Irchester United v Thrapston Town 14.08.2016

Søndag 14.08.2016: Irchester United v Thrapston Town

 

Søndag morgen betyr i England betyr at undertegnede er på desperat jakt etter dagens utgave av Non-league Paper, men etter et par bomturer innom innvandrersjappene langs Horn Lane i Acton, ga jeg midlertidig opp jakten og dumpet innom Acton Cafe for å innta en ok full english breakfast, i den grad en slik kan få god karakter når den mangler black pudding, slik den altfor ofte gjør nede i sør. Jeg hadde i hvert fall fått i meg litt frokost før jeg tuslet tilbake til mitt krypinn A to Z Hotel og sjekket ut i 09.30-tiden. Jeg hadde denne dagen tenkt meg til Irchester i Northamptonshire, og togene hadde fortsatt ikke begynt å gå fra Acton Main Line, så jeg tok buss 266 de drøye ti minuttene opp til Willesdon Junction, som er et knutepunkt for London-metropolens underground og overground. Derfra gikk turen med tubens Bakerloo Line nordover til Harrow & Wealdstone, der jeg sannelig også klarte å snappe opp dagens Non-league Paper i en kiosk før jeg skulle hoppe på 10.40-toget til Northampton. Etter en time og fem minutter steg jeg av og spaserte til byens busstasjonen, men siden jeg fortsatt hadde over en halvtime til rute X47s avgang, slo jeg i hjel litt tid med en aldri så liten kjapp pint på Wetherspoons-puben The Moon on the Square, som lå rett ved siden av.

 

Det var forventet at dagens kamp ville tiltrekke seg en rekke groundhoppere, for det er ikke så altfor ofte at man i non-league spiller ligakamper på søndager – i hvert fall ikke om man ikke banedeler med andre klubber. Derfor var det ikke overraskende at jeg tilbake på busstasjonen så et kjent fjes sitte og vente på den samme bussen som jeg skulle ha. Det er en kar jeg ikke kan si at jeg kjenner, men jeg har en rekke ganger sett den eldre groundhopperen fra Shrewsbury rundt om på mine reiser; ikke minst i forbindelse med arrangerte groundhops. Mens jeg vekslet noen ord med ham, kom nok en kar jeg gjenkjente som groundhopper, men som jeg ikke kjenner. Sjåføren på buss X47 solgte meg en returbillett, og selv om jeg syntes £6,55 var i stiveste laget, var det bare å sette seg ned og lese litt mer i Non-league Paper mens vi unnagjorde bussturen på rundt en time ut til lille Irchester, der vi takket sjåføren for skyss og steg av med i underkant av halvannen time til kampstart.

 

Irchester er en landsby med omtrent 4 750 innbyggere, og den ligger kun rundt tre kilometer sørøst for Wellingborough og sørvest for Rushden. Vi befinner oss altså i grevskapet Northamptonshire, og for å plassere landsbyen mer ytterligere for de som ikke nødvendigvis er lokalkjent, ligger Irchester eksempelvis 18 kilometer nordøst for Northampton og drøyt ni mil (i luftlinje) nordvest for sentrale London. Landsbyens navn har opp gjennom årene blitt skrevet på en rekke forskjellige måter, og en teori er at navnet stammer fra det eldre anglosaksiske navnet for ‘Iron Fortess’ – eller ‘jernfestning’ om man foretrekker norsk. Dette kan ha bakgrunn i at romerne i sin tid hadde en befestning i den nordlige utkanten av dagens Irchester, og selv om det romerske navnet for lengst har gått i glemmeboken, har man da funnet en rekke bevis og spor etter den romerske ‘byen’. Det er nok liten tvil om at dette også har vært med på å gi klubben Irchester United sitt kallenavn ‘The Romans’, og det var denne klubben jeg nå hadde kommet for å se.

 

Innerst i den lille blindveien Alfred Street finner man klubbens hjemmebane med samme navn (selv om man også ser et eller to andre navn brukt), og her var det allerede hektisk aktivitet med da jeg gikk opp til inngangspartiet for å betale meg inn med £3. Et program til ytterligere £1 ble også handlet inn før jeg krysset den lille parkeringsplassen og konstaterte at anlegget er like spartansk som jeg hadde fått inntrykk av på bilder jeg hadde sett. Deretter var det bare å dreie til venstre og finne frem til klubbhuset innerst på parkeringsplassen, og da dette var andre dag på rad der jeg måtte slepe med meg bagasjen på kamp, var det bare å få dumpet den under et bord i et hjørne. Groundhopperen Paul White hadde som ventet tatt turen fra nordvest-London, og satt på et bord sammen med noen kompiser. Han hadde med seg den nyeste utgaven av hans årlige utgivelse, der han i programform går gjennom alle sine kamper for foregående sesong. Dette går han til inntekt for en veldedig organisasjon, og etter å ha oppsøkt baren og kjøpt en pint Strongbow, byttet jeg £2 mot et eksemplar.

 

Dette var ikke de eneste groundhopperne der, for snart så jeg også kjente fjes på et annet bord. Grinebiteren Tony Morehead hadde nemlig tatt turen fra Manchester med sin kompis Des, og befant seg nå i passiar med garvede groundhoppere som John Main og Peter Ford. Mon tro om jeg ikke så den kjente groundhopperen Eddie McGeown tusle rundt på området der også. Dessverre kunne de heller ikke her hjelpe meg med en pin til min samling, og noe overraskende med tanke på det de må ha regnet med skulle bli et godt oppmøte av groundhoppere var det særdeles overraskende å konstatere at det faktisk ikke var noe matservering denne dagen, men jeg fikk da i hvert fall betalt nye £3,10 for påfyll av Strongbow. Under en røykepause tok jeg dessuten en nærmere kikk på anlegget, hvis tribunefasiliteter utelukkende består av den lille prefabrikerte sittetribunen på nærmeste kortside. Ellers er det hard standing under åpen himmel som gjelder, og på den bortre langsiden (bortenfor klubbhuset igjen) går fotballbanen rett over i cricketbanen. Dette er da også grunnen til at Irchester-klubben gjerne starter sesongen med en rekke bortekamper, og at dagens hjemmekamp hadde blitt flyttet til søndag.

 

Irchester United ble stiftet i 1893, og tok i 1896 plass i Northamptonshire League, som var navnet på denne ligaen frem til man i 1934 byttet navn til dagens United Counties League. Klubben trakk seg imidlertid etter én sesong, og det var først i 1930 at de igjen var å finne der. I 1936 takket de igjen for seg, men de var tilbake i 1969, og har siden den gang vært å finne i UCL. I 1980 tok klubben navnet Irchester Eastfield, men returnerte til dagens navn ti år senere. Irchester United tok sin første tittel da de våren 2011 vant UCL Division One og med det opprykk til ligaens Premier Division. Dette markerte første gang klubben spilte i ligaens øverste divisjon mens man har operert med flere divisjoner, og 10. plassen våren 2012 var deres beste før de fulgte opp med to sesonger i bunnen av tabellen og nedrykk som jumbo i 2013. I sesongene etter nedrykket har de heller ikke vist tegn på å kunne kjempe om en retur, og har i stedet vært å finne på nedre halvdel, men nå hadde de startet sesongen med to seire på to mulige.

 

UCL hadde jo tjuvstartet allerede i slutten av juli, som en del av groundhop-arrangementet i UCL og Peterborough & District League, og borteseire over Wooford United (1-0) og et Potton United (1-3) som assistentmanager Matty Freeman i programform hevdet vil være ‘der oppe’ markerte en god start for The Romans. Og når man denne søndagen skulle ta imot et Thrapston Town som hadde lidd nederlag i sin eneste kamp hittil (3-4 borte mot Wellingborough Whitworth), hadde nok vertskapet visse forhåpninger om en tredje strake seier. Tabellen i programmet hadde hjemmelaget på tredjeplass, men hadde ikke inkludert kampene som var spilt dagen før, og selv om det selvsagt var svært tidlig, hadde en klubb som Oakham United signalisert sine intensjoner ved å ta sin fjerde strake seier. Det var også litt merkelig å se Daventry Towns navn i denne ligaen og divisjonen igjen, og de hadde dagen før sesongåpnet med bortetap for nevnte Potton United.

 

Kampen fikk ingen lystig start for hjemmelaget, og deres keeper Dale Hamilton hadde allerede fomlet to ganger med ballen da det ved tredje anledning kostet vertene dyrt. Jedd Whiteman takket og bukket, og satt inn 0-1 allerede i kampens sjuende spilleminutt. Vertene slo imidlertid tilbake på flott vis da Ty Clark hamret ballen i mål på volley og utlignet til 1-1. Det var også stillingen da lagene gikk til pause foran det som offisielt var 89 tilskuere. Jeg talte for øvrig selv 104, men får stole på de offisielle tallene. Pausen ble benyttet til å hente meg en ny pint og litt småprat med noen av de fremmøtte groundhopperne, som man nok forstår utgjorde en solid andel av de fremmøtte tilskuerne. Jeg mistenker at det også fantes en og annen i klubbhuset som heller ikke hadde betalt, for noen var tydeligvis kun der for å se TV-overføring fra søndagens kamper i Premier League. Bra å se at en gruppe lokale i Irchester støtter sin lokale klubb/business Manchester United ved å møte opp i full ManU-mundur og juble hemningsløst over scoring mot det som vel var AFC Bournemouth. Vel, det var dagens ironiske sleivspark. Nå var det på tide å se andre omgang i en langt mer interessant affære.

 

Heller ikke starten av andre omgang gikk hjemmelagets vei i grevskapsderbyet, for kun drøyt tre minutter var spilt da The Thrapo igjen tok føringen. Denne gang var det Mason Thomas som besørget nettkjenning, og det sto 1-2. Samme mann var på ferde igjen kun fire minutter senere, men hjemmelaget kan virkelig takke seg selv da det var en vanvittig forsvarsblunder og misforståelse mellom keeper Hamilton og en forsvarer som gjorde at Mason Thomas kunne snappe til seg ballen, og han hadde en relativt enkel jobb med å sette den i mål til 1-3. Luften gikk litt ut av The Romans, og de skal kanskje være fornøyd med at det ikke ble enda styggere, for Thrapston Town kunne fort scoret både to og tre ganger til før dommeren omsider blåste for å signalisere full tid. 1-3 betød både sesongens første poengtap for vertene og sesongens første seier for gjestene, selv om det selvsagt er latterlig å gjøre slike poenger tidlig.

 

Mens mange av groundhopperne brøt opp umiddelbart for å vende snuta hjemover, hadde jeg tid til en siste pint i klubbhusets bar før jeg gikk for å rekke 17.20-bussen fra holdeplassen rett oppi veien. Irchester-spillerne kom snart skuffet inn, men de satset på å slå tilbake i neste kamp. Selv hadde jeg selvsagt en ny kamp allerede neste dag, og det var snart på tide å komme seg av gårde. De to samme groundhopperne som hadde vært på min buss på vei til kamp var igjen på bussen tilbake, der de skulle hjem til henholdsvis Shrewsbury og Birmingham. Selv hadde jeg booket hotell i Rugby, og vi kom oss alle tre på 18.55-toget fra Northampton til Birmingham New Street. Der ble vi “underholdt” av et aldeles udregelig kvinnemenneske som holdt en monolog for hele kupeen, slik at jeg fant frem hodetelefonene. Da jeg etter tjue minutters togtur kunne stige av i Rugby, var jeg mest av alt overrasket at ingen ennå ikke hadde kastet henne av toget eller gitt henne en velfortjent overhøvling.

 

Jeg hadde betalt £32 for overnatting ved Travelodge Rugby Central, og fant straks hotellet som ligger rett på andre siden av veien for Rugby jernbanestasjon. Jeg fikk raskt sjekket inn, og i mangelen på matservering på kampen, var jeg nå så skrubbsulten at jeg umiddelbart unnet meg en middag nede i hotellets restaurant. Deretter var det på tide å treffe en venninne som jeg hadde avtalt å møtes for en pint eller tre. Det var en trivelig avslutning på en lang dag som jeg fikk benyttet til å besøke en destinasjon som nok ikke ville blitt prioritert altfor heftig om det ikke hadde vært åsted for søndagskamp. Nå hadde jeg heller ingen tidlig start dagen etter, slik at jeg kunne slå ut håret litt uten å måtte ta hensyn til akkurat det.

English ground # 355:
Irchester United v Thrapston Town 1-3 (1-1)
United Counties League Division One
Alfred Street, 14 August 2016
0-1 Jedd Whiteman (7)
1-1 Ty Clark (38)
1-2 Mason Thomas (49)
1-3 Mason Thomas (53)
Att: 89
Admission: £3
Programme: £1
Pin badge: n/a

 

Next game: 15.08.2016: Chatham Town v Tooting & Mitcham United
Previous game: 13.08.2016: Minehead v Uphill Castle

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg