Hebburn Town v Seaham Red Star 10.07.2015

Fredag 10.07.2015: Hebburn Town v Seaham Red Star

 

Dagen startet med at jeg ble servert en full english breakfast på Spring Grove Tavern, før jeg tok med meg hele skiftet inn på badet, der det var betraktelig bedre plass enn på mitt mikroskopiske enkeltrom. Men snart kunne nydusjet og fjong sjekke ut og ta oppstilling på bussholdeplassen få meter oppi veien, der jeg ventet på buss nummer 80 mot Huddersfield. Den skulle plukke opp klokka 09.38, og et minutt eller to forsinket la jeg snart Kirkburton bak meg. Etter en snau halvtime på bussen steg jeg av på Westgate i Huddersfield sentrum, og spaserte de få minuttene ned til togstasjonen for å bytte til tog og 10.21-avgangen mot Newcastle. Kvart over tolv kunne jeg omsider hoppe av i en av mine favorittbyer, og siden jeg var nokså tidlig ute unnet jeg meg en pitstop for å nyte en pint på stasjonspuben The Centurion – som for øvrig i sin tid ble bygget med det for øye å skape jernbane-verdenens mest overdådige og fasjonable first class lounge. Etter å ha tømt glasset med Gaymers cider kjøpte jeg en dagsbillett for alle metroens soner, og satt meg deretter på et av den gule linjens tog mot South Shields.Jeg ble med helt til holdesplassen Simonside, hvor jeg steg av og spaserte de 7-8 minuttene til hotellet som offisielt har navnet Premier Inn South Shields Port of Tyne.

 

For eneste gang på turen skulle jeg bo to netter ved samme etablissement, og det hadde kostet meg £74 for et dobbeltrom. Jeg ankom rundt halv to, og fikk sporenstreks sjekket inn. Etter å ha slappet av på rommet i bortimot to timer fikk jeg lopper i blodet og gikk for å utforske puben Simonside Arms rett nede i veien. Den skal ha vært noe bortimot et landemerke i en årrekke, før den ble nedlagt i fjor. Nå hadde den åpnet igjen under nytt eierskap, men noe mat var ikke lenger tilgjengelig der (kun søndager, fikk jeg vite). Etter en pint gikk jeg i stedet for å sjekke ut restauranten Taybarns, som lå tilknyttet mitt hotell. Dette viste seg å være et konsept med en rekke buffeter med forskjellig type mat, og man kunne spise så mye man ville for en gitt pris. For øyeblikket var prisen rimelige £5,99, og jeg endte opp med å forsyne meg fire ganger, slik at jeg såvidt klarte å kreke meg opp på rommet etter herremåltidet.

 

Der ble jeg liggende og pese en liten halvtime mens jeg gradvis kom til hektene etter å faktisk ha klart å forspise meg! Men nå var det snart på tide å vende oppmerksomheten mot kveldens kamp, som faktisk var en av de som hadde voldt meg en god del hodebry ved planleggingen av turen. Mens Hebburn Towns hjemmeside fortalte om avspark fredag 10/7, mente både motstander Seaham Red Star og Northern Leagues egen hjemmeside at dette skulle være en lørdagskamp. En representant for Seaham-klubben hevdet overfor en bekjent at det korrekte var lørdag, og usikkerheten gjorde at jeg lenge vurderte å droppe besøket i nordøst til fordel for en annen kamp fra den ikke altfor store fredagsmenyen.

 

Da Gateshead annonserte at man ville ta imot Newcastle United til treningskamp denne fredagen, betød det imidlertid at det ville kunne være en utmerket reserveplan, og dermed bestemte jeg meg for uansett å booke overnattingene i nordøst. Deretter kunne også Hebburn Town bekrefte at det vitterlig var fredagskamp. Dagen for kampdagen hadde de også tatt kontakt med meg via Twitter for å advare om at avspark ville være klokka sju; en halvtime tidligere enn tidligere planlagt. Ros til Hebburn Town for å ta seg bryet for å fortelle meg dette, og derfor spaserte forlot jeg i 17.30-tiden hotellet med kurs for Simonside metro-stasjon. Toget jeg hadde blinket meg ut kom med perfekt timing kort etter at jeg ankom, og etter den korte turen vestover gjensto kun omtrent et kvarters spasertur fra Hebburn stasjon til Hebburn Towns hjemmebane.

 

Jeg betalte de £2 man forlangte i inngangspenger og entret anlegget med det ikke spesielt originale navnet Hebburn Sports & Social Club, og ganske raskt forsto jeg at det var noe som ikke stemte helt. Anlegget deles mellom Hebburn Town og lillebroren Hebburn Reyrolle (som spiller i Northern Alliance Division One), i tillegg til den lokale cricketklubben. Hebburn Towns bane utgjør kun en del av anlegget, og her har man en ståtribune på den ene langsiden, og laglederbenkene står på hver sin side av denne. Ellers står tilskuerne på bar bakke – bortsett fra den andre langsiden, der jeg vil tro at delingen med cricket gjør at svært få står her. På kortsiden ut mot veien har man i hvert fall delvis tak over hodet i form av et overbygg rett bak mål. Men det første som slo meg var at gresset var mistenkelig langt, og da jeg et lite sekund etter registrerte at målene ikke ennå var satt opp på denne banen, begynte jeg for alvor å ane ugler i mosen.

 

Jeg var klar over at man banedelte med Hebburn Reyrolle, men ikke at de hadde hver sin bane inne på anlegget, og da klubben hadde bekreftet tid og sted, hadde jeg i min «uvitenhet» ikke sett noen grunn til å betvile at kampen ville spilles på Hebburn Towns hjemmebane. En representant som tuslet rundt ute på matta mens jeg knipset i vei, bekreftet at kampen ville spilles på Reyrolles langt mer spartanske bane ved siden av, og øyeblikkelig begynte jeg faktisk å vurdere å dra den korte turen til Gateshead for å se Gateshead v Newcastle United. «Groundhopper-kjendis» Shaun Smith kunne bekrefte at sistnevnte likevel ikke var all ticket, men at man til og med kunne betale i telleapparatene. Jeg sjekket nå seriøst opp denne muligheten, men etter et par minutters tankevirksomhet kom jeg frem til at jeg med all sannsynlighet akkurat ikke ville nå metro-toget, og at jeg dermed ville ankomme med kort tid til avspark. Derfor slo jeg meg heller til ro her i Hebburn, oppsøkte klubbhuset og sluknet den lille skuffelsen med en flaske Strongbow £1,70.

 

De to fotballklubbene har åpenbart hvert sitt klubbhus, og Hebburn Towns versjon er et nokså slitent, toetasjes hvitt hus, der det åpenbart var duket til fest i andre etasje, med en enorm mengde av ungdom tidlig i tenårene. Den lille byen ( i dag ca 16-18 tusen innbyggere) som nå nærmest har blitt spist opp av Newcastle, har lange tradisjoner med kullgruvedrift og skipsbygging, og mens de første gruvene ble åpnet allerede på 1700-tallet, så ble flere av skipene til den britiske marine bygget her ved Tynes sydlige bredder. Men når Hebburn Town Town ble stiftet i 1912 under navnet Reyrolles, var det som bedriftslaget til firmaet med samme navn – et firma som blant annet produserte forskjellige typer teknisk og medisinsk utstyr. Det var først i 1989 at de under navnet Hebburn (senere Hebburn Town) tok seg opp i Northern League, og når de har tatt seg opp i dens øverste divisjon (Division One), har det endt med korte nokså visitter og retur til Division Two etter henholdsvis en, to og tre sesonger. Etter en femteplass forrige sesong, er de kanskje blant klubbene som denne sesongen vil kjempe om en retur til Division One..??

 

Uten å gå altfor mye i detalj, skal det vel også nevnes at såvidt jeg vet er det ingen spesiell forbindelse mellom de to Hebburn-klubbene som spiller her, til tross for at Hebburn Town også har spilt under Reyrolles-navnet. Det ble i hvert fall umiddelbart avkreftet at det var snakk om noe slags reservelag, og kanskje er det så enkelt som at Hebburn Town kuttet forbindelsen til firmaet, og at dagens Reyrolle-klubb tok navnet for å holde det i hevd..? Uansett, dagens test for Town var klubben som vant nettopp Northern League Division Two forrige sesong – nemlig Seaham Red Star. De hadde også vært nokså suverene i sin ferd mot tittelen, men et par av deres supportere hevdet at de kun var ute etter å etablere seg i divisjonen denne sesongen. Ikke overraskende var det ikke noe kampprogram, og jeg så heller ikke lagoppstillingene noe sted, men jeg fikk assistanse av lokale karer ved min side.

 

Kampen bar tidlig preg av å være en treningskamp, men gjestene tilrev seg snart et initiativ. De var farlig frempå ved et par anledninger, men ringreven Gary Rogers vartet opp med et par gode inngripener. Veteran-keeperen som vel har fylt 44 utviste en voldsom ro og rutine, der han smilte og lo og kom med støttende og oppmuntrende tilrop til sine lagkamerater. Et kjent fjes befant seg på Seahams lag, og Robbie Bird har tidligere imponert meg når jeg har sett ham. Det kan ha vært tilfeldig at han har gjort en god figur i de tre-fire kampene jeg tidligere har sett ham, men jeg kan ikke skjønne annet enn at han må være en god signering før Seaham. Det var da også nettopp Bird som satt inn kampens første mål etter 39 minutter. Rett før pause kunne gjestene økt, men ble stoppet av sølvreven Rogers som var nede som en katt og viste at også menn i midten av 40-årene kan ha gode reflekser. Hebburn hadde så en god mulighet, men lagene gikk i garderoben på stillingen 0-1.

 

Pausen benyttet jeg til å kombinere et toalettbesøk med å hente meg en ny flaske Strongbow, før jeg oppsøkte karen jeg ble fortalt kunne hjelpe meg med en pin. Kun £2 fattigere hadde jeg fått Hebburn Towns variant i min samling; ikke noe å si på den prisen. Det var tilsynelatende så som så med mat å få kjøpt, så jeg hadde nok tross alt tatt en korrekt beslutning ved å spise (dog altfor mye) tidligere på ettermiddagen før jeg gikk til kamp. Hjemmekeeper Rogers hadde overlatt keeperjobben til Shaun Newbrook, og sto i stedet ved gjerdet langs sidelinjen og samtalte med noen av de lokale. Da Hebburn Town etter få minutter satt ballen i mål etter kontring, var han i harnisk da linjemannen vinket for offside, og på direkte spørsmål måtte undertegnede bekrefte overfor Rogers at også jeg syntes den så noe tvilsom ut.

 

Kampen sto nå og vippet, men da Lee Kerr like før halvspilt andre omgang satt inn gjestenes andre mål, var jeg temmelig sikker på at de var avgjørelsen som falt. Helt ufortjent var det heller ikke, for Seaham hadde vært det beste laget. Denne gang lot jeg meg tidvis imponere av en liten rødtopp som var frisk på Seahams venstrekant. Det dreier seg etter all sannsynlighet om nysigneringen Craig Roberts fra Brandon United, og han var mannen bak flere av sjansene som gjestene kom seg til. Det kan komme godt med ettersom Seaham Red Stars vanlige venstrekant, Dean Nicholson, nylig skadet kneet og forventes å være ute hele kommende sesong. Ettersom klokka tikket mot full tid begynte det å dabbe av ute på banen. Det virket som om de fleste spillerne kun ventet på fløyta. Således kom det da også litt ut av intet da vertenes spiss Channon North plutselig satt inn reduseringen på overtid. De ble nå plutselig langt mer entusiastiske, men rakk ikke å skape ytterligere farligheter før dommeren blåste av med 1-2 i protokollen.

 

Det var det egentlig lite å si på, og jeg stakk hodet innom baren for å hente nok en flaske Strongbow. Festen var tydeligvis en suksess i ovenpå, med store gjenger med temmelig utfordrende kledde jenter som gikk i skytteltrafikk ut og inn. De fleste hadde heldigvis holdt seg innendørs mens jeg i løpet av andre omgang gikk en runde for å telle tilskuerne, og når jeg opplyser at det høyst uoffisielle tilskuertallet er 98, skal jeg med temmelig stor sikkerhet ha klart å luke bort alle festdeltakere fra andre etasje. En hjemmesupporter ved min side hevdet at han ikke hadde blitt så altfor mye klokere i løpet av de 90 minuttene vi hadde sett, men han uttrykte håp om at Hebburn Town i det minste kunne være med i kampen om en av opprykksplassene, og han utropte sporenstreks South Shields til den store favoritten i Division Two. Det gjensto bare å takke for meg og spasere tilbake til Hebburn metrostasjon, og jaggu klarte jeg ikke også å motstå fristelsen da jeg en liten stund vurderte å kjøpe med meg en pakke røyk fra en bensinstasjon på veien. Det ville ikke vært spesielt smart etter to og en halv uke uten røyk.. Jeg var i hvert fall nokså heldig med timingen på toget som tok meg tilbake til Simonside, og etter å ha unnagjort den korte etappen derfra ved hjelp av apostlenes hester kunne jeg snart finne loppekassa.

 

English ground # 259:
Hebburn Town v Seaham Red Star 1-2 (0-1)
Pre season friendly
Hebburn Sports & Social Club (2nd pitch), 10 July 2015
0-1 Robbie Bird (39)
0-2 Lee Kerr (67)
1-2 Channon North (90+1)
Att: 98 (h/c)
Admission: £2
Programme: None
Pin badge: £2

 

Next game: 11.07.2015: South Shields v Darlington 1883
Previous game: 09.07.2015: Shelley v AFC Emley

 

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg