hits
Hjem/Home Grounds visited Kronologisk kampliste UK Kart/Map

Drbak/Frogn v KFUM Oslo II 11.06.2018

 

Mandag 11.06.2018: Drbak/Frogn v KFUM Oslo 2

 

 

Den lange perioden med finvr s dessverre omsider ut til vre historie - i hvert fall for yeblikket, for det var regnbyger som preget denne mandagen. Selv om en dose nedbr kanskje kom godt med n, var jeg samtidig ikke voldsomt lysten p tilbringe mandagskvelden bli klissvt, og p Seiersten Stadion er det ikke noe overbygg p tribunen. Det var bare se an vret og eventuelt ogs ta med seg en paraply, men om det virket bli for ille vurderte jeg heller bli hjemme. Det s imidlertid ut til klarne opp, og etter en siste liten skur var utsiktene spass gode at jeg bestemte meg for ta turen. Jeg syntes dessuten at Betsson sin odds p 1,84 for hjemmeseier var spass god at jeg lot meg friste, og dermed fikk jeg enda en grunn til innfinne meg p Seiesten Stadion.

 

 

Den vordende far og forsvarsklippen Nichlas (Furu) hadde allerede dratt ned, og etter ha spurt den hygravide Pia om hun hadde tenkt seg ned, fikk jeg hre at hun mente seg litt for stor og svanger til ta turen slik at hun heller ville holde seg hjemme, s derfor trasket jeg denne mandagen ned p egen hnd uten nabo-skyss. P veien dit ned ble jeg imidlertid passert av min mor som plukket meg opp, og etter ha vrt med henne en tur innom butikken kom jeg meg omsider til Seiersten Stadion der jeg igjen punget ut med 100 kroner som ble betalt med Vipps. Heller ikke denne gang var det noe kampprogram, s n kan det vel trygt sls fast en gang for alle at det n dessverre er historie...i hvert fall forelpig.

 

 

Da jeg ankom med en halvtimes tid til kamp var det hektisk aktivitet blant laglederne nede p indre bane, for visstnok hadde klubbens tre afrikanere/franskmenn fortsatt ikke ankommet etter at de iflge det jeg ble fortalt hadde flydd tilbake fra en visitt i Frankrike. Det var nok noe som gikk de fleste tilskuerne denne dagen hus forbi, for like etter min ankomst kom de inn porten og rakk vel derfor akkurat varme opp litt fr kampen mot reservelaget til KFUM Oslo. Forrige hjemmekamp mot Herd hadde endelig bydd p en mulighet for meg til se DFI i kamp mot et 'skikkelig' lag, men n var det alts tilbake til kamp mot reservelag.

 

 

Jeg hadde satt min litt til at DFI skulle opprettholde sin gode hjemmestatistikk der de hadde vunnet alle sesongens hjemmekamper hittil, men var samtidig oppmerksom p at l en spesiell historie bak den statistikken. Saken var nemlig den at de i samtlige hjemmekamper i serien hittil hadde ligger under og spilt hplse frsteomganger for s snu kampene med enorme andreomganger. Forrige hjemmekamp var et kroneksempel p dette, der de ved pause (og ogs da vi passerte timen) hadde ligger under 0-3 for Herd for deretter vinne 5-3 etter en vanvittig snuoperasjon. Kunne de gjre noe tilsvarende denne gang? Eller kunne de til og med unng nok en gang havne i en slik posisjon ved ogs levere fr pause?

 

 

Siden man ikke lenger fler at tilskuerne fortjener et kampprogram, mtte jeg ta en kikk p nettet for f bekreftet hvordan tabellen i 3. divisjon avdeling 1 s ut, og den ble fortsatt toppet av Oppsal. Oslo-klubben hadde etter ni runder ett poeng ned til Molde 2 og tre poeng ned til Follo. Trff befant seg p fjerde, mens DFI p femte hadde seks poeng opp til Oppsal men ogs en kamp til gode p alle lag foran seg. KFUM 2 l p sin side under nedrykksstreken p en 12. plass av de 14, men ville med en seier klatre over streken. Jeg har flt at DFI nok ikke er stabilt gode nok til kunne kjempe om opprykket til slutt, men det er morsomt at de henger med der oppe s lenge som mulig, og ingenting hadde vrt morsommere enn om jeg tok feil.

 

 

Ute p det hersens kunstgresset s det ut faktisk ut som om DFI denne gang hadde vknet allerede fra start, for de virket friske og skapte en del farligheter samtidig som forsvaret med Nichlas (Furu) og Mats Lien Vgan som stoppere hadde god kontroll der bak. Dette lovet godt, og de fleste trodde nok DFI skulle ta ledelsen da Magnus Fagernes ble felt og dommeren pekte p straffemerket, men kaptein Peder Mhle satt ballen utenfor KFUM-mlet. En god mulighet gikk dermed flyten, men hjemmelaget trengte ikke vente altfor lenge, for i det 27. minutt endte et meget godt angrep med at Atle Tronsmoen kunne styre inn 1-0 med utsiden av foten. De 119 tilskuerne p Seiersten kunne juble over at DFI hadde scoret kampens frste ml for frste gang i ligakamp p hjemmebane denne sesongen.

 

 

Ti minutter senere var DFI veldig nre igjen, da nok et flott angrep ble avsluttet med at Markus Aaser Grnli sendte i vei et skudd som med nd og neppe ble klarert til corner. P det pflgende hjrnesparket havnet ballen ut i returrommet der Aaser Grnli sto klar, og fra rundt 18 meter hamret han ballen i ml til 2-0 og ny jubel p tribunen der tilskuerne penbart visste verdsette det flotte mlet. DFI spilte n bra, og de kunne kt ytterligere fr pause, men da lagene gikk i garderoben halvveis sto det fortsatt 2-0 p mltavla. For frste gang denne sesongen ledet DFI ved pause i en kamp p Seiersten Stadion, og med de enorme andreomgangene klubben hadde levert her tidligere i sesongen, var det n store forventninger fr andre omgang.

 

 

Det var imidlertid som om alt var snudd p hodet denne kvelden, for etter pause var det KFUM-reservene som tok grep. Bortelaget var n klart best, og man m nesten sprre seg hva som hadde skjedd i pausen, for det var n lite som stemte offensivt for et DFI som til stadighet mistet ballen ved drible seg bort eller sl pasninger med feil adresse. KFUM hadde flere gode muligheter, men heldigvis var DFI-keeper Kristoffer Solberg i storform denne dagen, og etter kjempe-brleren i forrige hjemmekamp slo han n voldsomt tilbake som banens beste der han leverte en rekke klasseredninger - godt hjulpet av forsvarssjef Nichlas og hans makker Lien Vgan. Man ante vel det verste da KFUM fikk straffespark et lite stykke ut i omgangen, men keeper Solberg tok sannelig den ogs!

 

 

Solberg viste n virkelig hvorfor forventningene var hye da han ble hentet fra Holmen, og den engelske keeper-trener Scott Sedewick kunne endelig glise sitt til dels tannlse glis da hans elev noterte seg for den ene gode redningen etter den andre. DFI klarte utrolig nok ro det i land uten baklengsml, og det er vel deres frste smultring siden seriestarten borte mot Ready. Et lite skr i gleden var et veldig strengt og undvendig andre gule kort til Ibrahima Konate p overtid. Men med 2-0 og tre poeng tok klubben en steg eller to oppover p tabellen, poeng med Follo og tre poeng bak Oppsal. Det er fortsatt hp, selv om det kanskje ikke lover spesielt godt at de iflge ryktene vil miste et par av spillerne til bl.a studier etter sommeren. Den tid den sorg, for i yeblikket ser det noks bra ut. Og det hadde etter hvert ogs blitt en flott juni-kveld.

 


 

 

Revisit:
Drbak/Frogn v KFUM Oslo 2 2-0 (2-0)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 11 June 2018
1-0 Atle Norum Tronsmoen (27)
2-0 Markus Aaser Grnli (38)
Att: 119
Admission: 100 kroner

 

Next game: ??
Previous game: 03.06.2018: Drbak/Frogn v Herd 

More pics 

 

 

Drbak/Frogn v Herd 03.06.2018

 

Sndag 03.06.2018: Drbak/Frogn v Herd

 

 

Sndag ettermiddag kunne like gjerne benyttes til ta en tur ned p Seiersten Stadion for se om de lokale helter i Drbak/Frogn kunne opprettholde sin gode hjemmebanestatistikk og holde flge i det vre sjiktet av tabellen for 3. divisjon avdeling 1. Endelig var det ogs et ordentlig lag jeg kunne f se de mot i ligaspill denne sesongen, og ikke bare reservelag, for det var Herd som denne dagen skulle komme p besk fra lesund. Perioden med varme og fantastisk sommervr varte fortsatt, og idet jeg gikk ned trappa for sette kursen mot Seiersten, kom min nabo Pia ut og tilbd meg skyss om jeg ventet noen minutter da hun ogs - til tross for vre hygravid - hadde tenkt seg ned for se p den vordende far Nichlas.

 

 

Siden hun var barnevakt var hun tydeligvis ogs bekymret for st der i solsteiken, s hun hadde faktisk pakket med seg et telt som hun tenkte sl opp der nede, og snart fikk hun slengt det i bilen slik at vi kom oss ned til Seiersten med en halvtimes tid til avspark. Jeg betalte meg som vanlig inn med 100 kroner som jeg fortsatt synes er noe stivt i denne divisjonen, spesielt n som de tydeligvis ogs dessverre har avsluttet prosjektet med kampprogram for godt. Jeg har i hvert fall ikke sett noe program her denne sesongen, etter at det i fjor var fast praksis med et 4-siders program, og gutta som betjener inngangspartiet visste nok en gang ikke noe om dette annet enn at det ikke var noe program, s det har vel blitt bestemt i styret at man ikke lenger var nskelig eller at man ikke hadde tid/kapasitet

 

 

Det er medvirkende til at jeg vil si at tilbudet man betaler for n var noe bedre i fjor og at det er et steg i feil retning, men n er jo jeg litt snodig der, og den jevne tilskuer er kanskje revnende likegyldig selv om jeg vet om flere som satt stor pris p dette tilbudet. Det var uansett det som skulle skje ute p banen som tross alt var det viktigste, og der hadde man god tro p at DFI skulle kunne sikre seg tre nye hjemmepoeng. Noen av lagene hadde spilt 7 kamper mens andre hadde spilt 8, og det noe merkelige var at de fem frste p tabellen - inkludert DFI - alle kun hadde spilt sju ligakamper.

 

 

Oppsal ledet p mlforskjell foran Molde 2 og hadde to poeng ned til treer Follo og firer Trff, mens DFI p femte hadde fem poeng opp teten. Derfor var det viktig med full pott mot sunnmringene, og DFI hadde da ogs vrt gode hjemme da alle deres tre hjemmekamper i ligaen s langt hadde blitt vunnet med sifrene 4-2. Skjnt det er en sannhet med modifikasjoner at de har vrt gode. De har riktignok vrt veldig gode nr de har vrt gode, men i samtlige hjemmekamper hittil hadde de startet drlig og ligget under for deretter ha en stor oppgave foran seg i andre omgang. Kunne man unng havne i en slik situasjon denne gang?

 

 

Pia hadde ftt satt opp teltet og skt tilflukt i dets skygge sammen med noen smrollinger da jeg for frste gang mtte beske kiosken for f noe kaldt drikke i varmen like fr lagene kom p banen. Herd befant seg p en 10. plass og l dermed p plassen foran nedrykkssonen med kun ett poeng ned til Kristiansund 2 p gal side av streken, s de var nok selvsagt innstilt p gi de rdkledde fra badebyen hard kamp om poengene denne veldig varme sndagsettermiddagen. Likevel, og til tross for hjemmefansens tidligere erfaringer med svake frsteomganger hittil denne sesongen, var det bortimot sjokkartet det som utspilte seg ute p det hersens kunstgresset fr hvilen.

 

 

DFI virket hplst tannlse og det var tilsynelatende ingen plan over det de foretok seg der de s ut til lpe rundt som hodelse hns som til stadighet surret bort ballen. I kampens fjortende minutt dro Herd nytte av dette da Parfait Bizoza srget for 0-1 etter en vanvittig keepertabbe. Kanskje var det dette som skulle til for at DFI skulle vkne? Neida, det mtte mer til, for etter en halvtime l ballen p straffemerket etter at Herd fikk tildelt et straffespark som for meg nok s litt billig ut. Bizoza scoret sitt og Herds andre, og kun tre minutter senere hadde han fullfrt sitt hattrick og srget for at det sto 0-3 til pause.

 

 

De 102 tilskuerne var nrmest i sjokk, og majoriteten av hjemmefansen virket skjnt enige om at kampen var kjrt og at dette var et altfor stort underlege snu selv for et DFI som denne sesongen har gjort opphentinger i andre omgang til sin spesialitet. Jeg vekslet noen raske ord med den engelske keepertrener Scott fr han fartet over mot garderobene, og han var enig i at dette ble meget tft. 'We need a VERY big half', samtykket han fr han jogget avsted, og jeg m innrmme at jeg selv ikke kunne se det akkurat der og da. DFI hadde nok en gang satt seg i en vanskelig situasjon, men n var borteledelsen strre enn det de hadde hentet opp i tidligere kamper.

 

 

DFI-trener Teitur hadde flyttet opp Nichlas (Furu) p topp i et hp om raskest mulig f en redusering, men det s heller ikke altfor lovende ut da DFI i begynnelsen av andre omgang misset noen gigantiske sjanser. Det var i hvert fall positivt at de n hadde begynt faktisk skape disse sjansene, men det skulle g enda litt tid fr det lsnet. Da vi passerte en times spill begynte det se vanskelig ut da det fortsatt sto 0-3, men et dryt minutt senere kom reduseringen ved Markus Aaser Grnli. Da Nichlas Furu srget for 2-3 med tjue minutter igjen var ogs hpet tent for alvor, og n var DFI gode mens Herd-spillerne s stadig mer kjrt ut.

 

 

Philip Grnnern Ekeberg hadde kommet inn for DFIs frste mlscorer, og med sitt frste spark p ballen fikk han kjempetreff og utlignet til 3-3 i det 79. minutt. Jubelen hadde knapt lagt seg fr Nichlas fikk ballen i god posisjon inne i feltet, men i stedet for skyte selv (og risikere gjenta bommen alene med keeper i frste omgang) sentret han til unggutten Magnus Fagernes som satt inn 4-3. En vanvittig snuoperasjon var et faktum, men helt p tampen satt ogs Fagernes inn sitt andre og fastsatte sluttresultatet til 5-3. Det var bare gi seg ende over!

 

 

DFI hadde p under en halvtime snudd 0-3 til 5-3, og hvem hadde i ramme alvor trodd det med en halvtime igjen av ordinr tid? Dermed var det vel ogs desto morsommere, og DFI-gutta fikk fortjent hyllest med seg nr de omsider hadde jublet fra seg og gikk mot garderoben. Kanskje skal de begynne bare spille frsteomganger?? Etter kampen ble det treff p Pizza Baron, der bortimot hele Furu-klanen kom sammen med noen andre venner og kjente, og de satt der fortsatt da jeg satt kursen hjemover etter to timers tid. Ingenting utsette p underholdningen denne sndagen! Men som Scott uttrykte det p Pizza Baron etter kampen: Er det ndvendig gjre det s vanvittig spennende hver gang? Han undret p hvor lenge hjertet ville holde om det fortsatte slik, men han var da i hvert fall i live da vi forlot Pizza Baron.

 


 

 

Revisit:
Drbak/Frogn v Herd 5-3 (0-3)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 3 June 2018
0-1 Parfait Bizoza (14)
0-2 Parfait Bizoza (pen, 31)
0-3 Parfait Bizoza (34)
1-3 Markus Aaser Grnli (62)
2-3 Nichlas Furu (71)
3-3 Philip Grnnern Ekeberg (79)
4-3 Magnus Fagernes (82)
5-3 Magnus Fagernes (89)
Att: 102
Admission: 100 kroner

 

Next game: 11.06.2018: Drbak/Frogn v KFUM Oslo 2 
Previous game: 01.06.2018: Blaker v Srumsand 

More pics 

 

 

Blaker v Srumsand 01.06.2018

 

Fredag 01.06.2018: Blaker v Srumsand

 

 

Det var rets frste juni-dag, og den fantastiske perioden med varme og skikkelig sommervr s ut til fortsette i en evighet. Det skal man selvsagt ikke klage p, men samtidig fikk det meg igjen til sprre meg om jeg virkelig var kysten p tilbringe ettermiddagen og kvelden svettende p buss og tog med en kronglete reise til kampen jeg hadde vurdert dra p. Det var imidlertid ingen hvilken som helst kamp, men et heftig lokaloppgjr mellom Blaker og Srumsand, og noe spesielt ligger Blakers hjemmebane Bruvollen inne i midtomrde p en travbane, s jeg ble til slutt fristet til ta turen for kikke.

 

 

Det til tross for et det som sagt var en noks kronglete reise dit og tilbake, og denne begynte med at jeg tok bussen fra Skorkeberg og inn til Oslo for der sette meg p Kongsvinger-toget som jeg ble med s langt som til Srumsand. Jeg sendte en vennlig tanke til min mor som i sin tid gikk p husmorskole her, men jeg hadde nr sant skal sies mer enn nok med komme meg med buss 370B som kjrer den skalte 'Blaker ring'. Jeg skulle ha rundt fem minutter p meg til bytte, men toget hadde blitt forsinket slik at jeg steg av idet bussen skulle ha gtt. Heldigvis ventet sjfren av bussen som sto og ventet f meter fra perrongen slik at jeg kom meg med 17.38-bussen.

 

 

Dermed slapp jeg heldigvis vente p neste buss som ikke gikk fr 18.53, og det ville selvsagt ikke vrt spesielt hensiktsmessig nr kampstart var klokka 18.30. Blaker er for vrig et tettsted i Srum kommune, der det ligger ved Glommas stlige bredd rundt seks kilometer fra kommunesenteret Srumsand og dryt to mil nordst for Lillestrm. Det er kanskje mest kjent for Blaker Skanse som ble anlagt p 1600-tallet for beskytte overfartsstedet Blakersund. Uansett spiller dog ikke fotballklubben sine kamper i selve tettstedet Blaker, men alts p Bruvollen som ligger tilsynelatende noe grisgrendt litt lenger inn i landet.

 

 

Bussen brukte snaut ti minutter p frakte meg dit, og med omtrent 40 minutter til avspark steg jeg av p holdeplassen rett p andre siden av veien for innkjrselen som allerede ble flittig brukt av folk som kom kjrende til kveldens kamp. Her ligger et stort bygg som skal ha vrt et samfunnshus bygget p midten av 1950-rene, men restauranten som n skal holde til her s til tross for skilt p utsiden spass stengt ut at jeg ikke tok meg bryet med sjekke om den faktisk var pen. I stedet fulgte jeg oppkjrselen rundt til baksiden der idrettsanlegget ligger, og ganske riktig ligger fotballbanen inne p selve travbanens midtparti slik at det var diverse skilter om passe seg for hester.

 

 

Man m dermed ogs forsere travbanen der den trre grusen stvet s voldsomt at jeg yeblikkelig angret p ha tatt i bruk mine flunkende nye Adidas-joggesko. Ved inngangspartiet fikk jeg ved hjelp av Vipps betalt de 50 kronene som ble avkrevd av en kar som forelpig sto og lente seg henslengt opp mot et gjerde der, og han bekreftet som ventet at det ikke var noe som helst kampprogram samtidig som blikket hans vitnet om at han nok undret seg hva i all verden dette var for en snling som kom p besk. Han bekreftet dog videre at pressen var til stede i form av Romerikes Blad som ville streame kampen direkte, og det var tydelig at dette lokaloppgjret hadde skapt en viss interesse i lokalsamfunnet der familier og andre allerede hadde sltt seg ned med fluktstoler etc.

 

 

Blaker Idrettslag ble stiftet i 1922, og som de aller fleste andre norske idrettslag driver de selvsagt ogs en rekke andre idretter. Det er ikke altfor mye jeg kan fortelle om deres meritter innen fotballen, men jeg ser at de i 1950-rene spilte en periode i davrende 2.divisjon, uten at jeg p stende fot kan fortelle hvilket niv det var p den tiden (det verste nivet var vel p den tiden Hovedserien). I 1970- og 1980-rene var de nede i 7. divisjon, men har n spilt i 4. divisjon siden opprykket hsten 2015. Det var deilig se at de ganske riktig spilte p naturgress, men det er ikke mye tribunefasiliteter her, og det er kanskje naturlig nr den blir omkranset av en travbane. Foran og ved siden av klubbhuset og kiosken p den ene langsiden er det imidlertid noen benker.

 

 

I 4. divisjon Akershus hadde de aller fleste lagene n spilt 9 kamper, og tabellen ble toppet av Funnefoss/Vormsund som hadde ett poeng ned til Ull/Kisa 2 og tre poeng ned til duoen Klfta og Aurskog-Hland. Deretter var det en luke ned til Rlingen, Hauerseter og Srumsand som alle l p 12 poeng og allerede hadde 11 poeng opp til Fu/Vo. Srumsand p sjuende var jo ogs dagens bortelag, og l tre poeng foran tabellnabo og dagens vertskap Blaker p ttende. En mlls frste omgang var noks jevn, til tross for at Blaker skapte de farligste sjansene, men det som foregikk ute p banen i varmen vitnet egentlig lite om et lokaloppgjr. Som en uttrykte var det godt at det i hvert fall var naturgress s fikk et par ordentlige taklinger slik at vi ikke sovnet, som han uttrykte det.

 

 

Etter pause tok Blaker enda mer grep og var klart best. Mens et skuffende Srumsand virket svake, trykket Blaker p og fikk etter hvert uttelling da midtbanesjefen Martin Mathisen omsider fikk ballen i ml med 12-13 minutter igjen av ordinr tid. Srumsand hadde egentlig ikke voldsomt komme med, og det ebbet ut med 1-0 som sluttresultat foran det som i ettertid ble opplyst vre 350 tilskuere. Det var dryt hundre mer enn de 239 jeg talte meg frem til, s gudene vet hvor de kom fra, men det fr st for deres regning. Jeg hadde n nesten tre kvarter vente p 21.02-bussen tilbake, og etter ha passert sentrale steder som Fjuk og Myrimellom, kom jeg meg da tilbake til Srumsand slik at jeg kunne fortsette hjemreisen med tog derfra til Oslo og Drbak-bussen hjem.

 


 

Norwegian ground # 88:
Blaker v Srumsand 1-0 (0-0)
4. divisjon Akershus
Bruvollen, 1 June 2018
1-0 Martin Mathisen (78)
Att: 350
Admission: 50 kroner

 

Next game: 03.06.2018: Drbak/Frogn v Herd 
Previous game: 26.05.2018: Fram Larvik v Fredrikstad

More pics

 

Fram Larvik v Fredrikstad 26.05.2018

 

Lrdag 26.05.2018: Fram Larvik v Fredrikstad

 

 

Denne lrdagen var det duket for bortetur til Larvik, der FFK skulle spille mot Fram Larvik i Framparken, og kompiser p Selbak hadde satt opp buss som skulle ha tidlig avgang for gjre det til en skikkelig tur. Med avgang fra Selbak allerede klokka 08.00 hadde jeg dratt ned allerede dagen fr for overnatte hos min kompis Jon Erik. Vi hadde brukt fredagskvelden til se kamp i Tistedalen, og etter retur derfra hadde det blitt lystig lag med bde venner og tilfeldig forbipasserende som 'falt innom' verandaen til Jon Erik. Det ble faktisk s sent at klokka for lengst hadde passert tre da vi omsider kom oss i seng, og jeg ble ogs liggende vri meg en god stund i varmen.

 

 

Etter kun to-tre timers svn var jeg litt trtt i trynet da jeg vknet av alarmen rundt kvart over sju, og etter en dusj besto vr sparsommelige frokost av et par munnfuller med hvitlksbrd fra kvelden fr. Det fikk gjre nytten til vi kom oss p ferja, for vi skulle nemlig kjre ned til Strmstad og ta ferja derfra over til Sandefjord. Om underskuddet p svn eller den sparsommelige frokosten var rsaken skal vre usagt, men kort etter avreise ble i hvert fall formen temmelig elendig, og jeg slet p den siste biten fra grensen og ned til ferjeleiet i Strmstad, men var plutselig et nytt menneske da jeg der fikk avlagt et toalettbesk og pustet inn litt frisk sjluft.

 

 

Color Line sin bt kom snart fra Sandefjord og la til, og det gikk deretter ikke altfor lang tid fr vi kunne ta oss om bord. Vi satt kursen rett mot restauranten der mange av oss hadde booket bufft som vi forsynte oss flittig fra. Etter ha kastet innp litt skikkelig mat, steg ogs formen ytterligere et hakk, og jeg var nesten god som ny. Reiseleder Anders Amundsen-Askedal var ikke drligere enn at han deretter var raskt bortom baren og kom tilbake med en halvliter pils til meg. Denne tok jeg med meg opp p dekk, der ogs andre hadde hatt samme id, og det var deilig sitte der i sola samtidig som man ogs fikk litt vind i fleisen mens vi manvrerte oss gjennom den flotte skjrgrden.

 

 

Tanken med dra spass tidlig var for vrig f et par timer p pub i Larvik fr kampen, og det er slike borteturer som virkelig er artige, snarere enn slik de andre supporterbussene hadde lagt opp til ved ta en senere ferje og komme rett til stadionet like fr avspark. Litt ekstra artig ble det denne gang med ferje-overfarten som var en bonus i seg selv. Ferja brukte to og en halv time p overfarten, og fra og knirkefritt ned til Larvik der Jon Erik hadde booket puben Glassmesteren for oss. Han var selv fin i farta da vi kom dit, og fikk flere ganger huden full av en snerpete frue som klaget sin nd over larmete og ubehvlede fotballsupportere som hadde kommet nr hun tross alt var der frst og var til stor sjenanse for henne. Kanskje Jon Erik burde fortalt dette hespetreet at vi faktisk hadde reservert denne puben allerede mange dager i forveien.

 

 

Det ufyselige kvinnemennesket lot heller ikke sjansen g fra seg til overhvle to eldre FFK-supportere i 60-rene som satt i fred og ro og ikke gjorde noe galt, men hun mente visst at deres samtale var forstyrrende hennes egen samtale p nabobordet, og ga de klar beskjed om at de skulle komme seg tilbake til Fredrikstad. Heldigvis var ikke dette spetakkelet representativ for lokalbefolkningen for vrig der, og etter at hun heldigvis snart forlot etablissementet snftende og med nesa i sky fikk noen av de tilreisende i stedet selskap av langt mer vennligsinnede lokale som ga de en innfring i emner som larvikitt og Farris som jo er blant tingene kystbyen Larvik er kjent for.

 

 

N koste vi oss i Vestfold, men varmen gjorde at svetten silte, og det var bra jeg hadde tatt med meg hatt for hindre solbrenthet i vikene - s fr det heller vre at jeg ser noe bortimot tilbakestende ut med hodeplagg. Det var uansett artig ogs f en innfring i emnet Larvik-fotballen og ikke minst hre litt om forholdet mellom byens gamle fotball-storheter Fram Larvik og Larvik Turn. To eldre karer la ut om dette, selv om de begge innrmmet vre Turn-supportere. De to Larvik-klubbene har i lpet av historien byttet p vre best i byen og hadde hver sin storhetsperiode. Etter en periode der man ogs her i byen forskte seg med et ikke spesielt vellykket samarbeid (der Turn ikke var med) som ble til en av disse hersens paraplyklubbene, er heldigvis ogs Fram Larvik n tilbake med hovedsatsing under sitt tradisjonelle navn.

 

 

Fram Larvik ble stiftet i 1894 og driver som de fleste andre norske klubber ogs med andre idretter. De har for eksempel fostret skytelpere som Bjrg Eva Jensen og Tom Erik Oxholm. N skal vi imidlertid holde oss til fotballen, og det fortelles at man i 1902 valgte seg et omrde i Torstrand-omrdet som 'fotballslette' for klubben, og det er her man i dag finner Framparken. En av klubbens gode perioder var i etterkrigsrene, og de vant i 1949/50-sesongen det som da het hovedserien i fotball. Den var inndelt i to grupper, og Fram Larvik vant den ene fr de spilte avgjrende finaler mot vinneren av den andre - nemlig Fredrikstad. Ved den anledning var det Fram Larvik som seiret etter to kamper og kunne kalle seg seriemester.

 

 

F r senere var det Larvik Turn som hadde sin gullalder, men det gikk etter hvert nedover med de begge, og i 1999 ble Larvik Fotball stiftet som en samarbeidsklubb der Fram fikk med seg Nanset, Sporty, Nesjar, STAG, Tjlling og Halsen i et forsk p igjen f en toppklubb i Larvik. Larvik Turn valgte som nevnt ikke bli med p dette, men ambisjonen til den nye klubben som overtok Fram Larviks plass i 4. divisjon var 1. divisjons-spill innen 2004. De to frste rene endte begge med opprykk, men fikk det tyngre i 2. divisjon, der de etter 2004-sesongen ogs mtte veggen konomisk. Det betd slutten p Larvik Fotball, og Fram Larvik overtok deres plass i 2. divisjon, men rykket ned ret etter.

 

 

De vant sin 3. divisjons-avdeling i 2007, men p den tiden hadde som kjent 3. divisjon hele 24 avdelinger og vinnerne mtte spille avgjrende kvalifisering mot en annen avdelingsvinner. Der ble stsiden for sterke over to kamper, men da de gjentok bedriften ret etter ble Kvik Halden sltt i playoff og opprykket tilbake til 2. divisjon var klart. Der har de holdt seg siden, men det nrmeste de har vrt en retur til niv to er to tredjeplasser i 2013 og 2014 p et tidspunkt da 2. divisjon hadde fire avdelinger. Det ble selvsagt tffere nr disse ble redusert til to i forkant av 2017-sesongen, men Fram Larvik endte hyt nok oppe til at de fikk vre med videre i divisjonen.

 

 

Vi fikk etter hvert samlet troppene og kommet oss tilbake p bussen som n kjrte oss den korte veien ned til Framparken, der vi ankom med en snau halvtime til avspark. Etter ha ftt parkert steg vi av og tuslet bort til inngangspartiet for betale oss inn med 100 kroner, og i tillegg til en billett fikk jeg overrakt et kampprogram som var en enkel 4-siders affre i svart-hvitt. Det er egentlig ikke mer som skal til, og selv om jeg savnet en spalte med kommentar fra trener eller en annen fra Fram-apparatet (n skal man dog overhodet ikke vre kresen her til lands!), hadde den bde tabell, liste over de to lags tropper og de vrige kampene i denne serierunden. Vel innenfor portene var det bare kikke seg rundt fr jeg etter hvert fulgte etter de andre over p det som for anledningen tydeligvis var borteseksjonen.

 

 

Vi hadde entret Framparken p den ene kortsiden, der Framhallen ligger bak det ene mlet. Tribunefasilitetene er finne p langsidene, og midt p langsiden til venstre sett herfra har man en ny sittetribune som nr sant skal sies ser ut til vre av en midlertidig type. P motsatt langside er det en mer klassisk og pen tretribune som strekker seg hele banens lengde, og det var p den borterste halvdelen av denne at FFK-supporterne tilsynelatende hadde ftt beskjed om samle seg. Dette var penbart ikke populrt blant noen Fram-fans som klagde hylytt og ble noks ufine etter ha blitt forvist fra det som nok var deres faste plass, men det meste gikk stille og rolig for seg og FFK-fansen kunne da ogs fritt bevege seg frem og tilbake. Rett p utsiden av denne tribunen gr det forresten en toglinje, og jeg ble ganske overrasket over at det ene sporet her faktisk syntes vre hovedlinja mellom Oslo og Srlandet.

 

 

En uke eller to tidligere hadde jeg vrt av den oppfatning av at Raufoss var i ferd med dra fra i toppen og at et lite imponerende FFK ville ha mer enn nok med kjempe om andreplassen som gir kvalifisering. Siden den gang hadde Raufoss gtt p sesongens frste poengtap etter et tap i Asker, samtidig som andre benyttet sjansen til tette luka noe - deriblant FFK som til slutt hadde beseiret av Odd 2, selv om de i flge rapportene jeg fikk hadde spilt en hrreisende elendig frste omgang. Raufoss toppet fortsatt etter seks runder, men forspranget var n redusert til tre poeng som de hadde ned til duoen Asker og Grorud mens FFK og Elverum l ytterligere et poeng bak p fjerde og femte plass.

 

 

Jeg var nok ikke den eneste av de tilreisende som igjen fikk litt bange anelser da Fram yppet seg litt innledningsvis, men FFK skulle etter hvert ta ta tak og skape flere sjanser, og de var det beste laget i frste omgang. Da Eirik Mland fikk ballen i nettet hadde linjemannen allerede flagget for offside, men dryt tjue minutter ut i omgangen var Fram-forsvarer uheldig og klnete da han hektet en Tim Nilsen som var p vei ut mot hjrneflagget, og dommeren pekte p straffemerket. Kjell Rune Sellin steg omsider frem og sendte FFK i ledelsen ved banke ballen opp i det venstre hjrnet. FFK skapte flere halvsjanser etter dette, og mens Tim Nilsen s sin volley blokkert, skrudde Rocky Lekaj to ganger ballen like utenfor fra god posisjon. Dermed 0-1 til pause, og en FFK-ledelse som kanskje ogs kunne vrt et ml strre.

 

 

I solsteiken hadde varmen vrt s voldsom at jeg sammen med noen kompiser valgte se slutten p omgangen fra kortsiden der vi fant skygge takket vre Framhallen. Det hadde allerede ogs gtt 2-3 halvlitersflasker med vann, mens andre hadde annet medbragt drikke som igjen srget for at vaktene mtte bruke mesteparten av tiden p konfiskere alkohol og kaste ut lovbrytere. Nr man i ettertid ser at Fram Larvik visstnok skal vre i s store konomiske vansker at det spekuleres i om de i det hele tatt kan fullfre sesongen, skal det ikke mye fantasi til for tenke seg at klubben nok i stedet gjerne kunne tenkt seg kunne tjene noen kroner til klubbkassa p kunne ha egen servering. Men neida, ikke har i nisselandet Norge.

 

 

Noen nevnte at Fram hadde hpet p 2 000 tilskuere, uten at jeg vet om det stemmer, men i s fall vil det ha vrt noe skuffende med et tilskuertall som over hyttaleranlegget ble hevdet vre 850, hvorav rundt halvparten var fra plankebyen. Etter ogs ha ftt kastet innp en burger fikk de i hvert fall se Lekaj sl et frispark som Mislav Leko headet i ml til 2-0 i andre omgangs sjuende minutt. Der og da virket ledelsen trygg, men kun tre minutter senere fikk vertene straffe da Leko igjen var i begivenhetenes sentrum. Jone Rugland reduserte til 1-2, og det var ny spenning. Fram kom seg imidlertid ikke til noen nevneverdige store sjanser, og spesielt da de mot slutten kastet folk fremover i jakt p utligning kunne FFK bde en og to ganger ha avgjort om det hadde vrt litt mer presisjon i kontringsspillet.

 

 

Dermed endte det 1-2, og siden Raufoss hadde blitt holdt til 1-1 av Moss, betd det faktisk at tabelltoppen n potensielt var innen rekkevidde med seier over Raufoss i neste runde (helt slik gikk det dog ikke). En viss optimisme var kanskje p vei tilbake, og for oss var det p tide vende snuta hjemover. Hjemreisen gikk via Horten og med Bast-ferja derfra over til Moss, s jeg benyttet derfor anledningen til ta farvel med kompiser om bord p ferja, der vi for vrig ogs hadde selskap av FFK-spillerne som denne gang fikk ros. En annen som hadde vrt med Selbak-bussen og som skulle av her for toge fra Moss til Oslo var Elisabeth, og sammen med henne gikk jeg opp til Moss stasjon der vi fikk se at det var tog for buss p hele strekningen. Vi kom oss etter hvert med neste buss, og jeg hoppet av p Korsegrden for derfra ta Drbak-bussen og komme meg hjem etter en flott helg i trivelig selskap.

 


 

 

Norwegian ground # 87:
Fram Larvik v Fredrikstad 1-2 (0-1)
2. divisjon avd. 1
Framparken, 26 May 2016
0-1 Kjell Rune Sellin (pen, 22)
0-2 Mislav Leko (52)
1-2 Jone Rugland (pen, 55)
Att: 850
Admission: 100 kroner
Programme: Included (4-page leaflet)

 

Next game: 01.06.2018: Blaker v Srumsand 
Previous game: 25.05.2018: Tistedalen v s 

More pics 

 

 

Tistedalen v s 25.05.2018

 

Fredag 25.05.2018: Tistedalen v s

 

 

En ny helg var p trappene, og jeg hadde vurdert bli med FFK-kompiser p bortetur til Larvik for se aristokratene bryne seg p Fram Larvik p lrdagen. Selbak-bussen skulle ha tidlig avreise i 8-tiden p morgenen og kjre til Strmstad for ta ferja over til Sandefjord, og det gjorde at jeg ikke ville kunne ta meg ned til Fredrikstad i tide, men Jon Erik tilbd meg overnatting fra fredag til lrdag, og dermed var planen lagt. Han hadde imidlertid et ess i ermet som jeg ikke hadde regnet med, for da jeg et par dager fr satt og skulle bestille bussbillett til Fredrikstad, spurte han plutselig om vi ikke skulle f med oss en lokal kamp p fredagen, og han foreslo Tistedalen v s. Jeg var ikke vond be, og vi bestemte oss for dette.

 

 

Dermed var det bare bestille plass p en noe tidligere buss enn frst planlagt, og jeg var noks tidlig p plass p Korsegrden etter ha busset opp. Jeg hadde penbart ikke trengt ta en tidligere buss dit opp, for bussen til Fredrikstad (som skulle videre til Hvaler) var nemlig forsinket, men omsider kom den dryt ti minutter forsinket...og viste seg vre stappfull. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne stige p, men at det ikke var sitteplass til meg, slik at jeg mtte presse meg ned ved siden av en annen kar i trappa bak. I tillegg sto det flere i midtgangen, og det var bare belage seg p en marerittaktig tur i varmen. Ikke bare var det veldig varmt, men ungeskrik etc var heller ikke med p gjre det til noen fornyelse.

 

 

Man kan sprre seg hva som er vitsen med forhndsbestille billett nr man likevel ikke fr plass? Jeg har ved et par anledninger opplevd at flybussen opp til Gardermoen har vrt full nr den har kommet til Korsegrden, og da har de gitt beskjed om at det er satt opp ekstrabuss som kommer litt bak - og som derfor i hvert fall en av gangene ogs har vrt gratis. Det er noe slikt som burde vrt gjort, for sjfren m ha merket at han hadde overfylt buss allerede da han forlot Oslo, og Korsegrden er frste stopp etter dette. Jeg burde nesten sendt en klage og bedt om refundert hele eller deler av billettprisen. En annen ting jeg tenkte p er at man n risikerer bot om man ikke bruker sikkerhetsbelte i disse bussene, men hvordan har man da lov tillate passasjerer som str og sitter usikret i midtgangen mens bussen kjrer p E6? Merkelig!

 

 

Uansett var jeg i hvert fall p vei mot Fredrikstad, til tross for at det gikk i snilefart gjennom Rde og Karlshus etter at vi tok av den nevnte europaveien. Det var tydeligvis mange som skulle til Hvaler for helgen, men det lste seg snart opp igjen, og trafikken til Hvaler skal i hvert fall ikke ha skyld i mer kkjring ved rebekk, der det over lengre tid n har pgtt omfattende arbeid. Det var en befrielse omsider kunne stige av i Fredrikstad og bli plukket opp av Jon Erik slik at vi kunne sette kursen hjem til ham for et mltid han hadde forberedt. Svin for alle penga, og er herremltid var det da ogs vi fikk i oss i selskap av et par av Jon Eriks kompiser som hadde stukket innom. Ingen av de skulle imidlertid vre med til Tistedalen, dit vi etter hvert satt kursen.

 

 

Tistedalen er et gammelt sagbrukssted omtrent 4 kilometer utenfor Halden, og her har man virkelig tradisjoner for sagbruk og trevarehandel. Helt siden 1600-tallet har det vrt saget trelast her langs elven Tista. Sagbrukene her samlet seg p 1800-tallet til ett stort bruk under navnet Saugbruksforeningen, og dette var det strste sagbruket i hele Norge. Tettstedet her har med tiden vokst sammen med bosetningen i Halden, og regnes visstnok derfor ikke lenger som eget tettsted p offisielle statistikker. Det er ogs kjent for noe langt mindre lystig; nemlig Tistedals-drapene som gjorde at bygda kom i medias skelys i 1990-rene. Det var heldigvis noe langt hyggeligere vi var her for, og vi svingte snart ned mot Tistedalen Stadion som ligger fantastisk til nede ved innsjen Femsjen.

 

 

Den har ftt sitt navn fordi den er den femte og nederste av innsjene i Halden-vassdraget, og Tistedalen Stadion ligger i den srlige enden av denne; ikke veldig langt fra stedet der Tista renner ut av Femsjen p sin ferd mot Halden og Iddefjorden. Jeg vet at jeg som gutt spilte kamp for Torp her i Tistedalen, men jeg var overhodet ikke kar om kjenne meg igjen og si om det kan ha vrt i dette omrdet, der det ligger flere mindre kunstgressbaner ved siden av hovedbanen. Det har nok uansett endret seg voldsomt siden den gang, da vi etter all sannsynlighet spilte p en grusbane. Det opplyses at Tistedalen Stadion ble pnet i 1926, og tilskuerfasilitetene i dag bestr av en etter forholdene stor pen tretribune som strekker seg mesteparten av banens lengde.

 

 

Klubben ble i 1916 stiftet som Tistedalens IF, men allerede senere samme r overtok de utstyret til Tistedalen Turnforening og tok navnet Tistedalens Turn- og Idrettsforening, som fortsatt er det offisielle navnet og forklarer initialene TTIF som blant annet kan ses p veggen ved hallen ved siden av. Fotball kom frst p klubbprogrammet i 1924, og de spilte seg opp i det som da het A-klassen, fr de i 1931 ledet davrende davrende stlandsligaen etter halvspilt serie. I 1937 tok de seg helt til fjerde runde av cupen, der de mtte gi tapt for den senere vinneren Odd. Klubben spiller n i 4. divisjon stfold, som jeg forvirrende nok hadde visse problemer med finne p NFF sine sider fr jeg plutselig fant den under et nytt sponsornavn.

 

 

Etter ha betalt oss inn med 50 kroner hver s vi at groundhopperen Stig-Andr Lippert ogs hadde tatt turen og tatt oppstilling verst p tribunen der han sto som en gallionsfigur og speidet utover det som heldigvis er en skikkelig gressmatte. Etter ha spilt tidligere kamper i sesongen p kunstgressbanen ved siden av, var dette andre kamp p naturgresset i r, og det er alltid deilig kunne se kamp p skikkelig naturgress ogs her hjemme. Jon Erik ville innom kiosken for sjekke sannhetsgehalten i et rykte han hadde hrt om at man ikke solgte kvikk lunsj her i Tistedalen, og kom i prat med en eldre kar som hadde vrt involvert i driften i en mannsalder. Det viste seg at ryktet var betydelig overdrevet, men det var likevel spennende hre om forholdet mellom Tistedalen og Kvik Halden.

 

 

Jeg trodde de hadde et vennskapelig forhold til sin 'storebror', men det viser seg at det for mange er langt mer anstrengt enn som s, og at det til tider har vrt en noks heftig rivalisering - hva man n enn skal legge i akkurat det. Uansett var det en klubb fra mitt lokalomrde som n var gjester her nr Tistedalens helter skulle vre vertskap for s. Ingen av klubbene hadde hatt noen direkte knallstart p sesongen, og begge sto med kun fire poeng etter seks kamper. Kun mlforskjellen skilte de to, og s l med det p 10. plass av divisjonens 14 klubber, med Tistedalen p plassen bak seg. For ordens skyld var det Rde som hadde inntatt tabelltoppen og ledet med to poeng ned til Sarpsborg 08 II og Sprint-Jely.

 

 

Gjestene tok tak i kampen fra frste spark og fikk en kanonstart da Mathias Adrian Iversen utnyttet en grusom klarering i hjemmeforsvaret og alene med keeper satt ballen i ml til 0-1. Tolv minutter senere ble ledelsen doblet da Sivert Lie trakk seg fri p kanten og la inn til Tobias Jarnfeldt Borgen som enkelt bredsidet inn 0-2. s virket ha full kontroll, men av en eller annen grunn sies det at 2-0 er 'en farlig ledelse', og en liten periode slapp de vertene inn i kampen. Besfort Shala fikk i denne perioden styre midtbanen og Tistedalen produserte flere sjanser og reduserte etter en dry halvtime til 1-2 da Konrad Thgersen Jensen satt inn en retur etter at s-keeper Robin Jensen hadde reddet et skudd. Kun to minutter senere var vi like langt da Tistedalen fikk frispark og Hkon Sverre Bukholm fyrte ls. Ballen fikk en liten retningsforandring i s-muren og fant veien til nettmaskene, og det sto 2-2.

 

 

Kanskje var det dette som mtte til for at s skulle vkne igjen, men de samlet seg igjen og fem minutter utligningen tok de igjen ledelsen da Jarnfeldt Borgen scoret sitt andre med en volley som fra like utenfor 16-meteren suste i ml bak hjemmekeeperen. Dermed sto det 2-3 til pause etter at s ogs misset en kjempesjanse til ke ytterligere fr hvilen. I lpet av frste omgang hadde vi ogs ftt besk av en annen gammel kjenning da min kompis Atle, som n bor i Halden, hadde tatt turen for hilse p. Han kom bort p et tidspunkt da jeg befant meg bak det ene mlet og tok en liten fotorunde, og som involvert i barnefotballen i Halden mente han av erfaring at den idylliske beliggenheten har ikke er like idyllisk nr man i kaldere rstider har sure vinder inn fra Femsjen som kan gjre det noks utrivelig.

 

 

Etter underholdningen fr pause, ble det jeg talte meg frem til vre 93 tilskuere vitne til en langt mer rotete andre omgang. s virket fortsatt vre det beste laget og skapte noen farligheter, mens det Tistedalen hadde komme med stort sett var ddballer sltt inn foran s-mlet. Det var rett og slett ingen god omgang, men det var fr vi gikk over p overtid og det ble fullstendig kaos med vanvittige sjanser begge veier. En Tistedalen-spiller mtte redde p streken, og vertene hadde selv to farlige frispark fra 18-20 meter i tillegg til en sjanse der s-keeperen mtte ut i full strekk. Vi var i det sjuende tilleggsminuttet da Tistedalen igjen fikk et frispark ute ved sidelinja og lempet ballen inn i feltet. En hjemmespiller headet ballen i innsiden av stolpen, og Hkon Nikolay Berger Hauge satt inn 3-3 fr dommeren like etter blste for full tid.

 

 

Ingen av lagene var nok veldig fornyd med poengdeling, men kampen sett under ett var det nok helt klart s som hadde strst grunn til vre skuffet. Vi hadde i hvert fall hatt en trivelig aften i Tistedalen, og det var artig treffe igjen gamle kjente som vi n tok avskjed med fr vi etter hvert satt kursen tilbake mot Selbak. Morgenen etter skulle vi alts p bortetur til Larvik med tidlig avreise, men frst hadde Jon Erik planer om lystig lag, og det ble litt lystigere og en god del senere enn det han hadde sett for seg.

 


 

 

Norwegian ground # 86:
Tistedalen v s 3-3 (2-3)
4. divisjon stfold
Tistedalen Stadion, 25 May 2018
0-1 Mathias Adrian Iversen (5)
0-2 Tobias Jarnfeldt Borgen (17)
1-2 Konrad Thgersen Jensen (32)
2-2 Hkon Sverre Bukholm (34)
2-3 Tobias Jarnfeldt Borgen (39)
3-3 Hakon Nikolay Berger Hauge (90+7)
Att: 93 (h/c)
Admission: 50 kroner

 

Next game: 26.05.2018: Fram Larvik v Fredrikstad 
Previous game: 21.05.2018: Drbak/Frogn v Kristiansund 2 

More pics 

 

 

Drbak/Frogn v Kristiansund II 21.05.2018

 

Sndag 21.05.2018: Drbak/Frogn v Kristiansund 2

 

 

Jeg hadde n vrt hjemme noen dager og hadde ingen store reiseplaner fr Skottland-ferien i juli, men med fem dager siden sist kamp var det kanskje likevel p tide med en ny dose fotball? Jeg valgte i hvert fall dra ned p Seiersten Stadion denne sndagen for se mitt lokale Drbak/Frogn i aksjon mot andrelaget til Kristiansund. Jeg er jo som kjent ingen stor fan av se kamper med reservelag, og er alt annet enn noen tilhenger at de fr spille i den ordinre ligaen, men jeg hadde uansett ikke andre planer, og det er ogs litt enklere komme seg p kamp nr man ogs kjenner noen av de som spiller. Derfor tok jeg turen ned til Seiersten for se om DFI kunne tukte nordmringene og forbli uten poengtap p hjemmebane.

 

 

DFI sto med statistikken 3-1-1 s langt i ligaen etter ha sikret seg et poeng med poengdeling mot Trff p Reknesbanen i Molde en dry uke tidligere, mens Kristiansund 2 sto med 0-1-4 og alts ett eneste poeng etter fem runder, s det var absolutt berettiget hp om nye hjemmepoeng til badebyens helter. Da var det imidlertid greit vkne til liv allerede fr det nrmer seg pause, og det hadde i hvert fall vrt mye av utfordringen i hjemmekampene hittil. De har spilt bra p sitt beste, men det har nivet har slik jeg ser det vrt altfor ustabilt, i tillegg til at man som nevnt har satt seg selv i en posisjon der de har mttet sl tilbake fra et underlege.

 

 

Jeg betalte meg inn med 100 kroner som jeg fortsatt synes er en smule stivt i denne divisjonen, samtidig som jeg konstaterte nok en gang at det dessverre ikke var noe kampprogram denne gangen heller. Da var det kanskje ikke noe blaff forrige gang, og det kan vel kanskje tyde p at kampprogram n dessverre er en saga blott p Seiersten. Det er i s fall meget synd! Men fotballfans er jo uansett ikke bortskjemt med slikt her hjemme, og i s fall tenker de kanskje at det ikke er noe hensikt fortsette med det jeg mistenker kan ha vrt den engelske keepertreneren Scott Sedgewick sin id.

 

 

Det var igjen en noe shaky start p kampen, og jeg lot meg ikke imponere av det jeg s fra rdtryene i frste omgang, for selv om de ogs hadde et par halvsjanser, virket de vre p gyngende grunn ved flere anledninger. Det virket heller ikke som om hverken kommunikasjonen eller konsentrasjonen var helt der den skulle, og det var vel strengt tatt ikke helt ufortjent da de etter 35 minutter havnet under igjen etter at Ole Christian Hammerfjell Ster sendte KBK-reservene i fringen. Heldigvis dukket unggutten Magnus Fagernes opp og utlignet for DFI p et viktig tidspunkt i omgangens nest siste minutt, slik at de denne gang i hvert fall kunne g til pause med uavgjort 1-1 p mltavla.

 

 

De skulle dog havne under igjen da Hammerfjell Ster igjen var p farten og satt inn 1-2 i andre omgangs niende minutt, men snart vknet DFI sakte men sikkert, og et kvarter senere utlignet forsvarer Mats Lien Vgan til 2-2. DFI presset n p og spilte godt de siste 20-25 minuttene, men ledermlet lot vente p seg. Jeg hadde latt meg overraske av at Markus Aaser Grnli hadde startet p benken, for han har en tendens til score en del ml fra sin kantposisjon, og da han kom innp hevdet jeg overfor min samtalepartner Jens at han n kom til komme innp og score seiersmlet. I etterpklokskapens navn var det ikke noe drlig tips.

 

 

I kampens nest siste ordinre minutt havnet nemlig ballen hos Aaser Grnli, og han sendte i vei et skudd som fant veien til nettmaskene og utlste jubelscener blant de anslagsvis 150 tilskuerne p Seiersten. Kampen var snudd, og p overtid feide Magnus Fagernes all tvil til side da han enkelt kunne sette inn 4-2, som for tredje hjemmekamp p rad ble sluttresultatet for DFI. Dermed holdt de fortsatt godt flge der oppe p tabellen, men kan de gjre det helt inn? Jeg tviler p om de er stabilt gode nok til kjempe i den ytterste toppen over en lang sesong, men ingenting hadde vrt morsommere enn om de hadde klart det og kunne kjempe om opprykk.

 


 

 

Revisit:
Drbak/Frogn v Kristiansund 2 4-2 (1-1)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 21 May 2018
0-1 Ole Christian Hammerfjell Ster (36)
1-1 Magnus Fagernes (44)
1-2 Ole Christian Hammerfjell Ster (54)
2-2 Mats Lien Vgan (69)
3-2 Markus Aaser Grnli (89)
4-2 Magnus Fagernes (90+1)
Att: 150 (est)
Admission: 100 kroner
Programme: None (free teamsheet)

 

Next game: 25.05.2018: Tistedalen v s 
Previous game: 16.05.2018: Hnefoss BK v Fredrikstad 

More pics 

 

 

Hnefoss BK v Fredrikstad 16.05.2018

 

Onsdag 16.05.2018: Hnefoss BK v Fredrikstad

 

 

Det hadde vrt mye reising i det siste, og etter weekenden i Praha hadde jeg raskt fartet videre og unnet meg en siste tur over til Storbritannia for sesongen, slik at jeg n hadde en dry uke bak meg der da jeg denne formiddagen fly hjem fra Stansted Airport. Likevel hadde jeg tenkt meg rett p kamp, og da jeg landet p norsk jord p Gardermoen var det bare vente en times tid p bussen som etter sigende skulle g til Hnefoss klokka 16.00. Jeg ble litt overrasket over hva som kom da jeg noen minutter etter oppgitt avgang sto og speidet etter bussen idet en liten minibuss kom kjrende. Det viste seg at dette var transporten til Hnefoss, men jeg hadde fortsatt en enda strre overraskelse i vente.

 

 

Da jeg steg p for betale, ba nemlig sjfren om 300 kroner. Jeg presiserte at jeg kun skulle n vei, og han bekreftet igjen at en enveisbillett for turen som visstnok skulle ta en time og et kvarter vitterlig kostet TRE HUNDRE KRONER! Det var nesten s jeg satt i halsen, og et lite halvsekund vurderte jeg droppe hele Hnefoss-turen, men jeg hadde ogs avtalt mte kompiser der, s jeg fikk hostet opp og betalt blodsugeren slik at vi kom oss av grde. Noen minutter forsinket forlot bussen flyplassen og tok seg inn i Oppland og deretter inn i Buskerud, der jeg steg av i Hnefoss etter ha konstatert at fossen s imponerende ut. Etter ha spasert ned til dagens kamparena forventet jeg nesten se mine kompiser der allerede, men de hadde denne gang ikke satt opp egen buss, og bussen til Plankehaugen var forsinket.

 

 

Derfor benyttet jeg ventetiden til oppske billettluka og betale 120 kroner for en kampbillett for borteseksjonen. Mens jeg ventet registrerte jeg at man ogs s ut til dele ut noe som minnet om et program, og jeg gikk bort for sikre meg et eksemplar av det som viste seg minne mer om en 'flyer' med trykk p begge sider, der informasjonen begrenset seg til en tabell, de to lags tropper, og serierundens vrige kamper i 2. divisjon avdeling 1. Det var egentlig litt merkelig tenke p at dette oppgjret som for f r siden var et Eliteserie-oppgjr n var et oppgjr p niv tre av norsk fotball, men slik er det n engang, og kanskje er det greit se at FFK tross alt ikke er de eneste som har surret det til i de senere r.

 

 

Hnefoss BK har en historie tilbake til 1895 og stiftelsen av IF Liv, men dagens klubb er et resultat av flere senere sammenslinger. I 1909 ble Fossekallen IF stiftet, og denne klubben ble i 1940 sltt sammen med Hnefoss AIL. I 1987 ble IF Liv og Fossekallen sltt sammen til Liv/Fossekallen, fr de ti r senere endret navn til L/F Hnefoss og deretter i 2002 til det nvrende Hnefoss BK. Klubben rykket opp til toppdivisjonen i forkant av 2010-sesongen, men den endte med nedrykk etter ha tapt kvalik-finalen mot nettopp FFK. De tok seg tilbake p frste forsk og noterte seg for en 13. plass i 2012 fr de ret etter endte som jumbo og rykket ned igjen. To r senere ble det nytt nedrykk, slik at de n er finne i 2. divisjon. Det skal kanskje ogs nevnes at de i 2005 spilte seg frem til semifinale i cupen, der de tapte knepent for et Molde som senere ble det rets Norgesmester.

 

 

Hnefoss sin hjemmebane er kjent under et sponsornavn, men jeg velger kalle den Hnefoss Stadion, som jeg mener ha sett den omtalt som et sted tidligere. Dette er vel imidlertid kanskje navnet p den gamle hjemmebanen som ligger ved siden av med lpebaner og en noks fin tribune p den ene langsiden, selv om jeg ved nrmere ettertanke lurer p om ikke den heter Hnefoss Idrettspark. Alt dette ligger uansett fint til ute p en odde i Scjong-omrdet av byen, der Storelva renner forbi et steinkast unna. Det nye stadionet sto ferdig her i 2009 og har tribuner p tre av sidene. Hovedtribunen p den ene langsiden er en ren sittetribune, mens den mer entusiastiske hjemmefansen holdt til bak det ene mlet der de foretrakk sttribunen p den ene flanken mens resten av tribunen byr p sitteplasser. Bak det andre mlet er det en liten pen sttribune som denne dagen ikke var i bruk.

 

 

Supporterbussen fra Fredrikstad kom hplst sent, og da den parkerte bak den gamle banen, borte ved Schjonghallen, var det kun 4-5 minutter til avspark og absolutt p tide komme seg innenfor. Jon Erik og de andre kom seg snart av bussen, men ved inngangen til borteseksjonen fikk de beskjed om at de frst mtte g til billettluka ved kortsiden p motsatt ende av anlegget for kjpe billett. Ikke ideelt, men der har man for komme s sent, og det endte faktisk opp med ker som gjorde at de var spilt godt over et kvarter da de siste bortesupporterne kom seg innenfor. Hnefoss BK l som jumbo etter ha tapt samtlige av sine fire kamper s langt, mens FFK p 8. plass virket vre i fritt fall etter en resultatmessig positiv sesongstart.

 

 

Etter ti minutters spill, p et tidspunkt da flere FFK-fans var p utsiden, tok FFK ledelsen da Tim Nilsen med nd og neppe lurte offside-fella og satt inn 0-1. Samme mann var involvert da han litt senere presset Hnefoss-keeper Alexander Pedersen til en hpls klarering som gikk rett til Kjell Rune Sellin, men sistnevnte klarte ikke treffe det pne mlet. Ogs Hnefoss hadde sine muligheter, og FFK-keeper Hvar Jenssen mtte varte opp med gode redninger p avslutninger fra Kristoffer Hoven og Sivert verby. Jeg sto med en flelse av at vertene nrmet seg utligning, men det sto fortsatt 0-1 til pause. Det var greit f litt pfyll med brus i varmen, og mens jeg var ute for ta meg en ryk klarte selvsagt Jon Erik ogs introdusere meg for vaktene som en slags super-groundhopper og la ut om mine meritter i England s det nesten var flaut.

 

 

Dette syntes penbart et par av vaktene var spennende, for de begynte sprre meg ut, og ikke minst lurte de p hva jeg savnet her hjemme. Det er jo mye forskjellig det, men da jeg nevnte dette med at klubbene i non-league gjerne har egen bar som fungerer som et mtepunkt fr og etter kamp (og i noen tilfeller til og med p dager da det ikke er kamp), var det interessant hre de fortelle om at deres klubb har kjempet lenge for f til noe slikt her ved sitt stadion. Dessverre er det ikke enkelt i Norge, der man (kanskje ogs med rette med den norske mangelen p drikkekultur?) tror at noe slikt automatisk vil fre til fyllefest, s de har ikke overraskende ftt avslag p sknad om skjenking gang p gang, slik at de i stedet for tjene penger til klubbkassa m bruke tid p konfiskere innsmuglet alkohol fra tilskuerne p tribunen.

 

 

Andre omgang fortsatte i samme spor som den frste, med en pen kamp og sjanser og halvsjanser begge veier. Tim Nilsen var igjen fremp og var involvert i mye der fremme for FFK, men jeg syntes at Hnefoss etter hvert virket giftigere da de kom fremover, og etter snaut halvspilt omgang kom omsider utligningen da Sami Kamel hamret ballen i det bortre krysset. Dermed 1-1, og Hnefoss hadde n flere gode sjanser til ta ledelsen, og de viste at de enten var bedre enn tabellposisjonen tilsa (slik en av vaktene ogs hadde hevdet) eller at FFKs favorittstempel som vanlig har mest bakgrunn i deres navn. Det endte til slutt med poengdeling, og jeg vil pst at det var FFK som til slutt hadde mest grunn til vre fornyd med akkurat det, da det ikke ville vrt ufortjent om Hnefoss hadde tatt alle tre poengene.

 

 

Dette var frste gang jeg s FFK i aksjon denne sesongen, og jeg var dessverre alt annet enn overbevist om at de fortjente favorittstempelet pressen automatisk synes feste p de hver sesong. Raufoss var i ferd med rykke fra i toppen, og jeg flte at FFK n ville ha mer enn nok med kjempe om en mulig playoff-plass som nummer to. Jeg hadde blitt lovet skyss hjem med supporterbussen, der Jon Erik hadde vrt elskverdig nok til betale for meg, og snart var vi etter hvert p vei. Et problem dukket opp da bussjfren fant ut at bremsene var spass drlig at han ikke ville kjre Oslofjord-tunnelen , og dermed mtte vi kjre en litt lenger vei om Oslo. Min mor som hadde tilbudt seg hente meg ved Frogn videregende skole, tilbd seg i stedet hente meg p Korsegrden, og som sagt s gjort.

 


 

Norwegian ground # 85:
Hnefoss BK v Fredrikstad 1-1 (0-1)
2. divisjon avd. 1
Hnefoss Stadion, 16 May 2018
0-1 Tim Nilsen (11)
1-1 Sami Kamel (67)
Att: 970
Admission: 120 kroner
Programme: None (2 page leaflet free)

 

Next game: 21.05.2018: Drbak/Frogn v Kristiansund 2 
Previous game: 15.05.2018: Cottesmore Amateurs v Hathern 
Previous Norwegian game: 22.04.2018: Drbak/Frogn v Hdd 2 

More pics 

 

 

Cottesmore Amateurs v Hathern 15.05.2018

 

Tirsdag 15.05.2018: Cottesmore Amateurs v Hathern

 

 

Jeg vknet i Glasgow vel vitende om at det duket for sesongens siste kampdag hva gjaldt min fotballsesong i Storbritannia. Etter ha sjekket ut fra St. Enoch Hotel benyttet jeg anledningen til innta en full english breakfast ved The Crystal Palace fr jeg gikk for komme meg med 08.00-toget som skulle frakte meg helt ned til Birmingham. Rett i overkant av fire timer brukte det ned til Birmingham New Street, der jeg skulle ha 12.22-toget videre til Leicester, som jeg hadde valgt som base denne dagen. Rundt kvart over ett steg jeg av i Leicester og gikk snart for finne Grafton House, der jeg hadde betalt 24,62 for overnatting. Jeg fikk raskt sjekket inn, men var snart p farten igjen.

 

 

Jeg hadde lenge litt problemer med bestemme meg for kamp denne dagen, og noe av utfordringen var at jeg trengte en base som gjorde det mulig ta seg til Stansted i god tid fr hjemreise derfra klokka 11.55 dagen etter. Jeg kikket lenge p AFC Bentley og en mulig base i Doncaster eller til og med Peterborough, men da jeg igjen ble oppmerksom p at Cottesmore Amateurs hadde hjemmekamp ble jeg fristet dit. Jeg har en stund vrt lysten p et besk der, og jeg lette med lys og lykte etter aktuelle overnattingssteder i nrheten. Ikke veldig mye p menyen i Cottesmore, og det lille som var tilgjengelig i Oakham eller Melton Mowbray var vesentlig dyrere enn Leicester som dog er noe lenger unna, men jeg endte alts opp med Leicester som base til tross for at det ogs ville by p en noe tidligere avreise morgenen etter.

 

 

Reiseveien til Cottesmore - og frst og fremst returreisen - ville vre noks kronglete da bussene ville ha sluttet g etter kampen, slik at jeg dermed mtte ha taxi til Oakham og togstasjonen der, men Leicester-fan og groundhopper Ken Hall hadde sett p Twitter at jeg tenkte meg dit og tilbd meg skyss tilbake til Leicester slik at jeg ville f en langt enklere reise. N hadde jeg uansett frst tenkt til sl i hjel litt tid i Leicester, og etter en pub-middag ved The Last Plantagenet var det p tide finne frem til en mikropub jeg hadde gledet meg til beske. Jeg orienterte meg frem til The Blue Boar, som absolutt var verdt besket der jeg koste meg med litt real cider i selskap av 2-3 stamkunder som i samarbeid med verten var opptatt med lse kryssordet i en av dagens aviser.

 

 

Da jeg etter hvert brt opp, fant jeg ut at jeg p turen tilbake mot stasjonen ogs hadde tid til teste ut puben Barley Mow fr jeg gikk for ta 16.18-toget. Jeg skulle kun vre med til Melton Mowbray, og etter et kvarters tid kunne jeg stige av der og sl meg ned p The Boat Inn. Det viste seg vre en fantastisk liten pub, og jeg skulle i ettertid gjerne ha unnet meg en pint til der heller enn bryte opp, men jeg gikk etter hvert videre til The Grapes for en siste forfriskning fr jeg skulle ta meg til Cottesmore med buss RF2 sin 18.05-avgang. Denne bussen brukte omtrent 25 minutter til Cottesmore, der jeg steg av utenfor det som viste seg vre en trivelig landsbypub. The Sun Inn med sitt strtak ligger ved innkjrselen til det som var kveldens kamparena, og jeg lot meg selvsagt friste inn dit.

 

 

Cottesmore er en landsby nord i det lille grevskapet Rutland, som er det minste av Englands historiske grevskap. Rutland er p det meste kun 29 kilometer fra nord til sr, og 27 kilometer fra st til vest, og det var fr denne kvelden ogs det eneste av Englands grevskaper der jeg fortsatt hadde til gode se kamp. Cottesmore har rundt 2 000 innbyggere og er grevskapets strste landsby og tredje strste bosetning etter Oakham og Uppingham. Cottesmore har vrt kjent for flyvpenets base RAF Cottesmore like i utkanten av landsbyen, men som for noen r siden ble lagt ned. Det er likevel fortsatt militr aktivitet i omrdet, for kort etter at den stengte i 2012 ble den gjenpnet som militrleir for hren under navnet Kendrew Barracks. Cottesmore virket p meg som en koselig liten landsby.

 

 

Jeg satt meg utenfor med en pint, og jeg hadde ikke sittet der lenge fr en kjent skikkelse kom snikende for fotografere modellene av prins Harry og hans utkrede som i forbindelse med det (da) kommende bryllupet hadde blitt 'installert' p en benk noen meter bortenfor. Jeg dro straks kjensel p groundhopperen John Main, og han kom snart bort for en prat. Leicester City-supportere var godt representert blant groundhopperne da ogs Ken Hall snart kom kjrende forbi. De to gikk oppover mot kveldens kamparena mens jeg ble igjen for gjre kl p pinten fr jeg fulgte etter og med en noks dry halvtime til avspark betalte meg inn med 2. Som forventet var det dog intet kampprogram nr Cottesmore Amateurs denne kvelden skulle ta imot Hathern til duell i Leicestershire Senior League Premier Division.

 

 

Det var vel ikke altfor vanlig at engelske fotballklubber ble startet opp under andre verdenskrig, men Cottesmore Amateurs ble stiftet i 1941. Det er imidlertid ikke altfor enkelt finne ut hva drev med mellom dette og deres inntreden i Leicestershire Senior League i 1992. Den gang tok de plass i ligaens Division One, men en tredjeplass i debutsesongen var nok til at de fikk rykke opp i toppdivisjonen Premier Division der en fjerdeplass i 1997 str som deres beste plassering. Etter en hpls sesong i 2001/02 endte de som klar jumbo og rykket ned igjen, og vren 2008 endte de sist ogs i Division One. Uten at jeg har noen forklaring p det, ble de etter den sesongen likevel hentet opp til Premier Division til tross for jumboplasseringen, og der har de holdt seg siden.

 

 

Ved parkeringsplassen i enden av innkjrselen ligger garderobebygget et lite stykke fra selve banen ved Rogues Park, og deretter passerer man et par containere som gjr et eller annet nytte, fr man deretter kommer ned p selve banen der et lite tre-skur i det ene hjrnet virker vre anleggets hjerte og sentrum for det meste av aktivitet da det ogs er deres tea hut. Rogues Park er for vrig det man m kunne kalle en skjult liten perle for slike som meg, og tribunefasilitetene bestr av to mindre og tilsynelatende noks falleferdige overbygg i tre og blgeblikk - et p hver langside. P langsiden bortenfor den nevnte bua str en av disse og gir tak over hodet til de som str rett p bakken under her.

 

 

P motsatt langside, der man ogs finner laglederbenkene, er den andre enda mer falleferdig med et tak som minst ett sted kneler voldsomt og virker i ferd med falle ned. Det er dette som med et engelsk uttrykk kalles wonderfully ramshackle, og jeg elsker slikt. Dermed er det ingen overraskelse at Rogues Park s absolutt falt i smak og nrmest ga meg vann i munnen. Dette til tross for at bortre langside der det sistnevnte overbygget str virket vre sperret av under kampen, uten at det senere skulle stoppe meg i ta en tur over ogs under kampen. Det er for vrig ikke engang noe hard standing rundt banen, slik at tilskuerne str rett p gresset - eller om man befinner seg under overbyggene; p jordgrunnen. Rogues Park har n for vrig blitt omdpt til Westray Park til re for en klubbveteran som faktisk befant seg borte i den nevnte bua og som bekreftet at han s p det som en re.

 

 

Der borte fortalte ytterligere en groundhopper at han hadde ftt kloa i et gammel program fra karen inne i bua, og at det var ett igjen. I mangel p kampprogram i anledning kveldens kamp, fikk jeg sikret meg dette gamle programmet fra 1993/94-sesongen som kunne vre litt interessant lesning (det er alltid spennende se gamle programmers tabeller og se hvilke klubber som faktisk spilte i ligaen/divisjonen den gang) samt gjre nytte som 'introduksjons-bilde' p mitt blogginnlegg. Noen pin kunne de dog ikke hjelpe meg med, men vi ble stende i interessant samtale med flere av personene i klubbens styre og stell som kunne fortelle mer om klubben og Leicestershire Senior League, hvis toppdivisjon for ordens skyld er f finne p non-leagues step 7 (eller niv 11 totalt for de uinnvidde).

 

 

Jeg fikk forelpig ikke tak i lagoppstillingene fra dommertrioen da de kom ned mot banen, for de hadde lagt stensilene igjen i garderoben. Jeg fikk uansett fikset det senere, mot at jeg lovet rosende omtale av kamplederne, og de skulle da ogs klare seg greit etter hvert. Uansett markerte dommerens frste flytesignal at jeg n hadde sett fotball i samtlige engelske grevskap. Tittelkampen hadde sttt mellom Ingles og Bardon Hill, og frstnevnte hadde allerede vunnet ligaen p mlforskjell. Cottesmore Amateurs befant seg p en 11. plass og skulle n spille sin siste kamp for sesongen, mens gjestene Hathern p en 8. plass hadde ytterligere to kamper igjen. Det var da ogs en noks jevn kamp vi var vitne til, med sjanser og halvsjanser begge veier men to forsvar som forelpig virket ha temmelig god kontroll p det som kom.

 

 

Med fem minutter til pause kom imidlertid det frste mlet, og det var Liam Bailey som sendte gjestene i fringen. Den ledelsen holdt imidlertid ikke inn til pause, for i omgangens siste minutt dukket Tom Pope opp og utlignet til 1-1 som ble pauseresultatet. Vi hadde talt oss frem til at det var 26 tilskuere, og i pausen fikk Leicester-duoen i seg en kopp te mens vi fikk hre litt mer om saker og ting og ogs fikk bekreftet at Ibstock United tilsynelatende dessverre har lagt ned driften etter at vi hadde observert de p bunnen av tabellen med statistikken sin nullstilt. Veteranene hpet videre at hjemmelaget kunne levere en god andre omgang og avslutte sesongen med seier, og snart var vi i gang igjen.

 

 

Etter pause fortsatte det litt som i frste omgang, og jeg sto med en flelse at et lederml ville kunne komme begge veier, men igjen var det gjestene fra like utenfor Loughborough som tok ledelsen da Ryan Langdon tolv minutter ut i omgangen satt inn 1-2. Nok en gang hadde hjemmelaget en jobb gjre, og de hadde sjanser til utligne, samtidig som ogs gjestene kunne kt sin ledelse. Det gikk mot en knepen borteseier da Ben Richards med fem minutter igjen headet inn utligningen til 2-2 og srget for poengdeling. Begge klubber fikk en mulighet til avgjre helt p tampen, men da lederen for den eminente (vi fr f med det en gang til) dommertrioen blste for full tid var det alts med 2-2 som sluttresultat.

 

 

Vi takket for oss og nsket lykke til, og etter en prat med den trivelige dommertrioen som n omsider kunne tilby meg en kikk p lagoppstillingene slik at jeg hadde navn feste til aktrene som forelpig kun var spillernummere p min notatblokk, gikk jeg for finne Ken som hadde gtt i forveien ned til parkeringsplassen. Da slapp jeg alts taxi til Oakham med pflgende togtur derfra, men det var en overraskende lang kjretur p rutlandske og leicestershirske landeveier tilbake mot Leicester. Jeg fr igjen bruke dette medium til takke nok en gang for skyss, slik jeg ogs gjorde da jeg ble sluppet av utenfor mitt B&B. Jeg flte imidlertid for en siste pint, og omtrent rett overfor stasjonen var det fortsatt servering hos The Hind, der jeg endte opp med unne meg en pint eller to fr jeg trakk meg tilbake.

 

 

Sesongens siste britiske fotballtur hadde kommet til veis ende, og kun hjemreisen dagen etter gjensto. Det medfrte en tidlig start da jeg mtte komme meg med 07.18-toget fra Leicester. Etter ha brukt over to og en halv time p somle seg ned til Stansted Airport, ankom det omsider med dryt to timer til avgang for mitt fly. Normalt ville jeg ha valgt en avgang senere p ettermiddagen, men jeg hadde nemlig tenkt reise rett fra Gardermoen til Hnefoss for se FFK i bortekamp der. Uansett hadde denne siste turen bydd p tte kamper p like mange dager, og det var litt vemodig tenke p at nok en UK-sesong var slutt for min del. I begynnelsen av juli skal jeg over p ferie med min mor i det skotske hylandet og til Orknyene, s da gjenstr det se om jeg klarer f med meg en kamp eller to ogs p den turen.

 


 

 

Cottesmore Amateurs v Hathern 2-2 (1-1)
Leicestershire Senior League Premier Division
Rogues Park, 15 May 2018
0-1 Liam Bailey (41)
1-1 Tom Pope (45)
1-2 Ryan Langdon (58)
2-2 Ben Richards (86)
Att: 26 (h/c)
Admission: 2
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 16.05.2018: Hnefoss BK v Fredrikstad 
Next UK game: 06.07.2018: Nairn County v Inverness Caledonian Thistle (??? - TBC) 
Previous game: 14.05.2018: Arthurlie v Hurlford United 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Arthurlie v Hurlford United 14.05.2018

 

Mandag 14.05.2018: Arthurlie v Hurlford United

 

 

Jeg kunne sove ut skikkelig vel vitende om at jeg skulle ha Glasgow som base ytterligere et dgn, og jeg hadde faktisk bestemt meg for benytte deler av mandagen til leke turist. Til tross for at Glasgow om omegn etter hvert n har vrt base for meg en del ganger, har jeg gjort overraskende lite av slikt der i byen. Etter ha inntatt en full scottish breakfast ved puben The Crystal Palace, valgte jeg derfor spasere bort til togstasjonen Argyle Street for hoppe p et av togene som stoppet ved Partick p sin ferd vestover. Ikke altfor langt fra Partick stasjon ligger Riverside Museum flott til langs elven Clyde, og det er frst og fremst et transport-museum der det ikke er noe problem sl i hjel litt tid.

 

 

Ikke bare er det her en imponerende samling av gamle Glasgow-trikker og diverse andre doninger transportmidler, for spesielt artig var det ogs se at de har bygget opp en liten gatestump som skal forestille en autentisk Glasgow-gate fra rundt 100 r tilbake i tid. Etter ha brukt litt tid der inne fikk jeg ogs tid til en rask kikk p attraksjonen 'Tall Ship' i form av barken Glenlee som ligger p utsiden fr jeg returnerte til togstasjonen. Jeg hadde ytterligere litt 'sightseeing' p menyen, og fra Partick tok jeg toget stover til stasjonen High Street, som ligger en kort spasertur fra Glasgow Cathedral. P veien dit hilste jeg p statuen av den store mannen King William III som str like nedenfor katedralen som jeg etter hvert dukket inn i for flge turistenes eksempel ved ta en innvendig kikk.

 

 

Etter ha fulgt strmmen av turister der inne hadde jeg ytterligere planer rett i nrheten, for like bak Glasgow Cathedral ligger en spesiell og aldeles utrolig kirkegrd som har blitt en slags morbid attraksjon. The Necropolis er en rundt 15 hektar stor gammel gravplass, og den kan knapt beskrives med ord, men m rett og slett bare oppleves. Etter beskuet noen av de mest spektakulre av de omkring 3 500 monumentene, valgte jeg spasere videre vestover for ta turen innom den herlig lojalistiske Bristol Bar, men da jeg i varmen nrmet meg stasjonen Bellgrove vant lathansen i meg slik at jeg kastet meg p et tog som fraktet meg det ene stoppet til Duke Street. Et steinkast derfra ligger Rangers-puben Bristol Bar, og siden det var en stund siden jeg hadde kikket innom der, unnet jeg meg en glass eller to fr jeg toget tilbake mot sentrum.

 

 

Etter en svipptur innom hotellet var det p tide rette oppmerksomheten mot kveldens kamp og komme seg av grde, og jeg valgte meg 16.43-toget fra Glasgow Central som var en av de raskere togene. Det brukte kun 12 minutter til Barrhead, som var min destinasjon denne ettermiddagen. Det er en by som ligger omtrent 8 kilometer srvest for Glasgow - i 'grevskapet' East Renfrewshire - og som har snaut 20 000 innbyggere. Dagens Barrhead ble til ved at flere sm tektil-produserende landsbyer (Barrhead, Arthurlie, Grahamston og Gateside) vokste sammen. Senere var Barrhead et senter for diverse produksjon, og mange har nok tilbragt litt tid med akterspeilet plassert p et produkt laget i Barrhead, da porselensfabrikanten Amritage Shanks - som blant annet produserer toaletter - hadde en av sine fabrikker her. I dag er byen i stor grad en pendlerby for folk som jobber i Paisley og ikke minst Glasgow.

 

 

Det hadde vrt flere kamper som fristet meg i den skotske Junior-pyramiden denne dagen Bde Auchinleck Talbot og Irvine Meadow XI hadde hjemmekamper som fristet, men spesielt frstnevnte bd p en kronglete og tidkrevende retur etter kampslutt, s reiseruta var medvirkende da jeg til slutt valgte meg oppgjret Arthurlie v Hurlford United i SJFA West Region Super League Premier Division - den vestlige regionen toppdivisjon. Avspark var klokka 19.15, s jeg hadde i underkant av to og en halv time til avspark da jeg ankom Barrhead. Jeg vet ikke om mange stadioner som ligger nrmere enn togstasjon, for deres Dunterlie Park ligger omtrent rett p andre siden av veien for Barrhead stasjon, og jeg tok naturlig nok en liten kikk der fr jeg gikk for sjekke ut et par av byens vannhull.

 

 

Rett ved stasjonen ligger ogs puben The Brig Inn, og det ble frste stoppested. Jeg tilbragte en stund der fr jeg bestemte meg for oppske klubbens social club, som faktisk ikke ligger tilknyttet Dunterlie Park, men et annet sted i byen, sikkert ti minutters gange unna. Da jeg kom frem dit ble jeg dog mtt av stengte drer og et skilt som vitnet om at det var stengt p mandager. Det hadde jeg for s vidt ogs sett bli hevdet p Google Maps, men hadde da ikke trodd at det gjaldt ogs p kampdager. Vel vel, det var bare vende om, og p veien tilbake testet jeg i stedet baren Rumours fr jeg etter hvert valgte sette kursen mot Dunterlie Park, der man med snaut tre kvarter til avspark hadde pnet inngangspartiet.

 

 

Noen begynner sikkert bli lei av hre dette, men for ordens skyld burde jeg kanskje gjre oppmerksom p at skotske Junior-pyramiden ikke har noen verdens ting gjre med aldersbestemt fotball, men snarere er en egen pyramide som opererer parallelt med den 'ordinre' Senior-pyramiden, eller som en slags skotske non-league om man vil. Arthurlie FC ble uansett stiftet i 1874 og spilte faktisk i 'senior-fotballen' helt frem til 1929. Blant resultatene som er verdt merke seg fr deres tidligere dager er kanskje frst og fremst en 4-2 seier over selveste Celtic i 1896/97-utgaven av den gjeveste skotske cupen. Arthurlie tok deretter i 1901 plass i den skotske ligaens andredivisjon, der de i 1907 gjorde sin beste plassering med en tredjeplass.

 

 

Frste verdenskrig satt en stopper for ligaen i 1915, og da freden kom var ikke Arthurlie umiddelbart tilbake i ligaen, men ventet i stedet til 1923 da de med suksess skte opptak til ligaens nye tredjedivisjon. Den vant de p frste forsk og rykket opp igjen til andredivisjon, men vren 1929 srget konomiske problemer for at de s seg ndt til trekke seg fra ligaen seks runde fr slutt. Siden de hadde spilt alle sine kamper mot opprykkskandidatene, ble deres resultater stende. S kan man diskutere hvorvidt dette er samme klubb eller ikke, men en klubb med samme navn gjorde i hvert fall sitt inntog i Junior-pyramiden i 1930, og klubbhistorien jeg har lest omhandler uansett de to som en og samme klubb.

 

 

Arthurlie vant i 1937 den gjeve og svrt prestisjetunge Scottish Junior Cup, som er den strste tittel en Junior-klubb kan vinne, og det var liten tvil da de knuste Kirkintilloch Rob Roy hele 5-1 i finalen. Det skulle g 61 r fr de igjen vant denne tittelen, og i bde 1946 og 1981 ble det finaletap for henholdsvis Fauldhouse United og Pollok. Da de i 1998 igjen kunne heve det gjeve trofet fikk de samtidig hevn over rivalen Pollok som ble feid av banen med 4-0 i finalen. Da Arthurlie vant Central Premier League i 2001 ble de den nest siste vinneren fr toppdivisjonene i Central District og Ayrshire District slo seg sammen for stifte nye West Region ved omstruktureringen av Junior-pyramiden i 2002.

 

 

Arthurlie har aldri vunnet toppdivisjonen i West Region etter dette, men har hele fire ganger vrt nummer to - bde i 2004, 2005, 2010 og 2011. Flere av de siste sesongene har de imidlertid vrt langt nrere bunnstriden og leflet heftig med nedrykks-sonen eller i hvert fall kvalik-plassen. N betalte jeg meg inn med 6 og fikk ikke uventet bekreftet at det ikke var noe kampprogram i anledning dagens kamp mot Hurlford United. En kikk p Internet fortalte imidlertid det jeg egentlig allerede visste; at det ved frste yekast var en bunnkamp. Arthurlie l helt nede p nest siste med to poeng ned til jumboen Girvan, mens mens sistnevnte hadde fire kamper igjen hadde Arthurlie kun to. Sistnevnte hadde videre fem poeng opp til dagens bortelag, men Hurlford United hadde hele seks kamper igjen av sin ligasesong.

 

 

Dunterlie Park er den tredje banen med samme navn som har blitt brukt av Arthurlie, og dagens variant har vrt deres hjemmebane siden 1919. Det er da ogs utvilsomt et stadion som oser av karakter, og som umiddelbart falt i smak som forventet hos undertegnede. Man kan jo ikke unng like partiene med pne sttribuner i form av klassiske betongavsatser somdominerer kortsiden der man kommer inn. P sin venstre hnd har man her et bygg hvor man finner matutsalget, mens man lenger fremme har partiene med skalt terracing som gr ned mot banen lenger ned og som strekker seg hele banens bredde. Den fortsetter ogs med sttribuner ogs over p bortre langside, der man midt p har et etter forholdene noks stort overbygg midt p langsiden.

