Søndag 24.11.2019: AGF Aarhus v Brøndby
Denne søndagen hadde jeg en dansk dobbel planlagt, og etter å ha sett bortelaget Esbjerg fB snu til seier i Silkeborg, var jeg altså kun halvveis i dagens program. Nå var det bare å ta seg tilbake til Aarhus for del to av min dobbel, men under planleggingen så jeg umiddelbart at det bød på visse utfordringer. Det lot seg ikke gjøre å ta seg til Aarhus Idrætspark i tide ved hjelp av tog, så det eneste reelle alternativet var å benytte seg av buss. Etter å ha sittet på med en lokalbuss tilbake til en holdeplass utenfor Silkeborg stasjon, var det bare å vente på at bussen til Aarhus skulle komme og plukke meg opp. Den kom heldigvis i rute, for jeg hadde allerede i utgangspunktet litt knapt med tid der jeg regnet med ankomst kun 10-15 minutter før kampstart, men jeg var foreløpig uvitende om ytterligere hindringer som skulle dukke opp i veien.
Allerede i vikingtiden var det en vikingby der dagens Aarhus ligger, anlagt med en imponerende halvsirkelformet forsvarsvoll. Senere fikk Aarhus militær betydning, og fikk virkelig unngjelde under 1600-tallets mange kriger. Byen ble i dette tidsrommet blant annet beleiret tre ganger på få år, i tillegg til at den fikk ble offer for både bybranner og pest. Likevel var Aarhus på 1600- og 1700-tallet en nokså viktig handelsby med en stor handelsflåte. Det var imidlertid utover 1800-tallet at den virkelige veksten skjedde, etter at man hadde frigjort seg fra den slesvigske dominans. Mens Aarhus i år 1800 var Jyllands tredje største by, hadde den et halvt tiår senere overtatt rollen som Jyllands største by. Det er den fortsatt, i tillegg til å være Danmarks nest største, og selve byen rommer snaut 280 000 innbyggere mens kommunen har snaut 350 000.
Nå var det fotballen jeg skulle tilbake til Bergens danske vennskapsby for, og alt gikk etter planen helt til vi hadde passert Brabrand og var å god vei inn til Aarhus sentrum. Vi nærmet oss holdeplassen der jeg hadde planlagt å hoppe av og foreta et bussbytte, men på holdeplassen før ble vi stående og vente uten at sjåføren fikk motoren i gang igjen! Etter et par minutter mistet jeg rett og slett tålmodigheten og hoppet av da jeg konkluderte meg at jeg måtte frem med en plan B om jeg skulle rekke kampstart. Jeg hadde ingen håp om å rekke frem til åstedet for det planlagte bussbytte tidsnok, men jeg oppdaget at jeg ville kunne ta en buss fra en holdeplass kun et par hundre meter lenger fremme. Den kjørte riktignok en omvei innom sentrum, men det var eneste alternativ da også mine forsøk på å speide etter en taxi på veien ikke bar frukter.
Der jeg sto ute på Silkeborgvej, ikke langt fra Gellerupparken – ikke akkurat byens beste strøk, visstnok – følte jeg meg nokså frustrert, men bussen jeg nå hadde blinket meg ut kom heldigvis nokså presist. Etter en svingom innom sentrum vendte bussen kursen i riktig hold, og med kun rundt ti minutter til avspark kunne jeg hoppe av utenfor sykkelbanen og trave de par minuttene bort til kveldens kamparena, der jeg vist frem billetten (pålydende 100 kroner) og stresset meg innenfor portene med kun drøy fem minutter til avspark. Jeg rakk akkurat å kjøpe meg en øl og en pølse før byens hvite fotballhelter skulle måle krefter med Brøndby. Storkampen mot hovedstads-rivalene var for øvrig også grunnen til at jeg i god tid på forhånd hadde kjøpt billett på nett.
Fotballklubben som er kjent som AGF Aarhus er egentlig fotball-delen av idrettsforeningen som har det offisielle navnet Aarhus Gymnastikforening af 1880. Utfra dette forstår man hva forkortelsen AGF står for, og også når idrettsforeningen ble stiftet. Fotballen kom imidlertid først på programmet i 1902, etter at foreningen i sine første år hovedsakelig hadde drevet med gymnastik og fekting. I 1927 ble fotballklubben med i den nystartede og landsdekkende Danmarksturneringen, og skal etter sigende fortsatt være den klubb med flest sesonger bak seg i den danske toppdivisjonen. Selv om de allerede den gang hadde vunnet flere jyske mesterskap, var det først mot slutten av 1940-årene at AGF virkelig begynte å markere seg for alvor nasjonalt.
I perioden 1949-1951 ble det tre strake tredjeplasser før man måtte en en lynvisitt ned på nivå to. Da de returnerte i 1953 var det for å legge fotball-Danmark for sine føtter. Med den ungarske trenerlegenden Géza Toldi skulle AGF komme til å kjempe i den absolutte toppen. Fra 1954 og elleve år fremover i tid vant AGF fire ligatitler (inkludert tre på rad i perioden 1955-1957) og fem ganger den danske cupen. Tre av disse årene vant de ‘the double’. AGF fikk også være med i den første utgaven av europacupen for serievinnere – lenge før dagens ‘Champions’ League-nonsens. Debutsesongen 1955/56 endte dog med tap for franske Reims, men best suksess hadde de i turneringens 1960/61-utgave.
Denne huskes gjerne av oss FFK-patrioter for at Fredrikstad slo ut selveste Ajax, men mange er kanskje ikke like flinke til å huske at det var AGF som slo ut FFK i runden etter. AGF slo ut både Legia Warszawa og FFK, og måtte først i kvartfinalen gi tapt for et Benfica som omsider ble turneringsvinner. Mot slutten av 1960-årene gikk det tyngre, og det var ikke før i 1980-årene at de igjen virkelig kjempet i toppen, etter også ha vært et par turer nede på nivå to. Etter å ha vært nære på ny ligatitler ved et par anledninger, lyktes det endelig igjen i 1986, da AGF vant en suveren tittel med fire runder igjen. Denne femte ligatittel er dog også deres siste, men nye cuptitler fulgte i 1987, 1988 og 1992, samtidig som det vel skal nevnes at de i 1988/89-utgaven av den europeiske cupvinnercupen spilte seg frem til kvartfinale der det ble knepent tap 0-1 sammenlagt for selveste Barcelona.
Med spillere som Stig Tøfting og Håvard Flo på laget var de i 1996 nære på en ny ligatittel, men en uavgjort mot OB i siste runde gjorde at Brøndby kunne snike seg forbi. Man fikk i det minste en liten revansj da nettopp Brøndby ble slått 2-0 i cupfinalen senere samme måned. Klubbens niende cuptittel betyr at ingen har vunnet flere i Danmark, men det er også fortsatt AGFs siste store tittel. Deres hjemmebane Aarhus Idrætspark ble åpnet allerede i 1920, og er Danmarks tredje største fotballstadion (med en offisiell kapasitet på rundt 20 000), men også en god kandidat til tittelen som den danske toppdivisjonens mest umoderne. Det i seg selv er behøver slett ikke å være negativt slik jeg ser det. Noen av mine AGF-venner ga uttrykk for ønsket om nytt stadion (noe som er under planlegging) og forventet nok at løpebaner og den slags skulle gi totalslakt fra undertegnede. Til tross for at jeg misliker løpebaner, er det langt å foretrekke fremfor kunstgressbaner og moderne plastikk-boller uten noen verdens karakter, og jeg likte meg derfor likevel bedre her enn på flere av de nyere baner jeg har besøkt i den danske toppdivisjon.
Stemningen hjalp jo også på i så måte, for det er jo bare nødt til å bli trøkk når AGF møter Brøndby. Det var det allerede da jeg ankom og tok plass på hjemmeseksjonen i det ene hjørnet. De to var før helgens runde også tabellnaboer, med fjerdeplasserte AGF fire poeng bak treer Brøndby, slik at en hjemmeseier ville bringe de ‘hvide’ helt opp i ryggen på de blågule fra Vestegnen. Man bør for øvrig ikke være i tvil om at dette er et Danmarks store hatoppgjør, til tross for at klubbene er fra forskjellige landsdeler. Før avspark ble AGF-legenden Martin Jørgensen hyllet ute på banen på et godt besatt Aarhus Idrætspark, og etter at han hadde blitt gjort stas på var det klart for å sparke i gang kampen.
I en første omgang med flust av dueller var AGF det klart beste laget, og Patrick Mortensen hadde en kjempesjanse som ble brent fra god posisjon. Brøndby-stopper Andreas Maxsø var flere ganger reddende engel med viktige og oppofrende blokkeringer inne i feltet, men etter en drøy halvtime kunne heller ikke han hindre nettsus. Det var en feilpasning i Brøndby-forsvaret som gjorde at Patrick Mortensen kunne snappe ballen og servere kollega Mustapha Bundu som igjen fant nettmaskene. Dermed 1-0, og det gjorde ikke stemningen på hjemmefeltet noe dårligere. I sin sving på motsatt ende av banen hadde for øvrig Brønsby-fansen møtt opp i nokså solid antall og satt sitt preg på arrangementet med en del pyro, men de fikk lite å juble over før hvilen, for det sto fortsatt 1-0 da lagene gikk i garderoben. 
Min kompis Morten så jeg aldri noe til da han hadde sittet på en annen tribune sammen med sin far, og etter kamp skulle han rett hjem siden det var arbeidsdag i vente dagen etter. Derfor var det i eget selskap at jeg buset innover i byen, men Den Hvide Hest var mystisk nok stengt denne kvelden. Derfor satt jeg meg i stedet ned på vertshuset med det originale navnet Pub’en mens jeg fikk lesket strupen med en øl. Etter en svipptur innom Peter Gift og en ny kort busstur enda lenger inn i et sentrum som var nokså folketomt denne søndagskvelden, ble kvelden avsluttet med et par øl på Bodegaen før jeg omsider kom meg i seng etter en travel fotball-dag. Kom så de hviii’e!!
Danish ground # 9:
AGF Aarhus v Brøndby 2-1 (1-0)
Superligaen
Aarhus Idrætspark, 24 November 2019
1-0 Mustapha Bundu (32)
2-0 Patrick Mortensen (66)
2-1 Kamil Wilczek (76)
Att: 14 043
Admission: 100 DKK
Programme: Didn’t see one
Next game: 25.11.2019: Odense BK v FC Midtjylland
Previous game: 24.11.2019: Silkeborg IF v Esbjerg fB
This trip on a map