Eccleshill United v Penistone Church 10.04.2019

 

Onsdag 10.04.2019: Eccleshill United v Penistone Church

Frokost var inkludert i prisen ved Crown Hotel i Colne, og selv om blodpølsa glimret med sitt fravær gjorde de delvis opp med å inkludere fried bread. Dermed kunne jeg mett og fornøyd sjekke ut og gå de få meterne til Colne stasjon for å komme meg med 11.11-toget. Destinasjonen var Dewsbury, som jeg hadde valgt meg som base med tanke på kamp hos Littletown. Det er vel nå ingen klubber jeg uten hell har forsøkt å besøke så mange ganger som nettopp Littletown. Deres hjemmebane Beck Lane har lenge figurert svært høyt på min ønskeliste, men denne gang hadde jeg hatt tro på at det som vel var femte forsøk skulle bære frukter. Utrolig nok skulle det igjen dukke opp skjær i sjøen da deres kamp mot Ovenden West Riding ble flyttet grunnet Littletowns deltakelse i en lokal cup.

Det er nesten så jeg begynner å tro at det ikke er meningen at jeg skal komme meg til Beck Lane, for nå begynner det nesten å bli komisk. Uansett måtte jeg ta en ny kikk på kamputvalget for å legge nye planer. Før det ble omberammet en rekke kamper i non-league hadde jeg tidlig på turens planleggingsstadie vurdert kamp hos Bolton Wanderers, men nå hadde det kommet en rekke mer interessante kamper på menyen, og da jeg omsider valgte meg Eccleshill United v Penistone Church kunne jeg også beholde overnattingen jeg hadde booket i Dewsbury. Derfor byttet jeg nå tog i Accrington, og etter ytterligere togbytte i Todmorden ankom jeg Dewsbury rundt kvart på to. Jeg hadde betalt £30 for kost og losji ved puben Wellington Tavern, der jeg også overnattet tidligere denne sesongen.

Også den gang hadde jeg faktisk til hensikt å se Littletown, men ble igjen offer for en omberamming og så i stedet Little Hopton. Uansett ble jeg raskt sjekket inn, og tok deretter etter glass i puben for høflighets skyld før jeg strøk på dør. Jeg må innrømme at Dewsbury ikke akkurat er den triveligste byen i landet, men stasjons-puben The West Riding er til gjengjeld en god og svært koselig pub, og der slo jeg meg nå ned en liten stund før jeg fartet videre. Endringene i kampprogrammet hadde ført til en noe mer knotete reisevei siden jeg nå måtte via Leeds for å ta meg til den nordlige utkanten av Bradford. Ved ankomst Leeds måtte jeg bare innom Scarborough Hotel for å unne meg en pint Mortimers Orchard og en pose pork scratchings, og sannelig ble det ikke også en svipptur innom The Beer House, som nå er det nye navnet på det som tidligere var The White Rose inne på Leeds stasjon.

Omsider kom jeg meg med toget som jeg ble med så langt som til Shipley. Der hoppet jeg av og tok turen innom puben The Fox før jeg lot buss 633 frakte meg det siste strekket til Wrose-området. Dette er hovedsakelig et boligområde som ligger rundt fire kilometer nord for Bradford sentrum. Jeg hadde tømt glasset raskt og forlatt The Fox for å ta en tidligere buss og støtte klubben litt ved å lade opp med en pint eller to i deres klubbhus, men det skulle vise seg at dette var temmelig bortkastet. Da jeg ankom med rett i overkant av en time til avspark, var klubbhuset fortsatt ikke åpent, for begge inngangene hadde metallsperringer dratt ned foran dørene. Det skulle være starten på over tre kvarters venting i kulda.

Eccleshill United opererer med 1948 som stiftelsesår, men skal også ha konkurrert før andre verdenskrig. Da freden kom og klubben åpenbart ble re-stiftet tok de plass i Bradford Amateur League. Senere tok de steget opp i West Riding County Amateur League, som de vant i 1977. Da Northern Counties East League ble stiftet i 1982 var klubben en av søkerne, men de fikk avslag og måtte vente ytterligere tre år før de fikk innpass. NCEL hadde i 1985/86-sesongen hele fire divisjoner, og Eccleshill tok plass i Division Three som var den nederste av disse, men da denne fjerde divisjonen ble fjernet etter kun én sesong, ble The Eagles flyttet opp. Påfølgende sesong sikret de seg opprykk til Division One med en andreplass. I 1991 var av en eller annen grunn en femteplass nok til å bli hentet opp i toppdivisjonen.

Etter nedrykk i 1994 brukte klubben tre sesonger på å returnere til NCELs toppdivisjon ved å vinne Division One, og to åttendeplasser er deres beste plassering i denne ligaen. I 2009 rykket de ned igjen, men våren 2018 returnerte de via play-off etter å ha slått Shirebrook Town i semien og Grimsby Borough i finalen. Eccleshill United har for øvrig aldri tatt seg forbi andre kvalifiseringsrunde av FA Cupen, men i FA Vase avanserte de til femte ordinære runde i 1999/00-sesongen. I sin første sesong tilbake i NCELs toppdivisjon lå de nå rett over midten av tabellen, og gikk dermed mot en av sine beste plasseringer. Jeg betalte inngangspengene på £5, og karen der svarte at han trodde klubbhusets bar allerede var åpen, men at de i hvert fall ganske sikkert ville åpne klokka 19.00.

Samtidig ble jeg fortalt at kveldens kampprogram ikke hadde ankommet ennå. Det var bare å vente i kulda, og det ble ikke noe varmere mens minuttene tikket av gårde og klokka passerte 19.15. Tre forskjellige personer fortalte meg nå etter en intern diskusjon at klubbhuset nok snart ville åpne, og at programmene fortsatt ikke hadde dukket opp. Klokka nærmet seg halv åtte, og først med et kvarters tid ble metallsperringene foran en av dørene heist opp slik at jeg hutrende kunne stige inn og få litt varme i kroppen og en lynrask halv pint (en person hevdet i etterkant på sosiale medier at baren hadde vært åpen helt siden før klokka 19, men da må de ha sittet bak låste dører, samtidig som det var helt folketomme lokaler da jeg steg innenfor). Den som bare hadde blitt igjen på The Fox og heller ventet på neste buss…

Det er sjelden jeg får så negativt inntrykk av en klubb i non-league, og kanskje har de hatt en dårlig dag der diverse ting har gått galt for de, men det virket rett og slett som om alt var svært dårlig organisert og at ingen visste hva som skjedde eller hvem som hadde ansvar for hva. Et nytt eksempel på dette fikk jeg nå jeg gikk inn igjen få minutter før kampstart og av fikk høre flere forskjellige klubbrepresentanter fortelle at de fortsatt ikke visste hvor kveldens kampprogrammer befant seg eller om de i det hele tatt ville dukke opp. Jeg skjønte at jeg like gjerne kunne droppe ytterligere spørsmål, for da kampen startet visste de åpenbart ikke mer enn det undertegnede selv gjorde.

Om slikt surr er representativt for hva som er normalen ved Plumpton Park, skjønner jeg godt hvorfor klubben har problemer med å tiltrekke seg publikum og ser ut til å slite med lave tilskuertall (selv om de denne sesongen skal ha økt med over 20%). Denne kvelden var det kun 73 tilskuere ved Plumpton Park, der Eccleshill United flyttet inn i 1963 etter å ha tidligere ha benyttet to andre baner. Her skal det tidligere ha vært et steinbrudd, og klubbhuset på utsiden ble reist i 1974 mens tilskuerfasilitetene ble oppgradert eller kom på plass tidlig i 1980-årene da de søkte innpass i NCEL. Man kommer inn på den ene kortsiden, der det er et overbygg som gir tak over hodet til de som står bak mål her. Midt på høyre langside sett herfra har man hovedtribunen med 225 seter som alene altså kunne huset over tre ganger det totale tilskuertallet denne kvelden. Ellers er det såkalt hard standing under åpen himmel som gjelder på Plumpton Park.

De fremmøtte fikk i det minste se en forrykende kamp, der opprykksjagende Peniston Church tok ledelsen da Jordan Coduri i det niende minutt scoret gjestenes ligamål nummer 100 for sesongen. De var nok fortsatt litt for fornøyde med seg selv da de kun et par minutter senere leverte sløvt forsvarsspill og lot Christopher Lever utligne til 1-1 på det som egentlig var vertenes første skikkelige angrep. Kieran Ryan skulle bli kampens store spiller, og det var han som med ti minutters tid til pause gjenopprettet gjestenes ledelse. I omgangens siste ordinære minutt økte Sam Scrivens denne ledelsen, slik at det sto 1-3 halvveis. Det var vel egentlig greit nok, men det var etter hvilen at det skulle ta fullstendig av.

Det var Kieran Ryan som igjen var på ferde da gjestene økte til 1-4 nokså tidlig i andre omgang, og dermed kunne de svarte- og hvit-stripede senke skuldrene noe. Eller kunne de egentlig det? Adam Shaw reduserte for hjemmelaget etter snaut halvspilt omgang, og da samme mann satt inn 3-4 i det 79. minutt var det virkelig kamp igjen. Det gikk imidlertid ikke lang tid før gjestene satt inn nådestøtet, for kun tre minutter senere fullførte Kieran Ryan sitt hattrick, og Eccleshill hadde knapt tatt avspark før ballen igjen lå i deres mål med Sam Scrivens som tomålsscorer. På overtid fikk Conor Glavin æren av å sette den siste spikeren i kista og fastsette sluttresultatet til 3-7. Det hjalp lite i tittelkampen, for også ledende Worksop Town vant denne kvelden, og sistnevnte kunne tre dager senere feire tittel og opprykk til NPL. Vi hadde i hvert fall sett en skikkelig målfest, og med det gikk jeg for å returnere til Dewsbury på tilsvarende måte som jeg hadde kommet.

Det hadde vært en underholdende kamp, men besøket for øvrig frister ikke til noen retur til Plumpton Park der man tilsynelatende kunne ha trengt en ‘organisator’. Jeg er åpenbart heller ikke den eneste som har noe å utsette, for mine groundhopper-venner i nordøst – Katie og Lee – var raskt ute med å fortelle at det var nettopp her de fikk det Katie beskrev som den mest uvennlige og uhøflige ‘velkomsten’ de har opplevd i den engelske fotball-pyramiden. Det kan jeg ikke kommentere på da jeg i hvert fall ikke hadde opplevd uhøflighet…kun det som fremsto som en dose udugelighet. I den forbindelse fikk jeg da også tilsvar fra en kar som ba om adressen min og lovet å sende meg et eksemplar av kampprogrammet (som tydeligvis hadde dukket opp senere den kvelden eller dagen etter), uten at jeg nå over halvannen måned senere har fått noe slikt i postkassa. Nå irriterte det meg enda mer at Littletown igjen hadde gått fløyten, men det var glemt da jeg omsider kom meg tilbake til Dewsbury og forlystet meg ved Wellington Tavern inntil det var stengetid og på tide å finne senga oppe i etasjen over.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 518:
Eccleshill United v Penistone Church 3-7 (1-3)
Northern Counties East League Premier Division
Plumpton Park, 10 April 2019
0-1 Jordan Coduri (9)
1-1 Christopher Lever (12)
1-2 Kieran Ryan (35)
1-3 Sam Scrivens (45)
1-4 Kieran Ryan (52)
2-4 Adam Shaw (67)
3-4 Adam Shaw (79)
3-5 Kieran Ryan (82)
3-6 Sam Scrivens (83)
3-7 Conor Glavin (90+1)
Att: 73
Admission: £5
Programme: None
Pin badge: n/a

Next game: 11.04.2019: Northwich Victoria v 1874 Northwich
Previous game: 09.04.2019: Colne v Skelmersdale United

More pics

This day on a map / The whole trip on a map

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg