For andre dagen på rad befant jeg meg i Birmingham i forbindelse med kamp, og jeg hadde denne dagen planlagt et par utflukter for å sli i hjel noen timer. Den første av disse tok meg med tog fra Birmingham Moor Street til The Hawthorns, der jeg ville ta en kikk på West Bromwich Albions hjemmebane med samme navn. Der hadde det nemlig skjedd visse ting siden jeg så kamp der helt tilbake i august 2001, da jeg sammen med min kompis Andy så hans hjemmehelter slå Gillingham 1-0 med Daniele Dichio som målscorer.
Etter at deres store ikon Jeff Astle døde i 2002, tok WBA-folket initiativ til å reise smijernsportene som har fått navnet Jeff Astle Gates, og her kan man også se den jublende klubblegenden på motivet på en av portene ut mot Birmingham Road. Det er en grunn til at Astle blir kalt «The King» av WBA-fansen, for han er klubbens store historiske stjerne. Han ble hentet fra Notts County i 1964 og spilte ti år for klubben. I denne perioden ledet han blant annet klubben til FA Cup triumf i 1968, da han scoret finalens eneste mål da Everton ble slått på Wembley. Han var dessuten toppscorer i engelsk fotballs øverste nivå i 1969/70-sesongen, da han også ble tatt ut til Englands VM-tropp i Mexico-VM1970. Astle scoret 174 mål på 361 kamper for WBA, og vil nok for alltid bli stående som den kanskje største klubblegenden.
En annen klubblegende er imidlertid spissen Tony ‘Bomber’ Brown, som signerte for klubben som unggutt i 1961, og som debuterte for A-laget i oktober 1963 – få dager før han fylte 18 år. Han ble værende i klubben helt til 1984, og med 279 mål 720 kamper for The Baggies, har han klubbrekorden i både antall mål og antall kamper. ‘Bomber’ har nå endelig fått sin egen statue utenfor hovedinngangen, og den ble avduket i fjor høst. Han var for øvrig også med i den nevnte FA Cup-finalen i 1968, og er uten tvil en av klubbens største klubblegender. Etter å ha tatt en liten runde rundt anlegget og sjekket ut disse nyinstallasjonene, forlot jeg igjen The Hawthorns.
