Marine v Nantwich Town 27.03.2018

 

Tirsdag 27.03.2018: Marine v Nantwich Town 

 

 

Mens andre var på påskefjellet eller på vei dit, var det for min del endelig tid for å starte den store påsketuren som selvsagt skulle benyttes til å få nye doser med britisk fotball. Min snille mor hadde nok en gang stått opp tidlig for å skysse meg til Korsegården, der jeg steg på flybussen til Gardermoen, og etter hvert var jeg på vei over Nordsjøen med Ryanair sitt morgenfly til Stansted. Det var når sant skal sies langt fra ideelt med tanke på hvor jeg skulle se tuens første kamp, men dette flyet hadde blitt bestilt helt tilbake i november; på et tidspunkt da jeg ikke hadde den minste anelse om hvor jeg ville befinne meg denne kvelden. Dette ble gjort da påsketuristene allerede hadde sørget for flere utsolgte og nokså dyre fly, så nå var det bare å belage seg på litt ekstra reising etter overfarten.

 

 

Med kamp hos Marine hadde overnatting blitt booket i Southport, og dermed hadde jeg fortsatt 4-5 timers reise foran meg da jeg satt meg på 10.15-toget fra Stansted Airport. Etter å ha hoppet av ved Tottenham Hale og latt tuben frakte meg til Euston, kunne jeg unne meg litt mer søvn på 11.30-toget derfra, og da jeg steg av ved Wigan North Western, gjensto bare den siste etappen med 14.03-toget fra Wigan Wallgate til Southport. Liverpool hadde for øvrig også blitt vurdert som base, men bød på veldig stive priser denne dagen, slik at jeg valgte å heller betale £22 ved Richmond House Hotel i Southport. Jeg så da også frem til et aldri så lite gjensyn med byen som jeg vel ikke har vært i siden sommeren 2012, i tillegg til et besøk i forbindelse med byens store årlige oransje-marsj en gang for bortimot 20 år siden, men som jeg husket som en trivelig by.

 

 

Jeg orienterte meg nokså raskt frem til mitt krypinn for natten og fikk sjekket inn før jeg snart var på farten igjen. Det gjelder jo å få noe ut av dagen, og da kan man ikke slo rot på hotellrommet, så jeg oppsøkte en aldeles herlig mikropub som jeg hadde blinket meg ut på forhånd. Ikke bare fikk Tap and Bottles i Southport æren av å være turens første pub, men den vil også bli stående som en av de beste – om ikke den aller beste. Lite om noe kan måle seg med en skikkelig mikropub, og pinten med Seacider falt i smak, i likhet med en snadderaktig pork pie. På turen opp fra London hadde jeg for øvrig blitt gjort oppmerksom på at det skulle avholdes en baneinspeksjon tidlig på ettermiddagen, men allerede før jeg kom frem til Southport hadde den heldigvis blitt avlyst da den viste seg unødvendig, og dermed ville det bli kamp på Rossett Park denne kvelden.

 

 

Marine hører hjemme i Crosby, som ligger langs toglinjen mellom Southport og Liverpool, og langs denne linjen ligger det et imponerende antall mikropuber strategisk plassert ved forskjellige togstasjoner. Jeg hadde dessverre ingen mulighet til å teste de alle sammen, men jeg hadde da i det minste blinket meg ut noen av de, og da jeg satt meg på toget igjen fra Southport ble det en meget kort tur til Birkdale, der The Barrel House ligger rett ved stasjonen og fikk helt klart tommelen opp. Det ble også stopp ved Hillside (der jeg testet The Pines, men dessverre måtte sløyfe besøket ved The Grasshopper) og Freshfield (der jeg koste meg ved Beer Station), før jeg omsider ankom stasjonen Blundellsands & Crosby og svippet innom The Cornerpost Microbpub som jeg hadde fått anbefalt. Mikropuben Liverpool Pigeon en spasertur unna hadde tirsdags-stengt, og jeg hadde uansett ikke fått særlig med tid til å dra innom, så i stedet satt jeg nå kursen mot Rossett Park og kveldens kamp.

 

 

Crosby er en by som ligger ved Merseyside-kysten en drøy mil nord for Liverpool. Dette er et område der vikingene herjet, og dette kan man fortsatt se spor av i diverse lokale stedsnavn. Crosby har et innbyggertall, men består egentlig av flere mindre steder som har vokst sammen. Great Crosby er hovedområdet som ga navn til byen. Det nokså fasjonable Blundellsands er bosted for mange av regionens kjendiser, fotballspillere og forretningsmenn. Crosby inkluderer også Waterloo, Brighton-le-Sands og Thornton. Like utenfor ligger landsbyen Little Crosby som også regnes som en del av Crosby, og mange anser det som den eldste eksisterende romersk-katolske landsbyen i England, der man fortsatt har et nokså landlig preg samtidig som man blant annet har valgt å fortsatt ikke ha gatelys. Crosby har i disse dager tilsammen rett i overkant av 50 000 innbyggere, og mange jobber naturlig nok inne i Liverpool.

 

 

Ved ankomst Rossett Park så jeg at inngangen til klubbhusets bar var fra utsiden, men jeg valgte først å betale meg inn med £10 og putte et eksemplar av kveldens kampprogram pålydende £2 i bagen. Jeg hadde knapt vendt meg om før jeg kom i snakk med en klubbrepresentant som klarte å identifisere meg som den norske groundhopperen, og mens jeg slo av en prat med ham kom også klubbens spreke fotograf Susan til og kapret meg for å dra meg med på en foto-runde. Hun er nok uten tvil den heiteste klubbfotograf som har fått den tvilsomme ære av å forevige undertegnede, og jeg lot meg velvillig geleide inn på anlegget for å posere på utvalgte steder hun pekte ut. Etter hvert kom også manager-assistent Tony Sullivan ut for å overrekke meg et Marine-skjerf og et eksemplar av kveldens program som han i all hast hadde fått samtlige spillere til å signere, og etter at overrekkelsen hadde blitt behørig dokumentert, kunne jeg omsider innta klubbhusets bar for å bla litt i programmet over en pint.

 

 

Da Marine FC ble stiftet i 1894, tok de navnet etter et lokalt hotell i Waterloo der stiftelsesmøtet hadde funnet sted. Klubben satt tidlig sitt preg på den lokale amatørfotballen, der de vant en rekke titler i I Zingari League og senere Liverpool Combination (to ligaer som i 2006 for øvrig slo seg sammen for å stifte dagens Liverpool County Premier League). Som et tegn på deres styrke kan det nevnes at de i 1931/32-sesongen spilte seg frem til finalen i den svært prestisjetunge FA Amateur Cup, der de imidlertid tapte for Dulwich Hamlet. I 1935 tok de plass i den profesjonelle Lancashire Combination, og spilte der helt frem til 1969, da de hoppet over til Cheshire County League, som ble vunnet for første gang i 1974. Deretter fulgte nye ligatitler i 1976 og 1978, før de i 1979 tok steget opp i Northern Premier League.

 

 

Det skal nevnes at Roly Howard allerede i 1972 hadde tatt manager-jobben i Marine, og den skulle han ha helt til han pensjonerte seg i 2005 – etter 33 år og hele 1 975 obligatoriske kamper ved roret. Det gjorde ham visstnok til mannen med lengst manager-karriere i en og samme klubb etter andre verdenskrig. Uansett; etter at klubben i 1979 tok steget opp i NPL, etablerte de seg raskt på øvre halvdel av tabellen. Samtidig spilte de seg i 1983/84-sesongen frem til semifinale i FA Trophy, men det var utover i 1990-årene at det virkelig begynte å svinge av Marine. Ny semifinale i FA Trophy i 1991/92 ble sesongen etter fulgt opp med at de for første (og hittil eneste) gang tok seg helt til tredje ordinære runde av FA Cupen, der de for øvrig måtte gi tapt for Crewe Alexandra.

 

 

Våren 1994 kunne de endelig også juble over ligatittel i NPL, men gleden var kanskje kortvarig, for et opprykk til Conference ble det imidlertid ikke. Deres hjemmebane Rossett Park oppfylte nemlig ikke Conference-kravene, og det samme var tilfelle da de året etter forsvarte NPL-tittelen. Marine har siden den gang holdt seg i NPLs toppdivisjon, men en epoke var altså slutt da Roly Howard i 2005 takket for seg etter med et finaletap for Everton i Liverpool Senior Cup – en turnering Marine for ordens skyld har vunnet sju ganger, i tillegg til en rekke andre lokale og regionale cupturneringer. En rekke FL-spillere har også vært innom Marine i løpet av sine karrierer, og blant spillerne som startet sine karrierer her kan nevnes Jason McAteer og nåværende Wigan Athletic-manager Paul Cook.

 

 

Rossett Park ble åpnet i 1903, og har helt siden den gang vært hjemmebane for Marine, som inntil da hadde hatt tilhold på Waterloo Park. Rossett Park har som nevnt i perioder vært en liten hemsko i den forstand at den tidligere har hindret ytterligere klatring i systemet, og problemet har først og fremst vært at den ene langsiden ligger så tett på husenes bakgårder i Rossett Road at denne siden av banen er utilgjengelig for tilskuere. Her har man for øvrig en artig løsning der man på innsiden av muren har notert ned husnummer som tilsvarer de forskjellige bakgårdene slik at man vet hvilket hus man skal ringe på når man vil hente løpske baller. Inngangsparti (og klubbhus) er i dag plassert på kortsiden ut mot Collage Road, der man også finner anleggets største tribune bak mål, men slik har det ikke alltid vært.

 

 

Tidligere var det nemlig en ståtribune kjent som ‘The Shed’ som sto her, mens den originale Grandstand sto på Crossender Road End bak motsatt mål. Begge disse ble revet i 1999 da man startet et omfattende oppgradering-arbeid som førte til at den nevnte sittetribunen ‘Millenium Stand’ nå ruver bak mål på College Road End, med et parti åpen ståtribune mellom denne og det ene hjørnet. Sett til venstre herfra har man man en ståtribune som strekker seg store deler av langsiden ut mot Jubilee Road, mens motsatt langside altså er utilgjengelig og kun huser laglederbenkene. På bortre kortside har man bak mål en åpen ståtribune. Jeg likte meg ved Rossett Park, der Susan også hadde fortalt mer om nye oppgraderingsplaner jeg hadde lest om, og som først og fremst virker å dreie seg om nye fasiliteter på College Road End.

 

 

Marine har hatt en litt kronglete sesong, og befant seg før kveldens kamp på 21. plass – eller fjerde sist om man vil – i NPL Premier, men denne sesongen er det jo kun ett lag som skal ned, og Marine hadde betryggende avstand ned til Halesown Town og ikke minst jumbo Sutton Coldfield Town som var de to som kjempet for livet for å unngå degradering. Kveldens motstander for Marine var et Nantwich Town som forrige sesong tok seg til playoff, og i så måte har de kanskje hatt en noe skuffende ligasesong når de nå var å finne på en 14. plass. Det skilte sju poeng mellom de to lagene, men Marine hadde vunnet fire av sine siste seks ligakamper, så jeg forventet en spennende kamp da jeg etter hvert kvitterte ut en Bovril og tok oppstilling i påvente av avspark denne kjølige mars-kvelden på Rossett Park.

 

 

Det var de grønnkledde fra Cheshire som startet best og som var det førende laget i første omgang. Da de tidlig i omgangen ropte på straffespark, er det mye mulig at Courtney Wildin faktisk ble tatt, men han gjorde nok samtidig litt for mye ut av det da han gikk altfor enkelt i bakken. Gjestene tok likevel ledelsen i det 20. minutt da et skudd ble blokkert og ballen havnet hos Harry Clayton som sendte ballen forbi Marine-keeper Martin Fearson og sørget for 0-1. En god Sean Cook var involvert i en god del for et Nantwich-lag som hadde mye ball, og mens han før scoringen hadde sendt et langskudd like over, hadde han like etter målet et godt skudd som hadde kurs for krysset og som tvang frem en flott redning fra keeper Fearon. Det tok en halvtimes tid før Marine fikk sin første avslutning på mål, og Adam Hughes fikk egentlig kun halvtreff, slik at Dabbers-keeper Myles Boney fikk ryddet greit opp.

 

 

Dermed sto det fortsatt 0-1 til pause da lagene gikk i garderoben for å ta pausepraten og undertegnede gikk for å få litt mat og påfyll av Bovril. Det gjorde godt, akkurat som pausen tydeligvis hadde gjort hjemmelaget godt, for etter å ha plundret før pause, startet de nå friskest i andre omgang. Tidlig i omgangen skapte et skummelt innlegg tilløp til panikk i Dabbers-feltet før forsvarerne omsider fikk klarert. Marine holdt på å bli tatt på senga da gjestene slo tilbake og Clayton så ut til å ta seg forbi keeper Fearon, men i en ren løpsduell kom sistnevnte seg tilbake og fikk kastet seg ned for å forhindre det som så ut som et sannsynlig mål. Etter en times spill kom i stedet utligningen på en corner, og det var Josh Amis som steg til værs og headet ballen ned i bakken og inn i mål til 1-1.

 

 

Dette var spissens fjerde mål på tre kampen, og han burde nok sendt Marine i ledelsen da han et drøyt kvarter senere ble spilt fint gjennom, men han nølte nok litt for lenge med å avslutte, slik at Dabbers-forsvarer Joel Stair fikk blokkert mesterlig. Deretter serverte vertenes Kenny Strickland igjen en presis corner som denne gang ble headet like utenfor. Nantwich var også interessert i alle tre poengene og yppet seg mot slutten, men en god Marine-keeper Fearon reddet skudd fra både Nantwich-kaptein Casper Hughes og Joe Mwasile. Da Amis gikk i bakken mot slutten, var det Marine sin tur til å rope på straffe, men dommeren vinket nok korrekt spillet videre også denne gang, og blåste snart i fløyta med 1-1 som sluttresultat foran 362 tilskuere.

 

 

Det ville være uhøflig å ikke stikke snuta innom klubbhusets bar for å unne seg en pint og takke Susan og de andre for gjestfriheten før jeg stakk av gårde. Snart takket jeg imidlertid for meg, men lot meg nå lokke til en siste rask forfriskning på The Edinburgh før jeg gikk for å rekke 22.42-toget. Det hadde vært en vellykket avgjørelse å velge Marine og Rossett Park som åsted for turens første kamp, og jeg kunne vel knapt valgt bedre steder i så måte. På den 27 minutter lange turen tilbake til Southport kunne jeg reflektere over en trivelig aften, før jeg spaserte de fem minuttene i lett yr tilbake til min base for å få litt sårt tiltrengt søvn før neste dag og nye eventyr.

 

 

English ground # 459:
Marine v Nantwich Town 1-1 (0-1)
Northern Premier League Premier Division
Rossett Park, 27 March 2018
0-1 Harry Clayton (20)
1-1 Joshua Amis (61)
Att: 362
Admission: £10
Programme: £2
Pin badge: £3 

 

Next game: 28.03.2018: Hawick Royal Albert v Vale of Leithen 
Previous game: 21.03.2018: Manglerud Star v Drøbak/Frogn (@ Måna, Drøbak) 
Previous UK game: 17.03.2018: Crusaders v Dungannon Swifts 

 

More pics 

 

This day on the map here 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg