Fredag 14.04.2017: Garforth Town v Staveley Miners Welfare
Årets ‘Easter Hop’ hadde riktignok tjuvstartet hos Campion kvelden før, men det var denne dagen det tette kampprogrammet startet. Tre kamper sto på langfredags-programmet, og jeg skulle være med på alle tre – inkludert en revisit til Harrogate Railway Athletic. Først på menyen denne dagen sto imidlertid Garforth Town v Staveley Miners Welfare, og det var bare å kaste innpå litt frokost fra bufféten før avreise klokka ni. Dessverre var det ingen black pudding å se, men det ble kompensert for med et lite lass bacon og en ekstra pølse. En horde av pensjonister på tur hadde inntatt matsalen ved Cedar Court Hotel i utkanten av Wakefield, og lurte nok på hva det var for en merkelig gjeng som etter hvert fikk samlet seg og kommet seg på bussen som klokka ni hadde avreise med Garforth Town som første destinasjon. Jeg kikket litt i dagens tre kampprogrammer som jeg hadde tatt meg som lektyre på bussen, og turen gikk radig.
Garforth ligger øst i grevskapet West Yorkshire – en drøy mil øst for Leeds, og sorterer under den enhetlige myndigheten City of Leeds. Nå er det ikke helt uvanlig at man i England har andre mindre byer innenfor bygrensene til en større by, men Garforth skal vel kanskje snarere kalles en landsby all den tid den ikke har bystatus. Landsbyens vekst skyldes først og fremst at det fra 1600-tallet ble startet opp med det som etter hvert ble utstrakt gruvedrift i området, der den velstående Gascoigne-familien opererte en rekke kullgruver. De er for lengst historie i dette området, og Garforth er nå mer å regne som en soveby for nærliggende Leeds. Garforth har omtrent 15 000 innbyggere, og mange av de som ikke arbeider inne i Leeds, er ansatt i lokal produksjonsindustri. Klubbens hjemmebane ligger i den nordøstlige utkanten av Garforth, og vi ankom med god tid til å kikke oss rundt og innta forfriskninger før avspark klokka 11.00.
Garforth Town ble så sent som i 1964 stiftet under navnet Miners Arms, og startet opp som et Sunday League-lag med base i puben klubben ble oppkalt etter. Etter å ha spilt i Elmet Sunday League og Leeds Sunday Combination, var det i 1976 at de tok steget over i den ‘ordinære’ lørdags-fotballen og tok plass i West Yorkshire League. To år senere hadde de tatt navnet Garforth Miners da de fikk innvilget sitt ønske om en plass i Yorkshire League. Der tok de plass i ligaens Division Three, men i sin andre sesong endte de våren 1980 på andreplass og rykket opp i Division Two. Denne ligaen slo seg som kjent i 1982 sammen med den tidligere Midland League for å stifte dagens Northern Counties East League, der Garforth Town ble plassert i NCEL Division One North – en av hele tre Division One-avdelinger de første årene av NCELs eksistens.
I 1985 sørget en omstrukturering av ligaen for at klubben ble plassert i den nye Division Two, samtidig som de hadde tatt dagens navn, Garforth Town. På første forsøk rykket de opp til Division One etter en andreplass, og det var starten på et tolv sesonger langt opphold i denne divisjonen. I 1998 vant de divisjonen og rykket opp i ligaens toppdivisjon, Premier Division, samtidig som de vant sin første av etter hvert fire West Riding County Cup-titler. Etter en lovende debutsesong i ligaens toppdivisjon, gikk det snart tyngre for Garforth Town, som i 2002 endte som jumbo og kun ble reddet av at Denaby United dessverre måtte legge ned driften. Det viste seg å kun være en utsettelse av nedrykket som påfølgende sesong kom etter ny jumboplassering. I 2003 ble dog klubben kjøpt av forretningsmannen Simon Clifford, og en ny æra i klubbens historie skulle bli skrevet.
Clifford var tilsynelatende besatt av brasiliansk fotball, og sto bak flere brasilianske fotballskoler i Leeds-traktene. Naivt nok skal han ha tatt over klubben med en uttalt visjon om å gjøre Garforth Town til en Premier League-klubb(!) innen tjue år! Han tok selv over som manager tidlig i 2004/05-sesongen, og gjorde flere meget oppsiktsvekkende signeringer. Ikke minst signerte han den brasilianske tidligere superstjernen Sócrates, som mange vil huske fra VM i 1982, men den da 50 år gamle brasilianeren fikk kun én eneste kamp…som innbytter (se klipp her). Likevel var det et firesifret antall tilskuere til stede da han kom innpå mot Tadcaster Albion. En annen av Cliffords signeringer som endte opp med litt mer spilletid var den tidligere Manchester United-spilleren Lee Sharpe, og det kan jo også nevnes at han sommeren etter også fikk brasilianeren Careca til å ikle seg Garforth-trøya i en treningskamp.
Den nevnte 2004/05-sesongen endte med andreplass og opprykk tilbake til NCEL Premier Division, og en fjerdeplass to sesonger senere var nok til at klubben i 2007 fikk rykke opp i Northern Premier League Division One North. Deres klart beste plassering der er femteplassen de noterte seg for våren 2012, og det betød at de også kvalifiserte seg for playoff. I semifinalen borte mot Curzon Ashton måtte de imidlertid se seg slått på straffer etter at kampen hadde endt 2-2, og sesongen etter endte i stedet med jumboplass og nedrykk tilbake til NCEL. Clifford forsvant etter hvert, og etter nedrykket i 2013 befinner klubben seg fortsatt i NCEL Premier, der de siden den gang har nøyd seg med plasseringer på nedre tabellhalvdel – eller i sjiktet rett under midten av tabellen, om man vil. Der hadde de igjen slått seg til, men nå var det først på tide med dagens første pint.
Klubbens tidligere hjemmebane i Brierlands Lane hadde hindret klubben i å klatre i pyramiden etter at lokale beboere hadde klart å sette en stopper for installasjon av flomlys, men boligutbyggeren Wheatley Construction tilbød seg å bygge ett nytt stadion for klubben et annet sted mot at de fikk overta tomten. Dette har vist seg å være et sjeldent eksempel på at fotballklubb og utbygger har samarbeidet for begges beste. Wheatley Park ble etter hvert åpnet i 1998, og her har man i det minste forsøkt å skape litt karakter med et temmelig spesielt design på anleggets eneste skikkelige tribune. Det er det spesielle taket som gjør at det skiller seg ut, der det nærmest synes å sveve høyt over tribunen, uten noen «vegg» i bakkant. Det gjør når sant skal sies taket ganske meningsløst når det regner, for vind og regn blåser rett gjennom, men det er da i det minste et forsøk på å gjøre noe annerledes. Ellers er det såkalt hard standing rundt resten av banen, med et lite overbygg rett bak det ene målet.
Klubbhusets bar er å finne i et bygg som er koblet til tribunebygget med en spesiell «tunnel» som fungerer som gangvei (men kanskje mer som et slags hospitality area). Siden det var såpass tidlig, valgte jeg meg en j2o før jeg snart likevel falt for fristelsen og betalte £3,50 for en pint Strongbow. Det var igjen masse kjente fjes å se, både fra inn- og utland. Heller ikke her var jeg eneste nordmann, for Brann-supporter Bjarte hadde tatt turen slik han hadde sagt at han skulle, og jeg slo meg ned en stund med ham. En kikk på tabellen viste som nevnt at Garforth igjen hadde lagt seg til i sjiktet like nedenfor midten av tabellen, der de før helgens kamper la beslag på 14. plassen. Imidlertid hadde de kamper til gode på klubbene foran, så de hadde en god mulighet til å klatre i hvert fall et par plasser, selv om de med svak sesongavslutning også ville kunne droppe ytterligere en plass eller to. Dagens gjester var Staveley Miners Welfare, og de befant seg på sin side på en sjetteplass.
Mens spillerne entret banen ble jeg kontaktet av en kar som ledet en gruppe studenter som gjerne ville intervjue meg i forbindelse med et prosjekt de hadde, og da de skulle følge helgens ‘Hop’ og dokumentere dette på film, avtalte vi å prates i løpet av en av lørdagskampene. Etter et minutts applaus for en avdød klubbrepresentant var vi også klare for å sparke i gang dagens første kamp, men de 324 tilskuerne som sørget for sesongbeste, skulle ikke få se noen voldsom festforestilling. Det var nemlig en kamp av typen som den jevne fotballsupporter ville karakterisert som alt annet enn det, for det var langt mellom de virkelig sjansene, og finspillet var det så som så med. Imidlertid fikk vi se en kamp der begge lagene kjempet hardt, men hvor de to lags forsvarsrekker syntes å ha god kontroll på det som kom offensivt, der det for anledningen virket å skorte noe mer. Etter at gjestene hadde hatt et tidlig initiativ, jevnet det seg ut, og etter et par halvsjanser begge veier, sto det fortsatt 0-0 ved pause.
Etter perioder med både overskyet vær, duskregn og sol, hadde det i løpet av første omgang begynt å bøtte ned med regn. Det gjorde at mange av de som søkte tilflukt på tribunen selv fikk erfare hvor lite ly den egentlig kan gi for regn når det også blåser. Dette var fortsatt den meteorologiske ståa da jeg etter en pausepint kom ut igjen for å se mer av det samme. Tidlig i andre omgang hadde dog begge lag en nokså god mulighet. James Beaston skjøt like utenfor for vertene, mens gjestenes Craig Getliff headet like utenfor fra en corner. Hjemmelagets beste sjanse kom etter omtrent en times tid, da en langpasning fant Mark Simpson som tvang frem en god redning fra bortekeeper Lewis Naylor. Men fortsatt manglet det noe helt der fremme hos begge lag, og det var som sagt forsvarernes kamp.
Gjestene fra Derbyshire hadde sin beste sjanse på tampen, i form av et frispark fra innbytter Alan Lee som endret retning og gikk like utenfor. Deretter headet Steven Carty like over sekunder før dommeren blåste av med 0-0 på resultattavla. En kamp for entusiastene snarere enn den jevne fotballfan, og jeg hørte mange rundt meg som klaget over det de mente var en elendig forestilling, men det hadde i hvert fall ikke vært noe å utsette på innsatsen. Det var bare det at det offensive ikke matchet det defensive, og at det var så som så med skikkelige sjanser. Det hadde uansett vært et trivelig besøk hos Garforth Town, der det nå igjen var strålende sol fra nærmest skyfri himmel da vi etter hvert kom oss på bussen for å sette kursen mot Harrogate (eller rettere sagt Starbeck) og dagens andre kamp.
English ground # 403:
Garforth Town v Staveley Miners Welfare 0-0 (0-0)
Northern Counties East League Premier Division
Wheatley Park, 14 April 2017
Att: 324
Admission: With Hop ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop ticket (otherwise £1,50)
Pin badge: £3
Next game: 14.04.2017: Harrogate Railway Athletic v Pickering Town
Previous game: 13.04.2017: Campion v Dronfield Town
