Torsdag 28.11.2024: OGC Nice v Rangers
Da jeg våknet opp denne torsdagen, befant jeg meg i Nice, på den franske rivieraen, etter at jeg hadde flydd dit ned dagen før. Onsdagen hadde også bydd på en tur til Monaco og en kamp der, men nå var det duket for det som for min del tross alt var bakgrunnen for turen. Jeg var nemlig her for å følge Rangers, som hadde tatt turen fra Glasgow for å møte OGC Nice, og etter at jeg hadde unnet meg litt ekstra søvn, var det bare å komme seg ut og få i seg en sen frokost før oppladningen til kveldens kamp kunne starte. Et etablissement som annonserte med noe de kalte ‘britisk frokost’ leverte en nokså skuffende sådan, men det var uansett litt mat i skrotten, og med det kunne jeg dra videre nedover mot gamlebyen og vanhullene der, som man forventet skulle fylles opp av Rangers-fans. Da jeg snart passerte Grand Café de Lyon, ble jeg imidlertid fristet av en gruppe Rangers-fans som satt og forlystet seg på etablissementets uteservering, og jeg slo meg ned en stund sammen med noen av de.
Nice er sikkert et kjent navn for de fleste, men det er altså en by som ligger på den franske rivieraen – kun tre mil fra den italienske grensen (og 13 kilometer fra Monaco). Allerede på 1700-tallet hadde det milde middelhavsklimaet og den naturskjønne beliggenheten gjort at mange fra det engelske aristokratiet og overklassen hadde begynt å tilbringe vintrene her. Blant senere gjester var blant annet dronning Victoria, Winston Churchill, og den russiske tsar Nikolaj II. Turisme er da også i disse dager den viktigste næringsveien i byen som er Frankrikes femte største. Nice mottar rundt fem millioner turister årlig, og byen har den nest største hotellkapasiteten i Frankrike. Selve byen har rundt 350 000 innbyggere, men om man regner hele det urbane området som også strekker seg et godt stykke utenfor byens administrative grenser, nærmer man seg nesten en million.
Glasset ble etter hvert tømt, slik at jeg kunne komme meg med trikken og fortsette som planlagt ned til gamlebyen, der jeg ble fortalt at det hadde vært god stemning kvelden før. Ved Wayne’s Bar var det kø for å komme inn, men etter et par minutter var jeg innenfor og kunne gå til innkjøp av forfriskninger fra baren. Som vanlig var det et imponerende antall Rangers-fans som hadde tatt turen, og de holdt det i og utenfor vannhullene i gaten der Wayne’s Bar kun var ett av flere etablissementer, samt på og rundt torget rett ved. Flere hadde også dratt uten billetter, og som vanlig hadde det vært nokså vrient å få seg en bortebillett for en som ikke har flere MyGers-poeng enn undertegnede, men jeg hadde på forhånd uansett betalt 35 euro for en billett på en av seksjonene ved siden av borteseksjonen. Etter flere timer med oppladning med både gamle og nye venner, hadde det så smått begynt å tynnes ut noe, og jeg oppdaget plutselig at jeg begynte å få litt dårlig tid.
Det var bare å komme seg med trikken for å starte ferden mot stadionet som ligger et stykke vest for sentrum – nord for flyplassen. Etter å ha blitt med den røde linjen kun to stopp, hoppet jeg av på holdeplassen Jean Médecin og byttet der til den blå linjen vestover. Ikke altfor langt fra flyplassen var det på holdeplassen Grand Arénas klart for ytterligere et bytte til den grønne linjen nordover til kveldens kamparena. Der kunne jeg omsider stige av rett i nærheten, finne frem til riktig inngangsparti, la meg ransake, og ta meg innenfor med kun et kvarters tid til avspark. Det kokte allerede bar i borteseksjonen, og jeg så umiddelbart at jeg var langt fra den eneste personen med Rangers-sympatier som hadde kjøpt billett her, for på både denne seksjonen og den på motsatt side av borteseksjonen var det masse Rangers-fans å se.
Olympique Gymnaste Club de Nice er det fulle og offisielle navnet på klubben som nå var vertskap, og den har en historie tilbake til 1904. Da det i 1930 ble flertall for profesjonell fotball og en ny fransk toppdivisjon, var Nice-klubben med på dette, men det var i 1950-årene at OGC Nice virkelig hadde sin storhetstid. I 1951 vant de sin første franske ligatittel, og det ble faktisk overgått da de året etter tok the double ved å vinne både serien og cupen. En andre cuptittel ble hanket inn i 1954, før de sikret seg nye ligatitler i 1956 og 1959. Slutten på 1950-årene signaliserte tydeligvis også slutten på klubbes gullalder, og de står fortsatt med de fire ligatitlene de vant i dette tiåret. I 1997 vant de imidlertid sin tredje tittel i den franske cupen, men få dager etterpå rykket de ned som jumbo og tilbragte fem sesonger på nivå to før de i 2002 rykket opp igjen til toppdivisjonen og har holdt seg der siden.
OGC Nice hadde spilt sine hjemmekamper på mer sentrumsnære Stade du Ray fra 1927 da de i 2013 flyttet ut derfra og inn på sin nye og mer moderne hjemmebane. Sistnevnte har selvsagt et sponsornavn som man var raske med å få på plass, men går under navnet Stade de Nice når det blant annet spilles kamper der i regi av UEFA eller FIFA, så da går vi for det. Et ganske typisk nybygg er nok kanskje. Kapasiteten her ved fotballkamper skal være 36 178, og det har i så fall tydeligvis aldri vært utsolgt. Det var det heller ikke denne kvelden, for det var massevis av tomme seter i hjemmeseksjonene. Flere hadde reagert på at mange Rangers-fans som hadde kjøpt billetter i hjemmeseksjonene hadde fått sine billetter kansellert, og mente det var tullete når kun var halvfullt stadion og knapt det. Det skulle vise seg at klubben muligens hadde hatt en viss grunn til å ta sine forhåndsregler(?).
Nice hadde startet sin Europa League-kampanje med kun ett poeng på sine tre første kamper, mens Rangers sto med fire poeng på sine tre. Rangers startet friskt, men det var etter hvert Nice som ble tildelt et straffespark av dommeren, som mente å ha sett en hands. VAR skulle imidlertid bry seg og oppfordret dommeren til å ta en titt på skjermen, og etter flere minutter ble avgjørelsen til slutt omgjort. I det 35. minutt fikk Vaclav Cerny ballen like utenfor 16-meteren etter fint forarbeid av Dujon Sterling og Hamza Igamane, og tsjekkeren sendte Rangers i ledelsen 0-1. Når nullen først sprakk, hadde hjemmelaget store problemer med gjestene som stadig kom fossende på farlige angrep. Kun tre minutter senere sviktet det i Nice-forsvaret da Mohamed Diomande fikk fritt spillerom og lobbet inn 0-2. Selv om det var nesten en måned til jul, var ikke vertenes forsvar ferdige med å dele ut julegaver, for på overtid av første omgang snappet Hamza Igamane opp et håpløst tilbakespill, rundet keeper og la på til 0-3. Da var det noen som hadde fått nok…
Skjønt, på dette tidspunktet var det allerede en god del leven, etter at et tresifret antall Nice-fans hadde løpt rundt fra sin kortside for å gå til angrep på den seksjonen jeg befant meg med en del andre Rangers-fans. Opprørspoliti kom til og beordret oss bak deres linjer, og det ble blant annet brukt både køller, skjold og tåregass. Jubelen da Rangers scoret sitt tredje gjorde neppe noe for å roe de franske gemytter, og siden de uniformerte nå hadde omringet oss og etter hvert fikk presset oss opp i et hjørne innunder taket, var spørsmålet hva som nå ville skje. Jeg mistenkte at de ville benytte anledningen til å kaste oss ut, mens andre mente vi ville flyttes over på borteseksjonen. Tidligere på dagen hadde jeg blitt kjent med lederen i Rangers’ sveitsiske supporterklubb, og som sveitser forsto han fransk godt nok til å mene at de ganske riktig snakket om å få oss over på borteseksjonen. Det skulle vise seg å stemme, og etter hvert ble vi ledet gjennom stadionets indre og opp igjen på bortetribunen, der vi ble mottatt med jubel.
Der var vi klare for de siste 45 minuttene, og der fortsatte den fine europacup-kvelden for Rangers, for hjemmelaget fortsatte utdelingen av gavepakker. De var i det hele tatt på gyngende grunn gang på gang, og i det 54. minutt medvirket det til at Igamana kom alene gjennom og økte til 0-4. Marokkaneren kunne notert seg for hattrick noe senere, og både Ridvan Yilmaz og Cyriel Dessers hadde muligheter til å putte på ytterligere. I stedet fikk Nice et trøstemål i det 83. minutt, da Badredine Bounani sørget for 1-4 med et fint frispark rett i nota. Det ble imidlertid også sluttresultatet, og Rangers ser ut til å trives noe bedre på disse kveldene i Europa enn hva de hadde gjort i den hjemlige serien hittil i år. Etter å ha hyllet spillerne, ble vi holdt igjen en liten evighet før vi etter hvert ble gjetet om bord i busser og kjørt til en trikkeholdeplass ikke langt fra flyplassen. Der kom det etter hvert trikker vi ble beordret om bord i, og disse skysset oss inn til sentrum. Det ble til slutt en liten tur ned igjen i gamlebyen, men der var nå de fleste skjenkestedene stengt, og jeg valgte etter hvert å ta kvelden. Det hadde vært nok en fin tur med Rangers i Europa, og nå gjensto bare hjemreisen dagen etter. Igjen gikk reisen via København, og etter å ha forlatt Nice i kortermet, var det litt spesielt å komme tilbake til et Gardermoen med -1 og sludd, og hvor vi måtte kretse en stund grunnet brøyting av rullebanen inntil vi fikk lande en drøy halvtime forsinket. Det gjorde at jeg bare med nød og neppe rakk toget som ville ankomme Fredrikstad før bussene her slutter å gå.
French ground # 2:
OGC Nice v Rangers 1-4 (0-3)
UEFA Europa League
Stade de Nice, 28 November 2024
0-1 Vaclav Cerny (35)
0-2 Mohamed Diomande (38)
0-3 Hamza Igamane (45+3)
0-4 Hamza Igamane (54)
1-4 Badredine Bouanani (83)
Att: 18 038
Admission: 35 euro
Next game: 01.12.2024: Sandefjord Fotball v Fredrikstad
Next french ground: ?????
Previous game: 27.11.2024: AS Monaco v Benfica
