Henley Town v Bracknell Town 29.03.2013


Fredag 29.03.2013: Henley Town v Bracknell Town

Heseblesende la jeg Griffin Park bak meg etter å ha sett Brentford v Notts County. Klokka var 16.53 og toget ankom Brentford stasjon i henhold til ruteplanen få sekunder etter at jeg befant meg på perrongen. I Feltham byttet jeg til somletoget fra London Waterloo mot Reading, og jeg fikk bekreftet at Marc og de andre skulle være klare ved ankomst Wokingham stasjon klokka 17.55. Da jeg gikk av i Wokingham så jeg fra gangbroen at Marc hadde holdt ord, der han ventet i bilen sammen med Paul og Sam. Vi satt umiddelbart kursen nordover mot Henley-on-Thames og Mill Lane. Langt over fartsgrensen suste vi langs berkshireske landeveier gjennom vanvittig fasjonable steder som Sonning, der bl.a Readings tidlige eier John Madejski bor idyllisk langs Themsen. Vi krysset grensen til Oxfordshire og entret snart Henley, der vi tok til høyre ned mot deres hjemmebane, som hadde overraskende mange biler parkert utenfor. Men så hadde også de fleste spillerne kjørt selv, skulle det vise seg.

Vi betalte hver vår £5-seddel, og jeg gikk i tillegg til innkjøp av et program pålydende £1; et relativt tynt hefte som faktisk ikke engang inneholdt tabellen for divisjonen. Men jeg har sett verre…og de hadde da i hvert fall program! Spillerne var for lengst i gang med oppvarmingen, og Paul som allerede var ganske påseilet (eller fortsatt ifølge Marc, som hadde sett ham på den lokale puben kvelden før) foreslo at vi fant frem til baren for å gå til innkjøp av noen forfriskninger. På veien dit hilste han godmodig på en av linjemennene med hilsenen «Hi fatty»; noe som komisk nok fikk den sjokkerte svartkledde til å sette opp et forbauset og såret uttrykk mens han utbrøt: «What are you harrassing me for?? I just came out of the dressing room! We haven’t even started yet!». Strongbow på boks ble innkjøpt og inntatt mens vi kikket oss rundt i et klubbhus med minst like mange Reading- som Henley-artikler på veggene. Dette gikk ikke upåaktet hen hos fire Reading-supportere. Meget iøyenfallende hang en innrammet Reading-trøye signert av en rekke gamle Reading-spillere. Flere tilstedeværende var også ikledd diverse Reading-plagg. Til tross for at Henley-on-Thames er i Oxfordshire, er jo Reading ganske nærme, så det er kanskje ikke så unaturlig.

Jeg spurte en av mennene bak baren hvem som var Jack, og han nikket over på sidemannen som smilende ønsket meg hjertelig velkommen og fisket ut en ny Strongbow av kjøleskapet. Han kunne bekrefte det vi hadde registrert, nemlig at kampen hadde blitt fremskutt fra lørdagen for ikke å kollidere med et rostevne som skulle holdes dagen etter. Roing er jo en langt større idrett i disse fasjonable traktene, og denne regattaen skulle visstnok gå helt fra Themsens start helt inn til Westminster i sentrale London – sannsynligvis som en del av oppkjøringen til The Boat Race, der Oxford og Cambridge skulle kjempe om heder og ære på søndagen. En kikk i Non League Paper tidligere på dagen hadde røpet at Henley sto med 0-3-18 i Hellenic League Division One East, og altså fortsatt hadde til gode å vinne. Jack innrømmet at sesongen hadde vært temmelig vanskelig, men mente å ha sett tegn på spillemessig bedring den siste tiden.

Jeg fikk tatt en kjapp runde for å knipse noen bilder av Mill Lane, som stort sett består av en inngjerdet bane med klubbhuset og en liten tribune på den ene langsiden som de eneste konstruksjonene. På den andre langsiden og bortre kortside var det skog. Dagens tilskuertall på 65 var ifølge Jack sesongbeste, og langt over forventet. Flere av disse kom fra Bracknell, og de fikk raskt skikkelig bakoversveis.

Etter kun et minutt ble Liam Ratcliffe glimrende spilt gjennom av kaptein Graham Sims, og alene med keeper Chris Adams satt han inn 1-0. Og da Omari Edwards Holmes satt inn 2-0 kun tre minutter senere, var det nesten uvirkelig. Bracknell kom seg noe etter sjokket, men Henley så ikke ut til å ha noen problemer med å holde de fra livet. Så etter 17 minutter gikk kapteinen Sims til i en takling så gresset sprutet, og begeistringen steg til nye høyder hos undertegnede. Men typisk for disse fotballtider mente dommeren at slikt spill ikke har noen plass i fotballen, og viste midtbanespilleren det røde kortet for det han mente var en tofotstakling…selv om jeg var usikker på om det ene benet forlot bakken. En rasende Sims hevdet det samme mens han rev av seg trøya, og ble stående på sidelinja og banne og sverte. Jeg uttrykte misnøye med måten Bracknell-keeperen løp 30 meter for å fortelle dommeren at han skulle gi rødt kort. Sims hadde tydeligvis også lagt merke til keeper Adams, og hevdet: «He called me a fucking dickhead! He’d better not show himself here again, that cunt!» Deretter forsvant Sims inn i garderoben mens han sparket i døra så den truet med å komme av hengslene.

Henley klarte seg først bra med 10 mann, men sakte men sikkert begynte Bracknell å kontrollere mer og mer. De skapte etter hvert en rekke sjanser, men var håpløst ineffektive foran mål. Vi sto med en følelse av at Henley var avhengige av å holde nullen frem til pause om de skulle ha mulighet til å ro dette i havn. Og mens vi sto og diskuterte dette, kombinerte Josh Smith og Sam Barratt fint før sistnevnte satt inn reduseringen omtrent idet vi gikk over på tillagt tid.

Nye Strongbow ble hentet i baren, og vi slo av en prat med noen av de tilreisende som forståelig nok ikke var altfor imponert. Noen vil huske at Bracknell Town for få år siden befant seg i Southern League, og jeg var litt interessert i hvordan de har klart å til de grader forfalle sportslig de siste årene. En ting er nedrykk til Hellenic League, men når de fulgte opp dette med nytt nedrykk også fra denne ligaens Premier Division… Jeg tolket vedkommendes lange svar dithet at det rett og slett skal ha vært den samme gamle visa med dårlig økonomi som ledet til spiller-exit og dårlige sportslige prestasjoner som igjen førte til nedrykk, lavere publikumsoppslutning og enda dårligere økonomi, og altså en ond sirkel. For de som ikke er klar over det, deler for øvrig klubben nå sin hjemmebane Larges Lane med leietakerne Wokingham & Emmbrook. Hva gjelder den klubben og deres forhåpninger om retur til Wokingham var ikke Marc (som også er Wokingham-supporter) spesielt optimistisk, da naboprotester hittil har ført til avslag fra lokale myndigheter samtlige steder man har vurdert nytt stadion. Trist!

Spillerne gjorde seg igjen klare til avspark, og da vi kom ut av klubbhuset ble vi oppmerksomme på et par gniene jævler som hadde installert seg på en «gratishaug» på siden bak den lille tribunen. På dette nivået! Hvor kjip går det an å bli?? Med scoring på et psykisk viktig tidspunkt rett før pause var bortelaget med igjen, og sannelig gikk ikke Bracknell Town rett i angrep og utlignet til 2-2 før et minutt var spilt av andre omgang! Nok et godt tidspunkt å score på for Bracknell, denne gang ved Josh Delander. Nå var det gjestene som styrte totalt, og det virket kun som et tidsspørsmål før de ville fullføre snuoperasjonen. Gang på gang spilte de seg frem til store sjanser, men fortsatte med et vanvittig sjansesløseri. Forsvarsspiller Lee Riddell kunne hatt et hattrick om han hadde vært mer klinisk i avlsutningene. De aller fleste trodde gjestene hadde tatt ledelsen da et langskudd smalt i tverrliggeren og ned, men hverken dommer eller linjemann mente ballen hadde vært inne, og spillet ble vinket videre. Marc mente han hadde sett krittstøv, og at avgjørelsen var riktig, uten at jeg så noe til akkurat det. Henleys ti mann kjempet for harde livet for å holde unna for gjestenes press. Men med kun 3-4 minutter igjen kombinerte innbytter Shane Cooper-Clark og Josh Delander fint, før innbytter Jake White satt ballen i mål bak Henley-keeper Perry Howard. De hvite og sorte hjemmespillerne lå rett ut på gressmatta i resignasjon og fortvilelse, men fikk karret seg opp til et siste forsøk, og satset friskt ved å sende opp keeperen på en corner i tilleggstiden. Men dommeren blåste av, og Henleys formann hevdet fortvilet at han var i ferd med å gi opp håpet om en trepoenger denne sesongen.

Vi hadde tømt klubbhuset for Strongbow, så etter et kvarters tid og en liten prat med noen av de tilstedeværende (hvorav en tidligere Reading-sesongkortholder som i likhet med meg hadde sett seg lei på den moderne toppfotballen, og nå heller så Henley Town) takket jeg for meg og ble ønsket lykke til videre på turen av Jack og de andre idet vi returnerte til bilen.

Turen gikk tilbake til Wokingham og puben Molly Millar, der vi ble værende til jeg etter en drøy time gikk for å ta toget. Denne gang byttet jeg i Richmond, og tok den såkalte Overground derfra til Acton Central, hvor jeg fikk i meg litt junk food før jeg spaserte tilbake til hotellet og krøp under dyna.


English ground # 107:
Henley Town v Bracknell Town 2-3 (2-1)
Hellenic League Division One East
Mill Lane, 29 March 2013
1-0 Liam Ratcliffe (1)
2-0 Omari Edward Holmes (4)
2-1 Sam Barratt (45)
2-2 Josh Delander (46)
2-3 Jake White (86)
Att: 65
Admission: £5
Programme: £1

 

Next game: 30.03.2013: Clapton v Sawbridgeworth Town
Previous game: 29.03.2013: Brentford v Notts County





More pics



 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg