Dag 4: Mandag 30.12.2013: Atherton Collieries – Bacup & Rossendale Borough
Jeg hadde allerede kvelden før funnet ut at Saltash United v Plymouth Parkway var avlyst, og bestemte meg derfor for å droppe den nesten 7 timer lange togturen fra Carlisle ned til Plymouth. Dermed slapp jeg å stresse av gårde med 07.02- eller 08.06-toget, men sto likevel nokså tidlig opp for å sjekke opp litt rundt alternativene. Winchester City v Romsey Town sto på Wessex League-menyen nede i Hampshire, men med været der nede den siste tiden var jeg meget usikker da deres håp om kamp var bygget på forhåpninger om tørt vær i løpet av dagen. Etter å ha fått i meg en frokost fant jeg ut at Atherton Collieries uttrykte håp om at deres kamp ville kunne spilles, og jeg bestemte meg for å booke et hotell i Manchester.
Jeg skulle kanskje beveget meg ned til Carlisle stasjon litt tidligere, for det ble plutselig voldsomme forsinkelser skapt av toget jeg hadde blinket meg ut. Det hadde rett og slett fått slått løs et panel i Lockerbie-området, og etter å ha utført midlertidige reparasjoner på stedet, og da vi endelig fikk boardet måtte vi nå vente mens det ble ordentlig reparert på Carlisle stasjon. Heldigvis hadde jeg husket å snappe til meg et eksemplar av Non-League Paper på vei fra hotellet. Omsider beveget vi oss sydover, over en time forsinket, og som følge av tidligere kanselleringer var det et fullpakket tog som også la inn et par ekstra stopp. Etter et togbytte i Preston kunne jeg hoppe av på Manchester Piccadilly stasjon rundt tre og en halv time etter at jeg ankom Carlisle stasjon.
Merchants Hotel er ikke noe Ritz, men for £22,50 kan man ikke klage. Jeg hadde to ganger tidligere overnattet der, og visste også derfor hva jeg fikk. Med innsjekkingen unnagjort gikk jeg for å innta litt fast føde på en pub ved Piccadilly. Mens jeg sto der og ventet på å få bestille dro jeg plutselig kjensel på to personer som kom inn. Da jeg i oktober 2012 så Scarborough Athletic spille «hjemmekamp» i Bridlington, hadde jeg losji på lojalist-puben Golden Last i Scarborough. Den skotske innehaveren Ian og hans norske kone Liv var nå i Manchester da de skulle fly til Benidorm, der de har en søster-pub. Small world!
Etter et hyggelig gjensyn takket jeg for meg etter en drøy time, ønsket god tur til Benidorm, og strøk på dør for å ta toget til Atherton. En telefon til klubben bekreftet at kampen ville bli spilt, selv om vedkommende hevdet at matta var i en slik forstand at de egentlig kanskje burde avlyst. Men flere groundhoppere hadde meldt sin ankomst, og personen i andre enden fortalte at han var i ferd med å trykke opp dagens kampprogram. Etter et kjapt togbytte på Salford Crescent ankom jeg snart den gamle gruvebyen beliggende mellom Manchester, Wigan og Bolton. Etter en spasertur langs Bolton Road og Old Bolton Road kunne jeg dreie til venstre og finne Alder Streets inngangsparti ut mot gaten med samme navn. Det var foreløpig ingen som betjente telleapparatene, så jeg ble stående å slå av en prat med en annen tidlig ankommet mens jeg skuet utover anlegget.
Det er et nokså slitent anlegg som likevel har en viss sjarm. Man kommer inn i et av hjørnene, og på den nærmeste langsiden står en sittetribune som tydelig er bygget på en gammel ståtribune. Ved siden av denne sto tidligere en enda eldre og litt mindre tribune som nå er borte. På motsatt langside finner ham klubbhuset, og bortenfor dette er det både sitteplasser og ståplasser under tak. Ellers er det ståplasser under åpen himmel. Bak målet på nærmeste kortside står et bygg som huser garderober; bortsett fra dette er det ingenting av fasiliteter på kortsidene. En person kom for å betjene telleapparatene, og jeg fikk avlevert mine £5 i inngangspenger. Jeg byttet bort ytterligere £1 for et program og oppsøkte klubbhusets bar. Med en pint cider i hånden satt jeg meg ned for å bla litt i programmet.
Dagens gjester var Bacup & Rossendale Borough fra North West Counties League Premier Division – nivået over vertskapet. Men de to kan fort komme til å bytte divisjon etter sesongen, da gjestene kjemper i bunnen mens Colls kjemper om opprykk fra ligaens Division One. Denne kampen i andre runde av NWCLs ligacup skulle vært spilt i slutten av oktober, men den gang hadde kampen blitt stoppet av dommeren (på stillingen 2-1 til Colls) da det brøt ut slagsmål mellom spillerne på vei inn til garderoben i pausen. Hjemmelaget hadde hatt en uheldig formutvikling de siste kampene, og håpet en seier her ville kunne være med å snu tingene igjen. Siden nedrykket i 2009 har de jo vært fast innslag i øvre sjikt av tabellen, men hittil uten å sikre seg retur til ligaens Premier Division. Hva Bacup & Rossendale Borough angår er de identisk med klubben som inntil i fjor lød navnet Bacup Borough, og geografisk hører de hjemme helt øst i Lancashire nær grensen til West Yorkshire – eller i området mellom Rochdale og Burnley om man vil. Ligaen hadde krevd at lagene kun stilte med spillere som var spilleberettiget til det opprinnelige oppgjøret drøye to måneder tidligere, noe som skapte visse utfordringer for de to lags managere.
Gjestene startet med å angripe i «oppoverbakke» på den skrånende og tunge matta, og holdt på å ta ledelsen da en blanding av skudd og innlegg fra Adrian Bellamy holdt på å snike seg inn i bortre hjørnet. Men etter 4 minutter tok hjemmelaget ledelsen da en Bacup-forsvarer solgte seg og Josh Peet kunne skyte sikkert i mål fra rett utenfor 16-meteren. Få minutter senere ble Jake Patton spilt gjennom, men en flott redning av Bacup-keeper Jon Ogden hindret dobling av ledelsen. Gjestene kunne utlignet da kaptein Daniel Cocks lobbet over Colls-keeper Matthew Ince, men Kieran Halliwell sto på streken og fikk ryddet unna. Et sleivete utspark fra Bacup-keeperen sørget deretter for at ballen havnet hos Jake Patton. Ogden kom farende ut for å rydde opp, men skle slik at Patton enkelt kunne runde ham og sette inn 2-0 idet 20 minutter ble passert. Gjestene presset en periode på, men skapte ikke all verden, og keeper Ince ryddet opp i det som kom. I stedet ble vertene tildelt straffespark for det dommeren mente var en viljehands i forbindelse med et frispark som ble stoppet av en spiller i muren. Med seks minutter til pause sendte Daryl Patton straffesparket i mål, og lagene tok pause på stillingen 3-0.
Jeg hadde sett deler av første omgang sammen med en lokal skikkelse, og han sa seg enig i at Colls-spillerne fra siden gikk litt i ett med dommeren. Slik sett lurte jeg flere ganger på hvorfor «Colls-spilleren» ikke tok skjøt eller tok ballen, for deretter å innse et millisekund senere at det faktisk var dommeren. Han fortalte at noen hadde nevnt muligheten for å få inn litt rødfarge i drakten, men at motstanden mot noe som helst rødt var stor i en Bolton Wanderers-bastion som Atherton, der hatet til Manchester United er intenst. I klubbhuset var det for øvrig en stor samling av Bolton-relatert memorabilia og bilder av Nat Lofthouse og andre gamle helter. En supporter jeg snakket med over en pause-pint uttrykte håp om at dette kan være sesongen da Colls rykker opp. Hardest konkurranse virker de få av Nelson, 1874 Northwich, og Formby. Sistnevnte var divisjonsvinner forrige sesong, men mistet opprykket da banen ikke oppfylte kravene. De banedeler nå med Burscough, men har allerede tapt nesten like mange poeng som gjennom hele den imponerende fjorårssesongen. Det forklarte vedkommende med at de har mistet noen spillere – ikke minst spissen Jason Carey, som forrige sesong scoret 49 mål. Dagens trekning av the 50/50 draw var det undertegnede som fikk æren av å utføre, uten av jeg klarte trekke ut mitt eget nummer – men det ville kanskje uansett vært i overkant ufint. Det var nå tomt for paier, men jeg bestilte en hot dog av en hyggelig dame, før jeg i kulden tok på meg elgskinnshanskene og gjorde klar til andre omgang.
Bacup gjorde to bytter i pausen, men Jake Patton hadde snart en mulighet til å øke ytterligere. Gjestene hadde deretter en god periode, men igjen uten å komme til de største farlighetene. Nærmest kom de da Lee Oldham manglet en centimeter på å treffe et innlegg, og hans påfølgende cross holdt på å settes i eget mål av en Colls-forsvarer. I stedet ble de straffet på motsatt banehalvdel. Josh Peet skjøt like utenfor etter halvspilt omgang, men med 73 minutter spilt scoret han sitt andre etter å ha vendt opp i feltet og avsluttet nede i hjørnet. 4-0 og game over. Resignerte Bacup-spillere kunne kun konstatere at innbytteren med det passende navnet Paul Atherton enkelt kunne styre inn 5-0 med snaue ti minutter igjen av ordinær tid. Og fem minutter senere kunne 66 fremmøtte (og to hunder) se samme mann sende av gårde et prosjektil fra bortimot 30 meter. Ballen suste inn oppe i krysset uten at keeper Ogden var å bebreide. Med en imponerende seier over motstand fra nivået over hadde Colls sikret seg retten til å møte Rochdale Town borte i neste runde, mens Bacup & Rossendale Borough nå kan konsentrere seg om ligaspill.
Tilbake i klubbhuset kom jeg i snakk med club secretary Emil Anderson, som viste seg være vedkommende jeg hadde vært i kontakt med på telefon og Twitter. Han fisket frem en pin til min samling, før jeg forsvant for å finne frem en kopi av programmet fra den opprinnelige kampen i oktober som han forærte meg. Det ble plutselig masse oppstyr der, og han ville ha meg til å posere for bilde med deres klubbskjerf – noe jeg selvsagt sa meg villig til. Uwdi Krugg, mannen bak den glimrende bloggen ‘Where’s the Tea Hut‘ hadde via Twitter varslet sin tilstedeværelse, men han så jeg aldri noe til, selv om jeg i ettertid fant ut at han hadde vært der. I 22.30-tiden ønsket jeg Emil og Colls-folket lykke til, takket for meg, og peset av gårde for å rekke 22.45-toget tilbake til Manchester. Forrige sesong hadde jeg en trivelig visitt i Atherton da jeg så det såkalte «Flat cap derby» mellom de to Atherton-klubbene – den gang på Laburnum Rovers’ Crilly Park. Jeg hadde det ikke mindre trivelig denne gang. Herlig!
English ground # 132:
Atherton Collieries – Bacup & Rossendale Borough 6-0 (3-0)
North West Counties League Challenge Cup, 2nd Round
Alder Street, 30 December 2013
1-0 Josh Peet (4)
2-0 Jake Patton (21)
3-0 Daryl Patton (pen, 39)
4-0 Josh Peet (73)
5-0 Paul Atherton (81)
6-0 Paul Atherton (87)
Att: 76
Admission: £5
Programme: £1
Dag 5: Tirsdag 31.12.2013: Nyttårsfeiring i Reading
Det var nyttårsaften, og jeg hadde tenkt meg ned til Reading. Uten noen kamper på menyen denne dagen, var jeg lenge usikker på hvor jeg ville befinne meg, men bestemte meg til slutt for å feire i kjente omgivelser i Reading. Jeg kjøpte med meg en frokost i form av smørbrød fra et supermarked på vei ned til Manchester Piccadilly, og satt meg på toget sørover til Reading. Vel fremme kunne jeg slå ihjel litt tid ved å fikse noen nødvendige ærend på en internettcafe, før jeg spaserte gjennom sentrum for å sjekke inn på Comfort Hotel. Der ble jeg møtt av et skilt som henviste gjester til George Hotel rett rundt hjørnet. Der fikk jeg omtider sjekket inn i det stilige gamle bindingsverks-hotellet før jeg inntok en pubmiddag på Monks Retreat.
Turen gikk tilbake til hotellet hvor jeg fikk tatt en dusj og hvilt ut litt før jeg tok kontakt med et par av Reading-gutta. Planen var ikke uventet å samles på utestedet Cape sentralt beliggende på Friar Street. Siden mitt siste besøk hadde stedet dog skiftet navn til Wild Lime. De fleste av gutta hadde ingen planer om å komme ut da de valgte spare seg til dagen etter, da Nottingham Forest skulle komme på besøk til Reading. Men da jeg ankom i 18-tiden var i hvert fall rundt 15 av gutta til stede. I den kommende timen steg dette jevnt og trutt, og til slutt var vi vel en gjeng på 25-30 personer i lystig lag.
Det var et hyggelig gjensyn med flere gamle kompiser, og flere viste stor interesse for min rundtur og spurte og gravde om hvor jeg skulle. 2013 ble til 2014, og da klokka passerte ett beveget gruppa seg etter hvert over til et annet utested. Dette var en fin anledning for meg til å takke for hyggelig samvær og ta kvelden, da fornuften seiret. Jeg hadde tross alt en relativt tidlig start med togtur opp til Birmingham dagen etter.
Dag 6: Onsdag 01.01.2014: Matlock Town – Worksop Town
Da jeg våknet av alarmen var jeg glad jeg hadde vært fornuftig nok til å begrense utskeielsene noe ved nyttårsfeiringen kvelden før. Og da jeg fikk min bestilte wake up call hadde jeg vært våken i et kvarters tid og allerede ferdig dusjet. George Hotel bød på frokostbuffet, og jeg kastet innpå en selvkomponert full english før jeg satt nesa mot Reading stasjon. Snart la jeg Reading bak meg, og allerede kvart over elleve ankom jeg Birmingham New Street. Igjen oppsøkte jeg Britannia Hotel, som skulle bli min base de kommende to nettene, og fikk der slengt fra meg bagasjen. Nå var det snart på tide å sette kursen mot dagens kamp.
Bortsett fra noen kortere skurer fikk jeg nå for første gang på turen merke syndefloden som den siste tiden hadde herjet Storbritannia. Himmelen åpnet seg, og en voldsom vind førte til at enorme mengder vann kom nærmest sidelengs. Men selv om en lite lystig værmelding hadde gjort meg skeptisk, var Halesowen Town optimistiske med tanke på at deres kamp mot Chasetown skulle kunne gå av stabelen. Ingen svarte på klubbens telefon, men deres club secretary kunne fortelle at han ikke hadde hørt noe som skulle tilsi avlysning. Den skrøpelige paraplyen jeg hadde med gjorde nytten i nøyaktig 1,88 sekunder før den rett og slett brakk i vinden. Den endte sitt liv i en søppelkasse på New Street, mens jeg gikk for å finne buss nummer 9 fra nærliggende Colmore Row.
Mens jeg sto der og ventet på bussen, gjorde jeg heldigvis en siste sjekk på nettet. Og sannelig kom det ikke i det øyeblikk en Twitter-oppdatering fra Halesowen Town om at de hadde måttet gi tapt og at kampen dessverre var avlyst. Nå raste tankene rundt i hodet mitt. Klok av skade lager jeg nå ofte en liste over alternative kamper, men den hadde jeg prestert å glemme å printe ut før avreise. Jeg husket imidlertid at Matlock Town hadde vært et av alternativene, i tillegg til å være en destinasjon som har stått på min ønskeliste en stund. En rask sjekk fortalte at de allerede hadde klarert banen for kamp, og jeg fant ut at det lot seg gjøre å ta seg dit tidsnok med tog. Hadde jeg funnet ut om Halesowen Towns avlysning 5 minutter før ville jeg muligens ha rukket 12.03-toget fra Birmingham, men måtte nå vente på 13.03-toget. Det medførte ankomst i Matlock kun 35 minutter før kampstart, men jeg bestemte meg for at det nå ville bli dagens reisemål.
Etter et kjapt togbytte i Derby, befant jeg meg snart på lokaltoget med Matlock som endestasjon. Utålmodig hoppet jeg omsider av i den idylliske Derbyshire-byen og travet av gårde de få hundre meterne til Matlock Towns stadion, Causeway Lane. Jeg forsto raskt de som påstår av den ligger i idylliske omgivelser her i utkanten av Peak District. Med en halvtime til avspark kunne jeg betale mine £9 for inngang og snappe til meg et kampprogram pålydende £2. En kjent skikkelse fra noen av non-league- og groundhopper-gruppene på nettet er Matlocks speaker John Lawton, men da jeg på vei fra Birmingham hadde varslet min ankomst, beklaget han at han dessverre ikke ville være til stede i dag. Han ønsket med derimot et trivelig opphold.
Og akkurat det er det ikke vanskelig å ha på flotte Causeway Lane. Dette har vært klubbens hjem siden 1895, og tross en ørliten oppgradering de siste årene tar den seg svært godt ut. Man kommer inn i et av hjørnene, og ser øyeblikkelig Town Ends ståtribune bak det nærmeste målet. På nærmeste langside er Cyril Harrison Stand oppkalt etter en tidligere formann, og byr på både sitteplasser og ståplasser. Jeg forsto det slik at denne for få år siden var gjenstand for planer som innebar at den skulle erstattes med en ny tribune. Men såvidt jeg kan se er det den samme tribunen som har fått et nytt strøk maling og blitt pusset litt på. På motsatt langside har derimot den gamle hovedtribunen med treseter blitt erstattet av en mer moderne tribune. Det samme er tilfellet med det slitne gamle klubbhuset i tre som sto ved siden av. Her har man nå et moderne klubbhus i mur. På bortre kortside er det intet av fasiliteter; kun et lite tregjerde som skiller anlegget fra cricketbanen. Bak dette kan man skue opp på Riber Castle, som fra toppen av en åsside ruver gjør sitt for å skape en idyllisk ramme.
Til tross for sen ankomst til meg å være ble det etter en svipptur innom den lille klubbsjappa tid til en halv pint i klubbhusets bar mens jeg bladde kjapt i programmet. Det var duket for kamp i NPL Premier Division, og mens hjemmelaget sto med kun en seier på de ni siste i ligaen, var gjestende Worksop Town ubeseiret på 12 ligakamper. Tigrene fra Nottinghamshire hadde med det blandet seg inn i den absolutte tittelkampen, til manges store overraskelse. For egen del var jeg ikke like overrasket, da jeg allerede i sommer utropte de som en mulig dark horse. Men mens jeg så for meg at de ville kjempe om en plass i playoff, er nok tittelkamp noe mer enn også jeg forventet.
Worksop sto med målforskjellen 80-57 på 26 ligakamper, og jeg forventet en ny målrik affære. Det var imidlertid en skuffelse å finne ut at Worksops storscorer Leon Mettam var uten med en ankelskade han hadde pådratt seg da Skelmersdale United ble beseiret få dager tidligere. Mettam er divisjonens suverene toppscorer, og jeg hadde sett frem til å ta en kikk på mannen som allerede før utgangen av 2013 sto med vanvittig imponerende 31 mål så langt denne sesongen. Den lange spissen Tom Denton var i hans fravær gitt kapteinsbindet av manager Mark Shaw, som på sin side har en fortid som midtbanespiller i nettopp Matlock Town. Vertene på sin side hadde spissen Lewis McMahon tilbake i laget etter et låneopphold hos Gainsborough Trinity, der han fra midtbaneposisjon hadde scoret fem mål på fire kamper.
På et tydelig vanskelig underlag (banen måtte gjennom to baneinspeksjoner) var det nettopp McMahon som var først frempå. Worksop-keeper Jonathan Stewart måtte gi retur på hans skudd, men fikk stupt frem og avverget foran føttene på McMahons spisspartner Daryl Thomas. Kort etter lobbet McMahon over Stewart, men Alex Pursehouse kom seg tilbake tidsnok til å få klarert nesten på streken. McMahon var involvert i mye av det som skjedde, og etter et snaut kvarter headet han like utenfor etter at David Haggerty hadde headet et frispark tilbake til ham. Worksops første sjanse kom like etter, da Conor Higginson sendte et frispark like over målet til hjemme-keeper ? og tidligere Worksop-spiller – Jon Kennedy.
Det begynte bli noe ampert, og dommeren begynte snart dele ut gule kort fra kortstokken etter et par heftige taklinger og påfølgende knuffing. Frisparket ble løftet inn i feltet, og Cecil Nyoni headet inn en fortjent ledelse for hjemmelaget idet vi nærmet oss halvspilt omgang. Gjestenes venstreback Phil Roe har også han en fortid i Matlock, og han var til tider et uromoment med sine offensive raid. Det siste kvarteret før pause var en god periode for Worksop, men et skudd fra Alex Pursehouse ble slått utenfor av keeper Kennedy, og på den påfølgende corneren ble Chris Salts heading reddet på streken av James Ashmore. Dermed gikk hjemmelaget i garderoben med ledelse 1-0.
Gyllen nektar i pausen ble inntatt mens jeg samtalte kort med noen av supporterne. Et par representanter for hjemmefansen mente de ikke hadde spilt dårlig i det siste, men at de hadde hatt en del marginer mot seg. De håpet nå å sikre seg en etterlengtet trepoenger og snu en litt dårlig trend. Et par bortesupportere sa seg ikke overraskende meget tilfreds med sesongen så langt, og ga inntrykk av at de på forhånd ville være storfornøyd med en plass i playoff. De sa seg ellers enig i min iakttakelse om at de nok savnet Leon Mettam. Jeg forsvant ut i Derbyshire-regnet og gikk til innkjøp av en porsjon pie & mash før jeg tok oppstilling på Town End.
Worksop-keeper Stewart hadde måttet kaste inn håndkleet i pausen og ble erstattet med Ben Gathercole. Han måtte nesten plukke ballen ut av nettet tidlig i andre omgang, men skuddet fra Joe Leesley strøk utsiden av stolpen. Etter en times spill burde Matlock doblet ledelsen da Liam Needham la an til skudd, men sleivsparket. Ballen landet imidlertid hos lagkamerat David Haggerty som plutselig var alene med keeper. Men innbytter Gathercole leverte en flott parade på forsvarerens avslutning.
Haggerty viste deretter solid forsvarsspill da Worksop begynte å yppe seg. Matlock-forsvaret og Haggerty spesielt hadde stort sett full kontroll på den storvokste spissen Tom Denton – akkurat slik manager Mark Atkins hadde planlagt det. Og selv om Worksop begynte presse på for utligning, skapte de relativt lite. Jack Muldoons frispark gikk like over, mens backen Roe avsluttet utenfor. Og da The Gladiators red av stormen i form av et par påfølgende cornere på overtid, blåste dommeren av til stor jubel fra hjemmefolket blant de 351 fremmøtte. Og Matlock ble med det faktisk det første laget til å holde nullen mot Worksop i ligaen denne sesongen.
Inne i klubbhusets bar var det trivelig, og etter en prat med noen personer for Matlock-apparatet var jeg interessert i å høre med gjestenes ledelse hva som nå skjer i Worksop. Det er jo som noen vil vite snakk om at klubben Worksop Parramore (tidligere Sheffield Parramore, som flyttet til Worksop og byttet til dagens navn) – som står som eier av Worksop Towns Sandy Lane – etter sesongen vil slå seg sammen med Northern Counties East League-klubben Handsworth og flytte tilbake til Sheffield-området. Det åpenbare spørsmålet er jo da hva som vil skje med Sandy Lane, og om Worksop Town igjen må ut i en eksiltilværelse. De har jo tidligere erfaring med dette, med banedeling hos både Gainsborough Trinity, Hucknall Town, Ilkeston Town og Retford United. Dette kunne de ikke svare på, men de antydet at de ikke ville være i stand til å kjøpe ut Parramore-eier Pete Whitehead.
Jeg ønsket lykke til og forsynte meg fra koldtbordet med smørbrød og annet godt etter oppfordring fra en Matlock-representant. Jeg så ingen grunn til å stresse av gårde for å rekke 17.37-toget tilbake til Derby, og koste meg med påfyll i glasset og ytterligere lesing i dagens program mens jeg ventet på avgangen en time senere. Jeg kom også i prat med en Matlock-representant som skulle med samme toget, og vi tok følge ned til stasjonen. Han skulle med toget helt til Derby da han bodde i Ilkeston, og mens vi pratet på toget ga han meg en kopi av hans offisielle kamprapport.
Jeg takket for hyggelig reisefølge og ønsket lykke til før jeg etter en røykepause hoppet på toget videre ned til Birmingham. Der fikk jeg omsider sjekket inn en gang etter klokka åtte. Etter en liten svipptur ut for å få litt kveldsmat, fant jeg snart senga etter nok en lang – men meget trivelig – dag.
English ground # 133:
Matlock Town – Worksop Town 1-0 (1-0)
Northern Premier League Premier Division
Causeway Lane, 1 January 2014
1-0 Cecil Nyoni (22)
Att: 351
Admission: £9
Programme: £2