 

 

P bortre kortside str man p bar bakke uten noe tribunefasiliteter, mens det p den andre langsiden er hard standing i tillegg til et parti med et par trinn terracing nrmest kortsiden ved inngangspartiet. Laglederbenkene str midt p hver sin langside. Dunterlie Park er flott, og det er trivelige folk, s den er absolutt verdt et besk. Etter en rundtur rundt banen oppskte jeg matutsalget for f meg en obligatorisk scotch pie, for man kan da ikke beske nye baner i Skottland uten teste deres variant? Som s ofte fr var den s god at jeg endte opp med umiddelbart bestille meg en til. Deretter ble jeg oppskt av en veteran som ville selge meg lodd, og jeg kunne ikke vre drligere enn at jeg fisket opp noen mynter som han tok imot med en senete neve.

 

 

Fr avspark kom jeg borte ved langsiden med overbygget i snakk med en Arthurlie-supporter som skulle vise seg vre en interessant samtalepartner. Jeg mistenkte at det som vanlig ville vre to nedrykkere fra West Region Super League Premier Division, i tillegg til at nummer tre fra bunnen vil mtte spille playoff mot en klubb fra Division One, og ville derfor f bekreftet dette da det virket som om spesielt Arthurlie var i trbbel i s mte. Noe overraskende fortalte han at det ikke ville vre tilfelle denne gang, og at ingen vil rykke direkte ned. Jeg hadde ftt med meg at det vil skje visse omveltninger i skotsk fotball i sommer, med flere Junior-klubber som sker seg til 'Senior-pyramiden' i form av East of Scotland League (jeg m si jeg forelpig er litt tvilende til om jeg liker dette), men det har penbart gtt meg hus forbi at det ogs vil skje endringer i ligaen jeg n skulle se kamp i.

 

 

Iflge min samtalepartner skal divisjonene - i hvert fall toppdivisjonen - kes fra 12 til 16 klubber. Han mente som sagt at ingen skal ned, men at de to nederste m spille playoff mot lag nummer 5 og 6 fra Division One, hvorfra de fire verste ville rykke direkte opp. Det kan jo i seg selv bli spennende, samtidig som jeg undrer meg litt over hvordan det vil kunne bli med 16 klubber i divisjonene i Junior-fotballen der mange avlysninger har srget for at man har hatt mer enn nok med dagens antall de siste par rene. Det har frt til at sesongen har blitt forlenget langt ut i juni, men hvem s lenge man er forberedt p at det kan bli mer av dette, skal man vel kanskje ikke klage nr man som fotballfan og groundhopper fr en forlenget sesong.

 

 

Med tap ville det vre klart at Arthurlie ville ende blant de to nederste og dermed mtte gjennom en kvalifisering for beholde plassen, og de virket kanskje litt nervse der Hurlford virket skumlere allerede innledningsvis til tross for at det var noks jevnspilt den frste halvtimen. Jeg syntes likevel at forsvars-femmeren til Arthurlie var litt vel avventende og lot motstanderen f tid og rom til skape halvsjanser, og det var egentlig ingen overraskelse da en mulig offside-plassert Ross Robertson sendte gjestene i fringen i det 39. minutt. Arthurlie-keeper Grant Hay mtte stadig oftere i sving, og hans lagkamerater kan takke ham for at det kun sto 0-1 ved pause, etter at han reddet flott fra bde Calum Watt og Ryan Caddis.

 

 

Pausen ble brukt til hente enda en scotch pie, men da speaker ropte opp vinnerloddene og rpet at jeg hadde vunnet en av premiene, var jeg s oppslukt i diskusjon med min tidligere samtalepartner at jeg helt glemte hente premien. Den fr komme klubben til gode, hva n enn premien var. Ute p banen ble det snart klart at det ikke gikk hjemmelagets vei, for utover i andre omgang ble det snart noe som minnet om en enveiskjring mot Lie-mlet der Hurlford stormet i angrep gang p gang. Et frispark ble stoppet av muren fr Scott Ferguson sendte returen over, og deretter var Glen Mitchell nre p doble ledelsen etter flot forarbeid av Watt og mlscorer Robertson. Arthurlies frste ordentlige avslutning p ml kom frst etter en time, og skuddet til Jamie MacLennan bd p f problemer for Hurlford-keeper Alistair Brown.

 

 

P motsatt ende av banen fortsatte i stedet Hurlford sitt stormlp mot hjemmemlet, og bde Ross Fisher og Ross Robertson testet keeper Hay. Det var vel egentlig kun et tidssprsml om nr det andre mlet ville komme, og det skjedde fra straffemerket med rundt et kvarter igjen. Ross Robertson gjorde ingen feil da han scoret sitt og Hurlfords andre, og med ti minutter igjen satt Scott Ferguson spikeren i kista ved fastsette sluttresultatet til 0-3. Det var nr sant skal sies ikke noe mer enn de fortjente, for det var klasseforskjell p lagene - spesielt i andre omgang. Jeg vet av erfaring at man som regel ikke opererer med tilskuertall i Junior-pyramiden, s etter beste evne hadde jeg ogs talt meg frem til at det var 207 tilskuere. De hadde sett Hurlford herje med et Arthurlie som n mtte forberede seg p kvalifiserings-spill.

 

 

Selv om Arthurlie hadde problemer p banen, var det absolutt en trivelig visitt, men det var p tide komme seg tilbake til Glasgow, og jeg takket for meg og gikk for ta 21.23-toget som brukte et kvarters tid tilbake til Glasgow Central. Der ble det for en gangs skyld ikke en pitstop innom The Horse Shoe, for jeg tenkte denne gang heller teste ut noe nytt, og stakk derfor innom Denholms som jeg tidligere har passert en rekke ganger. En siste forfriskning ble deretter inntatt p Hootenannys, rett ved siden av min base ved St. Enoch Hotel. Jeg hadde blitt fortalt at jeg som gjest der ville f 15% rabatt her, men kvelden fr hadde jeg akkurat vrt for sen for rekke siste servering. Det var jeg ikke n, og den siste kvelden i Glasgow ble avsluttet med en flaske Bulmers eller to. N var det kun n kamp igjen av min britiske fotballsesong 2017/18.

 

 

Det kan avslutningsvis nevnes at nr dette skrives, er det f dager siden det ble klart at Arthurlie rykker ned til Division One etter ha tapt playoff-kampene mot Irvine Meadow XI som dermed rykker opp.

 


 

 

Scottish ground # 26:
Arthurlie v Hurlford United 0-3 (0-1)
SJFA West Region Super League Premier Division
Dunterlie Park, 14 May 2018
0-1 Ross Robertson (39)
0-2 Ross Robertson (pen, 75)
0-3 Scott Ferguson (81)
Att: 207 (h/c)
Admission: 6
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 15.05.2018: Cottesmore Amateurs v Hathern 
Previous game: 13.05.2018: Dumbarton v Alloa Athletic 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Dumbarton v Alloa Athletic 13.05.2018

 

Sndag 13.05.2018: Dumbarton v Alloa Athletic

 

 

Det er vel trygt si at sesongens siste fotballtur til Storbritannia gikk inn i avslutningsfasen da jeg denne sndagsmorgenen tok avskjed med min venninne Kay for sette kursen mot Skottland. Jeg valgte spasere til Thatto Heath stasjon, og benyttet anledningen til stoppe innom en sjappe for raske med meg dagens utgave av Non-League Paper som jeg kunne bla litt i mens 09.52-toget fraktet meg til Preston. Der satt jeg meg p 10.26-toget til Glasgow Central og kunne unne meg litt mer svn p veien opp til Skottlands strste by. Der hadde jeg betalt 79,80 for to netters overnatting ved St. Enoch Hotel, ikke langt fra Glasgow Central jernbanestasjon, og jeg gikk sporenstreks dit da jeg ankom noks presist klokka ett. Ikke overraskende var det fortsatt for tidlig til at jeg fikk sjekke inn, men jeg fikk i det minste slengt fra meg bagasjen slik at jeg raskt kunne returnere til stasjonen for komme meg med 13.45-toget som skulle ta meg til Dumbarton.

 

 

Dette var en dag der jeg lenge mtte avvente hva som ville st p kampmenyen, av den enkle grunn at denne sndagen ville st i playoff-finalenes tegn. I hvert fall for min del, som var langt mer fristet av playoff-finalene i Conference North/South enn serierunde i Premier League. Det var ogs flere kamper i den skotske toppdivisjonen denne dagen, men frst og fremst var jeg spent p hvem som ville bli klare for playoff-finaler, og det fant jeg ikke ut fr helgen fr, under min tur til Praha. Det ville seg slik at jeg allerede hadde beskt de som endte opp med hjemmebanefordel i finalene, men det var ogs en playoff-kamp i Skottland denne dagen, og da det bekreftet at Dumbarton ville ha hjemmekamp i andre finalekamp mot Alloa Athletic, endte jeg opp med bestemme meg for denne dysten som ville avgjre hvilken divisjon de to klubbene spiller i neste sesong. Det skotske fotball-orakelet Scott Struthers hadde forsikret meg om at det neppe ville bli noe problem f billett p kampdagen, og siden de ikke nevnte stort om billettsalg p sin hjemmeside stole jeg p at han hadde rett.

 

 

Dette var frste dag p turen der jeg ikke hadde noe som helst av uforutsette problemer eller forsinkelser p togene, s kanskje mtte jeg til Skottland for unng dette. ScotRail sitt tog brukte uansett 35 minutter til Dumbarton East, der jeg steg av og spaserte den ikke altfor lange veien ned til kamparenaen som har en temmelig spesiell beliggenhet. Dette har vrt medvirkende til at Dumbarton Football Stadium nok er mer kjent som 'The Rock (Stadium)', der den ligger ved siden av 'klippen' Dumbarton Rock. Dette er en vulkansk plugg av basalt, som iflge forstsegperne er over 300 millioner r gammel, og gammel er ogs festningen Dumbarton Castle som ligger tilknyttet denne. Allerede tilbake i jernalderen og muligens ogs fr dette skal stedet ha vrt strategisk viktig, og festningen skal allerede p 400-tallet ha vrt sete for det davrende kongerommet Strathclyde. Iflge legenden skal ogs trollmannen Merlin ha hatt tilhold her.

 

 

Dumbarton Rock har en lang historie der den har spilt en rolle i en hel rekke forskjellige konflikter, uten at vi skal g altfor detaljert inn p det, men de eldste restene av bygninger som i dag str igjen skal vre fra 1300-tallet. Dumbarton ligger for vrig ved den nordlige bredden av munningen til Clyde, ved stedet der elven Leven renner ut i denne. Byen er hovedsete for 'grevskapet' West Dunbartonshire, og har dryt 20 000 innbyggere. Dumbarton slo seg p 1800-tallet opp med skipsbygging, glassproduksjon og fremstilling av whisky, men er i dag i stor grad en pendlerby med en stor befolkningsandel som jobber i Glasgow. Ved foten av Dumbarton Rock var jeg innom stadionet og fikk bekreftet at man kunne betale seg inn med cash i inngangspartiene som enn ikke hadde pnet. Det var dryt halvannen time til avspark klokka 16.10, s jeg valgte flge tipsene om at det befant seg en pub litt lenger ned bak Dumbarton Rock.

 

 

Det viste seg stemme, men det var litt overraskende at den nevnte 'puben' rett og slett var klubbhuset til Dumbarton Rock Bowling Club, som alts bedriver lawn bowls. P banen(e) p utsiden var det kamp (om det heter det i den sporten) i gang, og da jeg tok meg inn i klubbhuset som var noks stappfullt av folk, s jeg at de tydeligvis ogs lager kampprogram i denne sporten. I hvert fall var det tilfellet n, for p bardisken s jeg et enkelt program i anledningen mens jeg ventet p bli servert. Etter ha tmt pinten var det p tide returnere til ettermiddagens kamparena, og til tross for at kapasiteten kun er 2 020 og det faktum at det var en viktig kamp, fikk jeg ganske riktig betalt meg inn med 16 i inngangspartiet etter ogs ha byttet 2,50 mot et eksemplar av dagens kampprogram.

 

 

Dumbarton FC ble stiftet allerede i 1872 og var en av Skottlands ledende klubber p slutten av 1800-tallet. De hadde vrt tapende finalist de to foregende rene da de i 1883 sikret seg sin frste og hittil eneste tittel i den gjeveste skotske (FA) cupen ved beseire Vale of Leven etter omkamp. Da den skotske ligaen ble startet opp i 1890, var Dumbarton til alt overml ligamester de frste to sesongene - i 1891 og 1892 - selv om de mtte dele frstnevnte tittel med Rangers. De var ogs tapende finalist i den skotske FA Cupen ved ytterligere tre anledninger fr rhundreskiftet, samtidig som de presterte rykke ned i 1896. Dumbarton har siden den gang tilbragt mye av sin tid i de lavere divisjoner, og de var den frste klubben som vant tittelen i alle de fire divisjonene. Deres hittil siste sesong i verste divisjon var i 1984/85.

 

 

De befant seg n inntil videre p nest verste niv - i det som n heter Championship - der de har befunnet seg siden opprykket i 2013. Etter at de denne sesongen endte p niende og dermed nest siste plass, mtte de imidlertid ut i playoff for holde plassen. Etter tatt seg av Arbroath over to kamper, kom de opp mot et Alloa Athletic som overraskende slo ut Raith Rovers i sin 'semifinale', og Dumbarton hadde vunnet frste mte hos Alloa med 1-0. Fr den andre og avgjrende kampen hadde de derfor et lite overtak over motstanderen som hadde endt p tredjeplass i divisjonen under. Jeg skulle gitt mye for se kampen p Boghead Park, som var Dumbartons hjemmebane i hele 121 r, og som skal ha vrt Skottlands eldste fotballbane i kontinuerlig bruk da den i 2000 dessverre ble erstattet.

 

 

Det nye anlegget har kun n tribune som er finne p den ene langsiden, og de tre andre sidene er utilgjengelige for publikum. Tribunen er en moderne sittetribune, og oser ikke akkurat av karakter, samtidig som mangelen p fasiliteter ellers gjr at Dumbarton Football Stadium ikke p noen mte tar plass p noen liste over mine favoritt-stadioner. Jeg undret meg frst over hvorfor man ikke har bygget tribunen p motsatt langside slik at man i hvert fall har utsikt mot Dumbarton Rock, men kom til at det nok ogs har noe med gjre at den skal gi ly for de kalde vindene som kan komme fra elven Clyde. Innunder anleggets eneste tribune fant jeg ut at klubben hadde en skikkelig bar som var pen fr kamp (den stengte like fr avspark), og der inne kunne jeg sette meg ned og bla litt i programmet over en pint. I det ene hjrnet hadde man ogs en provisorisk klubbsjappe, og jeg sikret meg bde en pin og et utvalg av eldre programmer som ble solgt for en billig penge. Mens jeg satt der ble jeg ogs kontaktet av min groundhopper-kollega Jim Brunt som ogs hadde tatt turen opp, og like etter at jeg hadde tatt plass helt verst i den ene enden av tribunen fikk jeg selskap av Jim.

 

 

Allerede i kampens frste minutt var sammenlagtledelsen til The Sons nre p forsvinne da Scott Gallacher mtte i aksjon for redde et skudd fra Jordan Kirkpatrick og Iain Flanningan satt returen i stolpen fra kloss hold. Frste omgang blget frem og tilbake, men det ble med halvsjanser begge veier, inntil vertenes Kevin Nisbit fikk st fritt og heade et innlegg p ml og Allooa-keeper Neil Parry mtte hente frem en reaksjonsredning. Da heller ikke Callum Gallagher klarte overliste Alloa-keeperen etter et flott raid av Tom Walsh, var det mllst ved pause, men etter hvilen var det gjestene som tok grep. I lpet av en andre omgang som Alloa etter hvert dominerte fullstendig, stormet de i angrep gang p gang, men mlet s ut til utebli. Ross Stewart og Callum Smith misset begge p gode muligheter, og sistnevnte traff ogs stolpen fr Kevin Cawley ogs bommet fra god posisjon. Dumbarton hadde mer enn nok med holde gjestene fra livet, og la seg penbart bakp i hp om holde ut.

 

 

Det virket da ogs g mot en mlls kamp og dermed Dumbarton-seier sammenlagt, men i det tredje tilleggsminuttet fikk de ikke klarert, og Ross Stewart fikk sendt ballen iml. Sons-keeper Gallacher fikk en hnd p avslutningen, men kunne kun styre den inn i ml. Dumbarton fortvilte, men n var det bare krumme nakken og forberede seg p ekstraomganger. Der slo Alloa raskt til igjen, for i frste ekstraomgangs femte minutt ble et frispark kun klarert s langt som til Jordan Fitzpatrick som dro seg inn i feltet og skjt fra skrtt hold. Nrmest i sakte film fant ballen veien til nettmaskene oppe i det bortre hjrnet, og n var det Alloa som hadde en fot i Championship. Dumbarton forskte svare, men det nrmeste de kom var et innlegg som av Grant Gallacher ble headet tilbake inn i feltet der en Sons-spiller var en liten centimeter for sent ut. Da dommeren blste av etter ekstraomgangene var det dermed med 0-2 som sluttresultat og 1-2 sammenlagt. Alloa Athletic rykker opp igjen etter to rs fravr, mens Dumbarton m ta den tunge turen ned i League One.

 

 

Jim hadde ftt en noe senere retur enn det han hadde hpet p, og det samme gjaldt vel i utgangspunktet meg, men jeg hadde dog ikke drlig tid. Jeg benyttet anledningen til spasere inn i sentrum for unne meg en porsjon haggis, neeps & tatties ved Wetherspoons-puben The Captain James Lang, og det ble deretter ogs tid til en pint ved The Burgh Bar fr jeg gikk for ta 20.10-toget fra Dumbarton Central til Glasgow Queen Street. Etter ha spasert ned til St. Enoch Hotel fikk jeg sjekket inn fr jeg igjen var p farten og oppskte et fast Glasgow-vannhull - nemlig den herlige puben The Horse Shoe. For teste et nytt skjenkested stakk jeg derfor innom The Drum & Monkey fr jeg etter hvert trakk meg tilbake. Det var deilig vite at jeg hadde nok en dag i Glasgow-omrdet foran meg, og jeg vurderte n bruke mandag formiddag til litt vaskeekte turisme.

 


 

Scottish ground # 25:
Dumbarton v Alloa Athletic 0-2 AET (0-0, 0-1)
Scottish Championship / League One play-off final, 2nd leg
Dumbarton Football Stadium, 13 May 2018
0-1 Ross Stewart (90+3)
0-2 Jordan Kirkpatrick (95)
Att: 1 115
Admission: 16
Programme: 2,50
Pin badge: 3

 

Next game: 14.05.2018: Arthurlie v Hurlford United 
Previous game: 12.05.2018: Knutsford v Congleton Vale Rovers 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Knutsford v Congleton Vale Rovers 12.05.2018

 

Lrdag 12.05.2018: Knutsford v Congleton Vale Rovers

 

 

Alarmen ringte allerede klokka 05.20, for jeg hadde en tidlig start nr jeg denne lrdagsmorgenen skulle forlate Torquay og igjen sette kursen nordover. Relativt svndrukken fikk jeg karret meg i dusjen og unnagjort morgenstellet fr jeg snek meg ut fra Ashley Court Hotel for ta 06.25-bussen til Torre stasjon. Der kom jeg meg med 06.42-toget som jeg ble med den korte turen til Newton Abbot, hvor jeg skulle ha 07.03-toget videre. Planen denne dagen hadde opprinnelig vrt beske Ball Haye Green og se det som sannsynligvis ville vre deres siste kamp noensinne fr de etter alle solemerker blir kastet ut fra sin hjemmebane, men da den kampen et par uker tidligere hadde blitt flyttet igjen mtte jeg i stedet avlegge en visitt der 9. mai (som i stedet ble deres siste kamp), og etter dette var det lenge usikkert hvor jeg ville befinne meg denne lrdagen.

 

 

Jeg hadde nsket se en kamp som gjorde det mulig dra til min venninne i St. Helens-traktene etter kampen for overnatte der, og kikket frst og fremst p Knutsford som et meget interessant alternativ i s mte. I lpet av turens frste dager hadde jeg imidlertid begynt kikke p et mulig besk hos Steeton, som denne lrdagen ville spille sin siste hjemmekamp p Summerhill Lane fr det neste sesong tar turen opp i NWCL og vil benytte det flotte rugby-stadionet Cougar Park i Keighley. Jeg begynte lute mot Steeton, som skulle mte Wakefield City til sesongavslutning i West Riding County Amateur League, men da jeg tok kontakt med Steeton-manager Roy Mason advarte han om at Wakefield City hadde meldt forfall til sine to eller tre siste ligakamper etter ikke ha klart stille lag.

 

 

Denne morgenen fikk jeg imidlertid en melding fra ham der han fortalte at Wakefield City hadde tatt kontakt kvelden fr for bekrefte at de ville mte. Derfor var jeg n p vei mot Leeds for gjre et forelpig siste togbytte der, men jeg begynte ane urd da vi ble stende lenge etter ha stoppet ved Bridgwater stasjon. Nye togproblemer var et faktum da vi omsider fikk opplyst at vi ventet p ambulanse som skulle hente en passasjer som hadde ftt illebefinnende. Alts ikke noen tekniske problemer denne gang, og man fr hpe at det gikk bra med vedkommende, men uansett var vi 35 minutter forsinket da vi igjen var p vei. Heldigvis var det i ruteplanen lagt inn godt med ventetid ved bde Swindon og ved en annen stasjon, slik at vi faktisk var tilbake i rute da jeg etter en hneblund vknet en halvtimes tid fr vi ankom Birmingham.

 

 

Da fikk jeg meg imidlertid en annen negativ overraskelse, for n hadde jeg bde ftt melding fra Roy Mason og en twitter-melding fra Steeton som fortalte at Wakefield City akkurat hadde ringt og fortalt at de likevel ikke kunne stille lag! Det virker totalt amatraktig, og man kan undre seg hvorfor ligaen ikke slr hardere ned p dette, da det tross alt pvirker ligaen selv og deres klubber negativt og (vil jeg pst) ikke akkurat styrker deres renomm. Steeton-folket var rasende da de akkurat hadde trykket opp kveldens kampprogram, og fortalte at de hadde til hensikt kreve at dette og andre utgifter dekket av et Wakefield City som etter sigende har hatt disse utfordringene fr n det er cricket-sesong.

 

 

For min del mtte jeg raskt stake ut ny kurs, og etter ha sjekket at jeg ville kunne ta meg til Knutsford, hoppet jeg av ved Birmingham New Street for toge videre derfra til Macclesfield via et togbytte i Stoke-on-Trent. Selvsagt var toget fra Stoke ogs forsinket, slik at det spkte voldsom for rekke bussen jeg mtte ha fra Macclesfield til Knutsford. Alternativt kunne jeg bli med det forsinkede til Stockport og toge ned igjen derfra til Knutsford, men det innebar en langt senere ankomst, s jeg valgte satse alt p ett kort og hoppet av i Macclesfield for deretter sette noe som m vre bortimot ny rekord p strekningen fra togstasjonen og opp til den aktuelle bussholdeplassen for buss nummer 88. Heseblesende skulle jeg til krysse veien idet den blinket seg ut fra holdeplassen, og jeg fikk gitt tegn slik at sjfren heldigvis ventet og kunne kvittere ut en billett mens jeg fikk igjen pusten.

 

 

Bussen brukte snaut 40 minutter p melkeruta til Knutsford, som er en by i den nordlige delen av grevskapet Cheshire. Den ligger omtrent 23 kilometer srvest for Manchester og rundt halvannen mil nord-nordvest for Macclesfield. Iflge legenden skal kongen kjent her hjemme som Knut den mektige ha velsignet et bryllup her fr han krysset elven Lilly som skal ha vrt farlig krysse p dette stedet. 'Kong Knuts vadested' er i dag hjemsted for mange pendlere som jobber i Manchester eller Liverpool, og ved siste folketelling var det dryt 13 000 innbyggere i byen. Knutsford og landsbyene i dens omegn er ogs blant omrdene der man finner de hyeste boligprisene utenfor London, og det faktum at mange PL-spillere og andre kjendiser har valgt bosette seg her br i seg selv vre et tegn p at det er noks fasjonabelt.

 

 

Jeg hadde n tid til unne meg en pint i varmen, og valget falt p uteserveringen ved The Lost & Found, siden den l beleilig rett ved bussholdeplassen der jeg hadde steget av. Jeg fikk kost meg litt i sola fr jeg tmte glasset, tok bagen p skulderen og trasket oppover mot dagens kamparena, Manchester Road. Det tok rundt ti minutter g dit opp, og jeg s innkjrselen p hyre hnd der jeg kom oppover veien med samme navn. Etter passert skiltene som nsket velkommen med klubbens artige logo, betalte jeg meg inn med 2 i tillegg til at jeg forsynte meg fra bunken med kampprogram som kostet 50p per stykk. Det var kun en enkel fire-siders blekke, men jeg har vel aldri tidligere sett en slik variant pakket med s mye informasjon.

 

 

Allerede i 1860-rene skal det ha blitt spilt fotball i Knutsford, men dagens klubb er stiftet i 1888, og man vet at de spilte i en liga ved navn Manchester Federation League, der de vant ligatittelen i 1899. Knutsford FC var i 1948 med stifte det som da het Mid-Cheshire League, og som de eneste av klubbene som var med i denne ligaen allerede fra starten, er de den eneste klubben som fortsatt befinner deg i det som i 2007 endret navn til Cheshire League. P det tidspunktet hadde Knutsford allerede vunnet ligatittelen i 1995, men det er frst og fremst de siste rene at de har gjort seg bemerket som en stormakt i Cheshire League, der de har vunnet ligatittelen i bde 2012, 2013 og 2016 samtidig som de har vunnet en rekke regionale og lokale cup-turneringer.

 

 

Fotballklubben har s vidt jeg har klart finne ut spilt p sin nvrende hjemmebane ved Manchester Road siden 1932, og det er et koselig lite anlegg. Den jevne fotballfan her hjemme ville selvsagt kalt det ganske spartansk, men jeg likte meg der umiddelbart. Man kommer inn i det ene hjrnet, der man passerer inngangspartiet og kommer inn p kortsiden der man har et klubbhus. Midt p nrmeste langside finner man anleggets eneste tribunebygg, og det gir tak over hodet til de som str p bar bakke under der...eller sitte p det varierte utvalget av diverse stoler, benker etc som hadde blitt plassert der. Hjemmelagets laglederbenk er plassert rett foran her, mens bortelagets er p motsatt langside. Ellers str man for vrig rett p gresset rundt banen.

 

 

Etter en kort prat med karen i inngangspartiet var jeg innom klubbhuset, der man har et matutsalg, og jeg fikk slenge fra meg bagen bak disken der inne. Der var det ogs en del gamle bilder og memorabilia kikke p p veggene, samtidig som jeg plutselig s en bunke med 'flyers' som fortalte mer om klubben og dens historie. Det var tydeligvis ikke vanskelig se at jeg var groundhopper, for p utsiden av klubbhuset kom det bort en kar idet jeg hadde fullfrt en liten fotorunde, og etter ha nsket meg velkommen spurte han om jeg ville ha en kikk p lagoppstillingene. Det ville jeg selvsagt, og han ilte inn i garderobene for sekunder senere returnere med stensilene som jeg fikk avbildet. Det er jo alltid en fordel ha noen navn koble opp mot de forskjellige aktrene der ute p banen.

 

 

Programmet bekreftet at Knutsford var p god vei mot sin fjerde ligatittel p sju sesonger. Selv om vi n var et stykke ut i mai mned, hadde de seks ligakamper igjen spille, men hadde hele 14 poengs ledelse ned til toer Whaley Bridge som ogs hadde en kamp mer spilt. De som er raske i hoderegning vil da forst at Knutsford denne dagen ville vinne ligatittelen med seier over gjestende Congleton Vale Rovers. Man skulle tro at de etter hvert kanskje var interessert i avansere ytterligere i pyramiden, men min samtalepartner fortalte at det ikke er spesielt enkelt. Selv om de skulle fle for opprykk - ikke minst n nr det i forkant av neste sesong hentes opp flere klubber til North West Counties League som vil f en andre Division One-avdeling p step 6. Problemet til Knutsford er at landeieren ikke tillater at de installerer flomlys, og det kreves jo i utgangspunktet p step 6.

 

 

Toppdivisjonen i Cheshire League er flgelig finne p step 7 - eller niv 11 totalt, for de som fortsatt ikke har skjnt denne terminologien - og er alts en feeder-liga for nevnte NWCL. Selv om Knutsford ikke vil ta steget opp, vil det likevel bli hentet opp flere klubber herfra, og av Cheshire League-klubbene i 2017/18, vil visstnok bde Ashton Town, Linotype Cheadle HN, Rylands og Wythenshawe Town bli finne i NWCL neste sesong. Det er synd at Knutsford ikke fr denne muligheten, og slik jeg tolket kroppssprket til flere av klubbrepresentantene p Manchester Road denne ettermiddagen, mistenker jeg at det var flere av de som mer enn gjerne skulle ha grepet denne muligheten.

 

 

Congleton VR befant seg midt p tabellen, p en 8. plass, s det var vertene som burde ha motivasjonen, og Knutsford virket da ogs interessert i vinne tittelen s raskt som mulig. De gikk nemlig friskt til verks, og kunne vel egentlig tatt ledelsen allerede fr Ben Brooks satt inn 1-0 i det 14. minutt. Congleton VR forsvarte seg imidlertid noks godt og hadde selv et par halvsjanser, men det var uten tvil Knutsford som var i frersetet, og ledelsen kunne vel ha vrt et ml strre da lagene gikk til pause p stillingen 1-0. I lpet av frste omgang hadde jeg ogs gjort et forsk p telle de fremmtte tilskuerne, og kom frem til at de var 82 i tallet. I pausen hadde jeg god tid til kjpe meg en brus og en pai, og en kort prat med min samtalepartner fra tidligere vitnet om at han tydeligvis var snn noenlunde fornyd med det han hadde sett hittil.

 

 

Kanskje hadde Knutsford-manager Scott Dignan manet sine utvalgte til f inn et andre ml s raskt som mulig, og det var uansett det de gjorde da Liam Crellin-Myers doblet ledelsen til 2-0 i andre omgangs sjuende minutt. Knutsford virket n ha full kontroll, og da Crellin-Myers kte til 3-0 med sitt andre ml for dagen snaut tjue minutter ut i omgangen, virket det noks klart at jeg ville bli vitne til feiring av ligatittel. Bortelaget var riktignok igjen fremp med et par halvsjanser, men det var fortsatt Knutsford som styrte og kunne kt ytterligere. De var kanskje uansett tilfreds med tingenes tilstand, og hadde f problemer med ro i land seieren. Da dommeren blste av med 3-0 som sluttresultat uteble imidlertid de voldsomme jubelscenene jeg hadde forestilt meg, og jeg mtte dobbeltsjekke at Knutsford faktisk hadde vunnet tittelen.

 

 

Det hadde forelpig vrt forsiktig jubel, og karen fra tidligere mente at det nok hadde gjre med at man ville vise respekt for gjestene. Da de noen minutter etter kampslutt gjorde klart for overrekkelsen av trofet slapp man imidlertid jubelen ls. Knutsford var igjen vinnere av Cheshire League, og hadde med dette sikret seg en gjev dobbel som ogs inkluderte Cheshire Amateur Cup-tittelen de hadde sikret seg noen uker tidligere. Etter at Knutsford-spillerne hadde jublet i noen minutter fikk jeg hentet bagen min fra klubbhuset og takket for meg fr jeg trasket tilbake mot Knutsford sentrum. Knutsford FC hadde vrt et trivelig bekjentskap, men n var det p tide komme seg av grde.

 

 

Jeg hadde tid til stoppe for en pint ved The Botanist fr jeg fortsatte til togstasjonen for rekke 17.43-toget som jeg ble med til Manchester Piccadilly. Siden det ville vre enda mer kronglete og tidkrevende ta seg til Thatto Heath, valgte jeg ta toget videre fra Manchester Piccadilly til Newton-le-Willows og der gjre et kjapt togbytte for ankomme Lea Green. Fra sistnevnte stasjon ville jeg ha bortimot en halvtimes gange foran meg, og da det ikke var drosjebiler oppdrive utenfor stasjonen og det frste selskapet jeg ringte fortalte om tre kvarters venting, valgte jeg g til min venninne i Thatto Heath. Det var ikke den mest spennende veien, men jeg kom da omsider frem, og etter et hjertelig gjensyn hadde vi en trivelig kveld.

 


 

English ground # 478:
Knutsford v Congleton Vale Rovers 3-0 (1-0)
Cheshire League Premier Division
Manchester Road, 12 May 2018
1-0 Ben Brooks (14)
2-0 Liam Crellin-Myers (52)
3-0 Liam Crellin-Myers (65)
Att: 82 (h/c)
Admission: 2
Programme: 50p
Pin badge: n/a

 

Next game: 13.05.2018: Dumbarton v Alloa Athletic 
Previous game: 11.05.2018: Teignmouth v Liverton United 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Teignmouth v Liverton United 11.05.2018

 

Fredag 11.05.2018: Teignmouth v Liverton United

 

 

Da jeg denne fredagen vknet opp i Camborne - langt nede i Cornwall - hadde jeg ogs tid til la meg varte opp med inkludert frokost ved Vyvyan Arms Hotel fr jeg skulle av grde igjen. Det hadde noe gjre med en endring i planene, for da den opprinnelige planen var beske Ball Haye Green lrdag 12. mai hadde jeg frst vurdert holde meg i det omrdet ogs p fredagen da Leek CSOB skulle ha hjemmekamp p fredagskvelden. Da det ble klart at Ball Haye Green likevel skulle spille kamp den lrdagen, begynte jeg kikke ogs p andre alternativer for fredagen, og da Teignmouth var oppfrt med hjemmekamp ga det meg ogs en overkommelig reisevei fra Cornwall. Jeg valgte meg til slutt Torquay som base, og etter frokosten var det ditt jeg satt kursen da jeg spaserte til Camborne jernbanestasjon for ta plass p 10.21-toget.

 

 

Jeg ble med s langt som til Newton Abbot, der jeg skulle bytte, men med en liten forsinkelse rakk jeg dessverre akkurat ikke Paignton-toget som forlot perrongen f sekunder etter at jeg steg av. Heldigvis mtte jeg ikke vente altfor lenge p neste tog, og ganske nyaktig klokka ett kunne jeg stige av i Torquay. Jeg hadde uansett ikke drlig tid, og siden det var en stund til det var klart for innsjekking, spaserte jeg til puben Bull & Bush, som l snn noenlunde p veien til mitt hotell for dagen. Nei, jeg hadde ikke bestilt rom p Fawlty Towers, men p Ashley Court Hotel, der jeg hadde betalt 30 for overnatting, og etter ha tmt pinten trasket jeg videre dit bort for la meg sjekke inn av deres variant av Basil Fawlty - eller var det kanskje Manuel? Uansett, jeg var snart p farten igjen og lot apostlenes hester frakte meg nedover mot Torquay sentrum.

 

 

Der mtte jeg selvsagt innom puben The Cider Press for sjekke sta og unne meg en pint Rattler, for man kan da ikke g forbi en pub med et slikt navn uten stikke innom. Det var da ogs alt annet enn tilfeldig at jeg ramlet inn der, for jeg hadde selvsagt blinket meg ut denne puben som stoppested allerede da jeg bestemte meg for Torquay som base, og den beskrives av flere som en slags hellig gral for cider-entusiaster. Jeg skulle gjerne tilbragt enda lenger tid der enn det jeg fikk, men mtte omsider f i meg litt mat og deretter sette kursen mot Teignmouth. Middagen ble inntatt ved Wetherspoons-puben The Green Ginger der et sammensurium av evinnelig ungeskrik og hylytte unger som jaget hverandre styende rundt i lokalet gjorde at jeg allerede hadde tillp til hodepine fr maten ble servert.

 

 

Det var synd det ikke hadde vrt matservering ved The Cider Press, og jeg vurderte returnere dit for ta et senere tog, men valgte likevel holde meg til planen. Heller enn spasere til Torquay stasjon, var det visstnok raskere ta bussen til Torre stasjon og hoppe p 16.21-toget derfra. Perrongen p Torre stasjon ble raskt fylt opp av hel brte med skoleungdom, og stasjon-personalet mtte gripe inn for stagge viltre gutter som herjet rundt og blant annet kastet egg p hverandre i et mulig forsk p imponere sine kvinnelige medelever. Uten at jeg skal vre altfor bombastisk, virket det ikke som om de hadde spesielt hell med dette. Idet toget stoppet ved Newton Abbot stasjon var det nok en gang duket for tog-kluss, for der ble vi stende uten at de klarte kraft til motoren igjen. Heldigvis fikk de etter hvert ordnet biffen, og et dryt kvarter forsinket tok vi oss videre, slik at jeg noe forsinket ankom Teignmouth litt fr klokka fem.

 

 

Teignmouth er en by som ligger ved kysten i den srlige delen av grevskapet Devon, og som har i underkant av 15 000 innbyggere. Byen ligger idyllisk p den nordlige bredden ved munningen av elven Teign, og gikk fra vre en fiskerlandsby og base for torskefiske i Newfoundland til i georgiansk tid bli et fasjonabelt feriested. Jernbanens ankomst med South Devon Railway i 1846 srget for ytterligere vekst, og Teignmouth har ikke bare fortsatt en operativ havn, men er fortsatt ogs et populrt reiseml - spesielt nr sesongen frister solhungrige til denne flotte delen av landet. Som en kuriositet kan det ogs nevnes at Teignmouth skal vre det siste stedet i England som ble invadert av fremmede styrker, og dette skjedde i 1690 da vemmelige franskmenn yppet seg. French Street og museet der har ftt navn til minne om dette.

 

 

Jeg hadde imidlertid andre ting fore, men idet toget rullet inn p perrongen i Teignmouth, pnet himmelen seg slik at jeg mtte ske ly i nrmeste pub. Det var tilfeldigvis nok en Wetherspoons-pub, og med siste pub-visitt i Torquay friskt i minne entret jeg noe skeptisk The Jolie Brise temmelig vt til tross for at det ikke hadde vrt lange travet fra stasjonen. Heldigvis ga regnet seg snart, for jeg hadde mer interessante puber beske, og flere personer hadde uavhengig av hverandre anbefalt The Blue Anchor som ogs hadde ftt megen ros p nettet. Det viste seg at det ikke var uten grunn, for det var en herlig liten pub. Etter ha mesket meg med Thatchers Gold og pork scratchings var det dog p tide sette kursen mot kveldens kamparena der det var avspark kvart p sju, og selv om Teignmouth er litt bakkete hadde jeg planlagt traske dit opp.

 

 

Det skulle vre en rundt tjue minutters spasertur, men n begynte det igjen regne ganske heftig, samtidig som jeg kom til et punkt i veien der Google Maps anbefalte en rute langs en firefelts hovedvei der det penbart ikke var ment at man skulle g til fots. Jeg snudde derfor og ilte tilbake til et drosje-kontor der jeg dessverre fikk hre at det var minst en halvtimes ventetid. Klokka var i ferd med passere seks, s det var bare snu nok en gang for likevel bruke apostlenes hester. Denne gang klarte jeg manvrere meg forbi hovedveien ved hjelp av en stikkvei og en overgang, og heldigvis sluttet det snart ogs regne igjen. Jeg var likevel fortsatt noks vt da jeg ankom Coombe Valley med en snau halvtime til avspark.

 

 

Teignmouth AFC ble stiftet i 1946, men jeg skal ikke pst vite hva de bedrev fr de i 1982 ble med i South Western League. Ti r senere var de med stifte Devon County League, men i 1999 rykket de tilsynelatende ned derfra til South Devon League, fr de i 2004 var tilbake i Devon County League og vant ligatittelen i sin frste sesong tilbake. Da Devon County League og South Western League i 2007 slo seg sammen var det for stifte South West Peninsula League, og Teignmouth var med fra starten og tok plass i Division One East. Der er det fortsatt finne til tross for at de fire siste sesongene har radet opp tre andreplasser og en tredjeplass. Denne sesongen var de ikke med s hyt oppe, men de har likevel hatt en viss suksess i kraft av vinne Devon Premier Cup for frste gang.

 

 

Ved inngangspartiet betalte jeg mine 4 og fikk overlevert et program som var inkludert i inngangspengene. Det var en enkel fire siders affre, men den gjorde absolutt nytten, og det er forstelig at man valgte en slik variant nr man allerede dagen etter(!) skulle spille sesongens siste ligakamp (mon tro hva PL-divaene ville ha sagt til noe slikt). Karen i inngangspartiet bekreftet ogs at baren var p utsiden, litt bortgjemt p nedsiden av parkeringsplassen, og jeg bestemte meg for at jeg hadde tid til en pint der, slik at jeg gikk ned trappene dit og slo meg ned med en forfriskning. I baren fikk jeg ogs skaffet meg en pin til min samling, og 5 m sies vre i stiveste laget, samtidig som jeg egentlig har f problemer med sttte klubbene p dette nivet. Etter ha tmt glasset noks raskt, var det p tide g opp igjen for ta en kikk p Coombe Valley og forberede seg p avspark.

 

 

Tittelkampen i SWPL 1 East hadde sttt mellom St. Martins og Newton Abbot Spurs, og frstnevnte hadde til slutt stukket av med tittelen. Teignmouth var p sin side nede p en 9.plass, men ville med seier klatre en plass, og det var jo slett ingen umulighet nr de n tok imot et Liverton United som allerede var bekreftet som tabelljumbo. Jeg var litt nysgjerrig p om det faktisk ville innebre nedrykk for Liverton, men det virket ikke som om det var noe tema, og sannsynligvis ville det vel uansett vre avhengig av at det var opprykkere fra feeder-ligaene. Dagen fr hadde jeg jo blant annet ftt bekreftet at Carharrack fra Cornish Combination hadde trukket sin sknad, s kanskje vil Liverton vre trygge.

 

 

Coombe Valley er en noks spesiell arena, og den ligger idyllisk til med et interessant bakteppe der man har utsikt til en stor skrning med masse boliger. Jeg skal ellers ikke forske gjette p hvor lenge dette har vrt hjemmebane for Teignmouth, men Coombe Valley kan uansett best beskrives som en tosidig bane der to av sidene er utilgjengelig for publikum. Anlegget entres p den ene kortsiden, der det gr trapper som leder opp til selve banen. I hjrnet man fr p sin venstre hnd er det et bygg der man blant annet har matutsalg, og utenfor der er det et lite overbygg. De fleste som str p denne kortsiden vil imidlertid befinne seg p et niv lavere enn gressmatta. Videre er det over p den ene langsiden en pen sttribune med avsatser som strekker seg rundt halve banens lengde.

 

 

Jeg fikk aldri surret meg til sprre noen om lagoppstillingene, men uansett tok snart hjemmelaget et grep om kampen og burde nok ha tatt ledelsen fr deres nummer 4 satt inn 1-0 i det 28. minutt. Ti minutter senere sto det 2-0, og ikke lenge etter virket det avgjort da en av Teignmouth-spissene srget for at det sto 3-0 til pause. Etter en liten svipptur i baren s jeg at gjestene fikk et lite hp tent da vi hadde passert en times spill, og en kar jeg sto og samtalte litt med fortalte at mlscoreren med nummer 3 p ryggen var hans snn som han fortalte het Seb Hennessy-Dobbs. Det gikk uansett ikke lenge fr The Teigns opprettet tremlsledelsen og dermed kte ytterliger fr sluttresultatet omsider ble fastsatt til 6-1 foran det som i ettertid ble oppgitt vre 57 tilskuere. Selv hadde jeg talt 24, uten at jeg skal spekulere i hvor de vrige kom fra.

 

 

Selv mtte jeg ile for rekke 20.50-toget tilbake til Torquay og sledes slippe vente p 21.54-toget, men jeg hadde drlig tid der jeg mtte tilbakelegge strekningen tilbake til stasjonen noe raskere enn de tjue minuttene som ble beregnet. P et kvarter kom jeg meg tilbake tidsnok til befinne meg p perrongen i god tid fr toget ogs kom noe forsinket. Jeg ble med tilbake til Torre, og tok bussen derfra ned til havneomrdet i Torquay, der jeg beskte bde Hole In The Wall og The Devon Arms. Disse to pubene ligger rett ved siden av hverandre nede i det trivelige omrdet ved havna, og mens frstnevnte hevder vre Torquays eldste pub, skryter sistnevnte av tittelen Torquay's original and oldest liquor selling establishment - uten at jeg skal synse rundt forskjellen. Med tidlig start dagen derp var det uansett greit trekke seg tilbake fr det ble altfor sent, og jeg lot derfor bussen frakte meg tilbake til hotellet der jeg straks fant senga.

 


 

 

English ground # 477:
Teignmouth v Liverton United 6-1 (3-0)
South West Peninsula League Division One East
Coombe Valley, 11 May 2018
1-0 Piers McLaughlin (28)
2-0 Jake Smith (38)
3-0 Sam Chapman (42)
3-1 Sebastian Hennessy-Dobbs (62)
4-1 Jack Baxter (68)
5-1 Jack Baxter (71)
6-1 J. James (79)
Att: 57
Admission: 4
Programme: Included
Pin badge: 5

 

Next game: 12.05.2018: Knutsford v Congleton Vale Rovers 
Previous game: 10.05.2018: Carharrack v St. Day 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Carharrack v St. Day 10.05.2018

 

Torsdag 10.05.2018: Carharrack v St. Day

 

 

Da jeg vknet p turens tredje dag, hadde jeg en lang reise foran meg, og jeg mtte frst og fremst komme meg fra Hanley til Stoke-on-Trent jernbanestasjon for rekke 08.07-toget. Derfor var det at jeg snek meg ut fra Verdon Guest House en gang etter klokka sju for g den korte veien bort til Hanley bussterminal og ta en av bussene som gr derfra forbi jernbanestasjonen. Jeg fikk kjpt inn frokost i form av en toastie og juice som jeg tok med meg p toget jeg skulle vre med s langt som til Birmingham New Street. Der skulle jeg gjre dagens frste togbytte, og heldigvis hadde jeg god nok tid til at en forsinket ankomst dit ikke hadde konsekvenser for min reise videre. Neste etappe gikk til Exeter, og jeg unnet meg litt mer svn p vei dit ned, men vknet i god tid til komme meg av p Exeter St. Davids.

 

 

Derfra gikk tredje og forelpig siste etappe helt ned til Camborne, der vi hadde forventet ankomst klokka 14.45, og noe forsinket (igjen) kunne jeg omsider stige av. Det er faktisk ikke mange ganger jeg har vrt s langt nede i Cornwall, men jeg hadde sett frem til gjensynet ved dette grevskapet. N trasket jeg bort til Vyvyan Arms, der jeg hadde betalt 30 for kost og losji. Det skulle vrt klart for innsjekking klokka 14.00, men inne i puben i frste etasje beklaget vertinnen at rommet ikke var helt klart, uten at det utlste sure miner da jeg slo i hjel ventetiden med en pint cider. Jeg hadde fortsatt ikke tmt glasset da jeg fikk beskjed om at de var klart, og jeg fikk raskt installert meg, men det var greit komme seg hurtig av grde igjen da jeg var avhengig av rekke 16.21-toget tilbake til Redruth og ogs tenkte f i meg et mltid fr den tid.

 

 

Siden det var torsdag la jeg derfor turen innom Wetherspoons-puben The John Francis Basset for benytte meg av deres curry club. Forutsigbar som jeg kanskje er ble det en stor porsjon Beef Madras som ble skylt ned med en flaske j2o fr jeg travet videre opp til stasjonen. 16.21-toget brukte seks minutter p ta seg det ene stoppet fra Camborne til Redruth, og her skulle jeg ha ytterligere seks minutter p meg til bytte til buss. Dette var da ogs rsaken til at jeg mtte ha dette toget for slippe en altfor sen ankomst til Carharrack - eller Karardhek om man foretrekker den korniske varianten - der det tydeligvis ikke er altfor hyppig avgang p kollektivtrafikken. Snart kom da ogs buss nummer 47 rundt hjrnet for plukke opp passasjerer.

 

 

Et kvarter senere sto jeg i lille Carharrack og kikket bort p puben Carharrack Stars som s mistenkelig stengt ut. Men fr vi gr videre er det kanskje p sin plass fortelle litt om Carharrack, som faktisk har en interessant historie. I dag er det en landsby som ligger rundt tre kilometer srst for Redruth - alts ganske langt nede i grevskapet Cornwall - og har omtrent 1 350 innbyggere. Fra p 1700-tallet vre en liten husklynge med max et dusin hus, vokste den frem som en landsby p begynnelsen av 1800-tallet, og som mange steder ellers i regionen skyldtes det gruvedriften. Omrdets tinn- og kobber-gruver tiltrakk seg arbeidere, og Consolidated Mines som var en sammensling av flere i omrdet gruver sysselsatte p det meste mer enn 3 000 arbeidere i disse gruvene.

 

 

Fra midten av 1820-rene gikk det faktisk ogs en slags jernbane her som forbandt gruvene med Redruth, og det skal ha vrt en linje der vognene opprinnelig ble dratt av hester. Etter en nedgang i kobberindustrien i Cornwall begynte etter hvert mange av gruvearbeiderne reise for finne arbeid andre steder, og ogs den nevnte banen ble senere omsider ogs nedlagt i 1915. Det er i dag lite spor igjen av bde dette og gruven med navn Ting Tang Mine som var den dominerende i Carharrack frem til nedleggelsen i 1867. Det er i dag langt fra like travelt her som det nok var den gang, og der jeg n sto i Carharrack, var mitt inntrykk at jeg befant meg i en svnig og forglemt liten landsby som har havnet i bakevja.

 

 

Kanskje var pningstidene til puben Carharrack Stars ogs et tegn p dette, for det m ha vrt langt travlere da den i 1850-rene pnet som Seven Stars. N var det ganske riktig stengt, og et skilt p utsiden fortalte om noen temmelig spesielle pningstider som jeg vel aldri har sett maken til. Landsbyens eneste gjenvrende pub holder rett og slett stengt hele dagen bde mandag, tirsdag, onsdag og torsdag, og har kun pent i perioden 19.00-00.00 fredag, lrdag og sndag! N hadde jeg riktignok beregnet rundt ti minutters gange til kveldens kamparena, som ligger et lite stykke sr for landsbyen, men selv med avspark klokka 18.30 var det godt over halvannen time til kampstart, og jeg kunne tenkt meg sl i hjel litt tid med en pint.

 

 

Heldigvis var det gode naboer her, for en kar som rett over veien sto p grdsplassen og vasket bilen sin, bekreftet frst at det ganske riktig var landsbyens eneste pub, fr han hoderystende sa seg enig i at det var noe spesielle pningstider de opererte med. Han la til at innehaveren n er i 90-rene, s det forklarer kanskje noe, selv om han da kanskje ogs burde ha flust av tid. Idet jeg snudde meg for g skjt han plutselig inn at det imidlertid l en social club litt oppe i veien og at den muligens var pen. Carharrack Club l tilsynelatende lengst inne inne i det som bde var en stikkvei og fremsto som en blindvei, s jeg hadde aldri i verden funnet den uten den lokale heltens hjelp. Gleden var stor da jeg ikke bare ble mtt av pne drer, men ogs fant ut at de i den for yeblikket folketomme baren ogs hadde Rattler p en av tappekranene.

 

 

Bartenderen bekreftet at det var rundt ti minutters gange, og etter ha latt meg underholde av The Chase p TV-skjermen tmte jeg glasset og strk p dr. Det var en skikkelig landevei jeg fulgte srover ut av landsbyen, uten bde fortau, skulder eller belysning, men ofte med skrenter p begge sider av veien. Jeg var glad det ikke var mrkt, for det kunne fort vrt en lek med livet spasere her nattestid eller i mrkere forhold. Etter hvert fikk jeg innkjrselen til Howard Beauchamp Recreation Ground p min hyre hnd, og jeg kunne se at det allerede var aktivitet der da jeg svingte inn der med 30-40 minutter til avspark. Her var det denne kvelden duket for et av Cornwalls skikkelige lokalderbies nr Carharrack skulle vre vertskap for St. Day, og jeg hadde gledet meg stort til akkurat dette.

 

 

De frste rapportene om fotball i Carharrack stammer fra 1930 og stiftelsen av Carharrack AFC, men dette er ikke identisk med dagens klubb, og denne forgjengeren forsvant p et eller annet tidspunkt - muligens som flge av andre verdenskrig? Dagens klubb med samme navn ble stiftet s sent som i 1965, og etter ha gjort suksess i en rekke mindre cupturneringer tok de i 1970 plass i Cornwall Combination, der de i sin andre sesong endte p en andreplass. Da tomten de da spilte p skiftet eier, skapte det i 1977 problemer da bonden plutselig plyde opp hele banen(!) midt i sesongen, og det hele endte med at Carharrack mtte trekke seg fra ligaen fr de ble liggende i dvale et par sesonger.

 

 

Da de igjen var i aktivitet var de finne i grevskapets Mining League og senere i Falmouth & Helston League, og disse to slo seg i 2011 for stifte den nye Trelawny League. Sistnevnte er en feederliga til Cornwall Combination, og da Carharrack vant tittelen i 2015 rykket de opp og returnerte til sistnevnte. Deres frste sesong tilbake i Cornwall Combination endte med andreplass, fr de i fjor sikret seg ligatittelen slik at det n var de regjerende mestrene jeg skulle beske. Ved innkjrselen satt det et par karer ved et bord, og de tok imot mine 2 i inngangspenger fr de ikke overraskende svarte at det ikke var noe kampprogram, men jeg ble stende noen minutter og sl av en prat med disse.

 

 

For de som ikke mtte vite det befinner Cornwall Combination seg step 8 (eller niv 12 totalt for de som fortsatt ikke er fortrolig med denne beskrivelsen), og det er en feederliga for South West Peninsula League. Eventuelle opprykkere tar plass i SWPL Division One West, og jeg hadde hrt rykter om at Carharrack denne sesongen var interessert i ta steget opp. Jeg ble n imidlertid fortalt at sknaden hadde blitt trukket etter at FAs folk hadde ppekt at garderobene var noe for sm, hvorp klubben hadde kommet til den konklusjon at de ikke hadde rd til bygge de ut. Det er trist, men det fyer seg inn i rekken av eksempler p saker der reglementet for meg kan synes noe strengt.

 

 

En kommentar rundt dette p min Twitter utlste i etterkant en voldsom debatt mellom Carharrack-representanter og SWPL-folk, men jeg syntes det var et godt poeng at det virket som om kravene i stadig strre grad er der med tanke p spillerne og deres fasiliteter enn tilskuerne og eventuelle tribunefasiliteter. De moderne og funksjonelle banene kan vre s nitriste de vil - nrmest som en drgende kjedelig kunstgressbane av typen som er vanlig i Oslo-omrdet - uten det minste av tilskuerfasiliteter, og til og med de forferdelige skalte caged grounds gir innpass hyere opp i pyramiden s lenge garderober etc er av riktig strrelse. Men samtidig finnes langt flottere anlegg med mye bedre tilskuerfasiliteter som ikke oppfyller kravene fordi garderobene er en halv kvadratmeter for sm eller en liten del av tribunen anses som noe utrygg i henhold til sikkerhetshysteriet som rr i den engelske fotballen.

 

 

Greit nok det, men forhindrer det spillerne i klare skifte i samme garderobe p nivet under? Og str tilskuerne mindre trygt p samme tribune et niv hyere? Vi har jo sett at det har blitt sett gjennom fingrene med at flere klubber i visse ligaer p step 6 ikke har flomlys, som ogs er et rkav p step 6, samtidig som det hndheves strengt i andre ligaer p samme niv. Denne sesongen har man ogs degradert en rekke tradisjonelle klubber fra step 6 av diverse grunner, samtidig som de i visse deler av landet fyller opp ligaene p samme niv med reservelag og det jeg vil kalle for tulle-klubber - eksempelvis den nye Hashtag United, som virker som noe vanvittig vs, men som utrolig nok har ftt direkte innpass p step 6 mens man sender ned klubber som Darlington RA, Brigg Town etc etc.

 

 

Uansett, n var det p tide kikke seg litt rundt p anlegget ved gamle Ting Tang Mine som n brer navnet Howard Beauchamp Recreation Ground. Jeg skal ikke pst vite nr Carharrack flyttet inn her, men jeg mistenker at det var en gang i 1990-rene. Uansett hadde de nok av arbeid foran seg da de mtte fjerne omtrent en acre med skog og trr for anlegge sin nye hjemmebane der, men de har ftt en fin og svrt koselig tumleplass som ligger idyllisk og landlig til omringet av skog. Man kommer inn bak det ene mlet, der det er parkeringsplass, og i det ene hjrnet er klubbhuset som huser bde et matutsalg og de nevnte garderobene. Dette fr man p sin hyre hnd nr man kommer inn, og midt p langsiden der borte finner man anleggets eneste tribune. Dette er en fjong liten affre i mur, som innvendig har to simple trebenker men ogs en hel rad av hvite plaststoler stilt opp i bakkant.

 

 

P den andre langsiden er det en voll som flger banen og som gir god oversikt dersom man nsker se kampen herfra. Det er ogs p denne langsiden at man finner laglederbenkene. Ellers er det ikke engang hard standing her p anlegget, men rundt store deler av banen er det strdd en 'sti' av pukk, og ellers str man rett p gresset. Bak den nevnte tribunen er det for vrig et tjern som jeg mistenkte at en god del baller havner i. Jeg likte meg umiddelbart svrt godt her p Howard Beacuhamp Recreation Ground, som levde opp til forventningene jeg hadde etter ha sett bildene til Laurence Reade, og meget trivelige folk var det ogs her. Etter ha ftt lagoppstillingene av dommeren var det etter hvert ogs klart for kamp.

 

 

Det var ikke bare en heftig lokaloppgjr - flere av de fremmtte kalte det Cornwalls strste derby - for det var ogs et toppoppgjr. Tabellen ble toppet av Perranporth som virket vre p god vei mot tittelen, for de hadde hele 12 poeng ned til toer (og dagens bortelag) St. Day som ikke lenger hadde mulighet til innhente de. Falmouth Town-reservene l p tredje med like mange poeng som St. Day, men med to kamper til gode p Perranporth. Carrharrack var finne p fjerdeplass, og hadde hele fem kamper til gode p Perranporth, men ogs 19 poeng opp til de, s det s ikke ut til at de skulle kunne klare forsvare tittelen fra i fjor. Lite visste uansett jeg og de andre om hva slags festforestilling vi skulle bys p denne kvelden.

 

 

Det hadde allerede vrt en fartsfylt affre s langt da bortelaget i gult og svart tok ledelsen ved Dan Richards etter ti minutter, og noen f minutter senere doblet Gavin Boon ledelsen. I det 25. minutt reduserte James Daniel til 1-2 for vertene, men de fremmtte hadde ikke rukket summe seg fr St. Day gikk rett i angrep og gjenopprettet tomlsledelsen ved Dan Richards. Igjen gikk det kun tre minutter fr James James reduserte p nytt. Med dryt fem minutter til pause srget Alex Hayhor for utligning til 3-3, og snuoperasjonen var et faktum da Jack James satt punktum for en aldeles vanvittig omgang med sende Carharrack i fringen 4-3 i omgangens nest siste minutt. Carharrack hadde alts gtt fra 1-3 til 4-3, og kanskje var det mer i vente i andre omgang?

 

 

I lpet av frste omgang hadde jeg beveget meg rundt banen og tatt bilder, samtidig som jeg benyttet anledningen til telle meg frem til at det var 71 tilskuere. En god del av de virket vre fra St. Day, men begge parter m ha latt seg underholde av det de fikk se fr pause, og en Carharrack-representant jeg ble stende se store deler av andre omgang sammen med sa seg enig i dette. Timen var passert med et par minutter da Dan Richards utlignet med sitt tredje ml for kvelden, uten at han var helt ferdig med det. Kampen sto og vippet med flere sjanser begge veier, men i det 84. minutt scoret Richards sitt fjerde for kvelden og srget for at det sto 4-5. Dette mtte da vre vinnermlet?

 

 

Det var noen store sjanser begge veier, og Carharrack kastet n folk fremover i jakten p utligning. Imidlertid tikket klokka over p overtid, men i det andre tilleggsminuttet ble ballen igjen pumpet inn i St. Day-feltet, og Matt McIlroy fikk avsluttet i ml til enorm jubel blant de rdkledde. Kort etter blste dommeren av en vanvittig fotballkamp, og for andre dag p rad hadde jeg sett hele ti ml. Ikke bare det, men jeg hadde endelig debutert i Cornwall Combination, og Carharrack hadde vrt et meget trivelig nytt bekjentskap. N var det p tide komme seg tilbake til Redruth og Camborne for ikke bli strandet ute p landsbygda. Jeg hadde funnet ut at buss U2 ville g fra et sted nede ved A393, like ved puben The Fox & Hounds, dryt ti minutters spasertur lenger srover. Dermed var det bare fortsette nedover langs den utrygge landeveien inn til jeg kom ned til krysset og stakk innom den nevnte puben.

 

 

Der ble det tid til en rask pint Strongbow Cloudy Apple fr 20.49-bussen kom noenlunde i rute for frakte meg dryt ti minuttene tilbake til Redruth. Jeg ble der fristet til en lynvisitt p puben The Oxford fr jeg ble med 21.18-toget til Camborne, og n ble det ogs tid til unne seg en Rattler p Tyacks Hotel, en pint Thatchers Haze p The White Hart, og en pint Thatchers Gold p Waggoners Arms p min vei tilbake til min base ved Vyvyan Arms Hotel, der jeg ogs kostet p meg en siste pint for hflighets skyld fr jeg trakk meg tilbake. Det hadde vrt en lang og innholdsrik dag, og det er alltid deilig komme tilbake til Cornwall, som er en herlig del av landet.

 


 

 

English ground # 476:
Carharrack v St. Day 5-5 (4-3)
Cornwall Combination
Howard Beauchamp Recreation Ground, 10 May 2018
0-1 Dan Richards (11)
0-2 Gavin Boon (14)
1-2 James Daniel (25)
1-3 Dan Richards (26)
2-3 Jack James (29)
3-3 Alex Hayhoe (40)
4-3 Jack James (44)
4-4 Dan Richards (63)
4-5 Dan Richards (84)
5-5 Matt McIlroy (90+2)
Att: 71 (h/c)
Admission: 2
Programme: None
Pin badge: Already had one 

 

Next game: 11.05.2018: Teignmouth v Liverton United 
Previous game: 09.05.2018: Ball Haye Green v Hanley Town reserves 

 

More pics 

 

This day on the map here 

 

 

Ball Haye Green v Hanley Town reserves 09.05.2018

 

Onsdag 09.05.2018: Ball Haye Green v Hanley Town reserves

 

 

Sesongens siste fotballtur til UK var i gang og dens frste kamp var allerede historie da jeg vknet opp i Glasgow med planer om ta med ned igjen til England. Jeg valgte spasere fra mitt hotell ved Cowcaddens metro-stasjon til Glasgow Central, og benyttet anledningen til innta en full scottish breakfast p Wetherspoons-puben The Society Room da jeg passerte den p vei til nevnte stasjon. Jeg kom meg p 08.40-toget, og byttet i bde Carlisle og Crewe fr jeg litt over klokka halv ett ankom Stoke-on-Trent etter ha hatt flaks med at forsinkelsene p samtlige tog ikke hadde vrt verre enn at jeg rakk forbindelsene videre og kom meg til Stoke med toget jeg opprinnelig hadde planlagt.

 

 

Jeg hadde bestilt overnatting i Hanley, som er det kommersielle sentrum i Stoke-on-Trent, og jeg valgte ta bussen dit fra togstasjonen. Siden det var samme selskap som skulle frakte meg til og fra Leek senere p dagen. Ved Hanley bussterminal steg jeg av og spaserte de f meterne bort til Verdon Guest House, der jeg ogs overnattet p forrige tur. Ogs denne gangen hadde jeg betalt 39 for overnatting, og med innsjekking allerede fra klokka 11.00 var det selvsagt intet problem f sjekket inn og raskt installert meg nr jeg n ringte p omtrent to timer etter dette. Jeg hadde tenkt ta en tidlig buss opp til Leek for virkelig f mest mulig ut av dagen der, men det ble da ogs tid til svippe innom en Stoke-pub fr jeg s gjorde.

 

 

Jeg skulle denne kvelden beske Ball Haye Green, som etter alle solemerker ville bli kastet ut fra sin hjemmebane etter sesongen, og jeg hadde hpet se kamp der allerede under min store psketur, men det var da en av (de altfor mange) kampene som ble offer for vrgudene. Da sesongen ble forlenget ut i mai og de avlyste kampene omberammet, var det ogs hovedgrunnen til at jeg begynte se p mulighetene for en siste liten tur, men opprinnelig var det lrdag 12. mai jeg hadde tenkt meg hit, da de skulle ta imot serieleder Wolstanton United til siste hjemmekamp der - for vrig samme kamp jeg skulle sett i april. Denne dagen hadde jeg opprinnelig i stedet blinket meg ut Cromer Town som destinasjon, og ogs det var en klubb jeg hadde planlagt se under psketuren, men den kampen ble ogs avlyst og omberammet.

 

 

Heldigvis rakk jeg ikke bestille noe bindende i Norfolk fr Ball Haye Green-folket tok kontakt for fortelle meg at deres kamp 12. mai ikke ville bli spilt da de denne dagen i stedet ville arrangere en slags cup-turnering til minne om en klubbveteran som gikk bort for en stund siden. De visste ikke kampen engang ville bli spilt (den endte opp med bli spilt tidligere i mneden), men tipset meg meg om at deres sannsynligvis siste hjemmekamp p Ball Haye Green Sports Ground n ville vre hjemmekampen mot Hanley Town-reservene 9. mai, og da var det lite annet gjre enn endre planene. Jeg er alltid litt skeptisk til kamper som involverer reservelag, men denne gang kunne jeg virkelig ikke tillate meg vre kresen.

 

 

Etter ha satt til livs en pint og en pose pork scratchings p The Unicorn Inn, tok jeg plass p buss nummer 18, som bruker en halvtimes tid til markedsbyen Leek. Den ligger dryt halvannen mil for Stoke-on-Trent, i den nordlige delen av grevskapet Staffordshire, og var allerede helt p begynnelsen av 1200-tallet sted for et viktig regionalt marked. Der ble det i hundrevis av r avholdt store kvegmarked som n er historie, og byen som i dag har dryt 20 000 innbyggere hadde i sin tid ogs en tekstilindustri. Ball Haye Green er for vrig en del av Leek, og boligbygging i 1820-rene gjorde det til en slags forstad som p 1900-tallet ble bygget ut ytterligere nordst i Leek. Det var dog ikke spesielt langt g fra Leek sentrum til Ball Haye Greens hjemmebane, og derfor hadde jeg frst tenkt foreta en liten pub-til-pub-runde fr jeg spaserte dit opp.

 

 

Frste stopp ble sledes Wetherspoons-puben The Green Dragon, der jeg fikk i meg et raskt mltid og en flaske med j2o fr det var p tide teste noen av de mer klassiske og herlige pubene i Leek. Det kryr formelig av flotte puber i Leek, men da jeg sommeren 2014 var her for se Leek Town v Leek CSOB, hadde jeg dessverre ikke tid til slikt, og det hadde jeg n tenkt bte p. Det ble en god dose med cider og pork scratchings nr jeg beskte bde Wilkes Head, The Cock Inn, The Roebuck Hotel og Beer Dock Leek, og etter at jeg ved sistnevnte svelget siste rest av noe s spesielt som en solbr-cider(!) hadde klokka endelig blitt spass at mikropuben Beyond The Pale var i ferd med pne.

 

 

Jeg hadde sett frem til teste ut denn mikropuben, og klokka hadde s vidt passert 17.00 med noen sekunder nr den flotte jenta der inne lste opp og slapp meg inn fr hun skjenket meg en cider. Med fare for gjenta meg selv; i Leek sentrum er det et s usedvanlig stort antall gode puber at man rett og slett ikke rekker innom alle p n dag, men kanskje var det uansett greit spare noen til en annen gang. Jeg hadde n for vrig ftt meldinger fra kjente som ogs skulle p kveldens kamp, og mens jeg var fullstendig klar over at Neil Woolley var p vei fra Mansfield, var det mer overraskende hre at Joanna Baroudi og Anthony Robinson hadde tatt turen ned fra Preston. Disse tok n kontakt for hre om jeg kunne legge ut for et eventuelt kampprogram til de.

 

 

Etter denne rundturen p et utvalg av Leeks herlige puber, var det p tide komme seg opp til kamparenaen, og det tok kun ti minutters tid g dit opp. Der jeg dreide til venstre inn innkjrselen til Ball Haye Green Working Men's Club, undret jeg meg om denne fortsatt var i drift eller ikke (allerede et halvt r etter britenes rykeforbud i 2007 hadde antall beskende hos disse etablissementene falt med rundt 8%), men tankene gikk snart i andre baner da jeg s kveldens kamparena bak den nevnte klubben. Der fikk jeg betalt meg inn med 2, og det inkluderte ogs et lodd til kveldens lotteri, men noe program var det dessverre ikke, selv om jeg og flere hadde rdet de til trykke et program og gjre en begivenhet ut av kvelden. Det hadde de da ogs sagt seg enig i nr siste kamp var ment spilles p lrdagen, men kanskje regnet de med at de ikke var verdt bryet p en onsdag kveld.

 

 

Selv om Ball Haye Green FC ble stiftet s tidlig som i 1880 er det usedvanlig vanskelig finne noe srlig informasjon om hva de faktisk har drevet med i alle disse rene. Det frste det opplyses om er gjerne at de i 1984 var med stifte Staffordshire Senior League, s man kan jo bare undre seg hva de har bedrevet i tiden fr det. De spilte uansett i denne ligaen, som senere byttet navn til Midland League (ikke relatert til dagens variant), helt til den i 2005 slo seg sammen med Staffordshire County League og stiftet dagens Staffordshire County Senior League. Klubbene fra Midland League tok plass i den nye ligaens Premier Division mens de vrige ble plassert i Division One og Division Two.

 

 

Ball Haye Green tok dermed alts plass i den nye ligaens toppdivisjon etter ha avsluttet Midland League-raen med en andreplass, og den Staffordshire County Senior Leagues frste sesong ble de igjen nummer to, fr de i 2011 sikret seg ligatittelen. De skte imidlertid aldri noe videre opprykk og ble dermed vrende, slik at de fortsatt befinner seg i Staffordshire County Senior League Premier Division. Det er bare hpe at det ogs er tilfelle neste sesong, for som nevnt vil de etter alle solemerker bli hjemlse etter sesongslutt, og da sprs det jo hva som vil skje videre med klubben og om de i s fall vil kunne finne et sted banedele. rsaken til alt dette er for vrig at grunneieren vil ha de vekk, og det mistenkes at det igjen har gjre med et nske om selge tomten til utbyggere.

 

 

Slik er det n engang nr man er i en situasjon der man ikke er herre over eget hus, og ekstra trist er det nr Ball Haye Green har spilt her i 80 r og kontinuerlig har oppgradert og vedlikeholdt det som er et koselig og flott anlegg. Det domineres totalt av et gammel fabrikkbygg som ruver voldsomt over bortre langside og srger for et interessant bakteppe som man ser med en gang man kommer inn i hjrnet p andre siden. Litt tilbaketrukket i motsatt hjrne p nrmeste kortside har man to klubbhus der det ene har en luke til matutsalg, og her er det et overbygg p utsiden. Over p bortre langside finner man det som ellers er av overbygg, og her strekker det seg omtrent halve banens lengde - forbi innbytterbenken til hjemmelaget - fr man kommer ut i et pent parti med et lite betongtrinn.

 

 

Rundt banen ellers er det, bde p den andre langsiden (der man ogs har parkering) og begge kortsidene, skalt hard standing samt enkelte smpartier der man vel ogs str rett p gresset/jorda. Anlegget har for vrig ogs flomlys, uten at det alts har fristet klubben til ske lykken videre oppover i pyramiden. Det er i det hele tatt en trivelig hjemmebane de har her...eller har hatt, for et par karer ved inngangen bekreftet at det s alt annet enn lyst ut. Man hadde visst fortsatt ikke gitt opp hpet om f landeieren til ombestemme seg, men det lovet ikke godt, og jeg fikk dessuten bekreftet at klubben kan bli degradert til step 8 dersom de blir stende uten hjemmebane fr neste sesong.

 

 

I s fall skal man kanskje heller ikke se helt bort fra at det i verste fall vil vre kroken p dra for Ball Haye Green FC, og det ville i seg selv vre en tragedie. Det frste som slo meg var at en banedeling p det nye anlegget til Leek CSOB mtte vre et aktuelt alternativ, men jeg kjenner ikke til hvordan mulighetene er for dette, og en av mine samtalepartnere trakk egentlig bare litt p skuldrene. Kanskje kunne han uansett ikke si stort. Etter ha tuslet bort til klubbhuset - der man for vrig ikke har noen bar - stakk jeg snuta inn i det av de to byggene som ikke har matutsalget, og mens jeg kikket p gamle bilder og memorabilia p veggene, fikk jeg ye p en bunke med gamle programmet. Jeg spurte karen der om jeg kunne ta en kikk, og han ga meg tillatelse til forsyne meg med en hndfull programmer som jeg ga ham 1 for.

 

 

Da hadde jeg i hvert fall noen eldre programmer bla litt i, inkludert ett jeg kan bruke p min blogg, men idet jeg kom ut derfra fikk jeg selskap av kjente. Frst kom Joanna og Anthony, og sekunder senere ankom Neill sammen med en annen groundhopper jeg kun kjenner av utseende. De ble ogs litt skuffet over mangelen p kampprogram, men ivret likevel etter se kamp her. Mens vi samtalte dro det seg etter hvert mot kampstart, og p disse nivene er det ofte et godt tips oppske dommeren dersom man er ute etter lagoppstillingene, s det var akkurat det jeg gjorde da jeg s ham kikke ut av garderobebygget. Jeg fikk huket tak i ham, og han hentet gladelig de to lappene med lagoppstillingene slik at jeg kunne ta bilde av de.

 

 

Det var nok ikke mange av de fremmtte som hadde forventet en spass vanvittig fotballkamp som det vi ble vitne til, men allerede innledningsvis var det ting som tydet p at dette ville bli sjanserikt. Ball Haye Green l fr kampen p en 8. plass mens Hanley Town-reservene befant seg p en 14. plass, men det var gjestene som i det tiende minutt tok ledelsen ved Brandon Burton. Tre minutter senere sto det 0-2 etter at Callum Brammer doblet ledelsen. Her gjaldt det flge med, fr i det 19. minutt reduserte Joel Dawson til 1-2, fr Brandon Burton scoret sitt andre og gjenopprettet gjestenes tomlsledelse etter dryt halvspilt omgang. S roet det seg utrolig nok ned litt hva gjelder scoringer, men det var likevel flere gode sjanser begge veier fr Callum Brammer igjen slo p overtid og srget for at det sto 1-4 ved pause. Dermed virket det egentlig allerede avgjort da man kunne ta en pause-Bovril.

 

 

Om det hele hadde virket avgjort allerede, fltes det definitivt som spikeren i kista da en uidentifisert spiller satt inn 1-5 kun et par minutter ut i andre omgang. Men da vi nrmet oss en times spill da Joel Dawson reduserte til 2-5, og fem minutter etter hadde vertene nytt hp p Mike Keates srget for 3-5. Det hpet ble raskt slukket igjen da Gareth Humphries like etter kte til 3-6, men det var fortsatt ogs en rekke sjanser begge veier i en kamp der forsvarsspillet naturlig nok ikke var det mest imponerende. Underholdende var det i hvert fall, og vertene reduserte igjen til 4-6 med dryt ti minutter igjen, og hadde deretter minst n avslutning i tverrliggeren fr dommeren blste av den mlrike affren med 4-6 som sluttresultat.

 

 

Alts ingen sportslig suksess for hjemmelaget i det som sannsynligvis var deres siste obligatoriske kamp her, og selv om de 81 tilskuere vi hadde talt oss frem til nok er noe mer enn det de vanligvis snitter, hadde man vel kanskje ogs ventet seg litt flere folk anledningen tatt i betraktning, men slik ble det vel nr siste kamp ble en onsdag kveld i stedet for en lrdag. I tillegg hadde vel mange av 'gribbene' allerede vrt der i lpet av sesongen. Vi takket uansett for oss og nsket lykke til, og etter ha tatt farvel med mine groundhopper-kompiser gikk jeg for ta en pint p The Red Lion mens jeg ventet p 22.08-bussen tilbake til Hanley.

 

 

Den kom noen minutter forsinket, og da jeg steg om bord fikk jeg meg en stygg overraskelse. Til tross for at ogs denne bussen var rute nummer 18 og iflge Google Maps ble driftet av det store selskapet First, fortalte sjfren at bussene etter klokka 19.00 blir kjrt av et mindre og uavhengig selskap som ikke blir subsidiert av det strre selskapet. Dermed var likevel ikke min billett gyldig, og jeg mtte punge ut for en ny billett for returen til Stoke; eller rettere sagt Hanley. Der rakk jeg sannelig ogs unne meg en siste pint p The Auctioneer fr jeg trakk meg tilbake. Jeg hadde ftt min debut i Staffordshire County Senior League, og ikke minste hadde jeg til slutt klart se kamp hos Ball Haye Green. Det er bare hpe at det ikke ble deres siste noensinne.

 


 

English ground # 475:
Ball Haye Green v Hanley Town reserves 4-6 (1-4)
Staffordshire County Senior League Premier Division
Ball Haye Green Sports Ground, 9 May 2018
0-1 Brandon Burton (10)
0-2 Callum Brammer (13)
1-2 Joel Dawson (19)
1-3 Brandon Burton (24)
1-4 Callum Brammer (45+1)
1-5 Nr ? (48)
2-5 Joel Dawson (59)
3-5 Mike Keates (64)
3-6 Gareth Humphries (66)
4-6 Jake Johnson (80)
Att: 81 (h/c)
Admission: 2
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 10.05.2018: Carharrack v St. Day 
Previous game: 08.05.2018: Partick Thistle v Motherwell 

 

More pics 

 

This day on the map here 

 

Partick Thistle v Motherwell 08.05.2018

 

Tirsdag 08.05.2018: Partick Thistle v Motherwell

 

 

Kun dryt 28 timer etter at Norwegian sitt kveldsfly fra Praha hadde landet p sndagskvelden med meg og min bror ombord etter en fantastisk helg i den tsjekkiske hovedstaden, var jeg faktisk igjen oppe i otta for legge ut p ny ferd. Da jeg hadde kommet hjem fra min store psketur, hadde jeg trodd at det var punktum for min britiske fotballsesong 2017/18, men s ble det plutselig alts en tur til. I lpet av psketuren hadde jeg planlagt besk hos Ball Haye Green som etter alle solemerker ville kastes ut fra sin hjemmebane etter sesongen, og da kampen ble avlyst trodde jeg jeg hadde mistet siste mulighet. Men med omberammede kamper og forlenget sesong ut i mai mned fikk jeg en ny sjanse, og dette var grunnen til at jeg i det hele tatt begynte kikke p en mulig siste svipptur over dammen fr sesongslutt.

 

 

N ble den ogs litt mer utvidet enn opprinnelig planlagt, og jeg hadde 8-9 dager p ballya foran meg da jeg litt etter klokka fire denne morgenen ble skysset til Korsegrden av min snille mor. Jeg fikk meg en snau halvtime p yet p flybussen opp til Gardermoen, og igjen litt svn p Ryanairs morgenfly som landet p 'essexsk' asfalt i henhold til ruteplanen. P togstasjonen ved Stansted Airport skulle jeg f en aldri s liten forsmak p togklusset som ventet meg den neste dagene, for de togene som ikke var kansellert var n voldsomt forsinket grunnet en signalfeil ved Bishops Stortford. Jeg hadde ikke regnet med rekke 09.30-toget, men det hadde blitt forsinket spass at det ikke hadde avgang fr etter klokka ti. Det var da visstnok den frste avgangen p over en time, og det frte selvsagt til at toget var fullstendig stappfullt.

 

 

Etter en svrt lite komfortabel reise ned til Tottenham Hale, var det en lettelse komme seg av toget og ta tuben til Euston for ta plass p 11.30-toget til Glasgow. Nr jeg skulle starte turen med kamp i Skottland, var det selvsagt langt fra ideelt fly til Stansted, men da jeg booket fly for kun 193 kroner, var det fortsatt noe uvisst hvor jeg ville se kamp denne dagen. Frst noen dager senere bestemte jeg meg for benytte anledningen til beske Partick Thistle. Togturen opp til Skottlands strste by gikk da ogs veldig greit, for etter ha stappet i meg et smrbrd sovnet jeg og sov helt til vi var et godt stykke inne i Skottland. Idet klokkene slo fire spaserte jeg ut av Glasgow Central og gikk for ta metroen til Cowcaddens.

 

 

Rett i nrheten av metrostasjonen der ligger easyHotel Glasgow, der jeg hadde betalt 24,99 for overnatting. Jeg var lite imponert ved min forrige overnatting her, men skulle bare sove, og det var jo rimelig. I tillegg var klokka allerede spass mye at jeg slapp vente p innsjekking, og jeg fikk rasket slengt fra meg bagen og kommet meg av grde igjen. Turen gikk n med buss til Maryhill-omrdet av Glasgow, der Partick Thistle spiller, for til tross for navnet er det n rundt 110 r siden de faktisk spilte i Partick. Maryhill ligger nord i Glasgow og strekker seg visstnok over en mil langs Maryhill Road, og det var langs denne veien at jeg gikk av for bevilge meg turens frste pint ved puben The Strathmore. Der fikk jeg ogs servert en aldeles herlig porsjon med haggis fr jeg beveget meg videre til Munns Bar, der utsmykningen vitner om at det penbart er en base for mange Partick Thistle-fans.

 

 

Partick Thistle skulle spille en viktig kamp mot Motherwell, men det skotske fotball-oraklet Scott Struthers hadde ment at det ikke ville by p problemer skaffe seg en billett p kampdagen til tross for at de kanskje ville vre i en situasjon der de mtte vinne for holde seg oppe. Det viste seg holde stikk, og situasjonen var uansett ikke helt slik da jeg spaserte ned til Firhill Stadium for bytte 22 mot en kampbillett. Nr sant skal sies hadde jeg ogs kikket innom allerede tidligere, fr jeg gikk til The Strathmore, men billettkontoret hadde da ikke pnet enn. Det hadde det n, og p utsiden fikk jeg ogs sikret meg et eksemplar av kveldens kampprogram (2,50) fr jeg stakk snuta kjapt innom klubbsjappa. Med en dry halvtime til kampstart gikk jeg omsider gjennom telleapparatene p Jackie Husband Stand p den ene langsiden.

 

 

Partick Thistle ble stiftet i 1876, og var i 1981 en av klubbens som var med stifte Scottish Football Alliance som en konkurrent til Scottish Football League. Dette var imidlertid en ganske kortlevd liga som snart s den eldre rivalen 'stjele' flere av sine klubber, og den ble til slutt lagt ned i 1897. Partick Thistle var blant klubbene som i 1893 tok steget over i Scottish Football League for bli med i den nye andredivisjon. De rykket opp og ned mellom de to divisjonene noen ganger, fr opprykket tilbake til toppdivisjonen i 1902 var siste gang p nesten 70 r at de byttet divisjon (i 1970). Klubbens strste triumf er utvilsomt seieren i den gjeveste skotske cupen i 1921, da Johnny Blair scoret det eneste mlet i finalen mot selveste Rangers. Ni r senere var The Jags igjen i finalen mot samme klubb, men da vant Rangers etter omkamp. I ligaen ser det ut som om en hndfull tredjeplasser (i bde 1940- 1950- og 1960-rene) er deres beste plassering, mens de i 1972 spilte seg frem til finalen i skotske ligacupen.

 

 

I den turneringen hadde de i 1950-rene vrt tapende finalist tre ganger p seks r, og de var voldsom underdog n Celtic var finalemotstander p Hampden Park. The Jags sjokkerte imidlertid med lede 4-0 ved pause, og en Celtic-redusering fra Kenny Dalglish var ikke nok til hindre Partick Thistle i vinne enkelt 4-1 og hanke inn ligacuptrofet med en aldri s liten skrell. Klubben havnet etter hvert i store problemer, og i 1998 var det kun etter kampanjen Save the Jags at man unngikk konkurs, men samtidig hadde de det ret ogs surret seg ned p ligaens tredje niv for frste gang, og var ogs en hrsbredd fra ytterligere ned rykk til ligaens kjeller-divisjon. Etter en positiv periode under ledelse av John Lambie var det nye sportslige problemer etter at han ga seg i 2003. Det sier litt om jojo-tilvrelsen at The Jags i perioden 1006-2006 rykket opp eller ned hele sju ganger.

 

 

De hadde n vrt tilbake i toppdivisjonen siden 2013, da de vant det som n er Championship, men deres plass i Scottish Premiership var alts alt annet enn trygg nr de n skulle ta imot Motherwell i nest siste serierunde. Mens gjestene hadde lite spille for i ligaen og nok ventet mer p cupfinalen mot Celtic, kjempet Jags for livet der de befant seg p nest siste plass med kun Ross County bak seg. Ett lag skulle direkte ned, mens neste siste plassen betyr playoff mot en klubb fra Championship. Partick Thistle hadde to poeng ned til jumboen Ross County og tre poeng opp til Hamilton Academical, men hadde ogs den drligste mlforskjellen av de tre, s en seier i sesongens siste hjemmekamp i ligaen ville komme godt med.

 

 

Partick Thistle hadde levd en noks omflakkende tilvrelse i Partick-omrdet fr de i 1891 slo seg ned p Meadowbank ved den nordlige bredden av elven Clyde, men i 1908 be de kastet ut for gjre plass til et skipsverft. Den n hjemlse klubben fant snart en tomt i Maryhill-omrdet og kjpte den av Caledonian Railway for 5 500. Her ble Firhill Stadium bygget og pnet p sensommeren 1909, og klubben har spilt her siden selv om anlegget i seg selv naturlig nok har endret seg en del i lpet av rene siden. Den flotteste tribunen er den gamle Main Stand fra 1927, og det er denne som frst og fremst gir anlegget sin karakter. Dessverre ble det i 2006 bestemt at denne med visse unntak ikke lenger skulle brukes p kampdager, men etter opprykket tilbake til toppdivisjonen i 2013 ble den gjenpnet som bortetribune, slik at det n var Moterwell-fansen som hadde tilhold der.

 

 

P motsatt langside hadde jeg selv alts valgt meg plass p den nye Jackie Husband Stand, som ble bygget i 1994 og som er oppkalt etter en tidligere Jags-spiller. Den nyeste tribunen er imidlertid John Lambie (North) Stand som p den ene langsiden er oppkalt etter den tidligere Jags-manageren. Begge disse to er nye og moderne sittetribuner, og jeg hadde valgt tribune med tanke p f fine bilder over mot gamle Main Stand. Den srlige kortsiden er for vrig uten tribunefasiliteter og er utilgjengelig for publikum. Oppe p tribunen fikk jeg uansett anledning til knipse et bilde av klubb-maskoten Kingsley som har vrt gjenstand for stor oppmerksomhet grunnet sitt spesielle utseende. Man kan i det hele tatt bare undre seg over hva han faktisk skal forestille, men maskoten som var et resultat av ny hovedsponsor, kan vel best beskrives som et 'sol-monster'.

 

 

Hjemmelaget startet friskt, og Kris Doolan - som i lpet av sesongen har blitt frste Jags-spiller til passere 100 ligaml - var tilrettelegger med gode innlegg da Conor Sammon headet like utenfor og da Ryan Edwards hadde bedre retning p sin heading. Dessverre for ham gikk den rett p Well-keeper Trevor Carson som gjorde en refleksredning med beina. Det tok litt tid fr gjestene kom seg ordentlig inn i kampen, men da hadde de en serie med hjrnespark som dog ikke utgjorde noen voldsom trussel, og Partick Thistle virket fortsatt skumlere da de kom fremover p banen. Da Well-keeperen mtte gi retur p et skudd fra Martin Woods, ble han reddet av at Charles Dunne kom seg tilbake tidsnok til hindre Doolan i sette inn returen, men det var fortsatt mllst da dommeren blste for pause.

 

 

Det hadde vrt positive tegn for hjemmefansen, og de vknet ytterligere til liv da nyheten om at Ross County l under spredte seg tidlig i andre omgang. Conor Sammon var nre p med et skudd som suste like over, men Motherwell hadde etter pause virket litt giftigere fremover, og hjemmelaget fikk et slag i trynet da et frispark ble sltt inn i feltet og Ryan Bowman kontant headet inn 0-1. I en jevnspilt andre omgang kunne ogs Motherwell doblet ledelsen like etter, men Curtis Main skjt like over mlet til Jags-keeper Tomas Cerny. Vertene forskte flytte seg hyere opp p banen i jakt p utligning, men det virket som om frustrasjonen var i ferd med bre seg bde p tribunen og ute p banen. Sammon skjt igjen like over, et skudd fra Christie Elliott ble reddet av keeper Carson, og innbytter Miles Story hadde en avslutning som snek seg gjennom hele feltet og like utenfor bortre stolpe.

 

 

Dermed endte det 0-1 foran 3 320 tilskuere, og det var tillp til buing p noen deler av tribunen. Det var imidlertid status quo i nedrykksstriden der alle de tre involverte hadde tapt, og det betd at alt ville avgjres i siste runde. Med tanke p mlforskjellen var Hamilton i realiteten sikre, og det beste Jags kunne hpe p var nok playoff-plassen. I ettertid vet vi at de klarte det, men at de deretter fulgte Ross County ned etter ha tapt playoff-finalen(e) mot Livingston. Det var de gule- og rd-stripede imidlertid lykkelig uvitende om da de forlot Firhill og diskuterte den viktige borteturen til Dundee i siste runde.

 

 

Selv hadde jeg vurdert en tur inn til Glasgow sentrum og The Horse Shoe, som har blitt et fast vanningshull, men etter en allerede lang dag valgte jeg hoppe av bussen like ved Cowcaddens metro-stasjon og i stedet unne meg en siste pint ved Jackson's Bar like ved hotellet. Der satt jeg og bladde litt dagens kampprogram fr jeg tmte glasset og trakk meg tilbake til min spartanske base for f litt svn. Sesongens siste tur til ballya var i gang, og dagen etter skulle jeg igjen ned til England, men allerede den kommende helgen ville jeg igjen vre tilbake i Skottland og Glasgow.

 


 

Scottish ground # 24:
Partick Thistle v Motherwell 0-1 (0-0)
Scottish Premiership
Firhill, 8 May 2018
0-1 Ryan Bowman (60)
Att: 3 320
Admission: 22
Programme: 2.50
Pin badge: 2 

 

Next game: 09.05.2018: Ball Haye Green v Hanley Town reserves 
Previous game: 05.05.2018: Slavia Praha v Viktoria Plzen 
Previous UK game: 15.04.2018: Beehive v Rio (@ Henry Barrass Stadium)

 

More pics 

 

This day on the map here 

 

 

Slavia Praha v Viktoria v Plzen 05.05.2018

 

Lrdag 05.05.2018: Slavia Praha v Viktoria Plzen

 

 

Etter at jeg og min bror ankom Praha p fredagen, hadde vi allerede sett kamp hos Sparta Praha p fredagskvelden og hos Aritma Praha lrdag formiddag, etterfulgt av en kikk p den voldsomme mastodonten Strahov Stadium. Men fortsatt hadde vi n kamp til p menyen denne lrdagen, og det var ikke en hvilken som helst kamp. Andreplasserte Slavia Praha skulle nemlig vre vertskap for et Viktoria Plzen som med seier ville sikre seg ligatittelen, s det sto mye p spill. Min bror insisterte p en tur innom plsevogna fr vi satt kursen mot kamp, og jeg var ikke vanskelig overtale. Det var i hvert fall to mette og fornyde karer som snart satt seg p trikk 22 fra Nrodn třda og lot seg frakte de 18 minuttene derfra til holdeplassen Slavia.

 

 

Som man kanskje skjnner av navnet, var vi n et steinkast unna Slavia Prahas nye hjemmebane Eden Arena, skjnt de har n spilt der siden 2008. Om jeg etter hvert er durkdreven i den engelske fotballpyramiden, er det overhodet ikke tilfelle andre steder, og det var vr billettbestilling til denne kampen et bevis p. Da jeg to ukers tid i forkant kikket etter billetter p Slavias hjemmesider, bar den tydelig preg av at det ikke var flere billetter igjen til salgs bortsett fra om man ville bruke en formue p VIP-seksjonen. Derfor endte vi opp med bestille via en tredjepart, og punget ut med hele 1652 CZK per billett - over tre ganger s mye som det som tilsynelatende var den opprinnelige summen p 480 CZK.

 

 

N ble vi pspandert disse billettene, s jeg skal ikke klage altfor mye over dette, men jeg ble etter hvert overrasket da jeg i lpet av kampen s et halvfullt anlegg og s en post fra tidligere i uken om at billettene n ble lagt ut for salg! Slik jeg tolker det, var det alts likevel ikke utsolgt da jeg kikket (selv om det vitterlig sto det - kanskje en viss sprkforvirring?), men de hadde bare ikke blitt lagt ut for salg enn. Det virker samtidig snodig sent gjre dette en snau uke fr kampen, men man lrer tydeligvis s lenge man lever, og vi hadde i hvert fall vre billetter da vi gikk fra trikkeholdeplassen ned til Eden Arena. Der tok jeg en aldri s liten kikk innom klubbsjappa fr vi gikk for ta oss inn p anlegget.

 

 

Slavia Praha br jo ogs vre et kjent navn for de fleste, men kanskje er det mer ukjent at da det startet opp i 1892 var det frst som sykkelklubb. Fotball kom frst p klubbprogrammet i 1896, og allerede samme r begynte rivaliseringen med Sparta Praha. I likhet med byrivalene kom jo senere ogs ishockey til etter hvert, men la oss n holde oss til fotballen, og i den forbindelse kan det nevnes at Slavia Praha har vunnet den hjemlige ligaen 18 ganger - 14 i tiden som Tsjekkoslovakia, og fire etter splittelsen i 1993. Ikke minst var de dominerende i mellomkrigsrene og under andre verdenskrig, for da de vant sin tredje ligatittel i 1929 var det den frste av hele 11 titler i perioden 1929-1943.

 

 

Ogs Slavia Praha hadde en viss suksess i den meget prestisjetunge Mitropa Cup, som var en (ikke lenger eksisterende) europacup for mange av de sentraleuropeiske landene som p den tiden dominerte den europeiske fotballen utenfor Storbritannia. I 1938 sikret Slavia seg det gjeve trofet. Da de igjen vant den hjemlige ligaen i 1947 ante de nok lite om hvor lenge det skulle g til neste gang, for da de igjen kunne heve ligatrofet, var ret 1996 og landet hadde for lengst gtt fra vre den ene halvdelen av Tsjekkoslovakia til vre Tsjekkia. Nye ligatitler fulgte i 2008 og 2009, og deretter i 2017, slik at de fortsatt alts var regjerende mestre.

 

 

Sparta Praha har i perioder levd en omflakkende tilvrelse i den tsjekkiske hovedstaden, men som nevnt spiller de n p Eden Arena som ble ferdigstilt i 2008. Siden den gang har ogs det tsjekkiske landslaget brukt den til noen av sine kamper, samtidig som ogs byrival Bohemians 1905 banedelte her i perioden 2010-2012. Eden Arena er etter sigende det mest moderne fotballstadionet i Tsjekkia, og det er liten tvil om at det er flott og funksjonelt, men samtidig er det ikke til stikke under en stol at det i henhold til min smak ogs er litt sterilt. P veien inn l det bunker med gratis programmer man kunne forsyne seg med, og det forklarte ogs hvorfor jeg ikke hadde sett noen programselgere.

 

 

Min bror lot seg selvsagt friste igjen av utsalget med herlige plser, men vi ble til slutt enige om vente med plse til pause og heller nye oss med innkjp av en runde med l forelpig. Nye forsyninger ble etter hvert tatt med ned til vre plasser som viste seg vre helt nede p frste rad midt p den ene langsiden. Derfra var vi i hvert fall nrt p det som skulle skje ute p banen. Jeg skjnte nok en gang ikke stort av programmet, men klarte selvsagt tyde tabellen som bekreftet det vi allerede visste. Med fire runder igjen ledet Viktoria Plzen med ni poeng ned til toer regjerende Slavia Praha, og det var alts disse to som n alts skulle mle krefter. Plzen-seier ville bety deres femte ligatittel p tte sesonger, men alt annet ville utsette feiringen og gi Slavia en syltynn teoretisk mulighet til forsvare tittelen.

 

 

Det jeg lot meg imponere og overraske over var faktisk hvor f utenlandske spillere serielederne fra Plzen hadde, og det mest eksotiske i deres tropp var vel en sterriker og en kroat, men av de 14 spillerne som var i aksjon for de denne kvelden var det kun et par slovakiske innslag og ellers utelukkende tsjekkiske spillere. Det gjorde faktisk litt godt se at det i visse land tydeligvis fortsatt er mulig kjempe i toppen med, og det alene var nesten grunn nok til unne de suksessen. For de som i TV Sporten-stil kanskje er mer interessert i hvorvidt det er nordmenn involvert enn hva resultatene blir, kan jeg for vrig meddele at Per Egil Flo ikke var av aktrene p banen for Slavia Praha denne kvelden.

 

 

Uansett var det hans lagkamerater som startet friskest og viste tegn p hvorfor de er et meget godt hjemmelag. Det var for ordens skyld ikke akkurat noen voldsom fremmedlegion de mnstret heller, og Miroslav Stoch sto for det frste skremmeskuddet med en avslutning som gikk like over. Deretter holdt hjemmelaget p klne det til da keeper Ondřej Kolař skjt ballen rett i en motspiller og var ute p brtur, men var noe heldig da han fikk halvveis klarert i duell med Marek Bako? som fikk gult kort. Et kvarter var spilt da Slavia hadde hjrnespark, og ballen falt rett i beina p Slavias kamerunske forsvarsspiller Michael Ngadeu-Ngadjui og Plzen- forsvarer Radim Řeznk som var i duell. Frstnevnte ble frst kreditert, men det har senere blitt omgjort til et selvml av Řeznik, og etter ha sett repriser er det utvilsomt korrekt.

 

 

Det sto uansett 1-0, og Slavia var n det klart frende laget, der de kontrollerte midtbanen, stoppet gjestenes angrepsforsk tilsynelatende enkelt, og selv hadde flere gode muligheter. Den strste av disse kom et minutt eller to fr pause, da Stanislav Tecl vendte opp og sendte i vei et skudd som snek seg gjennom feltet og rett forbi bde en og to lagkamerater fr det snek seg utenfor stolpen. Slavia gikk til pause med en fortjent 1-0-ledelse, og fansen hadde virkelig begynt gi gjenlyd fra seg. Om stadionet kanskje er noe sterilt, srget i hvert fall hjemmefansen for en vanvittig atmosfre nr de frst trkker til, og det skulle vi p prov p i lpet av andre omgang...etter at vi selvsagt frst hadde benyttet pausen til hente l og dytte enda mer plse i gapet.

 

 

Viktoria yppet seg tidlig i andre omgang med en avslutning fra Jan Kopic, men sju minutter ut i omgangen fikk Slavia straffespark da Stanislav Tecl ble lagt i bakken. Miroslav Stoch steg frem, men Plzen-keeper Mat? Kozčik reddet mesterlig og holdt serielederne inne i kampen. Det gjorde han ogs da han like etter reddet fra Tecl som kom stormende inn i feltet, men i det 58. minutt kunne han lite gjre da Slavia kom tre mot to og Tecl doblet ledelsen til 2-0. Det utlste voldsomme jubelscener p hjemmetribunen bak ml til hyre for oss, der bluss og rykbomber ble avlst av noe som besrget en kullsvart ryk som luktet av svidd gummi og som rykla hele denne tribunen i et par minutter. Vi mistenkte at de hadde tent p bildekk eller noe lignende, men uansett hva det var s kom snart brannvesenet stormende til med brannslokkingsapparater.

 

 

Vi nrmet oss halvspilt andre omgang da Michal Frydrych headet en corner p ml, og Plzen-keeperen mtte igjen i aksjon med en god redning. Like etter fikk Plzen ballen i nettet ved Daniel Kolař, men jubelen ble kortvarig da dommeren noen sekunder senere stoppet kampen for se p video av hendelsen. Etter et minutt eller to hadde han bestemt seg for at det var offside, og kampen kunne fortsette p stillingen 2-0. Med et kvarters tid igjen mtte dommeren igjen se p video da Stanislav Tecl tilsynelatende ble felt bakfra p vei inn i feltet alene med keeper, men det ser ut som om dommeren gjorde rett da han besluttet at det rett og slett var en glimrende takling fra David Limbersk. Etter dette rodde uansett Slavia i land seieren med 2-0, og det var ikke bortefansen helt tilfreds med der de kastet knallskudd, bluss og diverse andre objekter p banen mens de tilsynelatende forskte rive ned gjerdet som skilte de fra deler av Slavia-fansen.

 

 


Linjen av opprrs-kledd politi ble snart gjenstand for diverse skyts fra begge kanter der borte i bortesvingen, men tok det overraskende rolig, og etter at de verste hadde ftt rast fra seg i noen minutter virket det roe seg ned idet vi forlot Eden Arena. Helgens tredje og siste kamp var historie, og 15 674 tilskuere hadde ftt se Slavia utsette Plzens feiring av serietittelen de uansett vant noe senere. For vr del var det bare komme seg tilbake med trikk nummer 22 som n naturlig nok var stappfull. Vi var innom en kneipe eller to i gamlebyen fr vi trakk oss tilbake til hotellet, og selv om det ikke ville bli mer fotball p turen, hadde vi da ogs hele sndagen i Praha fr vi skulle fly hjem p kvelden.

 


Min bror hadde trofast diltet etter p tre fotballkamper p to dager. S det skulle bare mangle om vi ikke gjorde noe han hadde lyst til p sndagen. Skjnt det var jeg som foreslo elvecruise opp til Praha Zoo og besk i dyrehagen der, men han var som ventet begeistret over det forslaget, og det ble da ogs en flott seanse - selv om jeg fikk fuglemkk midt i planeten mens vi ventet p elvebten! Det kan heldigvis ikke ha vrt den strste fuglen langs Vltava. Uansett, etter ha tatt oss tilbake til sentrum med buss til Trojsk og trikk derfra, var det fortsatt tid til stikke innom et par vannhull fr vi satt kursen mot flyplassen med metro og buss. Like fr midnatt landet vi p norsk jord etter det som var en herlig weekend i en fantastisk by. Jeg drar gjerne tilbake til Praha og Tsjekkia igjen en annen gang!

 


 

Czech ground # 3:
Slavia Praha v Viktoria Plzen 2-0 (1-0
Czech First League
Eden Arena, 5 May 2018
1-0 Radim Řeznk (og, 16)
2-0 Stanislav Tecl (58)
Att: 15 674
Admission: 480 CZK
Programme: Free

 

Next game: 08.05.2018: Partick Thistle v Motherwell 
Previous game: 05.05.2018: Aritma Praha v Slavoj Česk Krumlov 

More pics 

 

 

05.05.2018: En kikk p Strahov Stadium

 

05.05.2018: En kikk p Strahov Stadium

 

 

Etter en svrt underholdende kamp og et fantastisk besk hos klubben Aritma Praha denne formiddagen, hadde jeg og min bror fortsatt mange timer til disposisjon i den tsjekkiske hovedstaden fr vi skulle vende oppmerksomheten mot toppoppgjret hos Slavia Praha, og p vei tilbake til sentrum var jeg lysten p en liten omvei for ta en kikk p et gammelt stadion som i seg selv m kunne kalles en attraksjon. Vi var i besittelse av 72-timers billetter gyldig for all kollektivtransport i Praha, s etter ha spasert tilbake til Ndra? Veleslavn, valgte vi ta trikken derfra til Vtězn nměst. Etter ti minutter steg vi av og fant frem til bussholdeplassen Kafkova et steinkast unna, og en ny ti minutter lang etappe ble tilbakelagt med buss 149 som slapp oss av rett utenfor det gigantiske Strahov Stadium.

 

 

Det var dette stadionet ? som p tsjekkisk heter Velk strahovsk stadion - som n var vrt ml, og det skal i sin tid faktisk ha vrt verdens strste stadion med kapasitet p 220 000. Det er imidlertid intet tradisjonelt stadion, for banearealet er visst p hele 63 000 kvadratmeter, og har flere baner. Det ligger oppe p Petřn-sen der man har utsikt ned mot gamlebyen p andre siden av elven Vltava. Man skulle kanskje tro at dette var et pfunn fra Sovjet-tiden, men det vanvittige stadionet ble faktisk pnet s tidlig som i 1926. Det skal opprinnelig ha vrt bygget i tre, fr tribunene ble erstattet med betong-varianter i 1932. Deretter skal det ha blitt gjort oppgraderinger i bde 1948 og 1975.

 

 

Der vi gikk av bussen og den ene langsiden ruvet over oss, var jeg usikker p om vi i det hele tatt ville kunne f tatt en kikk utenfor, men etter ha sett litt p en artig gammel Trabant malt i Sparta Praha-farger og -logo som sto ved et av inngangspartiene, virket det som om det vitterlig var pent der, s vi prvde lykken. Selv om det enorme stadionet etter sigende ikke lenger arrangerer organisert toppfotball, har Sparta Praha et treningssenter her, og da vi kom innenfor ble vi mtt av det som frst s ut som et annet og nyere stadion inne p stadionet. Det var treningssenteret til Sparta Praha, men bak der igjen kunne vi se at det faktisk var aktivitet p en av de tte(!) banene - visstnok seks baner av full strrelse, og to futsal-baner.

 

 

Det virket som om de enorme betongtribunene var i ferd med smuldre opp fullstendig, og da vi tok oss opp sttribunene p nedre seksjon av bortre langside, gikk vi og trkket i mengder av betong-klumper som hadde lsnet, s det er kanskje en grunn til at bruken har blitt begrenset med rene, og at strre arrangementer i senere r har begrenset seg til konserter. Det var overraskende for meg se at det n faktisk ble spilt en kamp p den innerste banen i det ene hjrnet, og det var ogs en del tilskuere som s p. Det viste seg vre Sparta Praha U18 som spilte mot Sigma Olomouc U18, og det forklarte da ogs Sigma Olomouc-bussen vi hadde sett p vei inn.

 

 

Om vi hadde visst om denne kampen litt tidligere, kunne vi kanskje rukket se ogs den, men mltavla vitnet om at kampen allerede var et lite stykke ut i andre omgang, med Sparta i ledelsen 4-0. I motsetning til visse andre flte jeg derfor at jeg ikke kunne betrakte dette som et fullverdig stadionbesk, for selv om visse personer ville pberopt seg ha sett kamp etter ha sett et dryt kvarter av kampen, fler jeg selv at jeg ville mistet all integritet om jeg gjorde dette. Derfor gikk vi i stedet etter hvert mot utgangen igjen, s en fullverdig besk med kamp her fr vente til en eventuell neste tur til Praha. Det var uansett interessant kikke seg rundt der inne p det voldsomme stadionet som mot alle odds fortsatt str der nrmest som et galskapens monument.

 

 

For vr del satt vi kursen tilbake mot sentrum, frst med buss 149 til Klamovka, og deretter med trikk nummer 9 videre til Nrodn třda, ikke altfor langt fra vr base ved Old Prague Hotel. Det var greit ta turen innom hotellrommet for f litt mer solkrem i vikene fr vi igjen var p farten. Det var tid til sjekke ut en pub eller to, og ogs gjre et pitstop i min brors nye favoritt-spisested - plsebua ved Můstek - fr det omsider var p tide vende oppmerksomheten mot kveldens storkamp. Slavia Praha skulle vre vertskap for Viktoria Plzen, og vi hadde selvsagt til hensikt overvre den bataljen.

 

More pics 

 

 

Aritma Praha v Slavoj Česk Krumlov 05.05.2018

 

Lrdag 05.05.2018: Aritma Praha v Slavoj Česk Krumlov

 

 

Da jeg vknet i Praha denne morgenen var det av at min bror romsterte rundt, og han kunne lattermildt fortelle at noen utenfor vinduet hadde ledd av meg der jeg hadde ligget og snorket. Med tanke p hvor lenge jeg kvelden fr l og hrte p ham fr jeg sovnet, skal han neppe snakke altfor hyt. Vi fikk uansett kastet oss i dusjen og gikk deretter for se hva slags frokost hotellet hadde by p. Det var en positiv overraskelse, og blant bufften kunne jeg forsyne meg med det som m kunne kalles en full english breakfast. Ingen black pudding riktignok, men til gjengjeld forsynte jeg meg flittig med biter av de aldeles fantastiske tsjekkiske plsene, og fikk ogs stappet en brdskive eller to i truten fr vi satt kursen mot dagens frste av to kamper.

 

 

Min bror hadde i utgangspunktet frst sagt seg villig til vre med p n kamp i lpet av oppholdet, men sa deretter ja til kamp hos bde Sparta Praha som vi hadde sett kvelden fr og Slavia Praha som vi skulle se senere denne lrdagen. Imidlertid hadde han ikke virket spesielt lysten p bli med for se Aritma Praha i den tidlige kampen mot Slavoj Česk Krumlov p tsjekkisk niv fire denne formiddagen, men kom til slutt til den konklusjon at han like gjerne kunne bli med heller enn surre rundt i sentrum p egenhnd uten den selvutnevnte reiselederen. For egen del m jeg innrmme at dette kanskje var den kampen jeg hadde sett mest frem til (jeg er jo litt snodig snn sett), da jeg hadde en aldri s liten mistanke om at det ville by p helgens mest autentiske mte med tsjekkisk fotball.

 

 

Aritma Praha spiller ikke s altfor langt unna fra metrostasjonen Ndra? Veleslavn, der vi dagen fr hadde byttet fra buss til bane p vr vei fra flyplassen til sentrum, og med avspark allerede kvart over ti var det bare komme seg av grde. Etter ha spasert opp til metrostasjonen Mustek, lot vi metroen frakte oss dit, og etter en fem-ti minutters spasertur s vi inngangspartiet til anlegget Arel Aritmy foran oss. Jeg s raskt at det hadde vrt verdt turen dit opp da jeg speidet over mot den flotte hovedtribunen p motsatt langside. Karen som bemannet bua ved inngangspartiet var kanskje ikke noen klpper i engelsk, for han nyde seg med peke p en lapp der det tydeligvis sto at inngang kostet 50 CZK, som vel er i underkant av 20 kroner.

 

 

Han smilte i hvert fall vennlig og ga oss tommelen opp mens han lirte av seg noe p tsjekkisk, og kampprogram var tydeligvis inkludert, for med en senete neve overrakte han oss to eksemplar av det 12-siders programmet de hadde trykket opp til dagens kamp. Nok en gang, her har norske klubber noe lre, for her hjemme er det sjelden man selv i toppdivisjonen i det hele tatt fr en enkel stensil brettet i to som skal forestille et kampprogram. P tsjekkisk niv fire fr de det imidlertid til, og med en dryt halvtime til avspark hadde det ogs mtt opp overraskende mange for benytte den fine formiddagen til lade opp med en kald l og en av de fantastiske plsene som et par veteraner tilberedte p grillen utenfor klubbhuset.

 

 

Det er dessverre ikke all verden jeg kan fortelle om SK Aritma Praha, men jeg har tolket det dithen at det er en klubb som ble stiftet i 1908 og er en sammensling av klubbene SL Veleslavn og Dynamo Vokovice. Videre fant jeg ut at klubben har fostret en rekke spillere som senere har gjort suksess med Sparta Praha og blitt viktige brikker p landslaget. Jeg kan ikke fortelle noe om hva slags niver de har spilt p i lpet av sin historie, men de spiller n i 4. liga division A - eller Fortuna Divizie A som det tydelig het p tsjekkisk. Dette er en av fem avdelinger p fjerde niv av tsjekkisk fotball, og det er tilsynelatende kun avdelingsvinnerne som rykker opp.

 

 

Om jeg ikke forsto altfor mye av kampprogrammets innhold, klarte jeg i hvert fall tyde tabellen, der Aritma Praha l som nummer to, og med sju runder igjen hadde de ni poeng opp til ledende Karlovy Vary. Det betd at de helst mtte ta seg av dagens gjester om de skulle ha et rlite hp om innhente denne ledelsen, og utfra tabellen dmme burde Slavoj Česk Krumlov vre overkommelig motstand. De befant seg p fjerde siste plass,og ogs de trengte poeng, for det er tre som skal ned, mens nummer fire fra bunnen m spille kvalik. De hadde tre poeng ned til den direkte nedrykkssonen og var et av to lag som l med 30 poeng. Det var alts duket for en heftig kappestrid om viktige poeng.

 

 

Som sagt var det allerede aktivitet foran klubbhuset, der liflige dufter spredte seg fra grillen, og noen fremmtte allerede hadde sltt seg ned p benkene med bde l og plser eller andre godsaker fra grillen. Vi kunne ikke vre stort drligere, og kvinnen inne i klubbhuset skjenket to halvlitere med Staropramen til oss. Det var dog litt tidlig med mat s raskt etter frokost, s vi utsatte smaksprven av fast fde mens vi lesket strupen i varmen. Mens vi satt der s jeg et par karer som minnet mistenkelig om groundhoppere, og en kikk p Groundhopper-appen bekreftet at fire tyskere og en sterriker allerede ogs hadde sjekket inn. Ette ha tmt glasset tok jeg en aldri s liten runde rundt banen.

 

 

Arel Aritmy domineres av den flotte hovedtribunen midt p den ene langsiden, og har den takke for at det er et fint og koselig anlegg med en solid dose karakter. Denne tribunen er opphyet fra bakken, entres via trapper p sidene, og byr p sitteplasser i form av benkerader i tre. Ved siden av denne og p de to kortsidene er det sm gressvoller der man delvis har lagt heller p toppen og satt opp et par benker. P den andre langsiden er det helt pent, og kun et enkelt nettinggjerde str her mellom banen og parkeringsplassen p utsiden. Jeg likte meg her umiddelbart, og det skal godt gjres ikke trives om man er her p kamp. Jeg slo av en prat med en kar som ganske riktig viste seg vre en av de tyske groundhopperne (som vi ogs s p flyplassen dagen etter), og han sa seg helt enig fr han fulgte opp med fortelle at han skulle videre til kamp hos Mlad Boleslav.

 

 

Aritma-folket fikk tidlig grunn til juble, for seks og et halvt minutt ut i kampen brukte Martin Glasnovič fart og muskler til komme seg forbi en forsvarer og satt ballen i ml bak bortekeeper Filip Hnup. Ledelsen varte kun til Tom? Tauber etter et snaut kvarter satt ballen i ml fra like utenfor 16-meterstreken, og det sto 1-1. Med en snau halvtime spilt gjentok vertene ledelsen p en corner. Alle virket opptatt av en luftduell, men ballen gikk over duellantene, og Ondřej Rybka fikk fullstendig fritt spillerom til styre inn 2-1. Det var ogs stillingen ved pause, og i likhet med mange andre av jeg talte meg frem til vre 114 tilskuere valgte vi endelig benytte anledningen til prve de herlige plsene. Jeg mtte ty til peke p plsene for f det jeg ville, men da vartet han da sannelig ogs opp med en lekkerbisken av en plse!

 

 

Kun tre minutter ut i andre omgang utlignet gjestene igjen, og denne gang var det en lang ball inn i feltet som ble headet i ml av Jakub Wagner. Kun fem minutter senere slo de til igjen, og nok en gang var det en lang ball i bakrommet. Hjemmekeeper Jan Stareček burde ha ryddet opp, men Tom? Tauber fikk nrmest heade ballen ut av hendene hans og i ml til 2-3. Vertene var n i trbbel, men da timen var passert med et par minutter slo de tilbake, og en hard ball inn i feltet ble styrt i ml til 3-3 av Jan Bene?. Vi var vitne til en svrt underholdende kamp, og min bror tok sjanser da han gikk for hente pfyll av l.

 

 

Snaut ti minutter etter utligningen til 3-3 snudde hjemmelaget kampen igjen, og det var nrmest en liten flelse av dj vu da et hjrnespark nok en gang gikk over alt og alle...bortsett fra Ondřej Rybka som omtrent fikk ballen rett i beina og hadde f problemer med styre inn 4-3 og sende vertene i fringen. Skulle de n klare ri det i land? Ja, til tross for et par sjanser begge veier klarte de det, og var nok mot slutten uansett nrmere 5-3 enn gjestene var ny utligning. Det hadde dog vrt jevnere enn jeg forventet utfra tabellen, men vi hadde som sagt ftt se en herlig fotballkamp, og kunne fornyd bli igjen litt etter at vi lot oss friste til g til innkjp av enda en runde med plser.

 

 

Rammen rundt kampen hos Aritma Praha er ytterligere et kroneksempel p hva jeg savner p kamper her hjemme, og ogs min bror som i utgangspunktet hadde vrt skeptisk, mtte innrmme at det hadde vrt storveis. N var det etter hvert p tide rette oppmerksomheten mot kveldens storkamp i den verste divisjonen, men det var fortsatt mange timer til vi skulle gjeste Slavia Praha, s i mellomtiden foreslo jeg en aldri s liten fotball-relatert sightseeing p turen tilbake til sentrum...via det enorme Strahov Stadium. Men mer om det et annet sted. Aritma Praha hadde uansett overgtt forventningene, og de tidlige kampene man ofte opererer med p lrdagene kan vre et godt tips til andre fotballreisende som oppsker herlige Praha.

 


 

 

Czech ground # 2:
Aritma Praha v Slavoj Česk Krumlov 4-3 (2-1)
4. liga division A
Arel Aritmy, 5 May 2018
1-0 Martin Glasnovič (7)
1-1 Tom? Tauber (15)
2-1 Ondřej Rybka (30)
2-2 Jakub Wagner (48)
2-3 Tom? Tauber (53)
3-3 Jan Bene? (63)
4-3 Ondřej Rybka (72)
Att: 114 (h/c)
Admission: 50 CZK
Programme: Included

 

Next game: 05.05.2018: Slavia Praha v Viktoria Plzen 
Previous game: 04.05.2018: Sparta Praha v Fastav Zln 

More pics 

 

 

Sparta Praha v Fastav Zln 04.05.2018

 

Fredag 04.05.2018: Sparta Praha v Fastav Zlin

 

 

Jeg har lenge hatt lyst til beske Praha, og n var dagen endelig kommet for avreise for den etterlengtede helgeturen dit sammen med min bror. Jeg hadde ogs planer om skvise inn tre kamper i lpet av oppholdet, og broren min hadde lovet i hvert fall bli med p n av de. Han endte opp med bli med p alle tre, men la oss ikke foregripe begivenhetenes gang. Denne fredagsmorgenen plukket han meg opp litt fr klokka 07.00 og kjrte oss til Gardermoen. P turen overtalte han meg ogs til melde meg p en sprrekonkurranse p P4, der jeg endte opp med vinne litt ekstra penger til reisekassa. Vi skulle ha Norwegian sitt fly klokka 10.00, og n var det tydelig at turen hadde startet, for til tross for at det fortsatt var tidlig, unnet min reisepartner seg en halvliter pils etter at vi hadde kommet oss gjennom sikkerhetskontrollen.

 

 

Selv nyet jeg meg forelpig med iste, og srget for at vi kom oss p flyet, der vi etter hvert fikk en aldri s liten hneblund p den snaut to timer langt flyturen til Tsjekkia hovedstad og flyplassen som er oppkalt etter Vclav Havel - Tsjekkoslovakias siste president, og den tsjekkiske republikkens frste. Den ligger omtrent 12 kilometer vest for hovedstaden, og kanskje noe merkelig er den ikke forbundet med metro-nettverket, samtidig som det ikke gr tog dit ut. Om jeg m si det selv, er jeg imidlertid god p research og planlegging, og jeg hadde selvsagt funnet beste rute til vrt hotell. Jeg hadde ogs funnet ut av det faktum at det var gunstig kjpe en 72-timers billett som dekket all kollektiv-transport i Praha.

 

 

Den kostet kun 310 tsjekkiske koruna, som vel ikke er stort mer enn rundt 120 kroner, og etter ha sjekket at de ogs var gyldige p bussen 119 fra flyplassen, gikk vi til innkjp av slike inne fra en automat inne p terminalen. Deretter var det bare finne holdeplassen for nevnte buss, og s la den frakte oss til Nadrazi Veleslavin, der vi kunne hoppe p metroen. Den ble vi med til stasjonen Staroměstsk ('gamlebyen), og orienterte oss derfra frem til hotellet Old Prague Hotel ved hjelp av apostlenes hester. Det var ingen innsjekking fr klokka 15, var beskjeden, men vi hadde ikke til hensikt sitte og vente i lobbyen nr man har en fantastisk by utforske. Skjnt den eneste utforskningen vi gjorde mens vi ventet p f sjekke inn, var av kneipa U Pinkasu, som hadde blitt varmt anbefalt.

 

 

Det viste seg da ogs vre et godt tips, og etter en runde med Pilsner Urquell, valgte jeg teste ut deres Kingswood cider nr det var tid for pfyll. Det falt ogs i smak, men etter andre runde var det p tide gjre opp regningen og komme seg tilbake til hotellet for sjekke inn. Det var ikke akkurat Lynet som satt bak disken, men vi ble etter hvert sjekket inn p dobbeltrommet vi hadde betalt rundt 1500 kroner for (to netter med frokost inkludert) - det er penbart ikke galt i det hele tatt i denne delen av byen som er et populrt turistml. Etter ha spasert opp til gamlebyens torg for se p den astronomiske klokken fikk vi da ogs bekreftet at turistene hadde inntatt Praha ogs i tidlig mai mned. Ikke minst var det tilfelle da vi beveget oss ned til Karlsbroen for ta en kikk i mylderet av tilreisende. Jeg kan bare tenke meg hvordan det er her i juli. 

 

 

Det ble tid til ytterligere en vanningspause eller to, i tillegg til en klassisk tsjekkisk middag, fr vi stakk raskt innom hotellet og deretter vendte snuta mot kveldens kamp. Det var selveste Sparta Praha som skulle f ren av vre vertskap for min frste fotballkamp i Tsjekkia, og jeg hadde funnet ut at billetter ved Stadion Letn, s planen var kjpe billetter i luka p stadion. Metroen fraktet oss fra Můstek til Hradčansk, og derfra var det snaut ti minutters gange til kveldens kamparena, der det med en dry time til avspark allerede var en god del aktivitet p utsiden. Hjemmelagets egen ultras-gruppering hadde sin egen bod, men karen jeg slo av et par ord med der var ikke den stdigste i engelsk.

 

 

Sparta Praha burde vre en kjent klubb for de fleste ogs her hjemme, og er den klart mestvinnende klubben i tsjekkisk fotball, med hele 33 hjemlige ligatitler - 21 fra den tsjekkoslovakiske raen, og hittil 13 i den nye tsjekkiske ligaen. De er ogs en av de mest suksessrike klubbene i sentral-Europa, med tre titler i den prestisjetunge men ikke lenger eksisterende Mitropa Cup. Dette var en slags sentraleuropeisk europacup med klubber fra (den gang) ledende fotballnasjoner som Ungarn, sterrike, Jugoslavia og Italia, og den frste vinner i 1927 var nettopp Sparta Praha, som ogs vant turneringen i bde 1935 og 1964. Frem til 1975 var Sparta Praha den eneste klubben som aldri hadde rykket ned fra den tsjekkoslovakiske toppdivisjonen, og da s skjedde returnerte de p frste forsk og slo deretter voldsomt tilbake.

 

 

Da de i 1985 vant sin frste ligatittel siden 1967 var det starten p en periode der vant ligaen i hele 15 av 20 sesonger. I perioder har Sparta Praha-spillere utgjort ryggraden i det tsjekkoslovakiske eller tsjekkiske landslaget, men dessverre er det i dag slik ogs i tsjekkisk fotball at landslagsspillerne snarere spiller utenlands i strre ligaer. Mange mener at en av de strste bragdene til Sparta Praha var det de gjorde i den gjeveste europacupen i 1992 (ret fr vi dessverre fikk Champions League). I det siste gruppespillet med to grupper fire lag der kun de to vinnerne gikk til finalen, ble Sparta Praha nummer to med kun Barcelona foran seg. Nrmere en europacup-finale hadde de ikke vrt siden semifinale-tapet for vinnerne AC Milan i cupvinnercupen i det herrens r 1973.

 

 

Klubben som i 1893 ble stiftet av de tre brdrene Rudl og deler av deres vennekrets har n ikke vunnet ligatittelen siden 2014, og det ville de heller ikke gjre denne sesongen. Med fire runder igjen l de nemlig p en femteplass med hele 16 poeng opp til ledende Viktoria Plzen og sju poeng opp til byrival Slavia Praha. De to sistnevnte skulle mtes til 'seriefinale' dagen etter, og der ville ogs vi befinne oss, men det er en annen historie. Sparta hadde ogs fem poeng opp til treer Sigma Olomouc og ett poeng opp til FK Jablonec p fjerde, samtidig som Slovan Liberec pustet de i nakken ett poeng bak. Kveldens gjester var Fastav Zln som befant seg p en niendeplass av de 16 i toppdivisjonen, og med det skulle man tro at de var p trygg grunn, men s vidt jeg forsto er det to som skal ned, og de hadde kun fire poeng ned til nedrykkssonen.

 

 

Vi gikk n bortover mot billettlukene, men idet vi stoppet for kikke p et skilt med oversikt over de forskjellige tribunene, fikk vi selskap av et par av karene fra ultras-grupperingen som var litt stdigere i engelsk enn kompisen. De m ha lurt p om vi trengte hjelp der vi nok s litt rdville ut, og jeg spurte de hvor det var best kjpe billetter. Man mtte visst iflge skiltene ved en av billettlukene vre medlem av supportergrupperingen for f plass i deres seksjon, men en av de hevdet at det ikke ville noe problem og tilbd seg kjpe for oss. Fr han kom s langt dro imidlertid hans kompis opp et par billetter til motsatt kortside som han hadde til overs, og da han bare skulle ha 300 CZK for de to, slo vi like gjerne til.

 

 

Stadion Letn er det tsjekkiske navnet p Letn Stadium (i tillegg til at de selvsagt ogs har et sponsornavn), og det har vrt Sparta Praha sin hjemmebane i en rrekke. Det pnet i 1921 og var da bygget i tre, men brant deretter ned i 1934 og ble bygget opp igjen med en ny hovedtribune i mur og betong som pnet tre r senere. Anlegget fikk en ansiktslftning i 1969, da de andre tribunene ble erstattet og kapasiteten ble kt til 35 880. Dagens utgave av Stadion Letn er et resultatet av nye ombygginger i 1994, da de siste sttribunene dessverre ble erstattet med seter - noe som frte til at kapasiteten i dag har falt til rundt 20 000. Stadionet har for vrig ofte vrt hjemmebane for bde det tsjekkoslovakiske og senere det tsjekkiske landslaget. Det var vel blant annet her Norge tapte i kvalifiseringen til EM 1996.

 

 

P utsiden hadde jeg betalt 25 CZK for et kampprogram av svrt flott utseende, og uten at jeg forsto srlig mye av innholdet, kunne jeg i det minste beskue tabellen (som allerede er beskrevet), og det er jo uansett et artig minne for en som liker fotball-programmer fra sine kamper. Etter ha knipset noen bilder av all den klubbrelaterte grafittien p utsiden tok vi oss rundt til den andre kortsiden og kom oss innenfor. Etter en liten kikk inn p tribunen var det ogs tid til unne seg bde l og en av de fantastiske tsjekkiske plsene fra et av matutsalgene. I denne delen av verden kan man virkelig det med plser, og de forskjellige tsjekkiske variantene falt s godt i smak hos begge to at kosten p resten av turen nesten utelukkende besto av plser.

 

 

Etter ett minutts stillhet kom vi omsider i gang, og Sparta tok tidlig initiativet. Rumeneren Nicolae Stanciu og spissen Josef Sural var i begivenhetens sentrum, og etter kun et par minutter tvang Sural frem en god redning fra Zln-keeper Stanislav Dostl etter ha blitt spilt gjennom av Stanciu. Like etter ble Sparta muligens snytt for straffespark da Sural var p full fart mot ml og ble lagt ned i feltet. Ni minutter var spilt da en corner fra Stanciu ble headet p ml av Sural, men keeper Dostl var igjen parat og fikk sltt over. Sekunder senere ropte Sparta igjen p straffe, uten suksess, og da Sural et lite yeblikk senere fikk ballen i ml, var linjemannen oppe med flagget for markere for offside. Det var imidertid liten tvil om at Sparta Praha kjrte kampen.

 

 

Det var alt annet enn ufortjent da hjemmelaget omsider fikk hull p byllen i det 20. minutt, og det skjedde ved at Stanciu sendte et frispark direkte i ml fra litt skrtt hold et par meter utenfor 16-meterstreken. Det sto 1-0, men etter en halvtimes tid mtte Sparta-spissen Vclav Drchal ut med skade, og han ble erstattet med en David Lafata som de siste sesongene har vrt fast innslag p toppen av toppscorer-lista i den tsjekkiske toppdivisjonen. Med ti minutter til pause fikk gjestene sin strste og egentlige eneste reelle sjanse i frste omgang, etter et langt innkast som endte med et skudd som ble blokkert og en retur som ble satt utenfor Sparta-mlet. I stedet var det Sparta som fortsatte skape sjanser, og med fem minutter til pause ble ballen spilt gjennom til Lafata som gikk p et flott lp, men keeper Dostl var vkent ute og avverget med nd og neppe.

 

 

Da Zln-keeperen ogs reddet en heading fra Sural sto det 1-0 til pause, etter en omgang der Sparta burde ha scoret flere og gtt i garderoben med en strre ledelse. Vi hentet oss pfyll av bde l og plser, og benyttet samtidig anledningen til flytte oss fra plassene p frste rad rett bak ml til noen plasser oppe i svingen p andre niv for f bde litt bedre oversikt og ogs litte variasjon i bildene jeg knipset. Det var for vrig kanskje litt skuffende at 'kun' 9 437 tilskuere hadde funnet veien til Stadion Letn denne fredagskvelden, men den mest hardbarkede Sparta-fansen ga i hvert fall god lyd fra seg og hadde i frste omgang kjrt 'show' med bluss, rykbomber etc. Det var imidlertid ikke altfor mange Zln-fans se i den inngjerdede borteseksjonen.

 

 

Vi begynte nrme oss en times spill da innbytter Costa Nhamoinesu etter flott spill p venstrekanten slo inn i feltet der den gamle storscorer Lafata hadde en noks enkel jobb med bredside inn 2-0. Kun et par minutter senere kunne Sparta kt ytterligere da de igjen fikk frispark i god posisjon, men fra 24 meter sendte Stanciu ballen i tverrliggeren s det smalt i aluminiumet. Ut av det bl slo i stedet Zln til i det 78. minutt da et innlegg ble headet videre og Ubong Moses Ekpai fikk kastet seg frem p bakerste stolpe og headet inn reduseringen til 2-1. Gjestene fikk n litt blod p tann, og hadde et par halvsjanser til utligne, men Sparta Praha klarte ro i land en seier som strengt tatt burde vrt langt strre kampen sett under ett. Kampen burde vrt avgjort allerede ved pause, men de sikret seg i hvert fall de tre poengene.

 

 

Sparta Praha tok seg med det opp p en forelpig fjerdeplass, men for vr del var det p tide komme seg tilbake til sentrum. Kene ved trikkeholdeplassen virket spass fryktinngytende at vi valgte g tilbake til Hradčansk for ta metroen derfra. Etter en stopp i "plsebua" like ved Mustek stasjon, var min bror ivrig etter beske Praha-filialen av Hooters, og selv om jeg mistenkte at han ville bli noe skuffet, stakk vi innom der. Han ble da ogs en smule skuffet, men vi fikk oss en god latter over en av servitrisene som flere ganger satt seg p huk og krket seg sammen bak bardisken for smugdrikke. Turen gikk videre til et annet etablissement av mer tradisjonell tsjekkisk typesom jeg dessverre ikke er kar om huske navnet p, fr vi etter hvert trakk oss tilbake etter en lang dag.

 

 

Vi klarte til og med motst tilbudene om gratis inngang p strippeklubben rett ved siden av vrt hotell, for bde innkasteren og jentene som sto p utsiden kan hevde s mye de vil at det er gratis. Man vet jo at s aldri i realiteten er tilfelle nr man frst kommer innenfor. Greit ikke vre altfor naiv nr man er ute p tur, og kanskje var det i s mte ogs greit at vi ikke hadde havnet helt p galeien. Den frste dagen i Praha hadde virkelig levd opp til forventningene. En utrolig flott by er det utvilsomt, og jeg kan vel skjnne hvorfor en bereist person som min skotske kjenning Scott Struthers hadde utropt det til favoritt-by. Vi s frem mot de neste to dagene, men n var det om gjre sovne frst slik at man ikke ble holdt vken av snorking etc. Akkurat der tapte jeg denne kvelden..

 


 

 

Czech ground # 1:
Sparta Praha v Fastav Zlin 2-1 (1-0)
Czech First League
Stadion Letn, 4 May 2018
1-0 Nicolae Stanciu (20)
2-0 David Lafata (59)
2-1 Ubong Moses Ekpai (78)
Att: 9 437
Admission: 150 CZK
Programme: 25 CZK 

 

Next game: 05.05.2018: Aritma Praha v Slavoj Česk Krumlov 
Previous g
ame: 22.04.2018: Drbak/Frogn v Hdd 2 

 

More pics 

 

Drak/Frogn v Hdd II 22.04.2018

 

Sndag 22.04.2018: Drbak/Frogn v Hdd 2

 

 

Det gikk sakte men sikkert mot avreise fra Praha-turen, men fr den tid skulle jeg se en siste kamp her hjemme. Jeg hadde ikke vrt 100% sikker p om jeg ville ta turen ned p Seiersten Stadion for se min lokale klubb Drbak/Frogn ta imot reservelaget til Hdd. Jeg er jo ikke akkurat noen voldsom fan av reservelag s hyt i divisjonene og mener som kjent at de snarere burde hatt egne ligaer, men med sndagskamp hadde jeg uansett ikke andre planer, og bestemte meg derfor til slutt for ta turen. Jeg fikk imidlertid ikke med meg min bror, men han var i hvert fall klar for mtes for en pizza etter kampslutt.

 

 

Nede p Seiersten Stadion var det bare betale de 100 kronene i inngangspenger, men jeg mtte skuffet innse at det ikke var noe program denne dagen; kun en stensil med lagoppstillingene. Jeg visste p forhnd at min kompis og nabo Nichlas (Furu) var skadet og ikke var aktuell til en plass i startoppstillingen, og selv om han hadde ftt plass p benken, mente han n at det var tvilsomt at han i det hele tatt ville komme innp. Det og et eller to andre defensive forfall frte til at en liten omrokkering var ndvendig i forsvarsrekka, men man hadde likevel hp om at DFI kunne fortsette en positiv sesonginnledning.

 

 

De hadde startet ligasesongen med borteseier 1-0 over Ready, mens de i frste ordinre runde av cupen hadde tapt knepent 1-2 borte mot Brum fra divisjonen over, etter ha spilt nesten hele kampen med en mann mindre. Dagens motstander Hdd 2 hadde tapt sin sesonginnledning 2-4 hjemme mot en av divisjonsfavorittene; Oppsal. Men det var sunnmringene som fikk en kanonstart p kampen denne sndagen, for allerede etter et dryt minutt skjt Daniel Skare Haanes i ml fra nesten midtbanen. Tre minutter senere fikk gjestene straffespark etter en klnete inngripen i DFI-forsvaret, og Johannes Sundgot gjorde ingen feil. Det var ikke engang spilt i fem minutter, og det sto 0-2.

 

 

Etter ti minutters spill kom DFI seg inn i kampen etter en frekk scoring fra Markus Aaser Grnli som avsluttet p ml da Hdd-spillerne forventet innlegg. Det var likevel alt annet enn imponerende det rdtryene drev med ute p matta, og Nichlas var penbart savnet i forsvaret, samtidig som en feilplassert keeper nesten frte til ny Hdd-scoring fra bortimot midtbanen. I omgangens nest siste minutt headet Ibrahima Konate inn 1-1 fra en ddball, og utligningen kom p et meget viktig tidspunkt rett fr pause. N var det bare hpe p at de kunne fortsette og fullfre snuoperasjonen i andre omgang.

 

 

DFI var langt bedre i andre omgang, og Hdd-reservene hadde n problemer med demme opp fra DFI-angrepene, men det var ikke bare bakover at jeg hadde sett svakhetstegn hos vertene, for de misset en hele rekke gode sjanser. De burde strengt tatt allerede avgjort kampen da de halvveis ut i omgangen til slutt fikk uttelling ved at Stian Leirvik headet inn en corner. N hadde ogs Atle Tronsmoen begynt glimte til som han kan gjre ute p kanten, og DFI burde ha kt ledelsen flere ganger, men seieren ble til slutt sikret da Markus Aaser Grnli scoret sitt andre med dryt ti minutter igjen av ordinr tid og fastsatte sluttresultatet til 4-2.

 

 

Gjestene fra Ulsteinvik kan takke ubesluttsomhet og sjanseslseri for at det ikke ble enda flere baklengs. Publikum hadde ftt se det som etter hvert var en overbevisende seier, til tross for at bde jeg og flere og mine samtalepartnere hadde bitt seg merke i visse svakhetstegn som bedre lag ville visst utnytte. Det offisielle tilskuertallet ble for vrig opplyst vre 124, men jeg tror lokalavisens anslag om ca 220 er mer riktig. DFI hadde ogs overtatt tabelledelsen med dagens seier, men det sprs vel om det kan holde. Det er kanskje lov hpe. For egen del gikk jeg for treffe min bror over en pizza p Pizza Baron, der vi fikk lagt noen planer fr Praha-turen.

 


 

Revisit:
Drbak/Frogn v Hdd 2 4-2 (2-2)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 22 April 2018
0-1 Daniel Skare Haanes (2)
0-2 Johannes Sundgot (pen, 5)
1-2 Markus Aaser Grnli (11)
2-2 Ibrahima Konate (44)
3-2 Stian Leirvik (68)
4-2 Markus Aaser Grnli (79)
Att: 124
Admission: 100 kroner
Programme: None

 

Next game: 04.05.2018: Sparta Praha v Fastav Zln 
Next Norwegian game: 16.05.2018: Hnefoss BK v Fredrikstad 
Previous game: 18.04.2018: Bkkelaget v Ellingsrud 

More pics 

 

 

Bkkelaget v Ellingsrud 18.04.2018

 

Onsdag 18.04.2018: Bkkelaget v Ellingsrud

 

 

Jeg hadde allerede sett n kamp denne dagen da jeg forlot rvoll etter det som dessverre ble en transportetappe til neste cuprunde for Vlerenga. Destinasjonen var n Ekebergsletta og Bkkelagets hjemmekamp mot Ellingsrud i 6. divisjon Oslo avdeling 2. I tillegg til at hjemmebanen til KFUM Oslo ligger like ved siden av, er det jo ogs mer enn en bane som gr under betegnelsen 'Ekeberg kunstgress', men jeg har som vanlig ikke til hensikt regne nytt banebesk for hver kunstgressbane der, da jeg med unntak av KFUM Arena regner de som et og samme anlegg (det fr jo vre opp til hver enkelt hvorvidt man fler dette er riktig eller ikke, siden de tross alt ligger et lite stykke fra hverandre).

 

 

Jeg har uansett hatt muligheten til se kamp her ved flere anledninger da det er en rekke klubber som banedeler her, men det er en bane jeg med hensikt har ventet med beske i pvente av se det jeg anser som det egentlige hjemmelaget. Dette er jo noe jeg alltid foretrekker gjre, og i dette tilfellet var det aktuelle hjemmelaget alts Bkkelaget, som br vre en kjent idrettsklubb for de fleste. Dette skyldes nok frst og fremst det faktum at de er arrangr av Norway Cup, men klubben driver en rekke idretter som fotball, hndball, orientering, innebandy, friidrett, skiskyting og andre tradisjonelle skiidretter. Det er nok med klubbens kvinnehndball-lag at Bkkelaget frst og fremst har gjort seg bemerket, og mange vil vel huske deres store periode med Anja Andersen, Susann Goksr etc, men p fotballbanen har de vel aldri vrt noen voldsom storhet.

 

 

Der jeg gikk av bussen hadde jeg kveldens kamparena noen hundre meter foran meg, og jeg kunne straks bde se og hre at kampen ble blst i gang like der fremme, et minutt eller to fr jeg ankom det som er en typisk kunstgressbane i hovedstaden, uten noen verdens ting av tribunefasiliteter. Det trengs vel kanskje heller ikke med tanke antall tilskuere man opererer med p dette nivet av norsk fotball i hovedstadsomrdet. Blant de 14 tilskuerne var det nok i tillegg til meg frst og fremst venner, kjrester og bekjente av spillerne p de to lagene. Hjemmelaget Bkkelaget hadde startet sin ligasesong med borteseier over Kjelss 3, mens kveldens kamp var sesongens frste for bortelaget Ellingsrud.

 

 

Ikke mange minuttene etter at jeg hadde kommet meg bort til banen sendte Zeshan Naveed gjestene i fringen i det sjuende minutt. De hadde da ogs et visst initiativ tidlig i kampen, og hadde en mulighet eller to til doble ledelsen fr Bkkelaget plutselig sl tilbake etter dryt halvspilt frste omgang. Bortelaget ropte p offside da Kasper Kvalheim Thinn utlignet til 1-1, men til ingen nytte da dommeren - for vrig uten linjemenn til assistere seg - godkjente. Det s vel uansett noks greit ut, men ti minutter senere tok Ellingsrud igjen ledelsen. Hjemmelagets keeper fikk styrt en avslutning i tverrliggeren, men Benjamin Skjnhaug Lamouri var frst fremp og headet inn 1-2. Ytterligere fire minutter senere var samme mann p farten igjen og srget for at det sto 1-3 ved pause.

 

 

Bkkelaget hadde n en tff oppgave foran seg, men startet noks friskt i andre omgang. De mtte imidlertid vente et lite kvarter fr de fikk uttelling, og det skjedde da Tobias Rdseth ble spilt gjennom alene med keeper og reduserte til 2-3. Med tjue minutter igjen var de jour da Kasper Kvalheim Thinn scoret sitt andre for kvelden ved heade inn utligningen til 3-3 fra et hjrnespark. Noen minutter senere var Bkkelaget nre p fullfre snuoperasjonen da en av deres spillere sendte i vei et skudd som gikk i tverrliggeren, ned p streken og ut. Noen av deres spillere ropte hylytt om at dommeren mtte markere for scoring, og ingen ropte hyere enn deres keeper som sto helt i andre enden av banen og m ha hatt den klart drligste posisjonen til bedmme hvorvidt ballen var inne eller ikke.

 

 

Etter et par sjanser begge veier, sluttet det imidlertid med 3-3 og poengdeling, og jeg kunne spasere bort til bussholdeplassen for starte hjemreisen. Ved bussterminalen kom jeg meg da ogs p Drbak-bussen, men det ble en sen hjemkomst etter en lang dag med to kamper p menyen. Jeg hadde n ogs virkelig begynt se frem mot en weekend i Praha i begynnelsen av mai, men regnet med frst f med meg i hvert fall n kamp til her hjemme fr den tid.

 


 

Norwegian ground # 84:
Bkkelaget v Ellingsrud 3-3 (1-3)
6. divisjon Oslo avd. 2
Ekebergsletta, 18 April 2018
0-1 Zeshan Naveed (7)
1-1 Kasper Kvalheim Thinn (24)
1-2 Benjamin Skjnhaug Lamouri (34)
1-3 Benjamin Skjnhaug Lamouri (38)
2-3 Tobias Rdseth (59)
3-3 Kasper Kvalheim Thinn (71)
Att: 14 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 22.04.2018: Drbak/Frogn v Hdd 2 
Previous game: 18.04.2018: rvoll v Vlerenga 

More pics 

 

 

rvoll v Vlerenga 18.04.2018

 

Onsdag 18.04.2018: rvoll v Vlerenga

 

 

Jeg hadde kun vrt hjemme et par dager etter den store psketuren til Storbritannia da jeg denne dagen dro inn til hovedstaden for mte min far. P dette tidspunktet var jeg i den tro at sesongens siste tur til ballya var unnagjort, s jeg tenkte benytte anledningen til f huket av et par nye Oslo-baner mens jeg trstet meg selv og gjorde et halvhjertet forsk p stille abstinensene som allerede hadde meldt seg. Mulighetene for en dobbel gjorde at jeg tok turen inn denne dagen, og for dagens frste kamp sto det mellom to kamper i cupens frste ordinre runde - nemlig rvoll v Vlerenga og Korsvoll v Lrenskog.

 

 

Det var til slutt det rlille hpet om f se Vlerenga skli p et voldsomt bananskall som lokket meg til rvoll, selv om det dessverre ogs betd at jeg ville mtte omgs horder av Vlerenga-fans som jeg fryktet ville f grunn til juble. Bussen fraktet meg i hvert fall opp til holdeplassen Stig, som vel er navnet p det frste borettslaget som ble bygget i regi av USBL. Her i det nordstlige Oslo, nederst i Groruddalen, er rvoll et boligomrde som i tiden etter andre verdenskrig ble sted for boligbygging som flge av boligmangelen Oslo da led under. Herfra gikk jeg gjennom et parkomrde med flott utsikt ned mot rvollbanen som l der nede i bunnen - og med Bjerkebanen p andre siden av Trondheimsveien - og anslagsvis et par hundre personer skulle i lpet av kvelden se cupkampen fra denne gratishaugen.

 

 

Det hadde blitt oppfordret om vre tidlig ute, og det var med rundt en time til avspark at jeg betalte 100 kroner for inngang og fikk stige innenfor. Det ble straks tydelig at rvoll ville ha visse utfordringer dersom tipsene om et firesifret antall tilskuere skulle sl til, men de virket da ogs temmelig godt forberedt. rvoll Idrettslag ble for vrig stiftet i 1932, og som s mange andre klubber her til lands er det en klubb som ikke bare driver med fotball, men ogs skisport, hndball, volleyball og orientering. Deres fotballklubb spiller i 4. divisjon, og vant faktisk sin avdeling i 2016, men det var uheldigvis for dem det ret det ble gjennomfrt omstrukturering som betd at de ikke fikk rykke opp.

 

 

De hadde n uansett tatt seg til cupens ordinre runder ved sl ut Rilindja (5-1 hjemme) og Rde (2-1 borte) i kvalifiseringsrundene, mens den usympatiske Oslo-storebroren Vlerenga naturlig nok kom inn n i frste ordinre runde. Jeg er som kjent ingen fan av at cupkampene settes opp av NFF ved skjnn og synsing snarere enn trekkes, men det hadde i hvert fall srget for folkefest p rvoll denne dagen. Forkjemperne for denne ordningen vil hevde at dette er et kroneksempel p hvorfor det er en god id kunne sette opp de mindre klubbene med hjemmekamper mot strre lag i deres lokalomrde/region. Samtidig mistenker jeg at en motivasjon ogs kan vre mulighetene for legge til rette for at storklubbene kommer seg enklest mulig videre.

 

 

En trekning kunne vrt gjort slik man gjr i det engelske FAs turneringer (som ved kvalifiseringsrundene til FA Cupen), der man opererer med trekninger innad i geografisk inndelte soner som stadig blir strre etter hvert som turneringen skrider frem. De mindre klubbene kan jo da ikke bare f hjemmekamp, men ogs ha flaks med trekningen og mte mer overkommelig motstand slik at de kan ta seg videre og kanskje f ytterligere en hjemmekamp eller to. Slik ville man ogs ftt flere askeladder. Eller er det virkelig slik blant breddeklubbene her til lands at ambisjonene begrenser seg til selge fleste mulig vafler og lodd samtidig som gladelig tar p seg rollen som prgelknabe for regionens storklubb(er) r etter r?

 

 

Jeg hadde denne dagen ogs vurdert en tur til Brum og Kadettangen for se min lokale klubb Drbak/Frogn bryne seg p Brum i en av de andre cupkampene, men jeg fant til slutt ut at jeg heller ville bruke kvelden p huke av to nye baner. N begynte det da ogs strmme p med folk p rvollbanen, der det var liten tvil om at det ville bli ny tilskuerrekord. Plassen der jeg kom inn var full av kioskutsalg som s ut til gjre god butikk, og herfra gikk det en skrning ned mot banen. Ikke overraskende er det kunstgress som gjelder her, og tribunefasiliteter er et fremmedord. Tilskuerne var rett og slett henvist til st oppover den nevnte lille skrningen som var dmt til etter hvert bli noe gjrmete.

 

 

I tillegg var bde bortre langside (ut mot Trondheimsveien) og den ene kortsiden utilgjengelig for publikum, samtidig som den andre langsidens flanke nrmest den avstengte kortsiden ved klubbhuset ogs var sperret av og kun tilgjengelig for noen viktigperer, kommentatorer etc. Vlerenga-fansen hadde penbart blitt tildelt den stlige kortsiden, men det hindret ikke et utall tilskuere med slike ufine sympatier i infiltrere det som vel var tiltenkt vre omrdet for hjemmefans og eventuelt nytrale. Etter hvert som folk stadig strmmet p kunne rvoll-folket gni seg stadig mer i hendene, men jeg synes nok de kunne ha kostet p seg et program i anledning kampen; dog er jo det ikke akkurat noe man er bortskjemt med her til lands.

 

 

rvoll stilte med Simen Stams Mller, og mon tro om det var han som hadde uttalt i pressen at rvolls ml var holde Vlerenga fra liver s lenge som mulig. Det klarte de i en halvtime, og inntil da hadde jeg fortsatt hp om at Vlerengas fremmedlegion skulle g p en skikkelig cupsmell. Ti minutter etter at ballen for frste gang l i rvoll-mlet sto det i stedet 0-5, og rvoll-ballongen hadde sprukket totalt. Da de frste slapp inn, rant mlene inn, og all spenning var snart en saga blott. 0-5 var ogs stillingen da lagene gikk til pause, og det var egentlig litt fristende forlate rvollbanen, men i motsetning til visse andre ville jeg ikke da flt at jeg kunne regne det som et fullverdig stadionbesk.

 

 

Det skulle ikke bli bedre etter pause, for allerede i andre omgangs andre minutt sto det 0-6, og fem minutter senere var det 0-7. Deretter dde det litt hen, og kanskje var Vlerenga fornyd med dagens innsats mens rvoll muligens lengtet etter sluttsignalet. Med 7-8 minutter igjen av ordinr tid ble sluttresultatet fastsatt til 0-8, men lystigere for rvoll var det kunne annonsere at hele 2 678 tilskuere var soleklar ny tilskuerrekord. Det er ikke ofte man her til lands ser fotballkamper der ungene sitter i trrne for se kampen, og i tillegg var det som nevnt flere som s fra gratishaugen p utsiden. Synd med resultatet, men rvoll var nok tilfreds med sitt kiosksalg, mens Vlerenga p sin side hadde tatt seg videre slik NFF hadde lagt opp til. For min del forsvant jeg ut portene umiddelbart idet sluttsignalet gikk, og satt deretter kursen mot kveldens andre kamp.

 


 

Norwegian ground # 83:
rvoll v Vlerenga 0-8 (0-5)
Norwegian Cup, 1st round
rvollbanen, 18 April 2018
0-1 Joo Meira (31)
0-2 Simen Juklerd (34)
0-3 Simen Juklerd (34)
0-4 Fitim Azemi (39)
0-5 Brd Finne (40)
0-6 Fitim Azemi (47)
0-7 Peter Godly Michael (52)
0-8 Christian Borchgrevink (83)
Att: 2 678
Admission: 100 kroner

 

Next game: 18.04.2018: Bkkelaget v Ellingsrud 
Previous game: 15.04.2018: Beehive v Rio (@ Henry Barrass Stadium) 
Previous Norwegian game: 21.03.2018: Manglerud/Star v DrbakFrogn (@ Mnabanen, Drbak) 

More pics 

 

Beehive v Rio (@ Henry Barrass Stadium) 15.04.2018

 

Sndag 15.04.2018: Beehive v Rio (@ Henry Barrass Stadium)

 

 

Det var sndag morgen og dagen for avreise tilbake til Norge. Den store utvidede psketuren var ved veis ende. Men...i lpet av turen hadde jeg registrert at en av Edmonton & District League sine finaler skulle arrangeres p Henry Barrass Stadium denne sndags formiddagen, og jeg bestemte meg for gjre en revisit fr jeg satt kursen mot flyplassen. S sent som i fjor 'feiret' jeg bde min bursdag og den britiske nasjonaldag med se den nevnte ligaens gjeveste cupfinale her, og det falt spass i smak at jeg gjerne tok turen igjen. Med avspark allerede klokka 10.30 var det bare kjpe inn litt frokost og komme seg med toget inn til Victoria for krysse London fra sr til nord. Etter ha tatt tubens Victoria Line til Tottenham Hale, gikk siste etappe med buss derfra til en holdeplass like ved Jubilee Park i Edmonton.

 

 

Inne i denne offentlige parken ligger Henry Barrass Stadium, eller det som i dag er igjen av den. Vi befinner oss her i bydelen Enfield, som er den nordligste av Londons bydeler. Edmonton ligger snaut 14 kilometer nord-nordst for Charing Cross, som gjerne benyttes som referansepunkt for sentrale London. Om man ser p valgkretsene Edmonton Green, Lower Edmonton og Haselbury, er innbyggertallet for dette omrdet dryt 50 000, men etter at den lokale industrien s en nedgang fra siste halvdel av 1900-tallet, har dette vrt en av omrdene med hyest arbeidsledighet i landet. De senere r har Edmonton ogs blitt svrt fremmedkulturell. Men n var det fotballen jeg hadde kommet for, og inne i parken kunne jeg snart se foran meg den herlige tribunen som fortsatt har ftt st i fred her.

 

 

Litt historikk er nok p sin plass med tanke p anlegget og klubbene som har benyttet det som sin hjemmebane, og frst ut av disse var klubben Edmonton FC. Denne klubben ble stiftet tilbake i 1921, og p siste halvdel av 1920-rene hadde de penbart merket seg at de lokale myndigheter bygget Henry Barrass Stadium, og de fikk snart flytte inn der med pningskamp mot et Tottenham Hotspur XI som ble sett av over tusen tilskuere. Edmonton spilte i London League (som gjennom en hel serie med senere sammenslinger er en av ligaene som har blitt til dagens Spartan South Midlands League), og hadde hpet at deres nye hjemmebane skulle trekke til seg flere tilskuere, men de slet med lave tilskuertall, og med et anlegg som ikke var gjerdet inn var det dessuten vanskelig hindre at folk s kampene uten betale.

 

 

Med Spurs som en av sine nre naboer var det nok ikke lett konkurrere om tilskuernes gunst, og dette frste uansett igjen til en svak konomi. Med en gjeld til ligaen valgte de midt i sesongen forlate London League for heller trappe ned med spill i Sunday League-fotballen, men London FA grep inn og forbd samtlige av klubbens spillere som fortsatt var registrert hos London League spille noen form for organisert fotball i London inntil gjelden var betalt. Det skal etter hvert har lst seg, men Edmonton forsvant uansett snart fra fotballkartet. Frst i 1947 ble det gjort et nytt forsk p etablere en skikkelig fotballklubb i omrdet, og Edmonton Borough tok ogs opp arven med spill p Henry Barrass Stadium, der de pnet med en kamp mot Chelsea-reservene som ble sett av 1 620 tilskuere.

 

 

Fortsatt slet man med f opp tilskuertallene, og det var ikke minst tilfelle nr Spurs spilte hjemme samtidig. Da kunne det visst gjerne vre lave tosifrede tilskuertall, og man begynte se p muligheten for at mangelen p overbygg var en medvirkende faktor til at folk holdt seg borte. Derfor fikk de lokale myndigheter til reise et tribunebygg p den srlige langsiden, og dette sto klart til sesongstart 1949/50 og ga etter sigende ly til mellom 500 og 1000 tilskuere. Klubben hadde uansett slitt i London League, og et annet sted i nord-London hadde klubben Tufnell Park et slags motsatt problem. De hadde en lengre historie tilbake til 1907, og spilte i Isthmian League, men hadde vrt hjemlse etter ha mistet sin hjemmebane i Holloway. I 1950 slo de to seg sammen og tok navnet Tufnell Park Edmonton.

 

 

De fortsatte med spill p Henry Barrass Stadium, men tok Tufnell Parks plass i Isthmian League, og n ble anlagt terracing under tribunen p den srlige langsiden, samtidig som det ble bygget en ny tribune ogs p den nordlige langsiden. Den hadde da sitteplasser til 550 tilskuere, og dette m vre identisk med tribunen som fortsatt str der den dag i dag. I Isthmian League hadde allerede sistnevnte slitt tungt med to strake sisteplasser fr sammenslingen, og optimismen svant raskt da ogs den nye klubben registrerte n ytterligere to strake jumboplasser som fikk klubben til revurdere sin posisjon. I et forsk p 'regruppere' p et lavere niv, trakk de seg i 1952 fra Isthmian League og skte seg til Delphian League. I stedet fikk de innpass i Spartan League, der de tilbragte to sesonger fr de hoppet over til nettopp Delphian League.

 

 

I lpet av 1950-rene var det ikke altfor mye juble fr, med en 9. plass som beste resultat, og i 1960 valgte man fjerne Tufnell Park-delen av navnet som ble endret til Edmonton i et forsk p piske opp lokale entusiasme. Tre r senere ble de faktisk historiens siste vinner av Delphian League, og det skjedde p temmelig spesielt vis. Fimbulvinteren man opplevde i 1962/63 var s ekstrem at Delphian League med den enorme mengden avlyste kamper ikke s noen annen mulighet enn avlyse den ordinre ligasesongen. I stedet avviklet man en slags ndlsning med to grupper av sju lag, der Edmonton (som hadde befunnet seg midt p tabellen da man avlyste) endte opp med vinne den vestlige avdelingen, og dermed skulle mte vinneren av den stlige avdelingen til kamp om ligatittelen. Finalen ble spilt over to kamper, og Edmonton endte opp med beseire Hertford Town.

 

 

Etter denne sesongen ble Delphian League i realiteten spist opp av Athenian League, og ble i realiteten sistnevnte ligas nye Division Two. Etter ha endte p andreplass i 1970, rykket de opp til Division One, der de debuterte med en 8. plass. To r senere hadde klubben en nskeliste over utbedringer de gjerne ville at lokale myndigheter skulle utfre ved deres hjemmebane. Da de fikk negativ respons, begynte man se p andre muligheter, og ret etter (i 1973) slo de seg sammen med klubben Wood Green Town. Den nye klubben begynte spille p sistnevntes hjemmebane Coles Park, under navnet Edmonton & Haringey, og dette er identisk med klubben som tre r senere igjen skiftet navn.....til Haringey Borough. Dette er nok en klubb mange ogs vil kjenne i dag, i og med at de fortsatt spiller under dette navnet.

 

 

Deres tilknytning til Henry Barrass Stadium ble imidlertid avsluttet ved sammenslingen i 1973, s deres rolle i denne historien slutter her. Men for en annen klubb begynner deres rolle i denne beretningen omtrent p samme tid, for klubben Old Edmontonians flyttet inn her en gang i 1970-rene. De hadde i 1926 blitt stiftet av tidligere elever og ansatte ved Edmonton County Grammar School, og har spilt det aller meste av sin historie i det som den gang het Old Boys League, men som i dag heter Amateur Football Combination, og som opererer i stor-London og omegn. Unntaket er en 10-rsperiode i 1970- og 1980-rene da Old Eds spilte i Southern Olympian League. Mens de har spilt sine kamper her p lrdagene, har alts Edmonton & District Sunday League benyttet anlegget til sndagskamper.

 

 

Henry Barrass Stadium fremstr nok noe mer spartansk i dag enn i sine glansdager, og den tidligere nevnte eldste tribunen er n borte, men fortsatt har man alts den andre tribunen her p den ene langsiden, og det er en virkelig flott sak. Med sitt lave tak i forkant er den nok likevel flottere se p enn se ut fra om man oppholder seg langt bak p tribunen. Borte er dog blgebryterne som man p dette klippet fra 1980 kan se flankerte denne tribunen p resten av langsiden. Selve tribunen virker dessuten vre lenger fra selve banen enn det tilfellet var den gang, og i tillegg fremstr den i dag mer som en sttribune med betongavsatser enn en sittetribune. Flott er den uansett, og jeg var ikke den eneste som hadde benyttet anledningen til ta turen hit.

 

 

Foran 'paviljongen' som ligger tilbaketrukket verst p en gressbanke i det ene hjrnet, og som penbart ogs huser garderobene, hadde igjen ligarepresentantene samlet seg. En av de bekreftet at dagens finalekamp dreide seg om en annen turnering, da dette vel var deres ligacup, og ikke den gjeveste Senior Challenge Cup. Det var uansett liten tvil om at det sto prestisje p spill og at det var en gjev tittel for de involverte, og en av ligarepresentantene nikket samtykkende til dette fr han forsvant inn dra for hente et gratis kampprogram til meg. Omtrent i samme yeblikk s jeg at ogs groundhopperen Anthony Haine hadde tatt turen ned fra Hertfordshire, og han fortalte at det var en beslutning han hadde tatt etter ha sett mine planer om overvre dagens finale.

 

 

Dagens finalekamp var et mte mellom ligaens to beste klubber denne sesongen, for mens Beehive toppet den verste divisjonen og gikk mot ligatittelen, var det nettopp motstanderen Rio som l p andreplass, og deres supportere satt allerede preg p stemningen inne p (og foran) den lille tribunen. Gruppen av Rio-fans besto nrmest utelukkende av rastafarier som grillet jerk chicken og som utfra den umiskjennelige lukten dmme hadde en noe spesiell og ikke helt lovlig type tobakk som gikk p rundgang. De virket vre i et visst flertall blant det jeg etter hvert talte meg frem til vre 54 tilskuere, men kanskje ble det inntrykket forsterket av at Beehive-folket virket samlet seg nede ved lagleder-sonen.

 

 

Mens lagene gjorde seg klare til entre banen hadde jeg merket meg at New River, som vant finalen jeg s her i fjor, ikke lenger var finne p ligaens tabeller. En av ligarepresentantene kunne fortelle at de hadde forlatt ligaen etter forrige sesong, og la til for egen regning at de nok flte seg litt for store for ligaen og ville ta steget opp i en annen liga, men at det ikke hadde vrt noen suksess, og at de n visstnok hadde lagt ned driften. Han spdde deretter en jevn finale denne dagen, men rpet at han personlig nok hadde Beehive som en rliten favoritt. Det var da ogs de gule og sorte som tidlig hadde et visst press, og Rio ble kun reddet av en forsvarsspiller som p 1-2 meter fra streken blokkerte et skudd med hodet. Deretter ble Beehive-spiller Joe Packenham spilt gjennom alene med Rio-keeper John Mann, men sistnevnte rykket ut og reddet.

 

 

Det var litt mot spillets gang da Rio tok ledelsen i det 13. minutt, men det var ingenting utsette p avslutningen da Kieran Donaldson plasserte ballen i bortre hjrne til 0-1 (dette var naturlig nok nytral bane, men Rio sto oppfrt som bortelag). Beehive forskte svare, og da vi passerte halvtimen hadde de hatt ytterligere et par gode sjanser. De mtte vente til det 40. minutt fr utligningen kom, og det var en klassescoring da Troy Archer vendte opp og p volley sendte ballen i krysset til 1-1. Det var ogs stillingen ved pause, og Rio-keeper John Mann - som jeg hadde hatt en kort ordveksling med mens jeg gikk en runde rundt banen i lpet av frste omgang - kunne unne seg en sigarett idet han gikk av banen mot garderoben.

 

 

I andre omgang var det mye stillingskrig med en og annen mulighet i begge ender, men fem minutter fr full tid slo Rio til igjen. Leon Rolle var mannen som igjen sendte Rio i fringen, og vi mistenkte at dette kunne vre seiersmlet. I siste ordinre minutt utlignet imidlertid Scott Brosnan til 2-2 og srget for ekstraomganger for voldsom jubel og lettelse i Beehive-leiren. Tidlig i ekstraomgangene tok de for frste gang ogs ledelsen da Rio-spiller Barry Cameron var uheldig og satt ballen i eget ml, men p overtid i frste ekstraomgang fikk Rio straffespark, og Michal Ingal-Clarke utlignet til 3-3 i det tredje tilleggsminuttet. Andre ekstraomgang hadde knapt startet fr George Varton sendte Beehive tilbake i ledelsen med 4-3, og n var det avgjrelsen som falt, for det ble ikke flere ml, og dermed var det etter hvert Beehive som kunne motta trofet og vinner-medaljene.

 

 

Etter ha sett overrekkelsen og jubelscenene kunne jeg ta bagen p ryggen og traske mot Edmonton Green Overground-stasjon, og via et bytte fra tog til tube ved Seven Sisters kom jeg meg til slutt til Baker Street. Slakterbutikken Ginger Pig hadde sndagspent en liten spasertur derfra, men dessverre hadde de ingen haggis, og jeg mtte ogs nye meg med to sm black pudding-snabber som var det eneste de hadde igjen. Sistnevnte delikatesse skal jo n ogs vre tilbake p menyen hos Wetherspoons-pubene, men det var penbart ikke tilfelle ved The Metropolitan Bar, s jeg mtte skuffet forlate det etablissementet. Etter en pint ved The Globe var det komme seg mot Heathrow Airport, der jeg skulle fly fra, og uten togpass valgte jeg n for frste gang p revis benytte meg av tubens Piccadilly Line helt dit ut.

 

 

Turen var ved veis ende, og kun hjemreisen gjensto. De siste tjue dagene hadde jeg sett 21 kamper i 18 forskjellige grevskap. Jeg hadde vrt p 86 tog, 17 tube-tog, 26 busser...og jeg hadde beskt 104 forskjellige puber. Det var vel uansett p tide komme seg hjem (selv om man alltid skulle blitt litt lenger)! N var det bare se frem mot siste lille eventyr, som skulle vre en helg i Praha sammen med min bror tidlig i mai mned. P dette tidspunktet trodde jeg for vrig at siste tur til Storbritannia var unnagjort denne sesongen, men det skulle vise seg at jeg likevel skulle f til en aller siste tur i mai. Psketuren var uansett historie, og selv om ikke alt gikk p skinner hele tiden, var det som vanlig en fin tur.

 


 

Revisit:
Beehive v Rio 4-3 AET (1-1, 2-2)
Edmonton & District Sunday League cup, final
Henry Barrass Stadium (neutral venue), 15 April 2018
0-1 Kieran Donaldson (13)
1-1 Troy Archer (40)
1-2 Leon Rolle (86)
2-2 Scott Brosnan (90)
3-2 Barry Cameron (og, 94)
3-3 Michael Ingal-Clarke (pen, 105+3)
4-3 George Varton (106)
Att: 54 (h/c)
Admission: Free
Programme: Free

 

Next game: 18.04.2018: rvoll v Vlerenga 
Next UK game: 08.05.2018: Partick Thistle v Motherwell 
Previous game: 14.04.2018: Hillingdon Borough v Bedford 

More pics 

This day on the map here 

 

Hillingdon Borough v Bedford 14.04.2018

 

Lrdag 14.04.2018: Hillingdon Borough v Bedford

 

 

Nok en gang skapte regnet problemer for britene, som igjen betd at det skapte problemer for meg da min planlagte kamp Cromer Town v Bungay Town mtte utsettes. Allerede tidlig fredag ettermiddag hadde jeg blitt oppmerksom p avlysningen, og det ga meg i hvert fall tid til kikke litt p alternativene. De var det selvsagt en god del av p en lrdag, men nr jeg n var uten togpasset mitt, la det begrensninger p hva jeg kunne tillate meg. Planen hadde vrt se kamp i Cromer for deretter toge inn til London-omrdet for overnatte der, og derfor kikket jeg n p kamper i London-traktene eller p vei inn dit. Da jeg kvelden fr hadde kommet tilbake til min base p The Dorrington etter kampen hos Halstead Town, hadde jeg ogs endret p tidspunktet for min frokost da jeg ikke lenger ville mtte forlate Halstead like tidlig.

 

 

Etter ha blitt servert en full english sjekket jeg ut og gikk for la buss nummer 88 frakte meg fra Halstead til Colchester, men etter at en andre buss hadde skysset meg fra Colchester sentrum til jernbanestasjonen, fikk jeg erfare hvor mye mer vrient det er reise p slike turer uten togpasset jeg er vant til. Jeg hadde hpet kunne bruke returbilletten fra Cromer til London p et langt tidligere tog fra Colchester inn til London, siden jeg uansett skulle kommet denne veien p vei fra Cromer. Men den gang ei; de automatiske sperringene ville ikke godta min billett, og jeg fikk av mannen i billettluka bekreftet at den kun var gyldig p det spesifikke toget den var bestilt for. Han sa videre at jeg mtte kjpe en ny billett inn til London og at den kom p 25,80. Snakker om bortkastede penger, men det var bare hoste opp.

 

 

Jeg kom meg da i hvert fall inn til London Liverpool Street, der jeg hadde tid til en pint ved puben Dirty Dicks mens jeg tok en endelig beslutning p hvor jeg skulle dra. 5,60 for en pint Aspall m for vrig sies vre fullstendig uhrt, og sannsynligvis en rekord for meg selv i London. Uansett hadde jeg p dette tidspunktet bestemt meg for n av to alternativer - et besk til enten Wembley FC eller Hillingdon Borough. En groundhopper-kompis nevnte at han ved sitt besk hos sistnevnte tidligere i sesongen hadde overhrt en samtale der det ble snakket om at klubben ville legge ned driften om de rykket ned ved sesongslutt. En kikk p tabellen avslrte at det ikke lenger virket spesielt sannsynlig, men det var vel likevel grunn god nok til ta turen dit, og dermed var planen lagt.

 

 

Turen gikk derfor videre med tubens Metropolitan Line fra Liverpool til Ruislip, via et bytte ved Northwick Park. Et steinkast fra Ruislip stasjon ligger puben The Crock Of Gold, og det var et passende sted sl seg ned med en pint og ta seg en rast. Det er tilsynelatende en stund siden sist Hillingdon Borough var aktive p Twitter, s det hadde ikke vrt enkelt finne ut status rundt dagens kamp der, men Spartan South Midlands League har en litt spesiell sekretr som er noks aktiv p sosiale medier og et forum der jeg ikke hadde sett kampen bli nevnt blant de som var gjenstand for baneinspeksjon, s jeg gikk ut fra at intet nytt var godt nytt da jeg etter hvert lot buss 331 frakte meg opp til Middlesex Stadium.

 

 

Ruislip er et omrde i den nordvestlige delen av London, og tilhrte det ikke lenger eksisterende grevskapet Middlesex, som i 1965 ble en del av nye Greater London. Der er Ruislip n en del av Londons vestligste bydel Hillingdon, og selve Ruislip skal ha et innbyggertall p dryt 30 000. Utbyggingen av den tidligere Metropolitan Railway frte til en stor befolkningsvekst og boligutbygging p frste del av 1900-tallet, og omrdet fikk som flge av dette tilnavnet Metro-land. Bussen stoppet like utenfor, og jeg fant frem til inngangen til klubbhuset som penbart fungerer som bar og restaurant ogs utenom fotballen. Faktisk minnet det lite om et klubbhus for en fotballklubb, og det virket tydelig at denne driften var hovedgesjeften her. Dette ble bekreftet av en hyggelig ung kar bak bardisken som serverte meg en pint fr han tilbd seg bre bagen min ut i garderoben.

 

 

Hillingdon Borough er et noks kjent navn i non-league, men mye av det er nok knyttet til en tidligere utgave av klubben som hadde rtter tilbake til 1872 da den ble stiftet som Yiewsley FC. De var i 1951 med stifte Delphian League fr de etter tre sesonger fikk innpass i Corinthian League som de vant i sin tredje sesong. I 1958 bestemte man seg for satse halvprofesjonelt, og man fikk vre med i Southern League. I 1964 endret de navnet til Hillingdon Borough, og to r senere rykket de opp i Southern League Premier Division. P denne tiden var Southern League en av ligaene med som hadde sin toppdivisjon p verste niv av non-league, og klubbens desidert beste ligaplassering er andreplassen fra vren 1969, da de kun hadde Cambridge United foran seg (de var ett lite poeng foran Hillingdon Borough, og ble etter denne sesongen tatt opp i Football League) og en rekke senere FL-klubber bak seg p tabellen (som Wimbledon, Yeovil Town, Barnet og Hereford United for nevne noen).

 

 

Hillingdon Borough hadde i denne perioden sin storhetstid, og ret etter tok de seg til tredje ordinre runde av FA Cupen etter ha sltt ut blant annet Wimbledon og Luton Town, men etter omkamp mtte de se seg sltt av Sutton United. Senere FL-klubber som Wigan Athletic og Hereford United (i semifinalen) var blant lagene som ble sltt ut da Hillingdon Borough i 1970/71-sesongen spilte seg frem til finalen i non-leagues gjeveste cupturnering FA Trophy. P Wembley ledet de 2-0 til pause, men tapte til slutt finalen 2-3 for Telford United. Til tross for at de fem ganger til tok seg til FA Cupens ordinre runder i lpet av 1970-rene, rykket klubben etter hvert ned og skal ha slitt med sviktende publikumsoppslutning og drlig konomi. I 1985 fjernet de Borough-suffikset, og ret etter var klubben faktisk nr ved bli lagt ned etter ha mistet sin hjemmebane fr de ble reddet av en sammensling med Burnham.

 

 

Den nye klubben tok navnet Burnham & Hillingdon, men allerede etter to sesonger ble navnet endret til Burnham, og selv om sistnevnte fortsatte med spill i Southern League (i dag befinner de seg i Hellenic League), var Hillingdon- og Hillingdon Borough-navnene en saga blott i non-league fotballen. I hvert fall frem til 1990, da den lille klubben Bromley Park Rangers fikk hjelp av klubbens tidligere styremedlemmer til ta flytte inn p Middlesex Stadium. I den forbindelse blste de liv igjen i det gamle navnet ved endre sitt navn til Hillingdon Borough, og de tok plass i Spartan League som i 1997 slo seg sammen med South Midlands League for bli til dagens Spartan South Midlands League. I 2006 rykket klubben opp i Southern League, etter en sesong der de hadde spilt seg frem til finalen i FA Vase. Der tapte de imidlertid 1-3 for Nantwich Town, og oppholdet p step 4 varte kun i tre sesonger fr de etter ha endt som jumbo mtte returnere til SSML.

 

 

Der fortsatte de slite, og i 2015 fulgte et ytterligere nedrykk til Spartan South Midlands League Division One. Denne sesongen s det ogs stygt ut igjen, da de etter en hpls sesonginnledning har slitt tungt i bunnen av tabellen, men det s n ut til at man i hvert fall har klart unng ytterligere nedrykk til SSML Division Two. Uten at jeg forelpig s noe til hverken kampprogram eller et bemannet inngangsparti hvor man tok imot inngangspenger, bekreftet enn kikk p nettet at de hadde klatret opp til femte siste plass og hadde ti poeng ned til trioen i bunnen. Man har i hvert fall imponerende fasiliteter i The Clubhouse (det heter faktisk det), med en fin og stor bar og et skikkelig restaurant-kjkken, og etter en kikk p menyen p bordet lot jeg meg friste til prve deres Spicy Lamb Burger.

 

 

Utenfor baren/restauranten/klubbhuset er det en stor veranda med flere bord, og p et av disse var det en gruppe kvinner som penbart var i full gang med en sjampanje-lunsj. Her er man verst p den ene langsiden, og herfra har man god oversikt over det som utspiller seg p gressmatta der spillerne n var i gang med oppvarmingen. Jeg skal ikke gjette p hvor lenge det har vrt spilt fotball her, men under det opprinnelige navnet Breakspear Road var dette tidligere hjemmebane for klubben Ruislip FC, som p slutten av 1980-rene spilte noen sesonger i Southern League fr de i 1989 rykket ned og deretter la ned driften. Det var etter dette at den 'nye' Hillingdon Borough-klubben flyttet inn i 1990 og snart dpte om stadionet til Middlesex Stadium, og det har nok skjedd et og annet siden den gang.

 

 

Ikke minst ser det kanskje ved frste yekast litt snodig ut at det eneste av tribunefasiliteter befinner seg p kortsidene, men dette har sammenheng med at klubben p et tidspunkt skal ha snudd gressmatta 90 grader, slik at tribunene som tidligere sto p langsidene n er finne bak hvert sitt ml. P begge langsidene er det ellers kun hard standing, men da jeg gikk nedover mot bortre kortside passerte jeg en pen port som penbart var inngangspartiet som n ikke ble benyttet. Over p kortsiden der nede er det et lite overbygg som gir tak over hodet til de som mtte st her. Borte langside var sperret av, og det var sannelig ogs den andre kortsiden, men en kar som snek seg gjennom sperringene idet jeg vurderte gjre det samme, identifiserte seg selv som en av ligaens ledere, og han bekreftet at det nok gikk greit at jeg ogs snek meg gjennom for ta en liten foto-runde.

 

 

Mens han fortalte meg litt mer om anlegget og problemene man har hatt i Hillingdon Borough, beveget vi oss opp mot den verste kortsiden der det er noen trinn med betongavsatser fr man kommer bort til tribunen rett bak ml. Dette har nok tidligere vrt en sttribune, men i dag har man noe snt som seks rader med plastseter montert i betongtrinnene. Under taket der har man alts anleggets eneste sitteplasser, og bakerst er det ogs en liten 'presseboks' som nok ikke har vrt brukt p en stund. Jeg ble ogs fortalt at den indiske kvinnen som eier bde The Clubhouse og klubben har planer om erstatte denne tribunen med ny(e) tribune(r) og at det nok var derfor denne kortsiden og bortre langside var sperret av og gjort utilgjengelig for publikum.

 

 

Da jeg returnerte til The Clubhouse ble jeg kontaktet av denne kvinnen som undret seg om det var jeg som hadde gtt rundt og tatt bilder av anlegget. Etter ha forklart at jeg var en groundhopper viste Dee seg vre en trivelig dame som gladelig fortalte om planene hun hadde. Hun mente at den gamle tribunen ikke lenger var sikker (selv om jeg ikke s noe veldig galt med den) og hpet kunne erstatte den med en eller to nye tribuner etter sesongslutt. Samtidig bekreftet hun at det ganske riktig hadde blitt vurdert legge ned klubben om man skulle rykke ned p step 7, men la til at de med en sikret kontrakt neste sesong n i stedet vil satse kraftigere og kanskje ha opprykk som ml. Det kan jo i seg selv bli spennende flge med p for se hvordan det gr, men n skulle de frst ta seg av et Bedford FC som befant seg p 12. plass og i realiteten ikke hadde all verden spille for.

 

 

Etter en god periode med fem strake seire og seks kamper uten tap (5-1-0) i februar og mars, sto Hillingdon Borough n uten seier p de tre siste (0-1-2), men tok tidlig initiativet mot gjestene fra Bedfordshire. Allerede i det sjuende minutt tok vertene ledelsen 1-0 da Robert Jermain fikk ballen i nettet bak Bedford-keeperen. I perioden etter dette virket ogs hjemmelaget noe skumlere enn gjestene, og i det 34. minutt sto det 2-0 da Karl Healy doblet ledelsen. Det virket nesten allerede avgjort da Kyle Fredericks kun fire minutter senere satt inn 3-0, og det var ogs stillingen ved pause, uten at Middlesex Stadium kokte av den grunn, der barnevogns-mafiaen knapt hadde kikket opp fra sin sjampanje-lunsj.

 

 

Ligarepresentanten som jeg hadde snakket litt med ogs i lpet av frste omgang tipset meg om at de vitterlig var et kampprogram tilgjengelig, og i pausen fant jeg ut at s var tilfelle da jeg gikk ut i inngangspartiet (dvs entren/garderobeomrdet der jeg hadde ftt slengt fra meg bagen) for kikke. P disken der l en liten bunke med enkle 4-siders kampprogrammer i svart/hvitt, og jeg tok med meg et bort til baren der den tidligere nevnte karen nektet ta imot betaling for det. Mon tro om ikke den nevnte entren ogs hadde vrt sted for innkreving av eventuelle inngangspenger etter min ankomst. I ettertid ser jeg for vrig at man opererer med et tilskuertall p kun 15, men jeg talte selv 47, s de m ha gjort et overslag og kan umulig ha regnet med alle de som satt og forlystet seg ute p terrassen uten bry seg nevneverdig om kampen.

 

 

Andre omgang ble et lite antiklimaks, og det var virket i perioder nesten som om begge lag kun ventet p sluttsignalet. For hjemmelaget sin del flte de kanskje at jobben var gjort, uten at jeg skal sl fast alt for bombastisk at de tok foten av gasspedalen. For gjestene var det selvsagt en vanskelig oppgave hente inn tre ml samtidig som de heller ikke hadde all verden spille for, og dermed ble det en noe slapp forestilling etter pause. Med fem minutter igjen fikk i hvert fall Bedford et trsteml da Martin Holland reduserte og fastsatte sluttresultatet til 3-1. Ingenting utsette p at det ble borteseier, og Hillingdon Borough kunne begynne planlegge for neste sesong i SSML Division One.

 

 

Selv takket jeg snart for meg og trasket av grde, men jeg hadde tid til unne meg en pint ved puben The Woodman fr jeg igjen tok bussen tilbake til Ruislip tube-stasjon. Derfra gikk turen med Metropolitan Line - via et bytte ved Rayners Lane - til Barons Court og District Line videre til Victoria, der jeg omsider kunne sette meg p toget som skulle ta meg srover til East Croydon. Der hadde jeg betalt 37,99 for overnatting ved stedets easyHotel som ligger like ved stasjonen. Jeg hadde ikke akkurat latt meg imponere da jeg ved en tidligere anledning hadde overnattet her, men jeg skulle tross alt bare sove der, og fikk raskt sjekket inn fr jeg gikk for f i meg et mltid ved Wetherspoons-puben The George.

 

 

Det var kanskje grei timing at jeg brt opp idet det utartet seg til et masseslagsml der inne, og idet et rabiat kvinnemenneske forskte kaste pint-glasset sitt i hodet p en av drvaktene satt jeg i stedet kursen mot Porter & Sorter, som har blitt et fast vanningshull for meg i Croydon. Der unnet jeg meg en siste pint fr jeg trakk meg tilbake. Turen gikk n virkelig mot slutten, og dagens kamp skulle i utgangspunktet vrt den siste fr hjemreise dagen etter, men n hadde jeg bestemt meg for f med meg ogs en sndagskamp i form av en revisit, s jeg hadde i hvert fall det se frem til da jeg krp under dyna og slukket lyset etter en dag der jeg igjen hadde mttet ty til alternative lsninger.

 


 

English ground # 474:
Hillingdon Borough v Bedford 3-1 (3-0)
Spartan South Midlands League Division One
Middlesex Stadium, 14 April 2018
1-0 Robert Jermain (7)
2-0 Karl Healy (34)
3-0 Kyle Fredericks (38)
3-1 Martin Holland (86)
Att: 15 (47 h/c)
Admission: Free (possibly because I arrived before the entrance was manned)
Programme: Free (gift from a club official)
Pin badge: n/a

 

Next game: 15.04.2018: Beehive v Rio (@ Henry Barrass Stadium) 
Previous game: 13.04.2018: Halstead Town v Woodbridge Town 

More pics 

This day on the map here 

 

Halstead Town v Woodbridge Town 13.04.2018

 

Fredag 13.04.2018: Halstead Town v Woodbridge Town

 

 

Min tur gikk n for alvor inn i avslutningsfasen, og jeg skulle forflytte meg fra Bradford til Essex. Fordi jeg noen dager tidligere hadde blitt av med togpasset, hadde jeg vrt ndt til g til innkjp av togbilletter, og for f de noe billigere var jeg derfor avhengig av denne dagen forlate Bradford med et tidligere tog enn planlagt fra Bradford Interchange. Da jeg en gang etter klokka sju p morgenen sjekket ut fra Travleodge-hotellet og spaserte mot Bradford Interchange regnet det utrolig nok ikke, men de klissvte gatene i sentrum vitnet om at det i lpet av natten hadde falt en del regn, og det s ut som om det nettopp hadde stoppet. 07-54-toget hadde London Kings Cross som endestasjon, og jeg sovnet like etter avgang og vknet idet vi rullet gjennom noen av nord-Londons ytre bydeler.

 

 

Rundt kvart over elleve var vi fremme ved London Kings Cross, og etter en liten reise med tuben befant jeg meg p London Liverpool Street stasjon, der jeg etter hvert tok plass p 13.02-toget mot Ipswich. Jeg ble med s langt som til Marks Tey, der jeg etter 55 minutter steg av og kunne unnagjre et raskt togbytte. Neste og siste etappe var den korte turen herfra opp til stasjonen Chappel & Wakes Colne, som var frste stopp p linjen herfra til Sudbury. Mesteparten av det koselige stasjonsbygget ved Chappel & Wakes Colne er omgjort til museum, og jeg hadde tid til en kikk der fr jeg gikk ned til hovedveien for ta bussen fra bussholdeplassen som ogs var idyllisk med et sjarmerende lite busskur som l flott til med en stor tog-viadukt som bakteppe.

 

 

Jeg begynte lure p om buss nummer 88 ikke ville komme i henhold til ruteplanen, men sju-tte minutter forsinket kom den til slutt, slik at jeg kunne betale 2,50 for en enkeltbillett til Halstead. Bussen brukte dryt tjue minutter dit, og jeg fant umiddelbart frem til The Dorrington, der jeg hadde betalt 45 for kost og losji. Klokka hadde s vidt passert 15.00, og bak disken inne i puben sto en person som snart fikk sjekket meg inn og vist meg til rommet som faktisk var i et annet bygg inne i bakgrden. Der fikk jeg raskt installert meg fr jeg gikk opp til kveldens kamparena Rosemary Lane som kun l et minutt eller to unna i enden av veien bak The Dorrington. Der ble jeg mtt av stengte porter, men jeg kunne se den flotte hovedtribunen som hadde gjort at dette n i lengre tid hadde vrt et nsket reiseml for meg.

 

 

Halstead er en liten by i det nordlige Essex. Den har rundt 12 000 innbyggere og ligger en snau mil nordst for Braintree, en dry mil srst for Sudbury, og rundt to mil vest-nordvest for langt strre og mer kjente Colchester. Da jeg n tok en aldri s liten spasertur rundt i sentrum, kunne jeg raskt sl fast at det er en sjarmerende og koselig liten by. Akkurat n var det ogs spass fint vr at jeg i noks idylliske omgivelser satt meg ned p en benk med innkjpte smrbrd og juice. Det var dog et par mrke skyer p vei, og jeg gikk for sjekke ut et par av byens puber med Bull Inn som frste stopp, hver jeg egentlig hadde hatt planer om innta et mltid. Deretter gikk turen videre til The Royal Oak, og siden jeg hadde blitt tipset om The Dog Inn, ble det neste stoppested. Tilbake p High Street fikk etter dette The White Hart Inn ren av bli sted for siste pre match-pint fr jeg igjen gikk mot Rosemary Lane.

 

 

Som tidligere nevnt har jeg en god stund n nsket meg til Halstead Town og Rosemary Lane, og siden Eastern Counties League har en del fredagskamper hadde jeg allerede et par ganger tidligere sett latt meg friste av en slik, men problemet mitt har vrt at denne ligaens Division One har et utall reservelag som jeg slett ikke er noen fan av, og det har nesten virket utgjort at de gangene Halstead Town har hatt fredagskamp mens jeg har vrt i England s har det vrt med et av reservelagene som motstander, slik at jeg har utsatt besket. N fikk jeg endelig fulltreff med fredagskamp mot et av frstelagene, og kveldens kamp mot Woodbridge Town var vel strengt tatt den frste kampen jeg spikret i mitt kampprogram etter ha bestemt meg for turens lengde.

 

 

Halstead Town ble allerede i 1879 stiftet under navnet Halstead Football Club, men i mangel p en liga her i denne landlige delen av Essex, spilte de kun treningskamper frem til North Essex League ble stiftet i 1894. Senere spilte de i bde Halstead & District League og Haverhill & District League fr de etter andre verdenskrig tok i bruk Town-suffikset og var tilbake i North Essex League. De gikk imidlertid ikke lenge fr de var finne i Essex & Suffolk Border League, der de vant ligatittelen i 1958, 1969 og 1978 (og ogs tre ligacup-titler i denne perioden). I 1980 tok klubben med det noe snodige kallenavnet The Humbugs steget opp i Essex Senior League, fr de tte r senere heller ville vre med stifte den nye andredivisjonen i Eastern Counties League ? for ordens skyld; Division One.

 

 

Deres frste sesong der endte med andreplass og opprykk til ECL Premier Division. Vren 1995 vant de ligatittelen i Eastern Counties League, og fulgte opp med forsvare tittelen ret etter, samtidig som de ogs rasket med seg ligacupen. Ytterligere et r senere vant de Essex Senior Trophy for andre gang p fem sesonger, men i 2001 rykket de ned. De var imidlertid tilbake etter to sesonger, og rasket med seg nok en ligacup-tittel i 2004, fr de igjen rykket ned igjen i 2007, og denne gang har de hittil blitt vrende i Division One. Heller ikke denne gangen ville det bli noen retur til ligaens toppdivisjon, men jeg var i hvert fall glad for kunne betale meg inn med 6 og fiske frem ytterligere en 1-mynt for et eksemplar av kveldens kampprogram i retur.

 

 

Det viste seg vre et godt program p 36 sider, og for 1 var det et slikt kupp at jeg kjpte ett ekstra for ta med hjem til en samler jeg kjenner her hjemme. Ikke minst kan man jo ogs sprre seg hvordan klubber p dette og enda lavere niver klarer tilby slikt nr strre klubber mye hyere opp mener at de ikke har rd til det. I den forbindelse er det jo en direkte skam at klubbene Football League etter forslag fra noen hittil ukjente klubber denne sommeren skal stemme over hvorvidt de skal fjerne kravet om kampprogram og gjre det frivillig. Kjenner jeg publikummet p disse nivene rett, vil de frreste bry seg om det, men jeg hper inderlig at s ikke skjer. Klubbene skal ogs tenke p at de faktisk opererer i en underholdningsbransje der man kjemper om tilskuere/kunder, og om kunder fler at produktet som tilbys ikke lenger er godt nok, er de selvsagt i sin fulle rett til utebli eller g til konkurrenter.

 

 

Men nok om det. P innsiden kom jeg i prat med en av klubbrepresentantene som nsket meg velkommen og ga meg tillatelse til trkke ut p gressmatta for knipse et par raske bilder av den flotte hovedtribunen. Jeg har tidligere hrt hvordan flere andre klubber har uttrykt frustrasjon over alle reservelagene i denne divisjonen, og husker spesielt hvordan en representant for Ipswich Wanderers noen mneder etter sitt opprykk herfra fortalte meg at nesten hele styret ville ha trukket seg p grunn av dette om de ikke hadde rykket opp. Vi kjenner jo dette problemet ogs fra andre land, som eksempelvis her hjemme i Norge, hvor reservelagene fr lov til spille altfor hyt i ligasystemet og r etter r har direkte pvirket bde opp- og nedrykkstrid.

 

 

Derfor ble jeg litt overrasket hre at Halstead-ledelsen ikke hadde noen verdens ting utsette p dette og ikke s noen problemer med det. De virket rett og slett fornyd med tingenes tilstand, og s lenge de selv er tilfreds s er jo det bra. Etter en trivelig samtale oppskte jeg omsider klubbhusets bar, der jeg satt meg ned med en boks Strongbow og bladde litt i programmet. Der kunne jeg se at Halstead Town l p en 9. plass p tabellen, og hadde derfor lite spille for. Det hadde derimot kveldens gjester Woodbridge Town, som allerede hadde sikret seg opprykk men sikkert var sugne p divisjonstittelen. De hadde fr kampen henholdsvis ni og 13 poeng ned til forflgerne Whitton United og Framlingham Town, som dog begge hadde to kamper til gode. The Humbugs skulle alts settes p en skikkelig test nr serielederne sto p motsatt banehalvdel.

 

 

Da fotballen startet opp igjen etter andre verdenskrig, hadde klubben tidligere hjemmebane i lpet av krigen blitt tatt over og brukt som grnnsaksker. De klarte imidlertid sikre seg en ny tomt, og har n spilt p Rosemary Lane siden det ble pnet i 1948. Adkomsten skjer via et lite industriomrde, men det merker man lite av p innsiden, der man fr inntrykk av en landlig beliggenhet. Man kommer inn p den ene langsiden, der man har anleggets virkelige perle - nemlig den herlige hovedtribunen som en eldre klubbrepresentant fortalte at ble reist i 1950. Det bekreftet informasjon i Peter Miles sin eminente bok Homes of Non-League Football, og denne tribunen midt p langsiden minnet meg faktisk litt om den fantastiske hovedtribunen hos Harwich & Parkeston.

 

 

Hovedtribunen er for vrig en sittetribune som tidligere hadde benkerader i tre, men disse ble i 1997 byttet ut med rde plastseter. Rundt resten av anlegget bestr tilskuerfasilitetene kun av hard standing under pen himmel; skjnt p kortsiden bak det nrmeste mlet har man ogs en mur-avsats som man kan st noe opphyd p. Om det skulle vre noen som helst tvil, s likte jeg meg umiddelbart godt ved Rosemary Lane. Etter ha tatt en tur utenfor og kikket p lagoppstillingene som hadde blitt hengt opp, hadde jeg tid til en ny boks Strongbow i baren, der jeg ogs fikk sikret meg en pin til min samling (jeg ble senere forrt ytterligere en slik). Det begynte nrme seg tidspunktet da spillerne ville komme ut p banen, s jeg helte nedp resten av en gylne nektaren og dukket p nytt ut i Essex-kvelden for gjre meg klar for avspark.

 

 

Halstead Town hadde tidlig en god sjanse da Jack Schelvis, men hans avslutning gikk via Peckers-keeper Alfie Strong og til sikkerhet. Det var en miss vertene snart fikk betale for, for min stoppeklokka hadde bare s vidt passert fire minutter da Woodbridge Town stormet i angrep. Matt Mackenzie fikk bde tid og rom til vende opp og skyte i ml fra rundt 16-meterstreken, og det sto 0-1. The Humbugs kom seg raskt til hektene og hadde flere gode angrep. Ikke minst var Jake Brown og Kane Gilbert friske, men det var sannelig ogs Woodbridge Town som var skumle nr de hurtig slo kontra og stormet fremover. Ved en av disse kontringene ble Jerome Trotter spilt gjennom alene med Humbugs-keeper Matt Walker, men sistnevnte reddet bde den frste avslutningen og ogs returen.

 

 

Woodbridge Town tilrev seg etter hvert et initiativ ute p gressmatta, og mlscorer Mackenzie var en konstant trussel fremover mens Lewis Cunliffe var en klippe i deres midtforsvar og ryddet opp i alt som kom hans vei. Etter et par halvsjanser begge veier slo gjestene til igjen et par minutter etter at halvtimen var passert. En pasning ble sltt i bakrommet der Ryan Keeble kom p lp og p volley hamret ballen i ml til 0-2. Kun fem minutter senere virket det allerede avgjort da vertene igjen ble tatt p senga med en kontring og lot Mackenzie tid og rom til fra rundt 16-meterstreken plassere ballen i ml via den bortre stolpen. Da hjemmelagets spiss Chris Harris helt p tampen av omgangen s sin avslutning bli reddet av Woodbridge-keeperen, sto det ogs 0-3 da dommeren blste for signalisere at vi var halvveis.

 

 

P nrmeste langside l det en eim som rpet at det var alt annet enn vanlig tobakk en gjeng ungdommer der rkte, og del av pauseunderholdningen - om det kan kalles det - var en far som rasende kom for og krevde svar p hvem som hadde gitt hans 13 r gamle datter narkotika. Kanskje burde han vrt nesten like bekymret over at hans hpefulle gikk kledd p en mte som ville kunne ftt en og annen gledespike til rdme. Med det opptrinnet som bakteppe satt jeg igjen kursen mot baren sammen med mange andre av det som ble ansltt vre et sted mellom 150 og 180 tilskuere, og i pausen fikk jeg ogs kjpt meg en burger fr spillerne igjen inntok banen. Vertene hadde en voksen oppgave foran seg, og kunne de i det hele tatt seg komme inn i kampen igjen?

 

 

Tidlig i omgangen tvang i hvert fall bde Kane Gilbert og Chris Harris frem gode redninger fra Peckers-keeperen, men p motsatt ende av banen var det kun en desperat takling fra James Regan som hindret en Woodbridge-spiller i vre p blank goal. 18 minutter ut i omgangen var ikke hjemmekeeperen heldig da han fikk hanskene p et skudd fra Matt Mackenzie men ikke klarte stoppe ballen i rulle over streken. Dermed 0-4 og hattrick for Mackenzie. Kun tre minutter etter begynte jeg synes alvorlig synd p hjemmelaget da Woodbridge kontret med Keeble som raste ned venstrekanten, skar inn i feltet og spilte til Jerome Trotter som kunne sette inn 0-5.

 

 

Woodbridge hadde frst og fremst vrt effektive, men det skal vre usagt om de n slakket av litt p gasspedalen eller ikke. Det som i hvert fall er sikkert er at hjemmelaget aldri ga opp, men fortsatte kjempe, og det fikk de ogs en liten belnning for da innbytter Kyle Andrade dro av en mann og reduserte ved sette ballen i ml under bortekeeperen. Med fem minutter igjen gjentok han denne prestasjonen, men dro denne gang av to forsvarere fr han satt ballen i ml og reduserte til 2-5. Like etter kunne de ftt en tredje redusering, men skuddet til Jake Brown endret retning og gikk til en corner som det ikke ble noe av. Dermed endte det med en komfortabel borteseier 2-5, og Woodbridge tok ytterligere et lite skritt mot tittelen.

 

 

Jeg ble vrende igjen litt i klubbhuset og pratet litt med noen av de to klubbers representanter fr jeg takket for meg forlot Rosemary Lane, som endelig hadde blitt gjenstand for et besk fra undertegnede. Det eneste som hadde lagt en demper p ting denne dagen, var det faktum at jeg allerede tidligere p dagen - mens jeg satt p Bull Inn eller The Royal Oak - hadde funnet ut at lrdagens kamp hos Cromer Town var avlyst. Det var dette evinnelige regnet som igjen skapte problemer, og derfor hadde jeg vrt ndt til sjekke ut alternativer som jeg n igjen kikket litt nrmere p mens jeg unnet meg en siste pint eller to i baren p The Dorrington. Der var det fortsatt liv da jeg trakk meg tilbake med no blandede flelser til tross for at besket i Halstead hadde vrt en suksess.

 


 

 

English ground # 473:
Halstead Town v Woodbridge Town 2-5 (0-3)
Eastern Counties League Division One
Rosemary Lane, 13 April 2018
0-1 Matt Mackenzie (5)
0-2 Ryan Keeble (33)
0-3 Matt Mackenzie (38)
0-4 Matt Mackenzie (64)
0-5 Jerome Trotter (67)
1-5 Karl Andrade (77)
2-5 Karl Andrade (86)
Att: 150-180 (est)
Admission: 6
Programme: 1
Pin badge: 3 (plus another one given to me by the club later)

 

Next game: 14.04.2018: Hillingdon Borough v Bedford 
Previous game: 12.04.2018: Bradford City v Shrewsbury Town 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Bradford City v Shrewsbury Town 12.04.2018

 

Torsdag 12.04.2018: Bradford City v Shrewsbury Town

 

 

Frokost var inkludert i prisen ved Royal Hotel, og derfor kunne jeg like gjerne benytte meg av det fr jeg busset fra Dunston inn til Newcastle i 10-tiden. Siden jeg hadde mttet g til innkjp av togbilletter, mtte jeg n vente p 11.29-toget og bytte i bde York og Leeds nr jeg n skulle til Bradford. Toget fra Newcastle var deretter s forsinket at jeg mistet 12.40-forbindelsen videre fra York til Leeds, og som ikke det var nok hadde 12.53-toget derfra forsinket avgang med over et kvarter slik at jeg ogs mistet forbindelsen i Leeds. Med 13.51-toget derfra kom jeg meg da i hvert fall omsider til Bradford, og kunne slepe med meg bagasjen fra Bradford Interchange gjennom sentrum opp til Travelodge-hotellet der jeg hadde betalt 27 for overnatting. Jeg fikk snart sjekket inn og installert meg p rom 206, men det gikk ikke mange minuttene fr jeg igjen var p vei ut dra.

 

 

Bradford ligger i grevskapet West Yorkshire, snaut halvannen mil vest for Leeds. Byen har en lang historie som senter for ullindustrien som strekker seg tilbake til 1300-tallet, men det var p 1800-tallet at det virkelig ble en boomtown under den industrielle revolusjon. De ble et internasjonalt senter for tekstilindustrien og fikk tilnavnet verdens ull-hovedstad. Nedgangen i de tradisjonelle industriene frte til arbeidsledighet, fattigdom og sosial uro, og Bradford er jo ogs kjent som en av de aller mest fremmedkulturelle stedene i hele Storbritannia. I dag ansls det at Bradfords innbyggertall er p rundt 530 000, og n falt det igjen lett regn over byen da jeg gikk for sl meg ned p en pub i nrheten.

 

 

The Corn Dolly hadde ftt gode anmeldelser, og jeg fant snart ut at det ikke var helt uten grunn. Mens jeg satt der med en pint, kom det utrolig nok en kar bort fra nabobordet etter ha gjengjent meg. Det viste seg faktisk vre en kar som flger meg (og mine groundhopper-eskapader) p Twitter, men han hadde i motsetning til undertegnede ikke tenkt seg p Valley Parade denne kvelden. Temmelig snodig bli gjenkjent av en tilfeldig kar i en by jeg ikke har tilbragt altfor mye tid tidligere. Det var etter hvert p tide f i seg litt mat, og siden det var torsdag oppskte jeg Wetherspoons-puben The Turls Green for benytte meg av deres Curry Club og f en stor porsjon Beef Madras. Kanskje passende med tanke p hvor jeg var, og i en by som Bradford hadde det sikkert heller ikke vrt vanskelig finne en autentisk indisk restaurant, men jeg flte for vre raskt ut og inn for komme meg videre til neste pub.

 

 

Det skulle vre mikropuben Bradford Brewery, men den viste seg vanskeligere finne enn jeg hadde tenkt, og det hadde bakgrunn i at Google Maps har den p feil sted. Jeg fant omsider frem, men dette viste seg vre et etablissement der hipster- og raddis-faktoren var altfor hy etter min smak, s etter ha tmt glasset gikk jeg i stedet til The City Gent for unne meg en siste pint der fr jeg spaserte mot kveldens kamparena. Etter ha passert et pakistansk(?) bryllup med en enorm prosesjon som inkluderte sitarer og full pakke, kom jeg meg snart til Valley Parade der jeg kunne hente ut billetten jeg hadde betalt 20 for. Utenfor byttet jeg ogs 3 mot et eksemplar av kveldens kampprogram, og for samme belp ble jeg eier av en pin da jeg deretter kikket raskt innom klubbsjappa.

 

 

Da Bradford City ble stiftet i 1903, s Football League det som en utmerket mulighet til promotere sporten i et omrde dominert av rugby, og klubben fikk umiddelbart plass i ligaens andredivisjon p bekostning av Doncaster Rovers. Allerede vren 1908 vant de denne divisjonen og rykket for frste gang opp p verste niv, og samtidig som de i 1911 noterte seg for sin beste ligainnsats noensinne med en 5. plass, spilte de seg ogs frem til FA Cup-finalen. Etter 0-0 i frste mte med Newcastle United seiret Bradford City 1-0 i omkampen og sikret seg sitt frste og hittil eneste store trof. Klubben holdt seg i verste divisjon til etter frste verdenskrig, men da det vren 1922 rykket ned, hadde de nok ingen anelse om hvor langvarig fravret skulle bli. Utover i 1960-rene hadde de til og med surret seg ned i ligaens nye fjerdedivisjon og mtte dessuten to ganger ske om gjenvalg etter ha endt nest sist i hele ligaen.

 

 

11. mai 1985: Sesongens siste kamp hjemme mot Lincoln City, og Bradford-fansen skal feire divisjonsseier og opprykk til niv to for frste gang siden mellomkrigsrene. I stedet havnet det totalt i skyggen av de forferdelige scenene som utspilte seg da 56 mennesker dde i det som raskt ble et flammehav p Main Stand, og Bradford-brannen fikk da ogs store konsekvenser for engelsk fotball generelt. Da Bradford City vren 1999 sikret seg opprykk til Premier League, markerte det en retur til verste niv etter hele 77 rs fravr. Det ble med to sesonger blant eliten fr de mtte ta turen ned igjen, og da kom ogs de konomiske problemene. To ganger havnet klubben under administrasjon mens raste ned til niv fire, og fasiten vren 2007 var tre nedrykk p sju r.

 

 

2012/13 ble en stor sesong fro The Bantams. Frst ble de historiens andre lag fra niv fire til spille seg frem til finale i ligacupen etter ha sltt ut bl.a. PL-klubbene Wigan Athletic, Arsenal og Aston Villa. Imidlertid ble klubben feid av banen med 0-5 for Swansea City i finalen da de som frste representant for niv fire spilte en stor Wembley-finale, men det var nok glemt da klubben ikke litt senere i sesongen snek til seg den siste playoff-plassen og tok seg til finalen. Returen til Wembley ble denne gang langt lykkeligere da opprykket ble sikret med 3-0 over Northampton Town. To sesonger senere gjorde de furore ved sl ut selveste Chelsea av FA Cupen, og det p Stamford Bridge. Sunderland ble deretter beseiret i neste runde, fr Reading mtte ha omkamp for vinne kvartfinalen.

 

 

Forelpig har et ytterligere opprykk latt vente p seg selv om The Bantams de siste rene har kjempet i playoff-sjiktet. To r p rad har de n tatt seg til playoff bare for ryke ut; i semifinalen i 2016 og i finalen i fjor - begge ganger faktisk mot Millwall. I r hadde de igjen hatt en god start p sesongen, men en horribel periode med kun to poeng p ti kamper etter nyttr hadde frt til at klubben n hadde rast ned til en posisjon rett under midten av tabellen. Det var ni poeng opp til playoff-sonen hadde n manager Simon Grayson en tff jobb med klare det mlet, men med to kamper til gode p de fleste lagene foran seg, hadde Bantams-fansen ikke gitt opp helt enn. De sto imidlertid overfor en tff test nr opprykksjagende Shrewsbury Town n kom p besk, og etter en kanonstart p sesongen var n ogs Salop avhengig av poengene for holde flge med tet-duoen Wigan Athletic og Blackburn Rovers.

 

 

Jeg hadde funnet ut at det kunne vre en fordel med en plass p langsiden Midland Road Stand med tanke p f noen blinkskudd av anleggets indre, og mtte n derfor g rundt hele stadionet. P veien traff jeg til alt overml p en norsk groundhopper som dro kjensel p meg, og jeg ble stende av sl av en liten prat med Steinar Tungen og hans reiseledsager fr jeg fartet videre og tok meg innenfor. Jeg hadde som vanlig p dette nivet sikret meg en plass p verste rad i hp om ke sjansene for f se kampen stende. Det viste seg ikke vre noe voldsomt problem, og det var da heller ikke akkurat veldig trangt om plassene p Valley Parade nr det skulle vre TV-sendt kamp her denne kvelden. Sky Sport var p plass i likhet med undertegnede som dog hadde blitt fristet av andre kamper som ble omberammet p et tidspunkt da jeg allerede hadde booket i Bradford, og torsdag var uansett en grei dag f huket av for besk for et nytt FL-stadion.

 

 

Valley Parade forbindes selvsagt ofte med den nevnte og kjente brannen i 1985, og jeg hadde selvsagt ogs tatt en kikk p minnesmerkene over denne tragedien. I kjlevannet av brannen fikk anlegget en vesentlig ansiktslftning til 2,6 millioner kroner, og Valley Parade kan n best beskrives som a ground of two halves. The Kop End dominerte anlegget totalt med sine to etasjer, men er n forbundet med langsiden Main Stand som ogs har ftt en ekstra etasje. Sammen utgjr disse to en koloss som dominerer og ruver totalt over resten av anlegget. Midlands Road Stand ser til sammenligning liten ut p den andre langsiden, og det samme gjelder den siste kortsiden. Valley Parade er for vrig det engelske ligastadion med den eldste tilskuerrekorden. Den ble satt s langt tilbake som i 1911, da 39 146 personer mtte opp for se hjemmelaget spille hjemmekamp mot Burnley.

 

 

Bradford kom fra et ydmykende 0-5-tap i Blackpool mens ogs Shrewsbury hadde vaklet litt i det siste. Gjestenes hadde frste mulighet da Bantams-keeper Colin Doyle mtte i aksjon p en avslutning fra Alex Rodman, men deretter var det Salop-keeper Dean Henderson som to ganger i lpet av kort tid mtte tr til for hindre Alex Gilliead og Stephen Warnock i gi vertene ledelsen. Bradford fortsatte se farligst ut, men det var gjestene som plutselig var nre p da Jon Nolan hadde fra god posisjon kanskje skulle scoret. Keeper Doyle vartet imidlertid opp med en beinparade, og det var fortsatt mllst da spillerne gikk i garderoben halvveis, og jeg gikk for hente meg en pai og en Bovril. 5,70 kan ikke kalles annet enn uhrt, og kun koppen med Bovril alene (2,30) var dyrere enn det jeg betalte for bde Bovril og pai under en annen kamp p turen, men dette var vel en pminnelse om at jeg n var tilbake i Football League snarere enn i non-league.

 

 

Ti minutter ut i omgangen mtte hjemmekeeper Doyle igjen redde fra Nolan, men det var fortsatt Bradford som hadde et rlite initiativ. Etter en snau times spill ble gjestene redusert til ti mann da Omar Beckles fikk sitt andre rde, som han for vrig kanskje skulle hatt tidligere. Bradford presset p for et seiersml, men det nrmeste de kom etter dette var en heading fra Charlie Wyke som gikk like over Shrewsbury-mlet. Dermed endte kampen uten ml, og alts med poengdeling, og akkurat det hjalp ingen av lagene nevneverdig. Det automatiske opprykket var i ferd med g flyten for Shrewsbury, men Bradford Citys muligheter til kvalifisere seg for playoff begynte se noks syltynne ut. Av de 18 997 tilskuerne var det nok ganske mange som forlot Valley Parade en smule skuffet.

 

 

I lpet av kampen hadde det ogs vrt perioder med styrtregn, og selv om det ikke var like kraftig, var det heftig nok til jeg langet ut for komme meg tilbake til hotellet fortsatt mulig. Jeg begynte bli serist drittlei alt regnet, men sett i den sammenheng hadde det kanskje ikke vrt beske Valley Parade denne kvelden likevel, snarere enn lpe en strre risiko for avlysninger andre steder lenger ned i pyramiden. Likevel gledet jeg meg til returnere til non-league dagen etter, da jeg skulle beske en klubb jeg virkelig har nsket meg til en stund. Ingen pitstop p vei tilbake til hotellet denne gang, og det var bare komme seg inn i ly for regnet og krype under dyna for f seg litt svn.

 


 

 

English ground # 472:
Bradford City v Shrewsbury Town 0-0 (0-0)
League One
Valley Parade, 12 April 2018
Att. 18 997
Admission: 20
Programme: 3
Pin badge: 3

 

Next game: 13.04.2018: Halstead Town v Woodbridge Town 
Previous game: 11.04.2018: Gateshead Leam Rangers v Sunderland West End 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Gateshead Leam Rangers v Sunderland West End 11.04.2018

 

Onsdag 11.04.2018: Gateshead Leam Rangers v Sunderland West End

 

 

Etter grsdagens fiasko var det kanskje naivt vkne med forhpninger om at denne dagen skulle bli bedre, men vertinnen ved Castle Hotel i Berwick vartet i hvert fall opp med en full english som fikk godkjent til tross for mangelen p black pudding og det faktum at tomatene var hermetiske. Litt fr klokka ti leverte jeg tilbake nkkelen og takket for meg for krysse over til jernbanestasjon. Jeg kom meg som planlagt med 10.12-toget som brukte snaut tre kvarter ned til Newcastle, som heldigvis var s langt jeg skulle denne dagen. Det vil si, jeg skulle jo ogs ut til Dunston for sjekke inn, og ogs p kamp senere, men det var en dag som ville bli tilbragt i nordst. Planen var dra p kampen Birtley Town v FC United of Newcastle i toppdivisjonen til Northern Alliance, men det nr sagt selvflgelig blitt annonsert problemer og baneinspeksjon der nede i Birtley.

 

 

Jeg hadde ogs vurdert ta toget til Dunston, men droppet det n da jeg ikke lenger hadde togpasset, og med busser som stopper rett utenfor Royal Hotel som var min base for dagen, var det et langt enklere alternativ. P dette tidspunktet var jeg fortsatt ikke klar over baneinspeksjonen, og dum som jeg var betalte jeg for en dagsbillett som ville dekke meg helt ned til Chester-le-Street. Jeg kom meg i hvert fall raskt til Royal Hotel, der jeg hadde betalt 30 for kost og losji, og etter ha blitt sjekket inn var det bare busse inn igjen til Newcastle. Der hadde jeg nemlig planer om teste en mikropub jeg av en eller annen grunn aldri har sjekket ut tidligere. The Split Chimp viste seg vre et glimrende sted, og ikke falt min pre- og chili-cider godt i smak. Det gjorde ogs posen med Hog of Horror pork scratchings med tilhrende Ring of Hellfire-dip. For en gangs skyld var det som lovet litt futt i sakene, og jeg vurderte pfyll av begge deler.

 

 

Jeg hadde imidlertid ftt de siste drpene av den nevnte cideren, og det var kanskje et signal om at det var greit komme seg videre, slik at turen n gikk rundt hjrnet til et av mine faste vannhull. Det var mens jeg satt meg ned med en pint p Bridge Hotel at jeg fant ut om baneinspeksjonen, og det var ikke positive signaler, s det var p tide rdsl litt med min groundhopper-kompis Lee Stewart. Kampen hos Birtley gikk uansett snart dukken like fr jeg egentlig hadde tenkt g til stasjonen for ta toget til Chester-le-Street, og jeg begynte ane en ny fiasko, men kikket p Gateshead Leam Rangers som mente det nok skulle bli kamp. Katie og Lee hadde egentlig tenkt seg et annet sted, men da jeg valgte meg Leam Rangers bestemte de seg for sl flge, s vi avtalte treffes der.

 

 

Jeg gikk derfor etter hvert bort til bussholdeplassen for vente p buss nummer 58 som fraktet meg ned til den srlige delen av Gateshead, p god vei mot Washington. De fleste vil vel vite at Gateshead ligger ved den srlige bredden av elven Tyne, med Newcastle p andre siden, og at de to forbindes med sju broer. Gateshead skal ha et innbyggertall p dryt 120 000, og er blant annet kjent for sin moderne arkitektur. Ved Staneway gikk jeg uansett av og fant raskt frem til Hilltop Playing Fields, som er hjemmebanen til Gateshead Leam Rangers. Der skulle de denne kvelden spille ligakamp i Wearside League, og gjestene var en klubb jeg ogs tidligere har sett som borterlag; nemlig Sunderland West End.

 

 

I 1993 vant Olympique Marseille Champions League mens Newcastle United under ledelse av Kevin Keegan vant det som i dag er Championship og rykket opp i Premier League, men samme r ble det stiftet en fotballklubb ikke altfor langt fra der tidligere Marseille- og Newcastle-spiller Chris Waddle sparket sin frste ball. Leam Rangers Youth Club var ideen og hjertebarnet til Rob Houghton, som nrmest egenhendig har bygget opp klubben og fortsatt er klubbsekretr. De bedrev frst kun aldersbestemt fotball, men i 2009 startet man opp med seniorfotball under navnet Gateshead Leam Rangers og tok plass i Durham Alliance. I 2011 fikk de innpass i Wearside League, og der har de hatt tilhold siden. De har stort sett vrt finne p nedre tabellhalvdel, men klubben har takket vre frst og fremst Rob Houhgton allerede kommet langt etter den spede starten.

 

 

Hilltop Playing Fields er en noks enkel bane etter de flestes mlestokk, der selve banen er gjerdet inn med en gelender rundt hele banen, men hvor det ikke finnes noen tribunefasiliteter. Rundt banen er det visse seksjoner med hard standing, mens man ellers str rett p gresset. N man vet arbeidet som ligger bak, er det likevel imponerende hva Mr. Houghton med bistand fra noen gode hjelpere har ftt til. Da man frst fikk sikret seg en avtale om bruk av denne tomta var den et overgrodd villniss som Houghton umiddelbart satt i gang med f ryddet og jevne ut. Han anskaffet et par simple containere som spillerne skiftet i, og disse str for vrig fortsatt der, men blir i dag brukt til oppbevaring av diverse utstyr. Houghton tok til og med et murerkurs ene og alene for deretter bygge et garderobebygg. Senere fikk de bidrag fra Football Foundation til bygge et klubbhus og nye, strre garderobefasiliteter.

 

 

Takket vre innsatsen til Houghton & Co har klubben i dag 22 lag med over 300 barn involvert, og en av spillerne som har kommet opp herfra er Danny Graham. En annen er Christie Elliott som for noen r siden gikk fra Whitley Bay til skotske Partick Thistle. Da jeg n kom inn i klubbhuset s jeg med en gang at de ogs har en fin bar der, men med tre kvarters tid til avspark virket det som om den enn ikke var pen. En observant kar der spurte imidlertid hva jeg var ute etter, og lovet at de snart skulle f pnet og at han da skulle skjenke meg en pint s raskt som mulig. Som forventet var det ikke noe kampprogram, s mens jeg ventet kikket jeg i stedet p gamle bilder og memorabilia som hang p veggene, og fikk ogs tatt bilder av lagoppstillingene som klubbrepresentantene ved nabobordet n hadde skriblet ned. Snart fikk jeg dog servert min pint, og ikke lenge etter kom mine venner Katie og Lee, sammen med Katies datter Jade som hadde blitt s stor siden sist.

 

 

Klokka var ganske nyaktig seks, og med en halvtime til avspark slo de seg ned for en trivelig prat mens vi ladet opp til kamp. Heller ikke mine venner hadde blitt avkrevd inngangspenger, og det var da ogs tydelig at man ikke opererer med inngangspenger. Et godt tilbud med gratis inngang, men de kunne sikkert tatt et pund eller to, selv om problemet kanskje er en veldig pen bane uten noe sted avkreve noe slikt. Og kanskje er de rett og slett tilfreds slik tingene er.. Det var uansett snart p tide tmme glasset og komme seg utenfor, og det virket som om en gressvoll p bortre langside - der man for vrig ogs har de to laglederbenkene i mur - var et populrt utkikkspunkt da mange av tilskuerne valgte st der. Det var imidlertid spass vtt i gresset at vi forelpig valgte ta oppstilling p betongstripa med hard standing p den andre langsiden.

 

 

Iflge vre klokker tok det kun 37 sekunder fr ballen l i hjemmelagets nett, og de var Brad Wilson som srget for en tidlig ledelse for bortelaget. Sunderland West End tok initiativet fra start, og da Kevin Gordon satt inn 0-2 i det 12. minutt, mistenkte vi at dette kunne bli virkelig stygt. West End kunne ogs kt ytterligere med et skudd som traff stolpen, men da Leon Kane tte minutter senere reduserte til 1-2 var det plutselig litt kamp igjen, og hjemmelaget i Norwich City-kostymene hadde ftt fornyet hp. Sammen med Jade tok jeg en liten rundt for ta noen bilder, og mens vi risikerte helsa i et forsk p forsere gressvollen p motsatt langside, talte jeg meg ogs frem til at det var 49 tilskuere. De fikk se sjanser begge veier, men fortsatt med gjestene som styrte showet, og vi var i det hele tatt vitne til en svrt underholdende kamp.

 

 

Andre omgang startet riktignok like hektisk som den frste, og da Bryan Norton i omgangens niende minutt gjenopprettet gjestenes tomlsledelse ved sette inn 1-3, mistenkte vi at de n hadde sikret seg alle tre poengene. Litt senere reduserte imidlertid Carl Taylor igjen, men Lee Smith gjenopprettet igjen tomlsledelsen nesten umiddelbart. Hjemmelaget ga seg imidlertid ikke, og fem minutter senere sto det 3-4 da Chris Lowther tente nytt hp for hjemmelaget. Det var litt tillp til Hawaii-fotball p slutten, da Leam Rangers jaktet utligning mens West End til tider fikk store rom boltre seg i. Det var et par store sjanser for begge lag, men det endte omsider med borteseier 3-4. Fr jeg nesten nyaktig ett r tidligere s Sunderland West End for frste gang som bortelag hos Coxhoe Athletic, hadde jeg ftt hre at de normalt er et underholdende lag se p, og n hadde det sannelig vrt 11 ml i de to kampene jeg hadde sett de, s kanskje er det noe i akkurat det.

 

 

En ting jeg glemte si om Hilltop Playing Fields er at det faktisk gr en hyspentledning rett over gressmatta, p langs av banen. De er faktisk ikke hyere opp enn at Lee hevdet han mer enn en gang har sett ballen treffe disse under kamp. Mon tro om ikke dette er frste gang jeg har sett akkurat dette. Uansett valgte jeg straks stikke av grde for rekke bussen tilbake og dermed slippe en halvtimes ventetid til neste buss. Mens spillerne hjalp til med fjerne nett og cornerflagg var jeg dermed p vei tilbake til Newcastle. Jeg hadde vurdert hoppe av ved Gateshead Interchange og bytte buss der, men ble i stedet med helt inn til Newcastle, der jeg tok en svipptur innom The Centurion.

 

 

Etter et glass der var det like greit komme seg tilbake til Dunston og Royal Hotel, der jeg var tilbake i 21.30-tiden. Forrige gang jeg overnattet her var det faktisk godt med liv nede i puben i frste etasje, men denne kvelden var det temmelig still. Etter en halvtimes tid var jeg eneste gjenvrende der, men unnet meg likevel bde ett og to pfyll i glasset fr jeg etter en samtale med kvinnemenneske i baren omsider trakk meg tilbake og lot henne f stenge og avslutte sin arbeidsdag. Nok en gang hadde det vrt en dag der jeg mtte ty til alternative planer, men Gateshead Leam Rangers hadde vrt redningen og vist seg som et trivelig bekjentskap. Var det n lov hpe p en torsdag der alt gikk som planlagt??

 


 

English ground # 471:
Gateshead Leam Rangers v Sunderland West End 3-4 (1-2)
Wearside League
Hilltop Playing Fields, 11 April 2018
0-1 Brad Wilson (1 ? 37 seconds)
0-2 Kevin Gordon (12)
1-2 Leon Kane (20)
1-3 Bryan Norton (54)
2-3 Carl Taylor (72)
2-4 Lee Smith (73)
3-4 Chris Lowther (78)
Att: 49 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a

 

Next game: 12.04.2018: Bradford City v Shrewsbury Town 
Previous game: 09.04.2018: Lincoln United v Basford United 

More pics 

This day on the map here 

 

 

10.04.2018: En bortkastet reise til Berwick

 

10.04.2018: En bortkastet reise til Berwick

 

 

Jeg valgte droppe planene om frokost ved Wetherspoons-puben The Square Sail, og unnet meg i stedet litt mer svn fr jeg sjekket ut og trasket mot Lincoln togstasjon. Frokost i form av smrbrd ble kjpt inn, men lite visste jeg om den frustrerende dagen jeg hadde i vente da jeg satt meg p 09.15-toget. Jeg kunne sagt at jeg forelpig var ved godt mot da jeg satt kursen mot Berwick upon Tweed, men tapet av togpasset hadde ogs srget for en ekstra bekymring, og selv om jeg fulgte samme rute som opprinnelig planlagt, hadde min jakt p de billigst mulige billettene n srget for at jeg fikk litt ekstra ventetid et par steder. Etter frst ha byttet som planlagt i Doncaster, mtte jeg nemlig hoppe av i York og vente en ekstra halvtime p First Transpennine Express-toget videre til Newcastle klokka 11.08, og ogs i Geordie-byen mtte jeg la et tog eller to g fr jeg kunne ta meg den siste biten med 12.55-toget. Jeg hadde uansett ikke drlig tid, og ankom rundt ti over halv to Berwick, helt oppe ved den skotske grensen. Rett overfor stasjonen ligger Castle Hotel, der jeg hadde betalt 45 for kost og losji, og jeg fikk raskt sjekket inn.

 

 

Ikke lenge etter var jeg p vei ut dra igjen i duskregnet, og frste stopp i en liten rundtur i byen ble The Brewers Arms fr turen gikk videre til The Leaping Salmon, men den tidligere Spoons-puben var spass kjedelig at jeg valgte heller returnere til The Brewers Arms og innta middagen min der. Etter forretten lentil & bacon soup var jeg faktisk ganske mett, men det var glemt da hovedretten kom p bordet. En aldeles herlig porsjon liver & onions falt virkelig i smak, men n hadde det begynt regne spass at jeg begynte bekymre meg da jeg s at det var annonsert baneinspeksjon hos Berwick Rangers. Det var faktisk femte gang man forskte arrangere oppgjret Berwick Rangers v Stenhousemuir, og utrolig nok endte det IGJEN med avlysning! Jeg hadde selvsagt kikket p alternative lsninger, men jeg ville ikke klare ta meg tilbake til Berwick fra noen av kampene denne kvelden. Det sier kanskje litt om geografi-kunnskapen at en yngre groundhopper foreslo at jeg satt kursen for Essex og hjemmekampen til Romford! Nei, jeg var n virkelig fanget i et ingenmannsland ved den skotsk-engelske grensen.

 

 

Dermed var det bare gjre det beste ut av situasjonen og benytte anledningen til sjekke ut et par puber jeg p forhnd hadde notert meg. Jeg hadde uansett planer om dra innom de to fr kamp, men det var n langt dystrere til sinns at jeg frst stakk innom Barrels Ale House. Det var da ogs en god pub, men etter hvert gikk turen videre til mikropuben The Curfew, som virkelig fikk tommelen opp. Der kom jeg ogs i snakk med en kar som ble beskrevet Berwick Rangers-supporteren fremfor noen, og han beklaget at jeg hadde hatt slik utur p mitt frste besk i byen. Han fortalte ogs at de ofte brukte The Curfew fr kamper, og oppfordret meg til mte opp her neste gang jeg eventuelt prver beske Berwick Rangers. Det er nok ingen drlig plan. Denne gang ble det dessverre bomtur, og det var spesielt irriterende med tanke pengene jeg hadde betalt ekstra for togene hit opp (og srover igjen dagen etter). Jeg takket etter hvert for meg og returnerte til Castle Hotel for sjekke ut hotellbaren fr jeg trakk meg skuffet tilbake. Det var bare hpe p bedre lykke neste dag.

 

 

This day on the map here 

 

Lincoln United v Basford United 09.04.2018

 

Mandag 09.04.2018: Lincoln United v Basford United

 

 

Selv om frokost var inkludert i prisen ved Crookston Hotel, hadde jeg denne morgenen en spass tidlig start at jeg mtte stryke p dr uten kunne benytte meg av dette. Litt fr klokka sju forlot jeg hotellet og gikk bort til stasjonen ved siden av for ta 07.10-toget inn til Glasgow Central. Der rakk jeg kjpe inn litt frokost fra en av WHSmith-sjappene fr jeg tok plass p 07.48-toget. Etter ha ftt i meg frokosten kunne jeg unne meg litt mer svn mens toget fraktet meg srover, og etter snaut fire timer kunne jeg stige av i York for unnagjre et togbytte. Etter dette skulle egentlig neste stopp vre Newark North Gate, men litt komplikasjoner p veien gjorde at jeg i stedet mtte ta turen via Doncaster. Dagens reiseml var Lincoln, og jeg ankom etter hvert der litt fr klokka to; en snau halvtime senere enn egentlig planlagt.

 

 

Under denne lange og etter hvert litt frustrerende turen ned fra Glasgow hadde jeg prestert bli av med mitt togpass, og det betd at jeg n mtte begynne kikke p togpriser for de kommende dagene. Det var bare frst f sjekket inn p Premier Inn-hotellet hvor jeg hadde betalt 51 for overnatting, og vel installert p rom 326 fant jeg ut at jeg like gjerne kunne kikke p togbilletter p en pub og over en pint. Som tenkt, s gjort, og praktisk plassert rett oppi veien ble The Jolly Brewer sted for dette. Etter ha sjokket et utall av billett- og tog-kombinasjoner fikk jeg til slutt booket billetter for de neste fem dagene, og jeg kunne tmme glasset for heller kikke meg litt rundt i Lincoln.

 

 

Lincoln er grevskaps-hovedstad og administrativt senter i Lincolnshire. Under romertiden var byen kjent som Lundum Colonia, og man kan fortsatt se spor her fra denne epoken. Senere var Lincoln et meget viktig handelssentrum i middelalderen. Turisme har blitt en viktig inntektskilde, ikke minst takket vre den fantastiske katedralen og Lincoln Castle. Lincoln har i dag rundt 95 000 innbyggere i selve byen, men om man regner med forstadsomrder som North Hykeham og Waddington, passerer innbyggertallet 130 000. Byen tenkes ofte p som delt inn i to soner som ofte kalles uphill og downhill. Det historiske Lincoln med katedralen, Lincoln Castle og det idylliske Bailgate-omrdet ligger p toppen av en stor s, mens jernbanestasjonen og dagens kommersielle sentrum ligger nede ved bunnen.

 

 

Jeg hadde n kurs for uphill, og veien dit opp gikk via Danesgate og Steep Hill, som virkelig lever opp til sitt navn. I tillegg til vre bratt er sistnevnte ogs meget koselig, og langs den trange, brolagte bakken ligger en rekke trivelige og spesielle uavhengige butikker. Jeg fryktet en fullstendig sprekk og kollaps p veien opp, men det gikk bedre enn som s, selv om jeg pustende og pesende flte for en aldri s liten rast da jeg kom til topps. Etter ha stukket innom en butikk for kjpe et par postkort, ble puben Magna Carta sted for denne vanningspausen. Det var et trivelig sted for en liten pustepause, og den ligger midt i smryet mellom Lincoln Castle og byens kjente katedral, i en meget idyllisk del av byen. Postkortene ble etter hvert skrevet fr jeg brt opp og tuslet videre p en rask rundtur der oppe.

 

 

Det var naturlig nok langt lettere flge Steep Hill nedover, og n fulgte jeg den hele veien til bunns, forbi der den bytter navn til The Strait. Nede i bunnen gr den over i High Street, og jeg fulgte denne videre helt til jeg krysset jernbanelinen rett ved Lincoln stasjon og like etter slo meg ned med en pint p puben The Treaty Of Commerce. Da turen gikk videre var neste stopp Wetherspoons-puben The Ritz, for det var p tide med en middag. Da det var p tide komme seg videre til en skikkelig pub og igjen bytte ut j2o med voksendrikker, hadde jeg kurs mot en pub jeg virkelig hadde sett frem til beske, og ytterligere en halv kilometer eller s srover langs High Street fant jeg mikropuben The Hop & Barley, som jeg frst holdt p g rett forbi.

 

 

Groundhopper og Grimsby Town-supporter Graham Precious hadde tatt kontakt da han s mine planer for denne mandagen, og hadde uttrykt interesse for mtes. Jeg hadde sagt fra at jeg ville vre finne p The Hop & Barley, og jeg var ikke engang halvveis i pinten min da han kom inn dra og slo seg ned. Dette viste seg vre et fint mtested, og Graham var en trivelig samtalepartner. Han tilbd meg skyss til stadion og tilbake til sentrum etter kamp, og det takket jeg selvsagt ja til. Siden han skulle kjre, nyet han seg med ett glass, men selv hentet jeg ytterligere pfyll fra baren fr vi etter hvert takket for oss og brt opp. Lincoln United holder til rett ved den store Hartsholme Country Park, som ligger noen kilometer srvest for sentrum, og det var dit vi n satt kursen.

 

 

Med en snau time til avspark ankom vi Ashby Avenue, der vi ble avkrevd 9 i inngangspenger, og da kveldens kampprogram var rimelig priset til 1, var det bare fiske opp en 10-seddel. Tilbake fikk jeg ikke en billett med faktisk en vaskeekte kvittering fra terminalen de bruker til registrere salg. Med det i orden kunne vi innta klubbhusets bar, og det ble ogs tid til en kikk innom klubbsjappa der jeg bde fikk sikret meg en pin til min samling og ogs fikk forsyne meg med en liten bunke av gamle kampprogrammer. Dette er for vrig ikke frste gang jeg har forskt se kamp ved Ashby Avenue, for to ganger tidligere har jeg blitt offer for avlysninger her - senest da jeg p en av rets siste dager i 2016 skulle se Lincoln United v Basford United, som faktisk var identisk med kampen som n sto p min meny.

 

 

Lincoln United ble i 1938 stiftet under navnet Lincoln Amateurs, men da de i 1951 signerte en profesjonell spiller fra Nottingham Forest, kvalifiserte de ikke lenger til amatr-status, og endret navnet til dagens Lincoln United. De tok i 1967 plass i Yorkshire League, og p frste forsk vant de andredivisjonen og rykket opp i ligaens verste divisjon, som ble vunnet i bde 1971 og 1974. I 1982 slo Yorkshire League seg sammen med Midland League og stiftet den nye Northern Counties East League, der Lincoln United fikk plass i Division One South. De ble den divisjonens frste vinner, men ble likevel vrende i divisjonen frem til de i 1986 forlot NCEL og tok plass i Central Midlands League, og spilte seks sesonger i det som da het Supreme Division.

 

 

I 1992 var de tilbake i NCEL, og vant igjen Division One p frste forsk slik at de rykket opp i NCEL Premier Division. To r senere ble den vunnet, og klubben sikret seg opprykk til Northern Premier League. I 2004 rykket de opp til NPL Premier Division, der de holdt seg i fire sesonger med 15. plassen i 2007 som beste plassering fr de ret etter rykket ned igjen til NPL Division One South, der de fortsatt befinner seg. For to sesonger siden tok de seg til playoff der de imidlertid ble sltt av Shaw Lane i semifinalen, men etter flere sesonger p nedre halvdel av tabellen virker det i hvert fall n som de er p riktig kurs igjen med tre sesonger p rad p vre halvdel. Der er de ogs finne denne sesongen, men de hadde en virkelig tff oppgave foran seg denne kvelden.

 

 

Motstander denne kvelden var nemlig et Basford United som allerede hadde sikret seg automatisk opprykk og hadde hatt en eventyrlig sesong der de var p god vei til sikre seg en suveren tittel. Med to direkte opprykkere fra NPL 1 South denne sesongen, i forbindelse med omstruktureringen etter sesongslutt, vil playoff-sonen denne gang g ned til sjetteplass, og for Lincoln United sin del hadde de fortsatt hp om kunne delta der. Fra deres 9. plass var det nemlig seks poeng opp til Leek Town p den siste playoff-plassen, og de hadde ogs to kamper til gode p Leek Town. Problemet var nok at to av lagene mellom i likhet med Lincoln United hadde disse to kampene til gode. Tre poeng i kveldens kamp mot sesongens suverene lag i divisjonen/avdelingen ville derfor komme svrt godt med.

 

 

Ashby Avenue har vrt fast hjemmebane for Lincoln United siden 1982, selv om de ogs tidligere benyttet en spartansk bane ved cricketbanen som ligger like ved siden av. Siden den gang har man p imponerende vis oppgradert Ashby Avenue som i dag er et koselig stadion der det skal godt gjres ikke trives. Man kommer inn inngangspartiet p den ene kortsiden der man ogs har klubbhuset, og bak ml er det et overbygg fra klubbhuset/garderobene. Ogs p de andre tre sidene er det tribuner, og sett til venstre herfra har man langsiden der hovedtribunen er en sittetribune som str midt p. P motsatt langside er det en del hard standing fr man kommer ned til en sttribune. P bortre kortside er det ogs en sttribune som strekker seg nesten hele banens bredde.

 

 

Fra en Basford-supporter i klubbhuset hadde vi ftt hre at gjestene fra Nottingham stilte temmelig svekket, og da jeg fikk kloa i en stensil med lagoppstillingene var det overraskende finne ut at ikke mindre enn 7 av spillerne som hadde startet sist kamp for Basford United n var fravrende. Nr det er sagt hadde de da ogs minst n spiller som gjorde comeback etter skade, og andre sultne spillere var nok svrt ivrige etter vise seg frem. P en regntung bane var det mye innsats og kjemping, og i en tett frste omgang fikk vi se en rekke herlige dueller. Basford hadde nok et rlite overtak, men vertene hang godt med, godt hjulpet av sin keeper Michael Emery. Lincoln-keeperen var kampens store spiller, og ikke minst leverte han en vanvittig redning da han reddet headingen til Matt Thornhill. Det var fortsatt mllst ved pause.

 

 

Klubbens Twitter-ansvarlige hadde bedt meg om ta kontakt, og i pausen fikk jeg omsider truffet ham da han kom bort for melde seg. Selv om det var jeg som burde takke, takket han for fremmtet og fortalte litt om sine tanker rundt klubben fr an introduserte meg for noen andre klubbrepresentanter. Flere av de husket for vrig ogs en annen nordmanns besk da jeg minnet de om kvelden da mannen bak nicket MikeModano p VGD-forumet avla en visitt til Ashby Avenue for noen r siden. Medt anke p kveldens kamp virket de noks tilfreds med holde nullen mot den kommende tittelvinneren, men ppekte at et uavgjort-resultat ville hjelpe de noks lite i jakten p playoff.

 

 

Andre omgang ble i perioder et bombardement mot Lincoln-mlet der Emery sto som en levende vegg. James Reid hadde alene en rekke avslutninger, og bde Cory Grantham hadde en kjempesjanse som ble misbrukt. Vertene hadde ogs vrt p et og annet besk fremover, men Basford-forsvaret virket rett og slett meget solid. Da de sviktet litt med ti minutter igjen av ordinr tid, var vel det eneste gang i lpet av kampen, men det var nok til at Rob Norris som en av banens minste spillere fikk heade et innlegg i ml til 1-0 akkurat idet vi begynte innse at det gikk mot et mllst oppgjr. Gjestene forskte svare, men klarte aldri overliste blekkspruten Emery, slik at de gikk p det som kun var deres tredje ligatap for sesongen. For Lincoln United sin del var det tre viktige poeng i kampen om playoff.

 

 

Det var 135 tilskuere til stede, og bde overlykkelige hjemmefans og mer skuffede bortesupportere lovpriset keeper Emery, som en Basford-supporter mente hadde vunnet kampen p egenhnd. Jeg var egentlig lysten p en pint i klubbhuset, men siden Graham skulle sette kursen hjemover umiddelbart og alts hadde tilbudt meg skyss, ble jeg naturlig nok med ham i stedet for mtte knote med buss senere. Vi hadde hatt en trivelig kveld p Ashby Avenue, der vi n takket for oss og snart var p vei innover mot Lincoln sentrum. Jeg ble sluppet av ved jernbanestasjonen der jeg uansett mtte innom for hente ut alle togbillettene jeg hadde bestilt for de kommende dagene, og det tok jo for vrig ogs sin tid da jeg mtte gjennomg hele prosessen for hver eneste av de mange billettene.

 

 

Jeg fikk omsider ut alle sammen, og n var det greit finne seg en pub p veien tilbake til hotellet. Jeg husket at jeg tidligere p dagen hadde passert The Green Dragon som l fint til ved kanalen, men der var det n stengt. Ved The Witch & Wardrobe like ved var det imidlertid fortsatt liv, s det ble sted for en siste pint fr jeg trakk meg tilbake. Jeg hadde endelig ftt avlagt et besk til Lincoln United og Ashby Avenue, og jeg koste meg absolutt, s da fr man vel si at det var verdt ventetiden. Etter ha gtt i regnet den korte veien tilbake til hotellet, fant jeg snart senga der jeg ble liggende og bla litt mer i kveldens kampprogram og de eldre programmene jeg hadde ftt med meg. Samtidig ble jeg liggende og irritere meg over ha blitt av med togpasset, og problemene det ville skape de kommende dagene. Om ikke annet var jeg lykkelig uvitende om problemene som ventet dagen etter.

 


 

 

English ground # 470:
Lincoln United v Basford United 1-0 (0-0)
Northern Premier League Division One South
Ashby Avenue, 9 April 2018
1-0 Richard Norris (81)
Att: 135
Admission: 9
Programme: 1
Pin badge: 3,50

 

Next game: 11.04.2018: Gateshead Leam Rangers v Sunderland West End 
Previous game: 08.04.2018: Crownpoint United v Overlee Partizans (@ Stenhousemuir) 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Crownpoint United v Overlee Partizans (@ Stenhousemuir) 08.04.2018

 

Sndag 08.04.2018: Crownpoint United v Overlee Partizans (@ Stenhousemuir)

 

 

Frokost var inkludert i prisen ved Crookston Hotel, der jeg skulle overnatte en natt til, s jeg valgte denne morgenen innta frokosten der. Dessverre var hverken black pudding eller haggis finne p tallerkenen, men den utgjorde likevel en god start p dagen fr jeg gikk for ta 09.40-toget inn til Glasgow Central. Med sndagsruter og ikke altfor hyppige tog p denne linjen i dag, var det greit komme seg inn til Glasgow litt tidlig og heller kikke seg litt rundt der. Kanskje ikke altfor overraskende hadde jeg blant annet planlagt en tur innom The Horse Shoe, men der fikk jeg beskjed om at det ikke var alkoholservering fr klokka 11.00. N har jeg uansett ikke for vane tylle i meg pints spass tidlig, s det var det frste jeg hrte om det som tydeligvis en regel her i Glasgow p sndagene.

 

 

I stedet gikk jeg en tur bort p George Square der jeg satt meg ned med en brus p de vte benkene og nt sola mens den en liten stund var ute og varmet. Med alt drittvret s langt p turen var det bare nyte det mens man kunne, for det ville selvsagt ikke vare. Jeg fikk etter hvert likevel unnet meg en pint p The Horse Shoe fr jeg gikk for ta 12.15-toget fra Glasgow Queen Street. Det skulle jeg vre med til Larbert, og toget brukte en halvtime dit. Dagens plan hadde opprinnelig ta en tur til Belgia for beske Berchem Sport, men da prisen for Wurostar-toget ble mer enn tredoblet mens jeg talte p knappene ble det forkastet. En kamp hos Sheppey United fristet inntil jeg fant ut at den skulle spilles p kunstgresset til Maidstone United, men jeg kom til slutt over en skotsk amatr-kamp som skulle spilles p banen til Stenhousemuir, og det var derfor det ble en weekend i Skottland.

 

 

Stenhousemuir er en by som ligger kun 3-4 kilometer nord-nordvest for Falkirk. Den har omtrent 10 000 innbyggere og har i vest vokst sammen med den noe mindre naboen Larbert der man har den nrmeste jernbanestasjonen. Fra stasjonen der var det ikke lenger enn et lite kvarter g til dagens kamparena Ochilview Park, og jeg hadde ogs planlagt en pitstop p veien, men Crown Inn viste seg vre stengt. Et steinkast unna fant jeg imidlertid ut at The Plough ikke bare var et overnattingssted men ogs en pub, og den holdt pent slik at jeg kunne sette meg ned og sl i hjel litt tid der fr jeg tilbakela den siste biten opp til Stenhousemuirs hjemmebane Ochilview Park, der det allerede var aktivitet.

 

 

Kampen jeg skulle se var en av semifinalene i Scottish Amateur Sunday Trophy, som er en av de mest prestisjetunge turneringene i skotsk amatrfotball. Det er vel kun Scottish Amateur Cup som er strre, og semifinalene spilles p nytral bane. Drumchapel United hadde allerede vunnet den andre semifinalen, og n var det Glasgow-klubbene Crownpoint United og Overlee Partizans som skulle spille om retten til mte de. Det var fortsatt en times tid til avspark da jeg ankom ved det flotte inngangspartiet, og jeg fant ut at grunnen til at det allerede var litt aktivitet var at kvinnelaget til Stenhousemuir hadde spilt kamp som akkurat var ferdig da jeg betalte meg inn med 5. Det var naturlig nok ikke noe program, og det hadde jeg da heller ikke p noen mte regnet med til en kamp som dette.

 

 

Historien til Stenhousemuir FC fr vel spares til en annen gang nr jeg eventuelt ser de som hjemmelag, men Ochilview Park har vrt deres hjemmebane siden 1890. I disse dager er det kun to sider som benyttes av tilskuerne, og p langsiden der jeg hadde kommet inn str hovedtribunen som faktisk har navnet The Norway Stand etter en sponsoravtale med den norske supporterklubben. Dette er en sittetribune som skal ha plass til 626 tilskuere. P motsatt langside sto den tidligere hovedtribunen som ble bygget i 1928 og gikk under tilnavnet Doll's House grunnet sin noks beskjedne strrelse. Den ble dessverre revet i 1999 etter at den ikke lenger oppfylte sikkerhetskravene, og denne langsiden er i dag stort sett utilgjengelig for tilskuere og blir tilsynelatende brukt som parkeringsplass.

 

 

P den stre kortsiden - til hyre sett fra den nye hovedtribunen - var det tidligere en stor gressvoll, men denne har for lengst blitt jevnet ut for gjre plass til et par mindre kunstgressbaner/ballbinger. Det er p motsatt kortside at vi finner den andre tribunen Tryst Road Terrace, og dette er som navnet tilsier en sttribune. Den fikk i 2004-05-sesongen nytt tak, men var dessverre ikke i bruk ved dagens kamp. Imidlertid fikk jeg sneket meg rundt for ta en kikk i god tid fr kampstart, og det var en noks flott tribune med herlig klassisk terracing med blgebrytere i klubbens rdbrune farge. Jeg skulle gjerne sett kampen herfra, men det ville vel ikke vrt spesielt populrt, s jeg kom meg tilbake til langsiden med hovedtribunen.

 

 

Der kom jeg i prat med en kar som frst lurte p om jeg var i ferd med snike meg inn, og da jeg ikke hadde ftt utlevert noen kampbillett, var det nytt for meg nr han sto med slike i hnda. Han skjnte dog snart at det ikke var noe muffens, men dette var starten p en lengre samtale med ham. Han viste seg tilhre ledelsen i amatr-forbundet SAFA (Scottish Amateur FA), og vi hadde en felles bekjent i den godeste Mr. Scott Struthers. Han kunne uansett fortelle at finalen skulle spilles p hjemmebanen til Livingston (den ble dog senere flyttet til Dumbarton), og at allerede finaleklare Drumchapel United slik han s det ville vre klar favoritt der uansett motstander. Han trakk litt mer p det da jeg spurte ham om hvem som var favoritt i dagens kamp, men han mente at Overlee Partizans p papiret var favoritten.

 

 

Det var da ogs Overlee som styrte kampen fra start, men Crownpoint-keeperen sto glimrende, og da Overlee fikk straffe etter en snau halvtime reddet han mesterlig. Fem minutter senere mtte han imidlertid resignere da Overlee tok en fortjent ledelse. P dette tidspunktet hadde jeg med tillatelse fra en SAFA-funksjonr igjen tatt meg over p bortre langside og til sttribunen for ta noen kampbilder derfra, og det nrmet seg s smtt pause da jeg returnerte til hovedtribunen der Crownpoint-folket virket vre i et lite flertall blant det jeg talte meg frem til vre 119 tilskuere. De m i hvert fall komme fra Glasgows Celtic-land, for det var mange vemmelige Celtic-drakter blant deres fans, og uten vite om det samme gjelder Overlee, var det kanskje en grunn til vre fornyd med at det fortsatt sto 0-1 ved pause.

 

 

Tidlig i andre omgang fikk Overlee nok et straffespark, og Crownpoint var p dette tidspunktet ogs redusert til ti mann etter et rdt kort, men igjen ble straffesparket reddet av Crownpoint-keeperen. I det 73. minutt kom i stedet utligningen, og det var en fantastisk scoring man kanskje ikke forventer se i amatr-fotballen da Alan Duncan srget for 1-1 med et brassespark fra 12-14 meter. Overlee Partizans styrte dog fortsatt og fortsatte presse p, og med ti minutter igjen trodde nok de fleste at det var vinnermlet de scoret da et skudd ble blokkert og en av Overlee-spissene var fremme p returen og satt ballen i nettet. Crownpoint United ga seg imidlertid ikke, og tre-fire minutter fr slutt var det igjen et herlig ml som srget for utligning til 2-2 da Aldo Lynn fra 25 meter sendte i vei et skudd som duppet inn i krysset.

 

 

I stedet for ekstraomganger gikk vi n direkte til straffespark, og Crownpoint-keeperen som hadde sttt s godt ble den store helten da han reddet to av straffesparkene og srget for at Crownpoint vant 4-3 p straffer. To straffe-redninger i ordinr tid og ytterligere to i straffesparkkonkurransen m sies gjre en fortjent til tittelen Man of the Match, og Crownpoint kan i bunn og grunn takke ham for at de tok seg til finalen. Min samtalepartner fra tidligere fryktet at dette fra et nytralt ststed ikke var spesielt godt nytt for finalen da han mistenkte at Drumchapel United ville vre altfor gode for Crownpoint United (Drumchapel vant da ogs etter hvert finalen 5-2 den siste helgen i april).

 

 

Selv jeg hadde tidvis latt meg imponere over nivet, og det hadde vrt en underholdende affre. Crownpoint-folket feiret fortsatt da jeg forlot Ochilview Park for spasere tilbake til stasjonen. I lpet av tiden jeg hadde tilbragt i Stenhousemuir, hadde jeg ftt tips om at Castle Hotel rett ved siden av Larbert jernbanestasjon var vel verdt sjekke ut, og da jeg hadde tid til en pint der valgte jeg gjre nettopp det. Det viste seg ikke vre noe drlig tips, men jeg mtte etter hvert tmme glasset for komme meg med toget tilbake til Glasgow. Ikke overraskende ble det ogs n en svipptur innom The Horse Shoe fr jeg vendte snuta vestover. Jeg valgte n bli med toget helt til Paisley Gilmour Street, for sjekke ut en pub eller to til der, og ogs f i meg litt middagsmat som en rumlende mage minnet meg om at det var tid for.

 

 

Mltidet (sannsynligvis ingen overraskelse at det ble haggis, neeps & tatties) og en flaske j2o ble inntatt ved The Last Post rett ved siden av stasjonen, fr jeg beveget meg videre for sjekke ut The Bull Inn. Etter en pint der var det greit komme seg tilbake til hotellet, og siden togene fra Paisley Canal til Crookston hadde sluttet g, slik jeg p forhnd var klar over, tok jeg heller toget fra Paisley Gilmour Street til Hillington East. Derfra hadde jeg rundt tjue minutters gange tilbake til Crookston Hotel, og allerede i ni-tiden var jeg tilbake der og trakk meg tilbake til rommet mitt. Etter den siste dagen i Skottland i denne omgang, hadde jeg igjen en tidlig start og en lang reise foran meg nr jeg morgenen etter skulle returnere til England.

 


 

 

Scottish ground # 23:
Crownpoint United v Overlee Partizans 2-2 (0-1) - 4-3 on pens
Scottish Amateur Sunday Trophy, semi final
Ochilview Park (at Stenhousemuir), 8 April 2018
0-1 Nr 11 (33)
1-1 Alan Duncan (73)
1-2 Nr 9 (81)
2-2 Aldo Lynn (87)
Att: 119 (h/c)
Admission: 5
Programme: None

 

Next game: 09.04.2018: Lincoln United v Basford United 
Previous game: 07.04.2018: Ashfield v Bellshill Athletic 

More pics 

This day on the map here 

 

 

Les mer i arkivet Juni 2018 Mai 2018 April 2018
Vikinghopper

Vikinghopper

45, Frogn

Jeg er lidenskapelig opptatt av engelsk fotball og har etter hvert blitt en ivrig groundhopper. Det vil si at jeg bruker enhver anledning til reise rundt i England for beske flest mulige stadioner. Til tross for vre Reading supporter har jeg n etter ha ftt den moderne fotballen i vrangstrupen konsentrert meg mest om non league fotballen, langt nedover i fotballpyramiden. Jeg ga sensommeren 2012 ut en reisehndbok til engelsk fotball som tar for seg de fem verste divisjoner. Den ble utgitt p Aschehoug og heter enkelt og greit "Engelsk fotball: lagene - pubene - banene". Denne har n blitt utgitt i ny oppdatert versjon for 2013/14-sesongen. S lp og kjp :) Noen av disse reiseskildringene vil bli fryktelig lange, s jeg forskte en lsning der de i sin helhet ble lagt ut under kategorien Turrapporter, mens de ogs ble "brukket opp" og lagt inn under kategorien "Matches". Dette har jeg n gtt bort fra, men under kategorien Turrapporter finnes de allerede eksisterende. Den enkleste mten finne frem p vil nok imidlertid vre ta en kikk p kategoriene "Beskte baner/Grounds visited", der det i innleggene for de relevante land er linket til de aktuelle kamprapportene, som finnes under de relevante hjemmelag. Dette blir selvsagt lpende oppdatert. Ellers hadde jeg tenkt begrense dette til dreie seg utelukkende om britisk fotball, men etter flere sprsml om dette har jeg n valgt legge ut tilsvarende "liste" over bde Norge og andre land der jeg har sett fotball - selv om jeg her ikke vil skrive tur/kamp-rapporter slik jeg gjr med kampene i Storbritannia. Hper jeg kan inspirere noen til en tur til fotballens hjemland - spesielt nedover i lavere divisjoner og non league. Enjoy! :)

Flag Counter

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker