Lørdag 08.10.2022: Vasco da Gama v Gremio Novorizontino
Det er som tidligere nevnt ikke like enkelt å finne daglige kamper i Rio de Janeiro som det jeg hadde blitt nokså godt vant med i Buenos Aires, men siden forrige kamp på onsdagen hadde jeg i stedet fått lekt litt turist i Rio. Blant annet en dag med en utflukt til Pao de Acúcar (eller Sukkertoppen på norsk), som er en 396 meter høy topp som ligger på en halvøy ved munningen av Guanabarabukta. Den nås med gondolbane som går i to etapper opp til toppen, der man har fabelaktig utsikt over Rio de Janeiro, og for øvrig også over til Cristo Redentor (den kjente Kristus-statuen) som selvsagt også skulle besøkes under min tid i Rio. Noen timer i godt selskap på Copacabana ble det også etter å ha tatt gondolen ned igjen.
Men tilbake til lørdagen, og jeg hadde for så vidt vurdert en tur opp til Corcovado og Cristo Redentor, men siden været var nokså grått og den 710 meter høye toppen så ut til å ligge delvis innhyllet i tåke, valgte jeg å avvente ytterligere litt siden det så ut som om jeg kunne ha et berettiget håp om bedre vær dagen etter. Dermed var det bare å heller rette oppmerksomheten mot lørdagskampen jeg hadde blinket meg ut. Under hele mitt ukes lange opphold i Rio de Janeiro sto det ofte en fast gjeng med taxisjåfører rett utenfor mitt hotell, og en av disse fikk nok en gang i oppdrag å skysse meg til kamp.
Det dreide seg denne gang om oppgjøret Vasco da Gama v Gremi Novorizontino i Série B, brasiliansk fotballs nivå to, og et kvarters tid senere ble jeg sluppet av et kvartal fra Estádio Sao Januário. Det ligger i nabolaget Vasco da Gama, som i likhet med klubben er oppkalt etter den portugisiske sjøfareren og oppdageren med samme navn. Det var han som hadde kommandoen over flåten av skip som i 1497 la ut på den første seilas fra Europa direkte til India ved å seile rundt Afrika. Den seilasen anses for øvrig som startskuddet til det portugisiske imperium og hylles i det portugisiske nasjonal-epos Os Lusíadas, men det var uansett en aldri så liten avsporing. Området av Rio som bærer hans navn er hjemsted for i underkant av 10 000 mennesker, men klubben er svært populær i Brasil.
På slutten av 1800-tallet var det roing som var den største og gjeveste sporten i Rio de Janeiro, og flere av byens klubber ble stiftet som roklubber. Det var også tilfellet da en gruppe hovedsakelig portugisiske immigranter i 1898 stiftet Club de Regatas Vasco da Gama. Fotball kom imidlertid først på menyen i 1915, da de slo seg sammen med (eller spiste opp) Lusitania Sport Clube. De startet i de lavere divisjoner av delstatsserien, men vant i 1922 Carioca Série B og rykket opp til toppdivisjonen, der de året etter vant sin første Campeonato Carioca-tittel. På denne tiden var fotball en sport for eliten, og Vasco sitt lag som inkluderte både mulatter, svarte og fattige falt ikke i smak hos den aristokratiske ligaen som fikk på plass regler som i praksis gjorde at de ble utestengt. Vasco da Gama sin kamp mot denne diskrimineringen har blitt en sentral del av deres identitet og historikk.
I 1948 arrangerte man den første kontinentale turnering for klubblag i Sør-Amerika, da Chile var arrangør av det som ble kalt ‘Campeonato Sudamericano de Campeones’ (‘South American Championship of Champions’). Denne turneringen er sett på som en forløper til Copa Libertadores, og Vasco da Gama var den brasilianske representanten. Den ble spilt som et seriespill med ett møte mellom hvert av lagene, og Vasco endte opp med å toppe tabellen ett poeng foran argentinske River Plate (som for øvrig hadde Alfredo Di Stéfano på sitt lag) og to poeng foran uruguayanske Nacional, og vant dermed troféet.
Vasco da Gama har etter hvert hanket inn 24 titler i delstats-ligaen; den siste i 2016. Det var først i 1959 at man fikk på plass en nasjonal serie i Brasil, og Vasco vant i 1974 sin første av etter hvert fire nasjonale ligatitler. Den neste kom i 1989, og deretter vant de den tredje i 1997. Året etter gikk de også til topps i den gjeve Copa Libertadores. De gikk videre som toer fra sin gruppe, bak sine landsmenn fra Gremio, og slo deretter ut brasiliansk motstand i form av Cruzeiro og nettopp Gremio, for argentinske River Plate ble slått i semien. I finalen(e) ventet Barcelona fra Ecuador, og den vant Vasco med 4-1 sammenlagt. I 2000 vant de sin fjerde og foreløpig siste nasjonale ligatittel, men rykket for første gang ned i 2008.
De returnerte på første forsøk, og det gjorde de også etter å ha rykket ned igjen i 2013. I 2015 rykket de ned igjen, men historien gjentok seg med umiddelbart opprykk. Vasco rykket ned igjen i 2020, og denne gangen klarte de for første gang ikke å returnere til toppdivisjonen på første forsøk. Dermed var det fortsatt Série B de befant seg i da jeg nå skulle se de i aksjon, og 2022-utgaven av Série B var en tøff utgave med flere tidligere storlag som Cruzeiro, Gremio og Bahia. Sammen med disse var Vasco da Gama med i kampen om en av de fire opprykksplassene, og skulle nå altså ha hjemmekamp mot Gremio Novorizontino (som for ordens skyld er en klubb fra Novo Horizonte og ikke identisk med storklubben Gremio fra Porto Alegre).
Estádio Sao Januário tar navnet etter en av veiene som går forbi på utsiden, og ble åpnet i 1927 med en kapasitet på 25 584. Dette var inntil nylig en av de få fotballstadioner i verden med begge laglederbenkene på den ene kortsiden bak det ene målet. Stadionet ble renovert i både 2006 og 2012, men har fortsatt bevart en karakter som gjør at det var min personlige favoritt av anleggene jeg besøkte i Brasil, og det til tross for at det kun er tribuner på tre av sidene. Disse tre utgjør en hestesko, mens det på den ene kortsiden er åpent, med blant annet et anlegg for svømming på utsiden. Det hadde vært svært folksomt i gatene på utsiden av stadionet som for tiden tar 21 880 tilskuere, og etter å ha sikret meg en billett, var det også kø ved inngangen.
Med et kvarters tid til avspark hadde jeg kommet meg innenfor, og rakk også å gå til innkjøp av en øl før vi var i gang. Vasco tok initiativet, og det var de som kjørte på. De var nære på da et innlegg ble stusset like utenfor, og enda nærmere kom de da en ball ble lagt tilbake for en spiller som sendte ballen klokkerent i stolpen. Det virket som om det bare var et tidsspørsmål før målet kom, og det gjorde det i omgangens siste ordinære minutt. Det var også verdt å vente på, for det var en perle av en scoring da Figueiredo plasserte ballen vakkert opp i bortre kryss fra litt skrått hold 17-18 meter fra mål. Det sto 1-0 halvveis, og jeg kunne gå og kjøpe meg en matbit og en ny øl.
Sammen med et par Vasco-fans som hadde tatt meg inn i varmen så jeg andre omgang bli blåst i gang, og om vertene hadde ventet med å få nettkjenning i første omgang, gikk de resolutt til verks etter hvilen og doblet ledelsen i omgangens første minutt. Ballen endte opp hos Marlon Gomes som dunket til, og ballen gikk forbi bortekeeperen, mens en forsvarer på streken heller ikke klarte å stoppe skuddet. Vasco var egentlig aldri alvorlig truet, og da Léo Matos headet inn 3-0 på en corner i det 88. minutt, var det ingen tvil om at det skulle bli hjemmeseier. Det ble også sluttresultatet, og i ettertid kan jeg fortelle at Vasco tok fjerdeplassen og rykket opp sammen med Cruzeiro, Gremio og Bahia. Selv gikk jeg snart for å finne en taxi som kunne ta meg tilbake til hotellet.
Brazilian ground # 4:
Vasco da Gama v Gremio Novorizontino 3-0 (1-0)
Série B
Estádio Sao Januário, 8 October 2022
1-0 Figueiredo (45)
2-0 Marlon Gomes (46)
3-0 Léo Matos (88)
Att: 20 533
Admission: 100 BRL
Next game: 09.10.2022: Fluminense v América Mineiro
Previous game: 05.10.2022: Flamengo v Internacional
This day on a map / This whole trip on a map
