Søndag 20.07.2014: Irlam v Harrogate Railway Athletic
Frisk og rask våknet jeg som planlagt allerede rett før klokka 6, og kunne i ro og mak dusje og fjonge meg før jeg sjekket ut og spaserte den korte turen til Stevenage stasjon, der 07.03-toget skulle frakte meg ned til London – etter rettere sagt Finsbury Park, der jeg byttet til tubens Victoria Line. Tre holdeplasser senere befant jeg meg på London Euston, der jeg med innkjøpt frokost i form av smørbrød og juice satt meg på 08.20-toget til Manchester. Søndag morgen byr ikke på de aller raskeste avgangene mellom de to byene, men snaue to timer og tre kvarter senere hoppet jeg av på Manchester Piccadilly og spaserte de 10-15 minuttene til Ibis Budget hotellet på Pollard Street. Der oppdaget jeg at metrostasjonen New Islington befinner seg rett utenfor, så etter å ha fått sjekket inn og slengt fra meg bagasjen tok jeg denne tilbake til Manchester Picadilly.
Etter togbytte på Manchester Oxford Road kunne jeg omsider sette meg på toget som skulle frakte meg til dagens destinasjon. Irlam befinner seg mellom Manchester og Warrington, og regnes ofte som en forstad til Salford, omtrent en mil unna. Stålindustrien har stått sterkt i Irlam, men byen har vel sett nedgangstider i de senere år. Stasjonsbygget var nedlagt og hadde vinduene spikret igjen (en plakat vitnet dog om restaureringsplaner), og noen taxiholdeplass var det ikke her. Men jeg fikk ringt etter en taxi som lovet å komme i løpet av ti minutter. De holdt ord, og drosjekusken skysset meg snart de rundt tre kilometerne til Silver Street helt nord i byen.
Inngangspenger ble betalt i form av rimelige £2, og ikke overraskende ble jeg fortalt at man heller ikke her hadde trykket opp noe program i anledning dagens kamp. Jeg la i stedet ut på den obligatoriske runden rundt anlegget, med klokken. Inngangen er på kortsiden bak det ene målet, og når man kommer inn ser man straks foran seg denne kortsidens tribune – en av to tribuner ved anlegget. Denne strekker seg omtrent halve banens bredde, og gir tak over hodet til stående tilskuere som kan stå på to trinn i betong. I det nærmeste hjørnet er det en brakke som fungerer som bar og serveringssted, med tilhørende sitteplasser og benker på en avsats på utsiden. Ved siden av denne finner man på langsiden Silver Street’s andre tribune; en av de nymotens prefabrikerte tribunene. Dette er en sittetribune, men delen nærmest den nevnte brakka er et parti hvor man kan stå under tak på en opphøyet betongavsats. Bortenfor denne tribunen står laglederbenkene i grønn mur. Bortsett fra dette er det såkalt hard standing rundt resten av anlegget.
Ved fullført runde byttet jeg £2 mot en boks med Strongbow, og ytterligere £1,20 for en steak & onion pie – noe som må sies å være meget rimelig. Men som damen bak disken sa, dette er ikke øyrikets mest fasjonable område. Jeg satt meg ned på benkene utenfor, noe som skulle bli mitt utkikkspunkt for kampen. Og mens paien ble skylt ned med cider kom jeg i snakk med en eldre kar på benken ved siden av. Jeg syntes det var noe kjent med ham, og det viste seg snart at dette ganske riktig var identisk med karen jeg hadde møtt på da jeg besøkte Rochdale Town under min påsketur tidligere i år (og vel også hos Atherton Collieries under min jule- og nyttårstur). Hans ledsager var som vanlig hans store hund av typen Bolivar, som nå kikket glupsk på paien min til tross for at den selv nettopp hadde satt en pai til livs.
Hundens eier er gjerne fast innslag på det som er av non league i Greater Manchester og området rundt, og hilste snart på en bekjent som ankom i Barrow-drakt. Sistnevnte fortalte ivrig om ny amerikansk eier som ville sprøyte frisk kapital inn i Barrow, og gjorde sitt beste for å «berolige» undertegnedes nokså heftige tvil om denne eierens intensjoner. Riktignok skal det dreie seg om en kar som er født i nettopp Barrow, og hvis far også hadde et kjærlighetsforhold til Barrow, men jeg forbeholder meg likevel foreløpig retten til min skepsis. Uansett kan det tyde på at Barrow dermed vil bli å regne med i toppen denne sesongen, og Barrow-supporteren bekreftet at dette nå var håpet. Men den nye eieren nøyde seg ikke med det; man skal nå nemlig ha ambisjoner om etter hvert å returnere til Football League, som de forlot i 1972 etter 51 år i ligaen. Den gang måtte det omvalg til mellom de to da Barrow mistet ligaplassen til Hereford United. Noe overraskende har denne karen båret nag til Hereford helt siden den gang; og i en slik grad at han nå faktisk godtet seg over at de var i voldsomme problemer og kanskje vil gå konkurs!
Irlam spiller til daglig i North West Counties League Division One, og var denne søndagen vertskap for Harrogate Railway Athletic fra Northern Premier League Division One North – to nivåer over. På min runde rundt anlegget hadde jeg sett at gjestene drev sin oppvarming på en bane på baksiden av muren på bortre langside, men en person fra støtteapparatet var bortom for å hente vann, og han mente at man i utgangspunktet var fornøyde med tilværelsen i NPL 1 North for tiden og ikke hadde umiddelbare forhåpninger om eksempelvis playoff-kamp. Han mente han ville si seg fornøyd med en plass midt på tabellen, og utropte ikke overraskende andre lag som Darlington 1883, Spennymoor Town, Warrington Town og Salford City til favoritter. Ting kan tyde på at sistnevnte kanskje har blitt litt vel mye hausset opp av gjennom overtakelsen til de såkalte «Class of 92» – ManU-spillerne som nå er nye eiere.
Uten hverken kampprogram eller lagoppstillinger for hånden var det ingen enkel oppgave å finne ut hvem de forskjellige spillerne var, men uansett startet kampen nokså jevnspilt. Irlam hadde den første ordentlige sjansen, mens bortelaget snart tok et ørlite grep. Og med kvarteret spilt sto det 0-1 etter at Daniel Thirkell sendte gjestene i føringen. Ledelsen holdt i sju minutter, og like etter at The Rail kunne doblet sin ledelse utlignet i stedet vertene ved unggutten Isac Illage. Men ytterligere seks minutter senere gjenopprettet gjestene sin ledelse; denne gang ved spissen Djibril Bojan. Irlam hadde en god mulighet til å utligne, mens The Rail kunne puttet på ytterligere, men 1-2 sto seg til pause.
Det var god timing på dommerens traktering av fløyta, for jeg hadde nettopp gjort kål på min Strongbow da han blåste for halv tid. Og i varmen gikk jeg for å hente ytterligere en boks med herligheten. Min kjenning med hunden hadde dagen før sett Atherton Collieries ta en imponerende seier over Curzon Ashton, som han hevdet hadde stilt med sitt førstelag. Nå skal man vel ikke legge altfor stor vekt på resultater fra treningskampene, men det er uansett et godt resultat for klubben som spiller i Irlams divisjon, og han var enig i at Colls igjen blir å regne med denne sesongen. Hans makker fra Barrow poengterte at de riktignok har hatt en tendens til å sprekke de siste årene, men jeg er ikke den eneste som føler at dette kan bli sesongen da de tar seg opp igjen i NWCL Premier Division. Ellers er jo denne divisjonen nå en attraksjon fattigere etter den triste meldingen tidligere i sommer av om Formby se seg nødt til å legge ned driften etter 94 år – for øvrig noe spesielt da det også kom etter to av de beste sesongene i klubbens historie. For Irlam sin del endte de forrige sesong på 10. plass, og han spådde igjen en plass midt på tabellen.
Andre omgang startet igjen jevnt, og kampen bar vel egentlig preg av å være en treningskamp. Men Irlam var nære på å utligne da et skudd smalt i tverrliggeren, og kort etter måtte hjemmekeeperen varte opp med en god redning for å hindre gjestene i å øke. Det gjorde de likevel med 62 minutter spilt, og Ryan Sharrock var mannen som ble kreditert. Deretter ble det mest stillingskrig, og selv om det var en nivåforskjell å se, var den likevel ikke avskrekkende. Men da Djibril Bojan enkelt trillet inn sitt andre med et par minutter igjen, ble seieren likevel overbevisende. Dommeren blåste altså av med 1-4 som sluttresultat.
Jeg sa farvel til hunden og dens eier, men ble selv igjen for å få bekreftet målscorerne i mine notater. Rail-manageren hjalp mer enn gjerne til med dette, og Irlams unge målscorer bekreftet selv at jeg hadde riktig mann og navn. Jeg ble igjen for en siste Strongbow mens jeg slo av en prat med noen representanter for hjemmefolket. De kunne fortelle at det hadde vært 64 betalende, og bekreftet min samtalepartners påstand om at en plass midt på tabellen kan være realistisk. Irlam har et veldig ungt lag, og jeg ble fortalt at de nok vil trenge noe tid, men at man på lengre sikt selvsagt gjerne tar mål av seg til å ta steget opp igjen i NWCL Premier Division. Også Irlam-folket nevnte først og fremst Atherton Collieries når favoritter for kommende sesong skulle utpekes.
Jeg fikk snart ringt etter en taxi som skulle skysse meg tilbake til Irlam stasjon, men jeg falt for fristelsen til å stikke innom puben Railway Inn på veien, og drosjekusken adlød ordre. Det går alltid et nytt tog, var mottoet for dagen. Vel, i det minste en time senere, med timesruter på søndagen. Og etter to glass på den koselige puben gikk jeg den siste lille biten ned til stasjonen. Jeg skulle opprinnelig av på Manchester Oxford Road, men hoppet i stedet av på Deansgate, der jeg unnet meg et glass på puben The Deansgate. £4,05 for en pint med Kingstone Press må sies å være nokså ublu på disse kanter av landet, og pub-til-pub runden gikk snart videre til City Road Inn.
Det begynte å utvikle seg til å bli en nokså fuktig søndag, men med base på samme hotell i Manchester også dagen etter var det ingen grunn til å ta kvelden allerede. Sakte men sikkert spaserte jeg fra Deansgate opp mot Piccadilly Gardens med innlagte pauser på utvalgte vannhull. Etter en sen pubmiddag ble kvelden omsider avsluttet med et glass på The Piccadilly Tavern før jeg tok metroen tilbake til New Islington og tok fant veien til hotellsenga etter nok en flott dag som groundhopper i fotball-England.
English ground # 175:
Irlam v Harrogate Railway Athletic 1-4 (1-2)
Pre season friendly
Silver Street, 20 July 2014
0-1 Daniel Thirkell (15)
1-1 Isac Illage (22)
1-2 Djibril Bojan (28)
1-3 Ryan Sharrock (62)
1-4 Djibril Bojan (88)
Att: 64
Admission: £2
Programme: None
Pin badge: £2
Next game: 21.07.2014: Warrington Town v 1874 Northwich
Previous game: 19.07.2014: Biggleswade United v Biggleswade Town
