Søndag 12.01.2025: Beerschot VA v Royal Antwerp
Etter lørdagen med base i Brussel, var det nå på tide å forlate den belgiske hovedstaden med kurs nordover mot Antwerpen, der det var planlagt å avslutte turen med en dobbel denne søndagen. Jeg fikk pakket sammen tingene og sjekket ut fra Hotel Windsor, tuslet via Grand Place og videre til togstasjonen Bruxelles Central, der jeg etter hvert kom meg med et tog mot Antwerpen. Jeg forlot Brussel med et bedre inntrykk enn sist, men likevel føltes det også denne gang fint å dra videre til Antwerpen, og det er ikke bare fordi fransk ikke er like dominerende i denne nederlandsk-talende delen av landet. Det er sikkert også medvirkende til at jeg har likt meg bedre i Antwerpen, men sistnevnte er også en fin by. Ved ankomst kunne jeg for øvrig konstatere at byens jernbanestasjon fortsatt er den flotteste jeg har besøkt, og det er jo selvsagt heller ikke uten grunn at den regnes blant verdens flotteste togstasjoner.
Antwerpen ligger nord i Belgia, ikke langt fra den nederlandske grensen. Den er Belgias nest største by, og byens innbyggertall har passert en halv million. Antwerpen er også en av verdens største havnebyer, og byens havneområdet huser også hele fem oljeraffinerier og en kraftig konsentrasjon av petrokjemisk industri. En annen næringsgren lange tradisjoner er diamanthandelen, og det er ikke uten grunn at Antwerpen er kjent som verdens diamant-hovedstad. Her i Antwerpen alene finnes det fire diamantbørser. Byen var også vertskap for sommer-OL i 1920, som for øvrig var den første olympiaden der man tok i bruk OL-flagget vi kjenner i dag. Jeg hadde betalt 51 euro for å overnatte ved et etablissement med navnet Living History – Drie Koningen, inne i den gamle sentrumsdelen i det idylliske området rundt den store katedralen. Jeg hadde imidlertid skjønt at dette var et selvbetjent etablissement, og min forespørsel om å få slenge fra meg bagasjen ble kun besvart med et tilbud om å få sjekke inn et par timer tidligere for ekstra betaling.
Det var ikke det jeg var ute etter, og det var uansett fortsatt ikke tidlig nok med tanke på å rekke dagens første kamp. Derfor valgte jeg bare å heller betale for å oppbevare bagen noen timer i et oppbevaringsskap på Antwerpen stasjon, og kunne deretter rette oppmerksomheten mot fotballen jeg hadde kommet før. Min første kamp for dagen var heller ikke et hvilket som helst oppgjør, for det var det store byderbyet mellom Beerschot og Royal Antwerp, og jeg hadde i forkant betalt 22 euro for en billett. Etter å ha anbragt bagasjen i trygghet, kunne jeg ga ned i metro-stasjonen Diamant og bli med et av metroens tog sørvestover til stoppet Schijfwerper, like i nærheten av Olympisch Stadion, der kveldens derby skulle gå av stabelen. Ved et vannhull på utsiden av stadionet, påtraff jeg de to nordmennene jeg hadde møtt i Brussel dagen før, og de kunne heldigvis by på en øl da terminalen ikke ville godta noen av mine kort.
Den belgisk fotballen synes å være full av klubber som har gått konkurs, kjøpt andres ‘lisenser’ og senere ‘gjenoppstått’ som en arvtaker ved at en annen klubb tar opp arven. Dette er også tilfelle hva gjelder Beerschot. Den opprinnelige Beerschot VAC (Voetbal en Atletiek Club) ble stiftet i 1899, og vant den belgiske ligaen hele sju ganger i mellomkrigsårene, og den belgiske cupen to ganger i 1970-årene, før den fikk konkurs i 1999; kun tre måneder før den skulle feiret 100-årsjubileum. Nesten umiddelbart valgte Germinal Ekeren (som på sin side ble stiftet i 1920) å endre navn til Germinal Beerschot og flytte fra sin base nord i Antwerpen til Olympisch Stadion. Denne klubben hadde allerede vunnet cupen i 1997, og fulgte opp med en ny cuptittel i 2005 før de igjen endret navn til Beerschot AC. Også denne klubben gikk konkurs i 2013, men historien slutter ikke der, for nå kom den lokale klubben FC Wilrijk på banen. Den hadde blitt stiftet i 1921, og gjort lite ut av seg på den nasjonale scenen inntil de etter Beerschot ACs endelikt bestemte seg for å ta på seg rollen som ytterligere en arvtaker ved å både ta Beerschots lilla farger og endre navn til FCO Beerschot Wilrijk.
Dette var en umiddelbar suksess, for 8 500 tilskuere møtte opp for å se sesongpremieren 2013/14, da klubben spilte på nivå fem av belgisk fotball. Grunnet publikumstallene måtte også klubben spille sine hjemmekamper på Olympisch Stadion, og tilskuerrekorden for nivået ble slått flere ganger i løpet av den sesongen. Ikke minst var det nesten 12 000 som måtte opp til for å se seriefinalen mot KFC Katelijne-Waver, der de vant og sikret opprykket. Et andre strake opprykk fulgte, og egentlig også et tredje, selv om det sistnevnte i 2016 egentlig betød at man forble på nivå tre grunnet en omstrukturering i den belgiske pyramiden. Et år senere sikret de seg imidlertid opprykk til nivå to, og i 2018 ble de kjøpt opp av den samme saudiarabiske prinsen som var inne på eiersiden i Sheffield United. Året etter fjernet de Wilrijk-navnet og endret til dagens Beerschot VA, og i 2020 kunne de feire opprykk til øverste divisjon. Selv om det ble nedrykk i 2022, endte forrige sesong med nytt opprykk, slik at de er tilbake blant eliten.
Som man kanskje skjønner av navnet, var Olympisch Stadion OL-stadionet som ble bygget for 1920-lekene i Antwerpen, da det i tillegg til fotball ble brukt til både friidrett, hestesport, landhockey, turn, moderne femkamp, rugby union, tautrekking og vektløfting. Det ryktes at stadion-artkitekten fremfor noen; skotten Archibald Leitch, kan ha hatt en finger med i spillet, for han var i hvert fall på flere besøk her i forkant av lekene. Både løpebanen og en del andre ting fra den tiden er nå borte, og anlegget gjennomgikk en renovering rundt årtusenskiftet. Stadionet går for øvrig også under navnet Kielstadion, og har i dag en kapasitet på 12 771 tilskuere over fire separate tribuner. Selv hadde jeg billett til den ene kortsiden, og jeg vet om minst én person her hjemme som er opptatt av OL-historie og vil være misunnelig på dette besøket.
Tabellen var ikke så lystig lesning for Beerschot-folket, for de lå helt sist med seks poengs luke opp til nest-jumbo Kortrijk, så de var avhengige av å begynne å sanke litt poeng. Erkerivalene Royal Antwerp lå på en femteplass, og kunne med seier ta seg forbi både Anderlecht og Union Saint-Gilloise, mens det var en solid luke videre opp til tetduoen Genk og Club Brugge. Røyken etter et fykverkeri- og pyro-show hadde knapt lagt seg da Thibaud Verlinden sørget for at vertene fikk en kjempestart. Kun 16 sekunder var spilt da han fant nettmaskene og sørget for hjemmeledelse 1-0. Etter 25 minutter kunne de lilla doblet ledelsen på et innoverskrudd frispark, men heading på bakre stolpe gikk like utenfor. Med fem minutter til pause traff Beerschot stolpen, og deretter ble det ropt på straffespark. Det ble først ignorert av dommeren, men VAR grep inn og sendte ham til skjermen, og det ble etter noen minutter dømt straffespark. Det ble imidlertid reddet mesterlig nede ved stolpen av bortelagets keeper, og 1-0 var dermed fortsatt stillingen ved pause.
Hjemmeledelsen var heller ikke ufortjent, og jeg hadde for lengst begynt å angre litt på at jeg hadde backet gjestene på oddsen. I det 54. minutt var Beerschot frempå igjen, og da bortekeeperen måtte gi en retur, pirket de ballen i mål, men det ble annullert. Fem minutter senere utlignet i stedet Tjaronn Chery for Royal Antwerp på et frispark fra rundt 20 meter, som endret retning i et hode i muren og gikk i mål til 1-1 rett foran bortefansen som feiret med å kaste bluss over på hjemmeseksjonene. Med ti minutter igjen trodde Beerschot at de hadde tatt tilbake ledelsen fra en corner da de utnyttet nøling hos gjestene til å pirke ballen over streken, men igjen grep VAR inn og annullerte; muligens for angrep på keeper. Muligens begynte også de nå å bli lei av VAR, som i tillegg hadde sett på ytterligere to potensielle straffespark for vertene. Men ingen av lagene klarte å få et vinnermål, og dermed endte det såkalte «derby van t’ stad» med uavgjort 1-1 poengdeling.
Som vanlig i Belgia ble det ikke opplyst om noe tilskuertall, men det hadde vært godt oppmøte og en fin derby-ramme. Selv skulle jeg også få med meg en kveldskamp, men før den tid hadde jeg mer enn nok av tid til å returnere til Anwterpen togstasjon for å hente ut bagasjen og dra for å sjekke inn. Etter en ny kort metro-tur til Groenplaats kunne jeg orientere meg frem til min base for kvelden, der jeg fant nøklene som avtalt og fikk installert meg på rommet. Jeg hadde nå også tid til å både puste ut litt og deretter få seg en matbit før det var på tide å komme seg vestover mot Beveren og turens siste kamp. Samtidig måtte jeg også begynne å kikke på hoteller for ytterligere en natt, for etter at flyet mitt hjem på mandagen hadde blitt innstilt, hadde jeg nå tydeligvis blitt booket om til en hjemreise på tirsdag – via Zürich!! Men mer om alt dette i neste kapittel.
Belgian ground # 3:
Beerschot VA v Royal Antwerp 1-1 (1-0)
Pro League
Olympisch Stadion, 12 January 2025
1-0 Thibaud Verlinden (1)
1-1 Tjaronn Chery (59)
Att: ???
Admission: 22 euro
Next game: 12.01.2025: SK Beveren v RAAL La Louvière
Previous game: 11.01.2025: RWD Molenbeek v RFC Liège
This trip on a map