Onsdag 29.09.2021: Stjørdals-Blink v Fredrikstad
Etter en september-måned der jeg så like mange kamper som det er dager i den måneden (i tillegg til flere hockey-kamper), er det vel ikke helt unaturlig at jeg ble hengende litt etter på bloggen (ikke minst ettersom jeg også slet med ‘etterslepet’ etter den store Danmark-turen i august), men med beretningen fra FFKs bortekamp mot Stjørdals-Blink, gjør vi oss strengt tatt ferdig med september hva fotballen angår. Jeg måtte tidlig av sted, og busset inn til byen for å være på Fredrikstad jernbanestasjon i god tid før 07.09-toget mot Oslo. Med så vanvittig mye togkluss som det hadde vært den siste tiden, hadde jeg vært svært bekymret for om Vy faktisk skulle klare å få meg til Gardermoen uten noe tull slik at jeg ville rekke 10.40-flyet til Trondheim, men det klarte de utrolig nok denne gang, så det var bra.
Mens Norwegian fraktet meg nordover til Trøndelag, duppet jeg av litt og våknet rett før vi landet på trøndersk asfalt på Værnes. Nå er det jo ikke langt fra flyplassen der til Stjørdal sentrum og for den saks skyld Stjørdals-Blinks nye lekestue, Sandskogan Arena, men med såpass lenge til kampstart, var det ingen grunn til å ikke heller dra inn til Trondheim, som var min destinasjon da jeg satt meg på første tog i den retningen. Ved ethvert besøk i bartebyen, er den engelske puben The Three Lions et obligatorisk stopp, men de hadde ennå ikke åpnet. Innehaver Dougie holdt tilfeldigvis på på utsiden, og fortalte at de hadde rørleggere der men at de ville åpne i løpet av en time eller halvannen. Heller ikke den skotske puben Macbeth var foreløpig åpen, så jeg slo meg foreløpig ned med et glass på Lille London.
Det var da også nok en gang et fint sted å slå i hjel litt tid med en medbragt bok og et forfriskende glass, men jeg tuslet etter hvert tilbake til The Three Lions, som akkurat hadde åpnet, og fikk ladet opp ytterligere der i selskap av Dougie & Co. Etter et par timer var det dog på tide å tømme det foreløpig siste glasset med Crowmoor cider og komme seg tilbake til togstasjonen for å sette kursen mot Stjørdal. Toget med Steinkjer som endestasjon var i rute, og få minutter etter at de som skulle til Tromdheim lufthavn Værnes hadde steget av, kunne jeg etter en 40 minutter lang togtur stige av på Stjørdal stasjon med tid til overs til ytterligere litt oppladning før kampen på Sandskogan Stadion.
Stedet her heter visst egentlig Stjørdalshalsen, og skal med sine snaut 15 000 innbyggere være Trøndelags nest største tettsted. Bystatus ga man seg selv i 1997, og stedet er administrasjonssenter i Stjørdals kommune. Stjørdalshalsen er et betydelig industri- og servicesentrum i regionen, og må også regnes som et trafikknutepunkt. Her møtes nemlig E6 og E14, og like i nærheten har man som nevnt også Trondheim lufthavn Værnes. Det var tydeligvis ikke bare Stjørdals-Blink som hadde flyttet på seg siden mitt forrige besøk høsten 2019, for også Stjørdal Sportsbar Cafe hadde åpenbart fått seg nye lokaler som var langt mer moderne. Der ble en porsjon biffsnadder inntatt og skylt ned før jeg trasket oppover mot Sandskogan Stadion.
Da jeg høsten 2019 så Fredrikstad beseire Blink (uten at de til slutt klarte å innhente trønderne som tok opprykket fra 2. divisjon), ble kampen spilt på Nye Blinkbanen, som de hadde spilt på siden 2012, da de forlot gamle Øverlands Minde (deres hjemmebane siden 1958). Nye Blinkbanen var åpenbart ikke spesielt godt egnet til toppfotball, og jeg husker jo blant annet de mangelfulle fasilitetene og hvordan det kun var en hyssing som skilte tilskuerne fra selve banen. Da Sandskogan Stadion sto ferdig til seriestart i 2020, mistenkte jeg imidlertid at den var bygget oppå og rett og slett erstattet Nye Blinkbanen. Banen som ligger på tvers bak den sørlige kortsiden på det nye anlegget fikk jeg ikke helt til å stemme med Nye Blinkbanen, som jeg mente å huske hadde sin lengderetning nord-sør.
Men så feil kan man huske, for når jeg nå gikk forbi Øverlands Minde og deretter Nye Blinkbanen, kjente jeg meg igjen, og kunne slå fast at det likevel var Nye Blinkbanen som lå øst-vest snarere enn slik jeg feilaktig mente å huske det. Med det mysteriet løst, ankom jeg Sandskogan Stadion og fikk også dette bekreftet av en vakt som samtidig pekte meg i riktig retning for bortesupporterne. Jeg hadde på forhånd betalt 175 kroner for en billett, og kom meg innenfor portene og inn på bortetribunen. Sandskogan Stadion har én tribune på hver langside, og ikke noe av fasiliteter på kortsidene. Vi ble plassert på enden av den ene tribunen, der vi så over mot hovedtribunen, og jeg kunne konstatere at klubbens nye lekegrind i hvert fall er langt mer egnet til toppfotball enn det Nye Blinkbanen var.
Idrettslaget Stjørdals-Blink ble i 1956 stiftet ved en sammenslåing av Stjørdal Idrettslag og Idrettslaget Blink, og året etter kom Stjørdalsguten også til. Klubben tilbragte på starten av 1990-årene noen sesonger som jojo-klubb med opp- og nedrykk mellom nivå to og tre. Noen år senere måtte de i stedet ta turen ned i 3. divisjon, og der befant de seg fortsatt så sent som i 2017. Etter at Blink rykket opp i 2014, noterte de seg for en 8. plass, men en ny 8. plass var i 2016 ikke nok til å sikre plassen grunnet omstruktureringen med halvering av 2. divisjons-avdelinger. Blink returnerte på første forsøk, og etter en 2018-sesong der de kun var målforskjellen fra umiddelbart nedrykk tilbake til 3. divisjon, gjorde de i 2019 fullstendig furore i sin 2. divisjons-avdeling og knep tittelen og opprykket foran Kvik Halden og FFK. I fjor sikret de deretter plassen via kvalik, og håpet nok på å forbedre dette i år.
En drøy måned tidligere – mens undertegnede befant seg i Danmark – hadde FFK ‘feid Blink av banen’ med 5-1 i plankebyen, og det var vel ikke til å stikke under en stol at de fleste hadde de som favoritter også denne dagen. Bortelaget slet imidlertid mot et Blink-lag som lå lavt i en 4-5-1 formasjon og demmet opp på en imponerende måte. Det var også Blink som fikk den første skikkelige sjansen, og FFK-keeper Håvar Jenssen måtte ut i full strekk for å avverge skuddet fra Martin Lundal. Til tross for at FFK hadde mye ball, klarte de ikke å skape stort, og det var egentlig nokså frustrerende å se på; spesielt siden det også var en del slurv i FFKs spill. Det var fortsatt målløst da lagene tok pause.
De som hadde forventet at FFK skulle male i stykker Blink etter hvilen, fikk seg et aldri så lite sjokk før mange i det hele tatt hadde rukket å sette seg igjen. FFK surret bort ballen nærmest direkte fra eget avspark, og Blink slo til. Marius Augdal fant Sondre Hopmark Stokke som satt ballen i mål. Kun 35 sekunder var spilt av andre omgang, og det sto 1-0. En hårreisende start på andreomgangen for FFK, og verre skulle det bli de kommende minuttene, for tre minutter senere får Håvard Åsheim direkte rødt kort for å felle Blink-spiss Rune Hauge på vei alene gjennom. Ytterligere tre minutter frem i tid fikk Blink tre sjanser på rappen til å doble ledelsen, og på den siste overlistet Fredrik Vinje keeper Jenssen med sitt skudd. 2-0! Sju minutter med to baklengs og et rødt kort hadde ødelagt kampen for FFK, og de klarte ikke å reise seg etter dette, selv om de forsøkte. Mot slutten fastsatt i stedet Johann Hoseth Kosberg sluttresultatet til 3-0 da han først skjøt i stolpen og deretter satt inn sin egen retur.
Jubel blant hjemmesupporterne blant de 589 tilskuerne, men en kamp å glemme for FFK-folket. Etter å likevel ha takket spillerne for kampen var det for min del bare å komme seg tilbake mot Trondheim, da jeg skulle med nattoget derfra. En FFK-supporter som bor i bartebyen tilbød meg skyss inn dit, og slapp meg av rett utenfor The Three Lions, der jeg hadde tid til å hygge meg et par timer før avreise. En sen middag ble også inntatt mens de andre fremmøtte var mest opptatt av å se Manchester United i en eller annen europacup-kamp. Jeg takket omsider Dougie for nå og lovet å komme innom ved neste besøk i Trondheim, og ruslet deretter den korte veien opp til togstasjonen der jeg snart kunne ta plass på nattoget til Oslo. Jeg sovnet allerede før vi var ved Berkåk, og våknet etter hvert idet vi var i ferd med å forlate Lillestrøm stasjon. Nå var det bare å komme seg tilbake til Fredrikstad, der kvelden skulle by på kamp i Stjernehallen.
Norwegian ground # 170:
Stjørdals-Blink v Fredrikstad 3-0 (0-0)
1. divisjon
Sandskogan Stadion, 29 September 2021
1-0 Sondre Hopmark Stokke (46)
2-0 Fredrik Vinje (51)
3-0 Johann Hoseth Kosberg (87)
Att: 589
Admission: 175 NOK
Next game: 02.10.2021: Fredrikstad v Raufoss
Previous game: 28.09.2021: Kambo v Badebyen Drøbak