere, og hotell er nå booket i Birminghams vestlige utkant...langs ruta til buss nummer 9.

 

Onsdag 16 August:
Seaton Delaval Amateurs v Gateshead Rutherford (Northern Alliance Premier Division)

Jeg beveger meg videre nordover, og mye av turen vil jeg befinne meg i nord. Dette blir en av mange kamper i nordøst, og Seaton Delaval ser ut til å være en av denne ligaens skjulte(?) perler. Overnatting i Newcastle.

 

Torsdag 17 August:
St. Helens Town v Abbey Hulton United (North West Counties League Division One)

Torsdagskamp ved St. Helens Towns nye hjemmebane, Ruskin Park, men får de den ferdig i tide?? Det er nå spørsmålet, da de er over 12 måneder på etterskudd, og igjen kan måtte bli nødt til å flytte det som skulle være deres åpningskamp på anlegget. Det skjedde jo både ved sesongstart i fjor, og også ved minst en anledning senere i forrige sesong. De skulle jo også vært en av hjemmelagene i årets East Hop i NWCL, men slik ble det altså ikke. Heldigvis kjenner jeg en av de som er med i styre og stell, og han fortalte for noen dager siden at det gjensto endel arbeid. Videre forteller at han akkurat nå venter på en email og bekreftelse på om de får sin bane godkjent for bruk denne torsdagen. Alternativt vil kampen måtte flyttes til Ashton Town, men det er bare å krysse fingrene for at så ikke blir nødvendig. Jeg vil nok vite svaret i løpet av ettermiddagen eller kvelden. Uansett blir det overnatting hos min venninne i Thatto Heath.

 

Fredag 18 August:
Sheringham v Watton United (Anglian Combination Division One)

Fortsatt ikke 100% spikret, men la oss si at jeg i øyeblikket er 88% sikker på at det blir Sheringham. Jeg så jo en stund på Aberystwyth Town i Wales, men har denne gang kjøpt togpass som kun gjelder i selve England, og ikke i Wales eller Skottland. I tillegg lar jeg meg også friste av en tur med North Norfolk Railway (mellom Sheringham og Holt), som jeg vil forsøke å få til før kamp. Overnatting i Norwich.

 

Lørdag 19 August:
Kl. 14.30: Percy Main Amateurs v Wallington (Northern Alliance Premier Division)
Kl. 17.30: Sunderland v Leeds United (Championship)

Dette kan bli en nokså hektisk dag. Ikke bare blir det en tidlig start når jeg forlater Norwich og tar meg til Newcastle for å sjekke inn og deretter dra umiddelbart til Percy Main for å se ytterligere en av Northern Alliance-klubbene som frister meg. I tillegg har jeg nemlig også sett muligheten for å følge opp dette med å få krysset av Stadium of Light, og jeg tror jeg har kommet opp med en slu plan for å rekke frem dit uten altfor mye stress. Jeg vil forsøke å ta en taxi gjennom Tyne-tunnelen som krysser elven Tyne rett i nærheten av Percy Main, og deretter hoppe av ved eksempelvis Brockley Whins for å der stige på metroen mot Sunderland.

 

Søndag 20 August:
Quorn v AFC Mansfield (FA Cup Preliminary Round)

Jeg har ventet på at visse kamper i denne helgens FA Cup-runde skulle flyttes til søndagen, og ikke minst ventet jeg på søndagskamp hos Pickering Town. Det ble det da også...men samtidig har de også flyttet kampen til Selby Towns hjemmebane. Jeg trodde at det som skulle flyttes hadde blitt flyttet, og begynte å planlegge for et besøk til St. Margaretsbury (v Hullbridge Sports), men så sent som i dag (lørdag 12/8) ble Quorn v AFC Mansfield også flyttet til søndagen, og jeg bestemte meg for å booke et refunderbart hotell i Loughborough.

 

Mandag 21 August:
Stourbridge v Nantwich Town (NPL Premier Division)

Det hadde vært trivelig med en revisit til Stourbridge, men denne er på ingen måte spikret, da jeg så lenge som mulig vil holde mulighetene åpne i tilfelle det skulle dukke opp et fristende alternativ i form av omkamp i FA Cupen. Det spørs vel om det blir særlig mange omkamper på mandagen, men så lenge det er en mulighet, vil jeg se det an før jeg eventuelt dagen før booker noe i Stourbridge- eller Birmingham-området.

 

Tirsdag 22 August:
Thornaby v Heaton Stannington (Northern League 2)

Det blir gjensyn med venner i Heaton Stan når jeg gjester Teesdale Park og Thornaby. Overnatting i Newcastle.

 

Onsdag 23 August:
Prudhoe Town v Windscale (Wearside League)

Igjen overnatter jeg i Newcastle når besøker Prudhoe Town.

 

Torsdag 24 August:
Newcastle Benfield v Guisborough Town (Northern League 1)

Torsdagskamp i Newcastle, der jeg for tredje natt på rad overnatter ved et av byens Premier Inn-hoteller.

 

Fredag 25 August:
Aveley v Witham Town (Isthmian League Division One North) eller Colliers Wood United v Epsom & Ewell (Combined Counties League Premier Division)

Her har jeg allerede blitt offer for en kamp som av en eller annen grunn har blitt omberammet i det stille. Jeg booket nemlig hotell i Woolwich-området i London med tanke på kampen FC Elmstead v Holmesdale (FC Elmstead banedeler med nettopp Holmesdale), men den har nå forsvunnet fra terminlisten, slik at jeg ble sittende med en ikke-refunderbar hotell-booking. Jeg vil nok likevel ta turen ned til London for å ikke tape penger på hotellet, og det er også en rekke kamper å velge mellom der. Tower Hamlets vil være det enkleste, men jeg kan styre meg for både friidrettsstadioner og ikke minst det politiske sirkuset jeg vet at raddis-fansen til bortelaget Clapton vil besørge. Derfor begynte jeg å kikke på Colliers Wood United, men fredag kveld (11/8) oppdaget jeg at Aveley v Witham Town har blitt flyttet til fredagskamp, og det kan være en god mulighet til å ta en kikk på Aveleys nye hjemmebane (selv om det vil være trist å konstatere hva de har byttet ut herlige Mill Field med.

 

Lørdag 26 August:
Salts v DRAM Community (West Riding County Amateur League Premier Division)

Jeg beveger meg igjen nordover og gjester Saltaire (som faktisk står på UNESCOs verdensarvliste), der Salts er hjemmelaget i en idyllisk setting. Etter kamp vil jeg reise videre til Darlington, der jeg overnatter i tre netter.

 

Søndag 27 August:
Horden CW V Hartlepool United 'Legends' (Friendly)

Da Horden Colliery Welfare gikk dukken (og ble til Darlington reserves) i fjor, fryktet jeg at jeg hadde gått glipp av muligheten til å se kamp ved herlige Welfare Park, etter at jeg flere ganger har måttet endre planene om kamp der som følge av omberamminger eller endringer av kamparena. Horden Community Welfare klinger kanskje ikke like bra, men uansett er det stiftet en ny klubb som denne sesongen vil spille i Durham Combination. Denne søndagen lar jeg meg friste av en «showkamp» som blir arrangert for å få inn noen kroner til den nye klubben, og en rekke Hartlepool United-legender står for motstanden. Overnatting i Darlington.

 

Mandag 28 August:
Kl. 11.00: Darlington Railway Athletic v Northallerton Town (Northern League 2)
Kl. 15.00: Darlington v Spennymoor Town (Conference North)

Bank Holiday Monday, og jeg har etter hvert falt ned på det jeg håper skal bli en flott Darlo-dobbel. Jeg krysser først og fremst fingrene for at ikke Northern League-klubbene igjen skal bestemme seg for å tulle med kamptidspunktet i siste liten, slik mange av de gjerne har hatt for vane. Ved tilsvarende kampdag i fjor var det nettopp Northallerton Town som fant ut at de skulle flytte sin kamp fra 11.00 til 13.00 på noen få dagers varsel, og dermed ødela mine planer. Om Darlo RA klarer å motstå dette, vil det bli en fin dobbel. Andre utfordring vil i så fall bli å få billett i tilfelle det skulle bli 'all ticket', men det regner jeg meg skal gå greit med hjelp fra visse forbindelser i nordøst. Overnatting igjen i Darlington.

 

Tirsdag 29 August:
Squires Gate v Barnoldswick Town (North West Counties Leaugue Premier Division)

Om jeg ikke er helt 100% sikker, så har jeg i hvert fall god tro på at det blir besøk til Blackpool og Squires Gate. Jeg er imidlertid litt fristet av Lakenheath (i Cambridgeshire County League), men luter mot Blackpool-visitt siden jeg tross alt nevnte dette for min lokale kompis Steve.

 

Onsdag 30 August:
Littletown v Lower Hopton (West Riding County Amateur League Premier Division)

Jeg hadde jo planlagt et besøk til Littletown og deres Beck Lane på min forrige tur, men ble da offer for togkaos og endte i stedet opp hos Brodsworth Welfare. Denne gang håper jeg å kunne innfinne meg ved Beck Lane. Overnatting i Bradford.

 

Torsdag 31 August:
Sculcoates Amateurs v Reckitts (Humber Premier League Premier Division)

Dette er en dag der jeg så absolutt er åpen for endringer dersom interessante alternativer skulle dukke opp. Sculcoates Amateurs hører hjemme i Hull, og at kamparenaen er listet under navnet «St. Marys Collegs 4G» medførte ikke akkurat gåsehudfaktor. Det ser da også ut til å være akkurat det man kan forestille seg ut fra navnet - en simpel kunstgressbane tilknyttet en skole litt nord i Hull. Jeg vil som sagt vurdere alt som kommer av alternativer, men om det ikke skulle dukke opp noe, er det i hvert fall en unnskyldning for å tilbringe en dag i Hull.

 

Fredag 1 September:
Llandrindod Wells v Llanfair United (Mid Wales League Division One)

Jeg har som nevnt bestilt togpass for kun England denne gang, men det er langt kortere fra den engelske grensen til Llandrindod Wells enn til Aberystwyth, så om en usedvanlig årvåken konduktør skulle finne på å påpeke dette, vil jeg vel ikke måtte punge ut altfor mye. Jeg vil imidlertid ta en vurdering når man vet hva som eventuelt blir av fredagskamper i FA Cupen denne helgen, så det er en liten sjanse for at det blir endring. Hotellet i Llandrindod Wells kan nemlig avbestilles til noen dager i forkant.

 

Lørdag 2 September:
Kl. 15.00: Vauxhall Motors v Heswall (West Cheshire League Division One)
Kl. 17.30: Tranmere Rovers v Dover Athletic (Conference Premier)

Jeg ser nå muligheter for en dobbel på Wirral-halvøya, takket være sent avspark i Tranmere Rovers' TV-kamp mot Dover Athletic. I så fall må jeg tidlig opp for å rekke 06.55-toget fra Llandrindod Wells, og deretter ta meg til Liverpool og slenge fra meg bagasjen på Liverpool Lime Street stasjon før jeg setter kursen mot Ellesmere Port-området og Vauxhall Motors. Noen vil huske at de for noen år siden var fast innslag i Conference North, før de valgte å be om frivillig degradering og ta reservelagets plass i West Cheshire Leaugue (før øvrig en av stadig færre ligaer som fortsatt følger en logikk med Division One som sin øverste divisjon). I så fall vil jeg belage meg på en taxi etter kamp for å ta meg til Prenton Park. Planen var å overnatte hos min venninne i Thatto Heath, men hun har familie på besøk denne helgen. Overnatting vurderes likevel i St. Helens.

 

Søndag 3 September:
Blackburn Rovers v Fleetwood Town (League One)

Også her vil jeg gjøre en vurdering når eventuelle søndagskamper i FA Cupen har blitt flyttet, men foreløpig ser det ut til å bli besøk ved Ewood Park. Om jeg booker overnatting i St. Helens dagen før, kan jeg i så fall velge å bruke det som base ytterligere en natt.

 

Mandag 4 September:
Carnforth Rangers v Cartmel & District (North Lancashire League Premier Division)

Denne mandagen er jeg nå fristet av Carnforth Rangers, som ser ut som en interessant destinasjon. Igjen; om St. Helens blir brukt som base de to foregående dagene, kan det igjen også være tilfelle her...om jeg ikke flytter på meg og inntar en base et sted nordover i Lancashire. Kan også bli hjemreise.

 

Tirsdag 5 September:
Fortsatt uvisst

Her må jeg bare holde døra på gløtt for både eventuelle omkamper i FA Cupen og ytterligere kamper i ligaer som fortsatt ikke har offentliggjort sitt september-program, men jeg har foreløpig sett mest på Chippenham Town v Gloucester City (Conference North). Nå ser jeg imidlertid at Newport (IoW) v AFC Portchester (Wessex League Premier Division) også finner sted denne dagen, og siden et besøk til St. George's Park (der Newport spiller sine siste sesong) måtte utgå tidligere på turen, kan det kanskje bli en tur til Isle of Wight denne gang i stedet. Time will show...

 

Onsdag 6 September:
Fortsatt uvisst

Også her vil jeg avvente, og Lincoln Uniteds hjemmekamp mot Stocksbridge Park Steels har blitt omberammet, men likevel er det hjemmekamp på Ashby Avenue, der Lincoln United nå vil ta imot Corby Town i NPLs ligacup. Det er så absolutt en kandidat, men som nevnt vil jeg avvente flere kamper før jeg tar en beslutning. Sannsynlig hjemreise 7. september, om jeg ikke drar hjem mandagen

 

 

Drøbak/Frogn v Sprint/Jeløy 29.07.2017


Lørdag 29.07.2017: Drøbak/Frogn v Sprint/Jeløy

 

 

Jeg hadde brukt store deler av uka på å saumfare terminlistene som stadig kom ut fra de forskjellige ligaene i England, og for øvrig også resten av Storbritannia, og selv om jeg denne dagen først og fremst ventet spent på at West Riding County Amateur League skulle offentliggjøre sitt kampprogram for august måned som lovet, hadde jeg latt meg overtale til å ta en tur ut med noen venner. Det var nemlig blues-festival i Drøbak denne helgen, og selv om vi ikke hadde tenkt oss dit, var det for en gangs skyld ventet bra trøkk ute på utelivet i Drøbak. Jeg fant ut at det passet bra å først få med seg Drøbak/Frogns hjemmekamp mot Sprint/Jeløy, og spaserte hjemmefra med rundt tre kvarter til avspark.

 

 

På besøk til Seiersten Stadion denne lørdagen var min groundhopper-kollega Stig-André Lippert, som i forkant hadde varslet meg om sin forventede visitt. Han er mannen bak bloggen 'På Bortebane', og hadde nå tatt turen fra Halden få dager etter å fått sett litt fotball på en tur til Finland. Har har villet vente litt med et besøk til Seiersten ikke lenger fremsto som en byggeplass, og selv om det fortsatt gjenstår litt arbeid, var han kanskje lei av å vente. Idet jeg betalte meg inn med 100 kroner, fikk jeg i hvert fall beskjed om at han var rett rundt hjørnet og i ferd med å parkere, og etter hvert fikk jeg selskap av ham der jeg hadde tatt plass øverst og helt borterst på tribunen.

 

 

I ettertid var det et temmelig «uheldig» valg av musikk rett før kampstart denne lørdag som fikk en del oppmerksomhet, og jeg ble faktisk så sjokkert at jeg dagen etter fant ut at jeg skyldte å gjøre oppmerksom på dette via blant leserbrev til lokalavisen. Jeg skal ikke dvele altfor lenge ved akkurat dette, men de nysgjerrige kan jo ta en kikk på teksten (deler av den siteres i leserinnlegget det linkes til) og gjøre seg opp en egen mening om hvorvidt slikt egner seg på et arrangement der det også befinner seg mange barn og unge. Nå reagerte klubben i ettertid på en måte det sto respekt av - ved å legge seg flate, unnskylde, og ikke minst iverksette tiltak for å hindre at dette skjer igjen, så da kan vel den ballen legges død. Verre synes jeg imidlertid det er at Norsk Tipping som en av norsk fotballs viktigste samarbeidspartnere - og en aktør som påberoper seg å jobbe for gode holdninger og verdier etc - faktisk har vært med å nominere «artisten» bak denne låta til en «årets forbildepris»!

 

 

Vel, nok om det... DFI skulle uansett ta imot Sprint/Jeløy til kamp i 3. divisjon avdeling 1, der Moss toppet avdelingen tre poeng foran Ørn Horten og Oppsal. DFI befant seg nede på 8. plass, mens dagens gjester var å finne på 12. plass og dermed tredje siste, slik at de med andre ord var under streken. DFI hadde før kamp fire poeng til nedrykkssonen (og seks ned til Sprint/Jeløy), men da det virket som om Ullern gikk mot seier i sin kamp med tidlig avspark, trengte badebyguttene tre poeng for å i hvert fall holde lagene bak seg på trygg avstand. Sprint/Jeløy var da også et lag jeg i likhet med mange av de andre fremmøtte følte de skulle slå...selv om jeg sa det samme før hjemmekampen mot Holmen tidligere i sesongen.

 

 

Det var i så måte ikke ideelt at Nichlas Furu måtte stå over med skade, og det var litt overraskende for meg da jeg så ham ankomme i «sivil» omtrent samtidig med meg. Hjemmelaget tok uansett grep om kampen fra start og var det førende laget, uten at det var noen voldsom festforestilling de 120 tilskuerne ble vitne til. Det var ikke ufortjent da vertene tok ledelsen 1-0 i det 19. minutt, og Mikkel Aarstrand var målscorer da han var først frempå en retur han selv hadde tvunget frem. DFI fortsatte å trykke på uten å skape de helt store sjansene, men selv om Sprint/Jeløy kom på en og annen kontring, virket de rødkledde å ha nokså god kontroll da dommeren blåste for pause.

 

 

Vi hadde i pausen fått selskap av Nichlas Furu der på befant oss på tribunen, og mens vi snakket om løst og fast kunne vi se at DFI doblet ledelsen i andre omgangs fjerde minutt. Unggutten Magnus Fagernes fikk kjempetreff og leverte et lite «Geoff Hurst-øyeblikk» da hans skudd gikk via tverrliggeren og ned. Vi satt perfekt plassert for å se at den nok var minst 10 centimeter over streken der den traff bakken og spratt ut igjen.. Heldigvis var også linjemannen godt nok plassert og hadde falkeblikk som gjorde at han så det samme som oss og signaliserte for scoring. Dermed 2-0, men da Sprint fikk straffe med tjue minutter igjen, var det kanskje en og annen som lurte på om man igjen skulle rote bort en tilsynelatende trygg ledelse. Fra der vi befant oss omtrent helt i andre enden av banen var det vanskelig å se hva det ble dømt for, men vi mistenkte en hands. Uansett presterte Sprint-spilleren å sette straffesparket over mål, og hjemmefolket kunne puste lettet ut.

 

 

DFI kunne - og kanskje burde - i stedet ha økt ytterligere, for de hadde et par gode sjanser til dette. Nevnes skal spesielt et flott raid og et susende skudd fra innbytter Markus Aaser Grønli, som jeg syntes var et friskt pust da han kom inn. Ved denne anledningen smalt hans skudd i aluminiumen helt oppe i krysset, og vi ble således snytt for det som ville ha vært et herlig mål. Imidlertid klarte DFI heller ikke denne gang å holde nullen, for i det tredje tilleggsminuttet får Alban Ramadani presset inn reduseringen til 2-1. Heldigvis er dette det siste som skjer, og DFO kunne innkassere tre poeng som tok de forbi Strømsgodset 2. Etter en kamp jeg kanskje vil huske for helt andre ting enn fotballen, tok jeg og Nichlas farvel med Stig-André før vi etter en kort prat med noen av DFI-gutta gikk ned til Drøbak sentrum, hvor vi snart fikk selskap av andre feststemte venner. Dette kan ha vært den siste kampen min her hjemme før den store UK-turen...ikke minst ettersom jeg i kjølevannet også må innrømme å ha fått merkenavnet «Norsk Tipping ligaen» litt i vrangstrupen.


 

Revisit:
Drøbak/Frogn v Sprint/Jeløy 2-1 (1-0)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 29 July 2017
1-0 Mikkel Aarstrand (19)
2-0 Magnus Fagernes (49)
2-1 Alban Ramadani (90+3)
Att: 120
Admission: 100 kroner
Programme: Included

 

Next game: 14.08.2017: Dorchester Town v Basingstoke Town 
Next norwegian ground: 10.09.2017: Vålerenga v Sarpsborg 08 
Previous game: 24.07.2017: Drøbak/Frogn v Østsiden 

More pics

 

 

Drøbak/Frogn v Østsiden 24.07.2017


Mandag 24.07.2017: Drøbak/Frogn v Østsiden

 

 

Det var nå over en måned siden sist jeg var på fotballkamp, så da det denne dagen var duket for mandagskamp mellom DFI og Østsiden, benyttet jeg anledningen til å rive meg løs fra britiske terminlister og planlegging av min august-tur, for igjen få med meg kamp på Seiersten Stadion. Dette ville være første kamp etter divisjonens lille sommerferie, men samtidig siste kamp før serien «snur» i 3. divisjon avdeling 1. Jeg hadde hørt rykter som fortalte at et par av DFIs afrikanere/franskmenn muligens fortsatt ikke hadde dukket opp igjen etter ferien, men det viste seg nokså overdrevet (én av de hadde vel uteblitt og dratt til prøvespill i Algerie).

 

 

Derfor var det da også et DFI med et par forfall som ønsket velkommen da jeg satt på med min nabo Pia ned til Seiersten like før kampstart. Hun hadde allerede svippet ned sin kjæreste Nichlas (Furu), som vi nå fikk vite skulle starte på benken da han slet med et stort gnagsår på hælen etter å nylig ha byttet til nye fotballstøvler. I tillegg manglet Samy Slama som fortsatt var i utlandet og midtbanespiller Peder Mæhle som slet med halsbetennelse. Uten at det nødvendigvis var avgjørende, så var det i hvert fall Østsiden som tok kontroll over kampen fra start etter at vi hadde fått betalt oss inn med 100 kroner.

 

 

Allerede etter et par minutter virket DFI heldige som ikke fikk straffe mot seg, selv om dommeren nok var bedre plassert enn undertegnede. «Øssiæ» dominerte mot et DFI som ikke hang med, og det var kun litt dårlig presisjon i avslutningsfasen som ved flere anledninger gjorde at ikke hjemmelaget fikk flere mål imot før hvilen. Det, i tillegg til noen gode redninger fra DFI-keeper Samsu Lowe. Men Østsiden har sikret seg målsniken Alban Shipshani, som om man skal tro NFF sine sider ikke minst har en helt vanvittig scorings-statistikk fra sin tid med Rilindja. Kanskje vil noen huske ham bedre fra kampfiksing-skandalen i Follo FK, men det var i hvert fall han som sørget for at gjestene fra den andre siden av Fredrikstad-brua kunne gå til pause med ledelse.

 

 

Målet kom i omgangens siste ordinære minutt, og det er alltid et temmelig bittert tidspunkt å slippe inn på, men etter en omgang der DFI skal være fornøyd med at det ikke ble både to og tre, var det alt annet enn ufortjent at det sto 0-1 da lagene gikk i garderoben. Skjønt, Østsiden ble igjen ute på gresset - eller rettere sagt plastikken - for å unnagjøre pausepraten der. Der jeg en periode satt med Pias far Jens, fikk vi også signal fra Nichlas som tydet på at han skulle innpå i løpet av andre omgang, og det var åpenbart at noe måtte gjøres, så for DFI sin del var det bare å håpe at Teiturs pauseprat hadde vært til inspirasjon.

 

 

Etter pause var det da også langt mer jevnspilt, og allerede i omgangens fjerde minutt fikk DFI sin utligning. Atle Tronsmoen er en spiller jeg har stor sans for, og han kan varte opp med noen herlige raid ute på kantene. Ved denne anledning var det på venstrekanten at han kjørte dribleshow og dro av et par bortespillere før han la hardt inn foran mål. Der ble ballen styrt i eget mål av Østsiden-spiller Stian Martin Nicolaysen, men Atle skal uten tvil ha æren for målet. Nå ble det mer fart i DFI, og badebyguttene hadde åpenbart fått blod på tann og var i ferd med å på alvor kjempe seg inn i kampen igjen og jakte seier. I stedet slo Østsiden til igjen med ny scoring på et dårlig tidspunkt; akkurat idet DFI var på vei til å ta et visst grep.

 

 

Vi nærmet oss timen spilt da Alban Shipshani nok en gang straffet DFI og besørget 1-2, og verre skulle det bli da samme mann kun to minutter senere sikret seg hattrick ved å utnytte nølende defensivt DFI-spill. 1-3, og nå begynte det å se vanskelig ut for hjemmelaget, som gjorde et offensivt bytte ved å sette inn Nichlas (Furu) som spiss - noe han ikke har spilt på førstelaget på en stund. DFI virket å få litt mer trøkk fremover med en mann ekstra der fremme, og de fikk tildelt straffespark da venstrebacken Mats Lien Vågan gikk på en herlig raid der han dro av flere mann før han ble felt innenfor 16-meteren.

 

 

Østsiden-spillerne tente voldsomt, og en hel gruppe av de løp unisont opp i synet på dommeren for å protestere. Minst en og muligens to av de presterte til og med å tydelig dytte til kamplederen, men sistnevnte var ikke tøff nok til å gi det røde kortet og nøyde seg med gult til to bortespillere. Da Mikkel Aarstrand omsider fikk ta straffesparket gjorde han ingen feil, og DFI reduserte dermed til 2-3 i det 73. minutt. Fornyet håp for de rødkledde, og nå virket det som om et slitent Østsiden var mest opptatt av å forsvare ledelsen mot et DFI som jaktet utligning.

 

 

M'Bandy Camara hadde en avslutning i stolpen, men det virket å gå mot borteseier da Atle Tronsmoen igjen tok ansvar ute på venstrekanten. Han spilt igjen hardt inn foran mål, og ballen ble åpnebart nok en gang styrt i mål av en Østsiden-spiller. Denne gang var det Rang Feraj, men jeg stusset litt da Nichlas av speaker ble kreditert som mulig målscorer. Han presset riktignok en av Østsiden-spillerne, men det så for meg ut som om det var i duellen etter at Mamadou Diagne Latyr presset Øssiæ-spilleren til å score selvmål. Det får kanskje være et kompliment til hvordan Nichlas har dyrket brunfargen i sommer. Godt jobbet av begge, uansett, og DFI hadde i hvert fall utlignet til 3-3 i det 90. minutt.

 

 

Like etterpå kunne faktisk DFI sikret alle poengene, men fra en corner gikk headingen til Mamadou Diagne Latyr noen centimetere på feil side av aluminiumen. Etter noen minutter tilleggstid blåste derfor dommeren av med uavgjort, til voldsom irritasjon for bortespillere som omringet dommeren og hevdet han hadde kostet de seieren. Deres hattrick-helt var temmelig amper der han på sin vei av banen skjelte ut både dommertrio og andre som forsøkte å fortelle ham at kampen var slutt. De to tabellnaboene hadde delt poengene, og det var etter hvert på tide å komme seg hjemover for å fortsette planleggingen av Englands-turen.

 


 

Revisit:
Drøbak/Frogn v Østsiden 3-3 (0-1)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 25 July 2017
0-1 Alban Shipshani (45)
1-1 Stian Martin Nicolaysen (og, 49)
1-2 Alban Shipshani (60)
1-3 Alban Shipshani (62)
2-3 Mikkel Aarstrand (pen, 73)
3-3 Rang Feraj (og. 90)
Att: 123
Admission: 100 kroner
Programme: Included

 

Next game: 29.07.2017: Drøbak/Frogn v Sprint/Jeløy 
Previous game: 22.06.2017: Øvrevoll Hosle v Furuset 

 

More pics

 

 

Øvrevoll Hosle v Furuset 22.06.2017


Torsdag 22.06.2017: Øvrevoll Hosle v Furuset

 



Da jeg bestemte meg for å igjen dra innover for å se en torsdagskamp, betød det at det ville være min sjette kamp siden torsdagen før. Jeg har ikke hatt for vane å se så mange kamper her hjemme, men noe skal man gjøre mens man i håp om å få til en august-tur over til fotballøya surrer rundt i påvente av terminlistene. Jeg hadde da også en ekstra grunn til å vurdere et par av kampene ekstra nøye, for to av kveldens kamper i Oslo-kretsens 5.divisjonsavdelinger hadde funnet veien til min oddskupong for dagen. En B hadde blitt satt på begge disse kampene, og en av disse var Fossum v Rustad, men det var også ytterligere en grunn til at jeg til slutt valgte å sette kursen mot Bærum for å se Øvrevoll Hosle v Furuset.

 



Ikke bare var dette et toppoppgjør i 5. divisjon Oslo avdeling 1, der andreplasserte Øvrevoll Hosle tok imot serieleder Furuset, men sistnevntes kamper hadde vært de reneste mål-orgier den siste tiden. Etter 3-3 mot nettopp Øvrevoll Hosle i første kamp sto de med følgende resultatrekke (Furuset mål først): 2-1, 9-3, 6-0, 3-0, 5-3, 5-2, 3-1, 9-1, og senest 9-4 i en målfest borte mot Bærumsløkka. Når også Øvrevoll Hosle hadde vært involvert i en rekke målrike kamper, luktet det mål på Hoslebanen, så det var altså dit jeg satt kursen. Første etappe gikk med ekspressbussen inn til Oslo, og deretter med T-banen til endestasjonen Østerås, hvor buss 140 skysset meg den siste lille biten til min destinasjon.

 



Jeg gikk av på holdeplassen Hosle skole, et steinkast unna banen vis-à-vis denne skolen. Det vil si det er flere baner der; to kunstgressbaner ligger ved siden av hverandre, og foran en av disse er det en liten ballbinge. Både der og ute på det hersens kunstgresset var det stor aktivitet blant unger og ungdom tydelig i full gang med trening. Banen der det etter hvert skulle spilles kamp føyer seg inn i rekken av typiske kunstgressbaner i hovedstadsregionen. Tribunefasilitetene består av en liten tretribune på den ene langsiden, rett nedenfor midtstreken og et par laglederbenker som ikke skulle bli brukt. Skjønt borte på motsatt langside har man også det jeg antar er en plattform for å filme kampene, og under denne var det også et par seter som for alt jeg vet kan være forbeholdt andre enn publikum. Langederbenkene som etter hvert ble benyttet står også på denne langsiden - en på hver side av dette «tårnet».

 



Nå er jeg sikkert ikke den eneste som forbinder Øvrevoll med hestesport og galoppbanen der, men nå var det altså fotballen jeg hadde surret meg ut hit for. De to lagene møttes altså på Furuset Stadion i sesongens første serierunde, og da endte det som nevnt 3-3, men etter det hadde Furuset radet opp seire, og sto nå med 8-1-0. Dermed hadde de opparbeidet seg en sju poengs luke ned til Øvrevoll Hosle, men kveldens vertskap hadde dog småpene 5-1-0 på sine siste seks kamper. Med det offensive arsenalet Furuset den siste tiden har vist at de besitter, følte jeg meg likevel såpass trygg på borteseier at jeg altså hadde tatt de med på dagens bong, men det gjensto å se om jeg hadde vært overmodig på deres vegne.

 



Jeg hadde nesten begynt å lure litt på om kampen skulle spilles på banen ved siden av, for den ble inntatt av voksne karer mens ungene fortsatt holdt lekestue ute på hovedbanen med et par minutter til avspark. Det viste seg imidlertid at det var en Old Boys-kamp som skulle spilles ved siden av, og etter hvert som barn og ungdom kom seg av banen og overlot den til A-lagsspillerne, var det snart klart for kamp. Jeg rakk akkurat å få meg en brus fra kiosken før kampen ble blåst i gang og det var på tide å starte stoppeklokka og rette oppmerksomheten mot det som skjedde der ute på kunstgresset.

 



Allerede i kampens fjerde minutt fikk vi dagens første scoring, og det var Andreas Hedlund Møller som sendte hjemmelaget i ledelsen med 1-0. Furuset-spillerne visste nok selv at det med deres offensive styrke ikke var noen krise ennå, og allerede to minutter senere var vi like langt da Nahom Haile Jonas utlignet fra spiss vinkel etter å ha blitt spilt gjennom. Drøyt halvveis ut i omgangen fikk gjestene et straffespark som fra min vinkel kanskje virket litt billig, uten at jeg var spesielt godt plassert. Imad Essaouiqui var god på midtbanen til Furuset, og det var han som steg frem og besørget 1-2 fra straffemerket.

 



Det burde kanskje ikke overraske voldsomt med Furuset, men en kikk på lagoppstillingen viste at de kun hadde en eneste norskættet spiller i troppen, og det var deres keeper. Kanskje er det medvirkende til at de tilsynelatende har en noe unorsk fotballfilosofi, der de ikke sa seg fornøyd med å ha snudd kampen, men stadig fosset i angrep for å score flere mål, uten å bry seg nevneverdig om at de slapp til motstanderen på kontringer. Her var det ingen tegn til å skulle ri på ledelsen! Det fikk de belønning for da Nahom Haile Jonas ti minutter senere økte til 1-3, og samme mann fikk sitt hattrick fem minutter senere. Det virket allerede som om Furuset hadde gjort sin del av jobben med tanke på min bong, og det var slett ikke ufortjent at de gikk til pause med ledelse 1-4.

 



Man kan kanskje tro at andre omgang ble et lite antiklimaks, men det var ikke helt slik. Hjemmelaget fikk fornyet håp da de fikk tildelt straffespark, og Alexander Kibreab Gebreziabher omsatte det i scoring og reduserte til 2-4 i det 53. minutt. Det var fortsatt nokså underholdende med sjanser begge veier, og nå begynte det etter hvert også å bli litt ampert. Med et kvarter igjen ble Furuset redusert til ti mann da Suleman Muneer fikk sitt andre gule kort, men vertene klarte ikke å utnytte denne fordelen, og det ebbet til slutt ut med 2-4, borteseier, og en niende strake seier for et Furuset-lag som nå hadde ni poengs luke ned til Fagerborg II som i løpet av kvelden hadde passert Øvrevoll Hosle.

 



Dette var siste serierunde i Oslo-kretsens 5. divisjons-avdelinger før sommerferien, og de vil ikke starte opp igjen før 10. august. Kanskje vil jeg få med meg ytterligere en kamp eller to i andre divisjoner før også de tar sommerferie, men det gjenstår å se. Dessverre hadde et noe svekket Rustad ødelagt bongen min, men nå skulle jeg i hvert fall komme meg hjemover, og jeg fant ut at det å ta buss 140 tilbake til Østerås nå tydeligvis ikke var et bedre valg enn å ta den videre til endeholdeplassen på Bekkestua. Derfor gjorde jeg dette, og kunne etter litt venting på T-banen mot sentrum komme meg til Jernbanetorget og Oslo Bussterminal for å sette meg på en Drøbaks-buss som igjen var bemerkelsesverdig fullstappet så sent på kvelden.






Norwegian ground # 76:
Øvrevoll Hosle v Furuset 2-4 (1-4)
5. divisjon Oslo avd. 1
Hoslebanen, 22 June 2017
1-0 Andreas Hedlund Møller (4)
1-1 Nahom Haile Jonas (6)
1-2 Imad Essaouiqui (pen, 24)
1-3 Nahom Haile Jonas (34)
1-4 Nahom Haile Jonas (39)
2-4 Alexander Kibreab Gebreziabher (pen, 53)
Att: 39 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 24.07.2017: Drøbak/Frogn v Østsiden 
Previous game: 20.06.2017: Fjellhamar v Sørumsand

More pics

 

 

Fjellhamar v Sørumsand 20.06.2017


Tirsdag 20.06.2017: Fjellhamar v Sørumsand

 



Jeg hadde nok kanskje fått litt blod på tann, for igjen bestemte jeg meg etter hvert for å benytte ettermiddagen og kvelden til å få med meg litt fotball her hjemme. Jeg kikket opprinnelig på en mulig visitt til et anlegg som må ha et av de flotteste stadionnavn i norsk fotball - nemlig Fedrelandet Stadion (det skal sies at det overhodet ikke klinger like bra når man benytter navnet Fedrelandet kunstgress), der Fet skulle ta imot Blaker til dyst i 4. divisjon Akershus. Etter hvert begynte jeg imidlertid å innse at det ville bety en temmelig sen retur, og jeg kikket i stedet litt på et annet alternativ med tidligere avspark og noe enklere reisevei.

 



Det dreide seg om en kamp i divisjonen under, der Fjellhamar skulle være vertskap for Sørumsand i 5. divisjon Akershus, med avspark klokka 18.30. Jeg endte opp med å velge meg denne, og satt meg derfor etter hvert på ekspressbussen inn til Oslo. Derfra skulle siste etappe gå fra Oslo S med lokaltoget til Lillestrøm, som jeg ble med så langt som til Fjellhamar stasjon. Jeg befant meg altså i Lørenskog-området, og Google Maps hadde foreslått at jeg gikk av på Hanaborg stasjon, som syntes å ligge noe lenger unna, men appen hadde kanskje tatt høyde for den vanvittige byggevirksomheten som foregikk utenfor Fjellhamar stasjon. Hele området foran stasjonen og bortover mot fotballbanen som ligger et steinkast unna var en eneste stor og byggeplass, men jeg klarte til slutt å orientere meg frem gjennom sperringene via en provisorisk gangvei.

 



Vel fremme på Fjellhamar Stadion kunne jeg konstatere at det er en nokså typisk kunstgressbane for de lavere divisjoner på det sentrale Østlandet, og om det kan kalles tribunefasiliteter så var det eneste som kunne minne om slikt en slags terrasse foran klubbhuset på den ene langsiden - men det er kanskje ment som en tribune, der den i forkant har to-tre trinn som man kan sitte på. Laglederbenkene er på motsatt langside, der toglinjen går forbi rett utenfor anlegget. Bak det ene målet er det vel en liten lekeplass og en slags ballbinge (om jeg husker riktig), mens den midlertidige gangveien jeg hadde kommet gikk forbi på utsiden av den andre kortsiden, med byggeplassen som nærmeste nabo.

 



Tabellen ble toppet av Rælingen som sto med imponerende 9-1-0 og 28 poeng på sine ti kamper, mens gjestene fra Sørumsand hadde andreplassen seks poeng bak. Dagens vertskap, Fjellhamar, befant seg ytterligere fire poeng bak på sin femteplass. Uten å ha noen voldsom innsikt i denne avdelingen, mistenkte jeg at hjemmebanefordelen kunne borge for en tett og jevn kamp, men det skulle vise seg å ikke holde helt stikk. Det skal også sies at første omgang var godt i gang før jeg oppdaget at det var hjemmelaget som stilte i «FFK-kostyme» (der de åpenbart hadde forsøkt å trykke mest mulig reklame på den hvite trøya) og ikke i helrødt slik jeg opprinnelig trodde etter å ha sett flere ungdommer gå rundt i røde drakter med Fjellhamar-logoen på.

 



Når dette omsider ble avklart kan jeg fortelle at hjemmelaget var frempå med et hjørnespark som endte med heading på mål, og et mål ble kun forhindret av en bortespiller som sto prefekt plassert på streken og headet unna. Deretter hadde gjestene en kjempesjanse før Magnus Kolbjørnrud sendte de i ledelsen 0-1 med ti minutter så vidt passert. Hjemmelaget hadde en gedigen mulighet til å utligne da en av deres spillere kom alene med keeper, men han valgte å runde keeper, fikk for spiss vinkel og surret seg bort. Et kvarter etter det første målet doblet i stedet Sørumsand sin ledelse, og det var Khalil Mohammadi som sørget for 0-2. Selv om det stort sett hadde vært nokså jevnt, hadde kanskje Sørumsand et lite initiativ som gjorde at det ikke var direkte urettferdig da de gikk til pause med denne ledelsen.

 



Etter hvilen brukte gjestene kun drøyt to minutter på å øke til 0-3 ved Behzad Nazari, og da Saeed Ahmad Rahim seks minutter senere satt inn 0-4, var det liten tvil om hvor poengene ville ende. Det var ikke ufortjent, men Sørumsand hadde nok ikke vært fire mål bedre kampen sett under ett. Vertene slet dog med å henge med i innledningen av andre omgang, men kanskje tok gjestene foten litt av gasspedalen etter hvert, for i det 73. minutt reduserte Mats Eide Espeland til 1-4. Den eventuelle gleden var kortvarig, for fem minutter senere fastsatt Khalil Mohammadi sluttresultatet til 1-5 med sin andre scoring for dagen, og resten av kampen ble egentlig en formalitet.

 



Jeg hadde i hvert fall blitt underholdt, og som et apropos kunne jeg heller ikke la være å legge merke til at heller ikke Akershus-kretsen har fulgt Østfold-kretsens eksempel ved å ha linjemenn i sin 5. divisjon. Nå gjensto det for min del bare å spasere tilbake til togstasjonen, og på veien dit så jeg flere av ballene som hadde blitt skutt over mål og inn på det avsperrede området, så man får håpe klubben har klart å få tak i de igjen. Toget jeg hadde blinket meg ut kom i henhold til ruteplanen og fraktet meg til Oslo S, og derfra var det bare å ta seg over til Oslo Bussterminal for å komme seg hjem.




Norwegian ground # 75:
Fjellhamar v Sørumsand 1-5 (0-2)
5. divisjon Akershus
Fjellhamar Stadion, 20 June 2017
0-1 Magnus Kolbjørnsrud (11)
0-2 Khalil Mohammadi (26)
0-3 Behzad Nazari (47)
0-4 Saeed Ahmad Rahim (53)
1-4 Mats Eide Espeland (73)
1-5 Khalil Mohammadi (78)
Att: 52 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 22.06.2017: Øvrevoll Hosle v Furuset
Previous game: 19.06.2017: Fagerborg v Nordstrand

More pics

 

 

Fagerborg v Nordstrand 19.06.2017


Mandag 19.06.2017: Fagerborg v Nordstrand

 



Etter å ha sett Lyn vinne en målfest på Bislett Stadion, kunne jeg satt kursen hjemover mot Drøbak, men jeg hadde nå plutselig sett muligheten for å få med meg i hvert fall én omgang av en annen kamp på min bong for dagen. Jeg hadde nemlig fått en noe mystisk melding om at oppgjøret Fagerborg v Nordstrand hadde blitt noe forsinket som følge av en skade(?), og siden det var gangavstand dit opp, bestemte jeg meg for å stresse raskt til Marienlyst for å få med meg mest mulig av en kamp der jeg hadde spilt på Nordstrand-seier. Det dreide seg om et oppgjør i 4. divisjon Oslo avd. 3, der Nordstrand på andreplass gjestet femteplasserte Fagerborg.

 



Avdelingen ble toppet av KFUM II, og Nordstrand hadde sju poeng dit opp, men med denne kampen til gode. De ble fulgt av Asker II og Grorud II før man fant Fagerborg på femte hele 15 poeng bak KFUM II. Det virket derfor som om Nordstrand var det eneste reelle håp for å hindre et andrelag i å rykke opp, så derfor holdt jeg en knapp på borteseier da jeg svingte inn ved banen ved siden av NRK sitt tilholdssted på Marienlyst. Etter noe så sjeldent som to norske kamper på rad på naturgress for min del, var det litt stusselig å igjen skulle se kamp på en av disse kjipe kunstgressbanene, men det har jeg jo etter hvert blitt vant til her hjemme.

 



Marienlyst kunstgress (som jeg dessverre ikke har funnet noe annet og bedre navn på) er kanskje ikke like trist som sin nabo Tørteberg rett rundt hjørnet, men det skyldes vel kanskje bakteppet med NRKs kontorer, noen boligblokker utenfor på den ene langsiden, og den lille parken som nabo på de to andre sidene. Ellers er det en typisk kunstgressbane for Oslo-regionen, uten noe som helst av tribunefasiliteter, og heller ingen laglederbenker. Den eventuelle forsinkelsen hadde åpenbart ikke vært altfor stor, for drøyt fem minutters tid etter at jeg ankom, ble det blåst for pause etter en omgang som jeg fikk høre hadde vært nokså tam.

 



Det strider jo litt mot mine egne regler å kun se rundt 55 minutter, men jeg får gjøre opp med en revisit ved en senere anledning. Det var litt mot spillets gang da Sondre Fjellberg Fiskvik kriget inn 1-0 etter en times spill, og Nordstrand virket etter dette enda mer frustrerte. Med ti minutter igjen fikk de imidlertid uttelling da Jorge Rosario Matos utlignet til 1-1. Dommeren var til tider ute på dypt vann, og fikk stadige skyllebøtter. Nordstrand presset på for et seiersmål, men det gikk mot poengdeling da Fagerborg i det tredje tilleggsminuttet kontret inn 2-1 med Vegar Edelsteen som sistemann på ballen.

 



Nå trodde det vel de fleste - inkludert det jeg talte meg frem til var 22 tilskuere - at det gikk mot hjemmeseier, men i det femte tilleggsminutt scoret Jorge Rosario Matos sitt andre da han stanget inn 2-2. En dramatisk avslutning på kampen, men det betød samtidig dessverre at Nordstrand tapte misbrukte sjansen til å kappe ned på forspranget til KFUM II. Til tross for det sene utligningsmålet var det da også skuffelse å spore hos Nordstrand-spillerne. Tilsvarende fortvilte også Fagerborg over å ha rotet bort ledelsen med et så sent mål imot. Selv satt jeg kursen mot Majorstuen T-banestasjon for å starte hjemturen etter en dobbel i hovedstaden.






Norwegian ground # 74:
Fagerborg v Nordstrand 2-2 (0-0)
4. divisjon Oslo avd. 3
Marienlyst kunstgress, 19 June 2017
1-0 Sondre Fjellberg Fiskvik (61)
1-1 Jorge Rosario Matos (81)
2-1 Vegar Edelsteen (90+3)
2-2 Jorge Rosario Matos (90+5)
Att: 22 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 20.06.2017: Fjellhamar v Sørumsand
Previous game: 19.06.2017: Lyn v Gjøvik-Lyn

More pics

 

 

Lyn v Gjøvik-Lyn 19.06.2017


Mandag 19.06.2017: Lyn v Gjøvik-Lyn

 



Jeg burde vel strengt tatt kanskje holdt meg hjemme om dagen for å forsøke å spare opp til det jeg håper kan bli en større august-tur over til Storbritannia, men når jeg kommer meg inn til Oslo for 53 kroner kunne jeg ikke la være å bli fristet av muligheten til å gjøre et første besøk på Bislett Stadion siden 1997 samtidig som jeg kunne se mandagskamp som faktisk ikke hadde et reservelag som en av duellantene. Uten at jeg vet med sikkerhet om dette var årsaken, mistenker jeg at torsdagens Bislett Games muligens var hovedårsaken til at kampen Lyn v Gjøvik-Lyn hadde blitt mandagskamp. Uansett årsak hadde jeg tenkt å ta turen.

 



Da min engelske groundhopper-kollega Paul Fergusson var i Oslo i mai måned, hadde han sett seg ut en kamp på Bislett Stadion, som var et stadion han gjerne ville besøke. Jeg var den dagen mer fristet av lokaloppgjøret Asker v Bærum, og Paul endte opp med å slå følge med meg dit, siden han ikke akkurat lot seg begeistre av at Lyns motstander den dagen var et andrelag. Nå var det imidlertid en gyllen mulighet for min del, og jeg visste jo at det hadde vært store endringer siden jeg så Vålerenga slå ut Brann av cupen på Bislett i 1997 - den gang fungerte jo Bislett som hjemmebane for Vålerenga, mens Lyn spilte sine kamper på Ullevål.

 



Utpå ettermiddagen satt jeg meg på en av ekspressbussene inn mot hovedstaden, og med en drøyt time til avspark ankom jeg Oslo Bussterminal, der jeg snart foretok et bussbytte og lot buss 37 mot Nydalen frakte meg så langt som til holdeplassen Colletts gate. I hjørnet ved Martinius Lørdahls plass, der statuene av Grete Waitz og «Hjallis» nå står, var det ikke åpent, så det var bare å fortsette ned til hjørnet ved enda travlere Bislett plass, der dørene ganske riktig var åpne og inngangspartiet bemannet. Jeg fikk avlevert min 200-lapp, og fikk tilbake 100 kroner samt en stensil jeg først trodde var et slags kampprogram.

 



Det viste seg imidlertid å kun være en løpeseddel som minnet om en slags show-kamp mot Stabæk. Jeg så ikke spor av noe kampprogram noe sted, og selv om jeg kanskje hadde trodd at en klubb som Lyn ville ha et slikt, er det jo heller ikke overraskende i et fotball-land der det ofte er mangelvare selv på de øverste nivåer. En sjekk på nettet vitnet imidlertid om at et kampprogram var tilgjengelig online. Det er et bra tiltak om det er i tillegg til en papirutgave, men personlig synes jeg det er trist om det er en erstatning for papirutgaven, selv om man som sagt ikke skal ha altfor høye forventninger til slikt her til lands.

 



Bislett Stadion er selvsagt velkjent både her hjemme og internasjonalt, og er først og fremst kjent som friidretts- og skøytearena, i tillegg til å være OL-stadion i 1952. Stadionet ble innviet i 1922, men det hadde allerede i 1913 blitt spilt landslagskamp i fotball her - på det som da var et temmelig spartansk anlegg. Fra rundt 1940 var det Norges hovedarena for friidrett og skøyter, og fra 1944 brukte Vålerenga Bislett Stadion som hjemmebane i et drøyt halvt århundre. Bislett ble nedlagt som skøytebane i 1988, men har fortsatt å huse Bislett Games som et av de store internasjonale friidrettsstevnene.

 



På midten av 1990-årene var Bislett så slitent og i så dårlig forfatning at Vålerenga ikke lenger kunne benytte det som sin hjemmebane. Etter et opphold på Ullevål Stadion, returnerte de en kort periode - det var da jeg i 1997 så denne cupkampen mot Brann - før de igjen forlot Bislett for godt i 1999. Etter å ha blitt totalt ombygget ble Bislett gjenåpnet i 2005, men det var lunken interesse for å spille fotball der. Det er ikke et spesielt intimt stadion til fotball, med åtte løpebaner (mot tidligere seks), og mens man på langsidene nå er tolv meter fra fotballbanen, er man i svingene opp til 37 meter unna. Selv om min aversjon mot løpebaner ikke er fullt like kraftig som tidligere, er det alt annet enn ideelt, men jeg har nå minst like sterk aversjon mot de nye kjipe kunstgressbanene, og på Bislett er det i hvert fall fortsatt naturgress.

 



Skeid spilte noen år sine hjemmekamper her, og Manglerud Star benyttet ved også Bislett som hjemmebane i en sesong, men nå er vel Lyn enerådende her. Litt ironisk at Lyn etter konkursen i 2010 nå spiller på Vålerengas gamle hjemmebane, mens sistnevnte enn så lenge fortsatt benytter et Ullevål som i sin tid ble bygget som hjemmebane for Lyn. Vel oppe på det som var Store Stå, kunne jeg se forvandlingen Bislett har gjennomgått, men foreløpig utsatte jeg runden rundt anlegget for å søke ly under taket mens regnet høljet ned. Det hadde begynt å regne idet jeg ankom hovedstaden, og i store deler av første omgang var det nokså voldsomme nedbørs-mengder som falt ned over Bislett.

 



Lyn er som kjent en av Norges eldste og mest tradisjonsrike fotballklubber. De står med åtte cupmesterskap og to seriemesterskap, men de siste store titlene stammer fra en av storhetsperiodene i 1960-årene. I 2010 gikk klubben som kjent konkurs, og måtte starte opp igjen i 6. divisjon. De spilte seg opp igjen til 2. divisjon, men måtte i 2015 ta turen ned i 3. divisjon, der de nå befinner seg. Dagens kamp var ikke bare en kamp mellom to klubber med Lyn-navnet, men også to tradisjonsrike klubber som begge har vært Norgesmestre. Gjøvik-Lyn vant nemlig cupen i 1962, men nå var det ligapoeng det skulle spilles om i 3. divisjon avdeling 2.

 



Denne avdelingen ble toppet av Korsvoll med 25 poeng på ti kamper og Stabæk II med 24 poeng på sine ni kamper. Deretter fulgte Lyn med 21 poeng, men med henholdsvis én og to kamper til gode på lagene foran seg på tabellen. Man kan jo håpe at de eller en av de andre i hvert fall kan hindre ytterligere et reservelag i å rykke opp. Gjestene fra Gjøvik lå på en tiendeplass med elleve poeng på sine ni kamper, og jeg hadde såpass stor tro på Lyn-seier at jeg hadde inkludert en H med handicap-spill på min bong for dagen. Merkelig nok har Lyn de siste sesongene hatt et synkende tilskuersnitt, og fjorårets snitt på 603 tilskuere var faktisk under halvparten av det man hadde i 4. divisjon i 2011. Det ufyselige været sørget nok for at noen holdt seg borte denne mandagen, men likevel hadde det kommet noen hundre da spillerne kom ut i regnet.

 



Jeg fikk vite at Lyn hadde store skadeproblemer og noen tunge fravær, og ble alt annet enn beroliget da surr i eget forsvar førte til at Lars Johan Kollhaugen fikk tid og rom til å lobbe inn 0-1 allerede i det tredje minutt. Vertene hadde etter dette flere sjanser til å utligne mens regnet stadig tiltok, men det måtte et straffespark til. Rune Isaksen ble felt, og han tok selv straffesparket som han ekspederte til 1-1 i det 28. minutt. Isaksen var involvert i det meste av det som skjedde offensivt hos hjemmelaget, og han testet igjen gjestenes keeper med en god avslutning.

 



I stedet fikk Lyn igjen en på trynet fem minutter etter utligningen, da Gjøvik-Lyn viste hvor enkelt det kan gjøres. En av deres kontringer endte med et innlegg fra høyrekanten, og passivt forsvarsspill gjorde at Dag Alexander Olsen fikk vende opp og avslutte i mål til 1-2 fra et par meters hold. Noen få minutter før pause var imidlertid Lyn igjen à jour, og Isaksen var nok en gang involvert med en utsøkt lobb over forsvaret, til Johannes Johannesen som fra skrått hold skar inn, fintet ut keeper og spilte til bedre plasserte Anwar Pellegrino som enkelt kunne bredside i mål til 2-2 og sørge for at det sto likt halvveis. Lyn kunne ha gått i garderoben med ledelse, for i omgangens tre siste minutter hadde Lyn like mange kjempesjanser før dommeren blåste for halv tid.

 



Mot slutten av omgangen hadde plutselig regnet gitt seg, og jeg benyttet anledningen til å gå en runde rundt banen ved å forsere tribunene på et anlegg som nå er såkalt all seater og hvor de henger sammen hele veien rundt. Tak over hodet er det kun på store deler av gamle Store Stå og hovedtribunen på motsatt langside. Over i «søndre sving» måtte jeg klatre til topps, og jeg ble belønnet med en så flott utsikt at jeg valgte å se resten av omgangen herfra, samt første del av andre omgang. Mistanken om at Bislett Games var årsaken til mandagskamp ble dessuten forsterket av det faktum at en rekke effekter som trøyer, flagg og plakater fortsatt lå igjen her etter friidrettsstevnet i det som nå vel heter Diamond League.

 



Første omgang hadde sluttet med en ellevill sjanse-bonanza for Lyn, og etter pause fortsatte de der de hadde sluppet. Drøyt to minutter ut i omgangen la Bjarte Hovland inn, og Rune Isaksen headet tilbake til Christoffer Simensen som kom på løp inn i feltet og banket inn ledelse 3-2 til glede for den harde kjernen av Lyn-supportere som skapte en del liv under taket på gamle Store Stå. De jublet fortsatt da hjemmelaget økte ledelsen under et minutt senere. Rune Isaksen var igjen involvert da han spilte gjennom innbytter Bjarte Hovland, og alene med keeper satt sistnevnte inn 4-2. Om man ser bort fra pausen, hadde det vært snaut ti elleville minutter, og det begynte også å se lyst ut for bongen min.

 



For at ikke dette innlegget skal bli en voldsom avhandling, hopper vi over en rekke sjanser og spoler frem til det 58. minutt, da nølende forsvarsspill hos Lyn igjen ble straffet. Dag Alexander Olsen var mål for et langt oppspill, og han fikk det altfor enkelt da han rundet en Lyn-spiller og dunket ballen i mål i nærmeste hjørne. 4-3 og ny spenning. Denne spenningen varte i fem minutter før Lyn gjenopprettet sin tomålsledelse etter et herlig angrep som endte med at en avslutning fra Pellegrino ble blokkert før Isaksen satt inn returen og noterte seg for sitt andre for dagen. Tre minutter senere steg Bjarte Hovland til værs på en corner og satt den siste spikeren i Gjøvik-kista ved å heade inn 6-3. På dette tidspunktet skal vestlendingen ha spilt 27 minutter for Lyn, og sto allerede med to mål.

 



Ni mål fikk kanskje holde, og til tross for flere sjanser begge veier, ble det ikke flere. Lyn hadde avgjort, men det ble nesten en drømmedebut for en av deres spillere da debutanten Kapser Rath Kaaber ble spilt gjennom alene med keeper, men hans klarte ikke helt å flikke ballen forbi Gjøvik-Lyns burvokter. Med 6-3 på måltavla kunne en våt dommer droppe tilleggstiden og blåse av med solid hjemmeseier og fornøyde hjemmesupportere som applauderte sine helter. Det ble opplyst at det var 371 tilskuere til stede, og jeg har ingen grunn til å betvile dette.

 



Det var for min del også greit at man droppet tilleggstiden, for jeg hadde nå plutselig sett muligheten for å få med meg i hvert fall en omgang av en annen kamp på min bong for dagen. Jeg hadde nemlig fått en noe mystisk melding om at oppgjøret Fagerborg v Nordstrand hadde blitt forsinket som følge av en skade, og siden det var gangavstand dit opp, bestemte jeg meg for å trave raskt til Marienlyst for å få med meg mest mulig av en kamp der jeg hadde spilt på Nordstrand-seier. Mitt første besøk til Bislett Stadion siden 1997 - og det første på «nye Bislett» - var historie, og det hadde vært en underholdende affære.




Revisit:
Lyn v Gjøvik-Lyn 6-3 (2-2)
3. divisjon avd. 2
Bislett Stadion, 19 June 2017
0-1 Lars Johan Kollshaugen (3)
1-1 Rune Isaksen (pen, 28)
1-2 Dag Alexander Olsen (33)
2-2 Anwar D'Vas Pellegrino (42)
3-2 Christoffer Simensen (48)
4-2 Bjarte Hovland (49)
4-3 Dag Alexander Olsen (58)
5-3 Rune Isaksen (63)
6-3 Bjarte Hovland (66)
Att: 371
Admission: 100 kroner

 

Next game: 19.06.2017: Fagerborg v Nordstrand
Previous game: 17.06.2017: Follo v Raufoss

More pics

 

 

Follo v Raufoss 17.06.2017


Lørdag 17.06.2017: Follo v Raufoss

 



Jeg har ikke hatt for vane å legge ut på langturer for å se lørdags-fotball når jeg er her hjemme, men nå var den britiske sesongen slutt (selv om man i Skottland hadde et par kamper igjen i blant annet den herlige Junior-pyramiden), og min lokale klubb Drøbak/Frogn var satt opp med mandagskamp mot reservelags-motstand, så jeg vurderte en liten utflukt. Etter hvert følte jeg ikke for å dra særlig langt, og bussen til og fra Oslo på en lørdag fristet svært lite på en lørdag med flott vær med tanke på at denne bussruten også betjener Tusenfryd. I stedet falt jeg ned på en av kampene jeg hadde valgt ut på en av mine bonger denne lørdagen, og som heller ikke fant sted altfor langt unna - nemlig oppgjøret Follo v Raufoss.

 



Dermed gikk ferden til Ski, med bussen som somler seg dit via Ås, og med en times tid til avspark steg jeg av i Ski sentrum for å spasere de fem-ti minuttene opp til Ski Stadion, der jeg sist hadde vært drøyt tre år tidligere. Den 7. mai 2014 så jeg nemlig FFK gå på et pinlig tap i cupen her, og når jeg nå kom på besøk for fjerde gang, var det også med tanke på å få tatt noen flere bilder - noe jeg var dårlig med her hjemme i Norge lenge etter at det hadde blitt normal prosedyre på mine Englands-turer. I tillegg var jeg litt nysgjerrig på Raufoss, som er en klubb jeg vel aldri hadde fått stiftet bekjentskap med ved å se live.

 



De virket ikke overbegeistret over at jeg prøvde å kvitte meg med en 200-lapp, så jeg sa meg villig til å betale de 150 kronene med kort. Jeg vil i utgangspunktet si at det i hvert fall ikke er for billig for 2. divisjon, og synes vel 100 kroner kunne klart seg. Når det er sagt så tar jo DFI 100 kroner i divisjonen under, og selv om jeg vil si at også det kanskje er i meste laget, så vil vel 50 kroner bli litt i minste laget for 3. divisjons-klubbene. I disse dager vil dog tro at de fleste ikke betaler med kontanter, slik at det ikke nødvendigvis må være «runde tall», og at man kanskje kan finne en mellomting. Det er vel alt i alt ikke noe å klage altfor mye på.

 



I tillegg hadde vel samtlige av de etter hvert 210 tilskuerne bedre økonomi enn det Follo FK har, så klubben trengte uansett pengene. Et kampprogram var også inkludert i inngangspengene, og i det tynne heftet hadde de i hvert fall en tabell og terminliste for hjemmelaget, samt en liste over hjemmelagets spillere. Tabellen var for øvrig alt annet enn lystig lesning fra hjemmelagets ståsted, men mer om det snart, for først var det på tide for meg å ta en liten runde rundt banen og knipse noen nye bilder av anlegget som var overraskende uforandret siden min siste visitt drøyt tre år tidligere.

 



Mon tro om det var på klubbens egen hjemmeside, men et eller annet sted på nettet hadde jeg nemlig sett et bilde eller to som kunne tyde på at hovedtribunen på den ene langsiden hadde fått et skikkelig tak. Det viste seg å ikke være tilfelle, selv om bærebjelkene til et tak står der. Den må altså ha hatt tak tidligere på et eller annet tidspunkt, uten at jeg kan huske å sett det ved mine tidligere besøk (det var i hvert fall ikke tilfelle i 2014). Jeg hadde kommet inn i hjørnet nederst på denne langsiden, ved kortsiden med klubbhuset bak det ene målet, og skulle til å legge ut på en rundt med klokka. Den ble litt forsinket ved at jeg kjøpte inn forfriskninger fra bordene rett utenfor klubbhuset, der en kar var i ferd med å steke burgere på grillen.

 



Med løpebaner rundt gressmatta, som i hvert fall har skikkelig naturgress som underlag, er man et godt stykke unna bak målet her, og det er ingenting av tribunefasiliteter. På langsiden til venstre sett herfra har man en åpen tribune som har bydd på avsatser eller benkerader i tre, men hvor man nå har boltet fast blå plastseter på store deler av denne seksjonen. Her står det også noen brakker som ruver over tribunen i dens bakkant. På bortre kortside er det heller ingen tribunefasiliteter, og her er det kun en gressplen. På den andre langsiden står som nevnt anleggets hovedtribune, som er en sittetribune som bærer noe preg av å fremstå som en slags midlertidig tribune-variant.

 



Tabellen var som sagt ikke spesielt lystig for vertene, der de lå på 14. og siste plass i 2. divisjon avdeling 1 - dog med kun ett poeng opp til sikker plass. For totningene sin del hadde Raufoss etter ni runder lagt beslag på sjetteplassen med fem poeng opp til Alta på kvalik-plass og åtte poeng opp til ledende HamKam. Til tross for bortebane anså jeg de som nokså klare favoritter mot et Follo som denne sesongen virket å stort sett stille med unge, lokale gutter, og det var selvsagt derfor jeg hadde tatt med Raufoss på min bong. Det var såpass varmt at jeg angret litt på å ha tatt med meg jakke, og jeg valgte faktisk å slå meg ned på bortre kortside, der jeg kunne sitte på plenen i skyggen av et stort tre.

 



Innledningen på kampen bar egentlig bud om at det kun var et tidsspørsmål før Raufoss fikk hull på byllen, og det skjedde etter tretten minutter. Jeg skal ikke si om det var et skudd eller forsøk på innlegg fra Kristian Lønstad Onsrud, men hjemmelagets Michael Omoijuanfo var uansett sist på ballen da han styrte den forbi egen keeper og i mål til 0-1. Ytterligere tretten minutter frem i tid sto det 0-2 da Petter Senstad fyrte løs fra tjue meter, og ballen suste inn i krysset uten at Follo-keeperen kunne lastes. Da Ryan Doughman ble felt inne i Follo-feltet noen få minutter før pause, pekte dommeren på straffemerket, og Armin Aganovic gjorde ingen feil da han økte til 0-3, som var ledelsen totningene kunne ta med seg i garderoben.

 



Bak målet der jeg satt er det innsyn fra utsiden ved Ski videregående skole, og hele første omgang hadde det stått en fyr der som satt på sykkelen sin lent opp mot gjerdet og kom med kontinuerlige oppløftende rop til Follo-laget, men det var så vidt jeg hørte ham, så de nådde neppe frem til spillerne på banen. Selv denne karen hadde imidlertid åpenbart sett nok da han tråkket av gårde i pausen, samtidig som jeg benyttet pausen til å sjekke resultatene i mine andre utvalgte kamper og deretter flyttet meg til den ene langsiden i påvente av andre omgang. Raufoss virket å gjøre jobben med bravur, og jeg kunne ikke se de surre bort dette.

 



Det gjorde de heller ikke, for de virket å ha full kontroll på det som skjedde ute på gressmatta, og med unntak av et par halvsjanser var de aldri truet av Follo. De virket å vinne nesten alle dueller på midtbanen, og det var ikke ufortjent da Nicolai Fremstad økte til 0-4 i det 63. minutt. Herfra og ut var det egentlig kun en formalitet, og Raufoss var nærmere ytterligere scoringer enn det Follo var å redusere. I det andre tilleggsminuttet pirket innbytter Martin Heiberg inn det femte og fastsatt sluttresultatet til 0-5. Det virker som om Raufoss er på gang, selv om Follo nok ikke var noe særlig målestokk. Nå skal det vel kanskje godt gjøres å hamle opp med først og fremst HamKam, men Raufoss-fansen jublet i hvert fall da speaker informerte om at de måtte nøye seg med poengdeling etter en sen utligning borte mot Bærum.

 



Kun et par dager før dette omsider skrives ble det klart at Follo er i større økonomisk krise enn jeg hadde antatt. De har jo hatt problemer en stund, men nå har styret opplyst at de ikke klarer å betjene sin gjeld, og dermed ikke ser andre muligheter enn å legge ned driften. Spillerne skal være løst fra sine kontrakter, og man håper å kunne fullføre sesongen med rene amatørspillere før det er kroken på døra. For Drøbak/Frogn sin del er de kanskje glad for at de i sin tid til syvende og sist valgte å stå utenfor dette prosjektet. Nå gjenstår det å se hvor lenge det blir fotball på Ski Stadion, eller om noen ville redde de i tolvte time. For min del var det bare å ta bussen hjem, etter å ha konstatert at Korsvoll uansett hadde sviktet og ødelagt min bong for andre gang på noen få uker (deres to eneste poengtap så langt).






Revisit:
Follo v Raufoss 0-5 (0-3)
2. divisjon avd. 1
Ski Stadion, 17 June 2017
0-1 Michael Omoijuanfo (og, 14)
0-2 Petter Senstad (27)
0-3 Armin Aganovic (pen, 43)
0-4 Nicolai Fremstad (63)
0-5 Martin Heiberg (90+2)
Att: 210
Admission: 150 kroner
Programme: Included

 

Next game: 19.06.2017: Lyn v Gjøvik-Lyn
Previous game: 15.06.2017: Rustad v Brosundet

More pics

 

 

Rustad v Brosundet 15.06.2017


Torsdag 15.06.2017: Rustad v Brosundet

 



Torsdager er det gjerne full runde i Oslo-kretsen 5. divisjons-avdelinger, og det var en av kampene der jeg hadde vurdert. I stedet for å bli sittende hjemme og kope, kunne jeg like gjerne ta meg en tur, og siden jeg også hadde denne kampen på dagens bong, kunne det være av ekstra interesse å få med seg toppoppgjøret Rustad v Brosundet i 5. divisjon Oslo avdeling 2. Slik ble det, og etter å ha tatt ekspressbussen inn til Oslo, var det bare å la T-banen frakte meg til Bogerud. Derfra er det en kort spasertur ned til Rustadbanen som ligger nede i en slags dal i et stort grøntområde som åpenbart også er populært blant turgåere og ikke minst joggere.

 



Jeg så Rustad borte mot Langhus i 4. divisjon tidlig forrige sesong, men siden den gang har de altså blitt degradert til 5. divisjon. Denne sesongen har de imidlertid startet på en måte som gjør at en umiddelbar retur til 4. divisjon ser meget sannsynlig ut. Rustad vant rett og slett alle sine sju første seriekamper, og til tross for at de deretter gikk på et tap for Kurer, hadde de nå etter åtte runder fortsatt seks poengs luke ned til nummer to, som var nettopp Kurer. Dagens gjester var Brosundet, og de la beslag på tredjeplassen, sju poeng bak vertskapet, så det var som nevnt duket for toppkamp på Rustadbanen.

 



På motsatt side av «dalen» fra der jeg kom, er det en stor skråning langs den ene langsiden hvorfra mange av de fremmøtte etter hvert valgte å se kampen. Jeg gikk først en tur opp på veien som går forbi der oppe for å ta noen bilder fra elevert posisjon, før jeg slo meg ned på en stor stein i denne skråningen i påvente av kampstart. Mens joggerne stresset forbi på gangveien der fikk jeg med meg slutten på en Gutter 15-kamp mellom Rustad og Nordstrand III før det omsider var klart for kveldens førstelagskamp.

 



FK Brosundet er en klubb stiftet av og for ålesundere og sunnmøringer, og det var gjestene med tilknytning til Norges kanskje vakreste by som tok ledelsen allerede etter fem minutter, da Thomas Sæter fikk nettkjenning. Rustad fikk nok ikke ting helt til å stemme offensivt, men det var fortsatt en jevn kamp da Sven Erik Waagan doblet ledelsen ved å sette inn 0-2 etter drøyt halvspilt omgang. Jeg begynte å frykte for bongen min, men ble få minutter senere litt beroliget da Lark Erik Berild Schjeide styrte ballen i egen mål slik at det sto 1-2. Den stillingen sto seg til pause, og Rustad hadde nok litt å diskutere i pausen.

 



Denne tilbragte spillerne i garderobene i klubbhuset bak det ene målet, der det også var en kiosk. Anlegget er ellers en helt ordinær kunstgressbane som man er vant med i Oslo-regionen - uten tribunefasiliteter, men med den nevnte gress-skråningen som foretrukket utkikkspunkt for flere av de 53 tilskuerne jeg talte meg frem til. Den ligger i det minste fint til nede i denne dalen, og laglederne og innbytterne hadde i hvert fall et par mobile laglederbenker på den andre langsiden. Igjen fikk jeg for øvrig bekreftet at Oslo-kretsen ikke har fulgt Østfold-kretsens eksempler med linjemenn også i 5. divisjon.

 



Rustad startet andre omgang med å presse gjestene bakover i jakten på et utligningsmål, men i omgangens åttende minutt begynte det igjen å spøke for bongen min da Terje Nøstdahl satt inn 1-3. Det ble etter hvert nokså ampert på sidelinjen - ikke ved laglederbenkene, men på motsatt langside der en gruppe lokal innvandrerungdom sto nesten helt inne på banen og kom med stadig kraftigere mishagsytringer mot dommeren. Kampen måtte til slutt stoppes mens en av Rustad-lederne fikk de til å flytte seg tilbake noen meter. Timen var så vidt passert da Rustad også fikk uttelling og reduserte til 2-3 ved Kristian Vintermyr.

 



Samme mann utlignet til 3-3 i det 78. minutt, og det virket nå som om gjestene var i ferd med å bli slitne. Likevel hadde de et par farlige kontringer innimellom Rustads angrep. Med snaut fem minutter igjen falt avgjørelsen som også (foreløpig) reddet bongen min, og for en scoring det var! Mesud Ahmed klinte til fra rundt midtbanestreken på en ball som kom sprettende, og ballen dalte nå over en febrilsk ryggende Brosundet-keeper og inn i mål til 4-3. Rustad hadde snu kampen i andre omgang! Gjestene forsøkte desperat å presse frem en utligning, men etter noen minutters tillegg var blåste dommeren av til 4-3 og hjemmeseier over det mange anser som det tøffeste utfordreren denne sesongen.

 



Det var bare å komme seg opp til Bogerud T-banestasjon for å starte hjemturen, men det hadde vært en underholdende og spennende affære på Rustadbanen. Jeg er ganske overbevist om at Rustad vil bli å finne i 4. divisjon neste sesong, for jeg klarer ikke helt å se hvem som skal kunne stoppe de. De skal ha takk for å ha reddet bongen min, men på banen ned til Oslo sentrum så jeg at det var til liten nytte da den uansett hadde blir ødelagt av at Larvik Turn sviktet. Rustad hadde i hvert fall gjort sin del av jobben - selv om det satt langt inne denne gang - og suste videre mot avdelingstittelen. Om min buss kanskje ikke akkurat suste mot Drøbak, kom jeg meg i hvert fall hjem til slutt jeg også.
 




Norwegian ground # 73:
Rustad v Brosundet 4-3 (1-2)
5. divisjon Oslo avd. 2
Rustadbanen, 15 June 2017
0-1 Thomas Sæter (6)
0-2 Sven Erik Waagan (24)
1-2 Lars Erik Berild Schjeide (og, 28)
1-3 Terje Nøstdahl (53)
2-3 Kristian Vintermyr (61)
3-3 Kristian Vintermyr (78)
4-3 Mesud Ahmed (86)
Att: 53 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 17.06.2017: Follo v Raufoss
Previous game: 12.06.2017: NMBUI v Rygge

More pics

 

 

NMBUI v Rygge 12.06.2017


Mandag 12.06.2017: NMBUI v Rygge

 



Jeg hadde en god stund vært litt nysgjerrig på et lite 'mysterium' i nabobygda Ås, der jeg i lengre tid har stusset over klubben NMBUI og deres hjemmebane, Storebrand Stadion. Det skyldes at NFFs hjemmesider har satt sin markør på det jeg husker som en grusbane rett ved siden av Ås Stadion, og jeg har en stund uttrykt litt forsiktig skepsis til om dette faktisk er tilfelle - spesielt etter at jeg et par uker tidligere hadde avlagt Ås Stadion en ny visitt og konstatert at denne nevnte grusbanen nå var helt borte og fremsto som en byggeplass full av brakker og anleggsmaskiner. Da NMBUI tydeligvis likevel hadde spilt kamp på Storebrand Stadion noen dager senere, sa det seg selv at noe ikke stemte.

 



Enten hadde NFF sine sider feil kamparena for denne kampen, eller så hadde de satt sin markør for Storebrand Stadion på feil sted, og det siste virket stadig mer sannsynlig. Da jeg på en DFI-kamp to dager tidligere hadde diskutert dette med Jens, hadde han straks skutt inn at «Storebrand Stadion må da være bak Aud Max!». Han mente det i hvert fall var noe som het det der, og en ny sjekk på NFF sine sider røpet jo at selve adressen syntes å bekrefte dette til tross for at markøren var feilplassert. Denne kvelden bestemte jeg meg for å finne ut av dette lille mysteriet, og jeg gikk for å ta bussen til Ås. Etter et plutselig innfall av impulsivitet, endte jeg faktisk opp med å heller bruke apostlenes hester og gå hele veien til Ås!

 



Jeg angret snart på at jeg hadde ombestemt meg, da jeg på Åsveien ble våt til skinnet i en rask men heftig skur. Det var bare å gå på med krum hals, og først etter drøyt halvannen time kom jeg til «studentsamfunnet» Aud Max og banen som ganske riktig befinner seg langs gang- og sykkelstien som går på baksiden der. Jeg har faktisk aldri tenkt over at den banen kunne være brukt til organisert fotball på seniornivå. Det er utrolig hva man plutselig kan finne ut i sitt (relative) nærområde. Jeg hadde fortsatt tid til å stikke raskt innom et av supermarkedene i Ås sentrum for å handle inn litt matvarer før jeg returnerte til spillere i full oppvarming.

 



Kveldens møte mellom NMBUI og Rygge var en kamp i 6. divisjon Østfold avdeling 2, og begge disse klubbene var i fjor å finne i 5. divisjon, men ble degradert til 6. divisjon da kretsens to 5. divisjons-avdelinger ble slått sammen til én. Råde II toppet tabellen med sine 19 poeng, mens Rygge lå på fjerdeplass med fem poeng dit opp, men med én kamp mer spilt enn lagene foran. NMBUI på sin side la beslag på sjetteplassen med ni poeng, men hadde to kamper til gode på sine gjester fra Østfold. Det var duket for heftig kamp om poengene, og Rygge hadde attpåtil med seg et par supportere; eller de fremsto i hvert fall slik.

 



Et par av de sto og slo av en prat ved en gammel traktor oppe på en av parkeringsplassene da jeg nå kom tilbake, mens det som var av lagledere og innbyttere snart tok oppstilling ved sidelinjen på den nærmeste langsiden, der den nevnte gang- og sykkelstien går rett forbi kun en meter eller to unna. Det er ingen verdens ting av fasiliteter for hverken tilskuere eller lagledere, og banen er for øvrig heller ikke gjerdet inn, men ligger helt åpen. Det er heldigvis i hvert fall naturgress det spilles på her, og det var i seg selv godt å se norsk fotball på skikkelig underlag igjen. Gresset på banen er klippet noe merkelig i en oval, og på bortre langside er det en gress-skråning som leder opp mot noen store jorder på baksiden.

 



Det er kanskje på plass med en forklaring rundt klubben NMBUI, som står for Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitets Idrettslag. Det er altså et lag tilknyttet universitet som tidligere het Norges Landbrukshøgskole (NLH), og institusjonens idrettslag ble stifte allerede i 1902 under sistnevntes navn. Da NLH ble universitet ble navnet endret, før man i 2014 endret navn igjen samtidig som universitetets navnebytte til NMBU. Etter hvert kom det til en liten gruppe med personer som satt seg ned med medbragte pledd, og jeg hadde disse mistenkt for å være studenter ved NMBU. Det kan også ha vært tilfelle med to karer som tilsynelatende hadde tatt seg en pause i sykkelturen og ble stående ved gangveien og kikke på hele kampen.

 



Etter å ha silt ut de åpenbare klubbrepresentantene og spillerne, kom jeg omsider frem til at det var hele 10 tilskuere til stede, og jeg bestemte meg selvsagt også for å ikke regne med eventuelle turgåere, hundeluftere eller representanter for Ås' mange syklister som måtte finne på å stoppe for å kikke et lite halvminutt før de fartet videre langs gangveien. Jeg konstaterte for øvrig at mens Østfold-kretsen nå opererer med linjedommere i sin 5. divisjon, så er det fortsatt ikke tilfelle i 6. divisjon. Imidlertid var det klubbrepresentanter som fungerte som linjemenn på hver sin side, men disse har vel så vidt jeg vet en begrenset myndighet (jeg mistenker blant annet at offside-situasjoner ikke inngår i det de skal bedømme?).

 



Nivået på det som skjedde i innledningen var ikke altfor avskrekkende, men det var i det minste fint å se en norsk kamp på ordentlig gress igjen, og det ble gått til i duellene. Kampen tok seg snart også opp litt i kvalitet etter som den satt seg, og til tross for sjanser begge veier, tok gjestene et ørlite initiativ. Drøyt halvveis ut i omgangen fikk de også uttelling da Andreas Lien sendte de i føringen, og like etter kunne de økt, før hjemmelaget hadde en god mulighet til å utligne. Mot slutten av omgangen benyttet jeg anledningen til å leke ballgutt mens jeg valgte å traske opp den nevnte gress-skråningen for å ta noen bilder fra elevert posisjon der oppe fra, og jeg hadde ikke før returnert før det ble blåst for pause.

 



Pausen ble av begge lag tilbragt ute på banen, og mens de hadde taktikkmøte ble jeg oppringt av min mor som etter hvert tilbød seg å hente meg ved kampslutt. Jeg takket ja til tilbudet før jeg igjen rettet oppmerksomheten mot det som skulle skje ute på gressmatta på det Storebrand Stadion - for øvrig et temmelig raus beskrivelse å kalle dette et stadion, men det får være en annen sak. Det lyder i hvert fall bedre enn alle disse nye, kjipe kunstgressbanene som har fått «kunstgress» som sitt «etternavn». Jeg fikk nå uansett se en kamp som nå bølget frem og tilbake, og Rygge kunne økt ledelsen før det blåkledde hjemmelaget fikk sin utligning til 1-1 ved Joakim Røed med tjue minutters tid igjen.

 



NMBUI hadde deretter en avslutning i stolpen, mens også Rygge hadde en kjempesjanse til å få et seiersmål. Avgjørelsen falt i det 88. minutt, da Rygge kontret inn 1-2 til store protester fra hjemmespillerne som raste mot dommeren som ikke hadde stoppet spillet da en av deres spillere hadde landet på nakken etter en hodeduell på midtbanen. Rygges representant med flagget fikk så ørene flagret, men det er da opp til dommeren å blåse av ved eventuell hodeskade, og da må man spille til fløyta går! Vertene kastet sine menn fremover i jakt på utligning, men i stedet satt Eivind Fjeld Hansen spikeren i kista ved å sette inn 1-3 i kampens siste ordinære minutt. Etter et par noen minutters tillegg var det også slik det endte, og jeg kunne stikke bort til parkeringsplassen der jeg så at min snille mor svingte inn for å hente meg. Det hadde vært fin mandags-underholdning, og jeg kom jo omsider til bunns i det nevnte mysteriet også.




Norwegian ground # 72:
NMBUI v Rygge 1-3 (0-1)
6. divisjon Østfold avd. 2
Storebrand Stadion, 12 June 2017
0-1 Andreas Lien Eriksen (24)
1-1 Joakim Røed (70)
1-2 Niklas Edvardsen (88)
1-3 Eivind Fjeld Hansen (90)
Att: 10 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 15.06.2017: Rustad v Brosundet
Previous game: 10.06.2017: Drøbak/Frogn v Holmen

More pics

 

 

Drøbak/Frogn v Holmen 10.06.2017


Lørdag 10.06.2017: Drøbak/Frogn v Holmen

 



En lørdag i den engelske fotballpyramidens sommerferie betyr at det er et vakuum som må fylles, da det føles uvant etter en lang sesong å ikke ha noen kamper å følge med på i non-league. Derfor bestemte jeg meg igjen for å stikke ned til Seiersten Stadion for å se min lokale klubb Drøbak/Frogn spille hjemmekamp mot Holmen. Mens jeg sto ute på verandaen og brukte en røykepause til å foreta en siste vurdering, kom Nichlas (Furu) ut av leiligheten under meg med snaut halvannen times tid til kampstart. Hans kjæreste Pia skulle svippe ham ned dit, men fortalte at hun skulle hjemom igjen og tilbød meg skyss ned en times tid senere. Det takket jeg ja til, og jeg minnet Nichlas på at han og hans lagkamerater måtte gjøre en god figur siden jeg hadde satt penger på DFI denne dagen.

 



Etter å ha dratt ned sammen med Pia litt senere, betalte vi oss inn med de sedvanlige 100 kronene idet spillerne stilte seg opp klare til avspark. Som vanlig var også et program inkludert - et tynt fire siders hefte med tabell, terminliste og en velkomst fra trener Teitur Thordarson, og med en stensil med lagoppstillingene stukket inni. Det er ikke all verden, men i et land der vi selv ikke på høyere nivåer er bortskjemt med slik, er dette et flott initiativ som i hvert fall jeg har satt pris på. Det er selvsagt ikke å forvente at man skal trykke opp programmer av typen man gjerne ser i for eksempel England, men det er ikke så mye som skal til. Jeg mistenker at æren for dette muligens må tilfalle keepertrener Scott Sedgewick, som nok har tatt med seg visse impulser fra sitt England.

 



Som nevnt forventet jeg en grei hjemmeseier denne dagen, og det var jeg ikke alene om, til tross for at DFI hadde surret bort flere poeng i det siste og sto med kun to poeng på sine tre siste kamper. Både borte mot Ullern og hjemme mot Oppsal hadde de surret bort en tomålsledelse sent i kampen, til tross for stor dominans. Det var vel imidlertid kanskje ikke forventet at de skulle få med seg noe borte mot Moss, men i sin forrige kamp hadde de visst i lange perioder vært helt på høyde med serielederne på Melløs. Igjen kom det imidlertid et sent mål imot som sørget for seier til mossekråkene, og DFI hadde også fått sin keeper Samsu Lowe utvist slik at han nå måtte sone karantene. Nichlas hadde eller ikke spilt mot Moss grunnet en konfirmasjon, men var nå tilbake på sin vante plass i midtforsvaret.

 



Med de tapte poengene den siste tiden var det nå færre poeng for DFI ned til nedrykkssonen enn til teten, der Moss hadde skaffet seg en fem poengs luke til Ørn Horten og Oppsal. DFI hadde i hvert fall fortsatt sjetteplassen, ytterligere fire poeng bak. Holmen var en av klubbene i nedrykkssonen, der de befant seg på tredje siste plass med kun seks poeng på de åtte rundene så langt. Etter hvert som første omgang skred frem ble det stadig mer klart at det ikke så ut til å gå som forventet denne dagen. Det var for øvrig en svak første omgang som var preget av manglende presisjon på pasningene, nokså svakt tempo og lite oppfinnsomhet fra vertene - noe som førte til at Holmen ikke bare holdt seg inne i kampen, men også virket farligst på sine kontringer.

 



Det nærmeste DFI kom mot en motstander som la seg lavt var et skudd som Holmen-keeper Kristoffer Bjørlow Solberg fikk slått i stolpen, og gjestene var nok fornøyd med tingenes tilstand da de gikk i garderoben. Etter pausen fortsatte DFI å ha mye ballinnehav, men de klarte ikke å trenge gjennom, og i stedet burde Holmen tatt ledelsen på en av sine kontringer. Forsvaret virket å være det eneste som fungerte, for det var balltap i angrep og i midtbaneleddet som stort sett førte til kontringer imot. Frustrasjonen steg hos DFI, og det ble etter hvert også litt ampert. Med tjue minutters tid igjen fikk Nichlas se det røde kortet etter å ha vært for sen i en takling, og en til tider noe overivrig og kortglad dommer brukte flere minutter på å roe ned situasjonen.

 



Fra min posisjon syntes jeg det så noe strengt ut, og jeg trodde dommeren skulle nøye seg med gult. Jens hadde imidlertid sett situasjonen fra en annen vinkel og mente rødt var greit, og i ettertid hørte jeg at også Teitur mente det var rødt, så da får man legge det til grunn. Ni minutter etter utvisningen falt avgjørelsen, og Bjørnar Dalsegg Sæter var sist på ballen da Holmen kontret inn 0-1. DFI forsøkte å svare, og presset på for en utligning, men klarte ikke å omsette i scoring, og det endte derfor med en noe overraskende borteseier som dog må sies å ha vært nokså fortjent. Nå var det kanskje på tide å virkelig begynne å ta seg en kikk over skulderen. DFI virker å ha et toppnivå som matcher en hvilken som helst motstander i divisjonen, men har altså slitt med effektiviteten og ikke minst at man slipper motstanderne inn igjen i kampene de dominerer.

 



Forhåpentligvis kan de få ting tilbake på skinner og være stabilt gode, men nå ventet tre strake kamper mot andre- og til og med tredjelag, så jeg regnet med at det ville bli en stund til jeg neste gang ser DFI i aksjon. Utenfor garderobene på bortre langside slo vi av en prat med Nichlas, som skal slippe å få skylden for at min bong ikke gikk inn (den ble uansett også ødelagt av Start). Ironisk nok hadde Jens få minutter før utvisningen fortalt meg at Nichlas håpet å bli byttet ut mot slutten fordi han skulle på landskamp, men han bedyret at dette ikke hadde hatt noe med hans røde kort å gjøre. Landskampene den kvelden skulle heldigvis også vise seg bedre jaktmarker for undertegnedes gambling. Etter at Pia hadde kjørt meg og Nichlas hjem, ble jeg stående og snakke litt med ham før han stakk for å ta bussen til Oslo, og jeg satt meg til for å streame Nord-Irlands kamp i Aserbajdsjan.




Revisit:
Drøbak/Frogn v Holmen 0-1 (0-0)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 10 June 2017
0-1 Bjørnar Dalsegg Sæter (79)
Att: 128 (h/c)
Admission: 100 kroner
Programme: Included

 

Next game: 12.06.2017: NMBUI v Rygge
Previous game: 08.06.2017: Oppegård v Driv

More pics

 

 

Oppegård v Driv 08.06.2017


Torsdag 08.06.2017: Oppegård v Driv

 



Det virker ofte som om dagene snegler seg av gårde på denne årstiden når man venter på terminlistene fra non-league i Storbritannia, og for å komme meg ut litt, tenkte jeg å benytte anledningen til å få med meg en fotballkamp denne torsdagskvelden. Jeg vurderte blant annet både Abildsø og Veitvet, men bestemte meg til slutt for å besøke Oppegård etter å ha tatt en kikk på deres hjemmeside. Der så jeg nemlig at de virket å ha fasiliteter som må kunne sies å være nokså imponerende for en klubb på det nivået av norsk fotball som de spiller på; med bilder av en tribune som ble oppgitt å være oppført i 2013.

 



Planen var lagt, og jeg gikk for å ta Ski-bussen som jeg ble med helt til Langhus stasjon. Etter å ha konstatert hvordan arbeidet med Follo-banen har omgjort området mellom Ski og Langhus til en gigantisk byggeplass, steg jeg av der for å vente på toget som skulle ta meg den siste strekningen til Oppegård. Det var ikke lange togturen, og vel fremme kunne jeg spasere opp mot Østre Greverud, der kveldens kamp mellom Oppegård og Driv i 5. divisjon Oslo avdeling 2 skulle gå av stabelen. Det var over en halvtime til avspark da jeg ankom, men travel aktivitet i form av en jentekamp der klubbens jenter 13-lag var i ferd med å valse over Skeid 2.

 



Mens jeg kikket meg litt rundt og ventet på avspark, rant ballene inn i Skeid-målet, og det endte visstnok 6-0 da de omsider blåste av slik at herrespillerne som trippet utålmodig endelig fikk innta kunstgresset og starte kampen et minutt eller to forsinket. Etter sju runder i denne divisjonen ble tabellen toppet soleklart av Rustad, som hadde full pott og allerede opparbeidet seg en sju poengs luke ned til toer Brosundet. Begge de to lagene jeg skulle se befant seg betraktelig lenger ned på tabellen, og Oppegård befant seg på en sjuendeplass med sju poeng, mens bortelaget Driv lå på tiende og sisteplass med ett usselt poeng og en betydelig jobb å gjøre.

 



Jeg hadde som sagt benyttet litt av ventetiden med å ta en kikk rundt på banen, og den nevnte tribunen bød ganske riktig på fasiliteter som ikke er dagligdags i 6. divisjon. Jeg skal ikke være altfor bombastisk, men en liten sjekk tydet på at også idrettshallen ved siden av ble åpnet i 2013, så hele anlegget er åpenbart ganske nytt. Det kan tyde på at Oppegård tidligere spilte sine kamper et annet sted, men uansett.. Den nevnte tribune er reist opp mot et av byggene ved siden av, og byr på betongtrinn for sitte- eller ståplasser. Her befinner man seg under et tak som jeg mistenker kan by på beskjeden ly for regn som kommer fra «riktig» side, om man ikke tar plass på den øverste delen av tribunen.

 



Foran denne langsiden hadde man også de mobile laglederbenkene, mens det rundt resten av banen ikke er andre tilskuerfasiliteter. På utsiden på bortre langside er det imidlertid en lekeplass der det sto et stort indianertelt, og forbi her og på en av kortsidene går det en gangvei som åpenbart var populær blant områdets hundeeiere, turgåere og joggere. Da spillerne tok oppstilling for avspark tok jeg meg igjen ned fra tribunen, der jeg hadde fått selskap av en del andre tilskuere (deriblant tidligere spydkaster Trine Hattestad, som kanskje har et familiemedlem i en Robin Hattestad som stilte for hjemmelaget?), for å ta en ny runde rundt banen og knipse noen flere bilder med spillet i gang.

 



Innledningen på kampen bød på et spill som var alt annet enn imponerende, og ved et par anledninger tenkte jeg faktisk at det nesten var som om kvaliteten ikke var særlig høyere enn noe av det jeg hadde sett ved jentekampen tidligere. Feilpasningene florerte, og begge lag hadde problemer med å holde ballen i laget i mer en et trekk eller to. Da vi passerte kvarteret hadde det imidlertid begynt å ta seg opp noe, uten det skulle mye til. Det var gjestene fra Enebakk som tok ledelsen idet vi var i ferd med å nærme oss halvtimen spilt, og Stein Arild Degrum var målscorer for Driv. Ledelsen varte imidlertid ikke lenge, for like etter utlignet Magnus Skogli til 1-1.

 



Hjemmelaget hadde en avslutning i tverrliggeren før de med rett i overkant av fem minutter til pause scoret igjen. Anders Hommelstad Lundanes var mannen som sørget for at vertene kunne gå til pause med ledelse 2-1. For øvrig hadde jeg naturligvis registrert allerede fra start at man i Oslo-kretsen fortsatt ikke har fått på plass linjemenn i 5. divisjon, slik man har gjort i Østfold-regionen. Da sistnevnte krets innførte dette, regnet jeg med at det var en endring besluttet sentralt og som omfattet samtlige kretsers 5. divisjon, men det er da tydeligvis en sak som er opp til den enkelte krets. Det gjør jo ikke dommerens jobb spesielt enkel ved offside-situasjoner, men foreløpig klarte dommeren seg likevel nokså greit denne kvelden.

 



Andre omgang startet igjen nokså jevnspilt, med kanskje et ørlite overtak til vertene, men det var sjanser og halvsjanser begge veier, og det var gjestene som tok vare på en av sine da Marius Wiker Nyquist i det 60. minutt utlignet til 2-2. Det ble etter hvert også temmelig ampert, og Driv-treneren måtte irettesettes av dommeren etter at han to ganger på kort tid havnet i munnhuggeri med Oppegård-keeper Elvis Fazlic, som selv virket nokså breial og rappkjeftet. Han fikk i hvert fall påpekt overfor dommeren at Driv-treneren nå var helt borte på Oppegård-benken og kranglet høylytt med flere representanter for hjemmelaget. Dommeren utviste myndighet ved å fortelle ham i klartekst at han skulle sette seg ned på egen laglederbenk og holde seg i ro, og at han ved den eneste kommentar til motspillerne ville bli sendt på tribunen.

 



I det 72. minutt tok igjen vertene ledelsen 3-2 ved Daniel Berntsberg Lundahl, og kunne like etter økt ytterligere om det ikke hadde vært for en god redning fra Driv-keeper Jimmy Eriksson. Deretter hadde Driv en god mulighet som ble misbrukt, før de med det tenkte kampuret på 86 minutter ble tildelt straffespark. En gammel kjenning steg frem, og noen vil nok huske Knut Hovel Heiaas fra Vålerenga, Hønefoss eller Moss. Han kan i hvert fall ta straffespark fortsatt, for han gjorde ingen feil da han utlignet til 3-3, og nå begynte de 27 tilskuerne (ifølge min hodetelling) å ane poengdeling. Marius Aarseth ville det imidlertid annerledes, for i neste angrep sørget han for gul og svart jubel ved å igjen sende vertene i føringen 4-3.

 



Det ble også sluttresultatet, og kampen som hadde en slik fryktelig innledning endte etter hvert opp med å bli en underholdende affære. Jeg hadde ingen grunn til å bli værende, som jeg trasket rett og slett bare tilbake til Oppegård stasjon, og etter en svipptur innom Kiwi-sjappa kunne jeg omsider ta plass på toget som skulle frakte meg til Ski. Derfra gjensto bare bussturen hjem til Drøbak, etter det som må kunne sies å ha vært en nokså trivelig kveld på Østre Greverud. Lite visste jeg på dette tidspunktet at jeg allerede uken etter skulle se en ny kamp i denne avdelingen.




Norwegian ground # 71:
Oppegård v Driv 4-3 (2-1)
5. divisjon Oslo avd. 2
Østre Greverud, 8 June 2017
0-1 Stein Arild Degrum (30)
1-1 Magnus Skogli (32)
2-1 Anders Hommelstad Lundanes (40)
2-2 Marius Wiker Nyquist (60)
3-2 Daniel Berntsberg Lundahl (72)
3-3 Knut Hovel Heiaas (pen, 87)
4-3 Marius Aarseth (88)
Att: 27 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 10.06.2017: Drøbak/Frogn v Holmen
Previous game: 05.06.2017: Drøbak/Frogn II v Torp

More pics

 

 

Drøbak/Frogn II v Torp 05.06.2017


Mandag 05.06.2017: Drøbak/Frogn II v Torp

 



Jeg pleier ikke å ta meg bryet med å se reservelag (andre- og tredjelag osv) - i hvert fall ikke på hjemmebane, om de da ikke spiller på en bane som kun de benytter - men denne mandagskvelden gjorde jeg et unntak fra denne regelen. Det var vel egentlig to hovedgrunner til det. Først og fremst skulle DFIs andrelag ta imot min gamle klubb Torp på Seiersten Stadion denne kvelden, og jeg tenkte det kunne være artig med en ny kikk på svarttrøyene som hadde imponert meg forrige sesong. I tillegg skulle Nichlas (Furu) spille kampen etter at han hadde stått over helgens førstelags-kamp mot Moss på grunn av en konfirmasjon, og jeg vekslet noen ord med ham idet han var på vei ut en halvtimes tid før jeg selv spaserte nedover.

 



Det er naturlig nok ikke inngangspenger på kampene til DFI 2 i 5. divisjon (og selvsagt heller ikke noe program), så jeg gikk rett inn portene og traff straks på Jens der borte på tribunen. Mens vi ventet på kampstart, ble jeg stående og snakke med ham og kikke på noen engelske fotball-programmer jeg hadde hatt med som en kompis av ham skulle kjøpe. Det som skulle skje ute på kunstgressmatta var møtet mellom forrige sesongs vinnere av hver sin 5. divisjons-avdeling. Østfold-kretsen opererte da altså med to avdelinger, og de to vinnerne skulle møtes til en slags 'superfinale', men DFI 2 stilte ikke, slik at tittelen som kretsmester i 5. divisjon gikk til Torp. Før denne sesongen ble de to avdelingene slått sammen til én.

 



Det vil være naturlig å tenke seg at det har ført til en noe tøffere divisjon, og en annen ting som er nytt av året i Østfold-kretsen er at man benytter linjemenn også i 5. divisjon - noe som jeg velger å tro vil være med å heve nivået på det som skjer. DFI 2 trengte tre poeng for å henge med i toppen mens Torp hadde hatt en for meg overraskende skuffende sesong så langt sammenlignet med fjorårssesongen og sto med kun sju poeng på sine seks kamper så langt. De hadde i det minste kamper til gode på de øvrige lagene, men det de viste denne kvelden fikk meg igjen til å undre meg over hva som har skjedd der siden i fjor.

 



Uten at jeg på noen måte har full oversikt over Torp-stallen, har jeg inntrykk av at det i stor grad er samme mannskap som i fjor, men de havnet tidlig bakpå i Drøbak. Med førstelags-trener Teitur Thordarson på tribunen blant det jeg talte meg frem til var 39 tilskuere, leverte Karim Zeraig-Bounezaf en søknad om å få prøve seg i 3. divisjon. Først var han frempå og satt inn 1-0 i det femte spilleminutt, og under ti minutter senere noterte han seg for sitt andre mål da han doblet ledelsen. Markus Aaser Grønli satt inn DFIs tredje slik at det sto 3-0 allerede i det 20. minutt, og kampen virket allerede avgjort. Torp hadde skuffende lite å by på, og Nichlas og hans lagkamerater i DFI-forsvaret hadde full kontroll på det som kom.

 



Etter pausen fikk vi se mer av det samme, der hjemmelaget i andre omgangs fjerde minutt puttet på ytterligere ved Henrik Wefre Jensen. Kun fire minutter senere begynte det å bli virkelig stygt da Karim Zeraig-Bounezaf besørget 5-0 og fikk sitt hattrick. Sifrene kunne faktisk også blitt enda større, og den godeste Nichlas Furu hadde flere muligheter på dødballer, der han ble sendt opp på blant annet cornere, men det virker ikke som om avslutnings-teknikken sitter helt for tiden slik den gjorde forrige sesong. Det kommer seg nok.. Det var uansett grei skuring, og kampen ebbet ut med 5-0 og en overlegen hjemmeseier. Forhåpentligvis kan også torpingene heve seg etter hvert.






Revisit:
Drøbak/Frogn II v Torp 5-0 (3-0)
5. divisjon Østfold
Seiersten Stadion, 5 June 2017
1-0 Karim Zeraig-Bounezaf (5)
2-0 Karim Zeraig-Bounezaf (14)
3-0 Markus Aaser Grønli (20)
4-0 Henrik Wefre Jensen (49)
5-0 Karim Zeraig-Bounezaf (53)
Att: 39 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 08.06.2017: Oppegård v Driv
Previous game: 27.05.2016: Drøbak/ Frogn v Oppsal

More pics

 

 

Drøbak/Frogn v Oppsal 27.05.2017


Lørdag 27.05.2017: Drøbak/Frogn v Oppsal

 



Det var lørdag, men lite av non-league å følge med på nå som den engelske sesongen var avsluttet, så etter å ha vurdert litt frem og tilbake, bestemte jeg meg for å benytte anledningen til å igjen se min lokale klubb Drøbak/Frogn, som skulle spille toppkamp mot Oppsal på Seiersten Stadion. Jeg lot derfor apostlenes hester frakte meg dit ned på det som var en varm dag, og jeg hadde ikke gått mange minuttene før jeg forsto at jeg godt kunne ha hengt fra meg den tynne vindjakka hjemme. I god tid ankom jeg Seiersten Stadion, der jeg fikk avlevert min hundrelapp og mottatt billetten som bevis på dette, i tillegg til det tynne kampprogrammet som som vanlig var inkludert og som også hadde en stensil med lagoppstillingene brettet i to og stukket inni seg.

 



Seiersten Stadion fremstår fortsatt delvis som en byggeplass, men det går sakte men sikkert fremover. Nå var det bare å håpe at badebyguttene kunne slå tilbake etter å ha kastet bort en tomålsledelse og fått et sent utligningsmål mot seg borte mot svakt plasserte Ullern i forrige kamp. Samtidig var Oppsal forventet å by på tøff motstand, for med sin tredjeplass lå de tre plasser og fire poeng foran DFI, og mens hjemmelaget med seier ville kunne klatre til en fjerdeplass, ville en seier for Oslo-klubben kunne føre de opp i ryggen på ledende Moss, som etter åtte runder allerede hadde fem poengs luke ned til duoen Ørn Horten og Oppsal.

 



Fra min posisjon øverst på tribunen kunne jeg sammen med noen kjente se at hjemmelaget tok initiativet og ble tildelt straffespark. Kaptein Peder Mæhle tok ansvar og sendte vertene i føringen fra straffemerket i det åttende minutt. Drøyt ti minutter senere sto det 2-0 da unggutten Magnus Fagernes var våkent frempå på en retur. DFI spilte i deler av første omgangen rett og slett ball i hatt med Oppsal. Atle Tronsmoen snurret rundt med blåkledde gjester, Peder Mæhle styrte midtbanen, og Nichlas (Furu) hadde sammen med sin stoppermakker Mats Lien Vågan stålkontroll der bak. DFI burde egentlig ledet med fire-fem mål til pause, men takket være sjansesløsing måtte de nøye seg med 2-0 da dommeren blåste for pause og lagene gikk i garderoben.

 



Det var ikke engang spilt et minutt av andre omgang før DFI gjorde sitt beste for å skusle bort overtaket de hadde skaffet seg. En fryktelig klarering fra DFI-keeper Samsu Lowe ble snappet opp av Oppsal, og Wilhelm Osman Adra kunne sette inn reduseringen til 1-2. Et lite kvarter ut i omgangen så det likevel ut som om hjemmelaget var tilbake på sporet da et innlegg ble headet i mål på nydelig vis av Magnus Fagernes. 3-1, og tomålsledelsen var gjenopprettet. Dette skulle vel ikke DFI surre bort?? Tilskuerne som det ifølge speaker var 161 av (NFF hevder senere 180 på sine sider) begynte nok å tvile igjen da en ny dose defensivt slendrian førte til ny redusering kun et par minutter senere.

 



Ibrahima Konate surret seg bort og ga på utilgivelig vis bort ballen i eget forsvar, og fulgte opp med å lage straffespark. For andre gang hadde Oppsal blitt invitert inn igjen i kampen, og Mikkel Klein Gulbrandsen takket og bukket og reduserte til 2-3. I det 83. minutt var opphentingen et faktum da et innlegg ble styrt i eget mål av DFI-spiller Samy Slama. Dermed 3-3, og for andre kamp på rad hadde DFI kastet bort en tomålsledelse og mistet to poeng mot slutten etter å ha dominert store deler av kampen. Reaksjonene til de to lags spillere da dommeren blåste av levnet da heller ingen tvil om hvilket lag som hadde mest grunn til å være fornøyd med poengdeling.

 



Det var egentlig ganske utrolig at DFI klarte å surre bort dette, og denne gang skyldtes det personlige feil der bak. Det spørs forresten om ikke keepertrener Scott har en jobb å gjøre når det gjelder igangsetting, og når ballen til stadighet blir tatt og vinden, er det snodig at man fortsetter å spille ut på nøyaktig samme måte. Kommunikasjon i forsvaret er en annen ting som for meg virker å mangle til tider, og selv om jeg kanskje ikke er helt objektiv på det punktet, kan det for meg synes som at Nichlas ofte er den eneste som til stadighet snakker der bak. Kanskje han på sikt burde vurderes som kaptein? Uansett, nå var det bare for DFI å ta med seg det positive til bortekampen mot Moss.

 








Revisit:
Drøbak/Frogn v Oppsal 3-2 (2-0)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 27 May 2017
1-0 Peder Mæhle (pen, 8)
2-0 Magnus Fagernes (19)
2-1 Wilhelm Osman Adra (46)
3-1 Magnus Fagernes (59)
3-2 Mikkel Klein Gulbrandsen (62)
3-3 Samy Slama (og, 83)
Att: 161
Admission: 100 kroner
Programme: Included

 

Next game: 05.06.2017: Drøbak/Frogn II v Torp
Previous game: 24.05.2017: Ørn Horten v Sandefjord Fotball

More pics

 

 

Ørn Horten v Sandefjord Fotball 24.05.2017


Onsdag 24.05.2017: Ørn Horten v Sandefjord Fotball

 



Dette var uken for avvikling av andre runde i cupen, og jeg hadde vel trodd at det kanskje skulle by på en anledning til å besøke en ny bane med Fredrikstad som bortelag, men Norges for tiden største største surreklubb hadde som kjent gått på et sviende og pinlig, men kanskje ikke altfor overraskende nederlag for Kråkerøy i første runde. Samtidig hadde min lokale klubb Drøbak/Frogn fått 1-10 i sekken av en langt bedre driftet Østfold-klubb, nemlig Sarpsborg 08. Dermed var heller ikke de med i trekningen - eller rettere sagt oppsettet - for andre runde, og det var ikke altfor mange alternativ som sto frem som veldig fristende samtidig som jeg ville kunne klare å ta meg dit og tilbake med kollektivtrafikk uten å bruke en liten formue.

 



Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at Bastøferja hadde blitt gratis for fotpassasjerer fra nyttår, og plutselig begynte jeg derfor å fristes av oppgjøret mellom Ørn Horten og Sandefjord Fotball. Denne tanken ble til slutt en realitet, og etter å ha busset til Ås, kunne jeg stige på toget mot Moss. Vel fremme var det bare å traske ned til ferjekaia og spasere om bord, og jeg må si at dette med gratis frakt for fotpassasjerer er et godt tiltak, selv om jeg mistenker at det kanskje har blitt subsidiert med å la bilistene få unngjelde ytterligere(?). Jeg fant jo dessuten ut at det ikke nødvendigvis ble så billig likevel, når jeg endte opp med å bevilge meg selv en ekstra stor pølsemeny med drikke på begge overfarter.

 



Likeledes gikk det jo ytterligere penger ut av kontoen da jeg ved ankomst Horten oppsøkte Stallen Galleri & Café og måtte punge ut hele 85 kroner for en liten flaske Somersby. Men jeg hadde jo god tid, og deres uteservering i bakgården var i hvert fall et trivelig sted å slå i hjel litt av denne tiden. Jeg får kanskje benytte anledningen til å bringe opp igjen en personlig kjepphest, og det er rett og slett at jeg synes den norske cupen burde trekkes fra de tidligste rundene. Det vil øke sjansen for askeladder, for så lenge man i stedet sitter på et kontor og bestemmer hvem som skal spille mot hverandre, vil aldri to Eliteserie-lag møte hverandre i de første rundene, og likeledes vil småklubbene alltid bli satt opp mot regionale storklubber. For eksempel vet jo småklubbene fra 3. og 4.divisjon i Trøndelag at de på et eller annet tidspunkt blir satt opp mot Rosenborg - om ikke i første runde, så i andre, om de mot formodning skulle ta seg av den første motstanderen som blir valgt ut for de. Selv om det sikkert er artig for de å få RBK på besøk i første runde, hadde det vel kanskje vært artig å også avansere ytterligere.

 



Man hevder at oppsettet der hjemmekamper mot storklubbene er en gave til disse småklubbene som kan tjene gode penger på kiosksalg med storinnrykk mot storlag, og selvsagt er det en god tanke. Men la oss si at man i stedet trakk overkommelig motstand og dermed tok seg ytterligere en runde eller to. Ville ikke også det skape entusiasme som gjør opp for dette? Og man kan jo selvsagt uansett trekke hjemmekamp mot et storlag. Argumentet om at trekning fører til lange reiseveier sammenlignet med ofte regionaliserte oppsett er lett å parere, for det kan løses med regionale trekninger med stadig større regioner etter hvert som cupen skrider frem (slik eksempelvis det engelske fotballforbundet FA gjør i de tidligere rundene av sine nasjonale cuper).

 



Når det er sagt, var det en liten godbit som NFF hadde servert denne gang, med 3. divisjonsklubben Ørn Horten på hjemmebane mot Vestfold-rival og storebror Sandefjord Fotball fra Eliteserien. Faktisk ante jeg også muligheten for en liten skrell på Lystlunden denne onsdagskvelden. Jeg hadde ikke tenkt til å blakke meg helt med påfyll av forfriskninger, og gikk heller etter hvert opp mot Lystlunden - via sentrumsgater som vitnet om at båtfolket og sommerhungrige ferierende ennå ikke hadde inntatt Vestfold-byen med drøyt 20 000 innbyggere. Jeg hadde forventet storinnrykk i forbindelse med dagens kamp, og hadde derfor vært tidlig ute, men da jeg hadde krysset gjennom parken og ankommet dagens kamparena med en drøyt time til avspark, var det nokså liten aktivitet ved inngangspartiene som kunne gi inntrykk av å ikke være åpne riktig ennå.

 



Det var de snart, og jeg fikk betalt de 100 kronene som ble avkrevd i inngangspenger. Sammen med billetten ble jeg overrakt et eksemplar av kampprogrammet, og jeg kunne entre Lystlunden. Ørn Horten ble stiftet i 1904, og er en gammel storhet i norsk fotball, med fire norgesmesterskap på merittlisten. Det er imidlertid en stund siden, og alle de fire cup-titlene kom i perioden 1920-1930. I tillegg var de tapende finalist ved fire anledninger i årene mellom 1916 og 1932, så dette var en gullalder for Hortens-klubben. Senere var det klubben som fostret blant annet Italia-proff Per Bredesen. Sist gang Ørn var å se på nest øverste nivå var i 2003, da de rykket ned igjen etter tre sesonger, og de har siden den gang vekslet mellom spill i 2. og 3. divisjon. Forrige sesong endte de nest sist i sin 2. divisjonsavdeling, og måtte derfor ta turen ned i den nye 3. divisjon.

 



Lystlunden Stadion ligger fint til i parken med samme navn; ikke langt fra Hortenskanalen med Karljohansvern på andre siden. Anlegget er også hjemmebane for Falk, som nå ser ut til å muligens ha gjennomgått en sammenslåing, all den tid de nå tydeligvis opererer under navnet Falk/Borre. Lystlunden er uansett et flott og koselig anlegg som etter norsk målestokk også har en liten dose karakter. Tilskuerfasilitetene er å finne på langsidene, og på en av denne har man hovedtribunen som et lite lappeteppe av tribuneseksjoner som strekker seg hele banens lengde. Den byr på sitteplasser i form av plastseter, før den bortenfor speaker-bua og det jeg antar er klubbhuset går over i å ha trebenker. På bortre langside er det tribune med mer trebenker som strekker seg hele banens lengde.

 



Gjestene fra hvalfangerbyen hadde kanskje undervurdert sitt vertskap noe, eller de har muligens valgt å nedprioritere cupen for å ha fokus å å sikre plassen i Eliteserien denne gang, for Lars Bohinen hadde valgt å hvile noen av sine faste. Det visste Ørn å utnytte, og de gikk rett i strupen på gjestene og tok initiativet fra start. De spilte seg frem til noen gode sjanser, og blant annet måtte Sandefjord-keeper Øystein Øvretveit ut i full strekk for å så vidt få slått over et frispark fra Thomas Utter Jensen. Selv om kampen jevnet seg litt mer ut utover i omgangen, hadde fortsatt Ørn god kontroll på gjestene, og Håvard Hetlevik sto frem ved å vinne hver eneste duell med en stadig mer frustrert Flamur Kastrati som snart pådro seg gult kort.

 



Etter at også Thomas Knutsen hadde vært frempå og testet Sandefjord-keeperen, kom omgangens største sjanse da Lasse Brandsdal med drøyt fem minutter til pause spilte gjennom Thomas Utter Jensen, men keeper Øvretveit fikk en fingertupp på hans avslutning slik at ballen gikk til hjørnespark. Ørn Horten hadde vært klart best, og bortelaget hadde ikke klart å skap noen verdens ting fremover, men det sto likevel 0-0 halvveis da hjemmefolkets brune helter ble applaudert av banen for en velfortjent hvil. Deres drøm om en Eliteserie-skalp og en liten cupbombe levde i beste velgående. Ut fra de øvrige cup-resultatene som speakeren leste opp, var det her på Lystlunden at sjansen for en skrell var til stede.

 



Denne speakeren ble for øvrig belønnet for lang og tro tjeneste i pausen, og med flere tiår bak seg i klubben hadde selveste ordføreren møtt frem for å avduke en plakett i hans ære. Lars Bohinen hadde på sin side brukt pausen til å blant annet sette innpå Peter Kovacs, og det skapte en viss bekymring blant Ørn-folket. Det skulle det vise seg at de hadde liten grunn til, for Ørn-trener Kjell André Thu og hans assistent Trym Bergman la om til en diamant på midtbanen, og deres gutter hadde fortsatt full kontroll på sine gjester. Åtte minutter ut i omgangen fikk de da også endelig som fortjent da bortekeeperen måtte gi retur etter et flott raid fra en meget god Alen Patros, og Lasse Brandsdal var på rett plass for å sette returen i mål til 1-0.

 



Dette utløste selvsagt ville jubelscener blant de brune, og jubelen hadde knapt stilnet da Lasse Brandsdal like etter ble spilt gjennom og avsluttet med å sette ballen forbi SF-keeperen og i mål. 2-0, og Ørn var i ferd med å sørge for den omtalte cup-skrellen. Sandefjord forsøkte å skape mer offensivt trykk ved å flytte opp den store Abdoulaye Seck sammen med Kovacs, men Ørn-forsvaret virket å ha fullstendig kontroll, og det som kom av avslutninger var helt ufarlig for Ørn-keeper Jorge Vieira. Hjemmelaget hadde både en og to sjanser til å øke før gjestene fikk straffespark med fem minutter igjen av ordinær tid.

 



Det var nokså uheldig sett fra vertenes ståsted at Adnan Hadzic handset da han skulle klarere med en heading som ble imidlertid temmelig klønete. Sandefjord hadde ikke hatt en eneste reell sjanse, men fikk nå muligheten fra straffemerket, og Kovacs steg frem og ekspederte ballen i mål til 2-1. Folk kikke på klokka og var nok litt bekymret for at det nå skulle rakne. Jeg var en av de, for jeg var ikke spesielt lysten på ekstraomganger da jeg tross alt hadde en ferje å rekke. Jeg rakk ikke engang å begynne å sjekke eventuelle returmuligheter før Thomas Utter Jensen dro seg forbi flere SF-spillere og la inn til Artan Brovina som enkelt kunne sette inn 3-1 og sikre avansement for Hortens-klubben.

 



Ørn Horten hadde samtidig også sikret seg en gjev Eliteserie-skalp, og det er slett ikke dårlig for et 3. divisjonslag. Faktum er at det også var full fortjent, og om sifrene var flatterende for noen av lagene så var det for gjestene, for Ørn kunne fort vunnet mer. Det hadde overraskende nok ikke blitt offentliggjort noe tilskuertall, og klubbens anslag på 850+ som jeg registrerte på ferja tilbake over fjorden, ble senere nedjustert til et anslag på 7-800. Uansett hadde jeg latt meg imponere av Ørn, som denne sesongen jo spiller i avdelingen til min lokale klubb Drøbak/Frogn. De hadde en måneds tid tidligere også vært på besøk ved Seiersten Stadion i Drøbak, og i andre serierunde hadde det da endt 0-4. Jeg var på det tidspunktet i England, men har fått høre at det skal ha vært et noe flatterende resultat der Ørn hadde scoret på alt de hadde av muligheter.

 



Uansett forlot jeg Lystlunden med en følelse av at Ørn blir å regne med i toppen, selv om det kanskje skal litt til at noen klarer å utfordre Moss i kampen om tittelen og opprykket. Etter å ha spankulert tilbake til ferjekaia, kunne jeg snart stige om bord og unne meg den nevnte andre pølsemenyen mens jeg ble fraktet over Oslofjorden. Da gjensto bare togturen fra Moss til Ås og bussturen hjem derfra. Kanskje kan Bastøferja også senere benyttes til å få med en kamp på andre siden av fjorden. Det hadde i hvert fall vært en fin opplevelse på Lystlunden, der speaker rett før slutt hadde informert om at Kråkerøy faktisk hadde utlignet til 2-2 hjemme mot Vålerenga. Det eneste skåret i gleden denne kvelden var at Kråkerøy måtte gi tapt på straffer etter å ha holdt pakket fra Oslo øst til uavgjort etter 120 minutter.





Norwegian ground # 70:
Ørn Horten v Sandefjord Fotball 3-1 (0-0)
Norwegian Cup, 2nd round
Lystlunden Stadion, 24 May 2017
1-0 Lasse Brandsdal (54)
2-0 Lasse Brandsdal (56)
2-1 Peter Kovacs (pen, 86)
3-1 Artan Brovina (88)
Att: 7-800
Admission: 100 kroner
Programme: Included

 

Next game: 27.05.2017: Drøbak/Frogn v Oppsal
Previous game: 15.05.2017: Spydeberg v Drøbak/Frogn II 

More pics

 

 

Spydeberg v Drøbak/Frogn II 15.05.2017


Mandag 15.05.2017: Spydeberg v Drøbak/Frogn II

 



For tredje gang på fire dager skulle jeg på kamp med min engelske groundhopper-kollega Paul Fergusson, som hadde flydd over på fredagen og fortsatt hadde et par dager igjen før han skulle fly hjem på kvelden 17. mai. Jeg hadde saumfart kampprogrammet på Østlandet for ham, og mandags-programmet er jo som kjent gjerne preget av kamper med reservelag som enten hjemme- eller bortelag. Det sørget naturlig nok for en i utgangspunktet lunken interesse, men det ga oss i det minste noen alternativ, og et av disse var kampen der Spydeberg skulle være vertskap for andrelaget til mitt lokale Drøbak/Frogn. Da Paul fulgte mitt forslag og valgte seg denne, kunne jeg ikke være dårligere enn at jeg tok turen til Indre Østfold sammen med ham, og etter å ha busset til Ski, tok jeg plass på toget med endestasjon Mysen.

 



Som trainspotter og generell togentusiast som til og med jobber på jernbanen, hadde Paul dratt nedover i forveien med et av togene helt ned til linjens endeholdeplass i Rakkestad, for deretter å komme tilbake til Spydeberg, der våre to tog faktisk møttes slik at vi steg av ganske samtidig. Spydeberg er i disse dager kanskje kjent som hjemstedet til Petter og Henning Solberg, og for en rally- og motorsport-interessert person som Paul var det en informasjon som tydeligvis begeistret. Noe begeistret ble han kanskje også at puben som min kompis Morten hadde foreslått hadde tre forskjellige øl i tappekranene, for det var vel muligens ikke helt å forvente i Spydeberg. Jeg må innrømme at vi uttrykte litt skepsis da han tipset om Fredriks Pizza, men han hadde sagt at det også var en slags sportspub, og han hadde sine ord i behold.

 



Etter en rast der var det bare å spasere videre ned til Spydeberg Stadion, som er en nokså grandios omtale av det som er et temmelig spartansk anlegg. På den ene langsiden har man dog faktisk en bitteliten sittetribune av den prefabrikerte sorten, og den står ikke langt fra klubbhuset som også står på denne langsiden. Ellers er det intet av fasiliteter, men på motsatt side er det en stor gress-skråning som gjør at banen ligger nede i en slags naturlig gryte. Vi stusset litt på grusen rundt banen, der det på mange anlegg ville vært løpebaner med tartandekke, og med tanke på området vi var i, begynte vi å vurdere muligheten for at det faktisk kunne ha blitt brukt til travløp eller lignende. Jeg er usikker på om vi faktisk kom til bunns i dette, men mon tro om ikke en lokal kar avviste det..?

 



Det var et par kjente fjes i gang med oppvarmingen for DFI, og jeg ble blant annet litt overrasket over å se at DFI-kaptein Emil Steinmo skulle i aksjon for DFI-reservene. Han hadde dog vært litt ut og inn av førstelaget den siste tiden, så han skulle vel matches. Min kompis og nabo Nichlas Furu skulle dog ikke spille, etter at han har etablert seg på førstelaget, men han varslet at DFI stilte med et sterkt lag der majoriteten i hvert fall trener med førstelaget. Hans onkel Morten er identisk med min bestekompis som har flyttet til Spydeberg, og han hadde varslet at han kanskje ville ta turen, men var aldri å se. Kanskje ikke så rart få dager etter å ha fått sin andre datter. I stedet fikk vi selskap av en annen norsk groundhopper; nemlig Stig-André Lippert, som er mannen bak bloggen På Bortebane (jeg anbefaler en kikk innom der).

 



DFI II vant sin 5. divisjonsavdeling i fjor (den andre ble vunnet av Torp, og torpingene ble kretsvinner av divisjonen da DFI II ikke stilte lag i finalen), og selv om Østfold-kretsen nå har slått sammen de to til kun én 5. divisjon var DFI-reservene igjen av mange igjen regnet som en av forhåndsfavorittene. Men det var vertene som nå hadde to poengs forsprang på sine gjester, og dessuten mulighet til å ta seg opp på andreplass med seier. Spydeberg tok da også initiativet og fikk uttelling i det 12. minutt da Mathias Aanerød satt inn 1-0. Ni minutter senere doblet Kastriot Besimi ledelsen, og til tross for at DFI også hadde et par muligheter, kunne ledelsen fort vært større enn 2-0 ved pause.

 



Etter en kort ordveksling med en frustrert DFI kaptein Emil Steinmo idet han gikk i garderoben, fikk vi testet både pølser og kaffe i kiosken ved siden av klubbhuset - skjønt kaffen overlot jeg til de to andre, og nøyde meg med brus, for til tross for at min mor en gang sa at jeg ville like kaffe når jeg blir voksen, har så aldri skjedd. Eller kanskje jeg bare ikke har blitt voksen ennå.. DFI hadde etter pause en periode der de hang greit med og skapte noen ok sjanser, men snart var det tilbake til et kampbilde der Spydeberg-spillerne kom gjennom gang på gang, og DFI-keeper Mats Schiøtz stoppet i hvert fall to-tre 100%-sjanser der vertene var alene gjennom. Det var egentlig kun et tidsspørsmål før et tredje mål kom, og det skjedde til slutt i det 78. minutt, da Ludvig Våler Langseth satt inn 3-0.

 



Helt på tempen raknet det for DFI, og Frederik Graakjær kunne øke til 4-0 i det 88. minutt, før Mathias Aanerud i det siste ordinære minutt fastsatt sluttresultatet til 5-0 med sitt andre mål for kvelden. Det kunne som sagt endt med enda styggere sifre for DFI, og vi hadde latt oss imponere over Spydeberg, men ved det siste fløytesignalet var det tid for å ile tilbake til togstasjonen for å rekke toget slik at vi slapp å vente en time på neste avgang. Med et par minutters margin rakk vi frem, og ved Ski takket jeg Paul for denne gang og steg av. Han skulle dagen etter se Fredrikstad, mens jeg hadde andre planer. Jeg fikk imidlertid meldinger om at han satt pris på Nye Fredrikstad Stadion, Fredrikstad by og Gamlebyen, og han mente dette var turens høydepunkt. For meg ventet en drøy uke med fotballfri.

 







Norwegian ground # 69:
Spydeberg v Drøbak/Frogn II 5-0 (2-0)
5. divisjon Østfold
Spydeberg Stadion, 15 May 2017
1-0 Mathias Aanerød (12)
2-0 Kastriot Besimi (21)
3-0 Ludvig Våler Langseth (78)
4-0 Frederik Graakjær (88)
5-0 Mathias Aanerød (90)
Att: 43 (h/c)
Admission Free

 

Next game: 24.05.2017: Ørn Horten v Sandefjord Fotball
Previous game: 14.05.2017: Asker v Bærum

More pics

 

 

Asker v Bærum 14.05.2017


Søndag 14.05.2017: Asker v Bærum

 



Denne søndagen hadde jeg vurdert et skikkelig lokalderby, og min engelske groundhopper-kollega Paul Fergusson, som hadde flydd over til Norge på fredagen, lot seg etter hvert friste. Han hadde opprinnelig vært mest interessert i å besøke Bislett Stadion, men det faktum at Lyn denne dagen var vertskap for et reservelag drepte åpenbart mye av hans entusiasme, så han rettet i stedet oppmerksomheten mot kampen jeg vurderte, og dermed ble det Asker v Bærum på oss begge. Det var bare å sette seg på bussen til Oslo bussterminal, der jeg møtte Paul idet han var i ferd med å tømme glasset sitt på Fiasco. Vi brøt umiddelbart opp og gikk over til Oslo S for å sette oss på et av togene vestover til Asker.

 



Etter togturen bevilget vi oss en vanningspause på skjenkestedet Lancelot, rett utenfor Asker stasjon. Der fortalte Paul om sin opplevelse dagen før, da han hadde endt opp med å vrake planen jeg foreslo om en dobbel med Fram Larvik eller FK Tønsberg etterfulgt av Sandefjord Fotball. I stedet hadde han valgt en revisit til Nadderud for å se RBK, og hadde blitt «belønnet» med en 0-0 som visstnok var mer enn det vemmelige trønderlaget fortjente. Han angret nok litt på sin beslutning, for han mente at det nå var på tide å følge mine råd igjen, og snart kunne vi drikke opp og traske den korte veien til Føyka Stadion. Skjønt Føyka Stadion er kanskje teknisk sett gressbanen som nå ligger tilsynelatende ubrukt ved siden av kunstgressbanen der dagens lokaloppgjør skulle spilles.

 



Asker Fotball, som man nå vel offisielt heter, opererer vel nå uavhengig av moderklubben Asker SK (Asker Skiklubb) som ble stiftet tilbake i 1889. Da ble det neppe spilt fotball i klubben, men Asker SK var faktisk i perioden 1951-1959 å finne i Hovedserien, som var det øverste nivået i norsk fotball på den tiden, og som opererte med to avdelinger der de to avdelingsvinnerne møttes til ren seriefinale for å kåre seriemesteren. To ganger i denne perioden tok Asker SK andreplassen i sin gruppe, og ikke minst var de i 1951 tapende cupfinalist da Sarpsborg måtte ha ekstraomganger for å vinne 3-2 og ta kongepokalen. I det herrens år 2000 brøt tydeligvis fotballklubben ut av paraplyorganisasjonen Asker SK, eller opererer i hvert fall uavhengig under navnet Asker Fotball. De var så sent som i 2011 oppe i 1. divisjon, men rykket ned på målforskjell.

 



Tre år senere måtte de også en tur ned på nivå fire, men i 2015-sesongen gikk de ubeseiret gjennom sin 3. divisjonsavdeling med statistikken 24-2-0 (151-19), og sikret et suverent opprykk samtidig som de knuste flere rekorder for divisjonen. Forrige sesong endte de på en 5. plass i sin 2. divisjonsavdeling slik at de fikk være med i den nye 2. divisjon med kun to avdelinger. De sto nå imidlertid med kun to poeng på sine første fire kamper, og befant seg derfor under streken på en 12. plass (av 14 lag), slik at de trengte poeng mot naboen Bærum, som på sin side hadde plukket fem poeng på like mange kamper. Det var med forhåpninger om et heftig lokaloppgjør at vi betalte oss inn med 100 kroner hver, og umiddelbart lot oss forbause over mengden vakter og det faktum at det overraskende nok var segregering av supporterne.

 



Supporterbråk var vel ikke akkurat å forvente, og antallet vakter virket temmelig overdrevet, men de var kanskje redde for at en Bærum-supporter i wrestling-antrekk som ga assosiasjoner til Borat skulle lage brudulje. Han gaulet i hvert fall fælt om at «penge-klubben Asker» skulle få unngjelde, mens han veivet med et flagg og lot seg intervjue av NRK Sportsrevyens utsendte. Vi kikket litt i programmet som hadde blitt delt ut gratis og som i likhet med anlegget bar preg av reklame for fjellandsbyen Skagahøgdi ved Gol skipark. I tillegg til en side med forord og en side med spillertroppene, kunne de da også ha kostet på seg en tabell. Paul forsøkte å finne et toalett i brakkene vi trodde fungerte som klubbhus på den ene langsiden (der man finner tribunen), men dette bygget var tydeligvis kun for fiffen, og derfor benyttet vi foreløpig heller anledningen til å gå i buskene før vi prøvde oss på en noe overpriset burger fra grillen.

 



Føyka kunstgress (som banen omtales på NFF sine sider) virker å være et anlegg som fortsatt er under byggearbeid. Den eneste tribunen er på den ene langsiden, og på midtpartiet ser det ut som om man er i ferd med å reise et tak. Dette er også den eneste siden av anlegget der tilskuerne har adgang, om man da ikke blant de som har adgang til brakkene på motsatt side, der blant annet klubbrepresentanter så kampen fra taket. Vi fant etter hvert ut at det er dit bort man må gå om man må på toalettet, og etter en hårreisende elendig første omgang som vi rett forbigår i stillhet, fant vi ut at dette var lettere sagt enn gjort. Den mannsterke vaktstyrken var påpasselig frempå som hauker for å stoppe oss da vi i pausen tenkte oss over dit for å finne toalettet. Etter å ha blitt ropt tilbake med beskjed om at vi ikke kunne gå bak målet, måtte vi ut på utsiden av anlegget for å forsere en voldsom skråning der vi måtte henge i nettet for å ikke falle.

 



Vi hadde på dette tidspunktet for lengst slått fast at anlegget nok ikke ville hatt sjans til å oppfylle stadionkravene for step 6 i engelsk non-league (altså nivå 10 totalt), og med denne adgangen til toalettfasilitetene (ikke minst hva gjelder funksjonshemmede!) var det bare en bekreftelse av denne antakelsen. På bortre langside måtte vi til slutt bestige en vindeltrapp to etasjer opp og bruke toalettet inne i gangen ved kontorene. Vi skulle kanskje holdt oss til buskene på motsatt side! Vi ble bryskt avvist da vi vurderte å snike oss til en kjapp kikk oppe fra taket, og en gruppe overivrige vakter var også raskt frempå da vi kom ut for å forsikre seg om at vi ikke hadde til hensikt å snike oss inn i det ene hjørnet.

 



Heldigvis ble andre omgang langt bedre enn den første, i hvert fall da det først ble litt fart i sakene. Dette var for øvrig også et møte mellom to britiske managere - nemlig Askers skotte Kevin Nicol, og Bærums engelskmann Luke Torjussen. Vertene hadde nå hatt et par gode sjanser, men det var sistnevnte som først kunne juble da Emanuel Kot Tafesse i det 58. minutt skjøt via et Asker-bein og i mål bak Bærum-keeper Sondre Midtgarden. Ledelsen varte i kun fire minutter før Demba Traoré fikk stå helt umarkert inne i Asker-feltet og utligne til 1-1. Asker hadde tatt tak nå, og Bærum virket å være litt i trøbbel, men gjestene hadde en stor sjanse på kontring før Asker fikk en gedigen trippelsjanse som det er nærmest utrolig at de ikke scoret på.

 



I stedet gikk Bærum rett i angrep, og med snaut fem minutter igjen fikk de et frispark som havnet hos Lars Ivar Slemdal, som igjen fant nettmaskene bak Asker-keeper Andreas Vedeler. De gule og svarte trodde nok de hadde sikret alle tre poengene, men kun to minutter senere svarte Asker nok en gang. Med drøyt to minutter igjen av ordinær tid stanget Håvard Håskjold inn 2-2, og nå ble det fullstendig Hawaii-fotball, der lagene vekslet på å storme i angrep, men til tross for et par gode muligheter ble det ikke flere scoringer. Dermed endte det 2-2 foran de man etter hvert presterte å offentliggjøre som 506 tilskuere. Det står i skarp kontrast til det vi anslo var snaut 250, og det Budstikkas utsendte selv refererte til som «snaut 200 tilskuere» da han tidlig helt i starten av kampen begynte sin løpende liveoppdatering.

 



Jeg skal ikke synse i hvorfor man følte for å doble tilskuertallet og vel så det, men selv om de også hadde talt hver eneste vakt flere ganger, var det neppe i nærheten av 500+, om det da ikke var veldig mange som gjemte seg inne i (eller på taket av) brakkene. Det som imidlertid var på det rene var at de fremmøtte hadde fått se en kamp som tok seg opp betraktelig etter pause, og som etter hvert ble temmelig underholdende. Asker-folket mente at hadde fortjent tre poeng samtidig som de var fornøyd med den sene utligningen, mens Bærum var tilsvarende skuffet over at de ikke hadde klart å holde på ledelsen. For vår del var det bare å returnere til stasjonen og hoppe på et av togene mot Oslo, der jeg stakk for å ta bussen. Men allerede dagen etter skulle jeg se Paul igjen.





Norwegian ground # 68:
Asker v Bærum 2-2 (0-0)
2. divisjon avd. 1
Føyka Stadion, 14 May 2017
0-1 Emanuel Kot Tafesse (58)
1-1 Demba Traoré (62)
1-2 Lars Ivar Slemdal (86)
2-2 Hallvard Håskjold (88)
Att: 506
Admission: 100 kroner
Programme: Included

 

Next game: 15.05.2017: Spydeberg v Drøbak/Frogn II
Previous game: 12.05.2017: Ås v Trosvik

More pics

 

 

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
Vikinghopper

Vikinghopper

44, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til å reise rundt i England for å besøke flest mulige stadioner. Til tross for å være Reading supporter har jeg nå etter å ha fått den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehåndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem øverste divisjoner. Den ble utgitt på Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har nå blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. Så løp og kjøp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, så jeg forsøkte en løsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de også ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg nå gått bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste måten å finne frem på vil nok imidlertid være å ta en kikk på kategoriene "Besøkte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt løpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt å begrense dette til å dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere spørsmål om dette har jeg nå valgt å legge ut tilsvarende "liste" over både Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjør med kampene i Storbritannia. Håper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Flag Counter

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits