Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Øvrevoll Hosle v Furuset 22.06.2017


Torsdag 22.06.2017: Øvrevoll Hosle v Furuset

 



Da jeg bestemte meg for å igjen dra innover for å se en torsdagskamp, betød det at det ville være min sjette kamp siden torsdagen før. Jeg har ikke hatt for vane å se så mange kamper her hjemme, men noe skal man gjøre mens man i håp om å få til en august-tur over til fotballøya surrer rundt i påvente av terminlistene. Jeg hadde da også en ekstra grunn til å vurdere et par av kampene ekstra nøye, for to av kveldens kamper i Oslo-kretsens 5.divisjonsavdelinger hadde funnet veien til min oddskupong for dagen. En B hadde blitt satt på begge disse kampene, og en av disse var Fossum v Rustad, men det var også ytterligere en grunn til at jeg til slutt valgte å sette kursen mot Bærum for å se Øvrevoll Hosle v Furuset.

 



Ikke bare var dette et toppoppgjør i 5. divisjon Oslo avdeling 1, der andreplasserte Øvrevoll Hosle tok imot serieleder Furuset, men sistnevntes kamper hadde vært de reneste mål-orgier den siste tiden. Etter 3-3 mot nettopp Øvrevoll Hosle i første kamp sto de med følgende resultatrekke (Furuset mål først): 2-1, 9-3, 6-0, 3-0, 5-3, 5-2, 3-1, 9-1, og senest 9-4 i en målfest borte mot Bærumsløkka. Når også Øvrevoll Hosle hadde vært involvert i en rekke målrike kamper, luktet det mål på Hoslebanen, så det var altså dit jeg satt kursen. Første etappe gikk med ekspressbussen inn til Oslo, og deretter med T-banen til endestasjonen Østerås, hvor buss 140 skysset meg den siste lille biten til min destinasjon.

 



Jeg gikk av på holdeplassen Hosle skole, et steinkast unna banen vis-à-vis denne skolen. Det vil si det er flere baner der; to kunstgressbaner ligger ved siden av hverandre, og foran en av disse er det en liten ballbinge. Både der og ute på det hersens kunstgresset var det stor aktivitet blant unger og ungdom tydelig i full gang med trening. Banen der det etter hvert skulle spilles kamp føyer seg inn i rekken av typiske kunstgressbaner i hovedstadsregionen. Tribunefasilitetene består av en liten tretribune på den ene langsiden, rett nedenfor midtstreken og et par laglederbenker som ikke skulle bli brukt. Skjønt borte på motsatt langside har man også det jeg antar er en plattform for å filme kampene, og under denne var det også et par seter som for alt jeg vet kan være forbeholdt andre enn publikum. Langederbenkene som etter hvert ble benyttet står også på denne langsiden - en på hver side av dette «tårnet».

 



Nå er jeg sikkert ikke den eneste som forbinder Øvrevoll med hestesport og galoppbanen der, men nå var det altså fotballen jeg hadde surret meg ut hit for. De to lagene møttes altså på Furuset Stadion i sesongens første serierunde, og da endte det som nevnt 3-3, men etter det hadde Furuset radet opp seire, og sto nå med 8-1-0. Dermed hadde de opparbeidet seg en sju poengs luke ned til Øvrevoll Hosle, men kveldens vertskap hadde dog småpene 5-1-0 på sine siste seks kamper. Med det offensive arsenalet Furuset den siste tiden har vist at de besitter, følte jeg meg likevel såpass trygg på borteseier at jeg altså hadde tatt de med på dagens bong, men det gjensto å se om jeg hadde vært overmodig på deres vegne.

 



Jeg hadde nesten begynt å lure litt på om kampen skulle spilles på banen ved siden av, for den ble inntatt av voksne karer mens ungene fortsatt holdt lekestue ute på hovedbanen med et par minutter til avspark. Det viste seg imidlertid at det var en Old Boys-kamp som skulle spilles ved siden av, og etter hvert som barn og ungdom kom seg av banen og overlot den til A-lagsspillerne, var det snart klart for kamp. Jeg rakk akkurat å få meg en brus fra kiosken før kampen ble blåst i gang og det var på tide å starte stoppeklokka og rette oppmerksomheten mot det som skjedde der ute på kunstgresset.

 



Allerede i kampens fjerde minutt fikk vi dagens første scoring, og det var Andreas Hedlund Møller som sendte hjemmelaget i ledelsen med 1-0. Furuset-spillerne visste nok selv at det med deres offensive styrke ikke var noen krise ennå, og allerede to minutter senere var vi like langt da Nahom Haile Jonas utlignet fra spiss vinkel etter å ha blitt spilt gjennom. Drøyt halvveis ut i omgangen fikk gjestene et straffespark som fra min vinkel kanskje virket litt billig, uten at jeg var spesielt godt plassert. Imad Essaouiqui var god på midtbanen til Furuset, og det var han som steg frem og besørget 1-2 fra straffemerket.

 



Det burde kanskje ikke overraske voldsomt med Furuset, men en kikk på lagoppstillingen viste at de kun hadde en eneste norskættet spiller i troppen, og det var deres keeper. Kanskje er det medvirkende til at de tilsynelatende har en noe unorsk fotballfilosofi, der de ikke sa seg fornøyd med å ha snudd kampen, men stadig fosset i angrep for å score flere mål, uten å bry seg nevneverdig om at de slapp til motstanderen på kontringer. Her var det ingen tegn til å skulle ri på ledelsen! Det fikk de belønning for da Nahom Haile Jonas ti minutter senere økte til 1-3, og samme mann fikk sitt hattrick fem minutter senere. Det virket allerede som om Furuset hadde gjort sin del av jobben med tanke på min bong, og det var slett ikke ufortjent at de gikk til pause med ledelse 1-4.

 



Man kan kanskje tro at andre omgang ble et lite antiklimaks, men det var ikke helt slik. Hjemmelaget fikk fornyet håp da de fikk tildelt straffespark, og Alexander Kibreab Gebreziabher omsatte det i scoring og reduserte til 2-4 i det 53. minutt. Det var fortsatt nokså underholdende med sjanser begge veier, og nå begynte det etter hvert også å bli litt ampert. Med et kvarter igjen ble Furuset redusert til ti mann da Suleman Muneer fikk sitt andre gule kort, men vertene klarte ikke å utnytte denne fordelen, og det ebbet til slutt ut med 2-4, borteseier, og en niende strake seier for et Furuset-lag som nå hadde ni poengs luke ned til Fagerborg II som i løpet av kvelden hadde passert Øvrevoll Hosle.

 



Dette var siste serierunde i Oslo-kretsens 5. divisjons-avdelinger før sommerferien, og de vil ikke starte opp igjen før 10. august. Kanskje vil jeg få med meg ytterligere en kamp eller to i andre divisjoner før også de tar sommerferie, men det gjenstår å se. Dessverre hadde et noe svekket Rustad ødelagt bongen min, men nå skulle jeg i hvert fall komme meg hjemover, og jeg fant ut at det å ta buss 140 tilbake til Østerås nå tydeligvis ikke var et bedre valg enn å ta den videre til endeholdeplassen på Bekkestua. Derfor gjorde jeg dette, og kunne etter litt venting på T-banen mot sentrum komme meg til Jernbanetorget og Oslo Bussterminal for å sette meg på en Drøbaks-buss som igjen var bemerkelsesverdig fullstappet så sent på kvelden.






Norwegian ground # 76:
Øvrevoll Hosle v Furuset 2-4 (1-4)
5. divisjon Oslo avd. 1
Hoslebanen, 22 June 2017
1-0 Andreas Hedlund Møller (4)
1-1 Nahom Haile Jonas (6)
1-2 Imad Essaouiqui (pen, 24)
1-3 Nahom Haile Jonas (34)
1-4 Nahom Haile Jonas (39)
2-4 Alexander Kibreab Gebreziabher (pen, 53)
Att: 39 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: ???
Previous game: 20.06.2017: Fjellhamar v Sørumsand

More pics

 

 

Fjellhamar v Sørumsand 20.06.2017


Tirsdag 20.06.2017: Fjellhamar v Sørumsand

 



Jeg hadde nok kanskje fått litt blod på tann, for igjen bestemte jeg meg etter hvert for å benytte ettermiddagen og kvelden til å få med meg litt fotball her hjemme. Jeg kikket opprinnelig på en mulig visitt til et anlegg som må ha et av de flotteste stadionnavn i norsk fotball - nemlig Fedrelandet Stadion (det skal sies at det overhodet ikke klinger like bra når man benytter navnet Fedrelandet kunstgress), der Fet skulle ta imot Blaker til dyst i 4. divisjon Akershus. Etter hvert begynte jeg imidlertid å innse at det ville bety en temmelig sen retur, og jeg kikket i stedet litt på et annet alternativ med tidligere avspark og noe enklere reisevei.

 



Det dreide seg om en kamp i divisjonen under, der Fjellhamar skulle være vertskap for Sørumsand i 5. divisjon Akershus, med avspark klokka 18.30. Jeg endte opp med å velge meg denne, og satt meg derfor etter hvert på ekspressbussen inn til Oslo. Derfra skulle siste etappe gå fra Oslo S med lokaltoget til Lillestrøm, som jeg ble med så langt som til Fjellhamar stasjon. Jeg befant meg altså i Lørenskog-området, og Google Maps hadde foreslått at jeg gikk av på Hanaborg stasjon, som syntes å ligge noe lenger unna, men appen hadde kanskje tatt høyde for den vanvittige byggevirksomheten som foregikk utenfor Fjellhamar stasjon. Hele området foran stasjonen og bortover mot fotballbanen som ligger et steinkast unna var en eneste stor og byggeplass, men jeg klarte til slutt å orientere meg frem gjennom sperringene via en provisorisk gangvei.

 



Vel fremme på Fjellhamar Stadion kunne jeg konstatere at det er en nokså typisk kunstgressbane for de lavere divisjoner på det sentrale Østlandet, og om det kan kalles tribunefasiliteter så var det eneste som kunne minne om slikt en slags terrasse foran klubbhuset på den ene langsiden - men det er kanskje ment som en tribune, der den i forkant har to-tre trinn som man kan sitte på. Laglederbenkene er på motsatt langside, der toglinjen går forbi rett utenfor anlegget. Bak det ene målet er det vel en liten lekeplass og en slags ballbinge (om jeg husker riktig), mens den midlertidige gangveien jeg hadde kommet gikk forbi på utsiden av den andre kortsiden, med byggeplassen som nærmeste nabo.

 



Tabellen ble toppet av Rælingen som sto med imponerende 9-1-0 og 28 poeng på sine ti kamper, mens gjestene fra Sørumsand hadde andreplassen seks poeng bak. Dagens vertskap, Fjellhamar, befant seg ytterligere fire poeng bak på sin femteplass. Uten å ha noen voldsom innsikt i denne avdelingen, mistenkte jeg at hjemmebanefordelen kunne borge for en tett og jevn kamp, men det skulle vise seg å ikke holde helt stikk. Det skal også sies at første omgang var godt i gang før jeg oppdaget at det var hjemmelaget som stilte i «FFK-kostyme» (der de åpenbart hadde forsøkt å trykke mest mulig reklame på den hvite trøya) og ikke i helrødt slik jeg opprinnelig trodde etter å ha sett flere ungdommer gå rundt i røde drakter med Fjellhamar-logoen på.

 



Når dette omsider ble avklart kan jeg fortelle at hjemmelaget var frempå med et hjørnespark som endte med heading på mål, og et mål ble kun forhindret av en bortespiller som sto prefekt plassert på streken og headet unna. Deretter hadde gjestene en kjempesjanse før Magnus Kolbjørnrud sendte de i ledelsen 0-1 med ti minutter så vidt passert. Hjemmelaget hadde en gedigen mulighet til å utligne da en av deres spillere kom alene med keeper, men han valgte å runde keeper, fikk for spiss vinkel og surret seg bort. Et kvarter etter det første målet doblet i stedet Sørumsand sin ledelse, og det var Khalil Mohammadi som sørget for 0-2. Selv om det stort sett hadde vært nokså jevnt, hadde kanskje Sørumsand et lite initiativ som gjorde at det ikke var direkte urettferdig da de gikk til pause med denne ledelsen.

 



Etter hvilen brukte gjestene kun drøyt to minutter på å øke til 0-3 ved Behzad Nazari, og da Saeed Ahmad Rahim seks minutter senere satt inn 0-4, var det liten tvil om hvor poengene ville ende. Det var ikke ufortjent, men Sørumsand hadde nok ikke vært fire mål bedre kampen sett under ett. Vertene slet dog med å henge med i innledningen av andre omgang, men kanskje tok gjestene foten litt av gasspedalen etter hvert, for i det 73. minutt reduserte Mats Eide Espeland til 1-4. Den eventuelle gleden var kortvarig, for fem minutter senere fastsatt Khalil Mohammadi sluttresultatet til 1-5 med sin andre scoring for dagen, og resten av kampen ble egentlig en formalitet.

 



Jeg hadde i hvert fall blitt underholdt, og som et apropos kunne jeg heller ikke la være å legge merke til at heller ikke Akershus-kretsen har fulgt Østfold-kretsens eksempel ved å ha linjemenn i sin 5. divisjon. Nå gjensto det for min del bare å spasere tilbake til togstasjonen, og på veien dit så jeg flere av ballene som hadde blitt skutt over mål og inn på det avsperrede området, så man får håpe klubben har klart å få tak i de igjen. Toget jeg hadde blinket meg ut kom i henhold til ruteplanen og fraktet meg til Oslo S, og derfra var det bare å ta seg over til Oslo Bussterminal for å komme seg hjem.




Norwegian ground # 75:
Fjellhamar v Sørumsand 1-5 (0-2)
5. divisjon Akershus
Fjellhamar Stadion, 20 June 2017
0-1 Magnus Kolbjørnsrud (11)
0-2 Khalil Mohammadi (26)
0-3 Behzad Nazari (47)
0-4 Saeed Ahmad Rahim (53)
1-4 Mats Eide Espeland (73)
1-5 Khalil Mohammadi (78)
Att: 52 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 22.06.2017: Øvrevoll Hosle v Furuset
Previous game: 19.06.2017: Fagerborg v Nordstrand

More pics

 

 

Fagerborg v Nordstrand 19.06.2017


Mandag 19.06.2017: Fagerborg v Nordstrand

 



Etter å ha sett Lyn vinne en målfest på Bislett Stadion, kunne jeg satt kursen hjemover mot Drøbak, men jeg hadde nå plutselig sett muligheten for å få med meg i hvert fall én omgang av en annen kamp på min bong for dagen. Jeg hadde nemlig fått en noe mystisk melding om at oppgjøret Fagerborg v Nordstrand hadde blitt noe forsinket som følge av en skade(?), og siden det var gangavstand dit opp, bestemte jeg meg for å stresse raskt til Marienlyst for å få med meg mest mulig av en kamp der jeg hadde spilt på Nordstrand-seier. Det dreide seg om et oppgjør i 4. divisjon Oslo avd. 3, der Nordstrand på andreplass gjestet femteplasserte Fagerborg.

 



Avdelingen ble toppet av KFUM II, og Nordstrand hadde sju poeng dit opp, men med denne kampen til gode. De ble fulgt av Asker II og Grorud II før man fant Fagerborg på femte hele 15 poeng bak KFUM II. Det virket derfor som om Nordstrand var det eneste reelle håp for å hindre et andrelag i å rykke opp, så derfor holdt jeg en knapp på borteseier da jeg svingte inn ved banen ved siden av NRK sitt tilholdssted på Marienlyst. Etter noe så sjeldent som to norske kamper på rad på naturgress for min del, var det litt stusselig å igjen skulle se kamp på en av disse kjipe kunstgressbanene, men det har jeg jo etter hvert blitt vant til her hjemme.

 



Marienlyst kunstgress (som jeg dessverre ikke har funnet noe annet og bedre navn på) er kanskje ikke like trist som sin nabo Tørteberg rett rundt hjørnet, men det skyldes vel kanskje bakteppet med NRKs kontorer, noen boligblokker utenfor på den ene langsiden, og den lille parken som nabo på de to andre sidene. Ellers er det en typisk kunstgressbane for Oslo-regionen, uten noe som helst av tribunefasiliteter, og heller ingen laglederbenker. Den eventuelle forsinkelsen hadde åpenbart ikke vært altfor stor, for drøyt fem minutters tid etter at jeg ankom, ble det blåst for pause etter en omgang som jeg fikk høre hadde vært nokså tam.

 



Det strider jo litt mot mine egne regler å kun se rundt 55 minutter, men jeg får gjøre opp med en revisit ved en senere anledning. Det var litt mot spillets gang da Sondre Fjellberg Fiskvik kriget inn 1-0 etter en times spill, og Nordstrand virket etter dette enda mer frustrerte. Med ti minutter igjen fikk de imidlertid uttelling da Jorge Rosario Matos utlignet til 1-1. Dommeren var til tider ute på dypt vann, og fikk stadige skyllebøtter. Nordstrand presset på for et seiersmål, men det gikk mot poengdeling da Fagerborg i det tredje tilleggsminuttet kontret inn 2-1 med Vegar Edelsteen som sistemann på ballen.

 



Nå trodde det vel de fleste - inkludert det jeg talte meg frem til var 22 tilskuere - at det gikk mot hjemmeseier, men i det femte tilleggsminutt scoret Jorge Rosario Matos sitt andre da han stanget inn 2-2. En dramatisk avslutning på kampen, men det betød samtidig dessverre at Nordstrand tapte misbrukte sjansen til å kappe ned på forspranget til KFUM II. Til tross for det sene utligningsmålet var det da også skuffelse å spore hos Nordstrand-spillerne. Tilsvarende fortvilte også Fagerborg over å ha rotet bort ledelsen med et så sent mål imot. Selv satt jeg kursen mot Majorstuen T-banestasjon for å starte hjemturen etter en dobbel i hovedstaden.






Norwegian ground # 74:
Fagerborg v Nordstrand 2-2 (0-0)
4. divisjon Oslo avd. 3
Marienlyst kunstgress, 19 June 2017
1-0 Sondre Fjellberg Fiskvik (61)
1-1 Jorge Rosario Matos (81)
2-1 Vegar Edelsteen (90+3)
2-2 Jorge Rosario Matos (90+5)
Att: 22 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 20.06.2017: Fjellhamar v Sørumsand
Previous game: 19.06.2017: Lyn v Gjøvik-Lyn

More pics

 

 

Lyn v Gjøvik-Lyn 19.06.2017


Mandag 19.06.2017: Lyn v Gjøvik-Lyn

 



Jeg burde vel strengt tatt kanskje holdt meg hjemme om dagen for å forsøke å spare opp til det jeg håper kan bli en større august-tur over til Storbritannia, men når jeg kommer meg inn til Oslo for 53 kroner kunne jeg ikke la være å bli fristet av muligheten til å gjøre et første besøk på Bislett Stadion siden 1997 samtidig som jeg kunne se mandagskamp som faktisk ikke hadde et reservelag som en av duellantene. Uten at jeg vet med sikkerhet om dette var årsaken, mistenker jeg at torsdagens Bislett Games muligens var hovedårsaken til at kampen Lyn v Gjøvik-Lyn hadde blitt mandagskamp. Uansett årsak hadde jeg tenkt å ta turen.

 



Da min engelske groundhopper-kollega Paul Fergusson var i Oslo i mai måned, hadde han sett seg ut en kamp på Bislett Stadion, som var et stadion han gjerne ville besøke. Jeg var den dagen mer fristet av lokaloppgjøret Asker v Bærum, og Paul endte opp med å slå følge med meg dit, siden han ikke akkurat lot seg begeistre av at Lyns motstander den dagen var et andrelag. Nå var det imidlertid en gyllen mulighet for min del, og jeg visste jo at det hadde vært store endringer siden jeg så Vålerenga slå ut Brann av cupen på Bislett i 1997 - den gang fungerte jo Bislett som hjemmebane for Vålerenga, mens Lyn spilte sine kamper på Ullevål.

 



Utpå ettermiddagen satt jeg meg på en av ekspressbussene inn mot hovedstaden, og med en drøyt time til avspark ankom jeg Oslo Bussterminal, der jeg snart foretok et bussbytte og lot buss 37 mot Nydalen frakte meg så langt som til holdeplassen Colletts gate. I hjørnet ved Martinius Lørdahls plass, der statuene av Grete Waitz og «Hjallis» nå står, var det ikke åpent, så det var bare å fortsette ned til hjørnet ved enda travlere Bislett plass, der dørene ganske riktig var åpne og inngangspartiet bemannet. Jeg fikk avlevert min 200-lapp, og fikk tilbake 100 kroner samt en stensil jeg først trodde var et slags kampprogram.

 



Det viste seg imidlertid å kun være en løpeseddel som minnet om en slags show-kamp mot Stabæk. Jeg så ikke spor av noe kampprogram noe sted, og selv om jeg kanskje hadde trodd at en klubb som Lyn ville ha et slikt, er det jo heller ikke overraskende i et fotball-land der det ofte er mangelvare selv på de øverste nivåer. En sjekk på nettet vitnet imidlertid om at et kampprogram var tilgjengelig online. Det er et bra tiltak om det er i tillegg til en papirutgave, men personlig synes jeg det er trist om det er en erstatning for papirutgaven, selv om man som sagt ikke skal ha altfor høye forventninger til slikt her til lands.

 



Bislett Stadion er selvsagt velkjent både her hjemme og internasjonalt, og er først og fremst kjent som friidretts- og skøytearena, i tillegg til å være OL-stadion i 1952. Stadionet ble innviet i 1922, men det hadde allerede i 1913 blitt spilt landslagskamp i fotball her - på det som da var et temmelig spartansk anlegg. Fra rundt 1940 var det Norges hovedarena for friidrett og skøyter, og fra 1944 brukte Vålerenga Bislett Stadion som hjemmebane i et drøyt halvt århundre. Bislett ble nedlagt som skøytebane i 1988, men har fortsatt å huse Bislett Games som et av de store internasjonale friidrettsstevnene.

 



På midten av 1990-årene var Bislett så slitent og i så dårlig forfatning at Vålerenga ikke lenger kunne benytte det som sin hjemmebane. Etter et opphold på Ullevål Stadion, returnerte de en kort periode - det var da jeg i 1997 så denne cupkampen mot Brann - før de igjen forlot Bislett for godt i 1999. Etter å ha blitt totalt ombygget ble Bislett gjenåpnet i 2005, men det var lunken interesse for å spille fotball der. Det er ikke et spesielt intimt stadion til fotball, med åtte løpebaner (mot tidligere seks), og mens man på langsidene nå er tolv meter fra fotballbanen, er man i svingene opp til 37 meter unna. Selv om min aversjon mot løpebaner ikke er fullt like kraftig som tidligere, er det alt annet enn ideelt, men jeg har nå minst like sterk aversjon mot de nye kjipe kunstgressbanene, og på Bislett er det i hvert fall fortsatt naturgress.

 



Skeid spilte noen år sine hjemmekamper her, og Manglerud Star benyttet ved også Bislett som hjemmebane i en sesong, men nå er vel Lyn enerådende her. Litt ironisk at Lyn etter konkursen i 2010 nå spiller på Vålerengas gamle hjemmebane, mens sistnevnte enn så lenge fortsatt benytter et Ullevål som i sin tid ble bygget som hjemmebane for Lyn. Vel oppe på det som var Store Stå, kunne jeg se forvandlingen Bislett har gjennomgått, men foreløpig utsatte jeg runden rundt anlegget for å søke ly under taket mens regnet høljet ned. Det hadde begynt å regne idet jeg ankom hovedstaden, og i store deler av første omgang var det nokså voldsomme nedbørs-mengder som falt ned over Bislett.

 



Lyn er som kjent en av Norges eldste og mest tradisjonsrike fotballklubber. De står med åtte cupmesterskap og to seriemesterskap, men de siste store titlene stammer fra en av storhetsperiodene i 1960-årene. I 2010 gikk klubben som kjent konkurs, og måtte starte opp igjen i 6. divisjon. De spilte seg opp igjen til 2. divisjon, men måtte i 2015 ta turen ned i 3. divisjon, der de nå befinner seg. Dagens kamp var ikke bare en kamp mellom to klubber med Lyn-navnet, men også to tradisjonsrike klubber som begge har vært Norgesmestre. Gjøvik-Lyn vant nemlig cupen i 1962, men nå var det ligapoeng det skulle spilles om i 3. divisjon avdeling 2.

 



Denne avdelingen ble toppet av Korsvoll med 25 poeng på ti kamper og Stabæk II med 24 poeng på sine ni kamper. Deretter fulgte Lyn med 21 poeng, men med henholdsvis én og to kamper til gode på lagene foran seg på tabellen. Man kan jo håpe at de eller en av de andre i hvert fall kan hindre ytterligere et reservelag i å rykke opp. Gjestene fra Gjøvik lå på en tiendeplass med elleve poeng på sine ni kamper, og jeg hadde såpass stor tro på Lyn-seier at jeg hadde inkludert en H med handicap-spill på min bong for dagen. Merkelig nok har Lyn de siste sesongene hatt et synkende tilskuersnitt, og fjorårets snitt på 603 tilskuere var faktisk under halvparten av det man hadde i 4. divisjon i 2011. Det ufyselige været sørget nok for at noen holdt seg borte denne mandagen, men likevel hadde det kommet noen hundre da spillerne kom ut i regnet.

 



Jeg fikk vite at Lyn hadde store skadeproblemer og noen tunge fravær, og ble alt annet enn beroliget da surr i eget forsvar førte til at Lars Johan Kollhaugen fikk tid og rom til å lobbe inn 0-1 allerede i det tredje minutt. Vertene hadde etter dette flere sjanser til å utligne mens regnet stadig tiltok, men det måtte et straffespark til. Rune Isaksen ble felt, og han tok selv straffesparket som han ekspederte til 1-1 i det 28. minutt. Isaksen var involvert i det meste av det som skjedde offensivt hos hjemmelaget, og han testet igjen gjestenes keeper med en god avslutning.

 



I stedet fikk Lyn igjen en på trynet fem minutter etter utligningen, da Gjøvik-Lyn viste hvor enkelt det kan gjøres. En av deres kontringer endte med et innlegg fra høyrekanten, og passivt forsvarsspill gjorde at Dag Alexander Olsen fikk vende opp og avslutte i mål til 1-2 fra et par meters hold. Noen få minutter før pause var imidlertid Lyn igjen à jour, og Isaksen var nok en gang involvert med en utsøkt lobb over forsvaret, til Johannes Johannesen som fra skrått hold skar inn, fintet ut keeper og spilte til bedre plasserte Anwar Pellegrino som enkelt kunne bredside i mål til 2-2 og sørge for at det sto likt halvveis. Lyn kunne ha gått i garderoben med ledelse, for i omgangens tre siste minutter hadde Lyn like mange kjempesjanser før dommeren blåste for halv tid.

 



Mot slutten av omgangen hadde plutselig regnet gitt seg, og jeg benyttet anledningen til å gå en runde rundt banen ved å forsere tribunene på et anlegg som nå er såkalt all seater og hvor de henger sammen hele veien rundt. Tak over hodet er det kun på store deler av gamle Store Stå og hovedtribunen på motsatt langside. Over i «søndre sving» måtte jeg klatre til topps, og jeg ble belønnet med en så flott utsikt at jeg valgte å se resten av omgangen herfra, samt første del av andre omgang. Mistanken om at Bislett Games var årsaken til mandagskamp ble dessuten forsterket av det faktum at en rekke effekter som trøyer, flagg og plakater fortsatt lå igjen her etter friidrettsstevnet i det som nå vel heter Diamond League.

 



Første omgang hadde sluttet med en ellevill sjanse-bonanza for Lyn, og etter pause fortsatte de der de hadde sluppet. Drøyt to minutter ut i omgangen la Bjarte Hovland inn, og Rune Isaksen headet tilbake til Christoffer Simensen som kom på løp inn i feltet og banket inn ledelse 3-2 til glede for den harde kjernen av Lyn-supportere som skapte en del liv under taket på gamle Store Stå. De jublet fortsatt da hjemmelaget økte ledelsen under et minutt senere. Rune Isaksen var igjen involvert da han spilte gjennom innbytter Bjarte Hovland, og alene med keeper satt sistnevnte inn 4-2. Om man ser bort fra pausen, hadde det vært snaut ti elleville minutter, og det begynte også å se lyst ut for bongen min.

 



For at ikke dette innlegget skal bli en voldsom avhandling, hopper vi over en rekke sjanser og spoler frem til det 58. minutt, da nølende forsvarsspill hos Lyn igjen ble straffet. Dag Alexander Olsen var mål for et langt oppspill, og han fikk det altfor enkelt da han rundet en Lyn-spiller og dunket ballen i mål i nærmeste hjørne. 4-3 og ny spenning. Denne spenningen varte i fem minutter før Lyn gjenopprettet sin tomålsledelse etter et herlig angrep som endte med at en avslutning fra Pellegrino ble blokkert før Isaksen satt inn returen og noterte seg for sitt andre for dagen. Tre minutter senere steg Bjarte Hovland til værs på en corner og satt den siste spikeren i Gjøvik-kista ved å heade inn 6-3. På dette tidspunktet skal vestlendingen ha spilt 27 minutter for Lyn, og sto allerede med to mål.

 



Ni mål fikk kanskje holde, og til tross for flere sjanser begge veier, ble det ikke flere. Lyn hadde avgjort, men det ble nesten en drømmedebut for en av deres spillere da debutanten Kapser Rath Kaaber ble spilt gjennom alene med keeper, men hans klarte ikke helt å flikke ballen forbi Gjøvik-Lyns burvokter. Med 6-3 på måltavla kunne en våt dommer droppe tilleggstiden og blåse av med solid hjemmeseier og fornøyde hjemmesupportere som applauderte sine helter. Det ble opplyst at det var 371 tilskuere til stede, og jeg har ingen grunn til å betvile dette.

 



Det var for min del også greit at man droppet tilleggstiden, for jeg hadde nå plutselig sett muligheten for å få med meg i hvert fall en omgang av en annen kamp på min bong for dagen. Jeg hadde nemlig fått en noe mystisk melding om at oppgjøret Fagerborg v Nordstrand hadde blitt forsinket som følge av en skade, og siden det var gangavstand dit opp, bestemte jeg meg for å trave raskt til Marienlyst for å få med meg mest mulig av en kamp der jeg hadde spilt på Nordstrand-seier. Mitt første besøk til Bislett Stadion siden 1997 - og det første på «nye Bislett» - var historie, og det hadde vært en underholdende affære.




Revisit:
Lyn v Gjøvik-Lyn 6-3 (2-2)
3. divisjon avd. 2
Bislett Stadion, 19 June 2017
0-1 Lars Johan Kollshaugen (3)
1-1 Rune Isaksen (pen, 28)
1-2 Dag Alexander Olsen (33)
2-2 Anwar D'Vas Pellegrino (42)
3-2 Christoffer Simensen (48)
4-2 Bjarte Hovland (49)
4-3 Dag Alexander Olsen (58)
5-3 Rune Isaksen (63)
6-3 Bjarte Hovland (66)
Att: 371
Admission: 100 kroner

 

Next game: 19.06.2017: Fagerborg v Nordstrand
Previous game: 17.06.2017: Follo v Raufoss

More pics

 

 

Follo v Raufoss 17.06.2017


Lørdag 17.06.2017: Follo v Raufoss

 



Jeg har ikke hatt for vane å legge ut på langturer for å se lørdags-fotball når jeg er her hjemme, men nå var den britiske sesongen slutt (selv om man i Skottland hadde et par kamper igjen i blant annet den herlige Junior-pyramiden), og min lokale klubb Drøbak/Frogn var satt opp med mandagskamp mot reservelags-motstand, så jeg vurderte en liten utflukt. Etter hvert følte jeg ikke for å dra særlig langt, og bussen til og fra Oslo på en lørdag fristet svært lite på en lørdag med flott vær med tanke på at denne bussruten også betjener Tusenfryd. I stedet falt jeg ned på en av kampene jeg hadde valgt ut på en av mine bonger denne lørdagen, og som heller ikke fant sted altfor langt unna - nemlig oppgjøret Follo v Raufoss.

 



Dermed gikk ferden til Ski, med bussen som somler seg dit via Ås, og med en times tid til avspark steg jeg av i Ski sentrum for å spasere de fem-ti minuttene opp til Ski Stadion, der jeg sist hadde vært drøyt tre år tidligere. Den 7. mai 2014 så jeg nemlig FFK gå på et pinlig tap i cupen her, og når jeg nå kom på besøk for fjerde gang, var det også med tanke på å få tatt noen flere bilder - noe jeg var dårlig med her hjemme i Norge lenge etter at det hadde blitt normal prosedyre på mine Englands-turer. I tillegg var jeg litt nysgjerrig på Raufoss, som er en klubb jeg vel aldri hadde fått stiftet bekjentskap med ved å se live.

 



De virket ikke overbegeistret over at jeg prøvde å kvitte meg med en 200-lapp, så jeg sa meg villig til å betale de 150 kronene med kort. Jeg vil i utgangspunktet si at det i hvert fall ikke er for billig for 2. divisjon, og synes vel 100 kroner kunne klart seg. Når det er sagt så tar jo DFI 100 kroner i divisjonen under, og selv om jeg vil si at også det kanskje er i meste laget, så vil vel 50 kroner bli litt i minste laget for 3. divisjons-klubbene. I disse dager vil dog tro at de fleste ikke betaler med kontanter, slik at det ikke nødvendigvis må være «runde tall», og at man kanskje kan finne en mellomting. Det er vel alt i alt ikke noe å klage altfor mye på.

 



I tillegg hadde vel samtlige av de etter hvert 210 tilskuerne bedre økonomi enn det Follo FK har, så klubben trengte uansett pengene. Et kampprogram var også inkludert i inngangspengene, og i det tynne heftet hadde de i hvert fall en tabell og terminliste for hjemmelaget, samt en liste over hjemmelagets spillere. Tabellen var for øvrig alt annet enn lystig lesning fra hjemmelagets ståsted, men mer om det snart, for først var det på tide for meg å ta en liten runde rundt banen og knipse noen nye bilder av anlegget som var overraskende uforandret siden min siste visitt drøyt tre år tidligere.

 



Mon tro om det var på klubbens egen hjemmeside, men et eller annet sted på nettet hadde jeg nemlig sett et bilde eller to som kunne tyde på at hovedtribunen på den ene langsiden hadde fått et skikkelig tak. Det viste seg å ikke være tilfelle, selv om bærebjelkene til et tak står der. Den må altså ha hatt tak tidligere på et eller annet tidspunkt, uten at jeg kan huske å sett det ved mine tidligere besøk (det var i hvert fall ikke tilfelle i 2014). Jeg hadde kommet inn i hjørnet nederst på denne langsiden, ved kortsiden med klubbhuset bak det ene målet, og skulle til å legge ut på en rundt med klokka. Den ble litt forsinket ved at jeg kjøpte inn forfriskninger fra bordene rett utenfor klubbhuset, der en kar var i ferd med å steke burgere på grillen.

 



Med løpebaner rundt gressmatta, som i hvert fall har skikkelig naturgress som underlag, er man et godt stykke unna bak målet her, og det er ingenting av tribunefasiliteter. På langsiden til venstre sett herfra har man en åpen tribune som har bydd på avsatser eller benkerader i tre, men hvor man nå har boltet fast blå plastseter på store deler av denne seksjonen. Her står det også noen brakker som ruver over tribunen i dens bakkant. På bortre kortside er det heller ingen tribunefasiliteter, og her er det kun en gressplen. På den andre langsiden står som nevnt anleggets hovedtribune, som er en sittetribune som bærer noe preg av å fremstå som en slags midlertidig tribune-variant.

 



Tabellen var som sagt ikke spesielt lystig for vertene, der de lå på 14. og siste plass i 2. divisjon avdeling 1 - dog med kun ett poeng opp til sikker plass. For totningene sin del hadde Raufoss etter ni runder lagt beslag på sjetteplassen med fem poeng opp til Alta på kvalik-plass og åtte poeng opp til ledende HamKam. Til tross for bortebane anså jeg de som nokså klare favoritter mot et Follo som denne sesongen virket å stort sett stille med unge, lokale gutter, og det var selvsagt derfor jeg hadde tatt med Raufoss på min bong. Det var såpass varmt at jeg angret litt på å ha tatt med meg jakke, og jeg valgte faktisk å slå meg ned på bortre kortside, der jeg kunne sitte på plenen i skyggen av et stort tre.

 



Innledningen på kampen bar egentlig bud om at det kun var et tidsspørsmål før Raufoss fikk hull på byllen, og det skjedde etter tretten minutter. Jeg skal ikke si om det var et skudd eller forsøk på innlegg fra Kristian Lønstad Onsrud, men hjemmelagets Michael Omoijuanfo var uansett sist på ballen da han styrte den forbi egen keeper og i mål til 0-1. Ytterligere tretten minutter frem i tid sto det 0-2 da Petter Senstad fyrte løs fra tjue meter, og ballen suste inn i krysset uten at Follo-keeperen kunne lastes. Da Ryan Doughman ble felt inne i Follo-feltet noen få minutter før pause, pekte dommeren på straffemerket, og Armin Aganovic gjorde ingen feil da han økte til 0-3, som var ledelsen totningene kunne ta med seg i garderoben.

 



Bak målet der jeg satt er det innsyn fra utsiden ved Ski videregående skole, og hele første omgang hadde det stått en fyr der som satt på sykkelen sin lent opp mot gjerdet og kom med kontinuerlige oppløftende rop til Follo-laget, men det var så vidt jeg hørte ham, så de nådde neppe frem til spillerne på banen. Selv denne karen hadde imidlertid åpenbart sett nok da han tråkket av gårde i pausen, samtidig som jeg benyttet pausen til å sjekke resultatene i mine andre utvalgte kamper og deretter flyttet meg til den ene langsiden i påvente av andre omgang. Raufoss virket å gjøre jobben med bravur, og jeg kunne ikke se de surre bort dette.

 



Det gjorde de heller ikke, for de virket å ha full kontroll på det som skjedde ute på gressmatta, og med unntak av et par halvsjanser var de aldri truet av Follo. De virket å vinne nesten alle dueller på midtbanen, og det var ikke ufortjent da Nicolai Fremstad økte til 0-4 i det 63. minutt. Herfra og ut var det egentlig kun en formalitet, og Raufoss var nærmere ytterligere scoringer enn det Follo var å redusere. I det andre tilleggsminuttet pirket innbytter Martin Heiberg inn det femte og fastsatt sluttresultatet til 0-5. Det virker som om Raufoss er på gang, selv om Follo nok ikke var noe særlig målestokk. Nå skal det vel kanskje godt gjøres å hamle opp med først og fremst HamKam, men Raufoss-fansen jublet i hvert fall da speaker informerte om at de måtte nøye seg med poengdeling etter en sen utligning borte mot Bærum.

 



Kun et par dager før dette omsider skrives ble det klart at Follo er i større økonomisk krise enn jeg hadde antatt. De har jo hatt problemer en stund, men nå har styret opplyst at de ikke klarer å betjene sin gjeld, og dermed ikke ser andre muligheter enn å legge ned driften. Spillerne skal være løst fra sine kontrakter, og man håper å kunne fullføre sesongen med rene amatørspillere før det er kroken på døra. For Drøbak/Frogn sin del er de kanskje glad for at de i sin tid til syvende og sist valgte å stå utenfor dette prosjektet. Nå gjenstår det å se hvor lenge det blir fotball på Ski Stadion, eller om noen ville redde de i tolvte time. For min del var det bare å ta bussen hjem, etter å ha konstatert at Korsvoll uansett hadde sviktet og ødelagt min bong for andre gang på noen få uker (deres to eneste poengtap så langt).






Revisit:
Follo v Raufoss 0-5 (0-3)
2. divisjon avd. 1
Ski Stadion, 17 June 2017
0-1 Michael Omoijuanfo (og, 14)
0-2 Petter Senstad (27)
0-3 Armin Aganovic (pen, 43)
0-4 Nicolai Fremstad (63)
0-5 Martin Heiberg (90+2)
Att: 210
Admission: 150 kroner
Programme: Included

 

Next game: 19.06.2017: Lyn v Gjøvik-Lyn
Previous game: 15.06.2017: Rustad v Brosundet

More pics

 

 

Rustad v Brosundet 15.06.2017


Torsdag 15.06.2017: Rustad v Brosundet

 



Torsdager er det gjerne full runde i Oslo-kretsen 5. divisjons-avdelinger, og det var en av kampene der jeg hadde vurdert. I stedet for å bli sittende hjemme og kope, kunne jeg like gjerne ta meg en tur, og siden jeg også hadde denne kampen på dagens bong, kunne det være av ekstra interesse å få med seg toppoppgjøret Rustad v Brosundet i 5. divisjon Oslo avdeling 2. Slik ble det, og etter å ha tatt ekspressbussen inn til Oslo, var det bare å la T-banen frakte meg til Bogerud. Derfra er det en kort spasertur ned til Rustadbanen som ligger nede i en slags dal i et stort grøntområde som åpenbart også er populært blant turgåere og ikke minst joggere.

 



Jeg så Rustad borte mot Langhus i 4. divisjon tidlig forrige sesong, men siden den gang har de altså blitt degradert til 5. divisjon. Denne sesongen har de imidlertid startet på en måte som gjør at en umiddelbar retur til 4. divisjon ser meget sannsynlig ut. Rustad vant rett og slett alle sine sju første seriekamper, og til tross for at de deretter gikk på et tap for Kurer, hadde de nå etter åtte runder fortsatt seks poengs luke ned til nummer to, som var nettopp Kurer. Dagens gjester var Brosundet, og de la beslag på tredjeplassen, sju poeng bak vertskapet, så det var som nevnt duket for toppkamp på Rustadbanen.

 



På motsatt side av «dalen» fra der jeg kom, er det en stor skråning langs den ene langsiden hvorfra mange av de fremmøtte etter hvert valgte å se kampen. Jeg gikk først en tur opp på veien som går forbi der oppe for å ta noen bilder fra elevert posisjon, før jeg slo meg ned på en stor stein i denne skråningen i påvente av kampstart. Mens joggerne stresset forbi på gangveien der fikk jeg med meg slutten på en Gutter 15-kamp mellom Rustad og Nordstrand III før det omsider var klart for kveldens førstelagskamp.

 



FK Brosundet er en klubb stiftet av og for ålesundere og sunnmøringer, og det var gjestene med tilknytning til Norges kanskje vakreste by som tok ledelsen allerede etter fem minutter, da Thomas Sæter fikk nettkjenning. Rustad fikk nok ikke ting helt til å stemme offensivt, men det var fortsatt en jevn kamp da Sven Erik Waagan doblet ledelsen ved å sette inn 0-2 etter drøyt halvspilt omgang. Jeg begynte å frykte for bongen min, men ble få minutter senere litt beroliget da Lark Erik Berild Schjeide styrte ballen i egen mål slik at det sto 1-2. Den stillingen sto seg til pause, og Rustad hadde nok litt å diskutere i pausen.

 



Denne tilbragte spillerne i garderobene i klubbhuset bak det ene målet, der det også var en kiosk. Anlegget er ellers en helt ordinær kunstgressbane som man er vant med i Oslo-regionen - uten tribunefasiliteter, men med den nevnte gress-skråningen som foretrukket utkikkspunkt for flere av de 53 tilskuerne jeg talte meg frem til. Den ligger i det minste fint til nede i denne dalen, og laglederne og innbytterne hadde i hvert fall et par mobile laglederbenker på den andre langsiden. Igjen fikk jeg for øvrig bekreftet at Oslo-kretsen ikke har fulgt Østfold-kretsens eksempler med linjemenn også i 5. divisjon.

 



Rustad startet andre omgang med å presse gjestene bakover i jakten på et utligningsmål, men i omgangens åttende minutt begynte det igjen å spøke for bongen min da Terje Nøstdahl satt inn 1-3. Det ble etter hvert nokså ampert på sidelinjen - ikke ved laglederbenkene, men på motsatt langside der en gruppe lokal innvandrerungdom sto nesten helt inne på banen og kom med stadig kraftigere mishagsytringer mot dommeren. Kampen måtte til slutt stoppes mens en av Rustad-lederne fikk de til å flytte seg tilbake noen meter. Timen var så vidt passert da Rustad også fikk uttelling og reduserte til 2-3 ved Kristian Vintermyr.

 



Samme mann utlignet til 3-3 i det 78. minutt, og det virket nå som om gjestene var i ferd med å bli slitne. Likevel hadde de et par farlige kontringer innimellom Rustads angrep. Med snaut fem minutter igjen falt avgjørelsen som også (foreløpig) reddet bongen min, og for en scoring det var! Mesud Ahmed klinte til fra rundt midtbanestreken på en ball som kom sprettende, og ballen dalte nå over en febrilsk ryggende Brosundet-keeper og inn i mål til 4-3. Rustad hadde snu kampen i andre omgang! Gjestene forsøkte desperat å presse frem en utligning, men etter noen minutters tillegg var blåste dommeren av til 4-3 og hjemmeseier over det mange anser som det tøffeste utfordreren denne sesongen.

 



Det var bare å komme seg opp til Bogerud T-banestasjon for å starte hjemturen, men det hadde vært en underholdende og spennende affære på Rustadbanen. Jeg er ganske overbevist om at Rustad vil bli å finne i 4. divisjon neste sesong, for jeg klarer ikke helt å se hvem som skal kunne stoppe de. De skal ha takk for å ha reddet bongen min, men på banen ned til Oslo sentrum så jeg at det var til liten nytte da den uansett hadde blir ødelagt av at Larvik Turn sviktet. Rustad hadde i hvert fall gjort sin del av jobben - selv om det satt langt inne denne gang - og suste videre mot avdelingstittelen. Om min buss kanskje ikke akkurat suste mot Drøbak, kom jeg meg i hvert fall hjem til slutt jeg også.
 




Norwegian ground # 73:
Rustad v Brosundet 4-3 (1-2)
5. divisjon Oslo avd. 2
Rustadbanen, 15 June 2017
0-1 Thomas Sæter (6)
0-2 Sven Erik Waagan (24)
1-2 Lars Erik Berild Schjeide (og, 28)
1-3 Terje Nøstdahl (53)
2-3 Kristian Vintermyr (61)
3-3 Kristian Vintermyr (78)
4-3 Mesud Ahmed (86)
Att: 53 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 17.06.2017: Follo v Raufoss
Previous game: 12.06.2017: NMBUI v Rygge

More pics

 

 

NMBUI v Rygge 12.06.2017


Mandag 12.06.2017: NMBUI v Rygge

 



Jeg hadde en god stund vært litt nysgjerrig på et lite 'mysterium' i nabobygda Ås, der jeg i lengre tid har stusset over klubben NMBUI og deres hjemmebane, Storebrand Stadion. Det skyldes at NFFs hjemmesider har satt sin markør på det jeg husker som en grusbane rett ved siden av Ås Stadion, og jeg har en stund uttrykt litt forsiktig skepsis til om dette faktisk er tilfelle - spesielt etter at jeg et par uker tidligere hadde avlagt Ås Stadion en ny visitt og konstatert at denne nevnte grusbanen nå var helt borte og fremsto som en byggeplass full av brakker og anleggsmaskiner. Da NMBUI tydeligvis likevel hadde spilt kamp på Storebrand Stadion noen dager senere, sa det seg selv at noe ikke stemte.

 



Enten hadde NFF sine sider feil kamparena for denne kampen, eller så hadde de satt sin markør for Storebrand Stadion på feil sted, og det siste virket stadig mer sannsynlig. Da jeg på en DFI-kamp to dager tidligere hadde diskutert dette med Jens, hadde han straks skutt inn at «Storebrand Stadion må da være bak Aud Max!». Han mente det i hvert fall var noe som het det der, og en ny sjekk på NFF sine sider røpet jo at selve adressen syntes å bekrefte dette til tross for at markøren var feilplassert. Denne kvelden bestemte jeg meg for å finne ut av dette lille mysteriet, og jeg gikk for å ta bussen til Ås. Etter et plutselig innfall av impulsivitet, endte jeg faktisk opp med å heller bruke apostlenes hester og gå hele veien til Ås!

 



Jeg angret snart på at jeg hadde ombestemt meg, da jeg på Åsveien ble våt til skinnet i en rask men heftig skur. Det var bare å gå på med krum hals, og først etter drøyt halvannen time kom jeg til «studentsamfunnet» Aud Max og banen som ganske riktig befinner seg langs gang- og sykkelstien som går på baksiden der. Jeg har faktisk aldri tenkt over at den banen kunne være brukt til organisert fotball på seniornivå. Det er utrolig hva man plutselig kan finne ut i sitt (relative) nærområde. Jeg hadde fortsatt tid til å stikke raskt innom et av supermarkedene i Ås sentrum for å handle inn litt matvarer før jeg returnerte til spillere i full oppvarming.

 



Kveldens møte mellom NMBUI og Rygge var en kamp i 6. divisjon Østfold avdeling 2, og begge disse klubbene var i fjor å finne i 5. divisjon, men ble degradert til 6. divisjon da kretsens to 5. divisjons-avdelinger ble slått sammen til én. Råde II toppet tabellen med sine 19 poeng, mens Rygge lå på fjerdeplass med fem poeng dit opp, men med én kamp mer spilt enn lagene foran. NMBUI på sin side la beslag på sjetteplassen med ni poeng, men hadde to kamper til gode på sine gjester fra Østfold. Det var duket for heftig kamp om poengene, og Rygge hadde attpåtil med seg et par supportere; eller de fremsto i hvert fall slik.

 



Et par av de sto og slo av en prat ved en gammel traktor oppe på en av parkeringsplassene da jeg nå kom tilbake, mens det som var av lagledere og innbyttere snart tok oppstilling ved sidelinjen på den nærmeste langsiden, der den nevnte gang- og sykkelstien går rett forbi kun en meter eller to unna. Det er ingen verdens ting av fasiliteter for hverken tilskuere eller lagledere, og banen er for øvrig heller ikke gjerdet inn, men ligger helt åpen. Det er heldigvis i hvert fall naturgress det spilles på her, og det var i seg selv godt å se norsk fotball på skikkelig underlag igjen. Gresset på banen er klippet noe merkelig i en oval, og på bortre langside er det en gress-skråning som leder opp mot noen store jorder på baksiden.

 



Det er kanskje på plass med en forklaring rundt klubben NMBUI, som står for Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitets Idrettslag. Det er altså et lag tilknyttet universitet som tidligere het Norges Landbrukshøgskole (NLH), og institusjonens idrettslag ble stifte allerede i 1902 under sistnevntes navn. Da NLH ble universitet ble navnet endret, før man i 2014 endret navn igjen samtidig som universitetets navnebytte til NMBU. Etter hvert kom det til en liten gruppe med personer som satt seg ned med medbragte pledd, og jeg hadde disse mistenkt for å være studenter ved NMBU. Det kan også ha vært tilfelle med to karer som tilsynelatende hadde tatt seg en pause i sykkelturen og ble stående ved gangveien og kikke på hele kampen.

 



Etter å ha silt ut de åpenbare klubbrepresentantene og spillerne, kom jeg omsider frem til at det var hele 10 tilskuere til stede, og jeg bestemte meg selvsagt også for å ikke regne med eventuelle turgåere, hundeluftere eller representanter for Ås' mange syklister som måtte finne på å stoppe for å kikke et lite halvminutt før de fartet videre langs gangveien. Jeg konstaterte for øvrig at mens Østfold-kretsen nå opererer med linjedommere i sin 5. divisjon, så er det fortsatt ikke tilfelle i 6. divisjon. Imidlertid var det klubbrepresentanter som fungerte som linjemenn på hver sin side, men disse har vel så vidt jeg vet en begrenset myndighet (jeg mistenker blant annet at offside-situasjoner ikke inngår i det de skal bedømme?).

 



Nivået på det som skjedde i innledningen var ikke altfor avskrekkende, men det var i det minste fint å se en norsk kamp på ordentlig gress igjen, og det ble gått til i duellene. Kampen tok seg snart også opp litt i kvalitet etter som den satt seg, og til tross for sjanser begge veier, tok gjestene et ørlite initiativ. Drøyt halvveis ut i omgangen fikk de også uttelling da Andreas Lien sendte de i føringen, og like etter kunne de økt, før hjemmelaget hadde en god mulighet til å utligne. Mot slutten av omgangen benyttet jeg anledningen til å leke ballgutt mens jeg valgte å traske opp den nevnte gress-skråningen for å ta noen bilder fra elevert posisjon der oppe fra, og jeg hadde ikke før returnert før det ble blåst for pause.

 



Pausen ble av begge lag tilbragt ute på banen, og mens de hadde taktikkmøte ble jeg oppringt av min mor som etter hvert tilbød seg å hente meg ved kampslutt. Jeg takket ja til tilbudet før jeg igjen rettet oppmerksomheten mot det som skulle skje ute på gressmatta på det Storebrand Stadion - for øvrig et temmelig raus beskrivelse å kalle dette et stadion, men det får være en annen sak. Det lyder i hvert fall bedre enn alle disse nye, kjipe kunstgressbanene som har fått «kunstgress» som sitt «etternavn». Jeg fikk nå uansett se en kamp som nå bølget frem og tilbake, og Rygge kunne økt ledelsen før det blåkledde hjemmelaget fikk sin utligning til 1-1 ved Joakim Røed med tjue minutters tid igjen.

 



NMBUI hadde deretter en avslutning i stolpen, mens også Rygge hadde en kjempesjanse til å få et seiersmål. Avgjørelsen falt i det 88. minutt, da Rygge kontret inn 1-2 til store protester fra hjemmespillerne som raste mot dommeren som ikke hadde stoppet spillet da en av deres spillere hadde landet på nakken etter en hodeduell på midtbanen. Rygges representant med flagget fikk så ørene flagret, men det er da opp til dommeren å blåse av ved eventuell hodeskade, og da må man spille til fløyta går! Vertene kastet sine menn fremover i jakt på utligning, men i stedet satt Eivind Fjeld Hansen spikeren i kista ved å sette inn 1-3 i kampens siste ordinære minutt. Etter et par noen minutters tillegg var det også slik det endte, og jeg kunne stikke bort til parkeringsplassen der jeg så at min snille mor svingte inn for å hente meg. Det hadde vært fin mandags-underholdning, og jeg kom jo omsider til bunns i det nevnte mysteriet også.




Norwegian ground # 72:
NMBUI v Rygge 1-3 (0-1)
6. divisjon Østfold avd. 2
Storebrand Stadion, 12 June 2017
0-1 Andreas Lien Eriksen (24)
1-1 Joakim Røed (70)
1-2 Niklas Edvardsen (88)
1-3 Eivind Fjeld Hansen (90)
Att: 10 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 15.06.2017: Rustad v Brosundet
Previous game: 10.06.2017: Drøbak/Frogn v Holmen

More pics

 

 

Drøbak/Frogn v Holmen 10.06.2017


Lørdag 10.06.2017: Drøbak/Frogn v Holmen

 



En lørdag i den engelske fotballpyramidens sommerferie betyr at det er et vakuum som må fylles, da det føles uvant etter en lang sesong å ikke ha noen kamper å følge med på i non-league. Derfor bestemte jeg meg igjen for å stikke ned til Seiersten Stadion for å se min lokale klubb Drøbak/Frogn spille hjemmekamp mot Holmen. Mens jeg sto ute på verandaen og brukte en røykepause til å foreta en siste vurdering, kom Nichlas (Furu) ut av leiligheten under meg med snaut halvannen times tid til kampstart. Hans kjæreste Pia skulle svippe ham ned dit, men fortalte at hun skulle hjemom igjen og tilbød meg skyss ned en times tid senere. Det takket jeg ja til, og jeg minnet Nichlas på at han og hans lagkamerater måtte gjøre en god figur siden jeg hadde satt penger på DFI denne dagen.

 



Etter å ha dratt ned sammen med Pia litt senere, betalte vi oss inn med de sedvanlige 100 kronene idet spillerne stilte seg opp klare til avspark. Som vanlig var også et program inkludert - et tynt fire siders hefte med tabell, terminliste og en velkomst fra trener Teitur Thordarson, og med en stensil med lagoppstillingene stukket inni. Det er ikke all verden, men i et land der vi selv ikke på høyere nivåer er bortskjemt med slik, er dette et flott initiativ som i hvert fall jeg har satt pris på. Det er selvsagt ikke å forvente at man skal trykke opp programmer av typen man gjerne ser i for eksempel England, men det er ikke så mye som skal til. Jeg mistenker at æren for dette muligens må tilfalle keepertrener Scott Sedgewick, som nok har tatt med seg visse impulser fra sitt England.

 



Som nevnt forventet jeg en grei hjemmeseier denne dagen, og det var jeg ikke alene om, til tross for at DFI hadde surret bort flere poeng i det siste og sto med kun to poeng på sine tre siste kamper. Både borte mot Ullern og hjemme mot Oppsal hadde de surret bort en tomålsledelse sent i kampen, til tross for stor dominans. Det var vel imidlertid kanskje ikke forventet at de skulle få med seg noe borte mot Moss, men i sin forrige kamp hadde de visst i lange perioder vært helt på høyde med serielederne på Melløs. Igjen kom det imidlertid et sent mål imot som sørget for seier til mossekråkene, og DFI hadde også fått sin keeper Samsu Lowe utvist slik at han nå måtte sone karantene. Nichlas hadde eller ikke spilt mot Moss grunnet en konfirmasjon, men var nå tilbake på sin vante plass i midtforsvaret.

 



Med de tapte poengene den siste tiden var det nå færre poeng for DFI ned til nedrykkssonen enn til teten, der Moss hadde skaffet seg en fem poengs luke til Ørn Horten og Oppsal. DFI hadde i hvert fall fortsatt sjetteplassen, ytterligere fire poeng bak. Holmen var en av klubbene i nedrykkssonen, der de befant seg på tredje siste plass med kun seks poeng på de åtte rundene så langt. Etter hvert som første omgang skred frem ble det stadig mer klart at det ikke så ut til å gå som forventet denne dagen. Det var for øvrig en svak første omgang som var preget av manglende presisjon på pasningene, nokså svakt tempo og lite oppfinnsomhet fra vertene - noe som førte til at Holmen ikke bare holdt seg inne i kampen, men også virket farligst på sine kontringer.

 



Det nærmeste DFI kom mot en motstander som la seg lavt var et skudd som Holmen-keeper Kristoffer Bjørlow Solberg fikk slått i stolpen, og gjestene var nok fornøyd med tingenes tilstand da de gikk i garderoben. Etter pausen fortsatte DFI å ha mye ballinnehav, men de klarte ikke å trenge gjennom, og i stedet burde Holmen tatt ledelsen på en av sine kontringer. Forsvaret virket å være det eneste som fungerte, for det var balltap i angrep og i midtbaneleddet som stort sett førte til kontringer imot. Frustrasjonen steg hos DFI, og det ble etter hvert også litt ampert. Med tjue minutters tid igjen fikk Nichlas se det røde kortet etter å ha vært for sen i en takling, og en til tider noe overivrig og kortglad dommer brukte flere minutter på å roe ned situasjonen.

 



Fra min posisjon syntes jeg det så noe strengt ut, og jeg trodde dommeren skulle nøye seg med gult. Jens hadde imidlertid sett situasjonen fra en annen vinkel og mente rødt var greit, og i ettertid hørte jeg at også Teitur mente det var rødt, så da får man legge det til grunn. Ni minutter etter utvisningen falt avgjørelsen, og Bjørnar Dalsegg Sæter var sist på ballen da Holmen kontret inn 0-1. DFI forsøkte å svare, og presset på for en utligning, men klarte ikke å omsette i scoring, og det endte derfor med en noe overraskende borteseier som dog må sies å ha vært nokså fortjent. Nå var det kanskje på tide å virkelig begynne å ta seg en kikk over skulderen. DFI virker å ha et toppnivå som matcher en hvilken som helst motstander i divisjonen, men har altså slitt med effektiviteten og ikke minst at man slipper motstanderne inn igjen i kampene de dominerer.

 



Forhåpentligvis kan de få ting tilbake på skinner og være stabilt gode, men nå ventet tre strake kamper mot andre- og til og med tredjelag, så jeg regnet med at det ville bli en stund til jeg neste gang ser DFI i aksjon. Utenfor garderobene på bortre langside slo vi av en prat med Nichlas, som skal slippe å få skylden for at min bong ikke gikk inn (den ble uansett også ødelagt av Start). Ironisk nok hadde Jens få minutter før utvisningen fortalt meg at Nichlas håpet å bli byttet ut mot slutten fordi han skulle på landskamp, men han bedyret at dette ikke hadde hatt noe med hans røde kort å gjøre. Landskampene den kvelden skulle heldigvis også vise seg bedre jaktmarker for undertegnedes gambling. Etter at Pia hadde kjørt meg og Nichlas hjem, ble jeg stående og snakke litt med ham før han stakk for å ta bussen til Oslo, og jeg satt meg til for å streame Nord-Irlands kamp i Aserbajdsjan.




Revisit:
Drøbak/Frogn v Holmen 0-1 (0-0)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 10 June 2017
0-1 Bjørnar Dalsegg Sæter (79)
Att: 128 (h/c)
Admission: 100 kroner
Programme: Included

 

Next game: 12.06.2017: NMBUI v Rygge
Previous game: 08.06.2017: Oppegård v Driv

More pics

 

 

Oppegård v Driv 08.06.2017


Torsdag 08.06.2017: Oppegård v Driv

 



Det virker ofte som om dagene snegler seg av gårde på denne årstiden når man venter på terminlistene fra non-league i Storbritannia, og for å komme meg ut litt, tenkte jeg å benytte anledningen til å få med meg en fotballkamp denne torsdagskvelden. Jeg vurderte blant annet både Abildsø og Veitvet, men bestemte meg til slutt for å besøke Oppegård etter å ha tatt en kikk på deres hjemmeside. Der så jeg nemlig at de virket å ha fasiliteter som må kunne sies å være nokså imponerende for en klubb på det nivået av norsk fotball som de spiller på; med bilder av en tribune som ble oppgitt å være oppført i 2013.

 



Planen var lagt, og jeg gikk for å ta Ski-bussen som jeg ble med helt til Langhus stasjon. Etter å ha konstatert hvordan arbeidet med Follo-banen har omgjort området mellom Ski og Langhus til en gigantisk byggeplass, steg jeg av der for å vente på toget som skulle ta meg den siste strekningen til Oppegård. Det var ikke lange togturen, og vel fremme kunne jeg spasere opp mot Østre Greverud, der kveldens kamp mellom Oppegård og Driv i 5. divisjon Oslo avdeling 2 skulle gå av stabelen. Det var over en halvtime til avspark da jeg ankom, men travel aktivitet i form av en jentekamp der klubbens jenter 13-lag var i ferd med å valse over Skeid 2.

 



Mens jeg kikket meg litt rundt og ventet på avspark, rant ballene inn i Skeid-målet, og det endte visstnok 6-0 da de omsider blåste av slik at herrespillerne som trippet utålmodig endelig fikk innta kunstgresset og starte kampen et minutt eller to forsinket. Etter sju runder i denne divisjonen ble tabellen toppet soleklart av Rustad, som hadde full pott og allerede opparbeidet seg en sju poengs luke ned til toer Brosundet. Begge de to lagene jeg skulle se befant seg betraktelig lenger ned på tabellen, og Oppegård befant seg på en sjuendeplass med sju poeng, mens bortelaget Driv lå på tiende og sisteplass med ett usselt poeng og en betydelig jobb å gjøre.

 



Jeg hadde som sagt benyttet litt av ventetiden med å ta en kikk rundt på banen, og den nevnte tribunen bød ganske riktig på fasiliteter som ikke er dagligdags i 6. divisjon. Jeg skal ikke være altfor bombastisk, men en liten sjekk tydet på at også idrettshallen ved siden av ble åpnet i 2013, så hele anlegget er åpenbart ganske nytt. Det kan tyde på at Oppegård tidligere spilte sine kamper et annet sted, men uansett.. Den nevnte tribune er reist opp mot et av byggene ved siden av, og byr på betongtrinn for sitte- eller ståplasser. Her befinner man seg under et tak som jeg mistenker kan by på beskjeden ly for regn som kommer fra «riktig» side, om man ikke tar plass på den øverste delen av tribunen.

 



Foran denne langsiden hadde man også de mobile laglederbenkene, mens det rundt resten av banen ikke er andre tilskuerfasiliteter. På utsiden på bortre langside er det imidlertid en lekeplass der det sto et stort indianertelt, og forbi her og på en av kortsidene går det en gangvei som åpenbart var populær blant områdets hundeeiere, turgåere og joggere. Da spillerne tok oppstilling for avspark tok jeg meg igjen ned fra tribunen, der jeg hadde fått selskap av en del andre tilskuere (deriblant tidligere spydkaster Trine Hattestad, som kanskje har et familiemedlem i en Robin Hattestad som stilte for hjemmelaget?), for å ta en ny runde rundt banen og knipse noen flere bilder med spillet i gang.

 



Innledningen på kampen bød på et spill som var alt annet enn imponerende, og ved et par anledninger tenkte jeg faktisk at det nesten var som om kvaliteten ikke var særlig høyere enn noe av det jeg hadde sett ved jentekampen tidligere. Feilpasningene florerte, og begge lag hadde problemer med å holde ballen i laget i mer en et trekk eller to. Da vi passerte kvarteret hadde det imidlertid begynt å ta seg opp noe, uten det skulle mye til. Det var gjestene fra Enebakk som tok ledelsen idet vi var i ferd med å nærme oss halvtimen spilt, og Stein Arild Degrum var målscorer for Driv. Ledelsen varte imidlertid ikke lenge, for like etter utlignet Magnus Skogli til 1-1.

 



Hjemmelaget hadde en avslutning i tverrliggeren før de med rett i overkant av fem minutter til pause scoret igjen. Anders Hommelstad Lundanes var mannen som sørget for at vertene kunne gå til pause med ledelse 2-1. For øvrig hadde jeg naturligvis registrert allerede fra start at man i Oslo-kretsen fortsatt ikke har fått på plass linjemenn i 5. divisjon, slik man har gjort i Østfold-regionen. Da sistnevnte krets innførte dette, regnet jeg med at det var en endring besluttet sentralt og som omfattet samtlige kretsers 5. divisjon, men det er da tydeligvis en sak som er opp til den enkelte krets. Det gjør jo ikke dommerens jobb spesielt enkel ved offside-situasjoner, men foreløpig klarte dommeren seg likevel nokså greit denne kvelden.

 



Andre omgang startet igjen nokså jevnspilt, med kanskje et ørlite overtak til vertene, men det var sjanser og halvsjanser begge veier, og det var gjestene som tok vare på en av sine da Marius Wiker Nyquist i det 60. minutt utlignet til 2-2. Det ble etter hvert også temmelig ampert, og Driv-treneren måtte irettesettes av dommeren etter at han to ganger på kort tid havnet i munnhuggeri med Oppegård-keeper Elvis Fazlic, som selv virket nokså breial og rappkjeftet. Han fikk i hvert fall påpekt overfor dommeren at Driv-treneren nå var helt borte på Oppegård-benken og kranglet høylytt med flere representanter for hjemmelaget. Dommeren utviste myndighet ved å fortelle ham i klartekst at han skulle sette seg ned på egen laglederbenk og holde seg i ro, og at han ved den eneste kommentar til motspillerne ville bli sendt på tribunen.

 



I det 72. minutt tok igjen vertene ledelsen 3-2 ved Daniel Berntsberg Lundahl, og kunne like etter økt ytterligere om det ikke hadde vært for en god redning fra Driv-keeper Jimmy Eriksson. Deretter hadde Driv en god mulighet som ble misbrukt, før de med det tenkte kampuret på 86 minutter ble tildelt straffespark. En gammel kjenning steg frem, og noen vil nok huske Knut Hovel Heiaas fra Vålerenga, Hønefoss eller Moss. Han kan i hvert fall ta straffespark fortsatt, for han gjorde ingen feil da han utlignet til 3-3, og nå begynte de 27 tilskuerne (ifølge min hodetelling) å ane poengdeling. Marius Aarseth ville det imidlertid annerledes, for i neste angrep sørget han for gul og svart jubel ved å igjen sende vertene i føringen 4-3.

 



Det ble også sluttresultatet, og kampen som hadde en slik fryktelig innledning endte etter hvert opp med å bli en underholdende affære. Jeg hadde ingen grunn til å bli værende, som jeg trasket rett og slett bare tilbake til Oppegård stasjon, og etter en svipptur innom Kiwi-sjappa kunne jeg omsider ta plass på toget som skulle frakte meg til Ski. Derfra gjensto bare bussturen hjem til Drøbak, etter det som må kunne sies å ha vært en nokså trivelig kveld på Østre Greverud. Lite visste jeg på dette tidspunktet at jeg allerede uken etter skulle se en ny kamp i denne avdelingen.




Norwegian ground # 71:
Oppegård v Driv 4-3 (2-1)
5. divisjon Oslo avd. 2
Østre Greverud, 8 June 2017
0-1 Stein Arild Degrum (30)
1-1 Magnus Skogli (32)
2-1 Anders Hommelstad Lundanes (40)
2-2 Marius Wiker Nyquist (60)
3-2 Daniel Berntsberg Lundahl (72)
3-3 Knut Hovel Heiaas (pen, 87)
4-3 Marius Aarseth (88)
Att: 27 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 10.06.2017: Drøbak/Frogn v Holmen
Previous game: 05.06.2017: Drøbak/Frogn II v Torp

More pics

 

 

Drøbak/Frogn II v Torp 05.06.2017


Mandag 05.06.2017: Drøbak/Frogn II v Torp

 



Jeg pleier ikke å ta meg bryet med å se reservelag (andre- og tredjelag osv) - i hvert fall ikke på hjemmebane, om de da ikke spiller på en bane som kun de benytter - men denne mandagskvelden gjorde jeg et unntak fra denne regelen. Det var vel egentlig to hovedgrunner til det. Først og fremst skulle DFIs andrelag ta imot min gamle klubb Torp på Seiersten Stadion denne kvelden, og jeg tenkte det kunne være artig med en ny kikk på svarttrøyene som hadde imponert meg forrige sesong. I tillegg skulle Nichlas (Furu) spille kampen etter at han hadde stått over helgens førstelags-kamp mot Moss på grunn av en konfirmasjon, og jeg vekslet noen ord med ham idet han var på vei ut en halvtimes tid før jeg selv spaserte nedover.

 



Det er naturlig nok ikke inngangspenger på kampene til DFI 2 i 5. divisjon (og selvsagt heller ikke noe program), så jeg gikk rett inn portene og traff straks på Jens der borte på tribunen. Mens vi ventet på kampstart, ble jeg stående og snakke med ham og kikke på noen engelske fotball-programmer jeg hadde hatt med som en kompis av ham skulle kjøpe. Det som skulle skje ute på kunstgressmatta var møtet mellom forrige sesongs vinnere av hver sin 5. divisjons-avdeling. Østfold-kretsen opererte da altså med to avdelinger, og de to vinnerne skulle møtes til en slags 'superfinale', men DFI 2 stilte ikke, slik at tittelen som kretsmester i 5. divisjon gikk til Torp. Før denne sesongen ble de to avdelingene slått sammen til én.

 



Det vil være naturlig å tenke seg at det har ført til en noe tøffere divisjon, og en annen ting som er nytt av året i Østfold-kretsen er at man benytter linjemenn også i 5. divisjon - noe som jeg velger å tro vil være med å heve nivået på det som skjer. DFI 2 trengte tre poeng for å henge med i toppen mens Torp hadde hatt en for meg overraskende skuffende sesong så langt sammenlignet med fjorårssesongen og sto med kun sju poeng på sine seks kamper så langt. De hadde i det minste kamper til gode på de øvrige lagene, men det de viste denne kvelden fikk meg igjen til å undre meg over hva som har skjedd der siden i fjor.

 



Uten at jeg på noen måte har full oversikt over Torp-stallen, har jeg inntrykk av at det i stor grad er samme mannskap som i fjor, men de havnet tidlig bakpå i Drøbak. Med førstelags-trener Teitur Thordarson på tribunen blant det jeg talte meg frem til var 39 tilskuere, leverte Karim Zeraig-Bounezaf en søknad om å få prøve seg i 3. divisjon. Først var han frempå og satt inn 1-0 i det femte spilleminutt, og under ti minutter senere noterte han seg for sitt andre mål da han doblet ledelsen. Markus Aaser Grønli satt inn DFIs tredje slik at det sto 3-0 allerede i det 20. minutt, og kampen virket allerede avgjort. Torp hadde skuffende lite å by på, og Nichlas og hans lagkamerater i DFI-forsvaret hadde full kontroll på det som kom.

 



Etter pausen fikk vi se mer av det samme, der hjemmelaget i andre omgangs fjerde minutt puttet på ytterligere ved Henrik Wefre Jensen. Kun fire minutter senere begynte det å bli virkelig stygt da Karim Zeraig-Bounezaf besørget 5-0 og fikk sitt hattrick. Sifrene kunne faktisk også blitt enda større, og den godeste Nichlas Furu hadde flere muligheter på dødballer, der han ble sendt opp på blant annet cornere, men det virker ikke som om avslutnings-teknikken sitter helt for tiden slik den gjorde forrige sesong. Det kommer seg nok.. Det var uansett grei skuring, og kampen ebbet ut med 5-0 og en overlegen hjemmeseier. Forhåpentligvis kan også torpingene heve seg etter hvert.






Revisit:
Drøbak/Frogn II v Torp 5-0 (3-0)
5. divisjon Østfold
Seiersten Stadion, 5 June 2017
1-0 Karim Zeraig-Bounezaf (5)
2-0 Karim Zeraig-Bounezaf (14)
3-0 Markus Aaser Grønli (20)
4-0 Henrik Wefre Jensen (49)
5-0 Karim Zeraig-Bounezaf (53)
Att: 39 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 08.06.2017: Oppegård v Driv
Previous game: 27.05.2016: Drøbak/ Frogn v Oppsal

More pics

 

 

Drøbak/Frogn v Oppsal 27.05.2017


Lørdag 27.05.2017: Drøbak/Frogn v Oppsal

 



Det var lørdag, men lite av non-league å følge med på nå som den engelske sesongen var avsluttet, så etter å ha vurdert litt frem og tilbake, bestemte jeg meg for å benytte anledningen til å igjen se min lokale klubb Drøbak/Frogn, som skulle spille toppkamp mot Oppsal på Seiersten Stadion. Jeg lot derfor apostlenes hester frakte meg dit ned på det som var en varm dag, og jeg hadde ikke gått mange minuttene før jeg forsto at jeg godt kunne ha hengt fra meg den tynne vindjakka hjemme. I god tid ankom jeg Seiersten Stadion, der jeg fikk avlevert min hundrelapp og mottatt billetten som bevis på dette, i tillegg til det tynne kampprogrammet som som vanlig var inkludert og som også hadde en stensil med lagoppstillingene brettet i to og stukket inni seg.

 



Seiersten Stadion fremstår fortsatt delvis som en byggeplass, men det går sakte men sikkert fremover. Nå var det bare å håpe at badebyguttene kunne slå tilbake etter å ha kastet bort en tomålsledelse og fått et sent utligningsmål mot seg borte mot svakt plasserte Ullern i forrige kamp. Samtidig var Oppsal forventet å by på tøff motstand, for med sin tredjeplass lå de tre plasser og fire poeng foran DFI, og mens hjemmelaget med seier ville kunne klatre til en fjerdeplass, ville en seier for Oslo-klubben kunne føre de opp i ryggen på ledende Moss, som etter åtte runder allerede hadde fem poengs luke ned til duoen Ørn Horten og Oppsal.

 



Fra min posisjon øverst på tribunen kunne jeg sammen med noen kjente se at hjemmelaget tok initiativet og ble tildelt straffespark. Kaptein Peder Mæhle tok ansvar og sendte vertene i føringen fra straffemerket i det åttende minutt. Drøyt ti minutter senere sto det 2-0 da unggutten Magnus Fagernes var våkent frempå på en retur. DFI spilte i deler av første omgangen rett og slett ball i hatt med Oppsal. Atle Tronsmoen snurret rundt med blåkledde gjester, Peder Mæhle styrte midtbanen, og Nichlas (Furu) hadde sammen med sin stoppermakker Mats Lien Vågan stålkontroll der bak. DFI burde egentlig ledet med fire-fem mål til pause, men takket være sjansesløsing måtte de nøye seg med 2-0 da dommeren blåste for pause og lagene gikk i garderoben.

 



Det var ikke engang spilt et minutt av andre omgang før DFI gjorde sitt beste for å skusle bort overtaket de hadde skaffet seg. En fryktelig klarering fra DFI-keeper Samsu Lowe ble snappet opp av Oppsal, og Wilhelm Osman Adra kunne sette inn reduseringen til 1-2. Et lite kvarter ut i omgangen så det likevel ut som om hjemmelaget var tilbake på sporet da et innlegg ble headet i mål på nydelig vis av Magnus Fagernes. 3-1, og tomålsledelsen var gjenopprettet. Dette skulle vel ikke DFI surre bort?? Tilskuerne som det ifølge speaker var 161 av (NFF hevder senere 180 på sine sider) begynte nok å tvile igjen da en ny dose defensivt slendrian førte til ny redusering kun et par minutter senere.

 



Ibrahima Konate surret seg bort og ga på utilgivelig vis bort ballen i eget forsvar, og fulgte opp med å lage straffespark. For andre gang hadde Oppsal blitt invitert inn igjen i kampen, og Mikkel Klein Gulbrandsen takket og bukket og reduserte til 2-3. I det 83. minutt var opphentingen et faktum da et innlegg ble styrt i eget mål av DFI-spiller Samy Slama. Dermed 3-3, og for andre kamp på rad hadde DFI kastet bort en tomålsledelse og mistet to poeng mot slutten etter å ha dominert store deler av kampen. Reaksjonene til de to lags spillere da dommeren blåste av levnet da heller ingen tvil om hvilket lag som hadde mest grunn til å være fornøyd med poengdeling.

 



Det var egentlig ganske utrolig at DFI klarte å surre bort dette, og denne gang skyldtes det personlige feil der bak. Det spørs forresten om ikke keepertrener Scott har en jobb å gjøre når det gjelder igangsetting, og når ballen til stadighet blir tatt og vinden, er det snodig at man fortsetter å spille ut på nøyaktig samme måte. Kommunikasjon i forsvaret er en annen ting som for meg virker å mangle til tider, og selv om jeg kanskje ikke er helt objektiv på det punktet, kan det for meg synes som at Nichlas ofte er den eneste som til stadighet snakker der bak. Kanskje han på sikt burde vurderes som kaptein? Uansett, nå var det bare for DFI å ta med seg det positive til bortekampen mot Moss.

 








Revisit:
Drøbak/Frogn v Oppsal 3-2 (2-0)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 27 May 2017
1-0 Peder Mæhle (pen, 8)
2-0 Magnus Fagernes (19)
2-1 Wilhelm Osman Adra (46)
3-1 Magnus Fagernes (59)
3-2 Mikkel Klein Gulbrandsen (62)
3-3 Samy Slama (og, 83)
Att: 161
Admission: 100 kroner
Programme: Included

 

Next game: 05.06.2017: Drøbak/Frogn II v Torp
Previous game: 24.05.2017: Ørn Horten v Sandefjord Fotball

More pics

 

 

Ørn Horten v Sandefjord Fotball 24.05.2017


Onsdag 24.05.2017: Ørn Horten v Sandefjord Fotball

 



Dette var uken for avvikling av andre runde i cupen, og jeg hadde vel trodd at det kanskje skulle by på en anledning til å besøke en ny bane med Fredrikstad som bortelag, men Norges for tiden største største surreklubb hadde som kjent gått på et sviende og pinlig, men kanskje ikke altfor overraskende nederlag for Kråkerøy i første runde. Samtidig hadde min lokale klubb Drøbak/Frogn fått 1-10 i sekken av en langt bedre driftet Østfold-klubb, nemlig Sarpsborg 08. Dermed var heller ikke de med i trekningen - eller rettere sagt oppsettet - for andre runde, og det var ikke altfor mange alternativ som sto frem som veldig fristende samtidig som jeg ville kunne klare å ta meg dit og tilbake med kollektivtrafikk uten å bruke en liten formue.

 



Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at Bastøferja hadde blitt gratis for fotpassasjerer fra nyttår, og plutselig begynte jeg derfor å fristes av oppgjøret mellom Ørn Horten og Sandefjord Fotball. Denne tanken ble til slutt en realitet, og etter å ha busset til Ås, kunne jeg stige på toget mot Moss. Vel fremme var det bare å traske ned til ferjekaia og spasere om bord, og jeg må si at dette med gratis frakt for fotpassasjerer er et godt tiltak, selv om jeg mistenker at det kanskje har blitt subsidiert med å la bilistene få unngjelde ytterligere(?). Jeg fant jo dessuten ut at det ikke nødvendigvis ble så billig likevel, når jeg endte opp med å bevilge meg selv en ekstra stor pølsemeny med drikke på begge overfarter.

 



Likeledes gikk det jo ytterligere penger ut av kontoen da jeg ved ankomst Horten oppsøkte Stallen Galleri & Café og måtte punge ut hele 85 kroner for en liten flaske Somersby. Men jeg hadde jo god tid, og deres uteservering i bakgården var i hvert fall et trivelig sted å slå i hjel litt av denne tiden. Jeg får kanskje benytte anledningen til å bringe opp igjen en personlig kjepphest, og det er rett og slett at jeg synes den norske cupen burde trekkes fra de tidligste rundene. Det vil øke sjansen for askeladder, for så lenge man i stedet sitter på et kontor og bestemmer hvem som skal spille mot hverandre, vil aldri to Eliteserie-lag møte hverandre i de første rundene, og likeledes vil småklubbene alltid bli satt opp mot regionale storklubber. For eksempel vet jo småklubbene fra 3. og 4.divisjon i Trøndelag at de på et eller annet tidspunkt blir satt opp mot Rosenborg - om ikke i første runde, så i andre, om de mot formodning skulle ta seg av den første motstanderen som blir valgt ut for de. Selv om det sikkert er artig for de å få RBK på besøk i første runde, hadde det vel kanskje vært artig å også avansere ytterligere.

 



Man hevder at oppsettet der hjemmekamper mot storklubbene er en gave til disse småklubbene som kan tjene gode penger på kiosksalg med storinnrykk mot storlag, og selvsagt er det en god tanke. Men la oss si at man i stedet trakk overkommelig motstand og dermed tok seg ytterligere en runde eller to. Ville ikke også det skape entusiasme som gjør opp for dette? Og man kan jo selvsagt uansett trekke hjemmekamp mot et storlag. Argumentet om at trekning fører til lange reiseveier sammenlignet med ofte regionaliserte oppsett er lett å parere, for det kan løses med regionale trekninger med stadig større regioner etter hvert som cupen skrider frem (slik eksempelvis det engelske fotballforbundet FA gjør i de tidligere rundene av sine nasjonale cuper).

 



Når det er sagt, var det en liten godbit som NFF hadde servert denne gang, med 3. divisjonsklubben Ørn Horten på hjemmebane mot Vestfold-rival og storebror Sandefjord Fotball fra Eliteserien. Faktisk ante jeg også muligheten for en liten skrell på Lystlunden denne onsdagskvelden. Jeg hadde ikke tenkt til å blakke meg helt med påfyll av forfriskninger, og gikk heller etter hvert opp mot Lystlunden - via sentrumsgater som vitnet om at båtfolket og sommerhungrige ferierende ennå ikke hadde inntatt Vestfold-byen med drøyt 20 000 innbyggere. Jeg hadde forventet storinnrykk i forbindelse med dagens kamp, og hadde derfor vært tidlig ute, men da jeg hadde krysset gjennom parken og ankommet dagens kamparena med en drøyt time til avspark, var det nokså liten aktivitet ved inngangspartiene som kunne gi inntrykk av å ikke være åpne riktig ennå.

 



Det var de snart, og jeg fikk betalt de 100 kronene som ble avkrevd i inngangspenger. Sammen med billetten ble jeg overrakt et eksemplar av kampprogrammet, og jeg kunne entre Lystlunden. Ørn Horten ble stiftet i 1904, og er en gammel storhet i norsk fotball, med fire norgesmesterskap på merittlisten. Det er imidlertid en stund siden, og alle de fire cup-titlene kom i perioden 1920-1930. I tillegg var de tapende finalist ved fire anledninger i årene mellom 1916 og 1932, så dette var en gullalder for Hortens-klubben. Senere var det klubben som fostret blant annet Italia-proff Per Bredesen. Sist gang Ørn var å se på nest øverste nivå var i 2003, da de rykket ned igjen etter tre sesonger, og de har siden den gang vekslet mellom spill i 2. og 3. divisjon. Forrige sesong endte de nest sist i sin 2. divisjonsavdeling, og måtte derfor ta turen ned i den nye 3. divisjon.

 



Lystlunden Stadion ligger fint til i parken med samme navn; ikke langt fra Hortenskanalen med Karljohansvern på andre siden. Anlegget er også hjemmebane for Falk, som nå ser ut til å muligens ha gjennomgått en sammenslåing, all den tid de nå tydeligvis opererer under navnet Falk/Borre. Lystlunden er uansett et flott og koselig anlegg som etter norsk målestokk også har en liten dose karakter. Tilskuerfasilitetene er å finne på langsidene, og på en av denne har man hovedtribunen som et lite lappeteppe av tribuneseksjoner som strekker seg hele banens lengde. Den byr på sitteplasser i form av plastseter, før den bortenfor speaker-bua og det jeg antar er klubbhuset går over i å ha trebenker. På bortre langside er det tribune med mer trebenker som strekker seg hele banens lengde.

 



Gjestene fra hvalfangerbyen hadde kanskje undervurdert sitt vertskap noe, eller de har muligens valgt å nedprioritere cupen for å ha fokus å å sikre plassen i Eliteserien denne gang, for Lars Bohinen hadde valgt å hvile noen av sine faste. Det visste Ørn å utnytte, og de gikk rett i strupen på gjestene og tok initiativet fra start. De spilte seg frem til noen gode sjanser, og blant annet måtte Sandefjord-keeper Øystein Øvretveit ut i full strekk for å så vidt få slått over et frispark fra Thomas Utter Jensen. Selv om kampen jevnet seg litt mer ut utover i omgangen, hadde fortsatt Ørn god kontroll på gjestene, og Håvard Hetlevik sto frem ved å vinne hver eneste duell med en stadig mer frustrert Flamur Kastrati som snart pådro seg gult kort.

 



Etter at også Thomas Knutsen hadde vært frempå og testet Sandefjord-keeperen, kom omgangens største sjanse da Lasse Brandsdal med drøyt fem minutter til pause spilte gjennom Thomas Utter Jensen, men keeper Øvretveit fikk en fingertupp på hans avslutning slik at ballen gikk til hjørnespark. Ørn Horten hadde vært klart best, og bortelaget hadde ikke klart å skap noen verdens ting fremover, men det sto likevel 0-0 halvveis da hjemmefolkets brune helter ble applaudert av banen for en velfortjent hvil. Deres drøm om en Eliteserie-skalp og en liten cupbombe levde i beste velgående. Ut fra de øvrige cup-resultatene som speakeren leste opp, var det her på Lystlunden at sjansen for en skrell var til stede.

 



Denne speakeren ble for øvrig belønnet for lang og tro tjeneste i pausen, og med flere tiår bak seg i klubben hadde selveste ordføreren møtt frem for å avduke en plakett i hans ære. Lars Bohinen hadde på sin side brukt pausen til å blant annet sette innpå Peter Kovacs, og det skapte en viss bekymring blant Ørn-folket. Det skulle det vise seg at de hadde liten grunn til, for Ørn-trener Kjell André Thu og hans assistent Trym Bergman la om til en diamant på midtbanen, og deres gutter hadde fortsatt full kontroll på sine gjester. Åtte minutter ut i omgangen fikk de da også endelig som fortjent da bortekeeperen måtte gi retur etter et flott raid fra en meget god Alen Patros, og Lasse Brandsdal var på rett plass for å sette returen i mål til 1-0.

 



Dette utløste selvsagt ville jubelscener blant de brune, og jubelen hadde knapt stilnet da Lasse Brandsdal like etter ble spilt gjennom og avsluttet med å sette ballen forbi SF-keeperen og i mål. 2-0, og Ørn var i ferd med å sørge for den omtalte cup-skrellen. Sandefjord forsøkte å skape mer offensivt trykk ved å flytte opp den store Abdoulaye Seck sammen med Kovacs, men Ørn-forsvaret virket å ha fullstendig kontroll, og det som kom av avslutninger var helt ufarlig for Ørn-keeper Jorge Vieira. Hjemmelaget hadde både en og to sjanser til å øke før gjestene fikk straffespark med fem minutter igjen av ordinær tid.

 



Det var nokså uheldig sett fra vertenes ståsted at Adnan Hadzic handset da han skulle klarere med en heading som ble imidlertid temmelig klønete. Sandefjord hadde ikke hatt en eneste reell sjanse, men fikk nå muligheten fra straffemerket, og Kovacs steg frem og ekspederte ballen i mål til 2-1. Folk kikke på klokka og var nok litt bekymret for at det nå skulle rakne. Jeg var en av de, for jeg var ikke spesielt lysten på ekstraomganger da jeg tross alt hadde en ferje å rekke. Jeg rakk ikke engang å begynne å sjekke eventuelle returmuligheter før Thomas Utter Jensen dro seg forbi flere SF-spillere og la inn til Artan Brovina som enkelt kunne sette inn 3-1 og sikre avansement for Hortens-klubben.

 



Ørn Horten hadde samtidig også sikret seg en gjev Eliteserie-skalp, og det er slett ikke dårlig for et 3. divisjonslag. Faktum er at det også var full fortjent, og om sifrene var flatterende for noen av lagene så var det for gjestene, for Ørn kunne fort vunnet mer. Det hadde overraskende nok ikke blitt offentliggjort noe tilskuertall, og klubbens anslag på 850+ som jeg registrerte på ferja tilbake over fjorden, ble senere nedjustert til et anslag på 7-800. Uansett hadde jeg latt meg imponere av Ørn, som denne sesongen jo spiller i avdelingen til min lokale klubb Drøbak/Frogn. De hadde en måneds tid tidligere også vært på besøk ved Seiersten Stadion i Drøbak, og i andre serierunde hadde det da endt 0-4. Jeg var på det tidspunktet i England, men har fått høre at det skal ha vært et noe flatterende resultat der Ørn hadde scoret på alt de hadde av muligheter.

 



Uansett forlot jeg Lystlunden med en følelse av at Ørn blir å regne med i toppen, selv om det kanskje skal litt til at noen klarer å utfordre Moss i kampen om tittelen og opprykket. Etter å ha spankulert tilbake til ferjekaia, kunne jeg snart stige om bord og unne meg den nevnte andre pølsemenyen mens jeg ble fraktet over Oslofjorden. Da gjensto bare togturen fra Moss til Ås og bussturen hjem derfra. Kanskje kan Bastøferja også senere benyttes til å få med en kamp på andre siden av fjorden. Det hadde i hvert fall vært en fin opplevelse på Lystlunden, der speaker rett før slutt hadde informert om at Kråkerøy faktisk hadde utlignet til 2-2 hjemme mot Vålerenga. Det eneste skåret i gleden denne kvelden var at Kråkerøy måtte gi tapt på straffer etter å ha holdt pakket fra Oslo øst til uavgjort etter 120 minutter.





Norwegian ground # 70:
Ørn Horten v Sandefjord Fotball 3-1 (0-0)
Norwegian Cup, 2nd round
Lystlunden Stadion, 24 May 2017
1-0 Lasse Brandsdal (54)
2-0 Lasse Brandsdal (56)
2-1 Peter Kovacs (pen, 86)
3-1 Artan Brovina (88)
Att: 7-800
Admission: 100 kroner
Programme: Included

 

Next game: 27.05.2017: Drøbak/Frogn v Oppsal
Previous game: 15.05.2017: Spydeberg v Drøbak/Frogn II 

More pics

 

 

Spydeberg v Drøbak/Frogn II 15.05.2017


Mandag 15.05.2017: Spydeberg v Drøbak/Frogn II

 



For tredje gang på fire dager skulle jeg på kamp med min engelske groundhopper-kollega Paul Fergusson, som hadde flydd over på fredagen og fortsatt hadde et par dager igjen før han skulle fly hjem på kvelden 17. mai. Jeg hadde saumfart kampprogrammet på Østlandet for ham, og mandags-programmet er jo som kjent gjerne preget av kamper med reservelag som enten hjemme- eller bortelag. Det sørget naturlig nok for en i utgangspunktet lunken interesse, men det ga oss i det minste noen alternativ, og et av disse var kampen der Spydeberg skulle være vertskap for andrelaget til mitt lokale Drøbak/Frogn. Da Paul fulgte mitt forslag og valgte seg denne, kunne jeg ikke være dårligere enn at jeg tok turen til Indre Østfold sammen med ham, og etter å ha busset til Ski, tok jeg plass på toget med endestasjon Mysen.

 



Som trainspotter og generell togentusiast som til og med jobber på jernbanen, hadde Paul dratt nedover i forveien med et av togene helt ned til linjens endeholdeplass i Rakkestad, for deretter å komme tilbake til Spydeberg, der våre to tog faktisk møttes slik at vi steg av ganske samtidig. Spydeberg er i disse dager kanskje kjent som hjemstedet til Petter og Henning Solberg, og for en rally- og motorsport-interessert person som Paul var det en informasjon som tydeligvis begeistret. Noe begeistret ble han kanskje også at puben som min kompis Morten hadde foreslått hadde tre forskjellige øl i tappekranene, for det var vel muligens ikke helt å forvente i Spydeberg. Jeg må innrømme at vi uttrykte litt skepsis da han tipset om Fredriks Pizza, men han hadde sagt at det også var en slags sportspub, og han hadde sine ord i behold.

 



Etter en rast der var det bare å spasere videre ned til Spydeberg Stadion, som er en nokså grandios omtale av det som er et temmelig spartansk anlegg. På den ene langsiden har man dog faktisk en bitteliten sittetribune av den prefabrikerte sorten, og den står ikke langt fra klubbhuset som også står på denne langsiden. Ellers er det intet av fasiliteter, men på motsatt side er det en stor gress-skråning som gjør at banen ligger nede i en slags naturlig gryte. Vi stusset litt på grusen rundt banen, der det på mange anlegg ville vært løpebaner med tartandekke, og med tanke på området vi var i, begynte vi å vurdere muligheten for at det faktisk kunne ha blitt brukt til travløp eller lignende. Jeg er usikker på om vi faktisk kom til bunns i dette, men mon tro om ikke en lokal kar avviste det..?

 



Det var et par kjente fjes i gang med oppvarmingen for DFI, og jeg ble blant annet litt overrasket over å se at DFI-kaptein Emil Steinmo skulle i aksjon for DFI-reservene. Han hadde dog vært litt ut og inn av førstelaget den siste tiden, så han skulle vel matches. Min kompis og nabo Nichlas Furu skulle dog ikke spille, etter at han har etablert seg på førstelaget, men han varslet at DFI stilte med et sterkt lag der majoriteten i hvert fall trener med førstelaget. Hans onkel Morten er identisk med min bestekompis som har flyttet til Spydeberg, og han hadde varslet at han kanskje ville ta turen, men var aldri å se. Kanskje ikke så rart få dager etter å ha fått sin andre datter. I stedet fikk vi selskap av en annen norsk groundhopper; nemlig Stig-André Lippert, som er mannen bak bloggen På Bortebane (jeg anbefaler en kikk innom der).

 



DFI II vant sin 5. divisjonsavdeling i fjor (den andre ble vunnet av Torp, og torpingene ble kretsvinner av divisjonen da DFI II ikke stilte lag i finalen), og selv om Østfold-kretsen nå har slått sammen de to til kun én 5. divisjon var DFI-reservene igjen av mange igjen regnet som en av forhåndsfavorittene. Men det var vertene som nå hadde to poengs forsprang på sine gjester, og dessuten mulighet til å ta seg opp på andreplass med seier. Spydeberg tok da også initiativet og fikk uttelling i det 12. minutt da Mathias Aanerød satt inn 1-0. Ni minutter senere doblet Kastriot Besimi ledelsen, og til tross for at DFI også hadde et par muligheter, kunne ledelsen fort vært større enn 2-0 ved pause.

 



Etter en kort ordveksling med en frustrert DFI kaptein Emil Steinmo idet han gikk i garderoben, fikk vi testet både pølser og kaffe i kiosken ved siden av klubbhuset - skjønt kaffen overlot jeg til de to andre, og nøyde meg med brus, for til tross for at min mor en gang sa at jeg ville like kaffe når jeg blir voksen, har så aldri skjedd. Eller kanskje jeg bare ikke har blitt voksen ennå.. DFI hadde etter pause en periode der de hang greit med og skapte noen ok sjanser, men snart var det tilbake til et kampbilde der Spydeberg-spillerne kom gjennom gang på gang, og DFI-keeper Mats Schiøtz stoppet i hvert fall to-tre 100%-sjanser der vertene var alene gjennom. Det var egentlig kun et tidsspørsmål før et tredje mål kom, og det skjedde til slutt i det 78. minutt, da Ludvig Våler Langseth satt inn 3-0.

 



Helt på tempen raknet det for DFI, og Frederik Graakjær kunne øke til 4-0 i det 88. minutt, før Mathias Aanerud i det siste ordinære minutt fastsatt sluttresultatet til 5-0 med sitt andre mål for kvelden. Det kunne som sagt endt med enda styggere sifre for DFI, og vi hadde latt oss imponere over Spydeberg, men ved det siste fløytesignalet var det tid for å ile tilbake til togstasjonen for å rekke toget slik at vi slapp å vente en time på neste avgang. Med et par minutters margin rakk vi frem, og ved Ski takket jeg Paul for denne gang og steg av. Han skulle dagen etter se Fredrikstad, mens jeg hadde andre planer. Jeg fikk imidlertid meldinger om at han satt pris på Nye Fredrikstad Stadion, Fredrikstad by og Gamlebyen, og han mente dette var turens høydepunkt. For meg ventet en drøy uke med fotballfri.

 







Norwegian ground # 69:
Spydeberg v Drøbak/Frogn II 5-0 (2-0)
5. divisjon Østfold
Spydeberg Stadion, 15 May 2017
1-0 Mathias Aanerød (12)
2-0 Kastriot Besimi (21)
3-0 Ludvig Våler Langseth (78)
4-0 Frederik Graakjær (88)
5-0 Mathias Aanerød (90)
Att: 43 (h/c)
Admission Free

 

Next game: 24.05.2017: Ørn Horten v Sandefjord Fotball
Previous game: 14.05.2017: Asker v Bærum

More pics

 

 

Asker v Bærum 14.05.2017


Søndag 14.05.2017: Asker v Bærum

 



Denne søndagen hadde jeg vurdert et skikkelig lokalderby, og min engelske groundhopper-kollega Paul Fergusson, som hadde flydd over til Norge på fredagen, lot seg etter hvert friste. Han hadde opprinnelig vært mest interessert i å besøke Bislett Stadion, men det faktum at Lyn denne dagen var vertskap for et reservelag drepte åpenbart mye av hans entusiasme, så han rettet i stedet oppmerksomheten mot kampen jeg vurderte, og dermed ble det Asker v Bærum på oss begge. Det var bare å sette seg på bussen til Oslo bussterminal, der jeg møtte Paul idet han var i ferd med å tømme glasset sitt på Fiasco. Vi brøt umiddelbart opp og gikk over til Oslo S for å sette oss på et av togene vestover til Asker.

 



Etter togturen bevilget vi oss en vanningspause på skjenkestedet Lancelot, rett utenfor Asker stasjon. Der fortalte Paul om sin opplevelse dagen før, da han hadde endt opp med å vrake planen jeg foreslo om en dobbel med Fram Larvik eller FK Tønsberg etterfulgt av Sandefjord Fotball. I stedet hadde han valgt en revisit til Nadderud for å se RBK, og hadde blitt «belønnet» med en 0-0 som visstnok var mer enn det vemmelige trønderlaget fortjente. Han angret nok litt på sin beslutning, for han mente at det nå var på tide å følge mine råd igjen, og snart kunne vi drikke opp og traske den korte veien til Føyka Stadion. Skjønt Føyka Stadion er kanskje teknisk sett gressbanen som nå ligger tilsynelatende ubrukt ved siden av kunstgressbanen der dagens lokaloppgjør skulle spilles.

 



Asker Fotball, som man nå vel offisielt heter, opererer vel nå uavhengig av moderklubben Asker SK (Asker Skiklubb) som ble stiftet tilbake i 1889. Da ble det neppe spilt fotball i klubben, men Asker SK var faktisk i perioden 1951-1959 å finne i Hovedserien, som var det øverste nivået i norsk fotball på den tiden, og som opererte med to avdelinger der de to avdelingsvinnerne møttes til ren seriefinale for å kåre seriemesteren. To ganger i denne perioden tok Asker SK andreplassen i sin gruppe, og ikke minst var de i 1951 tapende cupfinalist da Sarpsborg måtte ha ekstraomganger for å vinne 3-2 og ta kongepokalen. I det herrens år 2000 brøt tydeligvis fotballklubben ut av paraplyorganisasjonen Asker SK, eller opererer i hvert fall uavhengig under navnet Asker Fotball. De var så sent som i 2011 oppe i 1. divisjon, men rykket ned på målforskjell.

 



Tre år senere måtte de også en tur ned på nivå fire, men i 2015-sesongen gikk de ubeseiret gjennom sin 3. divisjonsavdeling med statistikken 24-2-0 (151-19), og sikret et suverent opprykk samtidig som de knuste flere rekorder for divisjonen. Forrige sesong endte de på en 5. plass i sin 2. divisjonsavdeling slik at de fikk være med i den nye 2. divisjon med kun to avdelinger. De sto nå imidlertid med kun to poeng på sine første fire kamper, og befant seg derfor under streken på en 12. plass (av 14 lag), slik at de trengte poeng mot naboen Bærum, som på sin side hadde plukket fem poeng på like mange kamper. Det var med forhåpninger om et heftig lokaloppgjør at vi betalte oss inn med 100 kroner hver, og umiddelbart lot oss forbause over mengden vakter og det faktum at det overraskende nok var segregering av supporterne.

 



Supporterbråk var vel ikke akkurat å forvente, og antallet vakter virket temmelig overdrevet, men de var kanskje redde for at en Bærum-supporter i wrestling-antrekk som ga assosiasjoner til Borat skulle lage brudulje. Han gaulet i hvert fall fælt om at «penge-klubben Asker» skulle få unngjelde, mens han veivet med et flagg og lot seg intervjue av NRK Sportsrevyens utsendte. Vi kikket litt i programmet som hadde blitt delt ut gratis og som i likhet med anlegget bar preg av reklame for fjellandsbyen Skagahøgdi ved Gol skipark. I tillegg til en side med forord og en side med spillertroppene, kunne de da også ha kostet på seg en tabell. Paul forsøkte å finne et toalett i brakkene vi trodde fungerte som klubbhus på den ene langsiden (der man finner tribunen), men dette bygget var tydeligvis kun for fiffen, og derfor benyttet vi foreløpig heller anledningen til å gå i buskene før vi prøvde oss på en noe overpriset burger fra grillen.

 



Føyka kunstgress (som banen omtales på NFF sine sider) virker å være et anlegg som fortsatt er under byggearbeid. Den eneste tribunen er på den ene langsiden, og på midtpartiet ser det ut som om man er i ferd med å reise et tak. Dette er også den eneste siden av anlegget der tilskuerne har adgang, om man da ikke blant de som har adgang til brakkene på motsatt side, der blant annet klubbrepresentanter så kampen fra taket. Vi fant etter hvert ut at det er dit bort man må gå om man må på toalettet, og etter en hårreisende elendig første omgang som vi rett forbigår i stillhet, fant vi ut at dette var lettere sagt enn gjort. Den mannsterke vaktstyrken var påpasselig frempå som hauker for å stoppe oss da vi i pausen tenkte oss over dit for å finne toalettet. Etter å ha blitt ropt tilbake med beskjed om at vi ikke kunne gå bak målet, måtte vi ut på utsiden av anlegget for å forsere en voldsom skråning der vi måtte henge i nettet for å ikke falle.

 



Vi hadde på dette tidspunktet for lengst slått fast at anlegget nok ikke ville hatt sjans til å oppfylle stadionkravene for step 6 i engelsk non-league (altså nivå 10 totalt), og med denne adgangen til toalettfasilitetene (ikke minst hva gjelder funksjonshemmede!) var det bare en bekreftelse av denne antakelsen. På bortre langside måtte vi til slutt bestige en vindeltrapp to etasjer opp og bruke toalettet inne i gangen ved kontorene. Vi skulle kanskje holdt oss til buskene på motsatt side! Vi ble bryskt avvist da vi vurderte å snike oss til en kjapp kikk oppe fra taket, og en gruppe overivrige vakter var også raskt frempå da vi kom ut for å forsikre seg om at vi ikke hadde til hensikt å snike oss inn i det ene hjørnet.

 



Heldigvis ble andre omgang langt bedre enn den første, i hvert fall da det først ble litt fart i sakene. Dette var for øvrig også et møte mellom to britiske managere - nemlig Askers skotte Kevin Nicol, og Bærums engelskmann Luke Torjussen. Vertene hadde nå hatt et par gode sjanser, men det var sistnevnte som først kunne juble da Emanuel Kot Tafesse i det 58. minutt skjøt via et Asker-bein og i mål bak Bærum-keeper Sondre Midtgarden. Ledelsen varte i kun fire minutter før Demba Traoré fikk stå helt umarkert inne i Asker-feltet og utligne til 1-1. Asker hadde tatt tak nå, og Bærum virket å være litt i trøbbel, men gjestene hadde en stor sjanse på kontring før Asker fikk en gedigen trippelsjanse som det er nærmest utrolig at de ikke scoret på.

 



I stedet gikk Bærum rett i angrep, og med snaut fem minutter igjen fikk de et frispark som havnet hos Lars Ivar Slemdal, som igjen fant nettmaskene bak Asker-keeper Andreas Vedeler. De gule og svarte trodde nok de hadde sikret alle tre poengene, men kun to minutter senere svarte Asker nok en gang. Med drøyt to minutter igjen av ordinær tid stanget Håvard Håskjold inn 2-2, og nå ble det fullstendig Hawaii-fotball, der lagene vekslet på å storme i angrep, men til tross for et par gode muligheter ble det ikke flere scoringer. Dermed endte det 2-2 foran de man etter hvert presterte å offentliggjøre som 506 tilskuere. Det står i skarp kontrast til det vi anslo var snaut 250, og det Budstikkas utsendte selv refererte til som «snaut 200 tilskuere» da han tidlig helt i starten av kampen begynte sin løpende liveoppdatering.

 



Jeg skal ikke synse i hvorfor man følte for å doble tilskuertallet og vel så det, men selv om de også hadde talt hver eneste vakt flere ganger, var det neppe i nærheten av 500+, om det da ikke var veldig mange som gjemte seg inne i (eller på taket av) brakkene. Det som imidlertid var på det rene var at de fremmøtte hadde fått se en kamp som tok seg opp betraktelig etter pause, og som etter hvert ble temmelig underholdende. Asker-folket mente at hadde fortjent tre poeng samtidig som de var fornøyd med den sene utligningen, mens Bærum var tilsvarende skuffet over at de ikke hadde klart å holde på ledelsen. For vår del var det bare å returnere til stasjonen og hoppe på et av togene mot Oslo, der jeg stakk for å ta bussen. Men allerede dagen etter skulle jeg se Paul igjen.





Norwegian ground # 68:
Asker v Bærum 2-2 (0-0)
2. divisjon avd. 1
Føyka Stadion, 14 May 2017
0-1 Emanuel Kot Tafesse (58)
1-1 Demba Traoré (62)
1-2 Lars Ivar Slemdal (86)
2-2 Hallvard Håskjold (88)
Att: 506
Admission: 100 kroner
Programme: Included

 

Next game: 15.05.2017: Spydeberg v Drøbak/Frogn II
Previous game: 12.05.2017: Ås v Trosvik

More pics

 

 

Ås v Trosvik 12.05.2017


Fredag 12.05.2017: Ås v Trosvik

 



Min engelske groundhopper-kollega Paul Fergusson hadde denne dagen flydd over for å tilbringe noen dager med fotball i Norge, og i den forbindelse hadde jeg hjulpet ham litt med kamputvalget. Det førte til at jeg selv endte opp med å bli lokket med på et par av kampene, og først ut hadde han denne fredagen falt ned på en klubb som er en av mine mest lokale; nemlig Ås. Derfor kom jeg meg omsider opp til Ås, der han allerede satt og ventet ved stasjonen da jeg kom. Det var fortsatt tid til å stikke innom Babylon Pizza for litt mat før vi spaserte opp til Ås Stadion, der jeg for tredje gang skulle se Ås sitt A-lag som hjemmelag. Det er en bane der jeg også flere ganger har spilt selv, for ikke å snakke om at jeg flere ganger har drevet diverse aktiviteter der i forbindelse med blant annet gymtimer under perioden med skolegang i Ås. Første gang jeg så Ås sitt førstelag her, var det Fredrikstad-klubben Trosvik som var gjester, og det var sannelig også tilfelle denne fredagskvelden. Den andre kampen var for øvrig en cupkamp mot Fredrikstad i april 2015, der Ås måtte se seg slått 1-5, men det er en annen historie.

 



Både Ås og Trosvik spilte forrige sesong i 3. divisjon, men kveldens kamp dreide seg om poeng i 4. divisjon Østfold, etter at begge ble degradert i forbindelse med omstruktureringen som blant annet sørget for at tolv 3. divisjons-avdelinger ble til seks. Ås sto med 3-0-2 og ni poeng på sine fem seriekamper så langt, mens Trosvik kun to dager tidligere hadde tatt sine første poeng for sesongen ved å slå Kvik Halden II. Vi forventet derfor en Ås-seier da vi ankom og etter hvert ble oppsøkt av en kar som gikk rundt for å kreve inn 50 kroner i inngangspenger. Mon tro om også veteranene som hadde satt seg til i fluktstoler på gressbanken oppe vei veien som går forbi måtte betale. Ås Stadion har nå også dessverre fått kunstgressbane, og lider også under å ha løpebaner for friidrett rundt fotballbanen (jeg vil nå faktisk si at det første er verre enn det siste), men det jeg først la merke til var hvordan området rundt var en byggeplass. Bak bortre langside har det vært en grusbane som NFF har forsøkt å gi inntrykk av er hjemmebane for studentklubben NMBUI, men jeg har lenge mistenkt at deres markør for 'Storebrand Stadion' er feilplassert. Uansett var den nå helt borte og fremsto som sagt som en eneste byggeplass, så mon tro hva som skjer der.

 



Jeg hadde tidligere i sesongen sett Ås bli delvis herjet med da de besøkte DFI i cupens kvalifiseringsrunde, men nå var motstanden en ganske annen, og i løpet av kampen kom vi også i prat med en kar som mente at Trosvik har mistet så godt som hele spillerstallen fra i fjor og dermed har måttet bygge opp et nytt lag med nye og unge spillere. Ås dominerte da også ganske kraftig, og det var overhodet ikke ufortjent da Michal Goczal satt inn 1-0 i det 18. minutt. Kun en voldsom ineffektivitet hindret Ås i å putte på både ett, to og tre til før Mathias Torgersen i omgangens siste minutt scoret et aldeles praktfullt mål. Fra det som må ha vært godt over 35 meter bestemte seg han for å skyte, og vi hadde et lite «Geoff Hurst moment» da ballen gikk via tverrliggeren og ned, men vi sto prefekt plassert til å se at hele ballen hadde vært en liten halvmeter over streken før den spratt ut igjen. Heldigvis hadde dommer og linjemann sett det samme, slik at denne perlen av en scoring ble gjeldende, og vi kunne ta pause på stillingen 2-0.

 



Etter at vi hadde vært innom kiosken for å kvittere ut brus til meg og kaffe til Paul, forventet vi mer enveiskjøring i andre omgang, men etter kun noen minutter fikk Ås en mann utvist uten at noen av oss registrerte hva som faktisk skjedde. Jeg trodde faktisk først det var et bytte, for jeg hadde ikke sett noen situasjon som skulle tilsi rødt kort, men da mannen som gikk av ikke ble erstattet av en innbytter, var det bare å ta en opptelling og konstatere at så var tilfelle. Likevel beholdt Ås initiativet, men måtte vente til det var et kvarter igjen før Ali Øzen besørget 3-0 og tilsynelatende sikret alle tre poengene. Flere minutter på overtid fikk imidlertid gjestene en mulighet til å pynte på resultatet da de ble tildelt straffespark, og da Mahad Bashir Mohammed satt ballen i mål var det så godt som med siste spark på ballen. Dermed endte det 3-1 foran det vi tallfestet til 65 tilskuere, og vi kunne spasere tilbake mot togstasjonen, der Paul skulle ha toget tilbake mot Oslo. Selv benyttet jeg anledningen til å hoppe på en av Drøbaks-bussene da den kom forbi på veien dit, men jeg skulle treffe Paul igjen om ikke altfor lenge.





Revisit:
Ås v Trosvik 3-1 (2-0)
4. divisjon Østfold
Ås Stadion, 12 May 2017
1-0 Michal Goczol (18)
2-0 Mathias Torgersen (45)
3-0 Ali Øzen (76)
3-1 Mahad Bashir Mohammed (pen, 90+4)
Att: 65 (h/c)
Admission: 50 kroner

 

Next game: 14.05.2017: Asker v Bærum
Previous game: 06.05.2017: Drøbak/Frogn v Kråkerøy

More pics

 

 

Drøbak/Frogn v Kråkerøy 06.05.2017


Lørdag 06.05.2017: Drøbak/Frogn v Kråkerøy

 



De verste abstinensene hadde kanskje ikke begynt å gjøre seg gjeldende ennå etter at en snau uke tidligere hadde kommet hjem fra min voldsomme april-tur rundt om i Storbritannia, men det betød ikke at jeg ikke satt og misunnet britiske groundhopper-kolleger der de postet bilder fra kampene de besøkte. Det hjalp heller ikke akkurat å drømme seg bort med kikk på terminlistene og fantasere om hvilke kamper jeg gjerne skulle sett. I stedet var det kanskje en grei avledningsmanøver å se min lokale klubb Drøbak/Frogn spille hjemmekamp, og spesielt siden det var Kråkerøy som kom på besøk.

 



Min familie på farssiden er fra Kråkerøy, og i barndommen tilbragte jeg gjerne store deler av sommeren der nede og ved deres hytte på Kjøkøy, så når klubben fra 'Blomsterøya' de siste årene har klatret i divisjonssystemet har jeg holdt et lite øye med deres resultater. Samtidig hadde jeg tenkt å se noen flere DFI-kamper denne sesongen, så jeg bestemte meg for å traske ned til Seiersten Stadion denne lørdagen. I England kan jeg (så lenge det varer) stort sett fortsatt velge bort kamper på kunstgress, men mens det har selvsagt blitt fullstendig umulig her hjemme, har jeg forsonet meg med at det er slik det er, og det er bare å gjøre det beste ut av det. Det minsker imidlertid ikke følelsen av at norsk fotball for meg nå gjerne har blitt et slags tidsfordriv mens jeg venter på neste tur.

 



Jeg var likevel litt spent på hva det jeg mistenker er Fredrikstads for tiden beste klubb ville ha å by på når de nå gjestet DFI halvannen uke etter at de sendte surreklubben FFK ut av cupen på Fredrikstad Stadion. Kråkerøy var jo uheldige som vant sin 3. divisjons-avdeling ett år for sent. For to sesonger siden hadde de en tvekamp med Oppsal, der sistnevnte knep tittelen og opprykket, og da Kråkerøy vant sin avdeling i fjor, var det jo ingen opprykk på grunn av omstruktureringen der tolv avdelinger ble til seks (tenk at det var hele 24 så sent som i 2010!). Nå blir det selvsagt hardere når også halvparten av forrige sesongs 2. divisjonslag har blitt flyttet ned hit (etter at de fire 2. divisjons-avdelingene ble til to).

 



Både DFI og Kråkerøy sto med fire poeng etter tre kamper. Tabellen ble toppet av Sarpsborg 08 sitt andrelag, som var de eneste med full pott hittil, og man får jo i hvert fall håpe at noen klarer å stoppe et reservelag i å ta opprykket (om de først ikke skal ha egen liga, burde de ikke få spille høyere enn dette). De ble fulgt av trioen Ørn Horten, Moss og Oppsal, som alle sto med seks poeng, og jeg hadde en følelse av at Moss ville vise seg å bli vanskelige å ha med å gjøre denne sesongen. Jeg betalte mine 100 kroner i inngangspenger og tok meg opp på tribunen for å hilse på noen kjente. Etter at min kompis Nichlas Furu har spilt seg inn på førstelaget, har hans kjæreste og nabo Pia blitt nokså fast innslag i likhet med hennes far Jens som også er ihuga LSK-supporter, og jeg ble stående å snakke litt med ham før avspark.

 



De gangene jeg har sett Kråkerøy de siste årene har de fremstått som et fysisk sterkt lag med en direkte spillestil, men ville det også være tilfelle når Jon Hermansen nå hadde tatt over som trener etter Bjørnar Johannesen? Etter en noe treg start på kampen, var det i hvert fall Kråkerøy som med snaut halvspilt omgang tok ledelsen fra et hjørnespark der ballen ble satt i mål av midtstopper Martin Stafseng. Kun fire minutter senere sto det 0-2 da Vetle Nilsen avsluttet et godt angrep som startet helt tilbake hos keeper Giedrius Kvedaras. DFI-trener Teitur Thordarson måtte ta grep, og det gjorde han ved å først sette innpå Atle Tronsmoen med en drøy halvtime spilt. Det skulle vise seg å være en klok beslutning, for han var et umiddelbart friskt pust og skapte problemer for bortelaget der han herjet på sin kant, men til pause sto det fortsatt 0-2.

 



I pausen kom også unggutten Magnus Fagernes innpå for DFI, som begynte å tilrive seg et spillemessig initiativ. I tillegg til Tronsmoens innhopp var Peder Mæhle meget god på DFIs midtbane, og det var han som skaffet DFI straffespark idet jeg begynte å lure på om de ikke skulle få uttelling. Vi nærmet oss timen da Mikkel Aarstrand steg frem og reduserte til 1-2. Utover i omgangen hadde Kråkerøy mer enn nok med å holde sitt vertskap fra livet, og etter hvert ble de i perioder rett og slett løpt i senk. DFI måtte imidlertid vente til det 72. minutt før de fikk utligningen da Magnus Fagernes kunne bredside i mål etter at Atle Tronsmoen hadde snurret rundt med bortelagets forsvarere og lagt inn.

 



Tronsmoen var også mannen bak da DFI fem minutter senere hadde snudd kampen, og denne gang var det M'bandy Camara som fikk æren av å styre Tronsmoens innlegg i mål til 3-2. Kråkerøy virket ferdig, og nå gjaldt det bare å holde unna og ikke gjøre dumme ting bakover. De klarte rødtrøyene denne gangen, og andreomgangen hadde åpenbart imponert publikummet som i etterkant ble oppgitt til 100. Det er nok et typisk eksempel på at man i norsk fotball ofte gjetter seg frem til tilskuertallet, og senere ser jeg at andre kilder opererer med 200 tilskuere. Sannheten ligger nok et sted midt imellom. Uansett; tre poeng til DFI, som med det klatret oppover på tabellen.

 







Revisit:
Drøbak/Frogn v Kråkerøy 3-2 (0-2)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 6 May 2017
0-1 Martin Stafseng (22)
0-2 Vetle Arenius Nilsen (26)
1-2 Mikkel Aleksander Aarstrand (pen, 59)
2-2 Magnus Fagernes (72)
3-2 M'bandy Camara (77)
Att: Ca 150?? (est)
Admission: 100 kroner
Programme: Included

 

Next game: 12.05.2017: Ås v Trosvik
Previous game: 30.04.2017: Charlton Athletic v Swindon Town
Previous Norwegian game: 29.03.2017: Hauerseter v Skjetten

More pics

 

 

Charlton Athletic v Swindon Town 30.04.2017


Søndag 30 April 2017: Charlton Athletic v Swindon Town

 



Så var dagen for hjemreisen til slutt kommet, men før jeg lot Norwegian frakte meg hjem med sitt 18.35-fly fra Gatwick, skulle jeg få med meg turens trettiførste(!) og siste kamp. Siste serierunde i League One skulle nemlig gå av stabelen klokka 12.00 denne søndagen, og det gjorde det mulig å få med seg en kamp der. Det lot seg gjøre om jeg valgte meg Charlton Athletic og et besøk til deres hjemmebane The Valley, og i tillegg var Rochdale og Bolton Wanderers mulige alternativer om jeg hadde valgt å fly hjem fra Manchester. Det var flyprisene medvirkende til at jeg ikke gjorde, og dermed ble det Charlton. Men det betød også at jeg måtte legge en plan for å få oppbevart bagasjen på et praktisk sted med tanke på turen ned til Gatwick etter kamp. Derfor hadde jeg i utgangspunktet god tid da jeg etter en full english breakfast sjekket ut fra Great Expectations i Reading og trasket ned til stasjonen.

 



På veien dit ned hadde jeg også fått snappet opp et eksemplar av dagens Non-League Paper, og jeg ankom Reading stasjon med sikte på å ta 08.21-toget. Det var bra at jeg klok av skade hadde beregnet godt med tid, for igjen var det forsinkelser på jernbanenettet som førte til at vi ankom London Paddington 20-25 minutter senere enn det jeg hadde planlagt. Jeg hadde håpet å være på Victoria stasjon med bagasjen avlevert i god tid før klokka 10, men lå etter skjema da jeg hadde tilbakelagt strekningen dit ned med tuben. Det hjalp heller ikke at køen ved bagasjeoppbevaringen var temmelig stor, men jeg fikk omsider slengt fra meg pikkpakket. Her skal det nevnes at mens jeg tidligere på turen hadde betalt rimelige £2 for denne tjenesten i Aberdeen, skulle de her ha 6-7 ganger så mye! Det er en ganske sjokkerende prisforskjell, men i London vet man selvsagt å flå turistene.

 



Uansett var nå bagasjen trygt plassert for noen timer, og jeg kunne stresse videre med tuben østover til Cannon Street, der jeg skulle bytte til tog mot Charlton. Både 10.18- og 10.37-togene hadde gått uten meg, og jeg rakk akkurat ikke sistnevnte, slik at jeg i stedet tok plass på 10.48-avgangen. Toget med endestasjon Dartford brukte rundt tjue minutter til Charlton stasjon, og der jeg gikk straks til puben The Antigallican for å møte min groundhopper-kompis Neil som hadde tatt turen ned fra Mansfield for å besøke det eneste stadionet han foreløpig ikke hadde vært på i League One. Vi hadde en stund hatt kommunikasjon rundt dette, og da jeg tidligere i uken omsider hadde booket fly og bestemt meg for denne kampen, hadde han tilbudt seg å booke billetter.

 



Charlton er for øvrig et arbeiderstrøk i bydelen Greenwich sørøst i London, på god vei utover mot Kent. Charlton ligger 11-12 kilometer øst-sørøst for Charing Cross, som gjerne brukes som målepunkt for London sentrum, og bydelen er nok mest kjent for Greenwich-meridianen som går gjennom Royal Observatory Greenwich i Greenwich Park. Området er også sterkt tilknyttet Englands sjøfartshistorie, med utrolig flotte Royal Naval College. Dette området står for øvrig på UNESCOs verdensarvliste. Av andre interessante ting i nærheten kan nevnes Millenniumsdomen, det berømte klipperskipet Cutty Sark som ligger i tørrdokk i området, og Thames Barrier - en slags bevegelig demning eller kontrollstruktur som regulerer vannstanden i Themsen.

 



Nå var det uansett fotballen vi hadde kommet for, og det hadde nok strengt tatt ikke vært nødvendig å forhåndsbestille billetter med tanke på misnøyen blant Addicks-supporterne som har ført til store protester og boikott, samtidig som ingen av lagene ville ha stort å spille for, men det var uansett greit å ha det ordnet. På vår korte spasertur fra puben til The Valley kunne vi da også se tydelig et stort antall misfornøyde supportere som delte ut blant annet ballonger og løpesedler med opprop mot klubbledelsen. Med 40 minutter til kampstart befant vi oss på utsiden av anlegget, der vi snart fikk hentet ut våre billetter som hadde kostet £17 for hver av oss. Fra en programselger fikk jeg deretter sikret meg et kampprogram til £3, og det var av en standard man forventer i Football League.

 



Vi tok oss også tid til å kikke raskt innom klubbsjappa, men kom ut igjen tomhendt. Til tross for en rekke andre design, hadde de nemlig ikke noen pins med kun klubbens logo, så da avsto jeg. I stedet gikk vi for å finne inngangspartiet til East Stand, der vi hadde sikret oss plasser langt bak øverst på tribunen. På innsiden av portene her befinner man seg fortsatt utendørs, med matutsalg og den slags bygget inn i tribunens bakside. Neil ga raskt opp køene for å få kjøpt overpriset mat, og for å følge de protesterende supporternes oppfordring om å ikke støtte eieren med kjøp fra klubbens utsalg, hadde jeg heller ikke tenkt å kjøpe noe, men Neil mente vi hadde tid for en pint og insisterte på å spandere de £4 som ble avkrevd for en liten flaske Bulmers. Vi ble deretter enige om at det fikk være vårt eneste kjøp denne dagen.

 



I skyggen av større London-klubber har Charlton en spennende historie som startet da en rekke lokale ungdomsklubber i 1905 slo seg sammen for å danne Charlton Athletic. I begynnelsen var det vanskelig kår i skyggen av den lokale storklubben Woolwich Arsenal (i dag Arsenal), men da denne flyttet til Nord-London i 1913 fikk Charlton mer rom til å utvikle seg. Etter spill i lokale ligaer fulgt av en sesong i Kent League, satset klubben profesjonelt og tok plass i Southern League. Så fikk klubben i 1921 innpass i Football Leagues, og tok plass i tredjedivisjons nye sørlige avdeling. Ansettelsen av manager Jimmy Seed i 1933 markerte starten på Charltons storhetstid. Han ledet klubben til to strake opprykk i sine to første sesonger, og dermed plass i øverste divisjon. Og som om ikke det var nok tok Charlton nivået med storm og leverte sin beste ligasesong noensinne med andreplass i 1936/37-sesongen.

 



Etter fjerde- og tredjeplass de neste sesongene satt andre verdenskrig en stopper for videre spill i det som kunne vært en suksessrik Charlton-periode. Men da man startet opp igjen etter krigen var Charlton fortsatt innblandet i kamp om titler - denne gang i FA Cupen. I 1946 finalen måtte de riktignok se seg slått av Derby, men året etter sikret Charlton seg sin første store tittel med finaleseier 1-0 over Burnley i samme turnering. I 1956 forsvant Jimmy Seed, og Charlton rykket ned påfølgende sesong. Deretter var klubbens hverdag en tilværelse på nivå to med et par kortere opphold på nivå tre, inntil ringreven Lennie Lawrence ledet klubben tilbake til toppdivisjonen i 1986. Fire år ble det i toppdivisjonen, og klubben måtte vente til 1998 før manager Alan Curbishley førte de tilbake til øverste nivå. Opprykket ble sikret etter en vanvittig dramatisk playoff-finale mot Sunderland der det sto 4-4 etter ekstraomganger, før Charlton vant på straffer.

 



Påfølgende nedrykk ble fulgt av nytt opprykk og sju strake sesonger i det som nå het Premier League, med 7. plass i 2003/04-sesongen som klubbens beste ligasesong på over 50 år. Curbishley forlot klubben i 2006, og sesongen etter rykket Charlton ned igjen - med nytt nedrykk to år senere. Klubben virket en å kunne være på oppadgående igjen, men slik toppfotballen har utviklet seg er det dessverre langt fra enkelt for klubber som Charlton Athletic å kunne hevde seg i toppen. Våren 2012 kunne de imidlertid feire retur til nivå to etter en imponerende sesong, men fire år senere ble det igjen nedrykk etter en sesong preget av protester mot den belgiske eieren Roland Duchâtelet og hans høyre hånd Katrien Meire, slik at klubben nå var tilbake i League One, der de denne sesongen hadde hatt en rolle som middelhavsfarer.

 



Denne belgiske eieren tok over klubben i januar 2014, og har tilsynelatende drevet den på nokså diktatorisk vis. Bare de faktum at han eier hele fem fotballklubber burde være nok til å føle en viss skepsis, for i tillegg til Charlton er han eier av både St. Truiden (Belgia), Carl Zeiss Jena (Tyskland), Újpest (Ungarn) og Alcorcón (Spania). Han var også tidligere eier av belgiske Standard Liège som han solgte i 2015, etter at hans (van)styre også der hadde ført til voldsomme protester fra rasende supportere, og det er verdt å merke seg at de hevder det var deres protester som til slutt presset ham ut og at de hele veien har støttet Charlton-folket og oppmuntret til fortsatt protest. Vi husker jo fra både denne sesongen og forrige sesong hvordan Charlton-fansen har hatt en rekke originale protestaksjoner, som blant annet en fingert begravelses-marsj for klubben, i tillegg til at flere kamper har måttet stoppes for å fjerne ballonger, badeballer etc fra banen.

 



Duchâtelet kan vel heller ikke sies å ha gjort stort for å innynde seg igjen hos Addicks-fansen, for et av hans få tilsvar var å true med utestengelser og minne supporterne om at det var hans klubb, før det ble fulgt opp med å oppfordre de som ikke likte det om å rett og slett dra til helvete. Sjarmerende! Ikke overraskende har supporterne fått støtte også fra motstandernes fans på sine reiser rundt om i landet de siste par sesongene, samt fra supportere av andre klubber som har slitt og sliter med upopulære eiere - slik som eksempelvis Blackpool, Leyton Orient, Brighton & Hove Albion. Slik har det dessverre blitt med en modell som tillater at klubbene havner i klørne på utenlandske eiere som ikke alltid er like opptatt av klubbens ve og vel som de er av å ha et eget lite leketøy de kanskje også kan tjene litt penger på.

 



Det er imidlertid ikke første gang Charlton-folket kjemper for klubben sin, for noen vil huske at de tidligere har kjempet en imponerende kamp for The Valley. Etter en nomadisk tilværelse i sine første år, flyttet Charlton Athletic inn på The Valley i 1919, etter en enorm dugnad blant supporterne. Senere var The Valley i lang tid Londons største stadion, med en kapasitet på over 75 000, og en periode var den enorme gamle East Stand faktisk den største tribunen i engelsk fotball. I 1980-årene var økonomien mildt sagt dårlig, og et neglisjert stadion hadde forfalt i den grad at det til slutt ble stengt av sikkerhetshensyn. Dette var starten på en eksiltilværelse på Selhurst Park - den første offisielle banedeling i Football League. Etter en ny dugnad blant supporterne ble det lagt frem planer om en ombygging av The Valley, men de lokale politikerne satt ned foten.

 



Charlton supporterne var ikke snauere enn at de dannet et eget politisk parti - The Valley Party. Etter braksuksess ved lokalvalget i 1990 ble endelig planene vedtatt, og etter noen forsinkelser og banedeling også på West Hams Boleyn Ground, kunne Charlton returnere til The Valley i 1992.
Den eneste tribunen som står igjen fra tiden før denne ombyggingen er Jimmy Seed (South) Stand , der bortesupporterne holder hus bak det ene målet. På motsatt kortside sto den toetasjes North Stand ferdig i 2002, og er stedet hvor hjemmefolket lager mest liv. Hovedtribunen er West Stand, en toetasjes tribune fra 1998. Utenfor West Stand står en statue av keeper-helten Sam Bartram som spilte på Charltons storhetstid før og etter andre verdenskrig. Dagens East Stand sto klar i 1994 og erstattet den enorme ståtribunen som tidligere sto her.

 



Det hadde ikke vært meg imot om vi nå kunne stått på den gamle varianten, men The Valley var faktisk noe så sjeldent som en positiv FL-overraskelse for meg. Jeg har tidligere kikket meg rundt på utsiden, men nå når jeg var på innsiden likte jeg faktisk The Valley, som fortsatt har en del karakter til å være et stadion i dagens Football League. Etter å ha funnet våre plasser fant vi ut at et lite overheng sperret noe av utsikten, og siden det var nok av tomme seter her, flyttet vi oss ned noen få rader. Charlton Athletic befant seg på en 14. plass, mens det allerede var klart at Swindon Town ville rykke ned sammen til League Two sammen med Chesterfield, Coventry City og en klubb til. Protestene var allerede i gang da spillerne entret banen - ikke minst på North Stand, der ukvemsordene og nidvisene haglet mot Duchatâlet og Meire som sannsynligvis befant seg oppe på sine VIP-plasser på West Stand.

 



Avspark måtte vente litt mens man ryddet svarte og hvite ballonger av banen borte ved North Stand, og man hadde ikke spilt mange sekunder før man måtte stoppe spillet, og etter en ny runde med sprekking av ballonger var man i gang igjen - i hvert fall et minutt eller to inntil en ny ladning ballonger skapte problemer, samtidig som det nå også kom bluss, kinaputter og fyrverkeri på banen. Da vi etter to-tre stopp endelig kom skikkelig i gang, var det Charlton som virket å ta initiativet, men Swindon hadde kampens første store sjanse da Anton Rodgers etter ti minutter sendte i vei et frispark som smalt i tverrliggeren. Chelsea-spiller Jay Dasilva er en av altfor mange PL-spillere som er på utlån hos andre klubber, men han var uansett svært frisk og skapte masser av problemer for Swindon på venstrekanten, og kun få minutter senere var han involvert da hjemmelaget slo tilbake og tok ledelsen.

 



Etter flott forarbeid av Andrew Crofts sendte Dasilva et innlegg inn i Swindon-feltet, og det ble headet nydelig i mål av den nordirske landslagsspilleren Josh Magennis. Charlton hadde tatt kontrollen, og Magennis kunne drøyt fem minutter senere doblet ledelsen, men avslutningen gikk utenfor. Deretter var nordiren den skyldige da Jason Pierce sin nettkjenning ble annullert på grunn av en forseelse i forkant. Hjemmekeeper Declan Rudd måtte i aksjon på et skudd fra Luke Norris, mens Dasilva i motsatt ende av banen skrudde et skudd like utenfor krysset. Med Darren Caskey som far og Nicky Forster som stefar, har nok Jake Forster Caskey blitt fostret opp med fotball, og da Swindon ikke klarte å klarere, var han sist på Nathan Byrnes innlegg og økte til 2-0 et par minutter før pause. Det var dermed også stillingen da de to lagene gikk i garderoben og undertegnede gikk for å ta seg en røykepause.

 



Noe av det jeg likte her er det faktum at området bak tribunen, der man også finner utsalgene for mat og drikke, er utendørs, og med nokså god plass var det naturlig å tenke seg at det var lov til å ta seg en blås, slik flere forresten allerede gjorde. For tredje dag på rad skulle jeg imidlertid få tilsnakk, da en vakt ba meg slukke røyken umiddelbart. To meter unna sto det en stor gjeng og røyket uten at det ble reagert, så da vakten snudde ryggen til og gikk, var det bare å fyre opp igjen. Det hadde ikke vært vanskelig å skape en «skammekrok» for røykerne her, tilbaketrukket fra de nevnte utsalgene, men vår tids pariakaste kan selvsagt ikke regne med å bli tatt hensyn til med slike tilbud i våre dager.

 



På noe av materialet delt ut at protesterende supportere kunne man lese at Karl Robinson er klubbens åttende manager siden Duchâtelet tok over klubben, og da spørs det hvor lang tid belgieren gir mannen med manager-fortid i franchise-klubben MK Dons. Hans utvalgte gikk i hvert fall friskt ut også i andre omgang, og Forster-Caskey testet igjen Swindon-keeper Will Henry, før Charlton-kaptein Johnnie Jackson fikk en gyllen mulighet. I dagens kampprogram hadde vi kunnet lese at Jackson spilte sin siste kam som «kun» vanlig spiller, da han nå vil bli en del av trenerapparatet samtidig som neste sesong blir hans siste som aktiv. Hans avslutning ble imidlertid reddet av bortekeeper Henry.

 



Med timen så vidt passert var det Swindon sin tur til å få et mål annullert da en offside-plassert Islam Feruz headet i mål et innlegg fra Luke Norris. Noen minutter senere var det i stedet game over da vertene økte til 3-0 etter fint spill mellom Magennis, Dasilve, Byrne og Holmes, der sistnevnte var sist på ballen. Josh Meginnes hadde muligheten til å øke ytterligere - først da han vendte opp glimrende og tvang frem en god redning fra Henry, og deretter med en akrobatisk manøver og spektakulær avslutning som hadde fortjent bedre enn å seile over tverrliggeren. Innbytter Karlan Ahearne-Grant fikk vertenes siste sjanse, men da heller ikke han klarte å treffe mål, endte det 3-0 foran 11 932 tilskuere - hvorav 578 bortesupportere.

 



Sluttsignalet utløste en baneinvasjon fra den protesterende hjemmefansen som hele kampen gjennom hadde stått for en sammenhengende tirade mot klubbens belgiske eier og hans høyre hånd. Neil hadde i hele andre omgang uttrykt bekymring for at protestaksjoner og baneinvasjoner ville føre til en avlysning, men Charlton-fansen holdt seg altså i skinnet til kampslutt, og de protesterte fortsatt da vi etter en stund forlot East Stand via en utgang som gir flott utsikt over anlegget og dets bakteppe. Vi måtte nesten ta en tur bortom utsiden av West Stand for å ta en kikk på statuen av den gamle keeper-helten Sam Bartram, og der ved hovedinngangen samlet det seg igjen en gruppe protesterende fans, slik det også hadde gjort før kampen. Vi returnerte deretter til Charlton stasjon for å ta oss tilbake til sentrale London.

 



Etter å ha steget av ved Cannon Street, fant vi ut at vi hadde tid til en siste pint, men puben vi hadde blinket oss ut var stengt. Derfor orienterte vi oss frem til puben The Sugarloaf, like ved tube-stasjonen Mansion House, som er neste stasjon på de vestgående Circle Line- og District Line- togene. Etter en pint der var det på tide for oss begge å tenke på våre respektive hjemreiser, og mens Neil skulle til St. Pancras for å ta toget til Nottingham, måtte jeg innom Victoria og hente bagasjen før jeg dro mot flyplassen. Derfor ble våre veier skilt for denne gang inne på Mansion House stasjon, der jeg satt meg på et vestgående tog, og jeg kunne snart hente ut bagasjen på Victoria med langt mindre kø denne gang.

 



Nå gjensto bare togturen med Gatwick Express-toget, og flyturen hjem til Norge. Det ble tur til en siste pint og et måltid på flyplass-puben The Flying Horse før jeg satt meg på flyet, men den store april-turen var utvilsomt ved veis ende. Etter 31 kamper på 25 dager, der jeg hadde reist landet rundt uten å bli offer for terrorangrep utført av rabiate representanter for «fredens religion», var det på tide å runde av for min britiske 2016/17-sesong og forberede seg på en lang sommer med et av annet av norsk fotball på kunstgressbaner som fattig trøst mens jeg så frem mot neste sesong. For Charlton-folket sin del kan man jo bare håpe at de innen den tid har klart å presse ut Duchâtelet & Co.





English ground # 422:
Charlton Athletic v Swindon Town 3-0 (2-0)
League One
The Valley, 30 April 2017
1-0 Josh Magennis (14)
2-0 Jake Forster-Caskey (43)
3-0 Ricky Holmes (66)
Att: 11 932
Admission: £17
Programme: £3
Pin badge: n/a

Next game: 06.05.2017: Drøbak/Frogn v Kråkerøy
Next UK game: ??
Previous game: 29.04.2017: Brodsworth Welfare v Bawtry Town

More pics

 

 

S-Z England

 

Saffron Walden Town:
Catons Lane:
29.03.2014: Saffron Walden Town v Long Melford

Salford City:
Moor Lane:
29.07.2014: Salford City v Chorley

Saltash United:
Kimberley Park:
26.11.2014: Saltash United v St. Blazey

Scarborough Athletic:
Queensgate:
02.10.2012: Scarborough Athletic v Parkgate (@Bridlington Town)

Selby Town:
Flaxley Road:
15.04.2017: Selby Town v Penistone Church

Shaw Lane Aquaforce:
Shaw Lane:
04.04.2015: Shaw Lane Aquaforce v Heanor Town

Sheffield FC:
Coach and Horses Ground:
19.04.2011: Sheffield FC v Brigg Town

Sheffield United:
Brammall Lane:
18.09.2009: Sheffield United v Sheffield Wednesday

Shelley:
Storthes Hall Park:
09.07.2015: Shelley v AFC Emley

Shepton Mallet:
West Shepton Playing Fields:
03.05.2016: Shepton Mallet v Cadbury Heath

Shildon:
Dean Street:
21.02.2014: Shildon v Bedlington Terriers

Sholing:
VT Sports Ground:
23.08.2013: Sholing v Blackfield & Langley

Skegness Town:
Burgh Road:
11.05.2016: Skegness Town v Wyberton

Solihull Moors:
Damson Park:
15.11.2016: Solihull Moors v Yeovil Town

South Normanton Athletic:
Lees Lane:
19.04.2017: South Normanton Athletic v Holbrook Sports

South Shields:
Filtrona Park:
11.07.2015: South Shields v Darlington 1883

Southampton:
St. Mary's Stadium:
01.02.2015: Southampton v Swansea City

Southend United:
Roots Hall:
11.09.2009: Southend United v Leeds United
08.01.2011: Southend United v Chesterfield
30.03.2012: Southend United v Cheltenham Town

Southport:
Haig Avenue:
28.07.2012: Southport v Wigan Athletic XI

Spalding United:
Sir Halley Stewart Field (aka Black Swan Ground):
17.07.2015: Spalding United v Stamford

Spennymoor Town:
Brewery Field:
26.09.2012: Spennymoor Town v Billingham Town
25.04.2017: Spennymoor Town v Nantwich Town

St. Albans City:
Clarence Park:
23.07.2012: St. Albans City v Luton Town

St. Ives Town:
Westwood Road:
28.08.2015: St. Ives Town v Norwich United

Staines Town:
Wheatsheaf Park:
01.01.2012: Staines Town v Hampton & Richmond Borough
31.08.2015: Staines Town v Hampton & Richmond Borough

Stalybridge Celtic:
Bower Fold:
12.08.2014: Stalybridge Celtic v AFC Fylde

Stamford:
Wothorpe Road (Kettering Road):
17.08.2013: Stamford v Frickley Athletic

Stansted:
Hargrave Park:
20.10.2015: Stansted v Bowers & Pitsea

Staveley Miners Welfare:
Inkersall Road:
15.08.2014: Staveley Miners Welfare v Worksop Town

Sticker:
Burngullow Park:
26.03.2016: Sticker v Wadebridge Town

Stockport County:
Edgeley Park:
13.04.2014: AFC Fylde v Skelmersdale United (@Stockport County)

Stocksbridge Park Steels:
Bracken Moor Lane:
19.04.2014: Stocksbridge Park Steels v Kings Lynn Town

Stockton Town:
Bishopton Road West:
29.08.2016: Stockton Town v Easington Colliery

Stonehouse Town:
Oldends Lane:
12.03.2016: Stonehouse Town v Newent Town

Stourbridge:
War Memorial Athletic Ground:
05.01.2013: Stourbridge v Leamington

Stourport Swifts:
Walshes Meadow:
24.07.2014: Stourport Swifts v Stourbridge

Sunderland:
Eppleton Colliery Welfare Ground:
28.08.2016: Sunderland U23 v Southampton U23

Sutton Coldfield Town:
Central Ground (Coles Lane):
29.12.2012: Sutton Coldfield Town v Kidsgrove Athletic

Sutton United:
Borough Sports Ground (Gander Green Lane):
18.07.2012: Sutton United v Leyton Orient

Swanage Town & Herston:
Day's Park:
04.05.2016: Swanage Town & Herston v Cranborne

Swindon Supermarine:
Hunts Copse (The Webb's Wood Stadium):
12.01.2011: Swindon Supermarine v Halesowen Town

Swindon Town:
County Ground:
21.08.2011: Swindon Town v Oxford United

Tadcaster Albion:
Ings Lane:
29.08.2016: Tadcaster Albion v Farsley Celtic

Taunton Town:
Wordsworth Drive:
25.07.2014: Taunton Town v Bitton

Team Northumbria:
Coach Lane:
09.01.2017: Team Northumbria v Stockton Town

Thatcham Town:
Waterside Park:
31.12.2011: Thatcham Town v Didcot Town

Thetford Town:
Mundford Road:
02.01.2014: Thetford Town v Ely City

Thorne Colliery:
Welfare Ground:
27.08.2016: Thorne Colliery v Harworth Colliery

Thurrock:
Ship Lane:
26.04.2017: Thurrock v AFC Hornchurch

Tottenham Hotspur:
White Hart Lane:
24.08.2014: Tottenham Hotspur v Queens Park Rangers

Tow Law Town:
Ironworks Road:
22.08.2014: Tow Law Town v Esh Winning

Trafford:
Shawe View:
17.04.2017: Trafford v Colwyn Bay

Truro City:
Treyew Road:
26.03.2016: Truro City v Sutton United

Tunbridge Wells:
Culverden Stadium:
15.04.2014: Tunbridge Wells v Holmesdale

Walsall:
Bescot Stadium:
04.01.2013: Walsall v Portsmouth

Walsall Wood:
Oak Park:
31.03.2016: Walsall Wood v Rocester

Walton & Hersham:
Stompond Lane:
27.12.2016: Walton & Hersham v Westfield

Warrington Town:
Cantilever Park:
21.07.2014: Warrington Town v 1874 Northwich

Watford:
Vicarage Road:
12.09.2009: Watford v Barnsley

Wealdstone:
Grosvenor Vale:
23.02.2014: Wealdstone v Harrow Borough

Wednesfield:
Cottage Ground:
30.04.2015: Wednesfield v Sporting Khalsa

Welling United:
Park View Road:
30.08.2015: Erith & Belvedere v Carshalton Athletic

Wellingborough Town:
Dog & Duck Ground:
10.01.2017: Wellingborough Town v Harborough Town

West Auckland Town:
Darlington Road:
03.01.2017: West Auckland Town v Shildon

West Bromwich Albion:
The Hawthorns:
27.08.2001: West Bromwich Albion v Gillingham

West Didsbury & Chorlton:
Brookburn Road:
14.03.2016: West Didsbury & Chorlton v Abbey Hey

West Ham United:
Boleyn Ground:
03.01.2010: West Ham United v Arsenal
Olympic (London) Stadium:
25.08.2016: West Ham United v Astra Giurgiu

Westfield United:
Millmoor:
15.01.2017: Westfield United v Southey Wolves

Weymouth:
Wessex Stadium (Bob Lucas Stadium):
28.12.2014: Weymouth v Arlesey Town

Whickham:
The Glebe Sports Ground:
16.08.2015: Whickham v Padiham

Whitby Town:
Turnbull Ground:
01.04.2015: Whitby Town v FC United of Manchester

Whitley Bay:
Hillheads Park:
18.04.2014: Whitley Bay v Newcastle Benfield

Whitstable Town:
The Belmont Ground:
11.08.2015: Whitstable Town v Folkestone Invicta

Wigan Athletic:
Wigan Athletic Stadium (DW Stadium):
07.01.2016: Wigan Athletic v Gillingham

Willington:
Hall Lane:
12.08.2015: Willington v Brandon United

Windsor FC:
Stag Meadow:
27.12.2011: Windsor FC v Egham Town

Wingate & Finchley:
Summers Lane:
26.12.2016: Wingate & Finchley v Staines Town

Winsford United:
Barton Stadium:
14.11.2016: Winsford United v Hanley Town

Winterton Rangers:
West Street:
03.04.2015: Winterton Rangers v Yorkshire Amateur

Witton Albion:
Wincham Park:
06.04.2017: Witton Albion v Spalding United

Wivenhoe Town:
Broad Lane:
27.08.2014: Wivenhoe Town v Brantham Athletic

Woking:
Kingfield Stadium:
09.10.2011: Hayes & Yeading United v Wrexham (@Woking)

Wokingham & Emmbrook:
Mill Lane:
31.08.2015: Wokingham & Emmbrook v Binfield (@Henley Town)

Wolverhampton Wanderers:
Molineux:
13.03.2016: Wolverhampton Wanderers v Birmingham City

Worcester City:
St. George's Lane:
01.04.2013: Worcester City v Oxford City

Workington:
Borough Park:
20.08.2013: Workington v Stockport County

Worksop Town:
Sandy Lane:
17.08.2011: Worksop Town v Stafford Rangers

Worsbrough Bridge Athletic:
Park Road:
15.03.2016: Worsbrough Bridge Athletic v Hemsworth Miners Welfare

Worthing:
Woodside Road:
12.04.2014: Worthing v Guernsey

Worthing United:
The Robert Albon Memorial Ground (Lyons Way):
12.04.2014: Worthing United v Pagham

Wrexham:
Racecourse Ground:
22.08.2015: Wrexham v Welling United

Yaxley:
Leading Drove:
28.03.2014: Yaxley v Peterborough Northern Star

Yeovil Town:
Huish Park:
29.12.2014: Yeovil Town v Leyton Orient

York City:
Bootham Crescent:
04.01.2014: York City v Dagenham & Redbridge

 

Italics = The club's ground visited while watching groundsharing club or as neutral venue /
Kursiv = Klubbens hjemmebane er besøkt i anledning hjemmekamp for en banedelende klubb, eller som nøytral kamparena

 

 

K-R England

 

Kendal Town:
Parkside Road:
14.07.2015: Kendal Town v Morecambe

Keynsham Town:
Crown Field:
01.01.2013: Keynsham Town v Calne Town
17.10.2015: Keynsham Town v Westbury United

Kidderminster Harriers:
Aggborough:
08.10.2014: Kidderminster Harriers v Welling United

Kidsgrove Athletic:
Clough Hall:
15.07.2015: Kidsgrove Athletic v Port Vale

Kings Lynn Town:
The Walks:
11.10.2014: Kings Lynn Town v Lancaster City

Kingstonian:
Kingsmeadow:
04.10.2010: Kingstonian v Sutton United
30.09.2012: Kingstonian v Eastbourne Town

Knaresborough Town:
Manse Lane:
14.04.2017: Knaresborough Town v Pontefract Collieries

Lancaster City:
Giant Axe:
14.10.2014: Lancaster City v Spennymoor Town

Leatherhead:
Fetcham Grove:
11.10.2011: Leatherhead v East Thurrock United

Leeds United:
Elland Road:
22.04.2011: Leeds United v Reading

Leek Town:
Harrison Park:
27.07.2014: Leek Town v Leek CSOB

Leicester City:
Walkers Stadium:
02.08.2009: Leicester City v Real Valladolid

Lewes:
The Dripping Pan:
16.04.2014: Lewes v Wingate & Finchley

Leyton Orient:
Brisbane Road:
28.12.2009: Leyton Orient v Southend United

Lincoln City:
Sincil Bank:
19.09.2009: Lincoln City v Shrewsbury Town

Liskeard Athletic:
Lux Park:
25.03.2016: Liskeard Athletic v Dobwalls

Littlehampton Town:
The Sportsfield:
18.08.2013: Littlehampton Town v St. Francis Rangers

Long Melford:
Stoneylands:
11.03.2016: Long Melford v Hadleigh United

Louth Town:
Park Avenue:
16.08.2014: Louth Town v Grimsby Borough

Lowestoft Town:
Crown Meadow:
04.04.2013: Lowestoft Town v Thurrock

Luton Town:
Kenilworth Road:
03.05.2013: Luton Town v York City

Lye Town:
Sports Ground (Stourbridge Road):
19.08.2011: Lye Town v Coventry Sphinx

Macclesfield Town:
Moss Rose:
25.04.2011: Macclesfield Town v Southend United

March Town United:
GER Sports Ground:
23.07.2013: March Town United v Soham Town Rangers XI

Maidenhead United:
York Road:
08.10.2011: Maidenhead United v Chelmsford City

Maidstone United:
Gallagher Stadium:
05.10.2014: Maidstone United v Wingate & Finchley

Maine Road:
Brantingham Road:
17.04.2017: Maine Road v Abbey Hey

Malvern Town:
Langland Stadium:
24.08.2016: Malvern Town v Bewdley Town

Margate:
Hartsdown Park:
26.07.2013: Margate v Ramsgate

Marlow:
Alfred Davis Ground:
29.09.2012: Marlow v Slimbridge

Marske United:
Mount Pleasant:
05.05.2016: Marske United v Newton Aycliffe

Matlock Town:
Causeway Lane:
01.01.2014: Matlock Town v Worksop Town

Melksham Town:
The Conigre:
18.02.2013: Melksham Town v Bradford Town
18.10.2015: Melksham Town v Gillingham Town

Merthyr Town:
Penydarren Park:
22.11.2014: Merthyr Town v Swindon Supermarine

Middlesbrough:
Riverside Stadium:
08.01.2017: Middlesbrough v Sheffield Wednesday

Millwall:
The New Den:
28.03.2016: Millwall v Burton Albion

Minehead:
The Recreation Ground:
13.08.2016: Minehead v Uphill Castle

Milton Keyns Dons:
Stadium mk:
14.09.2009: Milton Keynes Dons v Norwich City

Morpeth Town:
Craik Park:
14.10.2015: Morpeth Town v Dunston UTS

Mossley:
Seel Park:
19.08.2014: Mossley v Northwich Victoria

Nantwich Town:
Weaver Stadium:
19.07.2015: Nantwich Town v Crewe Alexandra

Nelson:
Victoria Park:
28.03.2015: Droylsden v Bamber Bridge

New Mills:
Church Lane:
15.08.2011: New Mills v Newcastle Town

Newark Town:
Station Road:
06.01.2017: Newark Town v Bilsthorpe (@Collingham)

Newcastle United:
St. James' Park:
04.04.2012: Guided tour of St.James' Park
06.01.2016: Newcastle U18s v AFC Wimbledon U18s

Newhall United:
The Hawfields:
22.04.2017: Newhall United v Cromford

Newton Aycliffe:
Moore Lane Park:
21.04.2014: Newton Aycliffe v Shildon

North Ferriby United:
Grange Lane:
28.10.2015: North Ferriby United v Stalybridge Celtic

North Shields:
Ralph Gardner Park:
18.04.2014: North Shields v West Allotment Celtic

Northfield Town:
Shenley Lane:
20.08.2015: Northfield Town v Inkberrow

Norwich City:
Carrow Road:
21.04.2017: Norwich City v Brighton & Hove Albion

Nostell Miners Welfare:
The Welfare Ground:
02.04.2015: Nostell Miners Welfare v Retford United

Nottingham Forest:
City Ground:
01.08.2009: Nottingham Forest v Birmingham City

Notts County:
Meadow Lane:
31.07.2009: Notts County v Liverpool XI

Nuneaton Town:
Liberty Way:
04.01.2014: Nuneaton Town v Bristol Rovers

Old Edmontonians:
Henry Barrass Stadium:
23.04.2017: FC Bush v New River (@Henry Barrass Stadium)

Oldham Athletic:
Boundary Park:
10.10.2011: Oldham Athletic v Milton Keynes Dons

Oldland Abbotonians:
Castle Road:
17.10.2015: Oldland Abbotonians v Ashton & Backwell United

Ossett Albion:
Queen's Terrace:
30.07.2014: Ossett Albion v Rotherham United XI

Ossett Town:
Ingfield:
22.09.2012: Ossett Town v Burscough

Oughtibridge War Memorial:
War Memorial Ground:
30.03.2016: Oughtibridge War Memorial v North Gawber Colliery

Oxford United:
Kassam Stadium:
01.01.2009: Oxford United v Salisbury City

Padiham:
Arbories Memorial Sports Ground:
02.09.2015: Padiham v AFC Blackpool

Parkgate:
Roundwood Pavilion:
04.04.2015: Parkgate v Staveley Miners Welfare

Pelsall Villa:
The Bush Ground:
22.03.2016: Pelsall Villa v Littleton

Penistone Church:
Church View Road:
04.04.2015: Penistone Church v Pontefract Collieries

Penrith:
Frenchfield Park:
11.01.2017: Penrith v Newcastle Benfield

Peterborough United:
London Road:
04.08.2009: Peterborough United v Sunderland

Petersfield Town:
Love Lane:
23.03.2016: Petersfield Town v Northwood

Plymouth Argyle:
Home Park:
25.03.2014: Plymouth Argyle v Exeter City

Plymouth Parkway:
Bolitho Park:
25.03.2016: Plymouth Parkway v Elburton Villa

Pontefract Collieries:
Skinner Lane:
07.01.2014: Pontefract Collieries v Lincoln Moorlands Railway

Port Vale:
Vale Park:
05.01.2014: Port Vale v Plymouth Argyle

Portsmouth:
Fratton Park:
30.12.2009: Portsmouth v Arsenal

Prescot Cables:
Hope Street (Valerie Park):
31.03.2015: Prescot Cables v Lancaster City

Preston North End:
Deepdale:
28.12.2004: Preston North End v Reading

Queens Park Rangers:
Loftus Road:
25.08.2001: Queens Park Rangers v Reading

Radford:
Selhurst Street:
02.01.2013: Radford v Holbrook Sports

Ramsbottom United:
(Harry Williams) Riverside Stadium:
26.08.2016: Ramsbottom United v Burscough

Raynes Park Vale:
Prince George's Playing Fields:
09.04.2015: Raynes Park Vale v Guildford City

Reading:
Elm Park:
24.10.1995: Reading v Bury
Madejski Stadium:
27.03.1999: Reading v Manchester City
05.04.1999: Reading v Fulham
21.08.2001: Reading v Luton Town
01.05.2006: Reading Promotion Party
16.09.2008: Reading v Sheffield Wednesday
16.09.2009: Reading v Cardiff City
02.01.2010: Reading v Liverpool
02.05.2010: Reading v Preston North End
12.01.2017: Reading v Queens Park Rangers

Reading Town:
Scours Lane:
21.04.2011: Reading Town v Thame United

Redcar Athletic:
Green Lane:
29.08.2016: Redcar Athletic v Windscale

Redditch United:
Valley Stadium:
18.07.2015: Redditch United v Stourbridge

Retford United:
Cannon Park:
13.07.2015: Retford United v Mansfield Town XI

Richmond Mags:
Heron Eccles:
21.08.2014: Richmond Mags v West Kirby reserves

Richmond Town:
Earls Orchard:
20.08.2014: Richmond Town v Hartlepool FC

Ripon City:
Mallorie Park:
14.01.2017: Ripon City v Rothwell

Rochdale Town:
Butterworth Park:
14.04.2014: Rochdale Town v Northwich Flixton Villa

Rossington Main:
Oxford Street (aka Welfare Ground):
15.04.2017: Rossington Main v Hall Road Rangers

Rotherham United:
Millmoor:
15.01.2017: Westfield United v Southey Wolves (@Millmoor)
Don Valley Stadium:
31.03.2012: Rotherham United v Hereford United (@Don Valley Stadium)
New York Stadium:
11.04.2014: Rotherham United v Bradford City

Royton Town:
Oldham Academy North:
18.08.2016: Royton Town v Dukinfield Town

Rugby Town:
Butlin Road:
26.03.2013: Rugby Town v Beaconsfield SYCOB

Runcorn Linnets:
Millbank Linnets Stadium:
24.07.2012: Runcorn Linnets v Colwyn Bay

Runcorn Town:
Pavilions:
04.01.2016: Runcorn Town v North Shields

Ryton & Crawcrook Albion:
Kingsley Park:
20.04.2014: Ryton & Crawcrook Albion v Whickham

 

Italics = The club's ground visited while watching groundsharing club or as neutral venue /
Kursiv = Klubbens hjemmebane er besøkt i anledning hjemmekamp for en banedelende klubb, eller som nøytral kamparena

 

 

D-J England

 

Dagenham & Redbridge:
Victoria Road:
03.10.2014: Dagenham & Redbridge v Exeter City

Daisy Hill:
New Sirs:
13.10.2014: Daisy Hill v Cheadle Town

Darlington:
Darlington Arena:
28.12.2008: Darlington v Chesterfield

Desborough Town:
Waterworks Field:
16.08.2016: Desborough Town v Leicester Nirvana

Doncaster Rovers:
Keepmoat Stadium:
22.04.2011: Doncaster Rovers v Crystal Palace
05.01.2017: Doncaster Rovers v Portsmouth

Dorking:
West Humble Playing Fields:
02.01.2017: Dorking v Chessington & Hook United (@Dorking Wanderers)

Dorking Wanderers:
West Humble Playing Fields:
02.01.2017: Dorking v Chessington & Hook United (@Dorking Wanderers)

Dover Athletic:
Crabble Athletic Ground:
27.03.2012: Dover Athletic v Hampton & Richmond Borough

Droylsden:
Butcher's Arms:
28.03.2015: Droylsden v Bamber Bridge

Dulwich Hamlet:
Champion Hill:
28.03.2016: Dulwich Hamlet v Tonbridge Angels

Dunstable Town:
Creasey Park:
25.07.2013: Dunstable Town v Luton Town XI
10.01.2016: AFC Dunstable v Salisbury

Dunston UTS:
Federation Park:
17.04.2014: Dunston UTS v Hebburn Town

Easington Colliery:
Welfare Park:
13.08.2015: Easington Colliery v Crook Town
15.10.2015: Easington Colliery v Chester-le-Street
22.10.2015: Easington Colliery v Alnwick Town

East Thurrock United:
Rookery Hill:
05.10.2011: Grays Athletic v Tilbury (@East Thurrock United)

Eastbourne Town:
The Saffrons:
27.12.2014: Eastbourne Town v Eastbourne United

Eastleigh:
Ten Acres:
14.08.2014: Eastleigh v Aldershot Town

Eastwood Town:
Coronation Park:
26.07.2012: Eastwood Town v Scarborough Athletic

Ebbsfleet United:
Stonebridge Road:
16.02.2013: Ebbsfleet United v Stockport County

Edmonton:
Henry Barrass Stadium:
23.04.2017: FC Bush v New River (@Henry Barrass Stadium)

England (National team):
Wembley Stadium:
30.05.2011: Reading v Swansea City (Championship play-off final)
09.10.2014: England v San Marino

Eppleton Colliery Welfare:
Eppleton Colliery Welfare Ground :
28.08.2016: Sunderland U23 v Southampton U23

Erith & Belvedere:
Park View Road:
30.08.2015: Erith & Belvedere v Carshalton Athletic

Esh Winning:
West Terrace:
15.08.2015: Esh Winning v Billingham Town

Everton:
Goodison Park:
23.08.2015: Everton v Manchester City

Evesham United:
Jubilee Stadium:
19.07.2012: Evesham United v Shrewsbury Town

Exeter City:
St. James Park:
15.02.2013: Exeter City v Accrington Stanley

Falmouth Town:
Bickland Park:
24.08.2013: Falmouth Town v Saltash United

Farnborough:
Cherrywood Road:
02.10.2010: Farnborough v Lewes

Farsley AFC:
Throstle Nest:
25.09.2012: Farsley AFC v Ossett Town

FC Halifax Town:
The Shay:
23.04.2011: FC Halifax Town v Mickleover Sports

FC United of Manchester:
Broadhurst Park:
12.08.2016: FC United of Manchester v Stockport County

Fleet Spurs:
Kennels Lane:
29.04.2016: Fleet Spurs v Downton

Fleetwood Town:
Highbury Stadium:
27.07.2012: Fleetwood Town v Oldham Athletic
29.03.2015: Fleetwood Town v Preston North End

Folkestone Invicta:
Cheriton Road:
28.03.2012: Folkestone Invicta v Walton Casuals

Frickley Athletic:
Westfield Lane:
06.01.2015: Frickley Athletic v Blyth Spartans

Fulham:
Craven Cottage:
13.09.2009: Fulham v Everton

Gainsborough Trinity:
Northolme:
07.01.2014: Gainsborough Trinity v Altrincham

Garforth Town:
Wheatley Park:
14.04.2017: Garforth Town v Staveley Miners Welfare

Gateshead:
Gateshead International Stadium:
11.01.2017: Gateshead v Kilmarnock

Gillingham:
Priestfield Stadium:
01.05.2010: Gillingham v Southampton

Gillingham Town:
Hardings Lane:
30.08.2016: Gillingham Town v Bridport

Glasshoughton Welfare:
Leeds Road:
01.09.2015: Glasshoughton Welfare v Hallam

Glossop North End:
Surrey Street:
24.03.2014: Glossop North End v Runcorn Linnets

Godalming Town:
Weycourt:
02.01.2017: Godalming Town v Three Bridges

Goole:
Victoria Pleasure Grounds:
07.01.2017: Goole v Lancaster City

Gorleston:
Emerald Park:
26.08.2014: Gorleston v Fakenham Town

Gornal Athletic:
Garden Walk:
25.08.2014: Gornal Athletic v Dudley Town

Gosport Borough:
Privett Park:
22.08.2011: Gosport Borough v Didcot Town

Grays Athletic:
Rookery Hill:
05.10.2011: Grays Athletic v Tilbury (@East Thurrock United)
Mill Field:
25.10.2015: Grays Athletic v Welling United (@Aveley)

Great Yarmouth Town:
Wellesley Recreation Ground:
23.07.2014: Great Yarmouth Town v Norwich United

Gresley:
Moat Ground:
30.12.2016: Gresley v Stocksbridge Park Steels

Grimsby Borough:
Bradley Community Stadium:
27.12.2012: Cleethorpes Town v Grimsby Borough
03.04.2015: Grimsby Borough v Hall Road Rangers

Grimsby Town:
Blundell Park:
20.07.2012: Grimsby Town v Hull City

Guildford City:
Spectrum Leisure Centre:
20.04.2011: Guildford City v Colliers Wood United

Guisborough Town:
King George V Ground:
13.08.2014: Guisborough Town v North Shields

Guiseley:
Nethermoor Park:
03.04.2013: Guiseley v FC Halifax Town

Hadleigh United:
Millfield:
27.12.2013: Hadleigh United v Brantham Athletic

Halesowen Town:
The Grove:
22.02.2014: Halesowen Town v Chasetown

Hall Road Rangers:
Haworth Park:
17.03.2016: Hall Road Rangers v Worsbrough Bridge Athletic

Hallam:
Sandygate Road:
02.01.2012: Hallam v Handsworth

Hampton & Richmond Borough:
Beveree Stadium:
01.01.2017: Hampton & Richmond Borough v Hemel Hempstead Town

Hanworth Villa:
Rectory Meadows:
23.10.2015: Hanworth Villa v Redhill

Harlow Town:
Barrows Farm:
01.05.2016: Harlow Town v AFC Hornchurch

Harrogate Railway Athletic:
Station View:
24.08.2015: Harrogate Railway Athletic v Scarborough Athletic
14.04.2017: Harrogate Railway Athletic v Pickering Town

Harrogate Town:
Wetherby Road:
07.10.2014: Harrogate Town v Gainsborough Trinity

Hartlepool United:
Victoria Park:
21.04.2014: Hartlepool United v Morecambe

Harwich & Parkeston:
Royal Oak:
22.04.2014: Harwich & Parkeston v Gas Recreation

Hastings United:
The Pilot Field:
27.01.2014: Hastings United v Burgess Hill Town

Havant & Waterlooville:
Westleigh Park:
06.04.2015: Havant & Waterlooville v Bath City

Hayes & Yeading:
Church Road:
01.01.2010: Hayes & Yeading United v AFC Wimbledon
Kingfield Stadium:
09.10.2011: Hayes & Yeading United v Wrexham (@Woking)

Haywards Heath Town:
Hanbury Park:
07.04.2015: Haywards Heath Town v Mile Oak

Heanor Town:
Town Ground:
01.01.2016: Heanor Town v Shepshed Dynamo

Heaton Stannington:
Grounsell Park (aka Newton Park):
21.10.2015: Heaton Stannington v Willington

Hebburn Town:
Hebburn Sports & Social Club:
10.07.2015: Hebburn Town v Seaham Red Star

Hednesford Town:
Keys Park:
22.08.2016: Hednesford Town v Marine

Henley Town:
Mill Lane:
29.03.2013: Henley Town v Bracknell Town
31.08.2015: Wokingham & Emmbrook v Binfield  (@Henley Town)

Hereford United:
Edgar Street:
30.12.2011: Hereford United v Accrington Stanley

Herne Bay:
Winch's Field:
16.01.2017: Herne Bay v Dover Athletic

Hertford Town:
Hertingfordbury Park:
31.07.2014: Hertford Town v Tring Athletic

Highmoor Ibis:
Palmer Park Stadium:
26.10.2015: Highmoor Ibis v Royal Wootton Bassett Town

Hitchin Town:
Top Field:
26.03.2012: Hitchin Town v AFC Totton

Hoddesdon Town:
Lowfield:
14.08.2015: Hoddesdon Town v Sawbridgeworth Town

Hucknall Town:
Watnall Road:
08.07.2015: Hucknall Town v Coalville Town

Huddersfield Town:
Kirklees Stadium:
17.02.2013: Huddersfield Town v Wigan Athletic

Hull City:
KC Stadium:
29.12.2004: Hull City v Doncaster Rovers

Hungerford Town:
Bulpit Lane:
19.10.2015: Hungerford Town v Chesham United

Hyde:
Ewen Fields:
06.10.2014: Hyde v Chorley

Hythe Town:
Reachfields Stadium:
27.12.2015: Hythe Town v Folkestone Invicta

Ilford:
Cricklefield Stadium:
28.12.2015: Barkingside v Haringey Borough (@ Ilford)

Ilfracombe Town:
Marlborough Park:
18.04.2017: Ilfracombe Town v Fremington

Ilkeston:
New Manor Ground:
19.08.2013: Ilkeston v Stamford

Ipswich Town:
Portman Road:
23.08.2014: Ipswich Town v Norwich City

Ipswich Wanders:
Humber Doucy Lane:
23.08.2014: Ipswich Wanderers v Thetford Town

Irchester United:
Alfred Street:
14.08.2016: Irchester United v Thrapston Town

Irlam:
Silver Street:
20.07.2014: Irlam v Harrogate Railway Athletic

Jarrow FC:
Perth Green:
03.07.2014: Jarrow FC v Whitley Bay

Jarrow Roofing BCA:
Boldon CA Sports Ground:
21.03.2016: Jarrow Roofing BCA v Morpeth Town

 

Italics = The club's ground visited while watching groundsharing club or as neutral venue /
Kursiv = Klubbens hjemmebane er besøkt i anledning hjemmekamp for en banedelende klubb, eller som nøytral kamparena

 

A-C England

 

Abingdon Town:
Culham Road:
27.03.2014: Abingdon Town v Highworth Town

Accrington Stanley:
Crown Ground:
16.03.2016: Accrington Stanley v Wycombe Wanderers

AFC Blackpool:
The Mechanics (Jepson Way):
28.03.2013: AFC Blackpool v Maine Road
03.01.2015: AFC Blackpool v AFC Liverpool

AFC Bournemouth:
Dean Court:
30.01.2015: AFC Bournemouth v Watford

AFC Croydon Athletic:
Mayfield Stadium:
27.12.2016: AFC Croydon Athletic v Cray Valley PM

AFC Darwen:
The Anchor Ground:
25.03.2015: AFC Darwen v Chadderton

AFC Dunstable:
Creasey Park:
25.07.2013: Dunstable Town v Luton Town XI
10.01.2016: AFC Dunstable v Salisbury

AFC Emley:
The Welfare Ground:
17.08.2014: AFC Emley v Ashton Athletic
04.04.2015: AFC Emley v Hemsworth Miners Welfare

AFC Fylde:
Kellamergh Park:
12.07.2015: AFC Fylde v Rochdale
Mill Farm:
23.08.2016: AFC Fylde v Salford City

AFC Hornchurch:
Hornchurch Stadium:
23.08.2011: AFC Hornchurch v Canvey Island

AFC St. Austell:
Poltair Park:
24.03.2016: AFC St. Austell v St. Blazey

AFC Wulfrunians:
Castlecroft Stadium:
31.12.2016: AFC Wulfrunians v Sporting Khalsa

Aldershot Town:
Recreation Ground:
03.01.2009: Aldershot Town v Notts County (called off)
26.08.2013: Aldershot Town v Woking

Alfreton Town:
North Street:
25.07.2012: Alfreton Town v Notts County

Alnwick Town:
St. James' Park:
29.12.2015: Alnwick Town v Heaton Stannington

Altrincham:
Moss Lane:
26.03.2014: Altrincham v Bradford Park Avenue

Alvechurch:
Lye Meadow:
31.12.2016: Alvechurch v Quorn

Annfield Plain:
Derwent Park:
31.08.2016: Annfield Plain v Richmond Town

APM Contrast:
Cobdown:
02.05.2016: APM Contrast v Sutton Athletic

Armthorpe Welfare:
Welfare Ground:
15.04.2017: Armthorpe Welfare v Hemsworth Miners Welfare

Arundel:
Mill Road:
06.04.2015: Arundel v Chichester City

Ash United:
Shawfield Stadium:
26.08.2013: Ash United v Cove

Ashford Town (Middlesex):
Short Lane:
31.08.2015: Ashford Town (Mx) v Chertsey Town

Ashington:
Woodhorn Lane:
18.04.2014: Ashington v Crook Town

Ashton Athletic:
Brocstedes Park:
17.04.2017: Ashton Athletic v Squires Gate

Ashton Town:
Edge Green Street:
17.04.2017: Ashton Town v Stockport Town

Ashton United:
Hurst Cross:
27.03.2013: Ashton United v Blyth Spartans

Askern:
Welfare Ground:
10.05.2016: Askern v Glapwell

Aston Villa:
Villa Park:
24.11.2014: Aston Villa v Southampton

Atherstone Town:
Sheepy Road:
16.07.2015: Atherstone Town v Tamworth XI

Atherton Collieries:
Alder House:
30.12.2013: Atherton Collieries v Bacup & Rossendale Borough
17.04.2017: Atherton Collieries v AFC Darwen

Atherton LR:
Crilly Park:
02.04.2013: Atherton Laburnum Rovers v Atherton Collieries

Aveley:
Mill Field:
27.07.2013: Aveley v Dulwich Hamlet
30.12.2014: Aveley v Tilbury
25.10.2015: Grays Athletic v Welling United (@Aveley)

Bacup (& Rossendale) Borough:
West View:
15.10.2014: Bacup & Rossendale Borough v Stockport Sports

Bamber Bridge:
Irongate:
28.04.2015: Bamber Bridge v Northwich Victoria

Banbury United:
Spencer Stadium:
21.07.2012: Banbury United v Oxford City

Barkingside:
Oakside Stadium:
18.04.2011: Barkingside v Bethnal Green United
Cricklefield Stadium:
28.12.2015: Barkingside v Haringey Borough (@ Ilford)

Barnet:
Underhill:
05.10.2010: Barnet v Southend United

Barnoldswick Town:
West Close Road:
07.05.2016: Barnoldswick Town v Atherton Collieries

Barnsley:
Oakwell:
12.10.2014: Barnsley v Bradford City

Barrow:
Holker Street:
01.01.2015: Barrow v AFC Fylde

Barton Town Old Boys:
Marsh Lane:
03.04.2015: Barton Town Old Boys v Cleethorpes Town

Basford United:
Greenwich Avenue:
29.12.2016: Ilkeston U21 v Boston United U21 (@ Basford United)

Basingstoke Town:
The Camrose:
20.08.2011: Basingstoke Town v Sutton United

Bath City:
Twerton Park:
22.07.2013: Bath City v Bristol City XI

Beaconsfield SYCOB:
Holloways Park:
06.01.2014: Beaconsfield SYCOB v Godalming Town

Beccles Town:
College Meadow:
29.08.2015: Beccles Town v North Walsham Town

Bedfont & Feltham:
The Orchard:
28.12.2015: CB Hounslow United v Bedfont & Feltham (@ Bedfont & Feltham)

Bedfont Sports:
Bedfont Recreation Ground:
28.04.2017: Bedfont Sports v Spelthorne Sports

Bedlington Terriers:
Dr. Pit Welfare Park:
29.04.2015: Bedlington Terriers v Shildon

Bedworth United:
The Oval:
24.10.2015: Bedworth United v Bideford

Belper Town:
Christchurch Town:
28.01.2014: Belper Town v Gresley

Berkhamsted:
Broadwater:
09.01.2016: Berkhamsted v Hullbridge Sports

Bewdley Town:
Ribbesford Meadows:
27.04.2017: Bewdley Town v Wellington Amateurs

Bexhill United:
The Polegrove:
04.10.2014: Bexhill United v Rochester United

Biggleswade United:
Second Meadow:
19.07.2014: Biggleswade United v Biggleswade Town

Billericay Town:
New Lodge:
18.08.2014: Billericay Town v Harrow Borough

Billingham Synthonia:
Central Avenue:
08.01.2014: Billingham Synthonia v Seaton Carew

Billingham Town:
Bedford Terrace:
21.04.2014: Billingham Town v Billingham Synthonia

Bilston Town:
Queen Street:
24.07.2013: Bilston Town v Boldmere St Michaels

Binfield:
Stubbs Lane:
27.12.2016: Binfield v Ascot United

Birmingham City:
St. Andrew's:
21.08.2015: Birmingham City v Derby County

Bishop Auckland:
Heritage Park:
23.11.2014: Bishop Auckland v 1874 Northwich

Bishop's Stortford:
Woodside park:
26.12.2015: Bishop's Stortford v St. Albans City

Bitton:
The Recreation Ground:
17.10.2015: Bitton v Street

Blackfield & Langley:
Gang Warily:
05.01.2016: Blackfield & Langley v Hamworthy United

Blackpool:
Bloomfield Road:
29.12.2008: Blackpool v Wolverhampton Wanderers

Blackpool Wren Rovers:
Bruce Park:
03.01.2015: Blackpool Wren Rovers v Lostock St Gerards

Blyth Spartans:
Croft Park:
03.04.2012: Blyth Spartans v Solihull Moors

Blyth Town:
South Newsham Playing Fields:
04.01.2017: Blyth Town v Team Northumbria

Bodmin Town:
Priory Park
19.08.2015: Bodmin Town v Callington Town

Bognor Regis Town:
Nyewood Lane:
22.07.2014: Bognor Regis Town v Reading XI

Boldon CA:
Boldon Colliery Welfare Ground:
09.05.2016: Boldon CA v Redcar Athletic

Bolehall Swifts:
Rene Road:
25.08.2014: Bolehall Swifts v Nuneaton Griff

Bootle:
New Bucks Park:
22.08.2013: Bootle v AFC Liverpool

Boreham Wood:
Meadow Park:
01.10.2012: Boreham Wood v Billericay Town

Boston Town:
Tattershall Road:
13.10.2015: Boston Town v Peterborough Northern Star

Boston United:
York Street:
16.08.2011: Boston United v Histon

Bournemouth FC 'Poppies':
Victoria Park:
27.12.2011: Bournemouth FC v Christchurch

Bowers & Pitsea:
Crown Avenue:
26.03.2015: Bowers & Pitsea v Haringey Borough

Bracknell Town:
Larges Lane:
23.04.2014: Bracknell Town v Maidenhead United reserves

Bradford Park Avenue:
Horsfall Stadium:
02.04.2012: Bradford Park Avenue v Chorley

Braintree Town:
Cressing Road:
28.12.2013: Braintree Town v Tamworth

Brandon United:
Welfare Ground:
07.04.2017: Brandon United v Esh Winning

Brantham Athletic:
Brantham Leisure Centre:
08.01.2015: Brantham Athletic v Hadleigh United

Brentford:
Griffin Park:
29.03.2013: Brentford v Notts County

Bridlington Town:
Queensgate:
02.10.2012: Scarborough Athletic v Parkgate (@Bridlington Town)

Brighouse Town:
St. Giles Road:
17.08.2015: Brighouse Town v Ossett Town

Bristol City:
Ashton Gate:
29.01.2015: Bristol City v Gillingham

Bristol Rovers:
Memorial Ground:
03.08.2009: Bristol Rovers v Liverpool XI
11.08.2016: Bristol Rovers v Cardiff City

Brockenhurst:
Grigg Lane:
31.01.2015: Brockenhurst v Fareham Town

Brodsworth Welfare:
Welfare Ground:
29.04.2017: Brodsworth Welfare v Bawtry Town

Bromley:
Hayes Lane:
17.04.2011: Cray Wanderers v Bury Town (@Bromley)
23.02.2014: Cray Wanderers v Lewes (@Bromley)

Bromsgrove Sporting:
Victoria Ground:
18.08.2015: Bromsgrove Sporting v Racing Club Warwick

Bugbrooke St. Michaels:
Birds Close:
27.08.2015: Bugbrooke St. Michaels v Northampton ON Chenecks

Burnley:
Turf Moor:
05.01.2015: Burnley v Tottenham Hotspur

Burscough:
Victoria Park:
29.01.2014: Burscough v Tranmere Rovers

Burton Albion:
Pirelli Stadium:
06.01.2012: Burton Albion v Accrington Stanley

Bury:
Gigg Lane:
08.05.2016: Bury v Southend United

Bury Town:
Ram Meadow:
26.08.2015: Bury Town v Wroxham

Buxton:
Silverlands:
26.02.2014: Buxton v Stamford

Cadbury Heath:
Springfield:
17.10.2015: Cadbury Heath v Cribbs

Cambridge City:
City Ground (Milton Road):
23.07.2011: Cambridge City v Cambridge United

Cambridge United:
Abbey Stadium:
06.10.2011: Cambridge United v Stockport County

Cammell Laird:
Kirklands:
07.10.2011: Cammell Laird v Bamber Bridge

Campion:
Manningham Mills Sports Ground:
06.05.2016: Campion v Huddersfield YMCA
13.04.2017: Campion v Dronfield Town

Cardiff City:
Cardiff City Stadium:
21.11.2014: Cardiff City v Reading

Carlisle United:
Brunton Park:
29.12.2013: Carlisle United v Peterborough United

Carshalton Athletic:
Coulston Avenue:
25.02.2014: Carshalton Athletic v Dulwich Hamlet

CB Hounslow United:
The Orchard:
28.12.2015: CB Hounslow United v Bedfont & Feltham (@ Bedfont & Feltham)

Chadderton:
Andrew Street:
20.04.2017: Chadderton v City of Liverpool FC

Chard Town:
Zembard Lane:
25.08.2015: Chard Town v Radstock Town

Charlton Athletic:
The Valley:
30.04.2017: Charlton Athletic v Swindon Town

Chatham Town:
Maidstone Road Sports Ground:
15.08.2016: Chatham Town v Tooting & Mitcham United

Chatteris Town:
West Street:
08.04.2015: Chatteris Town v Girton United

Cheltenham Town:
Whaddon Road:
28.09.2012: Cheltenham Town v Morecambe

Chertsey Town:
Alwyns Lane:
30.04.2016: Chertsey Town v Knaphill

Chesham United:
The Meadow:
26.07.2014: Chesham United v Stevenage

Cheshunt:
Cheshunt Stadium:
22.07.2012: Cheshunt v Enfield Town

Chester FC:
Deva Stadium:
24.08.2011: Chester FC v FC United of Manchester

Chester-le-Street Town:
Moor Park:
20.08.2016: Chester-le-Street Town v Marske United

Chesterfield:
Whittington Moor:
13.11.2016: Chesterfield v Sheffield United

Chipping Sodbury Town:
The Ridings:
18.10.2015: Chipping Sodbury Town v Bishop Sutton

Cinderford Town:
Causeway Ground:
11.04.2017: Cinderford Town v Cambridge City

Chorley:
Victory Park:
07.01.2012: Chorley v North Ferriby United

Clapton:
The Old Spotted Dog:
30.03.2013: Clapton v Sawbridgeworth Town

Cleethorpes Town:
Bradley Community Stadium:
27.12.2012: Cleethorpes Town v Grimsby Borough
03.04.2015: Grimsby Borough v Hall Road Rangers

Clevedon Town:
Hand Stadium:
01.01.2013: Clevedon Town v Bridgwater Town

Clitheroe:
Shawbridge:
24.03.2015: Clitheroe v Spennymoor Town

Cockfosters:
Chalk Lane:
28.12.2015: Cockfosters v London Tigers

Coleshill Town:
Pack Meadow:
02.01.2014: Coleshill Town v Boldmere St. Michaels

Collingham:
Station Road:
06.01.2017: Newark Town v Bilsthorpe (@Collingham)

Consett:
Belle View Stadium:
20.04.2014: Consett v Durham City

Corinthian-Casuals:
King George's Field:
10.10.2014: Corinthian-Casuals v Whyteleafe

Corsham Town:
Southbank:
16.10.2015: Corsham Town v Calne Town

Coventry City:
Ricoh Arena:
15.09.2009: Coventry City v Sheffield United

Coventry Sphinx:
Sphinx Drive:
18.07.2015: Coventry Sphinx v Worcester City XI

Cowes Sports:
Westwood Park:
28.04.2016: Cowes Sports v Newport (IoW)

Coxhoe Athletic:
Beechfield Park:
12.04.2017: Coxhoe Athletic v Sunderland West End

Crawley Town:
Broadfield Stadium:
10.01.2011: Crawley Town v Derby County

Cray Valley PM:
Badgers Sports Ground:
21.08.2016: Cray Valley PM v Hastings United

Cray Wanderers:
Hayes Lane:
17.04.2011: Cray Wanderers v Bury Town (@Bromley)
23.02.2014: Cray Wanderers v Lewes (@Bromley)

Crockenhill:
Wested Meadow:
28.07.2014: Crockenhill v Phoenix Sports

Crook Town:
Millfield:
21.08.2013: Crook Town v Dunston UTS

 

Italics = The club's ground visited while watching groundsharing club or as neutral venue /
Kursiv = Klubbens hjemmebane er besøkt i anledning hjemmekamp for en banedelende klubb, eller som nøytral kamparena

 

Brodsworth Welfare v Bawtry Town 29.04.2017


Lørdag 29.04.2017: Brodsworth Welfare v Bawtry Town

 



Jeg hadde sett frem til denne dagen, selv om det først var noen dager i forkant at jeg hadde endelig bestemt meg for destinasjon. Lørdagen betød nemlig et program fullpakket av fristende alternativer, og selv om det inkluderte en rekke playoff-finaler på step 3 og 4, sto det til slutt mellom to kamper på enda lavere nivåer. Både Brodsworth Welfare og Littletown fristet, og jeg endte omsider opp med å velge meg oppgjøret Littletown v Steeton i West Riding County Amateur League Premier Division. Etter at Katie og Lee så mine planer, bestemte også mine venner fra nordøst seg for Littletown, så jeg ville møte de der. Selv om fotballen skulle ta meg til andre deler av landet, hadde jeg imidlertid valgt å bli boende i Reading, siden jeg skulle fly hjem fra Gatwick Airport dagen etter.

 



Etter å ha inntatt en full english breakfast ved min Reading-base Great Expectations, var det derfor på tide å sette av gårde. I ettertid kan jeg jo selvsagt angre på at jeg ikke valgte en helt annen rute, men ruten via London og oppover den såkalte East Coast Main Line var den enkleste og raskeste, og dermed et naturlig valg. Klok av skade vet jeg hvordan ikke minst turister kan skape kaos på tube-nettverket gjennom London, og derfor blinket jeg meg ut 09.16-toget fra Reading, slik at jeg hadde en halvtime lenger å krysse fra Paddington til Kings Cross enn det reiseplanleggerne foreslo. Hverken franskmenn eller andre klarte å hindre meg i å nå Kings Cross med god margin før avgang for mitt tog med avgang klokka 10.48. Men så...

 



Dette var et Grand Central-tog mot Bradford, og jeg skulle være med så langt som til Mirfield, og tilbakelegge den siste strekningen med buss derfra, men det varte og rakk uten at plattformen ble annonsert. Det var fortsatt tilfelle med ti minutter til avgang, da jeg begynte å ane ugler i mosen etter at et tog mot Leeds ble kansellert grunnet «en skade på skinnene i Doncaster-området». Skulle ikke også mitt tog forbi Doncaster?? Jo, en rask sjekk bekreftet dette, og ble ikke akkurat beroliget da også det neste Leeds-toget ble innstilt. Deretter fulgte flere andre tog, og ikke mange sekundene etter at mitt tog ble annonsert som forsinket til 10.50, ble det også bekreftet innstilt. Nå var gode råd virkelig dyre.

 



Man kansellerte visst alle tog som skulle forbi denne strekningen, med unntak av langdistansetogene som skulle helt opp til de skotske storbyene, og en rask sjekk vitnet om at jeg fortsatt kunne ha et ørlite om å rekke avspark ved å ta Edinburgh-toget klokka 11.00 og bli med helt til York, for deretter å dra nedover igjen via Leeds og Dewsbury. Det var avhengig av at vi ankom York i rute, for der skulle jeg ha kun seks minutter til å bytte tog. Jeg mistenkte tidlig at denne planen ville skjære seg, for toget forlot Kings Cross noe forsinket og aldeles fullstappet av passasjerer som også inkluderte mange av de som skulle vært med flere av de kansellerte togene. Selv der jeg ble stående ute i «vestibyle-området» var jeg fullstendig inneklemt sammen med andre rasende passasjerer, og det var så trangt om plassen at man knapt kunne røre seg.

 



Da vi ankom Peterborough åtte minutter forsinket, vurderte jeg rett og slett å stige av og vurdere alternativene, men valgte å bli med litt videre for å se an om vi kunne ta inn litt tid før neste stopp i Doncaster. I stedet skjedde det motsatte, for da vi nærmet oss problemområdet stoppet vi snart fullstendig. Vi fikk beskjed om at de kun slapp forbi ett tog av gangen, og at vi var nummer ni(!) i køen, så nå var det bare å komme seg til Doncaster og komme seg av. Der ville jeg i hvert fall ha min plan B hos Brodsworth Welfare i nærheten...om vi noen gang kom oss dit. Vi ble stående rett utenfor Grantham i over en halvtime før vi så vidt begynte å bevege oss, for deretter å like etter stoppe igjen ytterligere en halvtimes tid. Da vi endelig ankom Doncaster var vi 79 minutter bak ruteplanen, og jeg fikk endelig kommet meg av.

 



Jeg hadde fortsatt god tid til å ta meg opp til Woodlands, der Brodsworth Welfare hører hjemme, men var nå så drittlei etter tog-marerittet at jeg bevilget meg en drosjebil dit opp heller enn å vente på buss eller lokaltog. Woodlands er en landsby som ligger rundt fem kilometer nord for Doncaster, og som så mange andre steder i denne regionen, har den vært preget av kullgruvedrift - faktisk i en slik grad at den i sin tid ble anlagt som et boligområde for arbeiderne ved den nærliggende kullgruven Brodsworth Colliery. I sin storhetstid var dette den største gruven i hele Yorkshire, og selv i 1980-årene var den med 2 800 gruvearbeidere blant de britiske gruver med flest ansatte, før den stengte i 1990.

 



Det var ikke altfor mye jeg måtte punge ut med etter å ha blitt sluppet av utenfor Brodsworth Welfare sitt anlegg, som ikke bare inkluderer fasiliteter for fotball, men også for blant annet både cricket og lawn bowls. Her må man først ta seg inn på plassen foran den gamle Welfare-bygningen og passere denne for å entre idrettsanleggene via en port på baksiden. Jeg har vært her for å kikke ved en tidligere anledning, men i motsetning til den gang var nå porten åpen. Herfra måtte jeg spasere langs cricketbanen bort mot fotballbanen, og jeg fulgte etter en kar tilsynelatende målbevisst kar som virket å kunne veien. Det skulle for øvrig vise seg å være dagens dommer, og like i hælene på ham tok jeg meg gjennom inngangspartiet som bar preg av at det kanskje ikke hadde vært i bruk på en stund.

 



Noen vil nok uansett diskutere hvorvidt det nå er samme klubb, men mens klubben selv mener seg stiftet i 1912 under navnet Brodsworth Main, hevder andre kilder at Brodsworth Main Colliery ble stiftet to år tidligere og spilte i Sheffield Association League. Uansett tok klubben i 1921 plass i Yorkshire League (som noen vil vite er identisk med ligaen som i 1982 slo seg sammen med den tidligere Midland League og stiftet dagens Northern Counties East League), og vant ligatittelen der i 1925. Senere hadde de flere korte perioder der de hadde trakk seg fra ligaen og spilte i andre ligaer (Doncaster & District League?), og da de var tilbake i Yorkshire League i 1961, tok de fatt på sin fjerde periode i denne ligaen.

 



I 1963 tok de navnet Brodsworth Miners Welfare, og rykket året etter igjen opp i Yorkshire Leagues toppdivisjon, men det ble med én sesong, og tidlig i 1970-årene hadde de rast helt ned i Division Three. Etter å ha endt helt sist i ligaen, forlot de i 1976 Yorkshire League og tok plass i Doncaster & District League. I 1984 vant de denne ligaens Division One, og fulgte opp med å vinne Premier Division året etter, men det det var først i 1988 at de fikk innpass i Northern Counties East League. Etter flere år med bunnkamp (og til og med benådninger) rykket de våren 1999 opp i toppdivisjonen etter å ha endt på andreplass i Division One, og der holdt de seg i elleve sesonger, uten at det ene og alene var grunnet sportslig suksess.

 



Deres debutsesong med sjetteplass våren 2000 var deres beste i NCEL Premier, men da de i 2006 igjen endret navn til Brodsworth Welfare, hadde de nemlig endt sist for andre gang på tre år, og også i 2007 endte de som jumbo og var igjen avhengig av benådning. Da det gjentok seg i 2010, var det omsider ingen redning, og de måtte ned i NCEL Division One, der de umiddelbart endte med ny jumboplassering og forlot NCEL for å returnere til Doncaster & District League. Der ble de ett år før de i 2012 tok steget opp i Central Midlands League North Division. Fire sesonger ble det der, og det så ut til at de hadde etablert seg greit i denne ligaen/divisjonen da det skjedde ting etter sesongavslutningen 2016.

 



Det er også her man kan være uenige om det fortsatt er samme klubb, for det virker som om de som hele styret og en rekke spillere flyttet til Bentley og tok navnet AFC Bentley; nærmest som en ny Bentley-klubb noen få måneder etter at Bentley Colliery hadde gått konkurs. Samtidig ble det bekreftet at Brodsworth Welfare fortsatt ville spille, selv om de igjen måtte returnere til Doncaster & District League og stille med det noen mente var U18- og til og med U16-spillere. AFC Bentley gjør åpenbart krav på Brodsworth-klubbens historie som sin egen, og ut fra både avisartikler og diverse forum å dømme er det flere som ser ut til å mene dette. På forumene er det dog også debattanter som påpeker at AFC Bentley kun er folkene som drev Brodsworth Welfare, og at man så lenge sistnevnte fortsatt spiller fotball må se på de som det «virkelige» Broddy, mens det er AFC Bentley som må ses på som en ny klubb.

 



Jeg er tilbøyelig til å si meg enig med sistnevnte poeng, men uansett er det åpenbart det også har vært personlige konflikter i bakgrunnen i forkant og under denne prosessen. Det som også er tydelig er at det har sørget for stor forvirring også i deler av groundhopping-miljøet. Det er nemlig en stund siden jeg mistet tellingen på hvor mange som etter å ha sett mitt besøk til deres Welfare Ground har tatt kontakt for å spørre om Brosdworth Welfare faktisk spiller fortsatt og om de faktisk spiller sine hjemmekamper på Welfare Ground. Jeg har kunnet svare bekreftende på begge spørsmål, og jeg kan for så vidt godt forstå hvorfor de spør, for deres Welfare Ground hadde også vært på min radar en stund.

 



Jeg hadde ikke vært lenge innenfor portene før en klubbrepresentant kom ilende over etter å ha observert meg i ferd med å ta bilder av anlegget. For andre dag på rad skulle jeg få en dose kjeft, og han informerte om at de hadde spillere i sitt lag som var under 18 år, og at man ikke satt pris på at «barn» ble fotografert. Etter å ha beroliget ham med at jeg var en groundhopper som hadde hatt anleggets hovedtribune som motiv, myket han opp noe. Man kan vel si at dette dessverre sier noe om samfunnet vi lever i, men samtidig synes jeg det virker voldsomt overdrevet når man skal få panikk fordi noen tar bilder ved hjemmebanen til et seniorlag i fotball. Uansett kunne han bekrefte at det var gratis inngang, og som forventet at det ikke hadde blitt trykket noe kampprogram. Jeg takket foreløpig for praten og fortsatte min runde rundt banen mens jeg fotograferte så diskret jeg kunne.

 



Uten at jeg skal spekulere i hvor lenge Welfare Ground har vært hjemmebane for Broddy, mistenker jeg at det er nokså lenge, og for alt jeg vet kan det være helt fra starten. Her spilte senere Football League-spillere som Danny Schofield og David Speedy tidlig i sine karrierer, og sistnevnte jobbet faktisk også som gruvearbeider i den lokale gruven da han som tenåring spilte for klubben. Jeg hadde kommet inn i det ene hjørnet, og fikk den flotte hovedtribunen på min venstre hånd, der den står midt på denne langsiden. Den er tydeligvis bygget i mur, og har støttepillarer i stål, mens betongavsatsene i dens indre byr på sitteplasser i form av trebenker. Bak mål på bortre kortside finner man en ståtribune med betongavsatser under tak, og denne skal ha blitt reist i 2002. Ellers er det hard standing det går i.

 



På den andre kortsiden har man bak mål fotballklubbens klubbhus, og det var dit jeg nå satt kursen. Noen bar var det dårlig med, men de trivelig jentene i kjøkkenet kunne i hvert fall fiske frem en boks Cola og tilberede en sausage & bacon bap (£1,80) for meg. Min samtalepartner fra tidligere kom for å låse seg inn på sitt kontor i hjørnet, og han lovet å forsøke å finne en pin som han mente de hadde liggende. I mellomtiden ga han meg et program fra 2013/14-sesongen som jeg kunne kikke litt i mens vi ventet på avspark klokka 14.30. Han virket forresten lite snakkesalig hva gjaldt denne nevnte splittelsen og dette som har med den nye AFC Bentley å gjøre, som rett og slett virket som et sårt tema, og jeg ble derfor ikke noe særlig klokere med tanke på denne litt forvirrende situasjonen.

 



På dette tidspunktet fikk jeg også melding av Katie, som hadde ankommet Littletown sammen med Lee og John McClure, og nå etterlyste meg. De hadde åpenbart ikke sett statusoppdateringene jeg tidligere hadde postet i full frustrasjon mens jeg satt fast på toget og innså at dagens plan A måtte utgå. Det var ikke mye jeg kunne gjøre med det, men likevel fikk jeg nesten litt dårlig samvittighet da hun fortalte at jeg var hovedgrunnen til at de hadde valgt seg Littletown denne dagen. Men som sagt, lite å gjøre med det, og selv om det var kjipt at jeg ikke fikk støtt på de igjen, deppet jeg ikke nevneverdig over at jeg endte opp med en plan B som tross alt hadde fristet meg en god stund. Nå dro det seg også mot kampstart, så det var bare å gjøre seg klar.

 



I mangel på et program hadde jeg igjen tatt en ny kikk på tabellen for å friske opp hukommelsen. Dagens kamp dreide seg altså om ligapoeng i Doncaster & District League Division One, som er denne ligaens andre nivå, og dermed step 9. De fleste klubbene i denne divisjonen var allerede ferdigspilt hva gjaldt ligasesongen, og det var allerede klart at den hadde blitt vunnet av en annen klubb med en fortid på høyere nivåer - nemlig Yorkshire Main, som med 13-0-1 på sine 14 kamper hadde gjort seg fortjent til tittelen. Broddy hadde dog allerede sikret seg andreplassen med kun to tap og resten seire, og de skulle nå opp mot et Bawtry Town som befant seg på nest siste plass av de kun åtte klubbene i divisjonen.

 



Med et kvarter spilt har jeg i mine notater beskrevet at hjemmelaget har dominert, og at deres nummer 8 Sam Kirk har vært frisk og flere ganger kommet seg fri og til innlegg på venstrekanten. Omgangen var halvspilt da vertene fikk uttelling etter at spissen Joel Tomlinson fikk to muligheter. Hans første avslutning ble blokkert, men han kom seg opp og satt ballen i mål - via en uheldig Anthony Nawn som styrte ballen i eget mål, slik det så ut fra min posisjon, men alle parter synes enige i at så ikke var tilfelle og krediterte Tomlinson, så jeg får ta det for god fisk. Uansett ble ledelsen doblet til 2-0 seks minutter senere da Sam Kirk ble spilt gjennom og trillet ballen forbi Bawtry-keeperen og i mål.

 



Gjestene fikk en god mulighet rett før pause, men etter at deres nummer 7 trakk seg flott inn i feltet, gikk hans avslutning rett på Broddy-keeperen. I stedet gikk hjemmelaget rett i angrep med en hurtig kontring, og ballen endte hos Joe McIntosh som fikk all verdens boltreplass da han ble spilt gjennom alene med keeper og sendte ballen i mål til 3-0. Like etter blåste kamplederen i fløyta slik at det fortsatt var stillingen ved sidebytte. I pausen fikk jeg for øvrig svært interessant informasjon da jeg gikk for å hente meg en ny Cola, for min tidligere samtalepartner uttrykte nemlig forhåpninger om at klubben allerede neste sesong vil kunne være tilbake i Central Midlands League. Doncaster & District League er jo en feederliga for denne, men så spørs det om de får rykke rett opp dit eller om de må innom toppdivisjonen først.

 



Det ville i hvert fall slik jeg ser det vært et tilskudd til CML, som tydeligvis har mangel på klubber om man skal dømme ut fra måten de har fylt opp sin liga med reservelag de siste sesongene. Uansett; Bawtry Town sjokkerte vertene ved å ga rett i angrep etter pause, og i andre omgangs første minutt reduserte Anthony Nawn til 3-1. Vertene hadde imidlertid hatt flere gode sjanser til å øke ledelsen igjen da deres nummer 17 presterte å skyte over fra en meters hold. Jake Tomlinson misset imidlertid ikke da han i det 69. minutt ble spilt gjennom med en utsøkt pasning som forsvareren hadde akkurat ett nummer for små sko til å få en tå på. Gang på gang hadde vertene tredd baller gjennom Bawtry-forsvaret, og det var også tilfelle fem minutter senere, da det var Jack Oldroyd sin tur til å bli spilt gjennom og øke til 5-1. Den siste spikeren i kista ble satt inn av Ethan Gorrill med ti minutter igjen, og 6-1 ble sluttresultatet.

 



Jeg hadde talt meg frem til 22 tilskuere, og man hadde fortjent noe større tilskuertall enn dette, så man får bare krysse fingrene for at de får sin plass i CML og dermed ta steget oppover igjen. Jeg ble igjen en liten stund, og fikk et par av hjemmelagets spillere til å hjelpe meg med å få bekreftet riktige målscorere før folk begynte å forlate åstedet og jeg fulgte eksempelet. Jeg spaserte bort til bussholdeplassen der buss 50A snart kom med kurs mot Doncaster, og etter et kvarters tid kunne jeg traske gjennom Frenchgate-senteret som er tilknyttet både bussterminalen til jernbanestasjonen. Jeg tok plass på første og raskeste tog mot London for å returnere til Reading samme vei jeg hadde kommet. På tuben møtte jeg for øvrig et par Maidenhead-fans som jeg bare måtte gratulere med opprykk til Conference Premier etter at de hadde sikret tittel og opprykk med borteseier over Margate.

 



Jeg kom meg omsider tilbake til Reading, og etter en svipptur tilbake på hotellet gikk jeg til puben The Horn for å se om noen av Reading-gutta var ute på livet. Det var de, og dermed endte det med en langt senere lørdagskveld enn planlagt. Turen gikk videre til Pavlov's Dog, tilbake til The Horn, og derfra til nattklubben After Dark, hvor jeg ble værende altfor lenge. Det hadde da også vært en dag der ting ikke hadde gått helt etter planen, men som tross alt hadde vært en suksess. Brodsworth Welfare og deres Welfare Ground var et flott bekjentskap. Nå gjensto kun turens siste overnatting og en aller siste kamp før det var på tide å vende snuta hjemover. Det var bare å nyte det mens jeg kunne.





English ground # 421:
Brodsworth Welfare v Bawtry Town 6-1 (3-0)
Doncaster & District League Division One
Welfare Ground, 29 April 2017
1-0 Joel Tomlinson (23)
2-0 Sam Kirk (29)
3-0 Joe McIntosh (44)
3-1 Anthony Nawn (46)
4-1 Joel Tomlinson (69)
5-1 Jack Oldroyd (74)
6-1 Ethan Gorrill (81)
Att: 22 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: £2,50

Next game: 30.04.2017: Charlton Athletic v Swindon Town
Previous game: 28.04.2017: Bedfont Sports v Spelthorne Sports

More pics

 

 

Bedfont Sports v Spelthorne Sports 28.04.2017


Fredag 28.04.2017: Bedfont Sports v Spelthorne Sports

 



Hannah var ingensteds å se da jeg kom ned til frokost ved Bewdley Hotel denne morgenen, men hennes far fikk stjerne i boka ved å spørre om jeg ville ha black pudding med min frokost, og han disket snart opp med en herlig full english breakfast. Med en slik start på dagen kunne jeg etter hvert ta fatt på dagens reise, men hvor skulle så ferden gå denne fredagen? Jeg hadde en stund vurdert mulig hjemreise denne dagen, men flyprisene var en av de medvirkende årsakene til at jeg til slutt bestemte å utsette den et par dager. Så var det det å finne en fredagskamp, og utvalget var klart mindre enn dagen før, men jeg hadde tidlig merket meg at Bedfont Sports sto oppført med hjemmekamp og til slutt vel også var det eneste alternativ som ikke ville være en revisit for undertegnede.

 



Noen dager tidligere hadde jeg omsider bestilt fly hjem på søndagen, og turens to siste overnattinger ble booket i Reading, så det var dit jeg nå skulle da jeg drasset bagasjen med meg til bussholdeplassen rett opp i veien, ved den store viadukten til Severn Valley Railway. Kanskje burde jeg sjekket om jeg kunne benyttet den til Kidderminster, for buss 125 var åpenbart forsinket, og det begynte også å regne der jeg ventet stadig våtere. En sjekk av ruteplanen bekreftet avgang klokka 10.26, men først rundt ti minutter senere kom den. Jeg mistenkte at jeg nå ville miste togforbindelsen fra Kidderminster, men med nød og neppe rakk jeg å kaste meg på 10.55-toget til Birmingham Moor Street før det forlot plattformen.

 



Etter togbytter ved Birmingham Moor Street og Leamington Spa, ankom jeg til slutt Reading rundt klokka 13.30. Innsjekking ved Great Expectations var ikke før om halvannen time, så jeg slo meg ned med en pint ved stasjonspuben The Three Guineas. Da jeg plutselig kom på at den 23. utgaven av Reading Beer & Cider Festival var i gang, bestemte jeg meg for å ta den siste slurken og traske ned allerede for å se om jeg likevel fikk sjekket inn. Det var åpenbart ikke noe problem, og snart fikk jeg slengt fra meg pikkpakket og satt av gårde igjen. På veien forbi Market Place ble jeg fristet til å stoppe innom matmarkedet for å fylle på energilagrene med en tysk currywürst, men snart krysset jeg over til Caversham-siden av jernbanelinjen, og etter at også Themsen var forsert, svingte jeg inn i parken Christchurch Meadows.

 



Der var det allerede masse folk på utsiden av det enorme teltet, og jeg betalte meg inn med £11. Det fungerer slik at man da får sitt eget pint-glass, og bruker det for å bestille pints, half pints eller 1/3 pints. Med over 550 forskjellige ales og over 150 cider-varianter var det et vanvittig utvalg, og selv de som hadde planer om å være til stede alle fire dagene ville ikke kunne gjøre annet enn å pirke i overflatene. Arrangementets program hadde denne gang dessverre gått i trykken før cider-menyen var klar, men de hadde trykket opp stensiler med liste over ciderene, og det var den seksjonen av teltet jeg satt kursen for. Jeg valgte å teste halve eller 1/3 pints av flere varianter, før jeg fant den himmelske Autumn Gold-cideren fra Salt Hill ciders. Den måtte jeg be om fullt glass av, og jeg var åpenbart ikke den eneste som hadde satt pris på deres nektar, for det var bare så vidt de klarte å presse ut nok dråper til å servere meg den siste pinten.

 



Det var etter hvert på tide å komme seg tilbake til stasjonen for å sette kursen mot kveldens kamp, og flere personer hadde faktisk tatt kontakt for å be meg sjekke opp kamparenaen for å forsikre meg om den virkelig skulle spilles ved Bedfont Recreation Ground.. Det viste seg nemlig at Bedfont Sports en periode hadde spilt kamper andre mens man dessverre la kunstgress på deres hjemmebane, men en sjekk viste at de nå allerede hadde vært tilbake en stund. Jeg så da også at de sto oppført med kunstgress i ukens 'Football Traveller', og jeg må innrømme at det ikke akkurat økte min entusiasme. Jeg vurderte faktisk å heller bli værende på øl- og cider-festivalen i Reading, men det var ingen Reading-kompiser som hadde slike planer denne kvelden, så jeg satt meg derfor likevel på 17.12-toget fra Reading mot London Waterloo.

 



Dette somletoget til London bruker rett i underkant av en time til Feltham, der jeg steg av og gikk for å vente på buss H25 ved holdeplassen rett på utsiden av stasjonen. Denne skal ha hyppige avganger, men uvisst av hvilken grunn varte og rakk det mens køen vokste uten at vi så noe til en slik buss. Et utall av busser passerte, inkludert minst 3-4 busser som til tross for riktig nummer var på vei i motsatt retning, men omsider kom det en buss som nå ble så fullstappet at den ikke engang hadde plass til alle passasjerene. Heldigvis var det bare 10-15 minutter jeg måtte stå som sild i tønne, før jeg kunne stige av på Hatton Road, like utenfor oppkjørselen til Bedfont Recreation Ground - eller Bedfont Sports Club, som komplekset der offisielt nå heter.

 



Bedfont er i dag hovedsakelig et boligområde som har drøyt 12 500 innbyggere om man inkluderer områder som Hatton. Bedfont har historisk sett sortert under Middlesex, men i 1965 ble det nye grevskapet Greater London opprettet, og majoriteten av det gamle grevskapet Middlesex ble en del av Greater London, der Bedfont befinner seg helt ved dets vestlige yttergrense mot Surrey. Dette området forvandlet seg totalt da Heathrow Airport åpnet rett etter andre verdenskrig og ble den klart største arbeidsplassen i området; noe som også betød et behov for flere boliger. Bedfont ligger for øvrig rett under innflygningen til Heathrow, og den sørlige rullebanen er kun noen få hundre meter i luftlinje fra banen jeg nå skulle se kamp.

 



Utenfor er det blant annet både en 'skate-park' og et par mindre kunstgressbaner, og til tross for at man med det nye kunstgresset nå visstnok skal ha også aldersbestemt fotball på hovedbanen, var det åpenbart på disse små banene at en haug av unger nettopp hadde spilt, for det krydde av barn og foreldre på utsiden der. Der var også inngangen til klubbhuset og dets bar, men jeg gikk først for å sikre meg et program fra inngangspartiet. Planen var å betale for programmet for så å senere returnere for å betale meg inn etter en tur i baren, men programmet var inkludert i prisen. I stedet foreslo karen der at jeg betalte meg med £6, for deretter å bruke programmet som bevis på betaling, selv om han mente han skulle klare å huske meg.

 



Det var helt greit at programmet var inkludert i prisen, for det var ikke mye å skryte av. I deres forsvar sto det jo også på forsiden at det var et simplere og «midlertidig program» mens man utførte arbeidet med det hersens kunstgresset, uten at jeg kan forklare hvilken innvirkning et slikt arbeid skulle ha på programkvaliteten. For den som er vant med norsk fotball, ville jo selvsagt den enkle 8 siders blekka fremstått som noe ganske fantastisk, men den inneholdt egentlig kun en velkomsthilsen, bortelagets historie, to ufullstendige spillertropper (der hjemmelagets var fullstendig blank) og reklame for deres nye 3G-matte som de tydeligvis gjerne ville leie ut. En tabell kunne man da med fordel ha inkludert...

 



Bedfont Sports ble stiftet så sent som i 2002, da medlemmer av Sunday League-klubben Bedfont Sunday ville prøve seg med satsing i den «ordinære» lørdags-pyramiden. Den nye klubben spiste snart opp ungdomsklubben Bedfont Eagles, og tok i 2003 plass i Hounslow & District League, som de vant på første forsøk. Dermed rykket de opp i Middlesex County League, og med et andre strake opprykk klatret de raskt opp i denne ligaens toppdivisjon. Etter tredjeplass våren 2009 fikk Bedfont Sports rykke opp i Combined Counties League Division One. I sin tredje sesong i CCL, sikret de seg våren 2009 andreplassen bak suverene Guernsey, og rykket dermed opp i CCL Premier, der de har holdt seg siden.

 



Denne ligaen var så godt som ferdigspilt, og dette var kun en av tre hengekamper som gjensto. Bedfont hadde allerede sikret seg sin beste ligaplassering noensinne, og uavhengig av kamputfall ville de overgå 13. plassen de endte med i både 2013 og 2016. De befant seg før kampen på en 11. plass, mens gjestene og lokalrivalen Spelthorne Sports la beslag på en åttendeplass. Alle klubbene foran på tabellen var ferdigspilt, med Hartley Wintney som suveren vinner (for andre sesong på rad, og nå får de også rykke opp), og med tre poeng som skilte de to lagene som denne kvelden skulle møtes, ville Bedfont Sports med seier kunne innhente kveldens motstander og sikre seg åttendeplassen.

 



Også inne i klubbhuset var det godt besøkt, og mange av de som lesket strupen var åpenbart foreldre og andre som hadde sett det som måtte ha vært av kamp eller tilstelning for de yngre. Man kan jo bare se for seg NFF og andre her hjemme hoderystende ville tatt avstand fra et slikt tilbud, og for dem ville det nok spilt mindre rolle at alle så ut til å storkose seg. Selv betalte jeg £3 for en pint Stowford Press som ble servert meg av en usedvanlig barmfager frøken, og jeg satt meg ned for å kikke på programmet som ble lest gjennom på et minutt eller to. Jeg hadde ved ankomst støtt på Chris Bedford, som før denne sesongen tok over utgivelsen av 'Football Traveller', og da jeg nå gikk for å ta meg inn via telleapparatene, traff jeg ham igjen rett på innsiden, der han ville forære meg et eksemplar av kommende ukes utgave.

 



Jeg har så vidt kikket innom dette anlegget tidligere, både i august 2015, og igjen noen måneder senere da jeg i romjula det året besøkte Bedfont & Feltham, hvis hjemmebane The Orchard ligger rett ved siden av. Jeg så visse små endringer siden den gang, i tillegg selvsagt til den store endringen som betød at jeg ikke rakk hit før de hadde gravd opp kunstgresset og erstattet det med dette svineriet da nå skulle spille på. Anlegget entres uansett på den ene langsiden, der man i tillegg til et stort overbygg fra klubbhuset, også har en sittetribune lenger opp på denne langsiden. På kortsiden sett til venstre herfra har man rett bak mål et typisk eksempel på de nymotens prefabrikerte tribunene. I dette tilfellet er det snakk om en sittetribune, og ellers er det hard standing her, som det også er på resten av anlegget på de seksjoner der det ikke er tribuner.

 



På bortre langside er det mer hard standing, i tillegg til at man på midten har en sittetribune, og det kan jo nevnes at klubben er en av mange som sikret seg billige plastseter fra OL-arenaen som i 2012 ble brukt til blant annet svømming. Helt nederst på denne langsiden er det for øvrig et snodig parti der et merkelig smalt overbygg gir delvis tak over hodet til de som skulle velge å stå her. Også på den siste kortsiden er det slike overbygg som virker merkelig dimensjonert, der de kun gir ly om man står nærmere enn en halv meter fra gjerdet i bakkant, mens asfalten som gir den hard standing som ellers er her ikke begynner før lenger ut mot banen. Merkelig nok hang det også flere plastseter oppe på gjerdet her, nærmest som til pynt, men man kan bare gjette seg til hva slags funksjon de hadde. Til tross for kunstgressbanen har deler av Bedfont Recreation Ground fortsatt i hvert fall en liten dose karakter.

 



På min runde rundt banen hadde jeg truffet på groundhopperen Paul White, som uttrykte overraskelse over å se meg her. Det var visst kunstgressbanen som gjorde at han mistenkte at jeg til slutt ville styre unna, men som jeg igjen fortalte ham så var det jo ikke akkurat flust med alternativer om jeg først skulle se fotball denne kvelden, selv om øl- og cider-festivalen hadde vært et fristende alternativ om jeg hadde fått selskap av noen kjente. Jeg hadde også fått med meg lagoppstillingene som hadde blitt rablet ned på en tavle, slik at jeg kunne koble navn til fjesene, uten at det var spesielt mange navn jeg dro kjensel på. Nå er jo denne ligaen ikke den jeg kjenner best av step 5/6-ligaene, og det er vel ingen hemmelighet at jeg foretrekker de lenger nord, der de også har avstått fra å inkludere reservelag.

 



Nå var det uansett på tide å sparke i gang kampen, og et interessant poeng var at hjemmemanager Paul Johnson skulle opp mot sin gamle klubb. Jeg forsøkte å ignorere underlaget slik jeg til en viss grad klarer her hjemme hvor det dessverre har blitt normen. Jeg klarte det nok ikke helt denne gang, og det kan jo også ha noe å gjøre med at det rett og slett ikke var noen spesielt god kamp. Innimellom forsøk på å utnytte underlaget til å med temmelig vekslende hell drive småspill med pasninger frem og tilbake, var det imidlertid et par halvsjanser. Jeg har dessverre surret bort notatene mine fra denne kampen, men husker at fløytesignalet som varslet om pause nesten føltes som omgangens høydepunkt for min del.

 



Innen den tid hadde jeg også rukket å få huden full av en kar som kom løpende minst 15-20 meter for å lekse opp for meg hvordan det var forbudt å røyke utenom «det oppmerkede røykeområdet». Han må ha vært voldsomt plaget der han til tross for avstanden faktisk var den personen som var nærmest meg på det aktuelle tidspunkt. Merkelig nok så jeg aldri noe oppmerket røykeområde der, om man da ikke regner et askebeger utenfor inngangen til klubbhuset som oppmerking. Siden de var så opptatt av sikkerhet og helse, var det derimot merkelig at det ikke var noe problem med hasardiøs kjøring med diverse sparkesykler som førte til at jeg to ganger med nød og neppe unngikk å bli påkjørt. Andre var ikke så heldige, og blant de var en kar som fikk hele pinten sin helt over seg idet han kom ut fra baren. Det er vel bare et tidsspørsmål før en eller annen gamling blir rent i senk og skader seg.

 



Dette sto uansett i stil til atmosfæren for øvrig, som ble preget av voldsom skriking og hyling fra en hel horde unger som var mer opptatt av å jage hverandre rundt (når de ikke forsøkte å kjøre ned folk med sparkesyklene) enn å se på kamp. Her er det ikke bare å fordype seg i kampen, for man bør også holde et våkent øye med omgivelsene. Det er sikkert bare jeg som har blitt en gretten gammel gubbe, men samtidig er det vel også slik det gjerne blir når man får disse sportskompleksene med kunstgressbaner som alle klubbens lag spiller på. Klubben føler sikkert at det er det som gjør de til en såkalt community club, og fra deres ståsted er det i hvert fall positivt at de får barna og ungdommen engasjert.

 



Samtidig ble jeg overrasket over at kveldens tilskuertall ble annonsert til som kun 86, for det virket nesten som om kun de støyende ungene alene sto for et nesten like høyt nummer, og jeg hadde tippet et par hundre. De kan ikke ha regnet med alle ungene, og samtidig åpnet de etter hvert også dørene fra klubbhusets bar ut mot banen. Jeg fikk uansett søkt tilflukt med en pint i baren for å la trommehinnene hvile litt før de to lagene igjen skulle innta banen. Pausepinten med Stowford Press var vel det foreløpige høydepunktet så langt siden kampstart, men det var kanskje lov å håpe på bedre saker etter hvilen?

 



I første omgang hadde det når sant skal sies egentlig vært mer spennende å følge flytrafikken til og fra Heathrow, der store jumbojets suser forbi rett over hustakene på utsiden. I likhet med hos naboen Bedfont & Feltham er nok det en måte å gjenkjenne de lokale på, for de vil sannsynligvis være de som ikke kikker opp på flyene. I andre omgangs sjuende minutt fikk man i hvert fall noe å juble for, eller le av, eller alternativt riste frustrert på hodet over. Spelthorne-keeperen burde hatt full kontroll på et skudd fra hjemmelagets Jake Hicks, men vartet opp med en vanvittig keepertabbe da han klarte å fomle ballen over streken slik at det sto 1-0. For å gjøre en lang historie kort, var det en og annen sjanse etter dette, men det var fortsatt ingen festforestilling. Dette viste seg å bli kampens eneste mål, og det ebbet altså ut med 1-0 og hjemmeseier.

 



Jeg hadde siktet meg inn på 22.16-toget fra Feltham, og hadde tid til en siste pint før jeg gikk for å ta en av bussene tilbake dit. Jeg forlot Bedfont Sports med et inntrykk av å ha sett en klubb som er på oppadgående, godt hjulpet av sin nye plastmatte som vil gi inntekter i tillegg til å samle alle klubbens aktiviteter og lag. Selvsagt brillefint sett fra klubbens ståsted, men for min del fristet nok ikke opplevelsen til gjentakelse, slik at mitt første besøk hos Bedfont Sports etter all sannsynlighet også ble mitt siste. Jeg hadde i stedet begynt å se frem mot morgendagen da jeg igjen steg på buss H25 og etter hvert returnerte til Reading, der grinebiteren umiddelbart trakk meg tilbake og tok kvelden.





English ground # 420:
Bedfont Sports v Spelthorne Sports 1-0 (1-0)
Combined Counties League Premier Division
Bedfont Recreation Ground, 28 April 2017
1-0 Jake Hicks (52)
Att: 86
Admission: £6
Programme: Included
Pin badge: £3

Next game: 29.04.2017: Brodsworth Welfare v Bawtry Town
Previous game: 27.04.2017: Bewdley Town v Wellington Amateurs

More pics

 

Bewdley Town v Wellington Amateurs 27.04.2017


Torsdag 27.04.2017: Bewdley Town v Wellington Amateurs

 



Dette var noe så uvanlig som en torsdag med en nokså fyldig fotball-meny, slik man gjerne ser mot slutten av sesongen, da slike hengekamper gjør at det i seg selv ikke er altfor ekstraordinært på denne tiden av året. Likevel var det ingenting som endret min tidlige oppfatning av hvilken kamp jeg ville velge meg denne torsdagskvelden, selv om playoff-kampene i Isthmian Premier var satt opp på denne datoen, og etter hvert fristet noe med en mulig revisit til Bognor Regis Town. Først søndagen før denne uka hadde jeg bestemt meg etter å ha tatt en siste kikk på kampprogrammet, og hotell ble derfor booket etter at jeg til slutt besluttet å besøke Bewdley Town og deres hjemmebane Ribbesford Meadows.

 



Derfor var det med Worcestershire som destinasjon at jeg forlot Manor Park House i øst-London og slepte med meg bagasjen ned til Overground-stasjonen Woodgrange Park. Første etappe på min utvalgte rute gikk med 09.21-toget til Walthamstow Queen Street, der jeg steg av og trasket bort til Walthamstow tube-stasjon for å ta Victoria Line ned til Euston. Etter å ha kjøpt inn litt frokost kunne jeg la 10.23-toget frakte meg fra Euston til Birmingham New Street, før dagens siste togetappe gikk med tog fra Birmingham Moor Street til Kidderminster. Derfra måtte jeg ha buss videre til Bewdley, men jeg hadde egentlig nokså god tid, og valgte derfor å ta en rask og bevilge meg en pint ved puben The Railway Bell, et steinkast fra Kidderminster stasjon.

 



Jeg skulle gjerne tatt meg til Bewdley med museumsjernbanen Severn Valley Railway, som går fra nettopp Kidderminster i Worcestershire til Bridgnorth i Shropshire, og har Bewdley som tidlig stopp på veien dit. Britene er svært flinke til å holde liv i disse gamle jernbanelinjene i form av sine museumsjernbaner, og Severn Valley Railway er en av de mest populære og mest kjente. De fleste store museumsjernbanene startet visst opp for sesongen denne uken, men av en eller annen grunn holdt Severn Valley Railway dessverre stengt akkurat denne dagen. Jeg kom meg jo likevel dit etter at jeg fikk tømt glasset og steget på 13.31-bussen, men det hadde jo vært litt artig å kunne kombinert med en togtur med damplokomotiv. Det får bli en annen gang, og jeg kan jo ha det i bakhodet når jeg eventuelt besøker AFC Bridgnorth.

 



Buss 125 svingte først innom Kidderminster sentrum og busstasjonen der, men vi var snart på vei vestover mot Bewdley, og etter tjue minutters tid kunne jeg stige av bussen et steinkast fra Bewdley Hotel, der jeg hadde betalt £40 for kost og losji. Det var tross alt noen få minutter til innsjekking klokka 14.00, men det ante grunn til bekymring da jeg ble møtt av låste dører. Puben i første etasje sto oppført med åpningstid klokka 15.00. Siden det var i ferd med å begynne å regne, hadde jeg ikke voldsomt lyst til å stå og vente ute i en time, og da klokka hadde passert to med nesten et kvarter, var det fortsatt ikke noe tegn til liv. På det tidspunktet hadde jeg også tatt en runde rundt bygget for å forsikre meg om at det ikke var en annen inngang, samtidig som jeg fire-fem ganger forsøkte å ringe uten å få svar.

 



Derfor ga jeg opp og krysset i stedet elven for å slå meg ned på Wetherspoons-puben George Hotel, der jeg i hvert fall ville få et måltid mens jeg kunne orientere meg litt på nettet. Der fant jeg hotellets Facebook-side og spurte om de ikke ville ha gjester i dag, samtidig som jeg uttrykte håp om at jeg ikke måtte overnatte utendørs. Det gikk ikke altfor lenge før en frøken svarte ved å hevde at hun ikke hadde hørt noen telefon, men hun kunne i det minste fortelle at rommet i hvert fall var klart. Det var bare å drikke opp og traske tilbake dit, og da den unge sjarmerende Hannah beklaget og fikk sjekket meg inn, fikk jeg nesten litt dårlig samvittighet for å ha vært såpass krass. Jeg valgte å slå en strek over episoden og la henne servere meg en pint før jeg igjen var på farten ut for å utforske Bewdley litt nærmere.

 



Bewdley er en liten by som ligger nord i grevskapet Worcestershire - noen få kilometer vest for Kidderminster, og rundt 35 kilometer sørvest for Birmingham. Byen har snaut 9 500 innbyggere, og ligger idyllisk til langs elven Severn. Rett i nærheten ligger også både nasjonalparken Wyre Forest og West Midland Safari Park, og også dette er nok medvirkende til at Bewdley er et populært turistmål. I tillegg til den nevnte museumsjernbanen er byen også kjent for sin Severn Bridge, som er broen jeg tidligere hadde gått over da jeg krysset over elven. Denne ble nå igjen krysset da jeg tilbake inn i sentrum, og på veien stusset jeg litt over at jeg hørte toget på Severn Valley Railway tute oppe ved byens stasjon. Snart så jeg også dampen fra lokomotivet der det åpenbart tok seg over den store viadukten like oppe i veien for min base. Kanskje var det kun private funksjoner i dag, eller en dag viet til test-kjøring.

 



Bewdley har et godt utvalg av puber og barer, og som neste stoppested valgte jeg meg puben The White Swan, før jeg gikk ned til elven igjen for å teste The Cock & Magpie. Jeg likte den første best, og returnerte dit for et siste glass før jeg begynte å tenke på turen ut mot Ribbesford Meadows. Bewdley Towns hjemmebane ligger imidlertid veldig grisgrendt til ute på landet sør for byens sentrum. Jeg hadde av alle blitt rådet til å ta en taxi i stedet for å gå minst en drøy halvtime langs worcestershirske landeveier uten hverken skulder eller belysning. Det siste var foreløpig ikke noe problem før etter kampslutt, men jeg var aldri i tvil om jeg skulle ta ja da pubverten ved The White Swan tilbød seg å bestille en drosjebil for meg.

 



Etter at drosjekusken hadde plukket meg opp og satt kursen mot Ribbesford Meadows, ble det klart for meg at jeg hadde gjort et riktig valg. Det var ikke langt turen i en bil, men å gå den virket lite fristende, og det slo meg at den muligens ville få en eventuell gåtur til selv Morpeth Towns hjemmebane til å fremstå som en søndagstur. Her ute i gokk svingte vi snart inn på oppkjørselen som førte til anlegget, og jeg ble sluppet av på parkeringsplassen i enden av denne. Jeg hadde ikke før fått betalt sjåføren mens en kjent skikkelse ankom idet jeg sto og knipset bilder av skiltene ved inngangspartiet. Ken Hall er en groundhopper fra Leicester som jeg de siste årene har stått på både her og der, og Leicester City-supporteren hadde også valgt seg Bewdley som destinasjon denne kvelden.

 



Vi betalte oss inn, men jeg stusset litt over at jeg kun ble avkrevd £2 i inngangspenger, da det virkelig mistenkelig billig. «£2?», gjentok jeg spørrende, men kvinnen som sto ved inngangspartiet svarte igjen bekreftende, så jeg tenkte som så at det muligens var et tilbud for å trekke folk på en i utgangspunktet nokså ubetydelig torsdagskveld helt i avslutningsfasen av sesongen. Jeg fikk vite at baren var å finne i klubbhuset på utsiden av anlegget, men før jeg satt kursen dit ville jeg ta en runde rundt banen for å kikke meg litt rundt og knipse noen bilder. Jeg hadde hørt andre personer skryte av Ribbesford Meadows da de hørte at jeg skulle dit, og til tross for en avsides beliggenhet, ligger det virkelig idyllisk til ved elven Severn rennende forbi få meter fra banen.

 



Flere Bewdley-klubber har tidligere vært i aksjon, men dagens Bewdley Town så dagens lys i 1978, etter en sammenslåing mellom Bewdley Old Boys FC og Woodcolliers FC. Den nye klubben spilte i Kidderminster & District League inntil 1999, da de tok steget opp i West Midlands (Regional) League. Der tok de plass i daværende Division One South, og denne divisjonen ble vunnet i 2003, men sannsynligvis var ikke-oppfylte stadionkrav grunnen til at de ikke fikk rykke opp. To sesonger senere hadde de to regionale Division One-avdelingene blitt omgjort til en Division One og en Division Two, og da Bewdley Town i 2005 sikret andreplassen i førstnevnte, var det nok til å få rykke opp i toppdivisjonen, WMRL Premier, der de har holdt seg siden.

 



I perioden 2007-2009 tok klubben tredjeplassen i ligaen tre sesonger på rad, og det står fortsatt som deres beste ligaplassering. Senere har klubben måttet gjennomgå et generasjonsskifte, og slet tyngre et par sesonger, men virker nå å være på vei oppover igjen. Kveldens kamp for deres nest siste ligakamp for sesongen, og de befant seg på en sjuendeplass på tabellen, med fortsatt mulighet på sjetteplassen. Gjestene var Wellington Amateurs, og Shropshire-klubben lå på 19. og nest siste plass, der de også ville ende. De har hatt en fryktelig tung sesong, og når det så ut som om kun ett lag ville rykke ned, ville de i så fall kun bli reddet av at Gornal Athletic hadde hatt en enda frykteligere sesong. Kveldens kamp var for øvrig omberammet etter at den opprinnelig skulle vært spilt i slutten av januar.

 



Etter at klubben solgte sin tidligere hjemmebane Garden Meadow i Bewdley, måtte klubben spille en stund på en bane i Kidderminster mens man sparte opp og samlet inn penger til å kjøpe tomten ved Ribbesford Meadows. Deres hjemmebane var siden den gang blitt stadig oppgradert, og jeg nevnte så vidt at den tidligere har hindret klubben i å rykke opp. Det skjedde som nevnt i 2003, og da man omsider fikk opprykket i 2005, var det på betingelse av at man spilte sine hjemmekamper hos Stourport Swifts mens Ribbesford Meadows ble oppgradert. Året etter fikk de tillatelse til å reise både tribuner og flomlys. Det var visst ikke før i 2007 at de returnerte til et oppgradert anlegg som snart fikk en rating som oppfylte kravene for step 6 og etter sigende også skal kunne muliggjøre ytterligere opprykk.

 



Fortsatt har anlegget kun én tribune som befinner seg på bortre langside, men det er til gjengjeld en original og artig sak. På denne siden av banen har man nemlig en voldsom og bratt skråning, og den lille sittetribunen er rett og slett «boltet» fast med «bolter» som jeg ble fortalt stikker nesten to meter ned i bakken. Tribunen byr for øvrig på sitteplasser i form av benkerader i tre, og er malt i en mørk, nesten klassisk brunfarge som ga meg assosiasjoner til viktoriansk tid og innsiden av den flotte Glasgow Central togstasjon. Denne tribunen ble i sin belønnet med prisen for «årets nye non-league tribune» i magasinet Groundtastic (som jeg for øvrig abonnerer på, og kan anbefale for andre med samme interesse).

 



Rundt resten av anlegget står man på bakken under åpen himmel, mens man ellers på denne langsiden har hard standing, er det ellers en blanding av gress og til og med striper med kunstgress som underlag. Heldigvis er det ikke kunstgress ute på selve banen, som har sine laglederbenker plassert på den andre langsiden, ut mot elven Severn. Den har da også sørget for visse problemer opp gjennom årene, men da jeg under min besiktigelse av banen slo av en prat med banemannen, hevdet han at den skråningen på motsatt side har skapt større hodebry, da vannet ofte renner ned derfra på en bane som har hatt problemer med dreneringen. Det skal de visst forsøke å utbedre denne sommeren. På spørsmål om de ønsket å ta ytterligere et steg opp, fortalte han at manager Phil Mullen gjerne vil dette, men at styret ikke har slike ambisjoner riktig helt ennå, selv om det kan endre seg.

 



Mens jeg sto der og snakket med ham, kom det sannelig enda et kjent groundhopper-fjes, og Leicester og Leicester City-fansen var godt representert da John Main tråkket inn gjennom portene. Han hadde vært med på hele det offisielle 'Easter Hop'-arrangementet, men han hadde ikke nevnt at han hadde Bewdley i kikkerten. Jeg gikk uansett for å hilse på, og nå hadde også kveldens kampprogram ankommet, slik at jeg gikk for å bytte £1 mot et eksemplar. John kunne deretter fortelle at han hadde blitt avkrevd £5 i inngangspenger, som hørtes langt mer riktig ut, så det var nok det korrekte. Uansett var det på tide å sjekke ut klubbens bar, der jeg satt meg ned med en pint Thatchers Gold til £3,50 og kikket i programmet.

 



I god tid før avspark var jeg tilbake, og omsider kom spillerne ut fra det nye garderobebygget som står i hjørnet mellom nærmeste kortside og langsiden med tribunen, og som visstnok skal være bygget i skandinavisk-importert tre. Etter en noe avventende innledning, tok snart Bewdley Town ikke uventet initiativet, og vi sto vel med en følelse av at det bare var et spørsmål om når den første ballen ville ligge i gjestenes nett. Den største overraskelsen var nok at vi hadde passert halvspilt omgang før så skjedde. Richard Costello var mannen som besørget 1-0, og etter dette var det aldri tvil. Lewis Pountney doblet ledelsen etter en halvtime, og to minutter senere satt Luke Morris inn 3-0. Det var heller ikke ufortjent at hjemmelaget ledet såpass da lagene gikk i garderoben for å ta pause.

 



I pausen fikk jeg benyttet anledningen til en rask prat men et par Bewdley-representanter som som sto oppe på terrassen uten for garderobebygget, og en av disse var identisk med karen jeg pratet litt med da jeg tidligere i sesongen så de borte mot Malvern Town, da jeg vel lovet at jeg etter hvert ville komme meg til Ribbesford Meadows. En representant for bortelaget var ikke like optimistisk, og jeg skal ikke si om han var sarkastisk da han hevdet at de i utgangspunktet ville si seg fornøyd med å unngå tosifret, men det at han fulgte opp med å si at de nå egentlig kun så frem til å få avsluttet sesongen og sett frem mot neste sesong, sier kanskje det meste.

 



Andre omgang hadde knapt startet før Lewis Pountney scoret sitt andre og hjemmelagets fjerde, og nå var det fullstendig lekestue. To minutter senere puttet Christopher Seekings til 5-0, og kun fem minutter av omgangen var spilt da Luke Morris også ble tomålsscorer ved å øke til 6-0. Dette begynte rett og slett å bli litt pinlig for bortelaget, og det demret vel for meg at min tidligere samtalepartner likevel kanskje bare hadde vært fullstendig ærlig da han håpet å unngå tosifret. Etter en times spill fikk også Christopher Seekings sitt andre mål for kvelden, men med 7-0 virket det heldigvis for gjestene som om Bewdley tok foten av gasspedalen. De hadde når sant skal sies flere sjanser til å øke ytterligere, men det endte omsider med 7-0 foran det vi talte oss frem til var 36 tilskuere.

 



De to Leicester-karene skulle straks av gårde, og John Main tilbød meg skyss inn til Bewdley, men jeg hadde allerede takket ja til samme tilbud fra Ken Hall, så det ble sistnevnte som snart slapp meg av utenfor Bewdley Hotel. Der fikk Hannah og hennes far servere meg to glass før jeg etter hvert tok kvelden. Bewdley Town hadde vært et trivelig bekjentskap, og selv om kampen slik den utviklet seg ikke vil kunne kalles spennende, hadde jeg likevel latt meg underholde. Jeg skal ikke si om det var Bewdley Town som var så gode eller gjestene så usle, men kanskje en blanding av de to. Jeg var i hvert fall fornøyd da jeg slukket lyset for å få litt søvn for morgendagens ferd ned til Reading, der jeg skulle overnatte de to siste nettene på turen.




English ground # 419:
Bewdley Town v Wellington Amateurs 7-0 (3-0)
West Midlands (Regional) League Premier Division
Ribbesford Meadows, 27 April 2017
1-0 Richard Costello (24)
2-0 Lewis Pountney (31)
3-0 Luke Morris (33)
4-0 Lewis Pountey (46)
5-0 Christopher Seekings (48)
6-0 Luke Morris (51)
7-0 Christopher Seekings (61)
Att: 36 (h/c)
Admission: £2 (£5??)
Programme: £1
Pin badge: n/a

Next game: 28.04.2017: Bedfont Sports v Spelthorne Sports
Previous game: 26.04.2017: Thurrock v AFC Hornchurch

More pics

 

Thurrock v AFC Hornchurch 26.04.2017


Onsdag 26.04.2017: Thurrock v AFC Hornchurch

 



Da jeg våknet opp i Darlington denne morgenen, ville det naturligvis vært noe mer praktisk og gitt meg en noe enklere reisevei om jeg ble i nordøst ytterligere en dag. Under planleggingen av denne store turen lutet jeg da også lenge mot et besøk hos Prudhoe Town, som skulle være vertskap for tittel- og opprykksjagende Jarrow FC i Wearside League. Jeg vurderte for så vidt også Houghton Main som destinasjon, men hadde til slutt bestemt meg for å holde denne uken åpen i påvente av playoff-kampene på step 3 og 4, og det var til slutt en av disse som fristet meg denne dagen. Prudhoe Town får dermed vente litt til, for jeg valgte meg til slutt lokaloppgjøret Thurrock v AFC Hornchurch, og dermed gikk turen i stedet sørover for å se denne playoff-semifinalen i Isthmian Leaue Division One North.

 



Det er vel sikkert ikke altfor bra å starte dagen med en full english breakfast hver eneste morgen på en såpass lang tur, så jeg valgte denne morgenen å avstå, og nøyde meg i stedet med smørbrød fra den lokale Sainsburys-sjappa før jeg tuslet en kort tur i Darlington sentrum. Jeg hadde lurt litt på om jeg skulle ta en tur ut til Blackwell Meadows for å prøve å få en kikk på hvordan anlegget der nå tok seg ut, men slo det fra meg for i stedet å blinke meg ut 10.29-toget sørover mot London. Etter å ha sjekket ut fra The Dalesman og spasert den korte veien opp til stasjonen, tok jeg plass på dette toget, og to og en halv time senere ankom jeg London Kings Cross. På utsiden av denne stasjonen var det marked denne dagen, og jeg benyttet anledningen til å kjøpe inn lunsj i form av to stk Pork & Black pudding pie før jeg kunne fortsette ferden.

 



Overnatting hadde bydd på litt av en utfordring denne dagen, med fullbookede hoteller eller stive priser både i Thurrock-regionen og inne i London. Derfor endte jeg opp med å måtte benytte meg av et Guest House i den ikke altfor trivelige bydelen Newham i øst-London, etter å ha fortalt meg selv at jeg tross alt kun skulle sove der. Etter å ha tatt meg til Liverpool Street med tuben, kunne jeg snart stige på et av togene som betjente Manor Park på sin ferd mot Shenfield. Jeg hadde betalt £30 for overnatting ved Manor Park House, som ligger noen få minutters gange fra Manor Park stasjon, og jeg ankom tydeligvis idet husfruen kom tilbake fra et ærend. Jeg fikk raskt slengt fra meg bagasjen, og benyttet anledningen til å innta min innkjøpte lunsj, selv om det nok ikke ville uttrykt stor begeistring hos vertskapet om man skal dømme ut fra etablissementets samling av islamske dekorasjoner.

 



Jeg hadde imidlertid bedre ting å gjøre enn henge på rommet her, så jeg var snart på farten igjen. Det var imidlertid altfor tidlig å sette kursen mot kveldens kamparena, men med tanke på områdets demografi var jeg også meget usikkert på om jeg ville finne en åpen pub i nærheten. Jeg hadde registrert at William the Conqueror kun befant seg noen minutters gange unna, men ville den være åpen og i fortsatt drift i dette området der jeg mistenker at kundegrunnlaget for pubdrift kanskje ikke er det aller beste. Puben var imidlertid åpen den, og en liten gruppe av lokalbefolkningens sannsynligvis mer liberale hadde samlet seg her for å se cricket på TV-skjermene. Etter et glass eller to brøt jeg opp og gikk den korte veien til Overground-stasjonen Woodgrange Park for å sette meg på 16.50-toget til Barking.

 



Fra Barking gikk neste korte etappe med 17.07-toget som tok meg så langt som til Rainham, der jeg unnet meg en pint på puben The Phoenix før jeg omsider satt meg på buss 372. Denne stoppet like utenfor innkjørselen til Thurrocks hjemmebane Ship Lane. Ikke mange minuttene etter å ha kjørt gjennom Aveley, kunne jeg stige av der etter 15-20 minutter på bussen. Thurrock er den sørvestligste av regionene i Essex, og visse deler av den har nærmest vokst sammen med øst-London. Ikke altfor langt fra Ship Lane ligger det enorme kjøpesenteret Lakeside, som er blant landets største, og dets område er for øvrig kjent for at det har blitt åsted for ulovlige billøp. Ellers ligger non-league klubbene tett som hagl i dette grensetraktene mellom øst-London og Essex, og klubben jeg nå skulle besøke har sitt opphav i Purfleet, som har hatt en tilknytning til både det militære og industri tilknyttet havneanleggene langs Themsen.

 



Herfra er det heller ikke langt til Dartford-tunnelen eller den nye Queen Elizabeth II Bridge, der man kan krysse over Themsen til grevskapet Kent på den andre siden. Men nå var det fotballen jeg hadde kommet for, og i inngangspartiet leverte jeg ut £10 i inngangspenger og ytterligere £2 for et eksemplar av kveldens kampprogram. Dette var ganske tykt og innholdsrikt, og etter å ha speidet raskt utover anlegget og beundret den flotte hovedtribunen, oppsøkte jeg klubbhusets bar, der jeg slo meg ned med en flaske Old Mout cider til £3,50 som jeg nippet til mens jeg kikket i det nevnte kampprogrammet.

 



Klubben som nå var mitt vertskap ble så sent som i 1985 stiftet som Purfleet FC, og da de dette året tok plass i Essex Senior League, var det av en eller annen grunn i ligaens daværende Reserve Division de ble plassert i. Året etter var de imidlertid å finne i ligaens ordinære divisjon, og den vant de på andre forsøk i 1988. Det betød opprykk til Isthmian League og det som da var deres Division Two North, men i 1994 hadde de spilt seg opp i toppdivisjonen. Etter dette befant de seg i Isthmian Premier helt frem til 2004, da en tredjeplass var nok til at de i forbindelse med omstruktureringen med innføringen av de regionale Conference-divisjonene ble flyttet opp i Conference South.

 



Et år før dette hadde de i 2003 byttet navn fra Purfleet til dagens navn, i et forsøk på å utvide sitt nedslagsområde. Med nytt navn tok de seg for første gang til FA Cupens for første ordinære i 2003/04-sesongen, etter ha slått lokalrivalen Dagenham & Redbridge i fjerde og siste kvalifiseringsrunde. De holdt deretter Luton Town til uavgjort 1-1 på hjemmebane før de måtte gi tapt 1-3 etter det som likevel beskrives som en god innsats på Kenilworth Road. Thurrock gjentok bedriften også påfølgende sesong, men denne gang var det Oldham Athletic som gjestet Ship Lane i første ordinære runde. Det endte med knepent tap 0-1, men Thurrocks første sesong i Conference South skulle da uansett vise seg å bli deres beste.

 



Da man gjorde opp regnskap våren 2005, hadde nemlig Thurrock sikret seg en tredjeplass som betød at de var kvalifisert for playoff om opprykk til Conference Premier. Denne drømmen endte imidlertid med hjemmetap 2-4 for Eastbourne Borough i semifinalen, og de måtte trøste seg med en andre strake triumf i Essex Senior Cup. Tøffere sesonger skulle følge, og i 2009 ble de kun benådet fra nedrykk grunnet Team Bath sitt endelikt. To år senere var det Rushden & Diamonds' undergang som reddet klubben fra nedrykk. Våren 2012 var det ingen som kunne redde de da de endte som jumbo og måtte returnere til Isthmian Premier, men også der slet de. Det andre strake nedrykket var imidlertid svært kontroversielt da de etter sesongslutt ble straffet med poengtrekk for å ha benyttet en ikke-spilleberettiget spiller helt tilbake i august. Det var vel fortsatt ikke kjent da jeg ved mitt besøk hos Lowestoft Town så de kjempe seg til tre bortepoeng mot slutten av den sesongen.

 



Til tross for at man vente å kunne bevise at hverken klubben eller spilleren selv var klar over dette, førte ikke anken frem, og Thurrock måtte ned i Isthmian League Division One North. Der har de imidlertid kjempet om en retur i sesongene siden den gang, og dette var tredje strake sesong de skulle prøve seg i playoff. For to sesonger siden fikk de 0-5 i sekken borte mot Brentwood Town i playoff-finalen, mens de i fjor fulgte opp andreplassen med å tape semifinalen hjemme mot AFC Hornchurch. Denne gang hadde Thurrock endt på tredjeplass, og når de skulle møte fjerdeplasserte AFC Hornchurch, var det altså en reprise på fjorårets playoff-semifinale som nå ventet meg denne kvelden.

 



Ship Lane har vært klubbens hjemmebane helt fra starten, og ligger rett bak Thurrock Hotel, med motorveien M25 som nærmeste nabo. Det var tidligere Aveley Technical College som hadde tomten her, før denne utdanningsinstitusjonen ble lagt ned på starten av 1980-årene. Det ble rustet opp til å bli dagens hotellkompleks, og daværende Purfleet FC flyttet deretter altså inn på banen. Det har skjedd saker og ting her siden den gang, og anlegget har i dag tribuner med overbygg på alle fire sider. Flottest av disse er hovedtribunen som står midt på den ene langsiden, på høyre hånd når man kommer inn. Den byr på sitteplasser i form av gule og grønne seter, og nevnte Thurrock Hotel ruver i bakgrunnen over anlegget på denne langsiden som ellers byr på hard standing.

 



På kortsiden ved inngangspartiet er det ene ståtribune som strekker seg mesteparten av banens bredde. Denne kom på plass i 1994, og senere har mann satt opp en lignende sak på motsatt kortside, der taket ikke helt når ut til den fremste av de to rekkene med gule bølgebrytere. På den andre langsiden var det lenge ståtribune under åpen himmel, men her har man nå fått på plass tak, og tribunen er i dag dessuten en blanding av stå- og sittetribune. Ship Lane er absolutt et trivelig sted å se fotball, og på min lille runde rundt anlegget hadde jeg også rukket å stikke hodet innom klubbsjappa for å sikre meg en pin og å bla litt i baljene med gamle programmer. På vei ut derfra støtte jeg på en Dulwich Hamlet-delegasjon med det kjente fjeset Mishi i spissen, og etter en rask ordveksling var det på tide å rette oppmerksomheten mot gressmatta da spillerne var i ferd med å entre banen.

 



Dette var som nevnt en reprise av forrige sesongs playoff-semi, og den gang vant Hornchurch 2-0 før de noen dager senere - og med undertegnede til stede - tapte playoff-finalen borte mot Harlow Town. Det er jo som også nevnt en hel haug av klubber i dette området, men Thurrock v AFC Hornchurch må uansett kunne sies å være et lokaloppgjør. 372-bussen jeg hadde benyttet meg av tidligere ville sågar ha Hornchurch i 'panna' si når jeg skulle ha den tilbake etter kamp. Av andre interessante koblinger kan det nevnes at dagens viseformann hos Hornchurch, Colin McBride var Thurrock-spiller når de i 1988 spilte sin første kamp i Isthmian League...mot nettopp Hornchurch (eller i hvert fall den tidligere utgaven av Hornchurch-klubben)! Han var også manageren som tok Thurrock opp i Conference South, og grunnen til at Thurrock et par sesonger etter slet med å erstatte spillere, var at McBride hadde forsvunnet til Hornchurch og lokket med seg store deler av spillergruppen.

 



Nå var naturligvis Thurrock ute etter hevn fra forrige sesongs playoff-semi, og å utnytte hjemmebanefordelen bedre enn det de gjorde den gang, og The Fleet tok da også tidlig initiativet i kampen. Allerede etter et minutts tid måtte Urchins-keeper Sam Mott i aksjon med en god redning da Mark Onyemah fyrte løs mot gjestenes mål. I det tolvte minutt tok hjemmelaget ledelsen etter at et hjørnespark via hodet til en forsvarer havnet hos hjemmelagets venstreback, Remi Sutton, som befant seg ved straffemerket. Det luktet vel kanskje ikke mål da han med høyrefoten bredsidet ballen mot mål på volley, men ballen spratt gjennom en klynge med spillere og snek seg inn i mål. Det hele virket veldig tafatt fra gjestenes ståsted, men det sto uansett 1-0.

 



Regnværet hadde hittil holdt seg unna, men nå begynte det også å bøtte ned, slik at det bare var å trekke godt innunder taket på tribunen. Derfra så vi nå en kamp som virket å være preget av nervøsitet og høye skuldre, og til tross for at hjemmelaget hadde et visst spillemessig overtak, slet begge lagene med å skape noe særlig med farligheter fremover. Fleet-folket ropte på straffe da Remi Sutton igjen var involvert og dro seg inn i Hornchurch-feltet for så å bli stoppet av Nathan Cooper. Gjestene kom etter hvert litt mer med, og Martin Tuohy fikk deres beste sjanse, men under press klarte han kun å fyre av et skudd som gikk rett på Fleet-keeper Bobby Mason. Dermed gikk hjemmelaget i garderoben med ledelse 1-0, og det var nok deres manager Mark Stimson fornøyd med.

 



Etter å ha benyttet pausen til innkjøp av en burger, konstaterte jeg snart at det ikke ville bli enklere for bortelaget da Abs Seymour måtte kaste inn håndkledet med skade fem minutter ut i andre omgang. Hans erstatter Teddy Nesbitt ble ti minutters tid senere spilt gjennom av Tuohy, men kom for tett oppi Fleet-keeper Mason. Andre omgang var rett og slett ingen god forestilling, og da hjemmelagets Jordan Clark skjøt langt utenfor etter 70 minutter var det faktisk det nærmeste de 481 tilskuerne hadde vært entusiasme på svært lenge. Med snaut ti minutter igjen tvang dog Remi Sutton igjen frem en god redning fra Hornchurch-keeeper Mott. Gjestenes siste sjanse kom da innbytter Ross Wall flikket videre til Martin Tuohy som imidlertid ikke klarte å styre ballen i mål, og da dommeren blåste av var det derfor Thurrock som kunne juble over å ha spilt seg frem til playoff-finalen.

 



Der ventet vinneren av Maldon & Tiptree v Haringey Borough, og de to hadde levert en langt mer målrik kamp, for rapportene fortalte at hjemmelaget hadde vunnet 5-4. Dermed ventet bortekamp i finalen for Thurrock, men nå var det for min del snart på tide å komme seg tilbake til min base. Etter å ha tatt buss 372 til Rainham og toget de åtte minuttene derfra til Barking, bevilget jeg meg igjen en pitstop før jeg tok fatt på den siste korte etappen. Utenfor Barking stasjon ligger både The Spotted Dog og Wetherspoons-puben The Barking Dog. Jeg valgte meg førstnevnte som arena for inntak av kveldens siste pint, og hoppet deretter på Overground-toget tilbake til Woodgrange Park. Etter den korte spaserturen herfra, låste jeg meg inn og overrasket en katt som forskrekket hoppet opp fra senga mi og ut av vinduet jeg hadde latt stå åpent.

 



Inntrengeren hadde til alt overmål dratt med seg masse jord og møkk inn i senga mi, der den tydeligvis hadde kost seg. Det var bare å håpe at ikke flere uvedkommende ville ta seg inn fra taket på utsiden av vinduet, som ble satt mindre på gløtt. Om kveldens kamp i seg selv kanskje ikke hadde levd helt opp til forventningene, hadde det i hvert fall vært en nerve og spenning hele veien, og jeg hadde satt pris på mitt besøk ved Ship Lane. For Thurrock sin del kan jeg røpe at de fulgte opp med å kanskje noe overraskende vinne også playoff-finalen og rykke opp tilbake til Isthmian Premier etter å ha scoret kampens eneste mål lenger nordøst i Essex. For min egen del hadde jeg selvsagt en ny kamp på agendaen allerede neste dag, men turen begynte nå så smått å gå mot slutten.




English ground # 418:
Thurrock v AFC Hornchurch 1-0 (1-0)
Isthmian League Division One North Play-off Semi Final
Ship Lane, 26 April 2017
1-0 Remi Sutton (12)
Att: 481
Admission: £10
Programme: £2
Pin badge: £2

Next game: 27.04.2017: Bewdley Town v Wellington Amateurs
Previous game: 25.04.2017: Spennymoor Town v Nantwich Town

More pics

 

 

Spennymoor Town v Nantwich Town 25.04.2017


Tirsdag 25.04.2017: Spennymoor Town v Nantwich Town

 



Etter å ha overnattet i Glasgow hadde det vært naturlig å starte dagen med en full scottish breakfast, men denne dagen droppet jeg slike planer og valgte å avstå til fordel for en noe mer asketisk variant med smørbrød fra Tesco. Jeg skulle igjen sørover til England, men det var lenge usikkert hvor jeg ville ende opp denne dagen. Under planleggingen av turen ble jeg tidlig fristet av kampen mellom Lakenheath og Cherry Hinton i Cambridgeshire County League, og det så lenge ut til at The Nest i Lakenheath ville bli besøkt denne dagen, men overnatting bød på visse utfordringer, og jeg ville uansett avvente for å se hva som ville dukke opp av alternativer i form av blant annet playoff-kampene på step 3 & 4. Groundhopperen i meg ville selvsagt gjerne til et nytt stadion, men plutselig ble jeg også voldsomt fristet av det som ville være en revisit.

 



Da Spennymoor Town endte sesongen med å bli nummer to i Northern Premier League Premier Division bak Blyth Spartans, sikret de seg samtidig hjemmebanefordel i playoff, og da deres semifinale mot Nantwich Town ble satt opp denne tirsdagen, ble den straks gjenstand for min oppmerksomhet. Da jeg først valgte meg kamp i Skottland dagen før, ville det også by på en langt enklere reisevei, men det var ikke før på mandag formiddag at jeg tok den endelige avgjørelsen og sendte en forespørsel til The Dalesman i Darlington. Da de kunne bekrefte at de hadde ledig rom, var planen spikret, og det ville altså bli en retur til Brewery Field i Spennymoor omtrent seks år og sju måneder etter min første visitt i september 2012.

 



Jeg hadde valgt meg ut 11.00-toget fra Glasgow Central, og rakk til og med innom The Horseshoe Bar for unne meg et raskt siste glass for denne gang før jeg tok plass på toget. Klokka 14.11 kunne jeg stige av i Darlington i henhold til ruteplanen, for så å gå den korte veien ned til The Dalesman. Der fikk jeg sporenstreks avlevert de £25 i bytte mot nøkkelen til mitt rom, og etter å ha få slengt fra meg bagasjen var jeg snart tilbake nede i puben for å leske strupen med en pint før jeg igjen skulle sette av gårde med 14.40-toget. Jernhesten som skulle frakte meg nordover igjen til Durham var ti minutter forsinket, men jeg kom meg snart frem og spankulerte ned til Durham bussterminal. Der hadde informasjonstavlene åpenbart bestemt seg for å streike, men jeg fant snart buss 6, og steg på for å kjøpe en returbillett til Spennymoor.

 



Det var vel rundt 16.45 - altså med tre timer til avspark - at jeg inntok Spennymoor-puben The Moors Tavern, som hadde åpnet tidligere enn normalt i anledning kveldens kamp. Foreløpig var det imidlertid alt annet enn trangt om plassen, men jeg fikk installert meg med en pint og medbragt lesestoff i form av Non-League Paper. Spennymoor er en by som ligger i grevskapet County Durham, en drøy norsk mil sør for grevskapshovedstaden Durham. Frem til 1800-tallet hadde dette vært et temmelig landlig sted oppe på heiene, men Spennymoor vokste etter dette frem rundt gruvedriften som i likhet med andre samfunn i regionen også har hatt en svært sentral posisjon også her. Denne industrien er en saga blott, men Spennymoor har i dag rett i underkant av 20 000 innbyggere.

 



Det begynte etter hvert å fylle seg mer opp ved The Moor Tavern, og et par av hjemmesupporterne hadde på et eller annet vis identifisert meg og kom bort for å slå av en prat. Mer mystisk var det for meg at kroverten virket å vite hvem jeg var, om jeg da ikke hørte veldig feil da han ved en anledning tilsynelatende tiltalte meg med navn. Stemningen var god blant Spenny-folket, og flere ga uttrykk for at det nærmest virket surrealistisk når klubben deres nå skulle spille kvalifisering om opprykk til Conference North. Kveldens semifinale mot Nantwich Town skulle spilles på dagen ti år etter at de spilte en hjemmekamp mot Thornaby i Northern League Division Two, og det kan jo stå som et symbol på hvor langt klubben har kommet de siste årene.

 



Man kan imidlertid ikke fortelle historien til Spennymoor Town uten å også ta for seg forgjengeren Spennymoor United, som i 1904 ble til etter en sammenslåing mellom en tidligere Spennymoor Town-klubb (stiftet i 1877) og Weardale Ironopolis. United ble først med i Northern League i 1905, men etter tre sesonger valgte de å heller ta plass i den halvprofesjonelle (og ikke lenger eksisterende) North Eastern League. Våren 1910 vant de denne ligaen i sin andre sesong, og de ble værende i ligaen frem til den ble lagt ned i 1958. I mellomtiden hadde de kapret ytterligere tre ligatitler; i 1945, 1946 og 1957. Etter et to års mellomspill i den tidligere Midland League, var de i 1960 tilbake i Northern League. Etter at de vant Northern League-tittelen i 1968 plusset de på med nye fem ligatitler i løpet av 1970-årene, hvorav tre på rad i perioden 1977-1979.

 



Frustrerte over at Northern League på denne tiden fortsatt valgte å stå utenfor ligapyramiden, valgte klubben i 1990 å melde overgang til Northern Counties East League, som de i 1993 vant og sikret seg opprykk til Northern Premier League. Et andre strake opprykk betød spill i NPL Premier, der 6. plassen i 1995 vel var deres beste plassering før det i 2005 dessverre var kroken på døra. En brann som herjet anlegget i romjula 2003 hadde satt spor og sørget for økonomiske problemer, og Spennymoor United var en saga blott etter at de måtte trekke seg i løpet av 2004/05-sesongen. Dette førte for øvrig til en voldsom kontroversiell sesonginnspurt der to-tre klubber alle gjorde krav på ligatittelen.

 



Workington endte på førsteplass, men etter at alle Spennymoors kamper ble fjernet, kunne Farsley Celtic feire som ligavinner...inntil videre. Det var imidlertid før FA - etter en hel serie med anker fra diverse hold - bestemte seg for i stedet å medregne Spennymoor Uniteds resultater samtidig som man belønnet motstanderlagene med tre poeng (men målforskjell 0-0). Dermed var det plutselig Hyde United som omsider ble tildelt tittelen, til tross for ytterligere klager og anker. Spennymoor United var uansett historie, men supporterne dannet snart en gruppe med formål om å starte opp igjen. Det er der ytterligere en gammel Northern League-klubb kommer inn i historien, nemlig Evenwood Town.

 



Denne klubben tok plass i Northern League i 1931, og spilte deretter i denne ligaen helt frem til 2005. De sies at de er den Northern League-klubben som kom fra det minste stedet, men det hindret de ikke i å vinne Northern League tittelen i 1949 - foran storheten Bishop Auckland. De hadde spilt i ligaens Division Two fra og med 1984, og slitt de siste sesongene på nedre halvdel av tabellen, da Spennymoor United gikk under i 2005. Evenwood-klubben slet også på andre måte, og styret skal visst ha bestemt seg for å legge ned driften da Spennymoor-folket så sitt snitt til å komme med et forslag om å ta over driften av klubben. Noen kaller det en sammenslåing, men i realiteten var det nok snarere en ren overtakelse av klubben som ble flyttet til Spennymoor og fikk navnet Spennymoor Town.

 



Likevel anses gjerne 2005 som Spennymoor Towns stiftelsesår, og det vil jeg for så vidt si er med rette. Jeg nevnte at klubben for ti år siden spilte i Northern League Division Two, og det var ganske riktig våren 2007 at man vant denne divisjonen i sin andre sesong. Tre år senere sikret Spennymoor Town seg sin første av tre strake ligatitler i Northern League, men da man den påfølgende sesongen omsider bestemte seg for å søke opprykk, fikk de knallhard konkurranse av den nye føniksklubben Darlington 1883 som etter en voldsom duell tok tittel og opprykk og henviste Spenny til andreplassen. Likevel var det en stor 2012/13-sesong for Spennymoor Town, som sikret seg det gjeve FA Vase-troféet etter seier 2-1 over Tunbridge Wells i Wembley-finalen.

 



Sesongen etter fikk de tøff konkurranse fra hardt satsende Celtic Nation, men klarte å holde unna slik at de våren 2014 kunne feire ligatittel og opprykk. Debutsesongen i NPL 1 North endte med 5. plass og en playoff-semifinale mot den gamle fienden Darlington 1883, som endte med seier til sistnevnte. Ytterligere et år frem i tid hadde Spennymoor hjemmebanefordel i playoff etter andreplass i ligaen, og etter å ha tatt seg av Burscough i semien, ble det nytt opprykk med hjemmeseier 2-0 over Northwich Victoria i finalen. I NPL Premier har de denne sesongen igjen tatt det nye nivået på strak arm, og andreplassen bak overlegne Blyth Spartans betød at de gikk inn i playoff med mulighet for et tredje opprykk på fire år.

 



Jeg bet meg også merke i at det visstnok var nøyaktig ett år siden den nevnte playoff-seieren over Burscough forrige sesong, så kanskje var det et godt omen for Spennymoor. Etter hvert trasket jeg den ikke altfor lange veien fra The Moors Tavern ned til Brewery Field, der jeg med en times tid til avspark betalte meg inn med £10. Ytterligere £2 ble også fisket frem og byttet mot et eksemplar av kveldens kampprogram, før jeg satt kursen mot anleggets bar helt øverst oppe på hovedtribunen. Der var det snart mye mer travelt enn det som var tilfelle under mitt første besøk her, men jeg fikk kvittert ut en Woodpecker som jeg tyllet i meg før jeg under en tur nede langs banen også rakk å formidle en rask lykkeønskning til Moors-manager Jason Ainsley som svarte med å ønske meg velkommen tilbake.

 



Brewery Field var hjemmebanen for Spennymoor United allerede fra starten i 1904, da de tok over etter Tudhoe Rugby Club som tilfeldigvis gikk under på samme tid. En tribune som allerede befant seg på den ene langsiden ble etter hvert jevnet med jorden og erstattet med en flott Grandstand kjøpt fra hesteveddeløpsbanen Catterick Racecourse for £300. Denne ble åpnet i 1932 og sto nærmet uforandret i over fem tiår før den delte skjebne med et altfor høyt nummer av andre tribuner som rundt om i England ble stemplet som utrygg og jevnet med jorden etter Bradford-brannen. I dag består fasilitetene her av ståplasser med betongavsatser under åpen himmel, slik det også er på nærmeste kortside.

 



Sommeren 1948 reiste supporterklubben en stor tribune på den andre langsiden, og dette var en ståtribune som rommet rundt 2 000 tilskuere og som gikk under navnet «The Cow Shed» eller bare «The Shed». Dessverre er også den borte, for den ble i 1990 revet for å bli erstattet av dagens hovedtribune. Med den sistnevnte nye sittetribunen på plass, fulgte man opp med å reise en ståtribune i nokså lik stil, med den forskjell at dette er en ståtribune med betongavsatser under tribunens tak. Til tross for at Brewery Field nok ikke har den sjarmen og karakteren som den hadde tidligere, er det absolutt et koselig og fint anlegg. På min lille runde rundt banen traff jeg på Peter Sixsmith, og han fortalte at Lee og Katie hadde kommet inn samtidig med ham og de befant seg borte ved inngangspartiet.

 



Jeg traff på de to, som også hadde med seg Katies datter Jade, i tillegg til at Connor Lamb selvsagt heller ikke hadde latt anledningen gå fra seg til å ta turen denne kvelden. Jeg hadde forventet et tilskuertall opp mot og kanskje til og med over 1 000, og det virket som om de andre var enige med meg i dette. Det som var klart var at vinneren ville måte de senere sesongers FA Cup-spesialister Stourbridge i finalen, og det ville skje i Spennymoor dersom det ble hjemmeseier denne kvelden, mens Nantwich Town med seier i så fall ville måtte belage seg på bortekamp i Stourbridge. En annen ting som kanskje talte i hjemmelagets favør var det faktum at Spennymoor Town hadde vunnet samtlige kamper undertegnede hadde sett de i.

 



Hjemmelaget spilte første omgang i nedoverbakke og motvind - vinden klart kraftigere enn det hellingen er nå til dags, men tok tidlig et initiativ. Både Glen Taylor og Andrew Johnson hadde vært frempå da Kallum Griffiths sendte et frispark over muren men også centimetere til side for stolpen og inn i nettveggen. Dette utløste jubel hos hjemmesupporterne ved visse deler av anlegget som nok kun så nettet bevege seg, men ikke at ballen gikk på feil side av stolpen. Nantwich Town hadde altså endt på 5. plass i årets NPL 1 North, men Moors hadde kun tatt ett poeng mot de i de to ligakampene, og The Dabbers kunne fort tatt ledelsen da de fikk sin første sjanse etter tjue minutters tid. Hjemmekeeper Dan Lowson fikk kun bokset en corner så langt som til Sam Hall, som fyrte av et skudd som suste like over tverrliggeren.

 



Gjestene kom en periode mer med etter dette, men hadde problemer med å skape stort mot et solid Moors-forsvar, og da Glen Taylors skudd endret retning og gikk utenfor, var det fortsatt målløst til pause. Mot slutten av andre omgang hadde det brutt ut et skikkelig drittvær, og himmelens sluser åpnet seg over Brewery Field, og en kjapp fotoseanse førte til at jeg var dyvåt til skinnet da jeg igjen søkte ly under taket. Jeg hadde vurdert å droppe pausepinten, men etter å ha satt til livs en porsjon curry & chips til £2,70, valgte jeg likevel å ta en lynrask tur oppom baren for å komme meg unna værgudenes vrede for en stakket stund. Da andre omgang startet var det fortsatt regn som kom ned, men etter at Spennymoor igjen hadde styrt omgangens første 10-15 minutter gikk det foreløpig over til sludd.

 



Til tross for at de presset på, sto Nantwich foreløpig imot bra, slik at det hittil ikke var de største sjansene. Graeme Armstrong sin blokkerte avslutning var foreløpig det farligste etter pause, men snart viste Cheshire-klubben at også de ville være med på moroa og at de var en trussel på kontringer. Innlegget fra Tom Peers ble imidlertid headet like utenfor av Ben Harrison. Timen var passert med et minutt eller to da Nantwich-keeper Dan Gyollai måtte varte opp med en klasseredning da et skudd fra Robert Ramshaw først ble blokkert på 5-meteren før Jamie Chandler fulgte opp på returen. Jeg var nok ikke den eneste som var sikker på scoring, men Dabbers-keeperen fikk på et eller annet vis en hånd på ballen og styrt den over via tverrliggeren.

 



Andre omgang var så godt som halvspilt da Moors tok ledelsen, og det skjedde fra et frispark. Nantwich-muren hoppet, og frisparket fra Kallum Griffiths snek seg under den og inn i hjørnet av mål. 1-0, og hjemmefansen kunne juble. Nantwich gjorde bytter i et forsøk på å svare, men det var ikke noen enkel oppgave mot et Moors-lag som var imponerende solid bakover i det som nå faktisk var et snøvær! Ikke akkurat vært jeg hadde forventet meg på disse breddegrader noen dager før kalenderen viste mai, men fra min ankomst hadde jeg nå egentlig fått oppleve samtlige fire årstider i løpet av kvelden (kanskje minus en skikkelig sommer).

 



Med ti minutters tid igjen virket det avgjort da Andrew Johnson trakk seg inn fra sin venstrekant og avsluttet i bortre hjørnet - forbi Dabbers-keeperen som ikke var riktig lang nok. 2-0, og hjemmefansen begynte å juble over playoff-finale. I snødrevet trodde Glen Taylor at han hadde satt inn hjemmelagets tredje, men linjemannen hadde vinket for offside. Det spilte ikke voldsom rolle, for snart kunne majoriteten av de 882 tilskuerne slippe jubelen løs da dommeren blåste av med 2-0 som sluttresultat. Fullt fortjent seier til Moors, som nå skulle ha Stourbridge på besøk i lørdagens playoff-finale. Selv om det fristet, visste jeg at jeg ville befinne meg et annet sted, men det var to lag jeg liker som skulle møtes, og det var nesten synd at ikke begge kunne rykke opp. Min Stourbridge-kompis 'Ulster Jim' spådde i hvert fall rundt 400 tilreisende fra Stourbridge, og jeg så derfor for meg en finale foran 1500+ tilskuere.

 



Spennymoor-folket jublet fortsatt der ute i det nå avtagende snøværet da jeg sammen med mine venner fra nordøst snart forlot Brewery Field for å ta bussen tilbake til Durham og toget derfra til Darlington. Som sagt så gjort, og det hadde så godt som sluttet å snø da jeg steg på bussen. Tilbake i Darlington rakk jeg akkurat en siste pint før The Dalesman stengte baren og jeg kunne trekke meg tilbake. Jeg angret overhodet ikke på at jeg hadde valgt meg en revisit denne dagen, for det hadde vært et trivelig gjensyn med Spennymoor, der jeg for øvrig også traff på vår gamle busse Fred. Jeg røper vel heller ingen stor hemmelig når jeg avslutter med å fortelle at Spennymoor Town også vant playoff-finalen, og derfor skal spille Conference South-fotball for første gang neste sesong. Nå var det på tide å finne senga foran en ny playoff-kamp dagen etter.





Revisit:
Spennymoor Town v Nantwich Town 2-0 (0-0)
Northern Premier League Premier Division Play-off Semi Final
Brewery Field, 25 April 2017
1-0 Kallum Griffiths (68)
2-0 Andrew Johnson (81)
Att: 882
Admission: £10
Programme: £2

Next game: 26.04.2017: Thurrock v AFC Hornchurch
Previous game: 24.04.2017: Pollok v Kirkintilloch Rob Roy

More pics

 

Pollok v Kirkintilloch Rob Roy 24.04.2017


Mandag 24.04.2017: Pollok v Kirkintilloch Rob Roy

 



Min voldsomme april-tur var nå inne i sin siste uke og «ikke-kartlagt farvann» i den forstand at jeg ved avreise fra Norge kun hadde spikret programmet opp til og med lørdag 22. april. Det var først dagen før at jeg omsider bestemte meg 100% for destinasjon denne mandagen, da jeg på toget hadde kunnet sette meg ned og sjekke terminlister i Non-League Paper og på nettet. Jeg hadde endt opp med å tilbringe søndagskvelden hos min venninne Kay i Thatto Heath utenfor St. Helens, og når hun nå måtte komme seg på jobb, ble jeg overlatt til meg selv hjemme hos henne en stund til jeg gikk ut på bussholdeplassen rett utenfor.

 



Derfra lot jeg buss 33 frakte meg til Thatto Heath jernbanestasjon, hvor jeg hadde sett meg ut 09.57-toget til Wigan North Western, og jeg fulgte samme prosedyre som ved en anledning tidligere på turen - nemlig å benytte stoppet i Wigan til å innta en full english breakfast. Med black pudding tilbake som et tilbud på Wetherspoons-kjedens frokostmeny stakk jeg nemlig igjen innom The Moon Under Water før jeg etter inntatt frokost trasket tilbake til Wigan North Western for å ta plass på 11.25-toget til Glasgow Central. Jeg skulle denne gang være med helt til den skotske endestasjonen, og det var en tur som tok drøyt to og en halv time.

 



Et par minutter etter at klokka slo to, kunne jeg spasere ut av stasjonen i Skottlands største by og orientere meg frem til St. Enoch Hotel, der jeg hadde betalt £32,30 for overnatting. Etter å ha fått sjekket inn og installert meg, var det tid for en pint på The Royal Scot før jeg måtte innom en av mine nye stamsteder i Glasgow - nemlig puben The Horseshoe Bar. Dette er en pub som ligger like rundt hjørnet for Glasgow Central, og heller ikke mange minutters gange fra den andre store sentrums-stasjonen Glasgow Queen Street. Den høster mye ros, og jeg får nesten takke Shaun Smith som i sin bok «
On the Trail of the Scottish Holy Grail» tipset meg om denne med de stadige omtaler den får i løpet av hans mange stopp i Glasgow.

 



I denne boken er alle klubber som har vunnet den gjeve og tradisjonsrike skotske Junior Cup i hans levetid viet et eget kapittel, og en av disse klubbene han besøkte i forbindelse med sitt verk var klubben jeg hadde tenkt til å besøke denne dagen. Da jeg så det var flere skotske Junior-kamper datofestet til denne dagen, valgte jeg meg raskt ut tre som det sto mellom, men hadde visse problemer med å velge blant disse. Både Pollok, Camelon Juniors og Ashfield var alle fristende destinasjoner, og siden jeg allerede hadde vært på Camelons flotte hjemmebane Carmuirs Park for å ta en kikk, kunne det kanskje vært greit å også få sett en kamp der. Men til slutt endte jeg opp med å velge meg Pollok og deres Newlandsfield Park denne gang.

 



Det skal også nevnes at jeg gjerne skulle hatt med meg også playoff-semifinalen Stourbridge v Workington, og jeg hadde nesten et lite snev av dårlig samvittighet for at det i stedet ble Skottland igjen. Det var imidlertid snart glemt da jeg etter hvert gikk for å ta lokaltoget fra Glasgow Central. Jeg rakk akkurat ikke et av togene som kjørte idet jeg entret perrongen, men det ga meg 15-20 minutter til å unne meg en pint Symonds ved The Beer House inne på stasjonen. Det er på ingen måte byens beste pub/bar, men snart var jeg uansett på toget med kurs mot Pollokshaws East, som var stasjonen jeg skulle stige av på, og togturen dit tok rett i overkant av ti minutter.

 



Glasgow vil jo være kjent for de fleste som Skottlands største by og en av Storbritannias største. Fra å være et lite landlig samfunn ved elven Clyde vokste den frem til det som på et tidspunkt var landets største havneby. Da innbyggertallet nådde sitt høyeste med godt over 1,1 millioner, skal Glasgow ha vært vest-Europas nest største by, men folketettheten var høy og deler av byen så forslummet at noe måtte gjøres. Flere prosjekter gikk ut på å oppgradere sentrumsbydelen samtidig som man etablerte flere såkalte satelitt-byer og new towns. Mange av innbyggerne flyttet dit, og selve Glasgow by har i dag drøyt 600 000 innbyggere, men det er nok det dobbelte om man regner med hele det som må kunne kalles stor-Glasgow. Pollok holder til i bydelen Newlands sør i byen, og dette er hovedsakelig et boligområde.

 



Polloks hjemmebane Newlandsfield Park ligger rett rundt hjørnet fra Pollokshaws East stasjon, og jeg var tidligere på turen innom her for å ta en kikk, men uten å klare å få særlig innsyn. Nå var det selvsagt langt mer aktivitet her, og jeg slo av en prat med en veteran på utsiden. Det er ingen bar ved klubbens anlegg, men mange benytter seg av puben The Quaich, som ligger like i nærheten på andre siden av jernbanebroen. Han pekte meg i riktig retning, og jeg valgte å følge dette tipset da det var godt med tid før avspark. Etter pint der valgte jeg imidlertid å returnere for å betale meg inn med de £6 som ble avkrevd. Samtidig fikk jeg beskjed om at det ikke var noe kampprogram denne dagen, til tross for at Pollok skal være en av Junior-klubbene som ofte trykker program.

 



Det burde kanskje ikke lenger våre nødvendig å til det kjedsommelige poengtere at den skotske Junior-fotballen ikke har noen verdens ting med aldersbestemt fotball å gjøre, men jeg får vel igjen fortelle at de snarere er en alternativ fotball-pyramide med et eget forbund (SJFA), og som kanskje best kan beskrives som et slags skotsk svar på den engelske non-league, selv om det her ikke er opp- og nedrykk mellom de to - i hvert fall ikke uten at man skifter status og forbund. Jeg har den siste tiden fått voldsom sans for denne skotske Junior-fotballen, der man gjerne er også litt mer avslappet med tanke på slike ting som stadionkrav, og det igjen gjør at man ofte får lov til å spille på herlige anlegg som er fulle av karakter, men som nok ikke ville oppfylt kravene høyere opp i den «ordinære» pyramiden.

 



Pollok må kunne sies å være en av storhetene i den skotske Junior-fotballen, der de ofte trekker flere tilskuere enn flere av klubbene i de lavere divisjoner av den skotske Football League. Klubben ble stiftet i 1908, og vant flere lokale cuper i løpet av 1940-årene, men det var først etter Third Lanarks endelikt i 1967 at det virkelig begynte å skje ting, da mange av Third Lanark-supporterne begynte å følge Pollok. Samtidig kan det jo også nevnes at det er en god del Rangers-supportere som også sympatiserer med The Lok, som i 1979 vant Central League. Dette var en av ligaene som ved den store omstruktureringen av Junior-pyramiden i 2002 ble del av den såkalte West Region, der de snart skulle bli en dominerende kraft i dens Super League Premier Division.

 



Før den tid hadde man imidlertid ved noen anledninger hanket inn den skotske Junior-fotballens gjeveste trofé - den skotske Junior Cup. Første gang de vant denne tittelen var i 1981, da Arthurlie ble beseiret 1-0 i finalen på Hampden Park. I 1985 måtte det omkamp til før man omsider sikret seg sin andre tittel i denne turneringen med seier over Petershill. Året etter var det en annen storhet, nemlig Auchinleck Talbot, som hindret en andre strake tittel da de ble for sterke i finalen. Pollok var imidlertid tilbake i finalen i 1997, og der Tayport ble slått 3-1. Igjen hadde de året etter muligheten til å forsvare tittelen, men ved den anledningen fikk Arthurlie hevn for finaletapet i '81 ved å vinne finalen 4-0.

 



Etter den nevnte omstruktureringen i 2002 ble Pollok den første ligamesteren i SJFA West Region sin toppdivisjon, Super League Premier Division. To sesonger senere vant de ligaen for andre gang i 2005, og ytterligere to år frem i tid plusset de på med en tredje ligatittel i 2007, før de forsvarte denne tittelen ved å ta sin foreløpig siste ligatittel i 2008. Fra starten av 2007/08-sesongen åpnet det skotske fotballforbundet SFA for å invitere forrige sesongs vinnerne av de fire store titlene i Junior-pyramiden (West Region, East Region, North Region, og den gjeve Junior Cup) til å delta i den skotske FA Cupen. Som en av disse tok Pollok seg til andre runde, der de tok ligaklubben Montrose til omkamp etter uavgjort 2-2 på bortebane, men måtte se at gjestene scoret kampens eneste mål i omkampen.

 



Etter den andre strake ligatittelen i 2008 var de følgelig igjen å finne i FA Cupen i 2008/09, men igjen ble det stopp i andre runde da de måtte gi tapt for Spartans. Denne sesongen hadde de mulighetene til en tredje strake ligatittel, men rotet bort en ledelse de siste åtte minuttene i siste serierunde. I stedet gikk det etter hvert nedover med Pollok, som i 2012 måtte spille kvalifisering for å unngå nedrykk. Etter å ha flørtet med nedrykkssonen også sesongen etter, måtte de omsider ta turen ned i 2014, etter det som var en katastrofal sesong for The Lok. De sikret seg dog umiddelbar retur med å vinne Super League Division One, og samtidig som de avsluttet comeback-sesongen 2015/16 med 5. plass, spilte de seg frem til sin sjette finale i Junior Cup. Da finalen mot Beith Juniors endte 1-1 måtte det straffer til, og Pollok måtte til slutt se seg slått.

 



I mangel på kampprogram hadde klubben i hvert fall hengt opp ark med tabeller for ligaens to øverste divisjoner, og de fortalte at Pollok med to kamper igjen av sin ligasesong i realiteten var nokså sikre fra nedrykk, der de la beslag på en sjuendeplass av toppdivisjonens tolv klubber. Kveldens gjester var Kirkintilloch Rob Roy, og de var faktisk en av klubbene som fortsatt kjempet om ligatittelen. Med seks kamper igjen av sin ligasesong toppet de tabellen, og to poeng bak hadde andreplasserte Beith Juniors fire kamper mer spilt. Dermed var det Junior-storheten Auchinleck Talbot og Glenafton Athletic som på tredje- og fjerdeplass utgjorde den største trusselen der de henholdsvis tre og fire poeng bak Rob Roy, men begge med en kamp til gode. Derfor var det et lag på poengjakt som nå gjestet Newlandsfield Park.

 



Dette har vært hjemmebane for Pollok siden 1928, og det er et herlig stadion av typen som er nokså typisk for de større klassiske Junior-arenaene. Også i Junior-pyramiden har de nymotens, kjipe kunstgress-kompleksene gjort sitt inntog, og derfor er det så herlig at man fortsatt har stadioner som Newlandsfield Park. Den domineres av et stort overbygg på den ene langsiden, og kort fortalt består tribunefasilitetene på alle fire sidene av ståtribuner med betongavsatser. Kapasiteten skal offisielt være 4 000, og det er beregnet på at 1 500 av de presser seg inn under det store overbygget som strekker seg mesteparten av langsiden. Når man kommer inn på den ene kortsiden, er det på sin venstre hånd at man har denne langsiden, og som bakteppe har man flere høyblokker som ruver i bakgrunnen på Coustonholm Road.

 



Det var gjestene som hadde det meste av spillet i starten av kampen, men Pollok fikk den første skikkelige sjansen da en ball ble flikket videre til Liam Rowan. Sistnevnte ble dermed spilt gjennom, men Rabs-keeper Jordan Brown vartet opp med en dobbeltredning. Både Chriss Duff og Jordan McGuire prøvde seg for bortelaget før en av deres spillere sendte et frispark i tverrliggeren. I det 18. minutt fikk de uttelling da et innlegg fra Danny McKenzie gikk via en Pollok-forsvarer og endte opp hos Kevin Watt som satt inn 0-1 bak Lok-keeper Jordan Longmuir. Etter dette endret kampen karakter, og vertene presset på for utligning. Rob Roy var ved et par anledninger på gyngende grunn, og de holdt ved en anledning på å virkelig surre det til for seg selv da Rabs-keeper Brown sendte et utspill rett i egen spiller, og da en forsvarer fulgte opp med å gi bort ballen, kunne det straffet seg, men Brown fikk omsider kontroll over ballen.

 



Brown måtte igjen i aksjon på en avslutning fra Kieran McAleenan, og like før pause fikk han hjelp av stolpen da Gary McCann fikk løpe inn helt alene på bakerste stolpe og styre et innlegg i aluminiumen. Dermed sto det fortsatt 0-1 da kamplederen blåste for halv tid, og de titteljagende gjestene var nok fornøyd med å kunne gå i garderoben med en knapp ledelse og brukt pausen til å få tatt grep. Selv benyttet jeg pausen til å ta en liten kikk innom klubbhuset i det ene hjørnet, og der titte litt på utstilt memorabilia som inkluderer diverse pokaler som klubben har rasket sammen opp gjennom årene. En klubbrepresentant kunne fortelle at de ikke hadde noen pins, men etter en kort prat med ham, ba han meg returnere etter kampslutt.

 



Jeg fikk også tid til å kjøpe meg en Scotch pie før jeg kunne konstatere at gjestene tidlig i andre omgang hadde en mulighet til å øke ledelsen, men avslutningen fra Lee Gallacher ble reddet av Lok-keeperen. Timen var så vidt passert da Rob Roy ble redusert til ti mann etter en hodeduell på midtbanen. Liam Rowan gikk opp for å heade, men bakfra kom bortelagets Danny Boyle susende i stor fart og meide ham ned med en trøkk i nakken eller bakhodet. Begge spillere trengte behandling etter kollisjonen, men dommeren mente at Boyle hadde brukt albuen, og ga ham direkte rødt kort. Thomas Hanlon sendte frisparket over mål, mens Gallacher på motsatt ende av banen fyrte av et varselskudd som vitnet om at Rob Roys ti mann ikke hadde til hensikt å gi seg.

 



Et kvarters tid etter utvisningen ble ballen spilt inn i Rabs-feltet, og i duell med Pollok-spiller Michael Daly, måtte keeper Brown bokse. Det gjorde han med nokså begrenset suksess, og ballen endte hos Gary McCann som lobbet ballen i mål på volley. Begge lag hadde sjanser til å avgjøre, men avslutningene ble enten reddet greit eller gikk utenfor eller over. Dermed endte det altså med 1-1 og poengdeling, og det var nok kanskje ikke gjestene altfor tilfreds med da de nok ville se på det som to tapte poeng i tittelkampen. Majoriteten av de 450-500 tilskuerne (klubben meldte senere om et offisielt tilskuertall på 460) virket dog å ha sett pris på forestillingen de hadde sett, og nå gikk jeg tilbake til klubbhuset slik jeg hadde lovet.

 



Der ble jeg etter hvert oppsøkt av min samtalepartner fra tidligere, og han hadde ikke klart å spore opp noen pin til min samling, men ville forære meg et Pollok-krus, og jeg tok selvsagt gladelig imot og takket hjertelig for suveniren. Det var åpenbart gjevt med besøk fra Norge, og til gjengjeld stilte jeg selvsagt opp da han ba om tillatelse til å avbilde meg foran tavla som beretter om klubbens meritter opp gjennom årene. Etter en trivelig prat ønsket jeg lykke til videre og lot ham returnere til sine plikter mens jeg spaserte de få titalls meterne bort til Pollokshaws East stasjon for å returnere til Glasgow sentrum. Kvelden var imidlertid fortsatt ung, og jeg hadde lagt en liten plan for kvelden.

 



Fra Glasgow Central trasket jeg opp til Glasgow Queen Street for å ta et lokaltog den korte veien til stasjonen Duke Street. Rett ved denne ligger Rangers-puben The Louden Tavern (en av to med dette navnet - den andre ligger i nærheten av Ibrox), og der unnet jeg meg en pint eller to i selskap av en eldre, ihuga Rangers-fan som hadde svært lite flatterende ting å se om den nåværende portugisiske Rangers-manageren. Jeg brøt etter hvert opp for å også stikke innom Bristol Bar; ytterligere en Rangers-bar som ligger kun et lite steinkast unna. Der var det de åpenbart i ferd med å stenge, men jeg rakk da en pint før jeg tok siste tog tilbake og bevilget meg en aller siste pitstop ved The Horseshoe Bar. Deretter var det bare å trekke seg tilbake og få seg litt søvn etter nok en herlig opplevelse i den skotske Junior-pyramiden.




Scottish ground # 17:
Pollok v Kirkintilloch Rob Roy 1-1 (0-1)
SJFA West Region Super League Premier Division
Newlandsfield Park, 24 April 2017
0-1 Kevin Watt (18)
1-1 Gary McCann (67)
Att: 460
Admission: £6
Programme: None
Pin badge: n/a

Next game: 25.04.2017: Spennymoor Town v Nantwich Town
Previous game: 23.04.2017: FC Bush v New Rivers (@ Henry Barrass Stadium)

More pics

 

FC Bush v New River (@Henry Barrass Stadium) 23.04.2017


Søndag 23.04.2017: FC Bush v New River (@Henry Barrass Stadium)

 



Det var søndag morgen, og jeg hadde noe helt spesielt på menyen denne formiddagen. Det var også grunnen til at dagen før hadde reist ned til London for å installere meg der etter å ha sett kamp i Newhall, Derbyshire. Jeg hadde nemlig litt tidligere i sesongen kommet over flotte bilder fra Henry Barrass Stadium som umiddelbart gjorde at jeg med tanke på et fremtidig besøk la meg på minnet at det klassiske gamle anlegget fortsatt brukes av Edmonton & District Sunday League, som blant annet avholder sine finaler der. Problemet med denne ligaen er at de kun publiserer sitt kampoppsett for en uke av gangen, og det gjør de to uker i forkant. Jeg hadde derfor fulgt nøye med når man nærmet seg offentliggjøring av kampene for denne søndagen, og fingrene var krysset for at den engelske nasjonaldagen ville by på en kamp der.

 



Jeg hadde under planleggingen av turen vært i kontakt med stadion-orakelet Peter Miles for å høre om han hadde noen formening om hvorvidt denne ligaen fortsatt ville være i gang på dette tidspunktet, men det kunne han ikke svare på. Det hindret ham imidlertid ikke i å «stjele» min idé ved å gjøre en revisit der i forbindelse med en cupfinale et par uker tidligere. Da man offentliggjorde kampene før søndag 16. april ble jeg skeptisk da det for første helg på lenge ikke var listet opp noen kamp der, men kun på de meget spartanske banene som omgir «hovedbanen» Henry Barrass Stadium. Lykken sto meg imidlertid bi da jeg registrerte at jeg kunne feire bursdag (ja, den samsvarer med St. George's Day) ved å den 23. april se finalen i Edmonton & District Sunday Leagues Senior Challenge Cup, som er denne ligaens gjeveste cup.

 



Med kampstart allerede klokka 10.30 var det bare å komme seg av gårde fra mitt overnattingssted i Poplar-området, og på veien opp til bussholdeplassen fikk jeg også snappet med meg et eksemplar av dagens Non-League Paper før jeg hoppet på buss 277. Denne hadde åpenbart Highbury Corner som endeholdeplass i stedet for Canonbury, slik jeg trodde det skulle være, men det kan for alt jeg vet være grunnet London maraton som åpenbart skulle avholdes denne dagen og allerede satt preg på visse området med avsperringer. Bussen skulle visst uansett forbi i nærheten av Hackney Downs Overground-stasjon, og jeg hoppet av i nærheten av denne stasjonen for å ta toget derfra til Edmonton Green. Derfra gikk den siste korte etappen med buss 192, før jeg kunne stige av et par steinkast fra Jubilee Park.

 



Inne i denne offentlige parken ligger Henry Barrass Stadium, eller det som i dag er igjen av den. Vi befinner oss her i bydelen Enfield, som er den nordligste av Londons bydeler. Edmonton ligger snaut 14 kilometer nord-nordøst for Charing Cross, som gjerne benyttes som referansepunkt for sentrale London. Om man ser på valgkretsene Edmonton Green, Lower Edmonton og Haselbury, er innbyggertallet for dette området drøyt 50 000, men etter at den lokale industrien så en nedgang fra siste halvdel av 1900-tallet, har dette vært en av områdene med høyest arbeidsledighet i landet. De senere år har Edmonton også blitt svært multikulturell. Men nå var det fotballen jeg hadde kommet for, og inne i parken kunne jeg snart se foran meg den herlige tribunen som fortsatt har fått stå i fred her.

 



Litt historikk er nok på sin plass med tanke på anlegget og klubbene som har benyttet det som sin hjemmebane, og først ut av disse var klubben Edmonton FC. Denne klubben ble stiftet tilbake i 1921, og på siste halvdel av 1920-årene hadde de åpenbart merket seg at de lokale myndigheter bygget Henry Barrass Stadium, og de fikk snart flytte inn der med åpningskamp mot et Tottenham Hotspur XI som ble sett av over tusen tilskuere. Edmonton spilte i London League (som gjennom en hel serie med senere sammenslåinger er en av ligaene som har blitt til dagens Spartan South Midlands League), og hadde håpet at deres nye hjemmebane skulle trekke til seg flere tilskuere, men de slet med lave tilskuertall, og med et anlegg som ikke var gjerdet inn var det dessuten vanskelig å hindre at folk så kampene uten å betale.

 



Med Spurs som en av sine nære naboer var det nok ikke lett å konkurrere om tilskuernes gunst, og dette første uansett igjen til en svak økonomi. Med en gjeld til ligaen valgte de midt i sesongen å forlate London League for å heller trappe ned med spill i Sunday League-fotballen, men London FA grep inn og forbød samtlige av klubbens spillere som fortsatt var registrert hos London League å spille noen form for organisert fotball i London inntil gjelden var betalt. Det skal etter hvert har løst seg, men Edmonton forsvant uansett snart fra fotballkartet. Først i 1947 ble det gjort et nytt forsøk på å etablere en skikkelig fotballklubb i området, og Edmonton Borough tok også opp arven med spill på Henry Barrass Stadium, der de åpnet med en kamp mot Chelsea-reservene som ble sett av 1 620 tilskuere.

 



Fortsatt slet man med å tilskuertallene, og det var ikke minst tilfelle når Spurs spilte hjemme samtidig. Da kunne det visst gjerne være lave tosifrede tilskuertall, og man begynte å se på muligheten for at mangelen på overbygg var en medvirkende faktor til at folk holdt seg borte. Derfor fikk de lokale myndigheter til å reise et tribunebygg på den sørlige langsiden, og dette sto klart til sesongstart 1949/50 og ga etter sigende ly til mellom 500 og 1000 tilskuere. Klubben hadde uansett slitt i London League, og et annet sted i nord-London hadde klubben Tufnell Park et slags motsatt problem. De hadde en lengre historie tilbake til 1907, og spilte i Isthmian League, men hadde vært hjemløse etter å ha mistet sin hjemmebane i Holloway. I 1950 slo de to seg sammen og tok navnet Tufnell Park Edmonton.

 



De fortsatte med spill på Henry Barrass Stadium, men tok Tufnell Parks plass i Isthmian League, og nå ble anlagt terracing under tribunen på den sørlige langsiden, samtidig som det ble bygget en ny tribune også på den nordlige langsiden. Den hadde da sitteplasser til 550 tilskuere, og dette må være identisk med tribunen som fortsatt står der den dag i dag. I Isthmian League hadde allerede sistnevnte slitt tungt med to strake sisteplasser før sammenslåingen, og optimismen svant raskt da også den nye klubben registrerte nå ytterligere to strake jumboplasser som fikk klubben til å revurdere sin posisjon. I et forsøk på å regruppere på et lavere nivå, trakk de seg i 1952 fra Isthmian League og søkte seg til Delphian League. I stedet fikk de innpass i Spartan League, der de tilbragte to sesonger før de hoppet over til nettopp Delphian League.

 



I løpet av 1950-årene var det ikke altfor mye å juble før, med en 9. plass som beste resultat, og i 1960 valgte man å fjerne Tufnell Park-delen av navnet som ble endret til Edmonton i et forsøk på å piske opp lokale entusiasme. Tre år senere ble de faktisk historiens siste vinner av Delphian League, og det skjedde på temmelig spesielt vis. Fimbulvinteren man opplevde i 1962/63 var så ekstrem at Delphian League med den enorme mengden avlyste kamper ikke så noen annen mulighet enn å avlyse den ordinære ligasesongen. I stedet avviklet man en slags nødløsning med to grupper av sju lag, der Edmonton (som hadde befunnet seg midt på tabellen da man avlyste) endte opp med å vinne den vestlige avdelingen, og dermed skulle møte vinneren av den østlige avdelingen til kamp om ligatittelen. Finalen ble spilt over to kamper, og Edmonton endte opp med å beseire Hertford Town.

 



Etter denne sesongen ble Delphian League i realiteten spist opp av Athenian League, og ble i bunn og sistnevnte ligas nye Division Two. Etter å ha endte på andreplass i 1970, rykket de opp til Division One, der de debuterte med en 8. plass. To år senere hadde klubben en ønskeliste over utbedringer de gjerne ville at lokale myndigheter skulle utføre ved deres hjemmebane. Da de fikk negativ respons, begynte man å se på andre muligheter, og året etter (i 1973) slo de seg sammen med klubben Wood Green Town. Den nye klubben begynte å spille på sistnevntes hjemmebane Coles Park, under navnet Edmonton & Haringey, og dette er identisk med klubben som tre år senere igjen skiftet navn.....til Haringey Borough. Dette er nok en klubb mange også vil kjenne i dag, i og med at de fortsatt spiller under dette navnet.

 



Deres tilknytning til Henry Barrass Stadium ble imidlertid avsluttet ved sammenslåingen i 1973, så deres rolle i denne historien slutter her. Men for en annen klubb begynner deres rolle i denne beretningen omtrent på samme tid, for klubben Old Edmontonians flyttet inn her en gang i 1970-årene. De hadde i 1926 blitt stiftet av tidligere elever og ansatte ved Edmonton County Grammar School, og har spilt det aller meste av sin historie i det som den gang het Old Boys League, men som i dag heter Amateur Football Combination, og som opererer i stor-London og omegn. Unntaket er en 10-årsperiode i 1970- og 1980-årene da Old Eds spilte i Southern Olympian League. Mens de har spilt sine kamper her på lørdagene, har altså Edmonton & District Sunday League benyttet anlegget til søndagskamper, men nå hadde visst Old Eds lagt ned driften...trodde jeg.

 



Henry Barrass Stadium er fremstår nok noe mer spartansk i dag enn i sine glansdager, og den tidligere nevnte eldste tribunen er nå borte, men fortsatt har man altså den andre tribunen her på den ene langsiden, og det er en virkelig flott sak. Med sitt lave tak i forkant er den nok likevel flottere å se på enn å se ut fra om man oppholder seg langt bak på tribunen. Borte er dog bølgebryterne som man på dette klippet fra 1980 kan se flankerte denne tribunen på resten av langsiden. Selve tribunen virker dessuten å være lenger fra selve banen enn det tilfellet var den gang, og i tillegg fremstår den i dag mer som en ståtribune med betongavsatser enn en sittetribune. Flott er den uansett, og jeg var ikke den eneste som hadde benyttet anledningen til å ta turen hit.

 



Snart fikk jeg nemlig selskap av mine groundhopper-kompiser Richard 'Cropper' Bysouth og Andy English. Mens sistnevnte hadde tatt turen fra East Anglia, hadde 'Cropper' som en av de nærmeste naboene til White Hart Lane hatt en kort vei hit. Etter at vi hadde kikket oss litt rundt, foreslo jeg at vi satt kursen opp mot en paviljong som ligger litt tilbaketrukket i det ene hjørnet. Der var det nemlig samlet en del folk, og jeg hadde registrert at Peter Miles ved sitt besøk et par uker tidligere hadde klart å slå kloa i et kampprogram, så jeg ville opp dit for å forhøre meg. Ganske riktig; etter først å ha trodd at vi lette etter toalettene, kunne en kar stikke hodet innenfor og hente 3 stk programmer til oss. Ikke verst!

 



Dette ble for øvrig starten på en interessant samtale der denne ligarepresentanten kunne fortelle mer om anlegget, og jeg spisset ørene der han berettet. Han bekreftet at det tidligere hadde vært en tribune på motsatt langside, og fortalte at dette var en tribune i tre, som dessverre ble brent ned av vandaler for en del år siden. Videre pekte han bort på et mur-bygg i anleggets andre ende, som han identifiserte som anleggets tidligere toalettblokk og nåværende klubbhus for Old Edmontonians. Overraskende var det også å høre han hevde at Old Eds faktisk ikke har lagt ned driften, men kun tatt seg en sesongs pause. Vi takket for praten og returnerte til tribunen for å passe på min bagasje som jeg hadde slept med meg hit.

 



Dagens finale skulle spilles mellom FC Bush og New River, og vi hadde også fått bekreftet av vår samtalepartner at ligaen Senior Challenge Cup, som det nå skulle spilles om, ganske riktig var deres gjeveste cup. Denne ligaen holder fortsatt på logikken ved at øverste divisjon heter Divison One, og det ser ut til at New River er en av dens beste klubber. FC Bush på sin side var ut fra logoen å dømme stiftet så sent som i 2016(!), men var allerede i ferd med å sikre seg Division Three-tittelen, og de hadde med seg en supportergruppe som hadde møtt mannsterke opp. Det var nok familie, WAGs, venner og kjente som med bannere og flagg i klubbens limegrønne farge var vanskelige å overse.

 



Jeg tror ikke jeg skal gå i noe voldsom detalj rundt det som skjedde på banen, men jeg lot meg imponere over nivået. Vi hadde jo ingen forutsetning til å identifisere spillere, spesielt ikke programmet virket å være helt oppdatert med tanke på lagoppstillinger og spillertropp, men mine ledsagere ga fort flere av spillerne økenavn som «Pogba» eller «Carlton Palmer» ut fra utseende eller kroppsfasong og løpesett. Keeperen til New River ble snart omdøpt til «Shrewsbury» eller «Salop», da han stilte i en fantastisk overdel som minnet mest om de gule- og blå-stripede drakter som Shrewsbury Town brukte blant annet rundt 1980. New River tok uansett ledelsen fra straffemerket i det 22. minutt, og Ola Akinnawo var målscorer.

 



Etter pause utlignet Jamie Yates for FC Bush i det 58. minutt, og til tross for flere sjanser begge veier sto det fortsatt 1-1 da dommeren blåste for full tid. Dermed måtte det ekstraomganger til, og sju minutter ut i første ekstraomgang ga Jordan Johnson igjen New River ledelsen. Da Leon Wildman (det var vel han som var «Pogba») økte ledelsen et par minutter ut i andre ekstraomgang virket det avgjort, og kanskje var det divisjonsforskjellen som til slutt viste seg i ekstraomgangene. Foran paviljongen kunne etter hvert New River heve cuptroféet foran det vi hadde talt oss frem til var 68 tilskuere (og da hadde vi forsøkt å luke ut ligarepresentanter og forbipasserende turgåere). Ved hjelp av et par av spillerne fikk jeg omsider også bekreftet målscorerne før det var på tide å bryte opp og forlate Henry Barrass Stadium.

 



Mon tro om ikke New River har en tilknytning til idrettsanlegget som inkluderer New River Stadium, der i hvert fall 'Cropper' hadde vurdert som sitt neste stoppested denne dagen. Der skulle visst kvinnelaget til Tottenham Hotspur spille kamp, men jeg følte vel egentlig ikke for å se kvinnefotball, og 'Cropper' hadde visst nå betenkeligheter han også. Han tilbød meg skyss til White Hart Lane stasjon for å gjøre min ferd ned til Euston noe enklere, og etter å ha tatt avskjed med ham kunne jeg ta tubens Victoria Line dit ned for å etter hvert sette meg på 14.28-toget. Jeg hadde egentlig booket hotell i Reading denne dagen, men valgte etter hvert å heller reise opp for å tilbringe kvelden med min venninne Kay i St. Helens - eller rettere sagt Thatto Heath.

 



Det passet uansett også bedre med min plan for dagen etter, der jeg kun en dag eller to i forkant hadde bestemt meg for Skottland og Glasgow som mandags-destinasjon. Jeg hadde tilbragt bursdagen min med å besøke Henry Barrass Stadium, og det angret jeg på ingen måte på, for jeg hadde virkelig kost meg. Nå gjensto bare togturen til Thatto Heath med et innlagt togbytte ved Wigan North Western, før jeg kunne hygge meg med Kay. Det ble til og med tid til en tur ned til hennes lokale pub The Boars Head og en pint eller to der før vi igjen trakk oss tilbake.





English ground # 417:
FC Bush v New River 1-3 AET (0-1, 1-1)
Edmonton & District Sunday League Senior Challenge Cup Final (@Henry Barrass Stadium)
Henry Barras Stadium, 23 April 2017
0-1 Ola Akinnawo (pen, 22)
1-1 Jamie Yates (58)
1-2 Jordan Johnson (97)
1-3 Leon Wildman (108)
Att: 68 (h/c)
Admission: Free
Programme: Free

Next game: 24.04.2017: Pollok v Kirkintilloch Rob Roy
Previous game: 22.04.2017: Newhall United v Cromford

More pics

 

 

Newhall United v Cromford 22.04.2017


Lørdag 22.04.2017: Newhall United v Cromford

 



Jeg hadde blinket meg ut 07.57-toget fra Norwich, men før jeg forlot Marlborough Guest House rakk jeg å få servert en full english breakfast før jeg slepte med meg bagasjen til stasjonen og tok plass på toget til Liverpool Lime Street. Jeg skulle være med så langt som til Nottingham, der jeg etter drøyt to og en halv time steg av for å foreta et togbytte. Dagens fotballdestinasjon var Newhall i Derbyshire, og for å ta meg dit måtte jeg ha tog videre til Burton upon Trent og buss derfra, men jeg lot være å stresse med å rekke første tog som gikk seks minutter etter min ankomst. I stedet gikk jeg den korte veien til den gode puben Vat & Fiddle, der de imidlertid fortsatt ikke hadde åpnet. Det var imidlertid ikke lenge til åpning klokka 11.00, så jeg satt meg ned for å vente på utsiden, og fikk snart selskap av en gruppe Forest-fans som svar ute etter et par pints før de skulle se sitt lag spille viktig hjemmekamp mot Reading.

 



Naturlig nok gikk også 11.10-toget uten meg, men etter å ha kost meg med en pint Stowford Press i sola ute på uteserveringen, kom jeg meg etter hvert på 11.41-toget, som brukte ganske nøyaktig 40 minutter til Burton upon Trent. Det var åpenbart kluss med nettet i bryggeribyen denne dagen, for da jeg kom ut av stasjonen hadde jeg store problemer med å få signal på telefonen. Jeg burde ha husket fra mitt besøk i Gresley i romjula at bussholdeplassen for buss nummer 8 var omtrent rett utenfor stasjonen, men jeg presterte å gå i feil retning, og bestemte meg for å fortsette innover mot sentrum for å kanskje finne et sted med WiFi. Kanskje var det rett og slett telefonen som var vrang, for det var heller ingen suksess, og ved busstasjonen i sentrum fant jeg ikke noe info om denne bussen. Uten muligheter for å rådføre meg med Google Maps bestemte jeg meg bare for å hoppe i en taxi da det tross alt ikke var altfor langt til Newhall.

 



Dette var for øvrig en dag der det lenge virket sannsynlig at jeg kunne befinne meg i Nord-Irland, og muligens med kamp hos Dundela. Da det ble klart at det ikke ville bli noen retur til Ulster i denne omgang, var det selvsagt nok å velge i også i den engelske pyramiden denne dagen, men valget sto til slutt mellom Brodsworth Welfare og Newhall United. Det ble til slutt Newhall United denne gang, og jeg hadde blitt fristet dit av blant annet Leon Gladwell flotte bilder fra deres hjemmebane The Hawfields. Newhall er en landsby helt sør i grevskapet Derbyshire, mellom Burton upon Trent og Swadlincote. Landsbyen har snaut 800 innbyggere, og herfra er det ikke langt til hverken Burton upon Trent på andre siden av Staffordshire-grensen i vest eller østover til markedsbyen Ashby-de-la-Zouch i Leicestershire.

 



Drosjekusken fant frem til St. John's Drive, der jeg så skiltet ved inngangspartiet og fikk befalt ham å stoppe idet han var i ferd med å feie forbi. Det var vel noe slikt som £8 fattigere at jeg hoppet ut og gikk for å ta en etterlengtet kikk på dette anlegget som hadde sett så herlig falleferdig ut på bildene jeg hadde sett. Det skal også sies at jeg senere hadde sett bildebevis som hintet om en viss oppgradering over tribune-overbyggene, og det viste seg å stemme. The Hawfields fremsto nå ikke riktig like forfallent og vaklevorent som bildene til Mr. Gladwell vitner om (det skulle da kanskje også bare mangle), så man har nok fått rettet opp og svingt malerkosten litt her og der, uten at det hadde gått altfor mye på bekostning av anleggets karakter.

 



Jeg gikk for å slenge fra meg bagasjen i et hjørnet av klubbhuset, og snart kom det også en kar som kunne ønske meg velkommen og fiske frem en boks Strongbow til £2. Han bekreftet at det ikke var inngangspenger, og at det heller ikke var noe kampprogram trykket opp til dagens kamp, men fortalte at klubben tidligere i sesongen stort sett hadde trykket opp program til sine hjemmekamper. Slik er det vel gjerne når man nærmer seg slutten av sesongen i disse ligaene et stykke ned i fotballpyramiden. Imidlertid klarte han å finne frem en pin som ble min for £3,50, og med det kunne jeg sette meg ned for å slappe av litt i sola med litt godt drikke.

 



Det skal ha vært klubber som spilte med Newhall-navnet allerede i 1879, og på slutten av 1800-tallet var det en periode en hel bråte klubber med landsbyens navn som del av sine klubbnavn. Første gang en Newhall United skal imidlertid ha vært i 1912/12-sesongen, mens dagens klubb antas å ha blitt stiftet i 1926. Etter spill i lokale ligaer, tok de i 1929 plass i Leicestershire Senior League, men den utgaven av ligaen opphørte å eksistere allerede året etter. Ved oppstart etter andre verdenskrig var klubben å finne i Burton & District League, som de vant i 1947. Deres beste prestasjon i FA Cupen kom i 1951/52-sesongen, da de tok seg til tredje kvalifiseringsrunde før de ble slått ut av Ilkeston Town.

 



I 1960- og 1970-årene spilte Newhall United i Central Alliance og etterkommeren East Midlands Regional League, der lokaloppgjørene mot Gresley Rovers trakk store tilskuermasser. 1970-årene var en god periode for klubben, der de to ganger sikret seg tittelen i Derbyshire Premier League, før de i 1983 tok plass i Central Midlands League, som for eventuelle lesere nok kanskje vil være en noe mer kjent liga. Newhall United spilte tolv sesonger i CML Premier Division - som til tross for navnet var denne ligaens andrenivå - med to femteplasser som beste resultat. I 1995 hoppet de i stedet over til Midland Combination og tok plass i Division One, der de etter tre sesonger trakk seg fra ligaspill for å ta en pause som etter hvert skulle vare i fire sesonger.

 



Da de startet opp igjen med å nok en gang vinne Burton & District League-tittelen, fulgte de opp med å i 2002 igjen ta plass i Midland Combination, der de nå måtte starte i Division Three. Etter to strake opprykk fulgte flere tyngre sesonger på nedre halvdel av Division One-tabellen før de i 2010 valgte å heller spille i Leicestershire Senior League i et forsøk på å kutte ned reiseutgiftene noe. En gang etter 2012 hoppet de over til Midlands Regional League, der de fortsatt hører hjemme og spiller i toppdivisjonen Premier Division. Midlands Regional League er for ordens skyld en liga som har sin toppdivisjon på step 8 (eller nivå 12 totalt, dersom man ikke skulle forstå sjargongen i non-league), og dette er en feederliga for Central Midlands League.

 



Dagens gjester var Cromford, som hører hjemme lenger nord i Derbyshire, like sør for Matlock. Et par av deres spillere var ute og varmet opp da jeg tok meg over på den nærmeste kortsiden for å gå en runde rundt banen. En av de var allerede inne i krattet bak mål for å forsøke å spore opp en ball på villspor da en av hans lagkamerater sendte av gårde en ny ball som bommet på mål og strøk like over hodet hans før den braste inn i villnisset og tok seg inn på nabotomten. Dette utløste en kraftsalve som fikk nabofruen til å reagere der inne i hagen. Han unnskyldte seg og forsøkte seg avvæpnende med en morsomhet om at hun må være temmelig lei av å få baller inn i hagen sin. Svaret var like kontant som det var kjølig: «I don't mind the balls. But I certainly do mind the language!».

 



The Hawfields har vært klubbens hjemmebane siden helt på starten av 1950-årene, og etter at de i 2004 hadde spilt seg opp til Midland Combination Division One etter to strake opprykk, ble det gjort visse oppgraderinger. Et nytt klubbhus med garderobefasiliteter var allerede reist da man påtok seg oppgaven med å jevne ut det som skal ha vært en notorisk hellende gressmatte. Jeg hadde kommet inn via innkjørselen nede ved det ene hjørnet, der veien leder opp mot parkeringsplassen ved den ene langsiden. Litt inne på den ene banehalvdelen står her et overbygg i tre som gir tak over hodet til i utgangspunktet stående tilskuere; skjønt det sto en del stoler her som de som ønsket kunne hvile akterspeilet på. Ellers står man her rett på bakken og gresset, men lenger opp langs denne langsiden har klubbhuset både et overbygg og en slags terrasse med bord, og mange valgte etter hvert å se kampen derfra.

 



På kortsiden sett til høyre herfra har man bak målet (der den tidligere nevnte episoden fant sted) et litt større overbygg som gir tak over hodet og et parti med hard standing, men dette er nokså gjengrodd. Også på bortre langside har man et lignende overbygg over nok en seksjon med hard standing, men her er det totalt gjengrodd, og på min runde rundt banen måtte jeg et par steder gå ut på banen og rundt laglederbenkene for å komme meg forbi steder der villnisset var i ferd med å ta fullstendig overhånd. På den siste kortsiden er det bare en gressvoll der det ikke finnes noen verdens ting av tilskuerfasiliteter og således er ubenyttet. Med min lille runde unnagjort var det tid nok til å hente nye forsyninger i klubbhuset og slå av en prat med noen av klubbrepresentantene som var til stede.

 



En av disse var hjemmelagets manager (eller var han kanskje assistenten?), og han kunne fortelle at representanter for Central Midlands League faktisk har vært her for å inspisere med tanke på mulighetene for et fremtidig opprykk dit, og at de stort sett var fornøyd med det de så, bortsett fra et par småting her og der. Utfordringen mente han først og fremst ville ligge i at de har problemer med å rekruttere frivillige blant lokalbefolkningen, og da man ved et eventuelt opprykk dit også må ta inngangspenger, stilte han spørsmålstegn med hvem som skulle utføre slike plikter som å betjene inngangspartiet og andre oppgaver man som supporter gjerne tar for gitt at blir gjort. Det er et problem av typen som de som kun følger fotball på de øverste nivåer ikke engang kan forestille seg at kan være et problem.

 



Flere av de fremmøtte var åpenbart spillernes kompiser og 'WAGs', og et par av de sistnevnte løp flere ganger for å betjene baren, så kanskje kan man rekruttere ytterligere der. Uansett må man nok - uten at jeg skal ha noen formening om akkurat hvor strenge CML er med akkurat dette - kvalifisere seg sportslig, og Newhall United var nok denne sesongen et stykke unna. Rowsley 86 hadde for øvrig allerede vunnet ligatittelen, og den var Newhall milevis unne å kjempe om, der de før dagens kamp lå på en 8. plass av de ti lagene i Midlands Regional Alliance Premier Division. Ut fra forrige sesong å dømme så det ut som om to klubber rykker ned, og med poeng i dette som var deres siste ligakamp for sesongen, ville Newhall klatre en plass. For gjestene Cromford så det litt styggere ut, for de lå på nest siste, og selv om de hadde tre kamper igjen av sin ligasesong (inkludert dagens kamp), hadde de også sju poeng opp til Newhall.

 



Utenfor utgangen til garderobene kom dommeren ut, og jeg ble stående og slå av en prat med ham, etter at han behjelpelig nok til å hente lagoppstillingene for meg, slik at jeg kunne ta en kikk og avfotografere de. Det er jo alltid kjekt å kunne ha noen navn og feste til spillerne man ser i aksjon. Dommeren irriterte seg dessuten over at en av hans linjemenn for dagen hadde meldt forfall på så kort varsel at han nå kun ville ha en offisiell linjemann. I en del ligaer bruker man jo på dette nivået klubbrepresentanter som linjemenn, men så altså ikke her, selv om én utvalgt person fra hver klubb nå måtte ta flagget og utføre linjemanngjerningen i hver sin omgang. Man fikk snart ordnet opp i dette før lagene entret banen - Newhall United i sine mørkeblå drakter, og bortelaget Cromford i rødt.

 



Etter avspark klokka 14.00 var det lite av sjanser å notere i min notatblokk det første kvarteret, med unntak av et eller to tilløp til halvsjanser. Deretter tok bortelaget initiativet og hadde en god periode, og i det 19. minutt fikk de uttelling da et innlegg fra Daniel Wildgoose ble headet i mal av Ryan Marchington. 0-1, og Cromford fulgte opp med presse frem flere hjørnespark og dødballer. Vi nærmet oss 25 minutter spilt da Wildgoose fikk sin avslutning reddet av Newhall-keeper Simon Baldwin som fikk slått til corner, og hjørnesparket ble av Joe Kay headet rett på keeper. Snaut ti minutter senere fikk bortelaget frispark like utenfor 16-meteren, og fra foten til Rhys Kinder gikk frisparket via muren og i mål til 0-2.

 



På dette tidspunktet var det ikke ufortjent, men Newhall United reiste seg og slo plutselig tilbake allerede to minutter senere, da Richard Draycott reduserte til 1-2 ved å heade kontant i mål fra et hjørnespark. To-tre minutter før pause var vi like langt da hjemmelaget fikk frispark 20-25 meter fra mål, og igjen gikk ballen via muren slik at Cromford-keeper Adam Gratton var utspilt da Steven Wayte utlignet til 2-2. Jeg hadde talt meg frem til 21 tilskuere på The Hawfields, og da dommeren blåste for halv tid hadde de i hvert fall fått se en underholdende første omgang som hadde bølget frem og tilbake og der begge lag hadde hatt hver sin dominerende periode. Jeg hadde for øvrig også fått tilbake signalet på telefonen, og fikk benyttet pausen til å plotte reiseruten videre etter kampslutt.

 



Etter sidebytte gikk det innledningsvis en stund uten at det var særlig å notere, men da timen var passert fikk gjestene tildelt et straffespark. Kaptein Kyle Johnson klarte imidlertid ikke å overliste hjemmekeeper Baldwin og brant straffemerket, før Ryan Marchington sendte returen over mål via en motspiller. Herfra og ut var det stort sett hjemmelaget som skapte sjanser, og bortekeeper Gratton fikk så vidt slått over da Sam Taylor ble spilt gjennom etter rundt halvspilt omgang. Hjørnesparket ble kun klarert ut til Richard Draycott som skjøt like over. Med et drøyt kvarter igjen hadde hjemmelaget frispark, og James Ward fyrte av et hardt skudd som imidlertid gikk rett på keeper. Deretter ble Sam Taylor nok en gang spilt gjennom, men da Cromford-keeperen reddet med en benparade, endte det med 2-2 og poengdeling.

 



For å posisjonere meg før kamp søndag formiddag, skulle jeg ned til London og installere meg der, og jeg gikk ganske snart for å hente bagasjen og slepe den med meg opp til bussholdeplassen lenger opp i St. John's Drive. Der kom snart buss nummer 8. som fraktet meg helt til jernbanestasjonen i Burton upon Trent. Derfra gikk den første korte etappen med tog til Tamworth, der jeg igjen byttet til 17.20-toget mot London Euston. Etter en røykepause kunne jeg ta tubens Northern Line ned til Bank, og bytte til DLR vestover til Westferry, der jeg spaserte de 5-6 minuttene opp til East India Dock Road. Der fant jeg frem til Davies Court, som virket å være studentboliger, men her hadde jeg betalt £35,50 for overnatting, og etter å ha betalt de ekstra £30 i depositum og bruke flere minutter på å fylle ut to forskjellige skjemaer, kunne jeg omsider få ta heisen opp og installere meg på mitt rom for natten.

 



Jeg burde ha ant lunta når jeg fikk e-mail om depositumet og at man måtte medbringe egne håndklær, men det var som vanlig svært dyrt å finne overnatting i London denne lørdagen, og jeg skulle tross alt bare sove der. Da jeg endelig kunne slenge fra meg bagasjen syntes jeg at en pint ikke var mindre enn fortjent etter en lang dag, men jeg var litt usikker på om jeg ville finne noe særlig utvalg av skikkelige puber i umiddelbar nærhet her i Poplar-området. Det viste seg heldigvis at The Manor Arms lå kun fem minutters rolig gange videre langs East India Dock Road, og med et klientell som må kunne omtales som interessant, tilbragte jeg lørdagskvelden mens jeg unnet meg to glass...eller ble det muligens tre? Newhall United hadde vel svart til forventningene, og da jeg omsider trakk meg tilbake, hadde jeg visse forhåpninger også til morgendagen og den interessante destinasjonen som da sto på menyen.





English ground # 416:
Newhall United v Cromford 2-2 (2-2)
Midlands Regional Alliance Premier Division
The Hawfields, 22 April 2017
0-1 Ryan Marchington (19)
0-2 Rhys Kinder (34)
1-2 Richard Draycott (36)
2-2 Steven Wayte (43)
Att: 21 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: £3,50

Next game: 23.04.2017: FC Bush v New River (@Henry Barrass Stadium)
Previous game: 21.04.2017: Norwich City v Brighton & Hove Albion

More pics

 

Norwich City v Brighton & Hove Albion 21.04.2017


Fredag 21.04.2017: Norwich City v Brighton & Hove Albion

 



Travelodge Oldham Chadderton hadde hatt en ypperlig beliggenhet som base for kampen hos Chadderton kvelden før, men like praktisk var det ikke da jeg denne morgenen skulle sette kursen mot Norwich. Jeg valgte å først ta meg inn til Manchester for å ta direktetoget fra Manchester Piccadilly, og jeg bestemte meg for å denne morgen ta meg inn til Manchester ved hjelp av tog snarere enn buss. Derfor fikk jeg en drosjebil til å plukke meg opp og svippe meg til stasjonen Mills Hill, der jeg klokka 07.50 kunne stige på lokaltoget til Manchester Victoria. En trikketur senere kunne jeg kjøpe inn frokost fra Sainsburys-sjappa på Manchester Piccadilly, og deretter finne veien til riktig perrong for å vente på at mitt tog skulle ankomme fra Liverpool med retning for endestasjonen Norwich. Avgang var 08.39, og med drøyt fire og en halv times reisevei kunne jeg også få litt mer blund på øynene.

 



Også dette var en dag der jeg en stund var usikker på hvor jeg ville ende opp, men den opprinnelig planen var både ambisiøs og nokså spesiell. Jeg håpet nemlig i det lengste å få tatt en tur over til Nord-Irland denne helgen, og planen i så måte var å ta ferje eller fly over til Dublin eller Belfast fredag morgen for å se Dundalk i den irske ligaen for deretter å finne en lørdags-kamp i Belfast-området og omsider dra over igjen lørdag kveld eller søndag morgen. Dette viste seg imidlertid både dyrt og kronglete å få presset inn i programmet, så jeg måtte omsider innse at det dessverre måtte utgå, og jeg ble tvunget tilbake til terminlistene som ikke bød på et altfor stort utvalg denne fredagen. Både walisiske Port Talbot Town og en revisit til herlige Ipswich Wanderers ble vurdert, men da Norwich City v Brighton & Hove Albion ble flyttet til fredagskvelden, bestemte jeg meg vel for at dette kunne være en god mulighet til å få huket av for Carrow Road.

 



Det virket imidlertid som om utfordringen kunne være å sikre seg en billett, og jeg var i ferd med å igjen kikke på de to andre alternativene da Ffion Thomas så min Twitter-status og tok kontakt for å tilby seg å hjelpe til. Som sesongkortinnehaver ved Carrow Road hadde hun da også muligheter til dette, og jeg overførte penger til henne slik at hun fikk bestilt en billett til meg. Det virket nemlig som om det nærmet seg utsolgt, så jeg tok ikke sjansen på å vente lenger på ytterligere alternativ som aldri ville dukke opp. Typisk nok skulle det jo dukke opp alternativ som egentlig fristet meg til å anse pengene for både kampbillett og hotell som tapt, for på nokså kort varsel hadde Ardrossan Winton Rovers blitt satt opp med cupkamp på hjemmebane denne fredagen. Jeg vurderte det lenge og nøye, men kom omsider frem til at jeg ikke hadde et budsjett som tillot pengesløsing av en slik grad.

 



Rundt kvart over ett var jeg fremme ved togets endestasjon i Norwich, og kunne snart traske mot Marlborough Guest House, der jeg hadde betalt £45 for kost og losji. Norwich burde være kjent for de fleste, men ligger altså i grevskapet Norfolk, i regionen som kalles East Anglia. Med en beliggenhet ganske isolert fra andre storbyer, har man gjerne tenkt på dette som bondelandet, men Norwich skal på et tidspunkt ha vært Englands nest største by. Den den industrielle revolusjon nådde imidlertid byen sent, slik at den ble forbigått. Innbyggertallet med forsteder er i dag rundt 215 000, mens snaut 150 000 av disse skal bo inne i selve bykjernen. Industri og skoproduksjon har de siste tiår veket plass for servicenæringer som ryggraden i næringslivet. Byen er også et nokså populært turistmål, spesielt grunnet mange gamle historiske bygninger som Norwich-katedralen og Norwich Castle. I tillegg har byen et av de største frilufts-markedene i Storbritannia.

 



Etter å ha fått sjekket inn og installert meg, spaserte jeg snart den ikke altfor lange veien ned til Carrow Road for å hente ut kampbilletten, før jeg krysset elven Wensum på vei inn mot sentrum for å finne meg en god pub og en matbit. Valget hadde falt på puben The Gardeners Arms, som skal være byens eldste pub med en mulig historie helt tilbake til 1530. Den er nok bedre kjent under navnet 'Murderers', etter et drap som ble begått her i 1895. Jeg fryktet at den ville fremstå som litt av en turistfelle, men dette var i hvert fall på dette tidspunktet nokså ubegrunnet, selv om det snart ble ganske travelt der inne. Jeg fikk i hvert fall kastet innpå en porsjon bangers & mash, servert i en enorm Yorkshire pudding. Dette ble skylt ned med litt cider, før jeg tok turen innom The Steam Packet for å sjekke står der. Etter et glass eller to der var det på tide å spasere tilbake til Carrow Road og rette oppmerksomheten mot kveldens kamp.

 



Norwich City ble stiftet etter et møte på Criterion Cafe i Norwich i 1902. Etter spill i Southern League var klubben etter første verdenskrig med å stifte Football Leagues nye tredjedivisjon i 1920. Det var imidlertid først flere tiår senere at det virkelig begynte å skje ting ute i Norfolk.
Man hadde som tredjedivisjonslag en flott sesong i FA Cupen i 1959. Først etter omkamp i semifinalen ble senere tapende finalist Luton Town for sterke. I 1962 vant Norwich City sitt første trofé da Rochdale ble slått 4-0 sammenlagt over to finalekamper i det som var ligacupens andre utgave. I 1972 vant Norwich andredivisjon og rykket dermed opp i øverste divisjon for første gang i klubbens historie. Året etter var de i sin første Wembley-finale, men måtte se seg slått 1-0 av Tottenham i ligacupfinalen. To år senere var de dog tilbake i samme finale, men tapte igjen med samme sifre - denne gang for Aston Villa.

 



Norwich City etablerte seg på øverste nivå, og da de ved tre anledninger i løpet av 1970- og 1980-årene rykket ned, rykket de hver eneste gang direkte opp igjen neste sesong. I 1985 sikret klubben seg et nytt trofé, og nok en gang var det i ligacupen. Sunderland ble beseiret 1-0 i en finale utkjempet mellom to lag som faktisk begge rykket ned ved sesongslutt. Norwich hadde i årene som fulgte noen av sine høyeste plasseringer i klubbens historie. 3. plassen under ledelse av manager Mike Walker står som klubbens beste ligaplassering i det som var Premier Leagues aller første sesong. De hadde ledet store deler av sesongen, men sviktet mot slutten, og måtte til slutt se Manchester United og Aston Villa foran seg. The Canaries hadde ved et par anledninger tidligere blitt fratatt muligheten for europacupspill grunnet UEFAs utestengelse av engelske klubber etter Heysel-tragedien, men nå fikk de endelig prøve seg i Europa. Det ble exit i tredje runde mot Inter Milan, men ikke før de hadde slått ut selveste Bayern München i runden før.

 



Etter dette gikk det nedover med Norwich City, og i en beklageligvis stadig mer pengeorientert sport rykket klubben ned i 1995. Den upopulære formannen Robert Chase trakk seg etter store protester fra supporterne som hadde sett seg lei på at klubben til stadighet solgte sine beste spillere. I 2004 rykket klubben opp igjen i Premier League, men det ble med en eneste sesong før man var tilbake på nivå to. Og nedturen stoppet ikke der, for i 2009 rykket Norwich ned igjen og befant seg nå på nivå tre for første gang på nesten 30 år. Også der fikk de en marerittaktig start da sesongens første kamp endte i sjokkartet hjemmetap 1-7 for Colchester United, faktisk klubbens heftigste hjemmetap noensinne. Allerede etter drøye 20 minutter hadde hjemmelaget fått fire i sekken, og to supportere entret banen i protest og rev i stykker sesongkortene sine. Manager Bryan Gunn fikk kort tid etterpå sparken, og ble erstattet av Paul Lambert fra nettopp Colchester United.

 



Under Lambert suste imidlertid Norwich gjennom divisjonen og rykket opp igjen på første forsøk. Og som om ikke det var nok sikret de det andre strake opprykk våren 2011, og var igjen tilbake i Premier League. Lambert var borte da de tre år senere måtte ta turen ned igjen, og etter å ha tilbragt de siste årene som et virkelig heislag, var de nå altså tilbake i Championship En av grunnene til at salget av kampbilletter så ut til å gå bra på det tidspunktet jeg kjøpte, var nok som Ffion Thomas sa at man da fortsatt hadde en mulighet på playoff. Med tre serierunder igjen hadde nå imidlertid playoff-toget gått, slik at kanarifuglene på en 8. plass i realiteten kun hadde æren (og eventuelle kontrakter) å spille for når de denne kvelden skulle ta imot allerede opprykksklare Brighton & Hove Albion.

 



Jeg hadde allerede tidligere på dagen vært innom klubbsjappa for å plukke opp en pin til min samling (£3,25), og hadde da samtidig også kunnet punge ut med £3,50 for et kampprogram, slik at jeg nå satt kursen direkte mot inngangspartiet til The Barclay Stand, der jeg hadde plass et stykke bak på nedre seksjon. Carrow Road har vært hjemmebane for Norwich City siden 1935, etter at de valgte å forlate sitt karakteristiske tidligere stadion, The Nest (et stadion som ville figurert høyt på min liste over fotballrelaterte reisemål dersom jeg fant om en tidsmaskin). Økende tilskuertall gjorde at man trengte noe mer egnet, og Carrow Road sto ferdig på kun 82 dager og fikk navn etter veien som går forbi på utsiden. Den har siden den gang gjennomgått flere ansiktsløftninger, og alle de originale tribunene er nå erstattet av nye tribuner.

 



Av disse er The Barclay en av kortsidene og tradisjonelt tilholdssted for den mest høylytte hjemmefansen. Dessverre ble den originale tribunen fra 1937 revet i 1992, da den ble erstattet med dagen toetasjes tribune. Den var da inspirert av tribunen på motsatt kortside, som i 1979 erstattet den tidligere River End, og sistnevnte navn brukes fortsatt av mange til tross for at erstatningen offisielt har et annet sponsornavn. Langsidene er South Stand og Geoffrey Watling City Stand, der sistnevnte er anleggets minste hva kapasitet gjelder, og det er her man også til tider har vurdert en oppgradering som eventuelt vil kunne øke anleggets kapasitet fra 27 244. Det vil nok først skje om Norwich City igjen etablerer seg i Premier League, men allerede denne sommeren skal man visstnok øke kapasiteten på The Barclay med drøyt tusen. Dette skal gjøres ved å erstatte setene her med seter som er 3 cm smalere. Dårlig nytt for alle som er større enn størrelse M! For å oppsummere så var vel min oppfatning av Carrow Road som forventet. Det var helt ok, men ikke lenger spesielt interessant.

 



Nå er jo også dette et nivå av engelsk fotball som jeg etter hvert har fått et noe ambivalent og ofte anstrengt forhold til, men da spillerne entret banen forsøkte jeg å innstille meg på å se kampen med et åpent sinn. Brighton var som sagt allerede klare for opprykk til PL, og ville med seier også sikre seg Championship-tittelen, men det var vertene som fikk den første sjansen, selv om Nelson Oliveira ikke helt nådde frem til Jonny Howsons innlegg. Mens bortefansen innimellom fikk forventede salver i form av sanger som «Does your boyfriend know you're here?», hadde de selv nokså konstant utsatt vertenes Alex Pritchard for en viss hets, men han slo tilbake da han i det 18. minutt sendte av gårde et skudd som smalt i tverrliggeren for deretter å treffe Brighton-keeper David Stockdale i ryggen og sprette inn i mål til 1-0.

 



Gjestene trodde de hadde utlignet da et innlegg fra Oliver Norwood fant hodet til Uwe Hunemeier, men en refleksredning fra Canaries-keeper John Ruddy sørget for at så ikke skjedde. Deretter ropte Brighton på straffe da Jamie Murphy mente seg lagt i bakken av Graham Dorrans. Det så ut som om det var kontakt, men Murphy virket da også å gå nokså lett i bakken, og dommeren vinket spillet videre. Så var det duket for en dose déjà-vu, da Pritchard med seks-sju minutter til pause igjen fyrte løs fra rundt 20 meter. Ballen traff denne stolpen, men resultatet var det samme da den igjen traff ryggen på keeper Stockdale og gikk i mål til 2-0. Hva er oddsen for at noe slikt skal skje to ganger i løpet av drøyt tjue minutter?!? De lagene gikk i garderoben ved pause på stilingen 2-0, fikk stakkars Stockdale rungende applaus fra hjemmepublikummet som lot ham få vite at de nå håpet på et hattrick.

 



Jeg hadde denne gang ikke til hensikt å køe en evighet for overpriset mat og drikke, så etter å ha konstatert at man her ikke slapp ut for å røyke, returnerte jeg straks til mitt sete i påvente av andre omgang. Glenn Murray hadde tidlig muligheten til å redusere, men hans heading ble reddet på streken av Jonny Howson. De 26 932 tilskuerne fikk etter dette se en andre omgang som aldri helt tok av, og det mest underholdende var egentlig hjemmefansens ironiske hyllest av motstanderens keeper med hymner som «You're defence is terrified, Stockdale's on fire» og «David Stockdale, he scores when he wants». For å gjøre en lang historie kort, endte det med hjemmeseier 2-0, og det må sies å være meget spesielt i en kamp der Norwich City faktisk ikke registrerte et eneste skudd på mål!

 



Brighton & Hove Albion måtte vente litt til på en eventuell tittel, men ifølge tilropene og sangene fra den leiren var de åpenbart fornøyde meg at de har rykket opp. Mon tro hvor lenge som vil gå før noen av de begynner å oppdage og at de nå skal spille i en liga der de sammen med majoriteten av konkurrentene vil spille for en 17. plass. For min del forlot jeg raskt Carrow Road, men passerte mitt overnattingssted og fortsatte opp på Thorpe Road, der jeg unnet meg en siste pint ved puben The Coach & Horses. Deretter var det bare å gå de få meterne tilbake til Marlborough Guest House for å komme seg i seng og få seg litt søvn før morgendagen, som igjen ville by på en nokså tidlig start.





English ground # 415:
Norwich City v Brighton & Hove Albion 2-0 (2-0)
Championship
Carrow Road, 21 April 2017
1-0 David Stockdale (og, 18)
2-0 David Stockdale (og, 39)
Att: 26 932
Admission: £31 (£30 + £1 booking fee)
Programme: £3,50
Pin badge: £3,25

Next game: 22.04.2017: Newhall United v Cromford
Previous game: 20.04.2017: Chadderton v City of Liverpool FC

More pics

 

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
Vikinghopper

Vikinghopper

44, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til å reise rundt i England for å besøke flest mulige stadioner. Til tross for å være Reading supporter har jeg nå etter å ha fått den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehåndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem øverste divisjoner. Den ble utgitt på Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har nå blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. Så løp og kjøp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, så jeg forsøkte en løsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de også ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg nå gått bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste måten å finne frem på vil nok imidlertid være å ta en kikk på kategoriene "Besøkte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt løpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt å begrense dette til å dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere spørsmål om dette har jeg nå valgt å legge ut tilsvarende "liste" over både Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjør med kampene i Storbritannia. Håper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Flag Counter

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits