Highmoor Ibis v Royal Wootton Bassett Town 26.10.2015


Mandag 26.10.2015: Highmoor Ibis v Royal Wootton Bassett Town

 

Den nye uken startet med at jeg denne formiddagen sjekket ut fra Southend Guest House og tok toget fra Westcliff-on-Sea inn til London Fenchurch Street. Metropolen ble krysset med undergrunnen fra Tower Hill til Paddington, der jeg etter hvert satt meg på et av togene vestover med Reading som første stopp. I Reading hadde jeg igjen booket meg et rom ved Elmhurst Hotel ute i Earley-traktene, der jeg denne gang hadde betalt £36 for kost og losji. Overnattingsstedene i Reading sentrum hadde nokså stive priser i denne perioden, sannsynligvis grunnet den kjente musikkfestivalen Reading Festival som var rett rundt hjørnet, så jeg hadde igjen valgt å spare noen litt penger ved å booke lenger ute i periferien. Da jeg igjen ankom Reading stasjon, var det imidlertid rundt halvannen time til innsjekking, så jeg slo meg ned på puben The Three Guineas, som ligger tilknyttet stasjonen.

 

Mens jeg satt der og leste i Non-League Paper ble jeg fristet av menyen, da jeg kun hadde spist et lite smørbrød den morgenen, og jeg valgte meg «Sausage of the week». Det var pork pumpkin & honey som gjaldt, og servert med potetmos og grønnsaker falt de godt i smak med en pint Cornish Orchards som leske. Denne gang valgte jeg å ikke ta ruta med tog til Earley, men hoppet i stedet på en av Reading-bussene som har holdeplass rett rundt hjørnet fra mitt utvalgte hotell. Der kunne jeg hoppe av £1,90 fattigere, og fikk raskt sjekket inn og installert meg. Det ble tid til å lese litt i en medbragt bok før rastløsheten tok meg og jeg gikk for å ta en kikk på kveldens kamparena mens det ennå var noe dagslys. Klokken hadde jo nå blitt stilt bakover, og det ble plutselig tidlig mørkt, så det var bare å svinge seg.

 

I utgangspunktet hadde jeg denne dagen blinket meg ut en hjemmekamp for Burnham, som holder til like ved Slough, men den hadde blitt omberammet lang tid i forveien, før jeg i det hele tatt hadde forlatt fedrelandet. Det var flere andre kamper å velge mellom, men alle bortsett fra en av disse ville bety en revisit, og jeg var i utgangspunktet mest lysten på en ny destinasjon. Selv om jeg hadde leflet litt med tanken om et gjensyn med flotte Top Field, der Hitchin Town skulle ta imot Kettering Town, falt valgte derfor til slutt på Highmoor Ibis, til tross for at Palmer Park Stadium ikke akkurat var gjenstand for voldsom attrå. Allerede rundt halv fire spaserte jeg derfor ned mot det nevnte flerbruksanlegget for å ta en kikk.

 

Highmoor Ibis ble stiftet i 2001 etter en sammenslåing mellom to klubber. Highmoor FC hørte opprinnelig hjemme i den lille landsbyen Highmoor i det sørøstlige Oxfordshire, halvannen mil eller så nord for Reading. Det finnes dokumenter som vitner om en Highmoor-klubb som spilte frem til rett etter andre verdenskrig, men klubben som i 2001 flyttet over grevskapsgrensen til Berkshire for å slå seg sammen med Ibis FC ble stiftet i 1966. Ibis FC var er eldre klubb, stiftet i 1913 som et bedriftslag for selskapet Prudential Assurance Company. Begge disse klubbene spilte i Reading League (som senere har byttet navn til Thames Valley Premier League) da de slo seg sammen og banedelte med Reading Town på Scours Lane.

 

Den nye klubben etablerte seg som en toppklubb i Reading League, som ble vunnet i 2004. I 2011 ble den vunnet igjen, og de tok steget opp i Hellenic League Division One East. Etter å ha debutert med andreplass, rykket de opp for andre året på rad, og har de siste par sesongene vært å finne på øvre del av tabellen. Forrige sesong var de sågar innblandet i den absolutte toppkampen da de endte på andreplass bak Flackwell Heath. De har nå i noen år spilt på Palmer Park Stadium, og må vel kunne sies å ha etablert seg som den for tiden nest beste fotballklubben i Reading. Palmer Park Stadium ligger ved en større park med navnet Palmer Park, og etter å ha kikket meg litt rundt på utsiden fant jeg faktisk et hull i gjerdet, der jeg kunne snike meg gjennom rett bortenfor et hjørne som åpenbart var et populært møtested for «etnisk minoritets-ungdom» som hadde samlet seg her for å smugrøyke.

 

Palmer Park Stadium ble bygget i 1988, og er base for en rekke idretter og idrettsklubber. Det må sies at det ikke er spesielt godt egnet for fotball, og den har ikke bare løpebaner mellom gressmatta og anleggets eneste tribune, men også en velodrom for banesykling. Dermed er man som tilskuer temmelig langt fra det som skjer ute på fotballbanen. Den nevnte tribunen er en etter forholdene stor sittetribune på nærmeste kortside, og den er tilknyttet et stort bygg som huser treningssenter og diverse fasiliteter. Senere den kvelden fikk jeg imidlertid vite at disse fasilitetene, som visstnok inkluderer en kiosk inne i bygget, ikke er tilgjengelig for tilskuerne på fotballkamper. Rundt anlegget ellers er det hard standing som gjelder, men det er fortsatt spor av et lite betongtrinn her og der; ikke minst rundt hele den ene svingen.

 

Etter å ha kikket meg litt rundt, snek jeg meg igjen ut den veien jeg hadde kommet. Deretter slo jeg i hjel litt tid ved å stoppe innom den nærliggende puben College Arms. Jeg flyttet meg opp til The Three Tuns, og tilbake til College Arms, men hørte ikke noe mer fra en lokal kompis som noen dager tidligere hadde uttrykt interesse for å være med på kveldens kamp. Marlow-supporteren Gordon hadde imidlertid også gitt uttrykk for det samme, men han mente at det var så som så med salg av mat og drikke på Palmer Park Stadium, så da sulten begynte så smått å gnage stakk jeg hodet innom en lokal filial av Domino’s Pizza. En liten pizza ble satt til livs mens jeg spaserte tilbake til Palmer Park, der jeg omsider betalte meg inn på anlegget med snaut en drøy halvtime til avspark.

 

Det kostet £6 for inngang, og kveldens kampprogram var inkludert. Det viste seg å være en tynn og ustiftet blekke som hadde de to klubbenes historikk og spillerstaller, mens jeg først og fremst savnet en tabell. På coveret hadde man klart å til de grader radbrekke navnet til kveldens motstander Royal Wootton Bassett Town, som hadde blitt til «Royal Wooten Basset», men godlynte gjester mente at de etter hvert har sett de fleste varianter. I en liten luke i enden av tribunebygget hadde man en enkel tea bar som ble betjent av en person fra klubbledelsen (mon tro om det var formann Martin Law selv), og etter at vedkommende hadde beklaget at de ikke hadde noen pins til salgs, spurte jeg ham om klubblogoen som minner bemerkelsesverdig om logoen til det brasilianske landslaget. Han bekreftet da også at det var den han hadde brukt som utgangspunkt da han i sin tid selv designet logoen.

 

Kveldens kamp dreide seg om ligapoeng i Hellenic League Premier Division, der Highmoor Ibis før kampen lå på en 6. plass med fem poeng opp til tabelleder Thatcham Town, som sammen med tittelforsvarer Flackwell Heath og Kidlington utgjorde en liten trio som i forma av poeng og antall spilte kamper virket å ha et ørlite forsprang på Ascot United og Highworth Town. Med unntak av Ascot hadde da også Highmoor Ibis spilt to eller tre kamper mer enn samtlige av lagene foran seg. Gjestene befant seg på sin side nede på 12. plass, ti poeng bak vertene, men med to kamper til gode. De stilte imidlertid denne kvelden uten hele seks av sine faste nøkkelspillere – inkludert deres faste førstekeeper, deres spiss og toppscorer, det faste stopperparet, deres kaptein, og en sentral midtbanemotor.

 

Et lite kvarter før avspark kom Gordon, og sammen så vi lagene entre banen og innlede kampen på en måte som vitnet om at de nok kansellerte hverandre ut litt på en temmelig humpete bane. Det gikk ti minutter før hjemmelagets Jamal Forde Small hadde kampens første avslutning da han skjøt utenfor. Til tross for at gjestene hadde en tynn stall med seg hadde de etter dette en god periode der de tok initiativet, og etter tjue minutter hadde de kampens til da største sjanse da Joe Hiscock ble spilt gjennom, men Ibis-keeper Michael Cadle vant den duellen, og fra den påfølgende corneren headet Matt Cheetham over. Dan Bailey hadde også en heading som keeper Cadle reddet greit, og Bassett skulle snart få svi for missene.

 

Det nærmet seg halvtimen spilt da vertene ledelsen fra en corner, og det virket noe enkelt da Bassett-forsvaret ble stående å se på at et kort hjørnespark ble spilt inn til Jamal Forde Small som styrte inn 1-0. Drøyt fem minutter senere fikk vi se et temmelig vanvittig mål da det som nok var en lang klarering fra Austin Best fikk en merkelig stuss og seilte over hodet på Bassett-keeper Luke Kuczynski og inn i det tomme målet. Det sto 2-0 etter den mest bisarre scoringen jeg har sett på lang tid. Gjestene ga imidlertid ikke opp, og Dan Baileys skudd endret retning og fikk til en corner som endte med at Matt Cheetham skjøt like over. Dermed kunne to to lagene gå i garderoben på stillingen 2-0.

 

Gordon mente fra sine tidligere besøk her å vite at fotballsupportere ikke er velkommen ved fasilitetene inne i treningssenteret i tribunebygget, der forvorpne treningsentusiaster krever medlemskort. Og uten noe bar eller klubbhus av noe slag, var det bare å benytte pausen til å stå ute og vente på andre omgang. Der kom vi i snakk med to groundhoppere som hadde tatt turen fra Dudley, og det dreide seg vel om far og sønn. Ellers fikk jeg også slått av en prat med en representant for hjemmelaget, som mente at det kunne bli tøft å kopiere forrige sesongs andreplass, men at de i første omgang egentlig var nokså godt fornøyd med å etablere seg i det øvre sjikt av tabellen. Han trakk ikke overraskende frem klubber som Thatcham og Flackwell Heath når favoritter skulle utpekes, og advarte for så vidt også mot Binfield, som lå nede i tabellens midtsjikt med kamper til gode på samtlige lag.

 

Tidlig i andre omgang signaliserte gjestene at de fortsatt ikke hadde gitt opp kampen helt, og Steve Olphert hadde i løpet av kort tid to muligheter, men begge ganger gikk ballen utenfor mål. Bassetts beste sjanse kom med tjue minutter igjen, da Matt Cheetham fikk stå helt alene og heade et innlegg fra Dan Comer på mål, men utrolig nok presterte han å sette ballen utenfor. Etter dette gikk kanskje luften noe ut av gjestene, for derfra og ut dreide det seg om Highmoor Ibis, som fem minutter senere økte til 3-0 ved Harrison Bayley. Og det var virkelig «game over» da Ricardo Caitlyn fastsatt sluttresultatet til 4-0. Etter dette var det mest som en transportetappe mot full tid, der vertene totalt sett dro i land en fortjent seier, men det var kanskje litt flatterende, for gjestene var ikke så håpløse som resultatet tilsier – spesielt ikke når man tenker på at de faktisk manglet over halve første-elleveren sin.

 

Foran 54 betalende tilskuere var det imidlertid, som sagt, en fortjent seier til det som for tiden er det nest beste laget i Reading. Samme med Gordon ble jeg stående igjen for en kort samtale med en kar fra Ibis-ledelsen, før han svippet meg den korte veien opp til The Three Tuns. Jeg hadde en veldig lang tur og tidlig start foran meg morgenen etter, men unnet meg likevel en siste pint ved denne trivelige puben før jeg trakk meg tilbake for å få meg litt søvn før et lite «kaledonsk eventyr».

English ground # 305:
Highmoor Ibis v Royal Wootton Bassett Town 4-0
Hellenic League Premier Division
Palmer Park Stadium, 26 October 2015
1-0 Jamal Forde Small (27)
2-0 Austin Best (33)
3-0 Harrison Bayley (75)
4-0 Ricardo Catlyn (77)
Att: 54
Admission: £6
Programme: Included
Pin badge: n/a

 

Next game: 27.10.2015: Greenock Morton v St. Johnstone
Previous game: 25.10.2015: Grays Athletic v Welling United

 

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg