Macclesfield Town v Southend United 25.04.2011

Mandag 25.04.2011 Macclesfield Town v Southend United

Jeg våknet uthvilt og klar for turens siste hele dag, og etter en frokost på Manchester Piccadilly satt jeg meg på toget til Macclesfield. Ved ankomst valgte jeg å ta en taxi til Golden Lion pub, hvor jeg satt meg ned med mine medkjøpte eksemplarer av Non League Paper og Football League Paper – og selvsagt en pint med Strongbow – mens jeg ventet på at kompiser fra Southend skulle ankomme.

Jeg hadde avtalt med Gareth å overraske Scott, skjønt jeg vet ikke hvor overrasket han var da han kom inn og fikk se meg. Oppdateringer på Facebook har nemlig en stygg tendens til å avsløre din tilstedeværelse. Men etter et hyggelig gjensyn og halvannen times tid med hygge med Southend-folket i pubens hage, gikk vi ned mot Macclesfield Towns hjemmebane Moss Rose.

De aller fleste virket å dele min skuffelse over at de valgte å ikke åpne ståtribunen Silkman End, som vanligvis huser bortefolket. I stedet plasserte man alle bortesupporterne på Alfred McAlpine Stand. Det skuffende fremmøte på kun 1 427 tilskuere fikk skylden, og de som holdt seg hjemme gikk vel når sant skal sies heller ikke glipp av noe særlig, selv om hjemmefansen selvsagt burde kjent sin besøkelsestid.

Mens Southend United ikke hadde stort å spille for, kjempet nemlig Macclesfield Town for tilværelsen i League Two, der de var involvert i nedrykksstriden. De to leverte imidlertid en slett forestilling. Gjennomgangsmelodien var balltap i midtbaneleddet fra begge lag, og objektivt sett var det stort sett en dørgende kjedelig forestilling vi var vitne til.

Vi moret oss en periode mer med å le av en lokal figur (bildet over) som foretrakk en alternativ måte å se kampen på – selv da vaktene ved pause spurte om han ville komme inn gratis. Men ved nærmere ettertanke var kanskje han den smarte? Han fikk i hvert fall lov til å både røyke og drikke sin Stella fra sin utkikkspost. Balltap i midtbaneleddet ble fulgt opp av håpløst forsvarsspill og gratissjanser som igjen ble misbrukt. Toppscorer Barry Corr hadde muligheter for Southend, mens publikumsfavoritten Bilel Moshni stoppet hjemmelagets Tyron Barnett i siste liten.

Jeg tror jeg nøyer meg med å si at Southend kanskje kanskje var best og hadde de fleste «farlighetene», mens Macclesfield kom absolutt nærmest da de traff toppen av tverrliggeren rett før slutt. En kjedelig kamp sluttet 0-0, og Macclesfield var fortsatt ikke helt sikre – selv om det skulle mye til for at de nå skulle rykke ned…noe de for øvrig heller ikke gjorde.

Southend-folket hadde lang vei hjem, og vi tok farvel da jeg gikk innom klubbsjappa for å sikre meg et skjerf før jeg gikk tilbake til Macclesfield stasjon. Tilbake ved Salford Central ble det takeaway, snop fra Waitrose, fotballaviser og ny episode av Football League Show på TV før jeg la meg for å få litt søvn før en tidlig retur til Norge dagen etter.