Winchester City v Southampton 11.01.2018

 

Torsdag 11.01.2018: Winchester City v Southampton

 

 

Irritasjonen over gårsdagens parodiske fadese og Taunton Towns avskyelige oppførsel og totale mangel på respekt boblet fortsatt i meg da jeg etter en full english ved The Last Post forlot Southend for å sette kursen mot Hampshire. Etter å ha krysset London og foretatt et par bytter, ankom jeg Southampton Airport. Et steinkast fra togstasjonen der ligger Premier Inn-hotellet hvor jeg hadde betalt £34 for overnatting og snart fikk sjekket inn. Dette var valgt som en praktisk base grunnet sin nærhet til det dyrere Winchester, der jeg skulle se kamp denne kvelden. Ikke lenge etter var jeg igjen på farten og tok toget dit opp for å lade opp og tilbringe litt tid i Englands gamle hovedstad før kamp.

 

 

Siden det tross alt var en torsdag var dette naturlig nok en dag der jeg under planleggingen av turen lenge ventet på at det skulle dukke opp noen kamper, uten at jeg hadde altfor store forventninger til akkurat det. Det så lenge ut som om jeg måtte nøye meg med en aldersbestemt kamp, og jeg hadde egentlig halvveis avfunnet meg med at det ville bli en visitt til Tilbury for å se deres U21-lag. Det var inntil jeg kun et par dager før avreise plutselig ble oppmerksom på at Winchester City var satt opp med hjemmekamp mot Southampton i Southampton Senior Cup. Det førte til umiddelbare endringer i planene, som snart ble spikret. Med Taunton Towns hån mot Southern League, supportere og motstanderklubber dagen før friskt i minne var det greit å ta en ekstra sjekk for å forsikre seg om at ikke Southampton hadde valgt å gjøre noe tilsvarende.

 

 

Det var tydelig at det denne dagen ville bli kamp, og dermed var det bare å toge den korte veien opp til Winchester. Dette er virkelig en by med masse historie, og den ligger drøyt to mil nord-nordøst for Southampton og snaut ti mil sørvest for London. Selve Winchester by har i dag drøyt 45 000 innbyggere, og er kanskje mest kjent for sin katedral fra 1100-tallet som er en av Europas største. I denne kan man se kong Arthurs runde bord – eller i hvert fall en kopi av dette. I byen har man også Winchester College fra 1382, som skal være Storbritannias eldste skoleinstitusjon som fortsatt holder hus i sine originale bygninger.

 

 

Man vet at det har vært bosetninger her allerede i jernalderen, og under romertiden var Winchester under den tidens navn Venta Belgarum en svært viktig by. Som jeg såvidt var inne på var Winchester senere også hovedstaden i kongedømmet Wessex, og deretter i det samlede England. Byens betydning som maktsentrum og kulturelt sentrum ble stadig bekreftet ved at kongelige kroninger, fødsler, begravelser og bryllup fant sted i Winchester, men utover 1100- og 1200-tallet ble maktsentrumet gradvis flyttet til det som ble den nye hovedstaden i London. Winchester var i middelalderen et viktig sentrum for ullhandelen, og senere et viktig sted for pilegrimmer som benyttet den gamle pilegrimsleden derfra til Canterbury.

 

 

Til tross for at jeg de siste årene har passert Winchester en rekke ganger med toget, har jeg ikke vært i byen siden en ferie fra tiden da jeg gikk på barneskolen, og det husker jeg svært lite av. Etter å ha spasert fra togstasjonen og inn i sentrum kunne jeg imidlertid slå fast at det er et trivelig bysentrum. Etter en kikk på katedralen slo jeg meg ned med en pint på The Old Vine, før turen gikk videre til Royal Oak, som er en av flere puber som påberoper seg å være Englands eldste pub. Mon tro hva Ye Olde Trip to Jerusalem i Nottingham har å si til dette.. Uansett var det en koselig pub, men snart ble det i stedet et kjapt måltid og en j2o ved Wetherspoons-puben The Old Gaolhouse. Deretter fikk jeg stukket innom både The Hyde Tavern og The King Alfred på vei opp til kveldens kamparena The City Ground, der jeg betalte meg inn med £5.

 

 

Winchester City ble i 1891 stiftet under navnet Winchester Swallows FC, og tok dagens navn i 1907. De spilte en årrekke i den tidligere Hampshire League, men i 1971 prøvde de seg i Southern League, der de debuterte med en 12. plass i Division One South. Etter to sesonger var de i problemer og måtte returnere til Hampshire League, der de neste sesongene ble tilbragt i de lavere divisjoner av den ligaen. Det var først i 2003 at de vant Hampshire League Premier Division og kunne rykke opp i Wessex League. 2003/04-sesongen ble en stor opplevelse, for ikke bare vant de både Wessex League og dens ligacup, men med finaleseier 2-0 over AFC Sudbury sikret de seg til slutt også det gjeve FA Vase-troféet.

 

 

Grunnet stadionkravene fikk klubben ikke rykke opp i Southern League, men da Wessex League-tittelen igjen ble vunnet våren 2006 fikk de ta turen opp i Southern League Division One South & West. Tre år senere sørget en poengstraff for at klubben endte på nedrykksplass og måtte returnere til Wessex League, og da de igjen tok seg opp med en ny Wessex League-tittel i 2012, ble det umiddelbart nedrykk da de sesongen etter endte på sisteplass. Andreplassen i Wessex League i 2015 var nok til at de nok en gang fikk rykke opp i Southern League, der de fortsatt befinner seg i det som nå heter Southern League Division One West. Denne kvelden skulle det imidlertid dreie seg om Southampton Senior Cup, der selveste Southampton denne sesongen var med for å markere turneringens 100-årsjubileum.

 

 

Dessverre var det ikke noe program trykket opp til denne kampen, for Southern League har jo sammen med Isthmian League dessverre gått bort fra sitt krav om kampprogram på step 3/4, sålenge klubben produserer en online-versjon som kan lastes ned på nett, og Winchester City er blant klubbene som har valgt å benytte seg av dette. La oss dvele ørlite ved akkurat dette, for det var bakgrunnen for en diskusjon jeg hadde med flere denne kvelden og de kommende dagene. Når man vet at det selv i den norske Eliteserien sjelden eller aldri ser snurten av noe som minner om et kampprogram, skal man som nordmann kanskje være forsiktig med å kritisere, men jeg mener at det på dette nivået faktisk bør forventes at man byr på et program. Mens det er lite som slår det å kunne fordype seg i et skikkelig program over en pint i klubbhuset før kamp, spør jeg meg hvem som gidder å sitte der og laste ned et online-program på telefonen sin.

 

 

Jeg har ikke noe problem med manglende program på lavere nivåer som step 7 etc, men forventer som sagt program så høyt opp i pyramiden, og det er grunnen til at jeg valgte å aldri så liten boikott med å spise før kamp og foreta mesteparten av oppladningen i puber på vei til stadion, begrense pengebruken ved The City Ground og ikke kjøpe lodd i diverse lotterier de hadde. Flere groundhoppere jeg kjenner hadde da også valgt å holde seg borte grunnet nettopp dette, mens noen av klubbens ledere og supportere mente dette var egoistisk. Og jeg som i alle år har trodd at klubbene er i et marked der «kundene» er i sin fulle rett til å velge bort tilbud og varer man føler ikke lenger lever opp til deres forventninger!?

 

 

Noen hevdet at klubben tapte £50 per kamp på å trykke program, mens en annen påsto det var £2000 per sesong. Jeg vil påstå at man man havner i økonomiske problemer grunnet trykking av programmer, så betaler man kanskje sine spillere for mye. Til sammenligning kan det nevnes at jeg dagen etter var på besøk hos Newton Abbot Spurs tre nivåer lenger ned i pyramiden, og der var et 36-siders program til og med inkludert i inngangen. I tillegg kunne min groundhopper-kollega Paul Ferguson fortelle om klubber i den walisiske Gwent County League som ikke engang tar inngangspenger, men som produserer flotte programmer, så om ikke Winchester City og andre step 3/4-klubber har økonomisk kapasitet til å lage et enkelt program, så er det noe fundamentalt feil et eller annet sted. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til, og kanskje kunne de til og med fått en sponsor til å betale for programmene, slik flere klubber har gjort.

 

 

Uansett var jeg en rask tur innom klubbhuset der jeg unnet meg kveldens eneste pint under min tid ved The City Ground, som har blitt oppgradert i løpet av de senere årene. På bortre langside står et overbygg som gir tak over hodet for anslagsvis rundt 200 tilskuere, og på denne langsiden har man også laglederbenkene. De øvrige tribunene er anonyme tribuner av den moderne, prefabrikerte sorten, og en av disse er en større sittetribune-variant på den andre langsiden, mens man på den ene kortsiden har en langt mindre versjon som byr på ståplasser til et mindre antall personer. Klubbhuset ved The City Ground ligger også på kortsiden bak det ene målet, og det var der jeg nå fikk tak i et stensil med lagoppstillingene før jeg gikk ut for å ta oppstilling klar for avspark.

 

 

Nå skal det sies at det ikke på noen måte var førstelaget til Southampton som kom på besøk denne kvelden, men snarere deres U23-lag, og det var da også et meget ungdommelig og reservepreget Winchester-lag som nå skulle forsvare klubbens farger. Hjemmelaget hadde slått ut AFC Stoneham og Nursling i tidligere runder, og nå var det klart for kvartfinale, men det ble tidlig klart at det ville bli en tøff kveld for hjemmelagets unggutter. Olufela Olomola – som har spilt nokså fast og scoret sju mål for Yeovil Town tidligere i sesongen – var nære på å sende gjestene i en tidlig ledelse, men The Saints trengte ikke å vente lenge før Nathan Tella sørget for 0-1 med et skudd som etter et kvarters tid snek seg inn nede i det ene hjørnet.

 

 

Olomola traff deretter tverrliggeren, og Winchester-forsvaret som ble ledet av av kaptein Kieran Winman måtte flere ganger i aksjon for å hindre ytterligere baklengs. Det nærmeste de selv kom var et par halvsjanser for Josh McCormick som Saints-keeper Kingsley Latham ryddet greit opp i. Siph Mdalose skjøt like utenfor Winchester-målet helt på tampen av omgangen, før Tom O’Connor tvang hjemmekeeper Josh Toombs til å gjøre en god redning. Winchester City gjorde i det hele tatt en god innsats ved å holde 0-1 helt til dommeren blåste for pause og de to lagene gikk i garderoben etter halvspilt kamp.

 

 

Gjestene satt innpå Tyreke Johnson som med sin fart skapte masse hodebry for vertene, og han hadde et mål annullert før han deretter la opp til Callum Slattery som avsluttet over. Tjue minutters tid ut i omgangen var imidlertid kampen tilsynelatende avgjort etter to raske mål, og det var nettopp Tyreke Johnson som i det 64. minutt dukket opp på bakerste stolpe og omsatte innlegget til Mdalose i scoring. Kun et minutts tid senere sto det 0-3 da Mdalose selv stjal ballen og satt denn i mål etter at en hjemmeforsvarer hadde sklidd inne i feltet. Det var nå bare snakk om å begrense nederlaget, og Southampton kunne økt ytterligere da Olomola nok en gang traff tverrliggeren, men hjemmelaget kjempet i hvert fall til siste slutt og får satse på at de har dratt nyttig erfaring av kampen som også endte 0-3 foran 353 tilskuere.

 

 

Jeg forlot snart The City Ground og valgte i stedet å ta min post match pint ved puben The Albion, like ved togstasjonen. Tanken var at det var like greit da det ikke er særlig med puber rundt Southampton Airport, men da jeg omsider kom meg tilbake dit med et av togene ble det likevel en tur innom hotellbaren. Der fikk jeg sett over planene for noen av de kommende dagene, og ikke minst helgen som jeg fortsatt bekymret meg for etter å ha sett lite lystige værmeldinger. Det hadde i hvert fall vært en bedre dagen enn dagen før, uten noen Taunton Town til å stikke kjepper i hjulene. Det var etter hvert bare å ta seg en siste røyk og trekke seg tilbake til hotellrommet for å finne senga.

 

 

English ground # 454:
Winchester City v Southampton 0-3 (0-1)
Southampton Senior Cup, Quarter Final
The City Ground, 11 January 2018
0-1 Nathan Tella (16)
0-2 Tyreke Johnson (64)
0-3 Siph Mdalose (65)
Att: 353
Admission: £5
Programme: None (only online version)
Pin badge: £3

 

Next game: 12.01.2018: Newton Abbot Spurs v Bovey Tracey 
Previous game: 09.01.2018: Heybridge Swifts v AFC Hornchurch 

More pics 

 

 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg