Lørdag 27.10.2018: Fredrikstad v Alta
Jeg var denne kvelden i Fredrikstad-området i forbindelse med et julebord på lørdagskvelden, og i den forbindelse overnattet jeg to netter hos min FFK-kompis Jon Erik på Selbak. Ikke bare hadde jeg benyttet anledningen til å på fredagskvelden ta en tur til gamle jaktmarker for å se Torp knuse Trosvik med hele 17-0(!!), for planen var også å få med seg FFKs kamp mot Alta i siste serierunde av 2. divisjon avdeling 1 tidlig på lørdagen. Vi hadde blitt sittende oppe en stund, og jeg misunnet ikke Jon Erik som skulle tidlig på jobb og allerede hadde dratt da jeg sto opp for å raide kjøleskapet hans og tilbedere en aldri så liten cowboy-frokost.
Med litt mat i skrotten var det bare å komme seg med bussen inn til Fredrikstad der jeg traff på en FFK-kjenning som foreslo å lade opp med en pils på Tæps som for meg var et ukjent skjenkested. Kanskje ikke så rart, all den tid det var et nytt etablissement som viste seg å holde til i bygget der jeg i barndommen ofte var innom lekebutikken Barda(?) sammen med min kjære farmor. Gode minner der altså, og jeg fikk da også umiddelbart et godt inntrykk av dette nye skjenkestedet som imponerte med sitt utvalg i de mange tappekranene. Det bør være et svært godt tilskudd til pub-livet i plankebyen, og snart kom det også flere kjente som slo seg ned ved bordet vårt.
Det var avspark klokka 13.00, og like før 12.30 gikk vi etter et glass eller to bortover mot dagens kamparena. Det var jo egentlig knyttet nokså lite spenning til denne kampen i seg selv, ettersom Raufoss allerede hadde sikret seg tittelen og opprykket, og FFK uansett ville ende på 2. plass og kvalifisering. Spenningen lå først og fremst i hvem som ville ta 2. plassen i den andre avdelingen og dermed bli FFKs motstander i kvalifiseringen. Det sto mellom Hødd, Egersund og KFUM Oslo, og selv om det ville være absolutt mest praktisk med KFUM, håpet eventyreren og groundhopperen i meg på en bortetur til Egersund eller Ulsteinvik.
Billetter til dagens kamp hadde blitt lagt ut for 50 kroner, og allerede ved ankomst Fredrikstad dagen før hadde jeg benyttet anledningen til å stikke innom Aristokraten og sikre meg en billett før jeg busset mot Selbak. På det tidspunktet hadde jeg ikke tenkt på at Jon Erik måtte jobbe til 15-tiden og at jeg kunne lånt hans sesongkort, men jeg fikk det likevel med i tilfelle noen vi kjente trengte det. Da vi kom inn på hjemmefansens ståtribune på den ene kortsiden så man imidlertid raskt at de hadde hatt rett de som spådde laber interesse og at mange nå nok ventet på kvalik-kampene. Selv om det igjen har blitt noen flere bortekamper med FFK denne sesongen, var dette mitt første besøk på nye Fredrikstad Stadion i år. Litt rart for en som pleide å være fast inventar, men slik har det altså blitt.
Inne på tribunen traff jeg raskt på flere kjente, som David og Elisabeth som jeg ble stående å prate med. Jeg tenkte også å stikke for å se om det fantes noe program, men deres kommentarer om at programmer er historie og byttet ut med et magasin som kun gis ut et par ganger i året viste seg dessverre å stemme. Det var dermed temmelig utdaterte greier, men klubben må vel ha råd til å lønne alle surrehuene i ledelsen samt Høgmos lille horde av assistenter og medhjelpere. Hos de mer naive som hadde trodd at FFK skulle suse gjennom divisjonen og nærmest i blinde ta et soleklart opprykk var skuffelsen tydeligvis stor over at de ikke hadde klart nettopp. Hos visse andre var det i likhet med hos undertegnede imidlertid intet voldsomt sjokk at Raufoss hadde blitt tøffe, selv om man selvsagt hadde håpet å vinne den tvekampen. Det er bare å stikke fingeren i jorda og innse at man ikke vinner heder og ære på gamle meritter og et stolt navn. Nå dreide det seg om å få en positiv inngang til kvalik-kampene, uansett motstander, og sikre opprykk den veien.
FFK hadde en tidlig mulighet til å ta ledelsen ved Anas Farah, men etter seks minutter var det i stedet finnmarkingene som kunne juble da det som ganske sikkert var ment som et innlegg gikk gjennom hele feltet og i mål i borte hjørnet bak FFK-keeper Håvar Jensen. Alta var divisjonens gjerrigste lag på bortebane og viste kanskje hvorfor der de lå lavt og kompakt og allerede hadde svært god tid med å sette i gang spillet mens FFK hadde store problemer med å bryte gjennom. Det ble derfor en nokså tam og sjansefattig affære i perioden som fulgte, og vi sto derfor i perioder og fulgte minst like bøye med på oppdateringene fra kampen om kvalik-plassen i den andre avdelingen. Alta var i ledelsen en halvtime før Filip Westgaard mottok ballen inne i feltet og markerte sin kamp nummer 150 i FFK-trøya med å sette ballen i krysset.
Joona Veteli hadde mulighet til å sørge for hjemmeledelse halvveis, men det sto 1-1 til pause foran det som ble annonsert å være 3 292 tilskuere. Noen utbrøt lattermildt at det sannsynligvis var en dobling av det reelle tilskuertallet, og kanskje var også speaker litt pinlig berørt, for han skyndte seg å legge til at tallet var basert på solgte billetter og vel kanskje også inkluderte sesongkort. I pausen ble det igjen diskutert hvem man ønsket seg fra avdeling 2, og det var forskjellige preferanser der, i og med at noen hadde vært hos Hødd men manglet Egersund og omvendt. KFUM var nok både det ‘kjedeligste’ og mest praktisk i så måte, og ble vel kanskje også sett på som det ‘enkleste’ (de ordene skulle man jo få bite i seg). Noen hadde til og med begynt å spekulere i om det skulle bli Florø, Notodden eller Åsane som ventet i den andre og siste kvalik-runden.
FFK fikk en glimrende start på annenomgangen da debutant Leonard Getz la inn og Veteli stanget inn 2-1 i omgangens fjerde minutt. Nå måtte et hittil defensivt Alta fremover på banen, og det skapte etter hvert rom for rødbuksene. Vi nærmet oss halvspilt omgang da Kjell Rune Sellin og Anas Farah kom alene med keeper, og Sellin trillet ballen til Anas som igjen kunne trille ballen i åpent mål til 3-1. Med drøyt ti minutter igjen var det en flott scoring som sørget for å sette den siste spikeren i Alta-kista da Westgaard vippet ballen elegant til Anas Farah som satt inn 4-1. Alta hadde hatt lite å by på etter pause, men på tampen fikk de en kjempemulighet da ballen gikk via en FFK-forsvarer og havnet hos en Alta-spiss som imidlertid ikke klarte å overliste FFK-keeper Jensen. Dermed endte det 4-1.
Samtidig hadde KFUM til slutt tatt kvalikplassen til tross for at de vel startet dagen bak både Hødd og Egersund på tabellen. Igjen virket det som om optimismen var tilbake, og flere snakket om at man skulle feie over KFUM (i stedet fikk FFK så hatten passet i bortekampen, klarte aldri å true KFUM i returmøtet, og må belage seg på en ny sesong i 2. divisjon). For min del var det tid for å komme seg tilbake til Selbak og julebordet, og siden Elisabeth også skulle dit og ble skysset av sin bror, satt jeg på med de. Jeg hoppet av hos Jon Erik som kom hjem fra jobb omtrent samtidig, og snart var det klart for julebord. Det ble en livlig kveld, med det er vel greit at det som skjer på julebordet blir på julebordet… Dette ble forresten min siste norske kamp i 2018, og etter en fin helg på gamle trakter gjensto kun togturen hjemover fra Fredrikstad på søndag formiddag.
Revisit:
Fredrikstad v Alta 4-1 (1-1)
2. divisjon avd. 1
(Nye) Fredrikstad Stadion, 27 October 2018
0-1 Magnus Killingberg Nikolaisen (7)
1-1 Filip Johansen Westgaard (37)
2-1 Joona Veteli (49)
3-1 Anas Farah Ali (67)
4-1 Anas Farah Ali (80)
Att: 3 292
Admission: 50 kroner
Next game: 26.12.2018: Harrow Borough v Hendon
Next Norwegian game: 26.01.2019: Mjøndalen v Fredrikstad
Previous game: 26.10.2018: Torp v Trosvik
