Rhyl v Conwy Borough 12.04.2019

 

Fredag 12.04.2019: Rhyl v Conwy Borough

Det var klart for turens eneste visitt til Wales, men jeg hadde ikke hastverk med å komme meg fra Manchester til den walisiske nordkysten. Likevel tok jeg trikken til Manchester Piccadilly tidsnok til å komme meg med 10.52-toget etter å ha kjøpt med meg litt frokost fra Sainsburys-sjappa der. Det var en drøy halvannen times togtur til Rhyl, der jeg steg av i halv ett-tiden. Siden jeg av en eller annen grunn trodde at jeg hadde booket overnatting ved byens Travelodge-hotell, var det derfor litt tid å slå i hjel, så jeg slo meg midlertidig ned på Wetherspoons-puben The Sussex der jeg både inntok en porsjon av den walisiske spesialiteten faggots og lot meg friste til et glass Monkey Mango cider.

Kystbyen Rhyl er ikke overraskende kjent som såkalt seaside resort, og ligger altså ved den walisiske nordkysten, der elven Clwyd renner ut i Irskesjøen. Byen har en lang historie som turistdestinasjon, og var under Victoriatiden et elegant og fasjonabelt feriested. Etter andre verdenskrig var det stor tilflytting, først og fremst fra Liverpool og Manchester. Jeg skal ikke påstå at dette var en medvirkende årsak til forfallet som senere skulle komme, for den var nok snarere de endrede ferievaner og tilgangen på charterferier i syden som sørget for nedgangstider. Siden 1990-årene har det imidlertid blitt investert millioner av pund i prosjekter som har gitt byen en ‘ansiktsløftning’. Turismen er fortsatt svært viktig, men det virker som om det nå er camping-turistene som dominerer, men enorme campingplasser østover mot Prestatyn og vestover mot og forbi naboen Kinmel Bay som de har vokst sammen med. Selve Rhyl har i dag rundt 25 000 innbyggere, og drøyt 31 000 om man inkluderer Kinmel Bay som nå nærmest har blitt en slags forstad.

Etter å ha slept med meg bagasjen 10-15 minutters tid langs strandpromenaden i varmen, var det nokså pinlig å ankomme Travelodge-hotellet og finne ut at det var en grunn til at resepsjonisten ikke kunne finne min reservasjon. Det var nemlig ved Premier Inn-hotellet jeg hadde booket, så lettere forlegen var det bare å ta med seg pikkpakket og traske tilbake i retningen jeg hadde kommet fra. Jeg hadde betalt £37,50 for overnatting, og fikk raskt sjekket inn og installert meg på rom 127. Nå var det bare å komme seg ut og utforske Rhyl, men snarere enn å nyte strandlivet (det var nok fortsatt litt kaldt for en dukkert) hadde jeg til hensikt å teste et solid knippe av byens puber. Med en rekke etablissementer å sjekke ut, var det bare å prøve å holde seg til halve pints ved noen av stedene.

Pub-til-pub-runden startet ved The George, og gikk videre til The Lorne, Swan Inn, The Bodfor, Imperial Hotel og Cob & Pen, og på det tidspunktet var jeg på vei mot Rhyls hjemmebane Belle Vue. Et siste stoppested på veien var pub-restauranten Millbank, der herlige dufter vitnet om at det også var indisk restaurant. Det var synd jeg ikke følte jeg hadde tid til et måltid, og da jeg med tanke på en matbit etter kamp spurte hvor lenge de serverte, var svaret dessverre at matserveringen ville stoppe klokka halv ti – samtidig som kveldens kamp ville slutte noen få minutter unna. Det får eventuelt bli en annen gang, for det var snart på tide å komme seg videre til kveldens kamparena og rette oppmerksomheten mot det som skulle skje der.

Jeg ankom med en times tid til avspark, og betalte meg inn med £7 samtidig som jeg punget ut ytterligere £1,50 for et eksemplar av kveldens kampprogram – en 36-siders blekke som skulle vise seg å få tommelen opp. Jeg siktet meg raskt inn på klubbhusets bar bak nærmeste mål, og jeg hadde knapt rukket å sette meg ned med en pint og åpne programmet før jeg traff på Atherton Colls-supporter og groundhopper Joseph Gibbons. Det var i og for seg ingen overraskelse, for han hadde meldt sin ankomst, men da var det noe mer overraskende at vi snart også fikk selskap av Tony Morehead som han visstnok skulle sitte på med hjem.

Rhyl FC ble stiftet i 1879, men det var under navnet Rhyl Athletic at de i 1893 var med å stifte North Wales Coast League, som de vant to år senere. I 1989 slo de seg sammen med Rhyl Town og hoppet ambisiøst nok over til den hovedsakelig engelske The Combination, der de ble til den ligaen avgikk med døden i 1911. Under navnet Rhyl United returnerte de til North Wales Coast League, før de etter første verdenskrig var innom både North Wales Alliance og Welsh National League (North), og etter å ha vært med å stifte sistnevnte i 1921 vant de tittelen i 1926 før de to år senere igjen ble til Rhyl Athletic. I 1929 søkte de uten suksess medlemskap i den engelske Football League, og det gjentok seg i 1932 søkte de seg heller til Birmingham & District League (dagens West Midlands (Regional) League). Det bød på lange reiser, og i 1936 fikk de innpass i Cheshire County League og slo seg til endelig ro der for en lengre periode.

Det var samtidig starten på en gyllen periode i klubbens historie, for etter krigen vant de ligatittelen i både 1948 og 1951, før de i 1952 vant den walisiske cupen med finaleseier 4-3 over Merthyr Tydfil. Ikke nok med det, for året etter gjentok de bedriften og ble den første non-league klubb i moderne tid til å forsvare den walisiske cuptittelen da de slo Chester City 2-1 i finalen. En trøst for to tapte finaler i 1930-årene. På denne tiden tok Rhyl seg også regelmessig til den engelske FA Cupens ordinære runder, og i 1956/57 skapte de furore ved å ta seg helt til fjerde runde (der de til slutt måtte gi tapt borte mot Bristol City). I ligaen måtte de imidlertid vente helt til 1972 før de innkasserte en ny Cheshire County League-tittel. Ti år etter dette (altså i 1982) slo som kjent denne ligaen seg sammen med Lancashire Combination for å stifte dagens North West Counties League, og Rhyl var en av de som fikk være med fra starten.

Det ble med én sesong i NWCL, for de vant den ligaen på første forsøk og rykket opp i NPL, der de spilte frem til bråket med det walisiske forbundet tidlig i 1990-årene. Wales hadde endelig fått sin egen landsdekkende toppdivisjon, og FAW krevde at samtlige walisiske klubber som spilte i engelsk fotball (med unntak av de tre store som var i Football League) returnerte til walisisk fotball for å ta plass. Som fortalt flere ganger nektet åtte klubber, og Rhyl var en av disse som fikk tilnavnet The Irate Eight. Med trusler om kraftige sanksjoner var Rhyl en av tre som motvillig ga etter for forbundet før den første sesongen i 1992/93, men Rhyls kuvending kom så sent at de i stedet ble plassert på nivå to, i Cymru Alliance.

I andre sesong vant Rhyl denne ligaen og sikret seg opprykk til den nye walisiske toppdivisjonen, der de ved flere anledninger slet tungt inntil de etter årtusenskiftet ble overtatt av eiere som satset kraftig og raskt gjorde Rhyl til en toppklubb. I 2004 vant de både ligaen, den walisiske cupen, ligacupen, og jaggu også North Wales Coast Challenge Cup, selv om det var mistanke om ulovlig ‘medisinering’ avspillerne etter at deres toppscorer ble tatt for å ha brukt ulovlige midler. I 2006 vant klubben sin fjerde og foreløpig siste tittel i den gjeveste walisiske cupen, og tre år senere tok de igjen ligatittelen. I 2010 ble klubben imidlertid fratatt lisensen og degradert til Cymru Alliance, og etter at de endelig returnerte i 2013 ble det med fire sesonger før det ble nedrykk. De er fortsatt å finne i Cymru Alliance, men nå skal det jo bli endringer i walisisk fotball.

Kommende sesong tar nemlig forbundet over kontrollen over de to toppdivisjonene, og nivå to vil bestå av to sidestilte, regionale avdelinger ved navn FAW Championship North og FAW Championship South. Som vanlig i Wales blir klubbene som får innpass bestemt minst like mye av lisenskrav og stadionkrav som sportslige resultater, men man får tro at Rhyl neste sesong blir å finne i den nordlige avdelingen av nivå to, for Cymru Alliance-tittelen hadde allerede for lengst gått til suverene Airbus UK. Fra 2020/21-sesongen vil for øvrig tilsvarende skje med nivå tre, der FAW tar kontrollen over det som da vil bli fire regionale avdelinger av FAW League One, men det får vi ta for oss nøyere ved en senere anledning.

Det var duket for sesongavslutning for Rhyl når de nå skulle ta imot Conwy Borough, som denne sesongen har vært nyopprykket etter at jeg forrige sesong så de på hjemmebane i Welsh Alliance. Rhyl ville med seier sikre fjerdeplassen de la beslag på, og var således i mine øyne favoritter mot et Conwy Borough som befant seg på en 11. plass (av 16 lag) og hadde ytterligere én kamp å spille. Under en røykepause endte jeg for øvrig opp med å stikke hodet innom klubbsjappa, der jeg ble stående å bla i baljer av gamle programmer og kom tilbake til baren med en solid bunke i veska. Det begynte uansett å nærme seg avspark, og jeg rakk også å gå til innkjøp av en kopp Bovril før lagene inntok banen.

Belle Vue har vært hjemmebane for Rhyl siden 1892, og er UEFA kategori 2-stadion. Det vil si at det er en av ikke altfor mange stadioner i Wales som er godkjent for bruk i europacupene. Rhyl har ikke bare benyttet den i slike turneringer selv, men har ved et par anledninger også vært vertskap når klubber Bala Town og Connah’s Quay Nomads ikke har kunnet benytte sine egne hjemmebaner. Belle Vue har tribuner på alle fire sider, og tre av disse har overbygg. På kortsiden Grange Road End, der jeg hadde kommet inn i det ene hjørnet, har man et merkelig lappeteppe av fasiliteter. Det er en blanding av stå- og sittetribune under åpen himmel, og med et klubbhus midt på med en slags gangvei eller ‘galleri’ på utsiden. Fasilitetene ellers er også en blanding av stå- og sitteplasser, og jeg likte meg godt ved Belle Vue.

Hjemmelaget var altså vertskap for sin siste kamp noensinne i Cymru Alliance, og så ut til å skride til verket da de startet frisket og hadde en avslutning i stolpen ved Raphael Glauser. Det gikk imidlertid ikke lenge før de oransje gjestene viste effektivitet og ligaens toppscorer Corrig McGonigle lurte inne i boksen og satt inn 0-1 på typisk toppscorer-vis. Tidligere Rhyl-spiller Cory Williams kunne doblet ledelsen, men gjorde snart opp for missen da han i det 13. minutt utnyttet en forsvarsbrøler og nettet mot gamle lagkamerater. The Liliwhites hadde fått en real kalddusj, men de ga seg ikke. Glauser testet Conwy-keeper Ben Heald mens Dave McIntyre skjøt like over. Håpet om et comeback ble dog mer eller mindre knust da Cory Williams headet i mål fra en corner i det 27. minutt, og det hele virket allerede avgjort. Cai Owen var nære på en utligning sent i omgangen, men det sto 0-3 halvveis.

I pausen ble det tid til både en lynrask tur opp i baren og også å deretter hente seg påfyll av Bovril og bestille seg litt mat i form av pie, chips & gravy. Rhyl på sin side hadde brukt pausen til å gjøre to bytter, men om de fortsatt hadde håp om en vanvittig snuoperasjonen ble det en gang for alle knust da Gethin Maxwell med en flott avslutning sørget for 0-4 i omgangens niende minutt. Nå var det virkelig game over, og vondt ble til verre for vertene da Conwy fikk straffe. I det 65. minutt steg Cory Williams frem og fikk sitt hattrick ved å sette inn 0-5. Det oppsummerte vel Rhyls kveld på jobben at da de selv fikk straffe reddet Conwy-keeper Heald fra Mike Prichard. Ben Nash fikk siste sjanse til å putte et trøstemål, men da heller ikke han fant nettmaskene så 240 tilskuere at det endte 0-5.

En skuffende aften for de liljehvite fra Rhyl som ikke minst hadde vartet opp med mye slapt forsvarsspill, men imponerende av Conwy som utnyttet dette og viste seg effektive der de tok en fullt fortjent seier. For Rhyl var sesongen over, men det var den ikke for undertegnede som hadde en tidlig start dagen etter. Det hindret meg ikke i å stikke innom både Front Room, The North Wales Inn og Last Orders / Six Bells på veien tilbake til hotellet, der jeg omsider segnet om i senga på rom 127; klar for noen timers sårt tiltrengt søvn før en ny lang reise morgenen etter. Rhyl var uansett et trivelig bekjentskap, og selv om det bød på en tidlig start og lang reise dagen etter, angrer jeg ikke på at jeg valgte meg Rhyl og Belle Vue som destinasjon denne fredagen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Welsh ground # 15:
Rhyl v Conwy Borough 0-5 (0-3)
Cymru Alliance
Belle Vue, 12 April 2019
0-1 Corrig McGonigle (9)
0-2 Cory Williams (13)
0-3 Cory Williams (27)
0-4 Gethin Maxwell (54)
0-5 Cory Williams (pen, 65)
Att: 240
Admission: £7
Programme: £1,50
Pin badge: £3

Next game: 13.04.2019: Larkhall Thistle v Benburb
Previous gane: 11.04.2019: Northwich Victoria v 1874 Northwich

More pics

This day on a map / The whole trip on a map

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg