Hanworth Villa v Redhill 23.10.2015


Fredag 23.10.2015: Hanworth Villa v Redhill

 

Det var på tide å forlate Newcastle, men etter å ha busset inn til sentrum stoppet jeg først for å unne meg en full scottish breakfast på Centurion Bar sin kafé inne på stasjonen. Deretter tok jeg plass på 10.25-toget som brukte rundt tre timer og et kvarter ned til endestasjonen London Kings Cross. Utenfor sistnevnte stasjon er det i disse dager ofte et spennende matmarked, og jeg benyttet anledningen til å kjøpe inn noen godsaker som skulle utgjøre en herlig lunsj. Med en stor, tradisjonell pork pie og en forvokst sausage roll surret i bacon tok jeg tubens Victoria Line ned til Vauxhall, der jeg gikk løs på den foreløpige siste etappen mot Feltham.

 

I løpet av min forrige tur i august bodde jeg et par dager ved Travelodge-hotellet rett ved Feltham stasjon, og igjen var dette hotellet valgt da det utgjorde en svært praktisk base for kveldens kamp. Jeg hadde betalt £40 for overnatting, og etter en snau halvtime på toget fikk jeg raskt sjekket inn. Den herlige lunsjen ble inntatt der på hotellrommet, før jeg etter hvert satt kursen mot kveldens kamparena. Jeg hadde opprinnelig vært mest fristet av storkampen St. Austell v Bodmin Town nede i SWPL Premier, men uansett hvor mye jeg ønsket meg til Cornwall, lot det seg ikke gjøre da jeg hadde forpliktelser i Coventry dagen etter. Dermed valgte jeg meg i stedet Hanworth Villa v Redhill i Combined Counties League.

 

Hanworth er et forstadsområde i det sørvestlige stor-London som har vokst sammen med blant annet Feltham. Det hørte tidligere til det ikke lenger eksisterende grevskapet Middlesex (Middlesex-navnet blir dog fortsatt brukt i en rekke sammenhenger), men sorterer nå offisielt under det nye grevskapet Greater London, der man hører hjemme i bydelen Hounslow, rett ved grensen mot Surrey. Dette var tidligere et temmelig landlig område, og man har fortsatt flere store parker og grøntområder. Buss H25 fraktet meg den korte veien fra Feltham sørover mot min destinasjon, og etter en kort busstur på rundt ti minutter kunne jeg stige av og spasere mot Hanworth Villas hjemmebane Rectory Meadow.

 

Selv om den ligger få meter fra en tungt trafikkert seks felts hovedvei, er den overraskende skjermet der den også har en stor park som nærmeste nabo. Jeg fulgte en sti gjennom trærne som skiller banen fra den nevnte hovedveien, og kom snart ut rett ved hovedinngangen til anlegget. Der var det åpent slik at jeg kunne ta meg innenfor for en kikk, og planen hadde vært å deretter spasere til en pub for å lade opp med en pint. Klokka var ikke mer enn 17.15, og det var således svært overraskende at det faktisk allerede var en del aktivitet i klubbhuset. En kar som sto utenfor og røyket med en pint i hånda, svarte på spørsmål at jeg selvsagt kunne ta meg en runde rundt banen for å kikke og ta noen bilder, uten at jeg i ettertid er sikker på at vedkommende hadde noe verv i klubben.

 

Rectory Meadow er et temmelig enkelt og spartansk anlegg, der de eneste tribunefasilitetene er å finne på nærmeste langside, der man har to tribuner av den moderne, prefabrikerte sorten – en sittetribune og en noe mindre ståtribune. Tilbaketrukket på denne langsiden har man også klubbhuset. Ellers er det hard standing som gjelder på Rectory Meadow, og laglederbenkene står for øvrig på bortre langside. Jeg fikk bekreftet at min research var korrekt og at det ikke var noen puber i umiddelbar nærhet, og at det nærmeste vannhullet var Sizzling-puben General Roy som lå rundt 20 minutters gange unna, på god vei tilbake mot sentrale Feltham. Siden klubbhusets bar allerede hadde åpnet for business, slo jeg meg i stedet ned her.

 

Hanworth Villa ble stiftet i 1976, og spilte seg opp i Combined Counties League så sent som i 2005, etter å ha vunnet Middlesex County League. Våren 2009 fikk de, etter å ha endt på 2. plass i Division One for andre sesong på rad, rykke opp i Combined Counties League Premier Division, der de har holdt seg siden. Deres beste sesong var 2011/12-sesongen, da de til tross for tre poengs trekk sikret seg tredjeplassen, samtidig som de spilte seg frem til fjerde og siste kvalifiseringsrunde i FA Cupen. Etter å ha kjempet på øvre halvdel av tabellen etter opprykket, var det en langt tøffere sesong sist, da de endte tredje sist. I utgangspunktet skal tre klubber ned, men sammen med Chertsey Town endte de opp med å bli benådet fra nedrykk da Premier Division forrige sesong hadde et ujevnt antall klubber (21) samtidig som ligamester Molesey forsvant med sitt opprykk til step 4.

 

Jeg fant snart ut at årsaken til den tidlige aktiviteten i klubbhuset var en bursdagsfest for en av jentene som jobbet i baren, og en liten håndfull med mennesker vokste sakte men sikkert mens det dro seg mot avspark. Det skal være usagt om det er et fast innslag eller ikke, men på utsiden av klubbhuset var det også satt opp et party-telt. Da jeg etter hvert registrerte at telleapparatene ble bemannet, betalte jeg mine £6 for inngang, og sikret meg samtidig et eksemplar av kveldens kampprogram for et bidrag på £1 til klubbkassa. Inne i det koselige klubbhuset satt jeg meg ned og leste litt i dette mens jeg nippet til en pint Strongbow til £2,90, da jeg plutselig fikk selskap av noen kjente fjes.

 

Ramsgate-supporter Paul White bor i Stor-London, og gir hvert år ut i programform en review av alle sine kamper i løpet av foregående sesong, der inntektene går til et veldedig formål, og jeg hadde tidligere denne sesongen sikret meg et eksemplar for tredje sesong på rad. Mens vi hadde en kort prat, dro jeg også kjensel på et par andre kjente fjes, der to eldre karer ikledd Leicester City-effekter entret lokalet. Spesielt Alan har jeg flere ganger støtt på det siste året, og jeg ble sittende å prate litt med disse før jeg gikk for å lodde stemningen blant de fremmøtte supporterne og representanter for de to klubbene.

 

I programmet hadde jeg blitt oppmerksom på en meget spesiell sak, der klubben tilsynelatende hade «etterlyst» sin manager under overskriften «Anyone seen our manager?». Dette dreide seg om en merkelig sak der manager Wayne Noad tydeligvis hadde valgt å rett og slett stikke av midt under kampen mot Farnham Town snaut to uker tidligere, for deretter å ikke gi lyd fra seg. Det ble dog presisert at han hadde kommet til rette, men at han hadde presisert at han ikke hadde noen intensjoner om å returnere til manager-jobben i klubben. Man aner jo at det ligger noe mer bak her, men ut fra det som sto og lese i kampprogrammet var klubben både overrasket og sjokkert og hevdet at det kom helt ut av det blå.

 

Etter denne saken, som de hadde gitt navnet «Noadiegate», hadde spissen Matt Grave tatt ansvar sammen med lagkameratene Adam Willis og Luke Muldowney. I kampprogrammet sto Grave oppført med spreke 115 mål på 139 kamper i løpet av sin Villains-karriere, men klubben hadde likevel tapt de tre kampene etter Noads exit, slik at de nå sto med fire strake tap i alle turneringer – hvorav to i ligaen. Etter en glimrende sesonginnledning hadde de dermed nå rast ned til sjetteplassen, der de nå befant seg med 7-1-3 og 23 poeng. Med det lå de ti poeng bak serieleder Ashford Town (Mx), som dog hadde spilt tre kamper mer, og som ble pustet i nakken av Camberley Town. Men det var først og fremst en annen klubb som etter en fabelaktig seriestart nå hadde favorittstempelet blant de fremmøtte supporterne.

 

Nede på fjerdeplass lå nemlig Hartley Wintney med full pott. De hadde kun spilt 8 ligakamper, grunnet blant annet suksess i flere cuper, men hadde altså fortsatt til gode å avgi poeng. Hjemmefansen mente at tapsrekken måtte stoppes denne kvelden om Hanworth Villa skulle ha noen mulighet til å henge med i kampen om en plassering blant de 4-5 beste. De anså det som usannsynlig at de skulle kunne kjempe om noen tittel, og selv om mange i likhet med undertegnede innrømmet å ha hatt Ashford Town (Mx) som sin forhåndsfavoritt før sesongstart, var det nå mange som selvsagt trakk frem Hartley Wintney som favoritt, selv om det er veldig lenge igjen av sesongen.

 

For gjestene sin del, er det nok mange som vil huske at Redhill i fjor spilte i Isthmian League, der de etter to sesonger i Division One South måtte returnere til step 5. I stedet for å returnere til Sussex County League (eller rettere sagt: Southern Combination som den i sommer byttet navn til) ble det altså CCL, og dagens møte var faktisk tidenes første mellom de to klubbene. Redhill har hatt en noe bortimot katastrofal start på livet tilbake på step 5, og de tapte sine første sju ligakamper, og sto med kun ett eneste poeng etter ni kamper. De siste par ukene hadde imidlertid varslet om mulig bedring, med sju poeng på tre kamper, slik at de nå lå tredje sist. Med 2-2-8 og 8 poeng, hadde de kun Bedfont Sports og jumbo Cove bak seg på tabellen. Med tanke på at en av Redhills nevnte seire kom i form av 5-0 borte mot divisjonens prügelknabe Cove, var det likevel kanskje litt usikkert hva man skulle legge i denne oppsvingen i form.

 

Denne kvelden virket det imidlertid ikke å være mye tvil om at Redhill var i bedring, mens det motsatte var tilfellet med vertene. Allerede etter drøyt tre minutter skar Redhill-kaptein Fiachra McArdle inn i feltet og plasserte ballen i bortre hjørnet bak Villains-keeper Terry Buss. The Lobsters kunne og burde faktisk ha økt både en og to ganger før Charlie Cooke headet inn 2-0 snaut ti minutter senere. Redhill dominerte midtbanen, der de vant stort sett alt som var av dueller, og spesielt Ali Bolagi og Joe Goldsmith var svært gode. Selv med Ulric Campbell som ensom spiss skapte de stadig problemer for vertskapet, og det var faktisk ikke ufortjent da McArdle satt inn sitt andre og sørget for 0-3 fra straffemerket.

 

Hjemmelaget var tamme, og de halvsjansene de hadde kom i form av et par skudd som ble greit reddet av Lobsters-keeper Rhys Hughes. 0-3 til pause var noe overraskende, men som sagt ikke ufortjent. I pausen hadde noen av hjemmesupporterne allerede gitt opp og i stedet inntatt baren, der bursdagsfesten var i full sving med langt flere personer enn det som etter hvert ble oppgitt å være et offisielt tilskuertall på 76. Hjemmefansen slaktet lagets innsats i første omgang, men etter pause startet i hvert fall Hanworth Villa på en måte som vitnet om at de ville gjøre opp for sin svake innsats før hvilen. Både Jack Buckle, Matt Grave og Ross Cheetham prøvde seg, men et disiplinert Redhill hadde i all hovedsak full kontroll, og halvveis ut i omgangen satt de den siste spikeren i Villains-kista.

 

0-4 kom som etter at kaptein Fiachra McArdle avanserte rundt 30 meter før han avsluttet i mål bak en fortvilet hjemmekeeper og dermed noterte seg for sitt første hat-trick for klubben. Med jobben gjort kunne gjestene slippe opp litt på gasspedalen, mens hjemmelaget kjempet forgjeves etter et trøstemål. Det nærmeste de kom var et skudd fra en uidentifisert hjemmespiller som ble slått over av Redhill-keeper Rhys Hughes. Dermed endte det med 0-4, og et på forhånd noe overraskende resultat som imidlertid ikke var ufortjent. Kanskje kunne jeg likevel slå fast at Redhill var på vei opp. Jeg ble igjen for et par pints blant en feststemt forsamling i klubbhuset og et par snertne frøkner, før jeg etter hvert gikk tilbake til bussholdeplassen og avsluttet kvelden med et sent måltid og en siste pint på Wetherspoons-puben Moon on the Square, rett ved siden av mitt hotell for natten.

English ground # 303:
Hanworth Villa v Redhill 0-4 (0-3)
Combined Counties League Premier Division
Rectory Meadow, 23 October 2015
0-1 Fiachra McArdle (4)
0-2 Charlie Cooke (13)
0-3 Fiachra McArdle (pen, 23)
0-4 Fiachra McArdle (67)
Att: 74
Admission: £6
Programme: £1
Pin badge: £2 (for an old one from 2011/12 season)

 

Next game: 24.10.2015; Bedworth United v Bideford
Previous game: 22.10.2015: Easington Colliery v Alnwick Town

 

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg