Louth Town v Grimsby Borough 16.08.2014

 

Lørdag 16.08.2014: Louth Town v Grimsby Borough

 

Jeg forsynte meg fra Ibis-hotellets varme frokostbuffet før jeg nydusjet og fjong kunne traske bort til Sheffield stasjon for å sette meg på 09.10-toget til Cleethorpes. Mens vi beveget oss østover (vel, først litt nordøstover og deretter østover) duppet jeg litt innimellom en nøyere kikk på gårsdagens kampprogram fra Staveley. Etter en time og tre kvarter kunne jeg stige av og gå de fem minuttene fra Cleethorpes stasjon opp til Isaac’s Hill, der jeg hadde booket rom på et B&B ved navn Claydens. Jeg var meget tidlig ute og hadde egentlig kun planer om å kaste fra meg bagen for å sjekke inn senere etter retur fra dagens fotballkamp, men den trivelige verten kunne fortelle at han allerede hadde rommet klart til innsjekking.

 

Jeg stresset snart av gårde igjen for å rekke neste tog tilbake til Grimsby Town stasjon. Den korte togturen tok noen få minutter, og jeg unnet meg en pint på puben The Yarborough Hotel mens jeg benyttet meg av deres WiFi. Denne dagen hadde jeg planlagt å besøke Louth Town, og via Twitter hadde jeg fått beskjed om å ta kontakt med deres klubbsekretær Rick. I følge min gamle Belfry-kompis Mark, som er fra Grimsby, kjører man fra Grimsby ned til Louth på en snau halvtime. Men bussen kjører selvsagt en ordentlig melkerute, og bruker drøye 50 minutter til busstasjonen i Louth. Jeg tømte omsider glasset og gikk for å finne bussholdeplassen rett rundt hjørnet utenfor Abbeygate Shopping Centre, der buss nummer 51 skulle plukke opp klokka 12.46. Den var i rute, og snart var jeg på vei sørover mot Louth, som er en koselig liten markedsby med drøyt 15 000 innbyggere.

 

Da vi hadde kommet oss ut av Grimsby og kjørte gjennom det «nord-Lincolnshirske» landskap forsto jeg snart hva Mark hadde ment med melkerute, da bussen snart dreide av for å kjøre gjennom en rekke små landsbyer på sin vei sørover. Men etter snaue 50 minutter kunne jeg omsider hoppe av utenfor Cordeaux School, et par stopp før byens busstasjon. Herfra hadde jeg 20 minutters gange ned til Park Avenue, der Louth Town holder til. Blant annet ved hjelp av mitt abonnement på det eminente bladet Groundtastic hadde jeg funnet ut at klubben sannsynligvis vil flytte på seg i nær fremtid og at Park Avenue snart vil være historie. Det var en tungtveiende grunn til at det ble min utvalgte destinasjon denne dagen, og snart svingte jeg til høyre ned Park Avenue der jeg etter et øyeblikks knoting fant riktig oppkjørsel til Park Avenue Stadium.

 

Det kostet £4 for inngang, men med en times tid til avspark hadde fortsatt ikke dagens kampprogram ankommet, så jeg la i stedet umiddelbart ut på min runde rundt banen. Jeg kom inn på den ene langsiden, der det store mursteinsbygget jeg hadde sett fra parkeringsplassen er anleggets eneste bygning. Inngangspartiet er rett ved siden av denne, og jeg startet min runde ved å dreie til venstre, vekk fra dette bygget. Over på den nærmeste kortsiden er det ingen fasiliteter, og kun såkalt hard standing.

 

Det er tilfellet også på bortre langside, og som ved de to kortsidene blir anlegget her omkranset av et nokså vaklevorent tregjerde. Midt på denne langsiden står det også rett på utsiden av gjerdet et høyt stillas som kikker over gjerdet, og som har en plattform som fungerer som utkikkspost. Det er uvvist hva slags funksjon denne konstruksjonen normalt har, men det hang i det minste et svart og hvitt Louth Town-flagg på dette stillaset. Også på bortre kortside er det kun hard standing, og deler av det ytre gjerdet er her erstattet av en vegg av vegetasjon i form av buskas og trær.

 

Tilbake på langsiden der jeg hadde kommet inn, domineres anlegget av det store nevnte bygget som huser alt som er av fasiliteter på Park Avenue. Det strekker seg i underkant av halve banens lengde, og står midt på langsiden. Foran på bygget finner man anleggets eneste tribune(r) i form av betongtrinn med benkerader innstallert. Foran her er også de nokså små laglederbenkene, og denne tribunen er spesiell i den forstand at spillertunnelen mellom de to laglederbenkene gjør at man ikke kan gå fra den ene siden av tribunen til den andre uten å benytte seg av en grind ut til banen på hver side av laglederbenkene. Men på hver ende av dette bygget har man trapper opp til andre etasje hvor man finner klubbhusets ganske store bar, og via denne kan man gå fra den ene siden til den andre. Herfra har man også panoramautsikt over banen, og det vil ikke overraske meg om mange velger å se kampene herfra.

 

Programmene hadde nå ankommet, og jeg byttet £1 mot et eksemplar før jeg forserte trappa opp til baren i andre etasje. Her fikk jeg kvinnemennesket bak baren til å fiske frem en boks Strongbow fra kjøleskapet, og £2 fattigere kunne jeg sette meg ned for å bla litt i programmet som ikke var altfor tjukt, men som likevel hadde det vesentligste av informasjon og et par interessante spalter. Etter en røykepause spurte jeg etter Rick slik jeg hadde lovet, og noen minutter senere kom klubbsekretæren for å ønske sin norske gjest velkommen. Han ville gjerne høre mer om min rundreise, og tok billedlig talt hatten av for mitt program og min reiserute. Selv var jeg mer interessert i å høre litt om hans forventninger for sesongen, og før han måtte løpe av gårde for å passe noen av sine plikter for kampdagen rakk han å gi meg et kort innblikk i disse.

 

Louth Town spiller i Northern Counties East League Division One (non leagues step 6, og nivå 10 totalt), og hadde startet sesongen forrykende med å slå en av de forventede tittelkandidatene, Eccleshill United, hele 6-0 – og det attpåtil på bortebane! Nå forventet riktignok Rick at Eccleshill United ville komme langt sterkere utover i sesongen, da flere av spillerne deres kom tilbake etter sommerferie. Deres spillerstall består nemlig av hovedsakelig amerikanske studenter med stipend på Richmond International Academy i Leeds. Dessuten hadde de vel kanskje ikke helt summet seg etter at deres manager Lee Duxbury overraskende sa opp sin stilling få dager før seriestart. Men uansett var det en svært sterk seier av Louth Town, og Rick håpet at de ville kunne være med å kjempe i toppen, der han i tillegg til Eccleshill også så for seg lag som Shirebrook Town og ikke minst AFC Emley, som hadde hatt en solid sesongstart og ledet tabellen etter seier i begge sine to kamper så langt med en imponerende målforskjell på 11-2.

 

Louth skulle nå imidlertid spille sin andre kamp, og kunne med storseier overta tabelltoppen. Og i en treningskamp kun to uker tidligere hadde The White Wolves, som Louth-laget kalles, knust dagens motstander Grimsby Borough hele 7-0. Det var vel kanskje litt optimistisk å forvente tilsvarende i dag, men det faktum at Grimsby Borough faktisk ble stiftet (i 2003) på en pub i nettopp Louth er et interessant poeng i forhold til dette oppgjøret. For Grimsby Borough sin del hadde de startet sesongen alt annet enn imponerende, ved å tape hele 1-8 på hjemmebane for AFC Emley. Da morgendagen ville ha det til at et besøk hos nettopp AFC Emley ventet, bød denne helgen på en fin anledning til å sammenligne Louth og Emley, og kanskje få svar på om det var Grimsby Borough som var dårlige eller AFC Emley som var sterke.

 

Det nærmet seg avspark, og jeg forsøkte forgjeves å få tak i lagoppstillingene. Her ble de ikke delt ut på stensiler, og heller ikke skrevet opp på en tavle slik man gjerne ser nedover i pyramiden. Min redningsmann ble Rick, som var opptatt nede ved laglederbenkene. Han bød meg gå opp i baren og finne en mappe i kofferten hans, der jeg skulle være kar om å finne lagoppstillingene. Jeg følte meg ikke helt komfortabel med å rote rundt i hans koffert, men her har man i det minste tiltro til sin sine besøkende..

 

Jeg fant om ikke annet hjemmelagets lagoppstilling idet Rick kom for å høre om jeg hadde funnet «den skjulte skatten». Han kom plutselig på at han hadde lånt bort arket med bortelagets lagoppstilling til manager Paul Walden, og før jeg rakk å komme med innvendinger hadde han strenet av gårde mot garderobene for å hente det til meg. Jeg nøyde meg med å ta et bilde av de to slik at jeg hadde navnene for hånden, og takket ham hjertelig for hjelpen før jeg med få minutter til avspark tok oppstilling til den ene siden for tribunen.

 

Mange hadde nok regnet med enveiskjøring fra Louth Town sin side, men den forventede kvalitetsforskjellen var ikke særlig tydelig i et lokaloppgjør som startet ganske tregt og med få sjanser. Det var mest spill på midtbanen, og begge lag slet offensivt med de avgjørende pasningene. Lee Croft skjøt like over for hjemmelaget, men over halve omgangen var spilt før keeperne ble satt på prøve. Gjestene kunne tatt en noe overraskende ledelse etter en halvtime, da Rob Bryant ble flott spilt gjennom av David Deane. Bryant løp fra sin oppasser, men med keeper Craig Wherry på vei ut traff ikke hans avslutning målet. Vertene hadde etter dette noen tilløp til gode angrep, men så var det dette med den avgjørende siste pasningen da.. Det var i det hele tatt en nokså sjansefattig første omgang som ebbet ut med 0-0 foran 114 tilskuere.

 

Pausen ble tilbragt i baren, der jeg gikk til innkjøp av en ny boks Strongbow, samt en bacon & sausage bap (£2,50). Dessverre kunne de bak disken meddele at de ikke hadde flere pins igjen, men jeg hadde ikke til hensikt å la det legge noen demper på mitt besøk. I stedet spurte jeg ut Rick om temaet flytting og nytt stadion, og han kunne bekrefte at så var tilfelle. Imidlertid har de ikke fått godkjent planene ennå, og man vil etter alle solemerker spille her på Park Avenue i hvert fall frem til sommeren 2016. Da håper de å kunne ha klart et nytt stadion ved et industriområde i byens nordlige utkant.

 

Jeg kunne selv se plantegningene i baren, og det er snakk om et anlegg med en sittetribune med plass til 125 tilskuere, samt to mindre ståtribuner som hver vil kunne huse 75 tilskuere. Dessverre inkluderer planene også kunstgress. Park Avenue vil selges til et firma som ønsker å bygge 98 boliger her, og dette er årsaken til at Sport England har protestert mot stadionsalget. De mener at tapet av et gressareal som huser to naturgressbaner ikke vil kunne erstattes av en enkelt kunstgressbane utenfor sentrumskjernen i byens nordlige utkant. Den som lever får se..

 

Hjemmelaget startet andre omgang i et noe høyere tempo, men slet fortsatt med å spille seg frem til de helt store sjansene. Inntil det 52. minutt.. Da fikk gjestene kun halvveis klarert etter en dødball, og innlegget fra Liam Wright ble på bakerste stolpe headet tilbake av kaptein Carl Martin. Jamie Coulson hadde en enkel oppgave med å sette ballen i mål til 1-0. Men de som regnet med at slusene nå ville åpne seg ble nok litt overrasket, for gjestene la om til to på topp og skapte faktisk flere farligheter og episoder der hjemmefansen nok hadde hjertet i halsen. To ganger måtte Louth-keeper kaste seg så lang han var for å hamle opp med gode frispark fra Rob Bryant. Men det unge Borough-laget klarte aldri å få hull på byllen, og uten å imponere nevneverdig sikret vertene seg sin andre seier av to mulige.

 

Gjestene hadde kjempet tapert med sitt unge lag, der to av tre debutanter kun var 16 år, og de virket noe skuffet over at deres innsats ikke hadde blitt belønnet med i hvert fall ett poeng. Managerparet Steve Newby og Nigel Fanthorpe innrømmet da også at deres målsetning for sesongen først og fremst var å unngå eventuelt nedrykk, og det kan når sant skal sies bli tøft nok (vel og merke dersom det i det hele tatt blir noen som rykker ned denne sesongen). Men om The Wilderness Boys fortsetter å vise en slik innsats som i dette derbyet, skal de ha en fair sjanse. Louth-spillerne virket nesten like skuffet, og selv om de var fornøyde med seier og tre poeng, irriterte de seg over egen innsats og mente de kan langt bedre – noe de helt sikkert også kan.

 

Jeg begynte etter hvert å gjøre meg klar til å spasere tilbake til bussholdeplassen, men før jeg kom så langt tok Rick ordet i plenum og lurte på om noen av spillerne kunne gi den norske groundhopperen skyss til busstasjonen. Jeg kunne der og da sunket i jorda, men om ikke annet fikk Rick en av spillerne til å slippe meg av der da han uansett skulle forbi den veien. Jeg takket for meg og ønsket lykke til, og spilleren (som det viste seg ikke hadde spilt dagens kamp da han hadde kommet hjem fra ferie kvelden før) slapp meg som avtalt av ved Louth bussholdeplass. Jeg takket for skyssen og tok snart fatt på melkeruta tilbake til Grimsby. Synd at jernbanestasjonen i Louth ble nedlagt i 1970..

 

Etter en ny og lengre pitstop på Yarborough Hotel begynte jeg å vurdere å kanskje unne meg en tur ut på livet i Cleethorpes, som skal ha et meget bra uteliv som langt overgår det i Grimsby. Spesielt talte jeg på knappene da jeg på 20.39-toget fra Grimsby Town ble sittende sammen med en feststemt jentegjeng som skulle ut på livet i Cleethorpes. Men fornuften seiret til tross for at det var lørdag, og allerede like etter klokka 21 lå jeg i hotellsenga med en bok og fjernkontrollen til TV-en. Kanskje begynner man bare å bli gammel..

 

English ground # 191:
Louth Town v Grimsby Borough 1-0 (0-0)
Northern Counties East League Division One
Park Avenue, 16 August 2014
1-0 Jamie Coulson (52)
Att: 114
Admission: £4
Programme: £1
Pin badge: n/a

 

Next game: 17.08.2014: AFC Emley v Ashton Athletic
Previous game: 15.08.2014: Staveley Miners Welfare v Worksop Town

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg