Søndag 31.12.2017: Nyttårsaften i Wrexham
Etter et par dager i Nord-Irland, hadde lørdagskampen hos Cliftonville blitt fullt opp med en ny tur til Royal Bar på Sandy Row, der jeg forlystet meg til det var på tide å ta en taxi til ferjeterminalen. Stena Lagan skulle frakte meg over Irskesjøen, til Birkenhead. Jeg våknet i 4-tiden av at det tydeligvis var litt sjø på vei over, og deretter våknet jeg igjen klokka 05.30 av en kunngjøring over høyttaleranlegget der man ba om at lugarene måtte forlates innen klokka 06.00. Dermed hadde det ikke blitt altfor mye søvn på overfarten fra Belfast, men etter en rask dusj var jeg nokså opplagt da jeg gikk for å få meg en toast og litt juice fra et av matutsalgene. Etter at fotpassasjerene omsider fikk stige i land, ble vi gjetet om bord i en buss og skysset til terminalen der jeg plukket opp min innsjekkede bagasje. Jeg hadde vurdert å muligens bestille en taxi til Birkenhead Hamilton Square, som er den nærmeste togstasjonen herfra, men hadde heldigvis slått det fra meg og heller bestemt meg for å ta det på sparket, for mens jeg med en rekke andre passasjerer sto utenfor og tok en røyk og vurderte dette, kom en buss som viste seg å være en gratis skyttelbuss som fraktet passasjerer til den nevnte jernbanestasjonen.
Vi hadde alt annet enn dårlig tid, for vi måtte vente tjue minutters tid før stasjonen åpnet litt over klokka halv åtte. På dette tidspunktet hadde jeg visst allerede i god tid før avreise fra Norge at det ville bli en nyttårsaften uten kamp for min del. Jeg hadde planlagt å gjøre min debut i den walisiske toppdivisjonen ved å se The New Saints v Newtown, og det var ene og alene grunnen til at jeg hadde bestilt ferje over fra Belfast, booket hotell i Wrexham, og betalt for togbilletter dit ned og videre tur/retur Wrexham General – Gobowen. Derfor var det mildt sagt irriterende da jeg en stund før avreise registrerte at kampen (som allerede hadde blitt flyttet fra lørdag til søndag) ville bli flyttet tilbake til lørdagen på kun to ukers varsel! Noen av mine britiske groundhopper-kolleger mistenkte at dette hadde å gjøre med spillernes manglende lyst til å spille fotball på nyttårsaften, men det skulle vise seg at det visstnok var grunnet en tidligere avlysning (på TNS sitt kunstgress) som gjorde at man fikk tett kampprogram før «spiltten» i Welsh Premier League.
Dermed hadde jeg ikke noen grunn til å stresse ned til Wrexham for å slenge fra meg bagasjen, og siden jeg med min togbillett kunne bryte opp reisen og dermed ta turen innom Liverpool, valgte jeg å gjøre dette for å slå i hjel litt tid der. Det var imidlertid lite som var åpent så tidlig på morgenen denne nyttårsaftenen, men jeg slo meg ned med en j2o på Wetherspoons-puben The Welkin mens jeg så over planer for de kommende dagene. Fra en aviskiosk fikk jeg også snappet opp dagens Non-League Paper som jeg fikk kikket litt i over nok en j2o ved enda en Wetherspoons-pub – denne gang The Fall Well. Det var nesten litt fristende å vente til den fantastiske puben Ship & Mitre åpnet, og jeg vurderte faktisk dette, men valgte til slutt å i stedet ta 11.13-toget til Chester, der jeg snart byttet til toget som tok meg til Wrexham General. Der hadde jeg betalt £36,50 for overnatting ved det nye Premier Inn-hotellet et steinkast unna den nevnte stasjonen, men det var fortsatt godt over en time til innsjekking, så jeg slang foreløpig bare fra meg bagasjen og oppsøkte et kjent vannhull.
The Turf ligger rett utenfor Wrexhams hjemmebane Racecourse Ground, og denne dagen var det langt stillere der enn hva tilfellet var da jeg ladet opp til Wrexham-kamp her for et par år siden. Over en pint eller to fikk jeg bladd litt mer i dagens NLP, og under en røykepause kunne jeg også konstatere at den flotte gamle (stengte) ståtribunen fortsatt står og forfaller, men at den likevel tar seg meget flott ut. En stund etter at jeg sjekket inn, valgte jeg å spasere en tur inn i Wrexham, og ved Wetherspoons-puben The Elihu Yale benyttet jeg mitt besøk til å kansellere og endre på et par kommende hotellbookinger, samt å booke et par nye. Ved søsterpuben The North & South Wales Bank fikk jeg også inntatt en herlig porsjon faggots, som åpenbart fikk visse norske Facebook-venner til å spørre seg hva i all verden jeg drev med når de tydeligvis så statusoppdateringen oversatt noe snodig til norsk.
Jeg hadde planer om en tidlig kveld, og det var fortsatt også planen da jeg hadde vært innom The Horse & Jockey og Old Swan, men pinten ved Royal Oak ble likevel ikke kveldens siste, for et par herlige ansatte og en fin gjeng med stamkunder gjorde at jeg aldri helt klarte å si nei til påfyll og etter hvert også gratis shots. Dermed ble det langt senere enn planlagt, og i stedet for å sove i hotellsenga når rakettene skulle skytes opp, befant jeg meg på en Wrexham-pub da vi entret det nye året. Jeg klarte omsider å stabbe meg tilbake til hotellet en god del senere enn planlagt, men groundhopper-året 2017 var uansett historie. For min del ble jeg vel stående med 112 kamper i 2017 – hvorav 87 av de på nye baner. Ikke så verst, og man kan jo alltids håpe at 2018 også vil bli bra. Planen var at det nye året ville starte med kamp i Colwyn Bay.