Drøbak/Frogn v Follo II 03.10.2016

 

Mandag 03.10.2016: Drøbak/Frogn v Follo II

Sist gang jeg så min lokale klubb Drøbak/Frogn spille hjemmekamp på Seiersten Stadion var faktisk 16. mai-kampen mot Moss; en stund før DFI forlot Seiersten Stadion for å spille sine kamper på Måna (Frogn kunstgress) mens Seiersten Stadion gjennomgikk en omfattende ombygging. Selv om de vel returnerte mot slutten av forrige sesong, hadde jeg fortsatt til gode å se en kamp etter deres retur, og denne mandagskvelden var en fin mulighet i så måte. Et lokalderby sto også på menyen, selv om en kamp mot Follo kanskje ikke er helt det samme når det er snakk om sistnevntes reservelag.

Jeg valgte uansett å traske ned til Seiersten Stadion, og der hadde det skjedd ting siden sist. Selv om jeg har registrert fremgangen i byggeaktiviteten ved en og annen spasertur forbi der, var det likevel overraskende å se hvor endret det hele var. Her skal det også bygges både tilhørende svømmehall og ‘boksehall’, i tillegg til at det vel skal reises en ny utgave av Frognhallen som tidligere sto øverst på langsiden med tribunefasiliteter, og det hele må fortsatt kunne beskrives som «work in progress», der anlegget nå fortsatt fremsto som en byggeplass.

Benkeradene i tre er nå fjernet fra langsiden som er opphøyet fra bakken, og erstattet med betongavsatser der man på deler av tribunen har installert plastseter. Tribunen strekker seg dog ikke like langt som den gamle gjorde, og jeg undret meg litt over at tilskuerkapasiteten der tilsynelatende har blitt redusert noe. Det er ellers vanskelig å kommentere på anlegget mens det fortsatt fremstår som en halvferdig byggeplass, men jeg fikk inntrykk av at meningene var nokså delte blant de jeg snakket med. Noen likte det mens andre var litt skeptiske. Det skal også nevnes at man også hadde benyttet anledningen til å legge om til kunstgress – sikkert glimrende for klubben, uten at undertegnede som den tradisjonalisten jeg er jublet over akkurat det.

Det er fortsatt altså kun den bortre langsiden som byr på tilskuerfasiliteter, og rundt banen har man for øvrig også løpebaner. I hjørnet ved den bortre kortsiden ned mot Drøbak barneskole er det en klippe som i min barndom og ungdom var kjent som gratishaugen der noen valgte å sitte oppe i skogen med noen pils og flott utsikt. Der har det for lengst blitt gjerdet inn, men da planene om ombygging ble offentliggjort lurte jeg litt på om man hadde tenkt å også bygge tribune inn mot fjellet der. Med løpebanene er man dog et stykke unna, så det var kanskje ikke helt naturlig å gjøre det.

Derimot var det i sin tid planer om å bygge tribune også på den andre langsiden, der man nå hadde et midlertidig(?) inngangsparti – muligens midlertidig fordi det tidligere inngangspartiet nå er fullstendig utilgjengelig inne på byggeplassen. Men tilbake til de nevnte tribuneplanene, så ble jeg fortalt at dette ble lagt på is på grunn av en gruppe trær rett utenfor gjerdet, der det også er en eik eller to som skal være fredet. I disse dager er det nok ikke behov for slikt, men det var annerledes da klubben hadde sin storhetstid for et par tiår siden.

Drøbak/Frogn Idrettslag har røtter tilbake til 1918, mens klubben i sin nåværende form er et resultat av en sammenslåing i 1946, da Drøbak Idrettsforening (stiftet 1918), Drøbak Ballklubb (stiftet 1920) og Frogn Idrettslag (stiftet 1934) slo seg sammen. Da jeg i min barndom var på mine første DFI-kamper var klubben å finne langt nede i divisjonene, men det skulle snart endre seg, for i 1980-årene satt klubben det som visstnok fortsatt er rekord i antall strake opprykk. Etter tre opprykk på rad var de å finne på nivå to, og debutsesongen 1986 endte der med at de ble nummer to i sin avdeling (bak Moss) og uten hell spilte kvalifisering om opprykk til toppdivisjonen.

Seks år senere gjentok de denne bedriften da de endte som nummer to bak suverene Bodø/Glimt i sin avdeling av det som nå hadde fått det misvisende navnet 1. divisjon, og nå var man enda nærmere det som nå hadde fått navnet Eliteserien. Etter å ha slått Strømmen i første kvalik-kamp, ville uavgjort mot HamKam på Briskeby være nok til at DFI rykket opp på øverste nivå, og de hadde lenge 1-1 før Hamar-laget scoret et sent seiersmål. I de kommende sesongene var DFI stadig involvert i toppkampen uten at de klarte å sikre hverken direkte opprykk eller kvalik, og i 1997 rykket de i stedet ned i 2. divisjon.

Tre år senere ble det også nytt nedrykk til 3. divisjon, før de rykket opp igjen i 2003. Siden den gang har de i perioder hatt ambisjoner om retur til nivå to, men i stedet har de gått mellom spill i 2- divisjon og 3. divisjon, og det er i sistnevnte at de nå spiller i 3. divisjon avdeling 1. Det er som følge av den kommende omstruktureringen ingen som rykker opp fra 3. divisjon denne sesongen, men de fire øverste vil være kvalifisert for neste sesongs ‘nye’ 3. divisjon – kalt Regionserien – der avdelingene skal halveres fra dagens 12 til 6. I tillegg skal de åtte beste femmerne med, og det var i første omgang femteplassen DFI nå hadde siktet seg inn på.

Tittelkampen sto mellom Kråkerøy og andrelaget til Sarpsborg 08, som ble jaget av Østsiden. Sprint/Jeløy la beslag på fjerdeplassen med sju poeng ned til femteplasserte DFI, som dog hadde kveldens kamp til gode. De hadde på sin side ett poeng ned til Nordstrand som også hadde en kamp mer spilt, slik at DFI med seier kunne ta et lite steg mot å sikre femteplassen, og det var allerede klart at femteplassen i denne divisjonen ville ha nok poeng til å få bli. Vi hadde for øvrig vært ute på byen på lørdagen for å feire bursdagen til min nabo og kompis Nichlas Furu, og han hadde deretter prestert å brekke hånda på søndagstrening. Forhåpentligvis var det ikke som et direkte resultat av natteranglingen, men faktum var at han uansett startet på benken og nok ikke ville komme innpå dersom hjemmelaget ledet klart.

Han var heldigvis ikke voldsomt savnet der fremme hos DFI, som periodevis kjørte fullstendig karusell med Follo-reservene. Allerede i det tredje minutt sørget Peder Mæhle for 1-0, og Mahmet Atik doblet ledelsen seks minutter senere. Ledelsen kunne vært større da Follo kun et minutts tid etter reduserte til 2-1 ved Mats Fredriksen, men det gjorde DFI opp for da Kawan Hussaini satt inn to raske mål slik at det sto 4-1 ved drøyt halvspilt omgang. Vi nærmet oss halvtimen da M’bandy Camara besørget 5-1, og noen minutter etter fikk Kawan Hussaini sitt hattrick da han satt inn 6-1 i det 32. minutt.

DFI brant i tillegg flere gode sjanser, og da dommeren blåste for halv tid kunne det faktisk ha vært enda styggere for Ski-laget om alt hadde gått badebyguttenes vei. Allerede ved drøyt halvspilt første omgang hadde flere av de 116 betalende tilskuerne begynt å snakke om tosifret, men man vet jo av erfaring at målene ikke alltid fortsetter å renne inn selv om det er tilfelle på et tidlig stadium av kampen. Seieren og de tre poengene virket dog selvsagt sikret. Jeg vil også benytte anledningen til å si at offentliggjøringen av tilskuertallet ble møtt med vantro ikke bare hos undertegnede, men hos flere av mine sidemenn, da vi hadde vært sikre på at det var bortimot det dobbelte. Pauseplanen om å gå til innkjøp av en hamburger som det ble annonsert for falt for øvrig i fisk da de ikke hadde flere hamburgerbrød!

Den første halvdelen av andre omgang ble litt av et antiklimaks sammenlignet med den første, og man fikk inntrykk av at DFI nå var fornøyd og også valgte å ta av og hvile noen spillere. Da alle deres bytter var gjort, kunne Nichlas benytte anledningen til å komme seg til Ski sykehus for å få gipset hånda mens hans lagkamerater fullførte jobben. Med et kvarter igjen fikk imidlertid Follo 2 nok et trøstemål, og igjen var det Mats Fredriksen som besørget deres mål. DFI var imidlertid ikke helt ferdig likevel, og tre minutter senere fikk de en vanvittig billig straffe. Fra mitt ståsted var det overhodet ingen forseelse, og om man skal dømme ut fra den lattermilde hoderistingen rundt meg, var jeg ikke det eneste som reagerte på dette, men DFI hadde da også tilsynelatende blitt snytt for i hvert fall ett straffespark noe tidligere av en svak dommer.

Mikkel Aarstrand satt uansett straffesparket i mål, og på overtid fastsatt innbytter Atle Norum Tronsmoen sluttresultatet til 8-2. Hockeysifre på Seiersten Stadion, og det betød at jeg på mine tre siste kamper hadde fått se hele 25 mål. Hadde bare det vært nok til å dempe savnet etter en ny fotballtur til Storbritannia… For DFI sin del var vel det eneste skåret i gleden at de halvveis ut i andre omgang nok en gang hadde fått en keeper utvist, men nå hadde de i det minste skaffet seg en luke ned til Nordstrand og så ut til å klare brasene selv om det imidlertid gjensto et par tøffe kamper.

 

 

Revisit:
Drøbak/Frogn v Follo II 8-2 (6-1)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 3 October 2016
1-0 Peder Mæhle (3)
2-0 Mehmet Atik (9)
2-1 Mats Fredriksen (10)
3-1 Kawan Hussaini (23)
4-1 Kawan Hussaini (24)
5-1 M’bandy Camara (29)
6-1 Kawan Hussaini (32)
6-2 Mats Fredriksen (76)
7-2 Mikkel Aarstrand (pen, 79)
8-2 Atle Norum Tronsmoen (90+2)
Att: 116
Admission: 100 kroner
Programme: Included (4 page leaflet + team sheet)

 

Next game: 15.10.2016: Drøbak/Frogn v Oslojuvelene
Previous game: 19.09.2016: Holmen v Kongsberg

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg