Lørdag 26.10.2019: Vidar v Fredrikstad
Jeg følte på ingen måte det hadde gått over styr ute på byen i Stavanger på fredagskvelden, men likevel var formen ikke den beste da jeg denne morgenen kreket meg ut av senga, dusjet, kom meg i klærne og spaserte ut i oljebyen. Det var bare å få i seg litt frokost, og valget falt på Ostehuset ved Domkirkeplassen. Ikke den billigste frokosten jeg har inntatt, men den var god og gjorde susen såpass at jeg kunne rette oppmerksomheten mot det som var dagens høydepunkt og hovedgrunnen til at jeg i det hele tatt hadde dratt til Rogaland. Det dreide seg selvsagt om sesongens siste kamp for FFK; borte mot Vidar. Jeg lot en av byens busser skysse meg til en holdeplass rett ved hallen til Stavanger Oilers, og gikk derfra opp mot Lassa Stadion der jeg hadde avtalt å møte noen andre FFK-ere før kamp.
Marius hadde som vanlig tatt turen fra Indre Østfold for å følge FFK, og flydd over denne formiddagen sammen med Jonas. De to hadde nå akkurat ankommet, og jeg fikk beskjed om at de drev sullik-virksomhet ved å drikke medbragt øl ved en grusbane ved siden av dagens kamparena. Jeg passerte en Kiwi-butikk uten å falle for fristelsen til å gjøre det samme, og fortsatte i stedet de få hundre meterne opp til der de oppholdt seg. Vi tuslet snart bort til hovedbanen som er en meget spartansk affære nivået tatt i betraktning, og det så ved første øyekast ikke ut til å være noe av tribunefasiliteter, men på bortre langside er det en åpen tribune med trinn i tre. I anledning sesongavslutningen hadde Vidar lokket med gratis inngang, men det var likevel lite som vitnet om at det ville bli noen publikumsfest denne dagen.
Vidar FK ble stiftet i 1906, og har i tilbragt store deler av sin tilværelse på nivå tre og fire av norsk fotball. I periode var de imidlertid flere sesonger i Landsdelsserien som da var det nest øverste nivået i seriesystemet. Klubbens beste periode var i 1980-årene, og da Vidar i 1981 sikret seg et andre strake opprykk, var de igjen klar for spill på nest høyeste nivå (den gang 2. divisjon). De var til og med blant fire beste fem sesonger på rad, og spilte kvalifisering til toppdivisjonen i både 1984 og 1986. I 1987 og 1988 spilte både Vidar og storebror Viking i daværende 2. divisjon, og i 1987 var Vidar til og med best i byen med en 3. plass mot Vikings 8. plass. To år senere rykket Vidar ned, men returnerte med to korte opphold på 1990-tallet da logikken var kastet overbord og nivå to hadde fått navnet 1. divisjon.
Nå var det jo uansett ikke spesielt sannsynlig at Kvik skulle tape sin hjemmekamp mot et svakt plassert Nardio med kun æren å spille for, men jeg synes uansett det virket som om FFK-ledelsen ga opp litt vel tidlig. Det er jo uansett mot motstand som Vidar at FFK nok har skuslet bort sine muligheter til opprykk i år, for uavgjort hjemme mot Vidar og Byåsen lukter det ikke opprykk av. Nå skulle man i hvert fall avslutte sesongen med stil, men det tok 25 minutter før Henrik Kjelsrud Johansen sendte FFK i føringen og de tilreisende kunne rope om «fem til». Vidar hang imidlertid gode med og spilte en kamp som de selv karakteriserte som årsbeste mot et FFK som på sin side virket å levere på det jevne. Det sto fortsatt 0-1 til pause da også jeg falt for fristelsen og gikk til Kiwi-sjappa nede i veien for å hente litt cider. Noen av FFK-erne som hadde satt sitt preg på utelivet i Stavanger kvelden før tok heller imot invitasjon til akevitt i klubbhuset.
Andre omgang var kun et par minutter gammel da Christian Jæger Landsnes utlignet, og selv de mest optimistiske innså at dette ikke ville gå. Ti minutter ut i omgangen sendte Tim Nilsen igjen FFK i ledelsen, men samtidig kom meldingen om at Kvik Halden hadde tatt ledelsen. Deretter utlignet Vidar igjen ved Mats Selmer Nilsen. Tim Nilsen scoret så sitt andre for dagen (det ble dessverre det siste han gjorde i FFK-drakt), men Nicholas Grande utlignet for tredje gang med seks-sju minutter igjen. To minutter senere ga Henrik Kjelsrud Johansen FFK ledelsen for fjerde gang i kampen, og vi trodde nå at det i hvert fall ble seier. Men ytterligere to minutter senere utlignet sannelig Vetle Hellstø for fjerde gang og fastsatt med det sluttresultatet til 4-4 foran 112 tilskuere. Utligningen hadde jo liten betydning, men det summerte egentlig opp 2019-sesongen for FFK som må gå løs på en tredje sesong på nivå tre.
Mens Marius og Jonas tok bussen tilbake mot flyplassen for å komme seg hjem, oppsøkte jeg holdeplassen på motsatt side av veien for å komme meg tilbake til sentrum. Mens jeg ventet på bussen så jeg at jeg kanskje også må returnere til Stavanger neste sommer, da Judas Priest ifølge en stor reklameplakat skal spille i hallen med sponsornavnet «DnB Arena». Med avspark allerede klokka 13 var det jo forresten fortsatt nokså tidlig da jeg returnerte til sentrum, men det hindret meg ikke i å gå løs på en ny liten pub-til-pub-runde. Den startet ved Bevaremegvel og gikk videre til Champs Sportsbar, der jeg fikk holdt et halvt øye med andre omgang av Lillestrøm v Vålerenga. Sannelig ikke ofte jeg ser TV-kamp fra norsk fotball, og jeg kan ikke engang huske sist gang. Dessverre ble det ikke VIF-tap, og når stedets DJ begynte å terrorisere gjestene med «musikk» av typen hiphop var det på tide å forflytte seg. Turen gikk videre til Newsman, Mulligan’s, Bar Bache, Holmen Bar, og til slutt Cirkus, før jeg omsider tok kvelden. Jeg skulle også få med meg en tredje og siste kamp før min helg på sørvestlandet var historie.
Norwegian ground # 122:
Vidar v Fredrikstad 4-4 (0-1)
2. divisjon avd. 1
Lassa Stadion, 26 October 2019
0-1 Henrik Kjelsrud Johansen (26)
1-1 Christian Jæger Landsnes (48)
1-2 Tim Nilsen (56)
2-2 Mats Selmer Thornes (64)
2-3 Tim Nilsen (74)
3-3 Nicholas Grinde (84)
3-4 Henrik Kjelsrud Johansen (86)
4-4 Vetle Hellestø (88)
Att: 112
Admission: Free
Programme: None
Next game: 27.10.2019: Sandnes Ulf v Skeid
Previous game: 25.10.2019: Ålgård v Frøyland
