Lørdag 13.05.2023: FC Stockholm Internazionale v Dalkurd FF (@ Stockholms Stadion)
Det var lørdag morgen, og jeg våknet på Connect Hotel i Kista, nord i Stockholm. Her finner man hovedkontoret til Ericsson, samt Sverige-kontorene til firmaer som IBM, Samsung og Nokia, og stedet har siden 1980-tallet vært kjent som Sveriges største IT-sentrum, og omtales gjerne som Stockholms Silicon Valley. Det var her jeg hadde overnattet etter at jeg dagen før hadde busset over til Stockholm og dessuten sett en svært begivenhetsrik fredagskamp, men jeg hadde flere planer denne lørdagen. Først var det imidlertid på sin plass å starte dagen med en hotellfrokost, siden den tross alt var inkludert i prisen.
Jeg hadde to kamper planlagt denne dagen, og den første av disse var rett og slett også grunnen til at det i det hele tatt ble tur, for uten den ville jeg ikke ha begynt å titte på mulighetene. Det dreide seg om en kamp på selveste Stockholms Stadion, og for en som ikke hverken ser kvinnefotball eller regner det med i sine statistikker, er det ikke lenger en arena der man er bortskjemt med kampmuligheter. Etter at Djurgårdens herrelag flyttet til ny hjemmebane, arrangerte de noen år én kamp i året her, som en event, men det ble det åpenbart slutt på. I fjor kom derimot muligheten da klubben FC Stockholm Internazionale spilte sine hjemmekamper her mens man rustet opp Kristinebergs IP. Jeg var da flere ganger inne på tanken om å få til en tur, men kom aldri så langt, og trodde dermed at jeg hadde gått glipp av den muligheten.
Denne klubben offentliggjorde nemlig at man i 2023 vil spille sine hjemmekamper på Kanalplan (også kjent som Hammarby IP). Men så registrerte jeg at to av hjemmekampene sannelig ble satt opp med Stockholms Stadion som hjemmebane likevel. Det var snakk om denne helgens hjemmekamp mot Dalkurd FF, samt en hjemmekamp i august. Da kunne jeg nesten ikke være dårligere enn at jeg kikket på mulighetene for å omsider få huket av for kamp på dette sagnomsuste og flotte stadionet. Kampen hadde opprinnelig blitt satt opp med avspark klokken 16.00, slik at jeg hadde tenkt å først få med meg Division 4-oppgjøret mellom Djursholm og Bele Barkarby FF klokken 12.00.
Jeg hadde til og med betalt 75 svenske kroner for en såkalt ‘early bird‘ billett til kampen på Stockholms Stadion, men så ble det endringer i planene, for den ble flyttet fra klokken 16.00 til 13.00, og det betød at jeg måtte finne meg en ny dobbel. Jeg fant en kamp mellom Hammarby Talang FF og Umeå FC i Division 1 Norra som skulle ha avspark kl. 16.00, og planen var lagt. Kampen på Stockholms Stadion ville nå i stedet ble første del av min lørdags-dobbel, uten at det gjorde meg noe som helst. Kanskje var det til og med til det bedre, og jeg var forresten heller ikke den eneste som endte opp med å velge meg akkurat denne dobbel-varianten.
En uke eller to i forkant hadde jeg blitt kontaktet av min engelske groundhopper-kompis (og AFC Bournemouth fan) Vinny, som lurte på om planen min fortsatt var å dra til Stockholm i forbindelse med kampen på Stockholms Stadion. Det kunne jeg svare bekreftende på, og han fortalte at han hadde luften idéen om en Stockholms-tur for flere bekjente. Marcus Greenway hadde bitt på og blitt med, og jeg hadde avtalt å møte denne duoen. De hadde flydd over denne lørdagsmorgen, og skulle innom hotellet før de dro på kamp, så vi avtalte nå å bare møtes utenfor inngangspartiet. De skulle også få med seg søndagens derby mellom Hammarby og Djurgården før de fløy tilbake søndag kveld, mens jeg skulle ha nattbussen tilbake til Oslo allerede denne kvelden.
Jeg hadde for så vidt vurdert muligheten for å få med meg det Stockholms-derbyet jeg også, men da jeg en ukes tid tidligere hadde tittet, var det allerede utsolgt, og det var uansett ingen tvil om at den soleklart største attraksjonen for meg denne helgen var Stockholms Stadion. Da jeg i tillegg slapp en ekstra natt på hotell, var det overhodet ingen krise for min del at søndagens storkamp i Stockholm ville gå av stabelen uten meg. Jeg tok derfor nå med meg bagen som jeg dermed måtte dra med meg på dagens to kamper, og gikk til Kista T-banestasjon, som for øvrig er den eneste på den blå linjen som ligger over bakken (på en viadukt).
Derfra var det bare å komme seg med et sørgående tog som tok meg til T-Centralen, der jeg byttet til den røde linjen. To stopp senere gikk jeg av på stasjonen Stadion, få minutter fra stedet der jeg nå ivret etter å se kamp. Men en time og et kvarter til kampstart var jeg tidlig ute, og rakk derfor også en runde rundt utsiden av anlegget før jeg skulle møte den engelske duoen. De ankom ikke så lenge etter at klokken hadde slått tolv, og med tre kvarters tid til avspark tok vi oss omsider innenfor. Et kampprogram var kun tilgjengelig online, men britene var langt mer bestyrtet over at det ikke var mulighet for å få kjøpt seg en øl.
Stockholms Stadion ble bygget til sommer-OL i 1912, som de fleste vil vite ble avholdt i nettopp Stockholm. Stadionet kalles av noen derfor også for Stockholms Olympiastadion (eller i dagligtale kun Stadion), og ble anlagt på samme sted som den tidligere arenaen Idrottsparken lå. Stadionet ble tegnet av arkitekten Torben Grut, og skal være det eldste olympiske stadionet som fortsatt er i aktivt bruk. Heldigvis ble det i 1990 også fredet. Men hvordan skal man i det hele tatt beskrive denne herligheten av et stadion? Man må nesten bare besøke det selv, men det er bygget i nasjonromantisk stil med inspirasjon fra middelalderen. Det sies at Grut blant annet hentet inspirasjon fra Visbys ringmur.
I dag er det kanskje noen som først og fremst forbinder stadionet med friidrettsstevnene som inngår i det som nå heter Diamond League, og Stockholms Stadion er en av de arenaer der det er satt flest verdensrekorder i friidrett. Her har man også spilt 50 utgaver av den svenske bandy-finalen, og også ishockey har blitt spilt her. Da Melbourne arrangerte sommer-OL i 1956, gikk samtlige hestesport-øvelser her grunnet karantenebestemmelse i Australia. I tillegg har det vært en hel rekke med andre arrangement, konserter og tilstelning som har blitt avholdt her opp gjennom årene. Nå er det vel fotball vi er aller mest glad i, og det er også en rekke fotballklubber som i kortere eller lengre perioder har hatt Stockholms Stadion som hjemmebane.
Den første fotballklubben som spilte sine hjemmekamper her var AIK, og de hadde også spilt på Idrottsparken, som den erstattet. Da stadionet ble for lite for AIK, flyttet de i 1937 inn på nybygde Råsunda (som nå som kjent er revet), men da hadde rivalen Djurgården flyttet inn året før. De hadde allerede i 1912 spilt (og vunnet) SM-finale her mot Örgryte, men det var fra 1936 at de tok i bruk Stockholms Stadion som sin hjemmebane. Tilskuerrekorden for fotball stammer også fra en Djurgården-kamp, og lyder på 21 995. Det er mer enn dagens kapasitet, som er rundt 14 500. Også Hammarby IF brukte dette som hjemmebane i mange år, og i kortere perioder har også klubber som Westermalms IF, Spårvägens FF, FC Café Opera og IF Brommapojkarna spilt sine hjemmekamper her.
Nå var det altså FC Stockholm Internazionale vi skulle se, og det er en klubb som nok behøver en aldri så liten introduksjon. Den ble stiftet så sent som i oktober 2010, og tok raskt det ambisiøse slagordet ‘FC mot Europa’. De startet 2011-sesongen i Division 7 (som er nivå 9 av svensk fotball), men sikret seg opprykk i samtlige av sine tre første sesonger, og satt samtidig rekord for det svenske ligasystemet med 54 strake kamper uten tap. I 2014 kom den første motgangen, da de på første gang på nesten tre år tapte en kamp; kun deres andre tap noensinne i seriespill. De sluttet til slutt sesongen på en tredjeplass i Division 4, og mistet opprykket, men året etter slo de tilbake under ledelse av en Norges-kjenning. Daniel Nannskog ledet i 2015 klubben til tittel i Division 4 Stockholm Mellersta, og det fjerde opprykk av fem mulige, før han igjen forlot klubben.
I 2016 debuterte de i Division 3 med en andreplass, og slo Enköpings SK i første kvalik-kamp, men tapte deretter for Södertälje FK i det avgjørende dobbelt-møtet. Året etter ble det tredjeplass, før de i 2018 igjen tok andreplassen etter en tittelduell med Tyresö FF og sikret seg en ny sjanse i kvalifiseringen. Der ble først IFK Ölme slått, før de tok seg av IK Sleipner, og Stockhlm Internazionale var klare for Division 2. De to første sesongene på det nivået ble de ledet av den tidligere landslagsmannen Johan Mjällby, som noterte seg for en femte- og en åttendeplass. Det var imidlertid i 2021 at de igjen kunne feire opprykk etter å ha gått gjennom sesongen ubeseiret. Stockholm Internazionale hadde tatt seg fra Division 7 (nivå 9) til Division 1 (nivå 3) på elleve sesonger, og det er rett og slett ganske vilt!
Klubben har etter opprykket blitt plassert i Division 1 Norra, der de i fjor debuterte med en niendeplass. De går nok garantert for å forbedre den plasseringen i år, og skulle nå altså ta imot Dalkurd FF, som også er et litt spesielt lag, om man kan si det slik. I langt større grad enn i Norge gjør det man vel kan kalle ‘innvandrerklubber’ seg bemerket i Sverige, og Dalkurd FF hadde blitt startet som et sosialt prosjekt i Borlänge, med støtte fra IK Brage som de senere endte opp med å passere i seriesystemet. Klubben rykket opp i samtlige av sine fem første sesonger, og spilte 2018-sesongen i Allsvenskan. Da hadde imidlertid klubben allerede flyttet fra Borlänge til Uppsala, og også Gävla har de vært en tur innom. Klubben har satt rekorder for laveste tilskuertall og -snitt i både Allsvenskan og Superettan, og det er et par ting jeg har stusset på en denne og lignende klubber.
Både i Borlänge, Gävle og Uppsala har man allerede etablerte klubber som sannsynligvis er de lokalbefolkningen i stor grad holder med. Når man da i tillegg lever en omflakkende tilværelse og flytter fra sted til sted, hvor henter man da supportere fra? I Dalkurd sitt tilfelle er det jo liten tvil om at de garantert er et populært innslag i det kurdiske miljøet nasjonalt (og sikkert også internasjonalt; Dalkurd var før året i Allsvenskan 2018 visstnok den svenske klubben med flest følgere på Facebook, godt foran AIK på andreplass), men er det nok til å kunne operere på et høyt nivå uten særlig med tilskuere. Og vi lurte også litt på som får en etnisk svenske som rett bortenfor kongetribunen sto midt i delegasjonen med Dalkurd-fans til å velge denne nomadiske og kurdiske klubben som sitt lag? Vel, jeg har ikke svarene, men det er mye man kan lure på.
FC Stockholm Internazionale sto med 3-1-2 og ti poeng etter sine første seks kamper i årets nordlige avdeling av Ettan. Bortelaget Dalkurd, som rykket ned fra Superettan i fjor høst, sto på sin side med sterke 5-0-1 og kom fra fire strake seire uten baklengsmål. Tapet borte mot FC Umeå var faktisk den eneste av de seks kampene de hadde sluppet inn mål i, så vertene hadde en tøff oppgave foran seg denne dagen, men jeg skal ikke legge skjul på at våre sympatier denne gang lå hos hjemmelaget. Om Stockholms Stadion var turens store attraksjon og høydepunkt, kan man ikke akkurat si det samme om kampen vi ble vitne til, for den var ingen voldsom ‘höjdare‘. Det mest spennende var faktisk å gå en runde og titte seg rundt inne på herlige Stockholms Stadion.
Av det som skjedde ute på selve gressmatta var lenge det mest interessante de spektakulære salto-innkastene til en av Dalkurd-spillerne som ved et par anledninger skapte tilløp til litt problemer hos vertene. Det var en tett og jevnspilt kamp uten spesielt mange sjanser. De begrenset seg gjerne til halvsjanser, og de to lagenes forsvar virket å få nokså god kontroll på det som kom, og de kansellerte hverandre rett og slett ut litt. Hjemmelaget hadde noen muligheter til å ta ledelsen, men vi begynte å ane at det gikk mot en 0-0. Da dukket Rasmus Niklasson Johansson opp sent men godt og scoret vinnermålet for Dalkurd i det 88. minutt. Dermed tok gjestene sin femte strake seier uten baklengsmål.
Til tross for at kampen kunne vært mer underholdende, hadde det vært en finfin opplevelse å se kamp på ærverdige Stockholms Stadion, som tross alt er en av de arenaene det (ikke uten grunn) går gjetord om i deler av groundhopper-miljøet. Sammen med den engelske duoen skulle jeg nå videre til en ny kamp, så vi hang ikke igjen altfor lenge. Vinny hadde foreslått en taxi herfra til Kanalplan nede på Södermalm, men hadde noen utfordringer med appen han brukte, og siden jeg visste at det uansett ville være grei skuring å ta seg dit med T-banen, gjorde vi i stedet det. Turens store mål med kamp på Stockholms Stadion var oppnådd, og nå skulle jeg bare ha med meg nok en bonuskamp før jeg skulle hjemover igjen.
Swedish ground # 37:
FC Stockholm Internazionale v Dalkurd FF 0-1 (0-0)
Division 1 Norra
Stockholms Stadion, 13 May 2023
0-1 Rasmus Niklasson Johansson (88)
Att: 945
Admission: 75 SEK (early bird)
Programme: Online only
Next game: 13.05.2023: Hammarby Talang FF v Umeå FC
Previous game: 12.05.2023: Reymersholms IK v IFK Aspudden-Tellus
