IF Elfsborg v Fredrikstad 29.06.2024

Lørdag 29.06.2024: Elfsborg v Fredrikstad

Selv om Eliteserien hadde tatt pause under EM, var det viktig å holde hjulene i gang, og FFK skulle denne lørdagen spille treningskamp i det store utland. De skulle nemlig til Borås for å måle krefter mot IF Elfsborg, og dit hadde jeg tenkt meg. Det hadde også Jon Erik, som bestemte seg for å kjøre dit, og hans søster ville også være med. Det ville også en fjerdemann, som vi lørdag morgen plukket opp i Fredrikstad sentrum før vi satt kursen mot Sverige. Siden ikke alle hadde spist frokost, ble det en stopp på veien etter at vi hadde krysset grensen, men vi hadde beregnet god tid, og ankom likevel Borås med god tid til kampstart som skulle være klokken 14.00.

Borås er en by som hører til landskapet Västergötland og länet Västra Götaland, og ligger omtrent 60 kilometer øst for Göteborg, ved elven Viskan. Byen ble i 1621 grunnlagt av kong Gustav II Adolf, tenkt som en base for omreisende kremmere og kolportører i området. Senere vokste Borås frem til å bli Sveriges største tekstil- og konfeksjonsby. Denne industrien har fortsatt en sterk stilling i byens næringsliv, som nå dog har blitt noe mer variert. Blant annet er Borås kjent for sin store mengde engros- og postordrefirmaer, og dette bygger vel igjen på de gamle kremmertradisjonene. Borås har også blitt et knutepunkt, ikke minst etter jernbanens ankomst, og i dag bor det rundt 75 000 innbyggere i selve byen.

Da vi parkerte utenfor Borås Arena var det fortsatt en drøy time til avspark, og vi gikk derfor som planlagt for å få oss litt mat. Det ble gjort på Café Viskan, der vi fikk servert både en god middag og en øl før vi var klare for kamp. Vi gikk rundt Borås Arena og fant riktig inngangsparti, der klubbens SLO (som Jon Erik hadde vært i kontakt med) ønsket oss velkommen. Dagens treningskamp skulle opprinnelig vært spilt over nokså originale 3 x 45 minutter, men det hadde blitt endret til ikke mindre originale 2 x 60 minutter. Det skulle spilles 45 minutter med en liten innlagt pause før det var klart for ytterligere et kvarter, og deretter skulle det være sidebytte, før man kjørte samme oppskrift igjen. Det var gratis inngang, og kun den ene langsiden var for øvrig åpen i anledning denne kampen.

Dagens hjemmelag ble i 1904 stiftet under navnet Borås Fotbollslag, men allerede to år senere følte de at det var så mange lag med Borås i navnet at de endret det til dagens IF Elfsborg. Klubben vant i 1926 sin avdeling (Division 2 Västsvenska Serien), og møtte Halmstad til kvalifiseringskamp om opprykk til Allsvenskan. Det måtte tre kamper til for å kåre en vinner, der Elfsborg til slutt seiret 4-1 og tok seg opp i toppdivisjonen for første gang. Året etter debuterte Sven Jonasson, som skulle bli en skikkelig Elfsborg-legende. Han spilte etter dette faktisk samtlige Elfsborg-kamper i toppdivisjonen frem til 1943! Det betød 332 kamper på rad i Allsvenskan; noe som fortsatt er rekord. Hans 252 mål på 409 kamper i Elfsborg-drakta er begge også klubbrekorder, og han ble to ganger også toppscorer i Allsvenskan, samtidig som han representerte Sverige i VM i både 1934 og 1938. Han var medvirkende til at Elsborg utover i 1930-årene skulle bli en virkelig storhet.

Klubben vant nemlig Allsvenskan for første gang i 1936, og nye serietitler fulgte i 1939 og 1940. Fjerdeplassen i 1947 signaliserte på mange måter slutten på en storhetstid der Elfsborg for øvrig hadde vært en svært viktig bidragsyter til det svenske landslaget. I 1953 var eventyret over for denne gang da Elfsborg rykket ned, men da de i 1960 rykket opp igjen, fulgte de opp med å året etter vinne sin fjerde tittel, og dette var første gang en nyopprykket klubb ble svenske ligamestre. Da de et tiår senere rykket ned igjen, tok det litt lenger tid å komme tilbake som en etablert Allsvenskan-klubb, men har nå vært fast innslag igjen siden opprykket i 1996. Siden den gang har de også vunnet to ny ligatitler i henholdsvis 2006 og 2012, i tillegg til at de også har hanket med seg tre cup-titler.

Forrrige sesong endte Elfsborg opp på andreplass i Allsvenskan, og ble kun knepent slått på målforskjell av Malmö FF, så det var god motstand som møtte FFK på Borås Arena, som har vært Elfsborgs hjemmebane siden 2005. Klubben hadde opprinnelig spilt på den ikke lenger eksisterende Ramnavallen, med i 1941 flyttet de inn på Ryavallen, som (minus minst én tribune) fortsatt ligger der vegg-i-vegg med dagens Borås Arena og i disse dager brukes mest til friidrett og som hjemmebane for noen klubber i lavere divisjoner. Borås Arena deles med den lokale rivalen Norrby IF, og med unntak av at det evinnelige kunstgresset som har blitt foretrukket som banedekke, er anlegget slett ikke verst til et nybygg å være. Langsidene Sjuhäradsläktaren og Algårdsläktaren er toetasjes sittetribuner, og det var på førstnevnte at vi installerte oss hele ute på den ene flanken.

Det var FFK som startet friskest, og Sondre Sørløkk fikk en god mulighet, men headingen gikk like over mål. Det jevnet seg snart ut, og Elfsborg fikk etter et kvarters tid en kjempesjanse der FFKs sisteskanse Jonathan Fischer sto i veien for et susende skudd med en herlig redning. Til tross for en del godt spill innimellom, manglet det siste lille fremover for begge lag, og det ble en del trilling av ball, men det var først og fremst positivt med FFK-øyne å se at bortelaget virket mer langt mer solide defensivt enn de hadde gjort i Sandefjord en drøy uke tidligere, og de så på ingen måte ut til å være i noen feriemodus. Det var fortsatt målløst både etter tre kvarter og etter en times spill, da det var på tide å bytte side.

Elfsborg benyttet anledningen til å bytte hele elleveren, mens FFK nøyde seg med noen færre bytter. Da aktørene på banen var i gang igjen, gikk det ikke lenge før FFK var farlig frempå, men skuddet til Morten Bjørlo smalt i stolpen. Like etter var Stian Stray Molde nære på med en heading like utenfor. Da Sondre Sørløkk litt senere tvang frem en god redning av Elfsborg-keeperen, hadde det slett ikke vært ufortjent om FFK ledet, men nettsusen lot vente på seg. I motsatt ende av banen hadde vertene en farlig sjanse som endte med avslutning i nettveggen. Etter den siste lille pausen kunne de helt på tampen vunnet kampen da en Elfsborg-spiller fikk stå helt alene, men inn i FFK-målet hadde Håvar Jenssen kommet, og han gjorde en enorm redning som sørget for at det faktisk endte målløst 0-0.

Det hadde som nevnt sett noe mer betryggende ut med FFK-øyne enn det som var tilfelle i Sandefjord, selv om også dette var en treningskamp. Det hadde også vært noen artige gjensyn der mange fikk prøvd seg. Solberg-tvillingene kom begge innpå og gjorde det godt. Det gjorde også Tim Björkström som vi ikke har sett på A-laget på en stund, og ikke minst var det fint å også se Mai Traoere tilbake på banen. Selv om vi ikke fikk se noen mål, sa vi oss fornøyd, og etter å ha takket av spillerne, returnerte vi etter hvert til bilen for å sette kursen hjemover med et innlagt stopp på veien. Det hadde vært en fin tur, og jeg tror jeg kan snakke for alle når jeg sier at vi nå gledet oss til alvoret snart skulle starte opp igjen.