Dodworth Miners Welfare v Grimethorpe Sports 12.01.2019

 

Lørdag 12.01.2019: Dodworth Miners Welfare v Grimethorpe Sports

Frem og tilbake er like langt, og det var vel tilfellet da jeg denne morgenen forlot Premier Inn-hotellet ved Baglan like utenfor Port Talbot. Dagen før hadde jeg dratt den lange veien ned fra Wombwell i South Yorkshire for å se lokalderbyet Goytre United v Briton Ferry Llansawel, og nå skulle jeg tilbake samme vei, og enda bittelitt lenger, for å besøke en klubb som jeg lenge har ønsket å gjeste. Jeg hadde over fem timers reisevei foran meg da jeg steg på 07.58-toget som fraktet meg vestover til den større stasjonen i Neath, for dit måtte jeg for å komme meg med 08.11-toget derfra og østover til Bristol Parkway, der det var tid for et nytt raskt togbytte. Det var nærmest en følelse av deja-vu da jeg like etter kvart over tolv hoppet av i Sheffield og ventet på Northern Rail sin Pacer videre opp til Barnsley.

Dette var samme linja jeg hadde reist med da jeg to dager tidligere befant meg i Wombwell, og også da jeg på fredag morgen hadde reist derfra til det sørlige Wales. Men nå hadde det dukket opp visse problemer, for Northern Rail var i streik med redusert tilbud hver eneste helg i januar, og jeg kunne ikke lenger ta 12.35-toget fra Sheffield til Dodworth slik jeg hadde planlagt. Jeg hadde imidlertid vært klar over dette i noen dager, blant annet takket være groundhopper-kompiser som jobber for Northern og i jernbanen generelt. Dagen før hadde jeg vært i kontakt med Northern Rail via Twitter, og de fortalte at toget ikke ville gå til Dodworth, men de fulgte opp med å bekrefte at det imidlertid ville gå til Barnsley, og derfra var det kun en kort taxi-tur til Dodworth.

Da vi passerte Wombwell stasjon var det allerede over fem timer siden jeg hadde sjekket ut den morgenen, men først da var jeg tilbake der jeg hadde startet dagen før. Ikke lenge etter ankom vi Barnsley rundt klokka ett, og jeg praiet umiddelbart en drosjebil som tok meg til Welfare Ground, hjemmebane for Dodworth Miners Welfare. Ikke overraskende for dette området er Dodworth en tidligere gruvelandsby som ligger noen få kilometer vest for Barnsley, med motorveien M1 mellom seg og den større naboen som de nesten har vokst sammen med. Noen kilder oppgir et innbyggertall på snaut 6 000, mens andre påstår at det de siste årene nå har økt til godt over 9 000. Riktignok har det visst vært en voldsom utbygging av boliger her, og med M1 et steinkast unna pendler mange nå til både Leeds og Sheffield, i tillegg til Barnsley.

Jeg visste at mine groundhopper-venner fra nordøst, Katie & Lee, hadde latt seg friste av mine planer til å ta turen hit også de, og da jeg hoppet ut av drosjen kunne jeg se Katies bil parkert helt nederst på parkeringsplassen. Foreløpig var de dog ikke å se inne på Dodworth Miners Welfare Club, i bygningen som ligger foran selve sports-anlegget og som brukes som klubbhus selv om baren ikke er spesifikt tilknyttet fotballklubben. Der inne fikk jeg slengt fra meg bagen under et bord i et hjørne, og jeg hadde kun gjort kål på halve pinten da Katie og Lee kom inn med en drøy halvtime til avspark. I motsetning til i Northallerton to dager tidligere var det nå bare de to, og sammen gikk vi snart nedover til fotballbanen på nedsiden.

Det er tydeligvis ikke så enkelt å finne ut når Dodworth Miners Welfare ble stiftet, men det er jo selvsagt naturlig å gå ut fra at så uansett skjedde som et tilbud for gruvearbeiderne i foreningen med samme navn. Det som imidlertid er på det rene er at klubben i 1959 ble med i den ikke lenger eksisterende Yorkshire League (som i 1982 slo seg sammen med den tidligere utgaven og Midland League og stiftet dagens Northern Counties East League), og spilte i flere perioder der frem til de forlot den ligaen i 1979. I løpet av tilværelsen i Yorkshire League var deres beste plassering en sjuendeplass i Division Two som ble oppnådd våren 1959; altså i deres aller første sesong i denne ligaen.

Etter dette skal det ha vært spill i både Wakefield & District League, Sheffield County Senior League og South Yorkshire Amateur League. De befant seg i Sheffield County Senior League da de i 2005 tok Division Two-tittelen og sikret opprykk til Division One, men noen år senere la de rett og slett ned driften. Da man i 2016 blåste liv igjen i klubbnavnet ble det tydeligvis satset godt, for etter dette har det virket som en eneste lang parademarsj så langt. De suste gjennom Sheffield County Senior League Division Two North som de vant på første forsøk, og forrige sesong var de enda mer imponerende da de fulgte opp med en andre strake tittel etter å ha vært helt suverene og kun tapt én kamp. Dermed er de nå å finne i den ligaens toppdivisjon, Premier Division, der de umiddelbart ble en favoritt til en tredje strake tittel.

Jeg har jo også et par ganger tidligere planlagt besøk til Dodworth Miners Welfare, men første gang ble vel kampen flyttet, mens de ved forrige anledning hadde en avlysning på grunn av overvann på gressmatta. Den gang tok klubben kontakt via Twitter allerede sent kvelden før for å informere meg om dette slik at jeg unngikk en bomtur og kunne endre planene, og der er det mange klubber som har noe å lære (kanskje ikke minst her til lands); også på langt høyere nivåer. Denne gang var det imidlertid ingen slike problemer, og det hadde ikke vært det minste tvil om at det ville bli kamp når de nå skulle ta imot Grimethorpe Sports til lokalderby. Dette hadde jeg sett frem til, og da får det heller være at det ikke var noe kampprogram, men det var heller ingen inngangspenger å betale når vi gikk ned mot banen.

Mellom ‘klubbhuset’ og fotballbanen ligger to baner for lawn bowls som man først må passere før man kommer inn på fotball-delen av anlegget rett ved siden av den flotte hovedtribunen på nærmeste langside. I hvert fall om man følger gangveien fra ‘klubbhuset’ og ikke tar veien utenom som leder ned fra parkeringsplassen og gjør at man kommer inn i det ene hjørnet. Som navnet tilsier er det her snakk om en av de (dessverre) stadig færre ‘Welfare grounds’ som har vært nokså typisk for regionen, med en herlig hovedtribune av typen man i dag stort sett kun finner i den skotske Junior-pyramiden. Ni steg med betongavsatser å stå på under taket som gjør at man nesten får litt følelse av å være i en grotte. Foran denne tribunen er laglederbenkene, mens det rundt banen ellers ikke er noe av tilskuerfasiliteter og eventuelt er henvist til å stå rett på gresset.

En kikk på tabellen for Sheffield County Senior League Premier Division fortalte at Dodworth Miners Welfare ganske riktig igjen var innblandet i tetstriden, der de sammen med North Gawber Colliery utgjorde en tet-duo som ble jaktet av Swinton Athletic og reservelaget til Penistone Church. For Grimethorpe Sports sin del lå de plassert nokså midt på tabellen. Man skulle tro at Dodworth-klubben med sin klatring i divisjonene nå snart ville være klar for å ta steget opp i NCEL, men de har ikke søkt opprykk til step 6 (faktisk har ingen fra denne ligaen gjort det), og en enkel forklaring på dette kan være mangelen på flomlys. Således vil de jo ikke oppfylle kravene til NCEL, så eventuelle slike ambisjoner vil nok i så fall være mer langsiktige og kanskje også involvere flytting (gudene forby).

Men la oss nå ikke foregripe begivenhetene, for jeg har jo ikke hørt noe om slike planer. På tribunen var det uansett allerede livlig når lagene inntok banen, og mens vi så en nokså tett første omgang der vertene nok hadde et ørlite spillemessig overtak, var vi også vitne til en atmosfære som var fantastisk for step 7 til tross for at vi kun talte oss frem til 58 tilskuere. De lokale og en gruppe bortefans hadde tatt oppstilling på hver sin halvdel av tribunen, og leverte faktisk sanger og tilrop. Innimellom hundset de hverandre, stort sett med glimt i øyet, og en bortesupporter rev til og med av seg Shaw Lane-overdelen og hoppet rundt i bar overkropp i kulda. Ved et tilfelle måtte dog folk fra laglederbenkene entre tribunen for å ta på seg meglerrollen da nettopp denne karen holdt på å barke sammen med hjemmefansen. Men dette var simpelthen storartet.

Jeg skal denne gang ikke si så mye om selve kampen, men Dodworth fikk til slutt hull på byllen da kaptein Arron Brotherton sendte de i føringen med 1-0 noen få minutter før pause, og temperaturen steg ytterligere på tribunen der mange av de fremmøtte åpenbart allerede var i god gang med lørdags-festen. Jeg hadde tidligere sett herlige bilder fra Dodworth som gjorde meg oppmerksom på banen, og da husker jeg å ha sett at man tydeligvis solgte øl fra en trillebår full av boksøl. Noe slikt var det ikke denne dagen, så i pausen fulgte vi i stedet den lille køen tilbake til baren for å hente forfriskninger som kunne bringes tilbake på banen i plastglass etter å ha sjekket ståa i dagens spill med en kikk på TV-skjermen og Sky Sports Soccer Saturday.

Jeg nøyer meg med å si at annenomgangen var en affære med sjanser begge veier, der Grimethorpe jaktet utligning men vertene også hadde sjanser til å øke ledelsen. Det ble imidlertid ingen flere mål, så det endte med favorittseier 1-0 til hjemmelaget som fortsetter å jage ligatittelen. Jeg kan jo for øvrig legge til at jeg lar meg imponere over nivået i denne ligaen, som jeg mistenker må være av de bedre på step 7 (skjønt konkurransen er tøff der), og det er selvsagt alt annet enn negativt at den også byr på noen interessante baner. Jeg valgte å bli igjen med mine venner fra nordøst for å ta et glass eller to mens vi fulgte Jeff Stelling & Co oppdatere fra annenomgangen av kampene på Sky Sports Soccer Saturday. Det holdt igjen på å bli basketak der inne, men man fikk snart roet gemyttene, og karen fra tidligere fikk en siste advarsel.

Katie hadde latt seg overtale til å skysse meg opp til mitt hotell, som vi faktisk hadde kunnet se fra tribunen, for beliggende helt inntil M1 der de skulle på motorveien var det overhodet ingen omvei. Jeg hadde somlet litt med å bestille hotell for denne dagen, og det var først et par dager i forkant at jeg hadde endt opp med å betale £49 for overnatting ved Ibis Styles Barnsley, der jeg nå sjekket inn. Det var kanskje like greit at mine venner hadde valgt å droppe et måltid på Toby Carvery-restauranten der og heller komme seg hjem, for da jeg etter innsjekking gikk over dit viste det seg at det var halvannen times ventetid, så jeg gikk i stedet ned til en bussholdeplass for å ta bussen inn til Barnsley og forlyste meg litt i pubene der.

Typisk nok var mikropuben The Tipsy Cow stengt grunnet vannlekkasje, men for å gjøre en lang historie kort, ble det i stedet et raskt måltid ved The Silkstone Inn, før jeg var innom både Chennells, Arcade Alehouse, The Old No. 7, Chambers, og til slutt The Corner Pin, før jeg omsider praiet en taxi og kom meg tilbake til min base. Nå gikk turen virkelig mot slutten, og hjemreisen lurte i det fjerne. Jeg hadde nå i hvert fall endelig fått besøkt Dodworth Miners Welfare som virkelig var verdt en visitt. Dette skulle egentlig vært turens siste kamp, men når jeg nå krøp under dyna, hadde jeg vel egentlig bestemt meg for å gå for en bonuskamp formiddagen etter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 509:
Dodworth Miners Welfare v Grimethorpe Sports 1-0 (1-0)
Sheffield County Senior League Premier Division
Welfare Ground, 12 January 2019
1-0 Aarron Brotherton (43)
Att: 58 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a

Next game: 13.01.2019: Cudworth West End v Highstone Road
Previous game: 11.01.2019: Goytre United v Briton Ferry Llansawel

More pics

This day on a map

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg