Lørdag 11.01.2025: RWD Molenbeek v RFC Liège
Etter å ha startet turen i Nederland og Eindhoven, skulle jeg nå videre sørover til Belgia og Brussel. Frokost ved Queen Hotel i Eindhoven hadde vært inkludert i prisen, så jeg benyttet meg av det og før jeg sjekket ut og spaserte opp til holdeplassen for bussene fra Flixbus. Det var nemlig de som skulle skysse meg sørover til den belgiske hovedstaden. Bussen med avgang klokken 09.20 hadde Paris som endeholdeplass, men jeg skulle heldigvis ikke være med helt dit, og etter to timer kunne jeg stige av på Flixbus sitt travle stoppested i den belgiske hovedstaden, et steinkast fra togstasjonen Brussel-Nord. Det var fortsatt noen timer til jeg kunne gjøre meg forhåpninger om å få sjekke inn, så det var bare å slå i hjel litt tid i en by jeg ikke akkurat hadde fått noe godt førsteinntrykk av da jeg besøkte den flyktig høsten 2018.
Den gang hadde jeg ankommet sent på kvelden med Eurostar-toget fra London, og spesielt området rundt stasjonen Gare du Midi fremsto rett og slett mest som en kaotisk og tilsynelatende lovløs flyktningleir. Jeg hadde dagen etter vært glad for å kunne forlate Brussel med kurs for Antwerpen, men denne gang skulle jeg i det minste forlate den belgiske hovedstaden med i hvert fall et litt bedre inntrykk enn forrige gang. Det store torvet Grand Place (eller Grote Markt) var langt flottere i dagslys enn det hadde vært den sene høstkvelden fullt av grupper med suspekte individer som prøvde å selge meg narkotika eller bare ‘hang’. Nå kunne jeg i stedet beundre den flotte arkitekturen der. Rett ved den kjente fontenen med navn Manneken Pis (som av en eller annen grunn er en så stor turistattraksjon) slo jeg meg ned på severingsstedet Poechenellekelder for å ta en øl eller kanskje to. Det skulle bli noe mer enn som så..
Min plan for lørdagen hadde vært å reise videre opp til Mechelen for å se Racing Mechelen i aksjon på deres flotte Oskar Vankesbeeck Stadion, og det var faktisk også bakgrunnen for at jeg i det hele tatt hadde begynt å kikke på mulighetene for en tur denne helgen. Dessverre skulle det ikke gå etter planen, men det hadde jeg nå allerede visst siden fredag ettermiddag. Mens jeg satt på Gardermoen og ventet på å boarde dagen før, hadde jeg registrert at klubben varslet om at samtlige kamper i divisjonen hadde blitt avlyst fordi det var meldt minusgrader – inkludert deres hjemmekamp mot Esperanza Pelt. På et nabobord var det nå to andre nordmenn som åpenbart skulle på fotballkamp også de, og på spørsmål svarte de at det nettopp var kampen hos Racing Mechelen de hadde tenkt seg på. Dermed måtte jeg påta meg rollen som gledesdreper ved å overbringe dårlig nytt, men man kan kanskje heller si at de hadde flaks som traff på meg slik at de slapp en bomtur.
Jeg ble sittende en stund og snakke med de, og tipset om min reserveløsning som var å besøke RWD Molenbeek som spiller på nivå to. Dette tipset slo tydeligvis an, for snart hadde også de kjøpt billetter. Mens vi satt der og prøvde ut stadig nye øl fra menyen, kunne de plutselig fortelle meg at deres fly hjem på mandagen nå hadde blitt innstilt, og jeg skjønte raskt at det var snakk om at samme fly jeg skulle hjem med. Jeg bestemte meg imidlertid for å ikke bekymre meg over eventuelle problemer ennå, men problemer skulle det bli.. Etter at vi hadde sittet lenger enn planlagt på Poechenellekelder, brøt vi opp og dro hvert til vårt. Jeg fant frem til Hotel Windsor, der jeg hadde betalt 75 euro for én natts overnatting, og ble raskt sjekket inn.
Etter å ha pustet ut litt, var jeg snart på farten igjen. Etter å ha fått litt mat i skrotten, tok jeg trikken i retning den beryktede bydelen Molenbeek. Bydelen hvis fulle navn er Molenbeek-Saint-Jean på fransk og Sint-Jans-Molenbeek på nederlandsk var lenge en landlig landsby i utkanten av Brussel, men opplevde vekst og økonomisk oppsving under den industrielle revolusjon. Senere kom nedgangstidene etter krigen. Etter dette var det en kraftig innvandring til Molenbeek, og det var spesielt mange marokkanere som slo seg ned her. Molenbeek har siden den gang blitt en svært multikulturell bydel. At det er mange utlendinger i Brussel er neppe sjokkerende, for her kryr det naturlig nok av diplomater, medarbeidere og lobbyister tilknyttet EU og andre internasjonale organer. Molenbeek er nå hjemsted for rett i underkant av 100 000 mennesker, og har nok i disse dager dessverre blitt mest kjent som beryktet arnested for islamistisk terror.
Heldigvis er det ikke alle her som er blodtørstige terrorister, og jeg hadde da langt triveligere ting på min agenda. Etter å ha gått av trikken ved holdeplassen Karreveld, unnet jeg meg en øl på Les Trappistes før jeg spaserte den siste biten til Edmond Machtens Stadium. Her skulle RWD Molenbeek møte RFC Liège i Challenger Pro League, som er belgisk nivå to. Jeg hadde på forhånd betalt 15 euro for en billett på den ene langsiden, og ankom i såpass god tid at det bare var å ta en tur i baren fremfor å stå ute og fryse. Der inne traff jeg Bernard, som viste seg å være Cercle Brugge-supporter, men har en sønn som spiller for RFC Liège, og var trivelig selskap frem til kampstart.
Det virker på meg som om man i Belgia er godt vant med klubber som fusjonerer, slår seg sammen med andre, og som ikke minst går konkurs, og det hele kan virke temmelig kaotisk. Dagens utgave av RWD Molenbeek er ikke den første som spiller under dette navnet. Man kan på en måte si at historien starter i 1909 med stiftelsen av White Star Club de Bruxelles. I 1963 fusjonerte denne klubben med Racing de Bruxelles (som allerede hadde vunnet seks belgiske ligatitler rundt århundreskiftet) og tok navnet Royal Racing White. Så, ti år senere, skjedde det ytterligere en fusjon da de slo seg sammen med Daring Club de Brucxelles (en klubb med fem seriemesterskap og en cuptittel på CV-en) siden begge klubber slet med lave tilskuertall. Det er nå de tar navnet R.W.D. Molenbeek, der initialene står for Racing White Daring. Klubben vant den belgiske ligaen i 1975, og var i denne perioden også et fast innslag i europacupene. I 1976/77-utgaven av UEFA Cupen spilte de seg sågar frem til semifinalene etter å ha slått ut klubber som Schalke 04 og Feyenoord, men måtte til slutt gi tapt for Athletic Bilbao på bortemålsregelen. Utover i 1980-årene begynte også motgangen, og i 2002 ble klubben slått konkurs.
Klubben som nå tydeligvis ses på som arvtakeren er faktisk en klubb som tydeligvis ble stiftet under navnet Standard Wetteren i 1951. Denne klubben la i 2015 ned driften og gikk inn i en annen klubb, og det åpnet for at interessenter som var ute etter å blåse liv i RWD Molenbeek-navnet kunne kjøpe matrikkel-nummeret og gjøre nettopp det. Den nye RWD Molenbeek startet opp på nivå fem, men sikret seg raskt to påfølgende opprykk. I 2020 fikk de også rykke opp til nest øverste nivå, til tross for at de egentlig ikke hadde kvalifisert seg sportslig. Det var rett og slett fordi de var blant de best plasserte som hadde skaffet seg profesjonell lisens. I 2021 ble klubben kjøpt av amerikaneren Textor, som også er inne på eiersiden i blant annet både engelske Crystal Palace, franske Lyon og brasilianske Botafogo Rio. I 2023 sikret de seg også opprykk til toppdivisjonen, men der fikk de det såpass tøft at det endte med umiddelbart nedrykk tilbake til nivå to før denne sesongen.
Nå kan det virke som om jeg har gjort mitt ytterste for å fremstille klubben og belgisk fotball generelt på en mest mulig usjarmerende måte, men det er ikke tilfelle. Selv om det er mye forskjellig man kan mislike her, så jeg nå egentlig bare frem til kamp. Det var Zulte Waregem som ledet an på toppen av tabellen for Chellenger Pro League, med fire poeng ned til RAAL La Louvière. Tre poeng bak der igjen lå RWD Molenbeek, med ett poengs luke ned til Patro Eisden. Det er to som skal rett opp, og jeg hadde tro på en hjemmeseier denne kvelden, for gjestene fra Liège lå på en niendeplass, midt på tabellen, og tolv poeng bak sitt vertskap. På Edmond Machtens Stadium var det nå nokså disig. Dette er et stadion som har en historie tilbake til 1920, og som også har vært hjemmebane for de tidligere nevnte ‘forgjengerne’ til dagens klubb.
Stadionet domineres av de to langsidene, som begge byr på sitteplasser og ruver over resten av anlegget. Bak det ene målet er det en mye mindre ståtribune som for anledningen ikke var åpen, og på den andre kortsiden var det rett og slett ingen tribunefasiliteter, så her dreier det seg om langsidene. Manet frem av en høylytt hard kjerne av hjemmefans på motsatt langside i forhold til meg, var det Molenbeek som gikk ut i hundre, og i det femte minutt var de nære på da de traff stolpen. Fem minutter senere ga de bort en unødvendig corner og mot spillets gang holdt Liège på å ta ledelsen, men keeper fikk slått over…muligens via tverrliggeren. Vertene styrte og presset, og skapte også noen gode sjanser, men slet foreløpig med å omsette de i scoring. Rett før pause kom de til og med alene med keeper, men presterte å avslutte utenfor, og da sto det 0-0 halvveis.
Etter en svipptur ned i baren for å ta en rask pause-øl med Bernard som lovet, var jeg tilbake på tribunen akkurat tidsnok til å se den andre omgangen bli sparket i gang. I det 53. minutt skulle omsider vertene også få betalt for sitt press. En avslutning endret retning og gikk like utenfor, men fra det påfølgende hjørnesparket sørget Pjotr Kestens for 1-0 og hjemmejubel. Mer jubel ble det i det 69. minutt, da samme mann kranglet seg gjennom, fikk avslutningen blokkert, men satt den inn via borte stolpe på andre forsøk. 2-0, og det gikk mot hjemmeseier. Noen få minutter senere var imidlertid Liège skummelt frempå med en god avslutning som keeper måtte slå til en resultatløs corner. I det 88. minutt fikk de derimot nettsus etter et flott gjennomspill. Det bli på uegoistisk vis spilt videre til bedre plasserte Zakkaria Atteri, og han gjorde ingen feil da han reduserte til 2-1. Dermed ble det noen nervepirrende avslutningsminutter for vertene likevel, men etter hvert kunne de juble over tre poeng da dommeren blåste av med 2-1 som sluttresultat.
Jeg hadde i perioder egentlig latt meg imponere mest over hjemmefansen, som nå sto igjen og hyllet sine helter mens jeg spaserte mot trikkeholdeplassen Mennekens. Jeg ble med sporvognen så langt som til Lemonnier, og spaserte derfra tilbake mot mitt krypinn. På andre siden av veien var det liv ved skjenkestedet Ebrius Artis, så jeg gikk innom der og unnet meg en øl eller to der før det etter hvert var på tide å trekke seg tilbake og finne senga. Det skal innrømmes at det selvsagt var litt bittert og irriterende at Racing Mechelen sin hjemmekamp gikk dukken, da det tross alt var et besøk der som var det forventede høydepunktet på turen. Jeg lot likevel ikke det gå inn på meg, for jeg fant da tross alt en god reserveløsning. Så får man selvsagt håpe at det ikke blir gjort noe ugagn med Racing Mechelen sitt stadion med det første, før jeg får kommet meg dit. Dagen etter skulle jeg uansett videre, og da skulle base i Brussel bli byttet ut med base i Antwerpen.
Belgian ground # 2:
RWD Molenbeek v RFC Liège 2-1 (0-0)
Challenger Pro League
Edmond Machtens Stadium, 11 January 2025
1-0 Pjotr Kestens (53)
2-0 Pjotr Kestens (69)
2-1 Zakkaria Atteri (88)
Att: ???
Admission: 15 euro
Next game: 12.01.2025: Beerschot VA v Royal Antwerp
Previous game: 10.01.2025: FC Eindhoven v FC Volendam
Previous belgian game: 02.09.2018: Rupel Boom v Heist
This trip on a map