Seiersten Stadion burde kanskje figurere som den første norske banen der jeg sa kamp, for jeg er ganske sikker på at jeg ble tatt med på kamp der i min barndom. Blant annet har jeg et minne av en kamp der, hvor jeg hadde kommet bort fra min far og gikk gråtende på leting etter ham. Men samtidig kan jeg ha blitt tatt med på Fredrikstad Stadion før den tid igjen, og uansett er FFK v Eik den første kampen jeg med sikkerhet kan huske at jeg var på. Uansett: Drøbak/Frogn var denne sesongen nyopprykket etter å ha satt det som tydeligvis var en rekord, med imponerende tre strake opprykk. 1986-sesongen var de da også nære et fjerde, for de skulle omsider ende på 2. plassen i avdelingen – bak Moss – og dermed sikre seg kvalik om opprykk til øverste nivå. Dette var en litt spesiell kamp for min egen del, for selv om jeg i disse dager ser på meg selv som Drøbaks-gutt og gjerne ser DFI (som klubben Drøbak/Frogn blir omtalt som lokalt) gjøre det bra, har jeg med familie fra Fredrikstad/Kråkerøy samtidig alltid holdt med FFK. Dette var så vidt jeg vet den første kampen jeg så etter at vi flyttet fra Torp (mellom Fredrikstad og Sarpsborg) tilbake til Drøbak. FFKs besøk var nok også grunnen til at jeg denne søndagen var å finne på Seiersten Stadion, og selv om jeg ikke er kar om å huske stort av kamputvikling, seiret DFI og endte da også sesongen godt foran et FFK som igjen skuffet og måtte innse at de ikke klarte å oppfylle ambisjonene om retur til eliten. Da var lille DFI nærmere denne sesongen..
Norwegian ground # 2: Drøbak/Frogn v Fredrikstad 3-2 2. divisjon avd. A Seiersten Stadion, 8 June 1986 Att: ??
I det jeg mener var den siste FFK-hjemmekampen jeg så før vi flyttet tilbake til Drøbak, fikk jeg se at FFK måtte gi tapt for et HamKam-lag som scoret kampens eneste mål og sikret seg en overlegen avdelingsseier og opprykk tilbake til øverste nivå. Det hadde også vært FFKs mål for sesongen, men det var de langt unna. Heller ikke for denne kampen har jeg vært kar om å finne ut målscorer eller tilskuertall.
Som regjerende Norgesmestre var FFK kvalifisert for den europeiske cupvinnercupen (ingen Europa League-sludder den gang!), og motstander i første runde var walisiske Bangor City (som for øvrig ikke skal forveksles med det nordirske laget Bangor FC). FFK-trener Per Mosgaard hadde vært ute i media og fortalt om hvor enkelt waliserne skulle feies av banen, og i så måte må det ha vært særdeles flaut da Everton Williams satt inn 0-1 etter en times tid. Helt på tampen sikret Hans Deunk i hvert fall uavgjort da han stupte frem og utlignet, og FFK-folket mente faktisk fortsatt at de med dette som utgangspunkt før kampen i Wales skulle ta seg greit videre. Denne høstkvelden på gamle Fredrikstad Stadion ble Bangor City det første britiske laget jeg så live. For FFK sin del endte det med exit etter at returen på Farrar Road endte målløs.
Revisit: Fredrikstad v Bangor City 1-1 (0-0) European Cup Winners Cup, 1. runde, 1. kamp Fredrikstad Stadion, 18 September 1985 0-1 Everton Williams (60) 1-1 Hans Deunk (87) Att: 2 611
Fredrikstads ambisjoner om å kjempe om opprykk og umiddelbar retur til øverste nivå (noe de egentlig aldri var i nærheten av) fikk seg en real trøkk da de tapte for et Sogndal-lag som på sin side endte opp med å sikre seg andreplassen og kvalik. Igjen er dette en kamp der jeg ikke har klart å finne frem hverken målscorere eller tilskuertall.
De regjerende Norgesmestrene startet forsvaret av cuptittelen fra 1984, men heller ikke i cupen gikk det helt på skinner. De slet seg imidlertid omsider til en knapp seier over lokalrival Østsiden i første runde (før de be slått ut av Manglerud/star i neste runde). Også publikum var i ferd med å snu FFK ryggen, og fotballbyen var nå i stedet en hockey-by. Fredrikstad-folket virket nå mer interessert i Stjernen, som i denne perioden var et topplag i norsk ishockey, og Stjernehallen var ofte bedre besatt enn gamle Fredrikstad Stadion.
FFK var tilbake på nivå to, og det skulle vise seg at de vel aldri var i nærheten av målsetning om umiddelbar retur til øverste nivå. Jeg har heller ikke vært i stand om å finne hverken målscorere eller publikumstall for denne kampen mot Stavanger-laget Vidar, som faktisk også endte foran FFK på tabellen. De vant om ikke annet denne kampen 3-1.
Revisit: Fredrikstad v Vidar 3-1 2. divisjon avd. A Fredrikstad Stadion, 4 May 1985 Att: ??
Siste serierunde. FFK kjempet mot nedrykk, men hadde muligheten til å berge plassen da sørlendingene kom på besøk til plankebyen. Som nyopprykkede hadde den gamle storheten FFK startet sesongen dårlig etter en vinter og vår preget av intern uro i ledelsen, og Jas Aas ble etter hvert den første FFK-treneren til å få sparken. Selv om gode gamle Per Mosgaard tok over, var man altså nede i sumpa da alt skulle avgjøres i siste serierunde. Som 11 åring husker jeg nok for øvrig denne kampen aller best for at jeg så Starts stjerneskudd Arve Seland. Det startet bra for FFK da Vidar Hansen sendte rødbuksene i teten, men til pause sto det 1-1, og i andre omgang scoret Sten Glenn Håberg sørlendingenes seiersmål. Start tok bronse, mens FFK igjen måtte ta turen ned på nivå to etter å ha havnet bak Moss på målforskjell. Det skulle gå lang tid før de returnerte, men det var jeg og min nabo lykkelig uvitende om da vi skuffet forlot gamle Fredrikstad Stadion. Sesongen skulle uansett ende med en uventet opptur i form av cupfinalen, der FFK til slutt beseiret Viking etter omkamp. Frisparket til Per Egil Ahlsen og alt det der…
Jeg så min tredje kamp på rad ende 2-2 på gamle Fredrikstad Stadion, men denne gangen forlot jeg nok ikke Holmen like skuffet som ved de to tidligere anledninger. Det var nok et blanding av det faktum at FFK kjempet mot nedrykk mens Bryne kjempet om medaljer, og at det denne gang var FFK som kom bakfra og utlignet i andre omgang. Hans Deunk hadde sendt rødbuksene i føringen fem minutter ut i kampen før Bryne snudde kampen før pause, men Jørn Andersen sørget altså for at det endte med poengdeling.
Igjen hadde jeg sammen med min nabo og kompis tatt turen fra Torp, der vi bodde på denne tiden. Denne gangen mener jeg å huske at vi kjørte sammen med hans foreldre, som også var ihuga FFK-supportere. Dette skulle igjen vise seg å bli en kamp mellom to nedrykkskandidater, og i etterpåklokskapens navn kan man jo se hvor avgjørende den til slutt ble da man vet at FFK dessverre rykket ned ved sesongslutt…på dårligere målforskjell enn nettopp Moss. Atle Kristoffersen – sønn av legenden Per “Snæbbus” Kristoffersen – hadde gitt FFK ledelsen etter et kvarter, og det så bra ut med 2-0 halvveis. I andre omgang puttet Geir Henæs to mål for Moss, og hans sene utligning husker jeg fortsatt…i tillegg til skuffelsen jeg følte.
Kanskje hadde jeg vært på FFK-kamp tidligere, og når sant skal sies er jeg vel ganske sikker på at jeg som barn ble tatt med på Fredrikstad Stadion på et tidligere tidspunkt, men dette er den første kampen jeg har et vagt minne fra, og der jeg som 11-åring selv dro på kamp med en nabo og kompis. På dette tidspunktet bodde vi på midten av 1980-årene 2-3 år på Torp, og med hele min fars familie fra Fredrikstad (eller for de lokale; Kråkerøy) var det vel aldri noen tilfeldighet at jeg fikk FFK-sympatier. At Eik fra Tønsberg på denne tiden hevdet seg blant eliten er kanskje et godt tegn på at ting har endret seg også i norsk fotball, og at tiden flyr. Men for eventuelle yngre lesere kan det informeres om at Eik på denne tiden hadde vært Tønsbergs store fotballklubb i lang tid, og i seriesammenheng hadde de tatt bronse i 1960 og sølv året etter. I 1983-sesongen hadde Erik Thorstvedt stått i mål for Eik, men hans retur til Stavanger og Viking betød ikke at de var uten profiler da jeg og min nabo hadde tatt bussen fra Torp for å se det som skulle vise seg å være en kamp mellom to nedrykkskandidater (dessverre endte sesongen med nedrykk for FFK; på målforskjell). Divaen Erik Solér spilte nemlig for Eik, og han scoret da også et av deres mål da de to ganger utlignet etter at FFK hadde tatt ledelsen. Etter at rødbuksene ledet 2-1 til pause, endte det dermed 2-2, og begge FFKs mål ble scoret av Vidar Hansen.
