Milton Keynes Dons v Norwich City 14.09.2009


Mandag 14.09.2009: Milton Keynes Dons v Norwich City

Det var med blandede følelser jeg satt kursen mot sovebyen Milton Keynes, etter å ha kjøpt inn Non League Paper og Football League Paper. Jeg hadde aldri tidligere vært i byen, men de fleste fotballsupportere på øya har jo hatt MK Dons langt oppi vrangstrupen siden før de i det hele tatt hadde sparket en ball under det navnet. Bortesupporter-boikotten av MK Dons hadde vel blitt avsluttet før denne sesongen, og til tross for at jeg hadde telt litt på knappene så valgte jeg (grunnet få valgmuligheter på en mandag) å dra for å se de forhåpentligvis få bank i League One-oppgjøret mot Norwich City.

Da jeg kom ut av togstasjonen, fikk jeg umiddelbart følelsen av at jeg var i en slags “Twilight Zone”. Det var som om jeg var et helt annet sted på kloden – for England lignet det hvertfall IKKE! Viktorianske bygninger og koselige, ofte smale brosteinsbelagte gågater som man vanligvis forbinder med engelske bysentra, var byttet ut med store åpne plasser og flere felts avenyer som krysset hverandre i snorrette linker i et miljø som minnet mest om en enorm handelspark. Gatene hadde vanvittige navn som North Tenth Street, North Eleventh Street, North Twelfth Street etc, og bussholdeplassene så ut til å ikke ha navn, men snarere koder som f.eks Rød R7, Blå F4 eller Hvit M2. Jeg mislikte stedet fra første stund! Jeg gadd ikke engang å studere det utprintede kartet fra nettet, som jeg alltid har med meg, før jeg hoppet i en taxi. City Centre Rooms B&B lå i nettopp North Twelfth Street, og var forsåvidt en overraskelse. Det viste seg nemlig å være flere vanlige rekkehus der man leiet ut 2 eller 4 soverom i hvert hus, og hvor fellesarealer som stue, kjøkken etc sto til gjestenes disposisjon, uten at jeg så noen andre i huset den korte tiden jeg var der.

Jeg ble pekt i retning av en Wetherspoons-pub, og etter å ha forsert en av avenyene (som jeg vil karakterisere som tre felt i hver retning, med brede gang- og sykkelstier på begge sider – alt selvsagt atskilt av 5 striper med stor plen og rekker av trær, og med enorme parkeringsplasser på begge sider av veien, slik at ikke engang Andreas Thorkildsen kunne klart å kaste en stein fra hus til hus over “veien”) satt jeg med…ja, ganske riktig…en Strongbow i det som så ut som en handelspark identisk med alle de andre handelsparkene…eller var det rett og slett en eneste stor handelspark?? Mens jeg satt der og forsøkte å virke upåvirket av de vanvittige vindkastene som kom gjennom avenyene som tydeligvis fungerer utmerket som vindtunneler, kom jeg i snakk med noen lokale på bordet ved siden av som kunne fortelle at for 30-40 år siden var dette bare jorder og et par knøttsmå landsbyer. Da jeg drakk opp og spurte om veien til sentrum, fikk jeg noen merkelig blikk før jeg fikk vite at dette var da vitterlig sentrum. Og selv om de fleste tydeligvis visste hvor den nye Stadium:mk lå, var det langt vanskelige å finne noen som faktisk visste hvordan man kunne komme seg dit, der den ligger langt uti hutiheita. Det nærmeste jeg kom var et tips om tog til Bletchley, som fortsatt var drøye tre kilometer fra stadion, og med en laaang veiforklaring jeg sluttet å høre på halvveis i forklaringen. Valget falt derfor på en taxi, som de heldigvis hadde også på dette merkelige stedet. Før jeg ble sluppet av utenfor stadion, tipset sjåføren meg om at det gikk en rutebuss tilbake mot sentrum oppe på en vei bak stadion, noe jeg fikk bekreftet da jeg hentet billettene – uten at noen visste helt nøyaktig hvor. Jeg tenkte som så at dette får vi ta når problemet dukker opp, og entret North Stand via Gate 3 for å finne min plass blant bortesupporterne fra East Anglia, som det var mest naturlig for meg å stå sammen med.

Og man kan si mye om klubben MK Dons, men en ting skal jeg bare ha sagt: Stadium:mk er rett og slett en meget flott (i en funksjonell forstand) arena – til tross for å være en av de nye moderne anonyme anleggene!! Spesielt godt likte jeg løsningen der kioskene/barene var en åpen løsning, slik at man faktisk hadde flott utsikt til hele banen derfra – selv om overivrige vakter selvsagt var meget påpasselige med å jage vekk de som sto ved baren lenger enn nødvendig. I tillegg kan nevnes godt med beinplass, og det som må være fotball-Englands mest komfortable seter. At vaktene synes over gjennomsnittet ivrige etter å plage supporterne med pirk som at man ikke kan stå på et bortefelt der alle ville gjøre nettopp det, er utrolig irriterende – men de skjer også andre steder enn her, og det er ikke stadionet sin skyld.

Mange av de 10 354 tilskuerne hadde knapt rukket å sette seg før gjestene fosset rett i angrep og tok ledelsen ved Chris Martin etter allerede 17 sekunder! Drøye kvarteret senere så det ut som Norwich ble snytt for en straffe da Grant Holt ble dyttet over ende i feltet av Darren Powell. Drøye ti minutter etter sidebytte sørget Jason Puncheon for balanse med et flott frispark over muren. Og Norwich kunne ergre seg over brente sjanser og straffespark som kunne vært, da MK Dons ble tildelt straffe med rundt kvarteret igjen. Målscorer Martin ble en slags syndebukk med sin felling av Lewis Gobern, og Peter Leven satte ellevemeteren og ble således matchvinner. Kanskje ikke helt fortjent hadde franchise-klubben snudd kampen og dessverre sikret seg alle poengene.

Og så begynte den virkelige utfordringen.. Hverken vakter eller hjemmesupportere kunne fortelle noe som helst om noe kollektivtransport tilbake til Englands mest usjarmerende sentrum, og jeg må ha spurt minst 10-20 av dem. Omsider kom det en eldre kar som gikk tur med bikkja si, og han kunne fortelle at joda..bussen mot sentrum stoppet “rett oppå veien der”, hvorpå han pekte meg i riktig retning. Dette ble snappet opp av to andre i umiddelbar nærhet som kunne fortelle at de også hadde vært på jakt etter denne sagnomsuste bussholdeplassen, og da vi ikke visste hvilken vei vi skulle, stilte jeg meg på den ene siden med de to andre på motsatt side. Etter 10 lange minutter kom bussen som tok oss inn til sentrum, hvor jeg rett og slett hoppet av på togstasjonen og praiet en taxi tilbake til mitt krypinn for natten. Det fristet ikke med en tur ut på byen i MK engang, og jeg tok heller tidlig kvelden med Sky Sports og mine fotballaviser. Forhåpentligvis er problemene med kollektive tilbud, informasjon, og infrastruktur rundt stadion først og fremst resultat av barnesykdommer vi får håpe man vokser av seg.

 

English ground # 18:
Milton Keynes Dons v Norwich City 2-1 (0-1)
League One
Stadium mk, 14 September 2009
0-1 Chris Martin (1 – or 17 seconds)
1-1 Jason Puncheon (57)
2-1 Peter Leven (pen 77)
Att: 10 354
Admission: £19
Programme: £3

Next game: 15.09.2009: Coventry City v Sheffield United
Previous game: 13.09.2009: Fulham v Everton





More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg