Thornaby v Heaton Stannington 22.08.2017

 

Tirsdag 22.08.2017: Thornaby v Heaton Stannington

Frokost var inkludert ved Talbot Hotel i Stourbridge, så da startet jeg selvsagt dagen med en full english der før jeg belaget meg på en lang tur opp til Newcastle, der jeg skulle ha base de neste tre døgn. Turen startet naturlig nok med den meget korte togturen fra Stourbridge Town til Stourbridge Junction, og etter ytterligere togbytte ved Smethwick Galton Bridge kunne jeg ved Birmingham New Street sette meg på 10.30-toget og duppe av litt igjen på ferden opp til Newcastle. Ved ankomst Geordie-byen kvart på to var det bare å traske til Premier Inn-hotellet på New Bridge Street, der jeg hadde betalt £113 for tre døgns overnatting. Etter å ha sjekket inn og fått installert meg, kunne jeg etter hvert ta turen ut igjen i Newcastle for å slå i hjel litt tid før jeg satt kursen mot kveldens kamp i Thornaby.

Første pitstop ble puben Bacchus, som ligger noe bortgjemt i en sidegate, men som var et meget trivelig bekjentskap. Jeg hadde opprinnelig tenkt å også unne meg en pint ved mitt faste vannhull, Bridge Hotel, men jeg hadde etter hvert somlet såpass at jeg fant det best å komme meg til jernbanestasjonen for å ta 16.30-toget mot Middlesbrough. Smørbrød ble kjøpt inn for togturen, og vi somlet oss snart nedover kysten. Etter en time og ni minutter kunne jeg stige av ved Thornaby stasjon, og siden det fortsatt var rundt to timer til avspark, var det på sin plass å finne seg en lokal pub. Jeg visste at utvalget var særdeles skrint langs den anslagsvis 25 minutter lange spaserturen til Thornabys hjemmebane Teesdale Park, så med en viss skepsis inntok jeg puben The Dubliners like ved stasjonen.

Thornaby er en by som offisielt heter Thornaby-on-Tees, og som det fulle navnet vitner om, ligger den ved den sørlige bredden av elven Tees. Byen har snaut 25 000 innbyggere og ligger en halv mil sørøst for Stockton-on-Tees og seks kilometer sørvest for Middlesbrough. Man har funnet spor av bosetning fra rundt 3 000 f.Kr, men navnet stammer fra tiden rundt år 800, da den danske vikingkongen Halfdan Rangarsson skjenket området til en av sine adelsmenn; Thormod – altså «Thormodsby». Det motbeviste min teori om at det muligens stammet fra det nordiske Torneby, men kanskje var det likevel ikke helt på viddene. Senere hadde flyvåpenet base her, frem til RAF Thornaby ble nedlagt i 1958, men fortsatt kan man se spor av dette rundt om i byen. Thornaby anses ofte som en del av Stockton, men mens Thornaby ligger helt nord i North Yorkshire, ligger naboen Stockton i grevskapet County Durham – på nordsiden av grenseelven Tees.

Jeg hadde ikke engang vært klar over at det var «Champions» League denne kvelden, men da jeg entret The Dubliners viste min skepsis seg å være berettiget da en rekke Celtic-fans hadde inntatt etablissementet for å se deres bortekamp mot Astana, som hadde tidlig avspark. Jeg holdt imidlertid behørig avstand til «de uvaskede» lenger inn i lokalet, og da jeg hadde tømt pint-glasset hadde jeg god tro på at jeg hadde unngått å bli smittebærer av diverse uhumskheter. Rett på utsiden stoppet en taxi som om det var et tegn fra oven, og når jeg til stadighet har latt meg overraske over de rimelige drosjeprisene i Middlesbrough, var det ingen grunn til å tro at Thornaby var veldig mye dyrere, så jeg droppet den lange spaserturen og beordret drosjekusken i retning Teesdale Park. Han lurte på hvem som skulle spille, og hadde tilsynelatende ikke spesielt godt kjennskap til at det fantes en fotballklubb med byens navn, men han fikk i hvert fall raskt fraktet meg dit.

Klubben ble så sent som i 1980 stiftet som Stockton FC av en gjeng cricketspillere fra Stockton Cricket Club, og den har for ordens skyld ingen forbindelse med Stockton-klubben som vant tre titler i FA Amateur Cup og fem Northern League-titler for senere å bli til nå ikke lenger eksisterende Norton & Stockton Ancients. Man startet opp med spill i Wearside League, og til tross for at kun én gang var å finne på øvre halvdel, ble klubben hentet opp i Northern League da sistnevnte utvidet før 1985/86-sesongen. Våren 1988 vant de Northern League Divison Two og sikret opprykk til Division One, der femteplassen to sesonger senere fortsatt står som historisk bestenotering.

Kun et år senere ble det nedrykk, og det var starten på fem sesonger med fire opp- eller nedrykk mellom Northern Leagues to divisjoner. De slo seg en periode til ro med fire strake sesonger i Division One, før de rykket ned igjen i 2000, i en sesong der de byttet navn til Thornaby-on-Tees. Etter den sesongen ble navnet endret til dagens Thornaby FC, med det hindret ikke en ny periode med fire strake sesonger med divisjonsbytte. Etter opprykket i 2003 så de endelig ut til å etablere seg i toppdivisjonen igjen, men så skulle ikke skje. Da man i 2006 måtte ta turen ned igjen i Division Two, var det imidlertid ikke grunnet sportslige prestasjoner, men snarere grunnet en degradering som følge av at klubbens hjemmebane var så falleferdig og i så elendig forfatning at det var med nød og neppe den ble godkjent for Division Two. Anlegget har etter dette blitt renovert, men klubben er fortsatt å finne i Northern League Division Two.

Ved enden av den lange oppkjørselen ble jeg sluppet av, og selv om de kanskje ikke helt hadde åpnet ennå, fikk jeg snart betalt meg inn med £5. For ytterligere £1 ble jeg også eier av et eksemplar av kveldens kampprogram, og der jeg satt meg ned i baren for å bla nærmere i det mens jeg nippet til en boks Woodpecker, fikk jeg snart selskap av ingen ringere enn tidligere Northern League-formann Mike Amos. Han er alltid en interessant samtalepartner, og han har tidligere beskrevet forvandlingen ved Teesdale Park som verdig en tittel i seg selv for «mest forbedrede stadion», og selv nå ga han igjen uttrykk for at først og fremst klubbhuset var bortimot ugjenkjennelig utbedret siden hans forrige visitt.

Da vi kom innpå temaet om Bank Holiday Monday, der jeg nå for lengst visste at det igjen var stukket kjepper i hjulene for mine planer ved at Darlington RA – angivelig på oppfordring fra Northallerton Town (som gjorde det samme med mine planer på samme tidspunkt i fjor, og dermed gikk glipp av 30-40 tørste, tyske groundhoppere) – hadde endret kamptidspunktet fra kl. 11.00 til et nokså meningsløst tidspunkt kl. 13.00, fortalte Mr. Amos umiddelbart at jeg var langt fra den eneste som hadde reagert negativt på dette. Slik jeg så det ville det være en gyllen mulighet for Darlo RA når storkampen Darlington v Spennymoor Town skulle spilles klokka 15, og Mike Amos mente da også å ha hørt visse signaler på at de nok angret litt på sin avgjørelse.

Snart ble det uansett et gjensyn med kjente fjes og gamle venner fra Heaton Stannington, som var kveldens bortelag. Dermed fikk vi selskap i sofaen av blant annet klubbsekretær Ken, som i likhet med Amos uttrykte forbauselse over endringene her, uten at jeg som førstegangsbesøkende kunne kommentere på akkurat dette, annet enn at det var et koselig lite klubbhus. Det har alltid vært koselig å treffe på Heaton Stan-folket, uansett om de har vært hjemmelag eller bortelag, og så også denne gang. Som tilfellet var da jeg så de på besøk hos Alnwick Town, ble jeg da de hørte at jeg igjen hadde Newcastle som base, tilbudt skyss tilbake til geordie-byen, og det takket jeg selvsagt gladelig ja til.

Teesdale Park kan ikke beskyldes for å være noe strømlinjeformet moderne anlegg, men det er nok også derfor det har en solid dose karakter. Bak mål på nærmeste kortside står en klassisk tribune i mur, som kanskje ser litt merkelig ut i den forstand at jeg ikke helt klarte å bestemme meg for om den tidligere hadde vært høyere og hatt tak eller ikke, men kanskje har den ikke det. Det er i hvert fall en sittetribune der man sitter under åpen himmel. Over på bortre langside er det hard standing som gjelder, og det eneste av tilskuerfasiliteter i tillegg til dette er et gammelt busskur som en håndfull tilskuere kan søke ly i om det skulle regne. På bortre kortside har man et herlig og tilsynelatende vaklevorent overbygg som gir tak over hodet til stående tilskuere; skjønt det har sitteplasser om man regner med sofaene som var satt ut der.

På nærmeste langside har man anleggets hovedtribune, og denne står på bortre banehalvdel i forhold til inngangspartiet. Sittetribunen her er bygget opp mot veggen av et murbygg, og et overbygg gir tak over hodet. Under den nevnte (og tydeligvis sårt tiltrengte) oppgraderingen av Teesdale Park, skaffet klubben seg seter fra de gamle banene til både Scarborough og Darlington, og man får gå ut fra at disse nå tjenestegjør på både hovedtribunen og sittetribunen bak det ene målet. Begge laglederbenkene står til siden for hovedtribunen – én på hver side av midtstreken. Jeg likte meg ved Teesdale Park, og jeg angret overhodet ikke på at jeg tidlig i planleggingen av turen spikret besøket hit denne kvelden.

Thornaby sto med 2-0-3 og seks poeng på sine fem ligakamper, mens Heaton Stan kun hadde spilt to ligakamper takket være FA Cup-deltakelse. De to hadde begge endt med poengdeling, og ikke minst uavgjort mot et Tow Law Town som er tippet i toppen virket nokså sterkt. Etter å ha tatt seg av Team Northumbria i FA Cupens Extra Preliminary Round, hadde de tre dager tidligere dessverre blitt slått ut av Consett, men kunne nå i hvert fall ha mer fokus på ligaen. Jeg ble fortalt at de hadde visse fravær takket være både skader, ferie og spillere som ikke klarte å få fri fra jobb. Videre ble jeg fortalt at Thornaby faktisk har signert hele 54(!) spillere; hvorav en hel rekke spillere fra Billingham Synthonia, og flere av de tidligere Synners-spillerne figurerte da også i lagoppstillingen da vi kom oss utenfor i påvente av kampstart.

På dette tidspunktet hadde allerede Mike Amos bemerket nok et tilfelle av slurv med kamptidspunktet på ligaens hjemmeside, for mens den fortalte om avspark klokka 19.30, var det riktige et kvarter senere. Det ville jo strengt tatt vært verre om det var omvendt slik at folk kom for sent til avspark, men saken er uansett at FA har bestemt at fast kampstart skal være 19.45, og ikke 19.30 slik man i denne ligaen gjerne har benyttet seg av med unntak av kampene som involverer klubbene i Cumbria. Det virker mest av alt som meningsløst pirk, spesielt når man vet at klubbene kunne søke om å likevel få opprettholde 19.30 som sin ‘standard’ kampstart for midtukekamper. Uansett var vel alle de etter hvert 59 tilskuerne til stede da dommeren omsider blåste i gang kveldens kamp.

Kampen bød innledningsvis ikke på så mange sjanser, og et halvhjertet rop om straffe fra hjemmelaget var det mest interessante som skjedde i så måte det første kvarteret. Snart måtte bortekeeper Matthew Smith i aksjon, og det gjorde han glimrende ved å redde et skudd fra Joe Hillerby som ble styrt videre av Lewis Murphy. Sistnevnte klarte noe senere å få ballen forbi keeper Smith fra skrått hold, men da var Jordan Ray redningsmann med en klarering inne i 5-meteren. For bortelaget hadde allerede Lawrence McKenna headet like over da Shane Jones fikk en god mulighet til å åpne scoringsballet. Avslutningen gikk utenfor Thornaby-keeper Guy Craggs’ rekkevidde, men også hårfint utenfor bortre stolpe. I stedet slo hjemmelaget til et minutts tid senere, da Stephen Morrison fikk masse rom å boltre seg i på høyrekanten. Det utnyttet han til fulle ved å dra seg inn i feltet og sende ballen i mål til 1-0 i det 27. minutt.

Etter dette forsøkte både kaptein Dean Imray og Adam Laidler seg med avslutninger for gjestene, men begge gikk utenfor målet. Med snaut to minutter igjen til pause doblet i stedet Thornaby ledelsen, og igjen var deres kaptein Morrison involvert med et flott raid fra høyrebacken. Han fikk tid og rom til ikke bare å avansere, men også å legge tilbake til Ben Jackson som fra rundt ti meter kunne finne nettmaskene. Dermed 2-0, og mens The Stan hadde fått et vrient utgangspunkt før andre omgang, var sikkert hjemmemanager Steven Bell langt mer fornøyd med tingenes tilstand halvveis. Inne i klubbhuset var da også Stan-folket lettere resignert og veldig klar over at dette ble vanskelig. Samtidig reflekterte jeg igjen over hvor synd det er at ikke flere lokale kommer for å se Thornaby.

Stan-manager Derek Thompson hadde kanskje ikke vært blant de som allerede innkasserte en hjemmeseier, og kanskje hadde hans pauseprat hatt virkning, for Heaton Stan startet andre omgang friskt og kunne allerede etter et par minutter redusert da McKenna skjøt like utenfor. Et par minutter senere fikk han kampens største sjanse da et presist innlegg Alistair Stoddart fant hans hode, men med der han kun skulle styre ballen forbi keeper Craggs, headet han i stedet rett på målvakten. Shane Jones fikk deretter et skudd blokkert, mens Richard Hoggins headet like over, men det var på ingen måte noen enveiskjøring. Stan-keeper Smith måtte nemlig i aksjon ved flere anledninger, og både Charlie Marshall og Kurtis Howes var skummelt frempå. Det var i det hele tatt en underholdende kamp som nå ble preget av to lag som spilte artig fotball.

Det var sjanser i begge ender av banen, og om Thornaby hadde utnyttet bedre de rommene bortelaget etterlot seg bakover i sin jakt på en redusering, kunne de ha satt en endelig spiker i kista, men The Stan tvang på sin side frem en rekke cornere som imidlertid kun endte med at Jordan Ray headet utenfor. Helt på tampen kunne Lewis Murphy drepe bortelagets siste håp da han ble spilt gjennom alene med keeper, men sisteskansen Smith vant den duellen. Da Stan-kaptein Imray headet kampens siste sjanse utenfor, endte det likevel med hjemmeseier 2-0 etter en underholdende kamp. Noe spesielt hadde Heaton Stannington ankommet Teesdale Park som ubeseiret i ligaen, men forlot Thornaby som tabelljumbo i Northern League Division Two denne kvelden, men det er jo slike snodige utfall man kan få nå man har en rekke hengekamper som følge av cupdeltakelse.

Thornaby hadde vært trivelig vertskap, og i baren kunne vi unne oss en siste pint før avreise mot Newcastle. Dette anses for å være en nokså åpen divisjon denne sesongen, men de fleste synes å nevne Blyth AFC med deres penger (selv om de nå skal ha visse problemer etter å ha brutt ut av Blyth Town), og det samme sies om Hebburn Town. Tow Law Town er også et lag i fremgang etter at også de skal ha få sprøytet inn litt frisk kapital, mens mange også mener at klubber som Billingham Town og Northallerton Town vil kjempe helt der oppe. Det blir uansett spennende! Det var uansett på tide å bryte opp, og etter å ha takket for meg ble jeg skysset tilbake til Newcastle av en Heaton Stan-gjeng som tilsynelatende alltid er like blide, uavhengig av kamputfall. Jeg ble sluppet av rett rundt hjørnet fra mitt hotell, og etter å raskt ha vurdert en siste pint, valgte jeg i stedet å finne senga.

 

 

English ground # 431:
Thornaby v Heaton Stannington  2-0 (2-0)
Northern League Division Two
Teesdale Park, 22 August 2017
1-0 Stephen Morrison (27)
2-0 Ben Jackson (43)
Att: 59
Admission: £5
Programme: £1
Pin badge: £3

 

Next game: 23.08.2017: Prudhoe Town v Windscale
Previous game: 21.08.2017: Stourbridge v Nantwich Town

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg