vikinghopper En groundhoppers bekjennelser

 
Mandag 27.08.2001: West Bromwich Albion v Gillingham
Etter et lite opphold i London, gikk turen nordover til West Midlands. Der skulle jeg bo et par dager hos min kompis Andy, som er West Brom supporter på sin hals. Fra Victoria Coach Station gikk turen med buss til det som den gang het Digbeth Coach Stadion i Birmingham. Ikke før hadde jeg funnet frem til puben tilknyttet bussterminalen, før Andy kom for å møte meg. Derfra dro vi hjem til Andy i Lye, før vi hadde en trivelig kveld i Stourbridge med noen av hans kompiser. Dagen etter skulle jeg for første gang være til stede på en engelsk kamp der Reading ikke var en av lagene.

Det var kampdag, og vi hadde tatt oss til The Hawthorns der vi fikk ladet opp med et par pints i en av pubene før vi fant vår plass på tribunen. Storscorer Lee Hughes hadde forlatt West Brom for å prøve lykken i Coventry, og The Baggies hadde hatt en lite lystig sesonginnledning. Bortetap mot Walsall i sesongpremieren var nok hardt å svelge, og dette ble fulgt opp med 0-1 hjemme for Grimsby Town, før de to dager før dagens kamp sikret sesongens første poeng med 1-1 mot Sheffield Wednesday på Hillsborough. Gillingham på sin side hadde startet imponerende, og sto uten baklengsmål etter tre ligakamper. Hjemme i Kent hadde de imponert med å vinne 5-0 og 3-0 over henholdsvis Preston og Barnsley, og det eneste poengtapet kom med 0-0 mot Sheffield United på Bramall Lane.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Manager Gary Megson hadde ikke bare savnet av Lee Hughes å stri med; i tillegg var Jason Roberts skadet. Derfor var det sommersigneringen Scott Dobie og lånespilleren Daniele Dichio (på lån fra Sunderland) som utgjorde hjemmelagets spisspar for dagen. Og det ble fort klart at Gillingham skulle få sin fulle hyre med å stagge Dichio. Han skapte stadig hodebry for forsvaret i en første omgang der Baggies var spillemessig klart best. En utsøkt pasning fra Neil Clement fant Dichio inne i feltet, og hans avlsutning ble såvidt avverget av Gills-keeper Vince Bartram. På motsatt side hadde ikke Russell Hoult all verden å henge fingrene i, og Iffy Onuora kom nærmest å sette ham på prøve med to relativt svake headinger utenfor mål. 33 minutter var spilt da slovaken Igor Balis ble spilt gjennom av en god Dobie, og hans innlegg fant Dichio foran mål. Han satt enkelt inn 1-0, og gjestene hadde sluppet inn sitt første ligamål for sesongen.

1-0 sto seg til pause, og kampen fortsatte i andre omgang med Albion i førersetet. Hjemmelagets forsvar hadde fått en del kritikk i sesonginnledningen, men virket nå meget solid. Det kunne også Portsmouth-stopper Darren Moore konstatere fra tribuneplass. West Brom hadde forsøkt lokke ham til The Hawthorns for å styrke forsvaret, og han var der for å se på sin potensielt nye arbeidsgiver. Et kvarter ut i andre omgang virket det som om WBA ble snytt for straffe da den gamle Carlisle-helten Dobie ble dratt ned av Marcus Browning. Ti minutter senere ble gjestene redusert til ti mann da Roland Edge fikk rødt kort for en takling på Adam Chambers. Tross overtallet mistet Albion noe overraskende initativet, og de virket nå plutselig mer nølende og nervøse. Gilligham klarte imidlertid ikke skape det helt store, og deres beste mulighet kom i form av et nokså ufarlig skudd utenfor fra innbytter Guy Ipoua. Dermed endte det 1-0 på Football Leagues høyestliggende stadion, og hjemmelaget innkasserte sesongens første trepoenger. Andy var tilfreds og spådde både at Baggies ville hevde seg i toppen og at Dichio ville bli hentet inn permanent. Han hadde rett i begge deler.

English ground # 4:
West Bromwich Albion v Gillingham 1-0 (1-0)
Division 1
The Hawthorns, 27 August 2001
1-0 Daniele Dichio (33)
Att: 18 180
Admission: £17
Programme: £2

Next game: 28.12.2004: Preston North End v Reading
Previous game: 25.08.2001: QPR v Reading



 More pics





Lørdag 25.08.2001: Queens Park Rangers v Reading
Noen dager etter å ha sett Reading ta seg greit av Luton i ligacupen, tok jeg turen inn til London for å se Reading gjeste QPR på Loftus Road. Dette var faktisk første gang jeg skulle se en engelsk kamp der Reading ikke var hjemmelag, og jeg hadde først truffet min kompis Wes som bor i nettopp Shepherds Bush. Etter noen pints i nærområdet stakk han av gårde til en avtale, mens jeg tok plass på bortetribunen School End. Loftus Road var overraskende intim og man kom tett innpå det som utspilte seg på banen; men nå var jeg jo på denne tiden vant med Madejski Stadium.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det var duket for møte mellom to klubber som begge hadde vunnet sine to første kamper i serien. Readings målfarlige duo med Jamie Cureton og Martin Butler var ute med småskader (selv om Cureton satt på benken), men i Nick Forster hadde de en god erstatter. En skade hadde holdt Forster ute av spill i nesten halvannet år, før han returnerte mot slutten av 2000/01-sesongen. Den hadde endt med bittert tap for Walsall etter ekstraomganger i playoff-finalen, men Reading-fansen var nå optimistiske med tanke på retur til nivå to.

Allerede fra start tok Reading kontrollen, og en Forster på vei inn i feltet ble lagt ned bakfra i det andre spilleminutt. Dommeren vinket imidlertid spillet videre, men Forster var involvert i det Reading skapte av farligheter. På midtbanen styrte James Harper spillet, mens kaptein Phil Parkinson som vanlig jobbet som en galeislave. Og på kantene skapte Alex Smith og Sammy Igoe hodebry for vertene. QPR-keeper Chris Day måtte gjøre en refleksredning da Forster var frempå, og like etter tok Forster på seg servitør-rollen da han la opp til Alex Smith som skjøt like utenfor med sitt noe svakere høyrebein. Vertenes beste sjanse kom i form av en heading fra innbytter Doudou, som med sin første berøring og fra god posisjon headet rett på keeper Phil Whitehead. Reading hadde vært klart best, men det sto 0-0 til pause.

Andre omgang startet som den første; med Reading i førersetet. Kampen foregikk nå i et høyere tempo, og det virket som et tidsspørsmål før Reading ville score. Gjestene fikk et frispark i god posisjon, og James Harper skrudde på glimrende vis ballen i mål oppe i krysset, rett foran oss på School End. Jubelen sto i taket på bortetribunen. Men vent nå litt…dommeren løp over for å konsultere med linjemannen som veivet febrilsk med flagget. Han hadde sett en offside-plassert spiller i feltet som han tydeligvis følte innvirket på spillet, og etter å først ha godkjent målet forandret dommeren mening og annulerte på råd fra linjemannen. Dagens høyeste jubelbrøl brøt ut blant hjemmefansen.

Reading malte imidlertid på, og imponerte med flott spill. Keeper Day måtte slenge seg på en avslutning fra innbytter Cureton, og Adrian Whitbread headet like over fra en corner. Reading-keeper Whitehead måtte i aksjon på en suser fra bortimot 30 meter, men det var Reading som presset på. Andy Hughes hadde kommet innpå for Igoe, og skapte umiddelbart farlige situasjoner med sin hurtighet. Men målet kom aldri, og QPR skal prise seg lykkelig over å ha fått ett poeng fra denne kampen.

Noe skuffende var det nok for Reading-fansen, men når alt kom til alt var de også optimistiske etter en maktdemonstrasjon spillemessig, og følte dette kunne være sesongen man sikret opprykk tilbake til nivå to. Reading hadde vært glimrende, og det eneste som manglet var målet. Men det er da også en viktig del av fotballen. For min del skulle jeg overnatte hos Wes, og etter å ha truffet ham igjen ble det etter hvert en noe mer fuktig lørdagskveld enn planlagt.

Og etter å ha avsluttet med en kanditat til prisen for verste bilde av Loftus Road:
For Reading endte sesongen med at opprykk til nivå to ble sikret på sesongens siste dag, der de møtte Brentford borte på Griffin Park. Den andre (og siste) direkte opprykksplassen sto mellom disse to, og Brentford måtte vinne mens Reading klarte seg med uavgjort. Da Jamie Cureton utlignet for Reading med 13 minutter igjen å spille, eksploderte det – og dette står fortsatt som et av mine beste minner fra min tid som Reading-supporter.
PS! Det nest siste bildet er ikke fra denne kampen, men fra en senere kamp, og er kun tatt med som illustrasjon.

English ground # 3:
Queens Park Rangers v Reading 0-0 (0-0)
Division 2
Loftus Road, 25 August 2001
Att: 13 829
Admission: £15
Programme: £2,50

Next game: 27.08.2001: West Bromwich Albion v Gillingham
Previous game: 21.08.2001: Reading v Luton Town

More pics






Tirsdag 21.08.2001: Reading v Luton Town
Det var bortimot halvannet år siden sist, og på tide med et nytt besøk på Madejski Stadium. Alan Pardews Reading hadde hatt en flott start på 2001/02-sesongen med seier i de to første kampene i Division Two; borte mot Blackpool, og senest hjemme mot Huddersfield. Nå var det imidlertid ligacup det var snakk om, og kveldens motstander var Luton Town. De hadde den våren rykket ned til nivå fire, men hadde også de vunnet sine to første ligakamper. Alan Pardew hevdet at ligacupen ville bli satset på, og kvelden skulle vise at han virket hadde sine ord i behold. Men først var det ett minutts stillhet for den tidligere Luton-keeperen Les Sealey som to dager tidligere hadde dødd av et hjerteinfarkt; kun 43 år gammel.

Riktignok var det Luton som startet friskest og nesten tok ledelsen med få minutter spilt. Readings keeper Phil Whitehead brukte hendene utenfor 16-meteren, og et frispark fra en ung Matthew Taylor ble headet tilbake i feltet der det ble «flipper-spill» før Reading ble reddet av at avslutningen fra Adrian Forbes gikk rett i en medspillers rygg. Dette fikk hjemmelaget til å våkne, og sakte men sikkert begynte de også skape sjanser. Nicky Shorey sendte et frispark hårfint over, mens Sammy Igoe traff nettveggen med sitt skudd etter flott forarbeid av Darius Henderson. Scoringen kom etter 38 minutter, da en corner ble klarert men lempet inn igjen i feltet. Der steg Henderson til værs og headet Reading i ledelsen. Henderson spilte på seg selvtillit, og hadde også målgivende da kaptein Phil Parkinson doblet ledelsen med en kanonkule av et skudd rett før pause.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Gjestene fra Bedfordshire burde redusert tidlig i andre omgang, men Steve Howards heading traff tverrliggeren, og Emerson Boyce satt utrolig nok returen over fra ikke stort mer enn en meters hold. Reading viste klasse denne kvelden, og etter hvert var det til tider lekestue, der frustrerte Luton-spillere ble løpende mellom mens Reading imponerte med flott pasningsspill. Etter 51 minutter tok Henderson seg inn i feltet og spilte til Alex Smith som hadde en enkel jobb med å dytte inn 3-0. Kampen var i realiteten avgjort, men Luton hadde et par muligheter ved Taylor og Peter Holmes. Reading på sin side kunne økt ytterligere ved innbytter Nathan Tyson. Sekunder før vi gikk over på tilleggstiden satt Henderson den siste spikeren i kista ved å bredside inn et innlegg til 4-0.

5 115 tilskuere hadde sett Reading ta seg videre på imponerende vis. Adrian Williams var som vanlig konge i forsvaret, kaptein Parky kjempet som en løve på midten mens Alex Smith koste seg med driblinger og finter; og en Darius Henderson mange hadde vært skeptisk til var glimrende og var involvert i alle fire målene. Og Reading hadde fortsatt til gode å slippe inn mål denne sesongen.

NB! Reading spilte i neste runde hjemme mot West Ham, og etter ekstraomganger sto det fortsatt 0-0. Reading vant 6-5 på straffespark. I tredje runde ventet bortekamp mot Aston Villa, og igjen måtte det ekstraomganger til. Der vant omsider hjemmelaget 1-0, og Readings ligacupsesong endte på Villa Park.

Re-visit:
Reading v Luton 4-0 (2-0)
League cup, 1^st round
Madejski Stadium, 21 August 2001
1-0 Darius Henderson (38)
2-0 Phil Parkinson (45)
3-0 Alex Smith (51)
4-0 Darius Henderson (90)
Att: 5 115
Admission: £13
Programme: £1,50

Next game: 25.08.2001: QPR v Reading
Previous game: 05.04.1999: Reading v Fulham

More pics





Lørdag 27.03.1999: Reading v Manchester City og Mandag 05.04.1999: Reading v Fulham

Reading hadde før 1998/99-sesongen flyttet fra deilige, gamle Elm Park og inn på nybygde Madejski Stadium. Dette skulle bli mitt første besøk til klubbens nye hjemmebane, og det var en viktig kamp jeg skulle se. Reading hadde fem poeng opp til playoff-plassene, men hadde god form med seks strake uten tap. Gjestende Manchester City var klubben som la beslag på den siste playoff-plassen, og som kun hadde tapt en kamp siden nyttår. Dermed var det duket for det noen vil kalle en sekspoengskamp. Sammen med min kompis Rob hoppet jeg på buss nummer 79 som fraktet oss den drøye turen fra Reading stasjon ut til Madejski Stadium – rett ved motorveien M4.

Været var flott, og hjulpet av en lyseblå delegasjon fra Manchester (som sørget for at bortetribunen South Stand var utsolgt) var det 20 055 tilskuere til stede – det høyeste tilskuertall for en hjemmekamp for Reading på mange, mange år. Dette var medvirkende til at avspark ble en halv time forsinket. Reading hadde få dager i forveien gjort fem signeringer, og fire av disse gikk rett inn i troppen. Andy McLaren og Alan Maybury – sistnevnte på lån fra Leeds – startet for Andy Bernal og en skadet Graeme Murty. I midtforsvaret gikk Tony Barras (på lån fra York) rett inn som partner for Chris Casper, og på benken satt den nye spissen Keith Scott. Den eneste nysigneringen som manglet var den skadde Sean Evers.

De lyseblå fra Manchester må gjerne føle de var en for stor klubb til å befinne seg på nivå tre, men Reading startet i hundre og presset City bakover, og McLaren viste seg ved flere anledninger tilliten verdig med flotte prestasjoner på vingen. Et av hans inlegg ble headet like over av Jim McIntyre, og bortsett fra dette var det en annen lånespiller – Mark McKeever – som hadde hjemmelagets beste sjanse i første omgang. City-forsvaret imponerte imidlertid, der de virket svært solide og ryddet opp i det meste som kom. Flere kommenterte hvordan dette åpenbart var det beste forsvaret man hadde spilt mot denne sesongen. Og da halvtimen var spilt fikk City et frispark som Terry Cooke skrudde rundt muren. Det var godt plassert, men ikke videre hardt, og keeper Scott Howie burde ikke hatt de store problemene. Imidlertid var det nok ikke hans stolteste øyeblikk da ballen lå i nettet bak ham, og det sto 0-1. Reading hadde vært klart best, og City hadde hatt nok med å forsvare seg, men til pause var det gjestene som ledet.

Etter pause var situasjonen en helt annen, og det var nå City som tok kontroll fra start, mens Reading hadde stadig større problemer med å henge med. Shaun Goater rundet keeper Howie og burde doblet ledelsen, men satt ballen i nettveggen for åpent mål. Kort etter kom han igjen alene med Howie, og denne gang gjorde han ingen feil. Alan Maybury ble utvist i sin debut etter å ha forbrutt seg mot Paul Dickov, og da Terry Cooke økte til 0-3 med det påfølgende frisparket var det en følelse av deja-vu. Det var spilt en drøy time, og mengder av hjemmefansen strømmen mot utgangene. Det friske Reading-laget fra første omgang var redusert til en gjeng tafatte og hodeløse høns som kunne sluppet inn enda flere mål i andre omgang. Ikke minst ble de reddet av tverrliggeren da Ian Bishop avsluttet. Det var i det hele tatt “game over”, og da innbytter Keith Scott debuterte med å heade inn en redusering på overtid, var det kun et trøstemål. Playoff-toget var i ferd med å forlate perrongen uten Reading ombord.

For vår del gikk turen snart tilbake til Reading sentrum med 79-bussen, der vi slo oss ned på en sentrumspub for å se det engelske landslaget. Kampen hadde allerede startet da vi kom inn, og snart var skuffelsen over dagens Reading-resultat midlertidig glemt.

English ground # 2:
Reading v Manchester City 1-3 (0-1)
Division 2
Madejski Stadium, 27 March 1999
0-1 Terry Cooke (31)
0-2 Shaun Goater (54)
0-3 Terry Cooke (62)
1-3 Keith Scott (90)
Att: 20 055
Admission: £14
Programme: £2

Mandag kveld og ny kamp på Madejski Stadium, der det suverene lederlaget Fulham var på besøk. Reading hadde siden jeg så de mot Manchester City en drøy uke tidligere vært på besøk i Kent, der de tapte for Gillingham. Playoff var ikke lenger noe tema. Gjestene fra vest-London var på denne tiden på vei opp ved hjelp av penger fra Mohamed Al-Fayed, og hadde tiltrukket seg flere spillere som klubber på nivå tre normalt ikke ville kunne være i nærheten av å konkurrere om. Manager Kevin Keegan hadde på denne tiden også tatt over som manager for det engelske landslaget, men ville også fullføre sesongen med Fulham før han konsentrerte seg utelukkende om Three Lions. I Readings midtforsvar var Linvoy Primus tilbake etter skade, og erstattet lånespilleren Tony Barras som makker til Chris Casper. Tilbake fra skade var også Grant Brebner som også startet. Keith Scott hadde scoret to mål på to kamper som innbytter etter sin signering fra Wycombe, og fikk nå på bekostning av den suspenderte Jim McIntyre sin første start som makker til Mass Sarr på topp.

Det ble tidlig klart at dette ble en tett og jevn kamp, og de store sjansene uteble. Begge lagenes forsvar virket å ha full kontroll på det som kom fremover, og defensivt sett var det en imponerende forestilling som utspilte seg på foran 18 741 tilskuere – selv om de aller fleste klaget over mangelen på sjanser.
Kampen var jevnspilt, og Reading var fullt på høyde. Med omkring 20 minutter igjen av andre omgang burde de til og med tatt ledelsen da Mass Sarr kom alene med keeper. Men igjen var jeg alt annet enn imponert over ham da han somlet så fælt at han nesten ble tatt igjen av en forsvarer, for deretter å stresset avslutte rett på keeper. I stedet ble hjemmelaget straffet få minutter senere, da et frispark inn i Reading-feltet ble stusset videre og styrt i mål av Simon Morgan. Jeg var langt fra den eneste som hadde på følelsen at dette var kampens eneste mål, og det viste seg å stemme. Reading hadde for første gang denne sesongen tapt tre kamper på rad, mens Fulham på sin side stormet videre mot ligatittelen.

Re-visit:
Reading v Fulham 0-1 (0-0)
Division 2
Madejski Stadium, 5 April 1999
0-1 Simon Morgan (77)
Att: 18 741
Admission: £14
Programme: £2

Next game: 21.08.2001: Reading v Luton Town
Previous game: 24.10.1995: Reading v Bury

More pics

Tirsdag 25.10.1995: Reading v Bury

Skuffelsen fra playoff-finalen våren 1995 var ikke glemt, og forhåpninger om igjen å kunne kjempe om opprykk til eliten hadde raskt blitt knust av en dårlig sesonginnledning – selv om det var svært tidlig i sesongen. Jeg var igjen på besøk i Reading og bodde hos min kompis Rob og hans foreldre. Denne høstkvelden skulle vi til Elm Park for å se våre helter ta seg av fjerdedivisjonslaget Bury i ligacupen.

Slik jeg husker det var det mens vi ruslet mot Elm Park med en drøy halvtime til kampstart at det startet. Himmelen åpnet seg totalt, og jeg ble vitne til en vanvittig syndeflod jeg nok aldri har sett maken til på de britiske øyer. Dette var andre tider, og vi betalte våre £5 ved telleapparatene og tok plass på Tilehurst End – under åpen himmel.

Det var Bury som allerede etter fem minutter tok ledelsen ved Phil Stant. Og da en lobb over keeper Shaka Hislop fant veien til nettmaskene, sto det overraskende 0-2 etter kvarteret. Dette var før jeg førte statistikk, og selv i ettertid har jeg ikke vært kar om å finne ut hvem Burys andre målscorer var. Det sluttet såvidt jeg husker å regne tidlig i kampen, men Reading-spillerne virket ha voldsomme problemer med underlaget, og lå under fullt fortjent.

Så, med 28 minutter spilt, hadde dommeren sett nok. Det vanvittige regnskyllet hadde på kort tid tid skapt store dammer flere steder på banen, som ballen konstant stoppet i. Dommeren blåste rett og slett av kampen, til fortvilelse for rasende Bury-supportere. Reading-fansen på gamle South Bank på sin side sang av full hals «Always look on the bright side of life». Aaahhh, dette var tider på gamle, herlige Elm Park. Den er fortsatt savnet!

Som Reading-supporter var det kanskje greit at kampen ble avbrutt slik kampen hadde utartet seg. Men som langveisfarende var det selvsagt også irriterende å bli offer for slikt når man har reist så langt. Så det var med blandede følelser jeg forlot Elm Park. Der og da visste jeg nok ikke helt å sette pris på det herlige klassiske stadionet som var klubbens hjemmebane i 102 år.

Spillere og lagledelse fra Bury mente etter kampen at Readings spillere hadde overspilt og forsøkt påvirke dommeren. Han på sin side hevdet at en avlysning var det eneste rette da de i tillegg til overflatevann begynte å slite med at sidelinjene flere steder hadde blitt skylt bort. Kampen ble 8. november spilt på nytt; en kamp som endte med 2-1 og Reading-seier. Bury hadde muligens en viss grunn til å føle et lite snev av indignasjon.

NB! Dette var lenge før jeg ble flink til å ta bilder. Majoriteten av bildene er derfor ikke fra denne kampen, og er kun ment som illustrasjon.

English ground # 1:
Reading v Bury  A-A (Abandoned after 28 mins with score at 0-2, due to waterlogging and torrential rain)
League cup, 3^rd round
Elm Park, 24 October 1995
0-1 Phil Stant (5)
0-2 Tony Rigby (15)
Att: 8 034
Admission: £5
Programme: £1,50

Next game: 27.03.1999: Reading v Manchester City

More pics

Dette er den første posten på min nye blogg 😉