Romford v Baldock Town 26.08.2018

 

Søndag 26.08.2018: Romford v Baldock Town

 

 

Jeg merket at dagen før hadde bydd på en omfattende pub-til-pub-runde da jeg forlot Homeleigh Hotel litt før klokka åtte, men jeg hadde ikke tatt helt av, og etter en full english breakfast på Wetherspoons-puben The Sir Norman Rae var jeg tilbake i tilnærmet god(?) gammel form. Etter at siste bit av black pudding hadde blitt stappet i gapet kunne jeg fortsette ned til Shipley jernbanestasjon for å sette meg på toget til Leeds. Etter et kvarter kunne jeg der unnagjøre et togbytte for å komme meg på 09.40-toget og unne meg litt mer søvn på veien ned til London Kings Cross. På veien hadde vi møtt på det varslede regnværet, og da jeg like før klokka tolv stakk hodet ut av Kings Cross-stasjonen og vurderte en rask røykepause, formelig sprutregnet det i den engelske hovedstaden.

 

 

Det samme var tilfelle ved Liverpool Street, der jeg med nød og neppe kom meg med 12.23-toget som skulle frakte meg så langt som til Basildon. Faktisk hadde denne dagen sørget for en del hodebry, og jeg avventet i det lengste med å ta en avgjørelse. Vel og merke hadde jeg allerede bestemt meg for en base i London-området da jeg ville forsøke meg på en mulig trippel der dagen etter (klok av skade valgte jeg denne gang å ikke engang vurdere Northern League og muligheter i nordøst), men jeg var åpen for å ta en omvei for å se kamp og deretter reise ned til London-traktene. To helger tidligere hadde jeg håpet på avansement i FA Cupen for Pickering Town fordi de i så fall ville ha hjemmekamp i den påfølgende runden som skulle spilles denne helgen, og jeg visste at sjansen var til stede for at de i så fall ville ha søndagskamp grunnet cricket.

 

 

Pickering vant da også, men ved nærmere ettertanke stilte jeg meg tvilende til om søndagskamp virkelig kunne være aktuelt når man i utgangspunktet skulle ha full runde i NPL dagen etter. Jaggu offentliggjorde ikke Pickering Town at FA Cup-kampen mot Colne så visst skulle spilles på søndag, men min begeistring var kortvarig da deres tweet snart ble slettet og spørsmål om dette ble ignorert som om uttalelsen aldri hadde kommet. De hadde nok forregnet seg, for slikt hadde nok gått i NCEL der de har spilt inntil opprykket i sommer, men NPL er visst langt mindre åpne for å flytte ligakamper av denne grunnen. Det endte i stedet med at kampen ble spilt lørdag, på banen til Scarborough Athletic, og det var ikke lenger like interessant.

 

 

Jeg satt igjen med en liste der eneste reelle alternativet vel var Cardiff Met i den walisiske toppdivisjonen, men deres hjemmebane ser så utrøstelig kjedelig ut at det egentlig fristet mer med fotballfri. Jeg valgte til slutt å gjøre en revisit ved å se Romford v Baldock Town i FA Cupen, blant annet fordi det var få og usle bilder jeg tok ved min forrige visitt til Rookery Hill, der Romford banedeler hos East Thurrock United, og blant annet fordi det var litt mer praktisk med tanke på at jeg tilfeldigvis hadde bestilt overnatting i…nettopp Romford. Et minutt eller to etter at klokka hadde passert ett kunne jeg stige av i Basildon og haste over til bussterminalen på motsatt side av veien. Herfra skulle jeg ha buss nummer 100, og etter at jeg hadde betalt for en returbillett brukte den et kvarters tid på å skysse meg ned til Corringham, der jeg takket sjåføren for turen og dristet meg ut i regnet.

 

 

Corringham har for lengst vokst sammen med og blitt en del av den større naboen Stanford-le-Hope, som har rundt 30 000 innbyggere. Vi befinner oss her uansett i den sørøstlige delen av grevskapet Essex – snaut fire norske mil øst for Charing Cross i den sentrale London, og omtrent to mil vest for Southend-on-Sea. Dette er jo en del av landet der store mengder londonere slo seg ned etter annen verdenskrig; ikke minst folk som flyttet ut fra Londons East End. I dag er det da også i stor grad en soveby der majoriteten arbeider i London. Ikke minst er det tilfellet etter at de to nærliggende oljeraffineriene ble lagt ned. Et av dem er imidlertid bygget om til en stor containerhavn. Dette er et stykke fra Romford, men det er altså her at Romford FC denne sesongen nå banedeler med East Thurrock United.

 

 

Heldigvis hadde regnet avtatt noe, men det var fortsatt heftig nok til at jeg var temmelig våt da jeg etter en fem minutters spasertur fra bussholdeplassen ankom Rookery Hill og kunne søke ly i klubbhuset på utsiden. I baren der fikk jeg meg en pint og tillatelse til å sette fra meg bagen i et hjørnet, før jeg kunne henge opp jakka og tørke litt. Det var fortsatt over en time til avspark og dermed foreløpig ingen grunn til å gå innenfor riktig ennå, men jeg benyttet en røykepause til å gå bort til inngangspartiet for å bytte £2 mot et eksemplar av dagens kampprogram. Jeg tilbød samtidig å betale meg inn mot et løfte om at karene der husket meg, og ytterligere £8 fattigere kunne jeg deretter returnere til min pint og bla litt i programmet.

 

 

Romford FC har en broket historie, og dagens klubb er faktisk den tredje i rekken av klubber som bruker dette navnet. Den originale klubben ble stiftet i 1876, og spilte i 1880/81-sesongen faktisk kvartfinale i FA Cupen (det var litt færre runder den gangen), men tapte der hele 0-15 for Darwen. Denne klubben ble i 1896 med i South Essex League, men interne stridigheter førte i 1909 til en splittelse og stiftelsen av den konkurrerende Romford United som til alt overmål ble en rival i South Essex League. Begge disse klubbene gikk imidlertid under nokså raskt, og en ny utgave av Romford FC ble stiftet i 1929. Denne utgaven flyttet inn på Brooklands Stadium og spilte seg opp i Isthmian League via London League og Athenian League. I 1948/49-sesongen var de foran 100 000 tilskuere tapende finalist i den prestisjetunge FA Amateur Cup da Bromley seiret 1-0 i den første Wembley-finalen av denne tradisjonsrike (men ikke lenger eksisterende) turneringen.

 

 

Etter at de i 1959 hoppet over til Southern League, vant de i 1967 denne ligaens toppdivisjon (som da var en av tre divisjoner som opererte på nivået rett under Football League). Klubben satset i det hele tatt mye på opprykk til Football League og gjorde betydelige investeringer i sitt stadion for å få innpass, men på en tid der dette skjedde via stemmegivning fra FL-klubbene (som gjerne vernet om sine egne) ble de stadig oversett. De hadde derfor havnet i stor gjeld som gjorde at de i 1975 måtte selge sin hjemmebane, og etter et par sesonger med banedeling gikk de konkurs i 1978 mens arbeidet på et nytt stadion så vidt hadde begynt. Det var først i 1992 at man blåste liv i klubbnavnet ved å stifte dagens klubb, og de tok plass i Essex Senior League.

 

 

Etter å ha banedelt hos Hornchurch og Ford United, flyttet de i 1996 inn hos Collier Row, og den sommeren slo de to seg sammen og tok navnet Collier Row & Romford. De spilte på Collier Row sin hjemmebane Sungate og tok deres plass i Isthmian League, men etter kun ett år endret de navnet tilbake til Romford FC. I 2002 rykket de ned fra Isthmian League til Essex League, og brukte sju sesonger på å returnere ved å vinne sistnevnte liga i 2009. På det tidspunktet hadde de året før forlatt Sungate-anlegget (der de hadde hatt en rekke problemer) for å banedele med Aveley. Deretter ble det fra 2012 banedeling hos Thurrock, men da det tidligere i år ble annonsert at Thurrock vil legges ned og Ship Lane selges, ble de igjen nødt til å flytte på seg. De har altså nå fått til en avtale med East Thurrock United.

 

 

Siden opprykket tilbake til step 4 i 2009 har klubben vært å finne i Isthmian League Division One North, der de med et par unntak har vært fast innslag på nedre halvdel av tabellen. Den beste plasseringen for den ‘nye’ klubben er 8. plassen i 2013, men så sent som i våres var de kun ett poeng fra jumboplassen og nedrykk. De hadde imidlertid fått en fin start på denne sesongen med en hjemmeseier 3-0 over Great Wakering Rovers som ble fulgt opp med poengdeling 1-1 borte mot Bury Town. Nå var det dog FA Cupen det dreide seg om, og gjestene var Baldock Town fra ett nivå under – nemlig Spartan South Midlands League Premier Division, der de er nyopprykket. Etter en tøff start med to tap hadde de tatt seg videre i FA Cupen ved å høvle over Ipswich Wanderers med 5-0 på bortebane, og nå kom de fra sin første trepoenger i SSML Premier etter hjemmeseier over Wembley.

 

 

Dagens kamp var faktisk et møte mellom to banedelere, for Baldock Town banedeler selv hos Arlesey Town. Jeg ble sittende å prate litt med et par av representantene som var ikledd klær med den tøffe Baldock Town-logoen, og en av disse ga uttrykk for at man forhåpentligvis kan flytte inn på nytt stadion i egen hjemby innen et år eller to. Lignende planer har jo også Boro (som Romford kalles) hatt en stund, og nå ser det endelig ut som om det kan skje noe også på den fronten. I den forbindelse må jeg si at jeg skulle gitt mye for å se dagens kamp på Romfords game hjemmebane Brooklands, som sies å ha gjort flere FL-klubber misunnelige (noen flere bilder her, her, her og her) og skal ha hatt en eventyrlig atmosfære når den var godt besatt, men det er nå lenge siden den siste kamp ble spilt der i april 1977.

 

 

Jeg har som nevnt tidligere besøkt Rookery Hill, men heller ikke den gang var det det ‘ordentlige’ hjemmelaget East Thurrock United jeg så i aksjon. Den oktober-dagen i 2011 var det nemlig det heftige Essex-derbyet Grays Athletic v Tilbury som sto på menyen, for Grays Athletic banedelte her på den tiden. Det hadde vært en heftig affære der det for øvrig var et massivt politioppbud man sjelden ser på dette nivået – grunnet voldsomme masseslagsmål i begge møter sesongen før, men som sagt var jeg alt for dårlig til å ta bilder (og de jeg tok var temmelig håpløse). Mens Romford akkurat har flyttet inn her, har East Thurrock United holdt til her siden anlegget sto ferdig i 1985, og til tross for nærheten til et tungt industrielt område har faktisk Rookery Hill et nokså landlig preg. Nå var det etter hvert på tide å igjen stikke hodet innenfor og forberede seg på avspark, og på vei ut av klubbhuset traff jeg også på groundhopperen Ian Beadle som hadde tatt turen fra Hull. I den forbindelse kan det også nevnes at jeg i løpet av kampen også støtte på en annen norsk groundhopper.

 

 

Hovedtribunen på Rookery Hill har en hovedtribune som står midt på den ene langsiden og har sitteplass for 160 tilskuere. Ellers er det hard standing som gjelder resten av denne langsiden, der man for øvrig også har plassert flere brakker som brukes til forskjellige ting som matutsalg, kontorer, klubbsjappe etc. To av dem er til og med stablet oppå hverandre. På motsatt side virket det som om det hadde skjedd ting siden mitt forrige besøk, og East Thurrock United har jo også klatret litt i systemet siden den gang. Nå har man her to sittetribuner – en på hver banehalvdel. Her har man også laglederbenkene, og det gjør at innbyttere og lagledere må krysse banen for å ta plass der. På kortsiden Manorway End er det kun hard standing, mens Church End har to små og litt snodige ståtribuner som gir tak over hodet for et lite antall tilskuere.

 

 

Om man ser mot sistnevnte kortside kan man se hvor den har sitt navn fra, for i bakgrunnen kan se den lokale kirken St. Mary the Virgin som flott bakteppe. Det er på denne langsiden at Romford har satt opp en liten klubbsjappe, og der betalte jeg ågerprisen £5 for en pin til min samling (jeg følte meg temmelig snytt når Ian senere fortalte at han hadde blitt avkrevd £3, til tross for at det var en noe annen design). Det visste jeg dog foreløpig intet om da jeg tok en kikk på lagoppstillingene og så lagene komme ut i regnværet og gjøre seg klare til avspark. Romford startet friskt, og allerede i kampens fjerde minutt hadde kaptein Danny Cossington en heading som smalt i tverrliggeren, før de beleiret Baldock-feltet og hadde et par skumle dødballer. Var det divisjonsforskjellen som viste seg?

 

 

Neida, gjestene kom snart mer med, men det var mot spillets gang at de tok ledelsen i det 13. minutt. Det startet med en glimrende takling på midtbanen av Lewis Barker, og endte med at Kim Forsyth ble spilt gjennom og sendte ballen forbi Romford-keeper Rhys Hughes og i mål via den bortre stolpen. Forsyth kunne like etter doblet ledelsen med en heading fra kloss hold, men keeper fikk med nød og neppe reddet. I det 19. minutt hadde Romford fått et frispark, og det jeg allerede hadde sett av Kurt Smiths venstrefot gjorde at jeg skjerpet oppmerksomheten da han la ballen til rette. Godt valg, for han sendte ballen rundt muren og inn i bortre hjørne til 1-1. Romford tok igjen kommandoen, men hverken Roddy Lemba, Kurt Smith eller Ernest Okoh traff mål fra gode posisjoner. I stedet gjenopprettet Baldock nesten sin ledelse da Kim Forysth steg til værs og vant hodeduellen med Romford-keeperen, men Boro-forsvarer Nick Reynolds kom seg tilbake og klarerte inne på streken.

 

 

Drøyt fem minutter før pause fikk hjemmelaget straffespark da dommeren mente at Greg Akpele ble lagt i bakken med ufine midler. Kurt Smith druset ballen i det ene hjørne mens Baldock-keeper Adam Harpur gikk motsatt vei, og lagene gikk til pause på stillingen 2-1. I de to første minuttene etter pause hadde Romford to kjempesjanser til å øke ledelsen, men etter dette skjedde det noe med vertene som lot gjestene ta over. Harry Holland headet utenfor fra god posisjon, men et drøyt kvarter ut i omgangen sørget Liam Kenna for 2-2 ved å styre inn et innlegg. Etter dette var det rett og slett en forestilling som så ut til å gå mot uavgjort om omkamp, men i det nest siste ordinære minutt pekte dommeren igjen på straffemerket da Akpele gikk i bakken. Det virket nokså billig fra min posisjon og Baldock-folket var i harnisk, men Roddy Lemba tok uansett ansvar nå når Kurt Smith hadde blitt byttet ut, og sørget for at Romford vant 3-2 på dramatisk vis foran det som skal ha vært 98 tilskuere.

 

 

Det hadde heldigvis sluttet å regne, og etter å ha hentet bagasjen traff jeg igjen på Ian Beadle på bussholdeplassen da han skulle ha samme buss. Etter returen til Basildon tok jeg farvel med ham da han gikk for å ta toget mens jeg valgte å unne meg en pint på The Beehive. Det ble også til et måltid på The Moon on the Square før jeg omsider kom meg til Romford med toget – via et togbytte i Upminster. Jeg hadde betalt £50 for to netters overnatting ved Travelodge Romford Central; noe de to sjarmerende jentene i resepsjonen påpekte var et kupp. De fikk snart sjekket meg inn, og etter å ha installert meg dro jeg en tur for å sjekke ut en pub jeg ikke fikk tid til å teste ved mitt opphold i Romford to ukers tid tidligere. Etter en kort busstur ble det med det ene glasset ved Gidea Park Micropub, og etter å også ha vært innom The Ship tok jeg toget den ene stasjonen tilbake til Romford, der jeg tok kvelden tidlig etter en svipptur innom The Bull. Det var tross alt en ny lang dag i vente – og den skulle by på hele tre kamper.

 

 

Revisit:
Romford v Baldock Town 3-2 (2-1)
FA Cup, Preliminary Round
Rookery Hill, 26 August 2018
0-1 Kim Forsyth (13)
1-1 Kurt Smith (19)
2-1 Kurt Smith (pen, 40)
2-2 Liam Kenna (62)
3-2 Roddy Lemba (pen, 89)
Att: 98
Admission: £8
Programme: £2
Pin badge: £5 

 

Next game: 27.08.2018: AFC Hayes v CB Hounslow United 
Previous game: 25.08.2018: Steeton v Atherton LR 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg