Lørdag 22. 09.2012: Ossett Town v Burscough
Natt til lørdag hadde min snille mor kjørt meg opp på E6, slik at jeg kunne hoppe på flybussen til Gardermoen litt over klokka halv fire. Flere reiseruter hadde blitt vurdert for å rekke turens første kamp. Et alternativ var blant annet å reise over dagen i forveien, med kamp i Championship fredag kveld. Men til slutt endte jeg av forskjellige grunner opp med en original løsning, nemlig å fly til Manchester via Brüssel. Med 55 minutter fra landing til ny avgang i Brüssel var det bare å krysse fingrene for at de var i rute. Det gikk veldig fint, men ved ny avgang Brüssel ble jeg derimot vitne til noe jeg aldri har opplevd tidligere: Lasterommet ble tydeligvis så fullt at de måtte stue resten av bagsasjen inne i kabinen. Dermed ble det forsinkelser, og ved ankomst Manchester nye forsinkelser da de holdt tilbake passasjerene til de hadde fått ut all bagasjen igjen. Dermed mistet jeg toget jeg hadde blinket meg ut – og toget etter – og måtte derfor vente omlag 40 minutter på toget som tok meg til Sheffield. På toget slo jeg av en prat med en gruppe Bolton-supportere på vei til bortekamp mot Sheffield Wednesday. Jeg fant raskt ut at dersom jeg ville ha 13.21-toget videre fra Sheffield til Wakefield Westgate, måtte jeg sløyfe innsjekking på hotellet og heller ta med bagasjen på kamp. Jeg fikk i hvert fall pekt Bolton-folket i riktig retning for trikkeholdeplassen før jeg igjen hoppet på toget.
Ved ankomst Wakefield fant jeg raskt frem til riktig bussholdeplass, og fikk betalt meg på bussen mot Dewsbury. Etter et kvarters tid svingte vi inn på Ossett bussterminal, som ligger rett over veien for Ossett Towns hjemmebane Ingfield. Jeg krysset veien og betalte meg inn på anlegget som nå bærer det fryktelige sponsornavnet Stade France. Jeg fryktet umiddelbart en involvering fra landet med samme navn, men det dreier seg om en sponsoravtale med den lokale metall-kremmeren Eric France. Men man kunne vel ha valgt et mindre franskklingende navn. Et beløp av størrelse £1,50 ble byttet mot et overraskende flott utseende program før jeg entret klubbhuset, hvor jeg fikk satt fra meg bagen og bestilt en pint med Strongbow. Det var tre kvarters tid til avspark mot Burscough, og baren var langt fra travel. Et par lokale helter ga som ventet uttrykk for å være fornøyd med sesongstarten frem til da, og mente at det slett ikke var utenkelig at de ville kunne slåss om en plass i playoff. En figur som virket som en slags altmuligmann tok meg med for å finne frem et skjerf til min samling. Sammen med mannen som gjorde klar til åpning av den lille klubbsjappa, kunne han fortelle litt om forholdet mellom Ossett Town og Ossett Albion, som jeg var meget interessert i å vite litt mer om. De kunne fortelle at det kan være en relativt heftig affære når de to møtes, til tross for at det i en liten plass som Ossett ikke blir de helt store tilskuermasser. Opp mot 4-500 fremmøtte anslo de som normalen for møter mellom de to. Begge de to klubbene er jo relativt unge – stiftet i henholdsvis 1936 og 1944 – med Town som eldst og historisk størst. De to mente dessuten at Albion hadde et større horn i siden til Town enn omvendt. At en liten plass som Ossett har to lag på dette nivået bragte frem nyfikenheten i meg angående hvorvidt temaet sammenslåing hadde blitt foreslått. Det kunne de bekrefte, samtidig som de fortalte at det var Albion-folket som stort sett hadde protestert heftigst mot dette.
Med ny pint i hånden fikk jeg deretter høre hvordan det er snakk om mulige planer om flytting i løpet av et par år. På grunn av den sentrale beliggenheten vis-à-vis bussterminalen, har både Tesco og andre også tidligere vært interessert i å kjøpe tomten, men det har hittil blitt nedstemt. Denne gang skal det visstnok være noe på gang, da man ser på muligheten for å selge tomten og med fortjeneste bygge nytt stadion et annet sted i den lille byen.
Ut fra tabellen å dømme skulle Ossett Town absolutt være i stand til å dra i land tre poeng, men da dommeren blåste i gang kampen var det Burscough som tok ledelsen etter kun fire minutters spill. Merkelig passivt forsvar ga David Lynch muligheten til på glimrende vis å drible seg forbi tre mann, før han satt ballen i mål bak hjemmekeeper Ben Saynor. Hjemmelaget virket noe sjokkskadet, og kom liksom ikke helt i gang etter dette. Gjestene på sin side tok ikke de helt store sjanser.
Det stoppet liksom opp for vertene når man nærmet seg 16-meteren, mens Burscough også surret bort et par gode kontringssjanser. Ikke minst da en av deres spisser regelrett snublet i ballen og gikk på trynet da han kom alene med keeper. Hjemmelaget burde ha utlignet før pause, men Carl Fothergills avslutning ble reddet av Burscough-keeper Tim Horn. Dermed ble pause-pinten inntatt på den noe overraskende stillingen 0-1.
Inne i klubbhuset kunne jeg konstatere at “mitt” Reading fortsatt holdt West Bromwich til 0-0 på Hawthorns, mens jeg slo av en prat med noen av de 74 betalende tilskuerne. Hjemmefolket var ikke overraskende noe skuffet over forestillingen så langt.
Andre omgang startet med spillet bølgende frem og tilbake, og med halvsjanser begge veier. Men det virket som om det ikke helt ville seg for Ossett Town. I perioder presset de på ganske heftig, men uten å skape de helt store sjansene, og supporterne begynte å bli merkbart frustrerte. Så, med 6-7 minutter igjen så det ut som om Burscough hadde avgjort kampen. Et merkelig forsøk på klarering fra Anthony Lloyd endte i et komisk selvmål da hans sleiv også fintet ut keeper Saynor, og altså 0-2.
De fleste antok at det betød tre poeng til The Linnets, men kun et minutts tid senere lå ballen i bortelagets mål. Nok en gang var det et selvmål – denne gang i regi av Burscough-forsvarer Liam Duff. Hans heading tilbake til keeper ble altfor kraftig, og han kunne fortvilet se at ballen seilet over hodet på keeper Horn og spratt inn i mål.
Dette ble en vitamininsprøytning for Ossett Town, som nå for alvor våknet. De presset voldsomt på, samtidig som bortelaget nå ikke overraskende brukte så lang tid de kunne ved hvert eneste stopp i spillet.
Klokka passerte 90 minutter og vel så det, og hjemmelaget fikk frispark på offensiv banehalvdel. Dette måtte da være kampens siste sjanse. Flere minutter på overtid ble ballen slått inn i feltet, og Wes Milne kunne styre inn utligningen. 2-2! Idet spillet ble satt i gang igjen blåste dommeren for full tid, og Ossett hadde våknet sent men godt. I hvert fall godt nok til å sikre seg ett poeng.
Inne i klubbhuset kunne jeg konstatere at West Brom hadde slått Reading 1-0, og altmuligmannen fra tidligere kom over for å gi meg Ossett Town-magasinet ‘The Town Crier’ før jeg ble påspandert både en og two pints med Strongbow.
Etter å ha kjøpt en runde tilbake, ble jeg av noen lokale lokket med på en annen pub noen minutter unna. Der ble det ytterligere to pints før jeg tok til fornuften og oppsøkte bussterminalen. Derfra satt jeg kursen tilbake til Sheffield via Wakefield Westgate.
Fra togstasjonen i Sheffield gikk turen denne gang til Best Western Cutler hotellet i sentrum. Deretter tok jeg igjen en tur ut for å få i meg et etterlengtet måltid på Wetherspoons-puben Bankers Draft før jeg tok en tidlig lørdagskveld i hotellsenga. Jeg la meg til og ventet på Match Of The Day, og ikke minst det påfølgende Football League Show. Men det hadde vært en lang dag, og jeg hadde ikke sovet siden fredag formiddag. Så idet Football League Show endelig skulle til å begynne…ja, da sovnet undertegnede.
English ground # 85:
Ossett Town v Burscough 2-2 (0-1)
Northern Premier League Division One North
Ingfield, 22 September 2012
0-1 David Lynch (4)
0-2 Anthony Lloyd (og, 83)
1-2 Liam Duff (og, 85)
2-2 Wes Milne (90+)
Att: 74
Admission: £7
Programme: £1,50
Next game: 25.09.2012: Farsley AFC v Ossett Town
Previous game: 28.07.2012: Southport v Wigan Athletic XI
